Decision-260-12-COL.Pdf EN
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Telemark: Ny Reisehverdag Fra Grenland
Oppdatert etter fastsettelse av handlingsprogrammet juli 2018. Jernbanesektorens handlingsprogram: Telemark: Ny reisehverdag fra Grenland Grenlandsregionen med sine over 100.000 innbyggere står foran en helt ny reisehverdag når den nye banen fra Larvik til Porsgrunn åpner til høsten. Sammen med videre dobbeltsporutbygging på Vestfoldbanen de kommende årene vil det bli enda raskere å ta toget fra de befolkningsrike områdene i Telemark. Det er en lenge etterlengtet baneåpning som skal finne sted i september i år. Den utdaterte, svingete og lange omveien langs Farrisvannet kan endelig tas ut av bruk og erstattes av en moderne dobbeltsporet jernbane for hastigheter på 200 km/t. Reisetiden mellom Grenland, Vestfoldbyene og Oslo-området kortes ned med 20 minutter, og det blir togavganger mellom Skien og Larvik hver time. I handlingsprogrammet for jernbanesektoren som Jernbanedirektoratet nå legger fram legges det opp til videre utbygging av Vestfoldbanen, slik at reisetider og kapasitet blir ytterligere forbedret. Disse forbedringene vil også ha stor betydning for passasjerer til og fra Grenlandsregionen. Samarbeid Jernbanedirektoratet legger opp til et tett samarbeid med fylker kommuner, og vil fortsette å delta i arbeidet med byutredning for Grenland. Flere tog Når den 22 kilometer lange banestrekningen Farriseidet–Porsgrunn åpner vil det samtidig bli fast timesintervall til og fra Grenland. Når de nye parsellene Drammen–Kobbervikdalen og Nykirke– Tønsberg ferdigstilles i henholdsvis 2025 og 2024 vil reisetiden gå ned ytterliggere 10-15 minutter. Slik blir Nedre Telemark knyttet stadig tettere sammen med Vestfoldbyene, Drammensregionen og Oslo-området, til et felles bo- og arbeidsmarked. I Skien skal det bygges et nytt hensettingsanlegg for InterCity-togene, som vil gjøre det mulig å kjøre flere avganger med doble togsett og dermed øke ombordkapasiteten. -
Telemark Cruise Ports Events: See
TELEMARK CRUISE PORTS Events: See www.visittelemark.com. Cruise season: All year. Average temperature: (Celsius) June 16o, July 18o, August 17o, September 15o Useful link: www.visittelemark.com/cruise. Cruise and port information: www.grenland-havn.no The Old Lighthouse at Jomfruland, Kragerø. Photo: Terje Rakke Vrangfoss Locks in the Telemark Canal. Photo: barebilder.no Folk Dancing. Photo: Til Telemark emphasize the importance of the district’s long 2012. Eidsborg Stave Church from 1250, one of the Rjukan – powerful nature and strong war history maritime traditions. The museum is situated on the best preserved examples of the 28 protected stave Duration: 8 hours. Capacity: 150. river bank next to Porsgrunn Town Museum, churches in Norway, is located next to the museum. Distance from port: 155 km. Rjukan is situated by the southern gateway to the Heddal with Norway’s most majestic stave church Morgedal and the history of skiing Hardanger Mountain Plateau, Norway’s largest Duration: 6 hours. Capacity: 180 Duration: 5-6 hours. Distance from port: 117 km. national park, and at the foot of the majestic Distance from port: 106 km Capacity: 300. mountain Gaustatoppen, 1883 m. A major tourist Heddal stave church is Norway’s largest and best The starting-point for a visit to the charming village attraction is the Norwegian Industrial Workers’ preserved stave church, built in the 1200s and still in of Morgedal is a tour of Norsk Skieventyr, a striking Museum at Vemork, where the dramatic Heavy Water use. It was a Catholic church until the reformation in building which houses a multimedia journey through Sabotage actions took place during World War II. -
Telemarks Omdømme - Befolkningsutvalg
Rapport Telemarks omdømme - Befolkningsutvalg 2015 Laget for Vekst i Grenland © 2015 Ipsos. All rights reserved. Contains Ipsos' Confidential and Proprietary information and may not be disclosed or reproduced without the prior written consent of Ipsos. Telemarks omdømme – Befolkningsutvalg 20-45 år Innhold Innledning ............................................................................................................................... ii Om gjennomføringen .......................................................................................................... ii Sammendrag ..................................................................................................................... iii Kjennskap til og kunnskap om Telemark fylke ....................................................................... 1 Om fylket generelt .............................................................................................................. 1 Holdninger til Telemark ...................................................................................................... 6 Holdninger til regioner i Telemark .........................................................................................10 Vest-Telemark ..................................................................................................................10 Øst-Telemark ....................................................................................................................11 Midt-Telemark ...................................................................................................................12 -
Strategisk Plan for Grenland Havn Iks
Foto: Dag Jenssen STRATEGISK PLAN FOR GRENLAND HAVN IKS Datert 20.01.2016. Behandlet av havnestyret 29.01.2016. Godkjent av representantskapet for Grenland Havn IKS 11.03.2016. ORDLISTE Bulkvarer: Gods i store volumer som håndteres i pulverisert eller flytende form (henholdsvis tørrbulk og våtbulk) og som ikke emballeres ved transport. Bærekraftig utvikling: Utvikling som skjer innenfor naturens og/eller økonomiens tåleevne. Container: Firkantet enhet i stål som er tilpasset transport med flere transportmidler. Lengden er vanligvis 20-45 fot, men finnes i mange forskjellige størrelser. Grenland: Det geografiske området som omfatter kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble, Kragerø, Siljan og Drangedal. Grenland Havn IKS: Interkommunalt havneselskap for kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble. Grenland Havn: Alle offentlige og private havner innenfor sjøområdet i kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble. Det grønne skiftet: Omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling foregår innenfor naturens tålegrenser. Omstillingen skjer gjennom en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag (Klima- og miljødepartementet, 2014). Havnekapital: Formuesmasse som tilhørte havnekassen ved lovens ikrafttredelse (01.01.2010) og inntekter fra tjenester og ytelser knyttet til havnedrift og anløpsavgift. Havnekapitalen inkluderer også alle verdier som trer i stedet for de formuesmidlene som er nevnt, og avkastningen på disse (Havne- og farvannsloven, 2009). Havnevirksomhet: Tjenesteyting, myndighetsutøvelse og annen offentlig forvaltning som retter seg mot fartøy, gods eller passasjerer i en havn (Havne- og farvannsloven, 2009). Herøya Industripark En av landets største industriparker, beliggende på Herøya i Porsgrunn (HiP): kommune. Infrastruktur: Systemet av veger, havner, flyplasser, jernbane, farleder o.l. som gir framkommelighet for ulike transportmidler. -
Litteraturliste
Litteraturliste (Sist oppdatert 03.09.21) Aalstad, N. (2014). Dystre dystopier: En skildring av virkeligheten? Lokalisert 19. august 2021 på Verdensveven: https://www.barnebokkritikk.no/dystre-dystopier- en-skildring-av-virkeligheten/#.YR5FFnzitaS Aalstad, N. (red.). (2016). Les meg: Håndbok i litteraturformidling . Oslo: Ena forlag. Aamotsbakke, B. & Knudsen, S. V. (2008). Sjangrer i gjenbruk . Oslo: Gyldendal. Aarseth, A. (1979). Episke strukturer: Innføring i anvendt forellingsteori . Bergen, Oslo & Tromsø: Universitetsforlaget. Førsteutgave 1976 Aarseth, E. (1997a). Cybertext: Perspectives on ergodic literature . Baltimore: The Johns Hopkins University Press. Aarseth, E. (1997b). Tre kategoriseringstyper for dataspill . Lokalisert 25. september 2008 på Verdensveven: http://www.hf.uib.no/hi/espen/trans/medieegenskaper.html Aarseth, E. (1997c). Problemet med “Interaktivitet” . Lokalisert 25. september 2008 på Verdensveven: http://www.hf.uib.no/hi/espen/trans/Interaktivitet.html Aarsæther, F. (1997). Veier til verket: Om Pan av Knut Hamsun . Oslo: Gyldendal. Aarønæs, L. (2007). Sjanger: Bruksbok for journalister . Oslo: Komma.no. Aas, H. (2006). Finansieringssystemet fremmer mange medforfattere. Apollon . Lokalisert 23. mai 2008 på Verdensveven: http://www.apollon.uio.no/vis/art/2006_1/Artikler/medforfattere_medisin Aasen, E. (1982). Norske forfattere i nærlys: Sigrid Undset . Oslo: Aschehoug. Aasen, E. (1997). Om Sjur Gabriel av Amalie Skram . [Oslo]: Karnov. I serien Veier til verket Aaslestad, P. (1999). Narratologi: En innføring i anvendt fortelleteori . Oslo: Cappelen akademisk forlag. 1 Aasmundtveit, A. K. (1991). Ephata! Salme og språkdrama i Petter Dass’ Katekismussangene . Oslo: Universitetet i Oslo. Hovedoppgave ved Institutt for Nordistikk og Litteraturvitenskap Abensour, L., Delon, M. et al. (1984). Europe: Revue littéraire mensuelle . Nr. 659 av tidsskriftet. Paris. Abrahamsen, M. (2003). På litteraturkjøret . -
Framlegg Til Nytt Handlingsprogram for Kommuneplanens Samfunnsdel, Drangedal Kommune
Framlegg til nytt handlingsprogram for kommuneplanens samfunnsdel, Drangedal kommune Strategi Satsingsområde Tiltak Ansvar Legge til rette for utvikling av Arbeide for bedre veistandard som Arbeide målrettet mot veimyndigheter for å få dekket Drangedal kommune lokalt næringsliv og et grunnlag for videre utvikling av behov i kommunen. Telemark Fylkeskommune attraktivt handels- og næringsliv og bosetting. Sikre en god standard på kommunale veier. Statens vegvesen tjenestetilbud Arbeide for at FV38 blir en viktig og Prioriterte tiltak: effektivt transportåre mellom E134 Kommunale veier: og E18 som begge står foran store Stengerveien oppgraderinger. Bruer(Tempel, Dale, Damtjenn) Jobbe for å fremme det lokale Fylkesveier: næringslivet gjennom synliggjøring Resten av Lundeheia(FV109) Bruer: Sanneslangen(FV356) Urdvasselva(FV38-Voje) Stemmenbrua(FV109) Asfaltering : FV38 Bø-Grova Arbeide for 60 tonns tillatt totalvekt og 12 tonns akseltrykk på kommunale og fylkeskommunale veier og broer. Utarbeide en handlingsplan for investering i og drift av Drangedal kommune kommunale veier samt vurdering av ordningene med tilskudd til drift og investering på private veier. Støtte opp om arbeidet for å få etablert veiforbindelse fra Bø sentrum til Kyrkjebygdheia. Arbeide for etablering av knutepunkt på Tangen og få Drangedal kommune vurdert etablering av ny jernbane fra Brødsjø til Tangen Telemark Fylkeskommune i forbindelse med utredning av ny Grenlandsbane. Statens vegvesen BaneNor Etablere felles nettside der man kan finne varer og Næringslivet tjenester som fås kjøpt i Drangedal Utvide kampanjen #PrøvDrangedalFørst til å gjelde alt Drangedal kommune lokalt næringsliv Næringslivet (Næringsforeningen) Opprettholde et offentlig Samarbeide med de andre Grenlandskommunene om Drangedal kommune tjenestetilbud uavhengig av bevaring og utvikling av lokale administrative Grenlandssamarbeidet fremtidens kommunestruktur funksjoner Etablere tverrfaglig utviklingsgruppe som skal sikre Drangedal kommune løpende arbeid med utvikling, innovasjon og samskaping i kommunen. -
Månedsrapport Luftkvalitet I Grenland Januar 2021.Pdf
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport januar 2021 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter januar 2021 ......................................................................... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen målestasjon ......... 6 Tabell 3: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Knarrdalstranda målestasjon .......... 7 Tabell 4: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Furulund målestasjon ..................... 9 Tabell 5: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Sverresgate målestasjon ............... 10 Tabell 6: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Haukenes målestasjon .................. 11 Tabell 7: Forurensningsklasser for PM10, PM2,5, NO2, SO2 og O3 ........................................... 12 Tabell 8: Helsevirkninger og helseråd for PM10, PM2,5 og NO2 .............................................. 12 Figurer Figur 1: Døgnmiddelverdier for PM10, alle målestasjoner ......................................................... 4 Figur 2: Antall overskridelser av PM10 hittil i 2020 sammenlignet med 2019. .......................... 5 Figur 3: Timemiddelverdier for NO2, alle målestasjoner ........................................................... 5 Figur 4: PM2,5 og PM10 ved Lensmannsdalen målestasjon ........................................................ 6 Figur 5: PM2,5, og PM10 ved Knarrdalstranda målestasjon ....................................................... -
Anbefaling Om Tiltak Etter Covid-19-Forskriften Kapittel 5B for Kommunene Skien, Porsgrunn Og Bamble
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 41908204 Helsedirektoratet Deres ref.: Beredskap @helsedir.no Vår ref.: 21/14640-1 220 Skøyen Saksbehandler: Kristin Helene Skullerud 0213 OSLO Dato: 08.05.2021 Dette er en kopi. Originalbrevet er sendt til HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET. ……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………… Anbefaling om tiltak etter covid-19-forskriften kapittel 5B for kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble Vedlagt oversendes anbefaling fra Helsedirektoratet vedrørende tiltak etter covid-19- forskriften kapittel 5 for kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble. Anbefalingen er sendt HOD per e-post kl 13.20 i dag. Oppsummering: Anbefaling om statlig forskrift kapittel 5B for kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble Helse- og omsorgsdepartementet har basert på smittesituasjonen i kommuner i Grenlandsområdet og møter Helsedirektoratet har hatt med Statsforvalter og FHI bedt om å få etatenes vurdering av situasjonen, evt. anbefaling om innplassering av kommuner på tiltaksnivå etter covid-19-forskriften kap. 5A-5C innen lørdag 8. mai kl. 13:00 Det er 07.05. og 08.05.21 avholdt møter mellom Helsedirektoratet, FHI og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, og med kommunene Bamble, Porsgrunn og Skien. I området er det raskt økende smittetall de siste ukene, spesielt er det økning i aldersgruppen 13-19 år Helsedirektoratet anbefaler tiltak i samsvar med covid-19-forskriften kapittel 5B for kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble. Dette er i samsvar med anbefaling fra Folkehelseinstituttet og Statsforvalteren. Helsedirektoratet anbefaler at tiltakene på nivå 5B gjelder fra 09.05.21 klokken 0000 til 25.05.21 klokken 2400 (26.5 klokken 0000) Det er en forutsetning for innføring av tiltaksnivå 5B at kommunene i tillegg raskt innfører samordnede lokale tiltak som begrenser mobilitet spesielt rettet mot de aktuelle gruppene. -
Henrik Ibsen and Isadora Duncan” Author: India Russell Source: Temenos Academy Review 17 (2014) Pp
THE TEMENOS ACADEMY “Expressing the Inexpressible: Henrik Ibsen and Isadora Duncan” Author: India Russell Source: Temenos Academy Review 17 (2014) pp. 148-177 Published by The Temenos Academy Copyright © The Estate of India Russell, 2014 The Temenos Academy is a Registered Charity in the United Kingdom www.temenosacademy.org 148-177 Russell Ibsen Duncan.qxp_Layout 1 04/10/2014 13:32 Page 148 Expressing the Inexpressible: Henrik Ibsen and Isadora Duncan * India Russell he two seemingly opposing forces of Isadora Duncan and Henrik TIbsen were complementary both in their spirit and in their epic effect upon the world of dance and drama, and indeed upon society in general. From the North and from the West, Ibsen and Isadora flashed into being like two unknown comets hurtling across the heavens, creat - ing chaos and upheaval as they lit up the dark spaces of the world and, passing beyond our ken, leaving behind a glimmering trail of profound change, as well as misunderstanding and misinterpretation. I would like to show how these two apparently alien forces were driven by the same rhythmical and spiritual dynamics, ‘towards the Joy and the Light that are our final goal’. That a girl of nineteen, with no credentials, no institutional backing and no money should challenge the artistic establishment of wealthy 1890s San Francisco with the declaration of her belief in Truth and Beauty, telling a theatre director that she had discovered the danc e— ‘the art which has been lost for two thousand years’; and that, twenty years earlier, a young man, far away from the centres of culture in hide-bound nineteenth -century Norway, should challenge the beliefs and double standards of contemporary society, showing with his revolutionary plays a way out of the mire of lies and deception up into the light of Truth, is as astounding as the dramatic realisation of their ideals. -
IBSEN News and Comment the Journal of the Ibsen Society of America Vol
IBSEN News and Comment The Journal of The Ibsen Society of America Vol. 28 (2008) Phoenix Theatre, New York, An Enemy of the People, page 12 Gerry Goodstein IBSEN ON STAGE, 2008 From the Midwest: Two Minnesota Peer Gynt’s: Jim Briggs 2 From Dublin: The Gate’s Hedda Gabler: Irina Ruppo Malone 6 From New York: the Irish Rep’s Master Builder and the Phoenix’s Enemy: Marvin Carlson 10 From Stockholm: the Stadsteater’s Wild Duck: Mark Sandberg 14 NEWS AND NOTICES Ibseniana: The Rats’ Peer Gynt 16 ISA at SASS, 2009; Amazon’s Ibsen Collection, the Commonweal Ibsen Festival 17 IBSEN IN PRINT Annual Survey of Articles 18 Book Review: Thomas Van Laan on Helge Rønning’s Den Umulige Friheten. Henrik Ibsen og 43 Moderniteten (The Impossible Freedom. Henrik Ibsen and Modernity) The Ibsen Society of America Department of English, Long Island University, Brooklyn, New York 11201 www.ibsensociety.liu.edu Established in 1978 Rolf Fjelde, Founder is a production of The Ibsen Society of America and is sponsored by support from Long Island University, Brooklyn. Distributed free of charge to members of the So- ciety. Information on membership in the Society and on library rates for Ibsen News and Comment is available on the Ibsen Society web site: www.ibsensociety.liu.edu ©2008 by the Ibsen Society of America. ISSN-6171. All rights reserved. Editor, Joan Templeton Editor’s Note: We try to cover important U.S. productions of Ibsen’s plays as well as significant foreign pro- ductions. Members are encouraged to volunteer; please contact me at [email protected] if you are interested in reviewing a particular production. -
Telemarks Unike Industrihistorie
Ant. Dalen Portlands Cementfabrikk. Foto: R.Nyblin Kilde: Telemark Museum Ant. TELEMARKS UNIKE INDUSTRIHISTORIE ET LOKALT, REGIONALT OG GLOBALT PERSPEKTIV PROSJEKTPERIODE 2017 - 2020 Dette samarbeidsprosjektet mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Norsk Industriarbeidermuseum skal samle kunnskap om og formidle Telemarks industrihistorie. Telemarks industrielle museumssamlinger skal kartlegges og bevares, det skal lages større industriustillinger, og et rikt illustrert bokverk om industrihistorien i Telemark skal lages. Kvinnelige papirsorterersker, Skotfoss Bruk eller Union i Skien. Foto: R.Nyblin Kilde: Telemark Museum PROSJEKTGRUPPE Prosjektet Telemarks unike industrihistorie Prosjektet er utarbeidet av en inngår i en samarbeidsavtale mellom Høg- prosjektgruppe: skolen i Sørøst-Norge og Norsk industriar- Runar Lia, direktør Norsk beidermuseum. Høgskolen i Sørøst-Norge industriarbeidermuseum er fra 2016 en fusjonert høgskole med stu- Kjetil H. Djuve, avdelingsleder Norsk diesteder i Bø, Porsgrunn, Rauland, Notod- industriarbeidermuseum den, Ringerike, Vestfold, Drammen og Marit Johansson, verdensarvkoordinator Kongsberg. Norsk industriarbeidermuseum Høgskolen i Sørøst-Norge åpnet i 1988 på Vemork, er lokalisert på Ellen Schrumpf, professor i historie Rjukan og Notodden og forvalter og formid- Høgskolen i Sørøst-Norge ler norsk industri- og krigshistorie. TELEMARKSINDUSTRIEN SOM VERDENSARV I 2015 ble Rjukan og Notodden tilkjent lokalsamfunnene og regionen, men en verdensarvstatus av UNESCO. Til grunn forutsetning er at folk har kunnskap om, og for verdensarvstatusen lå det som omtales føler eierskap til og stolthet over, verdens- som stedenes fremragende universelle arven. Dette prosjektet skal skape identitet kvaliteter. Kvalitetene dreier seg blant og tilhørighet. For det første skal det gjøres annet om naturressursene (vannkraften), ved å kartlegge, beskrive og registrere fabrikkene der vannkraften ble tatt i bruk, Telemarks industrielle samlinger ved og transportsystemet. -
Talenter for Framtida
Talenter for framtida Årsmelding 2013 Årsmelding INNHOLD Forord . 3 Bakgrunn . 4 Talenter for framtida – samarbeid og innovasjon i Grenland . 5 Oppsummering av arbeidsåret 2013 . 6 Mål og satsingsområder . 7 Foreldresamarbeid . 8 Overganger . 10 Færre på passive ytelser . 12 Tidlig innsats . 13 Tverrfaglig samarbeid . 13 Hvordan jobber vi? . 14 Resultat så langt . 15 Erfaringer fra utviklingsarbeidet . 16 Høy innsats for barn og unge Grenland . 18 Talenter for framtida – kortsiktig innsats . 18 Andre satsinger i Telemark . 20 Talenter for framtida i 2014 . 21 Styring . 22 Finansiering . 22 Fakta om frafall . 24 2 Forord Telemarks viktigste ressurs er våre barn og unge . Det er de som framtida i Telemark skal bygges på . Uavhengig av bakgrunn skal alle barn og unge få muligheter til å bruke sine ressurser og talenter . Å legge til rette for dette er en av våre viktigste oppgavene i stat og kommune . I dag er det om lag en tredjedel som ikke gjennomfører videre gående skole i Telemark . Uten grunnleggende kompetanse kan inngangen til arbeidslivet bli tøff . Frafall fra skolen er en av de viktigeste samfunnsutfordringene vi står overfor i vår region og i landet for øvrig . Denne utfordringen rettes det en solid innsats mot i Grenland gjennom det regio nale samarbeidet kalt «Talenter for framtida» . I 2013 har vi arbeidet med to av satsingsområdene i Talenter for framtida; «Foreldresamarbeid» og «Gode overganger» . Tverr faglige arbeidsgrupper i alle kom munene har lagt ned en stor innsats for å finne fram til kunnskapsbaserte tiltak for å styrke innsatsen på disse områdene . I juni la arbeidsgruppene fram sine forslag til tiltak . Resultatet fra det omfattende arbeidet ble presen Arne Malme, tert på en konferanse i august 2013 .