DOCSLIB.ORG

Arne Garborg

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Arne Garborg Arne Garborg Dagbok 1905–1923 Band 6: 29. juni 1920 - 31. december 1923 Aschehoug Kristiania 1927 Førebels elektronisk utgåve desember 2002 ved Nynorsk kultursentrum www.aasentunet.no Føreord Arne Garborgs dagbøker frå 1905 til 1923 vart redigerte og utgjevne av Hulda Garborg i seks band 1924–1927. I 2000 vart denne bokutgåva digitalisert (skanna og korrekturlesen) av Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo, og det er desse filene som her er gjorde tilgjengelege. Det er gjort overslag som tyder på at Hulda Garborg utelet kring 25% av den opphavlege dagboksteksten til Garborg då ho gav ut dagbøkene, og dei utelatne delane er heller ikkje med i denne utgåva. Ein del tekniske kodar er framleis synlege i teksten. Det gjeld hovudsakleg markering av sideinndeling og fotnotar. Vi har late dette stå slik at det skal vere samsvar mellom bokutgåva og denne elektroniske utgåva. Det er dessutan brukt manuelt lineskift i teksten, og det er ikkje lagt vekt på utforminga i denne elektroniske utgåva. Nynorsk kultursentrum har likevel valt å gjere dagbøkene tilgjengeleg i ei førebels elektronisk utgåve, til glede for forskarar og andre spesielt interesserte som her får eit langt betre høve til å søkje og finne fram i dagbøkene. Nynorsk kultursentrum, desember 2002 Oddmund L. Hoel Band 6 29. juni 1920 - 31. december 1923 <side nr=> Knudaheibakken 29. 6. 1920. Naadde hit i Ettermiddag. Ferdi austanfraa var fin; beste Jønsokvér; sùmar- grøne Bygder og Skogar; yver Fjelle Snø i Mengd og øvst uppe skinande Snøfjell og islagde Vatn; so ned i Sùmaren att. Men Tog og Hotell stapp- fulle; berre ved god Manns Hjelp fekk eg sistpaa Sitjeplass i ei Vogn, og eg hadde so nær vorte uteliggjande dei tvo Næterne daa eg skulde kvile (paa Hønefoss og i Bergen); – og kvile lyt eg Gamlingen no, um eg skal ha godt av ei slik Ferd. So at heretter fær eg nok agte meg baade for Ferie- og for Turisttider so godt som gjerande er. Fraa Bergen – der eg gjorde ein faafengd Freistnad paa aa raake Fru Frida Rusti (der var ingen heime i Urdi) – fekk eg Fylgje (med Hognestadfolke, som hadde vore i Sylvbryllaup hjaa Bergensbispen); Fjordar og Havgap var speglande stille og blanke; meste Vegen sov me oss fram. I sjølve Stavanger var det stilt, og det ei god Stund frampaa Fyremiddagen. Men daa eg kom til Bryne hadde det blese godt upp; og paa Vegen til Undheim – med Bil! alt vender og snur seg i desse Tider – bles det rett kvasst; kjendest som Storm for oss som i Bilen sat, av di me "hadd’ ‘an imode", – Paa Knudaheio er alt i Orden, um eg elles i Aar au hev havt Innbrotsgjester. Danselag hev her kje vore denne Gongen, berre eit lite Kaffi- lag; og det var godt Folk, ettersom Dotter hennar Inger fortalde; jamvel ein Skulemeister hadde dei <side nr=2> med seg (ho hadde vore seint ute den Kvelden og hadde kome yver deim daa dei sat ved Borde her og drakk Kaffi) og eit Par til som ho kjende; det var Nærbø-folk. Ho sagde deim si Meining um denne Maaten aa "koma Fremmande" paa; men dei meinte dei var i sin gode Rett; dei hadde vilja sjaa, koss det saag ut her; og naar Huse var stengt og dei ikkje visste kor Lykjelen var, so hadde dei hjelpt seg som dei best kunde; kva skulde dei elles ha gjort? Eg veit daa no, at Huse mitt ikkje er trygt mot godt Folk heller. Dei hev ikkje havt Dirik eller andre Innbròtsvaapen, og dei hev ikkje havt Hùg til aa slaa sund noko Vindauga heller; men dei hev randsaka Vindaugo; der det var for høgt hev dei freista paa ymis Maate aa koma upp – Merke etter dette er der enno – og hev sistpaa i ein av Skutarne funne ei stor tom Kasse, som var brukande. Daa hev dei funne ei Rute som det var ein Brest i; og ettersom den var sund likevel, so tok dei ho likso godt ut; sidan hev dei set seg Raad med aa faa ut Vindauga, og so var Inngangen fri; dei krabba seg inn og fekk seg Kaffi. Inger hev sidan fenge han Jonnas i Mærlio til aa setja Ruta i Stand; og no meiner ho, at eg iminsto bør skrive i eit Stavangerblad um dette og segja fraa, at eg ikkje vil vita av slikt. Tja. Dersom det kunde hjelpe. Men naar Ungdomen hev gløymt so reint Folkeskikk, at han Gong etter Gong og Tid etter Tid bryt seg inn i framandt Hus paa Tjuve Vis, og held Danse- eller Kaffilag der plent som han var heime, – so vil han vel drive endaa meir paa, naar han høyrer at eg er imot denne Uskikken hans. Det einaste var, um eg kunde faa Tak i denne Læraren, som skal ha vore med; i Grunnen er Soga so urimeleg, at eg veit ikkje kva eg skal tru eller tenkje. <side nr=3> I det heile er det ikkje paa. Jæren som i Øyster- dalen aa hava Sùmarhytte standande; dei smaae Treplantingarne mine her fær ikkje heller staa i Fred: rett som det er vert det slept Smale eller Geiter innpaa, um eg stengjer aldri so væl; alle dei Smaabjørkerne eg hev planta er heilt øyde- lagde, dei minste upp-etne. Det som ser ut til aa berge seg – umframt større Tre, som alt er for høge for Smalen – er det meste av Naale- tréi; sùme av deim stend rett fint. Men sùme Stader stend dei for tett, og det skulde vore gjort ved; men rette Tidi er ikkje fyrr seinhaustes, og so lenge kann eg ikkje verte verande i Aar heller. – No gjeld det aa koma i Gang med Arbeide. Og eg hev nok aa gjera: fysst Avskrivingsarbeid aat mi eigi (Samlings-)bok, og dertil eit Um- setjingsarbeid aat "For Bygd og By"; det er ein Roman fraa Baskarland av Pierre Lhande, "M i- r e n t c h u"; skriven paa eit Franskt som ikkje ser lett ut (Lhande er sjølv fraa Pays basque, og han skriv visst baade nyare Franskt og "Baskisk- Franskt"). Dertil skal eg forkorte, so mykje som Raad kann vera, ettersom det ikkje er "praktisk" med lange Romanar i eit Tidskrift; berre eg ikkje hev teke paa meg meir enn eg greier!<fmark ind="1)"> Knhb. 5. 6. 20. Mykje Gjester i Dag; for det fysste vanlegt Ferdafolk, som var "ute i det fine Vére", og for det andre Mesteparten av Gjesterne fraa eit Bryllaup paa Undheim; Brudgomen var Garborgs- mann (den av "Sønerne hans Tønes", som no bur i "Huse v a a r t"), og der var daa ymse Kjenningar (mill. a. Rebekka Salte og hennar <fnote ind="1)"> G. slapp som væl var dette arbeide. – H.G.</fnote> <side nr=4> Mann), og eg fekk fleire Innbiodingar enn eg velvil kunna fylgje; eg kjende meg heilt Jærbu ogheime, og mange gamle sams Minne vart dregnefram. Serleg er hu Bekka glad ved aa faa røaum gamle Da'e; ho er heilt og fullt Jærbu-Men- neskje av det gode gamle Slage, og no, daa ho kjem upp-i Aari – ho er nokre Maanar yngre enn eg – er ho serskilt glad ved aa faa liva upp att Ungdoms- og Barneminne. Og eg hyggjer meg ved det paa min Maate: kjem so heilt "heim att" som Raad er no – for den burtkomne Sonen. – Telegram fraa Hulda; ho hadde fenge eit av Ferdakorti mine og kunde fortelja, at bo er komi i Orden "uppi Aasa". Gjev ho no berre fekk Vangen-huse sitt i Stand! – Eg skriv og spør, kva Tid ho vil hava meg der upp; Vansken er, at naar eg kjem, vert det meir Matstell, so ho fær mindre Arbeidsro. Men det er vel det, at naar dei myrke Haustkveldarne kjem, kjenner ho seg so uhuglegt aaleine. Fraa Labraaten fekk eg ei lita Morellsending igaar – fin Vare, som kjem vel med – i Takkebreve mitt fekk eg daa òg beda um ei Ordbok (Aasen); den eg kjøpte her ifjor er burte, ser eg, – kor ho no hev vorte av. 1ste Kapitle av "Mirentchu" er greidt paa ei Vis; men det vert ei rett vanskeleg "Reinskriving". – Og so fær eg i Veg med mi Bok au; fysst tek eg Meldingi av Prof. Petersens "Om Skabelsen" etc. Brev fraa Arne Garborg. Knhb. 8/7 1920. Kjære dig, du er storartet flink; nu har jeg to kort og et brev at takke for! <side nr=5> Prægtigt, at peisen er i orden, – saa vitlaust dyr som den blev; nu maa det være sikkert, at du kan flytte ind n æ s t e sommer ialfald. Den vesle fuglen paa svaltaget er jo hyggelig og lykke- spaaende; gratulerer! Jeg vover ikke at tro paa, at vi skal faa Kol- botnen igjen; jeg skriver jo og opmuntrer Tuften; men han har naturligvis betænkeligheder ved selv en liden gjeld; og saa har de jo ikke stor fritid. Men gid det kunde lykkes! Den Knut Stang er en mærkværdighed! Jeg har jo paa det nærmeste opgivet troen paa stats- økonomisk begribelse hos nordmænd; og saa skulde en Stang kunde naa – høiere end til So- cialdemokratiet! Og Guderne maa vide, om et saa gildt juristnavn kunde give en og anden av de yngre mod til at tænke litegrand? – Joda; fremme er jeg; skjønt med de par nætterne gik det rent paa en slump. For frem- tiden er det afgjort, at jeg reiser aldrig i værste "Sæsong"-tiden. Men (kanske til Straalsjøaasen først, og saa derfra over Molde og nedover; ialle- fald) saa vidt udpaa sommeren, at forholdene er blit nogenlunde normale igjen. – Saa det er ikke likere med F.
Load more

Recommended publications
  • GRIEG, Edvard Hagerup (1843-1907)
    BIS-CD-637STEREO DDD".l Total playing timer 69'22 GRIEG,Edvard Hagerup(1843-1907) SeksDigte,Op,4 rwn l1'08 tr I. Die Waise(Text: Adelbert uon Chatnisso) 2',28 E II. Morgenthat (Text:Adelbert uon Chamisso) l'21 tr IIL Abschied.(Text: Heinrich Heine) ,.,r.4 E IV. Jiigerlied.(Text: J. Ludwig Uhland) 0'41 tr V. Das alte Lied (Text:Heinrich Heine) 2',17 tr VI. Wo sind sie hin? (Text:Heinrich Heine) r'32 Hjertets Melodie4 Op,EOexts: Hans Christian And.ersen) Nn) 5'53 tr I. Tobrune Ojne 1'05 E II. Du fatter ej Bglgernesevige Gang 7',41 tr III. Jegelsker dig r'34 @ IV. Min Tankeer et mregtigFjeld r'17 Sex Digte af Ibsen, Op.25 (Texts:Henrik lbsen) (wH) l1'40 E I. Spillemend 2'07 @ II. En Svane 2'00 tr III. Stambogsrim r'32 tr IV. Meden Vandlilje 1'52 tr V.Borte! I'28 @ VI. En Fuglevise 2',14 2 Barnlige Sange. Fra Nordahl Rolfsens"Lrcsebog", Op.6l 13'15 tr I. Havet (Text:J. NordahlRolfsen) eet",') l'02 @ IL Sangtil Juletreet (Text:J. Krohn) NorehMusikforlag) 2',26 E iIL Lok (Text:Bjgrnstjerne Bjgrnson) eetersl 0'46 @ IV. Fiskevise(Text: P. Dass) rchristiania.Brddrere Hals's Musihforlag) 1'07 E V. Kveld-Sangfor Blakken 2',34 (Text:J. Nordahl Rolfsen) Ghristiania,Brdilrene Hals's Musihforlng) @ VL De norskeFjelde }',29 (Text:J. NordahlRoLfsen) rchristiania. Brdilrene Hak's MusihforW) tr VII. Faedrelands-Salme r'26 (Text:J. NordahlRolfsen, after Johan Luduig Runeberg) Norsh Musihfortns) Haugtussa, Op.67 (Text:Arne Garborg) rwn) 25',47 tr I.
    [Show full text]
  • Hulda Garborg – 150 År
    Randi Arnestad Hulda Garborg – 150 år Denne teksten var først framført som eit kå- kurs og skilsmisse, måtte flytte med seri på Litteraturfest Røros i 2009, der mora til ein hybel på Hamar da ho var temaet var «Sterke kvinner». Den er her litt bare lita, mens dei eldre søstrene budde omarbeidd. med faren. Det var ei brutal sosial de- gradering, dei hadde dårlig råd og I Nord-Østerdalen var Hulda Garborg mora var mye sjuk, deprimert og etter- lenge eit kjent namn, ho budde her kvart alkoholisert. Det var ikkje lett å mye i lange periodar av livet, og har sett djupe spor etter seg. I år feirar vi at det er 150 år sia ho vart født, med nasjonale markeringar og biografiar. Men kan ei dame som var født langt nede på 1800- talet vere av interesse for oss i dag? Det ho framleis blir knytt til er arbeidet med bunader, med dans, og med teater. Og det skulle vel rekke som livsverk for eit enkelt menneske! Men Hulda er også mye meir enn det, biografen Arn- hild Skre kallar henne «nasjonal stra- teg», og meiner at Hulda fortener ein langt større plass i historia om det nye Norge enn det ho har fått. Og at Hulda Garborg var ei sterk kvinne ser vi av livs- verket hennes, og bare det at ho over- levde barndommen som eit heilt menneske, viser at her var det sterkt to. Tidlig biografi Ho vart født på ein storgard i Stange på Hedemarken, faren var jurist og mora Hulda på veg til barneball, i ny kjole, men med av «vanlig folk».
    [Show full text]
  • Livet Langs Ånå
    Livet langs Ånå HANS TORGNY INDREBØ Håelva - til kvardags bare kalla Ånå, og ingen er i tvil med livet som innsats ein ga seg i kast med elva. Stort om kva det er tale om - renn på tvers av Jæren si betre var det ikkje når frosten sette inn i månadsskiftet lengderetning. Ho har vore til meins og glede gjennom oktober-november. Isen låg der skjør og lumsk. Arne tidene. Det var lakse-, aure- og ålefiske til matauk. Garborg kraup langflat over åa då han skulle frå Torland Somme dreiv med perlefiske for å spe på innkoma. til Skarbakkjen. Nokre grov seg veiter og leia vatnet for å skaffa seg Det var nok lenge eit ønskje om å få til permanente fall og kraft til ei kvern eller ei mølle for å mala eige bruer over elva, og meir enn ei. Det var langt mellom korn eller driva med leigemaling. Vatnet i åa vart nytta Undheim og Fotland, Fotland og Søyland. til drift av turbinar både til møller og kraftverk, ja, det Elva har sine mørke sider. Fleire har bøtt med livet vart jamvel strekt strenger for direkte overføring av i elva. Det vart òg ei og anna rettssaka for sjølvtekt eller vasskrafta inn til treskjeverk og hakkemaskinar i løer annan urett ein meinte ein var påført. og uthus. Elva vart senka og grøfter gravne for å vinna Mange personar har fortalt om eigne erfaringar med ny jord. Håelva og Undheimsåa. Det har vore ein rikdom av Ånå har vore staden ein nytta til å kvitta seg med detaljar, historier og anekdotar.
    [Show full text]
  • Nynorskforfattarar Reiser Heim Fire Garborg-Forteljingar – Fire Museum
    Nordic museology 2020 • 1, s. 57–74 Nynorskforfattarar reiser heim Fire Garborg-forteljingar – fire museum Oddmund L. Hoel Title: Authors writing in Nynorsk returning home. Four Garborg narratives – four museums Abstract: In 1924 the author Arne Garborg’s summer house Knudaheio in Time, Rogaland, was turned into an authentic house museum, at that time the fifth author museum in Norway and the third dedicated to an author writing in Nynorsk. Three more Garborg museums opened in 1951, 1996 and 2012, also including his wife, the author and cultural worker Hulda Garborg. This study compares the Garborg narratives developed and displayed in the four museums. Quite traditional narratives in the two oldest museums differ from the narratives in the two younger where stronger efforts are made to show the relevance of Arne and Hulda Garborg’s life and work today. The Garborg museums are used as a case to investigate what characterizes Nynorsk, and in more general, minority language author museums founded by cultural movements as tools in promoting a linguistic programme. Keywords: Arne Garborg, Hulda Garborg, Nynorsk, author museums, Knudaheio, Garborgheimen, Labråten, Garborgsenteret Den som ynskjer å vitje eit museum om for- seum både for ein mannleg og ein kvinneleg fattarane Arne og Hulda Garborg, kan velje forfattar. I denne artikkelen står det sentralt mellom Knudaheio (1924), Garborgheimen å identifisere narrativa i dei fire musea – kva (1951), Labråten (1996) og Garborgsenteret skilnadene eventuelt består i, og korleis dei (2012). Fire museum for same forfattar eller kommuniserer Arne og Hulda Garborg i dag.1 forfattarpar er eit sjeldsyn og inviterer til ei I ein internasjonal kontekst var Noreg seint samanlikning etter fleire dimensjonar når ein ute med å etablere forfattarmuseum, og dei spør korleis litteraturen og verksemda til for- to fyrste var for nynorskforfattarar: Ivar Aa- fattarar blir kommuniserte gjennom museum i sen-museet i Ørsta (1898) og Vinjestoga i Vin- dag.
    [Show full text]
  • Hulda Garborg (1862-1934)
    HULDA GARBORG (1862-1934) Da Hulda Bergersen, stormannsdatter fra Hedmark, giftet seg med den radikale og 11 år eldre Arne Garborg, var hun 25 år gammel. Bak seg hadde hun en tung barndomstid etter farens fallitt og deretter noen tøffe år som ung yrkeskvinne i Kristiania. Disse erfaringene dannet grunnlaget for hennes engasjement for styrking av hjem og familiebevissthet, i videre omfang også interessen for det nasjonalhistoriske. Hulda Garborg var antagelig den sterkeste drivkraften bak opprettelsen av Det norske Teatret, hun var den som oppildnet interessen for de gamle folkedansene, og det var hun som kastet nytt lys på våre gamle nasjonaldrakter. Kunnskapsrik og entusiastisk øvet hun innflytelse i mange forskjellige kulturkretser. Og hun var et arbeidsjern som fikk utrettet mye. I litteraturhistorien har ikke Hulda Garborg fått noen stor plass, men hun omtales med mye velvilje. ”Kvinden skabt af Manden” og ”Fru Evas Dagbog” – begge utgitt anonymt – var vektige innlegg i debatten som fulgte etter utgivelsen av Otto Weiningers verk ”Geschlecht und Charakter”. Hennes skuespill, først og fremst ”Rationelt fjøsstell” og ”Liti Kersti” ble oppført ofte, og romanene med stoff fra hennes barndom på Hedmark ble vurdert som ekte, troverdige skildringer. Men det er fagbøkene hennes som vil bli stående som det beste i produksjonen, ikke skjønnlitteraturen. Biografien om Hulda Garborg har Tor Obrestad skrevet: ”Hulda. Ein biografi.” 1992. Vi har ikke hatt anledning til å studere typen av omslag på Hulda Garborgs førsteutgaver – og ønsker tilbakemeldinger for så vidt gjelder dette punkt. HULDA GARBORGS FØRSTEUTGAVER: 1892: Et frit Forhold. Bergen. Litleré. Innbinding: Omslag, typografisk. 1895: Mødre. Drama i tre Akter.
    [Show full text]
  • A Study of the Language and the Main Ideas of Arne Garborg's Works
    Mv-fly of. i be Lwip-c^e &n{} ifee main tjnxv; ox> fILLINOIS XilBRARV THE UNIVERSITY OF ILLINOIS LIBRARY A STUDY OF THE LANGUAGE AND THE MAIN IDEAS OF ARNE GARBORG S WORKS BY INGEBRIGT LILLEHEI A. M. University of Minnesota, 1909 THESIS Submitted in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree of DOCTOR OF PHILOSOPHY IN SCANDINAVIAN LANGUAGES AND LITERATURE IN THE GRADUATE SCHOOL OF THE UNIVERSITY OF ILLINOIS 1914 Digitized by the Internet Archive in 2014 http://archive.org/details/studyoflanguagemOOIill 19/4- UNIVERSITY OF ILLINOIS THE GRADUATE SCHOOL I HEREBY RECOMMEND THAT THE THESIS PREPARED UNDER MY SUPERVISION BY ENTITLED BE ACCEPTED AS FULFILLING THIS PART OF THE REQUIREMENTS FOR THE DEGREE OF In Charge of Major Work Head of Department Recommendation concurred in Committee on ' - — Final Examination ~^/C{ ^ +_^r ) ^2-**-?- K^^P-rmSdebris', 284H04 Preface Garborg's literary work presents a double interest. First , the intrinsic value of what he has written, regardless of the language used; and, secondly, his position in the language movement in Norway. It is a recognized fact that Garborg is the greatest writer in Landsmaal and that Landsmaal would not be in the advanced place that it occupies today, had not Garborg defended it and written his masterpieces in it. I have therefore thought it essential to an understanding of Garborg's work to present a short discussion of Garborg's ideas on Landsmaal along with a brief analysis of the types of Landsmaal which he has used at various times. Urbana, 111., May 14, 1914 * UIUC Table of Contents Part I.
    [Show full text]
  • Con!Nui" of Norwegian Tradi!On in #E Pacific Nor#West
    Con!nui" of Norwegian Tradi!on in #e Pacific Nor#west Henning K. Sehmsdorf Copyright 2020 S&S Homestead Press Printed by Applied Digital Imaging Inc, Bellingham, WA Cover: 1925 U.S. postage stamp celebrating the centennial of the 54 ft (39 ton) sloop “Restauration” arriving in New York City, carrying 52 mostly Norwegian Quakers from Stavanger, Norway to the New World. Table of Con%nts Preface: 1-41 Immigra!on, Assimila!on & Adapta!on: 5-10 S&ried Tradi!on: 11-281 1 Belief & Story 11- 16 / Ethnic Jokes, Personal Narratives & Sayings 16-21 / Fishing at Røst 21-23 / Chronicats, Memorats & Fabulats 23-28 Ma%rial Culture: 28-96 Dancing 24-37 / Hardanger Fiddle 37-39 / Choral Singing 39-42 / Husflid: Weaving, Knitting, Needlework 42-51 / Bunad 52-611 / Jewelry 62-7111 / Boat Building 71-781 / Food Ways 78-97 Con!nui": 97-10211 Informants: 103-10811 In%rview Ques!onnaire: 109-111111 End No%s: 112-1241111 Preface For the more than three decades I taught Scandinavian studies at the University of Washington in Seattle, I witnessed a lively Norwegian American community celebrating its ethnic heritage, though no more than approximately 1.5% of self-declared Norwegian Americans, a mere fraction of the approximately 280,000 Americans of Norwegian descent living in Washington State today, claim membership in ethnic organizations such as the Sons of Norway. At musical events and dances at Leikarringen and folk dance summer camps; salmon dinners and traditional Christmas celebrations at Leif Ericsson Lodge; cross-country skiing at Trollhaugen near Stampede
    [Show full text]
  • Copyright by Cheryl Ann Christensen 2003
    Copyright by Cheryl Ann Christensen 2003 The Dissertation Committee for Cheryl Ann Christensen certifies that this is the approved version of the following dissertation: Music and Text: Interpretation, Melodic Motive, and the Narrative Path in Edvard Grieg’s Haugtussa, Op. 67 Committee: ____________________________________ David Neumeyer, Supervisor ____________________________________ John Weinstock, Co-Supervisor ____________________________________ Byron Almén ____________________________________ Stefan Kostka ____________________________________ Edward Pearsall Music and Text: Interpretation, Melodic Motive, and the Narrative Path in Edvard Grieg’s Haugtussa, Op. 67 by Cheryl Ann Christensen, B.Mus., M.Mus. Dissertation Presented to the Faculty of the Graduate School of the University of Texas at Austin in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree of Doctor of Philosophy The University of Texas at Austin August 2003 Acknowledgements I would like, first and foremost, to express my gratitude to Dr. David Neumeyer, who has spent countless hours advising me, directing my research and writing, and helping me to bring this project to completion. I express appreciation also to Dr. John Weinstock, who has worked closely with me on this dissertation and provided valuable assistance, particularly with my translations of the Norwegian texts. Thanks also to the other members of my dissertation committee, Dr. Byron Almén, Dr. Stefan Kostka, and Dr. Edward Pearsall, for their input. Many thanks to Karen Falch Johannessen of the Edvard Grieg Archive in Bergen, Norway, who assisted me in my research with professionalism and enthusiasm, and who has become a valued friend. Above all, I want to thank my parents, Darol and Marjorie Christensen for unwavering support. They have encouraged and cheered me at every stage of this long project.
    [Show full text]
  • Rees Ellen.Indd
    Ellen Rees University of Oslo [email protected] Bjerregaard’s (and Thrane’s, Wergeland’s, Aasen’s, Ibsen’s, Bjørnson’s, and Garborg’s) Fjeldeventyret (1825, 1844, 1853, 1857, 1865, and 1925) In 1825 the cultural elite in Christiania hailed Henrik Anker Bjerregaard and Waldemar �rane’s Fjeldeventyret as the �rst Norwegian national drama. In the century that followed concerted efforts were made to maintain this light musical drama’s status as a foundational national text, yet today it has all but disappeared from the canon. �is paper explores the ways in which major literary �gures such as Henrik Wergeland, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Ivar Aasen, and Arne Garborg attempted to rework and frame the text. I will consider two modes of translation or adaptation: on the one hand Bjerregaard’s in�uential transformation of certain topographical features into consciously nationalist literary motifs, and on the other hand the strategies that the other authors employed to strengthen the status of Fjeldeventyret as a foundational text. Writing in 1966, Knut Nygaard argues that “Fjeldeventyrets litteratur- historiske betydning ligger ikke bare i det at det var det første full- stendige norske scenestykke skrevet etter 1814 som ble fremført i �alias tempel. Det var også det første levedyktige norske dikterverk med norsk natur og folkeliv, norsk språktone og norske mennesketyper”.1 Bjerregaard built his national drama on eighteenth-century models, particularly Holberg’s comedies and Ewald’s Fiskerne, with a keen sense of both the nuances of social status and the cultural divide between country and city dwellers. �e play serves as a primer that instructs urban viewers and readers, who were otherwise culturally oriented toward Copenhagen, in what aspects of the rural landscape and culture they should embrace as symbols for their emerging Norwegian identity.
    [Show full text]
  • Og Saa Kommer Vi Til Brevskriveren Selv, Jo Tak Hun Har Det Upaaklageligt»
    «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt» Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal NOR4395 Masteroppgave i nordisk, særlig norsk, litteraturvitenskap Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 II «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt» Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal Selvportrett 1887 Kitty L. Kielland/Eier: Nasjonalmuseet III IV © Sofie Steensnæs Engedal 2019 «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt». Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo V VI VII Sammendrag Kitty Lange Kielland (1843–1914) var både en engasjert samfunnsdebattant og den første store norske kvinnelige landskapsmaleren. I denne masteroppgaven foretar jeg en tematisk analyse av brevene hennes til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg, ved å se på hvordan hun skriver om kropp, helse, sosialt liv, kunstarbeidet, vær, geografi, kvinnesaken og selve brevskrivingen. Den russiske litteraturviteren og filosofen Mikhail Bakhtin hevdet at ingen ytringer står isolerte, og dette kommer til syne i analysen min, som viser at hun er en svært selvbevisst brevskriver som forholder seg ulikt til de tre mottakerne og skriver forskjellig til søsteren, maleren og forfatteren. Ved å ta utgangspunkt i disse brevene viser jeg en større bredde hos Kitty Kielland som brevskriver enn det jeg mener har blitt lagt frem før. Til tross for å ha vært fremtredende på flere arenaer finner jeg at Kitty Kielland til stadighet i ettertidens fremstillinger blir satt i relasjon til menn, med spesielt en interesse for å grave i kjærlighetslivet hennes.
    [Show full text]
  • Arne Garborg
    Arne Garborg Dagbok 1905–1923 Band 1: 25. januar 1905 – 20. juni 1907 Aschehoug Kristiania 1924 Førebels elektronisk utgåve desember 2002 ved Nynorsk kultursentrum www.aasentunet.no Føreord Arne Garborgs dagbøker frå 1905 til 1923 vart redigerte og utgjevne av Hulda Garborg i seks band 1924–1927. I 2000 vart denne bokutgåva digitalisert (skanna og korrekturlesen) av Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo, og det er desse filene som her er gjorde tilgjengelege. Det er gjort overslag som tyder på at Hulda Garborg utelet kring 25% av den opphavlege dagboksteksten til Garborg då ho gav ut dagbøkene, og dei utelatne delane er heller ikkje med i denne utgåva. Ein del tekniske kodar er framleis synlege i teksten. Det gjeld hovudsakleg markering av sideinndeling og fotnotar. Vi har late dette stå slik at det skal vere samsvar mellom bokutgåva og denne elektroniske utgåva. Det er dessutan brukt manuelt lineskift i teksten, og det er ikkje lagt vekt på utforminga i denne elektroniske utgåva. Nynorsk kultursentrum har likevel valt å gjere dagbøkene tilgjengeleg i ei førebels elektronisk utgåve, til glede for forskarar og andre spesielt interesserte som her får eit langt betre høve til å søkje og finne fram i dagbøkene. Nynorsk kultursentrum, desember 2002 Oddmund L. Hoel Band 1: 25. januar 1905 – 20. juni 1907 FYRIORD Våren 1923 bad eg Garborg leggje hand- skrifti til dagbøkane sine ned på Universitets- biblioteket; det lyktest meg altfor vyrdlaust å la dei liggje lenger i eit trehus på landet. Han gav meg då den tunge pakka med lause koncept-blad, tettskrivne på båe sidur, men bad meg lese dei igjenom fyrr eg gøymde deim – "for å sjå, um der var noko gale".
    [Show full text]
  • Hulda Garborg: Et Frit Forhold Utgave Ved Åshild Haugsland, Det Norske Språk- Og Litteraturselskap/Bokselskap.No, Oslo 2012/2017 Teksten I Bokselskap.No Følger 1
    Hulda Garborg: Et frit Forhold Utgave ved Åshild Haugsland, Det norske språk- og litteraturselskap/bokselskap.no, Oslo 2012/2017 Teksten i bokselskap.no følger 1. utgave, 1892 (Bergen/Mons Litleré). Digitaliseringen er basert på fil mottatt fra Nasjonalbiblioteket (nb.no) ISBN: 978-82-8319-045-8 (digital, bokselskap.no), 978-82-8319-046-5 (epub), 978-82-8319-047-2 (mobi) Sist endret: desember 2017 Teksten er lastet ned fra bokselskap.no Hulda Garborg Et frit Forhold Utgave ved Åshild Haugsland Det norske språk- og litteraturselskap/bokselskap.no Oslo 2012/2017 Innleiing Om romanen Våren 1892 sende Arne Garborg eit usignert manuskript til forleggaren sin i Bergen, Mons Litleré, med spørsmål om han kunne tenkje seg å gje det ut. Svaret kom raskt: «Et frit forhold» las eg gjennom igaar. Eg fekk hug på boki; men det er visst best aa drygja med prentingi til hausten, og so maa eg faa vita forfattaren. Der stend ikkje paa mskr., kven det er av.n1 Pennen bak det anonyme manuskriptet tilhøyrde kona til Arne, Hulda Garborg. converted by Web2PDFConvert.com Hulda Garborg f. Bergersen Karen Hulda Bergersen vart fødd på Stange i Hedmark 22. februar 1862 som tredje dottera til Christian Fredrik og Marie Petrine Bergesen.n2 Faren var utdanna jurist og hadde på få år arbeidd seg opp til å bli ein framgangsrik sakførar og storbonde. Livet på toppen vart likevel ikkje langvarig. Ein uheldig kombinasjon av økonomiske nedgangstider, ureieleg sakførarverksemd og ein noko grenselaus livsførsel sende han sjølv og familien nedover den sosiale og økonomiske rangstigen. Han mista sakførarbevillinga og gjekk konkurs, og då Hulda var eitt år gamal, skilde foreldra seg.
    [Show full text]