Den Grøna Bygdå”

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

ENEBOLIGER I KJEDE, SENTRALT PÅ UNDHEIM, B1/B2 Undheim - ”Den grøna bygdå” Undheim er kjent for sitt særegne Jærlandskap. Det var her, i ”Veslemøy sitt rike”, forfatteren Arne Garborg valgte å bo da han kom til Jæren. Disse kulturelle røttene er viktige for identiteten, og gjør bygda en særstilling gjennom den nasjonale og internasjonale oppmerksomheten dikteren får. forfatteren Arne Garborg´s hjem. Undheim ,Teambygg boliger Undheim er kjent for sitt særegne Jærlandskap. Bolig 1 og 6 - 1 Etasje Bolig 1 og 6 - 2 Etasje Bolig 2,3,4,5,7 og 8 - 1 Etasje Bolig 2,3,4,5,7 og 8 - 2 Etasje I Raunåkervegen på Undheim skal det bygges et flott, helhet- lig boligområde med varierte boliger. Beliggenheten er i sentrum, like ved Undheim handelslag. Det er også kort vei til skole, barnehage, idrettslag og kollektiv transport. Kommunen har også regulert inn framtidig turløype langs elven der eksisterende turveier skal knyttes sammen til en rundløype. Undheim - ”Den grøna bygdå” Det var på Undheim, forfattern Arne Garborg valgte å bo da han kom til Jæren Team Bygg - En viktig aktør i boligmarkedet Team Bygg har gjennom mer enn 20 år utviklet seg til å bli en viktig aktør i boligmarkedet i Sør-Rogaland. Stor kapasitet innen utvikling av større boligområder gjør oss til en ettertraktet partner for både private og offentlige eiendomsutviklere. Vi råder over de ressursene som trenges for hele gjennomføringen av prosjektet - fra regulering til innflytting. Team Bygg har tradisjon for oppføring av boliger i hele Sør- Rogaland og har til enhver tid flere aktuelle prosjekter for salg eller under planlegging. I våre prosjekt skal du finne en bolig som passer for deg i den situasjonen du er i. Vår filosofi er: ”Fornuftige boliger til en fornuftig pris”. Tillit og sunt jærsk bondevett er viktige faktorer for vår suksess - både som arbeidsgiver for 40 ansatte og samarbeidspartner. Team Bygg holder til i helt nye lokaler i Vardheivegen 11 i sentrum av Bryne. Kontakt: Team Bygg Morten Moene 913 22 941 [email protected] Jærmegleren Randi Tveit 952 90 691 [email protected] Prosjektet blir solgt i godt samarbeid med Eiendomsmegler 1 Jærmegleren. Ta kontakt med oss for mer informasjon. Forbehold om feil i brosjyren. Bildene i brosjyren ment som illustrasjon. Team Bygg AS Varheivegen 11, 4340 Bryne - Telefon 51 77 02 70 www.teambygg.no.

Copy Link

Recommended publications

GRIEG, Edvard Hagerup (1843-1907)
BIS-CD-637STEREO DDD".l Total playing timer 69'22 GRIEG,Edvard Hagerup(1843-1907) SeksDigte,Op,4 rwn l1'08 tr I. Die Waise(Text: Adelbert uon Chatnisso) 2',28 E II. Morgenthat (Text:Adelbert uon Chamisso) l'21 tr IIL Abschied.(Text: Heinrich Heine) ,.,r.4 E IV. Jiigerlied.(Text: J. Ludwig Uhland) 0'41 tr V. Das alte Lied (Text:Heinrich Heine) 2',17 tr VI. Wo sind sie hin? (Text:Heinrich Heine) r'32 Hjertets Melodie4 Op,EOexts: Hans Christian And.ersen) Nn) 5'53 tr I. Tobrune Ojne 1'05 E II. Du fatter ej Bglgernesevige Gang 7',41 tr III. Jegelsker dig r'34 @ IV. Min Tankeer et mregtigFjeld r'17 Sex Digte af Ibsen, Op.25 (Texts:Henrik lbsen) (wH) l1'40 E I. Spillemend 2'07 @ II. En Svane 2'00 tr III. Stambogsrim r'32 tr IV. Meden Vandlilje 1'52 tr V.Borte! I'28 @ VI. En Fuglevise 2',14 2 Barnlige Sange. Fra Nordahl Rolfsens"Lrcsebog", Op.6l 13'15 tr I. Havet (Text:J. NordahlRolfsen) eet",') l'02 @ IL Sangtil Juletreet (Text:J. Krohn) NorehMusikforlag) 2',26 E iIL Lok (Text:Bjgrnstjerne Bjgrnson) eetersl 0'46 @ IV. Fiskevise(Text: P. Dass) rchristiania.Brddrere Hals's Musihforlag) 1'07 E V. Kveld-Sangfor Blakken 2',34 (Text:J. Nordahl Rolfsen) Ghristiania,Brdilrene Hals's Musihforlng) @ VL De norskeFjelde }',29 (Text:J. NordahlRoLfsen) rchristiania. Brdilrene Hak's MusihforW) tr VII. Faedrelands-Salme r'26 (Text:J. NordahlRolfsen, after Johan Luduig Runeberg) Norsh Musihfortns) Haugtussa, Op.67 (Text:Arne Garborg) rwn) 25',47 tr I.
[Show full text]
Hulda Garborg – 150 År
Randi Arnestad Hulda Garborg – 150 år Denne teksten var først framført som eit kå- kurs og skilsmisse, måtte flytte med seri på Litteraturfest Røros i 2009, der mora til ein hybel på Hamar da ho var temaet var «Sterke kvinner». Den er her litt bare lita, mens dei eldre søstrene budde omarbeidd. med faren. Det var ei brutal sosial de- gradering, dei hadde dårlig råd og I Nord-Østerdalen var Hulda Garborg mora var mye sjuk, deprimert og etter- lenge eit kjent namn, ho budde her kvart alkoholisert. Det var ikkje lett å mye i lange periodar av livet, og har sett djupe spor etter seg. I år feirar vi at det er 150 år sia ho vart født, med nasjonale markeringar og biografiar. Men kan ei dame som var født langt nede på 1800- talet vere av interesse for oss i dag? Det ho framleis blir knytt til er arbeidet med bunader, med dans, og med teater. Og det skulle vel rekke som livsverk for eit enkelt menneske! Men Hulda er også mye meir enn det, biografen Arn- hild Skre kallar henne «nasjonal stra- teg», og meiner at Hulda fortener ein langt større plass i historia om det nye Norge enn det ho har fått. Og at Hulda Garborg var ei sterk kvinne ser vi av livs- verket hennes, og bare det at ho over- levde barndommen som eit heilt menneske, viser at her var det sterkt to. Tidlig biografi Ho vart født på ein storgard i Stange på Hedemarken, faren var jurist og mora Hulda på veg til barneball, i ny kjole, men med av «vanlig folk».
[Show full text]
Nynorskforfattarar Reiser Heim Fire Garborg-Forteljingar – Fire Museum
Nordic museology 2020 • 1, s. 57–74 Nynorskforfattarar reiser heim Fire Garborg-forteljingar – fire museum Oddmund L. Hoel Title: Authors writing in Nynorsk returning home. Four Garborg narratives – four museums Abstract: In 1924 the author Arne Garborg’s summer house Knudaheio in Time, Rogaland, was turned into an authentic house museum, at that time the fifth author museum in Norway and the third dedicated to an author writing in Nynorsk. Three more Garborg museums opened in 1951, 1996 and 2012, also including his wife, the author and cultural worker Hulda Garborg. This study compares the Garborg narratives developed and displayed in the four museums. Quite traditional narratives in the two oldest museums differ from the narratives in the two younger where stronger efforts are made to show the relevance of Arne and Hulda Garborg’s life and work today. The Garborg museums are used as a case to investigate what characterizes Nynorsk, and in more general, minority language author museums founded by cultural movements as tools in promoting a linguistic programme. Keywords: Arne Garborg, Hulda Garborg, Nynorsk, author museums, Knudaheio, Garborgheimen, Labråten, Garborgsenteret Den som ynskjer å vitje eit museum om for- seum både for ein mannleg og ein kvinneleg fattarane Arne og Hulda Garborg, kan velje forfattar. I denne artikkelen står det sentralt mellom Knudaheio (1924), Garborgheimen å identifisere narrativa i dei fire musea – kva (1951), Labråten (1996) og Garborgsenteret skilnadene eventuelt består i, og korleis dei (2012). Fire museum for same forfattar eller kommuniserer Arne og Hulda Garborg i dag.1 forfattarpar er eit sjeldsyn og inviterer til ei I ein internasjonal kontekst var Noreg seint samanlikning etter fleire dimensjonar når ein ute med å etablere forfattarmuseum, og dei spør korleis litteraturen og verksemda til for- to fyrste var for nynorskforfattarar: Ivar Aa- fattarar blir kommuniserte gjennom museum i sen-museet i Ørsta (1898) og Vinjestoga i Vin- dag.
[Show full text]
A Study of the Language and the Main Ideas of Arne Garborg's Works
Mv-fly of. i be Lwip-c^e &n{} ifee main tjnxv; ox> fILLINOIS XilBRARV THE UNIVERSITY OF ILLINOIS LIBRARY A STUDY OF THE LANGUAGE AND THE MAIN IDEAS OF ARNE GARBORG S WORKS BY INGEBRIGT LILLEHEI A. M. University of Minnesota, 1909 THESIS Submitted in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree of DOCTOR OF PHILOSOPHY IN SCANDINAVIAN LANGUAGES AND LITERATURE IN THE GRADUATE SCHOOL OF THE UNIVERSITY OF ILLINOIS 1914 Digitized by the Internet Archive in 2014 http://archive.org/details/studyoflanguagemOOIill 19/4- UNIVERSITY OF ILLINOIS THE GRADUATE SCHOOL I HEREBY RECOMMEND THAT THE THESIS PREPARED UNDER MY SUPERVISION BY ENTITLED BE ACCEPTED AS FULFILLING THIS PART OF THE REQUIREMENTS FOR THE DEGREE OF In Charge of Major Work Head of Department Recommendation concurred in Committee on ' - — Final Examination ~^/C{ ^ +_^r ) ^2-**-?- K^^P-rmSdebris', 284H04 Preface Garborg's literary work presents a double interest. First , the intrinsic value of what he has written, regardless of the language used; and, secondly, his position in the language movement in Norway. It is a recognized fact that Garborg is the greatest writer in Landsmaal and that Landsmaal would not be in the advanced place that it occupies today, had not Garborg defended it and written his masterpieces in it. I have therefore thought it essential to an understanding of Garborg's work to present a short discussion of Garborg's ideas on Landsmaal along with a brief analysis of the types of Landsmaal which he has used at various times. Urbana, 111., May 14, 1914 * UIUC Table of Contents Part I.
[Show full text]
Copyright by Cheryl Ann Christensen 2003
Copyright by Cheryl Ann Christensen 2003 The Dissertation Committee for Cheryl Ann Christensen certifies that this is the approved version of the following dissertation: Music and Text: Interpretation, Melodic Motive, and the Narrative Path in Edvard Grieg’s Haugtussa, Op. 67 Committee: ____________________________________ David Neumeyer, Supervisor ____________________________________ John Weinstock, Co-Supervisor ____________________________________ Byron Almén ____________________________________ Stefan Kostka ____________________________________ Edward Pearsall Music and Text: Interpretation, Melodic Motive, and the Narrative Path in Edvard Grieg’s Haugtussa, Op. 67 by Cheryl Ann Christensen, B.Mus., M.Mus. Dissertation Presented to the Faculty of the Graduate School of the University of Texas at Austin in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree of Doctor of Philosophy The University of Texas at Austin August 2003 Acknowledgements I would like, first and foremost, to express my gratitude to Dr. David Neumeyer, who has spent countless hours advising me, directing my research and writing, and helping me to bring this project to completion. I express appreciation also to Dr. John Weinstock, who has worked closely with me on this dissertation and provided valuable assistance, particularly with my translations of the Norwegian texts. Thanks also to the other members of my dissertation committee, Dr. Byron Almén, Dr. Stefan Kostka, and Dr. Edward Pearsall, for their input. Many thanks to Karen Falch Johannessen of the Edvard Grieg Archive in Bergen, Norway, who assisted me in my research with professionalism and enthusiasm, and who has become a valued friend. Above all, I want to thank my parents, Darol and Marjorie Christensen for unwavering support. They have encouraged and cheered me at every stage of this long project.
[Show full text]
Rees Ellen.Indd
Ellen Rees University of Oslo [email protected] Bjerregaard’s (and Thrane’s, Wergeland’s, Aasen’s, Ibsen’s, Bjørnson’s, and Garborg’s) Fjeldeventyret (1825, 1844, 1853, 1857, 1865, and 1925) In 1825 the cultural elite in Christiania hailed Henrik Anker Bjerregaard and Waldemar �rane’s Fjeldeventyret as the �rst Norwegian national drama. In the century that followed concerted eﬀorts were made to maintain this light musical drama’s status as a foundational national text, yet today it has all but disappeared from the canon. �is paper explores the ways in which major literary �gures such as Henrik Wergeland, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Ivar Aasen, and Arne Garborg attempted to rework and frame the text. I will consider two modes of translation or adaptation: on the one hand Bjerregaard’s in�uential transformation of certain topographical features into consciously nationalist literary motifs, and on the other hand the strategies that the other authors employed to strengthen the status of Fjeldeventyret as a foundational text. Writing in 1966, Knut Nygaard argues that “Fjeldeventyrets litteratur- historiske betydning ligger ikke bare i det at det var det første full- stendige norske scenestykke skrevet etter 1814 som ble fremført i �alias tempel. Det var også det første levedyktige norske dikterverk med norsk natur og folkeliv, norsk språktone og norske mennesketyper”.1 Bjerregaard built his national drama on eighteenth-century models, particularly Holberg’s comedies and Ewald’s Fiskerne, with a keen sense of both the nuances of social status and the cultural divide between country and city dwellers. �e play serves as a primer that instructs urban viewers and readers, who were otherwise culturally oriented toward Copenhagen, in what aspects of the rural landscape and culture they should embrace as symbols for their emerging Norwegian identity.
[Show full text]
Og Saa Kommer Vi Til Brevskriveren Selv, Jo Tak Hun Har Det Upaaklageligt»
«Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt» Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal NOR4395 Masteroppgave i nordisk, særlig norsk, litteraturvitenskap Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 II «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt» Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal Selvportrett 1887 Kitty L. Kielland/Eier: Nasjonalmuseet III IV © Sofie Steensnæs Engedal 2019 «Og saa kommer vi til brevskriveren selv, jo tak hun har det upaaklageligt». Kitty Kiellands brev til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg Sofie Steensnæs Engedal http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo V VI VII Sammendrag Kitty Lange Kielland (1843–1914) var både en engasjert samfunnsdebattant og den første store norske kvinnelige landskapsmaleren. I denne masteroppgaven foretar jeg en tematisk analyse av brevene hennes til Dagmar Skavlan, Eilif Peterssen og Arne Garborg, ved å se på hvordan hun skriver om kropp, helse, sosialt liv, kunstarbeidet, vær, geografi, kvinnesaken og selve brevskrivingen. Den russiske litteraturviteren og filosofen Mikhail Bakhtin hevdet at ingen ytringer står isolerte, og dette kommer til syne i analysen min, som viser at hun er en svært selvbevisst brevskriver som forholder seg ulikt til de tre mottakerne og skriver forskjellig til søsteren, maleren og forfatteren. Ved å ta utgangspunkt i disse brevene viser jeg en større bredde hos Kitty Kielland som brevskriver enn det jeg mener har blitt lagt frem før. Til tross for å ha vært fremtredende på flere arenaer finner jeg at Kitty Kielland til stadighet i ettertidens fremstillinger blir satt i relasjon til menn, med spesielt en interesse for å grave i kjærlighetslivet hennes.
[Show full text]
Arne Garborg Dagbok 1905–1923 Band 2
Arne Garborg Dagbok 1905–1923 Band 2: 25. juni 1907 - 27. december 1909 Aschehoug Kristiania 1925 Førebels elektronisk utgåve desember 2002 ved Nynorsk kultursentrum www.aasentunet.no Føreord Arne Garborgs dagbøker frå 1905 til 1923 vart redigerte og utgjevne av Hulda Garborg i seks band 1924–1927. I 2000 vart denne bokutgåva digitalisert (skanna og korrekturlesen) av Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo, og det er desse filene som her er gjorde tilgjengelege. Det er gjort overslag som tyder på at Hulda Garborg utelet kring 25% av den opphavlege dagboksteksten til Garborg då ho gav ut dagbøkene, og dei utelatne delane er heller ikkje med i denne utgåva. Ein del tekniske kodar er framleis synlege i teksten. Det gjeld hovudsakleg markering av sideinndeling og fotnotar. Vi har late dette stå slik at det skal vere samsvar mellom bokutgåva og denne elektroniske utgåva. Det er dessutan brukt manuelt lineskift i teksten, og det er ikkje lagt vekt på utforminga i denne elektroniske utgåva. Nynorsk kultursentrum har likevel valt å gjere dagbøkene tilgjengeleg i ei førebels elektronisk utgåve, til glede for forskarar og andre spesielt interesserte som her får eit langt betre høve til å søkje og finne fram i dagbøkene. Nynorsk kultursentrum, desember 2002 Oddmund L. Hoel Band 2 25. juni 1907 - 27. december 1909 Knudaheibakken 25. 6. 1907. I Dag tek det 8de Knudahei-Aare mitt til. I RegnvÍr køyrde eg fraa Bryne – det hev vori ein serskilt kald og regnfull Vaar, og Folk tek til aa ræddast for at dei ikkje skal faa Torv- turk; men paa Jordi stend det so fint no, at dei ventar Krunaar – og hadde Skur etter Skur til eg kom upp-imot Tunheim; daa heldt det upp, og letna sidan meir og meir, til dess det no, ut imot Kvelden, er heiltupp blankt (aa kalle for).
[Show full text]
Edvard GRIEG (1843–1907) Songs See End of Review for Track Listing Marianne Beate Kielland (Mezzo) Nils Anders Mortensen (Piano) Rec
http://www.musicweb-international.com/classrev/2014/Sep14/Grieg_songs_LWC1059.htm Edvard GRIEG (1843–1907) Songs see end of review for track listing Marianne Beate Kielland (mezzo) Nils Anders Mortensen (piano) rec. Vågan Kirke, Kabelvåg, Norway, 4-5 January 2013 Sung texts with English translations enclosed LAWO LWC1059 [75:01] There is no lack of recordings of Grieg’s songs, including two complete sets. One of those is on Brilliant (93803) with native Norwegian singers, the other is on BIS with the Finnish mezzo-soprano Monica Groop; we have reviewed Volume 4, Volume 5 and Volume 7. On the present disc Marianne Beate Kielland has collected three groups of songs to texts by three of the most important Norwegian poets from the late nineteenth century. Arne Garborg’s Haugtussa is a cycle of 71 poems of which Grieg selected eight that tell a love story – a cycle within the cycle so to speak. Grieg regarded his Haugtussa (composed in 1895) as one of his most important. That it hasn’t had wider international circulation has to do with the language. Not only are they in Norwegian but in Nynorsk (New Norwegian) which is rather different from the ordinary Norwegian, Bokmål, which is more closely related to Danish. As Kielland says in her notes, only someone with Norwegian as her mother tongue can do full justice to these songs. Danish and Swedish speakers can also sing them successfully: Anne Sofie von Otter and Siv Wennberg (EMI, 1970s), Monica Groop (a substantial part of the Finnish population are Swedish speakers) to mention three available on recordings.
[Show full text]
Spelet Om Garborg Og Baral
SPELET OM GARBORG OG BARAL 15. AUGUST 2010 ESVIKA ASKER 22. AUGUST TRONSVANGEN SETERHOTELL ALVDAL 2 SPELET OM 3 GARBORG OG BARAL av Erling Kittelsen og Arild Stubhaug Spelet tar utgangspunkt i samtaler mellom Arne Garborg og den indiske yogien Sri Ananda Acharya, kalt Baral, somrene 1921 og 1922; et manuskript ved Bjørn Pettersen med Sigve Bøe som Garborg og Jai Shankar som Baral regi: Erling Kittelsen og Piotr Cholodzinski musikk: Jai Shankar produsent: Du store verden! Behovet for å se vår egen verden fra et fremmed ståsted øker i takt med at kulturer tvinges innpå hverandre. Så hvorfor ikke da studere kanskje det første og mest interessante møtet mellom Øst og Vest her i landet kulturhistorisk sett. Hvor virkelig ulikheten i tenkemåte lyser imot oss. – Homer? Det 15. august 2010 – Esvika i Asker er litt av en røverroman. I Ramayana får vi et annet menneskesyn og den enorme kjærlighetskraften 22. august 2010 – Tronsvangen i Alvdal som går i spenntak med skjebnen. Stoffet er også fylt av humor – ”Det sies at Garborg aldri lo, men på Tronfjell lo han påviselig." heter det hos Bjørn Pettersen. Erling Kittelsen Spelet er valgt ut som Spelfondets signalprosjekt for 2010. ... Kort sagt synes jeg innholdet er godt. Det har kvaliteter som gjør at det kan gjentas årlig. Temaene som tas opp og spørsmålene som stilles er aktuelle for vår tid, og den dramaturgi som jeg kan ane, har noe storslagent i seg som passer til naturen og ikke minst til innholdet. Jeg ser virkelig fram til å oppleve oppsetningen. ... Tor Bue, GarborgDagane SPELET OM GARBORG OG BARAL 5 Jeg har siden 70-årene visst om inderen på Tronfjell – Sri Ananda Acharya, Baral på folkemunne – og lest noen av hans bøker.
[Show full text]
Paper Gregory Martin 2015
Haugtussa and the Poetics of Enchantment. By Gregory Martin The topic of enchantment is a common one in critical discourse surrounding Edvard Grieg, whether it be rather general pronouncements of how, for example, the Lyric Pieces “create individual worlds of enchantment,”1 or more thoughtful investigations into the nature of his music, such as Daniel Grimley’s reiteration of the popular trope so often affixed to Grieg’s work: “the myth of a subterranean supernatural music that enchants or bewitches passers-by (1).” While this motif may perhaps sometimes border on cliché, it is not unmerited; indeed, it is a conceit with which the composer engaged in much of his greatest and most popular work: Peer Gynt, Den Bergtekne, and the string quartet in G minor, to name but a handful – not to mention naming his home Troldhaugen. Today, I would like to briefly examine this premise through the lens of the masterful song-cycle Haugtussa, and in so doing outline how Grieg’s artistic choices collude to produce a work that conveys the sense of enchantment not merely as a surface-level poetics, but in its very structure. Before getting too involved with the music, however, we should define exactly what we mean by enchantment. There is, of course, the popular definition of bewitch, or hold under a spell. Aligned with this might be the idea of bewilderment, not so much in the modern sense of confusion, but rather in the original sense of being “lost in the wild,” an overwhelming space in which one looses orientation – in this regard, the notion of infatuation merits inclusion, as it literally means to follow the ignis fatuus, the ‘will o’ the wisp’ that in folklore leads the 1 Barnes and Noble review of L O Andsnes recording uninitiated traveler into a bog or quicksand2; bewilderment also means “a tangled or labyrinthine condition of objects” – as in “a bewilderment of light and color”3 – and this, too, will play into our discussion.
[Show full text]
Stemmer I Spill I Edvard Griegs Haugtussa, Opus 67
Stemmer i spill i Edvard Griegs Haugtussa, opus 67 Tuva Weideborg Hongve Masteroppgave i musikkvitenskap Institutt for musikk Universitetet i Oslo Høsten 2019 Stemmer i spill – i Edvard Griegs Haugtussa, opus 67, Tuva Weideborg Hongve Forord Med dette masterprosjektet har jeg hørt, lest, sunget og skrevet om Edvard Griegs Haugtussa- sanger i et par års tid. På tampen av innlevering er det godt å kjenne at kjærligheten til sangene er like stor som den alltid har vært, kanskje større. Jeg ble kjent med sangsyklusen da jeg gikk på Åsane Folkehøgskole i Bergen som 18-åring. Siden har de vært med meg og blitt sunget i sangstudier ved Barratt Due musikkinstitutt og i årene etter i mange konserter. Denne masteroppgaven er blitt til i andre runde av studier, ved siden av annen jobbing og prosjekter. Jeg kjenner på en stor takknemlighet for at det kan gå an å studere i Norge uansett hvor en er i livet. Så en takk til noen helt spesielle personer: Først til min veileder Astrid Kvalbein, av hjertet takk for oppmuntrende og grundig veiledning, og givende og morsomme samtaler! En stor takk til pianist Per Arne Frantzen for vakkert spill, musisering og medinnlevelse i Haugtussa-sangene. Til pianist Christian Ihle Hadland, en dyptfølt takk for kjærlig samspill i musikken og i livet. Takk til Institutt for musikkvitenskap på UiO for spennende forelesningsrekker med dyktige forelesere. En av dem er Asbjørn Ø. Eriksen; takk for at jeg kunne være gjest på Grieg-emnet, våren 2019. Tusen takk til sangpedagog Helene Ziebarth for alltid hjelp og støtte til min sanglig videreutvikling.
[Show full text]