DOCSLIB.ORG

Larship.No › Wp-Content › Uploads › 2018 › 11 › 4 1997.Pdf

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

NORSK SKIPSFARTSHISTORISK SELSKAP 1 ir,, T fc». «I 2. å ' " ' ijUit •’ n 7 ' *r 1 7~' * |ji5f;;r3^S M måL\ fr|L3 „^ / JeHh -r’ i § I i»j |HI , Wmmmm / j ||||j£, usa ojjhi u - _ ' I. Hilmar Rekstens turhintanker Hadrian Sjømannsminner fra nordsjøfart Norske VLCC/ULCC’er Mineforsvarets kranfartøyer Båttrafikken på Breimsvatnet Løssalg kr 50 Nr. 4 -1997 - 23. årgang | x Innhold Norsk Skipsfartshistorisk Selskap 4 Nordsjøen, den store drømmen stiftet 1973 Av Harald Bjørkli 9 Tankfartens arbeidshest Norsk Skipsfartshistorisk Selskap er en ideell organisa Norske VLCC/ULCCer sjon av personer med interesse for norsk maritim historie. Av Dag Bakka Jr Föreningen arbeider for å stimulere interessen for skip, skipsfart og sjøfartsmiljø. 18 Båttrafikken på Breimsvatnet Av Dag Arne Søreide Medlemsskap er åpent for alle og koster kr 200 for 1997 22 Kranfartøy Nr 1 -11 inklusiv fire numre av SKIPET. Av Atle Wilmar Postboks 87 28 Motorkutter Hausten 5046 RÅDAL Av Gerhard Flatebø Postgiro 0801 3967106 Bankgiro 5205.20.40930 29 Fortegnelse over rederihistorier i SKIPET Ved Odd Magne Djønne Formann; Per Alsaker 35 Inus Nebbeveien 15 Slepebåten fra Arthur Omres roman Smuglere 5033 FYLLINGSDALEN Av Arne Bardalen Tel 55 16 88 21 (etter kl 1900) 37 Ishavsskuta Havnøy Av Helge Tornes Sekretær: Frode Folkestad Saudalskleivane 27 38 Modellbygging 5088 MJØLKERÅEN 40 Røkesalongen Tel 55 18 08 77 Ved Frode Folkestad 43 Nye bøker Kasserer: Leif K Nordeide 44 Fiskekroken Østre Hopsvegen 46 5043 HOP Ved Petter H Fosse Tel 55 91 0142 46 Observasjoner Ved Leif M Skjærstad Bibliotek: Alf Johan Kristiansen 49 Drivgods Mannes 4275 SÆVELANDSVIK 50 Medlemsnytt Tel 52 81 50 98 50 Skipsmatrikkelen v 7 Foto-pool: Øivind J Johnsen Klokkarlia 17A 7 7 5050 NESTTUN Tel 55 10 04 18 Forsiden: Hilmar Rekstens Hadrian på vei utgående fra losse havn engang rundt 1980. Denne 219.000-tonneren var den syvende i serien fra Stord Verft. Ved leve CJ ring i mars 1972 gikk den direkte i opplag i Eidsvik oMrlLl på Halsnøy. Den kom først i fart fra august 1972 og seilte under Reksten-flagget like til januar 1985. Fra utgitt av oktober 1975 til september 1979 lå den opplagt ved Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Hanøytangen på Askøy. Årgang 23 - Nr 4 Ved oppløsningen av Reksten-rederiet i desember Utgave 84 1981 ble skipet tildelt Hambros bank Ltd, men var Utgitt desember 1997 Opplag: 1.200 ex fortsatt registrert påAS Trajan, Bergen, inntil februar ISSN 0333-2683 1985 da den ble solgt til China. I desember 1988 kom skipet tilbake til NIS som Utgivelsesplan 1998: Happy Commander, innkjøpt av et KS ved Norman Nr 1 Utkommer 15. mars - deadline 5. februar International AS, Oslo. Etter vel to års fart ble ski Nr 2 Utkommer 15. juni - deadline 5 mai pet solgt til Malta i juni 1991 og seilte sin siste tid Nr 3 Utkommer 15. september - deadline 5. august under navnet Dynamic. I desember 1993 fik det mas Nr 4 Utkommer 15. desember - deadline 5. november kinskade i Arabiske Gulf og ble etter midlertidig re parasjon solgt til opphugging i China. Redaktør Dag Bakka Jr Redaksjonskomité: Per Alsaker, Håkon Larsson-Fedde Foto via Göran Freiholtz Leif K Nordeide, Jens Chr Egenæs, Frode Folkestad ut til å være Bergenskes Titan fra 1909. Har noen peiling på Bildetkrigstidensfra Vågenatmosfære,i Bergenmed rutebåter,bringer slepebåter,tilbake mellomrobå den lille slepebåten ute på Vågen? ter, til og med et seilfartøy. Bildet er utlånt av Håvar Sun det, Lysøysund, som ønsker å få identifisert Nordenfjeld Når kan bildet være tatt? I slutten av 20-årene, eller har noen ske-damperen ved Festningskaien. Kan det være Haakon et bedre forslag? Adalstein i sin siste utgave som hurtigruteskip? Ellers ligger Stavangerskes kysrtuteskip Ryfylke på For å vende tilbake til dampbåten i Skjoldastraumen i nr 2.97 Bradbenken, lett kjennelig ved den innskrådde hekken. Ski på side 3; Båten er uomtvistelig Stavangerskes Sandeid, byg pet var bygget i 1891 på Kockums og viser seg på bildet get 1892 som Sandnæs, slår Johannes Østvold fast for an etter modernisering. Det ble solgt til opphugging i 1934. dre gang - tross en misforstående redaktør. Derved er dén Slepebåten ved kai foran pakkhuset i Bradbenkhopen ser saken oppklart. Fra Søren Thorsøes feriereise til Norge i 1954 plukker vi dennegang Fosen-båten Hitra på vei ut Kanalhavna i Trond heim. Båten er lett kjennelig med sin vedderbaug etter sjømili tært forbilde. Den var bygget på Akers mek Verksted i 1909 som Verma for Romsdals Dampskibsselskab og ble kjøpt av Fosens Aktie-Dampskibs selskab i 1917. Med en lengde på 132 fot hørte den til de større lokalbåtene og var i jevnlig bruk til august 1955, da nye Fosen ble levert. Etter en tids opplag gikk den til opphugging i Arendal i gdesember 1956. 3 5 I 8 Av Harald Bjørkli \Jår vi idag snakker om Nordsjøen, så er dettefor de fleste synonymt med oljeboring, supplyskip 1 1 osv. Men for mange norske unggutter var Nordsjøen deres første møte med sjølivet. Utallige var de rederier som drev med nordsjøfartfra norske og utenlandske havner. Haugesunds rederiene skulle være velkjentfor defleste. Oslo havn var tidligere en havn med stort anløp av nordsjøtravere. Generelt kan man si at det dreier seg om to typer skipsfart: Småskipsfarten, skip på under 4000 tdw. i løsfart og linjefarten. Linjefarten på Oslo var dominert av Dersom vi ser på 50 &60 tallet var sta- hadde også ofte anløp. Og det var ho Fred. Olsens Nordsjølinje. Men det var tus denne: vedsakelig gamle dampbåter på 2 - jo endel konkurrenter, både norske og Fred. Olsens singeldekkere, damperene 3000 tdw. Gjerne tidligere Fred. Olsen utenlandske som Søndenfjeldske, F&E/ Bamse, Binna og Bruin hadde ofte båter. J.B.Stang, Wilsonlinjen og Bruno kullaster inn. I tillegg hadde rederier I tillegg hadde vi Jacob Natvigs Bischof. som Erling Mortensen, Rolf Strømer og sukkerbåter Arasjø og Arabo. Hvorvidt På løsfartområde var det et noe større Gemer Mathisen stadig sine skip inne det er linjefart eller småskipsfart blir vel utvalg. Det skyldes kullhavna på Filip- med bulklaster. en smaksak. Men det betød iallefall liv stad, kornsiloen på utstikker III og im- Borregards Hjalmar Wessel, samt og røre i Oslo havn. porten av sukker, samt Sjursøya. Flakke og endel Haugesunds-rederier For havnen var jo også en betydelig for havn for oversjølinjene, passasjer farten osv. Rederier som Wilhelmsen, Livet på Oslo havn tidlig på 60-tallet.... NAL og SAL, samt Fred. Olsen og Feamley & Eger var velkjente. Og i til OSLO HAVJN legg kom en betydelig kystfart fra __ 400 t. på Tjuvhl. fra og til Ham- kjente linjer som BDS, Vesteraalske, SKUf 1 OSLO HAVN bl. 8 I dagl burg. — «Wilmar» loss. 2250 t. Stavangerske, Arendalske, Saturn, Lang» kaiene-. koks’ F- Sørenga fra Partlng .... ..., „ ton. — «Stanford» losa. 1450 t. kal °S utetil^er: «To- koks, S. L. PUipstad fra Bristol. Nordlandslinjen, Veritas, Trafikk, ' p®ka ’ -Tourcomg», «Stanford», — «Baldrian» loss. 150 tog last «Sunnarcn» (Sv.). - Tjuvholms- 2S0 t. på Tjuvhl. fra og til Rouen Union og lille Bygdin. utstikkeren: «Bysanz», «Barok», _ «Toneka» loss 4R1 t i Trim.»*Ja «BaldrianUtstikker A, B, fra Gulfen. — «Truro» loss. 325 t. C; Kaöich». — Akershus- 0g last. 150 t. på Utst. 2 fra og til qtS Akw^,«w Märtha*‘ “ Hull. — «Konsul Sartori» loss. Men tilbake til Nordsjøen. Det var jo S. Akershuskai: «Tananger». — 200 t. og last. 150 t. på Langk. fra Vlppetangen: «Braemar», — Ut- og- til London. — «Bremer Wan også en god del Oslo-rederier som drev stikker 2; «Truro» (B.). — Utstik- pen> loss. 230 t. og last. 30 t. på ker 1: «Stavangerfjord». — Re- Revlerk. fra og til Bremen — nordsjøfart med skip som sjelden eller vierkalen: «Bremer Wappen» (T ). «BrUliant» last. 600 t. i Grønlia for Langkaien: «Konsul Sartori» Manchesterkanalen. — «Linge aldri anløp Oslo. Et betydelig rederi i (T.). — Jernbanekaien; «Holger dljk» loss, 550 t. jern i Grønlia 5SSPV *WiJTar"' fra Mo 1 Rana' ~ «Stalheim» last. så måte var Lars Rej Johansen og Oslo 4L1"g®- 250 t -i Grønlia for Pasajes. dijk» (H.), «Christian», «Stal heim», —Sjursøya S.: «Sebou» agenturer. Disse båtene hadde navn som (av >. INN- OG UTKLARERTE SKIP begynte med prefix Jo-, slik som Ved verkated: Tnnklarerto skip 16. Jan. Joruna, Javista, Jovinda, Jo-Frey, Jo- Aker Verft: «Norge», «Olymp», '*stanford:>> Bristol, koks. Nylands Verksted: «Borre». Tor osv. Rederiet drev bl.a. stort med Innklarerte skip 17. Jan. SKIP i VENTE «Holger Danske», Århus/Horten, bestilling og bygging av småskip i øst ! “ DAOEE Æan», Rouen, stkg. «Kong Olav V», «Christian», London, sukker sonen for senere levering til norske Jacob Natvig & Co. «Pre. Margrethe», —»— Utklarerte skip 16. jan. kyst- og nordsjørederier. Det hadde «MOTmacrio»*’More MoTcormack. 4A%L m>' også endel kontrakts skipninger. «Ulefoss», Thor Thoresen, . «Blenheim», Fred. Olsen & Co. tA,~' R Kl,ä «Krpr. Harald», «Aun»^Rotterdam/Plekkefjord, 11965 mønstret jeg på M/S Joruna som «Bomma» ~~L~ «Traly», Sarpsborg, ballast. 1. styrmann. Skipet gikk ien kontrakts «“yrand» WUh- !^lnlsen' fart med kobberkis/slagg mellom Flix SKIP SOM LASTER OQ LOSSER «Elst®r»> Bremen/Hurura, stkg./ borough, Lubeck og Helsingborg. Når det var ekstra lav vannstand i England £c Göteborg, «oppi. tok vi andre turer isteden, f. eks. kull laster eller låstet lenger unna. »S io?.r SS v“‘ M/S Joruna var en noe spesiell båt, in - sssft? SoT-ä -sr- w»r„„* gen standard nordsjøbåt. Hun var byg get som Margaret C Ertel i Hamburg i 4 M/S Joruna. Foto via red. I 1953 som Raised Quarterdekker (brønn forut) på 1.096 brt. 1.645 tdw. Hun var en gearless baklader med passasjer-be kvemmeligheter i masthuset midtskips. Kapteinens bekvemmeligheter forut på _iTaB quarterdekket (hele fronten). Fra styr bord til babord innholdt det kapteinens sovelugar, kombinert dagrom/kontor/ spisesalong og en røkesalong/passasjer salong.
Recommended publications
  • Article (Published Version)

    Article (Published Version)

    Article Anatomy of a Catastrophe: Reconstructing the 1936 Rock Fall and Tsunami Event in Lake Lovatnet, Western Norway WALDMANN, Nicolas, et al. Reference WALDMANN, Nicolas, et al. Anatomy of a Catastrophe: Reconstructing the 1936 Rock Fall and Tsunami Event in Lake Lovatnet, Western Norway. Frontiers in Earth Sciences, 2021, vol. 9, no. 671378 DOI : 10.3389/feart.2021.671378 Available at: http://archive-ouverte.unige.ch/unige:152007 Disclaimer: layout of this document may differ from the published version. 1 / 1 feart-09-671378 May 23, 2021 Time: 13:9 # 1 ORIGINAL RESEARCH published: 28 May 2021 doi: 10.3389/feart.2021.671378 Anatomy of a Catastrophe: Reconstructing the 1936 Rock Fall and Tsunami Event in Lake Lovatnet, Western Norway Nicolas Waldmann1*†, Kristian Vasskog2,3†, Guy Simpson4, Emmanuel Chapron5, Eivind Wilhelm Nagel Støren3,6, Louise Hansen7, Jean-Luc Loizeau8, Atle Nesje6 and Daniel Ariztegui4 1 Dr. Moses Strauss Department of Marine Geosciences, Charney School of Marine Sciences, University of Haifa, Haifa, Israel, 2 Department of Geography, University of Bergen, Bergen, Norway, 3 Bjerknes Center for Climate Research, University of Bergen, Bergen, Norway, 4 Department of Earth Sciences, University of Geneva, Geneva, Switzerland, 5 Laboratory Geographie De l’Environnement (GEODE), University of Toulouse Jean Jaurès, Toulouse, France, 6 Department of Earth Science, University of Bergen, Bergen, Norway, 7 Geological Survey of Norway, Trondheim, Norway, 8 Department F.-A. Forel for Environmental and Aquatic Science, University of Geneva, Geneva, Switzerland Edited by: Finn Løvholt, Norwegian Geotechnical Institute, Rock falls and landslides plunging into lakes or small reservoirs can result in tsunamis Norway with extreme wave run-ups.
  • Morphological Signatures of Mass Wasting and Delta Processes in A

    Morphological Signatures of Mass Wasting and Delta Processes in A

    Morphological signatures of mass wasting and delta processes in a fjord-lake system : insights from Lovatnet, western Norway Louise Hansen, Nicolas Waldmann, Joep Storms, Raymond S. Eilertsen, Daniel Ariztegui, Emmanuel Chapron, Atle Nesje To cite this version: Louise Hansen, Nicolas Waldmann, Joep Storms, Raymond S. Eilertsen, Daniel Ariztegui, et al.. Morphological signatures of mass wasting and delta processes in a fjord-lake system : insights from Lovatnet, western Norway. Norwegian Journal of Geology, Norwegian Geological Society (Norsk Ge- ologisk Forening, NGF), 2016, 96 (3), pp.9-30. hal-01326339 HAL Id: hal-01326339 https://hal.archives-ouvertes.fr/hal-01326339 Submitted on 3 Jun 2016 HAL is a multi-disciplinary open access L’archive ouverte pluridisciplinaire HAL, est archive for the deposit and dissemination of sci- destinée au dépôt et à la diffusion de documents entific research documents, whether they are pub- scientifiques de niveau recherche, publiés ou non, lished or not. The documents may come from émanant des établissements d’enseignement et de teaching and research institutions in France or recherche français ou étrangers, des laboratoires abroad, or from public or private research centers. publics ou privés. NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Vol 96 Nr. 3 (2016) http://dx.doi.org/10.17850/njg96-3-02 Morphological signatures of mass wasting and delta processes in a fjord-lake system: insights from Lovatnet, western Norway Louise Hansen1, Nicolas Waldmann2, Joep E.A. Storms3, Raymond S. Eilertsen1, Daniel Ariztegui4, Emmanuel Chapron5 & Atle Nesje5,6 1Geological Survey of Norway, Leiv Erikssons vei 39, N–7491 Trondheim, Norway. 2The Dr. Moses Strauss Department of Marine Geosciences, Charney School of Marine Sciences, University of Haifa, Mount Carmel, 31905 Haifa, Israel.
  • K Bio Kartle Eike Ofoku Eggin Er I L Us-Not Ng Av Illesa Tat 20 Utva Nd Og

    K Bio Kartle Eike Ofoku Eggin Er I L Us-Not Ng Av Illesa Tat 20 Utva Nd Og

    Kartlegging av utvalgt naturtype hule eiker i Lillesand og Birkenes 2015 Stefan Olberg og Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-44 Ekstrakt BioFokus-notat 2015-44 BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Aust-Agder kartlagt forekomster av den utvalgte naturtypen hule eiker i Lillesand og Birkenes Tittel kommuner. Kartleggingen Kartlegging av hule eiker i Lillesand og Birkenes 2015 fulgte DN-håndbok 13 og ble foretatt innenfor noen arealer som var valgt ut av Forfattere oppdragsgiver. I Lillesand ble Stefan Olberg og Ole J. Lønnve 15 lokaliteter inneholdende totalt ca. 17 hule eiker kartlagt. Fem av lokalitetene ble vurdert som viktige (B- Dato verdi) og ti som lokalt viktige 12. november 2015 (C-verdi). Ingen svært viktige (A-verdi) eiker ble påvist i Lillesand. I Birkenes Antall sider ble 16 lokaliteter 26 sider inneholdende til sammen 18 hule eiker kartlagt. Tre av lokalitetene ble vurdert som svært viktige (A-verdi), ni som viktige (B-verdi) og fire Refereres som som lokalt viktige (C-verdi). Olberg, S. & Lønnve, O.J. 2015. Kartlegging av utvalgt Arealene er svært godt naturtype hule eiker i Lillesand og Birkenes 2015. kartlagt for naturtypen hule BioFokus-notat 2015-44. Stiftelsen BioFokus. Oslo. eiker, men det kan ikke utelukkes at enkelte trær ble oversett. Forekomster av Publiseringstype andre naturtyper innenfor de Digitalt dokument (pdf). Som digitalt dokument inneholder undersøkte arealene ble ikke dette notatet ”levende” linker. kartlagt. Nøkkelord Oppdragsgiver Hule eiker Fylkesmannen i Aust-Agder Utvalgt naturtype Lillesand Birkenes Naturverdier Tilgjengelighet Rødlistearter Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: http://lager.biofokus.no/web/Litteratur.htm Omslag Mollestadeika.
  • Forslagsstillers Planbeskrivelse Med Følgebrev Til Søknad Detaljregulering Og Byggesøknad, Jf

    Forslagsstillers Planbeskrivelse Med Følgebrev Til Søknad Detaljregulering Og Byggesøknad, Jf

    Forslagsstillers planbeskrivelse med følgebrev til søknad Detaljregulering og byggesøknad, jf. pbl § 1-7 og 12-15 Felt K1 Gaupemyr Søknad om oppføring av bygg for servering, overnatting og kontor, med tilhørende parkering og uteareal. Utarbeidet av: Asplan Viak AS for Grandal eiendom AS Innhold 1 INNLEDNING ...................................................................................................................................................2 2.FORENKLET ILLUSTRASJON ..................................................................................................................3 3. DAGENS SITUASJON I PLANOMRÅDET .............................................................................................4 4. PLANSTATUS ...............................................................................................................................................5 5. MEDVIRKNING ..............................................................................................................................................5 6. PLANFORSLAGET ......................................................................................................................................8 7. KONSEKVENSER AV FORSLAGET .....................................................................................................11 8. FORSLAG TIL PLANKART ......................................................................................................................14 9. FORSLAG TIL BESTEMMELSER ..........................................................................................................15
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer

    Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer

    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
  • Oldedalen Og Briksdalen –

    Oldedalen Og Briksdalen –

    1 Oldedalen og Briksdalen – Berggrunn, landformer, isavsmelting, ’den vesle istida’ og brefrontvariasjonar Av Atle Nesje norgeskart.no/3D Berggrunn og landformer Oldedalen med sidedalar (Figur 1 og 2) er meisla ut av rennande vatn, brear og skred gjennom millionar av år. Berggrunnen i indre Nordfjord er om lag 1850-950 millionar år gamal og inneheld for det meste bandgneis og augegneis med innslag av granitt og amfibolitt (Figur 3 og 4). Før isbreane sette inn arbeidet med å grave ut dalane og fjordane på Vestlandet for omlag 2,58 millionar år sidan, vart landet heva og elvane fekk større fall og dermed auka evne til å grave V-forma elve-og bekkefàr. Av dette platålandskapet ser vi dag restar som dels flate eller svakt bølgjete landskap på begge sider av dalføret (Figur 5 og 6). Den nord-sørlege dalretninga er mest truleg utvikla langs ein gamal sprekkesone i fjellgrunnen. Dalsidene i Oldedalen er svært bratte og opptil 1700 meter høge. Brenndalen og Briksdalen munnar «hengande» ut i sjølve hovuddalen. I Brenndalen er dalbotnen relativt flat medan Briksdalen har eit meir trappetrinnsforma lengdeprofil. Oldedalen er omkransa av platåbrear. Frå desse kjem det korte og bratte brearmar ned dalsidene. Brearmane frå Jostedalsbreen er dei mest velkjende, slik som Briksdalsbreen, Melkevollbreen og Brenndalsbreen. Melkevollsbreen i sørenden av dalføret er den første breen ein legg merke til når ein har passert Sunde på veg 2 oppover dalen. Tjøtabreen under Kattanakken er med si taggete rand av istårn mot himmelen eit mektig syn i sørvest. På same måten som breane i dag let etter seg isskuringsmerker på fast fjell, kan vi i landskapet som var dekka av den mektige innlandsisen under siste istid, som varte frå omlag 100.000 til 10.000 år sidan, studere kva retning innlandsisen strøymde.
  • Proposal for Design of a Norwegian Monitoring Network for Reference Sites

    Proposal for Design of a Norwegian Monitoring Network for Reference Sites

    RAPPORT LNR 5003 - 2005 Proposal for Design of a Norwegian Monitoring Network for Reference Sites Biological quality elements Lakes Rivers Coastal waters Phytoplankton Benthic algae Macrophytes Benthic fauna Fish Zooplankton + ”No difference” ”Significant difference” power β α 024681012 024681012 Tot P (ug/L) Tot P (ug/L) Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Midt-Norge Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 Postboks 1264 Pirsenteret 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 7462 Trondheim Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 73 87 10 34 / 44 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 73 87 10 10 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Proposal for design of a Norwegian Monitoring Network for 5003 / 2005 15th April 2005 Reference Sites Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 24267 75 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim (NIVA), Monitoring design Ann Kristin Schartau (NINA), Frode Olsgard (NIVA), Geografisk område Trykket Frithjof Moy (NIVA), Norway NIVA Jannicke Moe (NIVA), Ola Diserud (NINA), Are Pedersen (NIVA). Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Norwegian Directorate for Nature Management (DN) Signe Nybø Sammendrag The present report is a proposal for a preliminary design of a monitoring programme for reference sites for all surface water categories compatible with the requirements in the EU Water Framework Directive. The proposal includes preliminary recommendations of number of sites, parameters, sampling frequency and monitoring intervals.
  • Rapport Dette Er En Ny, Elektronisk Serie Fra 2005 Som Erstatter De Tidligere Seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding Og NINA Project Report

    Rapport Dette Er En Ny, Elektronisk Serie Fra 2005 Som Erstatter De Tidligere Seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding Og NINA Project Report

    153 Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann Fase 3: elver og innsjøer Ann Kristin Schartau Robert Abelsen Gunnar Halvorsen Anders Hobæk Stein W. Johansen Svein-Erik Sloreid Bjørn Walseng NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann Fase 3: elver og innsjøer Ann Kristin Schartau Robert Abelsen Gunnar Halvorsen Anders Hobæk Stein W.
  • Glacial Geology and Deglaciation Chronology of the Area Between Inner Nordfjord and Jostedalsbreen Strynefjellet, Western Norway

    Glacial Geology and Deglaciation Chronology of the Area Between Inner Nordfjord and Jostedalsbreen Strynefjellet, Western Norway

    Glacial geology and deglaciation chronology of the area between inner Nordfjord and Jostedalsbreen Strynefjellet, western Norway NORALF RYE, ATLE NESJE, RUNE LIEN, LARS HARALD BLIKRA, OLIANNE EIKENÆS, PER AUDUN HOLE & INGRID TORSNES Rye, N., Nesje, A., Lien, R., Blikra, L. H., Eikenæs, 0., Hole, P. A. & Torsnes, 1.: Glacial geology and deglaciation chronology of the area between inner Nordfjord and Jostedalsbreen - Strynefjellet, western Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 77, pp. 51-63. Oslo 1997. ISSN 0029-196X. A lower limit of blockfields is inferred to indicate the maximum heights and thus thickness of the Late Weichselian iee sheet in the inner Nordfjord region. lee movements in this area have been topographically controlled during the entire Weichselian glaciation. Prominent lateral moraines de1imit the Younger Dryas valley glaciers in inner Nordfjord. Subsequent to the Younger Dryas Chronozone, the glaciers retreated rapidly due to calving in the fjord and climatic amelioration. In a later phase of deglaciation, in all probability around the early and middle part of the Preboreal Chronozone, an iee eentre east of Strynefjellet dominated, while the Jostedalsbreen area is thought to have played a minor role as a eentre of iee dispersal. The final deg1aciation was dominated by vertically down-wasting iee remnants in the lake basins and tributary valleys. Terminal moraines in front of several outlet glaciers of Jostedalsbreen beyond the 'Little lee Age' moraines indicate a climatic deterioration at the end of the Preboreal Chronozone. N. Rye, Department of Geology, University of Bergen, A/legt. 41, N-5007 Bergen; A. Nesje, Department of Geography, University of Bergen, Breiviken 2, N-5035 Bergen-Sandviken; R.
  • Article (Published Version)

    Article (Published Version)

    Article Morphological signatures of mass wasting and delta processes in a fjord-lake system: insights from Lovatnet, western Norway HANSEN, Louise, et al. Abstract High-resolution bathymetrical data from the Lovatnet lake, western Norway, reveal a diverse morphology including traces from historic and prehistoric landslides. Onshore LiDAR and selected seismic profiles support the interpretation. Our data from the lake show significant debris lobes below Ramnefjellet that was the source of the well-known rock avalanche and tsunami disasters in 1905 and 1936 which caused a total of 134 casualties. The debris is divided into three main lobes reaching a total length of 1.8 km along the lake bottom from the impact site, and diffuse lobe features below the Bødalsdelta. Frontal deformations are minor. Lobes on the basin plain have a volume of more than 1.2 × 106 m3 including debris entrained from the surrounding slopes and lake floor. The entire lake volume was set in motion during the catastrophic events. Returning bottom flows transported debris into the lake where lobes and minor, distinct mounds were deposited up to c. 1.5 km from the lake’s outlet. The mounds could be anthropogenic, and possibly include a vessel that disappeared during the event. Erosion and smaller failures [...] Reference HANSEN, Louise, et al. Morphological signatures of mass wasting and delta processes in a fjord-lake system: insights from Lovatnet, western Norway. Norwegian journal of geology, 2016, vol. 96, no. 3, p. 1-21 DOI : 10.17850/njg96-3-02 Available at: http://archive-ouverte.unige.ch/unige:84794 Disclaimer: layout of this document may differ from the published version.
  • Forslag Til Overvåkingslokaliteter for Etablering Av Referanseverdier for Økologiske Kvalitetselementer I Ferskvann

    Forslag Til Overvåkingslokaliteter for Etablering Av Referanseverdier for Økologiske Kvalitetselementer I Ferskvann

    153 Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann Fase 3: elver og innsjøer Ann Kristin Schartau Robert Abelsen Gunnar Halvorsen Anders Hobæk Stein Johansen Svein-Erik Sloreid Bjørn Walseng NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann Fase 3: elver og innsjøer Ann Kristin Schartau Robert Abelsen Gunnar Halvorsen Anders Hobæk Stein Johansen Svein-Erik Sloreid Bjørn Walseng NINA Rapport 153 Schartau, A.K., Abelsen, R., Halvorsen, G., Hobæk, A., Johansen, S., Sloreid, S.-E.
  • Norges Hydrologiske Stasjonsnett

    Norges Hydrologiske Stasjonsnett

    Norges hydrologiske stasjonsnett Norges vassdrags- og energidirektorat 2003 Rapport nr 7 Redaktør: Lars-Evan Pettersson ISSN: 1501-2832 ISBN: 82-410-0483-4 Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 120 Forsidefoto: En moderne målestasjon med bl.a. solcellepanel og dataoverføring via satellitt, 19-78 Grytå i Arendalsvassdraget. (Foto: NVE-hydrologisk avdeling) Sammendrag: Måleteknisk utvikling, sannsynligheten for klimaendringer og nye rammebetingelser for norsk vannforvaltning har motivert en gjennomgang av landets hydrologiske stasjonsnett, 2002-2003. Resultatet er klarere kriterier for å klassifisere stasjoner, og for å nedlegge eller etablere nye stasjoner. En konkret gjennomgang av nåværende stasjonsnett for vannstand og vannføring, vanntemperatur og is, sedimenttransport, snø og bre, og markvann og grunnvann, har påvist både mulige reduksjoner og behov for nyetableringer. Emneord: Stasjonsnett, hydrologi Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Innhold Forord 7 Sammendrag 8 DEL 1. KLASSER OG KRITERIER 9 1. Bakgrunn 11 2. Mål og midler 12 3. Hydrologisk stasjonsnett 12 3.1 Innledning ...................................................................................................... 12 3.2 Definisjoner ................................................................................................... 14 3.3 Eierskap ......................................................................................................... 15 3.4