NORSK SKIPSFARTSHISTORISK SELSKAP

1

ir,, T fc». «I 2. å ' " ' ijUit •’ n 7 ' *r 1 7~' * |ji5f;;r3^S M måL\ fr|L3 „^

/ JeHh -r’ i § I

i»j |HI , Wmmmm / j ||||j£, usa ojjhi u - _ '

I.

Hilmar Rekstens turhintanker Hadrian

Sjømannsminner fra nordsjøfart Norske VLCC/ULCC’er Mineforsvarets kranfartøyer Båttrafikken på Breimsvatnet

Løssalg kr 50 Nr. 4 -1997 - 23. årgang | x Innhold Norsk Skipsfartshistorisk Selskap 4 Nordsjøen, den store drømmen stiftet 1973 Av Harald Bjørkli 9 Tankfartens arbeidshest Norsk Skipsfartshistorisk Selskap er en ideell organisa Norske VLCC/ULCCer sjon av personer med interesse for norsk maritim historie. Av Dag Bakka Jr Föreningen arbeider for å stimulere interessen for skip, skipsfart og sjøfartsmiljø. 18 Båttrafikken på Breimsvatnet Av Dag Arne Søreide Medlemsskap er åpent for alle og koster kr 200 for 1997 22 Kranfartøy Nr 1 -11 inklusiv fire numre av SKIPET. Av Atle Wilmar Postboks 87 28 Motorkutter Hausten 5046 RÅDAL Av Gerhard Flatebø Postgiro 0801 3967106 Bankgiro 5205.20.40930 29 Fortegnelse over rederihistorier i SKIPET Ved Odd Magne Djønne Formann; Per Alsaker 35 Inus Nebbeveien 15 Slepebåten fra Arthur Omres roman Smuglere 5033 FYLLINGSDALEN Av Arne Bardalen Tel 55 16 88 21 (etter kl 1900) 37 Ishavsskuta Havnøy Av Helge Tornes Sekretær: Frode Folkestad Saudalskleivane 27 38 Modellbygging 5088 MJØLKERÅEN 40 Røkesalongen Tel 55 18 08 77 Ved Frode Folkestad 43 Nye bøker Kasserer: Leif K Nordeide 44 Fiskekroken Østre Hopsvegen 46 5043 HOP Ved Petter H Fosse Tel 55 91 0142 46 Observasjoner Ved Leif M Skjærstad Bibliotek: Alf Johan Kristiansen 49 Drivgods Mannes 4275 SÆVELANDSVIK 50 Medlemsnytt Tel 52 81 50 98 50 Skipsmatrikkelen v 7 Foto-pool: Øivind J Johnsen Klokkarlia 17A 7 7 5050 NESTTUN Tel 55 10 04 18 Forsiden: Hilmar Rekstens Hadrian på vei utgående fra losse havn engang rundt 1980. Denne 219.000-tonneren var den syvende i serien fra Stord Verft. Ved leve CJ ring i mars 1972 gikk den direkte i opplag i Eidsvik oMrlLl på Halsnøy. Den kom først i fart fra august 1972 og seilte under Reksten-flagget like til januar 1985. Fra utgitt av oktober 1975 til september 1979 lå den opplagt ved Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Hanøytangen på Askøy. Årgang 23 - Nr 4 Ved oppløsningen av Reksten-rederiet i desember Utgave 84 1981 ble skipet tildelt Hambros bank Ltd, men var Utgitt desember 1997 Opplag: 1.200 ex fortsatt registrert påAS Trajan, Bergen, inntil februar ISSN 0333-2683 1985 da den ble solgt til China. I desember 1988 kom skipet tilbake til NIS som Utgivelsesplan 1998: Happy Commander, innkjøpt av et KS ved Norman Nr 1 Utkommer 15. mars - deadline 5. februar International AS, Oslo. Etter vel to års fart ble ski Nr 2 Utkommer 15. juni - deadline 5 mai pet solgt til Malta i juni 1991 og seilte sin siste tid Nr 3 Utkommer 15. september - deadline 5. august under navnet Dynamic. I desember 1993 fik det mas Nr 4 Utkommer 15. desember - deadline 5. november kinskade i Arabiske Gulf og ble etter midlertidig re parasjon solgt til opphugging i China. Redaktør Dag Bakka Jr Redaksjonskomité: Per Alsaker, Håkon Larsson-Fedde Foto via Göran Freiholtz Leif K Nordeide, Jens Chr Egenæs, Frode Folkestad ut til å være Bergenskes Titan fra 1909. Har noen peiling på Bildetkrigstidensfra Vågenatmosfære,i Bergenmed rutebåter,bringer slepebåter,tilbake mellomrobå den lille slepebåten ute på Vågen? ter, til og med et seilfartøy. Bildet er utlånt av Håvar Sun det, Lysøysund, som ønsker å få identifisert Nordenfjeld Når kan bildet være tatt? I slutten av 20-årene, eller har noen ske-damperen ved Festningskaien. Kan det være Haakon et bedre forslag? Adalstein i sin siste utgave som hurtigruteskip? Ellers ligger Stavangerskes kysrtuteskip Ryfylke på For å vende tilbake til dampbåten i Skjoldastraumen i nr 2.97 Bradbenken, lett kjennelig ved den innskrådde hekken. Ski på side 3; Båten er uomtvistelig Stavangerskes Sandeid, byg pet var bygget i 1891 på Kockums og viser seg på bildet get 1892 som Sandnæs, slår Johannes Østvold fast for an etter modernisering. Det ble solgt til opphugging i 1934. dre gang - tross en misforstående redaktør. Derved er dén Slepebåten ved kai foran pakkhuset i Bradbenkhopen ser saken oppklart.

Fra Søren Thorsøes feriereise til Norge i 1954 plukker vi dennegang Fosen-båten Hitra på vei ut Kanalhavna i Trond heim. Båten er lett kjennelig med sin vedderbaug etter sjømili tært forbilde. Den var bygget på Akers mek Verksted i 1909 som Verma for Romsdals Dampskibsselskab og ble kjøpt av Fosens Aktie-Dampskibs selskab i 1917. Med en lengde på 132 fot hørte den til de større lokalbåtene og var i jevnlig bruk til august 1955, da nye Fosen ble levert. Etter en tids opplag gikk den til opphugging i Arendal i gdesember 1956.

3 5 I 8

Av Harald Bjørkli

\Jår vi idag snakker om Nordsjøen, så er dettefor de fleste synonymt med oljeboring, supplyskip 1 1 osv. Men for mange norske unggutter var Nordsjøen deres første møte med sjølivet. Utallige var de rederier som drev med nordsjøfartfra norske og utenlandske havner. Haugesunds rederiene skulle være velkjentfor defleste. Oslo havn var tidligere en havn med stort anløp av nordsjøtravere. Generelt kan man si at det dreier seg om to typer skipsfart: Småskipsfarten, skip på under 4000 tdw. i løsfart og linjefarten.

Linjefarten på Oslo var dominert av Dersom vi ser på 50 &60 tallet var sta- hadde også ofte anløp. Og det var ho Fred. Olsens Nordsjølinje. Men det var tus denne: vedsakelig gamle dampbåter på 2 - jo endel konkurrenter, både norske og Fred. Olsens singeldekkere, damperene 3000 tdw. Gjerne tidligere Fred. Olsen utenlandske som Søndenfjeldske, F&E/ Bamse, Binna og Bruin hadde ofte båter. J.B.Stang, Wilsonlinjen og Bruno kullaster inn. I tillegg hadde rederier I tillegg hadde vi Jacob Natvigs Bischof. som Erling Mortensen, Rolf Strømer og sukkerbåter Arasjø og Arabo. Hvorvidt På løsfartområde var det et noe større Gemer Mathisen stadig sine skip inne det er linjefart eller småskipsfart blir vel utvalg. Det skyldes kullhavna på Filip- med bulklaster. en smaksak. Men det betød iallefall liv stad, kornsiloen på utstikker III og im- Borregards Hjalmar Wessel, samt og røre i Oslo havn. porten av sukker, samt Sjursøya. Flakke og endel Haugesunds-rederier For havnen var jo også en betydelig for havn for oversjølinjene, passasjer farten osv. Rederier som Wilhelmsen, Livet på Oslo havn tidlig på 60-tallet.... NAL og SAL, samt Fred. Olsen og Feamley & Eger var velkjente. Og i til OSLO HAVJN legg kom en betydelig kystfart fra __ 400 t. på Tjuvhl. fra og til Ham- kjente linjer som BDS, Vesteraalske, SKUf 1 OSLO HAVN bl. 8 I dagl burg. — «Wilmar» loss. 2250 t. Stavangerske, Arendalske, Saturn, Lang» kaiene-. koks’ F- Sørenga fra Partlng ...... , „ ton. — «Stanford» losa. 1450 t. kal °S utetil^er: «To- koks, S. L. PUipstad fra Bristol. Nordlandslinjen, Veritas, Trafikk, ' p®ka ’ -Tourcomg», «Stanford», — «Baldrian» loss. 150 tog last «Sunnarcn» (Sv.). - Tjuvholms- 2S0 t. på Tjuvhl. fra og til Rouen Union og lille Bygdin. utstikkeren: «Bysanz», «Barok», _ «Toneka» loss 4R1 t i Trim.»*Ja «BaldrianUtstikker A, B, fra Gulfen. — «Truro» loss. 325 t. C; Kaöich». — Akershus- 0g last. 150 t. på Utst. 2 fra og til qtS Akw^,«w Märtha*‘ “ Hull. — «Konsul Sartori» loss. Men tilbake til Nordsjøen. Det var jo S. Akershuskai: «Tananger». — 200 t. og last. 150 t. på Langk. fra Vlppetangen: «Braemar», — Ut- og- til London. — «Bremer Wan også en god del Oslo-rederier som drev stikker 2; «Truro» (B.). — Utstik- pen> loss. 230 t. og last. 30 t. på ker 1: «Stavangerfjord». — Re- Revlerk. fra og til Bremen — nordsjøfart med skip som sjelden eller vierkalen: «Bremer Wappen» (T ). «BrUliant» last. 600 t. i Grønlia for Langkaien: «Konsul Sartori» Manchesterkanalen. — «Linge aldri anløp Oslo. Et betydelig rederi i (T.). — Jernbanekaien; «Holger dljk» loss, 550 t. jern i Grønlia 5SSPV *WiJTar"' fra Mo 1 Rana' ~ «Stalheim» last. så måte var Lars Rej Johansen og Oslo 4L1"g®- 250 t -i Grønlia for Pasajes. dijk» (H.), «Christian», «Stal heim», —Sjursøya S.: «Sebou» agenturer. Disse båtene hadde navn som (av >. INN- OG UTKLARERTE SKIP begynte med prefix Jo-, slik som Ved verkated: Tnnklarerto skip 16. Jan. Joruna, Javista, Jovinda, Jo-Frey, Jo- Aker Verft: «Norge», «Olymp», '*stanford:>> Bristol, koks. Nylands Verksted: «Borre». . Tor osv. Rederiet drev bl.a. stort med Innklarerte skip 17. Jan. SKIP i VENTE «Holger Danske», Århus/Horten, bestilling og bygging av småskip i øst ! “ DAOEE Æan», Rouen, stkg. «Kong Olav V», «Christian», London, sukker sonen for senere levering til norske Jacob Natvig & Co. «Pre. Margrethe», —»— Utklarerte skip 16. jan. kyst- og nordsjørederier. Det hadde «MOTmacrio»*’More MoTcormack. 4A%L m>' også endel kontrakts skipninger. «Ulefoss», Thor Thoresen, . «Blenheim», Fred. Olsen & Co. tA,~' R Kl,ä «Krpr. Harald», «Aun»^Rotterdam/Plekkefjord, 11965 mønstret jeg på M/S Joruna som «Bomma» ~~L~ «Traly», Sarpsborg, ballast. 1. styrmann. Skipet gikk ien kontrakts «“yrand» WUh- !^lnlsen' fart med kobberkis/slagg mellom Flix SKIP SOM LASTER OQ LOSSER «Elst®r»> Bremen/Hurura, stkg./ borough, Lubeck og Helsingborg. Når det var ekstra lav vannstand i England £c Göteborg, «oppi. tok vi andre turer isteden, f. eks. kull laster eller låstet lenger unna.

»S io?.r SS v“‘ M/S Joruna var en noe spesiell båt, in - sssft? SoT-ä -sr- w»r„„* gen standard nordsjøbåt. Hun var byg get som Margaret C Ertel i Hamburg i 4 M/S Joruna. Foto via red. I 1953 som Raised Quarterdekker (brønn forut) på 1.096 brt. 1.645 tdw. Hun var en gearless baklader med passasjer-be kvemmeligheter i masthuset midtskips. Kapteinens bekvemmeligheter forut på _iTaB quarterdekket (hele fronten). Fra styr bord til babord innholdt det kapteinens sovelugar, kombinert dagrom/kontor/ spisesalong og en røkesalong/passasjer salong. Sikkert et nødvendig behov så lenge hun var kombinert laste og pas sasjer skip, men nå var det i meste la get. Hun hadde visstnok gått i middel havsfart. I 1957 ble hun forlenget med 51 fot og tonnasjen ble økt til 1.273 brt. 1.960 tdw. n^^~- /// L.—JfjA— ;|- , • rrW 1 1963 ble hun overtatt av Lars Rej Jo i/f , \V\ '1H3' '*' s'" " «o’" —-|~f -4-~^|r hansen. Da jeg kom ombord var passa x\\ iiefnK?n) IMIPH' • 3£Æftj\ sjer lugaren i masthuset fjemet. Isteden for var det dieselaggregater for vinsjene i masthuset, og hun var utstyrt med bommer. For vårt fartsområde var det unødvendig. Jeg hadde en meget stor og flott lu gar. Den var på størrelse med en skip per-lugar på en nordsjødamper av før krigsmodell. Men original tegningen fra 1953 viser en del ting som er noe mer kelig. Båten var bygget for trevakt sys tem, men under norsk flagg hadde den disp for ågå med 2-vakt bl.a. på grunn av konkurransen med tyskeme og dan skene. Den observante leser vil også se en del andre ting. Chiefen (I. Ing.) hadde et brukbart dagrom / kontor, men hvor sov han? Båten har kokk men ikke stu- 5 som helst. Deretter var det om å gjøre å få skalket lukene og komme seg ut på samme høyvann. Og vi hadde skjær stokker, lukelemmer, presseninger, skalkejern og trekiler. Selve skjærs tokken flyttet vi med noen "Sykler". Og ved sjøklareringen i Flixborough benyt tet vi både maskinfolkene og hjelpe mannen for å bli ferdig i tide. Så bar det over Nordsjøen til Kiel-kanalen. Dersom det vart tørt og rolig vær be nyttet vi anledningen til å vedlikeholde båten. Det var jo ikke mulig under las ting og lossing å male p.g.a. støv etc. For å få best mulig utnyttet arbeidskraf ten, satte vi sjøvaktene i arbeid, og vakt havende styrmann og skipper delte om å styre. Og seilasen var såpass kjent at vi ved Fra broen på Joruna Foto Harald Bjørkli avgang kunne fastslå ankomsten til fyr skipet utenfor Travemunde med et par timers nøyaktighet. Usikkerheten sin lugar. 1. styrmann hadde lugaren til ver, men i Trent. Vi måtte gå opp på dreide seg først og fremst om tiden III. Ing. Og kokken hadde lugaren til høyvann. Ved lavvann var det helt tørt gjennom Kielerkanalen. II. off. Hos skipperen var det satt inn der vi lå. Lossingen av kobberlasten vi en skillevegg for å gjøre den noe mer kom med tok ca 1 døgn. Deretter låstet Jeg kom ombord i juni måned. Etter et praktisk da den ikke ble benyttet som vi slagget fra forrige tur (muligens). Det par turer fikk de øvrige offiserene be passasjer- og spisesalong. Det at vi tok ca en dag også. Lastingen foregikk søk av sine familier, koner og barn. Og hadde disp for 2 vakt betød i praksis at for det meste mens båten lå helt tørt. det var litt kjedelig for meg. Vi ble jo jeg istedenfor to-vaktstillegg fikk Når vi så fløt var det om å gjøre åfå nærmest til en stor "barnehage". Men overtidsbetalt for sjøvakter over 8 ti trimmet lasten snarest mulig. Til det både skippern, Erling Holmeide, og mer. Men noen gullgruve var det jo hadde vi avanserte hjelpemidler. Det overstyrmannen Thorvald Lundegaard ikke. Minst halve tiden lå vi vanligvis besto av et trekors. På korset hadde vi var drevne offiserer og var flinke til å ved land. tegnet av avstanden ned til havoverfla- ta seg av en nyutdannet styrmann til Besetningen var på 17 mann såvidt ten. Og på rellingen hadde vi tegnet av tross for at de hadde familien ombord, jeg kan erindre. 8 mann på dekk, 6 i hvor vi skulle måle dypgangen. Straks Men jeg kan egentlig ikke si atjeg lærte maskinen, samt stuert, kokk og hjelpe vi fløt sjekket vi trimmen og dirigerte så mye ombord. Lastelære og mann. krana fra land. Det gjaldt både trimm navigasjonserfaring ble det egentlig og slagside. Det hendte faktisk noen skralt med. Men sjøveisreglene ble det Når en kommer direkte ut fra styr ganger at vi ikke behøvde å trimme noe meget god anledning til å øve på. mannsskolen har en jo visse forme ninger om jobben, bl.a. basert på de Joruna langs kai. Foto Harald Bjørkli rutiner, lover og regler en blir opplært i. Men praksis kan være forskjellig fra teori og skoleverden. F.eks. var det “"fy I ' «* - fy” å tegne av kursene i kartene med kulepenn. Joruna gikk først og fremst sin vanlige rute: Helsingborg - Flixborough - Kielka nalen - Lubeck - Helsingborg. Kursene var tegnet av med kulepenn. Loggen r: - • brukte vi aldri, vi hadde ikke gyro eller selvstyring. Og mye av tiden gikk vi i farvann som var merket opp med bøyer, , f , t- faktisk minesveipte områder. Viktigste ' - navigasjons hjelpemidler var radio peiler og Consoll kart. Og våre tekniske hjelpemidler for trimming av lasten var I . v, 's" ~»r "meget" avanserte. Flixboough var et noe spesielt sted. Det lå innenfor Hull, ikke i Humber Ri

6 ~ ~~~~ Stuerten serverte i offisersmessa, hvor også skippem spiste. Han var av russisk herkomst, og hadde et problem som han plaget alle med, dvs. alle som hadde tid eller som var nye ombord. Han nærmet seg rask pensjonsalderen og hadde oppdaget et problem, opptjen ing av pensjonen for sjømenn. Såvidt jeg kan erindre var problemet at opp tjeningen av pensjon var avhengig av fartstiden og størrelsen på båten. Var båten under en viss størrelse, jeg tror det var 100 brt. Fikk du ikke opptjent pensjon. Og jeg syntes å minne at han hadde seilt som kokk og stuert på fis kefartøy på under 100 brt. Og det ga altså ingen pensjonspoeng som det he ter idag. p ' >v For sjøfolk var det ofte ikke så greit åfotografere hele båten, slik Joruna her ligger langs kai. Foto Harald Bjørkli Alkohol var et problem den gang som nå, også til sjøs. Ombord hos oss var det intet problem. Det skyldes nok at hadde tydeligvis erfaring i å kjøre med vært politimann, og blitt slått ned i tje ledelsen var meget edruelig. Men det noen painter innabords. nesten. var flere skip i denne farten. Noen av Som nevnt så var det noen ganger for Ofte var det slik at når vi kom til rederiets egne skip, samt noen lavt høyvann. Da måtte vi enten gå med Tyskland så lå en av de andre båtene chartrede, bl.a. en dansk coaster. Et annen last eller ta noe lengere turer. En inne på vår faste plass. Da fortøyde vi meget vakkert og moderne skip. En gang var oppe i Gävle. Kom inn om imidlertid i Travemunde. Og det var jo gang vi lå sammen med det i Flix var natta, og skulle begynne å laste kl. 0800. et pent, men dyrt turiststed. I og med at overstyrmann og jeg ombord en tur på Lasta lå allerede klar på kaia. Jeg hadde vi stadig var i Tyskland så hadde rede besøk for å få oss en øl. Vi satt oss ned tenkt meg en tur iland, men skulle ha riet forbarmet seg over oss. Vi hadde i offisers messa og pratet med våre dan en blund først. Gikk jo sjøvakt 0-6 / TV. Kun ett, og det sto i offisersmessa. ske kollegaer over en boks og hadde det 12 - 18. Kl 1100 ble jeg purret for av Men også mannskapet fikk lov til å be trivelig. Det var stadig noe som nappet gang. Og det var en stor forskjell fra en nytte offisersmessa som TV stue. Vi var meg i beina og jeg regnet med at det kullast fra Stettin. Først lå vi en 2 - 3 jo like ved Østsonen og fikk derfor like var skipshunden. Til slutt bøyde jeg dager på reia og ventet på lasten. Når godt inn Øst-Tyskland som Vest. Det meg ned for å klappe den. Da oppdaget vi endelig kom inn, kom lasten i jern var litt artig å se russiske/østtyske jeg at det var en skrukkete gammel banevogner om natten. Det tok også 3 spionfilmer. Det var på en måte om mann. Tydeligvis en uteseiler som bar dager. Sjauerne var kvinner. De ville vendt av hva vi var vant til. tydelig preg av å ha drukket mye annet gjerne spise litt hos oss. Dette året enn melk. De andre dro ham fram og hadde de f.eks. ikke smakt tomater. Etter å ha vært ombord noen måneder fikk stablet han opp på en stol. Da fikk Mannskapet var litt iland. Den beste fant jeg ut at dette ikke var stedet for jeg altså hilst på skipets fører. måten å få draget på jenter var å være meg, eller mer korrekt: det ga ingen Flix var ellers et kjedelig sted. Det utstyrt med ekstra nylonstrømper o.l. opplæring i navigasjon eller lastelære. som fantes var fabrikken vi leverte Dette hadde de ikke tenkt på. Og vi Dessuten, det ble lite med penger. Det kobbermalmen til, litt bebyggelse pluss hadde ingen kvinner i besetningen. Og var jo slik den gangen at dersom du var en pub, naturligvis. Chiefen og jeg var ingen var så tøffe at de spurte en av utenfor Skandinavia så fikk du "Uten oppe der en kveld for å få oss en øl. Og offisersfruene om de kunne avse et par om Skandinavia tillegg". Først etter 6 der traff vi vår toller. Siden han var den så en stakkars sjømann kunne få seg et måneder, deretter økning etter 12 og 18 eneste vi kjente, så ble vi sittende å prate nummer. mnd. Og her seilte vi rundt Danmark. med han over en øl eller tre. Kl. 10 var Men jeg var jo ikke noe mer hjemme det "time please" og vi belaget oss på å Men en byttet bort dongerybuksa si. Det av den grunnen. Skulle du som styr gå ned til båten, knapt en kilometer. var en av motormennene. Det var en mann virkelig tjene penger var den Men nei det syntes tolleren var for ille. litt spesiell fyr. En gang han kom beste kombinasjon: Han ville kjøre oss ned. Han hadde en ombord etter en noe beleven aften og Skip på minst 10.000 tdw ( hyre av sportsvogn med svigermorssete bak. absolutt skulle stjele egg fra offisers hengig av tonnasje & HK), tankskip ( Der ble jeg plassert. Og han skulle på messa endte det med at jeg spurte om tanktillegg), parcel / kjemikalie / Sol død og liv kjøre oss helt til gangwayen. han var smågal. Fyren gikk ned på lu vent (masse av overtid / lossevakt). Jeg må innrømme atjeg var noe betenkt garen og kom tilbake med et dokument Skipet måtte ha tre styrmenn og når han begynte å manøvrere bilen sin fra Gaustad som bevitnet at han var overstyrmann måtte sjelden gå sjøvakt. ned på kaia. Men det gikk greit. Han normal. Han hadde visstnok i sin tid Fart på USA med lang tid vest for 50 '

7 Dersom vi ser på Nordsjøfarten på 50- og 60-tallet så var det endel gammel og umoderne tonnasje. Men f.eks. Fred Olsens Bamse, Binna og Bruin var egentlig rimelig moderne tonnasje, men i r enkle båter. Disse tre båtene hadde iallfall på 50- tallet tre styrmenn. Idag går nordsjøbåt r ene med kun skipper og styrmann. Det skulle vært veldig OK å få kommenta rer fra styrmenn eller helst skippere som har seilt i løsfart på Nordsjøen under begge periodene til å komme med sine synspunkter. Vi vet at skipene idag er mer moderne med hensyn til lossing og navigering. Men tåke, tykke etc. er vel som før. Og minimum 12 timers ar Joruna ble senere solgt til Backers Rederi AS i Kristiansund som Bredø. beidsdag kan vel ikke sies å fremme Foto via Per Alsaker sikkerheten?

West (Amerika tillegg). Dvs. aten gam- i 1968 døpte den om til Bredø. Juli mel parcel tanker i fart på Lakene måtte 1972 ble den solgt til Bahamas og om være en pengemaskin. døpt Bredal. I juni 1967 ble M/S Joruna solgt til I juni 1981 forliste hun utenfor Bar- Originale farve Backers Rederi A/S, Kristiansund, som ranquila, hele besetningen ble reddet. fotos av skibe

fra Billedmageren: Mac Wagnholt Skolevænget 27 DK-4895 Errindlev Danmark

Skriv efter udvalgslister på de om av råder der interesserer dig. Foreløbig udarbejdes lister på føl Erik Jacobsen gende områder: Skibe under norsk flagg Historien om den norske sementindustriens maritime virksomhet, fra seil- Skibe under dansk flagg skip og lastedampere, taubåter og lektere til passasjerskip og oljerigger. Se- Skibe under svensk flagg mentindustrien har eid 122 fartøyer siden Christiania Portland Cementfabrik Krigsskibe (alle flag) kjøpte sitt første skip, D/S Cement No 1, i 1897. Passaskjerfartøjer (alle flag)

165 sider med 178 illustrasjoner, inkludert 23 sider flåteliste. Boken föreligger i A-4-format, stivbind ned vareomslag. Pris kr 285,- Bestilles fra Ferjebilder til salgs Bilder av norske og svenskje fer jer selges for kr 4 per stk + porto. Jeg har alt av norske ferjer. Q Tangenjyp^miEFoRLAG

Postboks 38 - 3478 Nærsnes Jan-Benny Johansen Liaveien 6B Tel 31 28 22 35 -917 03 874 4815 Saltrød Tel 37 03 16 41 Faks 31 28 25 89

8 Hpy -c-^

__ \

Turbintankeren Daghild på 255.300 tdw på veifm Kockums i Malmö på sinførste reise til Persiske Gulfi mars 1974for å laste under sitt 3-års certeparti til Koch Marine Inc. Skyfotos

4 4 4 I

I

Av Dag Bakka Jr

Dennesidenhøstenden førstehar <(visupertanker”kunnet registrerepå overet aldri200.000så litetdwjubileumble leverti tilnorsket norskskipsfart.rederi,I oktobernemligvarmotortankerdet 30 år Bergehus til Bergesen-rederiet. Disse tre tiår setter rammen om en mildt sagt dramatisk utvikling, hvor råolje transport med store tankskip har gitt både glede og sorger - kanskje mest av det siste -for sine eiere. I norsk skipsfartförbinder vi stortankerne med eventyrlig lønnsomhet i 1973, bunnløs pessimisme gjennom en langvarig shipping-krise og spekulative oppkjøp i 1987/89. I dag synes det som om aldrende supertankere fra 70-tallet kan stå overfor en renessanse. Bare det siste året har norsk-relaterte rederier kjøpt opp 18 gamle råoljetankere på tilsammen 6 millioner tonn. La oss derfor se nærmere på livsforholdene og bestanden av norske stortankskip gjennom disse 30 år.

Som så mye annet i moderne skipsfart dobletfra 1.110 til 2.480 millioner tonn, Ute i verden gikk imidlertid utvik skriver også de store tankskip seg til- hvorav råolje utgjorde vel halvparten. lingen fortere. 11962 hadde den japan bake til 1960-tallet. En rivende tekno- En gradvis utvikling mot store skip ble ske Nissho Maru “verdensrekorden” logisk utvikling kulminerte mot slutten gjort mulig gjennom den generelle tek- på 130.250 tdw, og fire år senere kom av tiåret, med gjennombrudd for stor- niske utvikling, samtidig som også hav- det første skip over 200.000 tdw, drifts-fordeler, først og fremst i trans- ner, terminaler og distribusjonsanlegg Idemitsu Maru på 206.000 tdw. Alle port av råvarer, men også i teknologi ble utvidet for å møte økningen i etter- rede i 1968 ble Universe Ireland på som container-transport, ro/ro, åpne spørsel av oljeprodukter. 326.000 tdw levert til et amerikansk bulkskip, gass-tankere, til og med Norges største skip ved inngangen til rederi. På denne tid nedfelte det seg cruise-konseptet i sin moderne form. 1960-tallet var Rekstens turbintanker begreper for disse størrelsene, Very Det er interesant åse at praktisk talt alle Hadrian på 48.035 tdw. De neste årene Large Crudeoil Carriers (VLCC) for de segmenter som norsk skipsfart le- ble det en knivskarp konkurranse mel- skip over 200.000 tdw og Ultra Large ver godt på i dag ble utviklet på 60-tal- lom Hilmar Reksten og Sigval Berge- Crudeoil Carriers (ULCC) for enheter let og senere bare videreutviklet og sen om åha landets rekordskip, hvor over 300.000 tdw. Med tiden er inn optimalisert. Bergesen markerte seg sterkt med store holdet i begrepene noe modifisert; vi enheter fra Rosenberg Mek Verksted i ser i dag en VLCC som et skip fra i Perioden fra krigen fram til 1975 opp- Stavanger: Bergebonde på 51.210 tdw underkant av 200.000 til 310.000 tdw, levde en ubrutt vekst i verdenshandelen. i 1961 og Berge Bergesen på 91.375 mens ULCC vi betegne enheter fra Bare på 60-tallet ble den mer enn for- tdw i november 1963. 315.000 og oppover. 9 Mitsubishi i oktober 1967 bar det nav net Bergehus og målte 202.557 tdw.

Det skulle imidlertid bli utenforlig gende forhold som skapte kontraher ingsbølgen for store tankskip. Tankmarkedet hadde ligget nokså la bert de første årene på 60-tallet som følge av en veldig kontrahering rundt Suez boomen i 1956. Etterhvert kom marke det sterkere tilbake, med livlige sesong variasjoner med godt vintermarked og slappe somre. Vintermarkedet 1966/67 viste seg imidlertid skuffende, og i april 1967 la 1.7 millioner tonn tanktonnasje i opplag. Tankrederiene belaget seg på en vanskelig tid. Knut Knutsen OAS i Haugesund bestilte sin første VLCC sommeren 1967. Elisabeth Natten til 5. juni brøt det ut krig mel Knudsen på 216.817 tdw ble levert i oktober 1971 og var sluttetfor 3.5 år til Esso. lom Israel og araberstatene. Suez-ka Etterfire års opplag ble det solgt til Korea i 1979. Airfoto ofPenang nalen ble stengt, noe som plutselig førte til at transportveien mellom Persiske for levering i oktober 1967, som på Gulf og Europa økte med 70 prosent. De første VLCC’er kontra-heringstidspunktet lå an til å Dette skapte et dramatisk underskudd Sigval Bergesen dy var den norske re- ville bli verdens største. Sigval Berge på tilgjengelig tonnasje i en tid da olje deren som sterkest gikk inn for å følge sen dy’s familierederi i Stavanger, re selskapene gjorde alt for å sikre seg rå med i utviklingen mot store skip. Hans deriet Sigval Bergesen var på denne tid olje, og tankrederiene befant seg plut befraktningspolitikk var basert på lange ledet av hans nevø Sigval Bergesen OS selig i en situasjon hvor ubefraktede certepartier med oljeselskap, hvor re- (Oles sønn). Stavanger-rederiet hadde skip var gull verd. deriet hadde anledning til å sette inn fått en serie store tankskip fra Harland Mer enn noe annet var det stengin større enheter. Ien tid med en rivende & Wolff i Belfast og fulgte i februar gen av Suez-kanalen i juni 1967 som teknologisk utvikling vise dette seg å 1965 opp med bestilling på en turbin fyrte opp under interessen for store være en lønnsom måte å drive på, seiv tanker på 167.000 tdw, med forsterk tankskip, og innen utgangen av 1967 om ratene ikke nødvendigvis var gull- ning opp til 183.000 tdw. Da Sigval var det på verdensbasis bestilt 58 kantede. Midt inne iet leveringspro- Bergesen OS plutselig døde i juli 1965, VLCC ’ er, hvorav åtte norske. Seiv om gram for 90.000-tonnere fra Rosenberg knappe 50 år gammel, fikk rederi markedet fait tilbake utover høsten og kontraherte Bergesen i 1963 også tre ledelsen etterhvert kalde føtter og solgte vinteren, gav perioden 1967-1970 gode 100.000-tonnere fra Hitachi i Japan. kontrakten til Shell i februar 1966. forhold for tankfarten og førte til Den ene av disse ble konvertert til Også Fred Olsen fulgte med i kapplø adskillige VLCC-kontrakter for norsk 130.000 tdw og levert i februar 1966 pet mot store skip og bestilte i april regning. Etter en dump i 1971/72 kom som Bergebig på 149.513 tdw - Nor- 1966 en 175.000-tonner fra Sasebo i markedet sterkt tilbake og kulminerte i ges største skip. To søstre fulgte, Berge- Japan. boomen i 1973, avbrutt av en ny krig i haven og Bergeborg senere samme år. Sigvar Bergesen dy møtte utfordrin- Midt-Østen i oktober samme år. Bergesen slo seg ikke til ro med gene med å legge om kontrakten til et Det er tiden mellom de to krigene i dette. Idesember 1964 kontraherte han skip på 171.000 tdw, senere på 191.000 Midt-Østen som setter rammen for et skip på 160.000 tdw ved Mitsubishi tdw. Da skipet omsider ble levert fra VLCC-eventyret.

Sjøveis transport av råolje 1970-1988 Norske stortankere De store råoljetankeme var bygget for én trade, fra lastehavnene i Persiske Gulf vestover til Europa og østover til Japan. Med Suez-kanalen stengt var det tale om lange sjøreiser i begge retnin ger, hvor råoljetransporten la beslag på mange skip. For norske rederier, med en tradisjonell forankring i tankfart, var VLCC’er et naturlig neste skritt. Det Mrd tonn/miles var riktignok store og kapitalkrevende ro oor0o£> 1ii Kilde: Fearnleys enheter, men skipsverftene kunne sam 70717273747576777879808182838485868788 tidig tilby gunstig finansiering, ofte basert på statlig medvirkning. 10 *

l'' ' å

'sli• 0 eroe 3f .„ --T5- > - - , . j- *m-.. .

I" W Mus . |

t -j / >

Berge Septimus på 284.512 tdw ble levertfra Mitsui til Sig Bergesen dy& Co i mars 1974 som det syvende og siste i en serie til rederiet. Den kostet 260.2 millioner kroner og gikk inn på et 5 års T/C til Shell.

Skipsverftene på sin side hadde for I tillegg til rene råoljetankskip ble det 250-285.000 tdw. På mange måter lengst begynt å utvide kapasiteten til å også bestilt noen store kombinerte skulle den sistnevnte gruppen vise seg kunne bygge større enheter og var in malm/tankskip, Very Large Ore/oil å bli selve arbeidshesten i verdens tank- teressert i å dekke seg inn med kontrak Carriers - VLOO’er. Det var i første fart de kommende tiår. ten Norske rederier vendte seg til sine rekke Høegh, Bergesen, Waage og P Etter en slakk periode i 1971/72 kul- tradisjonelle förbindelser og fikk på Meyer som skaffet seg slike skip. minerte kontraheringsinteressen i 1973. plass kontrakter ved svenske verft som Interessen rettet seg nå mer mot enda Götaverken, Kockums og Uddevalla De første VLCC’er kostet i underkant større skip, ULCCer på 315.000 tdw og varvet, i likhet med de japanske kon av 100 millioner kroner. Bergehus le- oppover til mer enn 400.000 tdw. Såsent sern som Mitsui, Mitsubishi og vert i 1967 kostet 95.0 millioner, mens som høsten 1973 ble det forhandlet om Kawasaki. Men også Odense Staal rederiets første 280.000-tonner Berge skip opp til 485.000 tdw. Herdreidedet skibsværft, Chantiers de 1’Atlant-ique King levert i 1970 kom på 138.7 mil- seg om meget kostbare enheter. Denfør og Howaldtswerke-Deutsche Werft lioner. I denne siste serien fikk Berge- ste på mer enn 400.000 tdw, Berge kunne notere seg for bestillinger. sen syv skip, og det siste, Berge Emperor levert i desember 1975, kostet Hjemme i Norge vendte Hilmar Rek Septimus i 1974, kostet 260.2 millio- den nette sum av 288 millioner kroner, sten seg til Aker-gruppen og bestilte de ner kroner. Altså nesten en fordobling første 219.000-tonnere sommeren i byggeprisen på fire år. 1967. Etterhvert som byggedokken på Shipping-krisen Aker Stord ble utvidet kom kapasite Allerede i 1970 gikk interessen klart i Vendepunktet i verdensøkonomien ten opp i skip på 285.000 tdw for Rek retning av en ny klasse VLCCer, fra rundt 1974/75 skyltes adskillig mer enn sten, Waage og Biørnstad-rederiene. skip rundt 220.000 tdw til enheter på krigen i Midt-Østen. 25 års vekst og

Stortankere for norske rederier; Norsk-kontrollerte VLCC/ULCCer VLCC/ULCC bestilt i ordre Antall skip 31.12 IW 1967 1 7 8 1968 2 23 29 m 1969 6 11 28 80 - 1970 7 24 50 •'y. 1971 10 7 48 60 - 1972 12 1973 18 1974 12 40 - 1975 5 3 .1 1^1 1976 5 5 20 - 1977 0 2 VLCC 1978 0 2 Q ULCC _..il immi Medregnet kombinasjonsskip U "1 Kilde: Egen + Platon Report 68697071727374757677787980818283848586

11 samme tid. Da krisen var på sitt dy peste våren 1983 var det anslått en over | '<2T kapasitet på 150 millioner tdw for tank

i ii og 50 mill for tørrlastskip.

Av alle trades og skipstyper skulle det gl ' f bli råoljetransport og supertankere som fikk den mest dramatiske føling med " BEAURIVAGE * ’ Jt -P * :*':"'' -U ÅmImA.. . i disse endringene. Den høye oljepri ™*Æm JJ røg /. sen som OPEC innførte i 1973/74 førte til både lavere forbruk og til utvikling av alternative oljekilder, blant annet i Nordsjøen. At Suez-kanalen ble åpnet i 1975 og utvidet til å ta større skip gjorde vondt verre for rederiene, og ' '' : ...; : . J Midt-Østens synkende betydning som Biørnstads Beaurivage ble levertfra Stord Verft i mai 1975 som det åttende i serien av verdens oljekilde slo direkte ut for de 285.000-tonnere. Ved levering gikk det direkte i opplag i Mossesundet, hvor det lå ifire store tankskip. Fra 1977 til 1983 ble år. Etter en tid ifart kom den tilbake til opplag i Holmestrand i april 1981 og lå slik da sjøveis råoljetransporten (målt i ton/ det samme høst ble overtatt av Sig Bergesen dy. Foto via Alex Duncan miles) redusert med 57 prosent. fremgang slo nå om i stagnasjon, hvor bare en årelatning for norsk skipsfart; Med slike dystre tall blir resten av his en ekspansiv økonomisk politikk i USA det ble en dyptgripende transformasjon torien som en kunne vente for de nor og Vest-Europa førte til handelsunder- hvor verdens skipsfart forandret seg fra ske tankrederiene. Den norske stort skudd og tiltagende inflasjon, og hvor en relativt god forretning til en presset ankflåten nådde sitt høyeste i 1978 med prisøkningen på olje fra vinteren 1973/ næring preget av lavkostdrift, høy ri- 82 enheter. Hvis det ikke hadde vært 74 fikk betydelige konsekvenser. siko og lav fortjeneste. I denne proses- for de mange kansellerte kontraktene Mens verdensøkonomien ble rammet sen forsvant mange av de tradisjonelle ville antallet vært noe høyere. av tilbakeslag, ble skipsfarten rammet sjøfartsnasjonene, og de som lykkes å Like før jul 1974 kom den første nor av en langvarig depresjon, presset av overleve måtte legge om virksomheten ske supertanker hjem for opplag. Det var en grunnleggende ubalanse mellom til- for å henge med. Rekstens Sir Charles Hambro som gikk bud og etterspørsel. Verdenshandelen Selve krisen - Den Store Skipsfarts- i opplag i Eidsvik på Halsnøy i Sunn stagnerte på et tidspunkt med rekord- presesjonen - varte fra 1974 til 1987, hordland. Det skulle komme flere... store kontraheringer, noe som førte til alt etter hvordan en regner. Den kan 11975 gikk Staten og de største bankene en langvarig og smertefull prosess som deles i to: En tankkrise fra 1974 til sammen om å opprette Garantiinstituttet underveis opplevde hele skalaen av 1979, et blaff i 1979/80, og deretter en for Skip og Borerigger, som skulle gi elendighet: Opplag, refinansiering, bunnløs depresjon fra 1981 til 1987, da garantier i forbindelse med refinansiering konkurs, salg, utflagging. Det var ikke alle segmenter av markedet sviktet på for å kunne holde skip under norsk kon-

Turbintankeren Vanja var ved levering fra Kockums i april 1978 det sistefullførte stortankskip kontrahert før tankkrisen, bestilt av Halfdan Ditlev-Simonsen & Co i september 1973. Sammen med søsteren Velma ble den overtatt av Svenska Varv som kreditor og solgt til dets datterselskap Zenit i 1985. Waterweg Fotos

12 troll i stedet for å la dem gå til utenland ske kjøpere til lave priser. Flere store Markedsverdi for VLCC/ULCCer tankrederier fikk slik hjelp fra GI, blant USD million annet Aker-gmppens tre hovedkunder, Reksten, Waage og Bjømstad. I andre tilfeller ble rederier reorganisert i samar 40 - beid med hovedkreditorene, mens andre klarte å betale ned på gjelden og selge A A 30 - skipene med tap. En spesiell gruppe var rederiene som hadde fått bygget skip ved svenske verft 20 - med statlig finansieringsstøtte. Her kom det statseide Svenska Varv AB til å stå 10 - -f»- 280.000/74 som hovedkreditor og holdt det gående V \J 350.000/75 like til høsten 1985, da det ble besluttet å 1 1 7 0 80 90 1C)0 realisere flåten. Praktisk talt samtlige av de 26 skipene var norskeid eller -kon trollert. Avviklingen ble særlig drama tisk for rederifloraen på Sørlandet. av eldre tankskip i dag står som verdens antall tilsvarer 13.2 prosent av verdens største uavhengige eier av slike skip. flåten. Tre fjerdedeler av de norsk-kon- Shipping-krisen ebbet ut i 1986/87. På trollerte skipene er bygget i 1973-81, mot det tidspunkt bestod den norske flåten I dag, 30 år etter levering av den første under halvparten for verdensflåten. De av stortankskip av 21 enheter; redusert norske VLCC, er det mer optimisme å norske er altså overrepresentert i den eld med 3/4 i løpet av ti år. spore for skipstypen enn må svært ste åldersgruppen og tilsvarende under mange år. Velholdte gamle stortankere representert blant de nyeste. Mens Boble og renessanse er i dag ettertraktet, med forventninger verdensflåten har 77 enheter bygget i til noen gode år før skipene har brukt 1994-97, teller den norske flåten ett skip En liberal norsk skipsfartspolitikk med opp sin tekniske levealder. Med en pro- i denne åldersgruppen. NIS fra 1987 la grunnen for en sterk fesjonell drift basert på QA-systemer At den norske flåten teller så pass gjenreisning av flåten i løpet av etpar og ISM, med en høy standard i beman- mange gamle enheter skyldes dels år. Men det var en ny type skipsfart: ning og sikkerhet, er perspektivet for Bergesens eldre skip, drevet og vedli Vesentlig basert på norske offiserer og stortankeme i dag lysår borte fra bo- keholdt til høy standard, og dels mer utenlandsk mannskap, ofte eldre skip blen i 1986/90. spekulative investeringer i håp om inn- eiet av kommandittselskaper og drevet tekter og verdistigning de nærmeste år. av managementselskap. Ifølge materiale fra meglerfirmaet Johan Men det er også rederier som driver Gamle stortankskip innkjøpt fra ut G Olsen i Kristiansand består verdens langsiktig med eldre enheter, så som landet gjorde et sterkt utslag i tonnasje statistikken, slik at den norske flåten i flåte av VLCC/ULCCer i dag av 440 Jahre Dahl Bergesen, C H Sørensen og enheter, medregnet 6 kombinerte ore/oil- Einar Lange. 1990 var gjenreist til 55 millioner tdw. skip. Disse faller aldersmessig i to gmp- Av ULCC ’er eier norske rederier nær I dette antall var også 40 VLCC’er og per, med halvparten bygget før 1981 og en tredjedel. Verdensflåten teller 64 ULCC’er innkjøpt i 1986/90, både spe halvparten bygget etter 1985. slike giganter, hvorav 21 er norske med kulative kortsiktige investeringer og Norskrelaterte rederier kontrollerer 58 Jahre Viking på 564.739 tdw som den forretninger av mer langsiktige karak tankskip over 200.000 tdw, noe som i største. ter. Felles for mange av prosjektene var imidlertid at de eldre skipene viste seg

å kreve adskillig mer i reparasjon og Norsk-kontrollerte VLCC/ULCCer tidstap enn beregnet, samt at markedet sviktet fra 1991. Antall skip Finanshuset/Norman International

flåte gikk gjennom en serie eierskifter og 50 - ebbet tilslutt ut med børsrederiet 1 i 1 z Nortankers Inc som den siste katastrofe, 40 - /// wv mens det i og for seg seriøse nystiftede •VW 30 - i ii Sandefjord-rederiet Ambra i Sandefjord 1 i ///, i n li kollapset av mangel på finansielle res •VW i 20 - m. sursen Mosvold-Farsund og C H Søren .-•w.

sen & Sønner kom til å bygge seg opp 10 - som langsiktige VLCC-rederier, mens Bi

navn tdw lev verft rederi reg havn senere norske navn mt Bergehus 202.557 10.67 Mitsubishi Sig Bergesen dy & Co, Stavanger mt Berge Commander 202.942 5.68 Mitsubishi Sig Bergesen dy & Co, Stavanger tt Bulford 210.822 6.68 Sasebo Fred Olsen & Co, Oslo/London tt Fernhaven 216.549 1.69 Kawasaki Feamley & Eger, Oslo tt Bideford 216.500 3.69 Kawasaki Fred Olsen & Co, Oslo/London tt Kong Haakon VII 219.000 8.69 Stord Hilmar Reksten, Bergen tt Veni 227.425 11.69 Götaverken Peder Smedvig, Stavanger Brali tt Aurelian 219.000 12.69 Stord Hilmar Reksten, Bergen tt Thorshammer 228.250 12.69 Uddevalla AS Thor Dahl, Sandefjord tt B oxford 216.500 7.70 Kawasaki Fred Olsen & Co, Oslo/London tt Tabriz 210.650 10.70 Kockums Wilh Wilhelmsen, Tønsberg mt Berge King 280.420 10.70 Mitsui Sig Bergesen dy & Co, Oslo/Stavanger tt Norse King 228.100 11.70 Uddevalla Odd Godager & Co, Oslo tt Jalinga 258.820 11.70 NKK Anders Jahre, Sandefjord tt Nerva 219.000 12.70 Stord Hilmar Reksten, Bergen Tuareg tt Thorshavet 227.500 12.70 Götaverken AS Thor Dahl, Sandefjord mt Berge Queen 280.476 3.71 Mitsui Sig Bergesen dy & Co, Oslo/Stavanger tt Raila 218.864 4.71 Stord Hagb Waage, Oslo Norbird, Sinmar tt Jamunda 258.750 4.71 NKK Anders Jahre, Sandefjord tt Höegh Hill* 245.323 4.71 Kawasaki Leif Höegh & Co AS, Oslo tt Synia 227.000 7.71 Götaverken Hagb Waage, Oslo Norbega tt Ranja 218.860 8.71 Stord Hagb Waage, Oslo Norbay mt Polyscandia 224.852 9.71 Mitsui Einar Rasmussen, Kristiansand tt Elisabeth Knudsen 216.817 10.71 Kawasaki Knut Knutsen OAS, Haugesund tt Østhav 229.110 10.71 Uddevalla Per Lodding, Oslo Höegh Laurel tt Octavian 219.720 12.71 Stord Hilmar Reksten, Bergen tt Hadrian 219.720 3.72 Stord Hilmar Reksten, Bergen tt Sysla* 223.500 3.72 Götaverken Hagb Waage, Oslo tt Texaco Amsterdam 229.642 4.72 Nederlandsche Texaco Norway AS, Oslo mt Berge Istra* 223.963 4.72 Uljanik Sig Bergesen dy & Co, Oslo/Monrovia tt Beaumaris 219.450 6.72 Stord Biørn Biørnstad & Co, Oslo Berge Boss mt Polynesia 224.619 6.72 Mitsui Einar Rasmussen, Kristiansand Janniche, Mia Margrethe tt Tartar* 215.621 8.72 NKK Wilh Wilhelmsen, Oslo/Tønsberg mt Berge Princess 280.015 9.72 Mitsui Sig Bergesen dy & Co, Oslo/Stavanger tt Fernmount 215.529 10.72 Kawasaki Fearnley & Eger, Oslo tt Ferncourt 245.325 10.72 Ciotat Fearnley & Eger, Oslo tt Fabian 285.700 11.72 Stord Hilmar Reksten, Bergen mt Berge Adria* 223.963 11.72 Uljanik Sig Bergesen dy & Co, Oslo/Stavanger tt Corona 232.000 1.73 Götaverken H M Wrangell & Co AS, Haugesund Trajan mt Thorsholm 279.810 2.73 Mitsui AS Thor Dahl, Sandefjord Patria, Thorsholm mt Berge Prince 280.028 3.73 Mitsui Sig Bergesen dy & Co, Oslo/Stavanger tt Julian 285.700 3.73 Stord Hilmar Reksten, Bergen Berge Borg tt Torill Knudsen 285.200 4.73 Odense Knut Knutsen OAS, Haugesund tt Kollbjørg 229.240 5.73 Uddevalla Odd Berg, Oslo tt Havkong* 231.045 5.73 HDW P Meyer, Oslo tt Staland 250.867 6.73 Verolme Helmer Staubo & Co, Oslo mt Berge Brioni* 223.000 6.73 Uljanik Sig Bergesen dy & Co, Oslo/Stavanger tt Sir Charles Hambro 285.700 7.73 Stord Hilmar Reksten, Bergen Sir Charles mt Thorsaga 280.000 8.73 Mitsui AS Thor Dahl, Sandefjord tt Höegh Hood* 244.677 8.73 Kawasaki Leif Höegh & Co AS, Oslo mt Berge Duke 279.518 9.73 Mitsui Sig Bergesen dy & Co, Oslo/Stavanger tt Ferncraig 245.325 9.73 Ciotat Fearnley & Eger, Oslo mt Berge Lord 280.008 11.73 Mitsui Sig Bergesen dy & Co, Oslo/Stavanger tt Radny 285.700 11.73 Stord Hagb Waage, Oslo Norbright tt Runa* 223.000 11.73 Götaverken Hagb Waage, Oslo tt Falkefjell* 231.045 11.73 HDW Olsen & Ugelstad, Oslo tt Athene 256.050 1.74 Kockums Jørgen Bang, Kristiansand Al Ayoun, Knock Dolian tt Tigre 286.100 2.74 Stord Wilh Wilhelmsen, Oslo/Tønsberg tt Daghild 255.300 3.74 Kockums John P Pedersen & Søn, Oslo Bolette

14 j*- t

Flere av de store tankskipene kom til åfå dramatiske liv på mer enn en måte. Arica på 239.708 tdw erfremdeles ifart, disponert av C H Sørensen & Sønner, Arendal. Skipet ble bygget i 1975 på Chantiers Naval de la Ciotat somfransk Aquitaine, men overtatt av Det Bergenske Dampskibsselskap i juni 1984 på et bare-boat certeparti som Nova. 1 desember 1985 ble den kondemnert etter kollisjon i Persiske Gulf, men reparertfor andre kjøpere. 1 oktober 1987 ble den omfattende skadet i akterskip etter treffav irakiske raketter, men ikke verre enn at den ble kjøpt av norske interesser og reparert som Arica. Waterweg Photos

navn tdw lev verft rederi reg havn senere norske navn tt Norse Queen 228.700 4.74 Uddevalla Odd Godager & Co, Oslo Kaia Knutsen tt Jarabella 258.800 4.74 NKK Anders Jahre, Sandefjord tt Rinda* 223.819 4.74 Götaverken Hagb Waage, Oslo mt Berge Septimus 284.512 5.74 Mitsui Sig Bergesen dy & Co, Oslo/Stavanger tt Vespasian 281.200 6.74 Stord Hilmar Reksten, Bergen Ocean Trader mt Berge Vanga* 223.963 6.74 Uljanik Sig Bergesen dy & Co, Oslo/Stavanger tt Jastella 260.953 10.74 NKK Anders Jahre, Sandefjord tt Songa 286.160 10.74 Stord Hagb Waage, Oslo Norborn tt Polybritannia 273.276 11.74 Mitsui Einar Rasmussen, Kristiansand tt Adna 233.011 4.75 Uddevalla H E Hansen-Tangen, Kristiansand Mostank tt Beaurivage 285.400 5.75 Stord Biørn Biømstad & Co, Oslo/Moss Berge Pilot tt Harry Borthen 226.314 6.75 Nederlandsche Harry Borthen & Co, Oslo Jagarda tt Moscliff 270.595 11.75 Sumitomo AS Mosvold Sh Co, Krs Actor, Jarabella, Ambra Blue tt Cyprian 285.400 12.75 Stord Hilmar Reksten, Bergen Berge Big tt Regina 233.009 1.76 Uddevalla H E Hansen-Tangen, Kristiansand tt Beaumont 285.400 2.76 Stord Biørn Biømstad & Co, Oslo Berge Chief tt Norseman 228.640 6.76 Uddevalla Odd Godager & Co, Oslo Thorshavet tt Havdrott* 236.145 8.76 HDW AS Havtor, Oslo tt Polyvictoria 223.700 12.76 Uddevalla Einar Rasmussen, Krs Happy Sissel, Nor Adventurer * ore/oil

Kjøpt second-hand tt Bergemaster 212.759 4.76 8.70 Nederlandsche ex Marticia Sig Bergesen dy & Co, Stavanger tt Bergecaptain 209.400 6.76 2.70 Nederlandsche ex Mysella Sig Bergesen dy & Co, Stavanger tt Dyvi Nova 206.750 10.76 1.68 Mitsubishi ex Megara Jan-Erik Dyvi, Oslo/Tromsø tt Jarmona 206.525 10.76 11.68 Kawasaki ex Mangelia Anders Jahre, Sandefjord tt Gordian 254.520 12.76 9.71 Kockum ex Hudson Friendship Hilmar Reksten, Bergen tt Gratian 254.520 12.76 6.71 Kockum ex Hudson Venture Hilmar Reksten, Bergen ttAkarita 230.673 82 78 Nederlandsche ex Schelderix AS Uglands Red, Grst/Monrovia < Miranda tt Zil 220.330 12.82 70 Hitachi ex Aquarius Mid-East Oil Ltd AS, Oslo

15 tt Nova 239.708 6.84 75 Ciotat ex Aquitaine Det Bergenske DS, Bergen tt Happy Kari 286.100 7.86 2.74 Stord exTigre Tank-Invest AS, Oslo < Happy Marianne, Nor Explorer tt Ingerid Helene 266.169 6.87 5.73 NKK ex World NKK Tom Bergesen, Sandefj/Monrovia tt Happy Pilot 280.000 10.87 75 PAtlantique ex Opale Norman Intl AS, Oslo/Bergen < Torino tt Happy Master 254.691 12.87 74 Mitsui ex / D Sinclair Norman Intl AS, Oslo < Nor Master tt Happy Anne 253.985 1.88 72 Weser ex Irene Lemos Norman Intl AS, Oslo < Nor Frontier mt Berge Athene* 225.162 10.88 77 Uljanik ex Konkar Theodoros Bergesen dy AS, Oslo/Stavanger tt Knock Ville 268.863 10.88 75 Hitachi ex Kazuko Fred Olsen & Co, Oslo/Monrovia tt Happy Norness 269.349 10.88 9.73 Mitsubishi ex British Norness Norman Intl AS, Oslo < Thorness mt Kristhild 258.058 11.88 76 Mitsubishi ex Alps Maru Einar Lange, Oslo/Monrovia tt Happy Commander219.720 12.88 3.72 Stord ex Hadrian Norman Intl AS, Oslo ttArica 239.708 12.88 75 Ciotat ex Nova, Aquitaine C H Sørensen & Sønner, Arendal tt Knock More 269.747 12.88 Mitsubishi ex Chambord Fred Olsen & Co, Oslo/Monrovia tt Happy Leader 258.800 2.89 4.74 NKK ex Jarabella Norman Intl AS, Oslo < Gambit Leader, Labella, South Sea, Mega Hawk tt Robin 219.387 8.89 3.73 Kawasaki ex Golar Robin Finn Engelsen AS, Bergen/Monrovia mt Kosmos Seafarer 271.890 11.89 11.74 Mitsui ex Polybritannia Kosmos Shipping AS, Oslo mt Cotinga 256.050 11.89 1.74 Kockum ex Athene Finn Engelsen AS, Bgn tt Happy Mia 267.819 12.89 7.75 Hyundai ex Korea Sun Norman Intl AS, Oslo tt Happy Traveller 233.949 12.89 74 Kawasaki ex Energy Growth Norman Intl AS, Oslo < Gambit Traveller, Farsund Traveller tt Happy Fighter 231.490 12.89 75 Hyundai ex Pan Asia Courage Norman Intl AS, Oslo < South Breeze mt Ambra Whaler 232.378 3.90 75 Hyundai ex Althea AS Ambra, Sandefjord < Mega Pilot tt Ambra Stresa 241.200 3.90 5.75 HDW ex Sanko Stresa AS Ambra, Sandefjord mt Oslo Princess 280.015 4.90 9.72 Mitsui ex Berge Princess Oslo Shipholding AS, Oslo mt Kosmos Mariner 268.112 6.90 12.79 Lithgows ex World Scholar Kosmos Shipping AS, Oslo < Berge Fister mt Kosmos Sailor 267.401 6.90 11.78 Lithgows ex Cartsdyke Glen Kosmos Shipping AS, Oslo < Berge Forest tt Ambra Orient 238.066 90 74 Hitachi ex Shunko Maru AS Ambra, Sandefjord/Limassol < Ancora tt Moscliff 256.712 11.93 74 Weser ex Esso Saba Mosvold Sh Co, Krs/Nassau tt Svelvik 277.100 2.94 75 Sumitomo ex Conoco Europe Bergshav AS, Grimstad/Nassau ttMosocean 256.715 11.96 74 Weser ex Esso Bonn Mosvold Shipping CO, Krs/Nassau tt Berge Odel 283.276 12.96 75 Hitachi ex Esso Hawaii Bergesen dy ASA, Oslo/Nassau tt Berge Hus 274.467 12.96 75 Atlantique ex Esso Africa Bergesen dy ASA, Oslo/Nassau tt Berge Bonde 283.399 12.96 74 Hitachi ex Esso Honolulu Bergesen dy ASA, Oslo/Nassau tt Berge Charlotte 274.333 4.97 74 Atlantique ex Esso Normandie Bergesen dy ASA, Oslo/Nassau tt Berge Helene 274.467 5.97 76 Atlantique ex Esso Picardie Bergesen dy ASA, Oslo/Nassau

ULCCer tt Belfri 311.400 3.75 Bremer Vulkan Belships Co Ltd, Oslo tt Amica 311.400 6.75 Bremer Vulkan C H Sørensen & Sønner, Arendal tt Berge Emperor 417.007 12.75 Mitsui Sig Bergesen dy & Co, Oslo/Stavanger tt Jarmada 384.197 2.76 NKK Anders Jahre, Sandefjord tt Titus 386.000 3.76 NKK Wilh Wilhelmsen, Oslo/Tønsberg tt Hilda Knudsen 416.950 4.76 Kawasaki Knut Knutsen OAS, Haugesund tt Berge Empress 417.054 4.76 Mitsui Sig Bergesen dy & Co, Oslo/Stavanger tt Wind Enterprise 351.800 9.76 Kockums Lars Krogh & Co, Oslo tt Wind Eagle 352.650 6.77 Kockums Lars Krogh & Co, Oslo tt Wind Escort 357.345 9.77 Kockums Lars Krogh & Co, Oslo tt Velma 357.632 1.78 Kockums H Ditlev-Simonsen & Co, Oslo tt Vanja 357.600 4.78 Kockums H Ditlev-Simonsen & Co, Oslo mt Berge Pioneer 355.020 7.80 Mitsui Sig Bergesen dy & Co, Oslo/Stavanger mt Berge Enterprise 355.020 9.81 Mitsui Sig Bergesen dy & Co, Oslo/Stavanger

16 Nye VLCC/ULCCer mt Docefjord* 310.698 3.87 Ishibras Wilh Wilhelmsen, Oslo/Monrovia mt Tijuca* 310.686 5.87 Ishibras Wilh Wilhelmsen, Oslo/Monrovia mt Tartar 306.902 1.93 Sumitomo Wilh Wilhelmsen, Oslo/Tønsberg mt Berge Sigval 306.430 3.93 NKK Bergesen dy AS, Oslo/Stavanger mt Tarim 280.954 9.93 Hitachi Wilh Wilhelmsen, Oslo/Tønsberg mt Berge Stavanger 306.474 10.93 NKK Bergesen dy AS, Oslo/Stavanger mt Berge Stadt 306.951 3.94 Sumitomo Bergesen dy AS, Oslo/Stavanger

Second-hand kjøp: tt Happy Sailor 416.950 5.86 4.76 Kawasaki ex Hilda Knutsen Norman Intl AS, Oslo < Vendela tt Happy Empress 417.054 6.86 4.76 Mitsui ex Berge Empress Norman Intl AS, Oslo/Georgetown tt Mimosa 352.650 8.86 6.77 Kockums ex Wind Eagle P Smedvig AS, Stavanger/Singapore < Guardian tt Happy Enterprise 351.800 11.86 9.76 Kockums ex Wind Enterprise Norman Intl AS, Oslo < Samnanger, Pollux, Jahre Pollux tt Berge Borg 315.713 7.87 7.76 Odense ex Limopsis Bergesen dy ASA, Oslo/Stv tt Jamunda 310.991 7.87 4.77 Kawasaki ex Litiopa AS Kosmos, Sandefjord/Monrovia < Berge Bragd tt Sea Song 357.023 9.87 3.77 Kockums ex Sea Song AS Investa, Bergen tt Berge Boss 315.713 6.88 76 Odense ex Lyria Bergesen dy AS, Oslo/Stv tt B T Broker 357.345 12.88 9.77 Kockums ex Wind Escort Sig Bergesen dy AS, Oslo/Gibraltar < Berge Broker tt B T Trader 319.226 12.88 7.76 Verolme ex Brazilian Marina Bergesen dy AS, Oslo/Monrovia < Berge Trader tt B T Banker 323.114 12.88 8.79 Setenave ex Nogueira Bergesen dy AS, Oslo/Monrovia < Berge Banker tt B T Investor 323.100 12.88 76 Eriksberg ex Neiva Bergesen dy AS, Oslo/Monrovia tt Berge Nisa 323.912 2.89 8.83 Setenave ex Nisa Bergesen dy AS, Oslo/Stavanger tt Happy Giant 564.739 12.89 12.79 Sumitomo ex Seawise Giant Norman Intl AS, Oslo < Jahre Viking tt Hansa Vega 357.023 2.90 3.77 Kockums ex Sea Song P Smedvig AS, Stavanger tt Pulau Busing 318.754 5.90 9.75 Verolme ex Protam Waal Oslo Shipholding AS, Oslo < Oslo Countess tt Settebello 322.446 10.95 86 Setenave ex Settebello Bergesen dy AS, Oslo/Stavanger tt Jahre Venture 392.789 12.96 75 Weser ex loannis Colocotronis Jahre Dahl Bergesen AS, Sandefjord tt Mosking 315.695 6.97 3.75 Odense ex Linga Mosvold Sh ASA, Krs/Nassau tt Mosqueen 315.695 6.97 12.74 Odense ex Limatula Mosvold ShiASA; Krs/Nassau

VLCC/ULCC’er innkjøpt i 1996/97 av norsk- relaterte rederier: Kilder: John Fredriksen tt FELLOWSHIP 268.255 1974 Platon Report div år /Seatankers tt FRIENDSHIP 267.590 1976 Fearnleys Reviews tt PARIS 362.118 1975 Bassøes årsrapporter tt OLYMPIAN SPIRIT 357.023 1976 tt ACROPOLIS 402.934 1978 Norwegian Shipping News div årganger tt PARTHENON 409.400 1978 Egne notater basert på tt KING ALEXANDER 491.120 1978 tt HELLAS FOS 555.051 1979 dagspresse, fagpresse og meglerraporter/sirkulærer Trader Navigation Ltd tt TNAFRICA 270.261 1974 London/Oslo tt MOUNTAIN CLOUD 285.468 1974

17 53 é

Av Dag Ame Søreide T~> Åttrafikken på Breimsvatnet starta i 1887 med dampbåtar. Breimsvatnet ligg i Gloppen kommune i Nordfjord. Vatnet ligg 61 meter over havet og er 24 kvadrat kilometer stort,og landskapet omkring er av bratt og ulendt terreng med unntak. Det varpå desse stadane atfolk slo seg ned og små bygder vaks fram. Rundt Breimsvatnet ligg desse bygdene, Vassenden, Kjørvik, Reed, Kandal, Årdal og Førde (Førs) i Jølster. Dei første som kom til stadane brukte vatnet som ferdselsåre, i byrjinga med kanoar ogflåtar,s einare med robåt. Det vart brukt robåtar av typen seksringer og åttbøring, og turane over vatnet kunne vere strabasiøse,då værtilhøva kunne vere svært vanskelege.

Breimsvatnet var også ferdselveg for D/S Viktoria vart i 1887 sett opp med eit selskap som kunne ta seg av passa postberaren på den Trondhjemske post- tre turar pr veke mellom Førs og Reed, sjer- og godstrafikk mellom bygdene veg. Dei vart skyssa i båt frå Førs og til og året etter kom Gordon i konkurre- langs vatnet. Reed, og han vart rodd over vatnet av rande rute. Med to dampbåtar i denne skyss karar når han signalisete med farten sa det seg sjølv at konkuransen Den 18. desember 1908 vart Breim posthornet sitt. Det var også stor turist blei stor, og samstundes vart der sett i Motorbåtlag skipa, med 33 medlemar trafikk denne vegen, då det var einaste verk vegbygging i Våtedalen, eit dal som betalte inn 100 kroner kvar i ak veg som var lett farbar mellom Jølster føre lenger aust, som på sikt ville overta sjekapital. Det låg også føre ein søk og Nordfjord. gjennomgangs trafikken frå vatnet. nad frå bøndene i Førs om å få vera med Etterkvart vart det behov for ein Alt i 1890 vart Gordon selt på grunn i båtlaget og dei kom med kort tid etter. dampbåt til åta seg av turistane. Slike av konkurs. Han vart selt til Lodalen På eit møte i mars 1909 vart det vedteke båtar var tatt i bruk andre stader i Nord- Dampbåtlag og vart frakta frå Breims å tinga ein båt med plass til passasjerar fjord og kunne difor gjere sin nytt også vatnet til Loenvatnet og sett ifart som og gods og med ein driftssikker motor. her. Lodølen. Båten var i fart her til 1902 Dei ønskte seg ein båt som kunne ta 18 Turisttrafikken langs den Trond- då han vart selt tilbake til Breimsvatnet tonn last og med plass til 80 passasje hjemske postveg la som nevnt grunlaget der han kom i fart att. rar og det skulle installerast ein Gideon for dampbåttrafikk. På Reed låg der to D/S Viktoria lei også same skjebne motor på 10 hestekrefter i båten. Det hotel, det var Gordon hotel og Viktoria med dårleg økonomi og vart i 1893 selt blei slutta avtale med Jakob K Austr hotel,og det var naturleg at dei ville til Oldenvatnet og sett i fart der etter at heim på Sandane som skulle bygge bå engasjere seg i båttrafikken. 11887 sette ombygging. Han fekk overbygd dekk ten på slippen sin og frakte den opp til Viktoria hotel inn ein liten dampbåt med store vindu i sidene og benk plas vatnet. Samstundes vart det sett i gong med namnet Viktoria,i turisttrafikk over ser oppe på overbygget, bygging av bryggjer langs vatnet som vatnet mellom Reed og Førs. Aret et båten skulle trafikkere. ter, i 1888, sette også Gordon hotel inn Det var desse dampbåtane som la ein dampbåt i fart over vatnet. Denne grunnlaget for at bøndene i bygdene Den 7. juni 1909 vart motorbåtlaget sin fekk namnet Gordon og var litt større Kandal og Årdal vart meir og meir klar fyrste båt levert og fekk namnet Kvikk. enn Viktoria og gjekk litt raskare. over att det var nødvendig å etablere Han vart sett i to faste ruter for veka, samt kyrkjerute kvar preikesøndag og ekstratur etter behov. Båten var ein andane klinkbygd trebåt av furu som båt Vassenden Å/ VA—. byggjaren valde ut i skogen på Vereide. J vy=^R eed Motoren var ein dansk Gideon lisens bygd i Molde og gjekk på solarolje. Båten fekk fast liggjeplass ved Årdal ' Kjørvik X\ )\ Lyngneset*) (J| snaustet fordi den første føraren budde / ,*Seljestøa i Årdal. Første driftsåret hadde laget eit over Ytre Kandal* \\l skott på 600 kroner. Oppslutninga om | y #Årdal båten var svært god og frå sommaren Indre Araalsnausta 1910 og fram til sommaren 1912 vart han sett inn i to daglege turar med Mykland* turistar i juli og august. Desse turist turane vart avslutta sommaren 1912 på V-* grunn av dårleg lønsemd. Båten gjekk Førde i Jølster (Førs) då inn att i den gamle ruta med to turar for veka.

18 Dampskipet Victoria fotografert på et senere stadium som turistbåt på Oldevatnet. Foto via Per Alsaker

IKitaTr i jyH f i |A'*T2 ... -r- • JgSI

Frå krigsutbrotet i 1914 aukra prisen på båten vart bygd etter same lest som arbeidde ombord. Dei måtte stå ute i olje for kvart år og på årsmøtet i 1917 Kvikk, men var ikke klar til levering før allslags vær når dei førde båten, og et vart det vedteke ågå med berre ei rute i 1922 på grunn av usemje i laget. Eit ter kvart vart ønsket om styrehus så stort for veka, samstundes som fraktsatsane mindretal tykte det vart for dyrt å bygge at båtlaget fekk bygd det til. vart aukra med 50 prosent. Det vart ny båt og viulle heller reparere den samstundes vedteke å søke om stats- gamle. Etter en del krasse ordelag gav Air i 1938 var det behov for ny båt. tilskot og auke i postgodtgjersla. Bå- mindretalet seg og den 16. juli 1922 vart Breim (1) var allereide godt sliten i ten hadde hatt ansvaret med å føre pos- Breim (1) overtatt på Vassenden og sett skroget, og vedlikehaldet synte auke. ten frå rute starta opp. rett i inn i rute ein dag for veka. Det vart bestilt ny båt frå Anton Austr Båten og motoren tok til å vise teikn Breim var bygd av tre etter same lest heim på Sandane, etter same lest som på sliutasje og reparasjonsurgiftene som Kvikk, med salong under dekk Breim (1) med styrehus, men utan mo auka for kvart år. Det vart vanskeleg- forut og lasterom aktanfor dette. Bå tor. Ein ville ta ut motoren frå Breim are å halde krava frå Skipskontrollen, ten kunne ta 20 tonn last og hadde plass og overhale han for så å settje han inn og fra 1920 vart båten berre godkjent til 96 passasjerar. Motoren var ein at i nyebåten. Vidare skulle den nye for eit år om gongen. Styret sette to Brunvoll to-takts type R-32 på 25 hk. byggjast to 2-toms plank. mann til å greie ut spørsmålet om åta Nå viste det seg at denne motoren Den nye båte hadde vore under ein star reparasj on eller å byggjany båt. kunne yte opp mot 40 hk når ein gav på byggjing to to månader då Breim (1) På pårsmøtet i september 1920 vart det ekstra turtall. R-32 var i utgangspunk gjekk sin siste tur og vart lagd opp. etter utgreiinga vedteke å gje styret- tet en 32 hk motor, men båtlaget var Motoren vart teken ut og sendt til Molde fullmakt til å tinga ny båt. nøgd med 25. for overhaling. Den nye båten vart også bestilt hos Breim var fort en populær båt og vart Skroget til den nye båten vart bygd Jakob K Austrheim og skulle leverast godt utnytta til føring av gods og på Sandane og frakta opp til vatnet på med ein Brunvoll motor på 25 heste- passasjerar og til ekstratrurar. Det som ei tralle ein hadde lånt frå båtlaga i Ol krefter. Byggearbeidet starta i 1921 og mangla var vel komforten for dei som den og Loen. Båten vart innreidd på Vassenden og styrehuset også montert her. Motoren kom attende frå Molde Breim Motorbåtlagsførste båt, Kvikkfra 1909. til rett tid og vart montert i båten.

Hausten 1938 vart båtlaget sin tredje båt overteken og sett i fart som Breim (2). Han var 47 fot lang, kunne ta 80 passasjerar og 18 tonn last. Det var ein kjekk båt båtlaget fekk no. Han vart sta sjonert ved Ardalsnausta og sett i rute to dagar for veka og elles nytta til ekstraoppdrag. Ruta gjekk mellom År dal-Førs-indre og ytre Kandal-Reed og InH Vassenden. Om vinteren når det vart for kaldt og isen la seg på vatnet måtte riuta innstillast fordi treskroget ikkje tålte is.

19 som nevnt halde oppe etter at stålbåten kom i fart, men sjølv for han kunne det ,n bli for tøft. Dei måtte ofte gå dag og natt for å halde råka open, og vihteren 1968/69 vart særs vanskeleg. Då måtte mannskapet bruke 250 kg dynamitt og

pQftfS, ,. 1500 fenghetter for på halde den 3.2 kilometer lang råka mellom Reed og Fyngneset open. Men så var isen også 30 cm tjukk. Båten var ein trufast slitar dei 19 åra han gjekk i rute på Breimsvatnet. Han hadde endel problem i byrjinga med kjølinga på motoren. Dette viset seg å vere blyrester frå bøyinga av kjølvatn Breim (2) var levert i 1939 og var av samme størrelse somforgjengerne. røyra som hadde løsna og havna i kjøle vasspumpa. På slutten av ruteperioden Ved krigsutbrotet vart ruta igjen re I november 1953 kunne Breim Motor da vegen mot Kandal begynte å ta form dusert til ein tur for veka på grunn av båtlag overta Breim (3), ei lita ferje på måtte mannskapet ta ei større vøling av vanskar med å skaffe drivstoff. Etter 45 fot med styrehus og salong framme motoren, da det var lite grunnlag for å krigen vart det tre turar for veka. og med bildekk akter. Han kunne ta 90 kjøpe ny motor så nær opp i vegutløy Båtane har blitt brukte til ymse opp passasjerar og 18 tonn last og hadde singa. Og i 1971 fekk Kandal som den drag, mellom anna å slepe tømmer over motor av typen Fister på 40 hk som var siste bygda langs vatnet vegutløysing vatnet. Det var denne vegen tømmeret kobla direkte på propellen. og Breim (3) sine dagar var talde. til kommunehuset i Jølster kom. Dette var ein praktisk båt, men det Båten vart lagt ut for sal til ein verdi fantes ikkje ferjekaier til han langs vat av 60.000 kroner, men det høgste bo Krava til betre vegsamband med om net. Det var straks sett i gong bygging det var på 30.000- Det var då at Knut verda berre auka, og frå Årdal hadde av ferjekaier på Reed og i Fysneset, og Midtkandal fekk kjøpe båten for 16.000 ein bygt veg fram til Seljestøa, halvvegs frå 1955 gjekk Breim i fast rute med kroner, fordi han ynskte å bruke han til mot Reed og ny kai vart opparbeidd der. mjølkebussen frå Mykland innerst i turisttrafikk på vatnet. Nå viste det seg Også i Kandal hadde ein knytt gardane Kandalen som køyrde til Fyndneset og at grunnlaget ikkje var til stades for eit saman og var i gong med å laga veg var med båten over til Reed. Denne slikt tiltak og båten vart seld vidare mot Lyngneset i retning Vassenden. For båten var bygd for å gå i is om vinteren same året til Jakob Henden i Henne dei som budde i Årdal var den nye veg slik at ruta nå vart heilårs. Vinterruta bygda. Han ville bruke båten i bygder biten eit stort framsteg da dei no slapp var tre dagar i veka og om sommaren ute mellom Hennebygda og Ryssfjøra. den bratte vegen ned til Årdslasnausta. fire turar i veka. Turane til Førs var kvar Og no bar det same vegen tilbake på desse endringane medførte at båten no tredje veke, men fra 1965 kvar dag. same tralla som båten kom med i 1953. gjekk mellom Førs-Kandal-Seljestøa Breim si rute var nå Reed-Fyngneset- Breim skulle atter få saltvatn under kjø og Reed, med enkelte turar til Vassen Førs. Sejestøa vart kutta ut i 1955 då len. den. Det vart etter kvart behov for endå Årdal fekk vegsamband med Reed. Båten vart nå omdøypt Hennefjord og ein ny båt, fordi trebåtane av furu ikkje gjenn inn i rute som tiltenkt. Motoren stod seg i ferskvatn, sjølv om ein sette Vinterrutene på Breimsvatnet vart nå var heilt utsliten og vart etter kort tid dei inn med tjøre og lettolje. På årsmøte i Kandal i 1952 vart det vedteke å be stille ny båt og denne skulle byggjast i Stålbåten Breim (3) fra 1953. stål. I august same året fekk ein inn eit til bod frå Føland Motorverkstad i Feir vik i Sogn på ein stålbåt som ville høve til ruta på Breimsvatnet. Kontrakt vart skrive under i november 1952 med ein pris på 97.000 kroner. Båten var bygd i Sogn og sjøsett i saltvatn og ført opp langs kysten til Sandane, der transport vogna venta på å frakta båten opp til Breimsvatnet. Det måtte spennast føre to lastebilar for å trekkje vogna med båten opp til vatnet. Transporten tok uv .. . ‘ : Jf to dagar, og dessutan to dager til å få ~ f '*

20 skifta ut med ein ny på 115 hk av typen D/S GORDON Klingbygd trebåt, lengde ca 45 fot. General Motors. Der gjekk Hennefjord Byggeår og dimensjoner ukjent Brunvoll motor R-32, 25 bhk. i fast rute inntil også Hennebygda fekk Bygd i eik (kravell), 70 passasjeren Passasjerer: 96 Last; 20 tonn vegutløysing. Båten har etter denne tid 1888: I fart på Breimsvatnet. 1922: Sattifart 16.7 1923 på hatt ymse aktivitetar og er framleis Eier: Gordon Hotell v Elias Breimsvatnet. avløysarbåt for Fylkesbaatane i Sogn og Reed 1938: Utrangert, motoren tatt ut og Fjordane og er framleis i Jakob Fien 1890: Båten trolig borte fra Breims- montert i Breim (2). den si eige. vatnet, da den på denne tid er nevnt i reisebeskrivelse i fart M/B BREIM (2) For bygdene rundt Breimsvatnbet var mellom Utvik og Faleide i Eier: Breim Motorbåtlag, Breim. båttrafikken grunnlaget for å byggja Nordfjord. Bygd 1939 hos Anton Austrheim, opp eit bærekraftig samfunn og mann 1891: Eierne konkurs Sandane. skapet gjorde ein veldig jobb når det 1896: I fart som Lodølen på Loen- Klingbygd trebåt. 20 brt. Loa47ft, gjaldt åfå fram folk og gods. Når det vatnet. bredde 12.5 ft, dybde i riss 5.5 ft. gjaldt godset så hadde ingen av båtane 1905: I fart på Breimsvatnet igjen, Brunvoll motor R-32, 25 bhk (bygd heiseutstyr slik at alt godset måtte berast eier Johannes Seime. 1922) ombord, og når ein veit at gjødsel, 19..: Solgt Moldøen mek Verksted, Passasjerer: 80 Last: 18 tonn mjølkespann, favnved og mykje anna Måløy, ombygget med styre- 1939: Satt i fart på Breimsvatnet. vart frakt, så må det ha vore ein strid hus og lugar forut. 1953: Utrangert og lagt opp, utslitt. tørn. 1925: Solgt til Nils Totland I dag er det på nytt starta opp båtrute 1927: Videre skjebne ukjent. M/B BREIM (3) på Breismvatnet. Det er Midtkandal Motoren eksisterer i dag hos Eier: Breim Motorbåtlag, Breim, Fjordervice som går med turistar med privatmann i Florø. Bygd 1953 hos Løland Motorverk- Breim, den fjerde i rekkja med dette stad, Leirvik i Sogn -3 namnet. Det vert ei anna historie. M/B KVIKK Stålbåt. 22.5 brt, 10.1 nrt. Eier: Breim Motorbåtlag, Breim Loa 44.9 ft, bredde 15.5 ft, dybde i Bygd 1909 av Jakob K Austrheim, riss 3.7 ft. Sandane Lister diesel 40 bhk v 500 o/min. Kjelder: Klinkbygd trebåt, lengde ca 40 fot. Passasjerer: 90 Eigne notater Passasjerer: 80 Last: 18 tonn 1953: Satt i fart på Breimsvatnet. Moldestad, Dagfinn: 1909: Satt i fart 7.6 1909 på Breims- 1971: Solgt til Knut Midtkandal, Rutebåtferdsle på Breimsvatnet vatnet for Breim Motorbåtlag. Sandane, i turisttrafikk på Midtkandal, Torill N: 1922: Utrangert og erstattet av Breim Breimsvatnet. Ferdsla på Breimsvatnet (1). 1972: Solgt til Jakob Henden, Sandar, Per: Hennebygda, omdøpt Soga om Gloppen og Breim, M/B BREIM (1) Hennefjord. bd 1 og 2 Eier: Breim Motorbåtlag, Breim. 1972: Ny motor Detroit Diesel 115 Samferdsle i Breim av lærar ved Bygd 1921-22 hos Jakob K Austr- bhk. Reed skule heim, Sandane. 1997: Fortsatt i fart.

Fartøy på Breimsvatnet Slik så Gordon ut på sine eldre dager, fotografert like etter åtrhundreskiftet i Måløy hvor DS VICTORIA den tydeligvis ble brukt som oppkjøpsfartøy eller lignende. Foto via Per Alsaker I 3 1 Byggeår og dimensjoner ukjent Bygd i stål, 40 passasjerar 1887: I fart på Breimsvatnet. Eier Victoria Elotel v herr Hammer I ‘ 1890: Solgt til Olden Dampbåtlag, satt i fart 1893 på Oldevatnet. 1897: Ombygget, fikk overbygg med i-M H store vindu og benker oppå overbygget. * ll '»“ii Senere solgt, maskinen satt inn \ I ««: • i ds ROALD på Loenvatnet. Skroget slept til Måløy og ny motor satt inn. Båten utstyrt og satt inn i håbrandfarten mellom Bergen og Måløy. Videre skjebne ukjent.

21 — — ' 7 —“ —

(%FRH< ?,» X'> ll£, ',V' ''^-*r%Sl[IBKii3ISHES*'Us"ia^»' ä ' > »'nfisv ' »». L ** . 1 ftMtfrl '

M V '-"«K**»*. v *». 7 "3. f!. , , £ - 7*' '^: ~X

Kranfartøy No 2. Fotofra Marinemuseet

I 4 4 4 5

Av Atle Wilmar

Mjs»våpensystemer.d£/v rivende våpentekniskePå 1870-tallet utviklingble det opprettetfra 1860-talletet stasjonærtkom mineforsvardet norske forsvaretrundt detilviktigsteå ta i brukmilitærenye havner, underlagt Fæstningsartilleriet. Til håndtering og utlegging av minerfikk mineforsvaret tilført endel fartøyer, først ombygde rokanonbåter, senere spesialbygde kranfartøyer. Atle Wilmar har sett på denne lite kjente grupper av marinefartøyer.

De gamle rokanonsjaluppene “Svelvigen” og “Strømsøe og “Trold” ble utrustet som kanonbåt i 1874 før den fra 1875 Tangen” ble i 1872 ombygget til kanonbåter av 3. klasse. ble benyttet som utleggingsfartøy for kontrollerbare faste “Dverg” (ex. “Svelvigen”) ble sjøsatt etter ombyggingen den miner. Minene var sammenkoblet med en elektrisk kabel for 16.8.1872 og “Nøk” (ex. “Strømsøe og Tangen”) den sprengning av minene. Utleggingen var svært arbeidskre 6.8.1872. Samme år ble ytterligere to rokanonsjalupper om vende; Minene skulle bringes til å eksplodere fra en landba bygd, “Drøbak” og “Sarpsborg”, disse ble satt sammen til sert siktestasjon. “Trold” ble etter hvert utrustet med en 2 ett fartøy og omdøpt “Trold” 27.9.1872. “Trold” ble sjøsatt tonns dampvinsj, håndsvingkran, 1 minedavid om styrbord etter sammensetningen 10.12.1872. Fartøyene fikk to damp og 2 ruller for utleggelsen av minene. Under utleggelsen maskiner og hadde en 5,5 in (167 mm) Palliser L/17 for måtte en kabelbåt med trommel for kabelen assistere arbei ladekanon montert på fast slede i baugen. Av de gamle det. En pram (4 årer) var sidefartøy. Det ombygde fartøyet rokanonsjaluppene som var bygget av eik i årene 1840-45, skulle etter endt utleggelse kunne benyttes som bevoktnings ble ytterligere 12 ombygget i 1875 og 2 i 1883. Disse ble båt for minefeltet, for denne oppgaven måtte kranen fjernes ombygget på samme måte som “Svelvigen” og “Strømsøe for å gi plass til en 65 mm kanon. I utrustningen inngikk i og Tangen”. 1899 også 12 stk 6,5 mm Krag-Jørgensen geværer og 12 stk 7,5 mm revolvere. Disse ombygde kanonbåtene av 3. klasse ble populært kalt “nøkker”. De var billige i anskaffelse (stykkprisen for om Ytterligere 8 fartøy ble i årene frem til 1896 ombygget fra 3. byggingen var mellom 30 og 40.000 kroner, inklusive kano klasses kanonbåter til kranfartøyer. Dette var “Arendal”, nen på ca kr 6000) og skulle gjøre tjeneste i mange år som “Brevig”, “Christiansand”, “Horten”, “Karmø”, “Laurvig”, kanonbåter og senere som verftsfartøyer. “Lillesand” og “Aasgaardsstrand”. 22 De første kranfartøyene bygges 1884-99 Fæstningsartilleriet 1899-1934 Det første spesialbyggede kranfartøy, “Nr. I”, gikk av stabe Da Fæstningsartilleriet ble underlangt Hæren den 1.11.1899, len ved Marinens Hovedverft i Horten 26.1.1884. Fartøyet fulgte festningenes mineforsvar med. Ved overleveringen ble var bygget i jern, deplasement 98 tonn fullt utrustet. Leng følgende fartøy overlevert: den var 20,1 m og bredden 6 m. Det hadde 2 compound dampmaskiner med totalt 60 HK, dette ga 6,5 knop. Til for Av kranfartøyene var “Nr.7” og “Nr.8” under bygging. Den skjell fra de ombygde kanonbåtene hadde fartøyet en damp ombygde kanonbåten “Arendal” ble beholdt av Marinen. drevet 2 tonns vinsj, 2 minedavider (en på styrbord og en på Dampbarkassene var hjelpefartøy ved bevoktning av babord side), 2 dampvinsjer og trommel for kabel på maskin minefeltene. De 7 første (Nr. 1-7) kunne bestykkes med 1 stk kappens tak, og trengte dermed ikke kabelbåtens hjelp ved 10,15 mm (Hotchkiss) MG, de tre neste (Nr.8-10, bygget utleggelse av minene. Fartøyet hadde også en 65 mm HK 1896) med 1 stk 37 mm (L/35) kanon. Forbindelsesbåtene kanon montert foran svingkranen på fordekket. Kanonen kom var barkasser å 8 årer. Kabelbåtene var barkasser å 8-10 årer. i veien ved utleggelse av miner, og var oftest ikke montert. Skjægtene hadde alle seil. “Nr.I” skulle i hovedsak være minelegger, ikke bevoktningsbåt. “Nr.II” ble sjøsatt ved Marinens Hovedverft De fleste av Marinens fartøyer var utrustet i forbindelse med 19.4.1888, også dette fartøyet var i jern. Det var noe større oppløsningen av den svensk-norske unionen i september og lenger enn “Nr.I”, men utrustningen var lik. “Nr.II” hadde 1905. Den 15.9 kolliderte torpedobåten “Delfin” med den vertikale compound maskiner. ombygde kanonbåten “Laurvig” utenfor Vakerholmen ved Tønsberg. “Laurvig” ble landsatt på holmen for ikke å synke. Neste fartøy i serien var “Nr.3”. Skroget ble bygget i stål To mann omkom; Kaptein Gunerius Hansen Lier og signa ved Trondhjem mek. verksted, men fartøyet ble utrustet ved list Andersen. Marinens Hovedverft. Utrustningen var lik som de 2 föregå ende. “Nr.3” ble etterfulgt av 4 like fartøy; “Nr.4” ble levert I 1907 ble “Brevig” og “Trold”, begge tilhørende Fredrik fra Kristiansands mek. verksted i 1896, “Nr.5” fra Laxevaags stad mineforsvar, utrangert og solgt. “Brevig” ble kjøpt av mek. verksted i 1897 og de tre neste (“Nr.6”, “Nr.7” og A/S Rugstad Teglværk, Skien, og ble omdøpt “Rugstad”. “Nr.8”) fra Kristiansands mek. verksted i 1898. Fartøyene Fartøyet ble målt til 44,59 BRT og 21 NRT. “Trold” ble solgt var noe større enn “Nr.3” og hadde en dampdrevet 4 tonns til AS Moss Værft, Bjergnings & Dykker Compagni, Moss. vinsj, men var ellers likt utrustet. Fartøyet beholdt navnet og ble målt til 42,39 BRT og 8,95 NRT. 1.1.1912 ble “Trold” overtatt av A/S Norsk Byggeprisen for fartøyene sank da de kunne bygges i serie, Bjergningskompagnie, Kristiania. Den 13.5.1915 forliste byggingen av skrogene ble lagt ut på anbud ved sivile verft: båten under bergningsarbeidet med ss “Lyra”. Totalpris Til verftet Nr.3 61.109,01 41.5oo Frem mot 1. verdenskrig trengte alle de resterende ombygde Nr.4 57.053,48 41.5oo kanonbåtene vedlikehold. “Karmø” fikk ny kjele høsten 1907 Nr.5 57.983,01 42.ooo [kr. 5630], “Horten” hadde hovedreparasjon av skroget i 1909 Nr.6 50.473,63 42.492,29 [kr. 5000] og “Aasgaardsstrand” i 1910 [kr. 5000]. “Lille Nr.7/8 54.000 sand” og “Laurvig” hadde reparasjon og kjeleuttagelse i 1912. “Christiansand” måtte ha kjelereparasjon i 1914 [kr. 8800], Alle de 8 kranfartøyene fikk senere en 40 - 45 cm lyskaster Også “Nr.I” fikk ny kjele i 1907 [kr. 4700], montert foran kranen. Fartøyene hadde to sidefartøy; 1 skjægte og en pram (8 årer).

Mineforsvar Kranfartøy Ombygde K/B Dampbarkasser Forb. Kabelbåt Skjægter Framme

Fredrikstad Nr.I Trold Nr.2 Nr.2 Nr.I 2 stk 4 stk Brevig Nr.4 Nr.4 Topdalsfjorden Nr.5 Christiansand 1 stk (Nr.I?) 2 stk 1 stk 2 stk 4 stk Tønsberg Nr.4 Laurvig Nr.8 4 stk Nr. 6 Lillesand Nr.9 Nr. 10 Bergen Nr.7 Aasgardstrand 3 stk 3 stk 2 stk 4 stk 10 stk Nr. 8 Horten Oscarsborg Nr.II Nr.5 2 stk 2 stk 3 stk Nr. 3 Nr.6 Nr.7 Svelviks - Karmø 1 stk (Nr.3?) - 1 stk 1 stk 4 stk

Antall 6 stk (+2) 8 stk 13 stk 13 stk 5 stk 11 stk 25 stk

23 Ved moblisering skulle ifølge planene av januar 1914 følgende miner legges ut:

Mineforsvar Minesperre Antall miner Kranfartøy Kanonbåt Fredrikstad Østerelven 32 (57) Nr.I - Vesterelven 25 Oscarsborg og Svelvik Dröbaksund 99 (111) Nr.II Karmø Svelvik 19 Nr.3 Tønsberg Vrængen 7 (147) Nr.4 Laurvig Nøtterø-Veierland 58 Nr.6 Lillesand Veierland-Langø 49 Husøsund 26 Ekendssund 7 Kristansand Topdalsfjorden 63 (63) Nr.5 Christiansand Bergen Hagelsund 24 (102) Nr.7 Aasgardstrand Haaøsund 31 Nr. 8 Horten Jacobsøsund 33 Herløsund 14

Totalt skulle 480 miner legges ut av 8 kranfartøy og 6 om “Nr. 10” ble bygget ved A/S Moss Mek. Verksted, men var bygde kanonbåter. Til hjelp for utleggelse av mindre miner av en litt annen konstruksjon. Fartøyet var smalere og bedre hadde Fredrikstad mineforsvar 2 ombygde utleggings utrustet som kanonbåt og vaktbåt. Utrustningen var forøvrig barkasser, Svelvik og Tønsberg mineforsvar hver 1 ombyg lik de øvrige da det ble levert til Bergen mineforsvar i januar get utleggingsbarkass. Ingen av minefeltene ble utlagt under 1922. Fartøyet er beskrevet således i “Lærebok om passivet krigen 1914-18. minemateriell”; " Til erstatning for disse gamle fartøier er der nu bygget en Fra 1905 forsøkte Fæstningsartilleriet hvert år å få bevilget ny forbedret, ca. 35 % større type (enn de gamle 3. kl. ka penger til bygging av nye kranfartøy, men bevilgninger kom nonbåter) - med ca. 80,4 tonns deplasement. Denne større først i perioden 1915-19: type, der er av stål og med isforsterkning av skroget forut, bevilget 1915/16 kr. 50.000 har kraftigere maskiner. Den er 23 m lang, 4,86 m bred og bevilget 1916/17 kr. 75.000 1,8 dypgående samt har adskillig høiere fribord og større bevilget 1917/18 kr. 150.000 spring, hvorfor den ogå er mere sjødyktig og bedre bebo bevilget 1918/19 kr. 150.000 elig. Sum kr. 475.000 Samtidig har typen større maskinkraft, nemlig 2 stkr. verti For disse beløpene skulle det bygges 3 kranfartøy. kale kompound dampmaskiner med overflatekondensatorer og på tilsammen ca. 150 indikerte I4K, hvormed den skulde “Nr.9” ble bygget ved Moss Verft, og var av samme type kunne opnå en fart av 9 å 9,5 knop. Båten har vannrørskjele som de föregående åtte. Fartøyet gikk prøvetur på Moss og for hurtig opfyring og har tillike tilstrekkelig store tanker Kristianiafjorden 23.2.1918 og 25.3.1918, og ble deretter for ferskt fødevann, likesom den har en liten dynamo for levert til Tønsberg Mineforsvar. elektrisk belysning, m. v.

, y ' *• ' * ' »“•

Et kranfartøy ved kai ved et av kystartilleriets anlegg. Fotofra Marinemuseet.

24 ..:r-: 111^^

Kranfartøy Nr 11 levertfra Trosvik Verksted i 1931. Foto via Gunnar Tande Sandersen

Likesom de eldre båtene har den forut en 75 eller 65 mm “Nr.l”, “Nr.II” og “Nr.3” ble alle lagt ut for salg, anbudsfris hurtigskytende Hotchkiss kanon og en ca. 2 tonns håndsving ten var 21.11.1935. Det innkom 7 anbud. Fartøyene ble solgt kran, dampspill og minedavid om styrbord, og dessuten 3 stkr. samlet til Stavanger Skibs-Ophugnings Co. A/S for kr. minedavider med slipphaker om babord for utleggning av au 10.900. tomatisk dybderegulerende støtminer. Den er forskynt med dekkshus (kabyss) om babord samt kommandobro, hvorpå er “Nr.4” ble liggende i Horten. Den 20.11.1935 ble det beslut anbragt en mindre, elektrisk lyskaster 40 ä 45 cm m.v. tet at fartøyet skulle utstyres med 1 kran og deretter stilles til På maskinkappens tak aktenfor skorstenen anbringes for disposisjon for Skibstilsynet og Marinens Flyvevåben. Ut akterbestryking en 47 mm hurtigskytende Hotchkiss kanon; giften for omutrustningen, kr. 6000, skulle deles likt mellom denne kan borttas og ombyttes med en enkeltkjernet kabel Skibstilsynet og Marinens Flyvevåben. I midten av 50-årene rull under mineleggningen, hvorved man kan undvére kabel fantes fartøyet som “Vestfold II”, ommålt til 102 BRT. båt på siden under utlegningen." “Nr.5” ble overtatt av Marinens Flyvevåbens stasjon i Krist “Nr.9” kostet ca kr. 133.000 og “Nr. 10” ca kr. 300.000. ansand som bergingsfartøy (løftefartøy). Fartøyet ble benyt Restbeløpet på kr. 42.000 var for lite til å bygge et nytt kran tet ved stasjonen i 1936 og 1937, men ble i 1938 lagt ut for fartøy. Etter nøitralitetsvernet 1914-18 var de gamle ombygde salg med anbudsfrist 24.6.1938. Det innkom 7 bud. Fartøyet kanonbåtene utslitt. “Horten” og “Aasgaardsstrand” ble kas ble solgt til Brødrene Anda, Stavanger for kr. 4750. Det ble sert i 1920, “Laurvig” ble kassert i 1921, “Lillesand” i 1922 opphugget. og “Christianssand” i 1924. Det siste gjenværende fartøyet, “Karmø”, hadde også utslitt skrog. Det ble besluttet å be “Nr.8” ble overtatt av Marinens Flyvevåbens stasjon i Ber nytte restbeløpet fra bevilgningene til å bygge nytt skrog til gen som bergingsfartøy (løftefartøy). “Nr.8” var oppført på denne! Etter flere anbudsmnder gikk kontrakten for Marinens Flyvevåbens lister i 1936 og 1937. Fartøyet ble bygging av “Nr.l 1” til Trosvik Verksted A/S for kr. 32.500. solgt til Brødrene Anda, Stavanger, 1939. Det ble opphugget. Skroget ble bygget av stål, lengden ble 20,42 meter og bred den 4,72 meter. Utrustning og dampmaskin kom fra “Karmø”. “Nr. 10” ble i 1935 overført til Karljohansvern for anven “Nr. 11” ble levert i april 1932. delse av Skyteskolen og/eller Skibstilsynet. “Nr. 11” ble inn redet som lekter til bruk for skibstilsynet i 1935. I 1926 fikk “Nr.l” nye maskiner, 2 Compound å 65 iHK. I 1929 fikk også “Nr.II” nye maskiner, 2 Compound å 75 iHK. Marinen satt igjen med følgende 3 kranfartøy: Nr.6 Oscarsborg mineforsvar Marinen 1934-40 Nr.9 Oscarsborg mineforsvar Da Marinen igjen overtok ansvaret for Kystartilleriet i 1934 Nr.7 Bergen mineforsvar fulgte kranfartøyene med tilbake. Av de 11 nummererte far tøyene var de eldste i dårlig forfatning. Fartøyene fikk kjenne Den 14.4.1936 approberes navneendring på de tre gjenvæ rop A.66-A.75 (“Nr. 11” fikk merkelig nok intet kjennerop). rende fartøyene. Oscarsborg mineforsvar får “Nr.l” (ex. Marinen omdisponerte mineforsvaret og fant at man ikke “Nr.6”) og “Nr.2” (ex. “Nr.9”). Bergen mineforsvar får “Nr.3” trengte alle fartøyene. (ex. “Nr.8”). Problemet med ex. “Nr.8” er at dette fartøyet 25 stod oppført på Flyvåbnets liste og ble opphugget i 1939. gen og kassert og solgt i 1946. “Nr.2” ble benyttet som “Nr.7” og “Nr.8” (som begge lå i Bergen) må ha blitt “Kranschiffe 2” av tyskeme, overlevde krigen og ble benyt ombyttet, trolig var det "Nr 7" som ble omdøpt "Nr.3”. tet av marinen og Kystartilleriet frem til 1970.

Da tyskeme kom inn Oslofjorden den 9.4.1940 lå “Nr.2” “Nr.3” ble også tatt av tyskerne, men ble trolig solgt som ved Oscarsborg. Både “Nr.l” og “Nr.2” ble overtatt av tys skrap. Fartøyet dukker opp i skipsregisteret i 1941 som keme. “Nr.l” ble senket i Horten 1942, men hevet etter kri- “Buøy”, ommålt til 129 BRT. Skipsliste Kranfartøy Nr.l (GRJM/LBDA) 11.4.1894 Levert til Marinens Hovedværft for Marinens Hovedverft, Horten #63 ferdigstillelse. “Kranfartøy Nr.3”. Deplasement: 98 tonn fullt utrustet. [95 tonn] FD 1.10.1899 Overtatt av Festningsartilleriet, Dimensjoner: 20,1 oa x 6,0 x 1,6 meter. [19 x6 x 2,6 Oscarsborg mineforsvar. meter] 1935 Tilbakeført til Marinen. Motorer: 2 Compound, 60 HK, 2 akslinger. 15.4.1935 Kjennerop A.68. 1 sylindrisk rørkjele, 1935 Solgt til Stavanger Skibs-Ophugnings arbeidstrykk 4,2 kg/cirT. Co AS, Stavanger. Opphugget. 1926 2 Compound, 2x65 iHK. Fart: 6,5 knop. Kranfartøy Nr.4 (GRJQ/LBDD) Bunkers: 14 tonn kull. Kristansands mek. Verksted, Kristiansand #73 26.1.1884 Sjøsatt. Kranfartøy Nr.5 (GRJS/LBDE) pb 19.2.1884 Kranfartøy Nr.l”. Laxevaags mek. Verksted, Bergen #47 FD 1.10.1899 Overtatt av Festningsartilleriet, Kranfartøy Nr.6 (GRJT/LBDF) Fredrikstad mineforsvar. Kristansands mek. Verksted, Kristiansand #79 vår 1907 Ny kjele [kr. 4.7oo]. Kranfartøy Nr.7 (GRJV/LBDG) 15.4.1935 Kjennerop A.66. Kristansands mek. Verksted, Kristiansand #83 1935 Solgt til Stavanger Skibs-Ophugnings Kranfartøy Nr.8 (GRJW/LBDH) Co AS, Stavanger. Opphugget. Kristansands mek. Verksted, Kristiansand #87

Deplasement: 112 tonn fullt utrustet. Kranfartøy Nr.II (GRJN/LBDB) Dimensjoner: 22,8 oa x 6,10 x 1,6 meter. Marinens Hovedverft, Horten #69 Motorer: 2 vertikale Compound, 120 HK Deplasement: 102 tonn fullt utrustet. 2 akslingen 1 sylindrisk rørkjele Dimensjoner: 21,8 oa x 6,1 x 1,6 meter. arbeidstrykk 8,4 kg/cm". Motorer: 2 vertikale Compound, 60 HK, 2 akslinger. Fart: 7,8/”Kranfartøy Nr.5" 8 knop. 1 sylindrisk rørkjele, arbeidstrykk 6,3 kg/ Bunkers: 14 tonn kull. cm". 1929 2 Compound, 2x75 iHK. 1896 Sjøsatt. “Kranfartøy Nr.4”. Fart: 7 knop. FD 1.10.1899 Overtatt av Festningsartilleriet, Tønsberg Bunkers: 14 tonn kull. mineforsvar. 19.4.1888 Sjøsatt. “Kranfartøy Nr.II”. 15.4.1935 Kjennerop A.69. FD 1.10.1899 Overtatt av Festningsartilleriet, 1935 Innredet som lekter [utstyrt med 1 kran]. Oscarsborg mineforsvar. Disponert av skipstilsynet og Marinens 1935 Tilbakeført til Marinen. Flyvevåben. 15.4.1935 Kjennerop A.67. NV 1957 Knut Ness, Teie, Tønsberg. “Vestfold II”. 1935 Solgt til Stavanger Skibs-Ophugnings 102 BRT, 50 NRT, 135 dwt Co AS, Stavanger. Opphugget. 75,4/71,9x20,5 x7,9 fot m/s 2c 2T (Hjelset motorfabrikk, Kranfartøy Nr.3 (GRJP/LBDC) Ålesund), 120 bHK 8 knop Trondhjems mek. verksted, Trondhjem #65 Deplasement; 107 tonn fullt utrustet. 1897 Sjøsatt. “Kranfartøy Nr.5”. Dimensjoner: 21,8 oa x 6,1 x 1,6 meter. FD 1.10.1899 Overtatt av Festningsartilleriet, Motorer: 2 vertikale Compound (sbgt), 120 HK, 2 Topdalsfjordens mineforsvar. akslingen I sylindrisk rørkjele, 15.4.1935 Kjennerop A.70. arbeidstrykk 8,4 kg/cm". 1935 Overtatt av Marinens Flyvevåben (Kristi- Fart: 7,5 knop. ansand) som bergingsfartøy (løftefartøy). Bunkers: 14 tonn kull. MF 31.12.1936 "Fartøyet i bøie med akterfortøining i land 6.11.1892 Kontrakten tildelt Trondheim mek. til kaien i Marviken. Tilstanden forholds- Verksted. vis god."

26 MF 31.12.1937 "Kristiansand. Ifølge rapport trenges en c258 30.7.1918 Permanentnr. 2.3.1. del eftersyn." 1935 Overtatt av Marinen. Overført Oscarsborg 1938 Solgt til Brødrende Anda, Stavanger mineforsvar. [kr. 4750]. Opphugget. 15.4.1935 Kjennerop A.74. 4.1936 “Kranfartøy Nr.2”. (LBDB) 1 898 Sjøsatt. “Kranfartøy Nr.6”. 4.1940 Oscarsborg Bevoktningsavd. FD 1.10.1899 Overtatt av Festningsartilleriet, (Oversignalør S Bakke). Tønsberg mineforsvar. 9.4.1940 Overtatt av KM, Drøbak. 1935 Overtatt av Marinen. Mineforsvaret 24.9.1941 "Hilfsminenleger “Nixe” ausgefallen. omdisponert. Overført Oscarsborg. Ersatz: “Kranschiff II” vom Sperr- 15.4.1935 Kjennerop A.71. kommandanten Horten." 4.1936 “Kranfartøy Nr. 1”. (LBDA) 5.1945 Returnert. Overtatt av KA som K.Art.74. 4.1940 Overtatt av KM, Horten. 1958 Tilbakeført Marinen. 1942 Senket av flybombe på Horten havn. 1963 SK0.101. 4.1946 Hevet. Solgt. 24.9.1965 SKN.256. SKN/ROS. 12.1969 Utrangert og kassert. 1899 Sjøsatt. “Kranfartøy Nr.7”. 1970 Solgt. FD 1.10.1899 Overtatt av Festningsartilleriet, Bergen mineforsvar. Kranfartøy Nr.10 (GRJY/LBDJ) 8.12.1899 Levert. AS Moss Mek. Verksted, Moss #36 15.4.1935 Kjennerop A.72. Deplasement: 49 BRT, 10 NRT. 4.1936 “Kranfartøy Nr.3”. (LBDC) Dimensjoner: 22,86 x 4,79 x 2,24 meter. 4.1940 Overtatt av tyskeme. Solgt? Motorer: 2 Compound (sbgt), 26 nHK. 2 akslingen 1941 Ombygget og forlenget. 1921 Sjøsatt. “Kranfartøy Nr. 10”. Ijsg “Buøy”. 1.1922 Levert Festningsartilleriet, 129 BRT, 68 NRT 94,3 x 20,8 x 7,8 ft Bergen mineforsvar. 28.3.1945 Tatt “in Anspruch”. 15.4.1935 Kjennerop A.75. 1935 Overført Karljohansvem for anvendelse av 1899 Sjøsatt. “Kranfartøy Nr.8”. skyteskolen og/eller skibstilsynet. FD 1.10.1899 Overtatt av Festningsartilleriet, Bergen mineforsvar. Kranfartøy Nr.ll (LBDK) 8.12.1899 Levert. Trosvik Verksted AS #29 15.4.1935 Kjennerop A.73. Dimensjoner; 20,42 x 4,72 x 2,32 meter 2.1936 Overtatt av Marinens Flyvevåben Motorer: 2 vertikal Enkeltvirkende, 65 iHK. 2 akslingen (Bergen) som bergingsfartøy (løfte- 29.3.1931 Kontrakt undertegnet. fartøy) 1931 Sjøsatt. “Kranfartøy Nr.ll”. Grunnstøtte MF 31.12.1936 "Tilstanden forholdsvis god. like etter sjøsetting. Svelvik mineforsvar. M. Flst., Bergen." 1935 Innredet som lekter for bruk av MF 31.12.1937 "Bergen. Må slippsettes. Stort sett i god stand." 1939 Solgt til Brødrende Anda, Stavanger. Det er ikke mye vi ser av Akeron, alias Kranfartøy Nr 4fra 1891. Foto av Kjell B Sønstabø i Ryfylke i 1989. Opphugget.

Kranfartøy Nr.9 (GRJX) Moss Verft, Moss #29 Deplasement: 117,32 tonn. [49 BRT, 10 NRT] {1945: 114,3 tonn} Dimensjoner: 22,56/24,40 oa x 6,25 x 2,60 meter. Motorer: 2 Compound (sbgt), 164 iHK, 2 akslingen 1958 2 Volvo Penta diesel. Fart: 9 knop. 6.4.1915 Kontrakten med AS Moss Mek. Verksted ble undertegnet. 1917 Sjøsatt. “Kranfartøy Nr.9”. 1.1918 Levert Festningsartilleriet, Tønsberg mineforsvar. 27 i I \| m \ £ \| %\ \

Motorkutter Haustenfotografert i Bergen 1. juli 1977 av Per Alsaker

n n / r I i m • R

Av Gerhard Flatebø

Ållerede som gutt var jeg interessert i båter, maskiner og ikke minst i Hausten. Denne kutteren kom til /l hermetikkfabrikken i Uskedalen (i Kvinnherad) i 1926, hvor far var bestyrer. Skulle far ut å kjøpe brisling, sild eller andre turer med Hausten hendte det at vi guttenefikk være med. Enkelte lengre turer var med overnatting, f eks til Stavanger. Farfikk bygget en modell av Hausten dajeg var 5-6 år. Det var en handicappet mannfra Rosendal, som satt i rullestol som laget den. Prisen var visstnok 35 kroner. Modellen er tatt godt vare på, og mine interesserfor sjø og båter har gjort atjeg nå nedskriver noe om denne båten.

Første verdenskrig, hvor Norge jo var vanskeligheter. Etterspørsel og priser Det gikk greit. De hermet etter ham: nøytralt, medførte sterk oppgangstid for på det som Norge hadde å tilby ble min- “Begge vent til Hausten kjem, så ska' landet. Skipsfarten blomstret, og pri- dre, og mange fikk vanskeligheter med øa bli nok av sprit, gutar”. Hausten kom ser på fisk, sild mm var skyhøye. Det investeringer og spekulasjoner som var 0g det ble liv og spel ved kaien i Hau var virksomhet og penger overalt i lan- foretatt under krigen. Eieren slet med gesund. Tollvesenet beslagla kutteren, det. å beholde kutteren. En mulighet måtte 0g hva folkene ellers fikk av straff er Treskipsbyggingen gikk også for prøves: Smugling. uklart, fullt, det var jo et råstoff vi hadde i lan- I tyveårene hadde vi i landet det som det. Motorkutter Hausten ble bygget i betegnes som “Forbudstiden”. “Fana- Hermetikkfirmaet Concord Canning & 1918 i Ølve. Underbyggingen fait den tikere” hadde kjempet frem at landet Co i Stavanger hadde også fabrikken i ned, og dette resulterte iat baugen var skulle tørrlegges for alkohol! All im- Uskedal. De kjøpte båten av Tollvese litt skjev sett forfra. Den var heller ikke port av brennevin ble stoppet. (De for- net, og den ble da hjemmehørende i spesielt vakkert bygget, fasongen kunne søkte det samme i USA). Uskedal og bemannet med folk derfrå, værtbedre. Under ombyggingen i 1936 Hausten gikk til Tyskland og låstet Båten fikk navnet Concord II, men på gjorde Eidsvik den mere velskapt, den sprit, hvor mange turer er aldri klarlagt. folkemunne var det alltid Hausten. Det ble en pen kutter. Økonomien kom i orden for eieren, og navnet fikk den igjen da den ble solgt Den første eieren brukte kutteren til han var reder på en måte. Siste turene fra Uskedalen til Norwegian Preserving fiske og føring av forskjellig. Få år et- leiet han bort båten og var hjemme og &Co i Bergen i 1946. ter krigens slutt kom nedgangstider og ordnet med mottak etc. Fortsettes side 33

28 mn nuajrimi I m

redigert ved Odd Magne Djønne

Rederi Hjemby Fleet list Nummer av SKIPET

Aalesunds Rederi A/S Ålesund 105 nr. 3/88 Agnforsyningen Harstad 58 nr. 4/83 Alpha Aktieselskab Moss 174 nr. 2/95 og 3/95 Alversund & Manger Dampbåtlag A/L Bergen 25 nr. 1/80 Amlie, Richard Haugesund 33 nr. 4/80 Amundsen & Sønns Rederi, Johan Haugesund 162 nr. 2/93 Arendals Dampskipsselskap Arendal 9 nr. 3/77 Asker, Røken & Hurum D/S-A/S Oslo 150 nr. 3/92 og 4/92 Bachke & Co Trondheim 62 nr. 2/84 Backers Rederier Kristiansund N 37 nr. 3/81 Bakkevigs Rederi, Erik Haugesund 8 nr. 2/77 Bang, Jørgen Kristiansand 125 nr. 2/90 Belships C. Ltd. Skips-A/S Oslo 64 nr. 3/84 Bendixens Rederi, T.S Lillesand 42 nr. 4/81 Berg, Odd Tromsø 71 nr. 2/85 Berg, Thorvald Tønsberg 184 nr. 4/96 Bergen Nordhordland Trafikk/Rutelag Bergen 32 nr. 4/80 Bergesen, Sigval Stavanger 95 nr. 3/87 Birkelands Rederi, Sigbjørn Bergen 19 nr. 3/79 Biørnstad & Co, Bjørn Moss/ Oslo 34 nr. 1/81 Bjørklids Ferjerederi Tromsø 168 nr. 1-2/94 Boe & Son, Chr. Th. Arendal 151 nr. 3/92 Borgestad A/S Porsgrunn 12 nr. 3/78 Breim Motorbåtlag Breim 189 nr 4/97 Brummenæs & Torgersen Haugesund 11 nr. 2/78 Bruusgaard & Bødtker-Næss Drammen 83 nr. 1/86 Bruusgaard A/S, Martin Drammen 79 nr. 1/86 Bruusgaard Kiøsterud & Co. Drammen 77 nr. 4/85 Bruusgaard, Karl Drammen 80 nr. 1/86 Bruusgaard, Sigurd Drammen 82 nr. 1/86 Bruusggard, Kjell Oslo 81 nr. 1/86 Brøvig, Tharald Farsund 54 nr. 2/83 Braathen, Ludvig G Oslo 187 nr 3/97 Christiania-Oslo D/S Kristiania 14 nr. 3/78 Compania Argentina De Pessca Buenos Aires 73 nr. 3/85 Dahl, Carl Halden 118 nr. 3/89 Dampbaadelaget Bergen 41 nr. 4/81 Dampskibsselskabet Juno Holmestrand 157 nr. 1/93 Dampskibsselskabet Veritas Haugesund 114 nr 2/89 Dampskibsselskapet Fæmund Røros 94 nr. 1-2/87 Dedekams Rederi, Peter Arendal 101 nr. 2/88 Den Norske Amerikalinje A/S Oslo 65 nr. 4/84 Den Norske Syd-Amerikalinje Bergen/ Oslo 55 nr. 3/83 Det Bergenske Dampskipsselskap Bergen 100 nr. 1/88 og 2!\88 29 Rederi Hjemby Fleet list Nummer av SKIPET

Det Nordlandske Dampskibsselskap A/S Bodø 167 nr. 4/93 Det Nordenfjeldske Dampskipsselskab Trondheim 51 nr. 4/82. Det Norsk-Amerikanske Dampskibsselskab Bergen 122 nr. 2/90 Det Stavangerske Dampskibsselskab Stavanger 121 nr. 2/90, l/91og 2/91 Egersund Dampskipsselskab Egersund 56 nr. 3/83 Endresen, Edvin Stavanger 46 nr. 2/824 Fearnley & Eger Oslo 165/166 nr.3/93,4/93,3/94,4/945 Fekete & Co Tønsberg 15 nr. 1/97 Fergeforbindelsen A/S Narvik 152 nr. 4/928 Ferjedrift Skips-A/S Narvik 153 nr. 4/929 Finnlines Helsingfors 53 nr. 4/82 og 1/83 Foss, Isak Farsund 144 nr. 1/92 Fredrikshald Dampskibsselskap A/S Halden 142 nr. 1/92 Fylkesbaatene i Sogn og Fjordane Bergen/ Florø 57 nr. 4/83 Gabrielsens Rederi, G Farsund 181 nr. 3/96 Giertsen Rederi, Johan Chr Bergen 2 nr. 2/75 Gjerpen & Co., H Oslo 18 nr. 3/79 Gjeruldsen & Tambs Arendal 123 nr. 2/90 Gjesdahls Rederi, Th. Bergen 128 nr. 4/90 Grundstads Rederi A/S Stavanger 68 nr. 1/85 Halden Dampskibsselskab Halden 141 nr. 1/92 Halvorsen, Adolph Bergen 106 nr. 4/88 Hannestad A/S, Rederiet Halden 72 nr. 2/85 Hansen, Tellef Farsund 164 nr. 2/93 Hanssen, Bernhard Flekkefjord 139 nr. 4/91 Hardanger Sunnhordalandske DS Bergen 36 nr. 2/81 Hauge, A Arendal 1 nr. 1/75 Haugesund Dampskibsselskab Haugesund 113 nr. 2/89 Haugesunds Dampskipsselskab Haugesund 45 nr. 2/82 Haver, Einar S Stavanger 47 nr. 2/82 Heitmanns Rederi D/S A/S Oslo 17 nr. 3/79 Henriksens Redei A/S Oslo 103 nr. 3/88 Herland, Audun Farsund 158 nr. 1/93 Hervigs Rederi, Stener Haugesund 159 nr. 2/93 Hetland jr., Jens Egersund 84 nr. 1/86 Hvaler Båt og Fergeselskap Skjærhallen 52 nr. 4/82 Hvalfangerselskapet Antarctic A/S Tønsberg 7 nr. 2/77 Hvalfangst A/SAfrica Tønsberg 13 nr. 3/78 HyIsfjord Rutelag A/S Sand 136 nr. 3/91 Høgh-Hervigs Rederi, Kr. Haugesund 160 nr. 2/93 Høgsfjord Rutelag A/S Stavanger 131 nr. 2/91 Håland’s ferjerederi, Karl Bergen 143 nr. 1/92 Indre Nordhordaland Dampbåtlag F/F Bergen 30 nr. 3/80 Indherreds Aktie-Dampskibsselskab Steinkjer 133 nr. 3/91 Jacobsen Shipping A/S, Harald Oslo 6 nr. 1/77 Jansen & Co., Ingva Bergen 74 nr. 3/85 Jansen, Richard Haugesund 24 nr. 4/79 Johannessens Rederi A/S, J.M. Bergen 102 nr. 3/88 Johansens Rederier, M.B Skien 38 nr. 3/81 Jøsenfjord Rutelag A/S Stavanger 132 nr. 2/91 30 Rederi Hjemby Fleet list Nummer av SKIPET

Kjerland & Co., Augusta Bergen 10 nr. 1/78 Klaveness & Co. A/S, Anton Fredrik Sandefjord/Oslo 87 nr. 2/86 Knudsen, Brødrene John og Ole Andreas Haugesund 109 nr. 2/89 Knudsen, John August Haugesund 111 nr. 2/89 Knudsen, Knud Johan Haugesund 110 nr. 2/89 Knutsen OAS, Knut Haugesund 108 nr. 1/89 Krogh og Lyngholm Haugesund 183 nr. 4/96 Larsens Rederi, Hartvig Haugesund 163 nr. 2/93 Lemkuhl A/S Oslo 29 nr. 2/80 Lindaas-Masfjorden Dampskipsselskap Bergen 26 nr. 2/80 Lodding, Per Oslo 22 nr. 4/79 Lundegaard & Stray Farsund 88 nr 2/86 Lundegaard & Sønner Farsund 88 nr. 2/86 Lunds Rederi, Eilert Bergen 97 nr. 4/87 Meyer, P Oslo 31 nr. 3/80 Moltzau & Christensen Oslo 27 nr. 2/80 Moss-Horten Dampskibsselskab Moss 173 nr. 1/95 Mosvolds Rederi Kr.sand/Farsund 127 nr. 4/90 Mowinckels Rederi, Joh. Ludwig Bergen 16 nr. 2/79 Myhre, Helge R Stavanger 50 nr. 3/82 Møkster, Simon Stavanger 44 nr. 1/82 Mørlands Rederi A/S, Arnt. J. Arendal 96 nr. 4/87 Måløyferja Måløy 180 nr. 3/96 Narvik Dampskibselskap A/S Narvik 99 nr. 4/87 Nesodden-Bundefjorden D/S Oslo 126 nr. 3/90 Nord-Ferjer A/S Narvik 21 nr. 3/79 Nord-Ferjer A/S Narvik 155 nr. 4/92 Nordbøs Rederi, Th Haugesund 171 nr. 1-2/94 Nordlandslinjen A/S Harstad 4 nr. 2/76 Nyrerøds Rederier, Hans Chr. Holmestrand 20 nr. 3/79 Nærøs Rederi, A Stavange 49 nr. 3/82 Odfjell A/S, J.O Bergen 75 nr. 3/85 Odfjell A/S, Rederiet Bergen 70 nr. 2/85 Odfjell Drilling & Consulting Co A/S Bergen 76 nr. 3/85 Olsen & Co., Fred Hvitsten/ Oslo 92 nr. 3/86 og 4/86 Olsen & Uglestad Oslo 119 nr. 4/89 Olsen Daughter A/S Oslo 48 nr. 3/82 Olsen, Andreas Hvitsten 91 nr. 3/86 Olsen, Fredrik Christian Hvitsten 89 nr. 3/86 Olsen, Komeliu Stavanger 117 nr. 3/89 Olsen, Petter Drammen 90 nr. 3/86 Olsens Tankrederi A/S, Carl Arendal 28 nr. 2/80 Partagas D/S A/S Oslo 78 nr. 4/85 Pedersens Rederi A/S, Olaf Oslo 3 nr. 1/76 Rasmussen, Bendt Kristiansand 63 nr. 2/84 Ravn, Kristian Narvik 154 nr. 4/92 Reim, Chr. J. Porsgrunn 107 nr. 4/88 Ringdal, Olav Oslo 60 nr. 1/84 Risangers Rederi, Sigvald Haugesund 161 nr. 2/93 Riskafjord A/S Stavanger 137 nr. 3/91 31 Rederi Hjemby Fleet list Nummer av SKIPET

Rogaland Trafikkselskap A/S Stavanger 129 nr. 2/91 Røds Rederi, Reidar Tønsberg 182 nr. 4/96 Røgenæs Rederi, Finn Haugesund 170 nr. 1-2/94 Røgenæs Rederi, Nils Haugesund 169 nr. 1-2/94 Saltens Dampskibsselskab Bodø 156 nr. 1/93 Salvesen, Jac Farsund 61 nr. 1/84 Samband Skips A/S Haugesund 116 nr. 2/89 Samuelsen & Co., Einar Bergen 134 nr. 3/91 Sand og Singel AS Oslo 186 nr 2/97 Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab Sandnes 140 nr. 4/91 Sandnæs-Stavanger-Høgsfjord D/S Stavanger 130 nr. 2/91 Selvik Skips-A/S Oslo 67 nr. 4/84 Skogland & Søn A/S, T.H Haugesund 145 nr. 2/92 Skogland, Tollak J. Haugesund 149 nr. 2/92 Skoglands rederi, Leif Haugesund 148 nr. 2/92 Skoglands rederi, Trygve Haugesund 147 nr. 2/92 Skoglands rederi, Valdemar Haugesund 146 nr. 2/92 Solstads Rederi A/S Skudesneshavn 5 nr. 1/77 Stamers Rederi Bergen 98 nr. 4/87 Stängs Rederi, J.B. Oslo 175 nr. 2/95 Stokka, Anders Haugesund 23 nr. 4/79 Suldal Dampskibsselskap Suldal 135 nr. 3/91 Sveens Rederi, Ame Oslo 104 nr. 3/88 Svelviksand A/S Oslo 185 nr. 1/97 Sverdrups Rederi, Sigurd B Oslo 178 nr. 2/96 Sørensen & Sønner, C. H. Arendal 120 nr. 1/90 Saanum, Einar Mandal 39 nr. 3/81 Taubåtkompaniet A/S Trondheim 85 nr. 1/96 Teigen, Arne Egersund 85 nr. 1/86 Texaco Norway A/S Oslo 59 nr. 1/84 Thommesen, Alfred I Arendal 124 nr. 2/90 Thoresen-Gruppen Drammen/Bangkok 86 nr. 1/86 Transit A/S Skien 69 nr. 1/85 Troms Fylkes Dampskipselskap A/S Tromsø 93 nr. 1-2/87 Utkilen-rederiene Bergen 35 nr. 1/81 Vestenfjeldske Oljeselskap Nor A/S Haugesund 115 nr. 2/89 Vesteraalens Dampskibsselskab Stokmarknes 172 nr. 4/94 og 1/95 Vesteraalens Dampskipsselskap Storkmarknes 43 nr. 1/82 Vibran Shipping Haugesund 112 nr. 2/89 Viking Steamship Co Stavanger 138 nr. 3/91 Wiel & Amundsen Halden 179 nr. 4/84 Wigands Rederi, Rolf Bergen 179 nr. 3/96 Wilson & Co., Paal Bergen 40 nr. 4/81 Wrangell & Co., H.M. Haugesund 176 nr. 3/95 og 4/95

32 Mens båten var hjemmehørende i Uske og de kunne ikke gå forbi Stad. Dispo gjort mere enn nødvendig. Noen ambi dalen ble den brukt til brisling- og silde nent Sætre maste på Bergsvik i helgen: sjoner om å ligge i teten fantes ikke. føring og annen transport til og fra fa - Er det noe nytt, er de kommet forbi? Motorer - det var noe annet. Vi var brikkene. De første årene var de bare - Nei, de lå, alle ligger å venter. gutter da vi fikk lov av far å starte moto to mann ombord, og i brisling-seson Sætre holdt det gående utover søn ren i gavlbåten til notbruket, en 12 hk gen gikk de både natt og dag. Låstet f dag med tanke på at råstoffet måtte fram Rubb. Senere tok jeg verkstedstid på eks i Sunnhordland og leverte i Stavan til fabrikken mandag morgen. Rubbestadneset, planen var å bli maski ger dag etter dag. Råstoff-farten var - Har du hørt noe, Bergsvik, de kan jo nist. Det ble i stedet Teknikken og inge regnet for å være en “hard” fart. Sen prøve? niør, med med tilknytning til skip og sjø. høstes gikk de opp til Trøndelag-Møre Da brast det for gamle Bergsvik: I den tiden motorene var ensylindrede og hentet mussa (småsild). Låstet fullt, - Skjøna du ikkje at det e’ uver? Du e’ med dunk dunk som kunne høres på lang også på dekket. Dette var ferskt rå den stø’ste tosk i heile byd’n! Og røret avstand, kunne jeg skjelne de fleste på stoff som fabrikkene stod klare til å ble lagt på. lyden. Hører jeg en sjelden gang en 50 legge på boks. Sætre unnskyldte seg dagen etter. hk Rubb slå taktfast i dag, er det som den Folkene ombord hadde naturligvis et Men mange mente han hadde fått svar fineste musikk. press på seg til å komme frem tidsnok. som fortjent. Senhøstes på norskekysten kan det være En liten episode jeg minnes viser hvor ruskevær, ikke minst forbi Stad. Båter På skolen - to-delt - hvor vi tilegnet oss dyktige folkene ombord kunne være. og folk viste sjømannsskap av høyeste en smule boklig lærdom, fikk vi av og Første krigsårene var jeg på skole i klasse. Ofte tøyet de litt mer enn för til i oppdrag å skrive stil. De 2-4 beste Bergen. Passet det, fulgte jeg gjerne svarlig. Det hendte at 2-3 av kuttrene stilene leste læreren opp i klassen. Så Hausten hjem en tur. holdt sammen og mer enn en gang krys vidt jeg husker hendte det bare en gang Senhøstes ble jeg med hjem en helg. set redningsskøyten med dem fordi Stad. atjeg hadde skrevet så bra. Emnene var Vi gikk fra Bergen, ikke uvær, men regn Hausten gikk som de andre og opp forskjellige: På bærtur. På skuletur, Ein tjukke og mørkt som det bare kunne være levde kritiske situasjonen Over radiote vinterdag, Våren kjem, Hausten kjem under krigen med blendingen. Sverre lefon holdt de jevnlig kontakt med kon osv, - forskjellige kulturelle innslag i styrte og jeg sto med ham i styrehuset. toret. En gang forsvant kontakten og hverdagene. Jeg husker jeg stervde Det gikk greit, vi passerte Vatlestraumen, skapte stor engstelse. Far ringte til de kolosalt med en: Stoveblomane heime. men det fomndret meg litt at han gikk nærmeste pårørende i Uskedalen, men Mor måtte trå til, jeg fikk ned noen lin gjennom Bukkensundet. Det er en lei sent på kvelden meldte de seg; alt OK. jer. Den var kort, ble nok ikke opplest, hvor det var trangt, med få meters kla lå nok langt nede i bunken. ring mellom staker, holmer og bergveg Humor var det også. En gang fikk vi oppdrag å skrive “Når ger. En sparte noen minutter, men det Bergen Preserving som senere eide hausten kjem”. Sønn av maskinisten på var en lei for dagslys. Vi gikk for full fabrikken i Uskedalen, hadde en dispo M/K Hausten var lovet gummisko av fart; plutselig slår Sverre på lyskasteren nent Sætre, dyktig og drivende. Råstoff faren når de kom fra Stavanger. Han og setter lyset rett på en stake som strøk sjef Bergsvik, en eldre kar fra Askøy, hadde nok de i tankene, for han skrev noen meter fra skutesiden. Alt under fisker, gravkjent på kysten, indremi om at ventetiden fait lang. Men, ende kontroll, snakk om å kunne seile! Jeg sjonsmann og stø som fjell. En høst var lig kom Hausten, og gummiskoene ble minnes engang Hausten var ute i for båtene til Bergen Preserving på vei sør omgående tatt i bruk. ferdelig vær. over med råstoff, men det var full storm På skolen og med leksene ble det ikke

Hermetikkfabrikken i Uskedalen, trolig likefør krigen. M/K Hausten (Concord Ilj ligger i midten, med gavlbåten som ble brukt som "følger"for notbruket til venstre og skøyten Svanen til høyre. Foto via forfatteren.

'"4 " ' 'Jlf

'"T * * ./* : jjjCFj

33 Mellom jul og nyttår 1946 skulle de Jo, de kom hjem, men var ganske ombygging i Polen i 1995 ble praktisk gå til Bergen med hermetikk og hjem bleike etter turen, talt hele båten fornyet. Den er nå rig igjen med blikk bl a. Min far og bror get for seil og brukes til lyst- og char- skulle være med, samt noen fra nabo- Jeg var ikke gamle karen før jeg fikk terturer. laget. Det var ofte folk med, som der- lov til å stå til rors når vi var ute med Bygget 1918, fornyet over vannlin ved sparte billettpengene. Om ettermid- Hausten. Rakk ikke helt opp, men sto jen i 1936 og endelig alt fomyet i Po dagen da de skulle gå fra Bergen blåste på en kasse. Du verden, det er klart jeg len i 1995. det opp til full storm. Vi ringte til kon- ble “båtfrelst” i ung alder. toret i Bergen og fikk beskjed om at de Om sommeren ble kutteren også Den kan fortsette å seile i mange år. var gått, men skulle opp til Kolltveit på brukt til lystturen I den tiden var det Sotra og hente noen varer. vanlig med tre stevner i bygdene: -De ligger sikkert der, trodde mor og Sangerstevnet (alle sangkor), Horda Motorkutter Hausten jeg hjemme og gikk til ro for natten. stevnet (ungdomslagene) og Indremi- Det blåste så det ulte om nåvene og ski- sjons-stevnet. Var det fint vær kom det Lengde o.a. 62,80 fot ferhellene klapret på taket - uvær. båter med folk fra alle kanter. Folk Bygget: 1918 av Jens Nerhus, Hausten var på vei og kjempet seg møttes og traff slekt og venner. Ølve fram, gikk mye for sakte. Maskinisten Ungdomslaget i Uskedalen besøkte Ombygget; 1936 av Gjert Eidsvik, sto vakt i maskinrommet med oljehyra nærmeste bygdene med spelstykke, Snillstveitøy på og Sverre, skipperen, stod i styrehu- dans mm en helg om sommeren. Disse Ombygget: 1995 i Polen set med vinduet åpent. Det var ikke turene var ofte noe livat. Maskiner: 1918: 30 hk Avance snakk om ågå over dekket. Sjøen brøt I 1936 var det flom inne i Simadalen 1927: 40 hk Wichmann og spylte inn alle veier. Motoren, i Hardanger (hvor den store kraftstasjo- (Rubb) Rubben, gikk som den skulle og Eid- nen er i dag) og flere hus ble feid på 1939: 50 hk Union sviken hadde gjort godt arbeid. Mann- sjøen. Samme året ble broen over 1983: 180 hk Detroit skapet kunne seile den. I grålysinga Fyksesund ferdig, et stort ingeniørar- Diesel hørte vi Hausten kom, og vi ble både beid for sin tid. Det ble arrangert tur Eiere: 1918: Erik Hammerhaug, Ølve overgitt og glade. med Hausten', vi startet tidlig søndag 1926: Concord Canning & Co, Men for en natt de hadde hatt morgen, for til Fyksesund og så på Stavanger/Uskedalen ombord, og ingen søvn naturligvis. Fra broen, dernest Simadalen. Derfrå hjem 1940: Bergen Preserving & Kolltveit hadde de brukt mer enn dob- til Uskedalen, 7-8 timers gange. En Co, Bergen/Uskedalen bel gangtid, 9-10 timer. Fridtjof’en fantastisk sommernatt utover Har 1946: Norwegian Preserving hadde kjøpt seg ny hatt i Bergen; den dangerfjorden, og jeg fikk stå til rors. & Co AS, Bergen lå og seilte i bestikken - så ikke ut, bare 1956: Sverre Nordeide, å kaste den. Det er vel ikke noe enestående med Austevoll Jenny, kona til skipperen, kom ned på Hausten, mange fartøy langs kysten har 1978: Tannlege Kjellevold, kaien og skjente på Sverre: - Det er sin historie, ofte mer dramatisk. Hva Bergen galskap å gå i sånt vær. som er litt spesielt med Hausten er at 1986: Steinerskolen, Bergen Sverre:-Eg trudde Hatebøen ville heim. den overlever de fleste av oss. Ved 1990: Petter Johansen, Moss

Bilder i svart/hvitt: ms Bandeirante 1960 Fred Olsen &Co prjs kr 15, - per stk ds Binna 1953 Fred Olsen &Co +kr10 i porto/emballasje. ds Bjørgvin 1910 Arendals Dampskibsselskab Innebetales til konto ms Bysanz 1947 Fred Olsen &Co 2601 10 73467 ved bestilling, ms Diskos 1967 Chr J Reim msKorsnes 1947 Kristian Jebsens Rederi Bestillingsfrist: 1. februar 1998, ms Margrethe Bakke 1938 Knut Knutsen OAS med utsendelse 14 dager senere ms Ogeka Bakke 1945 Knut Knutsen OAS Bestilingsfrist: 1. april 1998, med ms Raknes 1948 Kristian Jebsens Rederi utsendelse 14 dager senere mtWilchief 1961 Anders Wilhelmsen &Co ms Foglarö 1944 RedABRegulus ms Kungsholm 1953 Svenska Amerika Linien Gunder Tande Sandersen ms Lao 1947 Red AB Nordstjernan „ OJ . , A/f .. incn . ., , Barnalveien 10 ds Momta 1950 Arnold de Champs AB mt Roland 1968 Ångf AB Tirfing 3960 Stathelle msAurelia 1939 cruiseskip = Romantica Tel 35 96 14 36

34 Av Arne Bardalen

/"Skipet"vet, var båtensnr. 1/97viderebringesskjebneInus påukjent.banenDetsomharA/SimidlertidSvelviksandsvist segførsteat nettopptaubåt. hendelseneDa den artikkelenrett etterbleatskreA/S Svelviksands eierforhold tok slutt gjorde båten viden kjent, og det er på sin plass å sette søkelyset på dette gjennom en oppsummering av båtens historie.

Inus leveres som Pieter Cornelis fra B. kjelen. Jeg synes ikke noe særlig om det svarte og nøkterne virkelighet, en Wilton-verftet i Rotterdam til det hol da det erferdig, føler meg ikke trygg, autenisk beretning fra livet i den verste landske rederiet G.A. van Hattem i og denne sladderen—''. smuglerperiode i Oslo og fra det liv som Sliedrecht i 1892. Hun måler vel 62 fot, Etter all sannsynlighet utføres opp- da førtes lengst mulig fra kulissene", og drives av en tosylindret compound graderingsarbeidet ved Sideros Mek. maskin. 11919 selges hun til mudrings Verksted A/S i Oslo, som den gang I romanen føres Inus kort tid senere til firmaet WJ. Kalis Baggermaatschappij holdt lokaler nær Akerselven der Blå- Rotterdam for videre ombygging med i Den Haag, men befinner seg på denne korsgården ligger i dag. Omre skriver bedre hemmelige rom. Det er imidler tiden i Hamburg. Kort tid senere selges selv "Smyglere" som følger under pre- tid umulig å dokumentere hvor hvidt båten til Norge og A/S Svelviksand og sentasjonen i 1935; "En bok fra den dette er oppdiktet eller ikke. Reisen får det senere så omtalte navnet Inus. Taubåten Inusfotografert som Pors en gang mellom 1925 og 1938. Båten tilhørte Inus går et par års tid i sandlekterfart i forfatteren Arthur Omre i perioden 1923-24 og er sentral i handlingen i hans roman Oslofjorden, men selges videre til det "Smuglere"fra 1935. Foto via Kjell Malmgren. nystartede osloselskapet A/S Slep i ja nuar 1923. Bak dette firma står blik kenslager Theodor Johnassen og inge niør Arthur Antonisen, sistnevnte se nere kjent som forfatter under pseudo nymet Arthur Omre. Under ingeniør Antonisens kommando seiler Inus i spritsmuglerfart i Oslofjorden frem til slutten av 1924, og spiller en vesentlig rolle i Omres roman "Smuglere" som utgis i 1935. Romanen lanseres som autentisk og forfatteren som stor smugler, og følgende sitat fra boken er av interesse i så måte:

"En slepebåt ligger til salgs ute i Svel vik, en hollandsk bygd båt på fem og seksti fot. Den heter Inus. Vi reiser ut og ser på den. Båten er solid og har en kraftig maskin, kjelen trenger å sees etter. Skorstein og mast er til å vippe nedfor broer. Den er en prektig båt, og jeg kjøper den straksfor tyve tusen, det er ikke noen pris. Forut en stor, prektig lugar med to små sovelugarer på hver HiliiWp-.•*.- -. # -.- & .-. -a-"' .-. ** side av trappen, akterut også en bra lu ' !'t\M '.' '"-. % ' * TfiSr* gar. Jeg har besiktiget den nøye og det er mange muligheter med denne båten. Et verksted reparerer kjelen og ser over . maskinen, det koster noen tusen. De lager også en slags hemmelig romforan 35 Amerika-damper passerer oss på nært holder seg mest i bakgrunnen. Når Baus geise av Baus og fant de hemmelige hold, de signaliserer om vi behøver kommer til hovedstaden, går den helt rommene. Etter den påfølgende rettsak hjelp. Jeg vinker den av. Dette nøtte inn til Filipstad, Grønlia og Akers Mek. beslaglegges slepebåten av politiet, og skallet,fra deres høye bro. Livbåten vår Verksted for salg av spriten. Trolig gjen- /nn.v-eventyret er definitivt slutt. er slått overbord og davitene står vridd nomføres fire slike reiser. Markeds- som to korketrekkere på rekken ". prisene er mellom 140 og 170 kroner I mai 1925 selges båten videre til John Utenfor Firth of Forth byttes en hol per kanne, kostnad på feltet 20 kroner. Pedersen (senere kjent som Fjellvik) og landsk smuglerlast på to hundre kasser Denne smuglerrenessansen er imidler- Finn Kristensen i Porsgrunn, med først genever med skotsk wisky for Norge. tid kortvarig, og det meldes i novem- nevnte som båtens fører. Navnet endres Det byttes likt, en kasse genever for en ber 1924 at Ole Arthur Antonisen er til Pors, og en hvit Ppå blått bånd mon kasse wisky. Hele lasten, som oppgis arrestert for blant annet overtredelse av teres i skorsteinen. Den benyttes blant til 12 tusen flasker fin skotsk wisky, tolloven den 10. november. Saken slås annet til kontraktssleping av lektere las losses like ved Oslo nattestid rett etter stort opp i avisene. Ien båt som slepte tet med kvarts fra Kragerø til Porsgrund hjemkomsten til Norge med en netto sprit og koksgrus, forteller "Gjengan- Elektrometallurgiske. Tretten år senere fortjeneste på ett hundre tusen kroner. geren" i Horten at ingen andre enn er så båtens dager talte. I 1938 selges overfallsmannen fra Killingen (dvs den nemlig for opphugging til Grim- I senere politiforklaringer innrømmer Bygdøslaget) "atter var på færde". Po- stad Ophugningskompani, og historien Omre at Inus hadde hatt noen prøvet litiet foretok nå en omfattende besikti- om Inus er definitivt slutt! urer under hans egen kommando. Før ste turen hadde gått til Fredrikshald, hvor mannskaper fra tollbåten Rappen INUS - uregistrert på hjemveien hadde inspisert båten ved L 62,6' B 14,0’ D 6,4' Søstrene sørvest av Hvaler. Andre tu Ca. 29 brt (som nederlandsk) ren hadde gått til Fredrikstad, hvor 44.32 brt 13,59 nrt (1924) tollerene gikk ombord mens de lå i 44.32 brt 13,22 nrt (1925) Øyenkilen. Under tredje tur hadde Inus 2-sylindret compoundmaskin. vært i Husvik ved Tønsberg. Den fjerde 1892 Bygd ved Scheepsbouw en Machinefabriek B. Wilton, Rotter turen hadde endt i spritslaget på Bygdøy dam, som Pieter Cornelis for G.A. van Hattem, Sliedrecht, som fant sted natten til 26. mars 1923. Holland. Som regel hadde smuglere 100 kroner 1919 Solgt til W.J. Kalis Baggermaatschappij, Haag. netto per kanne (ti liter sprit). A/S Slep 1920 Fartøyet befinner seg i Hamburg, hvor det allerede har vært i et kunne ha seilt inn 240 000 kroner på par år. de fire turene eller om lag 29 millioner 1920 Kjøpt av A/S Svelviksand, omdøpt Inus. kroner i dagens pengeverdi. 01.1923 Solgt til A/S Slep (Ingeniør Arthur Antonisen og blikkenslager Theodor Johnassen) uten navnendring. Motor og kjele over I en 50-dagers periode etter Bygdø-sla bales ved Sideros Mek. Verksted i Kristiania. Hemmelige rom get holder Omre seg skjult for politiet anlegges foran kjelen. inntil han uten dramatikk arresteres av 03.1923 Båten er i sentrum for "spritslaget på Bygdø" natt til 26. mars, Aker politi den 12. mai. I denne perio stående slippsatt på Killingen. den ordner han blant annet opp med 08.1924 Registrert i skipsregisteret under navnet Baus, signal LDNP. Inus, og får den bort fra slippen på Kil A/S Slep reaktiveres. Rederi R. Simonsen, fører Ragnvald lingen. Frem til han benådes den 18. juli Bjerva. 1924 har båten vært leid ut til to unge 11.1924 Ingeniør Antonisen arresteres siktet for smugling. Slepebåten sjøgutter som forsøker å leve av den. beslaglegges av politiet, og de hemmelige rommene avdekkes. De har leiekontrakt for ennå et år, men 05.1925 Solgt til John Pedersen og Finn Kristensen, Porsgrund, omdøpt Omre kjøper dem ut. A/S Slep Pors. Fører John Pedersen. reaktiveres, og blikkenslager Th. Johan 01.1934 Nytt signal LEQC. sen kjøpes ut av eierforholdet. Omre 07.1938 Slettet i skipsregisteret som solgt for opphugging til Grimstad arbeider litt mer tilbaketrukket denne Ophugningkompani. gang. Inus får navnet Baus den 18. juli, benådningsdagen (!). Det ordnes med legale oppdrag, og Baus sleper lektere med koksgrus og jernskrap mellom Kilder: Porsgrund og Kristiania. Ved Stavern Espen Søbye: Ingen vei hjem - Arthur Omre, En biografi, legges lekteren igjen, og Baus går ut til Aschehoug, 1992. spritkutterne ved Grisebåene. Etter at Arthur Omre: Smuglere, Gyldendal, 1935. de hemmelige rommene er fylt, hentes Kjell Malmgren, Porsgrunn. lekteren og Baus går videre til Pors Knut Stensdal, Sideros Mek. Verksted A/S, Oslo. grunn. Lekteren losses, tar inn ny last Egne notater og samlinger og slepet går tilbake til Kristiania. Omre fører båten seiv på ett av toktene, men

36 / ». 4

" I

Av Helge Tornes

Havnøy ble bygd som ishavsskute Berntine ved Tromsø Stiftelsen Havnøy har som formål å drive opplær Skibsværft i 1890 for ishavsskipper og reder Nils Johnsen. ende virksomhet for ungdom. Det samlende punkt Berntine ble bygget av meget tettvokste materialer og var har fra stiftelsens etablering vært ishavsskuta Havnøy. fullspantet fra baugen til aktenfor lensetaklene. Var opprin Skuta har de senere år gjennomgått et omfattende nelig jakterigget. restaureringsarbeide som ennå ikke er avsluttet. Berntine ble solgt til Vardø omkring 1905 og seilte som Ishavsskuta Havnøys Venner er en ideell venne ishavsskute til engang rundt 1920-20. Helt fra 1890 brukt i forening eller støttegruppe som er orientert mot ved selfangst i Øst- og Vestisen. Den første maskinen ble instal likehold og restaurering av skuta. Vi er nå i gang lert i denne perioden. med innsamling av historiske data bl.a. for å bruke Rundt 1920 ble driften lagt om til lastefart/oppkjøpsfart i dette i en mest mulig korrekt og tidsriktig restaure fiskeriene blant annet i Nord-Norge. Rundt 1930 ble hun ring. kjøpt av brødrene Kilvær, Kilvær nord for Vega, og var hjem Som det fremgår av det historiske sammendrag har mehørende her fram til 1946. Ishavsriggen var i denne pe Havnøy i sin tidlige historie først og fremst vært knyt rioden trolig intakt. Maskinen ble solgt i 1941 og Berntine tet til den nordlige landsdel, men vi antar at den gjen seilte uten maskin fram til 1946, trolig vesentlig med vedlas nom årene har vært innom de fleste havner i Norge. ter på helgelandskysten. Vi håper at vi gjennom SKIPET vil kunne nå frem til K Grønnbekk, Vevelstad overtok Berntine i 1946. personer som er i besittelse av hilder, tegninger, gjen Ishavriggen ble fjernet, mast med lastebom, styrehus og mas stander, historier eller annet som kan bidra til å gi kin ble montert og skroget malt grått. Fartøyet fikk navnet oss et mer utfyllende bilde av skutas historie. Havnøy etter Havnøya utenfor Vevelstad. Slik framsto Ta gjerne kontakt med Havnøy som kystfrakter helt fram til 1978. I 1960 kjøpte Ishavsskuta Havnøys Venner Ingvald Bjøringsøy, Kristiansund, skuta. Postboks 34 Sjur Fredriksen overtok som eier i 1978. Sammen med 3133 DUKEN andre ville han benytte Havnøy som skolefartøy i alternativt eller barnevernsarbeid. 11981 “gjenoppsto” Havnøy som seilende Helge Tomes fartøy, men nå rigget som galeas. Havnøyprosjektet ble Tel 33 38 52 30 samme år omgjort til stiftelse med formål å drive barneverns Fax 33 38 76 05 arbeid i samarbeid med sosialkontor over hele landet.

37 MP • TBirait' .,, .. to.'» i i " i ,)^| I». __Z »**' y|l -inff • : I , -j—. rf;

i ... ."' ..^^:>=v•:-?

5fo/te redereforan Hurtigrutemuseets Finnmarken i Stokmarknes under Hurtigrutedagene 4.-6. juli 1997. Per Arne Grønnevik med Finnmarken, Reidar Rekven med Polarlys, John Grutle med Astræa og, foran, Erling Bøe med Kong Haakon. Alle modellene er i skala 1:50 ogutstyrt med radiostyring.

I m

Flere av våre modellbyggere har de Det var dampskipet Vesteraalen fra 1891 som innledet Hurtigruten i juli 1894. Bjørn siste årene vært opptatt av hurtigrute- Johansen i Tromsø, som tidligere har bygget bl a den store modellen av Lofoten, hadde til skip. Dette kommer spesielt til uttrykk årets Hurtigrutedager ferdig en modell i skala 1:16 av Vesteraalen. Modellen er på 3.5 under “Hurtigrutedagene” som arran meter, men er ennå ikke helt ferdig utstyrt med alle detaljen Det er likevel en utrolig geres på Stokmarknes i tilknytning til naturtro gjengivelse av originalen. Hurtigrutemuseet hver sommer rundt 1. i juli. Under årets evenement var det kommet modeller og byggere fra både Bergen, Mo i Rana og Tromsø for vise gamle årganger av hurtigruteskip i fart.

Nytt av året var flere modeller i skala I.(v 1:50, blant annet Bergenskes hurtiglø per Astræa fra 1900, bygget av John B Grutle fra Skala Modellbåtklubb i Ber gen, og Erling Bøe med Stavangerskes Kong Haakon fra 1904. Sammen med Polarlys fra 1952 og Finnmarken fra 1956 ble de kjørt i havnebassenget ved Markedsbrygga og påkalte et stort pu blikum. Bjøm Johansen i Tromsø kunne vise fram selve Vesteraalen fra 1891 i skala 1:16. Modellen er 3.5 meter og utstyrt med motor og radiostyring. Det eneste som manglet var Richard With på broen!

38 Roald Tangen i Kristiansund driver med bygging av hurtigruteskip på grunnlag av byggesett i skala 1:100 som blir ut ‘ i «il— <4 - '^r styrt med motor og radiostyring. Un " - VHHHi I i "iiw r der Kong Olavs siste anløp i Krisriansund kunne han overrekke en modell av skipet til kaptein Dybedal.

Etter å ha bygget flere hurtigruteskip har Per Arne Grønnevik fra Mo i Rana lagt i vei med et bokstavelig talt meget IhBl, 'Ébjr. r stort modellprosjekt, nemlig ss France if f• ht fe u. i målestokk 1:100. Modellen blir 3,15 meter lang, men kan av hensyn til trans port deles i to skrogdeler. Mens arbei det med France skrider fram, holder han også på med utrustning av Klaven- ess-lineren Kingsville, en av Roald Tangen overrekker kaptein Dybedal en modell av Kong Olav under originalens handelsflåtens virkelige hurtigløpere. siste anløp av Kristiansund 28. april.

Er det andre som holder på med modell prosjekter, send oss gjerne noen ord og et bilde.

Til venstre: Fra Bjørn Johansens "verft" i Tromsø, med Finmarken (1912) underbygging til venstre, Vesteraalen (1891) i midten og KNM Stord (1944). 1 bakgrunnen trekker vi kjensel på TFDS' Lyngen fra 1931. Foto Per Arne Grønnevik

Under: PerArne Grønnevik med SS France på bed dingen i Båsmoen ved Mo i Rana. Skroget skal kunne deles i to ved hjelp av midtskips- skott.

39 % fi 1

meren 1998 er det planen at skipet skal HSD Hurtigruten seile Svalbardcruise. M/F Hardingen og Kvinnherad er plan OVDS lagt ombygget i maskineriet for å redu Hurtigruteselskapene har i tiden 22. , r r sere avgasser fra ferjene. Hardingen går oktober t.o.m. søndag 2. november RuteiartCn iOrØYIlg til Wartsila Propulsion på Rubbestad gjennomført teknisk ettersyn m.m. på Oslofergene neset i nov. 97 for ombygging. Noe se alle 11 skip i Beigen. Dette har med- jyj/g qsi0 jy har ligget til kai på Lind nere er Kvinnherad planlagt tatt til Rub ført at samtlige skip har ligget over fra oya { host / vinter bestadneset. ankomst ettermiddag ene dagen til av- M/F Samband er solgt til Jevi Røkeri gang kvelden neste dag. NBDS i Os. Ferja skal benyttes til fiskeopp M/S Lofoten er planlagt tatt til verk- , , . ' . , no M/S Askepott seder fortsatt i ruta Oslo drett. De nye eierene overtok ferja fra sted i tiden 14.01.98 - 25.01.98. , HSD helga 25/26.10.97. Ferja ligger nå M/S Nordkapp er satt opp til verksted emmesta til kai i nærheten av Lepsøy i Os kom fom 04.02.98 - 15.02.98. mune. M/S Nordnorge er planlagt tatt ut av Sørlands-Cmise M/S Tedno har ligget til verksted hos rute 26.03.98 - 17.04.98. Skipet går M/S Sørlandscruise har ligget i opplag Oma Slipp, Leirvik på Stord i tiden 17.04.98 fra Begen til Bodø og tas ut 1 Stavanger i sommer / høst / vinter. RT 27.10.97 - 07.11.97 for vedlikehold. av rute der for leieoppdrag til kai i lånte båten en kort stund > sommer. M/S Sunnhordland har gått avløsning. Bodø. Skipet settes i fart igjen 26.04.98 M/S Hardangerfjord måtte også assis på sørgående seiling fra Bodø. Bastø-Fosen AS tere 31.10 pga. mye trafikk på ettermid Skipet skal også ut av rute i tiden De to ny-fergene M/F Bastø log Bastø dagen fra Bergen. 28.04.98 - 09.05.98 // har utført rutene Moss - Horten si- M/S Nordkapp er planlagt tatt ut av den i sommer. Flaggmten rute fom 11.04.98 og settes i fart igjen De to gamle M/F Holger Stjern og Flaggrutebåtene har stort sett seilt uten 03.05.98 Einar Tambarskjelve ligger i opplag. driftsavbrudd i høst / vinter. I slutten Begge to er sirkulert for salg, men i av oktober ble hurtigbåten Kommandø TFDS skrivende stund er ferjene ikke solgt. ren innleid en knapp uke fra ESE mens M/S Midnatsol er planlagt tatt til verk- Draupner var til verksted hos Skjøndal sted fom 17/11/96 tom 28/11/96. Rogaland Trafikkselskap Mek. i Bergen. M/S Kong Harald er satt opp til verk- En av pendelfergene til RT er planlagt sted fom 05.01.98 - 16.01.97. ombygget i maskinen for å redusere av- BNR M/S Nordstjernen skal ligge i vinter- gassene fra ferja. Etter planen skal pro Ferjesambandet Garnes - Haus vart opplag ved Ibestad Mek. også i år. Som- sjektet gjennomføres vinteren 1997/98. nedlagt fredag 3. oktober 1997. Siste tur gjekk frå Haus kl. 16.45 og frå Gar nes kl. 17.00. Noko forsinka ca. 17.10 la ferja Manger frå kai på Garnes og Manger klarfor avgang fra Hausfor siste gang fredag 3. oktober 1997. Foto: Frode Folkestad gjekk avskilstur innover til Osterøy brua. Like innom brua snudde ferja og gjekk så utover til Haus og sette på land passasjerar og bilar på ferja sin siste offisielle tur. Fordi det også var med folk frå Garnes-sida gjekk ferja ein uof fisiell tur over til Garnes igjen for ilandsetjing av passasjerar og eit par bilar. Etter ein kort stogg der fortsette ferja til Valestrandsfossen og gjekk før ste tur kl. 19.20 på sambandet Vale strandsfossen - Breistein. På ferjesambandet Breistein - Vale strandsfossen gjekk Nordhordland sin siste tur kl. 19.05 frå Breistein fredag 3. oktober før ferja vart teken ut av rute på Valestrandsfossen. Ferja vart så sigla til Steinestø for midlertidig opplag. Sundag 26. oktober sigla ferja til verks- 40 tad på Rubbestadneset hos Wartsila Pro pulsion. Frå 4. oktober vart det sett i verk nye ruter på Breistein - Valestrandsfossen. No går det to ferjer i rushtida morgon i "i og ettermiddag. Manger er hovedferje I - -I - ; og Haus går rushtidsruter morgen/et termiddag mandag - fredag. Laurdag er rutetilbodet redusert og ferja pendlar kun frå 07.10 til 17.30. Sundag er før ste ferjetur kl. 11.10 og siste kl. 21.10. No må BNR driva dette sambandet utan 7» ~ i tilskot slik at tilbodet må tilpassast tra fikkgrunnlaget framover.

FSF M/F Stryn gikk i fjellveggen ved Man heller ferjekai torsdag 25. september kl. 09.10 i tett tåke. Ferja ble trukket av i TFDS' Trondenes harfått et mer eksotisk liv som Buffalo av Libreville, herfotografert av Hervé Flamant. 12.30-tiden samme dag og slept til Kau pangen Ferja tok ikke inn vann, men har fått betydelig skader på propeller og styresystemer. M/F Gulen ble satt inn som avløser. Torghatten Trafikkselskap OVDS Stryn kom til verksted hos Mjellem M/F Bindal er utleid til OVDS fom 22. M/S Skogøy har nå seilt i trafikk siden & Karlsen mandag 29. september. Ferja september for å trafikkere Ørnes- sam- september 1997 for OVDS etter et len har tydeligvis fått mye skade og lå 2. bandet gre verkstedsopphold etter at båten gikk november fortsatt til kai på verkstedet. Ny 50-bilers pendelferje til Vega- på grunn sør av Bodø i november 1996. sambandet skal TTS bygge i Polen for M/F Kjerringøy ligger for tiden ved levering 1998. Trondheim Verft as. Verkstedet holder FSF/Gods på å montere løftebauger på ferja. OVDS har leid inn ferja Bindal fra Godsbåten Firda som har ligget til om bygging til frysebåt hos Drammen Helgeland Trafikkselskap TTS fom 22. september til sambandet Skipsreparasjon as i Drammen er nå til HTS har fått overlevert ny hurtigbåt fra Ørnes - Vassdalsvik - Meløysund. bake i fart. Søndag 26. oktober var bå Båtservice Holding as i Mandal. Båten ten innom Bergen i ny fargedrakt. Den ble døpt Helgeland ved verkstedskaien Andøyferge A. S har fått samme gråfarge som M/S i Mandal fredag 10. oktober 1997 som M/p Andfjordferga ligger i opplag på Måløy og med lysblå "Fylkesbaatane" verkstedets bygg nr. 16. Andenes etter sommerfart Andenes - - logo. Tungløftebommen forut er tatt Båten har plass til 199 passasjerer og Grylleford samt utleie til FFR i septem vekk og erstattet med en enkel formast. er videre utstyrt med et stort godsrom per på Honningsvåg-sambandet. Første tur som frysebåt gikk fra norske akter. Den har også fått montert elek- kysten til Stettin og Riga. trisk rullestolheis ombord. Båten har XFDS kostet 35 millioner og er utstyrt med et firemotors maskineri. TFDS har sol8l katamaranen Fjord- MRF Helgeland ankom Skjøndal Mek. i P™sessen til Thailand. Båten hgger Bergen pø kvelden torsdag 30.10.97. fortsatt ved verkstedskaien til OVDS i M/F Romsdal sleit seg laus frå ferje Fredag 31. oktober lå båten til kai hos Bodø. lemmen i Sulesund i dårleg ver sundag Skjøndal for dtv. arbeid. Lørdag 1. no- Fjordingen II er fortsatt ikke solgt. morgon midt i oktober. Ferja låste seg vember forlot den Skjøndal tidlig pä Bäten blir brukt tH avløsning og ligger fast i ferjeleiet og M/F Nordmøre måtte morgenen. Våre utsendte observerte ellers 1 °PPla8 1 Tromsø- Baten har na slepe ferja laus. Romsdal vart så sjekka båten pä nordgående i Måløy i middags- fatt sort skr08 slik som de andre hur,i8- av dykkar og ingen skade vart oppdaga tid denne lørdagen. Båten ankom Sand- tåtene i selskapet, slik at ferja kom i rute om enn noko nessjøen søndag 2. november etter et forseinka denne morgonen. stopp nordafor på turen Bergen - Sand- FFR nessjøen. M/S Vargøy har vært utleid 1. juli - 30. Namsos Trafikkselskap Helgeland er planlagt satt i rute i uke september for fart mellom Hamburg - M/F Olav Duun ligger i opplag i Nam 46/97. Cuxhaven - Helgoland. sos. Rutebåtredaksjonen har fått vite at Gamlebåten er allerede omdøpt Hel- De to nye hurtigbåtene til FFR, Rypøy ferja er solgt til Filippinene. geland 11 og sirkuleres nå for salg. og Mårøy fungerer bra. 41 Gamlebåten Hornøy ligger nå i reserve i Hammerfest.

Rutebåtredaksjonen takker våre korrespondenter på kysten for ver \ „ _ ,Hr! v é difulle bidrag til denne utgaven av W * 45 /sS * 1 1 Røkesalongen. o Bård M. Hustad, Kvalsund o Frank Iversen, Kabelvåg 1 —— . * •oKnr L Pjn- .T"""" ** o Jarle Nicolaisen, Rørvik QT W o Finn R. Hansen, Trondheim o Bjørn Ottosen, Bergen o Rolf Kristoffersen, Sarpsborg

Redaksjonen avsluttet 02.11.97 ’ . * . “* Gii" -. , ,

Bli medlem av Ferries Isla Mar ex Strilbris lästet ombord i Atlantic Bay ved Møkster-kaien i Stavanger 10.09 1997. Foto Kjell B Sønstabø die Zeitschrift des deutschen Fährschiffahrtsvereins e.V. M/S Isla Mar ex. Strilbris ex. Carib Link (90) ex. Fjordkongen II (87) ex. Fjord kongen (75) er nå solgt fra Simon Møkster Shipping A.S til Cuba. Kontakt: Marko Stampehl Dermed er nok en gammel westamaran solgt til utlandet. Fjordkongen bygget Bertramsweg 37 i 1975 hos Westermoen i Mandal som verftes bygg nr. 42 var første hurtigbåten D-40880 RATINGEN til TFDS. Etter mange års tjeneste på kysten har den gamle traveren forlatt Norge Tyskland for tjeneste under varmere himmelstrøk.

ö nm

Av Sven Chr Birkelund

Før VM på ski ble arrangert i tursen- Om bord i Nordkapp og Nordstjernen Alle disse skipene var et prektig skue årsbyen Trondheim sist vinter, hadde var det dessuten “åpent skip” hvor by- der de lå fotøyd langs kaiene ved Kjø vel en slik idrettsbegivenhet aldri hatt ens befolkning og andre fikk anledning leanlegget, på Pir 2og ved Honnør et spesielt maritimt tyngdepunkt. Men til å innta et godt måltid og hygge seg brygga oppe i Nidelven, -en sjelden det fikk mesterskapet denne gangen, med underholdning og dans. Kanskje mønstring av fine skip på havna i idet viktige deler av VM-apparatet var var det mange her som fikk stimulert Trondheim disse vinterdagene. lagt til byens havneområde og om bord lysten til åta en hur med Hurtigruten i fem skip som var innleid til ulike for- ved en senere anledning? mål under VM-dagene. Deltakerregistreringen foregikk i det store og moderne Pirsenteret på Bratt øra. dette sammen med hotell- og restaurantvirksomheten på hurtigrute- skipene Richard With, Polarlys, Nord kapp og Nordstjernen, samt presse-, > A TV- og sponsoraktiviteter ombord i SL. , . . • s • Kiel-ferja Prinsesse Ragnhild skapte et yrende folkeliv og en fin VM-stemning også i Trondheims maritime miljø. Richard With og Polarlys utgjorde “VM-landsbyen” der de utenlandske deltakeme var innkvartert under mes terskapet, mens andre gjester og tilrei sende i tillegg til byens hoteller brukte de øvrige skipene som innkvarterings Maritim “VM-landsby” i Trondheim. Fremst nye Polarlys (1996) og bak Richard With steder. (1993). Skipene ligger ved kjølelageret i Trondheim. Foto Sven Chr Birkeland

42 m T7T5T

Motorbåtens historie et et særlig dyptgående bilde av lokalrutefarten i Lofoten/ Gøthe Gøthesen har kommet ut med boken om motorbåt Vesterålen. For den som er interessert i rutefart og fartøy vern må boken være obligatorisk. ens historie. Gjennom en rikt illustrert bok på 164 sider tar han oss med gjennom historien fra de første dampdrevne Eivind Lande: D/S Børøysund. lystbåter for hundre år siden til dagens påhengsmotordrevne farkosten Genius Forlag, Skien 1997 Boken er bygget opp i kapitler rundt båttyper, båtliv, båt motorer, konstruktørene og båtbyggeriene. Som en kan vente har forfatteren skrevet selve kulturhistorien til mot Ishavsfarten fra Tromsø orbåten. Her er det meste, kryssere og motorsnekker, båt Den særegne kulturen rundt selfangsten og ishavsfarten puss og båtliv, om motorer og smugling. fra Tromsø ble samlet mellom to permer av Odd Magnus For oss som har minner fra tiden før de stereotype plast Heide Hansen og gitt ut like før jul i fjor under navnet båter, gir Gøthesens bok et gjensyn med det mangfold som “Ishavsskutenes historie”. At boken har lagt på disken i hersket dengang, med arendalssnekker, ombygde doryer og bokhandlene i Tromsø ett års tid er ingen grunn til å la linjevakre motorkryssere fra Rich G Furuholmens tegne være å ta den med under “nye bøker”. Den fortjener i høy brett. Det er en velskrevet og variert bok, en annerledes grad omtale. båtbok som nok vil vekke glede hos mange. Tittelen er egentlig for beskjeden. Boken formidler noe Gøthe Gøthesen: Motorbåten. Fra snekke til motorkrysser, langt mer enn bare ishavsskutenes historie. Den gir et innblikk i den spesielle kulturen rundt ishavsfangsten, fra ferieferd til smuglertokt. hardbalne karer, skuter i isbaksen, farefulkle ferder, ek Universitetsforlaget 1997. Pris kr 295 spedisjoner og ikke så rent lite Tromsø-historie. Boken er på 256 sider, rikt illustrert og er i hovedsak lagt opp i ka pitel rundt 23 forskjellige ishavsskuter, fra jakten Gottfried Alt om Børøysund til stålfartøyene Norsel, Polarsirkel, Heimen, Norvarg o.a. Eivind Lande har skrevet historien om Sørøysund, Norsk Det er også kapitler om vitenskapelige ekspedisjoner hvor Veteranskibsklubs kullfyrte kulturbærer fra 1908. Over 140 fartøyene deltok, både i Arktis og i Antarktis. sider har han berettet om skipets fem stadier, fra den ble Materialer er samlet inn gjennom en artikkelserie i avi bygget som kombinert slepe- og passasjerdamper Odin på sen Nordlys, hvor forfatteren arbeider som typograf. Ved TMV i 1907, gjennom senere liv i rutefart vestpå og nordpå intervjuer, samtaler og innsendte bidrag er det samlet et som Skjergar og Sørøysund, før den i 1961 ble skoleskipet verdifullt materiale mellom to permer. Særlig verdifullt Hyma og åtte år senere havnet i hovedstaden som verne er det fordi det dreier seg om muntlige informasjoner som objekt Sørøysund. ellers ville gått tapt. Forfatteren har satt skipet inn i sin fulle sammenheng, med ruteområde, personer og oppgåver. Det er også gjort Odd Magnus Heide Hansen: Ishavsskutenes historie en grundig teknisk dokumentasjon av skipet gjennom sine Utgitt av Bladet Nordlys AS, Tromsø 1996. stiftende stadier og ombygginger. Også oppstarten til Norsk Boken kan kjøpes gjennom bokhandlere i Tromsø, prøv Veteranskibsklub er inngåendeomtalt. Bokhuset AS, K Høeghs Eftf tel 77 68 30 36, eller Tromsø Boken beretter om mye mer enn det ene skipet. Den gir Bokhandel, tel 77 62 44 80.

Valdemar Steiro: «Gammelmotoren»

og over 300 andre maritime Lindstøl * Libris titler på lager. Lindstøls Bokhandel a.$ Postboks 85 - 4950 Risør Be om katalog. Tlf 37 15 07 55, faks 37 15 16 88

43 Vs. * *’'* I

. _.. —mmirr

Vakker tilvekst tilfiskeflåten, Ligrunn av Fjell, levertfra Eidsvik Skipsbyggeri, fotografert av Bjørn Ottosen

J 1? 1

M-25-S BJØRNHOLM (LMCF) (281/1969) fra Halsen AS, Denne gangen starter vi oppdateringene pr. 3. kvartal 1997, Åram til Loman Fiskeriselskap, Frekhaug/Ålesund, omdøpt slik at vi heretter holder oppdateringene ferske hele tiden. SANDRA MARI, SF-75-G Med de hyppige endringene som følger av de gode konjunk M-66-H BLÅSTHOLM (LMPD) (128/1961) ex turene i fiskerisektoren er dette helt nødvendig. GOLLENES -66 fra Øystein Hurlen, Søvik til PR Håflu ANS Vi regner med at de spesielt interesserte holder seg orien (Magne Alvestad) Bokn. R-64-B tert gjennom INS og andre publikasjoner - men vil på fore M-17-H EROS (LHKO) (1.278/1978) fra Johannes Bjarne spørsel kunne supplere de opplysninger som ligger mellom Eggesbø, Eggesbønes til HerøytrÅl AS, Bølandet. Omdøpt forrige artikkel i nr. 1 - 1997 og denne. HERØYTRÅL. I SKIPET nr. 1 - 1998 kommer vi med en samlet oversikt F-160-M GARPESKJÆR (LAWQ) (1.190/1956) ex SUN over fartøyer som er utgått av fiske i løpet av 1997. TUNA-76, STAR 1-71, tilh. Chrisma AS, Tromsø, omdøpt TROMSBAS T-3-T ST-l-H HITTERVÆRING (LLPO) (42/1970) ex Tilgang MEFJORDBUEN, ØYASKJAR, SKÅKBØEN, tilh. Juli 1997 Fjordbøen AS, Jektvik, omdøpt SJÅKVIKNES LIGRUNN (LIRW) (1.102/1997) b.nr. 60 fra Eidesvik T-52-S MERIDIAN (LIXI) (244/1980) ex ARNT ANGEL, Skipsbyggeri AS til Liefangst KS,Straume. Reg.nr. H-8-F. fra Meridian AS, Skjervøy til Tromsø Havfiske II AS. SOLVÅR VIKING (LIVI) (388/1988) ex ASTRID Tromsø/Andenes, omdøpt HAVSEL T-62-T innført fra Sverige av PR Solvår, Bremnes. Reg.nr. H-81-B. ST-19-0 OLE MARTIN (LMXF) (122/1970) ex GEIR BJØRNAR -84, tilh. PR Heggøy ANS, Atløy, omdøpt SJØ September 1997 GLANS SF-120-A LINEA (LIVV) (189/1966) ex CARMONA, innført fra Sve VA-87-K STÅLGUTT (LEPK) (49/1953) fra Egil Martin rige av PR Sveinung Kristiansen, Flekkerøy. sen PR, Flekkerøy til PR Johnsen og Modal ANS, Kristian SPJÆRINGEN SENIOR (LIWM) (137/1985) ex UNCLE sand. SAM, innført fra Croatia av PR Iversen og Hansen, Vest T-84-N ULØYFISK (JWLA) (97/1958) fra Uløyfisk AS, erøy. Rotsund til PR Flamingo DA, Langesund. TK-34-BL. R-3-K VASSTIND (LDTA) (33/1964) fra Georg Georgsen, Kjøp og salg, nye navn Kopervik til Roy Vea, Vigra. M-164-G Juli 1997 SF-7-B VESTSTEINEN (LGNG) 329/1978) ex HAUGE SF-6-S AARSHEIM SENIOR (LLBC) (430/1982) ex FISK -93, fra Jarle M. Silden, Måløy til Oldersund AS, Kval BØMMELGUTT -87 fra Aarsheim AS, Stadtlandet til Vest våg. Omdøpt OLDERSUND. borg AS, Ålesund, omdøpt VESTBORG M-500-A. T-95-LK VIKATRÅL (JXLV) (392/1968), ex SJØTRÅL - 44 94, LADY LINDA -92, KARMØYTRÅL -87, WAVENEY September 1997 QUEEN -74, fra Vikafisk AS, Silsand til Uløyfisk AS, Rot T-225-N JANNE MARIE (LJYM) (42/1938) ex LENVIK sund. BUEN -80, ROLLA fra Oddbøm Hansen til Senja Fiskeri N-30-A WALKER (LDEU) (52/1968) ex EINAR HELGE - selskap AS, Gibostad. T-222-LK 81, fra Walker AS, Andenes til Odd E. Hansen, Røst. Om M-78-A LAFJELL (LKTF (688/1967) ex JØKUL døpt ODD ERLING N-39-RT. -94, STØBAKK -71, fra Gunnar Langva AS, Ålesund til PR Lafisk II ANS, Storebø. H-78-AV August 1997 F-20-BD LEIF ARNE (LDYE) (61/1960) fra Asgeir N-177-0 ANKER (LLGU) (96/1982), ex LAURITS OL Buschmann, Båtsfjord til Arctic Trål AS, Bugøynes. F-6I SEN -97, LUNDBØEN -94, fra Ottar Heimly, Myre til An SV ker-Ottar Heimly AS,Myre. F-24-BD NORDFJORDTRÅL (LMSR) (489/ 1983) ex VA-1 l-F ELSY (LKJS) (47/1971) fra Kjell Danielsen, An SARNES -91, fra Finnmark Maritime Management AS, dabeløy til Vidar Midtbø, Hauge i Dalane. R-25-K Båtsfjord til Makkaur Havfiske AS, c/o FMM, Båtsfjord. M-61-G GLOMFJORD (LHBI) (321/1992) fra Giske Hav MAKKAUR F-65-G fiske AS, Giske til Vevangtrål AS, Vevang. M-61-EE. M-347-HØ HERØYTRÅL (LKDQ) (780/1977) ex F-50-B STIG WILLY II (LEIA) (149/1991) fra Stig Willy KAROLØS -84, fra Herøytrål AS, Bølandet til PR Vestfart AS, Berlevåg til Meiland Fiskebåtrederi AS, Skjervøy. MEI ANS, Bremanger. VESTFART SF-5-B LANDSTIND T-15-S (H-19-AV) LAFJORD (LHDO) (917/1978) ex Kystvakt, fra SF-100-S STATTVÆRING (LIHW) (95/1968) ex TANJA Alf Møgster PR, Storebø til Lafjord Rederi AS, Storebø. Inn III, FLID -86, fra Alvin L. Honningsvåg, Stadtlandet til Stat i fiske igjen. tværing AS, s. sted. M-555-HØ LEINEBRIS (JWNF) (492/1985) fra PR SF-240-F SVEBAS (JXHY) (115/1986) fra KS Seljeseth, Leinebris, Leinøy til Veststein Havfiske KS, Måløy. Omdøpt Florø til Øynes AS, Kristiansund. VESTSTEINEN SF-55-B F-30-BD SÆNES JR. (LHQV) (172/1987) ex ÆGIR -95 N-l-V LYSVOLL SENIOR (LENV) (59/1966), ex GEIR fra Finnmark Maritime Management AS, Båtsfjord til BØRRE -88, VONHEIM -73, fra Harry Lysvoll, Hennings Båtsfjordværing AS, s. sted. vær til Larsen Fiskebåtrederi AS, Andenes. N-17-A F-47-H M. NILSEN (LKVW) (231/1967) ex FREDRIK M-15-HØ MERKUR (LAGH) (566/1988) ex LEINEFISK ARNTZEN -72, VESTKAPP -70, fra Nordbas AS, Ham -96, fra Johannes B. Eggesbø, Eggesbønes til Aarsheim AS, merfest til Ryggefjord AS, Havøysund, omd. STEINSUND Stadlandet/Måløy. Omdøpt AARSHEIM SENIOR SF-7-S. F-47-M 0-199-H NØKKEROSA (LNMW) (38/1954) fra Egil H. M-18-EE VEVANGTRÅL (LLOL) (196/1967) ex SKAR Pedersen, Vesterøy til Pytten og Østrem Partrederi ANS, Flek EGG JR. -89, SKAREGG -88, PER ROALD -76, KJELL kerøy. HORISONT VA-77-K SEVERIN -75, fra Vevangtrål AS, Vevang til Blåstholm M M-91-S SANDEVÆRING (LKMX) (371/1969) ex NOR 66-H AS, Søvik. Omd. HURLABAS M-193-H LINER -92, VESTERVON -81, fra Kvamsøy Havfiske AS, N-32-SO VIKSTEIN (LMYZ) (28/1938/1947) ex HAV Kvamsøy til Thunberg AS, Måløy. Omdøpt BERGHOLM GLIMT -48, fra Olav Hansen, Sortland til M-91-VN Harry Lysvoll, Henningsvær. N-323-V SF-22-B VESTFART (LNPE) (730/1948) ex CLUPEA-67, STAR VI -65, tilh. PR Vestfart AS, Bremanger er omdøpt VESTFART II.

i.

Stattværing er omregis trert innen Stadtlandet. V - r Foto Petter H Fosse

45 1 1 é I i .»TI.

Arild Engelsen (3150 TOLVSRØD) sine observasjoner lig PRINSESSE KRISTINA og går i turistfart i Tønsberg ger et par år tilbake i tid: området. Båten er tidligere kjent fra Fylkesbaatanes rute Ask BRYTEREN (slepebåt/ 118/1955) ble våren 1995 hugget i voll-Bulandet. Bamble. NORDDAL (bilferge/195/Ulstein 1961/ex FERJA -96, IS HAVLINER (hvalfanger/241/1978) grunnstøtte ved Bjørn TRA -94) ble våren -97 solgt fra Aukra til Fjordtur A/S v/ øya 100594. Skipet lå for anker pga dårlig vær da dette Magne Steinstø i Hardanger. Nå opplagt i Steinstø ved utlø skjedde. Hun fikk rorskade og måtte slepes til fastlandet av pet av Fyksesundet (pr 8/97). Gikk noen mnd for MRF i fjor K/VKIM. sommer. Skal nå ombygges noe for turistfart på Hardanger ISQUEEN (fiske/81/1954/N-92-YY) står på land i Stokmark fjorden fra sommeren -98. nes med turistrestaurant ombord. NORDIC (passasjer/13/01ve 1975) en plastkatamaran, søs LEIDANG (lasteskip/298/1961) ble hugget i Bamble våren ter til beryktede MIKKEL, sett ved Godøysund Fjordhotel / 1995. Tysnes 290697. NORNEN (frakt/32/1911) ble 1980 tatt for smugling på Hva PARAISO (frakt/44/1946/ex LIODD) opplagt i Florø 7/97. ler. Opplag innerst i Bunnefjorden 1983-88. Ble da kjøpt av SANDA SUG (sandpumper) ligger fortsatt ved Atlanterhavs K A Rønning og K I Brodal og slippsatt på Larkollen 1989. veien (7/97), hel og godt synlig, men sterkt angrepet av rust. Det ble starten på en grundig oppussing. 1992 solgt til H SOLRENNING (bygderutebåt/40/1936) har en fortid i lokal Bakken, Tøyenhaugen. Sett i Son 6/94. rutefart i Sogn og Fjordane, og har ligget opplagt på Fedje, i OLGA I (fiske/LGYN/24/1916) gikk ut av fiske ca 1980 og Bulandet og i Bergen siste årene. Hører nå hjemme i Hund ble lystbåt. Lå klar for senkning i Oslo 250394. våg. RANTANK (tankskip/24/1941) må være Norges eneste gjen SONAR (fiske/41/1919/ex SF-65-A) i Tjørvåg 7/97. Sett i værende tankskip av tre (?). Har de senere år ligget i Pors Bergen 8/97 (LMS). grunn som bolig. STATLAND I (se SKIPET 4/96 s 40) sett i Tønsberg som STOREGUT (frakt/24/Rubbestadnes 1938/Wichmann fritidsbåt 060797. 40HK) ble solgt fra Indre Arna til Oslo 11/91, og videre VASSØY (passasjer/53/1975) er solgt fra Stavanger kom solgt i samme distrikt 5/92. Noen som vet mer om STORE mune til Stavernsbåter A/S i Stavern, og har fått navnet GUT ? SVENNER II STORHAVN (mudderapparat/443/????) tilhører Kystverket lå opplagt i Honningsvåg pr 5/94, og bar allerede da preg av Fra Terje Nilsen (4085 HUNDVÅG): lengre tids opplag. BAKKENÆSS (frakt/199/1894/ex SARDINEN, HILLE TORGEIRSON (fiske & frakt/74/1949) var muligens det siste VAAG, BLACKBIRD) er en veteran med 103 år bak seg i fartøy som kombinerte fiske og frakt. Deltok i makrellfisket fiske og (senere) frakt. De siste årene har hun gått med formel i Nordsjøen høsten -93, og sett i Sørøysundet som fraktebåt i sekk og tank for Felleskjøpet i Stavanger. Nå er BAKKE- 5/94. NÆSS bygget om til bulkskip, og fortsetter i förmelfarten. Mast og bom er rigget ned, og erstattet av en liten lanterne Fra Bernt Enes (5683 REKSTEREN): mast på bakken. I lokalavisen "Grannar" for 230197 finner HOBBY (frakt/50/1911) opplagt i Tjørvåg 7/97. du en interessant artikkel om båten. LANDØY II (passasjer/49/1972/ex LANDØY) heter nå RØDHOLMEN (fiske/609/1979/ex HAVBAS -97, CHRIS

Stavangerskes gamle

f ''V"L '|v ; hydrofoilbåt Ekspressen har havnet i Eydehavn, fotografert av Kjell B Sønstahø ijuli i år. 46 Agder på kaien i Grimstad i mai 1997. Er den landsattfor godt? Foto Kjell B Sønstabø

\ *r*r~»~ -TL -, —=*ESSm-*.~.~*- -£. >.*- rjå 'J2M

bt—"fclhHf i MBmIi r' •'*-. *• -A '• ’

TINA JOHNSEN -89) ble solgt til Lødingen 200697 med HOLMEFJORD (1962) går for Skretting fra Stavanger og Harstad som ny registreringshavn. Da Nilsen så skipet i Sta nordover. vanger 9/97 var imidlertid Lødingen påmalt som hjemsted. ISVIK (1955) i fraktfart i Haugesundområdet. Lødingen er ikke registreringshavn i Norge. Hva med lovlig JEMO (1920) i sandfart i Haugesundområdet. heten i dette ? NYBORG (1924/ex SAXO) går fast for Fjeldhammer i Ry Gangsø Shipping disponerer seks lasteskip med fortid i nå fylke. (heldigvis) nedlagte Volksmarine. Det er åpenbart forvirring NYHOLM (1953) i lokal sandfart i Haugesundområdet. om tidligere navn på disse skipene. Iflg registrene skal ALL- NYSAND (1965) i sandfart rundt Haugesund. VÅG være ex WITTOW, ALLVANG ex KUHLUNG, SANDGUBBEN (1920) er i lokal sandfart i Ryfylke. LJELLVANG ex WERDAU (men har navnet MÖNCHGUT SIGFART (1914) i sandfart i Haugesundområdet. påsveiset), LJORDVANG ex GRANITZ (men er påsveiset SVEHOLM (1962) går for Skretting fra Stavanger og nord WITTOW), STÅLVANG ex MÖNCHGUT (påsveiset over. DARSS) og STEINVANG ex DARSS (påsveiset VESTFRAKT (1916/ex ÅRENES) i lokal fraktfart. KUHLUNG). Til orientering. ØYHOLM (1936) i lokal sandfart omkring Haugesund. De 3 ex-russiske elvebåtene på Sunde (se SKIPET 3/97 s Trygve Eriksen Jr (5500 HAUGESUND) rapporterer om 32) er nå forhalt til Bøneset på Karmøy. frakteflåten i Rogaland: ANDERS BAS (1970) går med sand for Vegvesenet i Roga Fra Kjell Birger Sønstabø (4070 RANDABERG): land. AGDER (skoleskip/70/1932) ser ut til å være landsatt for BASEN (1966) i sandfart for Vegvesenet i Rogaland. godt på en kai i Grimstad. Agder Skoleskipsforening har DRETT (1916) går fast for Fjeldhammer i Ryfylke. istedet kjøpt SOLRIK for omrigging til skoleskip. FINNØYFJORD (1948/ ex TIPPETUE) i lokal sandfart i BJØRN (slepebåt/43(1900) ankom 190897 Br Anda/Stavan- Ryfylke (?).

: 'é

’ a / •. . “''a', i; • : '=•_ .. ' " 'V Fordums galeas Polarstjernen I landsatt i Skånevik, fotografert av Kjell B Sønstabø i septem- ber. Er det håpfor denne veteranen ? / ! : H

47 ger fra Birkeland mek Verksted i Avaldsnes. Det betyr hugg UFO!!! Er det OSTERFJORD (frakt/42/1893) som ligger ing. halvt nedsunket i en avsides vik nordøst om Eydehavn ? EKSPRESSEN (hydrofoil/69/1961) lå forfallen i Eydehavn 7/97. Men nister gjør den ikke.... Fra Leif M Skjærstad (5030 LANDÅS); FLUSTEIN (frakt/58/1946), kjent fra potetfarten Rogaland- KARAHAV (ringnot/620/1951/ex HELMERSON, ÆGE) Bergen, har siste året ligget opplagt i Åreidvågen, like innen grunnstøtte og sank på Alstenfjorden natt til 081197. Dette for Kulleseidkanalen. skjedde 4 km vest av Alstahaug. Fem timer efter grunnstøt HUNDVÅG I (passasjer/49/1939), Stavanger kommunes tid ing ble båten trukket av, men lekkasjen var så stor at KARA ligere lokalmtebåt, restaureres nå omsorgsfullt tilbake til opp HAV ble landsatt på et skjær for ikke å gå ned. Båten fikk nå rinnelig skikk. Sett ved Engøyholmen 9/97. likevel slagside og sank. Mannskapet ble berget ombord i KASJETTEN (frakt/87/1930/ex TOBIS, RYVAR, BAS, K/V STURE-GØRAN. JONDAL) er omtalt tre gånger tidligere i spalten. Nå skal LINDHOLM (last/496/1968/NIS-reg) grunnstøtte mellom båten ut på jordomseiling. Etter planen skal den være til Ålvik og Kvanndal natt til 241097. Styrmannen sovnet. Bå bake i Trondheim nyttårsaften 1999. ten kom seg av for egen hjelp ved flo sjø, og skadene var POLARSTJERNEN I (jakt/111/1855/ex KORTINA) ble små. omtalt i SKIPET 3/97 (s 32). Her skrev vi at båten er under restaurering. Sønstabøs biide fra 9/97 viserat det nok var en Observasjoner ? Skriv til Leif M Skjærstad overdrivelse. Båten preges absolutt av forfall. Lægdene 6 B VERDENS BESTE (bilferge/164/1957/ex JONSHORN) 5030 LANDÅS opplagt i Tromøsyndet 7/97, ganske forfallen.

~ "'——"Tf

Skipsvraket Værdalen Ved Bemt Enes og Leif M Skjærstad I denne spalten tar vi også med vrak som er heist pent på Innherreds Aktie-D/S-s Trik-selskapet, men ikke VÆR land, som for eksempel VÆRDALEN der hun ligger på DALEN, som de neste 33 år førte en omflakkende tilvæ det gamle TMV-området (Trondheim), nå på syvende året. relse. Ombygget til fraktebåt (49brt) ble det syv ulike eier Egentlig er VÆRDALEN et restaureringsprosjekt i regi skap inntil Olaf T Engvig kjøpte båten i 1981. Planen var av Olaf T Engvig, men intet er gjort ombord efter land da restaurering. settingen i -91. Slik båten nå ser ut skal det mer enn et VÆRDALEN ble først satt på land hos Aker Verdal, men under til om vi noengang får se henne i fordums glans. ble i 1988 slept til Trondheim og fortøyd ved tidligere TMV, VÆRDALEN ble levert Værdalsbruket fra TMV 4/1892 som da var blitt et senter for fartøyvern. Her lå bl a HEST som slepe- og rutebåt. Olaf T Engvig og Finn R Hansen MANDEN, BORGENES og HANSTEEN ved kaiene. I oppgir ulike mål på båten i sine respektive bøker, men oktober 1990 sank VÆRDALEN ved TMVs utrustning tonnasjen var i alle fall 75 brt og maskinen en compund. skai, men ble hevet av Ødegaard Bergning og satt på land Båten ble solgt til Verdal kommune i 1908, og tilbake til på en nedlagt TMV-bedding. Her har hun altså stått siden, Værdalsbruket i 1916. En ombygning i 1915 økte tonna og her blir hun vel stående til "eiendomsutviklere" kaster sjen til 81 brt. I 1925 ble hun solgt til Skips-A/S Trik på sine øyne på området. Kommer du med nordgående hur Ytterøy og satt i rute Trondheim-Leksvik-Ytterøy-Levan tigrute til Trondheim, rekker du en tur bortom denne 105- ger. Overført Levanger skipsregister i 1930.1 1948 kjøpte åringen som fortjente en bedre skjebne.

48 Forlis på Jæren sluppen til fraktfart og til sildeføring om vert i juli 1931, står i skipslisten som Da jeg driver med registrering av for vinteren. Avrigget og senket tidlig på bygget på Caledon Shipbuilding & Ene- 60-tallet. gineering Ltd, Dundee som nr 336. liste skip i Klepp kommune på Jæren I teksten fremgikk at det var kontra- mangler jeg opplysninger om følgende hert ved Götaverken og også utrustet strandinger, også foto av skipene. Det gjelder: Mer om Braathen-skip der- Erik Bergmann gjør oppmerksom Bark Azur, forlist Jæren 31.12. 1897. Som ytterligere opplysninger om den På at det var Götaverkens byggenum Bark el brigg Edina av Larvik, forlist endelkige skjebne til Braathens første mer 444- som det burde ha stått 1 skiPs 27.12 1901. skip, ds Bmaland fra 1919(seside 12 i DS Diana av Kristiansund strandet nr 3/97) har vi fått inn noe sprikende 18.12 1906. opplysninger. Det forsvant fra regis DS Ethelbard av Glasgow forlist 22.12 trene som Tyoyo Maru under krigen. 1893. Men hva er riktig? JarlonS endølikt DS Nova av Bergen strandet 19.12 Toralf Nilsen rapporterer at skipet ble Fraktebåten Jarlon, ref Skipet 4.96 side 1949. Her mangler jeg foto fra selve minsprengt 22. juli 1945 og landsatt ved 55 og 3.97 side 41: strandingen. Rashin, Korea, hvor det ble forlatt som Jarlopn grunnstøtte 16. mai 1981 på MS Atlas av Bergen strandet 27.9 1965, vrak. Røssøyskjæret mellom Inndyr og Fugl- senere berget. Jeg mangler foto av bå Han mener dessuten at skipet ble byg- øya i Gildeskål, man kom løs, men ten og av strandingen. get på spekulasjon av Dominion skipet sank på grunt vann ien bukt ved Shipbuilding Co Ltd som byggenum- Femris. Her ligger vraket fortsatt med Til privat samling ønskes foto asv føl mer 1, og først solgt mot fullføring. mast of skorstein over vann. Treverket gende skip: Arne Tandberg har funnet det samme epå overbygget er borte, men skroget MT Balla Brøvig ex Benguela, 20.100 skip som torpedert av USS Kingfish 28. er meget ghodt bevart per 1997, da det tdw, bygget 1955 i Port Glasgow. april 1942 i pos 25.05N-120.59E. hgger i le for vær og vind. MS Margit Brøvig, 15.250 tdw, bygget Hva kan være riktig? Erling Skjold Moss 1960. Gaupeveien 43 Braathens første tankskip, Bralanta le- 2030 Nannestad Ring eller skriv til Jan Wiig Nordsjøv. 1223 Dette er restene av etfartøy observert på havna i Sommarøy i sommer Fartøyet er sann 4343 ORRE synligvis hogget iforbindelse med havneutbygging somforegikk. Ifjor sommer var skro Tel 51 42 87 24 get ikke skaret ned, og jeg mener å huske at det da gikk an å lese et Austevoll-fiskeri nummerpå bakken. Det må dreie seg om Skoltafjord, opprinnelig bygget i 1910på Porsgrunds Mek Værksted som hvalbåt Eik, se iHM Wrangellsflåteliste inr 4.95, side 23. Ukjent Braathen-fartøy Jophann Vannes, Li, 5353 Straume Sven Thore Sønstabø, Mosterhamn, har løst mysteriet med det ukjente fartøyet i Braathens skipsliste. Det dreier seg om en engelsk kutter, bygget i 1898. Båtens forhistorie er ikke kjent, men som Rune ble den i 1946 innkjøpt fra Ludvig G Braathen til Mosterhamn av Sivert Grindheim m fl, som gav den nytt navn Sigbjørn. Kjenningsbokstaver var LLRB, og båten målte 47 brt og låstet 80 tdw. Mo toren var en 50 HK Ideal, som i 1948 ble skiftet ut med en 50 HK Wichmann. Sivert Grindheim brukte båten i rute fart mellom Bergen - Stavanger - Sand nes og mellomsteder. I begynnelsen av 1950 ble den solgt videre til Agvald og Gunnar Sivertsen, Grindheim, Mosterhamn. Disse brukte

49 Medlemsnytt Nye medlemmer 01.09.1997 - 31.10.1997

589 0 Gjermund Gundersen 3350 PRESTFOSS 1114 0 Bjørn-Eddy Engelbrethsen Kjemåsveien 1 oppg. 4 3172 VESTSKOGEN 1554 Arnt Askildsen Grosstien 7 4056 TANANGER 1555 B Einar Tredal Litlevika 35 5100 ISDALSTØ 1556 ArneArneApelanApeland Sundgaten 99 5500 HAUGESUND 1557 0 Arne Bekkevold Speiderveien 3 1605 FREDRIKSTAD 1558 Bjørn TollefTollefHo\Hovda Blåbærveien 45 5500 HAUGESUND 1559 John Larsen Austre Karmøyveg 188 4250 KOPERVIK 1560 Helge Hovland 5570 AKSDAL 1561 Arnfred S. Alvestad 4290 BOKN 1562 Jan Wiig Nordsjøvegen 123 4343 ORRE 15630 FinnTorhus Johan Sverdrupsgate 6 2800 GJØVIK 1564 B JanHofland Osvegen 186 5050 NESTTUN 1565 B Tor Meidell Fleslandsvegen 6 C 5065 BLOMSTERDALEN

Dødsfall: 207 Tor Osmundsen 5500 HAUGESUND

Korrigerienger/ adresse endringer m.m.: 130 Bjørn Falck Russenes Postboks 18 5842 LEIKANGER S 251 Göran Freiholtz Bronsgatan 13 A S-313 32 OSCARSSTRÖM 554 0 Jonny Fjeldstad Tærudstien 46 2020 SKEDSMOKORSET 957 Svein Torske Dalasteinveien 36 4085 HUNDVÅG 1061 0 Sverre A. Rud Brochsgate 14 C 1607 FREDRIKSTAD 11290 Gaute Kongsnes Kanalvegen 51 3670 NOTODDEN 1165 HansFlans Georg KnutsvikKnu Husbøåkeren 8 4085 HUNDVÅG 1375 Freddy A.E. Nesse Lammatun 21 5500 HAUGESUND

Kontigenten for 1998 er uforandret kr. 200,- og imøtesees snarest. SKIPET 1/98 sendes til dem som har betalt.

Skipsmatrikkelen april-juni 1997 Norsk Ordinært Register M/S SKRUBBEN LICZ - Alf Johnsen, Brandasund/Bergen 03.04. 65 brt. - ex tysk reg. TAUCHER O. WULF 9 M/S SORCON LIQV - Partrederier Syklus DA (Ove Nikolai Vilnes), Førde/Florø. 10.04. 368 brt. -ex britisk reg. EILEAN DUBH E M/S LADY DONATELLA LIQM - Tjeld Charter AS, Trondheim. 15.04. 55 brt. - ex britisk reg. LADY DONATELLA M/S FOSENBULK LIQJ - Partrederiet Ivar Lothe, Roan/Trondheim 17.04. 863 brt. - ex NIS reg. INGRID MARIA M/S SALLEQ LIPP - Casper AS, Krokelvdalen/Troms? (T-9-T), omdøpt til ROSSVIK i mai 18.04. 716 brt. -ex dansk reg. SALLEQ M/S FELIX LIQK - Bugsertjeneste 111 KS (Johannes Østensjø d.y. AS), Haugesund. 21.04. 397 brt. - ex canadisk reg. M/S NARGTIND LIOL - Nargtind AS, Onøy/Sandnessjøen (N-8-L) 23.04. 95 brt. - Jakobsen mek. Verksted AS, Sleneset (28) M/S CRISTINA GLACIAL LIMM- West Contractors AS, F?rdesfjorden/Bergen 25.04. 1.146 brt. - Gdansk (301/2) /West Contractors AS, Ølensvåg (13) (Slettet 28.04.97.) M/S STRIL POWER LINO - Stril Power AS, Stavanger 29.04. 2.926 brt. - Aukra Industrier AS, Aukra (92)

50 M/S RYPØY LIRL - Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap AS, Hammerfest. 30.04. 121 brt. - Oma Båtbyggeri AS, Stord (509) M/S GRACE LIKD - Grace AS, Oslo 06.05. 169 brt. - ex bristisk reg. M/S ROBOFISK LISK - Robofisk AS v/Økonomipartner Måløy AS, Måløy 09.05. 296 brt. - ex islandsk reg. ELDBORG SH22 M/S BLIKI LISM - Giske Havfiske AS, Giske/Ålesund (M-66-G). 15.05. 436 brt. - ex islandsk reg. BLIKI M/S EDDA FRIGG LIOM - West Supply IV AS, Haugesund 21.05. 2.898 brt. - Brattvåg Skipsverft AS, Brattvåg (85) M/S ROGNE LIRV - Pertrederiet Espevær ANS (Bjarte Rogne), Leinøy/Ålesund (M-22-H?) 23.05. 900 brt. - ex britisk reg. CHRISTINA S M/S RØDØYLØVEN LIRK - Ofotens og Vesterålens Dampskibsselskap ASA, Narvik 30.05. 179 brt. - Oma Båtbyggeri AS, Stord (508) M/S SALTEN LIRM - Ofotens og Vesterålens Dampskibsselskap ASA, Narvik 30.05. 387 brt. - Kværner Fjellstrand AS, Omastrand (1641) M/S OFOTEN LIRN - Ofotens og Vesterålens Dampskibsselskap ASA, Narvik 30.05. 387 brt. - Kværner Fjellstrand AS, Omastrand (1642) M/S GRIPFISK LIQX - Grip Skipsinvest AS, Kristiansund 03.06. 474 brt. -Aas mek. Verksted AS, Vestnes (146) M/S ROALDNES LIPZ -AS Roaldnes, Valderøy/Ålesund (M-37-G) 05.06. 498 brt. - Vaagland Båtbyggeri AS, Vågland (126) M/T HORDAFOR PILOT LISI - Hordafor Shipping AS, Bekkjarvik/Bergen. 05.06. 1.662 brt. - ex NIS reg. HORDAFOR PILOT M/S HALSVIK LITN - Bio Produkt AS, Dalsøyra/Florø. 05.06. 639 brt. - ex nederlandsk reg. HESTER M/S LUDVIG ANDERSEN LIRT - M/S Ludvig Andersen AS, Tromsø 10.06. 1.962 brt. - ex færøyisk reg. LUDVIG ANDERSEN B/R WEST DELTA LFFM - West Delta KS (Smedvig Offshore AS), Stavanger. 11.06. 23.535 brt. - ex Liberia reg. WEST DELTA B/R WEST VANGUARD LFFX - KS AS Smedvig Drilling Co. II (Smedvig Offshore AS), Stavanger. 11.06. 14.105 brt. - ex Liberia reg. WEST VANGUARD M/S BOB LIPO - Bukser og Bjergning A/S, Høvik/Brevik. 11.06. 475 brt. - Moen Slip AS, Kolvereid (39) M/S BASTØ II LIPU - Bastø Fosen AS, Trondheim/Horten. 11.06. 5.505 brt. - Fosen mek. Verksted AS, Trondheim (66) M/S KENTY LIRP - P/R Egil Martinsen ANS (Egil Martinsen), Flekkerøy/Kristiansand (VA-3-K) 11.06. 199 brt. - ex svensk reg. KENTY M/S TESSIN LISN - Norwaycruise- Sail The Sea See The Fjord Spesialmedia AS, Oslo/Drøbak. 13.06. 44 brt. - ex svensk reg. TESSIN M/S STORFOSNA LIUP - Eimar AS, Oksvoll/Trondheim 16.06. 776 brt. - ex NIS reg. STORFOSNA r—; « - I

FTT *f r „mn BP i li

Den kanadiske slepebåten 11 Vjgi m’fei im —- .... Felix ble i april innkjøpt av Johs Østensjø dy, Hauge sund, her fotografert i hjembyen av AlfKristian- sen. 1 i —— 1

51 Det tyske seismikk-skipet Walther Herwig ble innregistrert i NIS 9. april, drevet av Shipman AS i Austevoll. Foto AlfJ Kristiansen II j.

Lekter VIKING BARGE 6 LK6046 - Viking Barge KS (Viking Supply Ships AS, Kristiansand 16.60. 4.066 brt. - Sevmash Yard, Severodvinsk (93051) M/S OBSESSION LIUB - Gunnar Carlson, Måløy 17.60. 37 brt. -ex OBSESSION M/S MADELEN LIBD - Viking Cruise AS, Oslo 19.06. 70 brt. -ex norsk reg. HASSELNES (Ble slettet 14.06.1978 pga totalskade v/brann) M/S MONSUN LIUC - Signor AS (Kjell Danielsen), Andabel?y/Flekkefjord (VA-16-F), deretter til Kjell Danielsen 19.06. 204 brt. -ex svensk reg. MONSUN II M/S ZETA LIQW - KS AS Zeta, Leinøy/Ålesund (M-620-H?) 23.06. 1.904 brt. - Myklebust mek. Verksted AS, Gursken (17) M/S MY PRINCESS LISV - Nesset Båtcenter AS, Ås/Oslo 27.06. 57 brt. - Marine Projects (Plymouth) Ltd., Plymouth (Y3011). M/S LÆRDAL LIUQ - Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane AS, Florø. 28.06. 1.264 brt. - Fiskarstrand Verft AS, Fiskarstrand (42) Norsk Internasjonalt Skipsregister M/S SKS TUGELA LACN5 - SKS Obo Holding Ltd, (Norship AS, Fyllingsdalen), Hamilton/Bergen 03.04. 63.515 brt. - Hyundai Heavy Industries Co. Ltd., Ulsan (959) M/S GEO PROSPECTOR LADE5 - Mega Marine Transports Inc. (Eidesvik & Co. AS, Bømlo), Panama/Hgsd 07.04. 1.417 brt. -ex dansk reg. STEVNS CALYPSO M/S WALTHER HERWIG LAEM5 - PGS Shipping AS, Lysaker/Bergen 09.04. 2.250 brt. - ex tysk reg. WALTHER HERWIG M/S OCEAN FIGHTER LAEU5 - Ocean Fighter AS (Sartor Shipping AS), Steinsland/Bergen 17.04. 854 brt. - ex britisk reg. STIRLING TERN M/T BOW FAITH LAZM4 - Storli Chemical Tankers AS (Storli ASA), Minde/Bergen 17.04. 23.196 brt. - Kværner Florø AS, Florø (134) M/T WILANA LADL5 - Elea Maritime Corp. (Anders Wilhelmsen & Co. A/S), Monrovia/Oslo 18.04. 79.494 brt. - Dalian New Shipyard, Dalian (T-1500-2) M/S RHAPSODY OF THE SEAS LAZK4 - Rhapsody of Seas Inc. (Anders Wilhelmsen & Co. AS), Monrovia/Oslo 22.04. 78.491 brt. - Chantiers de 1’Atlantique, St. Nazaire (E-31) M/S BERGE NORD LADY5 - Partrederiet Berge Nord ANS (Bergesen d.y. ASA), Oslo/Stavanger 25.04. 107.512 brt. - Hyundai Heavy Industries Co. Ltd., Ulsan (985) M/S SERENA-F LAEE5 - Barchester Holdings S.A. (Searoads Group AS, Grimstad), Panama/Farsund 25.04. 1.737 brt. -ex kypros reg. BERENICE M/S FALKVÅG LNNC3 - Ingvar Falkeid, Finnøy/Stavanger 09.05. 738 brt. -ex NOR reg. FALKVÅG M/S INGRID MARIA LAEY5 -KS Bines Shipping, Feda/Flekkefjord 15.05. 1.211 brt. -ex tysk reg. GESHE M/S GRETHE LHGF3 -KS Eikvaag (Mini Bulk Shipping AS), Farsund 16.05. 1.879 brt. - ex NOR reg GRETHE

52 M/S AUTOPREMIER LACK5 - United European Car Carriers (Norway) AS, Grimstad 23.05. 11.591 brt. - Frisian Shipyard Wergelegen BY, Harlingen (505) M/S TOFTON LAFJ5- B&N Bylock & Nordsjöfrakt AS (Bylock & Nordsjöfrakt Sea Partner AS, Sarpsborg), Oslo 26.05. 12.409 brt. - ex svensk reg. TOFTÖN M/S ROMULUS FAFM5 - PGS Exploration AS, Lysaker/Bergen 28.05. 673 brt. - ex tysk reg. BREMEN M/S HEDDA EAFG5 - AS Fabrizia Invest (Morten Werrings Rederi), Oslo/Tønsberg 02.06. 23.584 brt. - ex Liberia reg. HEDDA ex NIS reg. HAVFALK M/T VIVALDI LAFL5 - Partrederiet Vivaldi ANS (Th. Jacobsen Management AS), Sarpsborg/Oslo 04.06. 3.922 brt. - ex Gibraltar reg. ECHOMAN M/T REINANGER LAEW5 - Westfal-Larsen Shipping AS, Bergen 09.06. 11.822 brt. - ex Liberai reg. ANNE-LAURE M/S WESTON LAFQ5 - B&N Bylock & Nordsjöfrakt AS (Bylock & Nordsjöfrakt Sea Partner AS, Sarpsborg), Oslo 16.06. 12.409 brt. - ex svensk reg. WESTÖN M/S KOVAMBO LAFH5 - Arktikmorneftegazrazvedka (TFDS Offshore AS), Murmansk/Tromsø 27.06. 2.692 brt. - ex russisk reg. SPRUT M/S VARGØY LAJG2 - Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap AS, Hammerfest 27.06. 456 brt. - ex NOR reg. VARGØY

NOR - endringer, kjøp og salg

April 1997: CORONA -85 ex DANA GLORIA -84 ex M/S KRONPRINS HARALD (JXIO) M/F ANDFJORD-FERGA (JXCF) (1.078/ WELLAMO -81 - samme som CHRIS- (31.914/4.500/1987) - samme som CHRIS —/1968) ex ØRTIND -97 ex RAUMA 87 - TIAN IV, men hjemsted er Bergen. TIAN IV, men reg. i Oslo. Andøyferge AS, Andenes. Hjemsted endret Lekter DAG-TO (LK4246) (2.744/—/ M/S KVALSUND I(LKKE) (45/-/1939) fra fra Brønnøysund til Tromsø. 1950)- fra Norwegian Contractors A/S, Sta- ukjent til MK Kvalsund AS, Sumadal/Brønn- M/S ANNE BRO (LNER) (63/-/1911) ex bekk/Stavanger til Aker Norwegian Contrac- øysund. (slettet i merkereg.) ANNA BRAA -62 ex ANNA -47 - fra tors AS, Oslo/Stavanger. M/S LYSEKIL (LHLD) (1.927/1.530/1979) Fartøyvernstiftelsen Lofotskuter c/o Roald M/S ELIDA FRAM (LGEZ) (148/205/ - fra Simonsen & Slang AS, Oslo til Lys- M. Jørgensen, Henningsvær/Svolvær til Vå- 1914) ex FRAMVIK- 93 ex ZEPHYR -82 Line Rederi AS, Oslo. gan Kystlag, Kabelvåg/Svolvær. ex GRETCHEN -56 fra Stiftelsen Fram, M/S LYSFOSS (LALX) (3.852/3.728/1989) M/S BEJA ALFA (LATM) (48/-/1971) ex Horten til Olje & Miljøservice AS, Meland- - samme som LYSEKIL. NORCRUISE -87 ex SANDHORN -81 - sjø/Horten. M/S LYSHAV (JWLK) (3.176/3.040/1985) fra Partr. BejaAlfa, Nesbru/Oslo til Eikern M/S FAKTOR (LFZI) (793/960/1971) ex - samme som LYSEKIL. Turisttrafikk BA, Hokksund/Oslo. RYTIND -87 ex SCANBLUE -77 ex M/S LYSHOLMEN (LKEJ) (2.876/2.400/ M/T BERGENOILII (LIXZ) (49/—/1969) BENTE STEEN -77 - fra Sandfrakt A/S, 1981) - samme som LYSEKIL, ex SIDDIS -79 - fra Hans-Olai Turøy, Ågot- Ølensvåg/Kopervik til Sandfrakt Rederi AS, M/S LYSTIND (LCGF) (3.852/3.728/1990) nes/Bergen til Bergen Oil II AS, Turøy/Ber- Ølensvåg/Kopervik. - samme som LYSEKIL, gen. M/S GAA PAA (LKCS) (104/-/1938) ex M/S MARGRETHE (LEDB) (41/-/1964) M/S BING(JXZU) (98/—/l968)-fra Frøya JEAN-52-fraEidesvik&Co.AS,Bømlo/ ex JYLLAND II -91 - fra Beate Amesen Aquasenter A/S, Norddyrøy/Trondheim til Haugesund til Eidesvik Holding AS, Bømlo/ Gruzebeck, Farsund til Embla Tur AS, Her- Frøya Havbruksservice AS, Hamarvik/ Haugesund. mansverk/Farsund, omdøpt til EMBLA AV Trondheim. M/S GEO BOY (JXEQ) (686/400/1951) ex SOGN. M/S BULKSKY (JXVZ) (539/800/1977)ex AURORA -92 ex POLARIS V-86 ex M/S NOR VIKING (LEWJ) (2.013/2.900/ ANGELINA M-81 - fra P/R Per Knut (Åge POLARIS 81 - fra Eidesvik & Co. AS, 1977) ex NORRO -92 ex NORRVIKEN - Årseth), Stadlandet/Måløy til Partrederiet Per Bømlo/Haugesund til Eidesvik Holding AS, 88 - samme som FAKTOR, men reg. i Hau- Knut II ANS (Åge Årseth), Stadtlandet/ Bømlo/Haugesund, deretter til Eidesvik gesund Måløy. Survey AS, Bømlo/Haugesund. M/S NORMAND HUNTER (LIMY) M/S CHRISTIAN IV (LCVU) (21.699/ M/S GEO SCANNER (LDFZ) (1.001/527/ (1.367/1.366/1982)exA.H.CAMOGLI-97 2.880/1982) ex BAYARD -91 ex OLAU 1965) ex ANKENES -81 - samme som ex EDDA STAR -86 - fra Soleng AS, Sku- BRITANIA -90 - fra Color Line AS (Color GEO BOY. deneshavn til Normand Rederi AS, Skude- Line Marine AS, Sandefjord), Oslo/Kristian- M/S GEO SEARCHER (LKTO) (1.863/— neshavn. sand til Color Line ASA, Oslo/Kristiansand. /1982) ex POLAR KING-89-samme som M/S NORMAND PROSPER (LLYI) M/S COLOR FESTIVAL (LHDM) GEO BOY. (1.636/1.790/1983) - fra Soleng A/S, 5ku (34.417/3.019/1985)exSILJAKARNEVAL M/S GEO SURVEYOR (JXIF) (951/527/ deneshavn til Normand Rederi AS, Skude -94 ex SVEA - 92) - samme som CHRIS- 1965) ex NARVIK -80 - som GEO BOY. neshavn. TIAN IV, men hjemsted er Oslo. M/S KRISTINA MEL? (LCLV) (130/—/ M/S NORTHERN COMMANDER M/S COLOR VIKING (LHIV) (20.581/ 1962) ex FOLDOY-88 ex HøGSFJORD - (JWZH) (3.149/2.690/1986) ex GULLBAS 2.857/1975) ex KING OF SCANDINAVIA 78 - Melø Lakseoppdrett A/S, ny adr.: Tjøtta/ -97 - fra Gullbas AS, Fosnavåg/Ålesund til -94 ex DANA GLORIA -89 ex SVEA Sandnessjøen. Sævik Shipping AS, Fosnavåg/Ålesund.

53 M/S PARAISO (LLLF) (43/-/1946) ex M/S STRIL HERKULES (JXIA) (773/500/ M/S STRILØY (LFFW) (466/508/1930) ex LIODD - 86 - fra Sverre Hundsnes, Hund 1960/91) ex J7RPELAND HERKULES - 89 GEO BOY - 89 ex IDOL - 77 ex SUDERØY våg/Bergen til Øyvind Fjæreide, Florø/Ber ex HERKULES - 76 - fra Simon Møkster, V - 72 ex HELLESUND - 59 ex SUDERØY gen. Stavanger til Simon Møkster Rederi AS, Sta - 55 - samme som STRIL CLIPPER. M/S PORSØY (LFLB) (1.980/1.259/1977) vanger. M/S VASSØY (JXLB) (55/-/1975) - fra Sta - fra Simon Møkster Shipping AS, Stavan M/S STRIL ODIN (LCQK) (1.154/1.469/ vanger kommune,Stavanger til Stavemsbåter ger til Simon Møkster Reden AS, Stavanger. 1973/90) ex ODIN SAFE - 96 ex NAVIMER AS, Stavern/Stavanger, omdøpt til SVEN M/S PRINSESSE RAGNHILD (LJOF) II - 90 ex MAERSK TACKLER - 89 - NERII (35.438/3.210/1981) - samme som CHRIS samme som STRIL CLIPPER. Lekter T.L.3 (LM4648) (127/-/1966) ex TIAN IV, men reg. i Oslo. M/S STRIL POSEIDON (LFGK) (640/488/ T.P. 148 - 90 - fra Norwegian Contractors AS, M/S RINKO (JXQD) (2.627/3.350/1972) ex 1977) ex HINNA SENIOR - 88 ex LUNDE Stabekk/Oslo til Aker Norwegian Contrac RINGVE - 90 ex ATLANTIC EARL - 87 SENIOR - 87 - samme som STRIL tors AS, Oslo ex NAD MONARCH - 75 ex HAINBURG CLIPPER. Lekter T.L.4 (LM4655) (127/-/1966) ex - 72 - fra Eidesvik Invest AS, Bømlo/Ber M/S STRIL SAFETY (LEKH) (834/1.000/ T.P. 155 - 88 - samm som T.L.3. gen til Rinko AS, Bømlo/Bergen. 1949/82) ex BORN SAFETY - 87 ex M/S TUVA (LJMN) (51/-/1981) - fra Hel M/S RISØYGUTT (LFBR) (49/-/1896) ex KLARA BIRTING - 82 ex KNUT geland Trafikkselskap A/S, Sandnessjøen til ROLF - 94 ex HINNA - 92 ex GRISSLY - GRØNNEVET -71 ex GOS I- 65 ex Ole Bjarne Strønen, Lepsøy/Sandnessjøen. 86 ex THORSBERG - 73 - fra Leknes Sjø KNEKT - 55 - samme som STRIL Lekter UR-91 (LM5912) (3.971/—/1976) ex transport Ole M. Leknes, Haugesund til Mør CLIPPER. VIKBARGE -81 - fra Ugland Barges I land & Karlsen AS, Arendal. I mai 97 om M/S STRIL SUPPORTER (LNKP) (466/ KS, Grimstad til Ugland Shipping AS, Grim døpttil HAVSØY. 500/1964/90) ex STRILTRÅL - 90 ex stad. M/S ROALDSØY (JXLC) (53/-/1975) - fra LORANSO - 90 ex ANSO - 84 ex TOR Lekter UR-111 (LM8486) (5.614/—/1976) Ole Bjarne Strønen, Lepsøy/Stavanger til RAND - 82 ex INGAR IVERSEN - 78 ex ex MÆRSK BARGE 7 - 81 - fra Ugland Sognefjorden AS, Årdalstangen/Stavanger. I RØNSTAD - 71 ex REMBAKK - 67 - Barges II KS, Grimstad til Ugland Shipping juni omdøpt til SOGNEFJELL og hjemsted samme som STRIL CLIPPER. AS, Grimstad. endret til Bergen. M/S STRIL TENDER (LFCU) (298/500/ Lekter US 102 (LM5747) (3.981/ A1976) M/S RONJAFISK (LHOB) (296/330/1996) 1965/85) ex DONN MYRE - 86 ex MYRE ex VIMITO - 80 - fra Ugland Barges I KS, - Sølvtrans AS, adresse endret fra Sandshamn SEADIVER - 85 ex MENES - 86 ex Grimstad til Ugland Shipping AS, Grimstad. til Ålesund. RØEGGEN - 80 - samme som STRIL M/S VESLESTRIL (LJMP) (100/-/1981) - M/S SANDNESSJØEN (LMKW) (265/—/ CLIPPER. samme som STRIL CLIPPER. 1964) - fra Helgeland Trafikkselskap A/S, M/S STRILBAS (LEQJ) (947/650/1972/86) M/S VESTFRAKT (LLWO) (148/188/ Sandnessjøen til Styrofrakt AS, Lovund/ ex OCEAN SAFE - 88 ex WEST AVOCET 1916) ex SERENA - 96 ex ÅRENES-74- Sandnessjøen, omdøpt til STYROFRAKT. - 85 - K/S Strilbas, Stavanger til Stril Supply fra Kristoffer Kristensen, Hundvåg/Stavan M/S SEAWAY COMMANDER (LJYP) AS. Stavanger. ger til Engøy Sjøfrakt AS, Hundvåg/Stavan (1.748/632/1967) ex NORTH SLA COM M/S STRILBRIS (LCVR) (190/-/1975) ex ger. MANDER - 90 ex DRIVE PERFORMER - CARIB LINK - 90 ex FJORDKONGEN II M/S VIKING FIGHTER (JXIW) (2.090/ 88 ex ARCHIMEDES - 85 ex SWANELLA - 87 ex FJORDKONGEN 86 - samme som 2.630/1986) ex TENDER FIGHTER -91- - 82 - fra K/S A/S North Sea Commander, STRIL CLIPPER. fra Eidesvik & Co. A/S, Bømlo/Haugesund Klokkarvik/Bergen til North Sea Comman M/S STRILFISK (3YQJ) (343/400/1960/ til Eidesvik Holding AS, Bømlo/Haugesund, der Shipping AS, Klokkarvik/Bergen. I mai 85) ex GRIP - 83 - samme som STRIL deretter til Eidesvik Shipping As, Bømlo/ til DSND Shipping AS, Oslo/Bergen. CLIPPER. Haugesund. M/S SELUNGEN (LNAI) (149/—/l947) - M/S STRILHAUK (3YKU) (344/400/1958/ M/S VIKING LADY (LHWZ) (4.160/ fra Bjørnulf Mikalsen, Båtsfjord/Vardø til 90) ex SKLINNA - 87 - samme som STRIL 7.000/1996) - samme som VIKING FIGH Line Kvalsten Jensen, Sandefjord/Vardø. I CLIPPER. TER. mai til Skipstrans AS, Sandefjord/Vardø. M/S STRILHAV (LAXS) (750/1.000/1963/ M/S VIKING PRINCE (LAZP) (1.322/ M/S SJØSTJERNA (LNBW) (33/-/1948) 82) ex TRØNDERHAV - 87 ex VOLSTAD 1.120/1976) ex STAD SUPPLIER - 89 - - fra Seløy Fisk AS, Herøy/Sandnessjøen til SENIOR - 76 - samme som STRIL samme som VIKING FIGHTER. August Jacobsen, Seløy/Sandnessjøen. CLIPPER. M/S VIKING QUEEN (LNAB) (2.295/ M/S SKAGEN (JXUQ) (12.333/1.219/ M/S STRILHVAL (LGDJ) (483/730/1950/ 3.200/1984) - samme som VIKING FIGH 1975) ex BORGEN - 91 - samme som 84) ex KVINTESS - 83 ex KVINT - 78 ex TER. CHRISTIAN IV. SOUTHERN JESTER - 66 ex KJAPP - 52 M/S VIKING TROLL (LNBZ) (2.516/ M/S SKANDI MARSTEIN (LIDE) (3.171/ ex KVINT - 51 - samme som STRIL 2.350/1984) ex KONGSTEIN - 87 - samme 4.257/1996) - Remøy Management Interna CLIPPER. som VIKING FIGHTER. tional AS, endret disp til (DOF Management M/S STRILMØY (LCOD) (387/300/1927/ AS), Storebø/Bergen. 81) ex GRETHE KALVE - 80 ex ANNA G Mai 1997: M/SSTAKO (LKDX) (1.533/1.900/1981) - 74 ex RAU XI - 50 ex VESTFOLD IV - M/S AKSEL GULLSJØ (LLXT) (49/-/ - samme som FAKTOR, men reg. i Bergen. 39 ex HERKULES I - 34 - samme som 1958) ex SJØGULL - 84 ex SKARNES - M/S STARTRANS (LKPP) (191/200/1955) STRIL CLIPPER. 83 - fra Nils Emil Arnulf Nilsen, Kårvik/ ex ALDORINGEBRIGTSEN- 88 - fra Stei M/S STRILODD (LMTI) (487/500/1941/ Trosmø til Ragnhild Hovde, Henningsvær/ nar Eide, Bogen i Kvefjord/Tromsø til Star 81) ex TONJER -87 ex BAKK -81 ex OLE Tromsø (slettet i merkereg.) frakt AS, Alsvåg/Tromsø, omdøpt til STAR BAKK - 79 ex KOS 39 - 62 ex M/S APOLLINARIS (JXJC) (35/-/1972) FRAKT. POLARNACHT - 47 - samme som STRIL fra Medisinsk Forlag AS, Strømmen/Oslo til M/S STRIL CLIPPER (LARS) (988/711/ CLIPPER. Skipstrans AS, Sandefjord/Oslo. 1971/86) ex DONN HUGIN - 92 ex TROND M/S STRILOS (LKMG) (530/500/1953/80) M/S AQUA-GUTT (LMAT) (117/—/1964) - 84 ex BUKKESKJELL - 82 - fra Simon ex RONGOS - 87 ex BEN LUI - 67 - fra ex JOHN SENIOR - 87 fra ANS Øygarden Møkster Shipping AS, Stavanger til Simon Simon Møkster, Stavanger til Simon Møk Levendefisk Sorteringsservice, Rong/Bergen Møkster Rederi AS, Stavanger. ster Rederi AS, Stavanger. til Janøy AS, Bergen. I juni til Askvoll Båt-

54 _____ serviceAtle Gjørøy c/o Atle Gjørøy, Askvoll/ Bergen. M/S BELLA (LFWQ) (134/165/1930) ex ENGENE - 65 - fra Soltin Shipment AS, Haugesund/Kopervik til Kjell Remi Birke f land, Jørpeland/Kopervik. M/T BERGEN FAITH (LHXN) (1.084/ 1.880/1969) ex DUTCH FAITH - 96 - fra Bergen Tankers AS, Straume/Bergen til Skips AS Braconda, Stavanger, omdøpt til POLARTANK. M/T BERGENTANK (LDRM) (143/244/ fåjjSØn U ~T• jh' "r1 SBjiB |P» 'v: 1965) ex ESSO 5 - 93 - fra Olav Haugland, pl 1 Ij^^BBBSSSSSjSgSgH/^ Loddefjord/Bergen til Lissamar AS, Tromsø, omdøpt til LISSAMAR. Lekter CUBIK I (LK4645) (74/-/1964) ex T.P.145 - 92 - fra Vest Undervannsteknikk - , AS, Stord/Bergen til Havneservice AS, Mo i Rana/Bergen. 1 ; Lekter CUBIK II (LK4646) (74/-/1964) ex T.P.146 - 92 - samme som CUBIK I. Lekter EIDE BARGE 21 (LK2740) (1.366/ Etter et halvt århundre som hjemmehørende i Kopervik er veteranen Nyborg nå solgt til —/1976) ex CONBARGEII -96 - Marquip Forvik på Helgeland og har skiftet navn til Vågsfjell. Foto red AS, Hinna. Hjemsted endret fra Oslo til Bergen. SPURT -92 ex HINNAGUTT -86 ex M/S ROMSDALSFISK (LNEK) (41/-/ M/S FLAGAN (LDAI) (99/—/l953) - fra TELAN -85 ex FINDAL -82 ex RUSLA 1917/46) ex VEMUND- 67 ex KVALBERG Partr. Flagan (Steinar Hjartholm), Bratthol -74 - fra Luster Turistservice AS, Luster/ -59 - Hans Davidsen, Kolbotn/Molde, om- men/Bergen til Flagan AS, Bønes/Bergen. Farsund til Jens Myhren, Sponvika/Halden. døpt til AFRODITE. Lekter GODFATHER (LM5660) (168/— M/S NITROX (LDYH) (104/-/1960) ex M/S STER (LEGS) (233/285/1951) ex /1975) - samme som CUBIK I, ommålt til LOKKAREN -94 - fra Jonny Garvik, NIEDERSACHSEN -66 - fra Gunnar 103 brt. Lepsøy/Bergen til J. GarvikAS, Lepsøy/Ber- Lande Jr., Brønnøysund/Bergen til Kanneles M/T HANNE KNUTSEN (LHFB) gen. AS, Brønnøysund/Bergen. (73.637/125.800/1995) - Den Norske Stats M/S NORDDAL (LMBP) (195/-/1961) ex M/S SVANHOLM (LFDV) (110/—/1896) Oljeselskap A/S, Stavanger/Haugesund. FERJA-96 ex ISTRA-94-fra Nord-Ship ex LARS MOHR -92 ex SONJA Forr.adr. c/o Knutsen O.A.S. Shipping AS, A/S , Aukra/Molde til Fjordtur AS, Steinstø/ GRONBJERG -85 - fra ANS Øygarden Haugesund. Molde. Levendefisk Sorteringsservice (Ove Einar M/T JORUNN KNUTSEN (LHFD) M/S NORDIC (LAGL) (42/-/1975) ex LAS- Fjeldstad, Tjeldstø), Rong/Bergen til Janøy (73.637/130.559/1995) - samme som TEIN -90 ex MIKKELINE -85 - fra Båt AS, Bergen. Ijuni til Gåsø Næringsutvikling HANNE KNUTSEN. og Motorservice AS, Harstad til Svein Ivar AS, Hamarvik/Trondheim, omdøpt til M/S JUTØYA (LLGF) (36/-/1982) - fra Vinnes, Fusa/Bergen. MIDNOR VIKING. Rutebilene Øybuss A/S, Tønsberg til M/S NYBORG (LLTC) (202/305/1924) ex Lekter T.L.2 (LM4644) (127/-/1965) ex Norgesbuss Invest AS, Ulset/Tønsberg. A. ROSE -46 ex HMS ADELPHI -45 ex TP. 144 -88 - fra Norwegian Contractors AJ M/S KJELL-OSKAR (146/193/1909) ex HMS SIESTA -44ex A. ROSE -40 - fra S, Stabekk/Oslo til Norpak A/S, Norfold/ STEINBRODD - 77 ex SVINTEN - 73 ex Partr. Nyborg, Stol/Kopervik til Vågsfjell AS, Oslo. ARO - 71 ex AROLD - 66 ex BYRDING Forvik/Kopervik, omdøpt til VÅGSFJELL. Lekter T.L.5 (LM4659) (127/-/1967) ex - 49 ex UNION III - 41 - fra Kjell Oskar M/S NØTTERØ (LGXZ) (38/-/1929) ex T.P. 159 -88 - fra Norwegian Contractors A/ AS. Hundvåg/Sortland til Frøya Edelfisk A/ NØTTERØY -72 - fra Asbjørn Skar, Oslo S, Stabekk/Oslo til Viking Sjøfarm AS, Nor- S, Dyrvik/Sortland. til Andreas Martin Skar, Oslo. fold/Oslo, deretter til Husvågen AS, Svolvær/ M/S KJEMPA (LLSS) (24/-/1919) - fra M/S OLJEVERN 01 (LGDB) (231/-/1977) Oslo. Kjell Remi Fjelldal, Stokkvågen/Bodø til - Statens Fomrensningstilsyn, Oslo/Horten. M/S THUNDER CHILD (LASD) (29/-/ Ole Magnus Bekkevik, Stathelle/Bodø. Forr.adr. endret til Kystverket 2. Distrikt, 1984)-fra NikolaSindicic Sibenska, Rijeka, M/S KONGSNES (LCUG) (365/—/l955) Haugesund. Jugoslavia/Oslo til Rune Skavlem, Holme- ex RYVING - 91 ex ALBERTHA M/S OLJEVERN 02 (LGEK) (231/-/1978) strand. HENDRIKA - 65 - fra Rederiet Kongsøy - Statens Fomrensningstilsyn, Oslo/Stavan- Rig TREASURE SAGA (LFTB) (17.580/- v/Jørg Olsen, Tromsø til Rederiet Kongsøy ger. Forr.adr. endret til Kystverket 5. Distrikt, -/1983) - Wilrig International AS, Tananger/ AS, Tromsø. Honningsvåg. Tønsberg, omdøpt til TRANSOCEAN M/S KONGSØY (JWWR) (331/203/1958) M/S OLJEVERN 03 (LGVG) (223/-/1978) WINNER. - samme som KONGSNES. - Statens Fomrensningstilsyn, Oslo/Horten. M/S TRES-UNO (JWVO) (453/630/1958) M/S KWAI (LEEP) (194/260/1950) ex Forr.adr. endret til Kystverket 1. Distrikt, ex ANN ELISABETH-96 ex ELISABETH BAYERN - 69 - fra Ulf Ruben Skavik, Arendal. - 95 ex VANKO - 94 ex RINGHAV - 93 ex Narvik/Kristiansund til Jan Oddvar Øye, M/S OLJEVERN 04 (LGVL) (210/-/1978) STÅLVARD -93 ex KANUTTA -66 - Hjelmeland/Kristiansund. - Statens Fomrensningstilsyn, Oslo/Stavan- Tres-Shipping AS, Greåker. Hjemsted endret M/S LILJEN (LGQZ) (33/-/1932) ger. Forr.adr. endret til Kystverket 4. Distrikt, fra Bergen til Måløy. fra Karl Johan Skårbrevik, Ålesund/Svolvær Kabelvåg. Ommålt til 231 brt. M/S ULLSTIND (LNBS) (17/-/1917) ex til MS Liljen AS (Karl ErikTørlen), Ålesund/ M/S ORIZABA (LHKZ) (39/-/1992) - Ad- DEN DEILIGE SEILERINDE -ex ILSØY Svolvær. venture Cruise AS, Ålesund, endret til Kris- I - fra P/R “Den Deilige M/S MAGNUM (LESU) (69/-/1907) ex tiansand/Ålesund, 55 Seilerinde”, Bodø til Frank Henriksen, Man gen til Gjensidige Bank Finans AS, Lysaker/ M/S STRAUME (LEZX) (111/152/1907) ex dal/Bodø. Bergen. TELEMARK I - 72 ex SVEIN - 45 ex M/S LOFOTCRUISE (LKPJ) (57/-/1982) GRAASTEN - 25 ex EMILIE - 24 - fra Inge Juni 1997: ex RØDØYFJORD - 87 - fra Lofotbåt AS, Vik, Elnesvågen/Bergen til Ole Ervik, Trond M/S AIOLOS (LHJD) (—/1989) - Tom Svolvær til Lofotcruise AS, Svolvær. heim/Bergen. Nordnes, Morvik/Bergen, omdøpt til M/S MAI KAROLINE (JWVS) (304/ / M/S SYKLUS (LMBS) (462/548/1967) ex LOUISE. 1958) ex GEIR JOHANSEN - 95 - fra Part SOLHAV - 95 - Partrederiet Kystbåtane M/S BARCODE (LHNU) (34/-/1989) ex rederiet Harvest ANS, Bekkjarvik/Molde til ANS (Ove Nikolai Vilnes), Førde/Florø, om AFGHAN PLAINS - 96 - fra Anders Lund Grøntvedt Junior AS, Kråkvåg/Trondheim, døpt til SOLHAV. gren, Drøbak til Torfinn Gangstad, Midsund/ omdøpt til GRØNTVEDT JUNIOR. (Slet M/S SØRCON (LIQV) (368/137/1992) ex Drøbak. tet i merkeregisteret). EILEAN DUBHE E - 97 ex SUN TRUCK M/S BOHUS (LHDT) (8.772/1.710/1971) M/S MOR (LGJD) (210/-/1967) ex - 94 - Partrederiet Syklus DA (Ove Nikolai ex LION PRINCESS - 94 ex COBURG - 93 ex ALFRED LAMEY - 70 Vilnes), Førde/Florø, omdøpt til SYKLUS. EUROPAFÄRJAN II - 87 ex - fra Sameiet Peder Arnesen ANS (Peder M/S TIKA (LMCN) (180/254/1958) ex EUROPAFÄRJEN - 85 ex PRINSESSAN Arnesen), Farsund til Gjensidige Bank Finans FJELL TRANSPORT - 84 ex OK - 81 ex DESIREE - 83 - fra Larvic Scandi Line AS AS, Lysaker/Fredrikstad. DRÅGEN - 77 ex GEILA - 74 ex GERT (Scandi Line AS, Sandefjord), Oslo/Sande M/S NOREM SOON (LGKF) (59/-/1908) HANSEN - 67 - Grov Brønnbåtrederi AS, fjord til Scandi Line AS, Sandefjord. ex NOREM - 94 - fra Soon Sjøskole c/o Grovfjord. Omreg. fra Kristiansund til Har M/S BRÅHOLMEN (JXGD) (608/600/ Asbjørn Espenak, Son/Moss til Stiftelsen stad og omdøpt til NORDKORAL. 1970) ex BROA - 81 EX BONN - 77 - fra Soon Sjøskole, Son/Moss. M/S TORRISLAKS (JXXC) (46/-/1988) - Greif Shipping, Namsos til Greiff Shipping M/S NYSAND (LJIE) (496/550/1965) ex fraANS OleTorrissen & Sønner, Halsa/Bodø AS, Namsos. PORTVIK - 92 ex PEGGY - 85 ex ELKON til Torris Products Ltd. AS, Halsa/Bodø. M/S EAGLE (LGFB) (34/-/1989) ex INA - - 81 ex DITTE HOLMØ - 80 - fra Jakob M/S TRANS FJORD (LHOG) (7.012/ 92 - fra Magne Østbø, Sandnes/Stavanger Einarsen, Åkrehamn/Kopervik til Nysand 2.719/1979) ex NORNEWS SERVICE - 94 til Sunrise AS, Hinna/Stavanger. AS, Åkrehamn/Kopervik. ex CENTRO AMERICA - 84 - fra AS Euro M/S EPO (LHDR) (143/132/1914) ex M/S NYVING (LIPJ) (395/530/1962) ex Trans KS (Seatrans ANS), Nesttun/Bergen RØDSKJÆL I - 67 ex RØDSKJÆL - 66 - SAXO - 97 ex JENBO - 78 ex CARL til Fjord Line AS, Bergen, omdøpt til fra Norsol AS, Krakhella/Trondheim til FRIDOLF - 69 - fra Jakob Einarsen, Åkre LYGRA. Loman Fiskeriselskap AS (Jarle Printzlow), hamn/Kopervik til Nyving AS, Åkrehamn/ M/S VESTFISK (LGFR) (189/335/1969) ex Frekhaug/Trondheim. Kopervik. TESS MARINE - 93 ex WIGER - 89 - fra M/T ESSO 40 (JWNS) (37/-/1957) - fra M/S RAGNHILD (LNCP) (24/-/1898) - fra Partr. Vestfisk ANS, Kårvåg/Kristiansund til Esso Norge A/S , Oslo til Steinar Haltbakk, Ivar Enoksen, Kaldfames/Bergen til Johnny Vestfisk Brønnbåtrederi AS, Kårvåg/Kristi Kristiansund/Oslo, omdøpt til GRIP BUN Tvedt, Landås/Bergen. ansund. KER. M/S REINTIND (LDUL) (28/-/1976) ex M/S VIRGIN (LHHK) (29/-/1987) - M/S FARMAND I (LFXY) (44/-/1919) - BACTUS -91 - fra A/S Traust, Havøysund/ Bråthen Boatcharter (Bjøm Bråthen), Oslo, fra Stavernbåter AS, Stavern/Larvik til Tore Harstad til Skattøra Båthavn AS,Tomasjord/ omdøpt til TILDE. Kvam, Greåker/Larvik. Harstad. M/S FAXEN (LFYE) (47/-/1916)- fra Partr. M/S ROSLAGEN (LNMH) (217/340/1967) Faxen ANS, Bliksvær/Bodø til Stiftelsen ex NIDARØ - 84 - fra Johan R. Mostraum, Faxen (Idar Henriksen), Løpsmarka/Bodø, Hjelmås/Bergen til Roslagen AS, Hjelmås/ NIS - endringer, (slettet i merkeregisteret). Bergen. M/S FREE SPIRIT (LHLB) (23/-/1979) - M/S SANDEFJORD (LERU) (5.678/1.199/ kjøp og salg fra Rinus InvestAS, Oslo til Otto Brinkmann 1965) ex FENNO STAR - 92 ex April 1997: Backe, Oslo. SCANDINAVIA - 90 ex TERJE VIGEN - M/S BENARITA (LAWC4) (23.594/40.688/ M/S HUGLØY (LGJJ) (41/-/1917) - fra 86 ex VIKING III - 82 - samme som 1984) ex YUMING - 91 ex SANKO Hermann Folgerø, Foldrøyhamn/Tromsø til BOHUS. ELEGANCE - 91 - Ugland Bulk Ltd., Svein Olav Herstad, Haugesund/Tromsø. M/S SEAWAY PELICAN (JWWJ) (4.763/ Hamilton/Grimstad. Repr. endret fra Ugland M/S HUNDSVÆR (LIYQ) (21/-/1931) ex 2.138/1985) - fra Pelican Driver KS (Stolt Maritime Services AS, Grimstad til Ugland KVITSØYLOS - fra Ålesund Sportsdykker Comex Seaway A/S, Haugesund), Oslo/Har Marine Services AS, Grimstad. klubb, Ålesund til Jakob Meling, Kvitsøy/ stad til DSND Shipping AS, Oslo/Harstad. M/T FOSSANGER (LAPT2) (22.637/ Ålesund. M/S SELADON (LJPJ) (32/-/1937) ex LILL 40.264/1988) ex NORTHERN WOLF - 89 Lekter JANE (LM6312) (505/—/1947) ex II - 69 - Smedholmen Kyst og Naturlivs ex FORTWOLF- 88 -Westfal-Larsen Ship NODEM D4 - 92 ex ? - fra Sameiet Peder kule DA, Fitjar/Bergen. To bestyrende redere: ping AS, Bergen. Forr.adr. endret fra West Arnesen ANS, Farsund til Gjensidige Bank Terje Skorpen og Einar Matre, Fitjar. fal-Larsen & Co. A/S, Bergen til Westfal- Finans AS, Lysaker/Fredrikstad. M/S SILJAN (LEXW) (247/—/1911) ex Larsen Management AS, Bergen. M/S KODIAK (LHNM) (158/210/1995) - VEAVÅG - 60 ex WILLEM - 52 ex M/S GERLEV (LADS4) (2.282/2.560/1977) fra Kodiak A/S, Midsund/Molde til Part HERZOGIN INGEBORG - fra Nye Siljan ex SUSAN BORCHARD - 91 ex ORION - rederiet Rostein ANS (Odd Einar Sandøy), AS, Myre/Sortland til Fosen Gjennvinning 90 - fra KS Gerlin, Kristiansand til Torbjørn Harøy/Molde. Omdøpt til 257 brt. AS, Revsnes/Sortland, omdøpt til RUNI. Benestad, La Massana(Andorra)/Kristian Lekter KRONOS (LK4629) (1.776/—/ M/S SKUDENES (LLUH) (16/-/1900) - fra sand. Repr. forts. K. Arnesen Shipping AS, 1975) - fra Eicon Finans A/S (Kronos Titan Anne Cathrine Kielland, Oslo/Skudeneshavn Kristiansand. A/S, Fredrikstad), Lysaker/Fredrikstad til til Trond Viding Tvedt, Skudeneshavn. M/S HOLMSUND (LADN5) (9.261/ Gjensidige Bank Finans AS, Lysaker/Fred M/S STENLAND (LMLO) (199/285/1967 12.497/1967) - Partrederiet MS Holmsund rikstad. ex BETH ANNJA - 86 ex GULLSAND - ANS (New Partner AS), Oslo/Bergen, om Flytedokk LAKSEVÅG DOKK NR. 2 86 ex GULLFJELL - 73 - fra Karsten Jo døpt til MENOMINEE. (LHFU) (19.712/—/l913) ex VEROLME hannessen, Rypefjord/Harstad til Stenland M/S JORITA (LACQ4) (23.981/36.726/ NO. 8 - fra Eicon Finans A/S, Lysaker/Ber AS, Rypefjord/Hammerfest. 1985) - samme som BENARITA.

56 M/S MARIA (LAWD2) (24.844/40.891/ 1984) ex CEDRELA - 89 ex DIMITRIOS JADE - 88 ex WESTERN JADE - 88 ex KEPBRAVE - 86 - samme som BENA RITA. M/T RAVNANGER (LANU4) (11.822/ 16.259/1991) ex SALACGRIVA - 91 - samme som FOSSANGER. M/T RISANGER (LANT4) (11.822/16.263/ 1991) ex SAULKRASTI-91 - samme som FOSSANGER. M/S SALINA (LCZA3) (212/371/1962) ex KARLA - 92 ex MEBETO - 71 ex TOMMELISE - 65 - fra Eidesvik & Co. AS, Bømlo/Bergen til Eidesvik Holding AS, Bømlo/Bergen. M/S SEAWAY SURVEYOR (JXHP3) (1.716/700/1986) ex NORTH SEA SURVEYOR - 96 ex HAVSKJELL VIKING - 91 - fra KS North Sea Surveyor, Klokkar vik/Bergen til North Sea Surveyor Shipping AS, Klokkarvik/Bergen. M/S STAR AUSTANGER (LANY4) Sørcon ble registrert 10. april som tidligere britisk Eilean Dubh E. Den hadde en norsk (20.915/30.173/1985) ex ANTHONY RAIN fortid som Sun Truck, bygget av Eide Contracting i 1992 av Fob-typen. Iforbindelse BOW - 91 - Masterbulk Private Limited, med ombygging til sideportskip skiftet den i juni navn til Syklus. Singapore/Bergen. Forr.adr. endret fra West Fotografert av Ole Jakob Dingen 3. augustfor inngående til Bergenfra polsk verksted. fal-Larsen & Co. A/S, Bergen til Westfal- Larsen Management AS, Bergen. A/S, Oslo/Trondheim. Forr.adr. uforandret; M/S SEAWAY SURVEYOR (JXHP3) M/S STAR DERBY (LAXS2) (27.104/ Westnav AS, Oslo. (1.716/700/1986) ex NORTH SEA 43.657/1979) ex STAR CARRIER -85- M/S TUNADAL (LADP5) (9.261/12.497/ SURVEYOR-96 ex HAVSKJELL VIKING Grieg Shipping AS, Bergen. Ny repr. 1967) -B & N Gorthon Lines AS (Bylock & -91 - fra North Sea Surveyor Shipping AS, Billabong AS, Bergen. Nordsjöfrakt Sea PartnerAS), Sarpsborg, om- Klokkarvik/Bergen til DSND Shipping AS, M/S STAR EVANGER (LACV4) (30.163/ døpt til ABITEBI JOHN CABOT. Oslo/Bergen. 44.959/1984) ex CELESTINE - 90 ex M/TVINGA(LAQF4) (52.348/95650/1993 M/S VIKANES (LAWT4) (2.659/4.475/ BIRDIE - 89 ex LILY STAR - 87 - samme -Den Norske Stats Oljeselskap A/S, Stavan- 1967) ex TOFTÖN -95 ex RUGIA -76- som STAR AUSTANGER. ger/Bergen. Forr.adresse: Team Ship Mana- fra SandfraktA/S, Ølensvåg/Bergen til Sand M/S STAR HARDANGER (LAXD4) gement AS, Bergen. frakt Rederi AS, Ølensvåg/Bergen. (34.364/44.251/1995) - samme somSTAR AUSTANGER. Mai 1997: Juni 1997: M/S STAR HERANGER (LAXC4) M/S CSAV RALUN (LAXG2) (16.649/ M/S BLACK PRINCE (LATE2) (11.209/ (34.364/44.220/1995) - samme som STAR 20.760/1977) ex STENWILLE -93 ex 2.995/1966) ex BLACK PRINCE/VENUS AUSTANGER. KAROO -93 ex STENWILLE -91 ex -87 - fra Partr. Ganger Rolf og Bonheur M/S STAR HOSANGER (LAXF4) CAPITAINE SURVILLE -89 ex VELAY - (Fred Olsen & Co.), Oslo/Hvitsten til Part (34.364/44.236/1995) - samme som STAR 89 ex CGM VELAY -86 ex HAUSSMAN rederiet Fred Olsen Shipping ANS, Oslo/ AUSTANGER. -85- KS Stenberg (Rederiet Stenersen AS), Hvitsten. M/S STAR HØYANGER (LAXG4) Minde/Bergen, omdøpt til STENWILLE. M/S CLARE (LAVI4) (5.617/2.850/1972) (34.364/44.856/1995) - samme som STAR M/S GEOGRAPH (JXPY3) (1.035/1.008/ ex DANA BALTICA -96 ex VINZIA E - AUSTANGER. 1973) ex SEA BEAM -87 ex ANNE 94 ex NORCREST -93 ex WESERTAL - M/S STAR SKOGANGER (LASS2) BRAVO -85 - fra Partr. GeofjordANS (Hans 92 ex MEYER EXPRESS -73 ex (12.804/16.560/1977) ex PETRAIA - 89 ex M. Gravdal), Øvre Ervik/Bergen til Geograph WESERTAL -72 - fra Clare Business Ltd. ALDEBARAN - 86 ex KAHLIJ ENTER Shipping AS, Øvre Ervik/Bergen (Goliat Shipping A/S), Nassau/Oslo til NL PRISE - 78 sjøs. ALDEBARAN - samme M/S LYS-POINT (LHAN3) (2.062/2.525/ Group ES (Goliat Holding AS), København/ som STAR AUSTANGER. 1979) ex GARDPOINT- 96 ex LYS-POINT Oslo. M/S STAR TRONDANGER (LAQQ2) -95 - Gards Rederi AS, Lysaker/Tønsberg, M/S ELIN CHRISTINE (LJKN3) (1.448/ (19.203/29.438/1975) ex TRONDANGER - omdøpt til GARDPOINT. 1.828/1971) ex PETER ALBA - 80 ex PE- 89 ex ATLANTIC RAINBOW - 89 ex IRAN M/S NORBJØRN (LAKM4) (1.924/1.264/ TER STÆRKE - 78 - fra Arnljot Jenset KS BANDAR - 79 ex ATLANTIC RAINBOW 1973) ex BREMER HANDEL -95 ex (K/S A/S Arnljot Jenset), Midsund til Elin - 77 - samme som STAR AUSTANGER. BIRTE RITSCHER - 82 ex BELL Christine AS, Midsund/Molde. M/S STRILBERG (LAVQ4) (16.788/ VOYAGER -79 - fra Arktisk Marin AS, M/S FEDERAL AALESUND (LAUQ2) 17.190/1978) ex LAPPONIA - 95 ex Tromsø/Longyearbyen til Norbjørn AS, (18.011/30.868/1985) ex FIONA MARY - ASTREA - 86 - fra Simon Møkster Ship Tromsø/Longyearbyen. 89 - fra KS Westbulk Corporation I (Johan ping AS, Stavanger til Simon Møkster Re M/T NORDIC FREEDOM (LANX4) Hagenæs & Co.), Ålesund til Spar Shipping deri AS, Stavanger. (38.632/69.118/1980) ex METAXATA-91 AS, Kokstad/Bergen, omdøpt til SPAR M/S TITUS (LAGA2) (37.323/62. 180/1981) ex VIKING CHIEF - 88 - KS Nordic JADE. ex SANTA VITORIA MARU - 88 - fra Freedom (Interocean UglandManagement M/S GERINA (LAHD4) (2.130/2.532/1973) Djerv KS c/o Bachke & Co. A/S, Trondheim AS, Grimstad), Sandefjord, omdøpt til ex RENDSBURG-90exANNABECKER til Situs KS c/o Fearnley Finans (Prosjekt) NORDIC LIBERITA. - 84 ex KILLARNEY - 79 ex

57 ANNA BECKER - 77 ex SCOL ENTER trans ANS, Hop), Helldal/Bergen. Mai 1997: PRISE - 77 sjøs. ANNA BECKER - KS M/S TITUS (LAGA2) (37.323/62.180/1981) M/S ANDREA TOLLEVIK (LHCO) (101/ Gerina, Kristiansand. Forr.adr. endret fra ex SANTA VITORIAMARU - 88 - til Situs 30/1987) ex KORKEAKARI-94-Service Ugland Intematioanal Norway AS, Grismtad KS c/o Feamley Finans (Prosjekt) A/S (West huset AS,Oslo/Drøbak - solgt til Danmark til Kokoda Container Carriers AS, Grimstad. nav AS, Oslo), Oslo/Trondheim, omdøpt til M/S FALKVÅG (LNNC) (738/850/1968) M/S GERLENA (LAXV2) (2.130/2.503/ SITUS. ex SENATOR - 91 ex LARSEN SENIOR - 1974) ex ACHAT - 89 ex OSTELAND - 82 M/T TOL SAILER (LANK4) (4.280/6.599/ 88 ex HAUGNES - 85 ex DORTHE THY - ex NIC TRADER - 79 ex OSTELAND - 79 1975) ex LUCOR WICKLIPPE - 91 ex 74 - Ingvar Falkeid, Finnøy/Stavanger - ex THUNAR - 79 ex OSTELAND - 74 - DELCHEM CEVENNES - 78 -fra Escalona overført til NIS, samme navn, signal LNNC3. KS Gerlena, Kristiansand, samme som Navigation Inc. (Halfdan Ditlev-Simonsen M/S GRETHE (LHGF) (1.879/1.298/1972) GERINA. & Co. A/S), Road Town/Oslo til Anna Ship ex GRUNNVAAG -91 ex FALLOW DEER M/T HITRA (LAHS4) (54.537/94.236/ ping AS, Oslo, omdøpt til ANNAMARIA. - 81 ex FEDERAL BERMUDA - 76 ex 1984) ex REBECCA - 90 ex MARINE RE FALLOW DEER - 76 - KS Eikvaag, Far UNION - 87 sjøs. ESSO SPAIN - fra Hitra sund - overført til NIS, signal LHGF3. KS, Bergen til Galaxy Seaways Inc., NOR - Slettet M/S KAMARO (LGBQ) (344/-/1978) ex Monrovia/Bergen. Repr. forts. A/S J. Ludwig April 1997: NYGÅRDSJØEN - 91 - Kamaro A/S (Karl Mowinckels Rederi, Bergen. M/S ATLANTIC PRAWN (LDOX) (721/ Arne Holvik), Måløy - solgt til Skottland M/S HUAL ROLITA (LACG4) (33.369/ 505/1971) ex BERING EXPLORER - 95 ex M/S KONG OLAV (LJRW) (2.637/705/ 12.169/1980) ex ROLITA - 93 ex HUAL SAR BETA -94 ex MANITSOQ -91 - At 1964) - Ofotens og Vesterålens Dampskips ROLITA - 90 ex ROLITA - 83 - Ugland lantic Prawn AS, Tromsø - slettet som forlist selskap ASA, Narvik - solgt til Thailand, reg. Autoliners Limited, Grand Cayman/Grim 24.04.1997. (Forliste 18.12.1995 nord for i San Lorenzo, Honduras. stad. Forr.adr. samme som GERINA Svalbard, skrudd ned av isen i M/S POLARTORSK (LCCU) (99/-/1901) M/S POLAR PRINCE (1.582/1.050/1974) Hinlopenstredet, Spitsbergen). ex ALKEN - 70 - Jørgen Sandvik, Bodø - ex PRINCESS ANNE -81 - South Princess M/S CRISTINA GLACIAL (LIMM) slettet som opphugget 12.05.1997. (Solgt til AS, Eide/Bergen, omdøpt til SOUTH PRIN (1.146/—n 997) -West Contractors AS, Før Jernverket i Mo i Rana). CESS. desfjorden/Bergen - solgt til Panama M/S POLARTRÅL (LAGB) (245/-/1963) M/T STENA SAVOMTA (LALT4) (58.959/ M/S FJORDPRINSESSEN (LERL) (183/ -A/S Havreker, Vardø - slettet som kondem 108.735/1992) ex SAVONITA -94- -/1977) - Troms Fylkes Dampskibsselskap nert 12.05.1997. (Foreløpig slettet Savonita Shipping Limited, Grand Cayman/ AS, Tromsø - solgt til Thailand. 29.07.1992). Grimstad. Repr. endret fra Ugland Maritime M/S HANS OSCAR (LACQ) (515/-/1970) Rig POLYCONFIDENCE (LFCK) Sevices AS, Grimstad til Ugland Nordic Ship - Aktieselskapet Sydvaranger, Kirkenes - (32.918/-/1987) - K/S Rasmussen Offshore ping ASA, Sandefjord. solgt til Suomen Merisukellus Ou, Rauma/ A/S, Kristiansand - solgt til Panama M/S STENFJELL (JWYQ3) (2.818/2.360/ Raumo, Finland, omdøpt til RAUMA IV, M/S SKAGFIRDINGUR (LGAJ) (407/-/ 1976) ex FJELL - 86 - fra K/S A/S Stenship signal OJHR. 1972) ex BERGVIK - 89 ex JULIUS (Rederiet Stenersen A/S), Kokstad/Bergen til M/S HEIDI (LCGD) (23/-/1948) -Per Bjørn GEIRMUNDSSON - 79 - Flekkefjord Slipp Tordenskjold Liners AS, Bergen. Hansen, Langesund/Fredrikstad - slettet & Maskinfabrikk A/S, Flekkefjord - solgt til M/T STOLT KINGFISHER (LAVR4) 14.04. Polen (1.970/3.283/1986) ex KINGFISHER - 94 M/S HNOSS (LNWO) (24/-/1937) ex RØT M/S STRIL POSEEDON (LFGK) (640/488/ ex STOLT KINGFISHER - 93 ex TRUSTY INNI - Leif Christian Stige, Porsgrunn/Ber 1977) ex HINNA SENIOR - 88 ex LUNDE - 88 - fra Fleet International Bank, Hartford, gen - solgt til Frankrike SENIOR - 87 - Simon Møkster Rederi AS, Con./Haugesund til Stolt Kingfischer Inc., M/S SOMMARØY (LHJH) (44/-/1949) - Stavanger - til Classic Marine, Isle of Man, Monrovia/Haugesund. Drift uforandret: Arild Johansen, Nord-Lenangen/Stokmark omdøpt til LADY LAURA, men reg. i Hon Stolt-Nielsens Rederi AS, Haugesund. nes - slettet som forlist 23.04.1997. duras med signal HQRT5. M/S SWAN HUNTER (LAUJ4) (8.476/ M/S TAMBURFJELL (LEIK) (163/183/ 6.266/1994) ex PARCHIM - 97 ex SWAN 1914) ex GRØTTING - 66 ex TAMBUR - Juni 1997: HUNTER - 96 - Valmue KS (Swan Ship 65 ex LAGATUN - 63 - Laszlo Hegedus, M/S GOLDY GABY (JXAO) (49/-/1979) ping AS), Helldal/Oslo til Valmue KS (Sea- Kjerrgarden/Trondheim - solgt til Panama ex MISTY BLUE - 92 ex MISTY BLUE OF

Den aldrende VLCCen Torinofra 1975 ble solgt til opphugging i mai. Waterweg Photos

58 HAMBLE - 87 - Fr. Bøe A/S, Ås/Oslo - solgt til Gibraltar M/S OLDERSUND (LALS) (271/—/1975) ex NYVOLL SENIOR - 96 ex J.M.BERNTSEN - 82 ex FURUMO - 79 ex

M7REGUT - 79 - Oldersund AS, Kalvåg/ 'f* Florø (SF-44-B) - slettet som forlist 25.06.97. (Forlist 30.01.1997 nord for Rør vik). M/S VARGØY (LHGD) (456/-/1994-Finn mark Fylkesrederi og Ruteselskap AS, Ham merfest - overført til NIS, samme navn, sig nal LHGD3. i j jfc,'is[' i!o % é #&, ch. , NIS - Slettet April 1997: M/S BARON BAY (FAVP4) (75.791/ 149.212/1989) ex NORD BAY - 94 - T. Klaveness Shipping AS, Oslo - solgt til Vist ula Co. S.A. (International United Shipping Jernbanefergen Öresund er utflaggetfra NIS til Bahamas av Eidsiva Rederi ASA. Skipet Agency Ltd.), Panama, omdøpt til UNITED fortsetter på TC mellom København og Helsingborg, fotografert i Scandlines nyefarger RESPECT, signal 3FEX7. i september av red. M/S INGRID MARIA (LAMX4) (863/ 1.360/1973) ex GRAVEL BULK - 91 ex LEGA BULK - 80 ex ULLGARD - 77 - fra KS Bines Shipping, Feda/Flekkefjord - solgt BASSRO ZENITH -89 ex ORANGE ENDEAVOUR, signal ELUS5. til NOR, omdøpt FOSENBULK, signal ZENITH -87 - Hesnes Pia AS, Tønsberg/ M/T JO ROWAN (LAEK2) (22.519/38.960/ LIQJ. Oslo - solgt til Victoria Shipping Ltd. (Bar- 1980) ex NORTH SEA - 91 ex TORATOR M/T LARINA (LARU4) (93.298/178.750/ ber Ship Management Sendirisn Berhad), Isle -87 ex ORATOR -86- KS Redwood 1992) - Partrederiet Farina ANS (Bergesen of Man, samme navn, med reg. i Monrovia, (J.O.Odfjell AS), Kokstad/Bergen - solgt til d.y. ASA), Oslo/Stavanger, solgt til De For Liberia med signal ELUH8 Pine Tree Shipping Corp. (Expedo Ship Ma- ente Arabiske Emirater, videresolgt til India M/S STAR DRIVANGER (LAVH4) nagement (Canada) Ltd., Monrovia, Liberia, for opph., ank. Alang 09.04.1997. (27.735/43.052/1978) ex STAR HONG omdøpt til NEW CONCORD, signal M/S NORO (LIII3) (1.840/2.990/1971) ex KONG - 92 - Masterbulk Private Limited ELUS8. REGINA - 96 ex COAST PRIDE - 92 ex (Westfal-Larsen & Co. A/S), Singapore/Ber- M/T REDWING (LACW2) (72.991/ DAHLSKJER -90 ex ANTHOULAII -88 gen - overført til Singapore, samme navn, 141.178/1976) ex SVENNER - 97 ex ex BREEHELLE - 83 ex ANGELIKA signal S6PC VASILIKOS - 90 - KS Svenner c/o Pareto LEHMANN - 73 - Noro AS, Haugesund - ManagementAS (V Ships Norway AS), Oslo overført til Bahamas, samme navn, signal Juni 1997: - solgt til Liberia, omdøpt til RED WING C60S2 M/T BETULA (LAGE2) (6.503/10.012/ for reg. i St.Vincent & Antigua. M/T SCARLET STAR (LAXJ4) (17.635/ 1970) ex JO ROGN -83 ex BOW ROGN - M/S STARDAVANGER (LAJG2) (27.125/ 32.389/1978) ex PARIATA - 95 sjøs. 80 - Betuia ANS (Torkel Alendal Rederi), 43.790/1978) ex STAR DENVER -89- MESSINIAKIAKTIDA- Scarlet Star Ship Haugesund - slettet som forlist 27.06.1997. Masterbulk Private Limited (Westfal-Larsen ping Ltd. (Kjelman & Tenvig AS), Tortola/ (Fikk lekkasje under lossing 26.06.1996, slept & Co. A/S), Singapore/Bergen - overført til Oslo - solgt til Scarlet Trader ANS (Trans ut fra land 27,06. Drev på land i storm 28.06. Singapore, samme navn, signal S6PA. marin Management ApS), Panama, omdøpt utenfor Lazaro Cardenas, Mexico. Fikk slag- M/S STAR DJERVANGER (LAOL2) til SCARLET TRADER, signal 3FGY7 side 07.07. i orkanen “Calvin”, totalvrak, (27.743/43.051/1978) ex STAR WORLD - M/S SKAUGUM (LACV5) (27.552/45.000/ kondemnert.) 89 - Masterbulk Private Limited (Westfal- 1997) - Skaufem KS (B. Skaugen Shipping M/S BREMER REEDER (LASN4) (2.191/ Larsen & Co. A(S), Singapore/Bergen - over AS), Oslo - solgt til Masshipco S.A. 1.492/1984) - Bisbee Finance Inc. (Th. Ja- ført til Singapore, samme navn, signal S6PB. (Acomarit Services Maritimes S.A.), Basel, cobsen & Co. AS), Monrovia/Sarpsborg - M/S STAR DROTTANGER (LAUZ4) ( Sveits, omdøpt til LUZERN, signal HBLU. solgt til Antigua og Barbuda 27.735/43.051/1978) ex STAR MAGNATE M/TTORINO (LACY2) (135.311/279.999/ M/T HORDAFOR PILOT (LADM5) -92-MasterbulkPrivate Limited (Westfal 1975) ex HAPPY PILOT - 90 ex OPALE - (1.616/2.200/1974) ex ESSBERGER PILOT Larsen & Co. A/S), Singapore/Bergen - over 87 - Torino KS (Wilh. Wilhelmsen ASA), -97 ex TOM LIMA -92 ex SOLVENT ført til Singapore, samme navn, signal S6PD. Lysaker/Tønsberg - solgt til Tyskland, videre EXPLORER -87 ex ESSBERGER PILOT M/S STORFOSNA (LFLS3) (776/1 .000/ solgt, ank Chittagong Roads 16.05.1997 for -77 - Hordafor AS, Bekkjarvik/Bergen - 1966) ex LOVIMA -77 ex LYSHOLMEN opph. overført til NOR, samme navn med signal -73-Eimar AS (Holden Regnskap, Trond- M/F ØRESUND (LAZX4) (16.925/6.770/ LISI. heim), Oksvoll/Trondheim - overført til 1986) - Partrederiet Øresund ANS (Eidsiva M/T JO REDWOOD (LAEX2) (22.519/ NOR, samme navn, signal LIUP. Rederi ASA), Oslo - overført til Bahamas, 38.960/1981) ex NORTH WIND -91 ex M/S TRONES (LACA2) (7.556/12.094/ s.n. signal C60V8. TORANUS -88 ex ORANUS -85- KS 1986) - Jebsens Beltships Investments Ltd. Redwood (J.O.Odfjell AS), Kokstad/Bergen (Jebsens Ship Management Bergen AS), West Mai 1997: - solgt til Spruce Tree ShippingCorp. Hamilton/Bergen - overført til Panama, M/S ASIAN VICTORY (LADI2) (14.433/ (Expedo Ship Management (Canada) Ltd.), samme navn, signal 3FIW7. 6.049/1978) ex OSLO ZENITH - 94 ex Monrovia, Liberia, omdøpt til NEW

59 Blad i postabonnement B -blad Returadresse: SKIPET Postboks 87 N-5046 RÅDAL

Trykk: Centraltrykkeriet, Bergen ISSN 0333-2683

J

i It

• 1 ((t ..

jygggpy. x '*" *&l W" *** K

Hurtigruteskipet Dronning Maud fra 1925, slik det er gjengitt i Finn R Hansens kortserie av Nordenfjeldske-dampskip se annonse på side 38 i nr 3.97. Pijss^susai SJØVEIEN MOT NORD Her er historien om Hurtigruten og hurtigruteskipene. Boken er en vesentlig revidert og utvidet utgave av "Skipene som bandt kysten sammen" fra 1993, med fyldigere framstilling av |r H rutefarten på Nord-Norge, samtidig som den er ført fram til 'Mfi ... ; ; vv> r’: ,,/ Mt levering av nye Nordnorge. I iiiifiiJilliiii H MBgS ggM Flere og bedre illustrasjoner, GA-planer, ruter etc.

208 sider, rikt illustrert i svart/hvitt og farger Format 215x280 mm, stivbind Pris kr 295 + porto (45 kr fra 1. okt)

Bestilles fra Seagull Publishing Haugeveien 31 5005 BERGEN Tel 55 23 08 61 Fax 55 23 09 29