NORSK SKIPSFARTSHISTORISK SELSKAP 1 ir,, T fc». «I 2. å ' " ' ijUit •’ n 7 ' *r 1 7~' * |ji5f;;r3^S M måL\ fr|L3 „^ / JeHh -r’ i § I i»j |HI , Wmmmm / j ||||j£, usa ojjhi u - _ ' I. Hilmar Rekstens turhintanker Hadrian Sjømannsminner fra nordsjøfart Norske VLCC/ULCC’er Mineforsvarets kranfartøyer Båttrafikken på Breimsvatnet Løssalg kr 50 Nr. 4 -1997 - 23. årgang | x Innhold Norsk Skipsfartshistorisk Selskap 4 Nordsjøen, den store drømmen stiftet 1973 Av Harald Bjørkli 9 Tankfartens arbeidshest Norsk Skipsfartshistorisk Selskap er en ideell organisa Norske VLCC/ULCCer sjon av personer med interesse for norsk maritim historie. Av Dag Bakka Jr Föreningen arbeider for å stimulere interessen for skip, skipsfart og sjøfartsmiljø. 18 Båttrafikken på Breimsvatnet Av Dag Arne Søreide Medlemsskap er åpent for alle og koster kr 200 for 1997 22 Kranfartøy Nr 1 -11 inklusiv fire numre av SKIPET. Av Atle Wilmar Postboks 87 28 Motorkutter Hausten 5046 RÅDAL Av Gerhard Flatebø Postgiro 0801 3967106 Bankgiro 5205.20.40930 29 Fortegnelse over rederihistorier i SKIPET Ved Odd Magne Djønne Formann; Per Alsaker 35 Inus Nebbeveien 15 Slepebåten fra Arthur Omres roman Smuglere 5033 FYLLINGSDALEN Av Arne Bardalen Tel 55 16 88 21 (etter kl 1900) 37 Ishavsskuta Havnøy Av Helge Tornes Sekretær: Frode Folkestad Saudalskleivane 27 38 Modellbygging 5088 MJØLKERÅEN 40 Røkesalongen Tel 55 18 08 77 Ved Frode Folkestad 43 Nye bøker Kasserer: Leif K Nordeide 44 Fiskekroken Østre Hopsvegen 46 5043 HOP Ved Petter H Fosse Tel 55 91 0142 46 Observasjoner Ved Leif M Skjærstad Bibliotek: Alf Johan Kristiansen 49 Drivgods Mannes 4275 SÆVELANDSVIK 50 Medlemsnytt Tel 52 81 50 98 50 Skipsmatrikkelen v 7 Foto-pool: Øivind J Johnsen Klokkarlia 17A 7 7 5050 NESTTUN Tel 55 10 04 18 Forsiden: Hilmar Rekstens Hadrian på vei utgående fra losse havn engang rundt 1980. Denne 219.000-tonneren var den syvende i serien fra Stord Verft. Ved leve CJ ring i mars 1972 gikk den direkte i opplag i Eidsvik oMrlLl på Halsnøy. Den kom først i fart fra august 1972 og seilte under Reksten-flagget like til januar 1985. Fra utgitt av oktober 1975 til september 1979 lå den opplagt ved Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Hanøytangen på Askøy. Årgang 23 - Nr 4 Ved oppløsningen av Reksten-rederiet i desember Utgave 84 1981 ble skipet tildelt Hambros bank Ltd, men var Utgitt desember 1997 Opplag: 1.200 ex fortsatt registrert påAS Trajan, Bergen, inntil februar ISSN 0333-2683 1985 da den ble solgt til China. I desember 1988 kom skipet tilbake til NIS som Utgivelsesplan 1998: Happy Commander, innkjøpt av et KS ved Norman Nr 1 Utkommer 15. mars - deadline 5. februar International AS, Oslo. Etter vel to års fart ble ski Nr 2 Utkommer 15. juni - deadline 5 mai pet solgt til Malta i juni 1991 og seilte sin siste tid Nr 3 Utkommer 15. september - deadline 5. august under navnet Dynamic. I desember 1993 fik det mas Nr 4 Utkommer 15. desember - deadline 5. november kinskade i Arabiske Gulf og ble etter midlertidig re parasjon solgt til opphugging i China. Redaktør Dag Bakka Jr Redaksjonskomité: Per Alsaker, Håkon Larsson-Fedde Foto via Göran Freiholtz Leif K Nordeide, Jens Chr Egenæs, Frode Folkestad ut til å være Bergenskes Titan fra 1909. Har noen peiling på Bildetkrigstidensfra Vågenatmosfære,i Bergenmed rutebåter,bringer slepebåter,tilbake mellomrobå den lille slepebåten ute på Vågen? ter, til og med et seilfartøy. Bildet er utlånt av Håvar Sun det, Lysøysund, som ønsker å få identifisert Nordenfjeld Når kan bildet være tatt? I slutten av 20-årene, eller har noen ske-damperen ved Festningskaien. Kan det være Haakon et bedre forslag? Adalstein i sin siste utgave som hurtigruteskip? Ellers ligger Stavangerskes kysrtuteskip Ryfylke på For å vende tilbake til dampbåten i Skjoldastraumen i nr 2.97 Bradbenken, lett kjennelig ved den innskrådde hekken. Ski på side 3; Båten er uomtvistelig Stavangerskes Sandeid, byg pet var bygget i 1891 på Kockums og viser seg på bildet get 1892 som Sandnæs, slår Johannes Østvold fast for an etter modernisering. Det ble solgt til opphugging i 1934. dre gang - tross en misforstående redaktør. Derved er dén Slepebåten ved kai foran pakkhuset i Bradbenkhopen ser saken oppklart. Fra Søren Thorsøes feriereise til Norge i 1954 plukker vi dennegang Fosen-båten Hitra på vei ut Kanalhavna i Trond heim. Båten er lett kjennelig med sin vedderbaug etter sjømili tært forbilde. Den var bygget på Akers mek Verksted i 1909 som Verma for Romsdals Dampskibsselskab og ble kjøpt av Fosens Aktie-Dampskibs selskab i 1917. Med en lengde på 132 fot hørte den til de større lokalbåtene og var i jevnlig bruk til august 1955, da nye Fosen ble levert. Etter en tids opplag gikk den til opphugging i Arendal i gdesember 1956. 3 5 I 8 Av Harald Bjørkli \Jår vi idag snakker om Nordsjøen, så er dettefor de fleste synonymt med oljeboring, supplyskip 1 1 osv. Men for mange norske unggutter var Nordsjøen deres første møte med sjølivet. Utallige var de rederier som drev med nordsjøfartfra norske og utenlandske havner. Haugesunds rederiene skulle være velkjentfor defleste. Oslo havn var tidligere en havn med stort anløp av nordsjøtravere. Generelt kan man si at det dreier seg om to typer skipsfart: Småskipsfarten, skip på under 4000 tdw. i løsfart og linjefarten. Linjefarten på Oslo var dominert av Dersom vi ser på 50 &60 tallet var sta- hadde også ofte anløp. Og det var ho Fred. Olsens Nordsjølinje. Men det var tus denne: vedsakelig gamle dampbåter på 2 - jo endel konkurrenter, både norske og Fred. Olsens singeldekkere, damperene 3000 tdw. Gjerne tidligere Fred. Olsen utenlandske som Søndenfjeldske, F&E/ Bamse, Binna og Bruin hadde ofte båter. J.B.Stang, Wilsonlinjen og Bruno kullaster inn. I tillegg hadde rederier I tillegg hadde vi Jacob Natvigs Bischof. som Erling Mortensen, Rolf Strømer og sukkerbåter Arasjø og Arabo. Hvorvidt På løsfartområde var det et noe større Gemer Mathisen stadig sine skip inne det er linjefart eller småskipsfart blir vel utvalg. Det skyldes kullhavna på Filip- med bulklaster. en smaksak. Men det betød iallefall liv stad, kornsiloen på utstikker III og im- Borregards Hjalmar Wessel, samt og røre i Oslo havn. porten av sukker, samt Sjursøya. Flakke og endel Haugesunds-rederier For havnen var jo også en betydelig for havn for oversjølinjene, passasjer farten osv. Rederier som Wilhelmsen, Livet på Oslo havn tidlig på 60-tallet.... NAL og SAL, samt Fred. Olsen og Feamley & Eger var velkjente. Og i til OSLO HAVJN legg kom en betydelig kystfart fra __ 400 t. på Tjuvhl. fra og til Ham- kjente linjer som BDS, Vesteraalske, SKUf 1 OSLO HAVN bl. 8 I dagl burg. — «Wilmar» loss. 2250 t. Stavangerske, Arendalske, Saturn, Lang» kaiene-. koks’ F- Sørenga fra Partlng .... ..., „ ton. — «Stanford» losa. 1450 t. kal °S utetil^er: «To- koks, S. L. PUipstad fra Bristol. Nordlandslinjen, Veritas, Trafikk, ' p®ka ’ -Tourcomg», «Stanford», — «Baldrian» loss. 150 tog last «Sunnarcn» (Sv.). - Tjuvholms- 2S0 t. på Tjuvhl. fra og til Rouen Union og lille Bygdin. utstikkeren: «Bysanz», «Barok», _ «Toneka» loss 4R1 t i Trim.»*Ja «BaldrianUtstikker A, B, fra Gulfen. — «Truro» loss. 325 t. C; Kaöich». — Akershus- 0g last. 150 t. på Utst. 2 fra og til qtS Akw^,«w Märtha*‘ “ Hull. — «Konsul Sartori» loss. Men tilbake til Nordsjøen. Det var jo S. Akershuskai: «Tananger». — 200 t. og last. 150 t. på Langk. fra Vlppetangen: «Braemar», — Ut- og- til London. — «Bremer Wan også en god del Oslo-rederier som drev stikker 2; «Truro» (B.). — Utstik- pen> loss. 230 t. og last. 30 t. på ker 1: «Stavangerfjord». — Re- Revlerk. fra og til Bremen — nordsjøfart med skip som sjelden eller vierkalen: «Bremer Wappen» (T ). «BrUliant» last. 600 t. i Grønlia for Langkaien: «Konsul Sartori» Manchesterkanalen. — «Linge aldri anløp Oslo. Et betydelig rederi i (T.). — Jernbanekaien; «Holger dljk» loss, 550 t. jern i Grønlia 5SSPV *WiJTar"' fra Mo 1 Rana' ~ «Stalheim» last. så måte var Lars Rej Johansen og Oslo 4L1"g®- 250 t -i Grønlia for Pasajes. dijk» (H.), «Christian», «Stal heim», —Sjursøya S.: «Sebou» agenturer. Disse båtene hadde navn som (av >. INN- OG UTKLARERTE SKIP begynte med prefix Jo-, slik som Ved verkated: Tnnklarerto skip 16. Jan. Joruna, Javista, Jovinda, Jo-Frey, Jo- Aker Verft: «Norge», «Olymp», '*stanford:>> Bristol, koks. Nylands Verksted: «Borre». Tor osv. Rederiet drev bl.a. stort med Innklarerte skip 17. Jan. SKIP i VENTE «Holger Danske», Århus/Horten, bestilling og bygging av småskip i øst ! “ DAOEE Æan», Rouen, stkg. «Kong Olav V», «Christian», London, sukker sonen for senere levering til norske Jacob Natvig & Co. «Pre. Margrethe», —»— Utklarerte skip 16. jan. kyst- og nordsjørederier. Det hadde «MOTmacrio»*’More MoTcormack. 4A%L m>' også endel kontrakts skipninger. «Ulefoss», Thor Thoresen, . «Blenheim», Fred. Olsen & Co. tA,~' R Kl,ä «Krpr. Harald», «Aun»^Rotterdam/Plekkefjord, 11965 mønstret jeg på M/S Joruna som «Bomma» ~~L~ «Traly», Sarpsborg, ballast. 1. styrmann. Skipet gikk ien kontrakts «“yrand» WUh- !^lnlsen' fart med kobberkis/slagg mellom Flix SKIP SOM LASTER OQ LOSSER «Elst®r»> Bremen/Hurura, stkg./ borough, Lubeck og Helsingborg. Når det var ekstra lav vannstand i England £c Göteborg, «oppi. tok vi andre turer isteden, f. eks. kull laster eller låstet lenger unna. »S io?.r SS v“‘ M/S Joruna var en noe spesiell båt, in - sssft? SoT-ä -sr- w»r„„* gen standard nordsjøbåt. Hun var byg get som Margaret C Ertel i Hamburg i 4 M/S Joruna. Foto via red. I 1953 som Raised Quarterdekker (brønn forut) på 1.096 brt. 1.645 tdw. Hun var en gearless baklader med passasjer-be kvemmeligheter i masthuset midtskips. Kapteinens bekvemmeligheter forut på _iTaB quarterdekket (hele fronten). Fra styr bord til babord innholdt det kapteinens sovelugar, kombinert dagrom/kontor/ spisesalong og en røkesalong/passasjer salong.