Norsk Villreinsenter På Hjerkinn Ble Det Konkludert Ledelse Av Forsvarsbygg

FORPROSJEKT 2009

______NORSK VILLREINSENTERFORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER PÅ HJERKINN HJERKINN side INNHOLD

FORORD 1. INNLEDNING side 3 Bakgrunn Styret for Norsk Villreinsenter vedtok i sept 2008 å gjennomføre et Organisering forprosjekt for planlegging av innhold og utforming av Villreinsenteret Målsetting på Hjerkinn, både på kort og lang sikt. Arbeidet skulle også innholde en vurdering av aktuelle samarbeidspartnere og tidshorisont for utviklingen 2. KORT BESKRIVELSE AV OMRÅDET side 4 av senteret. Det ble satt en tidsfrist for arbeidet til 31. mars 2009. Hjerkinn m/nærområde – Tverrfjellet/Geitberget Hjerkinnhus Arbeidet ble startet umiddelbart etter styrets vedtak, og daglig Samarbeidsparter leder ved Norsk Villreinsenter Nord, Jo Skorem, har ledet arbeidet. Det ble organisert med en prosjektgruppe på 8 personer med god 3. VILLREINSENTERET - VALG AV RETNING side 7 faglig bakgrunn, og det er leid tjenester fra Fabel Form og NTNU Tilrettelegging for bærekraftig friluftsliv i naturområder Vitenskapsmuseet. Turisme og naturinformasjonssentra Kompetansesenter, formidling og informasjon, reiselivsprodukt Arbeidet tok utgangspunkt i Dovrefjellrådets forstudie for etablering av Signalbygg eller trinnvis utbygging? et Villreinsenter på Hjerkinn og strategiplan for Norsk Villreinsenter. Gruppa har forsøkt å videreføre og materialisere de målsettinger som 4. ATTRAKSJONER OG TEMATIKK side 11 disse to dokumenter inneholder, og samtidig ta hensyn til de føringer • Økosystemet Dovrefjell som lå i styrets vedtak for forprosjektet. • Villrein • Moskus Trondheim, den 03.april 2009 • Fjellrev • Falkefangst • Samisk kultur/ etnisitet • Kulturminner fra fiske, fangst og setring Jo Skorem • Ferdselsårer i eldre og nyere tid • Industrihistorie, gruva Espen Rusten • Forsvaret og Hjerkinn Pro Anne Lise Bjerkan • Klima August Schmidt Marit Sørumgård 5 MULIGHETSSTUDIE OG PRIORITERTE TILTAK side 28 Analyse/ beskrivelse av eksisterende område Beskrivelse intensjoner og konsept Forsidefoto: Per Jordhøy, NINA Overordnede tiltak/ konsept Tiltaks-struktur Redigering og grafisk oppsett: Marit Sørumgård 1) Tunet 2) Nærområde (Fangstminnepark) 3) Eksisterende bygninger (forslag til bruk på kort sikt) 4) Signal 5) Stinett med informasjons/formidlings stasjoner 6) Stasjoner 7) Skyttelbuss med guide

6. REFERANSER OG VEDLEGG side 56 1 INNLEDNING

Bakgrunn Organisering Målsetting

Norge forvalter de eneste gjenværende rester av den ville europeiske Arbeidet ble organisert med ei prosjektgruppe og ei mindre Norsk Villreinsenters visjon: fjellreinen i 23 større og mindre fjellområder i Sør-Norge, noe som arbeidsgruppe. Prosjektgruppas oppgaver var å levere fagstoff og være ”Villreinfjella – en europeisk arv, vårt felles ansvar” gir oss et særskilt internasjonalt ansvar. Gjennom prosjektet ”Villrein en partner hvor arbeidsgruppa kunne teste innhold, ideer og utforming. og Samfunn”, som ble avsluttet i 2005, har en bredt sammensatt Det ble inngått avtale med konsulent Fabel Form for utarbeiding av Uttrag fra strategisk plan: rådgivningsgruppe fra forskning, forvaltning og berørte brukerinteresser mulighetsstudien og prosjektering av tiltak 2009/2010, og med NTNU lagt fram klare tilrådninger om behovet for en helhetlig forvaltning av Vitenskapsmuseet v/ Marit Sørumgård. Tiltak I.3: både villreinbestandene og villreinfjellene dersom de skal kunne sikres Arbeidet startet med samling av aktuelt fagstoff, og med hovedfokus på Starte arbeidet i 2008 med å få etablert en større publikumsattraksjon for framtida attraksjonsverdien i de ulike tema. Deretter ble det gjort valg av stoff og på Hjerkinn, herunder vurdere behovet for en midlertidig utstilling. avgrensning av tema. Med bakgrunn i rapporten fra ”Villrein og Samfunn” ble det våren Tiltak II.2: 2005 tatt to ulike lokale initiativer for å få opprettet informasjons- Gjennomføre et forprosjekt i 2008 om bruk av uteområdene på og kompetansesentre for villrein som kan bidra til en effektiv og Prosjektgruppa besto av: Hjerkinn, herunder etablering av naturstier i samarbeid med Hjerkinn kraftfull gjennomføring av tilrådningene i rapporten og forslagene i PRO. stortingsmeldingen – det ene fra Hardangervidda nasjonalparksenter Reidar Andersen, NTNU Vitenskapsmuseet i Tinn, og det andre fra en initiativgruppe rundt Dovrefjell. Marit Sørumgård, NTNU Vitenskapsmuseet Tiltak IV.1: Miljøverndepartementet anmodet i brev av 24.06.05 om at Direktoratet Gisle Skogmo, DN Utarbeide undervisningsopplegg og -materiell i 2008 – 2009 for naturforvaltning (DN) skulle følge opp den videre utredning Inga Bruteig, NINA overfor de to initiativtakerne, og rapportere tilbake til departementet. Kristin Prestvold, Sør-Trøndelag fylkeskommune Tiltak IV.3: Dette ble blant annet gjort gjennom to forstudier for opprettelse Espen Rusten, SNO Tilby skoleklasser undervisningsopplegg i senterets uteområder av villreinsentrene – for Skinnarbu i regi av Norsk institutt for Odd- Erik Martinsen Forsvarsbygg/ Hjerkinn PRO naturforskning (NINA), og for Hjerkinn i regi av Dovrefjellrådet. Jo Skorem, NVS Styret la følgende forutsetninger til grunn for arbeidet: Det forutsettes en utvikling av villreinsenteret som både omfatter bygg I Dovrefjellrådets forstudie er det gjort en vurdering av muligheter, roller med tilhørende utstilling og en aktiv bruk av uteområdene. Uteområdet og funksjoner for et framtidig Villreinsenter på Hjerkinn. Stiftelsens Arbeidsgruppa: skal funksjonsmessig være nært knyttet til utstillingen inne og være en hovedformål er å fremme bevaring og bærekraftig forvaltning av god møteplass. Med uteområde menes både senterets tomteområde villreinbestandene og villreinfjellene i Norge. Stiftelsen skal bidra til Fabel Form v/ Anne Lise Bjerkan og August Schmidt på ca 30 daa og området rundt Tverrfjellet / Geitberget. dette gjennom å: Marit Sørumgård, NTNU Vitenskapsmuseet Jo Skorem I forprosjektet sto en framfor valg av to helt ulike retninger i utvikling - Tilrettelegge og formidle informasjon på høyt faglig nivå til alle Espen Rusten av Villreinsenteret. Den ene er vist i fase to i forstudien der en aktuelle brukere og til publikum. reiser det store signalbygget med tilhørende utstilling. Dette vil være - Fremme samarbeid og kompetanseheving i forhold til alle kapitalkrevende samtidig som en satser alle ressursene på ”ett kort”. aktører som berører villreinen og dens leveområder. Alternativet er å realisere senteret i etapper, ha en plan på 10 – 12 år, - Være en arena for kommunikasjon mellom villreinforskere og hvor en ny etappe realiseres hvert andre år. Dette vil gi muligheten brukere til å presentere nyheter i mange år framover, dessuten inneholder en - Fungere som brobygger og møteplass for å fremme tradisjonell trinnvis utbygging en mindre økonomisk risiko. Forprosjektet har valgt og ny næringsutvikling på villreinens premisser. det siste alternativet, en form for utvikling av senteret som lar seg - På eget initiativ foreslå tiltak overfor ansvarlige myndigheter og realisere over mange år. Dessuten ønsket styret at forprosjektet skulle berørte parter for å sikre bærekraftig forvaltning av villreinen og inneholde tiltak som lot seg realisere i 2009/2010. det økosystem den er en del av.

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 2 KORT BESKRIVELSE AV OMRÅDET

gående, syklende og ridende. Snøhetta er et populært turmål for mange spesielt i sommerhalvåret når Snøheimveien er åpen for allmenn ferdsel (1. juli – 1. oktober).

Planstatus Hele arealet som er tenkt benyttet av Norsk Villreinsenter Nord ligger i Dovre kommune. Dovre kommune har i samarbeid med Lesja kommune utarbeidet en kommunedelplan i for-bindelse med tilbakeføringen av Hjerkinn skytefelt til sivile formål. I tillegg har Dovre kommune en egen kommunedelplan for Hjerkinn. Det er disse planverkene som dekker hele vårt område. Utviklingsplanene for Norsk Villreinsenter Nord kommer ikke i konflikt med eksisterende kommunalt planverk i området.

Området omfattes også av Fylkesdelplan for Dovrefjellområdet. Målet med fylkesdelplanen er å sikre en bærekraftig og langsiktig areal- og ressursforvaltning i planområdet. Dette innebærer å ivareta fjelløkosystemet med villreinen som nøkkelart, sikre inngrepsfrie naturområder, sikre kulturminner og kulturlandskap og legge til rette for et aktivt friluftsliv. Det skal kunne legges til rette for bærekraftig næringsutvikling i planområdet som bidrag til å sikre livskraftige bygdesamfunn. Dette skal skje på en slik måte at det ikke forringer verneverdiene. Fylkesmannen i Oppland har utredet mulig fremtidig vernestatus for arealet som i dag er Hjerkinn skytefelt. I denne skissen er landskapsvernområder brukt som buffere mellom nasjonalparken og områdene mot E6. Dette gjelder også i området Tverrfjellet-Geitberget.

Hjerkinn Norsk Villreinsenter Nord ligger i Hjerkinn Utmål. Dette er et av de gamle fjellstueutmålene som det finnes flere eksempler av på Dovrefjell. Dette Hjerkinn er et lite tettsted nordvest i Dovre kommune, nær grensen til innebærer at Statskog er grunneier. Sør-Trøndelag fylke. Hjerkinn ligger på ca 1000 m.o.h. i et dalføre med Geitberget og Hjerkinnhø i øst og vest. Landskapet er åpent nordover mot Snøhettamassivet og sørover mot Hjerkinndammen og Rondane. Bygningsmassen og grunneierforhold Det er få bygninger i området fordelt mellom boliger og hytter. Mest kjent Norsk Villreinsenter Nord er etablert i det tidligere administrasjonsbygget er kanskje Hjerkinn stasjon og Hjerkinn Fjellstue. Øst for E6, som går for Hjerkinn skytefelt. Hele Forsvarets eiendom på Hjerkinn ble lagt ut gjennom dalføret, ligger Eysteinkirka. Fra krysset Folldal-Trondheim- for salg gjennom Skifte Eiendom vinteren 2007. Miljøverndepartementet Oslo starter Snøheimveien, som går fra Hjerkinn innover i skytefeltet vest kjøpte eiendommen gjennom den statlige forkjøpsrunden for å sikre for tettstedet. De nedlagte Tverrfjellet gruver ligger nord for tettstedet. lokaliteter for Norsk Villreinsenter.

Dovre er et populært mål for mange friluftsutøvere. Bruken av Villreinsenteret er lokalisert i forsvarets tidligere administrasjonsbygg, området vest for Hjerkinn har vært begrenset som følge av aktiviteter i mens den øvrige bygningsmassen er solgt til en gruppe reiselivsaktører skytefeltet. Slik vil det også være i årene som kommer i forbindelse med som er i ferd med å etablere overnattings- og serveringstilbud i gamle oppryddingen i skytefeltet. Området er for øvrig et populært område for Hjerkinnhus Hotell.

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 2 BESKRIVELSE AV OMRÅDET

dette. Det store landskapsrommet er i øst og vest avgrenset av høye åsrygger (Hjerkinnhø i øst og Geitberget i vest), mens det i nord og sør åpner seg opp mot store landskapsrom. Dette gjør at det fra villreinsenteret er god utsikt innover både Dovrefjell i nord og Rondane i sør.

Området nord for villreinsenteret er et skålformet landskap med en bekk rennende gjennom. Denne skålformen avgrenses av terrengformen med Hjerkinnhus i sør og Snøheimveien i nordvest. Jernbanen som går gjennom området i vest oppleves som en barriere selv om landskapet er åpent. Fra villreinsenteret er det blant annet utsikt til de nedlagte gruvene, Hjerkinn fjellstue og Eysteinkirka. Villreinsenteret ligger 1000 meter over havet, rett ved skoggrensa som er dominert av bjørk og vierkratt.

Fysiske inngrep i området består i hovedsak av veianlegg, jernbanen med tunnel, parkeringsplasser og noen boliger og hytter. På Hjerkinnhustomta er det relativt store inngrep med flere kjøreveier og stier. Andre elementer er de karakteristiske snøskjermene som danner strukturer i landskapet.

Bygningsmassen ligger på en høyde i landskapet og er godt synlig fra alle kanter. Her er det lang solgang og god utsikt i alle retninger. Uteområdene er opparbeidet med stor flat asfaltert gårdsplass som i dag brukes som parkering. Bygningsmassen på Hjerkinn består av:

• Administrasjonsbygget 3 etasjer, kontorer, overnattingsrom fordelt på 1287m2. Byggeår 1962. Besøkspotensial • Kino 2 Villreinsenteret (1), Hjerkinnhus hotell (2), HV-hytta (3), En hovedgrunn til å legge Villreinsenteret til Hjerkinn, er besøkspotensialet 13 rom med møtekapasitet til 70 personer på 237m . Byggeår kino (4). som ligger i trafikken langs E6 over Dovre, og fra Østerdalen via Folldal 1968. til Hjerkinn. Vegstrekningen Enden – Folldal er etablert som nasjonal • Hjerkinnhus turistveg. Forlegning/messe med kjøkken. Forlegningskapasitet for 65-75 Til sammen utgjør besøk fra bil/buss et potensial på ca. 35 000 personer personer fordelt på 18 rom. Hjerkinnhus er eldste bygget og ble (i følge forstudien). I tilegg vil vinterferie, påske og høstferie være oppført i 1920 og rehabilitert i 1983. sesonger hvor det kan påregnes stort besøk. Hjerkinn er også et sentralt • HV-hytta utgangspunkt for ski- og fotturisme i de omkringliggende fjellområder. Hytta er i laftet tømmer og er flyttet og satt opp i 1972.

Kilde: Hvidsten, Ida (2007): Norsk Villreinsenter Nord – informasjons- Romlig visuell analyse og kompetansesenter på Hjerkinn, Dovrefjell. Forslag til Norsk Villreinsenter Nord ligger på et høydedrag i landskapet i et utforming av uteområdene og etterbruk av Hjerkinn skytefelt. ellers skålformet stort landskapsrom. Landskapsformene avgrenser Masteroppgave, Universitetet for miljø- og biovitenskap, rommene, og det er få andre elementer som bygg etc som bidrar til institutt for landskapsplanlegging.

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 2 BESKRIVELSE AV OMRÅDET

Samarbeidsparter Forsvarsbygg iNasjonalparker Da villreinsenteret ble etablert på Hjerkinn i 2007, var det naturlig å søke samarbeid med andre parter med både geografisk og tematisk Hjerkinn skytefelt ble etablert i 1923 og var fram til 2006 det største Stiftelsen iNasjonalparker er offentlig autorisert som nasjonalparksent- nærhet. På etableringstidspunktet var Forsvarsbygg den mest aktuelle skytefeltet for Forsvaret i Sør-Norge. Nedleggelse og tilbakeføring av er, og har etablert seks nasjonalparksentre i en desentralisert modell samarbeidsparten og flere har kommet til etter hvert. skytefelt til sivile formål ble vedtatt i Stortinget i 1999. rundt fjellområdene Rondane, Dovrefjell og Sunndalsfjella.

Vedtaket resulterte i etablering av prosjektet Hjerkinn PRO under I forstudien for Norsk Villreinsenter på Hjerkinn ble det konkludert ledelse av Forsvarsbygg. Prosjektet har totalansvaret for opprydding og med at iNasjonalparker burde samlokaliseres med villreinsenteret på restaurering av arealene i Hjerkinn skytefelt. Arbeidene skal ses som Hjerkinn: Pilegrimsmotivet del av arbeidet med utvidet vern av Dovrefjell, og er i areal og omfang norgeshistoriens største naturrestaureringsprosjekt. Med et etablert villreinsenter på Hjerkinn med sin kompetanse og sitt per- Utredningen På livets vei. Pilegrimsmotivet – et nasjonalt utvikling- sonell, vil det ligge godt til rette for å etablere et nasjonalt nasjonalparksenter med et høyt ambisjonsnivå på Hjerkinn. Sett i forhold til de etablerte enhetene sprosjekt foreslår en samordning, styrking og satsing på pilegrimsmo- Arealet for Hjerkinn skytefelt vil for alltid være ”nærmeste nabo” og en viktig del av villreinsenterets nærområde. Dokumentasjon og formidling innenfor iNasjonalparker, vil en slik løsning også åpne for en reduksjon av tivet i Norge. Utredningen foreslår å samle et helhetlig nasjonalt ansvar antall enheter, og en oppgradering av de gjenværende. på feltet i et nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim. I tillegg legges av Forsvarshistorien i området kan derfor bli en spennende del av presentasjonen i senteret. regionale senter til de sterkeste fagmiljøene og knyttet til ledene rundt I forbindelse med reautorisering som nasjonalparksenter kom Econ omkring i landet, for å styrke den regionale forankringen av modellen. Det er stor offentlig interesse knyttet til mange aspekter ved Hjerkinn med en evaluering av iNasjonalparker i februar 2009. Også denne rap- PRO, og prosjektorganisasjonen har begrenset kapasitet til å nå ut porten peker på at samlokalisering med villreinsenteret på Hjerkinn er Prosjektets mål var å utarbeide et forslag til en strategisk plattform en naturlig utvikling for iNasjonalparker. for fornyelse og utvikling av pilegrimstradisjonene, med nasjonalt og til allmennheten. Prosjektinformasjon gjennom Norsk villreinsenter er internasjonalt fokus. Prosjektet tar utgangspunkt i Nidarosdomen derfor svært interessant for Forsvarsbygg. Med bakgrunn i den nære koblingen mellom Forsvarsbygg og Norsk Villreinsenter på Hjerkinn, I skrivende stund er iNasjonalparker inne i en omstruktureringsprosess som pilegrimsmål og forankres i Olavsarven. Planen skal inneholde der alternativ senterstruktur vurderes med bakgrunn i Econ-rapporten. målsettinger, tiltak og en videre handlingsplan. Prosjektet skal danne var det naturlig at leder for Hjerkinn Pro har deltatt i prosjektgruppa for grunnlaget for en nasjonal satsing på pilegrimsmotivet. utarbeidelsen av dette forprosjektet.

Utredningen sier følgende om et regionalt senter på Hjerkinn: Hjerkinnhus Hotell Det er et sterkt pilegrimsmiljø i Dovre, og det er naturlig å legge et regionalt senter til Hjerkinn. Sentret bør legges i tilknytning til Hjerkinnhus og det Hjerkinnhus Hotell er navnet på reiselivsbedriften som har kjøpt Fors- nasjonale villreinsentret. Det vil da ligge like ved Eysteinkyrkja og ved pi- varets tidligere forlegningen, HV-hytte og kino på Hjerkinn. Bedriften er legrimsleden. Det bør etableres et nært samarbeid med Norsk Villreinsenter. etablert av 7 bedrifter med interesser i området.

Utredningen kommer med et forslag om bemanning ved de regionale Hjerkinnhus Hotell ligger i samme tunet som Norsk Villreinsenter Nord sentrene: og blir en sentral part i utviklingen av området. Bedriften har vært løpende orientert om framdriften i utviklingen av Norsk Villreinsenter og Dovre tildeles en 50 % stilling som pilegrimsprest gjennom Hamar stiller seg positive til det videre samarbeidet. bispedømme. Stillingen kombineres med en annen 50 % stilling i Den norske kirke, f.eks: Hjerkinnhus Hotell er en reiselivsaktør som ønsker å plassere seg i - arbeid ved Norsk Villreinsenter Nord på Hjerkinn, som naturveileder og pilegrimsprest mellomsjiktet når det gjelder pris og standard på overnatting. - arbeid i forbindelse med trosopplæringsprosjektet i Den norske kirke - arbeid som fjellprest i Nord-Gudbrandsdal prosti fra 2009 - arbeid som pilegrimsprest ved Dale-Gudbrands gard på Hundorp

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 3 VILLREINSENTERET - VALG AV RETNING

LANDSKAP TiltaK NATURVEILEDERE PÅ HJERKINN • Å gi de besøkende nødvendig informasjon, kan redusere slitasje Vi er omgitt av landskap. Landskapet er den ytre, fysiske ramme for og forstyrrelser. Dette kan gjøres både i et besøkssenter og på Naturveiledningsaktiviteten ved Norsk Villreinsenter har vært tiltagende våre liv og vår virksomhet. Det er nære forhold mellom mennesker og tavler og skilting i uteområdet. utover i 2008. Målgruppene i første omgang har vært skoleverket, men landskap, og kvinner, menn og barn gir landskapet innhold. Slik har • Etablering av et besøkssenter med opplevelser kan både være grupper som har lagt turen sin til Hjerkinn-området, enten gjennom landskapet mange dimensjoner og er ressurs for kunnskap, opplevelse, et avlastende substitutt for naturopplevelser i verneområder, miljøforvaltninga eller for øvrig, har også vært med på naturveiledninga. livskvalitet og identitet. og det kan bidra til bevisstgjøring av publikum ved at sårbare Dette gjelder både norske og utenlandske grupper. naturressurser kan demonstreres på en stimulerende måte. I landskapet kan historien leses. Det forteller om hvordan vi gjennom • Kanalisering av ferdsel vil være et viktig tiltak. ved å legge tilrette Erfaringene så langt tilsier at det er ønskelig med bruk av natur- vår utnyttelse av naturressursene opp gjennom århundrene har turstier og attraksjoner i utkanten av sårbare områder, kan veiledere i skolen. Et tilbud om naturveiledning begrenset til et påvirket landskapet, men også hvordan landskapet har preget og satt ferdsel inn i områdene begreses. fåtall av tema har ikke vært begrensende for etterspørselen. betingelser for vår utfoldelse og virksomhet. Det er samspillet mellom Naturveiledningsaktiviteten er forankret til læringsmålene i Kunnskaps- de naturlige prosessene og den skiftende påvirkningen fra menneskene løftet, og det styrker viljen til å bruke naturveiledninga aktivt fra opp gjennom tidene som har formet landskapet. Alle landskap skoleverket. Temaene villrein, fjellrev, moskus og høyfjellsøkologi har inneholder derfor en natur- og kulturdimensjon. Naturlandskap TURISME OG et tydelig signal om en fjellfokusert undervisningssituasjon. I tillegg fokuserer på landformene og landskap der kulturpåvirkningen er NATURINFORMASJONSSENTRA har naturveiledninga hatt fokus på å forgå ute i direkte kontakt med eller har vært liten eller ubetydelig. Kulturlandskap fokuserer på naturen. Formidling om temaer og kunnskapsoppbygging står sentralt, kulturpåvirkningen. I ytterste konsekvens er alt landskap påvirket av (Kilde: Rapporten ”Naturinformasjonssentra: reiselivsattraksjon og verktøy for for å bidra til å utvikle deltakernes egne ståsted i spørsmål som også menneskers bruk og tilhold gjennom tusenvis av år. Ofte er naturen vi miljøforvaltningen” av M. Vorkinn og O. Vistad i 1997) kan være vanskelige/kontroversielle. ser på som villmark preget av langvarig bruk som fangstterreng, beite og slått. Det er snakk om grader av påvirkning Naturen er det viktigste reisemotivet for både norske og utenlandske I løpet av 2008 hadde naturveilederne ca 1000 personer med på turister. Guidede turer og opplevelsessentre kan gi de besøkende en opplegg som i stor grad var ute i naturen, og det var også flere opplegg større opplevelse og dermed høyne et områdes kvalitet, samtidig som som bar preg av ren forelesning inne. TILRETTELEGGING FOR BÆREKRAFTIG FRILUFTSLIV I det gir inntekter. Erfaringene er positive, skolene som vet om tilbudet gir positive NATUROMRÅDER Opprettelsen av naturinformasjonssentre sammen med tilrettelagte tilbakemeldinger, og elevene ser ut til å være interessert og turstier, er også et viktig tiltak for å kontrollere og kanalisere ferdselen i kunnskapssøkende. (Momenter hentet fra Ida Hvidtsten) et område. Dette er en aktuell utfordring også på Hjerkinn. De tilbakemeldingene som ellers er kommet inn er at det er vanskelig Undersøkelser av naturinformasjonssentra i Norge og Storbritannia å få kunnskap om at vi finnes. Aktiviteten har ikke vært markedsført, da Prinsippet om bærekraftighet i reiselivet betyr at reiselivstiltakene må viser at mange av de besøkende har det travelt, rundt 30% bruker det har vært i en oppbyggingsfase mht. faglig forankring, oppbygging planlegges, utvikles og kontrolleres på en slik måte at naturgitte eller mindre enn 1 time på besøket. av undervisningsopplegg og innkjøp av utstyr. Dette arbeidet vil foregå menneskeskapte ressurser ikke forringes, men forblir intakte og vitale Undersøkelsen så også på hvorfor folk ikke drar innom et senter. En av parallelt med aktiv naturveiledning fremover. ressurser for framtidig bruk. grunnene var at de hadde sett utstillingen før. Det kan være lurt å ha flere tilbud, butikk, kafé, skiftende utstillinger, gratis uteaktiviteter. Det at naturveiledninga er gratis gjør konseptet attraktivt for Dovrefjell er unikt. Her finnes et intakt høyfjellssystem og området Ett av de viktigste tiltakene er tilrettelegging for barnefamilier, spesielt skoleverket. Skolene har ingen mulighet til å betale for eksterne er rikt på kulturminner, spesielt knyttet til jakt og fangst av villrein. med interaktive utstillinger og aktiviteter. Ca 1/3 av de besøkende har undervisningsopplegg, og ser dette som en kjærkommen mulighet Etter nedleggelsen av Hjerkinn skytefelt, blir Hjerkinn et naturlig barn under 15 år. mange besøkende ønsker også guidede omvisninger til bruk av eksterne fagpersoner, i tillegg til at det gir en liten ”piff” for utgangspunkt for å oppleve sentrale deler av Dovrefjell, og det er i senteret. elevene gjennom besøk. Kombinasjonen av at naturveiledninga er sannsynlig at det vil bli økt press på området i form av økt ferdsel. Uten gratis, fagvinklingen og forankring i læringsmålene i Kunnskapsløftet gir den nødvendige kunnskap om naturens sårbarhet, kan en stå i fare ANBEFALTE TILTAK: lærerne muligheter til å rydde plass i skolehverdagen, da momenter i for å påføre natur- og kulturminner slitasje og ødeleggelser, forstyrre Senteret bør ha et konsept som er unikt og autentisk, dette kan fungere læreplanen blir dekket. dyrelivet, forårsake forsøpling, vandalisme og støyplager. For villreinen som trekkplaster. på Dovrefjell er det vel nettopp den menneskelige aktiviteten som virker Utstillingene bør være aktiviserende og engasjerende for å nå ut til et Naturveiledninga har stort potensial for å utvikle seg i tiden fremover, mest forstyrrende. bredt publikum. både mht. tema og omfang. Ikke konkurrere ut andre tilbud i nærområdet, men supplere disse. En må ikke ødelegge de attraksjonerne som er grunnlaget for Bygge opp senteret gradvis og komme med nye utstillinger og tilbud. reiselivsnæringen! Legge turistinformasjon i tilknytning til naturinformasjonssenter. ______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 3 VILLREINSENTERET - VALG AV RETNING

TILBUD OM ULIKE BESØKSMÅTER:

1) SENTERET, INNOMHUS

2) AKTIVITETSTUNET OG NÆROMRÅDET MED FANGSTMINNEPARKEN

3) TURSTIER MED STASJONER OG UTSIKTSPUNKTER

4) SKYTTELBUSS MED GUIDE

Hvilken type senter bør Norsk Villreinsenter på Hjerkinn bli?

Navnet setter villreinfokuset høyest, og eventuelle samlokaliseringer med nasjonalparkfunksjoner eller annen samlokalisering har ingen endring på vårt fokuset på villrein. Villreinen – en paraplyart som er et flott utgangspunkt for flere temaer tilknyttet ett og samme fjellområde. I naturveiledningen brukes begrepet for å gi barna en forståelse av at ved å ivareta en så arealkrevende art, så kan en også fange opp flere andre elementer; høyfjellsøkosystemet, fjellreven, moskusen, smågnagersyklusen, verneområder, kulturhistorie etc. Lista kan bli mye lengre. Navnet Villreinsenter er ikke avgrensende, men inkluderende for et helhetlig forvaltningsperspektiv i et langsiktig perspektiv, både når SUKSESSKRITERIER INNHOLD OG STRUKTUR en ser bakover og fremover i tid. Andre funksjoner og temaer som kan samlokaliseres med villreinsenteret, har likevel en tett og lang felles Det er særlig fem kvalitetsindikatorer som gode opplevelser Forstudien sier at Villreinsenteret skal ha flere viktige funksjoner, som historie som kan vektlegges og belyses ut fra en annen vinkling enn kjennetegnes av: hver for seg stiller ulike krav til organisering, innhold og utforming: med mennesket i sentrum. Det vil være en pedagogisk utfordring å løfte villreinen fra artstankesettet til økosystemet ute blant menig mann. • Det er grunnleggende å ha en fortelling som er unik akkurat for • KUNNSKAPS- OG KOMPETANSESENTER din attraksjon. Har du ikke noe på hjertet, får du sjeldent noen inn • INFORMASJONS- OG MØTEPLASS Hjerkinntunet - området rundt villreinsenteret og Hjerkinnhus døra når det gjelder attraksjoner. Opplevelsen skal være unik, og • BÆREKRAFTIG REISELIVSPRODUKT hotell må ses i sammenheng. Det vil derfor være riktig å utvikle informasjonen lett tilgjengelig. området gjennom en stedsutviklingsplan som tar opp i seg flere • Den andre faktoren er kontrast, at attraksjonen representerer noe elementer for bruk i formidlingssammenheng og kan utnyttes både mht annet enn det dagliglivet byr på. VI FORESLÅR 3 hovedFOKUS, UTDYPES I KAP. 4: tid og rom. Tunet må utvikles for mange aktiviteter, utforskning fra de • Det tredje er interaksjon - vi vil oppleve ting sammen. Møtesteder, besøkende samt gi spenning og helhet for området. aktiviteter og samhandling. Følelser som deles, forsterkes. 1) Dovrefjell- høyfjellet med unikt dyr- og planteliv - omskiftelig Tunet mellom Hjerkinnhus hotell og villreinsenteret blir tilrettelagt • Flersanselighet er den fjerde kvalitetskomponenten. Tiden gjennom året, sårbart og kontrastfylt, villrein og moskus. for besøkende i alle aldere, grupper og på flere språk. Området vil hvor opplevelser skulle serveres gjennom netthinnen er over. I 2) Vandring i tid og rom, mennesket i en større sammenheng - utvikles i samarbeid med Hjerkinnhus hotell, Pilegrimsmotivet og attraksjonsutvikling er regelen dess flere sanser som stimuleres i landskapet, i historien, i arbeids- og i sosial sammenheng nasjonalparkinformasjons aktører i området. I tillegg vil villreinsenteret samtidig, dess bedre. 3) Mytene, eventyrene, drømmene, stillheten, - et alternativ til samarbeide med forskningsinstitusjoner, vitenskapssenteret, • Sist men ikke minst viktig er troverdighet, autentisitet. Ektheten i hverdagslivets jag etter karriere og materielle goder Forsvarsbygg, formgivere og flere andre fagområder der det er naturlig. hva vi leverer påvirker opplevelseskvaliteten. Samarbeid vil være viktig for å oppnå ønsket resultat.

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 3 VILLREINSENTERET - VALG AV RETNING

HYTTA PÅ Tverrfjellet er et eget prosjekt med ekstern finansiering. Prosjektet er beskrevet i egen rapport. Se eget vedlegg.

Fangstminnepark ved villreinsenteret vil være et samarbeid med Oppland fylkeskommune, Musea i Nord-Gudbrandsdalen og villreinsenteret. Fangstminneparkens løype vil være kort, og ligge i tilknytning til tunet for øvrig. Utviklingen av fangstminneparken blir et ledd i stedsutviklingsplanen, se Hjerkinntunet. Finansiering av fangstminneparken er ikke avklart.

HOVEDBYGNINGEN

FUNKSJONER OG ROMPROGRAM Det er i skrivende stund mange saker som er såpass uavklart når Populært på Naturalis: Å være tiger og jakte på gnu! Foto: Marit S Populært på Naturalis: Å gå på tur med store nesehorn! Foto: Marit S det gjelder samarbeidsparter og aktiviteter som skal ha plass i hovedbygningen, at utarbeidelsen av romprogram for om- og tilbygg må vente til disse avklaringene er kommet lengre. I bygg fase 2 skal eventuelt deler av eksisterende bygningsmasse samtidig som det aldri vil være uttømmende kunnskap som formidles. rives og gi plass for et nytt og moderne bygg med utstilling. Naturen Å finne nye ting som kan utforskes ved gjenbesøk, er triggende for alle Bygg fase 1 er ramma og opplevelsen i fjellet. Ramma, dvs. naturen, må være aldersgrupper. Det krever store linjer i utstillingen med detaljer som kun Det vil ligge klare forventninger til utviklinga av villreinsenteret fra fremtredende, ikke bygget. Bygget må bære miljøtanken i seg, både fanges opp ved gjentatte besøk. miljøforvaltninga, politiske miljø og reiselivet om et attraktivt sted å visuelt og i tekniske løsninger mht. energiforbruk og materialvalg. besøke, i tillegg til at det lokale reiselivet vil ha forventninger om noe Gjennom slike løsninger vil det være viktige signaler å gi til publikum. Bålet har stått sentralt i menneskets historie, og fascinerer oss attraktivt for markedsføringen av området. stadig. Bålets samlende og beroligende virkning må komme frem i For å vise at ambisjonsnivået ved villreinsenteret må vi være Senterets bygg fase 2 må ta opp i seg de frampeikene som bygg fase et samlingsrom, som vil være et viktig rom i naturveiledninga og ved kompromissløs på faglig innhold, samt prestere godt på formgivning og 1 viste til. I tillegg må de peke fram til neste fase, slik at publikum har gruppebesøk/fagsamlinger. Rommet bør kunne brukes i mange ulike, stedet må invitere til aktivitet. forventinger og også stiller ytterligere krav. også i faglige, sammenhenger. Bygg fase 1 vil være utvikling innenfor eksisterende bygningsmasse, og er i hovedsak tenkt som en visningsflate for forskning. Det er Naturveiledningsaktiviteten har utviklet seg utover i 2008. Aktiviteten Modellering av villreinens utfordringer i tilknytning til infrastruktur og viktig å ikke skape for høye forventninger til denne fasen, da det er og etterspørselen øker, og gjennom det øker behovet for egnede rom arealforvaltning kan gjøres spennende for flere aldergrupper og faglige videreutviklingen som vil bære preg av en publikumsattraksjon. som kan brukes i aktiviteter i naturveiledninga, som forberedelsesrom, nivåer. Det vil være viktig at en modellering er så lett å sette seg inn i at Et besøkssenter som skal inneha en publikumsavdeling må ha klare oppbevaring av utstyr, laboratorie eller kjøkkenkrok eller aktivitetsrom. I en ikke trenger forkunnskaper for å få et visuelt bilde av menneskenes ambisjoner, også i første byggetrinn. Det må være unike elementer bygg fase 2 vil dette være viktige momenter å ta med. påvirkning på villreinen og dens leveområder. Fjellrevmodellering som frampeik for den fremtidige utstillingen/attraksjonen. Eksempel: i forhold til terreng og hiplasseringer er gjort for Svalbard. I tillegg Dersom en starter med våren som innfallsvinkel, begynnelsen på Utstillingen må være bygd på aktiviteter, kunne brukes aktivt av har Norge et stort prosjekt på fjellrev som utvikles i samarbeid med nytt liv i fjellet, vil det kunne skape forventinger om en fortsettelse naturveilederne og fagkonsulenten i formidlingssammenheng. svensk forskning. Temaene er godt egnet til en publikumsopplevelse, med sommer, høst og vinter. På den måten vil fortsettelsen være gitt, Tekstinformasjon er viktig. Det vil likevel være viktig å bruke andre da fjellreven er en udelt positiv art med mye sympati i befolkningen. men samtidig en forventning om noe mer og bedre i neste fase fra de virkemidler slik at utstillingen bære preg av en videreutvikling fra Aktivitet vil være viktig stikkord for alle opplevelser i senteret. Her besøkende. tekstpregede nasjonalparkutstillinger. Den må ikke fremstå som for lett skal finnes muligheter til aktivt å kunne motta kunnskap, prøve ut ting for de som er interessert i fag og informasjon. Det må være muligheter selv og få utløp for noen av de fysiske behov barn ofte må begrense i for flere kategorier publikum å finne det de søker på en tiltalende måte, sentersammenhenger.

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 3 VILLREINSENTERET - VALG AV RETNING

naturopplevelser. for bygningsmasse, noe som i skrivende stund er ukjent. Adkomst, MÅLGRUPPER Trinnvis utbygging og gjenbruk av eksisterende bygg gir signaler om en intern trafikk og parkering vil være en felles oppgave og hvor det sikres forsiktig ressursbruk, og utbygging i forhold til markedet. I tillegg vil valg gjensidige avtaler mot deltakelse i helårlig vedlikehold. Faglig tyngde og vinkling må nå flere kategorier besøkende. av miljøvennlige løsninger i byggefasene, materialvalgene, belysning I tillegg arbeider stiftelsen iNasjonalparker med en omorganisering og Naturveiledningen retter sterkt fokus på barn i grunnskolen, og det vil (LED- belysning) og søppelhåndtering eksempler på viktige signaler det er pr dato usikkert hvordan dette vil berøre utviklingen på Hjerkinn. være viktig å tilrettelegge for barn i alle aldre. Utstillingen må være som det vil rettes fokus fra fagmiljøer utenfor villreinsenteret. tilpasset ulike aldersgrupper av barn: <7 år med tilrettelegging uten Nærheten til kollektivtransporttilbudet er et viktig miljømessig signal å Villreinsenteret er i dag leietaker av bygg og tomt hvor Miljøvern- tekst, 7-12 år og 13+ med tilrettelegging gjennom tekst og utfordringer sende. departementet er eier og Dovre kommune er tiltenkt det framtidige på både det faglige og praktiske nivået. Utstillingen og aktivitetene Signal – et blikkfang ved E6: Et signal i form av en installasjon eierskapet til bygningen. Den øvrige bygningsmasse på Hjerkinnhus, må være tilpasset på en slik måte at det gir utbytte både gjennom ved E6 vil være viktig for å skape oppmerksomhet og interesse for hotellet, kino og HV hytta er solgt til en interessgruppe av selvstendig utforsking og i naturveiledningssammenheng. Dette krever forbipasserende. For at et signal skal komme godt frem vil lyssettingen reiselivsbedrifter i området. Forprosjektet viser en utvikling som både gjennomtenkte løsninger som er tilpasset læreplanene og er kule nok ved veikrysset være viktig. I tillegg å kunne oppleve nattehimmelen på berører areal både som Villreinsenteret leier og areal som tilhører til at barna fatter interesse selv. Løsninger for de største barna vil Dovre er et viktig tilleggspoeng for de forbipasserende. Det vil være hotellets eiendom. Dette fører til behov for avtaler om arealbruk eller være tilstrekkelig for de fleste voksne også, men ikke for de spesielt viktig å bruke lyssettingen som et sterkt virkemiddel, uten at det fører til en form for gjensidig eierskap. Rent prinsipielt bør det ikke etableres interesserte eller fagfolk. lysforurensning i høyfjellet. formelt eierskap mellom et offentlig prosjekt og de private eierne av hotellet. De private investorer er lokalt forankret og planlegger Bygg fase 2 må tørre å ta noe nytt og dristig opp i seg. Dette kan være overnatting og bespisning. Overnatting og servering til besøkende av deler av utstillingen eller atskilte deler som kommer på siden. Det vil både Pilegrimssenteret og Villreinsenteret bør tilbys av private i eget være avhengig av vinkling; Videre framdrift foretak uten offentlig eierskap. Eierne av hotellet tilbys da heller ikke Atelier, arbeidsrom for utøvende kunstnere eller liknende, som kan eierskap i sentrene. Utvikling av senteret vil være avhengig av god planlegging, bruke lokalene gjennom en form for hospitering med påfølgende Med en ekstern eier av bygget og Villreinsenteret som leietaker vil en driftsøkonomi, respons fra de besøkende, måloppnåelsen og mulig salgsutstilling. Det gir nye kundegrupper, utvider horisonten av på et tidspunkt fram i tid komme i den situasjon at vi har en eier av det finansiering av utbygging. Fortsettelsen må skape nye opplevelse, hva fjellet og lyset gir og hvem som fatter interessen for det åpne opprinnelige bygget som ikke investerer i byggets framtidige funksjon, må være ønskelig og lett å selge inn hos så vel publikum som landskapet. og en leietaker som over tid investerer både i bygg og uteområdet. finansieringskilder. Et filmrom/kinosal med temperatureffekter, fukteffekter, lukteffekter, Er dette en ønsket situasjon, eller ligger det interessemotsetninger Utvikling av utstillingen vil kreve samarbeid med så vel forskning som vibrasjon i gulvet eller liknende. Salen kan være 360° med stolrekker i modellen som vil være problematiske? Alternativet vil være en pedagoger, utstillingskyndige og teknisk retta datapersonell. som går i ring. søsterstiftelse til Villreinsenteret som eier bygget og som står for Taktile opplevelser for hvordan det føles å være i en villreinflokk; de investeringer som gjennomføres, og villreinsenteret er leietaker nærhet, forstyrrelser, pelskontakt, lukt, fukt, varme, ly og frykt. Det vil og driver av tiltaket. Men med en usikkerhet om hvem som blir våre være krevende å gi de besøkende disse opplevelsene, men desto mer Eierskap framtidige samarbeidspartnere i utviklingsarbeidet vil det innen en virkningsfullt dersom en klarer det. tidshorisont på to år være godt å ha kommunen som eier av bygget I utvikling av Villreinsenteret vil vi ha mange ulike samarbeidspartnere, og Villreinsenteret som leietaker. Villreinsenteret bør ha en opsjon på og dette vil variere over tid og tema. Et logisk eierskap til overtakelse av bygget, for å ha åpning mot et annet eierskap dersom SIGNAL bygningsmassen vil være en forutsetning for å få fram gode modeller det vil tjene utviklingen av stedet. for samarbeid. Et signal er ikke det samme som et signalbygg eller installasjoner. Signalene kan være sammensatte, og det er mange små Pilegrimsmotivet foreslår etablering av et nasjonalt pilegrimssenter gjennomtenkte løsninger som til sammen vil være viktig for å gi det på Hjerkinn, og peker mot et samarbeid med Villreinsenteret og riktige helhetlige signalet. Hjerkinnhus hotell. Det bør være riktig at hver av de offentlige prosjekt Sektoroverbyggende samarbeid vedrørende stedsutviklingen av får rendyrke sine tema, men at det legges opp til et nært og integrert Hjerkinn, samarbeid med eksisterende næringsliv, et utviklende samarbeid med felles profilering. Bakgrunnen for dette er at man ikke kontorfellesskap med flere aktører innen miljøforvaltningen vil være kan forvente at alle besøkende oppsøker Hjerkinn både av åndelige viktige overordnede signaler. og miljømessige grunner. Det er grunn til å anta at mange vil ha Stinettet fra villreinsenteret vil gi mange en god mulighet til å oppleve interesser kun i en retning. Total integrering kan redusere fokus på storslagen natur i nærheten av villreinsenteret. Dette gir signaler om for eksempel Villreinsenterets profilering og aktiviteter. Hvilken form at nærturen ikke gir forbruk av natur, men at en nærtur kan gi flotte dette samarbeidet tar vil også avhenge av Pilegrimsmotivets behov

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 10 4 ATTRAKSJONER OG TEMA

Økosystemet Dovrefjell Kvartærgeologi - geomorfologi Klimagradienten har stor betydning for villreinens arealbruk gjennom Kvartærtida er de siste 2-3 millioner år av jordas historie. Denne året. Dette kommer tydelig frem i Dovrefjellområdet, ved at villreinen Skrevet av Espen Rusten med bakgrunn i forvaltningsplanene for verneom- perioden er preget av mange og kraftige klimasvingninger med istider i bruker de nedbørsfattige og lavrike områdene i øst som vinterbeite. rådene i Dovrefjell og Rondane. veksling med varmere mellomistider. Dype fjorder og vann, U-formede Endringer i klimaet vil medføre større eller mindre effekter for hele øko- daler, botner og tinder er terrengformer som er resultater av isbreenes systemet. I følg Veterinærinstituttet har moskusen allerede respondert Denne delen tar for seg en kortfattet oppsummering av økosystemet og arbeid. på klimaendringene ved to sykdomsutbrudd i 2004 og 2006. naturgrunnlaget i Dovrefjellom-rådet. Dovrefjellområdet defineres her som verneområdene med tilgrensende områder knyttet til Dovre-fjell og Dovrefjellmassivet med sine 9 topper over 2000 meter framstår som Planteliv Knutshø, samt de nordlige delene av verneområdene i Rondaneområ- et mektig panorama fra Hjerkinn og E6. Her ser man tydelig hvordan For botanikere har ”Dovre” eller ”Dovrefjell” en spesiell betydning. det. istidene har formet fjellet med egger, tinder og djupe daler. I Gryta på ”Dovre” har i mer enn 160 år hatt status som det mest artsrike fjellom- Snøhetta ser man fortsatt isbreen som har formet Snøhetta. rådet i Nord-Europa. Flere fjellplanter er for første gang vitenskapelig Geologi beskrevet fra disse områdene. Flere av beskrivelsene og illustras- Bergartene på Dovrefjell tilhører to bergartskomplekser. I vest dominer- Det finnes mange eksempler på løsmasser og terrengformer som doku- jonene i ”Flora danica” bygger på materiale fra dette området. er gamle, prekambriske bergarter i det nordvestnorske grunnfjellsområ- menterer forholdene under isavsmeltingsperioden i nærområdet rundt det. Berggrunnen i øst er en del av Trondheimsfeltet, som er en del av Hjerkinn og Dovrefjellaksen . Området mellom E6 over Dovrefjell til Grimsdalen har en svært variert den kaledonske fjellkjedefoldingen. Det vestlige området er dominert av og spesiell flora, med Grimsdalen som det kanskje mest verdifulle bergarter som er motstandsdyktige mot forvitring, i første rekke gneis. Klima enkeltområdet. Undersøkelser har vist at Grimsdalen har en meget Fjellpartiene rundt Snøhetta er bygd opp av denne bergarten. I øst er Klimaet varierer fra typisk kystklima i de nordvestre deler, til typisk særpreget, kontinental artssammensetning med til dels unike forekom- omdannede sedimentære bergarter av typene fyllitt og glimmerskifer de innlandsklima i østre deler. Klima-gradientene i Dovrefjellområdet er ster i norsk sammenheng. Klimavariasjonene gir rom for både varme- vanligste bergartene. Innslag av bergarter fra Trondheimsfeltet finner vi trolig større enn i noe annet verneområde i Norge. Dette medfører store krevende arter i de vestlige dalene og arktiske arter i høyfjellet. også lenger vest, som rundt og i Grøvudalen. variasjoner i nedbørsmengder fra vest til øst. Kongsvold har et spesielt tilrettelagt område for botanikk – fjellhagen. Geologien gjenspeiler seg i planteliv og beiting. Bergartene i Trond- Forskjellen mellom kystklima og innlandsklima er ikke like tydelig for heimsfeltet (øst) gir opphav til et langt rikere planteliv enn de harde temperatur som for nedbøren. Temperatursvingingene gjennom året prekambriske bergartene (vest). Beitene er også langt rikere her. varierer ikke så mye fra vest til øst, selv om spesielt vintertempera- turene blir lavere i de indre og østre delene. ______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 11 4 ATTRAKSJONER OG TEMA

Fjellvalmue. Foto: Dovrefjellrådet Jerv Foto: Dovrefjellrådet Kongeørn

Spesielle arter Jerv Vadefugler Dovrefjell er det eneste eller viktigste leveområder for flere arter. Dette Jerven ble totalfredet i Sør-Norge i 1973. Den var da fåtallig, og fredn- Andelen våtmarksområder innenfor verneområdet er liten sett i forhold gjelder bl.a. snøstjerneblom, snøsoleie, fjellvalmue, tinderublom, gryn- ing var nødvendig for at arten skulle overleve. I 1975 ble arten også fre- til totalarealet. Det finnes imidlertid en rekke delområder og enkeltloka- sildre, oppdalsildre, norsk malurt, dovreløvetann, krypsivaks, dubbes- det i yngletida i Nord-Norge, og i 1982 kom totalfredning i hele landet. liteter som har en viktig funksjon som hekkeområde for våtmarksfugl, tarr, oppdalsrapp, knutshørapp og sunndalsrapp. slik som f eks Fokstumyra. Fokstumyra naturreservat er Norges første Etter å ha vært borte fra området i mer enn 50 år rekoloniserte jerven i naturfredningsområde og er i dag et naturreservat på ca 19 km2 med Rondane/Dovrefjell siste halvdel av 1970-tallet. Dette ble dokumentert status som Ramsarområde. Tross sin strenge vernestatus er området Dyreliv ved observasjoner av jerv og predasjon på sau. I 1979 ble de to første tilrettelagt med sti og fugletårn. Fokstumyra naturreservat har per i dag Villrein, fjellrev og moskus er arter som har spesiell betydning for jervehiene registrert i Snøhettaområdet. Jervbestanden har vært stabil ingen informasjonsenhet langs E6 over fjellet. villreinsenterets attraksjonsverdi. Disse artene omtales derfor i egne i Lesja/Snøhetta med 1-3 påviste ynglinger årlig siden 1990. Etabler- kapitler. ing i Dovre og Rondane skjedde omtrent samtidig, med en ekspansjon I Dovrefjellområdet kan man ennå finne rester av et opprinnelig sørover til Ringebu utover 1990-tallet. Det har vært 2-4 påviste ynglin- Naturvern på Dovrefjell høgfjellsøkosystem der artene villrein, jerv, fjellrev, kongeørn og ravn ger årlig i dette området senere. Dovrefjell nasjonalpark (247 km2) og Hjerkinn, Kongsvoll og Drivdalen har sentrale roller. Av disse artene er det fjellreven som for øyeblikket landskapsvernområder (til sammen 67 km2) ble opprettet ved Kgl. er mest truet. Dovrefjell og Rondane representerer Europas sørligste område med res. av 21. juni 1974. I 2002 ble Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark regelmessig ynglende jerv, og det eneste stedet vest for Uralfjellene (1 693 km2 inkl den gamle nasjonalparken) vernet sammen med i alt At det i området er påvist yngling/hekking av ca. 20 av artene som er hvor jerv lever sammen med vill fjellrein. 7 nye landskapsvernområder, 2 biotopvernområder etter viltloven og oppført på den nasjonale listen over truede arter i Norge (rødlistearter), utvidelse av eksisterende Fokstumyra naturreservat. Sammen med tre viser at området innehar betydelige kvaliteter som bidrar til å oppret- eksisterende naturreservater utgjør dette et totalt vernet areal på cirka tholde det biologiske mangfoldet. Rovfugl 4 370 km2. Dette er en del av fastlands-Norges største sammenhen- De store variasjonene i topografi og vegetasjon skaper leveområder for gende vernede areal. I tillegg til villrein huser de lavereliggende delene av området tildels en rekke rovfuglarter. Det typiske for de fleste artene er at bestandene gode bestander av elg, hjort og rådyr. Her finnes også bestander av karakteriseres som ”svært fåtallige” eller ”fåtallige”. Fjellvåk er den Sør for E6 finner vi Rondane og Dovre nasjonalparker. Rondane ble orrfugl og storfugl. I bjørkeskogbeltet og lavalpin region har lirypa sine vanligste rovfuglen i området og betegnes som vanlig. Tårnfalk og vedtatt som et naturfredet område allerede i 1962, og er omtalt som viktigste leveområder, mens fjellrypa er knyttet til de høyestliggende dvergfalk er også blant de mest tallrike rovfuglartene i området. Karak- Norges første nasjonalpark. Verneplan for Rondaneområdet ble vedtatt delene av verneområdet. terarter for området er kongeørn og jaktfalk, som begge kan betegnes i statsråd den 24.oktober 2003. Vedtaket medførte utvidelse av Ron- som fåtallige. I tillegg finnes myrhauk og jordugle i området. De senere dane nasjonalpark, Myldingi og Flakkstjønna naturreservater. Foruten jerv, har gaupe fast tilhold i de lavereliggende delene av ver- årene har det vært en økning i observasjoner av havørn i området. neområdet. Bjørn og ulv er sporadisk registrert innenfor verneområdet. ______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 12 4 ATTRAKSJONER OG TEMA

Klimaet på Dovrefjell er noe alle ser og ikke minst kjenner på kroppen. Det er også et viktig element i fht å forstå økosystemets tilpasninger til vekslende årstider. Her finnes det mange gode poenger å spinne på. I tillegg har klima en global dimensjon som de fleste av oss har blitt vant med å forholde oss til. Klimaendringene er globale, men effektene er lokale – også på Dovrefjell! Det foregår forskning i området som kartlegger noen av disse effektene.

Både planteliv og dyreliv er sentrale elementer i økosystemet. Attraks- jonsverdien er nok størst når det gjelder dyrelivet, der moskusen står i særklasse. Villreinen er en komplisert attraksjon i den forstand at den er vanskelig å oppdage, samtidig som vi ikke skal oppsøke den. I følge Georg Kamfjord (BI) er kanskje villrein en av de svakeste opplevelses- ressursene per i dag, og tilretteleggingen vanskeligst.

Med bakgrunn i Kamfjord sitt foredrag på Hjerkinn (17.09.2008) er det mulig å utlede 5 elementer som bidrar til ”å gjøre attraksjonen til en attraksjon”:

Villreinflokk ved Snøhetta Foto: Dovrefjellrådet

I tillegg ble Dovre nasjonalpark, Grimsdalen, Dørålen, Frydalen og Attraksjonsverdi Vesle Hjerkinn landskapsvernområder samt Mesætmyre naturreservat Dovrefjell har vært en viktig ferdselsveg for mennesker i århundrer. I opprettet. Det totale vernete arealet i Rondaneområdet er nå på ca dag foregår ferdselen langs veg og jernbane, og de reisende har gode 1460 km² hvorav ca 593 km² var vernet tidligere. muligheter til å oppleve en bit av Dovrefjell fra tog- eller bilvinduet.

Formålet med å opprette nasjonalparkene i området er å ta vare på Den kanskje mest øyenfallende attraksjonsverdien knyttet til Dovre- et fjelløkosystem med en del av den siste gjenværende bestanden fjell og Hjerkinn er nettopp høgfjells-platået, landskapet og utsikten til av Nord-Europas ville fjellrein. Det skal samtidig være anledning til fjellmassivet. Det er også derfor ideen om å lansere Dovrefjell som det utøving av et enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. høyeste punktet på E6 mellom Roma og Nordkapp har dukket opp. Det De tilgrensende landskapsvernområdene er opprettet for å ivareta et er viktig å ha fokus på uteområdene og det potensial som ligger i dette. særpreget kulturlandskap og sikre viktige trekkområder for villreinen. Her er utendørs tilrettelegging, aktivitet og informasjon sentralt. I tillegg er tilrettelegging av terminalhytta på Tverrfjellet et viktig element. Fylkesdelplan for Dovrefjellområdet ble vedtatt sammen med ver- neplanen. Fylkesdelplanen omfatter verneområdene og randsonene, Været er en utfordring på Hjerkinn. I mange av årets 365 dager vil ut- i alt ca 6 830 km2. Fylkesdelplanen for Rondane ble vedtatt i 2000 og sikten til fjellmassivet være forhindret av tåke og lavt skydekke. Derfor Som en oppsummering kan vi konkludere med at det er det synlige omfatter villreinens leveområder i hele Rondane fra Dovre i nord til er det viktig at vi har alternativer og supplement til uteområdene for (landskapet med fjellmassivet) i økosystemet Dovrefjell som er den Hamar/Løten i sør. Denne planen står foran en revisjonsprosess hvor formidling av våre attraksjonsverdier. sterkeste attraksjonsverdien i området. De som oppsøker dette land- Sølnkletten også skal innlemmes i planområdet. I forbindelse med dette skapet vil oppleve ro, stillhet og storslagen natur. revisjonsarbeidet har Norsk villreinsenter Nord, på oppdrag fra DN, Kvartærgeologien er en attraksjon som i utgangspunktet ikke er enkel gjennomført en kartlegging av villreinens arealbruk i de to områdene. å ”oppdage” med mindre man har forkunnskaper eller blir informert om Dette arbeidet vil være tilgjengelig som en NINA-rapport i løpet av forekomstene og prosessene. Dette krever derfor en viss grad av tilret- høsten. telegging og informasjon.

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 13 4 ATTRAKSJONER OG TEMA

Foto: Olav Strand

Villrein Dette er tema som i stor grad kan formidles i sammenhenger der inter- Formidlingen av dette kan foregå gjennom modeller som viser arealbe- aktivitet og direkte opplevelser er sentrale. hov og funksjonaliteten i våre opprinnelige villreinfjell, der arealbruken Forfatter: Espen Rusten Villreinens anatomi, fysiologi og adferd har attraksjonsverdi i den synliggjøres til ulike årstider og over tiår. Tema kan være vår-, sommer- forstand at det sier noe helt spesielt om arten som både forundrer, og vinterbeiter, kalvingsområder, trekkveger etc. Villreinen – ”dyret med greinete horn” overrasker og ikke minst pirrer nysgjerrigheten. Villreinen er tilpasset et liv i et økosystem hvor marginene mellom liv og død er små. Dette har ført til at villreinen er godt tilpasset et liv i Fjellets nomade Dagens villreinfjell og menneskelige forstyrrelser høgfjellet både når det gjelder anatomi, fysiologi og adferd. Villreinen har Arealbruk og de opprinnelige villreinfjell Med dette temaet kommer vi inn på vårt ønske om å utnytte landska- tilpasninger som er felles for dyr som lever i samme klima og miljø, men Et karaktertrekk ved villreinen er dens nomadiske levesett. Dette in- pets ressurser, og som en følge av dette, vår evne til å endre land- den har også helt spesielle tilpasninger som villreinen er alene om. nebærer et liv på stadig vandring preget av sykluser med både langt skapet. Dagens villreinfjell er et godt bilde på kampen om landskapets og kort perspektiv. Det er ingen andre dyrearter i Europa(?) som har ressurser, der ulike verdigrunnlag blir stilt opp mot hverandre. Historien I naturveiledninga har vi hatt fokus på villreinen i forhold til noen av lignende ekstensiv bruk av sine leveområder. Flokkstruktur og fordeling har vist oss at de kortsiktige økonomiske verdiene har større gjen- disse tilpasningene, og vi har hatt stor suksess med å formidle dette til av sesongbeiter i leveområdet er viktige faktorer. nomslagskraft enn de mer langsiktige ikke-økonomiske verdiene. mange forskjellige målgrupper. Vi har hatt fokus på følgende: For å forstå dette levesettet er det viktig å ha bakgrunnskunnskap Med dette som bakteppe får vi en økt forståelse for hvordan og hvorfor • Skinn/pels om villreinen som art, vegetasjon, klima og geologi. Denne bakrunns- vi i dag har 23 mer eller mindre adskilte villreinområder i Norge. • Klauv kunnskapen vil også være en viktig ballast i forhold til å skjønne • Gevir hos begge kjønn kompleksiteten i høgfjellet, som igjen kan bidra til å øke folks bevissthet Med bakgrunn i kunnskap om de opprinnelige villreinfjell, har vi nå et • Brunst og kalving knyttet til verneverdien, behovet for vern og ikke minst aksepten for godt utgangspunkt for å formidle de økologiske effektene som opp- • Beite og fordøyelse vern. splittingen av de opprinnelige leveområdene for villreinen (biotopfrag- • Sanser mentering) har medført. Med utgangspunkt i Rondane-Dovrefjell kan Her vil også forholdet til ulike predatorer og parasitter være et godt vi visualisere hvilke følger fragmenteringen har for villreinen knyttet til poeng i forhold til å visualisere behovet for migrasjoner til ulike årstider. beitegrunnlag, områdebruk og bestandsstørrelser. ______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 14 4 ATTRAKSJONER OG TEMA

som er markert forskjellig fra genmaterialet fra Hardangervidda- regionen. Det er tydelig at det har vært liten krysning av annen rein inn i bestandene i Rondane/Dovre-traktene og at disse har levd i traktene helt siden isen trakk seg tilbake for ca 10 000 år siden.

Med bakgrunn i denne kunnskapen vet vi at villreinen har vært svært viktig for menneskene i det prehistoriske Europa, samtidig som den har vært årsaken til at menneskene bosatte seg i det vi i dag kjenner som Norge. Europeernes forfedre levde i titusener av år av en ressurs som sørnorske fjell og fjellbygder i dag er alene om å huse.

Utfordringen knyttet til dette temaet er å formidle tidsdybden i historien, forankringen og betydningen for den europeiske kulturen, og samtidig trekke linjene helt fram til villreinen som lever i Rondane og Dovrefjell i dag.

Fra pil og bue til kuler og krutt

Villreinen har vært en viktig ressurs for ulike kulturer som har levd i det prehistoriske Europa, og ikke minst menneskene som innvandret til våre områder. Ved Avsjøen, 7-8 km sør for Hjerkinn, er det gjort funn fra steinalderen, og i samme område finnes tallrike forekomster av fangstgraver fra vikingtid og middelalder. Her foregår dagens reinsjakt Dovrefjellsbarrieren (E6 og jernbanen) hindrer reinsflokkene i å trekke med moderne gevær og hjelpemidler – genetisk sett, etter den samme mellom viktige beiteområder, leveområdene fragmenteres. villreinen som for 10 000 år siden.

Ikke noe annet område i Europa kan vise til like tallrike forekomster Katastrofen for villreinen på Dovrefjell på 1960-tallet kan brukes som denne kunnskapen vet man at villreinen utgjorde en svært viktig del av av jakt- fangstminner som det man finner i Dovrefjell og Rondane. I et eksempel på hvilke følger en for stor bestand kan få. I tillegg er det næringsgrunnlaget for den tidlige europeiske kulturen. området finner man bågåstøer, fangstgroper og rusefangstanlegg som et godt eksempel på behovet for jakt, samtidig som det sier mye om har vært brukt og utviklet over lang tid. Det er også gjort mange funn av forvaltningsmessige utfordringer som har vært. Etter hvert som klimaet endret seg og isen smeltet, ble villreinens ulike jaktredskaper. livsgrunnlag i Europa endret. Dette førte til at reinen trakk etter iskanten Biotopfragmenteringen kan visualiseres ved hjelp av modeller som og etablerte seg i det vi omtaler som de opprinnelige villreinfjell i norsk Gjennom de siste 30-40 årene har arkeologer, historikere og biologer viser effekten av ulike menneskelige inngrep. Dette kan være alt fra sammenheng. kartlagt både menneskenes bruk av området, de ulike samfunnsstruk- menneskelig ferdsel til fots langs merka stier og løyper, til tyngre tekni- turene, samt villreinen og dens arealbruk. De siste årene har fokus ske inngrep slik som veg, jernbane og vannkraftutbygginger. Det fore- Genetiske studier viser at vi har minst 2 ulike innvandringsveger for dreid mer over mot å sammenstille denne kunnskapen. Dette har gitt stående forskningsprosjektet på villreinen i Dovrefjellområdet vil gi mye villreinen i Norge – en sørlig, og en østlig innvandring. Dette er beskre- oss ny verdifull kunnskap om villreinens arealbehov og arealbruk, samt ny kunnskap og nye muligheter for formidling av villreinens utfordringer. vet i Villrein og Samfunn: kunnskap om villreinens betydning for menneskene som har levd her til ulike tider. Dagens villrein i områdene Setesdal-Ryfylke, Hardangervidda og Nord- Kosmopolitten som ble nordboer fjella, samt norsk tamrein, er preget av et genmateriale med opprin- Å bruke villreinens betydning for tidligere kulturer kan beskrives som en For mer enn 10 000 år siden var store deler av Skandinavia dekket av nelse fra et refugium som antagelig var lokalisert i Sør/Sentral-Europa, døråpner for å få folk til å fatte interesse for dagens utfordringer i våre is, og med dette var også mesteparten av villreinens leveområder slik vi og representerer den eneste kjente rest av villrein fra dette refugiet. villreinområder. De opprinnelige leve- og trekkområder, samt kulturmin- kjenner det i dag utilgjengelig. Arkeologisk og genetisk kunnskap viser ner, bidrar til å gi forståelse for villreinens arealkrav og utfordringene for at villreinen levde i store deler av det isfrie Europa. Med bakgrunn i Dagens villrein i Rondane/Dovre-traktene er preget av et genmateriale villreinen i framtida.

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 15 4 ATTRAKSJONER OG TEMA

Attraksjonsverdi – villreinen som kvalitetsbudbringer

I følge Georg Kamfjord (BI) ”er kanskje villrein en av de svakeste opplevelsesres- sursene (på Hjerkinn) per i dag, og tilretteleggingen vanskeligst”.

Villrein og Samfunn stiller spørsmålet ”hvordan utnytte villreinen i reiselivssammen- heng?”, og kommer med følgende svar:

- På grunn av sin vide arealbruk og naturlige skyhet overfor mennesker kan ikke villreinen utnyttes i reiselivsprodukt som har som mål å gi deltagerne direkte nærkon- takt med dyret. Derimot er villreinens tilstedeværelse en indikasjon på at området har de nødvendige, og etterspurte, kvaliteter i form av ekthet, stillhet og tilstrekkelig urørthet. Villreinen er dermed godt egnet til å være Fjell-Norges kvalitetsbudbringer. Fjellområder som ivaretar villrein og dens grunnleggende tilpasninger, bringer derfor bud om at det i tilknytning til de samme områder finnes kvaliteter som er attraktive for turistene – de får servert kvalitetsturisme. De lange rekkene med fangstgroper over Dovrefjell Foto: Espen Rusten utgjør Nord-Europas største fangstsystem Autentisitet er en viktig suksessfaktor i formidling i forhold til å oppnå størst mulig opplevelsesverdi for den besøkende. Moskusen er et godt eksempel på dette. Det er to xx ting man nærmest kan garantere den som besøker Hjerkinn i sommerhalvåret:

1. At man trolig får se moskus, og 2. at man sannsynligvis ikke får se villrein.

Med bakgrunn i dette er det svært viktig å ha andre strenger å spille på i formidlingen av villrein enn det å se selve dyret.

Den kanskje sterkeste attraksjonen i forhold til å skape autentisitet er alle kulturminnene som er knyttet til villreinfangsten. Dette er alt fra fangstgraver til bosettinger og andre løsfunn i området. Kulturminnene i området er beviset på hvordan villreinen har vært en ressurs for oss gjennom historien. Utfordringen ligger i å formidle tidsdybden i dette forholdet og hvilken betydning villreinen har hatt for ulike kulturer og at den fortsatt finnes i området.

Her vil rekonstruksjoner av fangstmetoder være en attraksjon i to faser. Den ene fasen består i selve fangstgrava når den er ferdig. Kanskje likeså viktig er selve produksjon- sprosessen av fangstgravene, og dokumentasjonen av denne. Dette kan gjøres på måter som er så autentisk som mulig, samtidig som man dokumenterer prosessen ved hjelp av film og bilder.

Villreinen har vært råstoff til ulike redskaper og klær. Men det som fortsatt er viktig i fjell-bygdene, er villreinen som matressurs. I dette bildet kommer også jakta inn, og vi har linken tilbake til de tidligere kulturer som utnyttet villreinen som matressurs. Forskjellige kurs, seminarer etc med jakt og mat som tema kan derfor være aktuelle attraksjoner. ______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 16 4 ATTRAKSJONER OG TEMA

Foto: Paal Skjetne

Moskus Forvaltning Fram til 1992 lå ansvaret for forvaltningen av moskus hos Direktoratet Som figuren viser var økningen i bestanden svært liten de første årene Skrevet av Espen Rusten. med bakgrunn i notat fra Tord Bretten og artikkel i for Naturforvaltning. Feltarbeid ble hovedsaklig foretatt av viltnemndene i etter utsettingene. Årlig ble dyr drept av tog, skutt fordi de vandret ut av EcoHealth (2008). kommunene. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fikk i 1992 delegert ansvar området eller døde av andre årsaker. Midt på 1970-tallet var bestanden for forvaltningen av moskusen. En forvaltningsplan for moskusen kom i over 50 dyr, men svært stor avgang i noen år gjorde at bestanden avtok 1996 og ble revidert i 2006. til rundt 30 dyr. Med økende bestand økte antall fødte kalver per år, Historikk mens avgangen var relativt konstant. Dette førte til en svært rask vekst i De første utsettingene av moskus på Dovrefjell skjedde i 1932, da ti dyr Bestandsdata stammen fra rundt 1990 fram til 2004. ble satt ut. I 1938 ble de satt ut en oksekalv og en ett år gammel okse. Det er registrert minst 4 kalver født på Dovrefjell fra 1936 til 1941, trolig 180 180 Arealbruk gjennom året ble det født flere. Avgangen i stammen var så høy at det i 1945 trolig ikke 160 160 Moskusens arealbruk varierer gjennom året. Vinterstid står de som regel var igjen moskus i området. Det er registrert dyr omkommet i snøras, 140 140 i fjellsider der det ikke ligger mye snø og på rabber der snøen blåser av. spiddet av andre moskus og dyr felt ulovlig. I årene 1947-53 ble det satt 120 120 Om våren, vanligvis fra midten av april til midten av mai, trekker de ned ut til sammen 21 dyr. Av disse var det trolig rundt 10 dyr som overlevde 100100 i bjørkeliene der våren har kommet lenger enn i høgfjellet. Kyr og unge og dannet grunnlaget for den moskusstammen man har i dag. 8080 6060 dyr trekker ofte ned litt tidligere enn voksne okser. Telling av vinterbestanden i 2008 viste at det var minimum 190 dyr 4040 20 Rundt midten av juni trekker dyrene som regel opp i fjellet igjen, der de på Dovrefjell. Disse har tilhold hovedsakelig i Oppdal kommune i Sør- 20 000 beiter om sommeren. Beiteområdene om høsten overlapper mye med Trøndelag og i Dovre og Lesja kommuner i Oppland. sommerbeitene. Seint på høsten og tidlig på vinteren, før det legger seg så mye snø, er det tilgjengelig beite over større arealer enn senere på vinteren.

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 17 4 ATTRAKSJONER OG TEMA

seinvinterbeitene for moskus innenfor disse områdene vil kunne gi svar på hvor mange moskus man kan ha innenfor disse områdene uten at bæreevnen overskrides.

Sjukdom I 2004 og 2006 ble moskusbestanden på Dovrefjell rammet av to relativt alvorlige sjukdomsutbrudd. Munnskurv (2004) og lungebetennelse (2006) medførte at veksten i bestanden stagnerte. Utbruddet av lungebetennelse var det alvorligste tilfellet, der så mye som 35% av bestanden døde.

Veterinærinstituttet følger moskusen nøye og gjennomførte grundige undersøkelser av begge disse sykdomstilfellene. Rapporten som kom i etterkant av sykdomsutbruddet i 2006 peker klart i retning av klimaendringer som hovedårsaken til lungebetennelsen.

Attraksjonsverdi Moskusen er kanskje den største attraksjonsverdien på Hjerkinn og Dovrefjell gjennom at det er stor sannsynlighet for å se moskusen i fjellet – ofte nært inntil bilveg. I dette ligger det også et informasjonsbehov i forhold til at moskusen kan være farlig.

Moskusen er særegen i norsk fauna og både skinn, ull og horn er svært karakteristiske elementer som må brukes i utstilling og formidling.

Sykdomsutbruddene i 2004 og 2006 viser at moskusen er en klimaindikator i høgfjellet som allerede har respondert på Foto: Paal Skjetne klimaendringene. Dette er et viktig poeng i forhold til hva vi kan forvente oss av reaksjoner i høgfjellsøkosystemet på et klima i endring. Beiteforhold Området moskusen benytter på Dovrefjell gir tilgang på rikelige sommer- Det avlives årlig moskus langs E6 og jernbanen på Dovrefjell som kan og høstbeiter. Vårbeitet er oftest i bjørkeskogen langs Drivdalen og sør utgjøre en sikker tilgang til moskuskjøtt for salg både som råvarer og for Hjerkinn. Vinterbeiteområdene er mer begrenset, da moskusen på menyen på Hjerkinn. Gjennom dette kan moskus utvikles som en er avhengig av vinterbeiteområder med liten snødybde. Dette fører merkevare og produkter for salg (Moskusøl). til moskusen har tilhold i bratte lier (der det ligger lite snø) og på avblåste rabber om vinteren, i hovedsak Høgsnyta, Store Nystuguhø Kilder: og Hesthåggåhøa i Oppdal kommune, Einøvlingen, Svartberget og Grisungknatten i Dovre kommune samt Grøndalen i Lesja kommune. Bretten, Tord (2008): Moskus. Notat.

Det har blitt foretatt beitegransking med vekt på seinvinterbeitet innenfor B. Ytrehus, T. Bretten, B. Bergsjø og K. Isaksen (2008): Fatal Pneumonia det som tidligere var kjerneområdet, men ikke innenfor arealene Epizootic in Musk ox (Ovibos moschatus) in a Period of Extraordinary moskusen benytter i Dovre og Lesja kommuner. En taksering av Weather Conditions. EcoHealth (2008)

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 18 4 ATTRAKSJONER OG TEMA

Fjellrev Foto: SNO 3 fjellrev-valper. Foto: Olav Strand

FJELLREV Det man veit om historisk forekomst og utbredelse av fjellrev rundt Fjellreven SOM indikator for høyfjellsøkosystemets Dovre er i bestefall knyttet til anekdotiske nedtegnelser og skrifter, samt tilstand og endring. Skrevet av Nina Eide (NINA). funn av gamle hilokaliteter. Øystein Mølmen har samlet et betydelig Fjellreven er sammen med flere smågnagerspesialister (fjellvåk, fjelljo, bildemateriale også på fjellrev og fangst av fjellrev som kan ha verdi snøugle) en utmerket indikatorart, egnet for å beskrive økosystemenes for utstilling på villreinsenteret (ref. Per Jordhøy). Det var først gjen- tilstand. De er på toppen av næringskjeden og de er alle avhengig av Fjellreven på Dovrefjell, historikk nom etablering av høyfjelløkologiprosjektene på 1980-tallet at man fikk smågnagere. Vedvarende tilbakegang i fjellrevbestandene kan henge Fjellreven har vært vanlig forekommende på Dovrefjell. Det viser fore- inngående kunnskap om fjellreven på Dovrefjell. Fjellrevbestanden var sammen med den kollaps man ser i smågnager-/lemenbestandene komsten av gamle fjellrevlokaliteter, som enda i dag er framtredende da svært fåtallig og i tilbakegang, og den siste dokumenterte ynglingen i nordområdene. Dette ser man også i TOV-data for Åmotsdalen der i landskapet (grønne og frodige). Fjellreven var fram til fredning en art av fjellrev var i 1994. Etter det har fjellreven bare vært observert spo- smågnagerbestanden har gått dramatisk tilbake bare siden etablerin- som ble jaktet/høstet med høy intensitet (merk at det finnes gode fang- radisk på Dovrefjell. gen av overvåkingsprogrammet (1990). Nyere publikasjoner viser en stdagbøker etter Kristoffer Storli, Storlidalen, og gode bilder av han med sterk kopling til klima og klimaendring som forklarende driver (økende fjellrev.) Jakt var sannsynelig en sentral driver til at fjellrevbestanden Det er verdt å merke seg at fjellreven var utryddet fra Fennoskandia frekvens av tining og frysing). Fjellreven er kanskje å regne som mer gikk dramatisk tilbake på slutten av 1800-tallet, og den ble fredet i 1930. også for 8000 år siden, da de fleste fjellplatåer var dekket med skog. robust enn fjellvåk, fjelljo og snøugle, da den er mer altetende hvis den Den forsvant først fra ytterkantene av alle fjellområder i Sør-Norge. Fjellreven vandret seinere inn fra Russland i øst. Viktig å få med i har tilgang til alternative næringsressurser. Vi er å miste en funksjonell Tross snart 80 år fredning har ikke fjellrevbestanden tatt seg opp igjen, utstillingen; vi lever i en verden i stadig forandring. gruppe hvis alle smågnagerspesialistene forsvinner fra høyfjellet. Men snarere vært i vedvarende tilbakegang. Fjellreven er karakterisert som mht til fjellreven så antas det at økt konkurranse med rødreven også er kritisk truet i Norge. Den samme tilbakegangen er beskrevet i Sverige Fjellrevens biologi en sentral mekanisme for å forklare artens vedvarende tilbakegang. og Finland. Bestanden i Norge teller i dag neppe mer enn ca 50 voksne Det er skrevet mye lettfattelig tekst på fjellrevens generelle biologi, som fjellrever, som en del av den felles Fennoskandinaviske fjellrevbe- kan gjøres tilgjengelig for villreinssenteret. Nina E. Eide har skrevet Det er mange forhold som kan ha medvirket til å gi bedre levekår for standen på totalt ca 120 voksne individer. Genetiske analyser viser at fagteksten til www.fjellrev.no og mye av denne teksten oppdateres rødreven i fjellet; økt tilgang til kadaver i form av økte hjorteviltbe- fjellrevbestanden i Fennoskandia har tapt ca 25 % av den genetiske fortløpende og kan omarbeides for villreinsenteret. Dette beskrives ikke stander; utbygging av veier, hytter og annen infrastruktur som gjør at variasjonen gjennom de siste 100 år og bestanden må i dag betraktes mer her. Dette stoffet kan være tilgjengelig også gjennom nettsider som rødreven indirekte får tilgang til en stabil næringsressurs. Kraftledninger som 4 delbestander, genetisk forskjellige og relativt isolert fra hverandre. står til aktiv disposisjon på senteret. som hønsefugl dør på vil kunne ha noe av den samme stabiliserende

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 19 4 ATTRAKSJONER OG TEMA

effekten (enorm dødelighet på kraftledninger). En sterk kontroll av Det bør finnes flere muligheter til å presentere nytt jervbestanden kan trolig også gi bedre vilkår for rødreven. fra avlsprogrammet direkte: - overføring av bilder fra kamera i hiene (live eller opptak) Her er det mulighet til å formidle mye rundt hvordan mennesket relativt - direkte kopling på oppfølging av utsatte dyr ubevisst trolig har påvirket økosystemets struktur og dynamikk, og (krever satellittsender) hvordan dette har redusert fjellrevens nisje. - være med på utsetting?? Da bør folk betale dyrt – direkte til prosjektet Avlsprogrammet på fjellrev - få sette navn på revene? – navnekonkurranse Avlsprogrammet på fjellrev ble etablert med bakgrunn i at små fjell- De som får navnet, må betale til prosjektet revbestander er svært utsatt for utdøing bare de siste 10-åra. Generelle tommelfingerregler basert på både simuleringer og empiri viser at Rapportere observasjoner av rev i høyfjellet bestander som er lavere enn 500 reproduserende individer, vil over tid (det bør ligge en generell anledning til å rapportere inn artsobservas- vil dø ut, uansett om arten har gunstige betingelser. Denne utdøingen joner og da koplet vil gå raskere for arter som har en oppsplitta utbredelse som fjellreven i Fennoskandia, eller av annen grunn lever under dårligere betingelser enn ”før”. Det har gjennom de siste 15-20 åra vært mye forskning Muligheter og ideer knyttet til villreinsenteret med tanke på å forstå fjellrevens tilbakegang og i de siste 10 åra mye – her kan det komme mer når vi får tenkt mer forskning mht til aktuelle tiltak for å redde fjellreven. På senteret kan det trolig presenteres flere av de aktuelle tiltakene, for det arbeidet som - infotavler med kunnskap om fjellreven (samkjørt med andre nå gjøres på fjellrev er unikt i bevaringsbiologisk sammenheng. Det er initiativ – InterReg?) naturlig å ta tak i avlsprogrammet som er lokalisert på Dovrefjell. Alle - se – kjenne – pels – klør tiltak har som mål å øke de lokale bestandene av fjellrev og på langsikt - bygge fjellrevhi med tuneller hvor barn kan oppleve et hi fra øke bestandene så mye at man kan sikre en langsiktig overlevelse (> innsiden (bilder fra hiene på Seterfjellet, gjøre opptak fra hi et 500 individer). sted i verden hvor det er mye fjellrev, bilder av levende lemen). Dette kan gjøres inne eller ute som en kjempestor sandkasse. Avlsprogrammet på fjellrev ble startet i 2000. FASE 1 (2000-2005): - lemenspill – der man får forståelse av hvordan man blir mett programmet var bygget på en ordinær farmsituasjon på Veterinærinsti- og får fram valper (istedenfor gullmynter fra Kaptein Sabeltann, tuttets forsøksstasjon i Asker. Dette ga ingen reproduksjoner og man så kan man vinne noe for å samle flest mulige lemen???) begynte å gå nye veier. FASE 2 (2005 – p.t.): Avlsstasjonen på Oppdal - infomateriell til utdeling? ble åpnet høsten 2005. Et par fikk valper sommeren 2006, 4 av 6 par - salg av barnebok om fjellreven (Eva Fuglei og Kirsti Blom, fikk valper i 2007 og 6 av 9 par har fått valper i 2008. Kullstørrelsen har DAMM), finnes også på engelsk variert fra 2-11 valper. 2006 ble to valper satt ut på Saltfjellet. 2007 ble 15 valper satt ut på Dovrefjell. Med det hadde programmet satt ut like mange valper som det hadde hentet inn fra ulike fjellområder. Vinteren 2008 kom også en rev innvandrende fra Helags i Sverige til avlsstasjo- Hva må vi unngå nen på Oppdal – en indikasjon på at utveksling mellom fjellområder på - å forstyrre fjellreven ved hiene, ikke legge opp til aktivitet som ny kan forekomme. Høsten 2008 ble 30 nye rever satt ut fra stasjonen innebærer besøk ute i felt. Fjellrev i vinterdrakt Foto: Olav Strand – 20 av disse på Dovre. Ved utsetting får valpene med seg et kunstig - å tro at man kan mate fjellreven til overlevelse (man gjør det hi og en foringsautomat (som fylles på med Troll Hundefor). Utsatte dyr motsatte – forer rødreven) har blitt merket med VHF radiosendere og fulgt vinteren 2007/2008. I - at folk blir så gira på rev at de oppsøker på egenhand, ikke tillegg så overvåkes foringsautomater med kamera og chipleser. Vi har formidle detaljer om hvor det er fjellrev at uventet god overlevelse på valpene som ble satt ut 2007 (se også - etablere økoturisme/guiding retta mot fjellrev og fjellrevhi flyer som ble delt ut på møtet i november). Per dags dato er stasjonen (viktig å formidle sårbarhet) full: 8 par.

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 20 4 ATTRAKSJONER OG TEMA

en svært spesialisert aktivitet, som krevde detaljert kunnskap om både Fortellinger/historier knyttet til falkefangsten gir gode muligheter for Falkefangst i fjellet fuglenes atferd og fangstsystemets særegenheter. å fortelle om hvordan fjellet har blitt utnyttet på ulike måter gjennom tidene. Falkefangsten gir også et godt innblikk i hvordan det Europeiske Skrevet av: Reidar Andersen, NTNU Vitenskapsmuseet Det er gjort svært gode rekonstruksjoner av hvordan fangstsystemet samfunn var for mange århundre siden. har fungert (se vedlegg). Falkoneren satt selv skjult inne i en liten gammeliknende konstruksjon dekket med torv, men med såpass store Utfordringene blir å knytte de spennende historiene til fangsten. En god hund, en hurtig hest og en edel falk især, er mer verdt enn 20 åpninger at han kunne følge med på hva som skjedde i terrenget rundt Hvor ble det av de ”norske” falkene? Hvem ble deres eiere? Hvor kvinner. hytta. En varsler var bundet fast til hytta. Denne fuglen gjør som navnet stort omfang hadde fangsten? (Kart over falkfangerhø-plasser etc i Arabisk (selvfølgelig) ordtak. tilsier, nemlig varsler falkoneren om at rovfugl er på vei mot lokaliteten. Norge). Hvorfor er norske (og grønlandske) falker så attraktive? (hvite En due festet i en sele heises da opp som ”lokkemat” for falken. Når varianter). Dresserte rovfugler har i mer enn 1000 år spilt en viktig rolle i mange falken ankommer dras dua ned på bakken og til en nettfelle på bakken Hvorfor kan vi ikke jakte med falk i Norge? menneskers liv. En av de ivrigste var nok mongoleren Djengis-Kahn som kan utløses av falkoneren inne fra hytta. som hadde 10 000 dresserte falker og en arme med jegere, og ved Idé: alle Europeiske hoff ble det drevet jakt med falk fra 1500-tallet. Norge Sjekk opp om konstruksjon og oppsetting av en slik fangstplass var på denne tiden en falke-leverandør av stort format. Falkefangsten Utfordringer og muligheter knyttet til (en severdighet i seg selv, på samme måte som rekonstruksjon av i norske høyfjell kan spores tilbake til sagatiden, men den største falkefangsten fangstgrav for villrein), kan være aktuell som en mastergradsoppgave. aktiviteten hadde vi nok fra 1500-tallet og de neste 3 århundre. Jakt Rekonstruksjon av en falkfanger lokalitet bør gjøres i tilknytning til med falk var en utpreget rikmannssport, og falkene som ble fanget i arealene på Hjerkinnhus. Alternativt, inviter én bestemt skole til å ta del i konstruksjonen, ved at våre fjellområder var høyt verdsatt. På sine turer i de norske høyfjell (Se vedlegg om prinsippskisse av konstruksjon, tegning Viggo Ree). elever kommer opp på Hjerkinn og er med i prosessen. (Det samme undret Carl von Linné seg over at hans egne landsmenn ikke selv drev Konstruksjonen må være så robust at dette blir en ”hands-on” utstilling bør gjøres for konstruksjon/bygging av fjellrevhi – Gi en Oppdalsskole i denne type fangst, når falkonerer fra langt sør i Europa fant det verdt å hvor besøkende kan gå inn i hytta og prøve de ulike snører og utløser ansvar å bistå i arbeidet). reise så langt for å skaffe seg de verdifulle fuglene. Men falkonering var mekanismer. ______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 21 4 ATTRAKSJONER OG TEMA

Kongsvold fjellstue Hjerkinn stasjon

Dovrefjell som ferdselsåre HISTORIE NYERE TID og nasjonalfjell Samtidig er Dovrefjell leveområdet for villreinen som gjennom jakt I dag har E6 og jernbane redusert turen til en liten time, men fjellene og og fangst ga mat, klær og etter hvert handelsvarer til folk i årtusener. minnene etter ei anna tid ligger der fremdeles. Mytologien og sagnene, Skrevet av Espen Rusten Dovrefjell er ferdselsåren mellom nord og sør. Langs denne ferdsel- musikken og diktningen, de materialistisk og ikke-materialistiske kul- såren har nok mange veidemenn, budbringere, ferdafolk, kongsfølger, turminnene som finnes på Dovrefjell, gir et godt grunnlag for å formidle “Enig og tro til Dovre faller”, sa fedrene på Eidsvoll i 1814, for å he- pilegrimer og dagens turister hatt ei stri økt. Derfor har det blitt bygd den gode historien som et bidrag i å gi den besøkende en kvalitetsop- dre landet, delt i det nordenfjeldske og det søndenfjeldske av Dovre. sælehus og fjellstuer som kunne gi ly til de farende. plevelse. Dette krever gode formidlere som villreinsenteret må ha god Forestillingene om fjellet midt i Norge strekker seg fra urgamle sagn og tilgang på hele året – og spesielt i sommerhalvåret. høvdingemyter til Peer Gynts opphold i Dovregubbens hall, skildret av Birthe Weber har mange interessante betraktninger rundt Vesl-Hjerkinn Ibsen og Grieg. på Dovrefjell, og hvilken funksjon dette stedet har hatt i vikingtid og ATTRAKSJONER tidlig middelalder (Weber 2007). Hun trekker historien tilbake til Harald Av attraksjoner i nærområdet kan vi nevne; Vesl-Hjerkinn, Gautstigen, Slik innleder Gro Steinsland, professor i religionshistorie (UiO), sin Hårfagre og hans forsøk på å samle Norge til ett rike. I mer enn 400 år Pilegrimsleden/Gamle kongeveg, Øysteinkirka, fangstgraver, Øygard- kronikk i Aftenposten med tittel Nasjonalfjellet Dovre - myte og symbol. har Vesl-Hjerkinn sannsynligvis hatt en viktig funksjon for de reisende slie med ikke-undersøkt hustuft, Hjerkinnhø med Porten, Steinalder- over fjellet. Villreinen og fangsten har vært sentral for virksomheten på bosettinger ved Avsjøen, Hjerkinn Fjellstue, Gautåseter m.fl. I tillegg har Dovrefjell er sentralt i den eldste myten om landet Norge og nord- Vesl-Hjerkinn. vi selvfølgelig Geitberget og Tverrfjellet. Alt dette er velegna arenaer for mennenes opprinnelse, i mytene om konge- og jarleslektenes opphav, å bruke gode historier for å formidle historien. i mytene om heltens innvielse, i middelalderens pilegrimstrafikk mot Ni- Etter hvert som ferdselen over fjellet økte utover i middelalderen, ble daros. Dovre fyller en betydelig plass i litteratur, billedkunst og musikk. den gamle stien i snaufjellet erstattet med en veg som fulgte traseen Kjetta på Dovre, Høna som skulle til Dovre for at ikke verden skulle for dagens E6. Langs denne vegen ble det også bygget fjellstuer som forgå og myten om Harald Hårfagre og Snøfrid Svåsesdotter er gode står der den dag i dag. Drivdalen kunne nok by på mange utfordringer, eksempler på fortellinger fra området. og de som bodde på de øverste gardene i Oppdal hadde i en periode ansvaret for å holde vegen i farbar stand.

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 22 4 ATTRAKSJONER OG TEMA

Maribu Rolstadseter ca 1920 Utsikt mot Rolstadseter og Snøhetta fra Tverrfjellet

KULTURMINNER, JAKT OG FISKE, Gerhard Schøning skriver i 1775 på sin reise over Dovrefjell at det ANLEGGV spesiell A interesse: FELÆGER OG SETERDRIFT i området rundt Hjerkinn fantes ”skjønne” seterplasser. I terrenget langs E6 og jernbanen over Dovrefjell ligger Nord-Europas største Grisungvatna, Buahøin, Einhøvlingsvatna sammenhengende rekke med fangstgroper, godt over 1000 i tallet. Mange fiske-og fangstrelaterte kulturminner fra ulike perioder. Skrevet av Marit Sørumgård Disse fangstgropene var i intensiv bruk i vikingetid og middelalder. I Buplasser fra steinalder. Fangstgroper og bogåsteller fra jernalder/ de samme områdene er det også rikt beite og mange setergrender middelalder, steinbuer, naust og jaktbuer som er i bruk i dag. De fleste kulturminnene i Dovrefjellsområdet vitner om jakt og fangst som var i full drift fram til langt ut på 1900-tallet. I løpet av de siste av villrein fra de ulike periodene. I skytefeltet er det registrert 364 150 årene er bruken av utmarka og spesielt setring blitt svært endra Svånålægeret, Kollægeret, Skrealægeret kulturminner, 90% av disse er knyttet til jakt og fangst. Flest spor er gjennom industrialisering og globalisert økonomi. I dag er den Gamle felæger som vart brukt av gjetere som hadde oppsyn med store det etter fangstanlegg med fangstgraver og fangstgroper for villrein. tradisjonelle seterdrifta på Dovrefjell i hovedsak et avsluttet kapittel. fedrifter. Også brukt som jaktbuer. Fedriftene ble drevet til fots til Oslo. Det er også registrert steinbuer og boplasser for jegere og fangstfolk. Nesten halvparten av de registrerte boplassene er fra steinalderen, og Området skytefeltet ligger i, har vært brukt til utmarksbeite og felæger Vesl-lie, Rolstadseter vitner om lange jakttradisjoner i området. Enkelte av kulturminnene har fra langt tilbake. Helt fra kvegflokker ble drevet til fots fra Trøndelag til Opprinnelig felæger. Også fangstgroper, tufter, steingjerder mm. eksistert de siste 6000 år. Oslo, har det vært felæger på Hjerkinn. I Lesja og Dovre er beitebruken Seterhusa på Vesl-lie ble satt opp i 1871. Rolstad hadde opprinnelig i utmarka fortsatt omfattende, selv om utnyttingen av utmarksbeite har seter på Høgsetra, men setra ble flyttet til Vesl-lie på grunn av bedre I dalførene i og omkring Dovreplatået finnes mange gravhauger gått tilbake de siste 50 åra. Området har beiteressurser som i dag bare beitemengde og kvalitet. Det ble en helt annen produksjon etter at setra og gravrøyser, og disse vitner om tidlig gårdsbosetning og setring. i liten grad blir utnyttet. Beiting i utmark har minket først og fremst på ble flyttet til Grisungdalen. Setra ble flyttet tilbake til Høgsetra i 1959 Noen få gravrøyser ligger inne i fjellområdene i tilknytning til gamle grunn av at en ved høyere effektivitetskrav i landbruket har måttet gå pga. økt aktivitet i skytefeltet. ferdselsveier. bort fra ekstensive driftsformer som utmarksbeiting og setring, og at økt aktivitet i skytefeltet har gjort området mindre egnet for beiting. Gautåseter, Hageseter Stedsnavn og skriftlige kilder forteller at Dovre og Lesja hadde en Opprinnelig tradisjonelle seteranlegg med lang historie. I dag veletablert gårdsbosetning i middelalderen. Ressursutnyttelsen turisthytter. Mulighet for aktiviteter og kontakt med levende dyr. av de store fjellområdene var helt vesentlige for gårdsdrifta, dette gjaldt både seterdrift, beiting og utnytting av vilt- og fiskeressurser. ______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 23 4 ATTRAKSJONER OG TEMA

Tverrfjellet gruver på Hjerkinn

Skrevet av Jo Skorem på basis av notat fra Dovre kommune

Historikk

Med bakgrunn i at malmreservene i Folldal ble tømt, så ble Hjerkinn m/Tverfjellet den nye arena for moderne gruvedrift.

• Forekomsten av kobberkis var kjent allerede i 1920-åra.

• Det ble gitt konsesjon i 1963 (for 50 år) for et område på ca.700 km2 innenfor Dovre kommune

• I løpet av perioden 1957-1965 ble det gjennomført omfattende geofysiske målinger, diamantboring, sjaktsenking og drevet ort.

• I 1965 ble det besluttet utbygging og i 1968 ble produksjonen startet. • HM Kronprins Harald sto for den offisielle åpningen den 12,juni 1969.

• Kobberkonsentratet inneholdt også gull og sølv som også ble utvunnet. • Det totale malmreservene for produksjonen var beregnet til ca.17,65 mill. tonn. • Det ble ikke gjort nye malmfunn (drivverdige)i slutten av 1980-åra.

• Den største årsproduksjonen av malm var på 691 177 tonn råmalm i 1983 • Det ble utvunnet totalt 15.05 mill. tonn, dvs en utnyttelsesgrad på 85%. • (15.05 mill. tonn = 3.96 mill.m3 råmalm > er lik en terning der alle sider er 158 m.

• Folldal Verk A/S, heleid av Borregaard A/S fra 1959, overtatt av Orkla Borregaard i 1986. Orkla Borregaard og Outokumpu OY > stiftet nytt selskap Norsulfid A/S i 1987, og Norsulfid A/S heleid av ”finnene” fra 1989 • Fra 1993 tok Statskog SF over eieransvaret for gruveanlegget m/ installasjoner.

Store dimensjoner - hallene i gruva hadde god plass til Nidarosdomen...

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 24 4 ATTRAKSJONER OG TEMA

Kart over det tidligere gruveområdet

TRANSPORT som heistårnet, flotasjonsanlegget, lager/verkstedsbygg, kontor/ Internt ble malmen fraktet/transportert ned/opp til nivå 6, hvor I forbindelse med planene om avvikling/nedleggelse av personellbygg m.m knyttet til gruvedriften fjernet og terrenget er knuseverket sto. Fra nivå 9 til nesten nivå 5 ble de anlagt spiraltunneler gruvesamfunnet, så ble det satt i gang/etablert tiltak som: planert. (36m2) med helning 1:10, for transport med dumpere(35-tonns). Fra Det som gjenstår er deler av personell-/overnattingsbrakkene, som låg knuseren ble fraktet med heis(13.5 tonn) opp i tårnet og fordelt i siloer. • Spesialavfallslager på Hjerkinn, prosjekt/besluttet i 1991(MD). noe nedenfor/syd for anlegget. Disse benyttes nå som utleieenheter Fra der ble den knuste malmen ført til flotasjonsanlegget, videre til Investert ca. 6.3 mill.kr i to store lagerhaller 550 meter under av grunneieren Statskog, som også er eier/ansvarlig for det tidligere tørking og ned i opplastingsiloene over nivå 1(jernbanenivået). bakkenivå. Besluttet ikke tatt i bruk senere etter ”sterkt press fra gruveanlegget. Det ble bygd sidespor fra Dovrebanen(fra Hjerkinn stasjon), med tunnel miljøvernorganisasjoner m/Redd Dovrefjell i spissen. inn til lastesiloanlegget. Verket hadde 50 kisvogner som gikk i rute FORURENSING mellom Hjerkinn og Borregaards anlegg i Sarpsborg/utskipningshavn- • UNI Storebrand / Gjensidige hadde planer om å plassere et stort andre mottakere. dataanlegg nede i gruvegangene i 1993. Det var beregnet at det ville gå ca.40 år fra gruvedriften ble Et transporttog besto av 20 vogner. Det ble lastet ca.50 tonn pr. vogn, avsluttet(1993), til gruvevannet vil komme opp (2032). Dreneringen dvs. 1000 tonn pr. togsett. Det var 1-2 togsett pr. døgn som var i trafikk. • Fredag 6.august 1996, kl.14.00, ble heistårnet, 59 meter høgt, vil komme ut gjennom jernbanetunnelen (Hjerkinn stasjon) eller jevnet med jorden(Dovregubbens fall) med hjelp av sprengning. hovedventilasjonssjakt som kommer opp øst for jernebanesporet, ANSATTE ca 100 m nord for brua over jernbanen(hvor vegen til gruveområdet, skytefeltet, Snøheim m.m. går . Antall ansatte har variert utfra en oppbyggingsperiode, en INFRASTRUKTUREN UNDER BAKKEN SOM RESSURS? produksjonsperiode og en avviklingsperiode. I perioden 1964 – 1993 I mot alle tidligere beregninger så ble gruva fylt med vann høsten 2008, varierte antall ansatte mellom 150 – 450 ansatte, med 450 ansatte i Det har over en årrekke i etterkant av nedleggelsen av gruven og det renner forurenset vann ut gjennom jernbaneinngangen. Det er 1967. Ble regnet for å være en av Europas mest moderne gruver. Det i 1993 m/ sprengning av tårnet i 1996, blitt stilt spørsmål fra gjort noen rensemessige tiltak inne i jernbanetunellen og vannet er forulykket 4 personer i driftsperioden, disse var fra Oppdal, Dovre og mange i lokalsamfunnet/andre, om hvordan en skal kunne utnytte ledet i rørsystem forbi jernbanen hvor det går i bekken. Utover dette Lom. I 1993 ble driften nedlagt. infrastrukturen/ressursen som ligger under bakkenivå på Hjerkinn. gjennomføres det målinger av forurensning nedstrøms i vassdraget. AVVIKLING AV GRUVEDRIFTEN Dagens situasjon er at over bakkenivå, så er alle installasjoner

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 25 4 ATTRAKSJONER OG TEMA

Manngard Flott utsikt fra terminalhytta på Tverrfjellet FORSVARET ses som del av arbeidet med utvidet vern av Dovrefjell, og er i areal og Det er stor offentlig interesse knyttet til mange aspekter ved Hjerkinn Skrevet av Odd- Erik Martinsen, prosjektleder Hjerkinn PRO omfang norgeshistoriens største naturrestaureringsprosjekt. PRO, og prosjektorganisasjonen har begrenset kapasitet til å nå ut til Forsvarsbyggs kapasitet til ekstern informasjon om Hjerkinn PRO allmennheten. Prosjektinformasjon gjennom Norsk villreinsenter er derfor Forsvarets historie på Hjerkinn og prosjektet for tilbakeføring av Hjerkinn begrenser seg i hovedsak til berørte parter og generell informasjon til svært interessant for Forsvarsbygg. Et informasjonsopplegg i tråd med skytefelt til sivile formål (Hjerkinn PRO) allmennheten. Forsvarsbyggs informasjonstrategi bør derfor også kunne generere et økonomisk tilskudd. Historie Attraksjonsverdier og potensiale for bruk av Hjerkinn Hjerkinn skytefelt ble etablert i 1923 og var fram til 2006 det største skytefelt / Hjerkinn PRO i konseptet for Norsk villrein- skytefeltet for Forsvaret i Sør-Norge. Det er trolig også det av Norges senter Nord. Av aktuelle ”attraksjoner” knyttet til Hjerkinn PRO, skytefelter som har den mest omfattende og best dokumenterte histo- Arealet for Hjerkinn skytefelt vil for alltid være ”nærmeste nabo” og trolig anses følgende som aktuelt: rien. Mye av dokumentasjonen er samlet og systematisert av gjennom en viktig del av villreinsenterets ”utendørs auditorium”. Dokumentasjon • Prosjektpresentasjon i Villreinsenterets utstilling. I form av vegg- planprosessen for nedleggelse og tilbakeføring av skytefeltet til sivile og formidling av Forsvarshistorien i området kan derfor bli en spennende plansjer og film / bildefremvisning. formål. Dette var igjen en del av grunnlaget for boka Hjerkinn skytefelt del av områdepresentasjonen i senteret. Det foreligger mye dokumen- • Oversikt over skytefeltarealet og de viktigste områdene for 1923 -2004, redigert av Jon Bonsak (pensjonert major og sjef for Hjerkinn tasjonsmateriale, også i form av bilder og film. Dessuten finnes det lokalt naturrestaurering fra Forsvarets tidligere terminalhytte på skytefelt gjennom en årrekke) og utgitt av Forsvaret v/ Hærens styrker / flere eldre ressurspersoner som er glødende opptatt av Hjerkinn-histor- Tverrfjellet. Dette er i det hele tatt et av de mest optimale Østerdal garnison. ien. Siden det ikke foreligger andre planer om formidling av forsvarshis- utsiktspunktene i området, i gangavstand fra Hjerkinn, og bør Forsvarsbygg har forespurt Forsvarsmuseet om planer for videre sys- toren på Hjerkinn, bør det være et potensiale for øremerkede offentlige kunne kombineres med en større del av Villreinsenterets totale tematisering, dokumentasjon og formidling av historien knyttet til Hjerkinn midler til et arbeid med dette. konsept. skytefelt. Tilbakemeldingen er at det ikke er noen planer for gjennom- • Faglige temapresentasjoner med utgangspunkt i foreliggende føring av dette. Når det gjelder Hjerkinn PRO som norgeshistoriens største prosjekt i fagutredninger og delprosjekter i Hjerkinn PRO. F eks: naturrestaurering, påvirker også dette villreinsenterets ”utendørs audito- • Tungmetallforurensning og tiltak mot dette. Aktuelt både i f m Hjerkinn PRO rium” i vesentlig grad. Det overordnede målet for prosjektet er bidrag til skytefeltet og Hjerkinn gruver. Nedleggelse og tilbakeføring av skytefelt til sivile formål ble vedtatt i Stort- styrket vern og forvaltning av høyfjellsøkosystemet i området. Gjennom • Naturrestaurering: Naturinngrep – fjerning – revegetering – inget 23. mars 1999 i f m vedtak om etablering av Regionfelt Østlandet planprosessen er det utredet et bredt spekter av natur- og kulturfaglige utvikling over tid. i Åmot kommune. Vedtaket resulterte i etablering av prosjektet Hjerkinn tema for arealet i Hjerkinn skytefelt. Fornminnner, dyreliv og forurensn- • Dyreliv og menneskelig påvirkning. Forsvarets og Snøheim- PRO under ledelse av Forsvarsbygg. Prosjektet har totalansvaret for op- ingssituasjonen i skytefeltet overvåkes dessuten kontinuerlig i prosjektet. vegens påvirkning av villrein. Har dyrelivet i området endret prydning og restaurering av arealene i Hjerkinn skytefelt. Arbeidene skal Kunnskapen innenfor disse feltene utvikler seg derfor stadig, og er til seg etter at Forsvaret trakk seg ut? enhver tid oppdatert. • Eksplosivrydding? ______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 26 4 ATTRAKSJONER OG TEMA

Foto: Olav Strand

Klima Ecodriver – Alpine 62ºN: Human and climate Palsmyr driven changes in the alpine ecosystem. I villreinsenterets nærområder finnes flere palsmyrer – et fenomen hvor lokal permafrost sammen med en rekke biologiske og fysiske Skrevet av Espen Rusten på basis av notat fra NINA NINAs forskningsprosjekt EcoDriver ser på klima og menneske faktorer danner særegne og fascinerende formasjoner. Palsmyrenes som driver til endring av alpine økosystem. Dovre er det primære vesen, hemmeligheter og utvikling rommer muligheter for innhold i De senere årene har vi fått beviser på at klimaet er i endring. studieområdet i sør (Alpine 62⁰N) som består av følgende villreinsenterets stasjonære informasjon og feltaktiviteter. Sykdomsutbrudd hos moskus og villrein, nedsmelting av isbreer og mer arbeidspakker: ekstremvær er eksempler på et klima i endring. En pals er en permafrost forårsaket og torvdekket haug som reiser seg • Utvikling av konseptuell landskapsmodell, prediksjonsmodeller over den omliggende myroverflaten. Haugenes høyde varierer fra under I formidlingssammenheng er endringene i klimaet i et langsiktig og scenarier for fremtidige endringer. en meter til flere meter og ha kan en overflatedekning på mange hundre perspektiv viktig å få fram. Det er en forutsetning å ha med seg • Plantearters etablering. kvadratmeter, hvor de større utgjør palsplatåer. Palsmyr forekommer der kunnskap om klimaendringer for å forstå hvorfor landskapet, floraen og • Utvikling for tregrensen og fordeling av treaktige plantearter. boreale regioner grenser til alpine eller arktiske regioner. faunaen rundt ser ut som det gjør i dag. • Miljøgradienter og beiting av små og store pattedyr. • Endring i snøforhold og reproduksjon hos jerv. I 2004 ble det etablert et nasjonalt overvåkningsprogram for palsmyrer, Vegetasjon, skog og tregrense er noe som er lett å forholde seg til • Struktur for økosystemene på romlig, miljømessig og hvor Haugtjørnin, Haugskardmyrin og Leirpullan i Dovreområdet inngår. og egner seg godt som et mål på endringer i naturen. I våre områder tidsmessig skala. Programmet ledes av Annika Hofgaard, seniorforsker ved Norsk institutt finnes det bevis på at det for lenge siden var storvokst furuskog opp • Administrasjon, koordinering og formidling. mot 1000 meter over havet. Analyser av furustokker funnet i ei myr ikke for naturforskning. langt fra Hjerkinn, viser at denne skogen stod her for 8200 år siden. Prosjektet startet i 2006 og er planlagt avsluttet i 2010. Seniorforsker Muligheter for villreinsenteret Det burde derfor være mulig å hente opp en slik stokk å bruke denne i Annika Hofgaard er koordinator for Alpine 62⁰N. formidlingen på Hjerkinn. • Palsmyrlokalitetene er svært sårbar mht til fysisk/mekanisk Muligheter for villreinsenteret påvirkning, og er derfor uegnet for ferdsel inne i selve lokalitetene. Det pågår flere aktuelle forskningsprosjekter på Dovrefjell som har Resultater fra prosjektet vil bli tilgjengelig som inngangsverdier for • Mange av særegenhetene ved palsmyrene vil være synlig på fokus på klima og klimaendringer: informasjonsmateriell og aktiviteter ved senteret. avstand, slik at fenomenet kan beskrives av guider eller oppslag fra utkikkspunkter. • Resultater fra overvåkningsprogrammet kan grunnlag for å illustrere fenomenet og utviklingen – som info i utstilling på senteret.

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 27 5 MULIGHETSSTUDIE, SKISSEPROSJEKT

VILLREINSENTER PÅ HJERKINN SKISSEPROSJEKT MARS 2009

VILLREINSENTER PÅ HJERKINN / SKISSEPROSJEKT MARS 2009 / FABEL FORM

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 28 INNHOLDSFORTEGNELSE:

SITUASJON HJERKINN

FORMIDLINGSKONSEPT OG TILTAKS-STRUKTUR Bygninger (eksisterende og nye) Tun Fangstminnepark Stinett og stasjoner Fortellere INNHOLDSFORTEGNELSE: HOVEDHUS OG NÆROMRÅDE Forslag:SITUASJON tun HJERKINN

KONSEPTPLANFORMIDLINGSKONSEPT HJERKINNTUNET OG TILTAKS-STRUKTUR Skisser alternative Bygninger tundannelser (eksisterende og nye) ”Bebyggelsesplan” Tun Parkering Fangstminnepark Forslag til aktiviteter Stinett og på stasjoner tun Bruk av eksisterende Fortellere gulv ute Vinterbruk BrukHOVEDHUS av lys OG NÆROMRÅDE Materialer og Forslag: konstruksjoner tun Eksempler KONSEPTPLAN HJERKINNTUNET FANGSTMINNEPARK Skisser alternative tundannelser Sporløype med ”Bebyggelsesplan” rekonstruerte fangstanlegg Prinsipp for sti Parkering Spor etter dyr Forslag til aktiviteter på tun Innhold fangstanlegg Bruk av eksisterende gulv ute Siktforhold Vinterbruk Bruk av lys EKSISTERENDE BYGNINGER Materialer og konstruksjoner Eksempler OMEGN OG STINETT RegistreringFANGSTMINNEPARK av tidligere bruk av området Stinett med og Sporløype uten bru med rekonstruerte fangstanlegg Forslag til trasè Prinsipp for sti Spor etter dyr STASJONER Innhold fangstanlegg Terminalhytta Siktforhold Informasjonsinstallasjon på tun Denne mappen er en del av Forprosjekt 2009 EKSISTERENDE BYGNINGER VILLREINSENTER PÅ HJERKINN OMEGN OG STINETT Skisseprosjektet er utarbeidet av: Registrering av tidligere bruk av området Denne mappen er en del Stinettav Forprosjekt med og rapport uten 2009; bru Fabel Form AS Villreinsenter på Hjerkinn. Forslag til trasè Arkitekt August Schmidt AS Skisseprosjektet er laget av: Sivilarkitekt MNAL Anne Lise Bjerkan Marit Sørumgård,STASJONER NTNU Vitenskapsmuseet Fabelform AS Terminalhytta NTNU Vitenskapsmuseet Arkitekt August Schmidt AS v/ sivilarkitekt Marit Sørumgård Sivilarkitekt MNAL AnneLise Informasjonsinstallasjon Bjerkan på tun

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 29 Denne mappen er en del av Forprosjekt rapport 2009; Villreinsenter på Hjerkinn. Skisseprosjektet er laget av: Marit Sørumgård, NTNU Vitenskapsmuseet Fabelform AS Arkitekt August Schmidt AS Sivilarkitekt MNAL AnneLise Bjerkan ______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 30 FORMIDLINGSKONSEPT OG FORMIDLINGSKONSEPTTILTAKS-STRUKTUR OG TILTAKS-STRUKTURDen publikumsrettede virksomheten til Norsk Villreinsenter Hjerkinn har som utgangspunkt å synliggjøre pågående forskning og kunnskap om villrein gjennom ulike typer Denformidlingsaktiviteter. publikumsrettede virksomheten til Norsk Villreinsenter Hjerkinn har som utgangspunkt å synliggjøre pågående Det er arbeidet med 5 hovedtyper formidling: forskning og kunnskap om villrein gjennom ulike typer formidlingsaktiviteter.BYGNINGER (EKSISTERENDE OG NYE) Det er i dag ﬂ ere pågående forskningsprosjekt på Dovre- fjell. Villreinsenteret på Hjerkinn ønsker å legge til rette for Detat denne er arbeidet forskningsaktivitet med 5 kan hovedtyper lokaliseres i formidling:eller være tilknyttet senteret. BYGNINGER (EKSISTERENDE OG NYE) DetMange er avi dag dagens ﬂ ere forskningsmetoder pågående forskningsprosjekt og verktøy egner på Dovre- seg meget godt til publikumsformidling. fjell.Det tilrettelegges Villreinsenteret for visning på av Hjerkinn pågående ønskerforskning åi legge til rette for ateksisterende denne forskningsaktivitet hus/nybygg. kan lokaliseres i eller være

tilknyttetTUN senteret. Det legges til rette for formidling av senterets hovedtema Mangegjennom avaktiviteter dagens og informasjon forskningsmetoder på tun og nærområde. og verktøy egner segTunet meget vil fungere godt som til startsted publikumsformidling. og tilbakekomst fra turer. Installasjoner på tunet kan tilby muligheter til å forberede Detseg tiltilrettelegges lengre turer ut i terrengetfor visning (som; av hvordan pågående tenne bål, forskning i eksisterendehvordan forholde hus/nybygg. seg til moskus osv.). FANGSTMINNEPARK TUNUlike typer dyregraver og fangstinstallasjoner rekon- Detstrueres legges i nærområde til rette til fortun. formidling av senterets hovedtema gjennom aktiviteter og informasjon på tun og nærområde. STINETT OG STASJONER TunetDet opparbeides vil fungere nye stinettsom ogstartsted påkobling ogtil eksisterende tilbakekomst fra turer. Installasjonerstinett for noe lengre på tilrettelagtetunet kan turer tilby i terreng. muligheter Trasèvalg til å forberede seger basert til lengre på tilknytning turer tilut viktige i terrenget utsiktspunkt (som; i området hvordan tenne bål, samt tilkobling til spor etter tidligere aktivitet i området. Vi hvordanser på de mangeforholde spor segetter menneskeligtil moskus aktivitet osv.). som attraktive steder for forståelse av området og som naturlige FANGSTMINNEPARKstoppesteder for vandring og formidling av utvalgte tema i landskapet. UlikeVi mener typer det erdyregraver viktig å bygge og et stinettfangstinstallasjoner som har gode rekon- strueressirkulasjonsmuligheter i nærområde og der til det tun. er enkelt å kunne velge ulike løyper av forskjellig vanskelighet og varighet. Noe av stinettet skal opparbeides for å kunne tilfredsstille uni- STINETTversell tilgjengelighet. OG STASJONER Det opparbeides nye stinett og påkobling til eksisterende stinettFORTELLERE for noe lengre tilrettelagte turer i terreng. Trasèvalg Norsk villreinsenter vil bruke fortellere og naturveiledere eri formidligssammenhenger basert på tilknytning som til ved viktige rekonstruksjon utsiktspunkt av i området samtdyregrav, tilkobling formidling til på spor skyttelbuss etter ogtidligere til følge påaktivitet turer. i området. Vi ser på de mange spor etter menneskelig aktivitet som attraktive steder for forståelse av området og som naturlige ______stoppesteder for vandring og formidling av utvalgte tema i FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 31 landskapet. Vi mener det er viktig å bygge et stinett som har gode sirkulasjonsmuligheter og der det er enkelt å kunne velge ulike løyper av forskjellig vanskelighet og varighet. Noe av stinettet skal opparbeides for å kunne tilfredsstille universell tilgjengelighet.

FORTELLERE Norsk villreinsenter vil bruke fortellere og naturveiledere i formidligssammenhenger som ved rekonstruksjon av dyregrav, formidling på skyttelbuss og til følge på turer. HOVEDHUS OG NÆROMRÅDE

Villreinsenteret ønsker oppmerksomhet mot det senteret formidler og dette samsvarer ikke med å bygge et signalbygg.

Det er lagt opp til en trinnvis utbygging av senteret med nærområde og turområder. Villreinsenteret tar sikte på en utbygging over 12-14 år med “nyheter” hvert 2 år. Viste forslag basert på idèen om tunet som bærende konsept samt en langsiktig utbyggingstategi muliggjør stor ﬂ eksibilitet i forhold til å kunne ønske nye aktører velkom- men. Slik det er i dag er det vanskelig og heller ikke ønskelig å ha en full oversikt over fremtidige brukere og gjestebrukere av senteret. Forslaget har en meget robust strategi i forhold til utvikling og tilpassing til endringer. Ved å tilby nye aktiviteter og nyheter årlig vil man kunne skape interesse for og ønske om å stadig komme tilbake til senteret.

FORSLAG: TUN Ved å bygge i mellomrommet mellom eksisterende bygninger, i ytterkant av asfaltert område, fortettes anlegget og det byggede skiller seg skarpt fra naturen. Villrein- senteret fremstår dermed som et tydelig sted i det store landskapsrommet.

Tunet er en meget gammel måte å organisere bygninger EKSISTERENDE SITUASJON på. Tunformene tilpasset seg landskapsrommet og de er ulike etter hvor i landet man ﬁ nner dem. I dette området er ﬁ rkanttunet den vanligste tunformen.

Villreinsenteret ser på det å samarbeide med ulike aktører som en viktig del av sin virksomhet. Skisserte tunkonsept gir en god og meget ﬂ eksibel mulighet til innlemme ﬂ ere, forskjellige og fremtidige brukere av stedet.

Dette vil kunne avspeile seg i bygningsmassen og gi et dynamisk senter som stadig vil endre seg til glede for nye og tidligere besøkende.

Det er også en mulighet for at enkle bygninger som i som- merhalvåret er i bruk ute langs stiene, “parkeres” på tunet og brukes der i vinterhalvåret.

Ved å samle anleggets yttervegger på linje kan man fra alle kanter oppleve utsikt uten forstyrrende bygningsele- ment, utsikt og vær kan alltid være bakgrunn for utstilte “TRYGT” TUN objekt. Tunet kan brukes på mange måter. Det kan gi rom TUN SOM UTGANGSPUNKT FOR VARIERTE TURER for opplæring, forberedelse, ly og fjern utsikt.

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 32 KONSEPT ILLUSTRASJON VILLREINSENTER TUN SETT UTENFRA

EKSEMPEL PÅ TUN I LANDSKAPSROM. Tunet Kruke, Heidal

Søndre Harildstad, Heidal SKISSE TIL NYBYGG I EKSISTERENDE ANLEGG

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 33 ______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 34 SKISSER ALTERNATIVE TUNDANNELSER

TUNALTERNATIV TUN MED RETNING

FLERE TUN SLUTTET TUN ______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 35 “BEBYGGELSESPLAN” Tunkonseptet er en tøyelig og robust ramme for etablering av ulike aktiviteter, bygninger og installsjoner. Dette utgangspunktet forutsetter imidlertid en kontroll på plassering og størrelse på bygg, forhold til tun, materialbruk, arkitektonisk utforming og funksjon. Det vil sannsynligvis være ﬂ ere ulike aktører med ulike interesser involvert og det kan være fornuftig å utarbeide en “manual” med føringer for utforming av bygningsmassen på tunet.

SKISSER ALTERNATIVE TUNDANNELSER

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 36 PARKERING Det er tatt utgangspunkt i et parkeringsbehov på ca. 50-70 biler samt 2-3 busser for villreinsenteret og Hjerkinnhus hotell / restaurant.

For å oppnå et robust tun er det viktig at innganger til bygningene er fra innsiden av tunet.

For å oppnå et generøst tun for opphold og aktivitet er det ønskelig med lite traﬁ kk på tunet. Busser trenger store, plasskrevende manøvreringsareal og vi foreslår at det tilrettelegges for bussoppstilling på utsiden av tunet.

Vi tror det kan være en meget ﬁ n opplevelse å komme 0!2+%2).'?!,4 gående til tunet gjennom en bygning eller en port i et gjerde / vegg og derfra gå inn i et rikt opplevelsesrom. MINIALTERNATIV: PARKERING LANGS VEG OG VED JERNBANE Viste forslag innebærer at bakken opparbeides for bilopp- stilling på et dekke av armert gress (betongheller og gress) for å minimere areal med asfaltert dekke.

0!2+%2).'?!,4 PARKERING PÅ TUN

BUSS OPPSTILLING

PARKERING PÅ DEKKE AV ARMERT GRESS

0!2+%2).'?!,4 PARKERING FRISTILT FRA TUN

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 37 FORSLAG TIL AKTIVITETER PÅ TUN

VILLREINSENTER: SPORLØYPE

SKIKK OG BRUK I FJELLET

BUESKYTING

FJELLREVHI

FALKEFANGER

VEGETASJON / TOPOGRAFI OPPLEVELSER

FORTELLERE

AVSTANDSFORMIDLERE

VÆROPPLEVELSER ( HVA HETER VÆRET I DAG? HVA BETYR STIV KULING)?

LAGE MAT UTE. KOKK

FORBEREDELSES-STASJONER FOR NATURVEILE- DERE ( GEVIR, SKINN, KLOV)

MOTTAKSHUS FOR GJESTER; INFORMASJON, SELVKOMPONERING AV KART

UTLÅNSHUS ( UTLÅN AV SKOTØY, YTTERTØY, TERMOS, BÆREMEIS ETC.

VENTEROM BUSS

BÅLPLASS MED MULIGHET FOR TENNE-BÅL- KONKURRANSE

STJERNEHIMMELKART

HOTELL: UTESPISEPLASS FOR HOTELLGJESTER

“UTE”DUSJ / TOALETTANLEGG ( STATENS VEGVES- EN)

PILGRIM: HVILEHUS

FORMIDLINGSROM STANDPUNKT FOR PIL OG BUESKYTING MOTTAKSTÅRN

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 38 BRUK AV EKSISTERENDE GULV UTE Eksisterende asfalt kan egne seg godt til å tilrettelegge for enkelBRUK forberedende AV EKSISTERENDE kunnskap førGULV man UTEgår ut i terrenget. DetEksisterende er et enkelt asfalttiltak å kan skjære egne ut presiseseg godt hull til ogå tilretteleggespor i for asfaltdekketenkel forberedende som kan fungere kunnskap som førinnramminger man går ut for i terrenget. ulike tema.Det er et enkelt tiltak å skjære ut presise hull og spor i asfaltdekket som kan fungere som innramminger for ulike Tematema. som kan egne seg for formidling kan være: Smakebiter på ulike typer terreng ( og begrep) som ulendt, krevende,Tema som myr, kan røys, egne fjell seg i dagen for formidling etc. kan være: UtsnittSmakebiter av “matfat” på ulike fra dyr typer som terreng lever i området.( og begrep) som ulendt, krevende, myr, røys, fjell i dagen etc. Utsnitt av “matfat” fra dyr som lever i området.

REINSDYR MAT

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 39 VINTERBRUK Kvalitetene ved Villreinsenterets nærområder vil endre seg med årets gang. Det er ønskelig og en stor kvalitet om senteret kan tilpasse seg og bruke de ulike årstidene i senterets formidlingsfunksjon. VINTERBRUK I vinterhalvåret er det ikke ønskelig med besøkende ute i Kvalitetene ved Villreinsenterets nærområder vil endre seg stinettet. Rein og moskus er avhengige av andre beiteom- med årets gang. Det er ønskelig og en stor kvalitet om sen- råder enn om sommerhalvåret og de er mer sårbar for men- teret kan tilpasse seg og bruke de ulike årstidene i sen- neskelige forstyrrelser på denne tiden. terets formidlingsfunksjon. Villreinsenteret med tun er derimot meget godt egnet for I vinterhalvåret er det ikke ønskelig med besøkende ute i formidling og tilrettelagte vinteraktiviteter. stinettet. Rein og moskus er avhengige av andre beiteom- I tillegg til en del av sommeraktivitetene som kan oppret- råder enn om sommerhalvåret og de er mer sårbar for men- tholdes, kan man legge til rette for snøhulebygging, ishotel- neskelige forstyrrelser på denne tiden. ldrift, skøytelabyrint, snødusj, mørkeopplevelser, snøstor- MØRKE mopplevelser, skavlforståelse og lesing av stjernehimmel. Villreinsenteret med tun er derimot meget godt egnet for formidling og tilrettelagte vinteraktiviteter. I tillegg til en del av sommeraktivitetene som kan oppret- tholdes, kan man legge til rette for snøhulebygging, ishotel- ldrift, skøytelabyrint, snødusj, mørkeopplevelser, snøstor- MØRKE mopplevelser, skavlforståelse og lesing av stjernehimmel.

BRUK AV LYS Et anlegg med mange og ulike hus som ligger i en klynge i det ellers lite bebygde området vil bli meget godt synlig fra E6 og fra jernbanen. Det ligger et stort potensiale i å bruke ulike typer av kunstig lys for å synliggjøre dette ”rare” anlegget på haugen. Ved å BRUKbruke AV lys LYS bevisst kan man signalisere aktivitet på senteret. Et anleggBruk av med lys vilmange kunne og endre ulike seghus ettersom hvaligger som i en foregår. klynge Deti deter ellers imidlertid lite bebygde viktig å væreområdet seg vil bevisst bli meget lysbruk godt siden synlig nettopp fra E6 fraværetog fra jernbanen. av lys også er en meget viktig kvalitet. Det ligger et stort potensiale i å bruke ulike typer av kunstig lys for å synliggjøre dette ”rare” anlegget på haugen. Ved å bruke lys bevisst kan man signalisere aktivitet på senteret. Bruk av lys vil kunne endre seg etter hva som foregår. Det er imidlertid viktig å være seg bevisst lysbruk siden nettopp fraværet av lys også er en meget viktig kvalitet. ______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 40 MATERIALER OG KONSTRUKSJONER Villreinsenteret ligger i et værhardt miljø som tilsier at nye bygninger og innstallasjoner som bygges må kunne tåle hard belastning fra snø og vind. Det er ønskelig å bruke enkle og bestandige materialer. Vi foreslår at nye bygninger, så langt det lar seg gjøre, bygges av materiale fra nærom- rådene, gjerne gjenbruksmaterialer, materialer med lang levetid og kort reisetid.

MATERIALER FRA RYDDING AV SKYTEFELT NY LAFT LAFT GJENBRUK

SPONKLEDNING SKIFER SAUEFELL

EKSEMPLER Eksempler på mindre bygg / innstallasjoner ute. Japan; Ryo Yamada architect ofﬁ ce.

Lanternen, Sandnes Arkitekt: Atelier Oslo

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 41 JAKT OG FANGST PÅ VILLREIN

Pilespisser i kvarts, fra Dovrefjell. Yngre steinalder. Foto: Per Jordhøy

Pilespiss av skifer, Dovrefjell. Fra yngre steinalder. Foto: Per Jordhøy

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 42 Skisse: Marit Sørumgård

REKONSTRUKSJON AV ORIGINALGRAV

sør for Hjerkinn inngår i prosjektet i samarbeid med Oppland fylkeskommune og Musea i Gudbrandsdal.

Jegere og bågåstø Ill: Knut Kringstad

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 43 ET STØRRE SIGNAL/BLIKKFANG ligger likevel noen år fram i tid, da senteret må ha nådd et attraktivt nivå før et tydelig stoppsignal skal gi mening.

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 44 Stoppsignal & Attraksjon

Utstoppet moskus i glasshus Vi vil foreslå en montasje av 6-8 utstoppede moskus plassert i et ”fjell-lignende” glasshus med en størrelse på 6 x 6 x 5 meter.

Preparering av moskus: 40 000 + moms per dyr. For 6 dyr Nok 240 000 + moms. I tillegg kommer landskapsoppbygging, ca Nok 100 000. Totalt 350 000 + moms.

I tillegg kommer utgifter til glasshus og lyssetting. Det forutsettes spesialglass som hindrer bleking av preparater. Dette er standard vare.

Vi føler oss overbevist om at en slik montasje med en profesjonell lyssetting vil vekke betydelig Moskus er landets mest profilerte pattedyr, med en bred appell både oppsikt, og raskt bli et svært velkjent landemerke i Norge. til et nasjonalt og internasjonalt publikum. En montasje av moskus, sentralt plassert ved E6 nedenfor Villreinsenteret, vil derfor vekke Montasjen bør anlegges i en 100 -200 meters avstand fra E6 (eksempelvis på grusryggen betydelig interesse. rett nord for eksisterende avkjørsel til Hjerkinhus), slik at den synes både for nordgående og sørgående trafikanter. Per Gätzschmann og undertegnede har gjort en del foreløpige undersøkelser angående alternative løsninger. Vi foreslår at det tas kontakt med arkitekt (ex Øystein Landsgård) og glassmester med spesialkompetanse, og at disse gis i oppdrag å komme fram til mulige løsninger og pris på ”glasshus”. Moskus i bronse. Vi har vært i kontakt med preparant Per Thorsland som har erfaring med denne type arbeid. Bronsestøp av moskus vil ha en totalpris på mellom 4-500 000 + moms per dyr. Totalvekt ca 300 kg per dyr. Ved Trondheim 15.12.2008 bruk av kunstner vil prisen bli det doble. Skal man få til en montasje som vekker oppsikt må det være et større antall støpte dyr. Per Gätzschmann Reidar Andersen

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 45 ______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 46 ______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 47 OMEGN OG STINETT

REGISTRERING AV TIDLIGERE BRUK AV OMRÅDET Området har mange spor, bygninger og installasjoner etter tidligere og nåværende bruk. Mange av disse installasjonene er egnede stopp punkt og

'%)4"%2'%4 endepunkt for turer. Vi ser det som naturlig å knytte “stasjoner” for informasjon, hvile og ly til disse stedene.

*%2."!.%34!3*/. '%)4"%2'%4

*%2."!.%34!3*/.

5 2 4 TVERRFJELLET* 13 1 9 *VILLREINSENTERET 6%$ *%2."!.% 7 10

12 *GEITBERGET

REGISTRERING AV BYGNINGER, INSTALLASJONER OG SPOR ______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 48 STINETT MED OG UTEN BRU For å oppnå god sirkulasjon og varierte muligheter og kombinasjoner for valg av stitrasè mener vi det er meget viktig å etablere en mulighet til å trygt kunne krysse jernbaneskinnene. I dag ligger disse som en barriere i området. En gangbru vil kunne, foruten å løse krysningsbehovet, TVERRFJELLET* være et meget sentralt informasjonssted. En gangbru plassert ved jernbanestasjon Hjerkinn kan signalisere Villreinsenterets eksistens og virksomhet til de *VILLREINSENTERET mange reisende med jernbanen.

*GEITBERGET

EKSISTERENDE STINETT

1,0 km 0,7 km TVERRFJELLET* 0,6 km TVERRFJELLET* *VILLREINSENTERET *VILLREINSENTERET

1,1 km 2,6 km 2,0 km 3,2 km 2,1 km GEITBERGET GEITBERGET

FORSLAG TIL STINETT MED BRU FORSLAG TIL STINETT UTEN BRU ______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 49 FORSLAG TIL TRASÈ

GRUVEOMRÅDE*

*TUNELLINNGANG GRUVELUKER* *DEMNING TVERRFJELLET*

*GANGBRO *VILLREINSENTERET MOSKUS* *VANNHUS

BOTANIKK*

FERDSEL*

*GEITBERGET

DYREGRAV*

FORSLAG TIL TRASÈ MED STASJONER; EKSISTERENDE INSTALLASJONER SOM AKTIVERES SAMT NYE STASJONER FORSLAG TIL TEMA PÅ STASJONER

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 50 STASJONER

Bygningsmessige inngrep langs stinettet bør være av ytterst varsom karakter. Enhver bygning / stigulv / møbel / installasjon bør utformes ut fra sin tiltenkte plassering slik at mest mulig hensyn blir tatt mht til fundamentering, stør- relse, påvirkning av landskapsrommet etc. Vi mener det vil bli en berikelse av turopplevelsen om man legger til rette for rast, ly og formidling. Elementene som plasseres ut bør forholde seg til det tema de skal formidle, ﬂ ora og fauna på stedet, solforhold, vindforhold og utsiktsforhold (nær og fjern).

KIKKERTHUS HUS FOR LY REGN OG VÆRHUS

FORSLAG TIL INSTALLASJONER LANGS STINETT

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 51 TERMINALHYTTA Konsept for ombygging.

Eksisterende hytte tilpasse ny bruk som turistmål og utstillingsbygg.

1. -oppgradering av fasader 2. -innvendig ombygging av lokaler tilpasset ny bruk 3. -tilrettelegging for universell tilgjengelighet

1.Oppgradering av fasader baserer seg på tre element:

Etablering av natursteinsmur foran eksisterende betong- fundament. Natursteinsmuren fungerer som benk og som rekkverk til ny terrasse mot sør.

Stort panoramavindu gir muligheten å se fjelltoppene sammenhengende fra nord til sør.

Ny værhud av ubehandlet eller tjærede sponbord.

2. Innvendig rives eksisterende skillevegger, til fordel for en åpen romløsning. Pipeløp og et tilknyttet langbord er den eneste romdeler. I den dype karmen til panoramavindu er det plass for info om utsikten / fjeller / skytebanen osv. I tillegg kan det monteres kikkerter der. Ellers holdes gulvarealet foran vindu fritt. På vegg mot øst etableres to vindusløse nisjer som kan romme utstillinger for Forsvaret og Villreinsenteret. Langbordet kan brukes for å samle grupper. Mellom utstill- ingsnisjer erdet tenkt et vindu med en integrert skap-rekke som skjuler et minikjøkken. Bygget utvides litt mot sør for å skape en lun terrasse mot sør.

3. En ny rampe 1:15 sikrer tilgjengligheten. Brede dob- beldører uten terskel gir lett ankomst.

SKISSEFORSLAG PLAN

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 52 ______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 53 INFORMASJONSINSTALLASJON PÅ TUN

Forslag til informasjonsinstallasjon på tun. Forslaget er en informasjonsvegg med stor veggdybde på utsiden av eksisterende trafo. Veggen kan romme sitteplasser, infotavler, monter og en trapp som går opp til taket på trafo. Der er det gode muligheter for ﬁ n oversikt over området.

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 54 ______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 55 6 REFERANSER OG VEDLEGG

Referanseliste VEDLEGG: Jordhøy, P., Binns Støren, K. og Hoem, S. A. 2005: Gammel Amundsen, H.R., Engsveen, A., Finstad, E. (2007): Arkeologisk jakt- og fangstkultur som indikatorer for eldre tiders 1) Klaas van Ommeren : Marked og målgrupper registreringsrapport. Aursjøenprosjektet 2006. Oppland jaktorganisering, ressurspolitikk og trekkmønster hos rein i fylkeskommune, Lillehammer. Dovretraktene - NINA Rapport 19. 72 s. Andersen, R., Hustad, H. (red.) (2004): Villrein og Samfunn. En 2) Tverrfjellhytta veiledning til bevaring og bruk av Europas siste villreinfjell. Kamfjord, Georg (2008): Foredrag for styret i Stiftelsen Norsk Beskrivelse og søknad NINA Temahefte 27. Villreinsenter, 17.09.2008.

Barth, Sonja (2004): I falkefangerens fotefar. Notat. Komiteen for pilegrimsleden gjennom Dovre (2002): Kulturhistorisk vandrebok: Pilegrim gjennom Dovre. Bergstøl, Jostein (2008): Samer i Østerdalen? En studie av etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark. Dr.gr. Kværne, Mathias (1965): Langs den gamle Kongeveien. avhandling, Universitetet i Oslo. Lunde & Co Forlag, Oslo.

Bergstøl, J., Reitan G. (2008): Samer på Dovrefjell i vikingtiden. Artikkel Reitan, G., Bergstøl, J., Schaller Åhrberg, E. (2006): Rapportserie i Historisk tidsskrift. Bind 87, s 9-27. Universitetsforlaget. http:// i forbindelse med Aursjøprosjektet i Lesja kommune, folk.uio.no/josteinb/Artikler/Samer%20p%e5%20Dovrefjell.pdf Kulturhistorisk museum.

Bretten, Tord (2008): Moskus. Notat. Riksantikvaren/ Direktoratet for naturforvaltning (1996): Natur, kultur og tro i middelalderen. Den norske turistforening, årbøkene for 1923 og 1952. Sletbak, Nils (1977): Fjellstuene på Dovrefjell. Samlaget, Oslo. Dovrefjellrådet (2007): Etablering av et villreinsenter på Hjerkinn. En forstudie. Steinsland, Gro (2005): Nasjonalfjellet Dovre - myte og symbol. Kronikk i Aftenposten 18.06.2005. Dovrefjellrådet (2006): Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell. Stiftelsen Norsk Villreinsenter (2008): Strategisk plan 2008-2010.

Dovre kommune (2006): Tverrfjellet gruver – Hjerkinn. Forstudie. Uddu, Per Kvistad (2008): Pilegrimsmotivet – et nasjonalt Prosjekt Berghallene, et delprosjekt i Omstillingsprogrammet utviklingsprosjekt. En utredning for Kirke- og for Dovre kommune. kulturdepartementet.

Dovre og Lesja kommuner (2003): Hjerkinn skytefelt – tilbakeføring til Weber, Birthe et al (2007): Vesle Hjerkinn: kongens gård og sælehus. sivile formål. Visjons- og tilbakeføringsplan. Norske oldfunn, bind nr: 21. Universitetets kulturhistoriske museer, Oslo. Econ (2009): iNasjonalparker – er autorisasjonsvilkårene oppfylt? Rapport 2009-013. Ytrehus, B., Bretten, T., Bergsjø, B., Isaksen, K. (2008): Fatal Pneumonia Epizootic in Musk ox (Ovibos moschatus) in a Period of Hvidsten, Ida (2007): Norsk Villreinsenter Nord. Informasjons- og Extraordinary Weather Conditions. EcoHealth (2008) kompetansesenter på Hjerkinn, Dovrefjell. Forslag til utforming av uteområdene og etterbruk av Hjerkinn skytefelt. Bonsak, Jon (red.) (2005): Hjerkinn skytefelt 1923 – 2004. Hærens Foto: Olav Strand Masteroppgave, UMB. styrker, Østerdal garnison.

______FORPROSJEKT 2009: VILLREINSENTER HJERKINN side 56