DOCSLIB.ORG

Forvaltningsplan for Bjørn, Jerv, Gaupe, Ulv Og Kongeørn I Finnmark

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Forvaltningsplan for Bjørn, Jerv, Gaupe, Ulv Og Kongeørn I Finnmark Rapport nr 2 - 2000 Forvaltningsplan for bjørn, jerv, gaupe, ulv og kongeørn i Finnmark Foto: Alta Museum Henvendelser kan rettes til: Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelinga Statens Hus 9815 Vadsø Telefon: 78 95 03 00 Forsidebilde: Alta Museum. Helleristninger med bjørnejaktscene (utsnitt), 6000 år gammel, Bergbukten I- feltet, Hjemmeluft/Jiepmaluokta, Alta. Fotograf: Hans Christian Søborg. Opplag: 500 eks. Rapport 2-2000 ISSN 0800-2118 Trykkforum Finnmark AS 2 FORORD Foreliggende forvaltningsplan for bjørn, jerv, gaupe, ulv og kongeørn i Finnmark, er en oppfølging av Stortingsmelding nr. 35 (1996 -97) Om rovviltforvaltning og Stortingets behandling av denne (Innst.S. nr. 301 (1996-97)), og er utarbeidet etter retningslinjer fra Direktoratet for naturforvaltning (DN). Kongeørn er ikke omtalt i stortingsmeldinga, men er tatt med i denne planen. Forvaltningsplanen er utarbeidet i samarbeid med Rovviltutvalget i Finnmark. Fylkesmannens landbruksavdeling og Reindriftsforvaltningen har kommet med innspill innenfor sine fagområder. Planen er skrevet av viltforvalter Eirik Johan Karlsen, rovviltkonsulent Magne Asheim og førstekonsulent Knut Morten Vangen. Planen vil være retningsgivende for hvilke forvaltningstiltak som Fylkesmannen skal iverksette. For de tiltak som andre myndigheter har ansvaret for, vil planen være rådgivende. Planen vil også være retningsgivende for Rovviltutvalgets tildeling av midler til forebyggende tiltak mot rovviltskader. Forvalningsplanen er en rammeplan med virketid fra 2000-2005. Tiltaksdelen vil avhenge av bestandsutviklingen og disponible økonomiske rammer og bør derfor rulleres hvert 2. år. Vadsø, 15. desember 2000 Gunnar Kjønnøy Bente Christiansen Øystein Ballari fylkesmiljøvernsjef landbruksdirektør 3 SAMMENDRAG Rammene for rovviltforvaltninga er gitt i norsk miljøvernlovgivning og i internasjonale avtaler som Norge har sluttet seg til. Forvaltningsplanen presenterer derfor de mål og tiltak som er mulig innenfor dagens rammer. Hovedmålet med forvaltningsplanen er å sikre reproduserende bestander av bjørn, jerv, gaupe og kongeørn i Finnmark, samtidig som det skal være mulig å opprettholde et aktivt jordbruk og reindrift med mulighet til å utnytte beiteressursene i utmarka for sau og rein. Konfliktene mellom disse artene og bufe-/reindriftsnæringa skal reduseres. I Finnmark har antallet av bjørn, jerv og gaupe økt på 1990-tallet. I Finnmark er det trolig ca. 25 bjørner, de fleste av disse har tilhold i Pasvik kjerneområde. Bestanden av jerv beregnes ut fra antall kjente ynglinger, og i 1999 ble bestanden anslått til minimum 38 dyr. Den reelle bestanden er trolig en del høyere. Det registreres jevnlig familiegrupper av gaupe i en del av fylkets kommuner, og det er anslått en vinterbestand på ca. 20-30 dyr i fylket. Ulven anses som utryddet i fylket og opptrer kun som streifdyr. Bestanden av kongeørn er usikker, men trolig økende. Rovdyrskadene på sau har økt siden første halvdel av 1990-tallet, og de siste årene er det jerven som har vært den største skadevolderen. Det er for øvrig en liten del av de tapte sauene som blir funnet og dokumentert grunnet blant annet uoversiktlige beiteområder og åtseletere. Rovdyrskadene på rein har økt i Finnmark, spesielt de tre siste reindriftsårene og det er jerv og kongeørn som forvolder størst skade. I tillegg til problemene med voksende rovdyrbestander har reindriftsnæringen for tiden også problemer med begrensede beiteressurser. Utdrag fra forvaltningsmålene for de ulike artene: Bjørn Bjørnen i Finnmark har sin hovedutbredelse i Pasvik og det skal legges til rette for årlige ynglinger i Pasvik kjerneområde. Det skal være en fast bjørnebestand også i Anarjohka kjerneområde og det skal legges til rette for ynglinger også her. Det skal ikke etableres en reproduserende bjørnebestand utenfor disse kjerneområdene. Jerv Det skal opprettholdes en sammenhengende reproduserende jervebestand i Finnmark. Forvaltningen skal være differensiert. I fjord- og kystnære områder i fylket skal hensynet til næringsinteressene veie tyngre enn hensynet til jervebestanden. Gaupe Det skal opprettholdes reproduserende bestander i Alta og Loppa kommuner, men ikke i øvrige områder av fylket. Ulv Det skal ikke etableres familiegrupper av ulv i områder med samisk reindrift. I praksis omfatter dette hele fylket. Kongeørn Kunnskapen om størrelsen på bestanden og skadepotensialet på rein skal bedres. Planen skisserer flere aktuelle tiltak som har som mål å virke konfliktdempende i forhold til sau- og reindriftsnæringen. Planen skiller mellom forebyggende tiltak (finansieres gjennom årlige tilskudd fra DN og disponeres av det regionale rovviltutvalget), bestandsregistrering og skadedokumentasjon, tiltak spesielt rettet mot kjerneområdene for bjørn, FoU/ kunnskapsbehov (avhengig av andre eksterne tilleggsbevilgninger) og bestandsregulerende tiltak. Bestandsregulerende tiltak har som mål å holde rovviltbestandene på de nivå som planen skisserer. De mest aktuelle virkemidler er lisensjakt på bjørn, lisensjakt på jerv, kvotejakt på gaupe og skadefelling (gjelder alle fem artene). 4 INNHOLD 1 INNLEDNING .........................................................................................................6 2 NASJONALE OG INTERNASJONALE MÅL OG FØRINGER ..............................7 3 BESTANDER AV STORE ROVDYR I FINNMARK ...............................................9 3.1 Bjørn..................................................................................................................................................... 9 3.2 Jerv ..................................................................................................................................................... 10 3.3 Gaupe ................................................................................................................................................. 11 3.4 Ulv....................................................................................................................................................... 11 3.5 Kongeørn............................................................................................................................................ 11 4 UTVIKLINGEN I BUFE- OG REINDRIFTSNÆRINGEN, TAP SOM SKYLDES ROVVILT OG KONFLIKTSITUASJONEN ..............................................................12 4.1 Bufenæringen..................................................................................................................................... 12 4.2 Reindriftsnæringen ........................................................................................................................... 16 5 KONFLIKTOMRÅDER .........................................................................................21 5.1 Arealer/arealbruk.............................................................................................................................. 21 5.2 Driftsforhold og avlsarbeid .............................................................................................................. 24 5.3 Dyrevelferd ........................................................................................................................................ 24 5.4 Mennesket og rovdyrene................................................................................................................... 24 6 FORVALTNINGSMÅL FOR STORE ROVDYR I FINNMARK..............................26 6.1 Bjørn................................................................................................................................................... 26 6.2 Jerv ..................................................................................................................................................... 26 6.3 Gaupe ................................................................................................................................................. 26 6.4 Ulv....................................................................................................................................................... 26 6.5 Kongeørn............................................................................................................................................ 26 7 PRIORITERING AV TILTAK ................................................................................27 7.1 Forebyggende tiltak........................................................................................................................... 27 7.2 Bestandsregistrering og skadedokumentasjon................................................................................ 28 7.3 Tiltak spesielt rettet mot kjerneområdene for bjørn...................................................................... 28 7.4 FoU/ kunnskapsbehov....................................................................................................................... 28 7.5 Bestandsregulerende tiltak............................................................................................................... 29 VEDLEGG...............................................................................................................31 Vedlegg 1 - Avgang i rovdyrbestandene i Finnmark...................................................................................... 31 Vedlegg 2 - Utvikling i sauenæringa og tap som skyldes rovvilt ................................................................... 35 Vedlegg 3 - Utvikling i reindriftsnæringa og tap som skyldes rovvilt........................................................... 38 Vedlegg 4 - Vurdering
Load more

Recommended publications
  • Posten I Øst-Finnmark Rundt 1855
    POSTEN I ØST- FINNMARK RUNDT 1855. I 2007 har Vardø 700-års markering av festning og Kirke. Dette er et jubileum som Vardø Frimerkeklubb vil markere på sitt vis; med en regional frimerkeutstilling. Festningen hadde nemlig også en meget viktig rolle mht. posten, siden den var endepunktet for posten gjennom Nord-Norge. POSTRUTER I 1663 ble det gitt et kongelig påbud om at posten skulle føres fram til Finnmark 2 ganger pr. år. Før Norges første frimerke ble utgitt var det Vardø som var endestasjonen for posten gjennom Finnmark. Det var Vardøhus Festning strategiske beliggenhet som også ble utgangspunktet for postruten. Norges utpost mot øst måtte ha god kontakt med konge og regjering. Posten fram til Vardø gikk to veier avhengig av årstiden; postruta var delt i hhv. vinterrute og sommerrute. Fram til 1838 gikk posten fra Trondheim og nordover med båtpost. I 1838 skjedde en revolusjon innen postgangen til Nord-Norge. Dampskipet ”Prinds Gustav” ble satt inn i trafikk mellom Trondheim og Tromsø, senere Hammerfest. Denne dampskipsruten var ikke helårlig, i 1855 gikk dampskipet i perioden februar – oktober. Sommerposten hadde sitt utgangspunkt i Hammerfest, hvor den fortsatte dels som båtpost og dels over land. Posten fulgte denne ruta: over Porsangerhalvøya, krysser Porsangerfjorden, videre over Sværholthalvøya og over Laksefjorden. Posten krysset Nordkinnhalvøya på Hopseidet før den fortsatte inn Tanafjorden til Guldholmen (Tanen) opp elva til Seida før den krysset over til Næsseby, og fortsatte til Vadsø og tilslutt til Vardø. Til venstre et postkart som viser vinterposten i Finnmark i 1838. Vinterposten i Finnmark til Vardø hadde sitt utgangspunkt i Alten hvor posten sørfra kom med dampskip eller båtpost.
    [Show full text]
  • Bergvesenet Rapportarkivet
    Bergvesenet 2 Postboks 3021, 7002 Trondbeim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rappon lokalisering Gradering BV 862 388/81 FB T& F4B6 Trondhcim Fertroli,g _ e Kommer fra ..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt tra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Troms & Finnmark Sydv 1147 Tittel Diamond drilling program on target area no. 11 and sample cirilling in Karasjok area Forfatter Dato Bedrift Røsholt, Bernt 03.111980 Sydvaranger A/S Kommune Fylke Bergdistrikt 1:50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad Karasjok Finnmark Troms og Finnmark Fagornråde 1 Dokument type Forekomster Geologi Geokjemi Geofysikk Boring Råstofftype Emneord Sammendrag Rapporten inneholder også en rapport ang. 'Target area II - Finnmark, Sept. 19/80. Magnetics and self potential survey" av Steve Medd. KONFIDems ;at />73----e/ Repvef viö11(17- A/f. 1,‘ b • DIAMONIDRILLINGPROGRAMON TARGET AREA NO. 11 AND SAMPLE DRILLINGIN KARASJOKAREA. GEOLOGY. In 1979 an ultramaficbody was found in the Addjatavziarea 20 km NNE of Karasjok.The body has a NS and NV-SE strikewith a maximum size of 1,8 x 0,4 km. It dips 40 to 60° to the east. Due to a rather high magnetitecontentinparts of the ultramaficbody the bouncry- of the ultramaficbody LSpartly determinedfrom magneticground measurements.Geologicalmapping in the area is rather difficult because of heavy overburden.The ultramaficsjhoweverlareresistant againstweatheringso the centralpart of it is rather well exposed. The outlinesof the ultranaficbody can be seen on the e.:closedSP- map. The ultramaficconsistsof 89-92 % serpentinein 0,5-2mm srains, 10-20 % of Mg - Chlorite (Penninite)and a little carbonate.A whole rock analysesof a sarr,p18fr=the 'f_tranaficbcdyshcws the fc11:w- inz composition: 5i02 37,4% Mn0 0,18 % 1(20 not detected 0,04 % Ti02 0,35 Mg030,92 % P2°5 Al2 CaD 2,52 % CO2 % Fe203 tot.
    [Show full text]
  • SAK 26/15 Anmodning Om Utvidelse Av Lisensfellingskvote for Bjørn I Definerte Skadeområder Innen Rovviltregion 8, Troms Og Finnmark
    SAK 26/15 Anmodning om utvidelse av lisensfellingskvote for bjørn i definerte skadeområder innen Rovviltregion 8, Troms og Finnmark Vedtak 2.9.2015: Enstemmig vedtatt. Innstilling til vedtak: Rovviltnemnda sender en anmodning om å utvide lisensfellingskvoten innenfor definerte skadeområder til Miljødirektoratet. Det anmodes om at kvoten settes til en bjørn utenfor forvatningsområde for bjørn i Bardu kommune i Troms. I Finnmark anbefales en kvote på en bjørn i beiteområdene til Neiden Beitelag, og to bjørner i deler av Tana, Nesseby og Vadsø kommune på Varangerhalvøya. Anbefalningen baserer seg på antall bjørner som gjør skade i sauebeiteområdene i forvaltningsområde B, og som hittil ikke har blitt felt i lisensjakt eller i skadefellingsforsøk. Til Miljødirektoratet 2.9.2015 Anmodning om utvidelse av lisensfellingskvote i definerte skadeområder innen Rovviltregion 8, Troms og Finnmark Rovviltnemnda viser til kvote for lisensfelling av bjørn gitt 20.8.2015 av Miljødirektoratet. Vi viser til at binnekvoten er fylt i årets jakt og som resultat er lisensfellingen stoppet i både Troms og Finnmark. På bakgrunn av to felte bjørn i Finnmark, en hannbjørn i Polmak og en binne i Pasvik uten at fellingene sannsynligvis har berørt områder i regionen med store tap av sau til bjørn i sommer, anmoder rovviltnemnda miljødirektoratet om å utvide årets lisensfellingskvote, dette styrt til områdene som har hatt eller fortsatt per 31.08 har pågående tap til bjørn. Anmodning om utvidet lisensfellingskvote til miljødirektoratet fra rovviltnemnda i Region 8 Vi anbefaler en kvote på en bjørn i Neiden Beitelagets beiteområde i Sør-Varanger kommune. Dette gjelder nord for E6 og vest for Neidenelva, og øst for Bugøyfjord.
    [Show full text]
  • SØR-VARANGER KOMMUNE Innkalling
    SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: [email protected] www.svk.no Innkalling Utvalg: Utvalg for miljø og næring Møtedato: 27.01.2015 Møtested: Møterom Viksjøen, Rådhuset Møtetid: 10:00 Ved eventuelt forfall, er representantene selv ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Kirkenes, 20.01.2015 Gjetmundsen, Bjørnar leder SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: Arkivsak: U.off: 001/2015 FINNMARKSLØPET - ØKONOMISK 14/2645 MEDVIRKNING FRA SØR-VARANGER KOMMUNE FINNMARKSLØPET Saksordfører: Hilde Michelsen, [email protected], tlf. 91687874 002/2015 KOMMUNEDELPLAN FOR LANDBRUK FOR 10/77 SØR-VARANGER 2015-2018 - HØRINGSDOKUMENT Saksordfører: Sigbjørn O. Kurthi, [email protected], tlf. 47170340 2 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: [email protected] www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Stubhaug, Ørjan Dato: 14.01.2015 Enhetsleder: Øvergaard, Nina Bordi, tlf. 78977541 Arkivsak: <arkivsaksnr> Saksordfører: Utvalg Saksnummer Dato Utvalg for miljø og næring 001/2015 27.01.2015 FINNMARKSLØPET - ØKONOMISK MEDVIRKNING FRA SØR- VARANGER KOMMUNE Vedlagte dokumenter: SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 att: Cecilie Hansen SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 Dokumenter i saken: 2014022407 SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 2014022144 SØKNAD OM SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØR-VARANGER KOMMUNE OG FINNMARKSLØPET WORLD CHAMPIONSHIP 2015 Kort sammendrag: Finnmarksløpet AS søker om økonomisk medvirkning fra Sør-Varanger kommune. De søker om kr 75.000,- til videre utvikling av Finnmarksløpet som markedsfører, profilbærer og omdømmebygger for Sør-Varanger kommune, samt til gjennomføring av Finnmarksløpet World Championship 2015.
    [Show full text]
  • Fylkesmannens Vedtak - Forlenget Åpning Av Snøskuterløyper Etter 4
    Vår dato: Vår ref: 30.04.2020 2020/4508 Deres dato: Deres ref: Kommunene i Finnmark Saksbehandler, innvalgstelefon Anders Tandberg, 78 95 03 34 Fylkesmannens vedtak - forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai 2020 Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til søknader fra kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Tana, Lebesby, Gamvik, Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Måsøy, Hammerfest, Alta og Loppa om forlenget åpning av snøskuterløyper etter 4. mai jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 9 andre ledd (heretter nasjonal forskrift § 9). For kommuner med omsøkte løyper nord for Varangerfjorden, i kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord, kommer Fylkesmannen med et eget vedtak den 4. mai. Dette da det på nåværende tidspunkt ikke er avklart om reindriften i år må gjennomføre reinflytting langs kysten grunnet store snømengder på fjellet. Fylkesmannens vurdering Generelle vurderinger Et viktig formål med lov om motorisert ferdsel i utmark (motorferdselloven) er å regulere motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet. Motorferdselforbudet fra og med 5. mai til og med 30. juni er gitt i §§ 4 og 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. Bakgrunnen for motorferdselforbudet er at rein, fugl og annet dyreliv er svært sårbare på denne årstiden, samt at det lett oppstår skader på vegetasjon og terreng i vårløsningen. Kommunene har i 2020 søkt via et digitalt søknadsskjema. Her har kommunene gjort vurderinger av sikkerhet, snøforhold, naturmangfold, innhentet godkjenning fra berørte reindriftsinteresser og prioritert omsøkte løyper ut ifra behov/bruk. Kommunene har selv gjort vurderinger etter naturmangfoldloven §§ 8-12. Kunnskap om naturens sårbarhet om våren og negative effekter av motorferdsel i utmark er vel dokumentert i en rekke vitenskapelige studier.
    [Show full text]
  • NORWEGIAN MIDNIGHT SUN Across the Arctic Circle and Onto the North Cape
    Lofoten Island Village NORWEGIAN MIDNIGHT SUN Across the Arctic Circle and onto the North Cape “Bucket list” destinations for most serious motorcycle globe- European large cities trotters include places such as Ushuaia, Prudhoe Bay, and • Spectacular southern Norway with its stave churches, some “the big one” - the northernmost point in the world to which of the oldest wooden buildings on the planet it’s possible to ride a motorcycle - Norway’s North Cape. • Ferry ride on the “world’s most beautiful fjord” - Geiranger is “tour to the top of the world” takes riders nearly 400 Fjord miles north of the Arctic Circle. Our major destination, Norway’s North Cape, is 50 miles further north of the Arctic • Trollstigen, Norway’s most spectacular pass road Circle than Prudhoe Bay, Alaska - the northernmost point • A rest day in Alesund, art nouveau city on the West Coast in North America accessible by motorcycle. is Adventure • e spectacular Lofoten Islands, where mountains rise directly will take you through the pristine beauty of Northern Norway out of the ocean with stunning and bizarre landscapes on endless roads through uninhabited wilderness. We will ride along the • Crossing the Arctic Circle Norwegian fjord–dotted coastline, cross the Lofoten Islands • An optional whale safari from Andenes and ride the never ending plains of Lappland up to the border of Russia. With 24 hours of daylight, you won’t miss a thing. • e North Cape, the northern tip of Europe is tour is about challenging and experiencing mother e last riding day is long, so you may wish to extend your stay nature and riding the roads that lead you to where Europe in Tromsø to enjoy additional sightseeing.
    [Show full text]
  • The Expert Mechanism on the Rights of Indigenous Peoples (EMRIP)
    The Expert Mechanism on the Rights of Indigenous Peoples (EMRIP) Your ref Our ref Date 18/2098-13 27 February 2019 The Expert Mechanism on the Rights of Indigenous Peoples (EMRIP) – Norway's contribution to the report focusing on recognition, reparation and reconciliation With reference to the letter of 20th November 2018 from the Office of the United Nations High Commissioner for Human Rights where we were invited to contribute to the report of the Expert Mechanism on recognition, reparation and reconciliation initiatives in the last 10 years. Development of the Norwegian Sami policy For centuries, the goal of Norwegian Sami policy was to assimilate the Sami into the Norwegian population. For instance Sami language was banned in schools. In 1997 the King, on behalf of the Norwegian Government, gave an official apology to the Sami people for the unjust treatment and assimilation policies. The Sami policy in Norway today is based on the recognition that the state of Norway was established on the territory of two peoples – the Norwegians and the Sami – and that both these peoples have the same right to develop their culture and language. Legislation and programmes have been established to strengthen Sami languages, culture, industries and society. As examples we will highlight the establishment of the Sámediggi (the Sami parliament in Norway) in 1989, the Procedures for Consultations between the State Authorities and Sámediggi of 11 May 2005 and the Sami Act. More information about these policies can be found in Norway's reports on the implementation of the ILO Convention No. 169 and relevant UN Conventions.
    [Show full text]
  • Evaluation of Five Hydrological Models Across Europe
    Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Hydrol. Earth Syst. Sci. Discuss., 12, 10289–10330, 2015 www.hydrol-earth-syst-sci-discuss.net/12/10289/2015/ doi:10.5194/hessd-12-10289-2015 HESSD © Author(s) 2015. CC Attribution 3.0 License. 12, 10289–10330, 2015 This discussion paper is/has been under review for the journal Hydrology and Earth System Evaluation of five Sciences (HESS). Please refer to the corresponding final paper in HESS if available. hydrological models across Europe Evaluation of five hydrological models W. Greuell et al. across Europe and their suitability for making projections under climate change Title Page Abstract Introduction 1 2 2 3 4 W. Greuell , J. C. M. Andersson , C. Donnelly , L. Feyen , D. Gerten , Conclusions References F. Ludwig1, G. Pisacane5, P. Roudier3, and S. Schaphoff4 Tables Figures 1Earth System Sciences (ESS) group, Wageningen University and Research centre, Droevendaalsesteeg 3, 6708 PB Wageningen, the Netherlands J I 2SMHI – Swedish Meteorological and Hydrological Institute, Hydrological Research, 601 76 Norrköping, Sweden J I 3 Climate and Risk management unit, Institute for Environment and Sustainability (IES), Back Close Joint Research Centre (JRC), European Commission (EC), Via Enrico Fermi, 2749, 21027 Ispra VA, Italy Full Screen / Esc 4Potsdam Institute for Climate Impact Research (PIK), Research Domain I: Earth System Analysis, Telegrafenberg A62, 14473 Potsdam, Germany Printer-friendly Version 5Italian National Agency for New Technologies, Energy and Sustainable Economic Development (ENEA), Lungotevere Thaon di Revel, 76 – 00196 Rome, Italy Interactive Discussion 10289 Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Discussion Paper | Received: 21 August 2015 – Accepted: 11 September 2015 – Published: 9 October 2015 Correspondence to: W.
    [Show full text]
  • The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905 Geir Grenersen Department of Culture and Literature
    The University of Akron IdeaExchange@UAkron Proceedings from the Document Academy University of Akron Press Managed January 2016 The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905 Geir Grenersen Department of Culture and Literature. The Arctic University of Norway. Tromsø, Norway, [email protected] Please take a moment to share how this work helps you through this survey. Your feedback will be important as we plan further development of our repository. Follow this and additional works at: https://ideaexchange.uakron.edu/docam Part of the Library and Information Science Commons Recommended Citation Grenersen, Geir (2015) "The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905," Proceedings from the Document Academy: Vol. 2 : Iss. 1 , Article 11. DOI: https://doi.org/10.35492/docam/2/1/11 Available at: https://ideaexchange.uakron.edu/docam/vol2/iss1/11 This Conference Proceeding is brought to you for free and open access by University of Akron Press Managed at IdeaExchange@UAkron, the institutional repository of The nivU ersity of Akron in Akron, Ohio, USA. It has been accepted for inclusion in Proceedings from the Document Academy by an authorized administrator of IdeaExchange@UAkron. For more information, please contact [email protected], [email protected]. Grenersen: The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905 The Sámi and Kven in the Library History of Norway The national library history in Norway is a grand narrative describing how literary clubs and public libraries were established
    [Show full text]
  • Status of the River Tana Salmon Populations
    STATUS OF THE RIVER TANA SALMON POPULATIONS REPORT 1-2012 OF THE WORKING GROUP ON SALMON MONITORING AND RESEARCH IN THE TANA RIVER SYSTEM Contents 1 Summary ......................................................................................................................................... 4 2 The group mandate and presentation of members ..................................................................... 10 3 Introduction .................................................................................................................................. 11 4 The River Tana, the Tana salmon, salmon fisheries and management ........................................ 12 4.1 The Tana and its salmon ....................................................................................................... 12 4.2 Tana salmon fisheries ........................................................................................................... 17 4.3 Management of the Tana salmon fishing ............................................................................. 28 5 Local/traditional knowledge and local contact ............................................................................. 29 5.1 How the Group will approach these issues........................................................................... 29 5.2 Current locally raised issues .................................................................................................. 31 5.2.1 Predation ......................................................................................................................
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • PROTOKOLL Overordnet Samarbeidsorgan (OSO) Møtested: Hammerfest: Møterom FFU (3
    1 PROTOKOLL Overordnet Samarbeidsorgan (OSO) Møtested: Hammerfest: Møterom FFU (3. etg Søsterhjemmet) Dato: 5. desember 2016 Tidspunkt: 11:00 – 14:30 Faste medlemmer som møtte: Eva Håheim Pedersen (leder OSO), Leif Vidar Olsen, Erik Langfeldt, Britt Larsen Mehmi (via VK), Rita Jørgensen (via VK), Vivi Brenden Bech, Inger Lise Balandin, Jørgen Nilsen, Jørgen Dahl, Kristina Eriksson Nytun (via VK), Jorunn Mikkelsen. Faste medlemmer som hadde meldt forfall: Randi Johansen Paltto, Nina Bordi Øvergaard Varamedlemmer som hadde meldt forfall: Helge Nicolaisen Øvrige tilstede: Eivind Merok (fylkeslege), Guri Moen Lajord (KS) og Leif Arne Asphaug-Hansen (sekr. OSO) SAKER Sak 40/2016: Godkjenning av innkalling og saksliste. Vedtak: Møteinnkalling og saksliste til OSO møte 5. desember 2016 godkjennes. Sak 41/2016: Godkjenning av protokoll fra møte 15. september 2016 (tidligere utsendt). Vedtak: Protokoll fra møtet i OSO 15. september 2016 godkjennes Sak 42/2016: Referatsaker A: Referat fra møte i samhandlingsutvalget med primærlegetjenesten 19. oktober 2016 B: Referat fra møte i arbeidsgruppe LMS 2 Vedtak: 1. OSO tar referatsakene til orientering 2. Arbeidsgruppe LMS kan utvides. Arbeidsgruppen kan selv supplere med lege. Sak 43/2016: Endring av OSOs vedtekter Reviderte vedtekter vedlegges protokollen som vedlegg nr. 1. Vedtak: OSO godkjenner nye reviderte vedtekter. Sak 44/2016: Nyoppnevning av medlemmer OSO for perioden f.o.m. 2017 t.o.m. 2020 Vedtak: 1) Følgende oppnevnes som representanter/vararepresentanter for OSO i Finnmark for perioden fra
    [Show full text]