Fra Drift I Avdeling Til Utskilling I Selskap
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Kommunal Virksomhet I Lys Av Eøs-Avtalens Statsstøtteregler – Aktiviteter Som Er Omfattet Av Statsstøttereglene, Sentrale Problemstillinger Og Forebyggende Tiltak
KOMMUNAL VIRKSOMHET I LYS AV EØS-AVTALENS STATSSTØTTEREGLER – AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV STATSSTØTTEREGLENE, SENTRALE PROBLEMSTILLINGER OG FOREBYGGENDE TILTAK ALT advokatfirma AS |Org.nr. 996180085 | Fridtjof Nansens plass 6, 0160 Oslo | +47 90 67 88 91 |www.altadvokat.no Forord Denne rapporten er skrevet av ALT advokatfirma AS på oppdrag for Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). EØS-avtalens statsstøtteregler påvirker i stor grad rammene for det offentliges adgang til å drive en aktiv nærings- og sysselsettingspolitikk. En lang rekke eksempler kunne ha vært gitt, men her nøyer vi oss med å nevne sakene om differensiert arbeidsgiveravgift, som nærmest har versert siden avtalens ikrafttredelse i 1994 frem til i dag. EØS-avtalen oppstiller et forbud mot tildeling av offentlig støtte til foretak dersom støtten kan vri eller true med å vri konkurransen og påvirke samhandelen innen EØS- området. Reglene om offentlig støtte skiller ikke mellom private og offentlige støttemottakere – også offentlig eide virksomheter kan være gjenstand for statsstøtteforbudet. I norske kommuner har vi et relativt stort innslag av kommunale enheter, både som del av kommunene selv og organisert som frittstående rettssubjekter, som tilbyr varer og tjenester i mer ordinære konkurranseutsatte markeder. For å hindre at man tildeler ulovlig støtte, er det derfor viktig å ha klart for seg hva som er å anse som et foretak i EØS-rettslig forstand. I rapporten er hovedfokus rettet mot å beskrive når kommuner og fylkeskommuner anses for å utøve økonomisk aktivitet, med den følgen at den aktuelle enheten er et foretak. Slike foretak vil ofte ikke kunne motta støtte fra eierkommunen eller andre offentlige organer. -
Merverdiavgiften Og Kommunene
NOU Norges offentlige utredninger 2003: 3 Merverdiavgiften og kommunene Konkurransevridninger mellom kommuner og private Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. januar 2002. Avgitt til Finansdepartementet 18. desember 2002. Statens forvaltningstjeneste Informasjonsforvaltning Oslo 2003 ISSN 0333-2306 ISBN 82-583-0683-9 Sats/Trykk: AIT Trondheim AS/AIT Otta AS Til Finansdepartementet Ved kongelig resolusjon 11. januar 2002 ble det oppnevnt et utvalg for å vurdere ulike løsninger som gjør at merverdiavgiften virker nøytral for kommunenes beslutninger. Utvalget legger med dette fram sin utredning. Oslo, 18. desember 2002 Jørn Rattsø leder Brita Bye Trond Christensen Trine Beate Groven Liv Kristine Hammer Tor S. Kildal Tor Lande Gerd Leira Torill Lønningdal Tom Rådahl Ole Jørgen Wilberg Erik Vassnes Erik Mæhlen Larsen Lars Einar Legernes Jan Erik Mardal Åsne Hana Torgersen Innhold 1 Utvalgets mandat og konkurransevridning – Merverdi- sammensetning ............................. 11 avgiftsloven § 11 tredje ledd ........... 32 1.1 Utvalgets mandat ............................. 11 3.5.5 Avgiftsfritaket for offentlig vei – 1.2 Utvalgets sammensetning ............... 12 Merverdiavgiftsloven § 16 første 1.3 Utvalgets tolkning av mandatet ...... 12 ledd nr. 13 ......................................... 32 1.4 Utvalgets arbeid ............................... 13 1.5 Leserveiledning ................................ 13 4 Kommunal tjenesteproduksjon 33 4.1 Innledning ......................................... 33 2 Sammendrag og konklusjoner -
Del 1 – Hovedblankett
Samordnet registermelding Del 1 – Hovedblankett for registrering i Enhetsregisteret, Foretaksregisteret, Merverdiavgiftsregisteret, NAV Aa-registeret, SSBs Bedrifts- og foretaksregister, Stiftelsesregisteret og Skattedirektoratets register over upersonlige skattytere 1. Navn/foretaksnavn 1.1 Enhetens fullstendige navn/foretaksnavn (fylles alltid ut) Organisasjonsnummer: ı ı ı ı ı ı ı ı ı ı 1.2 Eventuelt nytt navn/foretaksnavn. For enheter registrert i Foretaksregisteret er navne-/foretaksnavneendringen gebyrbelagt 1.3 Eget navn på virksomheten (oppgis bare hvis selve virksomheten drives under et annet navn enn enhetens fullstendige navn/foretaksnavn) 2. Meldingen gjelder 2.1 Enhet som ikke er registrert tidligere 2.3 Beslutning om (enhet som ikke har eget organisasjonsnummer) oppløsning av enhet Ved kjøp, salg eller nedleggelse > av virksomhet må felt 9 og 10 2.2 Endringer/nye opplysninger 2.4 Sletting av enhet fylles ut. (fyll bare ut de felt endringen gjelder) 3. Registrering i andre registre (i tillegg til registrering i Enhetsregisteret) 3.1 Skal enheten registreres i Foretaksregisteret? Nei Ja > Se veiledningen om registrerings- Det er gebyr på registreringen. rett/-plikt i Foretaksregisteret. 3.2 Har virksomheten omsetning som kommer inn under Nei Ja > Hvis ja, sender du inn blankettens merverdiavgiftslovens bestemmelser? del 2 når beløpsgrensen er nådd. Se egen veiledning for del 2. 3.3 Enheten - har eller venter å få arbeidstakere Nei Ja - betaler/skal betale andre enn arbeidstakere Nei Ja vederlag som det skal betales arbeidsgiveravgift > Hvis ja, får du nærmere informasjon av etter folketrygdloven § 23-2 tilsendt. 3.4 Har eller venter enheten å få virksomhet på flere adresser? Nei Ja 4. Hovedkontorets adresse (forretningsadresse/besøksadresse) Gate, husnummer eller sted Postnummer Poststed Kommune Land Telefonnummer Telefaksnummer Mobiltelefonnummer Hjemmeside 5. -
Arbeidsmarkedskriminalitet I Norge – Situasjonsbeskrivelse 2014
Situasjonsbeskrivelse 2014 ARBEIDSMARKEDSKRIMINALITET I NORGE Rapporten er utarbeidet av Arbeidstilsynet, Kriminalomsorgen, Kripos, Mattilsynet, NAV, Politiets utlendingsenhet, Skatteetaten, Tollvesenet, Utlendingsdirektoratet og Økokrim Grafisk utforming og trykk ved Hustrykkeriet Kripos, 2014 FORORD Arbeidsmarkedskriminalitet har vokst frem som en utfordring det av flere årsaker er viktig for det norske samfunnet å forebygge og bekjempe. Den undergraver blant annet sentrale velferds- ordninger og bidrar til å utkonkurrere lovlydige virksomheter. Konsekvensene på lang sikt kan i verste fall være at vi i Norge vil mangle lovlydige virksomheter til å utføre større og mindre opp- drag for private og det offentlige. Dette kan skape en situasjon der hele bransjer, eksempelvis innen bygg- og anleggsbransjen, kontrolleres av kriminelle aktører. I brev fra Politidirektoratet til Kripos den 27. mars 2014 fikk Kripos i oppdrag å lede utarbeidelsen av en situasjonsbeskrivelse av arbeidsmarkedskriminalitet i Norge. Formålet med arbeidet var følgende: 1. definere arbeidsmarkedskriminalitet 2. beskrive utviklingen i samfunnet som påvirker arbeidsmarkedskriminalitet 3. beskrive dagens utfordringer og gi en vurdering av fremtidig utvikling innenfor arbeidsmarkedskriminalitet 4. synliggjøre kunnskapshull innenfor arbeidsmarkedskriminalitet Arbeidsgruppen som har utarbeidet denne rapporten, ble nedsatt etter et møte i Samordnings- organet der flere av kontrolletatene deltok. Arbeidet har vært preget av at kriminalitetsbildet er svært sammensatt og oppfattes -
Norskregistrert Utenlandsk Foretak (NUF)
Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF) som alternativ til AS En analyse av sentrale rettslige og faktiske problemstillinger knyttet til NUF som alternativ til norsk aksjeselskap i kjølvannet av endringer i aksjeloven mv. Kandidatnummer: 731 Leveringsfrist: 25.11.2014 Antall ord: 16 672 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING .................................................................................................................... 1 1.1 Innledning og problemstilling ........................................................................................... 1 1.2 Avgrensning og videre fremstilling ................................................................................... 2 1.3 Begrepsavklaringer ............................................................................................................ 3 1.3.1 Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF) ........................................................... 3 1.4 Metode og rettskilder ........................................................................................................ 4 1.4.1 Norsk rett.............................................................................................................. 4 1.4.2 Engelsk rett .......................................................................................................... 4 2 GENERELLE UTGANGSPUNKT .................................................................................. 6 2.1 Selkapsdeltakernes ansvar for selskapets forpliktelser ..................................................... 6 2.1.1 Aksjeselskap........................................................................................................ -
Den Norske Advokatforening (PDF, 237KB)
Finansdepartementet Sendt elektronisk Deres ref.: 15/2550 SL AEI/KR Dato: 19. juni 2017 Vår ref.: 243776 Høring - Forslag om endring av skatteloven § 2-2 første ledd 1. Innledning Vi viser til departementets høringsbrev av 16.3.2017 vedrørende ovennevnte høring. Det er en prioritert oppgave for Advokatforeningen å drive rettspolitisk arbeid gjennom høringsuttalelser. Advokatforeningen har derfor en rekke lovutvalg inndelt etter fagområder. I våre lovutvalg sitter advokater med særskilte kunnskaper innenfor det aktuelle fagfelt og hvert lovutvalg består av advokater med ulik erfaringsbakgrunn og kompetanse innenfor fagområdet. Arbeidet i lovutvalgene er frivillig og ulønnet. Advokatforeningen ser det som sin oppgave å være en uavhengig høringsinstans med fokus på rettssikkerhet og på kvaliteten av den foreslåtte lovgivningen. I saker som angår advokaters rammevilkår vil imidlertid regelendringen også bli vurdert opp mot advokatbransjens interesser. Det vil i disse tilfellene bli opplyst at vi uttaler oss som en berørt bransjeorganisasjon og ikke som et uavhengig ekspertorgan. Årsaken til at vi sondrer mellom disse rollene er at vi ønsker å opprettholde og videreutvikle den troverdighet Advokatforeningen har som et uavhengig og upolitisk ekspertorgan i lovgivningsprosessen. I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for skatterett. Lovutvalget består av Hanne Kristin Skaarberg Holen (elder), Cecilie Amdahl. Andreas Bullen, Thor Leegaard, Stine Lettrem-Eliassen, Amund Noss. Advokatforeningen avgir følgende høringsuttalelse: 2. Sakens bakgrunn Finansdepartementet foreslår i høringsnotatet en regel om at selskaper som er stiftet i Norge er hjemmehørende i Norge for skatteformål. I tillegg foreslås at selskaper som har reell ledelse i Norge er hjemmehørende her. Unntak fra dette skal etter forslaget gjelde der hvor et selskap er hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale. -
GUIDE to GOING GLOBAL CORPORATE Norway
GUIDE TO GOING GLOBAL CORPORATE Norway Downloaded: 01 Oct 2021 INTRODUCTION GUIDE TO GOING GLOBAL | CORPORATE INTRODUCTION Welcome to the 2021 edition of DLA Piper’s Guide to Going Global – Corporate. GUIDE TO GOING GLOBAL SERIES To compete and be successful today, companies need to develop and scale their businesses globally. Each country presents its own set of unique laws, rules and regulations and business practices that companies must understand to be successful. In order to help clients meet the opportunities and challenges of expanding internationally, we have created a handy set of global guides that cover the basics companies need to know when going into and doing business in new countries. The Guide to Going Global series reviews business-relevant corporate, employment, intellectual property and technology, executive compensation, and tax laws in key jurisdictions around the world. CORPORATE The Guide to Going Global – Corporate has been created based on our research, our experience and feedback we have received from clients in both established and emerging businesses that have expanded internationally. We hope it will be a helpful resource for you. The Guide to Going Global – Corporate covers corporate basics in 54 key jurisdictions across the Americas, Asia Pacific, Europe and the Middle East. We touch on a wide range of corporate issues for companies expanding internationally, including establishing a corporate presence and choice of entity, liability considerations, tax presence and tax filings, capital requirements, the formation process, director, officer and shareholder requirements, registration processes, office lease processes and possible exit strategies. With more than 600 lawyers, DLA Piper’s global Corporate group is one of the largest in the world, with one of the widest geographical footprints of any global law firm and experience across the legal areas companies need as they expand internationally. -
Organisering Av Norske Havner Fra Kommunal Etat Til Selskap
rapport av adv. Vibeke Resch-Knudsen Organisering av norske havner Fra kommunal etat til selskap 4. april 2013 Innhold 1. ORGANISASJONSMULIGHETER FOR KOMMUNALE HAVNER 4 1.1. Utpekte havner 4 1.2. Stamnetthavner 5 2. KoMMUNERS MYNDIGHETSUTØVELSE ETTER HFL 8 3. ORGANISERING 9 3.1. Kommunal etat 11 3.2. Kommunale foretak (KF) 12 3.3. Interkommunale samarbeidsløsninger 12 3.3.1. Interkommunale samarbeid etter kml. § 27 13 3.3.2. Vertskommunesamarbeid med nemnd 14 3.4. Havnen organisert i et selskap 14 3.4.1. Interkommunale selskaper etter kml. § 27 15 3.4.2. Interkommunale selskaper (IKS) 16 3.4.3. Aksjeselskaper 17 3.4.4. Samvirkeforetak 19 3.4.5. Allmennaksjeselskap 19 3.5. Vurdering av de ulike organisasjonsformene (tabell) 20 4. STYRING AV HAVNESELSKAP 24 4.1. Operative eierorgan i selskaper 24 4.2. Styrets sammensetning og rolle 24 4.3. Selskapets formål 25 4.4. Konsernhavnen 26 5. SKATTEPLIKT 27 6. UTBYTTE AV HAVNESELSKAP 29 7. GARANTIER OG OFFENTLIG STØTTE 31 8. MVA 33 9. OFFENTLEGLOVA OG FORVALTNINGSLOVEN 33 10. ETABLERING AV SELSKAP/OMDANNING 35 10.1. Regnskapsmessige forhold 35 10.2. Skatte og avgiftsmessige forhold ved omdanning 35 10.3. Dokumentavgift 36 10.4. Ansattes rettigheter og plikter 36 11. OPPSUMMERING 37 Fotnoter finner du i margene under denne lilla streken. 1. ORGANISASJONSMULIGHETER betegnelse for lokale havner, fiskeri- FOR KOMMUNALE HAVNER havner, fritidsbåthavner eller lignende. I dag består havnestrukturen i Norge av Begrepet havn er definert i havne- og 5 utpekte havner og 31 stamnetthavner. farvannsloven (HFL) § 4: 1.1. Utpekte havner «Med havn menes i denne loven områder som er Transportpolitikken legger opp til at til bruk for fartøy; transport bør flyttes over fra vei til sjø så langt det lar seg gjøre, gjennom å • som skal laste eller losse gods eller trans- portere passasjerer som ledd i sjøtransport legge opp til at sjøtransport skal være en eller annen næringsvirksomhet, foretrukket transportform for transport av gods over lange avstander. -
Eierskapsmelding 2014
EIERSKAP SM ELDING Haugfoss kraftstasjon ved Blaafarveværket. Eier er Modum Kraftprod 2014 Inntaksdammen i Ramfoss, Ramfoss Kraftlag Eierskapsmelding, vedtatt i Kommunestyret 20.6.11, sak 51/11. Oppdatert august 2012 (K-sak 70/12), 1 oppdatert august 2013 (K-sak 66/13), sist oppdatert august 2014. Innhold Del I Eierstyring ........................................................................................................................ 4 1.1 Innledning ......................................................................................................................... 4 1.1.1 Bakgrunn for eierskapsmeldingen ................................................................................. 4 1.1.2 Oppbygning av eierskapsmeldingen .............................................................................. 4 1.2 Å eie er å ville, motiver for selskapsdannelse................................................................... 4 1.2.1 Finansielt motivert ......................................................................................................... 5 1.2.2 Politisk motivert ............................................................................................................. 5 1.2.3 Effektivisering................................................................................................................ 5 1.2.4 Samfunnsøkonomisk motivert ....................................................................................... 5 1.2.5 Regionalpolitisk motivert.............................................................................................. -
Stavanger Kommunes Eierskapsmelding
Stavanger kommunes eierskapspolitikk Eierskapsmelding 2013 Foto: Siv Egeli Innhold Forord ...................................................................................................... 3 1. Stavanger kommunes eierskapsmelding ......................................... 4 1.1 Eierskapsmelding 2013 .................................................................................................... 4 1.2 Eier- og selskapsdokumenter ......................................................................................... 5 1.3 Leseveiledning ................................................................................................................... 6 1.4 Eier-/selskapsprosesser i valgperioden 2011-2015 .................................................... 7 2. Omfang og utvikling av kommunens eierskap ................................ 9 2.1 Stavanger kommunes eierskap ...................................................................................... 9 2.2 Utviklingen i eierskapet siden 2000 ............................................................................. 10 2.3 Selskapsorganisering i kommunal sektor ................................................................... 10 3. Stavanger kommunes eierskapspolitikk ........................................ 13 3.1 Stavanger kommunes eierskapspolitikk ...................................................................... 13 3.2 Motiver for kommunens selskapsorganisering ........................................................... 13 3.3 Politisk og administrativ eieroppfølging -
Kommunale Selskap Og Folkevalgt Styring Gjennom Kommunalt Eierskap
NIBR-rapport 2015:1 Hild Marte Bjørnsen Jan Erling Klausen Marte Winsvold Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2013:24 Veier til god lokaldemokratisk styring Samarbeidsrapport IRIS/NIBR Perspektiver og erfaringer: Styring av og ledelse i kommunalt organiserte samarbeid Rapportene koster fra kr 250,- til kr 350,-og kan bestilles fra NIBR: Gaustadalléen 21 0349 Oslo Tlf. 22 95 88 00 Faks 22 60 77 74 E-post til [email protected] Publikasjonene kan også skrives ut fra www.nibr.no Porto kommer i tillegg til de oppgitte prisene Hild Marte Bjørnsen Jan Erling Klausen Marte Winsvold Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap NIBR-rapport 2015:1 Tittel: Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap Forfatter: Hild Marte Bjørnsen, Jan Erling Klausen og Marte Winsvold NIBR-rapport: 2015:1 ISSN: 1502-9794 ISBN: 978-82-8309-049-9 Prosjektnummer: 3336 Prosjektnavn: Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap Oppdragsgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Prosjektleder: Jan Erling Klausen Referat: Prosjektet undersøker betingelsene for folkevalgt styring og kontroll over kommunaleide aksjeselskaper (AS) og interkommunale selskaper (IKS). Rapporten er basert på data fra bedrifts- og foretaksregisteret, en survey-undersøkelse til alle kommuner samt intensive studier i seks kommuner. Sammendrag: Norsk og engelsk Dato: Januar 2015 Antall sider: 193 Pris: kr. 250,- Utgiver: Norsk institutt for by- og regionforskning Gaustadalléen 21, 0349 OSLO Telefon: (+47) 22 95 88 00 Telefaks: (+47) 22 60 77 74 E-post: [email protected] Vår hjemmeside: http://www.nibr.no Trykk: X-ide Org. -
Interkommunalt Samarbeid Om IKT
Interkommunalt samarbeid om IKT ‐ rettslige rammer for organisering ‐ KS Advokatene (KS FoU prosjekt nr. 114016) Forord Denne rapporten er resultatet av et FoU‐prosjekt KS Advokatene har utført for KS ved avdeling for forskning, innovasjon og digitalisering, i perioden januar til oktober 2015. Rapporten gir en oversikt over sentrale juridiske rammebetingelser for kommuners mulighet til å etablere interkommunalt samarbeid på IKT‐området. Arbeidet er utført av advokatene Jostein Selle (kap. 1, 2, 3 og 10), Kristine Røed Brun (kap. 4 og 5), Hakon‐Huus Hansen og Siri Tofte (kap. 6), Frode Lauareid og Anne‐Lise Hellebostad (kap. 7), Frode Lauareid (kap. 8, 9 og 11). Prosjektet må ses i sammenheng med rapporten «IKT‐samarbeid i kommunal sektor – Modeller for organisering, styring og finansiering», utarbeidet av PwC (oktober 2015).1 I det prosjektet er styringsmodeller for interkommunale IKT‐samarbeid kartlagt og vurdert, og rapporten presenterer arbeidet med anbefalinger. I løpet av prosjektperioden vi hatt god dialog og jevnlige møter med oppdragsgiver, der Hilde Ravnaas har vært FoU‐ansvarlig og Anne Mette Dørum har vært fagansvarlig for denne utredningen. Vi har også hatt møter med PwC sitt utredningsprosjekt om IKT‐samarbeid. Vi takker for et spennende oppdrag og håper rapporten vil ha verdi inn i arbeidet med videreutvikling av interkommunale IKT‐samarbeid. KS Advokatene, 06. november 2015 1 KS FoU‐prosjekt nr. 144016. Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag ..............................................................................................................................................................