DOCSLIB.ORG

Konseptet Felles Ledelse Og Evaluering

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Konseptet Felles Ledelse Og Evaluering Saksframlegg – styret i DA Saksbehandler: Hilde Wahl Moen Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/1481 - 39 Konseptet felles ledelse og evaluering Vedlegg: Vedlegg 1 - Forskrift Vedlegg 2 - Kart Vedlegg 4 - Statistikk saksbehandlingstid Vedlegg 5 - Dok.8-forslag Vedlegg 6 - Korrespondanse dok.8-forslag Vedlegg 7 - Dok.8-forslag Direktørens sakssammendrag: Domstoladministrasjonen har siden 2015 tatt i bruk felles faste dommerstillinger og domstollederstillinger gjennom forskriftshjemmelen i dl. § 33 c. Felles faste domstollederstillinger finnes i dag i 10 jordskifteretter og 19 tingretter. Konseptet felles ledelse innebærer at en person har lederansvaret i to eller flere domstoler. De domstolene som er underlagt felles ledelse er selvstendige enheter i forhold til rapportering og måloppnåelse. I de senere år har domstoler med felles ledelse også felles budsjett. Arbeidstakere ved de berørte domstolene beholder sitt tilsettingsforhold til "sin" domstol, uaktet av at det er iverksatt felles ledelse. Felles ledelse har ingen konsekvens for rettskretsene og den enkelte domstols jurisdiksjon (vernetingsreglene). Sakstilfanget til den enkelte domstol påvirkes ikke av en ordning med felles ledelse. Felles ledelse innebærer ikke mindre ledelse, men at færre skal være ledere. Etablering av felles ledelse vil ha størst effekt i de minste domstolene, hvor utfordringene knyttet til ressursutnyttelse og sårbarhet (ved sykdom, ferieavvikling og annet fravær) er størst. Et større fagmiljø vil legge til rette for en samordning av rutiner og administrative oppgaver, For dommere vil et større og mer tidsmessig fagmiljø forenkle mekling, redusere muligheter for inhabilitet og i større grad muliggjøre en moderat spesialisering. Evaluering av felles ledelse viser at de største fordelene ligger i økt fleksibilitet og ressursutnyttelse samt større faglig og sosialt nettverk. Ulempene er i all hovedsak knyttet til leders økte ansvar og mindre tilstedeværelse. Konseptet felles ledelse har fått politisk oppmerksomhet og blir fra noen sett på som sentraliseringspolitikk. Denne oppmerksomheten har resultert i to dokument 8-forslag og spørsmål i Stortingets spørretime. Om konseptet felles ledelse og evaluering av konseptet Dette notatet gir en oversikt over konseptet felles ledelse m.h.t lov- og forskriftshjemmel organisatoriske rammer begrunnelse for felles ledelse domstoler med felles ledelse evaluering av felles ledelse relevante dokument 8-forslag og spørsmål i Stortingets spørretime knyttet til felles ledelse Referanse til tidligere styrebehandlinger: Sak 15/011 – Felles dommerstillinger (styremøte 23.02.2015) Sak 15/028 – Felles dommerstillinger – felles ledelse (styremøte 20.04.2015) Sak 15/049 – Domstolloven § 33c – felles dommerstillinger – felles ledelse (styremøte 28.09.2015) Sak 15/069 – Budsjett og budsjettiltak 2016 (styremøte 09.11.2015) Sak 16/037 – Orientering, eventuell felles ledelse i Brønnøy tingrett (styremøte 11.04.2016) Sak 16/091 – Felles ledelse av domstoler (styremøte 12.12.2016) Sak 17/005 – Felles ledelse, omgjøring til permanent felles ledelse for tingrettene på Helgeland og i Gudbrandsdal (styremøte 13.02.2017) Sak 17/032 – Felles ledelse for Lofoten tingrett og Salten tingrett (styremøte 12. – 13.06.2017) Sak 17/038 – Felles ledelse, omgjøring til fast felles ledelse for enkelte jordskifteretter (styremøte 12. – 13.06.2017) Sak 17/050 – Felles ledelse for Lofoten tingrett /og Salten tingrett (styremøte 29.06.2017) Sak 18/014 – Styreleder orienterer, Felles ledelse (styremøte 26.02.2018) Sak 18/057 – Framtidig ledelse ved Halden tingrett (styremøte 11.-12. 6. 2018) Sak 18/058 - Fast felles ledelse Nord-Østerdal tingrett og Sør-Østerdal tingrett og Fosen tingrett og Sør-Trøndelag tingrett (styremøte 11. – 12. 6. 2018) Sak 19/031 – Fast felles ledelse Haugaland tingrett og Sunnhordland tingrett (styremøte 3.5. 2019) 2 Sak 19/032 – Fast felles ledelse Alta tingrett og Hammerfest tingrett (styremøte 3.5. 2019) Sak 19/043 – Fast felles ledelse Ofoten tingrett og Trondenes tingrett (styremøte 17. – 18.6. 2019) 1. Lovregulering, og DAs forskriftskompetanse Domstolloven § 33 c gir Domstoladministrasjonen myndighet til å opprette faste dommer og domstollederstillinger som er felles for flere domstoler. Bestemmelsen lyder slik: § 33 c. Domstoladministrasjonen fremmer forslag til budsjett for domstolene for departementet. Domstoladministrasjonen fastsetter antall faste dommerstillinger for den enkelte domstol. I tillegg kan det opprettes faste dommerstillinger felles for flere domstoler. Domstoladministrasjonen gir nærmere bestemmelser om organiseringen av disse dommernes tjenester. For Høyesterett fastsetter Kongen antall dommerstillinger. Det fremgår av bestemmelsen at Domstoladministrasjonen også har kompetanse til å fastsette bestemmelser om organiseringen av felles faste dommerstillinger. Denne hjemmelen var ubenyttet frem til 2005 da et forskriftsarbeid ble igangsatt i Domstoladministrasjonen. Regelverket skulle inneholde den nødvendige regulering for å anvende lovhjemmelen på en god måte i praksis. Rettsenheten utarbeidet høringsnotat og forslag til konkret forskrift, som ble sendt på høring 15. april 2015. Forslaget skapte engasjement. Domstoladministrasjonen mottok 48 høringsuttalelser. Flere gav felles uttalelse, slik at totalt 72 høringsinstanser uttalte seg. Ingen høringsinstanser stilte spørsmål ved det rettslige grunnlaget for felles dommerstillinger, men noen stilte spørsmål ved hensiktsmessigheten og økonomien i ordningen. Noen høringsinstanser stilte spørsmål om hvorvidt felles ledere var omfattet av hjemmelen i dstl. § 33c andre ledd, mens andre – blant annet Justis- og beredskapsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet – ga uttrykk for at hjemmelsgrunnlaget var tilstrekkelig klart. Også når det gjaldt felles ledere var det ulike syn på om en slik ordning ville være hensiktsmessig og effektiv. En rekke høringsinstanser ga uttrykk for at bruken av felles ledelse burde begrenses til særlige tilfeller. Domstoladministrasjonen bearbeidet og justerte forskriftsforslaget noe etter høringsrunden. Det ble blant annet tatt inn et forbehold i forskriftsteksten om at bruken av felles ledelse er begrenset til særlige tilfeller. Saken ble behandlet på styrets møte i september 2015, hvor styret vedtok forskrift om felles faste dommerstillinger av 28. september 2015 nr. 1202. Forskriften følger vedlagt som vedlegg 1. 2. Nærmere om felles ledelse Felles ledelse er betegnelsen på den ordning at en lederstilling i domstolene er gjort felles for flere domstoler. Den felles lederen har full lederkompetanse og – ansvar i de to eller flere domstoler som er omfattet av ordningen. Med ledelse forstås i denne sammenhengen både fagledelse av saksavviklingen og personalledelse i de berørte domstolene. 3 En ordning med felles ledelse innebærer at en person har lederansvaret i to eller flere domstoler. De domstolene som er underlagt felles ledelse er selvstendige enheter i forhold til rapportering og måloppnåelse. Domstoler med felles ledelse har også felles budsjett. Arbeidstakere ved de berørte domstolene beholder sitt tilsettingsforhold til "sin" domstol, uaktet av at det er iverksatt felles ledelse. Felles ledelse har ingen konsekvens for rettskretsene og den enkelte domstols jurisdiksjon (vernetingsreglene). Sakstilfanget til den enkelte domstol påvirkes ikke av en ordning med felles ledelse. I startfasen ble det i flere tilfeller gjennomført en prøveordning over to år før man etter en evaluering gjorde ordningen til en fast ordning. Innføring av fast felles ledelse forutsetter at et embete som sorenskriver/jordskifterettsleder i en nabodomstol er ledig og at den «gjenværende» sorenskriver/jordskifterettsleder fristiller stillingen og at den nye stillingen som felles leder for de aktuelle domstolene lyses ut på vanlig måte. 3. Begrunnelse for felles ledelse Dagens domstolstruktur med flere små enheter og et tilsvarende høyt antall ledere, medfører betydelige ressurser knyttet til ledelse og administrative funksjoner. Med felles ledelse for to eller flere domstoler forventes en frigjøring av ressurser på disse områdene ved at færre personer utøver ledelsesfunksjonene. Dette betyr ikke mindre ledelse, men at ledelse skal utøves av færre personer. Dette legger til rette for at ressursene i stedet kan benyttes til domstolenes kjernevirksomhet; saksavviklingen. Etablering av felles ledelse og felles dommerembeter er et ledd i en gradvis optimalisering av ressursutnyttelsen i domstolene. Etablering av felles ledelse vil ha størst effekt i de minste domstolene, hvor utfordringene knyttet til ressursutnyttelse og sårbarhet (ved sykdom, ferieavvikling og annet fravær) er størst. Et større fagmiljø vil legge til rette for en samordning av rutiner og administrative oppgaver, For dommere vil et fagmiljø med større bredde og dybde forenkle mekling, redusere muligheter for inhabilitet og muliggjøre en moderat spesialisering. DA legger stor vekt på å videreutvikle lederne i domstolene gjennom opplæring og tett dialog. Et mindre antall ledere vil gjøre det mulig å tilby et bedre opplegg og en bedre dialog. Styret i DA har i styresak 18/014 presisert følgende: «Ved ledige domstollederstillinger og dommerstillinger skal henholdsvis felles ledelse og felles dommerstillinger alltid vurderes der dette kan være hensiktsmessig og i samsvar med lov og forskrift." Når det nå oppstår ledighet i en domstollederstilling, gjør DA dermed en konkret vurdering av om felles ledelse vil være hensiktsmessig i det enkelte tilfellet. Dette innebærer ikke at felles ledelse
Load more

Recommended publications
  • Dokument Nr. 11
    Dokument nr. 11 (2017–2018) 2017-2018 Saker og interpellasjoner som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen 2017–2018 Utarbeidet av Stortingets ekspedisjonskontor Dokument nr. 11 (2017–2018) Saker og interpellasjoner som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen 2017–2018 Departementsforkortelse: Statsministerens kontor................................................................................................ SMK Arbeids- og sosialdepartementet .............................................................................. ASD Barne- og likestillingsdepartementet...................................................................... BARNL Finansdepartementet..................................................................................................... FIN Forsvarsdepartementet ................................................................................................. FD Helse- og omsorgsdepartementet............................................................................. HODE Helse- og omsorgsdepartementet............................................................................. HODH Justis- og beredskapsdepartementet ....................................................................... JBI Klima- og miljødepartementet .................................................................................. KLD Kommunal- og moderniseringsdepartementet ................................................. KMD Kulturdepartementet ....................................................................................................
    [Show full text]
  • Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget
    Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 42 · 28. januar Sesjonen 2019–2020 Fra 1. oktober 2019 har Stortinget innført ny voteringsordning med faste voteringstidspunkter. Derfor vil saksreferat og tilhørende votering i perioder være i ulike hefter. Dette er markert i referatet. 2020 28. jan. – Dagsorden 2023 Møte tirsdag den 28. januar 2020 kl. 10. Votering kl. 15. (Innst. 109 S (2019–2020), jf. Dokument 8:173 S (2018–2019)) President: To n e W i l h e l m s e n Tr ø e n 7. Interpellasjon fra representanten Emilie Enger Dagsorden (nr. 42): Mehl til justis- og beredskapsministeren: «I 2016 bestemte regjeringen at 126 lensmanns- 1. Redegjørelse av statsministeren om regjeringens kontor over hele landet skulle legges ned. 5. april sammensetning 2018 vedtok Stortinget følgende: «Stortinget ber 2. Innstilling fra justiskomiteen om Representantfor- regjeringen sørge for en reell styrking av de lens- slag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth mannskontorene som står igjen etter gjennomfø- Kaski, Karin Andersen og Sheida Sangtarash om ringen av politireformen.» I perioden 2016 til 2018 mer rettferdig inkasso og ulike tiltak for å hindre at har 85 kommuner med gjenværende lensmanns- flere havner i gjeldsfeller kontor hatt en nedgang i politiårsverk. Et eksempel (Innst. 115 S (2019–2020), jf. Dokument 8:97 S på dette er Lier kommune med over 25 000 innbyg- (2018–2019)) gere. Lier fikk beholde sitt lensmannskontor etter 3. Innstilling fra justiskomiteen om Representantfor- politireformen, men likevel er staben redusert fra slag fra stortingsrepresentantene Emilie Enger 24 stillinger på fulltid, til to stillinger på åtte timer i Mehl, Geir Inge Lien, Ole André Myhrvold, Liv uken.
    [Show full text]
  • Dokument 15:14 (2019–2020)
    Dokument 15:14 (2019–2020) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar Spørsmål nr. 1951–2100 16.–29. juni 2020 Innhold 1951. Fra stortingsrepresentant Erlend Wiborg, vedr. gjenvinningsanlegg for plast, besvart av klima- og miljøminister ..................................................................................................................................................................................................11 1952. Fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein, vedr. fastsettelse av nettleien, besvart av olje- og energiminister ............ 12 1953. Fra stortingsrepresentant Arild Grande, vedr. fritak for bompengeinnkreving for interntrafikk i Namdalseid, besvart av samferdselsminister ............................................................................................................................................................... 12 1954. Fra stortingsrepresentant Tore Hagebakken, vedr. paraidrettslag, besvart av helse- og omsorgsminister ............ 13 1955. Fra stortingsrepresentant Åslaug Sem-Jacobsen, vedr. EMK Artikkel 46, besvart av barne- og familieminister . 14 1956. Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. begrenset oppholdstillatelse i Norge, besvart av justis- og beredskapsminister ......................................................................................................................................................................................16 1957. Fra stortingsrepresentant Une Bastholm, vedr. EUs relokaliseringsprogram i 2015/2016, besvart av justis- og beredskapsminister
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning til Stortinget fra valgkomiteen Innberetning fra valgkomiteen om sammen- Per Olaf Lundteigen, Sp setningen av Stortingets faste komiteer Kristian Tonning Riise, H Atle Simonsen, FrP Hadia Tajik, A Erlend Wiborg, FrP Til Stortinget Energi- og miljøkomiteen Va l g ko m i t e e n skal herved innberette at antallet medlemmer i de faste komiteer er fastsatt slik: Åsmund Aukrust, A Une Aina Bastholm, MDG – arbeids- og sosialkomiteen 11 medlemmer Sandra Borch, Sp – energi- og miljøkomiteen 17 medlemmer Else-May Botten, A – familie- og kulturkomiteen 12 medlemmer Tina Bru, H – finanskomiteen 20 medlemmer Espen Barth Eide, A – helse- og omsorgskomiteen 15 medlemmer Ola Elvestuen, V – justiskomiteen 11 medlemmer Liv Kari Eskeland, H – kommunal- og forvaltningskomiteen 15 medlem- Terje Halleland, FrP mer Lars Haltbrekken, SV – kontroll- og konstitusjonskomiteen 10 medlemmer Stefan Heggelund, H – næringskomiteen 15 medlemmer Hege Haukeland Liadal, A – transport- og kommunikasjonskomiteen 15 med- Ole André Myhrvold, Sp lemmer Gisle Meininger Saudland, FrP – utdannings- og forskningskomiteen 15 medlem- Runar Sjåstad, A mer Tore Storehaug, KrF – utenriks- og forsvarskomiteen 16 medlemmer Lene Westgaard-Halle, H Va l g ko m i t e e n meddeler at følgende er valgt til Familie- og kulturkomiteen medlemmer av Stortingets faste komiteer: Geir Jørgen Bekkevold, KrF Arbeids- og sosialkomiteen Terje Breivik, V Lise Christoffersen, A Masud Gharahkhani, A Arild Grande, A Marianne Haukland, H Margret Hagerup, H Kari Henriksen,
    [Show full text]
  • Representantforslag 114 S
    Representantforslag 114 S (2020–2021) fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke Dokument 8:114 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Videre skriver utvalget: Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv «Utvalget foreslår å redusere prisene eller fjerne bil- lettene på ferger som har ledig kapasitet, med tanke på Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke om å øke nytten av fergetilbudet. Det er ikke gjennomført reform av finansiering av ferge- og hurtigbåttilbu- en detaljert analyse av hvilke fergesamband dette vil det dreie seg om, men det er rimelig å anta at dette i hoved- sak dreier seg om fergesamband med lite trafikk. Ifølge Ferjedatabanken utgjorde inntektene for de 24 sam- bandene med færre enn 100 000 passasjerer i året, kun Til Stortinget 57 millioner kroner i 2019, men inntektene øker til 196 millioner kroner når alle 39 samband med under 200 000 passasjerer i året tas med.» Bakgrunn Forslagsstillerne mener utvalgets konklusjoner nå Høye utgifter til ferge og hurtigbåt rammer skeivt, må følges opp med handling for å sikre et bedre tilbud både sosialt og geografisk. Innbyggerne langs kysten til kystbefolkningen. rammes urimelig hardt. Ettersom billettene på ferge og Fylkeskommunenes utgifter til drift av ferge og hur- hurtigbåt ikke differensieres etter inntekt, er dette nok tigbåt er underfinansiert gjennom dagens inntektssys- et eksempel på en avgift som rammer de med lavest tem, og prisene har etter hvert blitt svært høye enkelte inntekt hardest. steder. Mange innbyggere langs kysten er helt avhengi- Forslagsstillerne ønsker en halvering av prisene på ge av ferge og båt for å komme seg på jobb, skole, syke- ferge og hurtigbåt totalt sett, der de sambandene med hus eller fritidsaktiviteter.
    [Show full text]
  • «Når Mange Færre Skal Bestemme Over Mange Fler Som Bor Mye Lenger Bort»
    «Når mange færre skal bestemme over mange fler som bor mye lenger bort» En retorisk analyse av Senterpartiets bruk av populistiske appeller i mediene. JONAS BRÅTHEN Antall ord: 25 144 LEKTORUTDANNING FOR TRINN 8-13 VEILEDER Katja Haaversen-Westhassel Skjølberg Universitetet i Agder, 2020 Fakultet for samfunnsvitenskap Institutt for statsvitenskap og ledelse Forord Dette er en masteroppgave på 30 studiepoeng ved lektorutdanningen på Universitet i Agder. Jeg vil først takke veilederen min, Katja Haaversen-Westhassel Skjølberg. I en oppgaveprosess som har vært preget av den spesielle tiden vi har vært inne i, med utbruddet av Covid-19 og den etterfølgende nedstengningen av samfunnet, har du fått gjort det beste ut av veiledningen. Jeg har satt stort pris på å få ha en veileder jeg opplever som så genuint engasjert i sine studenter. Deretter vil jeg takke familien min. Til tross for at vi ikke har sett hverandre på et halvt år nå, har det alltid vært en trygghet i å kunne ta en telefon hjem. Til slutt ønsker jeg å rette en stor takk til alle dem jeg har hatt rundt meg i innspurten av arbeidet: medstudenter, venner og kjære. Alle innholdsløse samtaler, dumme vitser og jevnlige utløp for frustrasjon har vært uvurderlige i en tid der hodet trenger jevnlig lufting under lange arbeidsdager. Takk for all støtte, og takk for at dere har holdt ut med meg også når humøret har gått i bølgedaler. Jonas Bråthen Kristiansand, juni 2020 I Sammendrag Denne oppgaven er en retorisk analyse av Senterpartiets bruk av populistiske appeller i mediene. Dette temaet er aktualisert gjennom alle beskyldningene som rettes mot partiet om populisme i kjølvannet av en bemerkelsesverdig økning i oppslutning blant velgerne de siste årene.
    [Show full text]
  • Grunnlovsforslag 27 (2011–2012) Grunnlovsforslag Frå Per Olaf Lundteigen, Lars Peder Brekk, Jenny Klinge, Hallgeir H
    Grunnlovsforslag 27 (2011–2012) Grunnlovsforslag frå Per Olaf Lundteigen, Lars Peder Brekk, Jenny Klinge, Hallgeir H. Langeland og Jette F. Christensen Dokument 12:27 (2011–2012) Grunnlovsforslag frå Per Olaf Lundteigen, Lars I dag er pengeeininga lovfest i sentralbanklova, Peder Brekk, Jenny Klinge, Hallgeir H. paragraf 4. Noregs Bank vart skipa ved lovsanksjon i Langeland og Jette F. Christensen om ny § 38 Stortinget 14. juni 1816. (grunnlovfesting av kroner og øre som norsk pen- Forslagsstillarane ser det som grunnleggjande for geeining) ein suveren stat å ha råderett over sitt eige penge- og myntstell og tek til orde for å gje pengestellet konsti- tusjonelt vern ved å grunnlovfesta den norske pen- Til Stortinget geeininga i samsvar med sentralbanklova paragraf 4. Bakgrunn Forslag Den amerikanske grunnlova frå 1787 er den elds- På denne bakgrunn vert det fremja følgjande te grunnlova i verda som har vore gjeldande utan avbrot. Ho var ei av inspirasjonskjeldene for vår eiga forslag: grunnlov. I den amerikanske grunnlova er det slått fast at USA skal ha sitt eige penge- og myntstell. Det § 38 skal lyda: høyrer den lovgjevande forsamlinga til å «coin Money, regulate the Value thereof, and of foreign Alternativ A (gjeldande målform): Coin, and fix the Standard of Weights and Measure». Noregs grunnlov er den nest eldste i verda som § 38 har vore gjeldande utan avbrot. I novembergrunnlova Den norske Pengeenhed er en Krone. Kronen vart penge- og myntstellet grunnlovfest i paragraf deles i hundrede Øre. 110. Denne paragrafen lydde: «Norge beholder sin egen Bank og sit eget Penge- og Myntvæsen, hvilke Alternativ B (bokmål og nynorsk): Indretninger ved Lov bestemmes.» Paragrafen stod slik fram til 1911 då han vart endra for å grunnlov- § 38 festa Statens Reservefond.
    [Show full text]
  • Prop. 1 S (2018-2019) Proposisjon Til Stortinget
    Ryggbredde beregnet til 392 sider = 19 mm Bestilling av publikasjonar 1 S (2018 Prop. Offentlege institusjonar: Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] Telefon: 22 24 00 00 – 2019) Privat sektor: Internett: www.fagbokforlaget.no/offpub E-post: [email protected] Telefon: 55 38 66 00 Publikasjonane er også tilgjengelege på Prop. 1 S www.regjeringen.no (2018 – 2019) Trykk: 07 Media AS – 10/2018 Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Det kongelege kunnskapsdepartement KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M FOR BUDSJETTÅRET 2019 0 7 9 7 M 3 ED 0 IA – 2041 Utgiftskapittel: 200–292 og 2410 Inntektskapittel: 3200–3292, 5310 og 5617 Prop. 1 S (2018 – 2019) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2019 Utgiftskapittel: 200–292 og 2410 Inntektskapittel: 3200–3292, 5310 og 5617 Innhald Del I Oversikt over Programkategori 07.30 Barnehagar ............... 133 budsjettforslaget Kap. 231 Barnehagar ..................................... 141 frå Kunnskapsdepartementet .. 11 Programkategori 07.40 Høgre yrkesfagleg 1Hovudinnleiing ............................ 13 utdanning .......................................................... 146 1.1 Kunnskap gir moglegheiter ......... 13 Kap. 240 Fagskolar ........................................ 149 1.2 Hovudprioriteringar ....................... 18 Kap. 241 Felles tiltak for fagskolesektoren ............................ 151 2 Oversikt over forslaget til budsjett for Programkategori
    [Show full text]
  • “Hole” in One for Nesbø
    (Periodicals postage paid in Seattle, WA) TIME-DATED MATERIAL — DO NOT DELAY Travel Heritage Update No. 1 from A day to Hvis du tror du kan gjøre det, så celebrate all the St. Olaf Choir! kan du. – John Burroughs fathers Read more on page 9 Read more on page 14 Norwegian American Weekly Vol. 124 No. 23 June 14, 2013 Established May 17, 1889 • Formerly Western Viking and Nordisk Tidende $1.50 per copy News in brief Find more at blog.norway.com “Hole” in one for Nesbø News Cash worth NOK 17.2 million has Jo Nesbø’s tenth been confiscated by Norwegian Harry Hole thriller Customs so far this year, an increase of nearly 20 percent in was released one year. Customs fear that the in Norway on problem will increase with the Euro crisis. Of the confiscated June 6 to great money, NOK 9.2 million has been discovered among passengers excitement at the Oslo Airport Gardermoen during the first five months of this year. However, Customs estimate that NOK 2 – 3 billion STAFF COMPILATION is smuggled out of Norway Norwegian American Weekly each year. Large amounts are whitewashed and brought back. They believe the money may On June 6, the long awaited be linked to illegal import of tenth installment in the Harry Hole drugs, human trafficking and series, “Politi” (which means sim- prostitution. ply “Police”) was released in Nor- (Norway Post) way. Aschehoug, Jo Nesbø’s Nor- Business wegian publisher, arranged a big Statoil is drilling well number release-party with nearly a thou- 100 in the Barents Sea.
    [Show full text]
  • Vil Gi Advokatene Ny Salær-Ordning
    |Advokaten ADVOKATBLADET | NR. 11 2017 | 97. ÅRGANG | Vil gi advokatene ny salær-ordning Lederen i Stortingets justiskomité vil gravlegge dagens måte å fastsette salæret på Innhold 28 22 Nyheter 4 Vil ha flere straffesaker i Høyesterett Nyheter fra Universitetsforlaget 6 Førstelagmann tapte klagesak mot advokat 8 0 i økning i 2018 Magnus Matningsdal Arne Fliflet 9 Negativ til forhandlingsrett Straffeloven Statsforfatningen i Norge 10 Reell salærsats: 524 kroner pr. time De straffbare handlingene, kommentarutgave 11. utgave 12 Bekymret for «advokat-syndromet» 48 Forsvarerseminaret 2017 Den 20. mai 2005 ble det vedtatt ny straffelov. Statsforfatningen i Norge er et standardverk 14 Vil slåss for forhandlingsrett Loven trådte i kraft 1. oktober 2015. innen norsk juridisk litteratur. Boken gir en 16 – Vi er altfor fokusert på voldtekt Denne boken inneholder kommentarer til bred innføring i rettsreglene for norsk statsstyre. straffelovens andre del – de straffbare Den fremstiller og analyserer de vidtrekkende IBA Sydney 2017 handlingene. konstitusjonelle reformer som ble vedtatt 18 Fortalte om norske leder- lønninger på IBA Kr 1599,- gjennom grunnlovsendringene i 2014, 2015 og 2016. 19 Vant pris for advokat-kamp i Tyrkia Domstol «light» for seksuelle trakasseringssaker Kr 899,- 20 – Viktig oppdragsplass 21 På terrasse-party down under «VIL HARVEY WEINSTEINS fall – HVIS JEG KALLER noen en neger, 22 Advokat-utfordringer verden over endelig reformere menn?» spurte så vil jeg fra nyttår kunne bli klaget New York Times nylig på lederplass. inn for den nye Diskrimineringsnemn- Jorun I. Rui Stein Ness og Anne Siiri Øyasæter Forsvarerseminaret 2017 da, der det vil være muntlige 32 – Advokater er maktmennesker 65 ÅR GAMLE Harvey Weinstein er forhandlinger ledet av folk med dom- Mistenktes innsyn i straffesaken Eiendomsutvikling 39 – Burde vi kanskje jobbe mer produsenten bak kjente filmer som stolkompetanse.
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 15:3 (2020-2021)
    Dokument 15:3 (2020–2021) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar Spørsmål nr. 301-450 29. oktober –13. november 2020 Innhold 301. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. Veidirektoratet får hastebehandlet godkjenningen av Åstfjordbrua og tilhørende to tunneler, besvart av samferdselsminister ................................................................................ 11 302. Fra stortingsrepresentant Mona Fagerås, vedr. OsloMet, besvart av forsknings- og høyere utdanningsminister ......................................................................................................................................................................... 12 303. Fra stortingsrepresentant Eigil Knutsen, vedr. nye SAR Queen-helikoptrene, besvart av justis- og beredskapsminister ......................................................................................................................................................................................... 13 304. Fra stortingsrepresentant Geir Pollestad, vedr. kinodrift i Time kommune, besvart av kultur- og likestillingsminister ......................................................................................................................................................................................... 13 305. Fra stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand, vedr. Lærerundersøkelsen, besvart av kunnskaps- og integreringsminister ......................................................................................................................................................................................
    [Show full text]