Olaf Berg Og Ernst Karlsen – En Forretningsforbindelse Og Et Vennskap
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Olaf Berg og Ernst Karlsen: En forretningsforbindelse og et vennskap Av Asbjørn Karlsen Innledning Skrønene om Martin Kvænnavika og mannskapet på Survikjækta har vært velkjent i Trøndelag og vel så det. Den eldre generasjonen på Innherred, men også en videre krets har selv lest skrønene eller har blitt lest for om skipperen og mannskapet på sine ferder både i heimlige og i fjerne farvann. Martin Kvænnavika har det siste tiåret fått en renessanse. Rune Langfjærans tre nyutgivelser av forfatterskapet har gjort skrønene lettere tilgjengelige for et yngre publikum. Dertil kommer oppsetninger av skuespill og teater om skipperen og mannskapet, ikke minst i regi av Mosvik teaterlag. Oppsetninga Jøbbersta’n Pinsa 2012 hadde stor suksess med sju oppsetninger med tilsammen omlag 1.500 tilskuere. De mest ihuga leserne og framverrabygg vet at Kvennavika ligger ved Skarnsundet en kilometer sør for Venneshamn. Kanskje har de lurt på om ”Survika” er en omskrivning av ”Sørvika” også på Framverran. Mindre kjent er forhistorien for tilblivelsen av Martin Kvænnavika og mannskapet på Survikjækta. Jeg tenker da på Olaf Berg og hans tilknytning til Venneshamn gjennom forretninger og vennskap med landhandler Ernst Karlsen. Denne tilknytningen kommer ikke fram i Kjell Saxviks forord til ”Steinkjer minner”. Der omtaler han Olaf Bergs levnetsløp, skrønene om Survikjækta og skipperen Martin Kvænnavika og det fantastiske mannskapet, men sier ingenting om bakgrunnen (Saxvik 1981 s. 7-11). I et gjesteportrett i Steinkjeravisa 4.11.2005 om Martin Kvænnavika nevner Rune Langfjæran stedet Kvennavika og forretningene med handelsmann Karlsen. Relasjonen til Venneshamn og et sitat fra et foretningsbrev til Ernst Karlsen dukker opp også i bøkene som Rune Langfjæran har redigert (Langfjæran 2005a og b). Ellers er dette forholdet berørt i et par avisoppslag: Adresseavisa har hatt en reportasje heime hos Aasta Karlsen der Olaf Berg d.y, (sønnesønn av Olaf Berg d.e.) er på besøk og leser og morer seg over ”Kvænnavikas muntre forretningsbrev” (Adressa 4.4.2006). I Steinkjeravisa 23.13.2011 nevnes også kommisjonærvirksomheten og vennskapet. Dessuten har John Langfjæran i Mosvik historielags årbok skrevet ei side om forretningene samt gjengitt sitater fra brevene mellom Berg og Karlsen (Langfjæran 1994/95a-b). John Langfjæran hadde fått lånt dokumentene av Einar Karlsen (Ernst Karlsens sønnesønn). Jeg håper allikevel at denne artikkelen vil bidra med en del nytt. Olaf Berg var født i 1855 og døde i 1946. Han vokste opp på Nordsia på Steinkjer som sønn av farger Hans Berg. Ernst Karlsen var født 1857 og døde allerede i 1902. Han vokste opp på Lillegrande i Framverran. I 1878-79 var Karlsen ved Klæbu seminar (Sivertsen 2001 s.237). At han tok et omfattende engelskkurs er nok også noe spesielt for bygdefolk i siste halvdel på 1800- tallet. 31 år gammel startet Ernst Karlsen landhandel i Venneshamn, med forholdsvis stor omsetning av fisk, sild og landbruksprodukter. Varebeholdningslistene viser at det etter forholdene var et stort og variert varespekter i forretningen (Karlsen 1993). Han hadde også meieridrift (1888-1903), dampskipsekspedisjon fra 1889, bakeri og fiskemottak siden århundreskiftet og fra 1890 kommisjonærvirksomhet for Hans Berg Dampfarveri. Olaf Berg og Ernst Karlsen hadde flere ting felles: Olaf Berg overtok fargeriet på Nordsia på Steinkjer, etter sin far Hans Berg, i 1888, samme år som Ernst Karlsen etablerte sin landhandel i Venneshamn. 1 Begge var gründere som etablerte allsidig produksjons- og handelsvirksomhet. Både fargehandleren og landhandleren var bredt orientert med kontakter utover heimstedet: Olaf Berg gjennom livet til sjøs og årene i Amerika. Ernst Karlsen handlet med avtakere av fisk og meierivarer og grossister i Trondheim. Varene i landhandelen likesom utstyret til fargehandelen kom mye godt fra utlandet. De var begge opplyste borgere med bakkekontakt. Begge var gift og ble far til åtte barn. Ernst Karlsen Olaf Berg Foto i familiens eie Kilde: Olaf Berg (1981) Steinkjerminner Arbeid og forretninger Utgangspunkt for forretningene var husdyrholdet og håndverket som foregikk på gårder og småbruk på Framverran, men også på Verrastranda og deler av Inderøy. Her var det utstrakt sau og geithold. Det ble også dyrket lin på denne tiden, men det var nok først og fremst ullvarer som ble sendt til farging. Ulla var råstoff til klipping, karding, spinning, hesping, nøsting, veving eller strikking. Garn, vever og vadmel ble fraktet med dampbåten fra Venneshamn til Steinkjer for farging, stamping og persing. Håndverket som skjedde på gårder og småbruk var kvinnenes domene. De mer industrielle aktivitetene hos farger Berg var mennenes domene, men ikke helt og holdent. I boka ”Fra ull og lin til klær” kan vi lese om de ulike stadier i bearbeidingsprosessen, som startet med ”stamping”. Først ble tøystuven lagt i et stort trekar med varmt vann for å bli tråkket på med bare bein eller bearbeidet på en annen måte. Det skulle nemlig krympe og bli tett og tykt og for å holde på dampen under stampinga la kvinnene stakken rundt kanten på karet. Da var tøyet gjerne blitt skrukket og ragget. For at det skulle få et tiltalende utseende ble det lagt i pers, det vil si glattet ut og lagt sammen i folder. Mellom foldene i det fuktige tøyet, ble det stukket inn varme metallplater som var isolert med papp eller lignende. Så ble lagene presset 2 sammen ved hjelp av en vektstang og treskruer for siden å få en omgang med persejernet. Før tøyet var klart til sying ble det rullet sammen til en ”stuv” (Dybdahl 1988). Fra gammel tid var det stamper på flere gårder i Steinkjer. Fargerier ble etablert allerede før Steinkjer fikk bystatus i 1857. Hans Berg kom til Steinkjer i 1853 og utførte både farging, stamping og overskjæring av tøy. Da han i 1884 anla dampfargeri, var epoken med stamper på bygdene over (Dybdahl 1988). Foto av arbeiderne ved Hans Bergs Dampfarveri utenfor fargeribygningen sammen med sin sjef Olaf Berg. Bildet er tatt omkring 1890, før ullvarefabrikken m.v. ble bygget. Kilde: Olaf Berg (1981) Steinkjerminner I boka ”Håndverkere i Steinkjer” forteller Olaf Berg om seg selv. Etter å ha vært et år til sjøs, besluttet han å gå i sin fars fotspor. I 1872 gikk han i fargelære hos faren, men først arbeidet han ei kort tid som møller på Steinkjer. Så var han i 1 ½ år i fargeriet hos farger Schølberg i Trondheim. Atter tok han hyre og dro i langfart. Tilbake i fargeriet hos Schølberg stod han læretiden ut og fikk sitt svennebrev. Han arbeidet i faget ett år i Sverige, så heime et par år, siden i København i ett år, for så å ro fiske i Lofoten ett år. I løpet av en sjuårsperiode i Amerika tok han ulikt arbeid som jernbaneslusk, ”kokkepike”, skredder, hotelltjener, gullsmed, ekspedisjonssjef og farger. I 1888 kom han heim for å arbeide i farsfirmaet, Hans Berg Dampfarveri, for resten av livet (Berg 1984). Olaf Berg var med andre ord verdensvant med røtter på Innherred, en kombinasjon som også kom til å ”farge” hans forfatterskap. Hans dobbeltliv som Martin Kvænnavika vil jeg omtale senere. Steinkjerleksikonet omtaler ”En fargerik farger, som utviklet firmaet Hans Berg A/S fra å være et fargeri til også å bli et spinneri og butikk.” Etter hvert utviklet det seg altså en egen butikkenhet for omsetning av fabrikkens varer. Kjell Saxvik løfter fram et videre engasjement som historiker, 3 forfatter og journalist i Olaf Bergs karriere. Her kommer også kunstnernavnet Martin Kvænnavika inn i bildet (Steinkjerleksikonet). Som vi ser nedenfor hadde Hans Berg Dampfarveri på Steinkjer kommisjonærer på forskjellige steder på Innherred og i Namdalen. Reklameannonse med kommisjonæroversikt Utlånt fra Foreningen Gamle Steinkjer. Som det kommer fram i 50 årsberetning fra 1903 var kundekretsen større enn hva listen av kommisjonærer tilsier: «Foruten fra Bygderne heromkring, sendes Tøier fra Nordland og Finmarken, og saa langt som fra Bergenskanten i Syd». Nedtegnelsen nedenfor av forholdet mellom Olaf Berg og Ernst Karlsen, deres familier og deres forretninger, bygger på I) firma Ernst Karlsens spedisjonsbok som strekker seg over perioden 1899-1930. På hver av de 120 utfylte dobbeltsidene er det som regel registrert 22 ekspedisjoner. Spedisjonsboka dekker ikke aktiviteten det første tiåret av forretningsforbindelsen. II) 39 brev fra Olaf Berg til Ernst Karlsen som er sendt i perioden 1890-1902. Disse brevene var som regel på et par sider, av og til kortere, noen ganger lengre. De omhandlet forretningene, samt hendelser i tiden, men også familiære og 4 fritidssysler, – gjerne krydret med humor. Etter denne perioden finnes mer sporadiske hilsninger fra Olaf Berg til familien Karlsen. Forretningene mellom kommisjonær og farger Språket i brevene er et riksmål som ser ut nesten som dansk for oss i dag. Det står i sterk kontrast til dialekten i Olaf Bergs skrøner om Martin Kvænnavika. I den forbindelse kan nevnes at Olaf Bergs navn faktisk er å finne blant 75 andre fra Steinkjer i en innbydelse til å danne en Riksmålsforening for Steinkjer og omegn. Ut fra brevene fra Berg synes det som om kommisjonærvirksomheten må ha startet i 1890 eller like før. Råvarene og ferdigvarene ble sendt med dampbåten i hver sin retning mellom Venneshamn og Steinkjer. Kundene betalte via Ernst Karlsen som så hadde sine oppgjør med farger Berg. Til sammen er det registrert 2.386 ekspedisjoner. Nedenfor ser vi at omfanget nådde sitt høydepunkt i 1900. Allerede i 1890 skryter Berg av novisen Ernst Karlsen blant kommisjonærene: ”Jo jeg skulde tro at det tegner godt Aar – undtages Namsoscommissionæren staar De i Spidsen for dem alle 9. Og der er saamæn ikke daarlig for en nybegynner. Det bliver vist ikke saa meget for Gammel-Vennesen at sende til Eide nu, antar jeg.” Det siste er en kommentar til konkurransen Ernst Karlsen hadde med P.L.Vennes’ landhandel i Selsetvika. Berg viser også til moderniseringer ved eget verksted.