DOCSLIB.ORG

Mobilitetsplan Som Verktøy I Saksbehandling Og Samarbeid Med Bedrifter

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Mobilitetsplan Som Verktøy I Saksbehandling Og Samarbeid Med Bedrifter Mobilitetsplan som verktøy i saksbehandling og samarbeid med bedrifter Stavanger og Sandnes kommune, Aplan Viak AS, IRIS AS og Forus Næringspark med støtte fra Transnova Innhold Forord ...................................................................................................................................................... 5 1 Innledning ........................................................................................................................................ 6 2 Bakgrunn ......................................................................................................................................... 7 2.1 Hva er en mobilitet og en mobilitetsplan? ............................................................................... 7 3 Data og metode ................................................................................................................................ 9 4 Bruk av mobilitetsplaner i Stavanger ............................................................................................ 11 4.1 Etablering og forankring av bestemmelse i kommuneplanen ............................................... 11 4.2 Skjema og veiledning ............................................................................................................ 11 4.3 Dokumentasjon og analyse av mottatte mobilitetsplaner ...................................................... 12 4.4 Resultater ............................................................................................................................... 14 4.5 Utfordringer ........................................................................................................................... 15 4.6 Nøkkeltall fra tre mobilitetsplaner og beregning av klimagassutslipp .................................. 15 4.7 Videre arbeid ......................................................................................................................... 18 5 Bruk av mobilitetsplan i Sandnes kommune ................................................................................. 19 5.1 Etablering og forankring av retningslinjen i kommuneplanen .............................................. 19 5.2 Skjema og veiledning ............................................................................................................ 19 5.3 Dokumentasjon og analyse av mottatte mobilitetsplaner ...................................................... 19 5.4 Verktøy .................................................................................................................................. 20 5.5 Utfordringer ........................................................................................................................... 20 5.6 Nøkkeltall fra tre mobilitetsplaner og beregning av klimagassutslipp .................................. 21 5.7 Resultater og videre arbeid .................................................................................................... 23 6 Mobilitetsplaner og bruk av analyseverktøy ................................................................................. 24 7 Klimagassregnskap.no som verktøy for mobilitetsplaner ............................................................. 25 7.1 Erfaringer............................................................................................................................... 26 7.2 Anbefalt bruk ......................................................................................................................... 26 8 Reisevaner ..................................................................................................................................... 27 8.1 Gjennomføring av RVU ........................................................................................................ 28 8.2 Resultateksempler fra gjennomførte Bedrifts-RVUer ........................................................... 30 8.3 Transportmiddelfordeling til/fra Forus/Luraområdet etter bosted ......................................... 34 8.4 Bruk av reisevaneundersøkelser til å beregne CO2/NOx-utslipp ........................................... 35 8.5 Inputdata fra bedrifts-RVU til Klimagassregnskap.no .......................................................... 38 9 Tilgjengelighetsanalyse og bruk av ATP-modellen ...................................................................... 39 9.1 Analyse reisemiddelfordeling ................................................................................................ 40 9.2 Beregning klimagassutslipp................................................................................................... 41 9.3 Eksempel Jåttåvågen nord ..................................................................................................... 41 10 Nettverk i regi av Forus Næringspark ....................................................................................... 44 10.1 Forusvisjonen ........................................................................................................................ 44 10.2 Forus-samarbeidet – forus.no ................................................................................................ 44 10.3 By-sykkelen ........................................................................................................................... 45 11 Oppsummerende diskusjon og anbefalinger ............................................................................. 46 Litteratur ................................................................................................................................................ 51 Vedlegg 1 Veileder mobilietsplan Stavanger kommune ....................................................................... 52 Vedlegg 2 Veileder mobilietsplan Sandnes kommune .......................................................................... 53 Vedlegg 3 Program workshop 7. juni 2013 ........................................................................................... 54 Vedlegg 3 Resultater av beregninger av klimagassutslipp seks mobilietsplaner. Klimagassregnskap.no ............................................................................................................................................................... 55 Figurer Figur 1. Formulering av bestemmelse og retningslinje i gjeldende kommuneplaner. ............................................. 7 Figur 2. Mobilitetsplan for en virksomhet. Samvirke mellom formelle plankrav og bedriftens egen planlegging. 8 Figur 3. Bestemmelse om mobilitetsplan i gjeldende kommuneplan 2010-2025.................................................. 11 Figur 4. Forslag til ny bestemmelse i kommuneplan for Stavanger 2014-2029. ................................................... 18 Figur 5. Retningslinje om mobilitetsplan i gjeldende kommeplan for Sandnes 2010 – 2025. .............................. 19 Figur 6. Forslag til ny bestemmelse i kommuneplan for Sandnes 2014-2029. ..................................................... 23 Figur 7 Transportmiddelfordeling til/fra Aker Solutions, før og etter flytting av arbeidssted til Jåttåvågen. ....... 30 Figur 8 Kjønnsfordeling blant de ansatte i ulike bedrifter på Nord Jæren. I figuren er antall respondenter oppgitt. ...................................................................................................................................................................... 31 Figur 9 Fordeling av ansatte etter avstand mellom bosted og arbeid for ulike bedrifter på Nord Jæren. .............. 32 Figur 10 Transportmiddelfordeling til/fra arbeid i ulike bedrifter på Nord Jæren. ............................................... 33 Figur 11 Antall arbeidsreiser til Forus/Luraområdet etter bosted og hvilke transportmiddel de benyttet på undersøkelsesdagen i 2011, uavhengig av arbeidssted. Oppskalert til totalt antall personer med Forus/Lura- området som arbeidssted. ............................................................................................................................. 34 Figur 12. Forholdet mellom avstand og utslipp av CO2 som følge av reisen til/fra arbeid for ulike kombinasjoner av transportmiddelvalg. ................................................................................................................................ 38 Figur 13. Eksempel på parametere som kan endres i kalkulatoren klimagassregnskap.no ................................... 39 Figur 14. Eksempel på tilgjengelighetskart for kollektivtilgjengelighet til Stavanger lufthavn Sola med dagens og foreslått framtidig flybusstilbud. Reisetidene varierer sterkt over korte avstander, noe som også vil slå ut i ulik bruk av reisemiddelet. ........................................................................................................................... 40 Figur 15. Analyse av sannsynlige andeler som går og sykler på arbeidsreisen gitt forutsetningene i ulike reisevaneundersøkelser, eksempel Forus Lura. (Asplan Viak) ..................................................................... 41 Figur 16. Ulike arealbruksscenarier og kollektivbetjeningsalternativer som ble analysert i transportanalysen for Jåttåvågen nord. Gjennomgående eller ekstern kollektivtrasé, og ulik distribusjon av boliger og næring (Asplan Viak ). ............................................................................................................................................. 42 Figur 17. Reismålsanalyse fortatt i ATP-modellen, gir grunnlag for reiselengdeberegning for fremtidig arealbruk, og beregning av reisemiddelbruk basert
Load more

Recommended publications
  • Skolebehovsplan 2019-2022
    Sandnes Kommune Skolebehovsplan 2019-2022 2018 Sandnes kommune – Skolebehovsplan 2019-2022. 2 Sandnes kommune – Skolebehovsplan 2019-2022. Skolebehovsplan 2019 -20221 Et plandokument i Sandnes kommune Skolebehovsplanen er kommunens styringsverktøy for planlegging av tilstrekkelig skolekapasitet i Sandnes kommune. Skolebehovsplanen skal bidra til at kommunen løser sin oppgave som skoleeier. På et overordnet nivå er skolebehovsplanen en del av kommunens planarbeid for å sikre utvikling og samordnet oppgaveløsning i tråd med lover og bestemmelser for kommunens virksomhet. Fremleggelse av skolebehovsplanen er hjemlet i Økonomireglement for Sandnes kommune punkt 3.2.1: Fagplaner med redegjørelse for kapasitetsbehovet i tjenester som barnehage, grunnskolen og omsorg behandles politisk i løpet av 1. halvår når ikke annet følger av lov- og regelverk, og danner grunnlag for utarbeidelse av økonomiplanforslaget. Skolebehovsplanen er ikke et planleggingsverktøy for å løse utfordringer knyttet til bygningsmessig kvalitet eller behovet for vedlikehold av kommunens skolebygg. Skolene i Sandnes - skolestørrelser og skoletyper Sandnes kommune vil skoleåret 2018 – 2019 ha 28 grunnskoler. Med utgangspunkt i inndeling basert på størrelse som brukes av Statistisk Sentralbyrå, fordeler skolene seg slik: Kategori etter størrelse Antall Små skoler: under 100 elever 0 Middels store skoler: 100 - 300 10 elever Store skoler: 300 – 500 elever 12 Store skoler over 500 elever 6 SUM 28 Kategori etter skoletype Antall Barneskoler 20 1 Dokumentet er korrigert i forhold til dokumentet som ble lagt fram for bystyret i september 2018. Noen tabeller som inneholdt feilkoblinger er rettet. I gjennomgangen av bydelene er teksten korrigert. Det het i det opprinnelige dokumentet at forventet elevtall var beregnet ut fra prognoser for barnetall i alderen 6 -12 år.
    [Show full text]
  • Nedgravde Containere Til Deg Som Bruker De Nedgravde Containerne
    Informasjon fra kommunen Gjør verden litt grønnere. Sorter matrestene. Nedgravde containere Til deg som bruker de nedgravde containerne Du er tilknyttet et renovasjonssystem med nedgravde avfalls- containere. I disse containerne kan du bli kvitt papp/papir, bioavfall og restavfall. I tillegg har enkelte boligområder også eget innkast for plastemballasje. Sandnes kommune tilbyr imidlertid sine abonnenter en rekke andre tjenester som også inkluderer din husholdning. Blant annet innsamling av farlig avfall og grovavfall, mottak av juletrær og hageavfall, samt bruk av miljøstasjoner for glass- og metallemballasje. 1. Slik bruker du de nedgravde containerne Du “vekker” innkastet Husk å holde det rent og ryddig rundt avfallsstasjonene. Sett aldri ved å ta hånden midt på displayet. avfall ved siden av containerne. Dersom en container er full eller blokkert, så ta med deg avfallet igjen og kontakt kommunens Servicekontor på telefon 51 33 60 00. 2. Husk at avfallet skal være sortert på forhånd og at matavfallsposer For å åpne luken legger skal være godt knyttet igjen. Pass på at luken går igjen etter bruk, du brikken med flatsiden gi den eventuelt en liten dytt. Ikke fyll oppi luken så mye avfall, på nedre del av “brikke- bildet” i displayet, evt eller så store gjenstander, at avfallet ikke faller ned i containeren. dra den litt nedover. Mistet nøkkelbrikken? Kontakt Servicekontoret ved spørsmål om Ta kontakt med vaktmester eller styret • kjøp av nøkkelbrikker der du bor, eventuelt Servicekontoret på • feil på nedgravde containere telefon 51 33 60 00. Husk at brikken • ekstra matavfallsposer skal følge huset/leiligheten ved salg/ • bestilling av beholder for farlig avfall og innespann for bioavfall utleie.
    [Show full text]
  • Thesis.Pdf (7.136Mb)
    UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Migrasjon, sild, olje og urbanisering Olav Tysdal Avhandling levert for graden doctor philosophiae - november 2019 1 Migranter er jenter som flytter, gutter som flytter, voksne som flytter, familier som flytter. er barn som flytter, ungdom som flytter, de midt i livet som flytter, eldre som flytter. flytter over korte avstander, migranter flytter over lange avstander. flytter innenfor administrative enheter, migranter krysser administrative grenser. er internmigranter som flytter innenfor et lands grenser. er immigranter som krysser grenser og flytter til nye land, emigranter krysser grenser og flytter fra land. flytter for å redde livene sine - flyktninger er også migranter. flytter for å komme unna etnisk diskriminering. flytter for å komme vekk fra politisk eller religiøs undertrykking og forfølgelse. tar livsskjebnen i egne hender – de sekulariserer håpet. flytter for å skaffe et bedre liv for seg og sine. flytter på veien oppover en karrierestige. flytter på grunn av giftermål – praktisk- eller kjærlighetsmotivert. flytter på grunn av klima og klimaforandringer. flytter av hundrevis andre individuelle eller kollektive årsaker. Forsideillustrasjon Sildesalting i sjøhuset til kjøpmann Schanche Monsen i Stavanger. Utsnitt av maleri av Philip Kriebel fra omkring 1840. Etter å ha vært borte i flere tiår, kom vårsilda tilbake til Vestlandskysten i 1808. Eksport av vårsild fikk stor økonomisk betydning. Fisket var viktig fram til 1870-årene. Foto: Stavanger Museum 2 Forord Arbeidet med denne avhandlingen har strukket seg over mange år. Ikke overraskende har det vekslet mellom perioder med god framdrift, og det motsatte, med motbakker og forsinket progresjonen som resultat. Arbeidet har heller ikke vært et sololøp.
    [Show full text]
  • 2 Forus/Lura-Området
    International Research Institute of Stavanger AS www.iris.no Innhold FORORD ............................................................................................................................. II 1 INNLEDNING ..................................................................................................................... 1 2 FORUS/LURA-OMRÅDET ................................................................................................ 2 2.1 Passasjerutvikling i undersøkelsesperioden ................................................................ 5 3 DATAINNSAMLING OG METODE ................................................................................. 9 4 RESULTATER ................................................................................................................... 11 4.1 Bosted ........................................................................................................................ 11 4.2 Tilgang til transportmidler og rabattkort for kollektivtransport ................................ 12 4.3 Reisevaner i tre bedrifter i Forus/Lura-området – endringer i perioden 2009-2011 .................................................................................................................. 13 4.4 Bosteder med godt utbygd kollektivtilbud ................................................................ 17 4.5 Steder med høy bilandel ............................................................................................ 20 4.6 Hva som styrer valg av transportmiddel ..................................................................
    [Show full text]
  • DE 7 ULVUNGANE Nuten
    Grafisk produksjon: Lura Trykkeri AS Lura Grafisk produksjon: gul ulv, rød ulv og tilslutt mørk blå ulv. Nå er en på som kan ses i sør. På sitt eget fjell står ulvungen Boga i Skjæraberget og har gått hele løypa. Herfra kan en gå svart og hvitt. Representerer Bogafjell idrettslag. Her er hvilken vei en vil tilbake til utgangspunktet. videre en naturlig formasjon i fjellet. Dette er sitte­ gruppen stolane. Populært kalt Kongen og Dronninga. 1: Mindenuten: Byens gamle utsiktspunkt fra den Kongen er den med armlene som vender mot øst. gang Sandnes ble ladested i 1860. Endelig har den igjen kommet frem i dagen. Fabelaktig utsikt over 6: Krågeberget: I gamle dager kalt Losjen. Her er en Vågen og indre sentrum. Her står jenteulvungen Ganda fantastisk utsikt over Rovika og havneområde. Bordet i sin røde og hvite drakt som representerer Ganddal er merket med bydelene Sviland, Stangeland, Soma og idrettslag. Sandved En har videre også utsikt over Rovigfjedle med Hammaren på flerfoldige hundre tonn som henger flere 2: Skjæraberget: Eventyrnuten med spennende omgiv­ meter utover kanten av fjedle. Her står ulvejenta Sanda elser og flott vegetasjon. Har to topper. En som vender i sin grønne og hvite drakt. mot Austrått i øst og en i nord, hvor en ser ned mot Hanadalen og Gandsfjorden. En finner videre ulvungen 7: Langafjedle: På toppen av Rovigfjedle. Her prøver Austrått i mørkeblått og hvitt som vokter over det hele. ulvungen Lura i sin grønne drakt å gjemme seg vekk i terrenget. Samtidig har han den beste utsikten av alle 3: Skolefjedle: På toppen står en flaggstang med et innover Ryfylke og Stavanger.
    [Show full text]
  • Risikoanalyse 2018
    Rogaland brann og redning IKS RISIKOANALYSE 2018 Hovedrapport Saksnummer: Behandlet dato: 22.08.2018 Prosjekteier: Prosjektleder: Nils-Erik Haagenrud Marita Eik Revidert dato: Versjonsnummer: 01 Dokumentnavn: Risikoanalyse 2018 Hovedrapport Signatur (prosjekteier) Forord fra brann- og redningssjef Nils-Erik Haagenrud Felles utfordringer og endringer i samfunnet Samfunnet er i stadig endring, både befolkningsmessig, demografisk og økonomisk. Lovverket setter klare krav til kommunene og oppgavene det forventes at brann- og redningsvesenet skal kunne håndtere. Sammen med klimaendringer, terror og andre store hendelser, som massemigrasjonen i 2016, må dette tas hensyn til i fremtidig dimensjonering og planlegging. Vi må tenke nytt og få et tettere samarbeid mellom kommunene og nødetatene for best mulig utnyttelse av ressursene. Stortingsmelding 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet og Brannstudien (2013) påpeker behovet for større enheter og tettere samarbeid innenfor brann- og redningstjenesten. Kommunereformen og andre foreslåtte organisatoriske endringer innenfor redningstjenesten blir viktige fokusområder for fremtiden. I tillegg er det gjennomført store organisatoriske endringer i politiet som vil påvirke organiseringen av 110-tjenesten. Demografisk utvikling, der en stadig større del av befolkningen blir eldre, økt innvandring, økt urbanisering og fortetting i sentrale områder vil gi oss en rekke utfordringer. NOU 2012:4 "Trygg hjemme" omhandler risikogrupper og gir klare anbefalinger til tiltak. Sosioøkonomiske forskjeller viser at det fortsatt er store forskjeller mellom fattig og rik, noe som skaper risiko for flere hendelser. RBR må sette et større fokus på risikoutsatte gruppers behov for trygghet og sikkerhet. Artikkelserien i Stavanger Aftenblad "Når alt rakner" er et godt eksempel på dette og viser at rett fokus er viktig. Verdigrunnlag og livsstilsendringer, som økonomisk vekst vil kunne økt turisme med risikofylte aktiviteter.
    [Show full text]
  • Befolkningsframskriving for Sandnes 2018-2035
    1 Befolkningsframskriving 2018 i Sandnes Befolkningsframskriving for Sandnes 2018-2035 Innledning Befolkningsframskrivinger er et viktig verktøy for planlegging i kommunen, ettersom de fleste tjenesteområder vil påvirkes av folkemengde og befolkningssammensetning. Sandnes foretar årlig en befolkningsframskriving basert på en rekke forutsetninger, og intensjonen er at framskrivingen skal brukes i kommunens planlegging. Resultatet av årets framskriving viser en lavere befolkningsvekst de neste årene enn det som har vært tilfelle det siste tiåret. Veksten vil øke gradvis fram mot 2023, før den deretter avtar i perioden frem mot 2035. Vi forventer imidlertid fortsatt befolkningsøkning i hele framskrivingsperioden, i snitt 1,23% per år. SSB la frem sin befolkningsframskriving den 26. juni. Hovedtrekkene for landet som helhet er: Vekst – men lavere enn i de siste årene Tydelig aldring – økt levealder (5 år frem til 2040) Sentrale strøk får sterkest vekst Flere innvandre - i eldre del av befolkningen På SSBs nettsider kan en lese om komponentene som framskrivingen bygger på, og årlig folketallsutvikling for hver kommune m. m. https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkfram Bakgrunn og historikk Sandnes kommune har de siste tiårene hatt en svært høy befolkningsvekst. Siden 1965 har veksten i snitt ligget på om lag 2 prosent årlig, og i toppåret 2012 var veksten hele 3,2 prosent. En slik vekstrate gjør at befolkningen øker kraftig, og de siste 50 årene har Sandnes vokst fra under 30 000 innbyggere til 76 328 i 2018. 2 Befolkningsframskriving 2018 i Sandnes Figur 1: Folkemengde (antall) og folketilvekst (prosent), Sandnes kommune. 1965-2018 Folkemengde (antall) og folketilvekst (prosent) 1965-2018 90000 3,5 80000 3,0 70000 2,5 60000 50000 2,0 40000 1,5 30000 1,0 20000 10000 0,5 0 0,0 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 Folkemengde Folketilvekst, prosent I samme periode har befolkningen i Rogaland fylke økt fra cirka 250 000 til 473 500 innbyggere.
    [Show full text]
  • Die 7 Steinwölfe Blau Und Weiß Gekleidete Steinwolf Austrått
    Grafisk produksjon: Lura Trykkeri AS Lura Grafisk produksjon: Folge uns auf Facebook «de 7 ulvungane» Folge uns auf Facebook Danach dem blau gekennzeichneten Pfad und dann dem 4. Hanafjedle: Das ist der Haupthügel auf dem Weg. Von Gelben. Jetzt können Sie zwischen 2 Wegen wählen, hier hat man den spektakulärsten Ausblick. Hinter dem welche beide durch einen weißen Wolf gekennzeichnet Zaun können Sie den Steinwolf Hana sehen, der in Blau sind. Wir empfehlen, über Rovikfjellet und die Abenteuer- und Gelb gekleidet ist. brücke nach Krågeberget zu gehen. Von hier folgen Sie dem Weg mit dem grünen Wolf und danach dem schwarz 5. Høgaste – der höchste Punkt: Der Steinwolf Boga gekennzeichneten Pfad. Sie erreichen die Kante des steht hier auf seinem Hügel und trägt die Farben Weiß Wolfshügels (Ulvanutane). Auf dem Rückweg in die Stadt und Schwarz. Hier gibt es eine natürliche Felsformation, folgen Sie zuerst dem grünen Wolfspfad, dann dem die wie eine Sitzgruppe aussieht. Sie wird König und weißen, dem roten, und dem dunkelblauen Weg. Königin genannt. Der König ist der Stuhl, der in Richtung Nun erreichen Sie Skjæraberget und haben die ganze Osten zeigt. Strecke gesehen. 6. Krågeberget: Dieses Gebiet wird «Losjen» genannt. 1. Mindenuten: Der alte Aussichtspunkt aus dem Jahr Von hier hat man einen tollen Blick über Rovika und den 1860, direkt über der Stadt Sandnes. Es erwartet Sie ein Stadthafen. Man kann hier einen riesigen Granitbrocken spektakulärer Ausblick über das Stadtzentrum und den sehen, der viele Tonnen wiegt und direkt über der Kante Hafen. Hier finden Sie auch die Tafel des Steinwolfes des Berges hängt.
    [Show full text]
  • KU Og ROS Nye Områder- Innholdsfortegnelse
    KU og ROS nye områder- Innholdsfortegnelse DEL 1 Austrått bydel Au28 Skarabakken, bolig Au29 Lyse, Tronsholen, bolig Au31 del av gnr. 34 bnr 1, næring Au32 arealendring bolig til offentlig, lavt konfliktnivå, KU og ROS foreligger ikke Au33 arealendring bolig til offentlig, lavt konfliktnivå, KU og ROS foreligger ikke Au37 Høyland, Gravlund Au39 Gravlund og parkeringsplass, lavt konfliktnivå, KU og ROS foreligger ikke Au41, Høylandsmyra, grønnstruktur Au42 Riaren, kirketomt Bogafjell Bo7 Kleivane, Brattebø, bolig Bo8 Kleivane, offentlig Figgjo bydel Fi9 Figgjo sentrum, bolig, senter, grønnstrukur mm Fi10 Møgedal, LNF Ganddal bydel Ga20, Kvernalandsvegen, bolig Ga22 parsellhage LNF. Ikke KU Ga23 Kvernelandsvn, bolig Ga 24 Lunde boas, grønnstruktur og offentlig tjenesteyting Ga25 Se Ga39 Ga26 Stokkeland bolig og næring Ga27 Foss Eikeland, næringsområde Ga28 Justering, offentlig formål Ganddal skole, kun justering, KU og ROS foreligger ikke Ga29 Justering til offentlig formål i tråd med dagens bruk, Ku og Ros foreligger ikke. Ga32 Justering til offentlig formål i tråd med dagens bruk, Ku og Ros foreligger ikke. Ga34 Justering til offentlig formål i tråd med dagens bruk, Ku og Ros foreligger ikke. Ga35 Justering til offentlig formål i tråd med dagens bruk, Ku og Ros foreligger ikke. Ga38 Foss Eikeland, bolig Ga39 Ganddal sentrum, sentrumsformål mm Ga40, areal langs Storåna, grønnstruktur DEL 2 Hana bydel Ha17, Rovik BOAS, offentlig tjenesteyting Ha18 Gramstad, fritidsbebyggelse Ha19, Gramstad, bolig Ha20 Skjørestad, massedeponi Ha 29, offentlig og privat tjenesteyting Ha 30, Gramstad, bustad. Ingen endring. KU og ROS foreligger ikke. Ha 31, Hana senterområde Ha32, Småhus område Høle bydel Hø6, Apalstø, fritidsbebyggelse Hø7, Foreholmen, fritidsbebyggelse Hø9 Turistformål Ims Hø10, Lauvvik, byggeområde Hø11, Høleneset, fritidsbebyggelse Hø12, Apalstø, fritidsbebyggelse Hø13, Engevika, fritidsbebyggelse og småbåtanlegg Hø14, Bersagel, Fritidsbebyggelse Hø15 Høle, offentlig formål, lavt konfliktnivå, KU og ROS foreligger ikke.
    [Show full text]
  • Risikostyring Og Byutvikling I Sandnes Kommune
    uis.no Torbjørn H. Corneliussen Risikostyring og byutvikling i Sandnes kommune Masteroppgave 2019 Avhandlingen er innlevert som del av Masterstudiet i Risikostyring og sikkerhetsledelse ved EVU/Universitetet i Stavanger © Kopiering er kun tillatt etter avtale med UiS eller forfatteren. UNIVERSITETET I STAVANGER MASTERGRADSSTUDIUM I Risikostyring og sikkerhetsledelse MASTEROPPGAVE SEMESTER: Vårsemester 2019 FORFATTER: Torbjørn H. Corneliussen VEILEDER: Professor, Eirik Bjorheim Abrahamsen TITTEL PÅ MASTEROPPGAVE: Risikostyring og byutvikling i Sandnes kommune. En casestudie av Sandnes kommune. EMNEORD/STIKKORD: Risiko, sårbarhet, robust og byutvikling SIDETALL: 199 (inkludert litteraturliste og vedlegg) STAVANGER, 22. oktober 2019………………………………………………. DATO/ÅR © Kopiering er kun tillatt etter avtale med UiS eller forfatteren. T.H. Corneliussen, Masteroppgave 2019 City of SANDNES_____________ 3 T.H. Corneliussen, Masteroppgave 2019 Takk til bidragsytere. Jeg vil først og fremst rette en stor takk til min kone og våre to barn for at de har vist stor tålmodighet gjennom tidsperioden casestudien har foregått. Jeg vil også rette en stor takk for gode innspill og veiledning fra professor Eirik Bjorheim Abrahamsen, samt gode råd fra professor Ove Njå ved SEROS, Universitetet i Stavanger. Til sist vil jeg også rette en stor takk til alle informantene som villig stilte opp og bidro med mange gode innspill og svar. Jeg opplever at jeg virkelig har fått reflektere over et stort emne, samtidig har casestudien tydeliggjort hvor komplekst risikostyring i en kommune er, hvor det er så mange ulike aktører og faktorer som leder til det endelige resultatet. Samtidig er det utfordrende og interessant å studere sin egen organisasjon, man er både forsker og aktør mer eller mindre. Torbjørn H.
    [Show full text]
  • The 7 Wolf Cubs 3: School Hill/Skulefjedle: on This Hill There Is a Flag 8: His Majesty’S View/Majestetsutsikten: from This - a Real Adventure Pole with a Wolf Flag
    Grafisk produksjon: Lura Trykkeri AS Lura Grafisk produksjon: Join us on Facebook «DE 7 ULVUNGANE» Join us on Facebook trail until this turns into a blue trail, then a yellow one. can see Hana, the wolf cub which is dressed in a yellow From here you can choose two trails, both marked with and blue uniform. white wolves. We recommend that you go over Rovik- fjellet, the Adventure Bridge to Crow Hill (Krågeberget). 5: The Highest Point/Høgaste: The wolf cub called From here you can follow a green wolf trail, then a Boga stands on his own hill dressed in white and black. black trail. You then enter the edge of the Wolf Hills There is a natural formation in the granite here, which (Ulvanutane). Returning towards the city centre you forms a sitting group called «The King and Queen». The can follow the green wolf trail, then the white, yellow, King is the chair facing east. red and dark blue trails. Then you are on Magpie Hill (Skjæraberget) and have finished the entire trail. 6: Magpie Hill/Krågeberget: This area used to be called «Losjen» It has an incredible view of Rovika and 1: Mindenuten: The old scenic view point over the city the city harbour. One can see Rovikfjellet with a granite of Sandnes from 1860. A spectacular view of the city hammer weighing many tons hanging over the edge of harbour and inner city centre. Here you find the the mountain. The wolf cub called Sanda dressed in memory board of the wolf cub named Ganda.
    [Show full text]
  • Barnehagebehovsplanen 2019-2022
    Barnehagebehovsplanen 2019-2022 Innhold: Oppsummering av framtidig kapasitet s.3 Kapasiteten i bydelene i dag s.5 Lovgrunnlaget og vedtak fattet av bystyret. s.5 Barn som hadde barnehageplass ved årsmeldingstidspunktet s.6 Utvikling barn i barnehagealder s.6 Finansiering s.6 Telletidspunkter s.7 Finansiering av nye private barnehager s.7 Tilskuddsordninger til private barnehager s.8 Omstilling s.8 Tjenesteprofil for Sandnes kommune s.9 Økt pedagognorm s.9 Ny bemanningsnorm s.9 Bemanningsnorm og konsekvenser for barnehagenes kapasitet s.9 Barn bosatt i Sandnes som har barnehageplass i nabokommuner s.10 Privat innspill om internasjonal barnehage i Sandnes s.11 Prognoser s.11 Lokaliseringsstrategi. S.12 1 Bydelene Austrått s.13 Bogafjell s.14 Figgjo s.15 Ganddal s.16 Hana s.17 Høle s.18 Lura s.18 Malmheim og Soma s.19 Riska s.20 Sandved og Stangeland s.21 Sviland s.22 Trones og sentrum s.23 Behov for barnehageplasser fra 2019- 2022 s.24 Barnehageutbygging i Sandnes framover s.24 Barnehagetomter s.24 Usikkerhet i forhold til kapasitet s.24 Avsatte barnehagetomter kommunen har hånd om i dag s.24 Usikre faktorer s.25 Aktuelle utbyggingsområder i prioritert rekkefølge s.25 Barnehageutbygging på lang sikt s.25 Forslag til vedtak s.25 2 Barnehagebehovsplanen bygger på prognosene som ble utarbeidet i 2017. Det kommer nye prognoser før økonomiplanen. Oppvekst barn og unge, budsjett og analyse, samfunnsplan og Eiendom KF har vært involvert i arbeidet med planen. Oppsummering av fremtidig kapasitet • Det var omtrent tilsvarende søkertall i hovedopptaket i 2018 som i 2017. • Utvidelse av barnehageretten har ført til økt antall søknader for barn som blir ett år i løpet av opptaksåret.
    [Show full text]