DOCSLIB.ORG

Valgprogram Senterpartiet I Nye Sandnes 2019-2023 Et Grønt Folkestyre

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Valgprogram Senterpartiet I Nye Sandnes 2019-2023 Et Grønt Folkestyre VALGPROGRAM SENTERPARTIET I NYE SANDNES 2019-2023 ET GRØNT FOLKESTYRE Senterpartiet vil at folkestyret skal De økologiske og miljømessi- utvikles med grunnlag i ønsker og ge sidene av politiske saker må behov hos folk på grunnplanet. vurderes sidestilt med økonomi, Vi ønsker at beslutningene fat- handel, energi, landbruk og andre tes nærmest mulig de det angår. forhold Store enheter skaper ofte unødig byråkrati og unødvendig avstand Senterpartiet er et parti både for mellom politikken og de politikken de som bor i byen og de som bor skal tjene. utenfor bykjernen. Tilgang til offentlig tjenester må Senterpartiet vil gi folk flest likestilles for begge. muligheten til å påvirke utviklin- gen innenfor kommunen og i sitt Senterpartiet stiller seg kritisk til nærmiljø. Innbyggerne må sty- det ensidige fokuset knyttet til re utviklingen gjennom valg av byfortetting for enhver pris. Vi vil representanter til kommunestyret jobbe for at det skal være mulig og gjennom deltakelse i politisk for barnefamilier å etablere seg arbeid eller arbeid i frivillige or- i sentrum til anstendige priser, i ganisasjoner. Et aktivt folkestyre trygge nabolag med familievennli- vil medvirke til god fordeling og ge aktiviteter i grønne omgivelser. utnyttelse av ressurser. En bred Bedre med tett og lavt enn høy- www.senterpartiet.no/sandnes folkelig deltakelse vil føre til at alle hus. Lik oss på facebook Sandnes Senterparti blir hørt. Senterpartiet arbeider for et sam- Senterpartiet er opptatt av vårt funn med små sosiale og felles forvalteransvar. geografiske forskjeller. Små Vårt forbruk og livsstil må tilpas- forskjeller og sosial tillit henger ses de grensene naturen setter. tett sammen. Senterpartiet vil: sentrum. Sikre nærhet til regi. Dette sikrer langsiktig- gode offentlige tjenester og het, samordning på tvers av 1.Ta vare på dyrka jord og infrastruktur for alle kommu- enheter, trygge forhold for andre naturressurser. Land- nens innbyggere. Sette folke- ansatte samt effektiv bruk bruket er en stor del av løs- styret og den enkelte innbyg- av ressurser. Bestemor skal ningen i det grønne skiftet. gers deltakelse i sentrum. ikke ut på anbud. Skattepen- Mer mat må dyrkes lokalt. Styrke områdeutvalgene. gene bør brukes effektivt til Øke opptaket av karbon i velferd og ikke til avkastning, skog gjennom en aktiv skog- 5.Styrke og støtte opp om profitt og gevinst for private politikk. den gode utviklingen og leg- aktører. ge til rette for flere familiebo- 2.Satse på barn og unge. liger og barnevennlige omgi- 8. Ta ansvar. Det er ikke rom i Skolen og SFO er en svært velser i sentrumsområdene. den kommende fireårsperio- viktig arena for læring, fy- Starte et fireårig prosjekt om den for store kommunale in- sisk aktivitet og integrering. å systematisk plante bær- vesteringer i bygg og anlegg, SP vil gradvis innføre gratis busker, frukttrær, urter og herunder ishall. Kjerneopp- skolemat. andre nytteplanter ut i byens gavene må komme først, det Både skole og SFO trenger parker og i lekeplasser. Til fri vil si skole og omsorg. et løft og må styrkes frem- benyttelse for byens innbyg- over, både i faglig innhold gere. Sp vil bidra til å skape 9. At overgangen til stadig og i de fysiske omgivelser. en vakker og grønn by som mer bruk av digitale løsnin- SP vil innføre gratis SFO for vrimler av gode møteplasser ger innen helse, skole og første klasse. for fastboende og tilreisende. omsorg stiller krav om et helhetlig utbygd mobil, fiber 3.Gradvis avvikle bompenge- 6.Jobbe for at Sandnes fort- og bredbåndstilbud i hele innkrevingen på Nord-Jæren, satt skal være en attraktiv kommunen. samferdsel skal finansieres kommune for utvikling av uli- av fellesskapet. ke landbruks og næringsin- 10. Bruke den offentlige Jobbe for mer treffsikre teresser. Vi ønsker å ha et innkjøpspolitikken til å øke måter å finansiere samferd- spesielt fokus på samferdsel, etterspørselen etter kli- sel på. Bompengeinnkreving utvikling av miljøvennlige masmarte løsninger. Bruke rammer skjevt og krever sto- næringer som bioindustri tilgjengelige virkemidler i re administrasjonskostnader. samt økt fokus på turisme. offentlige innkjøp til å etter- spør lokale varer og kjøpe 4.Gi mulighet for å bygge bo- 7. At helse, skole og omsorg tjenester som støtter opp om liger og næringsbygg utenfor i hovedsak drives i offentlig lokalt næringsliv. SANDNES FREMOVER Sandnes har en relativt ung be- lånegjeld medfører at renter og også på internett for å kompensere for økte reiseavstander. Kommu- folkning. avdrag legger beslag på en øken- nes tjenester digitaliseres i likhet med nye arbeidsmetoder innen skole Kommunen har påtatt seg et de del av kommunens inntekter. og omsorg. Alle elever har nå Chromebook til bruk i sin skolehverdag. ansvar for å sikre regionen til- Dette krever god økonomisk sty- Digitalisering er et middel for å bedre effektivitet, samhandling, trygghet strekkelig areal til boligbygging og ring og streng prioritering. og læring. næringsutvikling. I Sandnes er det Det er ikke rom i den kommende mulig å bygge på lavproduktive fireårsperioden for store kommu- -Senterpartiet vil jobbe videre de neste årene for å hente ut po- areal. På denne måten kan utbyg- nale investeringer i idrettsanlegg, tensiale i nye teknologier, samtidig så må vi være sikre på at de ging i Sandnes bidra til å spare herunder ishall. Kjerneoppgavene virker ideelt og er tilgjengelig for alle. matjord andre steder på Nord-Jæ- må komme først, det vil si skole -Senterpartiet vil også i kommende fireårsperiode søke samarbeid ren. Senterpartiet vil støtte opp og omsorg. med andre partier for å ta ansvar for å utvikle Sandnes, og for å under denne utviklingen. påvirke utviklingen i vår retning. Samtidig er det slik at veksten Senterpartiet har tatt ansvar og -Senterpartiet vil jobbe for mer bruk av digitale avstemninger har sin pris. Stor befolkningsøk- vært en del av det politiske flertal- knyttet til viktige saker. ning fører til at det er behov for let i bystyret den siste åtteårsperi- -SP vil gi områdeutvalgene større innflytelse. flere nye barnehager og nye oden. Senterpartiet har bidratt til å -SP vil se på nye samarbeidsformer mellom bystyret, ungdom- skolebygg. Veksten fører også til skape ny giv i Sandnes. mens bystyre og områdeutvalgene. behov for bedre veier, og det vil Senterpartiet har videre påvirket være et økende antall eldre som kommunale arealplaner slik at har behov for pleie og omsorg. noen omstridte utbyggingsområ- Økning av innbyggertallet fører til der, som ville ha medført nedbyg- større skatteinntekter. Men be- ging av matjord, er blitt trukket ut. hovene melder seg straks – øk- Men med større oppslutning, og ningen i skatteinntekter kommer flere representanter i bystyret, først om noen år. I sum fører dette kunne vi ha oppnådd mer. til et sterkt press på kommunens økonomi. Sentrale myndigheter Sandnes kommune er stor og har også pålagt kommunene nye blir større. I 2020 blir Forsand oppgaver, og dette trekker i sam- kommune en del av Sandnes. Da me retning. blir det særdeles viktig å jobbe langsiktig for reell påvirkning og For å finansiere utbyggingen har medbestemmelse for områdeut- kommunen gjennom de siste valgene. SP vil jobbe for å styrke årene tatt opp betydelige lån. Stor sosiale arenaer både fysisk, men Senterpartiet vil: eksisterende næringer, og sam- KOMMUNAL FORVALTNING -Med bakgrunn i kommunens tidig bidrar med økonomi bør Sandnes innføre inntekter til lokalsamfunnene. skatt på verk etter modell fra Ved utbygging på land må dette OG ØKONOMI Forsand. være i -Støtte frivillighetsprinsippet i tråd med lokale ønsker og kom- Senterpartiet er opptatt av å liger, med særlig vekt på rimelige kommunereformen. munestyrevedtak, og det må fremme et aktivt folkestyre. Det boliger for ungdom. -Bidra til ansvarlig pengebruk. sikres innebærer at folk flest skal kunne Det er iverksatt tiltak de siste åtte Prioritere det vesentligste først, nasjonalt eierskap. Sandnes påvirke styre og stell i egen kom- årene som har ført til en betydelig skole, helse og omsorg. Senterparti støtter NVE sitt for- mune. Et levende folkestyre forut- redusert saksbehandlingstid når -Bidra til å styrke kommunens slag til en nasjonal ramme for setter videre kort avstand mellom det gjelder byggesaker og plansa- inntektsgrunnlag. vindkraft i det at det ikke er lagt innbyggerne og de folkevalgte, og ker. -Arbeide for at kommunen skal opp til mer kort avstand mellom innbyggerne Kommunen må framstå som være en «servicekommune». vindkraft i Sandnes kommune. og administrasjonen i kommunen. løsningsorientert i kontakt med -At innbyggerne skal ha krav på Sandnes har allerede store næringslivets representanter og rask respons på ulike spørsmål. arealkonflikter mellom jordvern, Senterpartiet mener det er fornuf- innbyggerne for øvrig. De ulike -At kommunen tilbyr trygge utbygging og friluftsverdier. tig å bruke den offentlige inn- avdelingene innenfor kommunen og attraktive arbeidsplasser. Skal kjøpspolitikken til å øke etterspør- må føle ansvar for å veilede inn- Fremme effektivitet, men avvi- Sandnes ivareta disse verdiene selen etter klimasmarte løsninger. byggerne når det gjelder formelle se privatisering av kommunal kan vi ikke ta mer areal for Bruke tilgjengelige virkemidler i regler og krav. virksomhet. kraftproduksjon. offentlige innkjøp til å etterspør lo- -Sikre at offentlige tilbud, som kale varer og kjøpe tjenester som Høyrepartienes stadige forslag omsorgssenter, skole og bar- -At offentlige anskaffelser ved støtter opp om lokalt næringsliv. om privatisering innenfor ulik kom- nehager må opprettholdes og bygging av infrastruktur som munal virksomhet, bl.a. helse og styrkes i alle deler av kommu- vei og jernbane skal etterspørre Private utbyggere og boligsamvir- omsorg, skaper utrygghet. Sen- nen. Dette styrker den lokale fossilfrie teknologier og løsnin- ket vil stå for boligutbyggingen i terpartiet vil bidra til at kommunal tilhørigheten og lokale arbeids- ger. kommunen. tjenesteproduksjon skjer så effek- plasser. Sandnes kommune, gjennom det tivt som mulig. Men privatisering -Vise respekt for privat eien- kommunale foretaket Sandnes er ikke løsningen. Senterpartiet vil domsrett. Det offentlige bør Tomteselskap, kan i noen grad bidra til at kommunen tilbyr trygge vise varsomhet i bruk av ek- bidra ved utvikling av tomteareal.
Load more

Recommended publications
  • The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Faculty Publications Library Faculty January 2013 The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W. Onsager Andrews University, [email protected] Follow this and additional works at: http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs Part of the United States History Commons Recommended Citation Onsager, Lawrence W., "The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin" (2013). Faculty Publications. Paper 25. http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs/25 This Book is brought to you for free and open access by the Library Faculty at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Faculty Publications by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. THE ANASON FAMILY IN ROGALAND COUNTY, NORWAY AND JUNEAU COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Berrien Springs, Michigan and Mauston, Wisconsin 2013 ANASON FAMILY INTRODUCTION The Anason family has its roots in Rogaland County, in western Norway. Western Norway is the area which had the greatest emigration to the United States. The County of Rogaland, formerly named Stavanger, lies at Norway’s southwestern tip, with the North Sea washing its fjords, beaches and islands. The name Rogaland means “the land of the Ryger,” an old Germanic tribe. The Ryger tribe is believed to have settled there 2,000 years ago. The meaning of the tribal name is uncertain. Rogaland was called Rygiafylke in the Viking age. The earliest known members of the Anason family came from a region of Rogaland that has since become part of Vest-Agder County.
    [Show full text]
  • Brass Bands of the World a Historical Directory
    Brass Bands of the World a historical directory Kurow Haka Brass Band, New Zealand, 1901 Gavin Holman January 2019 Introduction Contents Introduction ........................................................................................................................ 6 Angola................................................................................................................................ 12 Australia – Australian Capital Territory ......................................................................... 13 Australia – New South Wales .......................................................................................... 14 Australia – Northern Territory ....................................................................................... 42 Australia – Queensland ................................................................................................... 43 Australia – South Australia ............................................................................................. 58 Australia – Tasmania ....................................................................................................... 68 Australia – Victoria .......................................................................................................... 73 Australia – Western Australia ....................................................................................... 101 Australia – other ............................................................................................................. 105 Austria ............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Kulturminner I Sandnes Kommune Fra Andre Verdenskrig
    SANDNES KOMMUNE KULTURMINNER FRA 2. VERDENSKRIG Dokumentet er utarbeidet som: ➢ kunnskapsgrunnlag i plan og byggesaksprosesser. ➢ kunnskapsgrunnlag for de som ønsker å bli kjent med historien og lokal identitet gjennom fysiske spor ➢ supplement til registreringene i Kulturminneregisteret Arbeidet med å samkjøre kulturminnene i Forsand og Sandnes er påbegynt, og rapportene vil senere bli supplert. 0 Byantikvaren i Sandnes. Rev. 05.05.2020. Sandnes kommune INNHOLD Hovedtrekk og viktige Kulturminner fra 2. verdenskrig strukturer ................................ 1 Registreringsoversikt – Kart 2 Okkupasjonsårene ............. 3 Atlanterhavsvollen og Festung Stavanger ............. 5 Vatneleiren ....................... 7 Støttepunkt Høyland ........ 20 Vatneleiren Støttepunkt Ganddal ............ 24 Støttepunkt Leanuten .......... 27 Støttepunkt Heigre ............... 30 Asseim .................................. 33 Folkvord ............................... 33 Kulturminner fra Festung Stavanger. (Etter Ettrup, Ritterbach og Schellenberger. Lagt inn på Paaskeholen ......................... 35 flyfoto av Geodata, Sandnes kommune.) Austvoll ................................ 35 Pansersperring ..................... 36 HOVEDTREKK OG VIKTIGE STRUKTURER Soma og Lura ....................... 41 • Sammenhengen til landskapet. Siktlinjer til og mellom de krigshistoriske Lura og Stokka ..................... 45 minnesmerkene som forteller om beliggenhetens strategiske betydning. Grina vannverk ..................... 48 Fangeleirene ........................
    [Show full text]
  • Mange Gode Gjerninger Side 10 Og 11
    NR 2 - 2015 MENIGHETSBLAD FOR RISKA OG HØLE Mange gode gjerninger Side 10 og 11 La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. MARK 10,14 Side 6 og 7 Gudstjeneste på kaien Å bli «heia på» Hvor mye betyr det ikke oppgave å løpe opp på siden av den du. Den Hellige Ånd forteller oss at som begynte å bli sliten. Dette var for å Gud elsker nettopp deg. Det var en for oss at noen sier: «Det oppmuntre til å løpe enda fortere, eller som sa til meg noe veldig fint: «Når jeg var bra», eller når vi står for å kunne fullføre løpet. Vi ser kanskje lytter til Gud, hører jeg bare opp- overfor noe vanskelig, sier noe liknende hos langrennsløperne muntring.» våre. Sekundanten springer opp på Vi går sommeren i møte! Vi lytter til noen: «Dette greier du»? sida av, ute i løypa, og gir opp- Guds oppmuntring og ser de nye mu- muntrende informasjon, og for å heie lighetene som Gud gir oss. Den Hellige Det kan kjennes som om på. Ordet grekerne brukte for en slik Ånd heier på deg! skuldrene blir lettere, vi ret- sekundant, var parakletos. Det betyr: ter oss opp i ryggen og «kalt til å være ved siden av.» Dette BJARNE SALTVEIT løfter hodet. Vi kjenner på ordet er gjengitt som talsmann i Bibe- krefter til å og ta utfor- len. Vi kunne gjerne si at Den Hellige dringer og oppgaver på en Ånd, skal lede oss ved å komme opp god måte.
    [Show full text]
  • Vedlegg B Sammenfatninger
    Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser NVE gjør oppmerksom på at søker i løpet av konsesjonsprosessen har byttet fra Lyse Sentralnett til Statnett, med gradvis økt involvering fra Statnetts side. Benevningen av søker vil derfor endre seg underveis i sammenfatningen av uttalelsene fra 2013 til 2017. B1 Uttalelser til søknad og konsekvensutredning om Lyse–Stølaheia av mai 2013 Konsesjonssøknad, konsekvensutredning og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring 27. mai 2013. Fristen for å komme med merknader ble satt til 20. august 2012. Sandnes, Stavanger, Forsand og Strand kommuner ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort etter gjeldende regler i Stavanger Aftenblad, Rogalands Avis, Sandnesposten, Strandbuen og Norsk lysingsblad. Følgende instanser fikk søknaden på høring: Stavanger kommune, Sandnes kommune, Forsand kommune, Strand kommune, Rogaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland, Stavanger Sjøfartsmuseum, Statens vegvesen, Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet region sør, Kystverket Vest, Forsvarsbygg, Havforskningsinstituttet, Statens landbruksforvaltning, Luftfartstilsynet, Avinor AS, Norsk ornitologisk forening, Den norske turistforening, Stavanger og Sandnes turistforening, Norges naturvernforbund, Naturvernforbundet i Rogaland, Norges miljøvernforbund, Bellona, Zero, Natur og ungdom, Fortidsminneforeningen i Rogaland, Friluftslivets fellesorganisasjon, Ryfylke friluftsråd, Forum for natur og friluftsliv, Rogaland bondelag, Rogaland bonde- og småbrukarlag, Norges fiskarlag, Norges jeger- og fiskerforbund i Rogaland, Fiskarlaget Vest, Vestnorsk Havbrukslag, Fiskebåtredernes forbund, Fraktefartøyenes rederiforening, Vestskog BA, Naturvernforbundet i Strand v/Egil Tjensvold, Elrisk v/Eivind Sandsmark, Helge Fossmark, Arne Kallelid, Svein Oaland, Ragnar Oftedal, Tore Vik, Evy og Oddbjørn Jøssang, Njål Egeland og Börje Svensson. Fordi søknaden berører et utvalgt kulturminne i kraftoverføringen ble den også sendt på høring til Riksantikvaren.
    [Show full text]
  • Kulturarenaplan 2014 - 2020
    2014 Kulturarenaplan 2014 - 2020 Forsidefoto: Låven på Varatun gård Fotograf: Hallvard Fagerland, Kultur&Fritid Kulturarenaplan for Sandnes 2014 - 2020 side 2 Innhold Bakgrunn ................................................................................................................................................. 4 Utfordringer............................................................................................................................................. 5 Strategier og tiltak ................................................................................................................................... 7 Mandat for planen................................................................................................................................... 9 Planprosessen .......................................................................................................................................... 9 Planforutsetninger................................................................................................................................. 10 Kommunens virkemidler ....................................................................................................................... 11 Datainnsamling ...................................................................................................................................... 13 Bygg og anlegg som planen omfatter .................................................................................................... 14 Bruk av byggene ...................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Skolebehovsplan 2019-2022
    Sandnes Kommune Skolebehovsplan 2019-2022 2018 Sandnes kommune – Skolebehovsplan 2019-2022. 2 Sandnes kommune – Skolebehovsplan 2019-2022. Skolebehovsplan 2019 -20221 Et plandokument i Sandnes kommune Skolebehovsplanen er kommunens styringsverktøy for planlegging av tilstrekkelig skolekapasitet i Sandnes kommune. Skolebehovsplanen skal bidra til at kommunen løser sin oppgave som skoleeier. På et overordnet nivå er skolebehovsplanen en del av kommunens planarbeid for å sikre utvikling og samordnet oppgaveløsning i tråd med lover og bestemmelser for kommunens virksomhet. Fremleggelse av skolebehovsplanen er hjemlet i Økonomireglement for Sandnes kommune punkt 3.2.1: Fagplaner med redegjørelse for kapasitetsbehovet i tjenester som barnehage, grunnskolen og omsorg behandles politisk i løpet av 1. halvår når ikke annet følger av lov- og regelverk, og danner grunnlag for utarbeidelse av økonomiplanforslaget. Skolebehovsplanen er ikke et planleggingsverktøy for å løse utfordringer knyttet til bygningsmessig kvalitet eller behovet for vedlikehold av kommunens skolebygg. Skolene i Sandnes - skolestørrelser og skoletyper Sandnes kommune vil skoleåret 2018 – 2019 ha 28 grunnskoler. Med utgangspunkt i inndeling basert på størrelse som brukes av Statistisk Sentralbyrå, fordeler skolene seg slik: Kategori etter størrelse Antall Små skoler: under 100 elever 0 Middels store skoler: 100 - 300 10 elever Store skoler: 300 – 500 elever 12 Store skoler over 500 elever 6 SUM 28 Kategori etter skoletype Antall Barneskoler 20 1 Dokumentet er korrigert i forhold til dokumentet som ble lagt fram for bystyret i september 2018. Noen tabeller som inneholdt feilkoblinger er rettet. I gjennomgangen av bydelene er teksten korrigert. Det het i det opprinnelige dokumentet at forventet elevtall var beregnet ut fra prognoser for barnetall i alderen 6 -12 år.
    [Show full text]
  • Tiltak for Gående
    Hidlefjorden 13 Tiltak for gående Byfjorden 13 13 E E39 Tau RANDABERG SOLA STAVANGER 1 Kyrkjeveien 18 Sola kulturhus 33 Bergelandstunnelen 521 2 Visteveien 19 Solatorget 34 Lagårdsveien Musegata E Åmøyfjorden 13 3 Goa skole 20 Sande skole 35 Kongsgata 7 Randaberg 4 8 4 Grødem skole 21 Dysjaland skole 36 Våland skole 13 5 6 5 Randaberg sentrum 22 Sande skole 37 Paradissvingen 1 6 Nye Harestad skole 23 Skadberg skole, Eikeberg barnehage 38 Stavanger stasjon 2 Jørpeland 7 Krystallveien, Ryggveien 24 Skibmannsvegen 39 Arne Rettedals gate 3 E39 Idsefjorden 42 E39 8 Grødem skole 40 Gausel skole 25 Myklabergvegen 13 41 26 Myklabergvegen X Myklaberglia 41 Stavanger konserthus Kvernevik STAVANGER SANDNES 27 Varabergveien X Forusbeen 42 Tastarustå skole E39 50935 9 Helsehuset, Trones skole 28 Røynebergsletta 43 Austhallet 29 4439 38 30 509 Sanddal 33 509 34 10 Buggeland skole 29 Krabbavikveien 44 Stokkaveien 36 37 11 Figgjo skole 30 Havveien Tananger24 13 12 Langgata 31 Moseidsletta E39 13 Eidsvollsgata og Kirkegata 32 Røynebergvegen E39 14 Øygard skole 43 Høgsfjorden 44 15 Lunden 16 Postveien 516 17 Bogafjell skole Gandsfjorden 25 13 509 509 31 26 28 E39 32 40 E39 509 18 Sola19 20 Forus o 44 Hølen 22 23 27 13 510 516516 13 E39 16 13 44 9 13 510 13SANDNES44 12 Stangaland 15 21 14 508 13 44 510 3 Ganddal E39 505 17 44 10 E39 507 Oltedal 505 510 Orstad Kleppe E39 507 Figgjo 11 45 Klepp 44 2018 2019 2020 Ferdig Kvernaland E39 Hidlefjorden 13 Tiltak for sykkel Byfjorden 13 13 E E39 Tau PROSJEKTERING/UNDER BYGGING MINDRE TILTAK 1 Elvegata, Gjesdalveien – Julie Eges gate 1 Fv.
    [Show full text]
  • Riska Trailrun 2017 Riska Pos Number Surname Forename Club
    Riska TrailRun 2017 Riska Pos Number Surname Forename Club Totaltid 1st 12 Halvorsen Tom Erik Gti Friidrettsklubb 03:46:48 2nd 188 Bolsøy Bjørn Andrè Riska TrailRun 04:33:36 3rd 33 Undseth Hans-Olav Ystheim Gti Friidrettsklubb 04:35:25 4th 50 Westerheim Stig Helge Stord IL 04:36:26 5th 125 Tveten Stian Skagerak Sportsklubb 04:38:54 6th 90 Winther-Kaland Nils-Fredrik Undheim il/Maksimer A/S 04:40:43 7th 61 Gjelsvik Einar skjalg 04:41:20 8th 49 Askeland Fredrik 04:43:16 9th 163 Gudevang Lars ole Sørmarka Arena 04:45:11 10th 2 Opsahl Elise Hay Gti Friidfrett 04:52:24 11th 151 Lindanger Anja Kristin 04:53:25 12th 115 Westerheim Kenneth Stord allianselag 04:55:55 13th 83 Øksendal Sigve 04:58:30 14th 120 Haarr Kristian Ganddal IL 04:59:46 15th 124 Fjelde Kjetil 05:00:35 16th 148 Hatleskog Odd Kåre Tørst Drikke 05:00:55 17th 9 Amdal Jim Werner 05:01:50 18th 102 Espeland Rasmus Runar Voll IL 05:02:34 19th 157 Hop Marius STRIK 05:03:12 20th 185 Gilje Arvid GB Bygg AS 05:04:15 21st 189 Nebell Frode 05:06:07 22nd 98 Lindland Arne Sølvrevene 05:09:42 23rd 175 Hanssen Eirik Toppidrettsgymnaset i Telemark 05:09:49 24th 122 Johnsen Tommy Tempo triatlon klubb 05:09:50 25th 63 Svendal Fredrik 05:10:04 26th 62 Grønsund Jørgen Hetland Sport 05:12:50 27th 66 Røsvik Lasse Sinnatrimmen 05:13:18 28th 149 Liikanen Marjo Lærdal Medical 05:14:00 29th 129 Melby Vegar Gjerpen friidrett/Langesund tri 05:15:47 30th 56 Handeland Espen 05:17:39 31st 180 Sirevåg Morten 05:18:50 32nd 103 Kjølberg Gustav 05:20:14 33rd 82 Henriksen Herman Studsrød 05:22:13 34th 130 Moi-Vist Tom Inge SUS BIL 05:26:02 35th 18 Garvik Asgeir Gjesdal IL 05:26:47 36th 53 Asheim Lasse 05:26:50 37th 168 Sunde Oddgeir 05:26:58 38th 15 Allaway Timothy 05:27:52 39th 21 Sævik Rune 05:28:05 40th 161 Helgevold Ketil Skjalg 05:28:12 41st 17 Lima Arne Bogafjell sykleklubb/Kruse Smith 05:28:47 42nd 92 Knutsen Joachim De C.
    [Show full text]
  • Ung I Sandnes
    Ung i Sandnes. Rusbruk og fritidsmønstre RF-1998/281 © Kopiering kun tillatt etter avtale med RF eller oppdragsgiver Vår referanse: Forfattere: Versjonsnr. / dato: 723/824789 Jorunn-Elise Tharaldsen og Sverre Vers. 1 / 09.12.98 Nesvåg Ant. sider: Faglig kvalitetssikrer: Gradering: 24 Terje Lie Konfidensiell ISBN: Oppdragsgiver(e): Åpen fra (dato): 82-7220-951-9 Sandnes kommune, kulturetaten 18. januar 1999 Prosjekttittel: Ungdomskulturer i Sandnes Emner: * Ungdomstid som livsfase i et antropologisk/historisk perspektiv. * Rusmønstre blant Sandnesungdommen sett i forhold til resten av landet og noen nærliggende kommuner. * Fritidsstiler blant ungdom, gutter og jenter, i Sandnes - relatert til bruk av alkohol, hasj og andre narkotiske stoffer. Emne-ord: Ungdom, rusbruk, fritidsmønstre RF - Rogalandsforskning er sertifisert etter et kvalitetssystem basert på NS - EN ISO 9001 Prosjektleder for RF - Miljø og næringsutvikling Jorunn-Elise Tharaldsen Kåre Netland © Kopiering kun tillatt etter avtale med RF eller oppdragsgiver Innhold 1 INNLEDNING ............................................................................................................1 2 RUSMØNSTRE BLANT UNGDOM - GODER OG ONDER...................................3 2.1 Alkoholbruk .......................................................................................................4 2.2 Bruk av hasj, marihuana og andre stoffer ..........................................................7 3 ØYEBLIKKSBILDER AV UNGDOMMERS LIVSSTIL .......................................11 3.1 Hele
    [Show full text]
  • Vedtatt Kommunal Plan for Idrett Og Fysisk Aktivitet
    Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2018-2028 AKTIVE SANDNES Planutkast fremmes for endelig vedtak 11.des 2017 INNHOLD Forord ................................................................................................................................................. 4 Kapittel 1 - Sammendrag ......................................................................................................................6 Kapittel 2 - Planforutsetninger..............................................................................................................8 2.1 Planprosessen ......................................................................................................................................... 8 2.2 Klargjøring av begreper........................................................................................................................... 9 Kapittel 3 – Evaluering av forrige planperiode 2008 - 2015 .................................................................... 11 Kapittel 4 - Politiske føringer og gjeldende lovverk .............................................................................. 12 4.1 Statlig idrettspolitikk............................................................................................................................. 12 4.2 Statlig friluftspolitikk ............................................................................................................................. 13 4.3 Statlig helsepolitikk..............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Nedgravde Containere Til Deg Som Bruker De Nedgravde Containerne
    Informasjon fra kommunen Gjør verden litt grønnere. Sorter matrestene. Nedgravde containere Til deg som bruker de nedgravde containerne Du er tilknyttet et renovasjonssystem med nedgravde avfalls- containere. I disse containerne kan du bli kvitt papp/papir, bioavfall og restavfall. I tillegg har enkelte boligområder også eget innkast for plastemballasje. Sandnes kommune tilbyr imidlertid sine abonnenter en rekke andre tjenester som også inkluderer din husholdning. Blant annet innsamling av farlig avfall og grovavfall, mottak av juletrær og hageavfall, samt bruk av miljøstasjoner for glass- og metallemballasje. 1. Slik bruker du de nedgravde containerne Du “vekker” innkastet Husk å holde det rent og ryddig rundt avfallsstasjonene. Sett aldri ved å ta hånden midt på displayet. avfall ved siden av containerne. Dersom en container er full eller blokkert, så ta med deg avfallet igjen og kontakt kommunens Servicekontor på telefon 51 33 60 00. 2. Husk at avfallet skal være sortert på forhånd og at matavfallsposer For å åpne luken legger skal være godt knyttet igjen. Pass på at luken går igjen etter bruk, du brikken med flatsiden gi den eventuelt en liten dytt. Ikke fyll oppi luken så mye avfall, på nedre del av “brikke- bildet” i displayet, evt eller så store gjenstander, at avfallet ikke faller ned i containeren. dra den litt nedover. Mistet nøkkelbrikken? Kontakt Servicekontoret ved spørsmål om Ta kontakt med vaktmester eller styret • kjøp av nøkkelbrikker der du bor, eventuelt Servicekontoret på • feil på nedgravde containere telefon 51 33 60 00. Husk at brikken • ekstra matavfallsposer skal følge huset/leiligheten ved salg/ • bestilling av beholder for farlig avfall og innespann for bioavfall utleie.
    [Show full text]