DOCSLIB.ORG

Nord-Jæren Vår Nye Kommune?

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nord-Jæren Vår Nye Kommune? NORD-JÆREN VÅR NYE KOMMUNE? Sola PRINSIPPDOKUMENT UTARBEIDET AV kommune KOMMUNENE SOLA, SANDNES OG STAVANGER OG INFORMASJON OM FOLKEAVSTEMNING MANDAG 30. MAI 2016 Prinsippdokument for Sola, Sandnes og Stavanger FOLKEAVSTEMNING 30. MAI SAMMENDRAG Mandag 30. mai er det folkeavstemning i Sandnes, Sola og Stavanger. Å slå sammen Stavanger, Sandnes og Sola kommune vil gi både muligheter og utfordringer. Stavanger kommune har vært og er i samtaler med flere kommuner som kan være interessert i å danne en ny, større kommune sammen med Stavanger. Det Nord-Jæren kommune blir landets tredje største, med tvillingbyene Stavanger er utarbeidet et prinsippdokument for en eventuell ny kommune med Sandnes og Sandnes og med Sola som et sterkt lokalsenter. Kommunen blir et av Norges og Sola. Dokumentet finner du på de neste sidene. Det pågår også samtaler med største bo- og arbeidsmarkeder, og vil med 233.000 innbyggere ha større Finnøy og Rennesøy. innflytelse på regionale og statlige beslutninger. Du som er innbygger i Stavanger inviteres til å ta stilling til to spørsmål. Den nye kommunen vil ha en mer effektiv arealplanlegging for bolig og næring, a) E r du generelt for at Stavanger kommune jobber videre med å etablere styrket jordvern og forvaltning av friområder. Nord-Jæren kommune vil ha stor en ny kommune sammen med andre kommuner? innflytelse på vei- og kollektivutbygging. Den vil ha styrket kapasitet, kompetanse b) S tavanger kommune har sammen med kommunene Sandnes og Sola forhandlet og gjennomføringskraft. fram et prinsippdokument. Dokumentet skal ligge til grunn for etableringen av en eventuelt ny kommune. Utfordringen med en ny stor kommune kan være at innbyggerne opplever større Ønsker du at kommunene Stavanger, Sandnes og Sola sammen etablerer avstand til der beslutningene tas. Den nye kommunen vil derfor etablere bydels- en ny kommune basert på dette prinsippdokumentet? utvalg med blant annet ansvar for plansaker som gjelder nærmiljøet. Gi din stemme En ny kommune har som mål å gi bedre tjenester til både innbyggere og næringsliv. På valgdagen 30. mai kan du stemme i bydelen, der du bor. Det er mulig Skole, barnehage og helse- og omsorgstjenester vil fortsatt være der innbyggerne å forhåndsstemme på kommunenes servicetorg fra mandag 2. mai bor. Den nye kommunen vil ha større mulighet til å utvikle sterkere fagmiljø for å til og med fredag 27. mai. møte framtidens utfordringer innenfor tjenester til innbyggere med komplekse og I Sola og Stavanger er det også mulig å stemme elektronisk i perioden sammensatte behov. 18. mai-27. mai. På kommunenes nettsider finner du informasjon om hvordan du stemmer elektronisk. Den nye kommunen skal være blant de tre mest effektive storkommunene i Norge, både med hensyn til ressursbruk og kvalitet. Se mer praktisk informasjon om valget og valglokaler på side 15. Kommunene styres i dag av 157 folkevalgte, som er kommunens øverste politiske Folkemøter ledelse. Tre by-/kommunestyrer skal bli til ett, og antall representanter i det nye Kommunene arrangerer tre folkemøter i samarbeid med Stavanger Aftenblad: bystyret blir 59. Tirsdag 10. mai kl. 19, Sola kulturhus Torsdag 19. mai kl. 19, Sandnes kulturhus Onsdag 25. mai kl. 19, Stavanger konserthus, foajeen Mer informasjon om kommunereformen Se www.minnyekommune.no eller den enkelte kommunes nettside: Nord-Jæren kommune blir landets tredje største, www.stavanger.kommune.no med tvillingbyene Stavanger og Sandnes og med www.sola.kommune.no Sola som et sterkt lokalsenter. Kommunen blir et www.sandnes.kommune.no av Norges største bo- og arbeidsmarkeder, og vil med 233 000 innbyggere ha større innflytelse på På nettsidene finner du også informasjon om folkeavstemningen på andre språk. regionale og statlige beslutninger. 2 Prinsippdokument for Sola, Sandnes og Stavanger Prinsippdokument for Sola, Sandnes og Stavanger 3 1. INNLEDNING Stortinget har vedtatt at alle norske kommuner innen 1. juli 2016 skal gå gjennom sin egen struktur og vurdere om den er egnet for å møte framtidige behov. Kommunenes oppgaver blir flere og mer komplekse, og utviklingen tilsier at flere kommuner kan være tjent med en ny struktur for å gi gode nok tjenester til innbyggerne. Dette prinsippdokumentet bygger på fellesutredningen om kommunestruktur med de åtte kommunene på Nord-Jæren. Stavanger, Sandnes og Sola kommuner ser på mulighetene for å opprette en ny kommune. Dette dokumentet viser prinsipper som kommunene er blitt enige om skal ligge til grunn for en ny kommune. Stortinget har følgende fire mål for å gjennomføre kommunereformen: 1. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver 2. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner 4. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling FAKTA Folketallet i de tre kommunene per 01.01.2016 er 233.560 innbyggere. Om lag halvparten av innbyggerne i Rogaland bor i disse kommunene. Kommunene forvalter til sammen et areal på vel 440 km2. Store nærings- områder som Forus, Risavika, Dusavika, Ganddal godsterminal, Vagle og flyplassområdet er alle lokalisert i de tre kommunene. Om lag 85 prosent av arbeidsplassene i Stavangerregionen befinner seg på Nord-Jæren. De tre kommunene er vertskap for 3 av 4 av disse arbeidsplassene. De tre kommunene har til sammen 16.000 ansatte. 233.560 16.000 INNBYGGERE ANSATTE 440 km2 4 Prinsippdokument for Sola, Sandnes og Stavanger Prinsippdokument for Sola, Sandnes og Stavanger 5 2. SAMFERDSEL, BY- OG STEDSUTVIKLING Områdene som i dag er regulert til havnevirksomhet MÅL skal opprettholdes, og havnene sine ulike funksjoner skal I Nord-Jæren kommune er folkehelse, klima og videreutvikles. miljø viktig for å skape gode livsvilkår. Høy gjennom- føringsevne skaper attraktive byer og nærområder, Det settes av tilstrekkelig areal for videre utvikling av og gir regional og nasjonal tyngde. høyskole-, universitets- og forskningsmiljøene. Et sterkt universitets- og forskningsmiljø er en viktig motor for nye næringer og arbeidsplasser i fremtiden. Lokal styring av den tredje største byregionen Den nye kommunen vil ta langsiktig og helhetlig grep om Ett byområde – to byer og sterke sentre utviklingen av storbyområdet, både når det gjelder areal-, De to bysentrene Stavanger og Sandnes skal styrkes side transport- og samfunnsplanlegging. om side og utfylle hverandre. Sola sentrum vil fortsatt være et sterkt senter. Etablerte kulturarenaer og idretts- Nord-Jæren kommune vil forsterke kollektivtilbudet, og anlegg skal ha utviklingsmuligheter og utfylle hverandre. sikre en utvikling langs hovedkollektivårene og knutepunk- Egenarten til de enkelte bydels- og lokalsentrene skal tene som bygger opp om en bærekraftig struktur. Utbyg- videreutvikles ved å bygge videre på eksisterende kvaliteter, gingen av Sandnes øst skal utvikles basert på kollektivtrans- identitet og kultur. port, der bussveien og Gandsfjord bro er to av plangrepene som må på plass. Den nye kommunen skal jobbe for å få på Aktiv stedsutvikling plass kollektiv transport til flyplassen, med kobling til Jær- Nærhetsprinsippet skal ligge til grunn for alt planarbeid. banen og med Ruten i Sandnes og Byterminalen i Stavan- Reguleringsplaner som er i tråd med godkjente over- ger som sentrale knutepunkter. Samarbeid med de berørte ordnede planer, kan avgjøres av bydelsutvalg. På denne kommunene om bygging av dobbeltspor til Egersund skal måten brukes lokalkunnskapen i hele kommunen. prioriteres, slik at kollektivtilbudet i hele regionen økes betraktelig. Ambisiøse klimamål Nord-Jæren kommune skal ha ambisiøse miljø- og klima- Ambisiøs næringskommune mål. Målene skal ligge til grunn for alt planarbeid. Den nye Nord-Jæren kommune skal legge aktivt til rette for et allsi- kommunen håndterer selv behovet for utbyggingsarealer, dig næringsliv, og skape flere arbeidsplasser. Arealpolitikken vern av matjord, kulturminneverdier og regionale grønt- skal være langsiktig, slik at rammene for landbruket som områder. selvstendig næring, og det bynære landbruket, blir mer forutsigbare. Regionale næringsområder som Risavika og Bybåndet Sør (kommunegrenseområdet Sandnes/Klepp/ Time) skal utvikles videre i samarbeid med nabokom- munene. De to bysentrene Stavanger og Sandnes skal styrkes side om side og utfylle hverandre. Den nye kommunen skal jobbe for Sola sentrum vil fortsatt være å få på plass kollektiv transport til et sterkt senter. flyplassen, med kobling til Jærbanen og med Ruten i Sandnes og Byter- minalen i Stavanger som sentrale knutepunkter. 6 Prinsippdokument for Sola, Sandnes og Stavanger Prinsippdokument for Sola, Sandnes og Stavanger 7 3. LOKALDEMOKRATI OG POLITISK STYRING Aktivt lokaldemokrati gjennom reell makt til bydelsutvalg MÅL Nærhetsprinsippet legges til grunn for utvikling av I Nord-Jæren kommune styrkes lokaldemokratiet ved lokaldemokratiet. En ny kommune vil opprette anslagsvis å flytte makt og myndighet til bydelsutvalg. Kommu- 10 bydelsutvalg, med reelt ansvar for lokal planlegging nen er en sterk regional stemme, og kjennetegnes av og andre tjenester. Bydelene skal ikke ha driftsoppgaver, åpenhet og høy politisk deltakelse. men involveres i utviklingen av tjenester som tilbys lokalt. Hvert bydelsutvalg vil ha 11 medlemmer. Medlemmene oppnevnes av bystyret. Bydelene etableres på et nytt og Styrke den folkevalgte styringen selvstendig grunnlag i ny kommune, slik at nærhetsprinsip- I den nye kommunen kan antallet interkommunale og pet ivaretas på best mulig måte. andre selskaper reduseres og mer makt og myndighet vil bli ført tilbake til de folkevalgte. Alle interkommunale selskap I den nye kommunen kan
Load more

Recommended publications
  • Årsrapport 2020
    1 2 Sola Historielag 2020 3 ÅRSMØTE 2020 SAKSLISTE 1. Valg av møteleder og referent 2. Godkjenning av årsmelding 2020 3. Godkjenning av regnskap 2020 4. Framlegg fra styret/innkomne forslag.: Fastsetting av årskontingent for 2020. Styrets forslag er å beholde kontigenten som i dag. 5. Valg: 3 medlemmer av styret: 1. Styremedlem: Inge Røyneberg 2. Styremedlem: Ottar Kjørmo 3. Styremedlem: Martin Hovland Valgkomité:(utnevnes av styret) a. Medlem Lars Harveland på valg for 2 år b. Medlem Aud Hauge på valg for 2 år 4 Årsmelding 2020 ÅRSMELDING 2020- SOLA HISTORIELAG Styret har bestått av: Leder: Tor Erik Hansen Kasserer: Frøydis Krokedal Sekretær: Brit H. Hansen Styremedlem: Torleif Oftedal Styremedlem: Inge Røyneberg Styremedlem: Ottar Kjørmo Styremedlem: Martin Hovland Revisor: Lars Harveland Valgkommite: Reidar Melgård Aud Hauge Lars Harveland Referat årsmøte 2019: Årsrapporten ble gjennomgått ved at det ble vist bilder av hovedaktivitetene dette året med gjennomgang av møtene vi har hatt gjennom året. Regnskapet ble gjennomgått og godkjent. Valg januar 2019: Styret a) Leder: Tor Erik Hansen gjenvalgt for 2 år b) Kasserer: Frøydis Krokedal gjenvalgt for 2 år c) Sekretær: Brit H. Hansen gjenvalgt for 2 år d) Styremedlem: Torleif Oftedal ny valgt for 2 år Valgkomiteen a. Reidar Melgård gjenvalgt for 2 år KORONA SITUASJONEN 2020: På grunn av varierende koronarregler fra myndigheten både sentralt og lokalt har vi hatt litt begrenset aktivitet dette året. Men i forhold til andre historielag i fylket har vi i sammen med Sola Kulturhus klart å kunne gjennomføre de fleste av møtene på grunn av fastmonterte seter og at vi er definert som et åpent offentlig møte.
    [Show full text]
  • Utslipp Fra Mindre Avløpsanlegg
    AKSJON JÆRVASSDRAG Miljøprosjekt: Har til nå omfattet 8 kommuner på Jæren. Spleiselag: Spleiselag mellom staten, fylkeskommunen, kommunene og landbruket. UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG Hovedmål: Redusere overgjødslingen og bedre Felles forskrift miljøkvaliteten i tilknytning til vassdragene. Kommunene i Aksjon Jærvassdrag, Randaberg, Stavanger, Sola, Mer info: AJV-sekretariatet, Rogaland Sandnes, Gjesdal, Klepp, Time og Hå, har utarbeidet felles lokal fylkeskommune, Boks 130, Stavanger. forskrift for utslipp av sanitært avløpsvann mindre enn 50 pe Tlf: 51 51 66 00 (personekvivalenter) fra bolighus, hytter, turistanlegg og lignende. Internett: www.ajv.no Forskriften trår i kraft 1. januar 2010 og gjelder for alle de nevnte kommunene på Jæren. AJV Avløpsgruppe: Den lokale avløpsforskriften for Jæren erstatter §§ 12-7 til 12-13 i forurensningsforskriften samt eksisterende lokale Opprettet i 2006. avløpsforskrifter. Rapporterer til AJVs prosjekt- og styringsgruppe. Gruppa får økonomisk støtte fra Statens forurensningstilsyn (SFT). Samordning mellom kommunene på Jæren Soneinndeling: Utarbeidelse av felles avløpsforskrift har gitt kommunene på Jæren mulighet til å Kommune Område Rense- samordne krav til rensing før utslipp til felles resipienter, få like krav til godkjenning klasse og dokumentasjon av ulike anleggstyper, og lik søknadsbehandling. Randaberg Sone 1: Ferskvann/kanal og sjø med brukerinteresser a + Sone 2: Følsomt sjøområde/kanal a Utslippssøknad Sone 3: Områder med krav om fellesanlegg a Den lokale forskriften stiller også noen krav til dokumentasjon som skal følge Stavanger Sone 1: Tasta a søknaden. Dette gjelder blant annet krav til nabovarsel, jordprøver og renseresultat. Sone 2: Nordre og Søre Sunde a Sone 3: Ullandhaug a Det er utarbeidet felles søknadsskjema for søknad om utslippstillatelse med Sone 4: Hinna og Jåtten a veiledning.
    [Show full text]
  • Skolebehovsplan 2019-2022
    Sandnes Kommune Skolebehovsplan 2019-2022 2018 Sandnes kommune – Skolebehovsplan 2019-2022. 2 Sandnes kommune – Skolebehovsplan 2019-2022. Skolebehovsplan 2019 -20221 Et plandokument i Sandnes kommune Skolebehovsplanen er kommunens styringsverktøy for planlegging av tilstrekkelig skolekapasitet i Sandnes kommune. Skolebehovsplanen skal bidra til at kommunen løser sin oppgave som skoleeier. På et overordnet nivå er skolebehovsplanen en del av kommunens planarbeid for å sikre utvikling og samordnet oppgaveløsning i tråd med lover og bestemmelser for kommunens virksomhet. Fremleggelse av skolebehovsplanen er hjemlet i Økonomireglement for Sandnes kommune punkt 3.2.1: Fagplaner med redegjørelse for kapasitetsbehovet i tjenester som barnehage, grunnskolen og omsorg behandles politisk i løpet av 1. halvår når ikke annet følger av lov- og regelverk, og danner grunnlag for utarbeidelse av økonomiplanforslaget. Skolebehovsplanen er ikke et planleggingsverktøy for å løse utfordringer knyttet til bygningsmessig kvalitet eller behovet for vedlikehold av kommunens skolebygg. Skolene i Sandnes - skolestørrelser og skoletyper Sandnes kommune vil skoleåret 2018 – 2019 ha 28 grunnskoler. Med utgangspunkt i inndeling basert på størrelse som brukes av Statistisk Sentralbyrå, fordeler skolene seg slik: Kategori etter størrelse Antall Små skoler: under 100 elever 0 Middels store skoler: 100 - 300 10 elever Store skoler: 300 – 500 elever 12 Store skoler over 500 elever 6 SUM 28 Kategori etter skoletype Antall Barneskoler 20 1 Dokumentet er korrigert i forhold til dokumentet som ble lagt fram for bystyret i september 2018. Noen tabeller som inneholdt feilkoblinger er rettet. I gjennomgangen av bydelene er teksten korrigert. Det het i det opprinnelige dokumentet at forventet elevtall var beregnet ut fra prognoser for barnetall i alderen 6 -12 år.
    [Show full text]
  • Nedgravde Containere Til Deg Som Bruker De Nedgravde Containerne
    Informasjon fra kommunen Gjør verden litt grønnere. Sorter matrestene. Nedgravde containere Til deg som bruker de nedgravde containerne Du er tilknyttet et renovasjonssystem med nedgravde avfalls- containere. I disse containerne kan du bli kvitt papp/papir, bioavfall og restavfall. I tillegg har enkelte boligområder også eget innkast for plastemballasje. Sandnes kommune tilbyr imidlertid sine abonnenter en rekke andre tjenester som også inkluderer din husholdning. Blant annet innsamling av farlig avfall og grovavfall, mottak av juletrær og hageavfall, samt bruk av miljøstasjoner for glass- og metallemballasje. 1. Slik bruker du de nedgravde containerne Du “vekker” innkastet Husk å holde det rent og ryddig rundt avfallsstasjonene. Sett aldri ved å ta hånden midt på displayet. avfall ved siden av containerne. Dersom en container er full eller blokkert, så ta med deg avfallet igjen og kontakt kommunens Servicekontor på telefon 51 33 60 00. 2. Husk at avfallet skal være sortert på forhånd og at matavfallsposer For å åpne luken legger skal være godt knyttet igjen. Pass på at luken går igjen etter bruk, du brikken med flatsiden gi den eventuelt en liten dytt. Ikke fyll oppi luken så mye avfall, på nedre del av “brikke- bildet” i displayet, evt eller så store gjenstander, at avfallet ikke faller ned i containeren. dra den litt nedover. Mistet nøkkelbrikken? Kontakt Servicekontoret ved spørsmål om Ta kontakt med vaktmester eller styret • kjøp av nøkkelbrikker der du bor, eventuelt Servicekontoret på • feil på nedgravde containere telefon 51 33 60 00. Husk at brikken • ekstra matavfallsposer skal følge huset/leiligheten ved salg/ • bestilling av beholder for farlig avfall og innespann for bioavfall utleie.
    [Show full text]
  • Thesis.Pdf (7.136Mb)
    UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Migrasjon, sild, olje og urbanisering Olav Tysdal Avhandling levert for graden doctor philosophiae - november 2019 1 Migranter er jenter som flytter, gutter som flytter, voksne som flytter, familier som flytter. er barn som flytter, ungdom som flytter, de midt i livet som flytter, eldre som flytter. flytter over korte avstander, migranter flytter over lange avstander. flytter innenfor administrative enheter, migranter krysser administrative grenser. er internmigranter som flytter innenfor et lands grenser. er immigranter som krysser grenser og flytter til nye land, emigranter krysser grenser og flytter fra land. flytter for å redde livene sine - flyktninger er også migranter. flytter for å komme unna etnisk diskriminering. flytter for å komme vekk fra politisk eller religiøs undertrykking og forfølgelse. tar livsskjebnen i egne hender – de sekulariserer håpet. flytter for å skaffe et bedre liv for seg og sine. flytter på veien oppover en karrierestige. flytter på grunn av giftermål – praktisk- eller kjærlighetsmotivert. flytter på grunn av klima og klimaforandringer. flytter av hundrevis andre individuelle eller kollektive årsaker. Forsideillustrasjon Sildesalting i sjøhuset til kjøpmann Schanche Monsen i Stavanger. Utsnitt av maleri av Philip Kriebel fra omkring 1840. Etter å ha vært borte i flere tiår, kom vårsilda tilbake til Vestlandskysten i 1808. Eksport av vårsild fikk stor økonomisk betydning. Fisket var viktig fram til 1870-årene. Foto: Stavanger Museum 2 Forord Arbeidet med denne avhandlingen har strukket seg over mange år. Ikke overraskende har det vekslet mellom perioder med god framdrift, og det motsatte, med motbakker og forsinket progresjonen som resultat. Arbeidet har heller ikke vært et sololøp.
    [Show full text]
  • 2 Forus/Lura-Området
    International Research Institute of Stavanger AS www.iris.no Innhold FORORD ............................................................................................................................. II 1 INNLEDNING ..................................................................................................................... 1 2 FORUS/LURA-OMRÅDET ................................................................................................ 2 2.1 Passasjerutvikling i undersøkelsesperioden ................................................................ 5 3 DATAINNSAMLING OG METODE ................................................................................. 9 4 RESULTATER ................................................................................................................... 11 4.1 Bosted ........................................................................................................................ 11 4.2 Tilgang til transportmidler og rabattkort for kollektivtransport ................................ 12 4.3 Reisevaner i tre bedrifter i Forus/Lura-området – endringer i perioden 2009-2011 .................................................................................................................. 13 4.4 Bosteder med godt utbygd kollektivtilbud ................................................................ 17 4.5 Steder med høy bilandel ............................................................................................ 20 4.6 Hva som styrer valg av transportmiddel ..................................................................
    [Show full text]
  • Miljøundersøkelse Av Marine Resipienter Rundt Stavangerhalvøya, 2001-02
    RF – Rogalandsforskning. http://www.rf.no Øyvind F. Tvedten1, Veslemøy Eriksen1, Jon Kongsrud2 og Narve Brattenborg3 Miljøundersøkelse av marine resipienter rundt Stavangerhalvøya, 2001-02 Rapport RF – 2003/081 1 RF Rogalandsforskning. 2 Universitetet i Bergen. Zoologisk museum, 3 Universitetet i Bergen. Institutt for fiskeri- og marinbiologi Prosjektnummer: 7151654 Prosjektets tittel: IVAR Stavangerhalvøya Kvalitetssikrer: Asbjørn Bergheim Oppdragsgiver(e): IVAR ISBN: 82-490-0245-8 © Kopiering kun tillatt etter avtale med RF eller oppdragsgiver RF - Rogalandsforskning er sertifisert etter et kvalitetssystem basert på NS - EN ISO 9001 RF – Rogalandsforskning. http://www.rf.no Rapport: IVAR Forord Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra IVAR (Interkommunalt vann-, avløps-, og renovasjonsselskap). Rapporten skal blant annet brukes som en del av dokumentasjonen i forbindelse med IVARs og medlemskommunenes bruk av resipientene for avløpsvann. Tron Ree har vært kontaktperson i forbindelse med oppdraget. Feltarbeidet ble hovedsakelig utført av Øyvind F. Tvedten, samt Veslemøy Eriksen, Stig Westerlund og Endre Aas fra Rogalandsforskning (RF). Petter Sværen har vært med på de fleste innsamlingene av vannprøver. Han takkes for hyggelig og godt samarbeid, som var mulig med velvillighet fra de andre ansatte ved Lundsvågen Naturskole. I tillegg har Marthon Johannessen, Bjørn Johannessen, Helge Kindervåg og Arnfinn Nygard vært med på litt av innsamlingen. Strandsoneundersøkelsene ble gjennomført av Jon Kongsrud, Narve Brattenbord, Veslemøy Eriksen og Stig Westerlund (båtfører). Bunnprøvene ble samlet fra M/S Risøygutt og kaptein Erik Bakkevik takkes for hyggelig samarbeid. Asbjørn Bergheim har vært kvalitetssikrer av rapporten, hvor Veslemøy Eriksen, Jon Kongsrud og Narve Brattenborg har skrevet om strandsoneundersøkelsen og Øyvind F. Tvedten har skrevet om de andre resultatene og generell tekst.
    [Show full text]
  • Søknad Om Utslippstillatelse
    Søknad om utslippstillatelse Søknadsskjema for industribedrifter Se veiledningen for utfylling av de enkelte rubrikkene. I de fleste tilfeller vil det være nødvendig å benytte vedlegg til skjemaet. Det framgår av skjema/veiledning når dere skal gi opplysninger i vedlegg. Dersom det er plassmangel eller utformingen på tabellene ikke er hensiktsmessig, kan dere også gi opplysningene i vedlegg. Vedlegg skal nummereres i samsvar med punktene i skjemaet/veiledningen. Søknad med vedlegg kan sendes elektronisk til [email protected] eller i postgang. Dersom dere benytter post ber vi om at kart eller andre vedlegg med format større enn A4 vedlegges i minst 7 eksemplarer. 1. Opplysninger om søkerbedrift 1.1 Navn, adresse m.v.: Bedriftens navn .... Nortura Forus Telefon (sentralbord) Gateadresse ........... Gamle Forusvei 50 03070 Postadresse ........... Postboks 40, Forus Postnr., -sted ........ 4064 Stavanger Telefon (kontaktperson) Kontaktperson ...... Olav Tandberg 915 62 632 1.2 Kommunenr. ..... 1193 Kommune .. Stavanger 1.3 Bransjenr. .......... 10.110 1.4 Foretaksnr. .. 974 311 364 Bedriftsnr. .. 1.5 Søknaden gjelder: Nyetablering Endrete utslippsforhold X Annet, spesifiser: Endret produksjon Avfallsdisponering Varsel fra FM gitt 8.2.2012 1.6 Dato(er) for start av ny virksomhet, produksjonsendring osv. 1.7 Dato(er) for eventuell(e) foreliggende utslippstillatelse(r) ...... 04.01.1974 / 28.6.1993 1.8 Ansatte: Antall personer 1.9 Driftstid: Timer pr. døgn Døgn pr. år I dag ...................... Ca 600 I dag ............. 20 240 Søkes om ............... Ca 600 Søkes om ...... 20 240 Page 1 of 10 2 2. Lokalisering 2.1 Gårdsnr. ... 13 Bruksnr. ... 154 2.3 Kartvedlegg Målestokk 1. Oversiktskart Ca. 1:38000 2.2 UTM-angivelse: Sonebelte ....
    [Show full text]
  • DE 7 ULVUNGANE Nuten
    Grafisk produksjon: Lura Trykkeri AS Lura Grafisk produksjon: gul ulv, rød ulv og tilslutt mørk blå ulv. Nå er en på som kan ses i sør. På sitt eget fjell står ulvungen Boga i Skjæraberget og har gått hele løypa. Herfra kan en gå svart og hvitt. Representerer Bogafjell idrettslag. Her er hvilken vei en vil tilbake til utgangspunktet. videre en naturlig formasjon i fjellet. Dette er sitte­ gruppen stolane. Populært kalt Kongen og Dronninga. 1: Mindenuten: Byens gamle utsiktspunkt fra den Kongen er den med armlene som vender mot øst. gang Sandnes ble ladested i 1860. Endelig har den igjen kommet frem i dagen. Fabelaktig utsikt over 6: Krågeberget: I gamle dager kalt Losjen. Her er en Vågen og indre sentrum. Her står jenteulvungen Ganda fantastisk utsikt over Rovika og havneområde. Bordet i sin røde og hvite drakt som representerer Ganddal er merket med bydelene Sviland, Stangeland, Soma og idrettslag. Sandved En har videre også utsikt over Rovigfjedle med Hammaren på flerfoldige hundre tonn som henger flere 2: Skjæraberget: Eventyrnuten med spennende omgiv­ meter utover kanten av fjedle. Her står ulvejenta Sanda elser og flott vegetasjon. Har to topper. En som vender i sin grønne og hvite drakt. mot Austrått i øst og en i nord, hvor en ser ned mot Hanadalen og Gandsfjorden. En finner videre ulvungen 7: Langafjedle: På toppen av Rovigfjedle. Her prøver Austrått i mørkeblått og hvitt som vokter over det hele. ulvungen Lura i sin grønne drakt å gjemme seg vekk i terrenget. Samtidig har han den beste utsikten av alle 3: Skolefjedle: På toppen står en flaggstang med et innover Ryfylke og Stavanger.
    [Show full text]
  • Risikoanalyse 2018
    Rogaland brann og redning IKS RISIKOANALYSE 2018 Hovedrapport Saksnummer: Behandlet dato: 22.08.2018 Prosjekteier: Prosjektleder: Nils-Erik Haagenrud Marita Eik Revidert dato: Versjonsnummer: 01 Dokumentnavn: Risikoanalyse 2018 Hovedrapport Signatur (prosjekteier) Forord fra brann- og redningssjef Nils-Erik Haagenrud Felles utfordringer og endringer i samfunnet Samfunnet er i stadig endring, både befolkningsmessig, demografisk og økonomisk. Lovverket setter klare krav til kommunene og oppgavene det forventes at brann- og redningsvesenet skal kunne håndtere. Sammen med klimaendringer, terror og andre store hendelser, som massemigrasjonen i 2016, må dette tas hensyn til i fremtidig dimensjonering og planlegging. Vi må tenke nytt og få et tettere samarbeid mellom kommunene og nødetatene for best mulig utnyttelse av ressursene. Stortingsmelding 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet og Brannstudien (2013) påpeker behovet for større enheter og tettere samarbeid innenfor brann- og redningstjenesten. Kommunereformen og andre foreslåtte organisatoriske endringer innenfor redningstjenesten blir viktige fokusområder for fremtiden. I tillegg er det gjennomført store organisatoriske endringer i politiet som vil påvirke organiseringen av 110-tjenesten. Demografisk utvikling, der en stadig større del av befolkningen blir eldre, økt innvandring, økt urbanisering og fortetting i sentrale områder vil gi oss en rekke utfordringer. NOU 2012:4 "Trygg hjemme" omhandler risikogrupper og gir klare anbefalinger til tiltak. Sosioøkonomiske forskjeller viser at det fortsatt er store forskjeller mellom fattig og rik, noe som skaper risiko for flere hendelser. RBR må sette et større fokus på risikoutsatte gruppers behov for trygghet og sikkerhet. Artikkelserien i Stavanger Aftenblad "Når alt rakner" er et godt eksempel på dette og viser at rett fokus er viktig. Verdigrunnlag og livsstilsendringer, som økonomisk vekst vil kunne økt turisme med risikofylte aktiviteter.
    [Show full text]
  • Befolkningsframskriving for Sandnes 2018-2035
    1 Befolkningsframskriving 2018 i Sandnes Befolkningsframskriving for Sandnes 2018-2035 Innledning Befolkningsframskrivinger er et viktig verktøy for planlegging i kommunen, ettersom de fleste tjenesteområder vil påvirkes av folkemengde og befolkningssammensetning. Sandnes foretar årlig en befolkningsframskriving basert på en rekke forutsetninger, og intensjonen er at framskrivingen skal brukes i kommunens planlegging. Resultatet av årets framskriving viser en lavere befolkningsvekst de neste årene enn det som har vært tilfelle det siste tiåret. Veksten vil øke gradvis fram mot 2023, før den deretter avtar i perioden frem mot 2035. Vi forventer imidlertid fortsatt befolkningsøkning i hele framskrivingsperioden, i snitt 1,23% per år. SSB la frem sin befolkningsframskriving den 26. juni. Hovedtrekkene for landet som helhet er: Vekst – men lavere enn i de siste årene Tydelig aldring – økt levealder (5 år frem til 2040) Sentrale strøk får sterkest vekst Flere innvandre - i eldre del av befolkningen På SSBs nettsider kan en lese om komponentene som framskrivingen bygger på, og årlig folketallsutvikling for hver kommune m. m. https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkfram Bakgrunn og historikk Sandnes kommune har de siste tiårene hatt en svært høy befolkningsvekst. Siden 1965 har veksten i snitt ligget på om lag 2 prosent årlig, og i toppåret 2012 var veksten hele 3,2 prosent. En slik vekstrate gjør at befolkningen øker kraftig, og de siste 50 årene har Sandnes vokst fra under 30 000 innbyggere til 76 328 i 2018. 2 Befolkningsframskriving 2018 i Sandnes Figur 1: Folkemengde (antall) og folketilvekst (prosent), Sandnes kommune. 1965-2018 Folkemengde (antall) og folketilvekst (prosent) 1965-2018 90000 3,5 80000 3,0 70000 2,5 60000 50000 2,0 40000 1,5 30000 1,0 20000 10000 0,5 0 0,0 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 Folkemengde Folketilvekst, prosent I samme periode har befolkningen i Rogaland fylke økt fra cirka 250 000 til 473 500 innbyggere.
    [Show full text]
  • Toktsrapport 2015 for M/K «Andholmen»
    Toktsrapport 2015 for M/K «Andholmen». Ny sylinder med ny topp er kommet på plass i maskinrommet! Toktsrapport 2015 for M/K «Andholmen. April. Onsdag 15. April ble det gjennomført en prøvetur i nærområdet for å få testet det tekniske utstyret. Besetning:Willy Andersen (skipper) , Jon Magne Brandsøy (maskinist) pluss 5 mann fra dugnadsgjengen. Kl. 1815: Kastet loss fra Ulsnes og styrte ut Byfjorden. Styrte varierende kurser i Byfj./Åmøyfjord og foretok ulike tester av teknisk og nautisk utstyr og returnerte deretter til basen på Ulsnes kl. 1855. Utseilt distanse: 5 n.m. Lørdag 25. April var det klart for fjordtur med gjester i anledning Tokjel Ravndals 50-års dag. Besetning: Johan Lilleheim (skipper), Kjell Røstvik og Jon Magne Brandsøy (maskinister) og Agnar Bøe og Finn Hovland (dekksmenn). Kl. 1200 kom 22 gjester ombord langs kai på Ulsnes, ble vist rundt på fartøyet og deretter gitt en orientering av skipper Johan om Shetlandsfarten under Den annen verdenskrig og «Andholmen»s rolle i den sammenheng. Kl.1325: Kastet loss fra Ulsnes og styrte inn Byfjorden og videre gjennom Stavanger havn og SO-over Gandsfjord/Riskafjord. Kl. 1445: Fortøyde Hommersåk og tok ombord 2 gjester. Kl. 1450: Kastet loss og styrte Ost av Usken, inn i Høgsfjord. Seilasen gikk videre V-over Gandsfjord mot Stavanger, under Bybrua, gjennom Stavanger havn og ut Byfj. Kl. 1600: Fortøyde Ulsnes. Gjestene gikk i land. Utseilt distanse: 14 n.m. M/K «Andholmen i Høgsfjord, Rogaland. Mai. Onsdag 6. Mai ble det gjennomført en prøvetur for Andholmen-venner i nærorådet. Besetning: Johan Lilleheim (skipper), Per Egil Gjervik (maskinist), Willy Andersen, Finn Hovland, Kjell Røstvik og Jon Magne Brandsøy.
    [Show full text]