Nr. 6 - 2009 Side 597 - 743

NORSK LOVTIDEND

Avd. II

Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 6 - 2009 Utgitt 3. februar 2010 Dette er siste hefte i 2009-årgangen.

Innhold Side

Forskrifter 2007 Des. 18. Forskrift om gebyr for vatn og avløp, Vågå (Nr. 1839)...... 597 2008 Mai 26. Forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Oslo og Akershus (Nr. 1684)...... 600 Mai 19. Forskrift om salstid for alkoholholdig drikke med alkoholinnhald inntil 4,75 volumprosent, Fjaler (Nr. 1685) ...... 601 Aug. 28. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Røst (Nr. 1686)...... 601 Des. 16. Forskrift om nedgravde oljetanker, Sørfold (Nr. 1687)...... 603 Sept. 3. Forskrift for fettholdig avløpsvann, Nøtterøy (Nr. 1688)...... 604 2009 Okt. 26. Forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy, Selbu (Nr. 1373)...... 606 Okt. 26. Forskrift om hundehold, Horten (Nr. 1374)...... 606 Okt. 19. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Fræna (Nr. 1394) ...... 607 Nov. 2. Forskrift for fisket i Vorma, strekningen Svanfoss – Strøm/Farset, Akershus (Nr. 1395)...... 608 Nov. 5. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Rakkestad (Nr. 1396) ...... 608 Nov. 13. Forskrift om bruk av piggtråd, Lunner (Nr. 1397)...... 611 Nov. 18. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum (Nr. 1398)...... 611 Okt. 7. Forskrift om adgang til jakt på elg, hjort, rådyr og bever, Skedsmo (Nr. 1418)...... 614 Okt. 26. Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Ullensaker (Nr. 1419)...... 615 Okt. 28. Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Nannestad (Nr. 1420)...... 615 Okt. 29. Forskrift om adgang til å føre tilsyn med bygninger og eiendommer i områder med tett trehusbebyggelse, murgårder med trebjelkelag, samt omsorgsboliger, Trondheim (Nr. 1421)...... 616 Nov. 17. Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk mv., Frosta (Nr. 1423) ...... 617 Nov. 23. Forskrift om område for obligatorisk opplæring i bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) i Holbygda, Voss (Nr. 1424)...... 618 Nov. 23. Forskrift om utvidet jakttid for bever for jaktsesongene fra 1. april 2010 til og med 31. mars 2012, Folldal (Nr. 1425)...... 618 Nov. 26. Forskrift om etablering av midlertidige restriksjonsområder over Østlandet i forbindelse med Nobels fredspris utdelingen 2009, Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Telemark, Oppland og Buskerud (Nr. 1426) ...... 619 Mai 14. Forskrift om renovasjon Sarpsborg (Nr. 1463)...... 619 Mai 14. Forskrift om tømming av slam etc., Sarpsborg (Nr. 1464)...... 625 Sept. 17. Forskrift om tilknytningsplikt i konsesjonsområde for fjernvarme i Molde sentrum, Molde (Nr. 1465)...... 626 Okt. 1. Forskrift for vann- og kloakkgebyrer, Nordreisa (Nr. 1466) ...... 627 Okt. 12. Forskrift for kommunal renovasjon, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre og Lesja (Nr. 1467) .... 629 Nov. 5. Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Kongsvinger (Nr. 1468)...... 631 Nov. 5. Forskrift om nedgravde oljetanker, Fredrikstad (Nr. 1469)...... 632 Nov. 19. Forskrift om fredning av byggverk/anlegg i verneplan Kongsvinger festning, Kongsvinger (Nr. 1470)...... 632 Nov. 26. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Sarpsborg (Nr. 1471)...... 637 Nov. 26. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Gausdal (Nr. 1472)...... 642 Des. 2. Forskrift om salgstider og utleveringstider ved omsetning av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol, Ski (Nr. 1473)...... 643 Des. 3. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Fredrikstad (Nr. 1474)...... 643 Des. 3. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann, Fredrikstad (Nr. 1475) ...... 647 Des. 2. Forskrift om havneavgifter 2010, Oslo (Nr. 1561) ...... 648 Des. 2. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Lørenskog (Nr. 1562)...... 653 Des. 8. Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Eidsvoll (Nr. 1563)...... 653 Des. 9. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Etnedal (Nr. 1564)...... 654 Des. 9. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av avløpsanlegg, Hjartdal (Nr. 1565) . 654 Des. 9. Forskrift om berekning av sakshandsamingstid ved saker som krev oppmålingsforretning, Hjartdal (Nr. 1566)...... 655 Des. 10. Forskrift om snøskuterløyper, Nordkapp (Nr. 1567)...... 655 Des. 10. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Fredrikstad (Nr. 1568)...... 656 Des. 10. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Arendal (Nr. 1569)...... 656 Des. 10. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Gratangen (Nr. 1570)...... 657 Des. 10. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Fedje (Nr. 1571)...... 657 Des. 10. Forskrift om gebyrregulativ for teknisk sektor, Fedje (Nr. 1572) ...... 657 Des. 15. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner på veger som pr. 1. januar 2010 endret status fra riksveg til fylkesveg, Sør-Trøndelag (Nr. 1574)...... 658 Des. 16. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på veger som pr. 1. januar 2010 endrer status fra riksveg til fylkesveg, Akershus (Nr. 1575) ...... 658 Des. 16. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på veger som pr. 1. januar 2010 endrer status fra riksveg til fylkesveg, Hedmark (Nr. 1576) ...... 660 Des. 16. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på veger som pr. 1. januar 2010 endrer status fra riksveg til fylkesveg, Oppland (Nr. 1577)...... 660 Des. 16. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på veger som pr. 1. januar 2010 endrer status fra riksveg til fylkesveg, Oslo (Nr. 1578)...... 661 Des. 16. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på veger som pr. 1. januar 2010 endrer status fra riksveg til fylkesveg, Østfold (Nr. 1579)...... 662 Sept. 24. Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav, Ørskog (Nr. 1605)...... 662 Okt. 7. Forskrift om graving, Nøtterøy (Nr. 1606)...... 663 Okt. 22. Forskrift om nedgravde oljetanker, Molde (Nr. 1607) ...... 664 Okt. 27. Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav, Skodje (Nr. 1608)...... 664 Des. 7. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Fet (Nr. 1610) ...... 665 Des. 9. Forskrift om havneavgifter, Hvaler (Nr. 1611) ...... 666 Des. 10. Forskrift om vedtekt om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, Sarpsborg (Nr. 1612)...... 668 Des. 10. Forskrift om beregning av saksbehandlingstid ved saker som krever oppmålingsforretning, Skien (Nr. 1613)...... 669 Des. 10. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Hamarøy (Nr. 1614)...... 669 Des. 15. Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 5 og 6, Kragerø (Nr. 1615) ...... 669 Des. 15. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Nordre Land (Nr. 1616)...... 671 Des. 16. Forskrift om orden i og bruk av farvann og havner, Haugesund, Karmøy, Tysvær, Bokn, Sveio og Bømlo (Nr. 1617)...... 671 Des. 16. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Øvre Eiker (Nr. 1618)...... 678 Des. 16. Forskrift for vann- og avløpsgebyrer, Nøtterøy (Nr. 1619)...... 678 Des. 17. Forskrift om vedtekt til forsøk med interkommunalt samarbeid (samkommune) mellom kommunene Levanger og Verdal (Nr. 1620) ...... 683 Des. 17. Forskrift om orden i og bruk av farvatn og hamner, Aurland (Nr. 1621) ...... 687 Des. 17. Forskrift om gebyr i medhald av matrikkellova, Luster (Nr. 1622)...... 691 Des. 17. Forskrift om unntak frå tidsfristar i saker som krev oppmålingsforretning, Luster (Nr. 1623)...... 693 Des. 17. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Rygge (Nr. 1624)...... 693 Des. 18. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for modulvogntog, Oslo (Nr. 1625)...... 693

Des. 18. Forskrift om regulering av fisket etter rognkjeks i 2010, Nordland, Troms og Finnmark (Nr. 1628)...... 694 Feb. 17. Forskrift om innkreving av gebyr for behandling av avfalls- og miljøsaneringsbeskrivelser, Sandnes (Nr. 1668) ...... 695 Okt. 15. Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav, Sula (Nr. 1669)...... 696 Nov. 11. Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav, Stordal (Nr. 1670)...... 697 Nov. 12. Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav, Ålesund (Nr. 1671) ...... 697 Des. 10. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmåling iht. matrikkelforskriften, Meløy (Nr. 1672)...... 698 Des. 10. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og tilsyn knyttet til avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser ved bygge- og rivearbeider, Gran (Nr. 1673) ...... 698 Des. 15. Forskrift om vass- og avlaupsgebyr, Bremanger (Nr. 1674) ...... 699 Des. 16. Forskrift om husleietilskudd etter opphør av husleiereguleringen, Oslo (Nr. 1675)...... 699 Des. 17. Forskrift om unntak fra tidsfrist i saker som krever oppmålingsforretning, Bjarkøy (Nr. 1676)...... 701 Des. 17. Forskrift om hundehold, Lierne (Nr. 1677)...... 701 Nov. 17. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Gol (Nr. 1776) ...... 703 Nov. 26. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Utsira (Nr. 1777)...... 704 Des. 8. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Vegårshei (Nr. 1778)...... 706 Des. 9. Forskrift om betalingsregulativ for plan- og utbyggingsseksjonen, Sørum (Nr. 1779)...... 706 Des. 10. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og tilsyn knyttet til avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser ved bygge- og rivearbeider, Gran (Nr. 1780) ...... 707 Des. 10. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Folldal (Nr. 1781)...... 707 Des. 10. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Hemsedal (Nr. 1782)...... 707 Des. 10. Forskrift om gebyrer for eiendomsregistrering, Lavangen (Nr. 1783)...... 708 Des. 10. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Lavangen (Nr. 1784)...... 710 Des. 14. Forskrift om gebyrregulativ for byggesaker, oppmålingsarbeid med mer, Bergen (Nr. 1785)...... 710 Des. 16. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Steigen (Nr. 1786)...... 711 Des. 17. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen, Gjesdal, Time, Sola, Klepp, Sandnes, Stavanger, Hå og Randaberg (Nr. 1787)...... 711 Des. 17. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Målselv (Nr. 1788)...... 718 Des. 17. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Alvdal og Tynset (Nr. 1789) ...... 718 Des. 17. Forskrift for spredning av husdyrgjødsel på eng, Lierne (Nr. 1790)...... 719 Des. 17. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Ål (Nr. 1791) ...... 719 Des. 17. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Sandefjord (Nr. 1792)...... 720 Des. 18. Forskrift om kommunalt gebyrregulativ, Modum (Nr. 1794)...... 725 Des. 18. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Froland (Nr. 1795)...... 725 Des. 22. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Sør-Odal (Nr. 1796)...... 725 Okt. 14. Forskrift om midlertidig vern av Dåapma nasjonalpark, Verran (Nr. 1819) ...... 725 Nov. 5. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Nes (Nr. 1820)...... 727 Des. 10. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Birkenes (Nr. 1821)...... 728 Des. 14. Forskrift og havneregulativ for Ålesundregionens Havnedistrikt, Ålesund (Nr. 1823) ...... 729 Des. 14. Forskrift om unntak frå tidsfristar i saker som krev oppmålingsforretning, Bø (Nr. 1824) ..... 730 Des. 15. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Tvedestrand (Nr. 1825)...... 730 Des. 16. Forskrift om betalingsregulativ for gebyrer, Nord-Odal (Nr. 1828)...... 735 Des. 16. Forskrift om fastsetjing av vinterperiode i samband med gebyrregulativ, Hjelmeland (Nr. 1829)...... 735 Des. 16. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Kvænangen (Nr. 1830)...... 737 Des. 16. Forskrift om behandlingstid i saker som krever oppmålingsforretning, Orkdal (Nr. 1831) ... 741 Des. 16. Forskrift om gebyrer for vann og kloakk, Bardu (Nr. 1832)...... 741 Des. 16. Forskrift om gebyrer for bygge-, deling- og plansaker, Bardu (Nr. 1833)...... 741 Des. 17. Forskrift for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven, Hol (Nr. 1834)...... 741 Des. 17. Forskrift og regulativ for Hareid Hamnedistrikt, Hareid (Nr. 1835)...... 742 Des. 17. Forskrift om endring av krinsgrense mellom skulekrinsane Gaupne og Dale, Luster (Nr. 1836)...... 742 Des. 17. Forskrift om unntak frå tidsfristar i saker som krev oppmålingsforretning, Øystre Slidre (Nr. 1837)...... 742

Endringsforskrifter 2009 Juni 17. Endr. i forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider, Nannestad (Nr. 1372) ...... 605 Nov. 16. Endr. i forskrift om fredning av visse områder i Finnmark mot reinbeite, Finnmark (Nr. 1422)...... 616 Nov. 4. Endr. i forskrift for husholdningsavfall, Sunndal kommune (Nr. 1559)...... 648 Des. 2. Endr. i gebyrregulativ byggesaksbehandling, Skedsmo (Nr. 1609) ...... 665 Des. 21. Endr. i forskrift om vederlag for å dekke utgifter til tiltak for å sikre skipsfarten i Grenlandsområdet, Telemark (Nr. 1678)...... 702 Des. 21. Endr. i forskrift om vederlag for å dekke utgifter til trafikkovervåking ved innseilingen til Sture og Mongstad, Hordaland (Nr. 1679)...... 702 Des. 21. Endr. i forskrift om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen for Oslofjorden i Horten, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud (Nr. 1680) ...... 703 Des. 21. Endr. i forskrift om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen, Kvitsøy (Nr. 1681)...... 703 Des. 18. Endr. i forskrift for vann- og avløpsgebyrer, Modum (Nr. 1793) ...... 720 Des. 13. Endr. i forskrift for vann- og avløpsgebyr, Lier (Nr. 1822)...... 728 Des. 15. Endr. i forskrift for vann- og avløpsgebyr, Drammen (Nr. 1826)...... 730 Des. 16. Endr. i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nord-Odal (Nr. 1827)...... 734

Diverse 2009 Nov. 30. Gebyrregulativ for areal- og landbruksenheten, betalingssatser for saksbehandling etter plan- og bygningsloven § 109, Ullensaker (Nr. 1560)...... 648 Des. 14. Opph. av forskrift etter konsesjonsloven § 7 om nedsatt konsesjonsgrense for Hurum (Nr. 1573)...... 657 Des. 18. Follo politidistrikt – organisering av polititjenesten – prøveordning, Akershus og Østfold (Nr. 1626)...... 694 Des. 18. Reguleringer av distriktsinndelingen i Søndre Buskerud politidistrikt, Salten politidistrikt, Telemark politidistrikt og Gudbrandsdal politidistrikt, Buskerud, Telemark, Oppland og Nordland (Nr. 1627) ...... 694

Rettelser Nr. 1/2008 s. 3 (i forskrift 12. desember 2006 nr. 1724 om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Marker kommune, Østfold) ...... 743 Nr. 3/2009 s. 251 (i forskrift 20. mai 2009 nr. 551 om endring i forskrift for tildeling av båtplasser ved kommunale brygger og havner, Hvaler kommune, Østfold) ...... 743

Oversikt over rettelser ...... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v...... 4. omslagsside

18. des. Nr. 1839 2007 597 Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 3. februar 2010 Nr. 6 - 2009

18. des. Nr. 1839 2007

Forskrift om gebyr for vatn og avløp, Vågå kommune, Oppland Heimel: Fastsett av Vågå kommunestyre 18. desember 2007 med heimel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) del 4A kap. 16. Kunngjort 14. januar 2010 kl. 14.20.

I. Generelle reglar Abonnentar i kommunen betaler for vass- og avløpstenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter i tillegg til lokale reglement, reglar, regulativ og deklarasjonar. Dei viktigaste dokumenta er opplista nedafor: 1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) del 4A, kap. 16, om kommunale vass- og avløpsgebyr. 3. Forskrift 18. desember 2007 nr. 1839 om gebyr for vatn og avløp i Vågå kommune (dette dokumentet). 4. Dokument elles: – Gebyrregulativ – Leveringsvilkår for drikkevatn og avløpstenester – Reglar for bruk av vassmålar – Gjeldande normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative vilkår) – VA-norm for Vågå kommune (basis i Norvars mal). § 1. Formålet med forskrifta Forskrifta gjev reglar for utrekning og innbetaling av dei gebyra abonnentane skal betale for kommunale vass- og avløpstenester. § 2. Kva forskrifta gjeld Forskrifta gjeld alle abonnentar i kommunen, sjå definisjon i § 3. § 3. Definisjonar

– Abonnent: Eigar/festar av eigedom som er registrert i grunnboka med eige gards- og bruksnummer, eller eige festenummer eller seksjonsnummer (under felles gards- og bruksnummer), som er tilknytt kommunal vass- og/eller avløpsleidning direkte eller gjennom felles stikkleidning. Det same gjeld festar av eigedom der festeavtala ikkje er registrert i grunnboka (tinglyst), men der festaren eig bygningar som er på tomta, og utøver festerett slik det går fram av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til anna enn bustad og fritidsbustad), kan det vera avtala at andre enn festar skal vera abonnent. Eigar/festar av eigedom, som kommunen i medhald av § 65, § 66 og § 92 i plan- og bygningslova har kravd tilknytt kommunal vass- og/eller avløpsleidning. I samsvar med lov om kommunale vass- og kloakkavgifter kan avgift krevjast også for eigedom det ikkje er bygt på, når kommunen kunne kravd tilknyting til kommunalt leidningsnett dersom det hadde vore hus på eigedommen. – Abonnementsgebyr: Den faste delen av årsgebyret, som skal dekkje dei faste kostnadene til kommunen for vass- og/eller avløpstenester.

18. des. Nr. 1839 2007 598 Norsk Lovtidend

Abonnementsgebyret for vass- og/eller kloakkavgifter blir fastsett etter følgjande soner: Sone 1: Gjeld eigedommar som ikkje kjem inn under sone 2 eller 3. Sone 2: Gjeld eigedommar ved Lemonsjøen/i Randsverk Sone 3: Gjeld eigedommar i Sjodalen

– Bueining: Bueining betyr bustad/fritidsbustad med eitt eller fleire rom og med separat inngang, som har eige bad/WC og kjøkkendel. – Brukarkategori: Inndeling i kategoriar etter bruken av eigedommen, som for eksempel bustad, fritidsbustad/hytte og nærings-/offentleg verksemd. – Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenkla) Forenkla kan ein seia at bruksareal omfattar: – Arealet innafor ytterveggene i bustaden og – Del av fellesareal som tilhøyrer bustaden, men som ligg utafor ytterveggene i bustaden. For detaljar, sjå NS 3940. – Bruksendring: Med endring i bruken av eigedommen er det her meint endring mellom ulike kategoriar, som for eksempel bustad, fritidsbustad/hytte og nærings-/offentleg verksemd. – Eingongsgebyr for tilknyting: Eingongsgebyr for etablering av abonnement på vass- og/eller avløpstenester. – Felles, privat stikkleidning: Privat leidning eigd i fellesskap av abonnentar som er tilknytt det kommunale leidningsnettet via den felles private stikkleidningen. – Forbruksgebyr: Den variable delen av årsgebyret som skal betalast etter forbruk (målt eller stipulert). – Fritidsbustad/hytte: Fast eigedom med bygningar som er regulerte/godkjende til fritidsbustad/hytte. – Gebyrregulativet: Nemninga på dei gjeldande prisoversiktene for vass- og avløpsgebyr i kommunen. Satsane i gebyrregulativet blir oppdaterte årleg gjennom vedtak i kommunestyret. – Næringsverksemd: Inntektsgjevande verksemd. – Offentleg verksemd: Verksemd drivi av stat, fylkeskommune eller kommune. – Stipulert forbruk: Forventa forbruk hos ein abonnent fastsett på basis av bygningsareal. – Årsgebyr: Det samla gebyret som skal betalast årleg av abonnentar for kommunale vass- og/eller avløpstenester. Årsgebyret utgjer abonnementsgebyr og forbruksgebyr. II. Gebyr for vatn og avløp § 4. Gebyrtypar Følgjande gebyrtypar gjeld for vass- og avløpstenester: – Eingongsgebyr for tilknyting i forhold til brukarkategori – Årsgebyr (abonnementsgebyr i forhold til brukarkategori og forbruksgebyr) – Gebyr for leige av vassmålar – Gebyr for mellombels tilknyting. § 5. Eingongsgebyr for tilknyting Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krev at det blir betalt eingongsgebyr for tilknyting til vass- og/eller avløpstenester. Tilknytingsgebyret for bustader/fritidsbustader skal betalast for eigedom det er bygt på og nybygg som blir tilknytt offentleg vass- og/eller avløpsnett og blir utrekna pr. bueining. Bustadeigedom (einebustad) med 18. des. Nr. 1839 2007 599 Norsk Lovtidend hybelhusvære blir rekna som ei bueining. Tilknytingsgebyret blir fastsett årleg av kommunestyret og går fram av gebyrregulativet. Det blir ikkje berekna gebyr ved utviding av bueininga. Tilknytingsgebyr for næringsverksemd og offentleg verksemd blir fastsett etter bygningsareal målt som bruksareal (BRA). Ved tilbygg eller påbygg kan det krevjast tillegg i tilknytingsgebyret dersom tilknytinga fører med seg auka forbruk. Tillegget i tilknytingsgebyret gjeld når utvidinga er over 200 m2 . Tilknytingsgebyret blir fastsett årleg av kommunestyret og går fram av gebyrregulativet. Kommunen kan fastsetja avvikande eingongsgebyr for tilknyting når tilknytinga fører til ekstra høge eller låge kostnader. For eigedommar i område der det blir ført fram offentleg leidningsnett og som har etablert privat vass- og/eller avløpsanlegg, skal tilknytingsgebyret bereknast slik det går fram av gebyrregulativet. § 6. Årsgebyr Årsgebyret for vass- og avløpstenester skal betalast av alle abonnentar og består av to delar: – abonnementsgebyr – forbruksgebyr. Samla abonnements- og eingongsgebyr for kommunale vasstenester skal dekkje dei kostnadene kommunen kan vente å få når det gjeld slike tenester. Resten blir dekt inn gjennom forbruksgebyret. Samla abonnements-/og eingongsgebyr for kommunale avløpstenester skal dekkje dei kostnadene kommunen kan vente å få når det gjeld slike tenester. Resten blir dekt inn gjennom forbruksgebyret. Årsgebyret skal utreknast frå og med månaden etter at eigedommen er tilknytt kommunalt leidningsnett. Storleiken på abonnementsgebyr og forbruksgebyr blir fastsett årleg av kommunestyret og går fram av gebyrregulativet. Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret blir differensiert etter brukarkategori og plassering i forsyningsområdet (næringseigedom eller fritids-/bustadeigedom). – Abonnementsgebyr for næring skal betalast av næringseigedommar (eigedommar der hovuddelen er næring) og offentlege verksemder. Abonnementsgebyret for vatn blir fastsett etter dimensjonen på inntaksleidning for vatn. Skiljet går ved eigedommar med inntaksleidning som har innvendig diameter over eller under 26 mm. – Abonnementsgebyr for bustad- og fritidseigedom skal betalast av alle abonnentar elles. Burettslag, sameiger, tomannsbustad etc. betaler pr. bueining. Bustadeigedom (einebustad) med eitt hybelhusvære blir rekna som ei bueining. Abonnementsgebyret er avhengig av kva sone eigedommen ligg innafor, jf. § 3 «Definisjonar». Eksempel: For eigedommar i sone 2 skal abonnementsgebyret for kloakk utreknast etter satsar fastsette for sone 2. For eigedommar i sone 3 skal abonnementsgebyret for vatn utreknast etter satsar fastsette for sone 3. Forbruksgebyr Næringseigedommar og offentlege verksemder betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vassforbruk og pris pr. m3 . Forbruket blir målt med installert vassmålar. Fritids-/hytteabonnentar betaler etter faktisk (målt) vassforbruk eller som stipulert forbruk basert på berekning av bruksareal slik det er definert i NS 3940, og etter pris pr. m3 . Abonnentar elles betaler etter faktisk (målt) vassforbruk, eller etter stipulert forbruk basert på berekning av bruksareal slik det er definert i NS 3940, og etter pris pr. m3 . Omrekningsfaktor for stipulert forbruk (m3 /m2 ) er definert i gebyrregulativet. For alle abonnentar gjeld at avløpsmengde blir rekna lik vassmengde, sjå likevel § 8. § 7. Leige av vassmålar For installasjon, bruk og leige av vassmålar gjeld dei kommunale reglane for bruk av vassmålarar. Kostnader med installasjon, drift, avlesing m.m. skal dekkjast av abonnenten. Pris for leige av vassmålar går fram av gebyrregulativet. § 8. Avvik i årsgebyret Dersom avløpsmengda frå ein næringsabonnent er vesentleg større eller mindre enn det målte vassforbruket, kan forbruksgebyret for avløp baserast på målt eller stipulert/berekna avløpsmengde (utslipp). For næringsverksemd og offentleg verksemd, der innhaldet i avløpsvatnet avvik frå vanleg hushaldningsavløp og verkar fordyrande eller innsparande på drift og vedlikehald av det kommunale avløpsanlegget, kan det bereknast påslag på eller frådrag frå forbruksgebyret for avløp basert på dei forventa ekstrautgiftene/innsparingane. Påslag/frådrag blir berekna etter retningsliner utgjevne av SFT, 1989, TA679 – eller ev. seinare oppdaterte retningsliner. Eiga påsleppsavtale må i så fall etablerast, jf. kap. 15A i forureiningsforskrifta, del 4. Restriksjonar for vassforbruk eller kortare avbrot i leveranse eller mottak av avløp gjev ikkje grunnlag for reduksjon i gebyra. § 9. Mellombels tilknyting Med mellombels tilknyting er å forstå bygg/anlegg som har innlagt vatn, men der bygget/anlegget ikkje er i permanent bruk, og/eller berre skal brukast i ein avgrensa periode. Eit eksempel på dette er anleggsbrakker.

26. mai Nr. 1684 2008 600 Norsk Lovtidend

Abonnenten skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldande reglar for næringsverksemd, med avrekning i forhold til den tida tilknytinga gjeld. Storleiken på gebyr for næringsverksemd går fram av gebyrregulativet. Det skal ikkje betalast eingongsgebyr for tilknyting, men alle kostnader som gjeld tilknyting og fråkopling skal betalast av abonnenten. Mellombels tilknyting gjeld for opp til eitt år, der det er mogleg å søkje om forlenging. Elles gjeld VA-norma for Vågå kommune. § 10. Pålegg om utbetring Kommunen kan gje abonnenten pålegg om å utbetre eigne avløpsanlegg innan fastsett frist, jf. forureiningslova § 7. Etter § 73 i denne lova kan kommunen påleggje eit forureiningsgebyr dersom forholdet ikkje er utbetra når fristen er utgått. Dersom den ansvarlege ikkje etterkjem pålegget, kan kommunen sørgje for iverksetting av tiltaka, jf. forureiningslova § 74. Kommunen kan be abonnenten utbetre eigne drikkevassanlegg innan fastsett frist som grunnlag for å kunne fastsetja vassforbruket. Dersom forholdet ikkje er utbetra når fristen er utgått, blir årsforbruket stipulert. § 11. Innbetaling av gebyr Abonnenten står ansvarleg for betaling av gebyra. Kommunen sender faktura for eingongsgebyr for tilknyting til abonnenten samtidig som igangsettingsløyve (byggeløyve) blir gjeve, eller når eksisterande bygg blir kopla til kommunal leidning. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr blir innkravde på felles faktura etter gjeldande faktureringsrutinar i kommunen. Gebyr for mellombels tilknyting blir fakturert særskilt. Avlesing av målt vassforbruk blir gjort så ofte kommunen meiner det er nødvendig og minst éin gong pr. år. Forbruksgebyret skal betalast à konto etter gjeldande faktureringsrutinar i kommunen. Avrekning skjer primært 1. termin (faktura) året etter. Dersom vassforbruket til abonnenten har endra seg vesentleg frå siste målaravlesing, kan kommunen endre à konto-beløpet. Abonnenten skal varslast før slik endring skjer. Etter søknad kan kommunen gje fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eigedom fysisk er kopla frå leidningsnettet til kommunen. Ved innvilga søknad om fritak, opphøyrer abonnementet når melding er mottatt om at tilknytningspunktet er plombert. Ny tilknyting av eigedommen krev ikkje ny betaling av eingongsgebyr for tilknyting. Kostnader ved fråkopling og ny tilknyting skal fullt ut dekkjast av abonnenten. Arbeidet skal utførast etter tilvising frå kommunen. III. Avsluttande reglar § 12. Innkrevjing av gebyr Forfalle krav om årsgebyr er sikra med pant i eigedommen etter lov om pant § 6–1. Gebyra kan krevjast inn av kommunen etter reglar for innkrevjing av skatt. § 13. Vedtaksmyndigheit Vedtak etter denne forskrifta blir fatta av administrasjonssjefen. § 14. Klage Avgjersler etter forskrifta som er enkeltvedtak, følgjer kap. IV–VI i forvaltningslova, og kan påklagast. Klaga skal sendast til den instansen som har fatta vedtaket. Vedtak om gebyrstorleik er forskrift og blir vedtatt av kommunestyret, jf. kap. VII i forvaltningslova. § 15. Iverksetting Forskrifta gjeld frå 1. januar 2008.

26. mai Nr. 1684 2008

Forskrift om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Oslo og Akershus Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 26. mai 2008 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 33, jf. delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864 og delegeringsvedtak 24. februar 1993 nr. 4337, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) § 2. Kunngjort 26. november 2009 kl. 13.30. § 1. Det er tillatt å fiske anadrome laksefisk i følgende vassdrag innenfor de angitte tidsrom. Fisketiden er fra og med angitt dato til og med angitt dato. Vassdrag Kommune Tidsrom Askerelva Asker 1. juli–30. september Sandvikelva Bærum 15. juni–30. september Lysakerelva Bærum/Oslo 1. juli–30. september Akerselva Oslo 1. juli–30. september Ljanselva Oslo 1. august–30. august 28. aug. Nr. 1686 2008 601 Norsk Lovtidend

Vassdrag Kommune Tidsrom Gjersjøelva Oslo/Oppegård 15. juni–30. juni og 15. juli–30. september

I øvrige vassdrag er fiske etter innlandsfisk og anadrome laksefisk ikke tillatt i den delen av vassdraget som fører anadrome laksefisk. § 2. Minstemål for anadrome laksefisk fanget i vassdragene er 35 centimeter. § 3. Fylkesmannen kan når spesielle grunner tilsier det, gi dispensasjon fra denne forskriften. § 4. Fiske etter anadrome laksefisk utenom de tider og de steder som er nevnt i denne forskriften er straffbart, jf. lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 49. § 5. Forskriften trer i kraft 1. juni 2008. Samtidig oppheves forskrift 14. mai 2003 nr. 646 om fisketider for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag, Oslo og Akershus.

19. mai Nr. 1685 2008

Forskrift om salstid for alkoholholdig drikke med alkoholinnhald inntil 4,75 volumprosent, Fjaler kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Fjaler kommunestyre 19. mai 2008 med heimel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkohollova). Kunngjort 10. desember 2009 kl. 16.50. I Salstida for alkoholhaldige drikke vert for heile kommunen sett til 08.00–20.00 på vanlege kvardagar og 08.00– 18.00 på dagar før søn- og helgedagar. For butikkar med kortare opningstid vert salstida sett lik opningstid. Løyvehavarane vert pålagde å syte for tydeleg skilje mellom alkoholhaldige og alkoholfrie drikke, og syte for naudsynt merking som tydeleggjer dette for kundane. II Forskrifta tek til å gjelde straks. Frå same tid vert forskrift 31. august 1993 nr. 965 om tidsavgrensing av ølsalet, Fjaler kommune, Sogn og Fjordane oppheva.

28. aug. Nr. 1686 2008

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Røst kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Røst kommunestyre 28. august 2008 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 17. desember 2009 kl. 16.00.

§ 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner, inkludert vedovner/peiser. Det ønskes også å legge til rette for bedre avfallshåndtering. § 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. § 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: a) Åpen brenning med kull og rent trevirke på grillinnretninger og utepeiser, og bål brukt i tradisjonelt friluftsliv. b) Brenning av papir og avfallstrevirke i vedovn/peis, med unntak av impregnert og malt trevirke. c) Sankthansbål bestående av rent trevirke, papp og papir. Brenning av avfall som bildekk, trykkimpregnert trevirke, plast, isolasjonsmateriale, syntetiske materialer osv. er forbudt.

28. aug. Nr. 1686 2008 602 Norsk Lovtidend

d) Bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utenfor tettbebygde strøk. Tettbygde strøk defineres som boligområder og industriområder. Brenning i områder hvor røyken siger på fiskehjeller er forbudt. e) Halmbrenning i landbruket. § 6. Dispensasjon Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. § 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. § 8. Klage Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages etter forvaltningsloven § 28, 2. ledd. § 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78. § 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 1. september 2008. Kommentar til forskriften Miljøvernmyndighetene arbeider generelt for å redusere avfallsmengden som oppstår, øke gjenvinningen og redusere miljøproblemene som avfallet forårsaker. Derfor stilles det strenge miljøkrav til avfallsanleggene, og det stilles krav om at alle må betale det faktisk koster å få avfall behandlet på en miljø- og ressursmessig forsvarlig måte. Behandling av avfall utenfor de etablerte ordningene, for eksempel ved åpen brenning, vil bidra til å undergrave arbeidet med å redusere helse- og miljøulempene ved håndtering av avfall, og bør reduseres til et minimum. Åpen brenning eller brenning av avfall i småovner er ikke miljømessig akseptable behandlingsmåter for avfall, da dette fører til ugunstige forbrenningstemperaturer og ujevn lufttilgang. Dette fører til økt utslipp av tjærestoffer (bl.a. PAH) og en rekke andre miljøgifter som dioksiner og tungmetaller. Ufullstendig forbrenning fører ellers til høye utslipp av karbonmonoksid (CO). Til § 2 Virkeområde Forskriften kan tillate eller forby åpen brenning av forbruksavfall, definert etter forurensningsloven, men vil ikke kunne tillate eller forby åpen brenning av produksjonsavfall, verken ved åpen brenning eller brenning av produksjonsavfall i småovner. Forskriften kan heller ikke tillate brenning av produksjonsavfall i småovner som har til hensikt å destruere avfall. I slike tilfeller krever ovnen utslippstillatelse fra forurensningsmyndigheten (fylkesmannen) i medhold av forurensningsloven § 11. Kommunen skal likevel føre tilsyn med all åpen brenning og brenning av avfall i småovner, herunder også brenning av produksjonsavfall og brenning av avfall i bakgårdsovner etc. Til § 5 Unntak fra forbudet Nedenfor kommenteres de enkelte unntak fra det generelle forbudet som er definert i § 4. Kommunen kan selv velge å fjerne eller tilføye andre unntak i forskriften så fremt det ikke strider med virkeområdet definert i § 2: – Åpen brenning med kull og rent trevirke på grillinnretninger og utepeiser, og bål brukt i tradisjonelt friluftsliv Unntaket ventes ikke å gi vesentlig helse- eller miljøvirkning. Aktivitetene foregår hovedsaklig for mattilvirkning om sommeren med lav forurensningsbelastning. Det anses som en del av det sosiale liv, og er uhensiktsmessig å forby. – Brenning av papir og rent avfallstrevirke i vedovn Brenning av impregnert, malt eller overflatebehandlet trevirke tillates ikke, idet dette kan gi utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer, og giftig aske. Brenning av papir vil være nødvendig ved opptenning og derfor lite hensiktsmessig å forby, men papirbrenningen skal ikke fungere som en erstatning for de etablerte returordningene. – Sankthansbål Kommunen kan tillate Sankthansbål og liknende «kulturbål». Bålet skal bestå av rent brensel, og avfall som bildekk, trykkimpregnert og malt trevirke, plast, isolasjonsmateriale osv. skal ikke forekomme på slike bål. – Bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall Bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall tillates kun i området som er definert i § 4. Åpen brenning av organisk avfall bidrar til røyk og sotpartikler i nærmiljøet som kan utgjøre et helse- og trivselsproblem for folk med kroniske luftveissykdommer eller allergiproblemer. – Halmbrenning i jordbruket Unntaket gjelder kun brenning av halmstubber ute på jordet. Oppsamlet halmavfall vil anses som produksjonsavfall og skal leveres til godkjent anlegg i henhold til forurensningsloven § 32. Generelt er det ikke ønskelig med utstrakt og vedvarende brenning av halm da bruk av halm som jordforbedring ved nedpløying vil føre organisk materiale og næringsstoffer tilbake til jorden, og dermed være en bedre ressursutnyttelse av halmen. 16. des. Nr. 1687 2008 603 Norsk Lovtidend

Til § 6 Dispensasjon I foreliggende forskrift er det i lagt inn mulighet for kommunen til å dispensere fra forskriften, etter søknad. Eksempelvis kan dette være aktuelt i forbindelse med søknad om brenning av et kondemnabelt hus som et ledd i brannvesenets øvingsopplegg. Da vil kommunen, etter en miljøfaglig vurdering av søknaden, kunne gi dispensasjon fra forskriften for dette, dersom det anses som miljø- og helsemessig forsvarlig. Andre behandlingsløsninger bør alltid vurderes. En eventuell dispensasjon vil bare kunne aksepteres dersom bygningen er miljøsanert. Det vil si at alle bygningsdeler, inventar mv. som inneholder komponenter som kan være til skade eller ulempe for miljøet, er fjernet før brenning. Eksempler på slike komponenter er lysstoffrør, PCB-holdige kondensatorer og isolerglassruter, elektriske og elektroniske komponenter, trykkimpregnerte materialer, PVC og blyholdige kabler. Kommunen har ikke myndighet til å gi dispensasjon som nevnt ovenfor, dersom den ikke har fastsatt forskrift som åpner for å gi dispensasjon etter søknad. Kommunen kan ikke gi dispensasjon for brenning av produksjonsavfall, eller brenning av avfall i småovner beregnet for brenning av avfall, idet dette krever utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11, en myndighet kommunen ikke har. Til § 7 Tilsyn Ved overtredelse av bestemmelser i den kommunale forskriften kan kommunen benytte følgende tilgjengelige virkemidler: – Gi pålegg etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd – Ilegge forurensningsgebyr etter forurensningsloven § 73 – Iverksette tiltak hvis pålegget ikke etterfølges (jf. forurensningsloven § 74) – Kreve refusjon av utgifter i forbindelse med gjennomføring av tiltak etter forurensningsloven § 74 – Anmelde forholdet (jf. forurensningsloven § 78 og § 79) Forholdet til annet lovverk Andre forskrifter gir også bestemmelser som kommer til anvendelse, og denne forskriften skal ikke innskrenke virkeområdet for disse. Brannvesenet har ikke hjemmel til på generelt grunnlag å forby åpen brenning, halmbrenning eller småbrenning av avfall, men kan stanse konkrete tilfeller ut fra en brannteknisk eller sikkerhetsmessig vurdering. Siden planlagt brenning skal meldes den lokale brannvernmyndigheten på forhånd, foreligger det her en mulighet til å gripe inn i enkeltsaker. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 8–2 har følgende bestemmelse: «Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting som representerer en brannfare utendørs under slike forhold eller på slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokt. Ved flatebrenning eller brenning av hogstavfall i skogmark samt gras- og lyngsviing i eller i nærheten av skogmark, skal det være en ansvarlig leder som skal utarbeide planer, og sørge for at brenningen gjennomføres på en forsvarlig måte. I god tid før brenningen foretas skal det sendes melding til leder av brannvesenet. Med unntak av brenning som nevnt i annet ledd er det i tidsrommet 15. april–15. september forbudt å gjøre ild i eller i nærheten av skogmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det.» Forskrift om miljørettet helsevern § 9b har følgende bestemmelse: «Forurensning i form av utslipp til luft, grunn eller vann skal ikke medføre fare for helseskade eller helsemessig ulempe.»

16. des. Nr. 1687 2008

Forskrift om nedgravde oljetanker, Sørfold kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Sørfold kommunestyre 16. desember 2008 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 1, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 første ledd nr. 3. Kunngjort 17. desember 2009 kl. 16.00. § 1. Geografisk virkeområde Bestemmelsene i kapittel 1 i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensninger av forurensning (forurensningsforskriften) gjelder for hele Sørfold kommune. § 2. Tankstørrelse Bestemmelsene i kapittel 1 i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensninger av forurensning (forurensningsforskriften) gjelder også for nedgravde oljetanker i Sørfold kommune med kapasitet til å oppbevare til og med 3200 liter olje. § 3. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 3. sept. Nr. 1688 2008 604 Norsk Lovtidend

3. sept. Nr. 1688 2008

Forskrift for fettholdig avløpsvann, Nøtterøy kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Nøtterøy kommunestyre 3. september 2008 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 15A–4, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 22. desember 2009 kl. 13.40. § 1. Formål Denne forskriften er utarbeidet for å få en ensartet saksbehandling, og for å sette tydelige krav til håndtering av fettholdig avløpsvann. § 2. Hjemmel Fastsatt med hjemmel i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 15A § 15A– 4. § 3. Fettholdig avløpsvann Fettutskillere skal tilknyttes spillvannsledninger. Formålet er å separere animalsk og vegetabilsk fett fra resten av avløpsvannet slik at fettet ikke skaper problemer på ledningsnett, pumpestasjoner og renseanlegg. Problemer forårsaket av fettholdig avløpsvann kan være: – Fett størkner og tetter igjen ledningsnettet. – Fett ansamles i pumpestasjoner og skaper problemer med pumper samt øker behovet for rengjøring. – Fett skaper problemer ved renseanlegget. § 4. Virksomheter som skal ha fettutskiller Alle virksomheter med avløpsvann som inneholder fett eller olje av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse skal ha fettutskiller. Både nyetableringer og eksisterende virksomheter omfattes av forskriften. Virksomheter som omfattes av forskriften: – Restauranter – Kafeer – Konditorier – Gatekjøkken – Kiosker – Pizza- og hamburgerbarer – Catering – Ferdigmatprodusenter – Kantiner – Stormarked med ferskvaredisk – Selskapslokaler med kjøkken – Sykehjem, aldershjem og andre institusjoner med kantine/kjøkken. Virksomheter som ikke er nevnt her, men som har fettholdig avløpsvann, vil også omfattes av forskriften. Kommunen kan i enkelte tilfeller gi dispensasjon ved søknader i de tilfeller der aktiviteten ved virksomheten er av en slik art at det ikke vil gi fettholdig avløpsvann. § 5. Avløpsvann som skal føres til fettutskiller Bare fettholdig avløpsvann av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse skal ledes inn i fettutskilleren. Spillvannet fra WC og andre sanitærinstallasjoner, oppvaskmaskiner, overvann og kjølevann skal ikke ledes til fettutskiller. Oljeholdig avløpsvann fra bilvaskeplasser, bilgarasjer, bilverksteder etc. skal ikke ledes til fettutskiller, men skal ledes til egen separat oljeutskiller. Utslipp av oljeholdig avløpsvann er regulert i forurensningsforskriften kapittel 15. Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann. Større konsentrerte fettmengder som for eksempel frityrfett skal ikke ledes til fettutskiller. Frityrfett skal samles opp i egen beholder og leveres til godkjent mottak. Temperaturen ut fra fettutskilleren skal ikke overstige 30 grader celsius. § 6. Dimensjonering og plassering Fettutskilleren dimensjoneres ut i fra avløpsmengde og avløpsvannets beskaffenhet. Det må fastsettes en maksimal dimensjonerende vannføring. Fettutskilleren skal dimensjoneres og installeres i henhold til Norsk Standard, NS-EN 1825–1 og NS-EN 1825–2. Fettutskilleren plasseres på spillvannsledning der fettstoffer tilføres, så nær kilden som mulig. Rom med høy temperatur bør unngås, for eksempel fyrrom, da dette vil medføre høyere utløpstemperatur. Får å unngå hygieniske ulemper bør fettutskilleren ikke plasseres på sterile eller rene områder i virksomheten. Fettutskilleren må plasseres frostfritt. Sluk som fører til fettutskiller må utstyres med vannlås og sil. Fettutskilleren skal ha enkel atkomst for tømming og vedlikehold. Kommunen kan ved søknad gi dispensasjon fra dimensjoneringskravene i NS-EN 1825–1 og NS-EN 1825–2. 17. juni Nr. 1372 2009 605 Norsk Lovtidend

§ 7. Drift og vedlikehold Regelmessig tømming og rengjøring er avgjørende for at fettutskilleren skal fungere optimalt. Tømmehyppigheten vil avhenge av fettutskillerens utforming og mengde avløpsvann tilført. En tømmehyppighet på 4–12 ganger pr. år vil være normalt. Minimumskrav for tømming er 2 ganger pr. år. Kommunen kan ved enkeltvedtak kreve endring av tømmehyppigheten dersom det er behov for det. Kommunen kan ved søknad gi dispensasjon fra kravet om tømming 2 ganger pr. år. Minst en gang pr. år skal utskillervolumet tømmes fullstendig og rengjøres grundig med varmt vann under trykk. Samtidig skal alle overflater ettersees og vedlikeholdes. Dette omfatter også skrapeverk, pumper, ventiler, tidsur osv. Virksomheten skal inngå en avtale med et godkjent firma for regelmessig tømming av fettutskilleren. Kommunen skal ha kopi av denne avtalen. Det skal til en hver tid foreligge gyldig tømmeavtale. Virksomheten skal hvert år innen 1. februar sende inn tømmejournaler for foregående år sammen med dokumentasjon på rengjøring av fettutskilleren. § 8. Søknad Det skal alltid søkes kommunen om tillatelse ved påslipp til kommunalt nett. Dette gjelder ny virksomhet, eksisterende virksomhet og ved bruksendringer av eksisterende bygninger. Søknaden skal inneholde informasjon om produksjon ved virksomheten, detaljert informasjon om renseløsning, kart og tegninger over virksomheten hvor renseløsningen skal plasseres, samt avtale med godkjent firma for regelmessig tømming og rengjøring av fettutskilleren. Søknadsskjema finnes på Nøtterøy kommune sine hjemmesider eller ved å kontakte drifts- og anleggsseksjonen. Alle arbeider ved installasjon av fettutskiller er søknadspliktige i henhold til sanitærreglementet. § 9. Sanksjoner Ved brudd på bestemmelsene i forskriften kan kommunen bestille arbeidene gjort på virksomhetens regning. Manglende tømming, manglende dokumentasjon eller manglende søknad gebyrlegges etter det til en hver tid gjeldende gebyr (se gebyrvedtekten). Dersom virksomhetens avløpsvann beviselig medfører merutgifter på kommunalt avløpsnett, vil kostnadene faktureres virksomheten. § 10. Klage Enkeltvedtak fattet med hjemmel i denne forskriften kan påklages til kommunens klagenemd jf. forvaltningslovens § 28, 2. ledd. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. § 11. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2009.

17. juni Nr. 1372 2009

Forskrift om endring i forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider, Nannestad kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Nannestad kommunestyre 17. juni 2009 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) og lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven). Kunngjort 19. november 2009 kl. 15.00. I I forskrift 22. juni 1998 nr. 763 om salgs-, skjenke- og åpningstider, Nannestad kommune, Akershus er det gjort endringer, forskriften lyder etter endringene: – Salg og utlevering av øl kan skje fra kl. 08.00 og fram til kl. 20.00 på hverdager og til kl. 18.00 på dager før søn- og helligdager. – Generell åpningstid for serveringssteder settes fra kl. 06.00 til kl. 03.00. – Skjenking av øl og vin kan skje fra kl. 08.00 og fram til kl. 02.30. – Skjenking av brennevin kan skje fra kl. 13.00 og fram til kl. 02.30. – Skjenking utendørs godtas ikke for hverken øl, vin eller brennevin etter kl. 24.00. – Det gis ikke dispensasjon for skjenketidene utover disse tidspunktene. – Ovennevnte salgs-, skjenke- og åpningstider trer i kraft når kommunestyrets vedtak foreligger. Søknad om dispensasjon for åpningstid avgjøres av forvaltnings- og økonomiutvalget. Rådmannen gis myndighet til å avgjøre søknad om dispensasjon for åpningstid for enkelt anledning. II Endringene trer i kraft straks. 26. okt. Nr. 1374 2009 606 Norsk Lovtidend

26. okt. Nr. 1373 2009

Forskrift om ferdsel med motorfartøy og luftfartøy, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Selbu kommunestyre 26. oktober 2009 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 i om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 og § 5. Kunngjort 19. november 2009 kl. 15.00. § 1. Virkeområde Denne forskrift gjelder ferdsel med motorfartøy og luftfartøy i utmark og vassdrag i Selbu kommune. § 2. Forbud mot ferdsel med motorfartøy og luftfartøy i utmark og vassdrag I utmark og vassdrag er ferdsel med motorfartøy og luftfartøy ikke tillatt med mindre annet følger av denne forskrifts § 3. § 3. Motorfartøy på innsjø Ferdsel med motorfartøy er tillatt på følgende innsjøer i Selbu kommune (jamfør lovens § 4 og § 5 b): a) Selbusjøen b) Store Slindvatn c) Sørungen d) Store Dragstsjø. På alle innsjøer og vassdrag tillates bruk av elektrisk påhengsmotor (etter § 5 b i motorferdselloven) fordi de gir lav fart og støyer lite. § 4. Hastighetsregler og motorstørrelse For Selbusjøen begrenses hastigheten oppad til 30 knop. Uavhengig av foranstående gjelder 5 knops grense i et 200 meters belte langs strandsonen. For hastighetsbegrensningen vises det til at en knop tilsvarer 1,852 km/t. For Store Slindvatn, Sørungen og Store Dragstsjø er motorkraften begrenset til 15 HK. § 5. Luftfartøy Landing og start med luftfartøy er tillatt på Selbusjøen utenom området utenfor Neas utløp inkl. Putten og området innenfor området fra Nesøra – Siran. § 6. Dispensasjon Når særlige grunner foreligger, kan kommunen etter søknad dispensere fra reglene i denne forskrift. § 7. Straff Overtredelse av denne kommunale forskrift eller medvirkning til dette straffes iht. § 12 i motorferdselloven. § 8. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft fra 26. oktober 2009. Samtidig oppheves forskrift 27. november 1985 nr. 4260 om motorferdsel i utmark og vassdrag, Selbu kommune, Sør-Trøndelag.

26. okt. Nr. 1374 2009

Forskrift om hundehold, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre 26. oktober 2009 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6, § 11 og § 28. Kunngjort 19. november 2009 kl. 15.00. Innledende bestemmelser § 1. Formål Horten kommune ønsker gjennom denne forskriften å: – Fremme et positivt og ansvarlig hundehold som vektlegger sikkerhet, trygghet og alminnelig ro og orden. – Redusere og forebygge konfliktnivået mellom hundeholdere og allmennheten. § 2. Virkeområde Forskriften omfatter utvidede regler om båndtvang og om ro og orden, og kommer som et tillegg til hundelovens ordinære bestemmelser. Bestemmelser om sikring av hund § 3. Om båndtvang I Horten kommune skal hunder, utover den lovfestede båndtvangen i perioden 1. april til 20. august, holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet slik det framgår av punktene a) til e): a) hele året i og i tilknytning til boligområder og handleområder. b) hele året i parker, anlegg for lek, på kirkegårder, grav- og urnelunder, på og ved skoler og barnehager. c) hele året i følgende offentlige friluftsområder: Karjohansvern (Hortensskogen, Vollen og Møringa), Lystlunden og Borreparken. 19. okt. Nr. 1394 2009 607 Norsk Lovtidend

d) hele året på Kyststien. e) i sesongen for disse aktivitetene: på og ved anlegg for idrett og sport, på offentlige badestrender, i lysløyper og i beiteområder. Andre bestemmelser § 4. Om renhold og ro og orden a) Hundeholder plikter å fjerne ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted. b) Hundeholder skal hindre at hund med støyende atferd er til sjenanse i forhold til alminnelig ro og orden. § 5. Unntak fra forskrift Forskriften gjelder alle hunder med unntak av: a) Førerhund/servicehund for funksjonshemmede. b) Hunder nevnt i unntaksbestemmelser i hundelovens § 9. § 6. Straff Brudd på denne forskrift er straffbart og kan straffes i tråd med straffebestemmelsene i hundelovens § 28. § 7. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft en måned etter kunngjøring.

19. okt. Nr. 1394 2009

Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Fræna kommune, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Fræna kommunestyre 19. oktober 2009 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 26. november 2009 kl. 13.30. § 1. Føremål Føremålet med forskrifta er å hindre ureining og helseproblem, som følgje av open brenning og brenning av avfall. § 2. Virkeområde Forskrifta gjeld for open brenning og brenning av avfall i småomnar innanfor kommunen sine grenser. § 3. Definisjonar Uttrykk i forskrifta har denne tydinga: a) Open brenning: – all brenning som skjer utandørs. b) Småomnar: – forbrenningsomnar som ikkje har løyve frå statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er godkjent brukt etter statlege forskrifter etter ureiningslova. § 4. Forbod mot open brenning og brenning av avfall i småomnar Open brenning og brenning av avfall i småomnar er forbode om ikkje anna følgjer av § 5 i forskrifta. § 5. Unntak frå forbodet Følgjande brenning skal likevel være tillate: a) Open brenning frå grill, utepeis og kaffibål. b) Brenning av avfallstrevirke i vedomn for varmeutnytting, med unnatak av impregnert og malt trevirke. c) Bruk av avispapir og liknande til opptenning av vedomnar. Det er ikkje løyve til å kvitte seg med avfall på denne måten. d) Bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utanfor tettbygd strøk. e) Fullskalaøvingar for brannvesenet, etter oppsett årsplan. Øvingane skal gjennomførast etter Fræna brannvesen sin instruks, som er bygd på SFT sin rettleiar. Bygningane må vere miljøsanerte. f) Brenning av sankthansbål, etter søknad til brannvesenet. Løyve til brenning vert gjeve under følgjande føresetnadar: 1) Bålarrangementet skal gjennomførast av ein ansvarleg person som brannvesenet godkjenner. Denne har ansvaret for at det ikkje oppstår brannfare pga. gnistrar eller nærliggjande brennbare ting, og har ansvaret for nedanfor nemnte punkt: 2) Sløkkjereiskap slik som hageslange, bøtter med vatn skal haldast i beredskap. 3) Den ansvarlege skal sjå til at all varme er sløkt før ein drar frå bålstaden. 4) Til bålbrenninga må ein berre nytte trematerialar, og ikkje ting eller stoff som ved brenning gjev lukt eller sot. 5) Det blir ikkje gjeve løyve til avfallsbrenning. 6) Ein må ha samtykke frå grunneigar. 7) Bålarrangementet må ikkje påføre nærliggjande busetnad ulemper. § 6. Dispensasjon Rådmannen kan etter søknad, i særlege høve gi dispensasjon frå forbodet i § 4. 5. nov. Nr. 1396 2009 608 Norsk Lovtidend

§ 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at reglane i denne forskrifta vert haldne. § 8. Klage Vedtak etter denne forskrifta er å rekne som enkeltvedtak og kan påklagast til kommunen sitt faste klageutval. § 9. Straff Brot på forskrifta kan medføre straffeansvar, jf. ureiningslova § 78. § 10. Iverksetjing Forskrifta trer i kraft frå 1. januar 2010.

2. nov. Nr. 1395 2009

Forskrift for fisket i Vorma, strekningen Svanfoss – Strøm/Farset, Akershus Hjemmel: Fastsatt av fylkesmannen i Oslo og Akershus 2. november 2009 med hjemmel i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. § 34 og lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 15, § 16 og § 18 samt forskrift 26. juni 2009 nr. 851 om fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften) § 1 og § 2. Kunngjort 26. november 2009 kl. 13.30. § 1. Geografisk virkeområde Forskriftens virkeområde i Vorma er: – fra nord av to øyer i en rett linje over elva fra østre side ved Nedre Grinder gård nord – (wgs84) 6678350, østkoordinat 630270, ca. 850 m oppstrøms Svanfoss – til og med nedstrøms øy ved Nedre Farset gård i en rett linje fra østre side nord – (wgs84) 6676280, østkoordinat 631750 over elven til Strøm gård, ca. 1800 m nedstrøms Svanfoss. § 2. Bestemmelse for fisket Redskapsbruk – Det er kun tillatt å bruke stang og håndsnøre. Sonefredning – Alt fiske er forbudt på strekningen fra 50 m ovenfor dam ved Svanfoss og ned til 50 meter nedstrøms dammen. Fisketid – Alt fiske er forbudt i perioden fra og med 15. oktober til og med 31. januar. Minstemål for harr er 35 cm og for ørret 30 cm. Fisk under minstemålet skal settes ut igjen, så vidt mulig uskadd. § 3. Straff Brudd på denne forskriften er straffbart i følge § 49 i lov om laks- og innlandsfisk. Gjelder overtredelsen også naturmangfoldloven, skal straffebestemmelsen i naturmangfoldloven § 75 anvendes. § 4. Ikrafttredelse Ikrafttredelse fra 20. november 2009. Samtidig oppheves forskrift 22. februar 1988 nr. 257 vedrørende fredet sone ved fisketrappa i Svanfossen – Vorma elv, Nes kommune, Akershus.

5. nov. Nr. 1396 2009

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Rakkestad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Rakkestad kommunestyre 5. november 2009 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12–6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 26. november 2009 kl. 13.30. § 1 til og med § 10 i denne forskriften har hjemmel i forurensningsforskriften § 12–6. § 11 i denne forskriften har hjemmel i forurensningsforskriftens § 12–16. § 4 til §10 i denne forskriften erstatter kravene i forurensningsforskriften § 12–7 til § 12–13. For øvrig gjelder bestemmelsene i forurensningsforskriften. De bestemmelsene i forurensningsforskriften § 12–7 til § 12–13 som ikke er i strid med denne forskriften, gjelder fortsatt. § 1. Formål Denne forskriften setter krav til utslipp fra mindre avløpsanlegg i Rakkestad kommune, slik at hensynet til resipienten og brukerinteressene ivaretas. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter og andre virksomheter, med innlagt vann i Rakkestad kommune, som ikke er tilkoplet kommunal avløpsledning, og hvor utslippet ikke overstiger 50 pe. 5. nov. Nr. 1396 2009 609 Norsk Lovtidend

§ 3. Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens § 11–3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Innlagt vann: Vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller slange er ført innendørs. Med innlagt vann menes også innvendig røropplegg som forsynes av vann fra tank eller lignende (innvendig eller utvendig). Gråvann: Den del av avløpsvannet som kommer fra kjøkken, bad og vaskerom. Toalettavløp er ikke inkludert. Tot-P: Total fosfor.

BOF5 : Biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn. Dette er et mål på innhold av organisk stoff i vann. TKB: Termotolerante koliforme bakterier. Personekvivalent, (pe): Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF5 ) på 60 gram oksygen pr. døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. 1 pe tilsvarer utslipp fra en person. Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for alle andre typer anlegg er overflatevann (bekk, elv, innsjø, tjern). ADK1-kurs: Kurs i praktisk utførelse av ledningsanlegg for vann og avløp. § 4. Krav til planlegging Ved søknad om utslippstillatelse skal kommunens søknadsskjema benyttes. Alle vedlegg som er angitt i søknadsskjemaet skal vedlegges søknaden i den grad de er relevante. Foretak som utfører planlegging skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i henhold til plan- og bygningsloven. Den som utfører grunnundersøkelse eller prosjektering av infiltrasjonsanlegg skal ha nødvendig hydrogeologisk kompetanse. Kommunen kan kreve at det før utslippstillatelse gis skal utarbeides en samlet vann- og avløpsplan for området der det omsøkte anlegget ligger. Kommunen bestemmer områdets avgrensing. Brukerinteresser som antas å bli berørt av utslippet, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon og næringsvirksomhet, skal beskrives. Det skal innhentes opplysninger om tilstanden for drikkevannskilder som kan tenkes å bli berørt av utslippet. Der det er drikkevannsinteresser, skal det dokumenteres av fagkyndig at drikkevannet ikke vil bli påvirket av utslippet. Alle drikkevannskildene skal avmerkes på situasjonsplan. Ved nyanlegg eller utvidelse på annenmanns grunn skal det foreligge erklæring fra grunneier om tillatelse til dette. Dette gjelder både for ledningsanlegg og renseanlegg. Kopi av erklæring skal vedlegges søknad om utslipp. Erklæringen skal tinglyses etter at tillatelse er gitt. § 5. Utslippskrav Anleggene skal oppfylle følgende utslippskonsentrasjoner, regnet som årlig middelverdi.

Parameter: Utslippskonsentrasjon: Tot-P < 1,0 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på > 90 %) BOF5 < 25 mg/l. (Dette tilsvarer en renseeffekt på > 90 %)

Der det er spesielle brukerinteresser (drikkevann, bading, fiske etc.) som blir berørt, kan det stilles krav til utslipp av bakterier (etterpolering) eller nektes utslipp. § 6. Godkjente renseløsninger Alle renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Dokumentasjonen skal utføres av nøytrale fagkyndige. All dokumentasjon skal være på norsk. For anlegg > 21 pe (tilsvarer 7 boenheter) vurderes renseløsning av kommunen i hvert enkelt tilfelle. For anlegg < 21 pe godkjennes følgende renseløsninger: – Lukket infiltrasjonsanlegg. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 59 og Norvar-rapport 49/1994, «Grunnundersøkelser for infiltrasjon – små avløpsanlegg». Skal ha støtbelastning med pumpe. Det skal monteres peilerør for å kunne kontrollere eventuell vannoppstuvning i anlegget. – Våtmarksfilter med forfilter. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 49. Anlegget skal ha støtbelastning med pumpe. – Minirenseanlegg. Skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN 12566–3 eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. – Tett tank. Godkjennes bare for toalettavløp, og bare i kombinasjon med godkjent renseløsning for gråvann. Det skal være alarm som varsler i god tid før tanken er full. Alarmen skal til enhver tid være tilknyttet den/de 5. nov. Nr. 1396 2009 610 Norsk Lovtidend

(firma) som ufører tømming for Rakkestad kommune. Tankvolum skal være minimum 6 m3 for helårsboliger og 3 m3 for fritidsboliger. Utføres i henhold til NS 1545. – Biologisk filter. Godkjennes bare for gråvann. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 60. Anlegget skal ha støtbelastning med pumpe. – Sandfilter. Godkjennes bare ved rehabilitering av bestående sandfilter, og anlegget kan bare benyttes til gråvann. I enden av sandfiltergrøft skal det være tilgjengelig kum for utløpsprøve. Utføres i henhold til beskrivelse i www.avlop.no. Anlegget skal ha støtbelastning med pumpe. Alternative renseløsninger kan vurderes i det enkelte tilfellet. Slamavskiller skal utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 48. Filterpose istedenfor slamavskiller godkjennes ikke. § 7. Utslippssted Utslippssted plasseres slik at brukerkonfliktene blir minst mulige. Følgende metoder for utslipp etter rensing tillates: – Utslipp til overflateresipient med årssikker vannføring. (Jf. § 3 i lov om vassdrag og grunnvann.) Ved utslipp til innsjø, tjern eller dam skal utløpet være dykket til enhver tid. Det tillates å kople utløpsledning til samleledning for jordbruksdrenasje dersom denne har akseptabel standard og munner ut i resipient med årssikker vannføring. – Infiltrasjon i grunnen. Dette forutsetter at løsmassene har tilstrekkelig hydraulisk kapasitet. Kravene i § 4 foran om hydrogeologisk kompetanse gjelder. § 8. Krav til utførelse Foretak som utfører avløpsanlegg skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i henhold til plan- og bygningsloven. Den som utfører arbeidene på stedet skal kunne dokumentere relevant kompetanse, for eksempel utdannelse som maskinentreprenør eller rørlegger, og tilleggsutdannelse i form av ADK1-kurs eller 2-dagers kurs i bygging/installasjon og prosjektering av mindre avløpsanlegg fra Norsk Rørsenter, eller tilsvarende. I tillegg skal vedkommende kunne dokumentere erfaring fra tilsvarende arbeider. Det skal være mulighet for prøvetaking på utløp på alle renseanlegg bortsett fra infiltrasjonsanlegg. § 9. Krav til drift og vedlikehold Avløpsanlegg skal drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der det ligger. Eier er ansvarlig for dette. Eiere av alle anlegg bortsett fra sandfilter og tett tank skal inngå drifts- og vedlikeholdsavtale med leverandør eller firma som etter Rakkestad kommunes vurdering har tilstrekkelig kompetanse. Avtalen skal oppfylle kravene i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2, punkt 2.3. Utkast til avtale skal vedlegges søknad om utslippstillatelse. Firma som har drifts- og vedlikeholdsavtale skal oversende årsrapport til kommunen innen 1. februar påfølgende år. Den skal i tillegg til kravene i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2, punkt 2.3, minimum inneholde følgende: – Kort beskrivelse av anlegget. – Omtale av driftsforholdene forrige år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblemer. – Resultat av eventuelle vannprøver. Ved eventuell konkurs/opphør hos leverandør skal eier inngå drifts- og vedlikeholdsavtale med annen fagkyndig virksomhet, godkjent av kommunen. Ved alle anlegg unntatt lukkede infiltrasjonsanlegg skal det som en del av drifts- og vedlikeholdsavtalen tas representativ stikkprøve på utløp minimum hvert 4. år. Denne skal analyseres på tot-P og BOF5 . Første prøve skal tas når anlegget er nytt. For sandfilteranlegg som ikke har drifts- og vedlikeholdsavtale, skal tilsvarende prøve tas av firma som etter Rakkestad kommunes vurdering har tilstrekkelig kompetanse. Alle prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2 punkt 2.2 skal benyttes. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med analysemetodene i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 benyttes. For filteranlegg skal filtermasse skiftes ut når prøveresultatene ikke overholder fosforkravet. § 10. Kommunens tilsyn Kommunen eller den som kommunen bemyndiger har anledning til å foreta tilsynsbesøk til anleggene, og kan ta utløpsprøver for kontroll av at rensekrav overholdes. § 11. Eldre utslipp Utslipp etablert før 1. januar 2009 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for etter det på den tid gjeldende regelverk, er ulovlige fra 1. januar 2009. Utslippene kan likevel bestå inntil enkeltvedtak om opprydding er fastsatt. § 12. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2010. 18. nov. Nr. 1398 2009 611 Norsk Lovtidend

13. nov. Nr. 1397 2009

Forskrift om bruk av piggtråd, Lunner kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Lunner kommunestyre 17. juni 2009 med hjemmel i lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 29 tredje ledd og lov 5. mai 1961 om grannegjerde § 18 bokstav a. Stadfestet av Mattilsynet 13. november 2009 jf. delegeringsvedtak 9. februar 2005 nr. 115 punkt 5. Kunngjort 26. november 2009 kl. 13.30. § 1. Formål Formålet med forskriften er å hindre skade på menneske, husdyr og vilt ved bruk av piggtråd. § 2. Virkeområde Forskriften om bruk av piggtråd gjelder i utmark, mellom utmark og innmark i Lunner kommune. § 3. Forbud Det er et generelt forbud mot piggtråd i kommunen i områder definert i § 2. For fritidseiendommer er det et totalforbud mot piggtråd uansett beliggenhet. Det er forbudt å sette opp ny piggtråd. Nedfalne piggtrådgjerder og piggtrådgjerder som ikke er lov i henhold til forskrifta skal fjernes innen 1. juni 2011. Alle nedfalne gjerder og gjerderester (også nettinggjerde m.m.) skal være fjernet innen 1. juni 2011. Piggtråd og nettinggjerder som tas ned skal innleveres til metallgjenvinning, slik at det ikke gjør skade. § 4. Unntak Piggtrådforbud etter § 3 gjelder ikke – For område regulert til industri eller annen næringsvirksomhet. – Ved sikring av farlige anlegg (gruver, steinbrudd m.m.). Ved bruk av piggtråd på område skildret over blir det stilt krav om at piggtråd blir brukt i kombinasjon med annet gjerdemateriale, og at piggtråd ikke blir plassert lavere enn 2,5 meter over bakken. – For landbrukseiendommer, hvor det av hensyn til storfeholdet er nødvendig å bruke piggtråd som gjerdemiddel sammen med annet gjerdemateriale. § 5. Vedlikeholdsplikt Eksisterende piggtrådgjerde må vedlikeholdes av den som har gjerdeplikt. Ved naturlig utbytting av piggtrådgjerde hvor piggtråd ikke lenger er nødvendig for storfeholdet, skal piggtråden erstattes av annet materiale. § 6. Pliktforsømmelse og straff Ved brudd på forskriftens § 3 første ledd kan kommunen sørge for fjerning av slik piggtråd for den eller de som har gjerdeplikten sin regning. Forsettlig eller uaktsomt brudd av denne forskriften kan straffes med bot eller fengsel i opptil 1 år dersom forholdet rammes av en strengere straffebestemmelse jf. lov om dyrevern § 31. § 7. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft ved kunngjøring i Norsk Lovtidend.

18. nov. Nr. 1398 2009

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Sørum kommunestyre 18. november 2009 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12–6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 26. november 2009 kl. 13.30. § 1. Formål Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg skal forenkle kommunens saksbehandling i forbindelse med utslipp fra mindre avløpsanlegg og den skal sette krav til tekniske løsninger og utslippskonsentrasjoner slik at hensynet til resipienten og brukerinteressene ivaretas. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann i hele kommunen, hvor utslippet ikke overskrider 50 personenheter (pe). Unntatt fra forskriftens virkeområde: Bebyggelse der avløpet kan føres til offentlig avløpsanlegg i medhold av plan- og bygningsloven. § 3. Definisjoner Sanitært avløpsvann: Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. Avløpsnett: Et transportsystem som samler opp og fører avløpsvann fra bolighus eller andre bygninger med innlagt vann. 18. nov. Nr. 1398 2009 612 Norsk Lovtidend

Personekvivalent, pe: Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over 5 døgn, BOF5, på 60 g oksygen per døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. Innlagt vann: Vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller ledninger er ført innendørs. Hydraulisk kapasitet: Mengde vann som kan strømme gjennom jord. Infiltrasjonskapasitet: Mengde avløpsvann som kan infiltreres. Egenskap som rensemedium: Evne til å holde tilbake forurensning. Kjørbar vei: Gjennomgående vei eller blindvei som har snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle en tankbil for septikktømming. Langs veien må det ikke være grener eller annet som kan hindre fremkommeligheten for tankbil for septikktømming. Om vinteren må veien og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Ved tvist om hvor vidt en vei er kjørbar etter ovenstående, er kommunens syn avgjørende. Årssikker vannføring: Vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt. Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsvann. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for andre typer av anlegg er overflatevann (bekk, elv, innsjø, tjern). § 4 til § 15 i denne forskriften erstatter kravene i forurensingsforskriften § 12–7 til 12–13. § 4. Avløpsnett Avløpsnettet skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til, a) avløpsvannets mengde og egenskaper, b) forebygging av lekkasjer. § 5. Oppmalt matavfall (matavfallskvern) Det er ikke tillatt å montere avfallskvern på røropplegg som tilknyttes private avløpsanlegg. § 6. Avløp i driftsbygninger Det er ikke tillatt å føre sanitært avløpsvann fra WC og dusj til gjødsellager. Bestemmelsen gjelder ved nyetablering av driftsbygninger eller ved innlegging av vann og avløp i eksisterende driftsbygninger. § 7. Krav til renseeffekt Utløpsvannet fra avløpsanlegget skal ikke overstige følgende verdier: Parameter Maksimum Tilsvarende prosent utløpskonsentrasjon rensegrad Total fosfor (Tot P) < 1,0 mg/l 90 % Organisk stoff (BOF5 ) < 20 mg/l 90 % Termotolerante koliforme bakterier (TKB) < 1000 antall /100 ml 99,9 %

§ 8. Dokumentasjon av renseeffekt For å dokumentere at maksimum utløpskonsentrasjon ikke overstiges, må det etableres et prøvetakingssted der prøver av avløpsvannet fra avløpsanlegget kan tas. Unntatt er infiltrasjonsanlegg og jordhaugsanlegg, der kravet om prøvetaking avgjøres i hvert enkelt tilfelle av forurensningsmyndigheten. Eier skal ved anmodning fra kommunen dokumentere at utslippsvannet tilfredsstiller kravene i § 7 ved prøvetaking og analyse av utslippsvannet. Prøvetakingen skal være representativ og skal tas av kommunen eller den kommunen bemyndiger, og prøvene skal analyseres av et laboratorium som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoden for total fosfor skal følge NS-EN ISO 6878 og analysemetoden for BOF5 skal følge NS-EN 1899–1 eller NS-EN 1899–2. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med disse analysemetodene benyttes. Kostnadene for prøvetaking og analyser belastes anleggseier. Kommunen skal ha adgang til avløpsanleggene for inspeksjon og prøvetaking. § 9. Krav til renseløsninger Krav til renseløsninger nedenunder er kun angitt for de renseløsninger som er vanligst i Sørum kommune. Andre anleggstyper vil bli vurdert med utgangspunkt i krav i denne forskrift. Infiltrasjon i grunn Slamavskillere skal benyttes ved renseanlegg med naturlig infiltrasjon i grunn. Vasket pukk eller tilsvarende skal benyttes i fordelingslaget. 18. nov. Nr. 1398 2009 613 Norsk Lovtidend

Minirenseanlegg Minirenseanlegg skal ha etterpoleringsløsning med hensyn på bakteriefjerning. Krav om etterpoleringsløsninger skal vurderes i forhold til alternative med helårsvannføring. En skjønnsmessig vurdering skal legges til grunn. Det er ikke tillatt å tilsette klor i etterpoleringsløsninger. Våtmarksfilter Slamavskillere skal benyttes før våtmarksfilter. Våtmarksfilter skal ha forfilter og tett membran. Tett tank Som hovedregel tillates ikke tett tank som varig avløpsløsning. Kommunen kan vurdere å tillate tett tank i spesielle tilfeller. Det skal benyttes lavtspylende toalett, vakuumtoalett eller tilsvarende. Tanken skal ha alarm for høy vannstand. Nye anleggstyper Kommunen vil også vurdere søknader om nye anleggstyper. Kommunen kan stille krav om særlig oppfølging, herunder jevnlig prøvetaking. § 10. Krav til prosjektering og utførelse Renseanlegget skal dimensjoneres og bygges slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året. Prosjektering og anleggsutførelse skal utføres av foretak med nødvendig VA- teknisk kompetanse. Den som skal stå for utførelsen, skal minst ha ADK1-kurs eller tilsvarende. Dersom stedlige løsmasser er egnet for rensing av avløpsvann bør infiltrasjon i grunnen vurderes som renseløsning. Kommunen kan stille krav om at mulighet for infiltrasjon vurderes før andre avløpsløsninger tillates. Som grunnlag for prosjektering av avløpsanlegg med infiltrasjon i grunn (infiltrasjonsanlegg og jordhaugsanlegg) skal det utføres grunnundersøkelser for å vurdere infiltrasjonskapasitet, hydraulisk kapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium og risiko for forurensning. Avstand til drikkevannkilder, overflatevann, ledningstraséer og grunnvann/fjell/tette lag skal være vurdert. Den som foretar grunnundersøkelser skal ha hydrogeologisk/jordfaglig kompetanse. Slamavskillere skal plasseres slik at den kan tømmes hele året med tankbil. Avstanden fra kjørbar vei til slamavskillere skal maksimalt være 40 m. § 11. Krav til dokumentasjon ved søknad om utslippstillatelse Generelt Renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Dokumentasjonen skal utføres av nøytrale fagkyndige. Infiltrasjon i grunn Rapport fra grunnundersøkelser inneholdende tegning av jordprofil skal vedlegges søknaden. Minirenseanlegg Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN 12566–3 eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. Dokumentasjonen skal inkludere prøvetaking for fosfor jf. NS-EN 12566–3 vedlegg B. Ved etterpolering med tilsats av kjemikalier skal det dokumenteres at risikoen for miljøet/vannlevende organismer er neglisjerbar. Nye anleggstyper Nye anleggstyper skal ha utførlig dokumentasjon på anleggets renseløsning og funksjon. § 12. Utslippssted Utslippssted for avløpsvann fra renseanlegg skal lokaliseres i henhold til følgende alternativer: a) utslipp til innsjø minst 2 m under laveste vannstand, b) utslipp til elv/bekk med årssikker vannføring, c) utslipp til landbruksdrenering som ledes til elv/bekk med årssikker vannføring, d) utslipp til grunnen i stedegne løsmasser, e) utslipp til grunnen i stedegne løsmasser via kum med filtermedium. Utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås, herunder slik at utslippet ikke medfører fare for forurensning av drikkevann. § 13. Lukt Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, driftes og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. 7. okt. Nr. 1418 2009 614 Norsk Lovtidend

§ 14. Drift av renseanlegg Eier av avløpsanlegget er ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes slik at kravene i forskriften følges. Minirenseanlegg, infiltrasjonsanlegg og våtmarksfilter skal drives og vedlikeholdes i henhold til en skriftlig service- og driftsavtale. Service- og driftsavtalen er en skriftlig avtale mellom anleggseier og leverandør av renseanlegget eller et foretak med renseteknisk kompetanse. Anleggseieren er ansvarlig for at det inngås slik avtale og at avtalen følges opp. Kopi av avtalen skal sendes kommunen. Følgende punkter skal være regulert i avtalen for minirenseanlegg: – Leverandøren/foretaket forplikter seg å utføre minimum 2 servicebesøk per år på anlegget og at disse gjennomføres av kvalifisert personell. – Oppgaver som skal utføres ved servicebesøk, herunder kontroll av slammengde, tømming av slam (hvis det ikke skal utføres av kommunens renovatør), kontroll av vannkvalitet, kontroll av alarm mv. – For anlegg som produserer tørrslam må serviceavtalen inneholde en forpliktende avtale om at slam fra anlegget blir deponert på godkjent tømmeplass. Hvis anlegget produserer våtslam må kommunens regler om tømming følges. – Det skal føres driftsjournal for anlegget. Driftsjournalen skal danne grunnlaget for leverandørens/foretakets årsrapport til kommunen. Årsrapporten skal sendes til kommunen innen 1. februar etterfølgende år. Årsrapporten skal inneholde en vurdering av renseanleggets funksjon. – Beredskapsordning som sikrer anleggseier assistanse innen 24 timer dersom det oppstår funksjonssvikt på anlegget. – Leveranse av deler. – Andre forhold som også er av forurensningsmessig betydning for det aktuelle anlegget. Følgende punkter skal være regulert i avtalen for våtmarksfilter/infiltrasjonsanlegg: – Leverandøren/foretaket forplikter seg til å utføre minimum 1 servicebesøk per år på anlegget. Servicen skal gjennomføres av kvalifisert personell. – Oppgaver som skal utføres ved servicebesøk, minimum for våtmarksfilter: sjekke og eventuelt rengjøre utløpskum, kontrollere og eventuelt rengjøre dyser, kontrollere og eventuelt rake filterflaten, spyling av utløpsrør ved behov. For infiltrasjonsanlegg skal fordelerkum, støtbelaster og dyser kontrolleres og ev. rengjøres. – Serviceansvarlig skal utarbeide årsrapport. Årsrapporten skal sendes til kommunen innen 1. februar etterfølgende år. Årsrapporten skal inneholde beskrivelse av utførte oppgaver ved service samt anleggets funksjon. § 15. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at denne forskrift følges. § 16. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft fra 1. desember 2009.

7. okt. Nr. 1418 2009

Forskrift om adgang til jakt på elg, hjort, rådyr og bever, Skedsmo kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Skedsmo kommunestyre 7. oktober 2009 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5, Kunngjort 3. desember 2009 kl. 14.40. I Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Skedsmo kommune. II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Elg Hjort Rådyr Bever Minsteareal i dekar Minsteareal i dekar Minsteareal i dekar Fordelingsgrunnlag 2 000 15 000 500 Minste vannlengde 2 000 meter

III Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 28. april 2004 nr. 689 om adgang til jakt etter elg og rådyr, Skedsmo kommune, Akershus. 28. okt. Nr. 1420 2009 615 Norsk Lovtidend

26. okt. Nr. 1419 2009

Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Ullensaker kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Ullensaker herredstyre 26. oktober 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a og delegeringsvedtak 5. desember 2003 nr. 1909. Kunngjort 3. desember 2009 kl. 14.40. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder innkreving av gebyr til dekning av kommunens kostnader knyttet til tilsyn med besitter av næringsavfall. § 2. Definisjoner I denne forskrift menes: Besitter: Den som produserer næringsavfall. Næringsavfall: Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. § 3. Plikt til å betale gebyr Besitter av næringsavfall skal betale gebyr for kommunens tilsyn med håndtering av avfallet. § 4. Gebyr for tilsyn utført av kommunen Gebyret skal samlet dekke kommunens kostnader med tilsyns- og kontrollordningen. For tilsyn utført av kommunen skal det betales gebyr(er) etter medgått tid. Timesats fastsettes årlig ved budsjettbehandlingen og vil framgå av kommunens betalingsregulativ. § 5. Innkreving av gebyr, renter mv. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg. § 6. Tilsynsrapport Kommunen skal utarbeide en tilsynsrapport i etterkant av tilsynet. § 7. Unntak Kommunen kan i det enkelte tilfelle, når særlige grunner foreligger, nedsette eller frafalle gebyrer. Miljøsertifiserte bedrifter fritas for gebyrordningen. § 8. Klage Enkeltvedtak fattet etter denne forskrift kan påklages til kommunens klageorgan i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Gebyrstørrelsen regnes som forskrift og kan ikke påklages, jf. forvaltningslovens § 2 første ledd c. § 9. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2010.

28. okt. Nr. 1420 2009

Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Nannestad kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Nannestad kommunestyre 28. oktober 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a og delegeringsvedtak 5. desember 2003 nr. 1909. Kunngjort 3. desember 2009 kl. 14.40. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder innkreving av gebyr til dekning av kommunens kostnader knyttet til tilsyn med besitter av næringsavfall. § 2. Definisjoner I denne forskrift menes: Besitter: Den som produserer næringsavfall. Næringsavfall: Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. § 3. Plikt til å betale gebyr Besitter av næringsavfall skal betale gebyr for kommunens tilsyn med håndtering av avfallet. § 4. Gebyr for tilsyn utført av kommunen Gebyret skal samlet dekke kommunens kostnader med tilsyns- og kontrollordningen. For tilsyn utført av kommunen skal det betales gebyr(er) etter medgått tid. Timesats fastsettes årlig ved budsjettbehandlingen og vil framgå av kommunens betalingsregulativ. § 5. Innkreving av gebyr, renter mv. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg. § 6. Tilsynsrapport Kommunen skal utarbeide en tilsynsrapport i etterkant av tilsynet. 16. nov. Nr. 1422 2009 616 Norsk Lovtidend

§ 7. Unntak Kommunen kan i det enkelte tilfelle, når særlige grunner foreligger, nedsette eller frafalle gebyrer. Bedrifter som er miljøsertifisert fritas for gebyrordningen. § 8. Klage Enkeltvedtak fattet etter denne forskrift kan påklages til kommunens klageorgan i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Gebyrstørrelsen regnes som forskrift og kan ikke påklages, jf. forvaltningslovens § 2 første ledd c. § 9. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2010.

29. okt. Nr. 1421 2009

Forskrift om adgang til å føre tilsyn med bygninger og eiendommer i områder med tett trehusbebyggelse, murgårder med trebjelkelag, samt omsorgsboliger, Trondheim kommune, Sør- Trøndelag. Hjemmel: Fastsatt av Trondheim bystyre 29. oktober 2009 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 13 fjerde ledd. Kunngjort 3. desember 2009 kl. 14.40. § 1. Formål Den lokale forskriften skal bidra til å forebygge brann i nærmere bestemte bygninger eller områder som ikke omfattes av brann- og eksplosjonslovens bestemmelser om særskilte brannobjekter. § 2. Virkeområde Forskriften gir den lokale tilsynsmyndighet slik den følger av lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver, rett til å føre tilsyn med bygninger og eiendommer i områder med tett trehusbebyggelse, murgårder med trebjelkelag samt omsorgsboliger. § 3. Definisjoner Områder med tett trehusbebyggelse dokumenteres og avgrenses i kommunens til en hver tid gjeldende risiko- og sårbarhetsanalyse. Med begrepet murgårder med trebjelkelag menes det gårder på mer enn to etasjer, oppført i hulmur og med trebjelkelag, som hovedsakelig er oppført mellom år 1875 og år 1930. Med omsorgsboliger menes bofellesskap som er tilrettelagt for pleie- og omsorgsformål og som er bygget med omsorgsstandard (utvidet livsløpsstandard). § 4. Tilsyn Tilsyn er å påse at bestemmelser gitt i medhold i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) med forskrifter følges. Tilsynet omfatter også eventuell oppfølging etter tilsynet. Formålet med tilsynet er å avdekke manglende brannsikkerhet i aktuelle brannobjekter for å bidra til å forebygge brann. § 5. Gjennomføring av tilsynet Tilsyn med bygninger og eiendommer som følger av § 2 skal gjennomføres i samsvar med forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om forebyggende tiltak og tilsyn. § 6. Sikringstiltak og pålegg Den lokale tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om retting av avvik i henhold til gjeldende lovgivning eller gjennomføring av nødvendige sikringstiltak i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven § 14 og § 37. § 7. Klage Vedtak truffet av lokal tilsynsmyndighet kan påklages i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven § 41. § 8. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra kunngjøring i Norsk Lovtidend.

16. nov. Nr. 1422 2009

Forskrift om endring i forskrift om fredning av visse områder i Finnmark mot reinbeite, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 16. november 2009 med hjemmel i lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift (reindriftsloven) § 19 annet ledd. Kunngjort 3. desember 2009 kl. 14.40. I I forskrift 30. juni 2009 nr. 1052 om fredning av visse områder i Finnmark mot reinbeite gjøres følgende endring: 17. nov. Nr. 1423 2009 617 Norsk Lovtidend

§ 1 bokstav c skal lyde: c) Mathisdalen, Eibydalen, Gargia, Raipas og Tverrelvdalen i Alta kommune slik det fremgår av Reindriftsforvaltningens kart datert 15. oktober 2009. II Ikrafttredelse Endringen trer i kraft straks. Kartvedlegg

17. nov. Nr. 1423 2009

Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk mv., Frosta kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Frosta kommunestyret 17. november 2009 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15 og lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 3–7 og § 4–4. Kunngjort 3. desember 2009 kl. 14.40.

§ 1. Åpningstider, jf. serveringsloven § 15 Serveringssteder uten skjenkebevilling kan ha åpent 24 timer i døgnet. Skjenkesteder skal holdes lukket fra kl. 03.00 til kl. 08.00. § 2. Skjenking av alkoholholdige drikker, jf. alkoholloven § 4–4 Følgende definisjoner legges til grunn, jf. forskrift 8. juni 2005 nr. 538 § 1–1: – Alkoholholdig drikk gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol – Alkoholholdig drikk gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol – Alkoholholdig drikk gruppe 3: Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol. Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 kan ikke skje før kl. 08.00 hverdager og kl. 12.00 søn-, hellig- og høytidsdager. Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan skje fra kl. 13.00. For øvrig skal skjenketiden for alkoholholdige drikker følge skjenkestedets åpningstid, dog slik at skjenkingen skal opphøre senest ½ time før stedet skal stenge. Det kan ikke i noe tilfelle skjenkes alkoholholdige drikker senere enn kl. 01.30. Skjenking av brennevin er forbudt på stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. § 3. Salgstid for alkoholholdig drikk gruppe 1 Salgstiden for alkoholholdig drikk gruppe 1 kan ikke overskride følgende tider: Mandag–Fredag kl. 08.00–20.00 Dager før søndager og helligdager, kl. 08.00–18.00 unntatt dag før Kristi Himmelfartsdag Jul-, påske- og pinseaften kl. 08.00–15.00

Søn- og helligdager, 1. og 17. mai og stemmedagen for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov er salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 ikke tillatt. § 4. Inndragning av bevilling Bevillingshavers brudd på gjeldende bestemmelser kan medføre inndragning av bevillingen for en kortere eller lengre periode eller for resten av bevillingsperioden. § 5. Forskriftens ikrafttreden og oppheving av gjeldende forskrift Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2010. Fra samme tidspunkt oppheves: – Forskrift 10. desember 2002 nr. 1761 om salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk, Frosta kommune, Nord-Trøndelag. – Forskrift 8. april 2003 nr. 470 om åpningstider for serveringssteder, Frosta kommune, Nord-Trøndelag. Tidligere tillatelser angående skjenketider oppheves fra samme tidspunkt. 23. nov. Nr. 1425 2009 618 Norsk Lovtidend

23. nov. Nr. 1424 2009

Forskrift om område for obligatorisk opplæring i bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) i Holbygda, Voss kommune, Hordaland og Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Hordaland 23. november 2009 med heimel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4a og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkøyretøy i utmark og på islagte vassdrag § 3 første ledd bokstav h. Kunngjort 3. desember 2009 kl. 14.40. § 1. Virkeområde Denne forskrifta fastset område i fylka Sogn og Fjordane og Hordaland for obligatorisk opplæring i førarkort klasse S, for bruk av beltemotorsykkel (snøscooter). Den obligatoriske opplæringa i førarkort klasse S skal skje i samsvar med kapittel 14 i forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førarprøve m.m. Førarkort i klasse S er definert i § 3–17 i forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førarkort m.m. § 2. Område for obligatorisk opplæring Eit område nedanfor Kasetstølen i Holbygda i Voss kommune er sett av til opplæring i førarkort klasse S for trinn 2, 3 og 4 i bruk av beltemotorsykkel (snøscooter). Avgrensing av øvingsområdet går fram av vedlagte kart. Området er på om lag 1570 dekar. Tilkomstvegen som er merka på kartet vert rekna som ein del av øvingsområdet då denne er naudsynt for å kome seg inn til området med snøscooter. Vedlagte kart er ein del av denne forskrifta. § 3. Avgrensing som gjeld for området for øvingskøyring Området kan nyttast til øvingskøyring etter reglane for opplæring til førarkort klasse S i tidsperioden 15. november til 25. april, med unntak for perioden frå og med 24. desember til og med 1. januar og fredag før palmehelg til og med 2. påskedag. Området kan nyttast alle virkedagar i gyldig periode. Helgebruk er tillate utanom eventuelle helger som grunneigarane før sesongen har bestemt skal vere utan køyring. Dersom villrein trekker ned i øvingsområdet grunna nedising av beite i høgda kan Voss kommune stogge øving i området i samråd med grunneigarane. § 4. Forbod Praktisk opplæring i førarkort klasse S for bruk av beltemotorsykkel (snøscooter) i utmark er forbode utanfor det avsette området i Holbygda, Voss kommune i Hordaland. Forbodet gjeld ikkje i område avsett til spesialområde for motorsport, motocross o.l. i reguleringsplan, og der dei utfyllande føresegne til planen opnar for køyring med beltemotorsykkel (snøscooter) i Hordaland og Sogn og Fjordane. For slike område kan øvingskøyring i trinn 2 og delar av trinn 3 gjennomførast. § 5. Iverksetjing Denne forskrifta trer i kraft 1. desember 2009.

Kartvedlegg

23. nov. Nr. 1425 2009

Forskrift om utvidet jakttid for bever for jaktsesongene fra 1. april 2010 til og med 31. mars 2012, Folldal kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Folldal kommune, forvaltningsstyret, 23. november 2009 med hjemmel i forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2008 til og med 31. mars 2012 § 3 nr. 2. Kunngjort 3. desember 2009 kl. 14.40.

§ 1. Utvidet jakttid på bever Jakttiden for bever i Folldal kommune utvides med 15 dager fra og med 1. mai til og med 15. mai. § 2. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks. 14. mai Nr. 1463 2009 619 Norsk Lovtidend

26. nov. Nr. 1426 2009

Forskrift om etablering av midlertidige restriksjonsområder over Østlandet i forbindelse med Nobels fredspris utdelingen 2009, Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Telemark, Oppland og Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 26. november 2009 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, § 15–3 og § 15–4, jf. forskrift 10. desember 1999 nr. 1272 om luftfartsmyndighet og delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 3. desember 2009 kl. 14.40. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å ivareta sikkerheten i luftrommet under president Barack Obamas besøk i Oslo i forbindelse med utdeling av Nobels fredspris. § 2. Stedlig virkeområde Denne forskriften gjelder i følgende områder: EN R180 Lateral utstrekning: Sentrum 595500N 0104400E (Oslo Rådhus), og radius 40 NM, med unntak av de deler som er over svensk territorium. Vertikal utstrekning: GND – FL660 Tidsrom: 9. desember kl. 1100 UTC–12. desember kl. 1300 UTC EN R181 Lateral utstrekning: 610000N0090000E – 610000N0121406E – langs svenskegrensen til 583500N0103142E – 583500N0090000E – (610000N0090000E) Vertikal utstrekning: GND – FL660 Tidsrom: 9. desember kl. 1100 UTC–12. desember kl. 1300 UTC

§ 3. Luftromsrestriksjoner Det fastsettes følgende luftromsrestriksjoner for: a) EN R180: Ingen flyging er tillatt i luftromklasse G. Kun rutebundet trafikk tillatt i høyder under FL300. VFR flyging er ikke tillatt. Overflyginger fra utenlandsk avgangsplass til utenlandsk landingsplass er ikke tillatt i høyder under FL300. b) EN R181: Det skal leveres reiseplan for all flyging som skal gjennomføres innen området, inkludert flyging i Fagernes TIZ. Reiseplanen skal være innlevert minimum 1 time før EoBT. Det er ikke tillatt å levere forkortet reiseplan eller reiseplan på radio til lufttrafikktjenesten. Flyging kan bare finne sted dersom luftfartøyet har operativ transponder. Oslo ATCC, telefon 66 79 25 30, skal kontaktes 20 minutter før avgang, for tildeling av SSR-kode. I Lufttrafikktjenestens åpningstid vil denne koordinere transponderkode for avganger fra ENTO, ENSN, ENNO og ENFG. Luftromsrestriksjonene i EN R180 og EN R181 gjelder ikke flygninger i forbindelse med ambulanse-, søk- og redningsoppdrag, samt luftfartøy i Politiets og Forsvarets tjeneste. Flygingen må forhåndskoordineres med Oslo ATCC før avgang. Luftfartstilsynet gir i utgangspunktet ikke øvrige dispensasjoner fra flygeforbudet. § 4. Andre restriksjoner Avinor ved lufttrafikktjenesten, gis myndighet til å pålegge omruting, forsinkelse eller stans i trafikken i kontrollert luftrom i den grad det anses nødvendig for å ivareta flysikkerheten og imøtekomme politiets behov. Avinor ved lufttrafikktjenesten gis myndighet til å åpne for normal trafikkflyt dersom behovet for luftromsrestriksjoner opphører før forskriftens utløp. § 5. Ikrafttredelse og opphør Denne forskriften gjelder fra 9. desember til og med 12. desember 2009.

14. mai Nr. 1463 2009

Forskrift om renovasjon, Sarpsborg kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Sarpsborg bystyre 14. mai 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30, § 33, § 34, § 37, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 10. desember 2009 kl. 16.50. I § 1. Formål Forskriften har som formål å sikre miljømessig, samfunnsøkonomisk og helsemessig tilfredsstillende oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av alt husholdningsavfall.

14. mai Nr. 1463 2009 620 Norsk Lovtidend

Forskriften skal videre bidra til å realisere de forpliktelsene kommunen er pålagt ved lov, og de mål som kommunen til enhver tid har nedfelt i sine plandokumenter om avfallsreduserende tiltak og håndtering av avfall for øvrig. Forskriften skal også være kommunens styringsredskap for å realisere overordnede miljøpolitiske retningslinjer overfor alle avfalls- og renovasjonsaktører i Sarpsborg kommune. § 2. Virkeområde Forskriften omfatter alle registrerte grunneiendommer som ligger i Sarpsborg kommune, og der det oppstår husholdningsavfall. Den omfatter kildesortering, oppsamling, innsamling og transport av husholdningsavfallet. Forskriften gjelder grunneiere, festere og andre som benytter seg av kommunens avfallsordning. I tillegg omfatter forskriften innsamling, oppsamling og transport av farlig avfall fra husholdninger såfremt mengden ikke overstiger den grensen som til enhver tid gjelder i avfallsforskriftens kap. 11. Forskriften gjelder også avfallsgebyr. Forskriften gjelder både for helårsboliger og for hytter, fritidseiendommer og andre bygg som nyttes som fritidsbolig i kommunen. Kommunen kan gi nærmere retningslinjer for etablering av avfallsløsninger samt gjennomføring av forskriftens bestemmelser. § 3. Definisjoner Abonnent: Eier eller langsiktig fester av grunneiendom som er omfattet av kommunal renovasjon for husholdninger, samt bedrifter og organisasjoner som deltar i kommunens avfallsordning. Abonnent plikter å betale renovasjonsgebyr. Avfall: (jf. forurensingslovens § 27) Kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Avfallssug: Sentrale anlegg for flere husholdninger med rørsystem for å suge avfallet fra nedkast til sentrale oppsamlingsenheter. Bringesystem: Kildesorteringssystem der publikum selv bringer sitt kildesorterte avfall til en mottaksplass, for eksempel et returpunkt eller en gjenvinningsstasjon. Dypoppsamling: Sentrale anlegg for flere abonnenter med nedgravde beholdere/storsekk som tømmes med en gitt tømmefrekvens. Farlig avfall: Avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall fordi det kan medføre alvorlig forurensing eller fare for skade på mennesker eller dyr. Fritidsbolig: Bolig der regulert bruksformål ikke er helårsbolig, men kun opphold i fritid. Gjenvinningsstasjon: Betjent avfallsmottak for kildesortert og blandet avfall fra en ubestemt gruppe abonnenter/brukere, tilgjengelig for alle kommunens husholdningsabonnenter. En gjenvinningsstasjon skal særlig tilby mottak for fraksjoner som ikke hentes av renovatør, og for større avfallsmengder enn det husholdningene vanligvis produserer. Grunneiendom: Fast eiendom som er identifisert med eget gårds- og bruksnummer, ev. også feste- eller seksjonsnummer i offentlig eiendomsregister. Hageavfall: Løv, gress og planterester og annet nedbrytbart avfall som oppstår i en hage. Hentested: Sted hvor oppsamlingsenhet(er) stilles i påvente av innsamling. Hentesystem: Kildesorteringssystem der kildesortert avfall hentes av godkjent avfallsinnsamler så nær kilden som mulig. Husholdningsavfall: Avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Kombieiendom: Grunneiendom som benyttes for både bolig- og næringsformål. Kompostering: Biologisk nedbryting og stabilisering av organisk avfall med lufttilgang. Næringsavfall: Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner, dvs. avfall fra profesjonelle aktører som oppstår som følge av deres virksomhet. Oppsamlingsenhet: Container eller beholder, herunder sekk, dypoppsamling eller avfallssug til oppsamling av avfall. Renovasjonsrett: Stedfestet plikt/rettighet som innebærer at en bestemt grunneiendom har rett til å plassere sin enhet 14. mai Nr. 1463 2009 621 Norsk Lovtidend for avfallsoppsamling på en annen grunneiendom. Hovedregel ved etablering av ny bebyggelse i kommunen er at dersom en eiendoms renovasjonsbehov ikke lar seg løse ved oppsamling av avfall på eiendommen, må renovasjonsrett på annen eiendom avtales og dokumenteres senest i forbindelse med fradelings- eller byggesak. Renovasjonsteknisk plan: Dokument som viser hvordan oppsamling og henting av husholdningsavfall planlegges utført i et reguleringsområde eller for en grunneiendom. Renovatør: Virksomhet som samler inn og kjører bort avfall. Samme uttrykk brukes også om operatør som utfører dette arbeidet. Restavfall: Avfall det ikke er opprettet egne sorteringsordninger for. Dette er avfall som blir igjen etter kildesortering og sentralsortering av husholdnings- og næringsavfall, og leveres til forbrenningsanlegg eller avfallsdeponi som har konsesjon for mottak av slike fraksjoner. Returpunkt: Lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor publikum kan levere en eller flere avfallsfraksjoner, for eksempel glass, metall, farlig avfall etc. Smitte-, risiko- og/eller problemavfall: Smittefarlig, potensielt smittefarlig, estetisk skjemmende eller stikkende/skjærende avfall fra sykehus, sykehjem, legekontor, tannlegekontor, veterinær og lignende. Patologisk avfall regnes ikke inn under denne kategorien. Utbyggingsavtale: En avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbygging av et område. Utbyggingsavtale gjelder gjennomføring av kommuneplanens arealdel og har sitt grunnlag i kommunens rolle som planmyndighet (pbl. § 64). Våtorganisk avfall: Lett nedbrytbart organisk avfall så som matavfall, planterester og vått husholdningspapir. § 4. Renovasjonsteknisk planlegging 1. Plikt til renovasjonsteknisk plan Enhver som fremmer forslag til regulerings- eller bebyggelsesplan i kommunen, plikter å utarbeide en renovasjonsteknisk plan for det området planforslaget omfatter. Enhver ansvarlig søker som søker om tillatelse til bygging eller fradeling av grunneiendom, plikter å fremlegge renovasjonsteknisk plan for den eiendom/de eiendommer som omfattes av det omsøkte tiltaket. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder uavhengig av om det finnes en renovasjonsteknisk plan som del av regulerings- eller bebyggelsesplan som grunneiendom allerede er omfattet av. 2. Omfang av og innhold for renovasjonsteknisk plan En renovasjonsteknisk plan skal vise hvordan oppsamling og innsamling av avfall skal løses fysisk for det området eller den grunneiendom planen omfatter, samt hvordan andre eiendommer eventuelt berøres av den foreslåtte løsningen. Dette gjøres ved kart eller tegning og beskrivende tekst. Følgende forhold skal beskrives: 1. Kategori avfallsbesittere i eiendommens driftsfase, dvs. hvorvidt avfallsbesitterne som skal ha tilhold på grunneiendommen eller området er husholdninger, næringsvirksomheter, kommunale virksomheter eller kombinasjoner av disse 2. Teknisk løsning for oppsamling av avfall, dvs. beholder, container, nedgravd container, avfallssug etc. 3. Hoveddimensjoner for oppsamlingsenheter, samt benyttet dimensjoneringsgrunnlag 4. Plassering av oppsamlingsenheter 5. Eventuelle utvidelsesmuligheter ved senere overgang til større eller flere oppsamlingsenheter 6. Adkomst og stoppested for renovasjonsbil 7. Stedfestede plikter og rettigheter (servitutter) som er relevante for renovasjon 8. Hvordan nabo- og gjenboeiendommer berøres av foreslått løsning. Dersom en boligeiendom ikke kan betjenes direkte med ordinær renovasjonsbil, skal stedfestet renovasjonsrett på annen eiendom avtales før eller i forbindelse med fradelings- eller byggesak. 3. Veileder for renovasjonsteknisk planlegging Kommunen skal utarbeide og publisere en kommunal veileder til bruk ved utarbeidelse og saksbehandling av renovasjonstekniske planer. Samme veileder skal også dekke utarbeidelse og saksbehandling av renovasjonsmessige aspekter ved fradelingssaker og reguleringsplaner. 4. Krav til teknisk løsning for oppsamling av husholdningsavfall Kommunen kan gjennom særskilte bestemmelser i kommuneplanens arealdel, reguleringsplan, kommunedelplan eller utbyggingsavtale stille krav til teknisk løsning for oppsamling av husholdningsavfall i hele eller deler av det området planen eller avtalen omfatter. Adgangen til å stille slike krav er begrenset til de tilfeller der dette er nødvendig for å sikre at arealbruk og bebyggelse tilrettelegges slik at det blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet, jf. plan- og bygningsloven § 2 og § 26. Adgangen til å stille slike krav i utbyggingsavtale må være forankret i kommuneplanens arealdel, kommunedelplan eller reguleringsplan.

14. mai Nr. 1463 2009 622 Norsk Lovtidend

Krav om at utbygger skal bekoste hele eller deler av områdets infrastruktur for husholdningsavfall, må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang, kommunens plikter etter avtalen og bidrag til gjennomføringen, samt den belastning utbyggingen påfører kommunen, jf. plan- og bygningsloven § 64 b. § 5. Kommunal innsamling av avfall I kommunen er det lovpålagt innsamling av husholdningsavfall, jf. forurensingsloven § 30. Alle eiendommer mv. som faller innenfor § 2 omfattes av denne avfallsordningen. For kombieiendommer der man ikke skiller næringsavfall fra husholdningsavfallet, eller der det av plassmessige årsaker ikke kan plasseres oppsamlingsenheter for begge avfallstypene, anses alt avfall som husholdningsavfall. For å ha en samfunnsøkonomisk, sikker, miljø- og ressursmessig best mulig håndtering av avfallet, kan kommunen ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent eller avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av avfallet. Ingen kan uten kommunens godkjenning samle inn husholdningsavfall i Sarpsborg kommune. Det er ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall. § 6. Avfall som ikke omfattes av kommunal innsamling Næringsavfall omfattes ikke av denne forskriften med mindre den ansvarlige for avfallet selv velger å delta i kommunens avfallsordning. Slikt avfall skal bringes til lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe næringsavfall og farlig avfall til godkjent behandlingsanlegg. For næringsavfall som i art og mengde tilsvarer husholdningsavfall og som hensiktsmessig kan samles inn sammen med husholdningsavfallet, kan kommunen tilby innsamling sammen med husholdningsavfallet. Kommunen avgjør om det hensiktsmessig kan samles inn sammen med husholdningsavfallet § 7. Krav til sortering m.m. Abonnenter som omfattes av lovpålagt kommunal innsamling av avfall plikter å kildesortere avfallet i henhold til kommunens anvisning. Abonnenten er selv ansvarlig for at avfall han vil holde konfidensielt er makulert. § 8. Hageavfall og kompostering Hageavfall bør så langt det er mulig komposteres i egen hage når dette ikke er til sjenanse for andre, alternativt leveres til kommunens ordning for hageavfall. Abonnenter som ønsker det og har eget hageareal som er egnet for bruk av kompost, kan inngå avtale med kommunen om hjemmekompostering av våtorganisk avfall. De abonnenter som tegner slik avtale og derved reduserer sin egen avfallsmengde, får en reduksjon i avfallsgebyret, såfremt abonnenten ikke legger våtorganisk avfall i oppsamlingsenhetene. Det kreves at komposteringen skjer i en beholder som godkjennes av kommunen. Abonnenten må selv skaffe beholder. Det er en forutsetning at komposteringen skjer på en hygienisk tilfredsstillende måte, som ikke tiltrekker seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller virker sjenerende for omgivelsene. Eventuelle anvisninger fra kommunen skal følges, og det blir ført kontroll med at avtalen etterleves. I utgangspunktet er åpen brenning av avfall inkl hageavfall utendørs og i småovner ikke tillatt. Dette er imidlertid nærmere regulert i egen kommunal forskrift. § 9. Anskaffelse av oppsamlingsenheter Alle oppsamlingsenheter tilhører kommunen, som også har ansvaret for anskaffelse og utsetting. Enhetene er av en slik type og tilstand at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr. Kommunen avgjør når en enhet må repareres eller fornyes, og foretar reparasjoner og utskiftinger etter behov. Dersom en abonnent forsettelig eller uaktsomt skader, taper eller ødelegger en enhet, vil han selv måtte bekoste reparasjon eller utskifting. Hver enkelt enhet er registrert på den enkelte eiendom og skal ikke flyttes ved endringer i eier- eller festeforhold. Ingen må anlegge søppelsuganlegg eller dypoppsamlingsanlegg for husholdningsavfall uten kommunens godkjenning. Kommunen skal inkluderes i planlegging av slike anlegg. Eventuelle slike anlegg skal bekostes og etableres av utbygger, det aktuelle borettslag eller brukere av anlegget. Når anlegget tas i bruk, overtas det kostnadsfritt av kommunen for drift og vedlikehold. Kommunen kan pålegge flere abonnenter å ha felles oppsamlingsenhet. § 10. Plassering av oppsamlingsenheter Enhver eiendom der det oppstår husholdningsavfall skal ha tilstrekkelig antall oppsamlingsenheter for avfallet som oppstår. Abonnenten skal sørge for at det finnes tilstrekkelig areal for plassering av oppsamlingsenhetene. Alle oppsamlingsenheter må plasseres etter kommunens anvisning slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til sjenanse for andre (så langt det er mulig), dette gjelder både ved oppbevaring og i forbindelse med tømming. På hentestedet skal beholderen plasseres lett tilgjengelig på et plant og fast underlag i bakkenivå. Som kjørbar vei regnes i dette tilfellet vei som er fremkommelig og har bredde og styrke til å tåle renovasjonskjøretøy. Langs veien må det ikke være greiner eller annet som hindrer kjøring. Veien må ha en fri høyde på minst 4 m. Veien skal ha snuplass og dessuten kurvatur og stigningsforhold for å kunne betjene renovasjonsbil. Ved tvist om en vei er kjørbar etter ovenstående, er kommunens syn avgjørende. Etter tømming skal abonnenten tidligst mulig hente beholderen inn på egen eiendom.

14. mai Nr. 1463 2009 623 Norsk Lovtidend

Plassering av oppsamlingsenheten på tømmedag må være slik at renovatøren ikke hindres av snø, biler, vann eller andre sperringer. I perioder med snø og is kan det være nødvendig å ha en annen plassering av beholderen som skal tømmes enn i resten av året. Renovatøren skal forlate beholderen i oppreist og lukket posisjon på hentestedet. I områder hvor det er avsatt felles oppsamlingsenheter, kan kommunen henvise abonnentene til å benytte disse. Ved innendørs oppsamlingssystem må enheten plasseres i eget avfallsrom. Det skal avsettes tilstrekkelig areal til oppsamlingsenheten og adkomsten skal være fri for hindringer som kan gjøre innsamlingen vanskelig. I bygninger med søppelnedkast må gårdeieren sørge for at avfallet kommer opp i de fastsatte oppsamlingsenheter til den tid disse skal tømmes. Løsningen skal godkjennes av kommunen. Vinterstid skal adkomsten til oppsamlingsenheten være ryddet for snø, om nødvendig være sandstrødd etc slik at renovatørene får utført tømmingen. Kommunen har ikke ansvar for vedlikehold og/eller skader på privat vei og plass, med mindre det kan påvises uaktsomhet. Evt endringer av kommunens innsamlingssystem kan medføre behov for endret plassering av oppsamlingsenhetene. Abonnenten plikter derfor til enhver tid å følge kommunens anvisning mht. plassering. § 11. Bruk av oppsamlingsenheter Oppsamlingsenheter må kun brukes til oppsamling av avfall som omfattes av denne forskriften, og skal ikke inneholde gjenstander som kan utsette renovatøren for fare eller ulempe under håndteringen. Fuktig avfall, spisse, skarpe eller knuselige gjenstander mv. skal være forsvarlig innpakket før plassering i beholderen. Varm aske må avkjøles helt før den blir emballert og lagt i beholderen. Aske, avfall fra støvsuger og annet avfall som kan gi støvplage, må være emballert slik at det ikke oppstår støvplage under innsamling. I oppsamlingsenheten skal det ikke legges flytende avfall, større metallgjenstander, hvitevarer, kuldemøbler, møbler, stein og jord, større mengder hageavfall, sand/grus eller bygningsavfall. I beholderen må det heller ikke legges etsende, eksplosivt eller selvantennelig avfall. Farlig avfall skal leveres til kommunens ordning for det. Oppsamlingsenheter for kildesortert avfall skal kun inneholde den type avfall som kommunen til enhver tid bestemmer. Det er ulovlig å hensette avfall utenfor oppsamlingsenhetene. Oppsamlingsenheten skal ikke fylles mer enn at lokket lett kan lukkes for at hygieniske ulemper unngås. Avfallet skal være forsvarlig innpakket og skal ikke pakkes fastere enn at enheten kan tømmes uten besvær. På vinterstid er abonnenten ansvarlig for at avfallet ikke er frosset fast og dermed ikke lar seg tømme. Det er abonnentens ansvar å sørge for nødvendig renhold av oppsamlingsenhet og hentested. Kommunen kan pålegge den enkelte abonnent å øke volumet på oppsamlingsenhet(er) hvis dette synes nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte. § 12. Renovasjon av hytter og fritidsboliger Hytterenovasjon, omfatter hytter, fritidsboliger og andre bygg/enheter som nyttes som fritidsbolig i de områder i kommunen som bystyret til enhver tid bestemmer. Ordningen gjelder ikke fastboende, eller eiendommer som deltar i den kommunale helårsrenovasjon. Kommunen avgjør årlig varighet for renovasjon av hytter og fritidsboliger. Abonnenten må på sin eiendom oppbevare avfallet på en trygg og forsvarlig måte slik at ikke hygieniske ulemper oppstår. Det er ikke tillatt å grave ned avfall eller etablere egne private «avfallsplasser». Den enkelte abonnent må sørge for å få brakt sitt avfall til en av de utplasserte kommunale oppsamlingsenheter for hytteavfall. Avfallet må emballeres forsvarlig under transport til oppsamlingsenhet. Er det ikke plass til avfallet i oppsamlingsenheten, må eieren ta med seg avfallet tilbake eller finne en annen oppsamlingsenhet med ledig plass. Kriterier for fastsettelse av avfallsgebyr: a) Eiendom med hytte og med eventuell tilhørende anneks, sjøbu etc. betaler en avgift. b) Eiendom med flere selvstendige hytter betaler avgift for hver enkelt hytte. § 13. Kommunens plikter Kommunen plikter å informere abonnentene om den til enhver tid gjeldende renovasjonsordningen. Renovatørene er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket kan lukkes helt igjen, og hvor abonnenten for øvrig har oppfylt de krav han/hun er pålagt gjennom forskriften. Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht. støv, støy, lukt og lignende. Under transport skal avfallet være sikret slik at ikke noe faller av eller tilsøler veier eller plasser. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør. Avfallet skal hentes etter gjeldende tømmerutiner som fastsettes av kommunen. Ved endring i tømmerutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte. § 14. Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for:

14. mai Nr. 1463 2009 624 Norsk Lovtidend

At plassering tilfredsstiller kravene til kjørbar vei, og at bruk av oppsamlingsenheten skjer i samsvar med denne forskriften. Nødvendig renhold og vedlikehold av oppsamlingsenheter og hentested, Melde eventuelle endringer i abonnementsforholdet omgående til kommunen Å unngå skader på oppsamlingsenhetene på grunn av feilaktig bruk, hærverk eller lignende. Å holde seg orientert om midlertidige endringer i hentedager. § 15. Gebyr Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i denne forskrift skal betale renovasjonsgebyr. Ved registrering av ny abonnent, eller ved endring av eksisterende abonnement, blir gebyr regnet fra dato da endringen trer i kraft. Abonnent som har husholdningsavfall plikter straks å melde fra til kommunen dersom abonnenten ikke mottar faktura med renovasjonsgebyr eller oppdager feil i denne. Kommunen skal fastsette gebyrer som dekker alle kostnader kommunen har med renovasjonen. Gebyrsatser fastsettes av kommunen gjennom årlige vedtak. Gebyrsatser for ulike tilleggstjenester som for eksempel levering av avfall på gjenvinningsstasjoner eller behandlingsanlegg, betales separat og i tråd med den utførte tjeneste. For å fremme avfallsreduksjon, kildesortering og gjenvinning skal kommunen innføre differensierte gebyrsatser. Differensieringen skal skje på grunnlag av avfallsmengder, avfallstype, materialgjenvinning, kostnadsbesparende innsamlingssystemer (avfallssug), mv. § 16. Dispensasjon Kommunen kan etter grunngitt skriftlig søknad gi dispensasjon fra ordningen for særskilte eiendommer. Slike søknader om dispensasjoner skal inneholde korrekt angivelse av eier, adresse og gårdsnr./bruksnr. Abonnenter som kan dokumentere at en bolig står ubebodd i mer enn 6 md. av gangen, vil etter søknad kunne få fritak for renovasjonsgebyret for den aktuelle perioden. Dette gjelder også ved eierskifte. Abonnenten plikter å gi melding straks boligen/eiendommen blir tatt i bruk på nytt. Unnlates slik melding kan kommunen kreve gebyr for den perioden eiendommen/boenheten ikke deltok i ordningen. Fritidseiendommer kan ikke dispenseres fra ordningen eller betalingsplikten på grunnlag av at ordningen ikke brukes, at bruken anses tungvint, anses som unødvendig eller av lignende grunner. § 17. Innkreving og renter Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens § 6–1, 2. ledd. Om renteplikt ved for sen betaling gjelder forsinkelsesrenteloven. Gebyret skal betales selv om det er omtvistet. Eventuelt for mye betalt gebyr vil tilbakebetales med renter. § 18. Klageadgang Vedtak i denne forskriften kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jf. forvaltningslovens § 28 og forurensingslovens § 85. Klagen sendes kommunen. § 19. Sanksjoner og straff Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskriften, vil det bli gitt melding fra kommunen om at dette må rettes. Ved graverende eller gjentatte overskridelser av sorteringsbestemmelsene kan renovatør nekte å tømme oppsamlingsenheten før avfallet er korrekt sortert. For å unngå eventuelle problemer knyttet til helse eller forsøpling kan kommunen også i slike tilfeller sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning. Tilsvarende tiltak som beskrevet ovenfor kan også tas i bruk for situasjoner med oppsamlingsenheter som er overfylte, for tunge, feilaktig plassert, har avfall hensatt på utsiden eller på andre måter er i strid med bestemmelsene i denne forskriften. Overtredelser av denne forskriften kan ut over dette straffes med bøter, jf. forurensingslovens § 79, 2. ledd. § 20. Forholdet til helseforskrifter De lokale helsemyndigheter har ansvar for å se til at håndtering av avfall skjer i samsvar med kommunehelsetjenesteloven med forskrifter, og kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet. All håndtering av avfall etter denne forskriften skal skje i samsvar med sentrale og lokale helsemyndigheters retningslinjer og vilkår. II Forskriften trer i kraft 1. januar 2010. Samtidig oppheves renovasjonsforskrift 10. februar 2005 nr. 307 for Sarpsborg kommune, Østfold. 14. mai Nr. 1464 2009 625 Norsk Lovtidend

14. mai Nr. 1464 2009

Forskrift om tømming av slam etc., Sarpsborg kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Sarpsborg bystyre 14. mai 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26 tredje ledd, § 30 annet ledd og tredje ledd og § 34. Kunngjort 10. desember 2009 kl. 16.50. I § 1. Formål Forskriften har som formål å sikre miljømessig, samfunnsøkonomisk og helsemessig tilfredsstillende innsamling og transport av slam i kommunen. § 2. Virkeområde Forskriften omfatter alle registrerte grunneiendommer med helårsboliger eller hytter, fritidseiendommer eller andre bygg som nyttes som fritidsbolig i kommunen, og der det er slamanlegg. Forskriften gjelder grunneiere, festere og andre som benytter seg av kommunens slamtømmeordning. Alle eiendommer mv. der det er slike slamanlegg skal være med i den kommunale slamtømmingsordningen og betale gebyr for tømmingen. Kommunen kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftenes bestemmelser. § 3. Definisjoner Abonnent: Eier eller fester av eiendommen som omfattes av den kommunale slamtømmingen. Rejektvann: Se slam. Sanitært avløpsvann: Avløpsvann fra menneskelig aktivitet som for eksempel fra bad, kjøkken, vaskemaskin, toalett etc. Slamanlegg: Mindre oppsamlings- eller behandlingsanlegg for sanitært avløpsvann som produserer slam, for eksempel slamavskiller, tett tank, minirenseanlegg, slamtørkeanlegg etc eller en kombinasjon av dette. Slam: Ved tømming av slamanlegg blir innholdet sugd opp og separert. Det faste stoffet kalles slam, mens den flytende delen kalles rejektvann. § 4. Tvungen slamtømming Kommunen skal sørge for tømming av slamanlegg som omfattes av denne forskriften, jf. § 26 i forurensningsloven. Ingen må utføre tømming av slamanlegg uten kommunens tillatelse. § 5. Krav til adkomstveg for tømmebil Det må være kjørbar adkomstvei for slambilen frem til maksimalt 50 meter fra slamanlegget. Som kjørbar adkomstvei regnes i dette tilfellet vei som er fremkommelig og har bredde og styrke til å tåle slamtømmekjøretøy. Langs veien må det ikke være greiner eller annet som hindrer kjøring. Veien må ha en fri høyde på minst 4 m. Adkomstveien skal ha snuplass og dessuten kurvatur og stigningsforhold for å kunne betjene slambil. Maksimal høydeforskjell mellom bunn av slamanlegget og oppstillingsplass for slambilen er 5 meter. Ved tvist om en vei er kjørbar etter ovenstående, er kommunens syn avgjørende. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. Om vinteren må veien og snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Overdekking av kumlokk o.l. med snø, is, jord osv. fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Dersom abonnenten ikke har kjørbar adkomstveg for slambilen, skal abonnenten selv sørger for at slammet fraktes bort på en helse- og miljømessige god måte. Slamhåndteringen skal godkjennes av kommunen. Dersom abonnenten etter forhåndsvarsling ikke har klargjort slamanlegget inkl adkomstveg for tømming, eller fraktet fram slammet mv. som beskrevet over, blir ikke slamanlegget tømt. Alle ekstrautgifter som kommunen påføres dekkes av abonnenten etter regning. Kommunen har ikke ansvar for vedlikehold og/eller skader på privat vei og plass, med mindre det kan påvises uaktsomhet. § 6. Kommunens plikter Kommunen fastsetter tømmeplan, og plikter å melde tømming av anlegg i god tid før selve tømmedagen. Kommunen plikter å tømme alle anlegg som omfattes av denne bestemmelsen i tråd med tømmehyppighet beskrevet i § 8. Kommunen har rett til å tilbakeføre evt rejektvann fra slambil til slamanlegg som tømmes. Tømming skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Etter tømming skal slamanlegget forlates i lukket stand. Grinder, porter og dører skal lukkes. § 7. Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for at slamavskiller mv. som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med bil, jf. § 4. Abonnentene plikter å innordne seg kommunens tømmeplan. 17. sept. Nr. 1465 2009 626 Norsk Lovtidend

Dersom adkomstforhold eller andre forhold tilsier at aktuell tømmedag er upassende, plikter abonnenten å melde dette til kommunen for å avtale ny dato for tømming. Abonnenten plikter å holde tilsyn med slamanlegget. Kommunen er ikke under noen omstendighet ansvarlig på skader og ulemper pga. tiltetting etc. Ved lekkasje fra anlegget plikter eier å utbedre disse omgående. Dersom slamanlegget ikke tømmes med foreskreven tømmehyppighet, skal eieren av anlegget ta initiativ til at dette blir utført. Abonnenter plikter å holde tilsyn med anlegget slik at oversvømmelse ikke skjer. Bestilling av tømming for tette tanker må gjøres i god tid. § 8. Tømmehyppighet Kommunen sørger for tømming etter en tømmeplan. Tømming vil i hovedsak bli utført på snøbar mark. Varsel om når tømming skal finne sted, vil bli gitt gjennom pressen eller på annen måte som kommunen finner hensiktsmessig. Tømming vil bli foretatt områdevis. Tømmefrekvens for slamanleggene: – Tette tanker, med eller uten vannklosett tilknyttet, skal tømmes hvert år – Slamanlegg tilknyttet boliger og fritidsboliger med vannklosett skal tømmes hvert år – Øvrige slamanlegg skal tømmes hvert tredje år Kommunen kan for enkelte anlegg tillate/kreve andre tømmefrekvenser. Dersom utslippstillatelse krever hyppigere tømming, må tillatelsen følges. Tømming av slamanlegg oftere enn angitt, må abonnenten bestille hos kommunen og selv bekoste. § 9. Ekstraordinær tømming Hvis abonnenten ikke overholder bestemmelser i eller vedtak i henhold til disse forskrifter, kan kommunen sørge for at slammet blir hentet utenom ordinær tømming. Ekstrakostnader i forbindelse med slik avhenting må bekostes av abonnenten. § 10. Gebyr For tømming, mottak, behandling etc. av slammet, skal abonnenten betale et årlig gebyr til kommunen. Kommunens kostnader skal fullt ut dekkes gjennom gebyret. Abonnenter tilknyttet det kommunale ledningsnettet og som er pålagt å bruke slamavskiller, skal likevel ikke betale et slikt gebyr. Kommunen fastsetter regler for beregning av gebyrets størrelse og betalingsbetingelser. § 11. Innkreving, renter mv. Gebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling gjelder forsinkelsesrenteloven. Gebyret skal betales selv om det er omtvistet. Eventuelt for mye betalt gebyr vil tilbakebetales med renter. § 12. Dispensasjon Eiendom som blir stående ubebodd i mer enn 6 måneder sammenhengende, kan etter søknad innvilges fritak fra forskriften for en nærmere angitt periode. Kommunen kan, etter begrunnet søknad, gi dispensasjon fra denne forskriften for spesielle tilfeller. § 13. Sanksjoner og straff Dersom slamanlegg er overfylte eller ikke tilgjengelig for tømming i henhold til bestemmelsene i denne forskriften, vil det bli gitt melding fra kommunen om at dette må rettes. For å unngå eventuelle problemer knyttet til helse eller forurensning, kan kommunen i slike tilfeller sørge for separat ekstra tømming for abonnentens regning. Dersom slamanlegget etter melding enda ikke er tilgjengelig for tømming, kan kommunen iverksette tiltak for å gjøre slamanlegget tilgjengelig for abonnentens regning. Overtredelse av forskriftene straffes med bøter etter forurensningslovens § 79, annet ledd. § 14. Klage Vedtak i denne forskriften kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jf. forvaltningslovens § 28 og forurensingslovens § 85. Klagen sendes kommunen. II Forskriften trer i kraft 1. januar 2010.

17. sept. Nr. 1465 2009

Forskrift om tilknytningsplikt i konsesjonsområde for fjernvarme i Molde sentrum, Molde kommune, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Molde kommunestyre 17. september 2009 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 66a. Kunngjort 10. desember 2009 kl. 16.50. 1. okt. Nr. 1466 2009 627 Norsk Lovtidend

I Innenfor det geografiske området som fremgår av vedlagt kart, i henhold til konsesjon gitt til Istad Nett AS den 14. januar 2009 i medhold av energiloven, skal nybygg og bygninger som foretar hovedombygging tilknyttes fjernvarmeanlegg. II Denne forskriften trer i kraft ved kunngjøring i Norsk Lovtidend. Kartvedlegg

1. okt. Nr. 1466 2009

Forskrift for vann- og kloakkgebyrer, Nordreisa kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Nordreisa kommunestyre 1. oktober 2009 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. Kunngjort 10. desember 2009 kl. 16.50. I § 1. Gebyrplikt – Plikten til å betale vann og/eller avløpsgebyr gjelder: Fast eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning, direkte eller gjennom privat samleledning. Eiendom som kommunen i medhold av plan- og bygningsloven (pbl) § 65, § 66, eller § 92 kreves tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. – Ansvarlig: Eieren er ansvarlig for gebyrene. Fester er ansvarlig når festeforholdet reguleres av lov om tomtefeste. § 2. Definisjon av vann- og avløpsledning Med vannledning forstås i disse forskrifter: – separate ledninger for drikkevann. Med avløpsledning forstås i disse forskrifter: – separate ledninger fra avløp fra sanitærutstyr og industriproduksjon – spillvannsledninger. Fellesledninger for disse avløpsvanntyper. § 3. Gebyrform Gebyrene omfatter: – Tilknytningsgebyr for vann – Tilknytningsgebyr for avløp – Årsgebyr for vann – Årsgebyr for avløp. § 4. Gebyrsatser Gebyrsatsene fastsettes av kommunestyret og trer i kraft fra det tidspunkt kommunestyret bestemmer. § 5. Grunnlag for reduksjon i gebyrene Skulle det inntreffe en ekstraordinær situasjon som ligger utenfor partenes kontroll og som umuliggjør oppfyllelse av forpliktelsene, og som etter norsk rett må regnes som force majeure, skal abonnenten varsles om dette. Kommunens forpliktelser suspenderes så lenge den ekstraordinære situasjonen varer. Abonnentens motytelse kan suspenderes dersom forholdet varer mer enn 7 dager. § 6. Restriksjoner i vannforbruk – Kommunen kan innføre restriksjoner i vannforbruk på grunn av tørke og/eller unormalt høyt vannforbruk. – Vanningsanlegg for landbruksformål skal normalt ikke tilknyttes kommunalt nett. Driftsansvarlig kan i særlige tilfeller likevel gi enkelt tillatelser i begrenset tidsrom. § 7. Arealberegningsmetode Når gebyrene beregnes etter bebyggelsens størrelse skal bruksareal (BRA) anvendes. BRA beregnes etter NS 3940. Unntatt fra beregning etter BRA er driftsbygning i landbruket som regnes etter bygningens grunnflate. Ved seksjonering regnes hver seksjon som et selvstendig bygg. Separate boenheter på samme eiendom regnes som selvstendige abonnenter. 1. okt. Nr. 1466 2009 628 Norsk Lovtidend

§ 8. Tilknytningsgebyrer Tilknytningsgebyrer for vann og kloakk betales: – Ved nybygg som tilknyttes kommunal vann- og avløpsnett. – Når bebygd eiendom blir tilknyttet kommunal vann eller avløpsledning. Tilknytningsgebyret fastsettes av kommunestyret hvert år. Tilknytningsgebyret skal være likt uavhengig av bygningens størrelse (BRA) og bygningens bruk. Ved gjenoppføring av bygning etter brann eller riving innen 5 år skal tilknytningsgebyrer ikke betales ved tilknytning til samme ledninger. Dersom kommunen tidligere har gitt pålegg om å koble den private stikkledningen ifra det kommunale anlegget betales 50 % av ordinært tilknytningsgebyr, jf. § 13. Tilknytningsgebyret forfaller til betaling før tilknytning til kommunal ledning. § 9. Årsgebyr Årsgebyr for vann og/eller avløp skal betales for eiendom som er tilknyttet, eller krevd tilknyttet kommunal vann- eller avløpsledning, jf. § 1. Gebyret består av et fast abonnementsgebyr og et forbruksgebyr. Abonnementsgebyret fastsettes i forhold til 50 % av selvkost ved å administrere vann og avløp, og bygger på siste avlagte regnskap. Forbruksgebyret baseres på målt eller stipulert vannforbruk og avløpsmengde og gjeldende kubikkpris eller etter byggets størrelse, jf. § 7 og iht. gjeldende satser. Avløpsmengden settes som hovedregel lik vannmengden. Rådmannen kan kreve at forbruksgebyret for vann og avløp betales etter målt mengde. § 10. Beregning av forbruksgebyret Stipulert vannforbruk og avløpsmengde fastsettes slik: 1 m3 /m2 bruksareal pr. år. § 11. Tekniske anlegg – Abonnenten har plikt til å holde ledningsnett og sanitærutstyr i tilfredsstillende stand. Kommunen kan pålegge utbedring av feil og mangler på abonnentens vannledning, avløpsanlegg eller sanitærutstyr som medfører økt belastning på kommunalt nett. – Gebyrpliktige som nekter å etterkomme pålegg om å utbedre lekkasje på eiendommens vannledning eller pålegg etter denne forskriftens § 6 pålegges et tilleggsgebyr på 50 % av abonnementsgebyret pr. dag, eller foreta utbedring på abonnentens regning. – Ubebodd eiendom kan frakoples eller plomberes. – Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, Administrative bestemmelser og Tekniske bestemmelser, gjelder for abonnenter som kobler seg til kommunens ledningsnett. § 12. Bestemmelser for installasjon av vannmåler – Ved nybygg skal det alltid tilrettelegges for installasjon av vannmåler. Det gjelder også for eiendom som betaler etter byggets størrelse (BRA). – Utgifter til installasjon, vedlikehold og ev. flytting av måler betales av huseier. Installering av vannmåler skal utføres av godkjent rørlegger, som melder dette til Nordreisa kommune. – Vannmåler avleses inntil 2 ganger pr. år. Abonnenten plikter å lese av vannmåler etter henvendelse og melde avlesningen til Nordreisa kommune innen fastsatt tid. – Dersom vannmåleravlesning ikke meldes til fastsatt tid vil vann- og avløpsgebyret bli stipulert etter tidligere oppgitt forbruk, eller etter areal. § 13. Innbetaling av gebyrer Abonnementsgebyr og forbruksgebyr fordeles over så mange terminer som øvrige gebyrer og avgifter. Forbruksgebyret etter måler innbetales etterskuddsvis hvert år. Forbruksgebyr etter måler betales som akontobeløp hver termin, og avregnes etterskuddsvis etter avlesning. Ved for sein betaling beregnes morarenter etter gjeldende satser. Ved purring påløper gebyr etter gjeldende satser. Krav på gebyrer er i forhold til pantesikkerhet og inndrivelse likestilt med skatt av fast eiendom. Dersom gebyret ikke betales ved forfall kan rådmannen beslutte å frakoble vann- og avløpsledningen til eiendommen, etter at abonnenten er varslet om at slik frakobling vil bli foretatt. Kostnaden for frakobling skal betales av gjeldende abonnent § 14. Midlertidige bygg og andre installasjoner Midlertidige bygg eller andre installasjoner, som betjenes av kommunalt vann- og avløpsnett, uten at det kreves tilknytningsgebyr, betaler dobbelt abonnementsgebyr. Kostnader ved tilknytning og frakobling dekkes av abonnent. Frakobling skjer ved tilknytningspunkt.

§ 15. Opphør av abonnement Ved midlertidig opphør, under 12 måneder, plomberes vanninntaket. Arbeidet utføres av kommunen. 12. okt. Nr. 1467 2009 629 Norsk Lovtidend

Abonnenten skal holde måleren lett tilgjengelig for avlesning og vedlikehold. Blir måleren borte eller skadet, skal leieren omgående meddele dette til kommunen. Kostnadene dekkes av huseier. Ved varig frakobling må abonnenten frakoble stikkledningen der den i sin tid ble tilkoblet. Arbeidet skal meldes kommunen som godkjenner dette. § 16. Klage Enkeltvedtak i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunens klagenemnd, jf. forvaltningslovens § 28 annet ledd. II Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2010. Fra samme tid oppheves forskrift 15. februar 2001 nr. 333 for vann- og kloakkgebyrer, Nordreisa kommune, Troms.

12. okt. Nr. 1467 2009

Forskrift for kommunal renovasjon, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre og Lesja kommunar, Oppland Heimel: Fastsett av kommunestyret i Lom 29. april 2009, Lesja 14. mai 2009, Vågå 19. mai 2009, Skjåk 28. mai 2009, Sel 31. august 2009 og Dovre 12. oktober 2009 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall (Forurensningsloven) kapittel 5. Kunngjort 10. desember 2009 kl. 16.50. I § 1. Formål Forskrifta har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarleg oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av avfall i kommunen. Forskrifta har og som siktemål ei likebehandling av abonnentane i dei 6 kommunane som er medlemer i det interkommunale selskapet Nord-Gudbrandsdal Renovasjonsselskap IKS (NGR). § 2. Definisjonar Hushaldningsavfall: avfall som oppstår i bustader og hytter. Restavfall: avfall som er att etter at avfall til gjenvinning og farleg avfall er sortert ut. Farleg avfall: avfall som kan medføre alvorleg forureining eller skade på menneske og dyr. Abonnent: eigar eller festar av eigedom som er omfatta av den kommunale renovasjonsordninga. Gebyr: det som abonnenten må betale for renovasjonen. Blir bestemt av kommunestyret. Hytte: Fritidsbustad, seterhus, utleigehytte e.l. Miljøstasjon: betjent mottak for ulike typer avfall. Næringsavfall: avfall frå offentlege og private verksemder og institusjonar, (er ikkje omfatta av denne forskrifta.) § 3. Virkeområde Denne forskrifta gjeld: – for heile kommunen – bustader og hytter der det oppstår hushaldningsavfall – abonnenten sitt ansvar for oppbevaring og levering av avfall – kommunen sitt ansvar for innsamling og transport av hushaldningsavfall – fastsetting av renovasjonsgebyr. NGR er av eigarkommunane tildelt ansvaret for inntransport og behandling av avfallet. I tillegg til denne forskrifta kan kommunen utarbeide nærare retningsliner for korleis denne forskrifta skal praktiserast. Desse retningslinene bør fortrinnsvis utarbeidast i fellesskap av kommunane. § 4. Unntak Kommunen kan: – unnta bestemte område, og etter søknad også bestemte eigedomar frå desse forskriftene – utarbeide særskilde reglar for bestemte område, og for abonnentar gruppevis eller enkeltvis. § 5. Abonnentgrupper – bustader 5.1. Gruppeinndeling: Abonnentane er delt inn i 3 grupper for gebyrberegning: Gruppe A Gruppe B Gruppe C Normal sats Lav sats (minstegebyr) Høg sats 12. okt. Nr. 1467 2009 630 Norsk Lovtidend

Gruppe A Gruppe B Gruppe C 36 sekkar pr. år 24 sekkar pr. år 48 sekkar pr. år

Det blir delt ut eit antal restavfallssekkar som skal stå i forhold til restavfallsmengda i kvar gruppe. (Tala i tabellen viser antal sekkar utdelt i 2007. Antal sekkar kan bli endra når forholda tilseier det, utan at forskriftene må endrast.) 5.2. Bustadtyper: 5.2.1 Einebustad/rekkehus: Kvar bustadeining (boenhet) er å rekne som 1 abonnement. Med bustadeining (boenhet) er her meint husvære med eige kjøkken, bad og toalett. Kvar bustadeining blir i utgangspunktet plassert i abonnentgruppe A (normal sats). Men abonnenten kan sjølv velje å gå over til gebyrgruppe B eller C, ved å gje melding om dette til kommunen. Ved overgang til gruppe B (minstegebyr) kan kommunen pålegge abonnenten å inngå eiga standardavtale som sikrar at restavfall blir levert på forskriftsmessig måte. 5.2.2. Einebustad/rekkehus med 1 hybel: Kan reknast som 1 abonnement, men må minimum betale normalgebyr (gruppe A). 5.2.3. Einebustad/rekkehus med 2 hyblar: Kan reknast som 1 abonnement, men må betale høgt gebyr (gruppe C). 5.2.4. Hybelhus (> 2 hyblar): 1 abonnement pr. kjøkken med inntil 4 hyblar. (Gebyrgruppe A, B eller C). 5.2.5. Leiligheitsbygg: 1 abonnement pr. leilegheit. (Gebyrgruppe A, B eller C). § 6. Abonnentgrupper – hytter Hyttene er delt inn i 3 abonnentgrupper for gebyrberegning: Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Hytte/bu med heilt enkel standard Hytte med enkel standard Hytte med høg standard

Kriteria som skal leggast til grunn for vurdering av standard er: – bygningsstandard og storleik – om det er innlagt vatn/avløp/strøm – tilgjengelegheit (vegadkomst sommar/vinter) Det er kommunen som avgjer i kva for abonnentgruppe den enkelte eigedom blir plassert, enten ut i frå ei områdevis avgrensing, og/eller på grunnlag av enkeltvis vurdering. § 7. Heimekompostering og behandling av våtorganisk avfall i gjødsellager på gardsbruk Våtorganisk avfall kan komposterast lokalt på den enkelte eigedom, dersom det kan skje på ein hygienisk og miljømessig tilfredsstillande måte, og utan sjenanse for naboar e.l. Slik behandling av våtorganisk avfall fører ikkje automatisk til redusert renovasjonsgebyr for abonnenten. Men abonnenten kan på denne måten redusere restavfallsmengda, slik at det kan gje grunnlag for å gå ned i lågare gebyrgruppe. § 8. Oppsamling og levering til henterute – bustader/bruk av sekk 8.1. Restavfall Abonnenten får 1 gong i året utdelt sekkar med påtrykt NGR-logo for oppbevaring og levering av restavfall. Farleg avfall skal ikkje leggast i sekken, men leverast til miljøstasjon. Det er abonnenten sitt ansvar å sikre avfallet mot fuglar og dyr til det blir henta av renovatøren. Sekkestativ til slik bruk kan abonnenten kjøpe på kommunen sin miljøstasjon, eller avfallet kan sikrast på annan høveleg måte som kommunen kan godkjenne. 8.2. Papir og papp Det skal brukast det oppsamlingsutstyr som kommunen til ei kvar tid bestemmer. Avfallet skal leverast på same stad som det blir henta restavfall, og det skal sikrast mot vind og nedbør. 8.3. Henteavstand Avfallet skal på hentedagen vera lett tilgjengeleg for renovatøren, og ikkje stå lenger enn 10 meter frå veg der renovasjonsruta køyrer. Etter nærare avtale med kommunen kan lengre henteavstand godkjennast, men da mot at abonnenten betaler eit tilleggsgebyr for dette. 8.4. Vekt Restavfallssekk skal ikkje vera fylt høgare enn til markert fyllegrense, og ikkje vega meir enn 20 kg. Same vektbegrensing gjeld for kolli med papir/papp. 5. nov. Nr. 1468 2009 631 Norsk Lovtidend

8.5. Køyreruter Vegar som skal køyrast av henteruta blir fastlagt av kommunen i samråd med NGR. Eventuelle private vegar som kan køyrast av henteruta skal ha akseptabel breidde, stigningsforhold, fri høgde, snuplass og bereevne til å kunne trafikkerast med stor komprimatorbil. Det skal leggast vekt på å oppnå ein rasjonell og sikker transport. I spredtbygde område, og for andre eigedomar som har vanskeleg adkomst, må abonnentane pårekne å måtte bringe avfallet fram til felles anvist oppsamlingsplass. § 9. Oppsamling og levering til henterute – bustader/bruk av container eller plastdunk 9.1. Dersom bruk av sekk og stativ etter § 8 ovanfor er upraktisk for abonnenten, og det ligg til rette for bruk av container eller plastdunk, kan dette skje etter nærare avtale. Dette forutset at NGR kan betjene abonnenten utan ekstra kostnader i forhold til ordinær sekkerenovasjon, eller at abonnenten betaler desse ekstrakostnadene. (Sjølv om fleire husstander, for eksempel i eit burettslag går saman om ein slik felles container, må kvar bustadeining minimum betale eit gebyr tilsvarande abonnentgruppe B.) 9.2. Gebyret for eventuell container/dunk-renovasjon blir fastsett i det enkelte tilfelle enten som A, B eller C- gebyr i § 5 ovanfor. Ein del av grunnlaget for gebyrberekninga vil vera disponibelt tømmevolum i container/dunk, samanlikna med tilsvarande sekkevolum i gruppe A, B eller C. 9.3. Storleik for container/plastdunk, henteavstand m.m. blir avtala i det enkelte tilfelle. § 10. Oppsamling og levering – hytter Hushaldningsavfall frå hytter skal leverast til restavfallscontainere som kommunen har utplassert. Det blir ikkje utlevert restavfallssekkar til desse abonnentane, men i område der det ligg til rette for at fritidseigedomar kan levere til henterute på same måte som fast busetning, kan kommunen godkjenne eigne ordningar for slik sekkelevering. Hytter har same rett til levering av avfall til miljøstasjon, som fast busetning (§ 11). Bygningsavfall, større gjenstandar, farleg avfall og lignande skal ikkje leverast til restavfallscontainer. Abonnenten har tilbod om å levere slikt avfall til miljøstasjon. § 11. Levering til miljøstasjon I tillegg til levering til henteruter, har abonnenten tilbod om å levere ulike typer avfall til miljøstasjon i NGR- området, etter vilkår som til ei kvar tid blir fastsett av kommunen for slik levering. Levering kan også skje til nabokommunen sin miljøstasjon i NGR-området. § 12. Abonnenten sitt ansvar Abonnenten er ansvarleg for at oppbevaring og levering av avfall skjer i samsvar med denne forskrifta, og at eventuelle endringar i abonnementsforhold omgåande blir meldt til kommunen. § 13. Kommunen sitt ansvar Avfall som blir levert i samsvar med desse forskriftene skal hentast til fastsette tider, bestemt av NGR. Informasjon om kva typer avfall dette gjeld, og når henting skal skje, blir for eksempel gjeve på utsendt hentekalender, eller på annan høveleg måte. Her blir det og informert om opningstider og tilbodet abonnentane har for levering av avfall til miljøstasjonane. § 14. Gebyr For innsamling og behandling av avfall betaler den enkelte abonnent eit årleg gebyr i samsvar med gjeldande gebyrvedtak for det enkelte abonnement. Skuldig gebyr kan inndrivast ved utpanting i samsvar med panteloven § 6– 1. Om renteplikt ved for sein betaling og inndriving av renovasjonsgebyr gjeld reglar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomskatt til kommunane § 26 og § 27 tilsvarende. Dersom eigedomen er festa bort for 30 år eller meir, skal festaren reknast som abonnent. § 15. Klage Renovasjonsordninga blir forvalta (handheva) av den enkelte kommune. Eventuell klage vedr. forvaltningsforhold, som for eksempel fritak osv. skal sendes til den enkelte kommune, jf. forurensningslovens § 85 og forvaltningslovens kap. VI. Drifta av renovasjonsordninga er tillagt NGR. Spørsmål om drifta skjer direkte til NGR. II Forskrifta gjeld frå 1. januar 2010.

5. nov. Nr. 1468 2009

Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Kongsvinger kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Kongsvinger kommunestyre 5. november 2009 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15. Kunngjort 10. desember 2009 kl. 16.50. 19. nov. Nr. 1470 2009 632 Norsk Lovtidend

§ 1. Åpningstider for serveringssteder Serveringssteder uten skjenkebevilling kan holde åpent fra kl. 06.00 til kl. 03.00. Serveringssteder med skjenkebevilling for alkoholholdige drikker i gruppe 1 og 2, kan holde åpent fra kl. 06.00 til kl. 24.30 fra søndag til torsdag. Natt til lørdag og søndag kan de holde åpent fra kl. 06.00 til kl. 03.00. Serveringssteder med skjenkebevilling for alkoholholdige drikker i gruppe 1, 2 og 3, kan holde åpent fra kl. 06.00 til kl. 02.00 søndag til torsdag. Natt til lørdag og søndag kan de holde åpent fra kl. 06.00 til kl. 03.00. Bensinstasjoner kan holde døgnåpent. Det kan vedtas innskrenkninger i åpningstiden for det enkelte serveringssted dersom særlige grunner foreligger. § 2. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 6. februar 2010. Fra samme tid oppheves forskrift 1. juli 1992 nr. 543 om åpningstider for serveringssteder, Kongsvinger kommune, Hedmark.

5. nov. Nr. 1469 2009

Forskrift om nedgravde oljetanker, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Fredrikstad bystyre 5. november 2008 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 første ledd nr. 3, jf. forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 1–2. Kunngjort 10. desember 2009 kl. 16.50. § 1. Geografisk virkeområde Bestemmelsene i kapittel 1 i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensing (forurensingsforskriften), gjelder i hele Fredrikstad kommune. § 2. Tilstandskontroll Tilstandskontroll for nedgravde oljetanker på 3200 liter og mindre skal gjennomføres etter følgende handlingsplan:

Tankens alder Kontroll utført* Eldre enn 1960 Innen 31.12.2010 1960–1970 Innen 31.12.2011 1970–1980 Innen 31.12.2012 1980–1990 Innen 31.12.2013 1990 og nyere Innen 31.12.2014

• Der kravet til periodisk kontroll ikke er overskredet i forhold til tankens alder gjelder forurensningsforskriften kapittel 1 § 1–6 i stedet for handlingsplanen.

§ 3. Tankstørrelse Bestemmelsene i kapittel 1 i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensing (forurensingsforskriften) gjelder alle nedgravde oljetanker i Fredrikstad kommune, uavhengig av størrelsen. § 4. Ikrafttreden og overgangsbestemmelser Bestemmelsene trer i kraft straks. For eksisterende nedgravde oljetanker på 3200 liter og mindre skal første tilstandskontroll gjennomføres etter vedtatt handlingsplan.

19. nov. Nr. 1470 2009

Forskrift om fredning av byggverk/anlegg i verneplan Kongsvinger festning, Kongsvinger kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Riksantikvaren 19. november 2009 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 22a, jf. § 15 og forskrift 9. februar 1979 nr. 8785 om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven § 12 nr 1. Kunngjort 10. desember 2009 kl. 16.50. I. Omfang Fredningen omfatter anlegget Kongsvinger festning med forutgående befestning Tråstad skanse, hovedfestningen og utenverkene «Prestegårdskansen», «Se til høyre», «Norske løve», «Prins Fredrik» og den nyere befestning Vardåsen fort samt omkringliggende forterreng. Fredningen omfatter bygninger, festningsmurer, skanser, bastioner, raveliner, porter, brønner, voller, veier, grøntanlegg osv. samt forterreng. Anlegget og avgrensing av fredningen er vist på vedlagte kart. Omfang av fredningen for de enkelte fredningsobjekter: Inventarnummer i tabellen henviser til invnr. i Verneplan Kongsvinger festning, Forsvarsbygg 2004. 19. nov. Nr. 1470 2009 633 Norsk Lovtidend

Tabell: Inv- Navn Oppr. Byggeår Omfang Gnr. GAB. nr. Merknader nr. Funksjon fredning /Bnr. 0001 Indre vakt Vaktstuer for 1706 Eksteriør og 53/1 15202802 soldater og innvendig 4 offiserer, hovedstruktur innkv. festningsslaver 0002 Ytre vakt Vaktrom for 1750 Eksteriør og 53/1 15202807 mannskaper og innvendig 5 underoffiserer hovedstruktur 0003 Kommandantb Bolig før 1683/ 1683 Eksteriør, 53/1 15202801 oligen komm.bolig interiør og 6 etter 1683 hovedkonstr. 0004 Nye kasernen Kaserne 1771–1773 Eksteriør og 53/1 15202802 innvendig 4 hovedstruktur 0005 Slaveriet Bolig for 1702–1704 Eksteriør og 53/1 418552 offiserer, depot Interiør 0006 Proviantmagas Proviant- 1682 Eksteriør og 53/1 54453 in/ Bakeri magasin Interiør 0007 Arsenalet Oppbevaring 1737 Eksteriør og 53/1 15202797 av krutt, senere Interiør 4 artilleri.mat. 0008 Stall og fehus Sprøytehus, 1742 Eksteriør og 53/1 15202799 hestestall og takkonstr. med 0 fæhus arker 0009 Laboratoriet Art. og 1743 Eksteriør og 53/1 15202806 fort.smie, innvendig 7 senere hovedstruktur laboratorium 0010 Krutthuset Oppbevaring 1810–1811 Eksteriør og 53/1 15202803 av krutt interiør 2 0012 Kornmagasin Kornmagasin 1792/ 1970 Eksteriør og 53/1 15203062 interiør 2 0013 Lille kruttårn Oppbevaring 1683 Eksteriør og 53/1 15202800 av krutt interiør 8 0018 Skilderhus Skilderhus 1989 (kopi) Eksteriør og 53/1 Mangler kartfesting interiør 0020 Sprøytehuset Oppbevaring 1774 Eksteriør og 53/1 15202797 Felles m Arsenalet av interiør 4 brannmateriell 0021 Kruttkjeller Proviant- og 1687 Hele anlegget 53/1 kruttopp- bevaring 0631 Hovedbrønnen Vannforsyning 1696 og følg år Brønnhus med 53/1 0 til festningens vinde og kreaturer brønnhull 0632 Brønn og Drikkevann- 1811 Poterne og 53/1 poterne forsyning til brønn v/komm.s hage festningen 0633 Brønn med Drikkevann- ? Brønn og 53/1 15202818 brønnhus ved forsyning til brønnhus 0 skjæret festningen 0634 Brønn og Drikkevann- 1811 Poterne og 53/1 poterne ved forsyning til brønn Telthus festningen 0635 Brønn i Drikkevann- Før 1700 Brønn 53/1 Ravelinet forsyning til festningen

19. nov. Nr. 1470 2009 634 Norsk Lovtidend

Inv- Navn Oppr. Byggeår Omfang Gnr. GAB. nr. Merknader nr. Funksjon fredning /Bnr. 1057 Kongens Del av 1682–1684 Hele 53/1 Batteri festningsmuren murkonstruk. batteristand m/vollgang plass 1058 Dronningens Del av 1682–1684 Hele 53/1 Noe av det første som Batteri festnings- murkonstruk. ble bygget/del av dbl muren, m/vollgang tenaljekonstr batteristand- plass 1059 Kronprinsens Del av 1682–1684 Hele 53/1 Batteri festnings- murkonstruk. muren, m/vollgang og Batteristand- kasematter plass 1060 Prins Carls Del av 1682–1684 Hele 53/1 Batteri festnings- murkonstruk. muren, m/vollgang og Batteristand- kasematter plass 1061 Prins Del av 1682–1684 Hele 53/1 Wilhelms festningsmur murkonstruk. Batteri m/vollgang 1062 Prins Georgs Del av 1682–1684 Hele 53/1 Halvbastion, er en bastion festningsmur murkonstruk. sjeldenhet på m/vollgang festningene 1063 Prinsessens Del av 1682–1684 Hele 53/1 Halvbastion, er en bastion festningsmur murkonstruk. sjeldenhet på m/vollgang festningene 1064 Gyldenløves Del av 1682–1684 Hele 53/1 Batteri festningsmur murkonstruk. (del av m/vollgang tenalje/s. 53) 1065 Wedels Forsvars- 1690 Ravelinmur og 53/1 Batteri, stilling vollgang Ravelinmur 1066 Festningsporte Festningsport 1683 Portrom, murer 53/1 n 1067 Ravelinporten Ravelinport 1690 Portrom, 53/1 murer, porter 1068 Sortiport S. Sortiport (for 1690–1691 Sortiport, 53/1 utfall mot el portrom flukt fra fiend.) 1069 Sortiport V. Sortiport (for 1690–1691 Portåpning 53/1 utfall mot el m/glacis og flukt fra fiend.) vollgang til begges sider 1070 Sortiport N. Sortiport (for 1687–1689 Portåpningen 53/1 utfall mot el m/omgivelser flukt fra fiend.) på inn- og utsiden. 1071 Sortiport Ø. Sortiport (for 1730 Portåpningen 53/1 utfall mot el m/omgivelser flukt fra fiend.) på inn- og utsiden. 1072 Kruttlager i Kruttlager, 1735 Rommet med 53/1 hovedport lager for lesket port kalk til muring

19. nov. Nr. 1470 2009 635 Norsk Lovtidend

Inv- Navn Oppr. Byggeår Omfang Gnr. GAB. nr. Merknader nr. Funksjon fredning /Bnr. 1073 Dekket vei (til Forb.vei 1811 Hele arealet, 53/1 skansen Se til mellom festn. inkl jordvoller Høire) og skans. Se til Høire 1074/ Kasematter Innkvartering 1687–1689 Festn.mur 53/1 1–6 (under Kronpr. av soldater m/kasematter – og Prins Carls interiører samt Bat.) h.konstr 1075/ Kasematter i Oppholdsrom 1695 Festn.mur, 53/1 1, 2 Ravelinet for Ravelinets yttervegg mot mannskap Ravelin, interiør samt hovedkonstr. 1076 Kruttlager ved Kruttlager 1683–1700 Hele rommet 53/1 Lille kruttårn med interiør og eksteriør 1053 Skjærskansen Forsvarsskanse 1809 Hele skansen 53/1 Viktig skanse fra tiden rundt Napoleonskrigene 1054 Prins Frederik Forsvarsskanse 1811 Hele skansen 54/201 Viktig skanse fra tiden rundt Napoleonskrigene 1055 Norske Løve Forsvarsskanse 1810 Hele skansen 54/202 Viktig skanse fra tiden rundt Napoleonskrigene 1056 Se til høyre Forsvarsskanse 1811 Skansen 53/76 Viktig skanse fra tiden m/murer og rundt Napoleonskrigene fund. for blokkhus 1052 Tråstad skanse Forsvarsskanse 1657 Skanse 53/95 Muligens eldste m/voller og 53/97 jordskanse av denne grav type i Norge 040204Prestegårdsska Forsvarsskanse 1718 Skanse 3/50 Viktig skanse fra krigen – 1051 nsen m/voller og 1709–1720 grav 040202Vardefortet Fort for to 1902–1903 Hele fortet m 54/10 Viktig anlegg med – 1051/ kanoner m kanon- tilknytning til 1905 1–12 kanonbeset- stillinger, ning , tunneler mm tunnelanl m barakker 040202Feltkanonstilli Feltkanon- 1901–1903 Atkomstvei, 54/10 Viktig anlegg med – 1053 ng stilling kanonstilling, tilknytning til 1905 brystvern m utenforligg. arealer 040202Blokkhus 1 Overdekket, 1901–1903 Hele blokk- 54/10 Viktig anlegg med – 0007 granat- sikker huset tilknytning til 1905 forsvarsstill. for geværskyttere 040202Blokkhus 2 Overdekket, 1901–1903 Hele 54/10 Viktig anlegg med – 0008 granat- sikker blokkhuset tilknytning til 1905 forsvarsstill. for geværskyttere 040202Blokkhus 3 Overdekket, 1901–1903 Hele 54/10 Viktig anlegg med – 0009 granatsikker blokkhuset tilknytning til 1905 forsvarsstill. for geværskyttere

19. nov. Nr. 1470 2009 636 Norsk Lovtidend

Inv- Navn Oppr. Byggeår Omfang Gnr. GAB. nr. Merknader nr. Funksjon fredning /Bnr.

040202Skanse Forsvars- 1901–1903 Hele skansen 54/10 Viktig anlegg med – 1011 stilling mot M banketter tilknytning til 1905 angripende mm fotfolk

Følgende objekter innenfor fredningsområdet er unntatt fra fredningen: Invnr. 0014/«Garasjedepot» (vkl 2) Invnr. 0017/«Gyldenborg» (vkl 2) Invnr. 500/«Flagghus» (vkl 2) For øvrig vises det til Verneplan Kongsvinger festning for nærmere beskrivelse av de enkelte inventarnumre og festningsmiljøet. II. Formålet med fredningen Formålet med å frede Kongsvinger festning er å sikre og ta vare på en grensefestnings historie og kulturmiljø fra 1657 og frem til i dag. Festningen med forutgående befestninger, utenverk samt fortet på Vardåsen har en stor betydning både militær- og bygningshistorisk men også i den nasjonale historie. Anlegget har spilt en viktig rolle under de mange kriger med Sverige, men også i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905. Festningen ble i tillegg avgjørende for at byen Kongsvinger vokste frem. Det er svært viktig at anlegget bevares og forvaltes som en helhet, og at den visuelle og funksjonelle sammenhengen mellom festningen og de enkelte objektene opprettholdes og styrkes. Fredningen skal sikre både fortifikatoriske anlegg, bygninger og deres innbyrdes sammenheng. Fredningen skal sikre de militærhistoriske, arkitektoniske og øvrige kulturhistoriske verdiene ved de enkelte byggverk slik de er beskrevet i Verneplan Kongsvinger festning. Fredningen skal sikre både opprinnelige elementer og senere tilføyelser dersom disse vurderes å ha en selvstendig verdi som eksempel på en historisk utvikling. Fredningen av fortifikatoriske anlegg og tilhørende elementer skal sikre anleggenes utforming slik at deres opprinnelige funksjon er tydelig. Både strukturen i anleggenes oppbygging samt materialbruk og detaljering skal opprettholdes. Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningenes arkitektur og hovedpreg. Både det arkitektoniske uttrykket, materialbruk og detaljering som fasadeløsning, eldre dører og vinduer, overflater og eventuell dekor skal bevares. Formålet med fredningen av bygningenes interiør er å bevare interiørenes opprinnelige eller eldre deler. Dette gjelder vegger, arkitektoniske detaljer som dører, vinduer, listverk samt overflater og eventuell dekor, rominndeling, bygningsdeler, fast inventar, detaljer og overflater, samt tekniske installasjoner og utstyr som hører til og viser byggets funksjon. Fredningen av installasjoner og utstyr er knyttet til forsvarshistoriske installasjoner og skal sikre objektets tekniske spesifikasjoner. III. Fredningsbestemmelser 1) Det er ikke tillatt å rive, skade eller endre festningsanlegget eller deler av det. Det er heller ikke tillatt å bygge om festningsanlegget, det enkelte byggverks eksteriør eller de deler av interiørene som inngår i fredningen. Unntak fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. pkt. 7. 2) Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid ut over vanlig vedlikehold på festningsanlegget eller det enkelte byggverks eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av fredningen, er ikke tillatt. Unntak fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. pkt. 7. 3) Vedlikehold og istandsetting skal skje med materialer og metoder tilpasset festningsanleggets og det enkelte byggverks egenart og på en måte som ikke reduserer de militærhistoriske, arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. 4) Anlegging eller utvidelse av veier eller plasser, oppsetting av gjerder, skilt, endring av belegg, planering, utfylling eller andre terrenginngrep innenfor det fredete anlegget, er ikke tillatt. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. pkt. 7. 5) Endring av beplantning, fjerning av trær, busker eller opprinnelige elementer eller andre tiltak som vil kunne endre anleggets eller områdets karakter i vesentlig grad, er ikke tillatt. Det er ikke tillatt å rive, bygge om eller endre elementer som murer, trapper, grusganger etc. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. pkt. 7. 6) Når det blir nødvendig å fornye trær eller busker som er av betydning for områdets karakter, skal samme type benyttes og plantes på samme sted. Store betydningsfulle trær som må felles på grunn av sykdom, skade eller alder, skal erstattes med så store trær som mulig. 7) Tilbakeføring til opprinnelig eller tidligere utforming kan gjennomføres dersom det foreligger særskilte grunner og under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter tillatelse fra forvaltningsmyndighet. Tilbakeføring kan kun skje etter søknad om dispensasjon iht. kulturminneloven § 15a første ledd, jf. forskriften pkt. IV. 26. nov. Nr. 1471 2009 637 Norsk Lovtidend

Kulturminnelovens bestemmelser gjelder utfyllende i tillegg til denne forskriftens spesielle fredningsbestemmelser. IV. Dispensasjon Forvaltningsmyndigheten, jf. pkt. VI, kan etter søknad i særlige tilfelle gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet, jf. kulturminneloven § 15a første ledd. V. Forvaltningsplan Det skal utarbeides forvaltningsplan for hele eller deler av fredningsområdet. Planen skal være godkjent av Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. Forvaltningsplanen skal inneholde retningslinjer for bruk, vedlikehold og eventuell tilbakeføring av anlegget. Planen, som skal rulleres etter nærmere fastsatt intervall, skal være en premissgiver og et hjelpemiddel for brukere, eiere, forvaltere og kulturminnemyndigheter. VI. Myndighet Forvaltning av denne fredningsforskriften er lagt til Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. VII. Sanksjoner Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av kulturminneloven straffes med bøter eller fengsel, jf. kulturminneloven § 27. VIII. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft straks. Kartvedlegg

26. nov. Nr. 1471 2009

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Sarpsborg kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Sarpsborg bystyre 26. november 2009 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 16. Kunngjort 10. desember 2009 kl. 16.50. I. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 3. Forskrift 26. november 2009 nr. XX om vann- og avløpsgebyrer, Sarpsborg kommune (dette dokumentet) 4. Øvrige dokumenter: – Standard abonnementsvilkår for vann og avløp (tekniske og administrative bestemmelser) – Den til enhver tid gjeldende VA-standard, for Sarpsborg kommune. § 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester Sarpsborg kommune (heretter kalt SK) leverer. § 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3. 26. nov. Nr. 1471 2009 638 Norsk Lovtidend

§ 3. Definisjoner Abonnent: – Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles privat stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom, der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger og utøver festerett, slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. – Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 og § 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. – Eier av egen boenhet og/eller næringsenhet. – Ansvarlig for felles vannpost for fritidsbolig med vannmåler. Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. De faste kostnadene knyttes til kapitalkostnader for nyanlegg. En abonnent med stort vannforbruk legger beslag på en større andel av kapasiteten i VA-anlegget enn en abonnent med et lite forbruk. Dette gjenspeiles i abonnementsgebyrets størrelse for den enkelte brukerkategori, slik det fremgår av gebyrforskriftens § 6. Boenhet: En boenhet består av ett eller flere rom og er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer. En boenhet har egen atkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig, samt tilgang til kjøkken og WC. Bruksareal (BRA) etter Matrikkel og NS 3940: Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: – Arealet innenfor bygningens omsluttede vegger og tak – Fri høyde over gulv må være minst 1,9 m. For detaljer se Utregning av bruksareal iht. NS 3940. Beregnet areal: Beregnet areal fremkommer ved at bruksarealet i hver etasje multipliseres med en beregningsfaktor i forhold til bruksverdi. Beregningsfaktorer: Kjellerplan: 0,2 Underetasjeplan: 0,5 Etasjeplan: 0,6 Loftsplan: 0,3 Hovedplan: 1,0 Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her; a) endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet b) å slå sammen boliger eller dele opp leiligheter til hybler c) annen ombygging av bolig enn den som omfattes av bokstav a eller b når ombyggingen fører til at leilighet må fravikes. Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. Felles privat stikkledning: Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledning. Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del, som betales etter forbruk (målt eller stipulert). Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. Gebyrpliktig enhet: Bygg som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles privat stikkledning. Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i Gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i bystyret. Kombinerte bygg (næringsvirksomhet + bolig): Kombinerte bygg består av en eller flere boenheter og en eller flere næringsenheter. Næringsenhet: Et selvstendig lokale/egen enhet, som er benyttet til næringsvirksomhet. Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet. Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. 26. nov. Nr. 1471 2009 639 Norsk Lovtidend

Privat stikkledning: Ledning som strekker seg fra og med anboringsklammer og/eller grenrør på kommunal hovedledning til abonnent. Stipulert forbruk: Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. Vannpost: Med vannpost i denne sammenheng menes punktuttak av vann fra offentlig nett uten at det er tilknyttet bygning. Vannposten er ment å betjene en gruppe brukere med felles behov for vann, f.eks. hyttefelt, kaianlegg etc. Årsgebyr: Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. II. Vann- og avløpsgebyrer § 4. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: – Engangsgebyr for tilknytning – Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) – Gebyr for abonnenter med vannmåler (vannmålergebyr, gebyr for oppmøte) – Gebyr for midlertidig tilknytning. § 5. Engangsgebyr for tilknytning Etter lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter er eier/fester av eiendom pliktig til å betale engangsavgifter (engangsgebyr) for tilknytning. Engangsgebyr skal betales: – ved bebygd eiendom som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett eller ved førstegangsoppføring av bygg på eiendom. Engangsgebyret skal være likt for alle abonnenter og skal betales ved første gangs tilknytning. Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av bystyret og fremkommer av Gebyrregulativet. Kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning dersom tilknytningen medfører ekstra høye/lave kostnader. § 6. Årsgebyr Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler: – Abonnementsgebyr – Forbruksgebyr. Abonnementsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet eller krevd tilknyttet kommunalt ledningsnett, jf. § 3. Eiendom med vannmåler betaler gebyr for vann- og avløp etter målt forbruk fra det tidspunkt vannledning tas i bruk. Der vannpost er en del av en næringsvirksomhet f.eks. på en marina, faller abonnementsgebyr og forbruksgebyr innenfor næringsvirksomheten. Størrelsen på abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av bystyret og fremkommer av Gebyrregulativet. Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori. Alle abonnenter i én kategori betaler et like stort fast beløp, som fremkommer av Gebyrregulativet. – Abonnementsgebyr for næring/offentlig virksomhet: Betales, i forhold til siste registrerte årsforbruk, av alle abonnenter som driver næringsvirksomhet/offentlig virksomhet. Ved nybygg vil det for første år legges til grunn et antatt forbruk, som er gjenstand for avregning det påfølgende år. De ulike kategoriene er: Årsforbruk Antall faste deler Kategori 1: 0–500 m3 1 Kategori 2: 501–2500 m3 3 Kategori 3: 2501–10 000 m3 10 Kategori 4: 10001–50 000 m3 15 Kategori 5: > 50 000 m3 25

– Abonnementsgebyr i kombinerte bygg Betales pr. boenhet og pr. næringsenhet. Næringsenhet belastes etter ovenstående tabell. – Abonnementsgebyr for fritidsbebyggelse med vann fra felles vannpost ¼ abonnementsgebyr pr. fritidsbolig/hytte. – Abonnementsgebyr for fritidsbebyggelse med felles vannpost med vannmåler Betales pr. vannpost. – Abonnementsgebyr for øvrige abonnenter Betales pr. boenhet/fritidsbolig/hytte. 26. nov. Nr. 1471 2009 640 Norsk Lovtidend

Forbruksgebyr Alle nye tilknytninger fra og med 1. januar 2010, inkl. fritidsboliger og vannposter, betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 . Forbruket måles med installert vannmåler. Abonnent som har installert måler, kan ikke kreve abonnementet endret til betaling etter stipulert forbruk. Næringseiendommer og offentlige virksomheter betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 . Forbruket måles med installert vannmåler. Fritidsbebyggelse som betaler forbruksgebyr etter stipulert forbruk med vann på egen tomt eller innlagt vann, betaler ½ forbruksgebyr og de med vann fra felles vannpost betaler ¼ forbruksgebyr. For eiendommer med meldepliktige/søknadspliktige basseng skal forbruksgebyret beregnes på grunnlag av faktisk (målt) forbruk. Øvrige abonnenter betaler etter faktisk (målt) vannforbruk eller etter stipulert forbruk basert på beregnet areal og pris pr. m3 . For eiendommer uten vannmåler stipuleres et forbruk av vann og/eller avløp som følger: 0–60 m2 beregnet areal: 125 m3 vannforbruk 61–150 m2 beregnet areal: 200 m3 vannforbruk 151–200 m2 beregnet areal: 250 m3 vannforbruk 201–250 m2 beregnet areal: 350 m3 vannforbruk 251–300 m2 beregnet areal: 450 m3 vannforbruk

For eiendommer med areal over 300 m2 , svares et gebyr etter 600 m3 vannforbruk med et tillegg på 2 m3 pr. m2 som overstiger et areal på 300 m2 . Alle areal avrundes til nærmeste m2 . For eiendom med flere gebyrpliktige enheter, er det arealberegning pr. bygg som skal danne grunnlag for beregning av stipulert forbruk. For alle abonnenter, som er tilknyttet offentlig vann og avløp, gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, jf. § 9. Både kommunen og abonnenten kan kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk. § 7. Gebyr for abonnenter med vannmåler/krav til bruk av vannmåler Vannmålergebyr Skal betales av alle abonnenter som har vannmåler eid av kommunen. Kostnadene dekker drift, vedlikehold og regelmessig utskifting av vannmåleren, som er kommunens ansvar. Gebyret skal ikke betales av næringsabonnenter med privat vannmåler. Oppmøtegebyr Oppmøtegebyr skal betales av abonnenter når forbruket ikke er avlest og meldt inn til kommunen og kommunen har sendt ut en representant til å lese av forbruket. Oppmøtegebyr skal også betales av abonnenter når kommunens representant ved varslet oppmøte ikke får tilgang til vannmåleren. Gebyrenes størrelse fastsettes av bystyret og fremkommer av Gebyrregulativet. Installasjon, bruk og leie av vannmåler 1. Anskaffelse av måler til bolig, fritidsbolig og vannpost bekostes av kommunen og er kommunens eiendom. Abonnenter leier måleren av kommunen. 2. Anskaffelse av måler til eiendommer med meldepliktige/søknadspliktige basseng bekostes av kommunen og er kommunens eiendom. Dersom den gebyrpliktige ikke selv anskaffer og installerer vannmåler kan dette utføres av SK. Utgiftene belastes den gebyrpliktige. 3. Installasjon og avlesning er abonnentens ansvar og kostnadene dekkes av abonnenten. 4. Anskaffelse av måler til industri-/næringsbygg bekostes av den gebyrpliktige. Dersom den gebyrpliktige ikke selv anskaffer og installerer vannmåler kan dette utføres av SK. Utgiftene belastes den gebyrpliktige. 5. SK bestemmer type, størrelse og plassering av måleren. 6. Den gebyrpliktige skal holde måleren lett tilgjengelig for avlesning og vedlikehold. Måleren skal være frostbeskyttet. Blir en måler borte eller skadet skal dette omgående meldes til SK. Utgiftene til eventuelt ny måler/reparasjon/montering belastes den gebyrpliktige. I tillegg faktureres et skadegebyr tilsvarende oppmøtegebyr. 7. Installasjon, vedlikehold, flytting, bytting eller fjerning av måler skal foretas av autorisert rørlegger. Ved nybygg skal måler monteres og avleses før vannledning tas i bruk. Midlertidig plassering tillates før endelig plassering. Abonnent må likevel påse at måler er beskyttet mot mekanisk påkjenning, frost etc. Autorisert rørlegger forestår all flytting av måler. 8. Plomberte målere kan kun åpnes av SK eller under oppsyn av SK. 9. Blir en plombe brutt, kan SK fastsette vannforbruket for vedkommende termin etter skjønn. I tillegg faktureres et skadegebyr tilsvarende oppmøtegebyr.

26. nov. Nr. 1471 2009 641 Norsk Lovtidend

10. Abonnenten plikter hvert år å registrere og melde forbruket til kommunen. Ved manglende avlesning og innmelding av forbruket til kommunen kan SK sende ut en representant til å lese av forbruket. Utgiftene til avlesning belastes den gebyrpliktige i form av oppmøtegebyr. 11. Alle nye tilknytninger skal montere vannmålerkonsoll og vannmåler før første tappested og med slusekran før og etter konsollen. 12. Ved seksjonerte bygninger skal det installeres en vannmåler per seksjon. 13. Der vannmåler er montert, kan denne ikke fjernes uten samtykke av SK. 14. SK kan enten på eget initiativ eller etter skriftlig søknad fra den gebyrpliktige foreta kontroll av måleren. Viser kontrollen en feilmåling på større enn 5 %, utføres justering, eventuelt utskiftning uten utgift for den gebyrpliktige. Viser kontrollen at feilmålingen er mindre eller lik 5 % skal den gebyrpliktige, når kontrollen er krevd av ham, dekke kommunens kostnader ved kontrollen i tillegg til kontrollgebyr tilsvarende oppmøtegebyr. Ved feilmåling mindre enn 5 %, foretas ingen justering av årsgebyret. Dersom feilmålingen er større enn 5 % og feilmålte mengder ikke kan beregnes tilstrekkelig nøyaktig, justeres forbruksgebyret for den periode det er tvist om etter gjennomsnittet av nærmeste avlesningsperiode før feilen er påvist og etter at denne er utbedret. Se for øvrig § 12. 15. Når det gjelder industri- og næringseiendommer har den gebyrpliktige selv ansvaret for at målerne blir kontrollert/kalibrert etter de til enhver tid gjeldende krav leverandøren av måleren setter, dog minimum hvert 3. år. Dokumentasjon av kontrollen skal oversendes kommunen. § 8. Midlertidig tilknytning Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i permanent bruk og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker. Abonnenten skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for næringsvirksomhet fremkommer av Gebyrregulativet. Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes abonnenten. Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. For øvrig skal Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg, jf. I. Generelle bestemmelser, følges. § 9. Avvik i årsgebyret Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp beregnes ut fra separate mengdemålinger av avløpet. For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene. Tilleggets størrelse fastsettes etter avtale eller, hvis avtale ikke kommer i stand, av hovedutvalget. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. § 10. Pålegg om utbedring Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. forurensningsloven § 7 fjerde ledd. Iht. forurensningsloven § 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget, kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf. forurensningsloven § 74, og kostnadene belastes abonnenten. Kommunen kan pålegge abonnenten å utbedre egne drikkevannsanlegg og sanitæranlegg innen angitt frist. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, kan forbruket faktureres etter stipulert forbruk for perioden fra angitt frist til forholdet er utbedret. Dersom lekkasjevannet er registrert med måler, faktureres abonnenten for det registrerte forbruket. Stipulert forbruk er minimum 3 m3 /time, dvs. tilsvarende vannmengde som lekker gjennom hull av blyanttykkelse ved 5 bars trykk. Avregnes pr. døgn. Der lekkasjevannet beviselig belaster kommunens avløpsnett, kan også forbruksgebyr for avløp avkreves. § 11. Innbetaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling før byggearbeidene igangsettes. Tilsvarende betales også abonnementsgebyr fra denne dato. Arbeider som krever byggetillatelse, herunder gravings- og fyllingsarbeider, må ikke igangsettes før gebyret er betalt. Dette gjelder enten det kreves byggetillatelse etter plan- og bygningslovens § 93 eller melding etter § 84 eller § 85. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 2 terminer pr. år. Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt.

26. nov. Nr. 1472 2009 642 Norsk Lovtidend

Avlesning av målt vannforbruk foretas minimum én gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto fordelt over 2 terminer basert på fjorårets forbruk. Ved nybygg vil det for første år legges til grunn et antatt forbruk, som er gjenstand for avregning det påfølgende år. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen endre à konto beløpet. Abonnenten skal varsles før slik endring finner sted. III. Avsluttende bestemmelser § 12. Opphør/fritak/tilbakebetaling For eksisterende abonnenter opphører abonnement kun hvis vannet stenges på hovedledning/klave. Krav om stenging gjøres gjeldende selv om eiendommen ikke er tilknyttet, jf. § 3. Fritak for forbruksgebyret gis kun hvis stikkledning er plugget og plombert. Ved eiendommer med flere boenheter, hvor vannet til den enkelte enhet ikke kan stenges separat, kan det ikke gis fritak for en enkelt boenhet. Stenging på hovedledning/klave skal utføres for eiers regning av autorisert rørlegger og skal meldes til SK. Plombering/åpning foretas av SK. Tilbakebetaling av gebyr kan gis på bakgrunn av skjønn etter søknad ved følgende tilfeller: 1. Feil innbetalt vann- og avløpsgebyr tilbakebetales for inntil 3 år etter foreldelseslovens regler, dersom abonnenten har betalt feil gebyr. 2. Feil innbetalt vann- og avløpsgebyr som følge av feil måling, tilbakebetales for inntil 3 år etter foreldelseslovens regler. § 13. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. § 14. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av rådmannen eller den han bemyndiger. § 15. Klage Avgjørelser som er enkeltvedtak etter denne forskriften følger forvaltningslovens kap. IV–VI og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Gebyrenes størrelse vedtas av bystyret, jf. forvaltningslovens kap. VII. Dette er ikke å anse som enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages. § 16. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2010. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 16. juni 2005 nr. 1527 om vann- og avløpsgebyrer, Sarpsborg kommune, Østfold. Gebyrer i medhold av forskriften blir å beregne med virkning fra 1. januar 2010.

26. nov. Nr. 1472 2009

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Gausdal kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Gausdal kommunestyre 26. november 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 10. desember 2009 kl. 16.50. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. § 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. § 3. Definisjoner I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: 1. åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål, 2. brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke, 3. brenning av avispapir og liknende i vedovn hjemme eller på hytta, 3. des. Nr. 1474 2009 643 Norsk Lovtidend

4. Sankthansbål, (avfall som bildekk, trykkimpregnert og malt trevirke, plast, isolasjonsmateriale osv. skal ikke brennes på Sankthansbål), 5. ranke- og flatebrenning i skogbruket, 6. Brenning av tørt ryddingsvirke, (greiner m.m.) fra beiter og innmark og kantsoner rundt jorder, når avstanden til annen bebyggelse, offentlig veg og friareal er større enn 200 m. I følge brannlovgivningen er det forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skogsmark i tidsrommet 15. april til 15. september uten særskilt tillatelse. Planlagt brenning skal meldes brannvernmyndigheten på forhånd. § 6. Dispensasjon Rådmannen, eller den han bemyndiger, kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. § 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. § 8. Klage Vedtak truffet i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunens klageorgan. § 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78. § 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft 1 måned etter kunngjøring i Norsk Lovtidend.

2. des. Nr. 1473 2009

Forskrift om salgstider og utleveringstider ved omsetning av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol, Ski kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Ski kommunestyre 2. desember 2009 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 3–7. Kunngjort 10. desember 2009 kl. 16.50. § 1. Salgs- og utleveringstider Salg og utlevering av alkoholholdig drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol kan i Ski kommune skje til følgende tider: a) Hverdager (mandag til fredag) fra kl. 08.00 til kl. 20.00. b) Dager før søn- og helligdager fra kl. 08.00 til kl. 18.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. § 2. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks den er kunngjort. Fra samme tid oppheves forskrift 15. desember 1997 nr. 1346 om salgstider og utleveringstider ved omsetning av øl, Ski kommune, Akershus.

3. des. Nr. 1474 2009

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Fredrikstad bystyre 3. desember 2009 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12– 6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 og erstatter kravene i forurensningsforskriften § 12–7 til og med § 12–13. For øvrig gjelder bestemmelsene i forurensningsforskriften så langt det ikke er gitt strengere bestemmelser i denne forskriften. Kunngjort 10. desember 2009 kl. 16.50. § 1. Formål Denne forskriften setter krav til forvaltningsmessige forhold og tekniske løsninger knyttet til nybygging, vesentlig utvidelse eller rehabilitering av mindre avløpsanlegg i Fredrikstad kommune, slik at hensynet til resipienten og brukerinteressene ivaretas. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter og andre virksomheter, med innlagt vann i Fredrikstad kommune, med utslipp mindre enn 50 pe. § 3. Definisjoner Definisjoner er gitt i forurensningsforskriftens § 11–3. I tillegg gjelder følgende: Innlagt vann: Vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller slange er ført innendørs. Med innlagt vann menes også innvendig røropplegg som forsynes av vann fra tank eller lignende (innvendig eller utvendig), og som ledes ut av bygningen til grunn eller oppsamlingstank. Svartvann: Avløpsvann fra vannklosett, eller andre kilder hvor urin og/eller fekalier normalt transporteres med vann. 3. des. Nr. 1474 2009 644 Norsk Lovtidend

Gråvann: Den delen av avløpsvannet fra vanlig husholdning som kan tilbakeføres til avløp fra kjøkken, bad og vaskerom. Klosettavløp er ikke inkludert. Tot-P: Total fosfor (summen av alle fosforforbindelser P).

3- Ortofosfat: Løst fosfor (PO4 ).

BOF5 : Biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn. Dette er et mål på innhold av organisk stoff i vann. TKB: Termotolerante koliforme bakterier. Indikator på forekomst av tarmbakterier fra mennesker eller dyr, herunder mulig innhold av sykdomsfremkallende mikroorganismer (bakterier, virus parasitter). Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for alle andre typer anlegg kan være både grunnvann og overflatevann (bekk, elv, sjø, innsjø, tjern). ADK1-kurs: Kurs i praktisk utførelse av ledningsanlegg for vann og avløp, iht. NORVAR rapport nr. 124–2002. Renseløsninger: Fellesbegrep for installasjoner med formål å rense avløpsvann. NS-EN 12566 – 3:2005 + A1:2009 + NA:2009: Norsk versjon (juli 2009) av den europeiske standarden: «Små avløpsanlegg for opptil 50 personekvivalenter (pe) – Del 3: Prefabrikkert og/eller montert på stedet» Vannkilde: Med vannkilde menes råvannskvaliteten både i forhold til innløpskonsentrasjonen til renseanlegget og som vannforsyningskilde på egen eller berørte eiendommer. § 4. Krav om utslippssøknad/dokumentasjonskrav Etablering av nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann er søknadspliktig i henhold til Forurensningsforskriftens § 12–4. Kommunens søknadsskjema skal benyttes. I tillegg til punktene a–i under § 12–4, første ledd, kan kommunen kreve informasjon (inkl. vannanalyser) om vannkilden. Ved søknad om utslippstillatelse fra infiltrasjons-, filterbed- og sandfilteranlegg skal prosjekteringsdokumentasjon medfølge (i tillegg til kravene i forurensningsforskriftens § 12–4, første ledd punktene a–i). Ved søknad om utslippstillatelse fra minirenseanlegg skal følgende dokumentasjon vedlegges (i tillegg til kravene i Forurensningsforskriftens § 12–4, første ledd punktene a–i): – Dokumentasjon på at anlegget har bestått testprogram i henhold til kravene i NS-EN 12566 – 3:2005 + A1:2009 + NA:2009, inkludert dokumentasjon på at oppnådde renseresultater i testprogrammet for Tot-P og BOF5 for den aktuelle anleggstypen tilfredsstiller kravene i § 6. – Kopi av service/vedlikeholdsavtale med godkjent foretak (jf. § 9) i henhold til vedlegg 2.3 i kapittel 11 i forurensningsforskriften. For anlegg med infiltrasjon i stedlige masser, eller hvor det ellers er allment akseptert at det er problematisk å kunne ta representative utslippsprøver, skal oppnåelse av rensekrav dokumenteres ved utslippssøknaden og omfatte følgende: – Grunnundersøkelse – Hydraulisk kapasitet – Infiltrasjonskapasitet – Løsmassenes egenskaper som rensemedium – Risikovurdering (risiko for forurensning). Utslippstillatelse vil ikke bli gitt dersom pålegg om tilknytning til offentlig avløpsnett kan gis med hjemmel i plan- og bygningslovens § 66, jf. § 27– 2 i ny plan- og bygningslov etter ikrafttreden. Utslippstillatelse vil ikke bli gitt dersom kommunen i en arealplan har fastsatt at hytter skal tilknyttes offentlig avløpsnett, jf. § 29–8 i ny plan- og bygningslov etter ikrafttreden. Kommunen kan, med hjemmel i forurensningsloven § 18, gi pålegg om endring eller opphør av lovlig utslipp etter denne forskriften. Dersom et område på et senere tidspunkt blir dekket av kommunalt avløpsanlegg kan kommunen gi pålegg om tilknytning når vilkårene i plan- og bygningsloven § 66, jf. § 27–2 i ny plan- og bygningslov etter ikrafttreden, er oppfylt. § 5. Krav til planlegging, prosjektering og utførelse Foretak som planlegger, prosjekterer eller utfører avløpsanlegg omfattet av denne forskriften skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder og -klasser i henhold til plan- og bygningsloven. Dette gjelder både for søknad, prosjektering, utførelse og kontroll. Avløpsanlegg skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at de har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Avløpsanlegg skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at de ikke er til sjenanse, verken med hensyn til inngrep i naturen, utseende eller lukt. 3. des. Nr. 1474 2009 645 Norsk Lovtidend

Ved bruk av infiltrasjonsanlegg og filterbedanlegg for sanitært avløpsvann skal prosjekterende også utføre kontroll av utførelsen. Praktisk utførende personell skal ha ADK1-godkjenning, og kunne dokumentere nødvendig kompetanse for utførelse av arbeidet. § 6. Utslippskrav Avløpsanlegg som slipper ut renset sanitært avløpsvann eller svartvann skal oppfylle følgende utslippskonsentrasjoner. Parameter: Utslippskonsentrasjon: Tot-P <1,0 mg/l* * BOF5 <25 mg/l

* Tilsvarer 90 % reduksjon. Kommunen kan stille krav om risikoreduserende tiltak der hvor særskilte brukerinteresser (fiske, bading, drikkevann, jordvanning, osv.) blir berørt. Et krav om risikoreduserende tiltak kan stilles som et krav til teknisk løsning eller som et krav til hygienisk utslippskvalitet (TKB). Utslippskravet vurderes oppfylt dersom grenseverdien overholdes i minst to tredjedeler av prøvene og uansett ikke overskride grenseverdien med mer enn 100 %. Dersom det kun slippes ut gråvann, skal gråvannet minimum gjennomgå rensning iht. godkjente renseløsninger som beskrevet i § 8. § 7. Utslippssted Utslippssted må legges slik at det ikke kommer i konflikt med andre brukerinteresser, slik som uttak for drikkevann, næringsvirksomhet eller rekreasjon. Alle overflate resipienter som mottar renset avløpsvann skal ha årssikker vannføring, jf. § 3 i lov om vassdrag og grunnvann). Der det er uforholdsmessig langt til resipient med årssikker vannføring, kan det tillates å kople utløpsledning til drens- eller overvannsledning dersom den munner ut i resipient med årssikker vannføring. Kommunen kan i særskilte tilfeller tillate å føre utslippet til resipient med ikke årssikker vannføring eller til grunnen, dersom dette ikke gir uakseptable hygieniske forhold. Dersom utslippet føres til grunnen skal massene ha tilstrekkelig hydraulisk kapasitet. Ved utslipp til sjø og ferskvann skal utslippet lokaliseres minst 2 meter under laveste vannstand. Ved utslipp til elv eller bekk skal utløpet være dykket ved normal tørrværsavrenning. § 8. Godkjente renseløsninger Hvert anlegg godkjennes individuelt i forbindelse med behandling av utslippssøknad, jf. § 4 ovenfor. Avhengig av stedlige forhold og anleggets formål er følgende renseløsninger godkjente: – Minirenseanlegg – Infiltrasjonsanlegg også jordhauginfiltrasjonsanlegg – Filterbedanlegg/konstruert våtmark – Sandfilteranlegg for gråvann – Prefabrikkerte gråvannsanlegg – Tett tank for svartvann fra hytter. Tett tank for gråvann fra hytter kan bare godkjennes i de tilfeller der ikke andre løsninger er mulig. Boliger som i dag har en godkjent tett tank, kan få fornyet godkjenning av denne. Alle renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Basert på fremlagt dokumentasjon og stedlige forhold, vil kommunen vurdere om andre renseløsninger for avløpsvann kan godkjennes. Alle avløpsanlegg, bortsett fra infiltrasjonsanlegg, eller hvor det ellers er allment akseptert at det er problematisk å kunne ta representative utslippsprøver, skal ha godt tilrettelagt mulighet for representativ prøvetaking på utløp. For avløpsanleggene som er unntatt i første setning regnes tilfredsstillende dokumentasjon i henhold til § 4 å være dokumentasjon på at rensegrad vil bli oppnådd. § 9. Krav til drift og vedlikehold Eier av anlegg er ansvarlig for at det drives og vedlikeholdes slik at alle krav følges. Ved bruk av renseløsninger som inkluderer mekaniske komponenter, som krever periodisk ettersyn og vedlikehold, skal anleggseier inngå service/vedlikeholdsavtale med et godkjent foretak. Godkjente foretak kan være leverandører/produsenter av renseløsninger, eller annet kvalifisert foretak. Inntil nasjonal godkjenningsordning for service/vedlikeholdsforetak foreligger, er leverandører/produsenter å anse som kvalifisert foretak. Samtlige godkjente foretak skal ha en skriftlig avtale med kommunen. Som grunnlag for å oppnå avtale med kommunen skal foretaket dokumentere intern opplæring av service/vedlikeholdspersonell. Dersom et godkjent foretak er konkurs, eller bringes til opphør av annen årsak, plikter anleggseierne å inngå avtaler med annet fagkyndig foretak.

3. des. Nr. 1474 2009 646 Norsk Lovtidend

Service og vedlikehold skal som et minimum utføres med følgende tidsintervall: – Minirenseanlegg: 2 ganger pr. år – Infiltrasjonsanlegg: 1 gang pr. år – Filterbedanlegg: 2 ganger pr. år – Sandfilteranlegg: 1 gang pr. år – Prefabrikkert gråvannsanlegg (hytter/boliger): 1 gang pr. år/2 ganger pr. år – Tett tank: 1 gang pr. fjerde år.

Ved hvert servicebesøk skal minimum følgende punkter (der dette er aktuelt) sjekkes og kontroll/tiltak skal dokumenteres på egne servicerapporter: – Alle bevegelige deler sjekkes og funksjonskontrolleres (om nødvendig tvangskjøres) – Kjemikaliebeholder kontrolleres, og ev. etterfylles – Ødelagte deler repareres eller skiftes ut – Kontrollere slamnivå i slamavskiller/slamlager – Kontrollere at innløps- og utløpsdykker i slamavskiller er inntakte – Tilstopninger av rør, mekaniske deler, biomedie, etc. skal fjernes – Utløpsvannet skal kontrolleres med portabelt instrument (fotometer m/digital skjerm) for ortofosfat – Kontroll/kalibrering av kjemikaliedosering – Kontroll/kalibrering av sensorer/instrumenter for styringsparametere – Utløpsvannet skal visuelt klassifiseres i forhold til innhold av partikler – For anlegg med mekanisk lufting i bioreaktor skal lufttilførsel kontrolleres – Kontroll av biofilter/forfilter, herunder rengjøring av dyser og raking av overflate på filteret (våtmarksfilter) – Kontroll av vannivå i filterbedet (våtmarksfilter) – Kontroll av om det er synlig oppslag/utsig av urenset avløpsvann (infiltrasjonsanlegg) – Kontroll av vannivå i peilerør (infiltrasjonsanlegg) – Trykktesting av tett tank (hvert fjerde år). Anleggseier plikter å fremlegge kopi av servicerapport på anmodning fra kommunen. Anleggseier skal ha kopi av servicerapport ved utført service. Dersom portabelt instrument indikerer for høy verdi av ortofosfat, skal nødvendige korrigerende tiltak straks iverksettes. Korrigerende tiltak skal fremkomme på årsrapporten. Når det oppdages funksjonsfeil som har betydning for resipienten, eller brukerinteresser knyttet til denne, skal kopi av servicerapport sendes til kommunen straks. Portabelt instrument skal vedlikeholdes og kalibreres i henhold til produsentens spesifikasjoner. Slamavskillere, tette tanker og integrerte slamtanker i renseanlegg skal tømmes i henhold til kommunal tømmeordning og retningslinjer fra leverandøren. Rapportskjema for slamtømming skal fylles ut og oppbevares på egnet sted ved anlegget, for eksempel i styringsskapet. § 10. Tilsyn og kontroll Kommunen er forurensningsmyndighet og plikter med dette å utføre tilsyn med anleggene. Dette tilsynet omfatter både kontroll av anleggenes ytelse, samt kvalitet på utført service og vedlikehold. Alle slamavskillere og tette tanker skal kontrolleres av slamtømmer ved hver tømming i henhold til kontrollskjema. Ved avvik eller unormale hendelser/omstendigheter, skal slamtømmer umiddelbart varsle kommunen om forholdet. Kommunen kan pålegge eier å dokumentere utløpskonsentrasjonen ved at det tas prøver av utløpsvannet. Med prøver menes et testprogram. Testprogram skal utarbeides av nøytral fagkyndig i samråd med leverandør. Kommunen kan ta eller sørge for at det blir tatt prøver av utløpsvannet ved behov. Dette gjennomføres i så fall som risikobasert tilsyn, hvor det legges vekt på status i vannkvalitet i den aktuelle vannforekomsten og anleggstypen. Alle prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Det skal analyseres for parametere det er stilt krav til i utslippstillatelsen, og alltid parametrene som fremkommer i § 6. Analysemetoder nevnt i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2 skal benyttes. Prøvetaking, oppbevaring og konservering av avløpsprøver skal utføres i henhold til NORVAR – rapport nr. 082/1997 «Veileder for prøvetaking av avløpsvann». All pålagt prøvetaking skal utføres av fagkyndig virksomhet og bekostes av eier. Fagkyndig virksomhet i denne sammenheng er enten kommunen selv, eller virksomhet som utfører dette på vegne av kommunen eller eier og som kan dokumentere tilfredsstillende kompetanse innen prøvetaking og avløpsrensing. Leverandører/produsenter, eller virksomheter i tilknytning til disse, kan ikke utføre pålagt prøvetaking. Kommunen skal føre oversikt over utført kontroll, med eventuelle avvik. Årsrapport for anlegg med service- og vedlikeholdsavtale skal sendes til kommunen innen 1. februar påfølgende år. Årsrapporten skal minimum inneholde følgende: – Kort beskrivelse av anlegget – Omtale av driftsforholdene forrige år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblemer og håndtering av avvik. – Resultater fra analyser med portabelt instrument. – Vurderinger av nødvendige utbedringer, herunder utskifting av filtermedium. 3. des. Nr. 1475 2009 647 Norsk Lovtidend

§ 11. Forholdet til eksisterende utslipp Tillatelse til utslipp av sanitært avløpsvann gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før 1. januar 2010 er gyldige inntil disse eventuelt oppheves i enkeltvedtak i medhold av forurensningsloven § 18. Utslipp etablert før 1. januar 2007 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for etter det på den tid gjeldende regelverk, er ulovlige fra 1. januar 2010. Utslippene kan likevel bestå inntil det gis pålegg om opprydding, enten enkeltvis eller i en politisk godkjent handlingsplan. § 12. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 1. januar 2010.

3. des. Nr. 1475 2009

Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Fredrikstad bystyre 3. desember 2009 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 11– 4, jf lov. 13 mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 10. desember 2009 kl. 16.50. § 1. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder gebyrer for kommunens saksbehandling og kontroll av utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann. § 2. Definisjoner I samsvar med forurensningsforskriften § 11–3 gjelder følgende definisjoner: Sanitært avløpsvann: Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad og lignende. Kommunalt avløpsvann: Sanitært avløpsvann og avløpsvann som består av en blanding av sanitært avløpsvann og industrielt avløpsvann og/eller overvann. Dersom mengden sanitært avløpsvann ikke overstiger 2 000 pe og sanitært avløpsvann samtidig utgjør mindre enn 5 % av avløpsvannet, regnes avløpsvannet ikke som kommunalt avløpsvann. Avløpsanlegg: Ethvert anlegg for håndtering av avløpsvann som består av en eller flere av følgende hovedkomponenter: avløpsnett, renseanlegg og utslippsanordning. Personekvivalent (pe): Med personekvivalent (pe) forstås den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF5 ) på 60 gram oksygen pr. døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. 1 pe tilsvarer utslipp fra 1 person. § 3. Saksbehandlingsgebyr Det skal betales et engangsgebyr for saksbehandling ved: – Søknad om utslippstillatelse – Søknad om endring av utslippstillatelse. Gebyret skal i sin helhet benyttes til kostnader i forbindelse med kommunens saksbehandling av mindre avløpsanlegg. Størrelsen på saksbehandlingsgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet. § 4. Kontrollgebyr Kontrollgebyr er et årlig gebyr som skal betales for alle avløpsanlegg innenfor kommunens myndighetsområde. Hver eiendom skal belastes med gebyr. Størrelsen på kontrollgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet. Gebyret skal i sin helhet benyttes til kostnader i forbindelse med kommunens kontroll og tilsyn av mindre avløpsanlegg. Det vil ikke bli utført årlig kontroll. For at kontrollgebyr for en eiendom skal opphøre, midlertidig eller permanent, må vanntilførselen avstenges og plomberes av godkjent rørlegger, og skriftlig melding sendes kommunen. § 5. Innbetaling av gebyrer Kommunen sender faktura for saksbehandlingsgebyr når søknad om utslippstillatelse er behandlet. Kontrollgebyr faktureres årlig. § 6. Innkreving av gebyrer Gebyrene er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. forurensningsloven § 52a og tvangsloven kap. 7. Kommunen kan i særlige tilfeller frafalle krav om gebyr. § 7. Klage Vedtak om gebyrenes størrelse, som framkommer av gebyrregulativet, er forskrift og kan ikke påklages. 2. des. Nr. 1561 2009 648 Norsk Lovtidend

Enkeltvedtak fattet etter § 4 og § 6 i denne forskrift kan påklages til kommunen innen 3 uker fra meddelelse om vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven § 27 og § 28. § 8. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2010.

4. nov. Nr. 1559 2009

Forskrift om endring i forskrift for husholdningsavfall, Sunndal kommune, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Sunndal kommunestyre 4. november 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30, § 33, § 34, § 37, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 17. desember 2009 kl. 16.00. I I forskrift 25. november 2004 nr. 1587 for husholdningsavfall, Sunndal kommune, Møre og Romsdal gjøres følgende endringer: I § 6 under Hentesystemet – fraksjoner tilføyes: – Husholdningsplast. § 9 første ledd skal lyde: Oppsamlingsenheten skal plasseres slik at avstanden til offentlig veg ikke overstiger 10 m på hentedagen. Med offentlig veg menes riksveg, fylkesveg og kommunal veg. Sekker for husholdningsplast skal settes fram til vegkant på hentedag. § 10A tiende og ellevte ledd skal lyde: Abonnenten må sette rett oppsamlingsenhet fram til hentested innen kl. 07.00 hentedagen for å ha krav på innsamling. Abonnenten er ansvarlig for at oppsamlingsenheten ikke volder skade ved at den kommer på avveier fra oppstillingsplass eller hentested. Om nødvendig skal abonnenten etablere sikringsordninger som hindrer at oppsamlingsenheten flytter seg eller velter av vind eller lignende. Sikringsordningen skal likevel ikke være til hinder for renovatøren sitt arbeid. II Endringene trer i kraft straks.

30. nov. Nr. 1560 2009

Gebyrregulativ for areal- og landbruksenheten, betalingssatser for saksbehandling etter plan- og bygningsloven § 109, Ullensaker kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Ullensaker Herredsstyre 30. november 2009 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 109. Kunngjort 17. desember 2009 kl. 16.00. I Ullensaker kommune har vedtatt gebyrregulativ for behandling av saker etter plan- og bygningsloven. Gebyrregulativet kan fås i sin helhet ved henvendelse til Ullensaker kommune, postboks A, 2051 Jessheim. Det kan også leses på kommunens hjemmeside www.ullensaker.kommune.no. II De nye gebyrsatsene gjelder fra 1. januar 2010.

2. des. Nr. 1561 2009

Forskrift om havneavgifter 2010, Oslo havnedistrikt, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Oslo havnestyre 2. desember 2009 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 22 og § 24, jf. lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 64. Kunngjort 17. desember 2009 kl. 16.00. I Havneavgiftene kreves opp i Oslo havn og Oslo kommunes sjøområde. Avgiftsregulativet er satt opp iht. forskrifter gitt ved kongelig resolusjon 2. desember 1994 nr. 1077 og av Fiskeridepartementet samme dag. Forskriftene er gitt i medhold av lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann § 22 og § 24. Avgiftene skal ikke forhøyes i budsjettåret med mindre det oppstår vesentlig endrede forhold som kan føre til underskudd. 2. des. Nr. 1561 2009 649 Norsk Lovtidend

I tillegg betales vederlag for andre tjenester som utføres av Oslo Havn KF, jf. eget regulativ. Havneavgiftene vedtas av Oslo havnestyre. 1.0 Ordinære fartøysavgifter Ordinære fartøysavgifter omfatter anløpsavgift og kaiavgift. Disse avgiftene beregnes på grunnlag av fartøyets bruttotonnasje i henhold til Den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer av 23. juni 1969. For oljetankfartøy som er målt etter målekonvensjonen av 1969, skal volumet av segregerte ballasttanker ikke inngå i tonnasjen ved beregning av fartøyets størrelse etter leddet her, dersom volumet av slike tanker klart går fram av målebrevet. Betingelsene etter IMO-resolusjon A.747(18) må også være tilstede. For fartøy som ikke er målt, fastsettes tonnasjen av Oslo Havn KF. Med rute menes i dette regulativ trafikk med ett eller flere fartøy som anløper faste havner til bestemte tider året rundt og er åpen for passasjerer og/eller last for allmennheten. Anløpsavgift er skipets betaling for bruk av farleden og betales en gang pr. anløp i avgiftsområdet. Ved gjentatte anløp innefor ett og samme døgn, betales avgiften kun en gang pr. døgn. Kaiavgiften er skipets betaling for bruk av foretakets kai og svares pr. påbegynt døgn (liggetid). Liggetiden regnes fra fartøyet legger til og inntil det går fra kai. Del av døgn på 6 timer eller mindre regnes for 1/2 døgn. Det betales dog alltid kaiavgift for minst ett døgn. For fartøy som fortøyer utenpå et annen fartøy som ligger ved foretakets kai, betales kaiavgift med 1/3 av ordinære sats etter 1.1. 1.1 Regulativ ordinære fartøysavgifter Følgende regulativ gjelder: Anløpsavgift pr. tonn Kai-avgift pr. tonn For de første 300 BT 0,21 0,90 For de neste 300 BT 0,16 0,75 For de neste 1400 BT 0,12 0,50 For alt over 2 000 BT 0,10 0,37

(se for øvrig hjelpetabell for beregning av fartøysavgifter under vedlegg.) For anløpsavgift er minste avgiftsbeløp kr 150 pr. anløp. Det kreves bare opp anløpsavgift av fartøyer med en lengde på minst 12 meter som brukes i kommersiell trafikk og andre fartøyer på minst 25 meter. For kaiavgift er minste avgiftsbeløp kr 400 pr. døgn. For fartøyer som fortøyer utenpå et annet fartøy er minste kaiavgift kr 133 pr. døgn. For fartøy i rute settes fartøysavgiftene ned med 20 % hvis fartøyets bruttotonnasje er under 50000 BT og med 23 % hvis den er 50000 BT eller høyere. For fartøy i rute med minst 6 anløp pr. uke for ruten settes avgiftene ned med 40 % hvis fartøyets bruttotonnasje er under 50 000 BT og med 46 % hvis den er over 50000 BT eller høyere. Ruteplanene skal godkjennes av Oslo Havn KF. Ved vesentlig avvik fra ruteplanen settes avgiften ikke ned. 1.2 Fritak Følgende fartøyer er fritatt for fartøysavgifter: – bergings- og isbryterfartøyer under utførelse av berging og isbryting – orlogsfartøyer – skoleskip når disse ikke driver kommersiell virksomhet – Havnepolitiets og Brannvesenets fartøyer – fartøyer som betaler spesielle fartøysavgifter iht. pkt. 2. 2.0 Spesielle fartøysavgifter Fartøyer som hovedsakelig brukes innen avgiftsområdet, betaler etter skriftlig søknad om kaiplass, spesiell fartøysavgift for bruk av farleden og havnen. Avgiften omfatter også kaiavgift hvis kai benyttes. Eiere/driftsansvarlige ved private båthavner innen Oslo avgiftsdistrikt kan være ansvarlig for innkreving av anløpsavgift til Oslo Havn KF. Det skal sendes oppgave på eget skjema og oppgjør for innkrevet spesiell anløpsavgift. Det gjøres fradrag for oppkrevingsgodtgjørelse ved innbetaling i rett tid. Oslo Havn KF kan kreve opplysninger om skipstrafikken fra privat kaieier. De spesielle fartøysavgiftene beregnes for hele måneder. Kaiplass skal sies opp skriftlig med minst 1 ukes frist. Det må betales for kaiplass som ikke er sagt opp i rett tid. 2.1 Regulativ spesielle fartøysavgifter Følgende regulativ gjelder for: Fartøyer opp til 10 BT kr 548 pr. md. Fartøyer fra 11 til 25 BT kr 1 091 pr. md. Fartøyer fra 26 til 50 BT kr 1 920 pr. md. 2. des. Nr. 1561 2009 650 Norsk Lovtidend

Fartøyer fra 51 til 100 BT kr 3 420 pr. md. Fartøyer fra 101 til 200 BT kr 6 159 pr. md. Fartøyer fra 201 til 300 BT kr 8 904 pr. md. Fartøyer fra 301 til 500 BT kr 11 213 pr. md. Fartøyer fra 501 til 1000 BT kr 12 956 pr. md.

Videre betales et tillegg på kr 1382 pr. måned for hvert ytterligere 500 BT. Fartøyer med en lengde på minst 12 meter som brukes i kommersiell virksomhet og andre fartøyer på minst 25 meter som ikke benytter Oslo Havn KFs kaier, betaler 1/3 av de angitte satser. Avgiften dekker i slike tilfeller kun bruk av farleden. Hvis foretakets kaier anløpes, betales i tillegg kaiavgift iht. pkt. 1.1 for den enkelte tur. Fartøyer mellom 12 og 25 meter er bare avgiftspliktige i sesongen for kommersiell trafikk. For henliggende fartøyer betales halv avgift. Med henliggende fartøy menes fartøy som er tatt ut av bruk eller virksomhet. Hotell- og restaurantbåter regnes her ikke som henliggende. Gjelder ikke fartøyer med konsesjon fra Oslo Havn KF iht. havneforskriften. 3.0 Vareavgift Vareavgiften er varens betaling for bruk av kaier og arealer og betales av alle varer som fraktes med skip til eller fra havnen og som føres over Oslo Havn KFs kaier. Vareavgiften dekker lagring av varer på kommunale kaier og arealer, eller innretninger knyttet til disse, inntil 48 timer etter endt utlossing av skip eller inntil 7 dager før lastingen av skipet tar til. Havneadministrasjonen kan innrømme inntil en arbeidsuke fri tid for større lastepartier. Vareavgift for inngående varer påhviler varemottaker. For utgående varer påhviler avgiften vareavsender. For varer i transitt mellom utenrikske steder betales vareavgift etter punkt 3.2. 3.1 Beregningsgrunnlag vareavgift Beregningsgrunnlaget er varens vekt i metriske tonn. Volumgods regnes om til vektenhet etter følgende omregningsregler: Tørr trelast 1 m3 = 0,650 tonn Rå tømmer 1 m3 = 0,825 tonn Leka grus 1 m3 = 0,600 tonn Flis 1 m3 = 0,600 tonn Isolasjonsmatr. 1 m3 = 0,850 tonn

Annet volumgods regnes om til vekt hvor 1 m3 ikke er mindre enn 1/2 tonn. Som volumgods regnes kun gods der opplysninger om varepartiets vekt eller varens egenvekt ikke finnes oppgitt i fraktbrev, konnossement (bill of lading) eller manifest. Hvis slike opplysninger finnes, skal disse legges til grunn når varens vekt oppgis. 3.2 Regulativ vareavgift Varegrupperingen refererer seg til EU-kommisjonens rådsdirektiv 1995/64/EF av 8. desember 1995. Denne varegrupperingen bygger på varenomenklaturen NST/R. Avgiftssatsene er angitt i kr pr. tonn der annet ikke er oppgitt. Følgende regulativ gjelder: Varegruppe Varenavn Vareavgift Varer i containere, pr. container 1 148,00 Varer på veigående ro/ro-enheter, pr. enhet 2 125,00 1 Korn 5,45 4 Tre og kork 6,05 6A Dyrefôr, melasse (Tolltariffens 17.03 og 23) 5,45 6B Malt (Tolltariffens 11.07) 5,45 10 Petroleumsprodukter 5,65 11A Avfall og skrap av jern eller stål etc. (Tolltariffens 72.04) 7,20 13 Råvarer og halvfabrikata av metall 7,20 14 Sement, kalk, bearbeidede bygningsmaterialer 4,75 15 Råmineraler og bearbeidede mineraler 4,50 15A Mudrings-/dumpingmasse 3 2,15 16 Natur- og kunstgjødsel 5,35 18A Bioetanol (Tolltariffens 22.07) og biodiesel (Tolltariffens 38.24) 5,65 19 Cellulose og papiravfall 6,05 20A Motorkjøretøyer, inkludert traktorer 53,35 23A Avispapir (Tolltariffens 48.01) og magasinpapir (Tolltariffens 48.10) 7,90 Varer som ikke spes. ovenfor 11,00 2. des. Nr. 1561 2009 651 Norsk Lovtidend

1 Gjelder varer i containere av minst 20' størrelse, som kan løftes om bord i eller i land fra skipet som frakter dem til sjøs, uansett varens art og mengde (jf. rådsdirektiv 1995/64/EF, vedlegg I og vedlegg II). Gjelder ikke swap bodies. 2 Gjelder varer som fraktes på bil, vogntog, henger, semitrailer o.l. enheter, uansett varens art og mengde. Gjelder ikke varer i containere på chassis, slave eller lignende enheter som ikke er veigående. 3 Dette gjelder ikke godkjente fyllmasser til Oslo Havn KFs utfyllinger i sjøen. 3.3 Regulativ avgift av turistbiler For ankommende og avgående turistbiler, busser mv. i fergetrafikken gjelder følgende regulativ: Personbiler, campingvogner mv. pr. stk. kr 20,60 Busser, pr. stk. kr 41,20

3.4 Fritak Fritatt for vareavgift er: – passasjerers bagasje – proviant, olje og skipsfornødenheter som innlastes til fartøyets eget behov – containere, paller o.l. som ikke er handelsvare. Varer som ankommer sjøverts for sjøverts eksport til utlandet, er fritatt for innenriks vareavgift. Varer importert sjøverts, som videreforsendes sjøverts til innenriks sted innen 3 måneder etter ankomst og det dokumenteres at det er betalt vareavgift ved inngående transport, er fritatt for innenriks vareavgift. Petroleumsprodukter som ankommer Oslo havn med skip fra kysten, er fritatt for utgående innenriks vareavgift når varen leveres til bunkring av skip i Oslo havn eller andre havner eller fly og fraktes fra Sjursøya med bunkringsbåt eller lignende. 3.5 Oppkrevingsbestemmelser

3.5.1 Vareavgift Vareavgiften oppkreves av fartøyets ekspeditør eller fører etter faktura fra Oslo Havn KF. Fartøyets ekspeditør eller fører må ikke uten tvingende nødvendighet avskipe avgiftspliktige varer før avgiften er betalt av vareeier. I motsatt fall kan han gjøres ansvarlig for avgiftsbeløpet. Oslo Havn KF kan kreve depositum, bankgaranti eller annen sikkerhet før foretaket meddeler tillatelse til avseiling før avgiften er betalt. Ekspeditører som krever inn vareavgift for Oslo Havn KF gis en oppkrevingsgodtgjørelse på 10 %. Det gis en rabatt på 2 % betinget av at «Melding til Oslo Havn KF om passasjerer og lossing/lasting av gods» er mottatt av foretakets distriktskontor innen 7 arbeidsdager fra skipets avgang. For skip med avgang i perioden f.o.m. 16. juni t.o.m. 31. august er det tilstrekkelig at melding er mottatt 2 uker etter skipets avgang. Så fremt det kan dokumenteres at det som følge av en feilaktig angivelse er betalt for meget i vareavgift, kan regulering finne sted etter påkrav overfor Oslo Havn KF, dog ikke senere enn 3 måneder fra betalingsdagen. Blir utlagt vareavgift ikke betalt av varemottaker, respektive vareavsender til skipet eller dets ekspeditør, kan tilbakebetaling finne sted, når det på rimelig måte dokumenteres at den utlagte vareavgift ikke kan inndrives. Krav som er eldre enn 3 måneder regnet fra betalingsdagen, tilbakebetales ikke. Beløp mindre enn kr 500,– tilbakebetales ikke. Oslo Havn KF har adgang til å foreta kontroll ved stikkprøver og kan forlange å få oversendt manifest o.l. Også for varer i transitt innkreves avgiften av vedkommende fartøys ekspeditør etter faktura fra Oslo Havn KF. 3.5.2 Turistbiler Avgiftene av biler og busser med passasjerferger innkreves av fartøyets ekspeditør etter faktura fra Oslo Havn KF. Reglene for oppkrevingsgodtgjørelse og rabatt for rapportering innen fastsatte frister gjelder som for vareavgift (se punkt 3.5.1 over). 4.0 Ansvar for betaling og inndrivelse For havneavgift av fartøy er rederen ansvarlig for betalingen. Fartøyet kan holdes tilbake inntil skyldig avgift er betalt eller sikkerhet stillet. For havneavgift av varer er mottakeren ansvarlig ved inngående og avskiperen ved utgående forsendelse. Skyldig havneavgift både av fartøy og vare er tvangsgrunnlag for utlegg. Ved forsinket betaling av havneavgift svares morarente etter lov om renter ved forsinket betaling m.m. I henhold til lov om havner og farvann kan den som forsettlig eller uaktsomt unndrar seg betaling av gyldig vedtatte havneavgifter straffes med bøter. 5.0 Ettergivelse og nedsettelse Havnestyret kan, når særlige omstendigheter foreligger, bestemme at påløpne havneavgifter i enkelte tilfeller nedsettes eller ettergis. 2. des. Nr. 1561 2009 652 Norsk Lovtidend

Vedlegg Varenomenklatur NST/R, lokal utgave Varegruppe Benevnelse 1 Korn 2 Poteter, andre friske og fryste grønnsaker, frisk frukt 3 Levende dyr, sukkerroer 4 Tre og kork 5 Tekstiler og tekstilavfall, andre råstoffer av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse 6 Næringsmidler og fôr – unntatt 6A og 6B 6A Dyrefôr, melasse (17.03, 23) 6B Malt (11.06) 7 Oljefrø og oljeholdige frukter, fett 8 Fast mineralsk brensel 9 Råolje 10 Petroleumsprodukter 11 Jernmalm, jern- og stålavfall, støv fra masovner- unntatt 11A 11A Avfall og skrap av jern eller stål etc. (72.04) 12 Ikke-jernholdige mineraler og avfall 13 Råvarer og halvfabrikata av metall 14 Sement, kalk, bearbeidede bygningsmaterialer 15 Råmineraler og bearbeidede mineraler – unntatt 15A 15A Dumpingmasse 16 Natur- og kunstgjødsel 17 Kjemiske kullprodukter, tjære 18 Kjemiske produkter, unntatt kjemiske kullprodukter og tjære – unntatt 18A 18A Bioetanol (Tolltariffens 22.07) og biodiesel (Tolltariffens 38.24) 19 Cellulose og papiravfall 20 Transportmateriell, maskiner, motorer, også demonterte, samt deler – unntatt 20A 20A Motorkjøretøyer, inkludert traktorer (87.01–05) 21 Bearbeidede varer av metall 22 Glass, glassvarer, keramiske produkter 23 Lær, tekstiler, klær, diverse bearbeidede varer – unntatt 23A 23A Avispapir (48.01) og magasinpapir (48.10) 24 Diverse varer 25 Uspesifiserte varer

Enheter som skal ha avgift, men som ikke omfattes av nomenklaturen: 26 Passasjerbiler og -campingvogner 27 Passasjerbusser

Hjelpetabell for beregning av ordinære fartøysavgifter (anløps- og kaiavgift): BT-gruppering Samlet avg. pr. BT Akkumulert avgift 0–300 kr 1,11 kr 333,00 301–600 kr 0,91 kr 606,00 601–2 000 kr 0,62 kr 1 474,00 Over 2 000 kr 0,47

Avgiftene som beregnes ved hjelp av tabellen gjelder for anløp med liggetid 1 døgn eller mindre. For minstebeløp og rabatter, se regulativets punkt 1.1. Eksempel: Fartøysavgifter ved et anløp av et fartøy på 5500 BT som ikke går i rute, liggetid under 1 døgn: kr 0,47 x (5 500–2 000) + kr 1 474 = kr 3 119. II Forskriften trer i kraft 1. januar 2010. 8. des. Nr. 1563 2009 653 Norsk Lovtidend

2. des. Nr. 1562 2009

Forskrift om gebyr for dekning av utgifter med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Lørenskog kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Lørenskog kommunestyre 2. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 9– 2, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Kunngjort 17. desember 2009 kl. 16.00. § 1. Hjemmel og formål Denne forskrift er fastsatt av Lørenskog kommunestyre i medhold av forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 9–2, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Forskriften skal bidra til at kommunen får dekket sine utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn med slik handel. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for Lørenskog kommune. Forskriften gjelder for all saksbehandling i forbindelse med søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og for tilsyn med slik handel. § 3. Gebyrsatser Gebyrsatsene vedtas av kommunestyret i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen. Det kan fastsettes gebyr for: – behandling av søknad om tillatelse (ordinært gebyr) – gjennomført tilsyn/kontroll, og – gebyr for egenmelding. § 4. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 1. november 2007 nr. 1245 om gebyr for dekning av utgifter med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i klasse II, III, og IV og gjennomføring av tilsyn, Lørenskog kommune, Akershus. § 5. Overgangsbestemmelser Gebyrsatsene slik de framkommer i opphevet forskrift 1. november 2007 nr. 1245 kommer til anvendelse i 2009 for behandling av søknader om handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn med slik handel.

8. des. Nr. 1563 2009

Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Eidsvoll kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Eidsvoll kommunestyre 8. desember 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a og delegeringsvedtak 5. desember 2003 nr. 1909. Kunngjort 17. desember 2009 kl. 16.00. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder innkreving av gebyr til dekning av kommunens kostnader knyttet til tilsyn med besitter av næringsavfall. § 2. Definisjoner I denne forskrift menes: Besitter: Den som produserer næringsavfall. Næringsavfall: Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. § 3. Plikt til å betale gebyr Besitter av næringsavfall, skal betale gebyr for kommunens tilsyn med håndtering av avfallet. § 4. Gebyr for tilsyn utført av kommunen Gebyret skal samlet dekke kommunens kostnader med tilsyns- og kontrollordningen. For tilsyn utført av kommunen skal det betales gebyr(er) etter medgått tid. Timesats fastsettes årlig ved budsjettbehandlingen og vil framgå av kommunens betalingsregulativ. § 5. Innkreving av gebyr, renter mv. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg. § 6. Tilsynsrapport Kommunen skal utarbeide en tilsynsrapport i etterkant av tilsynet. 9. des. Nr. 1565 2009 654 Norsk Lovtidend

§ 7. Unntak Kommunen kan i det enkelte tilfelle, når særlige grunner foreligger, nedsette eller frafalle gebyrer. § 8. Klage Enkeltvedtak fattet etter denne forskrift kan påklages til kommunens klageorgan i henhold til Forvaltningslovens bestemmelser. Gebyrstørrelsen regnes som forskrift og kan ikke påklages, jf. forvaltningslovens § 2 første ledd c. § 9. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2010.

9. des. Nr. 1564 2009

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Etnedal kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Etnedal kommunestyre 9. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 17. desember 2009 kl. 16.00. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. november til 15. mai. I de deler av kommunen hvor nødvendige atkomstveger er vinterstengt etter 15. mai løper ikke tidsfristen før vegene er åpnet etter vinterstenging. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2010.

9. des. Nr. 1565 2009

Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av avløpsanlegg, Hjartdal kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Hjartdal kommunestyre 9. desember 2009 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 11–4, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 17. desember 2009 kl. 16.00. § 1. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse når utslippet skal tilknyttes avløpsanlegg for inntil 2 000 pe (personekvivalenter). Forskriften skal sikre at kommunen kan få dekket sine kostnader for saksbehandling og kontroll av avløpsanlegg inntil 2 000 pe. § 2. Definisjoner Gebyrpliktig: Gebyrpliktig for saksbehandlingsgebyr er tiltakshaver – som søker tillatelse til utslipp fra avløpsanlegg < 2 000 pe, eller – som søker mindre endring/omgjøring av utslippstillatelse Gebyrpliktig for kontrollgebyr er eier av avløpsanlegg < 2 000 pe. Personekvivalenter, pe: Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over fem døgn, BOF5, på 60 g oksygen per døgn. 1 pe tilsvarer utslipp fra 1 person. § 3. Saksbehandlingsgebyr Det skal betales et engangsgebyr for saksbehandling ved: – søknad om utslippstillatelse. – endring/omgjøring av utslippstillatelse. Gebyret gjelder både ved oppføring av ny bebyggelse og for eksisterende boliger etc. der søknad om utslippstillatelse kreves. Gebyret inkluderer saksforberedelse, saksbehandling og kontroll av anlegg under bygging og ferdigkontroll av anlegg. Nødvendig dokumentasjonsgrunnlag til søknaden skal fremskaffes og bekostes av søkeren. Blir søknaden avslått, betales halvt saksbehandlingsgebyr. Størrelsen på saksbehandlingsgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av kommunens gebyrregulativ. 10. des. Nr. 1567 2009 655 Norsk Lovtidend

§ 4. Kontrollgebyr Kontrollgebyr betales for alle eksisterende avløpsanlegg < 2 000 pe der kommunen gjennomfører kontroll. Samlede kontrollgebyrinntekter skal ikke overstige kommunens kostnader til kontroll og tilsyn av anleggene. Det kan søkes om fritak for anlegg som midlertidig ikke er i drift. Størrelsen på kontrollgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av kommunens gebyrregulativ. § 5. Innbetaling av gebyrer Gebyrpliktig står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for saksbehandlingsgebyr når søknad om utslippstillatelse er behandlet, med forfall 30 dager. Kommunen sender faktura for kontrollgebyr når kontroll av avløpsanlegg er gjennomført, med forfall etter 30 dager. § 6. Innkreving av gebyrer Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg med hjemmel i forurensningsloven § 52a, jf. tvangsloven kapittel 7. Kommunen kan i særlige tilfeller frafalle krav om gebyr. § 7. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av kommunestyret eller den som er tildelt myndighet i medhold av delegeringsvedtak. § 8. Klage Kommunens enkeltvedtak etter § 4 og § 6 i denne forskrift kan påklages i henhold til bestemmelsene i forvaltningsloven og i forurensningsforskriften. Vedtak som kan påklages gjelder søknader om fritak for anlegg som midlertidig ikke er i bruk (§ 4) og eventuelle vedtak om frafall av krav om gebyr (§ 6). Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Vedtak om gebyrenes størrelse, som fremkommer av gebyrregulativet, regnes som forskrift, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd c). Dette er ikke enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages. § 9. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2010.

9. des. Nr. 1566 2009

Forskrift om berekning av sakshandsamingstid ved saker som krev oppmålingsforretning, Hjartdal kommune, Telemark Heimel: Fastsett av Hjartdal kommunestyre 9. desember 2009 med heimel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 17. desember 2009 kl. 16.00. § 1. Føremål Forskrifta gjer greie for kva slags periode Hjartdal kommune reknar som vinterstid i samband med arbeider etter lov 17. juni 2005 nr. 101 om eiendomsregistrering (matrikkellova). I denne perioden vil ein oppmålingsforretning normalt vanskelig kunne fullførast. § 2. Virkeområde Forskriften gjeld saker som krev oppmålingsforretning etter matrikkellova. Kva som reknast som ein oppmålingsforretning følgjer av matrikkellova, kapittel 7. § 3. Berekning av sakshandsamingstid Ved berekning av sakshandsamingstid for saker som krev oppmålingsforretning skal ikkje perioden frå 1. november til 15. mai reknast med. § 4. Ikrafttreden Forskrifta trer i kraft 1. januar 2010.

10. des. Nr. 1567 2009

Forskrift om snøskuterløyper, Nordkapp kommune, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 10. desember 2009 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd. Kunngjort 17. desember 2009 kl. 16.00. § 1. Bruk av snøskuter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper. Løype 1: Fra Repvåg via Stranddalen til Raggevárri med sammenknytning til løype nr. 1 i Porsanger kommune. Løype 2: Fra løype 1 sør for Store Strandvatnet, over vatnet, langs oversida av E69 til Reinelva og opp Reinelvdalen til Femtedalsvatnet/Bierssájávri og løype 4. 10. des. Nr. 1569 2009 656 Norsk Lovtidend

Løype 3: Fra Kåfjord fergeleie opp Kåfjorddalen, via Langvatnet, Lafjordelva, Nammejohka, Nammejávri, Larkajávri, andre Lafjordvann, tredje Lafjordvann og til løype 1. Løype 4: Fra E 69 innenfor Porsangervika, opp dalen via andre, tredje og fjerdedalsvann til Biersajávri – derfra mot nord til løype 3. Løype 5: Fra Austerelva på vegen opp mot Honningsvågfjellet, tar av vestover fra denne ved høyspentlinja og langs Forsvarets vintervegtrasé først vestover, så nordover langs østsida av Guhkesgielas, over riksvegen like øst for Gjesværkrysset, over riksvegen igjen sør for høyde 179 og vest for vegen til Rundvatnet og løype 6 ved Skarsvågkrysset. Løype 6: Fra Skarsvågkrysset langs forsvarets vintervegtrasé til Nordkapp, videre langs E 69 til Nordkapp-platået. Løype 7: Fra garasjen til Nordkapp snøscootertaxi på Skutnes, langs vestsida av kommunal vei, videre sørvestover til den krysser fylkesveien, langs fylkesveiens vestside til Storvannet, videre over vannet til sydvestenden – mot vest til løype 6 ved vann 66 moh. Løype 8: Fra brøytet vei ved Nordmannseth langs veien til skytebanen – opp dalen nord for Presttind og over Kjelvikfjellet til kraftlinja øverst i Elvedalen – mot nordøst til Lendinga og opp langs Petterelva og mot øst over sørenden av Laukvikfjellet ned til Skarvbergvann og videre nordover via vann 190 og 205 til Langvannet og videre rett nordover til Vesterjordet ca. 1 km vest for Helnes. § 2. Snøskuterferdsel langs løypene er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget. Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, jf. § 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. § 3. Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 1. april 2004 nr. 602 om snøskuterløyper, Nordkapp kommune, Finnmark.

10. des. Nr. 1568 2009

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Fredrikstad formannskap 10. desember 2009 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 13, jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd. Kunngjort 17. desember 2009 kl. 16.00. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder alle faste eiendommer i kommunen. § 3. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 15. november til 1. april. § 4. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

10. des. Nr. 1569 2009

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Arendal kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Arendal bystyre 10. desember 2009 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 13, jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd. Kunngjort 17. desember 2009 kl. 16.00. Tidsfristen i saker som krever oppmålingsforretning, løper ikke i månedene desember, januar, februar og mars. Forskriften trer i kraft fra og med 1. januar 2010. 14. des. Nr. 1573 2009 657 Norsk Lovtidend

10. des. Nr. 1570 2009

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Gratangen kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Gratangen kommunestyre 10. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 17. desember 2009 kl. 16.00. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt frist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. november til 15. mai. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft 1 måned etter at den er kunngjort i Norsk Lovtidend.

10. des. Nr. 1571 2009

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Fedje kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Fedje kommunestyre 10. desember 2009 med heimel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 17. desember 2009 kl. 16.00. Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikkje i desember, januar og februar månad. Denne forskrift trer i kraft 1 måned etter at den er kunngjort i Norsk Lovtidend.

10. des. Nr. 1572 2009

Forskrift om gebyrregulativ for teknisk sektor, Fedje kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Fedje kommunestyre 10. desember 2009 med heimel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 109, lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a og forskrift 29. desember 1993 nr. 1354 om gebyr for behandling av konsesjonssaker m.v. § 27a. Kunngjort 17. desember 2009 kl. 16.00. I Fedje kommune har 10. desember 2009 fastsett forskrift om gebyrregulativ for teknisk sektor. Forskrifta finnes på Fedje kommune sine heimesider www.fedje.kommune.no. II Forskrifta trer i kraft 1. januar 2010. Frå same tid vert forskrift 11. desember 2008 nr. 1612 om gebyrregulativ for teknisk sektor, Fedje kommune, Hordaland oppheva.

14. des. Nr. 1573 2009

Forskrift om opphevelse av forskrift etter konsesjonsloven § 7 om nedsatt konsesjonsgrense for Hurum kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Statens landbruksforvaltning 14. desember 2009 med hjemmel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401, jf. delegeringsvedtak 8. desember 2003 nr. 1479. Kunngjort 17. desember 2009 kl. 16.00. I Forskrift 13. juli 2007 nr. 928 etter konsesjonsloven § 7 om nedsatt konsesjonsgrense for Hurum kommune, Buskerud, oppheves. II Opphevelsen trer i kraft straks. 16. des. Nr. 1575 2009 658 Norsk Lovtidend

15. des. Nr. 1574 2009

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner på veger som pr. 1. januar 2010 endret status fra riksveg til fylkesveg, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen Region midt 15. desember 2009 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 bokstav a og b. Kunngjort 17. desember 2009 kl. 16.00. § 1. Bestemmelsene i forskrift 20. januar 2009 nr. 78 om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg (Vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjøretøy) nr. 6 og 8 samt bestemmelsene i forskrift 20. januar 2009 nr. 79 om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon pkt. 4 gjelder inntil videre for følgende veger i Sør-Trøndelag fylke: Vegnummer Fra Til Km Rv 30 Støren x E6/fv 630 Hedmark/Havsjøen 111,782 Rv 31 Røros x rv 30 Riksgrensen 47,277 Rv 65 Forve x E39 Møre og Romsdal/Gardabrekka 33,242 Rv 680 Stormyra x E39 Møre og Romsdal/Eiteråa 44,138 Rv 700 Svorkmo x rv 65 Berkåk x E6 52,875 Rv 701 Storås x rv 65 Meldal sør x rv 700 9,2 Rv 704 Sandmoen x E6 Brøttem x fv 926 15,376 Rv 705 Nord-Trøndelag/Vinsmyr Brekken x rv 31 124,959 Rv 707 Flakk x rv 715 Klett sør x E6/E39 21,580 Rv 708 Melhuskrysset øst rundkj Korsvegen x fv 692/fv 696 20,545 Rv 709 Børsa x fv 757 Hove x rv 708 14,064 Rv 710 Bårdshaug x E39 Krinsvatn x rv 715 91,115 Rv 710 (arm) Skolegata rv 710 Brekstad ferjekai 0,244 Rv 710 ferje Brekstad Valset Rv 713 Sandstad x rv 714 Volden x rv 714 83,549 Rv 713 (arm) Forsnes x arm Forsnes ferjekai 0,617 Rv 714 Gjølme x rv 710 Hellesvik x rv 716 129,102 Rv 714 (arm) Fillvatn x arm Mastad x fv 364/fv 365 10,600 Rv 715 Fossestuvegen x fv 902 Nord-Trøndelag/Meungen 167,985 Rv 715 ferje Flakk Rørvik Rv 715 (arm) Ilevollen x arm Trondheim torg x E6 1,050 Rv 715 (arm) Svømmehallen x E6 Skansen x arm 0,804 Rv 715 (arm) Sluppen bru x arm Sluppenvn øst x E6 0,560 Rv 715 (arm) Ilsvik rundkj Ilsvika øst x kv 0,392 Rv 716 Hellesvik x rv 714 Hammeren x rv 714 32,636 Rv 717 Sund x rv 718 Rørvik x rv 715 21,239 Rv 718 Leira x rv 715 Rødsjø x rv 715 46,947 Rv 720 Olsøy x rv 715 Nord-Trøndelag/Berget 15,209 Rv 721 Botngård x rv 710 Mebostad x rv 721 36,299 Rv 723 Årnes x rv 715 Stokkøya x fv 34 29,222

§ 2. Ikrafttredelse: Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2010.

16. des. Nr. 1575 2009

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på veger som pr. 1. januar 2010 endrer status fra riksveg til fylkesveg, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region øst 16. desember 2009 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 bokstav a og b. Kunngjort 17. desember 2009 kl. 16.00.

§ 1. Bestemmelsene i forskrift 20. januar 2009 nr. 78 om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg (Vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjøretøy) nr. 6, 8 og 10 samt bestemmelsene i forskrift 20. januar 2009 nr. 79 om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon pkt. 4 gjelder inntil videre for følgende veger i Akershus fylke som fra 1. januar 2010 vil bli fylkesveger:

16. des. Nr. 1575 2009 659 Norsk Lovtidend

Vegnummer Fra Til Lengde Km Rv 21 Østfold/Mortegropa Hedmark/Vangen 18,789 Rv 22 Gjelleråsen rundkj x rv 4 øst Hvam x E6 7,880 Rv 33 Minnesund x rv 177 Oppland/Sikkerlia 26,188 Rv 115 Østfold/Haslerudåsen Bjørkelangen x rv 170 28,262 Rv 120 Østfold/Mjærskog Mosesvingen x rv 22 100,330 Rv 120 Skedsmovollen x E6 Hurdal kirke x rv 180 Rv 120 (arm) Lillestrøm stasjon øst x rv 120 Pedersløkka rundkj 0,448 Rv 120 (arm) Engelstadkrysset rundkj Sør-Gardermoen rundkj x rv 35 2,509 Rv 123 Østfold/Kopperud Østfold/Basmo 2,283 Rv 125 Hemnes gård x rv 115 Østfold/Grønvik 16,041 Rv 151 Alisenborg rundkj. Sonsvn st p-plass 7,027 Rv 152 Måna x rv 23/fv 78 Mastemyr x E18 34,004 Rv 152 (arm) Dyrløkke x rv 152 Buggebakken sør x kv 2,159 Rv 154 Nygårdskrysset x E18 Vik x rv 155 15,439 Rv 155 Oslo/Sværsvann Tangen bru x rv 21 15,512 Rv 156 Ringnes x E6 Nesoddtangen 26,740 Rv 156 (arm) Bekkevoll x arm Vassumkrysset x E6/rv 23 1,555 Rv 157 Sønstedal x rv 156 Granholt x rv 156 23,264 Rv 159 (arm) Kloppa vest x rv 159 Olavsgård x rv 22 5,829 Rv 159 Kloppa vest x rv 159 Kloppa øst x rv 159 1,137 (rampe) Rv 160 Oslo/Lysakerelva Økri bru x rv E16 11,166 Rv 164 Blommenholm rundkj Levre x rv 160/fv 172 4,453 Rv 165 Holmenkrysset vest Buskerud/Bjerkås 10,353 Rv 165 Holmen senter x rv 165 Holmen senter x rundkj 1,141 (rampe) Rv 166 Snarøyakrysset sør x rv 150 Koksaknekken 2,021 Rv 167 Asker stasjon rundkj Stokkersmia x fv 205 6,616 Rv 168 Oslo/Grini Kirkerudholma x E16 13,290 Rv 168 Løken x rv 168/fv 172 rundkj Løken x rv 160 rundkj 0,059 (rampe) Rv 169 Fjellsrud x rv 22 Løken x rv 169 20,101 Rv 170 Kringen x rv 22 rundkj Tangen x rv 21 38,883 Rv 171 Gran x E6 Finstad x rv 170/fv 239 30,344 Rv 172 Fetsund bru øst x rv 22 Sørumsand x rv 171 9,704 Rv 173 Val x rv 171 Rotnes x rv 177 19,447 Rv 174 Dalstua x rv 2 Valhall bru øst x E6 11,811 Rv 175 Rennespillet x rv 171 Hedmark/Seterstøa 30,213 Rv 176 Dal øst x E6/fv 501 Kneppe rundkj x rv 35 øst 10,912 Rv 177 Årnes x rv 175 rundkj Minnesund x E6/rv 33 37,743 Rv 178 Eltonåsen x rv 120 Myrtangen x rv 174 11,129 Rv 179 Hauerseter x E6/fv 461 Heimvard x rv 177 14,773 Rv 180 Ormlia Oppland/Kåvemyra 42,152 Rv 181 Bogsrud x E6 Hedmark grense 16,894 Rv 181 (arm) Eidsvoll stasjon x rv 181 Sundbrua vest x kv 0,166 Rv 181 (arm) Botshaug 0,662 Rv 181 Vormvik x rv 181 Vormvik x rv 21 0,536 (rampe) Rv 181 0,609 (rampe)

§ 2. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 1. januar 2010.

16. des. Nr. 1577 2009 660 Norsk Lovtidend

16. des. Nr. 1576 2009

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på veger som pr. 1. januar 2010 endrer status fra riksveg til fylkesveg, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region øst 16. desember 2009 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 bokstav a og b. Kunngjort 17. desember 2009 kl. 16.00. § 1. Bestemmelsene i forskrift 20. januar 2009 nr. 78 om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg (Vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjøretøy) nr 6, 8 og 10 samt bestemmelsene i forskrift 20. januar 2009 nr. 79 om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon pkt. 4 gjelder inntil videre for følgende veger i Hedmark fylke som fra 1. januar 2010 vil bli fylkesveger: Vegnummer Fra Til Lengde Km Rv 21 Akershus grense Skotterud vest x rv 202 24,862 Rv 24 Skarnes st. nord x rv 175 Stange x rv 222 67,560 Rv 26 Riksgrensen/Lutnes Tolga x rv 30 207,383 Rv 26 (arm) Innbygda vest x rv 26 Kirkebrua øst x fv 572 0,392 Rv 27 Oppland/Muen Folldal x rv 29 56,618 Rv 28 Brenna x rv 26 Nøra x rv 30 61,328 Rv 29 Steimoen x rv 3 Oppland/Øy 62,358 Rv 30 Nordstumoen x rv 3 Sør-Trøndelag/Havsjøen 146,398 Rv 30 (arm) Røroskrysset x rv 30 Motrøa x rv 3 1,831 Rv 175 Akershus/Seterstøa Gjemselund bru x rv 2 34,135 Rv 181 Hedmark grense Sandbrua x rv 24 9,466 Rv 201 Grue rådhus x rv 20 Riksgrensen/Lintorpet 36,339 Rv 202 Tuhusmoen x rv 2 Holtet x rv 206 106,702 Rv 205 Roverud x rv 20 Berg x rv 202 15,334 Rv 206 Snålroa x rv 210 Riksgrensen/Linna 37,265 Rv 207 Finstad x rv 25 Kynnberget 11,340 Rv 208 Midtskogberget x rv 25 Rundfloen x rv 26 32,740 Rv 209 Strøm x rv 2 Sandbrua nord x rv 24 32,117 Rv 210 Kongssenteret x rv 2 Grønland x rv 20 61,577 Rv 212 Pellervika nord x fv 84 Stavsjø x rv 213 12,482 Rv 213 Nes kirke x fv 35/fv 41 Oppland/Hindklev 47,757 Rv 215 Rena vest x rv 3/fv 601 Jordet x rv 26 62,586 Rv 216 Moelv x rv 213 Oppland/Botshaug 29,998 Rv 217 Isterfossen x rv 26 Åkrestrømmen x rv 30 47,299 Rv 218 Drevsjø x rv 26 Riksgrensen/Lillebo 8,661 Rv 219 Atna stasjon Enden x rv 27 39,420 Rv 221 Elgå ferjekai Riksgrensen/Valdalen 21,626 Rv 222 Vikselv x E6/fv 224 Vien øst rundkj. 30,494 Rv 222 (arm) Briskebyen sør x rv 222 Disen x rv 25 0,780

§ 2. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 1. januar 2010.

16. des. Nr. 1577 2009

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på veger som pr. 1. januar 2010 endrer status fra riksveg til fylkesveg, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region øst 16. desember 2009 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 bokstav a og b. Kunngjort 17. desember 2009 kl. 16.00. § 1. Bestemmelsene i forskrift 20. januar 2009 nr. 78 om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg (Vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjøretøy) nr 6, 8 og 10 samt bestemmelsene i forskrift 20. januar 2009 nr. 79 om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon pkt. 4 gjelder inntil videre for følgende veger i Oppland fylke som fra 1. januar 2010 vil bli fylkesveger: Vegnummer Fra Til Lengde Km Rv 27 Frya x E6 Hedmark/Muen 26,056 Rv 29 Hedmark/Øy Hjerkinn x E6 6,595 Rv 33 Akershus/Skreifjella Bjørgo x E16 115,191 16. des. Nr. 1578 2009 661 Norsk Lovtidend

Vegnummer Fra Til Lengde Km Rv 33 (arm) Gjøvikjordet nord x rv 33 Gjøvik rådhus x fv 132 0,480 Rv 34 Jarenkrysset vest rundkj. Svingvoll x rv 33 55,653 Rv 51 Buskerud/Langehaugsætra Randen x rv 15 146,640 Rv 51 (arm) Maurvangen x rv 51 Gjendesheim brygge 2,335 Rv 53 Tyinkrysset x E16 Sogn og Fjordane/Tyinosen 13,323 Rv 55 Lom x rv 15 Sogn og Fjordane/Sognefjell 52,632 Rv 63 Langvatn x rv 15 Møre og Romsdal/Stavbrekka 2,567 Rv 180 Akershus/Kåvemyra Lygna x rv 4 3,475 Rv 213 Hedmark/Hindklev Sannomkrysset rundkj. 9,120 Rv 216 Lillehammer x rv 213 Hedmark/Enga 8,854 Rv 240 Vang x rv 35 Brandbu x rv 34 24,107 Rv 241 Buskerud/Gjørud Jevnaker øst x rv 35 2,710 Rv 243 Buskerud/Bråtan Hedalen kirke x fv 223 13,580 Rv 244 Mjørlund x rv 4 Lena x rv 246 18,697 Rv 245 Jevnaker vest x rv 35 Dokka sør x rv 33 81,564 Rv 246 Lillo vest x rv 33 Reinsvoll x rv 4 rundkj. vest 15,129 Rv 247 Hov x rv 34 Hasvoldsæter x rv 33 9,428 Rv 249 Redalen x rv 4 Svingstad x rv 250 34,736 Rv 250 Dokka sør x rv 33 Vingrom rundkj. 46,098 Rv 251 Høljarast x rv 33 Flatøydegard x fv 250 21,100 Rv 252 Tyin x rv 53 Eidsbugarden 19,250 Rv 253 Vingnes x E6 Jorekstad x rv 255/fv 319 7,157 Rv 254 Segalstad bru x rv 255 Tretten sør x E6 19,125 Rv 255 Storhovekrysset x E6 Vinstra nord x E6 108,399 Rv 256 Vinstra x rv 255 Hundorp x E6 20,231 Rv 257 Sjoa x E6 Randsverk x rv 51 31,431 Rv 258 Grotli x rv 15 Sogn og Fjordane/Langevatnet 17,115

§ 2. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 1. januar 2010.

16. des. Nr. 1578 2009

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på veger som pr. 1. januar 2010 endrer status fra riksveg til fylkesveg, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region øst 16. desember 2009 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 bokstav a og b. Kunngjort 17. desember 2009 kl. 16.00. § 1. Bestemmelsene i forskrift 20. januar 2009 nr. 78 om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg (Vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjøretøy) nr. 6, 8 og 10 samt bestemmelsene i forskrift 20. januar 2009 nr. 79 om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon pkt. 4 gjelder inntil videre for følgende veger i Oslo kommune som fra 1. januar 2010 vil bli kommunale veger: Vegnummer Fra Til Lengde Km Rv 4 Kryss Schweigaardsgate Sinsenkrysset 4,919 Rv 155 Akershus grense Sloreåsen sør x kv 9,935 Rv 160 Vækerø x E18 Bærum/Jar 2,351 Rv 161 Nedre Lodalsbru x rv 190 Skøyen holdeplass 9,691 Rv 161 (arm) Gamlebyen x rv 161 Bispekaia rundkj. 0,845 Rv 161 Skøyen stasjon nord rundkj. Skøyen stasjon nord rundkj. 0,085 (rampe) Rv 168 St. Olavs gt x rv 162 Bærum/Grini 7,317

§ 2. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 1. januar 2010. 24. sept. Nr. 1605 2009 662 Norsk Lovtidend

16. des. Nr. 1579 2009

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på veger som pr. 1. januar 2010 endrer status fra riksveg til fylkesveg, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region øst 16. desember 2009 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 bokstav a og b. Kunngjort 17. desember 2009 kl. 16.00. § 1. Bestemmelsene i forskrift 20. januar 2009 nr. 78 om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg (Vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjøretøy) nr. 6, 8 og 10 samt bestemmelsene i forskrift 20. januar 2009 nr. 79 om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon pkt. 4 gjelder inntil videre for følgende veger i Østfold fylke som fra 1. januar 2010 vil bli fylkesveger: Vegnummer Fra Til Lengde Km Rv 21 Halden x rv 22 Akershus/Mortegropa 106,008 Rv 22 Riksgrensen Rakkestad x rv 111 70,675 Rv 101 Riksgrensen Kornsjø Søtholmen x rv 22 13,561 Rv 102 Riksgrensen Tyslingmo Ende x rv 22 5,700 Rv 103 Øberg x rv 22 Tistedal x rv 21 2,977 Rv 104 Rød x rv 21 Svingen x rv 118 6,485 Rv 106 Riksgrensen Allingmo Fjell bru x rv 21 10,225 Rv 107 Bekkevoll x rv 111 Torsnes kirke x fv 532 7,718 Rv 108 St. Croix x rv 110 Skjærhalden kai 28,562 Rv 109 Fredrikstad x rv 110 Borregaard x rv 118 14,553 Rv 109 (arm) Alvim vest x rv 109 Alvim øst x E6 0,304 Rv 109 (arm) Sandesund stasjon x arm Torsbekkdalen x kv 0,950 Rv 110 Fredrikstad x rv 111 Skjeberg x rv 118 14,377 Rv 112 Rolvsøysund x rv 109 Sollie x E6/rv 118 7,985 Rv 112 (arm) Rolvsøysund x rv 109 Rolvsøysund x rv 112 0,515 Rv 113 Borge x rv 110 Sellebakk 3,159 Rv 114 Nordby x rv 115 Greåker x rv 109 23,194 Rv 115 Rødsund x rv 120 Akershus/Haslerud 66,848 Rv 116 Sogn x rv 118 Skåra x rv 110 22,439 Rv 117 Mossikhuset x rv 116 Ørebekk x rv 110 18,114 Rv 118 Riksgrensen Svinesund (gammel) Moss – Kransen x rv 19 56,627 Rv 118 (arm) Halmstad x rv 118 Halmstad x E6/kv 0,344 Rv 118 (arm) Kremmerhuset x rv 118 Årvoll x E6 0,775 Rv 118 (arm) Ingedal kirke x rv 118 Ingedal vest x E6/rv 593 0,851 Rv 118 (arm) Sponvikvn Sponvikvn x fv 934 0,510 Rv 119 Noreløkka x rv 19 Larkollen x fv 335 11,007 Rv 120 Patterød x E6/rv 19 Akershus/Mjærskog 37,140 Rv 121 Vestland x rv 115 Kobbøl øst x rv 120 3,303 Rv 122 Spydeberg st x fv 233 Libru x rv 115 13,388 Rv 123 Kirkås x rv 22 Krok x rv 125 23,174 Rv 124 Strømsfoss x rv 21 Askim x E18 49,783 Rv 124 (arm) Rakkestad stasjon x rv 124 Lund x rv 22 1,416 Rv 125 Jåvall x rv 21 Akershus/Grønvik 5,515 Rv 126 Riksgrensen Trosterud Bekkenga x rv 21 5,465 Rv 128 Rakkestad x E18 Krosby x E18 12,985 Rv 151 Akershus/Narvestad Ringvoll sør x rv 120 3,696

§ 2. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 1. januar 2010.

24. sept. Nr. 1605 2009

Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav, Ørskog kommune, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Ørskog kommunestyre 24. september 2009 med heimel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 og § 11 første ledd, jf. forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 23. Kunngjort 22. desember 2009 kl. 13.40. 7. okt. Nr. 1606 2009 663 Norsk Lovtidend

§ 1. Føremål Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav på eng i Ørskog kommune har som føremål å hindre forureining til luft, vatn og vassdrag, gjennom å sikre at gjødsla blir utnytta best mogleg som ein ressurs for planteproduksjon. Det er vidare eit mål å sikre at gjødsla disponerast slik at omsynet til det biologiske mangfaldet blir ivaretatt. § 2. Verkeområde Denne forskrift gjelder for spreiing av gjødselvarer mv. av organisk opphav, som for eksempel husdyrgjødsel, silopressaft, avløpsslam, kompostproduktar og anna organisk gjødsel. Forskrifta gjeld for heile Ørskog kommune. § 3. Definisjonar Med vassdrag reknast alle elvar, bekkar, innsjøar og anna vassansamling som er vassførande heile året ved normale nedbørsmengder. § 4. Forbod mot vass- og luftforureining Gjødselvarer av organisk opphav skal disponerast slik at det ikkje fører til forureining eller fare for forureining, eller på anna måte er i strid med omsyn nemnt i § 1. § 5. Spreietidspunkt Spreiing av gjødselvarer av organisk opphav kan berre utførast i perioden frå 15. februar til 1. november. Det er ikkje lov å spreie gjødselvarer på snødekt eller frose mark. Spreiing utan nedmolding/nedfelling på eng og anna grøde bør gjerast så tidleg i vekstsesongen at det er mogleg med betydeleg gjenvekst som blir hausta eller beita, og skal gjerast seinast 20. september. I perioden 1.–20. september skal det, ved spreiing utan nedmolding/nedfelling på eng og anna grøde, maksimalt spreiast 2 m3 pr. dekar. Ved spreiing utan nedmolding/nedfelling på eng og anna grøde i perioden 1.–20. september skal det stå igjen ein sone på minimum 6 meter spreiefri sone frå kanten av alle vassdrag mv. og sjø som ikkje skal gjødslast. Det blir rådd frå å spreie gjødselvarer mv. av organisk opphav på hellande mark mot vassdrag mv. og sjø i perioden 1. til 20. september. Det er gardbrukaren sitt ansvar å sjå til at gjødselvarer av organisk opphav disponerast slik at det ikkje fører til forureining eller fare for forureining av luft, vatn, vassdrag og sjø. § 6. Dispensasjon I særlege høve kan kommunen gi dispensasjon frå § 5. § 7. Forhold til andre lover og forskrifter Krav ut over denne forskrift som er sett i andre lover eller forskrifter må vere oppfylt. § 8. Klage Enkeltvedtak gjort av kommunen etter denne forskrift kan klagast til fylkesmannen. Klagefrist er 3 veker etter mottak av vedtak. Klagen skal sendast via kommunen. § 9. Ikraftsetjing Forskrifta trer i kraft frå 1. september 2009.

7. okt. Nr. 1606 2009

Forskrift om graving, Nøtterøy kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Nøtterøy kommunestyre 7. oktober 2009 med hjemmel i veglov 21. juni 1963 nr. 23 § 32 og § 57. Kunngjort 22. desember 2009 kl. 13.40. Nøtterøy kommune har vedtatt forskrift for graving. Hensikten med denne forskriften er å sikre at kommunal vei og grunn ikke blir påført skader eller andre kvalitetsmessige forringelse ved graving i eller nær vei og grunn og skade på allerede nedlagte ledninger og kabler. Videre er det også lagt vekt på at et gravearbeid ikke skal medføre fare eller unødige ulemper for trafikanter på veiene og ikke minst at lednings-, kabeleiere og entreprenører kan gjennomføre arbeidet så raskt og kostnadseffektivt som mulig. Forskriften gjelder for all graving i kommunale veier med tilhørende side- og grøntarealer og annen grunn hvor kommunen er grunneier. Graving som foretas i forbindelse med for eksempel nyanlegg er unntatt fra denne forskriften. For slike anlegg er det utarbeidet egne retningslinjer angitt i anbudsdokumentene. Forskriften gir opplysninger om de vilkår som settes til entreprenøren som skal utføre et gravearbeid og hvilket ansvar dette innebærer for at det blir utført på en tilfredsstillende måte. Forskriften finnes i sin helhet på Nøtterøy kommunes hjemmesider www.notteroy.kommune.no. Forskriften trer i kraft 1. januar 2010. 27. okt. Nr. 1608 2009 664 Norsk Lovtidend

22. okt. Nr. 1607 2009

Forskrift om nedgravde oljetanker, Molde kommune, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Molde kommunestyre 22. oktober 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall (Forurensningsloven) § 9 første ledd nr. 3, jf. forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 1. Kunngjort 22. desember 2009 kl. 13.40. § 1. Geografisk virkeområde Bestemmelsene i kapittel 1 i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) gjelder for hele Molde kommune. § 2. Tankstørrelse Bestemmelsene i kapittel 1 i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) gjelder også for nedgravde oljetanker i Molde kommune med kapasitet til å oppbevare 3200 liter olje eller mindre. § 3. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.

27. okt. Nr. 1608 2009

Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav, Skodje kommune, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Skodje kommunestyre 27. oktober 2009 med heimel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 og § 11 første ledd, jf. forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 23. Kunngjort 22. desember 2009 kl. 13.40. § 1. Føremål Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav på eng i Skodje kommune har som føremål å hindre forureining til luft, vatn og vassdrag, gjennom å sikre at gjødsla blir utnytta best mogleg som ein ressurs for planteproduksjon. Det er vidare eit mål å sikre at gjødsla disponerast slik at omsynet til det biologiske mangfaldet blir ivaretatt. § 2. Verkeområde Denne forskrift gjelder for spreiing av gjødselvarer mv. av organisk opphav, som for eksempel husdyrgjødsel, silopressaft, avløpsslam, kompostproduktar og anna organisk gjødsel. Forskrifta gjeld for heile Skodje kommune. § 3. Definisjonar Med vassdrag reknast alle elvar, bekkar, innsjøar og anna vassansamling som er vassførande heile året ved normale nedbørsmengder. § 4. Forbod mot vass- og luftforureining Gjødselvarer av organisk opphav skal disponerast slik at det ikkje fører til forureining eller fare for forureining, eller på anna måte er i strid med omsyn nemnt i § 1. § 5. Spreietidspunkt Spreiing av gjødselvarer av organisk opphav kan berre utførast i perioden frå 15. februar til 1. november. Det er ikkje lov å spreie gjødselvarer på snødekt eller frose mark. Spreiing utan nedmolding/nedfelling på eng og anna grøde bør gjerast så tidleg i vekstsesongen at det er mogleg med betydeleg gjenvekst som blir hausta eller beita, og skal gjerast seinast 20. september. I perioden 1.–20. september skal det, ved spreiing utan nedmolding/nedfelling på eng og anna grøde, maksimalt spreiast 2 m3 pr. dekar. Ved spreiing utan nedmolding/nedfelling på eng og anna grøde i perioden 1.–20. september skal det stå igjen ein sone på minimum 6 meter spreiefri sone frå kanten av alle vassdrag mv. og sjø som ikkje skal gjødslast. Det blir rådd frå å spreie gjødselvarer mv. av organisk opphav på hellande mark mot vassdrag mv. og sjø i perioden 1. til 20. september. Det er gardbrukaren sitt ansvar å sjå til at gjødselvarer av organisk opphav disponerast slik at det ikkje fører til forureining eller fare for forureining av luft, vatn, vassdrag og sjø. § 6. Dispensasjon I særlege høve kan kommunen gi dispensasjon frå § 5. § 7. Forhold til andre lover og forskrifter Krav ut over denne forskrift som er sett i andre lover eller forskrifter må vere oppfylt. § 8. Klage Enkeltvedtak gjort av kommunen etter denne forskrift kan klagast til fylkesmannen. Klagefrist er 3 veker etter mottak av vedtak. Klagen skal sendast via kommunen. 7. des. Nr. 1610 2009 665 Norsk Lovtidend

§ 9. Ikraftsetjing Forskrifta trer i kraft frå 1. september 2009.

2. des. Nr. 1609 2009

Forskrift om endring i gebyrregulativ byggesaksbehandling, Skedsmo kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Skedsmo kommunestyre 2. desember 2009 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 109. Kunngjort 22. desember 2009 kl. 13.40. Kommunestyret i Skedsmo har vedtatt endring i forskrift 5. desember 2007 nr. 1715 om gebyrregulativ byggesaksbehandling, Skedsmo kommune, Akershus. Endringen innebærer at betalingsregulativet i større grad tilpasses arbeidsmengden for den enkelte sakstype. Endringene trer i kraft 1. januar 2010, og gjelder i hele kommunen. Komplette forskrifter fåes ved henvendelse til Skedsmo kommune, Teknisk sektor, Rådhuset, 2001 Lillestrøm.

7. des. Nr. 1610 2009

Forskrift om gebyr for dekning av utgifter med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Fet kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Fet kommunestyre 7. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 9–2, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Kunngjort 22. desember 2009 kl. 13.40. § 1. Formål Lokal forskrift om gebyr for oppfølging av handel med fyrverkeri i Fet kommune gjelder all handel med pyroteknisk vare som omfattes av krav om tillatelse til handel. Gebyrene skal dekke faktiske kostnader forbundet med saksbehandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i klasse II, III og IV samt gjennomføring av tilsyn. Forskriften gjelder ikke søknader om avbrenning av fyrverkeri mellom kl. 20.00 den 31. desember og kl. 02.00 den 1. januar. § 2. Definisjoner Fyrverkeri/pyroteknisk vare inndeles i følgende klasser etter risikonivå: a) Klasse I a: Kruttlapper, knall bon-bon etc. b) Klasse I b: Bordbomber, party-poppers, stjerneskudd etc. c) Klasse II: Markfyrverkeri samt mindre romerske lys, soler og annet fyrverkeri med begrenset fareområde. d) Klasse III: Raketter, luftbomber, ildbeger og større romerske lys og bombebatterier etc. e) Klasse IV: Profesjonelt display-fyrverkeri § 3. Krav om tillatelse til handel Den som vil drive med handel med fyrverkeri klasse II og III må årlig søke kommunen v/Østre Romerike Brann- og Redningsvesen IKS om tillatelse. Søknad om tillatelse til handel må være brann- og redningsvesenet i hende innen 1. mai. Søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse IV behandles på særskilt grunnlag i hvert enkelt tilfelle. Uten tillatelse kan det drives handel med fyrverkeri klasse I. Tillatelse til handel med fyrverkeri i klasse II og III kan bare gis for perioden 27.–31. desember til handelsvirksomheter som kan fremlegge firmaattest fra Foretaksregisteret, har fast utsalgssted, egnede handelslokaler, samt har en særskilt utpekt person som kan dokumentere tilfredsstillende kunnskaper om de eksplosive varer som skal selges. Etter søknad fra kjøper kan Østre Romerike Brann- og Redningsvesen IKS ut fra en brannteknisk vurdering av bl.a. brukssted, værforhold og årstid, gi særskilt tillatelse til kjøp og bruk av fyrverkeri klasse II og III i et enkelt tilfelle i et annet tidsrom. I slike tilfeller må det også innhentes særskilt tillatelse fra politiet. Tillatelse til handel med fyrverkeri klasse IV kan bare gis til importør eller norsk produsent for direkte videresalg til kvalifisert bruker. § 4. Gebyr For å dekke utgiftene med oppfølging av handel med fyrverkeri klasse II og III innkreves gebyr etter følgende satser: a) Oppfølging av ordinær søknad fra aktør som tidligere har hatt tillatelse til salg av fyrverkeri, inkludert kontroll med utsalgsstedet i salgsperioden kr 1 300,– b) Oppfølging av nye søkere, samt søkere der det er skjedd endringer med vesentlig betydning, inkludert et tilsyn under behandlingen av søknaden kr 2 100,– c) Ekstra oppfølging dersom utsalgsstedet ikke er i samsvar med tillatelsen kr 1 300,–

9. des. Nr. 1611 2009 666 Norsk Lovtidend

d) Utsalgsteder som har vist seg å ha forskriftsmessige lokaler, god kompetanse og gode organisatoriske rutiner kan innrømmes egenmelding annet hvert år. For slik egenmelding betales et gebyr på kr 350,– For å dekke utgiftene for oppfølging av handel med fyrverkeri klasse IV innkreves gebyr etter følgende satser: e) Behandling av søknad kr 1 500,– f) Må det i tillegg gjennomføres tilsyn faktureres dette med kr 650,– pr. tilsyn. Gebyrenes størrelse er underlagt årlig justering. Gebyrenes størrelse fastsettes av styret i egen sak innen utgangen av året og gjøres gjeldende for påfølgende år. § 5. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2010.

9. des. Nr. 1611 2009

Forskrift om havneavgifter, Hvaler kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Hvaler kommunestyre 9. desember 2009 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 22 og § 24, forskrift 2. desember 1994 nr. 1077 om havneavgifter, beregning og beregningsgrunnlag, oppbygging, oppkreving, kostnadsregistrering m.v. og forskrift 2. desember 1994 nr. 1070 om hvilke kostnader m.v. de forskjellige havneavgifter skal dekke. Kunngjort 22. desember 2009 kl. 13.40. I 1. Havneavgifter 1.1 Anløpsavgift Anløpsavgift er skipets betaling for bruk av farleden og avgiften betales en gang pr. anløp. Ved gjentatte anløp innenfor ett og samme døgn, betales avgiften kun en gang pr. døgn. Anløpsavgiften beregnes ut fra fartøyets ytre mål. Avgiftsgrunnlaget G fremkommer ved at fartøyets lengde i meter (L) tillegges fartøyets største bredde i meter (B) og multipliseres med største dypgående i meter (D). (Sommerdypgående) G = (L+B) x D. Avgiften beregnes ved at avgiftsgrunnlaget G multipliseres med de respektive satser pr. G. Minste dypgående for fartøy settes til 3 meter for fartøy lengre enn 20 meter. For fartøyer som anløper hyppig, kan havnestyret bestemme at det bare skal betales avgift for et bestemt antall anløp pr. kalendermåned. Følgende regulativ gjelder: G-gruppering Kr/G De første 150 G G 000–G 150 0,90 De neste 150 G G 151–G 300 0,90 De neste 200 G G 301–G 500 0,95 De neste 200 G G 501–G 700 1,00 De neste 200 G G 701–G 900 1,05 De neste 300 G G 901–G 1 200 1,010 Over 1200 G G 1 201 1,26

For rutegående eller charter fartøyer som anløper kommunale brygger regelmessig og som har lengde over 20 meter fastsettes en anløpsavgift på kr 1050 pr. måned. For rutegående eller charter fartøyer som anløper kommunale brygger regelmessig og som har lengde under 20 meter fastsettes en anløpsavgift på kr 800 pr. måned. Fritak Følgende fartøyer er fritatt for anløpsavgift: – fartøyer som passerer havnedistriktet uten å anløpe havnen – fartøyer som anløper havnen på grunn av skade eller nødstilstand når oppholdet ikke varer over 2 døgn og fartøyet ikke laster eller losser, tar ombord skipsfornødenheter eller passasjerer – bergings- og isbryterfartøyer i virksomhet – orlogsfartøyer – skoleskip når disse ikke driver kommersiell virksomhet – fartøyer hjemmehørende i havnedistriktet som betaler fast leie. 1.2 Kaiavgift Kaiavgift er skipets betaling for bruk av kaier og betales pr. påbegynt døgn (liggetid). Liggetiden regnes fra fartøyet legger til og inntil det går fra kai. Del av døgn på 6 timer eller mindre regnes for et halvt døgn. Minsteavgift er dog avgift for 1 døgn. Skifter et fartøy fra en kaiplass til en annen, uten i mellomtiden å ha vært utenfor havnedistriktets grenser, regnes liggetiden som om fartøyet hadde ligget ved kaien uten avbrytelse. For fartøyer som anløper hyppig, kan havnestyret bestemme at det bare skal betales avgift for et bestemt antall anløp i en kalendermåned. Det kan dessuten fastsettes månedsavgift. 9. des. Nr. 1611 2009 667 Norsk Lovtidend

For fartøyer som ligger utenpå et annet fartøy som ligger ved havnevesenets kaier, betales ordinær kaiavgift som om fartøyet skulle ligge til kai. Følgende regulativ for kaiavgift gjelder: G-gruppering Kr/G De første 150 G G 000–G 150 1,50 De neste 150 G G 151–G 300 1,65 De neste 200 G G 301–G 500 1,85 De neste 200 G G 501–G 700 2,10 De neste 200 G G 701–G 900 3,05 De neste 300 G G 901–G 1 200 3,50 Alle over 1200 G G 1200 3,90

For rutegående eller charter fartøyer som anløper kommunale brygger regelmessig og som har lengde over 20 meter fastsettes en kaiavgift på kr 1730 pr måned. For rutegående som eller charter fartøyer anløper kommunale brygger regelmessig og som har lengde under 20 meter fastsettes en kaiavgift på kr 1310 pr. måned. Leie av båtplass ved offentlige kaier Type Fortøyningsarrangement Pris/bryggemeter Liggekai fiskefartøy m. vann Langskips 1100 kr Liggekai fiskefartøy u. vann Langskips 1050 kr Liggekai taxibåter Langskips 1420 kr Breddemeter fritidsfartøy Akter/baug mot brygge 1730 kr Molo o.l. uten brygge Akter/baug mot molo 900 kr

Fritak Følgende fartøyer er fritatt for kaiavgift: – orlogsfartøyer – skoleskip når disse ikke driver kommersiell virksomhet. 1.3 Vareavgift Beregningsgrunnlag for vareavgifter Beregningsgrunnlag for vareavgift er varens vekt i metriske tonn. Kubikklaster regnes om til vektenhet hvor 1 m3 ikke er mindre enn 0,5 avgiftstonn. Vareavgift er varens betaling for bruk av kaiareal og betales for alle varer som fraktes med skip til eller fra havnen over offentlige kaier. Vareavgiften dekker lagring av varer på kaiareal inntil 48 timer etter endt utlossing eller påbegynt lasting. Vareavgift for inngående varer påhviler varemottaker. For utgående varer påhviler avgiften vareavsender. Varer som ankommer havnen i transitt og som videresendes med fartøy, betaler vareavgift kun ved inngående. For varer i transitt til utlandet betales dog vareavgiften ved utgående. Vareavgift pålegges også varer som overføres fra et fartøy til et annet uten å passere kaianlegget dersom et av fartøyene ligger ved kaien. Avgiften oppkreves i slike tilfeller med en tredjedel av normal vareavgift. Følgende regulativ gjelder: Beskrivelse Kr/pr. tonn Flytende bulkvare 4,75 Sand, singel, grus og asfalt 7,00 Tømmer og flis 9,25 Alle varer som ikke er spesifisert her 10,00

Vareavgift for kjøretøy med ferjer: Personbiler, varebiler og tilhengere til disse Kr 11,50 pr. enhet Busser, lastebiler og tilhengere til disse Kr 22,00 pr. enhet

Fritak Fritatt for vareavgift er: – passasjerers bagasje – proviant, olje og andre forsyninger til fartøyets eget behov – containere, paller o.l. som ikke er handelsvare

10. des. Nr. 1612 2009 668 Norsk Lovtidend

Oppkrevingsbestemmelser Vareavgiften oppkreves av fartøyets ekspeditør eller fører etter faktura fra Hvaler kommune. Fartøyets ekspeditør eller fører må ikke uten ved tvingende nødvendighet avskipe avgiftspliktige varer før avgiften er betalt av vareeier. I motsatt fall kan man gjøres ansvarlig for avgiftsbeløpet. Hvaler kommune kan kreve depositum, bankgaranti eller annen sikkerhet før det gis tillatelse til seiling før avgiften er betalt. 1.4 Passasjeravgift Passasjeravgift er betaling for bruk av passasjerfasiliteter og beregnes pr. passasjer med ferjer som anløper Hvaler havnedistrikt. Bilsjåfør regnes som passasjer. Følgende regulativ gjelder: Voksen person Kr 2,20 pr. pers. Barn under 16 år, honnør, student Kr 1,10 pr. pers. Barn under 3 år Kr 0,00 pr. pers.

2. Vederlag 2.1 ISPS-avgifter (havnesikringsgebyr) Til å dekke Hvaler kommunes investerings- og driftskostnader i forbindelse med ISPS vil det måtte kreves opp følgende ISPS-avgifter: Fergepassasjerer til og fra utlandet kr 5,80 pr. passasjer. For rutegående fartøy som har egen Port facility security officer (PFSO) kan det avtales en reduksjon på 75 %. 2.2 Lagring av varer og containere mv. For varer som opplegges på offentlige kaier oppkreves kr 0,50 pr. kvm. pr. døgn. Avgift for spesielle lagringsforhold som ikke har direkte tilknytning til havnedriften avtales i hvert enkelt tilfelle. II Havneavgiftene gjelder fra 1. januar 2010. Fra samme tid oppheves forskrift 10. desember 2008 nr. 1611 om havneavgifter, Hvaler kommune, Østfold.

10. des. Nr. 1612 2009

Forskrift om vedtekt om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, Sarpsborg kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Sarpsborg bystyre 10. desember 2009 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 66a. Kunngjort 22. desember 2009 kl. 13.40. Nybygg over 200 m2 BRA, samt alle bygninger over 200 m2 BRA som foretar hovedombygging, innenfor det til enhver tid gjeldende konsesjonsområde, skal tilknyttes fjernvarmeanlegget. Ved tilbygg er det kun selve tilbygget som eventuelt vil få krav om tilknytning med mindre det skal foretas en hovedombygging. Vedtekten gjelder for de områdene det er gitt konsesjon, dvs Sarpsborg sentrum, Sarpsborg vest og Greåker/Alvim. For nærmere avgrensing av områdene vises det til det som fremgår av konsesjonen. Tilknytningsplikten gjelder ikke for nyoppføring av tilbygg/påbygg under 200 m2 BRA eller eksisterende bebyggelse som var oppført før området ble underlagt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegget. Kommunen kan i spesielle tilfeller, etter å ha innhentet uttalelse fra fjernvarmeanleggets eier, gi dispensasjon fra tilknytningsplikten dersom: a) bygningens varmebehov er dekket av intern overskuddsvarme b) det foretas hovedombygging og en tilknytning til fjernvarmeanlegget vil medføre uforholdsmessig store inngrep i bygningen eller c) det kan dokumenteres at andre løsninger enn tilknytning vil være miljømessig bedre eller d) det av andre grunner vil være urimelig og uhensiktsmessig å kreve tilknytning. Vedtekten trer i kraft fra kunngjøringsdato. Fra samme tid oppheves forskrift 14. desember 2006 nr. 1729 om vedtekt for tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Sarpsborg sentrum, Sarpsborg kommune, Østfold. 15. des. Nr. 1615 2009 669 Norsk Lovtidend

10. des. Nr. 1613 2009

Forskrift om beregning av saksbehandlingstid ved saker som krever oppmålingsforretning, Skien kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Skien bystyre 10. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 22. desember 2009 kl. 13.40. § 1. Formål Forskriften angir hvilken periode Skien kommune regner som vintertid i forbindelse med arbeider etter lov 17. juni 2005 nr. 101 om eiendomsregistrering (matrikkelloven). I denne perioden vil en oppmålingsforretning normalt vanskelig kunne fullføres. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder saker som krever oppmålingsforretning etter matrikkelloven. Hva som regnes som en oppmålingsforretning følger av matrikkellovens kapittel 7. § 3. Beregning av saksbehandlingstid Ved beregning saksbehandlingstid for saker som krever oppmålingsforretning skal ikke perioden fra 1. januar til 31. mars regnes med. § 4. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 1. januar 2010.

10. des. Nr. 1614 2009

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Hamarøy kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Hamarøy kommunestyre 10. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 22. desember 2009 kl. 13.40. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfrist som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. november til 1. mai. I de deler av kommunen hvor nødvendige atkomstveger er vinterstengt etter 1. mai løper ikke tidsfristen før vegene er åpnet etter vinterstenging. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2010.

15. des. Nr. 1615 2009

Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 5 og 6, Kragerø kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Kragerø havnestyre 15. desember 2009 med hjemmel i forskrift 15. desember 2009 nr. 1546 om fartsbestemmelser i sjø, elv og innsjø § 4 første ledd, jf. lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 8 og § 13. Kunngjort 22. desember 2009 kl. 13.40. § 1. Fartsbegrensninger I Kragerø kommunes sjøområde er høyeste tillatte fart 5 knop hele året på følgende steder: a) strekningen mellom Eidskilkanalen og Åsvika, skilt ved nordvestlige inngang til kanalen og på Kaninholmen (sydøstlige inngang). b) Haslumkilen og Levangkilen, skilt på sydvestre odde på Fiane i linje rett syd til nærmeste punkt på Ørsvikodden. c) fra Hestøya innerst inne i Kilen til en rett linje nord-syd fra Sandåsen tvers over innløpet til Kilen. d) i Kirkeholmsundet mellom østligste punkt på Kirkeholmen til nordvestligste punkt på Tåtøy. e) i Kirkesund, mellom Rytterholmene og Skåtøy, fra Brudebåen (skilt vestre inngang) gjennom hele sundet til et punkt på sydøstre del av Rytterholmen (skilt østre utgang) og rett syd til nordlig pynt ved inngangen til Karisvik. f) indre havneområde i Kragerø begrenset av linjen Galeiodden/Jernbanekaien i øst og sydligste pynt på Øya/Gunnarsholmen. I Kragerø kommunes sjøområde er høyeste tillatte fart 5 knop i tidsrommet 20. juni–20. august hvert år på følgende steder:

15. des. Nr. 1615 2009 670 Norsk Lovtidend

a) strekningen gjennom Korssund, fra sørvestre del av Sauøya og i rett linje syd til nærmeste punkt på Skåtøy (Korssundtangen), gjennom Korssund og til et punkt sydøst på Sauøya og i rett syd til Holmane og Korssundholmene b) Sauøysund, fra det østligste punkt på Muffetangen (Bærø) og i en nordøstlig retning til et punkt på liten holme rett syd for vestligste punkt på Sauøya, gjennom hele sundet til nordligste punkt på «New Zeeland», derifra rett vest til nærmeste punkt på Bærø. c) I Ormeleia og Takka avgrenset i vest av en linje trukket fra posisjon 58° 50,845' N, 009° 31,577' Ø (sørvestligste punkt på Pietsholmen) og rett vest til holme nordøst for Båtholmen, og i øst innenfor en linje trukket fra posisjon 58°51,111' N, 009°32,087' Ø (sørligste punkt på Ormøy) og rett sør til nærmeste punkt på Skrataholmane. d) I Portør avgrenset i nord av en linje trukket fra posisjon 58° 48,545' N, 009° 26,446' (Garnholmen) og til nærmeste punkt på Søndre Teineholmen, og en linje trukket rettvisende vest-øst gjennom posisjon 58° 48,585' N, 009° 26,198' Ø (Rabben), og i sør av en linje trukket fra posisjon 58° 48,152' N, 009° 26,196 ' Ø (Skandinavien) og rett vest til Terningen. e) Hasseldalsundet, fra holmen midt i sundet til Schweigaardsholmen og Otterøy, gjennom hele sundet til sørøstligste punkt på Stråtangen, derifra rett syd til nærmeste punkt på Røssholmen. f) I Kreppa, innenfor en linje trukket fra lykt på Kreppetangen og rett nord til nærmeste punkt på Langøy, og en linje trukket fra posisjon 58° 54,445' N, 009° 33,077' Ø (Langøygavlen) og rett syd til nærmeste punkt på Gumø (nordligste odde på Roligheten). g) Bjelviksund, fra Bjelvika i retning nordvest til nærmeste punkt på Gressholmen, gjennom hele Bjelviksundet til nordligste punkt på Risøy og rett nord til nærmeste punkt på Kirkeholmen samt løpet mellom Kirkeholmen og Gressholmen (Korssund) skiltet ved Fjorgløtt (nordvestre del av Kirkeholmen) og rett vest til nærmeste punkt på Gressholmen. h) Sveivdokk innenfor en linje trukket mellom posisjonene: 1. 58° 53,184' N, 009° 31,532' Ø (På sørdelen av Kjeholmen) 2. 58° 53,129' N, 009° 31,638' Ø (På holmen sør for Båtholmen) og en linje gjennom posisjonene: 3. 58° 53,374' N, 009° 32,017' Ø (På neset sør for Skredderhavna) 4. 58° 53,317' N, 009 ° 32,153' Ø (Inn på vestsiden av Langholmane). i) Nessund innenfor en linje trukket mellom posisjonene: 1. 58° 51,980' N, 009° 26,375' Ø (På holmen nord i Nessundet) 2. 58° 51,924' N, 009° 26,432' Ø (Nord på Østre Nessundholmen) og en linje gjennom posisjonene: 3. 58° 51,941' N, 009° 26,565' Ø (På land nordøst for Nessundet) 4. 58° 51,900' N, 009° 26,470' Ø (Øst på Østre Nessundholmen). j) Saltneven innenfor linjene trukket mellom følgende posisjoner: 1. 58° 51,534' N, 009° 25,721' Ø (Buttbåen F/L) 2. 58° 51,311' N, 009° 26,304' Ø (Sørøstsiden av Saltneven) 3. 58° 51,402' N, 009° 26,390' Ø (Nordøstsiden av Saltneven) 4. 58° 51,527' N, 009° 26,390' Ø (Inn til landet sør på Skåtøy) 5. 58° 51,578' N, 009° 26,049' Ø (Vest på Skåtøy) 6. 58° 51,560' N, 009° 25,700' Ø (Buttbåen F/L). k) Knipsund innenfor en linje trukket mellom posisjonene: 1. 58° 50,102' N, 009° 18,956' Ø (På land sør på Knipen) 2. 58° 50,056' N, 009° 18,956' Ø (På land nord på Barland) 3. 58° 50,174' N, 009° 19,218' Ø (På land øst på Knipen) 4. 58° 50,174' N, 009° 19,327' Ø (På land nord på Barland). l) Lovisenbergsunda innenfor linjene trukket mellom posisjonene: 1. 58° 54,256' N, 009° 24,257' Ø (På land sør på Skarbo) 2. 58° 54,223' N, 009° 24,362' Ø (På nordligste Fantholmane) 3. 58° 54,229' N, 009° 24,521' Ø (Neset vest for Tømmerbukta) og en linje gjennom posisjonene: 4. 58° 54,132' N, 009° 25,252' Ø (Øst på Lovisenberg) 5. 58° 54,179' N, 009° 25,463' Ø (Inn på Skarbo). m) Geitholmsunda; innenfor linjene trukket mellom: 1. nordøstligste punkt på Høyholmen gjennom skjæret i posisjon 58° 52,993' N, 009° 32,026' Ø og til sørvestligste punkt på Geitholmen og 2. nordvestligste punkt på Hasleholmen og sørvestligste punkt på Slåttholmen og 3. sørøstligste punkt på Slåttholmen via nordøstre spiss av Store Måsholmen i posisjon 58° 53,398' N, 009° 32,862' Ø og til nordøstligste punkt på Geitholmen. § 2. Unntak Forskriften gjelder ikke for a) Forsvarets, politiets, tollvesenets og brannvesenets fartøyer, samt losfartøyer og ambulansefartøy, b) fartøy med lege om bord,

16. des. Nr. 1617 2009 671 Norsk Lovtidend

c) fartøy i sjøredningstjenesten, hvor overskridelse av fartsbegrensningen er nødvendig for å få utført utrykningen eller oppdraget. Fartøyer som nevnt i første ledd, skal om mulig vise varsellys eller på annen måte varsle om utrykningen eller oppdraget. § 3. Dispensasjon Kragerø havnestyre kan gi dispensasjon fra forskriftens bestemmelser. Dispensasjon kan bare skje etter begrunnet søknad. Dispensasjon skal videre bare skje i særlige tilfeller og det skal legges vekt på at det ikke ved bølgeslag eller på annen måte oppstår skade eller fare for skade for andre fartøyer, farvannets strandlinjer, kaier, akvakulturanlegg, badende, eller omgivelsene for øvrig. Dispensasjonen skal gjøres tidsbegrenset. Innvilgelse eller avslag på søknad om dispensasjon kan påklages. Kystverkets hovedkontor er klageinstans for vedtaket truffet av havnestyret. § 4. Straff Forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskriften her, og enkeltvedtak gitt i medhold av den, straffes med bøter etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 62 for så vidt overtredelsen ikke rammes av strengere straffebestemmelse. § 5. Ikrafttredelse og opphevelse av eldre bestemmelser Forskriften trer i kraft 1. januar 2010. Fra samme tid oppheves forskrift 7. mai 2001 nr. 488 om fartsbegrensning i sjøen i Kragerø havnedistrikt, Kragerø kommune, Telemark.

15. des. Nr. 1616 2009

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Nordre Land kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Nordre Land kommunestyre 15. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 22. desember 2009 kl. 13.40. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriftens § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. november til 1. mai under høydekote 500 moh. og ikke i perioden 15. oktober til 15. mai over høydekote 500 moh. I de deler av kommunen hvor nødvendige adkomstveger er vinterstengt etter 15. mai løper ikke tidsfristen før vegene er åpnet etter vinterstenging. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2010 eller senest samme dag som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

16. des. Nr. 1617 2009

Forskrift om orden i og bruk av farvann og havner, Haugesund, Karmøy, Tysvær, Bokn, Sveio og Bømlo kommuner, Rogaland og Hordaland Hjemmel: Fastsatt av rådet for Karmsund interkommunale havnevesen IKS 16. desember 2009 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 14 første ledd og § 42 første ledd. Kunngjort 22. desember 2009 kl. 13.40. Kap. I. Virkeområde og havnemyndighet § 1–1. (virkeområde) Forskriften her gjelder for sjøområdet oppgitt i tabellen (UTM nedenfor med mindre annet er bestemt i de enkelte paragrafer. Virkeområde i sjøen for Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS (samarbeidskommunene) skal være rette linjer mellom følgende punkter: I farvannet Selbjørnfjorden – Spannosen – Kobbosen – Brennøyosen – Nyleia: Punkt nr. UTM-koordinater i statens kartverks kartserie M 711, EUREF 89 SONE–32 Nordverdi Østverdi 1. 6650 953 277 479 2. 6651 067 280 946 16. des. Nr. 1617 2009 672 Norsk Lovtidend

Punkt nr. UTM-koordinater i statens kartverks kartserie M 711, EUREF 89 SONE–32 3. 6647 412 282 996 4. 6646 532 284 548 5. 6646 045 284 467 6. 6645 587 285 077 7. 6645 524 285 379 8. 6645 149 285 698 9. 6645 354 286 268 10. 6644 967 286 306 11. 6643 512 286 937 12. 6643 347 287 941 13. 6642 545 289 317 14. 6640 514 290 638

I farvannet Stokksund – østre Spissøysundet – Otterøysundet – Digernessundet – Bømlafjorden: Punkt nr. UTM-koordinater i statens kartverks kartserie M 711, EUREF 89 SONE–32 Nordverdi Østverdi 15. 6640 117 292 132 16. 6638 318 292 292 17. 6635 725 293 653 18. 6632 480 294 060 19. 6629 780 296 140 20. 6627 670 296 390 21. 6626 100 297 800 22. 6627 770 300 020 23. 6626 640 301 720 24. 6629 130 306 170

I farvannet Halsnøyfjorden – Ålfjorden: Punkt nr. UTM-koordinater i statens kartverks kartserie M 711, EUREF 89 SONE–32 Nordverdi Østverdi 25. 6628 900 307 930 26. 6625 800 306 720 27. 6622 470 307 030 28. 6618 760 305 400 29. 6613 720 304 730 30. 6608 080 305 160 31. 6606 298 303 964 32. 6605 500 303 268 33. 6603 416 302 645

I farvannet Sundførvågen – Grindafjorden – Skjoldafjorden: Punkt nr. UTM-koordinater i statens kartverks kartserie M 711, EUREF 89 SONE–32 Nordverdi Østverdi 34. 6602 868 301 800 35. 6603 387 300 472 36. 6602 779 299 724 37. 6600 901 299 738 38. 6600 061 299 988 39. 6599 991 300 098 40. 6595 879 301 155 41. 6595 591 301 059 42. 6594 391 301 719 43. 6594 021 302 569 44. 6594 791 303 649 45. 6597 021 304 269 46. 6597 861 305 449 47. 6599 541 305 858 16. des. Nr. 1617 2009 673 Norsk Lovtidend

Punkt nr. UTM-koordinater i statens kartverks kartserie M 711, EUREF 89 SONE–32 48. 6599 961 306 618 49. 6599 651 307 358 50. 6595 941 307 719 51. 6595 877 308 180

I farvannet Yrkefjorden – Vindafjorden – Jelsafjorden – Nedstrandfjorden: Punkt nr. UTM-koordinater i statens kartverks kartserie M 711, EUREF 89 SONE–32 Nordverdi Østverdi 52. 6590 212 312 918 53. 6589 942 313 149 54. 6592 192 316 519 55. 6593 792 320 199 56. 6594 392 322 819 57. 6588 942 323 539 58. 6586 842 324 819 59. 6582 642 324 979 60. 6578 592 323 669 61. 6578 352 315 969 62. 6570 142 311 275

I farvannet Boknafjorden – Sirafjorden – Urtefjorden – Osen – Selbjørnfjorden: Punkt nr. UTM-koordinater i statens kartverks kartserie M 711, EUREF 89 SONE–32 Nordverdi Østverdi 63. 6563 692 302 119 64. 6559 592 299 669 65. 6558 141 292 249 66. 6554 271 286 279 67. 6562 078 281 220 68. 6572 581 269 170 69. 6579 941 274 019 70. 6589 790 267 339 71. 6618 202 278 674 72. 6635 774 277 982 73. 6650 953 277 479

Unntatt fra kommunenes sjøområder er farvannet utenfor Forsvarets stasjoner og anlegg (eiendom) i en avstand av 50 meter fra høyeste ordinære spring høyvannslinje. Om et tiltak krever tillatelse fra statlig myndighet etter lov om havner og farvann eller forskrifter gitt i medhold av denne lov, er det ikke nødvendig med tillatelse etter forskriften. Det som i forskriften er benevnt som havnevesenets arealer, innretninger og anlegg, tilsvarer det som i havneloven benevnes som kommunenes arealer, innretninger og anlegg. § 1–2. (havnestyret) Kommunene Haugesund, Karmøy, Bømlo, Bokn, Sveio og Tysvær har oppnevnt et havneråd til å gjøre endelige vedtak i saker som etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann hører inn under kommunestyrene. Som havnerådets styringsorgan har havnestyret ansvaret for, og oppsyn med all bruk av – samt all virksomhet i kommunenes sjøområder. Havnestyret fører kontroll med havneadministrasjonens virksomhet. § 1–3. (havneadministrasjonen) Havneadministrasjonen utøver den interkommunale havnedriften. Havneadministrasjonen har det daglige tilsyn i kommunenes sjøområder og skal påse at havne- og farvannsloven samt forskrifter, enkeltvedtak og andre avgjørelser truffet i medhold av denne loven blir etterlevet. Under utøvelsen av sine tilsyns- og håndhevelsesoppgaver skal havneadministrasjonens tjenestemenn bære uniform i de tilfeller havnestyret finner det nødvendig, og ha tjenestebevis. Dette skal vises av tjenestemenn som ikke bærer uniform når det forlanges. § 1–4. (vedtak om bruk av sjø- og landområder) Havnestyret kan nedlegge forbud mot bruk eller sette vilkår for bruk av sjø- og landområdene i kommunenes sjøområder dersom: 16. des. Nr. 1617 2009 674 Norsk Lovtidend

– sikkerheten trues – nyttetrafikken blir hindret – fartøyers ferdsel innen kommunenes sjøområder blir vanskeliggjort – havnevirksomheten på land blir hindret – visse bruksområder helt eller delvis utelukker hverandre – virksomheten strider med vedtatte planer – bruken kan volde fare eller skade. Begrensningene skal ikke være større eller vare lengre enn det som er nødvendig. I kurante tilfeller, og alltid når sikkerheten trues, kan havneadministrasjonen nedlegge forbud eller sette vilkår som nevnt i foregående ledd. Det samme gjelder når det ikke er tid til å sammenkalle havnestyret før et nødvendig vedtak treffes. § 1–5. (vilkår) Til enhver tillatelse etter forskriften her kan havnestyret eller havneadministrasjonen fastsette vilkår. § 1–6. (unntak) Havnestyret og havneadministrasjonen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forskriften. § 1–7. (delegering) Havnestyret kan gi utfyllende bestemmelser til forskriftene her. § 1–8. (sikkerhetskontroll) Havnestyret eller havneadministrasjonen kan iverksette undersøkelse av personer og gods som befinner seg i havnedistriktet når hensynet til sikkerheten i skipsfarten krever det. Dette reduserer ikke det ansvar rederen har etter sjøfartslovgivningen. § 1–9. (straffeansvar) Overtredelse av forskriften straffes med bøter etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 62. Kap. II. Fortøyning, opphold i havnen m.m. § 2–1. (fortøyning, oppankring mv.) Havneadministrasjonen kan bestemme om, hvor og på hvilken måte et fartøy kan fortøye ved havnevesenets anlegg. Fortøyning må ikke skje i bærende konstruksjonsdel for kai, bygning eller annen innretning. Havneadministrasjonen kan pålegge bruk av fortøyningsassistanse ved anløp av havneadministrasjonens anlegg. Dette fritar ikke fører eller rederi for ansvar etter lov om sjøfart. Fortøyninger, varp eller spring, må ikke uten tillatelse plasseres i eller utsettes over farled, eller stenge adkomsten til kaier, arealer eller på annen måte hindre ferdselen. § 2–2. (karantene m.m.) Fartøyer som går i utenriks fart eller kommer fra områder med farlige smittsomme sykdommer, skal, etter havneadministrasjonens nærmere bestemmelser, straks etter fortøyning ved kai ta de nødvendige forholdsregler for å hindre at skadedyr kommer i land. § 2–3. (flytting av fartøyer) Havneadministrasjonen kan bestemme at et fartøy skal flyttes eller fjernes, dersom hensynet til trafikkforholdene eller havnens drift gjør dette nødvendig. Fartøyer med største lengde over 20 meter skal alltid ha tilgjengelig, tilstrekkelig mannskap for å kunne utføre pålegg fra havneadministrasjonen med mindre havneadministrasjonen har dispensert fra kravet. I spesielle tilfeller kan havneadministrasjonen bestemme at dette også skal gjelde mindre fartøyer. § 2–4. (slepebåtassistanse) Havneadministrasjonen kan pålegge et fartøy bruk av egnet slepebåt dersom dette er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner eller av hensyn til den øvrige ferdsel. § 2–5. (bruk av propell og maskineri) Under opphold ved kai skal unødvendig bruk av propell unngås. Propeller, herunder sidepropell skal først settes i bevegelse umiddelbart før fartøyet forlater kaien. Under manøvrering til eller fra kai, skal det utvises den største forsiktighet slik at propellvannet ikke forårsaker skade på andre fartøyer eller havneanlegg. Det samme gjelder andre typer fremdrifts- og manøvreringsmidler. Hjelpemaskineri (lysmotor etc.) som forstyrrer arbeidsforhold og omgivelser vesentlig, kan havneadministrasjonen pålegge stoppet. Under opphold ved kai er bruk av fremdriftsmaskineri som forstyrrer omgivelsene forbudt. § 2–6. (dekking av utløpsåpninger) Under opphold ved kai skal fartøyer forsvarlig avstenge utløpsåpninger som vender mot kaien eller mot andre fartøyer i den utstrekning det er nødvendig for at spillvann, damp e.l. ikke skal være sjenerende eller volde fare. 16. des. Nr. 1617 2009 675 Norsk Lovtidend

§ 2–7. (røykutvikling) Fartøyer i havnen må ikke forårsake sot eller røykutvikling som kan være til unødig sjenanse eller medføre skade. § 2–8. (støyende arbeid o.l.) Havneadministrasjonen kan forby rustbanking eller annet støyende arbeide på fartøyer i havnedistriktet. Kap. III. Bruk av havnevesenets havneanlegg og arealer § 3–1. (virkeområde med definisjon) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder havneanlegg og arealer som eies eller disponeres av havnevesenet. Som havnearealer og havneanlegg regnes enhver bygning, innretning eller land- og sjøarealer som brukes til havneformål. § 3–2. (adgang til havnevesenets anlegg og arealer) Havneadministrasjonen kan begrense eller forby adgangen til havnevesenets anlegg og arealer. § 3–3. (bruk av havnevesenets anlegg og arealer) Enhver må rette seg etter de bestemmelser og pålegg som havneadministrasjonen gir i forbindelse med bruken av havnevesenets anlegg og arealer. § 3–4. (handel, fabrikkdrift, lagring o.l.) Havnevesenets anlegg og arealer må ikke uten tillatelse fra havneadministrasjonen brukes til handel, produksjon, auksjoner, omsetningsvirksomhet, lagring av varer o.l. Likeledes må det ikke arrangeres friluftstilstelninger o.l. som opptar stor plass eller medfører sammenstimling av mennesker, uten tillatelse fra havneadministrasjonen. § 3–5. (lossing, lasting og transport) Lossing, lasting og transport må skje forsvarlig slik at havnevesenets anlegg og arealer ikke påføres skade. Varer må ikke slepes på kai uten bruk av ruller eller traller og heller ikke styrtes fra kjøretøy eller fartøy uten forsvarlig underlag. § 3–6. (tungt godshåndteringsutstyr) Ved bruk av tungt godshåndteringsutstyr må grensene for belastning bestemt for arealet eller anlegget ikke overskrides. § 3–7. (frist for utførelse av laste- og lossearbeid) Havneadministrasjonen kan fastsette en rimelig frist for når lasting eller lossing skal være ferdig utført. § 3–8. (lagring av losse- og lastemateriell) Losse-, laste- og transportmateriell skal etter bruk fjernes eller settes bort på det sted havneadministrasjonen anviser. § 3–9. (oppbevaring av varer o.l.) Intet må opplegges på havnevesenets kaier, lager eller arealer uten havneadministrasjonens tillatelse. Varer må ikke komme nærmere kaikant enn 1 meter. Adkomsten til lager, fartøyer, fortøyningsinnretninger, innretninger av betydning for sikkerheten eller landingstrapper må ikke sperres. Varer o.l. skal fjernes snarest mulig etter endt lossing og senest innen 48 timer. Dette gjelder ikke for gods som etter regulativ for vederlag tillates å ligge lenger på spesielle vilkår. Havneadministrasjonen har alltid rett til å flytte varene for eierens regning og risiko, når forholdene gjør det nødvendig. § 3–10. (ut- eller ompakking av varer) Utpakking eller ompakking av varer som kan medføre noen form for forurensning eller ulempe, er ikke tillatt på havnevesenets anlegg og arealer uten tillatelse fra havneadministrasjonen. § 3–11. (fjerning av avfall) Den som har benyttet havnearealer eller havneanlegg til lossing eller lasting, plikter å fjerne avfall, emballasje, rester av last o.l. så snart som mulig etter at lossing eller lasting er avsluttet og senest innen arbeidstidens slutt samme dag eller til den tid havneadministrasjonen bestemmer. Om nødvendig skal arealet spyles. Avfall mv. må kunne anbringes på anvist sted. § 3–12. (fjerning av kjøretøy) Kjøretøyer som er parkert i strid med parkeringsforbud eller på en slik måte at det er til ulempe for havnevirksomheten, kan fjernes av havneadministrasjonen for eierens regning og risiko. § 3–13. (varsel om skade) Den som har forårsaket skade på havnevesenets kaianlegg, arealer og innretninger forøvrig, plikter snarest mulig å melde dette til havneadministrasjonen.

16. des. Nr. 1617 2009 676 Norsk Lovtidend

Kap. IV. Forskjellige bestemmelser § 4–1. (vrak mv. som kan volde fare eller skade) Vrak, synkeferdige fartøyer eller gjenstander som kan volde fare eller skade, må ikke føres inn i kommunenes sjøområder uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. § 4–2. (sikring av fartøyer og gjenstander) Fartøyer og gjenstander må sikres slik at de ikke kan komme i drift eller på annen måte volde fare eller skade. Dersom fare eller skade likevel skulle oppstå, plikter eieren eller den ansvarlige straks å iverksette nødvendige tiltak for å hindre eller begrense faren eller skaden. § 4–3. (bruk av havnevesenets arealer til plassering av fartøyer m.m.) Uten tillatelse fra havneadministrasjonen må ikke fartøyer eller gjenstander plasseres på havnevesenets anlegg og arealer. § 4–4. (overlastede fartøyer) Havneadministrasjonen kan nekte overlastede eller ikke sjødyktige fartøyer å forlate kai eller fortøyning, samt beordre slike fartøyer til nærmeste red eller kai. § 4–5. (passering av flytende arbeidsredskaper m.m.) Ved passering av mudderapparater, dykker- og arbeidsprammer, flåter o.l., eller hvor det pågår anleggsarbeide i og ved sjøen, skal det vises særlig aktsomhet. Passerende må om nødvendig holde godt unna og redusere hastigheten til minste styrefart slik at det ikke oppstår bølgeslag eller annen fare for skade. § 4–6. (isbryting) Utenfor de alminnelige benyttede skipsleiene, må ingen bryte råk eller lage annen åpning i isen som kan volde fare eller ulempe, uten at det er innhentet tillatelse fra havneadministrasjonen. Havneadministrasjonen avgjør hva som kan regnes som alminnelig benyttet skipslei. § 4–7. (dykkerarbeid m.m.) Dykkerarbeid skal ikke finne sted i kommunenes sjøområder uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. Dykkerarbeid skal markeres med det internasjonale signalflagg «A» eller med tilsvarende merket skjerm. Om natten skal markeringen være belyst. Bestemmelsen gjelder ikke der dykking av sikkerhetsmessige årsaker eller for å berge verdier, må skje før tillatelse er gitt. I slike tilfeller skal det snarest mulig foretas merking som nevnt i denne bestemmelsen her, og melding skal gis til havneadministrasjonen så snart det praktisk lar seg gjøre. § 4–8. (bruk av eksplosive varer) Eksplosive varer skal ikke brukes før det er gitt tillatelse fra havneadministrasjonen. Kap. V. Supplerende bestemmelser § 5–1. (forbud mot bruk av sidepropell) § 5–2. (ferje- og fløttmannstrafikk) Innen kommunenes sjøområder skal ingen drive ervervmessige ferje-, fløttmannstrafikk eller rutetrafikk uten havnestyrets tillatelse. Bestemmelsen her gjelder ikke når det kreves tillatelse fra annen myndighet. § 5–3. (registrering av slepebåter, lektere o.l.) Havneadministrasjonen kan forlange at den som disponerer losjiskip, lektere, slepebåter, vannbåter, bunkersbåter, verkstedbåter eller produksjonsfartøyer som bare skal anvendes innenfor kommunenes sjøområder melder fra til havneadministrasjonen slik at registrering kan foretas. Havneadministrasjonen bestemmer hvilke opplysninger som skal oppgis. Registreringen skal skje på årsbasis. Fartøyer av denne art som tas i bruk innen kommunenes sjøområder i løpet av året, skal innen 8 dager etter at de er tatt i bruk meldes til havneadministrasjonen som også bestemmer hvordan nummeret skal påføres fartøyet. Det register havneadministrasjonen fører skal være offentlig. § 5–4. (passering av broer, kanaler mv.) § 5–5. (tillatelse til anlegg og innretninger) Ingen må i kommunenes sjøområder legge ut faste eller flytende anlegg eller innretninger slik som f.eks. flåter, kiosker, husbåter, losjiskip, fortøyningsinnretninger, merker, bøyer o.l. uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. Dette gjelder ikke dersom tiltaket er kortvarig og ikke på noen måte vil være til ulempe for ferdselen eller andre brukere av området. § 5–6. (vesentlige hindringer eller ulemper for ferdselen) Når bruk av farvann kan skape vesentlige hindringer eller ulemper for den alminnelige ferdsel, skal det gis melding til havneadministrasjonen om bruken senest 24 timer før den iverksettes. Havneadministrasjonen kan kreve at bruken ikke må skje uten tillatelse.

16. des. Nr. 1617 2009 677 Norsk Lovtidend

§ 5–7. (arrangementer) Arrangør eller ansvarlig for regattaer, båtstevner, fritidsbåtsamlinger eller andre arrangementer som kan være til ulempe for nyttetrafikken skal hvis mulig senest 24 timer før arrangementets begynnelse gi melding til havneadministrasjonen. Havneadministrasjonen kan kreve at arrangementet ikke må skje uten tillatelse. § 5–8. (dykking) Dykking må ikke finne sted i følgende områder uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen: 1. Smedasundet/Killingøybassenget mellom breddekoordinatene N 59 grader 24,0 minutter og N 59 grader 25,4 minutter. 2. Garpeskjær/Krossen mellom breddekoordinatene N 59 grader 24,5 minutter og N 59 grader 24,9 minutter og lengdekoordinatene Ø 5 grader, 15,2 minutter og Ø 5 grader 15,9 minutter. 3. Vibrandøysundet mellom breddekoordinatene N 59 grader 24,8 minutter og 59 grader 25,4 minutter. 4. Salhusstrømmen mellom breddekoordinatene N 59 grader 22,3 minutter og N 59 grader 22,8 minutter. 5. Bukkøysundet/Vormedal mellom breddekoordinatene N 59 grader 21,1 minutter og 59 grader 21,5 minutter. 6. Karmsund trafikk- og fiskerihavn mellom breddekoordinatene N 59 grader 20,0 minutter og N 59 grader 20,5 minutter og lengdekoordinatene Ø 5 grader 17,7 minutter og 5 grader 18,7 minutter. 7. Kopervik havn mellom breddekoordinatene N 59 grader 17,0 minutter og N 59 grader 17,2 minutter og lengdekoordinatene Ø 5 grader 18,2 minutter og 5 grader 19,5 minutter. 8. Nesagapet Skudeneshavn mellom breddekoordinatene N 59 grader 08,4 minutter og N 59 grader 08,7 minutter og lengdekoordinaten Ø 5 grader 16,0 minutter og Ø 5 grader og 17,1 minutter. Havneadministrasjonen kan midlertidig forby dykking i andre områder, samt til enhver tid trekke gitt tillatelse tilbake. Bestemmelsen her gjelder ikke der dykking av sikkerhetsmessige årsaker eller for å berge verdier må skje før tillatelse er gitt. I slike tilfeller skal det snarest mulig gis melding til havneadminstrasjonen om dykkingen. § 5–9. (motorisert ferdsel) § 5–10. (luftputefartøyer) § 5–11. (seilbrett) Seilbrett må ikke brukes i følgende områdene angitt i § 5–8 (om dykking) uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. § 5–12. (luftfartøyer) Luftfartøyer skal kontakte havneadministrasjonen før det foretas landing eller letting i Karmsundet mellom breddekoordinatene N 59 grader 15,0 minutter og N 59 grader 25,5 minutter. § 5–13. (opplag) Fartøyer med største lengde over 20 meter, og som skal ligge i opplag i over en måned, skal meldes til havneadministrasjonen, som kan kreve at opplag ikke kan skje uten tillatelse. Havneadministrasjonen kan forlange et opplagt fartøy flyttet eller fjernet. Denne forskrift gjelder ikke fartøyer som omfattes av statlige forskrifter om opplag. § 5–14. (forbud mot visse typer motorisert ferdsel) Bruk av jetski, vannscooter, vannmotorsykkel, vannmoped, motorisert surfebrett o.l. må ikke finne sted i følgende områdene gjengitt i § 5–8 (om dykking) uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. § 5–15. (lysbruk) Havneadministrasjonen kan forby lysbruk som er til betydelig sjenans for omgivelsene eller som anses som et sikkerhetsproblem i navigasjonssammenheng. Kap. VI. Avsluttende bestemmelser § 6–1. (ikrafttredelse) Forskriften trer i kraft 1. januar 2010 og erstatter forskrift 9. juli 1996 nr. 760 om bruk av og orden i havner – Karmsund interkommunale havnevesen (KIH), Rogaland, fastsatt av Karmsund interkommunale havneråd 18. mars 1992, stadfestet av Kystdirektoratet 9. juli 1996. § 6–2. (overgangsbestemmelser) Tiltak det kreves tillatelse til etter disse forskrifter, og som allerede var foretatt uten tillatelse etter tidligere gjeldende lovgivning og forskrifter, kan kreves omgjort med 3 måneders varsel. Dersom det ikke er mulig å varsle eieren av anlegget eller innretning, kan disse fjernes uten varsel. 16. des. Nr. 1619 2009 678 Norsk Lovtidend

16. des. Nr. 1618 2009

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Øvre Eiker kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Øvre Eiker kommunestyre 16. desember 2009 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 13, jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd. Kunngjort 22. desember 2009 kl. 13.40. § 1. Formål Forskriften angir hvilken periode Øvre Eiker kommune regner som vintertid i forbindelse med arbeider etter lov 17. juni 2005 nr. 101 om eiendomsregistrering (matrikkelloven). I denne perioden vil en oppmålingsforretning normalt vanskelig kunne fullføres. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder saker som krever oppmålingsforretning etter matrikkelloven. Hva som regnes som en oppmålingsforretning følger av matrikkellovens kapittel 7. § 3. Beregning av saksbehandlingstid Ved beregning saksbehandlingstid for saker som krever oppmålingsforretning skal ikke perioden fra 1. januar til 31. mars regnes med. § 4. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 1. januar 2010.

16. des. Nr. 1619 2009

Forskrift for vann- og avløpsgebyrer, Nøtterøy kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Nøtterøy kommunestyre 16. desember 2009 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 16. Kunngjort 22. desember 2009 kl. 13.40. § 1. Formål Forskriften har som formål å sikre en finansieringsordning og beskrive hvilke prinsipper kommunen legger til grunn for beregning av gebyrene. § 2. Virkeområde Enhver eiendom i Nøtterøy kommune kan omfattes av forskriften. § 3. Definisjoner Abonnent Eier/fester av grunneiendom/festetomt, eller eier av seksjon eller ideell sameiepart (boenhet med egen adresse) som er tilknyttet kommunalt vann- og/eller avløpsnett. Avløpsanlegg Med avløpsanlegg menes ledninger og øvrige anlegg både for sanitært avløpsvann (spillvann), industrielt avløpsvann og overvann. Avløpsvann Avløpsvann er en fellesbetegnelse på spillvann og overvann, tidligere kalt kloakk. Boenhet Enhver godkjent bolig med ett eller flere rom og med separat inngang, samt eget bad/WC og kjøkkendel. Bolig Som bolig regnes bolig som er definert som dette i det sentrale gate-, adresse- og bygningsregister, (GAB). Bruksendring Med bruksendring menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel endring fra tomannsbolig til enebolig eller endring fra fritidsbolig til bolig. Eiendom Fast eiendom definert med et eget gårds- og bruksnummer, festenummer eller seksjonsnummer. Fellessystem Fellessystem er en betegnelse for avløpsanlegg som fører både spillvann og overvann i samme ledning. Fritidsbolig Som fritidsbolig regnes bolig som er definert som dette i det sentrale gate-, adresse- og bygningsregister, (GAB). 16. des. Nr. 1619 2009 679 Norsk Lovtidend

Gebyr Gebyr skal gjenspeile kommunens kostnad knyttet til betjening av den enkelte eiendom avhengig av dens forbruk, enten stipulert eller målt. Gebyrene innkreves i form av engangsgebyr for tilknytning og årsgebyr. Engangsgebyr for tilknytning er et gebyr som skal betales når en eiendom tilknyttes kommunalt vann- og/eller avløpsnett. Årsgebyr skal betales for å dekke de årlige kostnadene som kommunen har med vannforsyning – og/eller avløp og rensing. Godkjent foretak Godkjent foretak er i disse vilkårene foretak som er godkjent i henhold til forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (godkjenningsforskriften) innenfor relevant fagområde. Helårsbolig Som helårsbolig regnes bygning som er definert som dette i det sentrale gate-, adresse- og bygningsregister, (GAB). Kloakk Kloakk var tidligere en fellesbetegnelse på spillvann og overvann. Kommunal hovedledning Vann- og/eller avløpsledning som eies av kommunen. Ledningen er i utgangspunktet en samleledning. Midlertidig tilknytning Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker. Offentlig vann- og avløpsanlegg Hovedanlegg for vann og/eller avløp som kommunen eller annet offentligrettslig organ har bygd eller overtatt ansvaret for. Overvann Overvann er avløpsvann fra tak, annet utvendig areal, drenering med videre. Dette er i prinsippet rent vann som kan ledes til bekk eller sjø. Sanitærinstallasjoner Rør, installasjoner og utstyr innenfor husets yttervegg som er tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsanlegg. Selvkost Et lovfestet prinsipp om at gebyrene ikke skal overstige kommunens nødvendige kostnader til sitt vann- og avløpsverk. Separatsystem Separatsystem er avløpsanlegg med egen ledning for spillvann og egen ledning for overvann. Spillvann Spillvann er avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. Stikkledning Private ledninger og utstyr utenfor husets yttervegg som er tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsanlegg. Ledningen leder vann eller avløp til/fra en eller flere eiendommer. Stikkledningen eies av eiendommenes hjemmelshaver(e) fra og med anboringsklammer/avgrening på den kommunale ledningen. Abonnenter som har felles private ledninger og utstyr, er solidarisk ansvarlige i forhold til kommunen for abonnentens plikter etter abonnementsvilkårene, uansett om den enkelte abonnent er medeier i anlegget eller ikke, og uansett om det foreligger tinglyst erklæring om ansvarsforholdet eller ikke. Svømmebasseng tilknyttet kommunalt vann- og/eller avløpsnett Svømmebassenget regnes som tilknyttet kommunalt vann- og /eller avløpsnett dersom det er fast tilknyttet eiendommens vann- og/eller avløpsnett. Tilskudd Kommunen har ingen tilskuddsordning når det gjelder tilknytning til kommunal vannledning eller utbedring av privat vannledning. For avløp er det en tilskuddsordning for engangsgebyr for tilknytning til kommunal avløpsledning og en tilskuddsordning for arbeider i forbindelse med pålagt separering av avløpsledninger. Tilskuddsordningen er beskrevet i kommunens gebyrvedtekt for vann og avløp. § 4. Plikt til å betale gebyr Plikten til å betale gebyr gjelder bebygd eller ubebygd eiendom som blir/er tilknyttet kommunalt vann- og/eller avløpsnett. Tilknytningen kan være enten direkte til kommunal ledning eller via felles privat ledning. 16. des. Nr. 1619 2009 680 Norsk Lovtidend

Gebyr for eiendom som brukes som bolig eller fritidsbolig beregnes separat for den enkelte boenhet/fritidsboenhet. § 5. Gebyrgrunnlaget Gebyrgrunnlaget for henholdsvis vann og avløp beregnes etter selvkostprinsippet. Til grunn for beregningen legges de til enhver tid gjeldene nasjonale retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Gebyrgrunnlaget skal oppgi hva som er faste kostnader og hva som er variable kostnader. Som hovedregel defineres de faste kostnadene som kommunens kapitalkostnader og lønn til prosjektlederne innenfor tjenestene vann og avløp samt kapitalkostnader og eventuelt fondsoppbygging i henholdsvis Vestfold Interkommunale vannverk (VIV) og Tønsbergfjordens Avløpsutvalg (TAU) til framtidige investeringer. En beslutning om annen fordeling kan gjøres i forbindelse med vedtak av den årlige gebyrvedtekten. § 6. Engangsgebyr for tilknytning Engangsgebyr for tilknytning for vann og/eller spillvann og/eller overvann skal betales: – for bebygd og ubebygd eiendom som blir tilknyttet kommunalt vann- og/eller avløpsnett direkte, eller indirekte via felles privat ledning. På eiendom med flere bygg/der flere nybygg skal oppføres, regnes den enkelte bygning som en eiendom dersom bygningen i teorien kan identifiseres med et eget gårds- og bruksnummer senere. – for hver boenhet utover den første i flerboligbygg. Ved bygg hvor det ikke er samsvar mellom antall boenheter og antall bad/WC og kjøkkenenheter kan antall boenheter bestemmes etter skjønn. – for fritidsboliger og lignende når vann fra kommunal ledningsnett blir lagt inn i bygning eller stikkledningen føres fram til ytterveggen. – for vannpost betales et eget tilknytningsgebyr som er regulert i gebyrvedtekten. Midlertidig tilknytning Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakopling betales av eier/fester av eiendommen. Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. Betalingsfrist Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til tiltakshaver når igangsettelsestillatelse (byggetillatelse) er gitt, eller når eksisterende bygg skal kobles til kommunens ledningsnett og sanitærsøknad er mottatt. Engangsgebyr skal være betalt før arbeidet igangsettes. Kommunen kan dispensere fra dette. § 7. Årsgebyr Årsgebyr for vann- og/eller avløp skal betales: for eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte, eller indirekte via felles privat ledning. Likeledes for vann til fritidsboliger selv om ledningen bare er ført fram til ytterveggen. En enkelt seksjon regnes likevel ikke som eiendom dersom seksjonssameiet velger beregning av årsgebyr etter målt forbruk og seksjonseierne har stilt seg solidarisk ansvarlige for gebyret, ved seksjonssameiet, med egen erklæring overfor kommunen. – for hver boenhet så lenge eiendommen ikke har installert vannmåler som beskrevet ovenfor. – for vannpost. Dette gjelder bare for fritidsboliger og bryggeanlegg. Beregningsprinsipp for årsgebyr Årsgebyret fordeles på et fastgebyr til dekning av de faste kostnadene og et forbruksgebyr til dekning av de variable kostnadene. For boligeiendom uten svømmebasseng kan abonnenten velge om forbruksgebyret skal beregnes etter stipulert forbruk basert på eiendommens/boenhetens bruksareal (BRA) til enhver tid i henhold til Norsk Standard 3940, eller etter målt vannforbruk ved installasjon av vannmåler. For alle øvrige typer eiendommer skal årsgebyret for vann og avløp beregnes etter målt vannforbruk. Årsgebyr etter målt vannforbruk Etter godkjent sanitærsøknad kan målt vannforbruk benyttes som grunnlag for årsgebyrene. Eiendom som har godkjent vannmåler betaler årsgebyr for både vann og avløp i henhold til målt vannforbruk og gjeldene m3 pris. Dersom avløpsmengden er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk skal avløpsgebyret baseres på den avløpsmengden som fastsettes etter avtale. Kommunen fastsetter hvilke vannmålere som skal benyttes, skaffer disse til veie og eier disse. Abonnenten dekker alle kostnader med innkjøp og vedlikehold av vannmåleren gjennom en årlig målerleie. Installasjonen skal utføres av godkjent rørlegger bestilt og bekostet av abonnenten. Abonnenten er ansvarlig for avlesning av måleren. Dersom avlesning ikke foretas innen fastsatt tid, blir gebyret enten stipulert, eller beregnet på bakgrunn av eiendommens bruksareal (BRA). Eventuelt foretar kommunen selv avlesning. Kommunal avlesning av vannmåler er gebyrbelagt.

16. des. Nr. 1619 2009 681 Norsk Lovtidend

Svømmebasseng Eiendommer som har svømmebasseng tilknyttet kommunalt vann- og/eller avløpsnett skal ha vannmåler installert og betale vann- og avløpsgebyr etter målt forbruk. Bestemmelsene gjelder så vel fastmonterte som demonterbare bassenger. Midlertidig tilknytning Eier/fester av eiendommen skal betale gebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Anleggsbrakker som står på andres grunn faktureres anleggsutfører/entreprenør. Avvik i årsgebyret Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. § 8. Plikt til å betale gebyr I gebyrvedtekten fastsettes de årlige satsene for: – engangsgebyr for tilknytning til kommunalt vann- og/eller avløpsanlegg. – årsgebyr – fastgebyr og forbruksgebyr for vann og avløp. – vannmålerleie. – vannmåleravlesningsgebyr. – tilskudd ved pålegg om omlegging av stikkledning for avløp eller pålegg om avløpstilknytning. – frammøtegebyr i forbindelse med plombering av vannforsyning og oppheving av plombering. – behandlingsgebyr for søknad om separate avløpsanlegg. – gebyr for ulovlig vanning. – slamgebyr. § 9. Unntak – dispensasjoner – sanksjoner Økning i gebyrer For eiendom der avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsledning og/eller renseanlegg, kan det beregnes et tillegg til avløpsgebyret. Tilleggets størrelse fastsettes etter avtale. Betalingsunnlatelse Dersom årsgebyr ikke er betalt innen 1 måned etter at den gebyrpliktige har mottatt purring om innbetaling, sendes varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven. Rettslig myndighet for innkreving Forfalt krav på årsgebyrer er sikret med lovpant i eiendommen etter panteloven § 6–1. Både årsgebyr og engangsgebyr for tilknytning er tvangsgrunnlag for utlegg. Gebyrene innkreves etter reglene for innkreving av skatt jf. § 4 i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. Unnlatelser av å etterkomme pålegg Gebyrpliktige som unnlater å etterkomme pålegg om å utbedre lekkasjer på eiendommens vannledning eller mangler ved avløpsanlegg eller sanitærutstyr som medfører økt belastning på ledninger eller renseanlegg, skal betale tillegg til vann- og/eller avløpsgebyret. Tilleggsgebyret begynner å løpe 1 måned etter frist gitt i pålegg. Tillegget utgjør 100% av eiendommens årsgebyr for vann- og/eller avløp og legges til på nytt for hver termin. Gebyret løper inntil pålegget er etterkommet. Når pålegg ikke etterfølges innenfor fastsatt frist, kan kommunen etter forutgående varsel få arbeidet utført for abonnentens regning. Arbeid som ikke kan utsettes, kan kommunen få utført uten forutgående varsel. Ulovlig vanning Gebyrpliktige som unnlater å etterkomme vanningsforbud vil, dersom det etter advarsel gjentar seg, bli ilagt et tilleggsgebyr for hver overtredelse etter at advarsel er gitt. Ulovlig tilknytning Er tilknytningen ikke godkjent av kommunen, skal det søkes om tilknytning. Innvilges søknaden skal det betales engangsgebyr for tilknytning, samt årsgebyr fra og med tidspunktet tilknytningen ble foretatt. Det skal likevel ikke betales årsgebyr for mer enn 3 år bakover i tid. Innvilges ikke søknaden kan kommunen kreve at abonnenten kobler fra vann og avløp. § 10. Innkreving av gebyr Terminer Gebyrene fordeles over 4 terminer pr. år. For eiendom som betaler etter målt vannforbruk og/eller avløpsmengde foretas à konto innbetalinger i 3 terminer og avregning i 1. termin etter måleravlesning. 16. des. Nr. 1619 2009 682 Norsk Lovtidend

Tidspunkt for beregning av årsgebyr Årsgebyr kreves fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett. Årsgebyret løper til og med måneden med utflytting. Midlertidig fritak fra årsgebyr Midlertidig fritak for årsgebyr kan skje etter skriftlig søknad når eiendommen/boenheten står ubenyttet mer enn 6 måneder i strekk. Boliger definert i kategorien enebolig i matrikkelen, og som har flere boenheter, kan søke fritak for boenheter som ikke benyttes til utleie, men kun brukes av kjernefamiliens medlemmer. Eneboligens gebyrgrunnlag skal da inkludere byggets totale areal. Midlertidig fritak kan gis for inntil ett år om gangen. Dyrkingsarealer på eget gårds- og bruksnummer og som ikke har vannforbruk i løpet av en måleravlesningsperiode, fritas for årsgebyr. Fritak av årsgebyr Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakoples kommunens ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er frakoblet er mottatt. Kostnader ved frakopling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeid skal utføres etter kommunens anvisning. Ny tilknytning til eiendommen innen 10 år krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning. § 11. Tilskuddsordninger Generelt Tilskuddsordningen gjelder for boligeiendommer, og ikke for næringseiendommer eller fritidseiendommer. I tilfeller med kombinert næring og bolig på en eiendom er det kun boligdelen som kommer inn under tilskuddsordningen. De totale utgiftene blir å dele på antall godkjente enheter. Tilskuddsberettigede forplikter seg til å delta i fellesløsninger der hvor dette blir tilrettelagt av kommunen, eller i privat regi, som enkeltvis eller samlet, gir lavere utbyggingskostnader for kommunen. Stikkledninger må anmeldes og legges etter gjeldende regelverk av godkjent foretak. Tilskuddene som er nevnt i denne paragraf må søkes om senest 6 måneder etter at pålegget er gjennomført, ellers faller retten til tilskudd bort. Tilskudd for tilknytning av spillvann fra eksisterende boliger til kommunalt nett For eiendommer med eksisterende helårsbolig som får pålegg om tilknytning til kommunalt nett med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77, § 66, nr. 2, 2. ledd og § 92 (plan- og bygningslov 27. juni 2008 nr. 71, § 27–2 når denne blir satt i kraft) gis tilskudd til engangsgebyr for tilknytning, og til anlegging av stikkledning. Dette gjelder eiendommer som tidligere ikke har vært tilknyttet det kommunale avløpsnettet. Det er en forutsetning at avløpet går til renseanlegg. Tilskudd i forbindelse med pålegg om separering av avløp For eiendommer som får pålegg om omlegging av stikkledning for avløp med hjemmel i forurensningslovens § 22, 2. ledd, i forbindelse med separering av avløp gis det tilskudd til stikkledning. § 12. Vannpost for fritidsboliger Det kan opprettes felles vannposter til bruk for en avgrenset gruppe fritidsboliger eller for bryggeanlegg. Følgende retningslinjer gjelder for slike felles vannposter: – For hver vannpost skal det blant hjemmelshaverne oppnevnes en person som er fellesskapets kontaktperson med kommunen. – Kontaktpersonen påser at vannposten til enhver tid er låst og at kun de som er med i fellesskapet og har betalt tilknytningsgebyr har nøkkel. – Før nye abonnenter kommer inn på anlegget, må det foreligge tillatelse fra kommunen. – Det må betales engangsgebyr for tilknytning for alle nye fritidsboliger som kommer inn på fellesanlegget. Fellesanlegget må på vanlig måte anmeldes av godkjent foretak. § 13. Melding om endring av gebyr Endringer i gebyrene for gebyrkategorier averteres en gang i lokal avis. Endringer i gebyrene for en bestemt eiendom underrettes i henhold til forvaltningslovens § 27. § 14. Melding om endring av abonnement Når en abonnent ønsker/krever endring av abonnementet, meddeles dette skriftlig. § 15. Forvaltning av klage Rådmannen forvalter denne forskriften, der hvor ikke annet er nevnt. Hovedutvalg for miljøvern og kommunalteknikk behandler klager på administrasjonens avgjørelser. Formannskapet er kommunens endelige klageinstans. § 16. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 1. januar 2010. 17. des. Nr. 1620 2009 683 Norsk Lovtidend

17. des. Nr. 1620 2009

Forskrift om vedtekt til forsøk med interkommunalt samarbeid (samkommune) mellom kommunene Levanger og Verdal, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Levanger kommunestyre 18. november 2009 og Verdal kommunestyre 30. november 2009 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 17. desember 2009 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 22. desember 2009 kl. 13.40. Kapittel 1. Virkeområde, formål og forholdet til kommuneloven § 1–1. Virkeområde Vedtektene gjelder forsøk med organisering av interkommunalt samarbeid mellom Levanger og Verdal kommuner på områder som er definert i denne forskrift. Det interkommunale organet heter Innherred samkommune. § 1–2. Formål Formålet med forsøket er å prøve ut og videreutvikle en ny organisering av interkommunalt samarbeid som skal gi innbyggerne i deltakerkommunene bedre tjenester, effektiv offentlig ressursbruk, grunnlag for helhetlig politisk styring og styrkede fagmiljøer. § 1–3. Forholdet til kommuneloven Ved forsøket om samkommunen gjelder lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) med tilhørende forskrifter så langt den passer for samkommunen, med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter. Kapittel 2. Alminnelige bestemmelser om organiseringen av samkommunen § 2–1. Samkommune Levanger og Verdal inngår avtale om å opprette en samkommune til løsning av felles oppgaver, jf. § 2–3. § 2–2. Samkommunestyret Samkommunestyret er samkommunens øverste organ. Samkommunestyret skal bestå av minst tre representanter med varamedlemmer fra hver deltakerkommune. Representantene og varamedlemmene velges av og blant kommunestyrets medlemmer. Innen utgangen av det året det er foretatt valg til kommunestyre, skal det foretas nytt valg av samkommunestyret. Samkommunestyret velger selv blant deltakerkommunenes ordførere leder og nestleder. For øvrig gjelder kommunelovens bestemmelser om ordfører og varaordfører tilsvarende for leder og nestleder. Deltakerkommunene kan avtale en annen funksjonsperiode for leder og nestleder enn det som følger av kommuneloven § 9. Deltakerkommunenes administrasjonssjefer har møte- og talerett i samkommunestyret. Samkommunestyret kan selv opprette utvalg og komiteer etter kommuneloven § 10, § 10a og institusjonsstyrer etter kommuneloven § 11. Medlemmene velges av og blant samkommunestyrets medlemmer. Bestemmelsen om formannskap i kommuneloven § 8 gjelder ikke for samkommunen. § 2–3. Samarbeidsavtale Det skal opprettes en skriftlig samarbeidsavtale. For de enkelte deltakerkommunene skal kommunestyret selv vedta avtalen. Endringer i samarbeidsavtalen skal skje på samme måte. Samarbeidsavtalen skal i det minste angi følgende: a) samkommunens navn, b) angivelse av deltakerkommunene, c) den kommunen der samkommunen har registrert sin adresse i enhetsregisteret, d) antall representanter som hver deltakerkommune skal ha i samkommunestyret, e) deltakerkommunenes innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser overfor samkommunen, f) den enkelte deltakerkommunes ansvarsandel for samkommunens forpliktelser, g) annet som etter lov krever avtale. § 2–4. Samkommunens myndighet Samkommunestyret er tildelt myndighet på de lovområder som følger av kapittel 4. Samkommunen kan ikke opprette kommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11. Samkommunen kan ikke være deltaker i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper, eie aksjer i aksjeselskaper eller være deltaker i foreninger og samvirkeforetak. Samkommunen kan heller ikke etablere stiftelser. § 2–5. Regler for avstemning Samkommunestyret og samkommunens organer er vedtaksføre når minst 2/3 av medlemmene er til stede. § 2–6. Utvalg for hastesaker Samkommunestyret kan selv bestemme at et fast utvalg skal ha myndighet til å treffe vedtak i saker som skulle vært avgjort av et annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette. Melding om vedtak truffet i medhold av denne paragraf forelegges vedkommende organ i organets neste møte. 17. des. Nr. 1620 2009 684 Norsk Lovtidend

Utvalget skal bestående av de to kommunenes ordførere, varaordførere, samt leder av den største partigruppering som ikke stod bak ordførervalgene i hver kommune. § 2–7. Partsstilling Samkommunen kan ha rettigheter, forpliktelser og partsstilling overfor domstol og andre myndigheter. Dersom samkommunen ikke videreføres etter forsøksperioden, eller dersom enkelte av samkommunens oppgaver tilbakeføres til deltakerkommunene før forsøket er ferdig, vil den enkelte kommune stå rettslig og økonomisk ansvarlig overfor egne innbyggere for de vedtak som tidligere er truffet av samkommunen. § 2–8. Samkommunen som vertskommune for andre kommuner enn deltakerkommunene Samkommunen kan være vertskommune etter kommuneloven § 28b, eller gjennom annet avtalebasert samarbeid uten organisatorisk overbygning. Samkommunen skal ikke kunne inngå samarbeid med kommuner, organer eller selskaper som innebærer at det opprettes et eget styre, selskap eller andre ordninger med formalisert overbygning. § 2–9. Deltakeransvar Den enkelte deltakerkommune hefter ubegrenset for en prosent- eller brøkdel av samkommunens forpliktelser. Til sammen skal delene utgjøre samkommunens samlede forpliktelser. Samkommunens kreditorer må først gjøre sitt krav gjeldende mot samkommunen. Dersom kreditor ikke oppnår dekning av samkommunen innen 14 dager regnet fra påkrav, kan kreditor kreve den enkelte deltakerkommune for dennes andel av forpliktelsen. En deltakerkommune som helt eller delvis har dekket en fordring på samkommunen, kan straks søke tilbake sitt utlegg fra samkommunen. § 2–10. Samkommunens administrasjon Samkommunen skal ha en administrativ leder som ansettes av samkommunestyret selv. Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet i samkommunen samsvarer med oppgaver og myndighet til administrasjonssjefen i en kommune, jf. kommuneloven § 23. Samkommunen skal også ha en assisterende administrasjonssjef som ansettes av samkommunestyret selv. § 2–11. Delegering og videredelegering av myndighet Samkommunestyret kan delegere myndighet til underordnede organ etter vanlige forvaltningsrettslige prinsipper. Samkommunestyret skal utarbeide et delegasjonsreglement. Myndighet som er delegert til administrasjonssjefen kan videredelegeres etter vanlige forvaltningsrettslige prinsipper. § 2–12. Partssammensatte utvalg Samkommunen skal opprette et partssammensatt utvalg etter kommuneloven § 25 (administrasjonsutvalg) for behandling av saker som gjelder forholdet mellom samkommunen som arbeidsgiver og samkommunens ansatte. Kapittel 3. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering § 3–1. Økonomiplan og årsbudsjett Samkommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Planen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter, prioriterte oppgaver, herunder investeringsplaner og finansieringen av disse i denne perioden. I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over samkommunens samlede gjeldsbyrde og utgifter til renter og avdrag i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. Samkommunestyret selv skal vedta samkommunens budsjett for det kommende kalenderår og endringer i dette. Kommunestyrene selv vedtar den årlige samlede rammen for tilskudd fra deltakerkommunene til finansiering av samkommunens budsjett og den kommunevise fordelingen av tilskuddet etter forslag fra samkommunestyret om tilskuddsbehov. Den kommunevise fordelingen av tilskudd skal samsvare med deltakeransvaret. Annen fordeling kan avtales i særlige tilfeller. Samkommunens årsbudsjett er endelig når deltakerkommunenes årsbudsjett er vedtatt, for så vidt gjelder tilskuddet til finansiering av samkommunen. Dersom en av deltakerkommunene er registrert i register for betinget godkjenning og kontroll, jf. § 60, skal departementet føre kontroll med lovligheten av samkommunestyrets budsjettvedtak. Bestemmelsen i § 12 om økonomiske oversikter i forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner gjelder for samkommunen. § 3–2. Årsregnskap og årsberetning Samkommunen skal for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning i samsvar med kommuneloven § 48. Regnskap og årsberetning skal utarbeides i samsvar med forskrifter til samme paragraf. Samkommunestyret fastsetter selv regnskapet. 17. des. Nr. 1620 2009 685 Norsk Lovtidend

§ 3–3. Rapportering Kommuneloven § 49 om plikten til å rapportere til nasjonale informasjonssystemer gjelder ikke for samkommunen. Samkommunen skal legge til rette for deltakerkommunenes rapportering på samkommunens ansvarsområder. § 3–4. Låneopptak og garantitilsagn Samkommunen kan ikke ta opp lån med mindre det er særskilt fastsatt i avtalen for samarbeidet at samkommunen skal ha slik adgang. Dersom samkommunen har adgang til å ta opp lån, skal det i avtalen være fastsatt en høyeste ramme for samkommunens samlede låneopptak. Samkommunen kan bare ta opp lån til investeringsformål og til konvertering av eldre gjeld. Samkommunens vedtak om å ta opp lån må godkjennes av fylkesmannen. Samkommunen kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Avtale i strid med bestemmelsene i første eller tredje ledd, er ugyldig. § 3–5. Utlegg, arrest, konkurs Samkommunens eiendeler kan ikke være gjenstand for utlegg eller arrest. Samkommunen kan ikke tas under konkurs eller åpne gjeldsforhandling etter lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs. § 3–6. Betalingsvansker Dersom samkommunen ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, skal samkommunens administrative leder straks sende melding til samkommunestyret og deltakerkommunene. Med mindre samkommunestyret fremlegger en plan for fortsatt drift som vil gi fordringshaverne dekning ved forfall, og som deltakerkommunene slutter seg til, skal samkommunen oppløses og virksomheten avvikles. § 3–7. Kontrollutvalg Samkommunestyret velger selv et kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med samkommunens forvaltning på sine vegne. Utvalget skal ha fire medlemmer med varamedlemmer. Det skal bestå av leder og nestleder i kontrollutvalgene i Levanger og Verdal kommune. Varamedlemmer velges blant de øvrige medlemmene i de respektive kontrollutvalgene. Samkommunestyret selv velger leder og nestleder. Sekretariatsfunksjonen følger sekretariatet i den kommune som til en hver tid har ordførervervet i samkommunen. § 3–8. Revisjon Samkommunestyret skal påse at samkommunens regnskaper revideres på betryggende måte gjennom deltakerkommunenes revisjonsordning. Deltakerkommunene fastsetter revisjonsordning for samkommunen i avtale.

Kapittel 4. Samkommunens ansvar og oppgaver § 4–1. Forholdet til særlovgivningen Bestemmelsene i særlovgivningen gjelder med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av vedtektene i dette kapittelet. § 4–2. Miljø m.m. Den myndighet og de oppgaver som kommunene har etter følgende lover overføres til samkommunen: a) lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet b) lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag c) lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) d) lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. e) lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensingsloven) f) lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner g) lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) h) lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven). § 4–3. Landbruk Den myndighet og de oppgaver som kommunene har etter følgende lover overføres til samkommunen: a) lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) b) lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova) c) lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. d) lov 25. juni 1965 nr. 1 om forpakting e) lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten. f) lov 5. mai 1961 om grannegjerde g) lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern. 17. des. Nr. 1620 2009 686 Norsk Lovtidend

§ 4–4. Plan, byggesak og arealforvaltning Den myndighet og de oppgaver som kommunen har etter plan- og bygningsloven 27. juni 2008 nr. 71 overføres til samkommunen. Det administrative ansvar for samkommunens planleggingsoppgaver i henhold til plan og bygningsloven legges til samkommunens administrasjonssjef. Kommunenes planutvalg er fast planutvalg for enkeltsaker og saker som berører bare den enkelte kommune. Samkommunestyret er fast planutvalg i øvrige plan-, areal- og byggesaker. Ordføreren i samkommunen avgjør om en sak skal behandles i den enkelte kommunes planutvalg eller om saken skal oversendes samkommunestyret som planutvalg. § 4–5. Kart og oppmåling Den myndighet og de oppgaver som kommunene har etter lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) overføres til samkommunen. § 4–6. Brann og eksplosjonsvern Den myndighet og de oppgaver kommunene har etter lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver overføres til samkommunen. § 4–7. Voksenopplæring Den myndighet og de oppgaver som kommunene har etter lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), kapittel 4A om opplæring spesielt organisert for voksne, overføres til samkommunen. Den myndighet og de oppgaver som kommunene har etter lov 19. juni 2009 nr. 95 om voksenopplæring § 5 overføres til samkommunen. § 4–8. Kvalitetsutviklings- og kompetansesystemer De oppgaver og den myndighet kommunene har etter følgende lover overføres til samkommunen: a) 10–8 og § 13–10 2. ledd i opplæringsloven, samt tilhørende bestemmelser i forskrift til opplæringsloven. b) § 2–1 2. ledd og § 2–3 i sosialtjenesteloven. c) § 6–1 og § 6–2 i kommunehelsetjenesteloven. d) Tilhørende bestemmelser i forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten og forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. e) § 2–1 andre og siste ledd i barnevernsloven med tilhørende forskrifter om internkontroll etter lov om barneverntjenester. § 4–9. Felles kommunelege De oppgaver og den myndighet kommunelegen har etter lov om helsetjenesten i kommunene overføres til samkommunen. § 4–10. Arkiv De oppgaver og den myndighet kommunene har etter lov om arkiv overføres til samkommunen. Kapittel 5. Lovlighetskontroll, klage og tilsyn m.m. § 5–1. Klage Når samkommunestyrets underordnede organer treffer vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven § 28 første ledd, er klageinstansen samkommunestyret eller en særskilt klagenemnd oppnevnt av samkommunestyret. Når samkommunestyret selv treffer vedtak som kan påklages etter forvaltningsloven § 28 første ledd, er departementet klageinstans. Vedkommende statlige organ er likevel klageinstans når dette følger av lov eller når vedtak er truffet i medhold av myndighet delegert fra et statlig organ. § 5–2. Lovlighetskontroll Tre eller flere medlemmer i samkommunestyret kan bringe avgjørelser truffet av samkommunestyret inn for fylkesmannen til kontroll av avgjørelsens lovlighet etter kommuneloven § 59. § 5–3. Statlig tilsyn med samkommunen Der en deltakerkommune har overlatt utførelsen av lovpålagte oppgaver til samkommunen, skal statlige tilsynsetater rette pålegg eller andre sanksjoner til samkommunen. Samkommunen er ansvarlig for at pålegg eller andre sanksjoner etterkommes. Der en oppgave er delegert til samkommunen, har statlige tilsynsetater rett til innsyn i samkommunens saksdokumenter, og kan kreve at samkommunens organer, folkevalgte og ansatte uten hinder av taushetsplikt gir de opplysninger og meldinger som er nødvendig for at tilsynsorganet kan utføre tilsyn. Tilsynet kan også kreve adgang til alle samkommunens institusjoner, lokaler, og anlegg som er nødvendig for at tilsynet kan utføre tilsyn. 17. des. Nr. 1621 2009 687 Norsk Lovtidend

Kapittel 6. Andre bestemmelser § 6–3. Opplysningsplikt Kommunene som deltar i forsøket plikter å gi nødvendige opplysninger og medvirke til evaluering av forsøket. § 6–4. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft straks og varer frem til og med 31. desember 2011.

17. des. Nr. 1621 2009

Forskrift om orden i og bruk av farvatn og hamner, Aurland kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Aurland kommunestyre 17. desember 2009 med heimel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 14 første ledd og § 42 første ledd. Kunngjort 22. desember 2009 kl. 13.40.

Kap. I. Kommunen sitt sjøområde og hamnestyresmaktene § 1–1. (verkeområde) Forskrifta her gjeld for Aurland kommune sitt sjøområde med mindre anna er fastsett i dei enkelte paragrafar. Om eit tiltak krev løyve frå statleg styresmakt etter lov om havner og farvann eller forskrifter gjevne med heimel i denne lova, er det ikkje naudsynt med løyve etter forskrifta. § 1–2. (hamnestyret) Som styringsorgan for kommunen har hamnestyret ansvaret for, og oppsyn med all bruk av og aktivitet i kommunen sitt sjøområde. Hamnestyret fører kontroll med hamneadministrasjonen sitt arbeid. § 1–3. (hamneadministrasjonen) Hamneadministrasjonen utøver den kommunale hamnedrifta. Hamneadministrasjonen har det daglege tilsynet i kommunen sitt sjøområde, og skal sjå til at hamne- og farvasslova og forskrifter, einskildvedtak og andre avgjerder tekne med heimel i denne lova blir etterlevde. Under utøvinga av tilsyns- og handhevingsoppgåvene sine skal tenestemennene i hamneadministrasjonen bere uniform i dei tilfella hamnestyret finn det naudsynt, og ha tenesteprov. Dette skal visast av tenestemenn som ikkje ber uniform, når det blir kravd. § 1–4. (vedtak om bruk av sjø- og landområde) Hamnestyret kan leggje ned forbod mot bruk eller setje vilkår for bruk av sjø- og landområda i kommunen sitt sjøområde dersom: – nyttetrafikken blir hindra – ferdsla for fartøy innan kommunen sitt sjøområde kan bli vanskeleg – hamneverksemda på land blir hindra – visse bruksområde heilt eller delvis utelukkar kvarandre – vedtekne planar for bruken gjer dette naudsynt – bruken kan valde fare eller skade. Avgrensingane skal ikkje vere større eller vare lenger enn det som er naudsynt. I kurante tilfelle kan hamneadministrasjonen leggje ned forbod eller setje vilkår som nemnde i føregåande ledd. Det same gjeld når det ikkje er tid til å kalle saman hamnestyret før eit naudsynt vedtak blir gjort. § 1–5. (vilkår) Til eitkvart løyve etter forskrifta her kan hamnestyret eller hamneadministrasjonen fastsetje vilkår. § 1–6. (unntak) Hamnestyret og hamneadministrasjonen kan i særskilde tilfelle gjere unntak frå forskrifta. § 1–7. (delegering) Hamnestyret kan gje utfyllande føresegner til forskrifta. § 1–8. (tryggingskontroll) Hamnestyret eller hamneadministrasjonen kan setje i verk undersøking av personar og gods som er i kommunen sitt sjøområde når omsynet til tryggleiken i skipsfarten krev det. Dette reduserer ikkje det ansvaret reiaren har etter sjøfartslovgjevinga. § 1–9. (straff) Brot på forskrifta her blir straffa med bøter etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 62. Kap. II. Fortøying, opphald i hamna m.m. § 2–1. (fortøying, oppankring mv.) Hamneadministrasjonen kan avgjere om, kvar og på kva måte eit fartøy kan fortøye ved kommunen sine anlegg. 17. des. Nr. 1621 2009 688 Norsk Lovtidend

Det må ikkje fortøyast i berande konstruksjonsdel for kai, bygning eller anna innretning. Hamneadministrasjonen kan påleggje bruk av fortøyingsassistanse ved innkomst til kommunalt anlegg. Fortøyingar, varp eller spring, må ikkje utan løyve plasserast i eller setjast ut over farlei, eller stengje tilkomsten til kaiar, areal eller på annan måte hindre ferdselen. § 2–2. (karantene m.m.) Fartøy som går i utanriks fart eller kjem frå område med farlege smittsame sjukdomar, skal straks etter fortøying ved kai ta dei naudsynte forholdsreglane for å hindre at skadedyr kjem i land, etter nærare føresegner frå hamneadministrasjonen. Fartøy som kjem til kommunen sitt sjøområde med karanteneflagg eller som får ordre om karantene, skal ankre på tilvist ankerplass der fartøyet skal bli liggjande til det blir gjeve ordre eller løyve til å gå til ein annan ankrings- eller fortøyingsplass. Tilvising av eller ordre eller løyve til å gå til annan ankerplass eller fortøyingsplass blir gjeven av helsestyresmaktene i kommunen gjennom hamneadministrasjonen. § 2–3. (flytting av fartøy) Hamneadministrasjonen kan bestemme at eit fartøy skal flyttast eller fjernast, dersom omsynet til trafikktilhøva eller drifta av hamna gjer dette naudsynt, eller det er fare for skade. Fartøy med største lengd over 20 meter skal alltid ha tilgjengeleg, nok mannskap for å kunne utføre pålegg frå hamneadministrasjonen etter første ledd med mindre hamneadministrasjonen fastset anna. Hamneadministrasjonen kan bestemme at dette òg skal gjelde mindre fartøy. § 2–4. (taubåtassistanse) Hamneadministrasjonen kan påleggje eit fartøy bruk av taubåt dersom dette er naudsynt av tryggingsomsyn eller av omsyn til annan ferdsel. § 2–5. (bruk av propell og maskineri) Fartøy må ikkje under opphald ved kai, bruke propell, her òg sidepropell, før straks før fartøyet skal gå. Under manøvrering til eller frå kai, skal det utvisast varsemd slik at propellvatnet ikkje fører til skade på andre fartøy eller hamneanlegg. Det same gjeld andre typar framdrifts- og manøvreringsmiddel. Hjelpemaskineri som uroar arbeidstilhøve og omgjevnader kan hamneadministrasjonen påleggje stoppa. Under opphald ved kai er bruk av framdriftsmaskineri som uroar omgjevnadene forbode. § 2–6. (dekking av utløpsopningar) Under opphald ved kai skal fartøy forsvarleg stengje av utløpsopningar som vender mot kaien eller mot andre fartøy i den grad det er naudsynt for at spillvatn, damp e.l. ikkje skal vere sjenerande eller valde fare. § 2–7. (røykutvikling) Fartøy i hamna må ikkje vere årsak til sot eller røykutvikling som kan vere til unødig sjenanse eller medføre skade. § 2–8. (støyande arbeid o.l.) Hamneadministrasjonen kan forby rustbanking eller anna støyande arbeid på fartøy i kommunen sitt sjøområde. Kap. III. Bruk av hamneareala og hamneanlegga til kommunen § 3–1. (verkeområde med definisjon) Føresegnene i dette kapitlet gjeld hamneareal og hamneanlegg som er eigd eller disponert av kommunen eller av selskap og samanslutning der kommunen eig 50% eller meir, her kalla hamneareala og hamneanlegga til kommunen. Som hamneareal og hamneanlegg reknar ein alle bygningar, innretningar eller land- og sjøareal som vert brukt til hamneføremål. § 3–2. (tilgang til hamneareala og hamneanlegga til kommunen) Hamneadministrasjonen kan avgrense eller forby tilgangen til hamneareala og hamneanlegga til kommunen. § 3–3. (bruk av hamneareala og hamneanlegga til kommunen) Alle må rette seg etter dei føresegnene og pålegga som hamneadministrasjonen gjev i samband med bruken av hamneareala og hamneanlegga til kommunen. Hamneareala og hamneanlegga til kommunen må ikkje utan løyve frå hamneadministrasjonen brukast til syslar som fell utanom dei normale aktivitetane i hamna. § 3–4. (handel, fabrikkdrift, lagring o.l.) Hamneareala og hamneanlegga til kommunen må ikkje utan løyve frå hamneadministrasjonen brukast til handel, produksjon, auksjonar, omsetningsverksemd, lagring av varer o.l. Likeeins må ikkje hamneareala til kommunen brukast til friluftstilstellingar o.l. som tek opp stor plass eller medfører samanstimling av menneske, utan løyve frå hamneadministrasjonen.

17. des. Nr. 1621 2009 689 Norsk Lovtidend

§ 3–5. (lossing, lasting og transport) Lossing, lasting og transport må gå forsvarleg føre seg slik at hamneareala og hamneanlegga til kommunen ikkje vert skadde. Varer må ikkje slepast på kai utan bruk av rullar eller traller og heller ikkje styrtast frå køyretøy, jernbanevogn eller fartøy utan forsvarleg underlag. § 3–6. (tungt godshandteringsutstyr) Ved bruk av tungt godshandteringsutstyr må grensene for belastning fastsett for arealet eller anlegget ikkje overskridast. § 3–7. (frist for utføring av laste- og lossearbeid) Hamneadministrasjonen kan fastsetje ein rimeleg frist for når lasting eller lossing skal vere ferdig utført. § 3–8. (lagring av losse- og lastemateriell) Losse-, laste- og transportmateriell skal etter bruk fjernast eller setjast bort på den staden hamneadministrasjonen viser til. § 3–9. (oppbevaring av varer o.l.) Ingenting må leggjast opp på kommunen sine kaiar, lager eller areal utan løyve frå hamneadministrasjonen. Varer som blir tillatne lagde opp, skal ta minst mogleg plass. Desse må ikkje kome nærare kaikanten enn 1 meter og nærare kran eller jernbanespor enn 1,4 meter. Tilkomsten til lager, fartøy, fortøyingsinnretningar, innretningar som har med tryggleik eller landingstrapper å gjere må ikkje sperrast. Varer o.l. skal fjernast snarast råd etter endt lossing og seinast innan 48 timar, dersom hamneadministrasjonen ikkje tillet at dei ligg oppe i lengre tid. Hamneadministrasjonen kan flytte varene for eigaren si rekning og risiko, når tilhøva gjer det naudsynt. Kommunen pliktar ikkje å gjerde inn eller føre tilsyn med opplagde varer på sine kaiar, lager eller areal. § 3–10. (ut- eller ompakking av varer) Utpakking eller ompakking, tilarbeiding o.l. som ureinar eller er til hinder for ferdselen eller arbeidet i hamna, er ikkje tillate på hamneareala og hamneanlegga til kommunen utan løyve frå hamneadministrasjonen. § 3–11. (fjerning av avfall) Det som har brukt hamneareal eller hamneanlegg til lossing eller lasting, pliktar å fjerne avfall, emballasje, restar av last o.l. så snart som råd etter at lossing eller lasting er avslutta og seinast innan arbeidstidsslutt eller til den tida hamneadministrasjonen fastset. Avfall mv. må berre leggjast på tilvist stad. § 3–12. (fjerning av køyretøy) Køyretøy som er parkerte i strid med parkeringsforbod eller på ein slik måte at det er til ulempe for hamneverksemda, kan fjernast av hamneadministrasjonen for eigaren si rekning og risiko. § 3–13. (varsel om skade) Den som har vore skuld i skade på kommunen sine hamneareal, hamneanlegg eller innretningar, pliktar snarast råd å melde dette til hamneadministrasjonen. Kap. IV. Forskjellige føresegner § 4–1. (vrak mv. som kan valde fare eller skade) Vrak, søkkeferdige fartøy eller gjenstandar som kan valde fare eller skade, må ikkje førast inn i kommunen sitt sjøområde utan etter løyve frå hamneadministrasjonen. § 4–2. (sikring av fartøy og gjenstandar) Fartøy og gjenstandar må sikrast slik at dei ikkje kan kome i drift eller på annan måte valde fare eller skade. Dersom fare eller skade likevel skulle oppstå, pliktar eigaren eller den ansvarlege straks å setje i verk naudsynte tiltak for å hindre eller avgrense faren eller skaden. § 4–3. (bruk av offentlege areal til plassering av fartøy m.m.) Utan løyve frå hamneadministrasjonen må fartøy eller gjenstandar ikkje plasserast på kommunale hamneanlegg og hamneareal. Det same gjeld for plassering på andre kommunale og offentlege areal med mindre plasseringa er kortvarig. § 4–4. (overlasta fartøy) Hamneadministrasjonen kan nekte overlasta eller ikkje sjødyktige fartøy å forlate kai eller fortøying, og gje ordre om at slike fartøy går til næraste land eller kai. § 4–5. (passering av flytande arbeidsreiskapar m.m.) Ved passering av mudderapparat, dykkar- og arbeidsprammar, flåtar o.l., eller der det pågår anleggsarbeid i og ved sjøen, skal det visast særleg aktsemd. Passerande må om naudsynt halde godt unna og redusere farten til minste styrefart slik at det ikkje oppstår bølgjeslag eller annan fare for skade.

17. des. Nr. 1621 2009 690 Norsk Lovtidend

§ 4–6. (isbryting) Utanfor dei alminneleg brukte skipsleiene, må ingen bryte råk eller lage anna opning i isen som kan valde fare eller ulempe, utan at det er henta inn løyve frå hamneadministrasjonen. Hamneadministrasjonen avgjer kva som kan reknast som alminneleg brukt skipslei. § 4–7. (dykkararbeid m.m.) Dykkararbeid skal ikkje finne stad utan etter løyve frå hamneadministrasjonen. Dykkararbeid skal markerast med det internasjonale signalflagget «A» eller med tilsvarande merkt skjerm. Om natta skal markeringa vere opplyst. Føresegna gjeld ikkje der dykking av tryggingsårsaker eller for å berge verdiar må gjerast før løyve er gjeve. I slike tilfelle skal det snarast råd merkjast som nemnt i andre ledd i denne føresegna, og gjevast melding til hamneadministrasjonen om dykkinga. § 4–8. (bruk av eksplosive varer) Eksplosive varer skal ikkje brukast før det er gjeve løyve frå hamneadministrasjonen. Kap. V. Supplerande føresegner § 5–1. (forbod mot bruk av sidepropell) ...... § 5–2. (ferje- og fløttmannstrafikk) Innan kommunen sitt sjøområde skal ingen drive inntektsgjevande ferje-, fløttmannstrafikk eller rutetrafikk utan løyve frå hamnestyret. Føresegna her gjeld ikkje når det krevst løyve frå annan styresmakt. § 5–3. (registrering av slepebåtar, lekterar o.l.) Den som disponerer losjiskip, lekterar, slepebåtar, vassbåtar, bunkersbåtar, verkstadbåtar eller produksjonsfartøy som berre skal brukast innanfor kommunen sitt sjøområde skal, innan utgangen av januar kvart år, melde frå til hamneadministrasjonen for registrering og gje dei opplysningane hamneadministrasjonen ber om. Fartøy av denne art som blir tekne i bruk innan kommunen sitt sjøområde i året, skal innan 8 dagar etter at dei er tekne i bruk meldast til hamneadministrasjonen. Dersom fartøy nemnde i føregåande ledd ikkje er påførte registreringsnummer, kan det tildelast eit nummer av hamneadministrasjonen som òg avgjer korleis nummeret skal førast på fartøyet. Det registeret hamneadministrasjonen fører etter denne føresegna skal vere offentleg. § 5–4. (passering av bruer, kanalar mv.) ...... § 5–5. (løyve til anlegg og innretningar) I kommunen sitt sjøområde må ingen leggje ut faste eller flytande anlegg eller innretningar som t.d. flåtar, kioskar, husbåtar, losjiskip, fortøyingsinnretningar, merke, bøyer o.l. utan etter løyve frå hamneadministrasjonen. Dette gjeld ikkje dersom tiltaket er kortvarig og ikkje vil vere til ulempe for ferdsla eller andre brukarar av området. § 5–6. (vesentlege hindringar eller ulemper for ferdsla) Når bruk av farvatn kan skape vesentlege hindringar eller ulemper for den alminnelege ferdsla, skal det gjevast melding til hamneadministrasjonen om bruken seinast 24 timar før han blir sett i verk. Hamneadministrasjonen kan krevje at bruken ikkje må skje utan løyve. § 5–7. (arrangement) Arrangør eller ansvarleg for regattaer, båtstemne, fritidsbåtsamlingar eller andre arrangement som kan vere til ulempe for nyttetrafikken skal om mogleg seinast 24 timar før arrangementet startar gje melding til hamneadministrasjonen. Hamneadministrasjonen kan krevje at arrangementet ikkje må gjennomførast utan løyve. § 5–8. (dykking) ...... § 5–9. (motorisert ferdsel) ...... § 5–10. (luftputefartøy) ...... § 5–11. (seglbrett) ...... § 5–12. (luftfartøy) ...... § 5–13. (opplag) Fartøy med største lengd over 20 meter, og som skal liggje i opplag i over ein månad, skal meldast til hamneadministrasjonen, som kan krevje at opplag ikkje kan skje utan løyve. Hamneadministrasjonen kan forlange eit opplagt fartøy flytta eller fjerna. Denne forskrifta gjeld ikkje fartøy som er omfatta av statlege forskrifter om opplag. 17. des. Nr. 1622 2009 691 Norsk Lovtidend

§ 5–14. (forbod mot visse typar motorisert ferdsel)...... Kap. VI. Avsluttande føresegner § 6–1. Trår i kraft og oppheving Forskrifta trår i kraft frå 1. januar 2010. Frå det tidspunktet forskrifta her tek til å gjelde, blir forskrift 24. juni 2008 nr. 665 om bruk av og orden i hamner, Aurland kommune, Sogn og Fjordane oppheva. § 6–2. (overgangsreglar) Tiltak det krevst løyve til etter desse forskriftene, og som allereie var gjorde utan løyve etter tidlegare gjeldande lovgjeving og forskrifter, kan krevjast omgjorde med 3 månaders varsel. Dersom det ikkje er mogleg å varsle eigaren av anlegget eller innretninga, kan desse fjernast utan varsel.

17. des. Nr. 1622 2009

Forskrift om gebyr i medhald av matrikkellova, Luster kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Luster kommunestyre 17. desember 2009 med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32 og forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 16. Kunngjort 22. desember 2009 kl. 13.40. I 1. Oppretting av matrikkeleining 1.1. Oppretting av grunneigedom og festegrunn areal frå 0–500 m2 kr 6 800 areal frå 501–2000 m2 kr 13 000 areal frå 2001 m2 – auke pr. påbegynt da. kr 1 300 1.2 Matrikulering av eksisterande umatrikulert grunn areal frå 0–500 m2 kr 6 800 areal frå 501–2000 m2 kr 13 000 areal frå 2001 m2 – auke pr. påbegynt da. kr 1 300 1.3 Oppmåling av uteareal på eigarseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eigarseksjon areal frå 0–50 m2 kr 4 000 areal frå 51–250 m2 kr 6 000 areal frå 251–2000 m2 kr 8 000 areal frå 2001 m2 – auke pr. påbegynt da. kr 600 1.4 Oppretting av anleggseigedom Gebyr som for oppretting av grunneigedom. volum frå 0–2000 m3 kr 15 000 volum frå 2001 m3 – auke pr. påbegynt 1000 m3 kr 800 1.5 Registrering av jordsameige Gebyr for registrering av eksisterande jordsameige fakturerast etter medgått tid. 2. Oppretting av matrikkeleining utan fullført oppmålingsforretning Viser til 1.1, 1.2, 1.4 og 1.5. I tillegg kan det koma tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning. 2.1 Avbrot i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saka blir trekt før ho er fullført, må avvisast, ikkje let seg matrikkelføre på grunn av endra heimelsforhold eller av andre grunner ikkje kan fullførast, blir sett til 1/3 av gebyrsatsane etter 1.1 og 1.2 3. Grensejustering 3.1 Grunneigedom, festegrunn og jordsameige Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eigedomar justerast med inntil 5 % av eigedomens areal (maksimalgrensa er sett til 500 m2 ). Ein eigedom kan mellombels ikkje avgje areal som i sum overstig 20 % av eigedomens areal før justeringa. For grensejustering til veg- eller jernbaneføremål kan andre arealklassar gjelda. areal frå 0–250 m2 kr 3 000 areal frå 251–500 m2 kr 5 000 3.2 Anleggseigedom For anleggseigedom kan volumet justerast med inntil 5 % av anleggseigedomens volum, men den maksimale grensa skal setjast til 1000 m3 volum frå 0–250 m3 kr 7 500 volum frå 251–1000 m3 kr 8 500 17. des. Nr. 1622 2009 692 Norsk Lovtidend

4. Arealoverføring 4.1 Grunneigedom, festegrunn og jordsameige Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomførast. Arealoverføring utløyser dokumentavgift. Dette gjeld ikkje arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal frå 0–250 m2 kr 7 500 areal frå 251–500 m2 kr 9 500 arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m2 medfører ein auke av gebyret på: kr 2 000 4.2 Anleggseigedom For anleggseigedom kan volum som skal overførast frå ei matrikkeleining til ei annan, – ikkje vera registrert på ei tredje matrikkeleining. Volum kan berre overførast til ei matrikkeleining dersom vilkåra for samanføying er til stades. Matrikkeleininga skal utgjera eit samanhengande volum. volum frå 0–250 m3 kr 9 500 volum frå 251–500 m3 kr 12 000 volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m3 medfører ein auke av gebyret på: kr 600 5. Klarlegging av eksisterande grense der grensa tidlegare er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkt kr 2 000 For overskytande grensepunkt, pr. punkt kr 500 6. Klarlegging av eksisterande grense der grensa ikkje tidlegare er koordinatbestemt/eller klarlegging av rettar For inntil 2 punkt kr 4 000 For overskytande grensepunkt, pr. punkt kr 1 500 Gebyr for klarlegging av rettar fakturerast etter medgått tid. 7. Privat grenseavtale For inntil 2 punkt eller 100 m grenselengde kr 2 000 For kvart nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde kr 500 Billigaste alternativ for rekvirent skal veljast. Alternativt kan gebyr fastsetjast etter medgått tid. (minimum 3 timar) 8. Timepris For målearbeid som blir avtalt utført etter timepris: Timepris for målearbeid etter matrikkelloven kr 650 Minstegebyret for slikt arbeid kr 2 000 9. Urimeleg gebyr Dersom gebyret openbert er urimeleg i forhold til dei prinsipp som er lagde til grunn og det arbeidet og dei kostnadane kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/ho har gitt fullmakt, av eige tiltak fastsetja eit passande gebyr. Fullmaktshavar kan under same føresetnader og med bakgrunn i grunngitt søknad frå den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsetja eit redusert gebyr. 10. Betalingsbetingelsar Gebyra skal fastsetjast etter det regulativ som gjeld på rekvisisjonstidspunktet, og skal krevjast inn etterskotsvis. I tillegg til gebyr etter dette regulativet skal rekvirenten betale dei tinglysingsutgiftene som følgjer av rekvisisjonen. 11. Endringar i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjer rekvirenten under sakens gang endringar i grunnlaget for matrikkelføring av saka, skal likevel gebyret oppretthaldast. 12. Prisendringar Prisane i gebyrregulativet skal årleg justerast i samsvar med Statens Kartverk sin prisindeks for oppmålings- og kartleggingsarbeid ved kvart årsskifte, første gong pr. 1. januar 2011, og justert til næraste heile 10 kroner. 13. Utsteding av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175 Matrikkelbrev over 10 sider kr 350 Endring i maksimalsatsane blir regulert av Statens kartverk i takt med den årlege kostnadsutviklinga. II Denne forskrifta vert sett i kraft same dato som kunngjering i Norsk Lovtidend. 18. des. Nr. 1625 2009 693 Norsk Lovtidend

17. des. Nr. 1623 2009

Forskrift om unntak frå tidsfristar i saker som krev oppmålingsforretning, Luster kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Luster kommunestyre 17. desember 2009 med heimel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 22. desember 2009 kl. 13.40. § 1. Føremål Forskrifta definerer kva periode Luster kommune reknar som vintertid i samband med arbeid etter lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). I perioden rekna som vintertid vil ei oppmålingsforretning normalt vanskeleg kunne fullførast. § 2. Virkeområde Forskrifta gjeld saker som krev oppmålingsforretning etter matrikkellova. Kva som reknas som oppmålingsforretning følgjer av matrikkellova kapittel 7. § 3. Berekning av saksbehandlingstid Ved berekning av tidsfrist etter matrikkelforskrifta § 18 første ledd skal ikkje perioden 15. november til 1. april reknast med. I dei deler av kommunen der nødvendige tilkomstvegar er vinterstengde etter 1. april gjeld ikkje tidsfristen før vegane er opna etter vinterstenginga. § 4. Ikraftsetjing Denne forskrift vert sett i kraft same dato som kunngjering skjer i Norsk Lovtidend.

17. des. Nr. 1624 2009

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Rygge kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Rygge kommunestyre 17. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 22. desember 2009 kl. 13.40. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder alle faste eiendommer i kommunen. § 3. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 15. november til 1. april. § 4. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

18. des. Nr. 1625 2009

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for modulvogntog, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region øst, 18. desember 2009 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 22. desember 2009 kl. 13.40. § 1. I forbindelse i prøveordningen med modulvogntog tillates trafikk med modulvogntog på følgende kommunale veger i Oslo: Vegnr. Bruks-klasse Maks Tillatt Vinter totalvekt tonn vogntog- lengde Kv. Ulvenveien E6 x Ulvensplitten – x Kv. Persveien Bk 10 60 25,25 Kv. Persveien X Kv. Ulvenveien – x Kv. Haraldrudveien Bk 10 60 25,25 Kv Haraldrudveien X Kv. Persveien – x innkjøring Veolia Miljø Bk 10 60 25,25 Gjenvinning AS

§ 2. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 1. januar 2010. 18. des. Nr. 1628 2009 694 Norsk Lovtidend

18. des. Nr. 1626 2009

Follo politidistrikt – organisering av polititjenesten – prøveordning, Akershus og Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. desember 2009 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 16. Kunngjort 22. desember 2009 kl. 13.40. På bakgrunn av tidligere føringer fra Stortinget og forutgående prosess, foreslår en derfor å gjøre følgende grensereguleringer i Follo politidistrikt: 13 geografisk enheter i Follo politidistrikt nedlegges og det opprettes to nye politistasjonsdistrikter i Follo politidistrikt, Indre Østfold politistasjonsdistrikt og Follo politistasjonsdistrikt. Askim politistasjonsdistrikt, Eidsberg lensmannsdistrikt, Trøgstad lensmannsdistrikt, Skiptvet lensmannsdistrikt, Spydeberg lensmannsdistrikt og Hobøl lensmannsdistrikt slås sammen til ett politistasjonsdistrikt med sivile rettspleieoppgaver. Det nye politistasjonsdistriktet benevnes «Indre Østfold politistasjonsdistrikt.» Administrasjonsstedet legges til Askim med et avdelingskontor i Eidsberg (felles ledelse). Det nye politistasjonsdistriktet vil dekke politimessige og sivilrettslige gjøremål for følgende kommuner: Askim, Eidsberg, Trøgstad, Skiptvet, Spydeberg og Hobøl. Ski politistasjonsdistrikt, Oppegård lensmannsdistrikt, Enebakk lensmannsdistrikt, Nesodden lensmannsdistrikt, Frogn lensmannsdistrikt, Ås lensmannsdistrikt og Vestby lensmannsdistrikt slås sammen til ett politistasjonsdistrikt med sivile rettspleieoppgaver. Det nye politistasjonsdistriktet benevnes «Follo politistasjonsdistrikt». Administrasjonsstedet legges til Ski kommune. Det nye politistasjonsdistriktet vil dekke politimessige og sivilrettslige gjøremål for følgende kommuner: Ski, Oppegård, Enebakk, Nesodden, Frogn, Ås og Vestby. Som følge av beliggenhet i regionen sammenholdt med dagens struktur for kollektivtransport, kan det for befolkningen i Nesodden og Enebakk kommuner være noe tungvint å reise mellom Enebakk og Ski og mellom Nesodden og Ski. Det kan derfor være grunnlag for å vurdere en politipost eller deltakelse i et offentlig servicekontor lokalisert i Nesodden og Enebakk kommuner. Det legges opp til at prøveordningen skal gjelde i tre år fra oppstart. Det skal gjennomføres en bred evaluering av ordningen innen 1. juli 2012. Det er derfor viktig at nyorganiseringen prøves ut i sin helhet og at distriktets to enheter sees i sammenheng. Det er også viktig at evalueringen av prøveordningen i Follo også sees i sammenheng med evalueringen av prøveordningen i Hordaland.

18. des. Nr. 1627 2009

Reguleringer av distriktsinndelingen i Søndre Buskerud politidistrikt, Salten politidistrikt, Telemark politidistrikt og Gudbrandsdal politidistrikt, Buskerud, Telemark, Oppland og Nordland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 18. desember 2009 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 16. Kunngjort 22. desember 2009 kl. 13.40. 1. Røyken og Hurum lensmannsdistrikter, som omfatter Røyken og Hurum kommuner, slås sammen til Røyken og Hurum lensmannsdistrikt, 2. Fauske og Sørfold lensmannsdistrikter, som omfatter Fauske og Sørfold kommuner, slås sammen til Fauske og Sørfold lensmannsdistrikt, 3. Bø og Sauherad lensmannsdistrikter, som omfatter Bø og Sauherad kommuner, slås sammen til Bø og Sauherad lensmannsdistrikt, 4. Fron og Ringebu lensmannsdistrikter, som omfatter Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu kommuner, slås sammen til Midt-Gudbrandsdal lensmannsdistrikt. 5. Endringene gjennomføres fra det tidspunkt Justis- og politidepartementet bestemmer.

18. des. Nr. 1628 2009

Forskrift om regulering av fisket etter rognkjeks i 2010, Nordland, Troms og Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 18. desember 2009 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16 og § 42, jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 22. desember 2009 kl. 13.40. § 1. Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark. § 2. Maksimalkvote Det enkelte fartøy som fyller vilkårene i kapittel 2 romertall X i forskrift 27. november 2009 nr. 1445 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2010 kan fiske og lande et kvantum rognkjeks tilsvarende 2 500 kilo utilvirket rognkjeksrogn. Ved landing av selvtilvirket rogn er omregningsfaktoren 1,2 slik at 1 kg tilvirket rogn avregnes som 1,2 kg av kvoten. 17. feb. Nr. 1668 2009 695 Norsk Lovtidend

§ 3. Fangstperiode Det er forbudt å drive fiske etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark vest for 26° Ø etter 20. juni. Det er forbudt å drive fiske etter rognkjeks i Finnmark øst for 26° Ø etter 5. juli. Grensen ved 26° Ø trekkes slik at den samsvarer med statistikkområde 03. § 4. Kvoteutnyttelse Hvert fartøy kan bare fiske og lande en kvote. Uten hinder av dette kan hvert fartøy fiske og lande kvote utvekslet eller tildelt i medhold av bestemmelser om spesielle kvoteordninger. Ved kjøp av fartøy kan ny eier ikke fiske og lande mer enn det som gjenstår av den nye eiers kvote etter fradrag for det som fartøyet totalt har fisket og levert i reguleringsåret. Dette gjelder også når fartøyet erverves til utskiftning av et annet fartøy. Ved utskiftning av fartøy kan erstatningsfartøyet heller ikke fiske og lande mer enn det som gjenstår av den nye eiers kvote etter fradrag for det som han selv har fisket og landet med annet fartøy i vedkommende eie i reguleringsåret. Når det ved utskiftning gjøres fradrag etter andre og tredje ledd, skal det fangstkvantum som er størst av de to alternativene trekkes fra. § 5. Overføring av fangst Det kvantum som kan fiskes med det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta og lande fangst fisket av et annet fartøy. § 6. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket. § 7. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller gitt i medhold av denne forskrift straffes i henhold til lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 6. juni 2008 nr. 37 § 60, § 61, § 62 og § 64. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. § 8. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2010 og gjelder til og med 31. desember 2010.

17. feb. Nr. 1668 2009

Forskrift om innkreving av gebyr for behandling av avfalls- og miljøsaneringsbeskrivelser, Sandnes kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Sandnes bystyre 17. februar 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a og forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) § 15–9. Kunngjort 28. desember 2009 kl. 14.00. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder innkreving av gebyr til dekning av kommunes kostnader knyttet til behandling av avfalls- og miljøsaneringsbeskrivelser. § 2. Plikt til å betale gebyr Den ansvarlige for prosjektene skal levere avfalls- eller miljøsaneringsbeskrivelse til kommunen og skal betale gebyr for å få søknaden behandlet. § 3. Gebyr(er) Gebyrene fastsettes etter følgende oppsett: Avfallsplan – Tiltak større enn 300 m2 BRA (oppføring, tilbygg, påbygg, underbygg) Bolig, fritidsbebyggelse. Forenklet miljøsaneringsbeskrivelse – Tiltak større enn 100 m2 BRA (riving, rehabilitering bolig og fritidsbebyggelse). Fullstendig miljøsaneringsbeskrivelse – Næringsbygg større enn 100 m2 BRA eller bolig/fritidsbebyggelse større enn 400 m2 BRA ved riving, rehabilitering med mer. – Mer enn 10 tonn bygge- og rivningsavfall fra konstruksjoner og anlegg. § 4. Generelle prinsipper for beregning og fastsettelse av gebyr Gebyret skal samlet ikke overstige kommunens kostnader ved tilsynsordningen. Kommunen fastsetter og justerer de til enhver tid gjeldende gebyrsatser. 15. okt. Nr. 1669 2009 696 Norsk Lovtidend

§ 5. Innkreving av gebyr, renter mv. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt skriftlig varsel om betaling. § 6. Unntak Kommunen kan i enkelte tilfeller, når særlige grunner foreligger, nedsette eller frafalle gebyrer. § 7. Klage Enkeltvedtak truffet i medhold av denne forskriften kan påklages til Fylkesmannen. § 8. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2009.

15. okt. Nr. 1669 2009

Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav, Sula kommune, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Sula kommunestyre 15. oktober 2009 med heimel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 og § 11 første ledd, jf. forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 23. Kunngjort 28. desember 2009 kl. 14.00. § 1. Føremål Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav på eng i Sula kommune har som føremål å hindre forureining til luft, vatn og vassdrag, gjennom å sikre at gjødsla blir utnytta best mogleg som ein ressurs for planteproduksjon. Det er vidare eit mål å sikre at gjødsla disponerast slik at omsynet til det biologiske mangfaldet blir ivaretatt. § 2. Verkeområde Denne forskrift gjelder for spreiing av gjødselvarer mv. av organisk opphav, som for eksempel husdyrgjødsel, silopressaft, avløpsslam, kompostproduktar og anna organisk gjødsel. Forskrifta gjeld for heile Sula kommune. § 3. Definisjonar Med vassdrag reknast alle elvar, bekkar, innsjøar og anna vassansamling som er vassførande heile året ved normale nedbørsmengder. § 4. Forbod mot vass- og luftforureining Gjødselvarer av organisk opphav skal disponerast slik at det ikkje fører til forureining eller fare for forureining, eller på anna måte er i strid med omsyn nemnt i § 1. § 5. Spreietidspunkt Spreiing av gjødselvarer av organisk opphav kan berre utførast i perioden frå 15. februar til 1. november. Det er ikkje lov å spreie gjødselvarer på snødekt eller frose mark. Spreiing utan nedmolding/nedfelling på eng og anna grøde bør gjerast så tidleg i vekstsesongen at det er mogleg med betydeleg gjenvekst som blir hausta eller beita, og skal gjerast seinast 20. september. I perioden 1.–20. september skal det, ved spreiing utan nedmolding/nedfelling på eng og anna grøde, maksimalt spreiast 2 m3 pr. dekar. Ved spreiing utan nedmolding/nedfelling på eng og anna grøde i perioden 1.–20. september skal det stå igjen ein sone på minimum 6 meter spreiefri sone frå kanten av alle vassdrag mv. og sjø som ikkje skal gjødslast. Det blir rådd frå å spreie gjødselsvarer mv. av organisk opphav på hellande mark mot vassdrag mv. og sjø i perioden 1. til 20. september. Det er gardbrukaren sitt ansvar å sjå til at gjødselvarer av organisk opphav disponerast slik at det ikkje fører til forureining eller fare for forureining av luft, vatn, vassdrag og sjø. § 6. Dispensasjon I særlege høve kan kommunen gi dispensasjon frå § 5. § 7. Forhold til andre lover og forskrifter Krav ut over denne forskrift som er sett i andre lover eller forskrifter må vere oppfylt. § 8. Klage Enkeltvedtak gjort av kommunen etter denne forskrift kan klagast til fylkesmannen. Klagefrist er 3 veker etter mottak av vedtak. Klagen skal sendast via kommunen. § 9. Ikraftsetjing Forskrifta trer i kraft frå 1. september 2009. 12. nov. Nr. 1671 2009 697 Norsk Lovtidend

11. nov. Nr. 1670 2009

Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav, Stordal kommune, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Stordal kommunestyre 11. november 2009 med heimel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 og § 11 første ledd, jf. forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 23. Kunngjort 28. desember 2009 kl. 14.00. § 1. Føremål Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav på eng i Stordal kommune har som føremål å hindre forureining til luft, vatn og vassdrag, gjennom å sikre at gjødsla blir utnytta best mogleg som ein ressurs for planteproduksjon. Det er vidare eit mål å sikre at gjødsla disponerast slik at omsynet til det biologiske mangfaldet blir ivaretatt. § 2. Verkeområde Denne forskrift gjelder for spreiing av gjødselvarer mv. av organisk opphav, som for eksempel husdyrgjødsel, silopressaft, avløpsslam, kompostproduktar og anna organisk gjødsel. Forskrifta gjeld for heile Stordal kommune. § 3. Definisjonar Med vassdrag reknast alle elvar, bekkar, innsjøar og anna vassansamling som er vassførande heile året ved normale nedbørsmengder. § 4. Forbod mot vass- og luftforureining Gjødselvarer av organisk opphav skal disponerast slik at det ikkje fører til forureining eller fare for forureining, eller på anna måte er i strid med omsyn nemnt i § 1. § 5. Spreietidspunkt Spreiing av gjødselvarer av organisk opphav kan berre utførast i perioden frå 15. februar til 1. november. Det er ikkje lov å spreie gjødselvarer på snødekt eller frose mark. Spreiing utan nedmolding/nedfelling på eng og anna grøde bør gjerast så tidleg i vekstsesongen at det er mogleg med betydeleg gjenvekst som blir hausta eller beita, og skal gjerast seinast 20. september. I perioden 1.–20. september skal det, ved spreiing utan nedmolding/nedfelling på eng og anna grøde, maksimalt spreiast 2 m3 pr. dekar. Ved spreiing utan nedmolding/nedfelling på eng og anna grøde i perioden 1.–20. september skal det stå igjen ein sone på minimum 6 meter spreiefri sone frå kanten av alle vassdrag mv. og sjø som ikkje skal gjødslast. Det blir rådd frå å spreie gjødselsvarer mv. av organisk opphav på hellande mark mot vassdrag mv. og sjø i perioden 1. til 20. september. Det er gardbrukaren sitt ansvar å sjå til at gjødselvarer av organisk opphav disponerast slik at det ikkje fører til forureining eller fare for forureining av luft, vatn, vassdrag og sjø. § 6. Dispensasjon I særlege høve kan kommunen gi dispensasjon frå § 5. § 7. Forhold til andre lover og forskrifter Krav ut over denne forskrift som er sett i andre lover eller forskrifter må vere oppfylt. § 8. Klage Enkeltvedtak gjort av kommunen etter denne forskrift kan klagast til fylkesmannen. Klagefrist er 3 veker etter mottak av vedtak. Klagen skal sendast via kommunen. § 9. Ikraftsetjing Forskrifta trer i kraft frå 1. september 2009.

12. nov. Nr. 1671 2009

Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav, Ålesund kommune, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Ålesund bystyre 12. november 2009 med heimel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 og § 11 første ledd, jf. forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 23. Kunngjort 28. desember 2009 kl. 14.00. § 1. Føremål Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav på eng i Ålesund kommune har som føremål å hindre forureining til luft, vatn og vassdrag, gjennom å sikre at gjødsla blir utnytta best mogleg som ein ressurs for planteproduksjon. Det er vidare eit mål å sikre at gjødsla disponerast slik at omsynet til det biologiske mangfaldet blir ivaretatt. 10. des. Nr. 1673 2009 698 Norsk Lovtidend

§ 2. Verkeområde Denne forskrift gjelder for spreiing av gjødselvarer mv. av organisk opphav, som for eksempel husdyrgjødsel, silopressaft, avløpsslam, kompostproduktar og anna organisk gjødsel. Forskrifta gjeld for heile Ålesund kommune. § 3. Definisjonar Med vassdrag reknast alle elvar, bekkar, innsjøar og anna vassansamling som er vassførande heile året ved normale nedbørsmengder. § 4. Forbod mot vass- og luftforureining Gjødselvarer av organisk opphav skal disponerast slik at det ikkje fører til forureining eller fare for forureining, eller på anna måte er i strid med omsyn nemnt i § 1. § 5. Spreietidspunkt Spreiing av gjødselvarer av organisk opphav kan berre utførast i perioden frå 15. februar til 1. november. Det er ikkje lov å spreie gjødselvarer på snødekt eller frose mark. Spreiing utan nedmolding/nedfelling på eng og anna grøde bør gjerast så tidleg i vekstsesongen at det er mogleg med betydeleg gjenvekst som blir hausta eller beita, og skal gjerast seinast 20. september. I perioden 1.–20. september skal det, ved spreiing utan nedmolding/nedfelling på eng og anna grøde, maksimalt spreiast 2 m3 pr. dekar. Ved spreiing utan nedmolding/nedfelling på eng og anna grøde i perioden 1.–20. september skal det stå igjen ein sone på minimum 6 meter spreiefri sone frå kanten av alle vassdrag mv. og sjø som ikkje skal gjødslast. Det blir rådd frå å spreie gjødselsvarer mv. av organisk opphav på hellande mark mot vassdrag mv. og sjø i perioden 1. til 20. september. Det er gardbrukaren sitt ansvar å sjå til at gjødselvarer av organisk opphav disponerast slik at det ikkje fører til forureining eller fare for forureining av luft, vatn, vassdrag og sjø. § 6. Dispensasjon I særlege høve kan kommunen gi dispensasjon frå § 5. § 7. Forhold til andre lover og forskrifter Krav ut over denne forskrift som er sett i andre lover eller forskrifter må vere oppfylt. § 8. Klage Enkeltvedtak gjort av kommunen etter denne forskrift kan klagast til fylkesmannen. Klagefrist er 3 veker etter mottak av vedtak. Klagen skal sendast via kommunen. § 9. Ikraftsetjing Forskrifta trer i kraft frå 1. september 2009.

10. des. Nr. 1672 2009

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmåling iht. matrikkelforskriften, Meløy kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Meløy kommunestyre 10. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 28. desember 2009 kl. 14.00. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i deler av vinterhalvåret. § 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. desember til 15. april. I de deler av kommunen (Glomfjordfjellet) hvor nødvendige atkomstveger er vinterstengt etter 15. mai løper ikke tidsfristen før vegene er åpnet etter vinterstenging. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

10. des. Nr. 1673 2009

Forskrift om gebyrer for saksbehandling og tilsyn knyttet til avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser ved bygge- og rivearbeider, Gran kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Gran kommunestyre 10. desember 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a, jf. forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) § 15–9. Kunngjort 28. desember 2009 kl. 14.00. 16. des. Nr. 1675 2009 699 Norsk Lovtidend

§ 1. Virkeområde Forskriften gjelder innkreving av gebyrer til dekning av kommunens kostnader knyttet til saksbehandling og tilsyn i forbindelse med avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser ved bygge- og rivearbeider. § 2. Saksbehandlingsgebyr Avfallsprodusent/tiltakshaver skal betale et engangsgebyr etter gjeldende satser for bygge- og rivesaker der det etter avfallsforskriften kap. 15 er krav om innsending av avfallsplan og eventuelt miljøsaneringsbeskrivelse. Størrelsen på gebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av kommunens gebyrregulativ. Det fastsettes gebyrer for saksbehandling og tilsyn iht. følgende tiltakskategorier: – Avfallsplan (inkl. sluttrapport) for arbeider ifb. bygninger – Avfallsplan (inkl. sluttrapport) for arbeider med konstruksjoner/anlegg – Rive-/rehabiliteringsarbeider med forenklet miljøsaneringsbeskrivelse – Rive-/rehabiliteringsarbeider med omfattende miljøsaneringsbeskrivelse. Gebyrene skal samlet ikke overstige kommunens kostnader til saksbehandling og tilsyn. § 3. Innbetaling av gebyr Kommunen sender faktura til avfallsprodusent/tiltakshaver når innsendt avfallsplan og eventuell miljøsaneringsbeskrivelse er godkjent, med forfall etter 30 dager. § 4. Innkreving av gebyr Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg med hjemmel i forurensningsloven § 52a, jf. tvangsfullbyrdelsesloven. Kommunen kan når særlige grunner foreligger redusere eller frafalle gebyret. § 5. Klage Enkeltvedtak etter § 4 annet ledd om å redusere eller frafalle krav om gebyr kan påklages til kommunal klagenemnd, jf. forvaltningsloven § 28 annet ledd. § 6. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2010.

15. des. Nr. 1674 2009

Forskrift om vass- og avlaupsgebyr, Bremanger kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Bremanger kommunestyre 15. desember 2009 med heimel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensing (forurensningsforskriften) kapittel 16. Kunngjort 28. desember 2009 kl. 14.00. Kommunestyret i Bremanger har 15. desember 2009 med heimel i lov om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 vedteke forskrift om vass- og avlaupsgebyr for Bremanger kommune. Forskrifta gjev retningslinjer for utrekning og innbetaling av dei gebyra abonnentane skal betale for dei vass- og avlaupstenestene som kommunen leverer. Forskrifta i fulltekst kan ein finne på heimesida til kommunen, eller få tilsendt ved å kontakte Bremanger kommune v/servicekontoret. www.bremanger.kommune.no. Forskrifta i fulltekst kan ein finne på heimesida til kommunen, eller få tilsendt ved å kontakte Bremanger kommune v/servicekontoret. Forskrifta trer i kraft 1. januar 2010. Frå samme tid blir forskrift 12. februar 20021 om VA-gebyr, Bremanger kommune, Sogn og Fjordane oppheva. 1 Ikkje kunngjort i Norsk Lovtidend.

16. des. Nr. 1675 2009

Forskrift om husleietilskudd etter opphør av husleiereguleringen, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 16. desember 2009 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 6. Kunngjort 28. desember 2009 kl. 14.00. Kapittel 1. Formål og vilkår for rett til husleietilskudd § 1. Formål og virkeområde Husleietilskuddet er en behovsprøvd overgangsordning som skal gjelde i fem år fra 1. januar 2010. Tilskuddsordningen skal bidra til at leietakere med lang botid og svak økonomi i husleieregulerte leieforhold i Oslo, klarer sine boutgifter etter opphør av husleiereguleringen. § 2. Hvem kan få husleietilskudd Det er et vilkår for husleietilskudd at søker: a) leier en husleieregulert bolig, omfattet av bestemmelsene i den nå opphevede lov om husleieregulering mv. for boliger i lov 7. juli 1967 nr. 13, kapittel II, og b) er folkeregistrert bosatt i boligen pr. 31. desember 2009, og 16. des. Nr. 1675 2009 700 Norsk Lovtidend

c) er født før 31. desember 1942 eller har vært folkeregistrert bosatt i boligen i minst 20 år den 31. desember 2009, og d) ikke har en netto ligningsformue som overstiger kr 250 000. Der netto ligningsformue er vesentlig høyere enn søkers faktiske formue på søknadstidspunktet, og det vil virke åpenbart urimelig å legge netto ligningsformue til grunn, kan husstandens faktiske dokumenterte formue legges til grunn for beregningen. § 3. Husstanden De som er folkeregistrert bosatt i boligen blir regnet med i husstanden. § 4. Bytte av bolig For søker som har byttet bolig og har bodd sammenhengende i bolig med husleieregulert leieavtale, regnes samlet botid for nåværende og forrige bolig. § 5. Flytting Rett til husleietilskudd opphører når leietaker flytter fra boligen det er søkt husleietilskudd for. Kapittel 2. Utregning av husleietilskudd § 6. Hva husleietilskuddet omfatter Ved utregning av husleietilskudd tas det hensyn til husstandens husleie, jf. § 7, inntekt jf. § 8 og alminnelige levekostnader, jf. § 9. Husleietilskuddet beregnes av differansen mellom husstandens inntekter fratrukket boutgifter, sammenstilt med fastsatt beløp for alminnelige levekostnader fratrukket differansen mellom inntekter og boutgifter. § 7. Husstandens husleie Det gis ikke tilskudd til den delen av husleien som overstiger kr 14 500 pr. måned. § 8. Husstandens inntekt Trygdeavgiftsgrunnlaget fra siste tilgjengelige skatteligning blir brukt ved utregning av husleietilskudd. Statlig bostøtte og kommunalt boligtilskudd regnes også med som inntekt ved beregning av husleietilskudd. Der trygdeavgiftsgrunnlaget gir åpenbart misvisende inntekt, og søkers inntektsnedgang er ufrivillig, kan løpende, dokumenterte inntekter legges til grunn. § 9. Dekning av alminnelige levekostnader Husleietilskuddet skal sikre at tilskuddsmottaker har tilstrekkelige midler til å dekke alminnelige levekostnader etter at husleie er betalt. Alminnelige levekostnader tilsvarer: a) kr 7 000 for husstander med en person b) kr 11 000 for husstander med to personer c) For husstander med tre eller flere personer legges det til kr 2 500 pr. person, utover to. § 10. Fremleieinntekter Dersom leietaker fremleier rom i boligen, regnes 50 % av fremleieinntekten med som inntekt. § 11. Forholdet til andre bostøtteordninger Det stilles vilkår om at søker må søke statlig bostøtte og kommunalt boligtilskudd. § 12. Utgifter til strøm og oppvarming Det gis dekning til energiutgifter med kr 500 pr. måned. Kapittel 3. Regler om saksbehandling § 13. Saksbehandling Husleietilskudd gis etter søknad. Søknaden sendes den bydelen der søkeren bor. Ordningen administreres av den administrative enhet som er tildelt myndighet av byrådet. § 14. Frist for å søke husleietilskudd Husleietilskuddet kan søkes fortløpende. § 15. Situasjonsdato Alle opplysninger om husstanden og boliger vurderes ut fra registrerte opplysninger fra den 1. i hver måned. § 16. Årlig omregning Husleietilskuddet omregnes hvert år og oppdaterte ligningsopplysninger innhentes til denne beregningen. § 17. Plikt til å opplyse om endrede forhold Mottaker av husleietilskudd plikter å melde fra om endringer av husleie, inntekt, formue eller husstandsmedlemmer som kan ha betydning for tilskuddet størrelse.

17. des. Nr. 1677 2009 701 Norsk Lovtidend

§ 18. Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger Har noen fått utbetalt husleietilskudd fordi vedkommende, eller noen som har handlet på vedkommendes vegne, har gitt uriktige opplysninger eller har fortiet opplysninger, skal husleietilskuddet betales tilbake. § 19. Klage Vedtak etter denne forskriften kan påklages til Oslo kommunes sentrale klagenemnd. Klagen sendes den instans som har fattet vedtaket. Klagefrist er tre uker fra det tidspunkt vedtaket er mottatt av søker. Kapittel 4. Utbetaling og ikrafttredelse § 20. Minste utbetaling Husleietilskuddet bortfaller i sin helhet hvis beregnet tilskudd utgjør mindre enn 300 kr pr. måned. § 21. Utbetaling Husleietilskuddet utbetales fra den første i søknadsmåneden, og stopper ved utgangen av den måneden rettigheten opphører. § 22. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2010. Forskriften er midlertidig og opphører 31. desember 2014.

17. des. Nr. 1676 2009

Forskrift om unntak fra tidsfrist i saker som krever oppmålingsforretning, Bjarkøy kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Bjarkøy kommunestyre 17. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 28. desember 2009 kl. 14.00. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfrist som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. november til 15. mai. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

17. des. Nr. 1677 2009

Forskrift om hundehold, Lierne kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Lierne kommunestyre 17. desember 2009 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6, § 9, § 11 og § 12. Kunngjort 28. desember 2009 kl. 14.00. § 1. Virkeområde og definisjoner Denne forskriften omfatter hundehold i hele Lierne kommune. Forskriften utfyller bestemmelsene i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven). Med utvidet båndtvang er det i forskriften ment at hundeholderen skal holde hunden i bånd, eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, i tiden utenom ordinær båndtvangstid som gjelder i perioden 1. april til og med 20. august, jf. § 6, 1. ledd i hundeloven. Med ekstraordinær båndtvang har det oppstått et akutt behov for vern av viltet. Hundeholder er den som eier eller har tatt på seg omsorg for en hund for kortere eller lengre tid. I denne forskriften er offentlig område definert som; barnehager, skoler, boligfelt/-område, handleområde, anlegg for lek og idrett/sport, kirkegårder, offentlige institusjoner, o.l. § 2. Utvidet båndtvang På offentlig område er det båndtvang hele året. For den utvidede båndtvangen gjelder unntaksbestemmelsene under § 9 i hundeloven. § 3. Ekstraordinær båndtvang Administrasjonen har delegert myndighet til å vedta forskrift om ekstraordinær båndtvang, jf. § 6, 2. ledd, pkt. f) i hundeloven. § 4. Unntak fra båndtvangsreglene Administrasjonen har delegert myndighet til å gi dispensasjon fra båndtvangsreglene ved enkelt arrangement/aktivitet (Som f.eks. ved: jakthundprøver, bruk av løs hund under uttak av skadebjørn, konkurranser, kurs/trening, demonstrasjoner/oppvisning, m.m.), når § 8 i hundeloven er oppfylt, jf. § 9, pkt. e), med unntak av siste setning. 21. des. Nr. 1679 2009 702 Norsk Lovtidend

Viltnemnda har delegert myndighet til å legge ut område som dressur-/treningsområde for hunder gjennom vedtak av forskrift eller enkeltvedtak, når § 8 i hundeloven er oppfylt, jf. § 9, pkt e) i hundeloven. Etter søknad kan det gis dispensasjon fra båndtvangsreglene for trening av hunder til jakt på bjørn i perioden fra og med 15. juli og til og med 20. august, når § 8 i hundeloven er oppfylt, jf. § 9, pkt. e). Viltnemnda har delegert myndighet til å gi slik dispensasjon. § 5. Ro og orden Hundeholderen plikter straks å fjerne avføring etter hund på offentlig område. Ved bruk av hundepose skal denne deponeres på egnet sted, og ikke kastes i naturen. Mellom kl. 23.00 og kl. 07.00 skal hunden passes slik at den ikke vedvarende forstyrrer omgivelsene med bjeffing. I boligfelt/-område skal hunden generelt passes slik at den ikke vedvarende forstyrrer omgivelsene med bjeffing. For å ivareta folk og dyr sin trygghet, ro og orden har formannskapet delegert myndighet til å fastsette forskrift om hundehold i boligområde, jf. § 11 og § 12 i hundeloven og § 7 og § 9 i forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljøretta helsevern. § 6. Sanksjoner og straff Brudd på bestemmelsene i denne forskriften er straffbart, jf. lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 28. § 7. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2010.

21. des. Nr. 1678 2009

Forskrift om endring i forskrift om vederlag for å dekke utgifter til tiltak for å sikre skipsfarten i Grenlandsområdet, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 21. desember 2009 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 24 nr. 6. Kunngjort 28. desember 2009 kl. 14.00. I I forskrift 4. desember 1985 nr. 2165 om vederlag for å dekke utgifter til tiltak for å sikre skipsfarten i Grenlandsområdet, Telemark, gjøres følgende endring: § 2 første punktum skal lyde: Vederlaget beregnes av fartøyets lastekapasitet målt i kubikkmeter og utgjør kr 4,35 pr. kubikkmeter. II Endringen trer i kraft 1. januar 2010 kl. 00.00 og får anvendelse for fartøyer som krysser en rett linje gjennom det nordligste punkt på Mølen og det nordligste punkt på Såsteinen for inngående etter dette tidspunkt.

21. des. Nr. 1679 2009

Forskrift om endring i forskrift om vederlag for å dekke utgifter til trafikkovervåking ved innseilingen til Sture og Mongstad, Hordaland Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 21. desember 2009 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 24 nr. 6. Kunngjort 28. desember 2009 kl. 14.00. I I forskrift 27. august 1992 nr. 647 om vederlag for å dekke utgifter til trafikkovervåking ved innseilingen til Sture og Mongstad, Hordaland, gjøres følgende endring: § 2 første ledd første punktum skal lyde: Vederlaget beregnes av fartøyets størrelse målt i bruttotonnasjeenheter (BT) og utgjør kr 0,57 pr. BT. II Endringen trer i kraft 1. januar 2010 kl. 00.00 og får anvendelse for fartøyer som ankrer opp eller fortøyer etter dette tidspunkt. 17. nov. Nr. 1776 2009 703 Norsk Lovtidend

21. des. Nr. 1680 2009

Forskrift om endring i forskrift om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen for Oslofjorden i Horten, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 21. desember 2009 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 24 nr. 6. Kunngjort 28. desember 2009 kl. 14.00. I I forskrift 18. desember 1998 nr. 1383 om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen for Oslofjorden i Horten, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud, gjøres følgende endring: § 5 skal lyde: Gebyret for enkeltseilinger er kr 0,39 pr. BT. Årsgebyret er kr 19,50 pr. BT. II Endringen trer i kraft 1. januar 2010 kl. 00.00 og får anvendelse for fartøyer som seiler inn i området fra sør etter dette tidspunktet.

21. des. Nr. 1681 2009

Forskrift om endring i forskrift om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen, Kvitsøy kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 21. desember 2009 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 24 nr. 6. Kunngjort 28. desember 2009 kl. 14.00. I I forskrift 20. desember 2002 nr. 1775 om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen, Kvitsøy kommune, Rogaland, gjøres følgende endring: § 5 skal lyde: For tankfartøy som anløper Havneterminalen Kårstø betales som følger: – Enkeltseilinger kr 0,99 pr. BT. – Årsgebyrsatsen er kr 49,50 pr. BT. For øvrige avgiftspliktige fartøyer betales som følger: – Enkeltseilinger kr 0,27 pr. BT. – Årsgebyrsatsen er kr 13,50 pr. BT. Gebyrsats for distanselosing fra Kvitsøy trafikksentral utgjør 50 % av satsen for losingsgebyr. II Endringen trer i kraft 1. januar 2010 kl. 00.00 og får anvendelse for fartøyer som seiler inn i området etter dette tidspunktet.

17. nov. Nr. 1776 2009

Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Gol kommune, Buskerud Heimel: Fastsett av Gol kommunestyre 17. november 2009 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 7. januar 2010 kl. 16.45. § 1. Føremål Føremålet med denne forskrifta er å motverke forureining og helseproblem i kommunen som følgje av open brenning og brenning av avfall i småomnar. § 2. Verkeområde Denne forskrifta gjeld open brenning og brenning av avfall i småomnar innanfor kommunens grenser. § 3. Definisjonar I denne forskrift meinast: a) Open brenning: all brenning som skjer utandørs. b) Småomnar: forbrenningsomnar som ikkje har løyve frå Statens forurensningstilsyn eller Fylkesmannen eller er tillate etter statlege forskrifter etter forureiningsloven. c) Tettbygd strøk: Husklyngje med fleire enn 7 bustad- og/eller hytteeiningar der avstanden einingane seg imellom ikkje overstig 100 meter. 26. nov. Nr. 1777 2009 704 Norsk Lovtidend

§ 4. Forbod mot open brenning og brenning av avfall i småomnar Open brenning og brenning av avfall i småomnar er forbode, med mindre noko anna følgjer av forskriftas § 5. § 5. Unntak frå forbodet Følgjande brenning skal likevel vere lov: a) open brenning på grillinnretningar, utepeisar og kaffibål. b) brenning av reint trevirke i vedomn. c) brenning av avispapir og liknande i vedomn heime eller på hytta. d) bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utanfor tettbygd strøk. e) Sankthansbål i innmark. f) ranke- og flatebrenning i jord- og skogbruket (må meldast til lokalt brannvesen). g) halmbrenning i jordbruket, der naboar er varsla på førehand, skal skje på våren. h) øvingsbrenning for brannvesenet. Det vert sett som vilkår at brannobjekt i forkant av øvinga vert miljøsanert samt at det skal vere gjeve løyve til riving frå kommunen. For anna øvelsesbrenning skal det nyttast reint trevirke. Unntaka a–h fritar ikkje den ansvarlege frå generell aktsemd, jf. brannlova § 5, og avgjerda om bålforbod i tida 15. april–15. september, jf. forskrift om brannførebyggjande tiltak og tilsyn § 8. § 6. Dispensasjon Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere frå forbodet i § 4 etter søknad. § 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at avgjerdene i denne forskrifta vert halde. § 8. Klage Vedtak truffe av kommunen i medhald av denne forskrifta kan påklagast etter forvaltningslovas § 28. § 9. Straff Brot på denne forskrifta kan føre til straffeansvar jf. forureiningslovas § 78. § 10. Iverksetjing Denne forskrifta trer i kraft frå vedtaksdato.

26. nov. Nr. 1777 2009

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Utsira kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Utsira kommunestyre 26. november 2009 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Kunngjort 7. januar 2010 kl. 16.45. I. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter. § 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. § 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3. § 3. Definisjoner Abonnent: – Eier/fester av eiendom registrert i grunnboken, tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning, herunder seksjoner av eiendom. – Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. Abonnementsgebyr: Årsgebyret skal dekke deler av kommunens kostnader for vann- og//eller avløpstjenester. For eiendommer med mer enn en enhet betales abonnementsgebyret for hver selvstendig boenhet eller bruksenhet/næringsenhet. 1 stk. hybelleilighet mindre enn 55 m2 og anneks i tilknytning til bolig inngår i boligens abonnementsgebyr, selv om hybelen og annekset tilfredsstiller kravene til selvstendig boenhet. Dersom det ikke er montert vannmåler i alle enheter vil regningen bestå av x-antall ganger abonnementsgebyr etter antall enheter + forbruksgebyr.

26. nov. Nr. 1777 2009 705 Norsk Lovtidend

Dersom det er montert vannmåler i alle enheter vil regningen for hver enhet bestå av 1 stk. abonnementsgebyr + forbruksgebyr. Regning sendes til den som er registrert som abonnent. Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. Eiendom: Eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer, for eksempel gnr. 00 bnr. 01 snr. 01. Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. Felles privat stikkledning: Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledning. Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Selvstendig boenhet: Selvstendig boenhet er boenhet med ett eller flere rom og med separat inngang, samt bad/WC og kjøkkendel, uavhengig av størrelse. Stipulert forbruk Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. Årsgebyr: Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. II. Vann- og avløpsgebyrer § 4. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: – Engangsgebyr for tilknytning/stenging – Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr). § 5. Engangsgebyr for tilknytning og stenging Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. Engangsgebyret betales for bebygd eiendom, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett, eller ved første gangs oppføring av bygg på eiendom, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett. Engangsgebyret skal være likt for alle abonnenter. Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. § 6. Årsgebyr Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler: – abonnementsgebyr – forbruksgebyr. Årsgebyret skal beregnes fra og med det året tilknytning finner sted. Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet. § 7. Vannmåler For installasjon, bruk, gjelder bestemmelser for bruk av vannmåler. Kostnader til innkjøp, installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten. § 8. Avvik i årsgebyret Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. § 9. Pålegg om utbedring Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. forurensningsloven § 7. Iht. forurensningsloven § 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf. forurensningsloven § 74. Kommunen kan pålegge abonnenten å utbedre egne drikkevannsanlegg, ledning og måler m.m. innen angitt frist som grunnlag for å kunne fastsette vannforbruket. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, stipuleres årsforbruket. § 10. Innbetaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Tilknytningsgebyret forfaller til betaling senest ved tilknytning. Arbeider som krever rammetillatelse/tiltak (byggetillatelse) – herunder graving og fylling – må ikke settes i gang før gebyret er betalt. 9. des. Nr. 1779 2009 706 Norsk Lovtidend

Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 2 terminer pr. år. Avlesning av målt vannforbruk foretas minst én gang pr. år. Forbruksgebyret betales àkonto fordelt over 2 terminer basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens ledningsnett eller at huset ikke er bebodd eller under rehabilitering. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er plombert er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning. Kostnader ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning. III. Avsluttende bestemmelser § 11. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. § 12. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av kommunestyret. § 13. Klage Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV–VI. og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Vedtak om gebyrenes størrelse er forskrift og vedtas av kommunestyret, jf. forvaltningslovens kap. VII. § 14. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2010. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 18. januar 19891 for vann- og kloakkavgifter, Utsira kommune, Rogaland. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

8. des. Nr. 1778 2009

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Vegårshei kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Vegårshei kommunestyre 8. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 7. januar 2010 kl. 16.45. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. november til 25. april. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

9. des. Nr. 1779 2009

Forskrift om betalingsregulativ for plan- og utbyggingsseksjonen, Sørum kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Sørum kommunestyre 9. desember 2009 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 109, lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32, forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 16, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, forskrift 23. desember 1988 nr. 1073 om gebyr for behandling av konsesjonssaker m.v. Delegering av myndighet, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven), forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) og forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Kunngjort 7. januar 2010 kl. 16.45. Sørum kommune har fastsatt forskrift om betalingsregulativ for gebyrer for plan- utbyggingsseksjonen. Forskriften trer i kraft 1. januar 2010, og fullstendige forskrifter kan fåes ved henvendelse til Plan- og utbyggingsseksjonen, Rådhuset, 1920 Sørumsand. Forskriften finnes også på Sørum kommune sin hjemmeside: www.sorum.kommune.no. Forskrift 18. mars 2009 nr. 338 om betalingsregulativ for gebyrer innenfor byggesak, plan og kart m.m., Sørum kommune, Akershus oppheves. 10. des. Nr. 1782 2009 707 Norsk Lovtidend

10. des. Nr. 1780 2009

Forskrift om gebyrer for saksbehandling og tilsyn knyttet til avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser ved bygge- og rivearbeider, Gran kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Gran kommunestyre 10. desember 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a, jf. forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) § 15–9. Kunngjort 7. januar 2010 kl. 16.45. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder innkreving av gebyrer til dekning av kommunens kostnader knyttet til saksbehandling og tilsyn i forbindelse med avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser ved bygge- og rivearbeider. § 2. Saksbehandlingsgebyr Avfallsprodusent/tiltakshaver skal betale et engangsgebyr etter gjeldende satser for bygge- og rivesaker der det etter avfallsforskriften kap. 15 er krav om innsending av avfallsplan og eventuelt miljøsaneringsbeskrivelse. Størrelsen på gebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av kommunens gebyrregulativ. Det fastsettes gebyrer for saksbehandling og tilsyn iht. følgende tiltakskategorier: – Avfallsplan (inkl. sluttrapport) for arbeider ifb. bygninger – Avfallsplan (inkl. sluttrapport) for arbeider med konstruksjoner/anlegg – Rive-/rehabiliteringsarbeider med forenklet miljøsaneringsbeskrivelse – Rive-/rehabiliteringsarbeider med omfattende miljøsaneringsbeskrivelse. Gebyrene skal samlet ikke overstige kommunens kostnader til saksbehandling og tilsyn. § 3. Innbetaling av gebyr Kommunen sender faktura til avfallsprodusent/tiltakshaver når innsendt avfallsplan og eventuell miljøsaneringsbeskrivelse er godkjent, med forfall etter 30 dager. § 4. Innkreving av gebyr Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg med hjemmel i forurensningsloven § 52a, jf. tvangsfullbyrdelsesloven. Kommunen kan når særlige grunner foreligger redusere eller frafalle gebyret. § 5. Klage Enkeltvedtak etter § 4 annet ledd om å redusere eller frafalle krav om gebyr kan påklages til kommunal klagenemnd, jf. forvaltningsloven § 28 annet ledd. § 6. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2010.

10. des. Nr. 1781 2009

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Folldal kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Folldal kommunestyre 10. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 7. januar 2010 kl. 16.45. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. oktober til 15. mai. I de deler av kommunen hvor nødvendige atkomstveger er vinterstengt etter 15. mai løper ikke tidsfristen før vegene er åpnet etter vinterstenging. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

10. des. Nr. 1782 2009

Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Hemsedal kommune, Buskerud Heimel: Fastsett av Hemsedal kommunestyre 10. desember 2009 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 7. januar 2010 kl. 16.45. § 1. Føremål Føremålet med denne forskrifta er å motverke forureining og helseproblem i kommunen som følgje av open brenning og brenning av avfall i småomnar. 10. des. Nr. 1783 2009 708 Norsk Lovtidend

§ 2. Verkeområde Denne forskrifta gjeld open brenning og brenning av avfall i småomnar innanfor kommunens grenser. § 3. Definisjonar I denne forskrift meinast: a) Open brenning: all brenning som skjer utandørs. b) Småomnar: forbrenningsomnar som ikkje har løyve frå Statens forurensningstilsyn eller Fylkesmannen eller er tillate etter statlege forskrifter etter forureiningsloven. c) Tettbygd strøk: Husklyngje med fleire enn 7 bustad- og/eller hytteeiningar der avstanden einingane seg imellom ikkje overstig 100 meter. § 4. Forbod mot open brenning og brenning av avfall i småomnar Open brenning og brenning av avfall i småomnar er forbode, med mindre noko anna følgjer av forskriftas § 5. § 5. Unntak frå forbodet Følgjande brenning skal likevel vere lov: a) bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utanfor tettbygd strøk. b) Sankthansbål i innmark. c) ranke- og flatebrenning i jord- og skogbruket (må meldast til lokalt brannvesen). d) halmbrenning i jordbruket, der naboar er varsla på førehand, skal skje på våren. e) øvingsbrenning for brannvesenet. Det vert sett som vilkår at brannobjekt i forkant av øvinga vert miljøsanert samt at det skal vere gjeve løyve til riving frå kommunen. For anna øvelsesbrenning skal det nyttast reint trevirke. Unntaka a–e fritar ikkje den ansvarlege frå generell aktsemd, jf. brannlova § 5, og avgjerda om bålforbod i tida 15. april–15. september, jf. forskrift om brannførebyggjande tiltak og tilsyn § 8. § 6. Dispensasjon Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere frå forbodet i § 4 etter søknad. § 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at avgjerdene i denne forskrifta vert halde. § 8. Klage Vedtak truffe av kommunen i medhald av denne forskrifta kan påklagast etter forvaltningslovas § 28. § 9. Straff Brot på denne forskrifta kan føre til straffeansvar jf. forureiningslovas § 78. § 10. Iverksetjing Denne forskrifta trer i kraft frå vedtaksdato.

10. des. Nr. 1783 2009

Forskrift om gebyrer for eiendomsregistrering, Lavangen kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Lavangen kommunestyre 10. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 16, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32. Kunngjort 7. januar 2010 kl. 16.45. I Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (lovens § 32, forskriftens § 16) fastsettes som følger: Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra 0–500 m2 kr 7 200,– areal fra 501–2000 m2 kr 10 200,– areal fra 2001 m2 – økning pr. påbegynt da. kr 2 500,– Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra 0–500 m2 kr 3 718,– areal fra 501–2000 m2 kr 7 140,– areal fra 2001 m2 – økning pr. påbegynt da. kr 2 500,– Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0–50 m2 kr 2 718,– areal fra 51–250 m2 kr 3 396,– areal fra 251–2000 m2 kr 4 078,– areal fra 2001 m2 – økning pr. påbegynt da. kr 360,– 10. des. Nr. 1783 2009 709 Norsk Lovtidend

Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra 0–2000 m3 kr 7 140,– volum fra 2001 m3 – økning pr. påbegynt 1000 m3 kr 4 855,– Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til 6.1.1, 6.1.2, 6.1.4 og 6.1.5. I tillegg kan komme tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning. Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 6.1 og 6.2. Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500m2 ). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra 0–250 m2 kr 3 117,– areal fra 251–500 m2 kr 4 559,– Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000m3 volum fra 0–250 m3 kr 8 566,– volum fra 251–1000 m3 kr 12 133,– Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra 0–250 m2 kr 8 566,– areal fra 251–500 m2 kr 12 133,– arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m2 medfører en økning av gebyret på kr 7 140,– Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, – ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra 0–250 m3 kr 8 566,– volum fra 251–500 m3 kr 12 133,– volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m3 medfører en økning av gebyret på kr 7 140,– Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter kr 1 937,– For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 520,– Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt/eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter kr 2 650,– For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 1 220,– Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde kr 4 500,– For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde kr 1 220,– Billigste alternativ for rekvirent velges. Alternativt kan gebyr fastsettes etter medgått tid.

14. des. Nr. 1785 2009 710 Norsk Lovtidend

Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. Betalingstidspunkt Kommunen vedtar om gebyret skal kreves inn forskudds- eller etterskuddsvis. Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,– Matrikkelbrev over 10 sider inntil 20 sider kr 350,– Fra 20 sider og opp økes med kr 10,– pr. side. Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen. II Gebyrene trer i kraft en måned etter kunngjøring i Norsk Lovtidend.

10. des. Nr. 1784 2009

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Lavangen kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Lavangen kommunestyre 10. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 7. januar 2010 kl. 16.45. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt frist for gjennomføring av oppmålingsforretning. Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. november til 15. mai. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft en måned etter at den er offentlig kunngjort i Norsk Lovtidend, jf. forvaltningsloven § 2 bokstav c og § 38 bokstav c.

14. des. Nr. 1785 2009

Forskrift om gebyrregulativ for byggesaker, oppmålingsarbeid med mer, Bergen kommune, Hordaland Hjemmel: Fastsatt av Bergen bystyre 14. desember 2009 med hjemmel i plan- og bygningslov (byggesaksdelen) 8. mai 2009 nr. 27 § 33, 1. ledd, lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, og lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 34 og § 52a. Frem til 1. juli 2010 er gebyrer for byggesaker hjemlet i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 109. Kunngjort 7. januar 2010 kl. 16.45. Bergen kommune har vedtatt gebyrregulativ for behandling av saker etter bl.a. plan- og bygningsloven, matrikkelloven, lov om eierseksjoner og forurensningsloven. Regulativet er endret i samsvar med ny plan- og bygningslov og matrikkellov. Frem til 1. juli 2010 er gebyrer for byggesaker hjemlet i plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 § 109. De nye gebyrsatsene gjelder fra 1. januar 2010. Forskrift 13. desember 2004 nr. 1863 oppheves fra samme dato. Regulativet kan fås i sin helhet ved henvendelse til Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen, tlf. 55566310, eller på kommunens hjemmeside: www.bergen.kommune.no. 17. des. Nr. 1787 2009 711 Norsk Lovtidend

16. des. Nr. 1786 2009

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Steigen kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Steigen kommunestyre 16. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 7. januar 2010 kl. 16.45. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfrist som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. desember til 1. april. I deler av kommunen hvor nødvendige adkomstveier er vinterstengt etter 1. april løper ikke tidsfristen før veiene er åpnet etter vinterstenging. § 3. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

17. des. Nr. 1787 2009

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen, Gjesdal, Time, Sola, Klepp, Sandnes, Stavanger, Hå og Randaberg kommuner, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Gjesdal kommunestyre 2. november 2009, Time kommunestyre 3. november 2009, Sola kommunestyre 5. november 2009, Klepp kommunestyre 16. november 2009, Sandnes bystyre 17. november 2009, Stavanger bystyre 9. desember 2009, Hå kommunestyre 10. desember 2009 og Randaberg kommunestyre 17. desember 2009 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 12–6. Kunngjort 7. januar 2010 kl. 16.45.

I § 1 til og med § 13 i denne forskriften har hjemmel i forurensningsforskriften § 12–6, og erstatter kravene i forurensningsforskriften § 12–7 til og med § 12–13. For øvrig gjelder bestemmelsene i forurensningsforskriften. § 1. Formål Denne forskriften setter krav til forvaltningsmessige forhold og tekniske løsninger knyttet til nybygging, vesentlig utvidelse og rehabilitering av mindre avløpsanlegg, slik at hensynet til resipienten og brukerinteressene ivaretas. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder for kommunene Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Gjesdal, Klepp, Time og Hå. Forskriften gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter og andre virksomheter med utslipp mindre enn 50 pe. For virksomhet som kun slipper ut gråvann, gjelder denne forskriften bare dersom det er innlagt vann. Unntatt er bebyggelse som er tilkoplet kommunalt avløpsanlegg. § 3. Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens § 11–3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Innlagt vann: Vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller slange er ført innendørs. Sanitært avløpsvann: Vann fra toalett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. Samlebetegnelse for gråvann og svartvann. Gråvann: Avløpsvann fra kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. Avløpsvann fra toalett er unntatt. Svartvann: Avløpsvann fra toalett. Personekvivalent, pe: Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over fem døgn, BOF5 , på 60 g oksygen per døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som samlet går til overløp, renseanlegg eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør.

BOF5 : Biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn. Mål på innhold av organisk stoff i vann. TKB: Termotolerante koliforme bakterier. Indikator på forekomst av tarmbakterier.

17. des. Nr. 1787 2009 712 Norsk Lovtidend

Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for alle andre typer anlegg er overflatevann (bekk, elv, sjø, innsjø, våtmark). ADK1-kurs: Kurs i praktisk utførelse av ledningsanlegg for vann og avløp, iht. NORVAR rapport nr. 124–2002. Renseløsninger: Fellesbegrep for installasjoner med formål å rense avløpsvann. NS-EN–12566–3: Europeisk norm; «Små avløpsanlegg for opptil 50 personekvivalenter (pe) – Del 3: Prefabrikkert og/eller montert på stedet». Årssikker vannføring: Vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt. Kjørbar vei: Vei som har tilfredsstillende snuplass eller gjennomkjøring og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke for å tåle et kjøretøy av typen LL, jf. kommunalteknisk veinorm for Nordjæren, januar 2003. Etterpolering: Med etterpolering i denne forskrift menes ekstra rensing etter hovedrensetrinn (som minirenseanlegg eller gråvannsrenseanlegg) for å få stabilisert utslippskvaliteten og få redusert mengden smittestoffer i utslippsvannet. Eiendom: Tomt eller avgrenset område med samme gårds- og bruksnummer, ofte med en eller flere bygninger.

§ 4. Krav til utslippssøknad, dokumentasjon og saksbehandling Etablering av nye utslipp eller vesentlig utvidelse av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann er søknadspliktig iht. forurensningsforskriften § 12– 4. Søknadsskjema «Søknad om utslipp fra mindre avløpsanlegg i kommunene i Jærregionen» skal benyttes. Ved søknad om utslippstillatelse fra minirenseanlegg skal følgende dokumentasjon vedlegges (i tillegg til punktene a) til i) § 12–4 i forurensningsforskriften): – Dokumentasjon på at anlegget tilfredsstiller NS-EN 12566–3 – Kopi av service/vedlikeholdsavtale med godkjent foretak (jf. § 12 i denne forskrift) iht. vedlegg 2.3 i kapittel 11 i forurensningsforskriften. Ved søknad om utslippstillatelse fra følgende anleggstyper skal prosjekteringsdokumentasjon medfølge (i tillegg til punktene a) til i) § 12–4 i forurensningsforskriften): – Infiltrasjonsanlegg – Våtmarksfilter – Gråvannsfilter* – Sandfilter.* * (Løsningen gjelder kun for behandling av gråvann). Ansvarlig søker må sikre krav i alle lover, forskrifter og andre regler er oppfylt. Ved plassering av hele eller deler av avløpsanlegget på andres eiendom, må tinglyst erklæring om rett til å legge, fornye og vedlikeholde anlegget vedlegges søknaden. Ved felles privat avløpsanlegg må tinglyst erklæring om felles ansvar for drift og vedlikehold for den delen anlegget som tjener som fellesanlegg, vedlegges søknaden. I tillegg til punktene a) til i) under § 12–4 første ledd i forurensningsforskriften, kan kommunen kreve ytterligere informasjon (inkl. vannanalyser) om resipienten. Dersom kommunen ikke har gitt tilbakemelding om eventuelle mangler, lang saksbehandlingstid eller avgjort søknaden innen seks uker, regnes tillatelse for gitt, såfremt det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med dette, jf. forurensningsforskriften § 12–5. Kommunen avgjør om utslippstillatelse skal gis eller avslås, i henhold til forurensningsforskriften § 12–5. Utslippstillatelse vil ikke bli gitt dersom pålegg om tilknytning til offentlig avløpsnett kan gis med hjemmel i plan- og bygningsloven eller at omsøkt tiltak ligger i område for offentlig avløp. § 5. Krav til prosjektering og utførelse Foretak som prosjekterer eller utfører avløpsanlegg omfattet av denne forskriften skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder og -klasser i henhold til plan- og bygningsloven. Dette gjelder både for søknad, prosjektering, utførelse og kontroll. Ved bruk av naturbaserte løsninger skal prosjekterende også utføre kontroll av utførelsen. Ansvarlig utførende skal i tillegg ha ADK1-godkjenning. Når avløpsanlegget er ferdig bygget må ferdigmelding sendes til kommunen.

§ 6. Rensekrav Kommunene er inndelt i følgende renseklasser med tilhørende krav til renseeffekt:

17. des. Nr. 1787 2009 713 Norsk Lovtidend

Tabell 1: Renseklasser Rense- Krav til renseeffekt (%) Krav til renseeffekt klasse (antall/100 ml) Total fosfor (P) BOF5 Suspendert stoff (SS) Bakterier (TKB) a+ 90 90 – < 1000 a 90 90 – – b 90 70 – – c 60 70 – – d – – 20 (eller < 180 mg SS/l i – utslipp)

Renseeffekt i % beregnes som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget. Rensekravene gjelder for følgende områder: Tabell 2: Soneinndeling og rensekrav Kommune Område Renseklasse Randaberg Sone 1: Ferskvann/kanal og sjø med brukerinteresser a + Sone 2: Følsomt sjøområde/kanal a Sone 3: Områder med krav om fellesanlegg a Stavanger Sone 1: Tasta a Sone 2: Nordre og Søre Sunde a Sone 3: Ullandhaug a Sone 4: Hinna og Jåtten a Sone 5: Austre Åmøy, Ormøy, Roaldsøy, Vassøy, Hellesøy, Steinsøy, d Steinsøyholmen, Kalvøy, Lindøy og Tunsøy Sola Sone 1: Skaas-Heigrekanalen og Harvelandsvatnet a Sone 2: Hafrsfjord a Sone 3: Nordsjøen c Sandnes Sone 1: Figgjoelva nedre del (fra Gjesdalgrense til utløp) a + Sone 2: Resterende ferskvannsresipienter samt sjøområdene Indre a Gandsfjord, Riskafjorden og Hølefjorden Sone 3: Beskyttede bukter i sjø (bukter nord på Usken, Lauvåsvågen, Store c og Lille Viervågen, Lådervik, Breivik, Dreggjavika, Trodalsvågen og Selvikvågen) Sone 4: God sjøresipient d Gjesdal Sone 1: Alle ferskvannsresipienter a Sone 2: Sjøresipienter d Klepp Sone 1: Figgjoelva nedre del (fra Gjesdalgrense til utløp) a + Sone 2: Resterende ferskvannsresipienter a Sone 3: Sjøresipienter d Time Sone 1: Alle ferskvannsresipienter a Hå Sone 1: Alle ferskvannsresipienter a Sone 2: Sjøresipienter d

Soneinndeling for kommuner med mer enn 2 soner (ferskvann og sjø) er vist på vedlagte kart. I kommunene Randaberg, Stavanger og Sola tillates kun godkjent biologisk/kjemisk minirenseanlegg i renseklasse a. I områder med renseklasser a + stilles det krav om etterpolering før utslipp. For Figgjoelva nedre del, fra grense med Gjesdal til utløp, gjelder renseklasse a + ved direkte utslipp av renset avløpsvann i elven. Også i andre områder kan det bli stilt krav om etterpolering, dersom utslippspunktet er i nærheten av en badeplass eller i nedslagsfeltet til drikkevannskilde. Rensekravene gjelder for alle utslipp av sanitært avløpsvann på en eiendom. Ved ny, eller utvidelse av eksisterende tillatelse, skal det stilles krav om at alle utslipp av sanitært avløpsvann fra alle bygninger på en eiendom skal tilfredsstille rensekravene. For alle kommunene gjelder følgende ved utslipp av gråvann: Dersom det kun slippes ut gråvann i område med renseklasse a eller a +: Gråvannet skal gjennomgå rensing i velegnede stedegne løsmasser eller gråvannsrenseanlegg med tilsvarende renseeffekt. Dersom det kun slippes ut gråvann i område med renseklasse b, c eller d: Gråvannet skal minst gjennomgå slamavskilling ved utslipp til sjø. Gråvannet skal gjennomgå rensing i velegnede stedegne løsmasser, eller gråvannsrenseanlegg med tilsvarende renseeffekt, ved utslipp til vassdrag/kanal. § 7. Tett tank-løsninger Tett tank-løsninger er ikke tillatt. I særlige tilfeller kan det etter søknad gis dispensasjon. 17. des. Nr. 1787 2009 714 Norsk Lovtidend

§ 8. Krav om samlet plan I henhold til forurensningsloven § 11 skal forurensningsspørsmål om mulig løses for større områder under ett. Kommunen kan derfor kreve at det utarbeides en samlet plan for avløpsrensing i et naturlig avgrenset område i forbindelse med utslippssøknader. Kommunen bestemmer planavgrensning for område som bør utredes i forbindelse med felles avløpsløsning. § 9. Særlige ordninger for fritidsbebyggelse I Sandnes kommune skal toalettløsning for hytter med utslipp til ferskvannsresipienter være godkjent biologisk klosett (avløpsfritt). Vannklosett på hytter i Sandnes kommune tillates kun dersom avløpet etter rensing kan ledes til sjøresipient uten konflikt med andre brukerinteresser, eller at avløpet kan ledes til offentlig avløp. § 10. Utslippssted Utslippssted for avløpsvann fra slamavskiller (renseklasse d) til sjøresipient skal lokaliseres slik at a) utslipp til sjø lokaliseres minst 10 meter under laveste vannstand b) og minst 20 meter fra land. Ved utslipp til Nordsjøen kan kommunene Randaberg, Sola, Klepp og Hå, ut ifra en vurdering av lokale forhold, stille andre krav til utslippssted enn som nevnt under a) og b) ovenfor. Utslippssted for avløpsvann fra renseanlegg (renseklasse a, b eller c) skal lokaliseres slik at i) utslipp til sjø og ferskvann lokaliseres minst 2 meter under laveste vannstand, ii) utslipp til elv/bekk kun forekommer til elv med årssikker vannføring, jf. § 3 i vannressursloven, eller til ledning for jordbruksdrenasje dersom den munner ut i resipient med årssikker vannføring og iii) utslipp til grunnen kun forekommer i stedegne løsmasser. Utslippssted for avløpsvann fra renseanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten og inngrep i naturen blir minst mulig, samt at konflikt med andre interesser unngås. Krav utover minimumskrav kan settes i enkeltsaker etter vurdering av lokale forhold. § 11. Lukt Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. § 12. Krav til drift og vedlikehold Eier av anlegg er ansvarlig for at det drives og vedlikeholdes slik at alle krav følges. Ved bruk av renseløsninger som inkluderer mekaniske komponenter som krever periodisk ettersyn og vedlikehold, skal anleggseier inngå service-/vedlikeholdsavtale med godkjent foretak. Service-/vedlikeholdsforetak plikter å sende årsrapport for anlegg med service- og vedlikeholdsavtale til kommunen. Anleggseier skal ha kopi av servicerapport ved utført service. På anmodning fra kommunen plikter også service-/vedlikeholdsforetak å fremlegge kopi av servicerapport til kommunen. Felles private avløpsanlegg skal organiseres som andelslag eid av brukerne. Også ved utvidelse av eksisterende fellesanlegg kan kommunen kreve at anlegget organiseres som andelslag. En eventuell overtakelse av et felles privat avløpsanlegg til kommunal drift og vedlikehold må avklares med kommunen i forkant av utslippsbehandlingen. Slamavskillere skal tømmes iht. kommunal tømmeordning, eller iht. retningslinjer fra leverandøren. Ved installering av slamavskillere, tette tanker eller andre renseanlegg som krever tømming, stilles det krav om at anlegget er tilgjengelig for tømming fra kjørbar vei. § 13. Tilsyn og kontroll Kommunen er forurensningsmyndighet og fører tilsyn med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av forurensningsforskriften kapittel 12 følges. Forurensningsmyndigheten har rett til og plikter å utføre tilsyn med avløpsanleggene. Tilsynet kan gjerne være risikobasert og vil også kunne omfatte kontroll av anleggenes ytelse samt kontroll av kvalitet på utført service og vedlikehold. Alle renseanlegg, bortsett fra infiltrasjonsanlegg, skal ha godt tilrettelagt mulighet for prøvetaking på utløp. Kommunen kan etter en tids drift, eller ved mistanke om forurensning, be anleggseier sende inn analyser som viser effekten av anlegget (analyse av fosfor, nitrogen, BOF5 og TKB). Kommunen har sanksjonsmulighet dersom anleggets ytelse ikke er tilfredsstillende, samt om service/vedlikehold er mangelfull, jf. forurensningsloven. Kartvedlegg Klepp

Stavanger 1

17. des. Nr. 1787 2009 715 Norsk Lovtidend

Stavanger 2

Sola

Sandnes

Randaberg

II Forskriften trer i kraft 1. januar 2010.

Kommentarer til forskriften Til § 2 Virkeområde Med innlagt vann menes vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller ledninger er ført innendørs. Større innvendig cisterneanlegg regnes også som innlagt vann. Forskriften gjelder i de deler av kommunen hvor det ikke er mulig å lede avløpsvannet fra bygningen til offentlig avløp. Dersom det er mulig å knytte utslippet til offentlig avløpsledning, kan kommunen kreve dette etter plan- og bygningsloven § 66 nr. 2. Til § 4 Krav til utslippssøknad/dokumentasjonskrav Dersom eiendommene ligger i eller til et område som er definert som område for offentlig avløp, skal alltid ansvarlig for offentlig avløp kontaktes for å avklare tilknytning til offentlig avløp. Kommunen kan kreve at det lages avløpsplan over et større avgrenset område i forbindelse med søknader om utslipp. Dersom tilknytning ikke er mulig på det aktuelle tidspunkt vil utslippstillatelse vurderes. Skriftlig uttalelse fra vann- og avløpsansvarlig bør legges ved søknad om utslippstillatelse i slike saker. Eventuelle uttalelser/dispensasjoner fra andre myndigheter må innhentes i forkant av utslippssøknaden. Kapittel 12 i forurensningsforskriften stiller minimumskrav til søknad og innhold i denne. Naboer og andre berørte, for eksempel interesseorganisasjoner/andre myndigheter/brukere, skal varsles i forkant av utslippsbehandlingen. Kommunen må kontaktes for oversikt over hvem som må varsles i den enkelte utslippssak. Uttalelser legges ved utslippssøknaden. I områder hvor det er krav om regulering, eller i LNF-områder hvor det er nødvendig med dispensasjon før tiltak kan iverksettes, må kommunens planmyndighet kontaktes for nødvendig avklaring. Søknader om utslippstillatelse kan ikke behandles uten de nødvendige avklaringer fra planmyndigheten. Dersom plansaken ikke er avklart på forhånd skal kommunen sørge for videresending av saken til planmyndighetene for avklaring. Ved utslipp i områder uten offentlig vannforsyning, eller i nedslagsfelt til drikkevannskilde, må søknaden sendes på høring til de lokale helsemyndighetene. Helsemyndighetene kan komme med ytterligere betingelser for utslippstillatelse enn det som er minimumskravene i forskriften. Ved utslipp nær eksisterende eller planlagt friluftsområde eller badeplass bør søker varsle de ansvarlige for friluftsområdet/badeplassen i forbindelse med utslippssøknaden. Dersom det er tvil om det kan oppstå konflikt med eksisterende eller planlagt akvakulturvirksomhet i forhold til utslipp av avløpsvann, må utslippssøknaden sendes på høring til Mattilsynet og de lokale fiskerimyndighetene. Ved søknader som innebærer legging av utslippsledning i sjø må tillatelse innhentes av gjeldende havnemyndighet (lokal havnemyndighet/havnesjef eller Kystverket) etter lov om havner og farvann, samt at saken må sendes på høring til lokale fiskerimyndigheter. I nedslagsfelt til verneområder, vernede vassdrag, i LNF-områder, og andre uregulerte områder, hvor inngrep kan nedsette verdi av urørte områder, være i konflikt med verneformål eller medføre forringelse av vannkvalitet, må utslippssøknader sendes på høring til planmyndigheter og gjeldende vernemyndighet. Minirenseanlegg skal ha godkjenning etter NS-EN12566–3 samt tilstrekkelig dokumentasjon av rensegrad i forhold til rensekravet i den aktuelle resipienten. Det kan bli krevd dokumentasjon (uavhengig utredning) på at det omsøkte renseanlegg er tilpasset norske og lokale forhold.

17. des. Nr. 1787 2009 716 Norsk Lovtidend

For anlegg hvor det er varierende belastning over året, for eksempel hytter, turistanlegg, leirsted og lignende, kan det bli krevd dokumentasjon på at renseanlegget fungerer optimalt hele året selv om anlegget i perioder på noen måneder er uten tilførsel av avløpsvann. Øvrige renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Renseanlegg med naturlig infiltrasjon i grunnen skal i tillegg ha dokumentasjon på at anleggets størrelse og plassering er tilpasset de aktuelle vannmengdene og grunnforholdene på stedet. Dokumentasjonen skal omfatte grunnundersøkelse, i henhold til NORVAR prosjektrapport nr. 49, og gi svar på følgende: – Jordmassenes hydrauliske kapasitet (dvs. jordmassenes evne til å transporteres bort vann som infiltreres) – Jordmassenes infiltrasjonskapasitet for avløpsvann (arealbelastning) – Jordmassenes egenskaper som rensemedium – Hvordan og hva slags anlegg som må bygges. En fullstendig grunnundersøkelse består av to hovedpunkter: 1. Forundersøkelse. En visuell bedømmelse av et aktuelt område sett i forhold til risiko for uønskede hendelser med hensyn på forurensning. Dette som eventuell følge av utslipp av avløpsvann. 2. Detaljundersøkelse. Først en vurdering av de stedlige massene ved bruk av kvartærgeologiske kart eller via WebGis avløp. Hvis referansene tilsier at infiltrasjon er mulig så må det foretas en vurdering av løsmassenes infiltrerbarhet på basis av kornfordeling og/eller infiltrasjonstest. Ved plassering av hele eller deler av avløpsanlegget på andres eiendom må søknaden vedlegges tinglyst erklæring om rett til å legge og vedlikeholde anlegget. Dette for å sikre retten til å ha liggende og foreta nødvendig vedlikehold på avløpsanlegget, selv om eiendommen skifter eier. Ved tilknytning til nytt eller eksisterende fellesanlegg må det tinglyses en erklæring om felles ansvar for drift og vedlikehold. De pliktene og rettighetene som følger av tilknytningen gjelder da uavhengig av eierforhold. I henhold til § 11–4 i forurensningsforskriften kan kommunen kan gi forskrift om gebyrer for egen behandling av eksisterende tillatelser og behandling av søknader etter § 12–4 i forurensningsforskriften og for saksbehandling etter lokale forskrifter. Til § 5 Krav til prosjektering og utførelse Dokumentasjon i henhold til § 4 skal utføres av nøytrale fagkyndige. Prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i vedlegg 2 til kapittel 11 i forurensningsforskriften skal benyttes. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med analysemetodene i vedlegg 2 til kapittel 11 i forurensningsforskriften benyttes. Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til a) Avløpsvannets mengde og egenskaper b) Forebygging av lekkasjer c) Begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp d) Begrensning av inngrep i naturen. Når et avløpsanlegg er ferdig bygd skal det ferdigmeldes til kommunen. Ferdigmeldingen skal inkludere målsatte tegninger med plassering av anleggskomponenter og utslippspunkt. Til § 6 Rensekrav Det er satt rensekrav i forhold til resipienttype, tilstand og miljømål for resipienten samt brukerinteresser. Inndelingen i renseklasser i denne forskriften samsvarer med beskrivelse av renseklasser og tilhørende renseløsninger på www.avlop.no, som er myndighetenes nettsted for informasjon og veiledning vedrørende mindre avløpsanlegg. Rensekrav innen de forskjellige renseklassene tilsvarer inndeling i rensegrader i forurensningsforskriften. Hver kommune i Aksjon Jærvassdrag har selv utført resipientinndeling, og satt eventuelle krav i tillegg til standard rensegrad, i forhold til lokal kunnskap og kommunale planer. Ved utslipp i områder uten offentlig vannforsyning, eller i nedslagsfelt til drikkevannskilde, må minimumsavstand til brønner og lignende overholdes. Ved søknad om utslipp av renset sanitært avløpsvann nær badeplasser, eller i nedslagsfelt til drikkevannskilde, bør det vurderes om bakterieinnholdet skal reduseres ved infiltrasjon i stedlige masser, annen etterpolering av utslippet eller ved desinfisering. Til § 7 Tett tank-løsninger Tett tank-system er ikke en foretrukket løsning og skal kun brukes der hvor andre løsninger ikke er mulige. I særlige tilfeller hvor betydelige interesser står på spill, for eksempel i nedslagsfelt til drikkevannskilde, i verneområder eller nærhet til badeplasser, og hvor andre løsninger ikke er mulige, vil kommunene vurdere tett tank- løsninger. Ved tillatelse til installasjon av tett tank gjelder følgende: a) Tett tank godkjennes som regel kun for svartvann. I spesielle tilfeller kan det imidlertid gis tillatelse til tett tank også for gråvann. b) Tette tanker dimensjoneres slik at det er tilstrekkelig med tømming én gang per år. 17. des. Nr. 1787 2009 717 Norsk Lovtidend

c) Tømming skal skje via kommunal tømmeordning. d) Tette tanker skal ha varslingsanlegg som sikkerhet mot overfylling. Tett tank-løsning for vannklosett krever ofte et gråvannsrenseanlegg i tillegg. Løsningen er da ofte kostbar, både med tanke på investering og drift, samt nødvendig kommunal kontroll og tilsyn. Til § 8 Krav om samlet plan Forurensnings- og avløpssituasjon for et område skal i henhold til forurensningsloven sees for et større område under ett for å sikre at det etableres gode og oversiktlige løsninger. For å unngå sterk økning i enkeltutslipp ønsker kommunen at nye avløpsanlegg i størst mulig grad blir tilknyttet eksisterende offentlige eller private anlegg/avløpsledninger eller at det bygges felles rense-/avløpsanlegg. Dette gjelder for grupper av eiendommer som hører til et avgrenset område hvor det er naturlig og mest hensiktsmessig med felles avløpsanlegg eller hvor det bør undersøkes om felles anlegg er mulig. Kommunen bestemmer planavgrensning. Det må lages en plan over det aktuelle området som viser hvilke eiendommer som bør ha felles utslippspunkt, eventuelt om det er noen eiendommer som bør ha enkeltutslipp eller om det er flere smågrupper av eiendommer som bør ha felles anlegg/utslippspunkt. Det bør være færrest mulig utslippsledninger i sjø, bl.a. på grunn av inngrep og båndlegging av kystsonen. Ved utarbeidelse av planen er det viktig å vurdere utslippspunkt/renseløsninger i forhold til resipient samt eksisterende veier og inngrep i naturen. Til § 9 Særlige ordninger for fritidsbebyggelse Toalettløsning for hytter i Sandnes kommune: Hytter Til ferskvannsresipienter, eller i områder hvor renset avløpsvann ikke kan føres ut til tilstrekkelig dyp i sjøresipient, tillates ikke vannklosett i hytter med mindre avløpet tilknyttes offentlig avløp. Godkjent biologisk, avløpsfritt klosett er da den eneste godkjente toalettløsning. Hyttetoaletter Biologiske toaletter skal være godkjente og avløpsfrie. Avfallet skal komposteres og all væske skal fordampe slik at det ikke blir noe utslipp, eller behov for bortleding/oppsamling, av overskuddsvæske. Når avfallet fra toalettet tømmes skal det være nedbrutt slik at det er stabilt og hygienisk.

Til § 10 Utslippssted Minstekravet ved utslipp til sjø etter slamavskilling er 10 meters dyp og 20 meter avstand fra land. Unntak for minstekravet kan gjøres ved utslipp til Nordsjøen etter en vurdering av lokale forhold. Ytterligere krav til utslippssted kan også bli stilt i den enkelte sak ut ifra en vurdering av lokale forhold som strøm, topografi, brukerinteresser osv. I forbindelse med skjelloppdrettsanlegg må det ut ifra krav fra ansvarlig myndighet ikke slippes ut avløpsvann nærmere enn 1000 meter. Utslippspunktet må legges på et dyp som er tilfredstillende i forhold til strømforhold i området. Der utslipp fra renseanlegg (ytterligere rensing enn slamavskilling) skjer nær rekreasjonsområder (badeplass) bør det i sjø føres ut på minst 5 meters dyp eller minst 50 meter ut fra land. Det må tas hensyn til fiskeriinteresser ved utslippsledning i sjø. Utslippsledningen må ikke legges nært opp til fiskeplasser eller kaste- og låssettingsplasser. Ledningene bør utformes slik at fiskeredskaper ikke kan henge seg fast. Til § 12 Krav til drift og vedlikehold Renseanlegg skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde avløpsvann i løpet av året. Minirenseanlegg skal drives og vedlikeholdes i henhold til skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale jf. vedlegg 2 til kapittel 11 i forurensningsforskriften. Serviceavtalen skal være bindende og kan bare oppheves av forurensningsmyndigheten. Dersom godkjent serviceforetak går konkurs eller opphører av annen årsak, plikter anleggseierne å inngå ny drift- og vedlikeholdsavtale med et annet godkjent serviceforetak. Årsrapport for anlegg med service- og vedlikeholdsavtale skal sendes til kommunen én gang per år. Den skal minimum inneholde følgende: – Kort beskrivelse av anlegget. – Omtale av driftsforholdene forrige år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblemer. – Resultater fra analyser med portabelt instrument. I tillegg skal kommunen få tilsendt kopi av servicerapport som viser eventuelle avvik som medfører brudd på utslippstillatelse og krever oppfølging av forurensningsmyndigheten. For felles private slamavskillere/renseanlegg kan overtagelse til kommunalt drift og vedlikehold vurderes. Søker må ta kontakt med kommunen for avklaring på eventuell overtakelse til offentlig drift og vedlikehold i forkant av utslippssøknad. Krav om overtakelse til kommunal drift og vedlikehold kan også beskrives som vilkår i utslippstillatelsen. 17. des. Nr. 1789 2009 718 Norsk Lovtidend

Slamavskillere tilknyttet helårsbolig eller fritidsbolig skal tømmes helt for slam etter behov, ikke sjeldnere enn henholdsvis hvert andre og hvert fjerde år. Tette tanker skal tømmes minst én gang i året og skal i tillegg sikres mot overfylling med alarmsystem. Alle anlegg som krever tømming skal registreres i den kommunale slamtømmingsordningen. For anlegg som krever tømming av godkjent tømmefirma stilles det krav om anleggets plassering i forhold til kjørbar vei, både avstand og høydeforskjell. Det er ikke tillatt å slippe ut avløpsslam eller ristgods i en vannforekomst, verken ved dumping fra skip, utslipp fra rørledninger eller på enhver annen måte. Til § 13 Tilsyn og kontroll Kommunen er forurensningsmyndighet og fører tilsyn med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av forurensningsforskriften kapittel 12 følges. Kommunen har dermed ansvar for å utføre tilsyn med avløpsanleggene innenfor sitt myndighetsområde. Dette tilsynet omfatter også kontroll av anleggenes ytelse, samt kvalitet på utført service og vedlikehold. Kommunen kan velge å utføre risikobasert tilsyn, slik at en utvalgt del av anleggsmassen kontrolleres hvert år. Hvor stor del av anleggsmassen som hvert år kontrolleres ved slike tilsyn fastsettes av den enkelte kommune. Kommunen kan avtale med slamtømmer at slamavskillere og tette tanker skal kontrolleres ved hver tømming. Ved avvik eller unormale hendelser/omstendigheter, skal slamtømmer umiddelbart varsle kommunen. All pålagt prøvetaking skal utføres av fagkyndig virksomhet og bekostes av eier. Fagkyndig virksomhet i denne sammenheng er enten kommunen selv, eller virksomhet som utfører dette på vegne av kommunen og som kan dokumentere tilfredsstillende kompetanse innen avløpsrensing. Ekstern fagkyndig virksomhet skal godkjennes av kommunen, og særskilt avtale skal inngås mellom partene. Leverandører/produsenter, eller virksomheter i tilknytning til disse, kan ikke utføre prøvetaking for utslippskontroll. Prøvetaking, oppbevaring og konservering av avløpsprøver skal utføres iht. NORVAR Rapport 82/1997 «Veiledning for prøvetaking av avløpsvann». Kommunen har sanksjonsmulighet dersom anleggets ytelse ikke er tilfredsstillende, samt om service/vedlikehold er mangelfull. Aktuelle sanksjoner kan være pålegg om ytterligere prøver/analyser, pålegg om ekstraordinært servicebesøk, pålegg om utbedringstiltak, tilbaketrekking av utslippstillatelse, eller annullering av avtale mellom kommune og leverandør. I henhold til § 11–4 i forurensningsforskriften kan kommunen gi forskrifter om gebyrer for kontrolltiltak som gjennomføres for å sikre at forurensningsforskriften kapittel 11–16, eller vedtak i medhold av disse kapitlene, blir fulgt.

17. des. Nr. 1788 2009

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Målselv kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Målselv kommunestyre 17. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 7. januar 2010 kl. 16.45. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. november til 1. mai. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

17. des. Nr. 1789 2009

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Alvdal og Tynset kommuner, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Alvdal og Tynset kommunestyrer 17. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 7. januar 2010 kl. 16.45. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt frist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. oktober til 1. juni. 17. des. Nr. 1791 2009 719 Norsk Lovtidend

§ 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

17. des. Nr. 1790 2009

Forskrift for spredning av husdyrgjødsel på eng, Lierne kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Lierne kommunestyre 17. desember 2009 med hjemmel i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 23 tredje ledd, jf. lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova). Kunngjort 7. januar 2010 kl. 16.45. § 1. Formål Forskrift om frist for spredning av husdyrgjødsel på eng har som formål å fastsette en egen frist tilpasset lokale forhold innenfor vilkår av forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 23. Videre er formålet med forskriften å forhindre forurensning gjennom luft, vann og vassdrag, samt å sikre at gjødsla disponeres slik at hensynet til det biologiske mangfoldet ivaretas. § 2. Virkeområder Denne forskrift gjelder for spredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav, herunder blant annet fast og blaut husdyrgjødsel, avløpsslam, silopressaft, kompostprodukter og annen organisk gjødsel. Forskriften gjelder for hele Lierne kommune. § 3. Forbud mot vann- og luftforurensning Gjødsel av organisk opphav skal disponeres slik at den ikke fører til forurensning eller fare for forurensning, eller på annen måte berører hensyn under § 1 i denne forskrift. § 4. Spredetidspunkt Overflatespredning av gjødselvarer bør gjøres så tidlig i vekstsesongen at gjødsla gir mulighet for betydelig gjenvekst som kan nyttes til høsting eller beiting. Frist for overflatespredning av gjødselvarer uten nedmolding som kommer inn under denne forskrifts virkeområder jf. § 2, er innen 15. september. Kommunen kan etter søknad ved vilkår nevnt i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav jf. § 23, innvilge tillatelse til senere overflatespredning av gjødselvarer innen 1. oktober og etter 1. oktober jf. § 31 ved særlig tilfelle. Nedmolding av gjødselvarer mv. av organisk opphav er tillatt kun i perioden 15. februar til 1. november. Det er ikke tillat å spre husdyrgjødsel på snødekket eller frossen mark. Kommunen kan ved enkeltvedtak forby overflatespredning av gjødselvarer mv. av organisk opphav som berører hensyn nevnt i § 3 i denne forskrift i perioden 1. september til 1. oktober. § 5. Forhold til andre lover Krav utover denne forskrift som stilles i andre lover og forskrifter må oppfylles. § 6. Avkorting, tilbakeholdelse og innkreving mv. av produksjonstilskudd Ved drift i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet kan avkorting, tilbakeholdelse, innkreving mv. av produksjonstilskuddet gjøres i henhold til forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket § 12 og § 14. § 7. Klage Enkeltvedtak fattet av kommunen etter § 4, 3. og 4. ledd kan påklages til fylkesmannen. Klagefrist er 3 uker fra det tidspunkt vedtaket har kommet fram til søkeren. Klagen sendes det organ som har fattet vedtaket. § 8. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. februar 2010.

17. des. Nr. 1791 2009

Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Ål kommune, Buskerud Heimel: Fastsett av Ål kommunestyre 17. desember 2009 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 7. januar 2010 kl. 16.45. § 1. Føremål Føremålet med denne forskrifta er å motverke forureining og helseproblem i kommunen som følgje av open brenning og brenning av avfall i småomnar. § 2. Verkeområde Denne forskrifta gjeld open brenning og brenning av avfall i småomnar innanfor kommunens grenser. § 3. Definisjonar I denne forskrift meinast: a) Open brenning: all brenning som skjer utandørs. 18. des. Nr. 1793 2009 720 Norsk Lovtidend

b) Småomnar: forbrenningsomnar som ikkje har løyve frå Statens forurensningstilsyn eller Fylkesmannen eller er tillate etter statlege forskrifter etter forureiningsloven. c) Tettbygd strøk: Husklyngje med fleire enn 7 bustad- og/eller hytteeiningar der avstanden einingane seg imellom ikkje overstig 100 meter. § 4. Forbod mot open brenning og brenning av avfall i småomnar Open brenning og brenning av avfall i småomnar er forbode, med mindre noko anna følgjer av forskriftas § 5. § 5. Unntak frå forbodet Følgjande brenning skal likevel vere lov: a) open brenning på grillinnretningar, utepeisar og kaffibål. b) brenning av reint trevirke i vedomn. c) brenning av avispapir og liknande i vedomn heime eller på hytta. d) bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utanfor tettbygd strøk. e) Sankthansbål. f) ranke- og flatebrenning i jord- og skogbruket (må meldast til lokalt brannvesen). g) halmbrenning i jordbruket, der naboar er varsla på førehand, skal skje på våren. h) øvingsbrenning for brannvesenet. Det vert sett som vilkår at brannobjekt i forkant av øvinga vert miljøsanert samt at det skal vere gjeve løyve til riving frå kommunen. For anna øvelsesbrenning skal det nyttast reint trevirke. Unntaka a–h fritar ikkje den ansvarlege frå generell aktsemd, jf. brannlova § 5, og avgjerda om bålforbod i tida 15. april–15. september, jf. forskrift om brannførebyggjande tiltak og tilsyn § 8. § 6. Dispensasjon Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere frå forbodet i § 4 etter søknad. § 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at avgjerdene i denne forskrifta vert halde. § 8. Klage Vedtak truffe av kommunen i medhald av denne forskrifta kan påklagast etter forvaltningslovas § 28. § 9. Straff Brot på denne forskrifta kan føre til straffeansvar jf. forureiningslovas § 78. § 10. Iverksetjing Denne forskrifta trer i kraft frå vedtaksdato.

17. des. Nr. 1792 2009

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Sandefjord kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Sandefjord kommunestyre 17. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 7. januar 2010 kl. 16.45. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfrist som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke om vinteren ved snødekt mark i perioden i perioden 1. november til 1. mai. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

18. des. Nr. 1793 2009

Forskrift om endring i forskrift for vann- og avløpsgebyrer, Modum kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Modum kommunestyre 18. desember 2009 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensing (forurensningsforskriften) § 16– 1 annet ledd, jf. lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 2. Kunngjort 7. januar 2010 kl. 16.45. I I forskrift 21. desember 2007 nr. 1647 for vann- og avløpsgebyrer, Modum kommune, Buskerud er det gjort endringer. Forskriften gjengis i sin helhet som den lyder etter endringene. 18. des. Nr. 1793 2009 721 Norsk Lovtidend

1. Generelle bestemmelser § 1–1. Definisjoner I denne forskriften menes med: a) Sanitæranlegg: Abonnenteid teknisk innretning for tapping, transport, oppbevaring eller rensing av vann eller avløp. b) Abonnement: Avtale mellom abonnent og kommunen om vannforsynings- eller avløpstjenester gjennom tilknytning av sanitæranlegg til kommunens vann- eller avløpsanlegg. Avtale om tilknytning via privat fellesledning regnes som abonnement. c) Abonnent: Eier av privat sanitæranlegg som er tilknyttet kommunens vann forsynings- eller avløpsanlegg, eller som er godkjent eller krevd tilknyttet. Fester av eiendom kan stå som abonnent når gjenstående festetid da gebyrplikten inntrådte var 30 år eller mer, eller fester har rett til å få festeavtalen forlenget slik at samlet festetid fra gebyrplikten inntrådte vil kunne bli 30 år eller mer. d) Eiendom: Fast eiendom registrert som selvstendig enhet i tinglysingsregisteret. Seksjon etablert i henhold til lovgivningen om eierseksjoner regnes som selvstendig eiendom. e) Avløpsvann: Spillvann og overvann. f) Spillvann: Avløpsvann fra sanitæranlegg uansett type av eiendom. (bolig, industri, annen næring mv.) g) Overvann: Avløpsvann fra tak, annet utvendig areal, drenering mv. h) Boenhet: Bolig med ett eller flere rom, separat inngang, og egen kjøkkendel. § 1–2. Gebyrtyper Gebyrtypene er: a) Tilknytningsgebyr, for henholdsvis vann og avløp. b) Årsgebyr, for henholdsvis vann og avløp. c) Eget gebyr for bestemte tjenester, f.eks. stenging og gjenåpning av vannforsyning, avlesingskontroll, eller testing av vannmåler. Gebyrsatser og gebyr for bestemte tjenester vedtas av kommunestyret i eget regulativ. § 1–3. Klage og omgjøring Enkeltvedtak truffet i medhold av forskriften kan påklages til kommunens klagenemnd. Gebyr må betales innen forfallsdato, unntatt når kommunen har gitt henstand med betalingen. Kommunen kan frafalle påløpt gebyr helt eller delvis dersom særlige grunner tilsier det. Har abonnenten hatt en økning i vannforbruket som overstiger 50 % av foregående år pga. lekkasje i røropplegg/sanitærutstyr i eget hus og som ikke har vært oppdaget før vannmåleravlesning, kan abonnenten etter søknad til teknisk sjef, få satt ned vannforbruket til gjennomsnittet av de tre siste årenes registrerte forbruk. Lekkasjen må utbedres umiddelbart og krav må fremsettes senest innen 4 uker etter vannmåleravlesning. § 1–4. Fritidsbebyggelse For fritidsbebyggelse gjelder tilsvarende regler som for bolig. 2. Tilknytningsgebyr § 2–1. Gebyrplikt Tilknytningsgebyr skal betales for: a) nybygg. b) tillegg (tilbygg eller påbygg) som medfører økt antall enheter (for bolig: boenheter, for annet bygg: selvstendig eiendom, jf. § 1–1 pkt d.). For boenhet må tillegget inneholde inngang til og kjøkken for den nye enheten. For annen eiendom må tillegget utgjøre minst 50 % av brutto areal for den nye enheten. c) eksisterende bygg som tilknyttes eller som kommunen krever tilknyttet. d) eksisterende bygg med tilknytning som ikke er godkjent. e) annen permanent tilknytning til kommunalt vann- eller avløpsanlegg, f.eks. vanningsanlegg for landbruk, idrettsanlegg mv. Tilknytningsgebyr betales ikke: a) for bygg med midlertidig tilknytning, f.eks. brakkerigg. Kommunen kan fastsette varighet for tilknytningen b) for særskilt tilknytning av sprinkleranlegg. § 2–2. Utforming av gebyret For bolig skal tilknytningsgebyr for henholdsvis vannforsyning og avløp utgjøre et fast beløp pr. boenhet. For andre bygg (f.eks. næringsbygg) skal tilknytningsgebyret utgjøre et fast beløp pr. bygg, men pr. eiendom dersom et bygg er oppdelt i flere eiendommer, f.eks. gjennom seksjonering. For bygg som består av både bolig og annen type lokale, betales gebyr for hver av delene etter reglene i 1. ledd.

18. des. Nr. 1793 2009 722 Norsk Lovtidend

Dersom bygget erstatter et bygg som tidligere har vært lovlig tilknyttet, trekkes disse enhetene fra ved beregning av tilknytningsgebyret. Vilkåret er at ny igangsettingstillatelse gis innen 5 år etter at bebyggelsen er fjernet eller frakoplet. At antall enheter er lavere enn tidligere, gir ikke abonnenten grunnlag for krav om refusjon. Det gis ikke fradrag i tilknytningsgebyr selv om eiendommen har bidratt til finansiering av infrastruktur gjennom utbyggingsavtale e.l. § 2–3. Gebyrsats Gebyrsats skal være gjeldende gebyrsats da kommunen mottok komplett byggesøknad eller søknad om tilknytning. For eksisterende bygg med tilknytning som ikke er godkjent, betales tilknytningsgebyr etter gjeldende sats på det tidspunktet kravet framsettes. § 2–4. Ansvar og betalingsfrist Eieren av eiendommen har ansvaret for betaling av gebyret. Gebyret skal være betalt senest når tilknytning foretas. 3. Årsgebyr § 3–1. Gebyrplikt Årsgebyr skal betales for alle eiendommer som: a) er tilknyttet kommunalt vann- eller avløpsanlegg b) er pålagt tilknytning i medhold av lov, og fristen for tilknytning er utløpt. Gebyrplikten inntrer: a) for enhet med stipulert forbruk: ved tilknytning b) for øvrige enheter: når vannmåler er eller skal være installert, jf. § 4–1, tredje ledd. § 3–2. Eiendom uten godkjent tilknytning eller frakobling Er tilknytning ikke godkjent av kommunen, skal abonnenten betale gebyr fra og med det tidspunkt tilknytningen er foretatt. Har kommunen ikke annet beregningsgrunnlag, utmåles gebyret etter skjønn. Slik beregning innebærer ikke at kommunen har godkjent tilknytningen. Er frakopling ikke godkjent av kommunen, skal abonnenten betale gebyr inntil frakoplingen er godkjent. § 3–3. Ansvar for gebyrene Abonnenten har ansvar for betaling av gebyr, uansett om gebyrkravet er rettet mot abonnenten eller annen regningsmottaker. Abonnenter som samarbeider om felles vannmåler, er solidarisk ansvarlige for gebyrene. Gjelder slikt samarbeid et sameie etter lov om eierseksjoner, er hver abonnent ansvarlig for mengdeavhengig del av gebyret i forhold til sin eierandel, dersom ikke annen fordeling er fastsatt i sameiets vedtekter eller bindende vedtak i sameiet. § 3–4. Utforming av gebyrene Det beregnes årsgebyr for henholdsvis vannforsyning og avløp med: – En fast del (fastledd) – En mengdeavhengig del. For bolig beregnes fastleddet som en fast sats pr. boenhet. For annen eiendom beregnes fastleddet som en fast sats pr. vannmåler, eventuelt avløpsmåler, men slik at hver eiendom betaler fastledd selv om flere eiendommer samarbeider om felles vannmåler. Kommunen kan vedta ulik sats for henholdsvis boligeiendom, fritidseiendom og annen eiendom. Mengdeavhengig del beregnes etter målt eller stipulert forbruk, som vannforbruk i m3 . Det gis ikke nedsatt gebyr pr. m3 for storforbrukere av vann. § 3–5. Ansvar for opplysninger om abonnement Abonnenten har ansvar for at kommunen har korrekte data om abonnementsforholdet. Abonnenten skal melde endringer i abonnementsforholdet til kommunen. Inntil kommunen har mottatt melding, skal abonnenten betale årsgebyr som tidligere. § 3–6. Beregning av gebyr Samme forbruk i m3 legges til grunn for beregning av både vanngebyr og avløpsgebyr. Vannforbruk til sprinkleranlegg er ikke gebyrpliktig. Fraflytting eller fravær gir ikke grunnlag for fradrag i gebyr. Er bebyggelsen på eiendommen fjernet, eller ødelagt slik at den ikke kan brukes, betales fastledd inntil stikkledning er plugget ved hovedledningen. For næringsvirksomhet der forbruket av vann til produksjon medfører at mengden av avløpsvann avviker vesentlig fra målt vannforbruk, kan kommunen basere avløpsgebyret på egen måling av tilført avløpsvann til kommunalt nett, eller på særskilt avtale. For avløpsvann som avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan kommunen fastsette et tillegg til avløpsgebyret til dekning av merkostnadene. For spillvann fra produksjonsprosess e.l. som etter egen tillatelse fra kommunen er tillatt ført i grunnen, i privat ledning direkte til vassdrag eller sjøen, eller i separat kommunal overvannsledning, betales ikke avløpsgebyr. Slikt vann skal måles separat. 18. des. Nr. 1793 2009 723 Norsk Lovtidend

§ 3–7. Betaling etter stipulert forbruk Disse eiendommene skal betale gebyr etter stipulert forbruk, dersom abonnenten ikke krever å få betale etter målt forbruk: a) Bolig godkjent før 1. januar 1977 og som ikke har installert vannmåler Stipulert forbruk beregnes slik: Arealgruppe Bruksareal Volum 1 0–60 m2 250 m3 2 61–160 m2 330 m3 3 161–240 m2 600 m3

Har eiendommen utvendig eller innvendig basseng på over 3 m3 , skal den betale gebyr etter målt forbruk. § 3–8. Betaling etter målt forbruk Gebyr etter målt forbruk skal betales ved: a) Nybygg b) Eksisterende bygg som ikke går inn under § 3–7 c) Annet anlegg med permanent tilknytning i henhold til § 2–1 pkt. e) d) Byggeprosjekt der det er behov for oppføring av brakkerigg eller brakke, selv om tilknytningen er midlertidig. Abonnent har rett til å få montert vannmåler og betale gebyr etter målt forbruk. Kommunen kan pålegge abonnent med stipulert forbruk etter § 3–7 å installere vannmåler og betale gebyr etter målt forbruk. Abonnent som har installert måler, kan ikke kreve abonnementet endret til betaling etter stipulert forbruk. § 3–9. Retting av feil gebyrberegning Har mangelfulle eller feil opplysninger ført til feilaktig gebyrberegning, skal beregningen rettes og differansen gjøres opp. Krav som er foreldet etter reglene om foreldelse av fordringer, dekkes ikke. § 3–10. Gebyrreduksjon i medhold av kommunens avtalevilkår Abonnent har rett til redusert gebyr i følgende tilfeller: a) Ved ikke varslet avbrudd i vannforsyningen i mer enn 24 timer b) Ved ikke varslet avbrudd i vannforsyningen mer enn 2 ganger i løpet av ett kalenderår, og hvert avbrudd varer lenger enn 8 timer c) Når hygienisk kvalitet på vannet er så dårlig at det må kokes før bruk til drikke eller matlaging. Vilkår for gebyrreduksjon er at mangelen skyldes forhold på kommunens side, for eksempel forurensing i vannkilde eller feil ved kommunalt anlegg. Generell anbefaling om koking som sikkerhetstiltak etter trykkfall på grunn av reparasjon, spyling, brannslokking mv. gir ikke gebyrreduksjon. Sats for gebyrreduksjon fastsettes i regulativet for gebyrsatser. Krav om redusert gebyr må fremmes innen 4 uker etter at forholdet oppsto, dersom ikke kommunen har fattet vedtak av eget tiltak om gebyrreduksjon. § 3–11. Private vannverk og institusjoner Private vannverk og institusjoner som benytter kommunens vannverk som reservevannkilde betaler en årlig avgift samt for målt forbruk etter satser som fastsettes av kommunestyret i det årlige gebyrregulativet. 4. Vannmåler § 4–1. Installasjon Kommunen bestemmer: – hvor mange vannmålere den enkelte abonnent skal ha – type, størrelse og plassering – når måler skal installeres, jf. 3. ledd. Ved oppdeling eller seksjonering av eksisterende eiendom med vannmåler, skal hver av de nye enhetene ha egen vannmåler. Abonnenter kan samarbeide om felles vannmåler der det vil være uforholdsmessig kostbart å installere egen måler for hver enhet. Årsgebyr fordeles på abonnentene etter reglene i § 3–3, 2. ledd. Vannmåler skal være installert senest når det gis brukstillatelse eller eiendommen tas i bruk, for eksisterende eiendom når den tilknyttes. Unnlates dette, skal abonnenten for boligeiendom betale stipulert årsgebyr etter § 3–7 inntil måler er installert. For annen eiendom beregnes gebyr etter skjønn. § 4–2. Eierforhold Vannmåler er kommunens eiendom dersom ikke annen ordning er avtalt med abonnenten. § 4–3. Kostnader Vannmåler som overfor kommunen skal nyttes som grunnlag for beregning av årsgebyr, bekostes av kommunen. Vannmålere ut over dette bekostes av abonnenten. Installasjon av vannmåler bekostes av abonnenten. 18. des. Nr. 1793 2009 724 Norsk Lovtidend

§ 4–4. Avlesing av vannmåler Abonnenten skal lese av vannmåler så nær fastsatt tidspunkt for avregning som mulig og sende resultatet til kommunen innen fastsatt frist. Unnlater abonnenten å foreta avlesning, kan kommunen fastsette årsgebyret skjønnsmessig etter purring. Kommunen kan også selv foreta avlesing uten ytterligere varsel til abonnenten og kan fastsette særskilt gebyr for dette. Fra og med 2. gangs purring vil det påløpe purregebyr for hver purring. § 4–5. Tilsyn og vedlikehold Abonnenten skal holde måler lett tilgjengelig for avlesing og tilsyn. Abonnenten skal føre tilsyn med måler. Blir en måler skadd eller går tapt, skal abonnenten straks melde fra til kommunen. Som skade regnes også at plombering av måler er brutt. Kommunen kan kreve erstatning for tap eller skade. Kommunen kan føre tilsyn med måler. Kontrollør fra kommunen skal legitimere seg uoppfordret. § 4–6. Nøyaktighetskontroll Kommunen skal veilede abonnentene om egnet metode for egentesting av måler. Både kommunen og abonnent kan kreve ytterligere nøyaktighetskontroll av måler. Kommunen avgjør om kontrollen skal foretas av kommunen eller ved ekstern kontrollinstans. Kontrollen skal foretas med måleutstyr og prosedyrer for måling som er akseptert av Justervesenet. Kommunen dekker kostnadene ved kontrollen. Krever abonnenten ytterligere nøyaktighetskontroll av måler, skal abonnenten bære kostnadene ved slik kontroll dersom testresultatet ligger innenfor feilmarginen etter § 4–7. I motsatt fall dekker kommunen kostnadene. § 4–7. Avregning ved feilmåling Dersom måleren ved kontroll viser mer enn 5 % for høyt forbruk, har abonnent krav på tilbakebetaling for feilmålingen. Tilbakebetalingen regnes fra det tidspunkt feilen må antas å ha oppstått. Krav som er foreldet etter reglene om foreldelse av fordringer, dekkes ikke. Viser måleren mer enn 5 % for lavt forbruk, har kommunen krav på tilleggsbetaling etter tilsvarende regler. Er plomberingen av måleren brutt, har abonnenten ikke krav på tilbakebetaling. § 4–8. Utskifting og flytting Utskifting av måler bekostes av kommunen, men av abonnenten dersom behovet for utskifting skyldes forhold abonnenten har ansvar for. Kommunen kan kreve flytting av måler som er plassert i strid med kommunens krav til plassering. Abonnenten bekoster slik flytting. 5. Tømming av private septiktanker, slamavskillere og tette tanker. § 5–1. Tilgjengelighet Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med bil. Overdekking av kumlokk o.l. med snø, is, jord osv fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. § 5–2. Varsel om tømming Varsel om når tømming skal finne sted vil bli gitt skriftlig til abonnentene. Slamavskillere inntil 4 m3 tømmes minimum annet hvert år. Tett avløpstank inntil 6 m3 tømmes minimum en gang hvert år. Gråvannstank inntil 3 m3 tømmes minimum hvert tredje år. Gebyr for tømming betales som årsavgift. Denne fastsettes av kommunestyret ved behandling av gebyrregulativet. Tømminger utover ordinær syklus betales av abonnentene etter gebyr som fastsettes av kommunestyret ved behandling av gebyrregulativet. I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme annen tømmehyppighet. Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. § 5–3. Slam fra næringsvirksomhet For slam fra næringsvirksomhet som leveres til Bårud renseanlegg skal septikkrenovatøren betale en avgift pr. m3 som fastsettes av kommunestyret ved behandling av gebyrregulativet. § 5–4. Når en boenhet blir stående tom i 12 md. eller mer, kan det etter skriftlig søknad gis fritak for årsgebyr vedr. septikrenovasjon. 6. Ikrafttreden mv. § 6–1. Ikrafttreden og oppheving av tidligere forskrift Forskriften trer i kraft 1. januar 2008. Fra samme tid oppheves forskrift 20. desember 2002 nr. 1834 om vann- og avløpsgebyrer, Modum kommune, Buskerud. II Endringene trer i kraft 1. januar 2010. 14. okt. Nr. 1819 2009 725 Norsk Lovtidend

18. des. Nr. 1794 2009

Forskrift om kommunalt gebyrregulativ, Modum kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Modum kommunestyre 18. desember 2009 med hjemmel i lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) § 5–2, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (Eierseksjonsloven) § 7, plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 109, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensinger og om avfall (Forurensingsloven) § 26 og § 34, lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter, lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) og forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 27a. Kunngjort 7. januar 2010 kl. 16.45. I Modum kommune har vedtatt gebyrregulativ etter delingsloven, eierseksjonsloven, plan- og bygningsloven, forurensingsloven, vass- og kloakkavgiftsloven og brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter. Regulativet kan fås i sin helhet ved henvendelse til Modum kommune, servicetorget, 3370 Vikersund, telefon 32789300 eller på kommunens hjemmeside på internett: www.modum.kommune.no. II Gebyrregulativet trer i kraft fra 1. januar 2010. Samtidig oppheves forskrift 12. desember 2008 nr. 1552 om kommunalt gebyrregulativ, Modum kommune, Buskerud.

18. des. Nr. 1795 2009

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Froland kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Froland kommunestyre 18. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 7. januar 2010 kl. 16.45. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. november til 15. april. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

22. des. Nr. 1796 2009

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Sør-Odal kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Sør-Odal kommunestyre 22. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 7. januar 2010 kl. 16.45. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. november til 1. april. I de deler av kommunen hvor nødvendige atkomstveger er vinterstengt etter 15. mai løper ikke tidsfristen før vegene er åpnet etter vinterstenging. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

14. okt. Nr. 1819 2009

Forskrift om midlertidig vern av Dåapma nasjonalpark, Verran kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 14. oktober 2009 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 45 første ledd, jf. § 34, § 35 og § 62. Kunngjort 14. januar 2010 kl. 14.20. § 1. Avrensning Nasjonalparken berører følgende gnr./bnr.: 25/1, 27/1, 27/2, 28/1, 29/1 og 30/1 i Verran kommune. Nasjonalparken dekker et totalareal på ca. 94 km2 . Vernevedtaket gjelder ikke eksisterende hytteeiendommer i området som er fradelt med eget gnr./bnr. 14. okt. Nr. 1819 2009 726 Norsk Lovtidend

Grensene for nasjonalparken fremgår av kart i målestokk...... , datert Direktoratet for naturforvaltning 14. oktober 2009. Verneforskriften med kart oppbevares i Verran kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. § 2. Formål Formålet med den midlertidig verna nasjonalparken er å hindre at et kystnært naturområde med særegne økosystemer og landskap uten tyngre naturinngrep blir utsatt for uheldige inngrep før spørsmålet om varig vern er avklart. Området er del av et større område som utredes som nasjonalpark. Allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift. § 3. Vernebestemmelser I nasjonalparker skal ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet.

1. Landskapet 1.1 Vern mot inngrep i landskapet Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av campingvogner, bobiler og maskiner, etablering av oppdrettsanlegg, gjerder, vegbygging, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving, utfylling og henleggelse av masse, sprenging, boring, bryting av stein, mineraler og fossiler, fjerning av større stein og blokker, mineraler eller fossiler, drenering, annen form for tørrlegging, nydyrking, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, løyper o.l. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a) vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger som ikke fører til bruksendring. Vedlikehold skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet. Vedlikehold omfatter ikke ombygging eller utvidelse. b) vedlikehold av stier, skilt, bruer og liknende i samsvar med forvaltningsplan. c) drift av Holden som regulert innsjø etter dagens regler. 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) ombygging og mindre utvidelse av bygninger. b) gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. c) bygging av bruer og legging av klopper. d) oppsetting av skilt og merking av stier. e) ombygging og oppsetting av gjerder. f) oppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er nødvendig for utøvelse av reindrift. g) bruksendring av eksisterende bygninger. h) riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk. Ombygging, utvidelse og nybygg skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet. 2. Plantelivet 2.1 Vern av plantelivet Vegetasjon, herunder døde busker og trær, er vernet mot all skade og ødelegging. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2.2 Bestemmelsen i 2.1 er ikke til hinder for: a) beiting. b) skånsom bruk av trevirke til bålbrenning. c) plukking av bær og matsopp. d) plukking av vanlige planter til eget bruk. e) hogst av ved til hytter, støler og gammer i nasjonalparken. 3. Dyrelivet 3.1 Vern av dyrelivet Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr på land og i vatn er forbudt. 3.2 Bestemmelsen i pkt. 3.1 er ikke til hinder for: a) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk. b) skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk. 5. nov. Nr. 1820 2009 727 Norsk Lovtidend

3.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: a) utsetting av fisk fra lokale fiskestammer hvor dette er gjort tidligere. 4. Kulturminner 4.1 Vern av kulturminner Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner skal ikke flyttes eller fjernes. 4.2 Forvaltningsmyndighetene kan gi tillatelse til: Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 5. Ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 6. Forurensning Forurensning og forsøpling er forbudt. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. § 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48. § 5. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndighetene bestemmer kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet. § 6. Forvaltningsmyndighet Forvaltningsmyndigheten for den midlertidig verna nasjonalparken tillegges Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. § 7. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder inntil 14. oktober 2013.

5. nov. Nr. 1820 2009

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Nes kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Nes kommunestyre 5. november 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 14. januar 2010 kl. 14.20. § 1. Formål Formålet med denne forskrifta er å motvirke forurensing og helseproblem i kommunen som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner. § 2. Virkeområde Denne forskrifta gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser. § 3. Definisjoner I denne forskrift menes: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller Fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensingsloven. c) Tettbygd strøk: Husklynge med mer enn 7 bolig- og/eller hytteenheter der avstanden enhetene seg imellom ikke overstiger 100 meter. § 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre noe annet følger av forskriftas § 5. § 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være lov: a) åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål. b) brenning av reint trevirke i vedovn. c) brenning av avispapir og lignende i vedovn hjemme eller på hytta. d) bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk. e) Sankthansbål i innmark. f) ranke- og flatebrenning i jord- og skogbruket (må meldes til lokalt brannvesen). g) halmbrenning i jordbruket, der naboer er varslet på forhånd, skal skje på våren. h) øvelsesbrenning for brannvesenet. Det blir satt som vilkår at brannobjekt i forkant av øvinga blir miljøsanert samt at det skal være gitt tillatelse til riving fra kommunen. For annen øvelsesbrenning skal det benyttes reint trevirke.

13. des. Nr. 1822 2009 728 Norsk Lovtidend

Unntakene a–h fritar ikke den ansvarlige fra generell aktsomhet jf. brannlova § 5, og bestemmelsen om bålforbud i tida 15. april–15. september jf. forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 8. § 6. Dispensasjon Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad. § 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrifta blir holdt. § 8. Klage Vedtak truffet etter denne forskrift kan påklages etter gjeldende bestemmelser. § 9. Straff Brudd på denne forskrifta kan føre til straffeansvar jf. forurensingslovens § 78. § 10. Iverksetting Denne forskrifta trer i kraft fra 1. januar 2010.

10. des. Nr. 1821 2009

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Birkenes kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Birkenes kommunestyre 10. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 14. januar 2010 kl. 14.20. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 15. november til 25. april. I de deler av kommunen hvor nødvendige atkomstveger er vinterstengt etter 15. mai løper ikke tidsfristen før vegene er åpnet etter vinterstenging. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2010.

13. des. Nr. 1822 2009

Forskrift om endring i forskrift for vann- og avløpsgebyr, Lier kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Lier kommunestyre 13. desember 2009 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 16– 1 annet ledd, jf. lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 2. Kunngjort 14. januar 2010 kl. 14.20. I I forskrift 12. desember 2005 nr. 1807 for vann- og avløpsgebyr, Lier kommune, Buskerud gjøres følgende endringer: § 2–1 ny bokstav b skal lyde: b) tillegg (tilbygg eller påbygg) som medfører økt antall enheter (for bolig: boenheter, for annet bygg: selvstendig eiendom, jf. § 1–1 pkt. d). For boenhet må tillegget inneholde inngang til og kjøkken for den nye enheten. For annen eiendom må tillegget utgjøre minst 50 % av brutto areal for den nye enheten. § 2–1 nåværende bokstav b) til d) blir nye c) til e). § 2–2 tredje ledd skal lyde: Dersom bygget erstatter et bygg som tidligere har vært lovlig tilknyttet, trekkes disse enhetene fra ved beregning av tilknytningsgebyret. Vilkåret er at ny igangsettingstillatelse gis innen 5 år etter at bebyggelsen er fjernet eller frakoplet. Ved tilbygg eller påbygg betales gebyr for økt antall enheter. At antall enheter er lavere enn tidligere, gir ikke abonnenten grunnlag for krav om refusjon. § 2–3 overskriften skal lyde: § 2–3. Gebyrsats § 2–3 nytt første ledd skal lyde Gebyrsats skal være gjeldende gebyrsats da kommunen mottok komplett byggesøknad eller søknad om tilknytning. 14. des. Nr. 1823 2009 729 Norsk Lovtidend

§ 2–3 nåværende første ledd blir nytt annet ledd. § 2–4 første ledd skal lyde: Eieren av eiendommen har ansvaret for betaling av gebyret. § 3–1 overskriften skal lyde: § 3–1. Gebyrplikt og ikrafttreden § 3–1 nytt annet ledd skal lyde: Gebyrplikt inntrer: a) for enhet med stipulert forbruk: ved tilknytning b) for øvrige enheter: når vannmåler er eller skal være installert, jf. § 4–1, tredje ledd. § 3–4 annet ledd siste punktum skal lyde: Kommunen kan vedta ulik sats for henholdsvis boligeiendom, fritidseiendom og annen eiendom. § 3–5 siste ledd oppheves. § 3–9 skal lyde: § 3–9. Retting av feil gebyrberegning Har mangelfulle eller feil opplysninger ført til feilaktig gebyrberegning, skal beregningen rettes og differansen gjøres opp. Krav som er foreldet etter reglene om foreldelse av fordringer, dekkes ikke. § 3–10 nytt tredje ledd skal lyde: Generell anbefaling om koking som sikkerhetstiltak etter trykkfall på grunn av reparasjon, spyling, brannslokking mv. gir ikke gebyrreduksjon. § 3–10 nåværende tredje og fjerde ledd blir nye fjerde og femte ledd. § 4–1 annet, tredje og fjerde ledd skal lyde: Ved oppdeling av eksisterende eiendom med vannmåler i nye eiendommer, skal hver av de nye eiendommene ha egen vannmåler. Abonnenter kan samarbeide om felles vannmåler der det vil være uforholdsmessig kostbart å installere egen måler for hver eiendom. Årsgebyr fordeles på abonnentene etter reglene i § 3–3, 2. ledd. Vannmåler skal være installert senest når det gis brukstillatelse eller eiendommen tas i bruk, for eksisterende eiendom når den tilknyttes. Unnlates dette, skal abonnenten for boligeiendom betale stipulert årsgebyr etter § 3–7 inntil måler er installert. For annen eiendom beregnes gebyr etter skjønn.

II Endringene trer i kraft 1. januar 2010.

14. des. Nr. 1823 2009

Forskrift og havneregulativ for Ålesundregionens Havnedistrikt, Ålesund kommune, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Ålesundregionens Havneråd 14. desember 2009 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 22 og § 24, forskrift 2. desember 1994 nr. 1070 om hvilke kostnader m.v. de forskjellige havneavgifter skal dekke og forskrift 2. desember 1994 nr. 1077 om havneavgifter, beregning og beregningsgrunnlag, oppbygging, oppkreving, kostnadsregistrering m.v. og midlertidig forskrift 9. desember 2009 nr. 1488 om havneavgifter som ledd i en overgangsordning. Kunngjort 14. januar 2010 kl. 14.20. I Det er fastsatt forskrift og havneregulativ for Ålesundregionens Havnedistrikt. Regulativet kan fåes i sin helhet fra Ålesundregionens Havneråd, Skansekaia, 6002 Ålesund. Den finnes også på havnevesenets hjemmeside: www.alesund.havn.no. II Forskriften trer i kraft 1. januar 2010. Fra samme tid oppheves forskrift og havneregulativ 17. desember 2008 nr. 1614. 15. des. Nr. 1826 2009 730 Norsk Lovtidend

14. des. Nr. 1824 2009

Forskrift om unntak frå tidsfristar i saker som krev oppmålingsforretning, Bø kommune, Telemark Heimel: Fastsatt av Bø kommunestyre 14. desember 2009 med heimel i forskrift 26 juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 14. januar 2010 kl. 14.20. § 1. Føremål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning etter lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) 17. juni 2005 nr. 101 i vinterhalvåret. I denne perioden vil det normalt vera vanskeleg å fullføre ein oppmålingsforretning. § 2. Virkeområde Forskriften gjeld saker som krev oppmålingsforretning etter lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) kap. 7. § 3. Berekning av sakshandsamingstid Tidsfristen som er fastsett i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikkje i perioden frå 1. november og til 30. april. § 4. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 15. januar 2010.

15. des. Nr. 1825 2009

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Tvedestrand kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Tvedestrand kommunestyre 15. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 14. januar 2010 kl. 14.20. § 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 15. november til 15. april. § 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

15. des. Nr. 1826 2009

Forskrift om endring i forskrift for vann- og avløpsgebyr, Drammen kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Drammen bystyre 15. desember 2009 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 2 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 16–1 annet ledd. Kunngjort 14. januar 2010 kl. 14.20. I I forskrift 20. desember 2005 for vann- og avløpsgebyrer er det gjort endringer. Forskriften er ikke tidligere kunngjort, og kunngjøres derfor i sin helhet som den lyder etter endringene. 1. Generelle bestemmelser § 1–1. Definisjoner I denne forskriften menes med: a) Sanitæranlegg: Abonnenteid teknisk innretning for tapping, transport, oppbevaring eller rensing av vann eller avløp. b) Abonnement: Avtale mellom abonnent og kommunen om vannforsynings- eller avløpstjenester gjennom tilknytning av sanitæranlegg til kommunens vann- eller avløpsanlegg. Avtale om tilknytning via privat fellesledning regnes som abonnement. c) Abonnent: Eier av privat sanitæranlegg som er tilknyttet kommunens vannforsynings- eller avløpsanlegg, eller som er godkjent eller krevd tilknyttet. Fester av eiendom kan stå som abonnent når gjenstående festetid da gebyrplikten inntrådte var 30 år eller mer, eller fester har rett til å få festeavtalen forlenget slik at samlet festetid fra gebyrplikten inntrådte vil kunne bli 30 år eller mer. d) Eiendom: Fast eiendom registrert som selvstendig enhet i tinglysingsregisteret. Seksjon etablert i henhold til lovgivningen om eierseksjoner regnes som selvstendig eiendom. 15. des. Nr. 1826 2009 731 Norsk Lovtidend

e) Avløpsvann: Spillvann og overvann. f) Spillvann: Avløpsvann fra sanitæranlegg uansett type av eiendom (bolig, industri, annen næring mv.). g) Overvann: Avløpsvann fra tak, annet utvendig areal, drenering mv. h) Boenhet: Bolig med ett eller flere rom, separat inngang, og egen kjøkkendel. § 1–2. Gebyrtyper Gebyrtypene er: a) Tilknytningsgebyr, for henholdsvis vann og avløp. b) Årsgebyr, for henholdsvis vann og avløp. c) Eget gebyr for bestemte tjenester, f.eks. stenging og gjenåpning av vannforsyning, avlesingskontroll, eller testing av vannmåler. Gebyrsatser og gebyr for bestemte tjenester vedtas av kommunestyret i eget regulativ. § 1–3. Klage og omgjøring Enkeltvedtak truffet i medhold av forskriften kan påklages til kommunens klagenemnd. Gebyr må betales innen forfallsdato, unntatt når kommunen har gitt henstand med betalingen. Kommunen kan frafalle påløpt gebyr helt eller delvis dersom særlige grunner tilsier det. § 1–4. Fritidsbebyggelse For fritidsbebyggelse gjelder tilsvarende regler som for bolig. 2. Tilknytningsgebyr § 2–1. Gebyrplikt Tilknytningsgebyr skal betales for: a) nybygg b) tillegg (tilbygg eller påbygg) som medfører økt antall enheter (for bolig: boenheter, for annet bygg: selvstendig eiendom, jf. § 1–1 pkt. d). For boenhet må tillegget inneholde inngang til og kjøkken for den nye enheten. For annen eiendom må tillegget utgjøre minst 50 % av brutto areal for den nye enheten. c) eksisterende bygg som tilknyttes eller som kommunen krever tilknyttet d) eksisterende bygg med tilknytning som ikke er godkjent e) annen permanent tilknytning til kommunalt vann- eller avløpsanlegg, f.eks. vanningsanlegg for landbruk, idrettsanlegg mv. Tilknytningsgebyr betales ikke: a) for bygg med midlertidig tilknytning, f.eks. brakkerigg. Kommunen kan fastsette varighet for tilknytningen. b) for særskilt tilknytning av sprinkleranlegg. § 2–2. Utforming av gebyret For bolig skal tilknytningsgebyr for henholdsvis vannforsyning og avløp utgjøre et fast beløp pr. boenhet. For andre bygg (f.eks. næringsbygg) skal tilknytningsgebyret utgjøre et fast beløp pr. bygg, men pr. eiendom dersom et bygg er oppdelt i flere eiendommer, f.eks. gjennom seksjonering. For bygg som består av både bolig og annen type lokale, betales gebyr for hver av delene etter reglene i 1. ledd. Dersom bygget erstatter et bygg som tidligere har vært lovlig tilknyttet, trekkes disse enhetene fra ved beregning av tilknytningsgebyret. Vilkåret er at ny igangsettingstillatelse gis innen 5 år etter at bebyggelsen er fjernet eller frakoplet. Ved tilbygg eller påbygg betales gebyr for økt antall enheter. At antall enheter er lavere enn tidligere, gir ikke abonnenten grunnlag for krav om refusjon. Det gis ikke fradrag i tilknytningsgebyr selv om eiendommen har bidratt til finansiering av infrastruktur gjennom utbyggingsavtale e.l. § 2–3. Gebyrsats Gebyrsats skal være gjeldende gebyrsats da kommunen mottok komplett byggesøknad eller søknad om tilknytning. For eksisterende bygg med tilknytning som ikke er godkjent, betales tilknytningsgebyr etter gjeldende sats på det tidspunktet kravet framsettes. § 2–4. Ansvar og betalingsfrist Eieren av eiendommen har ansvaret for betaling av gebyret. Gebyret skal være betalt senest når tilknytning foretas.

3. Årsgebyr § 3–1. Gebyrplikt og ikrafttreden Årsgebyr skal betales for alle eiendommer som: a) er tilknyttet kommunalt vann- eller avløpsanlegg b) er pålagt tilknytning i medhold av lov, og fristen for tilknytning er utløpt. Gebyrplikten inntrer: 15. des. Nr. 1826 2009 732 Norsk Lovtidend

a) for enhet med stipulert forbruk: ved tilknytning b) for øvrige enheter: når vannmåler er eller skal være installert, jf. § 4–1, tredje ledd. § 3–2. Eiendom uten godkjent tilknytning eller frakobling Er tilknytning ikke godkjent av kommunen, skal abonnenten betale gebyr fra og med det tidspunkt tilknytningen er foretatt. Har kommunen ikke annet beregningsgrunnlag, utmåles gebyret etter skjønn. Slik beregning innebærer ikke at kommunen har godkjent tilknytningen. Er frakopling ikke godkjent av kommunen, skal abonnenten betale gebyr inntil frakoplingen er godkjent. § 3–3. Ansvar for gebyrene Abonnenten har ansvar for betaling av gebyr, uansett om gebyrkravet er rettet mot abonnenten eller annen regningsmottaker. Abonnenter som samarbeider om felles vannmåler, er solidarisk ansvarlige for gebyrene. Gjelder slikt samarbeid et sameie etter lov om eierseksjoner, er hver abonnent ansvarlig for mengdeavhengig del av gebyret i forhold til sin eierandel, dersom ikke annen fordeling er fastsatt i sameiets vedtekter eller bindende vedtak i sameiet. § 3–4. Utforming av gebyrene Det beregnes årsgebyr for henholdsvis vannforsyning og avløp med: – En fast del (fastledd) – En mengdeavhengig del. For bolig beregnes fastleddet som en fast sats pr. boenhet. For annen eiendom beregnes fastleddet som en fast sats pr. vannmåler, eventuelt avløpsmåler, men slik at hver eiendom betaler fastledd selv om flere eiendommer samarbeider om felles vannmåler. Kommunen kan vedta ulik sats for henholdsvis boligeiendom, fritidseiendom og annen eiendom. Mengdeavhengig del beregnes etter målt eller stipulert forbruk, som vannforbruk i m3 . Det gis ikke nedsatt gebyr pr. m3 for storforbrukere av vann. § 3–5. Ansvar for opplysninger om abonnement Abonnenten har ansvar for at kommunen har korrekte data om abonnementsforholdet. Abonnenten skal melde endringer i abonnementsforholdet til kommunen. Inntil kommunen har mottatt melding, skal abonnenten betale årsgebyr som tidligere. § 3–6. Beregning av gebyr Samme forbruk i m3 legges til grunn for beregning av både vanngebyr og avløpsgebyr. Vannforbruk til sprinkleranlegg er ikke gebyrpliktig. Fraflytting eller fravær gir ikke grunnlag for fradrag i gebyr. Er bebyggelsen på eiendommen fjernet, eller ødelagt slik at den ikke kan brukes, betales fastledd inntil stikkledning er plugget ved hovedledningen. For næringsvirksomhet der forbruket av vann til produksjon medfører at mengden av avløpsvann avviker vesentlig fra målt vannforbruk, kan kommunen basere avløpsgebyret på egen måling av tilført avløpsvann til kommunalt nett, eller på særskilt avtale. For avløpsvann som avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan kommunen fastsette et tillegg til avløpsgebyret til dekning av merkostnadene. For spillvann fra produksjonsprosess e.l. som etter egen tillatelse fra kommunen er tillatt ført i grunnen, i privat ledning direkte til vassdrag eller sjøen, eller i separat kommunal overvannsledning, betales ikke avløpsgebyr. Slikt vann skal måles separat. § 3–7. Betaling etter stipulert forbruk Disse eiendommene skal betale gebyr etter stipulert forbruk, dersom abonnenten ikke krever å få betale etter målt forbruk: a) Bolig godkjent før 1. januar 1978 og som ikke har installert vannmåler. b) Bolig tilknyttet i perioden 1978–2005 og som på byggetiden ikke hadde tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning. c) Eksisterende bolig som tilknyttes. d) Ny bolig som tilknyttes bare kommunalt avløp. Stipulert forbruk beregnes slik: Har eiendommen utvendig eller innvendig basseng på over 3 m3 , skal den betale gebyr etter målt forbruk. Arealgruppe Leieareal Volum 1 0–65 m2 110 m3 2 66–110 m2 200 m3 3 111–160 m2 240 m3 4 Over 160 m2 280 m3

15. des. Nr. 1826 2009 733 Norsk Lovtidend

§ 3–8. Betaling etter målt forbruk Gebyr etter målt forbruk skal betales ved: a) Nybygg, unntatt ny bolig som tilknyttes bare kommunalt avløp. b) Eksisterende bygg som ikke går inn under § 3–7. c) Bolig som nevnt i § 3–7, siste ledd. d) Annet anlegg med permanent tilknytning i henhold til § 2–1 pkt. e). e) Byggeprosjekt der det er behov for oppføring av brakkerigg eller brakke, selv om tilknytningen er midlertidig. Abonnent har rett til å få montert vannmåler og betale gebyr etter målt forbruk. Kommunen kan pålegge abonnent med stipulert forbruk etter § 3–7 å installere vannmåler og betale gebyr etter målt forbruk. Abonnent som har installert måler, kan ikke kreve abonnementet endret til betaling etter stipulert forbruk. § 3–9. Retting av feil gebyrberegning Har mangelfulle eller feil opplysninger ført til feilaktig gebyrberegning, skal beregningen rettes og differansen gjøres opp. Krav som er foreldet etter reglene om foreldelse av fordringer, dekkes ikke. § 3–10. Gebyrreduksjon i medhold av kommunens avtalevilkår Abonnent har rett til redusert gebyr i følgende tilfeller: a) Ved ikke varslet avbrudd i vannforsyningen i mer enn 24 timer. b) Ved ikke varslet avbrudd i vannforsyningen mer enn 2 ganger i løpet av ett kalenderår, og hvert avbrudd varer lenger enn 8 timer. c) Når hygienisk kvalitet på vannet er så dårlig at det må kokes før bruk til drikke eller matlaging. Vilkår for gebyrreduksjon er at mangelen skyldes forhold på kommunens side, for eksempel forurensing i vannkilde eller feil ved kommunalt anlegg. Generell anbefaling om koking som sikkerhetstiltak etter trykkfall på grunn av reparasjon, spyling, brannslokking mv. gir ikke gebyrreduksjon. Sats for gebyrreduksjon fastsettes i regulativet for gebyrsatser. Krav om redusert gebyr må fremmes innen 4 uker etter at forholdet oppsto, dersom ikke kommunen har fattet vedtak av eget tiltak om gebyrreduksjon. 4. Vannmåler § 4–1. Installasjon Kommunen bestemmer: – hvor mange vannmålere den enkelte abonnent skal ha – type, størrelse og plassering – når måler skal installeres, jf. 3. ledd. Ved oppdeling av eksisterende eiendom med vannmåler i nye eiendommer, skal hver av de nye eiendommene ha egen vannmåler. Abonnenter kan samarbeide om felles vannmåler der det vil være uforholdsmessig kostbart å installere egen måler for hver enhet. Årsgebyr fordeles på abonnentene etter reglene i § 3–3, 2. ledd. Vannmåler skal være installert senest når det gis brukstillatelse eller eiendommen tas i bruk, for eksisterende eiendom når den tilknyttes. Unnlates dette, skal abonnenten for boligeiendom betale stipulert årsgebyr etter § 3–7 inntil måler er installert. For annen eiendom beregnes gebyr etter skjønn. § 4–2. Eierforhold Vannmåler er kommunens eiendom dersom ikke annen ordning er avtalt med abonnenten. § 4–3. Kostnader Vannmåler som overfor kommunen skal nyttes som grunnlag for beregning av årsgebyr, bekostes av kommunen. Vannmålere ut over dette bekostes av abonnenten. Installasjon av vannmåler bekostes av abonnenten. § 4–4. Avlesing av vannmåler Abonnenten skal lese av vannmåler så nær fastsatt tidspunkt for avregning som mulig og sende resultatet til kommunen innen fastsatt frist. Unnlater abonnenten å foreta avlesning, kan kommunen fastsette årsgebyret skjønnsmessig etter purring. Kommunen kan også selv foreta avlesing uten ytterligere varsel til abonnenten og kan fastsette særskilt gebyr for dette. § 4–5. Tilsyn og vedlikehold Abonnenten skal holde måler lett tilgjengelig for avlesing og tilsyn. Abonnenten skal føre tilsyn med måler. Blir en måler skadd eller går tapt, skal abonnenten straks melde fra til kommunen. Som skade regnes også at plombering av måler er brutt. Kommunen kan kreve erstatning for tap eller skade. Kommunen kan føre tilsyn med måler. Kontrollør fra kommunen skal legitimere seg uoppfordret. 16. des. Nr. 1827 2009 734 Norsk Lovtidend

§ 4–6. Nøyaktighetskontroll Kommunen skal veilede abonnentene om egnet metode for egentesting av måler. Både kommunen og abonnent kan kreve ytterligere nøyaktighetskontroll av måler. Kommunen avgjør om kontrollen skal foretas av kommunen eller ved ekstern kontrollinstans. Kontrollen skal foretas med måleutstyr og prosedyrer for måling som er akseptert av Justervesenet. Kommunen dekker kostnadene ved kontrollen. Krever abonnenten ytterligere nøyaktighetskontroll av måler, skal abonnenten bære kostnadene ved slik kontroll dersom testresultatet ligger innenfor feilmarginen etter § 4–7. I motsatt fall dekker kommunen kostnadene. § 4–7. Avregning ved feilmåling Dersom måleren ved kontroll viser mer enn 5 % for høyt forbruk, har abonnent krav på tilbakebetaling for feilmålingen. Tilbakebetalingen regnes fra det tidspunkt feilen må antas å ha oppstått. Krav som er foreldet etter reglene om foreldelse av fordringer, dekkes ikke. Viser måleren mer enn 5 % for lavt forbruk, har kommunen krav på tilleggsbetaling etter tilsvarende regler. Er plomberingen av måleren brutt, har abonnenten ikke krav på tilbakebetaling. § 4–8. Utskifting og flytting Utskifting av måler bekostes av kommunen, men av abonnenten dersom behovet for utskifting skyldes forhold abonnenten har ansvar for. Kommunen kan kreve flytting av måler som er plassert i strid med kommunens krav til plassering. Abonnenten bekoster slik flytting. 5. Ikrafttreden mv. § 5–1. Ikrafttreden og oppheving av tidligere forskrift Forskriften trer i kraft 1. januar 2006. Fra samme tid oppheves forskrift 18. desember 19791 for vann- og kloakkavgifter, Drammen kommune, Buskerud. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. II Endringene trer i kraft 1. januar 2010.

16. des. Nr. 1827 2009

Forskrift om endring i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nord-Odal kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Nord-Odal kommunestyre 16. desember 2009 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Kunngjort 14. januar 2010 kl. 14.20. I I forskrift 13. desember 2006 nr. 1655 om vann- og avløpsgebyrer, Nord-Odal kommune, Hedmark gjøres følgende endring: § 5 skal lyde: Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester. Engangsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved førstegangs oppføring av bygg på eiendom, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett. Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. For hver boenhet, inkludert fritidsboliger, betales fastlagt beløp uavhengig av størrelsen på boenheten. For næringsbygg og offentlige bygg fastsettes engangsgebyret pr. m2 bruksareal (BRA) etter NS 3940. Det betales også for tilbygg større enn 70 m2 . Det beregnes halv avgift for kaldt lagerareal. Kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning når tilknytningen krever ekstra høye/lave kostnader. II Endringen trer i kraft 1. januar 2010. 16. des. Nr. 1829 2009 735 Norsk Lovtidend

16. des. Nr. 1828 2009

Forskrift om betalingsregulativ for gebyrer, Nord-Odal kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Nord-Odal kommunestyre 16. desember 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 34, forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kap. 16, lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 28, plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 109, lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 33–1, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 30 og § 32, forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 16 og § 17, forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 11–4, forskrift 29. desember 1993 nr. 1354 om gebyr for konsesjonsbehandling, forskrift 15. februar 1999 nr. 357 om hold av vilt i fangenskap, oppdrett av vilt i innhegnet område og om jakt på oppdrettet utsatt vilt § 5–7. Kunngjort 14. januar 2010 kl. 14.20. Nord-Odal kommunestyre har fastsatt forskrift om gebyrer for 2010. Forskriften kan fås ved henvendelse til Nord-Odal kommune, Administrasjonshuset, 2120 Sagstua, postmottak@nord–odal.kommune.no eller på www.nord–odal.kommune.no. Forskriften trer i kraft 1. januar 2010. Fra samme tid oppheves forskrift 17. desember 2008 nr. 1599 om betalingsregulativ for gebyrer, Nord-Odal kommune, Hedmark.

16. des. Nr. 1829 2009

Forskrift om fastsetjing av vinterperiode i samband med gebyrregulativ, Hjelmeland kommune, Rogaland Heimel: Fastsett av Hjelmeland kommunestyre 16. desember 2009 med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32, forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 16 og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7. Kunngjort 14. januar 2010 kl. 14.20. I 6.1. Oppretting av matrikkeleining 6.1.1. Oppretting av grunneigedom og festegrunn Areal frå 0–500 m2 kr 14 000,– Areal frå 501–2000 m2 kr 16 000,– Areal frå 2001 m2 – auke pr. påbegynt da kr 500,– For eigedom som ikkje er sjølvstendig brukseining vert rekna 0,5 gebyr etter dette pkt. Ved samtidig oppmåling av fleire tilgrensande tomter som er rekvirert av same rekvirent kan det gis følgjande reduksjonar i gebyret: – 6–10 tomter: 10 % reduksjon – 11–25 tomter: 20 % reduksjon. 6.1.2. Matrikulering av eksisterande umatrikulert grunn Areal frå 0–500 m2 kr 14 000,– Areal frå 501–2000 m2 kr 18 000,– Areal frå 2001 m2 – auke pr. påbegynt da kr 500,– 6.1.3. Oppretting av uteareal på eigarseksjon Gebyr for tilleggsareal pr. eigarseksjon Areal frå 0–50 m2 kr 8 000,– Areal frå 51–250 m2 kr 10 000,– Areal frå 251–2000 m2 kr 12 000,– Areal frå 2001 m2 – auke pr. påbegynt da kr 500,– 6.1.4. Oppretting av anleggseigedom Gebyr for oppretting av anleggseigedom Areal frå 0–2000 m2 kr 20 000,– Areal frå 2001 m2 – auke pr. påbegynt da kr 1 000,– (har ikkje vore aktuelt her, gjeld til dømes underjordiske parkeringsanlegg). 6.1.5. Registrering av jordsameige Gebyr for registrering av eksisterande jordsameige vert fakturert etter medgått tid – sjå pkt. 6.12. 6.2. Oppretting av matrikkeleining utan fullført oppmålingsforretning Syner til 6.1.1., 6.1.2., 6.1.4. og 6.1.5. I tillegg kan det koma tilleggsgebyr for å utføra oppmålingsforretning.

16. des. Nr. 1829 2009 736 Norsk Lovtidend

6.2.1. Avbrot i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saka vert trekt før den er fullført, må avvisast eller ikkje let seg matrikkelføre på grunn av endra heimelstilhøve vert sett til 1/3 av gebyrsatsane etter 6.1. og 6.2. 6.3. Grensejustering 6.3.1. Grunneigedom Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eigedomar justerast med inntil 5 % av eigedomen sitt areal (maksimalgrensa er sett til 500 m2 ). Ein eigedom kan likevel ikkje avgi areal som i sum overstig 20 % av eigedomen sitt areal før justeringa. Areal frå 0–250 m2 kr 6 000,– Areal frå 251–500 m2 kr 8 000,– 6.3.2. Anleggseigedom Ein anleggseigedom kan justerast med inntil 5 % av anleggseigedomen sitt areal, men den maksimale grensa vert sett til 1000 m2. Areal frå 0–250 m2 kr 10 000,– Areal frå 251–1000 m2 kr 13 000,– 6.4. Arealoverføring 6.4.1. Grunneigedom Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomførast. Arealoverføring utløyser dokumentavgift. Areal frå 0–250 m2 kr 15 000,– Areal frå 251–500 m2 kr 17 000,– Arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m2 medfører ein auke av gebyret på kr 1 000,– 6.4.2. Anleggseigedom For anleggseigedom kan areal som skal overførast frå ei matrikkeleining til ei anna ikkje vera registrert på ei tredje matrikkeleining. Arealet kan berre overførast til ei matrikkeleining dersom vilkåra for samanføying er tilstades. Matrikkeleininga skal utgjera eit samanhangande areal. Areal frå 0–250 m2 kr 21 000,– Areal frå 251–500 m2 kr 23 000,– Arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m2 medfører ei auke av gebyret på kr 1 500,– 6.4.3. I dei høve kommunen må innhente dokument frå tinglysinga, statsarkiv eller tilsvarande institusjonar vil den kostnaden kommunen har med dette bli lagt til i gebyret. 6.5. Klarlegging av eksisterande grense der grensa tidlegare er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 pkt. kr 4 000,– For overskytande grensepunkt, pr. pkt. kr 500,– 6.6. Klarlegging av eksisterande grense der grensa ikkje tidlegare er koordinatbestemt/eller klarlegging av rettar For inntil 2 punkt kr 5 000,– For overskytande grensepunkt, pr. pkt. kr 800,– Gebyr for klarlegging av rettar vert fakturert etter medgått tid, sjå pkt. 6.12. 6.7. Privat grenseavtale For inntil 2 punkt eller 100 m grenselengde kr 4 000,– For kvart nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde kr 500,– Billegaste alternativ for rekvirent skal veljast. Alternativt kan gebyr fastsetjast etter medgått tid. 6.8. Urimeleg gebyr Dersom gebyret utan tvil er urimeleg i høve til dei prinsippa som er lagt til grunn og det arbeidet og dei kostnadane kommunen har hatt, kan Rådmannen eller den han har gitt fullmakt fastsetja eit høveleg gebyr. 6.9. Betalingstidspunkt Kommunen vedtek om gebyret skal krevjast inn på etterskot. 6.10. Endringar i grunnlag for matrikkelføring av saka Gjer rekvirenten endringar i grunnlaget for matrikkelføring medan saka pågår, vert gebyret likevel oppretthalde.

16. des. Nr. 1830 2009 737 Norsk Lovtidend

6.11. Utskriving av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,– Matrikkelbrev over 10 sider kr 350,– Endring i satsane til dette punktet (6.11.) vert regulert av Statens Kartverk i takt med den årlege kostnadsutviklinga. 6.12. Andre tenester Arbeid som ikkje passar inn i punkta over blir fakturert med kr 800,– pr. time. 6.13. Tinglysingsgebyr I tillegg til gebyra ovanfor skal det ved tinglysing av matrikkelbrev eller andre dokument betalast det til einkvar tid gjeldande tinglysingsgebyr. 7. Seksjonering Seksjonering skal handsamast etter lov om eigarseksjonar og gebyr skal betalast etter bestemmelsane i § 7. Seksjonering med synfaring: Der det må haldast synfaring skal det betalas et gebyr på 5 gonger gjeldande rettsgebyr. Seksjonering utan synfaring: Der det ikkje skal haldast synfaring skal det betalast et gebyr på 3 gonger gjeldande rettsgebyr. Dessutan skal det betalast gebyr for tinglysing av seksjoneringsbegjæringen. (jf. pkt. 6.13) Blir seksjoneringsløyve ikkje gitt, skal tinglysingsgebyret og halvparten av gebyret for seksjoneringa betalast attende. 8. Etter Matrikkellova § 18 (3) har kommunen vedteke at frist for behandlingstid kan utsetjast f.o.m. 1. november t.o.m. 31. mars pga. at det i denne perioden kan vera klimatiske tilhøve som tilseier dette. Oppgåvene i matrikkellova kap. 5 og 6 er myndighetsoppgaver, og derfor friteke for meirverdiavgift. jf. meirverdiavgiftslova § 5b, første ledd nr. 7. II Forskrifta trer i kraft frå 1. januar 2010.

16. des. Nr. 1830 2009

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Kvænangen kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Kvænangen kommunestyre 16. desember 2009 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) del 4A kap. 16. Kunngjort 14. januar 2010 kl. 14.20. Kapittel 1. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forhold mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser og regulativer. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) del 4A, kap. 16, om kommunale vass- og avløpsgebyr 3. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Kvænangen kommune (dette dokumentet) 4. Øvrige dokumenter: a. Gebyrregulativ; vann- og avløp. b. Reglement for tilknytning til Kvænangen kommunes vann- og avløpsnett. c. Standard abonnementsvilkår for vann og avløp (Tekniske bestemmelser og Administrative bestemmelser). § 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnenten skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer. § 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3.

16. des. Nr. 1830 2009 738 Norsk Lovtidend

§ 3. Definisjoner Abonnent: Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet en bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annet en fester skal være abonnent. Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningsloven § 65, § 66 og § 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning. Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke en del av kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester. Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet) Forenklet kan man si at bruksarealet omfatter: – Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. For detaljer se NS 3940. Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. Felles privat stikkledning: Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledningen. Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. Gebyrregulativ: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet, eiendommer som ikke hovedsakelig benyttes til boligformål. Det gis en overgangstid på 1 år til å installere vannmålere. Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. Stipulert forbruk: Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. Årsgebyr: Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. Kapittel 2. Vann- og avløpsgebyrer § 4. Gebyrtyper 4.1 Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester: – Engangsgebyr for tilknytning – Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) – Gebyr for midlertidig tilknytning. § 5. Engangsgebyr for tilknytning: 5.1 Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester.

16. des. Nr. 1830 2009 739 Norsk Lovtidend

5.2 Engangsgebyr betales for: – Bebygd eiendom som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett, eller – ved førstegangsoppføring av bygg på eiendom som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett. 5.3 Engangsgebyret skal være likt for alle abonnenter og skal betales ved første gangs tilknytning. 5.4 Størrelsen av gebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. 5.5. Kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning når tilknytningen krever ekstra høye eller lave kostnader, eller når vannforbruk og/eller kloakkmengde er særlig lite eller særlig stort. § 6. Årsgebyr: 6.1 Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler: – Abonnementsgebyr – Forbruksgebyr, 6.2. Samlede abonnementsgebyrer for kommunale vann- og avløpstjenester skal dekke kommunens forventede faste kostnader knyttet til henholdsvis vann- og avløpstjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret. 6.3 Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett. 6.4 Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av Gebyrregulativet. § 7. Abonnementsgebyr: Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori. Alle abonnenter i en brukerkategori betaler et like stort fast beløp som fremkommer av Gebyrregulativet. – Abonnementsgebyr for næring Betales av næringsabonnementer, offentlig virksomhet, borettslag og sameie med mer en to boenheter. – Abonnementsgebyr for forsamlingshus, idrettsforeninger, frikirkesamfunn, kirker, grendehus og andre lag og foreninger som driver på ikke kommersielt grunnlag. – Abonnementsgebyr for bolig/fritidshus/hytte Betales av øvrige abonnenter. § 8. Forbruksgebyr: Næringseiendommer betaler forbruksgebyr basert på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 . Forbruket måles med installert vannmåler. Offentlig virksomhet betaler enten etter faktisk (målt) vannforbruk eller som en andel av stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940, samt pris pr. m3 . Fritids-/hytteabonnenter betaler enten etter faktisk (målt) vannforbruk eller som en andel av stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940, samt pris pr. m3 . Andelen og omregningsfaktor for stipulert forbruk (m3 /m2 ) er definert i Gebyrregulativet. Øvrige abonnenter betaler etter faktisk (målt) vannforbruk, eventuelt etter stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940, samt pris pr. m3. Andelen og omregningsfaktor for stipulert forbruk (m3 /m2 ) er definert i Gebyrregulativet. 8.1 For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog § 10. 8.2. Hvis forskriften ikke krever installering av vannmåler kan både kommunen og abonnenten kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk. § 9. Vannmåler 9.1. For installasjon, bruk og kjøp av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser, jf. Reglement for tilknytning til Kvænangen kommunes vann- og avløpsnett. 9.2. Kostnader for innkjøp, installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten. § 10. Avvik i årsgebyret 10.1. Dersom avløpsmengden fra næringsvirksomhet, offentlig virksomhet eller idrettsforeninger med egne baneanlegg er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde. 10.2. For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. 10.3. Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. Forhold som gir grunnlag for reduksjon av gebyrene fremkommer av kommunens Reglement for tilknytning til Kvænangen kommunes vann- og avløpsnett. 10.4. Det inngås avtale med abonnenter som omhandles av 10.1 og 10.2. 10.5. Jordbrukseiendommer hvor boligen er tilknyttet avløpsnettet får kun ilagt fast gebyr for avløp tilsvarende laveste næringskategori. Gebyr for vann følger bestemmelsene om næringseiendommer.

16. des. Nr. 1830 2009 740 Norsk Lovtidend

10.6. Abonnenter med privat drikkevann og offentlig tilknytting avløpsvannet betaler kommunale gebyrer for avløpsvannet. Etter målt eller stipulert avløpsmengde. 10.7. Abonnenter med privat avløpsløsning og offentlig tilknyttet drikkevann betaler kommunale vann og avløpsgebyr for drikkevannet etter vanlige prinsipper. NB! Abonnenter med privat avløpsløsning kan komme under andre kommunale gebyrforskrifter (tømming av septiktanker/slamavskillere). § 11. Midlertidig tilknytning 11.1. Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann og/eller avløp, men hvor bygget/anlegget ikke er i permanent bruk, og/eller kun skal brukes en begrenset periode. Som eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker. 11.2. Eier/fester av eiendommen eller eier av bygg som skal knyttes til midlertidig, skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for næringsvirksomhet fremkommer av Gebyrregulativet. 11.3. Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen. 11.4. Midlertidig tilknytning gjelder opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. For øvrig gjelder kommunens Reglement for tilknytning til Kvænangen kommunes vann- og avløpsnett, jf. også denne forskrift pkt. 1.4. § 12. Pålegg om utbedring 12.1. Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. forurensningsloven § 7. Iht. forurensningsloven § 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for iverksettelse av tiltakene, jf. forurensningsloven § 74. 12.2. Kommunen kan henstille abonnenten å utbedre egne drikkevannsanlegg innen angitt frist som grunnlag for å kunne fastsette vannforbruket. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, stipuleres årsforbruket. § 13. Innbetaling av gebyret 13.1. Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Ved forsinket innbetaling tillegges morarenter etter morarenteloven. 13.2. Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis, eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning. 13.3. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 2 terminer pr. år. 13.4. Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt. 13.5. Avlesning av målt vannforbruk foretas en gang pr. år. Forbruksgebyret betales a konto fordelt over 2 terminer basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. 13.6. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg fra siste måleravlesning, kan kommunen endre a konto beløpet. 13.7. Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunalt ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er plombert er mottatt. Også dersom abonnenten har vannmåler eller installerer vannmåler i forbindelse med søknad om fritak, kan det gis fritak for årsgebyret. Forutsetningen er at måler avleses og plomberes av godkjent rørlegger på det tidspunkt som eiendommen fraflyttes. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning. Kostnader ved frakobling og ny tilknytning samt ved installering av vannmåler dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning og i henhold til Reglement for tilknytning til Kvænangen kommunes vann- og avløpsnett. Kapitel 3. Avsluttende bestemmelser § 14. Innkreving av gebyrer 14.1 Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter reglene for innkreving av skatt. § 15. Vedtaksmyndighet 15.1 Vedtak etter denne forskrift fattes av rådmannen eller den han bemyndiger. § 16. Klage 16.1. Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak, følger forvaltningslovens kap. IV–VI og kan påklages. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket. Klagen skal behandles i kommunens klageutvalg. Vedtak i klageutvalget er endelig og kan ikke påklages. 16.2. Vedtak om gebyrenes størrelse er forskrift og vedtas av kommunestyret, jf. forvaltningslovens kap. VII. 17. des. Nr. 1834 2009 741 Norsk Lovtidend

§ 17. Ikraftsettelse 17.1. Forskriften trer i kraft 1. januar 2010.

16. des. Nr. 1831 2009

Forskrift om behandlingstid i saker som krever oppmålingsforretning, Orkdal kommune, Sør- Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Orkdal kommunestyre 16. desember 2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 14. januar 2010 kl. 14.20. Med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd siste punktum vedtas at den frist på 16 ukers behandlingstid som er fastsatt i samme forskrifts § 18 ikke skal løpe i Orkdal kommune i perioden fra og med 1. november til og med 30. april grunnet klimatiske forhold.

16. des. Nr. 1832 2009

Forskrift om gebyrer for vann og kloakk, Bardu kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Bardu kommunestyre 16. desember 2009 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 16– 1, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 14. januar 2010 kl. 14.20. I Kommunestyret i Bardu kommune har vedtatt gebyrregulativ for vann og kloakk i Bardu kommune med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 16–1. Regulativet kan fås i sin helhet ved henvendelse til Bardu kommune, serviceavdelinga, 9360 Bardu. Forskriften finnes også på kommunens hjemmesider www.bardu.kommune.no. II Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2010.

16. des. Nr. 1833 2009

Forskrift om gebyrer for bygge-, deling- og plansaker, Bardu kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Bardu kommunestyre 16. desember 2009 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 109, lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 33–1 og lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32. Kunngjort 14. januar 2010 kl. 14.20. I Kommunestyret i Bardu kommune har vedtatt gebyrregulativ for bygge-, deling- og plansaker i Bardu kommune med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77, lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) og lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Regulativet kan fås i sin helhet ved henvendelse til Bardu kommune, serviceavdelinga, 9360 Bardu. Forskriften finnes også på kommunens hjemmesider www.bardu.kommune.no. II Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2010. Samtidig oppheves forskrift 24. april 2002 nr. 487 om gebyrregulativ for bygge- og plansaker m.m., Bardu kommune, Troms.

17. des. Nr. 1834 2009

Forskrift for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven, Hol kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Hol kommunestyre 17. desember 2009 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 30 og § 32 og forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 16 og § 17. Kunngjort 14. januar 2010 kl. 14.20. I § 1. Generelle bestemmelser Rekvirent av kart- og oppmålingstjenester betaler for tjenesten i henhold til gebyrregulativ fastsatt av Hol kommunestyre. Forholdet mellom rekvirent og kommunen er regulert av lover, forskrifter, regulativ. 1. Lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). 2. Forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) 17. des. Nr. 1837 2009 742 Norsk Lovtidend

3. Forskrift 17. desember 2009 nr. 1834 for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven, Hol kommune, Buskerud. 4. Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven. Hol kommune, Buskerud. § 2. Formål Forskriften gir bestemmelser om betaling av gebyr for kart- og oppmålingstjenester som kommunen leverer. § 3. Virkeområde Forskriften gjelder hele kommunen. § 4. Tidsfrister for gjennomføring av saker Sakene skal gjennomføres innen de frister som er beskrevet i matrikkelforskriften § 18 og § 19. I henhold til § 18 tredje ledd siste setning løper fristen ikke i perioden 15. oktober til 15. mai i Hol kommune. § 5. Gebyrregulativ Satsene i gebyrregulativet fastsettes hvert år av kommunestyret. II Forskriften trer i kraft 1. januar 2010.

17. des. Nr. 1835 2009

Forskrift og regulativ for Hareid Hamnedistrikt, Hareid kommune, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Hareid kommunestyre 17. desember 2009 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 22 og § 24, forskrift 2. desember 1994 nr. 1070 om hvilke kostnader m.v. de forskjellige havneavgifter skal dekke og forskrift 2. desember 1994 nr. 1077 om havneavgifter, beregning og beregningsgrunnlag, oppbygging, oppkreving, kostnadsregistrering m.v. og midlertidig forskrift 9. desember 2009 nr. 1488 om havneavgifter som ledd i en overgangsordning. Kunngjort 14. januar 2010 kl. 14.20. I Det er fastsatt forskrift og regulativ for Hareid hamnedistrikt. Regulativet kan fåes i sin helhet fra Hareid kommune, Rådhusplassen 5, 6060 Hareid. Regulativet finnes også på kommunens hjemmeside: www.hareid.kommune.no. II Forskriften trer i kraft 1. januar 2010. Fra samme tid oppheves forskrift og regulativ 17. desember 2008 nr. 1615 for Hareid hamnedistrikt, Hareid kommune, Møre og Romsdal.

17. des. Nr. 1836 2009

Forskrift om endring av krinsgrense mellom skulekrinsane Gaupne og Dale, Luster kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Luster kommunestyre 17. desember 2009 med heimel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 8–1. Kunngjort 14. januar 2010 kl. 14.20. Luster kommunestyre vedtek, med tilvisning til § 8–1 i opplæringslova, følgjande forskrift for området som omfattar noverande krinsgrense mellom skulekrinsane Gaupne og Dale: Krinsgrensa mellom skulekrinsane Dale og Gaupne vert flytta og ny grense vert trekt i området mellom tidlegare Nes skulehus og krysset rv 55/privatveg til Høyheim, slik det framgår av f-sak 122/09 – vedlegg 2. Denne forskrift vert sett i kraft samme dato som kunngjering skjer i Norsk Lovtidend.

17. des. Nr. 1837 2009

Forskrift om unntak frå tidsfristar i saker som krev oppmålingsforretning, Øystre Slidre kommune, Oppland Heimel: Fastsett av Øystre Slidre kommunestyre 17. desember 2009 med heimel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 14. januar 2010 kl. 14.20. § 1. Formål Forskriften har som formål å utsetje fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. § 2. Utsett tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsett i matrikkelforskriften § 18 første ledd gjeld ikkje i perioden 1. november til 15. mai. I dei delar av kommunen der nødvendige adkomstvegar er vinterstengde etter 15. mai gjeld ikkje tidsfristen før vegane er opne etter vinterstenging. 17. des. Nr. 1837 2009 743 Norsk Lovtidend

§ 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft same dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

Rettelser Det som er rettet er satt i kursiv.

Nr. 1/2008 s. 3 (i forskrift 12. desember 2006 nr. 1724 om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Marker kommune, Østfold) De to siste punktumene i hjemmelsfeltet var ved en inkurie falt ut og skal lyde: § 5 til og med § 12 i denne forskriften erstatter kravene i forurensningsforskriften § 12–7 til og med § 12–13. For øvrig gjelder bestemmelsene i forurensningsforskriften.

Rettelser Det som er rettet er satt i kursiv.

Nr. 3/2009 s. 251 (i forskrift 20. mai 2009 nr. 551 om endring i forskrift for tildeling av båtplasser ved kommunale brygger og havner, Hvaler kommune, Østfold) § 2-3 bokstav b nytt siste punktum skal lyde: Ovenstående gjelder ikke utleieforetak som driver utleie av færre enn 10 utleieenheter.

______Utgiver: Justis- og politidepartementet

Oversikt over rettelser som er inntatt i 2009-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 2007 4 513 Forskrift nr. 1066 5 2008 1 3 Forskrift nr. 1724 6 2008 5 435 Forskrift nr. 1222 2 2008 5 495 Forskrift nr. 1384 2 2009 1 121 Forskrift nr. 221 2 2009 2 217 Forskrift nr. 476 4 2009 2 134 Forskrift nr. 1654 5 2009 3 251 Forskrift nr. 551 6 2009 4 502 Forskrift nr. 1087 5

Returadresse: Lovdata Postboks 2016 Vika N-0125 Oslo

NORSK LOVTIDEND Avd I Lover og sentrale forskrifter Avd II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og politidepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: Med E-post: [email protected] for avdeling I [email protected] for avdeling II

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted (www.lovdata.no).

Med post: Norsk Lovtidend Postboks 2016, Vika 0125 Oslo

Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.

Norge Norden Verden Abonnement for 2009 koster Avd I kr 1140 kr 1700 kr 2360 Avd. I og II kr 1430 kr 2470 kr 3480

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no - også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:

Lovdata Postboks 2016, Vika 0125 Oslo

Tlf. 23 11 83 00 Fax 23 11 83 01 E-post: [email protected]

Lobo Media AS, Oslo. 02.2010. ISSN 0333-0761 (Trykt) ISSN 1503-8742 (Elektronisk) 2009206