Barnehagebehovsplanen 2019-2022

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Barnehagebehovsplanen 2019-2022 Barnehagebehovsplanen 2019-2022 Innhold: Oppsummering av framtidig kapasitet s.3 Kapasiteten i bydelene i dag s.5 Lovgrunnlaget og vedtak fattet av bystyret. s.5 Barn som hadde barnehageplass ved årsmeldingstidspunktet s.6 Utvikling barn i barnehagealder s.6 Finansiering s.6 Telletidspunkter s.7 Finansiering av nye private barnehager s.7 Tilskuddsordninger til private barnehager s.8 Omstilling s.8 Tjenesteprofil for Sandnes kommune s.9 Økt pedagognorm s.9 Ny bemanningsnorm s.9 Bemanningsnorm og konsekvenser for barnehagenes kapasitet s.9 Barn bosatt i Sandnes som har barnehageplass i nabokommuner s.10 Privat innspill om internasjonal barnehage i Sandnes s.11 Prognoser s.11 Lokaliseringsstrategi. S.12 1 Bydelene Austrått s.13 Bogafjell s.14 Figgjo s.15 Ganddal s.16 Hana s.17 Høle s.18 Lura s.18 Malmheim og Soma s.19 Riska s.20 Sandved og Stangeland s.21 Sviland s.22 Trones og sentrum s.23 Behov for barnehageplasser fra 2019- 2022 s.24 Barnehageutbygging i Sandnes framover s.24 Barnehagetomter s.24 Usikkerhet i forhold til kapasitet s.24 Avsatte barnehagetomter kommunen har hånd om i dag s.24 Usikre faktorer s.25 Aktuelle utbyggingsområder i prioritert rekkefølge s.25 Barnehageutbygging på lang sikt s.25 Forslag til vedtak s.25 2 Barnehagebehovsplanen bygger på prognosene som ble utarbeidet i 2017. Det kommer nye prognoser før økonomiplanen. Oppvekst barn og unge, budsjett og analyse, samfunnsplan og Eiendom KF har vært involvert i arbeidet med planen. Oppsummering av fremtidig kapasitet • Det var omtrent tilsvarende søkertall i hovedopptaket i 2018 som i 2017. • Utvidelse av barnehageretten har ført til økt antall søknader for barn som blir ett år i løpet av opptaksåret. • Etter hovedopptaket 2018 utgjør den ledige kapasiteten plasser tilsvarende 11 avdelinger. Noen hele avdelinger, men de fleste spredte plasser i flere barnehager. Det er ledig kapasitet i Sandvedhaugen barnehage, Varatun barnehage, Høle barnehage, Langgata barnehage og barnehager i Lura-området. • Hovedopptaket 2018 er nå gjennomført ved at alle barn med barnehagerett har fått tilbud om en plass. Opptaket fortsetter gjennom sommeren. Per i dag foreligger det søknader for 96 små og 29 store barn som ønsker barnehageplass til nytt barnehageår. Noen av disse søkerne har hatt barnehagerett i opptaket, men har valgt å ikke bruke denne fordi de ikke har fått tilbud i søkte barnehager. • Skal det tas inn flere barn i barnehager med redusert kapasitet, må barnehagen bemannes opp. Barnehagene bemannes i forhold til de reelle gruppene barnehagen har fra nytt barnehageår. • I 2019 legges Rådhusmarka barnehage ned og det må gjenåpnes plasser tilsvarende 4 avdelinger i andre barnehager for å dekke behovet for barnehageplasser til disse. Barna som har plass i Rådhusmarka vil bli tildelt ny plass før hovedopptaket. Det er ikke er nok plasser i sentrum til å tilby plasser til alle disse barna der. Målet er å plassere flest mulig i Brueland, Trones og Langgata. Det er nærliggende å tenke en også må bruke plasser i Sandvedhaugen og Varatun barnehage for å kunne gi nye plasser til barna fra Rådhusmarka. Konsekvensen er at det vil være få sentrumsnære barnehageplasser å tildele i hovedopptaket 2019. • I dag tar Kleivane barnehage også inn barn fra Bogafjell, der det er for få barnehageplasser. Når antall barn bosatt i Kleivane øker, vil barnehagens kapasitet bli brukt opp. Det er flere som bosetter seg i Kleivane enn det de nåværende prognosene viser. Vi har tatt i bruk 8 avdelinger fra høsten 2018. Allerede i 2019 er det grunn til å regne med at alle 10 avdelinger tas i bruk. Det vil da igjen være behov for flere barnehageplasser på Bogafjell. • Riska bydel har hatt underkapasitet på barnehageplasser, men i årets hovedopptak ser det ut til at det er tilnærmet balanse i opptaket. Mange av dagens barnehagebarn 3 begynner på skolen høsten 2018 og boligbyggingen i Riska bydel er redusert. Det kan se ut som foreldre fra Riska i noen grad har valgt/velger å beholde barnehageplass utenfor bydelen. • Når vi åpner flere plasser i januar 2019, vil dette bety at overkapasiteten reduseres ytterligere. Dette kan ses på som forskuttering av neste hovedopptak. • Selv om den samlede barnehagekapasiteten kan være stor nok til å håndtere det forventede behovet helt fram til 2030, er den sentrumsnære kapasiteten redusert og flere av bydelene har underkapasitet. • Søkere som får tilbud om en barnehageplass som oppleves som lite hensiktsmessig, takker gjerne nei. I årets hovedopptak har 109 søkere takket nei til plass. I stor grad handler dette om at de ikke blir tildelt plass i de barnehagene de har søkt på. I noen grad kan det være foreldre som ombestemmer seg og velger å vente. Det kan også være søkere som har barnehageplass i nabokommune. Det er derfor vanskelig å si når vi dekker innbyggernes egentlige barnehagebehov. • Den vedtatte bomringen vil øke behovet for barnehageplasser i barnerike bydeler. Opptaksansvarlig erfarer at barnehagesøkere vektlegger den kommende bomringen når de peker på hvilke barnehageplasser de finner aktuelle. • Ganddal har hatt større vekst i barnetallet enn prognosene tilsa. Hovedopptaket i 2018 viser at det ikke er nok barnehageplasser i denne bydelen for søkerne til disse barnehagene. Det har blant annet vært en utfordring å få samlet søsken. Ny barnehage på Ganddal bør vurderes for å tilby plasser i en bydel med økende underkapasitet. Det er foreslått store utbygginger i bydelen. Ny barnehage på Ganddal vil frigjøre plasser i sentrum/sentrumsnært til befolkningen i sentrum og til bydeler med underkapasitet. • Det er to aktuelle barnehagetomter i sentrum/sentrumsnært, Skogsbakken og Hana. • En privat aktør har spilt inn ønske om å starte opp internasjonal barnehage i Sandnes. Kundegrunnlaget han ser for seg er barn fra Sandnes med plass i internasjonal barnehage i Sola og Stavanger. 4 Kapasiteten i bydelene i dag. Austrått underkapasitet Bogafjell underkapasitet Figgjo Underkapasitet Ganddal Betydelig underkapasitet Riska Underkapasitet- bruker i noen grad barnehager i andre bydeler. Sviland Betydelig underkapasitet Hana Tilnærmet balanse Høle overkapasitet Lura overkapasitet Malmheim overkapasitet Sandved og Stangeland Overkapasitet, men Brueland barnehage oppfattes som en sentrumsbarnehage og rekrutterer fra Austrått, sentrum og Ganddal. Lovgrunnlaget og vedtak fattet av bystyret Lov om barnehager https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64) • Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. § 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. • Barn som fyller ett år senest innen utgangen av november det året det søkes om barnehageplass, og som har søkt innen fristen, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august eller senest fra den måneden barnet blir ett år i samsvar med denne loven med forskrifter. • Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. • Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen (Søknadsfrist for samordnet opptak i Sandnes er 1. februar hvert år). Sandnes bystyre har vedtatt at barnehageutbyggingen skal dimensjoneres for å sikre plass til barn med barnehagerett. Bystyret gjorde i forbindelse med økonomiplan 2016 -2019 følgende vedtak: «Bystyret ønsker at flest mulig barn får tilbud om barnehageplass når foreldrene ønsker det. Dagens praksis med at ledige plasser fordeles løpende fortsetter derfor. Videre ønsker bystyret å legge til rette for overkapasitet målt mot antallet barn med rett til barnehageplass, slik at også barn uten rett til barnehageplass kan få tilbud.» 5 Løpende opptak av ledige plasser gjennom året fortsetter i de kommunale barnehagene. Det åpnes for opptak tilsvarende to barnehageavdelinger fra januar 2019. Rådmannen vil da lyse ut disse plassene med en ny søkerdato. Barn som hadde barnehageplass i Sandnes ved årsmeldingstidspunktet 15.desember 2017 Antall disponerte barnehageplasser i Sandnes hadde økt med 17 plasser fra 15.12.2016 til 15.12. 2017. Vi opplevde dermed ikke den samme nedgangen vi erfarte fra 2015 til 2016. Prognosene viser også en utflating/ svak stigning i barnetallet. Årstall 15.12 2015 15.12.2016 15.12.2017 Kommunale barnehager 2372 2234 2237 Private barnehager 2626 2633 2648 Totalt 4998 4868 4885 Utvikling antall barn i barnehagealder. Tallene viser at antall barn i aldersgruppen i 2018 er omtrent det samme som det var i 2014. Det er en økning i barnetallet fra 2017. 0-åringene (barn som fyller ett år i løpet av året), er ikke med i tallene. De fleste av disse har også barnehagerett, men bruker barnehagen i mindre grad 2013 2014 2015 2016 2017 2018 1 år 1088 1104 1095 1108 1048 1154 2 år 1153 1115 1115 1107 1128 1047 3 år 1048 1175 1142 1129 1099 1139 4 år 1083 1078 1176 1127 1115 1095 5 år 1033 1073 1079 1186 1121 1112 Totalsum 5405 5545 5607 5657 5511 5547 Finansiering Kommunen har ansvaret for å bygge ut et tilstrekkelig antall barnehageplasser og har ansvar for finansiering av alle barnehagene i kommunen. Private barnehager skal finansieres likt som kommunal barnehager, dvs. samme tilskuddet per barnehageplass som en kommunal barnehageplass koster. Satsen beregnes på 2 år gamle kommunale regnskap. 6 Befolkningstallet oppjusteres etterskuddsvis, dermed vil kommunen få tilskudd for færre barn enn det reelle barnetallet i perioder med vekst. I perioder med liten vekst vil kommunen få tilskudd for noen flere enn det reelle tallet, eller for det reelle barnetallet. Det har vært lavere barnehagedeltakelse for de minste barna. Dette tar en hensyn til når en beskriver behovet. Dekningsgraden (hvor mange barn i Sandnes som tar imot barnehageplass i prosent av det totale barnetallet) gikk noe ned i 2017, spesielt i aldersgruppen 1-2 år. Dekningsgrad 2016 2017 1-2 år 78.6 % 76.2% 3-5 år 95 % 94.7% Telletidspunkter Bystyret har vedtatt at tilskudd beregnes ut fra årsmelding for barnehagene per 15. desember hvert år.
Recommended publications
  • The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Faculty Publications Library Faculty January 2013 The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin Lawrence W. Onsager Andrews University, [email protected] Follow this and additional works at: http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs Part of the United States History Commons Recommended Citation Onsager, Lawrence W., "The Anason Family in Rogaland County, Norway and Juneau County, Wisconsin" (2013). Faculty Publications. Paper 25. http://digitalcommons.andrews.edu/library-pubs/25 This Book is brought to you for free and open access by the Library Faculty at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Faculty Publications by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. THE ANASON FAMILY IN ROGALAND COUNTY, NORWAY AND JUNEAU COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Berrien Springs, Michigan and Mauston, Wisconsin 2013 ANASON FAMILY INTRODUCTION The Anason family has its roots in Rogaland County, in western Norway. Western Norway is the area which had the greatest emigration to the United States. The County of Rogaland, formerly named Stavanger, lies at Norway’s southwestern tip, with the North Sea washing its fjords, beaches and islands. The name Rogaland means “the land of the Ryger,” an old Germanic tribe. The Ryger tribe is believed to have settled there 2,000 years ago. The meaning of the tribal name is uncertain. Rogaland was called Rygiafylke in the Viking age. The earliest known members of the Anason family came from a region of Rogaland that has since become part of Vest-Agder County.
    [Show full text]
  • Kulturminner I Sandnes Kommune Fra Andre Verdenskrig
    SANDNES KOMMUNE KULTURMINNER FRA 2. VERDENSKRIG Dokumentet er utarbeidet som: ➢ kunnskapsgrunnlag i plan og byggesaksprosesser. ➢ kunnskapsgrunnlag for de som ønsker å bli kjent med historien og lokal identitet gjennom fysiske spor ➢ supplement til registreringene i Kulturminneregisteret Arbeidet med å samkjøre kulturminnene i Forsand og Sandnes er påbegynt, og rapportene vil senere bli supplert. 0 Byantikvaren i Sandnes. Rev. 05.05.2020. Sandnes kommune INNHOLD Hovedtrekk og viktige Kulturminner fra 2. verdenskrig strukturer ................................ 1 Registreringsoversikt – Kart 2 Okkupasjonsårene ............. 3 Atlanterhavsvollen og Festung Stavanger ............. 5 Vatneleiren ....................... 7 Støttepunkt Høyland ........ 20 Vatneleiren Støttepunkt Ganddal ............ 24 Støttepunkt Leanuten .......... 27 Støttepunkt Heigre ............... 30 Asseim .................................. 33 Folkvord ............................... 33 Kulturminner fra Festung Stavanger. (Etter Ettrup, Ritterbach og Schellenberger. Lagt inn på Paaskeholen ......................... 35 flyfoto av Geodata, Sandnes kommune.) Austvoll ................................ 35 Pansersperring ..................... 36 HOVEDTREKK OG VIKTIGE STRUKTURER Soma og Lura ....................... 41 • Sammenhengen til landskapet. Siktlinjer til og mellom de krigshistoriske Lura og Stokka ..................... 45 minnesmerkene som forteller om beliggenhetens strategiske betydning. Grina vannverk ..................... 48 Fangeleirene ........................
    [Show full text]
  • Mange Gode Gjerninger Side 10 Og 11
    NR 2 - 2015 MENIGHETSBLAD FOR RISKA OG HØLE Mange gode gjerninger Side 10 og 11 La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. MARK 10,14 Side 6 og 7 Gudstjeneste på kaien Å bli «heia på» Hvor mye betyr det ikke oppgave å løpe opp på siden av den du. Den Hellige Ånd forteller oss at som begynte å bli sliten. Dette var for å Gud elsker nettopp deg. Det var en for oss at noen sier: «Det oppmuntre til å løpe enda fortere, eller som sa til meg noe veldig fint: «Når jeg var bra», eller når vi står for å kunne fullføre løpet. Vi ser kanskje lytter til Gud, hører jeg bare opp- overfor noe vanskelig, sier noe liknende hos langrennsløperne muntring.» våre. Sekundanten springer opp på Vi går sommeren i møte! Vi lytter til noen: «Dette greier du»? sida av, ute i løypa, og gir opp- Guds oppmuntring og ser de nye mu- muntrende informasjon, og for å heie lighetene som Gud gir oss. Den Hellige Det kan kjennes som om på. Ordet grekerne brukte for en slik Ånd heier på deg! skuldrene blir lettere, vi ret- sekundant, var parakletos. Det betyr: ter oss opp i ryggen og «kalt til å være ved siden av.» Dette BJARNE SALTVEIT løfter hodet. Vi kjenner på ordet er gjengitt som talsmann i Bibe- krefter til å og ta utfor- len. Vi kunne gjerne si at Den Hellige dringer og oppgaver på en Ånd, skal lede oss ved å komme opp god måte.
    [Show full text]
  • Vedlegg B Sammenfatninger
    Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser NVE gjør oppmerksom på at søker i løpet av konsesjonsprosessen har byttet fra Lyse Sentralnett til Statnett, med gradvis økt involvering fra Statnetts side. Benevningen av søker vil derfor endre seg underveis i sammenfatningen av uttalelsene fra 2013 til 2017. B1 Uttalelser til søknad og konsekvensutredning om Lyse–Stølaheia av mai 2013 Konsesjonssøknad, konsekvensutredning og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ble sendt på høring 27. mai 2013. Fristen for å komme med merknader ble satt til 20. august 2012. Sandnes, Stavanger, Forsand og Strand kommuner ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort etter gjeldende regler i Stavanger Aftenblad, Rogalands Avis, Sandnesposten, Strandbuen og Norsk lysingsblad. Følgende instanser fikk søknaden på høring: Stavanger kommune, Sandnes kommune, Forsand kommune, Strand kommune, Rogaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland, Stavanger Sjøfartsmuseum, Statens vegvesen, Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet region sør, Kystverket Vest, Forsvarsbygg, Havforskningsinstituttet, Statens landbruksforvaltning, Luftfartstilsynet, Avinor AS, Norsk ornitologisk forening, Den norske turistforening, Stavanger og Sandnes turistforening, Norges naturvernforbund, Naturvernforbundet i Rogaland, Norges miljøvernforbund, Bellona, Zero, Natur og ungdom, Fortidsminneforeningen i Rogaland, Friluftslivets fellesorganisasjon, Ryfylke friluftsråd, Forum for natur og friluftsliv, Rogaland bondelag, Rogaland bonde- og småbrukarlag, Norges fiskarlag, Norges jeger- og fiskerforbund i Rogaland, Fiskarlaget Vest, Vestnorsk Havbrukslag, Fiskebåtredernes forbund, Fraktefartøyenes rederiforening, Vestskog BA, Naturvernforbundet i Strand v/Egil Tjensvold, Elrisk v/Eivind Sandsmark, Helge Fossmark, Arne Kallelid, Svein Oaland, Ragnar Oftedal, Tore Vik, Evy og Oddbjørn Jøssang, Njål Egeland og Börje Svensson. Fordi søknaden berører et utvalgt kulturminne i kraftoverføringen ble den også sendt på høring til Riksantikvaren.
    [Show full text]
  • Kulturarenaplan 2014 - 2020
    2014 Kulturarenaplan 2014 - 2020 Forsidefoto: Låven på Varatun gård Fotograf: Hallvard Fagerland, Kultur&Fritid Kulturarenaplan for Sandnes 2014 - 2020 side 2 Innhold Bakgrunn ................................................................................................................................................. 4 Utfordringer............................................................................................................................................. 5 Strategier og tiltak ................................................................................................................................... 7 Mandat for planen................................................................................................................................... 9 Planprosessen .......................................................................................................................................... 9 Planforutsetninger................................................................................................................................. 10 Kommunens virkemidler ....................................................................................................................... 11 Datainnsamling ...................................................................................................................................... 13 Bygg og anlegg som planen omfatter .................................................................................................... 14 Bruk av byggene ...................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Finding the Optimal Seat Capacity for Train-Services Using Transport Models
    TECHNICAL UNIVERSITY OF DENMARK June 2014 FINDING THE OPTIMAL SEAT CAPACITY FOR TRAIN-SERVICES USING TRANSPORT MODELS DEPARTMENT OF TRANSPORT María Díez Gutiérrez – s121456 Finding the optimal seat capacity for train services using transport models MSc Thesis – Transport Engineering ACKNOWLEDGEMENTS It is with gratitude to my supervisor Kim Bang Salling for making possible this thesis project and encouraging me during the process. I would like to express my appreciation to Trude Tørset whose enthusiasm for transport models has been inspiring to focus my research on the field. I thank her for following up my thesis from the earlier stages, providing me support and guidance. My sincere thanks to Jernbaneverket, in particular Per Jorulf Overvik and Patrick Ranheim, who helped me to specify the topic and to obtain the required data. I thank them for the useful observations along the learning process of this master thesis. I would like to express my gratitude to Stefano Manzo for the worthwhile comments and remarks on this project. I want to thank Olav Kåre Malmin who has helped me to understand better the technical aspects of the model. Thanks to NSB for providing me with necessary data and resources for the Jæren line analyses. Last but not least, I would like to express my love and gratitude to my family for their understanding, encouragement and support. I Finding the optimal seat capacity for train services using transport models MSc Thesis – Transport Engineering ABSTRACT This master thesis project aims to estimate the optimal capacity for the rush period in the Jæren line, particularly in the service between Stavanger and Egersund.
    [Show full text]
  • Skolebehovsplan 2019-2022
    Sandnes Kommune Skolebehovsplan 2019-2022 2018 Sandnes kommune – Skolebehovsplan 2019-2022. 2 Sandnes kommune – Skolebehovsplan 2019-2022. Skolebehovsplan 2019 -20221 Et plandokument i Sandnes kommune Skolebehovsplanen er kommunens styringsverktøy for planlegging av tilstrekkelig skolekapasitet i Sandnes kommune. Skolebehovsplanen skal bidra til at kommunen løser sin oppgave som skoleeier. På et overordnet nivå er skolebehovsplanen en del av kommunens planarbeid for å sikre utvikling og samordnet oppgaveløsning i tråd med lover og bestemmelser for kommunens virksomhet. Fremleggelse av skolebehovsplanen er hjemlet i Økonomireglement for Sandnes kommune punkt 3.2.1: Fagplaner med redegjørelse for kapasitetsbehovet i tjenester som barnehage, grunnskolen og omsorg behandles politisk i løpet av 1. halvår når ikke annet følger av lov- og regelverk, og danner grunnlag for utarbeidelse av økonomiplanforslaget. Skolebehovsplanen er ikke et planleggingsverktøy for å løse utfordringer knyttet til bygningsmessig kvalitet eller behovet for vedlikehold av kommunens skolebygg. Skolene i Sandnes - skolestørrelser og skoletyper Sandnes kommune vil skoleåret 2018 – 2019 ha 28 grunnskoler. Med utgangspunkt i inndeling basert på størrelse som brukes av Statistisk Sentralbyrå, fordeler skolene seg slik: Kategori etter størrelse Antall Små skoler: under 100 elever 0 Middels store skoler: 100 - 300 10 elever Store skoler: 300 – 500 elever 12 Store skoler over 500 elever 6 SUM 28 Kategori etter skoletype Antall Barneskoler 20 1 Dokumentet er korrigert i forhold til dokumentet som ble lagt fram for bystyret i september 2018. Noen tabeller som inneholdt feilkoblinger er rettet. I gjennomgangen av bydelene er teksten korrigert. Det het i det opprinnelige dokumentet at forventet elevtall var beregnet ut fra prognoser for barnetall i alderen 6 -12 år.
    [Show full text]
  • Tiltak for Gående
    Hidlefjorden 13 Tiltak for gående Byfjorden 13 13 E E39 Tau RANDABERG SOLA STAVANGER 1 Kyrkjeveien 18 Sola kulturhus 33 Bergelandstunnelen 521 2 Visteveien 19 Solatorget 34 Lagårdsveien Musegata E Åmøyfjorden 13 3 Goa skole 20 Sande skole 35 Kongsgata 7 Randaberg 4 8 4 Grødem skole 21 Dysjaland skole 36 Våland skole 13 5 6 5 Randaberg sentrum 22 Sande skole 37 Paradissvingen 1 6 Nye Harestad skole 23 Skadberg skole, Eikeberg barnehage 38 Stavanger stasjon 2 Jørpeland 7 Krystallveien, Ryggveien 24 Skibmannsvegen 39 Arne Rettedals gate 3 E39 Idsefjorden 42 E39 8 Grødem skole 40 Gausel skole 25 Myklabergvegen 13 41 26 Myklabergvegen X Myklaberglia 41 Stavanger konserthus Kvernevik STAVANGER SANDNES 27 Varabergveien X Forusbeen 42 Tastarustå skole E39 50935 9 Helsehuset, Trones skole 28 Røynebergsletta 43 Austhallet 29 4439 38 30 509 Sanddal 33 509 34 10 Buggeland skole 29 Krabbavikveien 44 Stokkaveien 36 37 11 Figgjo skole 30 Havveien Tananger24 13 12 Langgata 31 Moseidsletta E39 13 Eidsvollsgata og Kirkegata 32 Røynebergvegen E39 14 Øygard skole 43 Høgsfjorden 44 15 Lunden 16 Postveien 516 17 Bogafjell skole Gandsfjorden 25 13 509 509 31 26 28 E39 32 40 E39 509 18 Sola19 20 Forus o 44 Hølen 22 23 27 13 510 516516 13 E39 16 13 44 9 13 510 13SANDNES44 12 Stangaland 15 21 14 508 13 44 510 3 Ganddal E39 505 17 44 10 E39 507 Oltedal 505 510 Orstad Kleppe E39 507 Figgjo 11 45 Klepp 44 2018 2019 2020 Ferdig Kvernaland E39 Hidlefjorden 13 Tiltak for sykkel Byfjorden 13 13 E E39 Tau PROSJEKTERING/UNDER BYGGING MINDRE TILTAK 1 Elvegata, Gjesdalveien – Julie Eges gate 1 Fv.
    [Show full text]
  • Jernbaneverket
    On track in 2008 A brief look at the activities of Jernbaneverket Director General Elisabeth Enger is preparing for record railway investments and recruiting more and more young people to Jernbaneverket, the Norwegian National Rail Administration ALL ABoard! 155 years of Norwegian Contents railway history All aboard! 155 years of Norwegian railway history 2 1854 Norway’s first railway line opens, linking Kristiania As Jernbaneverket’s new Director General, I see a high level of commitment to Key figures 2 (now Oslo) with Eidsvoll. the railways – both among our employees and others. Many people would like 1890-1910 Railway lines totalling 1 419 km are built in Norway. All aboard! 3 to see increased investment in the railway, which is why the strong political will 1909 The Bergen line is completed at a cost equivalent to This is Jernbaneverket 4 the entire national budget. to achieve a more robust railway system is both gratifying and inspirational. 2008 in brief 6 1938 The Sørland line to Kristiansand opens. Increased demand for both passenger and freight transport is extremely positive Working for Jernbaneverket 8 1940-1945 The German occupation forces take control of NSB, because it is happening despite the fact that we have been unable to offer our Norwegian State Railways. Restrictions on fuel Construction 14 loyal customers the product they deserve. Higher funding levels are now providing consumption give the railway a near-monopoly on Secure wireless communication 18 transport. The railway network is extended by grounds for new optimism and – slowly but surely – we will improve quality, cut Think green – think train 20 450 km using prisoners of war as forced labour.
    [Show full text]
  • Ung I Sandnes
    Ung i Sandnes. Rusbruk og fritidsmønstre RF-1998/281 © Kopiering kun tillatt etter avtale med RF eller oppdragsgiver Vår referanse: Forfattere: Versjonsnr. / dato: 723/824789 Jorunn-Elise Tharaldsen og Sverre Vers. 1 / 09.12.98 Nesvåg Ant. sider: Faglig kvalitetssikrer: Gradering: 24 Terje Lie Konfidensiell ISBN: Oppdragsgiver(e): Åpen fra (dato): 82-7220-951-9 Sandnes kommune, kulturetaten 18. januar 1999 Prosjekttittel: Ungdomskulturer i Sandnes Emner: * Ungdomstid som livsfase i et antropologisk/historisk perspektiv. * Rusmønstre blant Sandnesungdommen sett i forhold til resten av landet og noen nærliggende kommuner. * Fritidsstiler blant ungdom, gutter og jenter, i Sandnes - relatert til bruk av alkohol, hasj og andre narkotiske stoffer. Emne-ord: Ungdom, rusbruk, fritidsmønstre RF - Rogalandsforskning er sertifisert etter et kvalitetssystem basert på NS - EN ISO 9001 Prosjektleder for RF - Miljø og næringsutvikling Jorunn-Elise Tharaldsen Kåre Netland © Kopiering kun tillatt etter avtale med RF eller oppdragsgiver Innhold 1 INNLEDNING ............................................................................................................1 2 RUSMØNSTRE BLANT UNGDOM - GODER OG ONDER...................................3 2.1 Alkoholbruk .......................................................................................................4 2.2 Bruk av hasj, marihuana og andre stoffer ..........................................................7 3 ØYEBLIKKSBILDER AV UNGDOMMERS LIVSSTIL .......................................11 3.1 Hele
    [Show full text]
  • Malmheim Og Soma Kulturmiljøer Og Kulturminner
    Kart 1888 MALMHEIM OG SOMA KULTURMILJØER OG KULTURMINNER Dokumentet er utarbeidet som: ➢ kunnskapsgrunnlag i plan og byggesaksprosesser. ➢ kunnskapsgrunnlag for de som ønsker å bli kjent med historie og lokal identitet gjennom fysiske spor ➢ supplement til registreringene i Kulturminneregisteret Automatisk fredete kulturminner er ikke omtalt her. For informasjon om disse se Riksantikvarens database Askeladden. 0 Byantikvaren i Sandnes. Rev. 15.06.2020 MALMHEIM OG SOMA KULTURMILJØER OG KULTURMINNER INNHOLD Kart over registrerte kulturminner ....... 2 Naturgrunnlag .................................... 3 Historie og næring .............................. 6 Gårdene ........................................ 6 Andre næringer ........................... 10 Ferdselsårer ................................ 10 Fellesskapets kulturminner .......... 13 Sentre ......................................... 14 Forsamlingshus ........................... 16 2. verdenskrig .................................. 17 Kulturmiljøer i Malmheim Soma ............................................... 19 Støttepunkt Leanuten ............. 19 Støttepunkt Heigre.................. 19 Luftvernbatteriet Somanuten... 20 Pansersperring ....................... 22 Registreringsoversikt, nøkkeltall ....... 23 Kilder ............................................... 25 Grunnleggende elementer og strukturer som er viktige å ivareta • Det åpne jærlandskapet forsterket av lange linjer med steingarder og trerekker langs veiene. • Kanalene som dokumenterer en ekspansiv periode i det jærske jordbrukslandskapets
    [Show full text]
  • Vedtatt Kommunal Plan for Idrett Og Fysisk Aktivitet
    Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2018-2028 AKTIVE SANDNES Planutkast fremmes for endelig vedtak 11.des 2017 INNHOLD Forord ................................................................................................................................................. 4 Kapittel 1 - Sammendrag ......................................................................................................................6 Kapittel 2 - Planforutsetninger..............................................................................................................8 2.1 Planprosessen ......................................................................................................................................... 8 2.2 Klargjøring av begreper........................................................................................................................... 9 Kapittel 3 – Evaluering av forrige planperiode 2008 - 2015 .................................................................... 11 Kapittel 4 - Politiske føringer og gjeldende lovverk .............................................................................. 12 4.1 Statlig idrettspolitikk............................................................................................................................. 12 4.2 Statlig friluftspolitikk ............................................................................................................................. 13 4.3 Statlig helsepolitikk..............................................................................................................................
    [Show full text]