Rjukan-Notodden (Norway)
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Rapport Idrettens Rammebetingelser I Kommunene I Vestfold Og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse Og Totalt Antall Stillingsprosenter Blant De Ansvarlige for Idrett
Rapport Idrettens rammebetingelser i kommunene i Vestfold og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse og totalt antall stillingsprosenter blant de ansvarlige for idrett De som har svart på undersøkelsene har ulike stillingsbetegnelser, som beskriver hvilke roller de i utgangspunktet har i sin kommune. - 4 har tittel Idrettsrådgiver/Idrettskonsulent (Porsgrunn, Sandefjord, Skien og Færder) - 5 har tittel kultursjef (Seljord, Notodden, Tinn, Drangedal og Kragerø) - 1 har tittel kulturkonsulent (Fyresdal og Holmestrand, sistnevnte med idrett og friluftsliv i tittelen i tillegg) - 1 har tittel avdelingsleder for kultur (Nome) og 1 er avdelingsleder for idrett (Larvik) - 1 har tittel kultur- og idrettskonsulent (Midt-Telemark) - 1 har tittel park- og idrettssjef (Horten) - 1 har tittel tjenesteleder idrett og friluftsliv (Tønsberg) - 2 har tittel næringssjef/næringsrådgiver (Kviteseid og Vinje) Vi har spurt etter hvor store stillingsprosenter som totalt er satt av til idrett i kommunen, delt inn i prosentvise kategorier. Vi tar kun med kategoriene kommunene har svart i. 0-20% - Drangedal, Fyresdal, Tinn, Midt-Telemark, Seljord, Kviteseid 20-40% - Notodden, Vinje, Kragerø, Nome (sistnevnte anslått, ikke lagt inn konkret tall) 40-60% - Færder 80-100% - Holmestrand 100-150% - Sandefjord, Skien 150-200% - Larvik Over 200% - Horten, Porsgrunn, Tønsberg 2 – Kan idrettslag søke investeringstilskudd til bygging av idrettsanlegg til kommunen, samt få forskuttert spillemidler og momskompensasjon ved bygging av egne idrettsanlegg? Hva bidrar kommunene med årlig i tilskudd til investering i idrettslagenes egne idrettsanleggsprosjekter? Vi har kategorisert ut fra svarene som er gitt. 0 – Drangedal, Tinn, Holmestrand, Midt-Telemark, Seljord, Horten, Tønsberg, 0, men det er mulig å søke uten at det er avsatte midler årlig – Fyresdal, Vinje, Nome, Notodden, 0-200.000 – Kragerø (50.000) og Færder (150.000) Over 200.000 – Porsgrunn (740.000), Sandefjord (6,5 mill til rehabilitering av anlegg årlig, yter ellers tilskudd til nyanlegg når økonomien tilsier det), Larvik (2 mill), Skien (1,5 mill). -
Deltakerliste, Fylkesmannens Høstkonferanse "Leve Hele Livet", 17
Fylkesmannen i Telemark Sosial- og helseavdelingen Deltakerliste, Fylkesmannens høstkonferanse "Leve hele livet", 17. - 18. oktober 2018 i Vrådal Hele med Etternavn Fornavn Stilling Virksomhet epost 17.okt 18.okt overnatting Aamot Kristin Avdelingsleiar Nesbukti pleie og omsorgssenter, Seljord [email protected] 1 Aasen Kari Vendla Leder Drangedal Sjukeheim [email protected] 1 Aasoldsen Bente Virksomhetsleder Helse, mestring og rehabilitering, Porsgrunn [email protected] 1 Angell Stein-Erik Avdelingsleder Gransherad bygdeheim, Notodden [email protected] 1 Baksaas Anette Enhetsleder Skien kommune [email protected] 1 Klyvetunet Dagavdelinger og bofelleskap for demente, Bengtsson Pia Teamansvarlig Skien [email protected] 1 Berge Sigrid Kleivi Avdelingsleiar Heimetenesta, Seljord [email protected] 1 Bergestig Gro Virksomhetsleder Miljøarbeidertjenester, Porsgrunn [email protected] 1 Berstad Ellen Avdelingsleder Mule Sykehjem, Porsgrunn [email protected] 1 Bjørkvold Ida ergoterapeut Siljan kommune 1 1 0 Bjåland Åse leiar/sakshandsamar tenestekontor Pleie og omsorg Seljord kommune [email protected] 1 Bratli Åshild Enhetsleder Gulset sykehjem og bokollektiv, Skien [email protected] 1 Dahler Wenche Avdelingsleder Hjemmetjenesten Lunde, Nome [email protected] 1 Dalen Kari Helse og omsorgssjef Vinje kommune [email protected] 1 Dyrland Tove Dagleg ledar Heddeli bu og servicesenter Seljord Kommune [email protected] 1 Dyrseth Hans Ole . Fagskolen Telemark [email protected] 1 Enggrav Bjørg Avd.spl. Nome sjukeheim [email protected] 1 Evensen Trine Beate Avdelingsleder HBT, Sone 2 Notodden Kommune [email protected] 1 Hjemmebasert tjeneste & psykisk helse og rustjeneste, Fjelle Ivar Virksomhetsleder Notodden [email protected] 1 Gampedalen Roy Thomas avd. -
Elgbeitetaksering I Telemark Og Vestfold 2019
Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 FAUN RAPPORT R20 | 2019 | Viltforvaltning| Morten Meland, Sigbjørn Rolandsen, Finn Olav Myhren, Anne Engh, Birgith R. Lunden, Stein Gunnar Clemensen, Ole Morten Ertzeid Opsahl, Espen Åsan & Ole Roer Oppdragsgiver: Telemark og Vestfold fylkeskommune Foto: Espen Åsan, Faun Naturforvaltning AS Faun Naturforvaltning Åsan, Foto: Espen Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019| Faun | R20-2019 Tittel Sammendrag Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 Beitetakseringen ble gjennomført som overvåkingstakst etter «Solbraametoden Rapportnummer 2008» der siste års beiting på de utvalgte R20-2019 indikatorartene (furu, bjørk, ROS, gran og eik) ble vurdert. Forfattere Morten Meland, Ole Roer, Sigbjørn Det ble taksert 481 bestand totalt, tilsvarende Rolandsen, Finn Olav Myhren ca. 23 700 daa tellende elgareal og 13 200 daa produktivt skogareal bak hvert takserte Årstall bestand. 2019 I sum anses beitetrykket i Telemark og ISBN Vestfold som hhv. middels og nær 978-82-8389-058-7 bærekraftig. De kvalitativt viktigste beiteplantene, ROS-artene er overbeita i de Tilgjengelighet fleste av kommunene. Beitetrykket på furu og Fritt bjørk anses som bærekraftig i nær alle kommuner. Beiteskader på furu eller gran Oppdragsgiver forekommer sporadisk, men i ubetydelig grad. Telemark og Vestfold fylkeskommune For å oppnå et mer bærekraftig beitetrykk for Prosjektansvarlig oppdragsgiver de viktigste beiteplantene, ROS-artene, Ole Bjørn Bårnes (Telemark) anbefales en svak reduksjon i tettheten av elg Kristian Ingdal (Vestfold) i de fleste kommunene, med noen få unntak. Prosjektleder i Faun Meland, M., Rolandsen, S., Myhren, F.O., Engh, Morten Meland A., Lunden, B.R., Clemensen, S.G., Opsahl, O.M.E., Åsan, E. og Roer, O. 2019. -
Som Nær Sagt Ingen Anden» Sam Eyde (1866 –1940)
TROND AASLAND «… som nær sagt ingen anden» Sam Eyde (1866 –1940) et er gått 1 50 år siden Sam Eyde ble født i Arendal, men vi starter i DFrankrike for 80 år siden, da han rundet de 70. I forkant av dagen gikk Eyde i filmstudio og leste inn et ungdomsdikt om en ung mann med hjemlengsel og kjærlighet til fedrelandet – en som «ønsker å komme til - bake en gang…» Det var som om han for andre gang befant seg på feil sted, denne gangen i et påtvunget eksil. Hans hilsen hjem til Norge ble også formidlet gjen - nom radioen, men den ble ikke tatt godt imot av alle. Strengt tatt flyttet han aldri tilbake, men i vår tid synes det å være bred enighet om at han er kommet hjem. Han står ganske stødig som vår viktigste gründer og industribygger, i alle fall i de første formende tiårene av forrige århundre. Han står slik både på grunn av og på tross av Sam Eyde. Kunne andre ha tatt en tilsvarende rolle? Vi skal være forsiktige med å legge det meste på noen individer. Historisk utvikling er alltid et samspill mellom tidens breie elver og manøvrene til farkostene ute på vannet. Hadde ikke Eyde kommet, kunne andre sett og grepet mulighetene og fått til noe rundt store norske fosser. Trolig ville vi fått se mer av utenlandske kapitalister og mindre av samarbeid og overføring av kunnskap og teknologi. Sammensetningen av industri ville ha vært annerledes. Tidsforløpet likeså. Hydros produksjon er det vanskelig å tenke seg uten det avgjør - 9 ende initiativet til Eyde og møtet med professor Birkeland. -
Knut Døscher Master.Pdf (1.728Mb)
Knut Kristian Langva Døscher German Reprisals in Norway During the Second World War Master’s thesis in Historie Supervisor: Jonas Scherner Trondheim, May 2017 Norwegian University of Science and Technology Preface and acknowledgements The process for finding the topic I wanted to write about for my master's thesis was a long one. It began with narrowing down my wide field of interests to the Norwegian resistance movement. This was done through several discussions with professors at the historical institute of NTNU. Via further discussions with Frode Færøy, associate professor at The Norwegian Home Front Museum, I got it narrowed down to reprisals, and the cases and questions this thesis tackles. First, I would like to thank my supervisor, Jonas Scherner, for his guidance throughout the process of writing my thesis. I wish also to thank Frode Færøy, Ivar Kraglund and the other helpful people at the Norwegian Home Front Museum for their help in seeking out previous research and sources, and providing opportunity to discuss my findings. I would like to thank my mother, Gunvor, for her good help in reading through the thesis, helping me spot repetitions, and providing a helpful discussion partner. Thanks go also to my girlfriend, Sigrid, for being supportive during the entire process, and especially towards the end. I would also like to thank her for her help with form and syntax. I would like to thank Joachim Rønneberg, for helping me establish the source of some of the information regarding the aftermath of the heavy water raid. I also thank Berit Nøkleby for her help with making sense of some contradictory claims by various sources. -
Kristian Birkeland (1867 - 1917) the Almost Forgotten Scientist and Father of the Sun-Earth Connection
Kristian Birkeland (1867 - 1917) the Almost Forgotten Scientist and Father of the Sun-Earth Connection PÅL BREKKE Norwegian Space Centre ISWI Workshop, Boston College, 31 July - 4 August 2017 The Young Kristian Birkeland Olaf Kristian Birkeland was born 13 December 1967. Early on Birkeland was interested in magnetism and already as a schoolboy he had bought his own magnet with his own money. He used the magnet for many surprising experiments and practical jokes - often irritating his teachers Birkeland’s Early Career Birkeland became a certificate teacher at the University of Kristiania at only 23 years old and graduated with top grades. In 1896 Birkeland was elected into the Norwegian Academy of Sciences at only 28 years old. Two years later he became a professor in Physics - quite unusual at that young age at that time (was called «the boy professor»). Photograph of Kristian Birkeland on Karl Johans Gate, (Oslo) in 1895 taken by student Carl Størmer, using a concealed camera. (source: UiO) Birkeland - Electromagnetic Waves Birkeland did laboratory experiments on electromagnetic waves in 1890 and first publication came in 1892 with some ground breaking results. In 1893 he focused on the energy transported by these waves. In 1895 Birkeland published his most important theoretical paper. He provided the first general solution of Maxwell’s equations for homogeneous isotropic media. First page of Birkeland's 1895 paper where he derived a general solution to Maxwell’s equations Birkeland - Cathode Rays In 1895 he began pioneer studies of cathode rays, a stream of electrons in a vacuum tube that occurs through high voltage passing between negative and positive charged electrodes. -
Switching Relations: the Rise and Fall of the Norwegian Telecom Industry
View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Switching Relations The rise and fall of the Norwegian telecom industry by Sverre A. Christensen A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the Degree of Dr.Oecon Series of Dissertations 2/2006 BI Norwegian School of Management Department of Innovation and Economic Organization Sverre A. Christensen: Switching Relations: The rise and fall of the Norwegian telecom industry © Sverre A. Christensen 2006 Series of Dissertations 2/2006 ISBN: 82 7042 746 2 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research - Research Publications) ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Knut Sogner, who has played a crucial role throughout the entire process. Thanks for having confidence and patience with me. A special thanks also to Mats Fridlund, who has been so gracious as to let me use one of his titles for this dissertation, Switching relations. My thanks go also to the staff at the Centre of Business History at the Norwegian School of Management, most particularly Gunhild Ecklund and Dag Ove Skjold who have been of great support during turbulent years. Also in need of mentioning are Harald Rinde, Harald Espeli and Lars Thue for inspiring discussion and com- ments on earlier drafts. The rest at the centre: no one mentioned, no one forgotten. My thanks also go to the Department of Innovation and Economic Organization at the Norwegian School of Management, and Per Ingvar Olsen. -
Visuell Identitet
VISUELL IDENTITET En sosialsemiotisk analyse av hvordan utdanningsinstitusjoners identitet kommer til uttrykk gjennom institusjonenes logo og nettside. SUSANNE OTTESEN BERGSTØL VEILEDER Anne Margit Løvland Universitetet i Agder, 2017 Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for nordisk og mediefag Sammendrag Formålet med denne oppgaven er å belyse hvordan identitet kan analyseres som sosialsemiotikk og hvordan identitet kan uttrykkes gjennom semiotiske ressurser. Ved å studere et utvalg tekster knyttet til utdanningsinstitusjoner vil jeg komme frem til svar på problemstillingen “hva slags identitet kommuniserer universiteter og høyskoler gjennom kombinasjon av ulike visuelle elementer?”. Dette krever ett nærmere blikk på begrepet identitet, samt hvilke samfunnsmessige krav som stilles til utdanningsinstitusjoner. Med sosialsemiotikkens perspektiver gjør jeg en analyse av et utvalg nettsider og logoer for å se på hvilke meningsbærende ressurser de er sammensatt av. I tillegg til å studere tekstene trekker jeg inn den omkringliggende konteksten. Konteksten innebærer stortingsmeldingen ”Konsentrasjon for kvalitet” som skal bidra til å styrke utdanning og forskning. Den aktuelle situasjonskonteksten er søknadsfristen for å søke høyere utdanning. Elementer jeg ser på i analysen er logo, fargebruk og typografi fordi dette er sentrale elementer innenfor en visuell identitet. Videre ser jeg på bruk av bilder og ordbruk, da dette uttrykker noe om hvem de er som institusjon og hva slags verden de ønsker å presentere. Arbeidet viser blant -
The Race for Norwegian Heavy Ater, 1940-1945 Table of Contents
IFS Info 4/1995 Olav Njolstad Ole Kristian Grimnes Joachim RBnneberg Bertrand Goldschmidt The Race for Norwegian Heavy ater, 1940-1945 Table of Contents Olav Nj0lstad : Introduction .............................................................................................. :........ 5 Ole Kristian Grimnes : The Allied heavy water operations at Rjukan .................................................. 7 Joachim R0nneberg : Operation "Gunnerside": Reminiscences of a heavy water saboteur ............ 13 Bertrand Goldschmidt : The supplies of Norwegian heavy water to France and the early development of atomic energy ......................................................... 17 Introduction By Olav Njl!llstad The sabotage action against Norsk Hydro's heavy that the Norwegian-Allied heavy water operations water factory at Vemork, Rjukan, in February 1943 "may be considered the first attempt to secure the was undoubtedly one of the most astonishing and non-proliferation of nuclear weapons by military heroic Norwegian-Allied operations in Norway action", and he discusses what kind oflegacy they during the Second World War. Its blend of high represent in that respect. politics, scientific adventure, military drama and In the second paper, Joachim RIilnneberg, who individual courage has intrigued people for more at the age of22 led the sabotage action in February than fifty years. Numerous accounts of the event 1943, shares with us his memories of that dramatic have been made, including two commercial films, event. In addition to the many fascinating details and in Norsk Industriarbeidermuseum (the Norwe about how the sabotage was planned and executed, gian Industrial Workers Museum) at Rjukan there the reader will find some very valuable reflections is now a permanent exhibition of related sabotage on why that particular operation became such a memorabilia. On each anniversary hundreds of huge success. -
Lithostratigraphy and U-Pb Geochronology of the Telemark Supracrustals in the Bandak-Sauland Area, Te Le Mark, South Norway
NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Lithostratigraphy and geochronologyof the Telemark supracrustals 119 U-Pb lithostratigraphy and geochronology of the Telemark supracrustals in the Bandak-Sauland area, Telemark, South Norway Kauko Laajoki, Fernando Corfu & Tom Andersen Laajoki, K., Corfu, F. &Andersen, T.: Lithostratigraphy and U-Pb geochronology of the Telemark supracrustals in the Bandak-Sauland area, Te le mark, South Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift,Vol. 82, pp. 119-138. Trondheim 2002, ISSN 029-196X. The Mesoproterowic Te lemark supracrustals in southern Norway have been subdivided into four groups: (l) the ca. 1500 Ma volcanic Rjukan group overlain by (2) the quartzite-dominatedSeljord group, itself overlain by (3) the ca. 1160 Ma volcanic-sedimentary Bandak group in the west and by (4) the undated Heddal group in the east. New mapping and U-Pb work provide considerable refinement to this stratigraphy. The Ljosdals vatnet porphyry near the base of the Bandak gro up has an age of 1155 ± 3 Ma age, but it overlies that part of the Seljord gro up, which was folded and eroded before deposition of the Bandak gro up. The Brunkeberg porphyry, which has previously been correlated to the Rjukan gro up, yields an identical age of 1155 ± 2 Ma. It is unconformably overlain by a quartzite, which has also been included into the Seljord group. This group must, therefore, consist of two separate successions separated by a period of folding, here referred to as the Vindeggengro up (older) and the Lifiellgro up (younger). The former represents a thick, fluvial,shallow sea sandstone - intertidal heterolithic sequence, whereas the latter is composed of a relati vely thin and mature beach-shoreline sandstone sequence. -
Sam Eydes Kvinner
RJUKAN-NOTODDEN INDUSTRIARV Sam Eyde og kvinnene Anne Haugen Wagn Kan ekteskapene og kvinnene i Sam Eydes liv bidra til å belyse industrigrunnleggerens personlighet? Og fork- lare hans karriere og nederlag? Uansett forteller disse sidene av Sam Eydes liv historien om borgerskapets mannssamfunn. Der kvinnene var underordnet mannen. Og der de fikk utfolde seg, enten som hore eller ma- donna. Ole Kristian Grimnes, som har skrevet biografien om Sam Eyde i 2001, skriver at Eyde var så altoppslukende opptatt av sitt arbeid at det gjorde han immun mot begivenheter og forandringer i privatlivet. Det er ikke stort å hente hos ektemannen for et studium av industrimannen, skriver Grimnes videre. Men, det burde være mulig å utdype forståelsen av Eyde som industrigründer og leder, ved å se nærmere på han som ektemann. Første ekteskapet 17.august 1895 giftet Sam Eyde seg med Ulla Mørner i Skeppholmskyrkan i Stockholm. Sam bar løytnants uni- form, hun var i hvit brudekjole med halvlangt slep, en liten utringning foran ved halsen og lange ermer. Etter noen hvetebrødsdager ved Saltsjøbaden, reiste de til Lubeck. Anna Ulrika ( Ulla ) ble født 13.juni 1873, som yngste datter av den svenske adelsmannen Carl Robert Stellan Mörner af Morlanda. Ved dåpen bad han noen i Eydefamilien om å være fadder, fordi kontakten her var allere- de etablert. Ullas far døde mindre enn 2 år seinere, men kontakten med Eyde-familien fortsatte. Mor til Ulla, Sally, ble alene med 6 mindreårige barn og måtte selge herregården. Men underbruket Marieberg ble beholdt, og Ulla vokste opp der. Sommeren 1891, da Ulla var 18 år, besøkte hun og moren eydene i Arendal. -
Tilråding Om Vern Av Fem Nye Reservater Og Utvidelse Av Et Eksisterende Reservat I Vestfold Og Telemark Fylke
Vår dato: Vår ref: 20.01.2021 2020/6032 Deres dato: Deres ref: Miljødirektoratet Saksbehandler, innvalgstelefon Postboks 5672 Torgarden Odd Frydenlund Steen, 35 58 61 54 7485 TRONDHEIM Tilråding om vern av fem nye reservater og utvidelse av et eksisterende reservat i Vestfold og Telemark fylke Vedlagt følger tilråding med forslag til vern av seks reservater i Vestfold og Telemark. Det gjelder følgende områder: - Barlinddalen naturreservat, Midt-Telemark kommune - Mosnapp naturreservat, Fyresdal kommune - Murtetjern naturreservat, Notodden kommune - Bjønnestille naturreservat, Notodden kommune - Skitnebufjellet naturreservat, Notodden kommune - Utvidelse av Korseikåsen naturreservat, Porsgrunn kommune Verneforslaget for disse områdene har vært på lokale og sentrale høringer. De to førstnevnte områdene var på høring i perioden 29. september – 25. november 2020 og de fire siste var på høring i perioden 8. oktober – 10. desember 2020. Tilrådingen består av et tekstdokument for hvert område som oppsummerer verneprosessen og trekker konklusjonene, og som inneholder vedlegg med forslag til verneforskrifter. Vernekart følger som eget vedlegg til hvert tilrådingsdokument. I tillegg ettersendes kopi av alle høringsuttalelsene. Tilrådingen legges ut på vår nettside: www.statsforvalteren.no/vestfold-og-telemark Tilrådingen sendes i kopi til grunneierne. Høringsinstanser som har avgitt uttalelse til verneprosessen vil bli varslet om tilrådingen i eget brev. Med hilsen Arne Christian Geving (e.f.) Odd Frydenlund Steen fagsjef seniorrådgiver E-postadresse: