DOCSLIB.ORG

Quarry Description Nenset Qla2

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Participating quarry information 1. Contact information Company: NorStone AS Quarry: Nenset Latitude / Longitude: 59.16988°N / 9.62384°E City: Skien Region: Grenland Country: Norway 2. General description The Nenset site has a long history in the Skien community. The excavating started over a hundred years ago. Most of the sand and gravel products in modern time have been shipped by boat to Oslo and its surroundings. The plant has two excavating areas. Skyggestein, located about two kilometres from the processing area and the area Nenset where the processing equipment is located. Skyggestein is located next to the small airport in Skien. The quarry Skyggestein is in a process of expansion of the sand pit site. As a part of the program cultural heritage and biological diversity is being analyzed in the new area. There are several burial sites and residues registered after settlement from the iron age. NorStone is in dialog with the Department for Culture in the regional area Telemark fylke. The surrounding area is covered by pines and other trees. This particular area is flat because of the sand resources which the glaciers produced when they withdrew during the last ice age. The area is used for activities such as training grounds for dogs, outdoor activities, riding and driving roads for horses. The extraction area at “Skyggestein” Geology On the South side of area there are several terraces which show the sea level from the last ice age. This is one of the most sensitive tasks in the process, whether the authority let NorStone extract the sand where it is possible to see the different sand and soil layers made by the sea and beach level. If it will be protected, the terraces will be preserved. Intention is to open a part of it, and let some of the terraces be left. Topographical description Lars Erikstad, Norwegian Institute for Nature Research NINA writes : Skyggestein is a gravel pit on the ice marginal deposit Geiteryggen in Skien municipality, Telemark County. The deposit belongs to the Ås-Ski sub stage and was deposited about 11 400 years ago. The deposit was built up to the marine limit at Skyggestein and a small remnant of the delta flat is still visible in the area. Distally several shore lines is visible and gullies are found in marine deposits on both sides. Geiteryggen is included in regional overviews of areas of Quaternary geological natural values. Five defined areas have been given priority and suggested for protection. The planned extension impacts one of these areas. The natural values of the area are described as regional to national and the values impacted by the plans are defined as medium to large. The plans will let parts of the delta flat remnants and distal shorelines intact and the impact is therefore described as medium to small negative impacts. Possible mitigation is linked to small adjustments in the plan and to the process of securing the delta flat remnant that borders the existing gravel pit. He has made an Impact study of Quaternary geological nature values in the area. Nenset The sand pit at Nenset is located between an industrial area to the north, forest to the left, another sandpit and a graveyard to the south and a public road to the east. A scientist has recently conducted a study mapping different specimens of wasps in the area. In the foreground is seen a precast plant and in the background the sand pit. Kjørbekk Valley and the Westside Nenset are exposed to excessive "erosion" performed by humans. Mass harvesting of large quantities of sand and gravel here has in some ways split the plains in two. Westside area is completely characterized by a "blanket" of soils, from fine points clay, sand and gravel to large boulders. It is gravel and sand that has been left behind after the ice retreated and the land gradually rose. Skyggestein by the airport to the left and Nenset to the right by the Skien river. 3. Special habitats, flora and fauna Original vegetation is remaining around the extraction areas. The number of species – both flora and fauna – is probably large. The area has a normal strong presence of animals such as moose, dear and hare. According to the study of wasps 12 red list species was found at the site in Nenset. Gullies in dense forests in the eastern part of the proposed protected area east of the gravel pit at Skyggestein 4. Ongoing nature projects Nature protection projects As a result from the wasp study by NINA NorStone will follow the recommendation from the study and make sure there will always be available locations for this insects at the site. Socio-economical projects A yearly sand buggy race is allowed and arranged at the Nenset site. .
Recommended publications
  • Telemark: Ny Reisehverdag Fra Grenland

    Telemark: Ny Reisehverdag Fra Grenland

    Oppdatert etter fastsettelse av handlingsprogrammet juli 2018. Jernbanesektorens handlingsprogram: Telemark: Ny reisehverdag fra Grenland Grenlandsregionen med sine over 100.000 innbyggere står foran en helt ny reisehverdag når den nye banen fra Larvik til Porsgrunn åpner til høsten. Sammen med videre dobbeltsporutbygging på Vestfoldbanen de kommende årene vil det bli enda raskere å ta toget fra de befolkningsrike områdene i Telemark. Det er en lenge etterlengtet baneåpning som skal finne sted i september i år. Den utdaterte, svingete og lange omveien langs Farrisvannet kan endelig tas ut av bruk og erstattes av en moderne dobbeltsporet jernbane for hastigheter på 200 km/t. Reisetiden mellom Grenland, Vestfoldbyene og Oslo-området kortes ned med 20 minutter, og det blir togavganger mellom Skien og Larvik hver time. I handlingsprogrammet for jernbanesektoren som Jernbanedirektoratet nå legger fram legges det opp til videre utbygging av Vestfoldbanen, slik at reisetider og kapasitet blir ytterligere forbedret. Disse forbedringene vil også ha stor betydning for passasjerer til og fra Grenlandsregionen. Samarbeid Jernbanedirektoratet legger opp til et tett samarbeid med fylker kommuner, og vil fortsette å delta i arbeidet med byutredning for Grenland. Flere tog Når den 22 kilometer lange banestrekningen Farriseidet–Porsgrunn åpner vil det samtidig bli fast timesintervall til og fra Grenland. Når de nye parsellene Drammen–Kobbervikdalen og Nykirke– Tønsberg ferdigstilles i henholdsvis 2025 og 2024 vil reisetiden gå ned ytterliggere 10-15 minutter. Slik blir Nedre Telemark knyttet stadig tettere sammen med Vestfoldbyene, Drammensregionen og Oslo-området, til et felles bo- og arbeidsmarked. I Skien skal det bygges et nytt hensettingsanlegg for InterCity-togene, som vil gjøre det mulig å kjøre flere avganger med doble togsett og dermed øke ombordkapasiteten.
  • Telemark Cruise Ports Events: See

    Telemark Cruise Ports Events: See

    TELEMARK CRUISE PORTS Events: See www.visittelemark.com. Cruise season: All year. Average temperature: (Celsius) June 16o, July 18o, August 17o, September 15o Useful link: www.visittelemark.com/cruise. Cruise and port information: www.grenland-havn.no The Old Lighthouse at Jomfruland, Kragerø. Photo: Terje Rakke Vrangfoss Locks in the Telemark Canal. Photo: barebilder.no Folk Dancing. Photo: Til Telemark emphasize the importance of the district’s long 2012. Eidsborg Stave Church from 1250, one of the Rjukan – powerful nature and strong war history maritime traditions. The museum is situated on the best preserved examples of the 28 protected stave Duration: 8 hours. Capacity: 150. river bank next to Porsgrunn Town Museum, churches in Norway, is located next to the museum. Distance from port: 155 km. Rjukan is situated by the southern gateway to the Heddal with Norway’s most majestic stave church Morgedal and the history of skiing Hardanger Mountain Plateau, Norway’s largest Duration: 6 hours. Capacity: 180 Duration: 5-6 hours. Distance from port: 117 km. national park, and at the foot of the majestic Distance from port: 106 km Capacity: 300. mountain Gaustatoppen, 1883 m. A major tourist Heddal stave church is Norway’s largest and best The starting-point for a visit to the charming village attraction is the Norwegian Industrial Workers’ preserved stave church, built in the 1200s and still in of Morgedal is a tour of Norsk Skieventyr, a striking Museum at Vemork, where the dramatic Heavy Water use. It was a Catholic church until the reformation in building which houses a multimedia journey through Sabotage actions took place during World War II.
  • Telemarks Omdømme - Befolkningsutvalg

    Telemarks Omdømme - Befolkningsutvalg

    Rapport Telemarks omdømme - Befolkningsutvalg 2015 Laget for Vekst i Grenland © 2015 Ipsos. All rights reserved. Contains Ipsos' Confidential and Proprietary information and may not be disclosed or reproduced without the prior written consent of Ipsos. Telemarks omdømme – Befolkningsutvalg 20-45 år Innhold Innledning ............................................................................................................................... ii Om gjennomføringen .......................................................................................................... ii Sammendrag ..................................................................................................................... iii Kjennskap til og kunnskap om Telemark fylke ....................................................................... 1 Om fylket generelt .............................................................................................................. 1 Holdninger til Telemark ...................................................................................................... 6 Holdninger til regioner i Telemark .........................................................................................10 Vest-Telemark ..................................................................................................................10 Øst-Telemark ....................................................................................................................11 Midt-Telemark ...................................................................................................................12
  • Strategisk Plan for Grenland Havn Iks

    Strategisk Plan for Grenland Havn Iks

    Foto: Dag Jenssen STRATEGISK PLAN FOR GRENLAND HAVN IKS Datert 20.01.2016. Behandlet av havnestyret 29.01.2016. Godkjent av representantskapet for Grenland Havn IKS 11.03.2016. ORDLISTE Bulkvarer: Gods i store volumer som håndteres i pulverisert eller flytende form (henholdsvis tørrbulk og våtbulk) og som ikke emballeres ved transport. Bærekraftig utvikling: Utvikling som skjer innenfor naturens og/eller økonomiens tåleevne. Container: Firkantet enhet i stål som er tilpasset transport med flere transportmidler. Lengden er vanligvis 20-45 fot, men finnes i mange forskjellige størrelser. Grenland: Det geografiske området som omfatter kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble, Kragerø, Siljan og Drangedal. Grenland Havn IKS: Interkommunalt havneselskap for kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble. Grenland Havn: Alle offentlige og private havner innenfor sjøområdet i kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble. Det grønne skiftet: Omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling foregår innenfor naturens tålegrenser. Omstillingen skjer gjennom en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag (Klima- og miljødepartementet, 2014). Havnekapital: Formuesmasse som tilhørte havnekassen ved lovens ikrafttredelse (01.01.2010) og inntekter fra tjenester og ytelser knyttet til havnedrift og anløpsavgift. Havnekapitalen inkluderer også alle verdier som trer i stedet for de formuesmidlene som er nevnt, og avkastningen på disse (Havne- og farvannsloven, 2009). Havnevirksomhet: Tjenesteyting, myndighetsutøvelse og annen offentlig forvaltning som retter seg mot fartøy, gods eller passasjerer i en havn (Havne- og farvannsloven, 2009). Herøya Industripark En av landets største industriparker, beliggende på Herøya i Porsgrunn (HiP): kommune. Infrastruktur: Systemet av veger, havner, flyplasser, jernbane, farleder o.l. som gir framkommelighet for ulike transportmidler.
  • Framlegg Til Nytt Handlingsprogram for Kommuneplanens Samfunnsdel, Drangedal Kommune

    Framlegg Til Nytt Handlingsprogram for Kommuneplanens Samfunnsdel, Drangedal Kommune

    Framlegg til nytt handlingsprogram for kommuneplanens samfunnsdel, Drangedal kommune Strategi Satsingsområde Tiltak Ansvar Legge til rette for utvikling av Arbeide for bedre veistandard som Arbeide målrettet mot veimyndigheter for å få dekket Drangedal kommune lokalt næringsliv og et grunnlag for videre utvikling av behov i kommunen. Telemark Fylkeskommune attraktivt handels- og næringsliv og bosetting. Sikre en god standard på kommunale veier. Statens vegvesen tjenestetilbud Arbeide for at FV38 blir en viktig og Prioriterte tiltak: effektivt transportåre mellom E134 Kommunale veier: og E18 som begge står foran store Stengerveien oppgraderinger. Bruer(Tempel, Dale, Damtjenn) Jobbe for å fremme det lokale Fylkesveier: næringslivet gjennom synliggjøring Resten av Lundeheia(FV109) Bruer: Sanneslangen(FV356) Urdvasselva(FV38-Voje) Stemmenbrua(FV109) Asfaltering : FV38 Bø-Grova Arbeide for 60 tonns tillatt totalvekt og 12 tonns akseltrykk på kommunale og fylkeskommunale veier og broer. Utarbeide en handlingsplan for investering i og drift av Drangedal kommune kommunale veier samt vurdering av ordningene med tilskudd til drift og investering på private veier. Støtte opp om arbeidet for å få etablert veiforbindelse fra Bø sentrum til Kyrkjebygdheia. Arbeide for etablering av knutepunkt på Tangen og få Drangedal kommune vurdert etablering av ny jernbane fra Brødsjø til Tangen Telemark Fylkeskommune i forbindelse med utredning av ny Grenlandsbane. Statens vegvesen BaneNor Etablere felles nettside der man kan finne varer og Næringslivet tjenester som fås kjøpt i Drangedal Utvide kampanjen #PrøvDrangedalFørst til å gjelde alt Drangedal kommune lokalt næringsliv Næringslivet (Næringsforeningen) Opprettholde et offentlig Samarbeide med de andre Grenlandskommunene om Drangedal kommune tjenestetilbud uavhengig av bevaring og utvikling av lokale administrative Grenlandssamarbeidet fremtidens kommunestruktur funksjoner Etablere tverrfaglig utviklingsgruppe som skal sikre Drangedal kommune løpende arbeid med utvikling, innovasjon og samskaping i kommunen.
  • Månedsrapport Luftkvalitet I Grenland Januar 2021.Pdf

    Månedsrapport Luftkvalitet I Grenland Januar 2021.Pdf

    Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport januar 2021 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter januar 2021 ......................................................................... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen målestasjon ......... 6 Tabell 3: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Knarrdalstranda målestasjon .......... 7 Tabell 4: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Furulund målestasjon ..................... 9 Tabell 5: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Sverresgate målestasjon ............... 10 Tabell 6: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Haukenes målestasjon .................. 11 Tabell 7: Forurensningsklasser for PM10, PM2,5, NO2, SO2 og O3 ........................................... 12 Tabell 8: Helsevirkninger og helseråd for PM10, PM2,5 og NO2 .............................................. 12 Figurer Figur 1: Døgnmiddelverdier for PM10, alle målestasjoner ......................................................... 4 Figur 2: Antall overskridelser av PM10 hittil i 2020 sammenlignet med 2019. .......................... 5 Figur 3: Timemiddelverdier for NO2, alle målestasjoner ........................................................... 5 Figur 4: PM2,5 og PM10 ved Lensmannsdalen målestasjon ........................................................ 6 Figur 5: PM2,5, og PM10 ved Knarrdalstranda målestasjon .......................................................
  • Anbefaling Om Tiltak Etter Covid-19-Forskriften Kapittel 5B for Kommunene Skien, Porsgrunn Og Bamble

    Anbefaling Om Tiltak Etter Covid-19-Forskriften Kapittel 5B for Kommunene Skien, Porsgrunn Og Bamble

    v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 41908204 Helsedirektoratet Deres ref.: Beredskap @helsedir.no Vår ref.: 21/14640-1 220 Skøyen Saksbehandler: Kristin Helene Skullerud 0213 OSLO Dato: 08.05.2021 Dette er en kopi. Originalbrevet er sendt til HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET. ……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………… Anbefaling om tiltak etter covid-19-forskriften kapittel 5B for kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble Vedlagt oversendes anbefaling fra Helsedirektoratet vedrørende tiltak etter covid-19- forskriften kapittel 5 for kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble. Anbefalingen er sendt HOD per e-post kl 13.20 i dag. Oppsummering: Anbefaling om statlig forskrift kapittel 5B for kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble Helse- og omsorgsdepartementet har basert på smittesituasjonen i kommuner i Grenlandsområdet og møter Helsedirektoratet har hatt med Statsforvalter og FHI bedt om å få etatenes vurdering av situasjonen, evt. anbefaling om innplassering av kommuner på tiltaksnivå etter covid-19-forskriften kap. 5A-5C innen lørdag 8. mai kl. 13:00 Det er 07.05. og 08.05.21 avholdt møter mellom Helsedirektoratet, FHI og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, og med kommunene Bamble, Porsgrunn og Skien. I området er det raskt økende smittetall de siste ukene, spesielt er det økning i aldersgruppen 13-19 år Helsedirektoratet anbefaler tiltak i samsvar med covid-19-forskriften kapittel 5B for kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble. Dette er i samsvar med anbefaling fra Folkehelseinstituttet og Statsforvalteren. Helsedirektoratet anbefaler at tiltakene på nivå 5B gjelder fra 09.05.21 klokken 0000 til 25.05.21 klokken 2400 (26.5 klokken 0000) Det er en forutsetning for innføring av tiltaksnivå 5B at kommunene i tillegg raskt innfører samordnede lokale tiltak som begrenser mobilitet spesielt rettet mot de aktuelle gruppene.
  • Telemarks Unike Industrihistorie

    Telemarks Unike Industrihistorie

    Ant. Dalen Portlands Cementfabrikk. Foto: R.Nyblin Kilde: Telemark Museum Ant. TELEMARKS UNIKE INDUSTRIHISTORIE ET LOKALT, REGIONALT OG GLOBALT PERSPEKTIV PROSJEKTPERIODE 2017 - 2020 Dette samarbeidsprosjektet mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Norsk Industriarbeidermuseum skal samle kunnskap om og formidle Telemarks industrihistorie. Telemarks industrielle museumssamlinger skal kartlegges og bevares, det skal lages større industriustillinger, og et rikt illustrert bokverk om industrihistorien i Telemark skal lages. Kvinnelige papirsorterersker, Skotfoss Bruk eller Union i Skien. Foto: R.Nyblin Kilde: Telemark Museum PROSJEKTGRUPPE Prosjektet Telemarks unike industrihistorie Prosjektet er utarbeidet av en inngår i en samarbeidsavtale mellom Høg- prosjektgruppe: skolen i Sørøst-Norge og Norsk industriar- Runar Lia, direktør Norsk beidermuseum. Høgskolen i Sørøst-Norge industriarbeidermuseum er fra 2016 en fusjonert høgskole med stu- Kjetil H. Djuve, avdelingsleder Norsk diesteder i Bø, Porsgrunn, Rauland, Notod- industriarbeidermuseum den, Ringerike, Vestfold, Drammen og Marit Johansson, verdensarvkoordinator Kongsberg. Norsk industriarbeidermuseum Høgskolen i Sørøst-Norge åpnet i 1988 på Vemork, er lokalisert på Ellen Schrumpf, professor i historie Rjukan og Notodden og forvalter og formid- Høgskolen i Sørøst-Norge ler norsk industri- og krigshistorie. TELEMARKSINDUSTRIEN SOM VERDENSARV I 2015 ble Rjukan og Notodden tilkjent lokalsamfunnene og regionen, men en verdensarvstatus av UNESCO. Til grunn forutsetning er at folk har kunnskap om, og for verdensarvstatusen lå det som omtales føler eierskap til og stolthet over, verdens- som stedenes fremragende universelle arven. Dette prosjektet skal skape identitet kvaliteter. Kvalitetene dreier seg blant og tilhørighet. For det første skal det gjøres annet om naturressursene (vannkraften), ved å kartlegge, beskrive og registrere fabrikkene der vannkraften ble tatt i bruk, Telemarks industrielle samlinger ved og transportsystemet.
  • Talenter for Framtida

    Talenter for Framtida

    Talenter for framtida Årsmelding 2013 Årsmelding INNHOLD Forord . 3 Bakgrunn . 4 Talenter for framtida – samarbeid og innovasjon i Grenland . 5 Oppsummering av arbeidsåret 2013 . 6 Mål og satsingsområder . 7 Foreldresamarbeid . 8 Overganger . 10 Færre på passive ytelser . 12 Tidlig innsats . 13 Tverrfaglig samarbeid . 13 Hvordan jobber vi? . 14 Resultat så langt . 15 Erfaringer fra utviklingsarbeidet . 16 Høy innsats for barn og unge Grenland . 18 Talenter for framtida – kortsiktig innsats . 18 Andre satsinger i Telemark . 20 Talenter for framtida i 2014 . 21 Styring . 22 Finansiering . 22 Fakta om frafall . 24 2 Forord Telemarks viktigste ressurs er våre barn og unge . Det er de som framtida i Telemark skal bygges på . Uavhengig av bakgrunn skal alle barn og unge få muligheter til å bruke sine ressurser og talenter . Å legge til rette for dette er en av våre viktigste oppgavene i stat og kommune . I dag er det om lag en tredjedel som ikke gjennomfører videre­ gående skole i Telemark . Uten grunnleggende kompetanse kan inngangen til arbeidslivet bli tøff . Frafall fra skolen er en av de viktigeste samfunnsutfordringene vi står overfor i vår region og i landet for øvrig . Denne utfordringen rettes det en solid innsats mot i Grenland gjennom det regio­ nale samarbeidet kalt «Talenter for framtida» . I 2013 har vi arbeidet med to av satsingsområdene i Talenter for framtida; «Foreldresamarbeid» og «Gode overganger» . Tverr faglige arbeidsgrupper i alle kom­ munene har lagt ned en stor innsats for å finne fram til kunnskapsbaserte tiltak for å styrke innsatsen på disse områdene . I juni la arbeidsgruppene fram sine forslag til tiltak . Resultatet fra det omfattende arbeidet ble presen­ Arne Malme, tert på en konferanse i august 2013 .
  • Fakta Om Folk Og Næringsliv I Grenland

    Fakta Om Folk Og Næringsliv I Grenland

    Fakta om folk og næringsliv i Grenland Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 29/2007 _________________________Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____ Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige og relevante utviklingstrekk for Grenland. Rapporten blir oppdatert tre ganger i året, etter hvert som nye data blir tilgjengelig. I denne rapporten er alle data for 2006 på plass. Knut Vareide ved Telemarksforsking-Bø har gjennomført analysene og skrevet rapporten. Det er brukt data fra SSB og egne analyser med bruk av data over regnskap fra alle regnskapspliktige foretak i Norge. Rapporten er også tilgjengelig på ViG sine hjemmesider på www.vig.no. Bø, 21.november 2007 Knut Vareide 2 _________________________Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____ Innhold: SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 ATTRAKTIVITET 14 SYSSELSETTING 17 NÆRINGSSTRUKTUR 22 PENDLING 23 VEKST 25 LØNNSOMHET 27 NÆRINGSLIVSINDEKSEN 29 © Telemarksforsking-Bø 2007 Arbeidsrapport nr. 29/2007 ISSN 0802-3662 Telemarksforsking-Bø Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: 35 06 15 00 Fax: 35 06 15 01 www.telemarksforsking.no 3 _________________________Fakta om folk og næringsliv i Grenland_____ Sammendrag Veksten i befolkningen i Grenland har vært avtakende de siste årene. Dette skyldes at regionen har gått fra netto innflytting fra andre regioner i landet, til netto utflytting. Fødselsoverskudd og innvandring fra utlandet gjør at det likevel er en liten vekst i befolkningen. Det er et underskudd på unge voksne mellom 20 og 35 år, mens det er overvekt av femtiåringer. Det er forholdsvis mange nyetableringer i Grenland.
  • Norwegian History You Can Almost Taste in Gudbrandsdalen American Story on Page 16 Volume 127, #28 • October 7, 2016 Est

    Norwegian History You Can Almost Taste in Gudbrandsdalen American Story on Page 16 Volume 127, #28 • October 7, 2016 Est

    the Inside this issue: NORWEGIAN History you can almost taste in Gudbrandsdalen american story on page 16 Volume 127, #28 • October 7, 2016 Est. May 17, 1889 • Formerly Norwegian American Weekly, Western Viking & Nordisk Tidende $3 USD A look at Leif Erikson, the Viking who discovered America WHAT’S INSIDE? Nyheter / News 2-3 Man oppdager ikke nytt land « Business uten å være villig til å miste 4-5 Hall of fame induction for LEA kysten av syne i lang tid. » Opinion 6-7 – André Gide Sports 8-9 The now-defunct Leif Erikson Association is honored Research & Science 10 for its role in seeing Leif Erikson Day established Arts & Entertainment 11 Taste of Norway 12-13 JUDITH GABRIEL VINJE Norway near you 14-15 Los Angeles Travel 16-17 Norwegian Heritage 18-19 It’s that time of year again, when Norwegian of impassioned campaigning by Norwegian Ameri- Norsk Språk Americans—and their neighbors—can look with pride cans and others to debunk the long-held tradition that 20-21 on the discovery of America by a distant and very Nor- Christopher Columbus was the “discoverer” of the Fiction 22 dic ancestor. continent. Barneblad 23 October 9 is nationally observed as Leif Erikson This year, as parades and other festivities are held Bulletin Board 24 Day, the crowning achievement of a group of Los across the U.S., the observance will be recognized Angeles-based Scandinavian Americans who banded with the induction into the Scandinavian American together to convince government leaders that such a Hall of Fame in California of the Leif Erikson Asso- $1 = NOK 7.975 commemoration was needed—and well-deserved.
  • Mobilitetsstrategi for Midt-Telemarkregionen Med Fokus På Kollektivtransport

    Mobilitetsstrategi for Midt-Telemarkregionen Med Fokus På Kollektivtransport

    Mobilitetsstrategi for Midt-Telemarkregionen med fokus på kollektivtransport Rapport fra forstudium 6.9.19 Nome, Sauherad og Bø kommuner Innhold ................................................................................................................................................................. 1 1 Bakgrunn for forstudiet ................................................................................................................... 3 2 Mål ................................................................................................................................................... 3 2.1 Effektmål ................................................................................................................................. 3 2.2 Resultatmål for forstudien ...................................................................................................... 3 3 Kartlegging ....................................................................................................................................... 3 3.1 Dagens tilbud og passasjertall for ulike transportformer ....................................................... 3 3.2 Skoleskyss ................................................................................................................................ 9 3.3 Kollektivandel ........................................................................................................................ 10 3.4 Sykkelandel ...........................................................................................................................