DOCSLIB.ORG

New Goals for Norway's Cultural Environment Policy

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
New Goals for Norway's Cultural Environment Policy Norwegian Ministry of Climate and Environment Meld. St. 16 (2019–2020) Report to the Storting (white paper) New goals for Norway’s cultural environment policy Involvement, sustainability and diversity Meld. St. 16 (2019–2020) Report to the Storting (white paper) New goals for Norway’s cultural environment policy Involvement, sustainability and diversity Translation from Norwegian. For information only. Contents 1 Cultural environment policy – Part II National goals .............................. 37 part of Norway’s climate and environmental policy................... 5 8 Involvement ................................. 39 8.1 The cultural environment as a 2 New national goals for common good and shared Norway’s cultural responsibility .................................. 39 environment policy ..................... 7 8.2 Participation and democracy ........ 40 2.1 Background .................................... 7 8.2.1 Voluntary work .............................. 41 2.2 A more detailed account of the 8.2.2 Public Participation ....................... 42 new national goals .......................... 8 8.3 Accessibility ................................... 45 2.2.1 Development of performance 8.3.1 Digital dissemination ..................... 46 indicators and governance data .... 9 8.3.2 Cultural environment data ............ 46 2.3 Other national environmental 8.4 Better framework conditions for targets .............................................. 9 owners of cultural heritage ........... 48 2.4 Input to the white paper ................ 9 8.4.1 Traditional crafts ............................ 48 8.4.2 Consultancy services ..................... 49 3 Summary ....................................... 12 8.4.3 The Cultural Heritage Fund ......... 53 8.5 Follow-up ........................................ 54 Part I Status and development trends ............................................. 13 9 Sustainability ................................ 56 9.1 Three-dimensional approach ........ 56 4 The status of the existing 9.1.1 Environmental sustainability ........ 56 national targets ............................ 15 9.1.2 Social sustainability ....................... 60 9.1.3 Economic sustainability ................ 65 5 Challenges facing society 9.2 Integrated land use and social in 2020 ........................................... 21 planning .......................................... 70 5.1 The green shift ............................... 22 9.2.1 Regional and municipal 5.2 Democracy ...................................... 22 planning .......................................... 70 5.3 Digitalisation ................................... 25 9.2.2 Land-use management .................. 74 9.2.3 World Heritage .............................. 74 6 Cultural environment 9.3 Follow-up ........................................ 77 management in Norway in 2020 .......................................... 26 10 Diversity ......................................... 78 6.1 A brief history ................................. 26 10.1 From conservation programmes 6.2 The Regional Reform ..................... 26 to preservation strategies ............. 78 6.3 Organisation of the management 10.1.1 New preservation strategies ......... 78 of the cultural environment ........... 27 10.2 Financial instruments .................... 81 10.2.1 Grant schemes ............................... 82 7 Overarching guidelines and 10.2.2 Other financial instruments .......... 83 frameworks .................................... 31 10.3 Collaboration and coordinated 7.1 Principles of environmental law use of policy instruments .............. 84 and environmental policy .............. 31 10.3.1 Collaboration with private 7.2 International frameworks and stakeholders and organisations ... 84 agreements ..................................... 32 10.3.2 Interdisciplinary partnerships ...... 88 7.2.1 UN conventions .............................. 32 10.4 Legislation ...................................... 91 7.2.2 Conventions of the Council of 10.4.1 The Cultural Heritage Act ............ 93 Europe ............................................. 34 10.4.2 The Planning and Building Act .... 93 10.4.3 The Nature Diversity Act .............. 94 10.5 Follow-up ........................................ 95 Part III Knowledge and international 11.6.3 Digital documentation ................... 106 cooperation ................................... 97 11.7 Follow-up ........................................ 107 11 Knowledge ..................................... 99 12 International cooperation.......... 108 11.1 Research and development 12.1 Global cooperation ......................... 108 work ................................................. 99 12.1.1 United Nations Educational, 11.2 International research Scientific and Cultural cooperation ..................................... 100 Organization (UNESCO) .............. 108 11.3 Statistics and monitoring ............... 101 12.1.2 International heritage crime ......... 112 11.4 Medieval archaeology .................... 101 12.2 European cooperation ................... 113 11.5 Cultural environment data ............. 102 12.2.1 The Council of Europe .................. 113 11.5.1 Askeladden ..................................... 102 12.2.2 Cooperation with the EU .............. 113 11.5.2 Registers of cultural 12.2.3 The EEA and Norway Grants ....... 114 environments of national 12.2.4 Nordic cooperation ........................ 114 interest ............................................. 103 12.3 Follow-up ........................................ 116 11.6 Documentation technology ........... 104 11.6.1 The National Elevation Model 13 Economic and administrative of Norway and Copernicus ............ 104 consequences .............................. 117 11.6.2 Geophysical surveying methods ........................................... 105 New goals for Norway’s cultural environment policy Involvement, sustainability and diversity Meld. St. 16 (2019 – 2020) Report to the Storting (white paper) Recommendation from the Ministry of Climate and Environment 17 April 2020, approved by the Council of State on the same day. (The Solberg Government) 1 Cultural environment policy – part of Norway’s climate and environmental policy Humans have always left traces of their activities as an important part of Norway’s overall climate in their surroundings. These traces constitute our and environmental policy. communal memory of past generations’ societies When the Ministry of the Environment was and ways of life. They are environmental, social established in 1972, responsibility for legislation and economic assets that provide the basis for and management of cultural monuments and sites knowledge, experience and use. They are also was an integral part of its mandate. The thinking valuable resources in a circular system of reuse. behind the decision to combine responsibility for With good, integrated land use and social plan- nature management, management of cultural ning, cultural heritage can be a positive resource monuments and sites and physical planning in one and part of the solution to many of our era’s socie- place was the wish to be able to include the man- tal challenges. agement of nature and the cultural environment in Human impact on the environment is now so the general land-use planning and to form a basis pervasive that loss of biodiversity and a global cli- for integrated management of the environment mate crisis have become the greatest challenges and Norway’s resources in a long-term perspec- of our time. To understand our own era, we need tive. to understand the people who came before us and The cultural-historical elements in the land- historical developments. The cultural-historical scape have been created through people’s adapta- traces in our surroundings are a testimony to tions to and use of nature. The close connections humanity’s ability to influence nature, but also between the natural environment and the cultural nature’s influence on our lives. environment and how they are managed have The challenges society is facing require a been defined and developed in Norway’s climate change of course, including in the national policy and environmental policy, resource management for the cultural environment. The purpose of this practices, legislation and regulations since 1972. white paper is to present new national goals for In recent years, the links between the manage- Norway’s cultural environment policy and ensure ment of the cultural environment on the one hand a clearer focus on the cultural environment sector and the management of climate change and envi- ronmental issues in general on the other have 6 Meld. St. 16 2019–2020 New goals for Norway’s cultural environment policy become more evident and have been brought into value-creation projects, and in the nine regional sharper focus. This can be seen in, for example: parks. Cultural and natural heritage are assets the European Landscape Convention, which that are inextricably interlinked and constitute an emphasises landscape as the connecting link important resource for society. between nature and culture; Norway’s involve- It is important and necessary that the manage- ment in the World Heritage Convention’s common ment of the cultural environment is seen in tan- framework for the preservation of the world’s dem with and is integrated as part of the broader most important cultural and natural heritage; and management of climate change and environmen- the Norwegian initiative Agricultural Landscapes tal issues.
Load more

Recommended publications
  • Folketallsutviklingen I Troms Og Finnmark I 2019
    Mars 2020 Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2019 Det var ved utgangen av 2019 243 311 innbyggere i Troms og Finnmark. Dette var en nedgang på 1 013 innbyggere fra 2018, eller 0,4 %. Kun 5 kommuner i Troms og Finnmark hadde vekst i folketallet i 2019, dette var Porsanger, Tana, Alta, Tromsø og Skjervøy. Størst prosentvis nedgang i folketall i 2019 var det i Dyrøy, Hasvik, Gamvik, Loppa og Lebesby. Det var i 2019 befolkningsvekst i 9 av 11 fylker. Nordland og Troms og Finnmark hadde svakest utvikling i folketallet, begge fylkene hadde en befolkningsreduksjon på 0,4 %. Høyest vekst av fylkene var det i Oslo (+1,8 %) og Viken (+1,1 %). Alle fylkene hadde positiv netto innvandring, men fylkene i Nord-Norge og på Vestlandet var blant de som hadde negativ innlands flytting. Landet som helhet hadde siste år en befolkningsvekst på 39 368 innbyggere (0,7 %), dette er omtrent på samme nivå som året før. Stabile innvandringstall, lavere fødselstall og en aldrende befolkning er noen av tendensene på landsbasis. Befolkningsveksten er ujevnt fordelt i landet, og folketallet gikk ned i 235 av 422 kommuner. Kilde: SSBs befolkningsstatistikk, sist oppdatert 27. februar 2020 med folketall pr 31. desember 2019 1 Troms og Finnmark – Folketallsutviklingen i 2019 Tabellen under viser folketallet i kommunene i Troms og Finnmark ved inngangen og utgangen av 2019, og endring i 2019 i absolutte tall og i prosent. Grønn farge indikerer vekst, mens rød farge illustrerer nedgang. Tallene er utarbeidet med utgangspunkt i nye, sammenslåtte kommuner fra 01.01.2020. I tabellen er folketallene for de nye kommunene Senja, Tjeldsund og Hammerfest summen av folketallet i de tidligere kommunene.
    [Show full text]
  • Tiltak for Å Redusere Effektene
    KORONAKRISENS EFFEKT PÅ NÆRINGSLIVET I HAUGALANDET– TILTAK FOR Å REDUSERE EFFEKTENE Andel av norsk eksport som er havbasert i perioden 1830 til 2017. 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% EKSPORT PER SYSSELSATT I NÆRINGSLIV UTENOM OLJE OG GASS FORDELT PÅ REGIONER I 2019 1 200 900 600 1000 1000 kroner 300 - Møre og Vestland Nordland Troms og Rogaland Agder Oslo Viken Trøndelag Vestfold Innlandet Romsdal Finnmark og Telemark MENON ECONOMICS 1 7 . 0 4 . 2 0 2 0 5 HVA ER UNIKT VED KORONAKRISEN SAMMENLIGNET MED ANDRE KRISER? Pris Tilbud Etterspørsel Mengde MENON ECONOMICS 1 7 . 0 4 . 2 0 2 0 6 Hvordan vil dette ramme eksportrettede næringer? Svært prisvolatil næring. Mindre sammenheng mellom prisnivå og sysselsetting. Mindre Co2-intensiv enn jordbruk Finansielt svært sårbar før krisen. Sterk sammenheng mellom omsetning og sysselsetting. Vil trolig rammes av omfattende konkurser, men trolig størst effekt etter 2020 Verdensledende på grønn teknologi Vokst betydelig senere år som følge av lav kronekurs. Svært mange finansielt sårbare selskaper. Norsk turismekonsum dobbelt så stort som utenlandsk konsum. Vil vokse raskt når innenlandske restriksjoner lettes Omstilit seg senere år til å bli mer kapital- og mindre arbeidsintensiv. Verdensledende på energieffektivitet. Mindre sammenheng mellom sysselsetting og omsetning ANTALL OPPSAGTE I EKSPORTNÆRINGER I 2020 OG 2021 Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 - (2 000) (4 000) - Oppsagte (6 000) - Permitteringer kommer i tillegg (8 000) - Ringvirkninger ikke tatt med (10 000) (12 000) Rogaland Vestland Viken Møre og Oslo Agder Trøndelag Vestfold Nordland Troms og Innlandet Romsdal og Finnmark Telemark MENON ECONOMICS 1 7 . 0 4 .
    [Show full text]
  • Rapport Idrettens Rammebetingelser I Kommunene I Vestfold Og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse Og Totalt Antall Stillingsprosenter Blant De Ansvarlige for Idrett
    Rapport Idrettens rammebetingelser i kommunene i Vestfold og Telemark 1 – Stillingsbenevnelse og totalt antall stillingsprosenter blant de ansvarlige for idrett De som har svart på undersøkelsene har ulike stillingsbetegnelser, som beskriver hvilke roller de i utgangspunktet har i sin kommune. - 4 har tittel Idrettsrådgiver/Idrettskonsulent (Porsgrunn, Sandefjord, Skien og Færder) - 5 har tittel kultursjef (Seljord, Notodden, Tinn, Drangedal og Kragerø) - 1 har tittel kulturkonsulent (Fyresdal og Holmestrand, sistnevnte med idrett og friluftsliv i tittelen i tillegg) - 1 har tittel avdelingsleder for kultur (Nome) og 1 er avdelingsleder for idrett (Larvik) - 1 har tittel kultur- og idrettskonsulent (Midt-Telemark) - 1 har tittel park- og idrettssjef (Horten) - 1 har tittel tjenesteleder idrett og friluftsliv (Tønsberg) - 2 har tittel næringssjef/næringsrådgiver (Kviteseid og Vinje) Vi har spurt etter hvor store stillingsprosenter som totalt er satt av til idrett i kommunen, delt inn i prosentvise kategorier. Vi tar kun med kategoriene kommunene har svart i. 0-20% - Drangedal, Fyresdal, Tinn, Midt-Telemark, Seljord, Kviteseid 20-40% - Notodden, Vinje, Kragerø, Nome (sistnevnte anslått, ikke lagt inn konkret tall) 40-60% - Færder 80-100% - Holmestrand 100-150% - Sandefjord, Skien 150-200% - Larvik Over 200% - Horten, Porsgrunn, Tønsberg 2 – Kan idrettslag søke investeringstilskudd til bygging av idrettsanlegg til kommunen, samt få forskuttert spillemidler og momskompensasjon ved bygging av egne idrettsanlegg? Hva bidrar kommunene med årlig i tilskudd til investering i idrettslagenes egne idrettsanleggsprosjekter? Vi har kategorisert ut fra svarene som er gitt. 0 – Drangedal, Tinn, Holmestrand, Midt-Telemark, Seljord, Horten, Tønsberg, 0, men det er mulig å søke uten at det er avsatte midler årlig – Fyresdal, Vinje, Nome, Notodden, 0-200.000 – Kragerø (50.000) og Færder (150.000) Over 200.000 – Porsgrunn (740.000), Sandefjord (6,5 mill til rehabilitering av anlegg årlig, yter ellers tilskudd til nyanlegg når økonomien tilsier det), Larvik (2 mill), Skien (1,5 mill).
    [Show full text]
  • Epidemiologisk Situasjonsrapport for Vestfold Og Telemark, Uke 23
    COVID-19 Epidemiologisk situasjonsrapport for Vestfold og Telemark, uke 23 07. juni 2021 Epidemiologisk situasjonsbilde og risikonivå for Vestfold og Telemark Samlet risikonivå i fylket vurderes til risikonivå 2. Larvik og Sandefjord kommuner vurderer sitt risikonivå til 3. Det rapporteres om økende smitte fra uke 21 til 22 fra Kviteseid kommune. Holmestrand rapporterer om mange med ukjent smittevei. Etterregistrering i Sykdomspulsen vil føre til at tallene vil øke noe. • Det var 134 smittetilfeller i uke 22 mot 291 tilfeller i uke 21 • Uke 22 hadde 101 smittetilfeller per 100 000 innbyggere siste 14 dager mot 180 uken før • 7405 personer testet seg i uke 22 (1,8% positive) mot 10953 uken før (2,7% positive) • 5/ 23 kommuner har over 50 tilfeller pr 100 000 innbyggere og over 10 tilfeller siste 14 dager • Nye innleggelser per 100 000 innbyggere siste 14 dager har sunket fra 6,9 til 3,8 • Trend i antall nye tilfeller er vurdert av FHI 07.06 til «synkende» • Horten kommune rapporterer om smitte blant russen • Sandefjord og Larvik vurderer sitt risikonivå til 3. Horten, Holmestrand, Tønsberg, Færder Porsgrunn og Skien vurderer sitt risikonivå til 2. Øvrige kommuner vurderer at de ligger på risikonivå 1 • Pr 01.06 har Sandefjord kommune videregående skoler på rødt nivå i trafikklysmodellen • Flere kommuner har gjennomført eller planlegger massetesting i skolene • Det er innført nasjonalt tiltaksnivå 5B i Larvik til og med 10.juni • Lokale forskrifter pr. 07.06: o Holmestrand, Bamble, Skien, Porsgrunn: restriksjoner ved serveringsteder o Holmestrand, Tønsberg, Færder, Sandefjord, Kragerø, Bamble, Skien, Porsgrunn: påbud om munnbind o Skien, Porsgrunn: krav til smittevernforsvarlig drift bla.
    [Show full text]
  • Kirkeposten Nr 1, 2018
    Menighetsblad for Gratangen menighet KIRKEPOSTEN Årgang Nr. Menighetens hjemmeside: http://gratangen.kirken.no Februar-mars 2018 Gratangen sokn + Astafjord sokn KORS PÅ KIRKA Nord-Hålogaland bispedømmes ressursutvalg la i november 2017 fram sin innstilling hvor det går fram at nye økonomiske rammer fører til at Trondenes prosti mister to hele prestestillinger. Det betyr at preste- ressursene i prostiet må fordeles på ny, noe som vil berøre Gratangen sokn. Vi har til nå har hatt egen prest og gudstjeneste tre søndager i måneden og i høytidene. Men siden presteressursene og gudstjeneste- tilbudet har vært dårligere i Skånland, tyder alt på at Gratangen nå må dele sokneprest og gudstjenester med Astafjord sokn i årene framover. Kr 12618 ,- er nå samlet inn til et korssymbol på kir- Fortsatt prest i Gratangen? keseilet. Takk til alle som Denne delingen av presteressurser ser nå ut til å føre til at antall gudstjenester i Gratangen har gitt! sokn blir redusert med omtrent 1/3. Prestene har nå ikke lenger boplikt på tjenestestedet, slik at også presten tilstedeværelse i Gratangen sokn kan bli redusert dersom vedkommen- Vi er takknemlige for din de bosetter seg i et annet sokn. Men tanken er at presten fortsatt skal ha ukentlig kontortid gave på innsamlingskonto og kontorfellesskap med de øvrige ansatte på menighetskontoret på Årstein. I tillegg øns- kes et felles faglig og kollegialt kontorfellesskap på Evenskjer for prestene i Gratangen, 4520.20.05032 Skånland og Tjeldsund. Disse vil kunne tjenestegjøre i hele området som vikar for hverand- re, men har hovedtyngden av tjeneste og ansvar i de sokn de er ansatt som sokneprest.
    [Show full text]
  • Flere Søkere – 9 Søknader Om Tillatelse Til Bygging Av Småkraftverk I Skånland, Gratangen Og Lavangen Kommuner – Orientering Om Nves Vedtak
    Gratangen kommune Årstein 9470 GRATANGEN Torbjørn Johnsen Vår dato: 30.06.2017 Vår ref.: 201506360-38, 2010000271, 201100213, 201002133, 201101868, 201504512, 201101867, 201106535 og 201101870 Arkiv: 312 / 190.6Z Saksbehandler: Deres dato: Auen Korbøl Deres ref.: Flere søkere – 9 søknader om tillatelse til bygging av småkraftverk i Skånland, Gratangen og Lavangen kommuner – orientering om NVEs vedtak. Vi viser til høring av 9 søknader om bygging av småkraftverk i Skånland, Gratangen og Lavangen våren 2016. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fattet vedtak i småkraftsakene. NVE har behandlet de ni søknadene samlet. Det gjelder ni småkraftverk samt en søknad om regulering av Foldvikvatnet i Gratangen. For syv av søknadene om kraftverk har NVE fattet vedtak. For to av søknadene om kraftverk og for søknaden om regulering sender NVE innstilling til Olje- og energidepartementet (OED). KOMMUNE KRAFTVERK PRODUKSJON VEDTAK (GWh) Skånland Rørelva 8,9 Avslag Skånland Segelelva 5,9 Avslag Gratangen Dudal 11,1 Avslag Gratangen Øvre Foldvik 8,3 Positiv innstilling til OED Gratangen Nedre Foldvik 16,8 Positiv innstilling til OED Gratangen Løvdalselva 5,6 Konsesjon Gratangen Belneselva 7,3 Avslag Lavangen Plasselva 10,4 Konsesjon Lavangen Sandneselva 11,2 Konsesjon E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223 0301 OSLO 7075 TILLER 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR Side 2 Sum konsesjonsgitt og 52,3 innstilt produksjon For Løvdalselva, Plasselva og Sandneselva kraftverk mener NVE at kriteriene i vannressursloven § 25; «Konsesjon kan bare gis hvis fordelene ved tiltaket overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser som blir berørt i vassdraget eller nedbørfeltet», er oppfylt.
    [Show full text]
  • Finnmark 1/99 Emne 03.04
    Januarfebruar oges oisiee saisikk Regionalstatistikk 1/99 imak uiko e 3 Økoomisk sosiae, ke 3 • egisee e aeiseige og ▪ esoe å aeismakesiak, s kaa 8 og åsgeomsi 8 Eme 1 Skaeegska. Iea og oe ska, auaoeme 8 Eme 1 Skaeegska. Iea og oe ska, 8 dl bljnr tndt dbr 8 ASS 080428 Ol osoks 8 e .0 Oso .: 22 86 4 00 Knvnr osoks 260 220 Kogsige .: 62 88 0 00 RS Finnmark 1/99 Emne 03.04 økonomisk sosialhjelp 1997 1997 har alle kommuner unntatt Sør-Varanger levert oppgaver over mottakere av økonomisk sosialhjelp. For Sør-Varanger er det benyttet tall fra året for. Tabell 1 fordeler sosialhjelpstilfellene etter seks ulike familietyper: Enslige menn og kvinner uten barn under 18 år; enslige menn og kvinner med barn under 18 år; og par med og uten barn under 18 år (i par inngir både ektepar og samboerpar). Stønadstilfeller pr. 1 000 innbyggere er regnet i forhold til folketallet ved utgangen av kalenderåret. Tabell 2 oppgir verdien av brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp både totalt og fordelt på bidrag og lin. Beregningen av gjennomsnittlig stønadsbeløp pr. år er gjort med utgangspunkt i klienter hvor stønadsbeløpet er oppgitt. I enkelte tilfeller er det registrert sosialhjelpsmottalcere i statistikken uten at stønadsbeløpet er oppgitt. Det er derfor ikke alltid at antall stønadstilfeller i tabell 1 dividert på totalt utbetalt stønad i tabell 2, gir det gjennomsnittlige stønadsbeløpet som er oppgitt for kommunen. Tabell 3 gir en fylkesvis oversikt over antall årsverk i sosialtjenesten ved utgangen av 1997. Søasiee pr. i iyggee Geomsiig soaseø ee ae ee ae MI1111111 imak imak 111111191 ao aø asø asø amme rfes ammees Guoageaiu Guoageaiu Kauokeio Kauokeio Aa Aa oa oa asik asik Kasu Kasu Måsøy Måsøy oka oka osage osage Kaasoka Kaasok Kaasoka Kaasok eesy eesy Gamik Gamik eieåg eeåg eau aa eau aa Uaga essey Uaga essey åso åso Søaage Søaage 0 0 20 0 40 0 60 0 80 0 0000 20000 0000 RS Finnmark 1/99 Emne 03.04 Tabell 1.
    [Show full text]
  • Action for a Changing Society
    www.coe.int/faroconvention ACTION FOR A CHANGING SOCIETY FRAMEWORK CONVENTION TECHNICAL Co-oPERATION AND ON THE VALUE OF CULTURAL HERITAGE CONSULTANCY PROGRAMME RELATED TO THE INTEGRATED CONSERVATION FOR SOCIETY OF THE CULTURAL AND NATURAL HERITAGE PROGRAMME DE COOPÉRATION ET D’ASSISTANCE TECHNIQUES RELATIVES À LA CONSERVATION INTÉGRÉE DU PATRIMOINE CULTUREL ET NATUREL LA CONVENTION-CADRE SUR LA VALEUR DU PATRIMOINE CULTUREL POUR LA SOCIÉTÉ Council of Europe Directorate of Democratic Governance, DG II Managing Diversity Division http://www.coe.int/regional PREMS04214 European societies are provides an original contribution to the issues transforming under the related to “living together”, quality of life and the combined effects of the living environments where citizens wish to prosper. economic crisis, energy The framework convention is part of this acquis transition, demographic and should now be made known and actively or migration factors and promoted. It is up to member states, policy makers, a reduction in resources. This situation calls for new public authorities and representatives of civil development models. society to engage resolutely in the ratification and Europe needs to innovate in order to create the implementation of the framework convention. framework for a new society driven by greater The Council of Europe would like to support this democracy, strengthened citizen participation action with a series of information and public and better governance based on more open, awareness-raising actions. This brochure is a reactive and transparent institutions. first working tool which I hope will be widely In this context, the Council of Europe’s Framework disseminated. Convention on the Value of Cultural Heritage for I hope the reader will enjoy discovering this Society is innovative in several ways.
    [Show full text]
  • Edu Immigration ACCEPTED.Pdf (882.2Kb)
    ARTICLE Does education affect immigration attitudes? Evidence from an education reform / Henning Finseraas, Øyvind Søraas Skorge, Marte Strøm VERSION: POST PRINT/GREEN OPEN ACCESS This document is the author’s post print (final accepted version). The document is archived in the institutional archive of Institute for Social Research. The final publication is available in: Electoral Studies 2018, / DOI: 10.1016/j.electstud.2018.06.009 does education affect immigration attitudes? Evidence from an education reform∗ Henning Finseraas,y Øyvind Skorge,z and Marte Strømx Accepted for publication in Electoral Studies July 2, 2018 Abstract Empirical research consistently finds that people with high education have more liberal immigration attitudes. To what extent this relationship reflects a causal effect of education is, however, largely unknown. We rely on the staggered introduction of a major Norwegian education reform to get exogenous variation in respondents’ level of education. The reform lifted the bottom of the education distribution by increasing the compulsory years of education by two years. We find no significant differences in immigration attitudes between those who were educated in the old and the new education system. Our results suggest that if education has a causal effect on immigration attitudes, it is likely to operate on other education margins. ∗We would like to thank seminar participants at the Institute for Social Research, Frisch Center for Economic Research, and University of Bergen for comments on a previous draft of the paper. Funding from the Research Council of Norway is acknowledged (grant no. 270687). yInstitute for Social Research, Oslo, P.O. Box 3233 Elisenberg, 0208 Oslo, Norway.
    [Show full text]
  • How Uniform Was the Old Norse Religion?
    II. Old Norse Myth and Society HOW UNIFORM WAS THE OLD NORSE RELIGION? Stefan Brink ne often gets the impression from handbooks on Old Norse culture and religion that the pagan religion that was supposed to have been in Oexistence all over pre-Christian Scandinavia and Iceland was rather homogeneous. Due to the lack of written sources, it becomes difficult to say whether the ‘religion’ — or rather mythology, eschatology, and cult practice, which medieval sources refer to as forn siðr (‘ancient custom’) — changed over time. For obvious reasons, it is very difficult to identify a ‘pure’ Old Norse religion, uncorroded by Christianity since Scandinavia did not exist in a cultural vacuum.1 What we read in the handbooks is based almost entirely on Snorri Sturluson’s representation and interpretation in his Edda of the pre-Christian religion of Iceland, together with the ambiguous mythical and eschatological world we find represented in the Poetic Edda and in the filtered form Saxo Grammaticus presents in his Gesta Danorum. This stance is more or less presented without reflection in early scholarship, but the bias of the foundation is more readily acknowledged in more recent works.2 In the textual sources we find a considerable pantheon of gods and goddesses — Þórr, Óðinn, Freyr, Baldr, Loki, Njo3rðr, Týr, Heimdallr, Ullr, Bragi, Freyja, Frigg, Gefjon, Iðunn, et cetera — and euhemerized stories of how the gods acted and were characterized as individuals and as a collective. Since the sources are Old Icelandic (Saxo’s work appears to have been built on the same sources) one might assume that this religious world was purely Old 1 See the discussion in Gro Steinsland, Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (Oslo: Pax, 2005).
    [Show full text]
  • Welcome to NECIS Annual Track & Field Competition 2019
    Welcome to NECIS annual Track & Field competition 2019 Gjesdal Idrettspark, 25. – 26. May 2019 Arranged by ISS, technical supported by Gjesdal IL. A club with proud traditions since 1931 and serving athletes in volleyball, cross country skiing and track and fields. Gjesdal IL a club in Gjesdal County Welcome to wonderful Gjesdal The NECIS Track and Field tournament is a Dear guests – it is a pleasure for me as the wonderful celebration of the end of the sport- Mayor of Gjesdal to welcome you to wonderful ing school year. I am looking forward to seeing Gjesdal. Gjesdal is a middle-sized Norwegian all of you at Gjesdal. municipality with approximately 12 000 in- habitants in suburban distance to the regional Let’s hope for some wonderful, sunny Norwe- capital Stavanger. I hope you will have the gian spring weather! opportunity to see parts of the community and it´s lovely cultural- and natural landscapes. And Sincerely, perhaps be a tourist at Ålgård and in Gjesdal. David Tremblay, Athletic Director You have come to take part in a friendly com- International School of Stavanger petition between students and athletes from several different international schools and countries. I am certain that Gjesdal IL will be a Dear Athletes, Coaches, Parents good host, and organize competitions, social As Chairman of Gjesdal IL I am proud to pres- activities and experiences you will remember. ent our facilities and hope that you all will have two prosperous days here at Ålgård. Gjesdal IL Frode Fjeldsbø have long traditions in arranging track and field Mayor of Gjesdal events, together with championships in also other events.
    [Show full text]
  • Agenda 2030 in Asker
    Agenda 2030 in Asker Voluntary local review 2021 Content Opening Statement by mayor Lene Conradi ....................................4 Highlights........................................................................................5 Introduction ....................................................................................6 Methodology and process for implementing the SDGs ...................8 Incorporation of the Sustainable Development Goals in local and regional frameworks ........................................................8 Institutional mechanisms for sustainable governance ....................... 11 Practical examples ........................................................................20 Sustainability pilots .........................................................................20 FutureBuilt, a collaboration for sustainable buildings and arenas .......20 Model projects in Asker ...................................................................20 Citizenship – evolving as a co-creation municipality ..........................24 Democratic innovation.....................................................................24 Arenas for co-creation and community work ....................................24 Policy and enabling environment ..................................................26 Engagement with the national government on SDG implementation ...26 Cooperation across municipalities and regions ................................26 Creating ownership of the Sustainable Development Goals and the VLR ..........................................................................
    [Show full text]