Innst. 487 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 487 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:220 S (2020–2021) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om forslaget i Dokument 8:220 S (2020–2021) om å sikre at Representantforslag fra stortingsrepresentantene ALS-syke, demenspasienter og andre med alvorlige Sylvi Listhaug, Kari Kjønaas Kjos og Morten diagnoser får en «right to try». Statsråden har uttalt seg Stordalen om å sikre at ALS-syke, demenspasienter om forslaget i brev til komiteen av 3. mai 2021. Brevet og andre med alvorlige diagnoser får en «right to følger som vedlegg til denne innstillingen. Ko m i t e e n try» har gjennomført skriftlig høring i saken og registrerer at det til sammen er kommet inn 18 skriftlig høringsinn- spill fra ulike organisasjoner og privatpersoner. Ko m i t e e n viser til at forslagsstillerne ønsker at Til Stortinget terminalt syke ALS-pasienter, demenspasienter og an- dre med alvorlige diagnoser skal få tilgang til eksperi- Bakgrunn mentelle medisiner som har fullført fase 1-testing, men som ikke er godkjent. I dokumentet fremmes følgende forslag: Ko m i t e e n viser til at den nasjonale veilederen for utprøvende behandling ble utarbeidet i 2019. I den for- «Stortinget ber regjeringen innføre en ‘right to try’ i bindelse ble definisjonen av utprøvende behandling Norge for ALS-syke, demenspasienter og andre med al- justert, og det er ikke lenger et skille mellom utprøvende vorlige diagnoser.» og eksperimentell behandling. Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse Ko m i t e e n vil understreke viktigheten av å forske for forslaget. mer på hjernehelse og tilrettelegge for at ALS-pasienter og andre alvorlig syke pasienter får delta i utprøvende behandling når det er mulig, og når det finnes lovende Komiteens merknader medikamenter, herunder gjennom kliniske studier. Komiteen, medlemmene fra Arbeider - Ko m i t e e n vil i denne sammenheng understreke vik- partiet, Hilde Kristin Holtesmo, Ingvild tigheten av å lykkes med å få flere kliniske studier til Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Norge, og mener det er bekymringsverdig at kliniske Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, studier de siste ti årene har gått ned i Norge. Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth, Ko m i t e e n merker seg at det første nasjonale Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, forskningssenteret for klinisk behandling, Neuro-Sys- fra Fremskrittspartiet, Kari Kjønaas Kjos Med, ble etablert i 2019. Neuro-SysMed vil kunne få stor og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, betydning for forskning innen hjernehelseområdet, og Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstre - Alzheimers sykdom og ALS er blant de prioriterte til- parti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, standene. Ko mi te e n viser til at det i 2020 for eksem- Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folke - pel gjennom Program for klinisk behandlingsforskning parti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til i spesialisthelsetjenesten ble tildelt 18,2 mill. kroner til 2 Innst. 487 S – 2020–2021 en nasjonal studie, NO-ALS-studien, som ser på effekten Et annet flertall, medlemmene fra Høy - av to legemidler på ALS. re, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Ko mi te e n merker seg at pasienter med begrenset Fo lke p ar t i , merker seg at regjeringen la frem den før- levetid kan få en ny vurdering av sine behandlingsmu- ste nasjonale handlingsplanen for kliniske studier i ja- ligheter gjennom Ekspertpanelet for spesialisthelsetje- nuar i år. Kliniske studier er det viktigste virkemiddelet nesten, som ble opprettet i 2018. Helseregionene skal vi har for å kunne tilby pasienter ny og utprøvende be- nå evaluere ordningen og vurdere mandatet, slik at også handling. Handlingsplanen har som visjon at klinisk pasienter med for eksempel ALS kan omfattes av ord- forskning skal bli en integrert del av all klinisk praksis ningen. og pasientbehandling. Et av handlingsplanens mål er at Ko mi te e n viser til at legemidler som ikke har langt flere pasienter enn i dag skal få tilbud om å delta i markedsføringstillatelse, kan brukes gjennom compas- kliniske studier. Det skal også legges bedre til rette for at sionate use-programmet eller ordningen med godkjen- norske pasienter med blant annet ALS og demens skal ningsfritak, hvis vilkårene er til stede. Begge ordningene kunne få delta i kliniske studier i utlandet. godkjennes av Statens legemiddelverk. Ut over dette la- get de regionale helseforetakene felles retningslinjer for Komiteens medlemmer fra Fremskritts - bruk av nye legemidler uten markedsføringstillatelse i p ar t i e t viser til at amyotrofisk lateral sklerose (ALS) er 2018. en sjelden nervesykdom der nerveceller i hjernen og Ko mi te e n viser til at ALS er en svært alvorlig syk- ryggmargen svinner hen og blir borte. Dette medfører dom som rammer rundt 300–400 nordmenn hvert år, gradvis økende lammelser og muskelsvinn, og hos noen hvor gjennomsnittlig overlevelse kun er 3 år. Ko m i te - fører det til kognitive vansker. D i ss e me dl e m m e r e n viser til at ALS er beskrevet som en av de mest alvorli- viser til at de fleste tilfeller oppstår hos en pasient som ge sykdommene som kan ramme et menneske, og at livs- gjerne kan ha vært helt frisk tidligere i livet, såkalt spo- kvaliteten til pasienter og pårørende blir sterkt påvirket radisk ALS. En liten andel, cirka 10 pst. av ALS-tilfellene, av mangel på helbredende behandling og mangel på håp. går i arv, såkalt familiær ALS. D i ss e m e d l e mm e r vi- Ko m i te e n viser til at Rilutek i dag er den eneste medi- ser til at det i dag finnes om lag 400 mennesker med ALS sinen mot ALS som er godkjent for bruk i Norge, og at den i Norge, og hvert år får cirka 150 mennesker diagnosen. er antatt livforlengende med 2–3 måneder. Per i dag finnes det ingen behandling som kan stanse Ko mi te e n viser til at demens, som også forårsakes sykdomsutviklingen ved ALS eller reparere nervecelle- av hjernesykdommer, rammer over 77 000 nordmenn og ne, og det beste man kan oppnå, er å dempe symptome- vil sannsynligvis fordobles de nærmeste 30–40 årene. De- ne og forsinke sykdomsutviklingen. mens er også en svært alvorlig og krevende sykdom for Di sse m e d l e m me r viser til at den eneste medi- dem som rammes, og for deres pårørende. Ko m i te e n sinen som er tilgjengelig for alle ALS-syke i Norge, Rilu- viser til at forskningsaktiviteten på området har økt bety- tek, ble tilgjengelig og godkjent i 1995. Medisinen er an- delig siden 2007, men at man fremdeles er langt fra å kun- tatt å være livsforlengende med få måneder. D i ss e ne tilby en kurativ behandling for demenssykdommer. me dl e m m e r mener utviklingen av medisiner til de Ko m i te e n vil påpeke viktigheten av basalmedisinsk ALS-rammede i Norge går for sakte og ikke følger med forskning for både ALS og demens, som kan lede til en den internasjonale utviklingen. D i s se me dl e m m e r større forståelse av hjernens funksjon. viser til at ALS-syke i USA får en såkalt «right to try». Det- te er altså en rett til å prøve ut medisiner, noe som gjør Komiteens flertall, medlemmene fra Ar - at man gir terminalt syke pasienter tilgang til eksperi- beiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosia - mentelle medisiner som har fullført fase 1-testing, men listisk Venstreparti, Venstre og Kristelig som ikke er godkjent av Food and Drug Administration Fo l ke p a r ti , viser til innføring av «right to try» i USA, (FDA). Dette mener d i s se m e dl e m m e r det også bør under ledelse av Trump-administrasjonen. F l e r ta l l e t være tilgang til i Norge. viser til at det ikke finnes lovende medikamenter tilgjen- Di sse m e d l e m m e r mener også at det ikke kun gelig i USA for ALS, og at et fåtall pasienter har gått i gang er ALS-syke som kan og bør inkluderes og gis rett til å med eksperimentell behandling for ALS etter innførin- prøve ut nye eksperimentelle medisiner. D i ss e m e d - gen av «right to try». F l e r ta ll e t mener det er grunn til l e mm e r mener demenssykdom på lik linje med ALS er å si at ordningen kan skape falske håp. F l e r ta l l e t viser dødelig. For personer med en så alvorlig diagnose, som også til at fagfolk knyttet til Stiftelsen ALS Norge er sterkt taper kontroll over hverdagen sin, og som dag for dag kritiske til forslaget om å innføre dette i Norge. opplever at deres hjerne ikke lenger mestrer det de kun- F l e r ta l l e t er av den oppfatning at hensikten med ne før, mener disse medlemmer det vil kunne gi den amerikanske «right to try»-ordningen allerede er både håp og livsglede å få tilbud om å prøve ut medisi- oppfylt i Norge gjennom de ordningene vi har for å gi ner selv om disse ikke har gått gjennom alle utprøvings- pasienter økt tilgang til utprøvende behandling. fasene. D i ss e m e dl e m m e r viser til at det foregår Innst. 487 S – 2020–2021 3 forskning og medikamentutvikling mange steder, men ke svakheter og ikke er svaret. De framhever at svaret er norske demenspasienter får ikke anledning til å delta, til flere kliniske studier, og at myndighetene gjør det lette- tross for at mange av dem har et sterkt ønske om å bidra, re å få gjennomført slik forskning.