Det Nye Stortingets Syn På EU Og
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Det nye Stortingets syn på seks spørsmål om EU og EØS Hva mener de 169 valgte representantene? Nei til EU arbeidsnotat 4/2017 Innhold Forord: Nei til EUs kandidatundersøkelse 2 1. Det nye Stortinget og EU/EØS-sakene 3 1.1 Hovedfunn 3 1.2 Stortingets nye sammensetning 4 1.3 Det nye Stortingets syn i sentrale EU-spørsmål 4 1.3.1 Stortingets syn på norsk EU-medlemskap 5 1.3.2 Folkeavstemning om EØS-avtalen. 6 1.3.3 EØS eller bilateral handelsavtale? 8 1.3.4 Mer aktiv bruk av vetoretten? 9 1.3.5 Veto mot Jernbanepakke IV? 10 1.3.6 Suverenitetsavståelse til EUs energibyrå ACER? 11 1.4 Hva mener Nei til EU? 13 2. Svarene fra de valgte stortingsrepresentantene 14 De seks stilte spørsmålene De seks spørsmålene som er stilt i undersøkelsen: 1) Mener du at Norge skal bli medlem av EU? 2) Vil du støtte en folkeavstemning om EØS-avtalen? 3) Vil du foretrekke EØS-avtalen dersom alternativet er en bilateral handelsavtale? 4) Bør Norge benytte vetoretten (også kalt reservasjonsretten) i EØS mer aktivt? 5) Mener du at vetoretten bør brukes mot EUs Jernbanepakke IV, som pålegger Norge å konkurranseutsette persontrafikken? 6) Støtter du at Norge skal bli underlagt EUs energibyrå ACER gjennom overføring av myndighet til overvåkningsorganet ESA? Det nye Stortingets syn på seks spørsmål om EU og EØS Nei til EU arbeidsnotat nr. 4/2017, utgitt september 2017. Bestilling / nedlasting: www.neitileu.no. Forsidefoto: Wikimedia. Notatet er utarbeidet av Arne Byrkjeflot, politisk sekretær i Nei Til EU, utredningsleder Morten Harper og formgiver Eivind Formoe. 1 Forord: Nei til EUs kandidatundersøkelse Foran høstens stortingsvalg ba Nei til EU partienes øverste listekandidater svare på seks sentrale spørsmål angående Norges forhold til EU. Foruten stortingspartiene Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, SV, MDG og Venstre, omfattet undersøkelsen også toppkandidatene i Rødt, Kystpartiet og NKP. Flere av kandidatene har ønsket å gi fyldige svar utover ja/nei på de spørsmål vi har stilt. De fullstendige svarene fremgår av hele undersøkelsen som er tilgjengelig på http://apps.neitileu.no/valg2017/ De seks spørsmålene vi har stilt er vedtatt av Nei til EUs styre. Vi kunne gjerne tenkt oss å stille langt flere spørsmål om EU og EØS, da dette er spørsmål som griper inn i dagliglivet til folk på en lang rekke områder. Vi har imidlertid erkjent at det var viktigere å få mange svar enn å stille mange spørsmål, og har prioritert de seks som er gjengitt. Vi kjenner nå fasit fra Stortingvalget. Den versjonen som presenteres her baserer seg på den faktiske sammensetting av det nye Stortinget 2017-2021. Vi vil imidlertid seinere i høst presentere enda en versjon, etter at ny regjering har kommet på plass. Det vil da rykke inn en rekke vararepresentanter, noe som vil kunne føre til enkelte justeringer i det bildet som presenteres i denne versjonen. 2 1. Det nye Stortinget og EU/EØS-sakene 1.1 Hovedfunn i undersøkelsen for Stortinget 2017-2021 Årets Stortingsvalg er et gjennombrudd både for EU-motstanden og EØS-motstanden på Stortinget. For første gang har vi et flertall mot norsk EU-medlemskap. EØS-motstanden er kraftig styrket og EØS-tilhengerne tilsvarende svekket. Det er blokkerende mindretall mot suverenitetsavståelse til EUs energibyrå ACER dersom Stortinget velger å behandle det som suverenitetsavståelse etter Grunnlovens § 115 som krever ¾ flertall. Og det er et flertall for mer aktiv bruk av reservasjonsretten. ■ Det er for første gang flertall mot norsk EU-medlemskap på Stortinget. Med 84 EU- motstandere etter svarene mangler det riktignok én representant for å gi et rent flertall, men med 12 usikre og 35 som ikke har svart, er vi sikre på at flertallet er EU-motstandere. ■ Det er et klart flertall mot folkeavstemning om EØS-avtalen. 77 representanter sier nei til folkeavstemning, 42 sier ja. ■ Det er et klart flertall på 81 mot 39 som ikke ønsker å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale. Her er det imidlertid 13 som ikke har tatt standpunkt og 36 som ikke har svart. Dette er den sterkeste EØS-motstanden på Stortinget siden EØS-avtalen ble inngått i 1992. ■ Et klart flertall på 83 vil bruke vetoretten Norge har i EØS-avtalen mer aktivt (også kalt reservasjonsretten). Bare 34 avviser dette. Det skulle borge for en mer saksrettet debatt når nye direktiv, forordninger og suverenitetsavståelser kommer til behandling. ■ Et flertall på 63 sier nei til å bruke veto mot Jernbanepakke IV som påbyr anbud og oppsplitting av NSB. Et stort mindretall på 45 vil bruke vetoretten. Jernbanereformen blir nå innført, men det kan fortsatt være mulig å hindre at den blir umulig å reversere. Det er fullt mulig å være for anbud og oppsplitting av NSB, men være imot å binde opp framtidige flertall på Stortinget til deres syn. Et eget spørsmål er å overlate tilsynet over norsk jernbane til EUs jernbanetilsyn ERA. Dersom dette blir behandlet etter grunnlovens krav til suverenitetsavståelse som krever ¾ flertall er det nå et blokkerende mindretall på Stortinget. ■ Det er 47representanter som er mot overføring av myndighet til EUs energibyrå ACER, via overvåkingsorganet ESA. Ifølge Grunnlovens § 115 trengs det ¾ flertall for å avstå suverenitet. Det vil si at det er et blokkerende mindretall på Stortinget (som krever 43 representanter). Det er også hele 42 som er usikre og like mange har ikke svart. Regjeringen har til nå ment at dette ikke er suverenitetsavståelse. Planen er å overføre myndighet til ESA (overvåkningsorganet for EØS-avtalen), som så pålegger NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) det ACER vil. Det argumenteres med at pålegg går via NVE og ikke direkte til den enkelte bedrift og enkelte borger. Men i praksis overgir Norge styringen med strøm over landegrensene til ACER, strømmen som Norge som industrinasjon er bygd på, med rammevirkninger også for bedrifter og borgere. I henhold til Grunnlovens § 115 er det for øvrig ikke anledning til å avstå suverenitet til en organisasjon Norge ikke er medlem av. 3 1.2 Stortingets nye sammensetning Mandatfordeling etter valget 11. september 2017 (grått felt angir utjevningsmandater): FYLKE Rødt MDG SV AP SP KRF V H FRP SUM Akershus 0 0 1 5 1 0 1 6 3 17 Aust- 0 0 0 1 0 1 0 1 1 4 Agder Buskerud 0 0 1 3 1 0 0 2 2 9 Finnmark 0 0 2 1 0 0 1 1 5 Hedmark 0 0 1 2 2 0 0 1 1 7 Hordaland 0 0 1 4 2 1 1 5 2 16 Møre og 0 0 0 2 1 1 0 3 2 9 Romsdal Nordland 0 0 1 2 2 0 0 2 2 9 Nord- 0 0 0 2 1 0 1 1 0 5 Trøndelag Oppland 0 0 0 2 2 0 1 1 1 7 Oslo 1 1 2 5 0 0 2 6 2 19 Rogaland 0 0 1 4 1 1 0 4 3 14 Sogn og 0 0 0 1 1 1 0 1 0 4 Fjordane Sør- 0 0 1 4 1 0 1 2 1 10 Trøndelag Telemark 0 0 0 2 1 1 0 1 1 6 Troms 0 0 1 2 1 0 0 1 1 6 Vest- 0 0 0 1 0 2 0 2 1 6 Agder Vestfold 0 0 0 2 0 0 1 3 1 7 Østfold 0 0 1 3 1 0 0 2 2 9 SUM 1 1 11 49 19 8 8 45 27 169 1.3 Det nye Stortingets syn i sentrale EU-spørsmål Vi har her sammenstilt svarene i kandidatundersøkelsen fra de 169 valgte stortingsrepresentantene. Svarene er summert både samlet og per partigruppe. De enkelte representantenes svar er sammenfattet i del 2. I den grad de har svart noe mer eller annet enn ja/nei, vises det tilfullstendige kandidatsvar som finnes i den søkbare databasen http://apps.neitileu.no/valg2017/. 4 Fire av Aps stortingsrepresentanter og én av Høyres har vist til partiprogrammet. Der dette er klart har vi brukt partiprogrammets holdning. Eksempelvis at begge parti er mot folkeavstemning om EØS-avtalen og foretrekker EØS-avtalen framfor en bilateral handelsavtale. Der partiprogrammet ikke er klart, som i spørsmålet om suverenitetsavståelse til EUs energibyrå ACER, er de plassert som usikre. Tredjekandidat for Høyre i Vestfold ble dessverre ikke spurt, han er plassert som ubesvart. Tall fra kandidatundersøkelsen i 2013 er gjengitt der spørsmålene er de samme. Svar fra 2009 er tatt med i spørsmålet om norsk EU-medlemskap. 1.3.1 Stortingets syn på norsk EU-medlemskap Spørsmål 1: Mener du at Norge skal bli medlem av EU? Ja: 38 (22 %) 2013: 79 (46,7 %) 2009: 69 (40,8 %) Nei: 84 (50 %) 2013: 70 (41,4 %) 2009: 67 (39,6 %) Vet ikke: 12 2013: 12 2009: 11 Ikke svart: 35 2013: 8 2009: 22 5 2017 Ja Nei Vet ikke Ikke svart AP 5 23 5 16 49 FrP 1 18 3 5 27 H 30 1 2 12 45 KrF 8 8 MDG 1 1 Rødt 1 1 SP 19 19 SV 11 11 V 2 3 1 2 8 SUM 38 84 12 35 169 22 % 50 % 7 % 21 % 100 % ■ Senterpartiets framgang har gitt 9 neirepresentanter mer. ■ AP er blitt et neiparti. Det er tre flere som sier nei, og hele 19 færre som sier ja. ■ FRP er blitt et klarere nei-parti, spesielt har antall EU-tilhengere blitt redusert fra 5 til 1. ■ KrF er fortsatt et entydig nei-parti, som SP og SV. ■ Venstre er delt, med en svak nei-overvekt. ■ Miljøpartiet De Grønne tar ikke standpunkt. ■ Rødt er inne med 1 neistemme. 2013 Ja Nei Vet ikke Ikke svar Fremskrittspartiet 5 19 4 1 Høyre 46 1 0 1 Kristelig Folkeparti 0 10 0 0 Venstre 4 3 2 0 Senterpartiet 0 10 0 0 Arbeiderpartiet 24 20 5 6 SV 0 11 0 0 Miljøpartiet De Grønne 0 0 1 0 Rødt 1 SUM 79 70 12 8 1.3.2 Stortingets syn på folkeavstemning om EØS-avtalen Spørsmål 2: Vil du støtte en folkeavstemning om EØS-avtalen? Ja: 42 (25 %) Nei: 77 (46%) Vet ikke: 9 Ikke svart: 41 6 2017 Ja Nei Vet ikke Ikke svart AP 1 25 3 20 49 FrP 11 9 2 5 27 H 29 2 14 45 KrF 8 8 MDG 1 1 Rødt 1 1 SP 18 1 19 SV 11 11 V 6 2 8 SUM 42 77 9 41 169 25 % 46 % 5 % 24 % 100 % ■ Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og KrF er samlet mot folkeavstemning.