Forskerforum NOVEMBER 2017 | NUMMER 9 | ÅRGANG 49 tidsskrift for forskerforbundet

KUNSTEN Å BLI NTNU Alle rutiner og systemer har fått gjennomgå ved det nye NTNU. De administrativt ansatte tørker svetten etter norsk akademias største ryddesjau. Side 16–21 LEDER Så samlast vi i skipet Det finst forskingsskip som er så dyre at dei vippar budsjettet opp eller ned.

FOTO: ØYSTEIN MIKELBORG / NORSK POLARINSTITUTT ter og høyskoler må effektiviseres med en fem- tiøring per hundrelapp, er egentlig et ganske mildt krav.» (Sjå dekning av statsbudsjettet på side 4–6, alle sitat i leiaren er henta herfrå.) Kuttet kan framstillast som umerkeleg, men kjem parallelt med forventningar til universi- teta og høgskulane som går mot uendeleg, og dette på alle mogelege slags felt. UiO-rektor Svein Stølen ramsar opp nokre av oppgåvene som skal utførast: å lykkast med søknad om forskingsmidlar frå EU, auka innovasjon, ny lov om forskingsetikk som gjev auka ansvar til institusjonane. Eg kan leggje til at mange andre universitet og høgskular må handtere et- terverknader av alle fusjonane. Eg vil òg nemne dei ambisiøse stortingsmeldingane frå siste år, kvalitetsmeldinga (om høgare utdanning) og humaniorameldinga, som båe vil koste dyrt om ein skal realisere berre ein brøkdel av ambisjonane i dei. Eg vil oppsummere med at regjeringa tek med den eine handa og krev med den andre. Så kom ikkje og narr oss med Kronpris Haakon er eit isgåande forskingsfartøy. Skipet, som skal overvåke miljø- og klimatilstanden innsmigrande reknemåtar. Kven er forresten i Arktis og Antarktis, vart sjøsett i vinter, og er klart for vitskaplege tokt i 2018. desse folka som skal orke å vere rektorar, som må høyre på at dei må jobbe smartare? Var det meir då? Jo, effektiviseringskuttet orskingsbudsjettet som vart lagt fram Regjeringa tek med den eine verkar både gamalmodig og tilslørande i sjølve i fjor hadde ein imponerande real­ kjernen. Kva er det som tilseier at administra- vekst, attpåtil etter fleire år med handa og krev med den andre. sjonen lever sitt velfødde liv, nærast uavhengig samanhengande auke. Langtidspla- av den faglege verksemda? Eg lånar orda til Petter Fnen for forsking og høgare utdanning, som ­Aaslestad, leiaren i Forskerforbundet: «Det er skulle gjere satsingane meir føreseielege, har men så lenge regjeringa tidlegare har forklåra ikke mulig å se administrasjonen som noe løsre- verka. Til dømes vert viktige bygg trinn for budsjettoppgang med stor politisk innsats for vet fra forskning og utdanning. Både forskning trinn planlagde og realiserte. Det er ikkje tvil: forsking, kan ho ikkje orsake nedgang med tek- og utdanning trenger et støtteapparat.» Solberg-regjeringa har løyva mykje pengar til nikalitetar. Det kan ein ta regjeringa på. Så det Så det var noko meir. Og vi er alle i same skip. forsking. Har knekkpunktet kome no? Det vert gjer eg no. spennande å sjå. Eg vil òg ta dei på det monomane og lite For denne gongen vart det ein realnedgang. kjenslevare effektiviserings- eller avbyråkra- Hovudgrunnen er ifølgje statssekretær Bjørn tiseringskuttet. For fjerde år på rad kuttar re- Haugstad i Kunnskapsdepartementet at for- gjeringa i grunnløyvingane til universitet og skingsskipet Kronprins Haakon no er bygd høgskular ut frå ei antaking og ein argumen- ferdig. Dermed starta ein budsjettarbeidet med tasjon om at overvektige administrasjonar må milliardbeløp i minus, altså summar til skipet ha rikt med prutingsmonn. Eg trur denne poli- som drog opp tidlegare budsjett. Melodien frå tikken, sett frå eit maktperspektiv, er strategisk departementet og regjeringa er at dei ikkje vellykka, for 0,5 prosent er for løynd og for lite kan late vere å gjere formidable investeringar å gjere eit ordentleg opprør mot. Slik ordlegg av frykt for straff i ettertid på grunn av ein au- statssekretær Bjørn Haugstad seg i eit forsvar Redaktør tomatisk budsjettnedgang. Det er eg samd i, for kuttet: «At hele virksomheten til universite- Kjetil A. Brottveit

Retting Leiaren min i nr. 8 handla om teljekant­ emeritus i historie, UiO. Han har sendt meg opp kritisk i Nytt Norsk Tidsskrift I 2003: systemet i norsk forsking, som vart innført i denne rettinga: «Med sersjanten i forskningsskapet». 2006. Eg skreiv at dei som stod bak brukte ­Gundersen mente for øvrig at dette ville bli et ordet «publiseringsindikatoren» og ikkje Uttrykket «tellekanter» er opprinnelig tilheng­ veldig lettadministrert system, som krevde ca. likte oppnamnet «teljekantsystemet». Ein ernes, ikke motstandernes. Begynnelsen var en halv stilling! oppmerk­sam lesar med betre minne enn ­Gun­­dersen-komiteens innstilling ved UiO fra meg sjølv er Jan Eivind Myhre, professor 2003, «Forskning med tellekanter». Jeg tok den

forskerforum 9 • 2017 • side 2 INNHOLD 4: Frp leder an Den nye Undervisnings- og forskningskomiteen på Stortinget ledes av fra Fremskrittspartiet. 5: Blandet statsbudsjett Universitetene og høgskolene får mer, men for fjerde år på rad må de kutte i administrasjonen. 16: Storrengjøring «Det går hardt ut over administrativt ansatte.» Slik lyder en sannhet om fusjoner i akademia. 8: Monsterinstituttene Ta Gjøvik, for eksempel. I 2018 dannes to sammenslåtte forskningsinstitutt med nærmere tusen ansatte. Kan de små instituttene klare seg? 11: Tror på argumentene Noen tror på konspirasjonsteorier. Asbjørn Dyrendal tror rasjonelle argumenter kan bite på de konspirasjonstroende. 12: Vil ha vitenskapsråd Høyre har programfestet det. Nå vil også Vitenskapsakademiet ha en instans som gir råd til politikerne basert på eksisterende kunnskap. 24: Pliktetikeren Norske forskere burde være litt mer ydmyke, mener statssekretær Bjørn Haugstad. FASTE SIDER 34: Bøker 36: Kronikk 37: Gjesteskribent 38: Tilbakeblikk 40: Debatt 41: Informasjon fra Forskerforbundet

28: Simulert oljeboring Oljeboring er dyrt og risikabelt. Gode simulatorer er derfor uvurderlige, ifølge forskerne ved IRIS i .

Forskerforum

Nr. 9/2017 – 49. årgang Fagblad om forskning og høyere utdanning. Forskerforum blir redigert etter redaktørplakaten og er medlem i Fagpressen. utgiver: Forskerforbundet, Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo. Telefon: 21 02 34 00 ansvarlig redaktør: KJETIL A. BROTTVEIT, [email protected] redaksjonssekretær: AKSEL KJÆR VIDNES, [email protected] journalister: JOHANNE LANDSVERK, [email protected] ELIN REKDAL MÜLLER, [email protected], JØRGEN SVARSTAD, [email protected], JULIE BRUNDTLAND LØVSETH, [email protected], KJERSTIN GJENGEDAL, [email protected] kontakt redaksjonen: [email protected] annonser: Arne Aardalsbakke, Telefon: 900 43 282, E-post: [email protected] Design: Concorde Design. Forsidefoto: Erik Norrud. Trykk: Krona Trykk.

ISSN 0800-1715. Opplag: 19 905 OPPLAGSKONTROLLERT

forskerforum 9 • 2017 • side 3 AKTUELT

VIL BYGGE OPP FRPS TROVERDIGHET Roy Steffensen fra Frp skal lede den nye utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Roy Steffensen representerer skapspolitikken høyt oppe på dagsordenen, og STORTINGET Rogaland og går inn i sin an- at hun har mange oppgaver foran seg. dre periode på Stortinget. I forrige periode var – Jeg tror vi er i en spennende fase. Det Steffensen medlem i transport- og kommuni- handler om konsolidering – den store proses- kasjonskomiteen i to år og i finanskomiteen i sen som har vært i hele forsknings- og univer- to år. Han har vært generalsekretær i Frem- FOTO: STORTINGET sitetssektoren. Omstillingen må sette seg, noe skrittspartiets Ungdom, medlem av Stavanger som kommer til å påvirke alle institusjonene. bystyre og varaordfører i Kvitsøy kommune. Jeg tror at universitets- og høyskolesektoren Han er den eneste i utdannings- og forsknings- kommer til å bli annerledes framover. komiteen (UF-komiteen) uten høyere utdan- ning. Fire av komitémedlemmene er lærere, ØVRIGE MDLEMMER I UF-KOMITEEN og flere har politisk eller yrkesfaglig bakgrunn De andre representantene i komiteen er, fordelt fra utdanningsfeltet. på partiene: Steffensen sier han ønsket å komme inn i UF-komiteen for at Frp skal bli mer synlige Høyre: Mathilde Tybring-Gjedde, Aleksander ▪▪ Roy Steffensen ønsker at utdanning på feltet, og for at området skal ha en større Stokkebø, , . skal bli en av Frps kampsaker i valgkampen plass i partiet. Arbeiderpartiet: , Jette Christen- i 2021. – Målet mitt er å synliggjøre vår politikk på sen, Martin Henriksen, . dette området og bygge opp troverdighet steg Fremskrittspartiet: Åshild Bruun-Gundersen for steg, sier han. – Blir du aldri lei av dette politiske feltet? Senterpartiet: , Marit Knuts-­ – Nei, det er ikke mulig. De sier at i politikk datter Strand. GÅR ALDRI LEI velger man ofte med hjertet istedenfor med Kristelig Folkeparti: Hans Fredrik Grøvan. En som har lengre fartstid i komiteen, er Trine hjernen. Det finnes ikke noe viktigere enn å gi Sosialistisk Venstreparti: Mona Fagerås. Skei Grande. Dette blir den tredje stortingspe- unger en god start i livet og et samfunn som rioden i utdannings- og forskningskomiteen satser på kunnskap. ✒✒Av Julie Brundtland Løvseth for Venstre-lederen. Skei Grande sier at for Venstre er kunn­

SÅ LANGT, SÅ GODT Dei siste 20 åra i norsk forskingssektor kan oppsummerast med «vekst». Framover blir det viktigare å måle effekten av forsking.

Då Indikatorrap- er større i Noreg enn i dei fleste andre euro- INDIKATORRAPPORTEN porten, som opp- peiske land. FOTO: SINDRE MEKJAN/FORSKINGSRÅDET summerer tilstanden i norsk forsking, vart lagt – Det er lett å uroe seg for om ein sterk fram i midten av oktober, markerte det 20 år vekst i publisering går ut over kvaliteten på det med slike rapportar frå Forskingsrådet. Årets som blir publisert, men vi ser at det også er ein rapport viser ein sterk vekst i FoU-utgifter i pe- auke i talet på siteringar, også når det gjeld dei rioden 1995–2015, særleg i UH-sektoren, der mest siterte artiklane. Det tyder på at kvaliteten det vart forska og utvikla for nær 19 milliardar veks i lag med produksjonen, seier Røttingen. kroner i 2015. Og medan næringslivet stod for størstedelen av FoU-finansieringa i starten av AKSEPT FOR Å FEILE perioden, er det no det offentlege som er den Det er ein internasjonal trend at ein meir og viktigaste finansieringskjelda. meir prøver å måle effektane av forskinga på Over 52 000 forskarar deltok i FoU i 2015, samfunnet. Røttingen meiner det vil bli vikti- og av desse var 37 prosent kvinner. I 1995 var gare framover. kvinneandelen 24 prosent. Talet på doktorgra- ▪▪ Det er krevjande å måle om vi er med på – Vi ønskjer å måle resultat og effektar av der er meir enn dobla på 20 år, og no blir det å løyse dei viktige samfunnsoppgåvene, forskinga i aukande grad, og eg trur til dømes avlagt mellom 1400 og 1500 doktorgrader per seier John-Arne Røttingen. at FNs berekraftsmål er ein god paraply over år. Mellom stipendiatane var det i 2015 55 pro- norske og europeiske forskingsprioriteringar. sent kvinner. Men i tillegg trur eg dei gode historiene og til eit annleisland i forskingssamanheng. Vi har eksempla kanskje er endå betre eigna til å vise ANNLEISLANDET NOREG greidd å investere langsiktig i forsking gjennom effektar av forsking på samfunnet. Det må Administrerande direktør i Forskingsrådet, både finanskrise og oljepriskrise, seier han. også vere stor aksept for ikkje å nå målet – for John-Arne Røttingen, ser mykje å vere nøgd I 1981 publiserte norske forskarar knapt å feile, seier han. med i rapporten. 2500 vitskaplege artiklar, i 2015 hadde talet – Veksten dei siste åra har nærast gjort Noreg auka til nesten 13 000. Veksten i publisering ✒✒Av Kjerstin Gjengedal

forskerforum 9 • 2017 • side 4 Statsbudsjettet 2018

– ET VENDEPUNKT For første gang på fire år er det realnedgang i forskningsbudsjettet til regjeringen. FOTO: AKSEL KJÆR VIDNES

▪▪ Statssekretær Bjørn Haugstad (t.v.) og kunnskapsminister har levert et budsjett med negativ utvikling, men spretter likevel champagnen.

– Det er det første året uten realvekst og det periode, sier Skule. Han understreker likevel av at denne regjeringen satser veldig mye på første året forskning og utvikling (FoU) utgjør at det er et stort forskningsbudsjett. forskning. en mindre andel av det totale statsbudsjettet – Alle tallene er høyere enn under forrige UH-VEKST enn året før. Det er et lite vendepunkt i for- regjering, sier han. Samtidig er det en realvekst for høyere utdan- hold til hvordan budsjettene har vært de fire ning. Budsjettene til universitetene og høysko- foregående årene. CHAMPAGNEN SPRETTES lene øker med 3,85 prosent, som innebærer Slik konkluderer Sveinung Skule, direktør Årsaken til at budsjettet justeres noe ned fra noe over 1 prosent i realvekst. i Nordisk institutt for studier av innovasjon, året før, er ifølge statssekretær Bjørn Haug- – Det er en positiv utvikling for universite- forskning og utdanning (NIFU) etter å ha sett stad at forskningsskipet Kronprins Haakon ter og høyskoler, men for forskningsinstitut- igjennom regjeringens forslag til statsbudsjett nå er ferdig bygd. At et konkret byggeprosjekt tene er det mindre positivt. Der ventet man for 2018. er fullført, gjør at forskningsbudsjettet starter en økning i basisbevilgningen til tekniske og Etter flere år med realvekst for forskning med det prosjektet i minus, og det utgjør nær- industrielle institutter, men det kom ikke, på- er det et lite knekkpunkt i årets budsjettfor- mere en milliard. peker Sveinung Skule. slag. Andelen av statsbudsjettet som går til – Vi justerer til en ny økonomisk virkelig- Han mener langtidsplanen for forskning forskningsformål, går ned fra 4,17 prosent het, men det er et budsjett som gjør at cham- og høyere utdanning langt på vei har fungert i 2017 til 4,14 i årets forslag. FoU-utgiftenes pagnen sprettes i Kunnskapsdepartementet. etter hensikten, men primært når det gjel­- andel av BNP går ned fra 1,05 prosent til 1,04. Med dette budsjettet har vi fulgt opp alle de der Kunnskapsdepartementets forsk­nin­gs­ I kroner øker det samlede forskningsbudsjet- konkrete satsingene i langtidsplanen. Vi lig- bud­sjett­er. tet for alle departementer med 283 millioner ger over budsjettmålet. Et av de krevende må- – Det er der de konkrete opptrappings­ kroner, men på grunn av inflasjonen er det en lene i langtidsplanen var at vi skulle opp på 1 planene ligger. Planen har ikke virket som et realnedgang på 622 millioner kroner, eller 1,7 prosent av BNP, og nå ligger vi på 1,04, sier godt koordineringsinstrument for å få utløst prosent ifølge regjeringens beregninger. Haugstad og fortsetter: satsinger fra andre departementer. Det er kan- – Det har vært en veldig god satsing på – Med unntak av i fjor har vi aldri brukt en skje blitt enda tydeligere i år. forskning i de fire foregående årene, så nå er større andel av statsbudsjettet på forskning. spørsmålet om vi er på vei inn i en annerledes Det vil de aller fleste se som en erkjennelse ✒✒Av Aksel Kjær Vidnes

forskerforum 9 • 2017 • side 5 Statsbudsjettet 2018

– EFFEKTIVISERINGSKUTTET GJØR VONDT Regjeringen har inndratt 830 millioner gjennom avbyråkratisering og effe ktivisering. – Det rammer forskning og utdanning, mener Forskerforbundet.

Nybygg i Sør-Trøndelag – Dette er vondt, selvsagt, sier rektor ved Uni- ren til å kutte i administrasjonsutgifter. Til- versitetet i Oslo (UiO) Svein Stølen. – Jeg er taket er ment å skulle avbyråkratisere blant Bare ett museum under Kulturdepar- enig i at man hele tiden skal jobbe smartere og annet universiteter og høyskoler. tementet får penger til nytt museums- mer effektivt, men det regjeringen ikke tar inn bygg, nemlig Orkla industrimuseum over seg, er at vi stadig vekk får nye oppgaver, ved Museene i Sør-Trøndelag. TRENGER ADMINISTRASJON som det forventes at vi leverer på, sier Svein Stølen mener tiltaket er feilslått fordi admi- Prosjektet får totalt 35 milli- Stølen, rektor ved UiO. nistrasjon er nødvendig for oppgavene univer- oner kroner, for 2018 5 mil- I budsjettet for 2018 foreslår regjeringen sitetet skal utføre, særlig fordi flere oppgaver lioner kroner. Seks museer et effektivitetskutt på 0,5 prosent, noe som legges til universitetene. får økte driftstilskudd på vil utgjøre 172 millioner kroner for sektoren. – Skal vi for eksempel lykkes med søknader til sammen 21 millioner ­Effektiviseringskuttet er et tiltak regjeringen om forskningsmidler i EU, trenger vi en bety- kroner. Blant disse er Norsk har innført for offentlig sektor for å få sekto- delig administrasjon. Det er et tungt adminis- Folkemuseum, som får 8 millioner kroner til å realisere en teaterscene ved Ibsenmuseet, og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, som får 4 millioner kroner i forbindelse – At hele virksomheten må effektiviseres med flytting av samlingene til de nye lokalene på Vestbanen i Oslo. med en femtiøring per hundrelapp, er egentlig et ganske mildt krav. Vil styrke Arkivverket Bjørn Haugstad, statssekretær i Kunnskapsdepartementet Regjeringen foreslår å øke bevilgnin- gen til Arkivverket med 15 millioner kroner. 10 millioner skal brukes til sikring og bevaring av digitalt FOTO: ERIK NORRUD skapte dokumenter og arkiv. Ytterligere 5 millioner kroner bevilges til å etablere et samarbeid med Nasjonal- bibliotekets anlegg i Mo i Rana om langtidslagring og digitalisering av papirarkiv. – Dette er svært gode nyheter. At vi satses på slik som det nå er foreslått i statsbud- sjettet, er en viktig milepæl for arkiv- og dokumentasjonsforvaltning, sier riksarkivar Inga Bolstad (bildet).

Ny NTNU-campus Regjeringen foreslår totalt 50 millioner kroner til planlegging og FOTO: OLE MORTEN MELGÅRD første fase av prosjektering av en samlet campus for NTNU i Trondheim. Av disse mid- lene er 30 millioner kroner nye i 2018. – Vi samler alle fagmiljøene ved NTNU i Trondheim for å skape gode arenaer for nødvendig samhand- ling på tvers av faggrenser. Dette gjør at vi kan fortsette arbeidet med å utvikle fremtidens universitet, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim (bildet). ▪▪ – Dette er utfordrende for oss, sier rektor Svein Stølen ved UiO (i midten). Her i Stortingets vandrehall på budsjettdagen i diskusjon med UiB-rektor Dag Rune Olsen (t.h.) og statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet.

forskerforum 9 • 2017 • side 6 – EFFEKTIVISERINGSKUTTET GJØR VONDT Regjeringen har inndratt 830 millioner gjennom avbyråkratisering og effe ktivisering. – Det rammer forskning og utdanning, mener Forskerforbundet.

trativt system. Økt innovasjon er et tilsvarende liteten i forskning og utdanning. Det er ikke Arena for krav som gjør at vi må ha mer teknisk-admi- mulig å se administrasjonen som noe løsrevet nistrativ støtte. Den nye forskningsetikkloven fra forskning og utdanning. Både forskning utdanningskvalitet foreslår at vi skal ha et større ansvar ved in- og utdanning trenger et støtteapparat, sier for- I kvalitetsmeldingen varslet regje- ringen opprettelse av en nasjonal stitusjonene. Dette er noen av de økte forvalt- bundsleder Petter Aaslestad. FOTO: AKSEL KJÆR VIDNES ningsmessige forventningene til oss. Hvor- Blant landets universitetsrektorer er det arena for kvalitet i høyere dan det henger sammen med budsjettkuttet, langt på vei enighet om at effektiviseringskut- utdanning. I statsbudsjettet skjønner jeg ikke, sier han. tet må reverseres. er det bevilget 20 millioner Dette er det fjerde budsjettet på rad der Et unntak er Gunnar Bovim, rektor ved kroner til en slik arena, universitetene og høyskolene blir underlagt NTNU, som utviser en viss forståelse for re- som vil bli underlagt et nytt administrasjonskuttet. I 2015 var det på 0,5 gjeringens tiltak. forvaltningsorgan. Målet er å prosent, i 2016 på 0,6 prosent og i 2017 på – Jeg kan forstå det politiske behovet for å stimulere til kunnskapsbasert 0,8 prosent, etter at Stortinget vedtok å øke fra stimulere til omstilling i hele offentlig sektor. utvikling av utdanningene, vise frem regjeringens forslag på 0,5 prosent. Man må gjøre det på andre måter, ikke bare gode praksiser og øke prestisjen ved kutte i administrative stillinger, sier Bovim. undervisning. Arenaen vil dekke flere NTNU: FORSTÅR BEHOVET Det er en tanke i tråd med kunnskapsminis- av dagens virkemidler, som Senter for Forskerforbundet reagerer også på at kuttet ter Henrik Asheims forklaring på kuttet. Han fremragende forskning. Utforming av videreføres. fremholder at kuttet ikke er et kutt i adminis- arenaen skal utredes høsten 2017. – Vi hadde håpet å slippe effektivise- trasjonen til universitetene og høyskolene, men ringskuttet enda en gang. Med dette forsla- et tiltak for å få institusjonene til å gjøre hele get har det blitt kuttet over 830 millioner til driften mer effektiv. Han viser også til at institu- Oppstart for sammen. Det er klart at det går ut over kva- sjonenes budsjetter samlet sett øker, til tross for ­livsvitenskap dette kuttet. Universitetene og høyskolene får Universitetet i Oslos planlagte livsvi- 3,84 prosent mer med neste års budsjett. tenskapsbygg blir igangsatt neste år. – Vi øker institusjonenes budsjetter med Regjeringen foreslår en startbevilg- 450 millioner kroner på grunn av større ak- FOTO: AKSEL KJÆR VIDNES ning på 50 millioner kroner til tivitet ved institusjonene, samtidig som vi har nybygget, som kommer til å hatt et effektiviseringskutt. At vi har en sektor bli det største forsknings- som får mer penger og bygger kvalitet, men og undervisningsbygget i samtidig må effektivisere noe av undervisnin- Norge. – I det nye livsviten- gen og måten man driver institusjonene på, skapsbygget skal forskere mener jeg er bra, sier Asheim. jobbe sammen på tvers av fag for å løse store samfunnsutfor- – KUTTET BLIR STÅENDE dringer og for å utfordre forsknings- Selv om Forskerforbundet nå vil jobbe med fronten, sier rektor Svein Stølen opposisjonen for å få kuttforslaget reversert, (bildet). Den totale kostnadsrammen

FOTO: AKSEL KJÆR VIDNES har statssekretær i Kunnskapsdepartementet for bygget er på 5,7 milliarder kroner. Bjørn Haugstad (H) liten tro på at det lar seg forhandle bort. – Man må regne med at dette blir kuttet Investeringsplan stående. Grunnen til det er at velferden vi har nå, bygger på at vi har en produktivitetsvekst for bygg i økonomien som er langt over 0,5 prosent. I En tredel av bygningsmassen ved de privat sektor ordner markedet dette på egen selvforvaltende universitetene og høy- hånd. De bedriftene som ikke klarer å effek- skolene har for dårlig standard, ifølge tivisere, går konk. I offentlig sektor anbefales Riksrevisjonen, og institusjonene det internasjonalt at man bruker et virkemid- selv har lenge etterlyst en del som dette, sier Haugstad. FOTO: FLICKR plan for vedlikehold av bygg. Han mener universitetenes klagesang er Kunnskapsdepartementet overdreven. har bedt Statsbygg om å – At hele virksomheten til universiteter og kartlegge status for bygg høyskoler må effektiviseres med en femtiøring i UH-sektoren, og vil utar- per hundrelapp, er egentlig et ganske mildt krav. beide en forvaltnings- og in- vesteringsplan på bakgrunn av dette. ✒✒Av Aksel Kjær Vidnes Ifølge statsbudsjettet skal planen være og Julie Brundtland Løvseth klar til revideringen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ▪▪ – Dette er utfordrende for oss, sier rektor Svein Stølen ved UiO (i midten). Her i Stortingets vandrehall på budsjettdagen i diskusjon med UiB-rektor høsten 2018. Dag Rune Olsen (t.h.) og statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet. Les også Samtalen, intervju med Bjørn Haugstad, side 24–28.

forskerforum 9 • 2017 • side 7 AKTUELT

– DEI STORE STIKK AV MED OPPDRAGA No må institutt med 20 tilsette konkurrere mot mastodontar med nesten 1000.

Fusjonsfeberen forskingsinstitutt i dag. Trenden er at dei store dette veldig lenge, seier Roger Normann, ad- FORSKINGSINSTITUTT har herja ved uni- institusjonane stikk av med oppdraga, seier ministrerande direktør i Agderforskning. versitet og høgskular, og no har han gripe tak seniorforskar Migle Helmersen, som er til- – Kvifor kunne de ikkje halde fram aleine? i instituttsektoren. Frå før er det Sintef som litsvald for lokallaget til Forskerforbundet ved – Det er ei utfordring å rekruttere til små fag- har vore den dominerande instituttkjempa i Agderforskning. miljø som vårt. Agderforskning er stasjonert i Noreg. I 2015 kom Norsk institutt for bioøko- Helmersen meiner det er positivt å bli del Agder og Kristiansand, og det er krevjande å nomi (NIBIO), som etter ei samanslåing av av eit større forskingsmiljø. få forskarar til å flytte hit. Det at vi no blir del tre statlege institutt også er ein stor aktør. Og – Her ved Agderforskning har vi svært få av eit større institutt, vil gjere oss meir robuste frå 1. januar 2018 kjem to nye, gigantiske for- forskarar innanfor kvart fagfelt. No får vi store med tanke på både marknad og rekruttering. skingsinstitutt: Havforskingsinstituttet (HI) fagmiljø, som gjer at vi kan bli ein reell kon- Han meiner eit forskingsinstitutt må vere og NIFES – Nasjonalt institutt for ernærings- kurrent til Sintef. stort nok til å takle svingingane i oppdrags- og sjømatforsking er fusjonerte, og får med Hovudsetet for det nye instituttet blir i Ber- marknaden. dette nærare 1000 tilsette. Samtidig vil det nye gen, men avdelingane blir geografisk der dei – Det andre som er vanskeleg for dei små, er storinstituttet på Sør-Vestlandet, som inntil vi- er i dag. forskingsprofilen til Forskingsrådet. Prosjekta dare går under namnet Forskningsselskapet – Vi blir ikkje tvinga til å byte arbeidsstad, har blitt større og meir kompliserte, og det blir Sørvest AS, sjå dagens lys. Også dette blir ein seier Helmersen. stilt store krav til infrastruktur og støtte. Eit mastodont med over 900 tilsette, og er eit re- lite institutt som vårt fekk problem med å tilby sultat av ein fusjon mellom Uni Research og VANSKELEG Å REKRUTTERE forskarane dette. Vi har blitt kontakta av kom- Christian Michelsen Research i Bergen, IRIS Agderforskning har vore ein pådrivar for den munar og andre på Agder som ønskjer at vi i Stavanger og Agderforskning og Teknova i nye storfusjonen. skal vere med på å utvikle større EU-prosjekt. Kristiansand. – Vi har jobba i fleire år med å greie ut Det skulle vi gjerne ha gjort, men i praksis må – Utviklinga i sektoren går mot større ei- ulike modellar for samarbeid med andre for- vi investere nesten eit årsverk om vi skal lage ningar, og det er for risikabelt å vere eit lite skingsinstitutt. Så vi har vore klare for å få til ein konkurransedyktig søknad. Investeringa FOTO: ANJA HJELSETH

▪▪ – Når vi ser alle institutta som går saman i store einingar, gjer det noko med oss, seier Hanna Nyborg Storm ved Telemarksforsking.

forskerforum 9 • 2017 • side 8 hadde blitt for stor, og vi har ikkje våga å gå inn på det, seier han. Normann trur det er lettare å vere liten i ein større by med god tilgang på akademisk arbeidskraft. – For dei institutta som greier å spisse seg reint fagleg og utviklar høg kompetanse, vil det kunne gå bra i mange år. Det er skilnad på FOTO: MØREFORSKING å vere liten og spiss og liten og brei, seier han. FOTO: HEIDI WIDERØE

– URO I SEKTOREN I Noreg er det i dag ti regionale institutt, og eitt av dei er Telemarksforsking i Bø, som er ei frittståande stifting. – Vi sit litt bekymra på gjerdet og ser på alle institutta som slår seg saman med andre institutt eller høgskular. Det er mykje uvisse i sektoren for tida, seier forskar Hanna Nyborg Storm, som også er tillitsvald for Forskerfor- bundet ved Telemarksforsking. – Vi har teke eit standpunkt om at vi føre- ▪▪ – Det blir spennande å sjå korleis trekkjer å vere sjølvstendige. Men når vi ser at ▪▪ – Det er ei forventning frå eigarane om at storfusjonane vil påverke resten av så mange institutt går meir eller mindre frivil- vi bør vekse, seier Elisabeth Maråk Støle. lig inn i store samarbeidskonstellasjonar, gjer landskapet, seier Agnes Landstad i FFA. det noko med oss. Det kan bli vanskeleg å vere liten, ikkje minst ute i distrikta, seier Storm. Direktør Karl Gunnar Sanda ved Telemarks- forsking fortel at styret og dei tilsette har dis- med universitets- og høgskulesektoren, der forskarårsverk. Forskingsrådet stiller også kutert problemstillinga over ein lang periode. talet på institusjonar har gått drastisk ned. I krav til publisering og at institutta har ein viss Men han vil ikkje høyre tale om fusjonspress. 2008 var det 47 institutt som fekk basisløy- andel bidragsforsking, til dømes forsking som – Det er ikkje noko press, men vi er svært ving, og i 2017 var det 43 (sjå faktaramme). I er delfinansiert av Forskingsrådet eller EU. merksame på kva som skjer rundt oss. Fram 2018 blir det færre. Direktør Sanda i Telemarksforsking synest til no har vi valt å stå aleine, for ei eventuell Agnes Landstad, som er dagleg leiar i krava er greie. samanslåing må føre noko godt med seg, seier Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), – Vi bør publisere på eit visst nivå, og grensa Sanda. seier det heile tida har vore strukturendringar på 20 årsverk er fornuftig. Om Forskingsrådet i instituttsektoren. verkeleg ønskjer å sanere bort små institutt, EIGARANE VIL HA VEKST – Nokre institutt har delt opp verksemda, og ville det vore nokså effektivt å heve denne Elisabeth Maråk Støle er direktør for Møre- andre har fusjonert – alt etter kva eigarane el- grensa. Mange av institutta ligg omtrent på forsking, som lenge har diskutert å alliere seg ler stiftingane synest har vore strategisk eller dette nivået, seier han. med andre. fornuftig. Det som er nytt no, er at vi får nokre – Vi ser jo at fleire institutt finn saman. svært store einingar, seier Landstad. ✒✒Av Johanne Landsverk Førebels ønskjer vi å fortsetje som eit sjølv- Fusjonen mellom Havforskingsinstituttet stendig institutt, men vi er i dialog med fleire og NIFES er vedteken av Nærings- og fiske- andre institutt om tettare alliansar, seier Støle. ridepartementet, som eig dei. Men dei aller Forskingsinstitutt med Møreforsking AS er eigd av Møre og Roms- fleste institutta er sjølvstendige aksjeselskap dal fylkeskommune, NTNU, Høgskulen i eller stiftingar. basisfinansiering Volda og Høgskulen i Molde. – Dei gjer sine val ut frå kva eigarane meiner Heller ikkje Støle vil vedgå at instituttet er er til det beste for instituttet, seier Landstad. Talet har variert dei siste ti åra etter som under press. – Har institutta same fusjonspress som i nokre har slått seg saman og andre har delt – Dette er i stor grad frivillig. Men både frå UH-sektoren? verksemda opp. eigarane og frå Forskingsrådet er det ei forvent- – Den store skilnaden er at dei statlege År Tal på institutt ning om at vi bør vekse, og dette ligg i botnen institusjonane i UH-sektoren berre har ein ▪▪ 2008–2011: 47 for strategien vår. Eg trur alle institutta i Noreg eigar, nemleg Kunnskapsdepartementet. I ▪▪ 2012: 51 har ein strategi på at dei ønskjer vekst. Dette instituttsektoren er det gjerne fleire eigarar, kan ein få til ved å tilsetje fleire eller fusjonere som står fritt til å bestemme. Men det at vi ▪▪ 2013: 50 med andre. Forskingsrådet tildeler også mid- får nokre svært store institutt, vil nok trigge ▪▪ 2014: 48 lar ut frå storleiken på forskingsmiljøet. denne typen diskusjonar i sektoren. ▪▪ 2015: 45 ▪▪ 2016: 44 INSTITUTTA STÅR FRITT – KAN LETT SANERE SMÅ ▪▪ 2017: 43 Talet på forskingsinstitutt har vore ganske sta- Eitt av kriteria for å få basisløyvingar frå For- bilt dei siste ti åra, særleg om ein samanliknar skingsrådet er at instituttet må ha minst 20

forskerforum 9 • 2017 • side 9 AKTUELT

REKORDMANGE STUDENTMEDLEMMER Nesten halvparten av Forskerforbundets nye medlemmer i august og september er studenter.

Hittil i år har Forsker­- VIL NÅ STUDENTENE TIDLIG FORSKERFORBUNDET forbundet opplevd en Joar Flynn Jensen, organisasjonssjef i For- kraftig økning i andelen studenter blant de FOTO: JULIE BRUNDTLAND LØVSETH skerforbundet, forteller at kurs er noe av det nyrekrutterte medlemmene. Av over 1400 nye Forskerforbundet frister med når de skal re- medlemmer så langt i år, er 27 prosent studen- kruttere studenter. ter. Særlig mange har blitt rekruttert i – Vi ser at det å bygge nettverk på stu- forbindelse med studiestart. I august og diestedene er viktig for studentene. Kurs i september var 42 prosent av de nyrekrutterte stressmestring, hukommelse, eksamensforbe­ medlemmene studenter. Totalt er nesten 6 redelse­ og jobbsøking er noe av det vi tilbyr, prosent av Forskerforbundets rundt 21 500 sier Jensen. medlemmer studenter. Studentenes erfaringer er noe Forskerfor- bundet ønsker å ta med seg inn i organisasjo- STRESSMESTRINGSKURS nen. For å være attraktive for studentmedlemmene Rekruttering av studenter er også ment å lokker forbundet med kurs rettet mot studen- ▪▪ – Om jeg vil bli forsker? Det er for langt gagne organisasjonen på lang sikt. ter. Maria Aune (20) er én av 20 studentmed- inn i fremtiden til at jeg vet det, sier student – Mange av studentene kommer på sikt lemmer som møtte opp på Blindern en mor- Maria Aune. til å jobbe innenfor vår sektor. Vi ønsker å nå gen for å høre psykolog Aksel Inge Sinding dem tidligst mulig. snakke om hvordan man skal mestre stress. Joar Flynn Jensen påpeker at Forskerfor- Den unge studenten Aune sier hun kommer Kristina Klakegg (24) er en annen deltaker bundet har et samarbeid med Norsk studen- fordi hun opplever mye stress i hverdagen. på kurset. Hun sier hun meldte seg inn i For- torganisasjon, men at de vil styrke arbeidet Hun tar to utdannelser samtidig, både sosia- skerforbundet fordi hun ville fagorganisere seg. med studenter ytterligere. lantropologi og lærerstudiet. Aune vil finne ut – Det er viktig at studentene organiserer hvorfor hun opplever enkelte ting som stress, seg for å sikre rettighetene sine. Det er et ✒✒Av Julie Brundtland Løvseth samtidig som hun tenker at det har mye med svakt vern av studenter, fordi vi ikke er under hvordan man gjør ting selv. arbeidsmiljøloven.

KREV OPENHEIT OM STATOIL-AVTALE – Vi har ingen planar om å arrangere opne møte om forhandlingane, seier prorektor ved Universitetet i Bergen.

I haust skal rammeavta- troleumsforsking og omstillingsforsking. Det OLJEFORSKING len om forsking som UiB er særleg dette punktet brevskrivarane saknar har med Statoil, reforhandlast fram mot ein ei oppfølging av. ny avtaleperiode frå neste år. Dei siste fire åra – Det burde vere mogleg å la folk som har har den såkalla Akademiaavtalen gitt UiB 55 meiningar om dette, få kome med idear og millionar kroner til forsking på petroleum og FOTO: UIB innspel, seier Haugan. energi. No har tilsette og studentar sendt eit ope brev til styringsgruppa for avtalen, der dei – VERDA HAR ENDRA SEG ber om open debatt om rammene for og prio- Prorektor Margareth Hagen leier styrings- riteringane i forhandlingane. gruppa for Akademiaavtalen. Gruppa hadde det første møtet om ny avtale i slutten av ok- FEKK ETISK VURDERING tober, men legg ikkje opp til open debatt om – Både Statoil og verda ser annleis ut i dag, og forhandlingane. det bør få innverknad på utforminga av den ▪▪ – Akademiaavtalen har vore innretta mot – Men protokollar og sakslister blir gjorde nye avtalen, seier professor ved Geofysisk in- energi i brei forstand, ikkje berre petroleum, offentleg tilgjengelege, seier ho. stitutt ved UiB, Peter M. Haugan. seier Margareth Hagen. Hagen trur ikkje avtalen har medverka til Då den eksisterande avtalen vart inngått for å fortrengje forsking på energiomstilling og fire år sidan, kom det sterk kritikk frå tilsette berekraft. Men ho vil ikkje spekulere i korleis som meinte at avtalen forlengde oljealderen forskingsetiske komiteen for naturvitskap og innhaldet i ein ny avtale kan bli. og hindra nødvendig omstilling. Det førte til teknologi (NENT). NENT konkluderte med at – Det kan godt hende at han vil sjå annleis ein nasjonal debatt om petroleumsforsking og det er forskingsetisk uforsvarleg dersom sat- ut enn i dag. Vi veit ikkje kor mykje pengar som kva ansvar institusjonane har for å medverke sing på oljeforsking hindrar omstilling til eit vil ligge inne i avtalen, og både verda og fagmi- til energiomstilling og «grønt skifte». berekraftig samfunn. NENT rådde dessutan ljøa har endra seg. Alt er ope for forhandling. I 2014 bad UiB-rektor Dag Rune Olsen universiteta til å medverke til større openheit om ei vurdering av avtalen frå Den nasjonale og oversikt over omfanget og verknaden av pe- ✒✒Av Kjerstin Gjengedal

forskerforum 9 • 2017 • side 10 AKTUELT INTERVJU – At vi har fått internett, gjør at teoriene sprer seg fortere, men det gjør også motinformasjonen, sier Asbjørn Dyrendal. FOTO: NTB SCANPIX

SKYTER KONSPIRASJONER I SENK Asbjørn Dyrendal mener det er færre konspirasjonsteoretikere i Norge enn det som kommer fram av Forskningsrådets undersøkelse.

I den mye omdiskuterte undersøkelsen fra Norges Forskningsråd om villige til vold og mindre i stand til å hanskes med reelle problemer. Så tilliten nordmenn har til forskning, får vi også vite hvor mange nord- det å engasjere seg kan være et tiltak for å senke tilbøyeligheten til å tro menn som tror på noen utvalgte konspirasjonsteorier. 8 prosent tror at på konspirasjonsteorier. norske myndigheter har et hemmelig chemtrails- program – at kondens- – Hvordan kan man få folk til å slutte å tro på konspirasjonsteorier? stripene bak flyene egentlig er kjemikalier som myndighetene bruker til – Ved å engasjere seg i en rasjonell diskusjon kan man prøve å få kon- å kontrollere befolkningen. 28 prosent mener at vi aldri kommer til å få spirasjonstroende til å skifte mening. Det har en viss effekt når man vite hva som egentlig skjedde 11. september 2001, og hvem som sto bak. i offentlige sammenhenger viser til poenger og forskning og har en Kan det virkelig stemme? Da Forskerforum ba professor i religi- rasjonell og nøktern gjennomgang av data. Folk tror mindre på kon- onshistorie ved NTNU og ekspert på konspirasjonsteorier Asbjørn spirasjonsteorier når de kjenner til bedre og mer logiske forklaringer. ­Dyrendal om å kommentere tallene, satte han seg ned med kodeboken Effekten er størst når man gjør det før folk møter konspirasjonsteoriene, for undersøkelsen og gjorde sine egne beregninger. men det virker også – for noen – med tilbakevisning. – Tallene om chemtrails tror jeg er feil, sier han. I undersøkelsen svarer 3 prosent at det er ganske sannsynlig eller mer, mens de andre som er inkludert i de 8 prosentene, svarer «ganske – Er man forskningsnysgjerrig, sannsynlig» eller «noe sannsynlig». Dyrendal peker også på at to av tre som ble spurt, ikke visste hva chemtrails-teorien var, noe som viser en er man også mer villig til å svak sammenheng mellom dem som kan noe om chemtrails, og dem som tror på det. – 3 prosent er rimelig ut fra to andre undersøkelser jeg har gjort, skifte mening. sier han. Dyrendal mener imidlertid det er vanskelig å vite hvordan man skal – Hva har forskere å stille opp med i møte med konspirasjonsteorier når tolke tallene for 11. september-påstanden, på grunn av måten spørsmålet konspirasjonsteoritilhengere ikke tror på forskere? er stilt på. – Konspirasjonstroende er radikalversjonen av oss andre: De tror på – Spørsmålet er ikke formulert direkte som en konspirasjonsteori i forskere, men helst så lenge forskerne sier det de vil høre. De har en undersøkelsen, men som usikkerhet. Det kan gjøre at flere sier seg noe selektiv bruk av forskning. Hvordan imøtegå den delen som virkelig enige. At rundt en fjerdedel tror noe eller mye på konspirasjonsteorier tror – ja, det er tusenkronersspørsmålet, sier Dyrendal, som mener det om 11. september, er ikke urimelig, og internasjonalt ikke høyt. Men jeg kan være nyttig å bygge opp nysgjerrighet rundt forskning. føler meg sikrere på at andelen som er helt enig, 7 prosent, kan passe på – Dan Kahan, en amerikansk professor i psykologi og juss ved Yale uni- dem som virkelig og aktivt tror på konspirasjonsteoriene. versitet, har introdusert begrepet «science curiosity», eller forskningsnys- – På forskning.no og skepsis.no har du brukt tid på å argumentere mot gjerrighet. Å være nysgjerrig etter å finne og lese ny forskning er noe av folk som tror på konspirasjonsteorier. Hvorfor skal man bruke tid på å det som er sterkest forbundet med vilje til å skifte oppfatning. motsi dem? Og selv om konspirasjonsteorier florerer, er det ikke beksvart. Med – Det har jeg også lurt på mange ganger. Folk som tror på én konspi- internett får falske tanker spredning, men det får også motargumen- rasjonsteori, er tilbøyelige til å tro på flere. Et allment resonnement er tene, påpeker Dyrendal: at hvis man lar dårlige tenkevaner passere, så vil flere kunne adoptere – Kolleger utenlands som har jobbet med spørsmålet, sier at lang- en måte å resonnere på som kan ha mer skadelige konsekvenser. Og tidstrenden er at tro på konspirasjonsteorier er synkende i Vesten. Det noen konspirasjonsteorier er skadelige. Teorier om vaksinasjon svekker er flere årsaker til det, men i Norge kan vi legge til høy sosial tillit og lavt vaksinevilje. Teorier om religiøse og etniske minoriteter har vært brukt konfliktnivå. til å legitimere diskriminering og vold. Konspirasjonstro river ned sosial tillit, gjør oss mindre tilbøyelige til å delta i demokratisk handling, mer ✒✒Av Julie Brundtland Løvseth

forskerforum 9 • 2017 • side 11 AKTUELT

MINDRE SYNSING, MEIR KUNNSKAP For å unngå at politikarar plukkar forskingsresultat som støttar eigen ideologi, bør regjeringa ha eit vitskapsråd, meiner Vitskapsakademiet.

Nyleg kunne ein lese i Mor- at han ønskte at forvaltingsinstitutta skulle statsministeren i New Zealand, og heldt inn- VITSKAPSRÅD genbladet at regjeringa i levere forskingsresultat som støtta opp om legg på konferansen om korleis slik rådgje- desse dagar utlyser endå ei genetisk utgreiing vedteken politikk. ving bør gå føre seg. Eit vitskapsråd kan gjerne av den norske ulvestamma, for å finne ut om – Vi ser eit behov for ein sentral meka- vere sett saman av fleire aktørar, men minst ulvane eigentleg har rett til å vere her i landet. nisme som gjev råd basert på eksisterande ein av dei bør sitje på innsida av det politiske Utlysinga kjem fordi det i den politiske debatten kunnskap, og som bør vere forankra i Statsmi- systemet og kunne kome med innspel til den har oppstått tvil om den etablerte ulveforskinga nisterens kontor, seier Sejersted. daglege politiske prosessen, meinte han. er tilstrekkeleg uavhengig til å danne grunnlag Vitskapsakademiet har lenge arbeidd for å – Forskarar flest kjem i kontakt med den for ulvepolitikken. Sjølv om forskinga tilsyne- få ein slik overordna rådgjevingsmekanisme politiske prosessen gjennom å delta i komitear, latande slår fast at ulven i Noreg har krav på på plass i Noreg. For eit års tid sidan gjorde høyringar og formelle prosessar. Då er politik- vern, meinte Stortinget at det var behov for ei kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen det ken ofte i stor grad allereie utforma, og det er meir uavhengig oppsummering av forskinga. klart at han var open for ideen, og han har relativt lite forskarane kan endre på, sa han. Kunne eit vitskapsråd, ved å tilby eit over- også fått det inn i Høgres partiprogram. Men ordna perspektiv frigjort frå særinteresser, ha enn så lenge er forslaget langt unna realise- EUROPEISK NETTVERK AV RÅDGJEVARAR gjort saka enklare? ring, og det er heller ikkje klart korleis ein slik Det er viktig å skilje mellom forskingspolitikk, rådgjevingsmekanisme bør sjå ut. altså den politiske styringa av forskingssektoren, FORANKRING HOS STATSMINISTEREN og forsking som grunnlag for politikkutvikling, – Departementa har ulike ordningar for å DAGLEGE INNSPEL meiner Ole Sejersted. Vitenrådet, som er nem- hente inn kunnskap når politikken skal utfor- – Eg har aldri forstått kvifor norske styresmak- ninga han føretrekkjer, skal ikkje vere involvert mast, og vi har jo sett tilløp til konfliktar mel- ter ikkje har ein vitskapleg rådgjevingsmeka- i forskingspolitikk, men bistå i politikkutvikling lom statsrådar og forskarar om kunnskaps- nisme, sa leiar i The International Network på andre område ved å gje råd om kva forskinga grunnlag for politikk, seier preses i Det Norske for Government Science Advice (INGSA), Sir kan fortelje, og kva vi manglar kunnskap om. Videnskaps-Akademi, Ole M. Sejersted. Peter Gluckman, då han snakka med Forsker- – Politikarar må ta mange andre omsyn Han siktar mellom anna til ein episode i forum på ein EU-konferanse om kunnskaps- enn kva forskinga seier, men ein må kunne fjor der fiskeriminister kom basert politikk i Brussel i september. vere viss på at ein har den kunnskapen som er med kommentarar som kunne tolkast slik Gluckman er også vitskapleg rådgjevar for sikker, og at ein veit kva som er usikkert. Det FOTO: EIRIK FURU BAARDSEN

▪▪ – Eit vitenråd er avhengig av tillit mellom forskarar og politikarar, seier Ole M. Sejersted i Vitskapsakademiet.

forskerforum 9 • 2017 • side 12 er utgangspunktet vårt, seier Sejersted. Vitskapsakademiet har engasjert seg i spørs- målet om kunnskapsbasert politikkutvikling saman med eit internasjonalt nettverk av euro- peiske vitskapsakademi. I statsbudsjettet som nyleg vart lagt fram, fekk Vitskapsakademiet FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD / FORSVARET midlar til å tilsetje ein person som skal arbeide i Brussel under paraplyen til European Acade- mies’ Science Advisory Council (EASAC). Det er ei samanslutning av europeiske vitskapsaka- demi, som samarbeider om å gje uavhengige analysar av kva forskinga seier om spesifikke politiske spørsmål, til styresmakter i Europa. Se- jersted vonar denne stillinga kan vere eit første steg på vegen til å etablere eit vitenråd i Noreg.

– MÅ VERE UAVHENGIG – Det aller viktigaste er at eit vitenråd må vere uavhengig. Mange av kunnskapsleveran- dørane til departementa er opptekne av å få pengar til eiga forsking. Eit vitenråd må vere uavhengig av løyvingar til forskarar, og uav- ▪ hengig av politikarar. Det er utfordrande, for ▪ Noreg har ingen sentral mekanisme som skal sikre at politikkområde som går på tvers av slike bindingar kan vere vanskelege å avsløre, departement, er kunnskapsbaserte. Her ser vi regjerningen i 2016. seier han. Vitskapsakademiet føreslår ei ordning som liknar på den EU-kommisjonen fekk i 2015. Kanskje er det likevel behov for ein meka- – Eit slikt system vil vere avhengig av at Ordninga består av ei «høgnivågruppe» på sju nisme forankra på regjeringsnivå som tek det er tillit mellom partane. Det er ein kunst forskarar, som har sekretariatsstøtte, og som stilling i tverrsektorielle spørsmål der ulike å få til, men eg har tru på at ei gruppe er betre samarbeider tett med eit konsortium av vit- departement har ulike perspektiv, men det eigna til det enn éin einskild vitskapsrådgjevar. skapsakademi-nettverk. EASAC er eitt av dei. bør vere organisert på eit meir overordna nivå, Det finst ikkje så mange Peter Gluckman-ar i Nettverka lagar rapportar som oppsummerer kanskje som ein NOU-prosess og ikkje som verda, seier han. kunnskapen innanfor eit visst felt, og høgni- eit ståande råd av gamle menn som skal vere Medan dei ventar på ein nasjonal rådgje- vågruppa legg desse rapportane til grunn for ekspertar på sine fagområde. Det er gammal- vingsmekansime, vil akademiet mellom anna råda dei gjev til Kommisjonen. dags tenking, seier Røttingen. arbeide for å spele inn kunnskapsoppsumme- – Vi meiner Noreg burde ha ei slik høgnivå- Eit overordna organ bør vere med på å setje ringane som blir laga av dei europeiske aka- gruppe, med medlemmar som til saman dek- normer, standardar og forventingar til korleis deminettverka, til norske beslutningstakarar. kjer dei ulike forskingssektorane. Det kunne departementa brukar forskingsresultat, og – Fleire av desse rapportane har god del- kompensere for mangelen på overordna ko- følgje med på om normene blir etterlevde, taking frå norske forskarar, og uavhengig av ordinering som ligg i dagens sektorprinsipp, meiner han. Røttingen trur også at ein rådgje- korleis det går med planane om eit vitskaps- seier Sejersted. vingsmekanisme kan fungere godt i samspel råd, kan vi bli flinkare til å ta desse oppsum- med Forskingsrådet, som allereie har som ei meringane i praktisk bruk i Noreg, seier han. SAMSPEL MED FORSKINGSRÅDET viktig oppgåve å gje råd om forskingspolitikk. Administrerande direktør i Forskingsrådet, – Ofte vil kunnskapsgrunnlaget som ein ✒✒Av Kjerstin Gjengedal John-Arne Røttingen, trur ein rådgjevings­ slik mekanisme produserer, føre til at ein iden- mekanisme kan vere ein god idé, men at be- tifiserer behov for ny forsking. Det vil vi kunne hovet ikkje kan dekkjast med éi gruppe. utnytte til å gje betre forskingspolitiske råd, så – Å syntetisere kunnskap frå forsking, slik slik sett kan ein sjå for seg ei god arbeidsde- Vitskapsråd at forsking kan vere med på å informere poli- ling. Våre råd om forskingspolitikk har jo også, tikken, er ei kompleks oppgåve, og min tanke som andre politikkområde, potensial til å bli ▪▪ ein instans som skal sikre at politikk blir er at dette er noko ein bør ha innanfor kvar endå meir kunnskapsbaserte, seier han. utvikla på grunnlag av den beste tilgjenge- sektor. Nasjonalt kunnskapssenter for helse- lege kunnskapen, både om kva som er tenesta og Vitskapskomiteen for mattryggleik, AVHENG AV TILLIT sikkert, og kva som er usikkert som begge no er innlemma i Folkehelseinsti- For at eit vitskapsråd skal fungere, må det, i ▪▪ finst i ei rekkje land, men organiseringa tuttet, er døme på slike organ som har fungert tillegg til å vere fritt for bindingar, vere tillits- varierer godt. Ein treng fagspesifikk kompetanse for basert, meiner Ole Sejersted i Vitskapsakade- ▪▪ vart etablert i EU i 2015 i form av ei «high å kunne levere konkret i politiske prosessar. miet. level group» som tingar utgreiingar frå mellom andre europeiske vitskapsaka- demi ▪▪ kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen – Eit vitenråd må vere uavhengig har vore pådrivar for at Høgre har pro- gramfesta vitskapsråd av løyvingar til forskarar, ▪▪ er til politisk vurdering i Noreg, utan at det er klart om det vil bli etablert, eller kva og uavhengig av politikarar. form det i så fall skal ha Ole M. Sejersted, preses i Vitskapsakademiet

forskerforum 9 • 2017 • side 13 INNLAND

Lærebok Masterkurs Akademikere fikk VANT AMERIKANSK PRESTISJEPRIS europeisk pris ■■ En gruppe norske akade- tudenter og lærere ved UiT – Norges arktiske universitet mikere har fått sølvprisen til lærebokforfatternes Oscar – og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har sammen Best European Learning Ma- terials Award. Knut Dørum vunnet The American Society of Landscape Architects (professor), Synnøve Helle- prestisjetunge pris for fremragende forskning i 2017. rud (lektor), Ketil Knutsen (førsteamanuensis) og Mag- Prisen har de vunnet for masterkurset Arktiske territo- ne Njåstad (professor) har rier – «Svalbard: Et territorium i forandring». Kurset er skapt i et sammen skrevet læreboka I S ettertid for historieundervis- samarbeid mellom de to lærestedene. Målet er å skape økt for- ning i videregående skole. Boka presenterer Norges- og ståelse for sammenhengen mellom landskapsmessig og sosial verdenshistorie fra antikken utvikling i Arktis, ifølge uit.no. og fram til våre dager. Forfat- terne har konkurrert med læ- rebøker fra alle typer fag og disipliner, ifølge Universite- tet i Agder.

Nasa Radarinstrument på Mars ■■ I 2020 skal Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller hjelpe Nasa med å finne ut om det var liv på planeten Mars for fire milli- arder år siden. FFI skal lete etter vann på den røde planeten med et avansert radarinstru- ment som nå er under utvikling på ­Kjeller. Radaren skal festes til romsonden Mars 2020 Rover, som skal undersøke om det har vært liv på Mars. Det er ingen umulighet at ra-

FOTO: FLICKR/CC daren vil klare å påvise vann. – Det opplev- FOTO: FLICKR/CC des som julaften og 17. mai på én gang, sier forskningsleder Svein-Erik Hamran til Ffi.no.

Forskningsmidler Sensur Miljø Horisont 2020 Store karaktersprik NTNU vil ha nytt senter ■■ Norske forskere gjør det bed- er sjeldne re enn snittet i å hente støtte ■■ Rektor Gunnar Bovim vil ha et fra EUs forskningsprogram ■■ At studenter går ned flere ka- forskningssenter for bærekraftig ­Horisont 2020, men de gjør det rakterer etter klage, er svært sjel- utvikling på NTNU. Han fremmet nylig­ vesentlig dårligere i kategori- den, ifølge et diskusjonsnotat fra budskapet til klima- og miljøminis- en «fremragende forskning». NOKUT. – Å gå fra B til stryk er ter Vidar Helgesen. – Klima bør være ­Bente Bakos i Forskningsrådet uten tvil alvorlig for den enkelte ­neste område det satses på i form av deler i Universitetsavisa tre student. I emner der stort karak- et forskningssenter, sa Bovim, som

FOTO: MENTZ INDERGAARD/NTNU hoved­observasjoner om norsk tersprik etter klagesensur er et ­viste til at andre departementer har forskning og Horisont 2020: gjentagende problem, bør insti- egne senterordninger. – Takk for den – Norsk suksessrate er høy, tusjonene se nærmere på praksis gode ideen. De eksisterende sentrene men for få søker. Prioriteringe- rundt sensur, sier NOKUT-direk- omfatter allerede mye klima- og miljø­ ne i Horisont 2020 samstem- tør Terje Mørland. NOKUTs notat forskning, svarte Helgesen, uten å gi mer godt med Norges nasjona- indikerer at problemet er størst i noe klart signal om hvorvidt han vil- le prioriteringer. Det er et stort typiske «drøftingsfag», skriver or- le følge Bovims oppfordring, alt ifølge potensial for å øke deltakelsen ganet på sine hjemmesider. Universitetsavisa. til norske aktører – forskere, ­bedrifter og ­offentlig sektor.

forskerforum 9 • 2017 • side 14 Likelønn Equal Pay Day ■■ 18. oktober markerte Unio, Forskerforbundets hovedorganisasjon, likelønnsdagen –

FOTO: FLICKR/CC globalt kjent som Equal Pay Day. En kvinne med høyere utdanning ansatt i et kvinne­ dominert yrke i offentlig sektor tjener rundt 80 prosent av det en mann med tilsvaren- de utdanning som jobber i privat sektor, gjør. Dette betyr at fra 18. oktober og ut året ­jobber mange av Unios medlemmer i teorien gratis. – Også i Norge – et av de mest likestilte­ landene i verden – trengs en markering av kampen for likelønn, skriver Unio.no. %

FoU FOTO: JULIE BRUNDTLAND LØVSETH Vekst i forskning og utvikling ■■ Foreløpige tall for utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Norge i 2016 viser at den samlede FoU-innsatsen utgjorde over 63,5 milliarder kroner. I løpende priser gir dette en økning i FoU-innsat- sen på om lag 3,3 milliarder kroner fra 2015, tilsvarende 5,5 prosent. FoU-utgiftenes andel av BNP øker fra 1,93 til 2,04 prosent. Målt i lø- pende priser var veksten i FoU-ut- gifter fra 2015 til 2016 størst i uni- versitets- og høgskolesektoren (10,7 prosent). Det var en nedgang i in- stituttsektorens FoU-utgifter på 3 prosent, skriver Nifu.no.

Internasjonalisering UiA styrker Afrika- samarbeidet ■■ Universitetet i Agder (UiA) er NKI Nettstudier fikk 150 000 det første norske universitetet som kroner i bot for å slurve med presenterer en handlingsplan med personvernet. konkrete tiltak for å styrke samar- beidet med Afrika. I oktober arran- gerte lærestedet et seminar med formål å styrke samarbeidet om Personvern forskning og utdanning med det afrikanske kontinentet. Universi- tetet har mer enn 70 samarbeids- prosjekter med afrikanske land. En REKORDBOT TIL NKI database og en nettside for alle ek- sisterende prosjekter og avtaler ble 000 filer med personopplysninger lå åpent tilgjengelig på lansert i vår, forteller UiA på sine internett via NKI Nettstudiers hjemmeside i mai i år. Det hjemmesider. var dokumenter som vitnemål, CV-er, selvangivelser og informasjon om arbeidsforhold som hadde blitt lastet opp på NKIs nettside i forbindelse med opptak av nye studen- 9ter. Datatilsynet påla NKI å betale et overtredelsesgebyr til staten på 150 000 kroner, da dette var et brudd på personopplysningsloven. Gebyret er det høyeste noen gang gitt til et studiested. FOTO: FLICKR/CC

forskerforum 9 • 2017 • side 15 NTNU-FUSJONEN Tusen Da de fire institusjonene ting å skulle slås sammen til én, ble selv antall ark til ­eksamen et tenke diskusjonstema. tekst: Siri Lindstad på foto: Øystein Nordås

– Vi hadde veldig ulike studieporteføljer, vi tre høgskolene og NTNU. Derfor har vi lagt mye arbeid i å få en studieforskrift til alles beste, sier Gunn Rognstad, seksjon for utdanning, NTNU Gjøvik. NTNU-FUSJONEN

– Beslutningsprosesser tar lengre tid enn før. Det er en overgang vi i studieadministrasjonen bare må forholde oss til, sier Gunn Rognstad (t.v.)

o- og trelags gjennomslagspa- kopieringen en ekstra utgift. Så er spørsmålet av institusjonene. Spesielt NTNU og Høg- pir – ja, siden du spør, ler Gunn hvilke budsjetter som skal betale hva – stu- skolen i Sør-Trøndelag hadde stor utveks- Rognstad, leder for seksjon for dieadministrasjonen, instituttene selv? Her ling av både studenter og ansatte. Noen var utdanning i Gjøvik. hadde høgskolene og NTNU ulik praksis, for- registrert ved alle de fire institusjonene, sier – Den diskusjonen foregikk klarer Rognstad. Husemoen. vel først og fremst i Trondheim. Tenk deg denne detaljen, og multipliser Størst spenning var det nok knyttet til den Her i Gjøvik hadde vi allerede den med cirka en million andre detaljer, og du første felles lønnskjøringen 12. januar 2016. trelagspapir som standard, og for oss var det sitter igjen med det som har vært hverdagen – Men alle fikk lønn som de skulle, den T helt uaktuelt å gå ned til tolagspapir. Men dette for de administrativt ansatte ved nye NTNU dagen, og da ble det jubel og kake. Takket være var jo først og fremst en detalj, sett i lyset av en siden vedtaket om fusjon ble gjort 28. januar magi og usedvanlig dyktige teknikere har vi stor fusjon. 2015. fått ting til å virke. Jeg tror ikke den enkelte student eller fagansatt har merket så mye til Et frustrerende eksempel 750 ulike datasystemer det kjempearbeidet som er blitt utført i kulis- Det var imidlertid nettopp denne detaljen vi Stian Husemoen er leder for seksjon for digi- sene. Det aller meste har «bare virket». hengte oss opp i da vi leste NIFU-rapporten tal sikkerhet, én av seks seksjoner i den nye Selv om de innså at det kom til å kreve mye Utviklingen av det nye NTNU (2016). Den gir IT-avdelingen ved NTNU. Det første han og jobb, var både Rognstad og Husemoen blant en foreløpig oppsummering av fusjonen mel- de andre IT-ansvarlige gjorde etter fusjons- dem som ivret for en fusjon med NTNU. lom NTNU og høgskolene i Gjøvik, Ålesund og vedtaket, var å kartlegge det som fantes av da- – Vi prøvde jo i ti år å fusjonere med våre Sør-Trøndelag: «Ikke alt har gått knirkefritt, og tasystemer ved de fire institusjonene. De fant venner her i Innlandet – høgskolene i Hedmark det ble nevnt, som et frustrerende eksempel, at hele 750 ulike systemer, små og store. og Lillehammer. Særlig de siste årene var ikke det var brukt lang tid på å avklare om det skulle – Alt måtte samkjøres. Vi måtte sikre at det så veldig gøy, sier Husemoen. brukes to- eller trelags gjennomslagspapir på alle fortsatt fikk logget seg på der de skulle, – Man gikk lei av aldri å komme videre, og eksamen.» etter sammenslåingen, og at delte filer fort- mye utviklingsarbeid ble satt på hold. Det var – Det kan virke som en bagatell, men det satt var tilgjengelige for dem som skulle ha så befriende da det plutselig ble satt en dato. handlet om hvem som skulle finansiere hva. tilgang. Vi jobbet mye med å vaske alle data Det har vært et veldig stramt løp, men det har Om studentene bruker tolagspapir ved ek- og sørge for at vi hadde korrekte ansattlister.­ også gitt resultater. Vi har ikke hatt tid til å ha samen, er det billigere enn trelags. Men ofte Med over 50 000 brukerkontoer hadde vi lange diskusjoner om detaljene, men har måt- må da besvarelsene kopieres i ettertid, slik mange med samme navn, samtidig som vi tet bli enige kjapt om hvilke systemer vi skulle at alle sensorene får et eksemplar, og da blir hadde mange som hadde tilknytning til flere gå for.

forskerforum 9 • 2017 • side 18 Ny studieforskrift 6500 ansatte er mange. 39 000 studenter er enda flere. Alle skulle de på plass i den nye studentbasen – 2500 fra Ålesund, 4000 fra Gjøvik, 8000 fra den tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag og 23 000 fra gamle NTNU. Alle skulle de fortsatt ha unike studentnumre. En annen stor og krevende oppgave var å bli enige om en ny studie- og eksamensforskrift. – Nesten 40 prosent av dagens NTNU-stu- denter var høgskolestudenter for to år siden. En større andel bachelorutdanninger, samt videre- utdanninger og nettbaserte utdanninger som ikke var betalingsstudier, krevde en grundig gjennomgang av forskriften, påpeker Rognstad. Studentene ved NTNU protesterte heftig mot den nye forskriften, som blant annet inne- bar en regel om kun tre ordinære forsøk til eksamen. Ved NTNU var det tidligere mulig å gå opp til eksamen et ubegrenset antall ganger, i motsetning til hva som er tilfellet ved andre universiteter og høgskoler. – Det var til slutt tregangerregelen som ble gjeldende også for nye NTNU. Det overordnete målet for hele studieforskriften har vært å sørge for en rettferdig og likeverdig behandling for studentene, enten man studerer i Trondheim, Gjøvik eller Ålesund, sier Rognstad.

Lengre beslutningsveier Underveis i alt dette arbeidet skulle organisa- – En fusjon er alltid på godt og vondt. Jeg mistet jo en del ansvar, sjonskartet ved NTNU tegnes fullstendig om. men fikk et større fagmiljø, sier Kai Robert Jakobsen. – Den største endringen for oss som jobber studieadministrativt, er at beslutningsveien er lengre. Organisasjonen er linjestyrt, samtidig som vi i praksis må være i tett dialog med de enkelte fakultetene, som ved NTNU har tradi- sjon for å være veldig autonome enheter. Her ja, vi er lenger nede i systemet. Det er så klart seniorrådgiver i seksjon for økonomirådgivning. på Gjøvik har vi nå studenter ved fem av disse en overgang, sier Rognstad. – Jeg var økonomidirektør fra 1994. Fusjonen åtte fakultetene. Tjenesteavtaler skulle på plass, Stian Husemoen var tidligere IT-direktør var noe jeg argumenterte for, selv om den med- og disse tingene har tatt tid, sier Rognstad. og satt i toppledergruppa sammen med rektor førte endringer i arbeidsoppgaver og fullmakter At beslutningsveien oppleves som lengre, og høgskoledirektøren. Han hadde etter eget for min del. En av fordelene med fusjonen er å er også et uttrykk for at både hun og Stian utsagn ansvaret for «alt med en ledning i», bli del av et stort og kompetent fagmiljø. Det er Husemoen har ny status i organisasjonen. Før det vil si et totalansvar for hele IT-strategien og viktig i tiden vi nå går inn i, med økt digitalise- var de direktører ved den tidligere Høgskolen i -utviklingen. ring og nye og større krav til effektive administra- Gjøvik. Nå er de seksjonsledere. – Men NTNU er så stort at selv om jeg er len- tive systemer. For en liten høgskole ble det etter – Jeg var studie- og forskningsdirektør, en ger nede i organisasjonen, har jeg faglig sett et hvert vanskelig å tilfredsstille alle krav og pålegg stilling jeg hadde hatt siden 2008. Den gangen større ansvar. Alt som har med digital sikkerhet fra Kunnskapsdepartementet og Riksrevisjonen var jeg tettere på, ettersom jeg forberedte styre- for NTNU å gjøre, er lagt til oss, først og fremst i forbindelse med økonomiforvaltningen. saker og var i førstelinja når det kom henven- fordi man her på Gjøvik finner et av Europas Ifølge NIFUs rapport var mange blant de delser fra Kunnskapsdepartementet, Database fremste forskningsmiljøer for cybersikkerhet. administrativt ansatte redde for å miste jobben for høgre utdanning, Statistisk sentralbyrå, som følge av fusjonen. Samtidig med fusjonen Nokut og så videre. Vi hadde eget høgskole- Krevende å være små kom nemlig effektiviseringskravet på 10 pro- styre og tre fagavdelinger med en felles admi- Også Kai Robert Jakobsen var direktør ved sent fra Kunnskapsdepartementet. nistrasjon. Nå er vi en del av noe mye større, og den tidligere Høgskolen på Gjøvik. Nå er han – Det innebar at vi parallelt med å skulle bygge om organisasjonen og holde daglig drift i gang måtte jobbe med nedskjæringer, fortel- ler Rognstad. – Det var så mye vi ikke visste. – I en periode, særlig i 2016, var det veldig stressende og et stort arbeidspress. Det var så Hvor skulle det kuttes? Kom vi til mye vi ikke visste. Hvor skulle det kuttes? Kom vi til å få beholde alle ansatte? For meg som å få beholde alle ansatte?. mellomleder var det en utfordring. Høgskolen i Gjøvik hadde imidlertid en liten administra- Gunn Rognstad, seksjonsleder for utdanning sjon til å være en UH-institusjon. I Trondheim har de nok opplevd denne prosessen som tøf-

forskerforum 9 • 2017 • side 19 NTNU-FUSJONEN

NTNU-rektor Gunnar Bovim (i midten) vises rundt på Campus Gjøvik av tidligere rektor, nå viserektor, Jørn Wroldsen.

fere. Der er det flere stillinger som er borte. ikke bare vi som måtte tilpasse oss moderorga- tiet. NTNU er veldig preget av at alt er så mye Fusjonsplattformen la opp til at det skal nisasjonen. Alle var i samme båt. større enn hva vi har vært vant til fra før. Det være sterke faglige og administrative miljøer i gjør det helt nødvendig med mer omfattende alle studiebyene. – Verst for de administrativt ansatte og dermed mer tidkrevende rutiner. Jeg tror – Det forventer vi skal gjelde fortsatt. Det er Hans Engenes var hovedtillitsvalgt for For- det finnes mange hundre sider med regelverk en grense for hvor mye som kan kuttes, og det skerforbundet ved Høgskolen i Gjøvik og er nå for hvordan de administrative rutinene skal er viktig at vi også i framtiden kan gi god ad- klubbleder. kjøres. Bare det å sette seg inn i alt dette og ministrativ støtte til fagmiljøene her på Gjøvik, – For oss har det vært såpass mye positivt finne ut hvordan det skal praktiseres, legger sier Rognstad. ved fusjonen at vi har kunnet leve med det som mye press på ansatte. Stian Husemoen tror det var lurt å ta den har vært av utfordringer og merarbeid. Men Mange av de administrativt ansatte har blitt store omorganiseringen og effektiviseringen det er nok ikke tvil om at spesielt de adminis- omplassert og fått nye arbeidsoppgaver. samtidig med fusjonen. trativt ansatte har fått kjørt seg, sier Engenes. – Mitt inntrykk er imidlertid at dette har løst – Dermed ble det en likevekt mellom oss Én ting er alle datasystemene. seg ganske bra. De mest opplagte til å få nye fra høgskolene og de fra gamle NTNU. Det var – Men så har du hele metodikken i byråkra- stillinger og arbeidsoppgaver er topplederne, som ikke lenger er toppledere. Men dette har de skjønt fra dag én i fusjonsprosessen kom til å bli en del av kabalen, og det har de nok bare – Det er nok ikke tvil om avfunnet seg med, sier Engenes. Ulike tradisjoner kommer til syne at spesielt de administrativt ansatte For studieadministrasjonen er neste store oppgave å bistå fagmiljøene i å samkjøre ru- har fått kjørt seg. tiner, systemer og studieprogrammer. Både sykepleier-, økonomi- og ingeniørutdanninger Hans Engenes, klubbleder for Forskerforbundet tilbys for eksempel i alle de tre studiebyene til NTNU. – Dette er store og tunge faglige prosesser,

forskerforum 9 • 2017 • side 20 – Vi har ikke hatt tid til å ha lange diskusjoner om detaljene. Stian Husemoen, seksjonsleder for digital sikkerhet

som krever mye samarbeid, også eksternt. Tenk av linjene, for å ivareta faglig samarbeid også bare på alle praksisplassene som sykepleierut- for de administrativt ansatte. Et universitet danningen krever, der vi skal samarbeide med er i utgangspunktet en veldig konservativ in- tre ulike helseforetak og mange kommuner. stitusjon, og det har det nok måttet være opp Om man bare ser på oss her i Gjøvik, så har gjennom historien. Men en slik fusjon inne- vi praksisplasser ved Sykehuset Innlandet og i bærer at en ikke lenger bare jobber oppover og alle de 26 Opplands-kommunene, pluss noen nedover i linja, sier Rognstad, og får støtte fra i Hedmark. Å ivareta det regionale ansvaret Kai Robert Jakobsen: er da også viktig for NTNU Gjøvik, sier Gunn – Tidligere, da vi var langt færre ansatte, 1. januar 2016 var den nye NTNU- Rognstad. jobbet vi mye mer i bredden. Nå er det mer logoen på plass, og Høgskolen i Gjøvik Samtidig skal rutiner strømlinjeformes. «silo­jobbing», både faglig og administrativt. var blitt historie. Det er nå ulike tradisjoner virkelig kommer til Det er imidlertid viktig at vi tar vare på det syne. gode fellesskapet vi har hatt her på Gjøvik. – Her må vi lære av hverandre og være be- Linja oppover må ikke bli viktigere enn at vi visste på at høy kompetanse er noe man finner også kan se på tvers av organisasjonen. Hvilke endringer i rutiner både i Trondheim, i Ålesund og på Gjøvik. Vi Derfor kommer da også Stian Husemoen må også tåle at endringer tar litt tid, men vi til å knytte festslipset hele tre ganger i jobb- og systemer har tatt mest opplever god vilje til samarbeid. sammenheng i desember. av din tid? – Først er det julebord med hele IT-avde- – Måtte også tenke i bredden lingen i Trondheim. Deretter blir det selvfølge- JON YNGVE HARDEBERG De største faglige integrasjonsprosjektene for- lig et julebord her på Gjøvik for alle på campus. professor, Institutt for data- ventes å ha oppstart i 2019. Innen den tid tror Vi får med andre ord dobbelt opp! Ja – og så teknologi og informatikk, Gunn Rognstad at institusjonen skal være godt skal vi i den gamle IT-avdelingen på Gjøvik ha NTNU Gjøvik samkjørt og framstå som ett NTNU, i tre byer. en juleavslutning, vi også, slik vi har hatt siden – Jeg kan fortsatt synes det – Det forutsetter at vi tenker mer på tvers 2005. Den tradisjonen vil vi ta vare på. n er vanskelig å vite hvem jeg nå kan få hjelp av når jeg trenger administrativ støtte til for eksempel prosjektetable- ring, økonomi, personal/ansettelser, ph.d.-opptak, arrangementsstøtte. Er det folk i Gjøvik eller Trondheim? Men ellers er jeg veldig fornøyd med fusjonen.

MARTINA ORTOVA førsteamanuensis, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU Gjøvik – Jeg kom fra Tsjekkia til NTNU i 2016, og måtte lære meg læringsplattformen Fronter, som fortsatt var i bruk her. Men fra august i år skal alle over på Black- board. Det tar tid å lære nye systemer å kjenne, men det blir nok bra.

GIULIA MANZOTTI universitetsbibliotekar, NTNU Gjøvik – Alle de fusjonerte insti- tusjonene hadde allerede et felles biblioteksystem, Alma. Men nå har vi tilgang til langt flere databaser og ressurser enn tidligere, som vi fortsatt holder på å lære å kjenne. Ellers har vi – Jeg har reist så mye til Trondheim at jeg nok aldri kommer i balanse utarbeidet nye rutiner for katalogisering igjen i CO2 -regnskapet mitt, sier Stian Husemoen. og utlån.

forskerforum 9 • 2017 • side 21 UTLAND

SVERIGE VERDEN Hvorfor hopper studenter av? KREVER ARTIKLER FJERNET ■■ Sosial bakgrunn påvirker ikke studenters frafall, ifølge en ny un- illioner av forskningsartikler kan bli fjernet fra det dersøkelse. Det svenske tilsynsor- ganet Universitetskanslerämbetet sosiale nettverket ResearchGate etter at fem står bak rapporten som konkluderer akademiske forlag truer med rettslige skritt, med at manglende forkunnskaper, målt i lave karakterer fra videregåen- skriver Times Higher Education. Forlagene, blant de, er den viktigste faktoren for fra- fall. Sosial bakgrunn har betydning dem Elsevier, mener nettstedet med vitende og for karakterer på videregående, men vilje har tillatt opplasting og deling av artikler som er beskyttet av når studentene først har begynt på M høyere utdanning, klarer barn fra opphavsrett. Opptil 40 prosent av artiklene som er lastet opp på ikke-akademikerhjem seg like bra ResarchGate, verdens største akademiske sosiale nettverk, skal som andre når det kommer til å fullføre studiene. være opphavsrettbeskyttet, ifølge forlagene. STORBRITANNIA Nektes innreise FOTO: FLICKR/CC ■■ Flere universiteter rapporterer FRANKRIKE om problemer med innreisevisum Protesterer mot forskerinvitasjon for besøkende akademikere fra afri- kanske land, skriver The Guardian. ■■ Den franske presidenten Emmanuel Macron gjorde seg be- Temaet har kommet opp i forbin- merket i juni da han inviterte utenlandske forskere til å delta i delse med at en nigeriansk advokat sin «Make our planet great again»-kampanje. Det var et svar på og minst 14 afrikanske forskere ble USAs president Donald Trumps angrep på klimaforskningsmiljøer. nektet innreise da de skulle på en 255 forskere, hvorav 62 prosent jobber i USA, har så langt søkt internasjonal konferanse om Afri- på forskningsmidlene i kampanjen. Franske forskningsmiljøer ka-studier ved Cambridge univer- innvender imidlertid at det hele er et PR-stunt, og at ekspertisen sitet i september. Visumprobleme- allerede finnes blant franske forskere, men at de mangler ne rammer hele disiplinen, advarer finansiering, skriver France 24. Insa Nolte, leder av den britiske foreningen for Afrika-studier.

VERDEN KINA Mer innovasjon i vest Nekter nordkoreanske studenter ■■ Universiteter i Asia leverer gode resultater, men klarer ikke å ■■ Flere kinesiske universiteter begrenser adgangen for nord­ måle seg med universiteter i Vesten, ifølge Reuters årlige range- koreanske studenter på grunn av atomvåpenkrisen som utspil- ring av innovative universiteter. Stanford universitet i Califor- ler seg på Korea-halvøya. Ifølge South China Morning Post skal nia (bildet) topper listen. Nye oppfinnelser som springer ut av det være sentralt bestemt at opptak av nordkoreanske studen- forskningsmiljøene på Stanford, er stadig referert til av andre ter skal begrenses, særlig innenfor fysikk- og materialstudier. forskere og brukt i industrien, som er noen av nøkkelkriteriene ­Overvåkingen av nordkoreanske studenter skal også ha blitt for rangeringen. Av de 100 beste universitetene på listen er 51 i intensivert etter at Nord-Korea nylig gjennomførte seks atom­ Nord-Amerika, 26 i Europa, 20 i Asia og 3 i Midtøsten. prøvesprengninger. FOTO: FLICKR/CC FOTO: FLICKR/CC

forskerforum 9 • 2017 • side 22 FOTO: FLICKR/CC UNGARN SAUDI-ARABIA Omgår stenging Kjøreskole blir universitetsoppgave ■■ Central European Univer- ■■ Så høyt skattes kvinner i Saudi-Arabia at kun det beste sity i Budapest har vært ned­ er godt nok for dem. Etter det mye omtalte vedtaket om at leggingstruet på grunn av en ny kvinner skal få lov til å kjøre bil i Saudi-Arabia fra 2018 (!), lov om internasjonalt eide uni- er det nå klart at kjøreskolen for kvinner skal legges til et versiteter i Ungarn. Loven krever universitet: Princess Nourah bint Abdulrahman University, at internasjonale universiteter melder Arab News. Det skal også opprettes et eget statlig også må ha utdanningsaktivi- organ for å gi råd om den praktiske implementeringen av tet i landene de springer ut av. dette lysende symbolet på utviklingen landet er inne i. Central European University er registrert i New York og har vært i konflikt med myndighetene på grunn av sin støtte til flyktninger. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS Nå har universitetet inngått en undervisningsavtale med Bard College i New York som gjør at det kan omgå lovvedtaket. FOTO: FLICKR/CC Harvard universitet advarer om at økt spionaktivitet kan korrumpere akademia, ifølge Boston Globe.

USA KENYA Akademikere nektes ØKT SPIONFRYKT utreise lobaliseringen av høyere utdanning gir både utfordring­ ■■ Alle offentlige tjenestemenn i Ke- nya er nektet å forlate landet uten er og muligheter for etterretningstjenestene i USA og tillatelse fra president Uhuru Keny- attas regjering. Det rammer også andre land, skriver Boston Globe. At stadig flere for- forskere, som nå advarer mot vedta- skere og studenter kommer fra Kina og andre land, kets betydning for akademisk sam- arbeid på tvers av landegrenser. Å samtidig som amerikanske studenter studerer i utlan- søke utreisetillatelse tar lang tid, og det, åpner opp for økt spionasje. Ifølge avisen har både CIAs og flere har blitt nektet utreise til inter- G nasjonale konferanser, workshops FBIs nærvær på amerikanske universiteter økt, både for å overvåke og eksamineringsoppdrag, sier fag- foreningsleder George Omondi til og rekruttere spioner blant utenlandske akademikere og studenter. avisen Daily Nation. Begrunnelsen for vedtaket er fraværende.

forskerforum 9 • 2017 • side 23 SAMTALEN

forskerforum 9 • 2017 • side 24 Akademisk frihet er uunnværlig, mener statssekretær Haugstad. Men den kommer med forpliktelser. NYSGJERRIGHET OG ANSVAR

Statssekretær Bjørn Haugstad i samtale med Bår Stenvik Foto: Erik Norrud

Bjørn Haugstad1 ble nylig beskrevet som «Utdannings-Norges mek- tigste mann» i boka Makteliten, og professor Einar Lie mente i en avis- kommentar at han og hans medhjelperes arbeid med den pågående – Den forskeren hadde pokker’n meg hatt strukturreformen var «egnet til å glede tilhengere av dialog og kon- godt av å bli flytta over i det normale sensus, samtidig som også en Machiavelli ville nikket anerkjennende til gjennomføringen». arbeidslivet en måned. – Hadde det bare vært Machiavelli, ville det vært et tvilsomt kom- pliment, sier Haugstad når vi møter ham i Kunnskapsdepartementet2. – Men kombinasjonen av dialog og Machiavelli vil nok både Torbjørn (Røe Isaksen, journ. anm.) og jeg synes er hyggelig. skolene i Finnmark og Tromsø, og fra daværende UiA-rektor Torunn Strukturreformen er den bragden Haugstad selv er mest stolt av i Lauvdal for sammenslåing med Høgskolen i Telemark. ­NTNU-rektor den foregående stortingsperioden, og han mener tidspunktet var vel Gunnar Bovim medga i et Forskerforum-intervju at hans ettermæle så viktig som metoden. ville bli «mannen som samlet Norges største universitet». – Tora Aasland og Kristin Halvorsen hadde prøvd den mykere linja, – Kan ikke personlige og institusjonelle ambisjoner også ha spilt inn i vi hadde sett at lufta var gått ut av endring bare nedenifra og opp. Til- en akademisk fusjonsprosess? nærmingen vår var å være tydelig i budskapet, men la institusjonene be- – Jeg er ganske trygg på at en sterk følelse av samfunnsansvar er holde kontrollen over prosessen og ikke drive en ovenfra-og-ned-design. en vesentlig sterkere drivkraft hos dem du nevner, enn et ønske om Haugstad mener at institusjonslandskapet nå på det nærmeste er imperiebygging. For Aarbakke og Bovim er det ganske åpenbart at de ferdigstilt, men at mye gjenstår før effektene av prosessen er hentet ut. kunne hatt en enklere tilværelse med like mye prestisje som rektor – Kritiske stemmer mener at stordriftsulemper kan oppveie fordelene uten disse fusjonene, og for Lauvdal er det like åpenbart at drivkraften ved fusjoner, blant annet fordi det trengs ekstra administrasjon? var å bygge et sterkere UiA. – Man skal alltid passe på at vi ikke får en ukontrollert vekst av byrå- Haugstad antyder at kritikerne som liker å vise til nedslående fu- krati, men jeg tror ikke du finner empiri som bygger opp under at det sjonsforskning, har en noe selektiv oppmerksomhet. skjer i denne reformen. Mye av den forskningen det henvises til, har – De ignorerer som oftest konsistente funn fra norske fagevalue- jeg selv hatt gleden å undervise i. Den viser at fusjoner i privat sektor ringer de siste 10–15 årene som sier at små, fragmenterte fagmiljøer ofte blir oversolgt, særlig i USA, fordi toppledere ønsker seg større er et strukturelt problem for kvaliteten i norsk forskning og undervis- bare for å ha større, og det fører til økte kompensasjoner. Men det er ning. Både Torbjørn og jeg har alltid understreket at det ikke er noen irrelevant for vår sektor. Prosessen er ikke drevet av rektorer som vil ha automatikk i at større nødvendigvis er bedre – men at større enheter større imperier, og norske rektorer får ikke høyere lønn eller opsjoner er en forutsetning for å gjøre noe med problemet med de små og frag- gjennom en fusjon. menterte miljøene. Noen vil kanskje innvende at det har vært en viss fusjonsentusi- I det videre arbeidet med utviklingsavtalene, som skal gi form og asme, for eksempel fra UiT-rektor Jarle Aarbakke for fusjoner med høg- føringer til de nye institusjonene, har mange bekymret seg for kob- ling­en med økonomiske incentiver og hvilke «målbare parametre» som skal vektlegges. Klassiske bekymringer om målstyring er blitt 1 Født i 1969. Utdannet sivilingeniør ved NTNU. Han har også doktorgrad reist, for eksempel har UiO spurt om ikke pengepremier for oppnådde fra University of Oxford, med avhandling om strategirealisering i kunn- skapsintensive organisasjoner. Han har bakgrunn som forsker ved SIN- ambisjoner i realiteten kan få universitetene til å senke ambisjonene. TEF Teknologi og samfunn, der han også var forskningsdirektør for – Det finnes mange forestillinger om hva departementet legger innovasjon og virksomhetsutvikling 2008–2009. Haugstad har dessuten vekt på. For eksempel tenker mange at i styringsdialogene med depar- vært forskningsdirektør ved Universitetet i Oslo 2009–2013. Han har en tementet er det viktig at institusjonen framstår i et best mulig lys. Da lang politisk karriere, som leder for Norges Gymnasiastsamband i er svaret nei. Avdelingene i departementet har så god innsikt i styrkene 1989–1990 og som aktiv i Unge Høyre og deretter Høyre. Han var stats- og svakhetene i de enkelte institusjonene at den rektoren som ønsker sekretær for Kristin Clemet i Utdannings- og forskningsdepartementet 2001–2005 og senere ekspedisjonssjef i Olje- og energidepartementets å få en virkelig god dialog, må brette ut sine utfordringer. Å tildekke, avdeling for klima, industri og teknologi i 2013. Haugstad har vært stats- skjønnmale eller legge seg på et lavt ambisjonsnivå funker ikke. Det sekretær for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen de siste fire årene, er selvsagt bare tull å støtte opp under ambisjoner som er urealistisk nå for fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim. høye. Men høye ambisjoner – med høy risiko for at man ikke treffer – 2 Dette intervjuet ble gjort før statsbudsjettet ble lagt fram, og det eneste er mye morsommere og mer inspirerende for departementet å støtte som var klart om regjeringen, var at « blir statsminister», opp under enn variasjoner over status quo. som Haugstad sa.

forskerforum 9 • 2017 • side 25 SAMTALEN

Administrasjonsvekst er ikke en ny bekymring blant akademikere, og Statssekretær Haugstad jobber Kristian Gundersen ved UiO har satt «voksesyken» i sammenheng tett på kunnskapsminister Henrik med kvalitetsreformen, som Haugstad var fødselshjelper for. Ifølge Asheim, som vikarierer for den professoren økte den faste vitenskapelige staben ved UiO med 3 pro- fødselspermitterte Torbjørn Røe sent i perioden etter reformen fram til 2008, mens antallet årsverk Isaksen. i sentrale administrative enheter økte med 50 prosent. Hva tenker Haugstad om det? – Fram til slutten av nittitallet var amatøridealet for styring av norske universiteter framtredende, og de ble detaljstyrt fra departe- mentet – virkelig detaljstyrt3. Siden da har universitetene og høgsko- lene fått veldig mye mer de facto autonomi. De er også store, tunge samfunnsinstitusjoner som har vokst enormt i størrelse og derfor må drives mer profesjonelt. Norske universiteter og høgskoler er etter eget valg en del av staten og ønsker så vidt jeg har forstått, å forbli det4. OK, er man en del av staten, må man forholde seg til at staten har sine regler. Vi må drive god forvaltning. Riksrevisjonen og departementet følger med. Vi skal kunne gjøre rede for Stortinget hvordan vi forvalter pengebruken, og hvordan vi følger opp HMS. Kunnskapsministeren blir holdt politisk ansvarlig for å sikre norske studenter mot seksuell trakassering, for eksempel. Norske universiteter og høgskoler er ikke bare en ansamling av selvdrevne vitenskapelig ansatte, og det må de ta konsekvensen av, samtidig som de selvfølgelig må ivareta det kollegi- ale og akademisk frihet, og så videre. – Siden du nevner det – hva synes du er viktig med akademisk frihet? – Jeg har to begrunnelser for akademisk frihet. Den første er ide- ologisk: Jeg mener det er utenkelig å se for seg et liberalt demokrati uten at vi har sterke universiteter og høgskoler hvor ansatte har rom for å kritisere og utfordre makta når det er på sin plass. Den andre er mer instrumentell: Forskning er en type virksomhet der vi er nødt til å ha tillit til at den enkelte vitenskapelig ansatte stort sett egentlig vet best selv, særlig når han eller hun inngår i fagfellesskap som under- kaster seg fagfellevurderinger. – Men er det et paradoks at dere skal drive styring av dem som egentlig – OK, er man en del av staten, må man vet best? Haugstad sukker. forholde seg til at staten har sine regler. – Nei, ikke et paradoks. Du kan sikkert peke på dilemmaer i enkelt- situasjoner. Men vi i departementene har nok et godt utsyn, og ikke minst ansvar, for å sørge at vi får kunnskapsutvikling som lar oss løse tige og langsiktige nytten. de store samfunnsutfordringene. Vi har styrket FRIPRO i hvert eneste Haugstad forsikrer om at han ikke mener at all nysgjerrighetsdre- budsjett fordi vi skal styrke forskernes mulighet til å drive nysgjerrig- vet forskning skal være slik, og at han vil ta vare på de mulighetene hetsdrevet forskning. Og vi har styrket tematiske satsinger fordi vi har som FRIPRO og European Research Council gir for å forske på hva behov for ny kunnskap for å håndtere samfunnsutfordringene. Det som helst, forutsatt at det holder god nok kvalitet. må være en balanse, men jeg ser det ikke som et paradoks. – Men jo mer man klarer å kombinere nysgjerrighet og nytte, jo større legitimitet får akademisk frihet. Og det kan man godt ha en Haugstad har tidligere etterlyst at forskere balanserer sin interesse for ydmykhet for – at disse privilegiene kan man ikke ta for gitt, de må frihet med en større interesse for plikt og ydmykhet5. vinnes hver eneste dag. – Det er lettere for forskere og forskningspolitikere å selge ideen – Men for å ta et mer pragmatisk dilemma: Forskningsrådet hadde nylig om akademisk frihet når man har med seg at det også følger et ansvar en gjennomgang der de viste at FRIPRO-prosjektene holder høyere kva- med den. Nå har vi bøtter og spann med store samfunnsutfordringer,­ litet enn de temastyrte. Noen forskere sier at om de ikke hadde måttet knyttet til for eksempel klima og energi. Innenfor de aller fleste tilpasse seg alle føringene, kunne de forsket på det de var best på, og forskningsfelt må det være mulig for forskere å finne problemstil- dermed også utløst mer eksellensmidler fra EU? ling­er som pirrer nysgjerrigheten, som er faglig interessante og kan gi Haugstad sukker igjen. faglig anerkjennelse, samtidig som man klarer å peke på den kortsik- – Jeg synes det høres ut som en bekvemmelighetsdrevet unnskyldning. Det er sikkert ikke vanskelig å finne eksempler på at det kommer fø- ringer fra departementet som Forskningsrådet må omsette til utlys- 3 Haugstad gjenforteller i den sammenhengen en anekdote fra Inge Løn- nings tid som dekan på Teologisk fakultet. Han måtte et år anmode ninger­ som virker innsnevrende, slik at man ikke får de beste til å søke, universitetsledelsen om å foreslå for departementet at han kunne få men jeg tror nok at norske forskere møter et ganske åpent og godt midler til «en ekstra kontordame» i neste års budsjett, bare for å se Forskningsråd. Det har vært stor vekst i FRIPRO, og Forskningsrådet neste år at han ikke hadde nådd igjennom «denne gangen heller». har hatt en gjennomgang og prøvd å få til mer åpne utlysninger. De 4 Haugstad viser her til diskusjonene etter Ryssdal-utvalget i 2004. siste 15–20 årene har vi hatt en betydelig vekst i virkemidler der kvalitet er absolutt førende, for eksempel sentre for fremragende forskning. 5 I et nylig innlegg i Det Norske Videnskaps-Akademi sa han ifølge maga- sinet Forskningspolitikk, med henvisning til akademisk frihet under Innføringen av tellekantsystemet, som var en del av kvalitetsreformen, press: «Dette er nettopp riktig tidspunkt for å insistere på at det akade- miske samfunnet må opprettholde en bevisst og endog ydmyk holdning har fått mange forskere til å snakke om detaljstyring og vridning: De til akademisk frihet, til privilegiene som følger med friheten, og til ansva- belønnes for å publisere ofte heller enn godt, og trekkes bort fra for- ret som er knyttet til den.» midling, offentlig debatt og langsiktige prosjekter, sies det. Haugstad

forskerforum 9 • 2017 • side 26 rister på hodet. – Noen ganger når jeg hører de resonnementene framført, tenker – Gud hjelpe oss hvis ikke ingeniør­ jeg: Den forskeren hadde pokker’n meg hatt godt av å bli flytta over i det normale arbeidslivet en måned og merke hvor stor frihet og hvor studentene blir trent i etisk refleksjon. store privilegier man har som ansatt i UH-sektoren – privilegier jeg for øvrig mener er helt nødvendige. – Kunne departementet prøvd å bygge en mer tillitsbasert kultur med mer åpne på, slik at det blir mer naturlig å trekke inn humaniora­ mindre kvantitativ målstyring? perspektiver og -kunnskap. – Den norske UH-sektoren generelt har tillitsbasert ledelse. Det er Haugstad mener at humaniora må være representert i program- snakk om veldig myk, forsiktig målstyring. Hvis man på den ene siden styrene for å sikre at kompetansen er der for å forstå hva bidragene sier «Gi oss tillit», og på den andre sier at vi ikke takler målstyring som fra humaniora skal være. Når det gjelder oppdragsforskningen som styrer 1,6 prosent av midlene, da tenker jeg at vi har et stort integri- departementene bestiller direkte, er han mer usikker på om det trengs tetsproblem. Andre virksomheter er utsatt for mye tøffere virkemidler påfyll. enn dette. – Det er mulig man i humaniora føler seg underbrukt av departe- Haugstads poeng om de 1,6 prosentene ble nylig imøtegått av pro- mentene, men da er det i så fall humaniora kontra samfunnsviten- fessor emeritus Svein Sjøberg ved UiO, som påpekte at pengene utgjør skap. Jeg må grunne litt på i hvor stor grad det er et problem. en ganske stor del av midlene som er tilgjengelige for forskere, pluss I kvalitetsmeldingen snakkes det varmt om de klassiske universi- at administrasjonen blir veldig opptatt av tellekantene, noe som fører tetsidealene knyttet til humaniora og dannelse, og Haugstad mener at til en kulturell vridning. de i stor grad «konvergerer med instrumentelle interesser». – Han har helt rett i at dette instrumentet kan misbrukes, og det – Hvis du spør virksomhetsledere i offentlig eller privat sektor hva har vært misbrukt. Men det har hele tiden kommet med en klar bruks- slags kompetanse de virkelig ønsker hos studentene, kommer de vel- anvisning: Det skal ikke brukes til å bedømme enkeltindivider. dig fort med «evne til kritisk tenkning», «kreativ problemløsning», – Men så lenge det likevel brukes feil? «etisk refleksjon» fordi det er instrumentelt viktig for virksomheten – Vi har vært tydelige, og da må vi ha tillit til at institusjonene er i stand – for å tjene penger, for å drive innovasjon og for å passe på at de ikke til ikke å misbruke verktøyet. En kjøkkenkniv kan misbrukes til mye trår feil. fælt, men vi forventer at en kokk kan bruke den rett. – Men hvordan kan man konkret stimulere til at disse områdene inte- greres reelt i utdanningsløpene og ikke blir noen ekstratimer for syns Haugstad har relativt nylig presentert humaniorameldingen, som ble skyld? behandlet i Stortinget i vår, og er i innspurten med revisjonen av lang- – Da må du reservere de gode karakterene, B og A, for besvarelser og tidsplanen for høyere utdanning. I den sammenheng trekker han fram studenter som viser evne til god refleksjon, som kan bruke fagkunn- en fersk uttalelse fra Camilla Serck-Hanssen fra Vitenskapsakademiet. skapen i nye kontekster og skrive noe faglig interessant. Dette er ikke – Hun sa at det er vel og bra med muliggjørende teknologier, men noe vi kan overlate til humaniora alene. Det er kanskje humaniora- at man også skal tenke på å matche dem med muliggjørende kulturer. fagene som driver dette lengst og har det som en bærende idé om Uten å ta endelig stilling vil jeg si at det er et veldig godt innspill. Vi har sitt eget bidrag, men gud hjelpe oss hvis ikke ingeniørstudentene blir allerede bedt Forskningsrådet om å finne måter å gjøre utlysningene trent i etisk refleksjon. n

forskerforum 9 • 2017 • side 27 Feltrapport | Hvordan arbeider forskere, og hva finner de ut? Feltrapport er Forskerforums faste reportasje fra forskningsmiljøer. Den siste olje Virtuell oljeboring kan være løsningen for en sektor som bruker milliarder på å bomme. av Aksel Kjær Vidnes

h – Forskningsmiljøet vårt innenfor dette fagfeltet er verdensledende takket være infrastruktur som Ullrigg og etter hvert OpenLab, sier Oddvar Skjæveland (t.v.), sammen med Jan-Einar Gravdal i kontrollrommet på Ullrigg. Foto: Hung Ngo

forskerforum 9 • 2017 • side 28 Forskere: Jan-Einar Gravdal og Oddvar Skjæveland Prosjekt: OpenLab Drilling – utvikling av brønnboringssimulatorer Metode: blant annet å sammenligne modeller i simulatorer

med data fra reelle boreoperasjoner FOTO: HUNG NGO Uunnværlige verktøy: høy IT-kompetanse og erfaring fra brønnboring som fagområde

adde det ikke vært for av testing – fra idé til innføring av ny tekno- Milliardbesparelser at fortjenesten var så logi. For å få til dette har IRIS bygd opp en De stive metallrørene som bores ned på jakt høy, hadde det vært nettbasert simulator der forskere og studenter etter olje og gass, er så lange at de blir fleksi- mange grunner til å verden over skal kunne koble seg på og teste ble som hageslanger. Det gjør at du kan styre la være. Å bore etter ut ideene sine. Samtidig er IRIS i ferd med å røret, bore vertikalt først for så å vri det til å olje i Nordsjøen har bygge et fysisk simulatormiljø i sine lokaler i bore horisontalt over store strekninger for å nå alltid vært risikabelt Stavanger, hvor forskere kan komme og utføre de smale lagene med olje og gass. For å frakte og dyrt. Et metallrør ikke så mye større enn operasjoner som om de var på en borerigg. I all steinmassen ut underveis er røret fylt med Hen middagstallerken i diameter bores mange tillegg kan de teste fysisk utstyr på den virke- en borevæske, «mud», som skyller knust stein tusen meter ned i bakken, på store havdybder, lige riggen, Ullrigg. tilbake. Borevæsken må hele tiden reguleres, praktisk talt i blinde. Trykket er høyt og endrer – Olje- og gassektoren er preget av sterk slik at den har riktig tetthet og kjemikaliesam- seg stadig. Brønnene kan sprekke opp eller vekt på sikkerhet, men også trange marginer. mensetning for å veie opp for endrede trykk- kollapse om man ikke har kontroll på trykket Mange vil derfor holde seg til det kjente og og temperaturforhold. under boreoperasjonen. Det er så mye som trygge, noe som betyr at det er en høy terskel – Reservoaret ditt har ulike trykksoner og kan gå galt, og det gjør det altfor ofte. Å bore for å innføre ny teknologi. Dette er fullskala ut- ulike temperaturer som påvirker miljøet bore- etter olje og gass i Nordsjøen handler i stor testing, hvor du kan teste ut nye ting. Du får en strengen går i. Det må du hele tiden holde i grad om å bore på nytt. Når man i tillegg kun fantastisk anledning til å utfordre ideen, sier balanse, forteller Skjæveland. klarer å få opp 50–60 prosent av oljen i reser- Oddvar Skjæveland, som er leder for Ullrigg. Siden dette er så komplisert, går man ofte voarene, samtidig som oljeprisene har sunket, Forskningsmiljøet på IRIS har gjennom på tap. Det koster mye penger å gjøre feil un- kan det gå på lønnsomheten løs. mange år jobbet med beregningsmodeller for der boreoperasjoner. I verste fall kan brønnen – Kostnadssiden må ned, samtidig som brønntrykk, temperatur og mekaniske krefter bli ødelagt – den må stenges, og man må bore sikkerheten må opprettholdes, sier Jan Einar på borestrengen. Resultatet av arbeidet blir en ny. Verktøyene IRIS har utviklet, har ført Gravdal. nå tilgjengelig gjennom den virtuelle simula- til en kraftig reduksjon i antall sidesteg under Han er prosjektleder for OpenLab Drilling toren, som kan gjengi det faktiske miljøet i boreoperasjoner – at man må trekke opp bore- ved forskningsinstituttet IRIS i Stavanger borebrønnen. strengen og lage et nytt borehull. – et prosjekt som tar mål av seg til å gjøre – Beregningsmodellen vår er såpass god at – Dette er veldig kostbart og dessverre vel- oljeboring mer effektiv og mer miljøvennlig, den gir et realistisk bilde av det du kan forvente dig vanlig. I omtrent en tredjedel av brønnene hvor paradoksalt det enn høres ut. skjer i virkeligheten når du borer. IRIS er ver- på norsk sokkel må man ta sidesteg under – At man skal bidra til det grønne skiftet densledende på dette. Hvis vi sammenligner boreoperasjonen. Men med bruken av verktøy også innenfor denne næringen, betyr at man med en flysimulator, kan vi si at beregnings- utviklet på IRIS er antall sidesteg nede i min- må tenke nytt innenfor teknologi og metoder. modellen må kunne respondere realistisk på dre enn 5 prosent. Det gir kostnadsbesparelser Det er viktig å ha fasiliteter som dette for in- det som skjer i flyet hvis du drar i spakene, sier i milliardklassen og reduserte utslipp, sier dustrien og for forskerne. Dette er mye billi- Gravdal. Gravdal. gere og sikrere, og det bidrar til at ny teknologi blir utviklet og tatt i bruk, sier Gravdal.

Høy risiko IRIS har drevet med forskning på oljeboring – At man skal bidra til det grønne i flere tiår. Med en vaskeekte oljerigg, Ull- rigg, på land har forskningsinstituttet siden skiftet også innenfor denne næringen, 1980-tallet hatt et fullskala laboratorium for petroleumssektoren. Ullrigg har i flere år vært på Forskningsrådets investeringsplan, betyr at man må tenke nytt innenfor «veikartet» for forskningsinfrastruktur, men nylig ble også OpenLab Drilling inkludert teknologi og metoder. i planen. OpenLab er et omfattende infra- strukturprosjekt som skal dekke hele kjeden Jan Einar Gravdal

forskerforum 9 • 2017 • side 29 Feltrapport

h Siden 1983 har boreriggen Ullrigg blitt brukt til å innhente data om boreoperasjoner, som nå ligger til grunn for utviklingen av den virtuelle simulatoren. Foto: Hung Ngo

forskerforum 9 • 2017 • side 30 Flysimulator v Det er mye som kan gå galt Gjennom den virtuelle simulatoren skal på veien til et olje- og andre få teste egne ideer til verktøy som kan gassreservoar i Nordsjøen. Nye gjøre den krevende boreoperasjonen bedre og metoder er ment å minimere mer kostnadseffektiv. For å drifte prosjektet feilsteg. Illustrasjonsfoto: etter utviklingsfasen skal akademia få tilgang Statoil/Ole Jørgen Bratland gjennom en rabattert lisens, mens industrien skal kunne kjøpe tilgang til en noe høyere pris. I løpet av oktober har studenter ved Universitetet i Calgary, Canada vært de første til å teste ut simulatoren på nett. I januar skal Universitetet i Stavanger og NTNU få ta den i bruk, men også universiteter i USA, Storbri- tannia og Tyskland står klare. – Simulatoren kan brukes til for eksempel studentoppgaver som studentene kan kjøre mot et virtuelt miljø, eller av industrielle forsknings- og utviklingsmiljøer som ønsker å utvikle programvare, sier Gravdal. x Jan-Einar Gravdal (t.h.) og – Jeg tror jeg skjønner, men ikke helt. Hva Oddvar Skjæveland viser noe er det egentlig man kan teste i simulatoren? av det brukerne vil møte i den – Hvis vi går tilbake til flysimulatoranalo- virtuelle simulatoren som gien: Tenk deg at studenter og forskere skal visualiserer de ulike nivåene i lage sine egne alarmsystemer og autopiloter. en brønn. Foto: Hung Ngo Det er programmer som detekterer at noe er galt eller er i ferd med å gå galt, eller det kan være komplette kontrollsystemer for hvordan du styrer flyet: Hvis det kommer vind fra styr- bord – hva må flyet gjøre for å opprette balanse i flyet? Det er sånne ting. Men å lage denne typen teknologi for brønnboring er mye mer komplisert enn for et fly. Alle Boeing 747 er like, og vær og vind kan man i større grad predikere. Men alle brønner er forskjellige, og man har veldig lite informasjon om hva som skjer nede i bakken under operasjonen, sier Gravdal. – Det vi gjør med de virtuelle brønnene, er å beregne alle disse effektene. Hvis du har for lavt eller høyt trykk, kan vi beregne hva som vil skje. I stedet for å installere ny teknologi ute på en rigg og prøve å forbedre den etter hvert, kan du heller prøve den ut i et trygt, billig og godt testmiljø, sier Gravdal.

Til det ryker Neste skritt i infrastrukturprosjektet er å fer- digstille Drilling Control Rooms, det fysiske simulatormiljøet som skal etterligne hvordan det er å sitte i et faktisk kontrollrom ute på en rigg. Det er nå i ferd med å bygges, og skal åpne i løpet av 2018. er også å teste det sammen med resten av Den skal erstatte sårbare menneskers håndte- – Der etterligner vi kontrollsystemene som utstyret. Integrasjon med annet utstyr er vel ring av farlige maskiner når rør skal legges til du finner på en virkelig rigg. De som har en så viktig som individuell funksjonalitet, sier borestrengen. smart algoritme som de har testet gjennom Skjæveland. – I et sånt miljø kan du teste ut til systemet webgrensesnittet, kan komme hit og koble det Fullskalariggen Ullrigg er naturlig nok siste ryker eller utstyret feiler. Vi har ikke hydrokar- opp mot de fysiske kontrollsystemene. Hvis du trinn i utviklingen av ny teknologi. Her kan in- boner i grunnen, det er ikke fare for eksplosjo- lykkes i å demonstrere teknologien i Drilling dustrien teste ut teknologi i faktiske boreopera- ner, brann eller utslipp til miljøet. Du må rydde Control Rooms, har du bevist at den har større sjoner i fjellet under Stavanger. Riggen har to opp, men det er det hele, sier Skjæveland. n modenhet, og at den fungerer så godt at du kan kontrollrom – ett gammeldags med manuelle gå videre med den, sier Gravdal. spaker og måleinstrumenter og ett moderne – Men det er ikke bare testing av funk- med skjermer og joysticker. En nyinstallert sjonalitet i den ene tingen du vil teste, det robotarm testes ut utenfor kontrollrommet.

forskerforum 9 • 2017 • side 31 HJERNETRIM FOTO: JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET / FLICKR

GRESK AKADEMIKARAR I MEDIA HELSEPOLITIKK STORE KATTAR a) Kva for venstreorientert parti a) Kva for institutt ved Univer- a) Kva år vart fastlegeordninga a) Det finst fem store kattedyr, av har dei siste to åra hatt regje- sitetet i Oslo er Knut Jørgen innført? (margin: 1 år) slekta Panthera, som blir kalla ringsmakta i Hellas? Røed Ødegaard knytt til? b) Kven var helseminister i Noreg brølekattar. Berre eitt av desse b) Og kva heiter den motorsyk- b) Kva heiter denne sosial­ i periodane 1997–2000 og dyra lever på det amerikanske kelkøyrande mannen som var antropologen? 2001–2004? kontinentet. Kva for eit? finansminister i regjeringa c) Kven er dette: Fagdirektør ved c) I kva for europeisk land vart b) Kva land i Asia er det einaste til dette partiet i 2015, og som Noregs nasjonale institusjon alle former for narkotika der det enno lever ville løver? har skrive fleire bøker blant for menneskerettar (NIM), avkriminaliserte i 2001? c) Kva for egyptisk guddom vart anna om den europeiske ofte intervjua i spørsmål om med tida transformert frå ei gjeldskrisa? ytringsfridom – og dessutan løve- til ei kattegudinne? gift med Rune Slagstad? d) Kva for underart av tigeren er d) Kva for samfunnsforskar det største levande kattedyret grunnla Senter for interna- i verda? sjonal og strategisk analyse e) Kva heiter tigeren i Jungelboka? (SISA) og er no ansvarleg redaktør for den nye nettavisa Resett? e) Nemn minst éin av dei to fysi- karane ved Universitetet i Oslo som stod bak NRK-program- met Fysikk på roterommet. d) Kvar sender du søknaden om erstatning dersom du meiner c) Kva for gresk bokstav kan du er vorten skadd gjennom skrivast som Σ, σ eller ς? feilbehandling i helsevesenet? d) Nemn eit år då Hellas var eit e) Nemn eit år då Sylvia Brustad militærdiktatur under den var helse- og omsorgsminister. såkalla juntaen. e) Kven var den gamle greske guden for teknologi og hand- verk, i biletkunsten ofte utstyrt med hammar og ambolt?

SVAR:

e) Shere Khan Shere og Otto Øgrim Otto og

e) e)

2005–2008 Ormestad Helmut mandsjuriatigeren)

e)

Hefaistos d) eller amurtigeren erstatning (NPE) erstatning Helge Lurås Helge

d) d)

d) Sibirtigeren (også kjend som som kjend (også Sibirtigeren ­ pasientskade Norsk Til

1967–1974 1967–1974 c) Anine Kierulf Anine

c) c)

c) Bast/Bastet Portugal

Sigma b) Unni Wikan Wikan Unni

b) b) b) India Dagfinn Høybråten Dagfinn

Yanis Varoufakis Yanis astrofysikk

a) a) a) a) Jaguar 2001 teoretisk for Institutt Syriza

STORE KATTAR STORE HELSEPOLITIKK AKADEMIKARAR I MEDIA I AKADEMIKARAR GRESK

forskerforum 9 • 2017 • side 32 10 KJAPPE

Siteringer:

PSYKODRAMA

«La studentene bli på Psykologisk­ institutt!» TOR EGIL BAGØIEN Medlemsnummer i Forskerforbundet: 40042418 Det er unektelig noe logisk ved Stilling: førstelektor ved Fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur, studentenes parole i forbindelse studiested Levanger, Nord universitet med den umiddelbare stengingen Utdanning: allmennlærerutdanning og hovedfag i kroppsøving av studentklinikken på Psykologisk Karrieremål: å bli dosent institutt ved UiO.

«Vår alles kjære Demokrati Med naturen som kontor på UiO ble brått revet fra oss i dag.» – Hva jobber du med akkurat nå? – Hva er tabu i ditt arbeid? trives med å fotografere mennes- – Med et forskningsprosjekt om – Å tro at man kan sitte og se på ker i naturen, det er den store Dødsannonse fra Studentparla- klatreparker. Det har vært en opp- en dataskjerm og finne ut om ver- hobbyen. mentet ved UiO i forbindelse med blomstring av klatreparker i Norge. den utenfor, hvordan mennesker klinikknedleggelsen. Vi ønsker å finne ut av hvordan opplever og er i naturen. – Hvilket tiltak ville du ha gjen- barn og voksne opplever dem. nomført om du var kunnskaps­ «Ledelsen ved UiO opptrer – Hva karakteriserer kontor­ minister? som om de skulle være – Hvor tenker du best? plassen din? – Det er positivt at vi nå har fått Mattilsynet som oppdager – I naturen. På øyene på Helge- – Jeg har delt kontorplass, og en revidert overordnet læreplan landskysten, på hytta og på vei mye av undervisningen foregår i som vektlegger mer dybdelæring, kilovis av bedervet kjøtt i opp mot fjelltoppen. naturen. Kontorplassen inne ka- tverrfaglig arbeid og praktisk kunn­­ frysedisken.» rakteriseres av enfold og papirer, skap. Nå blir det viktig at kunn- Redaktør Magne Lerø i Ukeavisen – Hva er den viktigste boken i ditt mens kontorplassen ute i naturen skapsministeren også fronter pro- Ledelse mener stengingen av kli- akademiske liv? karakteriseres av mangfold. blembasert praktisk læring videre i nikken er «stryk i ledelse». – Økologi, samfunn og livsstil av revideringen av læreplaner for fag. Arne Næss. Boken problematise- – Om du kunne ha tilbrakt et år rer mange ting mellom mennes- ved en annen institusjon hvor – Hva vil du lese mer om i «Jeg er en anelse sjokkert ker og natur samt hvilke utfor- som helst i verden, hva ville du ha ­Forskerforum? og overrasket over studen- dringer vi står overfor. valgt da? – Om forskere som jobber med tenes voldsomme utage- – Et universitet eller en høyskole barn, natur og oppvekstmiljø. ring i denne saken.» – Hva skal til for å bli en god i Nord-Amerika som jobber med ­friluftslivsforsker? friluftsliv. De har mye uteunder- ✒✒Av Julie Brundtland Professor i psykologi Fanny – Kjennskapen til hvordan men- visning og god tilgang til naturen. Løvseth ­Duckert har problemer med å nesker opplever og er i naturen forstå de emosjonelle utbruddene sammen. Å kjenne til det pedago- – Om du måtte ha valgt deg et ved Psykologisk institutt. Forstå giske og faglige feltet friluftsliv er annet fagfelt, hva ville du ha falt det den som kan. (Universitas) en forutsetning for å kunne drive ned på da? gode studier og feltundersøkelser. – Er det lov til å si fotograf? Jeg

PhD Comics

forskerforum 9 • 2017 • side 33 BØKER Til motangrep på pressen Denne boka gir verdifull og aktuell Inne i den norske modellen dokumentasjon av de psykolo- giske omkostningene ved å jages Presis innsikt i grunnlaget for lønnspolitikken. av pressen. Fanny Duckert og Kim Edgar Karlsen urer du på korleis det har seg at vi i TBU var frå starten tenkt som den kompassty- I medienes søkelys. Eksponering, Noreg, på tvers av nesten heile det po- rande handa for inntektspolitikken, gjennom fast- stress og mestring litiske spekteret, har hatt ei felles for- setjing av datagrunnlag og prognosar for korleis Gyldendal Akademisk, 2017 ståing av at det bør vere relativt små til dømes lønsvekst påverka prisvekst og konkur- 295 sider lønsskilnader, ei rimeleg fordeling ranseevne, i eit tariffsystem der konkurranseutsett Veil. pris: kr 399 mellom lønsvekst og vekst i eigar­ industri skulle vere lønsleiande og dermed av- inntekter, og at desse fordelingsom- gjerande for lønsvekst blant andre arbeidstakarar. ra 2005 til 2015 intervjuet for- syna må balanserast mot konkurranseevna vår? Då Så var også LO og NAF dei einaste av interesse- Fskere og master- og hovedfags- Ler boka Modellbyggerne truleg blant dei beste intro- organisasjonane som fekk plass ved bordet i ut- studenter ved Psykologisk institutt duksjonskursa du kan få. Boka valet, inntil tusenårsskiftet, då ved Universitetet i Oslo nesten gjev presis innsikt i utviklinga medlemsmassen til partane i 70 personer som i relativt høy av dei institusjonelle ordning­ offentleg sektor hadde gitt dei grad hadde opplevd medieekspo- ane som har bygd opp om og ei politisk kjøtvekt som gjorde nering over tid. Forskningens mål langt på veg realisert denne det vanskeleg å halde dei utan- var «å skaffe dybdekunnskap om føre­stillinga, som kompromis- for. Interesserepresentasjonen medie­eksponering, sett fra de ek- set mellom arbeidstakar- og ar- frå partane og frå dei sentrale sponertes ståsted». Forskerne har beidskjøparinteresser gjennom departementa var likevel alltid ikke sett på pressens intensjoner, koordinerte lønnsoppgjer, og formidla og omforma gjennom vurderinger eller riktigheten i rap- den berande ekspertkunnska- den sosialøkonomiske eksper- porteringen. Bokens uttalte mål er pen: sosialøkonomane. tisen, som frå starten sat på å «bidra til bedre psykologisk for- Boka startar pedagogisk in­ nesten alle stolane kring bordet. ståelse, klokere rådgivning og en struktivt med utviklinga og eta- Ein av dei mange kvalite- opplyst presseetisk debatt». bleringa av pris- og inntektsmo- tane ved boka er at ho viser I innledningen gis et kort dellen PRIM, eit neppe heilt korleis «tekniske» spørsmål riss over det som preger norske utilsikta akronym for modell- om presisering og utvikling av medier, og en beskrivelse av byggjaren Odd Aukrust – agro- modellgrunnlaget over femti år forskningsmetoder, utvalg og for- nomsonen frå Tynset – ein av har vore institusjonelt forankra utsetninger. Derfra er det som om dei viktigaste sosialøkonomane Lars Fredrik Øksendal og dermed interesse- og verdi­ boka beveger seg fra det defensive i landet gjennom 40 år, og frå og Eivind Thomassen ladde, og om den normative til det offensive. Den starter med etableringa i 1967 til 1985 leiar Modellbyggere. Det tekniske fellesskapen i utvalet, illustrert erfaringer fra mennesker som for utvalet som er temaet for beregningsutvalget for inntektsopp­ ved at det var NAFs represen- har vært eksponert i mediene og denne boka, Det tekniske be­ gjørene 1967–2017 tant, Olav Magnussen, som un- opplevd medienes logikk og driv. rekningsutvalet­ for inntektsopp­ ­ Pax, 2017 der drøftinga av konkurranse­ Symptomene er mange, og ofte al- gjera (TBU). 285 sider. Veil. pris: kr 349 evneomgrepet i 1986 var den vorlige. Flere opplever ulike grader Den detaljerte skildringa av som tok til orde for at omgrepet av fysiske og psykiske helseplager PRIM gjer at vi får auga opp for måtte romme omsynet til «en som depressive reaksjoner, selv- korleis sosialøkonomar på den tida førestilte seg akseptabel inntektsfordeling». mordstanker, søvnvansker, konsen­ den prinsipielle sondringa mellom sak og vurde- Men boka er også, og kanskje mest av alt, prega trasjonsvansker, stress, skam og ring: Aukrust analyserte historiske data om løns- av at TBU her er eit prisme som kastar lys over utmattelse. Videre skildres deres og prisdanning, forma gjennom dei institusjonelle så mange sider av norsk politikk gjennom femti egen håndtering av eksponeringen ordningane som prega norske inntektsoppgjer, og år, ikkje berre lønsforhandlingar med tilhøyrande og betydningen av arbeidsplassens, fann ein underliggjande hovudkurs for løns- og konfliktar, men også norsk økonomisk politikk i prisvekst som over tid skapte det han meinte var brei forstand, underliggjande økonomiske og so- relativt rasjonelle avvegingar mellom rettferdig siale strukturendringar som vekst i høgare utdan- fordeling og konkurranseevne, ei slags tariffsys- ning og ein ekspanderande velferdsstat, og alt dette temet si usynlege hand. Hovudkursen kjem av under skiftande regjeringar og konjunkturar. Boka realøkonomiske avvikskorrigerande mekanismar, fører oss fram gjennom innfasinga av oljepengar, men PRIM kunne medverke til eit kunnskaps- via den eksepsjonelt sterke reallønsveksten frå tu- grunnlag for lønsoppgjera som, dersom det vart senårsskiftet til 2013 – ein vekst som knapt kjenner lagt til grunn, kunne redusere avvika. Dette var det sidestykke internasjonalt – heilt fram til i dag. nest beste alternativet når ein først hadde avgjort Slik er boka eit bakteppe for dagens økono- at eit så sentralt samfunnsøkonomisk verkemiddel miske situasjon og dagens politiske regime. Her som lønsnivået ikkje skulle avgjerast av styresmak- kan vi som lesarar berre undre oss, slik til dømes tene (og dermed under sosialøkonomane sitt her- eg sit og lurar på om grunnlaget for rettferdig redøme), men, med Aukrust sine ord, var «overlatt inntektsfordeling og norsk konkurranseevne no til fiksering gjennom forhandlinger bak lukkede er i ferd med å erodere – i kombinasjon, sjølvsagt, dører av representanter for LO og NAF (Norsk Ar- men kanskje også kvar for seg? beidsgiverfoerening)». av Oddgeir Osland

forskerforum 9 • 2017 • side 34 den nære familiens, vennenes­ og fagets iboende tverrfaglighet gjør omgangskretsens (mangelfulle) Fra oldtid at takhøyden er stor for hva som NYE BØKER hånd­tering av den, før langtid­s­­­ til Obama kan betraktes som vitenskapelige AV FORSKERE effektene beskrives. Stor idéhistorisk takhøyde i en objekter. Kildematerialet er i stor Langt de fleste rapporterer at leken bok om antikkens mange grad kunst og litteratur, teknologi det går mye bedre etter noen år, former og vitenskap, arkitektur og ruiner, Hilde Bondevik, Ole Jacob men overveiende mange reagerer politiske skrifter og propaganda. Madsen og Kari Nyheim ennå følelsesmessig på å snakke Christine Amadou Det betyr at Amadou kan skrive Solbrække (red.) om erfaringene sine. Hva er antikken om betydningen av overgangen Snart er vi alle pasienter. De fire neste kapitlene er viet Universitetsforlaget, 2017 fra papyrus til skinn i skrifthis- Medikalisering i Norden bestemte grupper mennesker som 160 sider torien i det ene øyeblikket, og i Scandinavian Academic Press er særlig utsatt for medieekspo- Veil. pris: kr 199 neste øyeblikk om hvordan Leni 385 sider nering: toppidrettsfolk, rikspoliti­­ ­ Riefenstahl og Charlie Chaplin Veil. pris: kr 399 kere, TV-kjendiser og mediekom­ brukte de samme antikkens ideer mentatorer. Her får vi også i sine vidt forskjellige filmatiske r vi som befolkning blitt min- en­kelt­­personers erfaringer, men utrykk. Det handler altså i mindre Edre motstandsdyktige overfor enda flere kompetente mestrings- grad om antikken som historie og livspåkjenninger enn før? I denne strategier. Det nest siste kapittelet mest om antikken som resepsjons­ antologien undersøker forskere handler om «de nye mediene» og historie – om hvordan den som fra Norge, Sverige og Danmark viser hvordan mediesituasjonen idé har blitt forstått, forvaltet og medikalisering i Norden og ser på har endret seg ganske voldsomt formidlet gjennom århundrene. hvilke sosiale og kulturelle trekk de siste tiårene, med den formida- Ideen om antikken er i all som spiller inn. Bondevik er før- ble økningen av sosiale medier og hovedsak et europeisk anligg­ steamanuensis, og Nybrække er digitale publiseringsplattformer. ende, selv om det mot slutten professor, begge ved Institutt for Det siste kapittelet gir konkrete av boken også gis noen utsyn til helse og samfunn, mens Madsen råd fra psykologien om hvordan andre kulturelle sfærer. Gjennom er førsteamanuensis ved Psykolo- man kan takle ulike former for åtte kapitler, som overordnet er gisk institutt, alle ved Universitetet kritisk medieomtale. historiekronologiske, tar forfat- i Oslo. Det er ikke spesielt overras- teren for seg forholdet mellom kende at stor grad av negativ ek- gresk og romersk antikk, hvordan Ida Marie Høeg (red.) sponering, i en presse som gjerne ulike antikker ble brukt som na- Religion og ungdom løper i flokk, gir flere negative sjonsbyggende inspirasjon, som Universitetsforlaget, 2017 konsekvenser for enkeltpersoner. va er-serien fra Universitets- ulike politiske modeller under 280 sider Det som derimot er spesielt for- Hforlaget har fått bred omtale de franske revolusjonene, i Mus- Veil. pris: kr 349 stemmende, er at noen opplever i Forskerforum – av åpenbare solinis Roma, i Hitlers Tyskland, at pressen bryter med god pres- grunner: Noen av Norges beste hvordan antikken som idé var r ungdom i Norge interessert seskikk. Både retten til samtidig formidlere får muligheten til å avgjørende for latinundervisnin- Ei religion? Hva oppsøker de, imøtegåelse, tilsvarsretten og Vær gi komprimerte fremstillinger av gen i den norske skolen til langt og hva gir mening? Boka springer Varsom-plakatens norm om å ta temaer innen sitt fagfelt – ofte inn mot 1900-tallet, og hvordan ut av en forskningsinteresse blant særlig hensyn til barn ser i noen med en personlig vri som gjør vi fremdeles spiller på antikke forskere som studerer religion ut tilfeller ut til å underkommunise- formidlingen ektefølt og inspi- begreper og forbilder i alt fra vår fra et samfunnsvitenskapelig og res og/eller nedprioriteres i «kam- rerende. Christine Amadou, før- forståelse av demokrati til merke- et religionsvitenskapelig ståsted. pens hete». Noen erfarer også å steamanuensis i idéhistorie ved varebygging. Gjennom empiriske undersøkel- bli truet av deler av pressen, an- Universitetet i Oslo, med boken Boken er lettlest. Amadou ser utforsker og forklarer bidrags- dre opplever ekstreme vinklinger Hva er antikken, er intet unntak. trekker mange interessante lin- yterne unge menneskers religiøse og virkemidler, og flere rapporte- Den som går til denne boken med jer på tvers av ulike fag og his- orientering. Høeg er professor i rer om personangrep. Det er ikke forventning om å få en historisk toriske hendelser, med retorisk religionssosiologi ved Universite- nødvendigvis så krevende å finne fremstilling av de 500 årene på overbevisende konklusjoner om tet i Agder. forklaringer på dette i en presse hver sin side av år 0, blir skuffet, samspillet mellom ulike ideer. preget av økonomisk krise, ned- for boken handler ikke om antik- Innimellom får jeg en følelse av Svein Magnussen bemanning, høye produksjons- ken som historisk periode, men at takhøyden kanskje er vel stor Vitnepsykologi 2.0 krav, nye konkurransesituasjoner om antikken som idé og hvordan og sprangene så lange at det kan Abstrakt forlag, 2017 mot sosiale medier og et stadig denne ideen har endret seg og blitt være vanskelig vurdere om forfat- 361 sider større personfokus i oppslagene. brukt – både i fortid og samtid, og terens fremstilling er den beste. Veil. pris: kr 485 Like fullt er det særdeles viktig å ofte diakront, det vil si på tvers av Jeg tror nok at Amadou vil være få denne forskningens grundige tidsaldrene. Boken begynner med den første til å være enig i dette oken er en oppdatert innfø- dokumentasjon av at noen må be- et eksempel på hvordan en bibel- – det ligger i idéhistoriefagets na- Bring i moderne vitnepsykologi, tale prisen for denne situasjonen, lesning av et avgudsalter i antik- tur at mulighetene er legio (for å skrevet for en bredere leserkrets av og at den i noen tilfeller er for høy. kens Pergamon (i dagens Tyrkia) bruke et ord fra antikken), og at etterforskere, jurister, psykologer Denne boken bør både sette gjorde at Obama kunne beskyldes hennes fremstilling bare er én og andre interesserte. Med ek- i gang en strukturell debatt i of- for å stå på Satans trone da han mulighet. Og kanskje er det nett- sempler fra saker kjent gjennom fentligheten og diskuteres over talte fra en tribune inspirert av opp dette som er bokens styrke: dagspressen, gjennomgår boken lunsjbord og på fagseminarer, i dette alteret under valgkampen Amadou gir leseren gode mu- forskning om hva vi kan forvente redaksjoner, på psykolog- og lege- i 2008. Amadous utlegning av ligheter til å trekke inn sin egen av vitner i faktiske kriminalsaker. kontorer og hos dem som utdan- dette helt reelle eksempelet på kunnskap og la den bli en del av Magnussen er professor emeritus ner journalister, for den er ytterst samspillet mellom tolkning, for- det jeg ikke kan beskrive som an- ved Psykologisk institutt ved Uni- aktuell og relevant. ståelse og historisering viser med net enn en idéhistorisk lekenhet. versitetet i Oslo. av Ragnhild Fjellro all tydelighet hvordan idéhistorie- av Kjetil Vikene

forskerforum 9 • 2017 • side 35 KRONIKK

KRONIKK & DEBATT

Trenger nye like­ Send debattinnlegg og kronikkforslag til [email protected]. Maks lengde på kronikk: 9000 tegn med stillingstiltak mellomrom. Honorar for trykte kronikker: kr 2000. Maks lengde på debattinnlegg: 7000 tegn med mellomrom, men kortere Kjønnsbalansen kommer ikke av seg selv når det bare er innlegg har større sjanse for å bli nok kvinner å ta av, skriver kronikkforfatterne. trykket. Debattinnlegg honoreres ikke.

lart flere kvinner enn menn hinder for deres karriereutvikling. Blant begge Internasjonal deltakelse. I tråd med tidsbruks­ disputerer for doktorgraden kjønn er det motstand mot at det å være kvinne undersøkelser kan den kjønnsdelte arbeidsde- i Norge. Kvinneandelen på skal være avgjørende for å få en stilling (kvote- lingen i hjem og familie, der kvinnen i mange avlagte doktorgrader i 2015 ring) eller for å oppnå faglig utvikling (mulig- tilfeller er hovedansvarlig, bidra til at reising var på nesten 53 prosent. heter). Like fullt er alle enige om at arbeid for oppleves mer krevende å få til for kvinner enn Hele 65 prosent av disse dis- likestilling er viktig og nødvendig. Dette fortel- for menn. I tillegg er det flere kvinner som er puterte i medisin og helsefag ler oss at spørsmål om kjønnsbalanse ikke bare enslige forsørgere, og flere kvinner enn menn og 62 prosent i samfunnsviten- handler om antall kvinner, men har ektefeller som pendler eller reiser mye K skap. Kvinner er også i flertall også om struktur og kultur for li- i jobben sin. I våre funn er også arbeidslivs- i humaniora og landbruksfag. kestilling – i akademia eller på en organiseringen i Stavanger et viktig element, Likevel ligger kvinneandelen av hvilken som helst arbeidsplass. da oljeindustrien i en årrekke i hovedsak har professorstillinger på rundt 25 ansatt menn i pendlerturnuser og skiftarbeid. prosent på landsbasis. Dette er Fem utfordringer utgangspunktet for Forsknings- Vi har identifisert fem slike struk­ Interne og uformelle nettverk. Uformelle struk- rådets BALANSE-prosjekt ved turelle utfordringer: turer påvirker formelle prosesser. Vi finner at Det teknisk-naturvitenskapelige dette kan bidra til intern (homososial) rekrut- fakultet, Universitetet i Stavan- Tellekant-systemet. Dagens uni- tering og lite gjennomsiktige prosesser der ger (UiS). Er det slik at bare det versitet preges av standardiserte menn kan tendere til å rekruttere menn og er nok kvinner et sted, så blir det av Ingvil krav til karriereutvikling. Til favorisere dem som allerede er i posisjon. kjønnsbalanse etter hvert? Hellstrand, tross for at slike meritokratiske Disse utfordringene er strukturelle. Det betyr Nettverk for kjønns- system er tilsynelatende kjønns- at en må flytte søkelyset vekk fra tiltak som skal Menn blir professorer forskning, Univer- nøytrale, viser de seg i praksis å endre kvinnene i akademia, over til tiltak som I prosjektet Barrierer og drivkref­ sitetet i Stavanger bidra til at kvinner ikke «leverer» endrer strukturer. Vi må se på strukturene som ter for kjønnsbalanse ved UiS har og Marit Aure, like mye som menn over en viss ligger bak tallene, og rette oppmerksomheten vi prøvd å finne svar på nettopp Institutt for sosio- tidsperiode. Vanlige livshendel- mot organiseringen av arbeids- og hverdagslivet. dette. På UiS er det i dag 23,7 logi, UiT – Norges ser som barnefødsler kan bryte Fokus på rekrutteringsprosesser og hvordan ulik prosent kvinner i faste professor- arktiske universitet opp og begrense den vitenskape- erfaring blir vurdert, er ett tiltak. Likestilling er stillinger. For Det teknisk-natur- lige «produksjonen» i den fasen et ledelsesansvar og et ressursspørsmål, og tilta- vitenskapelige fakultet (TN) er en skal etablere seg som forsker kene må bidra til bedre ressursbruk. kvinneandelen betydelig lavere, og vise sitt potensiale. med kun 9,6 prosent kvinner Både pisk og gulrot i professorstillinger. Vår studie Sammenheng mellom arbeidshver­ Et eksempel på hvordan vi kan imøtegå struk- viser at UiS og også TN, i likhet dag og familiehverdag. Tidsbruk- turelle utfordringer, finner vi i Balansert re­ med resten av universitetene, sundersøkelser av arbeids- og kruttering (Hellstrand et al. 2016). Her foreslås har tilnærmet kjønnsbalanse i familieliv viser at kvinner bruker det at ansatte som har hatt foreldrepermisjon stipendiatstillinger (43 prosent mer tid på hverdagsorganisering i mer enn seks måneder, kan få mulighet til kvinner). Likevel ansettes det og omsorgsarbeid og følgelig har å søke om noen måneders fritak fra undervis- flest menn i professorstillinger. mindre tid til rådighet til viten- nings- og administrasjonsoppgaver, slik at de Dette utfordrer antakelsen om at kjønnsba- skapelig ekstraarbeid. Dette rapporterer også får tid til å «ta igjen» fagfeltet sitt. Dette er et lanse vil oppstå av seg selv så lenge det finnes både kvinner og menn i vår studie. kjønnsnøytralt tiltak, som sannsynligvis gir nok kvinner å ta av. Så hva står egentlig på mest uttelling for kvinner fordi de ofte tar stør- spill? Fordeling av arbeidsoppgaver på arbeidsplassen. stedelen av foreldrepermisjonen. Samtidig kan Manglende retningslinjer for hvordan arbeids- det være en strukturell gulrot for menn som Balanse jobb–familie oppgaver og arbeidstid skal fordeles, kan bidra ser muligheten for å kombinere forskerkarri- Vi har intervjuet kvinner og menn i vitenskape- til at kvinner og menn får ulike muligheter i ere og familieliv. Mens pisk og gulrot har vist lige stillinger på TN-fakultetet og finner at kvin- jobben. I akademia er det særlig fordelingen seg effektivt i likestillingsarbeid, og kanskje ner og menn opplever ulike utfordringer knyttet av undervisningstid og forskningstid som særlig som individrettet tiltak, kan dette være til karrieremuligheter. Informantene våre trek- blir avgjørende når forskning teller mer enn et eksempel på et vinn-vinn-tiltak som angår ker fram arbeidstid og arbeidsbelastning, og undervisning i karriereutvikling. Kvinne­ hele organisasjonen, ikke bare enkeltforskere. flere kvinner nevner i tillegg jobb–familie-ba- underskuddet gjør i tillegg at kvinner må lanse. Mange menn påpeker også at kvinners utføre mer fagadministrativt arbeid i ulike ut- En kortere versjon av denne kronikken ble publi­ større ansvar for familieliv kan fungere som et valg, komiteer og lignende. sert i Stavanger Aftenblad 12.10.17.

forskerforum 9 • 2017 • side 36 GJESTESKRIBENT

«Det kreves ikke burka for å stenge for kommunikasjon.» Taushetens ansikter

oen kolleger har tatt Men det kreves ikke burka jeg: Vi mistolket tilbakemeldin- til orde for at det for å stenge for kommunikasjon. gene aldeles. Studenter som vi på universiteter og Mange universitets- og høyskolelæ- har prøvd å glemme fra semina- høyskoler skal være rere vil vite hvor tungt det er å hen- rer og forelesninger vi skammer forbudt å gå kledd vende seg til studenter som ikke gir oss over, kommer tvert imot og Nmed plagg som dekker ansiktet. noen tegn tilbake på at det vi har forsikrer om at dette var opplevel- Jeg er ikke enig med dem. sagt, har avfødt noen som helst ser som har gitt dem mye. Andre Det skal etter min mening reaksjon. Én students livløse ansikt ganger oppdager vi etter sensuren tungtveiende grunner til for å inn- gjennom en seminartime kan være at A-ene gikk til studenter som det føre generelle forbud eller påbud nok til å ødelegge dagen. aldri var mulig å øyne noe enga- for noe så personlig som valg av Ikke at noen har sagt noe, ikke sjement hos i timene. påkledning, og det er grunn til å at det er kommet protester eller Kroppsspråk er krevende å spørre om et slikt forbud egent- klager, men nettopp at det ikke er forstå. Mimikk er vanskelig å lese. lig vil innføre diskriminering kommet noen reaksjon i det hele av John Peter Det finnes ingen omforent gram- på grunnlag av religion og rase, tatt, er nok til å la seg slå ut. (Yngre Collett, professor matikk. Det har sine grunner at noe universitetene bør være de kolleger som tror at dette er noe i historie ved vitenskapens språk tilstreber det første til å avvise. Det regelverket som går over med høyere alder Universitetet i Oslo presise og utvetydige. Det ble i sin som universitetene går inn for, og lengre erfaring, må dessverre tid regnet som en fordel å bruke synes etter min mening å dekke advares om at så ikke er tilfellet!) sterke meninger da vi var studen- latin som vitenskapens språk, behovet for å kunne gripe inn mot Tausheten har mange ansikter. ter. Dagens studenter skal dele nettopp fordi det var et dødt språk påkledning og atferd som kan En hånlig tilbakelent kroppshold- meningene med lærerne også, i – like godt eller dårlig tilgjengelig være farlig for liv og helse, og som ning. Halvveis lukkede øyne. Fik- form av forskjellige slags evalu- for alle, og uten lokale konnota- kan virke negativt på pasienter, ling med mobiltelefonen. Notat- eringer. Det tause skal bringes sjoner som kunne forvrenge me- skolebarn og andre som studenter blokker som fylles med drodling til tale. Men anonymt. Under ninger. og ansatte kommer i kontakt med der lærerens gullkorn skulle ha burkaen, så å si. Jeg har som sagt Men hensikten med å samles som del av utdannelsen. vært skrevet ned. Skraping med forståelse for dem som mener at i et universitet eller i en høyskole Men jeg forstår deres grunner. stolene. En skoleklasse kan drive heldekkende anonymitet ikke all- er ikke bare at vi skal uttrykke Det gjør undervisning og faglig en lærer til vanvidd. Uten å si et tid fremmer en god dialog. oss presist i et logisk og utvetydig kommunikasjon vanskelig når eneste ord. Det hører med til universitets- språk. Det er også at vi skal lære man ikke kan lese den andres re- Det hører med til studentli- lærerens gleder å treffe studenter hverandre å kjenne, ved å streve aksjoner slik vi i vår kulturkrets er vets gleder å dele meninger om igjen senere i semesteret og se- med å tolke tvetydig kommunika- vant til, her hvor ansiktet nettopp lærerne og deres undervisning. nere i livet. Og mange vil sikkert sjon og snuble i misforståelser – er «sjelens speil». De fleste vil huske at vi selv hadde­ ha gjort den samme erfaring som og gjøre det fremmede forståelig.

Gjesteskribentene skriver sant og subjektivt om forskning. De faste gjestene er John Peter Collett, Guðrún Jónsdóttir, Oddveig Storstad og Lorenz Khazaleh.

FORSKERPLASS PÅ NASJONALBIBLIOTEKET Skal du forske på materiale i Nasjonalbibliotekets samling? Da kan du søke plass på forskerlesesal hos oss. FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD

Søknadsfrist: 15. november. Se nb.no for mer informasjon forskerforum 9 • 2017 • side 38 TILBAKEBLIKK

Trondhjems Bob-lag på Høiskolen

Ja, er det ikkje likt seg, NTH-studentar som lagar artige og raske far- kostar. Vi i Forskerforum lot oss freiste til å bruke dei gamle stavemåtane i tittelen for å gje den rette tidskoloritten. Desse fotografia frå januar 1952 tilhøyrer Sverresborg Trøndelag Folkemuseum i Trondheim. Dei er å finne i den store fotoportalen Digtialtmuseum.no, og inngår i eit lite sett med denne innskrifta på negativkonvolutten: «Trhjems Bob-lag, foto på Høi- skolen» (dåverande NTH, no del av NTNU). Arkivteksten hjå Digitalt museum oppgjev, med Adresseavisen som kjelde, at personane på bile- tet under er frå venstre Odd Hansen (ved rattet), Reidar Bakken, Gunnar Thoresen («antatt») og Ben Valsø. Vi får òg anta at det er Gunnar Thoresen (1921–1972), som i bob-­ samanheng viser seg å vere svært interessant. Ifølgje Wikipedia represen- terte han Trondheims Akeforening. Berre ein månad etter at bileta vart tekne, vart vinter-OL arrangert i Oslo. I klassen for firarbob deltok Noreg med to lag, med Thoresen som del av andrelaget. Noreg var ingen stor bob-nasjon, og det måtte byggjast nye anlegg ved Frognerseteren for å kunne arrangere OL-konkurransar i greina. Nettstaden www.sports-reference.com slår kjølig fast: «Although Nor- way had been at the forefront of many winter sports no bobsleigh tradi- tion existed in the country and the nation’s Olympic début in the sport had only come four years earlier in 1948.» Med dette i bakhovudet er det kan hende ikkje så rart at andrelaget med Thoresen kom på 13.-plass av 15 startande, medan fyrstelaget til Noreg kom på 12.-plass. Tyskland vann firarbob-konkurransen. Same nettstad fortel vidare at gjennomsnittsvekta til det tyske laget var på 117 kilo, meir enn vinnaren av tungvektsboksing i OL same år. 1952-OL var det siste utan vektavgren- sing for deltakarane i bob.

Foto: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

forskerforum 9 • 2017 • side 39 DEBATT INFORMASJON FRA FORSKERFORBUNDET Noen grunnleggende prinsipper For at forkynnelsen skal få betydning, må den nå ut over egne miljøer, skriver Hans-Jørgen Wallin Weihe.

AKADEMIA: I Forskerforum nr. skoler. Innen museumssektoren Lave lektorlønner av Hans-Jørgen 8/2017 er det et innlegg om den har vi tilsvarende stillingskatego- Lønn reflekterer status, og viser Wallin Weihe, glemte karrierevegen førstelektor riene konservatorer og førstekon- også hvilken vekt vi legger på lek- professor, Høgskolen og en hilsen fra «fru Blom» (Vig- servatorer. Også de to sistnevnte torer. Som Rolf Borgos påpeker i Innlandet dis Ystad) om internasjonalisering. kategoriene har ofte stor vekt på i et innlegg i samme nummer av Begge legger vekt på formidling. arbeidet med formidling og ofte Forskerforum, er lønnen til lekto- Språk er, som Ystad understreker, nalisering lett fører til at engelsk til et bredt publikum. Museums- rer innen høgere utdanning ofte redskapet. Norsk kultur har et gis prioritet både i formidling og forbundet ønsker å styrke muse- langt lavere enn i skoleverket. Slike fundament i norsk språk. Grunn- i opparbeiding av kompetanse. enes forskning. God forskning skjevheter er uheldige, og gir inn- leggende, selvsagt, men viktig å Språk lar seg sjelden oversette bør ideelt sett være fundamentet trykk av at formidling er nedprio- understreke i en tid der internasjo- ord for ord – for å få med følelser, for god formidling, men vi vet ritert. Undervisning og formidling stemninger og språklige koblin- alle at en ikke uvesentlig del av av kunnskap og refleksjon er avgjø- «Slike skjevheter ger til tradisjoner må vi vite at fru forskningen forblir innen sine rende viktig både for å gi legitimitet Blom er noe langt mer enn en gift menigheter og formidles i me- til forskningen og for at den skal få er uheldige, og gir kvinne med etternavn Blom. nighetstidsskrift. Det kan foregå samfunnsmessig betydning. Når inntrykk av at mye positivt i menighetene, men over 40 prosent av lektorene innen Forkynnelsen må nå ut for at forkynnelsen skal få be- vår sektor vurderer jobb i skolever- formidling er ned- Vi har 950 førstelektorer og 150 tydning, må den nå ut over egne ket på grunn av bedre lønn, har vi prioritert.» dosenter ved universiteter og høg- miljøer. et alvorlig problem.

NIBIO arbeider med landbruk, mat, klima og miljø. Vi leverer forskning, forvaltningsstøtte og kunnskap til anvendelse i nasjonal beredskap, forvaltning, næringsliv og samfunnet for øvrig. Vi søker: Permanent position as senior scientist/ scientist/postdoc – Global climate and Forskningssjef/avd.leder for earth system modelling The research on climate and earth system processes at Avdeling fôr og husdyr Norwegian Meteorological Institute (MET ) is centred around the Norwegian Earth System Model (NorESM) and the contribution to IPCC/CMIP model intercomparisons and their Stillingens formål er å være en drivkraft for faglig og vitenskapelig analysis. utvikling innenfor fôr og husdyrproduksjon, og å lede og utvikle avdelingen til en attraktiv og konkurransedyktig aktør med høy The new scientist will work within the field of climate and earth kompetanse og anerkjent kvalitet. Funksjonen som system modelling, with emphasis on model development and forskningssjef/avdelingsleder utgjør omtrent halvdelen av analysis of processes in the atmospheric component of NorESM stillingen, den andre halvdelen er egen forskning innen and/or interactions between the atmosphere and the land avdelingens fagområder. surface.

He/she will contribute to advanced scientific diagnosis of results, Sentrale forskningsområder i Avdeling fôr og husdyr er agronomi, in particular analysis of model results in the context of CMIP beitedrift, gjødsel og klima, husdyrernæring og velferd hos model intercomparisons. husdyr samt studier av konvensjonelle og økologiske produksjonssystemer innen fôrvekster. The field of work should be useful for better constraining Arbeidssted: Steinkjer anthropogenic forcing e.g. through aerosols, cloud feedbacks, For full utlysningstekst og søknadsskjema, se nibio.no climate sensitivity, understand the atmospheric hydrological cycle, and connect to climate services and communication. Søknadsfrist 16. november 2017 For more details, see: https://www.met.no/en/About-us/vacancies. nibio.no INFORMASJON FRA FORSKERFORBUNDET For kontinuerlig oppdatering, besøk våre hjemmesider www.forskerforbundet.no Fakta om Forskerforbundet • Forskerforbundet er landets Vil følge opp Dagsseminar for Hjernekraftprisen 2017 største og ledende fag- og institutt­sektoren ­postdoktorer Vi minner om utlysning av Hjernekraftpri- interesseorganisasjon for ansatte Statsbudsjettet innebærer ingen styrking Forskerforbundet inviterer til et dagssemi- sen 2017, med svarfrist 13. november i forskning, høyere utdanning og av instituttsektoren, og enkelte institutter nar for postdoktorer, torsdag 7. desember 2017. Formålet med prisen er å synliggjøre kunnskapsformidling. får lavere bevilgninger. Dette skjer på tross 2017 på Hotel Gabelshus i Oslo. Seminaret betydningen av forskning og utviklingsar- • Forskerforbundet har 21 500 av OECDs tydelige anbefaling om å øke ba- er rettet mot postdoktorer i hele landet, og beid (FoU) for arbeids- og samfunnslivet medlemmer og er tilsluttet sisbevilgningen til instituttene for å utnytte er åpent også for deg som ikke er medlem – lokalt, regionalt, nasjonalt, globalt. Prisen Unio – hovedorganisasjonen deres potensiale bedre. av Forskerforbundet. er en formidlingspris og alle medlemmer for universitets- og høyskole­ Har du en god kollega som også er kan sende inn bidrag uavhengig av stilling utdannede. postdoktor eller midlertidig forsker med og arbeidssted. Prisen er på til sammen • Forskerforbundet arbeider for doktorgrad, inviter gjerne vedkommende 100 000 kr. og tildeles en eller flere vinnere. høyere lønn og bedre arbeidsvil- med, selv om hun/han ikke er medlem av Bidrag kan formuleres i ulike sjangre kår for medlemmene. Forskerforbundet. og medier; i form av en kronikk, et essay, Deltagelse på seminaret er gratis og en video, i bilder, eller på andre måter Kurs og seminarer Forskerforbundet dekker reiseutgifter i som er egnet til å få frem betydningen av Forskerforbundet arrangerer forbindelse med seminaret. Kurset holdes FoU-aktivitet. følgende tillitsvalgtkurs i på norsk. Program og påmeldingsskjema Send inn din fortelling og bli med på å november og desember 2017: på forskerforbundet.no/kurs. synliggjøre viktigheten av hjernekraft! Les • 21.–23. november: Grunn­ – Vi kommer til å ta opp situasjonen mer her: forskerforbundet.no/hjernekraft­ opplæring i lov- og avtaleverk, til forskningsinstituttene i Stortingets prisen for nye tillitsvalgte i statlig budsjetthøringer, sier forbundsleder Petter sektor. – Medbestemmelse en • 30. november – 1. desember: Aaslestad. Han mener Stortinget bedre må forutsetning for å lykkes anerkjenne instituttsektorens betydning for Seminar om forskningsetikk innovasjon og utvikling i næringslivet og – Hvis det fysiske arbeidsmiljøet på ar- og immaterielle rettigheter, for offentlig sektor. beidsplassen skal endres, må det skje etter medlemmer og tillitsvalgte inkluderende prosesser der de ansattes • 5.–6. desember: Kurs om medbestemmelse står sentralt. Det var hersketeknikker, for tillitsvalgte. budskapet da Forskerforbundets general- • 6.–7. desember: Kurs om Anbefalinger for den nye sekretær Hilde Gunn Avløyp holdt appell pensjon, for tillitsvalgte. stortingsperioden for de ansatte ved Høgskolen på Vestlan- Program og påmeldingsinformasjon – Ha tro på forskningen og hva den kan det. Appellen ble holdt på en markering i blir lagt ut på forskerforbundet. gjøre for samfunnet. Det er rådet Forsker- Bergen der de ansatte viste sin uro knyttet Kutter i kvaliteten på no/kurs. forbundets leder Petter Aaslestad har til det til planene om såkalt «aktivitetsbaserte forskning og undervisning nyvalgte Stortinget, og til en ny regjering. arbeidsplasser» ved Høgskolen. Verv en kollega Han mener de neste fire årene blir viktige Avløyp understreket at kvalitet må være For fjerde statsbudsjett på rad tvinger Kjenner du noen som kan bli for norske forskningsambisjoner. den viktigste faktoren når arbeidsmiljøet regjeringen universiteter og høyskoler til medlem i Forskerforbundet? Verv – Samtlige partier har store ambisjoner utformes. – Det kan ikke være rene økono- store kutt i administrasjonen. en kollega i dag og få vervepoeng for norsk forskning og høyere utdanning. miske og arealmessige hensyn som ligger til – Kuttene vil bety dårligere oppfølging som kan tas ut i form av gavekort. Studiekvaliteten skal opp, samtidig som grunn når arbeidsplassens utforming skal av studentene og lavere forskningskva- Jo flere du verver, jo mer får du i forskerne skal bidra til å løse store sam- avgjøres. Det viktigste må være hva som gir litet, sier Forskerforbundets leder Petter premie: 500 kr. for ett nytt medlem, funnsutfordringer. Det krever at regjerin- best kvalitet. For både studenter og ansatte, Aaslestad. For fjerde statsbudsjett på rad 1 500 kr. for to, og deretter 500 kr. gen prioriterer forskning i sine budsjetter, presiserte hun. utsettes universitetene og høyskolene for for hvert ekstra medlem du verver. men også at hele Stortinget ser verdien av et flatt administrasjonskutt, denne gangen På Min side finner du oversikt over å satse på forskning og kunnskapsutvikling. på 172 millioner. Med dette vil den sitten- dine vervinger og din poengsaldo. Alle departementer og komiteer må bidra, de regjeringen ha gjennomført om lag 835 påpeker Aaslestad. millioner i slike kutt. Han tror det av og til kan være fristende – Disse «effektiviseringskuttene» har å prioritere ned forskning fordi den ikke gir for lengst sluttet å være effektive. De er nå helt ordinære kutt som rammer kvaliteten raske politiske resultater. – Men på lang sikt Følg oss! på forskning og undervisning, sier For- er investeringer i kunnskap både virksomt facebook.com/forskerforbundet skerforbundets leder Petter Aaslestad. Han og lønnsomt. twitter.com/Forsker oppfordrer Stortinget til å stanse kuttene. @forskerforbund

forskerforbundets hovedstyre 2016–2018: Petter Aaslestad, NTNU (leder), May-Britt Ellingsen, NORUT Tromsø (nestleder), Ellen Karoline Dahl, UiT Norges arktiske universitet, Tom Roar Eikebrokk, Universitetet i Agder, Brita Haugum, Akershus universitetssykehus, Kristian Mollestad, Presteforeningen, Steinar Vagstad, Universitetet i Bergen, Kristin Ran Choi Hinna, Høgskolen på Vestlandet (1. vara), Rolf Borgos, Høgskolen i Innlandet (2. vara), Inger Auestad, Høgskolen på Vestlandet (3. vara) sekretariatet: Generalsekretær: Hilde Gunn Avløyp. Stab: Spesialrådgiver Frank O. Anthun, kommunikasjonsleder Lars Kolltveit, informasjonsleder Unn Rognmo. Arbeidslivsavdelingen: avdelingssjef Bjørn T. Berg, fagsjef Jorunn Dahl Norgård, rådgiver Anja Nylund Hagen, spesialrådgiver Kari Folkenborg, forhandlingssjef Jorunn Solgaard, rådgiver Andreas Christensen, rådgiver Vegard Thorbjørnsen, seksjonsleder/advokat Ann Turid Opstad, advokat Stine Nordgren Johannessen, juridisk rådgiver Eirik Kollerøy, advokat Hildur N. Nilssen, advokat Mariann Helen Olsen, advokat Jannicke Ryun Sæther. Organisasjonsavdelingen: organisasjonssjef Joar Flynn Jensen, rådgiver Natasa Duric, organisasjonskonsulent Nina Fjeld, rådgiver Synne Freberg, rådgiver Renate Storli. Administrasjonsavdelingen: administrasjonssjef Birgitte Olafsen, fagansvarlig HR og administrasjon Kjetil Tønseth Mørk, arkivleder Kristine K. Brox, IT-konsulent Inger Marie Højfeldt, seniorrådgiver Aina Nilsen, økonomiansvarlig Marit Sletner, regnskapssekretær Karin Haug, personal- og økonomikonsulent Elisabeth Johansen, seniorkonsulent Linda Pettersson, førstesekretær Hans Askildsen, seniorkonsulent Brit Helen Hesselberg, førstesekretær Rita Kvæl, førstesekretær Tore Sandnes, konsulent Ane Rinnaas Skuseth. INNSPILL FRA SEKRETARIATET INNSPILL FRA HOVEDSTYRET

Har du ingen ambisjoner? Høyere lønn til lærernes lærere!

«Har du ingen ambisjoner, da?» Kanskje var Medlem av utdannings- og forskningskomi- det et betimelig spørsmål, men selv etter 21 teen i Stortinget, Høyres Kent Gudmundsen, år kom det litt overraskende. Som ledere i uttaler til avisa Nordlys 9. oktober at i den Forskerforbundets sekretariat setter vi alltid kommende stortingsperioden vil satsingen av noe tid til lederutvikling gjennom året. Og på kunnskap bli sentral for Norge og for den det er bra. Av og til stopper vi opp og stikker nordlige landsdelen. Gudmundsen er spesielt hodet opp over skyen av rutiner og hastesaker opptatt av rekrutteringen av studenter til lærer­ og ser litt på de større perspektivene og mål- yrket i nord – dette fordi Nord-Norge fortsatt settingene. For det første ser vi om vi er på rett har mange ufaglærte lærere og rekruttering av av Joar Flynn vei, og for det andre er det god mentalhygiene. av Ellen studenter til utdanningen har vært et omfat- Jensen, Selv bor jeg på Ski, hvor det høyeste punktet Karoline Dahl, tende arbeid. organisasjonssjef i er fartsdumpen utenfor postkassen vår. Det er styremedlem i I år har det imidlertid vært høye søkertall Forskerforbundet ikke alltid så lett å få perspektiv fra det punktet. Forskerforbundet til den nordligste lærerutdanningen. Dette har Mine beste naturopplevelser har jeg i grunnen ført til at instituttet har hatt en utfordrende jobb i fly, høyt over skyene. Derfor sørger jeg alltid med å ansette tilstrekkelig med kvalifiserte ar- for å få vindussete. beidstakere. Den utfordringen deler UiT – Norges arktiske universitet Men tilbake til spørsmålet fra konsulenten vi for tiden bruker på med mange andre institusjoner i landet. Innføring av mastergrad er et ledersamlingene våre: «Har du ingen ambisjoner, da?» Av bakgrunn utdanningsløft som krever mye av institusjonene med hensyn både til er jeg teolog. Jeg tror på Gud, og en gang hadde jeg en ambisjon om å faglig topp og til bredde i kompetanse hos de ansatte. Det krever godt bli prest. Men gjennom studietiden var jeg også leder i Norsk studen- kvalifiserte medarbeidere med både oppdatert kunnskap og erfaring fra tunion sentralt, lokallagsleder, satt i fakultetsråd, fagutvalg og så videre. praksisfeltet og forskningskompetanse, slik at lærerstudentene både får Før det hadde jeg sittet i elevråd og vært klassetillitsvalgt, helt tilbake forskningsbasert utdanning og selv får delta i forskningen. Til det må til barneskolen. Jeg tror nemlig også på det organiserte Norge og på det være en balanse mellom ansatte med disiplinfag og ansatte med tillitsvalgtrollen. Det går som en rød tråd gjennom livet mitt, og det er profesjonskompetanse. få ting jeg vurderer høyere enn det. Det er ikke bare UiT som har rekrutteringsutfordringer. Ved alle Dette er ingen religiøs tro, men en tro som like fullt er dypt forankret lærerutdanningene pågår det et omfattende arbeid med å rekruttere an- i meg. Jeg tror på demokrati, på medbestemmelse – at ansatte selv er satte med profesjonskunnskap, men også for å få nyutdannede lærere med på å fatte beslutninger for sin egen virksomhet og sitt eget arbeid. til å søke seg til en forskerutdanning. Det er få søkere både til vitenska- Jeg tror på forhandlingsrett og tre- pelige stillinger og til ph.d.-stillinger. De best kvalifiserte takker ofte nei «Dette er ingen religiøs tro, partssamarbeid mellom staten, ar- når de ikke klarer å forhandle seg til mer enn minstelønn. men en tro som like fullt er beidsgivernes og de ansattes orga- Flere av hovedstyrets medlemmer har det siste året tatt opp rekrutte- dypt forankret i meg.» nisasjoner. Og vi har kommet langt. ringsutfordringer i UH-sektoren i denne spalten. I mars pekte Steinar Vi har gode medbestemmelsesord- Vagstad på at blant annet lav lønn og mangel på sikker jobb bidrar til ninger og mange framforhandlede rettigheter i Norge. Men godene har at de gode rekruttene finner seg annet arbeid. I siste Forskerforum tok ikke kommet av seg selv. Det er fagforeningene som har kjempet dem Rolf Borgos opp samme tematikk. Faktum er at lærernes lærere kan ha fram. Nå er disse ordningene under press, og det skjer samtidig som inntil hundre tusen kroner dårligere betalt enn folk i tilsvarende stillin- organisasjonsgraden i Norge i fjor falt til under 50 prosent. Da må vi ger i skoleverket. rope et varsku. Det er verdt å stå sammen som fagorganiserte. Derfor er Jeg har et par bekymringer. Den ene er at manglende rekruttering jeg glad for å jobbe i en fagforening. av gode arbeidstakere kan føre til at kvaliteten på lærerutdanningene Da jeg fikk tilbud om å bli organisasjonssjef i Forskerforbundet, tok ikke opprettholdes. Den andre er at lønnsgapet er blitt for stort til at jeg imot jobben med glede. Jeg tror på fagforeningenes plass i sam- avsetninger i et kommende hoved- funnet vårt, men jeg har også en grunnleggende tro på forskning og «De best kvalifiserte takker oppgjør alene kan redusere det. Jeg utdanning. Forskning og utdanning forklarer oss som mennesker og ofte nei når de ikke klarer tror partene må finne frem til an- bringer oss videre som samfunn. Derfor må forskningen være fri over- å forhandle seg til mer enn dre konstruktive løsninger, utenom for politiske og økonomiske lojaliteter. Forskeren må ha frihet i valg av hovedoppgjøret. Noen institusjoner tema, metode, gjennomføring og publisering. Det må være lik rett til minstelønn.» har slitt så mye med rekrutteringen utdanning, offentlig utdanning må være uavhengig av skolepenger og at de har vært nødt til å tilby nyansatte tilsvarende lønn som de ville ha studentenes sosiale bakgrunn, og utdanningen må være forskningsba- fått i skolen – eller høyere. Det synes jeg er en klok beslutning. Men sert. I Forskerforbundet får jeg utløp for alle disse ambisjonene. ofte skaper en slik rekrutteringspolitikk problemer når kollegaene som Så tilbake til spørsmålet: «Har du ingen ambisjoner, da?» Jeg har jo har vært ansatt lenge, får dårligere betalt for samme arbeid. Flere har plenty av ambisjoner! Det er nettopp derfor jeg jobber i Forskerforbun- i tillegg høyere formell kompetanse enn de nyansatte. Lønnsforskjeller det. Det han egentlig spør om, er om jeg ikke ønsker å jobbe et annet skaper mye støy, det går gjerne ut over motivasjonen, og det kan føre til sted? Svaret er i grunnen enkelt: «Nei, er du gæren!» et dårligere arbeidsmiljø. Det vil derfor ikke være god personalpolitikk å forskjellsbehandle ansatte over tid. Et lokalt lønnsoppgjør vil vanske- lig kunne utjevne disse skjevhetene uten at arbeidsgiveren tilfører den Faste innlegg fra generalsekretær Hilde Gunn Avløyp, lokale potten betydelige midler. Det gjøres sjelden eller aldri i UH-sek- administrasjonssjef Birgitte Olafsen, avdelingssjef Bjørn T. Berg toren. og organisasjonssjef Joar Flynn Jensen Dersom partiet Høyre i kommende regjeringsperiode ønsker å rea- lisere satsingen på kunnskap, og på lærerutdanningen spesielt, vil jeg oppfordre Gudmundsen til å drøfte rekrutteringsutfordringene samt lønnsutviklingen i UH-sektoren både innad i partiet og i utdannings- og forskningskomiteen i god tid før neste års hovedoppgjør starter.

forskerforum 9 • 2017 • side 42 LEDEREN HAR ORDET

De største fremskritt

Begynnelsen av oktober er gjerne preget av forventningsfull spenning knyttet til offentliggjøringen av de ulike nobelprisvinnerne. Prisene skal ifølge Nobels testamente tildeles personer «som gjør de største fremskrittene for menneskeheten innen fysikk, kjemi, fred, medisin og litteratur». Mest oppmerksomhet i norske medier går normalt til freds- prisen og til litteraturprisen. Nobelprisene i fysikk, medisin og kjemi oppnår sjelden forhåndsomtale eller bookmaker-tips. Men de fleste se- riøse medier spanderer en hederlig omtale både av vinnerne og av deres forskningsfelt. Mediebildet er ellers i året lite preget av «menneske- hetens største fremskritt», så oppmerksomheten rundt prisene skaper et hyggelig avbrekk for den vanlige nyhetskonsument.

Felles innsats I vår tid er det ytterst sjelden at de naturvitenskapelige prisene tildeles én enkelt person. Langt det vanligste er at prisene deles mellom to eller tre forskere. Tre er det maksimale antallet. I euforien som oppstod høs- ten 2014 i Norge, var det selvsagt at vi alle var opptatt av May-Britt og Edvard Moser. Selv har de to alltid vært nøye med å fremheve innsatsen til John O’Keefe; mannen de delte prisen med. Hans arbeid med «vår indre GPS» fikk sitt gjennombrudd allerede i 1971. I en artikkel i Nature Physics, nylig gjengitt i forskning.no, rettes det av Petter Aaslestad, kritikk mot rammene for nobelprisen. Mange av dem er utgått på dato, leder i Forskerforbundet ifølge artikkelforfatteren. «Tidligere var vitenskapelige gjennombrudd knyttet til én person, men i dag er ting veldig annerledes. Gjennom- bruddene skjer ofte i et samarbeid med hundrevis av forskere», skriver forskning.no. «Forskningsgjennombrudd i vår tid Senere i artikkelen – i forbindelse med prisen i fysikk i 2013 for opp- dagelsen av Higgs-partikkelen – antydes det at «tusenvis av forskere» involverer et utall av personer – kan ha deltatt i arbeidet. Oppdagelsen fant konkret sted ved CERN i Sveits, men arbeidet bygget på teorier fremsatt allerede i 1964. selvsagt ikke bare ‘forskere’ men Vi er mange også en rekke andre Personlig har jeg ingenting imot de overdådige og noe anakronis- tiske Nobel-festlighetene i Stockholm (slik jeg får formidlet dem). stillingskategorier.» Prisvinnerne gir forskningen et ansikt, bokstavelig talt. Bildet i 2014, med to generasjoner som deler samme medisinpris, viser dessuten at menneskehetens fremskritt har en tidsdimensjon. Men poenget til Na- ture Physics er vesentlig: Forskningsgjennombrudd i vår tid involverer et utall av personer, selvsagt ikke bare «forskere», men også en rekke andre stillingskategorier, også av teknisk og administrativ art. Skillelin- skolesektoren. Man later som om kuttene skal fremme effektivisering, jen som har vært trukket mellom vitenskapelige og teknisk-administra- men disse kuttene rammer kvaliteten både på forskning og på under- tive stillinger i UH-sektoren, synes nå mindre absolutt enn tidligere. visning. (Når dette leses, er vi i full gang med politisk påvirkningsarbeid Det har vært snakket om en tredje vei, der høykompetente medarbei- i forkant av stortingsbehandlingen. La oss håpe at oppmerksomheten i dere arbeider i skjæringspunktet mellom forskning og administrasjon. år kan legges på annet enn effektiviseringskutt.) Det er under et halvt år siden Stortinget vedtok kvalitetsmeldingen, Forhåndsmodus der samtlige partier var opptatt av at studentene skulle få tettere og Et annet årvisst oktoberfenomen er fremleggelsen av statsbudsjettet. I bedre oppfølging. Nye kutt vil bety at målet ikke nås. De toppolitiske skrivende stund er det bare timer igjen til vi får en første orientering fra drømmene om flere gjennombrudd i forskningen blir utopi om re- «vår» statsråd. Ledere i UH-sektoren – og Forskerforbundet – har i for- gjeringen opprettholder sin tankegang om nye kutt. Som artikkelen i kant vært tydelige: Flere administrasjonskutt er helt uaktuelt. I tre bud- Nature Physics så tydelig viser: Forskningen krever lange tidslinjer og sjetter på rad har det kommet såkalte administrative effektivitetskutt på mange ansatte med ulik kompetanse som arbeider for felles mål om til sammen over 700 millioner kroner innenfor universitets- og høy- menneskehetens fremskritt.

forskerforum 9 • 2017 • side 43 Send inn ditt bidrag til Hjernekraftprisen 2017 Forskerforbundet har lyst ut Hjernekraftprisen for 2017. Send inn din fortelling om betydningen av forskning og utviklingsarbeid og bli med å synliggjør viktigheten av hjernekraft!

Alle medlemmer i Forskerforbundet kan delta.

Fristen for innsending av bidrag er 13. november 2017. Send bidrag til [email protected] Hjernekraftprisen

2017

hjernekraftprisen_annonse_forskerforum.pdf 1 23.10.2017 11:48:36