Dokument nr. 15:3 (2014–2015) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar

Spørsmål nr. 301 – 450 2. desember 2014 – 13. januar 2015

Innhold

Spørsmål Side

301. Fra stortingsrepresentant Snorre Serigstad Valen, vedr. barnetillegg, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 13 302. Fra stortingsrepresentant , vedr. veksten i kommunene og fylkeskommunene, besvart av kommunal- og moderniseringsministeren ...... 14 303. Fra stortingsrepresentant Ingebjørg Amanda Godskesen, vedr. kollektivfelt til bruk for taxi-næringen, besvart av samferdselsministeren ...... 14 304. Fra stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien, vedr. Slidreøya fengsel, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 15 305. Fra stortingsrepresentant , vedr. beboerne i grendene Galterud og Fulu-Knutsrudgrenda, besvart av samferdselsministeren ...... 15 306. Fra stortingsrepresentant , vedr. suppleringsstønad, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 16 307. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. vedlikeholdstrening for bevæpnet personell, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 17 308. Fra stortingsrepresentant Jan Bøhler, vedr. islamske hatpredikanter i norske moskéer og organisasjoner, besvart av kulturministeren ...... 18 309. Fra stortingsrepresentant Jan Bøhler, vedr. Oslo Sentralbanestasjon, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 19 310. Fra stortingsrepresentant Eirin Sund, vedr. svoveldirektivet, besvart av samferdselsministeren ...... 20 311. Fra stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien, vedr. fotgjengere, besvart av samferdselsministeren ...... 20 312. Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. Maggies-sentrene, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 21 313. Fra stortingsrepresentant , vedr. responstider i ambulansetjenesten, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 22 314. Fra stortingsrepresentant , vedr. innsyn og e-postutveksling mellom ulike embetsverk, besvart av finansministeren ...... 22 315. Fra stortingsrepresentant , vedr. enerettsmodellen som Norsk Tipping representerer, besvart av kulturministeren ...... 24 316. Fra stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan, vedr. trygghetsboliger, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 25 317. Fra stortingsrepresentant , vedr. bruttonasjonalinntekt (BNI), besvart av finansministeren 26 318. Fra stortingsrepresentant Ingunn Gjerstad, vedr. syriske kvoteflyktninger i Ankara, besvart av justis- og beredskapsministeren 27 319. Fra stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad, vedr. Yrkeskvalifikasjonsdirektivets krav, besvart av kunnskapsministeren 28 320. Fra stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad, vedr. vanedannede medisin, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 29 Side 321. Fra stortingsrepresentant , vedr. aktivitetsveksten innen psykisk helse og rus i Helse Midt-Norge HF, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 30 322. Fra stortingsrepresentant , vedr. rapporteringsrutinar for aktivitet i helseføretaka innan psykiatrien, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 31 323. Fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe, vedr. Sykehuset Telemark, Rjukan, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 32 324. Fra stortingsrepresentant Kirsti Bergstø, vedr. Navs anbudssystem, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 33 325. Fra stortingsrepresentant , vedr. sykelønnsutgifter, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 34 326. Fra stortingsrepresentant , vedr. konsekvenser av kapasitetsutvidelser ved flyplasser, besvart av samferdselsministeren 34 327. Fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen, vedr. medisinsk database, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 35 328. Fra stortingsrepresentant , vedr. lærerutdanningen med karakteren 3 i matematikk, besvart av kunnskapsministeren ...... 36 329. Fra stortingsrepresentant , vedr. markedsføring fra kredittselskapene, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 37 330. Fra stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg, vedr. regionskontorene i Kriminalomsorgen i Sandnes, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 38 331. Fra stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum, vedr. investeringer på riksvegnettet i Hedmark, besvart av samferdselsministeren ...... 39 332. Fra stortingsrepresentant , vedr. ny uføretrygd, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 39 333. Fra stortingsrepresentant , vedr. okkupert territorium i Vest-Sahara, besvart av utenriksministeren ...... 40 334. Fra stortingsrepresentant Kjell-Idar Juvik, vedr. RV. 827 Drag i Tysfjord., besvart av samferdselsministeren ...... 41 335. Fra stortingsrepresentant , vedr. lederstillinger i Helse Midt-Norge, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 42 336. Fra stortingsrepresentant Pål Yasin Ezzari, vedr. tiltak i fredsforhandlinger mellom Israel og Palestina, besvart av utenriksministeren ...... 43 337. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. momskompensasjon for skolekantiner, besvart av finansministeren 43 338. Fra stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt, vedr. forbud mot atomvåpen, besvart av utenriksministeren ...... 45 339. Fra stortingsrepresentant Truls Wickholm, vedr. skattelettelser, besvart av finansministeren ...... 46 340. Fra stortingsrepresentant Truls Wickholm, vedr. fordelinger av skattelettelsene, besvart av finansministeren ...... 46 341. Fra stortingsrepresentant Kirsti Bergstø, vedr. endringer i barnetillegget, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 48 342. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. kritikkverdig telefonsalg, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 49 343. Fra stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell, vedr. konferanser om de humanitære konsekvensene av atomvåpen, besvart av utenriksministeren ...... 50 344. Fra stortingsrepresentant , vedr. norsk støtte til atomkonferanse, besvart av utenriksministeren ...... 51 Side 345. Fra stortingsrepresentant Jan Bøhler, vedr. tiltak mot voldelige risikosupportere, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 51 346. Fra stortingsrepresentant Hårek Elvenes, vedr. utdanningsretningene i justissektoren, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 52 347. Fra stortingsrepresentant Åsta Årøen, vedr. omsorgsteneste, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 53 348. Fra stortingsrepresentant , vedr. bemanningsnorm i barnehagene, besvart av kunnskapsministeren ...... 54 349. Fra stortingsrepresentant Jenny Klinge, vedr. manglene i Oslo fengsel, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 55 350. Fra stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn, vedr. gratis kjernetid i barnehage, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren 56 351. Fra stortingsrepresentant , vedr. behandling av sjeldne sykdommer, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 56 352. Fra stortingsrepresentant Arild Grande, vedr. norsk produksjonsmiljø innen film, besvart av kulturministeren ...... 57 353. Fra stortingsrepresentant , vedr. valg av nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal,, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 58 354. Fra stortingsrepresentant Guri Melby, vedr. landstrøm for ferger og cruiseskip i norske havner, besvart av olje- og energiministeren .... 59 355. Fra stortingsrepresentant Guri Melby, vedr. klimagassutslipp, besvart av samferdselsministeren ...... 60 356. Fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe, vedr. tilbodet til innsette med psykiske lidingar, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 61 357. Fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe, vedr. kreftmedisin, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 62 358. Fra stortingsrepresentant , vedr. psykisk helsevern, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 63 359. Fra stortingsrepresentant Pål Farstad, vedr. nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal, besvart av helse- og omsorgsministeren .... 64 360. Fra stortingsrepresentant Arild Grande, vedr. innovasjon i mediebransjen, besvart av kulturministeren ...... 65 361. Fra stortingsrepresentant Lene Vågslid, vedr. voldtektsutsatte, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 66 362. Fra stortingsrepresentant Lene Vågslid, vedr. voldtektssaker, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 67 363. Fra stortingsrepresentant Rigmor Aasrud, vedr. kontantstøtten og eksportsaker, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 68 364. Fra stortingsrepresentant , vedr. at Enova følger opp Transnovas arbeid på området med miljøvennlig transport, besvart av olje- og energiministeren ...... 68 365. Fra stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell, vedr. fare for utrydduing av blålange i Førdefjorden, besvart av klima- og miljøministeren ...... 69 366. Fra stortingsrepresentant , vedr. returnering av enslige mindreårige og barnefamilier til Afghanistan, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 70 367. Fra stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen, vedr. sysselsettingsgrad hos innvandrere, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 71 368. Fra stortingsrepresentant , vedr. midlertidige ansettelse, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 72 369. Fra stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen, vedr. adgangen til å ansette midlertidig, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 72 Side 370. Fra stortingsrepresentant Helga Pedersen, vedr. postfordeling av overføringene til kommunesektoren, besvart av kommunal- og moderniseringsministeren ...... 73 371. Fra stortingsrepresentant Helga Pedersen, vedr. prosentvise veksten fra 2014 til 2015, besvart av kommunal- og moderniseringsministeren ...... 74 372. Fra stortingsrepresentant , vedr. penger til kjøp av bolig, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 75 373. Fra stortingsrepresentant Lisbeth Berg-Hansen, vedr. kuttet i formueskatten, besvart av finansministeren ...... 75 374. Fra stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad, vedr. bymiljøpakkene, besvart av samferdselsministeren ...... 76 375. Fra stortingsrepresentant , vedr. registrering av fly på norsk flyoperativt godkjennelsessertifikat (AOC), besvart av samferdselsministeren ...... 77 376. Fra stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad, vedr. finansieringen av Rogfast, besvart av samferdselsministeren ...... 78 377. Fra stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen, vedr. utlignet skatt, besvart av finansministeren ...... 79 378. Fra stortingsrepresentant , vedr. E134 Seljestad- Liamyrane, besvart av samferdselsministeren ...... 82 379. Fra stortingsrepresentant Tone Merete Sønsterud, vedr. ATK- anlegget langs riksvei 2 mellom Kongsvinger og Magnor, besvart av samferdselsministeren ...... 83 380. Fra stortingsrepresentant Abid Q. Raja, vedr. praktisering av bestemmelsen om internflukt, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 83 381. Fra stortingsrepresentant Abid Q. Raja, vedr. kollektivandelen for tilbringertjenesten til/fra Oslo Lufthavn, besvart av samferdselsministeren ...... 84 382. Fra stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen, vedr. psykiatribygget ved Sykehuset Buskerud, besvart av helse- og omsorgsministeren 85 383. Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. innreiseforbud, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 85 384. Fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes, vedr. reindrift, besvart av landbruks- og matministeren ...... 87 385. Fra stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt, vedr. Vest-Sahara, besvart av utenriksministeren ...... 88 386. Fra stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt, vedr. bevilgningnene til humanitær nødhjelp, besvart av utenriksministeren ...... 88 387. Fra stortingsrepresentant Ruth Grung, vedr. byggstandard, besvart av fiskeriministeren ...... 89 388. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. kontanter som betaling, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 90 389. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. NSB sine billettautomater, besvart av samferdselsministeren ...... 91 390. Fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken, vedr. menneskerettighetene i norske sykehjem, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 92 391. Fra stortingsrepresentant , vedr. fiske i Tanavassdraget, besvart av klima- og miljøministeren ...... 93 392. Fra stortingsrepresentant Tone Merete Sønsterud, vedr. søndagsåpne butikker, besvart av kulturministeren ...... 93 393. Fra stortingsrepresentant , vedr. væpninga av politiet, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 94 Side 394. Fra stortingsrepresentant Hadia Tajik, vedr. arbeidsgruppe nedsatt av POD etter at det vart kjent at Norge fekk eit auka trugselnivå, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 95 395. Fra stortingsrepresentant Sonja Mandt, vedr. nettbutikker, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 95 396. Fra stortingsrepresentant , vedr. nasjonale kulturbygg, besvart av kulturministeren ...... 96 397. Fra stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal, vedr. Kulturrådet, besvart av kulturministeren ...... 97 398. Fra stortingsrepresentant , vedr. rentekompensasjonsordning for bompenger, besvart av samferdselsministeren ...... 98 399. Fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, vedr. behandling av narkomane, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 98 400. Fra stortingsrepresentant , vedr. pasienter som trenger overnatting i forbindelse med langvarig seriebehandling, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 99 401. Fra stortingsrepresentant Sonja Mandt, vedr. tilskudd til Thor Heyerdahl Institute, besvart av kulturministeren ...... 100 402. Fra stortingsrepresentant Ingrid Heggø, vedr. handsaming av sjømatindustrien, besvart av fiskeriministeren ...... 101 403. Fra stortingsrepresentant Ingrid Heggø, vedr. sjømatindustriens rammevilkår, besvart av fiskeriministeren ...... 101 404. Fra stortingsrepresentant , vedr. oppfølging av unge dømte, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 102 405. Fra stortingsrepresentant Arild Grande, vedr. undervisning i menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap i lærerutdanningen, besvart av kunnskapsministeren ...... 103 406. Fra stortingsrepresentant Arild Grande, vedr. lokalisering av Nobels Fredssenter, besvart av kulturministeren ...... 105 407. Fra stortingsrepresentant Lise Christoffersen, vedr. overgangsordning for uførepensjonister, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 105 408. Fra stortingsrepresentant Rigmor Aasrud, vedr. familievernkontorene, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren ...... 106 409. Fra stortingsrepresentant , vedr. minnesmerke utenfor Oscarsborg festning, besvart av forsvarsministeren ...... 107 410. Fra stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell, vedr. bevæpning av politiet, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 108 411. Fra stortingsrepresentant Ketil Kjenseth, vedr. rehabiliteringstilbud til ungdom, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 108 412. Fra stortingsrepresentant Ketil Kjenseth, vedr. transfett, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 109 413. Fra stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen, vedr. bompenger for Strandlykkja i Stange i Hedmark, besvart av samferdselsministeren ...... 111 414. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. Statoil, besvart av olje- og energiministeren ...... 111 415. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. familiegjenforening, besvart av justis- og beredskapsministeren .... 112 416. Fra stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn, vedr. dagpengeregelverket for mottakarar som gjer frivillig arbeid, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 112 417. Fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken, vedr. svangerskapsavbrudd, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 113 Side 418. Fra stortingsrepresentant Abid Q. Raja, vedr. ferger med nullutslippsteknologi, besvart av samferdselsministeren ...... 115 419. Fra stortingsrepresentant Rigmor Aasrud, vedr. prosjektet «Skeivt arkiv» tilknyttet Universitetsbiblioteket i Bergen, besvart av kulturministeren ...... 116 420. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. penger på tiltak til personer med moderate bistandsbehov, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 117 421. Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. vannrelaterte utfordringer i norsk utenriks- og bistandspolitikk, besvart av utenriksministeren ...... 118 422. Fra stortingsrepresentant Fredric Holen Bjørdal, vedr. Ålesund fengsel, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 120 423. Fra stortingsrepresentant , vedr. stasjonsbygningen ved Leira stasjon på nedlagte Valdresbanen, besvart av samferdselsministeren ...... 120 424. Fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes, vedr. reindrift, besvart av landbruks- og matministeren 121 425. Fra stortingsrepresentant Ola Elvestuen, vedr. verneverdiene i Haldenvassdrage, besvart av olje- og energiministeren ...... 122 426. Fra stortingsrepresentant Stine Renate Håheim, vedr. obligatorisk tilstandsrapport slik den ble skissert i avtalen mellom Eff (nå Eiendom Norge), NTF og NITO, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 123 427. Fra stortingsrepresentant Stine Renate Håheim, vedr. bolighandel, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 123 428. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr. Palestina, besvart av utenriksministeren ...... 124 429. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr. Kongo, besvart av utenriksministeren ...... 125 430. Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. tvangsretur, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 126 431. Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. EUs returdirektiv, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 127 432. Fra stortingsrepresentant Eirik Sivertsen, vedr. utviklingen i ventetid for asylintervju, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 128 433. Fra stortingsrepresentant , vedr. eldre bilførere og trafikkulykker, besvart av samferdselsministeren ...... 128 434. Fra stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete, vedr. TISA-avtalen og sykehustjenester, besvart av utenriksministeren ...... 129 435. Fra stortingsrepresentant Arild Grande, vedr. ordningene momskompensasjon, grasrotandelen og skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner, besvart av kulturministeren ...... 131 436. Fra stortingsrepresentant Arild Grande, vedr. sikkerheten ved norske mediehus, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 132 437. Fra stortingsrepresentant Geir Pollestad, vedr. konsesjonsloven, besvart av landbruks- og matministeren ...... 133 438. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. finansiering av universitetsmuseene, besvart av kunnskapsministeren ...... 134 439. Fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe, vedr. nedleggelse av akuttberedskap, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 135 440. Fra stortingsrepresentant Ingunn Gjerstad, vedr. søndagsåpne butikker, besvart av kulturministeren ...... 137 441. Fra stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn, vedr. gjeldsslette til dei Ebola-råka landa, besvart av finansministeren ...... 137 Side 442. Fra stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn, vedr. HV-aktivitet i Sogn og Fjordane, besvart av forsvarsministeren ...... 138 443. Fra stortingsrepresentant Jan Bøhler, vedr. omskjæring av nyfødte guttebarn, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 139 444. Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. reisedokumenter for flyktninger i Ankara, besvart av justis- og beredskapsministeren ... 140 445. Fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson, vedr. trasé for ny kraftlinje gjennom Bremanger, besvart av klima- og miljøministeren 141 446. Fra stortingsrepresentant Sonja Mandt, vedr. utviklingsmidler til museum og arkiv, besvart av kulturministeren ...... 142 447. Fra stortingsrepresentant Kari Henriksen, vedr. utvisningen av mulla Krekar, besvart av justis- og beredskapsministeren ...... 143 448. Fra stortingsrepresentant Lise Christoffersen, vedr. fast ansettelse uten garantilønn, besvart av arbeids- og sosialministeren ...... 144 449. Fra stortingsrepresentant Ketil Kjenseth, vedr. nordmenn som sliter med kroniske sår, besvart av helse- og omsorgsministeren ...... 145 450. Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. pisking av mann i Saudi-Arabia for å ha oppfordret til ytringsfrihet, besvart av utenriksministeren ...... 146

Oversikt over spørsmålsstillere og besvarte spørsmål (301 - 450) for sesjonen 2014-2015. Partibetegnelse: A Det norske Arbeiderparti Sp Senterpartiet FrP Fremskrittspartiet SV Sosialistisk Venstreparti H Høyre V Venstre KrF Kristelig Folkeparti MDG Miljøpartiet De Grønne

Andersen, Karin (SV) 325, 383, 431, 430, 444 Asphjell, Jorodd (A) 400 Berg-Hansen, Lisbeth (A) 373 Bergstø, Kirsti (SV) 324, 341 Bjørdal, Fredric Holen (A) 422 Bollestad, Olaug V. (KrF) 319, 320, 374, 376 Breivik, Terje (V) 378 Bøhler, Jan (A) 308, 309, 345, 443 Christoffersen, Lise (A) 375, 407, 448 de Ruiter, Freddy (A) 351 Elvenes, Hårek (H) 346 Elvestuen, Ola (V) 364, 425 Ezzari, Pål Yasin (SV) 336 Farstad, Pål (V) 359 Fredriksen, Jan-Henrik (FrP) 327 Fylkesnes, Torgeir Knag (SV) 358, 384, 424 Giske, Trond (A) 328 Gjerstad, Ingunn (SV) 318, 440 Godskesen, Ingebjørg Amanda (FrP) 303 Grande, Arild (A) 352, 360, 405, 406, 435, 436 Grande, Trine Skei (V) 409, 438, 450 Grung, Ruth (A) 387 Grøvan, Hans Fredrik (KrF) 316 Hansson, Rasmus (MDG) 326, 445 Heggø, Ingrid (A) 402, 403 Henriksen, Kari (A) 404, 447 Huitfeldt, Anniken (A) 333, 338, 385, 386 Håheim, Stine Renate (A) 426, 427 Juvik, Kjell-Idar (A) 334 Kjenseth, Ketil (V) 321, 411, 412, 449 Kjos, Kari Kjønaas (FrP) 399 Klinge, Jenny (Sp) 335, 349 Liadal, Hege Haukeland (A) 396, 397 Ljunggren, Anna (A) 313 Lundteigen, Per Olaf (Sp) 332, 367, 377 Lysbakken, Audun (SV) 372, 390, 417 Mandt, Sonja (A) 348, 395, 401, 446 Melby, Guri (V) 354, 355 Micaelsen, Torgeir (A) 353, 382 Myrli, Sverre (A) 423 Navarsete, Liv Signe (Sp) 317, 434 Nesvik, Harald T. (FrP) 312 Pedersen, Helga (A) 302, 370, 371 Pollestad, Geir (Sp) 398, 437 Raja, Abid Q. (V) 380, 381, 418 Ropstad, Kjell Ingolf (KrF) 306, 307, 337, 342, 414, 415, 420, 421 Rotevatn, Sveinung (V) 344, 350, 416, 441, 442 Rytman, Jørund (FrP) 388, 389 Sivertsen, Eirik (A) 366, 432 Solberg, Torstein Tvedt (A) 329, 330 Solhjell, Bård Vegar (SV) 343, 365, 410 Sund, Eirin (A) 310 Sønsterud, Tone Merete (A) 379, 392 Tajik, Hadia (A) 393, 394 Toppe, Kjersti (Sp) 322, 323, 356, 357, 439 Trettebergstuen, Anette (A) 368, 369, 413 Tybring-Gjedde, Christian (FrP) 428, 429 Valen, Snorre Serigstad (SV) 301 Vedum, Trygve Slagsvold (Sp) 305, 331 Vågslid, Lene (A) 361, 362 Wickholm, Truls (A) 314, 339, 340 Wøien, Anne Tingelstad (Sp) 304, 311 Årøen, Åsta (V) 347 Aasen, Marianne (A) 433 Aasland, Terje (A) 391 Aasrud, Rigmor (A) 315, 363, 408, 419

Dokument nr. 15:3 (2014-2015)

Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar

SPØRSMÅL NR. 301301.Fra stortingsrepresentant Snorre Serigstad Valen, vedr. barnetillegg, besvart av arbeids- og sosialministeren Innlevert 2. desember 2014 av stortingsrepresentant Snorre Serigstad Valen Besvart 9. desember 2014 av arbeids- og sosialminister

Spørsmål: ytelse. Avtalen mellom regjeringspartiene og KrF «Viser til svar på spørsmål i Dok. nr. 15:255 (2014- og Venstre innebærer at uføretrygd og barnetillegg 2015). Der beregnes utslag av nytt barnetillegg som til sammen ikke skal kunne utgjøre mer enn 95 Høyre, FrP, Venstre og KrF er kommet til enighet prosent av inntekt før uførhet (IFU). For uføretryg- om, gitt at 2014-regler videreføres. Fra 01.01.2015 dede som ikke har hatt inntekt eller har hatt lav gjelder nye regler. Det relevante vil derfor være en inntekt er det lagt til grunn en minste IFU som fra sammenligning som i det nevnte svaret, men med 1. januar 2015 utgjør 3,3 G for gifte/samboende, utgangspunkt i 2015-reglene, slik at en sammenlig- 3,5 G for enslige og 4,5 G for unge uføre. ner den faktiske situasjonen i 2015 med og uten I tabellen nedenfor sammenlignes dagens be- end-ringene i barnetillegget. hovsprøvde barnetillegg med barnetillegget med Hvordan vil tabellene i dok. nr. 15:255 (2014- tak som i budsjettavtalen for en ufør med minstey- 2015) se ut med utgangspunkt i reglene for 2015?» telse og hhv. 3, 4, og 5 barn for både enslige og gif- te. For gifte er det antatt at ektefellen ikke har så Svar: stor inntekt at det behovsprøvde barnetillegget re- duseres. Eksemplene er i 2015-kroner og med Budsjettforliket innebærer at dagens behovsprøv- skatteregler som i budsjettavtalen. de barnetillegg videreføres i 2016, men at et øvre tak innføres på hva den enkelte kan få i samlet

Antall barn

345

Enslig, tak på barnetillegget og ny uføretrygd 245195 245195 245195

Enslig med ny uføretrygd og dagens barnetillegg 265947 289329 312712

Differanse -20752 -44134 -67517

Gift, tak på barnetillegget og ny uføretrygd 220911 220911 220911

Gift, med ny uføretrygd og dagens barnetillegg 241079 264461 287844

Differanse -20168 -43550 -66933 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 14

Flere forhold bidrar til at uførepensjonister med 1. Minsteytelsen etter skatt er satt høyere i ny uføre- minsteytelse og barnetillegg får økt inntekt etter skatt trygd. når uførepensjon konverteres til ny uføretrygd 2. Omleggingen av skattereglene gir mildere be- 01.01.2015: skatning av barnetillegget. 3. Enslige uføre som mottar barnetillegg vil få fra- drag for enslig forsørger.

SPØRSMÅL NR. 302302.Fra stortingsrepresentant Helga Pedersen, vedr. veksten i kommunene og fylkeskommunene, besvart av kommunal- og moderniseringsministeren Innlevert 2. desember 2014 av stortingsrepresentant Helga Pedersen Besvart 9. desember 2014 av kommunal- og moderniseringsminister

Spørsmål: Veksten er regnet fra nivået i revidert nasjonalbud- «Hva blir veksten i kommunenes og fylkeskommu- sjett. Av dette er 4,7 mrd. kroner frie inntekter, for- nenes reelle frie og samlede inntekter for 2015 som et delt med 4,1 mrd. kroner til kommunene og 0,6 mrd. resultat av budsjettforliket?» kroner til fylkeskommunene. Departementet har ikke anslag på hvordan samlede inntekter fordeler seg Svar: mellom kommuner og fylkeskommuner. Etter budsjettforliket blir realveksten i samlede inn- tekter i 2015 for kommunesektoren 7,8 mrd. kroner.

SPØRSMÅL NR. 303303.Fra stortingsrepresentant Ingebjørg Amanda Godskesen, vedr. kollektivfelt til bruk for taxi-næringen, besvart av samferdselsministeren Innlevert 3. desember 2014 av stortingsrepresentant Ingebjørg Amanda Godskesen Besvart 10. desember 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: Svar: «Taxi er en viktig del av kollektivtilbudet. I denne Skiltforskriften åpner for to ulike måter å regulere sammenheng kan det fremstå som urimelig at taxi kollektivfelt på; kun for buss (skilt 508.1) eller for ikke har en generell adgang til å kunne benytte kol- buss og taxi (skilt 508.2). lektivfelt. Flere byer nekter taxi å kjøre i felt for kol- Regulering og skilting av kollektivfelt er basert på lektivtrafikk. en konkret vurdering av trafikksikkerhet, trafikkapasi- Vil statsråden vurdere å gi taxi generell adgang til tet og – avvikling på stedet. I noen tilfeller kan derfor å benytte kollektivfelt?» løsningen bli å utelate taxi fra kollektivfeltet. Et ek- sempel her er Bjørvika i Oslo, der taxi tillatt i alle kol- BEGRUNNELSE: lektivfelt unntatt en mindre strekning i Dronning Eufe- Taxinæringen er en viktig del av kollektivtilbudet. mias gate. Strekningen går gjennom et holdeplass-om- Det er derfor urimelig at man i noen områder ikke til- råde, der det skal gå et stort antall busser. På nevnte later taxi å bruke kollektivfeltene. Ofte kan kollektiv- strekning tillates heller ikke elektrisk motorvogn. feltene være lite benyttet samtidig som at taxi må stå Jeg vil i nær fremtid legge opp et møte med lan- i kø sammen med vanlige personbiler. Når man vel- dets største byer og de lokale kollektivselskaper om ger kollektivt, som buss eller taxi, bør det legges til bruk av kollektivfeltene, hvor også adgang for taxi rette for at man kan komme raskt frem til bestemmel- vil bli tema. sesstedet. 15 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 304304.Fra stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien, vedr. Slidreøya fengsel, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 3. desember 2014 av stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien Besvart 8. desember 2014 av justis- og beredskapsminister

Spørsmål: på soningsplasser. Selv de innsatte sjøl er i mot for- «Kan statsråden bekrefte at justis- og beredskapsde- slaget og mener soning ved Slidreøya er unikt og vik- partementet aldri kommer til å godkjenne forslag om tig for å unngå at de begår ny kriminalitet. nedlegging av Slidreøya fengsel i Vestre-Slidre?» Svar: BEGRUNNELSE: Tilstrekkelig soningskapasitet er helt avgjørende for Til NRK Hedmark og Oppland sier Stortingsrepre- god straffegjennomføring og Regjeringen er opptatt sentant fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen av å øke kapasiteten ved å bygge flere fengselsplasser at «regjeringen aldri kommer til å godkjenne forsla- der det er behov. get om å lege ned fengselet i Vestre Slidre». Krimi- Det er imidlertid nødvendig å vurdere kapasitets- nalomsorgen har fått pålegg om å spare inn omlag 70 behovet i en helhetlig sammenheng. Derfor vil Re- millioner kroner. 10 av disse skal hentes i region øst. gjeringen om kort tid legge frem en melding til Stor- Ett av forslagene til innsparing er å legge ned 25 tinget med en utviklingsplan for kapasiteten i krimi- soningsplasser ved Slidreøya for å effektivisere drif- nalomsorgen. Meldingen vil gi et samlet bilde av ka- ten. Slidreøya sysselsetter i dag 16 årsverk og er en pasitetsutfordringene og hvilke tiltak som bør priori- viktig arbeidsplass i distriktet. Ordfører er fortvilet teres. Det er allerede satt i gang en konseptvalgutred- over forslaget som kommer i ei tid der de ser på utvi- ning (KVU) for straffegjennomføringskapasitet på delsesmuligheter for fengselet pga. nasjonal mangel Østlandet.

SPØRSMÅL NR. 305305.Fra stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum, vedr. beboerne i grendene Galterud og Fulu-Knutsrudgrenda, besvart av samferdselsministeren Innlevert 3. desember 2014 av stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum Besvart 12. desember 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: sentanten Slagsvold Vedum parti var representert, la «Mener statsråden det er rimelig å forskjellsbehandle i proposisjonen opp til bompengeinnkreving både på beboerne i grendene Galterud og Fulu-Knutsrudgren- ny E16 og på sidevegnettet, dvs. fv 175 og dagens da slik at beboerne på Galterud slipper å betale bom- E16. I proposisjonen står det at «Grunnen til at det penger for å benytte gamle veier mens beboerne i blir føresett bomstasjonar på fv 175 og noverdande rv Fulu-Knutsrudgrenda må betale bompenger for å be- 2 [omskilta til E16 hausten 2012] er for å hindra at nytte gamle veier?» desse vegane blir nytta i staden for ny rv 2 [E16]. Samferdselsdepartementet legg vekt på at fylkes- BEGRUNNELSE: kommunane er samde om denne løysinga.» Det var altså fra den rødgrønne regjeringen ikke Jeg viser til at jeg tidligere har stilt likelydende spørs- lagt opp til noen unntak eller formildende bompenge- mål til samferdselsministeren. Svaret jeg fikk gjaldt opplegg for beboerne i området rundt Fulu og et spørsmål om samme sak, men med annet innhold, Knutsrud. Det er med interesse jeg registrerer at repre- stilt av representanten Sverre Myrli. Jeg stiller derfor sentanten Slagsvold Vedum nå ønsker at dagens regje- overnevnte spørsmål på ny. ring skal endre på de vedtak hans regjering gjorde. Dagens regjering har som mål å bygge mer vei og Svar: samtidig redusere bompengeandelen. Det har gitt ut- Prosjektet E16 Kongsvinger-Slomarka er delvis fi- slag i at bompengenivået er redusert i en rekke nansiert med bompenger, jf. Prop. 104 S (2010- veiprosjekter, og mange steder er bommene fjernet. 2011). Daværende regjering, hvor blant annet repre- Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 16

Strekningen Kongsvinger – Slomarka på E16 i Hed- tronisk brikke) på 30 passeringer pr. måned i bomsta- mark ble åpnet for trafikk den 27. november 2014. I sjonen på dagens E16. Det er lagt til grunn 10 pst. ra- den forbindelse hadde statssekretær Bård Hoksrud et batt for alle kjøretøy med elektronisk brikke, som møte med representanter for beboerne på Fulu. forutsatt i Prop. 104 S (2010-2011). Lokalt har det vært ønske om ny gjennomgang av Endringene det er vist til over, gjør at det er be- bompengeopplegget på denne strekningen. Diskusjo- hov for en ny beregning av takstene. I Prop. 104 S nen har dreid seg om plassering av innkrevingspunk- (2010-2011) er det lagt til grunn en lånerente på 6,5 tene på sidevegnettet og at enkelte områder ville pst. ved vurdering av takstene. Siden prosjektet er komme svært uheldig ut med den planlagte plasserin- omfattet av overgangsordningen fram til en rente- gen. På den bakgrunn har Samferdselsdepartementet kompen-sasjonsordning for bompengelån er etablert, foreslått ny plassering av bomstasjonane på lokalve- har lokale myndigheter mulighet til å legge til grunn gene. Lokale myndigheter sluttet seg til den foreslåt- en lavere beregningsteknisk rente når nivå for bom- te endringen av bomstasjonsplasseringen på dagens takster skal beregnes. E16 i 2013. Den foreslåtte flyttingen av bom-stasjo- Samferdselsdepartementet har bedt Statens veg- nen fra fv 175 til fv 298 forutsetter imidlertid nye lo- vesen følge opp endringen av innkrevingsopplegget kalpolitiske vedtak. overfor lokale myndigheter. Innkrevingen kan ikke Vi har vært innstilt på å lette belastninga for de starte opp før endringene i opplegget er behandlet lo- som bor i Fuluområdet, og vi åpner derfor for at kan kalpolitisk. Saken er lagt fram for Stortinget i Prop. innføres et passeringstak for lette kjøretøy (med elek- 32 S (2014-2015).

SPØRSMÅL NR. 306306.Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. suppleringsstønad, besvart av arbeids- og sosialministeren Innlevert 4. desember 2014 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 9. desember 2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Spørsmål: felle i arbeidsfør alder ikke skaffer seg inntektsgiven- «Personer som har bodd under tre år i Norge og ikke de arbeid, siden dette i en del tilfeller ikke gir famili- har rett på trygdeytelser, har mulighet til å få en sup- en bedret inntekt. Dette er lite motiverende å komme seg ut i arbeid og slikt sett bryter det med arbeidslin- pleringsstønad. Stønaden er behovsprøvd, og blir jen. Det har i tillegg også en negativ effekt på integre- blant annet prøvd opp mot ektefelle eller samboers ring av innvandrere da man til og med kan tape på å inntekt. Dermed mister personer stønad dersom for komme seg i jobb da dette kan medføre utgifter til eksempel ektefellen er i arbeid. transport ol. Er dette en ordning statsråden vil vurdere å gjøre endringer på?» Svar:

BEGRUNNELSE: Supplerende stønad gis til personer som har fylt 67 år, og som ikke har tilstrekkelige midler gjennom Personer med opphold i Norge på under tre år har egen inntekt eller pensjonsopptjening i Norge eller ikke rett på trygdeytelser. Dette gjelder blant innvan- utlandet til å kunne forsørge seg selv. Stønaden er drere i pensjonsalder som ikke har mulighet til å job- ment å være et mer hensiktsmessig alternativ for per- be, og heller ikke har rett på alderstrygd. En slik man- soner som er fast bosatt i Norge, sammenlignet med gel på trygderettigheter blir kompensert med en sup- økonomisk stønad (sosialhjelp), som ellers ville vært pleringsstønad, med et nivå som er på linje med min- alternativet for denne gruppen. Supplerende stønad stepensjon. Denne stønaden er behovsprøvd, og blir er ikke en ordinær trygdeytelse, men en form minste blant annet prøvd opp mot ektefelle, samboer eller økonomiske inntektssikring som gis uten krav til partners inntekt. I enkelte tilfeller har mottaker av opptjening av noe slag i Norge. Stønaden er derfor slik stønad fått beskjed om at hver krone ektefellen inntektsprøvd, og i likhet med økonomisk stønad er tjener vil bli trukket fra stønaden. Det gjør at familien det husstandens samlede inntekt som legges til grunn i realiteten ikke kan komme over inntektsnivået til når behovet for statlig støtte til underhold skal vurde- supplerende stønad. Dette gjør for eksempel at ekte- res. Det kreves således at familiemedlemmers forsør- 17 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 gelsesevne utnyttes før stønad innvilges. Alle former For at ordningen klarere skal stå fram som en mi- for inntekt inngår ved prøvingen; pensjonsinntekt, ar- nimumsløsning er det i forbindelse med statsbudsjet- beidsinntekt og kapitalinntekt, både fra Norge og fra tet for 2015 lagt opp til å avvikle forsørgertilleggene utlandet. for ektefeller under 67 år.

SPØRSMÅL NR. 307307.Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. vedlikeholdstrening for bevæpnet personell, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 4. desember 2014 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 9. desember 2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: Svar: «Fra og med 25.11.14 og fire uker fremover vil poli- For å ivareta politiets egen sikkerhet og evne til rask tiets innsatspersonell være bevæpnet. innsats, har Justis- og beredskapsdepartementet sam- Hvordan vil statsråden sikre at all bevæpnet per- tykket til bevæpning av politiets uniformerte inn-sat- sonell har tilstrekkelig vedlikeholdstrening til å kun- spersonell. Dermed imøtekommes Politidirektoratets ne håndtere våpen på en forsvarlig måte, og at alle faglige vurdering av behovet for å iverksette tiltak politidistrikt har nok godkjent innsatspersonell?» som følge av den nye trusselvurderingen fra Politiets sikkerhetstjeneste og Felles kontraterrorsenter 31. BEGRUNNELSE: oktober. Politiets innsatspersonell som fra 24. november Ifølge NOU 2012:14, rapporten fra 22.juli-kommi- har tillatelse til å bære våpen når de er i uniformert sjonen, er det store forskjeller i antallet timer vedli- tjeneste er inndelt i fire kategorier. IP1 er personell i keholdstrening for de ulike kategoriene av innsat- beredskapstroppen og disse gjennomfører 900 timer spersonell. IP1 har 900 timer årlig, IP3 har 103 timer, årlig trening. IP2 er tjenestepersoner med livvaktopp- mens den aller største gruppen, IP4 har 40 timer. An- gaver og trener 200 timer årlig. IP3 er politidistrikte- tall treningstimer har økt noe. Ulike innsatsstyrkene nes utrykningsenheter med tilleggskompetanse for å håndterer forskjellige oppgaver, og derfor har ulikt håndtere skarpe oppdrag og gjennomfører 103 timer antall treningstimer. Få er trent til å kunne bære vå- årlig trening. IP4 er den største kategorien av innsat- pen i alle oppdrag. spersonell og gjennomfører 48 timer trening årlig. Det kom også frem av rapporten at av de 11 130 Det foregår en stor oppbemanning når det gjelder med politiutdanning er det kun 5554 som har opprett- IP3-mannskap over hele landet. Innen utgangen av holdt trening slik at de er godkjent som innsatsperso- 2015 skal 1200 tjenestepersoner være IP3-godkjent, nell. noe som er en vesentlig styrking av både beredskapen Undersøkelser kommisjonen har gjort viser vide- og kompetansen i politidistriktene. Jeg har tillitt til at re at det kan være vanskelig for politidistriktene å den årlige vedlikeholdstrening som gjennomføres i sikre tilstrekkelig godkjent innsatspersonell. politiet sikrer at innsatspersonellet kan håndtere vå- I perioden med midlertidig bevæpning, og dess- pen på en god måte. Det forutsettes at politiet fort-lø- verre med en mulig forlengelse av tillatelsen, er det pende gjennomfører nødvendige tiltak for å redusere viktig å se nærmere på vedlikeholdstreningen inn- risikofaktorer som økt bevæpning kan innebære. Po- satsstyrkene går gjennom og sikre at alle har tilstrek- litiet vil også fortløpende vurdere tiltak som kan re- kelig med trening. dusere behovet for bevæpning. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 18

SPØRSMÅL NR. 308308.Fra stortingsrepresentant Jan Bøhler, vedr. islamske hatpredikanter i norske moskéer og organisasjoner, besvart av kulturministeren Innlevert 4. desember 2014 av stortingsrepresentant Jan Bøhler Besvart 11. desember 2014 av kulturminister Thorhild Widvey

Spørsmål: henhold til sanksjonsbestemmelsene i trossamfunn- «Det har i de senere årene jevnlig kommet hatpredi- sloven. kanter til Norge som prediker ekstrem radikal isla- Straffelovens bestemmelser om hatytringer og misme med mer eller mindre direkte støtte til væpnet oppfordring og rekruttering til terrorhandlinger gjel- jihad og terror. I arbeidet for å forebygge radikalise- der også for predikanter og trossamfunn. ring er det viktig å motvirke denne type hatretorikk. Utviklingen av et flerreligiøst samfunn øker be- Tidligere har representanter for Frp tatt til orde for at hovet for dialog. Det er etablert flere kontakt- og di- det må få konsekvenser for moskéer og organisasjo- alogfora om tros- og livssynsspørsmål. Kulturdepar- ner hvis de inviterer slike hatpredikanter til sine ar- tementet støtter tre råd for tro og livssyn: Samar- rangementer. beidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges Hvilke tiltak ser statsråden det som mulig, riktig Kristne Råd og Islamsk Råd Norge. Departementet og aktuelt å sette inn?» har jevnlige møter med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Rådene bidrar aktivt til dialog og Svar: samarbeid mellom ulike religioner og livssyn i Nor- Jeg deler bekymringen over radikalisering knyttet til ge, og mellom tros- og livssynssamfunnene og sam- islam og hatretorikk i det norske samfunnet. Religiø- funnet for øvrig. se ledere har et ansvar for å motarbeide dette. Jeg mener at tros- og livssynsdialog fremmer for- Tros- og livssynsfriheten er en grunnleggende ståelse og respekt for både ulikheter og felles verdier menneskerett som er forankret i Grunnloven og inter- som samfunnet bygger på, og virker forebyggende nasjonale konvensjoner som Norge er forpliktet av. mot radikalisering. I regjeringens handlingsplan mot Statens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikken radikalisering og voldelig ekstremisme som ble lan- er å styrke og beskytte denne friheten. Retten til utø- sert i juni i år, er et tiltak å styrke tros- og livssynsdi- velse av religion kan, i likhet med ytringsfriheten, li- alogen (tiltak nr. 15). Kulturdepartementet lyste ny- kevel begrenses ved lov hvis det er nødvendig for å lig ut tilskudd til tiltak for dialog og forebygging av ivareta visse andre tungtveiende hensyn, blant annet radikalisering. Responsen var stor. Departementet den offentlige trygghet og beskyttelsen av andres ret- mottok rundt 70 søknader fra trossamfunn, frivillige tigheter. og ideelle organisasjoner samt kommuner. Dette vi- Det stilles krav til trossamfunn som mottar stats- ser at det er et stort engasjement i innsatsen mot ra- tilskudd etter lov om trudomssamfunn og ymist anna dikalisering. Søknadene er til behandling i departe- (trossamfunnsloven), bl.a. om at rett og moral ikke mentet. krenkes. At det oppfordres til vold og hat i regi av et Ytringer på Internett kan også ha stor påvirkning trossamfunn, kan dermed medføre at trossamfunnet på unge. I tillegg til dialog, er det derfor et forebyg- mister retten til å kreve offentlige tilskudd etter tros- gende tiltak mot radikalisering og voldelig ekstre- samfunnsloven. Det er Fylkesmannen som i førstein- misme å styrke arbeidet mot hatytringer og radikali- stans vurderer om det er grunnlag for å fatte vedtak i sering på Internett. 19 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 309309.Fra stortingsrepresentant Jan Bøhler, vedr. Oslo Sentralbanestasjon, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 4. desember 2014 av stortingsrepresentant Jan Bøhler Besvart 15. desember 2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: Svar: «Oslo Sentralbanestasjon er landets største trafikknu- Det er opplyst fra politimesteren i Oslo at Oslo S og tepunkt der titusener av mennesker ferdes tidlig og nærområdet er et prioritert satsningsområde for poli- sent. Rom eiendom har i lang tid forsøkt å ta opp at tiet. Distriktet kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen det har etablert seg et ungdomsmiljø på Oslo S som fra Rom Eiendom om situasjonen ved Oslo S. Daglig stadig skaper alvorlige voldssituasjoner og utrygghet blir stasjonen og området rundt patruljert med synli- for reisende og ansatte. Ifølge de som jobber med det- ge uniformerte polititjenestemenn. Politiet patrulje- te har politiet lite synlig nærvær, og har ofte lang rer også gjennom jernbanestasjonen. Det er en ned- utrykningstid når det slås alarm. gang i den registrerte kriminaliteten i dette området. Vil justisministeren sette seg nærmere inn i situ- Oslo politidistrikt har videre opplyst at de har di- asjonen og forsikre seg om at politiet vil stille opp på alog med Kirkens bymisjon, og at Kirkens bymisjon en aktiv måte framover?» har et bemannet kontor inne på Oslo S (Sporet). Til- bakemelding fra Kirkens bymisjon skal samsvare BEGRUNNELSE: med Oslo politidistrikts oppfatning om at det ikke er Det har i lang tid vært en utfordring å skape trygghet økning i et etablert ungdomsmiljøet ved Oslo S. på Oslo S, og Rom Eiendom har engasjert seg bredt i Politidistriktet har videre vært i dialog med leder dette ved både å hyre inn et betydelig antall vektere, for uteseksjonen i Oslo kommune, som opplyser at samarbeide med frivillige organisasjoner som Kir- det er noen utfordringer med enkelte ungdommer kens Bymisjon, holde nær kontakt med politiet og som oppholder seg på Oslo S. Disse blir fulgt opp av forsøke å få Oslo kommune til å være med på å jobbe Uteseksjonen i samarbeid med politiet. Uteseksjonen med ungdomsmiljøet der. opplyser til Oslo politidistrikt at det til tider kan være Likevel har antall voldsepisoder og ungdommer en del ungdommer i området til enkelte tidspunkt, som henger rundt i voldspregede miljøer, vært øken- men det meste av det er ungdom som ikke skaper sto- de det siste året. Det kan handle om opptil hundreog- re utfordringer ved Oslo S. Uteseksjonen har hatt noe femti personer på kveldene i helgene, og det er all ekstrabemanning i helgene for å følge opp de proble- grunn til å ta dette alvorlig. En del av de som henger mene som ble beskrevet av Rom eiendom, men fant der har vist at de endog ikke respekterer vekterne, og ut etter kort tid at dette ikke var nødvendig. disse er gjentatte ganger blitt utsatt for trusler og an- Oslo politidistrikt har også regelmessige møter grep. med områdeleder fra Vekterselskapet (NOKAS). Politiet hadde for noen år siden en post inne i Politimesteren i Oslo har iverksatt en helhetlig og publikumshallen hvor de var godt synlige, og en del langsiktig innsats opp mot all type kriminalitet i de av stasjonsmiljøet. åpne rusmiljøene i Oslo. Dette er i tett samarbeid med I dag er imidlertid politiposten plassert ute på sjø- Oslo kommune og mange av de sentrale frivillige or- siden av Oslo S, hvor de er mindre synlige og tilste- ganisasjonene i byen. Politidistriktet har faste politit- deværende, særlig på kveldstid når behovet er størst. Jeg har forståelse for at justisministeren ikke skal jenestemenn (omlag 35) ved egen politipost ved Oslo detaljstyre politiets prioriteringer og innsats. Men ut- S (sjøsiden). Oslo politidistrikts prioriterte strategis- viklingen på Oslo S er såpass alvorlig og viktig for ke områder er som følgende: samfunnet og hverdagsberedskapen mot vold, at jeg – Synlig og tilgjengelig politi håper justisministeren vil vie dette oppmerksomhet – Forebygge barne- og ungdomskriminalitet og sette seg nærmere inn i hvordan politiet vil ta tak – Forebygge og bekjempe kriminelle gjengstruktu- i situasjonen framover. Dette må selvsagt skje i sam- rer arbeid med eierne, vekterne, frivillige organisasjoner – Forsterke innsats mot vinningskriminalitet og kommunen, men slik situasjonen er blitt, er man – En by uten åpenlyse bruker- og omsetningssteder avhengig av at politiet gjør en aktiv innsats. av narkotika – Forebygge og bekjempe voldtekt – Beredskap for å håndtere større hendelser

Jeg legger til grunn at politiet i Oslo følger disse for- holdene nøye også i fremtiden. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 20

SPØRSMÅL NR. 310310.Fra stortingsrepresentant Eirin Sund, vedr. svoveldirektivet, besvart av samferdselsministeren Innlevert 4. desember 2014 av stortingsrepresentant Eirin Sund Besvart 12. desember 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: inn uttalelser fra berørte aktører. Rederinæringen var «Hva tenker statsråden om dette og vil han iverksette positive til gjennomføring av direktivet, og det ble i tiltak for å motvirke dette?» uttalelsen ikke identifisert konsekvenser knyttet til tap av markedsandeler og overføring av gods fra sjø BEGRUNNELSE: til vei. For å stimulere til utvikling av en miljøvennlig I en ny rapport så framkommer det at innføringen av sjøtransport har jeg i tilde-lingsbrevet for 2014 bedt svoveldirektivet 1.1.2015 vil det kunne medføre 100 Transnova om å prioritere nærskipsfart og prosjekter 000 nye lastebiler på norske veier. knyttet til LNG. I tillegg har Kystverket foreslått å innføre en avgiftsrabatt for miljøvennlige fartøy i los- Svar: beredskapsavgiften for 2015. Jeg er enig i at det ikke er ønskelig å få en økning i antall tunge kjøretøy på Svovelutslipp kan ha store helsemessige konsekven- norske veier. Jeg er også opptatt av at det ikke skal ser. Dersom det skal legges til rette for mer gods på sjø, må vi også sikre at skipsfarten bidrar til et bedre være åpninger for useriøse aktører innen en samlet miljø. Dette er klima- og miljøministerens ansvar, og transportnæring. Vi har derfor sørget for å firedoble vi samarbeider godt om denne saken. Svoveldirekti- kontrollene av tung-transporter, strammet inn krav til vet er en gjennomføring i EU av internasjonale krav vinterdekk, innfører krav om obligatorisk bombrik- vedtatt i IMO i 2008. Kravene ble gjennomført i ke, m.m. slik at det blir vanskeligere for useriøse ak- norsk rett gjennom endringer i forskrift 30. mai 2012. tører å operere på norske veier. Jeg har, i flere debat- Denne regjeringen er enig med den forrige regjerin- ter hvor representanten Sund har vært deltaker, uttalt gen, hvor representanten Sunds parti var førende, i at Regjeringen vil følge utviklingen, og vurdere å set- gjennomføringen av dette direktivet, fordi det er et te inn virkemidler dersom direktivet allikevel skulle svært kostnadseffektivt tiltak. Nytteverdien består av føre til en økning i antall tunge kjøretøy på norske omfattende helse- og miljøgevinster. Som en del av veier. Dette er et arbeid hvor flere statsråder er enga- konsekvensvurderingen av direktivet ble det hentet sjert.

SPØRSMÅL NR. 311311.Fra stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien, vedr. fotgjengere, besvart av samferdselsministeren Innlevert 4. desember 2014 av stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien Besvart 16. desember 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: trygghet for dem som ferdes på fortauet». Samtidig «Mener samferdselsministeren at det er bedre med nektes kommunen nedsatt fartsgrense fordi det er lav fotgjengere gående langs en smal vei uten fortau i 80 årsdøgnstrafikk. km/t med lav årsdøgnstrafikk, framfor fotgjengere Reguleringssaken om selve utbyggingen er til be- gående på et opparbeidet fortau langs en vei i 80 km/ handling og ikke avgjort i kommunen. Jeg spør ikke t med lav årsdøgnstrafikk?» om selve utbyggingssaken, men om svaret fra Statens Vegvesen. Avslaget på forslaget til fortau begrunnes BEGRUNNELSE: på den ene siden i at det kan gi «falsk trygghet» for de gående langs en vei med lite trafikk i en 80 km/t Langs FV 13 i Oppland har en grunneier tilbudt seg å sone. Samtidig henvises det til at det må bygges bygge gratis fortau på toppen av en vann- og avløp- gang- og sykkelvei langs strekninger med 80 km/t, strase over en strekning på 2 km. Statens Vegvesen altså grøft med 3 m fortau, uavhengig om det er liten mener i svar til Lunner kommune at fortau ikke kan eller stor årsdøgnstrafikk på veien. bygges ved fartsgrense 80 km da det kan gi «falsk 21 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

Svar: sikkerheten for de myke trafikantene på best mulig Fv. 13 er en fylkesveg, og utvikling av fylkesvegnet- måte. I denne konkrete saken er det imidlertid natur- tet er som kjent fylkeskommunenes ansvar. Jeg me- lig at fylkeskommunen får gjøre en selvstendig vur- ner at det er viktig å sørge for en løsning som ivaretar dering.

SPØRSMÅL NR. 312312.Fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik, vedr. Maggies-sentrene, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 4. desember 2014 av stortingsrepresentant Harald T. Nesvik Besvart 12. desember 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: bud. Maggie's Cancer Caring Centres Norge ønsker «Vil helse- og omsorgsministeren medvirke til at nå å opprette et slikt tilbud også i Norge. Maggies vil få tilgang til tomteareal, slik at de kan Undertegnede ønsker seg et slikt senter til Norge, etablere seg, i første omgang, i tilknytning til Oslo og ber om at det ses på muligheten for å avsette et universitetssykehus?» tomteareal til dette gode formålet.

BEGRUNNELSE: Svar: Vi har et felles mål om at kreftpasienter skal oppleve Oslo universitetssykehus opplyser at det har vært god god støtte og veiledning gjennom sykdomsforløpet. dialog med Maggis med tanke på en eventuell etable- Undertegnede har merket seg at Maggies-sentrene ring i tilknytning til Oslo universitetssykehus og at de gir kreftsyke et lavterskeltilbud som er åpent for alle i utgangspunktet er positiv til et samarbeid. flere steder over hele verden, der kreftsyke og deres Oslo universitetssykehus har planlagt et møte pårørende får veiledning, støtte og omsorg til å mes- med Kreftforeningen og Aktiv mot kreft i januar for tre hverdagen med sykdommen. å diskutere hvordan Maggies kan sees i sammenheng Maggie's ble etablert av kreftsyke Maggie Kes- med allerede eksisterende tilbud. I tillegg holder wick Jenks med ønske om å utvikle et sted der hun og Oslo universitetssykehus på med en juridisk gjen- andre i samme situasjon kunne møte profesjonell nomgang av hvilke avtalemessige forpliktelser det støtte og veiledning, samtidig som det ikke var en del av behandlingsapparatet. Tilbudet er bredt og inklu- ligger i en eventuell samarbeidsavtale med Maggies derer blant annet samtaler, psykososial støtte, forbe- slik denne er utformet av Maggies. Dette arbeidet må redelser til behandling og rådgivning knyttet til øko- gjennomføres før Oslo universitetssykehus kan gi yt- nomi, kosthold, samliv med mer. Personalet består terligere informasjon i saken. Det vil ikke være aktu- vanligvis av psykologer, sosionomer, kreftsyke-plei- elt å drøfte spørsmål om tomteareal før de andre juri- ere, terapeuter og lignende. Maggie's har et nært sam- diske problemstillingene er avklart. arbeid med sykehus, men uten å være en del av den Jeg har hatt møte med Maggies og fått presentert kliniske behandlingen – noe som gjør at Maggie's vil prosjektet og ideene. Mitt inntrykk er at de har god kunne ha en rolle som et faglig supplerende pasient- kontakt med ledelsen ved OUS og at de opplever å tilbud utenfor, men i samarbeid med offentlige til- være i en konstruktiv prosess om dette. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 22

SPØRSMÅL NR. 313313.Fra stortingsrepresentant Anna Ljunggren, vedr. responstider i ambulansetjenesten, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 4. desember 2014 av stortingsrepresentant Anna Ljunggren Besvart 12. desember 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: ger det i akutte situasjoner. Det er de regionale helse- «Er det forsvarlig at enkelte steder vil være uten ambu- foretakene og kommunene som har ansvar for å sikre lanse og at det vil ta betydelig lengre tid å få akutt hjelp, befolkningen hjelp i akuttmedisinske situasjoner. som følge av at UNN nå vurderer mer ulike responsti- Denne regjeringen har styrket sykehusenes økonomi der i ambulansetjenesten begrunnet i økonomi?» i 2014 og 2015, blant annet for å sikre god tilgjenge- lighet til spesialisthelsetjenester. BEGRUNNELSE: Jeg har i forbindelse med spørsmålet innhentet innspill fra Helse Nord RHF. Helse Nord RHF har Sykehusene lager nå sine budsjetter for 2015 basert svart at direktøren på Universitetssykehuset Nord- på Regjeringens budsjett og forliket i Stortinget. Ved Norge HF (UNN) i sin innstilling til styret har fore- UNN (Universitetssykehuset Nord-Norge) må det slått at aktiv pasientbehandling prioriteres noe høye- kuttes i budsjettet med 170 millioner kroner neste år. re og beredskap noe lavere enn tidligere. Det som lig- Blant annet blir ambulansetjenesten hardt rammet. ger i innstillingen til styremøte for UNN 10. desem- Tirsdag 2. desember skrev dagsavisen Fremover at ber 2014, er at direktøren ber om tilslutning til prin- UNN-direktør Tor Ingebrigtsen ber om aksept for sippet om ulike responstider, og godkjenning av at en mer ulike responstider i ambulansetjenesten. I sitt utredning gjennomføres. Involvering av kom-mune- saksframlegg foran møtet i sykehusets styre den 10. ne vil være en del av prosessen. desember skriver han: Organisering og responstider for ambulansetje- «I virksomhetsplanleggingen for 2015 er det lagt nesten ved UNN vil derfor være avhengig av oven- opp til å prioritere aktiv pasientbehandling høyere og nevnte utredning, og det er for tidlig å si noe om beredskap noe lavere enn tidligere. Det utredes derfor fremtidig struktur for ambulansetjenesten. Helse endringer i vakt- og beredskapsordninger med lav ak- Nord RHF legger til grunn at befolkningen i UNN – tivitet både i legetjenesten og ambulansetjenesten. I ambulansetjenesten resulterer denne tilnær-mingen i også i fortsettelsen – skal ha gode ambulansetjenester en prinsipiell endring i retning av å akseptere økt dif- som oppfyller de til enhver tid gjeldende forskrifter. ferensiering av responstidene i bilambulansetje- Jeg forutsetter at UNN gjør en grundig utredning, nesten.» og at de nasjonale målene for responstider for akutt- oppdrag og hasteoppdrag legges til grunn i utrednin- Svar: gen. Det er et grunnleggende prinsipp at befolkningen skal ha tillit til at de får kompetent hjelp når de tren-

SPØRSMÅL NR. 314314.Fra stortingsrepresentant Truls Wickholm, vedr. innsyn og e-postutveksling mellom ulike embetsverk, besvart av finansministeren Innlevert 4. desember 2014 av stortingsrepresentant Truls Wickholm Besvart 10. desember 2014 av finansminister

Spørsmål: fremtiden forvente at statsråden legger denne forstå- «Er etter statsrådens mening det å instruere embets- else av embetsverkets rolle til grunn?» verket til å begjære innsyn i en e-postutveksling mel- lom en av partigruppene på Stortinget og Statistisk BEGRUNNELSE: sentralbyrå, for i neste omgang å bruke informasjo- I forbindelse med utarbeidelsen av alternativt stats- nen til å lage en mediesak, riktig bruk av embetsver- budsjett, har Arbeiderpartiets stortingsgruppe hatt ket, god kutyme for en statsråd, er det symptomatisk kontakt med SSB, bl.a. i forbindelse med utarbeidel- for statsrådens bruk av embetsverket, og må vi i se av fordelingstabeller, kvalitetssikring av tall etc. 23 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

20. november 2014 begjærte avdelingsdirektør i Fi- I et forsøk på å oppklare de store avvikene i pro- nansdepartementet, Vebjørn Wiken, innsyn i mailut- venyanslag tok departementet kontakt med SSB, som vekslingen mellom SSB og Arbeiderpartiets rådgi- var oppgitt som kilde til den tilhørende fordelingsta- ver. Dette innsynet skulle av finansministeren brukes bellen i Arbeiderpartiets budsjettforslag. SSB er le- til et innsalg til media om Arbeiderpartiets alternative verandør av den aktuelle beregningsmodellen som budsjett, hvor målet tilsynelatende var å lage politisk Finansdepartementet bruker til proveny- og forde- spinn på at Arbeiderpartiet endret en skattesats etter lingsanalyser på skatteområdet, LOTTE-Skatt. De- å ha vært i kontakt med SSB om bruken av et anslag partementet ville undersøke om det eventuelt var an- partiet hadde mottatt fra Finansdepartementet. fi- dre elementer i Arbeiderpartiets skatteforslag som nansministerens historie gikk ut på at Arbeider-parti- ikke kom fram i omtalen i det alternative budsjettet, et angivelig forsøkte å føre velgerne bak lyset. Em- og som kunne forklare de store avvikene mellom pro- betsverket skal være et faglig sekretariat for stats- venyanslagene i Arbeiderpartiets alternative budsjett råden, ikke et politisk sekretariat og i hvert fall ikke og Finansdepartementets anslag. Innsynet i SSBs be- et partisekretariat. regninger viste imidlertid at provenyavvikene ikke skyldtes at det var flere skatteelementer enn de som Svar: framgikk av Arbeiderpartiets alternative budsjett, men at feilene lå i de provenyanslagene som var opp- Det er standard prosedyre i Finansdepartementet å gitt i det alternative budsjettet. vurdere opposisjonspartiers alternative budsjetter. Arbeiderpartiet har hevdet at feilene i deres an- Det gir grunnlag for å vurdere forslag departementet slag skyldes svar fra Finansdepartementet på spørs- eventuelt senere kan følge opp og forberede stats- mål til budsjettet fra Arbeiderpartiets fraksjon i Fi- rådens medvirkning i diskusjonen i Stortinget og i nanskomiteen. En gjennomgang av budsjettspørsmå- andre fora. Denne gjennomgangen kan også avdek- lene viser imidlertid at Arbeiderpartiets fraksjon ikke keeventuelle anslagsfeil og urealistisk budsjettering. har stilt spørsmål om provenyvirkningen av partiets Departementet medvirker med dette til at Stortingets forslag om å øke skattesatsen på alminnelig inntekt diskusjoner og vedtak kan bygge på et godt beslut- for per-soner, kombinert med redusert trygdeavgift ningsgrunnlag. og partiets forslag om å videreføre innslagspunktet i Finansdepartementet vurderer anslag i alternati- trinn 1 i toppskatten nominelt. Fraksjonen har deri- ve budsjetter først og fremst ved å undersøke om de mot stilt flere spørsmål om bokførte virkninger i stemmer overens med anslag som Finansdeparte- 2015 av skatteendringene som ble vedtatt for 2014 mentet eller andre departementer har utarbeidet for (se spørsmål 467, 703 og 704), altså om hvor mye av ulike partiers finansfraksjoner i forbindelse med den samlede provenyvirkningen av skatteendringene Stortingets spørsmålsrunde til statsbudsjettet. En slik gjennomført fra 2014 som først kommer i 2015. Inn- vurdering ble også foretatt av Arbeiderpartiets alter- betalingsordningene for de fleste skatter og avgifter native budsjett for 2015. er slik at en del av lettelsen (skjerpelsen) av en skatte- I departementets gjennomgang viste det seg at eller avgiftsendring ikke bokføres i innføringsåret, Arbeiderpartiet hadde foreslått skatteendringer som men først i det påfølgende året. For eksempel er ord- partiet ikke hadde bedt Finansdepartementet regne på lyden i spørsmål 703 følgende: i runden med budsjettspørsmål fra stortingsgruppene. Dette gjaldt forslaget om å øke skattesatsen på almin- «Hva er samlet bokført effekt av endringene i nelig inntekt, kombinert med lavere trygdeavgift og skatt på alminnelig inntekt fra vedtatt budsjett 2014 på 2015-budsjettet? (dvs eksl. endringene foreslått i Gul forslaget om å videreføre innslagspunktet i trinn 1 i Bok 2015).» toppskatten nominelt. Finansdepartementet gjen- nomførte nye beregninger av provenyvirkningene av Ordlyden i de nevnte spørsmålene gir ikke grunnlag disse to forslagene i lys av at Arbeiderpartiets anslag for å anta at det Arbeiderpartiets fraksjon egentlig øn- framsto som lave. Det ble avdekket store avvik mel- sket et svar på, var provenyvirkningene av å reverse- lom departementets anslag og anslagene oppgitt i Ar- re skatteendringene som ble vedtatt for 2014 fra og beiderpartiets alternative budsjett. Mens Arbeider- med 2015. Etter ordlyden i spørsmålene la departe- partiet hadde oppgitt innstramminger knyttet til de mentet i sine svar til grunn at Arbeiderpartiets frak- nevnte skatteendringene på henholdsvis 1,97 mrd. sjon ønsket informasjon om den bokførte proveny- kroner og 0,5 mrd. kroner bokført sammenlignet med virkningen i 2015 av den vedtatte skatteendringen for regjeringens forslag, viste departementets beregnin- 2014. ger at de beregnede innstrammingene var henholds- For at Stortingets beslutninger skal fattes på best vis om lag 4,55 mrd. kroner og 1,75 mrd. kroner bok- mulig grunnlag vil Finansdepartementet fortsatt vur- ført. dere provenyanslag i partienes alternative budsjetter. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 24

SPØRSMÅL NR. 315315.Fra stortingsrepresentant Rigmor Aasrud, vedr. enerettsmodellen som Norsk Tipping representerer, besvart av kulturministeren Innlevert 5. desember 2014 av stortingsrepresentant Rigmor Aasrud Besvart 12. desember 2014 av kulturminister Thorhild Widvey

Spørsmål: Forslaget begrenser både antall lotterier og maksimal «Hva er status når det gjelder de avklaringer som er omsetning for hvert lotteri, for å sikre at det private nødvendige for å beholde den enerettsmodellen som lotterimarkedet ikke blir så stort at det kan undergra- Norsk Tipping representerer?» ve enerettsmodellen. Jeg gjør oppmerksom på at spørsmålsstiller ikke har dekning i sin påstand om at BEGRUNNELSE: det i høringsbrevet om endringer i lotteriregelverket uttrykkes usikkerhet når det gjelder ESAs holdning Både i høringsdokumentet som er utsendt når det til endringene. gjelder lisensiering av nye lotterier og i forbindelse med endringer i lotteriloven for å tillate poker, ut- Som representanten kjenner til, er dagens regel- trykkes det usikkerhet når det gjelder ESAs holdning verk for private lotterier meget uklart. Aktørene bak til endringene. et privat lotteri, som den rødgrønne regjeringen avslo Statsråden har i mange sammenhenger sagt at å gi lotteritillatelse til etter gjeldende § 7 i lotterifor- hun ikke vil foreta seg noe som utfordrer den norske skriften, innklaget det norske regelverket til ESA. Jeg enerettsmodellen. Men i mange land som har hatt sa- finner grunn til å påpeke at på grunn av et meget ker med ESA om tilsvarende ordninger har man en- uklart regelverk og forskjellsbehandling av ulike lot- ten måtte stramme inn i ordninger eller valgt bort teriaktører åpnet ESA en sak mot Norge. Det ble fra systemet med en enerettsmodell. Det er derfor grunn ESAs side påpekt at regelverket ikke var i tråd med til å være bekymret når statsråden nå åpner for lisen- EØS-avtalen. siering og for å gjøre endringer i lotteriloven, uten at ESA pekte på flere forhold ved regelverket bl.a. det foreligger avklaringer med ESA. unødvendige begrensninger i hvilke typer lotterier som kan avholdes, unødvendig komplisert søknads- Svar: prosedyre og at vilkårene for å få lotteritillatelse ikke Regjeringserklæringen sier at regjeringen ønsker å er klare nok. ESA trakk også fram at det oppstår en støtte opprettelsen av flere private lotterier. Det er interessekonflikt når søknader om private lotterier imidlertid en forutsetning at tillatelse til flere private skal avgjøres av Kulturdepartementet samtidig som lotterier ikke skal utfordre enerettsmodellen. departementet er involvert i styringen av Norsk Tip- En grunnleggende forutsetning for å opprettholde ping og kritiserte at det ikke er like vilkår for Norsk enerettsmodellen er at det er en sammenheng og sys- Tipping og private aktører. ESA trakk også fram at tematikk i pengespill- og lotteriregelverket samlet private lotteriaktører burde kunne legge til grunn sett. Dette innebærer at pengespill og lotterier kun i godkjenning som er utstedt i opprinnelseslandet. begrenset omfang kan tilbys av andre aktører enn Min vurdering er at forslaget som er sendt på hø- Norsk Tipping. Det har derfor vært nødvendig å finne ring har en forsiktig tilnærming som ikke vil utfordre ut av hvilket mulighetsrom EØS-avtalen har når det enerettsmodellen om det blir vedtatt, samtidig som gjelder å tillate private lotterier ved siden av en ene- forslaget tar høyde for de av ESAs innvendinger som rettsmodell for pengespill og lotterier. ESA har fastholdt i dialogen vi har hatt med dem. For å sikre at et forslag til endringer i lotteriregel- Når det gjelder poker, har regjeringen gitt tillatel- verket ikke utfordrer enerettsmodellen, har Kulturde- se til at det kan avholdes et norgesmesterskap med partementet hatt omfattende dialog med ESA. ESA klare begrensninger. Regjeringen har også foreslått å gir imidlertid ingen forhåndsgodkjenning av slike endre lotteriloven slik at poker som spilles i private ordninger. Basert på en totalvurdering, inkludert sig- hjem mellom personer i nær omgangskrets, uten å ha nalene vi har fått fra ESA, sendte Kulturdepartemen- et organisert eller profesjonelt preg, skal tillates. Min tet 15. oktober 2014 på høring et forslag til endringer vurdering er at å tillate poker i slikt svært begrenset i lotteriregelverket for å tillate flere private lotterier. omfang ikke vil utfordre enerettsmodellen. 25 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 316316.Fra stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan, vedr. trygghetsboliger, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 5. desember 2014 av stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan Besvart 16. desember 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: En forventet økning av kronisk syke og en forestå- «Vil statsråden bidra til at trygghetsboliger kan bli ende økning i antall eldre, forsterker incentivet til omfattet av de samme ordninger for investeringstil- å bygge botilbud som kan bidra til å utsette beho- skudd gjennom Husbanken som er tilfelle med om- vet for heldøgns omsorgstjenester. sorgsleiligheter?» Etablering av trygghetsboliger kan samtidig legge forholdene bedre til rette for effektiv tjenes- BEGRUNNELSE: teyting fra helse- og omsorgstjenesten ved at per- soner med et begynnende tjenestebehov kommer Dagens ordning for investeringstilskudd er forbe- tidlig inn i tilrettelagte boliger der oppfølging og holdt personer med behov for heldøgns omsorgs- tilbud skreddersys etter behov og utvikling. Det er tjenester. Mange har imidlertid behov for et tilret- også viktig at botilbudet er tilrettelagt slik at bebo- telagt botilbud uten å trenge tjenester hele døgnet. erne ikke trenger å flytte om de får behov for et Trygghetsboliger kan fylle dette behovet og gi be- mer omfattende tje-nestetilbud. Trygghetsbolige- boerne trygghet, fellesskap, praktisk hjelp og ulike ne bør derfor være innrettet og tilrettelagt slik at aktivitetstilbud. Utbygging av trygghetsboliger vil det tas høyde for flere nivåer av tjenesteytelse. være i tråd med samhandlingsreformens intensjo- Dette innebærer bl.a. universell utforming av bo- ner om tidlig innsats og forebygging og kan bidra ligen og omgivelsene og opplegg for å kunne ta i til å utsette eller forebygge innleggelse i sykehjem. bruk ulike former for velferdsteknologi. I tilknyt- Trygghetsboliger er leiligheter med smarthus- ning til trygghetsboligene må det bygges fellesare- teknologi, resepsjon og hotellservice der beboerne al med mulighet for måltider, sosialt samvær og kan få dekket ulike behov for praktisk tilretteleg- fritidsaktiviteter. ging. Dette kan være behov som vask av bolig, Det er lettere å etablere og drive slike trygghets- klesvask, vaktmestertjenester, tilbud om matserve- boliger enn å ta ansvar for heldøgns omsorgstilbud. ring og annet som avhjelper beboernes hverdag. I dag omfattes ikke trygghetsboliger av ordnin- Slike boliger kan gjerne bygges i tilknytning til gen som gir rett til investeringstilskudd til godkjente dagaktivitetssenter, kulturhus, nærmiljøsenter, omsorgsboliger. Trygghetsboliger som inngår i kom- velferdssenter eller liknende med lett tilgang til munenes planer for eldreomsorg vil kunne bidra til å aktivitet og sosialt samvær. Det bør stilles samme utsette eller forebygge innleggelse i sykehjem. krav til utforming av boenhetene som i dagens ord- ning for omsorgsboliger. I Sverige utvidet man fra 2010 den allerede etablerte in-vesteringsordningen Svar: for «særskilte boenden» til også å omfatte «trygg- Investeringstilskuddet skal stimulere kommunene hetsbostäder.» Erfaringene fra Sverige tyder på at til å øke og fornye tilbudet av sykehjemsplasser og dette er blitt en suksess. Tilskuddet har samtidig omsorgsboliger for personer med behov for vendt oppmerksomheten bort fra ensidig debatt om heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av de tradisjonelle institusjonsløsningene. En svensk alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. Til- studie viser samtidig at sannsynligheten for å flytte skuddet skal gi kommunene bedre forutsigbarhet, til bolig med heldøgns omsorg er mer enn dobbelt og mulighet for langsiktig planlegging av investe- så høy for eldre som bor hjemme i sin ordinære bo- ringene i omsorgssektoren. Kommunene kan søke lig enn for eldre som bor i boliger med tilrettelagt om tilskudd til både oppføring, kjøp, ombygging, servicetilbud (SOU 2008:113). utbedring, leie eller annen fremskaffelse av Formålet med å bygge trygghetsboliger vil heldøgns omsorgsplasser. I tillegg til å fremskaffe først og fremst være å forebygge ved å gi beboeren flere plasser, er et viktig formål å heve kvaliteten en opplevelse av trygghet og tilrettelegge for mer på det eksisterende botilbudet til personer med be- aktivitet og sosialt fellesskap. Både for den enkelte hov for heldøgns omsorg. Kom-munene har derfor og for samfunnsøkonomien vil det beste være at også mulighet til å søke om tilskudd til å utbedre tiltak og ressurser settes inn så tidlig som mulig og fornye eksisterende botilbud. slik at sykdom og funksjonstap unngås, utsettes el- Vi sørget for at investeringstilskuddet ble betyde- ler reduseres. Dette gir både tjenestemottakere en lig styrket i statsbudsjettet for 2014, Prop. 1 S Tillegg helsegevinst og kommunene en økonomisk gevinst 1 (2013-2014). Den gjennomsnittlige statlige til- ved redusert behov for mer tjenester seinere i livet. skuddsandelen per enhet ble økt fra 35 pst. til 50 pst. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 26 av den maksimale godkjente anleggskostnaden. Den I Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens om- maksimale godkjente anleggskostnaden per enhet ble sorg ble det foreslått å inkludere tilskudd til såkalte også økt fra 2,8 mill. kroner til 3,3 mill. kroner for trygghetsplasser i investeringsordningen, ettersom pressområdekommuner, og fra 2,8 mill. kroner til mange har behov for et tilrettelagt botilbud uten å 2,885 mill. kroner for kommuner utenfor pressområ- trenge tjenester hele døgnet. Ved Stortingets behand- der. I tillegg økte regjeringen tilsagnsrammen for ling av Meld. St. 29 (2012-2013), vurderte en samlet ordningen tilsvarende 500 enheter utover forrige komité at «det er fornuftig og ønskelig at ordningen regjerings forslag på 2000 plasser. Samlet tilsvarte vurderes utvidet til å omhandle utbygging av trygg- styrkingen av ordningen i 2014 en økning på 1,85 hetsboliger og ikke bare tilbud for heldøgns omsorgs- mrd. kroner utover forrige regjerings forslag i Prop. tjenester.». 1 S (2013-2014). Regjeringen har med disse I forslag til statsbudsjett for 2015 er det ikke gjort endringene sørget for at staten tar et større økono- endringer i investeringsordningen som åpner for til- misk ansvar for å sikre at kommunene bygger ut til- skudd til trygghetsboliger. Jeg vil imidlertid komme strekkelig kapasitet og kvalitet i omsorgstjenesten. I tilbake til en vurdering av spørsmålet om å inkludere forslag til statsbudsjett for 2015 følger vi derfor opp tilskudd til trygghetsboliger i investeringsordningen i dette med ytterligere 2500 enheter i investeringsord- budsjettet for 2016. ningen.

SPØRSMÅL NR. 317317.Fra stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete, vedr. bruttonasjonalinntekt (BNI), besvart av finansministeren Innlevert 5. desember 2014 av stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete Besvart 12. desember 2014 av finansminister Siv Jensen

Spørsmål: nasjonalinntekt (BNI) vil trolig endres i samme størrelsesorden målt i kroner, men noe mindre målt «Ifølgje nye tal publisert av SSB 3. desember 2014 i prosent. I hovedrevisjonen vil SSB også innarbei- utgjorde Bruttonasjonalinntekt (BNI) for 2013 til sa- de annen ny informasjon om den økonomiske situ- man 50 milliardar kroner, 1,6 prosent meir enn før re- asjonen. Revisjonen av BNP- og BNI-nivåene kan visjonen. derfor bli større eller mindre enn anslaget ovenfor. I tallmaterialet i denne meldingen er det ikke for- Kva for nye anslag har regjeringa for BNI i 2014 søkt å ta hensyn til effektene av den kom-mende ho- og 2015 som følgje av dette?» vedrevisjonen.»

GRUNNGJEVING: Svar: I Meld. St. 1 (2014-2015), side 40 står det følgjande: Etter at Nasjonalbudsjettet 2015 (Meld. St. 1 (2014- 2015)) ble lagt fram har Statistisk sentralbyrå (SSB) «Endelige nasjonalregnskapstall foreligger nor- malt i underkant av to år etter årets utgang. Også publisert resultater av en hovedrevisjon av nasjonal- disse tallene kan bli endret ved såkalte hovedrevi- regnskapet. I hovedrevisjonen ble blant annet en ny sjoner som foretas om lag hvert femte år. Det er ved internasjonal standard for nasjonalregnskap innarbei- disse anledningene at definisjoner kan endres. Nes- det. te hovedrevisjon vil finne sted i november 2014. Da vil blant annet en ny internasjonal standard for na- Regjeringen varslet i Nasjonalbudsjettet 2015 at sjonalregnskap innarbeides. De viktigste de nye retningslinjene ifølge SSBs anslag isolert sett endringene er at forsknings- og utviklingstjenester ville bidra til å øke nivået på bruttonasjonalprodukt (FoU) og større militære anskaffelser skal føres som investeringer og ikke som løpende driftskost- (BNP) med mellom 1,5 og 2 pst. De tallene SSB nå nader. Dette vil påvirke tallene for både Norge og har publisert, viser at BNP ble oppjustert med mel- andre land Ifølge SSB vil nivået på Norges BNP bli lom 1,5 og 2,1 pst. for årene 1995-2013. SSBs nye oppjustert med om lag 40 mrd. kroner, eller 1,5 pst. anslag for BNI i 2013 ligger 50 mrd. kroner høyere i 2011. Oppjusteringen for tidligere år vil ifølge SSB variere mellom 1,5 og 2 pst. En tilsvarende enn de tallene Statistisk sentralbyrå publiserte i mars oppjustering av tallene for 2013 vil øke BNP med i i år, og 40 mrd. kroner høyere enn det tallet for BNI størrelsesorden 45-60 mrd. kroner. Norges brutto- i 2013 som er omtalt i Nasjonalbudsjettet 2015. An- 27 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 slaget i Nasjonalbudsjettet 2015 tok hensyn til tall for ta hensyn til den nye informasjonen fra Statistisk sen- BNP i 2013 som SSB publiserte i august. tralbyrå, foreløpige nasjonalregnskapstall for in-ne- Regjeringen vil legge fram oppdaterte anslag for værende år som publiseres i februar og mars 2015 og norsk økonomi i Revidert nasjonalbudsjett 2015, her- konsekvensene av andre forhold, herunder ny infor- under for BNP og BNI. De oppdaterte anslagene vil masjon om prisene på olje og gass.

SPØRSMÅL NR. 318318.Fra stortingsrepresentant Ingunn Gjerstad, vedr. syriske kvoteflyktninger i Ankara, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 5. desember 2014 av stortingsrepresentant Ingunn Gjerstad Besvart 19. desember 2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: Enkelt sagt har tyrkiske myndigheter satt som «I svar på spørsmål 4. nov. 2014 ang syriske kvote- vilkår at flyktningene skal ha gyldig syrisk pass og at flyktninger strandet i Ankara sier statsråden at «det de skal være registrert av tyrkiske myndigheter. Om lag halvparten av syrerne som skal til Norge mangler nå ikke lenger skal være problemer knyttet til utreise- gyldige syriske pass, og mange er ikke registrert. Ut- tillatelser for de syriske kvoteflyktningene fordi en lendingsdirektoratet og ambassaden i Ankara har ny forskrift skal ha klargjort et tidligere utestående fulgt opp saken på best mulig måte. Ambassaden har spørsmål.» Nå kommer det melding om at de ikke har deltatt i møter med UNHCR, andre gjenbosettings- hørt noe fra Norge og at flere av dem er alvorlig syke land, tyrkisk UD og Tyrkias nye utlendingsdirekto- med behov for akutt hjelp de ikke får. rat, General Directorate for Managed Migration Kan statsråden nå garantere at de blir hentet (GDMM). umiddelbart og får nødvendig medisinsk hjelp?» Regjeringen har lagt opp til flere diplomatiske fremstøt overfor tyrkiske myndigheter for å forsøke å BEGRUNNELSE: finne en løsning, med bilaterale møter på både am- Spørsmålet ble stilt av Karin Andersen og lød slik: bassadør-, statssekretær- og ministernivå og samar- Karin Andersen (SV): En del av de syriske over- beid med UNHCR. føringsflyktningene som Norge skal ta imot i 2014 er Den norske ambassaden i Ankara fikk 4. novem- tatt ut fra Tyrkia. Jeg har fått fortalt at ca. 300 syriske ber en tilbakemelding fra GDMM om at det nå ikke flyktninger i Tyrkia som er tatt ut på den norske kvo- lenger skal være problemer knyttet til utreisetillatel- ten har fått beskjed om at de skulle få komme til Nor- ser for de syriske kvoteflyktningene fordi en ny for- ge 1. oktober, men har ennå ikke fått komme til Nor- skrift skal ha klargjort et tidligere utestående spørs- ge. Flere har ikke et sted å bo, og får verken svar fra mål. Utlendingsdirektoratet og ambassaden i Ankara UNHCR eller den norske ambassaden. vil følge opp det praktiske overfor tyrkiske utlen- dingsmyndigheter, i samarbeid med UNHCR. Kan justisministeren redegjøre for hva som har Jeg håper vi i samarbeid med tyrkiske myndig- skjedd og sikre at overføringsflyktningene raskt får heter raskt vil finne en løsning, slik at flyktningene komme til Norge? kan komme til Norge snarest mulig.

Svar Svar: Anders Anundsen: Av de 1 000 syriske overførings- Situasjonen er svært uheldig. Jeg vil understreke at flyktningene Norge tar i mot i år er 374 fra Tyrkia. hindringene for at flyktningene får reise ikke ligger Om lag 100 av disse har kommet til Norge allerede, på norsk side. Tvert imot har regjeringen tatt opp si- mens de resterende fortsatt befinner seg i Tyrkia. Det tuasjonen flere ganger med tyrkiske myndigheter på var meningen at disse flyktningene skulle komme til ulike nivåer. Utenriksministeren tok opp saken i Norge i løpet av september, oktober og november. møte med sin tyrkiske kollega 3. desember. Situasjo- Det har oppstått utfordringer knyttet til at om lag 200 nen ble også tatt opp av vår europaminister og uten- av flyktningene ikke har fått utreisetillatelse av tyr- riksminister da den tyrkiske europaministeren besøk- kiske myndigheter, noe som igjen gir for-sinkelser te Norge i begynnelsen av november. I tillegg har med flyktningenes ankomst til Norge. statssekretær Jøran Kallmyr hatt møte med den tyr- Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 28 kiske ambassadøren til Norge, og vår ambassade i fordringene med å få ut sine overføringsflyktninger. Ankara følger fortløpende opp overfor tyrkiske Det er syriske flyktninger uten syrisk pass som forelø- myndigheter. Vi samarbeider også med FNs Høy- pig ikke får utreisetillatelser. Syriske flyktninger som kommissær for flyktninger om dette. Andre gjenbo- har syrisk pass får reise, og vi forventer ankomst av en settingsland opplever de samme utfordringene. mindre gruppe denne uken (uke 50). Det vil fortsatt I et møte mellom UNHCR og tyrkiske myndig- være over 220 syriske over-føringsflyktninger igjen i heter 18. november 2014 fikk UNHCR beskjed om at Tyrkia som venter på å få reise til Norge. Dette er selv- alle de gjenværende flyktningene skulle få reise til sagt svært uheldig. Regjeringen vil fortsette å følge Norge innen 9. desember. Dessverre ble ikke denne opp saken på høyt nivå med håp om en snarlig løsning fristen nådd. Forklaringen vi har fått på dette er at tyr- fra tyrkiske myndigheters side. kiske utlendingsmyndigheter går gjennom sakene på Jeg vil presisere at utreiseproblematikken ikke nytt, og at de har bedt om ytterligere informasjon fra skyldes forhold i Norge. Det er UNHCR som har Høykommissæren for flyktninger for å kunne gi utrei- kontakt med flyktningene. Mange av dem tar også setillatelser. Statssekretær Jøran Kallmyr tok derfor kontakt med den norske ambassaden i Ankara. Am- opp saken på nytt med tyrkiske myndigheter i et møte bassaden svarer på spørsmålene etter beste evne, men i Genève 9. desember. Det ble på møtet ikke gitt noen problematikken må løses på tyrkisk side. Vi har til- løfter om ny dato for når flyktningene vil få utreisetil- budt oss å bistå tyrkiske myndigheter for å finne en latelse. Andre land som USA opplever de samme ut- snarlig løsning.

SPØRSMÅL NR. 319319.Fra stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad, vedr. Yrkeskvalifikasjonsdirektivets krav, besvart av kunnskapsministeren Innlevert 5. desember 2014 av stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad Besvart 15. desember 2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Spørsmål: utdanning, og utdannelsen måles time for time opp «Kan statsråden garantere at samtlige norske syke- mot kravet om 4600 timer fordelt utifra kravene i ram- pleieutdanninger oppfyller Yrkeskvalifikasjonsdi- meplanen for den norske utdanningen. Dette kommer tydelig frem f.eks. i et avslag på autorisasjon datert rektivets krav til teoretiske arbeidstimer som syke- 09.09.2014, hvor SAK skriver at Den norske sykeplei- pleiereutdannet utenfor EØS måles opp mot når de erutdanningen har et omfang på 180 studiepoeng, som søker autorisasjon i Norge?» tilsvarer minimum 4600 timer. Dette er igjen fordelt mellom teoretisk undervisning 90 studiepoeng som til- BEGRUNNELSE: svarer 2300 arbeidstimer og klinisk praksis tilsvarer 90 I svar av 7.11.2014 på mitt spørsmål av 29.10.2014 studiepoeng som tilsvarer minimum 2300 timer. skriver statsråden at SAK orienterer om at de legger det enkelte læresteds beskrivelse av søkers utdanning Svar: til grunn når de vurderer søkers dokumentasjon mot Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 319 norsk ramme- og/eller studieplan. fra stortingsrepresentant Olaug Vervik Bollestad om I Yrkeskvalifikasjonsdirektivets (Direktiv 2005/ samtlige norske sykepleierutdanninger oppfyller yr- 36) artikkel 31§3 slås det fast at: keskvalifikasjonsdirektivets krav til teoretiske ar- beidstimer. Det er Direktiv 2005/36/EF om godkjen- «The training og nurse resposible for general care ning av yrkeskvalifikasjoner setter minimumskrav til chall comprise a total of at least 4600 hours of study, wich may in addition be expressed with the equivalent utdanning for en del regulerte yrker, herunder time- ECTS credits, and shall consist of the least 4600 hours tall i sykepleierutdanningen. of theoretical and clinical training.» Selv om de høyere utdanningsinstitusjonene i ut- gangspunktet har faglig frihet og selv fastsetter sine Når norske sykepleiere utdannet utenfor EØS søker studieplaner og det faglige innholdet, så er det for syke- om autorisasjon i Norge gjennom Statens Autorisa- pleierutdanningen fastsatt nasjonal rammeplan. Planen sjonskontor for helsepersonell(SAK) blir det vurdert regulerer på overordnet nivå innretning og innhold i ut- om deres utdannelse er jevngod med norsk sykepleier- danningen. Rammeplanen med tilhørende forskrift an- 29 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 gir mål og formål for utdanningen, viser utdanningens Verken Kunnskapsdepartementet eller NOKUT omfang og innhold og gir retningslinjer for organise- fører kontinuerlig tilsyn med om institusjonene opp- ring, arbeidsmåter og vurderingsformer. Rammeplanen fyller lover og regler, heller ikke timetallet i utdan- er forpliktende for institusjonene, de tilsatte, studentene ningene. Det er således ikke mulig å garantere at ut- og representantene for praksisopplæringen og skal sik- danningene til enhver tid oppfyller alle krav. Jeg for- re et nasjonalt li-keverdig faglig nivå. Dette skal bidra utsetter imidlertid at de høyere utdanningsinstitusjo- til at utdan-ningen framstår som enhetlig og gjenkjen- nene som tilbyr sykepleierutdanning, følger lover og nelig uavhengig av institusjon. regler og derved oppfyller yrkeskvalifikasjonsdirek- Utdanningsinstitusjonene fastsetter lokale fagplaner tivets krav til teoretiske arbeidstimer. blant annet på bakgrunn av lover og regler, herunder yr- EFTA Surveillance Authority (ESA) overvåker keskvalifikasjonsdirektivet. Institusjonen skal ha kvali- Norges gjennomføring av EØS-avtalen, herunder yr- tetssikringssystemer som sikrer at utdanningene etterle- keskvalifikasjonsdirektivet. Uavhengig av spørsmåle- ver det gjeldende regelverket. Det er NOKUT (Nasjonalt ne som representanten Bollestad tar opp, har ESA i an- organ for kvalitet i utdanningen) som fører tilsyn med at nen sammenheng fått til vurdering alle fagplanene for sykepleierutdanningen følger regler fastsatt i lov og for- sykepleierutdanning i Norge. Dersom de kommer fram skrift og også akkrediterer institusjonens kvalitets- til at utdanningene avviker fra kravene i yrkeskvalifika- sikringssystemer, jf. forskrift om kvalitetssikring og kva- sjonsdirektivet, så vil jeg følge opp det på egnet måte. litetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning.

SPØRSMÅL NR. 320320.Fra stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad, vedr. vanedannede medisin, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 5. desember 2014 av stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad Besvart 11. desember 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: kjeve og revmatologi, øre-nese-hals eller tilsvarende «Tidligere helseminister Støre erkjenner i et svar på sykehusavdeling. skriftlig spørsmål at det er kommet kritikk på ordnin- Mange undres over hvorfor en sykehusspesialist, gen individuell refusjon, særlig på grunn av tilgangen som ofte kjenner pasienten dårlig og som ikke nød- på relevante spesialister har flere tatt til orde for at også vendigvis har mer utdanning innenfor kroniske ster- spesialist i allmennmedisin bør kunne søke om indivi- ke smerter, er bedre kvalifisert til å vurdere disse pa- duell refusjon. Støre ville se på endringer i forskrift. sientene (med unntak av anestesi)enn pasientens all- Hvordan vil statsråden nå følge opp arbeidet med mennpraktiserende lege som ofte kjenner pasienten å vurdere endringer i regelverk/forskrift for individu- og dens sykehistorie best. ell refusjon for vanedannende medisin (jr. § 3a) til pasienter med kroniske smerter?» Svar: Som representanten Bollestad viser til, er det fra flere BEGRUNNELSE: hold kommet kritikk mot dagens individuelle refu- I 2008 ble kroniske smerter et eget sykdomspunkt, og sjonsordning for legemidler til behandling av kronis- flere legemidler til behandling av kroniske sterke ke, sterke smerter. På bakgrunn av dette har jeg i tilde- smerter kan forskrives direkte på blå resept – de har lingsbrevet for 2014 gitt Helsedirektoratet i oppdrag å altså forhåndsgodkjent refusjon jf§2. Når det gjelder legemidler som karakteriseres som vanedannende må «… utrede behovet for endringer i regelverket for individuell refusjon av legemidler til behandling av det søkes individuell refusjon jf§3a. kroniske, sterke smerter, herunder kravene knyttet til For at pasienten skal kunne få innvilget individu- spesialistvurdering». ell refusjon må en relevant spesialist søke på vegne av pasienten. Relevant spesialist er beskrevet i for- Helsedirektoratets utredning skal oversendes innen ut- skriften som spesialist i anestesi, barnesykdommer, gangen av 2014. Jeg vil vurdere direktoratets eventuelle fysikalsk medisin og rehabilitering, fødselshjelp og forslag til regelverksendringer så snart utredningen kvinnesykdommer, generell kirurgi, indremedisin, foreligger. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 30

SPØRSMÅL NR. 321321.Fra stortingsrepresentant Ketil Kjenseth, vedr. aktivitetsveksten innen psykisk helse og rus i Helse Midt-Norge HF, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 5. desember 2014 av stortingsrepresentant Ketil Kjenseth Besvart 15. desember 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: Svar: «Hvor mye av aktivitetsveksten innen psykisk helse Det er avgjørende for befolkningens tillit til syke- og rus i Helse Midt-Norge HF skyldes nye måter å husene at det gis et sant bilde av de ulike deler av telle aktivitet på og hvor mye er reell forbedring av virksomheten og dermed hvordan man registrerer tilbudet, og hvordan vil statsråden forsikre seg om at ulike typer tjenester og aktiviteter. I likhet med repre- veksten i Helse Midt-Norge HF og andre steder i lan- sentanten Kjenseth er jeg opptatt av at aktivitetsrap- det ikke skyldes en endring i rapporteringsrutinene portering skjer korrekt og i henhold til gode faglige og nye måter å telle aktivitet på – slik flere nå går ut standarder. og advarer mot?» Dersom det i helseforetakene er systemer som til- later at én enkelt pasientkonsultasjon/tjeneste kan tel- BEGRUNNELSE: les flere ganger i strid med regelverket, er dette alvor- Undertegnede har blitt kontaktet ved flere anled-nin- lig. Helse Midt-Norge RHF har redegjort for hvordan ger fra ansatte og tillitsvalgte som er bekymret over registreringspraksisen for individuell samtale i BUP kutt innen psykisk helsevern. Dette bildet står i kon- og registreringspraksisen i gruppeterapi skjer på St. trast til regjeringens satsing og løftene om å gjeninn- Olavs Hospital HF. Departementet har på bakgrunn føre «den gylne regel», som innebærer at veksten av dette bedt Helsedirektoratet om å undersøke om innen psykisk helse og rus skal være større enn vek- dette er i tråd med regelverket. Helse Midt-Norge vil sten innen somatikken. videre gjennomgå registreringspraksis i foretaks- I Klassekampen 5. desember 2014 kan vi lese at gruppen for å sikre at praksisen er i tråd med gjelden- Helse- og omsorgsdepartementet krever at antall po- de regler. Jeg kommer til å følge opp dette videre. likliniske konsultasjoner skal øke med 6,5 prosent i Når det gjelder rapporteringen fra Helse Midt- året, uten at dette kompenseres med friske midler. Norge RHF innenfor psykisk helsevern for voksne og Helse Midt-Norge HF kan rapportere høyere vekst barn og unge opplyser de at aktivitetsregistreringen enn dette, både fra psykisk helsevern for voksne og er blitt forbedret i de senere år og at temaet har vært fra Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Tillits- oppe til diskusjon i lederteam med jevne mellomrom. valgte mener denne veksten ikke skyldes reell vekst, Det er lagt vekt på nøyaktighet i registreringen, og at men nye måter å telle aktivitet på. Dette støttes delvis retningslinjene følges. av helsefaglig direktør i Helse Midt-Norge HF som Helse Midt-Norge RHF sier at det vil bli tatt ini- viser til regjeringens oppdragsnotat og mener det tiativ til en gjennomgang av registreringspraksis i ikke sier noe om at det skal brukes mer ressurser, foretaksgruppen og at de vil forsikre seg om at regis- men at veksten skal måles i endringer av kostnader, treringspraksis er i tråd med gjeldende regler. ventetid og aktivitet. Det er en tydelig forutsetning fra departementets Norsk Psykologforening advarer mot at kravet side at den gylne regel om større vekst innenfor psy- om vekst fører til at institusjoner trikser med tallene, kisk helsevern og rus enn i somatikk følges opp ute i og at det er lett for helseregionene å innføre nye rap- tjenesten. Alle de regionale helseforetakene har over- porteringsrutiner uten at flere pasienter får behand- for departementet uttrykt at de har klar intensjon om ling. Dette belyses med et eksempel på at gruppesam- å oppnå større aktivitetsvekst innenfor rusbehandling taler der det er to terapeuter til stede tidligere ble re- og psykisk helsevern enn i somatikk. gistrert som èn gruppesamtale, og at det nå re- I oppdragsdokumentene for 2015 vil jeg be de re- gistreres som to gruppesamtaler. Et annet eksempel gionale helseforetakene om presentere sine planer for fra BUP hvor det også har skjedd endringer, er at en hvordan de skal gjennomføre dette innen 1. mars behandler som under en samtale fyller ut to skjemaer 2015. Jeg kommer til å følge med på utviklingen som tar over 12 minutter nå registreres tre tiltak. Dis- gjennom året. se eksemplene er etter undertegnedes syn verken en Dersom gjeninnføring av den gylne regel ikke vi- reell vekst i tilbudet eller en bedre tjeneste, men hel- ser seg å være nok for å øke innsatsen i tilstrekkelig ler et bedre eksempel på endring av rapporterings- grad, vil jeg vurdere ytterligere grep for å sikre at rutiner og mer byråkrati – mer enn bedre behandling. psykisk helse og rus blir prioritert i tiden fremover. 31 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 322322.Fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe, vedr. rapporteringsrutinar for aktivitet i helseføretaka innan psykiatrien, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 5. desember 2014 av stortingsrepresentant Kjersti Toppe Besvart 15. desember 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: Svar: «Norsk Psykologforening fryktar at nye rapporte- Dersom det i helseforetakene er systemer som tillater ringsrutinar for aktivitet i helseføretaka bidreg til at én enkelt pasientkonsultasjon/tjeneste kan telles feilinntrykk av auka aktivitetsvekst innan psykiatri- flere ganger i strid med regelverket, er dette alvorlig. en(Klassekampen 5/12-14). Mange føretak melder Helse Midt-Norge RHF har redegjort for hvordan re- om kutt i tilbodet til neste år. gistreringspraksisen for individuell samtale i BUP og Meiner statsråden at aktivitetsrapporteringane er registreringspraksisen i gruppeterapi skjer på St. akseptable, kvifor målast ikkje årsverkinnsatsen i sta- Olavs Hospital HF. Departementet har på bakgrunn den, kva kuttplanar har dei ulike helseføretaka for av dette bedt Helsedirektoratet om å undersøke om psykisk helsevern for neste år og kan statsråden gi ei dette er i tråd med regelverket. Helse Midt-Norge vil oversikt over utviklinga i årsverkinnsatsen dei siste videre gjennomgå registreringspraksis i foretaks- åra og til neste år?» gruppen for å sikre at praksisen er i tråd med gjelden- de regler. Jeg kommer til å følge opp dette videre. GRUNNGJEVING: Vedrørende eventuelle kutteplaner for psykisk helsevern i 2015, har departementet vært i kontakt Ifølgje Klassekampen 5. desember 2014 fortel fleire med de regionale helseforetakene og bedt om nærme- tillitsvalte at veksten i psykiatrien er eit resultat av re informasjon. Endelige vedtak om budsjettforde- nye måtar å telje på. Det vert vist til at tidlegare, om ling er p.t. ikke fattet i regionene, dermed er det for det var to terapeutar til stades under ein gruppesam- tidlig å konkludere om hvordan det totale aktivitets- tale, rapporterte ein dette som éin gruppesamtale. bildet vil se ut for neste år. Det er en klar forutsetning Frå hausten 2013 vart det bestemt at ein skulle rap- at den gylne regel følges opp ute i tjenesten. Alle portere dette som to grupper på 50 minutt. Slik blei fore-tak har uttrykt at de har klar intensjon om å opp- konsultasjonen telt to gongar, sjølv om det var same nå større aktivitetsvekst innenfor rusbehandling og tenesta. Også i frå barne- og ungdomspsykiatrien psykisk helsevern enn i somatikk. I oppdragsdoku- blir det rapportert om endringar. Om ein behandlar mentene for 2015 vil jeg be de regionale helseforeta- i lø-pet av samtalen saman med pasienten fyller ut kene om presentere sine planer for hvordan de skal to skjema som tar meir enn 12 minutt, skal ein regis- gjen-nomføre dette innen 1. mars 2015. Jeg kommer trere tre tiltak. til å følge med på utviklingen gjennom året. Auka krav til slik «effektivisering» fører til at Representanten Toppe etterspør hvorfor ikke hel- tilsette må bruke meir tid på registrering. Effekti- seforetakene blir målt på årsverksinnsats innenfor psy- viseringskrava kjem frå føretaka og ned til avde- kisk helsevern og rus. Jeg er enig med representanten lingsnivå, og inneber klare føringar for kom mykje i at dette er en nyttig indikator. Foretakene vil derfor aktivitet som skal registrerast i løpet av eitt år. Alt bli bedt om å rapportere om dette i oppdragsdokumen- frå skjemautfylling til telefonsamtalar må rappor- tet for 2015. Nedenfor følger en oversikt over utviklin- terast som aktivitet. Underteikna meiner dette er gen i årsverk fra 2009 til 2013 (Samdata 2013). oppsiktsvekkjande og byråkratisk og set tvil om den såkalla «gylne regel» har nokon reell verdi for Årstall 2009 2011 2013 pasientane og auka pasientbehandling -som vel er målet. Årsverk PHV 16084 16749 16075 Underteikna lurar på om Statsråden har god- Årsverk PHBU 3415 3686 3729 kjent ei slik endring i måten å telje aktivitet på, og om Regjeringa meiner dette er hensiktsmessig. Un- Årsverk TSB (rus) 3313 3771 3826 derteikna meiner at Stortinget må få informasjon om den reelle årsverkinnsatsen i psykisk helsevern, Som tallene viser har det vært en negativ utvik- og at årsverk bør brukast som mål for aktivitets- ling i årsverk innenfor psykisk helsevern for voksne vekst. Underteikna ber og om at Stortinget får ei siden 2011. Vi er nå på samme nivå som da opptrap- samla oversikt over kva slags kuttplanar som er pingsplanen for psykisk helse startet. Innenfor psy- skikksert for psykiatrien i budsjett for 2015 i dei uli- kisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesi- ke føretaka: Helse Vest, Helse Sør-Øst, Helse Midt alisert rusbehandling er utviklingen positiv. Jeg er og Helse Nord. lite tilfreds med reduksjonen som har skjedd på vok- Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 32 senområdet i psykisk helsevern, og dette er nettopp snu utviklingen vil jeg vurdere ytterligere grep for å en av grunnene til at denne regjeringen har gjeninn- sikre at psykisk helse og rus blir prioritert i tiden ført den gylne regel. Dersom ikke dette er nok for å fremover.

SPØRSMÅL NR. 323323.Fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe, vedr. Sykehuset Telemark, Rjukan, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 5. desember 2014 av stortingsrepresentant Kjersti Toppe Besvart 17. desember 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: tror også at stortingsrepresentanter som engasjerer seg i denne saken, kanskje bør basere informasjonen på et «Kommunalsjefen i Tinn kommune har sendt brev til bredere grunnlag enn på enkelte repre-sentanter eller helseminister om at han tar feil i sin uttale om at på det som står i avisene. Det er jevnlige møter med Sykehuset Telemark har ein god dialog med Tinn kommunen og Sykehuset Telemark, der en bidrar til å kommune. (RA 1/12) Kommunalsjefen peikar på at holde kommunen oppdatert på endringer. Det er avtalt nytt møte med Tinn kommune og Sykehuset Telemark svaret helseminister gav i Stortinget ikkje var bygd 27. november 2014, og det er også gode møter der på informasjon frå Tinn kommune. med kommunalsjef og klinikksjef....». Kan statsråden informere om korleis dialogen mellom Sykehuset Telemark HF og Tinn kommune Og vidare ... faktisk skjer slik at Stortinget får riktig informasjon, og vil statsråden no ta kontakt med Tinn kommune i «at en nå har en god dialog, at det skal være nytt denne saka?» møte den 27. november, at også ledelsen i Helse Sør Øst er med på å bidra til at dialogen mellom Sykehuset Telemark og Tinn kommune er god...». GRUNNGJEVING: Som eksempel viser kommunalsjefen til at informa- Det som statsråden sa i Stortinget står altså i stor kon- sjonen om at det ikkje var mogleg å fortsetje drifta på trast til det kommunalsjefen seier. sjukehuset fram til 20. juni 2015, slik vedtaket i helse- føretaket slo fast, kom fram i media. Det vert i brevet Svar: presisert at informasjonen som ministeren byggjer Jeg merker meg at partene som er berørt av omstillin- svaret sitt på, ikkje er basert på opplysningar frå kom- gen har forskjellig oppfatning av dialogen i det som er munen. Kommunalsjefen meiner at statsrå-den er en krevende omstillingssituasjon. Sykehuset Telemark feilinformert om kontakten mellom Sykehuset Tele- opplyser at det er avtalt regelmessige møter med Tinn mark og Tinn kommune. Konsekvensen er at også kommune for å følge opp omstillingen og at de tilstre- Stortinget då er feilinformert. I spørjetimen 12/11 sva- ber å holde kommunen informert om utviklingen. rar helseminister slik på spørsmål frå underteikna om Jeg verken vil eller kan, som statsråd, sitte med at Tinn kommune var dårleg informert om prosessane: detaljinformasjon om den daglige aktiviteten knyttet «Jeg tror det er helt åpenbart at en kommune som til omstillingen. Det er viktig at partene nå får ro til å samarbeider med et sykehus, ikke skal ha behov for å finne gode løsninger for det videre samarbeidet mel- lese avisen for å følge med på hva som skjer. Men jeg lom Tinn kommune og Sykehuset Telemark. 33 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 324324.Fra stortingsrepresentant Kirsti Bergstø, vedr. Navs anbudssystem, besvart av arbeids- og sosialministeren Innlevert 5. desember 2014 av stortingsrepresentant Kirsti Bergstø Besvart 15. desember 2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Spørsmål: stoler. Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at «Hvordan vil statsråden sikre at folk ikke blir fratatt Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon har deltatt de hjelpemidlene som har vist seg å fungere godt for på en rekke møter i anskaffelsesprosessen med eta- dem?» ten, og at leverandørene var invitert til å gi innspill til konkurransegrunnlaget. Fagpersoner i NAV hjel-pe- BEGRUNNELSE: middelsentralene med erfaring i å tilpasse elektriske rullestoler har også bidratt med å kartlegge brukernes Navs anbudssystem legger opp til at de hvert 2. år behov. Norges Handikapforbund har valgt ikke å inngår avtaler med utstyrsleverandører. Nå har de samarbeide med etaten vedrørende anskaffelser av sendt et første signal i denne runden om at de ikke hjelpemidler. lenger vil ha avtale om en norsk rullestol som heter Personer som allerede har rullestol av merker Balder. Norges handikapforbund forteller at de er be- som eventuelt går ut av sortimentet, er ivaretatt i en kymra over dette, fordi de har mange medlemmer overgangsperiode ved at leverandører er forpliktet til som bruker og er godt fornøyde med denne stolen. Å å stille med reservedeler i inntil 5 år etter at avtalene måtte bytte stol kan få store konsekvenser for tilrette- er utgått. NAV Hjelpemiddelsentraler reparerer selv- leggingen man allerede har fått på plass i bilen sin, sagt alle rullestoler enten de er på avtale eller ikke. hjemmet sitt og så videre. Organisasjonen forteller at I anbudskonkurransene legger Arbeids- og vel- de er usikre på om det er blitt hentet inn skikkelig ferdsetaten opp til å etablere et bredt sortiment, slik brukerinformasjon på denne stolen, selv om kvalitet at de aller fleste brukere vil finne et hjelpemiddel i skal veie tyngst i disse anbudsrundene. sortimentet som passer godt til sitt behov. Eksempel- vis vil det være over 60 ulike typer elektriske rulle- Svar: stoler på rammeavtale med ulike egenskaper grunnet Representanten Bergstø stiller spørsmål vedrørende brukernes ulike behov. anskaffelsesprosessen av hjelpemidler. Det forekommer på tross av det brede sortimentet Bakgrunnen for bekymringen er at en norsk elek- at brukere opplever at det ikke finnes et hjelpemiddel trisk rullestol av merket Balder som i dag er på ram- på rammeavtale som dekker brukerens behov. Hvis meavtale med Arbeids- og velferdsetaten muligens det i slike tilfeller finnes et alternativt hjelpemiddel ikke får avtale i kommende avtaleperiode. som ikke er på rammeavtale som dekker brukerens Jeg har vært i kontakt med Arbeids- og velferdse- behov, kan etaten gi dispensasjon slik at brukeren al- taten for å undersøke status i etatens anskaffelse av likevel kan få dette hjelpemidlet. elektriske rullestoler, samt bedt om en nærmere rede- Utfallet av anbudskonkurransene er avhengig av gjørelse for hvordan etaten sikrer at brukerne får i hvilken grad de tilbudte hjelpemidlene dekker bru- medvirke til at produkter som er hensiktsmessige for kernes behov og prisen på hjelpemidlene. Hjelpemid- dem blir tatt med i etatens sortiment. lenes evne til å oppfylle brukernes behov veier som Arbeids- og velferdsdirektoratet oppgir at de har regel vesentlig tyngre enn pris. Dette var også tilfelle foretatt tildeling i anbudskonkurransen på elektriske i anbudskonkurransen om elektriske rullestoler som rullestoler og resultatet er meddelt leverandørene. nylig ble avsluttet. Resultatene er ikke offentlige per i dag, og jeg kan Jeg mener på bakgrunn av dette at dagens system derfor ikke kommentere om rullestoler av merket på en god måte sikrer at brukerne kan tilbys de beste Balder kommer med på nye rammeavtaler. og mest hensiktsmessige produktene. Arbeids- og velferdsetaten tar utgangspunkt i brukernes behov ved anskaffelsen av elektriske rulle- Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 34

SPØRSMÅL NR. 325325.Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. sykelønnsutgifter, besvart av arbeids- og sosialministeren Innlevert 8. desember 2014 av stortingsrepresentant Karin Andersen Besvart 15. desember 2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Spørsmål: Saken gjelder spørsmålet om når arbeidet skal anses «Medfører det riktighet at det fra Arbeidsdeparte- gjenopptatt for en arbeidstaker som kombinerer ar- mentet i vår ble gjort endringer i rundskriv som velter beid med gradert tjenestepensjon. Etter tidligere nye sykelønnsutgifter over på arbeidsgiver og at dette praksis skal det i tilfeller hvor arbeidsavtalen er uen- ble gjort uten at det har vært informert til Stortinget, dret foretas en skjønnsmessig helhetsvurdering av partene i arbeidslivet eller offentligheten, og er det om arbeidsavtalen i praksis må anses å være endret, slik at det løper en ny arbeidsgiverperiode. For å få en riktig at disse endringer nå er trukket tilbake?» klar bestemmelse for når arbeidet skal anses gjenopp- tatt, ble praktiseringen av § 8-19 fjerde ledd fra juni Svar: 2014 endret, slik at det er satt en grense på 26 uker for Jeg viser til mine svar på tilsvarende spørsmål til hvor lange man kan motta en gradert tjenestepensjon skriftlig besvarelse nr. 285 og nr. 287 fra stortingsre- uten at ny arbeidsgiverperiode inntreffer. Når ny ar- presentantene Bergstø og Trettebergstuen. beidsgiverperiode ikke anses opptjent og det ikke Arbeidsgiver utbetaler sykepenger i de første 16 foreligger rett til sykepenger fra arbeids-giver, har kalenderdagene (arbeidsgiverperioden) av en sykmel- trygden gitt sykepenger de første 16 sykefraværsda- dingsperiode, mens trygden utbetaler sykepenger etter gene. utløpet av arbeidsgiverperioden. Folketrygdloven § 8- Som det fremgår av mine tidligere svar på tilsva- 19 gir nærmere bestemmelser om arbeidsgiverperio- rende spørsmål, skal departementet nå gi Arbeids- og den. Bestemmelsens fjerde ledd angir når det er opp- velferdsetaten beskjed om å gå tilbake på tidligere tjent ny arbeidsgiverperiode og lyder som følger: praksis. Samtidig vil jeg drøfte nærmere med partene hvordan begrepet «gjenopptatt arbeidet» i § 8-19 «Når arbeidsgiver har utbetalt sykepenger i en full fjerde ledd skal forstås for personer som kombinerer arbeidsgiver periode, skal det ikke inntre noen ny ar- arbeid med gradert tjenestepensjon. beidsgiverperiode ved sykdom som inntreffer inne 16 dager etter at vedkommende arbeidstaker har gjen- opptatt arbeidet.»

SPØRSMÅL NR. 326326.Fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson, vedr. konsekvenser av kapasitetsutvidelser ved flyplasser, besvart av samferdselsministeren Innlevert 8. desember 2014 av stortingsrepresentant Rasmus Hansson Besvart 15. desember 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: ken i landet. I 2012 hadde Gardermoen om lag 21 «Det er planlagt kapasitetsutvidelser på flere store millioner reisende og forventer en økning til 28 mil- norske flyplasser, blant annet med en tredje rullebane lioner i 2020. For siste kvartel rapporterer SSB om en på Gardermoen, der det estimeres for en fremtidig økning i antall reisende ved Gardermoen med 4.8 % kapasitet på inntil 65 millioner reisende. sammenlignet med 2013. FNs klimapanel har påpekt at den relative klimaef- Hva vil konsekvensene av planlagte kapasitetsut- fekten av utslippene fra flytrafikk kan være betydelig videlser ved de største norske flyplassene være for høyere enn fra andre utslippskilder. Dette skyldes at en CO - utslipp innen 2030?» 2 del av utslippene skjer i høye luftlag. Cicero har bereg- net en mulig tilleggsfaktor på mellom 1,2 og 1,8. I til- BEGRUNNELSE: legg peker Cicero på at tilbringertjenesten til lufthav- De største flyplassene, Gardermoen, Flesland, Sola, nene står for betydelige utslipp av klimagasser. Kjevik og Værnes står for mesteparten av flytrafik- 35 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

Svar: innenriks i Norge og i EØS-området motvirkes av til- Planlagte kapasitetsutvidelser ved norske lufthavner svarende lavere utslipp et annet sted. Videre er det legger til rette for økt flytrafikk. På den andre siden CO2-avgift på innenlandske flyvninger. Norge støtter også arbeidet i regi av ICAO med å etablere en global motvirkes veksten i CO2-utslippene av bedre kapasi- tetsutnyttelse og mer energieffektive fly. Fra 1990 til mar-kedsmekanisme for CO2-utslipp fra luftfart. 2012 økte innenlands flytransport med 75 pst., mens Jeg viser for øvrig til at Stortinget ved behandling klimagassutslippene økte med 40 pst. Den tekniske av statsbudsjettet for 2015 har bedt regjeringen om å utviklingen går i retning av stadig mer energieffekti- vurdere en modell for avgiftsendringer eller en incen- ve fly. Norge deltar i den forbindelse i et arbeid i regi tivordning, som vil bidra til økt lønnsomhet for fly av FNs internasjonale luftfartsorganisasjon, ICAO, som går på biodrivstoff. Avinor AS har tatt en leden- der formålet er å sette nye CO2-standarder for nye fly. de rolle som pådriver for å innfase biodrivstoff for i Klimagassutslippene fra luftfart er omfattet av luftfart. Innfasing av biodrivstoff kan bli et vik-tig bi-

EUs kvotehandelssystem og pålagt kvoteplikt. Kvo- drag for å redusere netto CO2-utslipp fra luftfart teplikten medfører at økte utslipp fra luftfart innen 2030.

SPØRSMÅL NR. 327327.Fra stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen, vedr. medisinsk database, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 8. desember 2014 av stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen Besvart 12. desember 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: tigheter man har. Opplæring knyttet til rettigheter, og «I Medcape.com medisinsk database (verdens største kanskje særlig retten til aktivt å medvirke. medisinske database og anerkjent av WHO) ligger Så lenge informasjonen ikke er tilgjengelig i det alle opplysninger relatert til diagnostisering, behand- « Norske Kunnskapssenter» blir det umulig for pasi- ling, medisinering osv. Derimot foreligger det nær enter og brukerorganisasjoner å følge dette arbeidet opp. Ikke minst gjelder det for mennesker med kro- sagt intet av disse opplysningene i det «Norske niske sykdommer som må leve med denne resten av Kunnskapssenteret». Medisinsk behandling, metoder livet. og prosedyrer er ikke tilgjengelig og gir pasientene i Norge ikke tilgang til informasjon. Med andre ord så Svar: blir brukerperspektivet borte. Hva er årsaken til at viktig informasjon for alle Regjeringen er opptatt av god tilgang til data og blir tilbakeholdt?» forskningsbasert kunnskap og stor grad av åpenhet om dette som grunnlag for å oppnå et mer likeverdig BEGRUNNELSE: og godt helsetilbud til alle. Tilgang til oppdaterte data er viktig både for fagfolkets egen utvikling og dialog, I Meld. St. 9 (2012-2013) «En innbygger, en jour- god ledelse og åpenhet overfor pasienter. Helsedirek- nal», heter det: Et overordnet mål for IKT-utviklin- toratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetje- gen i helse og omsorgssektoren i Norge er at data skal nesten har viktige oppgaver når det gjelder å forvalte være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseover- og formidle slik kunnskap og data. våking, styring og forskning. Viser for øvrig til FOU Medscape.com er en av mange nettressurser som 2014» Åpent og rettferdig-prioriteringer i helsetje- gir informasjon om diagnose, sykdom og behandling. nesten hvor utvalget slår fast at: Generell kunnskap I Norge gir Nasjonalt kunnskapssenter for helsetje- vil etter utvalgets mening, fremme kvalitet i tje- nesten tilgang til liknende ressurser via nettstedet nesten, samarbeid mellom ulike yrkesgrupper samt gi Helsebiblioteket.no. Blant disse er to av verdens mest en mer fruktbar offentlig debatt om hvordan priorite- brukte og anerkjente generelle oppslagsverk; UpTo- ring best kan gjøres. Date og BMJ Best Practice. Disse inneholder infor- Videre sier utvalget: For den individuelle pasient masjon om diagnose, prognose, behandling og annet eller bruker vil det først og fremst være behov for innhold relatert til både vanlige og mindre vanlige til- opplæring i mestring av egen sykdom og hvilke ret- stander. Innholdet er basert på forskning og utarbei- Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 36 des etter faste redaksjonelle metoder. Begge disse seforetaket. Ved å samle dette på Helsebiblioteket.no ressursene er åpne for alle som går ut på inter-nett fra har man bidratt til mer åpenhet og at det er enklere å en norskregistrert IP-adresse og kan dermed brukes finne gjeldende råd og anbefalinger. av både helsepersonell, pasienter, pårørende og alle I tillegg til å drifte nettstedet Helsebiblioteket.no andre som ønsker helserelatert informasjon. har Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i Via Helsebiblioteket.no har også alle innbyggere oppgave å oppsummere forskning om effekt av ulike i Norge tilgang til anerkjente internasjonale medisin- tiltak. Resultatene publiseres i rapporter som er fritt ske tidsskrifter som formidler forskningsresultater tilgjengelige på kunnskapssenteret.no. fra hele verden, samt en rekke norske ressurser som Norges befolkning har også tilgang til kunn- for eksempel oppslagsverket Legevakthåndboken. skapsportalen Helsenorge.no. som gir informasjon Det er et viktig prinsipp at helsefaglig informa- om helse, livsstil og sykdom, rettigheter og ulike sjon skal være tilgjengelig for alle i Norge – også for selvbetjeningsløsninger. Helsedirektoratet opplyser pasientene. Derfor har Nasjonalt kunnskapssenter for at bruken av både Helsbiblioteket.no og Helsenor- helsetjenesten jobbet for å gjøre veiledere, retnings- ge.no er høy, noe som tyder på at tjenestene både be- linjer og faglige prosedyrer åpent tilgjengelig på in- gynner å bli godt kjent blant brukerne, og at tilbudet ternett i stedet for i lukkede intranett i sykehusene – treffer et behov. utilgjengelig for alle andre enn dem som jobber i hel-

SPØRSMÅL NR. 328328.Fra stortingsrepresentant Trond Giske, vedr. lærerutdanningen med karakteren 3 i matematikk, besvart av kunnskapsministeren Innlevert 8. desember 2014 av stortingsrepresentant Trond Giske Besvart 16. desember 2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Spørsmål: om karakteren 3. Slik forskriften er utformet vil det «I svar på skriftlig spørsmål 133 fra representanten måtte bety at både søkere med 2 og 3 i matematikk Flakne om søkere til lærerutdanningen med karakte- fra videregående kan komme inn på lærerutdannin- ren 3 i matematikk fra videregående kan søke og gen forutsatt bestått forkurs. komme inn på lærerutdanning svarer statsråden at Svar: «de som for øvrig fyller opptakskravene og gjennom- fører og består forkurset i matematikk, vil være kva- Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse fra stor- lifisert for opptak til lærerutdanningene fra og med tingsrepresentant Trond Giske der han med grunnlag høsten 2016.» i mitt svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Gjelder dette, slik forskriften som er sendt på hø- Gunn Elin Flakne, stiller et tilleggsspørsmål knyttet ring er utformet, også søkere med karakteren 2 i ma- til karakterkrav i matematikk ved opptak til lærer- tematikk fra videregående?» utdanning. I strategien Lærerløftet står det at karakterkravet BEGRUNNELSE: i matematikk ved opptak til lærerutdanning (grunn- skolelærerutdanningene og 5-årig lektorutdanning) Under forrige regjering ble det innført et krav om at skal skjerpes til 4. Samtidig legges det opp til å tilby man minst måtte ha 3 i matematikk fra videregående kompensatoriske forkurs i matematikk for søkere for å komme inn på lærerutdanningen. De som har som ikke oppfyller dette kravet. For å kunne tas opp svakere karakterer må ta opp igjen faget fra videre- til lærerutdanning må slike søkere dokumentere et re- gående for i det hele tatt å være kvalifisert for opptak sultat fra forkurset som er ekvivalent med karakteren til lærerutdanningen. 4 i fellesfaget i matematikk fra videregående opplæ- Høyre gikk til valg på å heve dette kravet til 4. I ring. Departementet arbeider nå med planene for sli- utsendte forslag til forskrift innføres imidlertid ikke ke kurs. en grense på karakteren 4 tilsvarende den som i dag Forslaget i strategien er fulgt opp i høringsbrev gjelder med grense på 3. I stedet innføres det et krav knyttet til nødvendig endring i forskrift om opptak til om bestått obligatorisk forkurs for de som ikke har høyere utdanning. Her står det at det skal tilbys et for- karakteren 4. Samtidig fjernes det absolutte kravet kurs for søkere som ikke har oppnådd karakteren 4 i 37 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 matematikk fra videregående opplæring. Hørings- kere utgangspunkt enn karakteren 3 skal kunne få an- fristen gikk ut 17. november d.å. ledning til å gjennomføre et slikt forkurs. Jeg legger Departementet har mottatt totalt 37 høringsut- imidlertid ikke opp til at søkere med en svakere ka- talelser. I likhet med representanten Giske er flere av rakter enn 3 i fellesfaget i matematikk fra videregå- høringsinstansene opptatt av om søkere med et sva- ende opplæring, skal få forsøke seg på forkurset.

SPØRSMÅL NR. 329329.Fra stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg, vedr. markedsføring fra kredittselskapene, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren Innlevert 8. desember 2014 av stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg Besvart 17. desember 2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister

Spørsmål: formen på, og omfanget av, slik markedsføring. Jeg «Det blir til stadighet påvist tilfeller der ulike kre- har merket meg finansbransjens økende kreativitet når dittselskaper blir mer kreative i sine tilnærminger for det gjelder å gjøre lånetilbudene mer attraktive, for ek- å få folk til å ta opp forbrukslån med skyhøy rente. sempel ved å koble sammen kredittkortbruk og rabat- Vil finansministeren vurdere en gjennomgang, tilbud, legge inn ulike «gratistjenester» i produktene, og videre se på en innskjerpelse av regelverk og lov- eller ved å fokusere på hvor raskt man kan få pengene verk når det gjelder denne typen aggressiv markeds- utbetalt. Dette fører til at en del forbrukere lar seg friste føring fra kredittselskapene?» til å låne over evne, noe som igjen leder til at enkelte får alvorlige gjeldsproblemer. En offentlig gjeldsord- BEGRUNNELSE: ning gjennom namsman-nen kan være en utvei, mens Det er så mange ting rundt oss som gjør at vi faller for noen sliter med vanskelighetene gjennom hele livet. fristelsen til å bruke mer enn vi har til disposisjon. Gjeldsproblemer skaper store belastninger for den som Tall fra Finanstilsynet viser at bare det siste året har rammes, og medfører kostnader for samfunnet. Pro- antallet nye inkassosaker økt med over 14 prosent, til blemene rammer særlig forbrukere i en presset økono- nær en halv million saker. Ved utgangen av første misk situasjon, eller som har sårbar økonomi fra før. halvår 2014 hadde nordmenn misligholdte forpliktel- Som forbrukerminister deler jeg således den be- ser til inkassoselskapene på 69,5 milliarder kroner. kymring mange har for dette feltet, og jeg har derfor Enkelte kredittselskapene blir stadig mer kreative i satt i gang mitt departement med å se på ulike mulighe- sine tilnærminger for å få folk til å ta opp forbrukslån ter for å styrke forbrukernes stilling på kredittmarkedet. med skyhøy rente. Resultatet er at gjeldsproblemer er En mulighet er nettopp en innstramming av regel- blitt et økende samfunnsproblem. Den stadige utvik- verket for markedsføring av visse typer kreditt. Fra For- lingen av nye lånemodeller bør møtes av et stadig brukerombudet mottok vi for en tid tilbake forslag til forbedret regelverk og lovverk som beskytter forbru- nye og strengere regler på dette området, bl.a. om å be- kernes interesser. Regjeringen har varslet at en vil grense mulighetene for å la rabatter være betinget av lå- legge frem et bearbeidet forslag om etablering av et neopptak, samt å fokusere på «raske kreditter». Dette er gjeldsregister, etter at en valgte å trekke lovforslaget blant de ulike problemstillinger vi nå ser nærmere på. som ble fremmet av forrige regjering. Dette er posi- Jeg vil i denne sammenheng peke på at norske tivt, men regjeringen bør også vurdere ytterligere til- myndigheter heller ikke på dette området har full fri- tak av hensyn til forbrukervernet. het til å regulere lovgivningen. Nasjonale regler kan på grunn av EØS-samarbeidet ikke stå i veien for Svar: handel og annet økonomisk samkvem mellom lande- Jeg har fått spørsmålet oversendt fra finansmi- ne, fordi dette kan stride mot det EØS-rettslige forbu- nisteren for besvarelse. det mot handelshindringer. En eventuell regulering Mange forbrukere får i dag økonomiske problemer på dette området må også vurderes opp mot for-bru- som følge av et lånefinansiert forbruk som overstiger kerkredittdirektivet. Norske myndigheters hand- den enkeltes økonomiske bæreevne. Mye av årsaken lingsrom kan derfor være begrenset. Men dersom det kan knyttes til et stadig sterkere kommersielt press utredningsarbeid som nå pågår i departementet viser kombinert med enkle finansieringsløsninger. Mar- at det er rom for lovgivningstiltak som kan styrke for- kedsføringen av slike låne- og kredittilbud kan være brukervernet på kredittområdet, herunder på mar- svært pågående og tidvis aggressiv. Dette gjelder både kedsføringssiden, vil jeg vurdere dette nærmere. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 38

SPØRSMÅL NR. 330330.Fra stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg, vedr. regionskontorene i Kriminalomsorgen i Sandnes, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 8. desember 2014 av stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg Besvart 16. desember 2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: Svar: «Justisministeren har foreslått å legge ned regions- Det er et uttalt mål i regjeringsplattformen at «Regje- kontorene i Kriminalomsorgen, som betyr at 45 stil- ringen vil bygge sin politikk på målet om en mest linger i Region sørvest i Sandnes står i fare. mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Sam- Hvordan mener statsråden en sentralisering av funnet må bli mindre byråkratisk». tjenesten, som ikke er fundamentert i en evaluering Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) ble flyttet ut av organisasjonen, skal føre til mindre byråkrati?» av departementet i 2013 som et ledd i å styrke depar- tementets samordningsrolle og styring av underlig- BEGRUNNELSE: gende etat. Ved utflyttingen ble det ikke gjennomført Ved oppretting av regionalt nivå i 2001 ble det be- en samlet vurdering av kriminalomsorgens organise- stemt at kontoret for Region sørvest skulle ligge i ring. Det må gjøres. Regjeringen har derfor igangsatt Sandnes, som i dag består av 45 tilsatte inkludert en en prosess for å etablere en ny og forenklet organisa- nasjonal funksjon med kriminalomsorgens doku- sjonsmodell for kriminalomsorgen med to nivåer mentsenter. Kriminalomsorgsreformen fra 2001 uten regioner, jf. Prop. 1 S (2014-2015). fremstår som svært vellykket. Resultatene på mål- Det er et mål å redusere utgiftene til administra- områdene indikerer dette. Regionene er små, særde- sjon og ledelse og sikre at mest mulig av kriminalom- les operative og betjener store budsjetter, mange an- sorgens ressurser går til tjenesteproduksjon. Med satte, innsatte og domfelte. Det fremstår derfor som dagens organisering av kriminalomsorgen, brukes en svært merkelig at statsråden nå setter i gang en om- god del ressurser til regional administrasjon. Hensy- fattende omstilling, uten først å ha evaluert dagens net til rettssikkerhet og likebehandling er grunnleg- modell, og uten å gjennomføre en prosess med ledere gende i all saksbehandling. En viktig side ved likebe- og fagorganisasjonene i forkant av beslutningen. Re- handlingen er at kriminalomsorgen fører en ensartet gionadministrasjonene er eksempelvis et viktig bin- praksis. Dagens organisering fremmer ikke nødven- deledd opp mot politiet og andre samarbeidspartnere digvis prinsippet om rettslikhet. En sentralisering av som i hovedsak også er organisert med et regionalt klagesaksbehandling og en enhetlig etatsledelse kan ledd. Effektivisering er statsrådens hovedargument, bidra til større rettssikkerhet og rettslikhet. Departe- men ser en på kravet som er stilt til innsparing er den mentet har derfor lagt til grunn at klagesaksbehand- satt til 30 mill. innen sju år. Dette utgjør en svært liten lingen skal samles i direktoratet. Det gir grunnlag for andel av det totale budsjettet på omlag 3,7 milliarder en to-nivå-modell for organiseringen av etaten. Saks- kroner. Legger en til at modellene som nå utredes vil behandlingen i første hånd forutsettes fortsatt ivare- medføre en stor grad av sentralisering – der arbeids- tatt lokalt og nødvendig kvalitet skal derfor sikres på oppgaver flyttes bort fra brukerne lokalt – står en lokalt nivå. Enkelte oppgaver fra regionalt nivå kan igjen med en omstilling som fremstår mer ideologisk også bli overført til lokalt nivå. enn fornuftig. KDI har nylig levert sin rapport til departementet med forslag til ny organisasjons-modell. Departe- mentet vil nå vurdere forslaget og ta stilling til videre prosess. 39 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 331331.Fra stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum, vedr. investeringer på riksvegnettet i Hedmark, besvart av samferdselsministeren Innlevert 8. desember 2014 av stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum Besvart 15. desember 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: framskaffe fylkesvise data, men ikke for programom- «Hvor mye statlige midler er brukt til investeringer rådene, fornying, planlegging og grunnerverv m.m. på riksvegnettet i Hedmark i henholdsvis 2013 og Statlige bevilgninger til store prosjekter i Hed- 2014, og hva er planlagt brukt i 2015?» mark i årene 2013, 2014 og 2015 framgår av etterføl- gende tabell (løpende prisnivå): BEGRUNNELSE: Mill. kr Hedmark er et fylke med flere sentrale riksveger av Prosjekt Rute Statlige bevilgninger nasjonal betydning. E6 fellesprosjektet inn i Hed- mark går mot slutten, på riksvei 3 er prosjektet Åsta 2013 2014 2015 bru fullført og flere breddeutvidelsesprosjekt har blitt E6 Hovinmoen – Dal og 6a 61,0 28,0 gjennomført. Det bes om at de ulike beløpene spesi- Skaberud – Kolomoen * fiseres på programområder. E6 Dal – Minnesund og 6a 128,0 71,0 71,0 Skaberudkrysset * Svar: E6 Minnesund – Skaberud * 6a 180,0 400,0 898,0 Bevilgninger til riksveginvesteringer fordeles på 18 Rv 3 Åsta bru med tilstøten- 6b 56,5 190,0 78,0 riksvegruter og ikke på fylker, jf. bl.a. tabellene på si- de veg dene 82-85 i Prop. 1 S (2014-2015). I begrunnelsen for spørsmålet ber spørsmålsstiller om at de ulike be- Rv 3 Søndre Bjorå bru – Atna 6b 11,0 løpene spesifiseres på programområder. For store Sum store prosjekter 436,5 689,0 1 047,0 prosjekter, som følges opp spesielt, er det mulig å * Prosjekt i Akershus og Hedmark.

SPØRSMÅL NR. 332332.Fra stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen, vedr. ny uføretrygd, besvart av arbeids- og sosialministeren Innlevert 9. desember 2014 av stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen Besvart 17. desember 2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Spørsmål: te bli enslige ikke vil få oppjustert uføreytelsen siden «Kan statsråden bekrefte om mottakere av uføretrygd alle uføretrygdmottakere som ikke er alderspensjo- som i dag er samboere/gifte og som etter 1. januar nister fra nyttår vil regnes som lønnstakere. Disse 2015 blir enslige, vil bli kompensert for at disse i dag personene vil da komme vesentlig dårligere ut øko- fratrekkes 15 pst. av bruttoytelsen slik at disse perso- nomisk sammenlignet med de som ved omgjøring til nene da vil komme like bra ut som om de hadde blitt ny uføretrygdytelse allerede er enslige. Mottakere av enslige før 1. januar 2015?» uføretrygd som i dag er samboere/gifte får en uføre- ytelse tilsvarende 85 pst. av bruttoytelsen som følge BEGRUNNELSE: av at disse i dag defineres som pensjonister. Ved omgjøring til ny uføretrygdytelse vil mottakere Svar: av uføretrygd fra nyttår bli regnet som lønnsmottake- re ved utregning av skatt. Reglene om at mottakere av Dagens uførepensjon består av grunnpensjon, til- uføretrygd som ikke er samboere/gifte får høyere leggspensjon og/eller særtillegg. Grunnpensjonen uføreytelse videreføres. Det har kommet henvendel- blir differensiert etter sivilstand. Full grunnpensjon ser til meg hvor det uttrykkes bekymring for om per- til enslige utgjør 100 pst. av grunnbeløpet. Full soner som i dag er samboere/gifte og som senere måt- grunnpensjon til uførepensjonist som lever sammen Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 40 med ektefelle/samboer med egen inntekt eller pen- høyere uføretrygd dersom han eller hun blir enslig i sjon utgjør 85 pst. av grunnbeløpet. Ny uføretrygd 2015 eller senere. Dersom uføretrygden er mindre tilsvarer 66 pst. av tidligere inntekt og er uavhengig enn 2,48 ganger grunnbeløpet, vil den imidlertid økes av sivilstand. Stortinget har vedtatt at satsene for til dette beløpet som følge av at satsen for minste år- minste årlig ytelse (fortsatt) skal differensieres etter lig ytelse er høyere for enslige enn gifte/samboere. sivilstand, begrunnet med at en enslig som lever ale- Tilsvarende vil en enslig person som i dag har en ne har høyere levekostnader enn to som lever grunnpensjon med 100 pst av grunnbeløpet, ikke få sammen per person. Satsen for minste årlig ytelse for en reduksjon i uføretrygden dersom han eller hun blir gifte/samboende tilsvarer 2,28 ganger grunnbeløpet, gift/samboer i 2015 eller senere. Enslige mottakere mens satsen for enslige tilsvarer 2,48 ganger grunn- av minste årlige ytelse som blir gift/samboer, vil beløpet. Uførepensjonsutvalget foreslo i NOU imidlertid ikke lenger ha rett til den høye satsen på 2007:4 at omregningen av uførepensjon til uføre- 2,48 ganger grunnbeløpet, men i stedet den ordinære trygd skulle skje med utgangspunkt i sivilstanden på satsen på 2,28 ganger grunnbeløpet. Dette forhold er omregningstidspunktet, og at senere endringer i sivil- for øvrig også omtalt i Arbeids- og sosialkomiteens stand ikke skulle påvirke uføreytelsen. Dersom en innstilling (Innst. 80 L (2011-2012)) punkt 4.1. Ko- skulle videreført gradering av uføretrygden med sivilstand for dem som får uførepensjonen konver- miteen har i innstillingen verken kommentert dette tert, måtte dette videreføres i nær 50 år. For å unngå særskilt eller foreslått endringer i departementets for- at regelverket skulle bli for komplekst, vedtok Stor- slag, jf. punkt 4.2 i innstillingen. Samtlige partier, tinget at omregningen skal skje med utgangspunkt i herunder Senterpartiet, sluttet seg dermed til forsla- sivilstanden på omregningstidspunktet i tråd med get. Overgangsreglene ble vedtatt av et enstemmig forslaget i Prop. 130 L (2010-2011). Eventuelle . endringer i sivilstand etter omregningen vil dermed Jeg gjør oppmerksom på at dersom ektefellen ikke få betydning for uføretrygden for dem som har dør, kan den uføretrygdede ha rett til et gjenlevende en høyere ytelse enn minsteytelsen. Dette innebærer tillegg til uføretrygden. Et slikt tillegg er bare aktuelt at en gift/samboende person som i dag har en grunn- dersom den avdøde hadde eller ville hatt rett til en pensjon med 85 pst av grunnbeløpet, ikke vil få en høyere uføretrygd enn den gjenlevende.

SPØRSMÅL NR. 333333.Fra stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt, vedr. okkupert territorium i Vest-Sahara, besvart av utenriksministeren Innlevert 9. desember 2014 av stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt Besvart 16. desember 2014 av utenriksminister Børge Brende

Spørsmål: Jeg har aldri tatt til orde for ensidige norske «Norge fraråder kjøp av varer produsert på okkupert sanksjoner, men en ordning vi allerede har vedtatt territorium i Vest-Sahara. når det gjelder Vest-Sahara. Flere EU-land har inn- Hva er begrunnelsen for at en slik politikk ikke ført samme ordning knyttet til Palestina. Utenriks- kan innføres når det gjelder varer produsert på okku- ministeren svarer derfor på et annet spørsmål enn pert land i Palestina?» jeg har stilt han.

BEGRUNNELSE: Svar: Utenriksministeren skriver i sitt svar til meg 28. no- I spørsmål om fraråding har regjeringen lagt seg vember vedrørende varer produsert på okkupert land: på samme linje som tidligere regjeringer, herunder Stoltenberg II-regjeringen, overfor Vest-Sahara og «Når det gjelder spørsmålet om tiltak mot import Palestina. av varer fra bosettingene, har vi ikke tradisjon i Norge Denne regjeringen viderefører norsk politikk for å iverksette sanksjoner eller restriktive tiltak mot andre land på egenhånd. Ensidige norske tiltak vil vedrørende næringsvirksomhet i Vest-Sahara. Norge innebære en politikk som Stortinget tidligere har av- ser det som viktig å avstå fra handlinger som kan ut- vist.» legges som en legitimering av situasjonen i Vest-Sa- hara. For å forhindre handel, investeringer, ressursut- 41 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 nyttelse og andre former for næringsvirksomhet som krav at økonomisk virksomhet i et ikke-selvstyrt om- ikke er i samsvar med lokalbefolkningens interesser råde, som Vest-Sahara, må komme lokalbefolknin- og følgelig kan være i strid med folkeretten, fraråder gen til gode. Norge har lagt FNs betenkning til grunn norske myndigheter slike aktiviteter. for vår fraråding når det gjelder Vest-Sahara. FNs juridiske kontor utarbeidet i 2002 en be- Om, og eventuelt når, man fra norsk side skal tenkning om utnyttelse av ikke-fornybare ressurser i innføre denne typen fraråding for okkupert palestinsk Vest-Sahara. Den vektla at i den grad utnyttelse av territorium, er en kompleks vurdering. En rekke for- områdets ressurser forekommer, må dette gjøres i skjellige hensyn må tas i betraktning. Regjeringen tråd med den berørte befolkningens ønsker og in- Stoltenberg II valgte å ikke innføre en slik fraråding teresser. Videre slo den fast at det er et ufravikelig i løpet av sin regjeringstid.

SPØRSMÅL NR. 334334.Fra stortingsrepresentant Kjell-Idar Juvik, vedr. RV. 827 Drag i Tysfjord., besvart av samferdselsministeren Innlevert 9. desember 2014 av stortingsrepresentant Kjell-Idar Juvik Besvart 12. desember 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: Dette betyr at denne strekningen kan være en «Det mangler i dag G/S veg på deler av strekningen strekning som kan prioriteres av kompensasjonsmid- RV827 Drag i Tysfjord. 1,9 km fra Drag til E6. Den- lene for økt RDA i Nord-Norge. ne strekkingen har en stor andel av tunge kjøretøy Nordland Fylkeskommune har i forbindelse med som bruker denne strekningen som alternativ til E6 NTP og i budsjetthøringer støttet en prioritering av på veg til/fra Narvik. Kommunen har ferdig regule- denne strekningen. ringsplan for strekningen. Riksvei 827 fører til butikk og skole, i tillegg er Når er denne strekningen tenkt utført og kan dette den en forlengelse av en flittig brukt tursti av både være en strekning som kan finansieres av RDA kom- barn og voksne. Det er også flere bolighus langs pensasjonsordningen for Nord-Norge?» vegstrekningen med mange private avkjørsler. Det haster derfor med å finne en løsning slik at BEGRUNNELSE: dette kan bli en sikker skolevei og jeg håper at mi- nisteren ser på muligheten for å få dette inn i de årlige I Drag i Tysfjord er man bekymret for at det skal skje budsjettene eller at man kan se på om denne kan fi- enda flere dødsulykker før noe blir gjort for å bedre nansieres helt eller delvis av RDA komp. midlene for trafikksikkerheten. I dag mangler det gang og sykkel- Nord-Norge. veg på deler av strekningen på RV827 mellom Drag og E6 på ca. 1,9km. Kommunen har laget regule- Svar: ringsplan for denne strekningen på 1,9 km som er vedtatt i 2010. Det er en rekke strekninger i landet hvor behovet og I plan ligger det også breddeutvidelse av vegbane ønsket for etablering av gang- og sykkelvei er stort. I og samkjøring av avkjørsler til bolighus der dette er 2015 er det planlagt bygget ca. 146 km sykkelvei på mulig. riks- og fylkesveier, ca. 30 % mer enn i 2014. RV827 med fergestrekningen Drag-Kjøpsvik er Jeg har forståelse for ønsket om etablering av av mange den foretrukne ruten for tungtrafikk mel- gang- og sykkelveg langs rv 287 mellom Drag og E6 lom Fauske og Narvik for å unngå en del høyfjellso- i Tysfjord. Nasjonal transportplan omtaler kun større verganger. Strekkingen har en fartsgrense på 80 km/ vegprosjekter. Mindre vegprosjekter eller konkrete h og det jobbes nå med økt frekvens på fergestreknin- gang- og sykkelvegprosjekter omtales ikke eksplisitt. gen Drag-Kjøpsvik som vil gi enda større trafikk og For slike tiltak omtales bare økonomiske rammer på da spesielt av tungtrafikk. I dag mangler det en strek- landsbasis. I Statens vegvesens handlingsprogram ning med G/S veg på 1,9 km mellom Drag og E6. for perioden 2014-2017, som er en konkretisering av Så langt jeg har fått sjekket ut er denne ikke inne de første fire årene av Nasjonal transportplan 2014- i NTP2014-2023. 2023, beskrives de tiltakene Statens vegvesen mener bør prioriteres innenfor tildelte rammer. Her er ikke den aktuelle strekningen på rv 827 prioritert. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 42

Jeg legger til grunn at representanten Juvik med fordelt etter dialog med næringslivet og fylkeskom- RDA-kompensasjonsordningen viser til regjeringens munene. Fordelingen innebærer dessuten at midlene opplegg for kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift i 2016 allerede er bundet opp til å videreføre de tilta- i Nordland, Troms og Finnmark fra og med 1. juni kene som startes opp i 2015. 2014. Disse midlene skal imidlertid benyttes til tiltak Nå pågår arbeid med neste NTP periode og til- som reduserer transportkostnadene for næringsvirk- hørende handlingsprogram. Jeg legger til grunn at somhet som bruker veg, jf. bl.a. omtale i Prop. 1 S Statens vegvesen vil vurdere prosjektet i den forbin- (2014-2015), side 65. For 2015 er midlene allerede delse.

SPØRSMÅL NR. 335335.Fra stortingsrepresentant Jenny Klinge, vedr. lederstillinger i Helse Midt-Norge, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 9. desember 2014 av stortingsrepresentant Jenny Klinge Besvart 15. desember 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: sakens vesentlighet krever at jeg har et aktivt forhold «Sidan oktober har tre leiarar i Helse Midt-Norge gått til den. Saken er politisk krevende og det er naturlig av, seinast administrerande direktør i Helse Møre og at jeg er orientert på en slik måte at jeg er i stand til å Romsdal, Astrid Eidsvik, i desember. Denne uroa er ta de beslutninger som det er forventet at jeg tar. Jeg sjølvsagt uheldig for helseføretaket og for det arbei- har imidlertid hele tiden understreket at det er de fag- det som skal gjerast der, samstundes som det skapar lige rådene som skal være avgjørende for den endeli- usikkerheit kring viktige pågåande prosessar. ge beslutningen i saken. Jeg har selvfølgelig gjennom Har statsråden på noko tidspunkt teke kontakt prosessen fått kunnskap og gjort vurderinger av hva med styret i Helse Midt-Norge og bedt dei leggje eitt jeg tror er en samfunnstjenelig løsning. Jeg har imid- av alternativa til grunn for arbeidet med sjukehus- lertid vært klar på at prosessen med de faglige vurde- struktur på Nordmøre og i Romsdal?» ringene skulle gjennomføres uten at jeg skulle bidra til å påvirke disse. Jeg er også opptatt at styrene nå kan gjøre sine selvstendige beslutninger på bakgrunn Svar: av de faglige vurderingene som nå er gjennomført. Jeg vil innledningsvis understreke at endringer i le- Jeg ser også at det blir stilt spørsmål om det er legi- delsen i Helse Midt-Norge tidligere i høst ikke har timt å ha slike kontakter med styreleder som jeg har noe med denne saken å gjøre. Den kontakten jeg den referert til over. Denne type kontakt er senest omtalt gang hadde mot daværende styreleder i Helse Midt- i Meld. St. 27 (2013-2014) som en naturlig del av ei- Norge RHF var med utgangspunkt i helt andre pro- erstyringen, sitat: blemstillinger, hvor sykehussaken i Møre og Roms- dal overhodet ikke var tema. Jeg har heller ikke på «Rammene omkring eierstyring er ikke til hinder noen måte vært involvert i avgangen til administre- for at staten, som andre aksjeeiere, i møter tar opp for- hold som selskapene bør vurdere i tilknytning til sin rende direktør i Helse Møre og Romsdal. Represen- virksomhet og utvikling. De synspunkter staten gir ut- tanten Klinge spør om jeg på noe tidspunkt har tatt trykk for i slike møter, er å betrakte som innspill til kontakt med styret i Helse Midt-Norge og bedt det selskapets administrasjon og styre.» legge ett av alternativene til grunn for arbeidet med sykehus-strukturen på Nordmøre og Romsdal. Svaret Jeg har tillit til at de prosessene man nå har gjennom- på det spørsmålet er at jeg ikke har instruert styrele- ført både i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt- der til å legge en løsning til grunn for arbeidet frem Norge gjør at styrene kan gjøre kvalitativt gode be- mot styrebehandlingen. Som det fremkommer av slutninger. Jeg har imidlertid ikke tenkt å unndra meg saksutredningen fra helseforetaket og den eksterne fra å ta et ansvar i denne saken eller skjule meg bak kvalitetssikringen er de tre tomtealternativene utredet helseforetakenes beslutninger. Derfor har jeg be- på en likeverdig måte. Det er likevel slik at saker som stemt å avholde et foretaksmøte for å konkludere i sa- er så vesentlige som denne også har vært gjenstand ken. Dette vil bygge på saksframleggene og vedtake- for samtaler mellom den til enhver tid sittende stats- ne i de to styrene i Helse Møre og Romsdal og Helse råd og styreleder. Det er heller ikke noen tvil om at Midt-Norge. 43 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 336336.Fra stortingsrepresentant Pål Yasin Ezzari, vedr. tiltak i fredsforhandlinger mellom Israel og Palestina, besvart av utenriksministeren Innlevert 9. desember 2014 av stortingsrepresentant Pål Yasin Ezzari Besvart 15. desember 2014 av utenriksminister Børge Brende

Spørsmål: til å styrke offentlige tjenester, bedre styringsevnen «Vil Norge vurdere tiltak som kan gjøre partene i og heve den forvaltningskapasiteten som skal til for å fredsforhandlinger mellom Israel og Palestina mer li- ta statsbærende ansvar. Statsbyggingsprosjektet står kestilte, eventuelt hvilke tiltak?» helt sentralt for å utjevne det ubalanserte forholdet rent institusjonelt mellom partene. Norge har lagt BEGRUNNELSE: vekt på å støtte palestinernes oppbygging av et for- handlingssekretariat, til kompetansebygging innen- Ubalansen i makt mellom Israel og Palestina er et for relevante felt, og til en serie studier og dialoger viktig hinder for å forhandle frem en løsning på kon- for å belyse og utrede de spørsmålene det forhandles flikten. Sommerens krig i Gaza understreket nok en om. Norge støtter også at palestinerne har representa- gang hvor mye det haster å finne en løsning. Forsla- sjon i alle internasjonale fora hvor dette er viktig for get fra SV som handler om å anerkjenne en palestinsk å styrke deres sak internasjonalt. Sammen med et stat er etter undertegnedes syn et eksempel på et tiltak flertall europeiske land stemte Norge i 2012 for en som kan være med på å bidra til å utjevne det ubalan- oppgradert status for Palestina i FNs generalforsam- serte forholdet mellom de to partene. ling og oppgraderte samtidig palestinernes represen- tasjon i Norge. Norge stemmer hvert år for en rekke Svar: resolusjoner i ulike FN-organer som bidrar til å styr- Det langsiktige norske engasjementet i Midtøsten har ke palestinerne og oppmuntre dem til videre forhand- som mål å skape en fredelig løsning på konflikten linger. Norsk bistand og norsk rolle i AHLC-sam- mellom israelere og palestinere i tråd med delings- menheng er av betydning for å utjevne ubalansen i planen fra 1947 og to-statsløsningen. Siden Oslo-av- forhandlingene. Norge setter også pris på den rollen talen har Norge som leder av giverlandsgruppen USA spiller og det initiativet utenriksminister Kerry (AHLC) ledet an i arbeidet for å bygge et institusjo- har tatt for å føre partene sammen i forhandlinger. nelt fundament og et bærekraftig økonomisk grunn- Det er ikke regjeringens syn at en norsk anerkjennel- lag for driften av den fremtidige palestinske staten. se av Palestina på det nåværende tidspunktet vil bidra Norge har gjennom dette arbeidet blant annet bidratt positivt til at forhandlingene gjenopptas.

SPØRSMÅL NR. 337337.Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. momskompensasjon for skolekantiner, besvart av finansministeren Innlevert 9. desember 2014 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 17. desember 2014 av finansminister Siv Jensen

Spørsmål: Mener statsråden det er riktig at skolekantiner «Jeg har blitt kontaktet av en skole som driver en li- ikke lenger skal kunne få momskompensasjon for rå- ten elevkantine. Nå har det kommet en regelendring, varekjøpene?» eller tolkning av lovverket, for utg/inng mva i elev- kantiner som betyr at de ikke kan få momskompensa- BEGRUNNELSE: sjon for råvarekjøpet til kantina. Manglende moms- I all annen virksomhet ved skolen, får de momskom- kompensasjon fører til økte priser med ca. 15 %, pensasjon, fordi de ikke selger tjenester som gir mva. stikk i strid med intensjonen om sunn mat for eleve- på inntektene. I ei elevkantine har de heller ikke lov ne. Konklusjonen blir fort at de må legge ned kanti- til å legge på mva. på salget ut til elevene, noe som netilbudet. ville ha ført til at elevene måtte ha betalt mer for sunn mat på skolen. Dette er et bra tiltak for elevene. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 44

Svar: partementet, som følge av en henvendelse fra forbun- Spørsmålet som stilles reiser flere problemstillinger, det selv, uttalt seg nærmere om kommuners rett til og jeg har derfor måtte utforme mitt svar noe teknisk. kompensasjon av merverdiavgift ved anskaffelser til Videre kan jeg ikke gå inn i konkrete enkeltsaker. elev-og studentkantiner. I brevet kommenteres bl.a. Svaret er dermed utformet med sikte på de generelle om kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4 begren- problemstillingene. ser kommuners rett til å kreve kompensasjon av mer- verdiavgift på anskaffelser til bruk i slik virksomhet. Slik representanten Ropstad viser til er servering Av brevet framgår: fra elev- og studentkantiner unntatt fra merverdiav- giftsloven, jf. merverdiavgiftsloven § 3-5 fjerde ledd. «[…] Når en elev-/studentkantine omsetter mat og Elev- og studentkantiner skal dermed ikke beregne drikke mv., vil dette som hovedregel utgjøre «økono- merverdiavgift på omsetningen av serveringstje- misk aktivitet». Departementet antar at dersom det er nester, og har ikke fradragsrett for inngående merver- snakk om en mindre kantine hvor eksempelvis eleve- ne eller studentene deltar i kantinedriften som del av diavgift på serveringsvirksomheten. undervisningen eller driver kantinen på dugnad, kan Den generelle kompensasjonsordningen for mer- dette medføre at spørsmålet om økonomisk aktivitet verdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. ble må vurderes annerledes. Hvor sentralt profittformålet innført i 2004, jf. lov 12. desember 2003 nr. 108 om er vil også være en faktor i en slik konkret vurdering. Spørsmålet som videre oppstår er om begrensnin- kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fyl- gen i § 4 annet ledd nr. 4 kan komme til anvendelse keskommuner mv. (kompensasjonsloven). Ordnin- når en kommunal elev-/studentkantine tilbyr varer og gens formål er å unngå at merverdiavgiften påvirker tjenester i samme marked som en kafé, restaurant eller kommunenes valg mellom å produsere avgiftsplikti- matbutikk. Finansdepartementet antar at dette vil kun- ne være tilfelle. Departementet viser til at en avgift- ge tjenester selv (uten avgift) eller å kjøpe tjenester spliktig kafé, restaurant eller matbutikk ikke er kom- fra private aktører (med avgift). Ordningen er finan- pensasjonsberettiget. En kommunal elev-/studentkan- siert av kommunene ved at de statlige overføringene tine har derimot – dersom ingen av de øvrige ble redusert tilsvarende omfanget av ordningen da begrensningene i kompensasjonsloven kommer til an- den ble innført. Ordningen er dermed ingen støtte- vendelse – rett til kompensasjon for inngående mer- verdiavgift på anskaffelser til virksomheten, samtidig ordning for kommunene. som den er unntatt fra plikten til å svare utgående mer- Kompensasjonsordningen innebærer at de sub- verdiavgift på omsetningen. Dermed kan det oppstå jekter ordningen gjelder for gis kompensasjon for en vridning i disfavør av kaféen, restauranten eller merverdiavgift på i utgangspunktet alle varer og tje- matbutikken. Avhengig av blant annet den geografis- ke nærheten til andre markedsaktører samt driften og nester som anskaffes til bruk i virksomheten som er størrelsen av kantinen, antar departementet dermed at beretti-get til slik kompensasjon. I kompensasjonslo- en kommunal elev-/studentkantine kan anses være i ven loven § 4 er det imidlertid satt enkelte generelle konkurranse med virksomheter som ikke er kompen- begrensinger i retten til kompensasjon. Bl.a. følger sasjonsberettiget. Retten til kompensasjon vil dermed være avskåret. Departementet viser i denne forbindel- det av kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4 at det se til at det etter ordlyden i § 4 annet ledd nr. 4 er til- ikke ytes kompensasjon til kommuner og fylkeskom- strekkelig at aktiviteten «kan» være i konkurranse muner som «driver økonomisk aktivitet» og denne med virksomheter som ikke er kompensasjonsberetti- aktiviteten «kan være i konkurranse med virksomhe- get. Det er altså tilstrekkelig at aktiviteten potensielt er i kon-kurranse med slike virksomheter. Hvorvidt dette ter som ikke er kompensasjonsberettige». er tilfelle, må vurderes ut fra de konkret foreliggende Bakgrunnen for begrensningen var at EFTAs omstendigheter.» overvåkingsorgan (ESA) i vedtak 3. mai 2007 fant at kompensasjonsordningen kunne gi opphav til for- Slik det fremgår av uttalelsen anser altså Finansde- skjellsbehandling når kommunene driver økonomisk partementet at kompensasjonsloven § 4 annet ledd aktivitet på områder som er unntatt merverdiavgifts- nr. 4 i visse tilfeller kan begrense kommuners rett til plikt. Deler av ordningen ble dermed rammet av kompensasjon av merverdiavgift på anskaffelser til EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte, se Ot.prp. elev-/studentkantiner. Dette vil bero på en konkret nr. 1 (2007-2008)Skatte- og avgiftsopplegget 2008 – vurdering i hvert enkelt tilfelle, blant annet av den lovendringer kapittel 32. Som følge av unntaket i geografiske nærhet til andre aktører samt driften og merverdiavgiftsloven § 3-5 fjerde ledd skal det ikke størrelsen på kantinen. Det antas på denne bakgrunn beregnes utgående merverdiavgift på omsetningen av at en mindre skolekantine med begrenset omsetning serveringstjenester i elev- og studentkantiner. Som og/eller lang vei til neste serveringssted/butikk neppe følge av den generelle kompensasjonsordningen får vil rammes av begrensningen. Finansdepartementets imidlertid kommuner og fylkeskommuner som ut- fortolkning gjør altså ikke at skolekantiner generelt gangspunkt kompensert merverdiavgiften på anskaf- sett ikke får kompensasjon av merverdiavgift på sine felser til kommunale/fylkeskommunale elev- og stu- anskaffelser av varer og tjenester. Det følger av det dentkantiner. I brev 21. januar 2014 til Norges Kem- som står over at bakgrunnen for innføringen av kom- ner- og Kommuneøkonomers Forbund har Finansde- pensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4 er å forhindre at 45 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 deler av kompensasjonsordningen ikke strider mot departementet gitt veiledning. Jeg kan ikke se at den EØS-avtalens statsstøtteregelverk. Ved en konkret regelverksforståelsen departementet legger til grunn henvendelse om merverdiavgiftskompensasjon og er feil, eller at det er grunn til å se nærmere på ev. re- kommunale elev- og studentkantiner, hvor forholdet gelverksendringer. til denne bestemmelsen bl.a. ble tatt opp, har Finans-

SPØRSMÅL NR. 338338.Fra stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt, vedr. forbud mot atomvåpen, besvart av utenriksministeren Innlevert 10. desember 2014 av stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt Besvart 17. desember 2014 av utenriksminister Børge Brende

Spørsmål: Østerrike har gjort en god jobb med å reflektere «Vil Norge slutte seg til Østerrikes initiativ om et for- deltakerlandenes ulike synspunkt og de faktabaserte bud mot atomvåpen?» presentasjonene i et omfattende og balansert sam- mendrag. I tillegg kom de med en egen, nasjonal av- slutningserklæring (Austrian Pledge), som også tar til BEGRUNNELSE: orde for et forbud mot kjernevåpen, som representan- Den tredje konferansen om atomvåpens humanitære ten refererer til. konsekvenser er nettopp avsluttet i Wien. Østerrikes Norges syn oppsummeres i Proposisjon 1 S (UD) regjering la på slutten av konferansen fram dokumen- for 2013-2014 fra den forrige regjeringen: «Regjerin- tet «Austrian Pledge», hvor de forplikter seg til å ar- gen vil arbeide aktivt for å fremme kjernefysisk ned- beide for et forbud mot atomvåpen og inviterer andre rustning og ikke-spredning på grunnlag av NPT og land til å slutte seg til dette. avtalens handlingsplan fra tilsynskonferansen i 2010. Vårt mål er en verden uten atomvåpen. Oslo-konfe- Svar: ransen om humanitære konsekvenser av kjernevåpen i mars 2013, der 128 land deltok, satte denne tilnær- Wien-konferansen om humanitære konsekvenser av mingen på den internasjonale dagsordenen. Regjerin- kjernevåpen var vellykket. Konferansen samlet gen vil videreføre denne innsatsen, i samarbeid med nærmere 160 land om det humanitære initiativet, in- andre land, sentrale FN-organisasjoner, Røde Kors/ kludert for første gang også Ikke-spredningsavta- ICRC og frivillige organisasjoner.» Norges holdning lens (NPT) kjernevåpenmakter USA og Storbritan- ligger fast i dette spørsmålet. Målet er en verden uten nia. Konferansen brakte en rekke substansielle og atomvåpen, og det er utgangspunktet for Norges vi- faktabaserte bidrag inn i debatten. Dette utdyper det dere arbeid for nedrustning og ikke-spredning. Det humanitære initiativet slik det ble lansert i Oslo i politiske grunnlaget for et forbud mot kjernevåpen er mars i 2013. imidlertid ikke nå tilstede. Norge arbeider aktivt for at tilsynskonferansen Norge stiller seg bak NATOs strategiske kon- for NPT i New York i april/mai 2015 skal bli så kon- sept fra toppmøtet i Lisboa i 2010. Norsk støtte til et struktiv som mulig, og vil sammen med andre land forbud nå vil ikke være i tråd med dette. På NATO- bringe konklusjonene fra de humanitære konferanse- toppmøtet i Chicago i 2012 ble det også gitt støtte til ne dit. Norge vil også fortsette samarbeidet med Stor- målet om en verden uten kjernevåpen. Norge arbei- britannia om konkrete løsninger for å oppnå robuste der, sammen med en gruppe andre land, aktivt for at verifikasjonsmekanismer som trygghet for at ned- nedrustningsspørsmål skal stå høyt på dagsorden i rustningsavtaler overholdes. alliansen. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 46

SPØRSMÅL NR. 339339.Fra stortingsrepresentant Truls Wickholm, vedr. skattelettelser, besvart av finansministeren Innlevert 10. desember 2014 av stortingsrepresentant Truls Wickholm Besvart 17. desember 2014 av finansminister Siv Jensen

Spørsmål: prisvekster til 2015-nivå. Beregningen gir da et bilde «Hvor store samlede skattelettelser får en familie på skatteendringen med regjeringens vedtatte skatte- hvor hver av foreldrene har inntekter på inntil 400 endringer for 2014 og 2015 sammenlignet med hva 000 kroner, uten formue, i vedtatt budsjett for 2015 skattereglene ville vært uten reelle endringer fra og for budsjettet 2014 og vedtatt budsjett for 2015 til 2013. Det er også ført opp hvor mye endringene i sammen?» vedtatt statsbudsjett for 2015 utgjør isolert sett sam- menlignet med framskrevne 2014-regler. Svar: Tabell 1 Skattelettelse for par med 2 barn med vedtatt budsjett for 2014 og 2015 samlet og isolert for Departementet har beregnet skattelettelsen for to ek- vedtatt budsjett for 2015. Negative tall betyr skatte- sempelpar med 2 barn uten formue, hvor begge forel- lettelser. Kroner drene har samme inntekt på henholdsvis 350 000 kro- ner og 400 000 kroner. Samlet endring i Endring i vedtatt I skatteberegningen er det lagt til grunn at paret skatt for paret budsjett for 2015 kun har standardfradragene (minstefradrag og per- sonfradrag), og at paret har legitimerte utgifter til Par med 350 000 kr i -1 762 -954 pass og stell av barn som overstiger maksimalgren- lønn per forelder sen for foreldrefradraget (40 000 kroner for to barn Par med 400 000 kr i -2 362 -954 med vedtatt budsjett for 2015). lønn per forelder Samlet endring i skatt for paret er sammenlignet med et referansesystem basert på skattereglene for Kilde: Finansdepartementet. 2013 hvor grenser og fradrag er justert med lønns- og

SPØRSMÅL NR. 340340.Fra stortingsrepresentant Truls Wickholm, vedr. fordelinger av skattelettelsene, besvart av finansministeren Innlevert 10. desember 2014 av stortingsrepresentant Truls Wickholm Besvart 18. desember 2014 av finansminister Siv Jensen

Spørsmål: Tabell 1 Endring i gjennomsnittlig skatt for ulike inn- «Hvordan fordeler skattelettelsene på det vedtatte tektsgrupper (desiler) med vedtatt skatteopplegg 2015-budsjettet seg på inntektsdesiler, hvor mye og sammenlignet med referansesystemet for 2015 hvor stor andel tilfaller landets 15, 10, 5, 2 og 1 pst. Desil Gjennom- Gjennomsnittlig Andel av sam- rikeste etter formue og de 85 pst. med minst formue, snittlig end- endring i skatt let skatt i refe- og hvor mye tilfaller landets 0,1 pst. rikeste etter for- ring i skatt. som andel av ransesystemet. mue og etter inntekt?» Kroner bruttoinntekten Prosent 1 -400 -0,9 0 Svar: Tabell 1 viser endring i skatt for ulike inntektsdesiler 2 -300 -0,2 1 med vedtatt skatteopplegg for 2015 sammenlignet 3 -900 -0,4 3 med referansesystemet for 2015 (2014-regler justert til 2015-nivå). 4 -700 -0,2 5 Tabell 2 viser endringer i gjennomsnittlig og 5 -800 -0,2 6 samlet skatt for de ulike intervallene for bruttoinntekt og beregnet nettoformue nevnt i spørsmålet. 47 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

Tabell 1 Endring i gjennomsnittlig skatt for ulike inn- tektsgrupper (desiler) med vedtatt skatteopplegg sammenlignet med referansesystemet for 2015

Desil Gjennom- Gjennomsnittlig Andel av sam- snittlig end- endring i skatt let skatt i refe- ring i skatt. som andel av ransesystemet. Kroner bruttoinntekten Prosent

6 -800 -0,2 8

7 -800 -0,2 10

8 -1 100 -0,2 12

9 -1 600 -0,2 17

10 -4 000 -0,3 38

Kilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Tabell 2 Endring i gjennomsnittlig og samlet skatt for ulike intervaller for bruttoinntekt og beregnet nettofor- mue1 med vedtatt budsjett for 2015 sammenlignet med referansesystemet for 2015

Gruppering Antall personer1 Samlet endring i Gjennomsnittlig Andel av samlet Andel av samlet skatt. Mill. kroner endring i skatt. skatte-lettelse. skatt i referanse- Kroner Prosent systemet. Prosent

Etter bruttoinntekt

Topp 0,1 pst. 4 200 -340 -79 860 7 3

Etter beregnet net- toformue2

Topp 0,1 pst. 4 200 -700 -167 680 15 2

Topp 1 pst. 42 000 -1 250 -29 870 26 6

Topp 2 pst. 84 000 -1 500 -17 870 31 9

Topp 5 pst. 210 000 -1 960 -9 310 41 15

Topp 10 pst. 420 000 -2 410 -5 730 50 22

Topp 15 pst. 630 000 -2 690 -4 280 56 29

Bunn 85 pst. 3 569 600 -2 100 -590 44 71

1. Alle personer 17 år og eldre.

2. Inkluderer beregnet markedsverdi av bolig.

Kilde: Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås er framskrevet til 2015. Beregningene kan være usi- skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for mo- kre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skatt- dellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntekts- yterne og er sjablonmessig framskrevet. Modellen tar statistikk for husholdninger for 2012. Denne statis- heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som tikken gir informasjon om sammensetningen av inn- følge av endringer i skattereglene. tekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 48

SPØRSMÅL NR. 341341.Fra stortingsrepresentant Kirsti Bergstø, vedr. endringer i barnetillegget, besvart av arbeids- og sosialministeren Innlevert 10. desember 2014 av stortingsrepresentant Kirsti Bergstø Besvart 18. desember 2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Spørsmål: «Viser til brev med referanse 14/4671- med svar på Tabell. Nedgang i årlig barnetillegg per barn etter spørsmål om endringer i barnetillegget til mottakere antallet barn som blir berørt.1 av uføretrygd. Fra 1. januar 2015 vil det gjelde nye regler. Det mest relevante vil derfor være en sam- Kroner menligning som i det nevnte svaret men med ut- Tap i kroner. Antall berørte barn Antall uføretryg- gangspunkt i 2015-reglene, slik at en sammenligner per desember 2015 dede som disse den faktiske situasjonen i 2015 med og uten barna er fordelt endringene i barnetillegget. Ber også om at tabellen på ikke stanses på 35 000 kroner, men fortsetter slik at SUM 4578 1415 alle kutt synliggjøres. Hvordan vil tallene da se ut?» under 1000 207 75 1000-2000 242 74 BEGRUNNELSE: I brevet stilles følgende spørsmål: 2000-3000 246 62 «Viser til regjeringens avtale med KrF og Ven- 3000-4000 231 66 stre om kutt i uføres barnetillegg. Jeg ber om en over- sikt over hvor mange barn som taper på det foreslåtte 4000-5000 183 55 kuttet i barnetillegget når de rangeres i grupper etter størrelsen på tapet, med intervall på 1 000 kroner, alt- 5000-6000 334 92 så en oversikt over hvor mange som taper henholds- 6000-7000 278 76 vis 1 000 kroner, 2 000 kroner, og så videre.» 7000-8000 141 41

Svar: 8000-9000 213 64 Jeg vil presisere at regelendringene for barnetillegg til mottakere av uføretrygd trer i kraft 1. januar 2016. 9000-1000 200 55 Beregningene i mitt svarbrev av 5. desember viser 10000-11000 631 205 endringene i utmålt barnetillegg i overgangen fra 2015 til 2016. Beregningene er altså gjort med ut- 11000-12000 187 57 gangspunkt i 2015-regler for uføretrygd. Når det i 12000-13000 110 32 mitt svarbrev vises til at anslagene er basert på statis- tikk per juni 2014, er dette bare fordi dette var siste 13000-14000 111 31 tilgjengelige statistikk over mottakere av uførepen- 14000-15000 90 35 sjon. I beregningene er tallene framskrevet til 31.12.2015 og de nye reglene for uføretrygd fra 15000-16000 96 28 1.1.2015 er lagt til grunn. Tabellen i mitt svarbrev av 5. desember viser inn- 16000-17000 284 77 tektstap per barn ved innføring av nye regler for bar- 17000-18000 108 35 netillegg i tråd med det opprinnelige spørsmålet fra Sosialistisk Venstreparti. Kolonnen for antall uføre- 18000-19000 57 18 trygdede gir ikke informasjon om maksimalt inntekt- 19000-20000 48 16 stap pr. uføretrygdet, men derimot hvor mange uføre- trygdede de angitte barna er fordelt på. Jeg ser at det 20000-21000 117 31 kunne misforstås slik tabellen var framstilt i mitt svar av 5. desember. 21000-22000 37 13 22000-23000 59 15

23000-24000 43 14

24000-25000 40 13 49 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

Tabell. Nedgang i årlig barnetillegg per barn etter Tabell. Nedgang i årlig barnetillegg per barn etter antallet barn som blir berørt.1 antallet barn som blir berørt.1

Kroner Kroner

Tap i kroner. Antall berørte barn Antall uføretryg- Tap i kroner. Antall berørte barn Antall uføretryg- per desember 2015 dede som disse per desember 2015 dede som disse barna er fordelt barna er fordelt på på

25000-26000 36 15 31000-32000 15 10

26000-27000 40 17 32000-33000 17 7

27000-28000 9 3 33000-34000 9 4

28000-29000 22 10 34000-35000 5 3

29000-30000 10 4 over 35000 98 55

30000-31000 26 9 1 Tall ved utgangen av 2015 (ingen overgangsordning fra 1.1.2016)

SPØRSMÅL NR. 342342.Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. kritikkverdig telefonsalg, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren Innlevert 11. desember 2014 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 17. desember 2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Spørsmål: tak som kan bidra til å sette en stopper for denne må- «NRK Sørlandet har den siste tiden avdekket flere ten å operere på. tilfeller av kritikkverdig telefonsalg, der det har blitt brukt utilbørlige salgsmetoder overfor kundene. For- Svar: brukerombudet sier de har gode argumenter for et to- Henvendelsen er oversendt meg fra Justis- og bered- talforbud. skapsministeren som ansvarlig statsråd for markeds- Hva vil statsråden gjøre for å få bukt med denne føringsloven og angrerettloven. formen for markedsføring, og hva tenker han om to- Bruk av telefon som markedsførings- og salgs- talforbud?» metode er særskilt regulert i markedsføringsloven og angrerettloven. Det er i utgangspunktet forbudt for BEGRUNNELSE: næringsdrivende og frivillige organisasjoner å hen- vende seg per telefon til forbrukere som har reservert NRK Sørlandet har i flere saker avdekket at ansatte seg i Reservasjonsregisteret. Telefonhenvendelser til ved et av landets ledende callsentre har blitt utdelt registrerte er likevel tillatt når det foreligger et eksis- manus som blant annet ber selgerne presse på med ar- terende kundeforhold og når forbruker uttrykkelig gumenter til kunden sier ja, at selgeren skal ta valget har bedt om å bli oppringt. for kunden, samt prøve seg på beløp høyere enn det Formålet med reservasjonsordningen er at de de forventer å få inn. Forbrukerrådet reagerer kraftig som ikke ønsker å bli oppringt skal kunne velge bort på metodene som har blitt brukt, og har uttalt at de slike henvendelser. Over 2 millioner nordmenn har mener denne måten å drive markedsføring og salg på registrert seg i registeret. Unntakene for oppringing er uakseptabel. Forbrukerombudet sier de har gode til registrerte er begrunnet i at ordningen skal kunne argumenter for et totalforbud. At telefonsalg-selska- tilpasses forbrukers behov, og etter hva som anses per opererer slik er både belastende ovenfor de som hen-siktsmessig i et etablert kundeforhold. blir oppringt og for de seriøse selskapene som kjøper tjenestene. Det er derfor nødvendig å komme med til- Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 50

De konkrete tilfeller av salgsfremstøt som det vi- Siden loven trådte i kraft i 2009 har departemen- ses til i spørsmålet fra Ropstad, kan vurderes etter fle- tet fulgt særlig med på utviklingen av praktiseringen re av markedsføringslovens bestemmelser, herunder av reglene om telefonsalg. Departementet har blant § 9 om aggressiv handelspraksis. Slik jeg har forstått annet mottatt jevnlige rapporter fra Forbrukerombu- det, har ledelsen i et av de ulike navngitte selskapene det om klageomfanget og fra Statens institutt for for- innrømmet uheldig praksis, og varslet endring av bruksforskning om ulike sider ved denne salgs- og sine rutiner. markedsføringsformen. Det er også avholdt jevnlige Ethvert brudd på regelverket er uakseptabelt, og møter med bransjen og Forbrukerombudet. bransjen har et ansvar for å innordne sin praksis i Jeg er nå i ferd med å vurdere behovet for henhold til loven. Når vi likevel med ser eksempler endringer i regelverket. Det er på nåværende tids- på regelbrudd, tydeliggjøres også viktigheten av at vi punkt for tidlig å si hvilke endringsforslag som kan har et godt og effektivt håndhevingsapparat. Ut over være aktuelle. Det vil i dette arbeidet være et mål at dette må myndighetene stadig vurdere om regelver- regelverket skal sette tydelige grenser for når forbru- ket er godt nok for å gi ønsket beskyttelse for for-bru- kerne kan kontaktes per telefon. kerne.

SPØRSMÅL NR. 343343.Fra stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell, vedr. konferanser om de humanitære konsekvensene av atomvåpen, besvart av utenriksministeren Innlevert 11. desember 2014 av stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell Besvart 18. desember 2014 av utenriksminister Børge Brende

Spørsmål: samlet nærmere 160 land om det humanitære initia- «Vil regjeringen støtte videreføringen av det humani- tivet, inkludert for første gang også Ikke-spred- tære initiativet ved å signalisere norsk økonomisk og ningsavtalens (NPT) kjernevåpenmakter USA og politisk støtte til Sør-Afrika for gjennomføring av Storbritannia. Konferansen brakte en rekke substan- sielle og faktabaserte bidrag inn i debatten. Dette ut- neste konferanse, samt ta initiativ til opprettelse av en dyper det humanitære initiativet slik det ble lansert kjernegruppe med land som kan sikre videre fram- i Oslo i mars 2013. Norge arbeider aktivt for at til- drift innen det humanitære initiativet?» synskonferansen for NPT i New York i april/mai 2015 skal bli så konstruktiv som mulig, og vil BEGRUNNELSE: sammen med andre land bringe konklusjonene fra Det har nå blitt gjennomført tre konferanser om de de humanitære konferansene dit. Temaet humanitæ- humanitære konsekvensene av atomvåpen. Mye tak- re konsekvenser vil være på dagsordenen også etter ket være norsk lederskap er de humanitære konse- tilsynskonferansen og Norge vil videreføre sitt akti- kvensene nå oppe på den internasjonale dagsorden. ve engasjement. Regjeringen vil gi støtte til Sør- Statene er enige om at risikoen ved atomvåpen er for Afrika, dersom de beslutter å invitere til en ny kon- høy og at konsekvensene ved bruk vil være fatale. feranse basert på grunnlaget fra Oslo-konferansen. I Det er svært viktig at denne prosessen videreføres. I sitt innlegg på Wien-konferansen pekte imidlertid forrige ukes konferanse i Wien signaliserte Sør-Afri- også Sør-Afrika på tilsynskonferansen for NPT i ka i sitt innlegg at de vurderer å invitere til neste kon- april/mai 2015 som det neste naturlige møtested feranse, men Sør-Afrika trenger visshet om økono- hvor humanitære konsekvenser av kjernevåpen kan misk støtte for å kunne ta den beslutningen. Videre er drøftes. Norge vil arbeide aktivt med det humanitæ- det pekt på behovet for at en kjernegruppe av land tar re initiativet frem mot NPTs tilsynskonferanse. spesielt ansvar for å sikre videre framdrift innen det Gjennom den faktabaserte tilnærmingen som Norge humanitære initiativet. har stått i spissen for, har vi kommet videre etter for- rige tilsynskonfe-ranse i 2010. Svar: Konferansen i Wien om de humanitære konsekven- sene av kjernevåpen var vellykket. Konferansen 51 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 344344.Fra stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn, vedr. norsk støtte til atomkonferanse, besvart av utenriksministeren Innlevert 11. desember 2014 av stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn Besvart 18. desember 2014 av utenriksminister Børge Brende

Spørsmål: Svar: «Vil regjeringa signalisere til Sør-Afrika at dei kan Konferansen i Wien om dei humanitære konse- rekne med økonomisk og politisk støtte frå Noreg i kvensane av kjernevåpen var vellukka. Konferansen arbeidet med å arrangere neste konferanse innan det samla nærare 160 land om det humanitære initiativet, humanitære initiativet om kjernefysiske våpen?» inkludert for fyrste gong også Ikkje-spreiingsavtalen (NPT) sine kjernevåpenmakter USA og Storbritan- BEGRUNNELSE: nia. Konferansen kom med ei rekkje substansielle og Konferansen om dei humanitære konsekvensane av faktabaserte bidrag til debatten. Dette utdjupar det atomvåpen vart avslutta tysdag 9. desember i Wien. humanitære initiativet slik det vart lansert i Oslo i Konferansen vart svært vellukka, og var den tredje i mars 2013. Noreg arbeider aktivt for at tilsynskonfe- rekka etter at Noreg arrangerte den første konferan- ransen for NPT i New York i april/mai 2015 skal bli sen i Oslo i mars 2013. så konstruktiv som mogeleg, og vil saman med andre I tillegg til Austerrike heldt 43 statar sterke inn- land bringe konklusjonane frå dei humanitære konfe- legg om behovet for eit internasjonalt forbod mot ransane dit. Temaet humanitære konsekvensar vil kjernefysiske våpen, inkludert Mexico og Sør-Afri- vere på dagsordenen også etter tilsynskonferansen og ka. Mexico sa at det no er tid for å starte ein diploma- Noreg vil vidareføre sitt aktive engasjement. Regje- tisk prosess, og Sør-Afrika indikerte i sitt innlegg at ringa vil gje støtte til Sør-Afrika, dersom dei vedtek dei vurderer å invitere til neste konferanse. Etter å invitere til ein ny konferanse basert på grunnlaget Venstre syn er dette svært gledeleg, og det ville vore frå Oslo-konferansen. I sitt innlegg på Wien-konfe- eit viktig signal om frå Noreg si side dersom regjerin- ransen peikte likevel Sør-Afrika på tilsynskonferan- ga ville varsle at vi vil støtte opp om initiativet til sen for NPT i april/mai 2015 som den neste naturlege Sør-Afrika, både politisk og eventuelt økonomisk. møtestaden der humanitære konsekvensar av kjerne- Utan-riksministeren har tidlegare vore tydeleg i Stor- våpen kan drøftast. Noreg vil arbeide aktivt med det tinget på at Noreg støttar det humanitære initiativet, humanitære initiativet fram mot NPT sin tilsynskon- og det er å håpe at desse orda vert fylgt av handling. feranse. Gjennom den faktabaserte tilnærminga som Noreg har stått i spissen for, har vi kome vidare etter den førre tilsynskonferansen i 2010.

SPØRSMÅL NR. 345345.Fra stortingsrepresentant Jan Bøhler, vedr. tiltak mot voldelige risikosupportere, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 11. desember 2014 av stortingsrepresentant Jan Bøhler Besvart 19. desember 2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: Hva er grunnen til forsinkelsen, og når vil regje- «Et lovforslag med tiltak mot voldelige risikosuppor- ringen legge fram lovproposisjonen?» tere ble oversendt Justisdepartementet fra Politidi- rektoratet 5/2 i år. På en pressekonferanse 31/3 etter Svar: at en supporter ble drept i Sverige, sa statsråden iføl- Regjeringen besluttet i statsråd 12. desember 2014 å ge media at regjeringen vil gå inn for forslaget og «at fremme et forslag til proposisjon til Stortinget om departementet jobber raskt med saken, men kan like- endringer i straffeprosessloven (besøksforbud), jf. vel ikke love at det blir vedtatt før til høsten». Nå har Prop. 43 L (2014-2015) Endringer i straffeprosesslo- høsten gått og Stortinget har fortsatt ikke sett lovfor- ven (besøksforbud). Proposisjonen følger opp nevnte slaget. initiativ fra Politidirektoratet om å begrense ordens- Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 52 og sikkerhetsmessige utfordringer ved ulike arrang- oppholde seg på og i umiddelbar nærhet av stadion ementer, spesielt ved fotballkamper, jf. brev 5. febru- og på bestemte skjenkesteder i en kommune de dage- ar 2014. Departementet sendte Politidirektoratets ne en bestemt klubb spiller kamp. Det foreslås også forslag på høring 23. mai 2014. Høringsfristen var at det presiseres i lovteksten at besøksforbud kan 11. august 2014. I proposisjonen forslås endringer i nedlegges dersom det er grunn til å tro at en person straffeprosessloven § 222 a første ledd. Formålet er å ellers vil begå ordensforstyrrelser som er særlig be- tydeliggjøre i lovteksten at besøksforbud kan nedleg- lastende for en annen person. Lovteksten er gitt en ges til beskyttelse ikke bare for bestemte personer, generell utforming og er ikke begrenset til bare å men også en nærmere avgrenset krets av personer. gjelde for fotballkamper eller andre idrettsarrange- Med det gjøres det klart at påtalemyndigheten i for- menter. bindelse med en fotballkamp kan forby en person å

SPØRSMÅL NR. 346346.Fra stortingsrepresentant Hårek Elvenes, vedr. utdanningsretningene i justissektoren, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 11. desember 2014 av stortingsrepresentant Hårek Elvenes Besvart 19. desember 2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: I bachelorutdanningen ved PHS er det allerede «Hvordan jobbes det for å sikre at de relevante utdan- fokus på radikalisering og voldelig ekstremisme, her- ningsretningene i justissektoren løfter radikalisering under i undervisningen i forebyggende politiarbeid og voldelig ekstremisme som tema i undervisnin- og nytt tema om digitalt politiarbeid. Fokuset blir yt- gen?» terligere styrket fremover. Forebyggingsperspektivet skal løftes gjennomgående i både grunn- og etterut- BEGRUNNELSE: danningene, inkludert i ledelseskurs. På etter- og vi- dereutdanningsnivå vil radikalisering inngå som ett I regjeringens handlingsplan mot radikalisering og av flere tema i kurset flerkulturell forståelse. voldelig ekstremisme vises det til betydningen av at Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) følger opp utdanningene ved Politihøgskolen og Kriminalom- tiltaket gjennom styringsdialogen med KRUS. KDI sorgens utdanningssenter «skal gi studentene rele- skal blant annet ta dette opp i forbindelse med gjen- vant og oppdatert kunnskap om radikalisering og vol- nomgangen av opplæringsplanen til fengselsaspiran- delig ekstremisme.» Dette er et svært viktig tiltak for tene, og fastsettelse av kursvirksomheten ved KRUS å sikre at fremtidens politifolk og ansatte i kriminal- for kommende år. Radikalisering og voldelig ekstre- omsorgen har god kunnskap og innsikt i sitt målrette- misme inngår i aspirantenes undervisning under sik- de arbeid for å bekjempe uønskede handlinger og kerhetsfaget. Tema relatert til radikalisering og vol- holdninger. delig ekstremisme drøftes både som en del av den ge- nerelle krise- og risikohåndtering og mer spesifikt Svar: gjennom undervisningen. KRUS skal arrangere kurs Justissektoren er i ferd med å styrke radikalise- hvor radikalisering og voldelig ekstremisme er tema, ring og voldelig ekstremisme som tema i undervis- eller hvor dette berøres. Kriminalomsorgen plan- ningen både på Politihøgskolen (PHS)og Kriminal- legger også kursvirksomhet om radikalisering, rettet omsorgens utdanningssenter (KRUS). mot spesialister ved utvalgte fengsler. 53 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 347347.Fra stortingsrepresentant Åsta Årøen, vedr. omsorgsteneste, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren Innlevert 11. desember 2014 av stortingsrepresentant Åsta Årøen Besvart 17. desember 2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Spørsmål: viktig å understreke at pårørande si omsorg skal være «Vil statsråden arbeide med å avdekke om skilnaden en muligheit, og ikkje ei plikt. Gjennom Pårørande- mellom kjønna i tildelte omsorgstenester kan ha ein programmet jobbar Helse- og omsorgsdepartementet betydning for yrkesaktive kvinner, til dømes, ved sju- med å betre støtta til pårørande som står i krevjande kefråvær, og korleis vil statsråden sikre seg at det er omsorgsoppgåver. Dette arbeidet handlar mellom brukaren sitt behov, ikkje dei pårørande sitt kjønn, anna om å betre samspillet mellom dei kommunale som avgjer kor mykje hjelp som blir tildelt?» omsorgstenestene og den omsorga som pårørande gir, og skal såleis sikre at pårørande kan kombinere GRUNNGJEVING: yrkesaktivitet og omsorgsarbeid. Rapporten frå NOVA tyder på at dei som tildeler Underteikna syner til at NOVA for kort tid sidan pu- heimetenester, behandlar menn og kvinner som på- bliserte eit NOVA notat 3/14 – der det viste seg at på- rørande ulikt. NOVA sin rapport tyder også på at for- rørande sitt kjønn var svært avgjerande for kor mykje skjellane kan dreie seg om holdningar og forventnin- omsorgstenester som vart tildelt. Skilnaden var opp gar til menns og kvinners omsorgsarbeid. til to timar per veke. I undersøkinga var det funn som Sidan NOVA rapporten baserer seg på ikkje-reel- indikerte at dette kunne ha vesentleg betydning for le vedtak, er det uvisst korleis de holdningane og for- kvinner si yrkesdeltaking. ventningane som avdekkast spiller inn i faktiske ved- tak om tildeling av heimetenester. I reelle situasjonar Svar: tas avgjerder gjerne i fellesskap og med standardiser- I arbeidet med svaret har eg henta innspel frå Helse- te verktøy. Vidare er det flere omsyn å ta når en skal og omsorgsministeren og Arbeids- og sosialmi- vurdere behovet for heimetenester. Det kan være nisteren. vanskelig å skilje kva som er holdningar og kva som Notat nr. 3/14 Formell og uformell omsorg. Sam- er andre relevante omsyn. spillet mellom familien og velferdsstaten frå vel- Dette taler for at holdningsskapande arbeid vil ferdsforskingsinstituttet NOVA er ein sluttrapport være et viktig virkemiddel i arbeidet med å motvirke for prosjektet Equal opportunities and long-term care at kvinner som er pårørande forventes å ta på seg – The mediating role of the welfare state. Notatet om- større omsorgsoppgåver enn menn som er pårørande. talar fleire studiar som inngår i prosjektet. Helse- og omsorgsdepartementet vil vere oppmerk- Studien som undersøker om det skjer diskrimi- same på problemstillinga om kjønnsforskjellar i det nering i tildeling av heimetenester på bakgrunn av vidare arbeid med Pårørandeprogrammet. kjønn, har brukt data frå ei vignettundersøking om Helse- og omsorgsdepartementet har også et tildeling av heimetenester. Denne spørjeundersøkin- samarbeid med KS og yrkesorganisasjonane om å ga inneheld ei beskriving av behova til en fiktiv eldre auke etisk bevisstheit og forståing for egne verdiar og person og spørsmål om tenestar som respondenten holdningar. Over 200 kommunar deltar i prosjektet. ville tildelt denne personen. Forfattarane av NOVA- Kjønnsdiskriminerande praksis vil være en relevant notatet skriv at: «Det må legges til at funnene kan problemstilling å ta opp her. være noe overestimert ettersom kasuset er oppdiktet Når det gjeld spørsmålet om sjukefråvær så gir og at virkelige tildelingsbeslutninger blir tatt på et ikkje omsorg for sjuke pårørande rett til sjukmel- meir detaljert grunnlag». ding. Man kan bli sjuk av belastninga, og da kan man Studien viser at ikkje berre kjønnet på den eldre ha rett til sjukepengar. Dette er ei skjønnsmessig vur- med behov for offentlege tenester, men også kjønnet dering der behandlar må finne at sjukdomskravet og på vedkommande sitt barn, spiller en rolle for tilde- nedsett funksjon i forhold til arbeidet er oppfylt. ling av offentleg pleie- og omsorgstenester. Som re- Forklaringar bak kjønnsforskjellar i sjukefråvæ- presentanten Årøen viser til, skal helse- og omsorg- ret er et tema Arbeids- og sosialdepartementet saman stenestene gis etter behov, ikkje etter kven som er på- med partane i arbeidslivet har sett nærmare på. En rørande. Dette er et viktig prinsipp, jf. helse- og om- rekke mulige forklaringar er trokke frem i kunnskap- sorgstenesteloven. soppsummeringar, men konklusjonane er at mye av Mange pårørande ønskjer å bidra i omsorga for kjønnsforskjellen i sjukefråværet er uforklart og at sine foreldre, barn eller ektefellar. Det er positivt, og forskinga kommer til kort når det gjeld årsaker til da bør det leggast til rette for dette. Pårørande skal kvinners relativt høye fråvær. Det kan ikkje uteluk- oppleve at deira bidrag verdsettes. Samtidig er det kast at høgare sjukefråvær blant kvinner kan ha sa- Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 54 manheng med at dei yter meir uformell omsorg enn de ei melding om likestilling mellom kvinner og menn. menn, der ein rekke tema vil bli drøfta. Både kjønn Som likestillingsminister er eg, i tett samarbeid og helse og likestilling i arbeidslivet vil være sentrale med dei ansvarlege fagministra, i ferd med å utarbei- tema i denne meldinga.

SPØRSMÅL NR. 348348.Fra stortingsrepresentant Sonja Mandt, vedr. bemanningsnorm i barnehagene, besvart av kunnskapsministeren Innlevert 11. desember 2014 av stortingsrepresentant Sonja Mandt Besvart 18. desember 2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Spørsmål: ning. Og i tilfelle ikkje, korleis tenkjer ein at dette må- let då skal verta oppnådd?» «Vil kunnskapsministeren bekrefte at regjeringser- klæringens omtale av bemanningsnorm pkt.12 kunn- Spørsmålet ble besvart på denne måten av represen- skap «Innføre en bemanningsnorm i barnehagene tanten Tønder: innen 2020» egentlig betyr at bemanningsnorm i bar- nehage skal utredes innen 2020, og har kunn-skaps- «Som småbarnsmor selv og med en liten jente i ministeren gitt andre svar til representanten Tønder barnehagen er jeg også opptatt av dette. I regjeringser- om utviklingen i arbeidet med bemanningsnorm enn klæringen står det at vi skal utrede bemanningsnormer innen 2020, og det forholder jeg meg til. De svarene vi det som er gitt i omtalte spr. 139; i så fall kan vi be får fra statsråden er at de er i godt gang med dette.» om å få del i dette?» Med grunnlag i Stortingets tydelige budskap knyttet BEGRUNNELSE: til økt kvalitet i barnehagene, og overnevnte debatt, Stortinget behandlet den 28.05.2013 St.melding 24 stiller jeg derfor følgende spørsmål. (2012-20139 Innst. 380 S. Alle partier,- med unntak av Frp- støttet Regjeringen Stoltenberg i at man for å Svar: sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager, må Jeg viser til spørsmål fra representanten Sonja Mandt ha god bemanning. Man ble enige om å innføre krav om regjeringens mål om å innføre en beman- om bemanningsnorm på 1:3 (1 voksen pr.3 små- ningsnorm i barnehagene innen 2020. Det framgår av barnsplasser), og 1:6 (1 voksen pr. 6 storbarnsplas- Sundvolden-plattformen at regjeringen vil innføre en ser) innen 2020. bemanningsnorm innen 2020. Dette betyr at målet er I spr.139 ba AP om svar på hvordan regjeringen å innføre en bemanningsnorm innen 2020, ikke at be- følger opp Stortingets krav. I svaret svarer Kunn- manningsnormen skal utredes innen 2020. Represen- skapsministeren at man har økt minimumstilskuddet tanten Tønder var upresis i ordvalget, noe som kan til private barnehager fra 96 % til 98 % av de kom- skje under et replikkordskifte. Statistikk utarbeidet munale tilskudd. Og videre at økt offentlig finansier- av Utdanningsdirektoratet viser at kommunale barne- ing av private legger til rette for å utjevne forskjeller hager i gjennomsnitt har tilstrekkelig bemanning til å til kommunale. Vi finner ikke noen svar på om det er oppfylle et krav på 1 voksen per 3 småbarnsplasser krav om at pengene skal brukes til økt bemanning. og 1 voksen per 6 småbarnsplasser. Private barneha- I budsjettdebatten i Stortinget 10.12.2014 ble det ger har i gjennomsnitt noe lavere bemanning. Statis- stilt følgende spørsmål som replikk til Mette Tønder, tikken viser også at det er stor variasjon i voksentett- H, fra Kjersti Toppe, Sp: het mellom barnehagene. Fra 1. august 2014 økte mi- nimumstilskuddet til private barnehager fra 96 til 98 «I en merknad i innstillinga vert det vist til at Ar- beidarpartiet, Høgre, Sv og Senterpartiet i innst. 380 S pst. av det de kommunale barnehagene i gjennom- for 2012-2013 anbefalte grunnbemanningen på ein snitt får i offentlig finansiering. Økningen legger til vaksen per tre småbarnsplasser, og ein vaksen per seks rette for å utjevne forskjeller i bemanningstetthet storbarnsplasser innan 2020. I svar på spørsmål nr. mellom kommunale og private barnehager. For å sik- 139 til finanskomiteen gjer ikke regjeringa greie for framdrift eller omtaler planar for korleis dette målet re økt voksentetthet i barnehagene vil det imidlertid skal oppfyllast. Spørsmålet mitt er om Høgre har gått være nødvendig å innføre en bemanningsnorm. Re- bort fra målet om å setje eit slikt krav til grunnbeman- gjeringen ønsker å se spørsmålet om innføring av be- 55 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 manningsnorm i sammenheng med arbeidet med ny Vi tar sikte på å innføre en ny finansieringsmodell for finansieringsordning for private barnehager og vide- private barnehager fra 2016. re opptrapping av tilskuddet til private barnehager.

SPØRSMÅL NR. 349349.Fra stortingsrepresentant Jenny Klinge, vedr. manglene i Oslo fengsel, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 11. desember 2014 av stortingsrepresentant Jenny Klinge Besvart 19. desember 2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: ten gis Oslo Fengsel frist til 1. februar 2015 med å ut- «Vil statsråden sørge for at manglene i Oslo fengsel bedre manglene. utbedres innen fristen eller har statsråden en plan for I tillegg til at det ved denne avdelingen er 180 hvor de innsatte skal plasseres, og kan statsråden ga- innsatte, er det et titalls ansatte som jobber. Det her- rantere at ingen av de ansatte blir permittert eller sagt sker nå bekymring blant ansatte for den videre situa- opp som en følge av denne manglende oppfølgingen sjonen. av vedlikehold?» Som kjent er det allerede kapasitetsutfordringer i Kriminalomsorgen, og det er mangel på arbeidskraft. BEGRUNNELSE: En situasjon hvor dette ikke utbedres kan skape en si- tuasjon hvor kapasitetsproblematikken forverres, og 09.12.2014 kunne VG melde at Oslo fengsel umid- gi usikkerhet for de ansatte ved fengselet. delbart måtte stenge dusjanlegg, kjøkken og toaletter ved tre avdelinger etter funn av store mengder Svar: muggsopp og fukt. Bakgrunnen var at bydelsoverle- gen i Oslo kommune gjennomførte en befaring i Jeg vil innledningsvis bemerke at situasjonen i Oslo fengselet mandag 8.desember. fengsel «som en følge av denne manglende oppføl- I rapporten trekkes det frem at hele avdeling A ging av vedlikehold» skyldes manglende bevilgnin- må renoveres i tillegg til den umiddelbare stengingen ger og prioritering fra den foregående regjeringen. av dusj, kjøkken og toalett. Det påpekes og mangler Situasjonen i Oslo fengsel er vanskelig og departe- ved ventilasjon og solavskjerming. Bydelsoverlegen mentet har en dialog med Kriminal-omsorgsdirektora- skriver videre at permanent opphold i lokale må opp- tet (KDI)om dette. Oslo fengsel har umiddelbart fulgt høre frem til manglene er utbedret. opp bydelsoverlegens vedtak av 9.desember 2014 ved Jeg er kjent med at denne stengingen allerede har å stenge dusj, toaletter og fellesarealer. Inntil forholde- gitt en krevende situasjon ved Oslo fengsel. Totalt ne er utbedret, er det etablert rutiner slik at innsatte i sitter det om lag 180 innsatte på Avdeling A i Oslo berørte avdelinger kan gå på toalett og dusje i andre fengsel som rammes av disse manglene. Bydelsover- avdelinger i fengselet. KDI i samarbeid med Statsbygg legen anbefaler en gradvis flytting av disse. I rappor- og Kriminalomsorgen region øst vurderer ulike løs- ninger, og Kriminalomsorgen region øst vil utarbeide planer for en eventuell flytting av innsatte. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 56

SPØRSMÅL NR. 350350.Fra stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn, vedr. gratis kjernetid i barnehage, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren Innlevert 11. desember 2014 av stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn Besvart 17. desember 2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Spørsmål: Vi ser også at blant dei som har gått i barnehage i «Sluttrapporten til Fafo og Statistisk sentralbyrå vi- mange år, er det langt færre som scorar under kritisk ser at tilbodet om gratis kjernetid i barnehage gir be- grense på lesetestar i skulen enn det er blant dei som tre resultantar på skulen for born med innvandrarbak- kune har gått få år i barnehage. Dette kan tale for at til- bodet om gratis kjernetid bør utvidast til å femne om grunn. Evalueringa viser også at forsøket med gratis fleire aldersgrupper. Kommunen kjenner sine innbyg- kjernetid har lukkast med å rekruttere fleire barn med gjarar og utfordringar best, og bør i denne saka kunne innvandrarbakgrunn til barnehagen. prioritere midlane til dei tiltaka som fungerer best. Vil statsråden vurdere å opne for at kommunane kan få avvikle kontantstøtta og bruke provenyet til å Svar: utvide gratis kjernetid og ventestønaden?» Det er bra at midlane som er brukt på forsøket med GRUNNGJEVING: gratis kjernetid i barnehage har hatt ein effekt for barn med innvandrarbakgrunn. I 2013 gjekk 77 pro- Gratis kjernetid er eit middel for å nå eit mål om at alle sent av minoritetsspråklege barn i alderen 1-5 år i born skal vere språkdyktige før skulestart. Målet når barnehagen, mot 92 prosent av andre barn i same al- ein ved å sikre at dei aller fleste, også born med innvan- dersgruppe. Dei siste tre åra det har vore ei positiv ut- drarbakgrunn, går i barnehage ved fire- og femårsalde- vikling, særleg når det gjeld 2-åringar. ren. Difor er det sentralt at lokale barnehagestyresmak- Regjeringa føreslo i Prop. 1 S (2014-2015) å styr- ter jobbar aktivt med å rekruttere også dei som ikkje i kje ordninga. I budsjettforliket blei det enighet om at utgangspunktet har søkt barnehageplass, og at det tilbo- gratis kjernetid, f.o.m. 1. august 2015, skal gjelde alle det som vert gjeve i barnehagane tek sikte på å styrke fire- og femåringar i familiar med låg inntekt i heile den norskspråklege dugleiken til borna. landet. Innvandrarar er klart overrepresenterte i grup- Barnehagebruken blant 4- og 5-åringar med inn- pa med vedvarande låg inntekt. Denne styrkinga vil vandrarbakgrunn i forsøksområda har auka med om føre til at fleire barn med innvandrarbakgrunn lærer lag 15 prosent og i dag går dei alle fleste av desse i bar- norsk før dei begynner på skulen. nehage. Bydelar i Oslo med gratis kjernetid har ein hø- Regjeringa ønskjer ikkje å avvikle kontantstøtta. gare andel born med innvandrarbakgrunn i barneha- Kontantstøttelova gir rett til kontantstøtte til foreldre gen, og desse borna gjer det betre på kartleggjingsprø- som søkjer slik støtte og som fyller vilkåra i lova. ver i lesing og rekning på første og andre trinn. Sam- Den einskilde kommune kan ikkje avvikle ordninga stundes påpeikerer barnehagestyrarar at det er eit pro- for sine innbyggjarar, og departementet har heller blem at ein del born byrjar i barnehage for seint. Fleire ikkje heimel til å gje kommunar unntak. Kommunane styrarar skildrar det barnehagen kan utrette av språ- står likevel fritt til sjølv å finansiere utvida kjernetid kopplæring på eitt eller to år som «førstehjelp». utover det som ligg inne i statsbudsjettet for 2015.

SPØRSMÅL NR. 351351.Fra stortingsrepresentant Freddy de Ruiter, vedr. behandling av sjeldne sykdommer, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 12. desember 2014 av stortingsrepresentant Freddy de Ruiter Besvart 18. desember 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: samt at det er vanskelig å få riktig og tilstrekkelig me- «Noen har sjeldne sykdommer som krever spesiell disin. oppfølging, kompetanse og relativt kostbare medisi- Hvordan kan statsråden sikre at mennesker med ner. Sykdommen Gaucher er en slik sykdom, som Gaucher i Norge sikres god og riktig behandling med kun noen få i Norge har og det kan se ut som om tilstrekkelig nok medisin?» kunnskapen om dette er variabel og utilstrekkelig, 57 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

BEGRUNNELSE: ter som enzym substitusjonsterapi og substrat reduk- Gaucher er en recessiv arvelig genfeil der det er en sjonsterapi. Det finnes retningslinjer for slik behand- defekt på genet som lager enzymet glukocerebrisida- ling internasjonalt selv om disse er under utvikling. se. Dette enzymet finnes i blodet og har som oppgave Spredning av kompetanse om medfødte stoffskif- å bryte ned fett/avfallsstoffer i blodet. Gaucher er alt- tesykdommer hos voksne pasienter er et satsingsom- så en blodsykdom. Når disse avfallsstoffene ikke blir råde internasjonalt og i Norge. Her til lands skjer tilstrekkelig nok brutt ned, hoper de seg opp i ulike spredning av kompetanse gjennom Nasjonal kompe- organer med påfølgende alvorlige konsekvenser for tansetjeneste for medfødte stoffskiftesykdommer ved pasientene. Det stilles spørsmål med både kompetan- Oslo universitetssykehus HF. Gjennom kompetanse- sen i Norge og behandlingen. Bosted har også vist formidlingen finner man fram til pasienter med syk- seg å kunne være avgjørende og grunnet kostbare dommen og disse blir vurdert for nevnte medikamen- medisiner får pasientene ofte bare mellom 20 og 40 telle behandling, uavhengig av hvor i Norge pasien- prosent av anbefalt dosering, hvis de i det hele tatt får ten bor. Den nasjonale kompetansetjenesten skal medisin. Det er krevende nok å ha en slik alvorlig også sørge for veiledning til pasienter. sykdom uten å måtte kjempe mot sys-temet, noen fø- Oslo universitetssykehus HF opplyser at det på ler de både må være sin egen lege og advokat. Dette hjemmesiden til Norsk Selskap for hematologi er lagt er ikke et velferdssamfunn verdig og man bør være ut et handlingsprogram for diagnostikk og behand- sikret hjelp selv om man skulle rammes av en sjelden ling av pasienter med Gauchers sykdom. sykdom. Oslo universitetssykehus HF tar imot pasienter fra hele landet til vurdering. Ikke alle pasienter med Svar: Gauchers sykdom skal ha behandling. Foreløpig er Jeg har innhentet opplysninger fra Helse Sør-Øst det i hovedsak pasienter som ikke har nevrologiske RHF som grunnlag for besvarelsen. symptomer som har god dokumentert effekt av med- Gaucher sykdom tilhører de såkalte lysosomale ikamentell behandling. avleiringssykdommene innen den store gruppen Pasienter med Gauchers sykdom er også en av de medfødte stoffskiftesykdommer. Det har, i følge Hel- sykdommer som Frambu Senter for sjeldne diagno- se Sør-Øst, skjedd en rivende utvikling i forståelsen ser gir tilbud til. Dette gjelder bl.a. informasjon om av sykdommen og vi har i dag behandlingsmulighe- diagnosen og kurs.

SPØRSMÅL NR. 352352.Fra stortingsrepresentant Arild Grande, vedr. norsk produksjonsmiljø innen film, besvart av kulturministeren Innlevert 12. desember 2014 av stortingsrepresentant Arild Grande Besvart 17. desember 2014 av kulturminister Thorhild Widvey

Spørsmål: Svar: «Er det viktig for regjeringen å bygge opp et sterkt Et sterkt norsk filmproduksjonsmiljø er en nødven- norsk produksjonsmiljø innen film, og hvordan kan dig forutsetning for å oppnå målsetningen om at be- regjeringen legge føringer for Norsk Filminstitutt i vilgninger til filmformål skal legge til rette for en bæ- tildelingsbrev for å sikre dette?» rekraftig audiovisuell næring. Dette vil ligge til grunn for Norsk filminstitutt når fordelingen av mid- BEGRUNNELSE: ler mellom de ulike tilskuddsordningene fastsettes. Gjennom media og innspill fra Norsk Filmforbund er Regjeringen vil framheve at det fortsatt er slik at vi gjort kjent med at flere produksjoner legges til ut- de aller fleste norske filmer spilles inn i sin helhet landet med tilhørende utenlandsk produksjonsteam eller i hovedsak i Norge. Det er ikke ensidig nega- og studiofasiliteter. Store deler av kulturmidlene hav- tivt for norsk filmbransje at enkelte norske film- og ner på denne måten i utlandet og til utenlandske pro- tv-produksjoner legges helt eller delvis til utlandet. duksjonsmedarbeidere. Vi viser til Ideas2Evidence utredning som fremhe- ver at innspillinger i utlandet kan bidra til interna- sjonalisering av norsk film, internasjonal promote- Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 58 ring av norsk film og norske filmskapere, og større vendigvis styrke norske filmproduksjonsbransje to- tilgang til utenlandske finansieringskilder. Filmpro- talt sett. dusenter oppfordres til samproduksjon og til å finne Regjeringen anerkjenner at det er behov for en delfinansiering i utlandet. Da er det ikke uventet at større kontinuitet i produksjonsmiljøene i Norge for også innspillingene delvis vil foregå utenlands. Det- å sikre fremtidig rekruttering av filmskapere og fil- te kan bidra til å styrke norsk films konkurranseev- marbeidere, samt opprettholde og utvikle kapasiteten ne i et filmmarked som preges av en stadig sterkere og kompetansenivået i den norske filmbransjen. Den internasjonal konkurranse. Et krav om at norske til- kommende stortingsmeldingen om film vil utrede skuddsmidler skal forbrukes i Norge vil ikke nød- nærmere hvilke tiltak som bør fremmes for å styrke norsk filmproduksjonsmiljø.

SPØRSMÅL NR. 353353.Fra stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen, vedr. valg av nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal,, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 12. desember 2014 av stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen Besvart 16. desember 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: endelige beslutningen i saken. Jeg har selvfølgelig «På hvilken måte har Helsedepartementet – formelt gjennom prosessen fått kunnskap og gjort vurderin- og uformelt – vært involvert i prosessen knyttet til ger av hva jeg tror er en samfunnstjenlig løsning. Jeg valg av nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal, og har imidlertid vært klar på at prosessen med de fagli- hva slags informasjon på hvilket tidspunkt har stats- ge vurderingene skulle gjennomføres uten at jeg råden fått fra Helse MR og Helse Midt-Norge om skulle bidra til å påvirke disse. Jeg er også opptatt at stedsvalg mm, som gjør han trygg på at foretaksmøtet styrene nå kan gjøre sine selvstendige beslutninger kan gjennomføres dagen etter vedtaket foreligger fra på bakgrunn av de faglige vurderingene som nå er Helse Midt-Norge?» gjennomført. Jeg ser også at det blir stilt spørsmål om det er le- BEGRUNNELSE: gitimt å ha slike kontakter med styreleder som jeg har referert til over. Denne type kontakt er senest omtalt Alle fakta knyttet til prosessen om nytt sykehus for i Meld. St. 27 (2013-2014) som en naturlig del av ei- Nordmøre og Romsdal må på bordet, ikke minst hel- erstyringen, sitat sedepartementets eventuelle rolle. Det er også grunn til å be om mer informasjon om statsrådens uvanlige «Rammene omkring eierstyring er ikke til hinder valg av tidspunkt for foretaksmøtet. Som kjent skal for at staten, som andre aksjeeiere, i møter tar opp for- foretaksmøtet, ved helseministeren, gjøre seg opp en hold som selskapene bør vurdere i tilknytning til sin selvstendig vurdering av saken. Det kan stilles spørs- virksomhet og utvikling. De synspunkter staten gir ut- trykk for i slike møter, er å betrakte som innspill til mål om hvordan dette kan gjennomføres på den korte selskapets administrasjon og styre.» tiden som helseministeren/foretaksmøtet nå har til rå- dighet. Jeg ser av media at enkelte mener at dette er et ledd i et arbeid mot å etablere ett sykehus for hele Møre- og Svar: Romsdal og at det nye sykehuset skal ha en slik funk- En sak som er så vesentlige som denne har vært gjen- sjon. Dette har aldri vært noen forutsetning verken stand for samtaler mellom den til enhver tid sittende for departementet eller for Helse Midt-Norge. Dette statsråd og styreleder flere ganger. Det er ikke tvil om framkommer også klart i administrasjonens saks- at sakens vesentlighet krever at jeg har et aktivt for- framlegg til styret for Helse Midt-Norge til styremø- hold til den. Saken er politisk krevende og det er na- tet 18. desember hvor det i et av forslagene til ved- turlig at jeg er orientert på en slik måte at jeg er i takspunkt heter: «Styret legger til grunn at Ålesund stand til å ta de beslutninger som det er forventet at sykehus fortsatt skal være det mest differensierte jeg tar. sykehuset i Helse Møre og Romsdal HF.» Jeg vil Jeg har imidlertid hele tiden understreket at det er uavhengig av hvilken av de tre tomtene for nytt fel- de faglige rådene som skal være avgjørende for den lessykehus for Nordmøre og Romsdal som blir valgt 59 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 stå fast ved at sykehuset i Ålesund fortsatt skal være meg fra å ta et ansvar i denne saken eller skjule meg hovedsykehuset for Møre og Romsdal. bak helseforetakenes beslutninger. Derfor har jeg be- Jeg har tillit til at de prosessene man nå har gjen- stemt å avholde et foretaksmøte for å konkludere i sa- nomført både i Helse Møre og Romsdal og Helse ken. Dette vil bygge på saksframleggene og vedtake- Midt-Norge gjør at styrene kan gjøre kvalitativt gode ne i de to styrene i Helse Møre og Romsdal og Helse beslutninger. Jeg har imidlertid ikke tenkt å unndra Midt-Norge.

SPØRSMÅL NR. 354354.Fra stortingsrepresentant Guri Melby, vedr. landstrøm for ferger og cruiseskip i norske havner, besvart av olje- og energiministeren Innlevert 12. desember 2014 av stortingsrepresentant Guri Melby Besvart 7. januar 2015 av olje- og energiminister

Spørsmål: være flere havner som tilbyr landstrøm for at de skal «Hvilke tiltak mener statsråden at det er naturlig at investere i ombygging av skipene. staten skal bidra med for å tilrettelegge for landstrøm Oslo Havn skal presentere en tiltaksutredning for for ferger og cruiseskip i norske havner?» bedre luftkvalitet, som er ventet å være ferdig innen første kvartal i 2015. Da skal det legges fram en tiltakspakke til poli- BEGRUNNELSE: tisk behandling, for å redusere luftutslippene i Oslo Strømforsyning fra land til skip som ligger til kai kal- by fram mot 2020. Også staten må ha en stor rolle for les landstrøm. Det er viktig med landstrøm fordi dette å realisere landstrøm i Oslo og i andre byer i Norge. gir bedre byluft og reduserer klimagasser. Landstrøm til ferger er teknisk enkelt, mens landstrøm til store Svar: cruiseskip krever plass og store investeringer. Regjeringen ønsker å legge til rette for landstrøm for Cruiseskipene bruker like mye strøm som 1500 ferger og cruiseskip i norske havner. Landstrøm er et norske leiligheter. Cruisesesongen er fra mai til sep- tiltak som kan gi reduserte klimagassutslipp og redu- tember, og utgjør 22 % av de totale luftutslipp i Oslo serte utslipp av lokal luftforurensning. Både Enova havn. og Transnova har bidratt til å fremme landstrøm. Un- Hamburg er det eneste havna i Europa som er i der Enovas program for støtte til energitiltak i anlegg gang med å bygge anlegg for landstrøm til cruiseskip. kan det søkes om investeringsstøtte til prosjekter på Dette er et sterkt politisk ønske og det er derfor Ham- kai- og havneanlegg. Color Line fikk støtte fra både burg by som betaler for landstrømanlegget med til- Transnova og Enova til landstrømprosjektet på skudd fra EU, ikke Hamburg havn. Men cruiserede- Hjortneskaia i Oslo. I juli 2014 tildelte Enova støtte riene endrer ruter hvert år. De viser liten vilje til å til et landstrømsprosjekt i Bergen. inngå langsiktig avtaler med havnene. Alle havner Transnovas oppgaver vil fra i år videreføres av som ønsker å tilby landstrøm til cruise må ha en stor Enova og finansieres over Energifondet. Denne om- omformerstasjon, som betyr kostbare investeringer. organiseringen vil legge til rette for en mer helhetlig Cruiserederiene har derfor vært tydelig på at det må og koordinert virkemiddelbruk på området. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 60

SPØRSMÅL NR. 355355.Fra stortingsrepresentant Guri Melby, vedr. klimagassutslipp, besvart av samferdselsministeren Innlevert 12. desember 2014 av stortingsrepresentant Guri Melby Besvart 19. desember 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: dra til å redusere klimagassutslippene fra transport- «Hvilke incentiver planlegger regjeringen for å opp- sektoren. Klimaeffekten varierer fra null til over 90 nå en raskere overgang til lav- og nullsutslippskjøre- pst. EU legger til grunn at biodrivstoff må ha 35 pst. tøy for anleggsmaskiner, gods- og varetransport?» utslippsforbedring for å kalles bærekraftig. I 2010 ble omsetningskravet satt til 3,5 pst. av årlig omsatt vo- BEGRUNNELSE: lum drivstoff til vegtrafikken. Ved bud-sjettbehand- lingen i Stortinget ble det I Oslo er transportsektoren den store kilden til klima- gassutslipp. Den står for over 60 % av utslippene, og bestemt å øke omsetningspåbudet for biodriv- over 90 % av energien som benyttes er fossil. Prog- stoff til veitrafikk fra 3,5 til 5,5 pst. og fjerne vei- nosen viser en økning i utslippene knyttet til trans- bruksavgift på biodiesel fra 1.7.2015. port frem mot 2050 uten nye tiltak. Her er det nød- Avgiftspolitikken er viktig for å påvirke bilsal- vendig med en bred pakke av tiltak for å kutte utslip- get. Utslipp av CO2 prises særskilt gjennom CO2- pene. Tiltakene vil innebære store endringer i hvor- avgiftenpå mineralolje, bensin og gass. I Sundvol- dan vi transporter både varer og oss selv. den-erklæringen har vi varslet en helhetlig gjen- For å redusere lokale utslipp må byer og kommu- nomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene med ner få forutsigbarhet og langsiktighet i rammebe- sikte på endringer for å stimulere til bruk av ny tek- tingelser. Fordelene for nullutslippskjøretøy må vi- nologi, en sikrere bilpark og mer miljøvennlige dereføres til markedet driver seg selv. Innen person- valg. Det tas sikte på å kunne presentere gjennom- biltransporten har sterke markedsincentiver i form av gangen for Stor-tinget i forbindelse med Revidert momsfritak og reduserte avgifter hatt stor effekt. De nasjonalbudsjett 2015. siste årene er det imidlertid utslippene fra anleggs- Samferdselsdepartementet bidrar med midler i maskiner, gods- og varetransport som har vokst mest, Energix programmet til Norges forskningsråd. og står totalt for 51 prosent av utslippene i Oslos Transnova støtter prosjekter og tiltak som bidrar til transportsektor. Det betyr at dersom Oslo skal oppnå overgang til mer miljøvennlige transportformer og til kraftig reduserte utslipp fra transport, så må også an- å redusere det totale transportomfanget. Transnova leggsbransjen, gods- og varetransporten få insentiver har støttet flere prosjekter knyttet til reduserte klima- og rammebetingelser som oppmuntrer til endring. gassutslipp fra godstransporten, blant annet vil jeg

trekke frem prosjektet til Posten om CO2-fripostdis- Svar: tribusjon i Trondheim sentrum der målet er å erstatte Først og fremst viI jeg takke for et godt spørsmål. 1300 fossilt drevne biler med elektriske kjøretøy fram mot 2015. Regjeringen har besluttet å legge ned CO2-utslipp fra gods og anleggsmaskiner kommer ofte i skyggen av utslipp fra personbiler. Utslippene Transnova med virkning fra 2015, og Transnovas fra tunge kjøretøy har økt med 62 pst. fra 1990 til oppgaver videreføres i Enova fra samme tidspunkt. 2011 og står for nær halvparten av utslippene fra kjø- Satsingen på miljøvennlig transport og Enovas ar- retøyparken. Anleggsmaskiner bidrar også til klima- beid med energiomlegging og enøk har mange felles- gassutslipp og utslipp av NOx og svevestøv. Det er trekk. Målet er at denne omorganiseringen skal gi en ulike teknologier som egner seg til ulike transport- mer helhetlig og koordinert virke-middelbruk på midler. Av alternativene som eksisterer i dag er det energi- og klimaområdet. En effekt av dette vil være naturgass og biodrivstoff som er aktuelle for tungt- at det vil legges bedre til rette for mer langsiktig og ransporten. For varetransport i by kan elektrisitet forutsigbar satsing enn dagens Transnova, med årlige være en mulighet. For å fremme bruk av alternative bevilgninger over statsbudsjettet. drivstoff og mer miljøvennlig teknologi bidrar staten Anleggsmaskiner er ikke regnet som transport og med tilskudd til forskning- og utvikling, og gjennom regulert gjennom arbeidsmiljølovgivningen og ikke etablering av gode rammevilkår. Jeg vil samtidig pre- en del av Samferdselsdepartementets ansvarsområde. sisere viktigheten av god arealog transportplanleg- Den økte avgiften på mineralolje fra 2014 gir incen- ging og overføring av gods fra vei til sjø og bane som tiver til lavere utslipp fra anleggsmaskiner. I tillegg viktig for å redusere klimagassutslippene og de loka- åpner anskaffelsesregelverket for at innkjøpere kan le utslippene fra tungtransporten. Biodrivstoff kan bi- stille miljøkrav i prosjekter som skal ut på anbud. 61 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 356356.Fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe, vedr. tilbodet til innsette med psykiske lidingar, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 12. desember 2014 av stortingsrepresentant Kjersti Toppe Besvart 18. desember 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: tjenester. Dette medfører at alle fengsler har tilbud «Fleire innsette med psykiske lidingar burde vore be- om helsetjenester med lege, sykepleier og/ eller spe- handla på psykiatrisk institusjon, meiner Kriminal- sialsykepleier med utdanning i psykisk helse og rus. omsorga region vest. (BT 24/11-14). Dei ønskjer seg Det vil til enhver tid være helsetjenesten i fengslet psykiatrisk klinikk ved Bergen fengsel, i tillegg til eit som må vurdere om en innsatt har behov for hjelp for ambulerande helseteam som kan drive miljøterapi i sine psykiske lidelser. Dersom helsetjenesten i fengs- fengslet i forkant av ein innleggelse, og etter utskri- let vurderer at en innsatt har behov for behandling i ving frå sjukehuset. psykisk helsevern, vil den innsatte på vanlig måte bli Vil helse- og omsorgsministeren vurdere desse henvist for vurdering i spesialisthelsetjenesten. forslaga, og kva vil helse- og omsorgsmininsteren Tilbudet til innsatte med psykiske lidelser og/el- gjere for å styrke tilbodet til innsette med psykiske li- ler rusproblemer er i dag mange. Som en del av det dingar?» generelle helsetilbudet i alle fengsler, kan enhver innsatt henvende seg til fengsels-helsetjenesten for GRUNNGJEVING: hjelp og behandling. Videre har de 6 største fengsle- ne egne psykiatriske poliklinikker inne i fengslene. I Viser til svar på spørsmål nr. 15:256 ( 2014-2015) der tillegg er det rusmestringsenheter i 13 fengsler og det statsråd Anundsen skriv følgande: er etablert 2 Stifinner'n-tilbud – ved Oslo Fengsel og «Jeg har en løpende dialog med helse- og om- ved Bredtveit kvinnefengsel. sorgsministeren om helsetilbudet de innsatte i fengsel Ut over disse tilbudene kan innsatte søke om å mottar. Vi vurderer fortløpende hvordan dette skal sone hele eller deler av sin dom på institusjon etter § følges opp.» 12 i straffegjennomføringsloven. Mulighetene for å sone etter § 12 ble styrket i 2014 ved at Justis- og be- Svar: redskapsdepartementet i tilleggsproposisjonen for Som kjent ble det nylig lagt frem en rapport som har statsbudsjettet for 2014 (Prop. 1 S Tillegg 1 (2013- kartlagt forekomsten av psykiske lidelser blant inn- 2014)) styrket bevilgningen til dette tilbudet med 10 satte i norske fengsler (Forekomst av psykiske lidel- mill. kroner. Så er det også grunn til å nevne at Nar-ko- ser hos domfelte i norske fengsler – Victoria Cramer tikaprogram med domstolskontroll (ND) nå er evalu- – Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og ert med gode resultater og vil bli videreført i 2015. rettspsykiatri Helse Sør-Øst). Ikke noen gang tidlige- Slik også statsråd Anundsen besvarte representan- re er det gjort en kartlegging som denne i Norge. Di- ten Toppe sitt spørsmål 15:256 (2014-2015) har Re- agnosene som fremkommer i rapporten er ikke kli- gjeringen allerede styrket tilbudet ved Ila fengsel og niske sykdomsdiagnoser, men et anslag på fore-kom- forvaringsanstalt til innsatte med særlige behov på sten av psykiske lidelser i utvalget som er undersøkt. grunn av sin psykiske helse, gjennom en bevilgning på Resultatene viser likevel at psykiske lidelser er ut- 5 mill. kroner i RNB for 2014. Det er vedtatt å videre- bredt blant innsatte i norske fengsler. føre styrkingen med 10 mill. kroner i 2015. Bevilgnin- Rapporten sier imidlertid ikke noe om hvilket be- gen dekker blant annet utgifter til økt bemanning. handlingstilbud de innsatte har behov for. Av resulta- Representanten Toppe tar også opp spørsmål om å tene fra kartleggingen kan man heller ikke forutsette etablere psykiatrisk klinikk ved Bergen fengsel, i til- at alle de kartlagte skal ha hjelp/behandling. Noen av legg til et ambulerende helseteam som kan drive mil- de innsatte som er kartlagt med psykiske lidelser vil jøterapi i fengsel i forkant av en innleggelse, og etter ha behov for og rett til behandling. Andre ønsker ikke utskrivning fra sykehus. Alle de fire regionale helse- behandling og noen innsatte trenger/har ikke behov foretakene har i dag samarbeidsavtaler med respektive for behandling. kriminalomsorgsregioner. Det vil derfor være opp til – Det er helse- og omsorgstjenesten i kommunen i dette tilfellet helseregion vest og kriminalomsorgsre- der fengselet ligger og det regionale helseforetaket gion vest – å vurdere grunnlaget for å etablere egen der fengselet geografisk er plassert som har ansvar psykiatrisk poliklinikk i Bergen fengsel. for å sørge for forsvarlige helsetjenester for innsatte. Et eventuelt helseteam slik representanten Toppe Alle innsatte har de samme pasientrettigheter som beskriver, vil også være opp til de nevnte instanser å resten av befolkningen. Alle kommuner med fengsel vurdere, i samarbeid med Bergen kommune, som har får øremerkede midler fra Helsedirektoratet for å iva- ansvaret for kommunale helse- og omsorgstjenester reta sitt ansvar for å tilby innsatte helse- og omsorgs- for innsatte i Bergen fengsel. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 62

SPØRSMÅL NR. 357357.Fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe, vedr. kreftmedisin, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 12. desember 2014 av stortingsrepresentant Kjersti Toppe Besvart 18. desember 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: administrerande direktørane fullmakt til å ta beslutnin- «Vil statsråden gjere greie for kva prinsipp og ram- gar om å innføre eller ikkje innføre nye metodar. mer som Beslutningsforum styrer etter, og vil stats- Av styresaka går det fram at beslutningane i Be- råden vurdere om fire helseføretaksdirektørar er eit slutningsforum skal være samordna slik at metodar breitt nok forum for å gjere prioriteringar for pasien- kan innførast i heile landet og vere tilgjengeleg for hei- tar sin tilgang til nye behandlingar, og vil statsråden le befolkninga. Slik var det ikkje før det nasjonale gjere tiltak for å møte kritikken mot beslutningsforu- systemet vart innført. Beslutningane skal basere seg på met om manglande openheit om beslutningsprosess- eit fagleg, kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag, gjen- ar og manglande involvering av brukarar og sikre for- nom såkalla metodevurderingar, utarbeidd av Statens umet eit etisk rammeverk der openheit, rele-vante Legemiddelverk for legemiddel og Nasjonalt kunn- grunngjevnader og klageadgang blir ivare-tatt?» skapssenter for helsetjenesten for andre metodar. Beslutningane baserer seg på dei prioriteringskrite- GRUNNGJEVING: ria som gjeld no i helsetenesta og som vert praktiserte i Fleire saker om manglande tilgang til nye, dyre kreft- sjukehusa i dag, jf. § 2-1b i lova om pasient- og brukar- medisinar har sett søkelys på Beslutningsforum for rettar og § 2 i prioriteringsforskrifta. Dei tre priorite- nye metodar. Også Prioriteringsutvalget har påpeikt ringskriteria i dag er; kor alvorleg tilstanden er, nytta av manglar ved forumet. Underteikna er oppteken av at tiltaket for pasienten, og kravet om at nytta står i eit ri- prioriteringar som skjer i helsevesenet, må for-ankrast meleg forhold til kostnadene for behandlinga. og at avgjerder som vert tatt skjer etter ein open pro- Med bakgrunn i dette har dei regionale helseføret- sess. Beslutningsforum har gjort vedtak om å ikkje aka utarbeidd eit sett med beslutningskriterie som er gjere Kadcyla tilgjengeleg for norske pasientar gjen- offentlig tilgjengelege og som ein kan lese i den aktu- nom det offentlege systemet. Årsaka skal vere at medi- elle styresaka og på Helsedirektoratet sine nettsider.1 sinen er for dyr. Kadcyla er ikkje kurativ behandling, Eg viser også til at Beslutningsforum for nye me- men livsforlengande. Det har vore ein diskusjon om todar allereie har følgt opp Prioriteringsutvalet sitt det skal innførast ei talgrense for livslengande behand- innspel om brukarmedverknad ved å inkludere ein re- ling, noko som ein politisk ikkje har hatt nokon sam- presentant frå dei regionale brukarutvala som obser- semje om. Då er spørsmålet om det likevel fins ei slik vatør med talerett i Beslutningsforumet sine møter. grense, utan at det blir open-heit om det. Det er lagt opp til at systemet for innføring av nye metodar skal ha mest mulig opne beslutningsprosess- Svar: ar. Samtidig må vi sikre at pasientane får rask tilgang System for innføring av nye metodar blei innført i til nye og effektive legemiddel, og at fellesskapet 2013 med formål om å auke kvalitet og pasientsik- sine ressursar blir rettferdig fordelte slik at alle får. kerheit ved å bidra til at pasientane så raskt som råd Derfor har dei regionale helseføretaka lagt til ret- får likeverdig tilgang til nye, verksame metodar. te for ein prosess der dei kan forhandle om pris med Systemet skal bidra til meir gjennomsiktige og ein- legemiddelleverandørane, noko som kan innebere at skapelege beslutningsprosessar i alle helseregionane, dei inngår ikkje-offentlege rabattar med leverandør- samt å sikre at innføring av nye metodar i spesialist- ar. Vi veit at mange land inngår avtalar om skjulte ra- helsetenesta er baserte på eit fagleg og kunnskapsba- battar, og dei betalar langt mindre en den offisielle sert beslutningsgrunnlag. Vidare skal systemet bidra prisen. Legemiddelleverandørane krev ofte at slike til koordinering av innføring av nye metodar med rabattar er strengt hemmelege. Konsekvensen av det- faglege retningslinjer som blir utarbeidd av Helsedi- te er at Beslutningsforum er nøydde til å ha lukka mø- rektoratet. ter for å sikre pasientar tilgang til medisinen til ein Helse- og omsorgsdepartementet har i tilleggsdo- pris som står i rimeleg forhold til kostnadene for be- kumentet til oppdragsdokument av 28. juni 2013 gitt handlinga. Dette har vore tilfellet i dei fleste saker oppdrag til dei regionale helseføretaka om å konkreti- som Beslutningsforum har behandla sidan sitt første sere innhaldet i beslutningsprosessen i tråd med føre- setnaden om eit gjennomsiktig system. Innhaldet i be- møte i mai 2014. slutningsprosessen og kriteria for beslutningar vart be- 1. http://helsedirektoratet.no/helse-og-omsorgstjenester/sys- handla i likelydande styresaker i alle regionale helse- tem-for-innforing-av-nye-metoder/beslutningsprosessen/ føretak. Styra i dei regionale helseføretaka har gitt dei Sider/default.aspx 63 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

Utover dette er metodevurderingar, møteinnkal- for å beskrive forholdet mellom kostnad og effekt. lingar og protokoll frå Beslutningsforum for nye me- Prioriteringsutvalet har kome med ei rekkje tilrådin- todar offentlig tilgjengelege på Helsedirektoratet sine gar som vi må diskutere grundig og ope. Eg vil ver- heimesider. Prosessar og korleis systemet er sett opp ken avvise og eller løfte fram enkeltforslag no. Eg er også offentleg tilgjengeleg og publisert på Helse- ønskjer ein brei debatt om prioritering i helsehelsete- direktoratet sine nettsider. nesta. Prioriteringsdebatten er svært viktig, men også Brystkreftlegemiddelet Kadcyla har vore be- utfordrande. Eg er glad for at diskusjonen har enga- handla i Beslutningsforumet sitt møte 20. oktober sjert mange. Rapporten er sendt på høyring og blir 2014. De regionale helseføretaka har beslutta å ikkje følgt opp med ei eiga stortingsmelding om priorite- ta i bruk legemiddelet systematisk på norske sjuke- ringar i helsesektoren. hus. Beslutninga baserer seg på dei gjeldande priori- Eg har tru på at dei regionale helseføretaka og dei teringskriteria. Eg er ikkje kjend med prisrabatten andre aktørane i systemet vil vidareutvikle systemet i som le-gemiddelleverandøren tilbaud på grunn av at tråd med dei overordna føringane og likeverdig til- dette er halde hemmeleg. gang og transparens, samt i tråd med sitt «sørge-for» I NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig – priorite- ansvar for pasientane i helseregionen. ringer i helsetjenesten er bruk av grenseverdiar drøfta

SPØRSMÅL NR. 358358.Fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes, vedr. psykisk helsevern, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 12. desember 2014 av stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes Besvart 9. januar 2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: tivitet. Helse Nord bekrefter at målet er videreført for «UNN vedtok nylig 2,4 % kutt i psykisk helsevern, alle helseforetak i 2014. og påpeker samtidig at kravet om sterkere vekst Selv om UNN står overfor store omstillingsbe- innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert hov i 2015 vil omstillingskravet innen psykisk helse- rusbehandling på regionalt nivå ikke er spesifikt vi- vern være mindre enn innen somatikken. dereført fra Helse Nord RHF til UNN. Det er en tydelig forutsetning fra departementets side at den gylne regel om større vekst innenfor psy- Samsvarer dette med styringsmålene, den gylne kisk helsevern og rus enn i somatikk følges opp ute i regel, i oppdragsdokumentet?» tjenesten. Alle de regionale helseforetakene har over- for departementet uttrykt at de har klar intensjon om Svar: å oppnå større aktivitetsvekst innenfor rusbehandling Helse Nord RHF har overfor departementet opplyst og psykisk helsevern enn i somatikk. at Oppdragsdokumentet for 2014 ble vedtatt av styret I oppdragsdokumentene for 2015 vil jeg be de re- i februar i år. Av vedtaket fremgår det at høyere vekst gionale helseforetakene om presentere sine planer for skal sikres innen psykisk helsevern og rusbehandling hvordan de skal gjennomføre dette innen 1. mars enn for somatikk på regionnivå. Veksten måles blant 2015. Jeg kommer til å følge med på utviklingen annet gjennom endring av kostnader, ventetid og ak- gjennom året. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 64

SPØRSMÅL NR. 359359.Fra stortingsrepresentant Pål Farstad, vedr. nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 12. desember 2014 av stortingsrepresentant Pål Farstad Besvart 17. desember 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: Det er likevel slik at saker som er så vesentlige «Har statsråden på noe vis involvert seg i å påvirke som denne også har vært gjenstand for samtaler mel- lokalisering av nytt sykehus for Nordmøre og Roms- lom den til enhver tid sittende statsråd og styreleder. dal?» Det er heller ikke noen tvil om at sakens vesentlighet krever at jeg har et aktivt forhold til den. Saken er po- BEGRUNNELSE: litisk krevende og det er naturlig at jeg er orientert på I løpet av høsten har en rekke ledere i henholdsvis en slik måte at jeg er i stand til å ta de beslutninger Helse Møre og Romsdal HF og Helse Midt HF truk- som det er forventet at jeg tar. ket seg. Parallelt med dette har utredningen av nytt Jeg har imidlertid hele tiden understreket at det er felles sykehus for Nordmøre og Romsdal vært i slutt- de faglige rådene som skal være avgjørende for den fasen. De mange lederskiftene kan vanskelig tolkes endelige beslutningen i saken. Jeg har selvfølgelig på annet vis enn at det er stor uenighet om sentrale gjennom prosessen fått kunnskap og gjort vurderin- spørsmål knyttet til nytt sykehus for Nordmøre og ger av hva jeg tror er en samfunnstjenlig løsning. Jeg Romsdal. har imidlertid vært klar på at prosessen med de fagli- Et sentralt spørsmål for legitimiteten til beslut- ge vurderingene skulle gjennomføres uten at jeg ningen i en prosess som har pågått i snart 3 år, er kon- skulle bidra til å påvirke disse. Jeg er også opptatt at tinuitet og åpenhet i prosessen. Helseforetaksorgan- styrene nå kan gjøre sine selvstendige beslutninger sieringen er ingen optimal modell for å skape hver- på bakgrunn av de faglige vurderingene som nå er ken folkelig eller politisk tillit, åpenhet og kontinui- gjennomført. tet. Statsråden som foretaksmøte har et særlig stort Jeg ser også at det blir stilt spørsmål om det er le- ansvar som øverste organ for å bidra til tillit. gitimt å ha slike kontakter med styreleder som jeg har referert til over. Denne type kontakt er senest omtalt Svar: i Meld. St. 27 (2013-2014) som en naturlig del av ei- Jeg vil innledningsvis understreke at endringer i le- erstyringen, sitat: delsen i Helse Midt-Norge tidligere i høst ikke har noe med denne saken å gjøre. Den kontakten jeg den «Rammene omkring eierstyring er ikke til hinder for at staten, som andre aksjeeiere, i møter tar opp for- gang hadde mot daværende styreleder i Helse Midt- hold som selskapene bør vurdere i tilknytning til sin Norge RHF var med utgangspunkt i helt andre pro- virksomhet og utvikling. De synspunkter staten gir ut- blemstillinger, hvor sykehussaken i Møre og Roms- trykk for i slike møter, er å betrakte som innspill til dal overhodet ikke var tema. Jeg har heller ikke på selskapets administrasjon og styre.» noen måte vært involvert i avgangen til administre- rende direktør i Helse Møre og Romsdal. Jeg har tillit til at de prosessene man nå har gjennom- Representanten Farstad spør om jeg på noe vis ført både i Helse Møre og Romsdal HF og Helse har involvert meg for å påvirke lokalisering av nytt Midt-Norge RHF gjør at styrene kan gjøre kvalitativt sykehus for Nordmøre og Romsdal. Svaret på dette gode beslutninger. Jeg har imidlertid ikke tenkt å spørsmålet er at jeg ikke har instruert noen til å legge unndra meg fra å ta et ansvar i denne saken eller skju- en løsning til grunn for arbeidet frem mot styrebe- le meg bak helseforetakenes beslutninger. Derfor har handlingene. Som det fremkommer av saksutrednin- jeg bestemt å avholde et foretaksmøte for å konk-lu- gen fra helseforetaket og den eksterne kvalitetssik- dere i saken. Dette vil bygge på saksframleggene og ringen er de tre tomtealternativene utredet på en like- vedtakene i de to styrene i Helse Møre og Romsdal verdig måte. og Helse Midt-Norge. 65 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 360360.Fra stortingsrepresentant Arild Grande, vedr. innovasjon i mediebransjen, besvart av kulturministeren Innlevert 15. desember 2014 av stortingsrepresentant Arild Grande Besvart 17. desember 2014 av kulturminister Thorhild Widvey

Spørsmål: I denne situasjonen er det særlig to ting som er «Støtter regjeringen påstanden om at «de konserve- viktig for regjeringen: rende modellene ikke har bidratt til innovasjon», og hvilke forslag har regjeringen fremmet overfor Stor- 1. For det første å forhindre at avhengigheten av tinget for å bidra til innovasjon i mediebransjen?» statlig støtte blir enda høyere. Fallende opplag og utfordringer på annonsemarkedet kan fort gjøre BEGRUNNELSE: den statlige andelen av medieøkonomien enda høyere enn den er i dag. I «Sundvolden-erklæringen» skriver regjeringsparti- 2. For det andre å sikre at støtteordningene er inn- ene at «Over tid skal pressestøtten omlegges og nivå- rettet slik at de ikke motvirker nødvendig innova- et reduseres». Representanter for regjeringspartiene sjon og utvikling. Innovasjonsbehovet i medie- hevder at «Dette ønsker vi fordi vi så langt har sett at bransjen er i hovedsak knyttet til digitaliseringen de konserverende modellene ikke har bidratt til inno- og behovet for å utvikle tjenester og forretnings- vasjon.» (Kårstein E. Løvaas, Stortingsrepresentant modeller som er tilpasset en digital økonomi. for Høyre, www.hoyre.no). Hittil har støtteordningene direkte motvirket slik innovasjon fordi de har vært forbeholdt publise- Svar: ring på papir. Regjeringen har derfor innført et For stor avhengighet av statsstøtte kan virke konserve- plattformnøytralt produksjonstilskudd med virk- rende. Dette gjelder alle bransjer, ikke bare medie- ning fra i år, og har satt i gang et arbeid med sikte bransjen. Allerede i dag utgjør statsstøtten over 30 pst. på likebehandling av plattformer også i moms- av driftsinntektene til de største mottakerne av medie- systemet. Som nevnt under behandlingen av Kul- støtte, og da er verdien av momsfritaket ikke regnet turdepartementets budsjett for 2015, vil regjerin- inn. I en slik situasjon er det en risiko for at behovet for gen notifisere et momsfritak for papir- og e-avi- å tilpasse seg innretningen og omfanget av statlige ser til EFTAs overvåkingsorgan (ESA). støtteordninger tar energi og oppmerksomhet som bur- de vært rettet inn mot innovasjon og utvikling. Statsstøtte kan ikke alene redde norsk mediebransje. Bransjen må utvikle seg og tilpasse seg. De grepene regjeringen allerede har gjort og som er under arbeid, vil bidra til å sikre at det er forretningsmessige hen- syn, og ikke innretningen på mediestøtten, som av- gjør mediebransjens strategiske valg og utvikling. Dette legger til rette for en fortsatt konkurran-sedyk- tig mediebransje, og for at befolkningen fortsatt skal ha tilgang til et bredt og medietilbud preget av høy kvalitet og uavhengig journalistikk. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 66

SPØRSMÅL NR. 361361.Fra stortingsrepresentant Lene Vågslid, vedr. voldtektsutsatte, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 15. desember 2014 av stortingsrepresentant Lene Vågslid Besvart 19. desember 2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: overfallsvoldtekter med ukjent overgriper. Disse for- «Hva har statsråden gjort og hva vil statsråden gjøre holdene har stor betydning for hvordan man appelle- for å få en bedre oversikt over voldtektsutsatte?» rer eller oppfordrer til politianmeldelse. Situasjon og relasjon legger også premisser for hvordan et helhet- BEGRUNNELSE: lig og samlet godt offentlig tjenesteapparat tilbyr adekvat hjelp for den voldtektsutsatte. NRK viser 15.12.14 til at ingen har kontroll på antall voldtekter i Norge. I følge Dixi, ressurssenter for Publikums tillit til politiet og rettsapparat er helt voldtektsutsatte, er det for lite forskning på overgrep vesentlig for flere anmeldelser og lavere mørketall og voldtekt i Norge. Henleggelsesprosenten i vold- for voldtekt. Dette handler i korthet om at voldtekts- tektsanmeldelser er også høy, som kan føre til at fær- sakene skal etterforskes raskt, målrettet og grundig re velger å anmelde saken sin. På bakgrunn av dette med tett påtalemessig oppfølging. Godt politiarbeid viser NRK til at det er umulig å si eksakt hvor mange innenfor et lett tilgjengelig offentlig tjenesteapparat som er utsatt for voldtekt. Mange voldtektsofre lider bidrar til økt anmeldelsestilbøyelighet for voldtekt. i stille, i følge Dixi. Regjeringen har bevilget kr. 50 mill. til forskning på vold i nære relasjoner. I dette programmet inngår Svar: forskning på vold og voldtektsutsattes møte med hjelpe- og rettsapparat. Mer kunnskap om dette vil gi Forekomstundersøkelsen «Vold og voldtekt i Norge» viktige bidrag inn i politiets publikumsrettede virk- ble publisert av Nasjonalt kompetansesenter for vold somhet og til en offeromsorg som møter ofrenes reel- og traumatisk stress (NKVTS) i januar 2014. Under- søkelsen viser at 9,4 prosent av alle norske kvinner le behov. har vært utsatt for voldtekt. Det tilsvarende tallet for I tillegg planlegger NKVTS nye omfangsunder- menn er 1,1 prosent. 10 prosent av de voldtektsutsat- søkelser om vold og voldtekt i Norge. Disse skal te kvinnene og 17 prosent av mennene har politian- gjentas hvert femte år. Gjentatte undersøkelser indi- meldt saken. Svært få var til medisinsk behandling kerer utviklingen i antallet som utsettes for voldtekt, eller undersøkelse den første tiden etterpå. de gir mer kunnskap om brukernes erfaringer med I mange tilfeller har det vært en relasjon mellom politi og offentlig hjelpeapparat og flere holdepunk- overgriper og den voldteksutsatte. Fra NKVTS- un- ter for mørketallenes omfang og sammensetning. dersøkelsen framkommer det at de aller fleste kjente Mer forskning vil gi oss viktige tilbakemeldinger for overgriperen som venn, bekjent, nabo, kollega, kjæ- vårt arbeid med å gjøre politi og offentlig hjelpeappa- reste eller tidligere kjæreste. Samtidig viser tall fra rat enda bedre. Kripos at 60 prosent av voldtektsanmeldelsene er så- Det skal også etableres en egen nettportal om kalte relasjonsvoldtekter eller festrelaterte voldtekter vold i nære relasjoner og voldtekt. Portalen skal hen- mens 12 prosent er overfallsvoldtekter. vende seg til både utsatte og til hjelpeapparatet. Ho- Vi vet at relasjon mellom overgriper og utsatt har vedmålsettingen med portalen er å gjøre informasjo- betydning for viljen til politianmeldelse. Man kan nen om rettigheter og hjelpetiltak lett tilgjengelig og derfor anta at såkalte relasjonsvoldtekter og festrela- formidlet på en god og tilpasset måte. Portalen lanse- terte voldtekter har høyere mørketall enn mer typiske res i løpet av høsten 2015. 67 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 362362.Fra stortingsrepresentant Lene Vågslid, vedr. voldtektssaker, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 15. desember 2014 av stortingsrepresentant Lene Vågslid Besvart 19. desember 2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: kvate og hensiktsmessige etterforskningsplaner for «Hva har statsråden gjort og hva vil statsråden gjøre den enkelte voldtektssak. En slik etterforskningsplan for at færre voldtektssaker henlegges?» skal blant annet gi oversikt over de etterforskings- skritt som peker seg ut, rekkefølgen, hvem som har BEGRUNNELSE: ansvaret og med frister for gjennomføring. Det er po- litimestrenes ansvar at politidistriktene har rutiner og 15.12.14 viser NRK til at bare 10 % av voldtektsofre er organisert på en måte som sikrer at etterforsknin- anmelder saken selv. Videre er det kjent at henleggel- gen er optimal allerede fra første melding om vold- sesstatistikken på voldtekt er høy, og mange har en tekt kommer til politiet. Videre har påtalemyndighe- oppfatning av at det ikke nytter å anmelde en voldtekt ten blitt styrket med 50 nye juriststillinger, noe som i Norge. Dette hevdes blant annet av DIXI, ressurs- vil øke kapasiteten og dermed sikre høyere kvalitet i senter for voldtektsutsatte. påtaleledelsen. Den sentrale enheten på Kripos («voldtektsgrup- Svar: pen») består av høyt kvalifiserte tjenestekvinner og Voldtekt er en alvorlig forbrytelse med store konse- menn med kompetanse innen taktisk/teknisk etter- kvenser for den utsatte og for samfunnet for øvrig. forskning og analyse i voldtektssaker. Hovedopp- Regjeringen vil derfor styrke innsatsen for å fore- gavene er å bidra til at voldtektsforbrytelser med bygge og bekjempe voldtekt. samme modus og likhetstrekk identifiseres, og at et- Voldtekt hører inn under riksadvokatens sentralt terforskningen koordineres på en hensiktsmessig må- prioriterte saker. I korthet innebærer dette at sakene te. Kripos skal også kartlegge de mest aktive vold- skal etterforskes raskt, målrettet og grundig med tett tekts-forbryterne for å forebygge nye voldtekter. påtalemessig oppfølging, og gis forrang ved ressurs- Samtidig kan Kripos bistå i etterforskningen av vold- knapphet. tektssaker. Til slutt har enheten i oppgave å etablere God kvalitet på politiets arbeid i initialfasen bi- et nasjonalt fagmiljø for informasjon- og kompetan- drar til at færre voldtektssaker henlegges. Etter en sedeling innen saksområdet voldtekt. Forutsetningen voldtektsanmeldelse er strakstiltak i form av å sikre for å kunne ivareta disse oppgavene er at alle anmel- tidskritiske spor og korrekte forklaringer helt avgjø- delser om voldtekt innrapporteres til enheten. Riks- rende for kvaliteten på arbeidet i de etterfølgende advokaten har oppfordret politidistriktene til å inn- ledd i straffesakskjeden. Derfor er det utarbeidet skjerpe etterforskernes ansvar for at innmeldelses- standardiserte rutiner i form av tiltakskort for opera- plikten etterleves. sjonssentralene som sammen med jourhavende påta- Politiets arbeid med seksuelle overgrep er under lejurist har ansvaret for etterforskingen i den innle- evaluering. Evalueringen skal inneholde lærings- dende fasen. Det er også laget tiltakskort beregnet på punkter og foreslå eventuelle tiltak for å forbedre po- den politi-operative styrken med oversikt over etter- litiets arbeid mot seksuelle overgrep. Enheten på forskingsskritt som må vurderes og eventuelt umid- Kripos skal også evalueres med sikte på en videreut- delbart gjennomføres. Etterforskerne kan dessuten vikling av dette arbeidet. Begge rapportene vil være skaffe seg supplerende kunnskap gjennom veilederen viktige for regjeringens videre råd for å styrke innsat- som er lagt inn i politiets fagportal KO:DE. sen i å forebygge og bekjempe voldtekt. Ved siden av å styrke etterforskningen, er det Det planlegges også en politireform hvor målet er også regjeringens mål å redusere saksbehandlingsti- å få mer robuste fagmiljøer som skal ha høyere spis- den ved slike lovbrudd. Riksadvokaten har bedt poli- skompetanse og derved bedre forutsetninger for å tidistriktenes ledelse sørge for at det tas i bruk ade- lykkes med etterforskning av alvorlig kriminalitet. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 68

SPØRSMÅL NR. 363363.Fra stortingsrepresentant Rigmor Aasrud, vedr. kontantstøtten og eksportsaker, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren Innlevert 15. desember 2014 av stortingsrepresentant Rigmor Aasrud Besvart 19. desember 2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Spørsmål: Svar: «Hvilke kriterier legges til grunn for å definere om Etter kontantstøtteloven er det et vilkår for rett til kontantstøtten eksporteres?» kontantstøtte at barnet og stønadsmottaker er bosatt i riket. EØS-avtalen innebærer at kontantstøtte må ek- BEGRUNNELSE: sporteres for barn bosatt i EØS-området i enkelte til- I svar på spørsmål nr. 119 til Arbeiderpartiet i forbin- feller, for eksempel hvis forelderen arbeider i Norge. delse med statsbudsjettet opplyses det at det er omlag Hvis familien har rett til kontantstøtte etter EØS-av- 7800 personer som verken mottar foreldrepenger eller talens regler, vil saken bli registrert som en EØS-sak engangsstønad før uttak av kontantstøtte. I samme svar i Arbeids- og velferdsetatens saksbehandlings-sys- sies det at noe av dette kan skyldes eksportsaker. I en tem, uavhengig av om ytelsen utbetales til en norsk nylig publisert statistikk fra NAV sies det at det kun er eller utenlandsk bankkonto. Kontantstøttestatistik- 800 tilfeller av eksport av kontantstøtte. Det hevdes at ken som er publisert på nav.no viser antall mottakere Nav statistikken definerer eksportsaker som tilfeller av kontantstøtte (etter mottakers statsborgerskap) i der mottakeren har utenlandsk bankkonto. tilfeller registrert som EØS-saker. Per september 2014 var dette antallet 880.

SPØRSMÅL NR. 364364.Fra stortingsrepresentant Ola Elvestuen, vedr. at Enova følger opp Transnovas arbeid på området med miljøvennlig transport, besvart av olje- og energiministeren Innlevert 15. desember 2014 av stortingsrepresentant Ola Elvestuen Besvart 7. januar 2015 av olje- og energiminister Tord Lien

Spørsmål: Svar: «Kan statsråden redegjøre for den praktiske gjen- Transnovas oppgaver vil fra 2015 videreføres av nomføringen av inkluderingen av Transnova i Enova, Enova og finansieres over Energifondet. En finansi- hvordan de udisponerte midlene i Transova blir dis- ering gjennom Energifondet vil legge bedre til rette ponert, og kan statsråden bekrefte at den planlagte ut- for mer langsiktig og forutsigbar satsing enn dagens lysning i januar på midler til transportsektoren blir Transnova med årlige bevilgninger over statsbudsjet- gjennomført som planlagt?» tet. Mange av oppgavene i Transnova har hatt gren- seflater til Enovas virksomhet, og omorganiseringen BEGRUNNELSE: vil legge til rette for en mer helhetlig og koordinert virkemiddelbruk. Enova vil få ansvar for et større I budsjettinnstilling 9 S 2014-2015 sier et flertall fra markedsområde, være godt rustet til å gjøre de beste Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og avveiningene og sikre at det oppnås mest mulig re- Venstre at man understreker at Enova følger opp sultater innenfor de gitte rammer. Transnovas arbeid på området med miljøvennlig Organisasjonsmessig ligger Transnova i Statens transport. vegvesen, og hoveddelen av de ansatte i Transnova er Det fremkommer som noe uklart hvordan den i Trondheim. Regelverket for virksomhetsoverdragel- praktiske sammenslåingen skal gjennomføres, og se har vært lagt til grunn i overføringen av Transnovas hvordan man vil sikre at nødvendig kompetanse vi- oppgaver og det har vært enighet mellom Enova og dereføres i Enova. Videre er det et ubesvart spørsmål Statens vegvesen om å finne gode løsninger for alle om ubenyttede midler i Transova overføres til Enova ansatte. Av de 10 ansatte i Transnova går 7 over til i forbindelse med sammenslåingen. Enova og 3 får nye oppgaver i Statens vegvesen. 69 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

Udisponerte midler i Transnova fra 2014 vil bli frist september 2014, og endelig tildeling på denne søkt overført til 2015 i tråd med ordinær praksis for utlysningen er planlagt i januar 2015. Transnova vil overføring av ubrukte budsjettmidler mellom bud- tildele støtte til prosjekter så langt de har midler. Øv- sjettår, og vil bli overført til Energifondet og stilt til rige søknader fra denne utlysningen overføres til rådighet for Enova gjennom et supplerende opp- Enova, som vil følge opp disse og avklare hvilke pro- dragsbrev for 2015 når dette er avklart og godkjent. sjekter som vil få støtte fra Enova. Enova har infor- Overførte midler fra 2014 vil sammen med bevilg- mert meg om at de legger opp til at transportprosjek- ningen for 2015 bli stilt til rådighet for Enova for å ter vil kunne søke og få tildelt støtte løpende gjennom følge opp oppgaver som er overført fra Transnova på året og at det vil være åpne tilbud mot transportsek- området for miljøvennlig transport. toren fra 1.1.2015. Enovas intensjon er å videreutvi- Transnova har ikke planlagt noen nye utlysning i kle tilbudet utover i 2015. januar 2015. Siste utlysning fra Transnova hadde

SPØRSMÅL NR. 365365.Fra stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell, vedr. fare for utrydduing av blålange i Førdefjorden, besvart av klima- og miljøministeren Innlevert 15. desember 2014 av stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell Besvart 6. januar 2015 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Spørsmål: art utryddes fra landet. Dersom et vedtak i Engebø- «Naturmangfoldloven etablerer et forbud mot å fatte saken medfører risiko for at blålange utryddes fra vedtak som innebærer stor risiko for å utrydde en art Norge vil det dermed være i strid med naturmang- fra Norge. Etablering av dypvannsdeponi i Førdefjor- foldloven å fatte vedtaket. den vil innebære en stor risiko for at arten blålange Miljødirektoratet skriver i brev av 19. november utryddes fra Norge. at «på nasjonalt nivå vil ikke tiltaket føre til en direk- te utrydding av arten». Formuleringen indikerer at Kan ministeren bekrefte at hun vil motsette seg at det slett ikke er risikofritt for artens overlevelse om det fattes vedtak som innebærer stor risiko for at blå- vedtaket fattes, og kan således leses som om at det lange som art blir utryddet fra Norge?» fore-ligger en stor risiko for utryddelse av arten, om enn ikke direkte. Samtidig er det viktig å huske at ar- BEGRUNNELSE: ten i utgangspunktet er sterkt truet av utryddelse, og Vurderinger gjort av Miljødirektoratet viser at det at ytterligere negative påvirkninger øker risikoen for foreligger en stor risiko for at blålange som art, eller at arten forsvinner fra naturen. Den aktuelle negative genetiske variasjoner av arten kan bli utryddet hvis påvirkningen i dette tilfelle er også av særlig omfat- det gis tillatelse til etablering av dypvannsdeponi i tende karakter, nemlig å fjerne det eneste kjente kyst- Førdefjorden. Dette vil være i direkte strid med na- nære gyteområde for arten. turmangfoldloven. § 5 i naturmangfoldloven omfatter ikke bare ar- I brev fra Miljødirektoratet til Klima- og miljøde- ter, men også genetiske variasjoner innenfor arter, og partementet av 4. og 19. november uttrykker direkto- om dette skriver Miljødirektoratet: ratet en bekymring for de truede artene pigghå, kyst- torsk, ål og blålange dersom det blir gitt tillatelse til «Et eventuelt bortfall av dette gyteområdet kan ha alvorlige følger for en eventuell kystnær bestand av sjødeponi i forbindelse med etablering av gruvevirk- arten, da separate bestander av blålange ikke kan ute- somhet i Engebøfjellet. De vurderer at et deponi vil lukkes. Det er velkjent at det forekommer genetiske kunne føre til at forvaltningsmålene i naturmang- forskjeller mellom fjordbestander, og mellom fjordbe- foldsloven § 5 for disse artene ikke nås. stander og bestander ute i havet for flere arter.» Særlig for blålange er situasjonen problematisk. Blålange er listet som sterkt truet på Norsk rødliste Svar: 2010 og deponiet vil ødelegge det som Miljødirekto- De konkrete vurderingene i den saken som det vises ratet mener er det eneste kjente kystnære gyteområ- til er fortsatt under behandling i Kommunal- og mo- det for arten. Naturmangfoldloven innebærer et for- derniseringsdepartementet. Jeg kan derfor ikke gå bud mot å fatte vedtak som innebærer risiko for at en inn på de konkrete vurderingene i saken på dette tids- Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 70 punkt. Jeg vil imidlertid beskrive betydningen av na- forhold til måloppnåelsen. I arbeidet med disse vur- turmangfoldloven § 5 mer generelt. deringene må man bygge på kunn-skapsgrunnlaget, Av naturmangfoldloven § 5 første ledd følger at økosystemtilnærming og – om nødvendig – føre-var- forvaltningsmålet for arter er at artene og deres gene- prinsippet. Vurderingen av om det er risiko for ve- tiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene fore- sentlig negative konsekvenser for en art, må baseres kommer i levedyktige bestander i sine naturlige ut- på en vurdering av sannsynligheten for at en effekt bredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå inntrer, og alvorligheten av denne effekten. dette målet ivaretas også artenes økologiske funk- Forvaltningsmålet i § 5 skal tas i betraktning ved sjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene lovtolkning og skjønnsutøvelse etter annen lovgiv- som arten er avhengig av. At en art skal ivaretas på ning, herunder plan- og bygningsloven. Når et for- lang sikt, innebærer som et minimum at man må unn- valtningsorgan skal treffe et vedtak som kan virke gå at arten blir utryddet. inn på om forvaltningsmålet nås, må organet ta hen- Målet om at arten skal forekomme i levedyktige syn til forvaltningsmålet og unngå at vedtaket får et bestander i sitt naturlige utbredelsesområde, omfatter innhold som gjør det umulig å nå forvaltningsmålet. hele den geografiske sonen der det er naturlig at arten Forvaltningsmålene utgjør ingen absolutt skran- forekommer. En art kan ha flere leveområder innen- ke for hva slags vedtak forvaltningen kan treffe. Hen- for sitt utbredelsesområde. Målet skal likevel ikke synet til naturmangfold må avveies mot andre viktige forstås slik at det skal finnes levedyktige bestander samfunnsinteresser. Forvaltningsmålene har altså overalt innenfor det naturlige utbredelsesområdet. Så ikke høyere rang enn andre lovregler, og sektormyn- langt det er nødvendig for å nå målet om ivaretakelse digheten kan komme til at de samfunnsmessige hen- på lang sikt og levedyktige bestander i naturlig utbre- synene for å gjennomføre tiltaket er så sterke at tilta- delsesområder, skal også artens økologiske funk- ket bør tillates selv om det truer forvaltningsmålene. sjonsområder ivaretas. Dette omfatter le-veområder Avveiningen mellom naturmangfold og andre og andre områder med særlig funksjon for artens samfunnsinteresser kan også medføre at målene nås livssyklus, for eksempel gyteområder. I enkeltsaker på en annen måte eller i et annet tempo enn uten inn- må betydningen av slike områder vurderes konkret i grepet.

SPØRSMÅL NR. 366366.Fra stortingsrepresentant Eirik Sivertsen, vedr. returnering av enslige mindreårige og barnefamilier til Afghanistan, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 15. desember 2014 av stortingsrepresentant Eirik Sivertsen Besvart 19. desember 2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: Svar: «Hvilke opplysninger har statsråden som gjør at han La meg først få presisere hva UDIs anbefaling går ut mener UDI tar feil når de hevder at det er humanitært på: UDIs vurdering er at retur av barn til internflukt i utilrådelig å returnere enslige mindreårige og barne- Afghanistan vil være humanitært utilrådelig med familier til Afghanistan, og hvor mange barn og mindre familien har tilstrekkelig nettverk og/eller til- voksne er sendt tilbake etter at UDI ba om at returer strekkelige ressurser til å etablere seg i internflukt- til området opphørte?» området og dekke familiens grunnleggende behov. Dette omfatter altså ikke alle returer, men bare retu- BEGRUNNELSE: rer til internflukt dersom familien ikke har tilstrekke- I Bergens Tidende 13. desember fremkommer det at lig nettverk og/eller tilstrekkelige ressurser. På bak- UDI i sommer bad om at retur av enslige mindreårige grunn av denne vurderingen anbefaler UDI følgende og barnefamilier til Afghanistan ble stanset. Begrun- praksis: nelsen er ifølge avisen de humanitære forholdene, og at særlig kvinner og barn er utsatt. «Som et utgangspunkt vil det bare være rimelig å henvise barnefamilier til internflukt i Afghanistan der- som familien har tilstrekkelig nettverk og/eller til- strekkelige ressurser til å etablere seg i internfluktom- rådet og dekke familiens grunnleggende behov. 71 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

Der det er opplysninger om at familien har til- Utlendingsnemnda (UNE), som er politisk uav-hen- strekkelig tilknytning og/eller ressurser til å klare seg gig og selvstendig klagenemnd i disse sakene, har i i internfluktområdet, kan det være rimelig å henvise familien til internflukt. UDI skal imidlertid alltid fore- forkant av alle tvangsreturer til Afghanistan blitt ta en konkret vurdering av barnas retursituasjon, der forelagt navnet på de som skal returneres. UNE opp- barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.» lyser om at ingen har blitt sendt tilbake i strid med UDIs anbefaling etter at den kom.

SPØRSMÅL NR. 367367.Fra stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen, vedr. sysselsettingsgrad hos innvandrere, besvart av arbeids- og sosialministeren Innlevert 15. desember 2014 av stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen Besvart 18. desember 2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Spørsmål: Svar: «Statsråden skriver i innlegget «Eldre arbeidstagere Anslaget på utviklingen i antall yrkesaktive per pen- leverer» i Aftenposten 11. desember følgende: sjonist som det vises til er utarbeidet av Statistisk «Mens det i 1990 sto 2,4 yrkesaktive bak hver pen- sentralbyrå (SSB). I beregningene er utviklingen i ar- sjonist, vil tallet i 2040 trolig ligge på 1,7.» beidsstyrken målt i forhold til utviklingen i antall al- Hvilke forutsetninger legger statsråden til grunn ders-, uføre-, og etterlattepensjonister. Til grunn for for dette anslaget, og tar dette anslaget hensyn til de beregningene ligger blant annet forutsetninger om store demografiske endringene i Norge det siste tiå- befolkningsutviklingen og utvikling i yrkesakti-vitet ret, hvor innvandrerandelen, som både er yngre enn blant ulike befolkningsgrupper. befolkningen ellers og har en langt lavere sysselset- Beregningene er fra 2014 og tar utgangspunkt i tingsandel, har økt og fortsatt øker?» de siste befolkningsframskrivingene fra SSB. De tar dermed hensyn til de store demografiske endringene BEGRUNNELSE: i Norge det siste tiåret der innvandrerandelen øker. Jeg antar at det som følge av den økende innvand- Framover legger SSB til grunn at det fortsatt vil være ringen til Norge de siste årene er blitt mer kreven- nettoinnvandring til Norge, men at den blir noe lave- de å gjøre anslag for antall yrkesaktive bak hver re enn det en har sett de siste årene. pensjonist. Fri flyt av personer innenfor Det euro- Til grunn for beregningene av fremtidig yrkesak- peiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) har tivitet ligger SSBs befolkningsframskrivinger der gitt en svært stor befolkningsvekst i Norge de siste innvandrerne er delt i tre landgrupper: årene. Kjennetegnende for innvandrergruppen fra EU-land i Sentral- og Øst-Europa er at deres sys- – Landgruppe 1 omfatter alle vesteuropeiske land selsettingsgrad korrigert for alder er langt lavere samt Canada, USA, Australia og New Zealand enn for befolkningen eksklusiv innvandrere. Gitt – Landgruppe 2 består av de elleve nye EU-lande- at disse innvandrerne og andre innvandrere som ne i Øst-Europa (EU-medlemmer i 2004 eller se- har kommet til Norge det siste tiåret blir værende i nere) Norge, vil dette – alt annet likt – medføre at det i – Landgruppe 3 består av resten av verden framtiden vil stå færre yrkesaktive bak hver pen- sjonist enn tallet som statsråden oppgir i Aftenpos- Sysselsettingsstatistikk fra SSB viser gjennomgående ten 11. desember 2014. Gjennomsnittlig sysselset- at sysselsettingen blant disse gruppene er høyest i tingsgrad hos innvandrere korrigert for alder er la- landgruppe 1, mens den er noe lavere i landgruppe 2 vere enn hos innvandrere fra EU-land i Sentral- og og lavest i landgruppe 3. For aldersgruppen 30-39 år Øst-Europa. Det er med svært store forskjeller i var for eksempel sysselsettingsprosenten i 2013 for sysselsettingsgrad hos innvandrere avhengig av hele befolkningen i Norge 82,4 prosent, mens den var hvilket land innvandrerne kommer fra. 77,7 prosent for innvandrere fra EU-land i Øst-Europa og 71,3 prosent for innvandrere i alt. I framskrivingene av yrkesaktiviteten for de ulike landgruppene legges det i hovedsak til grunn at yrkesaktiviteten etter kjønn, alder og utdanning holdes konstant framover. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 72

SPØRSMÅL NR. 368368.Fra stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen, vedr. midlertidige ansettelse, besvart av arbeids- og sosialministeren Innlevert 15. desember 2014 av stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen Besvart 18. desember 2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Spørsmål: Svar: «Vil det nye lovforslaget om økt bruk av midlertidige I Prop. 39 L (2014-2015) foreslås det å innføre en ge- ansettelser gjelde kun når bedrifter har behov for nerell adgang til midlertidig ansettelse (uten vilkår) i midlertidig arbeidskraft i 12 måneder eller er det en inntil tolv måneder. I lovforslaget er det med andre ord generell adgang til å benytte seg av midlertidige an- ikke stilt krav om at oppgavene må være midlertidige settelser i 12 måneder?» for å bruke adgangen. Hovedregelen i norsk arbeidsliv skal fortsatt være faste ansettelser. Regjeringen mener BEGRUNNELSE: likevel at det er behov for en viss oppmyking i adgan- Regjeringen har lagt frem forslag om endringer i regel- gen til å ansette midlertidig særlig for å kunne lette til- verket for midlertidige ansettelser. I dag er det kun lov gangen til arbeidsmarkedet for personer som står uten- å ansette arbeidskraft midlertidig når bedriftene har for. For å hindre misbruk av regelen er det nødvendig behov for midlertidig arbeidskraft. Det er ikke lov å å ha klare begrensninger på adgangen. Begrensninge- bemanne opp bedriften med midlertidig arbeidskraft ne som foreslås skal hindre at varige arbeidsoppgaver der de ser et fast behov. Arbeidsministeren og statsmi- utføres av en eller flere midlertidig ansatte over tid, og nisteren har i debatten sagt at det ikke burde være noen skal forhindre at den nye adgangen benyttes i slik grad overraskelse for folk at denne endringer kommer, da at fast ansettelse ikke lenger er hovedregelen. partiene gikk til valg på dette. I Høyres program, som Regjeringen har derfor foreslått en karantene på de gikk til valg på, står det at Høyre vil: 12 måneder hvis arbeidstakeren ikke får videre anset- telse. Karanteneperioden sikrer at arbeidsgiver ikke «myke opp reglene for midlertidige ansettelser fortløpende kan ansette nye arbeidstakere på det ge- ved midlertidig behov.» nerelle grunnlaget for å utføre samme arbeidsoppga- ver. For ytterligere å understreke at hovedregelen fortsatt skal være fast ansettelse, foreslås det i tillegg en kvotebegrensning for antall arbeidstakere som kan være midlertidig ansatt på det generelle grunnlaget.

SPØRSMÅL NR. 369369.Fra stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen, vedr. adgangen til å ansette midlertidig, besvart av arbeids- og sosialministeren Innlevert 15. desember 2014 av stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen Besvart 18. desember 2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Spørsmål: Svar: «Hvor mange nye stillinger anslår departementet at Av begrunnelsen for spørsmålet framgår det at stor- vil bli skapt som følge av lovendringen?» tingsrepresentantens spørsmål er knyttet til forslag om midlertidige ansettelser, som er fremmet i Prop. BEGRUNNELSE: 39 L (2014-2015). Tallet kan oppgis som anslag på årsbasis. Det er ikke mulig å gjennomføre den type kon- Regjeringen argumenterer med at flere skal kom- krete beregninger som representanten spør om. Det me inn i arbeidslivet som en følge av at adgangen til er mange og ulike forhold som påvirker arbeidsmar- å ansette midlertidig gjøres generell. Samtidig sier kedet og arbeidsgiveres beslutninger om å opprette statsråden at stillinger som i dag er faste ikke vil bli nye stillinger. gjort om til midlertidige. Som samfunn har vi en betydelig utfordring med at alt for mange står utenfor arbeidslivet som følge av 73 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 sykdom eller nedsatt arbeidsevne. Det er krevende, kert. Særlig i forbindelse med nyetableringer eller men nødvendig, å redusere denne andelen. Regjerin- ved utvidelse i aktivitet vil dette kunne virke positivt. gen jobber derfor på bred front for å få utsatte grup- Jeg viser også til at Arbeids- og sosialdeparte- per inn i arbeidslivet. Jeg mener det er grunn til å anta mentet har satt i gang et flerårig forskningsprosjekt at særlig enkelte grupper arbeidssøkende vil kunne for å framskaffe økt kunnskap om utviklingstrekk i tjene på en utvidet adgang til midlertidig an-settelse. arbeidslivet når det gjelder ulike tilknytningsformer Dette vil komme i tillegg til de muligheter som finnes til arbeidsmarkedet og effekter av endringer i regel- innenfor gjeldende regelverk. verket. Dette er nærmere omtalt i proposisjonen. Virksomhetene vil også få større handlingsrom hvor det langsiktige behovet for arbeidskraft er usik-

SPØRSMÅL NR. 370370.Fra stortingsrepresentant Helga Pedersen, vedr. postfordeling av overføringene til kommunesektoren, besvart av kommunal- og moderniseringsministeren Innlevert 15. desember 2014 av stortingsrepresentant Helga Pedersen Besvart 19. desember 2014 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Spørsmål: tavtalen. Det tas forbehold om mindre endringer etter «Viser til svar 09.12.2014 (Dok. 15:294). behandlingen i fagkomiteene. På hvilke poster fordeler de 1,6 mrd. kronene i økte overføringene til kommunesektoren seg?» Vedlegg til svar: Vedlegg 1: Endringer i overføringene til kommune- Svar: sektoren som følge av budsjettavtalen Vedlagt en oversikt over fordelingen av økningen i samlede inntekter til kommunesektoren etter budsjet-

Dep. Kap. Post. Beskrivelse Beløp, 1000 kr

KD 225 60 Sogn jord- og hagebruksskule 5 000

KMD 571 60 2600 flere barnehageplasser og mer fleksible opptak 232 900

KMD 571 60 Foreldremoderasjon, inntektsgrense utvides til 473.000 og innføres fra 123 000 1.5.2015

KMD 571 60 Omstillingsmidler Tinn kommune 10 000

KMD 571 60 Rusarbeid i kommunene, øremerking av midler -100 000

KMD 571 60 Utsette økningen i barnehagemakspris til 1.5.2015 108 000

KMD 571 60 Økt kommuneramme begrunnet med flere stillinger i skolehelsetjenesten 70 000 og helsestasjoner

KMD 572 60 Styrking av barnevernet i Oslo 10 000

KMD 572 60 Styrking av tapskompensasjonsordningen 60 000

KMD 572 60 Økning i rammen som gjør fylkskommunen i stand til å videreføre tiltak 30 800 under den kulturelle spaserstokken

KMD 575 60 Ressurskrevende tjenester. Reversering av innslagspunkt utover lønns- og 220 000 prisjustering. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 74

Dep. Kap. Post. Beskrivelse Beløp, 1000 kr

HOD 734 60 Etablering av Sex og samfunn-sentre i samarbeid helsestasjon for ungdom 5 000

HOD 763 61 Rusarbeid i kommunene, øremerking av midler 100 000

HOD 765 60 Oppsøkende behandlingsteam alvorlig psykisk syke 10 000

BLD 854 60 Styrke det kommunale barnevernet 20 000

BLD 857 61 Styrking av tilskuddsordningen mot barnefattigdom 20 000

765 60 Ettervern rus og psykisk helse 2 000

KD 226 63 Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats fra 1.-4. trinn. 200 000

KMD 572 60 Økt lærlingtilskudd med 4.000 per kontrakt 78 400

SD 1320 63 Belønningsordning gang- og sykkelveier 75 000

SD 1330 61 Belønningsordning for kollektivtransport, som åpner for økt planlegging 325 000 og avtaler med for eksempel Tromsø

KUD 342 60 Rentekompensasjon kirkebygg 245

Samlet vekst 1 605 345

SPØRSMÅL NR. 371371.Fra stortingsrepresentant Helga Pedersen, vedr. prosentvise veksten fra 2014 til 2015, besvart av kommunal- og moderniseringsministeren Innlevert 15. desember 2014 av stortingsrepresentant Helga Pedersen Besvart 19. desember 2014 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Spørsmål: Svar: «Viser til svar fra kommunalministeren 09.12.2014 Etter budsjettavtalen er veksten i samlede inntekter (Dok. 15:302). for kommunesektoren i 2015 1,9 pst. Veksten i frie Hva er den prosentvise veksten fra 2014 til 2015 inntekter er 1,5 pst. Veksten er regnet fra anslått inn- som følge av budsjettavtalen i henholdsvis frie og tektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett for 2014. samlede inntekter?» 75 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 372372.Fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken, vedr. penger til kjøp av bolig, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 15. desember 2014 av stortingsrepresentant Audun Lysbakken Besvart 19. desember 2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: sproprieres, skal skje på grunnlag av den vanlige «I en skjønnsrettssak om ekspropriasjon har en kvin- salgsverdien, eller av eiendommens bruksverdi, der- ne i Bergen fått penger til kjøp av ny bolig på 80 kvm som denne er høyere enn salgsverdien. Først dersom til tross for at boligen som eksproprieres er på rundt utgiftene til gjenkjøp av ny eiendom til tilsvarende 180 kvm. I begrunnelsen viser retten blant annet til at bruk er høyere enn både salgs- og bruksverdien, og kun én etasje skal regnes med, fordi eieren har pro- gjenkjøp må regnes som nødvendig for at eieren skal blemer med å gå i trapper. Her mister et men-neske holdes skadesløs, er det aktuelt med erstatning på hjemmet sitt, men det gis ikke erstatning tilsvarende grunnlag av gjenkjøp. Loven åpner her således bare hele huset. for utgifter til gjenkjøp av annen eiendom til tilsva- Mener statsråden dette er en rimelig fortolkning rende bruk som før ekspropriasjonen. Jeg viser her til av lovverket, og vil statsråden ta initiativ til en end- ekspropriasjonserstatningsloven §§ 4 og 7. ring dersom lovfortolkningen er riktig?» Jeg kjenner heller ikke til hvilke forutsetninger denne skjønnssaken bygger på, eller hvilke konkrete Svar: vurderinger retten har gjort, og jeg kan som nevnt Jeg kan som statsråd ikke gå inn i konkrete enkeltsa- heller ikke gå inn i saker som står for domstolene. ker som står for domstolene. Generelt er utgangs- Det er ut fra dette ikke riktig av meg å si noe om hvor- punktet at verdsettelsen av en eiendom som skal ek- vidt det foreligger behov for lovendringer.

SPØRSMÅL NR. 373373.Fra stortingsrepresentant Lisbeth Berg-Hansen, vedr. kuttet i formueskatten, besvart av finansministeren Innlevert 15. desember 2014 av stortingsrepresentant Lisbeth Berg-Hansen Besvart 18. desember 2014 av finansminister Siv Jensen

Spørsmål: Statistikk over skattegrunnlag og utlignet skatt «Hvordan fordeler kuttet i formueskatten seg i kroner for kommuner og fylker er tilgjengelig i Statistikk- og prosenter, på de forskjellige fylkene i forhold til banken til Statistisk sentralbyrå. Den vedlagte tabel- landet som helhet?» len er hentet fra Statistisk sentralbyrås skattestatis- tikk for personer og viser antall formuesskatteytere, BEGRUNNELSE: gjennomsnittlig formuesskatt, hvor mye det betales inn i formuesskatt til kommune og stat og andel av Statistikk viser at det er en stor andel av formuende samlet utlignet formuesskatt for hvert fylke. som er lokalisert i det sentrale østlandsområdet. Sær- Denne statistikken kan gi en indikasjon på hvor- lig i Nord-Norge er andelen med høye formuer lav. dan nettolettelsen i formuesskatten i 2015 vil fordele Ut fra dette er det grunn til å anta at effekten av kutt seg fylkesvis. Informasjon om skattegrunnlag og ut- i formueskatten blir lavere i Nord-Norge. Dette kan lignet skatt er imidlertid ikke tilstrekkelig for å utføre også være tilfelle i andre regioner. slike anslag med en tilfredsstillende grad av treffsik- kerhet. Hvordan grunnlagene fordeler seg på individ- Svar: nivå er avgjørende for den faktiske fordelingen av Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt, formuesskattelettelsene. Det betyr at selv kommuner som departementet benytter for å beregne proveny- med om lag like stort samlet skattegrunnlag (skatte- og fordelingsvirkninger av endringer i inntekt- og pliktig nettoformue) i utgangspunktet, vil kunne formuesskatt for personer, er ikke egnet til å fordele komme forskjellig ut med de vedtatte formuesskatte- skatteendringer etter fylke. endringene. For eksempel kan en relativt stor andel Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 76 av for-muesskattyterne i én kommune ha en nettofor- gene som følge av endrede ligningsverdier også kom- mue som er nær bunnfradraget, mens nettoformuen plisere beregningen. kan være jevnere fordelt blant formuesskatteyterne i Departementet utfører på denne bakgrunn ikke en annen kommune. Videre vil endringer i grunnla- beregninger der provenyet fra skatteendringer blir fordelt basert på geografi.

SPØRSMÅL NR. 374374.Fra stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad, vedr. bymiljøpakkene, besvart av samferdselsministeren Innlevert 15. desember 2014 av stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad Besvart 19. desember 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: Svar: «Hva mener statsråden om de forutsetninger hans Gjennom rammeverket som Samferdselsdeparte- eget departement og han selv har bedt byregionene mentet har etablert for bymiljøavtaler er det en del legge til grunn for i de kommende bymiljøpakkene?» forutsetninger som må være oppfylt og det stilles noen krav til byregionene før det er aktuelt for sta- BEGRUNNELSE: ten å inngå en bymiljøavtale. Kravene er bl.a. knyt- Den 2. juni sendte statsråd Solvik-Olsen ved Sam- tet til styringssystem, arealplanlegging og en bære- ferdselsdepartementet ut et brev til de ni største byre- kraftig finansiering av aktuelle tiltak. I NTP 2014- gionene, inkludert stavangerregionen, hvor fastset- 2023 er det på side 147 beskrevet hvilke forutset- ting av endelig rammeverk og generelle føringer for ninger for finansiering som må ligge til grunn før en forhandlinger om helhetlige bymiljøavtaler er omtalt. avtale kan inngås. Det fremgår her at brukerbetaling I brevet heter det: som bidrag til finansiering må være avklart og at nødvendige vedtak på kommunalt og fylkeskommu- «Og videre i neste avsnitt: Gjeldende og nye bom- nalt nivå må foreligge. Videre fremgår det at de uli- pengeordninger vil være en del av bymiljøavtalene. ke forvaltningsnivåenes bidrag til finansiering må Mål og styringssystem må derfor være sammenfallen- være konkretisert og vedtatt lokalt. Det handler alt- de for bompengeordningen og bymiljøavtalene i det enkelte byområdet.» så om at fi-nansieringen skal være gjennomtenkt og troverdig, men har ingen føringer fra departementet Slik undertegnede leser dette kan det ikke være tvil om hvilke finansieringskilder man må ta i bruk eller om at en forutsetning for et statlig engasjement i de i hvor stor grad. største byene, med inntil 50 % støtte, er at også regi- Disse føringene betyr altså at der hvor det er ak- onene selv bidrar med den andre halvparten basert på tuelt med bompengefinansiering, må nødvendige av- lokale bompengepakker. klaringer foreligge før forhandlinger om en bymiljø- Samtidig gir samme statsråd som sendte brev den avtale kan starte. De betyr imidlertid ikke at Sam- 2. juni 2014, ros til egne partifeller i Rogaland kan en ferdselsdepartementet stiller krav om bompengefi- lese i Aftenblad den 10.12.2014. Stats- nansiering i avtalene. Det vil fortsatt være opp til lo- rådens ros av egne partifeller fremstår som en kritikk kale myndigheter å avgjøre om de ønsker en slik fi- av flertallet i Rogaland Fylkesting, til tross for at fler- nansieringsform. Jeg er primært opptatt av at de må- tallet valgte en løsning på bymiljøavtale, som hans lene som er satt for bymiljøavtaler nås, og legger meg eget departement hadde tilrådd, og som han selv mindre opp i hva slags virkemidler lokale myndig- sendte brev om i juni i år. At statsråden og FrP er heter vil legge til grunn for at så skal skje. imot bompenger av prinsipp er en kjent sak, men når Bymiljøavtalene skal bidra til en mer helhetlig og man sitter som statsråd må man ta ansvar for mer enn koordinert innsats i byområdene. Samferdselsdepar- eget program. Dette oppleves som en dobbeltkom- tementet har nettopp av denne grunn lagt som et pre- munikasjon fra statsråden som undergraver sentrale miss i rammeverket for helhetlige bymiljøavtaler at forutsetninger for nettopp å nå regjeringens egne fø- eventuelle gjeldende og nye bypakker/bompengord- ringer og satsing på byområdene og klima. ninger skal inngå i bymiljøavtalene. 77 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 375375.Fra stortingsrepresentant Lise Christoffersen, vedr. registrering av fly på norsk flyoperativt godkjennelsessertifikat (AOC), besvart av samferdselsministeren Innlevert 15. desember 2014 av stortingsrepresentant Lise Christoffersen Besvart 19. desember 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: Den gruppen som i dagligtale omtales som «Nor- «Har statsråden til hensikt å endre/liberalisere det re- wegian», er i dag et konsern med tre selvstendige sel- gelverket som i dag gjelder for norsk registrering av skaper med separate tillatelser etter norsk eller irsk fly på norsk flyoperativt godkjennelsessertifikat luftfartslovgivning til å drive det vi vanligvis kaller (AOC)?» «flyselskaper». I løpet av 2013 og 2014 ble flere luft- fartøy leiet inn fra irsk luftfartøyregister til Norwegi- BEGRUNNELSE: an Long Haul AS (NLH), som på det tidspunktet had- de norsk lisens og driftstillatelse, for perioder mel- Luftfartstilsynet har bevilget Norwegian Air Shuttle lom 22 dager og 10 måneder. Dispensa-sjonsbestem- gjentatte dispensasjoner fra kravet om norsk registre- melsen ble anvendt for noen av disse flyene i den pe- ring av fly på norsk flyoperativt godkjennelsessertifi- rioden som strekker seg fra mellom 6 og 12 måneder. kat (AOC). Omfanget av disse dispensasjonene er et- I dag er det ikke lenger operativ drift i NLH. Bru- ter hvert så betydelige, at de nå vil kunne anses å lig- ken av de aktuelle irskregistrerte luftfartøyene har ge utenfor det normale formålet for slike dispen-sa- blitt overtatt av det norske flyselskapet Norwegian sjoner. Det at en aktør på denne måten tillates å ope- Air Shuttle ASA (NAS). Luftfartstilsynet godkjente rere under bekvemmelighetsflagg utenfor reguleren- 7. juli 2014 NAS' søknad om å leie inn flere av disse de lovgivning, og blant annet benytte arbeidskraft/ flyene for perioden 17.06.2014 til 17.12.2014 uten at arbeidsvilkår utenfor EU, vil kunne karakteriseres de ble registrert i norsk luftfartøyregister. NAS er et som en konkurransevridning. Det er derfor av in- eget flyselskap, med egen AOC og lisens. Selskapet teresse å få vite om statsråden har til hensikt å bringe er dermed et selvstendig juridisk subjekt i relasjon til dette forholdet tilbake innenfor norsk regulering, el- de aktuelle bestemmelsene og de tidsbegrensninger ler om regjeringen har til hensikt å liberalisere regel- de fastsetter. verket i tråd med den praksis som Norwegian i dag Norsk Flygerforbund har klaget på Luftfartstilsy- tillates gjennom dispensasjoner. nets godkjenning av innleiesøknaden fra NAS. Jeg kan meddele at det er truffet endelig avgjørelse i kla- Svar: gen fra Norsk Flygerforbund på det ovennevnte ved- I begrunnelsen av spørsmålet er det vist til at Luft- tak. Luftfartstilsynets vedtak ble stadfestet. fartstilsynet har gitt Norwegian Air Shuttle gjentatte Det er først når NAS leier inn luftfartøyene for en dispensasjoner fra kravet om norsk registrering av fly periode på mer enn 6 måneder, at det er snakk om en med norsk driftstillatelse (Air Operators Certificate – dispensasjon fra registreringsbestemmelsene. Vi er AOC), og at omfanget av disse dispensasjonene be- informert om at Luftfartstilsynet nylig har gitt en slik gynner å bli betydelige. dispensasjon til NAS. Dette er det adgang til for yt- Som utgangspunkt vil jeg vise til forskrift om terligere 6 måneder dersom det foreligger særlige lufttransporttjenester i EØS, hvor det gis utfyllende grunner. bestemmelser om innleie av luftfartøy. Av forskrif- Jeg anser at NAS' operasjoner er klart innenfor tens § 8 går det frem at luftfartøy som er innleid for dagens regelverk. Jeg vil imidlertid rett over nyttår gå mer enn seks måneder, skal være registrert i Norges i gang med et arbeid hvor jeg ser på om det er behov luft-fartøyregister. Det kan dispenseres fra bestem- for å endre bestemmelsene i forskrift om lufttrans- melsen i en periode på seks måneder dersom det fore- porttjenester i EØS. I dette arbeidet vil jeg ta med ligger «særlige grunner». De første seks månedene er meg erfaringer fra disse innleiesakene. det derfor det ikke snakk om en dispensasjon, men et rettskrav som følger av bestemmelsen i forskriften. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 78

SPØRSMÅL NR. 376376.Fra stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad, vedr. finansieringen av Rogfast, besvart av samferdselsministeren Innlevert 16. desember 2014 av stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad Besvart 19. desember 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: tens vegvesen våren 2013 å endre stigningen i nor- «Stemmer det at saken om finansieringen av Rogfast dre del av tunnelen, slik at maksimal stigning ikke ligger i Samferdselsdepartementet, og har gjort det i overstiger 5 pst. Dette gir et bedre prosjekt, men over 1 år, og om så er tilfelle, hva vil statsråden gjøre endringen førte til at det må utarbeides ny regule- for å få fortgang i saken, for å minske de samfunns- ringsplan for Rogfast i Bokn. Det blir også arbeidet økonomiske ekstrakostnadene tiden medfører?» med reguleringsplan for påkobling til eksisterende E39 ved Harestad i Randaberg. Ved de tre tunnelpå- BEGRUNNELSE: hoggene (Randaberg, Bokn og Kvitsøy) blir det ut- arbeidet reguleringsplaner for massedeponier. Alle Undertegnede er blitt orientert om at Rogfastprosjek- reguleringsplanene som er under utarbeidelse er tet i Rogaland blir betydelig forsinket, ja, kanskje kommet langt i prosessen og forventes sluttbehand- ikke ferdigstilt før i 2025. let i løpet av første halvår 2015. Dette er i tråd med Saken om finansieringen av prosjektet skal ha de forut-setninger som ligger til grunn i Meld. St. 26 ligget i Samferdselsdepartementet i ca. 1 år. Det betyr (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023, en samfunnsøkonomisk ekstrakostnad på utrolig sto- hvor det legges opp til anleggsstart i første fireår- re summer pr. år, ja kanskje opp til 1 mrd. kroner. sperioden. Forsinkelsen betyr også ekstra år med ferjer over I NTP 2014-2023 er det videre lagt til grunn at Boknafjorden. Det blir økt trafikk gjennom Rennfast E39 Rogfast finansieres med en stor andel bompen- som allerede nå har en ÅDT på nesten 10 000, som er ger i tillegg til statlige midler. Parallelt med behand- smertegrensen for Rennfast. lingen av reguleringsplanene forbereder derfor Sta- tens vegvesen en sak om finansieringsopplegget for Svar: lokalpolitisk behandling. I den sammenhengen har Prosjektet E39 Rogfast omfatter en om lag 27 km to- det vært en del dialog mellom Statens vegvesen og løps tunnel under Boknafjorden mellom kommunene Samferdselsdepartementet det siste halvåret. Statens Randaberg og Bokn, med en 4 km lang arm opp til vegvesen legger opp til at den lokalpolitiske behand- Kvitsøy i Bokn. Rogfast vil bli verdens lengste og dy- lingen av finansieringsopplegget vil finne sted i før- peste undersjøiske vegtunnel og inngår i «Ferjefri ste halvår 2015. Den eksterne kvalitetssikringen E39». Gjennomføringen av Rogfast-prosjektet vil (KS2) kan ikke startes opp før når den lokalpolitiske føre til et masseoverskudd på i størrelsesorden 7 mill. behandlingen av finansieringsplanen er gjennomført m3, dvs. et svært stort masseoverskudd. Ved et så og godkjente reguleringsplaner foreligger. Samferd- stort vegprosjekt er det spesielt viktig at forberedel- sels-departementet vil undertreke at framdriften i ar- sene til anleggsstart er grundige. beidet med dette prosjektet er i tråd med de forutset- Det foreligger godkjente reguleringsplaner for ninger som ligger i NTP 2014-2023 og det vil bli lagt vegtraséen i Randaberg kommune og armen til fram en proposisjonen når nødvendige avklaringer Kvitsøy. På grunn av krav til stigning besluttet Sta- foreligger. 79 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 377377.Fra stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen, vedr. utlignet skatt, besvart av finansministeren Innlevert 16. desember 2014 av stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen Besvart 19. desember 2014 av finansminister Siv Jensen

Spørsmål: tantar og statsrådar er gjentekne gonger sitert på at ar- «Kan statsråden synleggjera gjennomsnittleg og me- beidsinnvandrarar frå Aust-Europa løner seg (les: dian utlikna skatt i aldersgruppene 25-62 år for åra både for arbeidsgjevar og for nasjonen Noreg). 2000-2013 for i) registrert busette i Norge, ii) befolk- Mellom anna difor er det viktig å få synleggjort ninga eksl. innvandrarar, iii) innvandrarar frå Nor- utlikna skatt for polakkar busett i Noreg sidan desse den, iv) innvandrarar frå Vest-Europa utanom Nor- må definerast som arbeidsinnvandrarar frå Aust-Eu- den og Tyrkia, v) innvandrarar frå EU-land i Aust- ropa. Statsråden må gjerne òg leggja fram tal for ut- Europa, vii) innvandrarar frå Nord-Amerika og Ose- likna skatt for andre innvandrargrupper der stats- ania, viii) innvandrarar frå Asia, ix) innvandrarar frå råden meiner desse gruppene skil seg ut på ein positiv Afrika, x) innvandrarar frå Sør- og Mellom-Amerika eller negativ måte. og xi) innvandrarar frå Polen?» Svar: GRUNNGJEVING: Vedlagt er tal frå Statistisk sentralbyrå sin inntekts- Det er store skilnader i alderskorrigert sysselset- statistikk for 2000-2013. Tala viser gjennomsnittleg tingsgrad mellom befolkninga eksl. innvandrarar og og median utlikna skatt for personar i alderen 26-62 ulike innvandrargrupper, slik SSB definerer innvan- år i heile befolkninga, befolkninga utanom innvan- drarar. Finansieringa av våre universelle velferdsord- drarar og for innvandrarar frå Norden, Vest-Europa ningar byggjer mellom anna på eit relativt høgt skat- utanom Norden og Tyrkia, EU-land i Aust-Europa tenivå og høg sysselsettingsgrad. Det norske samfun- (med innvandrarar frå Polen), Polen, ikkje-EU-land i net er bygt opp rundt toinntektsfamiliar. Å sikre at Aust-Europa, Nord-Amerika og Oseania, Asia med også innvandrarfamiliar blir toinntektsfamiliar er det Tyrkia, Afrika og frå Sør- og Mellom-Amerika. viktigaste enkelttiltaket for å hindre fattigdom i inn- Tala omfattar registrerte busatte personar ved vandrarbefolkninga. På denne bakgrunn er det viktig slutten av året. Tala skil ikkje mellom grunn for inn- å synleggjera skilnader i utlikna skatt mellom ulike vandringa og etter botid. Innvandrarar er definerte innvandrargrupper og befolkninga elles for dei al- som personar fødd i utlandet med to foreldre og fire dersgruppene som har høgast yrkesdeltaking. besteforeldre som alle er fødd i utlandet, og som på Polakkar utgjer den største netto innvandrings- eit tidspunkt har innvandra til Noreg. Personar som er gruppa til Noreg etter at Den europeiske unionen fødd i Noreg, men har foreldre som har innvandra, er (EU) vart utvida austover i 2004. Stortingsrepresen- ikkje med i tala. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 80

Vedlegg til svar: Utlignet skatt 2010 Gjennomsnitt Median Gjennomsnitt Median Antall Antall ersoner ersoner p p Utlignet skatt 2011 2007 2006 Gjennomsnitt Median Gjennomsnitt Median Antall Antall ersoner ersoner p p . 2000-2013 2 Utlignet skatt 2012 Gjennomsnitt Median Gjennomsnitt Median Gjennomsnitt Median Antall Antall Antall ersoner ersoner ersoner p p p Utlignet skatt Utlignet skatt Utlignet skattUtlignet skatt Utlignet skatt Utlignet skatt Utlignet skatt 2009 2008 2005 2004 2013 Gjennomsnitt Median Gjennomsnitt Median Gjennomsnitt Median . Antall bosatte personer, gjennomsnitt og median i kroner 1 8 097 159 900 93 800 7 960 149 700 88 000 7 556 139 4007 116 83 100 128 200 7 341 76 000 129 700 6 782 77 100 123 900 72 000 6 379 116 600 68 100 6 003 107 600 60 400 47 93546 58568 132 388 00038 402 138 700 104 600 65 98 900 00050 586 79 90015 46 965 197 57 100 44 483 67 700 50 300 127 500 77 200 62 318 133 600 38 100 442 27 300 700 57 400 94 000 62 200 44 46 685 76 152 300 15 132 53 41 800 916 122 65 500 200 49 200 72 129 800 000 54 36140 386 95 400 36 056 2737 900 229 5459 90 800 056 700 58 50039 42 506 114 237 400 72 41 300 36832 212 123 000 14 39 206 493 49 100 56 89 700 000 118 700 62 000 53 87 800 48 000 60034 314 65 400 69 123 400 60012 45 47 678 453 400 91 38 200 326 33 45 927 200 27 500 34 774 56 500 52 87 700 700 46 500 49 210 110 54 700 65 900 100 34 125 38 000 118 68 200 300 30 26 402 13 700 373 85 45 400 50 300 57 000 200 83 58 400 700 55 100 46 400 31 064 61 300 66 48 700 37 300 061 11 817 47 30 600 911 26 000 52 600 51 45 100 700 106 35 000 665 61 200 112 24 600 762 28 26 282 500 80 800 53 47 000 100 79 000 50 800 28 56 397 600 36 096 41 500 10 886 27 743 40 500 47 600 42 100 19 942 96 800 56 107 300 000 14 323 28 22 572 200 75 900 43 75 900 51 200 800 50 300 25 849 51 600 38 10 700 074 37 800 42 300 38 100 50 800 19 800 38 200 466 948 82 500125 000 60 800 65 800134 378 434 941 56 800 69 79 700 500 108 602 45 58 900 200 61 900 127 397 973 947 53 100 76 66 600 600331 047 91 295 55 43 400 900 58 700 73 300 361 120 291 865 48 900 53 500 62 600 74 000108 056 303 72 478 714 41 100 53 300 58 71 200 114 200 56 206 500 38 51 600 700 46 600 59 600 101 270 103 829 39 100 67 55 500 300 47 36 700 200 240 963 93 248 63 51 100 800 43 33 700 000 86 684 47 200 29 200 Antall Antall Antall 2 585 1562 118 208 128 800 139 000 99 400 106 700 2 554 560 2 119 619 124 500 133 800 95 900 102 500 2 522 754 2 124 807 120 100 128 200 92 4002 474 636 98 200 2 494 1292 143 589 2 132 838 110 400 114 800 116 100 121 85 800 700 88 500 2 89 460 800 931 93 400 2 157 453 106 600 111 600 81 100 2 84 436 600 846 2 166 017 102 200 106 600 77 8002 395 488 2 80 412 900 6942 172 712 2 90 171 700 731 93 700 93 800 70 300 97 100 73 600 2 72 378 600 878 76 200 2 169 906 87 300 89 900 70 000 72 000 ersoner ersoner ersoner p p p 4 4 3 3 hele befolkningen og ulike innvandrergrupper Herav: Innvandrere fra Polen, 25-62 år Herav: Innvandrere fra Polen, 25-62 år Herav: Innvandrere fra Norden, 25-62 år Innvandrere fra Vest-Europa utenom Norden ogInnvandrere Tyrkia, fra 25-62 EU-land år i Øst-Europa, 25-62 år Innvandrere fra Ikke EU-land i Øst-Europa,Innvandrere fra 25-62 Nord-Amerika år og Oseania, 25-62Innvandrere år fra Asia med Tyrkia, 25-62Innvandrere år fra Afrika, 25-62 år Innvandrere fra Sør- og Mellom-Amerika, 25-62 år Herav: Innvandrere fra Norden, 25-62 år Innvandrere fra Vest-Europa utenom Norden ogInnvandrere Tyrkia, fra 25-62 EU-land år i Øst-Europa, 25-62 år Innvandrere fra Ikke EU-land i Øst-Europa,Innvandrere fra 25-62 Nord-Amerika år og Oseania, 25-62Innvandrere år fra Asia med Tyrkia, 25-62Innvandrere år fra Afrika, 25-62 år Innvandrere fra Sør- og Mellom-Amerika, 25-62 år Statistisk sentralbyrå Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk (s225) J.nr. 14/1536 OEL/ 18. desember 2014 Tabell 1. Utlignet skatt per forbruksenhet for Hele befolkningen ekskl. innvandrere, 25-62 år Alle innvandrere, 25-62 år Hele befolkningen ekskl. innvandrere, 25-62 år Alle innvandrere, 25-62 år Hele befolkningen ekskl. innvandrere, 25-62 år Hele befolkningen, 25-62 år Hele befolkningen, 25-62 år Hele befolkningen, 25-62 år 81 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 Gjennomsnitt Median Antall ersoner p Utlignet skatt Utlignet skatt andrerforeldre er ikke med i denne gruppen. Gjennomsnitt Median Antall ersoner p innvandret til Norge. Norskfødte med innv skiller heller ikke på innvandringsgrunn og botid gBulgaria Bulgaria, Estland, Latvia, Polen, Litauen, Slovenia, Ungarn, Slovakia, Tsjekkia Gjennomsnitt Median Antall ersoner p kfødte besteforeldre, og som på et tidspunkt har Utlignet skatt Utlignet skatt 2003 2002 2001 2000 n av året, uansett om de har beløp eller ikke. Tallene Gjennomsnitt Median 8 6715 778 53 4009 428 98 900 40 400 56 300 48 200 6 241 36 600 5 654 56 100 8 865 98 800 41 200 55 400 49 000 39 500 5 0695 631 59 5008 451 96 500 47 400 55 300 48 100 4 823 38 400 5 606 58 200 100 000 7 945 45 800 52 700 47 800 4 421 5 39 419 400 55 800 101 700 7 435 41 800 53 600 47 100 4 169 5 410 38 000 55 200 96 000 7 041 40 800 50 900 44 300 36 800 35 74226 05412 859 93 00026 929 100 800 54 00081 71 934 700 70 90024 052 47 200 39 700 35 539 25 43 096 900 37 400 35 100 9 642 26 91 700 600 99 700 25 18 029 100 55 71 700 700 76 939 70 500 22 208 46 400 39 000 43 500 38 900 34 900 27 900 1535 500 78424 53031 226 85 900 94 80072 994 48 60020 68 695 200 68 100 39 800 42 300 35 738 34 700 24 293 29 27 285 900 16 83 300 800 92 300 69 057 47 300 66 000 18 985 65 700 38 700 41 200 35 118 35 200 23 584 26 27 980 700 81 18 400 200 91 400 63 44 625 900 63 600 16 910 64 100 36 100 39 800 35 065 34 900 23 398 25 25 732 900 18 800 79 700 86 800 59 544 41 000 61 15 400 650 61 300 30 400 37 200 33 000 22 400 15 800 222 776 60 100 40 800 208 972 60 100 42 400 199 311 58 600 42 300 190 909 58 000 41 900 179 071 57 200 40 800 171 840 55 000 38 900 Antall 2 360 6352 161 324 82 800 85 100 66 800 2 68 345 600 787 2 154 878 80 900 82 900 64 900 2 66 327 500 974 2 148 903 78 900 80 700 62 400 2 63 311 800 067 2 139 227 76 300 78 000 60 600 61 900 ersoner p 4 4 t med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlands 3 or alle registrerte bosatte personer ved utgange Herav: Innvandrere fra Polen, 25-62 år Herav: Innvandrere fra Polen, 25-62 år Herav: Innvandrere fra Norden, 25-62 år Innvandrere fra Vest-Europa utenom Norden ogInnvandrere Tyrkia, fra 25-62 EU-land år i Øst-Europa, 25-62 år Innvandrere fra Ikke EU-land i Øst-Europa,Innvandrere fra 25-62 Nord-Amerika år og Oseania, 25-62Innvandrere år fra Asia med Tyrkia, 25-62Innvandrere år fra Afrika, 25-62 år Innvandrere fra Sør- og Mellom-Amerika, 25-62 år Herav: Innvandrere fra Norden, 25-62 år Innvandrere fra Vest-Europa utenom Norden ogInnvandrere Tyrkia, fra 25-62 Ikke år EU-land i Øst-Europa, 25-62 år Innvandrere fra Nord-Amerika og Oseania, 25-62Innvandrere år fra Asia med Tyrkia, 25-62Innvandrere år fra Afrika, 25-62 år Innvandrere fra Sør- og Mellom-Amerika, 25-62 år Inndelingen av Ikke EU-land i Øst-Europa Tabellen viser median og gjennomsnitt i kroner f Inndeling av EU-land i Øst-Europa: Innvandrere defineres som personer født i utlande 2000-2003: Albania, Hviterussland, Moldova, Russland, Ukraina, Bosnia-Herzegovina, Makedonia, Serbia, Montenegro, Kosovo , Kroatia, Romania, Kilde: Inntektsstatistikk for husholdninger, 2000-2013 Statistisk sentralbyrå, 2014 Alle innvandrere, 25-62 år Hele befolkningen ekskl. innvandrere, 25-62 år Alle innvandrere, 25-62 år 2013:2007-2012: Estland, Latvia, Polen, Litauen, Slovenia, Ungarn,2004-2006: Estland, Slovakia, Estland, Tsjekkia, Kroatia, Latvia, Latvia, Romania, Polen, Polen, Bulgaria Litauen, Litauen, Slovenia, Slovenia, Ungarn, Ungarn,2000-2003: Slovakia, Slovakia, Denne Tsjekkia Tsjekkia, gruppen Romania, eksisterer Bulgaria ikke 4 2013:2007-2012: Albania, Hviterussland, Moldova, Russland, Ukraina, Bosnia-Herzegovina,2004-2006: Makedonia, Albania, Serbia, Albania, Hviterussland, Montenegro, Hviterussland, Moldova, Moldova, Kosovo Russland, Russland, , Ukraina, Ukraina, Kroatia Bosnia-Herzegovina, Bosnia-Herzegovina, Makedonia, Makedonia, Serbia, Serbia, Montenegro, Montenegro, Kosovo Kosovo , Kroatia, Romania o Hele befolkningen, 25-62 år 1 2 3 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 82

SPØRSMÅL NR. 378378.Fra stortingsrepresentant Terje Breivik, vedr. E134 Seljestad-Liamyrane, besvart av samferdselsministeren Innlevert 16. desember 2014 av stortingsrepresentant Terje Breivik Besvart 15. januar 2015 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: Liamyrane, der ein legg opp til oppstart av arbeidet så «Vil samferdselsministeren setje i gang tiltak for å få snart reguleringsplanen er endeleg godkjent og bom- snarleg framlagt reguleringsplanen for E134 Selje- pengesøknaden er på plass. Strekninga Seljestad-Li- stad-Liamyrane og påskynde reguleringsplanen for amyrane vil betre regulariten om vinteren vest for E134 Liamyrane-Vågslid?» Haukelifjell, der bilberging av vogntog i Håradalen er eit svært vanleg syn. Talet på høgdemeter på vegen GRUNNGJEVING: blir også kraftig redusert, noko som vil føra til stor Odda og Vinje kommune har no venta i 1,5 år på å få inntening både i drivstoff og redusert køyretid. lagt fram nye reguleringsplanar for E134 Seljestad- Liamyrane (Odda kommune) og Liamyrane (Odda Svar: kommune)-Vågslid (Vinje kommune) til politisk Som representanten Breivik skriv i grunngjevinga for handsaming. spørsmålet, var det i mai 2014 semje mellom Horda- I april 2013 vart utkast til reguleringsplanane pre- land fylkeskommune, Statens vegvesen og Odda sentert for dei to kommunane, der dei vart oppmoda Vegfinans AS om at reguleringsplanane for E134 på om å koma med innspel til planane i løpet av mai strekningane Seljestad – Liamyrane i Odda kommu- 2013. Planen er då at endeleg utkast skal leggast fram ne og Liamyrane – Vågslid i Odda og Vinje kommu- for dei to kommunane hausten 2013. Det einaste uav- nar skulle vere klare før sumaren 2014. klarte var vegstandard (Statens Vegvesen og Vegdi- Sidan vegen over Haukelifjell er freda, er det rektoratet var usamde) og avklaring med Riksanti- naudsynt med eit nært samarbeid med Riksantikva- kvaren i samband med den freda vegen over Hauke- ren i denne saka. Sist sumar kom ein fram til prin- lifjell. sippløysingar for den nye vegen, og Statens vegvesen Reguleringsplanane vart ikkje levert hausten har tru på at desse skal vere mogeleg å akseptere for 2014, og det vart henvist til dei to sakene som ikkje alle partar. I tillegg er det behov for nokre avklaringar var avklart. Reguleringsplanane vart stadig etterlyst. når det gjeld tiltak på den gamle Haukelivegen. I mai 2014 hadde bompengeselskapet Odda Veg- Spørsmålet om deponering av overskotsmasse er finans AS møte med Hordaland Fylkeskommune og ikkje løyst, ettersom Fylkesmannen i Hordaland Statens Vegvesen i Bergen for å diskutera framdrift- ikkje tilrådde den løysninga som Statens vegvesen og splan både for reguleringsplanar og etterfølgjande NVE hadde gått inn for. Seks nye alternativ er no un- bompengesøknad. Det vart semje om ein meir stram der utgreiing. tidsplan for etterfølgjande bompengesøknad, og at reguleringsplanane skulle vera klar før sommaren Sidan prinsippløysingane inneber vesentlege 2014. endringar i høve til gjeldande kommunedelplanar, I juni 2014 vert reguleringsplanane på nytt etter- må reguleringsplanane for dei to E134-strekningane lyst, og det vart då opplyst at det var nær semje med omarbeidast, og det må utarbeidast ny konsekvensut- Riksantikvaren og vegstandard var avklart. Regule- greiing. I tillegg må det utarbeidast reguleringsplan ringsplanane skulle leggast fram til Odda og Vinje i med konsekvensutgreiing for det massedeponiet som september 2014 vert valt. Planprogram vil bli lagt fram på nyåret, og I september 2014 er det på nytt møte mellom Statens vegvesen arbeider no ut frå at regulerings- Odda kommune og Statens Vegvesen, og no vert planane skal vere klare for offentleg utlegging suma- planane lovd lagt fram før jul, alle avklaringar var no ren 2015. Dette føreset at omsynet til fredinga då er på plass. avklart. I slutten av november vert det opplyst til Hauke- Vegen over Haukeli er freda i forskrift av 21. de- livegen AS reguleringsplanane først kan leggast sember 2009. Eg meiner at det er ein negativ konse- fram til sommaren 2015. No var det kome inn at de- kvens av fredinga at det no går med mykje tid på å av- ponering av steinmassar i Vågslid ikkje var tilfreds- klare korleis prosjekta over Haukelifjell skal gjen- stillande. nomførast med omsyn til fredinga. I slike saker er det Det nærmar seg då to år forseinking på desse re- særs viktig at alle partar viser smidighet og er løys- guleringsplanane. I Nasjonal Transportplan er det ningsorientert. Eg legger til grunn at Statens Vegve- lagt opp til oppstart først på delstrekkinga Seljestad- sen syter for at prosessen går så raskt det er mogleg. 83 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 379379.Fra stortingsrepresentant Tone Merete Sønsterud, vedr. ATK-anlegget langs riksvei 2 mellom Kongsvinger og Magnor, besvart av samferdselsministeren Innlevert 16. desember 2014 av stortingsrepresentant Tone Merete Sønsterud Besvart 19. desember 2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: Svar: «Når vil ATK-anlegget langs riksvei 2 mellom Trafikksikkerhet står sentralt i regjeringens trans- Kongsvinger og Magnor bli satt i drift?» portpolitikk. Vår satsing på trafikksikkerhet omfatter et bredt spekter av tiltak som sammen skal påvirke BEGRUNNELSE: trafikantenes atferd, gi hensiktsmessig infrastruktur På en 9 km lang strekning langs riksveg 2 mellom og trafikksikre kjøretøy. Siden regjeringsskiftet har Kongsvinger og Magnor ble det igangsatt montering vi blant annet firedoblet kontrollen av tunge kjøretøy av Streknings-ATK (SATK) i oktober 2013. Arbei- og fra 1. januar 2015 innfører vi krav om vinterdekk det var nesten fullført i november 2013 da Statens på alle aksler og hjul på tungbiler som to av mange vegvesen fikk stoppordre fra Samferdselsdeparte- grep for økt trafikksikkerhet. Bevilgninger til vedli- mentet. På dette tidspunkt var stolper satt opp, kabler kehold av veg vil øke med om lag 50 pst. i 2015 sam- nedgravd og bare de siste oppkoblinger gjensto. menlignet med rødgrønt budsjettforslag for 2014. Kostnadene beløp seg til ca. 3,7 millioner kroner da Det er i 2015 planlagt å bygge 30 pst. mer sykkelveg stoppordre kom. I over et år har anlegget nå stått ufer- på riks- og fylkesveger enn i 2014. dig med svarte plastsekker over stolpene. Som orientert om blant annet i mitt svar av 20. Denne strekningen har opp gjennom årene hatt en august 2014 på spørsmål til skriftlig besvarelse om rekke dødsulykker, og de siste 8 årene har det vært 14 samme tema, er det en uttalt målsetting i regjerings- personskadeulykker med til sammen 27 skadde per- plattformen å få evaluert trafikksikkerhetseffekten av soner, og flere av ulykkene skyldes høy hastighet. streknings-ATK. Videre utrulling av tiltaket ble stop- Målinger viser også at det reelle fartsnivået på pet i påvente av dette. strekningen ligger ca. 20 % høyere enn skiltet hastig- Transportøkonomisk institutt har nå ferdigstilt het. denne evalueringen. Resultatene vil inngå i grunnla- TØI-rapport nr. 1339 fra september 2014 gir et get for min vurdering av søknader om etablering av entydig svar på at streknings-ATK reduserer antall streknings-ATK på konkrete strekninger, herunder drepte og hardt skadde med ca. 50 %. det aktuelle anlegget på riksvei 2.

SPØRSMÅL NR. 380380.Fra stortingsrepresentant Abid Q. Raja, vedr. praktisering av bestemmelsen om internflukt, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 16. desember 2014 av stortingsrepresentant Abid Q. Raja Besvart 13. januar 2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: ternflukt i Afghanistan», hvor det på s. 9 foreslås føl- «Har barnefamilier blitt henvist til internflukt i Afg- gende instruks: hanistan i strid med UDIs forslag til instruks av «Som et utgangspunkt vil det bare være rimelig å 1.7.2014, eventuelt hvor mange barnefamilier, og henvise barnefamilier til internflukt i Afghanistan der- hvorfor har statsråden eventuelt valgt å sende barne- som familien har tilstrekkelig nettverk og/eller til- familier til internflukt i Afghanistan i strid med UDIs strekkelige ressurser å etablere seg i internfluktområ- forslag til ny instruks?» det og dekke familiens grunnleggende behov. Der det er opplysninger om at familien har tilstrekkelig til- knytning og/eller ressurser til å klare seg i internfluk- BEGRUNNELSE: tområdet, kan det være rimelig å henvise familien til Det vises til UDIs dokument av 1.7.2014 «Praksis- internflukt. UDI skal imidlertid alltid foreta en kon- kret vurdering av barnas retursituasjon, der barnets foreleggelse etter utlendingsloven – utlendingsloven beste skal være et «grunnleggende hensyn». § 28 femte ledd – henvisning av barnefamilier til in- Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 84

Justis- og beredskapsdepartementet skriver til «Som et utgangspunkt vil det bare være rimelig å UDI i brev av 1.9.2014 at departementet ønsker «ut- henvise barnefamilier til internflukt i Afghanistan der- dypet om UDI anser at det etter våre internasjonale som familien har tilstrekkelig nettverk og/eller til- forpliktelser er rom for en strengere praktisering av strekkelige ressurser til å etablere seg i internfluktom- bestemmelsen om internflukt i disse sakene». rådet og dekke familiens grunnleggende behov. Der det er opplysninger om at familien har til- Svar: strekkelig tilknytning og/eller ressurser til å klare seg i internfluktområdet, kan det være rimelig å henvise La meg først få presisere hva UDIs anbefaling går ut familien til internflukt. UDI skal imidlertid alltid fore- på: UDIs vurdering er at retur av barn til internflukt i ta en konkret vurdering av barnas retursituasjon, der Afghanistan vil være humanitært utilrådelig med barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.» mindre familien har tilstrekkelig nettverk og/eller til- strekkelige ressurser til å etablere seg i internflukt- Utlendingsnemnda (UNE), som er politisk uav-hen- området og dekke familiens grunnleggende behov. gig og selvstendig klagenemnd i disse sakene, har i Dette omfatter altså ikke alle returer, men bare retu- forkant av alle tvangsreturer til Afghanistan blitt rer til internflukt dersom familien ikke har tilstrekke- forelagt navnet på de som skal returneres. UNE opp- lig nettverk og/eller tilstrekkelige ressurser. På bak- lyser om at ingen har blitt sendt tilbake i strid med grunn av denne vurderingen anbefaler UDI følgende UDIs anbefaling etter at den kom. praksis:

SPØRSMÅL NR. 381381.Fra stortingsrepresentant Abid Q. Raja, vedr. kollektivandelen for tilbringertjenesten til/fra Oslo Lufthavn, besvart av samferdselsministeren Innlevert 16. desember 2014 av stortingsrepresentant Abid Q. Raja Besvart 7. januar 2015 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: mål om 75 prosent kollektivandel i reguleringsplanen «Vil samferdselsministeren bidra til at Avinor har (områderegulering) for Oslo lufthavn. samme mål for kollektivandelen for tilbringertje- Avinor har opplyst at det nå pågår et internt nesten til/fra Oslo Lufthavn som vedtatt regulerings- utredningsarbeid på Oslo lufthavn for å se hvordan plan?» klimagassutslippene kan reduseres. I dette inngår ak- tiviteter som er direkte kontrollerbare for Avinor, BEGRUNNELSE: samt store utslippskilder som ligger utenfor Avinors direkte kontroll. Dette omfatter blant annet inn- og Kollektivandelen til Oslo Lufthavn er på 67 prosent. utflygningsprosedyrer, biodrivstoff, andre aktørers Kollektivaktørene ved Flytoget, NSB, Ruter, flybus- utslipp og tilbringertjenestene. Hensikten med utred- sene og turbussene mener at de nasjonale målene om ningsarbeidet er å foreslå tiltak som skal bidra til å re- å begrense klimagassutslippene fra vegsektoren tilsi- dusere klimagassutslipp fra Oslo lufthavn innen er at flere reiser til Oslo Lufthavn må skje kollektivt 2020. Når utredningsarbeidet er ferdigstilt, vil det bli og ikke med privatbil. Venstre deler en målset-ting satt nye klimamål for lufthavna. Avinor har opplyst om at tilbringertransporten må være mer klimavenn- at målet om kollektivandel vil bli revidert som en del lig enn i dag, og mener det må settes et ambisiøst mål av dette arbeidet. for tilbringertransporten. Målet for kollektivandelen Jeg imøteser Avinors utredningsarbeid og revi- for tilbringertransporten til Oslo Lufthavn bør være sjon av målet for kollektivandelen i tilbringertrans- på 75 prosent. Dette er i tråd med ambisjonen som porten. Arbeidet med kollektivandel følges opp i ei- ligger i reguleringsplanen for Oslo Lufthavn. erdialogen med Avinor og vil også være et tema i neste stortingsmelding om Avinors virksomhet. Svar: Siden 2008 har Avinor hatt et mål om 70 prosent kol- lektivandel på Oslo lufthavn. I 2013 ble det vedtatt et 85 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 382382.Fra stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen, vedr. psykiatribygget ved Sykehuset Buskerud, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 17. desember 2014 av stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen Besvart 22. desember 2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: sering av somatikk og psykisk helse og rus i hen- «Er helseministeren enig med sin sykehuspolitiske hold til godkjent mandat for konseptfasen. Styret i talskvinne Kristin Ørmen Johnsen (H) som sier det er Helse Sør-Øst RHF godkjente mandat for konsept- uakseptabelt å sette på vent psykiatribygget som er fasen i styremøte 19. juni 2014, sak 43/2014. I ved- planlagt som del av nytt sykehus i Buskerud?» takets pkt. 6 heter det: «Styret ber om at det planlegges for en eventuell BEGRUNNELSE: etappevis ferdigstillelse av sykehuset, slik at det er Ifølge Dagsavisen Fremtiden 17. desember sier ad- bygningsmessig fleksibilitet til å tilpasse kapasitetsbe- ministrerende direktør Nils Fr. Wisløff i Vestre Vi- hovet i 2030.» ken at helseforetaket er bedt av Helse Sør-Øst om å Vestre Viken opplyser at spørsmålet om etappevis synligjøre muligheten for å bygge sykehuset i to ferdigstillelse ble reist i forbindelse med orienterin- etapper (først somatikk, deretter psykiatri). Kon- gen i styret om hovedfunksjonsprogrammet. De opp- frontert med de nye opplysningene sier Ørmen gir at det kan tenkes ulike måter å foreta en etappevis Johnsen at: ferdigstillelse på: «Å sette psykiatrien på vent, er helt uakseptabelt. Psykisk helse og rus er en prioritet for denne regjerin- – bygging av somatikk først og psykisk helse i nes- gen. Jeg kommer til å lufte denne problemstillingen te trinn med statsråden.» – en omvendt rekkefølge Det vil være nyttig å få avklart om regjeringen fortsatt mener det nye sykehuset som planlegges i – en etappevis ferdigstillelse av både somatikk og Buskerud skal være et samlokalisert sykehus for so- psykisk helse matikk og psykiatri. Vestre Viken oppgir at dersom det skulle bli en etap- Svar: pevis ferdigstillelse rokker det ikke ved prinsippet Vestre Viken HF opplyser at hovedfunksjonspro- om samlokalisering av somatikk og psykisk helse og grammet for Nytt Vestre Viken sykehus er ferdig og rus i nytt sykehus i Vestre Viken. ble lagt fram for styret i Vestre Viken til orientering Jeg har ingen planer om å endre føringene som er i møte 17. desember 2014, sak 71/2014. Hoved- gitt om dette og forutsetter at resultatet blir et samlo- funk-sjonsprogrammet legger til grunn samlokali- kalisert sykehus med somatikk og psykisk helse.

SPØRSMÅL NR. 383383.Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. innreiseforbud, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 17. desember 2014 av stortingsrepresentant Karin Andersen Besvart 7. januar 2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Kan justisministeren redegjøre for hva Regjeringen I debatt (Innst. 48 L (2013-2014), jf. Prop. 181 L har gjort, og hvilke prosedyrer som finnes for å forsi- (2012-2013)) om heving av strafferammen ved brudd kre seg om at vedtak om brudd på innreiseforbud har på innreiseforbud sa Justisministeren at departemen- blitt forstått av den det retter seg mot, og hvor mange tet var opptatt av å sikre seg at personer har forstått har blitt anmeldt og straffes for brudd på innreisefor- innholdet i vedtaket «gjennom oppfølging av flere budet siden endringen ble innført sammenlignet med rapporter og prosjekter som omhandler flere tiltak året før?» knyttet til formidling av vedtak – slik at det ikke skal foreligge den type misforståelser som re-presentan- ten Andersen var bekymret for». Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 86

Juss-Buss har i flere saker opplevd at klientene utlendingsforvaltningen ikke kjenner utlendingens ikke har forstått hva et innreiseforbud faktisk inne- adresse, kan ikke utlen-dingen underrettes om vedta- bærer og dermed heller ikke de faktiske konsekven- ket, men vedtaket vil allikevel være gjeldende. Vi gjør særskilt oppmerksom på at brudd på innreiseforbudet sene av å bryte det. er en straffbar handling.»

Svar: Det er politiet som underretter utlendingen om vedta- Jeg legger til grunn at det første spørsmålet gjelder ket om utvisning. Vedtaket skal underrettes på et vedtak om utvisning. språk som utlendingen forstår. Bruken av tolk i utlen- UDI opplyser at da lovendringen om heving av dingssaker er omtalt i UDIs rundskriv 2011-039, som strafferammen ved brudd på innreiseforbudet trådte i gjelder for både politiet og UDI som forvaltningsor- kraft i januar 2014, endret Utlendingsdirektoratet ganer. Det rapporteres ikke fra politidistriktene i (UDI) teksten i sine vedtak om utvisning for å sikre hvilken utstrekning de benytter tolk. at utlendingen forstår konsekvensene av vedtaket. Det andre spørsmålet gjelder hvor mange som er Gjeldende tekst er en tydeliggjøring og presisering av blitt anmeldt og straffet for brudd på innreiseforbudet tidligere tekst. UDI har i dag følgende tekst under ho- siden lovendringen om heving av strafferammen for vedoverskriften «Konsekvenser»: slike brudd trådte i kraft 15. januar i år. Hittil i år (15. januar-18. desember) er antallet an- «Vedtaket om utvisning og innmelding i SIS betyr meldelser for brudd på innreiseforbud 395 og antallet at utlendingen må forlate Norge og at det vil være for- budt å reise tilbake til Norge og Schengen-området straffereaksjoner 123. På grunn av en noe forsinket forøvrig så lenge innreiseforbudet gjelder. Dersom ut- registrering av dommer i SSP (Sentralt straffesaks- lendingen overtrer innreiseforbudet, kan han eller hun og politiopplysningsregister) vil det være mulig at bli straffet for dette, jf. utlendingsloven § 108 tredje det er flere straffereaksjoner som ennå ikke er regis- ledd bokstav e, jf. § 71 annet ledd. Straf-ferammen for overtredelse av innreiseforbudet er inntil 2 års feng- trert i 2014. Til sammenligning var det i tilsvarende sel.» periode i fjor registrert 420 anmeldelser og 225 straf- fereaksjoner. For å tydeliggjøre konsekvensene så tidlig som mu- Når det gjelder hvordan statistikken for antall lig, framgår det også av UDIs forhåndsvarsel at anmeldelser i 2013 er hentet ut, har man brukt et så- brudd på innreiseforbudet er straffbart. UDI har føl- kalt lineært estimat, da det innenfor tidsfristen ikke gende tekst i alle forhåndsvarsler om utvisning: har vært mulig å utforme en spørring som gjenska- per kodeverket for den forrige hjemmelen i Straf- «Utlendingen er med dette underrettet om at han/ fesaksregisteret (STRASAK). Det er derfor tatt ut- hun har en utvisningssak til behandling i UDI. Utlen- dingen har da en plikt til å sørge for at politiet alltid gangspunkt i antall anmeldte saker for hele året har en oppdatert adresse til ham/henne, jf. utlendings- (448), korrigert for andelen i perioden 1.-14. januar loven § 19. Dersom utlendingen reiser fra Norge før (forutsatt linearitet i registreringen er dette 12 saker saken er ferdigbehandlet, må han/hun være oppmerk- av 24 saker i hele januar) og perioden 19.-31. de- som på følgende: Utlendingen plikter å kontakte nær- meste norske utenriksstasjon for å forsikre seg om at sember (16 saker av 38 i hele desember). Metoden han/hun ikke er ilagt et innreiseforbud, før utlendin- er vurdert som tilstrekkelig nøyaktig til å kunne gi gen reiser til Norge og/eller Schengen igjen. Dersom et sammen-lignbart resultat. 87 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 384384.Fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes, vedr. reindrift, besvart av landbruks- og matministeren Innlevert 17. desember 2014 av stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes Besvart 19. desember 2014 av landbruks- og matminister

Spørsmål: Svar: «Reindriftsstyret har fattet vedtak om at et betydelig Ifølge EMK P1-1 må vedtaket om pålegg om for- antall reineiere i Finnmark skal redusere sitt reintall holdsmessig reduksjon ikke innebære en individuell og dermed sitt næringsgrunnlag, med opptil 45 pst, og urimelig byrde for reindriftsutøverne. Når det basert på siste års reintall. gjelder reduksjon av reintall i Finnmark, knyttes vur- Hva blir gjort for å sikre at disse inngrepene ikke deringen opp mot utøvernes næringsgrunnlag. Det kan komme i konflikt med EMK P1-1?» vurderes da om inntektene også reduseres, og om det- te i så fall kommer i konflikt med EMK P1-1. BEGRUNNELSE: Jeg vil vise til at en reduksjon i reintallet ikke medfører en reduksjon i inntektene, men tvert i mot En nær halvering av reintallet er et betydelig inngrep at det legger grunnlaget for økte inntekter i næringen. i privat eiendom som i bestemte situasjoner kan ram- Når det gjelder inntjening i næringen, viser studier av me den enkelte som en «individuell og urimelige byr- produksjon og tap i reindriften i Finnmark i perioden de», jf. Den europeiske menneskerettskonvensjonens 2000 – 2010 at lavere reintettheter både vil gi økte regler om vern av eiendomsrett (EMK P1-1) og Sivi- slaktevekter, overlevelse og produksjon på gjenvæ- lombudsmannens uttalelse av 26. juni 2014 (sak rende dyr, noe som igjen vil bidra til økt inntjening 2013/2702). per dyr. Begrepet «individuell og urimelige byrde» er Høsten 2013 ble det igangsatt et forprosjekt for å oversatt fra engelsk «individual and excessive bur- se på hvilke muligheter for økt produksjon og lønn- den», og det vises til EMDs dom 13. februar 2007 somhet som finnes i fellesbeiteområdene i Finnmark. Evaldsson mf. mot Sverige, avsnitt 55, samt andre Resultatene viser at vestre-, midtre- og østre sone i EMD-dommer. Kautokeino og vestre sone i Karasjok har et betydelig Den europeiske menneskerettskonvensjon P1-1 potensial for økt produksjon og lønnsomhet. De fant lyder slik, i norsk oversettelse: videre at et slakteuttak på 66 – 72 pst. av merkede kalver vil maksimere kjøttproduksjon og inntekt. Vi- «Enhver fysisk og juridisk person har rett til å nyte dere fant de at selv om tetthet av rein halveres i disse sin eiendom i fred. Ingen skal bli fratatt sin eiendom unntatt i det offentliges interesse og på de betingelser områdene, vil kjøttproduksjon og inntekter øke sam- som er hjemlet ved lov og ved folkerettens alminneli- menlignet med i dag. Praksis viser at sii-daandeler i ge prinsipper. siidaer i Vest-Finnmark reinbeiteområde som allere- Bestemmelsen ovenfor skal imidlertid ikke på de har tilpasset reintallet, har doblet inntjeningen per noen måte svekke en stats rett til å håndheve slike lo- dyr. Dette betyr at en reduksjon i reintallet vil inne- ver som den anser nødvendige for å kontrollere at ei- endom blir brukt i samsvar med allmennhetens in- bære en forbedret produksjon og økt inntjening for teresse eller for å sikre betaling av skatter eller andre alle siidaandeler i fremtiden. Forutsetningen er selv- avgifter eller bøter.» sagt at alle siidaandelene i siidaen reduserer reintallet til fastsatt nivå. Lenke til Sivilombudsmannens sak 2013/2702: Jeg vil videre vise til at vedtaket ikke medfører at https://www.sivilombudsmannen.no/landbruk- noen utøvere mister retten til å drive reindrift. skogbruk-og-reindrift/palegg-om-forholdsmessig- På denne bakgrunn mener jeg at en reduksjon i reduksjon-av-reintall-sporsmal-om-krenkelse-av-ei- antall rein i Finnmark, som vil medføre økte inntekter endomsretten-etter-den-europeiske-menneskeretts- for næringsaktørene, ikke kommer i konflikt med konvensjon-article3104-248.html EMK P1-1. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 88

SPØRSMÅL NR. 385385.Fra stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt, vedr. Vest-Sahara, besvart av utenriksministeren Innlevert 17. desember 2014 av stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt Besvart 23. desember 2014 av utenriksminister Børge Brende

Spørsmål: Selv om Marokko ikke utøver internasjonalt aner- «Vil regjeringen ta opp den forverrede situasjonen kjent råderett over Vest-Sahara, praktiserer Marokko de for FN og internasjonale delegasjoner i Vest-Sahara facto kontroll over området. Norge oppfordrer Marokko på generelt grunnlag til å utvise åpenhet med hensyn til med marokkanske myndigheter?» tilgang til Vest-Sahara. Vår ambassade i Rabat er også alltid åpen for å møte de ulike norske delegasjonene for BEGRUNNELSE: å få høre disses synspunkter og erfaringer. Så langt i år har fem delegasjoner med norske delta- Den norske ambassaden i Rabat har uhindret til- kere blitt sendt ut av Vest-Sahara. Linjen mot FN og gang til Vest-Sahara og besøker området regelmessig. internasjonale organisasjoner fra myndighetene i Etter disse besøkene tas det hver gang kontakt med Marokko bidrar til å undergrave arbeidet med en po- marokkanske myndigheter for å diskutere både enkelt- litisk løsning knyttet til Vest-Sahara. saker og mer generelle menneskerettighetsspørsmål som gir grunn til bekymring. Et nytt besøk til Vest-Sa- Svar: hara er under planlegging. Norge følger utviklingen i Vest-Sahara tett, og vil igjen ta opp den krevende situ- Siden Marokko ikke utøver internasjonalt anerkjent asjonen for FN og internasjonale delegasjoner. suverenitet over Vest-Sahara, anser ikke Norge Vest- Norge har en god og åpen dialog med Marokko, Sahara som en del av marokkansk territorium. Folke- hvor spørsmål om Vest-Sahara inngår. Vest-Sahara rettslig sett betegner FN Vest-Sahara som et «ikke- ble nylig diskutert med Marokko under de bilaterale selvstyrt» område og Norge har valgt å slutte oss til konsultasjonene som ble avholdt i november. Marok- FNs ordbruk som et uttrykk for støtte til FN-sporet. kos delegasjon møtte også Stortingets utenriks- og FNs sikkerhetsråd forutsetter at en politisk løs- forsvarskomité. Videre har Utenriksdepartementet ning må innebære selvbestemmelsesrett for folket i dialog med berørte parter inkludert Polisario og ulike Vest-Sahara. Norges linje i Vest-Sahara-konflikten organisasjoner som Støttekomiteen for Vest-Sahara, er å støtte FNs arbeid for en varig og rettferdig poli- frivillige organisasjoner og FN. tisk løsning som ivaretar en slik selvbestemmelses- Norge gir også humanitær støtte til den sahara- rett. Vi oppfordrer partene til å forsøke å finne en wiske befolkningen. Vår innsats går til å avhjelpe den rettferdig og varig løsning som kan aksepteres av vanskelige humanitære situasjonen i flyktningleirene begge, og som er i tråd med FN-paktens formål og i Tindouf. prinsipper. Vi er kjent med FNs utfordringer og vi an- Jeg vil også vise til mitt svar på spørsmål til moder alle involverte til å ta de grep som er nødven- skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Åsmund dige for fremgang i den politiske prosessen. Aukrust (Ap) i mai i år.

SPØRSMÅL NR. 386386.Fra stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt, vedr. bevilgningnene til humanitær nødhjelp, besvart av utenriksministeren Innlevert 17. desember 2014 av stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt Besvart 23. desember 2014 av utenriksminister Børge Brende

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Hva er begrunnelsen for at Norge reduserer bevilg- Regjeringen har i budsjettene for både 2014 og 2015 ningene til humanitær nødhjelp?» redusert bevilgningen til humanitær nødhjelp sam- menliknet med regnskapet for 2013. Vi har nå fire store humanitære kriser internasjonalt, definert til nivå 3 av FN. Og det er store og udekkede behov. Det må reflekteres i statsbudsjettet. 89 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

Svar: vilgningen til Verdens matvareprogram (WFP) økt Som følge av de store humanitære behovene har re- med 42 millioner kroner til 212 millioner. gjeringen prioritert økning av de humanitære bud- I budsjettet for 2014 foreslo regjeringen en be- sjettene. Samlet bevilgning i saldert budsjett for de vilgning til humanitær nødhjelp på samme nivå som humanitære kapittelpostene har økt fra 2,8 milliar- i budsjettforslaget fremlagt av Stoltenberg II-regje- der i 2013 og 2,9 milliarder i 2014 til over 3,3 mil- ringen. liarder i 2015. Under denne regjeringen er bevilgningene til hu- I statsbudsjettet for 2015 foreslo regjeringen å manitær nødhjelp i tillegg økt i nysalderingen for øke det humanitære budsjettet med 427 millioner 2013 (220 millioner kroner), i revidert nasjonalbud- kroner sammenlignet med budsjettet for 2014. I stats- sjett for 2014 (166,6 millioner kroner) og i nysalde- budsjettet for 2015 er i tillegg den øremerkede be- ringen for 2014 (219,3 millioner kroner).

SPØRSMÅL NR. 387387.Fra stortingsrepresentant Ruth Grung, vedr. byggstandard, besvart av fiskeriministeren Innlevert 17. desember 2014 av stortingsrepresentant Ruth Grung Besvart 22. desember 2014 av fiskeriminister

Spørsmål: 4,3 millioner kroner. I tillegg deltar Direktoratet for «Felles bygg standard i Norden har vært en høyt pri- byggkvalitet også i sentrale standardiseringskomiteer oritert politisk sak i mange år. Alle er enig om at det og norske speilkomiteer på området. vil bidra til økt konkurranse, et mer effektivt marked Byggevarer og den frie flyten av disse er regulert og lavere kostnader for boligkjøper og andre bygg- av Byggevareforordningen, og er dermed allerede herrer. Det har dessverre vist seg å være vanskelig å harmonisert på EU/EØS-nivå. Der en byggevare ikke få til. er omfattet Byggevareforordningen, vil varen likevel Hva har fiskeriminister, som samordningsminis- nyte godt av prinsippet om gjensidig godkjenning, ter, gjort for å få til felles bygg standard i Norden og det vil si at en vare som lovlig omsettes i andre EØS- hva må til for å få det realisert?» stater også skal kunne omsettes i Norge uten å måtte oppfylle ytterligere vare- eller kontroll-krav. I dag er Svar: det i størrelsesorden 450 harmoniserte produktstan- darder, og det arbeides stadig med nye standarder. Hovedvekten av myndighetssamarbeid over lande- Ønsket om å etablere felles krav til byggverk i de grensene på byggområdet foregår i dag på europeisk nordiske land reises med jevne mellomrom. På bak- nivå, særlig gjennom EØS-avtalen, men også gjen- grunn av et initiativ fra Sverige i 2011 satt Nordisk nom deltakelse i arbeidet i den europeiske standardi- Ministerråd i gang et prosjekt for å kartlegge nærme- seringsorganisasjonen CEN. Det nordiske samarbei- re hvilke grensehindre som finnes og hvordan disse det har konsentrert seg om det særnordiske som faller kunne reduseres. Kartleggingen avdekket at det i utenfor europeisk samordning. overskuelig fremtid ikke ville være mulig å gå så Norge deltar i internasjonalt standardiseringsar- langt som å innføre et felles regelverk for Norden. Et beid innenfor bygg, anlegg og eiendom gjennom alternativ som ble løftet frem i prosjektet er at man på Standard Norge. Dette omfatter arbeid i den interna- områder hvor nytt regelverk skal utvikles oppmun- sjonale standardiseringsorganisasjonen ISO og den trer til nordisk samarbeid og felles prosjekter for på euro-peiske standardiseringsorganisasjonen CEN. sikt få til et mer harmonisert regelverk. Prosjektet Tilsvarende deltar Standard Norge også på nordisk «Harmonisering av byggregler innom Norden», er nå nivå gjennom internordisk standardiseringssamar- avsluttet. beid – INSTA. INSTA utfyller her europeisk og in- Arbeidet med byggstandard er etter min mening ternasjonal standardisering. godt ivaretatt og regulert gjennom Byggvareforord- Gjennom Direktoratet for byggkvalitet delfinan- ningen og gjennom norsk, nordisk, europeisk og in- sierer Kommunal- og moderniseringsdepartementet ternasjonalt standardiseringsarbeid. Standard Norges virksomhet innenfor bygg, anlegg og eiendom. I 2014 utgjorde denne delfinansieringen Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 90

SPØRSMÅL NR. 388388.Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. kontanter som betaling, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 17. desember 2014 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 7. januar 2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: mindre eller kanskje ingen gebyr for andre former «I følge Sentralbankloven § 14 er det ikke lov å nekte for betaling. å ta i mot kontanter som betaling. I tillegg regulerer Finansavtaleloven § 39 b første ledd tredje punk- også Finansavtaleloven § 38 dette. Her står det «En tum setter begrensninger for et slikt gebyr. En beta- lingsmottaker kan etter denne bestemmelsen ikke forbruker har alltid rett til å foreta oppgjør med kreve gebyr som overstiger betalingsmottakerens tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren.» «faktiske kostnad» ved bruk av betalingsinstrumen- Hvilke sanksjonsmuligheter har det offentlige tet, herunder kontant betaling. I Prop. 64 L (2013- mot aktører som vanskeliggjør eller nekter kunder å 2014) punkt 5.3.5 er det gitt strenge føringer for hva betale med kontanter, og har aktører lov til å pålegge som kan regnes som slike faktiske kostnader. ekstra gebyr hvis kunden ønsker å betale kontant?» I § 39 b første ledd fjerde punktum er det gitt hjemmel for Kongen til ved forskrift å forby eller be- BEGRUNNELSE: grense retten til å ta gebyrer som nevnt i første og Hvis aktører mot all formodning har lov til å kreve tredje punktum for å fremme konkurranse og bruk av ekstra gebyr hvis kunden betaler kontant, ønsker effektive betalingsinstrumenter. Forskriftshjemme- undertegnede å få opplyst hvor høyt dette gebyret len er så langt ikke benyttet. kan være. Etter lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og Det ønskes også å få opplyst om hvilket offentlig pengevesenet mv. § 14 er norske sedler og mynter organ som har ansvaret for at denne loven følges. Er tvungne betalingsmidler i Norge. Hensiktsmessighe- det eksempelvis Finanstilsynet eller Politiet. ten av kontant oppgjør kan imidlertid variere. I prak- sis skjer derfor oppgjør av pengeforpliktelser svært Svar: ofte, og i stadig økende grad, på andre måter enn ved kontant betaling. Finansavtaleloven regulerer i hovedsak forholdet I utgangspunktet gjelder det avtalefrihet for hvor- mellom private parter og har ikke regler om sanksjo- dan en betaling mellom partene skal finne sted, og til ner fra det offentliges side overfor aktører som van- hvilken kostnad. skeliggjør eller nekter å motta kontant betaling. Etter Etter finansavtaleloven § 38 første ledd kan beta- lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsfø- ling normalt skje ved overføring av penger til motta- ring og avtalevilkår mv. kan Forbrukerombudet føre kerens konto, med mindre annet er avtalt eller motta- tilsyn med forhold som faller inn under lovens vir- keren har bedt om betaling i kontanter. Etter annet keområde, og på nærmere vilkår ilegge sanksjoner ledd kan mottakeren av betalingen gi nærmere anvis- mot en næringsdrivende eller ta saken til Markeds- ning om betalingsmåten, dersom dette ikke medfører rådet. Jeg har registrert at Markedsrådet har behand- «vesentlig merutgift» eller «andre ulemper» for beta- let en sak som nettopp gjelder rett til kontant betaling leren. Videre har en forbruker etter tredje ledd alltid etter finansavtaleloven § 38 tredje ledd. For ordens rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler skyld nevner jeg at markedsføringsloven hører under hos betalingsmottakeren. Finansavtaleloven kan ikke Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. fravikes ved avtale til skade for en forbruker, jf. § 2 Jeg forstår det slik at det i den andre delen av første ledd. Lovavdelingen har i en uttalelse 20. ok- spørsmålet siktes til tilfeller hvor en selger av varer tober 2010 lagt til grunn at gebyr for bruk av kontan- eller tjenester tar gebyr for kontant betaling fra en ter ikke i seg selv må utgjøre «vesentlig merutgift» forbruker, eksempelvis der selgeren eller tjenestey- eller «andre ulemper» etter § 38 annet ledd, idet det teren tar ti kroner i gebyr for kontant betaling og ville undergrave retten til kontant betaling. 91 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 389389.Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. NSB sine billettautomater, besvart av samferdselsministeren Innlevert 17. desember 2014 av stortingsrepresentant Jørund Rytman Besvart 7. januar 2015 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: 2014 23.mai Asker «Hvor stort problem er det at NSB sine billettauto- mater tømmes av kriminelle og hvor ofte har dette 26.mai Moss skjedd de siste årene?» 29.mai Lillehammer

BEGRUNNELSE: 07.jun Larvik Bakgrunnen for spørsmålet er at NSB nå går bort fra 10.jun Sandvika billettautomater for mottak av sedler. Deriblant bil- lettautomaten på togstasjonen i Kongsberg. 17.jun Kongsberg I svaret fra statsråden er det ønskelig å få en kom- 24.jun Egersund plett oversikt over de billettautomater som har blitt tømt av kriminelle de siste 5 år. 2013 16. des Hvalstad 21. des Haugenstua Svar: NSB har en målsetting om høy grad av selvbetjening 2012 25. sept Grorud når det gjelder salg av billetter. Salg via billettauto- 2011 31.mai Lørenskog mater står for om lag 35 prosent av billettsalget, mens salg fra mobil og internett til sammen står for om lag 24.mai Kjelsås 40 prosent. NSB opplyser at de har over 200 automa- 09.mai Grorud ter i drift. Automatene har ulik konfigurasjon; 1) be- taling med kort, 2) betaling med kort og mynt og 3) 09.mai Grorud betaling med kort, mynt og seddel. NSB søker å ut- plassere automater med konfigurasjon som best pas- 08.mai Lørenskog ser det kundene har behov for og det miljø den skal 08.mai Lørenskog stå i. Kongsberg har to billettautomater på stasjonen. 07.mai Nittedal Begge tar sedler som betalingsmiddel. Disse ble ut- 22.apr Grorud satt for innbrudd 17. juni i år. Den ene ble umiddel- bart reparert. På grunn av forsinkede leveranser på 22.apr Grorud reservedeler var den andre i funksjon med kun beta- ling med kort og mynt frem til uke 51. 18.apr Lørenskog Siden 2009 har det vært totalt 27 innbrudd i NSB 11.apr Nittedal sine billettautomater, fordelt på et fåtall raid. Sett i forhold til utbredelsen av automater anser ikke NSB 07.mar Sonsveien at det er store utfordringer knyttet til denne type hen- 2010 17.aug Sonsveien delser. Når det forekommer iverksetter NSB tiltak for å forhindre gjentakelse, for eksempel endret plasse- 06.feb Strømmen ring eller modifisering av maskinvare. Alle automa- 07.feb Grorud ter er video-overvåket, og dette har bidratt til oppkla- ring av mange av tilfellene. 07.feb Grorud Nedenstående tabell gir en oversikt over lokasjo- ner hvor NSB har opplevd innbrudd de siste seks år: 2009 03.aug Lørenskog Fra 2005-2009 var det kun et par innbruddsfor- søk, men ingen reelle innbrudd. I 2011 var alle regis- utført av samme gjerningsmenn. Disse er stilt for ret- trerte innbruddsforsøk unntatt ett (Sonsveien 7. mars) ten og funnet skyldige. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 92

SPØRSMÅL NR. 390390.Fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken, vedr. menneskerettighetene i norske sykehjem, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 17. desember 2014 av stortingsrepresentant Audun Lysbakken Besvart 7. januar 2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: kompetanse og fagutvikling i omsorgstjenestene, «I en rapport om menneskerettigheter i norske syke- Kompetanseløft 2020. Gjennom aktiv rekruttering, hjem utarbeidet av Nasjonal institusjon for mennes- tilstrekkelig utdanningskapasitet og opplæring av an- kerettigheter ved Norsk senter for menneskerettighe- satte uten fagutdanning, kan andelen ansatte uten ter går det frem at det foregår alvorlige brudd på men- fagutdanning reduseres. Regjeringen har allerede neskerettighetene i norske sykehjem. «Rapporten an- styrket satsingen på kompetanseheving til ansatte befaler «at norske myndigheter snarest mulig igang- uten formell helse- og sosialfaglig utdanning gjen- setter en kartlegging av menneskerettighetssituasjo- nom å øke tilskuddet til grunn,- videre,- og etterut- nen i norske sykehjem, og sikrer at også beboerne danning. Som varslet i budsjettproposisjonen for selv og deres pårørende er kilder.» 2015 er Kompetanseløft 2020 planlagt lagt frem i Vil statsråden følge dette rådet?» forbindelse med statsbudsjettet for 2016. For å styrke ledelseskompetansen i omsorgstje- Svar: nestene er det som del av Kompetanseløftet 2015 Rapporten representant Lysbakken viser til har jeg etablert en lederutdanning for helse- og omsorgs- tatt på største alvor, og har allerede avholdt et møte sektoren. I oppfølgingen av avtalen om kvalitetsut- med Helsedirektoratet og Statens helsetilsyn for å vikling i de kommunale helse- og omsorgstjeneste- forsikre meg om at denne problemstillingen priorite- ne mellom regjeringen og KS, er det også igangsatt res i vårt videre arbeid. Jeg har videre besluttet et et arbeid med å utvikle en ny lederopplæring for le- møte med pasient- og brukerombudene, samt et ut- dere i helse- og omsorgstjenestene i kommuner og valg av mennesker som kjenner feltet godt, for ytter- fylkeskommuner. ligere å få supplert det bildet som fremkommer av De kommunale helse- og omsorgstjenestene har rapporten fra Nasjonal institusjon for menneskeret- mange av de samme ledelsesutfordringene som spe- tigheter. sialisthelsetjenesten. Det vil derfor kunne være nyttig Vi vet imidlertid allerede i dag mye om situasjo- å dele erfaringer og konsepter innen ledelse på tvers nen ved norske sykehjem. Statens helsetilsyn har av ulike deler av helsetjenesten. Regjeringen vil hatt en fireårig satsing (2009 – 2012) på tilsyn med komme nærmere tilbake til dette i arbeidet med stor- tjenester til eldre hvor det er gjort tilsyn med et tingsmeldingen om primærhelsetjenesten. bredt spekter av temaer i kommunenes helse- og For å få til pasientens helse- og omsorgstjeneste omsorgstjeneste. Dette materialet er også noe av er det for meg av sentral betydning at også brukere grunnlaget til fore-liggende rapport. Selv om Helse- inviteres med i arbeidet med å skape og utforme tilsynet gjennom denne satsingen har avdekket flere fremtidens helse- og omsorgstjenester. I forbindelse svikt og mangler, er det viktig å ta med seg – slik med arbeidet med å utrede og videreutvikle innførin- også Nasjonal institusjon for menneskerettigheter gen av kvalitetsindikatorer i omsorgstjenesten har jeg gjør – at det utvilsomt ytes mye god omsorg i mange lagt vekt på å finne måter å inkludere bruker- og på- norske sykehjem. rørende erfaringer. Dette for å få frem flere og mer Det vi i dag vet er hovedutfordringen ved norske relevante kvalitetsindikatorer for helse- og omsorgs- sykehjem er kompetanse og ledelse. Begge disse te- sektoren slik at dette kan bidra til åpenhet om tjenes- maer har jeg også valgt å sette høyt i mitt arbeid. tene for brukere, pårørende og samfunnet ellers, samt I budsjettproposisjonen for 2015 varslet regjerin- styrke det lokale læringsarbeidet og gi styringsinfor- gen utviklingen av en handlingsplan for rekruttering, masjon for ledere. 93 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 391391.Fra stortingsrepresentant Terje Aasland, vedr. fiske i Tanavassdraget, besvart av klima- og miljøministeren Innlevert 17. desember 2014 av stortingsrepresentant Terje Aasland Besvart 6. januar 2015 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Spørsmål: Svar: «Kan Klima- og miljøministeren redegjøre for hvilke I møte 12. desember i år konstaterte den norske for- vurderinger den norske delegasjonen har gitt og handlingsdelegasjonen at det ikke vil være mulig å hvordan saken vil bli fulgt opp i forbindelse med for- komme frem til enighet med Finland om en ny avtale handlingene om fiske i Tanavassdraget?» om laksefisket i Tanavassdraget fra og med 2016. Delegasjonen viser til at dette innebærer enda en ut- BEGRUNNELSE: settelse og uttrykker bekymring for om videre for- Det vises til spørsmål tatt opp av Stortingsrepresen- handlinger faktisk vil føre frem til en ny avtale fra og tant Helga Pedersen i forbindelse med stortingets be- med fiskesesongen 2017. Delegasjonen mener like- handling av budsjettinnstillingen fra Energi og Milj- vel at det er oppnådd viktige resultater som gir grunn- økomiteen den 05.12.14 og statsrådens svar på dette: lag for å videreføre forhandlingene. Samtidig anbefa- ler delegasjonen at det utredes om en nasjonal for- «Jeg fikk et spørsmål fra representanten Helga Pe- valtning av laksefisket i den norske delen av vassdra- dersen om forhandlingene om fiske i Tanavassdraget. get kan ivareta hensynet til villaksen og lokalbefolk- Klima og miljøministeren ga følgende svar: Det er rik- tig at forhandlingene om fiske i Tanavassdraget har ningen på en bedre måte enn dagens avtale fra og trukket ut i tid. Planen var opprinnelig en ny avtale fra med 2016. 2015, men etter initiativ fra Finland har Norge aksep- Jeg deler delegasjonens bekymring for situasjo- tert en ny avtale fra 2016. Men til tross for møter med vesentlig tilnærming mellom Norge og Finland i løpet nen, og vil også vise til at Tanavassdragets fiskefor- av høsten, viste det siste forhand-lingsmøtet, 17. og valtning har anmodet om at avtalen sies opp med 18. november, at heller ikke 2016 vil være mulig. Den virkning fra og med 2016. Sametinget og kommune- norske delegasjonen vil legge fram sine vurderinger ne Tana og Karasjok har gitt tilsvarende signaler. En og anbefalinger om hvordan vi nå bør gå videre. Det mulig oppsigelse av avtalen vil imidlertid kunne ska- får vi i neste uke. Så jeg må komme tilbake til Stortin- get på den saken, når vi har vurdert den noe nærmere.» pe betydelige utfordringer for forvaltningen av fisket i vassdraget. Det må derfor gjennomføres en grundig utredning før Regjeringen tar stilling i saken. Dette arbeidet vil bli igangsatt tidlig på nyåret med sikte på en konklusjon i løpet av våren. Uavhengig av dette vil forhandlingene med Finland bli videreført med sikte på enighet om en ny avtale fra og med 2017.

SPØRSMÅL NR. 392392.Fra stortingsrepresentant Tone Merete Sønsterud, vedr. søndagsåpne butikker, besvart av kulturministeren Innlevert 18. desember 2014 av stortingsrepresentant Tone Merete Sønsterud Besvart 7. januar 2015 av kulturminister Thorhild Widvey

Spørsmål: Hvilke konsekvensutredninger er det statsråden «Viser til Stortingets spørretime 17.12.2104 hvor viser til, og hva konkluderer de med?» kulturministeren fikk spørsmål angående saken om søndagsåpne butikker. I et svar til Geir Jørgen Bek- Svar: kevold svarte statsråden følgende: «Jeg har allerede Jeg hadde 27. juni 2014 et møte med det såkalte Han- mottatt noen konsekvensutredninger, som altså er delens samarbeidsutvalg (HSU) representert ved Vir- blitt forelagt oss». ke, Handel og Kontor og Coop. I møtet presenterte HSU en rapport om miljøkonsekvenser av søn- Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 94 dagsåpne butikker. Denne peker på klimagassutslipp tak som kan bidra til forskjellsbehandling og kon- fra økt varetransport, arbeidsreiser og oppvarming kurransevridning, og regjeringen ønsker mer like- etc. I tillegg mottok jeg et foreløpig utkast til utred- behandling. ning om distriktsbutikkenes utfordringer ved full ad- Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og gang til søndagsåpne butikker. Denne peker på at økt helligdagsfred fastsetter i dag at faste utsalgssteder konkurranse på åpningstider kan få uheldige effekter som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på for butikker i distriktene. Det ble fra HSUs side også helligdager. Dersom butikker skal tillates å holde orientert om at FAFO er engasjert for å se på konse- søndagsåpent, må derfor denne loven endres. Lovfor- kvenser for arbeidstakerne. HSU vektlegger sterkt slag skal sendes på alminnelig høring. Jeg legger til behovet for konsekvensutredninger på en rekke om- grunn at høringen vil bidra til å opplyse saken ytter- råder før regelverket endres. ligere ut fra blant annet nærings- og arbeidstakerin- Mitt utgangspunkt er at tilbud og etterspørsel teresser, forbrukerinteresser og andre hensyn. Dette egner seg bedre enn lovverket til å regulere butikke- har jeg også gitt uttrykk for i møte 9. desember 2014 nes åpningstider. Dagens lovverk har en rekke unn- med Virke og Handel og Kontor.

SPØRSMÅL NR. 393393.Fra stortingsrepresentant Hadia Tajik, vedr. væpninga av politiet, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 18. desember 2014 av stortingsrepresentant Hadia Tajik Besvart 7. januar 2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: POD opplyser videre at politidistriktene og sær- «Kva er formidla om lokale tilpassingar av den midler- organene av politidirektøren særlig ble bedt om tidige generelle væpninga, ut til politidistrikta og vida- gjennomføre en risikovurdering for den del av tje- re til tenestestadene, og korleis er dette formidla?» nesten hvor bevæpning kan være lite formålstjenlig, upraktisk, til ulempe eller virke støtende ved tjenes- GRUNNGJEVING: teoppdrag og oppgaveløsing. Dette kan for eksem- pel være oppdrag og oppgaver i forbindelse med Det er innført midlertidig væpning i samband med eit forebyggende arbeid og ulike kontroll- og forvalt- auka trugselnivå. ningsoppgaver, møtearenaer for samarbeid og sam- virke. Slike vurderinger kan føre til at oppdraget be- Svar: sluttes gjennomført ubevæpnet. I tillegg skal det for Politidirektoratet (POD) opplyser at de i brev 23.11.14 ikke-uniformert innsatspersonell i kategoriene IP1, ga retningslinjer til politidistriktene og særorganene 3 og 4, ved tjenesteoppdrag og oppgavegjennomfø- om lokale tilpasninger til den midlertidige generelle ring som kan eksponeres for terrorangrep, gjennom- bevæpningen. Det er uniformert personell i kategorie- føres risikovurderinger for eventuell bevæpning ne IP1, 3 og 4 som skal bære våpen i det daglige inntil med pistol etter beslutning av politisjef. Sentrale videre. Brevet er unntatt offentlighet grunnet taushets- momenter i risikovur-deringen er innholdet i tje- belagte opplysninger. Retningslinjene ble formidlet nesten, geografi, befolkningstetthet, befolknings- videre til de lokale tjenestestedene i politidistriktene grupper og befolkningsmiljø, oppdragets karakter fra politimesteren. I tillegg ble det allerede i brev av og eventuell samhandling med uniformert bevæpnet 6.11.14 gitt retningslinjer for øvrige sikkerhetstiltak innsatspersonell. for å beskytte tjenestepersoner og objekter. 95 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 394394.Fra stortingsrepresentant Hadia Tajik, vedr. arbeidsgruppe nedsatt av POD etter at det vart kjent at Norge fekk eit auka trugselnivå, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 18. desember 2014 av stortingsrepresentant Hadia Tajik Besvart 7. januar 2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: Svar: «Kva tid sat POD ned arbeidsgruppa som er nemnt i Politidirektoratet opplyser at de satte ned en ressurs- grunngjevinga, kven sat i gruppa, kva tid var resulta- gruppe som skulle gi råd til politidirektøren etter at tet klart, vart resultatet nedteikna skriftleg, og eksis- det ble kjent at det var en økt trussel mot enkelte terer denne arbeidsgruppa fortsatt, til dømes med grupper i Norge 5. november 2014. oppgåve om å følgje kva tiltak som trengs som i tråd Politidirektoratet opplyser videre at Ressursgrup- med utviklinga i trugselbiletet?» pen, som nå er nedlagt, bestod av politimestre, stabs- sjefer, spesialister, innsatsledere, Hovedverneombud GRUNNGJEVING: for politi- og lensmannsetaten, representanter for inn- Det er offentleg kjent at POD sat ned ei arbeidsgrup- satspersonellet og representanter fra Politidirektora- pe etter at det vart kjent at Norge fekk eit auka trug- tet. Gruppen hadde to møter, 6. og 13. november selnivå 5. november. Det er òg kjent at ei av anbefa- 2014. På grunnlag av det som framkom i møtene ble lingane deira var å innføre ei midlertidig væpning. det laget et internt notat med forslag til anbefaling som ble forelagt politidirektøren. Politidirektoratet opplyser at Gruppen ikke var enstemmig om bevæp- ning som tiltak. Gruppens notat var et vurderings- grunnlag for politidirektøren.

SPØRSMÅL NR. 395395.Fra stortingsrepresentant Sonja Mandt, vedr. nettbutikker, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren Innlevert 18. desember 2014 av stortingsrepresentant Sonja Mandt Besvart 8. januar 2015 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Spørsmål: fører i hovedsak tidligere bestemmelser. Med det nye «Hva vil statsråden gjøre for å sikre at virksomheter regelverket er imidlertid kravet til informasjon økt. på nett oppfyller kravet om forbrukers rettigheter?» Brudd på enkelte informasjonskrav får økonomiske konsekvenser for den næringsdrivende, blant annet BEGRUNNELSE: ved at forbrukeren ikke har plikt til å betale utgifter det ikke ble opplyst om før handelen. Brudd på opp- Av 150 nettbutikker Forbrukerrådet har undersøkt, lysningsplikten kan også føre til at angreretten utvi- ga bare 9 pst. den informasjonen loven krever om des med ett år, eller at forbrukeren ikke blir bundet av kundens rettigheter. avtalen. Det er svært enkelt å etablere ny nettbutikk, det krever få økonomiske ressurser. Det kan derfor Svar: også være flere som starter nettvirksomhet, uten å ha Rettighetene knyttet til netthandel reguleres av lov satt seg tilstrekkelig inn i reglene som gjel-der. For å om angrerett. Formålet med loven er blant annet å sikre at næringsdrivende etterlever nytt regelverk er sikre at forbruker får nødvendig informasjon om va- det viktig at de får god informasjon. Forbrukerrådet ren eller tjenesten og at forbruker får 14 dagers an- fikk midler av departementet til å utarbeide en veile- grerett ved blant annet netthandel. Loven angir en der til den nye loven. Veilederen skal være til hjelp rekke plikter for de som tilbyr netthandel med sikte for både forbruker og næringsdrivende. Denne veile- på å sikre forbrukernes rettigheter. Loven trådte i deren ble ferdig til loven trådte i kraft, og ligger på kraft sommeren 2014. Norske næringsdrivende had- Forbrukerrådets sider på nettet. Ved ikrafttredelsen de, også før angrerettloven, en rekke plikter knyttet av nytt regelverk sendte depar-tementet ut informa- til netthandel med forbrukere. Den nye loven videre- sjon til alle høringsinstanser, blant annet til Hovedor- Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 96 ganisasjonen Virke, NHO, Distansehandel mv. Orga- oppmuntre Forbrukerrådet til å fortsette sine mar- nisasjonene har et særlig ansvar for å videreformidle kedsundersøkelser og informasjon, slik at forbruker- informasjon til sine medlemmer. Departementet la nes kunnskap om sine rettigheter økes. Jeg vil imid- også ut informasjon på egne nettsider. For å forenkle lertid påpeke at nye krav til næringsdrivende ved næringsdrivendes mulighet til å oppfylle opplys- netthandel kun har vært virksomme i et halvt års tid. ningsplikten overfor forbruker, angir loven bruk av et Jeg håper og tror at etterlevelsen av nye bestemmel- angreskjema. Dette skjemaet er obligatorisk å bruke ser vil bedre seg etter vært som forbrukerne blir bedre Skjemaet skal også gjøre det enkelt for forbrukeren å kjent med sine rettigheter, og næringsdrivende med bruke angreretten. I tillegg er det utarbeidet et angre- sine forpliktelser. Det er Forbrukerombudet som fø- opplysningsskjema som er et hjelpemiddel for den rer tilsyn med etterlevelsen av regelverket, og kan il- næringsdrivende og skal hjelpe den næringsdrivende egge næringsdrivende sanksjoner. Etter det jeg er med å gi forbrukeren alle opplysningene om angre- kjent med vil Forbrukerombudet prioritere dette om- retten. Begge disse skjemaene er det utarbeidet stan- rådet også i 2015. Forbrukerombudet har utarbeidet dardmaler på og ligger tilgjengelig på departementets et sett med standardiserte salgsbetingelser som næ- nettsider. ringsdrivende tilbys å benytte. Disse betingelsene Til tross for tiltakene som departementet har sikrer at forbruker får god informasjon om både ret- foretatt for å informere om nytt regelverk, viser talle- tighetene og pliktene sine. Jeg er kjent med at For- ne fra Forbrukerrådets undersøkelser at etterlevelsen brukerombudet er i ferd med å oppdatere disse salgs- er skuffende. Over halvparten av nettbutikker For- betingelsene, slik at de korresponderer fullt ut med brukerrådet har undersøkt, har ikke opplyst om an- ny angrerettlov. Forbrukerombudet tilbyr dessuten greskjemaet, og 85 prosent har ikke fulgt de nyeste næringsdrivende veiledning om regelverket for nett- reglene som ble innført i fjor sommer. Disse undersø- handel. Jeg vil i eget møte med Forbrukerombudet og kelsene fra Forbrukerrådet er i seg selv viktige for å Forbrukerrådet drøfte det videre arbeidet med å for- øke kunnskapen om forbrukerrettighetene. Jeg vil bedre etterlevelse av regelverket.

SPØRSMÅL NR. 396396.Fra stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal, vedr. nasjonale kulturbygg, besvart av kulturministeren Innlevert 18. desember 2014 av stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal Besvart 7. januar 2015 av kulturminister Thorhild Widvey

Spørsmål: statsbudsjettet for 2015. Fire av disse prosjektene «Hvilke nasjonale kulturbygg fikk ikke godkjent sine fikk tilskudd/tilsagn i samsvar med omsøkt beløp, søknader eller fikk en avkortet tildeling?» mens tilsagnet til nytt Munch-museum ble satt noe lavere; Oslo kommune fikk tilsagn om tilskudd på BEGRUNNELSE: 605 mill. kroner; opprinnelig søknadssum var 683,6 mill. kroner, men i en oppdatert søknad i juni 2014 Budsjett for 2015 er vedtatt og vi kjenner hvem som ble beløpet økt til 920 mill. kroner. fikk godkjent sine søknader over kulturbudsjettet for De 19 søknadene som ikke ble prioritert, var føl- nasjonale kulturbygg. gende (med søknadssummen i parantes):

Svar: – Ny fylkesscene for Østfold i Fredrikstad (90,7 Jeg tolker spørsmålet slik at det dreier seg om de søk- mill. kroner) nader Kulturdepartementet mottok våren 2014 om – Rehabilitering av Kunstnernes hus i Oslo (9,2 midler fra budsjettkapittel 320 Allmenne kultur- mill. kroner) formål, post 73 Nasjonale kulturbygg, og som ikke – Vitenmuseum i Jøsingsfjord i Sokndal i Roga- oppnådde å bli prioritert i budsjettproposisjonen for land (26 mill. kroner) 2015. – Fornying av inventar i Håkonshallen i Bergen (12 Kulturdepartementet mottok i alt 24 søknader om mill. kroner)1 tilskudd til slike byggeprosjekt. Av disse ble fem pri- – Nytt magasin for Bymuseet i Bergen (5,7 mill. oritert og gitt tilskudd og/eller tilsagn om tilskudd i kroner) 97 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

– Ny basisutstilling ved Bryggens museum (17 – Nytt opera- og kulturhus i Kristiansund (212,1 mill. kroner) mill. kroner) – Opprustning av sjøhus til publikumsbruk ved – Formidlingsbygg på Sverresborg i Trondheim Hardanger fartyvernsenter (3 mill. kroner) (6,3 mill. kroner) – Nytt varmeanlegg ved Bergens Sjøfartsmuseum – Besøkssenter ved sagbruksmuseet i Namsos (3,8 (1 mill. kroner) mill. kroner) – Mobilt kammer for insektssanering ved Muse- – Bygg for formidling av Vega-øyene som ver- umssenteret i Hordaland (1,4 mill. kroner) densarv (6,1 mill. kroner) – Nybygg inkludert fellesmagasin ved Utvandar- – Almenningr, rekonstruert middelaldertun på senteret på Radøy (33,3 mill. kroner) Trondernes, Harstad (2,75 mill. kroner) – Etablering av utstillinger i fiskerimuseet i Sand- – Fellesmagasin ved Gjenreisningsmuseet i Ham- viken i Bergen (10 mill. kroner) merfest (5,2 mill. kroner) – Publikumsbygg ved Gulatinget, Gulen i Sogn (26 – Nytt museumsbygg for kvensk/finsk innvand- mill. kroner) ringskultur i Vadsø1

1. Av denne summen ble imidlertid 2,5 mill. kroner bevilget i 1. Denne søknaden inneholder intet søknadsbeløp. Vadsø forbindelse med RNB 2014 fordi behovet for nye stoler og kommune ber om en «mulighetsdialog» med staten, men det bord framsto som akutt dreier seg om et forholdsvis stort prosjekt.

SPØRSMÅL NR. 397397.Fra stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal, vedr. Kulturrådet, besvart av kulturministeren Innlevert 18. desember 2014 av stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal Besvart 8. januar 2015 av kulturminister Thorhild Widvey

Spørsmål: År 2014 2013 Nedgang i pst. «Hvor stor mersøknad hadde Kulturrådet i 2014?» Antall søknader 7445 7548 1,4 %

BEGRUNNELSE: Antall tilskudd 2392 2638 9,3 % I forbindelse med omlegging av poster på statsbud- sjettet og flytting til post 55 for Kulturrådet er det for Det tas forbehold om endringer i tallmaterialet for videre arbeid interessant å ha bakgrunnstall på hvor- 2014 som følge av pågående sluttregistrering og kva- dan søketilgangen til Kulturrådet vært ift. hvor mye litetssikring av tallmaterialet. Endelige tall vil fore- som er tildelt. ligge i årsrapporten for Norsk kulturråd som ferdigs- tilles i februar 2015. Svar: For kap. 320/post 74 Tilskudd til tiltak under Opplysninger fra Norsk kulturråd viser følgende Norsk kulturråd gjelder det at Norsk kulturråd i 2014 endringer i antallet søknader og tildelinger fra Norsk mottok 164 søknader, hvorav 74 fra nye tiltak og mer kulturfond (unntatt innkjøpsordningene for litteratur): enn en dobling av antallet søknader fra 2013. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 98

SPØRSMÅL NR. 398398.Fra stortingsrepresentant Geir Pollestad, vedr. rentekompensasjonsordning for bompenger, besvart av samferdselsministeren Innlevert 18. desember 2014 av stortingsrepresentant Geir Pollestad Besvart 5. januar 2015 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: ringen vil arbeide for å gjøre bompengeinnkrevingen «I spørretimen 17.12.14 ville ikke Finansministeren så effektiv som mulig. bekrefte at det vil komme en rentekompensasjons- Regjeringen legger til grunn at omorganiseringen ordning for bompenger i 2015 som skal gi rente ned av bompengesektoren til et lite antall bompengesel- mot null prosent i eksisterende og fremtidige bom- skap vil redusere driftskostnadene i sektoren. For pengeprosjekter. Samferdselsministeren har varslet også å spare bilister for å dekke store løpende finan- dette en rekke ganger. sieringskostnader, vil regjeringen innføre en rente- kompensasjonsordning for bompengelån. Regjerin- Kan statsråden bekrefte at regjeringen vil gå for gen planlegger å legge innholdet i bompengerefor- en ordning med tilnærmet full rentekompensasjon?» men fram for Stortinget i løpet av 2015. Ordningen med rentekompensasjon er tenkt å gjelde fra 2016. Svar: Når det gjelder den konkrete utformingen av ordnin- Regjeringen har varslet en bompengereform for å re- gen, vil jeg orientere Stortinget om dette når alle brik- dusere bompengebelastningen for bilistene. Regje- ker er på plass.

SPØRSMÅL NR. 399399.Fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, vedr. behandling av narkomane, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 18. desember 2014 av stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos Besvart 7. januar 2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: (Suboxone®), som er et er et kombinasjonslege- «Kan helseministeren bekrefte eller avkrefte at det er middel som kombinerer buprenorfin med naloxone, sendt ut anbefalinger som sier at brukere i LAR i anbefales som førstevalg ved valg av medikament. Subutex er et såkalt monopreparat, som innebærer at størst mulig grad skal overføres fra Subutex til det kun innholder virkestoffet buprenofin. Hensikten Suboxone?» med et kombinasjonspreparat er å hindre injeksjon og salg av buprenofin. Et kombinasjonspreparat som BEGRUNNELSE: Subuxone medfører virkestoffet nalokson hindrer Jeg har fått og får fortsatt henvendelser fra flere hold, overdoser av heroin eller andre opiater. av brukere, pårørende, brukerorganisasjonene og an- Ved SERAF sin siste statusundersøkelse fra 2013 satte i LAR, som forteller meg at det har kommet fø- var 43 prosent av pasientene i LAR behandlet med ringer fra «høyere hold» som tilsier at brukere i LAR metadon og 56 prosent med buprenorfin. Av de som som mottar preparatet Subutex skal så langt det lar mottok buprenofin var om lag en femtedel behandlet seg gjøre overføres til Suboxone. Flere har blitt tvun- med Suboxone®. Andelen på buprenorfin og på get over til Suboxone, og det har fått alvorlige konse- Suboxone® varierer sterkt på landsbasis. kvenser for enkelte. LAR-forskriften nevner ikke spesifikke substitu- sjonslegemidler, men bruker begrepene «vanedan- Svar: nende legemidler i en bestemt dose (substitusjonsbe- handling)» og «legemidler til bruk i legemiddelassis- Som kjent ble det i 2010 vedtatt en egen forskrift for tert rehabilitering». LAR. I den forbindelse ga Helsedirektoratet også ut LAR-retningslinjen derimot vurderer ulike sub- egen nasjonal retningslinje som også nærmere inn- stitusjonslegemidler og gir følgende anbefalinger: holder anbefalinger vedr. valg av legemiddel i LAR. Her fremgår det at Buprenofin med nalokson 99 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

– Buprenorfin bør være et førstevalg i substitu- Etter tilbakemelding fra Helsedirektoratet kan de be- sjonsbehandling krefte at det fra deres side ikke er gitt nye «føringer» – Pasientens eget ønske bør vektlegges ved lege- ift. de anbefalinger som er vist til ovenfor og som det middelvalget fremgår av gjeldende retningslinje. – Buprenorfin bør forskrives som kombinasjons- Til orientering kan det nevnes at Helsedirektoratet preparat med nalokson (Subuxone) i løpet av 2015 vil starte arbeidet med revidering av – Stabile, rusfrie pasienter bør kunne benytte en- den nevnte nasjonale retningslinje, der også anbefalin- keltpreparat buprenorfin Subutex®) hvis det ikke ger om valg av legemiddel med mer vil bli omtalt. er mistanke om salg av legemidler eller injisering av legemiddelet

SPØRSMÅL NR. 400400.Fra stortingsrepresentant Jorodd Asphjell, vedr. pasienter som trenger overnatting i forbindelse med langvarig seriebehandling, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 18. desember 2014 av stortingsrepresentant Jorodd Asphjell Besvart 7. januar 2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: gjøre det vanskelig å reise i flere timer hver dag, og «Vil statsråden gjøre tiltak slik at man tar mer hensyn det samme kan pasientens allmenntilstand og alder. til pasienter som trenger overnatting i forbindelse Totalt sett betyr dette at mange av kreftpasiente- med langvarig seriebehandling?» ne bosatt i distriktene må tilbys kost og losji nært hel- seforetaket. Kostnadene ved slik overnatting vil som regel i betydelig grad overstige det beløpet den enkel- BEGRUNNELSE: te kan få dekket etter bestemmelsene i Syketransport- Moderne sykehusbehandling gjennomføres i økende forskriften. Dermed vil pasienten få en høy ekstra- grad poliklinisk. Dette er kostnadseffektivt for sam- kostnad. funnet og ønskelig for de aller fleste pasienter. Ret- tigheter til å få dekket reiseutgifter, eventuelt kost/lo- Svar: sji ved overnatting nært helseforetaket, reguleres av Det er det offentliges ansvar å gi hele befolkningen Syketransportforskriften. Den slår fast at pasient og likeverdig tilgang til gode helsetjenester. eventuell nødvendig ledsager kun har rett til overnat- De regionale helseforetakene er pålagt å sørge for ting dersom dette blir billigere for helseforetaket enn transport til undersøkelse og behandling. Pasientens transport tur-retur hjemstedet samme dag. rett til dekning av nødvendige utgifter når en pasient Dette er altså en ren økonomisk vurdering, hvor må reise i forbindelse med en helsetjeneste følger av det ikke tas hensyn til reisetiden, daglig fraværstid fra pasient- og brukerrettighetsloven med nærmere regu- hjemmet eller lengden av behandlingsperioden. For lering i syketransportforskriften. den enkelte pasient kan det føre til lang daglig reise- Det generelle utgangspunktet er at pasienten har tid (opptil 4-5 timer hver vei), spesielt hvis kollektiv- rett til å få dekket nødvendige utgifter til og fra un- tilbudet er dårlig eller det ikke fins «helsebuss». Al- dersøkelse og/eller behandling. Dersom det er nød- ternativet er å dekke eventuell overnatting selv. vendig med overnatting i forbindelse med reisen har For pasienter som er til poliklinikk eller dagbe- pasienten krav på overnattingsgodtgjørelse. Fra 1. ja- handling i en kort periode – inntil noen få dager sam- nuar 2015 er denne godtgjørelsen kr 520 per døgn. menhengende – kan det fremstå rimelig. Det gjør det Overnatting kan være nødvendig av ulike grunner. nødvendigvis ikke for pasienter som skal ha langva- Det kan være kommunikasjonsmessige årsaker som rig seriebehandling, for eksempel de som mottar strå- gjør at pasienten ikke kommer frem i tide dersom pa- lebehandling. Disse får behandling hver virkedag, sienten reiser samme dag som behandling skal finne ofte i fem til sju uker. sted. Videre kan overnatting være nødvendig av hel- Selv om det for en slik pasient er billigst å reise semessige eller medisinske årsaker. med offentlig transport tur/retur hjem – behandlings- Det er en egen bestemmelse for reiser i forbindel- sted, vil dette ofte være umulig å gjennomføre i prak- se med seriebehandling. Pasienten får i disse tilfelle- sis av mange årsaker. Behandlingen kan være kre- ne dekket sine faktiske utgifter, uavhengig satsene i vende, med økende grad av plager/bivirkninger. Pa- syketransportforskriften, så lenge det samlet sett gir sientens kreftsykdom og/eller andre sykdommer kan laveste utgifter for det regionale helseforetaket. Dette Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 100 gjelder for pasienter som i en periode må reise ofte til pasientens alder og helsetilstand, oppholdsmulighe- sykehus for gjentatte behandlinger for samme til- tene på behandlingsstedet, værforhold og oppholdes stand, for eksempel ved strålebehandling for kreft. I varighet. Utgifter til dagrom dekkes med inntil satsen slike situasjoner har pasientene rett til å få dekket for overnattingsgodtgjørelsen. sine utgifter til alle tur-retur-reisene, men for mange Departementet har hatt på høring utkast til end- pasienter kan det være en ekstra påkjenning med så ringer i regelverket for dekning av pasienters reiseut- hyppige reiser. Av denne grunn har disse pasientene gifter. I høringsutkastet foreslår departementet å vi- anledning til å velge mellom å bli ved behandlings- dereføre reglene om dekning av overnattingsutgifter. stedet, eller reise frem og tilbake. Jeg vil på bakgrunn av høringen, vurdere om regel- Det er også slik at pasienter kan få dekket utgifter verket bør endres. Jeg vil også vurdere om det bør in- til dagrom i spesielle tilfeller. Det legges da vekt på formeres bedre om dagens ordning.

SPØRSMÅL NR. 401401.Fra stortingsrepresentant Sonja Mandt, vedr. tilskudd til Thor Heyerdahl Institute, besvart av kulturministeren Innlevert 18. desember 2014 av stortingsrepresentant Sonja Mandt Besvart 7. januar 2015 av kulturminister Thorhild Widvey

Spørsmål: alltid være svært sårbar, ikke minst ved skifte i per- «Hva er den faglige begrunnelsen for at The Thor sonale. Det er departementets vurdering at en tilknyt- Heyerdahl Institute er flyttet fra kap. 320 post 74 til ning til Vestfoldmuseene vil gi en mer robust drifts- kap. 328 post 70 siden dette ikke er en museumsdrift, situasjon. og kan statsråden garantere at instituttet får overført Den konsoliderte institusjonen Vestfoldmuseene samme tilskudd som tidligere?» er et kunst-, historie-, naturhistorie- og museumsfag- lig kompetansesenter for Vestfold fylke. Museet er i norsk sammenheng en stor kulturinstitusjon med ca. BEGRUNNELSE: 160 000 besøkende og 71 årsverk i 2013. Museet har The Thor Heyerdahls Institute, som er lokalisert i driftsansvar for 9 museumsenheter i fylket, samt Larvik, har som formål å videreføre og videreutvikle Vestfoldarkivet. Thor Heyerdahls ideer og idealer. De inviterer til de- I representanten Mandts spørsmål er det flettet batter, har dialog og flerkulturell samhandling, lo- inn en påstand om at instituttets virke «ikke er en mu- kalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Instituttet seumsdrift». Dette kan det være behov for å nyansere er en kultur- og forskningsformidler, og jobber for å noe. På den ene side er det åpenbart at instituttets få oppmerksomhet om det globale miljø særlig når samlede aktivitet separat vurdert ikke kvalifiserer til det gjelder forurensing av havet. Instituttet har hatt å bli definert som museum. På den annen side, det er egen post på statsbudsjettet i flere år, og fikk i 2014 få eller ingen av disse aktivitetene som ikke helt na- 1.234 mill. kr i tilskudd. turlig vil falle innenfor rammen av årsprogrammet Instituttet er nå foreslått overført til Vestfoldmu- ved et større museum. Museenes samfunnsrolle lig- seene, og skal få sin overføring fra denne posten. ger i å utvikle og formidle kunnskap om menneskers Spørsmålet jeg stiller er en faglig begrunnelse om forståelse av og samhandling med sine omgivelser, hvorfor instituttet er overført til dette kapittel og post, jf. Prop 1 S (2014-2015), side 57. da jeg mener dette er et særskilt arbeid som drives i Det ligger potensial for faglig styrking for begge instituttet som ikke kan sammenlignes med muse- tiltakene ved å se The Thor Heyerdahl Institute og umsdrift. Og videre undres jeg om instituttet nå skal Vestfoldmuseene i sammenheng. Dette gjelder både stille på lik linje og inn i prioriteringene som resten kulturformidling, dokumentasjon, forskning og til- av museene i Vestfold når det gjelder tilskudd. gang til nye nettverk og miljøer. Å legge det statlige tilskuddet til The Thor Hey- Svar: erdahl Institute sammen med tilskuddet til Vestfold- museene ble foreslått i Prop. 1 S (2014-2015); Stor- Jeg kan bekrefte at The Thor Heyerdahl Institute i tinget sluttet seg til forslaget. Kulturdepartementet 2015 vil bli tilført et like stort statlig tilskudd som følger opp saken i samsvar med dette. foregående år. Instituttet har begrensede driftsressurser, og per- sonalet utgjør 1,5 årsverk. En slik organisasjon vil 101 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 402402.Fra stortingsrepresentant Ingrid Heggø, vedr. handsaming av sjømatindustrien, besvart av fiskeriministeren Innlevert 18. desember 2014 av stortingsrepresentant Ingrid Heggø Besvart 5. januar 2015 av fiskeriminister Elisabeth Aspaker

Spørsmål: fryse vidare handsaming og effektuering av dei ulike «Tveteråsutvalet har denne veka levert si innstiling i sakene som omhandler deler av verdikjeda, og ink- NOU 2014:16 om sjømatindustrien sine rammevil- ludere desse i den varsla stortingsmeldinga. kår. Statsråden har varsla at rapporten vil bli under- lagt ei heilskapleg vurdering i form av ei melding til Svar: Stortinget. Samstundes har departementet fleire Det er brei semje om å arbeide for å betre lønsemnda framlegg til handsaming ute på høyring. Desse vil og i sjømatindustrien. Eg ser det difor som avgjerande at påvirke lønsemda på forskjellige nivå i verdikjeda. vi klarer å samle oss om tiltak som står seg over tid Vil ministeren avvente den vidare handsaminga og sikrar gode og stabile rammevilkår for næringa. av dei ulike forslaga slik at alt kan sjåast i samanheng NOU-rapporten er no sendt på fire månaders høy- i den varsla Stortingsmeldinga om sjømatindustri- ring, og eg vil høyre flest mogeleg stemmer i denne en?» prosessen. Eg er oppteken av at vi må ha eit heil- skapleg perspektiv og se på tiltak og effektar gjen- GRUNNGJEVING: nom heile verdikjeda når vi handsamar analysen og Vi ser det som viktig å få ei heilskapleg handsaming framlegga i utvalet sin rapport. av alle sider som påverkar sjømatindustrien. Det vil imidlertid alltid vere slik at ein i eit sam- Tveteråsutvalet har lagt fram ein NOU som omhand- funn har ulike prosessar som pågår og som kan gripe lar heile verdikjeda. Samstundes har departementet inn i kvarandre. Eg meiner at vi ikkje kan sette heile hatt fleire framlegg ute på høyring, til dømes knytt til fiskeriområdet på vent i halvtanna år i påvente av ei auka basistonn i ringnotflåten, strukturering og skilje melding. Arbeidet med å forenkle, fornye og forbetre mellom båt og kvote. I tillegg er saker som framleg- rammevilkåra for næringa må fortsette sjølv om det get om vekst innan havbruk på høyring no, og fleire skal leggjast fram ei stortingsmelding ved neste års- saker er varsla. For at Stortinget skal få ei best moge- skifte. Saker som er modne for å bli handsama tidle- leg heilskapleg handsaming bør alle desse sakene gare vil verte handsama, men vi vil her gjere ei heil- handsamast saman med NOUen. Statsråden bør difor skapleg vurdering i det einskilde tilfelle.

SPØRSMÅL NR. 403403.Fra stortingsrepresentant Ingrid Heggø, vedr. sjømatindustriens rammevilkår, besvart av fiskeriministeren Innlevert 18. desember 2014 av stortingsrepresentant Ingrid Heggø Besvart 5. januar 2015 av fiskeriminister Elisabeth Aspaker

Spørsmål: GRUNNGJEVING: «I utgreiinga av sjømatindustriens rammevilkår Tveterås-utvalget har denne veka levert si innstilling NOU 2014: 16 er ikkje det samiske aspektet trekt inn i NOU 2014:16 Utresdning om sjømatindustriens i biletet. Det er mange særskilte omsyn i form av lo- rammevilkår. Utvalet har sett på heile verdikjeda for ver, forskrifter og opparbeida rettar som difor ikkje sjømat og har levert ein omfattande rapport. Det er og vert belyst i utgreiinga. levert fleire delrapporter knytt til utvalet sitt arbeid. Er ministeren samd i at det bør komma ei til- Det samiske aspektet er imidlertid ikkje berørd. Det leggsutgreiing om det sjøsamiske, slik at Stortinget er mange særrettar, lover og forskrifter som er knytt får eit betre grunnlag for ei heilskapleg handsaming til det sjøsamiske. Stortinget må hensynta også dette av NOUen, og vil ministeren ta initiativ til dette?» aspektet i den heilskaplege handsaminga av NOUen. Det bør difor lagast ei tilleggsutgreiing som ivaretek det samiske aspektet. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 102

Svar: ve konsekvensar, samt under omtale av tiltak som NOU-utvalet vart sett ned av Stoltenberg II-regjerin- særskilt vil påverke regionar og lokalsamfunn. Dei ga 22. mars 2013. I mandatet til utvalet var det ikkje har ikkje særskilte utgreiingar om det sjøsamiske, krav om konkret å trekkje det samiske aspektet inn, men dette var heller ikkje i deira mandat. men utvalet vart gitt i oppgåve å gjere ei vurdering av Eg vil understreke at rapporten og saksområdet regionale verknader. Solberg-regjeringa har vidare- vil bli underlagt ei heilskapleg vurdering i form av ei ført NOU-utvalet med uendra mandat. melding til Stortinget. I dette arbeidet vil vi òg sjå på Utvalet leverte rapporten sin den 16. desember det sjøsamiske aspektet der dette er relevant. Vi vil 2014. I rapporten har utvalet skissert nokre regionale konsultere Sametinget om relevante tema på ordinær verknader i kap. 17 om økonomiske og administrati- måte.

SPØRSMÅL NR. 404404.Fra stortingsrepresentant Kari Henriksen, vedr. oppfølging av unge dømte, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 18. desember 2014 av stortingsrepresentant Kari Henriksen Besvart 7. januar 2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: fra ny kriminalitet. Som kjent trådte de nye reaksjone- «Ved Agder konfliktråd har søkningen til oppfølging ne i kraft 1. juli 2014. Det er ansatt minst en ungdom- av unge dømte vært større enn man forutså, da ordnin- skoordinator i hvert konfliktråd, som skal koordinere gen ble etablert. Oppfølgingen er mer krevende og tar oppfølgingen av ungdommene. Jeg er kjent med at det kan bli kapasitetsutfordringer i enkelte konfliktråd når lenger tid enn først antatt. Mange trenger tett, sammen- det gjelder oppfølgingen av ungdomsstraff og ung- satt og langvarig oppfølging. Konfliktrådet i Agder får domsoppfølging, blant annet i Agder. Det er store va- flere henvendelser enn det er kapasitet til å håndtere. riasjoner i antallet saker for det enkelte konfliktråd, Hva er trenden i andre deler av landet og hvilke noen konfliktråd har mottatt mange saker, mens andre tiltak vil ministeren sette i verk for at disse ungdom- bare har mottatt et fåtall. Det varierer også hvor mye mene skal få nødvendig oppfølgning for å komme ressurser den enkelte sak krever. bort fra kriminalitet?» Jeg er glad for at aktørene i straffesakskjeden be- nytter de nye straffereaksjonene. Samtidig er det etter BEGRUNNELSE: et halvt år tidlig å si noe om bruken av reaksjonene på Agder konfliktråd hadde i oktober 17 unge i oppføl- sikt. Jeg vil følge utviklingen og behovet for eventu- ging, med dommer fra 8 måneder til 2 år. Det arbei- elle tiltak i tett dialog med Sekretariatet for konflik- des nært sammen med nettverk og viktige samar- trådene. Kapasiteten vil vurderes kontinuerlig i for- beidspartnere for å hjelpe ungdommen ut av krimina- bindelse med budsjettprosessen fremover. litet. Dette innebærer ofte samarbeid med spesialist- Jeg vil samtidig understreke overfor Sekretariatet helsetjeneste, politi, skole, Nav og den unges famili- for konfliktrådene i 2015 at de har ansvaret for å leg- ære og sosiale nettverk. Ved Agder konfliktråd er det ge til rette for at ungdomskoordinatorene har kapasi- pr nå en stiling til denne oppfølgingen. Det er for lite, tet til å følge opp de ungdommene som har fått straf- og medfører at enkelte unge ikke kommer inn i ord- fereaksjonen ungdomsoppfølging eller ung-doms- ningen og at arbeidet tar lenger tid. Ordførerne i Knu- straff. Det er viktig at ungdomsstraff og ung- tepunktet Sør har på eget initiativ sendt brev til Jus- domsoppfølging gjennomføres slik at den enkelte tis- og beredskapsdepartementet med anmodning om unge lovbryter følges opp raskt, tett og på en god må- et møte ang de særlige utfordringene Konfliktrådet te. Jeg vil presisere overfor Sekretariatet for konflik- på Agder har. Og dette er kanskje en problemstilling trådene at dette krever god planlegging og ledelse i som er gjeldene for flere Konfliktråd også. konfliktrådsorganisasjonen, særlig hvis arbeids-pres- set på den enkelte ungdomskoordinator blir for stort Svar: eller ved fravær. Jeg er opptatt av de nye straffereaksjonene ung-doms- straff og ungdomsoppfølging skal hjelpe ungdom bort 103 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 405405.Fra stortingsrepresentant Arild Grande, vedr. undervisning i menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap i lærerutdanningen, besvart av kunnskapsministeren Innlevert 18. desember 2014 av stortingsrepresentant Arild Grande Besvart 9. januar 2015 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Spørsmål: lys av funn i den internasjonale demokratiundersøkel- «Hva vil statsråden gjøre for å styrke undervisning i sen ICCS (International Civic and Citizenship Educa- menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap tion Study, 2009). Undersøkelsen viste den gang at i lærerutdanningen, og på hvilken måte kan regjerin- norsk skole lyktes godt med dette arbeidet og at lærer- gen bidra til bedre utnyttelse av kompetansen som ne gjør en formidabel innsats på feltet. finnes på menneskerettighetssentrene og museene i Allerede i generell del slås viktigheten av men- arbeidet med etter- og videreutdanningstilbud i men- neskerettigheter fast, gjennom at demokratiske prin- neskerettigheter og demokrati for lærere?» sipper, menneskerettigheter, samhandling og neste- kjærlighet skal ligge til grunn for all opplæring. Elev- ene møter menneskerettigheter og demokratiforståel- BEGRUNNELSE: se både i samfunnsfag, naturfag, religion, livssyn og I Grunnlovens paragraf 109, vedtatt 27. mai 2014, står etikk og i norsk. Samfunnsfaget kan for eksempel det at «Enhver har rett til utdannelse. Barn har rett til å sees på som et demokratiprosjekt, der elevene på motta grunnleggende opplæring. Opplæringen skal bakgrunn av sosiale, politiske, økonomiske, kulturel- ivareta den enkeltes evner og behov og fremme re- le og etiske virkninger i samfunnet skal kunne, føre spekt for demokrati, rettsstaten og menneskerettighe- dialog, samarbeide og diskutere verdier, rettigheter, tene». Forskning fra NTNU viser at menneskerettig- ansvar og drøfte etiske spørsmål. hetsundervisning ikke er et prioritert område i grunn- Det er mange begreper som brukes i læreplanen opplæring og lærerutdanning. Temaet er lite synlig- som peker mot det å utvikle et etisk, moralsk og de- gjort i rammeplaner og kompetansemål. Lærere i sko- mokratisk sinnelag hos elevene som en kompetanse. leverket har svak kompetanse på feltet, og skolen tren- Dette er utledet fra generell del, der de kristne og ger engasjerte lærere med kunnskap og metodiske humanistiske verdier viser til menneskerettigheter verktøy. I mange deler av landet er det etablert gode og verdier skolen skal utvikle. I kompetansemålene samarbeidsrelasjoner mellom skoler og for eksempel er dette implementert i ulike temaer og på ulike må- Freds- og menneskerettighetssentrene. Mange av disse ter. Det gjelder f.eks. i alt fra det å drøfte urfolk og sentrene har bygd opp viktig kompetanse i menneske- minoriteters rettigheter, til å diskutere mulige løs- rettighetsundervisning, og sammen med museene er ninger på politiske, sosiale og økologiske konflik- disse viktige ressurser i skolens arbeid for menneske- ter. Menneskerettigheter som sådan kan slik sett rettigheter, medborgerskap og demokrati. ikke sees isolert, men må diskuteres bredt i den kon- teksten og innenfor de temaene som er gjeldende i Svar: den daglige opplæringen. Regjeringen har i verdigrunnlaget for sin tiltredelses- plattform erklært at den vil arbeide for å spre kunn- Dembra skap om menneskerettigheter. I tillegg fastslår ny pa- Piloten Dembra – Demokratisk beredskap mot rasis- ragraf 109 i Grunnloven at opplæringen skal fremme me og antisemittisme – ble fra 2011 etablert som et respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskeret- lokalt pilotprosjekt på oppdrag fra KD og Utdan- tighetene. Erfaringer fra andre europeiske land viser ningsdirektoratet. Tematisk og metodisk har dette at det er behov for å være i forkant når det gjelder ar- prosjektet et betydelig overslag til opplæring i men- beidet med rasisme, antisemittisme og ra-dikalise- neskerettigheter og demokratisk medborgerskap. ring. Fra 2016 skal Dembra etter planen spres nasjo- nalt. Senter for studier i holocaust og livssynsminori- Forankringen av menneskerettigheter og demokra- teter (HL-senteret) har driftet pilotprosjektet og vil nå tisk medborgerskap i læreplanen få en rolle som sekretariat for den nasjonale satsingen Kunnskapsdepartementet bestilte i 2010 en kartleg- på Dembra. ging av hvordan menneskerettigheter og demokrati- forståelse er forankret i læreplanverket Kunnskapsløf- Minstemme.no tet fra 2006. Udir understreker at de fleste fag har kom- En annen satsing på grunnopplæringsfeltet er nettste- petansemål og / eller formål som relaterer seg til tema- det Minstemme.no. Den ble laget til grunnlovsjubile- ene demokrati, medborgerskap og menneskerettighe- et i 2014. Kunnskapsdepartementet utviklet dette ter. Rapportens del 2 så på ambisjonene på området i nettstedet i samarbeid med Senter for IKT i utdannin- Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 104 gen. Det er et nettsted for læring om blant annet de- – kan stimulere til demokratiforståelse, demokra- mokrati, deltakelse, menneskerettigheter og likestil- tisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon ling. – kan identifisere behov hos elevene og iverksette Minstemme.no tilbyr faglige ressurser og opp- nødvendige tiltak gaver til bruk i barnehage og skole. Temaene ligger – har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens primært innenfor samfunnsfagene, men også innen- formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers uli- for norsk-, religions-, og sosialfag. Ressursene er or- ke rettigheter ganisert etter barnehagens rammeplan og skolens læ- – har kunnskap om barns rettigheter i et nasjonalt replan. og internasjonalt perspektiv Det europeiske Wergelandsenteret (EWC) Begreper som demokratisk deltakelse, dannelse, tole- Jeg vil også vise til Det europeiske Wergelandsente- ranse, respekt, rettigheter, mobbing mfl. nevnes også ret (EWC). Det er et senter spesifikt rettet mot opp- mange steder i de nasjonale retningslinjene. Mennes- læring i interkulturell forståelse, menneskerettigheter kerettigheter mer spesifikt er nevnt i retningslinjene og demokratisk medborgerskap. Senteret ble oppret- for faget samfunnsfag. I tillegg slår planverket fast at tet i 2009 og har som hovedmålgruppe lærere og lærerutdanningene er forpliktet til å forholde seg til lærerutdannere i alle medlemsstatene i Europarådet. den til enhver tid gjeldende læreplan for skolen. På Regjeringens støtte til senteret viser at opplæring for denne måten er skolens læreplaner styrende for menneskerettigheter og demokrati vektlegges både lærerutdanningene. nasjonalt og globalt. Begreper relatert til demokratisk medborgerskap Konferanse om opplæring i og utdanning i mennes- og menneskerettigheter er dermed i stor grad ivaretatt kerettigheter og demokrati i planverket. Mitt inntrykk er at demokratisk medbor- gerskap er en underliggende verdi som preger arbei- Kunnskapsdepartementet arrangerte høsten 2014 en det både i skolen og lærerutdanningene. Det kan like- konferanse om opplæring i og utdanning i menneske- vel være gode grunner for både skolen og lærerutdan- rettigheter og demokrati med et bredt antall inviterte ningene å øke bevisstheten rundt menneskerettig- fra ulike fagmiljøer. Målet med konferansen var å hetsundervisningens innhold og hensikt. synliggjøre og bidra til styrkingen av arbeidet med menneskerettigheter og demokrati i norsk ut-danning Jeg er kjent med at det har kommet i stand et in- og opplæring. Videre var formålet med konferansen teressant samarbeid mellom Nasjonalt råd for lærer- å samle instanser, aktører og ressurspersoner med an- utdanning, Senter for IKT i utdanningen og The Eu- svar og interesse for å diskutere status og avdekke ropean Wergeland Centre. De inviterer til konferanse eventuelle behov, samt å stimulere til økt samarbeid om nasjonale retningslinjer for lærerutdanning 12.- mellom utdanningsinstitusjoner og andre sentrale ak- 13. mars 2015. Konferansen skal blant annet gjøre et tører i sivilsamfunnet. dypdykk i temaer knyttet til det å utdanne for globalt medborgerskap i et digitalt samfunn, som er relevant Lærerutdanningen for all lærerutdanning. Jeg tror som Arild Grande antyder i spørsmålsstillin- Regjeringen ønsker, i likhet med spørsmålsstille- gen av lærernes kompetanse er nøkkelen for å få til ren, at ressursene som ligger i organisasjoner i det si- god opplæring på dette feltet. Planverket for grunn- vile samfunn utnyttes bedre enn i dag. Samarbeidet skolelærerutdanningene består av en rammeplan, mellom Det europeiske Wergelandsenteret, IKT-sen- fastsatt av departementet, og nasjonale retningslinjer teret og lærerutdanningene, nevnt ovenfor, er en fin for fagene i lærerutdanningene, som forvaltes av begynnelse, og kan vise seg å bli en milepæl. lærerutdanningene selv gjennom Nasjonalt råd for Departementets ansvar for innholdet i lærer- lærerutdanning. Demokratibegrepet og be-slektede utdanningene er på et meget overordnet nivå. Kon- begreper har stor plass i planverket. Rammeplanen kretiseringen og implementeringen av planverket, for grunnskolelærerutdanningene krever blant annet samt samhandling med det sivile samfunns organisa- at kandidatene: sjoner må skje i utdanningsinstitusjonene. 105 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 406406.Fra stortingsrepresentant Arild Grande, vedr. lokalisering av Nobels Fredssenter, besvart av kulturministeren Innlevert 18. desember 2014 av stortingsrepresentant Arild Grande Besvart 7. januar 2015 av kulturminister Thorhild Widvey

Spørsmål: Svar: «Hvilke initiativ vil regjeringen ta for å sikre en rask I begrunnelsen for spørsmålet framhever represen- avklaring av lokalisering av Nobels Fredssenter?» tanten Grande det viktige arbeidet Nobels Fredssen- ter forestår. Den beskrivelsen kan jeg uten videre BEGRUNNELSE: slutte meg til. Nobels Fredssenter gjør et svært viktig arbeid, gjen- Utfordringer og dilemmaer knyttet til nåværende nom formidling av informasjon om fredsprisvinner- lokalisering av Nobels Fredssenter er ikke nye; de føl- ne, Alfred Nobel, Nobels fredspris, aktuelle kon- ger av det prosjektet som Stoltenberg II-regjeringen flikter og internasjonal fredsinnsats gjennom utstil- vedtok og la fram for Stortinget i Prop. 108 S (2012- linger, dokumentasjon, seminarer, konferanser og 2013) Nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen. andre aktiviteter for barn og voksne. Senteret har Som følge av dette foregår virksomheten for ti- 225.000 besøkende i året, inkludert 1000 skoleklas- den like inntil et anleggsområde med tilhørende ser – og det er lagt ned et stort arbeid i å skape en ulemper. Denne situasjonen vil vedvare de neste 4-5 tydelig identitet. årene. Jeg legger til grunn at Fredssenteret de nær- Det er usikkerhet knyttet til senterets videre loka- meste årene driver virksomheten på vanlig måte lisering, og det er nødvendig med en avklaring på innenfor de fysiske rammene senteret i dag besitter. dette så raskt som råd. Regjeringen arbeider med avklaringen for en per- manent løsning for Fredssenteret, og vil komme til- bake til Stortinget på egnet måte i god tid før det nye museet skal åpnes.

SPØRSMÅL NR. 407407.Fra stortingsrepresentant Lise Christoffersen, vedr. overgangsordning for uførepensjonister, besvart av arbeids- og sosialministeren Innlevert 18. desember 2014 av stortingsrepresentant Lise Christoffersen Besvart 2. januar 2015 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Spørsmål: lik den som er innført for dem som er uførepensjonis- «Det er ikke bestemt noen overgangsordning for ufø- ter i folketrygden før 1.1.2015, og som skal gjelde repensjonister i lovbestemte offentlige tjenestepen- fram til 2019. De som spør, har ikke oppgitt om de sjonsordninger når det gjelder fribeløp for arbeids- har slikt fribeløp i den offentlige ordningen pr i dag, inntekt. men trolig er dette pensjonister med tilfeldige inntek- Kan statsråden redegjøre for hvilken begrunnelse ter i tillegg til uførepensjonen fra tjenestepensjons- det er, for at en slik overgangsordning ikke er vurdert ordningen. Da Stortinget behandlet Prop. 202 L innført på linje med overgangsordningen for uføre- (2012-2013) i mars 2014, var en evt. overgangsord- trygdede i folketrygden?» ning for dem med tilfeldige inntekter og fribeløp lik 1 G ikke tema, verken i proposisjonen eller under BEGRUNNELSE: Stortingets behandling av lovforslagene. I Stortinget får vi i disse dager mange henvendelser fra uførepensjonister, både i folketrygden og i ulike Svar: tjenestepensjonsordninger. Ett av de spørsmålene vi I dagens regler kan man ett år etter innvilget uføre- får, er hvorfor det ikke er innført en overgangsord- pensjon fra folketrygden ha opp til folketrygdens ning for uførepensjonister med arbeidsinntekt i de grunnbeløp (1 G = 88 370 kr) i arbeidsinntekt ved si- lovbestemte, offentlige tjenestepensjonsordningene, den av en uførepensjon med 100 prosent uføregrad Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 106 uten at uførepensjonen reduseres (friinntekt). Der- offentlige tjenestepensjonsordningene. I de nye re- som arbeidsinntekten overstiger 1 G, settes uføregra- glene i de offentlige tjenestepensjonsordningene vil den ned basert på all pensjonsgivende inntekt. det ikke lenger være et skille mellom inntekt fra or- Dagens regler for uførepensjon fra offentlig tje- dinært arbeidsforhold og tilfeldig inntekt, men all ar- nestepensjonsordninger er annerledes. Som hovedre- beidsinntekt skal behandles på samme måte. Både i gel er det ikke noen friinntekt. Dersom arbeidsinntek- folketrygden og i de offentlige tjenestepensjonsord- ten ikke stammer fra et ordinært arbeidsforhold, men ningene skal nå all arbeidsinntekt som overstiger et vurderes som såkalt tilfeldig inntekt, kan man likevel fribeløp på 0,4 G føre til at utbetalt uføreytelse redu- ha opp til 1 G i arbeidsinntekt uten at uførepensjonen seres, mens uføregraden holdes uendret. Fribeløpet reduseres. Det er altså avgjørende for om uførepensjo- på 0,4 G holdes helt utenom beregningen av hvor nen skal avkortes eller ikke, om inntekten stammer fra mye uføreytelsen skal reduseres. et ordinært eller et tilfeldig arbeidsforhold. Inntekt fra Det er innført en overgangsregel for de som i dag enhver statlig eller kommunal stilling blir ansett å har uførepensjon fra folketrygden. Til og med 2018 stamme fra et ordinært arbeidsforhold, og det gjelder vil fribeløpet ikke være 0,4 G, men 60 000 kroner. da ingen friinntektsgrense. I andre tilfeller må det av- Begrunnelsen for denne overgangsregelen var at det gjøres skjønnsmessig om inntekten er tilfeldig eller i dagens regler i folketrygden er en friinntekt på inntil ikke. Her vil både inntektens størrelse og regelmessig- 1 G. Dette er ikke tilfelle generelt i de offentlige tje- het være av betydning. For eksempel gjelder det heller nestepensjonsordningene, og i den grad friinntekt be- ingen friinntektsgrense for en person med uførepen- nyttes i slike ordninger har de som nevnt en langt sjon fra Statens pensjonskasse som får et regelmessig mindre betydning enn i folketrygden. Av den grunn arbeidsforhold i privat sektor. Det skal mye til for at har det ikke vært ansett som nødvendig med en over- inntekt som i størrelsesorden er i nærheten av grunnbe- gangsordning i de offentlige tjenestepensjonsordnin- løpet blir vurdert å være tilfeldig. Dagens friinntekts- gene. grense har med andre ord langt mindre betydning for Fram til 2019 vil det altså være noen forskjeller i uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger, folketrygdens og tjenestepensjonsordningenes regler enn fra folketrygden. for reduksjon av uføreytelser ved samtidig arbeids- Fra 1. januar 2015 blir det langt mer fleksible re- inntekt, men selv fram til da vil uføre i langt større gler for de som kan jobbe noe ved siden av uføretrygd grad enn i dag slippe å forholde seg til ulike typer re- og det blir langt likere regler i folketrygden og i de gelverk hvis de får muligheten til å prøve seg i arbeid.

SPØRSMÅL NR. 408408.Fra stortingsrepresentant Rigmor Aasrud, vedr. familievernkontorene, besvart av barne-, likestillings- og inkluderingsministeren Innlevert 19. desember 2014 av stortingsrepresentant Rigmor Aasrud Besvart 7. januar 2015 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Spørsmål: Svar: «Vil alle familievernkontorene unngå kutt i sine be- Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vilgninger til neste år?» vil for 2015 be Barne-, ungdoms- og familiedirekto- ratet (Bufdir) prioritere familieverntjenestens fore- BEGRUNNELSE: byggende arbeid med mål om å gi foreldrene verktøy I fjor opplevde flere familievernkontorer, bl.a. Gjø- til å sikre barn gode, trygge og utviklingsfremmende vik at de fikk redusert bevilgning til tross for stats- oppvekstsvilkår. Videre vil departementet prioritere rådens forsikringer om at familievernet skulle styr- arbeidet rettet mot barnefamilier med høyt konflikt- kes. For at disse kontorene skal oppleves som rele- nivå og familier og barn utsatt for vold i nære relasjo- vante er det viktig både med kort ventetid og en viss ner. Familievernets behandlingskapasitet skal i den- nærhet til tilbudet. ne sammenheng økes med flere stillinger, blant annet for å sikre et geografisk likeverdig tilbud i hele lan- det. Regjeringen har styrket familieverntjenestene ar- beid med 50 millioner kroner i statsbudsjettet for 2015. 107 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

Det er statlig regional familievernmyndighet budsjettmodell som bedre tar hensyn til befolknings- (Bufetat) som etter loven skal sørge for at familie- størrelse i de ulike opptaksområdene til familievern- verntjenestene finnes i regionen, og på forsvarlig kontorene, for å sikre likeverdig tilgang på familie- måte planlegge, dimensjonere og organisere tjeneste- verntjenesten i regionen. Endret budsjettmodell i re- ne. De offentlige og kirkelig eide familievernkonto- gion Øst har som konsekvens at det i 2014 fant sted rene drives etter samme økonomiske rammer, har en viss utjevning mellom kontorene. samme kjerneoppgaver og følger samme lov. Det vil Vi ønsker å ha likeverdige familieverntjenester være Bufetat regionalt som legger de budsjettmessi- av høy kvalitet i hele landet. Det er i denne sammen- ge rammene for det enkelte familievernkontor for heng viktig at familieverntjenesten er geografisk til- 2015. gjengelig, samtidig som at ressursene benyttes hen- Bufdir har opplyst at Bufetat, region øst, ikke har siktsmessig, uavhengig av offentlig eller kirkelig ei- redusert bevilgningen til familievernvirksomheten erskap til familievernkontor. For 2015 vil familie- verken i 2013 eller 2014. Det opplyses at fordelingen verntjenesten styrkes betydelig med økte stillinger. av budsjettrammer mellom kontorene i region Øst Dette vil blant annet være rettet mot familieverntje- har vært skjev over tid, ut fra målet om lik tilgang til nestens forebyggende arbeid og vil gjelde familie- familieverntjeneste når det gjelder tilgjengelighet og verntjenesten som helhet, for bl.a. å sikre likeverdige kapasitet. Region øst har arbeidet med å innføre en tjenester.

SPØRSMÅL NR. 409409.Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. minnesmerke utenfor Oscarsborg festning, besvart av forsvarsministeren Innlevert 19. desember 2014 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 9. januar 2015 av forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide

Spørsmål: Svar: «Vil statsråden ta initiativ til å sette opp et minnes- Stortinget bevilget i 2005 inntil 10 mill. kr til oppset- merke over senkningen av Blücher utenfor Oscars- ting av et minnesmerke over senkingen av Blücher, borg festning?» på Småskjær utenfor Oscarsborg festning. Forsvarsdepartementet var ikke involvert i dette BEGRUNNELSE: prosjektet. Det viste seg senere at Kystverket hadde I 2015 er det 75 år siden skjebnedagen 9. april. 1940. planer om å sette opp et fyr på Småskjær. Dette var Dette er en meget stor og viktig historisk begivenhet derfor ikke lenger aktuelt som lokaliseringssted for som endret Norge for alltid. monumentet. Initiativtagerne, Per Ung og Kristian Helt siden før 2005 har det vært forsøkt å få satt Nordberg, tok senere kontakt med Hurum kommune opp et minnesmerke over senkningen av Blücher for å få reist monumentet på Storskjær, litt lenger utenfor Oscarsborg festning. Et enstemmig Storting sør i Drøbaksundet. Stortingets bevilgning var da gikk i 2005 inn for å bevilge inntil 10 millioner kro- imidlertid ikke lenger disponibel, ettersom man var ner for å lage et nasjonalt monument over hendelsen, gått utover budsjettåret. Prosjektet måtte dermed private investorer skulle dekke resten av omkostnin- stilles i bero. gene. Varden som opprinnelig var ment plassert på et Oscarsborg festning ble fredet 9. april 2014. skjær utenfor Drøbak, er laget av en av Norges frem- Fredningen markerte at Oscarsborg festning i seg ste billedhoggere. Innsigelser og en byråkratisk rund- selv skal være et nasjonalt monument over hendelse- dans har ført til at det fremdeles er uavklart om et ne 9. april 1940. Fredningen betyr at det trolig ikke minnesmerke vil bli reist. vil bli gitt tillatelse til å sette opp nye monumenter i Drøbaksundet. På denne bakgrunn vil regjeringen ikke ta initiativ til et nytt nasjonalt monument i Drø- baksundet. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 108

SPØRSMÅL NR. 410410.Fra stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell, vedr. bevæpning av politiet, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 19. desember 2014 av stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell Besvart 7. januar 2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: litidirektoratet, i tillegg til en egen betenking fra pro- «Vil justisministeren redegjøre for Stortinget om be- fessor Tor-Geir Myhrer på Politihøgskolen. I trus- slutningen om en forlenget, midlertidig bevæpning selvurderingen er blant annet politipersonell angitt av politiet?» som en aktuell målgruppe for en terrorhandling. Po- litidirektoratet har vurdert denne trusselen mot poli- BEGRUNNELSE: titjenestepersoner som så alvorlig at de ikke anser gjeldende bevæpningspraksis som tilstrekkelig. Sent på ettermiddagen 21. november kom beskjeden Samtykket innebærer at uniformert innsatsperso- om at justisministeren hadde gitt sitt samtykke til be- nell (IP) i kategori IP 1, 3 og 4, kan bære pistol i dag- væpning av politiets uniformerte innsatspersonell for lig tjeneste. Det forutsettes at politiet fortløpende en fire ukers periode. Onsdag den 17. desember, sen gjennomfører nødvendige tiltak for å redusere risiko- ettermiddag, ble det informert om at tillatelsen er for- faktorer som økt bevæpning kan innebære, samt fort- nyet, og at politiet vil være bevæpnet fram til 15. fe- løpende vurdere tiltak som kan redusere behovet for bruar 2015. I forbindelse med disse beslutningene bevæpning. har justisministeren ikke kommet med noen sak til Jeg viser også til mitt svar til Justiskomitéen av Stortinget, heller ingen redegjørelse i salen eller ori- 19.12.14 vedrørende representantforslag 8:34 s entering for DUUFK. Jeg betviler ikke lovligheten (2014-2015) om generell bevæpning av politiet. Som eller legitimiteten i vedtaket, men jeg spør om justis- jeg viste til der ble utkast til ny våpeninstruks for po- ministeren ønsker å redegjøre nærmer om begrunnel- litiet sendt på høring 18. august i år. Det er kommet sen for vedtaket. inn mange høringsuttalelser og departementet går nå gjennom disse med sikte på at ny våpeninstruks kan Svar: fastsettes så snart som mulig. Arbeidet med ny vå- For å ivareta politiets egen sikkerhet og evne til rask peninstruks er således ikke ferdig. Det er imidlertid innsats, har jeg samtykket til bevæpning av politiets for tidlig å konkludere om forslaget, men jeg vil selv- uniformerte innsatspersonell, sist med virkning inntil følgelig se hen til høringsinstansenes synspunkter i 15. februar 2015 i medhold av våpeninstruks for po- den videre håndtering av spørsmålet om bevæpning. litiet § 10 første ledd, bokstav d. Dersom situasjonen med midlertidig bevæpning Beslutningen er basert på en trusselvurdering fra av politiet blir langvarig er det naturlig å informere Politiets sikkerhetstjeneste og en anmodning fra Po- Stortinget nærmere om dette på relevant måte.

SPØRSMÅL NR. 411411.Fra stortingsrepresentant Ketil Kjenseth, vedr. rehabiliteringstilbud til ungdom, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 19. desember 2014 av stortingsrepresentant Ketil Kjenseth Besvart 14. januar 2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Vil statsråden ta initiativ til å samle aktuelle aktører «Mange ungdommer i Norge opplever å møte et til et møte for å drøfte hvordan vi kan bruke Ung- helsevesen som ofte ikke er tilpasset behovene og doms-OL 2016 og regjeringens arbeid med en egen livssituasjonen som unge mennesker har, men er be- Ungdomshelsestrategi til å utvikle nye rehabili- regnet for barn eller for voksne». teringstilbud til ungdom?» Dette stod å lese i en rapport fra konsulentselska- pet Rambøll i 2012, bestilt av Helsedirektoratet. Det finnes ingen nasjonale retningslinjer for når en ungdom skal bli innlagt på barneavdeling eller 109 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 voksenavdeling på sykehus, eller for oppfølging av I 2016 skal Lillehammer og Norge være vertskap ungdom. Skolehelsetjeneste og andre lavterskeltil- for Ungdoms-OL. Paralympics er blitt et likestilt ar- bud i lokalmiljøet er ofte lite utbygd. Det er mye rangement med tradisjonelt OL. Også Ungdoms-OL kompetanse om ungdom og unge voksne i helsevese- handler om mer enn idrettsprestasjoner og idrettsgle- net, men den er fragmentert og i stor grad knyttet til de; gjennom Learn & Share står også kultur og læring en-keltpersoner. sentralt i lekene. Arrangørenes visjon er at Lilleham- Dette går spesielt utover ungdom med funksjons- mer 2016 Youth Olympic Games skal sprenge gren- nedsettelser og kroniske sykdommer, som bruker ser og skape morgendagen. helsetjenester oftere og over lengre tid enn andre. Lillehammer og Mjøsregionen har et etablert Den før nevnte Rambøll-rapporten bestilt av Hel- nettverk av rehabiliteringsinstitusjoner. Flere av dem sedirektoratet sier også: har jobbet noe med å skreddersy tilbud til barn og «Rehabiliteringstilbud til ungdom i spesialisthel- unge og unge voksne, men ikke systematisk og i sam- setjenesten synes å være lite utbygd. De fleste reha- arbeid. Høgskolen i Lillehammer satser spesielt på biliteringsinstitusjoner har ikke tilbud tilpasset ung- tilrettelegging for toppidrettsutøvere. I tillegg satser dom.» de på innovasjon og sosialt entreprenørskap. Lille- En undersøkelse SINTEF Helse gjennomførte i hammer har også en stor avdeling av Norges Top- 2007, viste at mange unge opplever dårlig informa- pidrettsgymnas, NTG. Sammen med Unge funk- sjon om rehabiliteringstilbud. I en undersøkelse blant sjonshemmede, Norges Olympiske Komite/IOC og fastleger i 2010 oppgav en fjerdedel å ha meget eller andre aktører kan vi bruke anledningene med Ung- ganske dårlig kjennskap til tilbudet for ungdom og domshelsestrategi og Ungdoms-OL 2016 til å sette unge voksne. Forskning tyder også på at mange unge ungdomshelse og rehabiliteringstilbud til ungdom på opplever en problematisk overgang fra barnehabilite- dagsorden på en ny og litt utradisjonell måte. ring til voksentilbudet. Dette viser behov for bedre tilbud og for mer, oppdatert og samlet kunnskap. Svar: I Stortinget har et flertall fra partiene Høyre, Frp Regjeringen har varslet at det skal settes i gang et ar- og Venstre bedt statsråden om å utarbeide den første beid med en ungdomshelsestrategi. norske Ungdomshelsestrategien, noe statsråden har Jeg vil ta initiativ til et toppmøte om ung- bekreftet og varslet i 2016. domshelse i forbindelse med ungdoms-OL 2016.

SPØRSMÅL NR. 412412.Fra stortingsrepresentant Ketil Kjenseth, vedr. transfett, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 19. desember 2014 av stortingsrepresentant Ketil Kjenseth Besvart 8. januar 2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: oss å redusere både total mengde fett og mengden «Hvilke konsekvenser mener statsråden at anbefalin- mettet fett. Et riktig kosthold er en sentral del i fol- gene om å bytte ut smør med plantemargariner med kehelsearbeidet. høyt innhold av transfett har hatt for folkehelsen, er I en kronikk i Dagbladet 27. november i år skri- det i dag grunnlag for å anbefale befolkningen å be- ver foreningen «Kostreform for bedre helse» at i de siste kostanbefalinger fra Helsedirektoratet (mars grense inntaket av fett, og hvor sikker er statsråden på 2014) anbefales det ikke lenger at det totale fettinnta- at de eksisterende kostanbefalingene vil forebygge ket reduseres til under 30 energiprosent slik vi er blitt sykdom?» anbefalt i femti år. Det er nå anbefalt at vi spiser opp- til 40 prosent av energien fra fett. Dette var nivået for BEGRUNNELSE: 50 år siden. Venstre er svært opptatt av hvordan vi kan fore- I kronikken fremkommer det også at våre bygge utvikling av sykdom. I juni i år sto statsråden myndigheter har anbefalt befolkningen å bytte ut frem sammen med matindustrien for å samarbeide mettet fett med transfett og at dette kan ha gitt økt om reduksjon av salt, sukker og mettet fett. Våre forekomst av blant annet hjerte- og karsykdom. Det helsemyndigheter har i mer enn femti år anbefalt har lenge vært kjent at inntak av transfett er knyttet til Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 110 hjerte- og karsykdom, og Danmark innførte begrens- titallet og fjernet transfett fra margarinproduktene. ninger i mengde transfett i 2004. Norge innførte til- Kostens innhold av transfettsyrer har siden 1970-åre- varende begrensninger først i januar i år. ne minsket fra omtrent 4 prosent til under en prosent av kostens energiinnhold ifølge anslag basert på Sta- Svar: tistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser. Dette til- Jeg er glad for at representanten Kjenseth understre- svarer en reduksjon av kostens innhold av transfett- ker at Venstre er opptatt av hvordan vi kan forebygge syrer fra omkring 10 gram til 1,5 gram per person per sykdom og at kostholdet er en sentral del i folkehel- dag. Kostens totale innhold av transfettsyrer er der- searbeidet. Dette er et syn jeg deler, og som er bak- med nå nede på anbefalt nivå. Den betydelige ned- grunnen for mitt initiativ om etablering av en næ- gangen i kostens innhold av transfettsyrer fram til i ringslivsgruppe på matområdet. Etter at vi nå har hatt dag kan ha medvirket til den store nedgangen vi har salt og merking av mat på dagsorden i gruppen vil fett registrert i dødeligheten av hjerteinfarkt siden 1970- og fettkvalitet være tema på neste møte, som skal årene. være våren 2015. Når det gjelder anbefalingene for totalt fettinntak Som helse- og omsorgsminister er jeg opptatt av så er det riktig at disse har endret seg med de nye å basere tiltak på best mulig vitenskapelig kunnskap. kostrådene, på bakgrunn av nyere kunnskap. Anbefa- På kostholdsområdet er det en del uenighet om hva ling vedrørende inntak av fett er nå 25-40 % av ener- som er fakta, og dette gjenspeiles i debatten i media. gien (mot tidligere mellom 25 og 35 % av energien). Det er ikke riktig eller mulig for meg som politiker å Dette gir rom for flere typer kosthold innenfor spen- bestemme hva som er vitenskapelig dokumentert el- net av fett i kostholdet. Helsedirektoratet legger nå ler er riktige kostråd. Dette må vurderes av og fast- størst vekt på den samlede fettsyrekvaliteten i kost- settes av fagfolk. De norske kostrådene gis derfor av holdet, dvs. at type fett er viktigere enn mengde. Be- Helsedirektoratet, basert på innspill fra eksperter, og folknings- og intervensjonsstudier tyder på at risiko- ikke av departementet. Jeg har imidlertid tiltro til det en for hjerte- og karsykdom kan være nokså lav uav- arbeidet som gjøres i regi av Helsedirektoratet og at hengig av kostens totale fettinnhold, så lenge som de kostrådene som direktoratet står for er basert på forholdet mellom umettede og mettede fettsyrer er best mulig viten fram til i dag. gunstig. Når det gjelder det konkrete spørsmålet fra repre- Spørsmålet dreide seg også om hvor sikker man sentanten Ketil Kjenseth, har jeg bedt om innspill fra kan være på at de eksisterende kostanbefalingene vil Helsedirektoratet. De norske kostrådene legger ho- forebygge sykdom. Kostrådene bygger på en grundig vedvekt på helheten i kostholdet og balanse mellom gjennomgang av eksisterende litteratur om hva vi vet energiinntak og energiforbruk. Helsedirektoratet an- om sammenhengen mellom kosthold og helse. De befaler et variert kosthold med mye grønnsaker, norske kostrådene er utarbeidet på bakgrunn av et frukt, bær, grove kornprodukter og fisk, og begrense- omfattende nordisk samarbeid, som igjen er basert på de mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og internasjonal forskning og WHOs arbeid på området. sukker, samt regelmessig fysisk aktivitet. I følge WHO har et sunt kosthold, sammen med økt Det er overbevisende vitenskapelig dokumenta- fysisk aktivitet og røykfrihet, stort potensiale for å sjon for at inntak av transfettsyrer har en ugunstig ef- forebygge sykdommer som hjerte- og karsykdom, di- fekt på blodlipider som kolesterol og at de øker risi- abetes og kreft. koen for hjertesykdom. WHO og norske helse- Jeg er innforstått med at det er mye man ikke vet myndigheter anbefaler at inntaket av transfettsyrer når det gjelder sammenhengen mellom kosthold og begrenses mest mulig og ikke overstiger 1 % av ener- helse. Det er viktig at forskning kan gjøre myndighe- giinntaket. Det er praktisk talt ikke lenger transfett i tenes kostråd stadig sikrere. Men vi må også handle margariner produsert i Norge. Den største kilden til ut fra eksisterende kunnskap. Slik kjenner jeg meg transfett var dagligvaremargariner fra 70-årene, men trygg på at det er riktig å legge helsemyndighetenes norsk matindustri tok dette på alvor på midten av nit- kostråd til grunn for arbeidet på kostholdsområdet. 111 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 413413.Fra stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen, vedr. bompenger for Strandlykkja i Stange i Hedmark, besvart av samferdselsministeren Innlevert 19. desember 2014 av stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen Besvart 15. januar 2015 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: Svar: «Vil statsråden sørge for en snarlig løsning slik at be- Statens vegvesen opplyser at Strandlykkja vel har folkningen på Strandlykkja får en unntaksordning søkt om fritak for betaling av bompenger fram til lo- frem til alternativ veiforbindelse er på plass?» kalvegen åpnes for trafikk høsten 2016. Strandlykkja vel viser til at lokalbefolkningen fram til ferdigstillel- BEGRUNNELSE: se av lokalvegen må benytte E6 og dermed betale Lokalbefolkningen på Strandlykkja i Stange i Hed- bompenger for å komme til kommunesenter, skole, mark har ingen alternative vegalternativ til nye E6 barnehage osv. når de skal ut på lokale gjøremål. Alternativ bilveg Statens vegvesen behandler nå søknaden som en for lokalkjøring, som forutsettes å være på plass i sli- klage på takstvedtaket. Vegvesenet vil i den forbin- ke tilfeller, vil ikke være på plass før i 2016. Disse er delse vurdere en egen ordning for lokalbefolkningen da stengt inne av bomstasjonen og må betale mellom på Strandlykkja ved kjøring gjennom bomstasjonen 3 000- 5 800 kr i bompenger i måneden for kjø-ring i på delstrekningen Akershus grense – Skaberud fram lokaldistriktet. til lokalvegen åpnes for trafikk. Saken vil deretter bli oversendt Samferdselsdepartementet for endelig av- gjørelse. Jeg har tidligere uttalt at denne saken skal løses til det beste for lokalbefolkningen og jeg legger opp til en rask avklaring.

SPØRSMÅL NR. 414414.Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. Statoil, besvart av olje- og energiministeren Innlevert 19. desember 2014 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 5. januar 2015 av olje- og energiminister Tord Lien

Spørsmål: Svar: «Ifølge Upstream 19. desember planlegger Statoil å Jeg vil vise til omtalen av arbeidet med kraft fra land levere inn PUD uten å ha en plan for hvordan det skal til Utsirahøgda i Prop 1 S (2014-2015) for Olje- og komme en områdeløsning for kraft innen 2022. Det energidepartementet. vil i så fall si at Stortinget må behandle PUD for fase På grunn av størrelsen på Sverdrup-funnet vil 1 uten noen som helst garantier for at det kommer en oppstartsfasen, der produksjonen fra feltet blir bygd fase 2, som inkluderer områdeløsning for strøm, opp til full kapasitet, omfatte flere byggetrinn. Sel- innen 2022. skapene har en sterk økonomisk egeninteresse av å Hvordan vil statsråden sikre at Stortingets krav gjennomføre byggetrinnene i oppstartsfasen av blir oppfylt og sikre at fase 2 vil komme på plass Sverdrup så raskt som mulig. Andre byggetrinn vil innen 2022 dersom Statoil ikke engang har valgt kon- få en egen utbyggingsplan (PUD). Status for arbei- sept?» det med andre byggetrinn vil bli omtalt i PUD for første byggetrinn. Jf. Innst. 237 S (2013-2014) skal BEGRUNNELSE: det i stor-tingsproposisjonen om Sverdrups første I KU vurderes det fire ulike konsepter, uten at dette byggetrinn stilles vilkår knyttet til etablering av en gir noen forsikring om at områdeløsning og kraft fra områdeløsning for kraft fra land til feltene Grieg/ land til hele Utsirahøyden vil komme på plass innen Aasen, Krog og Sverdrup, med en tidsplan for gjen- 2022. nomføring. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 112

SPØRSMÅL NR. 415415.Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. familiegjenforening, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 19. desember 2014 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 7. januar 2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: ser enn vanlig på opplæring i forbindelse med omorga- «Viser til Dokument nr. 15:859 (2013-2014) om niseringen av UDIs veiledningstjeneste (jf. Dokument samme tema. Siden den gang har behandlingstida i nr. 15:859 (2013-2014)). Omorganiseringen innebærer UDI fortsatt å øke siden. UDI opplyste at økningen i at saksbehandlerkompetanse har blitt flyttet ut i første- forventet saksbehandlingstid for familiesaker er mid- linjen og målet er at dette skal føre til færre unødvendi- lertidig. Ifølge Dagsavisen 15. desember står nå hele ge brukerhenvendelser og på den måten bidra til økt ka- 12 000 familier i kø, og ventetiden øker. pasitet. I en forbigående periode har imidlertid altså Kan statsråden på ny redegjøre for status med saksbehandlingskapasiteten blitt noe redusert. hensyn til saksbehandlingstider i UDI ved behand- UDI opplyser videre at det de som et annet tiltak ling av søknader om familiegjenforening og hvilke innførte elektroniske meldinger til brukerne på ulike konkrete tiltak som nå er satt i verk for å redusere stadier i saksbehandlingsprosessen i 2014. Dette skal saksbehandlingstiden?» redusere antall brukerhenvendelser og dermed bedre UDIs saksbehandlingskapasitet. Svar: UDI opplyser også at familieinnvandringssaker Justis- og beredskapsdepartementet har gjennom til- varierer mye i kompleksitet. Som følge av dette er det delingsbrev for 2014 satt krav til UDI om at 80 pro- krevende å operere med én felles saksbehandlingstid sent av saker om familieinnvandring skal behandles for alle saker om familieinnvandring. UDI planlegger innen seks måneder. Det er opp til UDI å finne de derfor å dele søknader om familieinnvandring i to beste tiltakene for å nå de krav som er satt. ulike saksbehandlingsløp. UDI antar at dette vil bidra UDI har opplyst om at ovennevnte krav for 2014 til stabilisering av saksbehandlingstiden, og over tid ikke vil nås. På sitt nettsted opplyser UDI at det nor- noe kortere saksbehandlingstid for sakene som er pri- malt tar ni måneder fra søknad om familieinnvand- oriterte og anses som kurante. ring er levert til vedtak fattes. Ved utgangen av 2014 UDI har samtidig en rekke andre prioriterte saker hadde UDI om lag 12 000 ubehandlede familiesaker. som må håndteres. I 2014 har særlig antall utvis- Det er om lag 2 500 flere ubehandlede familiesaker ningssaker økt kraftig. På kort sikt forventer jeg at enn ved inngangen til året. Økningen skjedde i ho- saksbehandlingstidene i familieinnvandringssakene vedsak fra januar til september. stabiliseres, men med en målsetting om en viss ned- I følge UDI er hovedårsaken til at saksbehand- gang i løpet av 2015. lingstidene og antall ubehandlede familiesaker i UDI Jeg forventer at saksbehandlingstiden i familie- har økt i 2014 at UDI i en periode har brukt mer ressur- innvandringssakene går ned i 2015.

SPØRSMÅL NR. 416416.Fra stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn, vedr. dagpengeregelverket for mottakarar som gjer frivillig arbeid, besvart av arbeids- og sosialministeren Innlevert 22. desember 2014 av stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn Besvart 2. januar 2015 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Spørsmål: GRUNNGJEVING: «Ser statsråden behovet for meir fleksibilitet i dag- Ifølgje folketrygdlova må alle som skal ha rett til pengeregelverket for mottakarar som gjer frivillig ar- dagpengar være «villige til å ta eitkvart arbeid kvar beid som strekker seg over lengre tidsrom?» som helst i Noreg, uavhengig av om det er på heiltid eller deltid». Dette kan tolkast som om dagpengane kan verte avkorta når tida brukast til andre aktiviteter, som til døme å være frivillig i ein organisasjon. 113 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

I Navs rundskriv § 4.6, pkt. 2.5 om Frivillig- inn i ordinært arbeid, er dette et teikn på at det må hetsarbeid kjem det tydeleg fram at ein kan delta i fri- ryddast opp i regelverket. villig arbeid, også i periodar når ein er arbeidssøkan- de. Likevel stadfestar Røde Kors at det finst mange Svar: døme på at frivillige har måtte trekke seg frå sitt fri- Eg vil først få understreke at spørsmålstillaren tek villige virke mens dei er arbeidssøkande. Til døme opp ei viktig problemstilling. I dag er det eit grunn- fekk Ann-Magreth Bjerkan, ein frivillig Røde Kors- leggjande vilkår for retten til dagpengar, at mottaka- ar, problem i sommar. Ho hadde delteke på Ferie for ren er å rekne som ein reell arbeidssøkjar. I dette vil- alle ei veke og fekk beskjed av sin sakshandsamar kåret ligg det ein føresetnad om å vere fullt ut dispo- hos NAV i Sunndal at ho måtte føre den frivillige nibel for eitkvart arbeid, når som helst og kor som innsatsen opp som arbeid på meldekortet, og dermed helst i landet. Dette er bakgrunnen for at både løna og ville bli trekt for ei veke i trygda. Etter mykje fram og uløna arbeid vanlegvis skal føre til trekk i dag-penga- tilbake gjekk NAV attende på det, og Ann-Magreth ne, og at ein derfor må melde frå om dette på melde- fekk ikkje trekk i stønaden sin likevel. Men ho måtte kortet til Arbeids- og velferdsetaten. trekkje seg frå sitt verv i hjelpekorpset for ein perio- Nettopp fordi det er meiningsfullt og nyttig både de, fordi ein leiteaksjon gjerne strekk seg over meir for den einskilde og for organisasjonane, gjev regel- enn 30 timar, når ein også reiknar med reisetid. Det å verket i dag opning for å arbeide uløna i inntil fire stå i beredskap kom i konflikt med krav til å ikkje dagar i veka, utan at det fører til at dagpengane fell overstige fire virkedagar med frivillig arbeid. I Navs bort. Vilkåret er at arbeidet ikkje vanlegvis er løna. rundskriv § 4.6, pkt. 2.5 om Frivillig-hetsarbeid står Eg har ikkje høve til gå inn på konkrete saksfor- det at «arbeidstiden må begrenses til maksimalt fire hold, og kan difor ikkje gje kommentarar til den saka dagsverk per uke for den enkelte arbeidssøker, slik at som er bakgrunnen for spørsmålet her. I einskilde til- felle kan det kanskje verke urimeleg at ein mister vedkommende også kan være aktiv i søking etter ar- dagpengane når ein gjer ein viktig og nyttig sam- beid». Røde Kors mista altså ein stødig beredskaps- funnsinnsats. På den andre sida må ein huske at ein frivillig i sommar, på grunn av regelverket. som dagpengemottakar først og fremst skal vere ar- Røde Kors og andre organisasjonar er omfattan- beidssøkjar, og ikkje vere bunden til aktivitetar som de arenaer for frivillig arbeid, og utfyller ei viktig rol- gjer at ein ikkje får søkt arbeid og heller ikkje er dis- le når det gjeld både aktivisering og kompetansehe- ponibel for anna arbeid slik ein skal vere. Etter mi ving for menneske i ulike livsfasar. Frivillig arbeid oppfatning er det difor rimeleg at det er ei grense når kan for desse vere ein motivasjonsfaktor i periodar det gjeld høvet til å gjere frivillig arbeid utan at det utan ordinært arbeid, for andre til og med ein veg at- får noko å seie for dagpengeutbetalingane. Eg vil i lø- tende til arbeidslivet. Røde Kors har ei rekke tiltak pet av 2015 ha ein gjennomgang av dagpengeordnin- som direkte går på kvalifisering til arbeidsliv. ga, der eg også vil sjå nærare på om reglane og grensa Når enkeltfrivillige vert straffa økonomisk der- i dag er optimal for dei som deltek i frivillig arbeid og som dei bidrar frivillig medan dei ventar på å komme er arbeidssøkjarar.

SPØRSMÅL NR. 417417.Fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken, vedr. svangerskapsavbrudd, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 22. desember 2014 av stortingsrepresentant Audun Lysbakken Besvart 9. januar 2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: gerskapsavbrudd ikke gis.» Det er i forskrift fastsatt «Lov om svangerskapsavbrudd § 2, siste ledd: «Etter at et foster skal regnes som levedyktig etter 22 uker, utgangen av attende svangerskapsuke kan et svanger- dersom ikke særlige forhold tilsier noe annet. skap ikke avbrytes med mindre det er særlig Hvordan mener statsråden at loven gir hjemmel tungtveiende grunner for det. Er det grunn til å anta til å sette en slik grense gjennom forskrift?» at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svan- Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 114

Svar: sultat av en kriminell handling, gi grunnlag for abort. Jeg vil først bemerke at den omtalte forskriftsend- Unntak gjelder når svangerskapet medfører en over- ringen første gang ble varslet under forrige regjering. hengende fare for kvinnens liv eller helse. Det vises til oppdragsbrev til Helsedirektoratet av 24. Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2012 Hel- september 2013 der direktoratet blir bedt om å følge sedirektoratet i oppdrag å nedsette en uavhengig, fag- opp flere punkter i en ekspertgruppes anbefalinger. I lig ekspertgruppe som skulle gjennomgå regelverk brevet uttaler departementet at det tas sikte på å «sen- og praksis knyttet til senaborter. Ekspertgruppen de forslag til nødvendige forskriftsendringer på of- avga sin rapport 8. april 2013. Rapporten pekte bl.a. fentlig høring [...] og at endringene vil «innebære en på at det er vanskelig for abortnemndene å gjøre en forskriftsfesting av dagens rettstilstand med 22 full- indi-viduell vurdering av når det enkelte foster vil gåtte svangerskapsuker som en grense for når fosteret være levedyktig og avgjøre hva som er den øvre anses levedyktig.» grensen for å innvilge abort i det enkelte tilfelle. Fler- Som kjent slår abortloven § 2 siste ledd fast at det tallet i gruppen foreslo derfor at det bør gå frem av ikke kan gis tillatelse til abort når det er «grunn til å abortforskriften at levedyktighet uansett inntrer når anta at fosteret er levedyktig». I Ot.prp. nr. 53 (1977- fosteret er 22 fullgåtte svangerskapsuker. Et medlem 78) side 10 beskrives dette som tidspunktet «da mu- foreslo at grensen skal gå ved utgangen av 21. uke. ligheten for at fosteret er levedyktig utenfor livmoren I tråd med forrige regjerings initiativ, har Kongen kan være tilstede». i statsråd vedtatt forskriftsendringer som presiserer Fra den ble vedtatt i 2001, har abortforskriften gjeldende yttergrense for når abort kan innvilges i inneholdt en nærmere regulering av når det er «grunn forbindelse med vurdering av fosterets levedyktig- til å anta at fosteret er levedyktig». Etter forskriftens het. Forskriftsendringene trådte i kraft 1. januar i år. § 18 skal det blant annet tas hensyn til om fosteret vil Forskriftsendringene tydeliggjør hva som skal til være levedyktig ved bruk av eksisterende muligheter for at det er «grunn til å anta at fosteret er levedyktig», for behandling. I departementets merknader til for- jf. abortloven § 2 siste ledd. Forskriften har hjemmel i skriften ble det presisert at dette også omfatter inten- abortloven § 12 som gir Kongen myndighet til å gi siv behandling. nærmere forskrifter om gjennomføring av loven. Hvor grensen går for når et foster kan anses som Det vises til at det er en mulighet for at foster et- «levedyktig» vil endre seg i tråd med den medisinske ter utgangen av 22. svangerskapsuke (21+6) kan og teknologiske utviklingen. Siden abortloven ble være levedyktig. Etter departementets vurdering til- vedtatt i 1975, har grensen for levedyktighet flyttet sier formuleringen i abortloven § 2 siste ledd, «grunn seg fra 24-28 uker og nedover. I merknadene fra 2001 til å anta», og hensynet til fosterets økende rettsvern, til abortforskriften § 18 uttales det at «et foster nor- at det ikke er grunnlag for å tillate abort dersom det malt må ansees å være levedyktig rundt utgangen av kan være en mulighet for at fosteret er levedyktig. 22. svangerskapsuke». Det vises til Ot.prp. nr. 53 (1977-78) side 9 og 10 Grensen ved fullgåtte 22 uker (21 uker+6 dager) hvor det blant annet uttales: gjelder ikke dersom særlige forhold ved fosteret tilsi- er en annen vurdering av levedyktighet, for eksempel «Departementet vil bemerke at det ikke kan her- når fosteret har tilstander som er uforenelig med liv. ske tvil om at vi i løpet av de siste årtier har fått en voksende opinion i befolkningen som hevder at moren Videre kan et svangerskap alltid avbrytes dersom det må få full rett til selv å avgjøre hvorvidt hun skal full- er overhengende fare for kvinnens liv eller helse, jf. føre et svangerskap, i hvert fall i de tidlige faser av abortloven § 10. graviditeten. Mot dette syn står den oppfatning at fos- Våren 2012 fant Helsedirektoratet det nødvendig teret må gis en mer ubetinget beskyttelse. å presisere innholdet i gjeldende regelverk. Denne konflikt er et av kjernepunktene i abort- spørsmålet. Kvinnens rett til selv å treffe den endelige Bakgrunnen var at den sentrale abortklagenemn- avgjørelsen om svangerskapsavbrudd er uforenlig da i enkelte tilfeller hadde innvilget abort etter 22. med et absolutt rettslig vern for fosteret. svangerskapsuke (21+6). Den løsning departementet finner som det beste er Direktoratet presiserte grensen for sene aborter. å gi fosteret en gradvis økende rettslig garantert be- Abort skulle ikke innvilges på grunn av kvinnens fy- skyttelse. Fosterets krav på beskyttelse øker i takt med dets biologiske modning, d.v.s. i takt med svangerska- siske og psykiske helse eller livssituasjon eller på pets varighet. Under svangerskapets tidlige faser er grunn av forhold som rammes av straffeloven etter at det moren som treffer den endelige avgjørelse om fosteret er 22 fullgåtte uker (21+6). Direktoratet viste svangerskapsavbrudd. til at abortlovgivningen skal balansere kvinnens og Deretter legges avgjørelsen til en nemnd i samråd fosterets rettsvern. Fosterets rettsvern øker jo lenger med kvinnen. Senere nås et tidspunkt da svan- gerskapsavbrudd ikke lenger er tillatt. Dette er an- ut i svangerskapet det er kommet. Dersom det er slagsvis satt til omkring 25. svangerskapsuke, da mu- grunn til å anta at fosteret er levedyktig, vil heller ligheten for at fosteret er levedyktig utenfor livmoren ikke sterke sosiale grunner og at graviditeten er et re- kan være tilstede.» 115 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

Som kjent ble abortloven fra 1975 endret i 1978 i Abort etter fullgåtte 22 uker (21+6) vil med forbindelse med innføring av selvbestemt abort. andre ord innebære en mulighet for at fosteret er Abortloven § 2 ble i sin helhet vedtatt på nytt av levedyktig. Fosteret skal i slike tilfeller ha full Stortinget. Selv om siste ledd i § 2, som bl.a. om- rettslig beskyttelse med mindre særlige forhold handler levedyktighetsbegrepet, i sin ordlyd ikke ved fosteret tilsier en annen vurdering av levedyk- ble endret, mener departementet at uttalelsene i tighet, for eksempel når fosteret har tilstander som odelstingsproposisjonen fra 1977-78 er en relevant er uforenelig med liv. Videre kan et svangerskap rettskilde for vurdering av levedyktighet. som nevnt alltid avbrytes dersom det er over- I Sverige gis det i dag behandling til foster som hengende fare for kvinnens liv eller helse, jf. blir forløst ved 22-23 svangerskapsuker og studier abortloven § 10. viser en svært varierende overlevelsesrate for tid- Departementet fant grunn til å presisere dette i lig fødte i dette stadiet. Departementet legger til forskriften for å sikre at regelverket blir praktisert grunn at det finnes flere eksempler på at tidlig fød- riktig av abortnemndene. Forskriften åpner også te etter fullgåtte 22 uker (21+6) er levedyktige ved for at levedyktighetsgrensen kan settes lavere eller hjelp av intensiv behandling. høyere enn 22 uker, enten etter en konkret vurde- Departementet viser også til at praksis i Norge ring av det aktuelle fosteret eller for eksempel for- er å forsøke å redde barn som blir født etter fullgåt- di levedyktigheten i fremtiden kan komme til å te 23 uker. Det må tas høyde for at fastsettelse av inntre tidligere på grunn av den medisinske og tek- svangerskapets lengde innebærer en viss feilmar- nologiske utviklingen. gin. For eksempel kan et foster som antas å være Presiseringen av gjeldende rett i abortforskrif- 22 uker i realiteten være 23 uker. ten har hjemmel i abortloven § 12 og krever ikke lovendring.

SPØRSMÅL NR. 418418.Fra stortingsrepresentant Abid Q. Raja, vedr. ferger med nullutslippsteknologi, besvart av samferdselsministeren Innlevert 22. desember 2014 av stortingsrepresentant Abid Q. Raja Besvart 9. januar 2015 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: Til tross for denne politiske viljen er Venstre «Hva gjør statsråden for å sørge for at anbudene på kjent med at utlysningen av anbud på riksfergesam- riksfergesamband kan vinnes av ferger med nullut- band er utarbeidet på en slik måte at mer miljøvenn- slippsteknologi?» lig fergedrift ikke er et konkurransedyktig alternativ. Dette gjelder blant annet anbudet for ferge Moss – BEGRUNNELSE: Horten, der Venstre bl.a. gjennom Teknisk Ukeblad er gjort kjent med at flere aktører valgte å ikke legge I budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, KrF og inn anbud fordi de ikke ville ha anledning til å vinne Venstre ble det enighet om at: anbudet. «Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kom- mende fergeanbud har krav til nullutslippsteknologi Svar: (og lavutslippsteknologi) når teknologien tilsier det- te.» Det har i lang tid vært arbeidet med å utvikle miljø- vennlige ferjer, fra den første gassferja M/F Glutra og Det følger opp Sundvolden-erklæringen, der det står fram til i dag. I samråd med Statens vegvesen arbeides at regjeringen vil: det med oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak fra desember i fjor, og jeg vil komme tilbake til Stor- «Utarbeide krav om at alle nye offentlige kjøre- tinget på egnet måte med oppfølging av vedtaket. tøy, og alle nye drosjer, ferger, rutebåter og dieseltog, Jeg har bedt om råd fra Vegdirektoratet, som fa- benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologi- en tilsier dette.» getat for kjøp av riksvegferjetjenester. Direktoratets vurdering er at evaluering av miljø i tillegg til pris ved kjøp av ferjetjenester er et godt verktøy for å sti- Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 116 mulere til innovasjon og for å legge til rette for bruk til reduksjon i NOx-utslipp på mellom 85-90 % av av lav- eller nullutslippsteknologi. Bruk av miljø som dagens utslipp. NOx-utslippene blir da lavere enn de evalueringskriterium vil sikre en viss kost-nadseffek- strengeste internasjonale kravene som gjelder i dag. tivitet i tiltakene, men vil ikke nødvendigvis alene I en konkurransesituasjon er det en risiko for at sikre at det alltid blir tatt i bruk og utviklet nullut- nedbetalte ferjer som kun tilfredsstiller minstekrave- slippsløsninger i en konkurransesituasjon. Vegdirek- ne vinner, hvis man ikke kombinerer tildelingskrite- toratet opplyser at for riksvegferjesambandet Moss- rier med krav som filtrerer ut uønskede ferjer og tek- Horten ble det i tillegg til tildelingskriterier for miljø nologier. For å sikre at en får utløst «lav- eller null- benyttet strenge krav til NOx-utslipp (Tier III-krav). utslippsteknologi når teknologien tilsier det», vil det Kombinasjonen av evalueringskriterier og utslipp- i framtidige konkurranser om riksvegferjedrift bli skrav resulterte i anbud der man vil benytte ny tekno- vurdert å kombinere tildelingskriterier med mini- logi på de nye ferjene. Det vil gi mindre utslipp enn i mumskrav til miljø. Kombinasjonen minimumskrav dag. Fra 1.1.2017 vil de nye ferjene som da trafikke- til miljø og miljø som tildelingskriterier kan sikre den rer ferjesambandet Moss-Horten, ha en forventet re- konkurransen på miljø som man ønsker, samti-dig duksjon i energiforbruk med 30 % sammenliknet som det vil kunne gi rom for å åpne opp for ombyg- med dagens drift, noe som gir CO2-utslipp på mellom ging av ferjer for å utnytte eksisterende fartøy på en 65-70 % av dagens nivå. Valgt motorteknologi fører kostnadseffektiv måte.

SPØRSMÅL NR. 419419.Fra stortingsrepresentant Rigmor Aasrud, vedr. prosjektet «Skeivt arkiv» tilknyttet Universitetsbiblioteket i Bergen, besvart av kulturministeren Innlevert 22. desember 2014 av stortingsrepresentant Rigmor Aasrud Besvart 7. januar 2015 av kulturminister Thorhild Widvey

Spørsmål: gis særskilt statlig støtte til et slikt arkiv.» Merknaden «Hva har kulturministeren gjort for å sikre at det ar- ble gitt våren 2013 ved behandlingen av Meld. St. 7 beidet som er gjort i prosjektet «Skeivt arkiv» til- (2012-2013) Arkiv, som regjeringen Stoltenberg II knyttet Universitetsbiblioteket i Bergen får perma- fremmet. (Skeivt arkiv er ikke omtalt i regjeringen nent finansiering?» Stoltenberg IIs budsjettforslag for 2014 som ble lagt frem oktober 2014.) BEGRUNNELSE: Privatarkiver er privat eiendom, og bevaring av I forbindelse med behandlingen av Stortingsmelding privatarkiver er derfor basert på frivillige avtaler 7 (2012-13) Arkivmeldingen ble følgendemerknad mellom eierne og en arkivinstitusjon. Det statlige tatt inn i innstillingen: Arkivverket under Kulturdepartementet har om lag 32 000 hyllemeter privatarkiv. Riksarkivaren skal «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra videre fungere som nasjonal koordinator for priva- Fremskrittspartiet, viser til initiativet fra Universitet i tarkivarbeidet i landet. Viktige samarbeidspartnere Bergen om å opprette et skeivt arkiv. Flertallet ber re- gjeringen vurdere om det bør gis særskilt statlig støtte på privatarkivområdet er Norsk kulturråd (arkiv i til et slikt arkiv « museumssammenheng) og Landslaget for lokal- og privatarkiv. I statsbudsjettet for 2015 fremkommer det ingen vur- Prosjektet «Skeivt arkiv» er i gangsatt av Univer- dering av dette. Jeg mener det er viktig å sikre his- sitetet i Bergen, som får årlige driftsbevilgninger torien til de som har jobbet med homospørsmål i Nor- over statsbudsjettet. I samsvar med den etablerte ge blir tatt vare på. rammebudsjetteringen, vil det være Universitetet i Bergen som tar stilling til den videre driftsfinansier- Svar: ingen av prosjektet. Spørsmål nr. 419 er begrunnet i følgende merknad i I tillegg har prosjektet mottatt statlig prosjekttil- Innst. 243 S (2012-2013) fra familie- og kulturkomi- skudd i 2013 (til flytting av Kim Frieles private ar- teen. «Flertallet ber regjeringen vurdere om det bør kiv) og 2014 (utviklingsstøtte) fra Norsk kulturråd. 117 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 420420.Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. penger på tiltak til personer med moderate bistandsbehov, besvart av arbeids- og sosialministeren Innlevert 22. desember 2014 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 5. januar 2015 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Spørsmål: beid bevilget midler til om lag 9 200 plasser i varig «Hvor mye penger må sendes tilbake fra Arbeids- og tilrettelagt arbeid. Velferdsetaten fordi man ikke har greid å oppretthol- For å sikre etaten en viss fleksibilitet, blant annet med hensyn til valg av type tiltak, legges det til grunn de det planlagte tiltaksnivået for personer med ned- et intervall rundt måltallet for tiltaksgjennomførin- satt arbeidsevne og hvordan vil statsråden sikre at til- gen og for 2014 ble det fastsatt et intervall på +/- 5 taksgjennomføringen framover skjer i tråd med de pst. rundt det samlede tiltaksnivået under kap. 634, føringer som er gitt i Stortinget?» post 76. For 2014 ble Arbeids- og velferdsetaten på- lagt å gjøre en stor omlegging av tiltaksbruken fra til- BEGRUNNELSE: tak for ledige til personer med nedsatt arbeidsevne. I budsjettproposisjonen framkom det at NAV i 2014 Dette innebar store styringsmessige utfordringer in- har brukt mer penger på tiltak til personer med mode- ternt i etaten og har medført en tiltaksgjen-nomføring rate bistandsbehov, og mindre på tiltak til personer som ikke har vært i tråd med budsjettforutsetningene. med nedsatt arbeidsevne enn det som lå til grunn i Det ligger an til et mindreforbruk på bevilgningen for budsjettet for 2014. Dermed har ikke etaten maktet å arbeidsmarkedstiltak i 2014, men det er ikke mulig å bruke pengene som er bevilget på tiltak for personer si hvor stort mindreforbruket blir før året er omme. med nedsatt arbeidsevne, og må sende tilbake pen- Vanligvis blir hele eller deler av mindreforbruket ger. I en situasjon der vi skal sikre at flere mennesker overført til neste budsjettår. Hvor mye av mindrefor- kommer tilbake i arbeid er det avgjørende at de bevil- bruket i 2014 som skal overføres, vil bli vurdert i for- gede pengene faktisk kommer frem. bindelse med arbeidet med statsregnskapet for 2014. Departementet har fulgt opp Arbeids- og vel- Svar: ferdsdirektoratet tett siden utfordringene i tiltaks- gjennomføringen ble kjent etter 1. kvartal 2014. Det Styringen av arbeidsmarkedstiltakene er både knyt- er i dag et omfattende og krevende kontroll- og rap- tet til gjennomsnittlig antall tiltaksplasser og bevil- porteringsregime som skal sikre gjennomføring av get budsjettramme. For 2014 er det under kap. 634 det planlagte måltallet for tiltaksgjennomføringen Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssø- innenfor gjeldende bevilgning. Jeg er ikke tilfreds kere bevilget midler som i gjennomsnitt per måned med at man ikke har klart å levere de tiltaksplassene gir rom for å gjennomføre om lag 12 000 tiltaksplas- Stortinget har vedtatt. Derfor ser jeg at det er behov ser for ledige og 48 500 plasser for personer med for å se nærmere på dagens modell for styring av ar- nedsatt arbeidsevne, samt 400 plasser til et forsøk beidsmarkedstiltakene for å identifisere svakheter i med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd. styringen og sikre et robust grunnlag for tiltaksgjen- Dette er en reduksjon på 4 000 tiltaksplasser for le- nomføringen. Jeg har derfor tatt initiativ til en gjen- dige og en økning på 3 000 plasser for personer med nomgang av styringssystemet for arbeidsmarkedstil- nedsatt arbeidsevne sammenlignet med saldert bud- takene, slik at man skal være bedre rustet for fremti- sjett for 2013. I tillegg er det under kap. 634 Ar- den når det gjelder å levere de tiltaksplasser Stortin- beidsmar-kedstiltak, post 77 Varig tilrettelagt ar- get vedtar. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 118

SPØRSMÅL NR. 421421.Fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, vedr. vannrelaterte utfordringer i norsk utenriks- og bistandspolitikk, besvart av utenriksministeren Innlevert 22. desember 2014 av stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad Besvart 7. januar 2015 av utenriksminister Børge Brende

Spørsmål: og igjen så oppstår såkalte hydropolitiske konflikter. «Hvilke konkrete grep vil statsråden ta for at vannre- The Grand Ethiopian Renaissance Dam som nå byg- laterte utfordringer får en tydelig og kraftig forsterket ges i Nilen er et eksempel på dette. plass både i norsk utenriks- og bistandspolitikk og Norge har en historie tett knyttet til vann og bru- dens operative utforming framover?» ken av vann til videreutvikling av samfunnet. Vi har også stor kunnskap og erfaring ved akademiske insti- BEGRUNNELSE: tusjoner som Universitetet i Bergen, Høyskolen i Te- lemark, Norges miljø- og biovitenskapelige universi- KrF har med uro lagt merke til en nedprioritering av tet (NMBU), Norsk Institutt for Vannforskning vann som har pågått i både norsk utenrikspolitikk og (NIVA) med flere. Det er med andre ord et stort bistandspolitikk i løpet av de to foregående mandat- kunnskapspotensial dersom ressursene kan koordine- perioder. Norads statistikk viser at vann i norsk bi- res og styres i en felles retning. En politisk priorite- stand nominelt har stått stille på ca. 200 mill. kr pr år ring av vann innen norsk utenriks- og bistandspoli- fra 2003/2004 fram til i dag, mens bistandsbudsjettet tikk vil kunne bidra til å styrke disse kompetansemil- total har blitt doblet i samme periode. Med den kjenn- jøene, som igjen vil kunne bidra til økt kvalitet på hva skap statsråden har til vannets betydning for fattig- Norge kan bidra med internasjonalt. domsbekjempelse, ikke minst gjennom koblingen vann og helse, i mange regionale geopolitiske kon- Svar: flikter og i økende grad også for global politisk stabi- litet, antar vi at statsråden deler denne uro over den Innledningsvis vil jeg understreke at jeg deler de politiske nedprioritering som har skjedd. synspunkter representanten Ropstad uttrykker i bak- KrF noterer også at vanntematikken er noe som grunnen for sine spørsmål om betydningen av tilgang folk er opptatt av, ikke minst demonstrert gjennom til tilfredsstillende vannforsyning og gode sanitær- rekordinnsamlingen i forbindelse med høstens TV- løsninger samt forsvarlig vannressursforvaltning. Vi- aksjon. Vann og helse er nært knyttet til tilfredsstil- dere har jeg merket meg den nedprioritering som er lende drikkevannsforsyning og gode sanitærløsnin- gjort i de to foregående stortingsperiodene. Jeg vars- ger i de minst utviklede landene. Dette er sentralt i let derfor i forbindelse med fjorårets TV-aksjon FNs tusenårsmål som nå revideres. Selv om utviklin- «Vann forandrer alt» at regjeringen vil øke norsk inn- gen har gått i riktig retning, mangler fremdeles 0,8 sats på området i årene fremover. milliarder av jordens befolkning tilfredsstillende Knapphet på vann er en av de «globale megatren- vannforsyning. Den millionen som skal hjelpes gjen- der» som sammen med klima, energi, matsikkerhet, nom TV-aksjonen er viktig, men mer behøves. Til- urbanisering og tap av biologisk mangfold setter kla- svarende mangler 2,5 milliarder gode sanitærløsnin- re rammer for utvikling. Konkurransen om knappe ger som årlig leder til sykdom og død hos millioner vannressurser blir forsterket av klimaendringene og av mennesker, og som særlig rammer barn hardt. De er økende i mange land og regioner. Hvilke geopoli- raske klimaendringene med store endringer i ned- tiske og utenrikspolitiske konsekvenser dette vil kun- børsmønstre og intensitet er også høyt oppe på dags- ne få er vanskelig å forutsi, men det er sannsynlig at ordenen. Endrede vannregimer skaper både nasjona- økt knapphet og konkurranse vil kunne medføre mer le, regionale og globale spenninger og konflikter. omfattende konflikter på lokalt, nasjonalt og regio- 70 % av vår vannbruk er koblet til matproduksjon så nalt nivå. Etablering av samarbeidsmekanismer for koblingen mellom vann, matproduksjon og geopoli- felles forvaltning av vannressurser er en nøkkel til å tisk sikkerhet er sentrale ingredienser i mange av dis- unngå konflikter. se konfliktene. Både i Kina og India finnes langt Tusenårsmålene forutsatte at andelen som ikke fremskredne planer for gigantiske prosjekter som på hadde tilfredsstillende vannforsyning og sanitærfor- ulike måter forsøker å kontrollere den økende varia- hold skulle halveres innen 2015. Målet for vannfor- biliteten. Utover dette går også utviklingen mot en syning vil bli nådd, mens vi på sanitærområdet er kraftig økning av antall dammer, delvis drevet fram langt unna. Fortsatt mangler imidlertid 750 millioner av økonomisk utvikling som øker behovet for elektri- mennesker tilgang til tilfredsstillende vannforsyning sitet men også behovet for å erstatte fossilt basert og 2,5 milliarder gode sanitærløsninger. Norge vil ar- energi. Dambygging oppstrøms leder som regel til beide aktivt for å inkludere vann og sanitær som eget store konsekvenser for mennesker og land nedstrøms bærekraftmål i den forhandlingsprosessen som nå 119 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 starter i FN og som planlegges sluttført i september i sengsamarbeidet (NBI) er å bidra til et felles ramme- år (Sustainable Development Goal i post-2015-pro- verk for bruk av vannressursene for å forebygge kon- sessen, mål 6: «Ensure availability and sustainable flikt og bidra til utvikling i regionen. Å styrke kom- management of water and sanitation for all»). petanse i Nilen-landene står sentralt. Vi samarbeider Regjeringen har brukt det første året til å ompri- med norske ressursmiljøer blant annet i Bergen, Ås oritere midler og styrke en rekke prioriterte områder og Arendal, og UD er i kontakt med Universitetet i som vi ser er viktige veier til en effektiv utviklings- Bergen om å videreføre et forskningssamarbeid om politikk som gir resultater. Fremover vil regjeringen Nilen med universiteter fra alle landene i regionen. styrke budsjettet for vann og sanitær samt bidra til En økt støtte til vannressursforvaltning vil bidra bedre forvaltning av vannressurser – både innenfor til tilpasning til klimaendringer samt sikre bærekraf- våre prioriterte sektorer og gjennom bevilgningen til ten i investeringer, for eksempel i vannkraft. Klima- frivillig sektor i årene fremover. Dette vil komme i endringene vil forsterke utfordringene innen vann- tillegg til den satsingen vi allerede har på vann og sa- sektoren. Dette vil kreve tiltak rettet mot bygging av nitær innenfor nødhjelpsarbeidet. Slik vil vi snu den nødvendig vanninfrastruktur, inklusive lagring av negative trenden fra de siste årene. vann, småskala nedbørfeltstiltak samt institusjonell Tilgang til trygt drikkevann og tilfredsstillende og organisatorisk styrking. sanitærløsninger er en forutsetning for å nå flere av Gjennom humanitær bistand finansieres betyde- tusenårsmålene, bidra til økonomisk vekst og reduse- lige vann- og sanitæraktiviteter. Utenriksdeparte- re fattigdom. Den økte satsingen vil bli fokusert mentet inngikk i 2013 en flerårig strategisk avtale innen de temaområdene Norge allerede er sterkt en- med Kirkens Nødhjelp om vann- og sanitærinnsats gasjert i, så som utdanning, helse, energi, matsikker- knyttet til nødhjelp. Også samarbeidet med andre or- het og klimatilpasning. Spesielt vil jeg trekke frem ganisasjoner, som for eksempel Flyktninghjelpen og behovet for å bidra til tilfredsstillende løsninger for UNICEF, har stort fokus på vann og sanitær. Frem- vann og sanitær for å sikre jenters utdanning. Man- over vil vi arbeide mer aktivt for å sikre at nødhjelps- glene på dette området i dag er den største årsaken til bi-stand også bidrar til langsiktig levering av bære- at jenter ikke fullfører sin utdanning. I satsingen vil kraftige vann- og sanitærtjenester. det være et særlig fokus på å ivareta kvinners og jen- ters spesielle behov. En viktig samarbeidspartner i I dialog med aktuelle land vil Norge fremheve dette arbeidet er UNICEF. betydningen av å sikre befolkningen rent vann til en Når det gjelder vannressursforvaltning, spesielt i pris befolkningen kan betale samt at retten til vann og forhold til grensekryssende vassdrag, ser jeg dette sanitær integreres i utviklingsplaner, nasjonale bud- som et svært viktig temaområde i norsk utenrikspoli- sjetter og fattigdomsstrategier. Videre vil det bli gitt tikk. Etablering av samarbeid om felles forvaltning støtte til tiltak for å sikre opplæring og økt forståelse av grensekryssende vassdrag har vist seg å være et i lokalsamfunn om retten til vann og vannspørsmål viktig bidrag til regional integrasjon og fred og forso- generelt samt støtte forskning om og utvikling av tra- ning mellom land. Samarbeid om vann- og miljø- disjonelle måter å forvalte vann på og hvordan lokal- spørsmål har ofte vist seg å være et hensiktsmessig samfunn kan involveres mer. Norge vil også arbeide utgangspunkt for mer omfattende samarbeid. Gjen- for å styrke rettighetsaspektet i vannprosjekter støttet nom et nært samarbeid mellom ekspertise innen fred/ av multilaterale utviklingsorganisasjoner. forsoning og miljø/vann kan Norge ta en rolle i å til- Som representanten Ropstad påpeker, er det stor rettelegge etablering av samarbeid om og avklaring kompetanse på vann og sanitær i Norge innen så vel av konflikter om vannressurser. Det siste året har frivillige organisasjoner, næringsliv som akademiske Utenriksdepartementet arbeidet mer med sammen- miljøer. Dette er en ressursbase vi vil trekke på i den hengen mellom hydropolitikk og utviklingspolitikk, videre og økte satsingen innen sektoren, spesielt i blant annet i Nilen-bassenget. Vi har også uttrykt vil- Afrika. Dette er et kontinent der det er lang erfaring je til å påta oss en rolle som tilrettelegger for samar- med norsk støtte blant annet til energisektoren og beid mellom Nilen-land hvis partene skulle ønske hvor næringsfremme og næringslivsutvikling vil stå dette. Rasjonalet for den norske støtten til Nilen-bas- høyere på agendaen. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 120

SPØRSMÅL NR. 422422.Fra stortingsrepresentant Fredric Holen Bjørdal, vedr. Ålesund fengsel, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 22. desember 2014 av stortingsrepresentant Fredric Holen Bjørdal Besvart 7. januar 2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: vekt på å prioritere tiltak som kan realiserast raskt for- «Eg viser til utviklingsplanen for kapasiteten i kriminal- di utgreiinga har kome langt eller tiltaka er under be- omsorga, som vart lagt fram av regjeringa 19.desember. løpsgrensa for store statlege investeringar (konseptva- Kvifor er ikkje nytt Ålesund fengsel nemnt eller lutgreiing (KVU) med kvalitetssikring (KS1))og kan prioritert i planen?» realiserast i tilknyting til noverande fengslar. Det fyr- ste gjeld Agderfylka og det andre utbygging av fengsla Halden, Skien, Åna og Bergen. Når det gjeld Ålesund GRUNNGJEVING: og andre forslag viser eg til side 52 i meldinga: Ålesund er eit naturleg val for eit nytt og moderne fengselsbygg på Nordvestlandet. Behovet for auka «Prioriteringene på lengre sikt og øvrige tiltak som kapasitet her, er skissert i mellom anna rapport frå ikke er prioritert vil bli vurdert i pågående KVU for Østlandet og utredninger for resten av landet. Straks kriminalomsorga si sentrale forvalting i januar 2013. KVU for Østlandet er avsluttet tidlig i 2015, kan KDI få i oppdrag å gjennomføre utredninger og plan-leggings- Svar: prosesser for resten av landet. Disse vil gi grunnlag for videre prioriterte tiltak i disse delene av landet.» I meldinga er det lagt opp til å prioritere tiltak i dei de- lane av landet der behovet er størst. I tillegg er det lagt

SPØRSMÅL NR. 423423.Fra stortingsrepresentant Sverre Myrli, vedr. stasjonsbygningen ved Leira stasjon på nedlagte Valdresbanen, besvart av samferdselsministeren Innlevert 22. desember 2014 av stortingsrepresentant Sverre Myrli Besvart 7. januar 2015 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: en banestrekning der rutetrafikken ble innstilt for mer «Finnes det planer for oppussing av Leira stasjon på enn 25 år siden. nedlagte Valdresbanen eller er det aktuelt å selge bygningen?» Svar: Rom Eiendom eier og forvalter Leira stasjonsbyg- BEGRUNNELSE: ning og stasjonsområde, som er en del av Valdresba- Stasjonsbygningen ved Leira stasjon på nedlagte nen. Sporet er i dag fjernet forbi Leira. Stasjonen står Valdresbanen er fortsatt i statens eie gjennom det på Rom Eiendom sin liste over bygg som skal selges NSB-eide selskapet ROM Eiendom. Under et besøk eller rives. I påvente av mulige tiltak fra Statens veg- på stedet nylig kunne jeg med selvsyn se at stasjons- vesen for å utbedre E16 på strekningen Bjørgo – Fa- bygningen ikke er i særlig god forfatning og ikke tar gernes (forbi Leira stasjon) som ev. ville medført riv- seg godt ut for omgivelsene. ning av stasjonen, er investeringene holdt på et mini- I følge den næringsdrivende som leier bygningen mum. I løpet av 2014 ble det avklart at det ikke fore- av ROM Eiendom har han ytret ønske om å kjøpe ei- ligger konkrete planer som gjør det aktuelt for Statens endommen for så å sette den i stand, men har ikke vegvesen å innløse eiendommen Leira stasjon. kommet noen vei med saken. Rom Eiendom opplyser at de har hatt dialog med Dersom ROM Eiendom fortsatt skal sitte med lokale krefter og politikere angående framtidig bruk denne eiendommen bør den åpenbart rehabiliteres og av stasjonsbygget, men at det så langt ikke har kom- pusses opp. Et alternativ er å selge eiendommen et- met frem noen klare og konkrete ønsker. Det er i dag tersom det åpenbart kan stilles spørsmål ved hva en leiekontrakt for deler av arealet i stasjonsbygnin- NSB/ROM Eiendom skal med en stasjonsbygning på gen. Denne kontrakten utløper 30. januar 2015. Rom Eiendom opplyser videre at selskapet i 2015 vil innhente takster og klargjøre bygget og tomten for salg. 121 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 424424.Fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes, vedr. reindrift, besvart av landbruks- og matministeren Innlevert 2. januar 2015 av stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes Besvart 12. januar 2015 av landbruks- og matminister Sylvi Listhaug

Spørsmål: pålegger myndighetene å legge til rette for at same- «På svært problematisk grunnlag har regjeringen be- ne kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt sluttet omfattende nedslakting av rein. Ser ministeren samfunnsliv. Reindrift er i mange områder det vik- at grunnlaget for inngrepet utfordrer reglene i EMK tigste materielle grunnlaget for samisk kultur. Slik og målene i Grunnloven, og hva gjør regjeringen for regjeringen har innrettet nedslaktingen går det spe- å hindre at nedslaktingen fører til svekkelse av sielt hardt ut over små aktører. Dette vil redusere reindriften som kulturbærende næring?» tilgangen til og mangfoldet i næringen. En utvik- ling hvor stadig færre aktører har tilgang til nærin- BEGRUNNELSE: gen vil svekke grunnlaget for reindrift som kultur- bærende næring. Dette vil være i strid med målene Viser til ministerens svar 19. desember 2014. Det i Grunnloven og Norges forpliktelser. Det er uklart overrasker at ministeren svarer med en ren oppsum- hvilke tiltak regjeringen vil iverksette for å hindre mering av departementets respons på sivilombuds- at nedslaktingen fører til mindre mangfold i re- mannens sak 2013/2702, en sak jeg lenket til i mitt innæringen og en svekkelse av samisk kultur. opprinnelige spørsmål og som jo dannet utgangs- punkt for min henvendelse. Ministerens svar er der- Svar: med et slags ekko av mitt spørsmål, noe som neppe er intensjonen med skriftlige spørsmål fra Stortinget, Jeg vil knytte følgende kommentarer til representanten jmf. § 70 i Stortingets forretningsorden. Torgeir Knag Fylkesnes spørsmål og begrunnelse:

1. Det er selvsagt riktig at redusert reintall kan lede til 1. Selv om lavbeitene har lang omløpstid, er det li- økt inntjening per dyr, men lavbeitet har lang om- kevel slik at en reduksjon i reintallet forholdsvis løpshastighet (fem til ti år). Dette betyr at inntje- raskt gir seg utslag i økt inntjening per dyr gjen- ningen ligger et godt stykke frem i tid, og forutset- nom økt overlevelse og produksjon på gjenvæ- ter at reduksjonene følges opp bredt. Hvordan re- rende dyr. Forskning og erfaringer med reintalls- gjeringen vil sikre reineierne noe å leve av de neste reduksjonen så langt bekrefter dette. Dette har fem til ti år – til prisene antas å stige – er uklart. sammenheng med at redusert belastning på lav- 2. Regjeringen tar kun utgangspunkt i siste driftsår beitene vil påvirke gjenværende dyrs kondisjon, for nedslakting, ikke historiske reintall den enkelte og at reinens produksjon og vektøkning i stor reineier/siidaandel har hatt over tid, for eksempel grad er knyttet til grøntbeitene, som fornyes gjen- 10 eller 20 år. Dette er et merkelig utgangspunkt, nom den enkelte vekstsesong. For øvrig legger ettersom det innebærer at det i for liten grad tas regjeringen til grunn at det ordinære virkemid- hensyn til etablert rett av eiendomsrettslig karak- delapparatet står til disposisjon for reindriftsutø- ter. Dette kan utfordre den europeiske menneske- vere der hvor det skulle foreligge et behov for of- rettskonvensjonens bestemmelser. fentlig bistand, og hvor vilkårene for å komme 3. Siidaenes – og dermed de enkelte reineieres beite- inn under disse ordninger er oppfylt. grunnlag er foreløpig ikke fastsatt i nødvendig grad, 2. Stortinget som lovgiver har gjennom reindriftslo- slik forutsatt i reindriftsloven (se Ot.prp. nr. 25 ven § 60 tredje ledd gitt detaljert anvisning på (2006 – 2007) s. 43 – 47). Dermed er det vanskelig hvordan reintallsreduksjon skal skje der hvor rein- å vurdere forholdsmessigheten i inngrepet, noe den tallet i en siida er høyere enn det som er fastsatt. Europeiske menneskerettsdomstol har lagt til grunn Primært skal siidaen utarbeide en reduksjonsplan. som et vurderingskriterium for regelen. Når beite- Siidaen kan her fordele reduksjonen mellom de grunnlaget endelig fastsettes, er det en mulighet for ulike siidaandeler og blant annet ta hensyn til unge at de som er pålagt tvangsslakting hadde beite nok. etablerere, familier, de som allerede har redusert Det er i så fall en tragedie, hvor samfunnets nytte av og historisk reintallsfordeling i siidaen. Dersom si- inngrepet er fraværende, og ikke står i forhold til idaen ikke lykkes med å utarbeide, eller ikke klarer hvor tyngende det er for de som rammes. Dette kan å gjennomføre en reduksjonsplan, må man ha en også utfordre reglene i EMK P1-1. løsning i bakhånd. Her gir loven anvisning på for- 4. Den norske samepolitikken er forankret i Grunnlo- holdsmessig reduksjon. Forholdsmessig reduk- vens paragraf 110 a, og en rekke internasjonale sjon innebærer at alle siidaandeler må redusere konvensjoner vi har forpliktet oss til å følge. Det med samme prosent, det vil si at siidaandeler med Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 122

store flokker reintallsmessig må redusere mer enn 4. Den reintallsreduksjonen som nå gjennomføres de med færre rein. Loven åpner ikke for andre al- legger et grunnlag for en økologisk bærekraftig ternativer. Ved beregningen av reduksjonsprosen- reindrift der hvor reintallet er for høyt. Det er gjen- tene ble det tatt utgangspunkt i reintallet per 1. nom en bærekraftig beitebruk at det materielle april 2012, som nødvendigvis måtte være det aktu- grunnlaget for reindriftssamisk kultur sikres. elle målepunktet for faktisk reintall etter at høyeste Sammen med en styrking av næringsaspektet og lovlige reintall var fastsatt. en utvikling av de muligheter som ligger i reindrif- 3. Dersom en nærmere avklaring av beitegrunnlaget ten blant annet gjennom reindriftsavtalens virke- senere skulle gi grunnlag for en økning av reintal- midler, gir dette et fundament for mangfold og let i siidaen, vil nytt reintall for siidaen kunne livskraftige reindriftssamfunn framover. fastsettes, og den enkelte siidaandel, ut fra den in- terne fordeling man måtte bli enig om, kan bygge Min konklusjon er at de igangsatte reintallsprosesse- opp sin flokk. Den reinen som gjennom reduk- ne ikke kommer i konflikt med Grunnloven § 110 a sjonsprosessen måtte tas ut av flokken, har for eller internasjonale konvensjoner, herunder EMK øvrig reineieren i normaltilfellene fått kompen- P1-1, og at de isteden ivaretar de hensyn som Grunn- sert fra slakteri, mv. Jeg kan ikke se at en slik si- loven § 110 a og nevnte konvensjoner skal ivareta. tuasjon utfordrer reglene i EMK P1-1.

SPØRSMÅL NR. 425425.Fra stortingsrepresentant Ola Elvestuen, vedr. verneverdiene i Haldenvassdrage, besvart av olje- og energiministeren Innlevert 5. januar 2015 av stortingsrepresentant Ola Elvestuen Besvart 12. januar 2015 av olje- og energiminister Tord Lien

Spørsmål: dets horisontlinje og den visuelle avgrensningen ve- «Er statsråden enig i at vindkraftutbygging i Marker sentlig». NVE uttaler at utbygging vil «gi relativt sto- og Aremark vil endre landskapsområdets horisontlin- re visuelle virkninger for en rekke viktige kulturmin- je og den visuelle avgrensningen vesentlig, og forrin- ner», og at det vil «medføre reduksjon av opplevel- ge de nasjonale verneverdiene i Haldenvassdraget?» sesverdien av viktige kulturminner og -miljøene som blir visuelt berørt». BEGRUNNELSE: På svensk side går Dalslands kanal parallelt med grensen. Også det landskapet er omfattet av riksinteres- Riksantikvaren har foreslått Haldenvassdraget på sin se. Den svenske riksdagen har pekt ut dette området liste over kulturhistorisk landskap av nasjonal interes- (DANO-området) som av riksinteresse når det gjelder se. Under omtalen av Haldenvassdraget uttaler man: «natur och kulturvärden». (Miljøbalken) Länsstyrelsen Värmland uttaler bl.a. at en slik vind-kraftutbygging «Avgrensingen av landskapet er i stor grad defi- nert av åssidene som omslutter vassdraget, slik at hele «innebär risk för en omfattande negativ påverkan på landskapsrommet inngår.» landskapsbilden och områdets upplevelsevärden».

Haldenvassdraget er fredet, og Stortinget har vedtatt Svar: rikspolitiske retningslinjer for det vernede vassdraget NVEs konsesjonsvedtak for vindkraftverkene i Are- som bl.a. sier at man skal «unngå inngrep som redu- mark og Marker er påklaget. Klagesakene er til slutt- serer verdien for landskapsbildet, naturvern, frilufts- behandling i Olje- og energidepartementet. Jeg kan liv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø.» derfor ikke nå kommentere eller vurdere enkelte kla- NVE har gitt konsesjon til utbygging av 23-27 gegrunner som er anført i sakene før disse i sin helhet stk. vindkraftverk, hver 175-200 meter høye, i Mar- er behandlet. Det vil fremgå av departementets ende- ker kommune og en konsesjon til vindkraft i Are- lige vedtak i klagesakene hvordan jeg vurderer pro- mark kommune. Begge disse ligger i forbindelse med sjektenes ulike positive og negative virkninger og av- Haldenvassdraget. veiningen mellom disse. Konsekvensutredningen for vindkraftutbyggin- gen sier bl.a. at utbygging vil «endre landskapsområ- 123 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 426426.Fra stortingsrepresentant Stine Renate Håheim, vedr. obligatorisk tilstandsrapport slik den ble skissert i avtalen mellom Eff (nå Eiendom Norge), NTF og NITO, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 5. januar 2015 av stortingsrepresentant Stine Renate Håheim Besvart 12. januar 2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: dom Norge ville være i strid med god meglerskikk, «Vil en obligatorisk tilstandsrapport slik den ble skis- jf. eien-domsmeglingsloven § 6-3. I sin vurdering sert i avtalen mellom Eff (nå Eiendom Norge), NTF 27. oktober 2014 konkluderte Finanstilsynet som og NITO Takst være i strid med gjeldene lovverk, og følger: hvilke lover må i så fall endres?» «Når det for bolighandel ikke er krav til obligato- risk tilstandsrapport, verken i avhendingsloven eller i BEGRUNNELSE: eiendomsmeglingsloven, følger det av bestemmelsen om god meglerskikk at en anbefaling om dette må be- I mai 2013 inngikk Eiendomsmeglerforetakenes grunnes i konkrete omstendigheter ved det enkelte forening (Eff), Norges Takseringsforbund (NTF) og oppdrag. Det kan derfor etter Finanstilsynets mening NITO Takst en avtale om bedre forbrukerinforma- ikke legges til grunn at en generell anbefaling om til- sjon ved boligomsetning. Avtalen innebar innføring standsrapporter ved all boligomsetning kan anses som av obligatorisk tilstandsrapport basert på teknisk til- god meglerskikk. I de aller fleste boligtransaksjoner vil det imidler- standsanalyse (NS3600) fra 2015. Formålet med av- tid være en fordel for kjøper og selger at boligens tek- talen var å redusere det høye antallet konflikter i for- niske tilstand blir best mulig opplyst. Nytten av en til- bindelse med boligtranaksjoner. standsrapport må likevel avveies mot kostnadene ved å få den utarbeidet. Finanstilsynet antar at det vil være de tilfeller der megler ikke anser tilstandsrapport hen- Svar: siktsmessig at kravet til individuell og konk-ret råd- Jeg har ikke anledning til å gå inn og vurdere den givning blir viktigst.» rettslige holdbarheten av konkrete avtaleforhold mellom private aktører. Eiendom Norge ba i sep- For øvrig nevnes at Eiendom Norge etter det opplyste tember 2014 Finanstilsynet vurdere hvorvidt et også har vært i kontakt med Konkurransetilsynet om obligatorisk krav om å benytte tilstandsrapport ved forholdet til konkurranserettslige regler. boligomsetning gjennom meglere tilknyttet Eien-

SPØRSMÅL NR. 427427.Fra stortingsrepresentant Stine Renate Håheim, vedr. bolighandel, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 5. januar 2015 av stortingsrepresentant Stine Renate Håheim Besvart 12. januar 2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: befolkningen tryggere bolighandel. I ettertid har Ei- «Hvilke initiativ vil statsråden, som ansvarlig for for- endom Norge trukket seg fra avtalen, og en innføring brukerpolitikk, ta for å gjøre bolighandel tryggere og av boligsalgsrapport vil antageligvis skje i langt min- sikre forbrukernes rettigheter?» dre skala. Det betyr at det i dag finnes få, om ingen regulerte tiltak for å sikre en trygg bolighandel. BEGRUNNELSE: Svar: Det er tradisjon for å eie egen bolig i Norge. En un- dersøkelse fra Forbrukerrådet viser at 4 av 10 bolig- Siden spørsmålet knytter seg til regelverk som hører kjøpere hadde problemer med boligen i etterkant, under Justis- og beredskapsdepartementets ansvars- samt underveis i boligkjøpet. NTF og NITO Takst område, er saken overført til meg. Det er opplyst at inngikk i 2013 avtale med Eiendom Norge om bruk spørsmålet stilles på bakgrunn av at Eiendom Norge av boligsalgsrapport (tilstandsrapport). Formålet nylig har trukket seg fra avtalen med Norges Takse- med avtalen var blant annet å redusere det høye an- ringsforbund og NITO Takst om bruk av tilstands- tallet konflikter i forbindelse med boligsalg og sikre rapport ved boligomsetning gjennom meglere til- Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 124 knyttet Eiendom Norge. Den nærmere bakgrunnen Behovet for eventuelle offentlige tiltak kan best for og betydningen av dette synes foreløpig noe vurderes når utfallet av den videre prosessen er klar- uklart. Jeg har ut fra det som har vært beskrevet i me- lagt og virkningene av den bransjeordningen som dia, merket meg at avtalepartene likevel synes å ville eventuelt måtte komme på plass, er kjent. Jeg vil der- arbeide videre med en ordning for økt bruk av til- for følge nøye med på utviklingen fremover, blant standsrapporter, om enn i en noe annen form enn det annet gjennom kontakt med bransjen og andre berør- man opprinnelig hadde sett for seg. te aktører.

SPØRSMÅL NR. 428428.Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr. Palestina, besvart av utenriksministeren Innlevert 5. januar 2015 av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde Besvart 13. januar 2015 av utenriksminister Børge Brende

Spørsmål: Når man kan lese: «I artikkelen «Bensin på bålet», publisert i magasinet «Retten til å vende tilbake er hellig. Den er ikke Minerva 12.12.14, kommer det frem at Norsk Folke- åpen for forhandlinger eller kompromiss.» hjelp har gående en kampanje kalt «Vi skal tilbake». Målet er å skape bevissthet om «palestinernes rett til i et arabiskspråklig magasin publisert som en del av å vende tilbake». En slik kampanje bryter med Norsk Folkehjelps kampanje vil det være klart for Norads uttalte mål for norsk bistand i Palestina som mange at retorikken neppe er egnet til å skape hver- er «fred og forsoning». ken økt forståelse, eller fred og forsoning. Hva mener utenriksministeren om en slik kam- panje, og mener utenriksministeren at norske bi- Svar: standspenger skal bidra til finansieringen av denne formen for ‘krigsretorikk’?» I dialogen med israelerne og palestinerne oppfordrer Norge partene til å følge opp sine forpliktelser og BEGRUNNELSE: opptre på en måte som skaper tillit. Gjensidig respekt og anerkjennelse er en forutsetning, og dette må vises Artikkelen problematiserer Norsk Folkehjelps pro- gjennom ord og handling. Grunnleggende for norsk sjekt «Vi skal tilbake» hvor det uttalte målet er å ska- politikk er en palestinsk statsdannelse som ledd i en pe bevissthet om «palestinernes rett til å vende tilba- to-statsløsning og anerkjennelse av Israel innenfor ke». Arbeidet finner sted i konfliktområdene i Gaza grensene som eksisterte før 4. juni 1967. og på Vestbredden. Gjennom en samarbeidsavtale med Norad mottar Journalist Lars Akerhaug forklarer godt hvorfor Norsk Folkehjelp støtte til sitt arbeid i Palestina. I alt Norsk Folkehjelps engasjement på dette området kan tolv lokale partnere mottar støtte fra Norsk Folke- sees som klart kontraproduktivt i forhold til hva Norad hjelp gjennom denne avtalen, inkludert Al-Tawasol skriver om prioriteringene for norsk bistand i Palesti- Forum Society, som står bak prosjektet «Vi skal til- na, der et av hovedmålene er «fred og forsoning.» bake». Norsk Folkehjelps avtale med Norad støttes Ifølge Akerhaug har over Kap. 160.70 Sivilt samfunn, hvor målet er å bi- «‘Retten til å vende tilbake’ tradisjonelt vært en dra til overordnede mål for norsk utviklingspolitikk, fanesak for radikale palestinske grupper, som har vært herunder demokrati og ytringsfrihet. motstandere eller skeptiske til fredsforhandlinger med Norge legger til grunn at spørsmålet om palestin- staten Israel. Særlig har palestinske venstregrupper ske flyktningers rett til retur skal behandles som et som PFLP og DFLP vektlagt denne «retten», men også Hamas og radikale fløyer i Fatah har brukt dette sluttstatus-spørsmål i forhandlinger mellom Israel og som et argument mot å inngå en tostatsløsning og et palestinerne. Dette går fram av Oslo-avtalen, som kompromiss med Israel.» igjen reflekterer FNs sikkerhetsrådsresolusjon 242 (1967). I denne understrekes nødvendigheten av å finne en rettferdig løsning på spørsmålet om palestin- ske flyktninger. I og med at flyktningenes situasjon fortsatt er uavklart, er det en viktig del av det offent- 125 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 lige ordskiftet i Palestina, der mange organisasjoner hjelp støtter. Det finansieres således ikke med norske er involvert. bistandsmidler. Norads samarbeidsavtale med Norsk Utenriksdepartementet har vært i kontakt med Folkehjelp, hvor støtten til Al-Tawasol Forum Society Norsk Folkehjelp, og organisasjonen har opplyst at det inngår, utløper i 2015. Samarbeidsavtalen skal da re- konkrete magasinet som det henvises til i Minerva-ar- forhandles, og departementet vil ha tett dialog med tikkelen ikke er en del av prosjektet som Norsk Folke- Norad om tematisk innretning i en videre fase.

SPØRSMÅL NR. 429429.Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr. Kongo, besvart av utenriksministeren Innlevert 5. januar 2015 av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde Besvart 13. januar 2015 av utenriksminister Børge Brende

Spørsmål: de kjent med situasjonen til French i fengselet. Det er «Kan utenriksministeren fortelle hva status er i for- all grunn til bekymring for hans helsetilstand. bindelse med saken til den dødsdømte nordmannen i De helsemessige, humanitære og menneskeretts- Kongo, hvordan dialogen med de relevante kongole- lige sider av saken tas jevnlig opp med kongolesiske siske myndigheter går, og hvor man står i forhold til myndigheter. Det understrekes i disse møtene at an- den strategi/plan UD har om å få til en løsning?» svaret for å ivareta Joshua French' helse og sikkerhet ligger hos kongolesiske myndigheter. BEGRUNNELSE: UD har lenge arbeidet for en løsning som inne- bærer at French kan overføres til Norge. Selv om det- Gjennom mediene kan man med jevne mellomrom te arbeidet ennå ikke har resultert i overføring til Nor- lese om den dødsdømte nordmannen sin situasjon i ge, kan situasjonen ikke beskrives som fastlåst. Kongo. Inntrykket er at situasjonen er låst og ikke be- I desember 2014 ble en ny regjering utnevnt i veger seg i retning mot en løsning. Kinshasa. Utenriksdepartementet viderefører dialo- Samtidig melder pårørende om nordmannens for- gen med relevante medlemmer av stats- og regje- verrede helsetilstand som etter deres oppfatning er ringsapparatet, med sikte på å komme til enighet om prekær og akutt. Det er usikkerhet om hans tilgang til en løsning. medisinsk behandling, samt om grunnleggende men- Ettersom Joshua French både er norsk og britisk neskerettigheter blir brutt under hans soning. statsborger, arbeider departementet også tett sammen med britiske myndigheter om saken. Svar: Saken har vært tatt opp på høyt politisk nivå av Norske myndigheter har fulgt denne langvarige og både tidligere og nåværende regjering. Jeg har ved en kompliserte saken tett siden nordmennene Tjostolv rekke anledninger tatt den opp med utenriksminister Moland og Joshua French ble pågrepet i Den demo- Tshibanda, og statsministeren har drøftet den direkte kratiske republikken Kongo i mai 2009. med president Kabila. Gjennom hyppige besøk hos den innsatte og kon- takt med pårørende er Utenriksdepartementet løpen- Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 126

SPØRSMÅL NR. 430430.Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. tvangsretur, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 6. januar 2015 av stortingsrepresentant Karin Andersen Besvart 13. januar 2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: (UNE). De som fyller vilkårene for beskyttelse, vil få «6 usbekere som søkte asyl i Norge, skal julaften ha beskyttelse i Norge. Det er UDI og UNE som må vur- blitt dømt opp til 13 års fengsel i Usbekistan. Siden dere om den tilgjengelige informasjonen om landfor- FNs Høykommissær for Flyktninger (UNHCR) ble hold tilsier at det foreligger et generelt be-skyttelses- kastet ut av Usbekistan i mai 2005, har det ikke vært behov for alle, eller noen grupper asylsøkere, samt si- en internasjonal tilstedeværelse i landet. Retur av fle- tuasjonen ved retur. re er nå stanset, men så sent som i november ble syv I tilfeller der det fremsettes alvorlige påstander usbekere sendt tilbake på tross av at fakta om den al- om at en utlending er utsatt for menneskerettighets- vorlige menneskerettighetssituasjonen var kjent. brudd etter en retur til hjemlandet, legger utlendings- Hvorfor stanset ikke returene til Usbekistan myndighetene stor vekt på å få klarlagt fakta. Utlen- umiddelbart etter at advarslene kom?» dingsmyndighetene må, som i alle andre saker, gjøre en selvstendig vurdering av påstandene i disse sake- BEGRUNNELSE: ne. Usbekistan er et lukket land som er tilbakeholdne Usbekistan regnes blant verdens ti mest korrupte. med å gi adgang til utenlandske organisasjoner. Å få Usbekistan regnes som bunnsjiktet av verdens god og pålitelig informasjon om hva som skjer inne i mest korrupte land, hvor tortur og terror mot egen be- landet er derfor krevende. folkning er vanlig i alle ledd av en rettsprosess. Siden UNE ble kjent med opplysningene om mu- Siden FNs Høykommissær for Flyktninger (UN- lig fengsling av usbekere som har vært i Norge, har HCR) ble kastet ut av Usbekistan etter massakren i UNE arbeidet med å innhente informasjon som kun- Andizjan i mai 2005, har det ikke vært en internasjo- ne bekrefte denne situasjonen og å få oppdatert infor- nal tilstedeværelse med mandat til å følge opp retur- masjon om retursituasjonen. Dette arbeidet fortsetter nerte asylsøkere fra Europa. UNE med. På grunn av den krevende situasjonen Hittil i år har Politiets utlendingsenhet (PU) sendt med å innhente informasjon, har dette tatt noe tid. ut 44 usbekere til Usbekistan. UNE og Landinfo har blant annet kontaktet jour-na- Så sent som i november ble syv usbekere sendt lister, menneskerettighetsaktivister og utlendings- tilbake til landet med 27,8 millioner mennesker. myndighetene i andre europeiske land for å kartlegge Det er grunn til å stette et stort spørsmålstegn ved situasjonen. hvordan vi kan sende mennesker tilbake til regimer Basert på den innhentede informasjonen, beslut- som nekter menneskerettighetsorganisasjoner å ope- tet UNE 19. desember 2014 å midlertidig suspendere rere og der det ikke er mulig med internasjonal til- utreiseplikten for personer med endelig vedtak om stedeværelse. retur til Usbekistan. I pressemeldingen skriver UNE at suspensjonen ble besluttet «for å sikre at UNE får Svar: nødvendig oversikt i en situasjon der det stadig kom- Alle asylsøknader vurderes på individuelt grunnlag i mer ny informasjon som kan ha betydning for vurde- Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda ring av hvem det kan være farlig for å returnere». 127 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 431431.Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. EUs returdirektiv, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 6. januar 2015 av stortingsrepresentant Karin Andersen Besvart 14. januar 2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: kelte lands retursystem og har tilkjennegitt at det nor- «Etter EUs returdirektiv har Norge vært pålagt å ha et ske systemet for tilsyn med returer tilfredsstiller di- effektivt tilsyn med returnerte asylsøkere til overle- rektivets krav. Det ble imidlertid tatt forbehold i vering i hjemlandet siden 2011. Høsten 2014 bekref- Prop. 3L (2010-2011) om at det materielle innhold i tet EU-kommisjonen synet om at det norske tilsynet bestemmelsen ville bli klarere når EU-kommisjonens ikke er godt nok. Et slikt tilsyn bør omfatte undersø- studier av de ulike lands praksis ble ferdig. kelser om forfølgelse av returnerte også etter noe tid. Siste del av ekstern studie ble overlevert EU – Et slikt tilsyn kan og bør legges til den nye forebyg- kommisjonen i juni 2013 og kommisjonens siste an- gingsenheten under Sivilombudsmannen. befalinger kom høsten 2014. Kommisjonen har gitt Vil regjeringen følge opp kravene i returdirekti- utrykk for at det norske systemet for forvaltningskon- vet og ta initiativ til et slikt tilsyn?» troll bør være noe mer enn det som allerede eksisterer av forvaltningskontroll, herunder Sivilombudsman- BEGRUNNELSE: nens generelle forvaltningskontroll. På bakgrunn av kommisjonens anbefalinger vil Jeg viser også til brev fra felles brev av juni 2014 til vi vurdere å innføre et mer spesifikt tilsynssystem for Justis- og beredskapsdepartementet fra 10 menneske- tvangsreturer som er tilstrekkelig uavhengig. Det vil rettighetsorganisasjoner og kirken som etterspør sta- i vurderingen legges vekt på at aktuelle instans som tus i arbeidet med å få på plass et tilsyn. skal utføre tilsyn er faglig kompetent og egnet til å ivareta en slik rolle. Svar: Returdirektivets anbefalinger om monitorering EUs returdirektiv fra 2008 etablerer felles standarder gjelder alle deler av uttransporteringsfasen frem til og prosedyrer i Schengen-området for retur av tredje- endelig destinasjon. Norge har ansvar for å sørge for landsborgere med ulovlig opphold. Lovendringen et asylsystem som sikrer forsvarlig og rettssikker be- som gjennomfører direktivet i norsk rett, trådte som handling av den enkeltes søknad. Beskyttelsesbehov kjent i kraft 24. desember 2010. og eventuelle humanitære grunner for opphold vur- Artikkel 8 (6) i direktivet stiller krav om at state- deres i saksbehandlingen. Når det fattes et vedtak om ne skal ha et effektivt tilsynssystem for tvangsreturer, avslag, innebærer dette at retursituasjonen er vurdert. et såkalt «monitoring system». Systemet er ikke nær- Norske utlendingsmyndigheter har alltid basert seg mere beskrevet verken i returdirektivet eller i Euro- på at beskyttelsesvurderingen og rettssikkerheten i parådets retningslinjer. Ved tidspunkt for Stortingets hver enkelt sak skal være så god at det ikke skal være samtykke hadde landene heller ingen felles fortolk- nødvendig med etterfølgende monitorering/overvå- ning eller forståelse av hvilke krav som skal settes til king av om en returnert blir utsatt for forfølgelse. et slikt system. Norge har lagt til grunn at artikkelen Dette er heller ikke noe våre internasjonale forplik- må fortolkes som et krav til generelt tilsyn av det en- telser pålegger oss. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 128

SPØRSMÅL NR. 432432.Fra stortingsrepresentant Eirik Sivertsen, vedr. utviklingen i ventetid for asylintervju, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 7. januar 2015 av stortingsrepresentant Eirik Sivertsen Besvart 13. januar 2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: ligger an til avslag prioriteres i UDI, og i disse sakene «Hvordan har statsråden fulgt opp utviklingen i ven- ble 81 prosent intervjuet innen to måneder. tetid for asylintervju, hva mener statsråden er til- Det er opp til UDI å organisere arbeidet på den fredsstillende resultatoppnåelse og i hvor mange av måten som er mest ressurseffektiv og samtidig ivare- de 9 328 sakene som er ble avgjort i perioden januar tar kvaliteten i saksbehandlingen. Som jeg skrev i til november 2014 ble asylintervjuet gjennomført mitt svar på spørsmål av 23. september 2014 (Dok. innen 2 måneder etter ankomst?» nr. 15:7254 (2013-2014)), er UDIs erfaring at saks- behandlingen blir mest effektiv når UDI kan fatte BEGRUNNELSE: vedtak kort tid etter intervju. De mener derfor at det er bedre å vente med intervju til de har kapasitet til å Den 23.09.14 stilte undertegnede spørsmål til stats- fatte vedtak. På den måten blir tiden som medgår før råden (dokument nr. 15:1254 (2013-2014)) om det vedtak fattes kortere fordi UDI unngår å måtte opp- var riktig at asylsøkere blir plassert på mottak og datere informasjonen og vurdere saken på nytt mel- først blir intervjuet etter flere måneder. Statsråden lom intervju og vedtaksfatting. bekreftet i svar at dette var riktig, men at de aller fles- Departementet stiller ingen særskilte krav til te søkere blir intervjuet i løpet av to måneder og man- hvor raskt asylsøkere skal intervjues etter ankomst, ge raskere. men jeg forutsetter at UDI sørger for at asylsøkere UDI opplyser på sine hjemmesider i dag at f.eks. mottar løpende informasjon om forventet tidspunkt de fleste eritreere må vente opp til 9 måneder før de for innkalling til asylintervju og antatt tid før vedtak blir innkalt til asylintervju. foreligger. I tillegg er det viktig at sikkerhetsaspektet ivaretas, blant annet gjennom samarbeid med politiet Svar: som har en samtale med alle asylsøkere ved registre- UDI rapporterer at asylsøkerne ble intervjuet innen to ring av asylsøknad. måneder i 66 prosent av de 9 324 vedtakene som ble Jeg er opptatt av at UDI skal nå de mål som er fattet i perioden januar- november 2014. Saker som fastsatt og følger dette opp i styringsdialogen.

SPØRSMÅL NR. 433433.Fra stortingsrepresentant Marianne Aasen, vedr. eldre bilførere og trafikkulykker, besvart av samferdselsministeren Innlevert 8. januar 2015 av stortingsrepresentant Marianne Aasen Besvart 16. januar 2015 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Spørsmål: BEGRUNNELSE: «Det er et økende problem at eldre bilførere blir inn- Norge har en visjon om null trafikkdrepte. Heldigvis blandet i ulykker. Budstikka har i en artikkelserie ret- er antallet drepte i trafikken på vei ned, men det er tet søkelyset på den fare enkelte eldre bilførere utgjør fortsatt alt for mange dødsfall og skadde som følge av i trafikken. Leger har i dag ansvaret for å gi legeer- trafikkulykker. klæring, men tillitsvalgte for legene gir uttrykk for at I Norge har vi strenge krav for å få førerkort og de ikke anser seg som best egnet til å vurdere hvordan det er særlig unge bilførere det har vært satset syste- den enkelte egner seg som sjåfør. matisk mot for å få ned dødsfall på veiene. Dette har Er samferdselsministeren tilfreds med dagens gitt resultater. ordning, eller mener han det er behov for bedre å sik- Nå viser fersk statistikk at eldre er mer innblandet re at eldre i trafikken har den kompetansen som i ulykker og uhell på veiene. Det skyldes dels at det trengs?» er flere eldre i Norge og dels at det er flere eldre med førerkort. 129 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

Det er fastlegen eller en annen lege som skal gi og gående eldre trafikanter og er av ulik art hvor både legeerklæring for om eldre fortsatt har helse til å kun- myndigheter og organisasjoner bidrar. ne kjøre etter 75 år. Men det er en kjent sak at mange Som eksempel kan jeg nevne at det nå er ute en leger synes det er vanskelig ikke å gi en slik helseat- høring om helsekravene i førerkortforskriften med test, selv om de mener vedkommende ikke har god formål å forenkle saksbehandlingen, øke trafikksik- nok helse til å kunne kjøre bil. kerheten og bedre rettsikkerheten for den enkelte. Ifølge Biltilsynet i Asker og Bærum stryker 8 av Selv om helsekravene gjelder alle aldersgrupper, har 10 eldre som er inne for å ta kjøreprøven på nytt. Det- helsemyndighetene som har utarbeidet høringsforsla- te er høye tall og sammen med ulykkestallene tyder get, i sitt arbeid hatt stort fokus på eldre bilførere. Det mye på at det bør gjøres endringer med godkjennin- foreslås blant annet en mer omfattende helsevurde- gen av eldre bilførere. ring fra fastlegen før det skrives ut helseattest. Dette kan eventuelt suppleres med ytterligere medisinske Svar: undersøkelser, og eventuelt kjørevurdering fra Sta- tens vegvesen. Jeg vil nevne at helsemyndighetene, Ulykkesutviklingen blant eldre er bekymringsfull. politiet og vegmyndighetene nå også ser nærmere på Andelen unge drepte er gått ned, mens andelen drepte hvordan det framtidige samspillet mellom etatene eldre trafikanter har gått opp. Ulykker med eldre tra- skal være – med et særlig fokus på kjørevurderingens fikanter får generelt også et mer alvorlig utfall enn plass i dette samspillet. ulykker der yngre trafikanter er involvert, som følge Et annet tiltak er å øke eldres kompetanse i trafik- av nedsatt tåleevne. ken gjennom deltakelse i kursvirksomhet. Bilfører Å redusere ulykkestallene for eldre bilførere er 65+ har vært gjennomført i en årrekke, men det er derfor et meget viktig område, og dette gjenspeiles i dessverre bare en relativt liten andel av de aktuelle Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014 førerkortinnehaverne som har deltatt. Det er derfor – 2017. De aktuelle tiltakene omfatter både kjørende også et mål å øke deltakelsen på disse kursene.

SPØRSMÅL NR. 434434.Fra stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete, vedr. TISA-avtalen og sykehustjenester, besvart av utenriksministeren Innlevert 8. januar 2015 av stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete Besvart 19. januar 2015 av utenriksminister Børge Brende

Spørsmål: ternational Trade Union Confederation, som repre- «Det blir hevda at norske sjukehustenester ikkje blir senterer mange titals millionar arbeidstakarar verda opna for konkurranseutsetting gjennom TISA-for- over, uttrykt sterk uro over effekten TISA-avtalen handlingane. kan få for det vi kallar offentlege tenester. Her i lan- det er Fagforbundet mellom dei som åtvarar sterkt Er årsaka til den ulike informasjonen om dette at mot konsekvensane av TISA-avtala. Noreg sine «inital offers» er blitt endra det siste året Det siste året har det dukka opp fleire kritiske, og under forhandlingane, eller er det feil at sjukehuste- urovekkande spørsmål til TISA-avtalen. Så langt har nester ikkje blir påverka av ei eventuell TISA-avta- det som har kome frå Regjeringa berre gitt uttrykk for le?» at Norge kun vil få store fordelar av avtalen, og at motytingane Norge må tilby er bagatellar. I tråd med GRUNNGJEVING: dette skreiv statssekretær Morten Høglund i ein kro- Regjeringa er no på andre året i forhandlingar om nikk i Klassekampen 12. november, at regjeringa i TISA-avtala, ei internasjonal avtale for handel med TISA-forhandlingene «ikke har forpliktet oss til å tenester. TISA-avtala har som føremål å standardise- opne markedene for sykehustjenester, offentlige ut- re nasjonale reglar for ei stor del av den nasjonale te- danningstjenester, eller sosiale velferdstjenester». I nestesektoren. Ei lang rekke organisasjonar åtvarar Norge sine «inital offers» står det likevel at det er mot at TISA-avtala vil leggja eit press på nasjonalsta- inga avgrensing for utanlandsk bedriftsetablering tane om privatisering, også av offentlege tenester. (commercial presence) i Norge for «Deliveries and Mellom anna har Public Services International og In- related services, nursing services, physiotherapeutic Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 130 and para-medical services (CPC 93191)» (med unn- På dette punktet har opningstilbodet same innhald tak av kvalifikasjonskrav til arbeidarane). Etter som som den norske bindingslista som er del av WTO-av- deliveries and related services må tolkast som fødest- tala om handel med tenester frå 1995. På same vis over og liknande, tyder dette på at sjukehustjenester som med WTO-avtala inneber ikkje TISA-avtala at vil bli opna for privatisering som følgje av TISA-av- norske styresmakter må konkurranseutsetje jordmor- tala. Fødestover er trass alt vanlege å finne i norske tenester og tilsvarande tenester, berre ei plikt om sjukehus. ikkje-diskriminerande marknadstilgang. Det er viktig å skilje mellom sjukehustenester, Svar: som er ei verksemdsteneste, og dei profesjonane Vi opnar ikkje for konkurranseutsetting av norske som er ein del av innhaldet i sjukehustenestene. Sju- sjukehustenester gjennom TISA-forhandlingane. kehustenester er ikkje med i WTO-bindingslista Noreg står fritt til å konkurranseutsetje det offentlege vår. Fødestover høyrer inn under sjukehusomgre- tilbodet på tenester, eller å la vere å gjere dette, utan pet. WTO-avtala forpliktar derfor ikkje Noreg til at påverknad av TISA. utanlandske tenesteverksemder eller jordmødrer Det viktigaste føremålet med TISA-avtala er å kan oppretta fødestover her. Difor er det ikkje påleggje fleire land ei plikt til å nytte prinsippet om naudsynt å avgrensa mot fødestover i punktet om ikkje-diskriminerande marknadstilgang for utan- jordmortenester i bindingslista. Som for andre pro- landske tenester. Føremålet er å gjere dette for te- fesjonar i helsesektoren er det denne grunnleggjan- nester som det finst ein marknad for, og som det i de skiljelina som avgrensar kva tenester ei jordmor stadig større grad vert handla med på tvers av lande- kan utføre ved igangsetjing av verksemd for jord- grensene. Noreg har ei lang rekke bindingar med mortenester og tilsvarande tenester. grunnlag i WTO-avtala om handel med tenester. Bindingslista nytter kategoriane i den provisoris- Det er ønskjelig at TISA-forhandlingane fører til at ke sentrale produktklassifiseringa til FN sitt statistik- andre TISA-land kjem nærmare det norske bin- kontor, kalla CPC. Kategorien CPC 93191, som re- dingsnivået, som er høgt når det gjeld tenester som presentanten syner til, omfattar tenester som jordmø- det vert handla med. Noreg deler dette ønsket med drer kan utføre utanfor sjukehus og fødestove. Dette ei rekkje andre TISA-land. kan vere visse enklare polikliniske konsultasjonar i Reglane for krav til tenestene er nasjonale. TISA førebuinga til ein fødsel, eller einskilde rådgje- skal ikkje standardisere dei nasjonale reglane, berre gje grunnlaget for opning av eigen marknad for utan- vingstenester til dømes om amming. landske tenester og lik handsaming av dei som sel te- Røynslene etter 20 år med WTO-avtala syner at nester på marknaden. På dette punktet skil TISA seg det ikkje er mange utanlandskeigde verksemder av frå internasjonale avtaler som har til føremål å stan- denne sorten som er oppretta i Noreg – om nokon i dardisere nasjonale reglar, til dømes EØS-avtala. det heile. Marknaden er truleg avgrensa, fordi desse Regjeringa har ikkje til føremål å skrive inn i tenestene er ein del av det offentlege (kommunale) TISA-bindingslista ei plikt til å opne marknaden for tenestetilbodet. Alle verksemder i Noreg som utfører sjukehustenester. Sjukehustenester er ikkje ein del av jordmortenester, plikter å oppfylle dei same kvalifi- det norske opningstilbodet i forhandlingane. Vi har kasjonskrava som norske jordmødrer, anten det er til- ikkje merka noka stor interesse for dette emnet i for- sette i verksemda eller eigaren sjølv som skal utføre handlingane. Noreg har berre fremja eitt tilbod i tenestene. Dei same krava gjeld òg for retten til å kal- TISA-forhandlingane, opningstilbodet. Dette er å le seg jordmor i Noreg. Ei TISA-avtale med ei norsk finne på www.regjeringen.no. bindingsliste som er identisk med bindingslista i Når det gjeld jordmortenester og tilsvarande te- WTO-avtala på dette punktet, slik opningstilbodet er, nester er det ikkje noko nytt i TISA-opningstilbodet. vil ikkje endre noko av dette. 131 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 435435.Fra stortingsrepresentant Arild Grande, vedr. ordningene momskompensasjon, grasrotandelen og skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner, besvart av kulturministeren Innlevert 8. januar 2015 av stortingsrepresentant Arild Grande Besvart 16. januar 2015 av kulturminister Thorhild Widvey

Spørsmål: Grasrotandelen gir spillere hos Norsk Tipping «Hvor stor andel av de tre ordningene momskompen- mulighet til å bestemme at inntil 5 prosent (gras- sasjon, grasrotandelen og skattefradragsordningen rotandelen) av spillinnsatsen skal gå til en utvalgt or- for gaver til frivillige organisasjoner mottar frivillige ganisasjon. Dette gir organisasjonene en mulighet til barne- og ungdomsorganisasjoner, som ikke er en del å skaffe seg frie inntekter fra egne støttespillere. Det av Norges idrettsforbund, og hvordan fordeler midle- foreligger heller ikke for denne ordningen informa- ne seg på organisasjonene?» sjon om hvor mange av mottakerne som har barn og unge som medlemmer og/eller frivillige. Basert på BEGRUNNELSE: opplysninger fra Norsk Tipping og Frivillighetsregis- teret kan vi fastslå at 23,9 mill. kroner ble fordelt til I regjeringenserklæringen slår regjeringen fast at den 2 436 mottakere med barne- og ungdomsorganisa- ønsker å bedre vilkårene for frivillige organisasjoner sjon som én av tre mulige kategorier for aktivitets- og og at de økonomiske ordningene må styrkes. Barne- virksomhetsområde. Dette utgjør 6,7 pst. av den tota- og ungdomsfrivilligheten er en viktig inngangsport le fordelingen på 357,5 mill. kroner. I likhet med til frivillig arbeid. De som har vært frivillige som un- merverdiavgiftskompensasjonsordningen gir dette et ge, er oftere frivillige som voksne. Det er derfor vik- misvisende bilde av hvor stor andel som går til orga- tig for hele frivilligheten at barne- og ungdomsfrivil- nisasjoner der barn og unge deltar, siden flere korps, ligheten har gode rammevilkår. kor og teaterlag ikke er registrert som barne- og ung- domsorganisasjon. Mer informasjon om hvordan Svar: midlene fordeler seg er tilgjengelig på Norsk Tip- Momskompensasjonsordningen skal kompensere for pings nettsider. kostnader som frivillige organisasjoner har til mer- Skattefradragsordningen for gaver til frivillige verdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. I 2014 organisasjoner gir skatteytere mulighet til å få fra- mottok 1 040 søkere på vegne av nærmere 19 000 lag drag i inntekt for pengegaver til visse frivillige or- og organisasjoner til sammen 1,191 milliarder kroner ganisasjoner og tros- og livssynssamfunn. Mottaker i momskompensasjon. Det foreligger ikke informa- av gaven kan blant annet være organisasjoner som sjon om hvor mange av disse lagene som har barn og driver omsorgs- og helsefremmende arbeid for barn unge som medlemmer og/eller frivillige. Ut i fra opp- eller ungdom, eller barne- og ungdomsrettet arbeid lysninger i Frivillighetsregisteret er 96 av de 1040 sø- innen musikk, teater, litteratur, dans, idrett, frilufts- kerne registrert med barne- og ungdomsorganisasjon liv o.l. I 2013 innrapporterte 379 organisasjoner at som én av tre mulige kategorier for aktivitets- og de til sammen hadde mottatt nærmere 2,8 milliard virksomhetsområde. Disse mottok 80,8 mill. kroner i kroner i pengegaver. Det foreligger ikke tall som momskompensasjon, som er rundt 6,8 pst. av bevilg- angir hvor stor andel av midlene barne- og ung- ningen. Å utelukkende regne med de som er registrert domsorganisasjoner mottar. Informasjon om beløp med kategorien barne- og ungdomsorganisasjon gir for de ulike organisasjonene er tilgjengelig på Skat- imidlertid et misvisende bilde av hvor stor andel av teetatens nettsider. midlene som går til organisasjoner der barn og unge Kulturdepartementet har for øvrig publisert en deltar som frivillige. I tillegg til Norges idrettsfor- oversikt over statlige tilskuddsordninger som er aktu- bund, er det en rekke organisasjoner der barn og unge elle for barne- og ungdomsorganisasjoner på regje- deltar aktivt, som ikke er registrert som barne- og ringen.no. Hensikten er å gjøre det lettere for barne- ungdomsorganisasjon. Blant annet kunst- og kultur- og ungdomsorganisasjonene å få informasjon om ak- organisasjoner som Norges Musikkorpsforbund og tuelle tilskuddsordninger. Oversikten inneholder 58 Noregs Ungdomslag. Mer informasjon om hvordan tilskuddsordninger. Dette viser at tilskudd til barne- midlene fordeler seg er tilgjengelig på Lotteri- og og ungdomsorganisasjoner er høyt prioritert på en stiftelsestilsynets nettsider. rekke ulike områder. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 132

SPØRSMÅL NR. 436436.Fra stortingsrepresentant Arild Grande, vedr. sikkerheten ved norske mediehus, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 8. januar 2015 av stortingsrepresentant Arild Grande Besvart 16. januar 2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: Schengengrense hvis det foreligger en alvorlig trus- «Hva gjør statsråden for å forsikre seg om at sikker- sel mot offentlig orden eller indre sikkerhet, og der- heten ved norske mediehus ivaretas på kort og lengre som trusselen effektivt kan avverges ved gjeninnfø- sikt?» ring av kontrolltiltak der. Vurderingen er at det for ti- den ikke foreligger en slik situasjon rettet mot Norge. BEGRUNNELSE: Men tiltaket vil bli vurdert såfremt nye opplysninger tilsier det. Det grufulle angrepet mot Charlie Hebdo i Paris viser Det er Politidirektoratets vurdering at de tiltak at angrep er vanskelig å stoppe selv med omfattende som ble innført som følge av PSTs gjeldende trus- sikkerhetstiltak, og at det kan være grunn til å foreta selvurdering er dekkende for den nåværende situa- en gjennomgang av sikkerheten ved norske mediehus sjonen. Det vises spesielt til bevæpning av unifor- for å forsikre om at sikkerheten er godt nok ivaretatt. mert innsatspersonell. En slik foreløpig bevæpning Samfunnet og myndighetene har en sterk forpliktelse medfører at politiet ved alle beskyttelsesoppdrag en- til å sørge for sikkerheten til utøvere av det frie ord. ten i forebyggende øyemed eller hvor det foreligger en trussel, vil opptre bevæpnet. Svar: Det er min vurdering at politiets tilnærming og Jeg har forsikret meg om at politiet følger situasjonen vurderinger så langt er fyllestgjørende. tett og at de fortløpende vurderer hvilken betydning Når det gjelder ditt særlige spørsmål er jeg kjent hendelsene i Frankrike har for norske forhold, og om med at dette er fulgt opp av politiet uten at jeg av dette kan ha innvirkning på trusselbildet i Norge. åpenbare grunner kan gå nærmere inn på dette. Men PSTs foreløpige vurdering er at terrorhandlingen i jeg kan nevne at PST har invitert redaktører og virk- Paris ikke endrer det allerede skjerpede trusselbildet somhetsledere innen mediebedrifter til et informa- i Norge. Både politiet lokalt og PST har vært i kon- sjonsmøte om sikkerhet og risikovurderinger som takt med flere mediehus og gitt informasjon og vei- ledd i tjenestens rådgivningsoppgave overfor perso- ledning i den aktuelle situasjonen. ner og organisasjoner. Møtet vil finne sted 20.01.15 i Jeg er videre informert om at PST nå arbeider in- PSTs lokaler. I møtet vil det også bli gitt informasjon tensivt med all relevant informasjon som kan bidra til om dagens trusselbilde. Jeg vil også legge til at det å avklare om terrorhandlingen i Paris kan ha betyd- tilligger mediebedriftene som arbeidsgivere et selv- ning for Norge og norske interesser, herunder om det stendig ansvar for å vurdere sikkerheten for sine an- er personer med tilknytning til Norge som kan ha satte, og eventuelt iverksette egne tiltak opp mot det- koblinger til aksjonen i Paris. te, som for eksempel skjerpet adgangskontroll, be- Etter utlendingsloven og grenseforordningen er visstgjøring av sikkerhetsrutiner og skjerpet årvåken- det mulighet til å gjeninnføre grensekontroll på indre het og lignende. 133 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 437437.Fra stortingsrepresentant Geir Pollestad, vedr. konsesjonsloven, besvart av landbruks- og matministeren Innlevert 9. januar 2015 av stortingsrepresentant Geir Pollestad Besvart 14. januar 2015 av landbruks- og matminister Sylvi Listhaug

Spørsmål: Svar: «En opphevelse av konsesjonsloven åpner opp for at Representanten Pollestad etterlyser bl.a. erfaringer hvem som helst kan eie jord- og skogeiendommer i fra andre land. Etter mitt syn gir ikke en beskrivelse Norge. av forholdene i andre land og fra en annen tid særlig Hvorfor er ikke konsekvensene av dette omtalt i håndfaste holdepunkter for hva som kan skje i Norge høringsnotatet fra departementet, og hvilke vurderin- i framtida. Jeg ser imidlertid ikke at de opplysninge- ger gjør departementet av konsekvenser av en opphe- ne som foreligger om dette underbygger en antakelse velse av loven på lang sikt?» om at mange utlendinger vil kjøpe landbrukseien- dom dersom regelverket blir borte. BEGRUNNELSE: Finland hadde konsesjonslovgivning fra 1979 til En opphevelse av konsesjonsloven gjør at selskaper, 1998. I perioden etter opphevelse av denne lovgiv- norske eller utenlandske, fritt kan kjøpe norske jord- ningen (perioden 2000-2014) har jeg fått opplyst at og skogseiendommer. 42 landbrukseiendommer er kjøpt av utlendinger. 11 Landbruks- og matdepartementet har valgt å ikke av de utenlandske kjøperne var svenske statsborgere gjøre noen vurderinger av konsekvensene av en slik med finsk navn, noe som tyder på at de hadde finsk stor endring av politikken i høringsnotatet. opprinnelse. Utenlandske oppkjøp av landbrukseien- Statsråd Listhaug kunne heller ikke i spørretimen dom i Finland etter opphevelse av konsesjonsreglene 7. januar 2015 gi noe begrunnet svar på konsekven- synes etter dette å være et marginalt fenomen. sene utover å si at: «Så er det sånn at jeg tror ikke det Sverige har hatt en mer liberal konsesjonslovgiv- kommer til å komme store oppkjøpere fra utlandet og ning enn Norge fra tidlig på 90-tallet. Heller ikke i overta norsk landbruksjord.» Sverige er andelen utenlandske eiere av nevneverdig Det er ønskelig med dokumentasjon på denne på- omfang. standen, for eksempel ved omtale av erfaringer fra Forslaget om å oppheve konsesjonsloven er for andre land som har like liberalt regelverk. tiden på høring med høringsfrist 15. januar. Departe- mentet har mottatt svært mange høringsinnspill. En del av høringsinstansene er opptatt av mulige konse- kvenser av en oppheving. Jeg ønsker å komme tilba- ke med samlet vurdering og forslag til Stortinget innen utgangen av vårsesjonen. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 134

SPØRSMÅL NR. 438438.Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. finansiering av universitetsmuseene, besvart av kunnskapsministeren Innlevert 9. januar 2015 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 16. januar 2015 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Spørsmål: de budsjettrammen og gjøre vurderinger om nødven- «På hvilken måte vil statsråden sikre bedre finansier- dig økonomisk prioritering av muséene ut fra dette. ing av universitetsmuseene, herunder rehabiliterin- Kunnskapsdepartementet er kjent med det store gen av W.C. Brøggers hus i Oslo og De naturhistoris- rehabiliteringsbehovet ved flere av universitetene som ke samlinger i Bergen?» forvalter eiendomsmassen sin selv. Vi har blant annet hatt en dialog med Universitetet i Oslo om utfordrin- BEGRUNNELSE: gene på byggområdet, og i tråd med universitetets egne prioriteringer følger departementet opp arbeidet Jeg er kjent gjennom bl.a. artikkel i Aftenposten 9. ja- med å skaffe prosjekteringsmidler til nybygg for livs- nuar at Geologisk museum (del av Naturhistorisk mu- vitenskap, byggeprosjektet for Viking-tidsmuséet på seum, UiO) må stenge utstillingene sine for publikum Bygdøy og nytt utstillingsveksthus under Naturhisto- i løpet av denne våren. Det er i utgangspunktet satt av risk museum på Tøyen. Samtidig har det vært forutsatt midler til rehabilitering fra Universitetet i Oslos bud- at rehabilitering av bygningene på Tøyen, herunder sjett fra 2016, men ikke i nærheten av hva behovet er W.C. Brøggers hus, må planlegges og gjennomføres for å rehabilitere bygget og åpne nye utstillinger. innenfor UiOs egen budsjettramme. Universitetet har Også Universitetsmuseet i Bergens «De naturhis- fått utarbeidet et forprosjekt for byggearbeidene ved toriske samlinger» er stengt på ubestemt tid da det W.C. Brøggers hus som nå er gjenstand for kvalitets- ikke er tilført nødvendige midler til rehabilitering og sikring, med sikte på igangsetting i etterkant av denne. gjenåpning av museet. Det blir også gjort tiltak i Robert Colletts hus, for fort- Ved behandlingen av St.Meld. nr. 15 (2007- satt å kunne vise fram utvalgte deler av utstillingen i 2008) Tingenes tale, jf. Innst. S. nr. 247 (2007-2008) W.C. Brøggers hus når dette blir avstengt. uttrykte en samlet komité: I statsbudsjettet for 2015 er det bevilget 75 milli- oner kroner til oppgradering av bygg ved institusjo- «Komiteen vil ytterligere understreke at de byg- ningsmessige og magasinmessige forholdene ved mu- ner som forvalter sin egen bygningsmasse. Departe- seene er det mest kritiske i forbindelse med universi- mentet arbeider nå med fordeling av disse midlene et- tetsmuseenes nåværende situasjon. Både Riksrevisjo- ter innspill fra institusjonene. Vi forventer at tildelin- nens gjennomgang i Dokument nr. 3:9 (2002-2003) ger fra departementet skal utløse et tilsvarende beløp og Rogan-utvalgets utredning i NOU 2006:8 vektleg- ger behovet for en oppgradering av bygningsmassen. til samme formål fra de institusjonene som mottar Komiteen tar departementets gjennomgang av den midler. Jeg ønsker ikke å forskuttere utfallet av tilde- bygningsmessige situasjonen ved universitetsmuse- lingen, men vil bemerke at en eventuell tildeling av ene til etterretning, og vil fastslå at egnede bygg er en midler til UiO vil legge bedre til rette for det viktige vesentlig forutsetning for forskning, undervisning og arbeidet med å rehabilitere universitetets bygninger. formidling ved museene. Det bør således være en svært høyt prioritert opp- Når det gjelder rehabiliteringsprosjektet for Uni- gave for departementet å sørge for tilstrekkelige be- versitetsmuséet i Bergen, så fikk prosjektets fase 1 vilgninger slik at man kan oppgradere bygningsmas- startbevilgning ved behandlingen av Revidert nasjo- sen til hensiktsmessig og tilfredsstillende standard.» nalbudsjett for 2013. Byggearbeidene pågår nå med Statsbygg som byggherre. Fase 2 er ferdig prosjektert Etter Venstres syn er disse formuleringene fremdeles og kostnadsrammen er godkjent av Finansdepar-te- aktuelle. mentet. I statsbudsjettet for 2015 er det gitt bevilg- ninger til i alt syv igangsatte byggeprosjekter i Uh- Svar: sektoren, med en samlet bevilgningsramme på mer Jeg viser til spørsmål fra stortingsrepresentant Trine enn 1,45 milliarder kroner. Budsjettprioriteringer til- Skei Grande om bedret finansiering av universitets- sa at det ikke var rom for å sette i gang fase 2 over muséene, med vekt på behovet for midler til rehabili- 2015-budsjettet. Jeg er kjent med at Universitetet i tering av Brøggers hus ved Universitetet i Oslo og De Bergen har besluttet å stenge museumssam-lingene, naturhistoriske samlinger ved Universitetet i Bergen. begrunnet i behovet for å ha tid til konservering og Rammefinansieringen av universiteter og høysko- flytting av museumsgjenstandene før fase 2 kan ler innebærer at det ikke er øremerking av midler til igangsettes. Museumsprosjektet i Bergen har høy pri- ulike aktiviteter ved institusjonene. Universitetene har oritet i Kunnskapsdepartementet og en start-bevilg- følgelig et generelt ansvar for å ivareta de viktige funk- ning til fase 2 vil følgelig bli vurdert inn mot kom- sjonene ved universitetsmuséene innenfor den samle- mende budsjettprosesser. 135 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 439439.Fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe, vedr. nenedleggelse av akuttberedskap, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 9. januar 2015 av stortingsrepresentant Kjersti Toppe Besvart 21. januar 2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: alltid må være sammen med akuttfunksjoner i kirurgi. «Hvilke av dagens sykehus, som har et tilbud om Når kirurgien sentraliseres, vil det bety vesentlig færre akuttkirurgi, har et pasientgrunnlag på under 80 000 akuttmottak, og dermed vesentlig færre sykehus. innbyggere, og hvilke sykehus har i dag et pasient- - Og den tredje retningen er at vi opprettholder vår grunnlag på under 30 000 innbyggere?» desentraliserte sykehusstruktur, men tilpasser akutt- funksjonene basert på befolkningsgrunnlaget. Det vil BEGRUNNELSE: bety at vi kan opprettholde medisinsk akuttberedskap I den årlige sykehustalen tidligere denne uka sa helse- ved flere sykehus nærmere der pasienten bor. ministeren: «For å drive akuttkirurgi kreves et pasient- Jeg vil understreke at jeg ikke har konkludert i grunnlag på minst 60 til 80 000 innbyggere, og det be- spørsmålet om hvilken modell som bør velges. De tre tyr at minst halvparten av dagens norske sykehus er for modellene vil bli fremlagt og belyst i Nasjonal helse- små». Dette betyr at disse sykehusene nå risikerer å og sykehusplan. miste sin kirurgiske akuttberedskap. Ministeren viser Vedlagte graf viser opptaksområder for lokalsy- og i talen til et scenario der et lokalsykehus må ha et kehusfunksjonen ved norske sykehus med akuttfunk- befolkningsgrunnlag på 20 til 30 000 innbyggere for å sjoner per juni 2014. Følgende sykehus blant disse kunne ha noen form for akuttberedskap. har i dag ikke akuttkirurgi: Lovisenberg diakonale sykehus, Nordfjord sjukehus, Lærdal sjukehus og Svar: Mosjøen sykehus. Ved Rjukan og Kragerø sykehus I sykehustalen 7. januar presenterte jeg tre mulige er akuttfunksjonene planlagt avviklet i løpet av 2015. utviklingsmodeller for fremtidig sykehusstruktur: Størrelsen på sykehusenes opptaksområder på- - Vi kan fortsette med dagens struktur og opprett- virkes blant annet av oppgavefordelingen mellom holde akuttkirurgi også ved de minste sykehusene dem, og tallene vil derfor endre seg noe over tid. Det noen år til. pågår en prosess for å oppdatere og kvalitetssikre - Nummer to er at vi følger tradisjonell medisinsk størrelsen på de enkelte sykehusenes opptaksområde tenkning som sier at akuttfunksjonene i indremedisin ut fra dagens oppgavedeling. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 136

Vedlegg til svar: Befolkningsgrunnlag for somatiske sykehus med akuttfunksjoner* (størrelsen på opptaksområde som lokalsykehus)

500000

450000

400000

350000

300000

250000

200000

150000

100000

50000

0 OUS Ahus Orkdal ST, Skien SI, Gjøvik SI, Tynset SI, Hamar ST, Rjukan SI, Elverum SS, Arendal SS, VV, BærumVV, ST, Kragerø UNN Narvik UNN Lovisenberg Haraldsplass UNN Tromsø UNN UNN Harstad UNN VV, Ringerike SiV, Tønsberg ST, Notodden VV, Drammen VV, Kongsberg VV, SS, Flekkefjord Odda Sjukehus Volda sjukehus Voss sjukehus SI, Kongsvinger SØ, FredrikstadSØ, SI, Lillehammer Stord Sjukehus SS, KristiansandSS, Molde sjukehus Diakonhjemmet Lærdal sjukehus Namsos sjukehus Ålesund sjukehus Ålesund Levanger sjukehus Levanger Nordfjord sjukehus St. OlavsHospital HF Haugesund sjukehus Haugesund Kristiansund sjukehus Kristiansund Førde sentralsjukehus Longyearbyen sykehus Longyearbyen Nordlandssykehuset Bodø Nordlandssykehuset Lofoten Finnmarkssykehuset Kirkenes Helgelandssykehuset Mosjøen Stavanger universitetssjukehus Nordlandssykehuset Vesterålen Helgelandssykehuset Mo I Rana Finmarkssykehuset Hammerfest Haukeland universitetssjukehus Helgelandssykehuset Sandnessjøen Helgelandssykehuset

*Tallene endrer seg ettersom sykehus endrer oppgavedeling 137 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

SPØRSMÅL NR. 440440.Fra stortingsrepresentant Ingunn Gjerstad, vedr. søndagsåpne butikker, besvart av kulturministeren Innlevert 12. januar 2015 av stortingsrepresentant Ingunn Gjerstad Besvart 16. januar 2015 av kulturminister Thorhild Widvey

Spørsmål: er å ivareta omsynet til helgedagsfreden. Det er mange «I debatten om sundagsopne butikkar er mange opp- unntak frå hovudregelen som gjer at mellom anna tekne av at dette kan få konsekvensar på mange om- mindre daglegvarebutikkar, hagesenter og butikkar på råde i samfunnet, også for miljøet. typiske turiststader kan ha søndagsopent. Desse unnt- Er dette noko statsråden er oppteken av, og på aka gjer at mange butikkar alt i dag har søndagsopent, kva måte vil statsråden og regjeringa kartlegge og og det er slik sett ikkje tale om å opne opp for noko utreie desse konsekvensane i prosessen med å opne heilt nytt. Føremålet med alle unntaka er å ivareta om- for sundagsopne butikkar?» synet til forbrukarane som treng varar på søndagar. Det gjeldande regelverket har, etter mitt syn, GRUNNGJEVING: uheldige sider, som mellom anna fører til ulike kon- kurransevilkår for dei næringsdrivande. Utgangs- Mellom anna har fagforbundet Handel og Kontor og punktet mitt er at lovverket ikkje er godt egna til å re- Framtiden i våre hender uttrykt uro over dei miljø- gulere opningstidene for butikkar. messige konsekvensane av auka transport av hand- Regjeringa har varsla at det vil bli sendt på høring lande og arbeidarar, auka energibruk i butikkar og eit forslag om å bygge ned lovreguleringa slik at det auka varetransport i tillegg til at folk får mindre tid blir høve til å ha butikkopent på vanlege søndagar. for bruk i naturen med fare for å påverke respekten Det vil då bli opp til tilbod og etterspørsel å styre kva for natur og miljø. for butikkar som vil ha opent på desse søndagane. Samstundes vil det ikkje bli foreslått eit fullt frislepp Svar: på alle helge- og høgtidsdagar. Særskilte helgedagar Eg hadde 27. juni 2014 eit møte med det såkalla Han- utanom vanlege søndagar og høgtidsdagane 1. og 17. delens samarbeidsutvalg (HSU). Utvalet er etablert mai vil bli foreslått fortsatt skjerma. av Handel og Kontor, Virke og Coop. I møtet presen- Eg legg vekt på at høyringsrunden vil bidra til å terte HSU ein rapport om miljøkonsekvensar av søn- opplyse saka ut i frå ulike omsyn. Dette omfattar også dagsopne butikkar. miljøperspektivet. Korleis dei ulike omsyna i saka Føremålet med regelverket som i dag påbyr at bu- skal vektast, vil bli vurdert på bakgrunn av høyrings- tikkar som hovudregel skal vere stengte på søndagar, fråsegnene som kjem inn.

SPØRSMÅL NR. 441441.Fra stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn, vedr. gjeldsslette til dei Ebola-råka landa, besvart av finansministeren Innlevert 12. januar 2015 av stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn Besvart 19. januar 2015 av finansminister Siv Jensen

Spørsmål: GRUNNGJEVING: «Vil regjeringa be om at den nordisk-baltiske repre- I følgje det internasjonale pengefondet (IMF) vil dei sentanten i IMF-styret røystar for forslaget om Ebola-råka landa Sierra Leone, Liberia og Guinea til gjeldsslette til dei Ebola-råka landa, og vil gjeldsslet- saman ha brukt 100 millionar dollar i gjeldsnedbeta- te utover det eksisterande krisefondet (Post-Ca- ling i 2014. Desse midlane burde heller nyttast i kam- tastrophe Debt Relief Fund) kunne takast frå IMF sitt pen mot Ebola og til å byggje opp grunnleggjande overskot?» helse- og utdanningstenester. USA har føreslått å gje gjeldsslette gjennom IMFs Post-Catastrophe Debt Relief Fund, som vart etablert i 2010 etter at eit jord- skjelv råka Haiti. G20 har gått lenger ved å be IMF om å gjere USD 300 millionar tilgjengeleg gjennom Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 138 gjeldsslette, lån og bistand. IMF sitt krisefond er i løpet av 2015 og 2016 skal dei tre landa etter planen be- dag på USD 150 millionar, og vil ikkje vere tilstrek- tale avdrag som svarar om lag til 44 mill. dollar. keleg til å dekke forslaget frå G20. Dei siste tre åra Det har kome framlegg om løysingar som kan lette har IMF hatt eit betydeleg overskot, og det kan vere gjeldsbyrda for Liberia, Sierra Leone og Guinea slik at eit alternativ at IMF brukar delar av dette overskotet dei får meir ressursar å nytte innanlands. USA tok i no- til å fylle opp katastrofefondet. Det vil vere ønskjeleg vember til orde for å finansiere dette med naturka- at den nordisk-baltiske representanten støttar forsla- tastrofefondet til IMF (Post-Catastrophe Debt Relief get om gjeldsslette til Guinea, Sierra Leone og Libe- Trust). Om denne ordninga skal kunne brukast, må ein ria gjennom IMFs katastrofefond når dette vert be- utvide spekteret av katastrofar som er omfatta. handla i IMF sitt styre. I erklæringa frå G20-toppmøtet i november i fjor blei dei internasjonale finansinstitusjonane oppmoda Svar: om å hjelpe land som er råka av ebola-krisa eller andre Noreg tek del i arbeidet mot ebola-epidemien på flei- humanitære kriser. Samstundes ga Australia som G20- re måtar. Vi har auka den bilaterale bistanden til dei leiar støtte til eit initiativ frå Valutafondet for å auke landa som er mest råka, og vi gir støtte gjennom in- hjelpa til dei landa som er råka av ebola-utbrotet med stitusjonar som Verdsbanken, Den afrikanske 300 mill. amerikanske dollar i form av gjeldsslette, lån utviklingsbanken, UNDP, Unicef og andre. og bistand. Det er naturleg å tolke dette som å omfatte Det internasjonale valutafondet (IMF) har ei vik- bidrag også frå andre enn Valutafondet. Initiativet kan tig rolle i arbeidet med å handtere dei økonomiske eventuelt også omfatte sletting av bilateral gjeld. No- konsekvensane av Ebola-krisa. Valutafondet løyvde i reg hadde i si tid fordringar på alle dei tre verst råka fjor haust nye lån til Liberia, Sierra Leone og Guinea landa. Desse blei sletta mellom 2006 og 2011. på til saman 130 mill. dollar. Låna blei gitt gjennom Valutafondet sin administrasjon arbeider no med fondet si ordning for gunstige lån til fattige land. forslag til korleis det best kan gi meir støtte til dei ak- Låna har for tida nullrente. Styret i fondet forlengde tuelle landa. Eg er glad for dette viktige initiativet og rett før jul perioden med nullrente til slutten av 2016. vil ha eit positivt utgangspunkt når eg skal vurdere Noreg støttar denne ordninga med midlar til utlån og norsk haldning til dei forslaga som blir lagt fram for rentesubsidiar. -styret. Eg legg til grunn at forslaga vil dekke både Låna frå Valutafondet gjer dei tre landa betre i bistands- og finansieringsida, og at fondet vurderer stand til å sette inn tiltak mot ebola-epidemien. Sam- alle aktuelle finansieringskjelder, eventuelt også sitt stundes må låna etter kvart betalast tilbake. Ved utgan- eige overskot. Skulle det bli aktuelt å vurdere å støtte gen av 2014 hadde dei tre landa lån frå IMF på til sa- Valutafondet sitt initiativ gjennom bidrag over bi- man 912 mill. SDR. Det svarar om lag til 1,3 mrd. ame- standsbudsjettet, vil eg samrå med utanriks- rikanske dollar (med valutakurs 31. desember 2014). I ministeren om det.

SPØRSMÅL NR. 442442.Fra stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn, vedr. HV-aktivitet i Sogn og Fjordane, besvart av forsvarsministeren Innlevert 12. januar 2015 av stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn Besvart 19. januar 2015 av forsvarsminister Ine M. Eriksen Søreide

Spørsmål: Sogn og Fjordane (Firda Kaserne i Eid kommune, «Ser statsråden viktigheita av at Forsvaret har anlegg Remmedalen Skytefelt i Eid og Vasslia skytefelt i som sikrar tilstadevere og øvingsaktivitet i regionen Førde). mellom Romsdal og Bergen, og viktigheita av å sjå Etter nedlegginga av HV10 er Firda Kaserne det dette i samanheng med pågåande utgreiing frå For- siste «fysiske fotavtrykket» av Forsvaret i Sogn og svarssjefen om vidare utvikling av Forsvaret?» Fjordane – etter nær 400 år samanhengande militær øvingsaktivitet i fylket. Firda Kaserne er fast tre- GRUNNGJEVING: ningsstad for fleire HV-område med godt eigna fasi- litetar for Forsvaret sitt behov. Bruken av anlegget er Heimevernstaben har nyleg foreslått å avhende og for tida aukande ut frå HV sin aukande treningsakti- utrangere samtlige gjenverande forsvarsanlegg i vet av sine mannskap. 139 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

HV11 seier sjølv at anlegget er sterkt ønskjeleg å Svar: disponere, og at ei avhending av Firda Kaserne vil Jeg viser til brev fra Stortingets president av 12. janu- svekke både muligheten til å rekruttere og øve HV- ar 2015 med spørsmål fra stortingsrepresentant Svei- styrkar i det som tradisjonelt har vore eit kjerneområ- nung Rotevatn om tilstedeværelse og øvingsaktivitet de for rekruttering av HV-soldatar. Firda Kaserne er i regionen mellom Romsdal og Bergen. Gjennomfø- det einaste militære bygget Forsvaret disponerer mel- ringen av langtidsplanen for forsvarssektoren i perio- lom Bergen og Åndalsnes. Dei to aktuelle skytefelta den 2013-2016 er godt i gang, og blir fulgt opp i tråd er tilsvarande dei einaste skytefelta Forsvaret dispo- med Stortingets gjeldende vedtak. Som en forutset- nerer mellom Bergen og Stjørdal. ning for å skape reell, bærekraftig og langsiktig ba- Det framstår som underleg at eit så omfattande lanse mellom bevilgninger, struktur og oppgaver har utsal skjer samstundes som Forsvarsministeren har Forsvarsdepartementet gitt Forsvaret oppdrag om å gitt Forsvarssjefen i oppdrag å gjere ei samla vurde- frigjøre midler gjennom effektiviseringstiltak, struk- ring av den vidare utviklinga av Forsvaret. turtiltak og utrangering av eiendom, bygg og anlegg Eg vil mellom anna peike på at eitt av punkta For- (EBA). Det pågår nå et arbeid i Forsvaret med å iden- svarssjefen er bedt å vurdere, jmf. pkt. 3.7 i Forsvars- tifisere EBA som Forsvaret ikke lenger har behov ministeren sitt brev til Forsvarssjefen av 01.10.14, er å for, og hvor en utrangering har ingen eller små ope- legge til rette for effektive bidrag til den heilskaplege rative konsekvenser. De enkelte forsvarsgrener har samfunnstryggleiken, og at støtten til det sivile sam- fått i oppdrag å bidra til å nå en bestemt andel av funnet skal takast med i vurderinga av innretning og utrangeringsmålene som er satt. Heimevernet legger dimensjonering av einskildkapasitetar. Forsvarsmi- resultatet for sitt arbeid frem for Forsvarsstaben i dis- nisteren har i det nye oppdraget til Forsvarssjefen for- se dager og det er kjent for Forsvarsdepartementet at sterka dette poenget ytterlegare, ved å be om ei vurde- de tre anleggene som stortingsrepresentanten nevner ring av om samfunnstryggleik på einskildområde bør i sitt spørsmål inngår i planene for utrangering. I sine vurderinger har Generalinspektøren for Heimevernet vere ei dimensjonerande oppgåve for Forsvaret. lagt til grunn at anleggene brukes i svært liten grad i Vi veit at Nordvestlandet er ein del av landet der dag, er dyre å drifte eller krever store investeringer naturkatastrofer dei siste åra har råka hyppigast og for å videreføres. Videre er HVs nye treningskonsept hardast – og at HV her ofte vil ha ei viktig rolle i eit basert på at det øves og trenes lokalt ute på objektene effektivt tverrsektorielt samarbeid. Det er difor sær- de har ansvar for, samt at man i økende grad vil be- skilt viktig at dette samspelet blir vurdert grundig i nytte innleide sivile skytebaner. Endelig beslutning denne delen av landet – og at behovet for forsvarsan- om hvilke EBA som skal utrangeres er ikke tatt enda. legg til bruk for opptrening av HV sine lokale mann- Vurderingene knyttet til dette gjøres i et helhetlig skap blir sett i lys av dette før ein konklusjon blir dre- perspektiv, der Forsvarets operative behov og bered- gen. skapsmessige forhold er styrende for anvendelsen av Etter det eg er kjend med, er lokale styresmakter tilgjengelige ressurser. Jeg har full tillit til at de be- lokalt og regionalt så langt ikkje involvert i proses- slutninger som tas baseres på helhetlige vurderinger sen, på trass av Forsvarsdepartementet si sterke vekt- som gir størst mulig positiv effekt på Forsvarets evne legging av samspel med det sivile samfunnet. til å ivareta sine oppgaver.

SPØRSMÅL NR. 443443.Fra stortingsrepresentant Jan Bøhler, vedr. omskjæring av nyfødte guttebarn, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 12. januar 2015 av stortingsrepresentant Jan Bøhler Besvart 19. januar 2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: nesten 50 prosent høyere risiko for å utvikle autisme «Fra 1. januar skal offentlige sykehus gi tilbud om innen de fyller ti år. Forskerne sier det er en klar sta- omskjæring av nyfødte guttebarn. I et nytt studie fra tistisk sammenheng mellom rituell omskjæring og autisme, og at dette skyldes redsler og traumer etter et forskningsprosjekt ved Statens Serum Institut i smerte. Danmark heter det at gutter som blir omskåret har Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 140

Vil statsråden sette i gang følge-forskning av om- Som jeg understreket i forbindelse med Stortingets skjæring i Norge for å skaffe kunnskap om slike for- førstegangsbehandling av lovforslaget 16. juni 2014, hold?» har jeg merket meg at komiteen er opptatt av at det blir gjennomført en følgeevaluering i etterkant av Svar: lovreguleringen. Dette vil jeg selvfølgelig følge opp Representantens spørsmål er knyttet til ny lov om ri- på en egnet måte. tuell omskjæring av gutter som trådte i kraft 1. januar Jeg viser imidlertid til at loven kun har virket si- i år. Lovforslaget ble fremmet i Prop. 70 L (2013- den 1. januar 2015 og at det derfor er nødvendig å 2014), og i behandlingen av forslaget uttalte Stortin- bruke noe mer tid på å ta stilling til hva slags følge- gets helse- og omsorgskomité i Innst. 290 L (2013- evaluering som bør gjennomføres. Når det gjelder 2014), side 4, bl.a.: aktuelle temaer for slik følgeevaluering har jeg mer- ket meg komiteens uttalelser vedrørende dette. I til- «Komiteen er opptatt av at det gjennomføres en legg vil jeg anta at det om noe tid også kan være hen- følgeevaluering av tilbudet om rituell omskjæring, og siktsmessig å gjøre en fornyet kunnskapsgjennom- at denne evaluerer viktige spørsmål som hvor inngre- gang i likhet med det som ble gjort i arbeidet med pet utføres, om det gjøres av sykehus eller private spe- sialister som man har inngått avtale med, om det opp- lovproposisjonen. I den forbindelse vil det i så fall står komplikasjoner knyttet til inngrepene, og om til- også være naturlig å inkludere den aktuelle studien budet lar seg innpasse i virksomheten uten at det går fra Statens Serum Institut i Danmark. på bekostning av andre typer helsehjelp som syke- huset er forpliktet til å yte eller prioritere foran rituell omskjæring.»

SPØRSMÅL NR. 444444.Fra stortingsrepresentant Karin Andersen, vedr. reisedokumenter for flyktninger i Ankara, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 12. januar 2015 av stortingsrepresentant Karin Andersen Besvart 19. januar 2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: som tar imot flyktninger på kvoter for overførings- «Viser til tidligere spørsmål om syriske kvoteflykt- flyktninger eller andre ordninger, gir de nødvendige ninger som på grunn av manglende reisedokumenter reisedokumentene som sikrer at flyktningene får rei- ikke får reise fra Tyrkia. Kilder opplyser at flyktnin- se inn i mottakerlandet. ger til Sverige har fått reisedokumenter. Det er opp- For saker som omhandler familiegjenforening og lyst at utenriksministeren skulle ta dette opp før jul. andre typer tillatelser for syrere, stiller tyrkiske Kan statsråden redegjøre for om norske myndig- myndigheter færre krav enn i kvoteflyktningssaker. heter nå har sikret disse flyktningene nødvendig hel- Etter det vi kjenner til, får personer med slike typer sehjelp og nødvendig bistand der de er, og om fram- tillatelser reise ut uten store problemer. Sverige har drift i utreisesaken?» mange med bakgrunn fra Syria fra før, og et stort an- tall syrere har kommet til Sverige som asylsøkere. Svar: Det er dermed ikke usannsynlig at man får et større Jeg viser til tidligere spørsmål og svar fra hhv. repre- antall personer som innvilges familiegjenforening i sentanten Karin Andersen og meg om utreiseproble- Sverige, og at mange av disse oppholder seg i Tyrkia matikken knyttet til syriske flyktninger i Tyrkia som og reiser derfra. er tatt ut på kvoten for overføringsflyktninger til uli- For å gi utreisetillatelse til kvoteflyktninger har ke land, herunder Norge. tyrkiske myndigheter satt som krav at de skal være Som representanten er kjent med dreier seg om registrerte av tyrkiske myndigheter og ha gyldige sy- kvoteflyktninger, og at de reisedokumentene det er riske pass. Etter det vi har fått opplyst, er alle flykt- snakk om, er gyldige syriske pass. Det dreier seg alt- ningene som skal til Norge registrerte hos tyrkiske så ikke om reisedokumenter utstedt av svenske, nor- myndigheter. Det kan fortsatt være flyktninger som ske eller andre lands myndigheter som gir innreisetil- er aksepterte på andre lands kvoter som ikke har den latelse til de respektive mottakerlandene. Alle land nødvendige registreringen. 141 Dokument nr. 15:3 – 2014–2015

Når det gjelder syriske pass, er det pga. konflikten Norske myndigheter har vært på tilbudssiden og svært vanskelig å få utstedt nye syriske pass, eksem- spurt om det er noe vi kan gjøre for å komme fram til pelvis for nyfødte barn, eller å få fornyet pass som har en løsning. Fra regjeringens side ble saken sist tatt gått ut. Noen har klart å skaffe seg syriske pass på det opp av utenriksminister Børge Brende i møte med syriske generalkonsulatet i Istanbul. Det er imidlertid Tyrkias statsminister Ahmet Davutoglu i Ankara 16. vanskelig å kreve at flyktninger som frykter forfølgel- desember 2014. Høykommissæren for flyktninger, se fra myndighetene skal oppsøke myn-dighetene for Antonio Guterres, tok opp problemstillingen med å få utstedt pass. Videre er det store avstander i Tyrkia, Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, statsminis- og de fleste vil antakelig ikke ha mulighet til å reise til ter Ahmet Davutoglu, innenriksminister Efkan Ala, Istanbul om de ikke oppholder seg i nærheten. Vi har utenriksminister Mevlüt Çavusoglu, og lederen for hørt om tilfeller der personer har klart å reise uten pass, «Disaster and Emergency Administration» (AFAD) men regelen i Tyrkia er at dette ikke går. Dr. Fuat Oktay i møter 7. januar 2015. Så lenge flykt- Det er på disse områdene tyrkiske myndigheter ningene befinner seg på tyrkisk territorium, er de tyr- må finne løsninger slik at kvoteflyktningene får reise kiske myndigheters ansvar. Det å være registrerte av ut. Kvoteflyktninger som skal til Sverige, og som tyrkiske myndigheter åpner i følge Tyrkiske myndig- mangler gyldige syriske pass, befinner seg i samme heter, for at de får motta helsetjenester i Tyrkia og at situasjon mht. utreisetillatelser som de som skal til de har rett til enkelt arbeid, jf. ny tyrkisk lov for syre- Norge eller andre land, i følge den informasjonen vi re med midlertidig beskyttelse i landet. Denne situa- har fått. Dette ble senest bekreftet i et møte den nor- sjonen er imidlertid svært uheldig og vi vil fortsatt ar- ske ambassaden i Ankara deltok på 9. januar 2015 beide for å finne en løsning så raskt som mulig. med Sverige, Canada, Australia, Storbritannia, Ned- erland og Sveits.

SPØRSMÅL NR. 445445.Fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson, vedr. trasé for ny kraftlinje gjennom Bremanger, besvart av klima- og miljøministeren Innlevert 13. januar 2015 av stortingsrepresentant Rasmus Hansson Besvart 21. januar 2015 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Spørsmål: ket fra NVE 1. juni 2009 innebar ikke inngrep i dette «Den rødgrønne regjeringens vedtak om trasé for ny verneområdet, og det var derfor ikke søkt om dispen- kraftlinje gjennom Bremanger verserer fortsatt i sasjon fra vernebestemmelsene for verneområdene rettsapparatet. I stedet for å reversere vedtaket som fra Statnett før Olje- og energidepartementets avgjø- ifølge embetsverket i både Olje- og energideparte- relse i klagesaken. I søknad av 10. desember 2012 mentet og Klima- og miljødepartementet trolig bryter søkte Statnett dispensasjon fra vernebestemmelsene med naturmangfoldloven, så har regjeringen iverk- for fremføring av 420 kV ledning og kabling av ek- sisterende 66 kV ledning gjennom Sørdalen naturre- satt en forskriftsendringsprosess for Sørdalen natur- servat. Fylkesmannen avslo dispensasjonssøknaden i reservat. vedtak 19. februar 2013. Statnett påklaget avslaget, Hvorfor er dette en bedre løsning, og innevarsler og Miljøverndepartementet tok klagen til følge i ved- dette en ny praksis hvor statsråden prioriterer å endre tak 29. mai 2013. vernebestemmelser framfor å tilpasse infrastruktur- Gjennom Sørdalen naturreservat går det i dag en utbygging til verdifull og vernet natur?» riksvei som deler Sørdalen naturreservat i to, og på vedtakstidspunktet gikk det også to kraftledninger Svar: med spenningsnivå 66 kV og 132 kV med tilhørende Olje- og energidepartementet ga i klagevedtak 21. ryddegater gjennom verneområdet. Det ble i konse- desember 2011 konsesjon til ny 420 kV kraftledning sjonsvedtaket stilt vilkår om avbøtende tiltak ved at fra Ørskog til Sogndal. Vedtatt tidligere omsøkte tra- ny 420 kV ledning så langt det var mulig legges i tra- sé mellom Dauremålsvatnet og Sørdalsvatnet inne- se til tidligere 66 kV ledning, som i sin tur legges i bærer at kraftledningen går gjennom Sørdalen natur- kabel langs riksveien. Dette medfører at naturinngre- reservat i Bremanger kommune. Førsteinstansvedta- pet ved den nye ledningen begrenses. Som følge av Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 142 mastehøyden på 420 kV ledningen vil skogen under hendelser som krever arbeider på ledningen, eksem- ledningen i stor grad få stå urørt. Traseen for tidligere pelvis etter uvær. Endringsforslaget innebærer videre 66 kV ledning, som har vært snauhugget, vil dessuten at det uttrykkelig fremgår av verneforskriften at ver- i stor grad kunne få gro igjen og tilbakeføres til skog. net ikke er til hinder for bygging av kraftledningen i I dispensasjonsvedtaket fattet av Klima- og mil- samsvar med konsesjonsvedtaket. Etter de-partemen- jødepartementet av 29. mai 2013 ble det lagt avgjø- tets vurdering er bygging av ny kraftledning mellom rende vekt på at anleggelse av kraftledningen er en Ørskog og Sogndal et nasjonalt tiltak av stor sam- vesentlig samfunnsinteresse, samt å legge til rette for funnsmessig betydning. Med de avbøtende tiltak som at ferdigstillelsen kunne skje så raskt som mulig av ble satt som vilkår for gjennomføring av konsesjons- hensyn til kraftforsyningen til Midt-Norge. Det ble vedtaket, og på grunnlag av den omfattende, helhet- også lagt vekt på vilkårene som var satt om avbøten- lige vurderingen som ligger bak valg av trase, mener de tiltak. Det ble som alternativ til dispensasjon også departementet at det i den situasjonen man nå be- vurdert å endre forskriftsgrensen eller å endre verne- finner seg i, fortsatt er riktig å tillate fremføring av forskriften. Disse alternativene ville imidlertid vært linjen gjennom Sørdalen naturreservat, slik konse- betydelig mer tidkrevende, og det var på dispensa- sjonsvedtaket forutsetter. Forslaget om forskrift- sjonstidspunktet grunn til å tro at disse alternativene sendring ligger nå til behandling i departementet. ville medføre en forsinkelse av ferdigstillelse av En eventuell forskriftsendring i denne saken vil kraftledningen. Jeg viser til brev fra Statnett 23. mai ikke nødvendigvis innebære at det skapes presedens 2013 til utredningsansvarlige i regionalnettet om for- for forskriftsendringer i andre saker hvor det vurde- sinket ferdigstillelse av ledningen Ørskog-Fardal. res bygging av kraftledninger gjennom verneområ- Det ble fra Statnett påpekt at dersom nødvendige til- der. Hver sak må vurderes individuelt. Denne saken latelser ikke forelå innen 30. september 2013, ville er for det første spesiell på grunn av tidsaspektet og ferdigstillelsen av kraftledningen blitt ytterligere for- den anstrengte kraftsituasjonen i Midt-Norge som sinket. gjør det nødvendig med en rask ferdigstillelse av Klima- og miljødepartementet har i ettertid bedt kraftledningen. Videre er det i saken stilt krav om Miljødirektoratet forberede en forskriftsendring for strenge avbøtende tiltak i form av at eksisterende naturreservatet. Forskriftsendringen som er foreslått kraftledning i området skal legges i kabel, og at ny medfører at det gis bestemmelser om adgang til ved- kraftledning i hovedsak skal legges til en eksis- likehold og reparasjoner av kraftledningen tilsvaren- terende ledningstrase. de det som ellers er vanlig i naturreservater hvor det Jeg ønsker å bidra til den beste løsningen i denne krysser kraftledninger gjennom verneområdet. Dette saken, og forskriftsendringen bidrar etter mitt syn til er bl.a. ønskelig for å sikre adgang til tiltak ved akutte dette.

SPØRSMÅL NR. 446446.Fra stortingsrepresentant Sonja Mandt, vedr. utviklingsmidler til museum og arkiv, besvart av kulturministeren Innlevert 13. januar 2015 av stortingsrepresentant Sonja Mandt Besvart 20. januar 2015 av kulturminister Thorhild Widvey

Spørsmål: ikke skal behandle slike søknader lenger. Utviklings- «Hvordan skal søknader om utviklingsmidler til mu- midler skal nå søkes fra spillemidler fra Norsk Tip- seum og arkiv sendes i framtiden, og hvordan/når gir ping, men det foreligger ingen tilfredsstillende infor- statsråden informasjon til alle impliserte?» masjon om hvordan dette nå skal gjøres, og hvem som skal behandle sakene. Utviklingstiltak legges nå BEGRUNNELSE: på is eller avlyses. Det er stor usikkerhet om hvordan planer for 2015 skal kunne gjennomføres med den Flere museer, bla Vestfoldmuseet og Arkivet i Vest- nye ordningen, og det etterlyses infor-masjon. fold har fått søknader om utviklingsmidler for 2015 i retur. Disse var sendt Kulturrådet med søknadsfrist Svar: oktober 2014. Begrunnelsen for returen er at Kultur- rådet har fått begrensinger over statsbudsjettet, og Utviklingsmidler til museum og arkiv har vært og er fremdeles forvaltet av Norsk kulturråd. Informasjon Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 143 om utviklingsmidlene publiseres på Norsk kulturråds Informasjon til de impliserte er gitt på Norsk kul- internettsider www.kulturradet.no. Informasjon til turråds internettsider 17. desember 2014 og direkte i søkere blir fortsatt tilgjengelig på disse nettsidene. brev til alle søkere. Norsk kulturråd har bl.a. infor- Utviklingsmidler til museum og arkiv har de siste mert på sine nettsider om at «prosjekt- og utviklings- årene blitt bevilget over statsbudsjettets kap. 320, tiltak på museums- og arkivfeltet videreføres i 2015 post 77. I Prop. 1 S (2014-2015), side 51, foreslo re- over spillemidlene på samme nivå som i 2014. Mid- gjeringen å avvikle denne posten på statsbudsjettet, lene vil primo 2015 bli utlyst som søkbare program- og i stedet bevilge midlene ved kongelig resolusjon mer. Det vil på Kulturrådets nettsider bli lagt ut nær- om fordeling av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping mere detaljer om utlysning og framdrift.» AS til kulturformål. I Innst. 14 S (2014-2015) hadde Norsk kulturråd har senere informert Kulturde- familie- og kulturkomiteen ingen merknad til den partementet om at midlene lyses ut 15. mars med søk- foreslåtte endringen. nadsfrist 1. mai og at behandlingen vil være ferdig før sommeren 2015.

SPØRSMÅL NR. 447447.Fra stortingsrepresentant Kari Henriksen, vedr. utvisningen av mulla Krekar, besvart av justis- og beredskapsministeren Innlevert 13. januar 2015 av stortingsrepresentant Kari Henriksen Besvart 20. januar 2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Spørsmål: dig tettere vev av forpliktelser, normer og konvensjo- ner til internasjonale konvensjoner.» «Alle partier i Norge ønsker mulla Krekar utvist, hvis Irak kan garantere at dødsstraff ikke idømmes ved re- Fremskrittspartiets representant Kristian Nordheim turnering. Til nå har ikke Irak kunnet gi en slik garan- er i debatten sitert på: ti. Justisministeren sier at det pågår et arbeid for å få en avtale om retur på plass. Representanter for Frem- «Vi mener det er viktig å ha et kritisk blikk på en skrittspartiet har uttrykt ønske om å reforhandle in- del av de internasjonale konvensjonene og organisa- sjonene, for eksempel en del av det FN driver på ternasjonale konvensjoner for å få til retur. med.» Innebærer arbeidet som nå pågår å endre eller unnta Norge fra gjeldende internasjonale menneske- Dette kan etterlate et inntrykk av at Fremskrittspartiet rettslige forpliktelser/-konvensjoner?» i regjering arbeider for å unnta Norge fra visse inter- nasjonale forpliktelser og konvensjoner, eller endre BEGRUNNELSE: disse. Fremskrittspartiet, ved Siv Jensen, har tidligere uttalt Det kan være en tolking av de svar justismi- nisteren har gitt i forbindelse med mulla Krekar-sa- at det som stod i veien for uttransportering var inter- ken, der han uttaler at man arbeider med å finne en nasjonale konvensjoner, og at det var på tide å få dem løsning, at det vurderes å omgå, eventuelt endre, in- reforhandlet, slik at uttransportering av mulla Krekar ternasjonale forpliktelser Norge har gitt sin tilslut- blir mulig (VG 19. januar 2011). Stortingsrepresen- ning til. tant Tybring-Gjedde har uttalt til NRK i Dagsnytt 18, 27. oktober 2014, at Norge burde prioritere ofrene Svar: framfor å oppfylle menneskerettslige forpliktelser når det gjelder innsatte. I budsjettinnstillingen for Justis- og beredskapsdepartementet arbeider ikke Utenriksdepartementet har Fremskrittspartiet, meldt med forslag om å endre eller unnta Norge fra gjelden- seg ut av en flertallsinnstilling der det skrives: de menneskerettslige forpliktelser/konvensjoner på dette området. Rammene for dette arbeidet er lagt av «Norges interesse av en internasjonal rettsorden Stortinget gjennom Grunnloven og Menneskerettslo- der forholdet mellom stater reguleres gjennom en sta- ven. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 144

SPØRSMÅL NR. 448448.Fra stortingsrepresentant Lise Christoffersen, vedr. fast ansettelse uten garantilønn, besvart av arbeids- og sosialministeren Innlevert 13. januar 2015 av stortingsrepresentant Lise Christoffersen Besvart 20. januar 2015 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Spørsmål: som ellers. Loven oppstiller to former for ansettelse, «Hvilken konklusjon har statsråden trukket om hvor- fast og midlertidig (herunder åremål), og hvor fast dan han vil gå videre med å avklare om såkalt fast an- ansettelse er den klare hovedregel. Alle ansettelser settelse uten garantilønn er i tråd med gjeldende re- må skje innenfor rammene for disse formene. Ar- gelverk?» beidstilsynet gir informasjon om regelverket og orga- nisasjonene støtter i praksis ofte faglig og økonomisk BEGRUNNELSE: opp om den enkelte arbeidstaker som ønsker å gå til Jeg viser til mitt tidligere spørsmål om dette temaet i sak om hvorvidt en ansettelse er lovlig. I tråd med skriftlig spørsmål nr. 194 (2014-2015), besvart 18. vårt rettssystem er det domstolene som må ta stilling november 2014. Statsråden viser der til at fast anset- til om den enkelte arbeidsavtale er i samsvar med lo- telse fortsatt skal være hovedregelen i norsk arbeids- ven, og derved fastslår grensene i lovgivningen. I føl- liv, men at han vil vente med å konkludere i spørsmå- ge rettspraksis er det de reelle sidene av arbeidsfor- let om den videre avklaringen av forholdet mellom holdet som er avgjørende for den rettslige vurderin- såkalt fast ansettelse uten garantilønn og gjeldende gen, ikke hva forholdet omtales som. De konkrete regelverk for midlertidige ansettelser, til det har vært vurderinger foretas mest hensiktsmessig av domsto- gjennomført avtalte møter med Fellesfor-bundet og lene, og jeg anser det ikke som hensiktsmessig eller NHO Service. Jeg er kjent med at disse møtene er av- mulig å regulere alle sidene av en ansettelse i en slik holdt. I mellomtiden har Stortinget dessuten fått grad at det ikke oppstår grensespørsmål i det enkelte Prop. 39 L (2014-2015) til behandling. En juridisk tilfelle. Jeg mener likevel at det er viktig å følge ut- avklaring er derfor viktig, både i forhold til gjeldende viklingen og praksis med ut-/innleie av ar-beidskraft regelverk og i forhold til ikrafttreden av et eventuelt nøye, særlig sammenlignet med bruk av andre til- nytt framtidig regelverk. knytningsformer i arbeidslivet. Departementet har derfor inngått en flerårig forskningsavtale for å frem- Svar: skaffe økt kunnskap om ulike tilknytningsformer i ar- Jeg har nå hatt nyttige møter om saken med både Fel- beidslivet, og eventuelle effekter av nytt regelverk. lesforbundet og NHO Service, og fått informasjon Det er særlig fast ansettelse, midlertidig ansettelse, om bruken og utviklingen av fast ansettelse uten ga- innleie og oppdrag/entrepriser og samspillet mellom rantilønn i bemanningsbransjen. Saken reiser ulike disse formene som skal følges over tid. I regi av re- spørsmål, både juridisk og faktiske. Forbundene har gjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet skal mulighet til å få avklart konkrete saker ved å støtte dessuten de generelle utviklingstrekk som preger be- sine medlemmer økonomisk og juridisk. Jeg ønsker manningsbransjen redegjøres for, og likebehand- ryddige forhold i arbeidslivet, også i bemannings- lingsreglene i arbeidsmiljøloven utredes, særlig mht. bransjen. Reglene i arbeidsmiljøloven gjelder her etterlevelse og håndheving. Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 145

SPØRSMÅL NR. 449449.Fra stortingsrepresentant Ketil Kjenseth, vedr. nordmenn som sliter med kroniske sår, besvart av helse- og omsorgsministeren Innlevert 13. januar 2015 av stortingsrepresentant Ketil Kjenseth Besvart 27. januar 2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Spørsmål: bare i Danmark, men i hele Skandinavia. I tillegg har «Rundt 50 000 nordmenn sliter med kroniske sår. de bygd opp et telemedisinsk system hvor helseper- Hjelpen de får, særlig til forebygging og tidlig be- sonell i kommunene kan få støtte i sitt arbeid med sår handling, men også til langvarig stell, strekker ikke fra sentrene. til. Mange blir overlatt til egenbehandling. Både or- ganiseringen og finansieringen av behandlingstilbu- Svar: det virker mangelfull. Det er riktig som representanten påpeker at ansvaret Hva vil statsråden gjøre for å styrke behandlings- for behandling og finansieringen av utstyr til behand- tilbudet for pasienter med kroniske sår?» ling av kroniske sår er delt på flere.. Det er en rekke tilstander og sykdommer som påvirker flere av hu- BEGRUNNELSE: dens funksjoner og dermed reduserer dens evne til å Pasienten får i dag dekt utgifter til sårstell kun når det lege seg selv. En del av disse pasientene har sykdom- er sår til stede, og da med en rekke forbehold. Så len- mer som diabetes og redusert blodgjennomstrøm- ge pasienten kjøper inn utstyr og utfører sårbehand- ming i huden. I tillegg kan noen pasienter utvikle ling selv, eller får dette utført hos fastlegen, gis det trykksår. Når en pasient har et sår som ikke gror, gjel- som regel bidrag til utgifter ved sårstellet. der det derfor i første rekke å stille korrekt diagnose, Dersom pasienten trenger hjelp fra kommunehel- blant annet ved å kartlegge om pasientene har en setjenesten til å behandle sårene hjemme, bortfaller grunnlidelse som krever behandling. Deretter må det støtten fra statlige Helfo og kommunen må dekke alle vurderes om det er aktuelt å iverksette forebyggende utgifter. Dette fører gjerne til at mange kommuner, og avlastende tiltak som kan skape bedre rammer for for å spare penger, ikke innrullerer slike pasienter i at såret kan gro, samtidig som man starter med selve hjemmesykepleien. Andre steder forandres og foren- sårbehandlingen. Mange sår tar lang tid før de gror. kles behandlingsopplegg som er laget av spesialist- Ved å følge enkle prinsipper for sår-behandling vil de helsetjenesten med den begrunnelse at de er for dyre. aller fleste pasienter kunne behandles og følges opp Konsekvensene av finansieringsordningen er at lokalt i kommunene, men i noen tilfeller vil det være mange pasienter havner i en runddans mellom kom- nødvendig at ulike deler av spesialisthelsetjenesten munehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, fordi involveres og evt. overtar behandlingen. For å tilret- det er krevende både økonomisk og faglig, og fordi telegge for en god og helhetlig ivaretakelse er det ved behandlingen kan ta lang tid. Jo mindre forebygging flere helseforetak opprettet tverrfaglige sårenheter og mindre systematisk stell tidlig, jo lengre og dyrere bestående av legespesialister og sykepleiere med behandling blir det i spesialisthelsetjenesten og med bakgrunn fra ulike fagområder. Slike fagmiljøer kan mer alvorlige konsekvenser for pasienten. både gi råd til pri-mærhelsetjenesten og i tillegg fun- Organiseringen av omsorgen for denne pasient- gere som en arena for faglig diskusjon og beslutnin- gruppen i Norge virker videre å være svært ulik, til ger om tiltak for pasienter som henvises og vurderes tross for at det dreier seg om en stor gruppe mennes- til å ha behov for videre behandlingstiltak på syke- ker med betydelige plager i sitt daglige liv. Ved en- huset. Et eksempel på et slikt fagmiljø er ved Univer- kelte sykehus har ildsjeler startet sårpoliklinikker for sitetssykehuset i Tromsø der det er opprettet miljø å gi denne gruppen mennesker et bedre og mer syste- ved hudavdelingen. Her inkluderes også andre spesi- matisk tilbud. Når ildsjelene slutter eller bytter jobb, alister med sår-kompetanse. I tillegg har denne avde- forsvinner tilbudet. Sammenstilt med en lite systema- lingen laget en samhandlingsarena som inkluderer tisk finansieringsordning og uklare ansvarsforhold, pasientveiledning via pc og mobil. Erfaringer fra blir kompetansen tilfeldig og behandlingstilbudet va- UNN er at tiltaket er kompetansehevende for alle in- rierende og med betydelig ansvar tillagt den enkelte volverte. Enkelte sykehus driver også utstrakt veiled- pasient. ning av den kommunale hjemmesykepleien, blant an- I Danmark virker satsingen på pasienter med kro- net innen sårstell. Pasienter som har behov for be- niske sår å være både mer ambisiøs og bedre organi- handling i spesialisthelsetjenesten får utgifter til sert. De har bygd opp sårsentre ved flere av de store sårstell med videre dekket der. Etter helse- og om- sykehusene, med Sårhelingssenteret på Bispebjerg sorgstjenesteloven § 3-1 skal kommunen sørge for at hospital som sentrum. Denne avdelingen fungerer personer som oppholder seg i kommunen tilbys nød- som sentrum og motor for all sårbehandling, ikke vendige helse- og omsorgstjenester. I den grad det er Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 146 behov for stell av kroniske sår vil kommunen i tråd sepersonell på avstand ved hjelp av velferdsteknolo- med sitt avsvar sørge for å yte nødvendig bistand og giske løsninger. Regjeringen vil i løpet av våren leg- dekke eventuelle utgifter til sårbehandlingsmateriell. ge frem en stortingsmelding om primærhelsetje- Som for alle andre helse- og omsorgstjenester kom- nesten. Her vil vi blant annet foreslå tiltak for blant munen yter, er det en forutsetning at tjenesten som annet å bedre oppfølgingen av mennesker med kro- ytes er forsvarlig. Kommunen kan ikke unnlate å yte niske li-delser. Vi bør organisere mer av arbeidet i tjenester med den begrunnelse at de er kostbare. En tverrfaglige team, noe som kan gi pasientene bedre tredje mulighet er å få dekket kostnadene til sårbe- om mer helhetlige tjenester, spesielt de som har be- handlingsmateriellet gjennom folketrygden. Denne hov for langvarig oppfølging. De ansatte er helsetje- ordningen gjelder, med visse begrensninger, for de nestens viktigste ressurs. Jeg mener vi kan bruke per- som verken mottar tjenester fra kommunen eller spe- sonellressursene i helsetjenestene bedre enn i dag. sialisthelsetjenesten til stell av kroniske sår. Jeg er Sykepleiere med videreutdanning i avansert klinisk opptatt av å skape pasientens helsetjeneste. Pasiente- sykepleie vil ha en utvidet kompetanse som gjør at de ne og deres behov skal settes i sentrum for utvikling kan fylle nye roller og være en viktig pådriver for å og endring av hel-se- og omsorgstjenestene. Det er skape pasientens helsetjeneste. Regjeringen har satt derfor behov for endringer for å gjøre kommunene i av 12,5 mill. kroner til lønnstilskudd til videreutdan- stand til å oppfylle samhandlingsreformens intensjo- ning i avansert klinisk sykepleie for sykepleiere som ner om mer sammenhengende pasientforløp, mer jobber i kommunale helse- og omsorgstjenester. For- forebygging og tidlig innsats. For at dette skal skje målet med tilskuddsordningen er å stimulere til en må kommunene ikke bare sørge for god behandling, kompetanseoppbygging som vil bidra til en bedre men også i stor grad tilby pasientoppfølging og opp- helsetjeneste ved å ivareta enkelte oppgaver på en læring slik at pasienten lærer å leve med sin kroniske bedre måte enn det som gjøres i dag. Sårstell et er sykdom. Det er i dag en stor gruppe mennesker som godt eksempel på tjenester som krever en utvidet kli- lever livet ut med kroniske lidelser inklusiv kroniske nisk kompetanse hos sykepleier. Slik kompetanse sår. Noen kommuner har etablert lærings- og mest- finnes i spesialisthelsetjenesten, men kan også ivare- ringstilbud hvor det utføres god pasientopplæring. tas av sykepleiere i kommunen. Dette krever samar- God pasientopplæring er viktig for at pasienten selv beid mellom kommunale helse- og omsorgstjenester kan håndtere sin sykdom med råd og veiledning fra og spesialisthelsetjenesten og/eller økt kompetanse helsepersonell. Gjennom Stortingets behandling av hos sykepleiere i kommunale helse- og omsorgstje- Innst. 11 S (2014 – 2015) er det også bevilget 30 mill. nester. Flere kommuner har allerede etablert et slikt kroner til å etablerer et nasjonalt prosjekt for behand- tilbud gjennom for eksempel poliklinikker for ling og pleie hvor kronisk syke blir fulgt opp av hel- sårstell.

SPØRSMÅL NR. 450450.Fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande, vedr. pisking av mann i Saudi-Arabia for å ha oppfordret til ytringsfrihet, besvart av utenriksministeren Innlevert 13. januar 2015 av stortingsrepresentant Trine Skei Grande Besvart 21. januar 2015 av utenriksminister Børge Brende

Spørsmål: ga de Raif Badawi 50 piskeslag for å oppfordre til «På hvilken måte vil utenriksministeren reagere ytringsfrihet. Hver fredag i 20 uker skal han piskes, overfor Saudi-Arabia på at Raif Badawi utsettes for til han er pisket 1000 ganger. piskeslag i full offentlighet, fordi han har oppfordret Saudi-Arabia strammet grepet om befolkningens til ytringsfrihet?» frihet under den arabiske våren av frykt for at det samme opprøret skulle skje der. Badawi ble fredag BEGRUNNELSE: pisket på torget, et offentlig sted, trolig for at det skal Verden har vist sin avsky mot terroren som fant sted virke enda mer avskrekkende på befolkningen. Sau- i Frankrike i forrige uke, og som oppfattes som en al- di-arabiske myndigheter velger å piske en som er vorlig trussel mot ytringsfriheten. Onsdag fordømte dømt for å bruke ytringsfriheten sin, mens de samti- Saudi-Arabia angrepene på Charlie Hebdo. Fredag dig sender ut en melding om at de fordømmer angre- pene i Paris. Selv om pisking ikke kan sammenliknes Dokument nr. 15:3 – 2014–2015 147 med terroren i Paris, så er holdningen til ytringsfrihe- res ansvar å sørge for at menneskerettighetsforsvare- ten den samme. re får utføre sitt arbeid uten å risikere straff og forføl- gelse. Svar: Vi følger tett spørsmål knyttet til ytrings- og or- Dommen mot den saudiske menneskerettighetsfor- ganisasjonsfrihet, kvinners stilling, fremmedarbei- kjemperen Raif Badawi er opprørende. Badawi er dernes situasjon samt den utstrakte bruken av døds- dømt til ti års fengsel og 1.000 piskeslag for å ha ytret straff som straffemetode. Vi har også protestert mot seg om aktuelle spørsmål i det saudiske samfunnet. brutale avstraffelsesmetoder som pisking. Ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettig- Utenriksdepartementet har fulgt saken mot Bada- het. Norge tar derfor på det sterkeste avstand fra både wi over lengre tid. Vi har tatt den opp med saudiske dommen og saudiske myndigheters iverksettelse av myndigheter, andre land og menneskerettighetsorga- straffen mot Badawi. nisasjoner. Nylig tok vi igjen opp Badawis sak med Dessverre er denne saken en del av et større bilde. Saudi-Arabias ambassade i Oslo. Vår ambassadør i Utviklingen på menneskerettighetsområdet i Saudi- Riyadh vil fremføre en tilsvarende protest overfor Arabia er bekymringsfull. Dette har vi gitt uttrykk for den offentlige menneskerettighetskommisjonen i ved flere anledninger, både direkte overfor saudiske Saudi-Arabia. Samtidig vil vi be om status for iverk- myndigheter og multilateralt, som i FNs menneske- settelsen av dommen i lys av meldinger om at piskin- rettighetsråd. Vi har konsekvent oppfordret saudiske gen ikke ble gjennomført 16. januar. Vi vil fortsette å myndigheter til å etterleve internasjonale menneske- følge denne saken nøye fremover. rettighetsnormer. Det er myndighetenes ansvar å For øvrig viser jeg til mitt svar til representanten påse at disse rettighetene ikke brytes. Det er også de- om samme sak i juni 2014.