Skogstatistikk 1957-1960 Forestry Statistics �O�GES O��ISIE��E S�A�IS�IKK �II �24

r ffll ttt, r II oways Oicia Saisics, seies II

II rt 6 Nr. 96 Økonomisk utsyn over året 1962 Economic survey — 97 Folkemengdens bevegelse 1960 Vital statistics and migration statistics — 98 Syketrygden 1960 Health insurance — 99 Sinnssykehusenes virksomhet 1960 Hospitals for mental disease — 100 Samferdselsstatistikk 1961 II Transport and communication statistics II — 101 Norges postverk 1962 Statistique postale — 102 Skogavvirking 1958-59 til 1960-61 Roundwood cut — 103 Kredittmarkedstatistikk 1961 Credit market statistics — 104 Meieribruket i Noreg 1961 Norway's dairy industry — 105 Elektrisitetsstatistikk 1961 Electricity statistics — 106 Utenrikshandel 1962 I External trade I — 107 Statistisk årbok 1963 Statistical yearbook of Norway — 108 Folketelling 1960 I Folkemengde og areal etter administrative inndelinger Tettbygde strok i herredene Bebodde øyer Population census I Population and area by administrative divisions Densely populated areas in rural municipalities Inhabited islands — 109 Forsikringsselskaper 1961 Sociitis d'assurances — 110 Lønnsstatistikk 1962 Wage statistics — 111 Fiskeritelling 1. november 1960 II Fiskeflåten Fishery census II The fishing fleet — 112 Folkemengdens bevegelse 1961 Vital statistics and migration statistics — 113 Ulykkestrygden for sjømenn 1959 Ulykkestrygden for fiskere 1959 Accident insurance for seamen Accident insurance for fishermen — 114 Syketrygden 1961 National health insurance — 115 Utenrikshandel 1962 II External trade II — 116 Fiskeristatistikk 1961 Fishery statistics — 117 Folketelling 1960 II Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig status Population census II Population by sex, age and marital status — 118 Jordbruksstatistikk 1962 Agricultural statistics — 119 Alkoholstatistikk 1962 Alcohol statistics 120 Telegrafverket 1962 Tiligraphes et tildphones de l'Etat — 121 Industristatistikk 1961 Industrial statistics — 122 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1961 Medical statistical report — 123 Jordbruksteljinga i Noreg 20. juni 1959 V Oversyn Census of agriculture V General survey — 124 Skogstatistikk 1957-1960 Forestry statistics OGES OISIEE SAISIKK II 24

SKOGSAISIKK 60

OESY SAISICS

6 0

SAISISK SEAYA CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 6 Tidligere utkommet

Skogstatistikk 1952 XI 154 Skogstatistikk 1953-1956 XI 347

Nyttet litteratur Foruten oppgaver som foreligger i publikasjonene fra Landsskogtakseringen om takseringene i de enkelte fylker og Byråets egne publikasjoner om skogbruks- og jordbrukstellingene, forbruket av trevirke pd gårdene, skogavvirking og nasjonalregnskap, er det brukt oppgaver fra Pristidende, årsmeldinger fra Skogdirektøren og fra Direktoratet for statens skoger, regnskapsresultater fra Norges Landbruksøkonomiske Institutt og Økonomisk utsyn.

E. SEM A.u„ HALDEN Forord

Skogstatistikk 1957-1960 er lagt opp etter samme plan som Skogstatistikk 1953-1956. Bortsett fra en del oppgaver etter Landsskogtakseringens beret- ninger, er alle tabeller med fylkestall fra hele landet samlet i tabelldelen. Fra materiale innsamlet til Skogbrukstellingen 1957 er følgende oppgaver bearbeidd og tatt inn i særskilte avsnitt: Eiendommenes skogareal oppdelt i teiger, forbruk av trevirke til husbehov 1956-57 og bruksretter til trevirke og beite. Som nye oppgaver ellers er tatt med bruttoverdi av trevirke til salg, investeringer til skogkultur og bruttoinvesteringer til driftstekniske formdl i skobruk og floting.

Statistisk Sentralbyrd, Oslo, 27. juni 1963.

Petter Jakob Bjerve

Arne L. Aaseth Preface

Forestry Statistics 1957-1960 appears in approximately the same form as the preceding volume (Forestry Statistics 1953-1956). With the exception of certain figures based on information supplied by the National Forest survey, all tables of county statistics have been assembled in the table section. The publication contains separate chapters on the following subjects investigated in the Census of Forestry 1957: Area of forest properties by lots; consumption of wood on farms; usufruct of wood and pasture. Other innovations are the statistics relating to the gross value of roundwood cut for sale, reforestation expenditure, and gross expenditure on operating equip- ment for forestry and timber floating.

Central Bureau of Statistics, Oslo, 27 June 1963.

Petter Jakob Bjerve

Arne L. Aaseth Innhold

Oversikt Side Landets totalareal 9 Skogarealene og skogeiendommene 9 Eiendommenes skogareal oppdelt i teiger 17 B estandskubikkmass en 20 Årlig tilvekstmasse 23 Avvirking til salg og industriell produksjon 27 Avvirking til eget forbruk på gårdene 29 Samlet avvirking 30 Forbruk av trevirke til husbehov 1956-57 30 Bruksretter til trevirke og beite 33 Måleregler for tømmer og ved 33 Priser for tommer og ved 36 Bruttoverdi av trevirke til salg 40 Driftsutgifter 41 Skogkulturavgift 44 Investeringsavgift 45 Skogkul turarb eider 46 Investeringer til skogkultur 51 Skogsbilveier og taubaner m.v. 51 Bruttoinvesteringer til driftstekniske formål i skogbruk og fløting 54 Tømmerfloting 55 Skog- og lyngbranner 59 Jakt og fangst 61 Totalregnskap for skogbruket 64

Tabeller I. Landarealet etter fylker og beskaffenhet 66 H. Det samlede areal etter fylker og høydesoner 66 III. Skogarealet etter fylker og eiergrupper 68 IV. Skogeiendommene etter størrelsen av produktivt skogareal under barskoggrensen 68 V. Det produktive skogareal under barskoggrensen etter treslag 70 VI. Det produktive skogareal under barskoggrensen etter boniteter 70 VII. Det produktive skogareal under barskoggrensen etter hogstklasser 70 VIII. Skogeiendommer med teigdeling. Teiger i alt, deres areal og form 71 IX. Skogeiendommer med teigdeling, teiger i gjennomsnitt pr. eiendom og teigene etter form 71 X. Skogeiendommer med spesifiserte oppgaver over teigene 72 XI. Teigene innen de enkelte størrelsesgrupper av skogeiendommer etter form og størrelse 77 XII. Bestandskubikkmassen etter brysthoydediameter 78 XIII. Årlig tilvekst etter brysthoydediameter 80 XIV. Husbehovsvirke fra egen skog 1956-57 82 XV. Bruksretter til trevirke og beite 83 XVI. Basispriser for bartretommer levert vassdrag for Østlandet, Sørlandet og Trøndelag 84 XVII. Basispriser for sevjebarket grantømmer og grankubb levert vassdrag eller opplastet jernbane 84 XVIII. Priser for midtmålt bartretømmer og stav- og kassekubb i Rogaland 84 Side XIX. Priser for toppmålt bartretommer i Hordaland og Sogn og Fjordane 85 XX. Priser for ubarket stav- og kassekubb i Hordaland og Sogn og Fjordane 85 XXI. Basispriser for skurtornmer av furu i hele lengder i Saltdal 85 XXII. Basispriser for skurtømmer av furu i Troms og Vest-Finnmark 86 X.XIII. Priser for cellulosekubb 86 XXIV. Tømmerpriser i Trvsil og Engerdal. 86 XXV. Priser for midtmalte furustolper levert vassdrag 87 XXVI. Prosentvise tillegg og beregnede priser for finertommer av furu 1. klasse og innleggstommer av furu 2. klasse 87 XXVII. Priser på vedtommer 87 XXVIII. Noteringspriser for ved på Østlandet, Sørlandet og Trøndelag 88 XXIX. Vedpriser for Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane 88 XXX. Vedpriser for More og Romsdal, Helgeland, Salten og Troms 88 XXXI. Priser på fyrstikk-osp og fin6rtømmer av bjørk, svartor og osp for Østlandet og Sørlandet 89 XXXII. Priser for skurtommer av lauvtrær 89 XXXIII. Priser for lauvtretømmer og lauvtrekubb til treforedlingsindustrien 89 XXXIV. Priser for industrived av lauvtre 90 XXXV. Bruttoverdi av avvirking til salg og industriell produksjon 91 XXXVI. Tommerpriser, driftsutgifter og rotverdi for midtmålstømmer av gran og barket og ubarket toppmålstømmer for Østlandet og Sørlandet 94 XXXVII. Tømmerpriser, driftsutgifter og rotverdi for midtmålstømmer av gran og barket toppmålstømmer for Trøndelag, More og Romsdal og Nordland. . 95 XXXVIII. Skogkulturavgift i privat- og kommuneskoger og rentemidler av skogkultur- og investeringsavgifter 96 XXXIX. Investeringsavgift i privat- og komrnuneskoger og hva den er brukt til 98 XL. Skogsveier bygd i privat- og kommuneskoger og bygdeallmenninger 100 XLI. Arbeidere, arbeidstid og utbetalt lønn mv. ved fløting 104 XLII. Tømmerfløting. Oversikt over alle hovedvassdrag 108 xLm. Skog- og lyngbrann. Arealer, verdi, brannårsaker og hva slags skog som er brent 120 XLIV. Skog- og lyngbrann, månedsvis og etter det brente areal 124 XLV. Skog- og lyngbrann. Deltakere ved slokkingen, dagsverk Medgått til slokkingen og brannenes varighet 126 -XLVI. Felt storvilt 128 MINH. Utbetalte rovviltpremier 132 XLVII I. Skogbrukets produksjonskonto 136 XLIX. Skogbrukets investeringskonto 137 L. Skogbrukets produkter etter bruken 137

Standardtegn • Logisk umulig • Oppgave mangler --- Null 0 Mindre enn en halv av den brukte enhet Contents

General survey Page

- Total area of Norway 9 Areas of forest land and forest properties 9 Area of forest properties by lots 17 Standing timber 20 Annual increment 23 Amount of timber cut for sale and industrial use 27 Amount of roundwood cut for consumption on farms 29 Total amount of timber cut 30 Consumption of wood on farms, 1956-57 30 Usufruct of wood and pasture 33 Scaling regulations governing timber and firewood 33 Prices of timber and firewood 36 Gross value of timber for sale 40 Operating costs 41 Reforestation levy 44 Investment levy 45 Reforestation operations 46 Investment in reforestation 51 Forest motor roads and cableways, etc. 51 Gross expenditure in logging technique and timber floating 54 Timber floating 55 Forest fires 59 Hunting and trapping 61 Aggregate account for forestry 64

Tables

I. r...lota.1- 1 area of Norway by types and counties 66 II. Total area by counties and zones of altitude 66 Forest area by counties and owner-groups 68 IV. Forest properties by size of productive forest below the coniferous forest line 68 V. Area of productive forest below the coniferous forest line by species of tree 70 VI. Area of productive forest below the coniferous forest line by site quality class 70 VII. Area of productive forest below the coniferous forest line by cutting class . . . . 70 VIII. Forest properties divided into lots. Total number of lots, area and shape . . 71 IX. Forest properties divided into lots. Average number of lots per property, and lots according to shape 71 X. Forest properties with specifications of lots 72 XI. Lots within the various size groups of forest properties, by shape and size 77 XII. Standing volume by diameter breast height 78 XIII. Annual increment by diameter breast height 80 XIV. Consumption of wood on farms from own forest, 1956-57 82 XV. Usufruct of wood and pasture 83 XVI. Basic prices of coniferous timber delivered waterway in Eastern Norway, Southern Norway and Trøndelag 84 XVII. Basic prices of (

Page XIX. Prices of coniferous timber measured at the top in Hordaland and Sogn og Fjordane 85 XX. Prices of unbarked stavewood and casewood in Hordaland and Sogn og Fjordane 85 XXI. Basic prices of saw-timber of pine in whole lengths in Saltdal 85 XXII. Basic prices of saw-timber of pine in Troms and Vest-Finnmark 86 XXIII. Prices of pulpwood 86 XXIV. Timber prices in Trysil and Engerdal 86 XXV. Prices of pine poles measured at the middle, delivered waterway 87 XXVI. Percentage surcharge and estimated prices of 1st and 2nd class veneer timber of pine 87 XXVII. Prices of low-grade timber 87 XXVIII. Prices quoted for firewood in Eastern Norway, Southern Norway and Trønde- lag 88 XXIX. Firewood prices in Vest-Agder, Rogaland, Hordaland and Sogn og Fjordane 88 XXX. Firewood prices in More og Romsdal, Helgeland, Salten and Troms 88 XXXI. Prices of matchwood and veneer timber of birch, black alder, and aspen in Eastern Norway and Southern Norway 89 XXXII. Prices of saw-timber of hardwood 89 XXXII'. Prices of broadleaved timber and pulpwood for the pulp and paper industry 89 XXXIV. Prices of broadleaved firewood for industrial use 90 XXXV. Gross value of timber cut for sale and industrial use 91 XXXVI. Timber prices, logging expenses, and stumpage value of spruce for mid-scaling and of barked and unbarked timber for top scaling, in Eastern Norway and Southern Norway 94 XXXVII. Timber prices, logging expenses, and standing value of spruce measured at the middle and of barked timber measured at the top, in Trøndelag, Møre og Romsdal and Nordland 95 XXXVIII. Reforestation levy from forests owned privately and by local authorities. Interest on reforestation and investment levies 96 XXXIX. Investment levy from forests owned privately and by local authorities, and its utilization 98 XL. Forest motor roads built in forests owned privately or by local authorities, and in common forests 100 XLI. Workers employed in timber floating, hours worked, wages paid, etc 104 XLII. Timber floating. Survey of all main waterways 108 XLIII. Forest fires. Areas, values, causes, and types of forest burnt 120 XLIV. Forest fires, by month and area burnt 124 XLV. Forest fires. Firefighters, man-days devoted to firefighting, and duration of fires 126 XLVI. Game felled 128 XI NH. Bounties paid for predators killed 132 XLVIII. Forestry production account 136 X14IX. Forestry investment account 137 L. Forestry products by utilization 137

Explanation of Symbols • Category not applicable • Data not available — Nil 0 Less than half of unit employed Oversikt

Landets totalareal.

Etter Norges Geografiske Oppmåling er Norges samlede flateinnhold (utenom Svalbard, Jan Mayen, Bouvetøya og Peter I's øy) i alt 324 026,08 km 2 . Av dette er 308 748,64 km 2 eller 95,3 prosent landareal og 15 277,44 km 2 eller 4,7 prosent ferskN ann. Pd grunnlag av det foreliggende materiale er det i tabell 1 gitt en oversikt over landarealets beskaffenhet. Oppgavene over arealene av produktiv skog under barskoggrensen og lauvskog over barskoggrensen er fra Skogbrukstellingen 1957, oppgaven over jordbruksarealet fra Jordbruksteljinga 1959 og oppgavene over arealene av myr og snaufjell etter Landsskogtakseringens beregninger. For skjellen mellom summen av disse fem grupper av arealoppgaver og samlet landareal, er ført opp som annet areal under skoggrensen. Fylkesvise oppgaver over landareal og dets fordeling etter beskaffenhet er tatt inn i tabell I, og fylkesvise oppgaver over samlet areal etter høydesoner er tatt inn i tabell II.

Tabell 1. Landareal i alt etter beskaffenhet.

Km2 Prosent

Jordbruksareal 10 302 3,3 Produktiv skog under barskoggrensen 59 545 19,3 Lauvskog over barskoggrensen 10 713 3,5 Myr under skoggrensen 21 129 6,8 Annet areal under skoggrensen 54 694 17,7 Snaufj ell (areal over skoggrensen) 152 366 49,4 Landareal i alt 308 749 100,0

Skogarealene og skogeiendommene.

De nyeste oppgaver over skogarealene i Norge er etter Skogbrukstellingen 1957 og Landsskogtakseringen. Skogbrukstellingen 1957 omfattet alle eiere som hadde produktivt skogareal eller areal som er skikket for, eller tenkt brukt til, skogreising i herredet når skog- og/eller skogreisingsarealet til sammen er minst 25 dekar. Når det gjaldt å trekke grensen mellom produktiv skogmark og annen mark, ble det brukt samme regel for produktiv skog som Landsskogtaksz,Tingen har fastsatt, nemlig så stor produktiv evne at den minst kan gi bonitet 5, dvs, en minste- 10

produksjon av 0,120 m3 tilvekst pr. dekar og år ved 100 års omløpstid og normal aldersklassefordeling. Skogbrukstellingen 1957 har også oppgaver over arealene av lauvskog over barskoggrensen, og i motsetning til for ble det nå definert hva som mentes med lauvskog over barskoggrensen. Med dette forstås de arealer hvor lauvtrær vokser tett at det får karakteren av skog. De enkelte trær må dessuten ha stammeform og kunne oppnå en brysthoydediameter pd minst 5 cm.

Tabell 2. Det produktive skogareal i km 2 . Skogbrukstellingen 1957

B arskog 48 417 Lauvskog under barskoggrensen 11 128 Produktiv skog under barskoggrensen 59 545 Lauvskog over barskoggrensen 10 713

alt produktivt skogareal...... 70 258

Skogbrukstellingen 1957 har i likhet med den første skogbrukstelling (1927) fordelt skogeiendommene og det produktive skogareal etter eiergrupper. Over sikt over denne fordeling er gitt i tabell 3. Ved Skogbrukstellingen 1957 kom det i alt inn oppgaver for 124 237 eiendommer. Ved regelen om at også skogreisingsarealene skulle legges til grunn som minsteareal, fikk tellingen med 2 542 eiendommer uten produktiv skog og 6 988 eiendommer med bare inntil 25 dekar skog. Oversikt over fordelingen av skog-

Tabell 3. Produktivt skogareal etter eiergrupper.

Produktiv skog under barskoggrensen Lauvskog Skogeien- over Eiergrupper dommer Barskog Lauvskog I alt I Prosent barskoggrensen

Km' Km2 Km2 Km' Staten 300 3 141 1 610 4 751 7,98 5 919 Opplysningsvesenets Fonds 406 579 81 660 1,11 37 Statsallmenninger 56 1 708 153 1 861 3,13 475 Bygdeallmenninger . 55 1 741 31 1 772 2,98 56 Kommuneskoger 645 1 770 78 1 848 3,10 63 Institusjoner, stiftelser m.v. 293 248 41 289 0,49 61 Sameier 387 140 63 203 0,34 118 Husbruksskoger 13 94 — 94 0,16 2 Aksjeselskaper 347 3 104 125 3 229 5,42 163 Interessentskaper 942 1 232 56 1 288 2,16 73 Innenbygdsboende a) Med jordbruk 110 149 27 113 8 355 35 468 59,56 3 447 b) Andre 5 087 2 415 208 2 623 4,41 104 Utenbygdsboende a) Med jordbruk 2 984 2 926 226 3 152 5,29 125 b) Andre 2 573 2 206 101 2 307 3,87 70

Riket i alt 124 237 48 417 11 128 59 545 100,00 10 713 il eiendornmene og deres produktive skogareal etter størrelsesklasser er satt opp tabell 4. Fylkesvis fordeling av skogarealet på eiergrupper er tatt inn i tabell III, og fylkesvis fordeling av skogeiendommene i størrelsesklasser er tatt inn i tabell IV.

Tabell 4. Skogeiendommenel og deres produktive skogareal under barskoggrensen etter størrelsen av skogarealet.

Skogeiendommer I Produktivt skogareal Produktivt skogareal i dekar I alt I Prosent Prosent

Inntil 25 6 988 5,7 138 0,2 25,1- 100 46 669 38,4 2 800 4,7 100,1- 250 29 613 24,3 5 093 8,6 250,1- 500 18 783 15,5 6 876 11,5 500,1- 1 000 10 997 9,1 7 964 13,4 1000,1- 2 000 5 141 4,2 7 377 12,4 2000,1- 5 000 2 414 2,0 7 378 12,4 5 000,1-10000 614 0,5 4 305 7,2 10 000,1-20 000 238 0,2 3 271 5,5 20 000,1-50 000 167 0,1 5 115 8,6 Over 50 000 71 0,0 9 228 15,5

I alt 121 695 100,0 59 545 100,0

Eiendommer med bare skogreisingsareal eller lauvskog over barskoggrensen, i alt 2 542, er ikke tatt med i oppgaven.

Jordbruk og skogbruk har i vårt land alltid vært knyttet nøye sammen. Ved de fullstendige jordbrukstellinger i 1939, 1949 og 1959 ble det gitt oppgaver over hvor mange bruk som hadde skog og hvordan brukene var fordelt etter størrelsen av både jordbruksareal og skogareal. Videre var det gitt oppgaver over størrelsen av gårdsskogarealene innen de enkelte størrelsesklasser etter jordbruksareal. Skogarealene innen størrelsesklassene etter skogareal var derimot ikke summert. Forst ved Skogbrukstellingen 1957 fikk man en fullstendig oversikt over de eiendommer som hadde både jordbruksareal og skogbruksareal, med den begrensing som ligger i at Skogbrukstellingen 1957 ikke hadde med eiendommer med under 25 dekar produktiv skog og/eller skogreisingsareal. Resultatene fra Skogbruks- tellingen 1957 er gjengitt i tabell 5. For nærmere opplysninger om fordeling av skogeiendommene etter størrelsen av skogarealet og eiergrupper, og fordeling av skogareal etter jordbruksareal og eiendommer med både jordbruksareal og skogareal, vises det til publikasjonene fra Skogbrukstellingen 1957. 1937 begynte Landsskogtakseringen en ny taksering - revisjonstaksering - av landets skoger. Denne revisjonstaksering, som ble ferdig med markarbejdet i 1956, omfattet fylkene fra Østfold til og med Vest-Agder, begge Trøndelagsfylker og Helgeland i Nordland. Fylkene på Vestlandet og Nord-Norge nord for Helge- land ble ikke taksert på nytt. Revisjonstakseringen omfatter likevel ca. 92 prosent av barskogarealet i landet og rundt tredjeparten av lauvskog under barskoggrensen. Taksering av lauvskog over barskoggrensen ble sløyfet ved Revisjonstak- seringen. 1 1957 begynte en ny tredje taksering av skogarealene idet markarbejdet til denne ble satt i gang i Østfold og Akershus fylker. Inntil 1961 var ny taksering 12

abe115.Eiendommer med både jordbruksareal og skogareal under barskoggrensen etter størrelsesklasser. Skogbrukstellingen 1957.

Eiendommer Jord- Jord- med i Skogareal bruks- Skog- bruks- Gjennomsnitt Storrelses- tellingen areal areal areal pr. eiendom Masser ...••••• i dekar Jord-, I alt Pro- Dekar Prosent Skog- bruks- sent areal areal

Dekar Dekar Etter jordbruksareal

Inntil 5 1 550 1 , 4 302 875 6 126 0,7 0,1 195 4 5,1- 10 4 821 4 , 3 771 374 43 269 1,7 0,6 160 9

10,1- 20 17 744 15 , 8 3 928 568 298 652 8,8 4 , 4 221 17 20,1- 35 25 316 22 , 6 6 142 855 730 859 13,8 10 , 8 243 29

35,1- 50 22 389 20 , 0 7 571 839 987 821 17,0 14 , 5 338 44

50,1- 75 16 283 14 , 5 6 564 589 1 046 831 14,7 15 , 4 403 64

75,1- 100 9 292 8 , 3 5 023 846 833 815 11,3 12 , 3 541 90

100,1- 200 10 731 9 , 6 7 720 656 1 544 706 17,3 22 , 8 719 144 200,1- 500 3 580 3,2 4 312 982 1 039 262 9,7 15 , 3 1 205 290 500,1-1 000 2811 961 763 184 640 2,2 2 , 7 3 423 657 0, 3 Over 1 000 46f 1 263 170 72 211 2,8 1,1 27 460 1 570

I alt 112 033 100,0 44 564 517 6 788 192 100,0 100,0 398 61

Etter skogareal Inntil- 25 6 713 6,0 131 554 225 200 0,3 3,3 20 34 25,1- 100 43 855 39,1 2 628 357 1 902 385 5,9 28,1 60 43 100,1- 250 27 665 24,7 4 749 642 1 685 502 10,7 24,8 172 61 250,1- 500 17 140 15,3 6 261 103 1 308 454 14,0 19,3 365 76 500,1- 1 000 9 751 8,7 7 047 672 846 686 15,8 12,5 723 87 1 000,1- 2 000 4 361 3,9 6 241 286 449 877 14,0 6,6 1 431 103 2000,1- 5 000 1 870 1,7 5 652 638 226 080 12,7 3,3 3 023 121 5 000,1-10000 400 0,4 2 800 095 56 603 6,3 0,8 7 000 142 10 000,1-20 000 1411 1 977 156 29 140 4,4 0,4 14 022 207 20 000,1-50 000 94 0,2 2 859 084 30 702 6,4 0,5 30 416 327 Over 50 000 43J 4 215 930 27 563 9,5 0,4 98 045 641

utført også i Hedmark og Nord-Trøndelag fylker. Disse fire fylker har til sammen ca. 38 prosent av skogarealene under barskoggrensen. I den første Landsskog- taksering og ved de revisjonstakseringer som ble gjennomført før 1954, ble takstene utført som linje-(belte)takseringer. Ved Revisjonstakseringen for Tele- mark i 1954 og ved senere takseringer er det brukt prøveflatetaksering. Ved Revisjonstakseringen ble det gjennomført bonitering av den produktive skogmark etter en fast skala i fem bonitetsklasser, mens det ved den første landsskogtaksering var brukt en relativ bonitering i tre klasser. Relativ bonitering vil si at boniteringsskalaen ikke alltid var nøyaktig den samme i alle fylker. Revisjonstakseringen har følgende boniteringsskala:

Bonitet 1: Over 0,680 m 3 produksjon pr. dekar og ar 2: 0,680-0,440 3: 0,440-0,290 4: 0,290-0,190 >> 5: 0,190-0,120 13

Det produktive skogareal i alt i de revisjonstakserte fylker og med fordeling på treslag, er satt opp i tabell V. Den relative fordeling av skogarealet etter bonitetsklasser er gitt i tabell VI. Ved Landsskogtakseringens revisjonstakster ble det gjennomført en fordeling av det produktive skogareal i fem hogstklasser. Hogstklasse I omfatter de skogarealer hvor hogsten er utført slik at det er skapt utviklingsmuligheter for en tilfredsstillende, jamn ettervekst. Arealer som allerede har tilfredsstillende ettervekst, føres ikke i hogstklasse I, men tas med i hogstklasse II. Hogstklasse II omfatter de skogarealer som er tilfredsstillende forynget eller har småskog som ikke er nådd så langt i utvikling at tynning er nødvendig. På hogstklasse II kan det være spredtstående store trær (overstandere). Hogstklasse III omfatter ungskog og yngre skog som har nådd en slik utvikling at tynning bør utføres eller er utført. Det er forutsatt at skogen er så ung at kubikkmassen pr. arealenhet ved normal tetthet fortsetter å stige vesentlig med økende alder. Til hogstklasse III regnes også med ujamnaldret skog når ung- skogen er i overvekt i forhold til de eldre trær. Hogstklasse IV omfatter middelalders og eldre skog som ennå ikke er hogstmoden. Til hogstklasse IV regnes også med ujamnaldret skog når det er til- nærmet «likevekt» mellom yngre og eldre trær eller noe overskott av eldre trær. Ved vurderingen av om et skogareal skal settes i hogstklasse III eller IV, bor det tas hensyn til skogens utviklingstrinn (alder), ikke til dens tetthet. Hogstklasse V omfatter hogstmoden skog eller skog som allerede burde vært forynget. Her tas således med all gammel, uveksterlig eller skadd skog med så nedsatt produksjon at den bør forynges. Dessuten regnes her med ujamnaldret skog med meget av gamle trær, forutsatt at skogen bor hogges eller burde vært hogd. Videre tas her med skogbestand som er så glissen eller oppreven at den framtidige produksjon antas å bli helt utilfredsstillende. Hogstklasse V deles i to avdelinger: Va og Vb. I Va tas med skogbestand med en gjennomsnittlig tetthet av 0,6 eller mer forutsatt at produksjonen ikke er sterkt nedsatt pd grunn av råte eller andre skader. Resten av hogstklasse V regnes til Vb. Ved den annen revisjonstaksering som begynte i 1957, ble delingen av hogstklasse V i a og b sløyfet. Fra samme tid ble det foretatt en inndeling av arealene innen hver hogstklasse i grupper. Hogstklasse I ble fordelt på to grupper: Om foryngelsesflaten var tilfredsstillende ryddet eller ikke tilfredsstillende ryddet. Hogstklasse II deles i fire grupper. Planteskog (under 1,3 meter høyde) og ungskog (over 1,3 meter høyde) og hver av disse grupper igjen i to etter om foryngelsen var tilfredsstillende eller mindre tilfredsstillende.

Hogstklassene III —V deles i tilfredsstillende og utilfredsstillende bestand. For denne siste gruppe registreres videre de ulike årsaker til at skogbestanden er utilfredsstillende. Betegnelsen utilfredsstillende bestand angir at trebestanden har så store mangler (av de nevnte årsaker) at den etter kravene til god skogskjøtsel åpenbart bor avvirkes, og ny bestand grunnlegges. Ved revisjonstakseringene (annen og tredje taksering) har Landsskogtak- seringen utført bonitering og hogstklassefordeling av skogarealene etter samme grunnlag. Inntil 1960 var det gjennomført to revisjonstakseringer i fire fylker, nemlig Østfold, Akershus, Hedmark og Nord-Trøndelag. En oversikt over den, relative arealfordeling ved de to revisjonstakseringer i disse fire fylker etter boniteter er satt opp i tabell 6 og etter hogstklasser i tabell 7. 14

Tabell 6. Skogarealet etter boniteter ved revisjonstakseringene. Prosent.

Bonitet Fylker Takst- Midlere car 1 2 3 4 5 bonitetl

østfold 1937 8,0 21,7 27,8 25,3 17,2 3,22 1957 14,0 15,7 33,8 22,5 14,0 3,07 Akershus 1939 6,5 19,2 48,5 21,9 3,9 2,98 1957 12,8 22,5 41,5 18,2 5,0 2,80 Hedmark f 1938-41 1,8 7,8 38,5 34,3 17,6 3,58 1958-59 4,0 12,9 43,1 28,8 11,2 3,30 Nord-Trøndelag f 1942-45 1,1 6,2 36,1 35,2 21,4 3,70 1960 1,3 10,6 36,2 32,7 19,2 3,58

1. takst 2,9 10,4 38,4 31,8 16,5 3,49 Alle fylker i gjennomsnitt JA 2. takst 5,6 14,1 40,4 27,5 12,4 3,27

1 Beregnet ved a. multiplisere prosenttallene med klassetallene, summere resultatene av dette dividere sluttsummen med 100.

Tabe117. Skogarealet etter hogstklasser ved revisjonstakseringene. Prosent.

Hogstklasse Midlere Fylker Takst- hogst- ar I II III IV v- klasse'

østfold f 1937 1,8 5,6 18,8 34,3 39,5 4,04 i 1957 10,8 7,8 19,2 43,4 18,8 3,52 Akershus J 1939 1,7 2,0 19,6 27,7 49,0 4,20 1957 11,8 11,3 19,0 42,2 15,7 3,39 Hedmark f 1938-41 3,1 3,8 18,5 27,9 46,7 4,11 1958-59 14,1 13,6 15,5 37,0 19,8 3,35 Nord-Trøndelag f 1942-45 1,8 1,4 10,6 24,9 61,3 4,43 1960 7,4 8,9 7,7 40,8 35,2 3,88 -- 1. takst 2,5 17,0 27,8 49,6 4,19 Alle fylker i gjennomsnitt 3,1 2. takst 12,0 11,6 14,7 39,2 22,5 3,49

Normal fordeling etter Landsskogtakseringen . . 6 30 27 28 9 3,04

1 Beregnet ved å multiplisere prosenttallene med klassetallene, summere resultatene av dette dividere sluttsummen med 100.

En sammenlikning av resultatene fra de to takseringer viser at det har skjedd store endringer i skogtilstanden fra første til annen revisjonstakst, men sammen- likningen viser at utviklingen i de fire fylker har weft påfallende ensartet. Ved siden av en tydelig bonitetsforbedring som er et resultat av bedre skogbehandling, har det foregått en markert forskyvning i arealfordelingen etter hogstklasser. alle fylker har det vært en betydelig oking av arealene i hogstklassene I, II og IV, og det har well sterk nedgang i hogstklasse V, mens det for hogstklasse gjennomgående har well en mindre nedgang. Sett i forhold til normal fordeling av skogarealene etter hogstklasser viser den annen revisjonstaksering i de fire fylkene et betydelig overskott for hogstklasse I, mens det etter den første taksering var et stort underskott. Hogstklasse II har ennå et betydelig underskott, men dette er blitt sterkt redusert. Hogstklasse 15 hadde etter første taksering et ganske stort underskott som har økt noe ved siste taksering, og i hogstklasse IV viser siste taksering et betydelig overskott mot omtrent normal andel etter første taksering. Hogstklasse V utgjorde etter første taksering nær 50 prosent av skogarealene. Ved annen taksering var dette redusert til 22,5 prosent, men dette er likevel betydelig mer enn normalen som er 9 prosent. Oversikten i tabell 7 viser at hogstklassene I og II som omfatter foryngelses- og småskogarealer, har økt sin andel av skogarealene fra 5,6 prosent ved første til 23,6 prosent ved annen taksering. Produksjonsskogen (hogstklassene 111,1V og V) har fått sin andel av skogarealene redusert tilsvarende fra 94,4 til 76,4 prosent. Fordelingen av arealene innen hogstklassene i grupper viser som gjennomsnitt for de fire fylker at for hogstklasse I var 55 prosent av arealene tilfredsstillende, mens 45 prosent ikke var tilfredsstillende ryddet. Østfold skiller seg ut med bare 42 prosent tilfredsstillende og 58 prosent ikke tilfredsstillende ryddet, mens de andre fylker står nær gjennomsnittet. For hogstklasse II viser gjennomsnittet at for 63 prosent av arealene var foryngelsen tilfredsstillende og for 37 prosent ikke tilfredsstillende. For denne hogstklasse var det bare 55 prosent tilfredsstillende foryngelse i Akershus, mens Nord-Trøndelag hadde 72 prosent. Fylkesvis over sikt for hogstklassene I og II i relative tall er gitt i tabell 8.

Tabell 8. Arealene i hogstklasse I og II etter tilfredsstillende og ikke tilfredsstillende rydding og foryngelse. Prosent. Landsskogtakseringen, 2. revisjonstakst.

Hogstklasse I Hogstklasse II Fylker Tilfreds- Ikke tilfreds- Tilfreds- Ikke tilfredsstillende stillende stillende stillende ryddet ryddet foryngelse foryngelse

Østfold 42 58 66 34 Akershus 53 47 55 45 Hedmark 57 43 63 37 Nord-Trøndelag 54 46 72 28

Gjennomsnitt 55 45 63 37

Den prosentvise fordeling av arealene i hogstklassene III—V (produksjonsskogen) i tilfredsstillende og ikke tilfredsstillende bestand er gitt i tabell 9. 1 gjennomsnitt for alle fylker hadde 65 prosent av arealene tilfredsstillende be - stand. Det var imidlertid stor forskjell i dette forhold fra hogstklasse til hogstklasse. Hogstklasse III hadde således 80 prosent, hogstklasse IV 70 prosent og hogstklasse V bare 48 prosent av arealene med tilfredsstillende bestand. Denne forskjell var gjennomgående for alle fylkene, men var mest markert for Hedmark- , med 84 prosent tilfredsstillende bestand i hogstklasse III og 49 prosent i hogstklasse V. Den viktigste årsak til ikke tilfredsstillende skogbestand var for alle fylker og hogstklasser at bestandene var meget glisne og/eller sterkt hullete. tabell 10 er gitt oppgaver for alle revisjonstakserte fylker over arealene av forsumpet skogmark og myr under barskoggrensen og hvor stor del av disse arealer som var ansett grøfteverdige. (Landsskogtakseringen har brukt uttrykket «vannsyk skogsmark».) Videre er det i tabellen tatt med oppgaver over størrelsen av de trebevokste impedimenter. Arealene av forsumpet skogmark i de revisjonstakserte fylker utgjør ca. 3,3 mill. dekar eller 6,6 prosent av skogarealene under barskoggrensen. Av dette

Tabell 9. Arealene i hogstklassene III-V etter tilfredsstillende og ikke tilfredsstillende bestand. Prosent. Landsskogtakseringen, 2. revisjonstakst.

Bestand i hogst- Bestand i hogst- Bestand i hogst- Bestand i hogstklasse III klasse IV klasse V klasse III-V Fylker Til- Ikke til- Til- Ikke til- Til- Ikke til- Til- Ikke tilfreds- freds- freds- freds- freds- freds- freds- fredsstillende stillende stillende stillende stillende stillende stillende stillende

Østfold 75 25 71 29 57 43 69 31 Akershus 77 23 72 28 59 41 70 30 Hedmark 84 16 72 28 49 51 68 32 Nord-Trøndelag 68 32 62 38 42 58 54 46

Alle fylker 80 20 70 30 48 52 65 35

Tabell 10. Forsumpet skogmark, myr under barskoggrensen og trebevokst impediment. Landsskogtakseringen.

Trebevokst Forsumpet skogmark Myr under barskoggrensen impediment

Fylker Grofteverdig Grofteverdig Pst, av I alt Pst. av I alt Pst. av I alt skog- I alt skog- I alt skogareal areal areal

Dekar Dekar Dekar Dekar Dekar Østfold 140 000 86 800 3,8 166 400 21 600 0,9 224 900 9,8 Akershus . 205 200 147 800 4,6 248 700 43 100 1,3 44 400 1,4 Hedmark 1 052 000 731 400 6,0 2 368 500 228 000 1,9 777 600 6,3 Oppland .. 307 680 130 780 2,3 1 052 630 90 000 1,6 336 580 5,8 Buskerud . . 211 690 85 180 1,7 507 650 37 950 0,7 379 990 7,4 Vestfold . . 79 470 70 280 5,5 56 020 21 520 1,7 75 715 5,9 Telemark 163 900 67 000 1,3 520 100 40 800 0,8 1 100 800 21,9 Aust-Agder 107 800 42 900 1,3 428 500 35 100 1,1 778 400 24,2 Vest-Agder 61 900 29 000 1,6 354 400 25 400 1,4 572 900 31,5 Sør-Treindel. 293 200 155 500 5,5 1 171 800 132 200 4,7 846 900 30,1 Nord-Tr.lag 556 400 359 700 7,1 2 256 300 175 000 3,5 1 563 800 30,9 Av Nordland: Helgeland 102 310 22 480 1,4 628 770 18 230 1,2 298 970 19,1

Alle fylker 3 281 550 1 928 820 3,9 9 759 770 868 900 1,8 7 000 955 14,2

anses ca. 60 prosent for å være grøfteverdig, dvs. vel 1,9 mill, dekar eller 3,9 prosent av skogarealet. Oversikten i tabell 10 viser at sett ut fra forholdet mellom forsumpet skogmark som er grøfteverdig og skogarealet i sin helhet, kan en skille fylkene i to klart atskilte grupper. I Østfold, Akershus, Hedmark, Vestfold og Sør- og Nord-Trøndelag utgjør således den grøfteverdige forsumpede skogmark mellom 3,8 og 7,1 prosent av skogarealene, mens den i Oppland, Buskerud, Tele- mark, Agderfylkene og Helgeland bare utgjør mellom 1,3 og 2,3 prosent. I den førstnevnte gruppe er mellom 53 og 70 prosent av den forsumpede skogmark 1 i grøfteverdig, mens det i den andre gruppen bare er mellom 40 og 47 prosent som er grofteverdig (for Helgeland dog bare 22 prosent). Myrarealene under barskoggrensen utgjør i de revisjonstakserte fylker i alt vel 9,7 mill, dekar, eller knapt 20 prosent av skogarealene. Av dette er bare 9 prosent ansett som grøfteverdig, dvs. 1,8 prosent av skogarealene. Oversikten i tabell 10 viser at begge Trøndelagsfylker har betydelig mer grofteverdig myr sett i forhold til skogarealet enn de andre takserte fylker. En gjør oppmerksom på at oppgavene over myrarealene i tabell 10 ikke motsvarer myrarealene i hovedtabell I, idet tallene i tabell 10 gjelder myr under barskoggrensen, mens tallene i tabell I gjelder myr under skoggrensen og således også omfatter myrarealene innenfor områdene av lauvskog over barskoggrensen. Oppgavene over <

Eiendommenes skogareal oppdelt i teiger.

Ved Skogbrukstellingen 1957 var det på tellingsskjemaet stilt følgende spors- mål: (

Tabell 11. Skogeiendommer med oppgaver over teigene etter størrelsen av skogarealet.

Skogeiendommer med teigdeling Teiger Storrelses- Antall Produktivt skogareal klasser etter skogareal Prosent av Prosent av Teiger i dekar I alt eiend. I alt f skog I alt Prosent pr. eien- med skog I i alt dom

Dekar Inntil 100 5 536 10,3 319 582 10,9 16 066 18,4 2,9 100,1- 250 7 089 23,9 1 147 652 22,5 24 037 27,6 3,4 250,1- 500 5 034 26,8 1 746 649 25,4 18 465 21,1 3,7 500,1-1000 3 479 31,6 2 392 823 30,1 13 661 15,7 3,9 1 000,1-2 000 1 843 35,8 2 509 944 34,0 7 872 9,0 4,7 2 000,1-5 000 981 40,4 2 873 570 39,0 4 442 5,1 4,5 Over 5 000 409 37,4 5 768 223 26,3 2 669 3,1 6,5

I alt 24 371 20,0 16 758 443 28,1 87 212 100,0 3,6

Tabellene VIII og IX viser at det bade absolutt og relativt var flest eiendommer med teigdeling i Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag fylker. Mens det i gjennomsnitt for riket var 26,8 prosent av eiendommene med teigdeling, var mellom 36,5 og 43,3 prosent av eiendommene i de nevnte fylker oppdelt i teiger. Deretter hadde Aust-Agder 30,4 prosent med teigdeling, mens alle andre fylker lå lavere enn riksgjennomsnittet. Rogaland fylke hadde laveste prosent, med 8,4.

Tabell 12. Skogeiendommer med spesifiserte Teigene etter størrelsen på eiendommene

Eiendommenes Produktivt skogareal produktive skogareal Skogeiendommer Teiger i alt i dekar under barskoggrensen i alt i alt under barskoggrensen Dekar

Inntil 100 5 536 16 066 319 582 100- 250 7 089 24 037 1 147 652 250- 500 5 034 18 465 1 746 649 500-1 000 3 479 13 661 2 392 823 1 000-2 000 1 843 7 872 2 509 944 2000-5 000 981 4 442 2 873 570 Over 5 000 409 2 669 5 768 223

I alt 24 371 87 212 16 758 443

Prosent 100,0 19

Som nevnt foran var det gitt spesifiserte oppgaver for 73,2 prosent av alle eiendommer med teigdeling. I fylkene Østfold til Buskerud, Telemark, More og Romsdal og Sør-Trøndelag var slik spesifisering gitt for mellom 78 og 86 prosent. For de andre fylker var det gitt spesifisering for mellom 53 og 69 prosent, bortsett fra Rogaland, hvor bare 34,4 prosent av eiendommer med teigdeling var nærmere spesifisert. Oppgavene over teigdelingen viser at det i gjennomsnitt for de spesifiserte eiendommer var 3,6 teiger pr. eiendom. I Hedmark, Hordaland, Sogn og Fjordane og More og Romsdal var det i gjennomsnitt fra 4,0 til 4,8 teiger pr. eiendom, og i Aust-Agder 3,7, mens det i de andre fylker var mellom 2,7 og 3,4 teiger pr. eiendom. Tabell 12 viser skogeiendommer med spesifiserte oppgaver over teigene etter størrelsen av skogeiendommenes produktive skogareal og teigene fordelt etter størrelsen av skogarealet på eiendommene og teigene. I tabell X er det gitt fylkesvise oppgaver med samme fordeling. Oversikt over teigenes form fordelt etter størrelsen av teigenes skogareal er gitt i tabell 13. Tilsvarende oppgaver fordelt etter skogeiendommenes produktive skogareal er gitt i tabell XI. Av de 87 212 teiger har 44 951 eller 51,5 prosent en lengde som var mindre enn 5 ganger bredden, 14 195 eller 16,3 prosent har en lengde mellom 5 og 10 ganger bredden, og for 13 252 eller 15,2 prosent var lengden mer enn 10 ganger bredden. For 14 814 eller 17,0 prosent av teigene mangler det opplysninger om formen (lengde x bredde). I Hedmark, Oppland, Buskerud og Troms var det forholdsvis mange teiger mellom 19 og 27 prosent — med lengde på mer enn

oppgaver over teigene. av skogarealet og teigene.

Teiger i de enkelte størrelsesgrupper etter skogareal i dekar

Inntil 25 I 25-100 I 100-250 250-500 I 500-1000 I 1000-2000 2000-5000f Over 5000

11 031 5 035 8 408 12 419 3 210 3 422 7 968 5 800 1 275 1 489 4 312 4 271 2 690 899 449 1 735 2 162 1 774 1 317 43 119 518 1 008 923 876 692 30 41 164 384 533 506 393 380 26

24 959 32 151 16 835 7 195 3 598 1 520 686 268

28,6 36,9 19,3 8,3 4,1 1,7 0,8 0,3 20

Tabell 13. Teigene etter form og skogareal.

Teigenes Skogareal i dekar form Teiger (lengde i alt Inntil 25,1- 100,1- F250,1-- 500,1- 1000,1- 2000,1- Over x bredde) 25 100 2501 500 1 000 2 000 5 000 5 000 I _t_ 1 Antall teiger L. <5 x br. 44 951 13 801 16 317 8 209 3 480 1 776 819 392 157 L.5-10 x br. 14 195 4 416 5 001 2 561 1 143 659 280 103 32 L.>10 x br. 13 252 3 532 5 140 2 825 1 139 441 136 33 6 Uoppgitt . .. 14 814 3 210 5 693 3 240 1 433 722 285 158 73

I alt 87 212 24 959 32 151 16 835 7 195 3 598 1 520 686 268

Prosent L. <5 x br. 51,5 55,3 50,8 48,8 48,4 49,4 53,8 57,2 58,6 L.5-10 x br. 16,3 17,7 15,5 15,2 15,9 18,3 18,4 15,0 11,9 L. >10 x br. 15,2 14,1 16,0 16,8 15,8 12,3 9,0 4,8 2,3 Uoppgitt .. 17,0 12,9 17,7 19,2 19,9 20,0 18,8 23,0 27,2

I alt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

10 ganger bredden (se tabell IX). De samme fylker har derimot forholdsvis få teiger med en lengde mindre enn 5 ganger bredden. Det er tidligere nevnt at i flere fylker var ca. 40 prosent av skogeiendommene delt i flere teiger, og at det flere steder var relativt mange teiger med stor lengde i forhold til bredden. Det må antas at den vesentlige årsak til den sterke oppdeling av skogarealene i teiger er naturforholdene. Ved skifte av sameier vil en rettferdig fordeling av skogarealene ofte være betinget av flere teiger til hvert bruk, teiger som i enkelte tilfelle ble svært lange og smale. Oppgavene over teigdelingen av skogarealene ble bearbeidd herredsvis, og det foreligger således detaljerte herreds- og fylkestall. Det er ikke mulig 5. publisere disse detaljoppgaver, men oppgavene er tilgjengelige i Byrået.

Bestandskubikkmassen.

På grunn av at takseringen av landets skoger blir utført som periodiske fylkes- takster, er det meget vanskelig å gi pålitelige landsoversikter som viser tilstanden ved et bestemt tidspunkt. Da Landsskogtakseringen ved ayslutningen av den første taksering i 1933 beregnet den samlede kubikkmasse på rot uten bark til i alt 322,6 mill. m3 , var dette et tilnærmet tall. I tabell 14 er denne oppgave over kubikkmassen fordelt etter treslag og på skog over og under barskoggrensen. Den beregnede kubikkmasse gjelder bartrær ned til 0 cm og lauvtrær ned til 5 cm i brysthøydediameter. For de fylker hvor bare en del av arealene var taksert, har Byrået utført tilleggsberegninger for 5. få en forholdsmessig fordeling av kubikkmassen på «andre markslag» og «skog over barskoggrensen». Fastsettelsen av arealene av lauvskog over barskoggrensen er omtalt nærmere i Skogstatistikk 1952, side 13 og 14. I tabell 15 er det gitt oppgaver over bestandskubikkmassen i de revisjonstakserte fylker. For de fire fylker Østfold, Akershus, Hedmark og Nord-Trønde- lag foreligger det oppgaver fra en ny tredje taksering, og resultatene av denne er satt inn i tabellen, mens oppgavene for de andre fylker er etter første revisjonstaksering. 21

Tabell 14. Bestandskubikkmasse i alt. 1 000 m 3 . Landsskogtakseringen 1933.

Under barskoggrensen Over I alt Av dette på barskog- I alt andre markslag grensen

Gran 170 594 3 381 366 170 960 53,0 Furu 89 814 4 346 188 90 002 27,9

Bartrær i alt . 260 408 7 727 554 260 962 80,9 Lauvtrær i alt 48 192 5 499 13 481 61 673 19,1

I alt 308 600 13 226 14 035 322 635 100,0

1'abe1115. Bestandskubikkmassen under barskoggrensen. 1 000 m 3 . Landsskogtakseringen.

Kuhikk- masse Takstområder Takstår Gran Furu I alt Lauvtrær Kubikk- pr. dekar bartrær masse produktiv

i alt .' skogmark

rr13 Østfold . . . 1957 9 365 5 638 15 003 1 570 16 573 6,9 Akershus — 1957 18 807 5 009 23 816 1 675 25 491 7,8 Hedmark .. • 1958-59 44 030 25 804 69 834 4 521 74 355 5,8 Oppland 1947-50 2 244 8 752 39 996 2 557 42 553 7,1 Buskerud . . . 1951-53 2(.2 '14 10 619 31 033 2 448 33 481 6,2 Vestfold 1946 8 _54 1 230 9 484 1 960 11 444 8,5 Telemark . . 1954 19 937 12 782 32 769 5 034 37 803 7,1 Aust-Agder . . 1955 6 295 10 280 16 575 4 357 20 932 6,2 Vest-Agder . . . 1955 652 6 080 6 732 3 592 10 324 5,5 Sør-Trøndelag 1956 9 871 4 750 14 621 2 166 16 787 5,6 Nord-Tr.lag . . 1960 23 851 3 763 27 614 5 233 32 847 5,9 Helgeland . . . 1952 7 042 318 7 360 2 633 9 993 5,9

I alt 199 812 95 025 294 837 37 746 332 583

Kubikkmasse på ikke takserte arealer kommer i tillegg.

Utviklingen av bestandskubikkmassen under barskoggrensen for de fire fylker som er taksert tre ganger — Østfold, Akershus, Hedmark og Nord-Trøndelag — er vist i tabell 16. Oversikten viser for alle fire fylker under ett at i de ca. 40 år mellom første og tredje taksering har kubikkmassen av gran økt med 15 prosent, av furu med 12,7 prosent, mens kubikkmassen av lauvtrær har sunket med 2,9 prosent. Detaljoppgavene for de enkelte fylker viser at det har vært betydelige ulikheter i utviklingen både mellom fylkene og for de enkelte treslag, og når det gjelder utviklingen mellom første og annen og mellom annen og tredje taksering. Som for nevnt gjor takseringsmåten det vanskelig å gi en pålitelig landsoversikt over størrelsen av bestandskubikkmassen ved et bestemt tidspunkt. Et overslag på grunnlag av foreliggende data vil imidlertid kunne gi et tilnærmet brukbart resultat, og dette er satt opp i tabell 17. De revisjonstakserte fylker og distrikter som det er gitt oppgave for i tabell 15, omfatter praktisk talt all kubikkmasse av

labe1116. I3estandskubikkmassen ved de tre takseringer i Østfold, Akershus, Hedmark og Nord-Trøndelag fylker. Kubikkmasse under barskoggrensen. 1 000 m 3 .

Kubikk- Fylker Takstår Gran Furu Bartrær Lauvtrær masse i alt i alt

1919 6 020 4 588 10 608 1 521 12 129 Østfold 1937 8 923 5 399 14 322 1 749 16 071 1957 9 365 5 638 15 003 1 570 16 573

1920-21 16 347 4 468 20 815 1 833 22 648 Akershus 1939 18 800 4 677 23 477 1 918 25 395 1957 18 807 5 009 23 816 1 675 25 491

1920 37 253 23 236 60 489 5 210 65 699 ledmark 1938, 1940-41 40 713 23 615 64 328 4 637 68 965 1958-59 44 030 25 804 69 834 4 521 74 355

1921 23 879 3 395 27 274 4 824 32 098 Nord-Trøndelag 1942-45 24 303 3 403 27 706 4 916 32 622 1960 23 851 3 763 27 614 5 233 32 847

Første takst 83 499 35 687 119 186 13 388 132 574 De fire fylker i alt Første rev.takst 92 739 37 094 129 833 13 220 143 053 Annen rev.takst 96 053 40 214 136 267 12 999 149 266

Foregående taksering 100

117,7Østfold Første rev.takst 148,2 135,0 115,0 132,5 Annen rev.takst 105,0 104,4 104,8 89,8 103,1

Akershus Første rev.takst 115,0 104,7 2,8 104,6 112,1 Annen rev.takst 100,0 107,1 01,4 87,3 100,4

ledmark Første rev.takst 109,3 101,6 106,3 89,0 105,0 Annen rev.takst 108,1 109,3 108,6 97,5 107,8

100,2Nord-Trøndelag Første rev.takst 101,8 101,6 101,9 101,6 Annen rev.takst 98,1 110,6 99,7 106,4 100,7

De fire fylker i alt Første rev.takst 111,1 103,9 108,9 98,7 107,9 Annen rev.takst 103,6 108,4 105,0 98,3 104,3 Fra første til siste takst 115,0 112,7 114,3 97,1 112,6

gran, ca. 85 -prosent av kubikkmassen av furu og ca. 75 prosent av kubikkmassen av lauvtrær under barskoggrensen. Ved sammenstillingen i tabell 17 er det regnet med samme utvikling av bestandskubikkmassen i de fylker som bare er taksert en gang, som i de revisjonstakserte fylker. Videre er det regnet med uforandret kubikkmasse i lauvskog over barskoggrensen. alt får en da en samlet bestandskubikkmasse for hele landet på ca. 377 mill. m 3 . Sammenliknet med en tilsvarende beregning som var tatt inn i Skogstatistikk 1953--1956, side 17, viser oppgaven en samlet stigning i bestandskubikkmassen på ca. 9,6 mill. m3 . For gran var stigningen ca. 3,3 mill. m3 og for furu ca. 6,5 mill. m3 , mens det var en nedgang for lauvtrær på ca. 0,2 mill. m3 . Bestandskubikkmassen i de revisjonstakserte fylker fordelt på dimensjonsklasser etter brysthøydediameter er satt opp i tabell XII i både absolutte og 23

Tabel 17. Bestandskubikkmasse i alt. 1 000 rn 3 . Anslagsvis beregning.

Kubikk- Gran Furu I Bartrær Lauvtrær masse i alt i alt

Fylker med revisjonstakst 199 812 95 025 294 837 37 746 332 583 Fylker med en taksering 197 17 312 17 509 12 813 30 322

Under barskoggrensen i alt 200 009 112 337 312 346 50 559 362 905, Over barskoggrensen i alt 366 188 554 13 481 14 035

Kubikkmasse i alt 200 375 112 525 312 900 64 040 376 940 relative tall. Sammenliknet med den første taksering viser oversikten for alle fylker under ett at dimensjonene er blitt stone ved at en relativt større del av kubikkmassen finnes på trær med 25 cm diameter og mer. For de fire fylker som er revisjonstaksert to ganger, har dimensjonene fortsatt økt. Særlig gjelder dette for bartrærne. For lauvtrærne viser siste taksering også betydelig stigning av dimensjonene i Østfold og Akershus, mens det for Hedmark og Nord-Trøndelag er små forandringer fra annen til tredje taksering. Den gjennomsnittlige kubikkmasse pr. dekar produktiv skogmark bonitetsvis etter siste taksering, er satt opp i tabell 18. Til sammenlikning er også satt opp oppgavene over den gjennomsnittlige kubikkmasse pr. dekar etter første taksering.

Tabell 18. Kubikkmasse pr. dekar produktiv skogmark. m 3 . Landsskogtakseringen.

Bonitet Alle boniteter Takstområder Takstår Revisjons- Første 1 2 5 taksering taksering

El- 4 østfold 1957 12,8 9,4 6,4 4,8 3,4 6,9 4,7 Akershus 1957 13,6 10,5 6,6 4,5 3,1 7,8 6,8 Hedmark 1958-59 14,8 11,0 6,0 3,5 2,3 5,8 4,7 Oppland 1947-50 14,0 11,5 8,3 5,6 3,6 7,1 5,8 Buskerud 1951-53 12,7 9,6 6,7 4,7 3,0 6,2 5,9 Vestfold 1946 12,2 10,2 7,8 5,0 3,9 8,5 6,2 Telemark 1954 16,5 11,8 8,0 5,1 3,2 7,1 5,3 Aust-Agder 1955 13,8 10,9 7,4 4,5 2,8 6,2 4,1 Vest-Agder 1955 11,7 8,0 6,5 4,2 2,8 5,5 3,8 Sør-Trøndelag . . 1956 12,8 8,8 6,8 4,3 2,6 5,6 4,7 Nord-Trøndelag 1960 12,7 11,6 7,2 4,2 2,7 5,9 5,1 Helgeland ...... 1952 10,9 7,5 5,0 2,3 5,9 4,6 -

Årlig tilvekstmasse.

1933 beregnet Landsskogtakseringen den samlede årlige tilvekst i hele landet til 10,4 mill. m3 . I tabell 19 er denne tilvekstoppgave fordelt etter treslag og skog under og over barskoggrensen. Den beregnede tilvekstmasse gjelder bartrær ned til 0 cm og lauvtrær ned til 5 cm i brysthøydediameter. På samme måte som nevnt under omtalen av arealene og bestandskubikkmassen, har Byrået beregnet stør- relsen av den årlige tilvekst på <

Tabell 19. Årlig tilvekst i alt. 1 000 m'. Landsskogtakseringen 1933.

Under barskoggrensen Treslag Over Av dette barskog- I alt Prosent I alt på andre grensen markslag

Gran 5 827 143 8 5 835 55,8 Furu 2 532 117 3 2 535 24,3

Bartrær i alt 8 359 260 11 8 370 80,1 Lauvtrær i alt 1 732 211 345 2 077 19,9

Talt 10 091 471 356 10 447 100,0

I tabell 20 er det gitt oppgaver over årlig tilvekst i de revisjonstakserte fylker. For de fire fylker Østfold, Akershus, Hedmark og Nord-Trøndelag er brukt resultatene fra den annen revisjonstaksering, mens oppgavene for de andre fylker er etter første revisjonstaksering.

Tabell 20. Årlig tilvekst under barskoggrensen. 1 000 m 3 . Landsskogtakseringen.

Tilvekst i m' Takstområder Takstår Gran Furu I alt Lauv- Årlig tilvekst pr. dekar bartrær træri i alt' produktiv skogmark

Østfold 1957 460 191 651 74 725 0,299 Akershus 1957 805 168 973 92 1 065 0,317 Hedmark 1958-59 1 808 888 2 696 177 2 873 0,223 Oppland 1947-50 1 194 254 1 448 107 1 555 0,255 Buskerud 1951-53 754 333 1 087 99 1 186 0,219 Vestfold 1946 392 42 434 96 530 0,380 Telemark 1954 739 405 1 144 213 1 357 0,248 Aust-Agder 1955 269 350 619 167 786 0,224 Vest-Agder 1955 39 221 260 147 407 0,195 Sør-Trøndelag . 1956 336 138 474 85 559 0,182 Nord-Trøndelag 1960 749 93 842 158 1 000 0,177 Helgeland 1952 199 8 207 68 275 0,155

Talt 7 744 3 091 10 835 1 483 12 318

Formhøydetilvekst medregnet. 2 Tilvekst på ikke takserte arealer kommer i tillegg.

I tabell 21 er det gitt oversikt over den årlige tilvekstmasse i de fire fylker som er taksert tre ganger. For de fire fylker under ett Ate fra første til tredje taksering den årlige tilvekst for gran med 25,0 prosent, for furu med 27,0 prosent og for lauvtrær med 1,8 prosent. Hele tilvekstøkingen for gran skjedde i tidsrommet fra første til annen taksering, mens tilveksten holdt seg uforandret fra annen til tredje taksering, og utviklingen har i store trekk vært påfallende ensartet i alle distrikter selv om det har vært noe forskjell fra fylke til fylke. I Østfold var således tilvekstøkingen meget stone i første periode enn for de andre fylker, og i annen periode var det fortsatt litt stigning både i Østfold og Hedmark, mens det var nedgang i Akershus og Nord-Trøndelag. 25

For furu derimot foregikk det meste av tilvekstøkingen i annen takstperiode, mens den var relativt ubetydelig i første periode. Tallene viser imidlertid. betydelige ulikheter fra fylke til fylke. I Østfold var det således ganske sterk og jamn tilvekstøking for furu gjennom begge perioder. Omtrent samme forhold var det i Nord-Trøndelag, men her var stigningen betydelig mindre i første enn i annen takstperiode. I Akershus og Hedmark var det nedgang i tilveksten for furu i første periode, mens det var meget stor stigning i annen periode. Tilveksten for lauvtrær økte meget sterkt i første periode både i Østfold og Akershus, men avtok igjen i begge fylker i annen periode. I Hedmark avtok lauv- tretilveksten gjennom begge takstperioder, mens den i Nord-Trøndelag økte noe hele tiden.

Tabell 21. Årlig tilvekstmasse ved de tre takseringer i Østfold, Akershus, Hedmark og Nord-Trøndelag fylker. Tilvekstmasse under barskoggrensen. 1 000 m 3 .

Årlig Fylker Takstår Gran Furu T- Bartrær Lauvtrær tilvekst i alt i alt

1919 272 139 411 62 473 Øst fold 1937 436 166 602 78 680 1957 460 191 651 74 725

1920-21 671 138 809 85 894 Akershus 1939 829 134 963 98 1 061 1957 805 168 973 92 1 065

1920 1 441 711 2 152 206 2 358 Iledmark 1938, 1940-41 1 753 700 2 453 184 2 637 1958-59 1 808 888 2 696 177 2 873

1921 674 67 741 139 880 Nord-Trøndelag 1942-45 803 73 876 151 1 027 1960 749 93 842 158 1 000

Første takst 3 058 1 055 4 113 492 4 605 De tire fylker i alt Første rev.takst 3 821 1 073 4 894 511 5 405 Annen rev.takst 3 822 1 340 5 162 501 5 663

Foregående taksering -- 100

Østfold Første rev.takst 160,3 119,4 146,5 125,8 143,8 Annen rev.takst 105,5 115,1 108,1 94,9 106,6

Akershus Første rev.takst 123,5 97,1 119,0 115,3 118,7 Annen rev.takst 97,1 125,4 101,0 93,9 100,4

Hedmark Første rev.takst 121,7 98,5 114,0 89,3 111,8 Annen rev.takst 103,1 126,9 109,9 96,2 108,9

Nord-Trøndelag Første rev.takst 119,1 109,0 118,2 108,6 116,7 Annen rev.takst 93,3 127,4 96,1 104,6 97,4

De fire fylker i alt Første rev.takst 125,0 101,7 119,0 103,9 117,4 Annen rev.takst 100,0 124,9 105,5 98,0 104,8 Fra første til siste takst 125,0 127,0 125,5 101,8 123,0 26

Ved beregningen av årlig tilvekst i tabell 22 er det gått ut fra de samme forut- setninger som er nevnt under omtale av beregningen av bestandskubikkmassen. Sluttresultatet blir en samlet årlig tilvekst på ca. 13,6 mill. m". Sammenliknet med den tilsvarende beregning som var tatt inn i Skogstatistikk 1953-1956, side 19, viser oppgaven en samlet stigning i årlig tilvekst av ca. 0,46 mill. in". Stigningen faller praktisk talt i sin helhet på furu, mens tilveksten for gran og lauvtrær er omtrent uforandret.

Tabell 22. Årlig tilvekst i alt. 1 000 Anslagsvis beregning. ••••■• Bartrær Årlig tilvekst

Gran I- Furu i alt Lauvtrær i alt

Fylker med revisjonstakst 7 744 3 091 10 835 1 483 12 318 Fylker med en taksering 7 453 460 468 928

Under barskoggrensen i alt 7 751 3 544 11 295 1 951 13 246 Over barskoggrensen i alt 8 3 11 345 356

Årlig tilvekst i alt 7 759 3 547 11 306 2 296 13 602

I tabell XIII er den årlige tilvekstmasse etter Revisjonstakseringen fordelt dimensjonsklasser etter brysthoydediameter. For alle revisjonstakserte fylker under ett faller en betydelig stone del av tilveksten nå på de storre dimensjoner enn ved første taksering. Ved sammenlikning må det for lauvtrærne tas hensyn til at oppgaven fra første taksering også omfatter lauvskog over barskoggrensen. Det forer til at prosenttallene for de minste og middels store dimensjoner blir stone enn om lauvskog over barskoggrensen var holdt utenfor. I tabell 23 bar en satt opp den gjennomsnittlige årlige tilvekst pr. dekar produktiv skogmark bonitetsvis for de enkelte fylker. Til sammenlikning er det også tatt med den gjennomsnittlige tilvekst for alle boniteter etter første taksering. Denne viser at det er betydelig tilvekstoking i alle fylker.

Tabell 23. Årlig tilvekst pr. dekar produktiv skogmark. m 3 . Landsskogtakseringen.

Bonitet Alle boniteter Takstområder Takst- år Revisjons- Første 1 2 L4 E taksering taksering østfold 1957 0,680 0,437 0,253 0,154 0,104 0,299 0,184 Akershus 1957 0,683 0,435 0,243 0,145 0,096 0,317 0,262 Hedmark 1958-59 0,748 0,465 0,224 0,106 0,056 0,223 0,150 Oppland 1947-50 0,741 0,511 0,309 0,169 0,091 0,255 0,177 Buskerud 1951-53 0,604 0,402 0,231 0,131 0,072 0,219 0,188 Vestfold 1946 0,666 0,475 0,312 0,168 0,116 0,380 0,261 Telemark . . . . 1954 0,731 0,468 0,278 0,149 0,084 0,248 0,185 Aust-Agder 1955 0,604 0,434 0,267 0,141 0,081 0,224 0,164 Vest-Agder . . . 1955 0,597 0,315 0,238 0,145 0,090 0,195 0,138 bør-Trøndelag 1956 0,565 0,366 0,220 0,116 0,059 0,182 0,103 Nord-Trøndelag 1960 0,587 0,410 0,218 0,108 0,057 0,177 0,131 Helgeland . . . . 1952 0,318 0,209 0,115 0,046 0,155 27

Avvirking til salg og industriell produksjon.

I de to tidligere utsendte publikasjoner Skogstatistikk 1952 og Skogstatistikk 1953-1956 er det redegjort for de undersøkelser over avvirkingen som var utført for, og det henvises derfor til det som var skrevet der. Oppgavene over avvirking tit salg og industriell produksjon som foreligger årlig siden 1936-37, er trykt serien Skogavvirking. I denne serie er det sendt ut seks publikasjoner som omfatter årene fram til 1960-61. publikasjonene om skogavvirking til salg og industriell produksjon er det gitt detaljerte oppgaver for hvert år både for fylker og herreder. I følgende oversikt er det derfor bare gitt rikstall for de siste fem år. I tabell 24 er det gitt tall for avvirkingen fordelt på tømmer og ved, henholdsvis av bartrær og lauvtrær, for hvert av driftsårene 1955-56 til 1959-60, og i gjennomsnitt for driftsårene 1950-51 til 1954-55. Avvirkingen i de to femårsperioder fra 1950 til 1960 var i gjennomsnitt omtrent den samme. Den viktigste forskjell er at mengdene av bar- og lauvved har gått ned og at mengden av lauvtretømmer har økt. Denne utvikling var også merkbar før 1950. Sammenliknes avvirkingen til salg i siste femårsperiode med avvirkingen for 1950, har avvirkingen i alt økt med over 1,5 mill. m3 . Da denne stigning har skjedd samtidig med at salget av ved har gått ned, betyr det at mengden av bartretømmer har steget betydelig sterkere enn stigningen i samlet avvirking. Dette gir tydelige utslag i den relative fordeling på tømmer og ved. Mens avvirkingen gjennomsnitt for driftsårene 1955-5 6/1959-60- fordelte seg med 93,5 prosent bartre- tømmer, 1,3 prosent lauvtretømmer, 2,7 prosent barved og 2,5 prosent lauvved, var den i gjennomsnitt for de 30 år fra 1920 til 1950 henholdsvis 82,2, 0,7, 10,2 og 6,9. Ser en imidlertid bort Fra femårsperioden 1940-41/1944-45 med unormalt store vedmengder og lavt tømmerkvantum, får en som gjennomsnitt for 1950,

Tabell 24. Avvirking til salg og industriell produksjon.

Bartre- Lauvtre Driftsår tommer tommer Barved Lauvved

1 000 1-1-1 3 1955-56 8 544 123 259 241 9 167 1956-57 8 610 128 246 200 9 184 1957-58 7 665 75 215 196 8 151 1958-59 6 555 77 217 194 7 043 1959-60 7 182 137 196 198 7 713

Gj.snitt 1955-56/1959-60 7 711 108 227 206 8 252

-5- 1950-51/1954-55 7 736 56 316 247 8 355

Prosent 1955-56 93,3 1,3 2,8 2,6 100,0 1956-57 93,7 1,4 2,7 2,2 100,0 1957-58 94,1 0,9 2,6 2,4 1 00,0 1958-59 93,1 1,1 3,1 2,7 100,0 1959-60 93,1 1,8 2,5 2,6 100,0

Gj.snitt 1955-56/1959-60 93,5 1,3 2,7 2,5 100,0

-5- 1950-51/1954-55 92,5 0,7 3,8 3,0 100,0 28

86,4 prosent bartretømmer, 0,8 prosent lauvtretømmer, 6,8 prosent barved og 6,0 prosent lauvved. Fordelingen av bartretømmeret både etter virkesgrupper og treslag er satt opp i tabell 25. Fordelingen etter virkesgrupper viser at i tiårsperioden 1950 til 1960 har skurtømmer vanligvis utgjort mellom 42 og 45 prosent, sliperi- og cellulose- tømmer mellom 50 og 54 prosent og spesialtømmer og diverse tømmer 4 til 6 prosent. Fordelingen etter treslag viser for den samme periode at mengden av gran relativt sett har gått ned, med tilsvarende stigning for furu. I gjennomsnitt for femåret 1950-51 til 1954-55 var det således 78,3 prosent gran og 21,7 prosent furu, mens det i perioden 1955-56 til 1959-60 var 76,1 prosent gran og 23,9 prosent furu. Oppgavene for de enkelte år viser at bevegelsen stort sett har vært jamn gjennom hele perioden. For gran var det 80,7 prosent i 1950-51 og 74,6 prosent i 1959-60, og for furu henholdsvis 19,3 og 25,4 prosent. Ser en pd fordelingen av gran og furu for de enkelte virkesgrupper, finner en for skurtømmer ingen bestemt tendens i den første del av tiårsperioden 1950-1960, men i den siste del steg pro-

Tabell 25. Bartretømmer til salg etter virkesgrupper og treslag.

Sliperi- og Skur- cellulose- Spesial- Diverse Bartre- Driftsar tommer tommer tommer tommer tommer

T- J Gran Furu Gran Furu Gran T-Furu Gran 1 Furu Gran I Furu I I alt _L__. i_ J_____ 1 000 m3 1955-56 2 670 1 216 3 641 528 13 293 107 76 6 431 2 113 8 544 1956-57 2 634 1 118 3 896 614 13 183 92 59 6 635 1 974 8 609 1957-58 2 411 1 005 3 351 599 13 150 93 43 5 868 1 797 7 665 1958-59 2 009 819 2 944 542 6 112 78 45 5 037 1 518 6 555 1959-60 2 361 914 2 925 669 7 169 62 75 5 355 1 827 7 182

Gj,sn, 1955-56/1959-60 2 417 1 014 3 352 590 10 182 86 60 5 865 1 846 7 711

Gj.sn. 1950-51/1954-55 2 314 937 3 628 429 24 241 95 68 6 061 1 675 7 736

Prosent etter virkesgrupper og treslag 1955-56 31,3 14,2 42,6 6,2 0,2 3,4 1,2 0,9 75,3 24,7 100,0

1956-57 30,6 13,0 45,2 7,1 0,2 2,1 1 , 1 0,7 77 , 1 22,9 100,0

1957-58 31,4 13,1 43,8 7,8 0,2 1,9 1 , 2 0,6 76 , 6 23,4 100,0 1958-59 30,6 12,5 44,9 8,3 0,1 1,7 1 , 2 0,7 76 , 8 23,2 100,0

1959-60 32,9 12,7 40,7 9,3 0,1 2,4 0 , 9 1,0 74 , 6 25,4 100,0

Gj.sn. 1955-56/1959-60 31,4 13,1 43,5 7,6 0,1 2,4 1 , 1 0,8 76 , 1 23,9 100,0

Gj.sn. 1950-51/1954-55 29,9 12,1 46,9 5,6 0,3 3,1 1 , 2 0,9 78,3 21,7 100,0

Prosent etter treslag innen virkesgruppene 1955-56 68,7 31,3 87,3 12,7 4,1 95,9 58,4 41,6 75,3 24,7 100,0 1956-57 70,2 29,8 86,4 13,6 6,6 93,4 60,7 39,3 77,1 22,9 100,0 1957-58 70,6 29,4 84,8 15,2 7,9 92,1 68,4 31,6 76,6 23,4 100,0 1958-59 71,0 29,0 84,5 15,5 5,1 94,9 63,4 36,6 76,8 23,2 100,0 1959-60 72,1 27,9 81,4 18,6 4,0 96,0 44,6 55,4 74,6 25,4 100,0

Gj.s1. 1955-56/1959-60 70,4 29,6 85,0 15,0 5,2 94,8 58,9 41,1 76,1 23,9 100,0

Gj.sn. 1950-51/1954-55 71,2 28,8 89,4 10,6 9,1 90,9 58,3 41,7 78,3 21,7 100,0 29 senten av gran fra 68,7 i 1955-56 til 72,1 i 1959-60, og for furu gikk prosenten. ned fra 31,3 til 27,9. For sliperi- og cellulosetømmer var det i samme tiårsperiode klar tendens til stigning i furuprosenten, nemlig fra 9,3 i driftsåret 1950-51 til 18,6 i driftsåret 1959-60. Stigningen var ganske svak i de fire første år av perioden, for deretter bli betydelig sterkere de siste seks dr. Furu har hele tiden vært det dominerende treslag til spesialtømmer, og andelen har økt noe de senere år. I perioden 1950-51 til 1954-55 bestod spesialtømmeret av 90,9 prosent furu og 9,1 prosent gran, mot 94,8 prosent furu og 5,2 prosent gran i perioden 1955-56 til 1959-60. Diverse tømmer har i gjennomsnitt for de siste ti år bestått av knapt ()0 prosent gran og vel 40 prosent furu, men for denne virkesgruppe har det vært ganske store vekslinger i fordelingen på treslag fra år til annet.

Avvirking til eget forbruk på gårdene.

Forbruket av trevirke til husbehov fra egen skog og på bruksrett, er undersøkt særskilt ved representative tellinger i 1936-37 og 1952-53. Resultatene av disse undersøkelser er offentliggjort i særskilte publikasjoner. Ved Skogbrukstellingen i 1957 ble det dessuten tatt med spørsmål om tømmer og ved framdrevet til husbehov i driftsåret 1956-57. En foreløpig oversikt over resultatene fra 'Jenne siste undersøkelse ble publisert i Statistisk ukehefte nr. 44, 1960. Den endelige over sikt over resultatene fra 1956-57 er tatt inn som eget aysnitt på side 30 i denne publikasjon. I tabell 26 er det gitt oversikt over forbruket av trevirke fra egen s og bruksrett etter de tre nevnte undersøkelser over husbehovsvirket.

Tabell 26. Forbruk av trevirke fra egen skog og på bruksrett.

1936-37 1952-53 1956-57

Bartre- Lauvtre- Bartre- Lauvtre- Bartre- Lauvtre- virke virke virke virke virke virke

Gagnvirke 558 105 9 658 553 230 9 160 413 700 7 260 Brenseli 981 950 1 072 290 812 460 887 120 602 210 710 070 Gjerdevirke' 127 552 37 572 170 900 49 690 129 850 41 240

1 667 607 1 119 520 1 536 590 945 970 1 145 760 758 570 i I alt ',..-._._.—.y,—...i Y- 2 787 127 2 482 560 1 904 330

1 Innkjøpt brensel og gjerdevirke er med. Se teksten.

Ved siden av trevirke fra egen skog og på bruksrett, blir det til forbruk gårdene innkjøpt ganske betydelige mengder trevirke både som gagnvirke, brensel og gjerdefang. I 1936-37 var det således innkjøpt i alt 421 993 rn 3 gagnvirke og 567 974 m3 brensel og gjerdevirke, og i 1952-53 264 550 m 3 gag avirke og 442 230 1713 brensel og gjerdevirke. Tilsvarende oppgaver foreligger ikke for 1956-57. Utenom dette forbruk av stammevirke kommer forbruk av diverse avfallsvirke som bakhun, gammelt bygge- og gjerdevirke, kvist og røtter. Oppgavene over innkjøpt gagnvirke inngår ikke i oppgavene i tabel] 26. Inn- kjøpt brensel og gjerdevirke (på gårdene) er derimot inkludert. For begrunnelsen 30

av dette og nærmere spesifisering av forbruket av trevirke på gårdene vises 61 publikasjonene for de to første undersøkelser og for 1956-57 til oversikten pa denne side. Samlet avvirking.

Den samlede avvirking er summen av salgsvirke og forbruk på gardene av trevirke fra egen skog eller utvist på bruksrett. Oppgavene over ved innkjøpt til bruk på gårdene er usikre. Foran er det nevnt at undersøkelsene om forbruket av trevirke på gardene av virke fra egen skog og pa bruksrett bare er utført med års mellomrom. For de mellomliggende år mangler det materiale til å beregne stør- relsen av husbehovsforbruket. Pd grunn av usikkerheten med en del av disse opp- gayer har en derfor ikke utført beregninger over husbehovsforbruket for de enkelte år i tidsrommet mellom undersøkelsene, men ført opp forbruket fra siste undersøkelse uforandret til de nye oppgaver foreligger. Det blir derfor <(sprang» tallene for husbehovsforbruket på gårdene de år det er utført ny beregning. Oversikt over samlet avvirking av nyttet virke er satt opp i tabell 27.

Tabell 27. Samlet avvirking. 1 000 m 3 .

Til salg I Til husbehov I I alt Driftsir Bartre- Lauvtre- Bartre- Lauvtre- Bartre- Lauvtre- virke virke virke virke virke virke I alt

1955-56 8 803 364 1 536 946 10 339 1 310 11 649 1956-57 8 856 328 1 146 758 10 002 1 086 11 088 1957-58 7 880 271 1 146 758 9 026 1 029 10 055 1958-59 6 772 271 1 146 758 7 918 1 029 8 947 1959-60 7 378 335 1 146 758 8 524 1 093 9 617

Forbruket av trevirke til husbehov 1956-57.

På skjemaet til Skogbrukstellingen 1957 ble det tatt med et tilleggsspørsmål om tømmer og ved framdrevet i driftsåret 1956-57, fordelt på tømmer og ved til salg og tømmer og ved til husbehov. Oppgavene er brukt til å vise sammen- hengen med utførte dagsverk til hogst, lunning og kjøring, til sammenlikning med statistikken over avvirking til salg og industriell produksjon, og for A. vise utviklingen i forbruket av husbehovsvirke fra undersøkelsen over dette i 1952-53. Sammenlikning av resultatene fra Skogbrukstellingen 1957 og den foreliggende statistikk over avvirkingen til salg og industriell produksjon, og statistikken over Forbruket av trevirke på gårdene 1952-53 kan ikke foretas direkte. Grunnen er at spørsmålene ved undersøkelsene var forskjellige og at Skogbrukstellingen 1957 ikke omfattet eiendommer med under 25 dekar produktiv skog, mens under- søkelsen i 1952-53 omfattet alle bruk i bygdene med mer enn 5 dekar jordbruksareal. For oppgavene over husbehovsvirke er det derfor foretatt beregninger for få oppgavene for driftsåret 1956-57 sammenliknbare med oppgavene til under- søkelsen over trevirke til husbehov på gårdene 1952-53. Tilsvarende beregninger er derimot ikke utført for virke til salg, vesentlig fordi det allerede foreligger årlig statistikk over avvirkingen til salg og industriell produksjon. Beregningene over husbehovsvirke er utført fylkesvis og gjelder alt stammevirke fra egen skog og på bruksrett uten fordeling på gagnvirke, brensel og gjerdevirke eller treslag. Videre er beregningene utført for de enkelte størrelsesklasser etter produktivt skogareal. Framgangsmåten ved beregningene er nærmere be- skrevet i det følgende. Resultatene av beregningene er vesentlig avhengig av nøyaktigheten i grunnmaterialet. Oppgavene over tommer og ved til salg framdrevet i driftsåret 1956-57 kan sammenliknes fried statistikken over avvirking til salg og industriell produksjon for det samme driftsår. Det viser seg da at Skogbrukstellingen 1957 har fått med ca. 94 prosent av avvirkingsstatistikkens oppgaver. Skogbruks- tellingen 1957 omfatter imidlertid ikke eiendommer med under 25 dekar skog. Oppgaven kan derfor ikke omfatte alt framdrevet virke. Videre ble en vesentlig del av materialet til Skogbrukstellingen 1957 innsamlet langt ut i driftsåret 1957-58. Det kan derfor ikke ses bort fra at det i enkelte tilfelle er gitt oppgave over framdrevet salgsvirke for dette driftsår istedenfor 1956-57. Da salgsavvirkingen i 1957-58 var vel 11 prosent lavere enn driftsåret før, kan dette også bety noe, men alt i alt er nøyaktigheten i grunnmaterialet god. Revisjonen av oppgavene til Skogbrukstellingen 1957 viste at det delvis manglet oppgaver over husbehovsvirke utvist på bruksrett. Videre var det mange eiendommer med både jordbruks- og skogareal som ikke hadde svart på till eggs- spørsmålet om framdrevet tommer og ved til husbehov. For disse eiendommer er det beregnet tillegg etter samme gjennomsnittsforbruk klassevis som for de eiendommer som har oppgitt framdrevet virke til husbehov. Dette gjennomsnitt er imidlertid først redusert med 10 prosent, i første rekke fordi det alltid er enkelte eiendommer som av en eller annen grunn ikke bruker eller har behov for husbehovsvirke. Det kan også tenkes at eiendommer som ikke har gitt opp husbehovsvirke, har et lavere gjennomsnittsforbruk enn eiendommer med oppgave. Dette motvirkes imidlertid ved at alle eiendommer uten jordbruk (som også har noe forbruk) er holdt utenfor beregningen, og at denne er utført klassevis. For eiendommer med under 25 dekar produktiv skog som ikke omfattes av Skogbrukstellingen 1957, er beregningene utfort etter følgende framgangsmåte: Fordi oppgavene fra Jordbruksteljinga 1959 ikke forelå da beregningene ble utført, ble oppgavene i J ordbrukstellingen 1949 (annet hefte, tabell 1) over bruk med inntil 25 dekar skog og med over 5 dekar jordbruksareal lagt til grunn. For hele landet var det 29 950 bruk av denne størrelse. Ved Skogbrukstellingen 1957 var det fastsatt at minstearealet for de eiendommer som tellingen omfattet, var 25 dekar produktiv skog og/eller skogreisingsareal. Dette førte til at Skogbrukstellingen fikk med 6 988 eiendommer med mindre enn 25 dekar skog. Disse er således med i den beregning som er nevnt foran, og er derfor fratrukket oppgavene for Jordbrukstellingen 1949. Denne del av disse beregninger omfatter derfor 29 950 minus 6 988, eller i alt 22 962 bruk. Det gjennomsnittlige forbruk for disse 22 962 bruk er utregnet etter oppgavene i Forbruket av trevirke på gårdene 1952-53, tabell V, side 68. De aller fleste bruk med inntil 25 dekar produktiv skog og med jordbruksareal, finnes i størrelsesklassene 5,1-75 dekar jordbruksareal. Ved beregningene er derfor brukt gjennomsnittet for disse klasser. 11 det klassevise gjennomsnittsforbruk som finnes i tabell IV, side 62 i nevnte publikasjon, er forbruket av ((annet brensel» (som ikke er stammevirke) og «innkjøpt virke» fratrukket, slik at utregningen bare omfatter stammevirke fra egen skog og på bruksrett. Ved å summere de tre oppgaver som er nevnt foran - Skogbrukstellingens oppgave over framdrevet tømmer og ved til husbehov, tillegg for bruk som er med i tellingen, men ikke har gitt opp tømmer og ved til husbehov, og tillegg for bruk som ikke er med i tellingen - kommer en fram til en sum som kan sammenliknes direkte med oppgavene fra 1952-53 over forbruk av trevirke fra egen skog og på bruksrett. 32

De tre oppgaver utgjør samlet for hele landet:

Oppgaver fra Skogbrukstellingen 1957 1 037 240 m3 Tillegg for bruk uten oppgaver 352 890 >> Tillegg for bruk utenom tellingen . . . 170 300 >>

I alt 1 560 430 m 3

Den tilsvarende oppgave fra undersøkelsen over forbruket av trevirke på gårdene i 1952-53 viser 2 040 330 m 3 . Dette gir en nedgang av i alt 23,5 prosent. Ved denne beregning er forbruket av innkjøpt trevirke holdt utenfor. I de tidligere undersøkelser over forbruket av trevirke på gårdene, og i statistikken over salgsavvirkingen, er det påvist at innkjøpt brensel og gjerdevirke skoglose og skogfattige gårder ikke kan were kommet med i oppgavene over solgt virke. For å få oppgaver over den samlede avvirking har Byrået derfor tatt 6nn- kjøpt brensel og gjerdevirke» med i gårdenes forbruk av virke fra egen skog og bruksrett. Beregningen nå er gjort på den måte at det for hvert fylke er brukt samme prosentvise nedgang for <(innkjøpt» brensel og gjerdevirke som for virke fra egen skog og på bruksrett, nemlig 23,5 prosent i gjennomsnitt for hele landet. Innkjøpt brensel og gjerdevirke var ved undersøkelsen i 1952-53 beregnet til 442 230 m3 . Dette reduseres til 343 900 m3 for driftsåret 1956-57, og det samlede forbruk av trevirke på gårdene utenom kjøpt gagnvirke i driftsåret 1956-57, blir i alt 1 904 330 m3 . Nedgangen i husbehovsvirke fra 1952-53 til 1956-57 utgjør i alt 578 230 m 3 (2 482 560 minus 1 904 330) eller 23,3 prosent. I tabell 28 er det tatt inn fylkesvise oppgaver over det beregnede forbruk av trevirke på gårdene i 1956-57 utenom innkjøpt gagnvirke, nedgang i kubikkmeter og prosenter fra 1952-53. Spesifiserte fylkesoppgaver er gitt i tabell XIV.

Tabe1128.Beregnet forbruk av trevirke på gårdene 1956-57 utenom innkjøpt gagnvirke, og nedgang fra 1952-53.

Nedgang fra 1952-53 Fylker Forbruk 1956-57 i alt m3 1 alt M3 Prosent

Riket 1 904 330 578 230 23,3

Østfold 77 230 40 240 34,3 Akershus og Oslo 117 050 71 640 38,0 Hedmark 275 010 56 650 17,1 Oppland 228 530 75 190 24,8 Buskerud 98 640 67 850 40,8 Vestfold 63 050 22 080 25,9 Telemark 77 560 33 710 30,3 Aust-Agder 45 210 24 320 34,5 Vest-Agder 50 640 8 130 13,8 Rogaland 40 710 5 530 12,0 Hordaland og Bergen 88 310 6 100 6,5 Sogn og Fjordane 75 230 21 630 22,3 More og Romsdal 85 000 26 300 23,6 Sør-Trøndelag 117 980 19 620 14,3 Nord-Trøndelag 154 960 46 830 23,2 Nordland 145 710 25 110 14,7 Troms 133 180 26 150 16,4 Finnmark 30 330 1 150 3,7 33

Bruksretter til trevirke og beite.

På oppgaveskjemaet til Skogbrukstellingen 1957 var det tatt med spørsmål om hvor mange bruksretter til trevirke og beite det hviler pd eiendommen. Bruksrett til trevirke var i tellingen spesifisert på vanlig husbehov og til seterbruk. Spørs- målet om bruksrett til vanlig husbehov var igjen spesifisert på full bruksrett og bruksrett bare til brensel. For spørsmålet om bruksrett til beite var det ingen nærmere spesifisering. For de offentlige skoger, dvs , skoger som har vært underlagt forvaltning av Statens skogvesen, har det i Areal og verdioppgaver, utgitt av skogdirektøren, vært framlagt fullstendige opplysninger om bruksretter for trevirke til husbehov og til seterbruk i 1921, 1934 og 1941, særskilt for statsskoger, statsallmenninger, Opplysningsvesenets Fonds skoger, en del andre offentlige eiendommer og bygdeallmenningene. Ved undersøkelsen over forbruket av trevirke på gårdene i 1952-53, hadde en også med spørsmål om bruksretter til trevirke. Resultatet av denne undersøkelsen viste at det i alt var 28 180 bruksretter til husbehov av trevirke og at 5 880 av disse var i privatskog og kommuneskog. En viser ellers til publikasjonen For bruket av trevirke på gårdene 1952-53, side 36 o.fl. Tabell 29 omfatter oppgaver over bruksretter og eiendommer bruksrettene hviler på etter Skogbrukstellingen 1957. Fordeling på fylker og eiergrupper er tatt inn i tabell XV.

Tabell 29. Bruksretter til trevirke og beite 1957. —Anta1l bruksretter Eiendommer bruksrettene hviler pa Full bruksrett til husbehov 27 564 1 871 Bruksrett bare til brensel 3 674 1 588 Bruksrett til seterbruk 5 520 693 Bruksrett til beite 24 707 5 797

Oppgavene viser at Akershus, Hedmark, Oppland og Trøndelagsfylkene har de fleste bruksretter. Det er også disse fylker som har de fleste og største stats,- bygdeallmenninger.

Måleregler for tommer og ved.

Lov om tømmermåling av 1928 gjennomførte som prinsipp at alt salgstømmer skulle måles i metriske enheter, dvs , at omsetning og betaling skulle skje på grunnlag av kubikkinnholdet. Departementet kan treffe bestemmelser om kubikktabeller, prisforholdstall eller prisforholdstabeller, om tømmerets inndeling i klasser, samt fastsette nær - mere regler og instruks for tømmermåling og kontroll av tømmermåling. Loven gjennomførte ensartede regler for hele landet, men på grunn av ulike forhold og fordi det før var brukt forskjellige omsetningsmåter, har det for enkelte distrikter fortsatt vært adgang til å bruke egne tabeller. For de to store skogområder — Østlandet og Sørlandet, og Trøndelag med Møre og Romschil og Helgeland foregår det meste av tømmeromsetningen innen hvert av områdene etter samme toppmåls- og midtmålstabeller. For grenseområdene hvor tommeret vanligvis har vært levert til Sverige, gjelder særskilte tabeller og leverings-

3—Skog 34 betingelser. Det samme gjelder for Vestlandet og Nord-Norge utenom de for nevnte store skogområder. Det reglement for tømmermåling som loven av 1928 forutsetter, ble fastsatt ved Kgl. res. av 11. mai 1929. Etter disse bestemmelser skal hver stokk besiktiges og måles. Målingen skal skje etter fullt mål på bar ved og på fallende kant. Dia- eteren måles med halvcentimeters interval og lengden i halvmeter og med nedslag til nærmeste hel eller halv centimeter og nærmeste fulle halvmeter. For Østlandet og Sørlandet ble det i 1937 vedtatt nye tabeller for toppmåls- tommer særskilt for gran og furu — oppsatt etter halvmeter og halve centimeter. 11952 ble disse tabeller avløst av en ny tabell felles for gran og furu. For Trøndelagsdistriktet (med Møre og Romsdal og Helgeland) ble grunnprisliste for toppmålt tømmer vedtatt i 1939. Denne er felles for gran og furu og gjelder fremdeles. Prislisten bygger helt ut på de samme prinsipper som toppmålstabellen for Østlandet og Sørlandet. Tabell 30 viser utviklingen i målereglene for toppmålstømmer sønnafjells fra 1922.

Tabell 30. Måleregler for toppmålstømmer sønnafjells.

Stokkelengde i halvmeter Minste Periode toppmål Klasser og klassegrenser Største Minste i cm

1922-1929 1 18 10 15 I klasse 27 cm topp og storre

II » 16-26 1 / 2 cm torn-) III » 15-15 1 / 2 cm topp

1930-1936 1 18 9 14 I klasse 27 cm topp og storre II » 17-26 1 / 2 cm topp III » 14-16'V, cm topp (For gran er klassegrensene 1 / 2 cm lavere og minste toppmål 15 cm)

1937-1951 18 8 12 I klasse 27'/, cm topp og større II » 17-27 cm topp III » 12-16 1 / 2 cm topp

1952— 16 8 12 Samme klasser som for 1937-1951

Gjeldende i Glommavassdraget.

Kubering av sliperi- og cellulosetommer etter midtmåling ble gjennomført for hele landet først etter at loven om tømmermåling av 1928 trådte i kraft. Midt- måling var dog tidligere brukt i flere distrikter, i Glommavassdraget allerede fra 1909. Inntil 1919 var det her en inndeling etter kubikkinnholdet pr. stokk i 6 klasser. Den senere utvikling av målebestemmelsene for midtmålt tømmer framgår av tabell 31. For Trøndelag og Helgeland ble det vedtatt ny tabell for midtmålt tømmer i 1939. Tabellen er nå også gjort gjeldende for Møre og Romsdal. Ved siden av de vanlige måleregler for toppmålt og midtmålt tømmer har Tele- mark og Sørlandsdistriktene hatt adgang til å bruke tabell for tømmer i hele lengder med fem klasser. Tabellen er ennå gjeldende for Telemark, mens den for Sørlandet nå bare gjelder for furu. For gran er her siden 1941 brukt samme måling som på Østlandet for både midtmålt og toppmålt tømmer. Rogaland har midtrnAlstabell for skurtømmer med tre dimensjonsklasser. I Hordaland og Sogn 35

Tabell 31. Måle- og prisbestemmelser for midtmålt tømmer sønnafjells.

Stokkelengde i halvmeter Minste Periode toppmål Klasser og klassegrenser Priser Største Minste i cm

1919-1928 20 8 8 I klasse 0,250 m 3 og større 12% tillegg II » 0,100-0,249 m 3 Basis III » 0,035-0,099 m" 18% fradrag

1929-1937 20 6 8 I klasse 0,200 M 3 og større 12% tillegg

II » 0 ; 100-0,199 m 3 Basis III » 0,030-0,099 m 3 15% fradrag

1938-1946 20 6 7 1 klasse 0,150 m 3 og større 8% tillegg II » 0,075-0,149 m 3 Basis III » 0,025-0,074 m 3 8% fradrag

1947-1951 20 6 7 I klasse 0,150 1113 og større 8% tillegg II » 0,075-0,149 m 3 Basis M3 III » 0,025-0,074 "

1952— 18 6 6 Ingen klasser Basis

og Fjordane brukes både midtmåls- og toppmålstabeller. I Salten, Lofoten, Vesterålen, Troms og Finnmark måles tømmeret på midten i hele lengder. Kubb er industrivirke av forskjellig slag (cellulosekubb, stavkubb m.v.) som leveres i korte, ensartede lengder (vanligvis 1 til 3 meter) og som blir målt i favner (lost mål). Måleregler og kvalitetskrav for kubb (cellulosekubb) ble fastsatt av Landbruksdepartementet 24. september 1955 i Instruks for måling av kubb av gran og furu, som avloste instruks av 27. september 1948. Den vanlige leveringsmåte for tommer har well at dette blir hogd og framkjørt av skogeieren (selger) til avtalte leveringssteder ferdig til måling. Det selges imidlertid også en del etter rotsalgskontrakt, dvs , at skogeieren gir kjøperen rett til i sin skog å avvirke tommer, som således ikke selges som framdrevet tommer. Landbruksdepartementet fastsatte 27. september 1955 regler for måling av tommer som selges på rot. Salg ved rotsalgskontrakt er tillatt bare når blinking og kubikkberegning er utført av eller under kontroll av skogoppsynet, etter nærmere instruks fastsatt av Landbruksdepartementet. Grensedistriktene omfatter de områder hvor det har vært naturlig å levere salgstømmeret til vassdrag med fløting over grensen til Sverige. For Trysilelven (Klara) og grensevassdragene lengre mot sot- som leverer til svenske kjøpere, utføres tømmermålingen av Wermlåndska Innmåtningsfiireningen. For Ljora- vassdraget blir målingen utført av Dalålvarnas Virkesmåtningsf6rening. I grensedistriktene blir brukt de måleregler og kvalitetskrav som gjelder for områdene til de nevnte måleforeninger. Målingen foregår således etter engelske mål i fot og tommer, og kubikkmassen angis i kubikkfot. Sagtømmeret måles etter de samme regler i begge de nevnte distrikter, og som grunnlag for grunnprisene gjelder kubikkinnholdet av toppmålssylinderen (sylinderkubbikk). Det virkelige kubikkinnhold av stokken er derfor 25 prosent større enn det som prisene blir beregnet etter. For å få prisen pr. kubikkenhet, må derfor den fastsatte pris reduseres med 20 prosent (multipliseres med 0,8). 36

Cellulosevirket (sulfitt- og sulfatved) måles i Trysilvassdraget i fast mål, mens det i Ljøravassdraget males i lost mål. For alle sorter spesialvirke settes det alltid særlige krav som skiller det ut fra vanlig tømmer til sagbruk, tresliperier, cellu- losefabrikker og wallboardfabrikker. Offentlige bestemmelser om måleregler for spesialtømmer kom først i 1941. Etter at Landbruksdepartementet hadde bestemt at spesialtømmer skulle måles av måleforeningene, har det vært utarbeidd måleregler for de ulike sorter av dette. Måleregler for furustolper ble fastsatt 1. desember 1955, og bestemmelsen for måling og levering av kappet finerfuru, innleggsfuru og innleggsgran fastsatt 1. februar 1958. Ved Kgl. res. av 6. juni 1952 kom det bestemmelser om måling av ved til brenne. Resolusjonen avløste de klassifiseringsbestemmelser og kvalitetskrav for ved som var fastsatt av Landbruksdepartementet 1. juli 1943. Vedtømmer kom som et nytt sortiment under krigsårene 1940-1945. Det var fra først av bare tenkt som virke til brensel, men har senere i stigende grad gått til industrivirke for wallboard- og cellulosefabrikkene. Kvalitetskrav og måleregler for vedtømmer ble fastsatt av Landbruksdepartementet ved instruks av 26. august 1952. Ved Landbruksdepartementets bestemmelse av 31. august 1956 ble det fastsatt nye regler om målingen av ved til treforedlingsindustrien. Disse regler fastsetter at industrived som leveres som råvirke til treforedlingsindustrien, wallboardfabrikker og treullfabrikker, skal måles etter instruks for måling av kubb av gran og furu fastsatt av Landbruksdepartementet 24. september 1955. Det meste av lauvtretømmeret gikk tidligere til redskaps- og møbelvirke, bortsett fra osp som vesentlig gikk til fyrstikkindustrien og i noen grad til tresliperier. Kvalitetskrav og måleregler ble fastsatt av kjøperne og vekslet derfor etter den enkelte kjøpers behov. Fra 31. januar 1942 fastsatte Prisdirektoratet maksimalpriser for lauvtretøm- mer ved salg fra produsent. Samtidig ble det fastsatt visse kvalitetskrav og måle- regler for skurtømmer av lauvtrær. Etter 1950 har cellulose- og wallboardindustrien i stigende grad kommet med. som kjøpere av lauvtrevirke til sin produksjon. Etter vedtak av Landbruks- departementet av 19. januar 1956 ble det derfor bestemt at det skulle være offentlig måling av lauvtretømmer fra 1. juli 1956. Samtidig ble det fastsatt regler for måling av skurtømmer og spesialtømmer av lauvtre. Regler for levering og måling av lauvtretømmer til treforedlingsindustrien og lauvtrekubb ble fastsatt 1. august 1957, og 25. juli 1958 bestemte Landbruksdepartementet at måling etter disse regler skulle gjennomføres. Nye regler for levering og måling av lauvtretømmer til treforedlingsindustrien, av lauvtrekubb og av industrived av lauvtre, ble fastsatt av Landbruksdeparte- mentet 7. juli 1961.

Priser for tommer og ved.

Tømmeromsetningen foregikk tidligere alltid etter direkte avtale mellom selger og kjøper, og prisene var fastsatt etter bestemte regler som var oppsatt av kjø- peren. Mål og måleregler som var i bruk, kunne variere til dels betydelig fra vassdrag til vassdrag, og en sammenlikning av de oppnådde priser i de enkelte distrikter var derfor meget vanskelig. Ved gjennomføringen av lov om tømmermåling av 1928, ble en direkte sammenlikning av prisene muliggjort. Loven fastsatte nemlig ensartede regler for hele landet og bestemte at målingen skulle foretas i metriske enheter. Loven fastsatte videre at det skulle opprettes prisskalaer eller grunnprislister for de viktigste skogdistrikter. Det meste av tømmeromset- 37

ningen innen hvert av de store skogområdene foregår nå etter de samme topp- måls- og midtmålstabeller, og kvalitetskravene er stort sett ens over hele landet for samme slags virkessortiment. For Østlandet og Sørlandet ble det 26. april og 25. oktober 1952 fastsatt ny grunnpristabell for toppmålt tømmer som var felles for gran og furu. Tabellen bygger på en grunnpris av ca. kr. 30,— pr. m3 for 20 cm toppdimensjon, og er utregnet ved å multiplisere grunnprisene i de tidligere tabeller fra 1937, med 3. Utenom den korreksjon som var nødvendig fordi den nye tabell var felles for gran og furu, ble det gjort 3 prosent fradrag for lengde på 8 halvmeter, 1 prosent fradrag for lengder på 9 og 16 halvmeter og 1 prosent tillegg for 11, 12 og 13 halvmeter. Den nye grunnpristabell opprettholder ellers forholdet i tabellene fra 1937 med synkende priser for mindre dimensjoner enn 20 cm toppmål og stigende priser for de større dimensjoner opp til 32 cm. For Trøndelagsdistriktet (med Møre og Romsdal og Helgeland) ble det vedtatt grunnprisliste i 1939 for toppmålt tømmer. Grunnprisen for 10 halvmeters leng - de, 18 cm toppmål er kr. 9,34 pr. m3 . Fra samme tid ble det fastsatt grunnpristabell for midtmålt tømmer uten klassedeling og med fast grunnpris av kr. 8,00 pr. m3 . Begge tabeller er fortsatt gjeldende, men med forandring fra driftsåret 1959-60 for toppmålt gran. For denne virkesgruppe ble det da gjennomført et prosenttillegg til grunnprisen pluss et fast tillegg i kroner pr. m3 . I 1959-60 var det faste tillegg kr. 17,50 og for 1960-61 og 1961-62 kr. 19,50. Fra 1961-62 ble denne ordning også gjort gjeldende for toppmålt furu. Denne forandring for toppmålt tommer fra et enkelt høyt prosenttillegg til grunnpristabellen til et lavere prosenttillegg pluss et fast kronebeløp, fører til at stigningen i kroner pr. m3 fra dimensjon til dimensjon blir mindre enn før. De prosentvise tillegg til grunnprislistene for toppmålt tømmer for Østlandet og Sørlandet, og toppmålt og midtmålt tømmer for More og Romsdal, Trøndelag og Helgeland er satt opp i tabell 32. For grenseområdene, Vestlandet og i Nord-Norge nord for Helgeland gjelder særskilte pristabeller og leveringsbetingelser. I Rogaland var til og med 1957 prisene for midtmålt skurtømmer avtalt som basispriser i kroner pr. m 3 for tre dimensjonsklasser etter midtmål i cm, nemlig klasse 1 29 cm og mer, klasse II 20-28 cm og klasse III 19 cm og mindre. Etter avtale i slutten av 1957 ble denne ordning med klassevise basispriser fra 1958

Tabell 32. Prosentvise tillegg til grunnprislistene for tømmer levert vassdrag' eller opplastet jernbane.

Østlandet og Sørlandet More og Romsdal, Trøndelag og Helgeland

Driftsår Toppmålt tømmer Toppmålt tommer Midtmålt tommer

Gran I Furu Gran 1 Furu Gran Furu

1954-55 2 172 162 715 695 715 585 1955-56 2 192 182 774 752 774 675 1956-57 235 225 909 887 909 742 1957-58 230 220 884 852 884 725 1958-59 215 205 825 793 845 680 1959-60 215 205 3 626 793 845 680 1960-61 249 235 4 703 881 947 769 1961-62 249 235 4 703 4 676 947 810

1 Levert ved bilvei gjelder vassdragspris minus kr. 4,00. 2 Investeringstilskott kommer i tillegg til basisprisene. Fast tillegg kr. 17,50 pr. m'. 4 Fast tillegg kr. 19,50 pr. na'. 38

avløst av en ny grunnpristabell (Rogalandstabellen 1958) med jamt stigende pris pr. m3 både etter lengde og midtmål. Tabellens priser går fra kr. 72,50 pr. m' for den minste dimensjon (5 halvmeter, 10 cm) til kr. 120,00 pr. m 3 for de største dimensjoner. Ved prisforhandlingene det enkelte år avtales årets priser i forhold til tabellen. 11959 og 1960 var det 14 prosent reduksjon i grunnpristabellen, for 1961 og 1962 var reduksjonen 6 prosent. I Hordaland og Sogn og Fjordane har prislisten for midtmålt tommer, med basispriser i seks dimensjonsklasser, gått ut av bruk. For skurtømmer av bartrær gjelder en prisliste for toppmålt tommer etter halvmeter og hele cm, og en grunnprisliste for midtmålt tommer i hele lengder (fra 1958-59) oppsatt etter halvmeter og cm. Tillegget til grunnprislisten for midtmålt tømmer var 10 prosent for 1958-59 og 1959-60 og 20 prosent for 1960-61 og 1961-62. For sliperi- og cellulosetømmer, skurslip og kubb av bartre, nyttes de samme priser som avtalt for Østlandet. For spesialtømmer har Landbruksdepartementet vedtatt særskilte grunnpriser (tabeller) for flere sortimenter. Grunnpriser for toppmålt finerfuru levert opplastet jernbanevogn, ble vedtatt 12. september 1950 og revidert 14. oktober 1954, og grunnpriser for toppmålt finerfuru til vassdrag, ble vedtatt 4. oktober 1955. For toppmålte og midtmålte furustolper ble det vedtatt nye grunnpriser den 5. oktober 1955. Mens det for toppmålte furustolper ble satt opp en tradi- sjonell tabell etter lengde og toppmål i 10 ore pr. stokk, ble grunnprisene for midtmålte furustolper forenklet meget sterkt, idet grunnprisene ble oppsatt for fire klasser etter lengde og i kroner pr. m3 som vist i tabell 33.

Tabell 33. Grunnpriser i kroner pr. M 3 og prosentvise pristillegg for midtmålte furustolper.

Prosentvise tillegg til grunnprisene Lengder Grunnpriser T- i meter i kroner pr. M 1955 - 56 11956-57 1957-58 1958-59 1959-60 1960-61 1961-62

6,5— 7,5 28,00 310 310 330 270 270 295 295 8,0-10,5 31,00 310 310 290 261 261 290 290 11,0-15,0 35,00 310 310 275 247 247 290 290 16,0-20,0 42,00 310 310 260 233 233 315 315

Grunnpristabellen for toppmålt tømmer av gran og furu fastsatt 26. april og 25. oktober 1952, gjelder også for svilletommer og innleggstømmer. Prisene i de forskjellige distrikter og for de enkelte sortimenter av bartretommer er satt opp i tabellene XVI til XXVII. Forhandlingene mellom kjøper- og selgerorganisasjonene om årets tommerpriser kunne enkelte år bli så langvarige at avtale først forelå lenge etter at hogsten normalt skulle vært igang. Dette kunne fore til at noe av den beste del av hogstsesongen gikk tapt, med den folge at hoggernes fortjeneste ble mindre og driftsutgiftene pr. m3 virke storre, og i verste fall at hogstkvantumet ble nedsatt. Sen fastsettelse av tømmerprisene kunne desuten friste til lite ønskelige om- setningsmåter og prisavtaler. Spørsmålet om den framtidige ordning av tommerprisforhandlingene ble reist allerede under prisforhandlingene i 1954-55. Dette forte til at Norges Skogeier- forbund, Skogbruksforeningen av 1950, Norges Treforedlingsråd, Norges Tre- lastforbund og Norske Wallboardfabrikkers Forening sluttet avtale om kjøp og salg av tømmer og kubb 21. april 1955. Formålet med avtalen var å søke å få fast- 39

satt tommerprisene på et så tidlig tidspunkt som mulig, d skape ordnede omset- ningsforhold og å fremme rasjonell og billig transport av virket fram til kjøper. Avtalen, som gjaldt for to år, fastsatte tidsfrister for prisforhandlingene om de ulike virkesgrupper m.v. Med enkelte justeringer av tidsfrister og den videre framgangsmåte hvis enighet om prisene ikke kom istand, ble ny avtale inngått 22. oktober 1959. Denne ble igjen avløst av avtale av 4. september 1962. Forhandlingene om tømmerprisene de enkelte år er nærmere omtalt i Økono- misk utsyn. Her skal derfor bare nevnes de viktigste prisforandringer fra år til annet. På Østlandet og Sørlandet gikk tømmerprisene i 1957-58 ned fra året for, med kr. 2,00 pr. rn3 for midtmålt gran og kr. 1,50 for de andre tømmersortimenter, svarende til mellom 1,5 og 2,3 prosent. For Trøndelag, More og Romsdal og Helgeland var nedgangen noe større, nemlig fra 2 til 2,5 prosent for midtmålt gran og furu og toppmålt gran, mens nedgangen for toppmålt furu var 3,6 prosent. For treforedlingsindustrien (tremasse- og celluloseindustri) var prisned- gangen enda større. Utenom de fastsatte tømmerpriser for 1956-57 var denne industrigruppe pålagt en avgift til Skogtiltaksfondet på kr. 3,25 pr. rr13 fast mål eller kr. 2,50 pr. m 3 løst mål. Denne avgift falt bort i 1957-58. Fra 1957-58 til 1958-59 gikk tømmerprisene ytterligere ned. For Østlandet og Sørlandet var nedgangen 3,6 prosent for midtmålt gran og fra 4,5 til 4,8 prosent for de andre tømmerslag. I Trøndelagsdistriktet var nedgangen ca. 4 prosent for midtmålt gran og mellom 5,5 og 6 prosent for de andre tømmerslag. Ved prisforhandlingene i 1959-60 ble prisene fra 1958-59 prolongert, med unntak for toppmålt gran i Trøndelagsdistriktet, som gikk ned med 1,3 prosent. Dette skyldes den for nevnte forandring til et fast tillegg i kroner pr. IT13 ved siden av prosenttillegget til grunnprisen. Prisforhandlingene høsten 1960, som først ble aysluttet 8. november, forte for Østlandet og Sørlandet til at prisene steg fra 1959-60 til 1960-61 med 10-11 prosent for alle kategorier av gran. Stigningen var litt mindre for toppmålt furu og litt større for midtmålt furu. Trøndelagsdistriktet fikk omtrent samme stigning som for Østlandet, mens den gjennomgående var noe stone i grensedistriktene med levering til Sverige. Tømmerprisene for 1961-62 ble de samme som for 1960-61 med unntak for sevjebarket grantømmer som steg 3,8 prosent, og midtmålt furu i Trøndelags- distriktet, som steg 4,7 prosent. Noteringsprisen for ved er tatt inn i tabellene XXVIII til XXX. Lauvtretømmer til industriforbruk omfattet tidligere vesentlig møbel- og red- skapsvirke og virke til fyrstikkfabrikasjon. I mindre grad gikk det også noe osp til tresliperier. Forst etter 1950 har cellulose- og wallboardindustrien, og i de aller siste år også sponplatefabrikkene, i stigende grad kommet med som kjøpere av lauvtrevirke. I forhold til bartrevirke var det relativt små mengder lauvtrevirke som gikk til industriformål, og bortsett fra fyrstikk- og fin6rindustri, var kvalitetskravene sterkt vekslende, og prisene vekslet tilsvarende. Tilbakegående prisoppgaver for et bestemt sortiment foreligger bare for osp til fyrstikkproduksjon. For dette virke har en prisoppgaver fra 1937--38. (Se Skogstatistikk 1953-1956, tabell VI, side 85.) Tabell XXXI har priser for fyrstikkosp og finertømmer av lauvtrær. I 1942 fastsatte Prisdirektoratet maksimalpriser for lauvtretørnmer ved salg fra produsent. Samtidig ble det vedtatt kvalitetsregler. Bestemmelsene om maksimalpriser for lauvtretømmer ble opphevet fra 27. april 1953. Oversikt over maksimalprisene er gitt i Skogstatistikk 1953-1956, side 39-41. 40

Etter at maksimalprisene ble opphevet gikk det en rekke år for det ble inngått avtaler om faste priser. For 1955-56 ble det av kjøpere og selgere på Sørlandet inngått en prisavtale for skurtømmer av eik. Men markedet for lauvtrevirke til industrien var svakt, og selv etter at det kom offentlige kvalitets- og måleregler for omsetningen av lauvtrevirke i 1956, gikk det ennå en tid før det ble inngått prisavtaler som dekker større distrikter og mengder. Slike priser for treforedlingsindustrien kom først i 1958-59 for Vestlandet og i 1960-61 for Østlandet og Sørlandet. For skurtømmer av lauvtrær foreligger det ennå ikke mer landsom- fattende prisavtaler. De prisoppgavene som er gitt i tabellene XXXII og XXXI H, gjelder således vesentlig lokale prisforhold. Tabell XXIV har priser for industrived av lauvtre.

Bruttoverdi av trevirke til salg.

Bruttoverdien er det beløp som etter Skogstyrets regler er fastsatt for trevirke framdrevet til leveringsstedet. Bruttoverdien omfatter således også de kultur- og investeringsavgifter som kjøper skal holde tilbake i oppgjøret med skogeier og innbetale til herredsskogrådet. Leveringssted er det sted hvor kjøper overtar trevirket og eventuelt sorger for den videre transport av dette. Vanlig leveringssted var tidligere hovedsakelig levering til fløting (på elve- bakken). Levering til fløting er fortsatt den viktigste leveringsmåte, men etter 1920 har andre leveringsmåter og -steder fått okt betydning, bl.a. ved omgrup- pering av sagbruksindustrien fra elvemunninger og eksporthavner og utover til skogdistriktene. Større tømmermengder enn før kunne da leveres direkte til for edlingsstedet (tomtelevering). Etter hvert som transport av trevirket med motor- kjøretøyer var blitt mer vanlig, ble det også adgang til å levere industrivirke ved bilvei. For enkelte virkesgrupper har dessuten transport med jernbane og bat fått større omfang enn for. For de ulike leveringssteder og —måter er det utarbeidd bestemte regler, ofte med fradrag eller tillegg i den avtalte basispris. Denne forutsetter som regel levering av virket til fløting. I avtalene mellom selger- og kjøperorganisasjonene om tømmerprisene på Østlandet, Sørlandet, Trøndelag, Møre og Romsdal og Nordland, er det fastsatt at prisene gjelder for tømmer målt på bar ved. Hvis måling skjer utenpå bark, reduseres prisen på Østlandet og Sørlandet med 12,5 prosent for gran og 9,5 prosent for furu. I Trøndelag, Møre og Romsdal og Nordland skal prisene reduseres med 13 prosent for gran og 10 prosent for furu. Hvis tømmeret leveres ubarket, reduseres prisene med en viss prosent for spart barking, og denne reduksjon forutsettes også foretatt når prisen er redusert, fordi tømmeret er målt utenpå bark. I så fall regnes prosenten for spart barking av den reduserte pris. Prosentsatsen for spart barking var 6 prosent fra 1951-52 til 1957-58. I 1958-59 og 1959-60 var den 5 prosent og fra 1960-61 4 prosent. På grunn av de sterkt vekslende forhold ved leveringssteder og ulike sortimenter av framdrevet trevirke, vil den oppnådde gjennomsnittlige bruttoverdi pr. kubikkenhet veksle noe fra sted til sted. Det kan også nevnes at rent lokalt blir det fra de offentlige skoger tradisjonelt solgt noe trevirke på rot til den fastboende landbruksbefolkning til reduserte priser, uten at det foreligger bruksrett i vanlig betydning. Bruttoverdien av trevirke framdrevet til salg og industriell produksjon har fra 1955-56 til 1960-61 vekslet mellom 600 og 800 millioner kroner pr. år. Det vesentligste av dette beløp — ca. 96 prosent — faller på bartretømmer, mens verdiene for hver av virkesgruppene lauvtretømmer, barved og lauvved mot- 41 svarer mellom 0,8 og 1,7 prosent. Oversikt over brutto avvirkingsverdi av tram drevet trevirke er tatt inn i tabell 34. Fylkestallene for de enkelte år er gitt i hovedtabell XXXV.

Tabell 34. Bruttoverdi av avvirking til salg og industriell produksjon. Framdrevet til vanlig leveringssted.

Bartre- Lauvtre- Driftsår 1 tommer tommer Barved Lauvved 1 alt 1 000 kroner 1955-56 732 252 9 198 11 319 13 260 766 029 1956-57 792 400 10 194 10 727 11 792 825 113 1957-58 700 960 6 086 9 179 10 229 726 454 1958-59 570 675 5 415 9 160 10 414 595 664 1959-60 624 616 8 555 8 498 10 473 652 142 1960-61 694 222 14 993 7 481 9 457 726 153

Kroner pr. rri 3 1955-56 85,94 75,00 43,66 54,87 83,56 1956-57 92,04 79,51 43,71 58,84 89,96 1957-58 91,44 81,26 42,76 57,21 89,13 1958-59 87,06 69,93 42,22 53,82 84,57 1959-60 86,97 62,32 43,27 52,84 84,55 1960-61 95,61 67,18 46,25 57,00 92,96

Driftsutgifter.

De beregninger over driftsutgiftene i skogbruket som Byrået har utført, bygger å samme grunnlag som før, nemlig tariffavtalene for skogbruket. Forutset- ningene for beregningene var nærmere omtalt i Skogstatistikk 1952, side 57 o.fl. Senere endringer av betydning for resultatene var nevnt i Skogstatistikk 1953- 1956, side 44. Siden har tariffavtalene fått følgende endringer av betydning for driftsutgiftene: Tillegget for bevegelige helligdager er fra driftsåret 1956-57 forhøyd fra 1,5 til 1,8 prosent av satsene for hogst, og fra 0,9 til 1,1 prosent av satsene for lunning og kjøring, mens feriegodtgjørelsen ble uforandret 6,5 prosent for hogst og 4,0 prosent for kjøring med hest. Fra 1. juli 1957 ble det innført ((dagpenger» under sykdom og bedriftsulykker. For å sikre at utgiftene ved dette ikke skulle ramme den enkelte arbeidsgiver for hardt, og at skogsarbeiderne fikk dagpengene, ble det i tariffavtalen fastsatt at medlemmer av Skogbrukets Arbeidsgiverforening skal være tilsluttet en felles- forsikring eller ha opprettet egen sykekasse med ((sykelønn». Hvor meget dette betyr i økte utgifter pr. m3 , er det ikke mulig å fastslå. Ukepremiene for felles- forsikringen ble beregnet til i gjennomsnitt å were kr. 0,80 for arbeiderne og kr. 1,40 for arbeidsgiverne. Fra 1. september 1955 korn det bestemmelse om tilleggsgodtgjørelse til arbeiderne utenom ulykkestrygden under fravær som folge av bedriftsulykker. I tabellene 35 og 36 er gjengitt de beregnede driftsutgifter sønnafjells for rundbarket midtmålstømmer og ubarket toppmålstommer. Ved beregningen av driftsutgiftene er det som nevnt bygd på samme grunnlag som før, nemlig for midt- rastømmer 7,5 stokker pr. m3 (4,5 rotstokker og 3 midt- og toppstokker) og for toppmålstommer 5,5 stokker pr. m 3 , hvorav 3,5 rotstokker og 2 midtstokker. Det 42 er regnet med 2,5 km kjørevei. Vanskelighetstillegg er satt til 10 prosent bade for hogst og kjøring. Gangtillegget som gjelder bade ved hogst og lunning, er regnet etter 8 prosent. Andre driftsutgifter er beregnet etter 25 prosent av utgiftene til hogst og kjøring. Under hogst har en fortsatt regnet med både rettleiing og øying av tømmeret. Tariffene forutsetter oppgjør etter maling i skogen, men sluttopp- gjør skjer vel som oftest etter merkenota, og det er da regnet med 3 prosent tillegg for dette.

Tahell 35. Beregnede driftsutgifter i kroner pr. m 3 for rundbarket midtmålstømrner sønnafjells. 7,5 stokker pr. m 3 , 2,5 km kjørevei. Feriepenger inkludert.

Admini- Tillegg for Andre strasjon Driftsår Hogst Kjøring måling i drifts- 6% av Privat I alt skogen utgifter tømmer- 'noting pris til skogeier

1954-55 16,30 12,82 0,87 7,50 4,11 0,69 42,29 1955-56 17,13 14,10 0,94 8,04 4,40 0,71 45,32 1956-57 18,30 15,30 1,01 8,65 4,54 0,76 48,56 1957-58 18,30 15,30 1,01 8,65 4,44 0,70 48,40 1958-59 18,77 15,69 1,04 8,86 4,38 0,70 49,44 1959-60 18,77 15,69 1,04 8,86 4,38 0,80 49,54 1960-61 19,14 15,99 1,05 9,05 4,84 0,77 50,84 1961-62 23,94 19,75 1,31 11,25 4,85 0,83 61,93

Tabell 36. Beregnede driftsutgifter i kroner pr. m 3 for ubarket toppmålstømmer sønnafjells. 5,5 stokker pr. m 3 , 2,5 km kjørevei. Feriepenger inkludert.

Admini- Tillegg Andre strasjon Driftsår Hogst Kjøring for måling drifts- 6% av I alt i skogen utgifter tømmerpris til skogeier

1954-55 9,42 14,68 0,72 6,21 4,39 35,42 1955-56 9,09 16,21 0,76 6,52 4,71 37,29 1956-57 9,73 17,58 0,82 7,03 4,92 40,08 1957-58 9,73 17,58 0,82 7,03 4,84 40,00 1958-59 9,97 18,04 0,84 7,21 4,67 40,73 1959-60 9,97 18,04 0,84 7,21 4,67 40,73 1960-61 10,18 18,36 0,86 7,35 5,20 41,95 1961-62 12,81 22,83 1,07 9,18 5,20 51,09

Administrasjonsutgiftene var tidligere beregnet etter 6 prosent av pris til skogeier slik Riksskattestyrets regler definerte dette, nemlig basispris minus investeringsavgifter. Ved overgang til direkte likning gjelder ikke regelen lenger i det prak- tiske likningsarbeide. Byrået regner fremdeles med 6 prosent i administrasjonsut- gifter. Men fordi kulturavgiften i likhet med investeringsavgiften er en lovbestemt aysetning som først utbetales når skogeieren har utført bestemte arbeider i skogen, har en ved disse beregninger betraktet kultur- og investeringsavgifter på samme 43 mate, og administrasjonsutgiftene er beregnet etter basispris minus kultur- og investeringsavgifter. Forholdet mellom tommerpriser og driftsutgifter er vist i tabellene XXXVI og XXXVII. For Østlandet gjelder oversikten midtmålstommer av gran og barket og ubarket toppmålstommer, mens det for More og Romsdal, Trøndelag og Nordland gjelder midtmålstømmer av gran og barket toppmålstommer. Det er brukt samme hogst- og kjøreutgifter for begge områder, men da tømmerprisene er lavest i Trøndelagsdistriktet, blir administrasjonsutgiftene og derved de samlede driftsutgifter minst i dette distrikt. Ved de tidligere beregninger ble forholdet mellom tømmerpris og driftsutgifter bare sett ut fra tommerpris til skogeier (basispris minus investeringsavgift). I de nå oppsatte tabeller er driftsutgiftene satt opp både i forhold til basisprisen og til pris til skogeier (basispris minus kultur- og investeringsavgift). Oversiktene viser at driftsutgiftene stort sett har okt raskere enn tommerprisene, men på grunn av bevegelsene i disse siste vil forholdet mellom priser og utgifter være noe uregelmessig. I særmelding nr. 17 (1960) Driftskombinasjonen jordbruk-skogbruk har Norges Landbruksøkonomiske I nstitutt lagt fram en undersøkelse over driftskostnader i skogbruk for 12 gardsbruk i Agderfvlkene. Undersøkelsen gjelder åtteårsperioden 1950-1957 og gir oppgaver for hvert enkelt år over avvirking, produksjonsinntekter og driftskostnader. Skogarealet for de 12 bruk i gjennomsnitt var 845 dekar, med variasjoner fra 355 til 2 003 dekar. Midlere driftsvei for de enkelte skoger var fra 0,4 til 1,5 km, og lengste driftsvei var 2,5 km. For arbeid i skogen utfort av brukeren er godtgjørelsen regnet etter time- betaling, både for eget og for hestens arbeid. Det er ikke regnet godtgjørelse til eieren for driftsledelse, og det ble heller ikke fort notater over den tid eieren brukte til administrasjon. Driftsutgiftene pr. kubikkmeter er regnet ut som gjennomsnitt for alle sortimenter bade av tommer og ved. Til tross for disse ulike forutset- n inger er det forholdsvis liten forskjell mellom resultatene for de 12 provebruk og Byråets beregninger over driftsutgiftene pr. 1113 og deres relative sammensetning. I tabell 37 er det tatt inn oppgaver over de gjennomsnittlige driftsutgifter i kroner pr. m' og den relative fordeling av disse etter de viktigste utgiftsposter for de 12 provebruk for 1954 og etter Byråets beregninger for midtmålt gran og barket toppmålstømmer for driftsåret 1953-54.

Tabell 37. Driftsutgifter i alt pr. m 3 og deres relative sammensetning.

Gjennomsnitt for Byråets beregninger driftsaret 1953-54 12 bruk i Agder T 1954 1 Barket toppmals- Midtmalt gran I tommer

Driftsutgifter i alt kr. pr. m 3 34,27 37,20 36,72

Av dette: 0/ Hogst /0 45,5 39,5 37,7 Kjøring 0/ 37,1 31,2 31,6 Andre utgifter 15,9 19,4 19,1 Administrasjon 1,5 9,9 11,6

Norges Landbruksokonomiske Institutt, særmelding nr. 17 (1960). 44

Den gjennomsnittlige driftsutgift pr. m3 trevirke for de 12 bruk er mellom kr. 2,45 og kr. 2,93 lavere enn etter Byråets beregninger. Den relative fordeling av driftsutgiftene i fire hovedposter viser at dette må skyldes posten administrasjon og andre utgifter. Årsaken til det antas for en vesentlig del å ligge i at det i Agder-undersøkelsen ikke er regnet noe beløp for driftsledelse eller for den tid eieren har brukt til administrasjon. En nærmere gransking av detaljene viser da også at utgiftene til hogst og kjøring for de 12 prøvebruk ligger 9-9,5 prosent høyere enn etter Byråets beregninger, mens «andre utgifter» ligger 22-23 prosent lavere, og «utgiften» til administrasjon ved de 12 bruk bare utgjør ca. 13 prosent av det beløp Byrået har regnet med.

Skogkulturavgift.

Skogvernloven av 1932 har bestemmelse om at skogoppsynet kan pålegge skogeier å utføre kulturarbeider i skogen til fremme av gjenveksten. Til det bruk er det fastsatt en avgift som siden 1938 har vært 2 prosent av bruttoverdien av avvirking til salg og industriell produksjon. Avgiften skal brukes til kulturarbeider i den skog avvirkingen er foretatt, og blir betalt tilbake til skogeierne når arbeidene er utført og godkjent av skogoppsynet. Dette fører det nødvendige regnskap og sørger for at avgiften blir innbetalt og satt i bank. Tabell 38 viser at tilbakebetalingen av skogkulturavgiften har vært mindre enn de innbetalte beløp helt til og med 1957. Beholdningen av avgiftsbeløpene steg derfor helt til utgangen av 1957, da det i alt innestod 45,6 mill. kroner. I drene 1958, 1959 og 1960 var utbetalingene større enn innbetalingene. Av kulturavgiftsmidler ble det fra 1937 til 1950 utbetalt 15,6 mill. kroner, fra 1951 til 1955 ble det utbetalt 36,5 mill, kroner og fra 1956 til 1960 70,7 mill, kroner, til sammen 122,8 mill. kroner. Da beholdningen pr. 31/12 1960 var 42,9 mill. kroner, har de samlede innbetalte kulturavgiftsmidler ved utgangen av 1960 i alt beløpet seg til 165,7 mill. kroner. Statens skoger går ikke inn under skogvernloven, og for bygdeallmenningene er det særskilte regler for kulturavgiften. Oppgavene over skogkulturavgiften omfatter derfor bare privat- og kommuneskoger.

Tabell 38. Skogkulturavgift i privat- og kommuneskoger og rentemidler av skogkultur- og investeringsavgifter. 1 000 kroner.

Rentemidler av skogkultur- og Skogkulturavgift investeringsavgifter Ar Beholdning Innvunne Medgått Beholdning 31 Innbetalti Utbetalt pr. 31/12 renter i året Pr. 4.2

1954 11 316 7 870 38 800 .. .. 4 508 1955 11 943 8 565 42 321 3 045 1 013 6 539 1956 15 027 12 373 44 988 3 931 1 562 8 887 1957 15 604 14 997 45 610 4 750 2 279 11 386 1958 13 935 16 209 43 336 5 335 3 158 13 542 1959 13 057 13 384 43 198 5 447 3 607 15 420 1960 13 445 13 739 42 905 5 319 3 647 17 092

1 Restanser ikke med. Betaling av restanser og revisjon av regnskapene gjor at det ikke blir full

overensstemmelse mellom inn- og utbetaling og oppgitt beholdning pr. 31/12. 45

Skogeierne har ikke krav på renter av innestående skogkulturavgift. De innvunne renter skal etter nærmere bestemmelse som gis av skogstyret, brukes til administrasjon av avgiftsordningen m.v. Ellers kan rentemidlene brukes til fremme av skogbruket fortrinnsvis innen fylket. Beholdningen av rentemidler oker sterkt, og den var ved utgangen av 1960 vel 17 mill. kroner. Fylkesvise oppgaver for årene 1957 til 1960, over skogkulturavgift og rentemidler, er gitt i tabell XXXVIII.

Investeringsavgift.

De første regler om aysetning av investeringsmidler ble fastsatt ved Kgl. reso- lusjon av 15. august 1947. Den ordning som nå gjelder, ble fastsatt ved midler- tidig lov av 19. desember 1952 om investeringsavgift i skogbruket. Loven om investeringsavgift fastsetter at Kongen kan bestemme at det til fremme av skogproduksjon og skogsdrift skal svares investeringsavgift for skogs- virke, og fastsette størrelsen av denne. Skogbrukets økonomiske organisasjoner skal først ha hatt adgang til å uttale seg. Avgiften fastsettes for ett år om gangen og skal i tilfelle svares ved salg av framdrevet virke, ved rotsalg og ved foredling for videre salg som skogeieren selv foretar. Avgift kan også pålegges virke som utvises eller leveres bruksberettigede i allmenning. Kongen kan bestemme at investeringsavgift ikke skal innkreves i enkelte fylker eller deler av fylker. Likeså kan visse slags virke fritas for avgift. De nærmere regler for gjennomføring av avgiftsordningen, beregningsgrunn- lag, innbetaling, oppgaveplikt og regnskap, fastsettes av Landbruksdepar- tementet. Investeringsavgiften skal brukes til fordel for den skog virket er levert fra, i første rekke til formål for rasjonalisering av skogsdriften som anlegg og vedlikehold av skogsveier, husvær, utbedring av fløtingsvassdrag, kulturbeiter, teknisk utstyr osv., eller også til kulturarbeid på samme måte som skogkulturavgiften. På visse betingelser kan en skogeier få bruke avgiften i en annen skog enn den avgiften kommer fra. I tilfelle skogoppsynet finner at det ikke er behov for investeringer slik loven forutsetter, kan vedkommende skogeier, med godkjenning fra fylkesskogrådet, få avgiften tilbakebetalt etter 3 år. Siden 1956-57 har investeringsavgiften med enkelte unntak vært satt til 10 prosent av bruttoverdien av framdrevet virke. For toppmålt tommer, spesial- tømmer og tømmer solgt på rot, har investeringsavgiften vært kr. 10,— pr. m3 . Investeringsavgift har i alle år vært gjort gjeldende for Østlandet, Sørlandet, Trøndelag og Helgeland, med enkelte spesielle bestemmelser for grensedistriktene. Fra 1952-53 har Møre og Romsdal og fra 1956 også Sogn og Fjordane delvis vært omfattet av reglene. Rogaland, Hordaland og Nord-Norge nord for Helge- land har ikke hatt investeringsavgift. I tabell 39 er for perioden 1955 til 1960 gitt årlige tall over innbetalt og utbetalt investeringsavgift, hvilke formål de utbetalte beløp har gått til og beholdningen av midler ved årets utgang. Beholdningen av investeringsavgifter økte til utgangen av 1958, men har senere gått litt ned. Den største andel av de utbetalte investeringsmidler har gått til skogsveier og skogshusvær. Til og med 1956 var således ca. 70 prosent gått til disse formal, av dette til veier 46,3 prosent og til husvær 23,6 prosent. I de senere år har det imidlertid skjedd en betydelig forskyvning i bruken av investeringsavgiftene til 46

Tabell 39. Investeringsavgift i privat- og kommuneskoger og hva den er brukt til.

Utbetaling etter formål Behold- År Inn- Tekn. Utbetalt ning betalti Skogs- Skogs- utstyr, Skog- Andre frigitt I alt pr. veier husvær rasj.- kultur formål avgift tiltak

1 000 kroner 1955 37 513 14 028 5 891 3 418 4 380 3 416 344 31 477 96 912 1956 73 706 24 209 10 395 5 538 8 105 6 851 279 55 377 116 257 1957 92 529 24 470 10 209 6 067 11 834 5 319 694 58 593 150 199 1958 62 852 23 256 9 236 6 517 14 107 6 042 328 59 486 153 573 1959 52 061 23 216 8 235 7 047 12 861 6 141 378 57 878 147 768 1960 55 606 21 057 6 990 8 240 13 359 5 666 445 55 757 147 617

Prosent 1955 44,6 18,7 10,9 13,9 10,8 1,1 100,0 1956 43,7 18,8 10,0 14,6 12,4 0,5 100,0 1957 41,8 17,4 10,3 20,2 9,1 1,2 100,0 1958 39,1 15,5 11,0 23,7 10,2 0,5 100,0 1959 40,1 14,2 12,2 22,2 10,6 0,7 100,0 1960 37,8 12,5 14,7 24,0 10,2 0,8 100,0

Restanser ikke med. Betaling av restanser og revisjon av regnskapene gjor at det ikke blir full overensstemmelse mellom inn- og utbetaling og oppgitt beholdning pr. 31 / i2 . de ulike formål. Mens det i 1955 gikk 44,6 prosent til skogsveier, var denne andelen sunket til 37,8 prosent i 1960. Til skogshusvær gikk prosentandelen ned fra 18,7 i 1955 til 12,5 i 1960. På den annen side steg andelen for teknisk utstyr og rasj o- naliseringstiltak i de samme år fra 10,8 til 14,7 prosent, og for skogkulturarbeider fra 13,9 til 24,0 prosent. Fra 1948-49 til 1950-51 (de 3 første år) var det av investeringsmidler utbetalt i alt 24,2 mill. kroner, fra 1951-52 til 1955 (41/2 år) var utbetalingene 145,1 mill. kroner og fra 1956 til 1960 287,1 mill, krone-r, til sammen 456,4 mill. kroner. Beholdning pr. 31/12 1960 var på 147,6 mill. kroner. De samlede innbetalte investeringsavgiftsmidler til utgangen av 1960 blir således i alt 604,0 mill. kroner. Fylkesvise oppgaver over investeringsavgifter for årene 1957-1960 er gitt i tabell XXXIX.

Skogkulturarbeider. Etter hvert som forholdene har gjort arbeidet med skogkultur økonomisk for- svarlig, har omfanget av disse arbeider økt meget sterkt. I de senere år har således en rekke skogeiere utført slike kulturarbeider i betydelig stone omfang enn det som kan dekkes ved innbetalte kultur- og investeringsavgifter eller det gis statsbidrag til. Skogoppsynet innhenter oppgaver også over disse arbeider, både over omfanget av de enkelte slags arbeider og de samlede omkostninger, men for arbeider utført uten statsbidrag mangler ofte nærmere spesifisering av omkostningene. Skogkulturarbeidene kan fordeles på to hovedgrupper, skogreising som går ut på å få opp skog på tidligere snaumark eller overføring av lauvskogmark til barskog, og skogkulturarbeidene i skogdistriktene. Skogkommisjonen av 1951 utarbeidde hovedtrekkene for en skogreisingsplan 47

for fylkene Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og More og Romsdal. Pd grunnlag av de retningslinjer denne plan trakk opp, ble det satt i gang arbeid med skogreising i kyststrøkene i Trøndelag og Nord-Norge, og senere

også for en rekke fjellbygder i .Trøndelag og på Østlandet og Sørlandet. De nær- mere regler for skogreisingsarbeidet er utarbeidd av skogdirektøren, som også skal godkjenne den enkelte plan for det blir gitt statsbidrag. For å kunne gjennomføre skogreisingen må det utarbeides mer detaljerte planer for de enkelte herreder eller grender. Opptak til slike planer var tatt i enkelte herreder allerede før skogkommisjonens innstilling forelå i 1952, og er senere blitt utarbeidd i stigende antall. Inntil utgangen av 1960 var det for kyststrøkene godkjent i alt 273 foreløpige, kommunale skogreisingsplaner omfattende 3,46 mill. dekar, med et årlig skogreisingsareal av 88 148 dekar. Til å lede skogreisingsarbeidet var det ved siden av det faste skogoppsyn ansatt 158 skogreisingsledere. For fjellbygdene var det til utgangen av 1960 godkjent 14 foreløpige skog- r, eisingsplaner, omfattende 276 740 dekar, med et årlig skogreisingsareal av 9 467 dekar. Til skogreisingen i kyststrøkene ble i de 11 år 1950-4960 i alt satt ut 325,8 mill. planter. Plantetallet de enkelte år økte fra 11,0 mill. i 1950 til 42,3 mill. i 1960. Det tilplantede og tilsådde areal var for hele perioden i alt 833 000 dekar, med stigning fra 23 000 dekar i 1950 til 120 000 dekar i 1960. Mer detaljert oversikt over skogreisingsarbeidet er gitt i Skogdirektørens årsmelding for 1960. Statsbidragene til skogkulturarbeidene har vekslet noe fra tid til annen, og har også vekslet etter distriktene, slik at skogstrøkene (innlandsdistriktene) har hatt lavere bidrag enn kystdistriktene (skogreisingsområdene). Etter nærmere bestemmelser gjelder nå følgende regler om statsbidrag til skogkultur, skogreising og skoggrofting: A. Nordland, Troms og Finnmark får 3/4 statsbidrag, men skogeiere i disse fylker som har innestående skogkulturavgift, får inntil 1/2 statsbidrag. B. 1/2 statsbidrag gis i Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, More og Romsdal og dessuten i 31 herreder i Trøndelags kyststrok og 12, spesielle fjellbygder. Skogeiere i disse herreder, som har innestående skogkulturavgift, får 1/3 statsbidrag. C. 22 særskilt nevnte fjellbygder gis 1/3 statsbidrag. D. Skogstrøkene, dvs. Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vest- fold, Telemark, Aust-Agder, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, bortsett fra de herreder som er tatt med under B og C, får 1/5 statsbidrag. I årene 1956 til 1960 ble statsbidragene utbetalt etter de satser som er nevnt ovenfof, unntatt for skogstrøkene (punkt D). Bevilgningene til skogkulturarbeider i disse distrikter var så knappe, at det i 1956 bare ble utbetalt 18 prosent statsbidrag, i 1957 14 prosent og i 1958 13 prosent, men har siden 1959 vært 20 prosent. I tabell 40 er det gitt oversikt over de utførte nyanlegg av de forskjellige slags kulturarbeider. Spesifiserte oppgaver over disse arbeider fordelt etter eiergrupper, forvaltninger og fylker, er gitt i skogdirektørens årsmeldinger. Tabell 41 viser utgiftene ved kulturarbeidene fordelt etter planlegging, admi- nistrasj on m.v., nyanlegg og etterarbeider. Oppgavene over planlegging m.v. (også for etterarbeider) er minimumstall. For de offentlige skoger mangler således oppgaver over utgiftene til planlegging m.v. Det er sannsynlig at dette også delvis er tilfelle ellers. Etterarbeidene omfatter hovedsakelig rydding m.v. og planting og såing. I de senere år har ca. 95 prosent av utgiftene til etterarbeid vært brukt til dette. 48

Tabe1140. Skogkulturarbeider i alle skoger. Nyanlegg. Arealer i 1 000 dekar. Grøfting Rydding J Mark- Inn- og bekke- Natur- I Kulturforyngelse Foryng- Ar av for- Brenning bered- gjerding rensk i foryng elses- yngelses- fling 1 000 else Planting Såing areal flater meter' i alt i ...._ 1954 326,3 15,2 11,7 23,8 131,9 236,4 125,8 8,8 371,0 1955 380,0 15,4 4,5 30,4 123,8 258,2 128,8 4,3 391,3 1956 445,8 7,9 5,1 23,8 186,4 240,1 171,3 4,6 416,0 1957 559,3 15,4 3,5 20,9 561,3 345,5 232,5 5,5 583,5 1958 588,4 13,7 6,0 21,5 378,6 386,0 233,4 6,4 625,8 1959 471,1 11,4 11,2 26,4 509,4 314,9 215,7 7,1 537,7 1960 416,4 9,5 3,7 21,2 664,3 190,3 301,7 5,9 497,9

1 Kommer i tillegg til oppgavene over grøfting i tabell 45, side 50.

Tabe1141. Skogkulturarbeider i alle skoger. Omkostninger i 1 000 kroner.

Planlegging, Ar adm. rn. v. Nyanlegg Etterarbeider I lilt 1954 24 10 231 638 10 893 1955 51 12 014 718 12 783 1956 87 16 020 782 16 889 1957 152 21 776 1 246 23 174 1958 220 21 482 1 311 23 013 1959 285 21 604 1 647 23 536 1960 502 26 479 2 487 29 468

På grunnlag av oppgavene over utførte kulturarbeider og omkostningene ved disse, er det i tabell 42 tatt inn oppgaver over den gjennomsnittlige utgift i kroner pr. dekar for hvert enkelt kulturarbeid. Gjennomsnittet omfatter bare den direkte utgift. Planlegging og etterarbeider kommer således i tillegg. Den gjennomsnittlige utgift pr. dekar foryngelsesareal i alt omfatter derimot også planlegging og etterarbeider, og er et gjennomsnitt av alle kulturutgifter ved både kultur- og naturforyngelse. Størrelsen av myrarealene og hvor mye av disse som kunne anses som groftbart for skogproduksjon, fikk en først nærmere rede på ved Landsskogtakseringens oversikter. Den første Landsskogtaksering oppgav det samlede myrareal under skoggrensen til i alt vel 21 mill. dekar. Av dette ble ca. 2,5 mill, dekar ansett som gratbart og ca. 2,7 mill, dekar som muligens grøftbart. Ved Revisjonstakse- ringene ble det gitt nye oppgaver over myrarealene, men nå bare opp til barskoggrensen, mens første taksering gikk opp til skoggrensen. For de distrikter som omfattes av Revisjonstakseringene (se tabell 43), betyr dette en reduksjon i de oppgitte myrarealer på ca. 25 prosent. Ved Revisjonstakseringen ble myrarealene videre klassifisert i lauv- og granmyr, furumyr, starrmyr og mosemyr. De to siste grupper er for enkelte fylker slått sammen, eller også oppført som snaumyr. Under vanlige forhold anses lauv- og granmyrer for å være grøfteverdige, forutsatt at de kan tørrlegges. Furumyrene og suaumyrene anses stort sett for ikke grøfte- verdige for skogprodukson. 49

Tabell 42. Gjennomsnittlige kulturutgifter ved nyanlegg.' Kroner pr. dekar.

Gjennom- Rydding I snittlige Ar av for- Brenning Mark- Inn- Planting Såing utgifter pr. yngelses- beredning gjerding dekar for- flater yngelses- areal i alt.' _i_ 1954 8,88 7,89 17,83 19,72 49,47 19,09 29,36 1955 12,03 9,03 14,70 17,17 49,73 28,25 32,79 1956 10,66 10,99 21,38 22,45 50,38 33,16 36,10 1957 11,04 10,21 19,10 31,49 51,77 35,78 39,71 1958 11,27 12,89 19,18 27,02 52,65 26,64 36,78 1959 10,85 11,25 20,73 23,73 58,97 27,00 43,96 1960 11,14 12,11 18,89 30,17 61,45 28,04 59,18

Med spesifiserte oppgaver. 2 Omfatter alle arealer både til kultur- og naturforyngelse og omfatter også utgifter til planlegging og etterarbeider.

I tabell 43 er det gitt oppgaver over størrelsen av myrarealene, deres fordeling på myrtyper og hvor mye som er grofteverdig. I de revisjonstakserte distrikter utgjør myrarealene under barskoggrensen i alt ca. 9,7 mill. dekar. Av dette er bare 867 000 dekar eller ca. 9 prosent ansett for grofteverdig. Dette er knapt halvparten av arealene av lauv- og granmyr.

Tabell 43. Areal av myr under barskoggrensen. 1 000 dekar. Landsskogtakseringen.

-{" Lauv- og Starr- og J Myrareal I Av dare Fylker Takstår granmyr Furumyr mosemyri i alt Igrofteverdig

Østfold 1957 23 91 52 166 22 Akershus 1957 55 104 89 248 43 Hedmark 1958-1959 374 1 004 991 2 369 228 Oppland 1947-1950 370 138 545 1 053 88 Buskerud 1951--1953 115 163 230 508 38 Vestfold 1946 19 11 26 56 22 Telemark 1954 85 168 267 520 41 Aust-Agder 1955 36 126 267 429 35 Vest-Agder 1955 20 92 242 354 25 Sør-Trøndelag 1956 184 399 589 1 172 132 Nord-Trøndelag 1960 342 525 1 389 2 256 175 Helgeland 1952 143 67 419 629 18

I alt 1 766 2 888 5 106 9 760 867

Også kalt snaumyr.

Ved Revisjonstakseringene ble arealene av forsumpet skogmark registrert for seg og fordelt etter markens bonitetsgrad. Videre ble det oppført hvor mye som ble antatt 5. kunne grøftes. Nærmere oversikt over dette er gitt i tabell 44. I de revisjonstakserte distrikter i alt er det ca. 3,3 mill, dekar forsumpet skogmark, eller 6,6 prosent av det produktive skogareal under barskoggrensen i disse fylker. Av dette areal anses vel 1,9 mill. dekar eller ca. 59 prosent å kunne groftes. Det grofteverdige areal av forsumpet skogmark er altså mer enn dobbelt så stort som det grofteverdige myrareal. 50

Tabell 44. Areal av forsumpet skogmark under barskoggrensen. 1 000 dekar. Landsskogtakseringen.

Forsumpet skogmark Av dette grofteverdig

Fylker Takstår Bonitet Bonitet I alt I alt 1-2 3 4 5 1-2 3 F 4 5

Østfold 1957 13 57 49 21 140 7 40 30 10 87 Akershus 1957 34 98 55 18 205 27 72 39 10 148 Hedmark 1958-1959 42 346 435 229 1 052 33 284 307 107 731 Oppland 1947-1950 12 80 156 60 308 8 46 65 12 131 Buskerud 1951-1953 14 68 88 42 212 12 50 22 1 85 Vestfold 1946 41 33 5 0 79 37 29 4 70 Telemark 1954 10 56 64 34 164 7 38 21 1 67 Aust-Agder . 1955 8 36 32 32 108 6 22 10 5 43 Vest-Agder 1955 3 20 27 12 62 1 11 13 4 29 Sør-Trøndelag . . 1956 7 78 128 80 293 5 54 74 22 155 Nord-Trøndelag 1960 15 115 233 193 556 14 92 165 89 360 Helgeland 1952 1 24 56 21 102 1 12 10 23

I alt 200 1 011 1 328 742 3 281 158 750 760 261 1 929

Bonitetsvis anses det at nær 80 prosent av bonitetene 1 og 2 kan grates, av bonitet 3 ca. 75 prosent, av bonitet 4 ca. 57 prosent og av bonitet 5 ca. 35 prosent. Det foreligger ikke andre offisielle oppgaver over arealene av myr og forsumpet skogmark enn de som er nevnt foran fra Landsskogtakseringens undersøkelser. Utenom de retakserte områder, vil således oppgaver over arealene av disse markslag være meget usikre. Det samme gjelder oppgavene over de grofteve'rdige myrarealer. For grøfteverdige arealer av forsumpet skogmark foreligger det ingen oppgaver for distriktene utenom de retakserte områder. I de senere år har det vært tendens til å sette strengere krav enn før for å anse myrene gratbare for skogproduksjon. Nyere undersøkelser over gjødsling av myrene for skogproduksjon tyder imidlertid på at disse synsmåter øm groftbarhet må revideres. Det kan derfor for tiden ikke sies noe sikkert om størrelsen av de arealer som er groftbare for skogproduksjon. Oversikt over omfanget av skoggrøftingen i årene 1954-1960 er gitt i tabell 45. Mer detaljerte oppgaver over grøfting med og uten statsbidrag fordelt på fylker og eiergrupper er tatt inn i skogdirektørens årsmeldinger.

Tabell 45. Skoggrofting.

Gratelengder l i 1 000 m Tørrlagt areal i 1 000 dekar Omkost- Stats- Ar ninger i bidrag i

Nygrofting T-Grofterensk Nygrofting7T Grofterensk 1 000 kroner 1 000 kroner 1 ..1_____ I- 1954 1 941,2 1 300,9 74,4 42,6 4 596,1 789,6 1955 2 1 678,6 1 683,2 62,9 51,4 4 534,2 777,1 1956 2 532,8 1 402,4 88,2 44,2 6 385,9 781,9 1957 3826,0 2136,1 119,9 61,7 9390,5 902,8 1958 4102,6 2574,8 130,3 71,3 10007,8 894,2 1959 4221,6 2223,4 121,4 63,5 9 306,6 1174,5 1960 3 880,3 1 322,1 113,2 38,5 8 104,2 1 024,9

Grøfting på skogkulturfelter (tabell 40) kommer i tillegg. 2 Grofting uten statsbidrag tatt med. Beregnet utgift for denne kr. 635 000. si

Investeringer til skogkultur.

For å få et samlet uttrykk for den store innsats som er gjort i skogreisings- og skogkulturarbeidet, er det i tabell 46 satt opp en oversikt over de beløp som har vært investert i skogbruket i skogkultur, skogreising og skoggrøfting i de senere dr. 1948 er det første år en slik oversikt foreligger. Det ble da brukt ca. 4,3 mill. kroner til disse formål. Beløpet steg til ca. 40 mill, kroner i 1960. I tillegg til de beløp som er oppfort i tabell 46, kommer omkostningene til kulturarbeider som blir utfort uten at utgiften dekkes av kulturavgiftsmidler eller får statsbidrag. Omfanget av slike arbeider kan ikke angis.

Tabe1146.Investeringer til skogkultur, skogreising og skoggrøfting i alt. 1 000 kroner.

Privatskoger Bygde- Utbetalt for Østlandet til og allmen- med Aust-Agder og Trøndelag Vest- finger Offent- Ar Agder Nord- og lige I alt Skog- Inve- og Norge' kom- skoger kultur- sterings- Stats- Vest- mune- avgift avgift bidrag landet i skoger i 4 6 6 6 24 714 662 04 22 8 42 4 24 88 4 2 995 46 88 20 24 6 2 06 6 6 4 22 00 06 28 4 6 4 2 6 6 42 8 0 0 8 824 4 8 44 86 4 40 4 22 2 88 2 444 2 08 82 2 46 8 84 40 02 60 8 2 2 2 66 2 46 28 2 06 4

' Inklusive statsbidrag som er omtalt på side 47.

Skogsbilveier og taubaner m. v.

De første skogsveier for motorkjøretøyer anlagt særskilt for framdrift av skogs- virke til vassdrag, offentlig vei e. 1., ble bygd omkring 1920. Det var imidlertid få steder hvor forholdene den gang gjorde slike investeringer lønnsomme. Det tekniske utstyr for slik transport var dessuten ikke helt tilfredsstillende. Forst etter 1945 ble det vesentlige forandringer i disse forhold, og fra da av har bygging av skogsveier for transport med motorkjøretøyer økt betydelig. Statsbidrag til bygging av skogsbilveier, taubaner m.v. har vært gitt siden 1932-33 av midler som var bevilget til avhjelp av arbeidsløyse. Siden 1936-37 har bidrag til skogsveibygging vært oppfort som særskilt post på statsbudsjettet. Etter at Rasjonaliseringsfondet for skogbruk og Utbyggingsfondet for ((Fronde- lagsplanew var opprettet, har det fra disse også vært gitt bidrag til bygging av skogsveier og taubaner m.v. Oversikt over de samlede bidrag til skogsveier, taubaner m.v. er gitt i tabell 47. Diverse utgifter, vesentlig til administrasjon og utgifter til skogsbilveier i offentlige skoger kommer i tillegg til oppgavene i tabell 47. Oppgavene over skogsbilveier omfatter bare de veier som er anlagt av hensyn til driften av skogene. Det utelukker imidlertid ikke at veiene også kan dekke andre behov enn transport til og fra skogen. Veien kan samtidig være iT ei for enslige gårder og grender, tjene som setervei og i enkelte tilfelle som anleggsvei. 52

Tabe1147. Statsbidrag m. v. til bygging av skogsveier og taubaner m. v. 1 000 kroner.

Taubaner, bruer, elveutbedringer Skogsveier m. v. År I alt Ras].- <

1954-55 1 685,4 840,7 1 110,3 50,5 8,1 2695,0 1955-56 2 037,8 957,2 1 5,7 36,3 20,0 3 057,0 1956-57 1 772,5 975,5 12,5 17,5 2 778,0 1957-58 1 849,6 1 016,9 56,7 26,3 50,7 3 000,2 1958-59 1 823,8 1091,7 119,0 41,5 24,4 4,9 3 105,3 1959-60 1 677,5 770,7 277,6 14,3 43,0 2783,1 2. halvår 1960 745,3 587,6 209,9 3,3 15,0 1 561,1

Særskilt bevilgede bidrag for Nord-Norge.

slike tilfelle er det flere eksempler på at skogsbilveier har gått over til å bli bygdeveier. De transportbehov skogsveier for motorkjøretøyer skal dekke er av høyst ulike karakter, og veiene er derfor bygd etter sterkt vekslende standard som f.eks. stamveier, skogsbilveier, traktorveier m.v. Statistikken grupperer skogsveiene for motorkjøretøyer bare i to hovedtyper, sommerveier (helårsveier) og vinterveier. Med sommerveier forstås veier som med nødvendig snøbrøyting kan trafikkeres med bil hele året, eventuelt unntatt under teleløsning og i langvarige regnperioder. Vinterveier omfatter vinterbilveier og traktorveier. Disse siste kan være både sommer- og vinterveier. Oversikt over skogsveier for motorkjøretøyer bygd i de senere år utenom i statens skoger er gitt i tabell 48. Fylkesvise oppgaver for årene 1957-58 til 1960 er tatt inn i tabell XL. Inntil utgangen av 1960 var det i alt (både med og uten statsbidrag) bygd 11 475 km sommerveier og 3 660 km vinterveier, til en samlet utgift på ca. 175 mill. kroner. Til dette kommer utgiftene til skogsbilveier i offentlige skoger, taubaner, bruer, elveutbedringer m.v. Det er nevnt foran at skogsbilveier kan bli overtatt som bygdeveier. Videre vil det være skogsbilveier som nedlegges for godt, eller veiene kan bli erstattet av andre skogsveier. Det foreligger ingen oversikt over slik avgang, og en kjenner derfor ikke nøyaktig lengden av skogsbilveinettet. Skogbrukstellingen 1957 har oppgaver som viser betydelig større lengder av skogsbilveiene enn det statistikken over nybygde skogsbilveier oppgir. Tellingen i 1957 hadde således i alt 12 026 km sommerveier (helårsveier) og 7 785 km vinterveier. Etter denne telling ble det til utgangen av 1960 bygd 3 437 km sommerveier og 1 970 km vinterveier. Dette blir i alt 15 463 km sommerveier og 9 755 km vinterveier. Forskjellen mellom disse tall er ganske betydelig, særlig for vinterveiene. Det kan være flere årsaker til dette. I Skogbrukstellingens opp- gayer kan grende- og seterveier, bygdeveier og kanskje også gårdsveier i stor utstrekning være brukt som skogsbilvei og således bli oppgitt som sommervei, selv om de altså ikke er spesielt bygd som skogsbilvei. For vinterveiene anses det for sannsynlig at en rekke av de gamle vinterveier for hestekjøring, med litt utbedring, godt kan brukes til traktorkjøring og derfor bli oppgitt som vintervei for motorkjøretøy. 53

Tabell 48. Skogsveier for motorkjøretøyer bygd i privat- og kommuneskoger og bygdeallmenninger.

Bygd med statsbidrag ■•••■•••■••■■••••••■■•••■ Sommerveier Vinterveier År Anleggs- Anleggs- Anlegg Lengde omkost- Anlegg Lengde omkost- i km finger, i km finger, 1 000 kr. 1 000 kr.

1954-55 628 558,0 9 531 106 129,1 795 1955-56 638 593,9 9 592 113 107,1 730 1956-57 621 687,6 9 850 107 99,1 708 1957-58 679 623,7 11 137 132 135,7 963 1958-59 644 614,2 11 162 144 155,3 1 012 1959-60 588 564,4 9 727 157 149,2 1 414 2. halvår 1960 323 368,3 6 419 87 106,2 627

Bygd uten statsbidrag

1954 106 173,1 2 150 31 69,8 222 1955 181 302,7 2 556 77 96,2 295 1956 294 404,2 5 792 102 141,3 441 1957 328 418,9 6 541 322 530,2 2 740 1958 271 334,3 5 157 271 294,0 1 234 1959 289 281,7 3 194 273 332,7 1 166 1960 237 229,3 3 956 216 266,5 1 007

På grunnlag av det foreliggende materiale er regnet ut de gjennomsnittlige anleggsutgifter pr. meter skogsbilvei særskilt for veier bygd med og uten statsbidrag. Oppgavene viser at det for en del mangler grusing av sommerveiene. Arbeidet med dette kommer da i tillegg til de utgifter som er satt opp i tabell 49.

Tabe1149.Gjennomsnittlige utgifter i kroner pr. meter skogsbilvei.

Bygd med statsbidrag Bygd uten statsbidrag År Sommerveier Vinterveier Sommerveier I Vinterveier

1954-55 17,08 6,16 12,32 4,51 1955-56 16,15 6,82 8,44 3,06 1956-57 14,33 7,14 14,33 3,12 1957-58 17,86 7,32 15,61 5,17 1958-59 18,17 6,52 15,43 4,20 1959-60 17,23 9,47 11,34 3,50 2. halvår 1960 17,43 5,90 17,25 3,78

Ved siden av skogsbilveier har det vist seg at taubaner for framdrift av tømmer og ved under visse terrengforhold har vært den beste løsning for transporten. Fra 1950 til utgangen av 1960 ble det bygd 119 taubaneanlegg, for en samlet utgift til i alt kr. 1 136 000,-. I tabell 50 er det gitt oversikt over taubaner bygd i de senere år og byggeomkostningene til dette. 54

Tabell 50. Taub aner for skogsdrift.

-r- Av dette Bygge- Ar Anlegg omkostninger 1 Fra Rasjonali- i alt Statsbidrag seringsfondet for skogbruk

K. K. K. 4 8 0 48 2 00 4 2 6 13 0 2 2 20 8 0 6 10 0 240 00 00 8 18 20 66 26 00 46 60 8 16 40 2 80 2 0 60 7 8 8 2 2 2 000 2. aå 60 4 2 2 2 000

Bruttoinvesteringer til driftstekniske formål i skogbruk og fløting. Utenom investeringer i skogsveier, skogshusvær, taubaner og annet teknisk utstyr, blir det i skogbruket investert betydelige beløp til en rekke andre formål for å rasjonalisere skogsdriften og gjøre denne lønnsommere. Av slike tiltak kan nevnes takseringer, utarbeiding av karter og driftsplaner, flyfotografering, rydding og anlegg av kulturbeiter m. v. Det har hittil ikke vært satt opp noen samlet oversikt over størrelsen av disse investeringer i skogbruket, som best kan samles under betegnelsen «driftstekniske formål». Det foreliggende materiale har ikke vært bearbeidd, og det har heller ikke vært gitt veiledning om hvordan oppgavene skulle føres regnskapsmessig og statistisk for A. fylle kravene til en samlet regi- strering. Investeringene til driftstekniske formål kan til dels ha vært utgiftsfort i det vanlige driftsregnskap eller sammen med kulturarbeidene osv., slik at fullstendige oppgaver vanskelig kan skaffes. Det kan også være tvil om hva som skal regnes med som investering til driftstekniske formål. I denne oversikt er investeringer i boliger for funksjonærer og skogsarbeidere holdt utenfor. Det samme gjelder avstandsreguleringer og andre arbeider med bestandspleie, gjødsling osv, i den utstrekning utgiftene ikke dekkes av investeringsmidler. I tabell 51 er det gitt oversikt over de samlede bruttoinvesteringer til driftstekniske formål. Under henvisning til det som er sagt ovenfor, må en ta det for- behold at oppgavene ikke viser de absolutt nøyaktige beløp, men gir størrelses- ordenen av investeringene. For å få et begrep om de samlede investeringer på dette område vil det være riktig å regne med også utgiftene til vedlikehold, nyanskaffelser og amortiseringer og opprenskings- og utbedringsarbeider i flatingsvassdragene. Disse investeringer betales ikke direkte av skogbruket, men utgjør likevel en av de mange faktorer som har betydning for det endelige utbytte. Oppgavene for de offentlige skoger og bygdeallmenningene er samlet fra regnskapene for disse skoger. For privat- og kommuneskogene er tallene tatt fra tabell 39, og omfatter utbetalingene av investeringsmidler, bortsett fra de investeringsmidler som har gått til skogkultur og frigitte avgiftsbeløp. De investeringer i privat- og kommuneskoger som har gått til «andre formål», antas å omfatte en del investeringer utenom driftstekniske formål, men disse kan ikke skilles ut på grunn av manglende spesifikasjon. På den annen side har det vært utfort betydelige investeringer utenom det som blir dekket av de fastsatte investeringsavgifter. Investeringene i flotingsvassdrag er tatt fra oppgavene i tabell 56 over brutto fløtingsutgifter fordelt på de enkelte poster. 55

Tabell 51. Bruttoinvesteringer til driftstekniske .formål i skogbruk og floting. 1 000 kroner.

Privat- og kommuneskoger T Investe- Offent- Bygde- Teknisk Stats- ringer i År lige allmen- Skogs- Skogs- utstyr og Andre bidrag 3 flatings- I alt skoger' ninger veier husvær rasjonali- formål vassdrag4 serings- tiltak

1955 2 268 2 2 800 14 028 5 891 3 418 3 416 3 239 4 748 39 808 1956 1 856 2 2 900 24 209 10 395 5 538 6 851 2 972 4 299 59 020 1957 2 761 2 970 24 470 10 209 6 067 5 319 3 186 5 434 60 416 1958 2 138 3 081 23 256 9 236 6 517 6 042 3 326 5 406 59 002 1959 1 922 2 862 23 216 8 235 7 047 6 141 3 008 4 720 57 151 1960 2 043 2 648 21 057 6 990 8 240 5 666 1 677 4 352 52 673

For årene 1955 til 1959 gjelder oppgavene driftsårene 1955-56 til 1959-60. For 1960 gjelder oppgavene 2. halvår 1960. 2 Anslagsvis. Til veier, bruer, taubaner m. v. og diverse utgifter. Investe- ringer til vedlikehold, nyanskaffelser, amortiseringer, opprenskings- og utbedringsarbeider.

Tømmerfloting.

Oppgavene til flotingsstatistikken blir for hvert år innhentet fra flotnings- foreningene. I de tilfelle det ikke finnes flatningsforening i et vassdrag innhentes oppgaver fra dem som forestår flotingen. Det skjema som har vært brukt til disse oppgaver har, bortsett fra redaksjonelle endringer, vært uforandret siden 1947. For tidligere forandringer av skjema og spesifisering av oppgaver, vises det til utforligere omtale i publikasjonene Skogstatistikk 1952 og Skogstatistikk 1953-1956. For drene 1955 til 1960 var følgende kvanta innmeldt til floting:

1955 3 746 155 m 3 1958 3 865 193 m3 1956 3 9 9 2 497 » 1959 3 348 536 » 1957 ...... 4 252 668 » 1960 3 433 859 »

I femårsperioden 1951-1955 ble det i gjennomsnitt flott 4,12 mill. rn3 og i 1956-1960 3,76 mill. m3 . Svingningene i fløtingskvantum de enkelte år skyldes i vesentlig grad bevegelsene i den årlige avvirking av bartretømmer til salg (industrivirke). Sammen- likning mellom mengden av avvirket bartretømmer til salg og flotingskvantum over en lengre årrekke viser imidlertid at flotingen som transportmåte for trevirke relativt sett har avtatt noe i betydning, men floting utgjør i dag likevel den viktigste transportmåte (langtransport) for industrivirke. I tabell 52 er det tatt inn oppgaver over mengden av avvirket bartretørnmer til salg og flotingskvantum for årene 1921 til 1960. Mens flotingen i perioden 1921-1925 omfattet 69,7 prosent av avvirkingen, utgjorde den i perioden 1956-1960 48,8 prosent. To forhold kan nevnes som de vesentligste årsaker til den relative nedgang av fløtingen som langtransport av industrivirket. Det ene er den omlegging av sag- bruksdriften som skjedde fra 1920 og til ut i 1930-årene, da mange store eksport- sagbruk innskrenket eller ble nedlagt, og det samtidig ble opprettet en rekke Tabell 52. Sammenlikning mellom avvirket bartretømmer til salg og flotingskvantum. Årlig gjennomsnitt i 5-årsperiodene.

Avvirket bartretammer Flatingskvantum Flating i prosent av Flotingsar til salg i 1 000 m 3 i 1 000 m 3 avvirking

1921-1925' 5 844 4 076 69,7 1926-1930 6 724 4 618 68,7 1931-1935 5 257 3 250 61,8 1936-1940 5 746 3 753 65,3 1941-1945 4 219 2 428 57,5 1946-1950 6 286 3 653 58,1 1951-1955 7 736 4 121 53,3 1956-1960 7 711 3 765 48,8

1956 8 544 3 922 45,9 1957 8 610 4 253 49,4 1958 7 665 3 865 50,4 1959 6 555 3 349 51,1 1960 7 182 3 434 48,1

Avvirkingen gjelder driftsårene 1920/21-1924/25 osv.

mindre sagbruk utover i skogdistriktene. For de senere år skal nevnes den sterkt økende bruk av biler til langtransport av tømmer. I tabell XLII er det tatt inn oppgaver over fløtt stokketall og kubikkmasse for hvert enkelt vassdrag for hvert av årene 1957 til 1960. I slutten av tabelloversikten for det enkelte år er det dessuten gitt et sammendrag for vassdragene innen hver landsdel. I sammenheng med tabellen for 1960 er dessuten tatt med en oppgave over fløtingsmengder i tidligere år. Flotingsforholdene i de enkelte år omtales nedenfor. Vinteren 1956-57 var snømengdene små, og over størsteparten av landet til dels betydelig under det normale. Snosmeltingen gikk imidlertid sent, og vass- føringen var stort sett god gjennom hele sesongen. Flotingen kom sent i gang, og tømmeret fikk god tørk. Det ble derfor lite inneliggende tømmer. Vinteren 1957-58 var snomengdene også til dels langt mindre enn vanlig over størsteparten av det sonnafjellske, særlig i de lavereliggende og østlige områder. På Østlandet fikk tømmeret god tørk, mens det på Sørlandet ble sen og dårlig tørk. Sønnafjells kom fløtingen sent i gang i flere vassdrag. Lite vann i tverrelvene med- forte dyr og forsinket fløting. Ut på sommeren kom det nok nedbør, og vass- føringen ble god. I Trøndelag ble det også jamt over sen fløting. i Namsen var det vanskelige isforhold og lite vann, så stort mannskap med traktorer måtte settes inn for å få ut sluttrensken. I 1958-59 var snømengdene større enn vanlig på Østlandet, mens de på Sør- landet var mindre. Vårflommen kom tidlig, og tømmeret fikk dårlig tørk. I Glom- ma kom flommen i de øvre deler av vassdraget før isen var gått opp. Mye tømmer ble derfor fort inn over land. Foruten skadene ved isgang og flom, ble det store omkostninger med å få tømmeret ut i vassdraget igjen. Sommeren 1959 var ellers usedvanlig tørr sønnafjells, og det skaffet store vansker for fløtingen. Sørlandet fikk litt regn i august, men ellers var det ubetydelig nedbør til i oktober. Sønna- fjells ble derfor en del tømmer inneliggende. Sørlandet fikk en skarp flom i november som voldte store skader på flotingsinnretningene. I Trøndelag gikk fløtingen godt i 1959. Det innmeldte tømmerkvantum Namsen var det minste siden 1946. 57

Vinteren 1959-60 var snømengdene over Østlandet langt over det vanlige, og snøen kom tidlig så bakken var tien. Driftsforholdene var sd vanskelige at en del flatingstømmer ikke kom fram til vassdragene. Sønnafjells fikk det framkjørte tømmer god tørk, og fløtingsforholdene var gode med jamn vassføring hele sesongen så praktisk talt alle vassdrag ble utfløtt. I Trøndelag var det lite sno i 1959-60, og det var lite nedbør senere, så vass- foringen ble for liten og mye tømmer satte seg fast i elvestrykene. Tømmeret hadde imidlertid fått god tørk, så det hjalp godt under de vanskelige flotings- forhol d. Gjennomsnittsstørrelsen av flotingstømmeret har gått sterkt nedover i de ca. 75 år det foreligger statistikk over fløtingen. Kubikkinnholdet pr. stokk har således gått ned fra 0,240 na 3 i gjennomsnitt for femåret 1886-1890, til 0,104 i 1960. Det er flere årsaker til denne utvikling. Mens sagbruksindustrien var den dominerende industri i begynnelsen av dette tidsrom, er det nå treforedlingsindustrien som er den største forbruker av trevirke, og denne industri bruker tømmer av betydelig mindre dimensjoner enn sagbrukene. Sagbruksindustrien er dessuten etter hvert spredd mer utover i landet enn for, og får ofte tømmeret tilkjørt direkte. Endringer i klasseinndelingen av tømmeret har videre ført til at størrelsen av stokkene har gått ned. Særlig gjelder dette for virke til treforedlingsindustrien. Oppgavene i tabell 53 over fløtingen i grensevassdragene viser de virkesmeng- der som ved fløting har well levert (solgt) av norsk tømmer til Sverige og av svensk tømmer til Norge. Ved siden av fløtingen av virke over til nabolandet, vil det på grunn av forholdene også foregå noe «transittfloting». Oversikt over denne er gitt tabell 54. Oppgavene over fløtingen i de enkelte vassdrag som er gitt i tabell XLII, omfatter all fløting i vassdraget både av norsk og utenlandsk virke. Ved særskilte noter er det opplyst hvor mye virke som er av norsk og utenlandsk opprinnelse, og hvor det blir fløtt.

Tabell 53. Fløting i grensevassdragene. Kubikkmeter.

—T- Vassdrag 1956 I 1957 a 1958 1959 1960 Norsk tommer til Sverige Trysilelv 177 339 180 257 156 235 172 555 142 438 T6ckfors – 2 087 961 799 Vingers (Mokern m.fl.) 7 796 2 551 Rotna og Rogden 23 497 28 366 29 059 16 639 12 186 Ljøra 25 398 30 195 32 069 28 329 21 495 Lenglingen-Rengen 15 141 16 904 19 931 13 708 15 846 Murusjø (Nordli) 2 700 3 958 6 462 7 800 7 350

I alt 251 871 262 231 245 843 239 992 200 114

Svensk tømmer til Norge Glomma 56 520 53 616 40 033 42 467 43 000 Haldenvassdraget' 62 019 57 070 75 468 40 800 50 349 Vefsna a,

I alt 118 539 110 686 115 501 83 267 93 349

Over Otteid og Gjøsbu ved Stora Lee. Hertil kommer det norske tommer fra T6ckfors- vassdraget som oppgis å bli tilbakefort over Otteid og Gjessbu og derfor er fratrukket i det oppførte kvantum som kommer inn i Haldenvassdraget fra Stora Lee. 58

riabell 54. Tr -ansittfloting i grensevassdragene: Kubikkmeter. Vassdrag I 1956-7 1957 I 1958 1959 1960 Svensk transittommer Trysile1v 20 514 15 766 12 356 14 695 20 209 T6ckfors – – – – – Rogden 3 340 – 2 200 1 526 1 774 Nora – 820 396 – 212 Lenglingen–Rengen . . . – – – – – Murusjo – – – –

I alt 23 854 16 586 14 952 16 221 22 195

Norsk transittommer Tiickfors 17 495 12 623 6 023 3 295 2 950

Oversikt over flatingsutgiftene i alt og i øre pr. m3 fløtt kvantum er tatt inn i tabell 55 med spesifisering i bruttoomkostninger, diverse inntekter og netto- omkostninger. Inntektene består bl. a. av merkeavgifter, salg av krabbas-tommer og opptatt søkketømmer. De samlede omkostninger ved flotingen, har fra 1954 til 1960 vekslet mellom 29 og 35 mill. kroner og inntektene mellom kr. 300 000, — og kr. 600 000, pr. år. Utregnet pr. m3 fløtt tommer viser bruttoomkostninger en stigning fra 723,0 ore i 1954 til 908,1 ore i 1960.

Tabell 55. Flotingsutgifter i alt og i ore pr. in 3 .

Brutto Diverse Netto Brutto Diverse Netto Ar omkost- inn- omkost- omkost- inn- omkost- ninger tekter ninger ninger tekter ninger

1 000 kroner Ore pr. m3

1954 29 146 273 28 873 723,0 6,8 716,2 1955 29 070 288 28 782 782,9 7,8 775,1 1956 32 445 346 32 099 823,9 8,8 815,1 1957 35 628 390 35 238 834,8 9,1 825,7 1958 34 625 443 34 182 888,7 11,4 877,3 1959 31 707 530 31 177 969,8 16,2 953,6 1960 31 674 662 31 012 908,1 19,0 889,1

Tabell 56 viser fordeling av bruttoutgiftene etter utgiftspcster. Av de enkelte utgiftsposter utgjor arbeidslønningene ved fløtingen (inkl. feriepenger) den største post med gjennomsnittlig, ca. 62 prosent. Til vedlikehold, nyanskaffelser, amortiseringer og opprenskingsarbeider m.v. går 15 prosent, til administrasjon 6,5 prosent, til assuranse, trygd og skatter 4 prosent og til andre utgifter 12,5 prosent. I hovedtabell XLI er det gitt detaljerte oppgaver over arbeidere sysselsatt ved fløtingen, arbeidstid, utbetalt lønn m. v. I disse oppgaver er vassdragene delt to hovedgrup`per - med og uten sortering av tømmeret - og hver av disse grupper er igjen delt i to undergrupper etter flotingens varighet. Arbeidstiden er ganske kort. For de største vassdrag med sorteringsanlegg og en varighet av fløtingen pd over 5 måneder, er den gjennomsnittlige arbeidstid ca. 60 dagsverk pr. mann for fløtere i hovedvassdrag. For de minste hovedvassdrag kan arbeidstiden.gå ned til 25-30 dagsverk pr. mann. Flotere i bivassdragene har en gjennomsnittlig arbeidstid pr. mann på bare 15-20 dagsverk. Årsaken til 59

Tabell 56. Brutto flotingsutgifter etter. utgiftsposter. - I alt og i øre pr. m'.

Vedlike- Opp- Arbeids- h., nyan- renskings- Assuranse, Ar Admini- lønninger skaffelser og ut- trygd og Andre I alt strasjon ved og amor- bedrings- skatter utgifter flotinge.n. tiseri.nger arbeider

1 000 kroner 1954 1 701 18 195 3 171 1 233 1 040 3 806 29 146 1955 1 886 17 973 3 358 1 390 1 040 3 423 29 070 1956 2 064 20 162 3 253 1 046 1 076 4 844 32 445 1957 2 132 21 922 3 830 1 605 1 288 4 851 35 628 1958 2 280 21 578 3 814 1 593 1 394 3 966 34 625 1959 2 346 20 048 3 340 1 380 1 591 3 002 31 707 1960 2 504 19 100 3 278 1 074 1 700 4 018 31 674

Ore pr. m' 1954 42,2 451,3 78,7 30,6 25,8 94,4 723,0 1955 50,8 484,1 90,4 37,4 28,0 92,2 782,9 1956 52,4 512,0 82,6 26,6 27,3 123,0 823,9 1957 50,0 513,7 89,7 37,6 30,2 113,6 834,8 1958 58,5 553,8 97,9 40,9 35,8 101,8 888,7 1959 71,8 613,2 102,1 42,2 48,7 91,8 969,8 1960 71,8 547,6 94,0 30,8 48,7 115,2 908,1

dette er qt fløtingen innen de enkelte d;->trikter utføres av distriktets egne folk. Etter hvert som de enkelte deler av vassdraget er sluttrensket, følger ikke folkene videre med nedover, men avloses av nye folk. Oppgave over gjennomsnittlig timelønn for fløtere, sorterere og båtmannskaper er tatt inn i tabell 57.

Tabell 57. Gjennomsnittlig timelønn for fløtere, sorter ere og båt- mannskaper. Kroner.

Flotere Gjennom- Sorterere Båtmannskaper snitt for .1 hovedvassdrag I bivassdrag alle grupper • - - 1954 4,79 4,68 5,39 4,48 5,03 1955 5,02 5,08 5,47 4,73 5,22 1956 5,40 5,50 6,19 5,75 5,80 1957 5,84 5.77 6,03 6,19 5,94 1958 5,99 6,14 6,51 6,1.4 6,27 1959 5,98 6,39 5,96 6,14 6,03 1960 6,57 6,25 6,35 6,64 6,43

Skog- og lyngbranner.

Detaljert skogbrannstatistikk foreligger siden 1913. Til 1923 ble den utarbeidd i Skogdirektoratet og hvert år publisert i skogdirektorens årsmeldinger. Era 1924 har Statistisk Sentralbyrå utarbeidd statistikken. Oppgavene for årene 1924 til 1948 ble trykt i Statistiske Meddelelser, fra 1949 er statistikken over skog- og lyngbranner trykt i serien Skogstatistikk. I Skogstatistikk 1952 ble det gitt samlet oversikt over skog- og lyngbranner for årene 1913-1951, 60

Opplysningene om skogbrannene er etter hvert blitt mer detaljerte. Fra 1941 har det vært innhentet opplysninger om tidspunktet for brannenes oppkomst, og fra 1951 foreligger oppgaver over hvor lenge skogbrannene varte, hvor mange personer som deltok i slokkingen og hvor mange dagsverk som gikk med til denne. Siden 1956 er det gitt en utvidd spesifisering av årsakene til at skog- og lyng- brannene oppstod. Denne utvidde spesifisering er også gjennomført for årene 1946 til 1955. Oversikt over skog- og lyngbranner i hele landet for de senere år er gitt i tabellene 58 til 61, og i hovedtabellene XLIII, XLIV og XLV er det gitt fylkestall for årene 1957 til 1960.

Tabell 58. Skog- og lyngbrann. Antall branner, brannskadd areal, skadenes størrelse, slokkingskostnader og hva slags mark som er brent.

Hva slags skog og mark som er brent, i dekar Brann- J Slok- As Branner skadd Brann- kings- Barskog J Lyng- i alt areal skade kost- Lauvskog og mose- Uoppgitt i dekar i kroner nader Vekster- Mindre og kratt mark i kroner lig veksterlig

1954 351 11 562 179 047 120 695 4 547 582 2 341 4 092 1955 828 12 558 321 005 645 141 4 674 536 1 017 6 313 18 1956 407 9 840 299 661 260 912 4 933 447 473 3 982 5 1957 358 2 686 93 595 111 896 1 353 82 67 1 180 4 1958 427 8 302 189 634 218 137 3 786 212 388 3 912 4 1959 1 133 49 434 941 797 1 220 154 21 511 3 038 1 874 23 004 7 1960 806 27 795 383 430 314 600 9 392 790 1 060 16 552 1

Tabell 59. Skog- og lyngbrann. Brannårsaker.

Årsakene til brannene

Ufor- siktig Anleggs- I omgang Elek- Mili- arbeid, I Bråte- At- Branner Lyn- med ild. ern- triske tære spreng- bren- Andre Ukjent i alt nedslag Kaffe- baner anlegg øvelser ninger, fling årsaker koking, traktor, og lyng- siga- bil m.v. sviing retter

1954 351 3 215 24 4 6 1 34 18 46 1955 828 76 337 49 20 19 16 82 53 176 1956 407 25 199 11 9 5 4 53 18 83 1957 358 4 164 14 1 9 6 63 14 83 1958 427 14 232 10 3 6 5 52 8 97 1959 1 133 125 504 40 38 11 22 62 39 292 1960 806 33 429 17 7 8 3 138 19 152 61

Tabell 60. Skog- og lyngbrann. Antall branner etter månedene de oppstod i og størrelsen av det brente areal.

Måned Brent areal. Dekar. Bran År ner Andre i alt Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. og Inn- 5— 26— 101— Over uopp- til 5 25 100 1000 1000 gitt

1954 351 28 61 133 42 4 16 3 64 251 61 22 15 2 1955 828 19 104 84 201 248 156 8 8 661 102 46 18 1 1956 407 6 70 198 28 58 24 — 23 303 55 31 17 1 1957 358 10 128 120 63 10 14 2 11 285 52 16 5 — 1958 427 51 38 106 147 58 10 6 11 331 54 27 15 — 1959 1 133 18 27 173 345 134 175 154 107 905 125 55 43 5 1960 806 145 199 282 104 28 19 3 26 621 101 57 20 7

Tabe1161. Skog- og lyngbrann. Deltakere ved slokkingen, dagsverk medgått til slokkingen og brannenes varighet.

Deltakere ved slokkingen Medgåtte dagsverk Brannens varighet Branner T ----T År i alt Brann- Brann- I I U- tilfelle Del- tilfelle Dags- J Del- Inntil I 1/ 2-1 I 1 dag— 2-3 Over opp- 1 med takere med verk takere / 2 dag I dag I 2dogn døgn 3dogn gitt oppgave oppgave I I _1. 1 I I----- 1954 351 326 8 458 257 3 420 7 603 252 44 14 3 5 33 1955 828 657 13 773 567 14 713 12 626 415 79 38 9 18 269 1956 407 328 6 678 328 5 230 6 608 229 62 24 10 15 67 1957 358 284 3 829 263 1 875 3 571 236 28 10 6 4 74 1958 427 344 6 466 323 4 463 5 582 237 66 19 1 9 95 1959 1 133 992 21 961 952 21 679 20 595 890 128 33 8 11 63 1960 806 693 9 251 637 5 092 8 532 557 83 13 7 15 131

Jakt og fangst.

Regler for jakt og fangst er fastsatt i lov om viltstell, jakt og fangst av 14. desember 1951. De administrative organer for gjennomforing av jaktloven trådte i virksomhet fra 29. februar 1952 og lovens øvrige bestemmelser fra 28. juni 1952. De administrative organer utgjøres av Viltstyret som er det sentrale organ, og viltnemnda som er det lokale organ i hvert herred. Viltnemnda består av fem medlemmer hvorav herredsstyret velger tre og fylkesskogråd og fylkeslandbruks- selskaper hver velger ett medlem. 1 1954 ble det opprettet fire stillinger som konsulenter i viltstell med den oppgave å drive alminnelig, faglig opplysnings- og veiledningst j eneste for viltstell og jakt. De tre første viltstellkonsulenter trådte tjeneste i 1955, mens den fjerde (for Nord-Norge) først tiltrådte fra midten av 1956. Jaktlovens grunnprinsipp er at grunneieren har enerett til jakt og fangst på sin eiendom. Som vilkår for å kunne utøve jakt og fangst ma alle — også grunneieren — betale vilttrygdavgift, men betaling av denne avgift gir ingen rett til drive jakt og fangst ph noe område. Den som ikke er grunneier, må således ved siden av betalt vilttrygdavgift, skaffe seg særskilt tillatelse av en grunneier eller OZ

en som disponerer jaktrett, for å kunne drive jakt og fangst på vedkommende område. I 1958 ble det betalt vilttrygdavgift for i alt 74 402 kort, og vilttrygdavgiften og utlendingers jaktavgift utgjorde for jaktåret 1958-59 i alt kr. 847 570,--. Jakt etter elg, hjort, dådyr og rådyr må ikke finne sted uten særskilt tillatelse

fra -viltnem.nda. For disse dyrearter fastsetter Viltstyret etter forslag av viltnemnda, visse minstearealer som skal kreves som vilkår for tillatelse til å felle ett eller flere dyr. For jakt på villrein gis tillatelse av Viltstyret etter søknad direkte til dette. Ved fastsettelse av minstearealene for felling av de nevnte storviltarter, skal det tas hensyn til bestandens størrelse, artens levevilkår i distriktet og den skade som dyrene volder. Det minsteareal som kreves for tillatelse til å felle et dyr, veksler derfor betydelig fra distrikt til distrikt og veksler også fra år til annet. For tillatelse til å felle elg har grensene av minstearealet vekslet fra 2 000 til 20 000 dekar, men det mest vanlige har vært fra 5 000 til 12 000 dekar. Viltstyret har fastsatt minstearealet for felling av en hjort til 1 000 dekar, men viltnem.nda kan regulere dette minsteareal opp og ned med 50 prosent etter forholdene i. herredet, bestanden av hjort og den skade den gjør. Tillatelse til jakt på rådyr gis bare til søkere som rår over jaktretten til rådyr på et sammenhengende skog- område som svarer til 500-1 000 dekar for å kunne felle 1 dyr, 1 000-2 000 dekar for 2 dyr og videre 1 dyr for hvert 1 000 dekar inntil 6 000 dekar. Mer enn 6 dyr kan ikke tillates felt i noe jaktområde. Viltnemnda har under visse vilkår rett til å begrense og utvide disse områder med inntil 50 prosent. Ved siden av vilttrygdavgiften skal det for hvert dyr av elg, hjort og villrein som tillates felt, betales en fellingsavgift som er fastsatt til kr. 30,— for elg og kr. 15,— for hjort og villrein. Videre skal. den som med gevær deltar i jakt etter elg, betale en geværavgift på kr. 10 . , . Disse avgifter går inn i et viltfond som. disponeres av Viltstyret til fremme av viltstellet. Av fondet kan dessuten gis er- statning for Viltskader. For jaktåret 1958-59 ble det i fellingsavgifter for elg, hjort og villrein betalt kr. 424 590,— og i geværavgifter kr. 228 530,—. I tabell 62 er det gitt en oversikt for de senere dr over felte dyr av elg, villrein, hjort og rådyr, hvor mange dyr son-i var tillatt felt og fellingsprosent. Oppgaver for de enkelte fylker for årene 1957-1960 er gitt i tabell XLVI, som også har fordeling etter kjønn. Oppgavene i tabellene omfatter bare de dyr som er felt under ordinær jakttid. Den irregulære avgang i bestanden – felt som skadedyr, felt ulovlig og annen avgang – er bare delvis bearbeidd. Det er heller ikke mulig å få fullstendig oversikt over den irregulære avgang fordi det foregår ulovlig jakt og avgang ved ulykker og sykdom som ikke blir oppdaget. For elg og hjort foreligger det oppgaver over irregulær avgang i årene 1953-1956. Som gjennomsnitt for disse år fordeler den totale avgang for elg seg med vel 92 prosent på ordinær jakt og knapt 8 prosent på irregulær avgang. For hjort utgjorde ordinær jakt vel 91 prosent og irregulær avgang knapt 9 prosent. Det var meget sterk stigning i jaktutbyttet for alle hjortedyrartene fra 1954 til

1960. Stigningen i felte dyr er for elg og -villrein rundt regnet 50 prosent, for hjort henimot fordobling og for rådyr mer enn firedobling. . Fordeling av felte dyr etter kjønn framgår av de fylkesvise tabeller. For alle hjortedyrene blir det felt .atskillig flere handyr enn hundyr. I gjennomsnitt for årene 1954 til 1960 ble det av, elg, hjort og rådyr felt 57 prosent handyr og 43 prosent hundyr, mens det for villrein var 63 prosent handyr og 37 prosent hundyr. 63

Tabell 62. Felt storvilt. Ordinær jakt.

Elg Villrein År Fellings- Fellings- Tillatt felt Felte dyr prosent Tillatt felt I Felte dyr prosent 1954 6 354 4 427 69,5 5 760 3 921 68,1 1955 6 580 4 469 67,9 5 589 4 186 74,9 1956 7 649 5 489 71,8 5 637 4 365 77,4 1957 8 164 5 728 70,2 6 318 4 777 75,6 1958 9 241 6 659 72,1 6 867 5 432 79,1 1959 9 399 6 889 73,3 7 660 5 868 76,6 1960 9 647 6 829 70,8 7 864 4 554 58,0

Hjort Rådyr

1954 2 011 786 39,1 6 597 1 314 19,9 1955 2 527 1 002 39,7 10 529 2 477 23,5 1956 2 694 1 048 38,9 12 007 2 661 22,2 1957 2 918 1 134 38,9 14 106 2 872 20,4 1958 3 001 1 123 37,4 18 536 4 879 26,3 1959 3 173 1 340 42,2 19 577 5 948 30,4 1960 3 589 1 479 41,2 21 802 6 066 27,8

Jaktloven av 1951 bestemmer at Viltstyret kan fastsette premier for felling og fangst av pattedyr og fugler som anses særlig skadelige. Med samtykke av Vilt- styret kan viltnemndene for hver sin kommune fastsette premier for utrydding av pattedyr og fugler som anses særlig skadelige, og fastsette tilleggspremier til den premie Viltstyret har fastsatt. Videre kan fylkesting og kommunestyre også bevilge tilleggspremier.

Tabell 63. Utbetalte rovviltpremier.

1954 F 1955 -1 1956 I 1957 1958, 1959 1960 1 Bjorn — 1 4 2 3 3 1 Ulv 3 — ') — Jerv 14 16 13 15 27 19 21 Gaupe 10 t) 1 8 8 4 11 Oter 56 100 134 77 68 129 83 Rev 23 439 27 625 26 179 25 186 26 227 28 284 29 728 Mink 1 342 1 411 2 526 2 073 2 699 3 227 3 588 Ilder 872 849 633 491 552 605 537 Grevling 645 1 300 559 503 513 565 410 Om 176 247 195 182 209 198 205 Hubro 132 134 131 107 108 114 119 Falk 167 282 230 107 108 97 141 Hønsehauk 2 135 2 871 2 223 2 398 2 586 2 516 1 792 Spurvehauk 1 063 1 203 934 685 727 825 369 Ramn 487 878 756 454 323 472 352 Kråke 16 210 21 773 18 763 16 256 16 515 17 206 14 470 Skjære . 5 238 6 122 4 563 2 749 4 668 4 861 3 582

På grunn av disse regler vil rovviltpremiene variere mye fra sted til sted, Det har hittil ikke vært innhentet oppgaver over størrelsen av rovviltpremiene eller de samlede utbetalte beløp. Fra og med 1961 blir det imidlertid innhentet opplysninger som viser størrelsen av de utbetalte rovviltpremier og hvem som bevilger premiene. 64

For ulv, jery og gaupe har Viltstyret fastsatt enn fellingspremie av kr. 500,— pr. dyr. Betingelsen for å få utbetalt premie er at skrotten av det felte dyr blir sendt til Statens Viltundersøkelser. For jerv må dessuten distriktet (fylket eller kommuner) minst yte et tilsvarende beløp i tileggspremie. I tabell 63 er det gitt oversikt over tallet av utbetalte rovviltpremier i årene 1954-1960 for de viktigste rovviltarter. I oversikten er det ikke tatt med enkelte dyrearter som det utbetales premier for bare i enkelte distrikter og til dels bare for enkelte dr. Dette er tilfelle for kobbe (sel), røyskatt, lom, fiskeand, nøtte- skrike, sneugle, fjellvåk og musvåk. I tabell XLVII er det gitt fylkesvise oppgaver over utbetalte rovviltpremier for årene 1957 til 1960.

Totalregnskap for skogbruket. Nasjonalregnskapet er bygd opp på grunnlag av tilsvarende regnskaper for de enkelte næringer eller sektorer i samfunnet, slik at summen av disse utgjør nasjonalregnskapet. Nasjonalregnskapet bygger bl. a. på en kartlegging av alle vare- og tjenestestrømmer mellom de enkelte næringer, og ved å følge disse får en belyst den økonomiske sammenheng mellom næringene og de verdier hver enkelt næring gir i varer og tjenester, målt i penger. totalregnskapet for de enkelte næringsgrupper blir disse betraktet som en eneste stor «bedrift» eller sektor som overtar (kjøper) driftsmidler fra andre sektorer og ved bearbeiding innen sektoren framstiller produkter som blir levert (solgt) til ulike formål som konsum, vareinnsats i annen produksjon, investering og utførsel. Avgrensingen av skogbrukssektoren mot de andre sektorer har en søkt å fastlegge ut fra den virksomhet som drives av produksjonsfaktorene – skogeierne, skogsarbeiderne og skogkapitalen. Imidlertid vil det i flere tilfelle bli en vurderingssak av næringsøkonomisk og næringsstatistisk art hvor grensen trekkes. Alt arbeid med hogst og framdrift, inklusive fløting (men eksklusive jernbane- og biltransport over lengre aystander), skogkulturarbeider og bygging av veier og husvær i skogen er regnet med til skogbruket. I den utstrekning hest og hesteredskap er brukt under skogsarbeidet er verdien av det arbeid som faller på dette ikke tatt med i skogbrukssektoren. Både hest og hesteredskap er betraktet som hjemmehørende i jordbrukssektoren og utleid til skogbruket mot betaling. En nærmere omtale av skogbrukssektoren er tatt inn i Skogstatistikk 1952, side 193 o. fl. Her er hver enkelt post i regnskapet gjennomgått. Det er også gitt en vurdering av hvor sikre oppgavene anses å være. Etter hvert som grunnlaget for statistikken er blitt bedre, vil totalregnskapet også bli tilsvarende bedre. På grunn av nye beregningsmåter er det gjennomført enkelte endringer av grupperingene i tabellene. (Se Skogstatistikk 1953-1956, side 78. Ellers vises det til publikasjonene om nasjonalregnskapet.) I nasjonalregnskapet er tommer og ved først regnet som levert fra skogbruket det år det er forbrukt i industrien, slik at lageropplegg i industrien blir regnet sammen med lageropplegg i skogen. I skogbruktes totalregnskap er imidlertid. varene regnet som levert fra skogbruket på det tidspunkt da de er solgt til in du- strien. Dette forer til noe avvik fra nasjonalregnskapets tall. I tabellene XLVIII til L er tatt inn oppgaver fra skogbrukets totalregnskap. Tabell XLVIII omfatter skogbrukets produksjonskonto, tabell XLIX skogbrukets investeringskonto, tabell L skogbrukets produkter fordelt etter bruken. Tabeller

5—Skog 66

Tabell I. Landarealet etter

Av dette: Land- Nr. Fylker areal FtPivrodskuokg- Lauv- Annet i alt Jord- 1 skog Myr areal Snau- bruks- under over under under fjell areal barskog- barskog- skog- skog- grensen grensen grensen grensen

Km 2 Riket 308 749 10 302 59 545 10 713 21 129 54 694 152 366

01 Østfold 3 888 792 1 981 170 945 02 Akershus og Oslo .. 5 024 882 2 978 284 880 04 Hedmark 26 292 1 036 11 739 839 2 916 1 980 7 782 05 Oppland 24 259 902 5 472 830 1 442 3 055 12 558 06 Buskerud 13 847 527 4 630 328 724 1 748 5 890 07 Vestfold 2 262 481 1 206 53 522 08 Telemark 14 267 336 4 090 219 733 3 687 5 202 09 Aust-Agder 8 629 161 2 924 104 596 1 878 2 966 10 Vest-Agder 6 828 224 1 685 63 396 1 915 2 545 11 Rogaland 8 557 634 588 26 227 4 801 2 281 12 Hordaland og Bergen . 14 925 555 1 431 140 408 5 550 6 841 14 Sogn og Fjordane . . . . 17 842 484 1 550 187 928 5 455 9 238 15 More og Romsdal . . . . 14 681 609 1 662 208 1 442 4 599 6 161 16 Sør-Trøndelag 17 963 710 3 333 613 2 346 2 982 7 979 17 Nord-Trøndelag 21 117 722 5 762 204 2 783 2 150 9 496 18 Nordland 36 286 718 3 790 1 019 1 767 3 861 25 131 19 Troms 25 534 402 2 661 839 1 288 4 428 15 916 20 Finnmark 46 548 127 2 063 5 094 2 626 4 258 32 380

Tabell II. Det samlede areal Etter Norges Geo-

Av dette Riket og fylker Areal i alt 0-60 60-150 150-300 300-600 m.o.h. m.o.h. m.o.h. m.o.h.

Riket 324 026,08 24 441,48 28 865,90 53 787,33 88 491,79

Østfold 4 180,26 1 029,00 1 700,16 1436,10 15,00 Akershus og Oslo 5 362,11 187,40 1 222,21 2814,31 1085,19 Hedmark 27 545,34 537,41 3 934,91 7 998,35 Oppland 25 238,24 312,00 768,96 4 010,20 Buskerud 14 809,91 252,00 884,00 1716,00 3056,00 Vestfold 2 341,03 869,11 793,67 430,63 246,61 Telemark 15 361,33 500,00 1 283,94 1 705,76 3 186,02 Aust-Agder 9 226,16 627,86 743,74 2071,32 1985,24 Vest-Agder 7 286,52 671,55 776,24 1619,56 2073,43 Rogaland 9 144,67 1 496,84 1122,91 1 492,43 1 922,43 Hordaland og Bergen 15 634,63 2 054,61 1187,00 1302,15 2 438,25 Sogn og Fjordane 18 530,32 1 100,00 1 021,84 1 821,66 3 594,32 More og Romsdal 15 077,34 1 858,82 1 421,72 1 906,35 3 624,00 Sør-Trøndelag 18 717,43 1 539,59 1 279,78 2 748,01 4 608,67 Nord-Trøndelag 22 429,05 1 962,28 2 358,00 4 183,35 8 967,99 Nordland 38 327,01 4 946,73 3 173,59 4672,12 10 718,63 Troms 26 165,77 2 406,72 2 248,72 3 874,72 7 746,43 Finnmark 48 648,96 2 938,97 6 798,97 15 288,99 21 215,03

Arealfordeling etter høydesoner bygger på foreløpige ureviderte tall. For enkelte fylker

fylker og beskaffenhet.

Av dette:

Landareal Produktiv Lauvskog i alt Jordbruks- skog under over Myr Annet areal Nr. areal barskog- barskog- under skog- under skog- Snaufjell grensen grensen grensen grensen

Prosent 100,0 3,3 19,3 3,5 6,9 17,7 49,3

100,0 20,4 50,9 - 4,4 24,3 - 01 100,0 17,5 59,3 - 5,7 17,5 - 02 100,0 3,9 44,7 3,2 11,1 7,5 29,6 04 100,0 3,7 22,6 3,4 5,9 12,6 51,8 05 100,0 3,8 33,5 2,4 5,2 12,6 42,5 06 100,0 21,3 53,3 - 2,4 23,0 - 07 100,0 2,4 28,7 1,5 5,1 25,8 36,5 08 100,0 1,9 33,9 1,2 6,9 21,7 34,4 09 100,0 3,3 24,7 0,9 5,8 28,0 37,3 10 100,0 7,4 6,9 0,3 2,7 56,1 26,6 11 100,0 3,7 9,6 0,9 2,8 37,2 45,8 12 100,0 2,7 8,7 1,0 5,2 30,6 51,8 14 100,0 4,2 11,3 1,4 9,8 31,3 42,0 15 100,0 3,9 18,6 3,4 13,1 16,6 44,4 16 100,0 3,4 27,3 0,9 13,2 10,2 45,0 17 100,0 2,0 10,4 2,8 4,9 10,6 69,3 18 100,0 1,6 10,4 3,3 5,1 17,3 62,3 19 100,0 0,3 4,4 10,9 5,7 9,1 69,6 20

etter fylker og hoydesoner. 1 Km2 . grafiske oppmåling.

i høydesoner: 600-900 900-1200 I 1200-1500 I 1500-1800 1800-2100 2100-2400 2400-2700 m.o.h. m.o.h. m.o.h. m.o.h. mob. mob. m.o.h.

62 995,96 39 162,15 20 018,59 5446,84 713,79 101,75 0,50

- - - - 53,00 - - - 9626,04 4840,91 547,43 54,61 5,51 0,17 5 770,60 7529,27 4409,81 1906,95 483,50 46,46 0,49 2 591,97 3 833,96 2034,98 414,00 27,00 1,00 - - - 3 724,48 3 234,62 1 689,45 25,86 0,20 1 796,26 1 763,76 237,98 - 1 737,16 374,58 34,00 - 1 836,14 1112,79 152,90 8,23 2 725,13 2 632,00 2 943,49 334,00 18,00 3 183,15 3 102,15 3 162,43 1 397,04 146,31 1,41 01. 2 503,33 1 983,37 1 372,97 384,35 22,43 5089,95 2376,41 838,10 178,33 4,88 53,71 4 483,31 459,41 14,67 0,04 9 343,72 4 341,20 1 069,66 60,71 0,76 6 237,72 1 464,72 1 509,72 682,72 5,20 2 293,00 113,00 1,00 -

stemmer derfor fordelingen ikke helt med areal i alt. 68

Tabell III. Skogarealet etter fylker og

Produktivt skogareal under barskoggrensen Produktivt skogareal

Nr. Fylker Bar- Lauv- Oppl.v. Stats- Bygde- Kom-- skog skog I alt Staten Fonds- almen- almen- muneskoger finger ninger skoger

01 østfold 1 962 19 1 981 3 16 — — 75 02 Akershus og Oslo 2 950 28 2 978 15 36 — 159 234 04 Hedmark 11 447 292 11 739 346 170 858 729 776 05 Oppland 5 141 331 5 472 86 65 312 687 97 06 Buskerud 4 520 110 4 630 141 48 — — 109 07 Vestfold 1 152 54 1 206 4 10 — — 23 08 Telemark 3 898 192 4 090 131 41 — — 52 09 Aust-Agder 2 582 342 2 924 70 20 — — 35 10 Vest-Agder 1 096 589 1 685 9 22 — — 28 11 Rogaland 332 256 588 20 8 — — 16 12 Hordaland og Bergen 819 612 1 431 22 20 — 0 23 14 Sogn og Fjordane 688 862 1 550 21 15 34 6 4 15 More og Romsdal 861 801 1 662 41 26 — — 11 16 Sør-Trøndelag 2 793 540 3 333 268 52 207 36 42 17 Nord-Trøndelag . . 5 280 482 5 762 536 31 450 155 276 18 Nordland 1 637 2 153 3 790 553 35 — — 34 19 Troms 412 2 249 2 661 444 45 — — 11 20 Finnmark 847 1 216 2 063 2 041 0 — — 2

Riket Total 48 417 11 128 59 545 4 751 660 1 861 1 772 1 848

Tabell IV. Skogeiendommene etter storr-

Produktivt skogareal Uten Nr. prod. Inntil 25,1— 100,1— 250,1— skog 25 100 I 250 500

Riket 2 542 6 988 46 669 29 613 18 783

01 Østfold — 164 2 046 1 341 866 02 Akershus og Oslo 4 109 1 945 1 372 904 04 Hedmark 112 246 3 441 2 423 1 745 05 Oppland 31 396 4 191 2 558 1 474 06 Buskerud 47 142 2 239 1 741 1 263 07 Vestfold — 127 2 072 1 216 513 08 Telemark 20 178 1 955 1 426 1 136 09 Aust-Agder 4 101 1 215 940 852 10 Vest-Agder 98 413 2 004 1 500 1 281 11 Rogaland 294 569 1 757 621 366 12 Hordaland og Bergen 527 1 368 4 028 2 174 1 048 14 Sogn og Fjordane 264 613 3 032 1 789 955 15 More og Romsdal 565 733 3 466 1 964 999 16 Sør-Trøndelag 219 296 2 427 1 887 1 343 17 Nord-Trøndelag 32 240 1 986 1 489 1 150 18 Nordland 71 548 4 558 2 773 1 644 19 Troms 240 679 4 079 2 379 1 233 20 Finnmark 14 66 228 20 11

eiergrupper. Skogbrukstellingen 1957. Km'.

under barskoggrensen etter eiergrupper Lauv- skog Instit. Innenb.boende Utenb.boende over Nr. og stif- Sam- Hus- Aksje- Inter- bar- telser eier - sel- essent- Med Med. skog- m.v. skoger skaper skaper ord- Andre jord- Andre gren- bruk bruk sen

—11 1 — 129 23 1 409 66 188 60 01 10 1 — 210 94 1 510 148 377 184 — 02 68 75 72 1 096 517 4 898 944 339 851 839 04 10 29 19 82 209 3 286 208 150 232 830 05 3 12 1 226 215 2 832 286 384 373 328 06 3 — — 60 23 740 29 293 21 — 07 11 6 2 69 63 2 441 422 601 251 219 08 4 7 — 66 33 2 260 104 192 133 104 09 2 5 — 4 2 1 440 38 118 17 63 10 8 2 — 8 1 498 8 14 5 26 11 18 6 — 11 1 1 281 21 24 4 140 12 2 5 — 2 1 1 419 23 17 1 187 14 4 13 — 2 3 1 506 20 24 12 208 15 94 10 — 51 21 2 405 74 38 35 613 16 8 10 — 917 57 2 848 115 253 106 204 17 20 17 — 294 22 2 608 69 122 16 1 019 18 13 4 — 2 3 2 072 44 17 6 839 19 0 — — 0 0 15 4 1 0 5 094 20

289 203 94 3 229 1 288 35 468 2 623 3 152 2 307 10 713

elsen av produktivt skogareal under barskoggrensen.

under barskoggrensen i dekar 500,1— 1000,1— 2000,1— 5 000,1— 10000,1— I 20000,1— Over 1 000 2 000 5 000 10 000 20 000 50 000 50 000

10 997 5 141 2 414 614 238 167 71 124 237

482 204 82 22 13 3 — 5 223 01 472 200 91 41 14 17 4 5 173 02 1 102 666 476 188 95 55 23 10 572 04 954 532 288 70 26 18 6 10 544 05 907 518 271 80 27 10 3 7 248 06 239 75 25 3 2 3 2 4 277 07 897 473 226 43 12 10 4 6 380 08 735 457 237 33 6 — 1 4 581 09 703 160 24 3 — — — 6 186 10 188 50 8 2 — — — 3 855 11 357 89 15 2 1 — — 9 609 12 447 135 27 10 3 1 — 7 276 14 532 182 40 3 — — — 8 484 15 823 372 139 28 8 11 2 7 555 16 757 426 285 54 20 27 14 6 480 17 828 386 114 16 6 5 5 10 954 18 573 215 65 16 5 7 2 9 493 19 1 1 1 5 347 20 0

Tabell V. Det produktive skogareal under barskoggrensen etter tre'slag. Km'. Landsskogtakseringen

Av dette : Produk- Fylker Takst- tivt Bar- Annen år skog- Gran- Furu- Lauv- blanding- blanding- areal skog skog skog skog skog

Østfold 1957 2 289 701 576 22 629 361 Akershus og Oslo . . 1957 3 226 1 616 413 24 799 374 Hedmark 1958-59 12 255 4 404 3 402 52 2 639 1 758 Oppland 1947-50 5 758 3 802 770 162 402 622 Buskerud 1951-53 5 140 2 331 1 074 80 949 706 Vestfold 1946 1 287 726 55 36 154 316 Telemark 1954 5 036 1 368 1 150 26 1 141 1 351 Aust-Agder 1955 3 217 301 1 144 152 490 1 130 Vest-Agder 1955 1 820 111 837 331 38 503 Sør-Trøndelag 1956 2 813 1 159 480 126 366 682 Nord-Trøndelag .. 1960 5 067 2 473 414 123 559 1 498 Av Nordland: Helgeland 1952 1 570 643 42 224 24 637

Tabell VI. Det produktive skogareal under barskoggrensen etter boniteter. Prosent. Landsskogtakseringen

Bonitet Fylker Alle 1 T 2 I 3 I 4 5 boniteter i. Østfold 14,0 15,7 33,8 22,5 14,0 100,0 Akershus og Oslo 12,8 22,5 41,5 18,2 5,0 100,0 Hedmark 4,0 12,9 43,1 28,8 11,2 100,0 Oppland 2,6 9,9 33,5 41,5 12,5 100,0 Buskerud 3,9 14,4 39,3 29,3 13,1 100,0 Vestfold 17,0 24,1 39,7 12,2 7,0 100,0 Telemark 3,1 11,7 40,1 31,6 13,5 100,0 Aust-Agder 2,1 11,0 408 28,1 18,0 100,0 Vest-Agder 1,3 8,4 41,3 34,5 14,5 100,0 Sør-Trøndelag 2,1 10,8 38,2 31,5 17,4 100,0 Nord-Trøndelag 1,3 10,6 36,2 32,7 19,2 100,0 Av Nordland: Helgeland 3,0 44,6 40,6 11,8 100,0

Tabell VII. Det produktive skogareal under barskoggrensen etter hogstklasser. Prosent. Landsskogtakseringen

Hogstklasse Fylker I alt II III IV V

Østfold 10,8 7,8 19,2 43,4 18,8 100,0 Akershus og Oslo 11,8 11,3 19,0 42,2 15,7 100,0 Hedmark 14,1 13,6 15,5 37,0 19,8 100,0 Oppland 3,4 1,5 6,8 24,5 63,8 100,0 Buskerud 6,9 3,2 7,3 25,3 57,3 100,0 Vestfold 5,3 1,8 12,1 25,6 55,2 100,0 Telemark 6,1 2,2 8,2 35,3 48,2 100,0 Aust-Agder 7,2 3,1 14,2 41,6 33,9 100,0 Vest-Agder 4,3 4,4 15,2 39,0 37,1 100,0 Sør-Trøndelag 4,9 3,6 9,6 30,0 51,9 100,0 Nord-Trøndelag 7,4 8,9 7,7 40,8 35,2 100,0 Av Nordland: Helgeland 2,4 1,5 6,9 20,4 68,8 100,0

Tabell VIII. Skogeiendommer med teigdeling. Teiger i alt, deres areal .og form. Skogbrukstellingen 1957.

Skogeiendommer med spesifiserte oppgaver over teigene Skog- eien- Prod. Teigene etter form dom- skog- Fylker mer dom- areal Lengde Lengde med mer under mindre Lengde mer enn Formen teig- alt barskog- I alt enn 5 x 5-10 x 10 x uopp- deling grensen bredden bredden bredden gitt i 1000 da

Riket 33 287 24 371 16 758 87 212 44 951 14 195 13 252 14 814 Østfold 715 562 417 1 549 887 144 83 435 Akershus og Oslo . 887 717 850 2 105 1 167 292 215 431 Hedmark 4 178 3 581 4 889 14 625 5 701 2 803 3 577 2 544 Oppland 3 852 3 316 2 489 10 580 4 293 1 484 2 242 2 561 Buskerud 1 759 1 383 1 299 4 163 1 788 633 784 958 Vestfold 619 396 142 1 047 623 98 80 246 Telemark 1 488 1 259 1 126 3 611 2 098 536 308 669 Aust-Agder 1 391 956 789 3 561 2 367 372 131 691 Vest-Agder 1 285 864 336 2 837 1 566 247 128 896 Rogaland 323 111 14 354 196 58 40 60 Hordal. og Bergen . 1 720 1 085 240 4 308 3 039 555 201 513 Sogn og Fjordane . . 2 739 1 454 348 6 172 3 554 1 268 671 679 More og Romsdal . . 3 674 2 937 606 13 960 7 842 3 077 2 022 1 019 Sør-Trøndelag . . . . 2 780 2 299 1 233 7 928 4 544 896 785 1 703 Nord-Trøndelag 897 592 1 209 1 575 1 055 225 101 194 Nordland 2 518 1 448 408 4 649 2 420 715 728 786 Troms 2 432 1 411 363 4 188 1 811 792 1 156 429 Finnmark 30 ------

Tabell IX. Skogeiendommer med teigdeling, teiger i gjennomsnitt pr. eiendom og teigene etter form. Skogbrukstellingen 1957.

- ,A v disse Teigene etter form. Prosent FEiendom Teiger i mer med med spe- gjennom- teigdeling sifiserte snitt pr. Lengde Lengde Fylker i pst. av oppgaver Lengde eiendom. Teiger mindre mer enn Formen alle skog- over 5-10 x med teig- alt enn 5 x 10 x uoppgitt eien- teigene bredden deling bredden bred den dommer Prosent

Riket 26,8 73,2 3,6 100,0 51,5 16,3 15,2 17,0 Østfold. . .0 13,7 78,6 2,8 100,0 57,3 9,3 5,3 28,1 Akershus og Oslo . 17,1 80,8 2,9 100,0 55,4 13,9 10,2 20,5 Hedmark 39,5 85,7 4,1 100,0 39,0 19,2 24,4 17,4 Oppland 36,5 86,1 3,2 100,0 40,6 14,0 21,2 24,2 Buskerud 24,3 78,6 3,0 100,0 43,0 15,2 18,8 23,0 Vestfold 14,5 64,0 2,6 100,0 59,5 9,3 7,6 23,6 Telemark 23,3 84,6 2,9 100,0 58,1 14,9 8,5 18,5 Aust-Agder 30,4 68,7 3,7 100,0 66,5 10,4 3,7 19,4 Vest-Agder 20,8 67,2 3,3 100,0 55,2 8,7 4,5 31,6 Rogaland 8,4 34,4 3,2 100,0 55,4 16,4 11,3 16,9 Hordal. og Bergen 17,9 63,1 4,0 100,0 70,5 12,9 4,7 11,9 Sogn og Fjordane . . 37,6 53,1 4,2 100,0 57,6 20,5 10,9 11,0 Moore og Romsdal . . 43,3 79,9 4,8 100,0 56,2 22,0 14,5 7,3 Sør-Trøndelag . . . 36,8 82,7 3,4 100,0 57,3 11,3 9,9 21,5 Nord-Trøndelag . 13,8 66,0 2,7 100,0 67,0 14,3 6,4 12,3 Nordland 23,0 57,5 3,2 100,0 52,1 15,4 15,6 16,9 Troms 25,6 58,0 3,0 100,0 43,2 18,9 27,6 10,3 Finnmark 8,6 ------72

Tabell X. Skogeiendommer med spesifiserte oppgaver over teigene. Teigene etter størrelsen av skogarealet på eiendommene og teigene. Skogbrukstellingen 1957.

Eien- Teiger i de enkelte størrelsesgrupper etter skogareal i dekar dommenes Produktivt produktive Skog- skogareal skogareal eien- Teiger i alt i dekar under bar- dommer i alt under bar- Inntil 25- 100- 250- 500- 1000- 2000- Over skoggrensen i alt skog- 25 100 250 500 1000 2000 5000 5000 i dekar grensen

I. Riket Inntil 100 5 536 16 066 319 582 11 031 5 035 100- 250 7 089 24 037 1 147 652 8 408 12 419 3 216 250- 500 5 034 18 465 1 746 649 3 422 7 968 5 800 1 275 500-1 000 3 479 13 661 2 392 823 1 489 4 312 4 271 2 690 1 000-2 000 1 843 7 872 2 509 944 449 1 735 2 162 1 774 1 317 435 2000-5 000 981 4 442 2 873 570 119 518 1 008 923 876 692 306 Over 5 000 409 2 669 5 768 223 41 164 384 533 506 393 380 203 I alt 24 371 87 212 16 758 443 24 959 32 151 16 835 7 195 3 598 1 520 686 268 Prosent . . . 100,0 28,6 36,9 19,3 8,3 4,1 1,7 0,8 0,3 Fylkene Østfold Inntil 100 85 193 5 026 92 101 100- 250 165 411 27 027 87 210 114 250- 500 135 393 45 276 40 167 138 48 500-1 000 89 267 61 377 18 61 85 77 26 1 000-2 000 56 177 73 362 6 39 36 33 43 20 • 2 000-5000 20 64 58 054 1 7 14 6 11 16 9 Over 5 000 12 44 147 183 4 4 5 6 6 8 11 I alt 562 1 549 417 305 244 589 391 169 86 42 17 11 Prosent . . . 100,0 15,8 38,0 25,2 10,9 5,6 2,7 1,1 0,7 Akershus og Oslo Inntil 100 101 249 6 638 122 127 100- 250 184 488 30 109 81 306 101 250- 500 192 542 67 273 49 199 238 56 500-1 000 124 390 85 478 26 102 114 113 35 1 000-2 000 63 211 86 435 12 32 53 45 48 21 2 000-5 000 29 93 83 982 8 18 16 17 21 13 Over 5 000 24 132 490 281 5 5 15 20 23 19 22 23 I alt 717 2 105 850 196 295 779 539 250 123 61 35 23 Prosent . . . 100,0 14,0 37,0 25,6 11,9 5,8 2,9 1,7 1,1 Hedmark Inntil 100 427 1 037 26 890 563 474 100- 250 871 2 521 141 911 555 1 554 412 250- 500 791 2 769 279 114 342 1 285 961 181 500-1 000 612 2 611 428 151 223 878 921 464 12 1 000-2 000 417 2 251 582 360 134 542 702 559 257 57 2 000-5 000 288 1 802 866 949 50 209 511 457 346 178 51 Over 5 000 175 1 634 2 563 277 17 106 279 410 337 216 163 I alt 3 581 14 625 4 888 652 1 884 5 048 3 786 2 071 1 065 451 214 106 Prosent . . . 100,0 12,9 34,5 25,9 14,1 7,3 3,1 1,5 0,7

Tabell X (forts.). Skogeiendommer med spesifiserte oppgaver over teigene. Teigene etter størrelsen av skogarealet på eiendommene og teigene.

Eien- Teiger i de enkelte størrelsesgrupper etter skogareal i dekar dommenes Produktivt produktive Skog-- skogareal skogareal eien- Teiger i alt i dekar under bar- dommer i alt under bar- Inntil 25- 100- 250- 500- 1000- 2000- Over skoggrensen i alt skog- 25 100 250 500 1000 2000 5000 5000 i dekar grensen

Oppland Inntil 100 591 1 425 37 393 734 691 100 - 250 956 2 684 152 791 618 1 588 478 250- 500 716 2 294 251 536 250 973 891 180 500-1 000 520 1 936 363 334 128 597 664 424 123 1 000-2 000 316 1 298 439 125 44 256 375 326 212

2 000 - 5 000 159 673 472 570 9 73 142 138 143 115 53 Over 5 000 58 270 772 141 8 22 36 35 49 38 46

I alt 3 316 10 580 2 488 890 1 791 4 200 2 586 1 103 527 238 99 36

Prosent . . . 100,0 16,9 39,7 24,5 10,4 5,0 2,3 0,9 0,3

Buskerud Inntil 100 167 395 10 416 199 196 100- 250 391 1 074 65 108 195 675 204 250- 500 307 948 108 184 101 414 332 101 500-1000 217 672 150 369 46 171 219 160 76 1 000-2 000 162 573 223 796 26 132 130 107 125 53 2000-5 000 93 318 282 846 14 36 43 45 68 67 45 Over 5 000 46 183 458 666 3 12 13 15 27 45 45 23

I alt 1 383 4 163 1 299 385 584 1 636 941 428 296 165 90 23

Prosent . . . 100,0 14,0 39,3 22,6 10,3 7,1 4,0 2,2 0,5

Vestfold Inntil 100 83 203 5 187 106 97 100- 250 145 353 23 092 63 208 82 250- 500 96 251 33 025 18 86 113 34 500-1 000 48 151 33 073 19 36 35 48 13 . 1 000-2 000 17 55 23 707 1 8 12 16 14 4 2000-5 000 6 27 13 986 2 5 3 5 7 5 Over 5 000 1 7 9 397 1 2 2 2

I alt 396 1 047 141 467 209 440 246 105 34 11 2

Prosent . . 100,0 20,0 42,0 23,5 10,0 3,2 1,1 0,2

Telemark Inntil 100 140 317 8 660 149 168 100- 250 269 680 42 430 150 357 173 250- 500 262 708 90 997 71 217 326 94 500-1000 309 961 215 946 67 226 293 257 118 1 000-2 000 157 495 216 965 23 67 112 112 128 53 2000-5 000 103 375 288 736 15 43 64 56 82 76 39 Over 5 000 19 75 262 439 2 12 11 9 10 12 19

I alt 1 259 3 611 1 126 173 475 1 080 980 530 337 139 51 19

Prosent . . . 100,0 13,2 29,9 27,1 14,7 9,3 3,9 1,4 0,5 74

Tabell X (for\ts.). Skogeiendommer med spesifiserte oppgaver over teigene. Teigene etter størrelsen av skogarealet på eiendommene og teigene.

Eien- Teiger i de enkelte størrelsesgrupper etter skogareal i dekar dommenes Produktivt produktive Skog- skogareal skogareal eien- Teiger i alt i dekar under har- dommer i alt under bar- Inntil 25— 100— 250— 500— 1000— 2000— Over skoggrensen i alt skog- 25 100 250 500 1000 2000 5000 5000 i dekar grensen

Aust-Agder Inntil 100 118 329 6 937 204 125 . 100— 250 169 587 27 734 207 305 75 250— 500 236 892 80 680 182 399 245 66 . 500-1000 202 792 138 703 88 230 270 149 55 . 1 000-2 000 133 555 177 694 46 116 147 111 102 33 2000-5 000 83 328 232 973 11 38 67 54 66 67 25 Over 5 000 15 78 124 080 5 7 14 15 15 17 ii

I alt 956 3 561 788 801 738 1 218 811 394 238 115 42 5

Prosent . . . . 100,0 20,7 34,2 22,8 11,1 6,7 3,2 1,2 0,1

Vest-Agder Inntil 100 128 375 7 780 247 128 . 100— 250 257 789 43 084 235 401 153 250— 500 228 756 78 400 139 306 234 77 . 500-1000 189 677 126 063 85 218 178 137 59 1 000-2 000 56 208 65 881 7 43 59 45 45 9 2 000-5 000 6 32 14 637 7 11 6 3 5 Over 5 000

I alt 864 2 837 335 845 713 1 103 635 265 107 14

Prosent . . . 100,0 25,1 38,9 22,4 9,3 3,8 0,5

Rogaland Inntil 100 61 190 2 937 157 33 100— 250 38 123 5 463 39 71 13 250— 500 9 30 2 868 2 19 7 500-1 000 1 4 800 . 2 2 1 000-2 000 2 7 2 050 2 1 2 2 2000-5 000 Over 5 000

I alt 111 354 14 118 198 125 23 6 2

Prosent . . . 100,0 55,9 35,3 6,5 1,7 0,6

Hordaland og Bergen Inntil 100 324 920 18 177 635 285 100— 250 432 1 723 70 561 789 760 174 250— 500 237 1 102 79 259 281 514 282 2 500-1 000 74 406 47 135 79 163 109 41 1 4 1 000-2 000 15 145 17 331 27 66 37 10 3 2 2 000-5 000 3 12 7 500 1 1 2 6 2 Over 5 000

I alt 1 085 4 308 239 963 1 811 1 789 603 78 23 4

Prosent . . . 100,0 42,1 41,5 14,0 1,8 0,5 0,1

Tabell X (forts.). Skogeiendommer med spesifiserte oppgaver over teigene. Teigene etter størrelsen av skogarealet på eiendommene og teigene.

Eien- Teiger i de enkelte størrelsesgrupper etter skogareal i dekar dommenes Produktivt produktive Skog- skogareal skogareal eien- Teiger alt i dekar under bar- dommer i alt under bar- Inntil 25— 100— 250— 500— 1000— 2000— Over skoggrensen i alt skog- 25 100 250 500 1000 2000 5000 5000 i dekar grensen

Sogn og Fjordane Inntil 100 569 1 875 30 639 1 476 399 . 100— 250 485 2 015 75 818 938 919 158 . 250— 500 232 1 159 79 636 358 512 241 48 . 500-1 000 122 790 80 983 206 328 161 78 17 1 000-2 000 40 301 53 407 32 111 85 43 28 2 2 000-5 000 4 27 8 750 6 8 8 4 1 Over 5 000 2 5 18 990 2 1 . 2

I alt 1 454 6 172 348 223 3 010 2 277 654 177 49 2 1 2

Prosent . . 100,0 48,8 36,9 10,6 2,9 0,8 0,0 0,0 0,0

Møre og Romsdal Inntil 100 1 252 4 714 68 197 3 876 838 100— 250 990 5 131 158 805 2 846 2 041 244 250— 500 442 2 644 150 234 990 1 140 450 64 500-1 000 184 1 107 120 330 214 475 279 113 26 1 000-2 000 58 317 73 097 23 96 83 76 33 6 2000-5 000 10 45 26 157 7 10 11 8 6 3 Over 5 000 1 2 9 263 1

I alt 2 937 13 960 606 083 7 949 4 597 1 066 264 68 12 3 1

Prosent . . . 100,0 57,0 32,9 7,6 1,9 0,5 0,1 0,0 0,0

Sør-Trøndelag Inntil 100 429 1 094 25 765 668 426 100— 250 694 2 224 115 409 693 1 185 346 250— 500 528 1 931 184 603 335 887 560 149 500-1 000 389 1 538 269 005 198 474 453 310 103 1 000-2 000 169 707 230 586 44 151 197 148 129 38 2000-5 000 71 349 203 612 12 58 79 79 50 47 Over 5 000 19 85 203 882 8 5 9 8 15 13 18

I alt 2 299 7 928 1 232 862 1 958 3 186 1 644 694 297 98 42 9

Prosent . . 100,0 24,7 40,2 20,7 8,8 3,8 1,2 0,5 0,1

Mell X (forts.). Skogeiendommer med spesifiserte oppgaver over teigene. Teigene etter størrelsen av skogarealet på eiendommene og teigene.

Eien- Teiger i de enkelte størrelsesgrupper etter skogareal i dekar dommenes Produktivt produktive Skog- skogareal skogareal eien- Teiger i alt i dekar under bar- dommer i alt under bar- I Inntil 25— 100— 250— 500— 1000— 2000— Over skoggrensen i alt skog- 25 100 250 500 1000 2000 5000 5000 i dekar grensen

Nord- Trøndelag Inntil 100 38 88 2 248 46 42 100— 250 103 247 16 599 40 150 57 250— 500 109 286 38 276 22 91 130 43 500-1 000 125 328 88 511 7 57 105 115 44 1 000-2 000 92 247 129 829 2 19 56 57 83 30 2 000-5 000 90 252 270 095 4 19 31 29 53 80 36 Over 5 000 35 127 663 780 7 9 16 22 43 30

I alt 592 1 575 1 209 338 121 378 386 253 196 132 79 30

Prosent . . . 100,0 7,7 24,0 24,5 16,1 12,4 8,4 5,0 1,9

Nordland Inntil 100 473 1 242 27 028 781 461 100— 250 480 1 596 77 697 510 869 217 . 250— 500 269 966 93 651 142 421 350 53 . 500-1000 153 579 102 470 50 163 210 124 32 1 000-2 000 64 242 80 283 17 44 57 63 50 11 2000-5 000 9 24 26 750 1 3 5 7 2 6 Over 5 000

I alt 1 448 4 649 407 879 1 500 1 959 837 245 89 13 6

Prosent . . . 100,0 32,3 42,1 18,0 5,3 1,9 0,3 0,1

Troms Inntil 100 550 1 420 29 664 976 444 . 100— 250 460 1 391 74 014 362 820 209 250— 500 245 794 83 637 100 338 302 54 . 500-1 000 121 452 81 095 35 133 173 78 33 1 000-2 000 26 83 34 036 5 11 20 21 15 11 2000-5 000 7 21 15 973 1 3 6 5 5 i Over 5 000 2 27 44 844 1 4 8 7 4 3

I alt 1 411 4 188 363 263 1 479 1 747 707 163 61 23 5 3

Prosent . . . 100,0 35,3 41,7 16,9 3,9 1,5 0,5 0,1 0,1

Tabell XI. Teigene innen de enkelte størrelsesgrupper av skogeiendommer etter form og størrelse. Skogbrukstellingen 1957.

Eiendommenes Teigenes Teiger i de enkelte størrelsesgrupper etter skogareal i dekar størrelse etter form Teiger produktivt skogareal (Lengde x i alt Inntil 25,1- 100,l —J250, 1— 500,1 —Il 000,1 2 000,1 Over i dekar bredde) 25 100 250 500 1 000 —20001-5 000 5 000

L. < 5 x br. 8 325 5 761 2 564 Inntil 100 L. 5-10 x br. 2 949 2 106 843 L. >10 x br. 2 805 1 943 862 Uoppgitt 1 987 1 221 766

I alt 16 066 11 031 5 035

L. <5 x br. 12 609 4 834 6 189 1 586 100,1-250 L.5-10 x br. 3 881 1 401 2 018 462 L. >10 x br. 3 665 1 016 2 064 585 Uoppgitt 3 882 1 157 2 148 577

I alt 24 037 8 408 12 419 3 210

L. 5 x br. 9 407 1 932 3 997 2 850 628 250,1-500 L. 5-10 x br. 2 885 597 1 240 867 181 L. > 10 x br. 2 740 383 1 205 953 199 Uoppgitt 3 433 510 1 526 1 130 267

I alt 18 465 3 422 7 968 5 800 1 275

L. <5 x br. 7 067 888 2 308 2 115 1 330 426 500,1-1000 L.5-10 x br. 2 002 248 585 628 404 137 L. > 10 x br. 2 022 129 663 722 383 125 Uoppgitt 2 570 224 756 806 573 211

I alt 13 661 1 489 4 312 4 271 2 690 899 — L. < 5 x br. 3 965 290 880 1 037 885 659 214 1 000,1-2 000 L.5-10 x br. 1 215 52 237 351 270 221 84 L. > 10 x br. 1 083 44 262 302 270 153 52 Uoppgitt 1 609 63 356 472 349 284 85

I alt 7 872 449 1 735 2 162 1 774 1 317 435

L. < 5 x br. 2 201 66 298 455 407 433 375 167 2000,1-5 000 L. 5-10 x br. 772 9 61 171 168 194 123 46 L. > 10 x br. 576 13 50 186 173 88 53 13 Uoppgitt 893 31 109 196 175 161 141 80

I alt 4 442 119 518 1 008 923 876 692 306

L. <5 x br. 1 377 30 81 166 230 258 230 225 157 Over 5 000 L. 5-10 x br. 491 3 17 82 120 107 73 57 32 L. > 10 x br. 361 4 34 77 114 75 31 20 6 Uoppgitt 440 4 32 59 69 66 59 78 73

I alt 2 669 41 164 384 533 506 393 380 268

1Alle L. <5 x br. 44 951 13 801 16 317 8 209 3 480 776 819 392 157 eiendommer L.5-10 x br. 14 195 4 416 5 001 2 561 1 143 659 280 103 32 med teiger L. >10 x br. 13 252 3 532 5 140 2 825 1 139 441 136 33 6 Uoppgitt 14 814 3 210 5 693 3 240 1 433 722 285 158 73

I alt 87 212 24 959 32 151 16 835 7 195 3 598 1 520 686 268 78

Tabell XII. Bestandskubikkmassen' Landsskog-

Gran

Takstområder Takstår I Under 10-25 25 cm 10 cm cm og storre I alt

1 000 m 3

Østfold 1957 602 5 835 2 928 9 365 Akershus 1957 914 10 654 7 240 18 808 Hedmark 1958-59 3 318 28 029 12 683 44 030 Oppland 1947-50 2 065 19 834 9 276 31 175 Buskerud 1951-53 1 144 12 335 6 830 20 309 Vestfold 1946 385 4 724 3 131 8 240 Telemark 1954 1 174 11 957 6 856 19 987 Aust-Agder 1955 294 3 797 2 204 6 295 Vest-Agder 1955 47 332 273 652 Sør-Trøndelag 1956 574 5 336 3 961 9 871 Nord-Trøndelag 1960 1 195 12 343 9 467 23 005 Helgeland 1952 363 3 891 2 788 7 042

Revisjonstaksert i alt . . 12 075 119 067 67 637 198 779

Prosent

Østfold 1957 6,4 62,3 31,3 100,0 Akershus 1957 4,9 56,6 38,5 100,0 Hedmark 1959 7,5 63,7 28,8 100,0 Oppland 1947-30 6,6 63,6 29,8 100,0 Buskerud 1951-53 5,6 60,8 33,6 100,0 Vestfold 1946 4,7 57,3 38,0 100,0 Telemark 1954 5,9 59,8 34,3 100,0 Aust-Agder ...... 1955 4,7 60,3 35,0 100,0 Vest-Agder 1955 7,2 50,9 41,9 100,0 Sør-Trøndelag 1956 5,8 54,0 40,2 100,0 Nord-Trøndelag 1960 5,2 53,6 41,2 100,0 Helgeland 1952 5,2 55,2 39,6 100,0

Revisjonstaksert i alt .. . 6,1 59,9 34,0 100,0 Landsskogtakseringen 1933 3 9,1 68,9 22,0 100,0

1 Den beregnede kubikkmasse gjelder bartrær ned til 0 cm og lauvtrær ned til 5 cm i brysthøyde- diameter. Kubikkmasse på ikke takserte arealer kommer i tillegg. 2 Lauvskog over barskog- 79 etter brysthoydediameter. takseringen.

Furu Lauvtrær' Under 10-25 I 25 cm Under 10-25 25 cm 10 cm cm I og storr I alt 10 cm cm og større I alt

1 000 m 3

191 3 645 1 802 5 638 250 901 419 1 570 137 2 842 2 029 5 008 283 996 396 1 675 1 257 15 412 9 135 25 804 1 172 2 881 468 4 521 249 4 545 3 891 8 685 705 1 547 293 2 545 241 5 301 5 001 10 543 465 1 497 474 2 436 28 538 659 1 225 299 1 138 520 1 957 339 6 390 6 053 12 782 1 023 3 230 781 5 034 274 5 792 4 214 10 280 714 2 746 897 +357 148 3 389 2 543 6 080 674 2 414 504 3 592 111 1 824 2 815 4 750 632 1 399 135 2 166 63 1 186 1 255 2 504 826 3 321 529 4 676 15 187 116 318 518 1 880 235 2 633

3 053 51 051 39 513 93 617 7 561 23 950 5 651 37 162

Prosent

3,4 64,6 32,0 100,0 15,9 57,4 26,7 100,0 2,7 56,8 40,5 100,0 17,0 59,4 23,6 100,0 4,9 59,7 35,4 100,0 25,9 63,7 10,4 100,0 2,9 52,3 44,8 100,0 27,7 60,8 11,5 100,0 2,3 50,4 47,3 100,0 19,1 61,5 19,4 100,0 2,3 43,9 53,8 100,0 15,2 58,2 26,6 100,0 2,7 50,0 47,3 100,0 20,3 64,2 15,5 100,0 2,7 56,3 41,0 100,0 16,4 63,0 20,6 100,0 2,4 55,8 41,8 100,0 18,7 67,3 14,0 100,0 2,3 38,4 59,3 100,0 29,2 64,6 6,2 100,0 2,5 , 47,3 50,2 100,0 17,7 71,0 11,3 100,0 4,7 58,8 36,5 100,0 19,7 71,4 8,9 100,0

3,3 54,5 42,2 100,0 20,4 64,4 15,2 100,0 6,1 63,8 30,1 100,0 26,0 61,3 12,7 100,0 grensen ikke med. 3 De revisjonstakserte fylker. Her omfatter lauvtrær også lauvskog over harskoggrensen. so

Tabell XIII, Årlig tilveksti Landsskog-

Gran

Takstområder Takstår Under 10-25 25 cm 10 cm cm og større I alt

1 000 m3

Østfold 1957 48 289 123 460 Akershus 1957 68 475 262 805 Hedmark 1958-59 235 1 167 406 1 808 Oppland 1947-50 132 784 278 1 194 Buskerud 1951-53 67 465 222 754 Vestfold 1946 27 235 130 392 Telemark 1954 64 464 211 739 Aust-Agder 1955 18 169 82 269 Vest-Agder 1955 6 21 12 39 Sør-Trøndelag 1956 35 197 104 336 Nord-Trøndelag 1960 73 435 241 749 Helgeland 1952 21 119 59 199

Revisjonstaksert i alt . . 794 4 820 2 130 7 744

Prosent

Østfold 1957 10,4 62,8 26,8 100,0 Akershus 1957 8,4 59,0 32,6 100,0 Hedmark 1958-59 13,0 64,5 22,5 100,0 Oppland 1947-50 11,1 65,6 23,3 100,0 Buskerud 1951-53 8,9 61,7 29,4 100,0 Vestfold 1946 6,9 59,9 33,2 100,0 Telemark 1954 8,7 62,8 28,5 100,0 Aust-Agder 1955 6,7 62,8 30,5 100,0 Vest-Agder 1955 15,4 53,8 30,8 100,0 Sør-Trøndelag 1956 10,3 58,6 31,1 100,0 Nord-Trøndelag 1960 9,7 58,1 32,2 100,0 Helgeland 1952 10,6 59,7 29,7 100,0

Revisjonstaksert i alt . . . 10,3 62,2 27,5 100,0 Landsskogtakseringen 1933 3 12,4 71,4 16,2 100,0 --- - Den beregnede tilvekstmasse gjelder bartreer ned til 0 cm og lauvtrær ned til 5 cm i brysthoydediameter. Tilvekstmasse på ikke takserte arealer kommer i tillegg. 2 Formhøydetilvekst med- R etter brysthoydediameter. takseringen.

Furu Lauvtroer2 Under 10-25 25 cm Under 10-25 25 cm 10 cm cm og stone I alt 10 cm cm og stone I alt

1 000 m3

13 128 51 192 15 32 9 56 10 101 57 168 20 38 10 68 111 556 221 888 52 73 7 132 16 152 86 254 42 58 7 107 19 187 127 333 28 59 12 99 2 22 18 42 23 58 15 96 20 235 150 405 62 130 22 214 17 219 114 350 41 104 22 167 10 137 74 221 41 93 13 147 8 66 64 138 38 45 2 85 10 53 30 93 47 70 6 123 5 2 8 25 41 2 68

237 1 861 994 3 092 434 801 127 1 362

Prosent

6,8 66,7 26,5 100,0 26,8 57,1 16,1 100,0 6,0 60,1 33,9 100,0 29,4 55,9 14,7 100,0 12,5 62,6 24,9 100,0 39,4 55,3 5,3 100,0 6,3 59,9 33,8 100,0 39,3 54,2 6,5 100,0 5,7 56,2 38,1 100,0 28,3 59,6 12,1 100,0 4,8 52,4 42,8 100,0 24,0 60,0 16,0 100,0 4,9 58,1 37,0 100,0 29,0 60,8 10,2 100,0 4,8 62,6 32,6 100,0 24,5 62,3 13,2 100,0 4,5 62,0 33,5 100,0 27,9 63,3 8,8 100,0 6,0 47,5 46,5 100,0 44,5 52,8 2,7 100,0 10,7 57,0 32,3 100,0 38,2 56,9 4,9 100,0 12,5 62,5 25,0 100,0 36,8 60,3 2,9 100,0

7,7 60,2 32,1 100,0 31,9 58,8 9,3 100,0 10,6 69,7 19,7 100,0 38,6 55,2 6,2 100,0 regnet. Lauvskog over barskoggrensen ikke med. 3 De revisjonstakserte fylker. Her omfatter lauvtrær også lauvskog over barskoggrensen.

h---Skog. 82

Tabell XIV. Husbehovsvirke fra egen skog 1956 - 57. Kubikkmeter. Skogbrukstellingen 1957.

Bartrevirke Lauvtrevirke Bar- Lauv- Fylker I alt trevirke trevirke J Gagn- Gjerde- Gagn- 17G. jerde- virke 1 Brensel virke virke Brensel virke

Østfold 77 230 64 910 12 320 24 570 32 960 7 380 40 12 160 120 Akershus 117 050 104 500 12 550 34 850 60 770 8 880 50 12 290 210 Hedmark 275 010 231 170 43 840 55 360 153 180 22 630 410 42 930 500 Oppland 228 530 200 580 27 950 62 300 117 070 21 210 570 27 260 120 Buskerud 98 640 76 550 22 090 22 090 46 290 8 170 30 21 950 110 Vestfold 63 050 42 050 21 000 16 550 22 100 3 400 180 20 690 130 Telemark 77 560 54 020 23 540 20 440 29 400 4 180 90 23 110 340 Aust-Agder 45 210 26 690 18 520 12 650 12 270 1 770 310 17 860 350 Vest-Agder 50 640 17 390 33 250 10 700 4 740 1 950 470 30 530 2 250 Rogaland 40 710 11 360 29 350 3 860 3 680 3 820 510 25 960 2 880 Hordaland 88 310 37 840 50 470 13 720 16 970 7 150 360 44 750 5 360

Sogn og Fjordane 75 230 24 830 50 400 13 700 5 580 5 550 1 040 44 040 5 320 More og Romsdal 85 000 25 500 59 500 14 410 6 130 4 960 540 53 480 5 480 Sør-Trøndelag 117 980 80 750 37 230 33 770 36 330 10 650 290 35 960 980 Nord-Trøndelag 154 960 104 580 50 380 52 380 43 320 8 880 1 250 48 630 500 Nordland 145 710 36 590 109 120 19 440 9 000 8 150 570 101 780 6 770 Troms 133 180 4 180 129 000 2 400 690 1 090 410 119 290 9 300 Finnmark 30 330 2 270 28 060 510 1 730 30 140 27 400 520

I alt m3 1904 330 1145 760 758 570 413 700 602 210 129 850 7 260 710 070 41 240

Prosent 100,00 60,17 39,83 21,73 31,62 6,82 0,38 37,29 2,16

Tabell XV. Bruksretter til trevirke og beite. Skogbrukstellingen 1957.

Bruksretter til trevirke Bruksretter For husbehov For seterbruk til beite

Full bruksrett Bare til brensel Fylker Eien- Eien- Eien- Eien- Bruks- dommer Bruks- dommer Bruks- dommer Bruks- dommer retter bruksretter bruksretter bruksretter bruks- i alt rettene i alt rettene alt rettene i alt rettene hviler på hviler på hviler på hviler på

Østfold 65 57 147 75 — — 265 155 Akershus og Oslo. 2 093 75 158 82 56 5 1 907 243 Hedmark 5 989 143 352 120 1 331 175 4 403 327 Oppland 9 455 264 1 092 139 2 423 133 6 064 466 Buskerud 67 48 106 83 75 31 461 234 Vestfold 84 77 77 51 24 11 456 158 Telemark 158 92 189 114 95 42 1 080 521 Aust-Agder 77 65 77 60 2 2 425 268 Vest-Agder 182 144 83 53 33 19 604 382 Rogaland 48 45 63 50 7 7 191 117 Hordal. og Bergen 95 87 131 112 32 22 617 395 Sogn og Fjordane . 1 334 87 171 78 106 45 287 146 More og Romsdal . 126 110 182 108 30 19 901 422 Sør-Trøndelag . . . 1 884 173 119 86 743 86 2 353 546 Nord-Trøndelag 5 060 117 276 79 534 76 2 407 641 Nordl and 250 174 274 184 5 4 1 217 554 Troms 143 109 177 114 23 15 617 219 Finnmark 454 4 — — 1 1 452 3

Riket 27 564 1 871 3 674 1 588 5 520 693 24 707 5 797

Eiergrupper: Statsskoger 530 20 65 18 124 14 1 155 56 Oppl.v. Fonds skoger 211 167 44 35 32 18 188 90 Statsallmenninger . 9 184 44 594 4 2 886 36 2 505 19 Bygdeallmenninger 15 435 48 308 1 848 22 8 752 32 Kommuneskoger 28 17 59 27 52 12 477 63 Institusjoner og stiftelser m.v. . . 40 13 7 6 11 3 136 19 Sameier 18 4 11 7 216 5 224 12 Husbruksskoger .. 55 2 40 1 16 2 25 2 Aksjeselskaper 86 19 301 40 214 19 690 68 Interessentskaper . 24 14 31 20 72 22 184 72 Innenbygdsboende Med jordbruk . . 1 583 1 321 1 867 1 243 726 435 8 759 4 755 Andre 189 98 106 65 187 47 465 242 Utenbygdsboende Med jordbruk . . 129 72 153 81 67 27 721 196 Andre 52 32 88 40 69 31 426 171 84

Tabell XVI. Basispriser for bartretømmer levert vassdragi for Østlandet, Sørlandet og

Trøndelag. Kroner pr. m 3 .

Østlandet og Sørlandet Trøndelag og Helgeland 2

Driftsår Toppmålt Midtmålt Toppmålt Midtrnålt Skur- Gran F Furu Furu slip Gran Furu Grarll_ Furu L.2ran L

1954-55 90,60 87,60 79,00 61,00 73,50 85,10 83,25 74,20 54,80 1955-56 97,60 94,60 83,50 69,00 80,00 91,60 89,55 78,40 62,00 1956-57 100,50 97,50 86,00 75,00 85,00 94,25 92,20 80,70 67,35 1957-58 99,00 96,00 84,00 73,50 83,50 91,90 88,90 78,70 66,00 1958-59 94,50 91,50 81,00 70,00 79,50 86,40 83,40 75,60 62,40 1959-60 94,50 91,50 81,00 70,00 79,50 85,30 83,40 75,60 62,40 1960-61 104,70 100,50 89,70 78,00 87,50 94,50 91,60 83,75 69,50 1961-62 104,70 100,50 89,70 78,00 87,50 94,50 92,00 83,75 72,80

1 Levert bilvei minus kr. 4,00. 2 Prisene gjelder også for Møre og Romsdal, hvor det dessuten er en særskilt pristabell for midtmålt furu i hele lengder.

Tabell XVII. Basispriser for sevjebarket grantommer og grankubb levert vassdrag eller

opplastet jernbane. Kroner pr. m 3 .

Toppmålt tømmer fast mål År Flidtmålt tom- Kubb lost mål mer fast mål f Prosentvis tillegg til grunnpristabell Beregnet i kr.

1955 92,00 257 107,10 63,00 1956 96,00 273 111,90 65,70 1957 92,50 260 108,00 64,50 1958 86,00 234 100,20 60,00 1959 86,00 234 100,20 60,00 1960 95,00 270 111,00 66,50 1961 98,70 284 115,20 69,00

Tabell XVIII. Priser for midtmålt bartretommer og stav - og kassekubb i Rogaland.

Midtmålt tømmer kr. pr. rn3 Stav- ogkassekubb, barket, kr. pr. favn a 2 x 2m

År 15 halvmeters lengde Halv- Hel- - tønne- tønne- Kasse- Botne- 12 cm 20 cm 30 cm kubb kubb kubb kubb

1955 157,00 204,00 231,00 243,00 1956 160,00 210,00 237,00 248,00 1957 ...... 186,00 233,00 264,00 280,00 1958 74,88 88,64 112,32 176,00 220,00 250,00 263,00 1959 68,80 81,44 103,20 170,00 213,00 242,00 255,00 1960 68,80 81,44 103,20 170,00 213,00 242,00 255,00 1961 75,20 89,02 112,80 170,00 220,00 250,00 263,00 85

Tabell XIX. Priser for toppmålt bartretøtnmer i Hordaland og Sogn og Fjordane.

Kroner pr. m 3 .'

10 halvmeter lengde 15 halvmeter lengde

Driftsår Toppdiameter i cm Toppdiameter i cm 15 E 20 I 25 15 If 20 I 25

1954-55 76,60 85,40 93,70 84,10 94,25 103,20 1955-56 85,80 95,70 105,00 94,20 105,55 115,60 1956-57 100,00 112,05 122,90 110,10 123,50 134,90 1957-58 100,00 112,05 122,90 110,10 123,50 134,90 1958-59 89,10 98,20 109,40 96,10 102,40 107,70 1959-60 89,10 98,20 109,40 96,10 102,40 107,70 1960-61 97,90 108,00 120,30 103,10 112,65 118,50 1961-62 97,90 108,00 120,30 103,10 112,65 118,50

Avsmalning 1 cm pr. meter.

Tabell XX. Priser for ubarket stav- og kassekubb' i Hordaland og Sogn og Fjordane. Kroner pr. favn (mål) å 2 x 2 meter.

Heltonnekubb Driftsår Halvtønne- Botnekubb Blandet kubb kubb 30" 34"

1954-55 155,25 203,55 230,00 241,50 212,75 1955-56 155,00 200,00 230,00 240,00 210,00 1956-57 180,00 226,00 256,00 266,00 236,00 1957-58 172,00 216,00 245,00 254,00 226,00 1958-59 155,00 195,00 217,00 230,00 1959-60 155,00 195,00 217,00 230,00 1960-61 171,00 215,00 239,00 253,00 • • 1961-62 171,00 215,00 239,00 253,00

'For barket kubb 8 prosent tillegg. Halvtonnekubb 25" lengde, minste topp 4". Heltonnekubb 30" og 34" lengde, minste topp 4". Botnekubb 36" lengde, minste topp . Blandet kubb 30-36" lengde, minste topp 4-6".

Tabell XXI. Basispriser for skurtømmer av furu i hele lengder i Saltda1. 1 Kroner pr. m.

Dimensjonsklasser i m 3 Driftsår Inntil 0,100 0,100-0,20010,200-0,40010,400-0,60010,600-0,8001 Over 0,800

1959-60 56,00 66,00 78,00 86,00 93,00 100,00 1960-61 63,00 73,00 85,00 93,00 100,00 107,00 1961-62 63,00 73,00 85,00 93,00 100,00 107,00

For tidligere år hadde pristabellen for Saltdal flere dimensjonsklasser. Se Skogstatistikk 1953-1956, tabell 30, side 30. 86

Tabell XXII. Basispriser for skurtømmer av furu i Troms og Vest-Finnmark. Kroner pr. m3 .

Dimensjonsklasser i m3 Driftsår Inntil 0,100 1 0,100-0,200 1 0,200-0,400 1 0,400-0,600 Over 0,600 i 1954-55 45,00 55,00 66,00 76,00 84,00 1955-56 45,00 55,00 66,00 76,00 84,00 1956-57 57,00 67,00 78,00 88,00 96,00 1957-58 57,00 67,00 78,00 88,00 96,00 1958-59 57,00 67,00 78,00 88,00 96,00 1959-60 56,00 66,00 78,00 86,00 93,00 1960-61 61,00 71,00 83,00 91,00 96,00 1961-62 61,00 71,00 83,00 91,00 98,00

Tabell XXIII. Priser for cellulosekubb. Kroner pr. m 3 løst mål opplastet jernbane.

Grankubbl Sulfatkubb Leveringsår OksebarkettSlindbarket Ubarket Oksebarket SlindbarketLUbarket

1954-55 55,50 45,50 40,50 41,50 33,50 30,50 1955-56 58,50 - 48,50 39,00 47,50 39,50 33,50 1956-57 60,00 50,00 40,00 51,50 42,50 36,00 1957-58 59,00 43,50 38,00 ...... 1958-59 56,50 42,00 36,50 48,00 32,50 29,50 1959-60 56,50 42,00 36,50 48,00 32,50 29,50 1960-61 63,00 46,50 40,50 53,00 36,00 33,00 1961-62 63,00 46,50 40,50 53,00 36,00 33,00

Sevjebarket kubb, se tabell XVII.

Tabell XXIV. Tømmerpriser i Trysil og Engerdal. Norske kroner pr. m 1 .

Trysilvassdraget (Klara) Ljoravassdraget

Sagtommer, Sagtommer, furu 16' x 8" furu 15' x 8" Driftsår Sulfitt Sulfat fast mål fast mål Etter Om- Sulfitt, Sulfat, Etter Om- toppmålt regnet til prima, prima, toppmålt regnet til sylinder- kubikk- lost mål' lost mål' sylinder- kubikk- kubikk meter kubikk meter fast mål fast mål fast mål fast mål

1954-55 92,26 68,46 145,53 116,42 60,50 48,13 149,70 119,76 1955-56 98,44 78,95 143,15 114,06 64,86 52,44 151,08 120,41 1956-57 89,83 74,77 126,69 101,35 59,13 48,81 123,82 99,06 1957-58 81,58 73,33 133,21 106,57 53,63 47,44 131,11 104,89 1958-59 74,77 65,07 104,40 83,52 48,81 43,31 117,51 94,01 1959-60 81,58 69,92 118,97 95,18 54,31 46,06 129,64 103,71 1960-61 91,77 77,21 131,62 105,30 63,25 51,56 130,63 104,50 1961-62 91,77 77,21 131,62 105,30 63,25 51,56 130,63 104,50

1 1 ma lost mål ca. 0,70 M3 fast mål. 87

Tabell XXV. Priser for. midtmålte furustolper levert vassdrag. Kroner pr. m 3 .

6,5-7,5 meter 8,0-10,5 meter 11,0-15,0 meter 16,0-20,0 meter Driftsår lange lange lange lange

1955-56 114,80 127,10 143,50 172,20 1956-57 114,80 127,10 143,50 172,20 1957-58 120,40 120,90 131,25 151,20 1958-59 103,60 111,91 121,45 139,86 1959-60 103,60 111,91 121,45 139,86 1960-61 110,60 120,90 136,50 174,30 1961-62 110,60 120,90 136,50 174,30

Tabell XXVI. Prosentvise tillegg og beregnede priser for finkrtommmer av furu I. klasse og innleggstommer av furu 2. klasse levert vassdrag. Kroner pr. m 3.

Finertommer furu 1. klasse Innleggstommer furu 2. klasse

Driftsår 10 halvmeters lengde Prosentvise tillegg 10 halvmeters lengde Prosent- vise 30 cm 40 cm 22-29,5 30 cm 25 cm 32 cm tillegg topp topp cm topp topp topp topp • og mer

1954-55 455 143,20 171,55 240 250 111,00 120,55 1955-56 515 158,65 190,10 265 280 119,15 130,90 1956-57 515 158,65 190,10 265 280 119,15 130,90 1957-58 490 152,20 182,35 265 280 119,15 130,90 1958-59 460 144,50 173,10 245 260 112,65 124,00 1959-60 460 144,50 173,10 245 260 112,65 124,00 1960-61 515 158,65 190,10 280 295 124,05 136,10 1961-62 515 158,65 190,10 280 295 124,05 136,10

Tabell XXVII. Priser på vedtommer. Kroner pr. m3 .

Gran Furu

Slindbarket Slindbarket Driftsår I Rundbarket Rundbarket Med Uten Med Uten rundbarking rundbarking rundbarking rundbarking

1954-55' 59,00 58,00 56,00 45,50 43,50 41,50 1955-56 62,50 61,50 59,00 52,00 50,00 47,50 1956-57 64,50 63,50 60,50 56,50 54,50 51,50 1957-58 63,00 62,00 59,00 55,50 53,50 50,50 1958-59 61,00 . . 53,00 1959-60 61,00 • . 53,00 1960-61 67,50 . 59,00 1961-62 67,50 59,00 • • • • Prisene inkluderer en investeringsavgift på kr. 9,00 for gran og kr. 3,00 for furu. 88

Tabell XXVIII. Noteringspriser for ved på Østlandet, Sørlandet og Trøndelag levert jernbanestasjon eller kai. Kroner pr. favn (2 x 2m).

Leverings- Bjørk og annen hardved Osp og annen lausved Barved år Driftsår 60 cm -{ 3m 60 cm 3m 60 cm L 3m 1954-55 90 288 59 189 72 279 1955-56 105 340 65 210 80 310 1956-57 113 365 70 230 86 335 1957-58 113 365 70 230 86 335 1958-59 110 345 70 225 86 335 1959-60 110 345 70 225 86 335 1960-61 110 345 70 225 86 335 1961-62 120 380 78 250 95 370

Tabell XXIX. Vedpriser for Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane levert jernbanestasjon eller kai. Kroner pr. favn 60 cm lang ved.

Vest-Agder Rogaland Hordaland, Sogn og Fjordane Driftsår

Bjørk Barved Bjørk Gråor "f Barved Bjørk Gråor Barved

1954-55 90 72 91 69 78 100 65 77 1955-56 100 80 100 70 78 110 75 87 1956-57 108 83 107 70 78 115 80 90 1957-58 108 83 107 70 78 110 75 86 1958-59 108 83 107 70 78 110 75 86 1959-60 106 81 107 70 78 110 75 86 1960-61 106 81 115 70 80 115 80 90 1961-62 116 91 115 70 80 115 80 90

Tabell XXX. Vedpriser for Møre og Romsdal, Helgeland, Salten og Troms levert jernbanestasjon eller kai. Kroner pr. favn 60 cm lang ved.

Møre og Romsdal Helgeland'Salten Troms Driftsår Bjørk Barved Bjørk Barved førk Bjørk ..1_ 1954-55 87 63 90 70 90 80 1955-56 95 70 90 70 90 80 1956-57 105 70 100 80 90 80-90 1957-58 105 70 100 80 90 80-90 1958-59 105 70 100 80 90 90 1959-60 105 70 100 80 90 90 1960-61 110 70 105 85 90 85 1961-62 110 70 110 90 100 90

Levering ved kai. Ved levering jernbanestasjon regnes bilveipris pluss kjøreutgifter med lastebil til stasjonen.

Tabell XXXI. Priser på fyrstikk-osp og fin6rtommer av Work, svartor og osp for Ost- landet og Sørlandet. Kroner pr. rn 3 opplastet jernbanevogn.

Fyrstikk-osp Fin6rtømmer

Driftsår Midtmål med bark, cm Toppm., minste kant, på bar ved, cm

20-21 F 22 24 2 ---2 7 25-29 30 og mer 21-26h/ 27-32 T21/3 — 20gmer .i. 4 60 84 94 130 145 160 6 0 2 6 100 140 155 170 6 105 140 155 170 8 105 130 145 160 8 105 120 135 150 60 105 110 125 140 606 2 00 04 110 110 125 140 662 04 04 08 114 110 125 140

Tabell XXXII. Priser for skurtømmer av lauvtrær. Kroner pr. M3 levert bilvei.

Kvalitetsskiaqømmer Skurtømmer

Toppmål i cm I II Driftsår 25-341/2 35 og mer 15 cm topp og mer

Eik Bjørk Eik r-Bjørk Eik F—B-Tørk. I Eik t Bjørk

1955-56 140 115 175 140 120 110 80 75 1956-57 . . • • • - 1957-58 • • 100 . 130 . . 106 . . 65 1958-59 140 105 170 120 130 100 84 67 1959-60 140 90 170 .. 130 70 84 50 1960-61 140 105 170 120 130 100 100 81 1961-62 140 100 170 100 90 67,50

Tabell XXXIII. Priser for lauvtretømmer og lauvtrekubb til treforedlingsindustrien. Kroner pr. m3 opplastet jernbanevogn.

Lauvtretømmer, Lauvtrekubb fast mål i 2 meters lengde, løst mål Driftsår Sevje- Økse- Slind- Sevje- Økse- Slind- barket barket barket Ubarket barket barket barket Ubarket syrefelt syrefelt

1955-56 83,00 74,00 49,00 45,00 1956-57 • • • • • 1957-58 70,00 . 1958-59 64,50 60,75 . 1959-60 64,50 .. • ...... 1960-61 73,50 69,50 61,00 58,00 44,00 41;50 31,6 28,00 1961-62 81,00 73,50 67,50 65,00 48,50 44,00 38,50 37,00 0

Tabell XXXIV. Priser for industrived av lauvtre. Kroner pr. m' lost mål.

Østlandet og Sørlandet' Vestlandske Treforedling A/L

3 meters lengde 1 meters lengde, ubarket

Driftsk. Hardved Lausved Hordaland, Sogn Rogaland' og Fjordane 3 Slind- Slind- barket Ubarket barket Annen Annen syrefelt syrefelt lauvved Bjørk lauvved

1958-59 37,80 28,80 30,00 24,00 1959-60 37,80 28,80 33,00 24,00 1960-61 • 40,80 30,30 36,00 25,50 1961-62 35,00 3 3,50 30,06 29,00. . 40,80 30,30 36,00 25,50

Opplastet jernbanevogn. 2 Levert ombord. 3 Levert bilvei, stasjon eller kai. 91

Tabell XXXV. Bruttoverdi av avvirking til salg og industriell produksjon. Framdrevet til vanlig leveringssted. 1000 kroner.

Bartre- Lauvtre- Fylker tømmer tømmer Barved Lauvved I alt

195 5-56 Riket 732 252 9 198 11 319 13 260 766 029

Østfold 47 619 1 007 1 006 428 50 060 Akershus 67 593 298 1 049 87 69 027 Hedmark 186 716 1 020 2 317 1 622 191 675 Oppland 93 890 359 2 633 647 97 529 Buskerud 87 212 759 1 917 410 90 298 Vestfold 29 498 961 471 382 31 312 Telemark 75 622 1 325 970 976 78 893 Aust-Agder 34 039 2 416 241 1 213 37 909 Vest-Agder 10 022 1 026 37 1 865 12 950 Rogaland 1 527 6 47 879 2 459 Hordaland 3 561 — 1 167 3 729 Sogn og Fjordane 3 809 20 1 1 003 4 833 More og Romsdal 6 252 — 1 1 236 7 489 Sør-Trøndelag . 21 900 1 183 888 22 972 Nord-Trøndelag 49 867 — 376 125 50 368 Nordland 11 795 — 6 792 12 593 Troms 491 — — 459 950 Finnmark 839 — 63 81 983

1956-57 Riket 792 400 10 194 10 727 11 791 825 112

Østfold 39 301 487 1 260 556 41 604 Akershus 66 198 405 1 520 96 68 219 Hedmark 194 635 1 957 1 992 705 199 289 Oppland 109 925 523 2 551 453 113 452 Buskerud 97 616 801 1 423 339 100 179 Vestfold 32 281 625 202 164 33 272 Telemark 83 891 1 336 752 710 86 689 Aust-Agder 37 512 2 887 347 1 168 41 914 Vest-Agder 9 143 950 3 1 767 11 863 Rogaland 1 417 7 68 663 2 155 Hordaland 2 704 1 138 2 843 Sogn og Fjordane 3 599 17 5 1 116 4 737 More og Romsdal 6 215 2 3 1 186 7 406 Sør-Trøndelag 29 094 172 206 391 29 863 Nord-Trøndelag . . 63 117 289 193 63 599 Nordland 13 248 25 1 813 14 087 Troms 718 1 052 1 770 Finnmark 1 786 104 281 2 171 92

Tabell XXXV (forts.). Bruttoverdi av avvirking til salg og industriell produksjon. Fram- drevet til vanlig leveringssted. 1000 kroner.

Bartre- Lauvtre- Fylker tømmer tømmer Barved Lauvved I alt

1 9 5 7-5 8 Riket 700 960 6 086 9 179 10 229 726 454

Østfold 36 309 411 685 647 38 052 Akershus 71 251 242 1 204 133 72 830 Hedmark 170 901 1 606 2 108 769 175 384 Oppland 95 197 273 2 103 346 97 919 Buskerud 90 709 941 1 164 357 93 171 Vestfold 25 570 553 230 92 26 445 Telemark 72 380 306 825, 723 74 234 Aust-Agder 31 654 1 170 249 1 044 34 117 Vest-Agder 8 547 544 2 1 610 10 703 Rogaland 1 469 9 44 477 1 999 Hordaland 2 281 8 126 188 2 603 Sogn og Fjordane 3 225 11 — 695 3 931 More og Romsdal 3 848 — 1 817 4 666 Sør-Trøndelag 22 710 — 134 477 23 321 Nord-Trøndelag 52 078 — 223 301 52 602 Nordland 11 192 — 3 1 007 12 202 Troms 589 — — 434 1 023 Finnmark 1 050 12 78 112 1 252

1 9 5 8-5 9 Riket 570 675 5 414 9 161 10 414 595 664

Østfold 26 861 290 817 821 28 789 Akershus 52 626 140 1 172 135 54 073 Hedmark 146 426 1 595 2 082 625 150 728 Oppland 81 254 331 2 423 377 84 385 Buskerud 74 259 579 1 212 191 76 241 Vestfold 23 392 547 106 219 24 264 Telemark 57 029 416 579 861 58 885 Aust-Agder 29 043 699 192 1 152 31 086 Vest-Agder 7 261 455 6 1 761 9 483 Rogaland 1 146 121 46 562 1 875 Hordaland 1 845 8 3 76 1 932 Sogn og Fjordane • • 2 527 9 — 515 3 051 More og Romsdal 2 484 24 — 872 3 380 Sør-Trøndelag 15 728 — 115 395 16 238 Nord-Trøndelag 37 904 — 365 203 38 472 Nordland 9 955 180 2 564 10 701 Troms 612 — — 1 016 1 628 Finnmark 323 20 41 69 453 Tabell XXXV (forts.). Bruttoverdi av avvirking til salg og industriell produksjon. Fram- drevet til vanlig leveringssted. 1000 kroner.

Bartre- Lauvtre- Fylker tømmer tømmer f Barved Lauvved I alt 195 9-6 0 Riket 624 616 8 555 8 498 10 473 652 142

Østfold 34 203 410 716 852 36 181 Akershus 63 908 252 1 154 100 65 414 Hedmark 160 129 1 168 1 914 698 163 909 Oppland 76 789 292 2 274 517 79 872 Buskerud 67 919 1 156 1 146 196 70 417 Vestfold 23 985 983 68 201 25 237 Telemark 61 838 765 574 737 63 914 Aust-Agder 29 023 997 193 932 31 145 Vest-Agder 7 081 616 5 1 269 8 971 Rogaland 1 189 187 32 462 1 870 Hordaland 2 698 84 24 384 3 190 Sogn og Fjordane 3 257 465 — 615 4 337 More og Romsdal . 4 731 336 2 749 5 818 Sør-Trøndelag . . . 22 586 584 158 638 23 966 Nord-Trøndelag 52 158 — 228 402 52 788 Nordland 11 993 259 4 653 12 909 Troms 381 — — 1 039 1 420 Finnmark 748 1 6 29 784

1 9 6 0-61 Riket 694 222 14 993 7 481 9 457 726 153

Østfold 33 558 744 462 828 35 592 Akershus 63 836 508 1 045 105 65 494 Hedmark 172 842 2 177 1 877 97 176 993 Oppland 91 173 507 2 142 350 94 172 Buskerud 77 248 2 311 820 234 80 613 Vestfold 29 788 1 088 71 299 31 246 Telemark 69 023 1 725 287 427 71 462 Aust-Agder 36 218 2 298 262 785 39 563 Vest-Agder 8 277 1 121 2 1 319 10 719 Rogaland 1 240 198 53 720 2 211 Hordaland 4 293 241 127 364 5 025 Sogn og Fjordane . . 3 321 820 — 730 4 871 More og Romsdal . . 5 452 244 — 872 6 568 Sør-Trøndelag 23 779 544 123 483 24 929 Nord-Trøndelag .. 58 585 — 137 525 59 247 Nordland 13 427 374 2 560 14 363 Troms 694 93 50 678 1 515 Finnmark 1 468 21 81 1 570 4

Tabell XXXVI. Tømmerpriser, driftsutgifter og rotverdi for midtmålstømmer av gran og barket og ubarket toppmålstømmer for Østlandet og Sørlandet. Kroner pr. m 3 .

Etter basispriser Etter basispriser -:- kultur- og investeringsavgifter

Driftsår Pris for Pris for fram- Drifts- Rotverdi Driftsut- fram- Drifts- Rotverdi Driftsut- drevet utgifter gifter i % drevet utgifter gifter i (), tommer av pris tommer av pris

Midtmålstommer av gran 1954-55 79,00 42,29 36,71 53,5 68,42 42,29 26,13 61,8 1955-56 83,50 45,32 38,18 54,3 73,33 45,32 28,01 61,8 1956-57 86,00 48,56 37,44 56,5 75,68 48,56 27,12 64,2 1957-58 84,00 48,40 35,60 57,6 73,92 48,40 25,52 65,5 1958-59 81,00 49,34 31,66 60,9 71,28 49,34 21,94 69,2 1959-60 81,00 49,44 31,56 61,0 71,28 49,44 21,84 69,4 1960-61 89,70 50,74 38,96 56,6 78,94 30,74 28,20 64,3 1961-62 89,70 61,82 27,88 69,0 78,94 61,82 17,12 78,5

Barket toppmålstommer' 1954-55 89,10 41,74 47,36 46,8 78,32 41,74 36,58 53,3 1955-56 96,10 44,81 51,2946,6 84,18 44,81 39,37 53,2 1956-57 99,10 48,06 51,04 48,5 87,21 48,06 39,15 55,1 1957-58 97,50 47,91 49,59 49,1 85,80 47,91 37,89 55,8 1958-59 93,00 48,75 44,25 52,4 81,84 48,75 33,09 59,6 1959-60 93,00 48,85 44,15 52,5 81,84 48,85 32,99 59,7 1960-61 102,60 50,19 52,41 48,9 90,29 50,19 40,10 55,6 1961-62 102,60 61,13 41,47 59,6 90,29 61,13 29,16 67,7

Ubarket 2 toppmålstornmerl 1954-55 83,75 35,42 48,33 42,3 73,07 35,42 37,65 48,5 1955-56 90,33 37,29 53,04 41,3 78,52 37,29 41,23 47,5 1956-57 93,15 40,08 53,07 43,0 81,97 40,08 41,89 48,9 1957-58 91,65 40,00 51,65 43,7 80,65 40,00 40,65 49,6 1958-59 88,35 40,73 47,62 46,1 77,75 40,73 37,02 52,4 1959-60 88,35 40,73 47,62 46,1 77,75 40,73 37,02 52,4 1960-61 98,50 41,95 56,55 42,6 86,68 41,95 44,73 48,4 1961-62 98,50 51,09 47,41 51,9 86,68 51,09 35,59 59,0

Prisene for topprnAlstornmer er gjennomsnitt for gran og furu. 2' Reduksjonen i pris for ubarket tommer gjelder bare reduksjon for spart barking.

Tabell XXXVII. Tømmerpriser, driftsutgifter og rotverdi for midtmålstømmer av gran og barket toppmålstømmer for Trøndelag, Møre og Romsdal og Nordland. Kroner pr. m3 .

Etter basispriser Etter basispriser '2.- kultur- og investeringsavgifter

Driftsår Pris for Pris for frem- Drifts- Rot- Driftsut- fram- Drifts- Rot- Driftsut-

drevet utgifter verdi gifter i ()/07 drevet utgifter verdi gifter i `)//0 tommer av pris tommer av pris

Midtmålstommer av gran 1954-55 74,20 42,01 32,19 56,5 63,72 42,01 21,71 65,9 1955-56 78,40 45,02 33,38 57,4 68,33 45,02 23,31 65,9 1956-57 80,70 48,28 32,42 59,8 71,01 48,28 22,73 68,0 1957-58 78,70 48,12 30,58 61,1 69,26 48,12 21,14 69,5 1958-59 75,60 49,03 26,57 64,9 66,53 49,03 17,50 73,7 1959-60 75,60 49,16 26,44 65,0 66,53 49,16 17,37 73,8 1960-61 83,75 50,43 33,32 60,2 73,70 50,43 23,27 68,4 1961-62 83,75 61,51 22,24 72,3 73,70 61,51 12,19 83,5

Barket toppmålstommerl 1954-55 84,18 41,45 42,73 49,2 73,50 41,45 32,05 56,4 1955-56 90,58 44,49 46,09 49,1 78,77 44,49 33,28 56,5 1956-57 93,23 47,75 45,48 51,2 82,04 47,75 34,29 58,2 1957-58 90,40 47,54 42,86 52,6 79,55 47,54 32,01 59,8 1958-59 84,90 48,33 36,57 56,9 74,71 48,33 26,38 64,7 1959-60 84,35 48,40 35,95 57,3 74,23 48,40 25,83 65,2 1960-61 93,05 49,69 43,36 53,4 81,88 49,69 32,19 60,7 1961-62 93,25 60,64 32,61 65,1 82,06 60,64 21,42 74,0

Prisene , for toppmålstommer er gjennomsnitt av prisene for gran og furu. 6

Tabell XXXVIII. Skogkulturavgift i privat- og kommuneskoger og rentemidler av skogkultur- og investeringsavgifter. 1000 kroner.

Rentemidler av skogkultur- og Skogkulturavgift investeringsavgifter Fylker Inn- Ut- Beholdn. Innvun. Medgått Beholdn. betalt betalt pr. 31/12 renter i året pr. 31/1.2

1957 Østfold 814 913 2 520 355 144 884 Akershus og Oslo 1 263 1 300 3 666 462 125 1 216 Hedmark 3 867 4 364 8 867 1 053 615 2 386 Oppland 2 174 1 773 7 650 677 453 1 762 Buskerud 1 967 1 808 7 163 655 365 1 566 Vestfold 631 570 1 592 197 95 358 Telemark 1 464 1 091 5 417 374 159 898 Aust-Agder 924 1 009 2 351 252 105 645 Vest-Agder 194 121 713 75 24 168 Rogaland 13 8 74 2 2 5 Hordaland og Bergen 21 17 88 3 1 5 Sogn og Fjordane 31 25 65 2 2 8 More og Romsdal 76 75 331 38 4 76 Sør-Trøndelag 580 411 1 786 198 50 469 Nord-Trøndelag 1 453 1 433 2 853 362 119 866 Nordland 132 78 473 45 16 74 Troms 1 1

I alt 15 604 14 997 45 610 4 750 2 279 11 386

1958 Østfold 728 1 017 2 232 369 140 1 112 Akershus og Oslo 1 196 1 540 3 322 501 221 1 496 Hedmark 3 421 4 518 7 770 1 067 782 2 671 Oppland 1 933 2 082 7 500 785 641 1 907 Buskerud 1 728 1 998 6 893 732 303 1 995 Vestfold 476 597 1 471 231 132 456 Telemark 1 146 1 128 5 435 453 210 1 141 Aust-Agder 706 750 2 307 302 164 784 Vest-Agder 242 174 780 99 47 220 Rogaland 14 7 80 2 1 5 Hordaland og Bergen . 19 15 92 2 2 6 Sogn og Fjordane 10 13 63 2 1 9 More og Romsdal 109 87 353 52 16 112 Sør-Trøndelag 670 577 1 881 256 114 611 Nord-Trøndelag 1 386 1 617 2 622 421 346 920 Nordland 151 89 535 61 38 97 Troms — — — — — -- I alt 13 935 16 209 43 336 5 335 3 158 1 3 542

1 Restanser ikke med. Betaling av restanser og revisjon av regnskapene gjør at det ikke blir full overensstemmelse mellom og utbetaling og oppgitt beholdning pr. 31 /12. 97

Tabell XXXVIII (forts.). Skogkulturavgift i privat- og kommuneskoger og rentemidler av skogkultur- og investeringsavgifter. 1000 kroner.

Rentemidler av skogkultur- og Skogkulturavgift investeringsavgifter Fylker Inn- Ut- Beholdn. Innvun. Medgått Beholdn. Ibetalt" betalt pr. 31 / 12 renter i året pr . 31 /12

1959 Østfold 559 808 1 984 380 190 1 302 Akershus og Oslo 1 142 1 192 3 453 520 362 1 654 Hedmark 3 364 3 505 7 629 1 014 790 2 895 Oppland 1 688 1 879 7 310 779 612 2 073 Buskerud 1 414 1 421 6 886 765 379 2 391 Vestfold 432 450 1 453 248 223 482 Telemark 914 901 5 448 486 307 1 321 Aust-Agder 628 729 2 212 303 176 910 Vest-Agder 274 301 754 111 107 224 Rogaland 16 15 81 2 1 6 Hordaland og Bergen 18 20 90 2 2 6 Sogn og Fjordane 19 22 60 3 2 10 More og Romsdal 98 83 368 61 24 150 Sør-Trøndelag 502 483 1 900 272 103 780 Nord-Trøndelag 1 839 1 450 3 010 438 279 1 107 Nordland 150 125 560 63 50 109 Troms

I alt 13 057 13 384 43 198 5 447 3 607 15 420

1960 Østfold 680 725 1 939 336 291 1 348 Akershus og Oslo 1 083 1 092 3 444 499 278 1 874 Hedmark 3 305 3 184 7 750 994 910 2 980 Oppland 1 730 1 977 7 063 755 623 2 206 Buskerud 1 418 1 630 6 674 774 401 2 764 Vestfold 510 514 1 449 254 189 547 Telemark 988 950 5 487 506 256 1 570 Aust-Agder 562 549 2 226 299 179 1 030 Vest-Agder 311 330 735 110 54 280 Rogaland 11 8 84 2 2 6 Hordaland og Bergen 21 23 88 2 1 8 Sogn og Fjordane 28 28 59 2 3 9 More og Romsdal 76 92 352 65 25 190 Sør-Trøndelag 652 619 1 932 261 120 921 Nord-Trøndelag 1 930 1 878 3 063 395 258 1 243 Nordland 140 140 560 65 57 116 Troms — — — — — —

I alt 13 445 13 739 42 905 5 319 3 647 17 092

Se note side 96.

7—Skog 98

Tabell XXXIX. Investeringsavgift i privat- og kommuneskoger og hva den er brukt til. 1000 kroner.

Utbetaling etter formål Behold- Fylker Inn- Tekn. I I fling betalti Skogs- Skogs- utstyr, Skog- Andre Utbetalt pr. 31 /12 veier husvær rasj.- kultur formål frigitt I alt tiltak avgift 1957 Østfold 5 594 1 228 590 435 1 202 291 10 3 756 10 059 Akershus 7 383 2 088 1 014 729 917 531 139 5 418 14 152 Hedmark 19 456 6 128 3 482 1 320 3 355 1 696 346 16 327 29 963 Oppland 11 802 3 038 1 178 1 038 919 740 44 6 957 20 660 Buskerud 11 994 3 797 1 267 352 1 127 625 126 7 294 19 490 Vestfold 4 827 961 480 100 712 158 — 2 411 7 351 Telemark 9 952 3 179 1 091 714 494 364 — 5 842 13 932 Aust-Agder 5 402 1 584 135 237 660 288 1 2 905 8 721 Vest-Agder 1 480 264 0 84 104 33 — 485 2 562 Sogn og Fjordane 124 98 4 18 — — — 120 5 More og Romsdal 901 73 4 26 151 13 4 271 1 476 Sør-Trøndelag 3 600 385 158 266 469 116 24 1 418 6 894 Nord-Trøndelag 8 675 1 504 758 534 1 659 398 0 4 853 13 204 Nordland 1 339 143 48 214 65 66 0 536 1 730

I alt 92 529 24 470 10 209 6 067 11 834 5 319 694 58 593 150 199

1958 Østfold 3 631 909 414 360 1 393 279 21 3 376 10 314 Akershus 6 134 2 143 984 766 1 348 1 049 16 6 306 13 978 Hedmark 15 111 5 886 2 954 1 375 3 900 1 792 166 16 073 29 001 Oppland 8 215 3 142 1 153 1 165 1 408 822 18 7 708 21 166 Buskerud 8 278 3 567 1 265 399 1 316 717 79 7 343 20 423 Vestfold 2 628 1 169 292 117 695 124 2 2 399 7 580 Telemark 6 085 2 868 931 781 567 360 18 5 525 14 493 Aust-Agder 2 975 1 321 162 291 662 221 — 2 657 9 038 Vest-Agder 845 267 6 75 137 61 — 546 2 862 Sogn og Fjordane 84 77 4 — — 3 — 84 5 More og Romsdal 523 112 3 22 156 9 — 302 1 697 Sør-Trøndelag 2 643 392 218 288 563 162 3 1 626 7 920 Nord-Trøndelag 4 899 1 267 810 587 1 897 355 — 4 916 13 187 Nordland 801 136 40 291 65 88 5 625 1 909

Ialt 62 852 23 256 9 236 6 517 14 107 6 042 328 59 486 153 573

1 Restanser ikke med. Betaling av restanser og revisjon av regnskapene gjør at det ikke blir full overensstemmelse mellöm inn- og utbetaling og oppgitt beholdning pr. 31 /12.

Tabell XXXIX (forts.). Investeringsavgift i privat- og kommuneskoger og hva den er brukt til. 1000 kr.

Utbetaling etter formal Behold- Fylker Tekn. ning Inn- Skogs- Skogs- utstyr Skog- Andre Utbetalt pr. 31 /12 betalti veier husvær rasj.- kultur formål frigitt I alt tiltak avgift

1959 Østfold 2 824 1 044 367 418 1 351 357 7 3 544 9 594 Akershus 5 392 2 328 921 892 959 723 31 5 854 13 524 Hedmark 13 074 5 543 2 621 1 282 3 281 1 569 159 14 455 27 619 Oppland 7 132 2 698 1 166 1 234 1 380 1 084 43 7 605 20 692 Buskerud 6 598 3 577 1 180 641 962 875 68 7 303 19 719 Vestfold 2 398 1 214 183 114 631 54 — 2 196 7 781 Telemark 4 894 2 811 988 952 575 395 45 5 766 13 622 Aust-Agder 2 719 1 570 207 309 780 370 1 3 237 8 526 Vest-Agder 869 277 2 108 210 95 — 692 3 040 Sogn og Fjordane 108 104 — — 4 — — 108 5 More og Romsdal 409 117 1 34 134 17 — 303 1 804 Sør-Trøndelag 1 394 635 140 306 485 123 6 1 695 7 619 Nord-Trøndelag 3 573 1 131 415 486 2 039 391 18 4 480 12 278 Nordland 677 167 44 271 70 88 0 640 1 945

I alt 52 061 23 216 8 235 7 047 12 861 6 141 378 57 878 147 768

1960 Østfold 3 499 1 030 311 494 1 288 308 9 3 440 9 653 Akershus 5 857 1 900 743 1 033 1 249 790 55 5 770 13 610 Hedmark 14 372 5 363 2 255 1 443 2 897 1 824 162 13 944 28 047 Oppland 6 559 2 321 835 1 252 1 742 889 65 7 104 20 147 Buskerud 6 374 3 194 927 659 1 209 463 29 6 481 19 611 Vestfold 2 395 1 136 236 181 828 101 2 2 484 7 691 Telemark 5 220 2 314 684 1 005 568 313 62 4 946 13 897 Aust-Agder 2 794 1 402 133 348 654 185 1 2 723 8 598 Vest-Agder 626 206 13 137 260 58 — 674 2 992 Sogn og Fjordane 120 89 18 2 11 — — 120 5 More og Romsdal 300 126 — 103 176 19 — 424 1 679 Sør-Trøndelag 1 908 624 191 419 565 132 23 1 954 7 574 Nord-Trøndelag 4 879 1 212 592 873 1 798 489 32 4 996 12 162 Nordland 703 140 52 291 114 95 5 697 1 951

I alt 55 606 21 057 6 990 8 240 13 359 5 666 445 55 757 147 617

Se note side 98. 00

Tabell XL. Skogsveier bygd i privat- og kommuneskoger og bygdeallmenninger.

Bygd med statsbidrag Bygd uten statsbidrag Fylker Planert I alt Planert I alt Antall veilengde omkostn. Antall veilengde omkostn. anlegg meter kroner anlegg meter kroner

Sommerveier 1957-58' Østfold 36 33 645 629 084 19 12 560 92 147 Akershus 35 35 705 922 223 19 14 450 578 733 Hedmark 97 173 253 2 577 742 65 100 189 1 515 839 Oppland 47 83 929 1 114 335 40 46 315 505 783 Buskerud 58 114 188 1 964 298 38 51 557 822 626 Vestfold 30 3 475 165 639 2 2 580 42 000 Telemark 80 51 670 770 181 86 128 019 2 311 631 Aust-Agder 83 32 632 1 249 403 23 8 438 204 287 Vest-Agder 37 10 540 191 868 8 4 000 40 150 Rogaland 3 — 21 810 1 700 1 080 Hordaland 16 5 513 131 706 — — — Sogn og Fjordane 13 2 880 92 287 — — — More og Romsdal 18 6 370 117 466 2 500 1 340 Sør-Trøndelag 26 22 807 249 308 3 8 650 103 770 Nord-Trøndelag 65 31 752 605 523 16 38 200 299 647 Nordland 28 10 807 306 829 6 2 730 21 700 Troms 7 4 530 27 027 — — —

I alt 679 623 696 11 136 729 328 418 888 6 540 733

Vinterveier 1957-58' Østfold 3 4 420 29 267 38 41 072 97 277 Akershus 2 1 305 15 192 12 18 500 300 715 Hedmark 5 27 732 91 362 51 78 500 247 655 Oppland 6 18 580 72 777 18 22 395 64 068 Buskerud 8 16 030 147 648 34 62 137 618 758 Vestfold 2 2 300 18 495 2 950 6 900 Telemark 18 10 230 87 030 122 258 295 1 296 844 Aust-Agder 8 2 380 35 442 2 1 100 3 788 Vest-Agder 5 3 394 31 081 8 4 430 15 696 Rogaland — — — — — — Hordaland 9 2 310 26 691 — — — Sogn og Fjordane 2 1 510 18 093 — — — More og Romsdal 25 13 207 93 173 5 3 280 3 480 Sør-Trøndelag 6 10 570 118 615 1 2 000 4 000 Nord-Trøndelag .. . 14 9 159 77 656 23 30 002 73 663 Nordland 5 1 360 15 161 6 7 500 7 645 Troms 14 11 233 85 150

I alt 132 135 720 962 833 322 530 161 2 740 489

1 For veier bygd uten statsbidrag gjelder oppgavene kalenderåret 1957. 101

Tabell XL (forts.). Skogsveier bygd i privat- og kommuneskoger og bygdeallmenninger.

Bygd med statsbidrag Bygd uten statsbidrag Fylker Planert I alt Planert I alt Antall veilengde omkostn. Antall veilengde omkostn. anlegg meter kroner anlegg meter kroner

Sommerveier 1958-59' Østfold 39 37 055 671 699 14 8 801 63 188 Akershus 31 38 232 802 286 19 20 865 1 063 325 Hedmark 82 146 623 2 055 144 70 139 423 1 417 154 Oppland 52 93 031 1 237 840 39 36 400 535 893 Buskerud 73 102 668 2 058 965 22 32 168 538 946 Vestfold 36 21 940 587 784 3 1 255 7 400 Telemark 75 42 776 690 304 48 51 116 1 107 546 Aust-Agder 93 32 949 952 725 20 7 875 134 731 Vest-Agder 25 5 490 140 626 1 1 300 21 000 Rogaland 1 1 000 18 163 Hordaland 11 2 638 90 060 Sogn og Fjordane 9 3 430 75 130 2 2 286 46 538 More og Romsdal 12 3 070 123 434 1 600 1 110 Sør-Trøndelag 19 23 363 425 986 10 12 540 71 277 Nord-Trøndelag 57 48 832 1 014 589 22 19 673 148 636 Nordland 25 6 596 182 185 Troms 4 4 500 34 814

I alt 644 614 193 11 161 734 271 334 302 5 156 744

Vinterveier 1958-59' Østfold 8 9 242 66 590 19 16 851 98 027 Akershus 1 2 700 25 481 4 6 381 131 936 Hedmark 8 33 355 91 205 101 118 975 323 386 Oppland 10 29 266 109 207 23 23 545 115 803 Buskerud 6 7 715 131 281 28 31 372 181 492 Vestfold 1 1 000 16 000 1 700 5 850 Telemark 13 8 995 71 075 35 36 259 160 023 Aust-Agder 6 2 120 30 770 9 14 100 35 727 Vest-Agder 7 720 17 573 3 2 017 22 204 Rogaland 2 1 140 8 480 — — — Hordaland 9 3 173 50 587 — — — Sogn og Fjordane 5 565 17 237 2 1 470 11 009 More og Romsdal 29 19 706 117 160 1 800 800 Sør-Trøndelag 5 8 070 46 237 12 11 030 47 078 Nord-Trøndelag 8 10 060 84 228 28 25 360 93 328 Nordland 5 1 617 26 489 5 5 160 7 792 Troms 21 15 868 102 338 — —

I alt 144 155 312 1 011 938 271 294 020 1 234 455

For veier bygd uten statsbidrag gjelder oppgavene kalenderåret 1958. 102

Tabell XL (forts.). Skogsveier bygd i privat- og kommuneskoger og bygdeallmenninger.

Bygd med statsbidrag Bygd uten statsbidrag Fylker Planert I alt Planert I alt Antall veilengde omkostn. Antall veilengde omkostn. anlegg meter kroner anlegg meter kroner

Sommerveier 1959-60' østfold 22 23 483 371 053 17 9 160 53 652 Akershus 43 40 505 829 647 22 21 856 104 019 Hedmark 73 157 874 2 325 682 64 88 751 962 830 Oppland 59 111 721 1 113 210 33 37 429 440 534 Buskerud 55 77 002 1 525 091 31 38 471 505 137 Vestfold 30 9 757 368 925 8 6 945 159 440 Telemark 83 46 896 823 405 37 26 745 409 757 Aust-Agder 86 29 044 837 632 19 8 402 78 680 Vest-Agder 23 5 385 127 691 Rogaland 2 920 35 990 Hordaland 7 2 921 80 670 Sogn og Fjordane 8 950 42 982 2 956 46 988 More Romsdal 8 890 65 520 2 2 770 22 094 Sør-Trøndelag 14 21 410 388 525 25 19 815 214 282 Nord-Trøndelag 51 25 280 635 662 23 15 016 184 740 Nordland 21 8 073 138 240 6 5 400 11 352 Troms 3 2 320 16 989

I alt 588 564 431 9 726 914 289 281 716 3 193 505

Vinterveier 1959-60' Østfold 8 11 313 64 784 26 23 640 64 799 Akershus 3 1 920 16 166 3 1 910 54 100 Hedmark 9 21 520 105 006 63 104 889 293 199 Oppland 12 17 110 264 696 22 24 710 64 396 Buskerud 9 15 466 173 206 29 48 253 170 324 Vestfold — — — 3 480 2 600 Telemark 20 23 580 259 021 36 32 603 140 147 Aust-Agder 4 2 315 18 334 27 24 160 134 216 Vest-Agder 5 3 080 34 373 — — — Rogaland 3 1 520 47 367 — — — Hordaland 7 2 029 28 955 — — Sogn og Fjordane 7 3 117 48 755 6 11 315 81 880 More og Romsdal 32 20 013 151 744 1 200 794 Sør-Trøndelag 2 2 200 9 818 14 12 085 25 720 Nord-Trøndelag 11 6 216 73 140 29 35 489 92 485 Nordland 12 6 189 47 847 14 12 940 40 912 Troms 13 11 630 70 400 — — —

I alt 157 149 218 1 413 612 273 332 674 1 165 572

For veier bygd uten statsbidrag gjelder oppgavene kalenderåret 1959. 103

Tabell XL (forts.). Skogsveier bygd i privat- og kommuneskoger og bygdeallmenninger.

Bygd med statsbidrag Bygd uten statsbidrag Fylker Planert I alt Planert I alt Antall veilengde omkostn. Antall veilengde omkostn. anlegg meter kroner anlegg meter kroner

Sommerveier 1960 1 Østfold 9 14 552 405 479 7 3 370 25 956 Akershus 24 26 187 520 321 17 14 860 785 016 Hedmark 44 95 405 1 302 274 46 47 754 354 821 Oppland 40 79 239 758 090 33 32 290 689 396 Buskerud 45 59 943 1 115 715 26 20 884 444 476 Vestfold 18 10 800 204 050 4 3 300 72 005 Telemark 36 28 656 581 434 48 45 063 750 269 Aust-Agder 38 16 151 516 759 18 11 829 209 707 Vest-Agder 12 4 240 75 660 — — — Rogaland 1 450 4 136 — — — Hordaland 4 2 360 48 373 — — — Sogn og Fjordane 3 1 160 21 278 2 3 400 44 000 More og Romsdal 2 230 10 393 — — — Sør-Trøndelag 11 11 435 309 933 19 30 055 399 942 Nord-Trøndelag 20 8 094 224 172 12 10 300 145 655 Nordland 13 7 558 311 234 5 6 200 35 150 Troms 3 1 800 9 650 — — —

I alt 323 368 260 6 418 951 237 229 305 3 956 393

Vinterveier 1960 1 Østfold — — — 16 19 000 30 841 Akershus 2 8 817 10 051 4 4 000 11 625 Hedmark 12 38 467 103 074 55 110 667 249 692 Oppland 10 20 900 101 655 19 16 490 198 857 Buskerud 2 — 17 413 15 11 305 80 306 Vestfold 1 — 1 500 3 760 6 514 Telemark 8 4 420 46 780 38 41 155 202 314 Aust-Agder — — — 4 4 500 14 589 Vest-Agder 2 325 9 882 3 1 590 11 400 Rogaland 1 800 11 625 — — — Hordaland 5 470 25 289 — — — Sogn og Fjordane 4 560 10 064 2 2 000 26 000 More og Romsdal 17 13 891 75 713 1 325 500 Sør-Trøndelag 2 380 7 315 21 23 980 101 589 Nord-Trøndelag 10 8 290 135 383 24 22 560 64 490 Nordland 2 1 272 20 670 11 8 140 7 891 Troms 9 7 615 50 401 — — —

I alt 87 106 207 626 815 216 266 472 1 006 608

1 For veier bygd med statsbidrag gjelder oppgavene 2. halvår 1960. 104

Tabell XLI. Arbeidere, arbeidstid og utbetalt lønn m. v. ved fløting.

Vassdrag med sortering FVassdrag uten sortering Alle Flotingstid Flatingstid Flotingstid J Flotingstid vassdrag over 5 mnd. under 5 mnd. over 2 mnd. Lunder 2 mnd. 1957 Vassdrag 19 11 7 29 66 Flott kvantum m3 3 765 611 122 557 37 174 342 461 4 267 803

Floting i hovedvassdrag Arbeidere 2 397 209 79 529 3 214 Timer 1 111 341 46 934 30 363 96 225 1 284 863 Utbetalt lønn kr. 6 488 084 271 628 176 949 562 975 7 499 636

Fløting i bivassdrag Arbeidere 3 062 120 7 422 3 611 Timer 402 807 15 636 1 320 52 074 471 837 Utbetalt lønn kr. 2 317 967 98 690 6 401 300 744 2 723 802

Sortering Arbeidere 1 727 74 — — 1 801 Timer 1 855 662 61 358 — — 1 917 020 Utbetalt lønn kr. 11 189 859 366 211 — — 11 556 070

Båtmannskaper Arbeidere 118 5 — — 123 Timer 160 844 750 — — 161 594 Utbetalt lønn kr. 996 249 4 100 — — 1 000 349

I alt Arbeidere 7 304 408 86 951 8 749 Timer 3 530 654 124 678 31 683 148 299 3 835 314 Utbetalt lønn kr. 20 992 159 740 629 183 350 863 719 22 779 857

Faste funksjonærer Antall 117 8 — 8 133 Utbetalt lønn kr. 1 494 731 28 500 — 24 536 1 547 767

Gjennomsnittlig arbeidstid i dagsverk å 8 timer Fløting i hovedvassdrag 58 28 48 23 50 Floting i bivassdrag . . 16 16 24 15 16 Sortering 134 104 133 Båtmannskaper 170 19 50 164

Gj.snittlig timelønn i kr. Fløting i hovedvassdrag 5,84 5,79 5,83 5,83 5,84 Fløting i bivassdrag . 5,75 6,31 4,85 5,78 5,77 Sortering 6,03 5,97 — — 6,03 Båtmannskaper 6,19 5,47 — — 6,19 Gjennomsnitt i alt 5,95 5,94 — 5,82 5,94 105

Tabell XLI (forts.). Arbeidere, arbeidstid og utbetalt lønn m. v. ired fløting. —

--I Vassdrag med sortering Vassdrag uten sortering Alle Flotingstid Flotingstid Flotingstid Flotingstid vassdrag over 5 mnd. under 5 mnd. over 2 mnd. Ltnder 2 mnd. — 1958 Vassdrag 19 8 6 28 61 Flott kvantum m3 3 438 758 75 415 81 910 299 872 3 895 955

Fløting i hovedvassdrag Arbeidere 2 455 126 147 424 3 152 Timer 1 046 177 31 593 62 218 75 719 1 215 707 Utbetalt lønn kr. 6 310 143 172 418 324 174 473 836 7 280 571

Floting i bivassdrag Arbeidere 3 125 27 — 354 3 506 Timer 357 814 6 780 — 59 736 424 330 Utbetalt lønn kr. 2 218 286 33 506 — 353 019 2 604 811

Sortering Arbeidere 1 757 52 — — 1 809 Timer 1 695 306 21 929 — — 1 717 235 Utbetalt lønn kr. 11 017 948 161 801 — 11 179 749

Båtmannskaper Arbeidere 113 — — 113 Timer 151 644 — — — 151 644 Utbetalt lønn kr. 930 763 — — — 930 763

I alt Arbeidere 7 450 205 147 778 8 580 Timer 3 250 941 60 302 62 218 135 455 3 508 916 Utbetalt limn kr. 20 477 140 367 725 324 174 826 855 21 995 894

Faste funksjonærer Antall 119 6 6 131 Utbetalt limn kr. 1 642 131 18 700 21 285 1 682 116

Gjennomsnittlig arbeidstid i dagsverk a 8 timer Plating i hovedvassdrag 53 31 53 22 48 Floting i bivassdrag .. . 14 31 — 21 15 Sortering 121 53 — — 119 Båtmannskaper 168 — — — 168

Gj.snittlig timelonn i kr. Floting i hovedvassdrag 6,03 5,46 5,21 6,26 5,99 Floting i bivassdrag . . . 6,20 4,94 — 5,91 6,14 Sortering 6,50 7,38 — — 6,51 Båtmannskaper 6,14 — — 6,14 Gjennomsnitt i alt 6,30 6,10 5,21 6,10 6,27 106

Tabell XLI (forts.). Arbeidere, arbeidstid og utbetalt harm m. v. ved floting. , Vassdrag med sortering Vassdrag uten sortering 1 Alle Flotingstid 1 Flatingstid Flotingstid Flotingstid vassdrag over 5 mnd. under 5 mnd. over 2 mnd. under 2 mnd.

1959 Vassdrag 18 2 6 28 54 Fløtt kvantum m3 2 741 539 152 721 75 246 300 067 3 269 573

Piloting i hovedvassdrag Arbeidere 2 388 190 180 585 3 343 Timer 1 074 843 40 800 54 320 137 604 1 307 567 Utbetalt lønn kr. 6 399 474 224 001 338 821 852 609 7 814 905

Flating i bivassdrag Arbeidere 2 911 50 50 16 3 027 Timer 395 060 8 200 4 179 996 408 435 Utbetalt lønn kr. 2 537 538 42 976 22 590 5 294 2 608 398

Sortering Arbeidere 1 625 26 — — 1 651 Timer 1 460 824 18 800 — — 1 479 624 Utbetalt lønn kr. 8 685 347 139 458 — — 8 824 805

Båtmannskaper Arbeidere 118 2 8 128 Timer 145 285 4 400 — 900 150 585 Utbetalt lønn kr. 888 962 30 100 — 5 888 924 950

I alt Arbeidere 7 042 268 230 609 8 149 Timer 3 076 012 72 200 58 499 139 500 3 346 211 Utbetalt lønn kr. 18 511 321 436 535 361 411 863 791 20 173 058

Faste funksjonærer Antall 117 1 — 5 1 23 Utbetalt lønn kr. 1 649 343 10 500 — 17 350 1 677 193

Gjennomsnittlig arbeidstid i dagsverk å 8 timer Flating i hovedvassdrag 56 27 38 30 49 Floting i bivassdrag . . 17 21 10 8 17 Sortering 112 90 112 Båtmannskaper 154 275 14 147

G j.snittlig timelønn i kr. Fløting i hovedvassdrag 5,95 5,49 6,24 6,20 5,98 Floting i bivassdrag . . 6,42 5,24 5,41 5,32 6,39 Sortering 5,95 7,42 — — 5,96 Båtmannskaper 6,12 6,84 — 6,54 6,14 Gjennomsnitt i alt 6,02 6,05 6,18 6,19 6,03 0

Tabell XLI (forts.). Arbeider, arbeidstid og utbetalt lønn m. v. ved fløting.

Vassdrag med sortering Vassdrag uten sortering Alle Fløtingstid Flotingstid Flotingstid Flatingstid vassdrag over 5 mnd. under 5 mnd. over 2 mnd. under 2 mnd.

1960 Vassdrag 18 4 7 26 55 Flott kvantum m3 3 073 822 46 554 78 341 289 214 3 487 931

Floting i hovedvassdrag Arbeidere 2 461 90 201 597 3 349 Timer 799 792 24 600 50 266 114 342 989 000 Utbetalt lønn kr. 5 249 052 170 239 321 176 762 062 6 502 529

Fløting i bivassdrag Arbeidere 2 820 22 16 38 2 896 Timer 381 160 5 000 2 553 4 389 393 102 Utbetalt lønn kr. 2 392 948 29 000 14 325 22 524 2 458 797

Sortering Arbeidere 1 579 29 — 1 608 Timer 1 400 637 35 660 — — 1 436 297

Utbetalt lønn kr. 8 924 486 200 926 — 9 125 412

Båtmannskaper Arbeidere 112 5 — 5 122 Timer 134 824 1 200 — 331 136 355 Utbetalt lønn kr. 896 753 6 000 — 2 334 905 087

I alt Arbeidere 6 972 146 217 640 7 975 Timer 2 716 413 66 460 52 819 119 062 2 954 754 Utbetalt lønn kr. 17 463 239 406 165 335 501 786 920 18 991 825

Faste funksjonærer Antall 111 3 1 2 117 Utbetalt lønn kr. 1 702 460 25 500 2 000 12 000 1 741 960

Gjennomsnittlig arbeidstid i dagsverk a 8 timer Floting i hovedvassdrag 41 34 31 24 37 Floting i bivassdrag . . 17 28 20 14 17 Sortering 111 154 — — 112 Båtmannskaper 150 30 — 8 140

Gf.snittlig timelonn i kr. Fløting i hovedvassdrag 6,56 6,92 6,39 6,66 6,57 Fløting i bivassdrag . . 6,28 5,80 5,61 5,13 6,25 Sortering 6,37 5,63 — — 6,35 Båtmannskaper 6,65 5,00 — 7,05 6,64 Gjennomsnitt i alt . . . . 6,43 6,11 6,35 6,61 6,43 108

Tabell XLII. Tømmerfløting. Oversikt over alle hovedvassdrag.

Innmeldt til fløting 1957

Stokketall Fast mål i m3 Gjennom.- ,..: Hovedvassdrag 1956 snitt m3 1953-57 1.) Herav I Tømmer Ved I alt m3 ,.._,9 og kubb Tømmer Ved og kubb

1957 1 Grensevassdrag: a. Trysilelv (Klara) 2 436 522 189 221 1 196 023 196 023 — 197 854 199 076 b. T8ckfors 3 452 38 845 2 12 623 422 12 201 17 495 18 787 d. Børja 14 881 38 708 3 976 1 910 3 2 066 — 1 074 e. Vingers (Mokern mfl) 175 328 056 4 2 551 35 2 516 10 006 17 491 f. Rotna og Røgden 38 953 437 722 4 28 366 6 745 21 621 26 838 32 678 h. Ljøra 25 572 22 360 5 31 015 6 050 24 965 25 398 25 321 i. Lenglingen- Rengen 122 420 — 4 16 904 14 068 2 836 15 141 28 242 k. Murusjø (Nordli) 49 469 — 6 5 338 5 338 — 4 700 4 235 2 Haldens 3 711 117 — 7 301 589 292 115 *9474 290 861 256 926 3 Glomma 14 911 801 81 517 091 1 517 091 1 382 803 1 454 636 4 Mossevassdraget . . . . — — — — — 182 6 Nordmarkens 187 459 — 26 803 26 803 — 33 339 25 529 7 Sørkedalens 126 272 16 829 16 829 — 27 282 20 143 8 Liervassdraget 11 596 1 230 1 230 — 541 639 9 Drammens 6 421 793 4 608 681 952 681 717 235 595 459 632 055 13 Numedalslågen 1 043 905 116 065 116 065 96 695 127 203 14 Farrisvann 1 528 860 182 085 182 085 — 167 380 147 886 15 Hallevann — — — — — — 1 297 16 Skiensvassdraget . . . . 2 220 059 38 137 346 183 343 280 9 2 903 336 757 304 976 17 Herrevassdraget 153 509 23 034 23 034 — 22 303 23 251 18 Bjerkeset — — — — — — 133 19 Fossingvassdraget . . . — — — — — 1 250 1 870 20 Kragerøvassdraget . . . 585 233 71 166 71 166 — 61 134 60 809 21 Gjerstad og Søndeled 162 638 — 20 154 20 154 20 702 18 619 22 Vegårshei 116 499 — 14 427 14 427 — 13 867 15 864 24a Nærestad (Vennevatn) 40 570 — 5 234 5 234 — 5 723 5 569 25 Molandsvann, østre — — — — — 783 740 27 Arendalsvassdraget . 1 119 959 145 382 145 382 141 470 131 199 31 Stikks- og Kalvildelv 3 770 — 755 755 — — 1 117 33 Fjelldalselv 960 — 216 216 — 191 182 35 Isefjærbekk — — 170 — * 170 112 109 36 Tovdalselv 276 507 — 38 056 38 056 — 45 041 41 401 37 Otra 267 952 39 864 39 864 — 42 122 43 176 38 Mandalselv 16 000 4 000 4 000 — 600 2 980

* I favnemål. 'Av dette 15 766 m 3 svensk tømmer. Alt til Sverige. 2 Alt fra norske grenseskoger og til- bakeføres Norge v. Haldensvassdraget. 3 Herav 18 m 3 målt i favner. 4 Alt til Sverige. 5 Herav 820 m3 svensk tømmer. Alt til Sverige. 6 Herav 3 958 m 3 til Sverige. Fra Sverige over Gjøsbu 69 693 m3. 8 Fra Sverige 53 616 m3 . 9 Herav 420 m3 målt i favner. 0

Tabell XLII (forts.). Tømmerfløting. Oversikt over alle hovedvassdrag.

Innmeldt til fløting 1957

Stokketall Fast mål i m3 Gjennom- Hovedvassdrag 1956 snitt Herav m3 1953-57 0) cl, Tømme Ved I alt m3 a og kubb Tommer I- Ved og kubb

41 Suldalslågen 1 020 1 125 42 Vosseelv 2 960 810 810 716 922 46 Surna 10 000 1 663 1 663 1 618 1 672 48 Soaelv 300 149 Fj elna 49 Bergselv, Haga- og Holdenelv Snildalselv — — — — — — — 54 Rodsjoelv og Nordelv 2 094 2 223 424 320 104 220 592 55 Fisdalselv og Osaelv — — — — — 556 111 57 Orkla 99 977 — 11 574 11 574 — 6 727 9 902 58 Børsa 7 600 10 070 1 708 1 200 508 1 241 1 074 61 Nea 185 699 — 25 000 25 000 — 20 000 30 102 62 Homla — 63 Sordalselv og Arnevikelv 13 700 1 362 1 362 1 255 1 429 64 Stordalselv 14 400 1 438 1 438 1 771 1 342 65 Nørreelv 2 000 200 200 — 114 105 66 Nordalselv 19 210 — 1 921 1 921 — 1 398 1 752 67 Oldenelv — — — — — — 182 68 Bredoselv 465 — 510 510 — 798 804 69 Steindalselv — — — — — — 173 71 Stjordalselv 338 600 30 233 30 233 22 055 25 259 74 Verdalselv 84 221 — 8 766 8 766 8 349 17 386 75 Figga 9 500 — 959 959 — 578 1 200 76 Snåsa med Ogna . 466 393 — 47 792 47 792 — 32 080 41 910 77 Molleelv 8 414 — 1 030 1 030 — 918 1 050 78 Follaelv — — — — — — 714 80 Mossa og Kaldalselv 30 967 — 3 519 3 519 — 2 652 3 731 82 Jossundvassdraget 16 681 — 1 633 1 633 — 2 065 1 320 Lauvsnesvassdraget . . 4 706 339 339 — — 240 Oksdola — — — — — 1 690 926 83 Salsvann 15 269 25 489 3 787 2 513 1 274 5 353 5 653 84 Statlandselv — — — — — — — 85 Argårdselv 72 392 99 266 17 930 12 964 4 966 10 385 19 974 86 Olsengelv 8 539 13 500 2 200 1 525 675 1 838 1 943 87 Aursunna 46 653 68 546 12 062 8 635 3 427 12 872 11 815 88 Bogna 64 311 89 418 16 806 12 335 4 471 16 474 16 967 89 Sævikelv 6 846 — 700 700 — 155 375 90 Vetterhuselv — — — — — 395 491 91 Namsen 1 366 589 — 134 298 134 298 — 113 013 117 350 92 Oploelv 17 291 35 810 4 442 2 651 1 791 3 650 3 016 93 Kongsmoelv (Foldalselv) 7 083 16 544 1 454 627 827 1 564 1 701 93a Bjcira 686 1 273 187 124 63 — 165 95 ikeiv 51 500 — 5 124 5 124 — 4 610 4 770 96 Terråkelv 7 554 753 753 — 577 266 0

Tabell XLII (forts.). Tømmerfløting. Oversikt over alle hovedvassdrag.

Innmeldt til fløting 1957

Stokketall Fast mål i m3 Gjennom- . Hovedvassdrag 1956 snitt 0.) Herav m3 1953-57 cl, Tømmer Ved I alt M3 1 og kubb Tømmer Ved og kubb

97 Urvollelv 3 846 — 367 367 289 395 98 Eideelv 41 217 — 3 747 3 747 3 896 2 670 99 Sausvassdraget (Velfjord) — — — — — — 768 103 Vefsna 547 600 — 55 862 55 862 — 51 221 49 818 104 Bjerkaelv 5 192 — 939 939 — — 273 105 Rosh — — — — — 2 819 1 736 106 Ranaelv — — — — — — 757 108 Saltdalselv — — — — — — — 109 Målselv — — — — — — 24 110 Reisaelv — — — — 155 139 112 Altaelv 1 244 450 450 — 425 239 114 Tanaelv 7 440 2 900 1 598 1 465 133 838 1 282 115 Pasvikelv

•■••■■•■•••■ I alt 39 186 742 1 462 696 4 252 668 4 155 442 97 226 3 922 497 4 033 154

Tommer Sammendrag Ved m 3 I alt m 3 Stokker

1957 I. Østlandet og Opplandene (nr. la—h, 2-15) . . . . 30 462 358 3 045 120 73 078 3 118 198 II. Sørlandet (nr. 16-40) 4 963 656 705 568 3 073 708 641 III. Vestlandet (nr. 41-42) 2 960 810 — 810 IV. Trøndelag (nr. 1 i—k, 43-94) 3 092 175 335 237 20 942 356 179 V. Nord-Norge (nr. 95-115) 665 593 68 707 133 68 840 I alt 1957 39 186 742 4 155 442 97 226 4 252 668 iii

Tabell XLII (forts.). Tømmerfløting. Oversikt over alle hovedvassdrag.

Innmeldt til flating 1958

Stokketall Fast mål i m' Gjennom- . Hovedvassdrag 1957 snitt

a Herav m" 1954-58 n Tømmer Ved I alt m3 og kubb Tømmer Ved og kubb

1958 1 Grensevassdrag: a. Trysilelv (Klara) 2 152 460 — 1 168 591 168 591 196 023 192 747 b. T6ckfors 3 393 117 492 2 8 110 377 7 733 12 623 16 054 d. Børja 2 621 8 962 2 241 296 3 1 945 3 976 1 376 e. Vingers (Møkern m.fl.) — — — — — 2 551 13 211 f. Rotna og Røgden 62 000 338 127 4 31 259 11 258 20 001 28 366 31 440 h. Ljøra 28 730 435 969 5 32 465 6 402 26 063 31 015 27 179 i. Lenglingen- Rengen 146 941 19 484 6 19 931 17 542 2 389 16 904 22 138 k. Murusjø (Nordli) 62 000 3 000 6 6 462 6 172 290 5 338 4 860 2 Haldens 3 926 364 — 7 335 268 318 027 * 17 241 301 589 281 598 3 Glomma 13 265 033 — 8 1 308 956 1 308 956 — 1 517 091 1 399 055 4 Mossevassdraget • • • • — — — — — — 86 6 Nordmarkens 238 445 — 35 491 35 491 — 26 803 27 484 7 Sørkedalens 237 419 — 38 098 38 098 — 16 829 23 037 8 Liervassdraget 2 228 — 273 273 — 1 230 623 9 Drammens 5 691 541 16 769 627 884 626 994 890 681 952 612 008 13 Numedalslågen 1 103 165 — 119 127 119 127 — 116 065 116 997 14 Farrisvann 1 031 634 — 134 146 134 146 — 182 085 151 894 15 Hallevann — — — — — — 823 16 Skiensvassdraget 2 119 771 58 080 318 393 314 230 4 163 346 183 314 194 17 Herrevassdraget 145 911 — 20 252 20 207 * 45 23 034 22 798 18 Bjerkeset 20 130 — 2 315 2 315 — — 596 19 Fossingvassdraget . . . 4 130 — 475 475 — — 1 125 20 Kragerøvassdraget . . 489 170 — 59 804 59 804 — 71 166 60 910 21 Gjerstad og Søndeled 120 293 — 15 294 15 294 — 20 154 18 148 22 Vegårshei 99 356 13 097 13 097 — 14 427 14 503 24a Nærestad (Vennevatn) 33 598 — 4 422 4 422 — 5 234 5 371 25 Molandsvann, østre . — — — — — — 440 27 Arendalsvassdraget 999 103 136 684 136 684 — 145 382 133 286 31 Stikks- og Kalvildelv — — — — — 755 517 33 Fjelldalselv 325 — 75 75 — 216 148 35 Isefjærbekk — — — — — 170 93 36 Tovdalselv 320 333 — 48 056 48 056 — 38 056 41 026 37 Otra 251 228 — 37 044 37 044 — 39 864 39 506 38 Mandalselv 6 200 — 1 250 1 250 — 4 000 1 830

* I favnemål. 1 Av dette 12 356 m' svensk tømmer. Alt til Sverige. 2 Alt fra norske grenseskoger. Herav tilbakefores Norge ved Haldensvassdraget 6 023 m3 . Resten til Sverige. 3 Herav 1 428 m' malt i favner. 4 Herav 2 200 m' svensk last. Alt til Sverige. 5 Herav 396 in" svensk last. Alt til Sverige. " Alt til Sverige. Fra Sverige over Gjosbu 81 491 m". 8 Fra Sverige 40 033

112

Tabell XLII (forts.). Tømmerfløting. Oversikt over alle hovedvassdrag.

Innmeldt til Sating 1958

Stokk etall Fast mål i m3 Gjennom 1957 snitt 1-; Hovedvassdrag Herav m3 1954-58 a., Tommer Ved I alt m3 S .4 og kubb Tommer Ved og kubb

41 Suldalslågen 625 305 305 777 42 Vosseelv 2 710 617 617 810 851 46 Surna 1 663 1 284 48 Soaelv 1 040 — 120 120 144 Fj elna 49 Bergselv, Haga- og Holdenelv — — — — — — — Snildalselv — — — — — — — 54 Rodsjoelv og Nordelv 7 218 — 867 867 — 424 743 55 Fisdalselv og Osaelv — — — — — — 111 57 Orkla — — — — — 11 574 7 375 S8 Børsa 16 820 — 1 570 1 570 — 1 708 1 051 61 Nea 151 351 — 22 000 22 000 — 25 000 27 693 63 Sordalselv og Arnevikelv 16 000 — 1 600 1 600 — 1 362 1 489 64 Stordalselv 3 600 — 359 359 — 1 438 1 294 65 Nørreelv 1 410 — 141 141 — 200 133 66 Nordalselv 16 100 — 1 589 1 589 — 1 921 1 732 67 Oldenelv 10 000 — 1 000 1 000 — 382 68 Bredoselv 6 708 — 767 767 — 510 844 69 Steindalselv — — — — — — 143 71 Stjordalselv 308 663 — 29 832 29 832 — 30 233 25 860 74 Verdalselv 95 840 — 10 836 10 836 — 8 766 14 787 75 Figga — — — — — 959 856 76 Snåsa med Ogna . 426 071 — 41 876 41 876 — 47 792 41 440 77 Molleelv 4 544 — 550 550 — 1 030 970 78 Follaelv — — — — — — 715 80 Mossa og Kaldalselv 39 530 — 4 391 4 391 — 3 519 3 222 82 Jossundvassdraget . . 2 400 3 600 663 465 198 1 633 1 232 Lauvsnesvassdraget . 602 811 144 97 47 339 269 Oksdeila — — — — — — 632 83 Salsvann 20 467 28 264 4 813 3 400 1 413 3 787 5 470 84 Statlandselv — — — — — — — 85 Årgårdselv 54 202 68 709 13 502 10 065 3 437 17 930 18 010 86 Olsengelv — — — — — 2 200 1 648 87 Aursunna 42 637 67 453 11 411 8 036 3 375 12 062 12 144 88 Bogna 46 190 65 647 12 104 8 862 3 242 16 806 15 954 89 Soevikelv — — — — — 700 313 90 Vetterhuselv 700 — 100 100 — — 392 91 Namsen 1 083 170 — 110 251 110 251 — 134 298 117 264 92 Opploelv . . . . 9 369 17 351 2 246 1 379 867 4 442 3 146 93 Kongsmoelv (Foldalselv) 6 525 12 198 1 858 1 248 610 1 454 1 807 93a Bjøra — — — — — 187 37 95 Aelv 48 755 — 4 975 4 975 — 5 124 4 991 96 Terrikelv — — — — — 753 266 113

Tabell XLII (forts.). Tømmerfløting. Oversikt over alle hovedvassdrag.

Innmeldt til fløting 1958

Stokketall Fast mål i m3 Gjennom- . Hovedvassdrag 1957 snitt 'al Herav m3 1954-58 a., I I c), Tømmer Ved I alt m3 ..1 og kubb Tømmer Ved og kubb

97 Urvollelv — — 367 240 98 Eideelv 28 784 — 2 503 2 503 3 747 3 048 99 Sausvassdraget (Velfjord) — — — 103 Vefsna 628 467 — 53 690 53 690 55 862 52 166 104 Bjerkaelv 9 500 — 1 100 1 100 939 493 105 Rosh — — 1 736 106 Ranaelv — — 287 108 Saltdalselv — — 109 Målselv — — 110 Reisaelv — — — — — — 96 112 Altaelv 1 009 — 457 457 — 450 331 114 Tanaelv 7 786 1 010 1 493 1 453 40 1 598 1 249 115 Pasvikelv

Ialt 35 662 315 1 262 926 3 865 193 3 771 204 93 989 4 252 668 3 954 218

Tømmer Sammendrag Ved I113 I alt ni 3 Stokker .3 1958 I. Østlandet og Opplandene (nr. 1 a—h, 2-15) .. 27 745 033 2 768 036 73 873 2 841 909 II. Sørlandet (nr. 16-40) 4 609 548 652 962 4 208 657 170 III. Vestlandet (nr. 41-42) 3 335 922 — 922 IV. Trøndelag (nr. 1 i—k, 43-94) 2 580 098 285 106 15 868 300 974 V. Nord-Norge (nr. 95-115) 724 301 64 178 40 64 218 I alt 1958 35 662 315 3 771 204 93 989 3 865 193 114

Tabell MAI (forts.). Tømmerfløting. Oversikt over alle hovedvassdrag.

Innmeldt til fløting 1959

Stokketall Fast mål i m 3 Gjennom- . Hovedvassdrag 1958 snitt i).'' Herav m3 1955-59 ai Tømmer Ved I alt m 3 )-1 og kubb J Tømmer Ved og kubb

1959 1 Grensevassdrag: . Trysilelv (Klara) 2 359 457 — 1 187 250 187 250 — 168 591 188 953 . T6ckfors 2 132 63 572 2 4 256 223 4 033 8 110 12 016 . Børja 499 1 781 1 446 70 3 1 376 2 241 1 533 . Vingers (Møkern m.fl.) — — — — — — 8 211 . Rotna og Røgden 23 000 238 300 4 18 165 4 165 14 000 31 259 27 242 . Ljøra 32 596 364 628 5 28 329 7 394 20 935 32 465 28 011 . Lenglingen- Rengen 109 874 8 260 5 13 708 12 679 1 029 19 931 16 639 . Murusjø (Nordli) 84 700 — 5 7 800 7 800 — 6 462 5 411 2 Haldens 2 872 957 — 6 252 243 243 495 * 8 748 335 268 286 769 3 Glomma 12 102 272 — 7 1 219 571 1 219 571 — 1 308 956 1 348 387 4 Mossevassdraget . . . . — — — — — — 86 6 Nordmarkens 211 662 — 26 472 26 472 — 35 491 28 941 7 Sørkedalens 133 940 — 22 902 22 902 — 38 098 24 425 8 Liervassdraget 12 762 — 1 231 1 231 — 273 869 9 Drammens 5 286 082 14 447 565 770 564 833 937 627 884 603 636 13 Numedalslhgen 845 907 — 97 027 97 027 — 119 127 106 422 14 Farrisvann 1 051 353 — 134 462 134 462 — 134 146 155 419 15 Hallevann — — — — — — 442 16 Skiensvassdraget 1 795 786 37 179 244 964 241 389 3 575 318 393 308 038 17 Herrevassdraget 136 881 — 18 259 18 195 * 64 20 252 21 969 18 Bjerkeset 13 500 — 1 679 1 679 — 2 315 799 19 Fossingvassdraget . . . 7 370 — 645 645 — 475 654 20 Kragerøvassdraget . . . 394 579 — 48 322 48 322 — 59 804 59 453 21 Gjerstad og Søndeled 139 594 — 17 072 17 072 — 15 294 18 244 22 Vegårshei 100 653 — 12 059 12 059 — 13 097 13 501 24a Nærestad (Vennevatn) 38 025 — 4 743 4 743 — 4 422 5 022 25 Molandsvann, østre . — — — — — — 276 27 Arendalsvassdraget 940 098 — 117 972 117 972 — 136 684 134 162 31 Stikks- og Kalvildelv. . — — — — — — 391 33 Fjelldalselv 180 — 46 38 * 8 75 122 35 Isefjærbekk — — — — — — 93 36 Tovdalselv 176 160 — 24 484 24 484 — 48 056 38 111 37 Otra 216 644 — 29 470 29 470 — '37 044 37 991 38 Mandalselv 11 000 — 2 200 2 200 — 1 250 1 970

2 * I favnemhl. Av dette 14 695 m 3 svensk tømmer. Alt til Sverige. Alt fra norske grenseskoger. Herav tilbakeføres Norge ved Haldensvassdraget 3 295 m 3 . Resten til Sverige. 3 Av dette 1 260 m 3 målt i favner. 4 Herav 1 526 m 3 svensk last. Alt til Sverige. Alt til Sverige. " Fra Sverige over Gjosbu 44 095 m 3 . Fra Sverige 42 467 m 3 .

Tabell XLII (forts.). Tømmerfløting. Oversikt over alle hovedvassdrag.

Innmeldt til floting 1959

Stokketall Fast mål i m3 Gjennom- Hovedvassdrag 1958 snitt a Herav m3 1955-59 o Tømmer Ved I alt m3 ,.- og kubb Tommer F Ved 1 og kubb

41 Suldalslågen — — 305 461 42 Vosseelv 1 905 440 440 617 698 46 Surna _ — — _ — 942 48 Soaelv — 120 104 Fjelna — — — — — — — 49 Bergselv, Haga- og Holdenelv — — — — — — — Snildalselv 54 Rodsjoelv og Nordelv — — — — — 867 475 55 Fisdalselv og Osaelv . — — — — — — 111 57 Orkla — — — — — — 5 264 58 Børsa 4 670 — 927 927 — 1 570 1 089 61 Nea 152 865 — 22 000 22 000 — 22 000 25 451 63 Sordalselv og Arnevikelv 4 900 — 480 480 — 1 600 1 233 64 Stordalselv 3 900 — 390 390 — 359 1 043 65 Nørreelv 310 30 30 — 141 139 66 Nordalselv 4 100 — 430 430 — 1 589 1 323 67 Oldenelv — — — — — 1 000 382 68 Bredoselv 2 677 — 311 311 — 767 773 69 Steindalselv — — — — — — 100 70 Storeelv -- — — — — — 36 71 Stjordalselv 399 985 — 21 446 21 446 — 29 832 25 081 74 Verdalselv 101 299 — 10 328 10 328 — 10 836 11 622 75 Figga — — — — — — 599 76 Snåsa med Ogna .. 229 074 — 22 469 22 469 — 41 876 36 619 77 Molleelv — — — — — 550 696 78 Follaelv 37 950 — 4 537 4 537 — — 1 582 80 Mossa og Kaldalselv 15 436 — 1 923 1 923 — 4 391 3 042 82 Jossundvassdraget . . — — — — — 663 1 053 Lauvsnesvassdraget . . — — — — — 144 269 Oksdola — — — — — — 601 83 Salsvann 16 162 21 121 3 887 2 831 1 056 4 813 4 603 84 Statlandselv — — — — — — — 85 Argårdselv 39 565 54 040 9 702 7 042 2 660 13 502 14 608 86 Olsengelv — — — — — — 1 284 87 Aursunna 32 163 46 435 8 430 6 109 2 321 11 411 11 054 88 Bogna 37 113 44 202 9 518 7 308 2 210 12 104 14 073 89 Swvikelv — — — — — — 233 90 Vetterhuselv — — — — — 100 230 91 Namsen 727 967 — 76 367 76 367 — 110 251 108 878 92 Opliaelv 11 623 19 336 2 671 1 665 1 006 2 246 2 979 93 Kongsmoelv (Foldalselv) 1 986 3 458 525 352 173 1 858 1 422 93a Bjøra — — — — — — 37 95 Aelv 30 000 — 2 977 2 977 4 975 4 363 96 Terråkelv — — — — — 266 116

Tabell XLII (forts.). Tømmerfløting. Oversikt over alle hovedvassdrag.

Innmeldt til fløting 1959

Stokketall Fast mål i m3 Gjennom- Hovedvassdrag 1958 snitt Herav m3 1955-59 Tømmer Ved I alt m3 og kubb Tømmer Ved og kubb

97 Urvollelv 240 98 Eideelv 26 652 2 221 2 221 2 503 2 916 99 Sausvassdraget (Velfjord) — — — — — — — 103 Vefsna 459 680 — 42 356 42 356 — 53 690 51 320 104 Bjerkaelv — — — — — 1 100 493 105 Rosh — — — — — — 1 209 106 Ranaelv 13 210 — 1 557 1 557 — — 311 108 Saltdalselv 109 Målselv — — — — — — 110 Reisaelv — — — — — 66 112 Altaelv — — — — — 457 331 114 Tanaelv 57 1 005 67 12 55 1 493 1 094 115 Pasvikelv

I alt 31 454 912 917 764 3 348 536 3 284 350 64 186 3 865 193 3 827 006

Tømmer Sammendrag Ved m 3 I alt m3 Stokker m3 1959 I. Østlandet og Opplandene (nr. 1 a—h, 2-15) 24 934 619 2 509 095 50 029 2 559 124 II. Sørlandet (nr. 16-40) 3 970 470 518 268 3 647 521 915 III. Vestlandet (nr. 41-42) 1 905 440 440 IV. Trøndelag (nr. 1 i—k, 43-94) 2 018 319 207 424 10 455 217 879 V. Nord-Norge (nr. 95-115) 529 599 49 123 55 49 178 I alt 1959 31 454 912 3 284 350 64 186 3 348 536 117

Tabell XLII (forts.). Torn.merfloting. Oversikt over alle hovedvassdrag.

Innmeldt til fløting 1960

Stokketall Fast mål i m3 Gjennom- snitt ,-; Hovedvassdrag 1959 1956-60 1.) Herav m3 sa, rn3 0 Tømmer Ved I alt og kubb Tømmer Ved og kubb

1960 1 Grensevassdrag: a. Trysilelv (Klara) 2 024 934 — 1 162 647 162 647 — 187 250 182 473 b. Tikkfors 2 802 52 634 2 3 749 348 3 401 4 256 9 247 d. Børja — — — — — 1 446 1 533 e. Vingers (Møkern m.fl.) — — — — — — 2 511 f. Rotna og Rogden . 9 500 207 718 3 13 960 1 628 12 332 18 165 23 718 h. Ljøra 29 679 298 870 4 21 707 3 195 18 512 28 329 27 783 i. Lenglingen- Rengen 134 838 — 5 15 846 15 846 — 13 708 16 306 k. Murusjø (Nordli) . 68 000 — 5 7 350 7 350 — 7 800 6 330 2 Haldens 3 288 951 — 6 294 410 275 632 * 18 778 252 243 294 874 3 Glomma 12 194 337 — 7 1 209 915 1 209 915 — 1 219 571 1 327 667 4 Mossevassdraget . . . . — — — — — — — 6 Nordmarkens 211 646 — 32 777 32 777 — 26 472 30 976 7 Sørkedalens 115 423 — 20 138 20 138 — 22 902 25 050 8 Liervassdraget 13 779 — 1 190 1 190 — 1 231 893 9 Drammens 4 754 419 4 653 512 089 511 451 638 565 770 596 631 13 Numedalslågen 626 035 — 72 343 72 343 — 97 027 100 251 14 Farrisvann 1 103 499 — 144 085 144 085 — 134 462 152 432 15 Hallevann — — — — — — — 16 Skiensvassdraget . . . 2 297 818 43 137 295 259 291 212 4 047 244 964 308 311 17 Herrevassdraget 146 142 1 000 20 423 20 358 65 18 259 20 854 18 Bjerkeset 14 800 — 1 816 1 816 — 1 679 1 162 19 Fossingvassdraget . . . 6 230 — 800 800 — 645 634 20 Kragerøvassdraget . . . 421 379 — 51 803 51 803 — 48 322 58 446 21 Gjerstad og Søndeled 152 232 — 17 795 17 795 — 17 072 18 203 22 Vegårshei 79 955 — 9 909 9 909 — 12 059 12 672 24a Noerestad (Vennevatn) 27 198 — 3 364 3 364 — 4 743 4 697 25 Molandsvann, østre — — — — — — 156 27 Arendalsvassdraget 921 822 — 123 242 123 242 — 117 972 132 950 31 Stikks- og Kalvildelv — — — — — — 151 33 Fjelldalselv 240 — 30 30 — 46 112 35 Isefjoerbekk — — — — — — 56 36 Tovdalselv 296 473 — 39 300 39 300 — 24 484 38 987 37 Otra 253 613 — 31 980 31 980 — 29 470 36 096 38 Mandalselv 6 000 — 1 200 1 200 — 2 200 1 850

* I favnemål. 1 Av dette 20 209 m3 svensk tommer. Alt til Sverige. 2 Alt fra norske grenseskoger. Herav tilbakeføres til Norge ved Haldensvassdraget 2 950 m 3 . Resten til Sverige. 3 Herav 1 774 m 3 svensk last. Alt til Sverige. 4 Herav 212 m3 svensk tømmer. Alt til Sverige. Alt til Sverige. Fra Sverige over Gjøsbu 53 299 m3 . Fra Sverige 43 000 m 3 . 118

Tabell XLII (forts.). Tømmerfløting. Oversikt over alle hovedvassdrag.

Innmeldt til fløting 1960

Stokketall Fast mål i m3 Gjennom- C Hovedvassdrag 1959 snitt a) Herav m3 1956-60 cl., Tommer Ved I alt m3 R og kubb Tommer Ved og kubb

41 Suldalslågen — — 265 42 Vosseelv 1 380 — 310 310 440 579 46 Surna 4 500 — 754 754 807 48 Soaelv — — — 84 Fjelna — — — 49 Bergselv, Haga- og Holdenelv — — — — — — 54 Rodsjoelv og Nordelv — — — — — — 302 55 Fisdalselv og Osaelv . — — — — — — 111 57 Orkla — — — — — — 3 660 58 Børsa 5 706 — 567 567 — 927 1 203 61 Nea 161 259 — 23 000 23 000 — 22 000 22 400 63 Sordalselv og Arnevikelv 9 000 — 950 950 — 480 1 229 64 Stordalselv 8 500 — 810 810 — 390 954 65 Nørreelv 3 430 — 340 340 — 30 165 66 Nordalselv 9 000 — 900 900 — 430 1 248 67 Oldenelv — — — — — — 200 68 Bredoselv 3 670 — 354 354 — 311 548 69 Steindalselv — — — — — — 70 Storelv eller Hofstad- dalselv — — — — — — — 71 Stjordalselv 196 966 — 18 091 18 091 — 21 446 24 331 74 Verdalselv 104 343 — 10 644 10 644 — 10 328 9 785 75 Figga 4 850 — 551 551 — — 418 76 Snåsa med Ogna . 356 997 — 33 521 33 521 — 22 469 35 548 77 Molleelv — — — — — — 500 78 Follaelv — — — — — 4 537 907 80 Mossa og Kaldalselv 28 274 — 3 213 3 213 1 923 3 140 82 Jossundvassdraget . . 10 297 — 1 072 1 072 — — 1 087 Lauvsnesvassdraget . . 1 069 3 110 265 128 137 — 150 Oksdola — — — — — — 338 83 Salsvann 24 968 32 049 6 014 4 412 1 602 3 887 4 771 84 Statlandselv — — — — — — — 85 Argårdselv 78 367 94 672 19 373 14 639 4 734 9 702 14 178 86 Olsengelv — — — — — — 808 87 Aursunna 55 201 68 807 13 752 10 312 3 440 8 430 11 705 88 Bogna 50 403 60 615 12 919 9 888 3 031 9 518 13 564 89 Sawikelv — — — — — — 171 90 Vetterhuselv — — — — — — 99 91 Namsen 1 233 737 — 118 890 118 890 — 76 367 110 564 92 Oploelv 11 900 23 737 2 899 1 712 1 187 2 671 3 182 93 Kongsmoelv (Foldalselv) 3 068 8 388 967 547 420 525 1 274 93a Bjøra — — — — — — 37 95 ikelv 39 865 — 4 505 4 505 — 2 977 4 438 96 Terråkelv 6 200 — 698 698 — — 406 119

Tabell XLII (forts.). Tømmerfloting. Oversikt over alle hovedvassdrag.

Innmeldt til &sting 1960

Stokketall Fast mål i m3 Gjennom- Hovedvassdrag 1959 snitt 1.) Herav M3 1956-60 cl., Tømmer Ved I alt m3 ,--'1 og kubb Tømmer T Ved og kubb

97 Urvollelv 131 98 Eideelv 43 480 3 750 3 750 2 221 3 223 99 Sausvassdraget (Velfjord) 103 Vefsna 477 470 43 623 43 623 42 356 49 350 104 Bjerkaelv 408 105 Roså 564 106 Ranaelv 1 557 311 108 Saltdalselv 109 Målselv 110 Reisaelv — _ — — _ — 31 112 Altaelv — — — — — — 266 114 Tanaelv 10 000 — 2 000 2 000 — 67 1 199 115 Pasvikelv — — — — — — _

I alt 32 145 644 899 390 3 433 859 3 361 535 72 324 3 348 536 3 764 651

Tømmer Sammendrag Ved m 3 I alt m 3 Stokker rn3

1960 I. Østlandet og Opplandene (nr. 1 a—h, 2-15) 24 375 004 2 435 349 53 661 2 48,9 010 II. Sørlandet (nr. 16-40) 4 623 902 592 809 4 112 596 921 III. Vestlandet (nr. 41-42) 1 380 310 — 310 IV. Trøndelag (nr. 1 i—k, 43-94) 2 568 343 278 491 14 551 293 042 V. Nord-Norge (nr. 95-115) 577 015 54 576 — 54 576 I alt 1960 32 145 644 3 361 535 72 324 3 433 859 » 1959 31 454 912 3 284 350 64 186 3 348 536 » 1958 35 662 315 3 771 204 93 989 3 865 193 » 1957 39 186 742 4 155 442 97 226 4 252 668 » 1956 36 313 015 3 884 304 38 193 3 922 497 » 1956-1960 i årlig gjennomsnitt 34 952 525 3 691 367 73 183 3 764 550 >> 1951-1955 —»— 35 013 981 4 058 372 62 671 4 121 043 >> 1946-1950 —»— 26 442 820 3 542 674 111 289 3 653 963 » 1941-1945 —»— 16 937 749 2 284 912 143 482 2 428 394 » 1936-1940 —»-- 25 732 752 3 741 333 11 914 3 753 247 » 1931-1935 ---»— 20 892 751 3 236 968 13 359 3 250 327 » 1926-1930 --s— 28 454 965 4 571 703 46 137 4 617 840 1921-1925 —»— 23 952 030 — — 4 075 829 » 1916-1920 —»— 29 520 624 — — 4 954 814 » 1911-1915 —»— 26 300 412 — — 4 515 037 » 1906-1910 —»— 27 317 352 — — 4 955 269 » 1901-1905 —»— 23 152 140 — — 4 865 830 » 1896-1900 —»— 20 059 200 — — 4 463 000 » 1891-1895 —»— 14 316 000 — — 3 472 000 >> 1886-1890 —»— 13 572 000 — — 3 260 000 1 gjennomsnitt for de 75 hr fra 1886 til 1960 24 441 153 — — 4 010 076 120

Tabell XLIII. Skog- og Arealer, verdi, brannårsaker og

Årsakene

Brann- Slok- Uforsiktig Nr. Fylker Branner skadd Skaden kings- omg. med Elek- Mili- areal i verdi kost- Lyn- ild (kaffe- Jern- triske toere nader nedslag koking, baner anlegg øvelser sigaretter, m. m.)

Kr. Kr. 1957 01 Østfold 28 70 2 450 25 228 — 19 02 Akershus og Oslo 70 138 4 305 7 183 — 28 — — 3 04 Hedmark 24 558 22 050 14 556 — 9 3 — — 05 Oppland 16 87 11 550 8 511 2 5 3 — 1 06 Buskerud 15 52 500 3 595 — 6 3 — 1 07 Vestfold 18 74 900 6 511 — 12 1 08 Telemark 30 175 4 350 8 346 1 13 3 1 09 Aust-Agder 16 316 2 600 2 325 — 6 — — — 10 Vest-Agder 35 139 7 250 3 180 — 16 — — 1 11 Rogaland 22 293 29 000 7 082 — 13 — — 1 12 Hordal. og Bergen 30 142 1 050 5 482 — 14 — — — 14 Sogn og Fjordane 1 50 — 2 740 — — — — — 15 More og Romsdal 7 124 1 050 3 889 — 2 — — — 16 Sør-Trøndelag . . . 4 24 850 498 — 2 1 — — 17 Nord-Trøndelag . 4 68 1 000 670 — — — — — 18 Nordland 29 258 2 350 9 671 — 14 — — 2 19 Troms 1 25 — 178 — 1 — — — 20 Finnmark 8 93 2 340 2 251 1 4 — — —

Riket 1957 358 2 686 93 595 111 896 4 164 14 1 9

1958 01 Østfold 43 517 62 800 72 510 5 27 — — — 02 Akvshus og Oslo 112 277 5 050 15 508 1 57 — — 1 04 Hedmark 32 430 16 150 12 542 2 8 2 — — 05 Oppland 10 25 1 250 7 473 — 5 1 — — 06 Buskerud 32 457 17 116 20 805 2 16 3 — 3 07 Vestfold 26 56 2 520 6 814 — 18 — — — 08 Telemark 25 1 976 3 250 5 764 3 12 — 1 1 09 Aust-Agder 8 127 2 000 5 686 1 2 — — — 10 Vest-Agder 16 235 1 150 4 704 — 8 — 1 — 11 Rogaland 49 1 877 66 028 38 467 — 31 1 — — 12 Hordal. og Bergen 31 354 3 200 4 349 — 21 — — 1 14 Sogn og Fjordane 2 7 — 45 — — — 1 — 15 More og Romsdal 11 15 — 1 899 — 9 — — — 16 Sør- Trøndelag 8 321 810 4 861 — 2 3 — — 17 Nord-Trøndelag . 2 605 5 000 8 200 — 1 — — — 18 Nordland 12 28 500 5 096 — 9 — — — 19 Troms 4 691 1 500 1 070 — 4 — — — 20 Finnmark 4 304 1 310 2 344 — 2 — — —

Riket 1958 427 8 302 189 634 218 137 14 232 10 3 6

121

lyngbrann. hva slags skog som er brent.

til brannene Hva slags skog er brent

Anleggs- Barskog arbeid, Bråte- spreng- bren- Andre Lauvskog Vesentlig ninger, fling og år- Ukjent Veksterlig Mindre og kratt lyng- og Uoppgitt traktor, lyng- saker veksterlig mosemark bil m.m. sviing

Bran- Bran- Bran- Bran- Bran- ner Dekar ner Dekar ner Dekar ner Dekar ner Dekar

— 1 1 7 4 264 231 119 20— —01 5— 8 1 30 8 17 8 34 1 53 82 — — 02 1 4 5 2 11 550 2 6— —11 2— —04 — 5 — — 6 73— — — —10 14— —05 — 4 — 1 4 322 3— —7 132 406 — 2 1 2 4 11— — —14 63— —07 — 5 2 5 13 113 1 4 1 2 15 56 — — 08 1 4 — 5 4 552 51 19 255— —09 1 4 — 13 8 82— — — —27 57— —10 — 3 1 4 5 144— —1 416 145— — 11 1 8 1 6 3 151 31 125 123— —12

1 — — — — — — — — — 1 50— —14 — 3 1 1 1 8— — — —6 116— —15 — 2 — — — —1 22 21 1 1— —16 — 2 1 — 3 67— —1 1— — — —17 1 8 — 4 2 140— —4 10 23 108— —18 — — — — — — — — —1 25— —19 — — 3 1 201 22 214 50— —20

6 63 14 83 77 1 353 22 82 15 67 242 1 180 2 4

— 1 1 9 3 424 3 41 236 87— —01 2 8 1 44 29 125 6 28 10 39 67 85 — — 02 — 7 3 8 15 265 2 41 69 152 5 304 — 1 1 2 6 15— —1 33 7— —05 — 5 — 3 10 196 5 105 7 109 6 46 4 1 06 — 2 — 6 12 44— —2 112 11— —07 1 2 — 5 11 1 142 3 16 1 100 9 718 1 — 08 — — — 5 3 721 352 42 16— —09 — 2 — 5 2 16— —2 —12 219— —10 1 15 1 — 12 509 1 20 1 100 35 1 248 — — 11 — 4 — 5 1 15— —5 23 25 316— —12 — 1 — — — — — — — —2 7— —14

- 1 — 1 — — — — — — 11 15— —15 — 2 — 1 5 18— —1 1 2 302— —16 — — — 1 2 605— — — — — — — —17 1 1 — 1 — — — — — —12 28— —18 — — — — 2 40— — — —2 651 —19 — — 1 1 1 300— — — —3 4— —20

5 52 8 97 114 3 786 21 212 34 388 248 3 912 10 4 122

Tabell XLIli (forts.). Skog- Arealer, verdi, brannårsaker og

Årsakene

Brann- Slok- Uforsiktig Nr. Fylker I Branner skadd Skaden kings- omg. med Elek- Mili- areal i verdi kost- Lyn- ild (kaffe- Jern- triske liere nader nedslag koking, baner anlegg øvelser sigaretter m. m.)

Kr. Kr. 1 9 5 9 01 østfold 161 12 203 79 205 290 876 12 83 4 1 02 Akershus og Oslo 187 941 49 497 149 836 11 78 4 1 3 04 Hedmark 171 10 650 662 440 376 738 52 44 - 13 14 5 05 Oppland 47 484 14 600 35 395 15 11 5 06 Buskerud 99 507 9 170 50 656 12 44 10 1 07 Vestfold 112 247 10 060 69 759 63 08 Telemark 81 926 19 865 70 607 13 28 3 2 09 Aust-Agder 23 446 26 450 51 454 4 6 2 1 10 Vest-Agder 66 2 268 28 380 21 812 1 46 2 11 Rogaland 15 3 047 10 000 4 919 12 1 12 Hordal. og Bergen 27 841 8 250 15 605 1 16 3 14 Sogn og Fjordane 8 1 613 1 000 3 015 2 1 2 15 Møre og Romsdal 31 12 223 11 370 30 633 10 5 16 Sør-Trøndelag . . . 35 798 5 300 21 605 13 1 4 17 Nord-Trøndelag 14 140 690 8 744 8 1 18 Nordland 44 1 024 3 000 11 806 35 19 Troms 2 18 510 20 Finnmark 10 1 058 2 520 6 184 2 6

Riket 1959 1 133 49 434 941 797 1220 154 125 504 40 38 11

1960 01 østfold 61 218 7 280 51 832 3 36 2 02 Akershus og Oslo 139 507 22 660 46 015 59 3 04 Hedmark 30 253 13 550 20 003 10 4 3 2 05 Oppland 24 94 8 900 15 194 2 9 4 06 Buskerud 22 79 3 530 5 048 5 6 4 1 07 Vestfold 59 86 950 23 750 2 42 08 Telemark 49 159 6 350 9 339 4 16 1 1 09 Aust-Agder 19 26 1 450 2 956 14 10 Vest-Agder 35 288 4 400 5 679 2 23 11 Rogaland 77 4 270 135 600 28 337 52 12 Hordal. og Bergen 97 2 596 40 350 13 462 68 1 14 Sogn og Fjordane 30 8 225 17 250 6 964 13 2 15 Møre og Romsdal 29 513 16 100 7 591 21 16 Sør-Trøndelag . . . 26 566 5 600 18 787 12 17 Nord-Trøndelag 21 1 351 12 050 14 743 11 1 18 Nordland 33 309 5 400 14 338 17 19 Troms 3 19 1 000 596 1 2 20 Finnmark 52 8 236 81 010 29 966 4 24 1

Riket 1960 806 27 795 383 430 314 600 33 429 17 7 8 2 og lyngbrann. hva slags skog som er brent , til brannene Hva slags skog er brent

Anleggs- Barskog arbeid, Bråte- spreng- bren- Andre Lauvskog Vesentlig inger, fling og år- Ukjent Veksterlig Mindre og kratt lyng- og Uoppgitt traktor, lyng- saker Veksterlig mosemark bil m.m. skiing

Bran- Bran- Bran- Bran- Bran- ner Dekar ner Dekar ner Dekar ner Dekar ner Dekar

5 1 4 51 51 8 923 13 1 930 6 270 81 1 080 10 — 01 4 1 4 81 77 630 16 197 3 2 73 112 18 — 02 4 7 — 32 99 8 957 9 408 — — 51 1 280 12 5 04 2 5 3 5 26 386 — — 2 24 19 74 — — 05 2 2 2 26 25 422 13 58 2 — 59 27 — — 06 — 8 11 30 41 72 4 10 24 32 43 133 — — 07 3 4 1 27 25 574 5 168 7 32 33 152 11 — 08 — 1 1 8 13 353 4 741 85 11— —09 1 1 2 13 9 981 2 3 3 5 52 1 279 — — 10 — 1 — 1 2 13— —1 212 3 032 — —11 — — — 7 3 82— —2 36 22 723— —12 — 3 — — 1 1— — — —7 1 612 — —14 1 9 2 4 4 68 — — 2 180 24 11 973 1 2 15 — 12 1 4 11 35 1 5 6 120 17 638 — — 16 — 3 1 1 3 13 2 12 3 4 6 111 — — 17 — 3 6 — — — — — 1 500 43 524 — — 18 — — — 2 — — — — —2 18— —19 — 1 1 — 1 1 3 173 4 659 2 225 — — 20

22 62 39 292 391 21 511 72 3 038 67 1 874 551 23 004 52 7

1 10 1 8 14 76 6 92 6 14 35 36 — — 01 — 12 2 63 39 331 4 5 3 6 93 164 — — 02 8 1 2 15 203 3 3 1 1 11 46 — — 04 — 3 3 3 9 74— —4 13 11 7— —05 — 4 — 2 7 464 23— —10 101 106 1 7 2 5 6 103 95 35 45 33— —07 — 4 3 20 9 89 6 34 6 8 28 28 — — 08 — 3 — 2 5 121 42 3 11 7— —09 — 4 — 6 2 32— —8 56 25 200— —10 — 14 1 10 19 3 405 — — 7 275 51 591 — — 11 — 24 — 4 12 387 1 2 6 156 78 2 051 — — 12 1 12 — 2 4 111 — — 4 80 22 8 034 — — 14 — 7 — 1 4 97— —1 824 408— —15 — 11 1 2 6 323 1 10 3 3 16 230 — — 16 — 5 3 1 3 600 2 535 1 515 211— —17 — 8 2 6 1 6— —4 177 28 126— —18 — — — — — —1 15— —2 3— —19 — 2 — 15 6 3 590 4 58 14 220 25 4 367 3 — 20

3 138 19 152 161 9 392 36 790 75 1 060 530 16 552 4 1 24

Tabell XLIV. Skog - og lyngbrann, månedsvis og etter det brente areal.

Maned Brent areal. Dekar Bran Fylker ner Andre Un- i alt Mars April Mai juni Juli Aug. Sept. og der 5— 26— 101— Over uopp- 5 25 100 1000 1000 gitt

1957 østfold 28 — 12 7 5 2 1 — 1 26 2 — _ Akershus 70 — 24 27 15 — 4 — — 64 6 — — Hedmark 24 — 5 9 8 1 — — 1 19 — 3 2 Oppland 16 — 5 7 1 1 2 — — 13 3 — Buskerud 15 — 7 3 4 — 1 — — 14 1 --

Vestfold 18 — 13 2 2 1 — — — 13 5 — Telemark 30 — 11 10 7 — 2 — — 24 4 2 — Aust-Agder 16 — 5 3 5 2 1 — — 11 2 2 1 Vest-Agder 35 — 14 12 7 — 1 — 1 26 8 1 — Rogaland 22 3 10 5 1 — — — 3 17 2 2 1 Hordaland 30 4 13 11 1 — — — 1 25 4 1 Sogn og Fjord. 1 — — — 1 — — — — — — 1 More og Romsd. 7 1 2 2 — — — — 2 4 2 1 Sør-Trøndelag 4 — 3 1 — — — — — 3 1 — Nord-Trøndelag 4 — — 3 1 — — — — 2 — 2 Nordland 29 2 4 17 3 — 1 2 — 20 8 — 1 Troms 1 — — 1 — — — — — — 1 — Finnmark . . . . . 8 — — — 2 3 1 — 2 4 3 1 -^

Riket 1957 . 358 10 128 120 63 10 14 2 11 285 52 16 5 -^

1958 østfold 43 — 3 17 11 10 — 1 1 38 2 3 — Akershus 112 — 2 34 61 10 2 3 — 100 11 1 — Hedmark 32 — — 15 8 4 1 1 3 25 4 1 2 Oppland 10 — — 2 6 2 — — — 8 2 — — Buskerud 32 — — 8 14 7 2 — 1 21 4 6 1 Vestfold 26 — 1 11 6 7 — — 1 25 1 — — Telemark 25 — — 7 12 4 — — 2 15 5 3 2 Aust-Agder 8 — — 1 3 4 — — — 4 2 2 — Vest-Agder . 16 — 7 2 3 4 — — — 11 3 2 Rogaland 49 34 9 1 4 1 — — — 27 10 7 5 Hordaland 31 13 10 1 6 1 — — 24 5 1 1 Sogn og Fjord. 2 — 1 — 1 — — — — 2 — — More og Romsd. 11 4 5 1 1 — — — — 10 1 — — Sør-Trøndelag 8 — — 2 4 1 — 1 — 6 1 — 1 Nord-Trøndelag 2 — — — — 2 — — — 1 — — 1 Nordland 12 — — 4 4 1 3 — — 10 2 — — Troms 4 — — — 3 — — — 1 1 1 1 1 Finnmark 4 — — — — — 2 — 2 3 — — 1

Riket 1958 . 427 51 38 106 147 58 10 6 11 331 54 27 15 125

Tabell XLIV (forts.). Skog - og lyngbrann, månedsvis og etter det brente areal.

Måned Brent areal. Dekar Bran Fylker ner Andre Un- i alt Mars April Mai I Juni Juli Aug. Sept. og der 5- 26- 101- Over uopp- 5 25 100 1000 1000 gitt

1 9 5 9 Østfold 161 - 3 21 49 25 28 32 3 138 13 8 Akershus 187 - 1 35 70 20 20 36 5 157 19 11 Hedmark 171 - - 16 79 20 36 17 3 134 19 Oppland 47 - 1 9 17 3 15 1 1 34 10 2 Buskerud 99 - 1 9 26 22 22 16 3 87 10 1 Vestfold 112 - 3 15 35 9 18 28 4 106 5 1 Telemark 81 - - 14 23 14 8 11 11 57 17 6 Aust-Agder 23 - - 3 11 3 4 2 - 11 8 3 Vest-Agder . . 66 - 2 9 17 1 3 8 26 56 3 2 Rogaland 15 4 - 6 - - 1 - 4 12 2 - Hordaland 27 11 2 10 - 1 - - 3 19 3 4 Sogn og Fjord. 8 - - 3 3 - - - 2 4 - - More og Romsd. 31 1 3 5 1 1 - 1 19 11 4 6 Sør-Trøndelag 35 - 2 11 4 4 4 - 10 27 4 3 Nord-Trøndelag 14 - 1 2 - 3 5 - 3 10 3 1 Nordland 44 2 6 5 3 5 11 2 10 38 2 1 Troms 2 - 2 ------2 - Finnmark 10 - - - 7 3 - - - 4 1 1

Riket 1959 1133 18 27 173 345 134 175 154 107 905 125 55 43 5

• 1960 Østfold 61 - 27 26 7 1 - - - 55 4 2 r- - Akershus 139 - 34 76 28 - 1 - - 126 11 1 1 - Hedmark 30 - 4 12 14 - - - - 25 3 1 1 - Oppland 24 - 3 15 6 - - - - 20 3 1 - - Buskerud 22 - 1 9 12 - - - - 18 4 - _ _ Vestfold 59 - 26 26 7 - - - - 57 2 - _ _ Telemark 49 - 8 28 11 - - - 2 44 4 1 - - Aust-Agder . 19 - 8 9 2 - _. _ _ 18 1 - _ _ Vest-Agder . . 35 3 16 11 5 _ _ _ _ 26 5 4 - - Rogaland 77 43 19 10 - - - - 5 50 14 10 2 1 Hordaland 97 66 19 6 - - - 1 5 61 18 13 5 - Sogn og Fjord. 30 16 9 3 _ _ - - 2 18 2 5 2 3 Møre og Romsd. 29 16 3 5 - - - - 5 16 9 2 2 - Sør-Trøndelag 26 1 8 11 2 1 1 1 1 13 10 2 1 - Nord-Trøndelag 21 - 6 9 - 1 4 - 1 14 1 4 2 - Nordland 33 - 8 13 4 2 3 1 2 25 5 2 1 - Troms 3 - - 1 - 2 - _ _ 2 1 - _ _ Finnmark 52 - - 12 6 21 10 - 3 33 4 9 3 3

Riket 1960 . . . . 806 145 199 282 104 28 19 3 26 621 101 57 20 7 •+•••••■••■■•■••■••••••■m••••■•••■■••••••ea••••••••••■•••••■••■•••••••••■•• ■■■•■■■■•■■•■■■■■■■■■■■■•■■■■■• 126

Tabell XLV. Skog- og lyngbrann. Deltakere ved slokkingen, dagsverk medgått til slokkingen og brannenes varighet.

Deltakere ved Medgåtte Brannenes slokkingen dagsverk varighet Bran- Fylker ner Brann- Brann- i alt tilfelle Del- tilfelle Dags- Del- Inntil 1 dag Over med takere med verk takere 1/ 2 1/ 2_1 —2 2-3 3 Uopp opp- opp- dag dag døgn døgn døgn -gitt gave gave

1957 Østfold 28 28 369 28 99 369 26 2 — — — — Akershus 70 26 223 26 64 223 25 — 1 — — 44 Hedmark 24 23 535 20 370 499 17 1 — 1 1 4 Oppland 16 15 215 15 177 215 12 2 1 — — 1 Buskerud 15 13 181 13 65 181 11 2 — — — 2 Vestfold 18 18 195 18 65 195 16 2 — — — — Telemark ...... 30 19 265 18 156 245 17 — 2 1 1 9 Aust-Agder . . . . 16 14 180 14 103 180 11 1 1 3 — Vest-Agder 35 33 329 33 194 329 28 4 1 — — 2 Rogaland 22 22 298 12 108 205 8 3 1 — — 10 Hordaland 30 23 188 23 64 188 28 2 — — Sogn og Fjord. 1 1 30 1 90 30 — — — 1 More og Romsd 7 7 124 7 35 124 5 2 — — Sør-Trøndelag 4 4 86 4 59 86 2 1 1 — Nord-Trøndelag. 4 4 95 4 42 95 2 2 — — Nordland 29 26 421 19 83 312 26 1. — — 1 1 Troms 1 1 24 1 4 24 — 1 — — — — Finnmark 8 7 71 7 97 71 2 2 2 — 1 1

Riket 1957 358 284 3 829 263 1 875 3 571 236 28 10 6 4 74

1958 Østfold 43 43 622 43 968 622 37 3 2 — 1 — Akershus 112 65 371 61 177 343 51 8 2 — — 51 Hedmark 32 26 549 20 151 359 14 6 3 — 1 8 Oppland 10 8 107 8 63 107 5 3 — — — 2 Buskerud 32 24 501 23 327 394 15 6 3 — 1 7 Vestfold 26 26 213 23 63 191 13 8 2 — — 3 Telemark 25 22 670 20 607 666 13 5 1 — 2 4 Aust-Agder 8 6 138 6 128 138 3 2 — — 1 2 Vest-Agder 16 16 264 16 154 264 13 1 1 — 1 — Rogaland 49 46 1 714 44 855 1 194 27 18 1 1 — 2 Hordaland 31 22 253 22 84 253 21 1 — — — 9 Sogn og Fjord. 2 2 28 2 8 28 2 — — — — — More og Romsdal 11 10 76 10 9 76 10 — — — — 1 Sør-Trøndelag 8 7 66 7 28 66 4 3 — — — 1 Nord-Trøndelag 2 2 500 2 590 500 1 — — — 1 — Nordland 12 12 200 9 66 187 6 2 1 — — 3 Troms 4 4 128 4 113 128 1 — 3 — — — Finnmark 4 3 66 3 72 66 1 — — — 1 2

Riket 1958 427 344 6 466 323 4 463 5 582 237 66 19 1 9 95 2

Tabell XLV (forts.). Skog- og lyngbrann. Deltakere ved slokkingen, dagsverk medgått til slokkingen og brannenes varighet.

Deltakere ved Medgåtte Brannenes slokkingen dagsverk varighet Bran- Fylker ner Brann- Brann- i alt tilfelle D el- tilfelle Dags- Del- Inn til 1 dag Over med tak ere med verk takere 1 /2 1/2-1 —2 2-3 3 Uopp opp- opp- dag dag døgn deign døgn -gitt gave gave

1959 Østfold 161 145 3 240 145 3 575 3 240 112 20 5 2 3 19 Akershus 187 110 2 797 106 2 172 2 579 155 21 2 — 2 7 Hedmark 171 166 6 297 144 7 521 5 856 134 18 4 1 1 13 Oppland 47 42 1 061 40 768 1 040 33 5 5 — — 4 Buskerud 99 80 1 220 78 915 1 175 77 12 2 1 1 6 Vestfold 112 112 845 112 434 845 107 5 — — — — Telemark 81 68 1 589 65 1 751 1 404 56 16 1 1 1 6 Aust-Agder 23 23 575 23 1 210 575 16 6 — — 1 — Vest-Agder 66 64 510 64 629 510 55 5 1 1 2 2 Rogaland 15 15 357 15 97 357 14 1 — — — — Hordaland 27 27 459 24 220 403 22 2 — — — 3 Sogn og Fjordane 8 7 424 4 47 74 4 1 2 1 — — More og Romsdal 31 31 878 30 1 181 828 19 5 6 1 — — Sør-Trøndelag . . 35 35 879 35 482 879 29 4 2 — — — Nord-Trøndelag 14 14 244 14 198 244 12 1 1 — — — Nordland 44 44 412 44 207 412 40 3 1 — — — Troms 2 2 38 2 13 38 2 — — — — — Finnmark 10 7 136 7 259 136 3 3 1 — — 3

Riket 1959 1 133 992 21 961 952 21 679 20 595 890 128 33 8 11 63

1960 Østfold 61 59 687 50 305 616 53 7 1 — — — Akershus 139 54 668 54 626 668 47 6 — — 1 85 Hedmark 30 27 634 27 287 634 27 2 — — — 1 Oppland 24 24 284 23 127 270 22 2 — — — Buskerud 22 20 323 20 181 323 14 7 1 — — Vestfold 59 59 445 58 148 433 56 3 — _ _. — Telemark 49 48 357 48 219 357 42 7 — — — — Aust-Agder 19 19 217 19 80 217 15 4 — _ _ _ Vest-Agder 35 35 403 31 90 336 32 3 — — — — Rogaland 77 73 1 175 34 443 872 26 11 -- — 1 39 Hordaland 97 97 1 262 97 521 1 262 87 8 — 2 — — Sogn og Fjordane 30 30 563 30 326 563 23 4 2 1 — — More og Romsdal 29 29 612 27 117 412 26 1 — 2 Sør-Trøndelag 26 24 422 24 158 422 25 1 — — — Nord-Trøndelag 21 21 277 21 252 277 15 4 — — 2 -- Nordland 33 32 417 32 108 417 30 2 1 — — — Troms 3 3 27 3 14 27 1 — 2 — — — Finnmark 52 39 478 39 1 090 426 16 11 6 4 11 ' 4

Riket 1960 806 693 9 251 637 5 092 8 532 557 83 13 7 15 131 128

Tabell XLVI.

Elg Villrein

Nr. Fylker Felte dyr Felte dyr Tillatt Fellings Tillatt Fellings felt -prosent felt Buk- Sim- -prosent Okser Kyr I alt ker ler I alt

1957 01 Østfold 247 115 71 186 75,3 02 Akershus og Oslo 351 162 90 252 71,8 04 Hedmark 1 929 871 619 1 490 77,2 180 85 27 112 62,2 05 Oppland 646 262 179 441 68,3 924 551 151 702 76,0 06 Buskerud 367 106 82 188 51,2 688 356 252 608 88,4 07 Vestfold 121 51 33 84 69,4 08 Telemark 570 214 202 416 73,0 829 474 161 635 76,6 09 Aust-Agder 800 379 288 667 83,4 457 202 117 319 69,8 10 Vest-Agder 568 235 200 435 76,6 119 57 25 82 68,9 11 Rogaland 190 81 52 133 70,0 12 Hordaland 1 749 689 606 1 295 74,0 14 Sogn og Fjordane 255 77 65 142 55,7 15 More og Romsdal 12 4 2 6 50,0 575 225 198 423 736 16 Sør-Trøndelag 462 155 129 284 61,5 352 230 96 326 92,6 17 Nord-Trøndelag 1 771 612 499 1 111 62,7 18 Nordland 139 44 35 79 44,6 19 Troms 181 54 35 89 78,4 20 Finnmark

I alt 8 164 3 264 2 464 5 728 70,2 6 318 3 027 1 750 4 777 75,6

1958 01 Østfold 299 134 100 234 78,3 02 Akershus og Oslo 397 187 105 292 73,6 04 Hedmark 2 244 1 016 770 1 786 79,6 178 84 37 121 68,0 05 Oppland 699 299 202 501 71,7 895 579 214 793 88,6 06 Buskerud 412 128 81 209 50,7 923 318 448 766 83,0 07 Vestfold 168 83 57 140 83,3 08 Telemark 679 270 212 482 71,0 1 026 619 203 822 80,1 09 Aust-Agder 899 374 365 739 82,2 470 247 98 345 73,4 10 Vest-Agder 633 254 187 441 69,7 141 56 6 62 44,0 11 Rogaland 184 71 53 124 67,4 12 Hordaland 1 927 954 520 1 474 76,5 14 Sogn og Fjordane 250 88 67 155 62,0 15 More og Romsdal 11 3 3 6 54,3 591 284 240 524 88,7 16 Sør-Trøndelag . . 531 173 152 325 61,2 282 174 72 246 87,2 17 Nord-Trøndelag 1 908 701 594 1 295 67,9 18 Nordland 176 73 38 111 63,1 19 Troms 185 60 38 98 53,0 20 Finnmark

I alt 9 241 3 755 2 904 6 659 72,1 6 867 3 474 1 958 5 432 79,1

129

Felt storvilt.

Hjort Rådyr

Felte dyr Felte dyr Fylker Nr. Tillatt Fellings Tillatt Fellings felt Kron- -{ Hin- -prosent felt Buk- -prosent

hjort der I alt ker I- Råer I I alt

- - - - - 1 197 258 181 439 36,7 Østfold 01 - - - - - 1 377 234 119 353 25,6 Akershus og Oslo 02 11 2 2 4 36,4 2 908 289 217 506 17,4 Hedmark 04 - - - - - 1 566 151 130 281 17,9 Oppland 05 - - - - - 715 53 42 95 13,3 Buskerud 06 - - - - - 826 137 109 246 29,8 Vestfold 07 - - - - - 1 493 126 120 246 16,5 Telemark 08 - - - - - 1 430 163 143 306 21,4 Aust-Agder 09 - - - - - 1 493 142 111 253 16,9 Vest-Agder 10 7 - 1 1 14,3 - - - - - Rogaland 11 250 60 47 107 42,8 - - - - - Hordaland 12 539 155 99 254 47,1 - - - - - Sogn og Fjord. 14 1 309 233 203 436 33,3 114 13 13 26 22,8 More og Romsd. 15 721 184 117 301 41,7 741 51 44 95 12,8 Sør-Trøndelag 16 81 13 18 31 38,3 246 10 16 26 10,6 Nord-Trøndelag 17 ------Nordland 18 ------Troms 19 ------Finnmark 20

2 918 647 487 1 134 38,9 14 106 1 627 1 245 2 872 20,4

- - - - - 1 467 284 205 489 33,3 Østfold 01 - - - - - 1 576 324 210 534 33,9 Akershus og Oslo 02 11 2 1 3 27,3 3 529 648 416 1 064 30,2 Hedmark 04 - - - - - 2 071 281 260 541 26,1 Oppland 05 - - - - - 1 154 130 107 237 20,5 Buskerud 06 - - - - - 1 006 161 131 292 29,0 Vestfold 07 - - - - - 2 048 289 225 514 25,1 Telemark 08 - - - - - 1 863 246 214 460 24,7 Aust-Agder 09 - - - - - 2 120 264 228 492 23,2 Vest-Agder 10 8 1 3 4 50,0 - - - - - Rogaland 11 274 70 58 128 46,7 - - - - Hordaland 12 626 161 123 284 45,4 - - - - - Sogn og Fjord. 14 1 312 187 187 374 28,5 184 26 19 45 24,5 More og Romsd. 15 688 164 140 304 44,2 929 73 62 135 14,5 Sør-Trøndelag 16 82 12 14 26 31,7 589 39 37 76 12,9 Nord-Trøndelag 17 ------Nordland 18 ------Troms 19 ------Finnmark 20

3 001 597 526 1 123 37,4 18 536 2 765 2 114 4 879 26,3 130

Tabell XLVI (forts.).

Elg Villrein

Nr. Fylker Felte dyr Felte dyr Tillatt Fellings Tillatt Fellings felt -prosent felt Buk- Sim- -prosent Okser Kyr I alt ker ler I alt

1959 01 Østfold 310 124 109 233 75,2 - - - 02 Akershus og Oslo 430 211 133 344 80,0 - - - 04 Hedmark 2 142 1 008 711 1 719 80,3 215 87 44 131 6O9 05 Oppland 702 323 205 528 75,2 1 152 767 241 1 008 87,5 06 Buskerud 424 151 86 237 55,9 942 345 419 764 81,1 07 Vestfold 177 73 66 139 78,5 - - - - - 08 Telemark 743 293 247 540 72,7 987 441 157 598 60,6 09 Aust-Agder 851 371 336 707 83,1 535 186 86 272 50,8 10 Vest-Agder 570 214 182 396 69,5 119 48 12 60 50,5 11 Rogaland - - - - - 216 113 44 157 72,6 12 Hordaland - - - - - 2 002 1 021 629 1 650 82,4 14 Sogn og Fjordane - - - - - 240 121 67 188 78,3 15 More og Romsdal 11 2 1 3 27,3 858 409 256 665 77,5 16 Sør-Trøndelag . . 558 187 147 334 59,9 394 264 111 375 95,2 17 Nord-Trøndelag 2 083 787 685 1 472 70,7 - - - 18 Nordland 220 89 46 135 61,4 - - - 19 Troms 178 56 46 102 57,3 - - - 20 Finnmark ------

I alt 9 399 3 889 3 000 6 889 73,3 7 660 3 802 2 066 5 868 76,6

1960 01 østfold 327 142 100 242 74,0 - - - - 02 Akershus og Oslo 472 211 136 347 73,5 - - - - - 04 Hedmark 2 249 980 782 1 762 78,3 279 106 29 135 48,4 05 Oppland 691 298 207 505 73,1 1 164 673 318 991 85,1 06 Buskerud 435 138 96 234 53,8 985 409 440 849 86,2 07 Vestfold 194 109 64 173 89,2 - - - - - 08 Telemark 794 302 261 563 70,9 1 009 576 235 811 80,4 09 Aust-Agder .. 840 310 310 620 73,8 539 258 110 368 68,3 10 Vest-Agder 466 161 132 293 62,9 108 54 10 64 59,3 11 Rogaland - - - - - 221 101 37 138 62,4 12 Hordaland - - - - - 2 135 130 171 301 14,1 14 Sogn og Fjordane - - - - - 152 43 23 66 43,4 15 More og Romsdal 17 - 2 2 11,8 819 313 186 499 60,9 16 Sør-Trøndelag . . 586 187 149 336 57,3 453 190 142 332 73,3 17 Nord-Trøndelag 2 144 793 688 1 481 69,1 - - - 18 Nordland 255 102 58 160 62,7 - - - 19 Troms 177 60 51 111 62,7 - - - 20 Finnmark ------

I alt 9 647 3 793 3 036 6 829 70,8 7 864 2 853 1 701 4 554 57,9 1 31

Felt storvilt.

Hjort Rådyr

Felte dyr Felte dyr Fylker i Nr.

Tillatt -1Fellings Tillatt T H Fellings felt Kron- Hin- -prosent felt Buk- -prosent hjort der I alt ker Råer I alt

- - - - - 1 592 336 232 568 35,7 Østfold 01 - - - - - 1 748 336 240 576 32,9 Akershus og Oslo 02 9 1 1 2 22,2 3 791 778 530 1 308 34,5 Hedmark 04 - - - - - 2 265 468 325 793 35,0 Oppland 05 - - - - - 1 325 191 154 345 26,0 Buskerud 06 - - - - - 1 102 206 154 360 32,7 Vestfold 07 - - - - - 2 059 338 275 613 29,8 Telemark 08 - - - - - 1 793 371 304 675 37,6 Aust-Agder 09 - - - - - 2 006 299 237 536 26,7 Vest-Agder 10 7 3 - 3 42,9 - - - - - Rogaland 11 290 68 64 132 45,5 - - - - - Hordaland 12 691 183 137 320 46,3 - - - - - Sogn og Fjordane 14 1 429 291 236 527 36,9 258 14 8 22 8,5 More og Romsdal 15 681 196 137 333 48,9 1 044 63 44 107 10,2 Sør-Trøndelag 16 75 12 11 23 30,7 594 26 19 45 7,6 Nord-Trøndelag 17 ------.,.. - - Nordland 18 ------Troms 19 ------Finnmark 20

3 182 754 586 1 340 42,2 19 577 3 426 2 522 5 948 30,4

- - - - - 1 493 290 180 470 31,5 østfold 01 - - - - - 1 970 412 269 681 34,5 Akershus og Oslo 02 13 1 2 3 23,1 4 041 705 498 1 203 29,8 Hedmark 04 8 1 - 1 12,5 2 536 431 335 766 30,2 Oppland 05 - - - - - 1 685 243 194 437 25,9 Buskerud 06 - - - - - 1 221 251 197 448 36,7 Vestfold 07 - - - - - 2 613 423 316 739 28,3 Telemark 08 - - - - - 1 648 265 237 502 30,5 Aust-Agder 09 - - - - 1 934 263 186 449 23,2 Vest-Agder 10 11 3 - 3 27,3 - - - - - Rogaland 11 325 76 63 139 42,8 - - - - - Hordaland 12 763 215 162 377 49,4 - - - - - Sogn og Fjordane 14 1 621 302 245 547 33,7 311 31 24 55 17,7 More og Romsdal 15 774 218 153 371 47,9 1 189 112 85 197 16,6 Sør-Trøndelag 16 74 19 19 38 51,4 1 161 64 55 119 10,2 Nord-Trøndelag 17 ------Nordland 18 ------Troms 19 ------Finnmark 20

3 589 835 644 1 479 41,2 21 802 3 490 2 576 6 066 27,8

Skog 2

Tabell XLVII. Ut-

Nr. Fylker Bjorn Ulv Jerv Gaupe Oter Rev Kobbe I Mink Ilder

1 9 5 7 01 Østfold — — — — 1 267 — — 279 02 Akershus — — — — 1 806 — 194 181 04 Hedmark 1 — — — — 3 028 — 389 26 05 Oppland — — 1 2 551 — 367 — 06 Buskerud — — — — 1 465 — 47 — 07 Vestfold — — — 1 740 — 43 5 08 Telemark — — — 1 1 794 — — 09 Aust-Agder — — — — 1 091 — — 10 Vest-Agder — — — — 674 3 47 11 Rogaland — — — 20 418 2 — 12 Hordaland _ — — 55 916 — 535 14 Sogn og Fjordane . _ _ — — 953 — — 15 Møre og Romsdal . — — — — 1 150 — — 16 Sør-Trøndelag — — — — 1 731 — 254 17 Nord-Trøndelag . . _ _ 5 — 2 115 — 68 18 Nordland 1 — 9 2 — 1 748 — 129 19 Troms — 3 — — 985 — — 20 Finnmark — 3 — — 754 — —

I alt 2 15 8 77 25 186 5 2 073 491

1958 01 Østfold — — — — 1 373 — 45 256 02 Akershus — — — — 2 420 — 287 261 04 Hedmark 1 — — — — 2 941 — 248 35 05 Oppland — 1 — — 3 103 — 379 06 Buskerud — — — — 1 492 — 9 07 Vestfold — — — — 546 — 34 08 Telemark — — — — 2 132 — — 09 Aust-Agder — — — — 1 211 — — 10 Vest-Agder — — — 3 683 4 210 11 Rogaland — — — 7 289 1 — 12 Hordaland — — — 58 618 — 767 14 Sogn og Fjordane — 1 — — 1 013 — — 15 More og Romsdal — — — — 1 289 — — 16 Sør-Trøndelag — — — — 1 703 — 447 17 Nord-Trøndelag . — — 4 — 1 883 — 90 18 Nordland 2 — 7 4 — 1 932 — 183 19 Troms — 8 — — 964 — — 20 Finnmark — 10 — — 635 — —

I alt 13 27 8 68 26 227 5 2 699 552

Premier ikke utbetalt for de felte bjørner. 2 Kråke og skjære sammen. be talte rovviltpremier.

Roys- Grev- Hønse- Spurve- katt ling ørn Hubro Falk hauk hauk Ravn Krake LSkj aere Nr.

- — — — — 212 — — — — — 01 — — — — — 309 199 — — 5 554 2 749 02 — 25 6 2 2 309 142 15 6 480 — 04 — — — — — — — — — — 05 — — — — — 82 12 — — — — 06 1 1 — — — 80 3 — — — — 07 — — 4 7 36 381 294 — 5 311 — 08 274 6 1 — 192 — — — — — 09 — 203 24 41 21 379 — — — 9 — 10 — — 46 43 8 124 — — 12 2 8 467 — 11 — — 21 — 17 104 — — 150 — — 12 — — 27 13 5 131 — — — — — 14 — 15 — — — — — — — — 15 — — 6 — — 39 5 — — 112 — 16 — — — — 27 14 5 4 104 — 17 — — 16 — — 7 — 2 — 410 18 — — — — — — — — — — — 19 — — 11 — 18 22 16 — 277 809 — 20

1 503 182 107 107 2 398 685 22 454 16 256 2 749

— — — — — 204 — — — — — 01 — — — — — 550 289 — — 6 981 4 117 02 1 — 4 — — 331 86 15 2 89 — 04 ..... — — — — — — — — — — 05 — — — — — 53 — — — — — 06 — 4 — — — 30 4 — — — — 07 — — 8 24 30 418 292 — 7 640 08 — 279 6 10 — 198 — — — — — 09 — 230 18 21 8 332 — — — — — 10 — — 66 35 9 100 — — 8 '2 6 780 — 11 — — 28 — 20 143 — — 141 — — 12 — — 21 17 14 155 — — — — — 14 — — 29 — — — — — — — — 15 — — 5 1 — 20 10 — 1 171 — 16 — — 1 — — 30 17 4 4 191 — 17 — — 13 — — 4 — 2 — 435 — 18 — — — — — — — — — — — 19 — — 10 — 27 18 29 — 160 1 228 551 20

1 513 209 108 108 2 586 727 21 323 16 515 4 668 134

Tabell XLVII (forts.). Ut-

Nr. Fylker Bjorn Ulv Jery LGaupe Kobbe Mink Ilder

1959 01 Østfold — — — — — 1 303 — 254 293 02 Akershus — — — — — 2 054 — 403 272 04 Hedmark — — — 1 — 3 408 — 332 40 05 Oppland — — — — — 3 314 — 405 — 06 Buskerud — — — — — 1 537 — 14 — 07 Vestfold — — — — 4 671 — 77 — 08 Telemark — — — — 4 2 107 — — — 09 Aust-Agder — — — — -- 1 070 — — -- 10 Vest-Agder — — — — 3 898 — 342 — 11 Rogaland — — — — 31 240 16 — — 12 Hordaland — — — 87 712 — 719 — 14 Sogn og Fjordane — — 2 — — 989 — — — 15 More og Romsdal — — — — — 1 259 — 23 — 16 Sør-Trøndelag — — — — — 1 699 — 446 — 17 Nord-Trøndelag . . . — — 5 1 — 1 831 — 60 — 18 Nordland 3 — 11 2 — 2 300 — 152 — 19 Troms — — — — — 1 523 — — — 20 Finnmark — — 1 — — 1 369 — — —

I alt 3 — 19 4 129 28 284 16 3 227 605

1960 01 Østfold — — — — — 1 474 — 310 330 02 Akershus — — — — — 1 460 — 229 166 04 Hedmark 1 — 1 2 — 3 300 — 326 36 05 Oppland — — — 1 — 2 782 — 457 — 06 Buskerud — — — — — 1 635 — 7 — 07 Vestfold — — — — — 558 — 39 5 08 Telemark — — — — — 2 052 — — — 09 Aust-Agder — — — — — 1 351 — — — 10 Vest-Agder — — — — 3 969 5 674 — 11 Rogaland — — — — 11 715 22 — — 12 Hordaland — — — — 67 1 556 — 589 —

14 Sogn og Fjordane . — — — — — 1 464 — — — 15 Møre og Romsdal . — — — — — 1 271 — 21 — 16 Sør-Trøndelag — — — — — 1 987 — 587 — 17 Nord-Trøndelag .. — — 3 5 1 1 827 — 69 — 18 Nordland — — 12 3 — 2 124 — 280 — 19 Troms — — 3 — — 1 687 — — — 20 Finnmark — — 3 — 1 1 516 — — —

I alt 1 21 11 83 29 728 27 3 588 537

Dessuten felt en gaupe uten utbetalt premie. 2 Kråke og skjære sammen. 135 betalte rovviltpremier.

Roys- Grey- Hønse- Spurve- katt ling Ørn Hubro Falk hauk hauk Lom Ravn Kråke Skjære Nr.

— — — — 235 — — — — — 01 — — — — — 485 313 — — 7 812 4 089 02 13 5 1 — 353 125 28 3 173 230 04 — — — — — — — — — — — 05 — — — — — 60 — — — — — 06 1 17 — — — 50 5 — — — — 07 — — 8 15 28 422 307 — 21 255 08 — 256 4 7 — 130 — — — — — 09 — 279 12 47 10 316 — — — — — 10 — — 59 31 5 114 — — 15 2 7 138 — 11 — — 35 — 16 139 — — 154 — — 12 — 21 12 9 89 — — — — — 14 — — 32 — — — — — — — — 15 — — 6 1 — 34 7 — — 12 — 16 — — 2 — — 29 15 7 9 218 — 17 — — 10 — — 3 — — — 428 — 18 — — — — — — — — — — — 19 — — 4 — 29 57 53 — 270 1 170 542 20

1 565 198 114 97 2 516 825 35 472 17 206 4 861

— — — — — 236 — — — — 01 — — — — — 213 137 — — 4 805 3 054 02 — 27 7 — 1 217 20 22 2 168 214 04 — 5 — — — 34 17 — — — — 05 — — 1 — — 40 6 — — — — 06 — 6 — — — 48 10 — — — — 07 — — 4 8 48 263 148 — 15 291 — 08 179 5 3 — 131 — — — — — 09 — 193 25 44 21 249 — — — — 10 — — 76 50 7 76 — — — 2 7 583 — 11 — — 19 — 28 99 — — 91 — — 12 — — 22 13 7 115 — — — — — 14 — — 21 — — — — — — — 15 — — 4 — — 7 1 — 31 — 16 — — 2 1 — 33 6 2 7 261 — 17 — — 7 — — 3 — — 461 18 — — — — — — — — 244 — 19 — — 12 — 29 28 24 — 237 624 314 20

410 205 119 141 1 792 369 24 352 14 470 3 582 136

Tabell XLVIII. Skogbrukets produksjonskonto. Mill. kr.

11951 1952 1953 1954 1955 1956 1957E171 95; 1960

Inntekter: 1. Skogprodukter levert i året i alt (Pris fra produsent) 580 928 730 707 784 938 1003 897 762 787

a. Bartretommer til salg' 454 769 593 574 634 769 828 736 603 656 b. Lauvtretommer til salg 3 7 3 3 5 9 10 6 5 9

c. Tommer til bruk på gårdene 37 44 41 41 45 48 52 51 49 37 d. Salgsved 22 34 22 16 20 24 22 19 20 19

e. Ved til bruk på gårdene . 56 65 62 64 70 76 79 73 74 57 f. Gjerdefang og staur 7 8 8 8 9 10 10 10 9 7 g. Juletrær 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 2. Endring i beholdning av tommer og ved i skogen pr. 31/12 5 —15 9 —10 9 4 — 9 — 6 8 — 1 3. Endring i trekapitalen 38 —13 5 48 14 — 8 15 43 50 48 4. Investeringsarbeid utfort av egne produksjonsfaktorer i alt 20 30 40 38 36 54 66 72 63 75

a. Skogkulturarbeid 8 14 21 22 21 29 38 43 40 50 b. Bygging av skogsveier 9 12 14 12 11 17 20 21 16 19 c. Bygging av skogshusvær . 3 4 5 4 4 8 8 8 7 6

Inntekter i alt 643 930 784 783 843 988 1075 1006 883 909

Kostnader: 5. Varer og tjenester mottatt fra andre sektorer i alt 41 55 45 49 53 63 63 62 58 57

a. Leie av hest og redskap fra jordbruket 24 36 30 32 34 42 43 40 37 36 b. Andre varer og tjenester 17 19 15 17 19 21 20 22 21 21 6. Kapitalslit 16 17 19 19 19 23 25 26 26 31

Kostnader i alt 57 72 64 68 72 86 88 88 84 88

Nettoprodukt i skogbruket 586 858 720 715 771 902 987 918 799 821 7. Offentlige tilskott i skogbruket i alt 7 7 16 12 12 14 13 16 17 19

8. Avgifter på skogbruket sorn ngering i alt 2 14 5 3 3 3 4 3 3 5

Faktorinntekt i skogbruket i alt 591 851 731 724 780 913 996 931 813 835

Flotingskostnader fram til fabrikk er inkludert. 137

Tabell XLIX. Skogbrukets investeringskonto. Mill. kr.

11951 1952 1953 1954 1955 195+95711958 1959 -1- 1960

Bruttoinvestering: 1. Investeringsvarer og tjenester fra andre sektorer i alt 24 28 27 32 32 33 30 28 37 41 a. Anlegg og vedlikehold av fast kapital 5 7 5 6 6 6 7 7 7 7 b. Driftsmidler 19 21 22 26 26 27 23 21 30 34 2. Investeringsarbeid utført av egne produksjonsfaktorer i alt 20 30 40 38 36 54 66 72 63 75 a. Kulturarbeid 8 14 21 22 21 29 38 43 40 50 b. Bygging av skogsveier 9 12 14 12 11 17 20 21 16 19 c. Bygging av skogshusvær . . . 3 4 5 4 4 8 8 8 7 6 3. Endring i beholdning av tømmer og ved i skogen pr. '/12 5 —15 9 —10 9 4 — 9 — 6 8 — 1 4. Endring i trekapitalen 38 —13 5 48 14 — 8 15 43 50 48 5. Offentlig nettokjøp av fast eiendom —2 —3 —4 —4 —4 —5 —5 —5 —3 —3 Bruttoinvestering i alt 85 27 77 104 87 78 97 132 155 160 6. Kapitalslit i alt 16 17 19 19 19 23 25 26 27 31 a. Fast kapital 4 4 5 5 5 5 5 6 6 5 b. Driftsmidler 8 9 9 9 9 13 14 14 15 18 c. Skogkultur nødvendig for nå- værende produksjon 4 4 5 5 5 5 6 6 6 8 7. Nettoinvestering i alt 69 10 58 85 68 55 72 106 128 129 a. Fast kapital 51 6 24 65 30 18 45 73 74 75 b. Driftsmidler 11 12 13 17 17 14 9 7 15 16 c. Skogkulturi 2 7 12 13 12 , 19 27 32 31 39 d. Lagerendringer 5 —15 9 —10 9 4 — 9 — 6 8 — 1 Kapitalslit og nettoinvestering i alt 85 27 77 104 87 78 97 132 155 160 Offentlig kjøp av fast eiendom er trukket fra.

Tabell L. Skogbrukets produkter etter bruken. Mill. kr. J1951 1952 1953 1954 195511956] 1958 -F91260 i. Skogprodukter levert i året i alt (Pris fra produsent) 580 927 730 707 784 938 1003 897 762 787 2. Transportkostnader og handels- avanse minus subsidier, i alt .. . . 79 133 93 83 94 117 119 111 93 99 Sum 1±2, skogprodukter levert i året (Pris til avtaker) 659 1061 823 790 878 1055 1122 1008 855 886 3. Levert til konsum i alt 80 120 100 91 105 118 118 111 110 93 a. Ved 78 118 98 89 103 115 114 108 107 89 b. Juletrger 2 2 2 2 2 3 4 3 3 4 4. Levert til vareinnsats i alt 543 870 672 660 728 896 960 860 716 765 a. Tømmer til industrien 524 849 652 640 706 868 931 831 688 738 b. Ved til industrien 4 4 4 3 4 4 4 4 4 4 c. Ubearbeidd gjerdefang, byg- ningsvirke m.v. 15 17 16 17 18 24 25 25 24 22 5. Levert til eksport i alt 36 71 51 39 45 41 44 37 29 29 a. Flotingstommer 26 41 28 23 28 23 24 20 17 15 b. Annen eksport 10 30 23 16 17 18 20 17 12 14 Sum 3+4+5, skogprodukter levert i året(Pris til avtaker) .. 659 1061 823 790 878 1055 1122 1008 855 886 r ffll ttt, r A oways Oicia Saisics, seies A

Rekke A Stensilert 1963 Nr. 72 Forretningsbanker, statsbanker, kredittforeninger o.l. og livsforsikringsselskaper 1962 Commercial banks, state banks, loan associations etc. and life insurance companies — 73 Norske sparebanker 1962 Norwegian savings banks — 74 Markedstall Fiskeritellingen 1960 Market data Fishery census 75 Sivilrettsstatistikk 1962 Civil lav statistics — 76 Undervisningsstatistikk 1962-63 I Folke- og framhaldsskoler Educational statistics I Primary and continuation schools 77 Lønnsstatistikk for funksjonærer i bankvirksomhet pr. 30. april 1963 Salaries of bank employees 78 Undervisningsstatistikk 1962-63 II Folkehegskoler Educational statistics II Folk high schools — 79 Veitrafikkulykker 1962 Road traffic accidents — 80 Kriminalstatistikk 1962 I Forbrytelser etterforsket av politiet Criminal statistics I Crimes investigated by the police

Statistisk Sentralbyrå utgir dessuten skriftserien Samfunnsøkonomiske studier (SOS). I denne serie offentliggjøres undersøkelser, som ikke er av rent statistisk karakter, bl. a. histo- riske og analytiske studier utført ved Byråets forskningsavdeling. The Central Bureau of Stati- stics also publishes the series «Samfunnsøkonomiske studier* (SØS). This series contains reports on investigations of not merely statistical character, such as historical and analytical studies carried out at the Research Department of the Central Bureau of Statistics. Kortere avhandlinger gis i serien «Artikler». Shorter reports in the series «Artikler*. Statistisk Sentralbyrå utgir følgende periodiske hefter: The Central Bureau of Statistics publishes the following periodical bulletins : Statistisk månedshefte Monthly bulletin of statistics. Månedsstatistikk over utenrikshandelen Monthly bulletin of external trade. Statistisk ukehefte Weekly bulletin of statistics. Abonnement på disse hefter tegnes i Statistisk Sentralbyrå. For Statistisk månedshefte er prisen pr. år kr. 20,00, pr. nr. kr. 2,00. Prisen pr. år for Månedsstatistikk over utenrikshandelen er kr. 25,00, pr. nr. kr. 2,50. For Statistisk ukehefte er prisen pr. år kr. 30,00, pr. nr. kr. 0,75. For subscription of the bulletins please write to the Central Bureau of Statistics, Oslo. Publikasjonen utgis i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo, og er til salgs hos alle bokhandlere. Pris kr. 7,00.

E. SEM A.S - HALDEN