Skogstatistikk 1957-1960 Forestry Statistics OGES OISIEE SAISIKK II 24

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Skogstatistikk 1957-1960 Forestry Statistics �O�GES O��ISIE��E S�A�IS�IKK �II �24 r ffll ttt, r II oways Oicia Saisics, seies II II rt 6 Nr. 96 Økonomisk utsyn over året 1962 Economic survey — 97 Folkemengdens bevegelse 1960 Vital statistics and migration statistics — 98 Syketrygden 1960 Health insurance — 99 Sinnssykehusenes virksomhet 1960 Hospitals for mental disease — 100 Samferdselsstatistikk 1961 II Transport and communication statistics II — 101 Norges postverk 1962 Statistique postale — 102 Skogavvirking 1958-59 til 1960-61 Roundwood cut — 103 Kredittmarkedstatistikk 1961 Credit market statistics — 104 Meieribruket i Noreg 1961 Norway's dairy industry — 105 Elektrisitetsstatistikk 1961 Electricity statistics — 106 Utenrikshandel 1962 I External trade I — 107 Statistisk årbok 1963 Statistical yearbook of Norway — 108 Folketelling 1960 I Folkemengde og areal etter administrative inndelinger Tettbygde strok i herredene Bebodde øyer Population census I Population and area by admini- strative divisions Densely populated areas in rural municipalities Inhabited islands — 109 Forsikringsselskaper 1961 Sociitis d'assurances — 110 Lønnsstatistikk 1962 Wage statistics — 111 Fiskeritelling 1. november 1960 II Fiskeflåten Fishery census II The fishing fleet — 112 Folkemengdens bevegelse 1961 Vital statistics and migration statistics — 113 Ulykkestrygden for sjømenn 1959 Ulykkestrygden for fiskere 1959 Accident insurance for seamen Accident insurance for fishermen — 114 Syketrygden 1961 National health insurance — 115 Utenrikshandel 1962 II External trade II — 116 Fiskeristatistikk 1961 Fishery statistics — 117 Folketelling 1960 II Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig status Population census II Population by sex, age and marital status — 118 Jordbruksstatistikk 1962 Agricultural statistics — 119 Alkoholstatistikk 1962 Alcohol statistics 120 Telegrafverket 1962 Tiligraphes et tildphones de l'Etat — 121 Industristatistikk 1961 Industrial statistics — 122 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1961 Medical statistical report — 123 Jordbruksteljinga i Noreg 20. juni 1959 V Oversyn Census of agriculture V General survey — 124 Skogstatistikk 1957-1960 Forestry statistics OGES OISIEE SAISIKK II 24 SKOGSAISIKK 60 OESY SAISICS 6 0 SAISISK SEAYA CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 6 Tidligere utkommet Skogstatistikk 1952 XI 154 Skogstatistikk 1953-1956 XI 347 Nyttet litteratur Foruten oppgaver som foreligger i publikasjonene fra Landsskogtakseringen om takseringene i de enkelte fylker og Byråets egne publikasjoner om skog- bruks- og jordbrukstellingene, forbruket av trevirke pd gårdene, skogavvirking og nasjonalregnskap, er det brukt oppgaver fra Pristidende, årsmeldinger fra Skogdirektøren og fra Direktoratet for statens skoger, regnskapsresultater fra Norges Landbruksøkonomiske Institutt og Økonomisk utsyn. E. SEM A.u„ HALDEN Forord Skogstatistikk 1957-1960 er lagt opp etter samme plan som Skogstatistikk 1953-1956. Bortsett fra en del oppgaver etter Landsskogtakseringens beret- ninger, er alle tabeller med fylkestall fra hele landet samlet i tabelldelen. Fra materiale innsamlet til Skogbrukstellingen 1957 er følgende oppgaver bearbeidd og tatt inn i særskilte avsnitt: Eiendommenes skogareal oppdelt i teiger, forbruk av trevirke til husbehov 1956-57 og bruksretter til trevirke og beite. Som nye oppgaver ellers er tatt med bruttoverdi av trevirke til salg, investe- ringer til skogkultur og bruttoinvesteringer til driftstekniske formdl i skobruk og floting. Statistisk Sentralbyrd, Oslo, 27. juni 1963. Petter Jakob Bjerve Arne L. Aaseth Preface Forestry Statistics 1957-1960 appears in approximately the same form as the preceding volume (Forestry Statistics 1953-1956). With the exception of certain figures based on information supplied by the National Forest survey, all tables of county statistics have been assembled in the table section. The publication contains separate chapters on the following subjects investi- gated in the Census of Forestry 1957: Area of forest properties by lots; con- sumption of wood on farms; usufruct of wood and pasture. Other innovations are the statistics relating to the gross value of roundwood cut for sale, reforestation expenditure, and gross expenditure on operating equip- ment for forestry and timber floating. Central Bureau of Statistics, Oslo, 27 June 1963. Petter Jakob Bjerve Arne L. Aaseth Innhold Oversikt Side Landets totalareal 9 Skogarealene og skogeiendommene 9 Eiendommenes skogareal oppdelt i teiger 17 B estandskubikkmass en 20 Årlig tilvekstmasse 23 Avvirking til salg og industriell produksjon 27 Avvirking til eget forbruk på gårdene 29 Samlet avvirking 30 Forbruk av trevirke til husbehov 1956-57 30 Bruksretter til trevirke og beite 33 Måleregler for tømmer og ved 33 Priser for tommer og ved 36 Bruttoverdi av trevirke til salg 40 Driftsutgifter 41 Skogkulturavgift 44 Investeringsavgift 45 Skogkul turarb eider 46 Investeringer til skogkultur 51 Skogsbilveier og taubaner m.v. 51 Bruttoinvesteringer til driftstekniske formål i skogbruk og fløting 54 Tømmerfloting 55 Skog- og lyngbranner 59 Jakt og fangst 61 Totalregnskap for skogbruket 64 Tabeller I. Landarealet etter fylker og beskaffenhet 66 H. Det samlede areal etter fylker og høydesoner 66 III. Skogarealet etter fylker og eiergrupper 68 IV. Skogeiendommene etter størrelsen av produktivt skogareal under barskog- grensen 68 V. Det produktive skogareal under barskoggrensen etter treslag 70 VI. Det produktive skogareal under barskoggrensen etter boniteter 70 VII. Det produktive skogareal under barskoggrensen etter hogstklasser 70 VIII. Skogeiendommer med teigdeling. Teiger i alt, deres areal og form 71 IX. Skogeiendommer med teigdeling, teiger i gjennomsnitt pr. eiendom og teigene etter form 71 X. Skogeiendommer med spesifiserte oppgaver over teigene 72 XI. Teigene innen de enkelte størrelsesgrupper av skogeiendommer etter form og størrelse 77 XII. Bestandskubikkmassen etter brysthoydediameter 78 XIII. Årlig tilvekst etter brysthoydediameter 80 XIV. Husbehovsvirke fra egen skog 1956-57 82 XV. Bruksretter til trevirke og beite 83 XVI. Basispriser for bartretommer levert vassdrag for Østlandet, Sørlandet og Trøndelag 84 XVII. Basispriser for sevjebarket grantømmer og grankubb levert vassdrag eller opplastet jernbane 84 XVIII. Priser for midtmålt bartretømmer og stav- og kassekubb i Rogaland 84 Side XIX. Priser for toppmålt bartretommer i Hordaland og Sogn og Fjordane 85 XX. Priser for ubarket stav- og kassekubb i Hordaland og Sogn og Fjordane 85 XXI. Basispriser for skurtornmer av furu i hele lengder i Saltdal 85 XXII. Basispriser for skurtømmer av furu i Troms og Vest-Finnmark 86 X.XIII. Priser for cellulosekubb 86 XXIV. Tømmerpriser i Trvsil og Engerdal. 86 XXV. Priser for midtmalte furustolper levert vassdrag 87 XXVI. Prosentvise tillegg og beregnede priser for finertommer av furu 1. klasse og innleggstommer av furu 2. klasse 87 XXVII. Priser på vedtommer 87 XXVIII. Noteringspriser for ved på Østlandet, Sørlandet og Trøndelag 88 XXIX. Vedpriser for Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane 88 XXX. Vedpriser for More og Romsdal, Helgeland, Salten og Troms 88 XXXI. Priser på fyrstikk-osp og fin6rtømmer av bjørk, svartor og osp for Østlandet og Sørlandet 89 XXXII. Priser for skurtommer av lauvtrær 89 XXXIII. Priser for lauvtretømmer og lauvtrekubb til treforedlingsindustrien 89 XXXIV. Priser for industrived av lauvtre 90 XXXV. Bruttoverdi av avvirking til salg og industriell produksjon 91 XXXVI. Tommerpriser, driftsutgifter og rotverdi for midtmålstømmer av gran og bar- ket og ubarket toppmålstømmer for Østlandet og Sørlandet 94 XXXVII. Tømmerpriser, driftsutgifter og rotverdi for midtmålstømmer av gran og barket toppmålstømmer for Trøndelag, More og Romsdal og Nordland. 95 XXXVIII. Skogkulturavgift i privat- og kommuneskoger og rentemidler av skogkultur- og investeringsavgifter 96 XXXIX. Investeringsavgift i privat- og komrnuneskoger og hva den er brukt til 98 XL. Skogsveier bygd i privat- og kommuneskoger og bygdeallmenninger 100 XLI. Arbeidere, arbeidstid og utbetalt lønn mv. ved fløting 104 XLII. Tømmerfløting. Oversikt over alle hovedvassdrag 108 xLm. Skog- og lyngbrann. Arealer, verdi, brannårsaker og hva slags skog som er brent 120 XLIV. Skog- og lyngbrann, månedsvis og etter det brente areal 124 XLV. Skog- og lyngbrann. Deltakere ved slokkingen, dagsverk Medgått til slokkingen og brannenes varighet 126 -XLVI. Felt storvilt 128 MINH. Utbetalte rovviltpremier 132 XLVII I. Skogbrukets produksjonskonto 136 XLIX. Skogbrukets investeringskonto 137 L. Skogbrukets produkter etter bruken 137 Standardtegn • Logisk umulig • Oppgave mangler --- Null 0 Mindre enn en halv av den brukte enhet Contents General survey Page - Total area of Norway 9 Areas of forest land and forest properties 9 Area of forest properties by lots 17 Standing timber 20 Annual increment 23 Amount of timber cut for sale and industrial use 27 Amount of roundwood cut for consumption on farms 29 Total amount of timber cut 30 Consumption of wood on farms, 1956-57 30 Usufruct of wood and pasture 33 Scaling regulations governing timber and firewood 33 Prices of timber and firewood 36 Gross value of timber for sale 40 Operating costs 41 Reforestation levy 44 Investment levy 45 Reforestation operations 46 Investment in reforestation 51 Forest motor roads and cableways, etc. 51 Gross expenditure in logging technique and timber floating 54 Timber floating 55 Forest fires 59 Hunting and trapping 61 Aggregate account for forestry 64 Tables I. r...lota.1- 1 area of Norway by types and counties 66 II. Total area by counties and zones of altitude 66 Forest
Recommended publications
  • Per Moen Fluvialgeomorfologi Sk Vurdering Av
    KONTAKTUTVALGET FOR VASSDRAGSREGULERINGER UNIVERSITETET I OSLO POSTBOKS 1037 BLINDERN OSLO 3 PER MOEN FLUVIALGEOMORFOLOGI SK VURDERING AV SØRLI VASSDRAGET OS LO 1983 R A PPORT 83 0 2 FORORD/INNLEDNING Fluvialgeomorfologisk befaring av Sprlivassdraget er utf@rt etter oppdrag fra Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer , Universitetet i Oslo ved flytur over hele nedb rfeltet 26 .7., og i marka 30 .7. - 9 .8.80. For sammenliknende studier ble også enkelte av de delene av Gressåmoen nasjonalpark som ligger utenfor det berørte nedbørfeltet befart fra fly . Oppdraget er i sin helhet bekostet av M iljøverndepartementet . Rapporten gir en fluvialgeomorfologisk beskrivelse av vass- draget, dvs . en omtale av det rennende vanns funksjon i natursystemet . Løsmassene , som i dette området er svært imponerende både i formrikdom og i mektighet , blir behandlet i egen rapport (Sollid 1983). L smassene har imidlertid , ved siden av at de er materialkilder for elvene , uvanlig stor betydning for dreneringsm nsteret i flere av delfeltene . Omtale av ls massene er derfor ogsa n dvendig i denne rapporten . Sommeren 1980 var uvanlig tr r i Sr livassdragets nedb@rfelt , og elvene hadde svært liten vannføring i feltperioden . Det ble derfor ikke funnet hensiktsmessig male konsentrasjonen av suspendert materiale i noen av vassdragene . Mengden av suspendert og bunntransportert materiale er vurdert utfra elvelppsstudier og fluviale avsetninger . Det finnes ikke målinger med limn igraf i Sr livassdraget . Beregninger av transport av oppløst materiale er derfor ikke tatt med . Saltinnholdet i vann fra området er ellers publi- sert i rapport om de ferskvannsbiologiske forhold (Nøst og Koksvik 1981). Ved beskrivelse av nedbprfeltet er f lgende kart benyttet : - NGO 1976 Serie M 711; 1823 I og II, 1923 I, II , III og Iv - NGU 1960 Geologisk kart over Norge - NGU 1959 a) Geologisk kart, Javsj - NGU 1959 b) Geologisk kart, Nordli - NGU 1960 Geologisk kart, Sr li - Sollid , J .L.
    [Show full text]
  • NGU Rapport 2007.071 Ajourhold Av Grus- Og Pukkdatabasen I Lierne
    NGU Rapport 2007.071 Ajourhold av Grus- og pukkdatabasen i Lierne kommune, Nord-Trøndelag Innhold 1. Innledning .....................................................................................................................................................................4 2. Konklusjon ....................................................................................................................................................................4 3. Tidligere undersøkelser .................................................................................................................................................4 4. Pukkforekomster ...........................................................................................................................................................5 4.1 Skarsdalen (501) ......................................................................................................................................................5 4.2 Eikdalen (502) .........................................................................................................................................................6 4.3 Aspneset (503) .........................................................................................................................................................7 4.4 Dalbekken (504) ......................................................................................................................................................8 4.5 Brennesfloen (505) ..................................................................................................................................................9
    [Show full text]
  • Lierne Kommune - Det Gode Vertskap
    Lierne kommune - Det gode vertskap Kommuneplanens arealdel – 2017-2025 Planbeskrivelse med bestemmelser og retningslinjer Vedtatt av kommunestyret 13.2.2018 Stadfestet av Kommunal og moderniseringsministeren, 5.8.2019, med tillegg side 39 - Kvelifjellet Lierne kommune 2 Det gode vertskap Innhold 1 Innledning ................................................................................................................................ 4 1.1 Generelt ............................................................................................................................ 4 1.2 Oppgaver og hensyn i planleggingen ............................................................................... 4 1.3 Rettslig status ................................................................................................................... 5 1.4 Forholdet til eldre reguleringsplaner ................................................................................ 5 1.5 Nasjonale føringer ............................................................................................................ 5 1.6 Regionale føringer ............................................................................................................ 6 1.7 Medvirkning ..................................................................................................................... 6 2 Status - Utviklingstrekk ........................................................................................................... 7 2.1 Befolkning .......................................................................................................................
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • Nasjonalt Referansesystem for Landskap Beskrivelse Av Norges 45 Landskapsregioner Oskar Puschmann
    Nasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner Oskar Puschmann NIJOS rapport 10/2005 Nasjonalt referansesystem for landskap - beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner av Oskar Puschmann Forsidefoto: Oskar Puschmann Heimlandet på Røst, Røst kommune, Nordland. Landskapsregion 30 Nordlandsverran. NIJOS rapport 10/2005 Tittel: Nasjonalt referansesystem for landskap. NIJOS nummer: Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner 10 /2005 Forfatter(e): ISBN nummer: Oskar Puschmann 82-7464-355-0 Oppdragsgiver: Dato: 13. des. 2005 Landbruks- og matdepartementet Prosjekt/Program: Nasjonalt referansesystem for landskap (RSL) Relatert informasjon/Andre publikasjoner i utvalg fra prosjektet: - Puschmann, O., Reid, S.J., Fjellstad, W., Hofsten, J. & Dramstad, W. 2004. Tilstandsbeskrivelse av norske jordbruksregioner ved bruk av statistikk. NIJOS-rapport 17/04. - Puschmann, O. 1998. Nasjonalt referansesystem for landskap. Bruk av ulike kilder som grunnlag for beskrivelse av underregioner. NIJOS-rapport 12/98. - Kamfjord, G., Lykkja, H. & Puschmann, O. 1997. Landskapet og reiselivsproduktet. NIJOS-rapport 04/97. - Elgersma, A. 1996. ”Norske landskapsregioner. Kart M 1: 2 mill.” Norsk institutt for jord og skogkartlegging.” Utdrag: Siden 1989 har NIJOS arbeidet med utviklingen av et nasjonalt referansesystem for landskap. Dette er et hierarkisk system med inndeling av landet i 45 landskapsregioner og 444 underregioner. Med utgangspunkt i underregionene kan det videre avgrenses i landskapsområder på lokalt nivå. I denne rapporten gis en innføring i metoden som ligger til grunn. Videre inneholder rapporten en beskrivelse, samt visualisering med kart og bilder, av hver av de 45 landskapsregionene. Beskrivelsene skildrer seks ulike landskapskomponenter; landskapets hovedform, landskapets småformer, vann og vassdrag, vegetasjon, jordbruksmark og bebyggelse og tekniske anlegg. I tillegg følger en beskrivelse av regionens samlede landskapskarakter, og her er det også belyst enkelte særegne regionale kvaliteter, problemområder eller utviklingstrender.
    [Show full text]
  • Gå Til Publikasjonen (.Pdf)
    Statlig program for forurensningsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordnet nasjonal innsjøovervåking; effekter av langtransporterte forurensninger – plan for programmet og framdriftsrapport for 2004 og 2005 Samordnet nasjonal innsjøovervåking; effekter av langtransporterte forurensninger – plan for programmet og framdriftsrapport for 2004 og 2005. TA-2182/2006 Forord Statens forurensningstilsyn (SFT) er i dag ansvarlige for flere nasjonale program for overvåking av forurensningsbelastninger på økosystemer i ferskvann; nasjonale sedimentundersøkelser, Arctic Monitoring and Assessment Programmme (AMAP), nasjonale undersøkelser av miljøgifter i fisk, overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør, og nasjonal eutrofieringsovervåking (EUREGI). Direktoratet for naturforvaltning (DN) er ansvarlig for overvåkingsprogrammer som omfatter biologiske effekter av sur nedbør, men også generell overvåking av biologisk mangfold. SAMOVER (2004-2007) er et prosjekt hvor SFT og DN ønsker å se de forskjellige overvåkingsprogrammene i sammenheng for å kunne synkronisere en framtidig overvåking og velge felles lokaliteter i større utstrekning enn det som er gjort hittil. Den foreliggende rapporten omhandler både en plan for SAMOVER med utvalg av alle innsjølokaliteter, samt en rapport over hva som er gjort i de to første årene (2004 og 2005) av prosjektet. Oslo, juni 2006 Brit Lisa Skjelkvåle Norsk institutt for vannforskning Samordnet nasjonal innsjøovervåking; effekter av langtransporterte forurensninger – plan for programmet
    [Show full text]
  • C&ZZZ/E/G Mm%?
    NVE — KDHSBSJOHS' og lilsynsa vdclingen Poslboks 5091 Majorstua 0301 Oslo 15 01.2017 Søknad om konsesjon for bygging av Aunelva minikraftverk Aunelva minikrafiverk SUS ønsker å utnytte vannfallet mellom kote 460 og kale 410 i Aunelva i Lierne kommune i NordfTrøndelag fylke. 0g søker herved om følgende tillatelser: 1. Etter vannressulsloven, jf. § 8, am tillatelse til: - å bygge Aunelva minikraflverk. 2. Etter energiloven om tillatelse til: - bygging 0g drift av Aunelva minikraflverk, med ulhørende koblingsanlegg og kraftlinje; som hes krevet i søknaden. Nødvendige opplysninger om tiltaket fremgår av vedlagte utredning. Med vennlig hilsen C&ZZZ/e/gMm %? Odd Hermann Totland Au nveien 87 7884 Sørli e-posl:odd.hermann.ml mail.com telefon: 74 33 9l 22/902 30 122 1 KONSESJONSSØKNAD Utsikt fra Aunfjellet mot gårdene i Aunet. Tiltaksområdet er sentralt i bildet. AUNELVA MINIKRAFTVERK i Sørlivassdraget, Lierne kommune. 2 Sammendrag Aunelva minikraftverk vil utnytte fallet i en sideelv i det vernede Sørlivassdraget. Kraftverket vil bli kjørt med konstant vannstand i inntaket og vil utnytte tilsiget i elva til enhver tid uten noen form for utjevning eller regulering. Effektkjøring er ikke aktuelt. Fallhøyden på 52 meter er søkt utnyttet i to alternativ; slukeevne på 1,1 m3/s / installert effekt 450 kW eller slukeevne 2,2 m3/s / installert effekt 900 kW. Det blir vektlagt mulighet for vinterproduksjon av kraft for egenforsyning. Kraftverket vil i et snittår produsere 2,5 GWh i det minste alternativet og 3,7 GWh i det største. Dette representerer henholdsvis ca. 37- og 62 % av tilsiget. Den 950 meter lange rørgaten vil være nedgravd og vil bestå av PE-rør.
    [Show full text]
  • 5548-2008 72Dpi.Pdf (3.437Mb)
    Status for forsuring, næringssalter og metaller NASJONAL INNSJØUNDERSØKELSE 2361 2004-2006, DEL I: VANNKJEMI 2008 TA-2361/2008 Statlig program for forurensningsovervåking: Overvåking av langtransportert luft og nedbør SPFO-rapport: 1011/2008 TA-2361/2008 ISBN 978-82-577-5283-5 Oppdragsgiver: Statens forurensningstilsyn (SFT) Utførende institusjon: Norsk institutt for vannforskning, Akvaplan-niva : Nasjonal Rapport innsjøundersøkelse 2004- 1011/2008 2006, DEL I: vannkjemi Status for forsuring, næringssalter og metaller NIVA-prosjekt O-24211 NIVA LNO 5548 2 TA-2361/2008 Forord Statens forurensningstilsyn (SFT) er i dag ansvarlige for flere nasjonale program for overvåking av forurensningsbelastninger på økosystemer i ferskvann; nasjonale sedimentundersøkelser, Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), nasjonale undersøkelser av miljøgifter i fisk, overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør, og nasjonal eutrofieringsovervåking (EUREGI). Direktoratet for naturforvaltning (DN) er ansvarlig for overvåkingsprogrammer som omfatter biologiske effekter av sur nedbør, men også generell overvåking av biologisk mangfold. SAMOVER:04-06 er et prosjekt hvor SFT og DN ønsker å se de forskjellige overvåkingsprogrammene i sammenheng for å kunne synkronisere en framtidig overvåking og velge felles lokaliteter i større utstrekning enn det som er gjort hittil. Utvalget av innsjøer i denne undersøkelsen har derfor tatt utgangspunkt i de nasjonale overvåkingsprogrammene for å lage en basis for framtidig overvåking i et sett av felles innsjøer for forskjellige overvåkingsprogrammer. Til sammen ca 300 innsjøer er prøvetatt i perioden 2004-2006, og resultatene foreligger i tre hovedrapporter. Brit Lisa Skjelkvåle har hatt hovedansvaret for å skrive den vannkjemiske rapporten. Sigurd Rognerud og Eirik Fjeld har hatt ansvaret for rapporteringen av sedimentundersøkelsen, mens Guttorm Christensen har vært hovedansvarlig for AMAP-rapporteringen.
    [Show full text]
  • Nasjonalt Referansesystem for Landskap Beskrivelse Av Norges 45 Landskapsregioner
    Nasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner av Oskar Puschmann, NIJOS Side 118 - 121 ”Landskapsregion 28 Skog- og innlandsbygdene i Nord-Trøndelag” Referanse: Puschmann, Oskar. 2005. ”Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner.” NIJOS- rapport 10/2005. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås. Side 118-121. Nasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner Landskapsregion 28 Skog- og innlandsbygdene i Nord-Trøndelag. NIJOS-rapport 10/2005 Side 118 Nasjonalt referansesystem for landskap Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner BE- LANDSKAPSREGION 28 SKOG OG INNLANDSBYGDENE I TYD- 1 + 2 NING NORD-TRØNDELAG Regionen består av 2 underregioner *** LANDSKAPETS Riksgrensen mellom Norge og Sverige følger stort sett ”fjellkjeden” Kjølen, men gjør *** HOVEDFORM en utbuktning ved Lierne. Her ligger deler av regionen altså øst for Kjølen og vest for * ”feil” side av kjølen Sverige, et fenomen som har gitt opphav til navnet ”Mor Norges ryggsekk”. Selv om * flere paleiske daler fjell og store vidder er karakteristisk for det omkringliggende jemtsk-tønderske fjell- riket, så preges regionen først og fremst av flere daldrag og store innsjøbasseng. Dalene * vide innsjøsenkn. har typisk paleisk form, dvs helst åpne, brede daler med en svak U-profil som er * lange, lave åser grunnere og videre enn breerodertee U-daler i andre regioner. Dalsidene er ofte jevne, med slake skråninger nederst og ofte et midtre, brattere parti. Øverst i dalsiden er det gjerne en rolig overgang til terrenget omkring, dvs som oftest lange, lave åser eller stedvis også småkupert vidde. I deler av regionen ser man større innsjøbasseng, men også her er de paleiske formene mest utbredt.
    [Show full text]
  • Biologisk Mangfold
    Biologisk mangfold i Lierne kommune Gaarder, G., Fjeldstad, H., Hofton, T.H., Klepsland, J.T. & Reiso, S. 2007. Biologisk mangfold i Lierne kommune. Miljøfaglig utredning, rapport 2007:11. ISBN 978-82- Figur 1 8138-211-4 Biologisk mangfold I L I E R N E K O M M U N E Forsidefoto: Gammel granskog langs Skraptjørnbekken vest for Ulen i søndre del av Lierne. Gammel og relativt lite påvirket skog, gjerne fuktig og frodig, er i nasjonal sammenheng den viktigste biologiske kvaliteten til Lierne kommune, selv om betydelige deler av slik skog har blitt flateavvirket de siste par ti-årene. Foto: Geir Gaarder Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2007:11 Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektmedarbeider(e): Helge Fjeldstad Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Erlend Skutberg (Fylkesmannen) Lierne kommune Stein Rosten (Lierne kommune) Referanse: Gaarder, G., Fjeldstad, H., Hofton, T.H., Klepsland, J.T. & Reiso, S. 2007. Biologisk mang- fold i Lierne kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2007:11. 55 s. + vedlegg. Referat: På oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Lierne kommune er det gjort en kvali- tetssikring og supplerende kartlegging av naturtyper i Lierne kommune. Verdifulle lokalite- ter er avgrenset, beskrevet og innlagt i databasen Natur2000. I tillegg er kunnskap omkring det biologiske mangfoldet i kommunen oppsummert, inkludert gjennomgang av naturtyper og rødlistearter. Tidligere utført naturtypekartlegging er kortfattet evaluert. 4 emneord: Biologisk mangfold Naturtypekartlegging Rødlistearter Lierne Forord Miljøfaglig Utredning AS har utført en kartlegging av prioriterte naturtyper i Lierne kommune. Dette er basert både på innsamling av eksisterende opplysnin- ger og nytt feltarbeid gjennomført høsten 2005.
    [Show full text]
  • Endringer I Utbredelse Av Ørekyte I Norge: Årsaker Og Effekter
    Endringer i utbredelse av ørekyte i Norge: årsaker og effekter Trygve Hesthagen Odd Terje Sandlund NINA. NINA Norsk institutt for naturforskning Endringer i utbredelse av ørekyte i Norge: årsaker og effekter Trygve Hesthagen Odd Terje Sandlund NINA Norsk institutt for naturforskning nina fagrapport 013 NINA•NIKUs publikasjoner Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 1997. Endringer i utbredelse av ørekyte i Norge: årsaker og effekter. - NINA Fagrapport NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: 013: 1-16. NINA Fagrapport Trondheim, mai 1997 NIKU Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget fors- ISSN 0805-469X kningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunn- ISBN 82-426-0804-0 skapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til inter- Forvaltningsområde: nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, mål- Bevaring av naturens mangfold gruppe m.m. gjør dette nødvendig. Conservation of biodiversity Opplag: Normalt 300-500 Rettighetshaver C): NINA Oppdragsmelding Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning NIKU OppdragsmeIding NINA•NIKU Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utred- Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse ningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fag- rapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befar- ingsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års- rappoder fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100) NINA.NIKU Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper. Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a, for å informere om viktige problemstillinger i sam- Redaksjon: funnet.
    [Show full text]
  • FISKE I SØRLI Sørlikortet Er En Sammenslutning Av Statlige Og Private Med Ca
    Sørli er ei vakker fjellbygd, som ligger langs Fiskevegen i kommunen Lierne nordSØRLI i Trøndelag fylke. Bygda består av et titalls spredte grender og har ca 700 innbyggere. Før 1964 var Sørli en egen kommune. Nå er de gamle kommunene Sørli og Nordli slått sammen til en kommune: Lierne. Lierne har i noen sammenhenger blir kalt «Lille Alaska». SØRLI KORTET FISKE I SØRLI Sørlikortet er en sammenslutning av statlige og private Med ca. 1.000 fiskevatn på ett fiskekort, er det vanske- fiskerettsinnehavere i Sørli som tilbyr sportsfiske til lig å få plass for all ønskelig informasjon om alle vatna allmennheten gjennom et felles fiskekort. Når du løser på en brosjyre. Det beste rådet vi kan gi deg er å spørre Sørli kortet kan du sportfiske hvor som helst i Sørli, våre lokalkjente kortselgere om råd og tips. Vi ønsker unntatt i noen få vatn og elvestrekninger som er unntatt likevel å komme med noen hovedtrekk når det gjelder fra kortet. De vatna og elvestrekningene som er unntatt fiske i Sørli. Sørlikortet er merket med skravur på kartet. Mer detaljerte fiskeregler finner du på fiskekortet. - Sportsfiske iSørli Ørretfiske Andre fiskearter Ørret finnes i alle vatn, elver og bekker med fisk i. De I Stuguvatnet og Rørsjøen finnes sik. Det selges et ekstra største ørretene blir som oftest tatt i de store innsjøene i garnkort for sik i Stuguvatnet. Lake finnes i alle de store Sørli’s dalbotn. Fjellvatna i Sørli er imidlertid også kjent innsjøene i Sørli: Lenglingen, Ulen, Rengen, samt i for sitt gode fiske. I fjellet kan Blåfjellvatna og fjellvatna fjellvatna Lakavatnet, lngeltjønna, Akselvatna, m.fl.
    [Show full text]