Strandeng – Et Hotspot-Habitat 1170 Sluttrapport Under ARKO-Prosjektets Periode III
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Strandeng – et hotspot-habitat 1170 Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III Marianne Evju, Harald Bratli, Oddvar Hanssen, Odd E. Stabbetorp og Frode Ødegaard NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Strandeng – et hotspot-habitat Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III Marianne Evju Harald Bratli Oddvar Hanssen Odd E. Stabbetorp Frode Ødegaard Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1170 Evju, M., Bratli, H., Hanssen, O., Stabbetorp, O. E. & Ødegaard, F. 2015. Strandeng – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO- prosjektets periode III. − NINA Rapport 1170. 116 s. Oslo, september 2015 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-2795-7 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (PDF) REDAKSJON Marianne Evju KVALITETSSIKRET AV Vegar Bakkestuen ANSVARLIG SIGNATUR Forskningssjef Erik Framstad (sign.) OPPDRAGSGIVER Miljødirektoratet OPPDRAGSGIVERS REFERANSE M-400|2015 KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER/BIDRAGSYTER Per Johan Salberg FORSIDEBILDE Strandeng på Ytre Tronderøy, Lillesand, Aust-Agder. Foto: Marianne Evju NØKKELORD Strandeng, hotspot-habitat, norsk rødliste, truete arter, kartlegging, overvåking, metodeutvikling, insekter, biller, karplanter, Sør-Norge KEY WORDS Salt meadow, hotspot habitat, Norwegian redlist, threatened species, survey, monitoring, insects, beetles, vascular plants, South-Norway KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer Postboks 5685 Sluppen Gaustadalléen 21 Framsenteret Fakkelgården 7485 Trondheim 0349 Oslo 9296 Tromsø 2624 Lillehammer Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 77 75 04 00 Telefon: 73 80 14 00 www.nina.no 2 NINA Rapport 1170 Sammendrag Evju, M., Bratli, H., Hanssen, O., Stabbetorp, O. E. & Ødegaard, F. 2015. Strandeng – et hotspot- habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III. – NINA Rapport 1170. 116 s. Strandenger er åpne gress- og urtedominerte vegetasjonstyper i fjæresonen. En gjennomgang av Rødlista for arter 2010 viste til sammen 120 rødlistearter som er registrert i strandenger, og det ble konkludert med at kortvokste strandenger er et viktig hotspot-habitat for flere organisme- grupper, særlig karplanter, biller og sommerfugler. Denne rapporten dokumenterer arbeidet med hotspot-habitatet strandenger i ARKO-prosjektet i perioden 2011 til 2015. De fleste rødlisteartene knyttet til strandengene har begrenset geografisk utbredelse og fore- kommer i hovedsak i de sørlige og sørøstligste delene av Norge. Strandenger i den boreonemo- rale sonen er vurdert til sterkt truet (EN) i Rødlista for naturtyper. Gjengroing som følge av opphør av beite er en særlig aktuell trussel, i tillegg til generelt arealpress. Hotspot-habitatet strand- enger, slik det omtales i denne rapporten, er avgrenset til strandenger fra Østfold til Rogaland. Arbeidet har fokusert på å framskaffe økt kunnskap om gjenværende arealer, tilstand for disse og aktuelle trusler, å øke kunnskapen om artsinventaret i arealene, spesielt om grad av klumping av rødlistearter på enkeltlokaliteter, å teste ut metoder for kartlegging og overvåking av hotspot- habitatet, karplanter og invertebrater, samt å utvikle et overvåkingsopplegg for hotspot-habita- tene og artene der. Tre tilnærminger for utvalg av områder for kartlegging og utprøving av overvåkingsmetodikk ble brukt. Vi har oppsøkt godt kjente, artsrike lokaliteter (subjektivt utvalg), et tilfeldig utvalg A-loka- liteter fra Naturbase (Naturbase-utvalg) og tilfeldig utvalgte 250 × 250 m-ruter langs kysten (til- feldig utvalg). Tilfeldig utvalg av lokaliteter gir oss grunnlag for å lage arealrepresentative esti- mater for hvor ofte strandenger forekommer, hvor stort areal de dekker og hvor ofte rødlistear- tene forekommer. Subjektivt utvalgte og Naturbase-lokaliteter gir et sammenligningsgrunnlag for å se hvor stor ansamling av rødlistearter vi finner på de antatt artsrikeste lokalitetene. I alt 117 lokaliteter ble kartlagt. Mellom 20−30 % av de tilfeldig kartlagte lokalitetene var registrert i Naturbase, men det samlete arealet av kortvokste strandenger er sannsynligvis betydelig mindre enn det som framkommer av Naturbase. Størrelsen på strandengene varierte regionalt, med relativt små lokaliteter lenger vest og på Sørlandskysten, og flere større lokaliteter i Østfold og Vestfold. Dette skyldes dels naturgitte forhold som landskap og topografi, men også at graden av utnyttelse av arealet er større på Sørlandskysten. Totalt 16 rødlistete karplanter ble registrert i de 117 polygonene. Rødlistete karplanter opptro sammen på strandenger både i Østfold, Vestfold, Telemark og i Agder, men graden av klumping av rødlistearter avtok mot vest, og rødlisteartsrike lokaliteter forekom mye sjeldnere i Agder og Rogaland enn i Østfold. Rødlisteartene forekom ofte i små strandengfragmenter. I alt 492 arter av biller ble registrert på totalt 15 lokaliteter. Antallet arter omfattet nesten 14 % av alle billearter påvist i Norge. Ni rødlistearter ble påvist, hvorav fire er klassifisert som sterkt truet (EN), fire arter er sårbare (VU) og én art er nær truet (NT). I tillegg var tre av artene nye for landet etter 2010. Resultatene viser at artssammensetningen av biller varierte mellom nærliggende lokaliteter, og ikke minst regionalt. For å bevare mangfoldet av arter på strandenger er det derfor nødvendig å bevare store, heterogene strandenglokaliteter, og sikre en geografisk fordeling av disse lokalite- tene. Arealinngrep, som nedbygging, oppdyrking og tilrettelegging, har gjort at mange lokaliteter av strandeng langs kysten fra Østfold til Rogaland allerede er tapt, eller at gjenværende areal er betydelig redusert. Om lag 50 % av tidligere beitet strandengareal i vårt datasett var nå ubeitet, og gjengroing med høyvokste graminider og på lang sikt svartor vil over tid føre til reduksjon av 3 NINA Rapport 1170 arealet av kortvokste strandenger. Gjødsling og avrenning fra dyrket mark utarmer artsmangfol- det på strandengene. I tillegg ser vi at påvirkninger fra hyttebebyggelse og friluftsliv er en viktig trussel, spesielt mot gjenværende småarealer. Det overordnete formålet med overvåking av hotspot-habitatet er å få oversikt over status og tidsutvikling for antallet og arealet av forekomster, den økologiske tilstanden til forekomstene og karplantene knyttet til hotspot-habitatet. I tillegg anbefales en egen modul for overvåking av biller på et utvalg lokaliteter. Vi har brukt data innsamlet i arbeidet med dokumentasjon av hotspot- habitatet og artene der som grunnlag for å vurdere utvalgsmetode, relevante overvåkingsindika- torer og registrering av disse indikatorene. Valg av indikatorvariabler og metoder for registrering av disse beskrives i kapittel 7. Marianne Evju ([email protected]), Harald Bratli og Odd E. Stabbetorp: NINA, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo. Oddvar Hanssen og Frode Ødegaard: NINA, Postboks 5685 Sluppen, 7485 Trondheim. 4 NINA Rapport 1170 Abstract Evju, M., Bratli, H., Hanssen, O., Stabbetorp, O. E. & Ødegaard, F. 2015. Salt meadows – a hotspot-habitat. Final report from the third period of the ARKO project. – NINA Report 1170. 116 pp. Salt meadows are open grass- and herb-dominated vegetation types in the littoral zone. A review of the Red List of species in 2010 showed a total of 120 red-listed species registered in the meadows, and it was concluded that short-stature meadows are an important hotspot-habitat for several organism groups, especially vascular plants, beetles and butterflies. This report docu- ments the work on the hotspot-habitat salt meadows in the ARKO-project in the period 2011 to 2015. Most red-listed species associated with salt meadows have limited geographic distribution and occur mainly in the southern and southeastern parts of Norway. Salt meadows in the boreone- morale zone are considered endangered (EN) in the Norwegian Red List of habitats. Regrowth due to cessation of grazing is a particularly relevant threat, in addition to the general area pres- sure. The hotspot-habitat salt meadows as treated in this report is limited to salt meadows from Østfold to Rogaland. The work has focused on acquiring greater