NEW YORK MAY 23RD – JUNE 1ST 2014 norwegian icons is a sales exhibition. All the objects and art works displayed in this catalog and in the exhibition are for sale. Art photography by Rune Johansen is also for sale. For more information, please see the exhibition price list. The price list will be available at the exhibition and can be sent to you on request. Please contact Fuglen for more information.

norwegian icons er en salgsutstilling. Alle objekter og kunst i denne katalogen og på utstillingen er til salgs. Kunstfotografi av Rune Johansen er også til salgs. For mer informasjon, se prisliste. Prislisten vil være tilgjengelig på utstillingen og kan sendes ut ved forespørsel. Vennligst kontakt Fuglen.

7 NORWEGIAN ICONS CATALOGUE - NEW YORK

production, design and development of the catalogue, visual identity, layout and marketing material: Norwegian Icons project group, Emergence School of Leadership – Cathleen Røddig Rønning, Jannicke Halvorsen, Karoline Garnes, Liv Sjøberg, Renate Bakkeslett Hagen, Trine Renate Dolmen Stene (2012). Project client: Einar Kleppe Holthe – Fuglen and Blomqvist.

EDITORIAL

Published byFuglen Publishing © Norwegian Icons, 2014

editor and art director: Einar Kleppe Holthe - Fuglen. co-editor: Trine Renate Dolmen Stene - Fuglen Publishing. curator of objects: Peppe Trulsen - Fuglen and Tor Henrik Fjelldal - Blomqvist. text & author of designer biographies: © Mats Linder. layout: Cathleen Røddig Rønning. english translation and proofreading: Arlyne Moi. norwegian proofreading: Hege Huseby. print by: BK Grafisk.

Terje Moe, Private residence at Bygdøy, 1973 – Photo: Jiri Havran The Grøtfjord / Tromsø / Ove Petter Sørheim 11 TABLE OF CONTENTS HESLAND, ROLF 162 NORWEGIAN ICONS - AN EXHIBITION 16 HIORT AND ØSTLYNGEN 166 ART PHOTO: RUNE JOHANSEN 18 IVERSEN, ØYVIND 168 ART FROM THE ERA 20 JACOBSEN, JACOB 172 ARTWORK: EDVARD MUNCH 21 ARTWORK: ANNA EVA BERGMAN 174 ARTWORK: ANNA EVA BERGMAN 22 JOHANSSON, WILLY 178 NORWEGIAN DESIGNS HISTORICAL PRESENCE IN THE 24 ARTWORK: EDVARD MUNCH 184 AS A PART OF 30 JUTREM, ARNE JON 188 ARTWORK: ANNA EVA BERGMAN 34 KAYSER, FREDRIK 192 AN INTRODUCTION TO NORWEGIAN DESIGN HISTORY 36 KITTELSEN, GRETE PRYTZ 204 AFDAL, TORBJØRN 42 ARTWORK: EDVARD MUNCH 214 ART PHOTO: RUNE JOHANSEN 56 KNUDSEN, JAN LUNDE 216 ARTWORK: EDVARD MUNCH 58 KNUTZEN, WILLIAM 220 DAVID-ANDERSEN, UNI 60 KORSMO, ARNE 224 BARNES, EINAR 64 LINDAAS, ARNE 230 BERG, GERHARD 66 AMERICAN INFLUENCE IN NORWAY 242 BONGARD, HERMANN 68 MOTZFELDT, BENNY 246 ARTWORK: JAKOB WEIDEMANN 74 PLØEN, ERIK 250 BRATTRUD, HANS 76 RASTAD & RELLING TEGNEKONTOR 256 BRØRBY, SEVERIN 82 ARTWORK: GUNNAR S. GUNDERSEN 266 ART PHOTO: RUNE JOHANSEN 86 RELLING, INGMAR 270 DAHL, BIRGER 88 RESELL, SIGURD 276 DUBORGH, RICHARD 94 RUUD, ARNE F. TIDEMAND 280 ARTWORK: EDVARD MUNCH 96 ART PHOTO: RUNE JOHANSEN 284 ART PHOTO: RUNE JOHANSEN 100 SKAUGUM 288 DYSTHE, SVEN IVAR 102 SOLHEIM, ELSA AND NORDAHL 290 ARTWORK: JOHS. RIAN 112 SOMMERFELT,GINE 292 ECKHOFF, TIAS 114 STUDIO ELSE & PAUL 296 ART PHOTO: RUNE JOHANSEN 120 STURE, ALF 300 ENGØ, BJØRN 124 TEXMON, JOHN 304 FJELDSAA, KÅRE BERVEN 128 TJOMSLAND, ARNE 306 GALAAEN, KONRAD 132 ART PHOTO: RUNE JOHANSEN 312 THE SECURITY COUNCIL CHAMBER, UNITED NATIONS BUILDING, NEW YORK 136 ARTWORK: EDVARD MUNCH 314 HALVORSEN, ARNE 142 VIGELAND, TONE 316 HANSEN, ROLF 148 WAAGE, INGER 322 ARTWORK: ARNOLD HAUKELAND 152 WINGE, BENT 328 ARTWORK: ARNOLD HAUKELAND 156 ART PHOTO: RUNE JOHANSEN 332 HELSETH, EDVIN 158 ART PHOTO: RUNE JOHANSEN 342 Headquarters of the United Nations, New York 1955 / Wallace K. Harrison, Le Corbusier and Oscar Niemeyer / Photo: UN Photo 15 NORWEGIAN ICONS – AN EXHIBITION NORWEGIAN ICONS – EN UTSTILLING

‘norwegian icons’ is an exhibition that displays Norwegian ‘norwegian icons’ er en utstilling som viser norske designikoner fra design icons from the 1900s primarily focusing on the era 1940 to 1975. The 1900-tallet, med hovedfokus på perioden mellom 1940 til 1975. Utstillings- exhibition series began in Oslo in January 2013 and traveled to Tokyo that serien startet i Oslo i januar 2013, og og reiste til Tokyo samme år. Vi er nå same year. We are now finally ready for the exhibition in New York, and endelig klare for utstillingen i New York, og vi gleder oss til å vise de moderne, we are looking forward to exhibiting the Norwegian treasures of modern norske designskattene fra etterkrigstiden i New York, mai 2014. Mid-Century design in New York, May 2014. det felles målet med Norwegian Icons er å skape internasjonal the intention of ‘norwegian icons’ is to raise international awareness oppmerksomhet rundt Norge som en av aktørene i perioden Scandinavian of Norway’s significant contribution to the Scandinavian Mid-Century period, Mid-Century, på lik linje med Danmark, Sverige og . Utstillingen og alongside of , Sweden and Finland. The exhibition and catalogue katalogen skal også gi et bilde av samtiden og samfunnet designerne levde i, will highlight the contemporary society the designers lived in, which played an som er en viktig del av den unike norske designhistorien. Utstillingen viser en important role in shaping this unique Norwegian design period. The exhibition samling viktige formgivere fra tiden, som alle har vært betydningsfulle for vår displays significant designers and their design icons from the period, all of designhistorie, alt rammet inn av kunstverk fra samtidens kunstnere og noen which have been of great importance to Norwegian design history. The exhibi- utvalgte verker av stemningsgivende bilder med kunstfoto fra norsk natur. tion also introduces work from essential modern artists of the same era and a selection of photo art from the Norwegian nature as a frame around the icons. velkommen!

welcome!

16 17 AND HIGH ON THE TOP, THE NORWEGIAN FLAG

I only just discovered the flag, high up in the mountains with snow storms and fog that came and went. The flag was painted on top of the hill to mark the dissolution of Norway’s union with Sweden, and after World War II it was repainted, Magnhild informed me. I took farewell and continued driving up Etnedal.

OG HØYT I TOPPEN DET NORSKE FLAGG

Det var bare så vidt jeg oppdaget flagget, høyt oppe i fjellet i snøbygene og tåka som kom og gikk. Flagget ble malt oppe på knausen i forbindelse med unionsoppløsningen, og etter krigen ble det malt opp i igjen, fortalte Magnhild. Så tok jeg farvel og kjørte oppover Etnedal.

Excerpt from the book Glade jul

Rune Johansen / Glade jul / Og høyt oppi toppen det norske flagg 19 ART FROM THE ERA with modernism’s breakthrough in both visual arts, architecture and design, the interplay between these different art forms strengthened. Many artists were directly involved in the production of furniture and architects became more concerned with art as an integral part of design. The working partnership between Gunnar S. Gundersen, and Arne Korsmo should be familiar to many; also how Erling Viksjø, whilst designing the main Government building, enlisted a number of artists in the process. in this exhibition art will form a backdrop, set the mood and take us back in time. Edvard Munch marks the modern breakthrough in Norwegian art history and paved the way for artists who came after World War II. Of these, we have selected a group of artists who in different ways have played a role in the Norwegian design and architectural tradition. Rune Johansen’s photography connects the exhibition to contemporary times and provides a distinctive expression of Norwegian culture.

KUNST FRA PERIODEN ved modernismens gjennombrudd i både billedkunst, arkitektur og design, ble samspillet mellom disse ulike kunstformene styrket. Mange billedkunstnere var direkte involvert i møbelproduksjon og arkitektene ble mer opptatt av kunst som en integrert del av arkitekturen. Samarbeidet mellom Gunnar S. Gundersen, Grete Prytz Kittelsen og Arne Korsmo burde være kjent for de fleste, likeledes hvordan Erling Viksjø i f. eks. Regjeringsbyg- get samarbeidet med en rekke kunstnere om utsmykning av bygget. i denne utstillingen er kunsten med på å danne et bakteppe, men også sette stemningen og utfylle tidsbildet. Edvard Munch markerer det moderne gjennombrudd i norsk kunsthistorie og banet veien for kunstnerne som kom til etter Krigen. Av disse har vi valgt ut et knippe kunstnere som alle på ulike måter har spilt en rolle for norsk design- og arkitekturtradisjon. Rune Johansens bilder knytter utstillingen til vår egen tid, samtidig som de gir et særegent uttrykk for det norske.

Edvard Munch / Woman Making Love / 1895-1902 21 Anna-Eva Bergman / Horizon - trait d’argent , No 94 / 1970 23 NORWEGIAN DESIGNS HISTORICAL PRESENCE IN THE UNITED STATES when it comes to Scandinavian design, the American aficionado of midcentury design is no doubt familiar with as Hanna Christie Abrahamsen and Cato Mansrud, silver and enamel artists Lie Jørgensen, Harry Sørby and Grete Scandinavian classics like the bentwood stools of , the lamps of Poul Henningsen or the vivid textiles of Prytz Kittelsen, and the master jeweler Sigurd Alf Eriksen. Astrid Sampe. But what of the Norwegian icons? What of the enamelwork and jewelry of Grete Prytz Kittelsen, the rosewood furniture of Torbjørn Afdal and the textured pottery of Erik Pløen? While Denmark, Sweden and Finland by october 1957, the popularity of Scandinavia was reaching its peak, and on the occasion of the At Home with have firmly established their designers in the postwar ‘hall of fame’, Norway’s prodigious talents in the design canon Scandinavian Design exhibit at Bloomingdale’s, a New York Times reporter wrote that “the accent at Bloomingdale’s have remained neglected. is so strongly Scandinavian you can almost hear an umlaut.” The department store revamped its fifth floor with displays of Scandinavian design arranged by Henriette Granville-Suhr, and later on by Bloomingdale’s influential the golden age of midcentury modern Norwegian design – between 1950 and 1970 – was a time when designers, tastemaker Barbara D’Arcy. manufacturers, retailers and government officials worked together to popularize Norwegian design in the United States. This chapter in history is, however, largely unwritten. the chicago department store, Carson’s, targeted the moderate-to-upscale shopper, by setting up a shop-in-shop devoted to Scandinavian design, and in 1965 four Norwegian designers – screen print designer during the postwar period, a popular branding strategy was to market Norwegian design as part of Gro Jessen Sorensen, weaver Guvnor Mürer, ceramicist Leif Helge Enger and silversmith Erline Christoffersen – Scandinavian culture. At a time when the boundary between industry and commerce was vague, Norwegian companies, participated in the store’s exhibition. The following year, the store offered Norwegian items such as Vatne Lenestol- in an effort to sell their products in the USA, participated in group shows of Scandinavian design, or in Norwegian- fabrikk upholstered furniture, Porsgrund Porselænfabrik ceramics, Cathrineholm frying pans and bowls, Emalox themed exhibitions connected to distributors or showrooms. The popularity of Scandinavian design meant that decorative aluminum bowls, Bent Winge drop-leaf tables and Stavangerflint ovenproof earthenware. The taste for retailers started carrying Norwegian design: Bonniers in NYC sold ceramics inspired by Norwegian folk art, Jon’s Norwegian design would gradually find its way to the highest corridors of power. Lyndon B. Johnson bought Benny Scandinavian Shop, also in NYC, carried household accessories by William Knutzen, Carson’s department store Motzfeldt’s glass birds as gifts for Lady Bird Johnson and friends, and the furniture of Torbjørn Afdal found its way in Chicago offered a range of Norwegian design, and Axel Zacho in sold Norwegian-crafted furniture. into the White House collection during President Kennedy’s term in office. another important promoter was Frederik Lunning, a Danish-American who carried Norwegian craft in by the end of the 1950s, Norwegian furniture had attained a respectable position, with designers focusing on his Georg Jensen stores. In 1951 he established the Lunning Prize, which was awarded to two Scandinavian designers quality rather than on unique pieces. In the mid-1960s, a new climate in design and crafts was felt in Norway and the annually until its termination in 1972. Seven Norwegians received the prize: enamel artist and designer Grete Prytz rest of Scandinavia. The role of the industrial designer took on new importance as a collaborator as well as an artist Kittlesen, designer Tias Eckhoff, designer Hermann Bongard, glass artist and designer Arne Jon Jutrem, potter Erik talent, and by the decade’s end, the ties between craft and industry had loosened, ushering in a new era of Norwegian Pløen, textile artist Eli-Marie Johnsen and weaver Kirsti Skintveit. design. The Norwegian Icons show, bringing over 300 classic pieces to the United States, will allow a new generation in America to appreciate Norwegian design. georg jensen’s 1964 exhibition of Norwegian arts, crafts and home furnishings featured the Lunning Collection of Norwegian furniture designed by Torbjørn Afdal, enameled silver jewelry and designs created at PLUS, paul makovsky, editor in Chief in Metropolis Magazine, New York an artisan community in Fredrikstad, southern Norway. PLUS had nine experimental workshops where artists could Curator of prototypes from new Norwegian designers at the Inside Norway stand at ICFF. work in wood, textiles, glass and silver. probably the most important Scandinavian exhibition in North America during the postwar period was Design in Scandinavia, which included 200 designs from Norway. From 1954 to 1957, it travelled to 22 museums across the country and welcomed a total of 658,254 visitors. It featured an all-star cast including woodworking artists such

25 NORSK DESIGNS HISTORISKE TILSTEDEVÆRELSE I USA når det kommer til skandinavisk design, er den amerikanske entusiasten for Mid-Century design uten tvil godt den viktigste skandinaviske utstillingen i etterkristiden var trolig Design in Scandinavia som inkluderte kjent med klassikere som de bøyde trestolene til Alvar Aalto, lampene til Poul Henningsen eller de slående tekstile 200 designobjekter fra Norge. I perioden fra 1954 til 1957 reiste utstillingen til 22 ulike museer rundt om i USA, og arbeidene til Astrid Sampe. Men hva med de norske ikonene? Hva med Grete Prytz Kittelsens emalje- og smykkedesign, ønsket 658 254 personer velkommen. Utstillingen viste en stjernespekket samling av designere; trearbeidsdesignere Torbjørn Afdals palisandermøbler og det keramiske arbeidet til Erik Pløen? Mens Danmark, Sverige og Finland har som Hanna Christie Abrahamsen og Cato Mansrud, sølv- og emaljedesignere som Lie Jørgensen og Harry Sørbø, etablert sine designere i etterkrigstidens 'hall of fame', har Norges formidable designtalenter blitt neglisjert. Grete Prytz Kittelsen og Sigurd Alf Eriksen. gullalderen for norsk etterkrisgdesign, perioden mellom 1950 og 1970, var en tid da designere, i oktober 1957 nådde populariteten for skandinavisk design sitt høydepunkt, og i forbindelse med utstillingen produsenter, forhandlere og myndigheter jobbet sammen for å popularisere norsk design i USA. I dag er dette At Home with Scandinavian Design, som fant sted hos det kjente amerikanske varehuset Bloomingdale's, skrev en kaptittelet av historien i stor grad uskrevet. reporter fra avisen New York Times at " the accent at Bloomingdale’s is so strongly Scandinavian you can almost hear an umlaut". Varehuset fornyet sin femte etasje med utstilt skandinavisk design, først kuratert av Henriette i etterkrigstiden var det en populær merkevarestrategi å markedsføre norsk design som en del av Granville-Suhr og senere av Bloomingdale's innflytelsesrike trendsetter Barbara D’Arcy. skandinavisk kultur. I en tid da grensen mellom industri og handel var vag deltok norske bedrifter på skandinaviske gruppeutstilliger, eller i utstillinger med norsk tematikk der de hadde muligheten til å bli oppdaget av utstillere eller varehuset carson's i chicago rettet seg mot den moderate-til-svært-eksklusive kundegruppen, ved å sette distributører som var tilknyttet utstillingen. Interessen for skandinavisk design betydde at forhandlere begynte å opp en 'shop-in-shop' dedikert til skandinavisk design. I 1965 deltok fire norske designere i butikkens utstilling - slike- føre norsk design: Bonniers i New York solgte kunsthåndverk i keramikk, Jon’s Scandinavian Shop i New York førte trykkdesigner Gro Jessen Sørensen, tekstilkunstner Gunvor Mürer, keramiker Leif Helge Enger og sølvsmeden husholdningstilbehør av William Knutzen, varehuset Carson's i Chicago hadde et bredt tilbud av norsk design og Eline Christoffersen. Året etter solgte butikken norske objekter som møbler fra Vatne Lenestolfabrikk, keramikk Axel Zacho i Los Angeles solgte norsk møbeldesign. fra Porsgrund Porselænsfabrik, stekepanner og boller fra Cathrineholm, dekorative aluminiumsboller fra Emalox, klaffbordene fra Bent Winge og ildfast steintøy fra Stanvangerflint. Smaken for norsk design skulle gradvis finne en viktig pådriver var Frederik Lunning, en dansk-amerikaner som førte norsk håndverk i sine Georg Jensen veien til de høyeste maktkorridorene. Lyndon B. Johnson kjøpte Benny Motzfeldts glassfugler som gaver til Lady butikker. I 1952 etablerte han Lunningprisen, som ble utdelt til to skandinaviske designere i året frem til prisen ble Bird Johnsen og deres venner, og møbler av Torbjørn Afdal fant veien til Det hvite hus sin egen samling under John avviklet i 1972. I løpet av denne perioden mottok syv nordmenn prisen; emaljekunstner og designer Grete Prytz F. Kennedys presidentperiode. Kittelsen, designer Tias Eckhoff, brukskunstner og grafisk formgiver Hermann Bongard, glasskunstner, designer og billedkunstner Jon Arne Jutrem, keramiker Erik Pløen og tekstilkunstnerne Elin-Marie Johnsen og Kirsti Skintveit. ved slutten av 1950-tallet hadde norsk møbeldesign oppnådd en respektabel posisjon i USA, med designere som fokuserte på kvalitet fremfor å lage enkeltstående, unike objekter. Ved midten av 1960-tallet merket man en ny tid i 1964 avholdt georg Jensen en utstilling med norsk kunst, kunsthåndverk og møbeldesign. Utstillingen inklud- for design og håndverk, både i Norge og resten av Skandinavia. Rollen som industriell designer fikk ny betydning, erte objekter fra Lunning-samlingen som besto av møbler designet av Torbjørn Afdal og emaljerte sølvsmykker og både som samarbeidspart og kunstnerisk talent. Ved tiårets slutt hadde båndene mellom håndverk og industri løsnet, design skapt ved PLUS, et designkollektiv i Frederikstad. PLUS hadde ni eksperimentelle verksteder hvor designere og en ny æra for norsk design ble innledet. Utstillingen Norwegian Icons tar med seg over 300 designobjekter til USA, kunne arbeide med tre, tekstiler, glass og sølv. og vil med dette gi en ny generasjon amerikanere muligheten til å sette pris på norsk design.

paul makovsky, sjefsredaktør i Metropolis Magazine, New York Kurator av prototyper fra nye norske designere på Inside Norways stand under ICFF. The Vigeland Sculpture Park / Oslo / Robin Malm 29 NORWAY AS A PART OF SCANDINAVIAN DESIGN in the third season of the TV series Mad Men, when Don Draper and this situation has led in recent years to a global revitalization of Nordic Joan Holloway are sitting down to have a serious talk, their sofa of choice is a design, but also to a counter-reaction. We observe designers and the industry 1001 by the Norwegian furniture designer Sven Ivar Dysthe. And when Worf trying to go back to their references and local identities and to reflect them in presides over his subjects in the TV series Star Trek, he does so sitting in the their products. Hence the great postwar designers are celebrated alongside a futuristic sitting tree Garden by Peter Opsvik. Norwegian furniture design new generation of ambitious and talented designers who are proud of their is not absent or invisible, it is just sometimes obscured. roots and design heritage – a heritage they actively use to create works that will become modern images of the Nordic ideal. We asked a handful of young our nordic neighboring countries have always promoted their Scandinavian designers if their works had a national or regional connection. great designers as a matter of national pride, showcasing the designers’ works Their answer was that they did not conceive of shapes and designs as being as expressions of a strong cultural and political foundation. Designers in specifically national or Scandinavian. The regional aspects, they believed, Denmark, Sweden and Finland are well-known in their own countries and were rather their work method and attitudes towards the use of materials, internationally. They tell a story about their culture to the outside world. In their pragmatic relationship to development, their focus on utility value and Norway, the tradition has been somewhat different. their sense of social responsibility. but the history is there – of Norwegian furniture design that has shaped the design icons in this exhibition, and the references and context in its time, broken barriers and been a part of the international design scene. which they are presented, promote the Norwegian practitioners and their Fuglen, with its concept and Norwegian Icons, is displaying our proud past. works. Directed to a world audience, the show displays our traditions and design icons, as well as the origins of contemporary Norwegian design. And the norwegian design tradition has maintained a strong raise a hand, those of you who do not want to have a seat in the sofa next to connection to the USA, a country whose design tradition has served as a Don or Joan. source of inspiration. Take for example the close ties between the Americans Ray and and the Norwegian designer and jewelry artist Grete andreas vaa bermann Prytz Kittelsen and her husband, the architect Arne Korsmo. These ties were Director Norsk Form - Foundation for Design and Architecture in Norway established when Prytz Kittelsen was in Chicago on a Fulbright scholarship (In May 2014, Norsk Form merges into the new Norwegian in 1949–1950, and they influenced the Norwegians’ practices as well as the Centre for Design and Architecture.) history of design and architecture in Norway. norwegian design has continued to develop. Today, contemporary Norwegian designers stand shoulder to shoulder with their Nordic colleagues as equal representatives of a new Nordic design wave. For many years, production and consumption have undergone globalization. Modern production methods have made perfect objects commonplace. At the same time, development in the fields of trade and communication has rendered geographical distances irrelevant, to the extent where visual languages and cultures are now largely globalized. Most products are no longer ‘vessels’ of national values or design.

31 NORGE SOM EN DEL AV SKANDINAVISK DESIGN når don draper og Joan Holloway i TV-serien Mad Men setter seg dagligdags. Samtidig har utviklingen i handel og kommunikasjon krympet ned for en alvorsprat i tredje sesong, skjer det i sofaen 1001 av den norske avstandene i så stor grad at visuelt språk og kultur nærmest har blitt globalt. møbeldesigneren Sven Ivar Dysthe. Og når Worf holder hoff i TV-serien Star De fleste produkter er ikke lenger bærere av nasjonale verdier eller uttrykk. Trek, skjer det fra norske Peter Opsviks futuristiske sittetre Garden. Det er ikke det at norsk møbeldesign ikke er der eller ikke blir sett. Det er bare at det er i lys av dette vi de siste årene har sett en revitalisering av Nordisk den noen ganger blir litt gjemt. design i en global sammenheng. Vi ser en motreaksjon der designere og industribedrifter søker tilbake til sine kulturelle historiske referanser og lokal våre nordiske naboland har alltid evnet å fremme sine store identitet i sine produkter. De store etterkrigsdesignerne blir feiret side om designere og deres virke som en nasjonal stolthet med sterk forankring i side med en ny generasjon ambisiøse og talentfulle designere som er stolte av både kulturen og i politisk styresett. Designere i Danmark, Sverige og sine røtter og sin designarv - en arv de bruker aktivt til å skape det som blir Finland er blitt godt kjent både nasjonalt og internasjonalt. De forteller moderne bilder av det nordiske idealet. Vi spurte et knippe unge skandinaviske en historie om sin egen kultur til verden utenfor. I Norge er ikke denne designere om deres arbeid hadde en nasjonal eller regional sammenheng. tradisjonen like godt forankret. Men historien er der - om norsk møbeldesign De svarte at de ikke så form og uttrykk som noe særegent nasjonalt eller som har preget sin samtid, brutt barrierer og som er del av den internasjonale skandinavisk, men heller at deres arbeidsform og holdning til materialbruk designscenen. Fuglen, med sitt konsept og med Norwegian Icons, viser deg og deres pragmatiske forhold til utvikling, nytteverdi og sosiale forhold var vår stolte fortid. en felles regional holdning. den norske designtradisjonen har hatt en sterk relasjon til USA ikonene i denne utstillingen, og den sammenhengen de presenteres og landet har vært en viktig kilde til inspirasjon. Et av mange eksempler på i, er vår tradisjon og opphavet til dagens design i Norge. Utstillingen løfter dette er designeren og smykkekunstneren Grete Prytz Kittelsen og hennes fram de norske utøverne og deres verker og viser dem fram til verden. Og rekk mann, arkitekten Arne Korsmos nære bånd til blant andre Ray og Charles opp hånden de som ikke vil sitte i sofaen med Don eller Joan! Eames. Vennskapet ble etablert da de var Fullbright-stipendiater i Chicago i 1949-1950. Dette påvirket Kittelsen og Korsmos arbeid samt norsk design- og arkitekturhistorie. andreas vaa bermann Direktør, Norsk Form - Foundation for Design and Architecture in Norway historiens linjer føres videre. Dagens norske designere står skulder (in May 2014, Norsk Form merges into the new Norwegian ved skulder med sine nordiske kolleger som likeverdige representanter for Centre for Design and Architecture.) en ny designbølge fra Norden. I mange år har det vært en globalisering av produksjon og forbruk. Moderne produksjon har ført til at det perfekte er blitt

33 Anna-Eva Bergman / Montagne blanche / 1977 35 AN INTRODUCTION TO NORWEGIAN DESIGN HISTORY

the contours of the modern, politically independent in may of 1951, a major exhibition called Norway the radical tendencies continued throughout the 1990s witnessed a continuation and and industrialized state of Norway were becoming visible Designs for Living opened in Chicago. This was the first the 1970s, and designers became more and more consolidation of developments from the ’80s. Perhaps the towards the end of the 1800s. Several major industrial postwar international exhibition of Norwegian products, involved in industry. Craft artists, meanwhile, approached most important event of the decade was the systematic design enterprises were founded and the first craftsmen, and it built confidence within Norwegian manufacturing. their works more in the manner of ‘fine’ artists, yet with design partnership for the ’94 Olympic Games in in the modern sense, began their work. A few years later, in 1954, Norway was able to have its strong emphasis on their materials (clay, textiles, metals, Lillehammer, an initiative that underscored the huge own pavilion at that era’s most prestigious design event, etc.). In 1974 fine artists and craft-based artists went on potential of a thoughtful, systematically planned large foreningen brukskunst (The Handcraft the Triennale in Milan. Designed by Arne Korsmo, the strike en masse, demanding a guaranteed income for all project. Association) was formed in 1918 with the purpose of pavilion exhibition showcased industrial design for professional artists, the right to negotiate for public raising production standards in factories. Improvements the home. It resulted in awards as well as international commissions, greater compensation for the use of art and in 1999 einar hareide resigned as head of design were to be achieved by having industrial design awareness for Norwegian design. Three years later it a wider use of art in the public arena. at Saab Automobile and shortly afterwards opened his companies hire artists and designers to create product was the ID Group, a newly established organization own design bureau in Moss. His firm has designed many prototypes. After ten years the impact of Foreningen for industrial designers, which was responsible for the norwegian design became more professionalized complex projects of high quality in the fields of automotive, Brukskunst was significant, not least with the likes of Norwegian pavilion. Industrial designers had begun to during the 1980s, and a number of particularly maritime and product design. Turning to emerging Nora Gulbrandsen employed at Porsgrunn Porselæns- make their mark. complex design projects commenced. A major reason designers; the prime movers behind the successful design fabrik, Sverre Pettersen at Christiania Glasmagasin and for this was that most of the educational fields for group Norway Says were among the first designers fresh Ragnar Grimsrud at Grave’s Teglverk AS. after , many believed that design product design and industrial design in Norway out of college who went to Milan to display their wares. should encompass good form yet still be within the had already been established or were in the process They helped to develop a new confidence amongst young statens håndverks- og kunstindustriskole in economic reach of ordinary Norwegian citizens. of emerging. The scope of Norwegian industry Norwegian designers. Today young, talented Norwegian Oslo (The Norwegian National Academy of Craft and Norwegian furniture, such as that from Torbjørn Afdal was expanding. In 1988 a large display of contem- designers believe they can be successful on a world stage. Art Industry, SHKS), was transformed under rector and Fredrik Kayser, achieved high technical quality whilst porary Norwegian design went on show at the Jacob Prytz’s tenure (1934–56) from being primarily being suited to a safe, middle-class existence. However, Kunstindutstrimuseet (Museum of Decorative Arts previously, norway was often omitted in a design school to something resembling the German there were also those whose works were more experiential. and Design) in Oslo. In the catalogue introduction, art discussions on Scandinavian design. Now the situation Bauhaus school. Here students were educated in handicraft Tormod Alnæs’ furniture from the end of 1950s is a good historian Alf Bøe noted that the age of North Sea oil is quite different. In Wallpaper magazine’s 2011 autumn as well as art theory. example of this. Sven Ivar Dysthe’s 1001-series, with its exploration had partially displaced the “design-based edition, six current and former students from the Institutt combination of wood, metal and leather, can be seen as an and design-oriented industries”, and that the future for Produktdesign (HiOA) at Kjeller were judged to in the aftermath of World War II, Norway was a encounter between safe and experimental expressions. demanded increased support for complex industrial be among the 32 most talented young, contemporary land in need of replenishment. Quantity, more than quality, projects. designers worldwide. Apart from the obvious fact that was vital. This was also the period when a significant the changing social climate and radicalization these six are clearly very talented, why was Norway so furniture industry began to develop on Norway’s west of youth culture during the 1960s extended to the field of examples of good furniture from the period well represented in Wallpaper magazine’s global survey? coast. The interior design and architecture magazine Norwegian design. This can be seen in the early work of are Terje Ekstrøm’s Extrem and some pieces from Part of the reason is that this new found interest in the Bonytt was, from its founding in 1941, essential in Peter Opsvik and in Terje Meyer’s cardboard furniture Balansprosjektet, where several key designers created Nordic region stems from developments in Norwegian improving product quality and in generating fruitful from 1968. Bonytt magazine changed ownership and furniture for an alternative seating method. This latter design over the last 15 years. Foreign professionals now discussion within the industry. Bonytt conveyed trends from direction in 1968, shifting its focus towards ‘build-it- project can be seen as an important continuation of the pay attention to what is happening in Norwegian design other Nordic countries and the USA. The latter became yourself’ furniture for the casual home. The presentable, emphasis on ergonomics from the 1970s. Other notable because they know they will find innovation and super- increasingly important, due in part to the large numbers middle-class home was no longer the only ideal. This items are Torstein Nielsen Totem’s Locust and Per Øie’s lative quality. of Norwegian emigrants, the Marshall Plan (1948-1952) provided the Norwegian furniture industry with major ergonomic chair with a saddle seat. and the sheer enormity of the American market. restructuring challenges. steen ory bendtzen, Kolbotn, 2012

36 37 INTRODUKSJON TIL NORSK DESIGNHISTORIE

konturene av det moderne, politisk selvstendige i mai 1951 åpnet en stor utstilling i Chicago under uformelle hjem som var populært. Det presentable, 1990-tallet ble en videreføring og konsolidering og industrialiserte Norge ble synlige mot slutten av navnet Norway Designs for Living, Det var den første borgerlige hjem var ikke lenger det eneste idealet, av utviklingen fra 1980-tallet. Kanskje den viktigste 1800-tallet. Landet fikk flere store kunstindustrielle utstillingen av norske ferdigvarer i utlandet etter krigen. hvilket ga norsk møbelindustri store omstillings- enkelthendelsen på 1990-tallet var den systematiske og bedrifter, og de første kunsthåndverkerne i moderne Utstillingen ga selvtillit til norske produsenter, og i utfordringer. gjennomarbeidede designsatsingen i forbindelse med OL forstand begynte sitt arbeid. 1954 hadde Norge for første gang sin egen paviljong på på Lillehammer i 1994, en satsing som for alvor viste hvor Triennalen i Milano, periodens mest prestisjetunge på 1970-tallet ble de radikale tendensene vi- stor effekt det er mulig å få til med et gjennomtenkt og foreningen brukskunst ble dannet i 1918 formidlingsarena for design. Utstillingen i 1954 ga god dereført, og designerne nærmet seg mer og mer industrien. konsekvent prosjekt. Einar Hareide sluttet som designsjef og hadde som formål å bedre standarden innen norsk uttelling i form av oppmerksomhet og medaljer. Den var Kunsthåndverkerne nærmet seg den frie billedkunst, men i Saab i 1999 og åpnet sitt eget designbyrå i Moss året etter. produksjon på fabrikkene. Forbedringer skulle oppnås tegnet av Arne Korsmo og presenterte kunstindustri for med en sterk tilknytning til materialer som keramikk, Hans firma har laget mange komplekse designprosjekter ved å få kunstnere inn i de kunstindustrielle bedriftene. hjemmet. Tre år senere ble det ID-gruppen, den to år tekstil og metall. I forbindelse med kunstneraksjonen av høy kvalitet innen bil-, maritim- og produktdesign. Etter ti års arbeid fikk Brukskunst et betydelig gjennom- gamle organisasjonen for industridesignere, som fikk i 1974 ble det stilt krav om forhandlingsrett, vederlag Designerne bak suksessen Norway Says var blant de slag da Nora Gulbrandsen ble ansatt på Porsgrunds ansvaret for den norske paviljongen i Milano. Industri- for bruk av kunst, mer bruk av kunst i det offentlige og første unge designerne som dro til Milano for å vise seg Porselænsfabrik, Sverre Pettersen ved Christiania designerne begynte å gjøre seg gjeldende. garantiinntekt til alle utdannede kunstnere. fram. De var med på å skape en ny selvtillit blant unge Glasmagasin og Ragnar Grimsrud ved Graverens norske designere. I dag er det vanlig at unge talentfulle Teglverk AS. etter krigen mente mange at designerne hadde på 1980-tallet ble norsk designliv mer designere har ambisjoner om internasjonal suksess. et ansvar for å skape gode former, som samtidig skulle profesjonalisert, særlig når det gjaldt såkalte komplekse statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) være innenfor økonomisk rekkevidde for vanlige norske designprosjekter. En viktig grunn var at de fleste norske tidligere ble norge ofte glemt i diskursen rundt ble under Jacob Prytz’ rektortid (1934-56) forvandlet borgere. Mange norske møbler, som Torbjørn Afdals og produkt- og industridesignutdanningene nå enten skandinavisk design. Nå er situasjonen en helt annen. fra primært å være en tegneskole til å ligne mer på den Fredrik Kaysers, holdt høy teknisk kvalitet og var tilpasset var etablert eller under planlegging, og det vokste I magasinet Wallpaper høsten 2011 ble seks nåværende viktige tyske Bauhaus-skolen der man bevisst underviste en trygg, borgerlig tilværelse. Det var imidlertid også noen fram et større fagmiljø. I 1988 var det en stor mønstring og tidligere studenter fra Institutt for produktdesign på studentene både i håndverksfag og kunstteoretiske fag. som eksperimenterte. Tormod Alnæs’ møbler fra slutten av norsk design på Kunstindutstrimuseet i Oslo. Kjeller (HiOA) bedømt til å være blant de 32 mest talent- av 1950-tallet er gode eksempler på dette. Sven Ivar I katalogens innledning konstaterte Alf Bøe at fulle unge samtidsdesignerne internasjonalt. Bortsett fra i de første årene etter andre verdenskrig manglet Dysthes 1001-serie, med sin kombinasjon av tre, metall oljealderen delvis har fortrengt den «design- at de seks unge designerne har helt åpenbare kvaliteter, det meste, og kvantitet betydde mer enn kvalitet. Alt som og skinn, kan ses som et møte mellom det trygge og det baserte og designorienterte industri», men at hvorfor en slik uttelling i Wallpapers kåring? Svaret er at ble produsert kunne selges i Norge, og det vokste fram eksperimentelle uttrykk. framtiden krevde økt satsing på komplekse som en del av den internasjonale interessen for Norden en betydelig møbelindustri på Vestlandet. Interiør- og industridesignprosjekter. Eksempler på gode møbler har utlandet også oppdaget den høye kvaliteten som er arkitekturtidsskriftet Bonytt ble helt fra oppstarten i 1941 fra midten av 60-tallet førte den nye ungdoms- fra 1980-tallet er Terje Ekstrøms Ekstrem og en del utviklet i Norge de siste femten årene. Utenlandske fagfolk svært viktig for å bedre den norske produktkvaliteten og kulturen og den radikale politiske stemningen også til av resultatene av Balansprosjektet, der flere sentrale følger med på norsk design fordi de vet at de vil finne skape fruktbare diskusjoner innen fagområdet. Bonytt endringer i designfeltet.Eksempler på dette er designere tegnet møbler for en alternativ sittemetode. innovasjon og høy kvalitet. formidlet også utviklingen i de andre nordiske landene og tidlige møbler av Peter Opsvik samt Terje Meyers Dette prosjekte må ses som en viktig videreføring av i USA. Sistnevnte ble stadig viktigere for Norge grunnet kartongmøbler fra 1968. Bonytt gjennomgikk 1970-tallets sterke fokus på ergonomi. Torstein Nielsens de mange av norsk avstamning i landet, grunnet Marshall- også endringer og fikk ny eierstruktur og nytt Totem og Locust samt Per Øies helsefremmende arbeids- hjelpen (1948-52) og fordi USA var et enormt marked. innhold fra 1968. Nå var det «bygg selv»-møbler for stol med salformet sete er også verdt å nevne. steen ory bendtzen, Kolbotn, 2012

38 39 Geir Grung, Villa Jongskollen 1964, Oslo - Photo: Bjørn Winsnes / Owner: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design 41 TORBJØRN AFDAL (1917–1999)

education/utdannelse: 1946 – Diploma, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo. awards/utmerkelser: 1959 – Gold medal, Deutsche Handwerksmesse, Munich.

torbjørn afdal started working at Bruksbo i 1946 begynte torbjørn Afdal som designer ved Tegnekontor in 1946 and was among the most prolific Bruksbo Tegnekontor. Han var blant etterkrigstidens post-war Norwegian designers. His work is characterized mest produktive møbeldesignere. Afdals arbeider by a refined understanding of shape and material. He kjennetegnes av en forfinet materiale- og formforståelse. received the gold medal at the 1959 craft fair So wohnt På håndverksmessen So wohnt Europa i München i 1959 Europa in Munich, in part for the dining set Form. fikk han gullmedalje, deriblant for spisestuen Form. Around 1960, Afdal´s furniture designs took on a more Rundt 1960 fikk Afdals møbeldesign et mer arkitektonisk architectural style, as exemplified by the armchair preg og armlenestolen Broadway var sammen med Broadway and the hunting chair Hunter, two of his jaktstolen Hunter et av hans kunstneriske høydepunkter artistic highlights from that period. Considered among fra perioden. Blant hans møbelklassikere regnes Afdal´s classics are Krobo, a multi-purpose bench, flerbruksbenken Krobo, barskapet Times og konferanse- the Times liquor cabinet and the Minerva range of møbelserien Minerva. Afdal var også kunstnerisk leder conference furniture. Afdal also functioned as artistic for Bruksbo møbelverksted på brukskunstsenteret Plus director of the Bruksbo furniture workshop at Plus, which i Fredrikstad. was a national center for applied arts in Fredrikstad.

Krobo 42 Torbjørn Afdal Mellemstrands Trevareindustri / approx. 1962 43

Broadway Svein Bjørneng / 1958 44 Gold medal, So Wohnt Europa, Munich , 1959 Sari Haug Snekkeri / 1962 3rd prize, Bransjerådet for Møbel- og Innredningsindustriens bordkonkurranse, 1962 47

Darby Times 48 Nesjestranda Møbelfabrikk / approx. 1962 Mellemstrands Trevareindustri / approx. 1965 49

Darby 50 Nesjestranda Møbelfabrikk / approx. 1962

Baccus 52 Mellemstrands Trevareindustri / approx. 1955

Darby Nesjestranda Møbelfabrikk / approx. 1962 55 BOATHOUSES ON EGGUM

On a trip to look at Artscape Nordland’s contribution in Eggum I passed these boathouses. They were so beautifully located along this newly created path that I had to go back to the car to get my Hasselblad.

NAUST PÅ EGGUM

Jeg var på tur for å se på Skulpturlandskap Nordland sitt bidrag på Eggum, og jeg måtte passere disse naustene. De lå så vakkert til på denne nytråkkete stien. Jeg måtte gå tilbake til bilen for å hente Hasselbladen min.

Excerpt from the book Så lenge det vara

Rune Johansen / Så lenge det vara / Naust på Eggum 57 Edvard Munch / Birgitte III (The Gothic Girl) / 1930 59 UNI DAVID-ANDERSEN (1930-2002)

uni david-andersen was born into a family of uni david-andersen etablerte i 1954 et lite goldsmiths. In 1954 she established a small jewelry studio smykkeverksted knyttet til familiebedriften David- connected to the family firm David-Andersen. With Unn Andersen. Sammen med blant annet Unn Tangerud, Tangerud, Marianne Berg, Liv Solnør Rogan and others, Marianne Berg og Liv Solnør Rogan tegnet hun noen av she designed some of the most outstanding jewelry pieces periodens mest formsikre smykker. I 1962 fikk verkstedet of the era. In 1962 the studio experienced a commercial et stort kommersielt oppsving med Trollsmykkeserien. boost through the Troll jewelry series. Designed by all Smykkene, som var tegnet av samtlige av verkstedets of the studio colleagues, the Troll works were produced medarbeidere, ble serieprodusert i stort antall og slo in large numbers and became international hits. They an internasjonalt. Trollsmykkene ble utført i sølv were made in silver and featured minerals of Norwegian med monterte norske steiner som amazonit, thulit og origin such as amazonite, thulite and labradorite. Another labradorit. I 1966 kom den populære Sølvserien på popular series, Sølv, was launched in 1966. Instead of markedet. I stedet for steiner ble det brukt speilemalje på using minerals, several of the pieces in the series made mange av smykkene. Uni David-Andersens verksted har use of translucent enamel. The unique visual idiom i første rekke hatt en stor produksjon av unike smykker. of these pieces is a defining feature of the Uni David- Andersen workshop.

60 Uni David-Andersen Uni David-Andersen / 1960’s 61 Sølvklang 62 Uni David-Andersen / 1966 EINAR BARNES (1908-1985)

einar barnes was born in Talvik, northern Norway. einar barnes ble født i Talvik i Nord-Norge. During 1935-41 he was a missionary in Manchuria, China, I perioden 1935-41 var han misjonær i Mandsjuria i Kina where he also headed up church building projects. In 1945 og byggeleder for flere kirkeprosjekter. Barnes og familien he moved with his family to Addis Abeba, Ethiopia and reiste til Addis Abeba i årene 1949-54 for Mosvold worked for the Mosvold Shipping Group. Until 1954 he Shipping. Der arbeidet han med Mosvolds byggeprosjekter led Mosvold’s building projects and was rector of the city’s og var rektor for byens kunsthåndverksskole. Etterpå school for applied arts. Afterwards he spent three years arbeidet han tre år for Norsk Luthersk Misjonssamband with the mission organization Norsk Luthersk Misjons- før han ble disponent for møbelprodusenten Aase samband, and then became the manager of the furniture Dreieri i perioden 1957-61. Hos Aase Dreieri tegnet den factory Aase Dreieri (1957-61). While working at Aase, selvlærte Barnes stoler og andre møbler. Rundt 1968 the self-taught Barnes designed chairs and other types of kontaktet Barnes møbelprodusenten P.S. Heggen med furniture. Around 1968 he contacted the furniture factory forespørsel om å produsere to ulike papirkurver – Oval P.S. Heggen, asking about the prospect of producing two og Rondo. Begge ble utført i laminert tre og med håndtak wastepaper baskets – Oval and Rondo. Both were made i heltre. Disse papirkurvene har fått ikonisk status og ble in laminated wood and had solid wood handles. These eksportert til flere land. wastebaskets were exported to many countries and have since gained iconic status.

Oval 64 Einar Barnes P.S. Heggen / 1968 65 GERHARD BERG (1927)

education/utdannelse: 1953 – Diploma, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo. awards/utmerkelser: 1958 – 2nd prize, Askim Rubber Factory competition.

while gerhard berg finished his degree at Statens mens gerhard berg sluttførte sin diplom- Håndverks- og Kunstindustriskole in 1953, he worked oppgave ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole briefly for Ingmar Relling. In 1954 he was employed as i 1953, arbeidet han en kort tid for Ingmar Relling. I 1954 a draftsman at Vatne Lenestolfabrikk, tasked to refresh ble han ansatt som tegner ved Vatne Lenestolfabrikk for the company’s furniture collection. While there, Berg de- å fornye bedriftens møbelkolleksjon. Her tegnet Berg signed furniture marked by soft, organic forms – includ- møbler i myke, organiske former – deriblant supplerings- ing the Florida Jr. chair and the section couch Varia. Berg’s stolen Florida jr. og seksjonssofaen Varia. Bergs interesse interest in the use of new materials in the furniture in- for nye materialer i møbelindustrien kommer til uttrykk dustry is reflected in his experimentation with fiberglass. gjennom hans arbeid med flere sitteskall i glassfiber. Fra From the mid-1950s, Berg designed furniture for many midten av 1950-tallet har Berg tegnet for mange møbel- different manufacturers. For L.K. Hjelle he designed the produsenter; for L.K. Hjelle tegnet han den overstoppede Norse series, and for P.I. Langlo the 1800, which reflects møbelserien Norse og for P.I. Langlo møbelserien 1800, a distinct Japanese influence. Stokke produced several of med tydelig japansk påvirkning. Stokke produserte flere Berg’s furniture classics, including the armchairs Aksla av Bergs møbelklassikere, deriblant armstolen Aksla, and Classic and the Kubus furniture series. lenestolen Classic og møbelserien Kubus.

66 Gerhard Berg 67 HERMANN BONGARD (1921–1998)

education/utdannelse: 1941 – Diploma, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo. selected awards/utmerkelser i utvalg: 1954 – Gold and silver medal, Triennale di Milano, 1956 – 1st prize, Polaris Factories, Norway, 1957 – Lunningprisen, 1968 – Norsk Bokkunst-prisen, Norway, 1982 – Jacob- prisen, Norway.

hermann bongard was one of the most versatile hermann bongard var en av Norges mest and prolific designers Norway has ever known. With his allsidige og produktive designere. Han arbeidet well-developed sense for form and his deep knowledge innen de fleste fagområder, med en godt utviklet sans of materials, he felt as much at home designing books for form og materiale. Etter avsluttet diplomeksamen and company logos as glassware and ceramics. After ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1941 graduating from Statens Håndverks- og Kunstindustri- begynte han som reklametegner. Fra 1947 arbeidet han ved skole in 1941, he began designing advertisements. From Christiania Glasmagasin der han tegnet bruks- og kunst- 1947 he worked at Christiania Glasmagasin where he glass for Hadeland Glassverk. For vinserviset Hermann designed glass for Hadeland Glassverk. He was awarded ble han tildelt gullmedalje ved Triennalen i Milano i 1954. the gold medal at the Triennale in Milan in 1954 for his Året etter begynte Bongard som frilansdesigner. For wineglass and decanter set Hermann. The following year Figgjo Fajanse tegnet han det ildfaste serviset Vulcanus Bongard began as a freelance designer. For Figgjo Fajanse, med den stilsikre dekoren A la Carte. I 1960 ble han he designed the Vulcanus range which is ovenproof and kunstnerisk leder for brukskunstorganisasjonen marked by the distinct A la Carte décor. In 1960 he was Plus. Der tegnet han motiver for stofftrykk, smijern, appointed artistic director of Plus, a national center for dreide treboller og møbler i manilla - for å nevne noe. applied arts in Fredrikstad. In the period 1964-68 he was I perioden 1964-68 var han formgivningssjef for J.W. design manager at J.W. Cappelen publishing house. Cappelens Forlag.

Conform 68 Hermann Bongard PLUS – Norway Designs / 196 69 71 A la Carte 72 Figgjo Fajanse / approx. 1959 Jakob Weidemann / Fra skogen (From the Forest) / 1961 75 HANS BRATTRUD (1933)

education/utdannelse: 1957 – Diploma, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo. awards/utmerkelser: 1967 – Gold medal, Deutsche Handwerksmesse, Munich, 1967 – Merket for god design, Norway.

brattrud was still a student at Statens Håndverks- alt som student ved Statens Håndverks- og og Kunstindustriskole when he designed his most famous Kunstindustriskole i 1957 tegnet Hans Brattrud sin mest chair, Scandia Jr., in 1957. It features a fine back and seat berømte stol, Scandia Jr. Det fremste karaktertrekket er alignment in eight longitudinal strips of laminated wood. ryggen og setets fine linjeføring i åtte langsgående staver The chair was first produced in 1960 and released to the av laminert tre. Stolen ble først produsert i 1960, men general public the following year. Brattrud gradually offentlig lansert i 1961. Scandia ble etter hvert utvidet expanded, developing a series of models and variations med flere modeller og variasjoner, deriblant Scandia including Scandia Tilt, Scandianette and Scandia Senior. Vipp, Scandianette og Scandia Senior. Ved Deutsche At Deutsche Handwerksmesse in 1967, Brattrud received Handwerksmesse i 1967 fikk Brattrud gullmedalje av the gold medal from the Bavarian State Government for den Bayerske Statsregjering for Scandia Jr. Med lenestolen Scandia Jr. With the armchair Arktis, designed in 1961, Arktis fra 1961 videreutviklet Brattrud bruken av laminat- he continued to innovate with laminate materials. In 1964 staver. I 1964 etablerte han arkitektkontor i kompaniskap he founded an architectural office and a factory for the med andre, og en fabrikk for ferdighusproduksjon. Fra production of prefabricated housing. Today the Scandia 1968 hadde han eget arkitektkontor. I dag produseres series is produced by Fjordfiesta. Scandia-serien av Fjordfiesta.

Arktis 76 Hans Brattrud Hove Møbler / 1961 77

Scandia Jr. Hove Møbler / 1960 78 Gold medal, Deutsche Handwerksmesse, Munich, 1967. Award for Design Excellence, 1967

Scandia Sr. 80 Hove Møbler / approx. 1961 SEVERIN BRØRBY (1932-2001)

education/utdannelse: 1952 – Statens Håndverks- og Kunst-industriskole, Oslo. selected awards/utmerkelser i utvalg: 1966 and 1970 – Merket for god design, Norway, 1972 – Die Gute Industriform Award, Hanover, 1979 – Jacob-prisen, Norway.

severin brørby was hired as a designer at severin brørby ble ansatt som designer ved Hadeland Glassverk in 1956. While there he collaborated Hadeland Glassverk i 1956. Der tegnet han sammen med with Arne Jon Jutrem and Willy Johansson in developing Arne Jon Jutrem og Willy Johansson en rekke kunstglass a series of art glass characterized by a strict, refined i en stram, forfinet stil. Hans første kunstglassarbeide style. His first step into glass art was the spear-shaped var den spydformede vasen 7001 i etset glass, som i sin etched vase 7001, which displays a distinguished sense enkelthet overbeviste om en kultivert formsans. For vasen of form. For the 7014 vase in blue and green flashed glass, 7014, i blått og grønt overfangsglass, fikk han Merket for he won the Merket for god design (The Award for Design god design i 1970. Brørby var også en dyktig formgiver Excellence, Norway) in 1970. Brørby was also a skilled av bruksglass. Vinglasserviset Severin fra 1961 hadde designer of functional studio glass. The wine glass kraftig formet stett og kunne stables. Severin og andre series Severin from 1961 has a more solid base, suitable for glasserviser fra 1960- og 70-tallet var, i overensstemmelse stacking. In accordance with the era in which they were med moten, mer robuste enn hans tidligere arbeider. made, Severin and other series Brørby produced in the I tiden rundt 1970 formga han de sofistikerte 1960s and ’70s are more robust than his previous works. glasservisene Ra og Pasvik i kombinasjon av gult og Around 1970 he combined yellow and orange glass to give oransje. Etter at Severin Brørby sluttet ved Hadeland shape to the Ra and Pasvik series. After leaving Hadeland Glassverk i 1984 etablerte han eget verksted. in 1984, Severin Brørby established his own glass studio.

K-7001 82 Severin Brørby Hadeland Glassverk / 1957 83 K-7017 “Blokkvasen” K-7018 / K-7013 “Blokkvasen” 84 Hadeland glassverk / approx. 1960 Hadeland glassverk / approx. 1960 85 FROM THE DECK OF THE “POLARLYS”

Life on board is as usual. The passengers are relaxed. And the crew are doing everything they can to give us the best journey. You must like to take it easy if you are to take this journey. Enjoy the view, in all weather. Walk around the lounge. And eat. There is something special about the attitude of the crew. It was there before, too, when I traveled with the old boats. It is as if they own the boat, with their uniforms – we are the ones who run things here. I do not mean that in a negative way. This has always been, and I hope it continues in the same way. It is a part of the charm of Hurtigruten; the somewhat solemn.

DEKKET PÅ POLARLYS

Om bord går sin vante gang. De reisende er avslappet. Og mannskapet gjør alt de kan for å gi oss den beste reisen. Du må like å ta det med ro hvis du tar denne reisen. Nyte utsikten, i all slags vær. Gå rundt i salongene. Og spise mat. Det er noe eget ved atmosfæren til mannskapet ombord. Det var det før også, når jeg reiste med gammelbåtene. Det er som om de eier båten, med sine uniformer. – Her er det vi som bestemmer. Jeg mener det ikke negativt. Sånn har det alltid vært, og jeg håper det fortsetter på samme måten. Det er også liksom en del av sjarmen med Hurtigruta. Det litt høytidelige.

Excerpt from the book Norske sjøfolk

Rune Johansen / Norske sjøfolk / Dekket på Polarlys 87 BIRGER DAHL (1916–1998)

education/utdannelse: 1944 – Diploma, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo. selected awards/utmerkelser i utvalg: 1947 – 1st prize, wallpaper-pattern competition, Vallø Tapetfabrikk, Norway, 1949 – 1st prize, furniture contest for Oslo City Hall reading room (with Bendt Winge), 1965 and 1966 – Merket for god design, Norway, 1968 – Jacob- prisen, Norway.

birger dahl was a versatile designer best known birger dahl var en allsidig designer som er mest for his work with lamps. He had an analytical approach kjent for sine lamper. Han hadde en analytisk tilnærming and a well-developed ability for simplification. Starting og en velutviklet evne til forenkling. Fra 1945 var han in 1945 he was instrumental in creating what is today the sentral ved etableringen av det som i dag er Norske Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres lands- interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening, forening (Norwegian Interior Architects and Furniture som fikk stor betydning for møbeldesignfaget. I perioden Association, NIL). In the period 1945-57 he was chief 1945-57 var han sjefsdesigner for belysningsprodusenten designer for lighting manufacturer Sønnico in Oslo. Dahl Sønnico i Oslo. Dahl tegnet bordlampen S-30016 som i designed the table lamp S-30016, which in 1954 won a gold 1954 ble tildelt gullmedalje ved Triennalen i Milano. Hans medal at the Triennale in Milan. His best known work is mest kjente arbeid er allikevel pendellampen S/10053 i the pendant lamp S-10053 from 1954, produced today brennlakkert metall fra 1954. I dag er produksjonen av by Northern Lighting, under the product name Dokka. pendellampen gjenopptatt av firmaet Northern Lighting, nå under produktnavnet Dokka.

S-10053 Sønnico / 1954 88 Birger Dahl Gold medal, Triennale di Milano, 1954 8989

S-30016 Sønnico / 1952 Gold medal, Triennale di Milano, 1954 91

S/20015 S/10039 92 Sønnico / approx. 1955 Sønnico / approx. 1953 93 RICHARD DUBORGH (1932-2007)

education/utdannelse: 1954 – Statens Hånd- verks- og Kunstindustriskole, Oslo. awards/utmerkelser: 1965 – Merket for god design, Norway.

richard duborgh was a multi-talented designer richard duborgh var en flerfasettert designer og and craft artist. In 1959 he became artistic director at the kunsthåndverker. I 1959 ble han kunstnerisk leder for glass foundry at Plus, a national center for applied arts in glasshytten på brukskunstsenteret Plus i Fredrikstad, Fredrikstad. Towards the end of 1959, when Rolf Hansen og fra årsskiftet 1959/60 overtok han keramikk- stepped down as leader of Plus’s ceramics workshop, verkstedet på Plus etter Rolf Hansen. Som keramiker Duborgh became the leader of that workshop as well. ved Plus spesialiserte Duborgh seg på å lage tekanner, As a ceramicist at Plus, Duborgh specialized in teapots, lysestaker og boller. En av Duborghs designklassikere candleholders and bowls. Meanwhile, one of his design fra glasshytten var Bollesett i tre størrelser. Bollesettet classics from the glass foundry is Bollesett – a set of var for øvrig svært likt en potteskjulermodell han laget three differently-sized bowls. The design for these was ved keramikkverkstedet. Duborgh arbeidet også med quite similar to a decorative plant pot he had made in the tre- og plastdesign i årene ved Plus. I 1967 formga han det ceramics workshop. While at Plus, Duborgh also designed første norske plastakebrettet – Speed Bob. Ved årsskiftet objects made of wood and plastic. In 1967 he was the first 1968/1969 sluttet Duborgh ved Plus og etablerte seg med in Norway to design a plastic toboggan – Speed Bob. In eget keramikkverksted i Son. late 1968/early 1969, Duborgh left Plus to start his own ceramics workshop in the town of Son.

94 Richard Duborgh PLUS for Norway Designs / 1964 95 Edvard Munch / Woman with long hair, reclining / 1930 97 The Ekornes factory in Sykkylven, . Established in 1934 99 WALL OF LOFOTEN

This house is on Engeløya in Steigen. In Bø, just before the entrance to the Ditel artillery battery, where Germans during World War II had placed three large cannons that would control the whole west fjord into Narvik. On Ditel one has views ranging from Røst to Narvik. Luckily, the guns were never used. In the background one can see Lofoten.

LOFOTVEGGEN

Dette huset står på Engeløya i Steigen. På Bø, like før innkjøringen til batteri Ditel, der tyskerne under andre verdenskrig hadde plassert 3 store kanoner som skulle kontrollere hele Vestfjorden inn til Narvik. På batteri Ditel har man utsikt fra Røst og omtrent helt til Narvik. Kanonene ble heldigvis aldri brukt. I bakgrunnen ser vi Lofoten.

Excerpt from the book Hiv mannskjiten

Rune Johansen / Hiv mannskjiten / Lofotveggen 101 SVEN IVAR DYSTHE (1931)

education/utdannelse: 1950 –Journeyman’s certifi- cate, cabinetmaker, 1954 – Master Degree, Department of Industrial Design at the Royal College of Art, London. selected awards/utmerkelser i utvalg: 1958 – 1st prize, furniture competition, Askim Gummi- varefabrikk, Norway, 1961 – International design award, American Institute of Decoration, 1963 – 1st prize, furniture competition, De Forenede Ullvarefabrikker, Norway, 1964 – Gold medal, International Biennial, Ljubljana, 1965 – Merket for god design, 1972 – 1st prize, furniture and interior decoration competition, Bransjerådet for møbel- og inn- redningsindustrien, 1989 – Jacob-prisen, Norway.

sven ivar dysthe is one of Norway’s most prolific sven ivar dysthe er en av Norges mest profilerte furniture designers. During 1951-54 he studied industrial møbeldesignere. Fra 1951 til 1954 studerte han industri- design at the Royal College of Art in London, and in 1958 design på Royal College of Art i London, og i 1958 he established a design studio with his wife Trinelise. His etablerte han tegnekontor sammen med konen Trinelise. classic achievement, the 1001 armchair, was designed for Møbelklassikeren, lenestolen 1001, tegnet han for Dokka Dokka Møbler in 1959. The chair earned him recognition Møbler i 1959. Stolen innbrakte ham utmerkelsen from the American Institute of Decoration. Innovating American Institute of Decorations International Award on the 1001 series, Dysthe eventually developed the Litation. De kommende årene arbeidet Dysthe videre 3001, 4001 and 5001 series. In 1963-64 he designed the med 1001-serien og utviklet seriene 3001, 4001 og 5001. hemispherical chair Planet. This led to the cylindrical- I 1963-64 utformet han den halvkuleformede stolen Planet. armchair Prisma and the glass-fiber reinforced dining Dysthe tegnet den sylinderformede lenestolen Prisma chair Popcorn for Henie Onstad Art Centre at Høvikodden. og den glassfiberarmerte spisestolen Popcorn for Henie Popcorn was re-launched in 2012 by Fora Form. Onstad Kunstsenter på Høvikodden. Popcorn ble i 2012 relansert av Fora Form.

1001 AX 102 Sven Ivar Dysthe Dokka Møbler / 1960 103 Popcorn Møre Lenestolfabrikk / 1968 105 3001 AX 106 Dokka Møbler / 1961 1001 – Reclyning 108 Dokka Møbler / approx. 1960 3001 Dokka Møbler / 1962/63 111 Johs. Rian / Negresco II / 1979 113 TIAS ECKHOFF (1926)

education/utdannelse: 1949 – Diploma, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo. selected awards/utmerkelser i utvalg: 1952 – 1st prize, cutlery competition, Georg Jensen, Copenhagen, 1953 – Scandinavian Lunningprisen, 1954, 1957 and 1960 – Gold medal, Triennale di Milano, 1974 – Jacob-prisen, Norway.

tias eckhoff is one of Norway’s foremost tias eckhoff er en av Norges fremste industri- industrial designers. In 1949 he was employed at designere. I 1949 ble han ansatt ved Porsgrunds Porsgrunds Porselænsfabrikk where he designed several Porselænsfabrik der han tegnet flere designklassikere. classic pieces of porcelain. He made his début with Debuten var serviset for te og kaffe, Det Riflede i tynn, Det Riflede, a pure white tea and coffee service in thin, hvit porselen. Kaffekannen med sukker- og fløtesett i white porcelain. His Glohane coffee pot with sugar høybrent feltspatporselen fra det ildfaste serviset Glohane bowl and creamer won a gold medal at the Triennale in ble i 1957 tildelt gullmedalje ved Triennalen i Milano. Milan in 1957. The coffee and tea set Regent, from 1961, is a Viktig er også kaffe- og teserviset Regent fra 1961. Som nother notable achievement. As a cutlery designer, Eckoff bestikkdesigner har Eckhoff utmerket seg internasjonalt. excelled internationally. He designed the Cypress cutlery Han tegnet bestikkserien Cypress for den danske range for the Danish silversmith Georg Jensen, and the gullsmedprodusenten Georg Jensen, og for Dansk Kniv- Eckhoff, Opus and Fuga cutlery for Dansk Knivfabrikk. fabrikk tegnet han Eckhoff, Opus og Fuga. Bestikket Maya, his cutlery series from 1960, is an enduring classic Maya fra 1960 er en langlivet klassiker som i dag and currently produced by the Danish company Stelton. produseres av danske Stelton. Et annet høydepunkt er en Another highlight is Eckhoff’s aluminum coffee pot from aluminium kaffekjele fra 1964 som snart blir relansert. 1964, and it is soon to be re-launched.

Det Riflede Porsgrund Porselænsfabrik / 1952 114 Tias Eckhoff Award for Design Excellence, 1965 115 Glohane 116 Porsgrund Porselænsfabrikk / 1955 Maya Norsk Stålpress / 1961 Award for Design Excellence, 1961 & 1965 / Classic Award for design Exellence, 1991 Diploma, 3. Biennale of Industrial Design, 1968 / Diploma, Ibesta, Munich, 1963 119 VIEW FROM A PEER

I have worked for Telenor for 26 years, the last 10 years as a planner for the development department. At times this can be a very intense job. A few years ago, during a particularly stressful work situation, I called one morning to Leif. It rang and rang, but Leif never answered. It rang a long time, I thought to myself that he had probably gone down to the dock or was in the old barn, I was just about to hang up when he picked up the phone and said: - Hello. - Oh, are you home? I replied. I thought you had gone down to the sea, or that you were in the old barn. Or have you moved the phone? I knew that the phone was on the coffee table next to the TV and radio. - You understand, Rune, I had to roll myself a smoke first, answered Leif. My working day was rescued.

UTSIKT FRA EI BRYGGE

Jeg har arbeidet i Telenor i 26 år. De siste 10 årene som planlegger i utbyggings-avdelingen. Til tider en meget stressende jobb. For noen år siden, under en stresset arbeidssituasjon, ringte jeg en formiddag til Leif. Det ringte og det ringte, men ingen Leif tok telefonen. Etter at det hadde ringt lenge og vel, tenkte jeg at han sikkert var gått ned til brygga eller satt i gammelfjøsen, jeg skulle akkurat til å legge på da han tok telefonen og sa: – Hallo. – Å, er du hjemme? svarte jeg. Jeg trodde du var gått ned til sjøen eller at du var i gammelfjøsen. Eller har du flyttet telefonen? Jeg visste jo at telefonen sto på stuebordet ved siden av TV-en og radioen. – Du skjønna det, Rune, jeg måtte rulle meg en røyk først. Arbeidsdagen min var reddet.

Excerpt from the book Hiv mannskjiten

Rune Johansen / Hiv mannskjiten / Utsikt fra ei brygge 121 John Andreas Engh, Haslum Crematorium 1965 - Photo: Teigens Fotoatelier / Owner: Dextra Photo 123 BJØRN ENGØ (1920–1981)

education/utdannelse: 1946 – Diploma, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. awards/utmerkelser: 1957 – Gold medal, Triennale di Milano.

shortly after graduating from Statens rett etter sin diplomeksamen begynte Bjørn Håndverks- og Kunstindustriskole, Bjørn Engø began Engø å tegne møbler for blant annet Gjøvik Møbelindustri designing furniture for, among others, Gjøvik Møbel- og Alfred Enge. Rundt 1950 innledet han et fruktbart industri and Alfred Enge. Around 1950 he started a samarbeide med møbelprodusenten Gustav Bahus Eftf. fruitful collaboration with the furniture manufacturer som produserte flere av Engøs eksperimentelle stoler i Gustav Bahus Eftf., which produced several of his laminert tre. Engøs stoler var internasjonale i utformingen experimental chairs in laminated wood. These were og dessverre alt for radikale for tidens norske smak. Fra characterized by an international style that turned out to 1953 arbeidet Engø med emalje og kobber i eget verksted, be too radical for contemporary Norwegian sensibilities. og rundt 1956 utviklet han serieproduserte hverdagsvarer In 1953 Engø ventured into working with enamel and i eloksert aluminium for Emalox. For Sandvika Veveri copper in his own workshop, and around 1956 he began tegnet han dekorasjonsstoffer, og for Arnold Wiigs designing for Emalox, a company that mass-produced Fabrikker belysningsarmaturer. everyday appliances in anodized aluminum. For Sandvika Veveri he designed decorative fabrics, and for Arnold Wiigs Fabrikker lighting fixtures.

Emalox / approx. 1955 124 Bjørn Engø Award for Design Excellence, 1967 and 1968 125

126 Own studio / 1950-1960’s John Sæther and Heians Kurvmakerverksted I/S / approx. 1952 127 KÅRE BERVEN FJELDSAA (1918–1991)

education/utdannelse: 1936-46 – Ceramist apprenticeship with Jens von der Lippe, 1937-42 –Diploma, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo. selected awards/utmerkelser i utvalg: 1954 – Gold medal, Triennale di Milano, 1955 – Gold medal, Exposition Internationale, Cannes.

kåre berven fjeldsaa was an innovator of kåre berven fjeldsaa var en fornyer innen norsk Norwegian studio pottery. He received a thorough studiokeramikk. I tiden som lærling hos keramiker Jens education during his apprenticeship with the ceramic von der Lippe fikk Fjeldsaa en solid utdannelse innen artist Jens von der Lippe. Fjeldsaa established a work- faget. Fjeldsaa etablerte verksted på Blommenholm i shop at Blommenholm in Bærum in 1947. The first years Bærum i 1947. De første årene arbeidet han hovedsakelig he worked with hand-modelled ceramic sculptures that med håndmodellerte skulpturer i lavbrent keramikk were glazed with tin oxide and fired at low temperatures. med tinnglasur. Fra tiden rundt 1950 nærmet Fjeldsaa Around 1950 Fjeldsaa approached his designs more seg alt mer et abstrakt formspråk, og han begynte å abstractly, experimenting with high-fired, sintered eksperimentere med høybrent, sintret keramikk. ceramics. His forms were now more sculptural, yet still Formene ble nå mer skulpturale, men uten at verkene functional. Fjeldsaa won two gold medals, first at the hans sluttet å være funksjonelle. Fjeldsaa ble tildelt Milan Triennale in 1954 and then at the international gullmedalje ved Triennalen i Milano i 1954 og på den ceramics exhibition Exposition Internationale in Cannes internasjonale keramikkutstillingen i Cannes i 1955. To in 1955. Two years later he became both a designer and år senere begynte han som designer for Stavangerflint the artistic director for Stavangerflint, where he focused der han i hovedsak tegnet servisemodeller, men også largely on tableware. In addition, he was commissioned utførte enkelte offentlige utsmykkinger. to create ceramic reliefs for public edifices.

128 Kåre Berven Fjeldsaa Own studio / approx. 1955-57 129 Own studio / approx. 1955-57 131 KONRAD GALAAEN (1923-2004)

education/utdannelse: 1947 – Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo. selected awards/utmerkelser i utvalg: 1962 – Gold medal – International ceramics exhibition, Prague, 1967 – Merket for god design, Norway.

konrad galaaen studied painting and ceramics konrad galaaen gikk både i malerklassen at Statens Håndverks- og Kunstindustriskole in Oslo. og på keramikklinjen på Statens Håndverks- og Even as a student, he started gained wider recognition, Kunstindustriskole i Oslo. Allerede som student ble and in 1947 he won first prize in a competition which the han lagt merke til, og i 1947 vant han førstepremie i ceramics factory Porsgrunds Porselænfabrik held at the Porsgrund Porselænsfabriks konkurranse ved school. The competition was a door-opener for Galaaen, skolens keramikkavdeling. Konkurransen ble en who was hired by Porsgrunds Porselænfabrik that same døråpner for Galaaen som ble ansatt ved Porsgrund year. In 1952 he designed the dinner service Spire. With Porselænfabrik samme år. I 1952 tegnet han serviset its thin ribbing and organic forms, Spire was produced Spire, en designklassiker som var i produksjon i mer for more than 30 years and became a design classic. enn 30 år. Spire kjennetegnes av det tynne ”risporselenet” In the 1950s Galaaen began working in a freer artistic og de organiske formene. Fra ut på 1950-tallet arbeidet direction. He created a series of monumental decorative Galaaen alt mer med porselen og keramikk i en friere public works, one of which was for the Philips building kunstnerisk retning. Han utførte en rekke monumentale in Oslo (1959). In 1962 Galaaen won the gold medal at an offentlige utsmykninger, deriblant til Philipsbygget i Oslo international ceramics exhibition in Prague, where he (1959). I 1962 fikk Galaaen gullmedalje på den internas- exhibited a large wall decoration made with chamotte. jonale keramikkutstillingen i Praha for en stor relief- Galaaen retired from Porsgrunds Porselænfabrik after futsmykning i chamotte. Galaaen sluttet ved Porsgrund 43 years of service. Porselænfabrik i 1990 etter 43 års tjeneste.

Spire 132 Konrad Galaaen Porsgrunds Porselænsfabrik / 1952 133 Porsgrunds Porselænsfabrik / 1958-60 135 THE SECURITY COUNCIL CHAMBER, UNITED NATIONS BUILDING, NEW YORK – THE NORWEGIAN ROOM the united nations (un) headquarters, in the many other countries have given the UN accordingly, the architects’ possibilities can be interpreted as representing one man’s attempt to borough of Manhattan in , consists of four wonderful works of art – paintings, tapestries, mosaics, were relatively limited. They were asked to determine emerge from a dark past of war and slavery and to begin buildings. Three of these belong to the original complex sculptures and so forth – but the council chambers are the the treatment of the walls and ceiling, to choose carpeting a better life illuminated by art and science. The central built in the early 1950s. The fourth, the Dag only rooms in the UN complex where individual nations and curtains, to suggest lighting solutions and fixtures, mandorla depicts a man and woman surrounded by Hammarskjöld Library, was built just a few years have had the main responsibility for the entire interior and to design doors, parapets and railings for separating children. The adults kneel in peace and silence. The later. Of the original buildings, there is the tall, dominant decoration scheme. the sections earmarked for the delegates, the press and furnishings and decoration of the Security Council Secretariat Building, stretching up 39 floors, and two the general public. The three architects chose three very Chamber were intended to reflect the council’s purpose: lower structures, the General Assembly Building and the norwegian architect arnstein Arneberg different solutions. to create and uphold international peace and security. the Conference Building. This latter building contains was assigned the task of furnishing and decorating the three large meeting rooms, one for each of the units Security Council Chamber. His solution was in many arneberg chose to give the Security Council initially there was strong resistance to having besides the General Assembly which were most important respects more traditional and less modernistic than that Chamber a unified feel by introducing as little visual art works in the council chambers, both from members in the UN’s early structure: the Security Council, the of his colleagues, Sven Markelius from Sweden and Finn difference as possible between its two main parts, that of the building committee and from the main architect. Economic and Social Council, and the Trusteeship Council. Juhl from Denmark. At the time he was also criticized is, the ‘stage’ for the delegates and the seating area for the The director of the Headquarters Planning Office, the It is the meeting rooms for these three councils that the for this, but Arneberg himself was convinced that his public and press. The ceiling and lighting are the same in well-known American architect Wallace K. Harrison, Scandinavian countries – Norway, Sweden and Denmark – more ‘conservative’ solution would be better able to stand both parts of the room. The side walls in both parts are repeatedly asserted that the UN’s headquarters should undertook to furnish and decorate. Today only the the test of time. In an interview published in the journal also covered with the same wallpaper; it is a blue damask not be treated as a monument, a symbol of peace, but as Security Council plays its original role, and in contrast Interior in 1952, he stated that he wanted to “...execute a with a report in gold color of wheat stalks, symbolic for a “workshop for peace.” This sound bite was constantly to the rooms for the two other councils, only the Security room of good, durable materials with a character, in all the harvest of hope, hearts of charity and the anchors of quoted in newspapers, journals and books. The reason Council Chamber has been preserved in its original simplicity, which represented not only a casual taste of faith. The wall behind the public seating area is covered Harrison did not want such embellishments in the form. This is partly thanks to a three-year refurbishment today, but a character so neutral that it could withstand with straw wallpaper from the Norwegian firm Biri Tapet. UN’s workrooms was, he claimed, that the art would program completed in 2013. the test of time.” Arneberg turned out to be right. distract the delegates as they did their work. Arneberg’s even though the room has been treated in a position on the matter, however, was endorsed by Trygve the fact that three small Scandinavian countries the basic design for the three rooms was already unified manner, there is a very noticeable barrier between Lie; they insisted on having the monumental painting. were commissioned to design some of the UN’s most given when the Scandinavian architects began their work. the section for the public and the press and the delegates’ Their decision has withstood the test of time. In fact, important and prestigious rooms can be interpreted as an A main objective of this basic design was that each seating. It is a parapet made of marble paneling. Krohg’s painting is one of the most reproduced images expression of the key political, diplomatic and symbolic council’s negotiations should be open to view, with by any Norwegian artist. The Security Council’s position these countries had during the UN’s early phase. separate sections for the public and members of the the greatest problem all three architects had negotiations are still extremely important and always Another manifestation of this important position is that press. The three rooms have almost identical starting to cope with was the large window behind the delegates’ discussed in the mass media. Almost all reports and the UN’s first two general secretaries were Scandinavians: points: They have high auditorium ceilings and are rather area. It meant the public and members of the press reviews in newspapers, on television and through other Trygve Lie from Norway was the first, and thereafter Dag narrow, with a floor space of about 1,500 square meters. would have to look directly into a bright light source. The visual-media channels contain reproductions of at least Hammarskjöld from Sweden. To give Norway, Sweden The floor slopes gradually upwards, as in a theatre, such Swedish and Danish architects solved the problem part of Krohg’s painting. and Denmark the task of designing the three council that the public and press look down onto a ‘stage’ where with various types of curtains, but Arneberg chose a chambers may also have to do with the fact that since the delegates sit. This part of each room ends with a rather brilliant alternative. He blocked out the central the 1920s, the three countries had built solid international monumental window looking out onto the East River. part of the window with Per Krohg’s painting Peace, a reputations in the field of architecture and design. monumental work measuring 5 x 9 meters. The picture ingeborg glambek, Oslo, 2014

137 The Security Council chamber, 1952, United Nations, New York - Also known as ‘The Norwegian Room Arnstein Arneberg / Artwork by Per Krogh - Photo: UN Photo/AK 139 SIKKERHETSRÅDETS SAL I FN-BYGNINGEN, NEW YORK – DET NORSKE ROMMET fns hovedkvarter på manhattan i New York mange andre land har gitt store utsmykking- oppgaven arkitektene ble forelagt var altså komme fram fra en mørk fortid med krig og slaveri, til ble i hovedsak reist på begynnelsen av 1950-tallet og er, malerier, veggtepper, mosaikker, skulpturer osv., relativt begrenset. De skulle bestemme behandling av et bedre liv og fremtid belyst av vitenskap og kunst.Det består av fire atskilte bygninger, hvorav tre tilhører men rådssalene er det eneste eksempelet på at enkelt- vegger og tak, velge tepper og gardiner, foreslå belysning ovale panelet i midten viser en mann og kvinne, med det opprinnelige anlegget. Den fjerde bygningen, Dag nasjoner har hatt hovedansvar for en hel rominnredning i og armatur samt formgi dører og brystninger, og vegger barn rundt seg, knelende i ro og stillhet. Innredningen Hammarskjölds bibliotek, ble bygget noe senere. De FN-komplekset. og rekkverk mellom de atskilte avdelingene for delegater, i rommet skulle reflektere rådets formål; å opprettholde opprinnelige byggene består av den høye og dominerende presse og publikum. De tre arkitektene valgte tre meget verden i tilstand av fred. Sekretariatsbygningen som strekker seg over 39 etasjer, arkitekten arnstein arneberg fra Norge ble forskjellige løsninger. samt to lavere bygninger, en for Hovedforsamlingens tildelt oppgaven å innrede Sikkerhetsrådets sal. Hans opprinnelig var det sterk motstand mot sal, og den såkalte konferansebygningen. Sistnevnte løsning var på mange måter mer tradisjonell og mindre arneberg valgte å gi rommet et helhetlig preg ved kunstnerisk utsmykking, både hos byggekomiteen og inneholder tre store møtesaler, én for hvert av de den gang modernistisk enn det hans kolleger, Sven Markelius fra å la de to romsonene, delegat- og tilskuerdelen, «scene hovedarkitekten. Særlig lederen for «Headquarters viktigste forvaltningsorganene i FN-systemet ved siden av Sverige og Finn Juhl fra Danmark, valgte i de to andre og sal», avvike minst mulig fra hverandre rent visuelt. Planning Office», den kjente amerikanske arkitekten Hovedforsamlingen: Sikkerhetsrådet, Det økonomiske og salene. I samtiden ble han også kritisert for dette, men selv Takutforming og takbelysning er den samme i de to Wallace K. Harrison, hevdet stadig at FNs hovedkvarter sosiale råd og Tilsynsrådet. Det er disse store rommene de var Arneberg overbevist om at hans mer «konservative» delene av rommet. Langveggene er gjennom begge deler ikke skulle være et monument, et symbol for fred, men skandinaviske landene, Norge, Sverige og Danmark, påtok løsning ville stå seg bedre i tidens løp. Han uttalte i av salen trukket med samme tapet, blå damask med et verksted for fred, «Workshop for Peace». Dette ble seg innredningen av. I dag er det bare Sikkerhetsrådet som et intervju i tidsskriftet Interior i 1952 at han ønsket å gullmotiver av aks, symbolsk for den voksende hvete av han til stadighet sitert på i aviser, tidsskrifter og bøker. fyller sin opprinnelige rolle. I motsetning til de to andre er “...execute a room of good, durable materials with a håp, hjerter for veldedighet og anker som symbol på tro. Grunnen til at Harrison ikke ville ha kunstnerisk Sikkerhetsrådets sal bevart i sin opprinnelige utforming. character, in all simplicity, which represented not only Bakveggen øverst på publikumsgalleriet er trukket med utsykking av FN-organisasjonens arbeidsrom var at Salen gjennomgikk en omfattende restaurering i 2013. a casual taste of today, but a character so neutral that Biri stråtapet. dette, hevdet han, ville distrahere delegatene i deres it could withstand the test of time.” Tiden har vist at arbeid. Arneberg, sekundert av Trygve Lie, stod likevel at det ble tre små skandinaviske land som skulle Arneberg hadde rett. selv om rommet er behandlet som en helhet, er det en fast på at man ville ha det store maleriet. Ettertiden har utforme noen av de viktigste, og mest prestisjefylte, meget markert brystning mellom delen for publikum og vist at de hadde rett. Kroghs maleri er vel det verket av en rommene i hovedkvarteret kan tolkes som uttrykk selve hovedutformingen av de tre rommene presse, og delegatenes plasser. Brystningen er i marmor. norsk kunstner som oftest er gjengitt. Sikkerhetsrådets for den viktige politiske, diplomatiske og symbolske var allerede gitt da de tre skandinaviske arkitektene forhandlinger er fremdeles meget viktige, og de er stadig posisjonen disse landene hadde i FN-organisasjonens begynte sitt arbeid. Hensikten med de tre salene var det største problemet alle de tre arkitektene omtalt i forskjellige medier. Nesten alle reportasjer og første fase. Et annet utslag av dette er at organisasjonens at rådenes forhandlinger skulle være åpne, med egne hadde, var det store vinduet bak delegatenes plasser omtaler i aviser, TV og andre medier har illustrasjoner to første generalsekretærer var skandinaviske. Trygve Lie avdelinger for publikum og presse. De tre rommene i «scene»-delen. Det ga sterkt motlys for publikum. I de hvor Krohgs bilde, eller deler av det, er med. fra Norge var den første, etterfulgt av Dag Hammarskjöld er nesten identiske: langsmale, ca. 1500 kvadratmeter andre salene ble dette forsøkt løst ved forskjellige former fra Sverige. At Skandinavia ble utpekt til å sette preg på grunnflate over to etasjer, avtrappende, som i et teater, ned for gardiner, men Arneberg gjorde her et genialt trekk. de tre rådssalene kan også skyldes at disse landene siden mot «scenen», delegatenes plass. Denne delen av rommet Han blendet vinduet mot elven ved hjelp av Per Krohgs 1920-årene hadde opparbeidet seg en solid internasjonal ender i et kjempevindu ut mot East River. maleri «Fred», et maleri med et omfang på fem ganger posisjon innen arkitektur og design. ni meter. Maleriet representerer en manns forsøk på å ingeborg glambek, Oslo, 2014

141 ARNE HALVORSEN (1929)

education/utdannelse: 1951 – Journeyman’s certificate, 1955 – Diploma, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo.

s elected awards/utmerkelser i utvalg: 1960 – 1st prize, chair competition, Bransjerådet for møbel- og innredningsindustrien, Norway, 1965, 1967, 1969 and 1970 – Merket for god design, Norway.

arne halvorsen graduated from Statens arne halvorsen ble ferdig med studiene ved Håndverks- og Kunstindustriskole in 1955. That same Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1955. Samme year he designed his first furniture classics in the H-series år tegnet han både sine første møbelklassikere i H-serien for Rasmus Solberg Møbelverksted and landed a job at for Rasmus Solberg Møbelverksted, og han ble ansatt Rastad & Relling design studio. In 1960 he established ved Rastad & Relling Tegnekontor. I 1960 etablerte his own office. Dining chair 9 (Jæren) won first prize Halvorsen eget tegnekontor. Spisestuestolen 9 (Jæren) that same year in the chair competition organized by the ble tildelt førstepremie i Bransjerådet for møbel- og national Bransjerådet for møbel- og innrednings- innredningsindustriens stolkonkurranse. Både spise- industrien (the Industry Council for Furniture and stuestolen og noen skjenker av usedvanlig høy kvalitet Furnishing). Halvorsen’s dining chairs and sideboards ble produsert av firmaet L. Jacobsen. Stranda-baserte P. were of exceptionally high quality and were produced I. Langlo produserte flere av Halvorsens overstoppede, by the firm L. Jacobsen. Meanwhile, P.I. Langlo produced skulpturale sofaer og lenestoler, deriblant 2010-H. several of Halvorsen’s extraordinary sculptural sofas Halvorsens mest betydningsfulle arbeid var utviklingen and armchairs, including 2010-H. His most important av et nytt kontormøbelsystem for Nobø. Halvorsen har accomplishment was the development of a new office også hatt en viktig rolle som utstillingsarkitekt. furniture system for Nobø. Halvorsen has also played an important role as an exhibition architect.

142 Arne Halvorsen Sørliemøbler / Ca. 1962 143 HX 70 Rasmus Solberg Møbelverksted / approx. 1960 Award for Design Excellence, 1970 145

H 49 146 Rasmus Solberg Møbelverksted / approx. 1955 L. Jacobsens Møbelsnekkeri / approx. 1962-64 147 ROLF HANSEN (1922-2004)

education/utdannelse: 1941-42 – Oslo Dekoratør- fagskole (interior décor school), 1943 – Oslo Handelshøyskole, (advertising studies), 1945-46 – Appren- ticeship at the ceramics factory Åros Keramikkfabrikk. awards/utmerkelser: 1955 – Gold medal, Les Chefs-d`oeuvres de la Ceramique Moderne, Cannes (with Sven Skjæveland and Birgitte Carlsen).

in 1947, rolf hansen, in collaboration with Sven i 1947 etablerte rolf Hansen Kongsberg Skjæveland and Birgitte Carlsen, established the Keramikk sammen med Sven Skjæveland og ceramic workshop Kongsberg Keramikk. At the exhibi- Birgitte Carlsen. På Foreningen Brukskunsts utstilling tion Høstmønstringen in 1952 (organized by Foreningen Høstmønstringen i 1952 viste de arbeider i leire og Brukskunst, a national organization for craft artists), the chamotte med hvit tinnglasur og innrisset dekor. three artists presented works in clay and chamotte that For øvrig en gjenstandstype som var typisk for were decorated with white tin glaze and incised décor. verkstedet på 1950-tallet. I 1955 fikk Kongsberg In 1955 Kongsberg Keramikk won the gold medal at the Keramikk gullmedalje ved den internasjonale international ceramics exhibition Les Chefs-d`oeuvres keramikkutstillingen Les Chefs-d’oeuvres de la de la Ceramique Moderne, Cannes. In 1957, Rolf Hansen Ceramique Moderne i Cannes. Sammen med sin kone and his wife Ragna became directors of Kongsberg Ragna overtok Hansen driften av Kongsberg Keramikk Keramikk. One year later, Rolf became artistic director i 1957. Han var også kunstnerisk leder for keramikkverk- of Plus in Fredrikstad (1958-59). He participated in stedet ved brukskunstsentret Plus i drøyt et år (1958-59). numerous exhibitions at home and abroad: Triennale di Hansen deltok på utallige utstillinger i inn- og utland. Milano in 1954 and 1960, Formes Scandinaves in 1958/59 Triennalen i Milano i 1954 og 1960, Formes Scandinaves and Scandinavian Design Cavalcade in 1963, just to i 1958/59 og Scandinavian Design Cavalcade i 1963 – for name a few. Fantasy figures and imaginative décor are å nevne noen. Typisk for Hansens kunstnerskap er characteristic for Hansen’s oeuvre. One can often find fabulerende former og dekorer. Spesielt kuer, haner og motifs of cows, roosters and chickens in his works. høner er motiver som ofte finnes i hans arbeider.

148 Rolf Hansen Own studio / approx. 1958-60 149 Own studio / approx. 1955 151 Arnold Haukeland / Sea Queen / 1975 153 the architect of storebrand building in Oslo, Alf Valentine, and his collaboration with artist Arnold Haukeland resulted in one of Haukeland’s biggest commissions in the 1960s. The Storebrand building is a concave-convex structure in concrete, and the sculpture Fuglen (The Bird) is inspired by the building's facade. It serves to rise and break up the vast open space. Haukeland was also given the commission to make a decoration in the lobby; four reliefs serving as railings on the mezzanine, made of welded steel and brass. This model for the railings is made from welded and stainless steel, partly painted. arkitekten bak storebrands bygning i Oslo, Alf Valentin, og hans samarbeid med kunstneren Arnold Haukeland resulterte i et av Haukelands største bestillingsoppdrag på 1960-tallet. Storebrand-bygget er en konkav-konveks formasjon i betong, og skulpturen Fuglen er inspirert av byggets fasade. Den er oppadstrebende og bryter opp den store, åpne plassen. Haukeland ble også gitt i oppdrag å dekorere inngangshallen i bygget; fire relieffer som fungerer som rekkverk på mesaninen, utført i sveiset stål og messing. Modellen til rekkverket er utført i sveiset og rustfritt stål, delvis bemalt.

Photo: Teigens Fotoatelier / Owner: Dextra Photo 155 Arnold Haukeland / Model for decorative railing in The Storebrand Building, Haakon VIIs gate 10, Oslo / 1967 157 EDVIN HELSETH (1925)

education/utdannelse: 1946 – Journeyman’s certificate, 1946-47 – Skolen for Boligindretning, Copenhagen, 1949 – Diploma, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo. selected awards/utmerkelser i utvalg: 1963 and 1967 – Merket for godt design, Norway, 1970 – Silver medal, Exempla, Munich, 1972 – Nordic ‘furniture of the year’ prize, Årets møbel i Norden.

edvin helseth is known for his diverse system edvin helseth er kjent for sine ulike system- furniture. The cabinet and drawer system Module møbler. Skap- og skuffeseksjonssystemet Modul 5-15 fra 5-15 (1960) is built with a 15 centimeter standard. The 1960 er bygget over en 15-centimeter standard. Dybden depths of the cabinets and shelves are 15, 30, 45 and 60 på skap og hylleplan er 15, 30, 45 og 60 centimeter, centimeters, and the length of the shelf plans extends og lengden på hylleplanene, 15 - 225 centimeter. Fra from 15 to 225 centimeters. In the early 1960s Helseth første halvdel av 1960-tallet utviklet Helseth Trybo et developed Trybo, a furniture system adapted to a new møbelsystem tilpasset en ny hyttetype, Trysilhytta. Alle type of vacation cabin called Trysil. The furniture, fixtures møbler, seksjoner og fast innredning i Trysilhytta var and solid sections in the Trysil cabin were based on the basert på plank i størrelse 2,5 x 5 tommer, som var plank size 2½ x 5 cm, which was the standard sorting standard sorteringsdimensjon ved Trysil kommunale dimension at the local sawmill in the village of Trysil. sagbruk. Vesentlig for Helseths innsats som designer er In his career as a designer, Helseth has found that planleggingen for en rasjonell produksjon og distribusjon. rational planning is vital for the simple production and distribution of products.

Prototype or small scale production 158 Edvin Helseth approx. 1965 159

Trybo 160 Produsert av Trybo Bruk / approx. 1965/66 ROLF HESLAND (1926)

education/utdannelse: 1949 – Diploma, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo.

rolf hesland started working at Bruksbo rolf hesland begynte på Bruksbo Tegnekontor design studio in 1950. During the early years he designed i 1950. De første årene tegnet han en rekke overstoppede a series of armchairs, including Metro and Tuba. With lenestoler, deriblant Metro og Tuba. Sammen med Torbjørn Afdal, he developed the shelving system Veggen Torbjørn Afdal utviklet Hesland reolsystemet Veggen de de Luxe, which enjoyed huge commercial success. In 1958 Luxe som ble en stor, kommersiell suksess. I 1958 tegnet he designed the armchair Fox. Unique to this chair were han armlenestolen Fox. Spesielt for Fox var ryggens to lag the two layers of stretched leather with a layer of molded med utspent hud med ett lag av støpt polyester imellom polyester in-between, providing the back with a distinct slik at ryggen fikk sin spesielle form og stivhet. shape and stiffness. Hesland’s most famous piece is the Heslands mest kjente modell er LP-platekurven Scala som LP-record cabinet Scala, produced by Bagn Furniture Co. ble produsert av Bagn Møbelindustri fra annen halvdel in the latter 1960s. av 1960-tallet.

Scala 162 Rolf Hesland Bagn Møbelindustri / approx. 1966-69 163 Fox 164 Haug Snekkeri / 1958-59 HIORTH OG ØSTLYNGEN (1933–1969)

the furniture manufacturer and design møbelprodusenten hiorth og østlyngen ble bureau Hiorth og Østlyngen was founded by Arne Hiorth etablert av Arne Hiorth og Leif Østlyngen i 1933. De and Leif Østlyngen in 1933. The company provided brukte tidlig norske arkitekter og møbeldesignere, employment for several Norwegian architects and deriblant arkitekt Knut Knutsen. I tillegg hadde de furniture designers, including the architect Knut Knutsen tegnekontor med flere designere. Alf Sture begynte å and the furniture designer Alf Sture, the latter working arbeide for Hiorth og Østlyngen i 1940, og ble der til at Hiorth og Østlyngen from 1940-52. Early on, Sture’s 1952 Stures møbler hadde de første årene en oppmyket furniture reflected a relaxed, functional style, whilst his funksjonalistisk stil, mens senere arbeider hadde mer later works had a more traditional slant. In 1953 Hiorth tradisjonelt tilsnitt. Fra 1953 produserte Hiorth og og Østlyngen started producing the 103-series chairs Østlyngen Arne Hiorths stol i Foto: Stavangerflint ved designed by Arne Hiorth. The fact that these chairs Figgjo Museum-serien. Den var av sammenleggbar were collapsible and could be put together in less than a pakkemøbeltype og kunne monteres på under ett minutt, minute, without the use of tools, made them a perfect uten bruk av verktøy. Stolen egnet seg derfor godt som export product. Hiorth og Østlyngen disbanded in 1969. eksportprodukt. Hiorth og Østlyngen opphørte i 1969.

103/80 Hiorth og Østlyngen / 1953 166 Hiorth og Østlyngen Diplome d´honneur, Triennale di Milano, 1954 167 ØIVIND IVERSEN (1928–2012)

education/utdannelse: 1955 – Diploma, Statens Hånd- verks- og Kunstindustriskole, Oslo.

øyvind iversen designed the dining chair City øivind iversen tegnet spisestuestolen City som (1955) as his diploma project whilst at Statens Håndverks- diplomoppgave ved Statens Håndverks- og Kunstindustri- og Kunstindustriskole in Oslo. The chair’s legs are of steel skole i 1955. Sete og rygg er i ett stykke formpresset but its seat and back are constructed from one single piece finerlaminat og med ben i stålrør. City har svakt bue- of molded plywood laminate. This chair, which has good formet sete og rygg som på en behagelig måte omslutter elasticity and suspension, has slightly curved surfaces kroppen. Stolen har dessuten god spenst og avfjæring. that make it very comfortable. City soon became a best- Iversens stol ble snart en bestselger som fantes i flere seller and triggered several spin-offs. It was originally varianter. City ble opprinnelig produsert av Møre produced by Møre Lenestolfabrikk around 1955-56, but Lenestolfabrikk rundt 1955/56. I 2007 ble City relansert was re-launched in 2007 by furniture company Fora av møbelbedriften Fora Form og kan nå fås i laminert bøk, Form. Iversen’s chair can now be found in laminated eik, plast og i et stort antall farger. beech, oak and plastic, and in a variety of colors.

City 168 Øivind Iversen Møre Lenestolfabrikk / 1954-55 169 170 Møre Lenestolfabrikk / approx. 1957 JACOB JACOBSEN (1901-1996)

one day in 1937, Jacob (‘Jac’) Jacobsen, who was then en dag i 1937 mottok tekstilmaskinagenten Jacob an importer of textile machinery, received a shipment of Jacobsen en kasse med symaskiner fra Leicester i England. sewing machines from Leicester, England. In the shipping I kassen fant han en ekstra pakke med to lamper. crate he found an extra package containing two lamps. Lampene vakte forundring og interesse hos Jacobsen, The lamps sparked Jacobsen’s amazement and interest, og da spesielt patentet med fjæranordningen. Firmaet and he soon gained sole rights to sell the lamp in Norway. fikk snart enerett på å selge lampen i Norge. Jacobsen But Jacobsen felt the British lamp was somewhat primi- syntes imidlertid at den var nok så primitiv, så etter hvert tive, so he developed a new lamp that was an innovation valgte man å utvikle en ny lampe som dog var basert på on the original, also patenting the spring-balanced arm. den engelske originalen. Høsten 1938 ble lampen satt i In the fall of 1938 his lamp started to be produced under produksjon under navnet Luxo, fra latin - jeg lyser. Den the brand name Luxo, which in Latin means “it lights”. første modellen ble kalt Luxo 1001 fordi den kunne stilles The first model was called Luxo 1001 because it allowed i utallige (1001) vinkler, men senere ble navnet forandret users to adjust the light in innumerable (1001) ways. til L-1. L-1 ble snart en stor salgssuksess, og på 1940-tallet Later the name was changed to L-1. The L-1 became a hadde firmaet nærmest salgsmonopol på arbeids- phenomenal success, and by the 1940s, Jacobsen’s belysning i Europa. Siden 1938 er L-1 solgt i mer enn 25 company almost had a monopoly on task lamps through- millioner eksemplarer. Luxo L-1 ble tildelt Klassiker- out Europe. Since 1938, more than 25 million L-1 prisen for god design i 1993. I 2009 ble Jacob Jacobsens lamps have been sold. In 1993 the L-1 was awarded the bedrift Luxo oppkjøpt av den norske belysnings- ‘Klassikerprisen for god design’ (Honors Award for produsenten Glamox. Design Excellence). In 2009, Jacobsen’s company, Luxo, was bought by Glamox Group, a Norwegian lighting developer, manufacturer and distributor.

L-1A / L-4 Jac. Jacobsen / L-1A - 1938 /L-4 - approx. 1970 172 Jacob Jacobsen L-1A - Classic Award for design Exellence 1993 173 Anna-Eva Bergman / Petite stele / 1962 175 Ørnulf Ljøterud & Erik Ødegård, Kongsberg Movie Theatre 1965 - Photo: Teigens Fotoatelier / Owner: Dextra Photo WILLY JOHANSSON (1921–1993)

education/utdannelse: 1942 – Diploma, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo. awards/utmerkelser: 1954 – Diploma of honor, Triennale di Milano, 1957 – Gold medal, Triennale di Milano, 1957 – Jacob-prisen, Norway, 1960 – Silver medal, Triennale di Milano, 1966 – Merket for god design, Norway.

willy johansson grew up in Jevnaker where his fa- willy johansson vokste opp på Jevnaker der hans ther Johan Wilhelm Johansson was a glass-blower. In 1947, far, Johan Wilhelm Johansson, var glassblåser. I 1947 ble Johansson was employed at Hadeland Glassverk where he Johansson ansatt ved Hadeland Glassverk. Der tegnet han designed both art glassware and a variety of glass table- både kunstglass og en rekke glasserviser. Ved Triennalen i ware. At the Triennale in Milan in 1957, he was awarded Milano i 1957 ble han tildelt gullmedalje for en serie fat og the gold medal for a series of plates and bowls in art glass. boller i kunstglass. Flere av Johanssons bruksglasserier Several of Johansson’s designs for glassware have become er blitt langlivede designklassikere, deriblant Blåtopp, classics, including the light olive grey and cobalt blue husholdningsglass utført i lys olivengrå og koboltblå. Blåtopp. The bowl series Multe earned him the Norwegian Bolleserien Multe innbrakte ham Merket for god design award Merket for god design in 1966. Johansson i 1966. Johansson revitaliserte pressglasset på Hadeland revitalized molded glass at Hadeland in the 1950s by Glassverk på 1950-tallet ved å tegne servisene Siri og designing the popular serving sets Siri and Fersken. Fersken som begge er blitt allemannseie.

K-2009 ”Spiralvasen” 178 Willy Johansson Hadeland Glassverk / approx. 1952 179 K-2053 / K-2054 Siri 180 Hadeland Glassverk / approx. 1957 Hadeland Glassverk / 1954/55 181 K-2069a / K-2067 K-2026 ”Rakettvasen” Hadeland Glassverk / 1957 182 Hadeland Glassverk / approx. 1954 Goldmedal Triennale di Milano, 1957 183 Edvard Munch / The sick child I / 1897 185 The Stokke factory in Spjelkavika, Ålesund in Western Norway. Established in 1932 187 ARNE JON JUTREM (1929–2005)

education/utdannelse: 1950 – Diploma, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo. awards/utmerkelser: 1954 – Gold medal, Triennale di Milano, 1959 – Scandinavian Lunningprisen, 1992 – Jacob-prisen, Norway.

arne jon jutrem was appointed artistic director arne jon jutrem ble ansatt som kunstnerisk leder of the sand-blowing workshop at Hadeland Glassverk ved sandblåserverkstedet på Hadeland Glassverk bare when he was only 21 years old. Along with Hermann 21 år gammel. Sammen med Hermann Bongard og Willy Bongard and Willy Johansson, he invigorated the Johansson vitaliserte han bedriftens produktlinje og company’s product line and raised its artistic quality. høynet den kunstneriske kvaliteten. Jutrem tegnet en Jutrem designed a great deal of art glass, including the rekke kunstglass, blant annet den kommersielle suksessen commercially successful Grønland series that won Grønlandsserien som fikk gullmedalje på Triennalen the gold medal at the Milan Triennale in 1954. Jutrem i Milano i 1954. Jutrem arbeidet som frilansdesigner worked as a freelance designer for the Danish glassworks for det danske glassverket Holmegaard i 1963-66. Til Holmegaard in 1963-66. For the world exhibition Expo 67 verdensutstillingen Expo 67 i Montreal, Canada i 1967 in Montreal, he colaborated with Tormod Alnæs to create tegnet han og Tormod Alnæs en møbelgruppe i stål, glass a furniture set in steel, glass and Plexiglas. Jutrem’s later og pleksiglass. Jutrems senere glassarbeider vitner om works bear witness to a free, sculptural approach to glass en fri, skulptural tilnærming til glasset som kunstnerisk as an artistic medium. medium.

188 Arne Jon Jutrem Hadeland / 1952 189 K-4022 ”Grønland” Hadeland Glassverk / 1953-54 190 Gold medal, Triennale di Milano, 1954 FREDRIK KAYSER (1924–1968)

education/utdannelse: 1945 – Diploma, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo. awards/utmerkelser: 1960 – 1st prize, chair competition, Bransjerådet for Møbel- og Innrednings- industri,Norway, 1965 – Merket for god design, Norway, 1968 – Merket for god design, Norway.

fredrik kayser worked as a draftsman for Rastad fredrik kayser arbeidet som tegner for Rastad & Relling during two separate periods, 1945-46 and & Relling Tegnekontor i to perioder, 1945-46 og 1952-56. 1952-56. In 1946 he and Adolf Relling designed the I 1946 tegnet han sammen med Adolf Relling møbel- furniture classic Kaminstolen, and in 1955 the organically klassikeren Kaminstolen og i 1955 den organisk formede shaped Kryss chair. In 1956 Kayser established his own Krysstolen. I 1956 etablerte Kayser eget tegnekontor design studio and worked freelance for several furniture og tegnet frilans for flere møbelprodusenter. For Viken manufacturers. For Viken Møbelfabrikk he designed Møbelfabrikk tegnet han den eksklusive skjenken Hertug the exclusive sideboard Hertug in teak and rosewood. som ble utført i teak eller palisander. De siste elleve årene During the last eleven years of his life, he enjoyed a av sitt liv hadde Kayser et svært fruktbart samarbeid med fruitful collaboration with Vatne Lenestolfabrikk. Several Vatne Lenestolfabrikk. Flere av hans designklassikere of his design classics, such as the armchair 807 and the som lenestolen 807 og de laminerte stolene 108 og 109 er laminated chairs 108 and 109, date from this period. The fra denne perioden. Med armlenestolen 711 vant Kayser 711 armchair won first prize in the chair competition førstepremie i Bransjerådet for møbel- og innrednings- organized in 1960 by the national Bransjerådet for møbel- industriens stolkonkurranse i 1960. 711 produseres i dag og innredningsindustrien (Industry Council for Furniture av LK Hjelle og 807 av Vatne Møbler. and Furnishing). 711 is manufactured today by L.K. Hjelle, while 807 is manufactured by Vatne Møbler.

Kryss-stolen 192 Fredrik Kayser Gustav Bahus Eftf. / 1955 193 711 Vatne Lenestolfabrikk / 1960 965 194 1st Prize bransjerådet for Møbel- og Innredningsindustriens stolkonkurranse. Vatne Lenestolfabrikk / 1964 195

599 196 Vatne Lenestolfabrikk / 1958-59 Hertug 198 Viken Møbelfabrikk / approx. 1960 Arne Korsmo, Planetveien 12 1955 Oslo - Photo: Teigens Fotoatelier / Owner: Dextra Photo 201 Arne Korsmo, Planetveien 12 1955 Oslo - Photo: Teigens Fotoatelier / Owner: Dextra Photo 203 GRETE PRYTZ KITTELSEN (1917–2010)

education/utdannelse: 1941 – Diploma, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo. 1949-1950 – Fulbright fellow, Institute of Design, Chicago awards/utmerkelser: 1952 – Scandinavian Lunning- prisen, 1954 – Grand prize, Triennale di Milano, 1957 – Gold medal, Triennale di Milano, 1960 – Gold medal, Deutsche Handwerksmesse, Munich, 1972 – Jacob-prisen, Norway.

grete prytz kittelsen was born into the Tostrup grete prytz kittelsen vokste opp i eierfamilien family, well known in Norway for its goldsmithing firm. til gullsmedbedriften J. Tostrup. I 1945 giftet hun seg In 1945 she married the architect Arne Korsmo. Starting med arkitekt Arne Korsmo. Fra slutten av 1940-tallet og in the late 1940s and early ’50s, the two collaborated on tidlig 1950-tallet samarbeidet de om flere nyskapende several innovative goldsmithing projects. Prytz Kittelsen gullsmedarbeider. Prytz Kittelsen revolusjonerte norsk revolutionized Norwegian jewelry design with the ring smykkedesign med ringen Domino i 1952 som viste veien Domino (1952), a work that paved the way for a more til mer rasjonell smykkeproduksjon. På Triennalen i rational production of jewelry. At the Triennale in Milano i 1954 mottok hun Grand Prix for korpusarbeider Milan in 1954, she received the grand prize for her work i sølvemalje. Med sin nyskapende teknikk fikk hun fram that combined silver with enamel. She achieved striking slående effekter ved å lage spor med tannlegefres under effects in these works through her innovative technique den transparente emaljen. Fra 1955 begynte metallvare- of using a drill – one similar to that used by dentists – to produsenten Cathrineholm å produsere Prytz Kittelsens mark the metal underneath the transparent enamel. In boller, fat, skåler og mindre korpusgjenstander i stål med 1955 metal products manufacturer Cathrineholm began emalje. De vakte berettiget oppsikt og anerkjennelse og producing Prytz Kittelsen’s enameled bowls, platters, fikk etter hvert stor utbredelse både i Norge og i utlandet. dishes and smaller objects in steel. They roused attention Sammen med den italienske glassdesigneren Paolo Venini and acclaim and were eventually widely available both tegnet hun også nyskapende smykker i sølv og glass. in Norway and abroad. In partnership with the Italian designer Paolo Venini, Kittelsen also designed innovative jewelry in silver and glass.

Unique 204 Grete Prytz Kittelsen J. Tostrup / Ca. 1960 205 J. Tostrup, Venini & Co. / 1958-59 207

208 J. Tostrup / 1946 J. Tostrup - Provenance Grete Prytz Kittelsen 209 Cathrine 210 Cathrineholm / 1962-65 Cathrine Sensasjonskasserollen 212 Cathrineholm / 1963 Cathrineholm / 1962 213 Edvard Munch / The Woman II / 1895 215 JAN LUNDE KNUDSEN (1922–1990)

education/utdannelse: 1946 – Diploma, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo.

jan lunde knudsen was one of Norway’s most jan lunde knudsen var en av Norges mest internationally-oriented furniture designers who came internasjonalt orienterte møbeldesignere på 1960- to prominence in the 1960s. For most of the ’50s, he lived tallet. Det meste av 50-tallet bodde han i USA. Vel tilbake in the United States. After returning to Norway in the i Norge på begynnelsen av 1960-tallet arbeidet han en early ’60s, he worked for a period designing furniture for periode med å tegne møbler for Sørliemøbler. Modellen Sørlie møbler. The model Rondo was produced in 1961. Rondo kom i produksjon i 1961. Den var en elegant It was an elegant stack chair that came in wood or steel stabelstol som var å få i tre eller stål i kombinasjon med with leather or fabric. The same theme – a curved back – hud eller stoff. Tematikken med bueformet rygg brukte was used by Lunde Knudsen for Tele, designed for Sørlie Lunde Knudsen også i Tele for Sørliemøbler rundt 1963. møbler around 1963. Lunde Knudsen’s INFI series met Lunde Knudsens INFI-serie holdt et høyt internasjonalt a high international standard. It was constructed over a nivå. INFI var konstruert over en rekke modulbaserte wide range of modular solutions that could be combined løsninger som kunne kombineres til hundrevis av into hundreds of varieties. The exclusive series was varianter. Den eksklusive INFI-serien ble eksportert relatively widely exported; even in Japan, INFI won a forholdsvis mye; også til Japan hvor INFI ble tildelt en major design prize. viktig designpris.

Rondo 216 Jan Lunde Knudsen Sørliemøbler / 1961 217

E17/19 218 G. Eknes Metallindustri for INFI International Ltd. A/S / approx. 1965 WILLIAM KNUTZEN (1913–1983)

education/utdannelse: 1930-31 – Apprenticeship with Eilif Whist, 1932-33 – Apprenticeship with Andreas Thiele Schneider, 1933-35 – Diploma, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo.

in 1934, while a student at Statens Håndverks- og allerede som student ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole, Knutzen established his own Kunstindustriskole, i 1934, etablerte William Knutzen ceramics workshop in Oslo. In 1937 he went into eget keramikkverksted i Oslo.. Fra 1937 gikk han i partnership with Andreas Thiele Schneider. They kompaniskap med Andreas Thiele Schneider. De etablerte founded Schneider & Knutzen, with Knutzen as the Schneider & Knutzen der Knutzen ble den kunstneriske artistic impetus. The same year Knutzen exhibited drivkraft. Samme år deltok William Knutzen på den his work in the Norwegian pavilion at the Exposition norske paviljong ved verdensutstillingen i Paris. Fra Internationale in Paris. Around 1940 he began working rundt 1940 arbeidet han ofte med chamottekeramikk frequently with chamotte pottery, using coarse, elegantly med grovt, elegant rissede mønster og dristige farger etched patterns and bold colors on cream white tin glaze. på fløtehvit tinnglasur. I perioden 1946-49 var Knutzen In the period 1946-49 Knutzen was artistic director of the kunstnerisk leder for keramikkavdelingen ved Graveren. ceramics department at Graveren. Whilst establishing Samtidig som han etablerte nytt verksted i 1949 ble han his new workshop in 1949, he became artistic director of også kunstnerisk leder for Arnold Wiigs Fabrikker i the Arnold Wiigs Fabrikker in Halden. Knutzen’s works Halden. Knutzens arbeider fra det tidlige 1950-tallet from the early 1950s are characterized by experimen- kjennetegnes av et eksperimenterende, abstrakt tal, abstract forms in partially glazed red clay. His later formspråk i delvis glasert rødleire. Hans senere produk- production was marked by a stronger narrative character, sjon var av mer narrativ karakter med tydelige referanser with obvious references to older ceramics. til eldre keramikk.

220 William Knutzen Schneider & Knutzen / approx. 1940 221

222 Own studio / 1950’s Own studio / 1950’s 223 ARNE KORSMO (1900-1968)

education/utdannelse: 1926 – Norges Tekniske Høgskole, Trondheim. selection of awards/utmerkelser i utvalg: 1954 – Grand Prize, Triennale di Milano, 1954– Gold medal, Triennale di Milano.

arne korsmo was one of Norway’s most prominent arne korsmo var blant landets beste arkitekter architects from 1930 to 1960. While designing several i perioden 1930-60. Han tegnet flere særpregede buildings characterized by a distinctly functionalistic bygninger i et funksjonalistisk formspråk, og han hadde style, he also had a well-developed eye for decoration. et velutviklet øye for dekorative muligheter. Både alene, Starting in 1947, he worked either alone or with his og sammen med sin kone Grete Prytz Kittelsen, designet wife Grete Prytz Kittelsen to design works in silver and han fra 1947 en rekke korpusarbeider i sølv og emalje for enamel for the goldsmithing company J. Tostrup. That gullsmedbedriften J. Tostrup. I 1947 begynte han også same year he also started developing the cutlery set utviklingen av bestikkserien Korsmo (Korsmoplett), som Korsmo (Korsmoplett), which was stamped in sheet metal, ble stanset ut i platemetall og forsølvet. På Triennalen then covered in silver plating. At the Triennale di Milano i Milano i 1954 ble Korsmo tildelt Grand Prix for sitt in 1954, Korsmo won the grand prize for his design of the utstillingsdesign av den norske avdelingen, og dessuten Norwegian exhibition, and a gold medal for the Korsmo en gullmedalje for bestikkserien Korsmo. Som lærer ved cutlery series. As a teacher at Statens Håndverks- og Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og professor Kunstindustriskole in Oslo and professor at Norges ved Norges Tekniske Høgskole fikk Korsmo en avgjørende Tekniske Høgskole in Trondheim (the Norwegian betydning i etterkrigstidens Norge. Institute of Technology, NTH), Korsmo played a decisive role in Norway’s development in the post-World War II era.

224 Arne Korsmo J. Tostrup / 1945 - 1950 225 J. Tostrup / 1947-1952/54 226 Gold medal Triennalen Milano 1954 The Nærøyfjord / Aurland / Pål Hermansen 229 ARNE LINDAAS (1924–2011)

education/utdannelse: 1949 – Diploma, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo. selected awards/utmerkelser i utvalg: 1954 – Diploma of honor, Triennale di Milano, 1965 – Merket for god design, Norway, 1966 – Jacob-prisen, Norway, 1969 – Merket for god design, Norway.

arne lindaas was somewhat of a ‘Renaissance arne lindaas er blitt kalt en altmuligmann fordi Man’ inasmuch as he excelled as an artist, designer han arbeidet og utmerket seg som både billedkunstner, and craftsman. This appellation is also fitting because designer og kunsthåndverker. Denne betegnelsen er også he worked with a wide variety of materials. In 1949 he passende da han arbeidet med en rekke ulike materialer. was the first professional designer employed by Magnor I 1949 ble han som første profesjonelle designer ansatt Glassverk. After some years he became a freelancer, ved Magnor Glassverk. Der tegnet han først som ansatt, designing pieces in glass for everyday use as well as og senere som fast frilanstegner, både bruksglass og more artistic creations. From 1952 onwards, he designed kunstglass. For Porsgrund Porselænsfabrik tegnet han tableware décor for Porsgrunds Porselænsfabrikk. fra 1952 i hovedsak dekorer til serviser. I 1958-59 var During 1958-59 he was artistic director of Plus applied han kunstnerisk leder ved brukskunstorganisasjonen arts center in Fredrikstad. While there, Lindaas worked Plus i Fredrikstad. Mens han var tilknyttet Plus, tegnet with glass, wood, ceramics and other materials. Starting Lindaas glass, intarsia og keramikk, for å nevne noe. Fra in the late 1950s, the textile products manufacturer slutten av 1950-tallet produserte tekstilvareprodusenten Sellgren & Co. produced many of Lindaas’ designs for Sellgren & Co. mange av Lindaas populære ryer med rugs. With their distinct pictorial expression, they proved klare, maleriske uttrykk. popular amongst the general public.

230 Arne Lindaas Own studio / 1970’s 231

232 Magnor Glassverk / 1970’s Glød Vindu 234 Sellgren & Co / 1959/60. Sellgren & Co / 1959/60. 235

236 Own studio / 1970’s the north sea is an important part of the Norwegian heritage, and the Norwegian continental shelf has since the early 1970’s been the backbone of Norway's position as a leading oil and gas nation. Here represented by the Gullfaks B platform.

nordsjøen er en viktig del av den norske arv, og den norske kontinentalplaten har siden begynnelsen av 1970-tallet vært ryggraden i Norges posisjon som ledende olje og gass nasjon. Her representert av plattformen Gullfaks B.

238 Morning in the North Sea at Gullfaks B Oil platform Photo: Statoil Photo by Morten Krogvold Photo by Photo by Morten Krogvold Photo by Photo by Morten Krogvold Photo by

The face of a pioneer EN PIONERS ANSIKT TheスタトイルThe face face meet jarl, a norwegian icon. For more than 40 years, Jarl and his Meetco-workers Jarl, a Norwegian have operated icon. For in more some than of the40 years,toughest Jarl and conditions his co-workers off the have coast of operatedNorway, in and some around of the toughest the globe. conditions Their offjob the is coastto create of Norway, and operate and around pioneering the globe. Theirof job is to createa and operate pioneer pioneering energy solutions for a growing energy solutions for a growing world population. ofworld population. a pioneer

Thethe Statoil statoilスタトイル team of team more than of 21,000more than people 21,000 represents people everything represents we stand everything for as a company: the relentless energy to improve, and to never be satisfied with the スタトイルwe stand for as a company: the relentless energy to improve, and to never be status quo. That is the attitude of a true icon. satisfied with the status quo. That is the attitude of a true icon. 40年に渡りヤールとその仲間たちは、ノルウェー沿岸域ほか、世界中の厳しい環境下でMeet Jarl, a Norwegian icon. For more than 40 years, Jarl and his co-workers have Meet作業をつづけてきました。彼らの仕事は、成長し続ける世界人口のために、次なるエネ Jarl, a operatedNorwegian in someicon. Forof the more toughest than 40 conditions years, Jarl off and the hiscoast co-workers of Norway, have and around the ルギーを創出し、開発møt jarl, han& 管理すること。スタイトルは、er et norsk ikon. I mer enn2万1千人を超えるスタッフが一 40 år har Jarl og hans med- operated in someglobe. of Their the toughestjob is to createconditions and offoperate the coast pioneering of Norway, energy and solutionsaround the for a growing 丸となって、現状に甘んじることなく、弛まぬ努力を続けていきます。これが本物のアworld population. globe.イコンの身構えだ。arbeidere Their job isoperert to create i noen and avoperate de tøffeste pioneering og mest energy ugjestmilde solutions for forholdene a growing utenfor

worldNorges population. kyst, og de mange andre land vi arbeider i. Deres jobb er å skape og The Statoil team of more than 21,000 people represents everything we stand for drive banebrytende energiløsninger for en økende verdensbefolkning. The Statoil teamas a company: of more than the relentless21,000 people energy represents to improve, everything and to never we standbe satisfied for with the as a company:status the quo.relentless That energyis the attitudeto improve, of aand true to icon.never be satisfied with the status quo. That is the attitude of a true icon. statoil-teamet,40年に渡りヤールとその仲間たちは、ノルウェー沿岸域ほか、世界中の厳しい環境下で med over 21 000 mennesker, representerer alt vi står 作業をつづけてきました。彼らの仕事は、成長し続ける世界人口のために、次なるエネ 40 for som selskap; den nådeløse energien til å forbedre, og aldri være fornøyd 年に渡りヤールとその仲間たちは、ノルウェー沿岸域ほか、世界中の厳しい環境下でルギーを創出し、開発&管理すること。スタイトルは、2万1千人を超えるスタッフが一 作業をつづけてきました。彼らの仕事は、成長し続ける世界人口のために、次なるエネmed status丸となって、現状に甘んじることなく、弛まぬ努力を続けていきます。これが本物のア quo. Det er holdningen til en ekte ikon. & 2 ルギーを創出し、開発イコンの身構えだ。管理すること。スタイトルは、 万1千人を超えるスタッフが一 丸となって、現状に甘んじることなく、弛まぬ努力を続けていきます。これが本物のア イコンの身構えだ。

241 AMERICAN INFLUENCE IN NORWAY most of the norwegians who immigrated to to the USA increased throughout the 1920s, stylistic looked to England and the USA. In 1955 the large prytz kittelsen and korsmo thus established the USA became farmers in the Midwest or along the influences on Norway continued to emanate from exhibition Nordsjøkulturen (The North Sea Culture) several contacts with people who were highly significant West Coast. In contrast to immigrants from most other Germany, Sweden and Denmark. The design histo- was held in Oslo, and it celebrated British traditions. when Per Tannum and Jacob Prytz took the initiative to nations, only ten percent of Norwegians settled in big cities. rian Kjetil Fallan, however, has shown that the devel- Nevertheless, it was not England but the USA, with its organize a large sales exhibition in Chicago in 1951. The Chicago and New York received the largest number opment of an aluminum tram car for use in Oslo was massive cultural influence, that came to enjoy the greatest exhibition took up 800 square meters of floor space, and of Norwegians, and around 1930, there were about strongly contingent on American developments in the significance in Norway during the next few decades. sales were good. Afterwards, while returning home on 60,000 people of Norwegian extraction living in each of transport sector. The Norwegian aluminum specialists the Norwegian American Line, Per Tannum wrote a letter these cities. and engineers who designed the tram were all educated in 1949, edgar kaufmann Jr., who was director of the where he mentioned an order for 5,000 chairs of a in the USA, and whilst developing the product, they used industrial design department at the Museum of Modern certain model; this was at the time the largest-known for those who remained in the old country; up to American colleagues as discussion partners. Further- Art in New York, was invited to Scandinavia to evaluate single order for a Norwegian chair. As a result of the World War I, their perceptions of the USA were filtered more, Fallan provides evidence that streamlining was the design efforts of the various countries. His Chicago exhibition, it became common for Norwegian through the gaze of those who had emigrated. During not purely an American phenomenon; it was known in judgments were not particularly merciful, but the companies to try to enter the American market with 1900-1930, the USA came to be known as the land of Norway at least since 1934, and the style came to mark improving financial conditions, not least through the their products. efficiency, advertisement, neon signage and capitalism. the newly-developed tram. USA’s strategic and generous Marshal Plan, helped lift But it was also the land of dreams and longing – effectively the public’s purchasing power and the quality of design the development of american modernism was communicated through Hollywood. Most Norwegians a main character in the story of the relation production. nurtured by designers who had emigrated or fled from thought they had a good understanding of the USA based between the USA and Norway during this period is Per Germany in the 1930s. Their encounter with America on the films they had seen, which showed skyscrapers and Tannum. He was a businessman and entrepreneur, and in the fall of 1949, the Norwegian architect Arne bore fruit, and American design became extremely brightly-lit streets. Many had also seen photos of their several of his initiatives were inspired by American Korsmo and his wife, the goldsmith Grete Prytz Kittlesen, attractive, also to Norwegians. By the 1950s, the general relatives’ comparatively enormous farms and ranches. precursors. In 1941 he founded an office for furniture went to the USA as part of the first group of Fulbright cultural influence from the USA was so strong that for Yet their actual knowledge of the USA was limited. design called Bruksbo. Through this venture, he helped scholars. Prytz Kittelsen was to be a guest student at the the next few decades, it became a matter of course for organize and coordinate the marketing initiatives of Institute of Design in Chicago. When they arrived, they Norwegians to look to the America of dreams, the America from 1913 onward, the ships of The Norwegian smaller furniture companies. By the late 1950s, twelve were met by Edgar Kaufmann Jr. He introduced them to of contrasts, which for the majority of Norwegians, American Line, which transported passengers between of these companies had developed considerable export , and they visited Fallingwater, the was most of all the beloved America. Norway and New York, facilitated increased contact business to the USA. Another important initiative, one home Wright had designed for the Kaufmanns. Prytz between the two countries. Up to 1924, when the USA which Tannum introduced in 1942, was the American- Kittelsen and Korsmo also met Louis Kahn, but perhaps started restricting immigration, most passengers were inspired gradual payment scheme for customers. It spread even more significant was their new friendship with Ray traveling from Norway to the USA. Not until the 1930s throughout Norway and was also applied to purchases and Charles Eames. The Norwegian couple visited the was there an equal amount of traffic in both directions. of furniture. Eames for Christmas in 1949, shortly after the Eames’ groundbreaking house was built. Also worth mentioning by 1918 the usa stood out in Norwegians’ minds as after world war ii, design inspiration from is their meeting with Mies van der Rohe; they slept at his a world power. But even though the attention they paid Germany, Sweden and Denmark waned, as Norwegians Farnsworth House even before it was completely finished. steen ory bendtzen, Kolbotn, 2014

243 AMERIKANSK PÅVIRKNING I NORGE de fleste nordmenn som emigrerte til USA ble etter 1918 framsto usa som en verdensmakt også etter andre verdenskrig valgte man i Norge nevne og besøkte deres hus kort tid etter at det sto ferdig bønder i Midtvesten og langs vestkysten. Til forskjell for den norske befolkning. Selv om oppmerksomheten å rette blikket mot England og USA for inspirasjon. til jul i 1949. De traff Mies van der Rohe og overnattet i fra de fleste andre nasjoners innvandrere var det kun ti rundt USA økte utover 1920-tallet, fortsatte den stilistiske I 1955 ble det avholdt en stor utstilling i Oslo med tittelen hans Farnsworth House før det sto helt ferdig. prosent av nordmennene som flyttet til de store byene. påvirkningen på Norge å komme fra Tyskland,Sverige Nordsjøkulturen som hyllet britiske tradisjoner. Det Chicago og New York fikk de fleste norske byboerne, og og Danmark. Designhistorikeren Kjetil Fallan har dog ble dog USA, med sin massive kulturelle påvirkning, prytz kittelsen og korsmo skaffet seg en rekke rundt 1930 var det omlag 60 000 nordmenn i hver av nylig påvist hvordan utviklingen av en trikk i aluminium og ikke England, som fikk størst betydning i Norge de forbindelser som ble viktige aktører da Per Tannum og de to byene. til Oslo var sterkt avhengig av amerikansk utvikling neste tiårene. Jacob Prytz tok initiativ til en omfattende salgsutstilling innen transportsektoren. Både de norske ingeniørene som i Chicago i 1951. Utstillingen var på 800 kvadratmeter, og fram til første verdenskrig ble nordmenns opp- designet trikken og spesialistene på aluminium var i 1949 ble edgar Kaufmann Jr., direktør ved avdelingen solgte godt. I et brev skrevet av Per Tannum på vei hjem fatninger av USA filtrert gjennom blikkene til dem som utdannet i USA, og de brukte amerikanske diskusjons- for industridesign ved the i New med amerikalinjen i 1951, forteller han om en bestilling på hadde utvandret. I løpet av de første to tiårene av det 20. partnere i produktutviklingen. Dessuten påviser Fallan York (MoMA), invitert til Skandivania for å vurdere 5000 eksemplarer av en enkelt stol-modell - den største århundre ble USA kjent som effektivitetens, reklamens, at streamlining ikke var et rent amerikansk fenomen, men skandinavisk design. Dommen var ikke nådig, men bedre kjente enkeltbestillingen av en norsk stol til da. Som et neonskiltenes og kapitalismens hjemland. Men samtidig at det var kjent i Norge i alle fall fra 1934, og at stilen kom økonomi, ikke minst gjennom USAs strategiske og rause resultat av dette ble det de neste femten årene vanlig at også drømmenes og lengselens land - effektivt formidlet til å prege den nyutviklede trikken. Marshallhjelp, var med på å løfte velstanden og kvaliteten norske firmaer forsøkte å komme inn på det amerikanske gjennom den voksende amerikanske filmindustrien. på designproduksjonen. markedet med sine produkter. Vanlige nordmenn tenkte de hadde god kjennskap en sentral nordmann i beretningen om forholdet til USA på bakgrunn av de amerikanske filmene de mellom USA og Norge i denne perioden er Per Tannum. høsten 1949 reiste arkitekten Arne Korsmo og utviklingen av amerikansk modernisme hadde sett med skyskrapere og neonbelyste gater. Mange Han var forretningsmann og gründer, og flere av hans hans kone, gullsmeden Grete Prytz Kittelsen, til USA som ble hjulpet fram av designere som hadde flyttet, hadde også sett fotografier fra slektningers vidstrakte initiativer var inspirert av USA. I 1941 startet han et en del av det første kullet av Fulbright-stipendiater. Prytz og flyktet, fra Tyskland på 1930-tallet. Møtet med jordeiendommer. Men den faktiske kunnskapen om USA kontor for møbeldesign, Bruksbo. Gjennom Bruksbo var Kittelsen skulle være gjestestudent ved Institute of Design Amerika var fruktbart, og amerikansk design ble var begrenset. han med på å organisere og samordne mindre møbel- i Chicago. Da de ankom, ble de møtt av Edgar Kaufmann svært attraktivt, også for nordmenn. På 1950- bedrifters markedsføringsinnsats. Tolv av disse bedriftene Jr. Han introduserte dem til Frank Lloyd Wright, og de tallet ble den generelle amerikanske kulturpåvirkningen gjennom rederiet den norske Amerikalinje som utviklet en vesentlig eksport til USA mot slutten av så Fallingwater, hjemmet Wright hadde designet for så sterk at det de neste tiårene ble en selvfølge å se til fraktet passasjerer mellom Norge og New York fra 1913, 1950-tallet. Et annet viktig initiativ startet av Tannum i Kaufmanns foreldre. Prytz Kittelsen og Korsmo møtte drømmenes Amerika, til motsetningsfylte Amerika, som ble det mer kontakt mellom våre to land, men helt fram 1942 var den amerikanskinspirerte og landsomfattende også Louis Kahn, men kanskje enda mer betydningsfullt for de fleste mest av alt var det elskede Amerika. til 1924, da USA innførte restriksjoner på innvandring, avbetalingsordningen for kunder, blant annet i møbel- var deres nye vennskap med Charles og . Det var det flest passasjerer fra Norge til USA. Først i løpet av forretninger. norske paret besøkte Charles og Ray til jul i 1949, kort tid 1930-tallet ble det jevn trafikk i begge retninger. etter at deres banebrytende hus ble bygget. Også verdt å steen ory bendtzen, Kolbotn, 2014

245 BENNY MOTZFELDT (1909-1995)

education/utdannelse: 1931-35 – Diploma, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo. 1949-1950 – Fulbright fellow, Institute of Design, Chicago. awards/utmerkelser: 1964 – Souvenir Prize (the year’s best souvenir), Norway, 1969 – Jacob-prisen, Norway, 1969 – Merket for god design, Norway, 1977 – Urkunde für hervorragende Leistungen, Coburg.

benny motzfeldt was, from the middle of the benny motzfeldt ble fra midten av 1960-tallet 1960s and onwards, an important innovator of art glass en viktig fornyer av norsk glasskunst. Motzfeldt utviklet in Norway. She approached glass as would a visual artist, en billedkunsttilnærming til glasset, og var særlig exploring the effects of color and light that could emerge interessert i farge- og lysmuligheter som lå i å inkludere through adding other materials to molten glass. In the ulike materialer i glassmassen. De første årene ved beginning of her time working for the retailer Christiania Christiania Glasmagasin, fra 1955, tegnet hun i hovedsak Glassmagasin (1955), Motzfeldt mostly designed engrav- gravyrmotiver til krystallgaver for Hadeland Glassverk. ings for crystal gifts from Hadeland Glassverk. She began Motzfeldts første selvstendige arbeider tegnet hun for solo work in 1959. The household series Benny – today glassverket i 1959. Husholdningsserien Benny, kjent a design classic – was unveiled in 1960. She received i dag som en designklassiker, ble vist for første gang i international attention for her ‘souvenir bird’ that was 1960. Motzfeldts fikk internasjonal oppmerksomhet for purchased in large numbers by the then-U.S. President sin suvenirfugl i glass, som ble innkjøpt i stort antall av Lyndon B. Johnson. During 1967-70 Motzfeldt was the den daværende amerikanske presidenten Lyndon B. exclusive designer for Randsfjord Glassverk. From 1970 Johnsen. I årene fra 1967 til 1970 var Motzfeldt eneste until the early ’90s she worked at the glass workshop designer for Randsfjord Glassverk. Fra 1970 til tidlig at Plus in Fredrikstad, and until 1979 was also artistic 1990-tallet arbeidet hun ved glasshytten på Plus, og frem director there. At Plus she experimented and developed til 1979 var hun kunstnerisk leder der. På glasshytten her art glass, garnering international recognition. eksperimenterte hun og videreutviklet sitt kunstglass på en måte som vakte internasjonal anerkjennelse.

246 Benny Motzfeldt Plus – Norway Designs / 1971 247 248 Plus – Norway Designs / 1970-71 ERIK PLØEN (1925-2004)

education/utdannelse: 1941-43/44 – Apprentice at Schneider & Knutzen. awards/utmerkelser: 1961 – Scandinavian Lunningprisen, 1962 – Gold medal, International Ceramics Exhibition, Prague, 1966 – Diploma, Internationales Kunsthandwerk, Stuttgart.

at 16 years of age, Erik Pløen became an apprentice seksten år gammel begynte Erik Pløen i verksted at the ceramics workshop Schneider & Knutzen. In 1946 lære i Schneider & Knutzens keramikkverksted. I 1946 he established his own workshop. During the first decade, etablerte han eget verksted. Det første tiåret produserte Pløen and his assistants produced decorated pottery Pløen og assistentene dekorert keramikk i tinnglasert in tin glazed earthenware. In 1957 he began working leirgods. I 1957 gikk han over til å jobbe alene, nå med alone, focusing on artistically crafted stoneware. Pløen’s kunstnerisk utformede arbeider i steingods. Gjennom- major breakthrough came with his 1959 solo exhibition bruddet kom med hans separatutstilling på Norway at the gallery Norway Designs in Oslo. That same year he Designs i 1959. Samme året fikk Pløen Statens stipend for received an artist’s grant from the government, and his brukskunstnere, og Georg Jensen Inc. i New York lanserte works were showcased by Georg Jensen Inc. in New York. hans arbeider. Fra midten av 1960-tallet ble dreieskiven From the mid-1960s he increasingly modelled vases and alt mindre brukt. I stedet modellerte han vaser og skåler bowls by hand rather than using a potter’s wheel. Over for hånd. Pløen utviklet etter hvert keramikken i en mer time Pløen’s ceramics developed in a looser, sculptural friskulptural retning. direction.

250 Erik Pløen Own studio / 1965-1970 251 252 Own studio / 1970’s Own studio / approx. 1970-75 253 Håkon Mjelva, Mjelgaron 1961 - Photo: Teigens Fotoatelier / Owner: Dextra Photo 255 RASTAD & RELLING TEGNEKONTOR (1943-1983)

the architecture and furniture-design rastad & relling tegnekontor ble etablert i company Rastad & Relling Tegnekontor was established Oslo av Rolf Rastad og Adolf Relling i 1943. De ble svært in Oslo by Rolf Rastad and Adolf Relling in 1943. In the viktige for kvalitetshevingen og den positive utviklingen first 25 years after World War II, the company was pivotal innen norsk møbelkunst etter siste verdenskrig. in developing and raising the quality of Norwegian Tegnekontoret ble nærmest som en planteskole for furniture design. Rastad & Relling became something nyutdannede interiørarkitekter. Kontoret etablerte tidlig of a ‘greenhouse’ for emerging interior designers, with kontakt med den hurtig voksende møbelindustrien på Fredrik Kayser, Arne Halvorsen and Sigurd Resell being Vestlandet. Gustav Bahus Eftf. i Os ved Bergen produserte three of the notable designers to start their careers there. flere av tegnekontorets eksklusive modeller, blant At a very early point, Rastad & Relling established contact annet stolserien Bambi, som lå i krysningspunktet with the rapidly-growing furniture industry in western mellom industri- og håndverksprodukt. Møbelserien Norway. Gustav Bahus Eftf. in Os, near Bergen, produced Futurum i furu, fra midten av 1960-tallet, ble en stor many of their exclusive models, including Bambi, a chair suksess og solgte godt i et par tiår. Fredrik Kayser, series one could interpret as being at the crossroads of Arne Halvorsen og Sigurd Resell var noen av de mange industrial production and traditional handicraft. designerne som startet sine karrierer med å arbeide for Futurum, a furniture series in pine from the mid- Rastad & Relling Tegnekontor. 1960s, was a great success, enjoying high sales for two entire decades.

61/2 256 Rastad & Relling Gustav Bahus Eftf / approx. 1957 257 Cyklus Rasmus Solberg Møbelverksted / 1962-63 258 1st prize, Bransjerådet for Møbel- og Innredningsindustrien bordkonkurranse, 1962 56/1 “Bambi” Gustav Bahus Eftf. / 1955-56 261 532/73 262 Gustav Bahus Eftf. / approx. 1953 Kaminstolen 264 Arnestad Bruk / 1946/50 Gunnar S. Gundersen / Blue Composition 267 Innovating outdoor clothing since 1877. Established in the eastern coastal city of Moss 269 INGMAR RELLING (1920-2002)

education/utdannelse: 1947 – Diploma, Statens Håndverks- og Kunstindustriskolen, Oslo. awards/utmerkelser: 1965 – First prize, chair competition, Bransjerådet for møbel- og innrednings- industrien, Norway, 1966 – Merket for god design, Norway 1966 – Silver medal, Wiener Internationale Möbelsalons, Vienna, 1973 – Show Piece of the Year, Earl’s Court, London, 1978 – Jacob-prisen, Norway .

furniture designer ingmar relling started møbeldesigner ingmar relling startet sin his career at Rastad & Relling design studio in 1947. He karriere ved Rastad & Relling Tegnekontor i 1947. Der ble worked there until 1950, then established his own studio han til 1950 da han etablerte eget tegnekontor i Sykkylven. in Sykkylven. In 1954 Relling designed the foldable chair I 1954 tegnet Relling den sammenleggbare stolen Nordic Nordic for the furniture factory Vestlandske Møbel- for Vestlandske Møbelfabrikk. På 1950- og 60-tallet fabrikk. In the 1950s and ’60s he adapted his models utviklet han modeller tilpasset en rasjonalisert og alt to more rationalized and industrialized means of mer maskinindustrialisert møbelproduksjon. Ingmar production. Ingmar Relling’s international classic was the Rellings hovedverk og internasjonale møbelklassiker armchair Siesta. It also earned him first prize in the 1965 var lenestolen Siesta. Den innbrakte ham førstepremie national chair competition organized by Bransjerådet for ved Bransjerådet for møbel- og innredningsindustriens møbel- og innredningensindustrien. Perhaps Relling’s stolkonkurranse i 1965. Rellings kanskje mest særpregede most distinctive work from the 1970s is the armchair møbelmodell fra 1970-tallet er lenestolen Tema fra 1973. Tema, from 1973. Tema was inspired by Siesta but made Formtematikken ligger nær Siesta, men nå utført i flatstål. from flat steel. Today Siesta is produced by LK Hjelle. I dag produseres Siesta av LK Hjelle.

Siesta Vestlandske Møbelfabrikk / 1965 270 Ingmar Relling 1st prize, Bransjerådet for Møbel- og Innredningsindustrien, 1965, Classic Award for design Exellence, 1992 271 Tema 272 Vestlandske Møbelfabrikk / 1973 Røldal – Suldal Hydropower plant, Geir Grung 1963 – Photo: Jiri Havran SIGURD RESELL (1920-2010)

education/utdannelse: 1947 – Diploma, Statens Håndverks- og Kunstindustriskolen, Oslo. awards/utmerkelser: 1966 – Gold medal, 2nd Biennale in Ljubljana, 1966 – Merket for god design, Norway.

furniture designer and interior architect møbeldesigneren sigurd resell ble ansatt Sigurd Resell worked at Rastad & Relling Tegnekontor ved Rastad & Relling Tegnekontor i 1947. Der arbeidet from 1947 to 1968. While there, his biggest commercial han til 1968, med et opphold i årene 1953-56, både success was the Blinken armchair (1956). Many of som interiørarkitekt og møbeldesigner. Resells største Resell’s works reflect his refined understanding of forms kommersielle suksess for tegnekontoret var med arm- and materials. One of the highlights of his time at Rastad stolen Blinken fra 1956. Det som preger flere av hans & Relling is the exclusive armchair Sirkel, from the early arbeider er en forfinet form- og materialeforståelse. Et ’60s. After 1968 he worked mainly for Vatne Lenestol- av høydepunktene fra tiden ved Rastad & Relling er den fabrikk. The armchair Falcon from 1971 tripled Vatne’s eksklusive lenestolen Sirkel fra begynnelsen av 1960- sales in just two years. tallet. Fra 1968 arbeidet Resell hovedsakelig for Vatne Lenestolfabrikk. Lenestolen Falcon fra 1971 tredoblet Vatnes omsetning i løpet av bare to år.

Falcon Vatne Lenestolfabrikk / 1971 276 Sigurd Resell 2nd prize, Bransjerådet for Møbel- og Innredningsindustriens konkurranse, group C, 1970 277 278 ARNE F. TIDEMAND RUUD (1915-1985)

education/utdannelse: 1935 – Journeyman certificate in carpentry, 1935 – Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo.

arne f. tidemand ruud remains a somewhat et relativt ukjent kapittel i nyere norsk unexplored character in the history of recent Norwegian møbeldesignhistorie er Arne F. Tidemand Ruud. Faren furniture design. His father, Ole N. Ruud, managed Ole N. Ruud drev møbelfabrikker i Oslo, Odense og furniture factories in the Norwegian cities of Oslo and Gjøvik, og leverte møbler og interiør til blant annet Gjøvik, and in Odense, Denmark. The factories delivered Amerikalinjen. Tidemand Ruud gikk i snekkerlære hos furniture and interiors to the ships serving the Norwegian faren og tok svennebrev i 1935, samtidig som han studerte American Line. Tidemand Ruud was a carpentry ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Ved apprentice at his father’s factories and received his farens død i 1953 overtok han familiebedriften AS Inventar journeyman certificate in 1935. He continued working at på Gjøvik, som han hadde arbeidet for i nærmere 20 år. the family firm until 1953, when, upon his father’s death, Han drev fabrikken sammen med sin kone Solveig som he assumed management of AS Inventar at Gjøvik. He ran er utdannet tekstildesigner, og gjennom tre tiår designet the factory jointly with his wife Solveig, a professional og produserte de egne møbler og innredninger for kafeer, fabrics designer. For three decades they designed and restauranter, banker og hoteller. Ruuds mest kjente arbeid produced furniture and interiors for cafés, restaurants, er hvilestolen Holmenkollen fra 1959, laget i teak med banks and hotels. His most famous work is the reclining utspent hud. Den ble i hovedsak solgt i USA, Tyskland og chair Holmenkollen from 1959, made in teak and leather. Sverige gjennom eksportorganisasjonen Norcraft. Holmenkollen was primarily sold in the USA, Germany and Sweden via the Norcraft export scheme.

Holmenkollen 280 Arne Tidemand Ruud AS Inventar / 1959 281 3044 282 AS Inventar / 1960 AS Inventar / 1959 283 FROM SEA TO SKY

So I came to the end. It was just as hard to finish this project as it was to start. My brief glimpse into the long and rich coastal culture. I thought it fit well with this final image, from Bindal. Here we are in the middle of it all at once; the sea, the shore, a boat house, a small house, woods, hillside leading up to the steep mountains, the forest mountains pointing up towards heaven.

FRA HAV TIL HIMMEL

Så var jeg kommet til veis ende. Det var like vanskelig å avslutte dette prosjektet som det var å komme i gang. Mine korte glimt inn den lange og rike kystkulturen. Jeg syntes det passet bra med dette slutt- bildet, fra Bindal. Her er vi midt i alt sammen på én gang; på havet, i fjæra, et naust, et lite hus, marka, lia opp mot bratte fjellet, skogen, snaufjellet – og opp til himmelen.

Excerpt from the book Norske sjøfolk

Rune Johansen / Norske sjøfolk / Fra hav til himmel 285 The cast iron woodstove company Jøtul, established in 1853 287 SKAUGUM

in 1946 herman solhaug went to Sheffield, England i 1946 reiste herman Solhaug til Sheffield i England to learn about the production of cutlery. After returning for å lære om engelsk bestikkproduksjon. Vel hjemme på to his home in Geilo, he founded the cutlery factory Geilo etablerte han bestikkprodusenten Geilo Jernvare- Geilo Jernvarefabrikk. In the early years of its existence, fabrikk. De første årene ble bedriftens egentegnede the company designed the series Märtha, a cutlery that bestikk i plast og smidd 18/8 stål solgt under navnet combined plastic with 18/8 forged steel. One day Geilo’s Märtha. Men en dag valgte salgssjefen på Geilo Jernvare- sales manager quit and started working for a competitor. fabrikk å gå over til en konkurrent, og han tok navnet He took with him the name ‘Märtha’, since it was not a Märtha da det ikke var merkevarebeskyttet. Styreleder protected trademark. Geilo Jernvarefabrikk’s director, i Geilo Jernvarefabrikk, Jens Christian Hauge, som også Jens Christian Hauge (he was also Norway’s Minister var forsvarsminister i perioden 1945-52, ble fly forbannet. of Defense from 1945-52), flew into a rage! He tele- Han ringte derfor kong Haakon VII og spurte ham om phoned King Haakon VII and asked him to allow Geilo Geilo Jernvarefabrikk fikk lov til å kalle sitt bestikk Jernvarefabrikk to call its cutlery Skaugum – the name Skaugum - etter kongens storgård i Asker. Kongen svarte of the king’s farm in the district of Asker. The king said ja, under forutsetning av at de måtte drive bedriften yes, providing the company was run in a transparent, ryddig. Til historien hører det med at Hauge var blitt kjent proper fashion. Another part of the story is that Hauge med kong Haakon VII allerede i 1944 da han selv var had known King Haakon VII since 1944, when Hauge was motstandsmann og kongen levde i landflyktighet i a member of the underground and the king was living in London. Skaugum ble snart populært hos det norske folk. exile in London. Skaugum soon became popular amongst Geilo Jernvarefabrikk byttet i 2011 navn til Skaugum. the Norwegian populace. In 2011 Geilo Jernvarefabrikk officially changed its name to Skaugum.

Skaugum 288 Skaugum Geilo Jernvarefabrikk / 1952 289 ELSA (1937) AND NORDAHL SOLHEIM (1934-1997)

education/utdannelse: 1956-59 – Diploma, Statens Høgskole for Kunsthåndverk og Design, Bergen (Nordahl Solheim), 1957-60 – Diploma, Statens Høgskole for Kunsthåndverk og Design, Bergen (Elsa Solheim). selected awards/utmerkelser i utvalg: 1968 – Silver medal and prize for best idea, Industri- förbunds Möbelpristävlan, Sweden, 1969 – Gold medal and diploma, Ottava Mostra Selletiva – Concorso Interna- zionale del Mobile, Cantu, Italy, 1969 – 1st prize, bedroom furniture competition “Sovrum 1970” organized by Dux Sängar AB, Sweden.

elsa and nordahl solheim received their education elsa og nordahl solheim fikk sine utdannelser at the furniture and interior design department at Statens ved møbel- og interiøravdelingen ved Bergen Kunsthånd- Høgskole for Kunsthåndverk og Design in Bergen verksskole. I 1960 etablerte de sin designpraksis på (National College of Art and Design, Bergen). In 1960 Isdalstø i Lindås kommune nord for Bergen. De første they established their design practice at Isdalstø in årene var de inspirert av norsk folkekultur og tegnet Lindås, north of Bergen. Initially they were influenced by moderne møbler med nasjonalt særpreg. Andre halvdel Norwegian folk culture, designing modern furniture with av 1960-tallet tegnet de i hovedsak møbler tilpasset den a ‘national’ touch. During the latter 1960s, they primarily industrialiserte møbelindustrien. Blant disse finner designed works adapted to the industrialized furniture vi fluktstolen Aero og gyngestolen Nor, som begge ble industry. Examples include the deck-chair Aero and vist på Scandinavian Furniture Fair i København i 1967. the rocking-chair Nor, both of which were shown at the Stolen Pirate med fjærende konstruksjon i flatstål, som Scandinavian furniture fair in Copenhagen in 1967. The ble tegnet i 1967 og kom i produksjon i 1973, er et av parets Pirate chair, with resilient steel construction, which kunstneriske høydepunkter. was designed in 1967 and produced in 1973, is one of the couple’s artistic highlights.

Pirate 290 Elsa and Nordahl Solheim Rybo / 1973 291 GINE SOMMERFELT (1939)

education/utdannelse: 1957 – Oslo yrkesskole, goldsmithing, 1957-58 – Statens Håndverks- og Kunst- industriskole, Oslo (guest student), 1959 – Goldsmith journeyman certificate.

at the age of 15, Gine Sommerfelt left home to i en alder av 15 år flyttet Gine Sommerfelt hjemmefra become an apprentice at the goldsmithing firm J. Tostrup og begynte i gullsmedlære hos J. Tostrup i Oslo. in Oslo. After receiving her journeyman certificate, she Etter svennebrevet reiste hun i 1960 til New York der hun went to New York in 1960, working as a trainee designer arbeidet som trainee designer ved ONEIDA Ltd. i halv- at Oneida Ltd. for 18 months. Sommerfelt then returned annet år. Sommerfelt var ansatt som designer hos to Oslo in 1962 and was hired as a designer at J. Tostrup. J. Tostrup i perioden 1962-63, og i 1964 etablerte hun In 1964 she set up her own shop. Her jewelry pieces eget verksted. Smykkene hun lagde på 1960- og 70-tallet from the 1960s and ’70s are characterized by a refined viser en utpreget formsans, ofte med bruk av sense of form, often inspired by geometrical shapes in a geometriske temaer i klassisk skandinavisk tradisjon. De typically Scandinavian manner. When designing her tidlige smykkearbeidene ble gjerne formet med tanke på early jewelry, she tended to pay attention to contemporary unge mennesker og tidens motebilde. I de senere år har fashion and the sensibilities of youth culture. In recent Sommerfelt formgitt smykker med trilobitter og years, Sommerfelt has designed jewelry using trilobites andre fossiler. and other fossils.

292 Gine Sommerfelt J. Tostrup / 1960’s 293 294 J. Tostrup / 1960’s STUDIO ELSE & PAUL

education/utdannelse: 1951-55 – Mid. Essex Technical College and School of Art (Paul Hughes), 1955-58 – London County Central School of Arts and Crafts (Paul Hughes), 1956-58 – London County Central School of Arts and Crafts (Else Berntsen Hughes).

the jewelry workshop studio Else & Paul was smykkeverkstedet studio else & Paul ble established in 1959 at Gran in Hadeland by Paul Hughes etablert på Gran i Hadeland av ekteparet Paul Hughes and Else Berntsen Hughes. Their casting technique og Else Berntsen Hughes i 1959. De arbeidet i slynge- resulted in works that were more sculptural and støpeteknikk i en atskillig mer ekspressiv, skulptural ånd expressive than that of most other Norwegian jewelry enn det som ellers kjennetegnet norsk smykkedesign på designers in the 1960s. They had many sources for 1960-tallet. Inspirasjonen til arbeidene var mangfoldig. inspiration: Celtic and Norse jewelry, abstract modern Det kunne være keltiske og norrøne smykker, abstrakt art, African masks and American crafts, among others. In moderne kunst, afrikanske masker eller amerikansk 1962 Studio Else & Paul moved to Oslo and began making kunsthåndverk. I 1962 flyttet ekteparet Hughes til Oslo, designs for serially-produced, easily affordable jewelry og fra da av tegnet de smykker for serieproduksjon med that could appeal to a large market. Studio Else & Paul tanke på lave priser for et større marked. Studio Else & built an extensive export market, enjoying particular Paul hadde en omfattende eksport og fikk spesielt stor success with jewelry in bronze and oxidized silver. suksess med sine smykker i bronse og oksidert sølv.

296 Studio Else & Paul Studio Else & Paul / 1960’s 297 298 Studio Else & Paul / 1960’s ALF STURE (1915-2000)

education/utdannelse: 1940 – Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo. selected awards/utmerkelser i utvalg: 1979 – Collection prize, Bransjerådet for møbel- og innredningsindustrien, Norway.

furniture designer and interior architect møbeldesigneren og interiørarkitekten Alf Sture Alf Sture may very well be the Norwegian public’s er en av Norges mest folkekjære møbeldesigner. Etter favorite designer of furniture. After finishing his studies fullførte studier i 1940 begynte han som snekkerlærling in 1940, he became a carpentry apprentice at Hiorth og for Hiorth og Østlyngen, og avanserte snarlig til å bli Østlyngen, where he soon advanced to become chief sjefsdesigner for tegnekontoret. Der tegnet han i 1940-41 designer. During 1940-41 he created a chair that defined tidens mest skjellsettende stol – modell 1036. Stolen var that era: the Model 1036 was a solid piece of furniture solid, og alle unødvendige detaljer var skrellet bort. 1036 stripped of any unnecessary detail. The chair may be kan ses som en overgangsmodell fra funksjonalismens seen as marking the transition from Functionalism’s relativt strenge uttrykk, til en mykere og mer organisk strictures to a softer, more organic shape that would be formgiving som kom til å kjennetegne Scandinavian a hallmark of the Scandinavian Design period. In 1952 Design perioden. I 1952 etablerte Alf Sture eget Alf Sture established his own design office, creating a tegnekontor og formga gjennom en årrekke møbler variety of furniture rooted in older Scandinavian and forankret i eldre skandinavisk og engelsk møbeltradisjon. English traditions. Since 1971, Tonning Møbelfabrikk at Siden 1971 har Tonning Møbelfabrikk på Stryn produsert Stryn has produced Sture’s furniture. Stures møbler.

1036 300 Alf Sture Hiorth og Østlyngen / 1940-41 301 The Norwegian Government Quarter, Oslo Erling Viksjø, 1969 - Photo: Teigens Fotoatelier / Owner: Dextra Photo 303 JOHN TEXMON (1928)

education/utdannelse: 1954 – Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo. selected awards/utmerkelser i utvalg: 1969 – Merket for god design, Norway.

immediately after finishing his degree project umiddelbart etter at john Texmon hadde in 1954, John Texmon was hired by the furniture agent fullført sin diplomoppgave i 1954 ble han ansatt ved Johan Riise & Co. He worked there for many years, møbelagenturselskapet Johan Riise & Co. Der arbeidet creating designs for several of Norway’s largest furniture han i en årrekke med å tegne for flere av tidens store factories, for instance Ekornes, Møre Lenestolfabrikk møbelbedrifter, som Ekornes, Møre Lenestolfabrikk og and Blindheim Møbelfabrikk. Texmon’s collaboration Blindheim Møbelfabrikk. Spesielt fruktbart var sam- with Blindheim Møbelfabrikk was particularly fruit- arbeidet med Blindheim Møbelfabrikk, hvor han i tiden ful: around 1957 he designed the desk called Ola. It was rundt 1957 tegnet skrivebordet Ola. Skrivebordet var typical for the times, especially in how it was geared typisk for tiden, et plassbesparende møbel som også var towards saving space and was adapted to rationalized tilpasset rasjonalisert møbelproduksjon. Suksessen med furniture production. The success of Ola was followed up Ola ble fulgt opp med en ‘feminin’ variant av modellen with a ‘feminine’ variant – the desk called Kari. Another – Kari. En annen av hans designklassikere fra denne tiden of Texmon’s design classics from the 1950s was the wall var veggseksjonen Ergo de Luxe, også produsert mens shelving Ergo de Luxe, also produced while he worked han arbeidet hos Riise & Co. I 1969 ble Texmon tildelt at Riise & Co. In 1969 Texmon was awarded the Merket Merket for god design for kontormøbelserien Modul 40 for god design for his office furniture series Modul 40 – – produsert av Hov Møbelindustri. produced by Hov Møbelindustri.

Ola 304 John Texmon Blindheim Møbelfabrikk / approx. 1957 305 ARNE TJOMSLAND (1915-1970)

awards/utmerkelser: 1957 – Gold medal, Deutsche Handwerksmesse, Munich, 1960 – Silver medal, Triennale di Milano.

arne tjomsland came to prominence in the 1950s arne tjomsland var landets fremste designer and ’60s, acting as the leading designer of souvenirs made av suvenirer i tre og hvaltann på 1950- og 60-tallet. from wood and whale teeth. His works are characterized Hans arbeider kjennetegnes av påfallende høy kvalitet i by remarkably high stylization and a soft, restrained line. stiliseringene og en myk, behersket linjeføring. Tjomsland Tjomsland started making souvenir figurines in wood in begynte å lage suvenirfigurer i tre i 1954. Hans første 1954. His first figure was a polar bear in teak. Demand figur var en isbjørn i teak. Etterspørselen ble etter hvert became so great that the producer, Hiorth & Østlyngen, så stor at møbelprodusenten Hiorth & Østlyngen kom til å eventually serialized production. Tjomsland’s figures serieprodusere figurene. Tjomslands figurer ble vist på were included in the exhibition Design in Scandinavia, vandreutstillingen Design in Scandinavia i USA og Canada which traveled throughout the USA and Canada between i årene 1954-57. Fra 1957 var han kunstnerisk leder for 1954-57. In 1957 he became artistic director for Goodwill Goodwill Produkter som produserte Tjomslands figurer Products, a company that produced his figures in both i både tre og hvaltann. Tjomsland tegnet i hovedsak dyr wood and whale teeth. Tjomsland mostly designed fra den skandinaviske fauna, samt eskimoer og vikinger. figurines based on Scandinavian fauna, but also delved into Eskimo and Viking themes.

Goodwill Produkter / 1957 306 Arne Tjomsland Silver medal, Triennale di Milano, 1960 307 Horse / Unique / approx. 1954 Polar bear / Hiort og Øystlyngen / approx. 1960 Hiorth og Østlyngen / approx. 1955 308 Gold medal, Deutsche Handwerksmesse, 1957 Gold medal, Deutsche Handwerksmesse, 1957 309

310 Goodwill Produkter / approx. 1960 NORWAY

I woke up in the middle of the night when the title of this image came to me. A single abandoned house in the country, with a roof of corrugated iron and nailed windows. It just lacks a Norwegian flag at the top of the mountain...

NORGE

Jeg våknet midt på natta da tittelen på dette bildet kom til meg. Et enslig forlatt hus på landet, med tak av bølgeblekk og gjenspikrede vinduer. Det mangler bare et norsk flagg på toppen av fjellet…

Excerpt from the book Så lenge det vara

Rune Johansen / Så lenge det vara / Norge 313 Edvard Munch / Henrik Ibsen at the Grand Café / 1902 315 TONE VIGELAND (1938)

education/utdannelse: 1955-1957 – Jewelry and metal department, Statens Håndverks- og Kunst- industriskole, Oslo, 1961 –Diploma, Oslo Yrkesskole. selected awards/utmerkelser i utvalg: 1962 – 1st prize, jewelry competition, Norges Gullsmed- forbund, Norway, 1965 – Jacob-prisen, Norway, 1986 – 2nd prize, International Jewelry Exhibition, Tokyo, 1988 – Jewelry prize, Prince Eugen Medalje, Sweden.

tone vigeland is norway’s most influential tone vigeland er norges mest innflytelsesrike jewelry designer. In 1958 she began as an apprentice smykkedesigner. I 1958 begynte hun som lærling ved in the silver studio at the applied arts center Plus in sølvstuen på Plus i Fredrikstad. Hun fikk snart sitt Fredrikstad. She soon had her artistic breakthrough with kunstneriske gjennombrudd med det innovative the innovative ear jewelry Sling, one of the most notable øresmykket Slynge, en av 1900-tallets virkelig store Norwegian design classics of the twentieth century. Typical designklassikere. Typisk for Vigelands smykker fra for Vigeland’s jewelry from the early 1960s is a simple, første halvdel av 1960-tallet er den enkle, klare formen clear form, well adapted to rational, hand-crafted serial som var godt tilpasset rasjonell, håndverksmessig serie- production. In 1967 she designed jewelry in an Op Art produksjon. I 1967 tegnet hun smykker i op art stil, med style, with obvious references to modern art. Vigeland’s tydelige referanser til moderne billedkunst. Vigelands jewelry designs have strong sculptural qualities. Her smykkedesign har sterke, skulpturale kvaliteter. I tillegg recent pieces have rich sensual surfaces that enable an har hennes senere smykker, rike og svært sanselige over- advanced play of light. With her innovative jewelry, flater med et avansert lysspill. Vigeland har oppnådd stor Vigeland has gained an international reputation, and her internasjonal anerkjennelse for sine innovative smykker works can be found in renowned collections worldwide. og er representert i samlinger verden over.

TV Armring 316 Tone Vigeland Plus for Norway Silver Designs / approx. 1965 317 Sling 318 Plus – Norway Designs / 1958 the city of oslo has in modern times been the heart of Norway´s cultural and innovative life. As the largest city in Norway, and by virtue of being the capital, it powers the cultural environments that have created much of the Norwegian society we know today.

by being both small and diverse, the city has nourished collaboration across all fields, all social structures and between all minds. In this ‘melting pot’, design, craft, art and architecture have always been talking together. Rooted in the open, transparent and flatly structured Norwegian society, Oslo as a region of busi- ness and innovation is now stepping into the global light.

welcome to oslo – the capital of Norway.

oslo har i moderne tid vært hjertet av Norges kulturelle og innovative livskraft. Som den største byen i Norge, og med kraften av å være hovedstad, har Oslo huset miljøene som har skapt det norske samfunnet vi kjenner i dag.

ved å være både liten og mangfoldig, har byen fostret og skapt miljøer for samarbeid på tvers av alle felt, sosiale strukturer og sinn. Design, håndverk, kunst og arkitektur har alltid snakket sammen i denne smeltedigelen. Med grunnlag i den åpne, transparente og flate strukturen i det norske samfunnet, trer Oslo nå frem globalt som en innovativ og interessant næringslivsregion.

velkommen til oslo.

Arnstein Arneberg & Magnus Poulsson, Oslo City Hall 1931-50 – Photo: Blomqvist Kunsthandel 321 Photo: Stavangerflint at Figgjo Museum

INGER WAAGE (1923-1995)

education/utdannelse: 1942/43 – Stavanger Tegneskole, 1946 – Statens Håndverks- og Kunstindus- triskole, Oslo.

inger waage is considered by many to represent inger waage regnes av mange som en fargeklatt a splash of vibrant color in Norway’s post-war applied innen det norske brukskunstnermiljøet i tiårene etter arts. In 1953 she was hired by the ceramics factory den andre verdenskrig. Hun ble ansatt hos Stavanger- Stavangerflint, where she was artistic director of the flint som kunstnerisk leder ved den nyetablerte newly-established applied arts department. Eventually brukskunstavdelingen i 1953. Etter hvert ble den bare kalt this part of the company just came to be called the I.W.-avdelingen. Der tegnet hun dekorer som ble utført for “I.W. Department”. Waage had a bevy of assistants at hånd av assistenter. Størst spredning fikk hennes dekorer Stavangerflint; she designed the décor and her assistants til bedriftens serieproduserte servisegods. Blant disse produced it by hand. Of all her designs, it was the finner vi den populære dekoren Bambus (1957) som ble décor for the company’s serially produced tableware that laget til Eystein Sandnes’ servise Utstein. En annen proliferated most. One example is the renowned Bambus suksess var dekoren Mesterkokken fra rundt 1960. Waage pattern (1957), which was created for Eystein Sandnes’ tegnet flere dekorer til barneservise og svært mange dinner service Utstein. Another great success was the reklame- og suvenirmotiver. De siste årene er Waages décor for Mesterkokken (ca. 1960). Waage also designed design blitt møtt med sterkt økende interesse blant décor for children’s dishes, not to mention the multitude samlere og museer. of designs for advertisement ceramics and souvenir ceramics. In recent years her designs have generated increasing interest amongst collectors and museums.

Bambus 322 Inger Waage Stavangerflint / 1955/57 323

324 Stavangerflint / approx. 1955-60 Norwegian seafood industry in the North sea. Established in the 1970’s - Photo: Jean Gaumy 327 BENDT WINGE (1907-1983)

education/utdannelse: 1928-30 – Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo, 1933 – Journey- man’s certificate . selected awards/utmerkelser i utvalg: 1962 – 1st prize, jewelry competition, Norges Gullsmed- forbund, Norway, 1965 – Jacob-prisen, Norway, 1986 – 2nd prize, International Jewelry Exhibition, Tokyo, 1988 – Jewelry prize, Prince Eugen Medalje, Sweden.

bendt winge was one of the first professional bendt winge var en av de første profesjonelle interior designers to work for the Norwegian furniture interiørarkitekter som tegnet for norsk møbelindustri. industry. With a solid education both as a cabinetmaker Ved etableringen av sitt eget tegnekontor i 1934 hadde han and interior designer, he established his own design en solid utdannelse bak seg, både innen interiørarkitektur studio in 1934. Winge worked as a freelancer for Møbel- og som møbelsnekker.For Møbelindustri I/S tegnet Winge industri A/S for almost thirty years. The collaboration som frilanser i nesten tretti år. Samarbeidet resulterte i resulted in furniture marked by high quality craftsman- møbler av høy håndverksmessig kvalitet. En av Winges ship. One of Winge’s best sellers was Klaffebord no. 2, bestselgere var Klaffebord nr. 2 som ble produsert av produced by Kleppe Møbelfabrikk. In 1958 he designed Kleppe Møbelfabrikk. I 1958 tegnet han en eksklusiv an exclusive sliding chair and footstool upholstered in glidestol med fotskammel trukket med saueskinn for sheepskin for Bjarne Hansen’s Verksteder. For Romo Bjarne Hansens Verksteder. For Romo fabrikker tegnet factories, Winge designed the plastic chair R-49. It and Winge plaststolen R-49. Den og andre stoler i R-serien other chairs in the R-series are produced today by Nordic produseres i dag av Nordic Comfort Products, og har solgt Comfort Products, and thus far approximately five mil- i underkant av 5 millioner eksemplarer. lion of them have been sold.

Nr. 1 328 Bendt Winge Kleppe Møbelfabrikk / approx. 1957 329 330 Provenance Bendt Winge THANKS FOR VISITING

That was how I saw the sign when I left Valøy. A more modest “thanks for visiting” sign I have never seen. Fantastic. I stepped back and captured the artwork.

TAKK FOR BESØKET

Det var så vidt jeg så skiltet da jeg forlot Valøy. Et mer beskjedent «Takk for besøket» skilt har jeg aldri sett. Fantastisk. Jeg rygget tilbake og foreviget kunstverket.

Excerpt from the book Norske sjøfolk

Rune Johansen / Norske sjøfolk / Takk for besøket 333 fuglen would like to express thanks to all our vi i fuglen ønsker å takke alle våre støttespillere, supporters, contributors, partners and sponsors for bidragsytere, samarbeidspartnere og sponsorer som har making the Norwegian Icons exhibition in New York hulpet oss å muliggjøre Norwegian Icons utstillingen possible. We at Fuglen could never have realized this great i New York. Vi kunne aldri gjennomført denne store event without your help, support and cooperation. We begivenheten uten deres hjelp og støtte. Vi ønsker også also want to express our gratitude to those who supported å uttrykke vår takknemlighet til de som støttet oss i Oslo us in Oslo and Tokyo. og Tokyo. the joint effort has made it possible for us to vi er takknemlige for samarbeidet, og denne introduce to the world the best values of Norway. samlede innsatsen som gjorde det mulig for oss å intro- dusere verden til de beste verdiene i Norge. this exhibition communicates the history of Norwegian design. The designers and every object denne utstillingen formidler historien om selected represent the values of quality, integrity and norsk design. Designerne og hvert objekt som er valgt, honesty. As a free and independent organization, Fuglen representerer verdiene; Kvalitet, Integritet og Ærlighet. has carefully chosen partners who share similar values Fuglen, som en fri og selvstendig enhet, har nøye valgt in conducting business. partnere som vi identifiserer oss med, og som deler like verdier. we express our deepest gratitude to all who joined us in this project. vi uttrykker vår dypeste takknemlighet til dere alle som har vært en del av prosjektet, tusen takk. we hope you enjoy the exhibition. alt godt fra alle oss, og vi håper dere liker fuglen utstillingen.

fuglen

335 Sverre Fehn, Villa Schreiner 1963, Oslo – Photo: Signe Dons 337 NORWEGIAN ICONS THE NEW YORK EXHIBITION MAY 23rd - JUNE 1st 2014 Hosted, curated and served by Fuglen and Blomqvist

curator – icons picture editorial Peppe Trulsen – Fuglen Norwegian Icons project group – Ambience and architecture photography Tor Henrik Fjelldal – Blomqvist Kunsthandel Anders Elvestad - Fine art Mostadbo Arkitektkontor AS - Architecture curator – fine art Mats Linder - Portrait photography Anders Elvestad – Blomqvist Kunsthandel Peppe Trulsen - Exhibition objects Einar Kleppe Holthe – Art photography exhibition coordinators Einar Kleppe Holthe - Fuglen photography of exhibition objects Arvild Bruun - Fuglen Richard Jeffries –Blomqvist Kunsthandel Peppe Trulsen – Fuglen Trond Andersen – Blomqvist Kunsthandel Mathias Hatleskog Tjønn - Cat Team Ryu Takahashi - Cat Team art photography Rune Johansen © Galleri K marketing and pr Einar Kleppe Holthe - Fuglen architecture photography Arvild Bruun - Fuglen Teigens Fotoatelier/Owner: Dextra Photo – Eight photos Trine Renate Dolmen Stene – Fuglen Publishing Jiri Havran – Two photos Mathias H. Tjønn – Cat Team Signe Dons – One photo Fitz & Co Dag Dalvang – Blomqvist Kunsthandel – One photo Bjørn Winsnes – Nasjonalmuseet – One photo exhibition architect Mostadbo Arkitektkontor AS ambience photography Peppe Trulsen – Fuglen Aluminum industry - Årdal Einar Kleppe Holthe - Fuglen The Vigeland Sculpture Park – Oslo – Robin Malm House – Finnmark – Pål Hermansen exhibition space The Nærøyfjord – Aurland – Pål Hermansen Open House Gallery 201 Mulberry Street The Grøtefjord – Tromsø – Ove Petter Sørheim Morning in the North Sea at Gulfaks B Oil Platform – Statoil social event manager Halvor S. Digernes – Fuglen published by Fuglen Publishing project leadership and concept development © Norwegian Icons, Oslo 2014 Einar Kleppe Holthe – Fuglen Peppe Trulsen – Fuglen ISBN 978-82-999491-0-1

338 339 CONTACT INFORMATION

SALES ENQUIRIES AT THE NEW YORK EXHIBITION

Peppe Trulsen (+ 47) 984 90 840 [email protected]

ENQURIES - NORWEGIAN ICONS CONCEPT, PRESS AND EXHIBITION IN OSLO, TOKYO IN NEW YORK

Fuglen Universitetsgaten 2 N-0164 Oslo Norway

Einar Kleppe Holthe (+47) 986 00 718 [email protected]

Arvild Bruun (+47) 915 25 456 [email protected]

www.fuglen.com [email protected]

341 Aluminum industry - Årdal THE SMOKEHOUSE

I was afraid of getting lost on the trip from Svullrya to the farm Hytjanstorpet where Jan Storberget lived alone. The light was fading when I finally got up the last steep hill and parked in front of the original smokehouse. I greeted Jan promptly as I had to begin shooting before it got dark.

RØYKSTUA

Jeg var redd for å kjøre meg vill på turen fra Svullrya og til gården Hytjanstorpet der Jan Storberget bodde alene. Det var begynt å bli mørkt da jeg endelig kom opp den siste bratte bakken og parkerte foran den originale røykstua. Jeg hilste raskt på Jan før jeg bare måtte komme i gang med fotograferingen før det ble mørkt.

Excerpt from the book Glade Jul

Rune Johansen / Glade jul / Røykstua 343 House / Finnmark / Pål Hermansen 345

OSLO - TOKYO - NEW YORK

NEW YORK 2014 Friday June 23rd - Sunday July 1st Monday - Sunday 11am - 7pm Opening weekend June 23rd - 25th Openhouse Gallery Closing day 11am - 4pm Friday 23rd 6pm - 9pm 201 Mulberry Street Curated by Fuglen and Blomqvist Saturday 24th 11am - 7pm New York, NY 10012 www.norwegianicons.com Sunday 25th 11am - 7pm