Representantforslag 246 S

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Representantforslag 246 S Representantforslag 246 S (2020–2021) fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Sandra Borch, Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold, Liv Signe Navarsete, Geir Pollestad og Marit Knutsdatter Strand Dokument 8:246 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Koronasituasjonen viser at økt forbruk av norske Marit Arnstad, Sandra Borch, Sigbjørn Gjelsvik, varer i Norge som følge av redusert grensehandel gir Geir Adelsten Iversen, Siv Mossleth, Ole André svært mange nye arbeidsplasser i Norge både i primær- Myhrvold, Liv Signe Navarsete, Geir Pollestad og produksjonen, industrien og i handelen. Marit Knutsdatter Strand om økt verdiskaping og I dette representantforslaget foreslås en tipunkts- sysselsetting i norsk næringsmiddelindustri plan for næringsmiddelindustrien med følgende ele- menter: 1. Det fastsettes et mål om økt verdiskaping og syssel- Til Stortinget setting i næringsmiddelindustrien. 2. Rekruttering av norsk arbeidskraft til industrien må Bakgrunn bedres. Industrien har i dag en høy andel utenland- ske arbeidstakere både i form av fastboende og gjes- Næringsmiddelindustrien er Norges største industrinæring. Industrien er en sentral del av verdi- tearbeidere. Det er et mål å øke rekrutteringen av kjeden for mat fra jord og fjord til bord. Med nærings- norsk arbeidskraft til næringsmiddelindustrien. middelindustri menes videreforedling av råvarer fra 3. Bedre kompetanse gjennom bedret utdanning. jordbruk, fiske og oppdrett. Industrien blir stadig mer spesialisert og automati- Norge har en stor næringsmiddelindustri sett i for- sert. Det stiller strenge krav til kompetanse både hold til hvor mange som bor her. Stortinget har behand- praktisk og teoretisk. Det må sikres at utdan- let stortingsmeldinger for en rekke næringer som for ek- ningsinstitusjonene på alle nivå, herunder fagsko- sempel reiselivsnæringen, romnæringen, handelsnæ- lene, har nok plasser til å utdanne fagfolk. Det må ringen og oppdrettsnæringen. Senterpartiet har flere også settes inn en særskilt innsats for å få norsk ung- ganger lagt frem forslag om å utarbeide en egen stor- dom til å velge spesialiserte utdannelser som for tingsmelding om næringsmiddelindustrien. Det har eksempel pølsemaker. flertallet stemt mot. 4. Et tollvern for å sikre norske arbeidsplasser. Målet for næringsmiddelpolitikken skal være å øke Næringsmiddelindustrien er i liten grad beskyttet videreforedlingen av råvarer i Norge. Dette vil være vik- av tollvernet. Mange nyter fortsatt godt av beskyt- tig både for verdiskaping, for å styrke beredskapen og telsen som ligger i den såkalte RÅK-ordningen, men for å sikre arbeidsplasser i hele Norge. En sterkere næ- verdien av denne ordningen svekkes år for år i takt ringsmiddelindustri vil også styrke primærnæringene. med inflasjonen. Et sterkt tollvern er en forutset- Forholdet til handelsnæringen er delvis omtalt og be- ning for å utvikle en sterkere norsk næringsmidde- handlet av Stortinget i forbindelse med dagligvaremel- lindustri. dingen våren 2021. 5. Merkeordninger som bygger opp under norske varer. Gode merkeordninger og strenge krav til pro- 2 Representantforslag 246 S – 2020–2021 duksjonsmetoder vil gi norsk industri et fortrinn på Forslag det norske markedet. På denne bakgrunn fremmes følgende 6. Konkurransedyktige rammevilkår og målrettede til- tak for å lette byrden med skatt, avgift og gebyrer for f o r s l a g : industrien. Det foreslås en samlet gjennomgang av alle avgifter/skatter/gebyrer og andre rammevilkår 1. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med som gjelder for næringsmiddelindustrien. næringsmiddelindustrien utforme et konkret mål 7. Fraktordninger for å sikre en industri i hele landet. om økt verdiskaping og sysselsetting i nærings- Det må vurderes ordninger og rammevilkår som middelindustrien. reduserer de negative konsekvensene av å være 2. Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for å lokalisert langt fra de store markedene. Det er nød- bedre rekrutteringen av norsk arbeidskraft til vendig med en særlig innsats på å opprettholde den næringsmiddelindustrien. jordbruksbaserte næringsmiddelindustrien i Nord- 3. Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å Norge. styrke utdanningen av arbeidskraft til nærings- 8. Automatisering/digitalisering for en moderne og middelindustrien på alle nivå i utdanningsløpet. fremtidsrettet industri. Myndigheter og næring må 4. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med for- jobbe sammen med å ta i bruk ny teknologi. Norge slag om et styrket tollvern for å beskytte norsk mat- har høy timekostnad per ansatt og vil således være produksjon og næringsmiddelindustri. et land der det er lønnsomt å automatisere. Stat og 5. Stortinget ber regjeringen jobbe for å bedre merke- bedrifter må jobbe sammen for å få tatt ut potensi- ordningene for å styrke konkurransekraften til nor- alet som ligger her. Selv om arbeidskraftbehovet per ske matvarer. produsert enhet vil gå ned, skal målet være at en slik 6. Stortinget ber regjeringen foreta en samlet gjen- omlegging gir flere arbeidsplasser fordi industri flyt- nomgang av skatter, avgifter og gebyrer som gjelder tes hjem til Norge. for næringsmiddelindustrien, med sikte på å øke 9. Forenklinger for industrien. Næringsmiddelindus- konkurransekraften. trien er underlagt svært strenge krav og mangfol- 7. Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå ordnin- dige regelverk. Det må være et kontinuerlig arbeid ger, herunder frakttilskudd, for å legge til rette for en for å sikre muligheten for å drive videreforedling av geografisk spredt næringsmiddelindustri. mat i småskalaformat uten å bli kvalt i regelverk til- 8. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag for å få passet milliardkonsern. til en effektivisering og automatisering av nærings- 10. Offentlige innkjøp for å sikre norske arbeidsplasser. middelindustrien. Det må lages en nasjonal strategi for å sikre at 9. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om for- offentlige innkjøp av matvarer bidrar til verdiska- enklinger av regelverket for næringsmiddelindus- ping og sysselsetting i Norge. trien. 10. Stortinget ber regjeringen legge frem en nasjonal strategi for offentlige innkjøp av matvarer for å sikre at norske produkter blir valgt. 8. april 2021 Marit Arnstad Sandra Borch Sigbjørn Gjelsvik Geir Adelsten Iversen Siv Mossleth Ole André Myhrvold Trykk og layout: Stortingets grafiske seksjon grafiske Stortingets layout: og Trykk Liv Signe Navarsete Geir Pollestad Marit Knutsdatter Strand Svanemerketrykksak, 2041 0654 2041 Svanemerketrykksak,.
Recommended publications
  • FAUSKE KOMMUNE Møteinnkalling for Plan- Og Utviklingsutvalg
    FAUSKE KOMMUNE Møteinnkalling for Plan- og utviklingsutvalg Tid: 26.05.2020 kl.: 09:30 - 17:30 Sted: Kommunestyresalen, administrasjonensbygget Eventuelle forfall meldes på telefon 75 60 40 20 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Vi ber om at sakspapirer ikke kastes etter møte, da møteprotokoll fra møtet kun vil inneholde innstilling og vedtak i sakene. Merknader til møtet: Orienteringer fra rådmannen SAKSLISTE: - MØTE NR 4/2020 Sak nr. Sakstittel 052/20 Godkjenning av møtebok 053/20 Delegerte saker i perioden 054/20 Områderegulering for Kvalhornet parkering 055/20 Mindre endring av reguleringsplan for Hauanbakken 056/20 Fravikelse av minsteareal ved felling av elg ved elgjakta 2020 - vald nr. 5 Lakså m.fl. i Fauske kommune 057/20 Høring - endring i reglene for når det kan gis tillatelse til bruk av snøskuter til hytte (oppheving av 2,5 km-grensen mv.) 058/20 Terje Kristoffersen - Søknad om dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i utmark 059/20 Knut-Otto Jordbro - Dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i utmark 060/20 Dispensajon for bruk av motorkjøretøy i utmark Unntatt offentlighet Fauske, 19.05.20 Ketil Skår Utvalgsleder FAUSKE KOMMUNE SAKSPAPIR JournalpostID: 20/6381 Arkiv sakID.: 20/1026 Saksbehandler: Berit Vestvann Johnsen Sak nr. Dato 052/20 Plan- og utviklingsutvalg 26.05.2020 Godkjenning av møtebok Rådmannens forslag til vedtak: Møtebok nr. 3/2020 godkjennes. Vedlegg: 29.04.2020 Protokoll - Plan- og utviklingsutvalg - 28.04.2020 1440068 19.05.2020 Møteprotokoll P3-20_OFF 1442260 Geir Mikkelsen rådmann Møteprotokoll Fauske Kommune Plan- og utviklingsutvalg Møtedato: 28.04.2020 Fra kl. 09:40 Til behandling: Sakene Møte nr: 3/2020 Til kl.
    [Show full text]
  • Representantforslag 114 S
    Representantforslag 114 S (2020–2021) fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke Dokument 8:114 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Videre skriver utvalget: Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv «Utvalget foreslår å redusere prisene eller fjerne bil- lettene på ferger som har ledig kapasitet, med tanke på Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke om å øke nytten av fergetilbudet. Det er ikke gjennomført reform av finansiering av ferge- og hurtigbåttilbu- en detaljert analyse av hvilke fergesamband dette vil det dreie seg om, men det er rimelig å anta at dette i hoved- sak dreier seg om fergesamband med lite trafikk. Ifølge Ferjedatabanken utgjorde inntektene for de 24 sam- bandene med færre enn 100 000 passasjerer i året, kun Til Stortinget 57 millioner kroner i 2019, men inntektene øker til 196 millioner kroner når alle 39 samband med under 200 000 passasjerer i året tas med.» Bakgrunn Forslagsstillerne mener utvalgets konklusjoner nå Høye utgifter til ferge og hurtigbåt rammer skeivt, må følges opp med handling for å sikre et bedre tilbud både sosialt og geografisk. Innbyggerne langs kysten til kystbefolkningen. rammes urimelig hardt. Ettersom billettene på ferge og Fylkeskommunenes utgifter til drift av ferge og hur- hurtigbåt ikke differensieres etter inntekt, er dette nok tigbåt er underfinansiert gjennom dagens inntektssys- et eksempel på en avgift som rammer de med lavest tem, og prisene har etter hvert blitt svært høye enkelte inntekt hardest. steder. Mange innbyggere langs kysten er helt avhengi- Forslagsstillerne ønsker en halvering av prisene på ge av ferge og båt for å komme seg på jobb, skole, syke- ferge og hurtigbåt totalt sett, der de sambandene med hus eller fritidsaktiviteter.
    [Show full text]
  • Representantforslag 225 S
    Representantforslag 225 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Marit Arnstad, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Willfred Nordlund og Siv Mossleth Dokument 8:225 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene sted og sosial tilhørighet. Men det er i liten grad opera- Kjersti Toppe, Marit Arnstad, Geir Adelsten sjonalisert hva likeverdig tilgang til tjenester innebærer. Iversen, Sandra Borch, Willfred Nordlund og Siv Det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus må Mossleth om å styrke det akuttmedisinske tilbudet styrkes. Grunnleggende medisinsk beredskap må sikres utenfor sykehus og sikre forsvarlige luftambulanse- i alle deler av landet. tjenester Ambulansetjenesten Regionale helseforetak har i dag ansvaret for ambu- lansetjenesten (bil-, båt- og luftambulansen). Tidligere Til Stortinget ble bil- og båtambulansen ansett for å være det svakeste leddet i den akuttmedisinske kjeden faglig sett. Det var Bakgrunn nødvendig med en betydelig opprustning av ambulan- setjenesten faglig, organisatorisk og kapasitetsmessig Den akuttmedisinske beredskapen er en grunnmur (NOU 1998:9). Ambulansetjenesten framstår i dag som i folkets helsetjeneste. Den skal gi trygghet for akutt en bedre tjeneste, men noen av utfordringene som ble helsehjelp til alle, i hele landet, når de trenger det. Norge påpekt av forrige akuttutvalg, gjelder fortsatt. håndterer i stort akutte skader og sykdommer utenfor sykehus på en god måte. Det er likevel for stor geografisk Bilambulansetjenesten ulikhet i befolkningens tilbud, og det er behov for kvali- I sentrale strøk opplever ambulansetjenesten kapa- tetsheving i hele kjeden. Forslagsstillerne mener det er sitetsproblemer, noe som fører til utfordringer med å nødvendig med et nasjonalt løft for å øke kapasitet, sikre akseptabel beredskap. I distriktene medfører lan- kompetanse og kvalitet i akuttkjeden.
    [Show full text]
  • Vurdering Av Representantforslag 158 S (2020-2021) Fra
    VEDLEGG Statsråden Stortingets transport- og kommunikasjonskomité Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 21/926-2 8. april 2021 Vurdering av representantforslag 158 S (2020-2021) fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Bengt Fasteraune, Liv Signe Navarsete, Geir Adelsten Iversen og Willfred Nordlund om å styrke kortbanenettet Jeg viser til brev av 24. mars 2021 der transport- og kommunikasjonskomiteen ber om mine vurderinger av representantforslag 158 S (2020-2021) fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Bengt Fasteraune, Liv Signe Navarsete, Geir Adelsten Iversen og Willfred Nordlund om å styrke kortbanenettet. Regjeringen påpeker i Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033, at et tilstrekkelig flyrutetilbud til akseptable priser og et landsdekkende nett av lufthavner er viktig for at folk skal kunne bo og arbeide i hele landet, og samtidig ha tilgang til sykehus, offentlige myndigheter og andre viktige institusjoner. Det desentraliserte lufthavnnettet, som inkluderer en rekke mindre lokale lufthavner, ofte kalt kortbanenettet, og ordningen med offentlig kjøp av flyruter er viktige virkemidler i den forbindelse. Betydningen av luftfarten har vi ikke minst sett under pandemien, der staten har valgt å gå inn med betydelige midler til et utvidet kjøp, som inkluderer ruter som før virusutbruddet var drevet på kommersielle vilkår, merkompensasjon til eksisterende kjøpruter, de såkalte FOT- rutene, samt til Avinor for å sikre driften av lufthavnnettet. Vurdering av forslag 1: 1. Stortinget ber regjeringen sørge for at kjøp av innenlandske flyruter videreføres som et statlig ansvar. Postadresse: Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon* 22 24 90 90 Org no.: 972 417 904 Stortinget sluttet seg våren 2017 til regjeringens forslag om å overføre ansvaret for kjøp av innenlandske flyruter til regionalt nivå som en del av regionreformen, jf.
    [Show full text]
  • Hallingbonden - Bonden Som Måtte Vokse Seg Stor
    Hallingbonden - Bonden som måtte vokse seg stor Gårdsbruk og et åpent kulturlandskap i Torpo, Hallingdal. Omtrentlig datering: 1890 - 1920 Foto: Digitalarkivet (godkjent for gjenbruk) Av Kathrine Kinn Masterprogrammet i sosiologi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Våren 2020 Sammendrag FNs klimapanel hevder at verden står overfor en potensiell klimakrise hvor det blir vanskeligere å dyrke mat i fremtiden, og der alle land oppfordres til å bruke sine tilgjengelige arealressurser i matproduksjonen (IPCC 2014; FAO 2005). I et matsikkerhetsperspektiv kan drøvtyggeren bidra til økt selvforsyning ved å omdanne grasressurser om til menneskemat. For at den skal bidra til styrket selvforsyning er det avgjørende hvordan arealene brukes. Beites og høstes fôret til drøvtyggeren på arealer som kan brukes til korn og grønnsaker, eller høstes fôret på arealer som ikke konkurrerer med arealer som kan brukes til plantevekster som ikke må gjennom en drøvtyggermage for å spises av mennesker? Trenden i norsk jordbruk er at det dyrkes mer grovfôr i de tradisjonelle kornområdene (Tufte og Thuen 2014). Pilen for utnyttelsen av norske arealressurser peker nedover og det importeres stadig mer fôrråvarer i jordbruket (Rekdal 2016; Løkeland-Stai og Lie 2013 og 2019; Knutsen 2011; Tufte og Thuen 2019). Utenlandske arealer er med på å utkonkurrere norske arealer, ved at importerte fôrråvarer gjør det mulig å opprettholde en stor innenlands produksjon samtidig som norske arealer går ut av drift. For selv om bruken av norske arealressurser er redusert og endret, øker volumet produsert av norske bønder (Løkeland-Stai og Lie 2019; Kildahl 2020). Samtidig som land oppfordres av FN til å utnytte tilgjengelige arealressurser, og den norske selvforsyningsgraden ikke er på mer enn 36 prosent, foreslo nylig regjeringens Klimakur å redusere produksjonen av rødt kjøtt i Norge for å redusere nasjonale klimagassutslipp (Kildahl 2020; Klimakur 2030).
    [Show full text]
  • Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget
    Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 63 · 10. april Sesjonen 2017–2018 2018 10. apr. – Dagsorden 3105 Møte tirsdag den 10. april 2018 kl. 10 6. Interpellasjon fra representanten Jan Bøhler til jus- tis-, beredskaps- og innvandringsministeren: President: To n e W i l h e l m s e n Tr ø e n «Det viktigste og vanskeligste i arbeidet mot krimi- Dagsorden (nr. 63): nelle gjenger og deres rekruttering av unge er å ta bakmennene. Både i gjengene som har operert i 1. Interpellasjon fra representanten Geir Adelsten Oslo-området siden 1980-tallet, og i nyere gjenger i Iversen til kommunal- og moderniseringsmi- Oslo Sør og andre steder, har lederne i årevis gått fri. nisteren: De som tas av politiet når de utfører vold, kidnap- «Vardehus len ble opprettet i 1576 og Vardehus amt ping, narkotikasalg m.m. nekter å snakke om hvem i 1660. Finnmark fylke fikk navnet sitt i 1919. Finn- de jobber for. Vitner og andre som vet noe, frykter mark er på 48631 km2, som er på størrelse med Øst- lemlesting av «tystere», og politiet sliter med å få in- fold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Telemark formasjon. Det kreves konsentrert innsats fra politi- og Aust-Agder. Avstanden fra Pasvik til Sørvær er spesialister i måneder og år for å få avslørt og dømt 730 km langs vei. Det tar over 11 timer raskeste vei hovedmennene. Man bør gå etter pengene og alli- gjennom Norge. Vår historie og bakgrunn har vært anser med utenlandske gjenger og bruke metoder fortiet og nedvurdert. Skal også vår vilje og våre som kommunikasjonsovervåking og dataavles- framtidsønsker trykkes ned? Fylkestinget i Finn- ning, som Stortinget ga lovhjemler for i 2016.
    [Show full text]
  • Representantforslag 105 S
    Representantforslag 105 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Åslaug Sem-Jacobsen, Ivar Odnes og Geir Adelsten Iversen Dokument 8:105 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Opptrappingsplan for psykisk helse Kjersti Toppe, Åslaug Sem-Jacobsen, Ivar Odnes og Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998–2008) Geir Adelsten Iversen om å be regjeringen fremme sørget for at psykisk helse fikk høyere prioritet. Bak- en stortingsmelding om psykisk helsevern grunnen for satsingen var at tilbudet til mennesker med psykiske lidelser ble karakterisert som en tjeneste med brist i alle ledd, og et sterkt behov for å styrke det psykis- Til Stortinget ke helsevernet og kommunenes psykiske helsearbeid. De overordnede målsettingene var et verdig tjenestetil- bud preget av brukerperspektiv, mestringsperspektiv, Bakgrunn frivillighet, tilgjengelighet, kontinuitet, helhet, samar- Psykiske plager og lidelser utgjør en av de store beid, desentralisering, nærhet til brukerne og kvalitet i helse- og samfunnsutfordringene i Norge. Folkehelsein- behandlingen. Etter ti år med opptrappingsplanen, in- stituttet har tidligere anslått at mellom 30 og 50 prosent kludert satsing på kompetanseheving, oppsummerte vil få en psykisk lidelse i løpet av livet, og det i et omfang SINTEF avdeling Helse hovedresultatene slik: som fordrer kvalifisert hjelp. Hver sjette nordmann har – Det har skjedd en betydelig utbygging av tjenestetil- til enhver tid en psykisk lidelse. Psykiske lidelser oppstår budet i kommunene i opptrappingsperiodene. ofte i ung alder og er den viktigste årsaken til uhelse i – De øremerkede tilskuddene har hatt signifikant aldersgruppen 20–30 år. Mellom 15–20 prosent av barn effekt på utviklingen i brukerrater og dekningsgra- og unge i Norge har nedsatt funksjon på grunn av der for flertallet av tjenestene.
    [Show full text]
  • Innst. 475 S (2020–2021) Innstilling Til Stortinget Fra Næringskomiteen
    Innst. 475 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:170 S (2020–2021) Innstilling fra næringskomiteen om Representant- telig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til repre- forslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, sentantforslaget. Tor André Johnsen, Åshild Bruun-Gundersen, Ko m i t e e n viser til at den norske turbussbransjen Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi og Sivert er mangfoldig og lokalisert over hele landet. Bransjen Bjørnstad om rettferdig kompensasjonsordning har blitt truffet hardt av koronapandemien. Kompensa- for den norske turbussbransjen sjonsordningene treffer bedriftene i bransjen ulikt ut fra hvordan de er organisert. 19. januar 2021 gjorde et flertall på stortinget føl- gende vedtak: Til Stortinget «Stortinget ber regjeringen foreslå tilpasninger i støtteordningene som bidrar til at bedrifter med egne Bakgrunn ansatte/som eier egne driftsmidler likebehandles med I dokumentet fremmes følgende forslag: bedrifter som leier personell/leaser utstyr.» «Stortinget ber regjeringen legge frem en justert Representantforslaget omtaler hvordan denne ge- kompensasjonsordning for norsk turbussbransje hvor nerelle problemstillingen virker for turbussbransjen og bedrifter som eier egne kjøretøy, likebehandles med be- foreslår at regjeringen kommer tilbake med en justert drifter som leaser/leier kjøretøy.» kompensasjonsordning for turbussbransjen. Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse Komiteens medlemmer fra Arbeider - for forslaget. p ar t i e t viser til at mange aktører ikke eller i for liten grad treffes av støtteordningene som er etablert under pandemien. Likevel har regjeringen i liten grad foreslått Komiteens merknader forbedringer i ordningene, til tross for at Stortinget ved Komiteen, medlemmene fra Arbeider - flere anledninger har bedt om dette. partiet, Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Disse medlemmer merker seg at det ville ha N i ls Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, store kostnader å inkludere avskrivninger i kompensa- fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell sjonsordningen for næringslivet.
    [Show full text]
  • Representantforslag 119 S
    Representantforslag 119 S (2019–2020) fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Geir Adelsten Iversen, Siv Mossleth, Willfred Nordlund og Sandra Borch Dokument 8:119 S (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene mellom Bodø og Kirkenes. Manglende muligheter for Trygve Slagsvold Vedum, Geir Adelsten Iversen, Siv matvaretransport gjør det vanskelig for produsentene å Mossleth, Willfred Nordlund og Sandra Borch om få og sende varer, og det er vanskelig å holde oppe kvali- fungerende person- og varetransport i distriktene teten, eksempelvis på fersk fisk. Fersk fisk krever rask og tilpasset leveranse, og fiskebruk i nord melder at det nå er vanskelig å få fisk distribuert. Hurtigrutens reduksjon i rutetilbudet langs hele kys- Til Stortinget ten, også etter at de mest inngripende koronatiltakene nå er over, gjør at både person- og varetransporten langs Bakgrunn kysten er sterkt redusert. Det er uttrykt bekymring gjen- nom Norske Havner om at denne situasjonen vil gi ut- Det er viktig og riktig å legge til rette for at det skal fordringer i tiden som kommer. bo folk i hele landet. Derfor må det offentlige i utfor- Flytrafikken er sterkt redusert i hele landet, men si- drende situasjoner bidra til at person- og varetrans- tuasjonen er vanskeligst i nord hvor flyreiser er viktig for porten fungerer, slik at grunnleggende samfunnsfunk- folks reisemønster og helsereiser. Flere flyplasser er fort- sjoner, sikkerhet og beredskap ivaretas i hele landet. satt stengt, selv om reisevirksomheten har tatt seg opp En fungerende person- og varetransport over hele og folk blir anbefalt å gjennomføre sykehusbesøk som landet er et viktig samfunnsansvar. Nå oppstår det sta- planlagt.
    [Show full text]
  • Både Olje Og Fisk for Kristina Ting Går Godt I Nordkapp
    Juli 2013 Uke 28 Nr. 27, 3. årgang www.kystogfjord.no Både olje og fisk for Kristina Ting går godt i Nordkapp. I tillegg til stadig flere fiskere og mange turister, gleder ord- fører Kristina Hansen seg over en kommende ilandføring av olje. Tema Nordkapp side 12-21 Ole Osland er ikke riktig helt som alle de andre som planlegger - Ikke den verste havner. turen på havet side 24 og 25 Haraldur Arni Haraldsson på stedet Gamvik i Gamvik kommune i Finnmark har fått ny båt registert. side26 og 27 - Ikke den verste turen på havet Dag Erlandsen – Da vi gikk rundt i Moskenesstraumen for noen år siden var det virkelig et mareritt, sier Etter snart to uker i arrest i Murmansk med «Reinbøen» minnes skipper han. Om «Reinbøen» og Terje Andersen adskillig verre opplevelser. – Da vi gikk rundt i Moske- andre arrestasjoner av fiskefartøy. nesstraumen for noen år siden for det et mareritt, sier han. Om «Rein- bøen» og andre arrestasjoner av fiskefartøy. Side 7 - 9 side 2 og 3 Kyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presse- Når vi noen tiår fram i tid kan se slutten på Usikkerheten om den økonomiske utviklingen vil uten Dramatikken er størst for de to småpartiene som i Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavis skikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale bes ta kontakt oljealderen, vil det være viktig å ha styrket tvil sette sitt preg på valgkampinnspurten. Men det er praksis kniver for å komme seg inn på det såkalte med redaksjonen. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt andre sider av næringslivet.
    [Show full text]
  • Representantforslag
    Representantforslag 4 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Heidi Greni, Åslaug Sem-Jacobsen, Trygve Slagsvold Vedum, Ivar Odnes, Marit Knutsdatter Strand, Kjersti Toppe, Nils T. Bjørke, Liv Signe Navarsete, Sandra Borch og Geir Adelsten Iversen Dokument 8:4 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene en prosess for gjennomføring av regionale utredninger Heidi Greni, Åslaug Sem-Jacobsen, Trygve om sammenslåing av fylkeskommuner. Fylkeskommu- Slagsvold Vedum, Ivar Odnes, Marit Knutsdatter nene ble bedt om å innlede forhandlinger med nabofyl- Strand, Kjersti Toppe, Nils T. Bjørke, Liv Signe kene for å vurdere sammenslåinger. Fylkeskommune- Navarsete, Sandra Borch og Geir Adelsten Iversen nes rolle som samfunnsutvikler ble understreket av re- om omgjøring av vedtak angående ny inndeling av gjeringen. Det het at desentralisering av oppgaver og regionalt folkevalgt nivå styrking av regional planlegging er de sentrale elemen- tene i reformen. Ved siden av Trøndelagsfylkene, som allerede var i prosess om å slå seg sammen, var det bare i Aust- og Vest-Agder at begge fylkene gjorde vedtak om Til Stortinget sammenslåing uten forbehold. Forslagsstillerne konstaterer at Stortingets vedtak Bakgrunn om tvangssammenslåing av fylkeskommuner ble gjort uten at det foreligger forslag til desentralisering av opp- Stortinget vedtok 8. juni 2017 ny inndeling av regio- nalt folkevalgt nivå gjennom følgende sammenslåinger gaver og styrking av regional planlegging. Fylkeskom- av dagens fylkeskommuner: munenes nye og sterkere rolle som samfunnsutvikler er – Vest-Agder og Aust-Agder ikke utformet. Regjeringen har derimot foreslått å svek- – Buskerud, Østfold og Akershus ke fylkeskommunenes ansvarsområder gjennom å – Telemark og Vestfold åpne for overføring av den offentlige tannhelsetje- – Oppland og Hedmark nesten til kommunene og for at større kommuner kan få – Hordaland og Sogn og Fjordane delansvar for kollektivtrafikken.
    [Show full text]
  • Representantforslag 27 S
    Representantforslag 27 S (2020–2021) fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Marit Arnstad, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke Dokument 8:27 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene ing av fylker med stort ansvar for båt- og fergetilbud har Siv Mossleth, Marit Arnstad, Geir Adelsten Iversen, sammenfalt med store og viktige investeringer som gjø- Sandra Borch, Liv Signe Navarsete, Jenny Klinge og res i samband med det grønne skiftet. Dette presser øko- Nils T. Bjørke om en bedre båt- og fergepolitikk nomien knyttet til båt- og fergetilbudet ytterligere. Gjennom kostnadsutjevningen i inntektssystemet skal fylkeskommunene i prinsippet få full kompensa- sjon for ufrivillige kostnadsforskjeller. Tilskuddet korri- Til Stortinget geres for variasjoner i fylkeskommunenes utgiftsbehov, slik at de skal kunne ha like muligheter til å tilby likever- Bakgrunn dige tjenester. Innretningen av kostnadsdekningen for båt kan ikke sies å være ivaretatt med det nye kriteriet. Mange innbyggere langs kysten er helt avhengige av Det er helt avgjørende at inntektssystemet for kom- ferge og båt for å komme seg på jobb, skole, sykehus eller muner og fylkeskommuner tilføres tilstrekkelige midler fritidsaktiviteter. til å løse oppgavene og tilby gode og likeverdige tjenes- For næringslivet langs kysten, som trenger å få frak- ter til folk i hele landet. Det er avgjørende at bevilgnin- tet sine varer effektivt, er også båt- og fergetilbudet helt gene som fordeles i inntektssystemet, er på et nivå som avgjørende. Det handler ikke minst om fisken fra fiskeri- gir kommuner og fylker reelle muligheter til å dekke ene og havbruksnæringen, et av de viktigste satsingsom- sine utgifter og dermed mulighet til å gi likeverdige tje- rådene i norsk næringspolitikk.
    [Show full text]