Konsekvensvurdering Ikke-Prissatte Konsekvenser Fornyelsesplan Lysaker-Asker- Spikkestadbanen

KONSEKVENSVURDERING IKKE-PRISSATTE KONSEKVENSER FORNYELSESPLAN LYSAKER-ASKER- SPIKKESTADBANEN

FAGTEMA:

- LANDSKAPSBILDE/BYBILDE - NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV - NATURMILJØ - KULTURMILJØ - NATURRESSURSER

00A Rapport lanlin Dato 16.03.11 Utarb. av Kontr. av Godkj. av Produsent Linn Langseth Prod. dok. nr. Prosjekt nr.: 760759 Dokument nr. Rev. IUP-00-A-02340

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A-02340 ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: Fornyelsesplan Lysaker-Asker- Rev.nr:001 Spikkestadbanen Side:2 av 53

1 Innholdsfortegnelse 1 Innholdsfortegnelse ...... 2 2 Tabell- og figurliste...... 3 3 Innledning...... 4 4 Metode for miljøkonsekvensanalyse, ikke-prissatte konsekvenser...... 5 4.1 Avgrense miljøer/områder...... 5 4.2 Verdivurdering etter kriterier ...... 5 4.3 Omfangsvurdering...... 5 4.4 Konsekvensvurdering...... 6 4.5 Avbøtende tiltak, miljøoppfølgingsprogram...... 8 5 Analyse av ikke-prissatte konsekvenser...... 9 5.1 Beskrivelse av tiltakene...... 9 6 Landskapsbilde/bybilde...... 10 6.1 Avgrense miljøer/områder...... 10 6.2 Verdivurdering ...... 11 6.3 Omfangsvurdering...... 12 6.4 Konsekvens, samlet vurdering av alternativene og rangering av alternativene ...... 12 6.5 Avbøtende tiltak...... 13 7 Nærmiljø/friluftsliv ...... 14 7.1 Avgrense miljøer/områder...... 14 7.2 Verdivurdering ...... 17 7.3 Omfangsvurdering...... 18 7.4 Konsekvens, samlet vurdering og rangering...... 19 7.5 Avbøtende tiltak...... 19 8 Naturmiljø ...... 20 8.1 Avgrense miljøer/områder...... 20 8.2 Grunnforurensning ...... 35 8.3 Annet avfall...... 36 8.4 Verdivurdering ...... 36 8.5 Omfangsvurdering...... 37 8.6 Konsekvens, samlet vurdering og rangering...... 38 8.7 Avbøtende tiltak...... 38 9 Kulturmiljø...... 40 9.1 Avgrense miljøer/områder...... 40 9.2 Verdivurdering ...... 44 9.3 Omfangsvurdering...... 45 9.4 Konsekvens, samlet vurdering og rangering...... 45 9.5 Avbøtende tiltak...... 46 10 Naturressurser...... 47 10.1 Avgrense miljøer/områder...... 47 10.2 Verdivurdering ...... 49 10.3 Omfangsvurdering...... 50 10.4 Konsekvens, samlet vurdering og rangering...... 50 Strekningen er sterkt nedbygd og er i praksis uten naturressurser...... 50 10.5 Avbøtende tiltak...... 50 11 Samlet vurdering for de ikke-prissatte konsekvensene...... 51 11.1 Veien videre...... 51 12 Litteraturliste ...... 52 Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A-02340 ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: Fornyelsesplan Lysaker-Asker- Rev.nr:001 Spikkestadbanen Side:3 av 53

12.1 Bøker/artikler/rapporter...... 52 12.2 Lovverk ...... 52 12.3 Web-sider ...... 52

2 Tabell- og figurliste Figur 1: Konsekvensvifta, SVV H140 ...... 6 Figur 2: Illustrasjon ...... 7 Figur 3: Sammenstilling, alternativer og konsekvenser per fagtema ...... 8 Figur 4: Verdivurderingskriterier for landskapsbilde/ bybilde iht. SVV H140 ...... 11 Figur 5: Kriterier for omfangsvurdering for landskapsbilde/bybilde iht. SVV H140...... 12 Figur 6: Gamle støyskjermer...... 15 Figur 7: Verdivurderingskriterier for nærmiljø og friluftsliv iht. SVV H140...... 17 Figur 8: Kriterier for omfangsvurdering for nærmiljø og friluftsliv iht. SVV H140...... 18 Figur 9: Lysakerelva...... 21 Figur 10: Ramstadsletta og Blommenholm stasjon...... 22 Figur 11: Engervann, Engervann NØ og Sverrestien...... 24 Figur 12: Jongsåsveien naturminne / Jongskollen N...... 25 Figur 13: Åstadlia / Åstadlia N / Åstad naturreservat / Skustad N - Stokkerelva / Solstadlia . 27 Figur 14: Bjørndalen S ...... 27 Figur 15: Hagaløkkveien / Bondivann / Gullhella-Bondivann / trekkveier ...... 28 Figur 16: Gjellumvannet / Gjellumvannet-Verkenselva / Gjellumvannet sør / Kistefossdammen / Heggedal stasjon / Underlandsveien 6a / Underland sør I ...... 30 Figur 17: Hegga / trekkveier ...... 33 Figur 18: Askestad / trekkveier ...... 34 Figur 19: Verdivurderingskriterier for naturmiljø iht. SVV H140...... 36 Figur 20: Kriterier for omfangsvurdering for naturmiljø iht SVV H140...... 37 Figur 21: Lokalitet 58613...... 41 Figur 22: Lokalitet 60675...... 42 Figur 23: Lokalitet 44969...... 43 Figur 24: Verdivurderingskriterier for kulturminner iht. SVV H140 ...... 44 Figur 25: Kriterier for omfangsvurderinger for kulturminner iht. SVV H140...... 45 Figur 26: Arealtype Lysaker - Asker...... 47 Figur 27: Arealtype Asker-Spikkestad...... 48 Figur 28: Verdivurderingskriterier for naturressurser iht. SVV H140...... 49 Figur 29: Kriterier for omfangsvurdering for naturressurser iht. SVV H140 ...... 50

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A-02340 ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: Fornyelsesplan Lysaker-Asker- Rev.nr:001 Spikkestadbanen Side:4 av 53

3 Innledning Vurdering av konsekvenser er gjort etter Jernbaneverkets forslag til metode, slik det er beskrevet i JD 202, Innhold og presentasjon av hovedplaner. Her henvises det til veiledere for KU etter PBL samt Statens Vegvesen H140. Det finnes i tillegg veiledere for de ulike fagtema som anvendes under verdisetting, vurdering av omfang og analyse av konsekvenser. Riksantikvare, Direktoratet for Naturforvaltning, Statens Vegvesen, Miljøverndepartementet o.a. har laget relevante veiledere. Vurderingene og analysen skal være beslutningsrelevant og tilpasset prosjektets størrelse og omfang.

Konsekvensanalysen av de ikke-prissatte konsekvensene deles inn i følgende fagtema:

- Landskapsbilde/bybilde - Nærmiljø og friluftsliv - Naturmiljø - Kulturmiljø - Naturressurser

Vurderingene innen de enkelte fagtema skal reflektere Jernbaneverkets miljø- og arealpolitikk, Nasjonale og regionale føringer og prioriteringer og kommunale prioriteringer, hensyn og planer. De skal være faglig begrunnet innen hvert fagtema.

Detaljeringsnivået for konsekvensvurderingen tilpasses prosjekts størrelse, temaenes beslutningsrelevans og grad av konsekvens. De ulike temaene vil altså behandles ulikt etter behovene i prosjektet. Vurderingene skal være beslutningsrelevante.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A-02340 ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: Fornyelsesplan Lysaker-Asker- Rev.nr:001 Spikkestadbanen Side:5 av 53

4 Metode for miljøkonsekvensanalyse, ikke-prissatte konsekvenser Alle problemstillinger og tema som skal vurderes innen analysen skal sorteres innen et av de fem fagtemaene:

- Landskapsbilde/bybilde - Nærmiljø og friluftsliv - Naturmiljø - Kulturmiljø - Naturressurser

Innen hvert fagtrema går man gjennom følgende trinn:

1. Avgrense miljøer/områder 2. Verdivurdering etter kriterier for det enkelte fagtema 3. Omfangsvurdering, tiltakets effekt vurderes etter kriterier 4. Konsekvens for hver miljø/område fastsettes 5. Lage samlet vurdering for hvert alternativ 6. De alternative tiltakene rangeres for hvert fagtema 7. det gjøres en samlet vurdering for de ikke-prissatte konsekvensene

De neste avsnittene beskriver kort hvert av punktene 1-7 over.

4.1 Avgrense miljøer/områder For å gjøre avgrensingen er man avhengig av å hente inn relevante data for det enkelte fagtema. Kilder finnes på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, og i tilegg må man vurdere behovet for ytterligere registreringer og undersøkelser. Befaring er som oftest nødvendig. Avgrensingen i områder vil ofte strekke seg utover de områdene som berøres av det aktuelle tiltaket da det er fagtemaet som definerer hvordan miljøene/områder avgrenses. Eksempelvis kan landskapsrom, biotoper/økosystemer, større friluftsområder være hensiktsmessige avgrensinger. Innenfor hvert fagtema lages det normalt kart som viser de avgrensede miljøene/områdene.

4.2 Verdivurdering etter kriterier Verdien angis etter en tredelt skala: liten – middels – stor. Kriteriene for verdiangivelse er ulikt mellom de ulike fagtemaene, se mer om metoden i SVV. H140. Verdivurderingen skal faglig begrunnes.

4.3 Omfangsvurdering Her vurderes for første gang tiltaket mot de ulike miljøene/forekomstene i planområdet. Det aktuelle tiltaket/alternativet har effekt i de definerte miljøene/områdene. Omfanget vurderes i forhold til 0 alternativet, som er slik situasjonen er/vil være dersom man ikke gjennomfører tiltaket. Kriteriene for vurdering av omfang er faglige, og således ulike for hvert fagtema. Effekten av tiltaket vurderes og gis en omfangsvurdering etter en 5-delt skala (fra SVV H. 140): Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A-02340 ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: Fornyelsesplan Lysaker-Asker- Rev.nr:001 Spikkestadbanen Side:6 av 53

4.4 Konsekvensvurdering Vurderingen av konsekvens gjøres på grunnlag av punktene ovenfor: områdenes verdi sammen med tiltakets omfang. Dette brukes til å vurdere og oppsummere konsekvenser for hvert miljø/område for hvert fagtema under hvert alternativ. En samlet vurdering av konsekvensene brukes deretter for å rangere hvert alternativ innenfor det enkelte fagtema. Til sist vurderes hvert alternativ samlet for alle fagtemaene. Dermed vil de ulike alternativene/tiltakene være rangert i forhold til hverandre. Følgende figurer viser skjematisk hvordan konsekvensvurderingen gjøres (fra SVV H. 140):

Konsekvensvifta (se figur) er det verktøyet som brukes for å angi konsekvens for det enkelte miljøet/området gjennom å se på verdi og omfang.

Figur 1: Konsekvensvifta, SVV H140 Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A-02340 ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: Fornyelsesplan Lysaker-Asker- Rev.nr:001 Spikkestadbanen Side:7 av 53

Figur 2: Illustrasjon Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A-02340 ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: Fornyelsesplan Lysaker-Asker- Rev.nr:001 Spikkestadbanen Side:8 av 53

De enkelte fagtemaene er samlet hver for seg og deretter gjøres det en samlet vurdering for hvert alternativ. Videre vil de enkelte alternativene vurderes i en samletabell for å sikre et tydelig beslutningsgrunnlag og en samlet forståelse av de ikke prissatte konsekvensene:

Figur 3: Sammenstilling, alternativer og konsekvenser per fagtema

4.5 Avbøtende tiltak, miljøoppfølgingsprogram Avbøtende tiltak som foreslås/vurderes skal angis slik at de kan følge planen. Dersom konsekvensvurderingen forutsetter avbøtende tiltak må disse beskrives tydelig og følge planen i detaljplan, prosjektering, byggefase og eventuelt driftsfase, jf. Jernbaneverkets styringssystem, Miljøhåndboka for eksempler på miljøoppfølgingsprogram.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A-02340 ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: Fornyelsesplan Lysaker-Asker- Rev.nr:001 Spikkestadbanen Side:9 av 53

5 Analyse av ikke-prissatte konsekvenser

5.1 Beskrivelse av tiltakene Jernbanen gjennom Oslo har opplevd driftsavbrudd på grunn av feil ved infrastrukturen de siste årene. De hendelsene som har skjedd, forårsaker ofte store problemer i togfremføringen med konsekvenser både for passasjerene og fremføring av gods.

Jernbanen rundt Oslo har behov for fornyelse. Trafikken øker og det er de siste årene satt stort fokus på jernbanen sin oppetid. For å nå målene om oppetid stilles det blant annet krav til standard og kvalitet på infrastrukturen. Flere av strekningene i og rundt Oslo er moden for større fornyelsestiltak. Det er allerede igangsatt et større prosjekt for strekningen Lysaker – Etterstad, Strekningsvis fornyelsesplan Lysaker - Etterstad. Arbeidet med planen for Lysaker- Asker er en fortsettelse av arbeidet som er startet på strekningen Lysaker – Etterstad.

Planlagte tiltak gjøres innenfor arealer som allerede er aktivt i bruk til jernbaneformål.

Målet for denne fornyelsesplanen er å bedre jernbanens oppetid mellom Lysaker – Asker – Spikkestad. Hovedfokuset vil derfor ligge på infrastrukturtiltak, dvs. skifte av ballast, sviller, skinner, sporveksler, KL-anlegg, kabelføringer og rens/sikring av skråninger, bergvegger og stikkrenner. Broer vil bli skiftet ut eller utvidet der det er nødvendig. Andre anlegg som støyskjermer vil ikke bli prioritert. Kun eksisterende støyskjermer i dårlig forfatning vil bli vurdert skiftet ut. Støytiltak i denne planen vil derfor kun omfatte forslag om underlagsmatter under svillene og støysvake sporveksler.

Jeg har i denne analysen valgt å ikke rangere tiltakene og tiltaksområdene. Bakgrunnen for dette ligger i fornyelsesplanens natur med mer eller mindre fastlagte alternativer/områder.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A-02340 ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: Fornyelsesplan Lysaker-Asker- Rev.nr:001 Spikkestadbanen Side:10 av 53

6 Landskapsbilde/bybilde

6.1 Avgrense miljøer/områder Både Drammensbanen og Spikkestadbanen tilhører landskapsregion 02 – Oslofjorden.

Drammensbanens trasé mellom Lysaker og Asker går i all hovedsak gjennom et urbant landskap, mens Spikkestadbanen beveger seg i et noe mer ruralt landskap.

Osloregionen, som Oslo og de 10 nærliggende kommunene kalles, kan ses på som et sammenhengende storbyområde. Landskapet kan betraktes som et lappeteppe bestående av storby-, småby-, tettsteds-, fjord-, skog- og jordbruksområder. Store trafikkårer skaper klare linjer i et ellers noe kaotisk landskapsbilde.

I de tettest bebygde strøkene mellom Lysaker og Asker fremstår vegetasjonen som fragmentarisk og opptrer som små lommer i form av villahager og border langs vassdrag og infrastruktur. Mellom Asker og Spikkestad finnes større sammenhengende vegetasjonsbelter i form av skog og kulturlandskap.

Følgende områder er definert og beskrevet nærmere;

 Lysaker-Asker (Drammenbanen)  Asker-Spikkestad (Spikkestadbanen)

6.1.1 Lysaker-Asker (Drammenbanen) Drammenbanen ligger plassert i det lave, skålformede terrenget som omkranser det indre fjordbassenget og følger topografien godt. Landskapet fremstår som sterkt urbanisert med store trafikkårer som lager tydelige linjedrag langs fjorden.

Bebyggelsesmessig preges området av villaer, småhus og kjedebygg omkranset av hager. Bebyggelsen følger i all hovedsak transportårene og forsterker derav linjedraget langs fjorden.

Berggrunnen anses som svært mangfoldig og er delvis av internasjonal vitenskaplig interesse. Det finnes fortsatt mange grønne ”lommer” og ”border” av artsrik vegetasjon inneblant og langsmed bebyggelse, veier og jernbane. Noe jordbruksmark påtreffes i noe mer perifere områder mellom Billingstad og Asker.

Vann som landskapselement er viktig for hele området. Banen ligger slik til at fjorden kan ses på store deler av strekningen. Ved Lysaker renner Lysakerelva ut i fjorden og er således et viktig landskapselement. Ved Sandvika fungerer Engervannet på samme måte.

6.1.2 Asker-Spikkestad (Spikkestadbanen) Fra Asker forgreiner jernbanen seg sørvestover og ut på Hurumlandets nordre del. Hurumlandet ligger som en halvøy mellom Oslofjorden i øst og Drammensfjorden i vest og preges av et småkupert åsterreng med en rekke større og mindre innsjøer. Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A-02340 ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: Fornyelsesplan Lysaker-Asker- Rev.nr:001 Spikkestadbanen Side:11 av 53

Bebyggelsesmessig består landskapet av en mosaikk av tettsteder, jordbruksarealer med spredte gårdstun og infrastrukturårer som veier og jernbane.

6.2 Verdivurdering

Figur 4: Verdivurderingskriterier for landskapsbilde/ bybilde iht. SVV H140

Område Verdi Kommentar/begrunnelse

Lysaker-Asker Landskapet innehar vanlig gode visuelle kvaliteter og er (Drammensbanen) sådan representativt for det urbane landskapet vest i Oslo.

∆ Asker-Spikkestad Landskapet innehar vanlig gode visuelle kvaliteter og er (Spikkestadbanen) således representativt for det noe mer rurale delen av Stor-Oslo. ∆

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A-02340 ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: Fornyelsesplan Lysaker-Asker- Rev.nr:001 Spikkestadbanen Side:12 av 53

6.3 Omfangsvurdering

Figur 5: Kriterier for omfangsvurdering for landskapsbilde/bybilde iht. SVV H140

6.3.1 Fornyelsesplan Lysaker-Asker-Spikkestad

Område Omfangsvurdering Kommentar Lysaker-Asker Landskapsmessig får tiltakene liten (Drammensbanen) til ingen virkning. Det er kun snakk om utskifting av gammel infrastruktur. ∆ Asker-Spikkestad Landskapsmessig får tiltakene liten (Spikkestadbanen) til ingen virkning. Det er kun snakk om utskifting av gammel infrastruktur. ∆

6.4 Konsekvens, samlet vurdering av alternativene og rangering av alternativene

Miljø/Område Fornyelsesplan Lysaker-Asker-Spikkestad Lysaker-Asker (Drammensbanen) Ubetydelig (0)

Asker-Spikkestad (Spikkestadbanen) Ubetydelig (0) Samlet vurdering Ubetydelig (0)

For temaet landskapsbilde/bybilde vil fornyelsesplanen ikke gi endringer av en slik grad at det totale landskapsinntrykket endres.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A-02340 ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: Fornyelsesplan Lysaker-Asker- Rev.nr:001 Spikkestadbanen Side:13 av 53

6.5 Avbøtende tiltak Ikke nødvendig.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A-02340 ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: Fornyelsesplan Lysaker-Asker- Rev.nr:001 Spikkestadbanen Side:14 av 53

7 Nærmiljø/friluftsliv Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge disse definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder.

Støy inngår i utgangspunktet ikke under analyseområdet ”ikke-prissatte konsekvenser” i henhold til Håndbok 140 fra Statens vegvesen. For Jernbaneverket sin del faller det naturlig å ta med temaet støy som en del av dette analyseområdet. Støy vil bli omtalt under deltema ”nærmiljø og friluftsliv”.

7.1 Avgrense miljøer/områder Mellom Lysaker og Asker går Drammenbanen gjennom et urbant og tett befolket område. Nærområdene består av boliger, offentlig administrasjon, industri- og næringsvirksomhet. Infrastrukturen er godt utbygd og til dels dominerende. Grønnstrukturen er i all hovedsak knyttet opp til bolig- og vassdragsområdene. Dette er viktige områder for beboernes trivsel og helse.

Mellom Asker og Spikkestad går Spikkestadbanen gjennom et ruralt område med små tettsteder knyttet opp til viktige transportårer som vei og jernbane. Grønnstrukturene er mer omfattende med skogsområder, jordbruksarealer og vassdragsnære arealer.

Langs dagsonene på begge banestrekningene er det mange boliger som ligger forholdsvis tett opp til banen. Spesielt er dette aktuelt på Drammensbanen mellom Lysaker og Asker. Langs Spikkestadbanen er bebyggelsen noe mer spredt og ligger i all hovedsak lenger unna jernbanesporet. Støy er derfor en aktuell problemstilling når anlegget nå skal fornyes.

Langs Drammenbanen er det gjort flere støyberegninger som dokumenterer støysituasjonen. Den eldste er fra 2003. Deretter ble det foretatt undersøkelser i 2008/2009. De ferskeste undersøkelsene er fra 2010 og gjort av Sweco på oppdrag fra Jernbaneverket. For Spikkestadbanen gjelder undersøkelsene gjort i 2010 av Jernbaneverket. Det påpekes at fasadetiltak og nye støyskjermer ikke ligger innenfor denne fornyelsesplanens mandat. Dette vil bli fulgt opp i et eget prosjekt i regi av Banedivisjonen Teknikk Premiss og Utvikling Miljø. Følgende områder er definert og beskrevet nærmere;

 Lysaker – Asker  Asker - Spikkestad

7.1.1 Lysaker – Asker Banen går her gjennom urbane områder med villabebyggelse og noe industri. Transportnettverket er omfattende med den høyt trafikkerte E18, Drammenbanen og en rekke småveier.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A-02340 ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: Fornyelsesplan Lysaker-Asker- Rev.nr:001 Spikkestadbanen Side:15 av 53

Området er et populært bosted for alle aldersgrupper da det er kort avstand til Oslo sentrum i tillegg til institusjoner som barnehager, skoler, idrettsanlegg, arbeidsplasser og servicenæringer som butikker, caféer og restauranter. Mulighetene til å bedrive friluftslivs- og rekreasjonsaktiviteter er begrenset grunnet høy boligtetthet, omfattende transportnettverk og begrensede grønnstrukturer.

Det er ingen planoverganger på strekningen, og alle kryssinger med vei/gangvei er planskilt.

Vedrørende støy er strekningen høyt belastet. I følge kartleggingen gjort av Sweco på oppdrag for Jernbaneverket i 2010 ble følgende registrert;

Antall bygninger i desibelintervaller – gul sone – utendørs støy Nivå Lden (dB) 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 Lysaker-Asker 195 188 163 140 130 120 112 112 103 74 Total Gul sone (> = Lden 58 dB) Lysaker-Asker 1337

Antall bygninger i desibelintervaller – rød sone – utendørs støy Nivå Lden (dB) 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 Lysaker-Asker 107 59 43 37 23 23 11 8 3 1 1 1 Total Rød sone (> = Lden 68 dB) Lysaker-Asker 317

Pr i dag er det satt opp ca 2900 m støyskjerm langs strekningen. Kvaliteten og utformingen er variabel. Ved Lysaker stasjon og Sandvika stasjon er støyskjermene i all hovedsak nye. Utover disse to områdene har støyskjermene en alder på 20-25 år.

→ mellom km 7,746 – 8,218 bør gamle støyskjermer skiftes ut. Her er fundamenteringen så dårlig at skjermene er skeive med glipper mellom fundamentering og skjerm.

→ langs strekningen bør man også prioritere å sette inn støysvake sporveksler der vekslene skal byttes, samt sørge for underlagsmatter under svillene for å dempe viberasjonsstøyen.

Kilde: May-Britt Sæter (JBV)

Figur 6: Gamle støyskjermer

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A-02340 ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: Fornyelsesplan Lysaker-Asker- Rev.nr:001 Spikkestadbanen Side:16 av 53

7.1.2 Asker – Spikkestad Banen går her gjennom landlige omgivelser med spredt bosetning. Jernbanesporet grenser til vassdrag som Bondivann, Gjellumvannet og Hegga, samt jordbruksarealer og skog.

Området er et populært bosted for pendlere som jobber i Oslo. Tettsteder finnes rundt stasjonene langs strekningen. Her finner man også institusjoner som barnehager og skoler samt lokale butikker.

Mulighetene til å bedrive friluftslivs- og rekreasjonsaktiviteter er stor. Grønnstrukturene er omfattende og lett tilgjengelige, men langs Bondivann, Gjellumvannet og Hegga fungerer jernbanen til en viss grad som ferdselsbarriere.

I følge BaneData er strekningen oppført med åtte planoverganger.

Vedrørende støy er strekningen relativt lite belastet. I følge kartleggingen gjort av Sweco på oppdrag for Jernbaneverket i 2010 ble følgende registrert;

Antall bygninger i desibelintervaller – gul sone – utendørs støy Nivå Lden (dB) 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 Asker – Spikkestad 9 11 12 6 7 5 4 1 5 0 Total Gul sone (> = Lden 58 dB) Lysaker-Asker 60

Antall bygninger i desibelintervaller – rød sone – utendørs støy Nivå Lden (dB) 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 Asker- 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Spikkestad Total Rød sone (> = Lden 68 dB) Lysaker-Asker 0

Strekningen har ingen støyskjermer oppført i regi av Jernbaneverket.

→ tiltak anses ikke som nødvendig.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A-02340 ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: Fornyelsesplan Lysaker-Asker- Rev.nr:001 Spikkestadbanen Side:17 av 53

7.2 Verdivurdering

Figur 7: Verdivurderingskriterier for nærmiljø og friluftsliv iht. SVV H140

Område Verdi Kommentar/begrunnelse

Lysaker-Asker Her finnes tette konsentrasjoner av boliger med svært stor (Drammenbanen) bruks- og oppholdsintensitet. Her finnes hovedferdselslinjer til sentrale målpunkter. ∆ Asker-Spikkestad Området har en relativt lav tetthet av boliger, men har (Spikkestadbanen) områder som egner seg særlig godt til et aktivt friluftsliv. ∆

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A-02340 ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: Fornyelsesplan Lysaker-Asker- Rev.nr:001 Spikkestadbanen Side:18 av 53

7.3 Omfangsvurdering

Figur 8: Kriterier for omfangsvurdering for nærmiljø og friluftsliv iht. SVV H140

7.3.1 Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Område Omfangsvurdering Kommentar Lysaker-Asker Nærmiljømessig skaper tiltakene få (Drammenbanen) endringer, men utskiftingen av gammel infrastruktur kan gjøre støysituasjonen noe bedre. ∆ Asker-Spikkestad Nærmiljømessig skaper tiltakene få (Spikkestadbanen) endringer, men utskiftingen av gammel infrastruktur kan gjøre støysituasjonen noe bedre. ∆

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A-02340 ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: Fornyelsesplan Lysaker-Asker- Rev.nr:001 Spikkestadbanen Side:19 av 53

7.4 Konsekvens, samlet vurdering og rangering

Miljø/Område Fornyelsesplan Etterstad - Lillestrøm Lysaker – Asker Ubetydelig (0) Asker – Spikkestad Ubetydelig (0) Samlet vurdering Ubetydelig (0) Rangering Ingen

De planlagte tiltakene vil i noe grad slå positivt ut støymessig ved at nedslitt infrastruktur skiftes ut, men i en større sammenheng vil tiltakene ikke endre forholdene for nærmiljøet.

7.5 Avbøtende tiltak Selv om flere områder overskrider grenseverdiene for støy i forhold til Forurensningsloven og T-1442 vil det ikke bli satt i verk nye støytiltak i denne fornyelselsplanen, men fornyelsestiltakene som nå planlegges utført vil i seg selv virke støydempende ved at gamle skinner, skjøter og sporveksler fjernes.

Det anbefales likevel at eksisterende støyskjermer mellom km 7,746 – 8,218 skiftes ut pga dårlig fundamentering og funksjonalitet.

Mellom Lysaker og Asker anbefales det bruk av støysvake sporveksler og underlagsmatter under svillene.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A-02340 ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: Fornyelsesplan Lysaker-Asker- Rev.nr:001 Spikkestadbanen Side:20 av 53

8 Naturmiljø Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyrs og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmiljø omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse. I tillegg har jeg valgt å ta med forurensningsproblematikk og avfallshåndtering under dette temaet.

8.1 Avgrense miljøer/områder Tiltaksområdet strekker seg over et relativt stort område, men favner kun én landskapsregion – Oslofjorden. Geologisk sett tilhører begge banestrekningene ”Oslofeltet”. Alderen på bergartene varierer fra 600-250 mill år og består i all hovedsak av kambrosilure bergarter med innslag av basalt og rombeporfyr. Berggrunnens høye innhold av kalk og næringsstoffer sammen med et relativt tykt dekke av marin leire og et gunstig klima, har gjort plante- og dyrelivet svært rikt.

Drammenbanen og Spikkestadbanen beveger seg gjennom landets mest urbaniserte region. Plante- og dyrelivet fremstår derfor som svært oppstykket, men ”lommer” og ”border” av artsrike arealer finnes i tilknytning til boliger og andre næringsbygg, vei og jernbane, som kantsoner langs vassdrag og innsjøer. Naturtyper som er vanlig å støte på er tørre og frodige edellauvskoger, kalkfuruskoger, rike sumpskoger, kalklindeskog, urterike barskoger, frodige kantsamfunn, kalkknauser, kalktørrengvegetasjon, strandsamfunn og ferskvannsvegetasjon. Mange av disse huser et bredt spekter av truede rødlistearter. Dette, sammen med høy grad av habitatfragmentering, gjør bevaring og skjøtsel av eksisterende områder enda viktigere.

Kalklindeskog er en av de utvalgte naturtypene som er foreslått i ny forskrift til Naturmangfoldloven. Forskriften fastslår en kartleggingsplikt for tiltak som berører denne naturtypen.

Følgende områder er definert og beskrevet nærmere;

 Lysaker – (Stabekk) - km 7,00 – 8,70  Stabekk, Høvik og Blommenholm - km 8,70 – 13,00  (Blommenholm) – Asker - km 13,0 – 23,70  (Asker) – Spikkestad, km 24,30 – 37,50

8.1.1 Lysaker – (Stabekk) – km 7,00 – 8,70 Mellom Lysaker og Stabekk går banen gjennom et tettbebygd strøk. I områdene rundt Lysaker stasjon finnes store konsentrasjoner av næringsbygg. Ellers dominerer villabebyggelsen med tilhørende hager. Grønne strukturer finnes i form av kantsoner rundt Lysakerelva, villahager og border langs veier og jernbane.

Det finnes flere naturtype- og artslokaliteter innenfor området, men kun Lysakerelva har nærføring til jernbanen.

 Lysakerelva fra Fåbrofallet til utløp Lysakerfjorden – her finnes noe tresatt vegetasjon stedvis langs elvestrekningen, men i all hovedsak er kantsonen helt nedbygd i form av fabrikker, hus og murer. De biologiske kvalitetene er knyttet til fisk. Elvepartiet er Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A-02340 ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: Fornyelsesplan Lysaker-Asker- Rev.nr:001 Spikkestadbanen Side:21 av 53

laksefiskførende. Både laks, sjøørret, elveniøye og havniøye er registrert langs strekningen. På det kalkrike skiferberget ved fossen er arten striglekrypmose blitt påvist. Ellers er området viktig som leveområde for spurvefugler året rundt. Av andre fuglearter er vintererle og fossekall blitt påvist. Rådyr bruker Lysakervassdraget som beiteområde, men det er lite trolig at dette er et problem på de urbane strekningene.

 Lokaliteten isolert har verdi B, regionalt viktig, men som en del av et større vegetasjonsbelte mellom marka og fjorden vektes Lysakervassdraget som verdi A, nasjonalt viktig.

→ km 6,8-7,3 – høyre side – Drammenbanen går i bro over Lysakerelva. Nærføring til elva i vestre ende av stasjonen, men vassdraget vil ikke bli direkte berørt. Viktig å hindre tilsig av miljøgifter og slam til vassdraget i anleggsperioden.

Kilde: Kartportalen for Akershus

Figur 9: Lysakerelva

 Av fremmede høyrisikoarter er det kjent en forekomst av Kjempebjørnekjeks ved utkjør vestover fra Lysaker stasjon på begge sider av sporet. Kanadagullris er rikelig og tett forekommende langs hele strekningen. Dette er planter som sprer seg lett og fortrenger hjemlige arter og har derfor en betydelig negativ virkning på det stedegne biologiske mangfoldet. Plantene skal bekjempes. Det er derfor viktig å bruke anbefalte bekjempelses- og deponeringmetoder for å unngå ytterligere spredning.

Stabekk, Høvik og Blommenholm – km 8,70 – 13,00 Mellom Stabekk og Blommenholm fortsetter banen gjennom et tettbebygd strøk. Villabebyggelsen med tilhørende hager dominerer, men noe rekkehus- og blokkbebyggelse ligger relativt tett inntil jernbanesporet.

Grønne strukturer eksisterer i form av villahager og border langs veier og jernbane. Ved Strand ligger et lite område med dyrka mark tett inntil jernbanesporet.

Det er registrert få naturtype- og artslokaliteter på denne delen av strekningen. Kun to har nærføring til Drammensbanen.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A-02340 ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: Fornyelsesplan Lysaker-Asker- Rev.nr:001 Spikkestadbanen Side:22 av 53

 Ramstadsletta – naturtypen består av et hult asketre. Slike gamle og hule trær kan være viktig for en rekke sjeldne og truede arter av lav, sopp, moser og insekter. I dette tilfellet er det ikke blitt påvist slike arter.

 Lokaliteten er verdisatt til B, regionalt viktig.

→ km 11,686 – 11,706 (ca – basert på målevognbilder) - asketreet står i overkant av 10 meter fra jernbanesporet på venstre side. Treet kan ikke fjernes, men krattrydding rundt stammen anses som positivt.

 Blommenholm – mellom km 12,0 og 12,5 på høyre side finnes en forekomst sørvendt berg/kantkratt med rik engflora. Hjorterot ble funnet på lokaliteten.

 Lokaliteten er ikke registrert i Naturbase.no, men er funnet og kartlagt av JBV selv.

→ km 12,0 – 12,5, høyre side. Her bør man unngå fysiske inngrep. Kratt, hogstavfall etc bør ryddes vekk slik at undervegetasjonen får lys.

Kilde: Kartportalen for Akershus

Figur 10: Ramstadsletta og Blommenholm stasjon

 Kanadagullris – forekommer rikelig og tett langs hele strekningen. Dette er en plante som sprer seg lett og fortrenger hjemlige arter og har derfor en betydelig negativ virkning på det stedegne biologiske mangfoldet. Planten skal bekjempes. Det er derfor viktig å bruke anbefalte bekjempelses- og deponeringmetoder for å unngå ytterligere spredning. Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:23 av 53

8.1.2 (Blommenholm) – Asker – km 13,00 – 23,70 Mellom Blommenholm og Asker fortsetter banen gjennom et tettbygd og relativt urbant miljø. Fra Slependen øker innslaget av jordbruksarealer og landskapsinntrykket blir noe mer ruralt.

Grønnstrukturene blir større, mer sammenhengende og omfattende.

Strekningen huser mange viktige naturtype- og artslokaliteter. Flere av dem har nærføring til Dammensbanen.

 Engervann – området er i Naturbase.no oppført under naturtypen rik kulturlandskapssjø, men senere undersøkelser har vist at kategorien brakkvannspoll passer bedre. Vannet er sterkt sjøvannspreget med et relativt ekstremt miljø og derav et spesielt økosystem. Ingen påviste sjeldne eller truede karplanter eller invertebraer.

Siden som grenser opp mot jernbanen består av en jevn skråning med grove løsmasser fra jernbanen og innslag av kalkberg og lågurtskog. På kalkberget ble den regionalt sjeldne arten grønnburkne påvist. Nærmere vannet vokser den kravfulle planten kjempesvingel. Treslagene gråor, gran, ask, selje, bjørk, osp og lønn dominerer vekselsvis i hele skråningen. Langs vannkanten består den typiske vegetasjonen av helofytter som domineres av havsivaks med innslag av kattehale og vasshøymol.

Faunamessig tilhører Engervannet Øverlandsvassdraget som fungerer som raste- og yngleområde for andefugler, rasteområde for vade-, måke- og alkefugl og leveområde for spettefugler og spurvefugler.

 Lokaliteten er verdisatt til B, regionalt viktig.

→ km 12,950 – 13,950 (ca – basert på målevognbilder) høyre side - eneste større vannet langs Drammenbanen med nærføring til jernbanen. Området er nylig blitt utbygd til dobbeltspor slik at infrastrukturen er ny. Tiltak derfor ikke nødvendig. Konflikter og hensyn vedrørende naturmiljø er allerede håndtert.

 Engervann NØ – biotopen ligger lokalisert ved vannkanten, men grenser opp mot jernbanen. Området er oppført under naturtypen rik edellauvskog og består av en storvokst or-askeskog med flere grove trær av ask og osp. Vegetasjonen må anses som rik, men ingen rødlistearter er påvist.

 Lokaliteten er verdisatt til B, regionalt viktig.

→ km 12,950 – 13,166 (ca – basert på målevognbilder) høyre side - eneste større vannet langs Drammenbanen med nærføring til jernbanen. Området er nylig blitt utbygd til dobbeltspor slik at infrastrukturen er ny. Tiltak derfor ikke nødvendig. Konflikter og hensyn vedrørende naturmiljø er allerede håndtert.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:24 av 53

 Sverrestien – biotopen består av en nordvendt skråning liggende mellom husrekker i sør og jernbanen i nord. Området er oppført under naturtypen kalkskog. Gran og furu er de dominerende treslagene, men treslag som hassel, bjørk, osp, alm (NT) og lønn påtreffes også. Av arter er det påvist knollmjødurt, blåveis og blodstorkenebb. Det er videre påvist typiske kalkarter av markboende sopp.

 Lokaliteten er verdisatt til C, lokalt viktig, grunnet sterk påvirkning fra jernbane og hageavfall etc.

→ km 13,0 – 13,5 (ca – basert på målevognbilder) venstre side - området er nylig blitt utbygd til dobbeltspor slik at infrastrukturen er ny. Tiltak derfor ikke nødvendig. Konflikter og hensyn vedrørende naturmiljø er allerede håndtert.

Kilde: Kartportalen for Akershus

Figur 11: Engervann, Engervann NØ og Sverrestien

 Sandvikselva – nedre del renner gjennom en kompakt urban bebyggelse med enkelte grønne lommer. Kantsonene varierer fra steinsatt, via parkpreg til naturlig vegetasjon. Området er oppført under naturtypen viktig bekkedrag.

Elva har stor verdi som trekkvei for mange fuglearter. Nedre del av elva er spesielt viktig som raste-/overvintringsområde. Viktig fiskeplass for gråhegre.

 Lokaliteten er verdisatt til B, regionalt viktig.

→ km 13,950 – 14,4 (ca – basert på målevognbilder) - jernbanen går her i bro. I tillegg er all infrastruktur ny som følge av dobbeltsporprosjektet mellom Lysaker og Sandvika. Tiltak derfor ikke nødvendig. Konflikter og hensyn vedrørende naturmiljø er allerede håndtert.

 Jongsåsveien – vernet som naturminne i henhold av forskrift datert 15.01.88. Hensikten med vernet er Oslofeltets fossilførende bergarter. Lokaliteten består av en knaus som ligger under fire meter fra sporets midtlinje retning Asker.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:25 av 53

→ km 14,7 – 14,750 (ca – basert på målevognbilder) venstre side - infrastrukturen er ny som følge av dobbeltsporprosjektet mellom Lysaker og Sandvika. Tiltak derfor ikke nødvendig. Konflikter og hensyn vedrørende naturmiljø er allerede håndtert.

OBS! Vernebestemmelsene er svært strenge og vi er pålagt å kontakte fylkesmannen i Akershus ved tiltak.

 Jongskollen N – området er oppført under naturtypen rik edellauvskog og består av furu, bjørk, rogn, eik og morell. Undervegetasjonen viser arter som bergmynte, lakrismjelt, hengeaks, kantkonvall, dvergmispel, svarthyll, markjordbær, liljekonvall, leddved, blåveis og marianøkleblom. I følge JBVs egne undersøkelser er den prioriterte arten dragehode (VU) registrert på området.

 Lokaliteten er verdisatt til C, lokalt viktig, men funn av arten dragehode (VU) tilsier en høyere verdi. Aktsomhet er viktig.

OBS! Varsomhetsplikten jmf Naturmangfoldloven pålegger oss å kontakte fylkesmannen ved tiltak i områder hvor slike prioriterte arter er registrert.

Kilde: Kartportalen for Akershus

Figur 12: Jongsåsveien naturminne / Jongskollen N

 Åstadlia – oppført under naturtypen kalkskog med innslag av rik edellauvskog, granskog, furuskog og blandingsskog. Av karplanter er det funnet sanikkel, blåveis, hårstarr, skjellrot, leddved og trollrot. Området er delvis eksponert mot sør noe som gjør det til en potensiell interessant biotop for ulike insektarter.

 Lokaliteten er verdisatt til B, regionalt viktig.

→ km 18,1 – 18,7 (ca – basert på målevognbilder) nærføring høyre side, grenser til på venstre side.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:26 av 53

 Åstadlia N – oppført som naturtype rik edellauvskog og består av rik lindeskog iblandet hassel på kalkrik grunn. Lokaliteten er lite undersøkt, men er i senere tid blitt nedbygd.

 Lokaliteten er verdisatt til B, regionalt viktig.

→ km 18,8 – 18,9 (ca – basert på målevognbilder) høyre og venstre side - lokaliteten ligger på toppen av tunnelmunningen og vil ikke bli direkte berørt. Lite eller ingenting er igjen av lokaliteten grunnet boligutbygging.

 Skustad nord – oppført som naturtype rik edellauvskog bestående av en variert alm- lindeskog som brer seg ut på hver side av Stokkerelva. Funn av den rødlistede sopparten sjokoladekjuke (EN).

Området er en del av Stokkerelva viltområde. Fuglelivet anses som variert og rikt. Av registrerte arter kan nevnes dvergspett (VU), fossekall, gulsanger, bøksanger (NT), løvmeis og kjernebiter. I tillegg er det påvist grevlinghi, elg og rådyr.

 Lokaliteten er verdisatt til B, regionalt viktig.

→ km 18,9 (ca – basert på målevognbilder) høyre og venstre side - jernbanen grenser til Skustad nord, men går igjennom Stokkelva viltområde. Kun den vegetasjonen som er til fare for sikkerheten bør fjernes. Tilsig av miljøgifter til grunn og vassdrag må unngås i anleggsfasen.

 Åstad naturreservat – ligger lokalisert i østskråningen av Skaugumåsen. Terrenget utgjør en bratt li med ur og stup og et slagt dalføre ned mot elva og Åstaddammen. Berggrunnen består i hovedsak av permiske bergarter. Av naturtype er området oppført som rik edellauvskog.

→ km 18,8 – 19,0 ((ca – basert på målevognbilder) ca – basert på målevognbilder) høyre side - jernbanen grenser til området, men berører ikke naturreservatet direkte.

 Solstadlia – oppført som naturtypen kalkskog. Området består av en bratt sørøstvendt skråning med gran og en god del edellauvtrær. Potensielt viktig biotop for sopp knyttet til lind og kalk, samt varmekjære insekter knyttet til død ved.

 Lokaliteten er verdisatt til B, regionalt viktig.

→ km 19,2 – 19,3 (ca – basert på målevognbilder) høyre side - lokaliteten er allerede sterkt nedbygd pga det nye dobbeltsporet.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:27 av 53

Kilde: Kartportalen for Akershus

Figur 13: Åstadlia / Åstadlia N / Åstad naturreservat / Skustad N - Stokkerelva / Solstadlia

 Bjørndalen S – oppført som naturtype gråor-heggeskog. Lokaliteten ligger på et flatt område som består av marin avsetninger. Nordre del består av den truede vegetasjonstypen ask-snelleskog, mens den sørlige delen er mer påvirket av lauvskog og edellauvskog. I nord har man funnet rødlistearten pelsblæremose (VU). I sør er arten bølgekjuke registrert.

 Lokaliteten er verdisatt til A – nasjonalt viktig

→ km 21,3 – 21,4 (ca – basert på målevognbilder) venstre side - Drammenbanen berører ikke området direkte. Varsomhet bør likevel være normen ved vegetasjonsfjerning.

Kilde: Kartportalen for Akershus

Figur 14: Bjørndalen S Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:28 av 53

8.1.3 (Asker) – Spikkestad – km 24,30 – 37,50 Spikkestadbanen mellom Asker og Spikkestad går gjennom et ruralt landskap avbrutt av små tettsteder. Grønnstrukturene er store og sammenhengende.

Kilde: Naturbase.no

Figur 15: Hagaløkkveien / Bondivann / Gullhella-Bondivann / trekkveier

 Hagaløkkveien – skogen i dette området vokser på en svært kalkrik berggrunn og er av naturtype karakterisert som kalkskog. I store deler av området består vegetasjonen av lågurtgranskog med innslag av lauvtrær som hassel, lind, spisslønn, ask, alm (NT), eik, morell, bjørk, selje, osp, hegg og rogn. Potensiell biotop for kravstore og rødlistede arter.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:29 av 53

 Lokaliteten er verdisatt til B, regionalt viktig

→ ventes ikke å bli berørt. Ligger godt utenfor tiltaksområdet.

 Bondivann – oppført under naturtypen rik kulturlandskapssjø. Innsjøen er svært rik på vegetasjon med dertil rik flora og fauna. I nordenden av sjøen ble arten sørlig høstlibelle påvist. Vegetasjonen i sørenden av innsjøen domineres av elvesnelle, gul nykkerose, sverdlilje, flaskestorr og gulldusk. Myrhatt, myrkongle, langstorr, vassgro og bekkekarse ble også påvist.

Faunaen er lite undersøkt, men innsjøen fungerer som yngleområde for andefugler og beiteområde for gråhegre.

 Lokaliteten er verdisatt til A, nasjonalt viktig.

→ km 24,8 – 26,8 (ca – basert på målevognbilder) venstre side - jernbanen går her tett inntil Bondivann. Kantvegetasjonen bør få stå i fred og tilsig av miljøgifter og slam til innsjøen bør unngås i anleggsfasen.

OBS! Tiltak i eller ved vassdrag kan være konsesjonspliktig jf. Vannressursloven. For avklaring bør NVE kontaktes i neste planfase. Tiltakshaver er forpliktet etter loven å ivareta kantvegetasjonen langs berørte vassdrag.

 Gullhella – Bondivann – oppført under naturtypen gråor-heggeskog. Området inneholder flere landskapselementer som blant annet bekker, flomdammer, sumper, myrer, fuktenger, tresatte områder og starr-/elvesnelleenger. Lokaliteten er en viktig biotop for flora og fauna, men vegetasjonsmessig er det bare alm (NT) som er rødlistet.

Området er viktig for hjortevilt, spesielt rådyr, og fugler. I tillegg er det funnet buttsnutefrosk og rumpetroll fra frosk eller padde i grøfta langs jernbanen.

 Lokaliteten er verdisatt til B, regionalt viktig.

→ km 26,5 – 26,9 (ca – basert på målevognbilder) venstre side - jernbanelinja går tett inntil hele lokaliteten. Kantvegetasjonen bør få stå mest mulig i fred og tilsig av miljøgifter til grunnen bør unngås i anleggsfasen.

 Røykenveien – Eid – mellom Gullhella stasjon og nordre ende av Gjellumvannet ligger to lokalt viktige trekkveier for rådyr og elg.

 Vektes til 1 – lokalt viktig.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:30 av 53

→ begge krysser jernbanen. Sikkerhetsmessig bør man sikre god sikt ved å fjerne kantvegetasjonen langs jernbanelinja.

Kilde: Naturbase.no

Figur 16: Gjellumvannet / Gjellumvannet-Verkenselva / Gjellumvannet sør / Kistefossdammen / Heggedal stasjon / Underlandsveien 6a / Underland sør I

 Gjellumvannet – oppført under naturtypen rik kulturlandskapssjø. Langsmed jernbanelinja består skogen av hegg, selje, gråor, ask og gråselje/øyrevier. Vegetasjonen i vannkanten domineres av myrhatt, elvesnelle, takrøyr, bukkeblad, sverdlilje og flaskestorr.

Lokaliteten fungerer sannsynligvis som eggleggingsområde for buttsnutefrosk. Lokaliteten er også et viktig yngleområde for andefugl. Rødlisteartene hettemåke (NT) og makrellterne (VU) er observert i området.

 Lokaliteten er verdisatt til B, regionalt viktig.

→ km 27,5 – 29,1 (ca – basert på målevognbilder) venstre side - jernbanen ligger plassert tett opptil Gjellumvannet i hele innsjøens lengde. Man bør unngå tilsig av miljøgifter og slam i anleggsfasen.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:31 av 53

 Gjellumvannet – Verkenselva – naturtypen er karakterisert som deltaområdet og består av 40% fukteng og 60% gråor-heggeskog i forbindelse med Verkenselvas utløp i Gjellumvannet. Selve beliggenheten og utformingen gjør området interessant for fugler og pionersamfunn av planter. Funn av overflatetegen Hydrometa gracilenta.

 Lokaliteten verdisettes som B, regionalt viktig.

→ km 28,2 – 28,4 (ca – basert på målevognbilder) vestre og høyre side - jernbanen går her i bro over elva. Denne er av ny dato og ingen tiltak ventes gjort her. Uansett er det viktig å opprettholde elvas utløp og sørge for gode strømningsforhold og vandringsmuligheter for dyrelivet. Man bør unngå tilsig av miljøgifter og slam.

 Gjellumvannet sør - naturtypen er karakterisert som rik kulturlandskapssjø. Området er per i dag ikke undersøkt, men generelt sett er denne typen lokaliteter viktige biotoper for næringskrevende plantearter.

Faunamessig regnes denne naturtypen, med stor tilgang på næring og kantsoner, som viktige fuglebiotoper. Funn av overflatetegen Hydrometa gracilenta.

 Lokaliteten er verdisatt til B, regionalt viktig.

→ jernbanen ligger helt inntil området. Man bør i anleggsfasen unngå tilsig av miljøgifter og slam.

 Kistefossdammen – registrert som viltområde og omfatter den søndre delen av Gjellumvannet med takrørskoger, Kistefossdammen og Åroselva med tilliggede skog.

Den varierte sammensetningen av habitattyper gjør området egnet for mange ulike fuglearter. Våtmark, åpent vann, frodige kantskoger, elveløp og edelløvskog er gode leveområder for blant annet andefugl, våtmarksfugl og spurvefugl.

Av fuglearter er rørsanger, nattergal, sivsanger og rosenfink registrert. Rådyr bruker området som beiteområde.

 Vektes til 2 – lokalt viktig

→ jernbanen grenser til viltområdet på venstre side, men vil ikke berøre området direkte. Tiltakene kan forstyrre fuglelivet noe i anleggsperioden. Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:32 av 53

 Heggedal stasjon - Lokaliteten ligger plassert i øst mellom Skitthegga og jernbanestasjonen. Biotopen er kategorisert som Gråor-heggeskog, men er mangelfullt utforsket. Konfererte kilder mener det er stor sjanse for at man kan finne sjeldne sumpplanter i starrsumpen.

Faunamessig regnes gråor-heggeskog som svært rike fuglelokaliteter.

 Lokaliteten er verdisatt til B, regionalt viktig.

→ km 29,2 – 29,5 - venstre side.

 Underlandsveien 6A – oppført under naturtypen gråor-heggeskog. Lokaliteten ligger vest for og tett inntil jernbanen og består i all hovedsak av skog med høy bonitet. Markoverflaten er flat og fuktig. Høyt grunnvann har i mindre forsenkninger i terrenget ført til dannelse av vannspeil. Gråor er det dominerende treslaget med innslag av blant annet selje, bjørk, gran, rogn, hegg, ask, spisslønn og alm (NT). Sistnevnte er rødlistet som nær truet. Karplantefloraen er forholdsvis artsrik, med flere urter og høye stauder knyttet til fuktige og næringsrike områder. Blant annet støter man på mjødurt, bringebær, vendelrot, brunrot og kratthumleblom med flere. I de mer lysåpne og tørre områdene ut mot jernbanen preges vegetasjonen av lågurter som tysbast, rundskolm, markjordbær og gjerdevikke.

Viltkartleggingen i området er mangelfull, men konfererte kilder mener området mest sannsynlig er viktig for flere arter småfugl, blant annet for arten dvergspett.

 Lokaliteten er verdisatt til C, lokalt viktig.

→ km 29,6 – 29,7 – høyre side.

 Underland sør I – av naturtype karakterisert som dam med tildels åpent vannspeil. Store deler av dammen er dekket av liten andemat og elvesnelle. Andre registrerte arter er myrkongle, myrhatt og kjempepiggknopp. Søndre del av dammen er relativt grunn og i ferd med å gro igjen. Her dominerer arten flaskestorr. Ingen rødlistede arter funnet.

Faunamessig er ingen arter påvist, men dammen har potensiale som levested for salamandere.

 Lokaliteten er verdisatt til B, regionalt viktig.

→ km 30,0 – 30,1 – høyre side. Dammen må ikke fylles igjen. La mest mulig kantvegetasjon stå og sørg for å hindre tilsig av miljøgifter og slam.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:33 av 53

Kilde: Naturbase.no

Figur 17: Hegga / trekkveier

 Hegga – meandrerende elv med utspring i Heggsjø midt inne i Kjekstadmarka. Der starter den sitt løp ned mot Spikkestad før den dreier nordøstover mot Røyken, Hallenskog og Heggedal med utløp i Gjellumvannet. Elva faller inn under Årosvassdraget som ikke er vernet.

Elva er fiskeførende.

 Lokaliteten er verdisatt til A, nasjonalt viktig.

→ km 30,0 – 37,0 (ca – basert på målevognbilder) – Hegga meandrerer og jernbanen krysser elva flere ganger. Det er viktig at man ivaretar kantsonen av skog og naturlig vegetasjon langs vassdraget. Alle vandringshindre for fisk må fjernes. Man bør sørge for å unngå tilsig av miljøgifter og slam til vassdraget.

 BA00050122/ BA00050132 – trekkveier for rådyr og elg. Begge krysser jernbanetraséen.

 Vektes til 2 – lokalt viktig.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:34 av 53

→ fjerning av gamle trådgjerder slik at dyrene ikke blir stengt inne mellom gjerder og jernbane. Holde vegetasjonen nede slik at siktforholdene blir gode.

Kilde: Naturbase.no

Figur 18: Askestad / trekkveier

 Askestad - av naturtype karakterisert som gråor-heggeskog. Frodig gråor-heggeskog langs Hegga. Skogen har preg av flommarksskog nærmest elveløpet, men er noe tørrere lenger nord. Innslag av selje og osp.

Viktig hekkeområde for spurvefugl og gulsanger.

 Lokaliteten er verdisatt til B, regionalt viktig.

→ naturtypen grenser til jernbaneområdet. Ytterkantene kan bli noe berørt ved eventuell vegetasjonsfjerning. Tiltakene kan forstyrre fuglelivet noe i anleggsperioden.

 BA00050126 / BA00050127 – trekkveier for elg. Begge krysser jernbanetraséen.

 Vektes til 2 – lokalt viktig.

→ fjerning av gamle trådgjerder slik at dyrene ikke blir stengt inne mellom gjerder og jernbane. Holde vegetasjonen nede slik at siktforholdene blir gode.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:35 av 53

8.2 Grunnforurensning Mellom Stabekk og Høvik, km 9,0 – 9,93, må hele underbygningen skiftes ut pga ustabilitet og dårlige masser. De utskiftede massene må håndteres etter gjeldende regelverk eksternt og internt.

Det er ikke funnet lokaliteter med forurenset grunn langs strekningen i KLIFs database eller i Banedata, men i utgangspunktet skal alle typer jernbanearealer betraktes som forurenset, om enn i større eller mindre grad.

Ballast- og fyllmasser kan være tilført miljøgifter fra en rekke kilder;

Kilde Mulige miljøgifter Skinner og hjul Mangan (Mn), vanadium (V), kobolt (Co), molybden (Mo), nikkel (Ni) og krom (Cr) Hjullagre Bly (Pb), antimon (Sb) og tinn (Sn) Jernbaneakslinger Kobber (Cu), tinn (Sn) og bly (Pb) Smøremidler Tungolje, kalsium (Ca), aluminium (Al) og barium (Ba) Kontaktledninger Kobber (Cu) Galvanisert utstyr Sink (Zn) Signallys, sporveksler Kvikksølv (Hg) Diesel og olje Olje og polyaromatiske hydrokarboner (PAH) hvorav benzo(a)pyren representerer det største forurensningsproblemet Sviller Kreosot og benzo(a)pyren (PAH) Sprøyting av ugress Glyfosat og glufosinat Pukk og grus Varierende konsentrasjoner av alle 92 naturlig forekommende grunnstoffer, Konsentrasjonen avhenger av bergartstype. Ingen organiske miljøgifter Togvaskeanlegg og avisningsanlegg Ulike typer vaskemidler, avfettingsmidler og glykol.

Undersøkelser har likevel vist at konsentrasjonene av miljøgifter i ballastmasser ligger langt under grensene for Forurensningsforskriften verdier for farlig avfall. Generelt er nivået av arsen og tungmetaller lavt, selv om enkelte høye verdier kan forekomme.

Jernbaneballast og annen masse brukt på eller omkring jernbaneområder er definert som avfall. Deponering av massene avhenger av forurensingsgraden.

Generelt gjelder at all forurenset masse skal leveres til godkjente mottak. Lettere forurensede masser derimot kan omdisponeres fritt inne på samme areal som massen ble hentet ut fra, men da i områder som ligger over grunnvannstand. Ved mellomlagring av lettere forurensede masser skal disse lagres adskilt fra andre masser og under duk for å hindre støvflukt og/eller avrenning. Skal slike masser transporteres ut av området skal de leveres til godkjente mottak.

Massehåndtering krever prøvetaking av de masser som skal skiftes ut og/eller fjernes.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:36 av 53

For ytterligere informasjon henvises til JBVs Miljøhåndbok kap. 07.06 – ”prosedyre for håndtering av ballastavfall”.

8.3 Annet avfall Alt annet avfall fra kreosotimpregnert trevirke til elektriske produkter skal behandles og deponeres etter gjeldene lover og regler.

Svartelisteartene kjempebjørnekjeks, kanadagullris og parkslirekne skal behandles som spesialavfall og skal håndteres etter anbefalte metoder.

For ytterligere informasjon henvises til JBVs Miljøhåndbok kap. 07.05 – ”prosedyre for avfallshåndtering”.

8.4 Verdivurdering

Figur 19: Verdivurderingskriterier for naturmiljø iht. SVV H140

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:37 av 53

Område/lokalitet Verdi Forklaring/begrunnelse Lysaker – Stabekk Naturtypene i området verdisettes til regionalt/nasjonalt viktige. Lokaliteten tilhører det geologisk spesielle Oslofeltet. ∆ Stabekk – Blommenholm Naturtypene i området verdisettes til regionalt/nasjonalt viktige. Lokalitetene tilhører det geologisk spesielle Oslofeltet. ∆ Blommenholm – Asker Naturtypene i området verdisettes til lokalt/regionalt/nasjonalt viktige. Flere rødlistearter registrert. Et naturminne og et naturreservat i ∆ nærhet til jernbanen. Lokalitetene tilhører det geologisk spesielle Oslofeltet. Asker - Spikkestad Naturtypene i området verdisettes til regionalt/nasjonalt viktige. Flere rødlistearter registrert. Lokalitetene tilhører det geologisk ∆ spesielle Oslofeltet.

8.5 Omfangsvurdering

Figur 20: Kriterier for omfangsvurdering for naturmiljø iht SVV H140

8.5.1 Fornyelsesplan Lysaker – Asker – Spikkestad

Område Omfangsvurdering Kommentar Lysaker – Stabekk Så sant ikke vegetasjon fjernes unødig ,hogstavfall blir liggende, vassdrag ivaretas og vandringshindre for fisk og andre arter ikke bygges, ∆ vil tiltakene ikke svekke den Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:38 av 53

biogiske eller landskapsøkologiske sammenhengen redusere artsmangfoldet eller forringe deres levekår. Stabekk – Blommenholm Så sant ikke vegetasjon fjernes unødig ,hogstavfall blir liggende, vassdrag ivaretas og vandringshindre for fisk og andre arter ikke bygges, ∆ vil tiltakene ikke svekke den biogiske eller landskapsøkologiske sammenhengen redusere artsmangfoldet eller forringe deres levekår. Blommenholm – Asker Så sant ikke vegetasjon fjernes unødig ,hogstavfall blir liggende, vassdrag ivaretas og vandringshindre for fisk og andre arter ikke bygges, ∆ vil tiltakene ikke svekke den biogiske eller landskapsøkologiske sammenhengen redusere artsmangfoldet eller forringe deres levekår. Asker - Spikkestad Så sant ikke vegetasjon fjernes unødig ,hogstavfall blir liggende, vassdrag ivaretas og vandringshindre for fisk og andre arter ikke bygges, ∆ vil tiltakene ikke svekke den biogiske eller landskapsøkologiske sammenhengen redusere artsmangfoldet eller forringe deres levekår.

8.6 Konsekvens, samlet vurdering og rangering

Miljø/Område Fornyelse av Hovedbanen mellom Etterstad og Lillestøm Lysaker – Stabekk Ubetydelig (0) Stabekk – Blommenholm Ubetydelig (0) Blommenholm – Asker Ubetydelig (0) Asker - Spikkestad Ubetydelig (0)

Samlet vurdering Ubetydelig (0)

Det er viktig å påpeke at konsekvensvurderingen her er gjort med tanke på at størst mulig hensyn tas når det gjelder det biologiske mangfoldet. Det forutsettes derfor at kun den vegetasjonen som utgjør en sikkerhetsrisiko for jernbanedriften fjernes og at forurensningskilder kartlegges, samt at man sikrer seg at svartelistede arter ikke spres.

8.7 Avbøtende tiltak Der Drammensbanen og Spikkestadbanen går tett inntil viktige naturtyper og vassdrag vil det være viktig å i størst mulig grad ivareta kantskogen for å ivareta det biologiske mangfoldet. Direkte og indirekte inngrep i vassdragene må unngås både pga det biologiske mangfoldet, men også fordi dette kan kreve konsesjon etter Vannressursloven. Det er viktig å ha kontroll Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:39 av 53

på mulige forurensningskilder slik at vannkvaliteten ikke forringes. Nye vandringshindre for fisk, amfibier og andre pattedyr må ikke lages og gamle bør fjernes.

Der fjerning av vegetasjon er nødvendig er det viktig at hogstavfallet fjernes. Liggende avfall kan hindre vekst av undervegetasjon og tap av viktige plante- og insektarter. Gjenliggende hogstavfall gir også den reisende en visuelt dårligere opplevelse.

Selv i de områdene hvor det ikke er registrert viktige naturtyper eller arter bør kantvegetasjonen i størst mulig grad stå urørt. Vi har et ansvar for å ivareta det biologiske mangfoldet. For jernbanens del fungerer bratte skråninger, skjæringer og fyllinger som erstatningsbiotoper for en del utrydningstruede arter. Derfor bør man også vurdere å la gamle fyllinger ligge om de ikke utgjør en risikofaktor for drift og vedlikehold. Varsomhet bør her være normen!

Langs begge banen finnes både kjempebjørnekjeks og kanadagullris. Sistnevnte i store konsentrasjoner. Disse står oppført på svartelisten over arter som ønskes fjernet fra norsk flora. Disse skal fjernes, men for å unngå ytterligere spredning må det utøves forsiktighet ved masseforflytting og ballastrens. Avfallet må destrueres på stedet, nedgraves og tildekkes eller leveres til varig deponi for spesialavfall.

Det er videre en selvfølge at alt utskiftet materiell behandles etter gjeldende lover og regler for avfallshåndtering.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:40 av 53

9 Kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljøer er kilder til kunnskap om fortidens samfunn og levevilkår. Kulturminner, som ikke-fornybare ressurser, må forvaltes på en slik måte at vi tar vare på spor fra tidligere generasjoner, slik at disse kan overleveres til nye generasjoner. Da man ikke kan ta vare på alt mennesker har skapt gjennom tidene, er det nødvendig å prioritere hva som er viktig å bevare. Temaet kulturmiljø tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte områder, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse.

9.1 Avgrense miljøer/områder Planområdet strekker seg gjennom tre kommuner – Bærum, Asker og Røyken og to fylker – Akershus og Buskerud.

Begge fylkene er rike på kulturminner og kulturmiljøer fra ulike tidsepoker.

Følgende områder er definert og beskrevet nærmere;

 Lysaker - Asker  Asker - Spikkestad

9.1.1 Lysaker - Asker Frem til midten av 1800-tallet besto Asker og Bærum i all hovedsak av bondegårder og store skogsområder, men med voksende befolkning og åpningen av Drammensbanen i 1872, måtte landbrukslandskapet vike for et mer urbanisert landskap med tettstedsbebyggelse, industri, næring og infrastruktur.

Stasjonene langs banen fungerte som katalysatorer for tettstedsutvikling. Stabekk, Høvik, Slependen, Sandvika, Billingstad, Hvalstad og Høn er slike stasjonstettsteder.

Det er registrert flere automatisk fredete og/eller vedtaksfredete kulturminner på strekningen mellom Lysaker og Asker, men kun én lokalitet vil kunne komme i berøring med planlagte tiltak;

 Lokalitet 58613 (jmf Askeladden) – Oldtidsveien mellom Åstad, Skaugum, Vøyen og Brendsrud. Fremstår som driftsvei med hulveikarakter. Dateres til før 1537, dvs automatisk fredet. Kulturminnet har en sikringssone på 5 meter fra kulturminnets ytterkant.

→ km 19,362 - tiltakene kan komme i berøring med sikringssonen til kulturminnet. Akershus fylkeskommune er varslet og de ber om en konkret beskrivelse av hvilke tiltak som er aktuelle innenfor sikringssonen rundt kulturminnet og i umiddelbar nærhet av denne. Ved konkrete tiltak ønsker fylkeskommunen også en befaring sammen med representanter fra jernbaneverket. Dette må følges opp i neste planfase.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:41 av 53

Kilde: Askeladden.no/RA

Figur 21: Lokalitet 58613

 For stasjonsbygningene ved Stabekk, Sandvika, og Hvalstad, samt stillverk ved Sandvika og omformerstasjon ved Asker stasjon foreligger det juridiske eller administrativt bindende bestemmelser, dvs vern i henhold til Plan- og bygningsloven. Begge bygningene er også oppført i ”Najonal verneplan for kulturminner i jernbanen”.

→ Tiltakene vil ikke komme i konflikt med disse bygningene.

 Strekningen står videre oppført med en mengde SEFRAK-registrerte bygg. Noen av disse er meldepliktige jmf KML § 25.

→ Planlagte tiltak vil ikke komme i konflikt med slike SEFRAK-registrerte bygg.

I BaneData er det registrert fem kulturminner langs denne delen av strekningen;

Km Hva Hvor 9,7 Trappeovergang / bjelkebro i stål Strand, mellom Stabekk og Høvik 14,37 Bjelkebro i stål over Sandvikselva Sandvika stasjon 15,328 Overgangsbro (platebro) ved Jong holdeplass Sandvika stasjon 18,8 Stikkrenne ved Åstaddammen i stein Billingstad-Hvalstad 19,89 Bjelkebro i armert betong Hvalstad stasjon

Dette er internt registrerte kulturminner uten juridisk eller administrativt bindende vern. På hvilket grunnlag disse anses som kulturminner vites ikke og må avklares i neste planfase.

9.1.2 Asker – Spikkestad Mellom Asker og Spikkestad beveger jernbanen seg ut på Hurumlandet, halvøya mellom Oslofjorden og Drammensfjorden. Beliggenheten og naturgrunnlaget sikret en tidlig bosetning. Her finnes spor etter menneskelig aktivitet fra steinalderen og frem til i dag. Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:42 av 53

Innlandet er preget av jordbruk og gårdshistorie, mens kystområdene i større grad har sin historie knyttet til handel og industri.

Spikkestadbanen er en del av den gamle Drammenbanen som gikk fra Oslo V til Drammen via Lierbyen.

Det er registrert flere automatisk fredete og/eller vedtaksfredete kulturminner på strekningen mellom Asker og Spikkestad, men kun to lokaliteter vil kunne komme i berøring med planlagte tiltak;

 Lokalitet 60675 (jmf Askeladden) – bogastelle (fangsanlegg). Fremstår som en oval, tørrmurt steinvoll med beliggenhet i bratt østvendt fjellskråning. Beliggenhet mellom Hallenskog og Røyken. Dateres til jernalder – middelalder (300 f.Kr – 1537), dvs automatisk fredet. Kulturminnet har en sikringssone på 5 meter fra kulturminnets ytterkant.

→ Kulturminnet ligger ca 20 meter fra spormidt oppi i skråningen. Vanlige tiltak som skifte av ballast, sviller og skinner vil ikke føre til konflikt, men ved rens, pigging eller sprengning kan kulturminnet bli berørt. Buskerud fylkeskommune er varslet, men dette må følges opp videre i neste planfase.

Kilde: Askeladden.no/RA

Figur 22: Lokalitet 60675

 Lokalitet 44969 (jmf Askeladden) – veianlegg. Ligger nær Røyken stasjon. Dateres til jernalder – middelalder (300 f.Kr – 1537), dvs automatisk fredet. Kulturminnet har en sikringssone på 5 meter fra kulturminnets ytterkant.

→ Buskerud fylkeskommune har befart lokaliteten og intet vegfar ble funnet. Kulturminnet vil bli fjernet fra Riksantikvarens database Askeladden.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:43 av 53

Kilde: Askeladden.no/RA

Figur 23: Lokalitet 44969

 Strekningen står videre oppført med en mengde SEFRAK-registrerte bygg. Noen av disse er meldepliktige jmf KML § 25.

→ Planlagte tiltak vil ikke komme i konflikt med slike SEFRAK-registrerte bygg.

I BaneData er det registrert 11 kulturminner langs denne delen av strekningen;

Km Hva Hvor 28,51 Stasjonsur Heggedal stasjon 28,51 Stillverk AEG Heggedal stasjon 30,2 Bro ved Hallenskog holdeplass Heggedal-Spikkestad 33,63 Minnesmerke - monogram etter Håkon VII hugget i fjell Røyken stasjon 33,63 Plattform Røyken stasjon 33,63 Stasjonsur Røyken stasjon 34,76-38,85 Forstøtningsmur i stein Røyken stasjon 35,22 Plattform i tre ved Åsaker holdeplass Heggedal-Spikkestad 36,118 Bro (platebro i stål) over Skitthegga ved Åsaker Heggedal-Spikkestad 36,69 Overgangsbro (trau i stål) ved Spikkestad stasjon Heggedal-Spikkestad 36,69 Landskap/trasé østre utkjør ved Spikkestad stasjon Heggedal-Spikkestad

→ Broen det henvises til ved km 36,118 antas å være Åsåker bru. Denne ønsker JBV Drift å skifte ut.

Dette er internt registrerte kulturminner uten juridisk eller administrativt bindende vern. På hvilket grunnlag disse anses som kulturminner vites ikke og må avklares i neste planfase. Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:44 av 53

9.2 Verdivurdering

Figur 24: Verdivurderingskriterier for kulturminner iht. SVV H140

Område/lokalitet Verdi Forklaring/begrunnelse Lysaker – Asker Når det gjelder de arkeologiske kulturminnene kan disse karakteriseres som enkeltobjekter ute av opprinnelig sammenheng, derav liten verdi. De ∆ verneverdige stasjonsmiljøene kan sies å være representative for epoken og inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter. Derav middels verdi. Asker - Spikkestad Når det gjelder de arkeologiske kulturminnene kan disse karakteriseres som enkeltobjekter ute av opprinnelig sammenheng, derav liten verdi. Ingen ∆ nyere tids kulturminner registrert.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:45 av 53

9.3 Omfangsvurdering

Figur 25: Kriterier for omfangsvurderinger for kulturminner iht. SVV H140

9.3.1 Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Område Omfangsvurdering Kommentar Lysaker – Asker Omfanget settes til lite negativt grunnet mulig berøring av sikringssonen til et automatisk ∆ fredet kulturminne. Tiltakene kan føre til at historiske strukturer reduseres. Asker - Spikkestad Kulturminnene i området berøres i liten til ingen grad.

∆

9.4 Konsekvens, samlet vurdering og rangering

Miljø/Område Fornyelse av Hovedbanen mellom Etterstad og Lillestøm Lysaker – Asker Liten negativ (-) Asker - Spikkestad Ubetydelig (0) Samlet vurdering Ubetydelig til liten negativ (0/-)

Kulturminnemiljøet kan bli noe berørt av de planlagte tiltakene. Først og fremst er det snakk om berøring av sikringssoner, dvs området i umiddelbar nærhet til kulturminnet, gjennom vegetasjonsrydding, eventuelle nye KL-master og rens av stikkrenner og skråninger/skjæringer. Det bør nevnes at nye KL-master forutsetter nye fundamenter. Hvilket betyr et minimumsinngrep på 4 m i dybden og 55 cm i bredden. Tyngden på disse fundamentene vil ligge på ca 2,5 tonn. Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:46 av 53

Funnpotensialet av uregistrerte automatisk fredete kulturminner anses som liten innenfor tiltakssonen på ca 5 meter fra spormidt.

Brev vedrørende undersøksplikten, jmf KML § 9, med ønske om uttalelse er blitt sendt til Buskerud og Akershus fylkeskommune. Svar er mottatt og innarbeidet i analysen.

9.5 Avbøtende tiltak Unngå skade på ID-58613.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:47 av 53

10 Naturressurser Naturressurser er ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser.

10.1 Avgrense miljøer/områder Følgende område er definert og beskrevet nærmere;

 Lysaker – Asker  Asker - Spikkestad

10.1.1 Lysaker - Asker Den aktuelle jernbanestrekningen går gjennom tett bebygde områder og er i svært liten grad i besittelse av naturressurser.

Kilde: Arealis.no

Figur 26: Arealtype Lysaker - Asker

 Jord-, skog- og fiskeressurser: tiltaksområdet ligger i et tettbebygd strøk. Jordbruk, skogbruk og næringsfiske berøres ikke.  Grunnvanns- og andre ferskvannsressurser: tiltaksområdet ligger innenfor et område med mulige utnyttbare grunnvannsressurser.  Marine ressurser: berøres ikke.  Mineraler og masseforekomster: berøres ikke.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:48 av 53

10.1.2 Asker – Spikkestad Den aktuelle jernbanestrekningen går gjennom et landskap som i all hovedsak er dominert av skog- og jordbruksarealer.

Kilde: Arealis.no

Figur 27: Arealtype Asker-Spikkestad

 Jord-, skog- og fiskeressurser: tiltaksområdet ligger i et spredtbebygd strøk, men tiltakene er ikke av en slik art at skog-, jordbruk- og fiskeressursene berøres.  Grunnvanns- og andre ferskvannsressurser: tiltaksområdet ligger innenfor et område med mulige utnyttbare grunnvannsressurser, men tiltakene er ikke av en slik art at disse berøres.  Marine ressurser: berøres ikke.  Mineraler og masseforekomster: berøres ikke.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:49 av 53

10.2 Verdivurdering

Figur 28: Verdivurderingskriterier for naturressurser iht. SVV H140

Område Verdi Kommentar/begrunnelse

Lysaker - Asker Tiltak skal gjøres langs en strekning med tett bebyggelse. Drivverdige naturressurser finnes ikke i området. ∆ Asker - Spikkestad Drivverdige jordbruks- og skogsarealer.

∆

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:50 av 53

10.3 Omfangsvurdering

Figur 29: Kriterier for omfangsvurdering for naturressurser iht. SVV H140

10.3.1 Fornyelsesplan Etterstad – Lillestrøm

Område Omfangsvurdering Kommentar Lysaker – Asker Naturressurser berøres ikke.

∆

Asker - Spikkestad Tiltakene vil ikke endre ressursgrunnlagets omfang eller kvalitet. Kun kantsoner langs ∆ jernbanelinjen som vil bli berørt.

10.4 Konsekvens, samlet vurdering og rangering

Miljø/Område Fornyelse av Hovedbanen mellom Etterstad og Lillestøm Lysaker – Asker Ubetydelig (0) Asker - Spikkestad Ubetydelig (0) Samlet vurdering Ubetydelig (0)

Strekningen er sterkt nedbygd og er i praksis uten naturressurser.

10.5 Avbøtende tiltak Ikke nødvendig.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:51 av 53

11 Samlet vurdering for de ikke-prissatte konsekvensene

Følgende tabell viser samlet vurderingen for alle fagtemaene for hvert enkelt alternativ:

Fornyelsesplan Etterstad - Lillestrøm Landskapsbilde/bybilde 0 Nærmiljø- og friluftsliv 0 Naturmiljø 0 Kulturmiljø 0/- Naturressurser 0 Samlet vurdering 0/-

En systematisk gjennomgang av temaene landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljø og naturressurser viser at tiltakene ikke vil få store negative eller positive konsekvenser.

Omfanget for temaet naturmiljø vurderes til lite/ubetydelig med forebehold om at det tas størst mulig hensyn til det biologiske mangfoldet. Dette forutsetter blant annet at kun den vegetasjonen som utgjør en sikkerhetsrisiko for jernbanedriften fjernes, at forurensningskilder kartlegges i tillegg til at man sikrer seg at svartelistede arter ikke spres. Om disse hensynene ikke ivaretas kan konsekvensene for det biologiske mangfoldet slå negativt ut.

For kulturmiljøet vil omfange kunne bli lite negativt med tanke på berøring av sikringssonene til to automatisk fredete kulturminner.

Tiltakene lar seg vanskelig rangere med tanke på hva som er dårligst eller best siden det ikke foreligger alternativer, men konsekvensene samlet sett er så marginale at dette ikke anses som nødvendig.

11.1 Veien videre På grunn av berøring av viktige naturtyper, fjerning av svartelistearter, nærføring til kulturminner og utskifting av underbygning og overbygning, anbefales det utarbeidelse av miljøprogram i detaljplanfasen og MOP i bygg- og anleggsfasen.

Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:52 av 53

12 Litteraturliste

12.1 Bøker/artikler/rapporter Akershus fylkeskommune (2007): Spor for fremtiden. Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2007 – 2018.

Byantikvaren i Oslo (2006): Kulturminneatlas for Groruddalen.

Direktoratet for naturforvaltning (2000): Viltkartlegging. DN-håndbok 11-2000.

Direktoratet for naturforvaltning (2007): Kartlegging av naturtyper – verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13-2007.

Holme J. (2005): Kulturminnevern. Lov, forvaltning, håndhevelse. Økokrim 2005.

Miljøfaglig Utredning ans (1999): Konnerudnedføringen. Analyse av verdi og sårbarhet for tema Naturmiljø. Rapport 1999:2.

Promitek AS (2005): Sundland, Drammen kommune. Ombygging hall D. Tiltaksplan for forurensede masser. Rapport nr.: 2005-28. Rom Eiendomsutvikling as v/ Aberdeen Property Investors.

Puschmann, O. (2005): Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS-rapport 10/2005. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. Ås.

Sandaas K. (1994): Fra fjordbunn til bylandskap – Groruddalens kulturlandskap gjennom tidene. Fremtid for fortiden, Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus.

Statens vegvesen (2006): Konsekvensanalyser. Håndbok 140.

12.2 Lovverk Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om Kulturminner (Kulturminneloven)

Lov 1985-06-14 nr. 77: Plan- og bygningslov. Endringer 2009.

12.3 Web-sider Direktoratet for naturforvaltning (DN): http://www.dirnat.no  Naturbase – kartdatabase

Riksantikvaren (RA); http://www.riksantikvaren.no  Askeladden – kartdatabase  Kultursøk – kartdatabase

Miljøstatus i Norge: http://www.miljostatus.no Miljøkonsekvensvurdering, Dok.nr: IUP-00-A- ikke-prissatte konsekvenser Rev.dato: . Fornyelsesplan Lysaker – Asker - Spikkestad Rev.nr:001 Side:53 av 53

Norsk institutt for skog og landskap (NIJOS): http://www.skogoglandskap.no

Norges geologiske undersøkelse (NGU): http://www.ngu.no  Arealis – areal- og planinformasjonsdatabase  Granada – grunnvannsdatabase  Grus- og pukkdatabasen

Artsdatabanken: http://www.artsdatabanken.no  Rødlistebasen

Oslo kommune, Byantikvaren: http://www.byantikvaren.oslo.kommune.no  Verneplaner, kulturminneatlaser

Akershus fylkeskommune: http://www.akershus.no