Bærum Formannskap Møter Velforeningene I Bærum Tanum Vel
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Bærum Velforbund Postboks 36 1318 Bekkestua www.baerumvelforbund.no [email protected] Org. Nr. 984 664 982 Bærum formannskap møter velforeningene i Bærum 12. juni kl 1800 – 1900 Formannskapssalen Spørsmålene er gjengitt slik de er kommet inn og i samme rekkefølge. For at alle skal få ordet, må hver enkelt formulere seg presist og kortfattet. En del spørsmål grenser til administrative forespørsler der en ikke kan forvente avklarende svar fra politikerne. Slike saker er aktuelt for Bærum Velforbund å bringe videre til administrasjonen. Det er ikke satt noen begrensning i deltakelse under møtet, men publikumsarealet er begrenset. Vel møtt. Tanum Vel Grete S. Frog • Hva gjør politikerne for å få lagt ned høyspentmastene i Bærum i forhold til miljødepartementet? • Hva gjør politikerne for å få skiskytteranlegget til Hole kommune som kommunestyre vedtaket fra 1986 fattet, og hvordan er det fulgt opp? Hva fikk hole ordfører til svar? • Når kan de åpne for folkemøter, og innby til en reell demokratisk prosess, slik at alle berørte parter blir hørt? Bekkestua Vel Stian Sundt Løpende regulerings- og byggesaker i Velets område har altid topp prioritert. Det er viktig at kommunen er påpasselig med å sende ut info til de som er registrert på distribusjonslistene. På generell basis vil vi gjerne få henlede oppmerksomheten på daglige trivselsfaktorer så som: - Renhold og tilstrekkelig med søppelkasser. - Trimming av vegetasjon slik at siktlinjer blir bra både for trafikanter og fotgjengere. - Jevnlig tilsyn med kommunens beplantninger i bed og kasser. - Vedlikehold av fortau, med feiing og rep. av hull og skader. - Vi etterlyser fortsatt fortsatt utvidet sykkelparkering og merking av sykkelløypa gjennom Bekkestua. Foreningen til Fornebos Vel Carine Zeiner Kollektivtrafikk - buss/båt: - Ruter vil har mer utnyttelse av eksisterende infrastruktur: Rådmannen baserer sitt anbefalte forslag hovedsaklig på at eksisterende infrastruktur skal benyttes. KOMMENTAR: Det oppleves at det er for lang tid fra beslutning til påbegynning av tiltak. På Fornebu er det besluttet at bussen skal få eget kollektivfelt, men ingenting har skjedd så langt. I tillegg ser det ut til at båtløsning drøyer urettmessig lenge. Kollektivtrafikk - bane og fortetting: - KDP2 ligger til rette for bygging av totalt 6300 boliger fordelt på 2500 i fase 1 og 3800 i fase 2. Per mai 2013 er det bygget ca 1200 boliger. En ytterligere fortetting utover KDP2 skal vurderes. Gjenstående potensiale blir da mellom 5-7000 boliger. - OBOS mener Fornebu tåler 9000 boliger uten at allerede utbygget infrastruktur forringes. OBOS sier seg villig til å delta på spleiselag på bane om utnyttelsesgraden blir større. KOMMENTAR: Vi kan regne med at fortetting vil skje. Lavt anslag er 5000 - høyt anslag er 7000, men worst case scenario er ennå mer - over 8000. Hvor mye utbygging vil tillates før baneløsning er på plass - holder dere løftene på 2500 boliger i fase 1? Er det trolig at Fornebu vil se antall boliger bli over 8000? Tillatelse til bygging i høyden - Fornebuporten har fått tilllatelse til å bygge høyere enn opprinnelige KDP. I tillegg vil Ruter, OBOS og andre utbyggere ha mer utnyttelse av området. Rådmannen vurderer nå høyere utnyttelsesgrad av Fornebu. KOMMENTAR: Fornebuområdet har så langt blitt utviklet til at næringsområder har mye av bebyggelsen rettet mot sjøen. I tillegg skal man nå tillate bygging av blokker som går høyere enn opprinnelig KDP. Ønsker man at Fornebuområdet skal bli en by der høye blokker og næringsbygg er det man ser fra både sjøsiden og fra Oslo? Blommenholm Vel Charles Jensen (ikke anledning til å møte selv) Vi vil gjerne melde inn to saker, 1. Hva blir det videre arbeidet med samfunnsdelen av kommuneplanen – og hvordan blir vellene involvert. 2. Luftledninger. Mange boområder i Bærum skjemmes av et stort antall luftledninger. Hvordan kan kommunen bidra til å bedre dette? Berger og Rykkinn Vel Erik Sennesvik Kommuneplanen og Rykkinn 1. Rykkinn er ferdig utbygget! Kommuneplanen dreier seg i stor grad om vekst og utbygging. I denne sammenheng savner vi en fokus på etablerte områder, der hovedoppgaven er å opprettholde gode vilkår og en god utvikling. Rykkinn har utfordringer knyttet til utarming av tjenestetilbud, svekket senterfunksjon og endring i befolkningssammensetning. Dette må håndteres dersom Rykkinn fortsatt skal være et godt boområde i Bærum. 2. Bærum kommune Eiendom Er Bærum kommune Eiendom en ”stat” utenfor ”staten” i forhold til politiske vedtak og samarbeidsavtalen med velforeningene? Vi nevner 2 nærliggende eksempler: • Nye antenner i masten for basestasjonen ved Rykkinnhallen i strid med politisk vedtak. Nå er likevel nye antenner satt opp • Manglene informasjon og kommunikasjon ved utbygging av Rykkinn Nærsenter og virkning for den kommunalt eide seksjonen i bygningen. Dette skaper problemer for Rykkinn Grendehus (drives av vellet) og for biblioteket. Skui vel Morten Heldal Haugerud Vi har følgende 3 spørsmål 1) E16 Bjørm Skaret Strekningen Bjørum Avtjerna E16 har ikke fått penger i ny Nasjonal Transport Plan, bare intensjoner Det er tidligst byggestart 2022, Prosjektet har økt i kost fra 1,3 til 2,9 milliarder uten at klare miljøgevinster er oppnådd. Trasevalget er da gjort uten alle føringer og krav var fremlagt. Det betyr at løpet for å få en miljømessig bedre trase ikke er ”kjørt”. Reguleringsplanen som fremmes inneholder for mange ikke tilstrekkelig avklarte spørsmål og svakheter bl.a. til støy, trafikksikkerhet under vanskelige værforhold vinterstid, rensing og fjerning av store mengder veisalt, mv., til at den kan vedtas nå. Det haster ikke! Hva vil politikerne gjøre for å få foretrukket fremtidsrettede trase og beste miljøløsning (F1) med tunnel istedenfor kostbar skjæring som ødelegger dalen og Avtjernaområdet pga støy og reduserer trafikksikkerhet med brattere vei i dagløsning? Ny E16 bygges for et 100 års perspektiv. Det er skuffende at innstillingen ikke legges vekt på fremtidsrettede løsninger, men ødelegger for alltid uteområder for fremtidige boliger og bebygde områder. Totalkostnadene med foretrukne løsning F1 vil være lavere, framkommelighet og trafikksikkerheten øke og nærmiljøet og en viktig elvestrekning for oppvekst av laksefisk den store vinneren. Det var takket være politikernes forståelse for de samme problemstillingene som gjorde at vi fikk en fremtidsrettet løsning for nybygde E16 i Skuidalen. 2) Egnede steder for religiøse sentra Det stilles et prinsipielt spørsmål om tro og menighetsvirksomhet bør samles på dertil regulerte områder (dagens menighetshus /områder til multietnisk virksomhet ) Ikke som dagens praksis ved å søke bruksendringer og/eller dispensasjonssøknader på tilfeldig ervervede eiendommer i områder for handel, bolig eller industri. At det først erverves eiendom for så senere å søke om å omdisponere disse til sitt formål er feil rekkefølge i arealforvaltningen - noe som skaper uforutsigbare rammebetingelser for de som allerede bor i området. Tar vi integrering og fellesskapet på alvor bør Bærum kommune gå foran. Hva vil politikerne gjøre for å få til at slik religiøs aktivitet kan samles på felles sted/områder for derved også inspirere til sameksistens og gjensidig toleranse? 3) Sandviksvassdraget og Isielven I forslag til ”Arealstrategi” er område langs Isielven ensidig avsatt til ”næring, bilbasert” Vi ser ikke at dette er forenlig med KDP Sandvisksvassdragets mål om en utvikling på elvens premisser. Det er behørig dokumentert at vassdraget lider under urbanisert arealdisponering og derved ikke er selvreproduserende for laksefisk. Hvordan vil politikerne i arealstrategien påvirke til at Isielvens elvedalen og elveslette, i tråd med intensjoner og vedtak, kan gis en langsiktig transformasjon for å sikre et levedyktig og bærekraftig vassdrag. Vi oppfatter spørsmålene som prinsipielle og av betydning langt utenfor Skui vels område. Holtekilen Vel Bård Spilling Vi har følgende saker vi ønsker å melde fra om: 1. Branntomten i Oksenøyveien der det brant for en stund siden og hvor Budstikka belyste en urovekkende tilstand med 38 uregistrerte beboere, masse søppel, bålbrenning av søppel og generell forslumming. Dette må kommunen ta tak i. Det ligger et snekkerverksted der som ikke har vært i drift på mange år. Hamy Sveis som leier området av Oslo kommune fikk midlertidig dispensasjon på 60 tallet. Som et resultat av forsøpling kryr det av rotter og andre skadedyr. Foreldre er redde for barn som leker i området. På tomten står det brakker og campingvogner. Det oppbevares tankbiler inne på området og det er utrolig mye skrot. 2. Hvordan tenkes politikerne at det ovennevnte området skal forvaltes når Røkke & Co setter i gang med bygging av sitt store eiendomsprosjekt? Blir det en forverring? 3. Oksenøyveien fungerer nå som skolevei for barn som går på Storøya skole og Hundsund ungdomskole. Veien mangler belysning og fortau. Noe må gjøres og det fort. 4. Branntomt ved Micheletsvei 1 hvor undergang under E-18 og ved busstopp langs E- 18. Kan kommunen holde dette området fritt for søppel, beplante og sørge for skikkelig belysning? 5. Tilkobling av utplassert apparat for måling av forurensing langs E-18. Hvor mange år må vi vente? Gjettum Vel Hans Petter Rebo/Bernt Lie «I takt med utbyggingen av mobiltelefonnettet for 3G og 4G - det står for henholdsvis tredje og fjerde generasjons mobilnett - har tilsynelatende mobiloperatøren Mobile Norway A/S skaffet seg viktige fortrinn gjennom avtaler som inngås mellom Kommunens eiendomsavdeling og mobiloperatøren i hvert enkelt tilfelle. Det reises flere nye 30 meter høye