Arkiv Nordisk Filologi
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Arkiv för nordisk filologi Utgivet genom Göran Hallberg och Christer Platzack under medverkan av Lars-Erik Edlund Lennart Elmevik Britta Olrik Frederiksen Eyvind Fjeld Halvorsen Ann-Marie Ivars Ernst Håkon Jahr Marita Akhøj Nielsen Mirja Saari II5 * 2000 U nive :*c ^;ctPhib!i o':ckot i l { 1 Utgivet med understöd av Nordiska publiceringsnämnden för humanistiska och samhällsvetenskapliga tidskrifter Axel Kocks fond för nordisk filologi ISSN 0066-7668 Satt med Berling Antikva av Rätt Satt Hård & Lagman HB, Bjärka Säby Tryckt av Bloms i Lund Tryckeri AB Lund 2000 Innehåll Ottar Grønvik, Om Eggjainnskriften enda en gang .......................... 5 Jan Meijer, The s-rune in the Viking age and after .......................... 23 Bernard Mees, The North Etruscan Thesis of the Origin of the Runes ..................................................................................................... 33 Henrik Williams, Om attribuering av runstenar i Fjädrundaland .. 83 Eldar Heide, Auga til Egil. Ei nytolking av ein tekststad i Egils- soga ........................................................................................................ 119 John Megaard, Studier i Jómsvikinga sagas stemma ....................... 125 Kirsten Wolf, Saras la tte r......................................................................... 183 Kaare Riibner Jørgensen, Paulus Helie og Peder Månsson. To 1500-tals oversættere af Erasmus' “Institutio principis Chris- tiani” ....................................................................................................... 203 Gösta Holm, Svenska Akademiens grammatik .................................. 233 G. Hallberg, B. Pamp, C. Plattzack och Barbro Söderberg, Littera turkrönika 1999 .................................................................................. 241 Författarna................................................................................................. 273 OTTAR GRØNVIK Om Eggjainnskriften enda en gang I 1985 utga jeg en bok om Eggjainnskriften med flere nye runelesninger og en fundamentalt ny tolkning av hele innskriften. Tre år senere tok jeg opp enkelte punkter, som jeg ikke var fornøyd med, til ny drøftelse (Arkiv 1988: 36-47). Idag, ti år senere, tumler jeg fremdeles med enkel te vanskelige steder i innskriften. Dem vil jeg her drøfte enda en gang og dermed foreta en forsiktig revisjon av min tidligere Eggjatolkning. De to nevnte arbeidene vil det i det følgende som regel bli henvist til bare ved årstall (1985, 1988), uten forfatternavn. 1. Rad A ; rune 1-16 1.1 Begynnelsen av A-raden synes på grunnlag av tidligere undersøkel ser av Magnus Olsen og Aslak Liestøl (se Grønvik 1985: 50; 1988: 37) å m åtte leses slik: hinwArbnAseuwilR = /hin warp näseu w íIr/ , og det kan bety ‘over de øvrige kastet w Hr nåsjø’. Ordformene hin ntr.pl. ‘de øvrige’ og -seu dat.sg. av urn. *saiwi-, samt betydningen av ordet nisl. ná-sjór m., nyno. nåsjø og konstruksjonen verpa e-n sjóvi er det rede gjort for før (1985: 34, 58-62). Store problemer er imidlertid knyttet til ordene h in og w íIr . Hvis innskriften begynner med ordet hïn, ntr.pl. ‘de øvrige’, må man si at den begynner abrupt, idet det ikke er uttrykt hvem disse øvrige er en del av, altså hvem resten av følget var. Det er derfor en merkelig begynnelse på et utsagn. I 1988 foreslo jeg å lese første rune som M m, idet m-runens kvister kunne være tapt i den avskallingen som også har tatt øvre del av de to stavene (1988: 36-37). Ved å lese ut første ordet som mm får man dessuten regulær allitterasjon med den følgende verslinjen, som be gynner med made (1988: 40). Det er et vektig argument for å la inn skriften begynne med ordet mm, siden hele innskriften har et sterkt innslag av stavrim. 6 Ottar Grønvik Ordet m in kan da være ntr.pl., brukt substantivisk og i betydningen ‘mine’, d.e. ‘mine kjære, mine nærmeste (av begge kjønn)’. Slik sub stantivisk eller absolutt bruk av possessivpronomenet er det ingen belegg på hos Fritzner eller i andre ordbøker over norrønt språk. Men bruken er velkjent i nyere nordiske språk, se RMO II: 148 med eksemp ler som takke for mig og mine; jeg trælled for mine til døden træt Ibsen; sml. videre Blöndal s. 547 og ODS 14: 77 om islandsk og dansk. I eng elsk finnes belegg på slik bruk av possessivpronomenet helt fra ca. 950 (se OED VI M: 465), og på tilsvarende måte brukes possessivprono menet både i latin {m êi ‘mine nærmeste, sc. slektninger, venner, tje nere’) og gresk (pl. emoi, hoi emoi, se Liddell-Scott 542). Følgelig er det sannsynlig at ordet m in kunne brukes slik også i nor rønt og på Eggjainnskriftens tid. Vi tar da innskriftens første ord min som ntr.pl. /m ín/ = ‘mine’ d.e. ‘mine kjære, mine familiemedlemmer (av begge kjønn)’. 1.2 Om vi da leser begynnelsen av A-raden minwArbnAseuwilR = /m in warp näseu w í I r / og oversetter dette med: ‘over mine kastet w N r nåsjø’, så gjenstår w N r som et vanskelig ord. Antar man nemlig at w N r = / w í I r / > norr. *vill er navn på en sjøgud eller et vette, så er det be tenkelig at noe slikt ord ikke ellers er belagt, hverken som egennavn eller som appellativ, og hverken i gammel eller i nyere tid. Jeg foreslo derfor i 1988 (: 38-39) å forbinde det syntagmatisk med ordet m in , og at m in ... w í Ir skulle bety ‘mine kjære’. Ordet wiÍR skulle da høre sam men med norr. t n ld r adj. ‘kjær, god, dyktig’, som etter vanlig oppfat ning har en positivform dannet på grunnlag av en gammel komparativ urn. *wiliRa, -an, (ifølge Torp 1919: 864 og Vries 1962: 663). I kompa rativ opptrer dette ordet i norrønt i formen v ild r i eller v ild a ri, i positiv i formen vild r, ntr.sg. v ilt, og har i så fall — etter gjengs forklaring — et sekundært utviklet -d -. For å forklare formen w íIr som ntr.pl. måtte jeg derfor anta at ordet allerede her i Eggjainnskriften var omtydet fra komparativisk til positiv betydning, med overgang fra svak til sterk bøyning, men med bevaring av komparativsuffikset - r - (og tap av -i etter kort stavelse). Denne forklaring er neppe holdbar. Man må heller forestille seg utviklingen slik at komparativformen urn. *wiliRa, -an over yngre * w í Ir í > *w ilri ble til v ild r i (med en støttekonsonant -d -), og at det på grunnlag av denne formen ble abstrahert en ny stamme *vild-, belagt i norr. v ild r, ntr. 1nit. I denne utviklingsrekken er det ikke plass for noen positivform *w Hr . En slik ordform synes det heller ikke ellers mulig å finne igjen i eldre nordisk språk. Om Eggjainnskriften enda en gang 7 I denne situasjon er man fristet til å spørre om w íIr kanskje er et verbum nihili (sml. Magnus Olsens svært forskjellige lesning m çrn). Ser man nøye på det utmerkede fotografiet av rad A, del I som stammer fra Bergens Museum og som er publisert som plansje II i min bok fra 1985, vil man se at den antatte /-runen T kanskje har hatt en kvist nedover fra toppen også på venstre side, slik at runen kan ha vært en t- rune T. Det er nå en grunn avflaking til venstre for stavtoppen, men avflakingen har en slik form at man kan få inntrykk av at det har vært en kvist her. Den har i så fall gått like langt nedover som høyre t-kvist og i samme vinkel i forhold til staven. Man ser altså ennå "tomta” etter den venstre f-kvisten. Også avstanden fra i-runen like foran tyder på at det har vært en kvist her. Innskriftordet er i så fall ikke w í Ir , men w itR , og det kan uten videre tolkes som /wittR/ = norr. mttr f., en sjelden sideform av véttr f. < urn. *wihtiR , germ *wihti-z, et ord med nedslag i alle gammelgermanske språk. Hovedformen i norrøn prosa er vættr og betydningen er ‘yvernaturleg skapning, vette, ånd, gud’ (Heggstad 1963:817). Om forholdet mellom formene vittr, véttr og vættr se Noreen 1970: §§ 109, 110,3; formen med -i- er lydrett foran pluralendelsen -ir og kan være kommet inn i singular ved analogi. Ved lesningen witR blir tolkningen av de første ordene i A-raden ganske enkel: /min warp nä-seu wittR/ ‘over mine (kjære, nærmeste) kastet vettet (et vette) nåsjø.’ 2. Rad A, rune 17-41 2.1 Det var altså — etter den tids tro — et vette, et overnaturlig vesen, som kastet nåsjø (tre svære bølger) over skipet, og dermed voldte forliset. Hvordan forliset skjedde rent teknisk, fremgår av fortsettelsen: mAdeþAÍmkAÍbAÍbormoþAhuni = /maðe þaim kaipa ï bor-möþa hüni/, som må bety: ‘keipene i den “bor”-trøtte mastetoppen måddes sund (ble slitt i stykker) for dem'. Som vist før (1985: 54-57) har vi her en upersonlig konstruksjon med verbet norr. mà, prêt, måde, som Fritzner oversetter med 'opslide, afslide noget’. Ordet /höni/ er dativ sg. av et velkjent ord for ‘mastetopp’ (norr. húnn m.), og /kaipa/ (akk.pl.) ‘keipene’ er krumtre av hardved, festet til mastetoppen slik at reipene for vant og stag og for seildraget gikk gjennom dem og ble holdt oppe av dem (se tegning av Per Hovda hos Grønvik 1985: 53, 55). Forliset skjedde altså på den 8 Ottar Grønvik måten at keipene i mastetoppen røyk, og det førte vel til at seilet falt ned, båten mistet styringsfart, ble fyllt av sjø (nåsjøen) og forliste. 2.2 Det som er vanskelig i denne delen av innskriften, er å bestemme førsteleddet i ordet /bor-möþa/. Det ligger riktignok nær å anta (som 1985: 54, 57) at dette bor- hører sammen med verbet norr. bora (ad) ‘bore, bore hull’, substantivet norr. bora f. ‘hull’ (Heggstad 1963: 67) og spesielt med substantivet norr. hún-bora f. ‘hol i mastertoppen, som dragreipet gjeng igjenom’ (Heggstad 1963:313, sml. Aasen 1918:298 om nyno. Honbora). Det innebærer i så fall at det skulle være boret et hull i mastetoppen, at mastetoppen var svekket av dette hullet og at den derfor kaltes /bor-möþa/ 'bore-trøtt, hull-trett’.