Skoretjønnheia VATNESTRØM
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Og Innlandsfiske .Gapport Nr 48 1981 ISSN 0333-161X
;ia^oratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske .gapport nr 48 1981 ISSN 0333-161X FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL III. STATUS FOR FISK I INNSJØER I TOVDAL OG SKJEGGEDAL, BASERT PÅ LITTERATUR. SVEIN JAKOB SALTVEIT ZOOLOGISK MUSEUM UNIVERSITETET i OSLO FISKEUNDERSØKELSER I TOVDAL. DEL III. STATUS FOR FISK I INNSJØER I TOVDAL OG SKJEGGEDAL, BASERT PÅ LITTERATUR. SVEIN JAKOB SALTVEIT INNHOLD INNLEDNING ......................................... 3 DE ENKELTE INNSJØENE ............................... 5 Vånarossen og Kjetebuvatn ....................... 5 Øyvatn .......................................... 5 Nasvatn ......................................... 5 Vrålstadvatn, Breidfjordbukti og Tveitvatn ...... 7 Øvre Ramse tjern .......... ................. 14 Småvatni og Sandsvatn ........................... 17 Bjårvatn og Verovatn ...................... ... 17 Mjåvassfjorden, Vågdalsfjorden, Kolstraumsfjorden og Hanefossfjorden .............................. 17 Eptevatn ........................................ 18 HØvringen og VikstØlsvatn ....................... 18 Ljosevatn ....................................... 18 SAMMENFATTENDE KOMMENTARER ......................... 19 LITTERATUR ................. ..................... 21 Saltveit, S.J. 1981. FiskeundersØkelser i Tovdal. Del III. Status for fisk i innsjØer i Tovdal og Skjeggedal, basert på litteratur. Rapp.Lab.FerskvØkol.Innlandsfiske, Oslo, 48: 1-22. INNLEDNING Fra Aust-Agder Kraftverk foreligger det planer om regulering av Tovdalsvassdraget. I den forbindelse har Laboratorium for fersk- -
Og Sårbarhetsanalyse for Aust-Agder Og Vest-Agder 3
ROS AGDER 2011 Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest-Agder Risiko- og sårbarhetsanalyse for Aust-Agder og Vest-Agder 3. mai 2011 1 ROS AGDER 2011 2 ROS AGDER 2011 Forord I embetsoppdraget til fylkesmennene har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gitt et pålegg om å utarbeide og holde oppdatert en Fylkesrisiko- og sårbarhetsanalyse (Fylkes ROS- analyse) Det står videre i embetsoppdraget at fylkesmennene skal påse at ROS-analyser som er utarbeidet av myndigheter og virksomheter blir samordnet slik at de bidrar til en oppdatert totaloversikt av risiko og sårbarhet i fylket. Aust-Agder og Vest-Agder er to ganske like fylker når det gjelder risiko- og sårbarhetsforhold og har mange felles regionale myndigheter og virksomheter. Fylkesmennene i Agder har derfor valgt å samarbeide om å utarbeide en ny felles risiko- og sårbarhetsanalyse for Aust- og Vest-Agder, forkortet til ROS Agder. Dette er imidlertid et arbeid som fylkesmennene ikke kan gjøre på egenhånd. Vi har samarbeidet med myndigheter og virksomheter som representerer infrastruktur og samfunnsfunksjoner i fylkene, og som har gitt data og informasjon på aktuelle fagområder. Fylkesmennene tror at en slik overordnet gjennomgang av risiko- og sårbarhetsforhold er et viktig grunnlag for beredskapsplanlegging i etater og kommuner. Vi er takknemlige for at sentrale aktører har bidratt i arbeidet med å utarbeide en felles ROS-analyse for fylkene våre. Vi har valgt en kvalitativ/verbal tilnærming til ROS analysen for Agder. Det vil si at den i stor grad vil være uten bruk av tall på sannsynlighet og konsekvens da vi mener dette vil gi det beste oversiktsbildet over risiko og sårbarhet i fylket. -
Laks I Øvre Del Av Tovdalselva
Rapport nr. 304 Tovdalselva Undersøkelser i Tovdalselva og sidebekker i 2017 Delrapport 2 – laks i øvre del av Tovdalselva Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø LFI Nygårdsgaten 112 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN nr: ISSN-1892-8889 LFI-rapport nr: 304 Tittel: Tovdalselva - Undersøkelser i Tovdalselva og sidebekker i 2017. Delrapport 2 – laks i øvre del av Tovdalselva Dato: 28.02.2018 Forfattere: Gunnar Bekke Lehmann, Sven Erik Gabrielsen, Christoph Postler Geografisk område: Tovdalselva, Aust- og Vest.Agder Oppdragsgiver: Nedre Tovdal fiskelag Antall sider: 32 Emneord: Tovdalselva, vandringshinder, vannføring, bonitering, tiltak, laks, sjøaure Forsidefoto og alle foto i rapporten unntatt der andre er oppgitt: Uni Research Miljø LFI Innhold Sammendrag ................................................................................................................................... 4 1.0 Bakgrunn ................................................................................................................................... 5 1.1 Geografisk lokalisering .......................................................................................................... 5 1.2 Laksen i vassdraget ................................................................................................................ 5 1.3 Henvendelse fra nedre Tovdal fiskelag................................................................................... 6 1.4 Vannføring og -
Aust−Agder Fylke
Aust−Agder fylke torhellerfjelli loros fjåen2fjellstove eggine pørsvssE fjelli freiveQRI enevssheii rovden Hartevatnet jørnrotu teinheii Vatndals− letteE vatnet tndlsE skurven dmmene Store Urevatn ferdlen Bykle ferdlsu roslemo fygdeheii Bykleheiane fyklestøyln QRP tvnes rovtn hytt Botsvatn fykle torvssE teinheii egnådlsE torsteinen heii Otra ygnestd QQT otemo uringlevtn qmsø euråhorten juven romme Raudvatnet Valleheiane tvskrdE hytt QQI lle vjomsnuten rddlsE fossu rolteheii Valle ppstd vrtenut QQR QQQ frokkeQQP ykstjørnheii rylestd 0204010 Kilometers ysstd rdvssheii wyklestøyl QQU øtefjell Øyuvsu festelnd eustd Hovatn einshornE W vngeid QPR wjåvsshytt heii qrnheim eiskvæven qjevden tkkedlen ustfjell eustd olhomfjell heii yse korv qukhei Gjøv UI ndnesÅrksø uongsfjell Bygland torrfjellet US VH ndnes qrunnetjørnsu Måvatn RI unndlsE Gjerstad ød UQ tosephsu QPQ freiung UR heii qjøvdlesklnd kåmedl hlePUP RIV QPP wosvld estøl våssen ØsterholtiIV rmreheii eustenå rdehei torlihei ylnd ndån WR QHR fyglnd Nidelva qryting romdrom wo RIU ovdl krsvssu Åmli PUI Gjavnes− UV WI undet Byglands− moen pine T vuvdl Øvre ullingsE PUU WI PUU sndre U rødneø fjorden hei PUS wjåvtn øndeled PUV ÅmliPUR egårshei Tovdalselva vuveik WQ kjeggedl festelihei RIT S QSI vongerk RIS R ivik Vegårshei F wyr IH P Barmen V WP eklnd RIT ÅrdlQPI kliknuten ippelnd fsvtn RIR Q woen isør RII W fås hølemo I qrendi RIQ xonnut øyslnd rovde ndnes Risør RIP iIV frumoen IP pie W RI ehus IHS vget fyglndsE orehei IHI tne ITR WS xipe temhei fjord vuvrk keidmo xelug PUQ IIQ RII QHP qutestdrimmelsyn -
Forekomst Av Reproduserende Bestander Av Bekke- Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst -
Naturlos 2014
Fulldistribusjon naturl s TURKALENDER 2014 Lærerike natur- og kulturvandringer i Vest-Agder og Aust-Agder DNT Sør Friluftsrådet Lister Skogselskapet Midt-Agder for Lindesnes Friluftsråd i Agder Friluftsråd regionen ÅRET GJENNOM LÆRERIKE TURER MED NATURLOS TURER MED TURISTFORENINGER Tirsdagsturene med DNT Sør - tur på dagtid NATURLOS PÅ TUREN Turer for alle aldre og form hver tirsdag hele året, Turene er organiserte vandringer i naturen under unntatt juli. ledelse av en naturlos/guide. Naturlosen vil formidle Område: Kristiansand om ulike temaer underveis og skal sørge for at Møtested: Fontenen på Torvet (ved Domkirka) deltakerne ferdes trygt og finner frem på turen. Tid: 11.00 Tlf: 38 12 07 50 For mer informasjon se turprogram www.dntsor.no Naturlosturene er for alle og de fleste er gratis. Kom gjerne innom i vårt tursenter i Kirkegata 15. Noen turer har tilbud om transport og annet for en rimelig kostnad. Enkelte turer krever også påmelding. INFORMASJON Trenger du å vite mer om turen kan du kontakte den enkelte arrangør. Mange av turene blir også annonsert i avisen - se etter naturloslogoen. Denne brosjyren finner du også på nettsiden www.naturlos.no Turer med spesielle tilrettelegginger er merket med følgende ikoner: BARN FAMILIE Onsdagsturene med DNT Sør - senior II Et tilbud for dere som vil gå litt roligere og kortere, hver onsdag store deler av året unntatt juli. Område: Kristiansand VOKSNE UNGDOM Møtested: Varierer, se turprogram www.dntsor.no Tid: 10.30 Tlf: 38 12 07 50 Kom gjerne innom i vårt tursenter i Kirkegata 15. RULLESTOL SYKKEL Torsdagsturene med DNT Sør - senior I Turer i Kristiansandsområdet for spreke seniorer hver SKI FISKE torsdag hele året, unntatt juli. -
3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3. -
VEDLEGG 5 Overvåking Av Vannmiljøet
VEDLEGG 5 Overvåking av vannmiljøet REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN 2022 - 2027 AGDER VANNREGION Innhold 1 Overvåking av vannmiljøet .............................................................................................................. 2 Overvåkingsmetodikk, kvalitetselementer og påvirkningstyper ............................................. 2 Overvåkingsnettverk ............................................................................................................... 3 Basisovervåking i vannregionen .............................................................................................. 5 Basisovervåking i overflatevann ...................................................................................... 5 Basisovervåking i grunnvann ......................................................................................... 10 Tiltaksrettet overvåking og problemkartlegging i vannregionen .......................................... 10 Tiltaksrettet overvåking ................................................................................................. 10 Problemkartlegging ....................................................................................................... 11 Overvåking i beskyttede områder ......................................................................................... 32 Overvåking i grunnvannsforekomster ................................................................................... 39 1 1 Overvåking av vannmiljøet Selve kravet til utarbeidelse av overvåkingsprogram er hjemlet i forskrift -
7067-2016 72Dpi.Pdf (1.018Mb)
REPORT L. 7067-2016 Kalkingsplan for Uldalsgreina i Tovdalsvassdraget Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Internett: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Kalkingsplan for Uldalsgreina i Tovdalsvassdraget 7067-2016 18.08.2016 Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O - 16109 17 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Rolf Høgberget Vassdragskalking Fri Geografisk område Trykket Aust-Agder NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Stiftelsen «Kalking av Tovdalselva» Sammendrag Uldalsgreina er den delen av Tovdalselva som drenerer fra de vestlige områder av nedbørfeltet. Den bidrar med ca. 50 % av vannføringen inn i Herefossfjorden. Vassdraget er kalket fra 1997. Fylkesmannen i Aust-Agder ønsker en ny vurdering av kalkingsstrategien med mål om ett nytt anlegg til erstatning for tre eksisterende. Tre alternativer er vurdert. Kalkingdosering med finmalt kalk direkte i Herefossfjorden ved utløpet av Uldalsgreina vil gi god kontroll med kalktilførselen til den lakseførende strekningen. To andre alternativer er også vurdert: Dosering ved Skripeland kraftstasjon og dosering direkte i Vågsdalsfjorden. Det siste alternativet må ikke iverksettes før testing har vist tilfredsstillende resultater. Fire norske emneord Fire engelske emneord 1. Vassdrag 1. River system 2. Kalkdosering 2. Lime dosing 3. Kalkingsstrategi 3. -
21Kjønn Trollheimen Kraftverk. Undersøkelser Av Laks Og Ørret I Surna 11984
21KJØNN TROLLHEIMEN KRAFTVERK. UNDERSØKELSER AV LAKS OG ØRRET I SURNA 11984. S.J. SALTVELT OG K. OFSTAD. FORORD I forbindelse med overskjØnn etter reguleringen av Surna i MØre og Romsdal var det Ønskelig å få gjennomfØrt nye undersØkelser på fisk. Fra retten var det et Ønske om å få undersØkt: 1. Tetthet av laks- og Ørretunger nedenfor og ovenfor kraft- verket og sammenholde dette med tidligere registreringer og andre fra vassdrag. 2. Næringsdyr. 3. Virkning av dØgnregulering. 4. Fangststatistikk. 5. Gytegroper og om disse tØrrlegges. 6. Klekketidspunkt for laks. 7. Virkning av begroing. Denne rapporten innholder resultater av undersØkelser eller vurderinger av de fire fØrste punktene. I tillegg til K. Ofstad ble S.J. Saltveit oppnevnt som sakkyndig våren 1984. Feltarbeidet er ut.fØrt i juli, august og oktober 1984. Oslo/ Trondheim 20. august 1985 Svein Jakob Saltveit Kjell Ofstad INNHOLD SAMMENDRAG .............................................. 4 INNLEDNING .............................................. 6 OMRÅDE OG LOKALITETSBESKRIVELSE ......................... 7 MATERIALE OG METODE ..................................... 9 Bunndyr .............................................. 9 Fisk ................................................. 9 RESULTATER .............................................. 12 Bunndyr .............................................. 12 Fisk ......... ................................. .. .... 14 Lengdefordeling ..................................... I 14 Laks .................................. 14 Ørret ......................... -
Kalking I Vann Og Vassdrag Overvåking Av Større Prosjekter 1999
«ORATfo. Kalking i vann og vassdrag Overvåking av større prosjekter 1999 DN-notat 2000-2 Nausta. Guddalsvassd raget. Yndesdalsvassdragel Eksingedalsvassdra Vossovassd raget KALKING Bjerkreimsvassd raget Gjerstadvassdraget Sokndalselva Vegårsvassdraget Kvina Arendalsvassdraget Lygna Tovdalsvassdraget Audna Mandalselva Refereres som: DN-notat 2000-2 Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1999. Forsideillustrasjon: Knut Kringstad Layout: Guri Jermstad Trykk: Heimdal Trykkeri AS HT387-7/00 Opplag 250 Kalking i vann og vassdrag Overvåking av større prosjekter 1999 DN-notat 2000-2 TRONDHEIM Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 - Telefaks: 73 58 05 01 httD://www.naturforvaltning.no DN-notat Nr. 2000-2 Tittel: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1999. Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Antall sider: ISSN 0802-1546 Dato: ISBN 82-7072-380-0 536 TE 870 Juli 2000 Emneord: Keywords: forsuring asidification kalking liming overvaking monitoring Ekstrakt: I dette notatet rapporteres resultater fra vannkjemisk og biologisk overvaking i 27 vassdrag. I 23 av vassdragene foregår det kalking, de resterende har forsuringsproblemer og overvåkingen skal avklare behovet for eventuell kalking i framtida. Overvakinga av de kalkede vassdragene er en viktig del av evalueringa av prosjektene og skal gi grunnlag for å vurdere kalkingsstrategien og eventuelle justeringer av den. Abstract: We here report results from chemical and biological monitoring in 27 river systems in southern Norway. Liming projects are going on in 23 of the rivers. The monitoring of these rivers is important for the evaluation og the liming projects and is a necessary basis for an assessment of the liming strategies. The remaining rivers are acidified to some extent and the aim of the monitoring is to establish the status of acidification and clarify the needs of liming in the rivers in the future. -
Statens Vegvesen Vegliste, Bruksklasse - Tillatt Last Og Vogntoglengde
STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE Aust-Agder fylke Primære fylkesveger (tidligere riksveger) "Tømmer" verdier gjelder kun for 7-akslede spesialvogntog for tømmertransport Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Veggruppe Tillatt vogntoglengde Maks totalvekt Sommer Vinter Generelt Tømmer Generelt Tømmer FV 42 Stoa x E18 - Blakstadheia x kv 1049 Bjørumsveien 6,486 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 42 Blakstadheia x kv 1049 Bjørumsveien - Vest-Agder gr. 84,846 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 42 Kjetså x fv 42 - Hestvåg x rv 9 1,493 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 42 Stoa - Strømsbu x fv 420 2,744 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 42 Stoa x E18 - Stoa 1,638 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 45 Rotemo X rv. 9 - Telemark gr. 20,266 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 235 Lillesand x fv 235 - Møglestu x fv 402 1,493 Bk10 A 19.50 50 FV 351 Søndeled X fv. 418 - Telemark gr. 21,737 Bk10 A 19.50 50 FV 401 Vestre Vallesverd x fv. 420 - Høvåg x fv. 226 4,518 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 401 Høvåg x fv. 226 - Indre Årsnes x fv. 221 1,965 Bk10 A 19.50 24 50 50 FV 401 Indre Årsnes x fv. 221 - Vest-Agder gr. 5,052 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 402 Øvre Tingsaker x rv 420 - Birkeland x rv 41 11,890 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 403 Hornesund bru - x rv 9 19,125 Bk10 A 19.50 24 50 50 FV 403 Vest-Agder gr.