Tovdalsvassdraget

Koordinator: Trygve Hesthagen – NINA

1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi

Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i vassdraget er utdødd 1.1 Nøkkeldata pga forsuring. Kalkingsplan: Hindar 1991 Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for Vassdragsnr, fylke: 020, Telemark, Aust-Agder og reproduksjon av laks i elva. Dette vil Vest-Agder samtidig sikre livsmiljøet for de fleste Kartreferanse, utløp: 4472-64525, kartblad 1511 II andre forsuringsfølsomme vannorga- Areal, nedbørfelt: 1885 km2 nismer. Kalking høyt oppe i vassdraget Spesifikk avrenning: 34.5 l/s/km2 skal også sikre innlandsbestander. Middelvannføring: 65 m3/s Vannkvalitetsmål: Vannkvalitetsmålet på anadrom strekning Regulering: Uldalsgreina i vest er regulert er pH 6,2 i perioden 15. februar til 31. (Hanefossen kraftverk). mai og pH 6,0 resten av året. Boenfossen er regulert til kraft- Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved en kombinasjon produksjon for Boen Bruk. av innsjøkalking (Ogge) og doserer- Lakseførende strekning: Ca. 35 km til Herefossfjorden kalking (5 store doserere + en mindre i Kalking: Hovedprosjektet med doserere Kateråsåna ved Ogge). ble satt igang 24. oktober 1996. Ogge (areal 11.6 km2) ble kalket i juli 1996, september 1997 og september 1999.

1.3 Kalking i 2001 Tovdalsvasssdraget består av to hovedgreiner i øvre del; Tov- dalselva og Uldalsgreina. Tovdalselva har sitt utspring i grense- Av: Atle Hindar og Mette C. Lie, NIVA traktene mellom Straume og Setesdal og Fyresdal, og renner ut i havet ved Topdalsfjorden nær Kristiansand (figur 1.1). Vass- I 2001 ble 8 innsjøer kalket med tilsammen 1103 tonn NK3 kalk dragets lengde er ca. 12 mil. Tovdalselvas nedbørfelt er relativt (89 % CaCO3) hvorav Ogge ble kalket med 850 tonn. smalt ned til Herefossfjorden. Like ved Tovdalselvens utløp i Herefossfjorden munner også Uldalsåna ut. De to elvene bidrar Dosererkalking (2000-mengder i parentes) med henholdsvis 42 og 58 % av vassføringen i vassdraget Bås: 1676 tonn (3580) (Samlet Plan 1984). Uldalsvassdraget består av tre hoved- Skjeggedal: 689 tonn (502) greiner, Skjeggedalsåna, Hovlandsåna og avrenning fra Ogge- Vatnedalsheia: 119 tonn (125) området. Klepslandsåna: 478 tonn (1025) Søre Herefoss: 1535 tonn (3439) Tovdalsvassdraget er karakterisert ved et stort spekter av natur- Kateråsåna: 70 tonn (131) typer, fra naken fjell-land i nord (800-1000 m o.h.) til små- kupert Sørlandsnatur i sør. Det vises til Samlet plan-rapport for Total kalkmengde ved de fem hoveddosererne var 4493 tonn, Tovdalsvassdraget (Samlet Plan 1984) for en oversikt over vass- mot 8671 tonn i 2000. Reduksjonen skyldes at året 2001 var nær dragets naturkvaliteter. Vassdraget har i dag stor betydning som et normalår, om en ser på årsnedbøren, mens det i 2000 var rekreasjonsområde for regionen. 148% av normal årsnedbør. En bør merke seg at doseringen i Skjeggedal i 2001 var større enn året før. Dette bærer også de vannkjemiske data preg av. Liten dosering i Vatnedalen i både 2000 (125 tonn) og 2001 (119 tonn) må skyldes problemer med drift eller utilstrekkelig påfylling av silo. Forbruket var 238, 267 og 200 i årene 1997-1999.

58 1.4 Hydrologi i 2001

Av: Atle Hindar og Mette C. Lie, NIVA

Meteorologisk stasjon: 38450 Herefoss. Årsnedbør 2001: 1360 mm Normalt: 1293 mm % av normalen: 105

500 Tovdalsvassdraget HEREFOSS Norm 61-90 400

300

200 mm nedbør

100

0 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES

Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2001 ved meteorologisk stasjon Herefoss. Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt (DNMI 2002).

Tveit- vatn

Skjegge- dalsåna Dølemo

V at Mjåvass- Vatndalsåna nd alsån a fjorden

Vågdals- fjorden Hovlandsåna Gauslå- fjorden

Herefoss- fjorden

Ogge

Tovdalselva

Flakksvatn

Tovdalsvassdraget

N 10 km

Figur 1.1. Kart over Tovdalsvassdragets nedbørsfelt.

59 1.5 Stasjonsoversikt

Tveitvatn 4 Vannkjemistasjoner Kalkdoserer El-fiskestasjoner 7 Skjegge- dalsåna Dølemo

6 11 Vatndalsåna

Lislevann Hovlandsåna Gauslå- 5 fjorden 12 3 Herefoss- fjorden

25 2 24 2 1 Ogge 3 20-23 10 4 5 6 Flakksvatn 7 8 10 9 11 12 1 13

10 km N 10 km N

Innlandsfiskestasjoner Bunndyrstasjoner Vannvegetasjon og begroing

Tveitvatn

1 2SKØ SKM 3 SKN ÅPÅ 4 BÅS AUS 9 12 HOM 13 10 15

VÅG 11 5 GAU

14 Herefoss- fjorden FIN HER MÅR 6 SUN

16 17 Flakks- MOL vatn

10 km N 10 km N 10 km N

Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, med plassering av kalkdosere, samt stasjoner for el-fiske, innlandsfiske, bunndyr, samt vannvegetasjon og begroing.

60 7,0 2 Vannkjemi 6,5 6,0

Av: A. Hindar & L. B. Skancke, NIVA pH 5,5 Medarbeidere: R. Høgberget & J. Håvardstun, NIVA 5,0 Prøvetaker: Nils Bjelland, Birkeland 4,5 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02

3,0 2,5 2.1 Innledning 2,0 1,5 Den vannkjemiske overvåkingen av Tovdalsvassdraget i forbin- Ca, mg/L 1,0 0,5 delse med kalking ble igangsatt høsten 1995. Tovdalsvassdraget 0,0 hadde før kalking variasjoner i vannkvalitet i ulike deler av fel- 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 tet pga. geologiske forhold og ulik svoveldeposisjon. Skjegge- dalsgreina er den sureste, mens Tovdalsgreina i øst er mindre 250 200 g/L sur. I nedre deler er det områder med mer gunstig vannkvalitet. µ 150 100 LAl, 50 2.2 Resultater 0 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02

Ukalkede referansestasjoner Figur 2.1. Utvikling i pH, kalsium og labilt aluminium i perioden før kal- pH-verdiene på referansestasjonene Tveitvatn og Skjeggedal king (fram til okt.-96) og i perioden etter kalking ved Boen bruk. Legg ukalket varierte omkring hhv. 5.1-5.5 og 4.9-5.3 i perioden merke til vannkvalitetsforbedringen forut for kalking. (tabell 2.1, figur 2.2 og vedlegg A). Høsten 2000 (okt., nov. og des.) var pH-verdiene lavere enn ved tilsvarende tidspunkt tidligere år, og blant de laveste som er målt. pH-målinger i 2001 Herefossfj.ut Herefossfj.inn Tveitvatn ut viste imidlertid at nivået igjen var noe mindre surt, og middel- 7.0 verdi for pH for disse to referansestasjonene lå på hhv. 5.29 og 4.99. 6.0 pH Labilt aluminium avspeilte forskjellen i vannkvalitet mellom de 5.0 to referansestasjonene, og både middelverdi og maksimalkon- 4.0 sentrasjon var størst i Skjeggedal. Konsentrasjonen av labilt Al jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan-00 jan-01 jan-02 ved Tveitvatn lå over 40 µg/L i perioden januar-mai, deretter under 50 µg/L, mens alle prøvene fra 2001 fra Skjeggedal ukalka ga verdier over 50 µg/L. Figur 2.3 viser at tendensen til redu- Uldal Skjeggedal kalka Skjeggedal ukalka sert labilt Al fortsetter både Skjeggedal og i øvre Tovdal. Selv 8.0 om dette og det generelle bildet av forsuringssituasjonen viser 7.0 bedring, er det klart at vannkvaliteten på disse to referansesta- 6.0 sjonene, særlig Skjeggedal, er for dårlig for mange forsurings- pH følsomme organismer. 5.0 4.0 Anadrom strekning jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan-00 jan-01 jan-02 På den anadrome strekningen (data for stasjonen ved Boen Bruk) har det vært en generell vannkvalitets-forbedring fra Figur 2.2. pH ved referansestasjonene Tveitvann-ut i østre del og 1990, dvs. før kalking, men bedringen har naturlig nok skutt fart Skjeggedal-ukalka i vestre del, samt Herefossfjorden-ut (tilløpet fra etter kalking (figur 2.1). pH i de manuelt innsamlede prøvene nordøst), utløpet av Herefossfjorden, Skjeggedal etter kalking og ved Boenfossen svingte mellom 6.15 og 6.64 i 2001. Hoved- Uldalsgreina før samløpet med Rettåna fra Ogge. mengden av prøvene hadde verdier godt over vannkvalitets- målet for kalkingen. Resultatene fra den kontinuerlige pH- Kalsiumkonsentrasjonen var svært stabil omkring 1.6 mg/L ved målingen ved Boen er vist i figur 2.4. Boen i 2001, noe som klart er et uttrykk for at en har kontroll med kalkingen. Den nedre delen av vassdraget hadde høyere Høyeste konsentrasjon av labilt aluminium (LAl) ved Boen var konsentrasjon av løst organisk stoff (4.3 mg TOC/L i middel 20 µg/L, og de høyeste LAl-verdiene sammenfalt med de laves- ved Boen) enn øvre deler (3.9 i Uldal og 3.4 mg/L ved innløp te pH-verdiene i de manuelt innsamlede prøvene. Ved utløp Herefossfjorden fra øvre Tovdal). Alle stasjonene synes å ha en Herefossfjorden var konsentrasjonen av labilt Al 10-31 µg/L i liten økning i middelverdi av TOC i forhold til fjoråret. perioden januar-mai, i samme periode som pH ble registrert til 5.7-6.4 ut av innsjøen. Det synes å være en bedring de siste pH-forløpet ved Boenfossen (figur 2.4) viste lavere verdier enn årene, og det er bra, for når vannkvaliteten stabiliseres ved målet to ganger vinteren 2001 og ved noen anledninger om omlag 6.0 eller noe høyere i Herefossfjorden kan pH-drop høsten. Mens pH nedstrøms Søre Herefoss kalkdoseringsanlegg under 6.0 på anadrom strekning lettere unngås. var 6.1, dvs. en tidel over pH-målet, ble det tilført så mye surt vann fra lokalfeltet ned mot Boenfossen i forbindelse med flom at pH sank til under målet for anadrom strekning. Takket være

61 Tabell 2.1. Sammendrag av vannkvalitet i 2001.

Nr. Stasjon pH Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/L µekv/L µg/L mg/L µekv/L 7.1 Boen Bruk Mid 6.38 1.60 42 9 4.3 54 Min 6.15 1.44 30 0 3.2 29 Max 6.64 1.84 52 20 6.2 74 N101010101010 7.2 Herefossfjord, utløp Mid 6.03 1.47 29 19 3.8 45 Min 5.72 1.11 11 6 2.8 24 Max 6.49 3.33 79 31 5.2 107 N111111111111 7.3 Herefossfjord, innløp N Mid 6.37 1.52 44 11 3.4 Min 6.13 1.14 23 4 2.5 Max 6.76 1.93 62 17 4.8 N1111111111 7.4 Tveitvatn, utløp Mid 5.29 0.56 1 48 3.0 6 Min 5.12 0.44 -5 30 2.4 0 Max 5.54 0.74 10 70 3.8 18 N111111111111 7.5 Uldal Mid 5.71 1.08 18 22 3.9 Min 5.20 0.86 -1 5 3.0 Max 6.40 1.37 30 53 5.9 N1111111111 7.6 Skjeggedalsåna nedstr. dos Mid 6.33 1.84 57 12 3.4 Min 5.84 1.03 21 2 2.7 Max 7.11 3.04 124 32 4.9 N1111111111 7.7 Skjeggedalsåna oppstr. dos Mid 4.99 0.41 -6 74 3.4 -2 Min 4.85 0.31 -12 51 2.2 -13 Max 5.26 0.57 -1 100 4.9 11 N111111111111 7.10 Kjærestrøm bru Mid 6.34 1.77 46 9 4.1 Min 5.93 1.42 18 0 2.8 Max 6.80 2.90 90 17 6.5 N1111111111 7.20 Ogge, 3 m dyp Mid 6.11 1.55 35 6 5.2 Min 5.95 1.12 19 1 3.8 Max 6.41 2.35 66 11 6.8 N33333 7.21 Ogge, 10 m dyp Mid 6.17 1.95 47 11 5.2 Min 6.02 1.54 27 2 4.4 Max 6.54 2.71 84 18 6.7 N33333 7.22 Ogge, 20 m dyp Mid 6.19 2.26 58 10 4.6 Min 6.03 1.57 29 6 4.4 Max 6.68 3.50 115 14 4.8 N33333 7.23 Ogge, 40 m dyp Mid 6.28 2.22 54 13 4.7 Min 6.13 1.74 36 6 4.5 Max 6.58 3.03 89 17 4.9 N33333 ekstra doseringstiltak høsten 2001 ble disse episodene mindre Øvre deler av vassdraget ekstreme enn de ellers kunne blitt, men representerer likevel et Vannkvaliteten i den kalkede nordøstre delen av vassdraget problem all den tid pH reduseres til under målet over timer/få (Herefossfjorden inn og pH-stasjonen ved Gauslå) var aksep- dager. Denne situasjonen er under ytterligere utbedring i for- tabel i mesteparten av perioden, se figur 2.2, 2.3 og 2.5,med bindelse med driftskontrollen (Høgberget 2002). Forholdsvis pH-verdier godt over 6.0. høy pH noen dager mellom de to episodene i januar skyldtes at det ble målt for lav styreverdi for pH, som ga for høy kalkdose I Uldalsgreina er vannkvaliteten blitt betaktelig bedre i forhold fra anlegget. til de siste år. I åtte av elleve prøver lå pH-verdiene i området

62 5.8-6.4 i 2001, og middelet for labilt Al har blitt halvert siden i fjor (figur 2.2 og 2.3). Det måles imidlertid fortsatt pH-verdier 7,00 ned mot 5.2 nedstrøms dosereren, samt at det registreres verdier av labilt Al over 40 µg/L (29.januar og 15.mars), så stabilite- 6,50 ten er fortsatt ikke helt tilfredsstillende. Årsaken til forbedring- en ligger bl.a. i at Skjeggedaldosereren har dosert mer kalk i forhold til vannmengden enn tidligere. 6,00

Kontinuerlige pH-data fra Hanefossen (sensoren er nå flyttet fra nedre del av Hovlandsåna; figur 2.6) viser også at vannkvalite- 5,50 ten i Uldalsgreina fortsatt er svært variabel, men at pH-nivået er noe høyere i 2001 enn tidligere. 5,00 jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01 Ogge Ved de to prøvetakingsrundene i juli og august 2001, var pH krøpet ned til omkring 6.0. Verdiene var svært jevne for alle de Figur 2.4. Resultater fra kontinuerlig pH-måling ved Boen Bruk. fire dypene med unntak av prøven fra 40 m i august (pH 6.25). Ogge ble kalket etter prøverunden på sensommeren, og i okto- berprøvene var pH-verdiene igjen oppe på nivået 6.4-6.8, med minimalverdi på 3 m og maksimalverdi på 20m dyp.

Kalsiumverdiene økte med vel 1 mg/L fra prøvetakingen i 7 august til i oktober. Som før kalking, ble det etter kalking funnet høyest kalsiumkonsentrasjon i prøvene fra dypene nærmest 6,5 bunnen (3.50 mg/L på 20 m). Årsaken til at en finner høyere kalsiumverdier på disse dypene er en kombinasjon av kalkingen og oppløsning av kalk fra bunnen som bidrar til å ”produ-

pH 6 sere” bufferkapasitet. pH-økningen er ikke alltid like tydelig fordi det også produseres CO2 ved nedbryting av organisk stoff. Det antas at CO2-konsentrasjonen er forholdsvis høy i de 5,5 dypere vannlag i Ogge fordi humusinnholdet er omlag 5 mg TOC/L. 5 jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01 Innholdet av labilt Al sank merkbart etter kalkingen. Høyeste verdi, 18µg/L, ble registrert 28.august på 10m mens maksimal- verdien på høstrunden var kun 6 µg/L. I høstprøvene fra 3 m og Figur 2.5. Resultater fra kontinuerlig pH-måling ved Gauslå. 10 m var innholdet av labilt Al nesten ned mot deteksjonsgren- sen, og dette skyldes trolig avgiftingseffekten av en høyere konsentrasjon av TOC i disse prøvene enn ved de andre dypene.

Herefossfj.ut Herefossfj.inn Tveitvatn ut 7 200

150

g/L 6,5 µ 100

LAl, 50 6 0 jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan-00 jan-01 jan-02

5,5 Uldal Skjeggedal kalka Skjeggedal ukalka 200

150 5

g/L jan.01 mar.01 mai.01 jul.01 sep.01 nov.01 µ 100

LAl, 50 Figur 2.6. Resultater fra kontinuerlig pH-måling ved Hanefossen i innløp 0 jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan-00 jan-01 jan-02 Herefossfjorden. Manglende kontinuitet skyldes driftstekniske problemer ved målingsstasjonen.

Figur 2.3. Labilt aluminium ved referansestasjonene Tveitvann-ut i østre del og Skjeggedal-ukalka i vestre del, samt Herefossfjorden-ut (tilløpet fra nordøst), utløpet av Herefossfjorden, Skjeggedal etter kalking og Uldalsgreina før samløpet med Rettåna fra Ogge.

63 3 Vannvegetasjon Artsmangfold Figur 3.1 viser antall taksa (arter og grupper av arter) per stasjon av cyanobakterier, grønnalger og rødalger. Mangfoldet har 3.1 Begroing på elvestasjoner i følge dataene ikke økt på de tre stasjonene i Skjeggedalsåna. Dette har trolig litt forskjellige årsaker. SKØ er ukalket, SKM Prosjektleder: Eli-Anne Lindstrøm (NIVA) ligger rett nedstrøms kalkdosereren, mens SKN i perioder har Medarbeidere: Randi Romstad (NIVA) og noe tilsig av forurensninger fra jordbruk. SKM og SKN har Jorunn Larsen (Bot. Inst., UiB) dessuten ustabilt substrat i perioder, dette reduserer både mengde og mangfold av begroingsorganismene. I hovedvassdraget har mangfoldet økt, økningen er mest markert ved GAU 3.1.1 Innledning (Gauslå) der antall taksa av cyanobakterier, grønnalger og rød- alger har økt fra 15 i 1995/96 til 30 i 2001. Lokaliteten rett ned- Overvåking av begroing i Tovdalsvassdraget i 2001 er en opp- strøms kalkdosereren ved Austadkilen (AUS) har det laveste følging av biologisk mangfold-prosjeketet som har pågått i mangfoldet i hovedvassdraget, sågar noe lavere enn referanse- vassdraget siden 1995 (Brandrud et al. 2000). Prøver av stasjonen ÅPÅ (Åpål). begroingssamfunnet ble samlet ved en befaring 3.-4. september 2001. Stasjonsplasseringen er gitt i figur 1.3. Metodikk for innsamling og bearbeiding av begroing er i henhold til standardi- Cyanobakterier, grønnalger og rødalger - antall taksa serte metoder. Ved prøvetaking vurderes elveleiets prosentvise 95/96 97/98 99/00 2001 dekning av makroskopisk synlige begroingselementer. Det inn- 35 samlede materiale analyseres i lupe/mikroskop og organismene 30 identifiseres så langt mulig. Det tas separate kiselalgeprøver ved 25 at det børstes et areal (ca 8 x 8 cm) av 10 tilfeldig valgte sten. 20 15 Materialet blandes og en delprøve tas ut. Prøven prepareres for 10 opptelling av kiselalgeskall og prosentvis forekomst av de ulike 5 arter regnes ut på grunnlag av minst 300 talte skall. 0 SKØ SKM SKN ÅPÅ AUS HER GAU SUN MOL For å illustrere og tall feste tilstanden mht. forsuring er det Figur 3.1. Antall taksa (arter og grupper av arter) av cyanobakterier, beregnet FF-indeks (indeks for forsuringsfølsomhet). Organis- grønnalger og rødalger. Ukalkede lokaliteter er SKØ og ÅPÅ, resten er mene gis en verdi etter grad av forsuringsfølsomhet, se tabell kalket. Tovdalsvassdraget 1995/96, 1997/98 og 1999/2000 og 2001. 3.1. Litt forsuringsfølsomme organismer får verdien 0,25, noe følsomme 0,50, moderat følsomme 0,75 og klart følsomme arter gis verdien 1,0. Forsuringsfølsomhet er basert på data fra Artssammensetning og forsuringsfølsomhet Lindstrøm (1992) og justert noe i henhold til senere erfaringer. Figur 3.2 viser begroingssamfunnets forsuringsfølsomhet, tall- Ved beregning av indeksen summeres alle forsuringsømfintlige festet i form av FF-indeks, på tre stasjoner i Skjeggedalsåna og arter i prøven etter at de er vektet i henhold til sin spesifikke føl- fem i hovedvassdraget i august/september 95/96, 97/98, 99/00 somhet. Prøver med mange arter i kategorien moderat (0,75) og og 2001. Etter start av kalking har FF-indeks økt svært lite på klart (1,0) forsuringsfølsomme vil således få høy indeks. Det tas stasjonene i Skjeggedalsåna. Dette har som nevnt ovenfor under ikke hensyn til organismens mengde, bare tilstedeværelse. artsmangfold litt forskjellige årsaker. I hovedvassdraget har FF- Kiselalgesamfunnet er ikke med i beregningene. indeks økt på alle kalkede stasjoner (GAU, HER, SUN, MOL). I 2001 var økningen mest markert på GAU (Gauslå), her har FF- indeks økt fra i snitt 1,25 i 1995/96 til 5,5 i 2001. På referan- Tabell 3.1. Kategorier av forsuringsfølsomhet - anvendt på sestasjonen ÅPÅ (Åpål) øverst i vassdraget har FF-indeks vært begroingsalger i rennende vann (Lindstrøm 1992). tilnærmet uendret (mellom 1,6 og 2,0) i hele prosjektperioden (1995-2001). I 2001 var dette klart lavere enn på GAU. Følsomhetskategori Laveste pH Verdi toleranse Etter at observasjonen startet i 1995 ble flere forsuringsføl- somme alger observert for første gang i 2001 på stasjonene Ikke følsom < 5.0 0 GAU, SUN og MOL. Litt => 5,0 0,25 Noe => 5,3 0,50 Mengdemessig forekomst Moderat => 5,7 0,75 I hele prosjektperioden har det vært masseforekomst av den for- Følsom => 6,0 1,0 suringsbegunstigede trådformede grønnalgen Zygogonium sp3 i store deler av Tovdalsvassdraget, se figur 3.3 som viser dekningsprosent av Zygogonium på 2 stasjoner i Skjeggedalsåna. Data er 3.1.2. Resultater framkommet ved manuell vurdering av dekningsprosent langs et gitt transekt tvers over elva. SKØ er ukalket, mens SKM ligger Resultatene av de generelle begroingsobservasjonene er vist i 0,5 kilometer nedstrøms kalkdosereren som startet høsten 1996. vedlegg B.1, kiselalger i vedlegg B.2. Som for de øvrige vass- Figuren viser et eksempel på at forekomst av denne type grønn- drag der begroingssamfunnet inngår i kalkingsovervåkingen gis alger reduseres rett nedstrøms en kalkdoserer. Kalkdosereren i kun korte kommentarer til resultatene. Skjeggedalsåna har stått stille i perioder, det er trolig årsaken til den økte trådalgeforekomsten på SKM i 1998/99.

64 ukalket 97/98 99/00 2001 Figur 3.5 viser forekomst av 4 moderat forsuringsfølsomme 6 alger (FF-verdi 0,5, se tabell 3.1); 2 cyanobakterier og 2 tråd- formede grønnalger. Felles for alle er større utbredelse og stør- 4 re forekomst etter start av kalking. Observasjonene så langt tilsier at mengden av disse forsuringsfølsomme algene varierer 2 svært mye fra år til år. Det skulle tilsi at forholdene i vassdraget er noe ustabile (gjelder trolig vannkjemiske forhold).

0 SKØ SKM SKN ÅPÅ GAU HER SUN MOL

Figur 3.2. FF-indeks (indeks for forsuringsfølsomhet) basert på forekomst av forsuringsfølsomme cyanobakterier og grønnalger på "ukalke- Cyanobakteren Scytonea mirablie de" lokaliteter (alle i 95/95 og senere bare referanselokaliteter), 97/98 H-95 H-96 H-97 H-98 H-99 H-00 H-01 (kalket 2/3 år), 99/00 (kalket 3/4 år) og 2001 (kalket 5 år). Tovdalsvass- 75 draget 1995-2001. 50

0 SKØ 100 SKØ SKM SKN ÅPÅ AUS GAU SUN MOL SKM % dekning av elveleiet 80 Cyanobakteren Stigonema (flere arter) 60 20 % 40 15

20 10 5 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 0

% dekning av elveleiet SKØ SKM SKN ÅPÅ AUS GAU SUN MOL

Figur 3.3. Dekningsprosent av trådformede grønnalger i på 2 lokaliteter Grønnalgeslekten Bulbochaete i Skjeggedalsåna; SKØ (oppstrøms doserer) og SKM (0,5 km ned- 20 strøms). Aug./sept. 1995-2001. Lys pil: Anleggsarbeider rett oppstrøms 15 SKM. Svart pil: Oppstart kalking høsten 1996. 10 Øker avstanden fra kalkdoserer ser det ikke ut til at kalkingen 5 har samme effekt, se figur 3.4 som viser prosent dekning av trå- 0 % dekning av elveleiet SKØ SKM SKN ÅPÅ AUS GAU SUN MOL dalger på en ukalket (ÅPÅ) og en kalket (GAU) stasjon i hovedvassdraget. GAU ligger mer enn 10 km nedstrøms kalkdoserer. Grønnalgen Klebsormidium rivulare De to stasjonene presentert i figur 3.4 er fysisk sett svært like 20 og burde sånn sett ha omlag lik algedekning. Etter 5 år med kal- 15 king var fremdeles trådalgeforekomsten på den kalkede stasjo- 10 nen (GAU) påfallende stor og dekket over 60% av elveleiet i september 2001 (Lindstrøm & Johansen 2001). 5 0

% dekning av elveleiet SKØ SKM SKN ÅPÅ AUS GAU SUN MOL

ÅPÅ 100 Figur 3.5. Forekomst av noen cyanobakterier og trådformede grønn- GAU alger i følsomhetskategori 0,5 "noe følsom". Tovdalsvassdraget 1995- 80 2001.

60 % 40 Kiselalger 20 Resultatene av kiselalgeanalysene er vist i vedlegg B.2. Kiselalgesamfunnet er fremdeles sterkt preget av forsuringsto- 0 lerante arter, men innslaget av arter med pH optimum >5,5 er 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 jevnt økende.

Figur 3.4. Elveleiets prosent dekning av den trådformede grønnalgen Zygogonium sp3 på 2 stasjoner i hovedvassdraget: ÅPÅ (ukalket ) og Artsmangfold-kiselalger GAU (kalket). Tovdalsvassdraget august/september 1995-2001. I 1995/96 ble det registrert i alt 35 arter/taksa av kiselalger. Tilsvarende tall for 1997/98 var 44, 47 for 1999/2000 og 50 i 2001. Selv om ikke artsantall per periode eller stasjon har økt nevneverdig etter 1996, har det vært økende innslag av arter

65 med pH optimum >5,5. Det er ingen åpenbare forskjeller i % forekomst av 4 forsuringsfølsomme kislealger - gj.snitt for alle lokaliteter der de er registrert mangfold på kalkede og ukalkede lokaliteter. Innsjølokalitetene 30,0 har jevnt over høyere mangfold enn elvelokalitetene. 25,0 20,0 15,0 Tidsutvikling i pH 10,0 På grunn av noe varierende resultater for den enkelte stasjon er 5,0 data for alle ukalkede og kalkede stasjoner slått sammen i 0,0 Figur 3.6, som viser tidsutviklingen i pH beregnet på grunnlag H-95 H-96 H-97 H-98 H-99 H-00 H-01 av prosentvis forekomst av kiselalger (Stevenson m. fl. 1991). Data for kalkede lokaliteter i Skjeggedalsåna (SKM og SKN) er Navi rad Cymb gra Brac vit Achn min ikke med i beregningene. Data for innsjøene Mårvatn (MÅR) og Finnslandsvatn (FIN) er tatt med selv om de ikke inngår i Figur 3.7. Forekomst av 4 forsuringsfølsomme kiselalger. Gjennom- den rutinemessige kalkingsovervåking av Tovdalsvassdraget. I snittlig prosentandel av kiselagesamfunnet på lokaliteter hvor de er følge beregningene har det været en økning tilsvarende 0,25 til funnet. Tovdalsvassdraget 1995-2001. 0,3 pH enheter på kalkede elvestasjoner siden 1996, og en mindre økning på de ukalkede, ca 0,02 pH enheter. Blant innsjøene er det først og fremst de kalkede (HER, MÅR) som tilsier økt pH. I Mårvatn har det i følge 2001-dataene vært en økning på 3.2 Makrovegetasjon hele 0,5 pH enheter siden start av kalking. Prosjektleder: Stein W. Johansen Norsk institutt for vannforskning

pH beregnet - elvestasjoner ukalket (SKØ, ÅPÅ) - kalket (AUS, GAU, SUN, MOL) 3.2.1 Innledning 5,6 ukalket 5,5 kalket fra 97 Kalkingsovervåkningen i Tovdalselva mhp. makrovegetasjon 5,4 kom i gang i 1995 i forbindelse med prosjektet ”Effekter av 5,3 kalking på biologisk mangfold i Tovdalsvassdraget”. Resultater 5,2 fra perioden 1995-1998 er rapportert i Brandrud et al. 1999 og

5,1 Brandrud et al. 2000. Årsrapporten for perioden 1999-2000 H-95 H-96 H-97 H-98 H-99 H-00 H-01 (Lindstrøm m.fl. 2002) har følgende oppsummering: ”På 15 lokaliteter (12 elvestasjoner og 3 innsjøer) er det i perioden 1995-2000 registrert 16 makrofytter og 10 moser. Det er pH beregnet - innsjøer 5,8 ikke registrert tilfang av nye arter på overvåknings-lokalitetene FIN MÅR HER 5,7 som ikke tidligere er registrert i ikke-forsurete eller lite forsu- 5,6 rete innsjøer/tjern (refugier) i vassdraget. Reetableringen av 5,5 5,4 forsuringsfølsomme arter har gått langsomt og det er bare rød- 5,3 mesigdmose (Blindia acuta) og storblærerot (Utricularia vul- 5,2 garis) som har vist stabile forekomster der disse har etablert seg 5,1 5 etter kalking. Redusert vitalitet og stedvis begynnende avdød- H-95 H-96 H-97 H-98 H-99 H-00 H-01 ing på den dominerende, forsuringsbegunstigete (acidofile) vannmosen elvetrappemose (Nardia compressa), var særlig Figur 3.6. Tidsutvikling for pH, beregnet på grunnlag av prosentvis fore- påtagelig fra 1996 til 1997. Fra og med 1998 ble det observert komst av ulike kiselalger.Øverst: Snitt av 2 ukalkede stasjoner (SKØ, nye grønne skudd i de nedvisnede bestandene flere steder. ÅPÅ) og 4 kalkede (AUS, GAU, SUN, MOL). Nederst: Data fra innsjøer. Elvetrappemose synes å ha beholdt sin arealutbredelse med Tovdalsvassdraget 1995-2001. unntak av partier rett nedstrøms doserere som direkte er på- virket av kalkslam. Krypsiv har vist økning i årsvekst og arealutbredelse både på kalkede og ikke kalkede lokaliteter i peri- Forsuringsfølsomme kiselalger oden etter 1996. Gunstig klima med milde nedbørrike vintre og Forsuingsfølsomme kiselalger opptrer spredt og i lite antall, generelt økende årsavrenning i perioden, har sørget for gode også etter kalking. Det er stort sett bare 2 arter som har fått vekstforhold med lite tap av planter. Kalkingen synes ikke å ha mengdemessig betydning; Achnanthes minutissima og Brac- gitt krypsiv spesielt gunstige vekstvilkår.” hysira vitrea. Figur 3.7 viser tidsutvikling i forekomst av disse og 2 andre forsuringsfølsomme arter, her er data gitt som gjen- Fra og med 2001-sesongen går mye av biologisk mangfold pro- nomsnittlig prosentandel på alle lokaliteter der de er observert. sjektet i Tovdalsvassdraget over i ordinær kalkingsovervåkning Verken A. minutissima eller B. vitrea ble observert før kalking. og resultatene rapporteres i denne serien. Senere har disse utgjort en markert del av samfunnet på kalkede stasjoner. Begge er vanlige i norske vassdrag og er tolerante for Kalkingsovervåkningen i 2001 ulike typer miljøpåvirkkning. Vegetasjonsregistreringene ble foretatt 3.-4. september 2001. Standard metodikk for vegetasjonsovervåkning er benyttet, her- under registrering av vannplanter (karplanter, kransalger og

66 vannmoser) etter en semikvantitativ skala, samt populasjons- Mårvatn. På Gauslå ble det registrert en ny art, den forsurings- prøver av krypsiv og vannmoser. Stasjonsnettet etablert for følsomme Myriophyllum alterniflorum (vanlig tusenblad). Med overvåkning i perioden 1995-2000 er undersøkt i 2001 med få unntak av denne nye forekomsten er forholdene lite endret fra unntak. På 3 stasjoner (VÅG, BÅS og HOM) er det bare tatt perioden 1995-2000. Innslaget av forsuringsfølsomme arter er populasjonsprøver av krypsiv for å følge med på vitaliteten av lite, og det er fortsatt bare storblærerot (Utricularia vulgaris) denne planten (figur 1.3). Lokalitetene i Finnslandsvatn og og rødmesigdmose (Blindia acuta) som har vist stabile fore- Mårvatn er slått sammen til en pr. innsjø. komster der disse har etablert seg etter kalking. Arter av Fontinalis (elvemose) har så langt ikke etablert seg på noen av overvåkningslokalitetene. Reetableringen av forsuringsføl- 3.2.2 Resultater somme arter går derfor meget langsomt.

Resultatet av vegetasjonsregistreringene på de ulike lokaliteter Når det gjelder utbredelse og mengdemessig forekomst er det er satt opp i tabell 3.2. fortsatt krypsiv (Juncus supinus) og elvetrappemose (Nardia compressa) som har størst utbredelse og danner de største Artsmangfold og forsuringsfølsomme arter bestander på de fleste lokaliteter. I 2001 ble det registrert 14 karplanter og 9 moser på overvåk- ningslokalitetene inklusive de to innsjøene Finnslandsvatn og

Tabell 3.2. Vannvegetasjon (karplanter og moser) i Tovdalsvassdraget 3.-4. september 2001. Skjeggedalsåna: SKØ oppstrøms doserer (ML 488 137), SKM ca. 200 m nedstr. doserer (ML 493 135), SKN ca. 800(-1000) m nedstr. doserer (ML 49 12). Åpål ÅPÅ (ML 586 105), Austadkilen ved Bås (nedstr. doserer) (ML 599 072), AUS1 strykparti, AUS2 stille parti. Gauslå N; GAU1 i strykstrekning (ved stor, gammel forbygning) (MK 64 93), GAU2 stillefly- tende parti nedstrøms. Herefossfjorden HER (MK 616 830), Sundtjørnfossane; SUN rett nedstøms. Herefossfjorden. (MK 600 780). Mollestad bru nedstr. Flaksvatn MOL (MK 528 650), Finnslandsvatn FIN (MK 478 801), Mårvatn MÅR (MK 475 795). Hyppigheten av artene er angitt etter følgende skala: 1: sjelden (< 5 forekomster), 2: spredt, 3: vanlig, 4: lokalt dominerende, 5: dominerende på store deler av lokaliteten *= forsuringsfølsomme arter.

SSSÅAAGG HSMFM KK K P UU A A E UO I Å Ø M N Å S1 S2 U1 U2 R N L N R KORTSKUDDSPLANTER vass-reverumpe Alopecurus aequalis 2 stivt brasmegras Isoetes lacustris 1 1 1 4 122 mykt brasmegras Isoetes echinospora 2 1 1 3 232 tjønngras Littorella uniflora 42 242 botnegras Lobelia dortmanna 3 2 1 3 2 444 evjesoleie Ranunculus reptans 2 LANGSKUDDSPLANTER krypsiv Juncus supinus 1124153 3 52454 tusenblad Myriophyllum alterniflorum*2 Gyttjeblærerot Utricularia intermedia 312 3 2 24 2 småblærerot Utricularia minor 1 1 1 242 storblærerot Utricularia vulgaris*132 FLYTEBLADSPLANTER gul nøkkerose Nuphar lutea 223 hvit nøkkerose Nymphaea alba coll. 23 flótgras Sparganium angustifolium 2 2 221 VANNMOSER Rødmesigdmose Blindia acuta*113211 Vrangklomose Drepanocladus exannulatus*1 dymose Gymnocolea inflata 222 2 2 2 mattehutre Marsupella emarginata 11 12 1 Elvetrappemose Nardia compressa 52352 5 2 2421 vanlig bjørnemose Polytrichum commune 21 3 buttgråmose Rhacomitrium aciculare 1122131 Bekketvebladmose Scapania undulata 11 1 23 2 2 22 Horntorvmose Sphagnum auriculatum 1 131 SVAMPER Ferskvannssvamp Spongilla sp 33 DIVERSITET (ant. karplanter) 1 1 1 6 2 6 4 9 10 2 11 8 9 DIVERSITET (ant. karplanter+moser) 5 5 5 12 8 6 11 13 11 7 17 11 11

67 Vekst av krypsiv Endringer i mosevegetasjon Årstilvekst av krypsiv for 2001 er fremstilt i figur 3.8 og 3.9 Den mest markerte endring i mosevegetasjonen har vært redu- sammen med tidligere målinger fra perioden 1995-2000. Års- sert vitalitet og stedvis begynnende avdøding på den domine- tilveksten gikk ned på samtlige elvelokaliteter i 2001 i forhold rende, forsuringsbegunstigete (acidofile) vannmosen elvetrap- til 2000 og er den laveste eller blant de laveste siden målingene pemose (Nardia compressa). Dette ble spesielt observert på startet i 1995. Dette gjelder både for ukalkede og kalkede loka- lokaliteter tett nedstrøms kalkdosererne i 1997, men også på liteter. For innsjølokalitetene er forholdene noe mer variert. I lokaliteter et godt stykke nedstrøms. Dette inntrykket av døende referansesjøen Finnslandsvatn var årstilveksten dårligere i for- og lite vital elvetrappemose var også markert i 1998 og har spe- hold til den beste perioden 1998-2000 og blant de dårligste i sielt vedvart på lokalitetene tettest opptil dosererne også frem til hele måleperioden. I Mårvatn som er kalket fra seinhøsten 1998 2001. Samtidig med dette lite vitale preget på mosemattene ble viste målingene både dårligere og bedre vekst enn tidligere i det flere steder allerede i 1998 observert enkelte små grønne perioden. På lokaliteten i Herefossfjorden synes årstilveksten å skudd i de gråhvite mosemattene. Denne tendensen har økt i ha stabilisert seg på et noe høyere nivå etter kalking, mens det perioden 1999-2001 og det er nå observert grønne skudd i tid- i Vågsdalsfjorden ble målt den dårligste tilveksten siden ligere lite vitale mosematter på samtlige lokaliteter i større eller målingene startet før kalking. mindre grad. Dette tyder på at elvetrappemosen er i stand til å gjenoppta veksten etter en periode med dårlige vekstforhold. Når det gjelder arealutbredelse av krypsivbestander, synes ikke denne å ha økt på overvåkningslokalitetene i 2001 i forhold til En viktig illustrasjon på dette er tidsutvikling i dekningsgraden situasjonen i 2000. Også observasjoner ellers spredt langs vass- av elvetrappemose på lokalitetene Åpål (referanse) og Gauslå draget tyder på at det ikke var mer bestander i overflaten enn (kalket), se figur 3.10. Begge lokaliteter hadde stor mosedek- foregående år. Det er rimelig å anta at flommen på senhøsten ning (>80%) før kalking. Fra 1997-sesongen begynte en å regis- 2000 hadde en bremsende effekt på den observerte krypsiveks- trere en svak nedgang i dekningsgrad på Gauslå med et mini- pansjonen de senere år ved at det har blitt noe erosjon og tyn- mum i 1999. I 2000 og 2001 har dekningen tatt seg noe opp ning i bestandene. Tilveksten i løpet av vekstperioden etter igjen, men er fortsatt lavere enn det opprinnelige nivået fra før flommen har likevel klart å etterfylle slik at det totale bildet kalking. Den svake nedgangen skyldes trolig avgang av lite synes lite endret fra situasjonen før flommen i 2000. vitale og døende mosebestander. Nedgangen er imidlertid beskjeden og synes å ha stagnert, noe som viser at mosen behol- der habitatet sitt selv i dårlige tider. Dette er en viktig observa- 100 1995 sjon i forhold til spørsmålet om biologisk mangfold og reeta- 90 1996 blering av forsuringsfølsomme arter. Siden elvetrappemosen 80 1997 fortsatt synes å kunne vokse i en kalket vannkvalitet er det der- 70 1998 60 1999 for sannsynlig at den fortsatt vil oppta store arealer og dermed 50

rsskudd (cm) 2000 hindre andre arter i å etablere seg. Den videre utvikling vil vise

å 40 2001 om elvetrappemosen vil holde seg på plass eller om den lang- 30 20 somt vil forsvinne og erstattes av andre arter. lengde 10 0 Når det gjelder de andre mosesamfunn i vassdraget er det påvist ÅPÅ BÅS AUS HOM GAU MOL SKN bare mindre endringer. Det er fortsatt registrert en viss nyeta- blering av rødmesigdmose (Blindia acuta) og bekketvebladmose Figur 3.8. Lengde av årsskudd av krypsiv på elvelokaliteter i Tovdals- (Scapania undulata) i de områder hvor også elvetrappemosen vassdraget 1995-2001. ÅPÅ og BÅS er ukalket referanse. De andre vokser. Disse har foreløpig ingen arealmessig betydning i for- lokaliteter er kalket fra høsten 1996. hold til elvetrappemosen. På arealer i gruntområder som ofte tørrlegges er det fortsatt bare ubetydelige endringer og en ser ingen effekt av kalkingen.

100 100 1995 ÅPÅ referanse GAU kalket 90 1996 90 80 1997 80 70 1998 70 60 1999 50 2000 60 rsskudd (cm)

å 40 2001 50 30 20 40 % dekning lengde 10 30 0 20 FIN 1 FIN 2 MÅR 1 MÅR 2 HER VÅG 10 0 Figur 3.9. Lengde av årsskudd av krypsiv på innsjølokaliteter i Tovdals- 1995/96 1997 1998 1999 2000 2001 vassdraget 1995-2001. FIN= Finnslandsvatn, ukalket referanse. MÅR= Mårvatn, kalket fra seinhøst 1998, HER= Herefossfjorden og VÅG= Figur 3.9. Elvetrappemose (Nardia compressa) på Åpål (referanse) og Vågsdalsfjorden (i Skjeggedalsgreina) er kalket fra høsten 1996. Gauslå (kalket) i perioden 1995-2001. Prosent dekning basert vesentlig på undervannsfoto.

68 4 Bunndyr 4.3 Resultater og diskusjon

Artene som ble funnet i 2001 er vist i vedlegg C.1 og C.2. Alle Forfatter: Godtfred A. Halvorsen, LFI-Bergen artene er registrert tidligere i Tovdalsvassdraget i biologisk mangfold prosjektet.

4.1 Innledning Prøvene viser at faunaen i den kalkede delen av Skjeggedalsåna har begynt å respondere på kalkingen. Den moderat følsomme Det har pågått undersøkelser av bunndyr i Tovdalsvassdraget steinfluen Isoperla sp. ble funnet for første gang på St. 2 i høst- fra høsten 1995 til ut 2000 under programmet ‘Effekter av kalk- prøvene. Dette er første registrering av en moderat følsom art på ing på biologisk mangfold’. Resultater fra bunndyrsundersøk- lokaliteten siden undersøkelsene begynte høsten 1995. Tidlig- elsene er publisert i Brandrud et al. (1999, 2000), og flere rap- ere har den vært etablert lenger nedstrøms i Skjeggedalsåna på porter er under bearbeidelse. Overvåkingsprogrammet startet St. 9, i hvert fall fra våren 1999 da denne stasjonen ble oppret- fra og med våren 2001. tet. Arten ble også funnet i høstprøvene på den ukalkede St. 1 i Skjeggedalsåna. Videre undersøkelser vil vise om de vannkjemiske forholdene gode nok til en permanent etablering av arten 4.2 Materiale og metoder på denne stasjonen. Forsuringsindeksen i Skjeggedalsåna er dermed 0.5 - moderat forsuringsskade - for alle lokalitetene i Alle lokalitetene i rennende vann fra biologisk mangfold pro- elva høsten 2001, mens verdiene for våren viser sterk forsu- sjektet ble beholdt med unntak av en i den ukalkede delen av ringsskade på den ukalkede St. 1, og betydelig skade på den Tovdalselva (St. 4-1 BÅS, Brandrud et al. 1999). I tillegg ble kalkede St. 2. Stasjon 9 lengst nede i elva har indeksverdi 0.5, det valgt ut 8 nye lokaliteter, slik at vi totalt undersøkte 15 loka- noe som viser moderat forsuringsskade. Moderat følsomme liteter i rennende vann i 2001. Lokalitetene er beskrevet i tabell arter har vært tilstede på denne lokaliteten siden høsten 1999. 4.1, og lokaliseringen er vist i figur 1.3. Den første prøven på denne lokaliteten fra våren 1999, to år etter at kalkingen startet, viste forsuringsindeks 0, dvs. sterk forsuringsskade.

Tabell 4.1. Lokaliteter i overvåkingsprogrammet i 2001. De kalkede lokalitetene i Tovdalselva viser at faunaen har Lokalitetsbetegnelser i parantes er fra “Biologisk mangfold respondert på kalkingen. I 2001 ble den meget følsomme døgn- prosjektet”. fluen Baetis rhodani (Pictet) funnet på alle lokalitetene fra St. 5, rett oppstrøms Gauslåfjorden, og ned til Birkeland. De to Lokalitet UTM Kalkingsmetode kalkede lokalitetene ovenfor St. 5 (St. 4 og St. 15) hadde begge referanse en forsuringsindeks på 0.5 om våren. Ett individ av den moderat følsomme steinfluen Diura nanseni (Kempny) ble for første Skjeggedalsåna gang registrert på St. 4 våren 2001. Dette er den første registrer- St. 1 (SKØ) ML491138 ukalket ingen av en moderat følsom art på lokaliteten. Høsten 2001 var St. 2 (SKM) ML493129 doserer imidlertid forsuringsindeksen 0 igjen. Den nye lokaliteten St. St. 9 (SKN) ML513063 doserer 15, som ligger mellom St. 4 og St. 5, hadde moderat følsomme arter i både vår og høstprøvene. At ingen sterkt følsomme arter Tovdalselva har blitt funnet ovenfor St. 5 skyldes antagelig avstand til refu- St. 3 (ÅPÅ) ML584108 ukalket gielokaliteter og problemer med spredning. B. rhodani etablerte St. 4 (AUS) ML600074 doserer seg på St. 5 første våren etter kalking, sammen med andre for- St. 5 (GAU1) MK646937 doserer suringsfølsomme arter (Brandrud et al. 2000). Denne lokalite- St. 6 (HAG) MK593772 doserer ten ligger like ved en kjent refugielokalitet (Lindstrøm et al., St. 15 MK656999 doserer rapport fra biologisk mangfold prosjektet, i trykk). Mellom St. St. 16 MK560687 doserer 5 og St. 15 har Tovdalselva lange partier med sakteflytende vann. St. 15 er det første strykpartiet som gir arten et brukbart Kleplandsåna / Hovlandsåna habitat. At arten ikke er etablert der ennå skyldes derfor heller St. 10 MK404984 skjellsand at det tar tid å spre seg oppstrøms elva, enn at det er for dårlige St. 11 MK419935 doserer vannkjemiske forhold på lokaliteten. Det kommer ingen side- elver av betydning inn på strekket mellom disse to lokalitetene. Vatnedalselva Den samme årsaken gjelder også for St. 4. Også her har elva St. 12 MK459020 ukalket lange sakteflytende partier uten strykstrekninger. I tillegg er St. 13 MK492035 doserer distansen mellom St. 4 og St. 15 omtrent dobbelt så lang som mellom St. 5 og 15. Stasjon 4 er også litt spesiell. Den ligger i Rettåna et kraftig stryk like nedenfor dosereren på Bås, og bunnen er St. 14 MK550865 innsjøkalking, doserer utsatt for sedimentering av kalkpartikler. Dikeelva D. nanseni ble også registrert på den ukalkede stasjonen i St. 17 MK537665 innsjøkalking Tovdalselva (St. 3) høsten 2001. Ett individ av denne arten ble også funnet på lokaliteten for første gang høsten 2000. Ellers var det bare forsuringstolerante arter på denne lokaliteten.

69 Vatnedalselva hadde bare tolerant arter på den ukalkede (St. 11) Det er ingen antydning i våre prøver til at den store flommen og på den kalkede lokaliteten (St. 12). Forsuringsindeksen indi- høsten 2000 har hatt noen negativ effekt på bunndyrsamfunnet. kerer at kalkingen ikke har vært tilfredstillende i denne elva. Høstprøvene i 2000 ble tatt rett før regnværet og flommen Høstprøvene på St. 12 var imidlertid vanskelige å ta på grunn av startet. Våren 2001 er den beste siden undersøkelsene startet i høy vannstand på denne lokaliteten. 1995 med hensyn på følsomme arter i Tovdalsvassdraget.

Den kalkede lokaliteten i Hovlandsåna (St. 11) ser ut til å ha en etablert bestand av B. rhodani. Det må imidlertid tas et lite forbehold, da bare ett individ ble funnet høsten 2001. I tillegg har Ukalkede lokaliteter 1.00 lokaliteten flere moderat følsomme arter. Indeks 1 har verdien 1 a) for både vår og høst, dvs. ingen forsuringsskade. Den mer rea- listiske indeks 2 har verdien 0.6 om våren og 0.51 om høsten. 0.75 Dette viser at kalkingen har hatt effekt, men at det fremdeles er et stykke igjen før kalkingen i Hovlandsåna kan sies å være full- stendig effektiv. Den ukalkede lokaliteten i Kleplandsåna (St. 0.50 10) viser moderat forsuringsskade. Den moderat følsomme steinfluen Isoperla sp. er tilstede både vår og høst. Denne loka- Indeks 1 / 2 liteten ligger like ovenfor kalkdosereren, og lokaliteten er også 0.25 skjellsandkalket. Det er usikkert om tilstedeværelsen av Isoperla sp. skyldes skjellsandkalkingen, eller at den er en følge av at faunaen nedenfor dosereren har respondert på kalkingen 0.00 slik at arten har klart å etablere seg i den ukalkede delen. h95 v96 h96 v97 h97 v98 h98 v99 h99 v00 h00 v01 h01 Stasjon 14 ligger nederst i Rettåna, en av utløpselvene fra Ogge. År En av sidevassdragene til denne elva har blitt kalket med doserer (Kateråsåna). I tillegg er Ogge innsjøkalket. St. 14 hadde mode- Kalkede lokaliteter rat følsomme arter i vårprøvene, og i høstprøvene ble også 3 1.00 individer av B. rhodani påvist. Indeks 2 antyder en moderat for- b) suringsskadet lokalitet. 0.75 Stasjon 17 ligger nederst i Dikeelva, rett før utløpet i Flakks- vatn. Dette er den andre utløpselva fra Oggevatn. Det ble bare tatt prøver på lokaliteten om høsten. B. rhodani er tilstede også 0.50 her, og indeks 2 indikerer en moderat forsuringsskadet lokalitet. Indeks 1

Figur 4.2 viser gjennomsnittet av de to forsuringsindeksene i de 0.25 ukalkede og de kalkede lokalitetene i Tovdalsvassdraget. Begge indeksene viser en økning etter at kalkingen startet høsten 1996. Vassdraget var sterkt forsuringsskadet før kalking. Fem år etter 0.00 viser indeksene at bunnfaunaen på de kalkede lokalitetene har h95 v96 h96 v97 h97 v98 h98 v99 h99 v00 h00 v01 h01 respondert, og de kalkede lokalitetene har nå indeksverdier År rundt 0.5, dvs. moderat forsuringsskadet.

1.00 Kalkede lokaliteter Indeksverdiene på de ukalkede lokalitetene viser også en ten- c) dens til økning fra 2000. Tilstedeværelsen av moderat følsomme arter på de ukalkede lokalitetene i Skjeggedalsåna og i 0.75 Tovdalselva kan indikere en generell bedring av vannkvaliteten som følge av reduserte utslipp av svovel, men det er for tidlig å dra noen konklusjoner om dette. Sannsynligvis skyldes tilstede- 0.50 værelsen av disse artene at kalkingen nedenfor lokalitetene gir følsomme arter mulighet for kolonisering. Om vannkvaliteten Indeks 2 gjennom året er god nok til at de kan etablere levedyktige popu- 0.25 lasjoner gjenstår det å se. Indeksverdiene fra St. 10 i Kleplands- åna inngår også i figur 4.2 a. og bidrar til økningen i gjennom- snittsverdiene. Årsakene til at det finnes moderat følsomme 0.00 arter her kan være de samme som for St. 1 og St. 3. Her kan h95 v96 h96 v97 h97 v98 h98 v99 h99 v00 h00 v01 h01 imidlertid også skjellsand-kalkingen rett ovenfor lokaliteten År bidra til at moderat følsomme arter kan eksistere.

Figur 4.2. Gjennomsnittsverdier av forsuringsindeks 1 og 2 i de ukalkede (a) og de kalkede (b,c) lokalitetene i Tovdalsvassdraget fra 1995 til 2001. De øvre 95 % konfidens-intervallene er vist for hver innsamling. Kalkingen startet etter at høstprøvene var tatt i 1996.

70 5 Fisk Andre typer av histologiske forandringer omtales bare hvis de kan settes i sammenheng med metallakkumuleringen. 5.1 Anadrom fisk

Bjørn Mejdell Larsen1, Hans Mack Berger1, Einar Kleiven2, 5.1.3 Resultater og diskusjon Agnar Kvellestad3 og Laila Saksgård1 5.1.3.1 Ungfiskundersøkelser 1Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim Laks 2Norsk institutt for vannforskning – Sørlandsavdelingen, Ungfiskundersøkelser på begynnelsen av 1980-tallet (Saltveit Televeien 3, 4879 Grimstad 1984), og undersøkelsene i 1995 og 1996 påviste ikke laksunger 3Veterinærinstituttet, Postboks 8156, Oslo dep., 0033 Oslo i noen del av Tovdalselva (figur 5.1). Det var først i 1997 og 1998 at de første laksyngel ble fanget i nedre del av vassdraget. Etter det har utbredelsen økt langsomt, og i 2000 ble det for 5.1.1 Innledning første gang funnet naturlig produsert laksyngel også ovenfor Flakksvatn. I 2001 ble det påvist laksyngel på ni av de 14 sta- Det er tidligere gjennomført ungfiskundersøkelser i Tovdals- sjonene som ble undersøkt, og laksyngel ble funnet helt opp til elva på begynnelsen av 1980-tallet (Saltveit 1984). I forbindelse utløpet av Herefossfjorden. Våren 2000 og 2001 ble det lagt ut med kalkingstiltakene i vassdraget startet NINA en overvåking rogn fordelt på flere områder mellom Herefossfjorden og av ungfiskbestandene av laks og ørret i lakseførende del av Flakksvatn. Dette materialet ble merket slik at det kunne identi- vassdraget nedenfor Herefossfjorden i 1995 (Larsen 1998). fiseres fra naturlig produsert laksyngel på strekningen. Ved kon- Dette ble videreført etter samme opplegg i 1996-2001. Tovdals- trollfiske i august 2000 var 47 % av fangsten villfisk og 53 % elva inngår i reetableringsprosjektet, og det er gjennomført til- fra rognplantingen (Barlaup et al. 2001). Ved fiske i august leggsundersøkelser for å vurdere resultatet av utsettinger av 2001 ble det ved ungfiskovervåkingen funnet 8 laksyngel og 6 laksyngel i vassdraget i 1997 (Hindar & Johnsen 1999) og eldre laksunger på strekningen mellom Herefossfjorden og utlegging av øyerogn i 2000 (Barlaup et al. 2001) og 2001 Flakksvatn (vedlegg D.1). Av disse var 6 laksyngel (80 %) og 2 (Barlaup et al. upublisert materiale). ettårige laksunger (33 %) villfisk (V. Moen pers. medd.). Villfisk ble funnet på den ca 4,5 km lange strekningen mellom Flakksvatn og Flå samt nedenfor utløpet av Herefossfjorden. 5.1.2 Metode

Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat etter standard metoder på 14 stasjoner i lakseførende del av vassdraget i august 2001 60

(vedlegg D.1). Stasjon 1-4 ligger mellom Herefossfjorden og 50 Flå, stasjon 5-9 mellom Flå og Flakksvatn og stasjon 10-14 mellom Flakksvann og Boen med stasjon 14 like ovenfor den 40 brakkvannspåvirkede delen av vassdraget (figur 1.3). All fisk 30 ble artsbestemt og lengdemålt til nærmeste millimeter i felt, og et utvalg av fisken ble konservert og lagret for senere aldersbe- 20 stemmelse. 10

0 Beregning av fisketetthet ble utført som beskrevet av Bohlin 95 96 97 98 99 00 01 95 96 97 98 99 00 01 95 96 97 98 99 00 01 (1984) og Bohlin et al. (1989) etter fangst i tre fiskeomganger. Det er skilt mellom årsyngel (0+) og eldre ungfisk (≥1+). Tettheten er beregnet som:

- Gjennomsnittet basert på sum fangst i de tre respektive fiske- omgangene for alle stasjonene samlet (tetthet 1) - Gjennomsnittet av beregnet tetthet på alle enkeltstasjonene (tetthet 2)

Alle tettheter er oppgitt som antall individer pr. 100 m2, og vist i vedlegg D.1 og D.2 som også oppgir standardavviket for tetthet 1 og tetthet 2.

Det ble tatt gjelleprøver av 8 ørretunger på stasjon 1 og 8 laks- og 10 ørretunger på stasjon 10-12. Andre gjellebue på fiskens venstre side ble dissekert ut i felt og fiksert på 10 % fosfat-buff- ra formalin. Metode og framgangsmåte for videre bearbeiding og analysering er gitt av Kvellestad & Larsen (1999). Resul- Figur 5.1. Tetthet 1 pr. 100 m2 av laks og ørret i ulike deler av laksefør- tatene presenteres som andel av fisken som har ulike grader av ende del av Tovdalselva i 1995-2001. Stasjon 1-4: Herefoss-Flå, stasjon metallakkumulering på gjelleoverflaten eller i gjelleepitelet. 5-9: Flå-Flakksvann og stasjon 10-14: Flakksvann-Boen.

71 Det var relativt høy tetthet av laksyngel nedenfor Boenfossen foretatt våren 2000 og 2001 med utlegging av henholdsvis 18 allerede i 1997 (49 individer pr. 100 m2). Senere har tettheten 000 og 100 - 150 000 rogn. variert en del, men i 2001 var antall laksyngel igjen høyest her (44 individer pr. 100 m2, vedlegg D.1). I 1999 ble det for første Ved histologiske undersøkelser av gjeller fra laks (settefisk) gang funnet laksyngel i god tetthet på en av stasjonene ovenfor som ble fanget ved utløpet av Herefossfjorden i 1998 ble det Boenfossen. I 2000 var tettheten lav på strekningen, men i 2001 funnet sparsom metallakkumulering i gjelleepitelet til all fisk ble det igjen funnet gode tettheter spesielt på en stasjon ved (tabell 5.1). Det samme året ble det påvist metallakkumulering utløpet av Flakksvatn (31 individer pr. 100 m2, vedlegg D.1). hos 66 % av laksungene (villfisk) på strekningen Flakksvatn- Dette medførte at gjennomsnittlig tetthet for hele vassdraget ble Boen. I 1999 og 2001 sank denne andelen til 40 %, mens det i 6 individer pr. 100 m2 i 2001. Dette var en økning sammenlignet 2000 var sparsomme til moderate mengder metallakkumulering med 2000, men fortsatt på samme nivå som årene 1997 og 1999 i gjelleepitelet hos alle laksungene. Selv om en foreløpig ikke (figur 5.2). vet hvor stor en slik metallakkumulering må være for at den skal ha negative effekter på individ- og populasjonsnivå er det Det ble fanget eldre laksunger for første gang i Tovdalselva i antatt at all metallakkumulering i epitelet er et uttrykk for en 1998. Det ble fanget ettårige laksunger (villfisk) i nedre del, og suboptimal vannkvalitet. Dette betyr at vannkvaliteten må settefisk fra reetableringsprosjektet ble gjenfanget nedenfor bedres ytterligere på lakseførende strekning. Herefossfjorden. I 1999 og 2000 ble det bare fanget eldre laksunger i nedre del av vassdraget. Størst antall var det begge år Laksungene varierte i lengde fra 37 til 132 mm i begynnelsen nedenfor Boenfossen (henholdsvis 7 og 3 individer pr. 100 m2). av august 2001 (figur 5.3). Årsyngelen var gjennomsnittlig 51 I 2001 ble det for første gang funnet eldre laksunger på fire av mm (tabell 5.2), og veksten var omtrent som i 1997 og 1999, stasjonene ovenfor Flakksvatn. Av disse kom om lag to tredeler men dårligere enn i 2000. Dette kan henge sammen med en noe av individene fra rognplantingen våren 2000. Gjennomsnittlig høyere tetthet, men svært god vekst hos laksungene ovenfor tetthet for eldre laksunger har vært svært lav i alle år i Tovdals- Flakksvatn i 2000 betyr sannsynligvis mest. Barlaup et al. elva, og var fortsatt bare litt mer enn 1 individ pr. 100 m2 i 2001 (2001) fant at yngel som stammet fra rognplantingen var større (figur 5.2). enn naturlig produsert yngel ovenfor Flakksvatn i 2000.

Lengden av ettårige laksunger var 107 mm i begynnelsen av august 2001 (tabell 5.3). Dette var en økning i gjennomsnittslengden i forhold til 1999 og 2000. I disse årene var veksten hos en del av fisken såpass lav at en større del av laksungene måtte oppholde seg ett år lenger på elva før smoltifisering (treårig smolt). Funn av toårige laksunger i 2000 og 2001 kan være et tegn på at dette har skjedd. Men begrepet eldre laksunger omfatter fortsatt i hovedsak ettårige laksunger (95 % av materialet i 2001).

Tovdalselva laks (N = 106) 25 Laksyngel (0+) Eldre laksunger (>0+) 20

15 Andel, % 10

2 Figur 5.2. Tetthet 1 pr. 100 m av laks og ørret i lakseførende del av 0 Tovdalselva 1995-2001. 160- 20-24 22-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90-94 95-99 100-104 105-109 110-114 115-119 120-124 125-129 130-134 135-139 140-144 145-149 150-154 155-159 Lengde, mm Det er bare satt ut fisk i 1996 og 1997 i Tovdalselva. Begge årene ble det satt ut 2 000 merket smolt fordelt på elva ved Figur 5.3. Lengdefordeling av laks fra lakseførende del av Tovdalselva i Kjevik og nedenfor Boenfossen. Ingen av disse utsettingene har begynnelsen av august 2001. hatt direkte betydning for tettheten av laksunger i ungfiskover- våkingen, men kan ha bidratt til oppgangen av voksen laks opp- under Boenfossen fra 1997. I forbindelse med reetableringspro- Ørret sjektet ble det i tillegg satt ut 6 750 ensomrige laksunger (fett- Ørretyngel finnes i varierende tetthet i hele vassdraget (figur finneklippet) like nedstrøms Herefossfjorden i september 1997. 5.1), og ble funnet på alle stasjonene i 2001. Gjennomsnittlig Dette skjedde etter elfisket vårt i 1997, slik at vi først fikk gjen- tetthet av ørretyngel var 24 individer pr. 100 m2 i 2001 (figur fangst av denne fisken i 1998 som ettårig ungfisk (Hindar & 5.2). Dette var en liten nedgang sammenlignet med 1999 og Johnsen 1999). Den eneste form for kultivering som har skjedd 2000. Dette gjør at det nå ikke lenger er noen tendens til at tett- i Tovdalselva i de siste årene er den rognplantingen som ble heten av ørretyngel øker (lineær trendlinje: y = 1,0x + 23,8; R2

72 Tabell 5.1. Resultat av histologisk undersøkelse av gjeller fra fisk i Tovdalselva i 1995-2001. ASA+overfl. = ASA-positivt materiale på gjelleoverflaten. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) på gjelleoverflaten er oppgitt. ASA+int. = ASA-positivt materiale i gjelleepitelet. Andel av fisken som har ulike grader av metallakkumulering (0-3) i gjelleepitelet er oppgitt. N er antall fisk undersøkt. 0 = ikke påvist, 1 = særskilt sparsom/sparsom forekomst, 2 = moderat forekomst og 3 = betydelig forekomst. For nærmere beskrivelse se Kvellestad & Larsen (1999).

ASA+ overfl., % ASA+ int., % Art År Stasjon N 0 1 2 3 0 1 2 3

Laks 1998 2 7 100 0 0 0 0 100 0 0 14 6 100 0 0 0 34 66 0 0 1999 14 5 100 0 0 0 60 40 0 0 2000 14 5 100 0 0 0 0 80 20 0 2001 11 5 100 0 0 0 60 40 0 0 Ørret 1995 1,4 10 50 50 0 0 0 20 40 40 1996 1-4 12 0 100 0 0 0 100 0 0 11-12,14 10 100 0 0 0 0 90 10 0 1997 1-4 10 100 0 0 0 40 50 10 0 14 5 100 0 0 0 20 80 0 0 1998 2 8 100 0 0 0 0 100 0 0 14 5 100 0 0 0 0 100 0 0 1999 2 7 100 0 0 0 100 0 0 0 11-12,14 8 100 0 0 0 100 0 0 0 2000 2 5 100 0 0 0 40 60 0 0 12-14 8 100 0 0 0 12 88 0 0 2001 1 5 100 0 0 0 20 80 0 0 10-12 10 100 0 0 0 40 60 0 0

= 0,06). Den høye gjennomsnittlige tettheten i 1997 kom bl.a. mulige negative effekter på populasjonsnivå (Kvellestad & av høy tetthet av ørretyngel i øverste del av vassdraget, spesielt Larsen 1999). Senere år har dette bedret seg, og det er ikke fun- på utløpet av Herefossfjorden dette året (figur 5.1). I 2000 og net metallakkumulering på gjelleoverflaten i noen del av vass- 2001 var det også høyest tetthet nedenfor utløpet av draget. Ørret ved utløpet av Herefossfjorden har derimot akku- Herefossfjorden med 85 individer pr. 100 m2 på stasjon 1 i 2001 mulert metall i gjelleepitelet. Mellom 60 og 100 % av ørreten (vedlegg D.1). Nedenfor Flakksvatn var tettheten noe lavere har vist denne typen akkumulering i undersøkelsesperioden; enn tidligere, men fortsatt med relativt høy tetthet av ørretyng- med unntak av 1999 da det ikke ble påvist metallakkumulering el på stasjon 12 (62 individer pr. 100 m2). i det hele tatt. Forholdet var nesten det samme ved Boenfossen når det gjelder akkumulering i gjelleepitelet. Da det er antatt at Det var en tilbakegang i utbredelsen av eldre ørretunger i Tov- all metallakkumulering i epitelet er et uttrykk for en suboptimal dalselva fra 2000 til 2001, men ørretunger ble fortsatt funnet på vannkvalitet kan det fortsatt være negative effekter på grunn av 11 av de 14 undersøkte stasjonene. Gjennomsnittlig tetthet av dårlig vannkvalitet i enkelte år eller deler av året i Tovdalselva. eldre ørretunger var 5 individer pr. 100 m2 i 2001, men varierte fra 0 til 30 individer på de ulike stasjonene. Dette var en liten Ørretungene varierte i størrelse fra 36 til 238 mm i begynnelsen nedgang sammenlignet med året før, men gjennomsnittlig tett- av august 2001 (figur 5.4). Årsyngelen var gjennomsnittlig 56 het har ikke vært større enn 6 individer pr. 100 m2 i noe år (figur mm (tabell 5.2), som er høyere enn i 1999, men noe lavere enn 5.2). Det er imidlertid observert en økning i antall ørretunger i Tovdalselva fra begynnelsen av 1980-tallet, da Saltveit (1984) 25 fant lite ørret i hele vassdraget, og fram til midten av 1990-tallet. Dette kan komme av den generelle bedringen i vannkvalitet Tovdalselva ørret (N = 408) 20 Ørretyngel (0+) Eldre ørretunger (>0+) som man så i vassdraget fra tiden rundt 1990. Selv om det var en økning i antall ørretyngel i noen år etter 1995, er ikke ten- 15 densen like klar lenger. Det har vært en økende forekomst av

ørret knyttet til innsjøene Herefossfjorden og Flakksvatn etter Andel, % 10 kalking, men det er ikke lenger noen forventning om at antall ørret skal øke i selve Tovdalselva i årene framover. 5 Ved histologiske undersøkelser av gjeller fra ørret som ble fanget 0 ved utløpet av Herefossfjorden i 1995 og 1996 ble det begge 160- årene funnet metallakkumulering på gjelleoverflaten hos hen- 20-24 22-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90-94 95-99 holdsvis 50 og 100 % av fisken (tabell 5.1). De histologiske 100-104 105-109 110-114 115-119 120-124 125-129 130-134 135-139 140-144 145-149 150-154 155-159 Lengde, mm endringene som ble funnet indikerte en suboptimal vannkvalitet i vassdraget før kalking. All påvisbar metallakkumulering på Figur 5.4. Lengdefordeling av ørret fra lakseførende del av Tovdalselva gjelleoverflaten vil ha negative effekter på individnivå, og i begynnelsen av august 2001.

73 i 2000. Det var spesielt yngelen på utløpet av Herefossfjorden 5.1.3.2 Fangststatistikk som var større i 2000 og 2001, og bidro til store vekstforskjel- Tovdalselva var tidligere en god lakseelv med årlige fangster på ler innad i vassdraget (tabell 5.2). Tendensen i de to siste årene mer enn 10 tonn på slutten av 1800-tallet. Som følge av økende har vært at tilveksten avtar nedover i vassdraget. Gjennom- forsuring var det en jevn nedgang i fangstene utover på 1900- snittlig var ørretyngelen 12 mm mindre i nedre del sammenlig- tallet. I følge Sivertsen (1989) forsvant elvas egen laksestamme net med øvre del av vassdraget i 2001. allerede på slutten av 1960-tallet. Etter en periode på ca 20 år ble det igjen fanget noe laks utover på 1990-tallet selv om Lengden av ett- og toårige ørretunger var henholdsvis 100 og fangstene har vært ubetydelige (figur 5.5). Om man forutsetter 153 mm (tabell 5.3). Gjennomsnittslengden av de ettårige ørre- en smoltalder på to år og et opphold i sjøen på en vinter var det tungene har gått ned de siste årene, og en større del av ørreten forventet at smålaks med hele oppveksten i Tovdalselva etter vil derfor måtte stå tre år på elva før utvandring. Det var også kalking ville komme tilbake i løpet av 2000. Det var en økning noen flere eldre individer i fangsten i 2000 og 2001 sammen- i fangstutbyttet i 2000, som kan indikere at dette har skjedd lignet med tidligere. Begrepet eldre ørretunger omfattet likevel (figur 5.5). I 2001 økte fangstutbyttet ytterligere (345 kg laks i vesentlig grad ettårige ørretunger (92 % av materialet). Men og 47 kg sjøørret), men det stilles fortsatt spørsmålstegn ved det er også stasjonær ørret i vassdraget, og fisk opp til fire år er påliteligheten av fangststatistikken. Laks som går opp i aldersbestemt tidligere. Tovdalselva er ikke bare villfisk, men stammer også fra rømt oppdrettsfisk og laks som er satt ut i forbindelse med merke- forsøk eller kultiveringstiltak i andre vassdrag. Høsten 1999 ble Tabell 5.2. Gjennomsnittslengder (i mm) med standardavvik det for eksempel fanget 34 laks i Boenfossen eller ved Boen (x±sd) for årsyngel av laks og ørret i ulike deler av Tovdals- bruk hvorav ti individer var Carlin-merket. Selv om tettheten av elva 3.-5. august 2001. N er antall undersøkte individer. laksunger fortsatt var lav i 2001 har det vært en økning i utbredelsen i de siste to årene. Med en svak økning i oppgangen av Stasjon Laks Ørret gytefisk er det forventninger om at både utbredelse og tetthet av x±sd N x±sd N laksyngel vil øke i 2002. 1-4 Herefossfjorden-Flå 56±8 4 62±7 152 5- 9 Flå-Flakksvann 47±2 4 52±5 49 10-14 Flakksvann-Boen 51±5 78 50±6 132 500 Laks Sjøørret 1-14 Tovdalselva 51±6 86 56±8 333 400

300 Andre arter Det ble bare fanget en ål på en av stasjonene nedenfor Herefoss- Fangst, kg 200 fjorden i 2001, og ål er også tidligere bare blitt påvist i lite antall på et fåtall av stasjonene. Trepigget stingsild forekommer 100 årlig i lite antall på stasjonene mellom Flakksvatn og Boen. I 0 tillegg ble det fanget niøye på to av stasjonene i nedre del i 2001 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 2001 slik det også er gjort enkelte år tidligere. Bekkerøye er bare 1999 År påvist i vassdraget i 1995 og 1996.

Figur 5.5. Årlig oppfisket kvantum av laks og sjøørret i Tovdalselva i perioden 1967-2001 (Norges Offisielle Statistikk).

Tabell 5.3. Gjennomsnittslengder med standardavvik (x±sd) hos ungfisk av laks og ørret i lakseførende del av Tovdalselva i 1998- 2001. Aldersbestemmelse av spritfiksert materiale. N er antall undersøkte individer.

0+ 1+ 2+ 3+ x±sd N x±sd N x±sd N x±sd N Laks 1998 Villfisk 60±6 28 115±11 6 - 0 - 0 Settefisk - 0 137±12 30 - 0 - 0 1999 47±10 37 92±11 11 - 0 - 0 2000 56±3 10 98±13 10 120 1 - 0 2001 50±5 29 107±15 20 124 1 - 0

Ørret* 1998 57±8 77 115±18 50 - 0 - 0 1999 49±6 79 108±14 57 163±26 4 - 0 2000 56±8 71 106±20 57 147±21 7 169±17 5 2001 57±8 68 100±20 44 153±48 2 235±4 2 * Tillegg 1998: 4+: 195 mm (N=1)

74 5.2. Innlandsfisk 70 Tveitvatn - Aure 60 50 Prosjektleder: Trygve Hesthagen, NINA 40 30 CPUE Medarbeidere: Hans Mack Berger og Leidulf Fløystad, NINA 20 10 0 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1983 1991 2000 2001 5.2.1 Innledning Figur 5.6. Fangstutbyttet (CPUE= antall individ per 100 m2 garnareal) av Formålet med fiskeundersøkelsene i innsjøer i Tovdalsvass- ørret på bunngarn i Tveitvatn i perioden 1976-2001. draget er å studere eventuelle bestandsendringer hos ulike fiskearter etter kalking. Før kalkingen (1995 og 1996) ble i alt 17 som tyder på at bestanden etablerte seg på midten av 1990- innsjøer undersøkt (Nøst 1997, 1998a). I 1997 og 1998 ble pro- tallet. I løpet av de siste årene har det også utviklet seg en tett sjektet videreført i fem av disse lokalitetene (Nøst 1998b, bestand av ørret i øvre deler av Tovdalselva (Eivind Hillestad 1999). I 1999 ble tre lokaliteter prøvefisket på nytt, nemlig pers. medd.). Fisken har overlevd i områder av elva med til- Mjåvassfjorden, Nordre Herefossfjorden og Gauslåfjorden fredsstillende vannkvalitet, og derfra har den rekolonisert inn- (Nøst 2000). I 2000 ble det gjennomført undersøkelser i Tveit- sjøen. vatn og i Ogge (Søndre del og i Lølandsfjorden). Tveitvatn er ikke kalket og benyttes derfor som referanselokalitet. I 2001 ble Fangstutbyttet (CPUE) i 2001 var noe lavere enn året før, men det foretatt et nytt prøvefiske i Tveitvatn, samt i Nordre Here- bestanden må fortsatt vurderes som tett, idet CPUE på bunn- fossfjorden og Flakksvatn (figur 1.3). garn var 53 individ pr. 100 m2 garnareal (figur 5.6, vedlegg D3). I strandsonen var det relativt høye ettheter både på 0-3 og 3-6 m dyp, mens utbyttet avtok med økende dyp (figur 5.7). 5.2.2 Resultater og diskusjon Det har også etablert seg en tett bestand i pelagisk sone (frie vannmasser), idet CPUE på flytegarn var 20 individ (figur 5.7). Tveitvatn I 2000 ble det til sammenligning nesten ikke fanget fisk på Tveitvatn (210 m o.h.) ligger i hovedstrengen av Tovdalsvass- flytegarn. En tettere bestand i pelagisk sone kan skyldes økt draget, med et areal på 0,12 km2. Vatnet hadde opprinnelige konkurranse i strandsonen, slik at en del individ blir fortrengt ut bestander av abbor og ørret, men abboren døde ut på 1960-tal- i dette leveområdet. let. Innsjøen ble prøvefisket i regi av SNSF-prosjektet i perioden 1976-79 (Rosseland et al. 1980). Seinere ble innsjøen undersøkt i forbindelse med ”Biologisk overvåking av sur ned- 2000 Tveitvatn - Aure - bunngarn 2001 bør” tre ganger på 1980-tallet: 1980, 1981 og 1983 (SFT 1984). 60 Disse resultatene viste at ørretbestanden i Tveitvatn avtok sterkt 50 på slutten av 1970-tallet, og døde ut noen år seinere (figur 5.6). 40 30 Ved et prøvefiske i 1991 ble det heller ikke fanget ørret i CPUE 20 Tveitvatn. 10 0 I prøvefiskefangsten fra 1976 manglet både ettåringer og eldre 0-3 m 3-6 m 6-12 m 12-20 m 20-35 m individ, idet den besto bare av tre årsklasser: flest 2-åringer (74 Tveitvatn - Aure - flytegarn 25 %), noen 3-åringer (25 %) og et fåtall 4-åringer. Mangelen på 20 ettåringene skyldtes trolig ugunstig vannkvalitet i Tovdalsvass- 15 draget våren 1975, som forårsaket høy dødelighet blant yngre

CPUE 10 stadier (jfr. Muniz et al. 1975, Leivestad & Muniz 1976). Våren 5 1975 ble det påvist omfattende fiskedød flere steder i Tovdals- 0 elva. 2000 2001

Prøvefiske i 2000 viste at det hadde etablert seg en tetthet ørret- Figur 5.7. Fangstutbyttet (CPUE= antall individ per 100 m2 garnareal) av bestand i Tveitvatn (Hesthagen et al. 2001). Ifølge aldersfor- ørret på bunngarn (øverst) i Tveitvatn fordelt på ulike dyp, samt på flyte- delingen i fangsten var de eldste individene fem år gamle, noe garn (nederst) i 2000 og 2001.

Tabell 5.4. Gjennomsnittlig lengde, vekt og kondisjonsfaktor ± standard avvik hos ørreten i Tveitvatn i 2000 og 2001 fordelt på ulike aldersgrupper. Antall individ i parentes.

Alder Lengde (mm) Vekt (gram) Kondisjon 2000 2001 2000 2001 2000 2001 1 130±11 (30) 121±10 (6) 19±4 16±4 0,87±0,06 0,88±0,06 2 179±18 (46) 170±18 (71) 47±13 42±12 0,81±0,05 0,83±0,05 3 222±22 (16) 198±29 (27) 90±24 69±28 0,81±0,05 0,84±0,06 4 205±29 (16) 77±33 0,84±0,06 5 267±0 (1) 150± 0,79± Gj. snitt 172±38 (93) 178±29 (120) 47±29 51±26 0,83±0,06 0,84±0,06

75 To-åringer var dominerende aldersgruppe i garnfangstene i må derfor ha vært en restbestand av sik som overlevde forsu- Tveitvatn både i 2000 og 2001 (figur 5.8). I 2001 var de eldste ringen. Det ble også fanget sik i 1998, 1999 og 2001, uten noen individene fire år gamle, mot 5 år ett år tidligere. I 2001 var vesentlig bestandsøkning i de siste årene (CPUE=1,9-3,4 indi- forekomsten av ettåringer mye lavere enn året før, med en andel vid pr. 100 m2 garnareal). Det ble også fanget noen få sik på på henholdsvis 8 og 32 % av fangsten. Også i flytegarnfangsten bunngarn både i 1999 og 2001 (figur 5.9). fra 2001 var det endominans av toåringer (n=25, 57 %), i tillegg til noen treåringer (n=14) og femåringer (n=5). Ørreten i Tveitvatn vokser relativt dårlig, med en klar vekststagnasjon 0-3 m 3-6 m 6-12 m 12-20 m rundt 20 cm (tabell 5.4). Kondisjonen er under middels, med 120 Abbor 0,83 og 0,84 som gjennomsnittlige verdier i henholdsvis 2000 100 og 2001. Andelen kjønnsmodne individ blant hanner var 80 60

omtrent den samme i 2000 og 2001, med henholdsvis 18 og CPUE 40 19%. Blant hunner var andelen kjønnsmodne individ noe lavere 20 i 2000 (10 %) enn i 2001 (16 %). 0 1995 1997 1998 1999 2001

120 Aure 2000 100 60 n=90 80 40 60

20 CPUE

Prosent 40 0 20 123456 0 2001 1995 1997 1998 1999 2001 80 n=67 Sik 60 120 100 40 80 Prosent 20 60 0

123456 CPUE 40 Alder 20 0 Figur 5.8. Aldersfordeling hos ørret fanget ved prøvefiske med garn i 1995 1997 1998 1999 2001 Tveitvatn i 2000 og 2001. n=antall individ aldersbestemt. Figur 5.9. Fangstutbyttet av abbor, ørret og sik på bunngarn i Nordre Herefossfjorden (CPUE=antall individ per 100 m2 garnareal) fordelt på Nordre Herefossfjorden ulike dyp i perioden 1995-2001. Herefossfjorden hadde opprinnelige disse fiskeartene: ørret, sik, lagesild og abbor. Før 1970 hadde innsjøen tette bestander aure sik abbor av både lagesild og abbor. I løpet av 1970-tallet forsvant imid- 35 lertid begge artene, mens sikbestanden fortsatt var relativt stor 30 (Saltveit 1977, Kleiven 1997). På midten av 1980-tallet ble 25 også siken vurdert som tapt, og ørret var da eneste gjenværende 20

fiskeart i tillegg til utsatt bekkerøye. Ved prøvefisket i CPUE 15 Herefossfjorden i 1995 ble det fanget abbor, ørret og bekkerøye 10 (Nøst 1998a). Det var derfor trolig en restbestand av abboren i 5 innsjøen, eventuelt at arten har rekolonisert fra en ovenforlig- 0 gende lokalitet. 1995 1997 1998 1999 2001

Kalkingen av Herefossfjorden i 1996 resulterte i markerte Figur 5.10. Fangstutbyttet av ørret, sik og abbor på flytegarn i Nordre endringer i fiskesamfunnet. Spesielt skjedde det en rask Herefossfjorden (CPUE=antall individ per 100 m2 garnareal) i perioden bestandsøkning hos abbor, fra et fangstutbytte (CPUE) på 1995-2001. bunngarn på rundt 10 individ i 1996 til 100 individ i hvert av dybdeintervallene 0-3, 3-6 og 6-12 m ett år seinere (figur 5.9) Flakksvatn Dette skyldtes høy overlevelse av rekrutter (0+) blant 1996- I 1970-tallet ble disse fiskeartene påvist i Flakksvatn: ørret, sik, årgangen (Nøst 2000). Abborbestanden i bunnære områder har lagesild og abbor, hvorav lagesild forekom i bare små mengder holdt seg relativt stabil, bortsett fra noe lavere tetthet på 0-3 m (Saltveit 1977). I 1995 ble det også fanget ett individ av bek- dyp i 2001. Pelagisk sone har hatt en tynn abborbestand bortsett kerøye (Nøst 1998a). Det skal også nylig ha vært fanget gjedde fra i 1999 (figur 5.10). i Flakkvatn, men dette er enda ikke bekreftet (Anne Mette Hope pers. medd.). Det skjedde en betydelig økning i abborbestanden Nordre Herefossfjorden har fortsatt en liten ørretbestand, med fra 1995 til 1997 (figur 5.11). I 1998 ble det derimot registrert en fangst på mellom 2-18 og 1-13 individ på henholdsvis bunnen halvering av abbortettheten sammenliknet med året før. garn og flytegarn i perioden 1995-2001 (figur 5.9, 5.10). Denne reduksjonen har fortsatt, og i 2001 var bestanden omtrent på 1995-nivå. Flakksvatn har en god bestand av ørret, I 1997 dukket siken igjen opp i garnfangene i Nordre og det synes ikke å ha skjedd vesentlige endringer i deres fore- Herefossfjorden, med fem individ på flytegarn (figur 5.10). Det komst i løpet av forsøksperioden, verken på bunngarn eller fly-

76 tegarn (figur 5.11, 5.12). De største tetthetene av ørret har vært 6 Samlet vurdering registrert i gruntvannsområdene (0-3 m dyp). Det synes som om det har vært en reduksjon i lagesildbestanden på grunnere partier av innsjøen i løpet av de siste årene. På flytegarn har det 6.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse imidlertid vært fanget mer lagesild etter kalking. Vannkjemi Vannkjemisk måloppnåelse 0-3 m 3-6 m 6-12 m 12-20 m Vannkvaliteten i Uldalsgreina har vært betraktelig bedre i 2001 Abbor 80 enn tidligere år, noe som særlig skyldes at kalkdosereren i 70 60 Skjeggedal og trolig også ved Klepsland har fungert bedre. I 50 Tovdalsgreina (østre del) har vannkvaliteten langt på vei vært 40 akseptabel. Siden vannkvalitetsmålet på anadrom strekning har CPUE 30 20 vært pH 6.0-6.2 i 2001, kan sviktende dosering i Uldalsgreina i 10 0 perioder ha betydning for de nedre deler. Innsjøkalkingen av 1995 1997 1998 2001 Ogge høsten 2001 bedret vannkvaliteten med øket pH og kalsium samt reduserte innholdet av labilt Al. 80 Aure 70 60 Makrovegetasjon 50 40 I 2001 ble det registrert 14 karplanter og 9 moser på overvåk-

CPUE 30 20 ningslokalitetene inklusive de to innsjøene Finnslandsvatn og 10 Mårvatn. På Gauslå ble det registrert en ny art, den forsurings- 0 1995 1997 1998 2001 følsomme Myriophyllum alterniflorum (vanlig tusenblad). Med unntak av denne nye forekomsten er forholdene lite endret fra Lagesild 80 perioden 1995-2000. Innslaget av forsuringsfølsomme arter er 70 Utricularia vulgaris 60 lite, og det er fortsatt bare storblærerot ( ) 50 og rødmesigdmose (Blindia acuta) som har vist stabile fore- 40 komster der disse har etablert seg etter kalking. Arter av

CPUE 30 20 Fontinalis (elvemose) har så langt ikke etablert seg på noen av 10 0 overvåkningslokalitetene. Reetableringen av forsuringsføl- 1995 1997 1998 2001 somme arter går derfor meget langsomt.

Figur 5.11. Fangstutbyttet av abbor, ørret og lagesild på bunngarn i Krypsiv hadde en relativt dårlig årstilvekst i 2001 sammen- 2 Flakksvatn (CPUE=antall individ per 100 m garnareal) fordelt på i ulike lignet med de foregående år. Dette sammen med en antatt ero- dyp i perioden 1995-2001. sjon og tynning av bestandene som følge av flommen senhøst- en 2000, har ikke ført til videre arealekspansjon utover nivået i 2000. Nedvissningen av elvetrappemosen som følge av kalkingen synes å ha stagnert med unntak av områder som direkte 20 aure Lagesild pålagres kalkslam. 15 Begroing 10

CPUE På kalkede stasjoner i hovedvassdraget øker artsmangfoldet 5 langsomt, økningen er mest markert ved Gauslå (GAU). Innslag av forsuringsfølsomme arter øker også, og er som for mangfol- 0 1995 1997 1998 2001 det mest utpreget ved Gauslå. I sidevassdraget Skjggedal har det skjedd få endringer i artsmangfold og forsuringsfølsomhet Figur 5.12. Fangstutbyttet av ørret og lagesild på flytegarn i Flakksvatn etter start av kalking. Forekomst av forsuringsbegunstigede (CPUE=antall individ per 100 m2 garnareal) i perioden 1995-2001. trådformde grønnalger har avtatt rett nedstrøms kalkdoserere etter kalkingsstart, men det er fremdeles meget stor forekomst av trådformede grønnalger på stasjoner som ligger i god avstand fra kalkdoserere. På kalkede stasjoner ser dessuten mengdemessig forekomst av forsuringsfølsomme alger ut til å variere betydelig fra år til år.

Bunndyr Bunndyrfaunaen i de kalkede delene av vassdraget viser en forbedring av vannkvaliteten etter kalking. De gjennomsnittelige indeksverdiene økte fra tilnærmet 0 før kalking til omkring 0.5 i 2001. Fra og med St. 5 oppstrøms Gauslåfjorden og ned til Birkenes har vi meget følsomme arter tilstede både vår og høst. Indeks 2 viser imidlertid at elvestrekningen må klassifiseres som moderat forsuringsskadet. Mellom Gauslå og dosereren på Bås har det ikke blitt registrert sterkt følsomme arter. Moderat

77 følsomme arter ble imidlertid funnet på elvestrekningen opp til økning i antall ørretyngel i noen år etter 1995, er ikke tenden- og med St. 4 i 2001. Indeksene viser et moderat forsurings- sen like klar lenger. Det har vært en økende forekomst av ørret skadet bunndyrsamfunn. knyttet til innsjøene Herefossfjorden og Flakksvatn etter kalking, men det er ikke lenger noen forventning om at antall ørret Bunndyrsamfunnet på de to kalkede lokalitetene i Skjeggedals- skal øke i særlig grad i Tovdalselva i årene framover. åna viser en moderat forsuringsskadd fauna. Ingen svært føl- somme arter har kolonisert elva så langt. Dette kan skyldes at Det har vært en bedring i vannkvaliteten i Tovdalselva etter dosereren i Skjeggedal ikke har fungert optimalt, i det minste kalking slik vi tolker gjelleprøver av fisk som er undersøkt. I ikke fram til og med 2000 (Hindar 2001), og / eller at at artene 1995 og 1996 ble det påvist betydelig metallakkumulering både ikke har hatt tid nok enda til å kolonisere elva på grunn av lang på gjelleoverflaten og i gjellevevet til ørret i Tovdalselva. Dette avstand til refugielokaliteter, eller at artene har dårlig spred- indikerte en suboptimal vannkvalitet i vassdraget før kalking. ningsevne. Resultatene fra 1997-2001 viste at det ikke lenger var metallakkumulering på gjelleoverflaten. Tendensen etter kalking er at Vatnedalselva hadde ingen forsuringsfølsomme arter i 2001, det påvises mindre mengder metaller også i gjelleepitelet. Det hverken på den kalkede eller den ukalkede lokaliteten. Bunn- ble bare undersøkt laks fra og med 1998 da eldre laksunger ikke dyrsamfunnet på begge lokalitetene må betegnes som sterkt for- ble påvist tidligere. I motsetning til hos ørret er det fortsatt noen suringsskadet. Det må imidlertid taes et forbehold, siden høst- laksunger som har en svak eller moderat metallakkumulering i prøven på den kalkede stasjonen kan ha vært lite representativ gjelleepitelet. Da det er antatt at all metallakkumulering i epi- p.g.a. høy vannføring. telet er et uttrykk for en suboptimal vannkvalitet, kan det fortsatt være noe å hente på å holde en mer stabil vannkvalitet på Indeksverdiene på den kalkede lokaliteten i Hovlandsåna hadde lakseførende strekning. indikerer et moderat til ikke forsuringsskadd bunndyrsamfunn. B. rhodani var tilstede både vår og høst. Indeks 2 viser imidler- Innlandsfisk tid at samfunnet er nærmere et moderat forsuringsskadd sam- I Tveitvatn skjedde det en rask rekolonisering av ørret etter midt- funn enn et uskadd. en av 1990-tallet. Prøvefiske i både 2000 og 2001 vist at inn- sjøen nå har en tett ørretbestand, trolig på samme nivå som før Begge utløpselvene til Oggevatn har et moderat foruringsskadd forsuringen startet Det totale fangstutbyttet var noe lavere i bunndyrsamfunn. B. rhodani var tilstede på begge lokalitetene, 2001 sammenliknet med ett år tidligere. Tveitvatn hadde også men i små mengder. tidligere abbor, men bestanden gikk tapt på 1960-tallet. Ørret- bestanden kan derfor bli større i fravær av abbor. Abboren fore- De ukalkede lokalitetene i Skjeggedalsåna, Tovdalselva og kommer nå ikke lenger opp i vassdraget enn til Toftefjorden, Klepslandsåna hadde en moderat forsuringsskadd fauna, i det rundt to km nedenfor Tveitvatn. Strykpartier hindrer en naturlig minste på en av innsamlingsdatoene. Dette kan komme av en rekolonisering av abbor til høyereliggende strøk av Tovdals- generell bedring i vannkjemien som følge av reduserte utslipp, vassdraget. I Tveitvatn har det foregått et betydelig uttynnings- men kan også skyldes en tilfeldig etablering av artene som følge fiske både i 2000 og 2001, med et uttak på rundt 400 kg (3,3 av at de har etablert seg i den kalkede delen av elvene. I kg/ha) og 340 kg (2,8 kg/ha). Fisket er vesentlig basert på 16- Kleplandsåna kan også skjellsand-kalking oppstrøms lokalite- 26 mm garn. Dette uttaket synes enda ikke å hatt noen vesent- ten vare en av årsakene til etableringen. lig effekt på populasjonsstørrelsen eller kvaliteten på fisken.

Anadrom fisk I 2001 var forekomsten av ettåringer fra Tveitvatn klart lavere Ungfiskundersøkelser på begynnelsen av 1980-tallet, og under- enn året før, idet denne årsklassen utgjorde henholdsvis 8 og 32 søkelsene i 1995 og 1996 påviste ikke laksunger i noen del av % av fangstene i de to årene. En kan ikke se bort fra at dette er Tovdalselva. I 1997-1999 ble det derimot fanget laksyngel på en effekt av dårlig vannkvalitet, først og fremst pga flommen stasjoner i nedre del av vassdraget, og dette var første påviste høsten 2000 (oktober-desember), da pH og labilt Al varierte rekruttering på mange år i vassdraget. I 2000 og 2001 var det en mellom henholdsvis 4,94-5,03 og 47-54 µg/L. På ettervinteren økende utbredelse av laksunger i vassdraget, og det ble funnet og våren 2001 var vannkvaliteten også marginal, med 47-70 laksyngel også ovenfor Flakksvatn helt opp mot Herefoss- µg/L labilt Al (pH 5,12-5,41). Den dårlige vannkvaliteten i fjorden for første gang. Det ble ikke fanget eldre laksunger (1+) denne perioden synes ikke å ha hatt avgjørende betydning for i Tovdalselva før i 1998. I 2000 ble det fortsatt bare fanget eldre overlevelsen blant voksne individ. Andelen kjønnsmodne laksunger i lite antall på strekningen mellom Boen og Flakks- hunner var 10 % i 2000 og 16 % i 2001, mens forekomsten av vatn, men i 2001 ble det også funnet eldre laksunger ovenfor kjønnsmodne hanner var omtrent den samme (18 og 19 %). Det Flakksvatn. Tettheten av laksyngel og eldre laksunger er fortsatt må presiseres at det vannkjemiske måleprogrammet er basert på lav i Tovdalselva. Med en svak økning i fangstutbytte av laks og månedlige prøver, så vannkvaliteten kan derfor i perioder ha en økende oppgang av gytefisk i 2001, er det forventninger om vært betydelig dårligere enn den som er dokumentert. at både utbredelse og tetthet av laksyngel vil øke i 2002. Kalkingen har hatt en klar positiv effekt på fiskesamfunnet i Det er observert en økning i antall ørretunger i Tovdalselva fra Herefossfjorden. Det ble rapportert at både abbor, sik og lage- begynnelsen av 1980-tallet og fram til midten av 1990-tallet. sild gikk tapt pga forsuring på 1970/80-tallet. Det ble imidler- Dette kan komme av den generelle bedringen i vannkvalitet tid tatt en del abbor allerede før kalkingen kom i gang, og i som man så i vassdraget fra tiden rundt 1990. Gjennomsnittlig 1997 dukket siken igjen opp i fangstene. Etter kalkingen har tetthet av ørretyngel var 24 individer pr. 100 m2 i 2001. Dette abboren i Herefossfjorden utviklet en relativt tett bestand, mens var en nedgang sammenlignet med 2000. Selv om det var en siken fortsatt er svært fåtallig. Innsjøen hadde trolig restbestan-

78 der av både abbor og sik som overlevde forsuringen. Ørret- 7 Litteratur bestanden i Herefossfjorden er fortsatt tynn, som trolig kommer til å vedvare med en tett abborbestand. Det er enda ikke påvist Barlaup, B.T., Hindar, K., Kleiven, E., Kroglund, F., Moen, V. lagesild i Herefossfjorden, så denne arten er trolig utdødd. & Næss, T. 2001. Utlegging av øyerogn som alternativ kultive- ringsstrategi i Tovdalsvassdraget. - s. 27-40 i: Hesthagen, T., I Flakksvatn skjedde det en klar bestandsøkning hos abbor etter red. Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport fra reetable- kalking. I 1998 ble det imidlertid registrert en halvering av ringsprosjektet 2000. DN Utredning 2001-6. abborfangsten sammenliknet med ett år tidligere. Bestanden var da nede på en et før-forsuringsnivå, noe som trolig skyldtes Bohlin, T. 1984. Kvantitativt elfiske efter lax och öring - syn- næringsbrist og økt dødelighet (Nøst 1999). Fangstene av ørret punkter och rekommendationer. - Information från Sötvattens- og lagesild tyder på at det ikke har skjedd vesentlige endringer laboratoriet, Drottningholm. Rapport 1984-4. 33 s. i populasjonsstørrelsene etter kalking. I 2001 var imidlertid mengden lagesild i bunnære områder noe lavere enn tidligere. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Siken i Flakksvatn har trolig gått tapt, og en rekolonisering må Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - Theory and practice with skje fra lenger oppe i vassdraget (Herefossfjorden). special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: 9-43.

Brandrud, T.E., Halvorsen G., Lindstrøm, E-A., Raddum, G.G., 6.2.Vurdering av kalkingen og eventuelle Brettum, P., Dolmen, D., Halvorsen, G.A., Schnell, Ø.A., anbefalinger om tiltak Sloreid, S-E., og Walseng, B. 1999. Effekter av kalking på biologisk mangfold. Basisundersøkelser i Tovdalsvassdraget 1995- Det er fortsatt nødvendig å stramme inn kalkingsstrategien i 96. Utredning for DN 1999-9. Uldalsgreina, slik som påpekt tidligere. Både bedret drift og ny doserer i Hovlandsgreina vil være viktige bidrag. Særlig sein- Brandrud, T.E., Brettum, P., Dolmen, D., Halvorsen, G., vinters og i vårperioden er dette viktig fordi det da går for- Halvorsen, G.A., Lindstrøm, E.-A., Romstad, R. & Schnell, holdsvis mye vann gjennom Uldalsgreina pga kraftproduksjon. Ø.A. 2000. Effekter av kalking på biologisk mangfold. Under- søkelser i Tovdalsvassdraget 1997-98, de to første årene etter Rekalkingen av Ogge tidlig i 2001 var trolig ikke så kritisk som kalkingsstart. - Utredning for DN 2000-4. en fryktet etter høstflommen i 2000, og det kan være at neste rekalking kan skyves noe mer ut i tid, eventuelt gjøres med DNMI 2002. Nedbørhøyder for 2001 fra meteorologisk stasjon ytterligere redusert dose, enn tidligere. Herefoss, samt normalperioden 1961-1990. Det norske mete- orologiske institutt, Oslo.

Fjellheim, A. & Raddum, G.G. 1990. Acid precipitation: Biological monitoring of streams and lakes. -The Science of the Total Environment 96: 57-66.

Frost, S., Huni, A. & Kershaw, W.E. 1971. Evaluation of a kic- king technique for sampling stream bottom fauna. - Can. J. Zool. 49: 167-173.

Hesthagen, T., Nøst, T. & Fløystad, L. 2001. Tovdalsvassdraget. – Innlandsfisk. i: Direktoratet for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 2000. Direk- tortatet for naturforvaltning, Notat 2001-2:53-55.

Hindar, A. 2001. Tovdalsvassdraget. 2 Vannkjemi. –I: Direk- toratet for naturforvaltning, 2001. “Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 2000”. Notat 2001-2.

Hindar, K. & Johnsen, B.O. 1999. Reetablering av laks i forbindelse med kalking. Reetablering av laks i Tovdalselva og Mandalselva. Årsrapport 1998. - Vedlegg 3 (27s.) I: Johnsen, B.O. Reetableringsprosjektet. Årsrapport 1998. DN Utredning 1999-7.

Høgberget, R. 2002. Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Tovdalsvassdraget. Avviksrapport år 2000-2001. - Rapport 4422-2001. NIVA. 21 s.

Kleiven, E. 1997. Tap og rekolonisering av ulike fiskearter i Herefossfjorden, Tovdalsvassdraget, i perioden 1970-1996. Norsk institutt for vannforskning, Rapp. LNR 3724-97:1-21.

79 Kvellestad, A. & Larsen, B.M. 1999. Histologisk undersøking Saltveit, S.J. 1984. Fiskeundersøkelser i Tovdal. Del IV. En vur- av gjeller frå fisk som del av overvaking av ungfiskbestandar i dering av den lakseførende del av Tovdalsleva - Rapp. Lab. lakseførende vassdrag. - NINA-Fagrapport 36: 1-76. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Oslo 64: 1-27.

Larsen, B.M. 1998. Tovdalsvassdraget. 3 Anadrom fisk. - s. 52- SFT 1984. Overvåking av langtransportert forurenset luft og 53 I: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større pro- nedbør. Årsrapport 1983. Statlig program for forurensnings- sjekter 1995. DN-notat 1998-1. overvking, Rapp. 162/44. 198 s.

Leivestad, H. & Muniz, I.P. 1976. Fish kill at low pH in a Sivertsen, A. 1989. Forsuringstruede anadrome laksefiskbestan- Norwegian river. Nature 259: 391-392. der og aktuelle mottiltak. – NINA Utredning 10: 1-28.

Lindstrøm, E.-A. 1992. Tålegrenser for overflatevann. Stevenson, A.C., Juggins, S., Birks, H.J.B., Anderson, D.S., Fastsittende alger. fagrapport nr. 27. Norsk institutt for vann- Battarbee, R.W., Berge, F., Davis, R.B., Flower, R.J., Haworth, forskning (NIVA),O-90137/E-90440, rapport 2. 49 s. E.Y., Jones, V.J., Kingston; J.C., Kreiser, A.M., Line, J.M., Munro, M.A.R. & Renberg, I., 1991. The Surface Waters Lindstrøm, E.-A. & Johansen, S.W. 2001. Mengdemessig Acidification Project Paleolimnology Programme: Modren utvikling av algebegroing etter kalking - årsaker og effekter. Diatom/Lake-Water Chemistry Data-Set. Ensis, London. Års- og datarapport for 1998, 1999 og 2000. - Norsk institutt for vannforskning, NIVA. L.nr.4451-2001. 58 s.

Lindstrøm, E.-A. m.fl. 2002. Effekter av kalking på biologisk mangfold i Tovdalsvassdraget. Årsrapport for perioden 1999- 2000. (under trykking)

Muniz, I.P., Leivestad, H., Gjessing, E., Joranger, E. & Svala- stog, D. 1975. Fiskedød i forbindelse med snøsmelting i Tovdalsvassdraget våren 1975.- SNSF-prosjekt, IR 13/75. 60 s.

Nøst, T. 1997. Tovdalsvassdraget. – Innlandsfisk. i: Direktoratet for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1996. DN-notat 1997-1:67-68.

Nøst, T. 1998a. Tovdalsvassdraget. – Innlandsfisk. i: Direkto- ratet for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Over- våking av større prosjekter 1995. DN-notat 1998-1:53-55.

Nøst, T. 1998b. Tovdalsvassdraget - Innlandsfisk. i: Direktoratet for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1997. DN-notat 1998-3:87-89.

Nøst, T. 1999. Tovdalsvassdraget. – Innlandsfisk. i: Direktoratet for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1998. DN-notat 1999-4:91-94.

Nøst, T. 2000. Tovdalsvassdraget. – Innlandsfisk. i: Direktoratet for naturforvaltning. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1999. DN-notat 2000-2:110-113.

Raddum, G.G. 1999. Large scale monitoring of invertebrates: Aims, possibilities and acidification indexes. In Raddum, G.G., Rosseland, B.O. & Bowman, J. (eds.) Workshop on biological assessment and monitoring; evaluation of models. - ICP-Waters Report 50/99: 7-16, NIVA, Oslo.

Rosseland, B.O., Sevaldrud, I.H., Svalastog, D. & Muniz, I.P. 1980. Bestandsundersøkelser på fiskebestander fra forsurings- områdene i Aust-Agder fylke 1977. Direktortatet for vilt og ferskvannsfisk, DVF-Fiskeforskningen, 1432 Ås-NLH. 78 s.

Saltveit, S.J. 1977. Fiskeundersøkesler i Tovdal. Del II. Gauslå- fjorden, Herefossfjorden, Ogge og Flakksvatn. - Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Oslo. 33. 34s.

80 mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l Nr Stasjon Dato pH Ca Alk Alk-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3 N Tot P Tot ANC 7.1 Boen Bruk7.1 Boen Bruk7.1 Boen Bruk7.1 Boen Bruk7.1 Boen Bruk7.1 Boen Bruk7.1 15/01/01 Boen Bruk7.1 21/02/01 Boen Bruk 6.407.1 15/03/01 Boen Bruk 6.157.1 1.84 19/04/01 Boen Bruk 6.28 1.52 21/05/01 0.066 6.367.2 1.61 20/06/01 0.059 Herefossfjord. utløp 6.587.2 1.78 16/08/01 0.064 Herefossfjord. utløp 6.647.2 1.60 38 18/09/01 0.072 Herefossfjord. utløp 6.547.2 1.55 30 16/10/01 126 29/01/01 0.069 Herefossfjord. utløp 6.437.2 1.56 36 15/11/01 125 15/03/01 0.079 Herefossfjord. utløp 6.41 1167.2 1.51 44 5.72 113 03/04/01 0.080 Herefossfjord. utløp 6.23 1057.2 1.60 41 5.93 1.24 110 10 16/04/01 0.071 Herefossfjord. utløp7.2 1.44 51 5.92 1.28 99 20 02/05/01 84 0.071 Herefossfjord. utløp7.2 0.041 52 5.92 4.3 1.38 93 15/05/01 55 0.069 14 Herefossfjord. utløp7.2 0.052 43 5.74 4.3 1.30 01/06/01 47 75 17 Herefossfjord. utløp7.2 0.047 43 6.42 2.36 1.17 11 18/06/01 3.7 53 45 Herefossfjord. utløp 0.047 41 6.41 2.42 1.52 0.26 123 23 17/09/01 126 9 3.9 447.3 0.045 6.49 10 1.30 0.28 109 18 16/10/01 135 1.71 2.38 51 Herefossfjord. innløp N 1237.3 0.065 6.28 105 1.24 18 3.9 15/11/01 136 3 1.91 2.27 0.28 0.26 Herefossfjord. innløp N 1007.3 3.2 0.060 6.36 109 1.34 15 29/01/01 127 2 0.25 21 0 0.28 Herefossfjord. innløp N7.3 1.80 0.061 5.99 106 3.33 37 15/03/01 3.6 1.77 107 26 2.7 9 Herefossfjord. innløp N7.3 1.57 0.061 1.84 6.16 102 0.27 1.11 31 03/04/01 4.3 0.19 3.8 6.2 30 3.1 Herefossfjord. innløp N 797.3 0.105 0.18 6.55 1.49 0.27 2.2 32 16/04/01 1.93 3.6 76 5.5 25 1.08 Herefossfjord. innløp N 707.3 0.054 6.31 2.8 1.93 2.6 32 02/05/01 1.25 1.96 0.21 3.7 1.88 1.87 Herefossfjord. innløp N 0.052 54 205 69 0.267.3 31 6.30 2.4 1.75 79 15/05/01 0.27 3.7 1.94 0.22 0.34 1.93 0.25 2.6 1.37 Herefossfjord. innløp N 0.084 59 255 527.3 6.13 1.52 25 01/06/01 10 510 2.13 0.24 143 0.27 2.4 1.49 1.46 1.5 3.7 Herefossfjord. innløp N 0.075 45 0.327.3 1.33 6.63 1.30 23 265 18/06/01 18 655 1.7 2.02 0.25 115 1.49 Herefossfjord. innløp N 0.066 53 0.287.3 1.36 6.62 0.17 1.78 128 0.26 57 3.7 275 17/09/01 123 1.7 0.23 9 495 1.64 1.9 Herefossfjord. innløp N 1.78 0.056 1.8 6.76 0.17 1.47 100 0.27 47 3.0 16/10/01 116 15 6 535 1.48 2.1 0.089 0.21 2.4 175 6.53 112 0.21 1.8 1.60 38 1.66 15/11/01 104 1.8 2.8 155 15 58 0.075 2.3 6.25 106 0.23 2.1 1.34 27 1.32 1.50 0.19 106 2.0 5.2 2.1 11 560 4.0 1.6 29 0.084 2.5 6.36 1.43 500 62 0.15 90 87 0.25 5.0 2.2 10 1.03 1.47 2.0 93 0.077 2.1 104 180 1.14 37 47 3.4 93 3.37 2.4 0.91 1.60 0.15 94 89 0.22 0.067 17 430 200 47 57 138 1.6 3.0 1.61 0.43 2.5 345 0.22 371 66 79 0.19 0.070 13 0.97 275 350 49 0.25 365 1.0 3.0 50 81 440 2.02 1.9 59 1.09 265 0.19 39 14 59 540 1.2 3.3 51 52 1.15 5 0.42 0.16 42 1.3 103 225 8 475 40 3 0.20 1.3 4.2 1.6 65 14 24 97 46 180 3 61 3.2 445 1.4 10 99 3.2 74 28 1.6 146 4 1.7 2.5 51 400 3.9 26 1.8 5 86 2.5 6 122 4 295 1.8 24 300 11 3.3 9 75 255 39 4.8 108 4 430 3.9 275 74 305 4 44 4 4 43 6 107 54 38 Vedlegg A.Vedlegg 2001 Primærdata - vannkjemi

81 mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l 7.4 utløp Tveitvatn. 7.4 utløp Tveitvatn. 7.4 utløp Tveitvatn. 7.4 utløp Tveitvatn. 7.4 29/01/01 utløp Tveitvatn. 7.4 15/03/01 utløp Tveitvatn. 7.4 5.25 03/04/01 utløp Tveitvatn. 7.4 5.41 0.69 16/04/01 utløp Tveitvatn. 7.4 5.35 0.72 02/05/01 utløp Tveitvatn. 7.4 0.030 5.21 0.74 15/05/01 utløp Tveitvatn. 7.4 0.040 5.12 0.62 01/06/01 utløp Tveitvatn. 0.035 5.13 0.54 -2 18/06/017.5 0.030 5.34 0.44 10 17/09/01 Uldal 1227.5 0.027 5.49 0.45 16/10/01 117 Uldal 47.5 0.030 5.54 0.50 -2 15/11/01 Uldal 647.5 106 0.032 5.19 0.55 -5 68 Uldal 1447.5 0.035 5.35 58 0.47 -2 Uldal 1387.5 59 0.035 49 0.49 Uldal 117 75 07.5 2.4 0.029 47 Uldal 68 47.5 2.6 0.036 69 70 Uldal 29/01/01 67 47.5 1.43 70 2.5 74 -3 Uldal 15/03/017.5 1.48 2.8 0.17 50 85 34 5.20 Uldal 03/04/01 110 57.5 0.19 3.6 1.54 36 5.41 0.95 0.89 Uldal 16/04/01 36 117 3.2 1.62 1.02 0.19 55 5.87 0.86 0.16 02/05/01 777.6 38 1.44 0.20 0.031 5.91 1.15 0.19 dos 1.01 2.5 nedstr. Skjeggedalsåna 15/05/017.6 30 71 1.24 0.16 0.042 29/01/01 33 5.49 1.05 1.22 1.3 dos 2.5 nedstr. Skjeggedalsåna 01/06/017.6 0.19 0.13 0.048 15/03/01 5.94 1.3 0.93 0.92 46 0.23 dos -1 3.2 nedstr. Skjeggedalsåna 18/06/01 1.107.6 6.65 3.8 1.8 0.048 03/04/01 6.12 0.71 1.04 12 0.20 dos nedstr. Skjeggedalsåna 17/09/01 1.05 0.12 1.57.6 153 6.85 1.9 2.42 0.037 16/04/01 3.4 6.40 1.09 1.4 19 0.19 dos nedstr. Skjeggedalsåna 16/10/01 1.06 0.12 205 1477.6 6.75 2.52 0.69 1.19 0.048 02/05/01 2.0 6.07 1.22 108 1.2 19 215 dos nedstr. Skjeggedalsåna 15/11/01 0.13 124 0.0987.6 6.47 2.30 0.70 0.13 1.9 0.052 15/05/01 0.15 325 1.15 5.82 1.37 0.9 dos nedstr. Skjeggedalsåna 132 0.113 947.6 6.42 6 230 45 1.66 0.78 1.8 395 0.059 01/06/01 0.14 0.14 6.02 105 0.79 1.12 19 dos nedstr. Skjeggedalsåna 275 0.0987.6 6.13 1.78 71 1.3 104 0.9 0.059 18/06/01 53 0.12 116 2 1.05 355 23 0.15 dos 0.76 nedstr. Skjeggedalsåna 200 0.0667.6 3.8 19 6.34 1.04 87 95 1.0 0.049 17/09/01 415 126 2 30 dos nedstr. Skjeggedalsåna 1.2 155 0.0787.6 16 0.14 7.11 1.27 3.3 71 78 77 0.9 0.052 16/10/01 350 135 1.0 30 5 dos nedstr. Skjeggedalsåna 3.5 1.3 2 0.051 6.81 119 3.04 38 64 80 15/11/01 305 124 127 9 3 20 27 3.4 1.3 114 0.060 1.07.7 5.84 126 2.18 50 1.3 57 123 102 3 23 15 dos oppstr. Skjeggedalsåna 127 0.149 77.7 1 260 6.02 122 1.03 22 54 29/01/01 110 1.4 109 3.8 3 0 21 dos oppstr. Skjeggedalsåna 68 123 0.113 97.7 215 110 1.03 31 90 15/03/01 114 3.3 0 2.8 10 dos 81 oppstr. Skjeggedalsåna 124 0.050 27.7 4.98 104 3 03/04/01 5 220 97 109 13 3.0 5 2.8 250 dos 90 oppstr. Skjeggedalsåna 0.055 5.03 13 0.54 87 3 16/04/01 88 3.0 250 2.9 71 13 4.98 14 0.46 5.9 21 7 3.0 3 84 58 5.4 0.024 3 4.91 0.57 26 10 6 126 66 3.6 4.3 0.031 2 0.46 32 18 125 11 79 0.026 22 117 2.9 -8 0.022 8 111 3.0 -1 165 5 2.7 9 -6 180 14 -10 4.0 170 82 4.9 182 4.3 82 83 89 98 82 2.7 81 100 2.8 2.9 1.73 2.9 1.76 0.18 1.85 0.19 1.86 1.17 0.20 0.18 1.24 0.13 1.28 0.15 1.20 1.6 0.17 0.19 1.5 2.1 1.7 1.6 2.1 210 2.2 2.1 240 335 275 260 355 400 4 400 2 -8 2 2 -7 -13 -9 Nr Stasjon Dato pH Ca Alk Alk-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3 N Tot P Tot ANC

82 mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l Nr Stasjon Dato pH Ca Alk Alk-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3 N Tot P Tot ANC 7.7 dos oppstr. Skjeggedalsåna 7.7 02/05/01 dos oppstr. Skjeggedalsåna 7.7 15/05/01 dos oppstr. Skjeggedalsåna 7.7 4.85 01/06/01 dos oppstr. Skjeggedalsåna 7.7 4.94 0.32 18/06/01 dos oppstr. Skjeggedalsåna 7.7 5.05 0.31 17/09/01 dos oppstr. Skjeggedalsåna 0.0207.7 5.26 0.32 16/10/01 dos oppstr. Skjeggedalsåna 0.023 5.11 0.39 15/11/01 0.027 -127.10 4.86 0.41 Kjærestrøm bru 0.0317.10 5.13 0.36 154 -9 Kjærestrøm bru 0.0287.10 0.41 -5 Kjærestrøm bru 128 0.0217.10 83 -1 Kjærestrøm bru 126 0.0307.10 -4 Kjærestrøm bru 61 71 29/01/01 83 -117.10 Kjærestrøm bru 170 46 15/03/017.10 67 5.93 163 -2 3.9 Kjærestrøm bru 03/04/01 327.10 80 6.80 109 1.53 Kjærestrøm bru 153 105 3.3 16/04/017.10 6.26 2.90 51 Kjærestrøm bru 1.54 61 3.0 02/05/01 0.0477.10 6.47 1.70 58 Kjærestrøm bru 0.12 85 15/05/01 1.41 0.1167.10 6.22 1.92 2.2 4.9 Kjærestrøm bru 0.87 01/06/01 1.30 0.12 0.0667.20 68 6.34 4.8 1.65 18 Ogge. 3 m dyp 18/06/01 0.12 0.0757.20 0.18 6.57 1.48 0.82 1.26 90 136 Ogge. 3 m dyp 1.26 3.7 17/09/01 0.0667.20 6.67 1.55 1.52 0.87 38 0.13 0.15 116 Ogge. 3 m dyp 0.13 16/10/01 0.068 0.8 6.48 122 0.13 1.61 47 0.14 115 0.96 0.91 15/11/01 1.36 0.0727.21 6.38 1.85 38 1.1 114 1.00 99 Ogge. 10 m dyp 1.2 14 0.12 0.15 0.0767.21 0.10 18/07/01 6.31 102 1.94 40 1.1 Ogge. 10 m dyp 0.16 92 1.5 0.0777.21 17 28/08/01 105 185 1.42 1.00 44 5.95 3.8 Ogge. 10 m dyp 13 1.3 93 1.4 0.084 1.2 17/10/01 48 6.09 1.12 0.12 133 1.3 330 3.9 57 81 0.0687.22 9 49 1.7 6.41 3.5 1.18 Ogge. 20 m dyp 1.3 18/07/01 61 83 877.22 285 1.5 0.048 57 1.2 11 2.35 Ogge. 20 m dyp 28/08/01 3.7 54 46 2 6.027.22 0.049 40 72 10 220 113 Ogge. 20 m dyp 26 17/10/01 50 1.7 6.11 1.54 73 4.3 0.093 2 11 113 19 165 53 6.547.23 8 1.61 205 113 3.7 11 Ogge. 40 m dyp 20 2 250 18/07/01 0.058 877.23 2.71 80 108 -7 3.0 Ogge. 40 m dyp 66 28/08/01 1 0.056 6.037.23 0 2 81 2.8 3 235 Ogge. 40 m dyp 110 17/10/01 1 0.110 2 6.09 5 1.57 74 29 4.4 6.5 -2 6.687.24 11 1.70 70 27 121 109 blandpr Mårvatn. 2 18/07/01 5.1 0.059 6 3 3.50 84 117 11 28/08/01 0.058 6.13 1097.25 1 116 blandpr Finnlandsvatn. 17/10/01 3 3.8 0.140 6.25 1.74 30 99 5.0 12 6.58 114 6.8 1.88 29 119 17/10/01 17/10/01 115 0.064 18 3.03 4.4 112 5.66 0.066 2 4.93 110 108 4.6 1.68 0.115 0.60 36 98 11 104 6.7 38 128 0.053 0.026 14 89 4.5 122 6 111 111 4.8 24 107 -6 4.4 17 105 149 173 15 4.6 147 6 132 4.9 2 41 4.5 10.1 7.2 2.22 2.22 0.24 0.23 1.78 1.81 0.27 0.25 2.8 2.7 2.0 2.0 60 73 420 390 5 6 63 11

83 Vedlegg B. Primærdata – begroing 2001

Vedlegg B.1. Begroingsorganismer observert i Tovdalsvassdraget 3-4. sept. 2001.

1 IAF AUS = Tovdal, Austadkilen 2 IAF GAU = Tovdal, Gauslå nord, stryk 3 IAF HER = Tovdal, Herefossfj. v Engbu IAF IAF IAF IAF IAF IAF IAF IAF IAF 4 IAF MOL = Tovdal, Mollestad bru ÅPÅ AUS GAU HER SUN MOL SKØ SKM SKN 5 IAF SKM = Tovdal, Skjeggedal midtre 6 IAF SKN = Tovdal, Skjeggedal nedre 7 IAF SKØ = Tovdal, Skjeggedal øvre FF- 2001 2001 2001 2001 2001 2001 2001 2001 2001 8 IAF SUN = Tovdal, Sundtjørnfossane 4.09 4.09 3.09 3.09 3.09 3.09 4.09 4.09 4.09 9 IAF ÅPÅ = Tovdal, Åpål Cyanobakterier (Cyanophyceae ) Calothrix gypsophila (orsinianatype) 0,75 x Calothrix spp. 0,5 x Capsosira brebisonii xx xx <1 50 Chamaesiphon minutus 0,5 x Chamaesiphon spp. xx Chamaesiphonales, uident. kulerad, x Clastidium setigerum 0,75 x x Coleodesmium sagarmathae 0,5 x Cyanophanon mirabile 0,75 xx x Gloeocapsa kuetzingiana x Gloeocapsa sanguinea xxx x xxx xxx xxx xxx xxx Hapalosiphon fontinalis <1 Hapalosiphon hibernicus xxx Heteroleibleinia spp. x 1 xx Homoeothrix gul (liten og kort, skjede: gul basis-grå ende) x Homoeothrix spp. xx Merismopedia punctata x x Merismopedia tenuissima x Oscillatoria acutissima xx Rhabdoderma lineare x x Schizothrix spp. <1 10 3 xxx Scytonema mirabile 0,5 3 3 xx xx 10 70 x Scytonematopsis starmach 0,25 <1 x x x 2 xx Stigonema hormoides x x Stigonema mamillosum 0,5 15 1 Stigonema minutum xx x xx x Stigonema multipartitum xxx <1 Stigonema ocellatum x Uidentifiserte coccale blågrønnalger xx xx xxx Uidentifiserte trichale blågrønnalger xx 100 xx xx xxx x Antall taksa - Cyanobakterier 8 4 17 14 8 13 4 3 2 Grønnalger (Chlorophyceae ) Ulothricales, Geminella liknende x Binuclearia tectorum xx 2 x x x xx xx x Bulbochaete spp. 0,5 1 xx x x cf. Zygogonium 20-27µ (sammen med Zygo sp3) x 60 xxx Closterium spp. x x x Cosmarium spp. x x x x x Euastrum spp. x x Hormidium rivulare 0,5 xx xx xx Microspora palustris xxx xx 5 x x Microspora palustris var minor xx x Mougeotia a (6 -12u) 60 5 xx xx <1 xx 3 x Mougeotia a/b (10-18u) 5 x xxx x x Mougeotia c (21- ?) 0,75 x Mougeotiopsis calospora 0,75 x

84 IAF IAF IAF IAF IAF IAF IAF IAF IAF ÅPÅ AUS GAU HER SUN MOL SKØ SKM SKN

FF- 2001 2001 2001 2001 2001 2001 2001 2001 2001 4.09 4.09 3.09 3.09 3.09 3.09 4.09 4.09 4.09

Oedogonium a (5-11u) x xx x x Penium spp. x xx xx x x xx x x Uidentifiserte coccale grønnalger xx xxx Zygnema b (22-25u) 0,5 x Zygogonium sp3 (17-19u) 80 xxx 5 xx 5 50 10 xx Zygogoniumliknende sp1 (13-15u grenet) xx Antall taksa - Grønnalger 8 8 13 10 10 10 9 2 5 Gullalger (Chrysophyceae ) Epiphyxis spp. x Antall taksa - Gullalger 00 1 000000 Kiselalger (Bacillariophyceae ) Frustulia rhomboides xxx Tabellaria flocculosa 0,25 xxx xxx xx <1 <1 1 xxx xx Antall taksa - Kiselalger 20 1 111111

Vedlegg B.1 fortsetter. Begroingsorganismer observert i Tovdalsvassdraget 3-4. sept. 2001.

ÅPÅ AUS GAU HER SUN MOL SKØ SKM SKN Rødalger (Rhodophyceae ) Batrachospermum spp. 2 <1 xx Antall taksa - Rødalger 100 0 01100 Nedbrytere (Saprophyta ) Jern/mangan bakterier, trådformede x Ophrydium versatile + <1 Sopp, hyfer uidentifiserte x x Svamp + Vorticella spp x x Antall taksa - Nedbrytere 013 2 02000 Diverse (Diverse ) Detritus 1 2 Antall taksa - Diverse 010 0 00100

Tegnforklaring: Prosenttall viser organismenes dekning av elvebunnen på lokaliteten. Organismer som vokste på/blant disse er angitt med: x=sjelden, xx=vanlig, xxx=hyppig.

85 Vedlegg B.2. Prosentvis forekomst av kiselalger i Tovdalsvassdraget i september 2001.

TOVDAL 1997-2000 ÅPÅ AUS GAU HER SUN MOL SKØ SKM SKN 01 01 01 01 01 01 01 01 01 Rubin pH opt. % % % % % % % % %

Achnanthes altaica ACHN ALT 5,7 0,00 0,00 0,00 1,22 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Achnanthes flexella ACHN FLE 6,3 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Achnanthes kryophila ACHN KRY 6 0,00 0,00 0,00 0,61 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Achnanthes kriegeri ACHN KRI 6 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Achnanthes marginulata ACHN MAR 5,2 0,30 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Achnanthes minutissima ACHN MIN 6,3 0,00 17,88 0,00 0,00 1,86 0,00 0,00 1,20 4,14 Acnanthes scotica ACHN SCO 5,6 0,00 0,00 0,00 1,22 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Achnanthes subatomoides ACHN SUB 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Achnanthes sp. ACHNANTZ 5,5 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,60 0,00 Actinella punctata ACTI PUN 5,1 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Aulacoseira nygardii AULA NYG 5,7 0,00 0,00 0,60 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Aulacoseira perglabra AULA PER 5,2 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Brachysira brebisonii, grov ANOM BRA 5,3 0,61 0,61 3,57 0,61 0,00 0,62 0,00 0,00 1,78 Brachysira brebisonii, fin ANOM BRA 5,3 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Brachysira serians ANOM SER 4,8 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Brachysira vitrea ANOM VIT 5,9 0,00 11,21 52,68 40,12 3,11 22,67 0,00 0,90 1,48 Cymbella aequalis CYMB AUQ 5,1 0,00 0,61 0,60 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Cymbella falaisensis CYMB FAL 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Cymbella hebridica CYMB HEB 5,1 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Cymbella lunata CYMB GRA 5,7 0,00 0,00 0,60 2,74 0,93 2,48 0,00 0,00 0,00 Cymbella microcephala CYMB MIC 6,3 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Cymballa perpusilla CYMB PER 5,2 0,00 0,00 0,00 0,61 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Cymbella ventricosa CYMB VEN 6,1 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Cymbella spp. CYMBELLZ 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Eunotia arcus EUNO ARC 5,8 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Eunotia bactriana EUNO BAC 4,7 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Eunotia curvata EUNO LUN 5 0,61 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,30 0,00 Eunotia denticulata EUNO DEN 5 0,00 0,61 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Eunotia elegans EUNO ELE 0,00 0,00 0,60 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Eunotia exigua EUNO EXI 5,1 0,00 0,61 1,49 1,52 0,62 2,80 0,00 0,90 0,00 Eunoia flexuosa EUNO FLE 5,7 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Eunotia implicata EUNO IMP 5,4 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Eunotia incisa EUNO INC 5,1 34,65 5,45 1,79 10,94 1,86 8,70 3,59 10,78 4,73 Eunotia meisteri EUNO MEI 5,2 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Eunotia minutissima EUNO MIN 5,3 0,61 0,91 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Eunotia muscicola v. tridentula EUNO TRI 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Eunotia naegelii EUNO NAE 5 4,86 0,30 0,89 1,82 0,31 1,86 0,00 4,79 0,89 Eunoita paludosa EUNO PAL 5,1 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Eunotia pectinalis EUNO PEC 5,5 0,00 0,61 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Eunotia praerupta EUNP PRA 5,4 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Eunotia rhomboidea EUNO RHO 5,1 0,00 0,00 0,89 2,43 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Eunoita triodon EUNO TRO 5,1 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Eunotia spp. EUNOTIAZ 0,00 0,00 0,00 1,22 0,31 0,62 0,00 0,60 0,00 Eunotia vanheurckii (faba) EUNO FAB 5,1 0,61 0,00 0,00 0,61 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Eunotia vanheurckii v. intermedia EU VA;IN 5,4 0,00 0,00 0,00 0,30 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Fragilaraia nana FRAG NAN 6,2 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00

86 Vedlegg B.2 fortsetter. Prosentvis forekomst av kiselalger i Tovdalsvassdraget i september 2001.

TOVDAL 1997-2000 ÅPÅ AUS GAU HER SUN MOL SKØ SKM SKN 01 01 01 01 01 01 01 01 01 Rubin pH opt. % % % % % % % % %

Fragilaria oldenburgiana FRAG OLD 4,7 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Frustulia rhom. v. r. FRUS RHO 5,1 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Frustulia rhom. v. saxonica FR RH;SA 5,2 11,55 0,30 1,49 2,43 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Frustulia rhom. v. viridula FR RH;VI 5,3 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Fragilaria rumpens SYNE RUM 6,4 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Fragilaria sp. FRAGILAZ 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Gomphonema parvulum v.p. GOMP PAR 6,2 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Melosira lirata MELO LIR 5,2 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Navicula angusta NAVI ANG 5,6 0,00 0,00 0,00 1,82 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Navicula bremensis NAVI BRE 5 0,00 0,00 0,00 0,61 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Navicula bryophila v.b. NAVI BRY 5,6 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Navicula cumbriensis NAVI CUM 4,9 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Navicula hoefleri Sensu Ross et Sims NAVI SUT 5,2 0,00 0,61 0,60 0,00 0,00 0,00 0,00 0,90 0,00 Navicula leptostriata NAVI KRA 5,3 5,17 0,00 2,08 4,86 0,00 0,93 0,00 0,00 0,30 Navicula radiosa v.r. NAVI RAD 6,2 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Navicula rette sider NAVI SUT 5,2 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Navicula spp. NAVICULZ 0,00 0,00 0,60 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Nitzschia gracilis NITZ GRA 5,9 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Nitzschia palea NITZ PAL 6,2 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Peronia fibula PERO FIB 5,3 3,65 1,21 1,49 14,29 2,48 6,52 0,30 0,60 0,59 Pinnularia microstauron PINN MIC 5,4 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Pinnularia rupestris PINN RUP 4,9 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Pinnularia subcapitata v. hilseana PI SU;HI 5 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Pinnularia viridis v.v. PINN VIR 5,5 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Pinnularia sp. PINNULAZ 0,00 0,00 0,00 0,61 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Semiorbis hemisyclus SEMI HEM 4,8 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Stenopterobia sigmatella STEN INT 5,3 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Surirella delicatissima SURI DEL 5 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Surirella roba SURI ROB 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Tabellaria binalis TABE BIN 4,7 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Tabellaria flocculosa TABE FLO 5,4 35,56 55,15 26,79 9,12 78,88 52,17 96,11 76,95 85,21 Tabellaria [flocculosa agg.] TABE AGG 6,1 1,52 3,94 3,27 0,00 9,32 0,62 0,00 1,50 0,89 Tabellaria quadriseptata TABE QUA 4,9 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Tetracyclus sp. TETRACYZ 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 UNKNOWN UIDE PEN 0,30 0,00 0,00 0,30 0,31 0,00 0,00 0,00 0,00 Totalt % 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 100,00 % uten pH angivelse 0,30 0,00 1,19 2,13 0,62 0,62 0,00 0,60 0,00 % av samfunnet med pH 99,70 100,00 98,81 98,6 99,38 99,38 100,00 99,40 100,00

87 Vedlegg C1. Antall bunndyr i kvalitative prøver på forskjellige stasjoner fra Tovdalsvassdraget 24.10.2001.u=ukalket, k=kalket.

Gruppe / taxon St. 1 St. 2 St. 9 St. 3 St. 4 St. 15 St. 5 St. 6 St. 16 St. 10 St. 11 St. 12 St. 13 St. 14

Kalket / ukalket u k kuk k kk k u k u k k

Nematoda 6 4 15 22 7 15 4 12 1 4 19 6 4 Oligochaeta 2 13 17 18 12 26 2 15 2 8 14 6 6 3 Acari 13 14 11 19 3 16 4 14 9 8 17 9 9 9 Bivalvia * Pisidium sp 1 2 Ephemeroptera *** Baetis rhodani 26 2 2 15 Leptophlebia marginata 12211 Leptophlebia vespertina 12 1 Heptagenia fuscogrisea 11 Plecoptera Amphinemura borealis 98 31 21 2 11 119 4 19 57 90 7 13 34 Amphinemura sp. 1 Amphinemura sulcicollis 2931 1 8148923 Brachyptera risi 5 2 6 3 3 2 1 2 10 20 21 3 Leuctra fusca 4 5 14 12 2 65 2 2 17 38 16 42 1 Leuctra hippopus 31 12 2 10 1 2 4 Leuctra nigra 1 Leuctra sp 10 Nemoura cinerea 112 Protonemura meyeri 821243 Nemoura sp 2 Siphonoperla burmeisteri 83 1 1 812 3 8 Taeniopteryx nebulosa 11 ** Diura nanseni 1 ** Isoperla grammatica 11128357 Trichoptera Oxyethira sp 31511 22 Leptopceridae indet 2 Polycentropus flavomaculatus 1 6 1 7 11 12 24 9 3 12 Plectrocnemia conspersa 31 Neureclipsis bimaculata 9 7 26 3 1 3 Mystacides sp 1 Rhyacophila nubila 76 12 22104 4 ** Hydropsyche siltalai 16 ** Oecetis testacea 2 Polycentropodidae indet. 25321 Chironomidae 331 60 153 87 77 280 71 179 201 461 155 115 95 85 Ceratopogonidae 112 Simulidae 11 5 4 14 27 4 7 3 6 4 11 2 1 Tipulidae 13 1 Diptera 9 22 4 16 1 5 2 1 5 13 23 6 8 16 Coleoptera 12 Zygoptera 1 Collembola 1111 Crustacea Bosmina 1 2 4 1 1 6 Chydoridae 2 5 2 1 Cyclopoida 1 Calanoida 2 Ostracoda 2 3 1 1 Sum 541 177 279 197 157 440 276 296 325 608 451 208 217 177 Forsuringsindeks 1 0,00 0,25 0,50 0,00 0,50 0,50 1,00 1,00 1,00 0,50 1,00 0,00 0,00 0,50 Forsuringsindeks 2 0,00 0,25 0,50 0,00 0,50 0,50 0,67 0,72 0,54 0,50 0,60 0,00 0,00 0,50

*** Svært følsom ** Moderat følsom * Lite følsom

88 Vedlegg C2. Antall bunndyr i kvalitative prøver på forskjellige stasjoner fra Tovdalsvassdraget 24.10.2001.u=ukalket, k=kalket.

St. 1 St. 2 St. 9 St. 3 St. 4 St. 15 St. 5 St. 6 1 St. 16 St. 10 St. 11 St. 12 St. 13 St. 14 St. 17

Kalket / ukalket uk kukk k kk u k u k k k

Nematoda 610101114106 6 5 4 10 4 6 Oligochaeta 7 3 17 9 17 13 5 2 5 11 7 2 9 6 Acari 13 9 8 7 6 11 13 5 5 5 6 1 10 5 Bivalvia * Pisidium sp 22 Ephemeroptera *** Baetis rhodani 6121 31 Leptophlebia sp 11 1 1 Leptophlebia vespertina 11 1 24 Leptophlebia marginata 1 Plecoptera Amphinemura borealis 53 113 22 78 20 48 36 1 5 42 31 Amphinemura sulcicollis 18 25 30 1 5 8 21 8 Brachyptera risi 27 2111 2 6 4 3 Leuctra hippopus 36 1 2 1 2 7 Leuctra sp 31347183 12 7 6 9 1 7 Nemoura cinerea 1 Nemoura sp 1 Protonemura meyeri 87 1 7 6 1 Nemouridae indet 1 Siphonoperla burmeisteri 74 2 3 2 2 1 4 Taeniopteryx nebulosa 213191 22 1 4 2 3 ** Diura nanseni 211 21 ** Isoperla sp. 43 4 2 4 3 7 1612 Trichoptera Limnephilidae indet. 1 Oxyethira sp 39 576 4 2 1 6 7 Cyrnus trimaculatus 1 Cyrnus flavidus 1 Polycentropus flavomaculatus 3 1 3 6 7 4 12 15 19 3 12 6 Plectrocnemia conspersa 2 1 Neureclipsis bimaculata 4177 7 5 1 16 7 Leptoceridae indet 3 Rhyacophila nubila 23 3271 7 102 4 3 8 ** Oecetis testacea 2 ** Lepidostoma hirtum 1 ** Hydropsyche siltalai 11 9 1 6 Polycentropodidae indet. 12 1 3 Chironomidae 312 152 122 253 46 266 101 128 272 148 256 25 178 121 Ceratopogonidae 21 11 Simulidae 11 12 7 11 17 3 17 19 5 7 11 13 12 Tipulidae 14 4 Diptera 6 9 4 2 1 4 7 3 13 1 1 14 4 Coleoptera 21 1 2 Collembola 11 1 Crustacea Bosmina 19 9 8 3 9 17 22 9 39 60 1 Chydoridae 11 1 3 3 3 2 2 1 2 1 Cyclopoida 1 261 Holopedium gibberum 2 Harpacticoida 1 Calanoida 1811 Ostracoda 5 1 1 1 Sum 477 395 254 342 133 382 289 261 414 324 426 125 334 265 Forsuringsindeks 1 0,50 0,50 0,50 0,50 0,00 0,50 1,00 1,00 0,50 1,00 0,00 0,00 1,00 1,00 Forsuringsindeks 2 0,50 0,50 0,50 0,50 0,00 0,50 0,56 0,75 0,50 0,51 0,00 0,00 0,56 0,52

*** Svært følsom ** Moderat følsom * Lite følsom 1 Prøver ikke tatt pga stor vannføring

89 Vedlegg D. Primærdata – fisk 2001

Vedlegg D.1. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og ørret i Tovdalselva 3.-5.8.01.

Fangst Beregnet tetthet/100 m2 Areal Laks Ørret Laks Ørret St. m2 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ Andre arter

1 120 1* 0 90 11 0,8 0 84,7 9,2 2 100 1* 0 12 2 1,0 0 22,6 2,2 Ål 3 100 2* 0 21 0 2,0 0 28,6 0 4 105 0 1** 29 3 0 1,0 29,3 2,9 5 150 3* 0 7 0 2,3 0 4,9 0 6 100 0 0 10 5 0 0 10,9 5,2 7 100 1* 1** 6 0 1,0 1,0 6,5 0 8 103 0 1** 2 13 0 1,1 1,9 12,9 9 105 0 3** 24 26 0 2,9 26,1 29,5 10 100 29 0 24 3 31,3 0 24,9 3,8 11 105 8 8 25 2 11,1 11,1 24,3 2,1 Tre-pigget stingsild 12 128 3 2 64 5 3,0 1,6 62,3 3,9 Tre-pigget stingsild, niøye 13 126 0 0 18 4 0 0 14,9 4,6 Tre-pigget stingsild, niøye 14 108 38 4 1 1 43,9 3,7 0,9 0,9 Tre-pigget stingsild

1-14 1550 86 20 333 75 6,4±1,0 1,4±0,2 24,4±1,7 5,1±0,4 Gj.sn. 6,9±13,6 1,6±3,0 24,5±23,5 5,5±7,8

* Antall årsyngel kan inkludere avkom som stammer fra utlegging av rogn i vassdraget våren 2001 ** Antall eldre laksunger kan inkludere avkom som stammer fra utlegging av rogn i vassdraget våren 2000

90 Vedlegg D.2. Utbredelse og tetthet av laks og ørret i Tovdalselva – lakseførende del - 1995-2001. Utbredelse er angitt som prosentandel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 er beregnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2 er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene. Tetthet 1, tetthet 2, median og min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100 m2. For tetthet 1 og tetthet 2 er standardavviket angitt i parentes.

ÅR 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001

Dato 20.-21.8. 5.-7.8. 3.-4.8. 19.-20.8. 2.-3.8. 30.-31.8. 3.-5.8. Ant. Stasjoner 14 14 14 14 14 14 14 Areal, m2 2157 2125 1704 1708 1643 1765 1550

LAKS 0+ Utbredelse 0 0 14 14 21 36 64 Tetthet 1 0 0 8,0 (1,2) 2,6 (0,3) 7,2 (1,1) 1,1 (0,3) 6,4 (1,0) Tetthet 2 0 0 3,6 (12,9) 1,5 (4,6) 6,0 (13,8) 0,9 (1,5) 6,9 (13,6) Median 0 0 0 0 0 0 1,0 Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 0 Max. Tetthet 0 0 48,5 17,8 40,9 4,4 43,9

LAKS ≥1+ Utbredelse 0 0 0 29 14 21 50 Tetthet 1 0 0 0 0,6 (0,1) 1,2 (2,1) 0,6 (0,1) 1,4 (0,2) Tetthet 2 0 0 0 0,8 (1,6) 0,6 (1,6) 0,5 (1,1) 1,6 (3,0) Median 0 0 0 0 0 0 0,5 Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 0 Max. Tetthet 0 0 0 5,8 7,0 3,3 11,1

ØRRET 0+ Utbredelse 100 100 100 93 93 100 100 Tetthet 1 17,6 (1,4) 21,6 (0,9) 43,6 (1,7) 22,9 (2,5) 35,6 (2,7) 29,7 (1,4) 24,4 (1,7) Tetthet 2 21,6 (19,4) 23,7 (18,1) 49,5 (57,6) 21,1 (20,8) 34,9 (25,2) 32,3 (32,5) 24,5 (23,5) Median 12,7 20,5 38,3 15,8 27,0 20,0 23,5 Min. tetthet 3,8 0,9 5,8 0 0 3,3 0,9 Max. Tetthet 67,2 49,5 237,3 77,7 78,8 127,4 84,7

ØRRET ≥1+ Utbredelse 71 86 79 71 79 93 79 Tetthet 1 2,1 (0,1) 4,5 (0,3) 6,1 (0,6) 2,8 (0,4) 4,2 (0,2) 6,0 (0,3) 5,1 (0,4) Tetthet 2 3,1 (4,2) 5,7 (7,2) 5,8 (9,7) 3,3 (4,4) 4,9 (7,8) 6,6 (6,3) 5,5 (7,8) Median 1,3 3,0 2,7 1,6 1,5 3,5 3,4 Min. tetthet 0 0 0 0 0 0 0 Max. Tetthet 14,5 21,4 37,8 13,4 29,5 18,4 29,5

91 ket og antall fisk fanget av hver art fordelt på hver av fanget og antall fisk ket s 0 betyr at arten finnes men at prøvefisket ga negativt men at prøvefisket s 0 betyr at arten finnes stasjoner garn abbor ørret lagesild bekkerøye Innlandsfiskelokaliteter som ble prøvefisket i 2001, som ble prøvefisket Innlandsfiskelokaliteter antall stasjoner, over med oversikt antall garn, som ble fis dybdeintervaller bunngarn (Nordisk oversiktsgarn) og flytegarn (SNSF-serie, og flytegarn (Nordisk oversiktsgarn) bunngarn finner, strek (–) betyr at arten ikke av Angivelse antall serier). men resultat. Vedlegg D.3. Vedlegg LokalitetTveitvatn garnFlakksvatn Type Herefossfj Nordre Antall BunngarnTveitvatn Bunngarn BunngarnFlakksvatn Antall 2Herefossfj Nordre 3 2 (m) Dybdeintervall Flytegarn Flytegarn Flytegarn 1 10 1 12 1 8 Antall 0-3,3-6,6-12,12-20,20-35,35-50 0-3,3-6,6-12,12-20,20-35 2 0-3,3-6,6-12,12-20 2 Antall 209 2 Antall sik - 0-6 + 6-12 0-6 + 6-12 10 0-6 + 6-12 Antall 29 168 1 Antall 39 - 3+2 - 0 - - 8+1 - 65+6 11+0 0 6+4 26 - - 0 - 0 - 56+49 0 0 0