DOCSLIB.ORG

Tovdalsvassdraget

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Tovdalsvassdraget Tovdalsvassdraget Koordinator: Trygve Hesthagen – NINA 1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i vassdraget er utdødd 1.1 Nøkkeldata pga forsuring. Kalkingsplan: Hindar 1991 Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for Vassdragsnr, fylke: 020, Telemark, Aust-Agder og reproduksjon av laks i elva. Dette vil Vest-Agder samtidig sikre livsmiljøet for de fleste Kartreferanse, utløp: 4472-64525, kartblad 1511 II andre forsuringsfølsomme vannorga- Areal, nedbørfelt: 1885 km2 nismer. Kalking høyt oppe i vassdraget Spesifikk avrenning: 34.5 l/s/km2 skal også sikre innlandsbestander. Middelvannføring: 65 m3/s Vannkvalitetsmål: Vannkvalitetsmålet på anadrom strekning Regulering: Uldalsgreina i vest er regulert er pH 6,2 i perioden 15. februar til 31. (Hanefossen kraftverk). mai og pH 6,0 resten av året. Boenfossen er regulert til kraft- Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved en kombinasjon produksjon for Boen Bruk. av innsjøkalking (Ogge) og doserer- Lakseførende strekning: Ca. 35 km til Herefossfjorden kalking (5 store doserere + en mindre i Kalking: Hovedprosjektet med doserere Kateråsåna ved Ogge). ble satt igang 24. oktober 1996. Ogge (areal 11.6 km2) ble kalket i juli 1996, september 1997 og september 1999. 1.3 Kalking i 2001 Tovdalsvasssdraget består av to hovedgreiner i øvre del; Tov- dalselva og Uldalsgreina. Tovdalselva har sitt utspring i grense- Av: Atle Hindar og Mette C. Lie, NIVA traktene mellom Straume og Setesdal og Fyresdal, og renner ut i havet ved Topdalsfjorden nær Kristiansand (figur 1.1). Vass- I 2001 ble 8 innsjøer kalket med tilsammen 1103 tonn NK3 kalk dragets lengde er ca. 12 mil. Tovdalselvas nedbørfelt er relativt (89 % CaCO3) hvorav Ogge ble kalket med 850 tonn. smalt ned til Herefossfjorden. Like ved Tovdalselvens utløp i Herefossfjorden munner også Uldalsåna ut. De to elvene bidrar Dosererkalking (2000-mengder i parentes) med henholdsvis 42 og 58 % av vassføringen i vassdraget Bås: 1676 tonn (3580) (Samlet Plan 1984). Uldalsvassdraget består av tre hoved- Skjeggedal: 689 tonn (502) greiner, Skjeggedalsåna, Hovlandsåna og avrenning fra Ogge- Vatnedalsheia: 119 tonn (125) området. Klepslandsåna: 478 tonn (1025) Søre Herefoss: 1535 tonn (3439) Tovdalsvassdraget er karakterisert ved et stort spekter av natur- Kateråsåna: 70 tonn (131) typer, fra naken fjell-land i nord (800-1000 m o.h.) til små- kupert Sørlandsnatur i sør. Det vises til Samlet plan-rapport for Total kalkmengde ved de fem hoveddosererne var 4493 tonn, Tovdalsvassdraget (Samlet Plan 1984) for en oversikt over vass- mot 8671 tonn i 2000. Reduksjonen skyldes at året 2001 var nær dragets naturkvaliteter. Vassdraget har i dag stor betydning som et normalår, om en ser på årsnedbøren, mens det i 2000 var rekreasjonsområde for regionen. 148% av normal årsnedbør. En bør merke seg at doseringen i Skjeggedal i 2001 var større enn året før. Dette bærer også de vannkjemiske data preg av. Liten dosering i Vatnedalen i både 2000 (125 tonn) og 2001 (119 tonn) må skyldes problemer med drift eller utilstrekkelig påfylling av silo. Forbruket var 238, 267 og 200 i årene 1997-1999. 58 1.4 Hydrologi i 2001 Av: Atle Hindar og Mette C. Lie, NIVA Meteorologisk stasjon: 38450 Herefoss. Årsnedbør 2001: 1360 mm Normalt: 1293 mm % av normalen: 105 500 Tovdalsvassdraget HEREFOSS Norm 61-90 400 300 200 mm nedbør 100 0 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2001 ved meteorologisk stasjon Herefoss. Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt (DNMI 2002). Tveit- vatn Skjegge- dalsåna Dølemo V at Mjåvass- Vatndalsåna nd alsån a fjorden Vågdals- fjorden Hovlandsåna Gauslå- fjorden Herefoss- fjorden Ogge Tovdalselva Flakksvatn Tovdalsvassdraget N 10 km Figur 1.1. Kart over Tovdalsvassdragets nedbørsfelt. 59 1.5 Stasjonsoversikt Tveitvatn 4 Vannkjemistasjoner Kalkdoserer El-fiskestasjoner 7 Skjegge- dalsåna Dølemo 6 11 Vatndalsåna Lislevann Hovlandsåna Gauslå- 5 fjorden 12 3 Herefoss- fjorden 25 2 24 2 1 Ogge 3 20-23 10 4 5 6 Flakksvatn 7 8 10 9 11 12 1 13 14 10 km N 10 km N Innlandsfiskestasjoner Bunndyrstasjoner Vannvegetasjon og begroing Tveitvatn 1 2SKØ SKM 3 SKN ÅPÅ 4 BÅS AUS 9 12 HOM 13 10 15 VÅG 11 5 GAU 14 Herefoss- fjorden FIN HER MÅR 6 SUN 16 17 Flakks- MOL vatn 10 km N 10 km N 10 km N Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, med plassering av kalkdosere, samt stasjoner for el-fiske, innlandsfiske, bunndyr, samt vannvegetasjon og begroing. 60 7,0 2 Vannkjemi 6,5 6,0 Av: A. Hindar & L. B. Skancke, NIVA pH 5,5 Medarbeidere: R. Høgberget & J. Håvardstun, NIVA 5,0 Prøvetaker: Nils Bjelland, Birkeland 4,5 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 3,0 2,5 2.1 Innledning 2,0 1,5 Den vannkjemiske overvåkingen av Tovdalsvassdraget i forbin- Ca, mg/L 1,0 0,5 delse med kalking ble igangsatt høsten 1995. Tovdalsvassdraget 0,0 hadde før kalking variasjoner i vannkvalitet i ulike deler av fel- 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 tet pga. geologiske forhold og ulik svoveldeposisjon. Skjegge- dalsgreina er den sureste, mens Tovdalsgreina i øst er mindre 250 200 g/L sur. I nedre deler er det områder med mer gunstig vannkvalitet. µ 150 100 LAl, 50 2.2 Resultater 0 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 Ukalkede referansestasjoner Figur 2.1. Utvikling i pH, kalsium og labilt aluminium i perioden før kal- pH-verdiene på referansestasjonene Tveitvatn og Skjeggedal king (fram til okt.-96) og i perioden etter kalking ved Boen bruk. Legg ukalket varierte omkring hhv. 5.1-5.5 og 4.9-5.3 i perioden merke til vannkvalitetsforbedringen forut for kalking. (tabell 2.1, figur 2.2 og vedlegg A). Høsten 2000 (okt., nov. og des.) var pH-verdiene lavere enn ved tilsvarende tidspunkt tid- ligere år, og blant de laveste som er målt. pH-målinger i 2001 Herefossfj.ut Herefossfj.inn Tveitvatn ut viste imidlertid at nivået igjen var noe mindre surt, og middel- 7.0 verdi for pH for disse to referansestasjonene lå på hhv. 5.29 og 4.99. 6.0 pH Labilt aluminium avspeilte forskjellen i vannkvalitet mellom de 5.0 to referansestasjonene, og både middelverdi og maksimalkon- 4.0 sentrasjon var størst i Skjeggedal. Konsentrasjonen av labilt Al jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan-00 jan-01 jan-02 ved Tveitvatn lå over 40 µg/L i perioden januar-mai, deretter under 50 µg/L, mens alle prøvene fra 2001 fra Skjeggedal ukalka ga verdier over 50 µg/L. Figur 2.3 viser at tendensen til redu- Uldal Skjeggedal kalka Skjeggedal ukalka sert labilt Al fortsetter både Skjeggedal og i øvre Tovdal. Selv 8.0 om dette og det generelle bildet av forsuringssituasjonen viser 7.0 bedring, er det klart at vannkvaliteten på disse to referansesta- 6.0 sjonene, særlig Skjeggedal, er for dårlig for mange forsurings- pH følsomme organismer. 5.0 4.0 Anadrom strekning jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan-00 jan-01 jan-02 På den anadrome strekningen (data for stasjonen ved Boen Bruk) har det vært en generell vannkvalitets-forbedring fra Figur 2.2. pH ved referansestasjonene Tveitvann-ut i østre del og 1990, dvs. før kalking, men bedringen har naturlig nok skutt fart Skjeggedal-ukalka i vestre del, samt Herefossfjorden-ut (tilløpet fra etter kalking (figur 2.1). pH i de manuelt innsamlede prøvene nordøst), utløpet av Herefossfjorden, Skjeggedal etter kalking og ved Boenfossen svingte mellom 6.15 og 6.64 i 2001. Hoved- Uldalsgreina før samløpet med Rettåna fra Ogge. mengden av prøvene hadde verdier godt over vannkvalitets- målet for kalkingen. Resultatene fra den kontinuerlige pH- Kalsiumkonsentrasjonen var svært stabil omkring 1.6 mg/L ved målingen ved Boen er vist i figur 2.4. Boen i 2001, noe som klart er et uttrykk for at en har kontroll med kalkingen. Den nedre delen av vassdraget hadde høyere Høyeste konsentrasjon av labilt aluminium (LAl) ved Boen var konsentrasjon av løst organisk stoff (4.3 mg TOC/L i middel 20 µg/L, og de høyeste LAl-verdiene sammenfalt med de laves- ved Boen) enn øvre deler (3.9 i Uldal og 3.4 mg/L ved innløp te pH-verdiene i de manuelt innsamlede prøvene. Ved utløp Herefossfjorden fra øvre Tovdal). Alle stasjonene synes å ha en Herefossfjorden var konsentrasjonen av labilt Al 10-31 µg/L i liten økning i middelverdi av TOC i forhold til fjoråret. perioden januar-mai, i samme periode som pH ble registrert til 5.7-6.4 ut av innsjøen. Det synes å være en bedring de siste pH-forløpet ved Boenfossen (figur 2.4) viste lavere verdier enn årene, og det er bra, for når vannkvaliteten stabiliseres ved målet to ganger vinteren 2001 og ved noen anledninger om omlag 6.0 eller noe høyere i Herefossfjorden kan pH-drop høsten. Mens pH nedstrøms Søre Herefoss kalkdoseringsanlegg under 6.0 på anadrom strekning lettere unngås. var 6.1, dvs. en tidel over pH-målet, ble det tilført så mye surt vann fra lokalfeltet ned mot Boenfossen i forbindelse med flom at pH sank til under målet for anadrom strekning. Takket være 61 Tabell 2.1. Sammendrag av vannkvalitet i 2001. Nr. Stasjon pH Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/L µekv/L µg/L mg/L µekv/L 7.1 Boen Bruk Mid 6.38 1.60 42 9 4.3 54 Min 6.15 1.44 30 0 3.2 29 Max 6.64 1.84 52 20 6.2 74 N101010101010 7.2 Herefossfjord, utløp Mid 6.03 1.47 29 19 3.8 45 Min 5.72 1.11 11 6 2.8 24 Max 6.49 3.33 79 31 5.2 107 N111111111111 7.3 Herefossfjord, innløp N Mid 6.37 1.52 44 11 3.4 Min 6.13 1.14 23 4 2.5 Max 6.76 1.93 62 17 4.8 N1111111111 7.4 Tveitvatn, utløp Mid 5.29 0.56 1 48 3.0 6 Min 5.12 0.44 -5 30 2.4 0 Max 5.54 0.74 10 70 3.8 18 N111111111111 7.5 Uldal Mid 5.71 1.08 18 22 3.9 Min 5.20 0.86 -1 5 3.0 Max 6.40 1.37 30 53 5.9 N1111111111 7.6 Skjeggedalsåna nedstr.
Load more

Recommended publications
  • Og Sårbarhetsanalyse for Aust-Agder Og Vest-Agder 3
    ROS AGDER 2011 Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest-Agder Risiko- og sårbarhetsanalyse for Aust-Agder og Vest-Agder 3. mai 2011 1 ROS AGDER 2011 2 ROS AGDER 2011 Forord I embetsoppdraget til fylkesmennene har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gitt et pålegg om å utarbeide og holde oppdatert en Fylkesrisiko- og sårbarhetsanalyse (Fylkes ROS- analyse) Det står videre i embetsoppdraget at fylkesmennene skal påse at ROS-analyser som er utarbeidet av myndigheter og virksomheter blir samordnet slik at de bidrar til en oppdatert totaloversikt av risiko og sårbarhet i fylket. Aust-Agder og Vest-Agder er to ganske like fylker når det gjelder risiko- og sårbarhetsforhold og har mange felles regionale myndigheter og virksomheter. Fylkesmennene i Agder har derfor valgt å samarbeide om å utarbeide en ny felles risiko- og sårbarhetsanalyse for Aust- og Vest-Agder, forkortet til ROS Agder. Dette er imidlertid et arbeid som fylkesmennene ikke kan gjøre på egenhånd. Vi har samarbeidet med myndigheter og virksomheter som representerer infrastruktur og samfunnsfunksjoner i fylkene, og som har gitt data og informasjon på aktuelle fagområder. Fylkesmennene tror at en slik overordnet gjennomgang av risiko- og sårbarhetsforhold er et viktig grunnlag for beredskapsplanlegging i etater og kommuner. Vi er takknemlige for at sentrale aktører har bidratt i arbeidet med å utarbeide en felles ROS-analyse for fylkene våre. Vi har valgt en kvalitativ/verbal tilnærming til ROS analysen for Agder. Det vil si at den i stor grad vil være uten bruk av tall på sannsynlighet og konsekvens da vi mener dette vil gi det beste oversiktsbildet over risiko og sårbarhet i fylket.
    [Show full text]
  • Naturlos 2014
    Fulldistribusjon naturl s TURKALENDER 2014 Lærerike natur- og kulturvandringer i Vest-Agder og Aust-Agder DNT Sør Friluftsrådet Lister Skogselskapet Midt-Agder for Lindesnes Friluftsråd i Agder Friluftsråd regionen ÅRET GJENNOM LÆRERIKE TURER MED NATURLOS TURER MED TURISTFORENINGER Tirsdagsturene med DNT Sør - tur på dagtid NATURLOS PÅ TUREN Turer for alle aldre og form hver tirsdag hele året, Turene er organiserte vandringer i naturen under unntatt juli. ledelse av en naturlos/guide. Naturlosen vil formidle Område: Kristiansand om ulike temaer underveis og skal sørge for at Møtested: Fontenen på Torvet (ved Domkirka) deltakerne ferdes trygt og finner frem på turen. Tid: 11.00 Tlf: 38 12 07 50 For mer informasjon se turprogram www.dntsor.no Naturlosturene er for alle og de fleste er gratis. Kom gjerne innom i vårt tursenter i Kirkegata 15. Noen turer har tilbud om transport og annet for en rimelig kostnad. Enkelte turer krever også påmelding. INFORMASJON Trenger du å vite mer om turen kan du kontakte den enkelte arrangør. Mange av turene blir også annonsert i avisen - se etter naturloslogoen. Denne brosjyren finner du også på nettsiden www.naturlos.no Turer med spesielle tilrettelegginger er merket med følgende ikoner: BARN FAMILIE Onsdagsturene med DNT Sør - senior II Et tilbud for dere som vil gå litt roligere og kortere, hver onsdag store deler av året unntatt juli. Område: Kristiansand VOKSNE UNGDOM Møtested: Varierer, se turprogram www.dntsor.no Tid: 10.30 Tlf: 38 12 07 50 Kom gjerne innom i vårt tursenter i Kirkegata 15. RULLESTOL SYKKEL Torsdagsturene med DNT Sør - senior I Turer i Kristiansandsområdet for spreke seniorer hver SKI FISKE torsdag hele året, unntatt juli.
    [Show full text]
  • Statens Vegvesen Vegliste, Bruksklasse - Tillatt Last Og Vogntoglengde
    STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE Aust-Agder fylke Primære fylkesveger (tidligere riksveger) "Tømmer" verdier gjelder kun for 7-akslede spesialvogntog for tømmertransport Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Veggruppe Tillatt vogntoglengde Maks totalvekt Sommer Vinter Generelt Tømmer Generelt Tømmer FV 42 Stoa x E18 - Blakstadheia x kv 1049 Bjørumsveien 6,486 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 42 Blakstadheia x kv 1049 Bjørumsveien - Vest-Agder gr. 84,846 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 42 Kjetså x fv 42 - Hestvåg x rv 9 1,493 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 42 Stoa - Strømsbu x fv 420 2,744 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 42 Stoa x E18 - Stoa 1,638 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 45 Rotemo X rv. 9 - Telemark gr. 20,266 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 235 Lillesand x fv 235 - Møglestu x fv 402 1,493 Bk10 A 19.50 50 FV 351 Søndeled X fv. 418 - Telemark gr. 21,737 Bk10 A 19.50 50 FV 401 Vestre Vallesverd x fv. 420 - Høvåg x fv. 226 4,518 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 401 Høvåg x fv. 226 - Indre Årsnes x fv. 221 1,965 Bk10 A 19.50 24 50 50 FV 401 Indre Årsnes x fv. 221 - Vest-Agder gr. 5,052 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 402 Øvre Tingsaker x rv 420 - Birkeland x rv 41 11,890 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 403 Hornesund bru - x rv 9 19,125 Bk10 A 19.50 24 50 50 FV 403 Vest-Agder gr.
    [Show full text]
  • UTLAND 1 Banankasse Med 20 Album, Hovedsakelig Europa Inkl Restesamling Finland + 2 Liter Vaska Merker Hele Verden
    KASSER - UTLAND 1 Banankasse med 20 album, hovedsakelig Europa inkl restesamling Finland + 2 liter vaska merker hele verden. Vekt 20,7 kilo 500 2 Liten lykke-eske med div eldre merker inkl England plansjer penny reds, Frankrike, USA, tyske ørner, India stemplet i Nepal etc. Bør kikkes på, vekt 1,4 300 3 Kasse med 46 utvalgshefter med masse merker + mindre bunke øst- europeiske brev. Vekt 5,6 kilo 200 4 Kasse med mange tusen merker i poser og esker. Observert noe lange svenske tjeneste og danske høyverdier (oppgitt AFA 1242 kroner) og noe Norge xx. Medfølger usolgt objekt 1272 fra auksjon 76. Medfølger også helt ny 64 siders innstikksbok i originalplasten. Vekt 4,4 kilo 200 5 Kasse med tusenvis av merker i 28 store og små innstikksbøker. Ser ut til å være mye vanlig, men noen artige brevmerker og en del FINLAND er observert. Vekt 18,9 kilo 300 6 Full banankasse med samlinger, innstikksbøker, utvalgshefter, brev og annet. Ser ut til å være en del massevare. Vekt 14,8 kilo 300 7 NORDEN kasse med diverse abonnementsvare, mest 90-tallet fra Island, Færøyene og Grønland inkl Fæ årbok 1991-96. En god del ordreavstemplet. Dette har kostet mye! Vekt 2,3 kilo 300 8 Oppryddingskasse med diverse merker i 6 16 siders bøker og noe annet. Fra samler som gir seg. Overraskende mye CONGO ekte brukt. Vekt 6,3 kilo 200 9 Banankasse full av bokser og 2 innstikksbøker med vaska merker. Her er TUSENVIS av usortert. Vekt 7,7 kilo 200 10 Oppryddingskasse før flytting med masse løst, klipp og diverse merker i innstikksbøker og gammelt Sverige-album.
    [Show full text]
  • Miljøstatus for Vannforekomster I Aust-Agder
    2 Norsk institutt for vannforskning Sørlandsavdelingen O-94126 Miljøstatus for vannforekomster i Aust-Agder Del I: Elver og innsjøer Grimstad/Oslo 7. oktober 1994 Saksbehandler: Øyvind Kaste Medarbeidere: Jon Lasse Bratli Atle Hindar 3 FORORD Fylkesmannen i Aust-Agder har i nye utslippstillatelser for avløpsvann pålagt kommunene å etablere et overvåkningsprogram for sine vannforekomster. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er i denne forbindelse bedt om å utarbeide en oversikt over gjennomførte vannundersøkelser i Aust-Agder, samt å vurdere kunnskapsgrunnlaget og komme med faglige råd til kommunene om miljøovervåkning. Litteratursøk i NIVAs rapport-database er foretatt av Eli Lømo Strand. Fylkesmannen i Aust-Agder, samt de enkelte kommuner har bidratt med opplysninger om relevant litteratur. Svein Vike hos Fylkesmannen i Aust-Agder har utført kartarbeidet i rapporten. Arbeidet er finansiert av samtlige kommuner i fylket og Fylkesmannen i Aust-Agder. Kontaktpersoner hos Fylkesmannens miljøvernavdeling har vært Eva Boman og Jan Atle Knutsen. Grimstad, 7. oktober 1994 Øyvind Kaste 4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD....................................................................................................................... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE..................................................................................... 3 1. SAMMENDRAG OG TILRÅDNINGER ............................................................. 5 2. INNLEDNING........................................................................................................
    [Show full text]
  • Oversendelse Av Innsigelse Og Klager På Vedtak Om Konsesjon Til Storehei Vindkraftverk Av 28.03.2014 Vedtak Om Storehei Vindkraftverk Av 28.03.2014 Er Påklaget
    Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Vår dato: 11.06.2014 Vår ref.: 201203842-110 Arkiv: 511 Saksbehandler: Deres dato: Hilde Aass, 22 95 98 85 Deres ref.: Oversendelse av innsigelse og klager på vedtak om konsesjon til Storehei vindkraftverk av 28.03.2014 Vedtak om Storehei vindkraftverk av 28.03.2014 er påklaget. NVE har mottatt åtte klager på vedtak om konsesjon til Storehei vindkraftverk i Birkenes kommune, Aust-Agder fylke. Det ble under konsesjonsbehandlingen fremmet innsigelse til prosjektet fra Birkenes kommune. Alle klagene er gitt innen klagefristen og tilfredsstiller de øvrige vilkår for klagerett i forvaltningslovens kapittel VI. NVE har forberedt klagene i tråd med forvaltningsloven § 33. Vi kan ikke se at noen av klagene gir grunnlag for å endre vårt vedtak av 28.03.2014. NVE har under saksbehandlingen ikke kunnet imøtekomme innsigelsen. Klagene og innsigelsen oversendes derfor Olje- og energidepartementet (OED) for endelig avgjørelse. Bakgrunn for saken NVE ga 28.03.2014 E.ON Wind Norway, branch of E.ON Wind Norway konsesjon til å bygge og drive Storehei vindkraftverk med tilhørende nettilknytning i Birkenes kommune, Aust-Agder fylke. Det ble gitt konsesjon til et anlegg med samlet installert effekt inntil 80 MW. Konsesjonsbehandling etter energiloven er en avveining mellom tekniske og økonomiske forhold og miljø- og samfunnsvirkninger. Hvis et omsøkt anlegg anses å være til større fordel enn ulempe for samfunnet, kan det gis konsesjon etter energiloven. Alle vesentlige forhold som kommer frem gjennom konsesjonsprosessen vurderes og hensyntas ved skjønnsutøvelsen. NVE har mottatt åtte klager på vedtaket. Følgende har påklaget vedtaket: Iveland kommune, Anne-Gerd Væting Sunde, Naturvernforbundet i Vest-Agder, Motvind – folkeaksjonen mot vindmøller i Birkenes (Motvind), Lillesand og omegn turistforening, Asbjørn Olsen, Norges Miljøvernforbund og Anne Karin Olsen.
    [Show full text]
  • The Helvella Corium Species Complex
    The Helvella corium species complex Phylogeny, species delimitation and distribution in the Nordic countries Solveig Bua Løken Master of Science thesis Department of Biosciences Faculty of Science and Mathematics University of Oslo June 2018 i © Solveig Bua Løken 2018 The Helvella corium species complex Phylogeny, species delimitation and distribution in the Nordic countries Authour: Solveig Bua Løken http://www.duo.uio.no Print: Reprosentralen, Universitetet i Oslo ii “… Most practicing taxonomists take for granted that species can be recognised by inspection, though inspection sometimes has to be extremely close.” Andersson L (1990) The driving force: species concepts and ecology. Taxon, 375. iii iv Forord Først og fremst vil jeg takke veilederne mine for all hjelp og støtte de siste to åra. Jeg kunne ikke hatt et bedre team. Trond, takk for alt fantastisk feltarbeid og for alt du har lært meg om alt fra mykologi og taksonomi til det å tilberede en deilig middag av blomkål og joikaboller. Jeg er spesielt takknemlig for den pilsen du tok med til meg i sekken siste turen opp i Iselvdalen. Inger, takk for at du er så tålmodig, forståelsesfull og klok. Døra di er alltid åpen, og du tar deg alltid tid til meg uansett hvor mye du har å gjøre. Du inspirerer meg veldig. Takk til soppgruppa for at dere skaper Blinderns mest inkluderende miljø her oppe i fjerde etasje. Cecilie, tusen takk for all opplæring og hjelp på laben. Du er en maskin! Simen, takk for at du har gjort om lesesalen vår til en liten jungel, og Jørgen, takk for alle avbrytelser i tide og utide.
    [Show full text]
  • 020/3 Tovdalsvassdraget
    020/3 TOVDALSVASSDRAGET FYLKE: Telemark, Vest- og Aust-Agder Kommune: Birkenes, Froland, Bygland, Åmli, Valle, Fyresdal, Lillesand, Grimstad, Iveland, Evje og Hornnes, Kristiansand Nedbørfelt: 1856 km2 Toppunkt: 1101 moh. Utløpspunkt: 0 moh. Marin grense: 53 moh. Kraftpotensial: 884 GWh (750 GWh) SP-kategori: III Økonomiklasse: 2 Naturgeogr. region: 16, 19a, 33a, 35b Tovdalsvassdraget ligger mellom Otra og Nidelvvassdraget og renner mot sør til utløp i havet ved Kristiansand. Nedbørfeltet strekker seg ca 12 mil inn i landet og klimaet varierer derfor fra kystnære områder til vassdragets kilder. Klimaet i nedre deler må karakteriseres som kystklima. Lenger nord i Tovdalen får klimaet et mer kontinentalt preg. Årsnedbøren målt ved fem stasjoner innen nedbørfeltet varierer mellom 1216-1525 mm i gjennomsnitt. Stasjonen ved Rislå har mest nedbør mens Mykland har minst. I hovedtrekk består vassdraget av to hovedgreiner som renner sammen i Herefossfjorden ved Herefoss. Tovdalselva, den østligste greinen, har sitt utspring i et nakent fjellandskap i grensetraktene mellom Valle og Fyresvatn. Her ligger Straumsfjorden, som har en uregelmessig strandlinje og består av flere bassenger som strekker seg i retning nordvest-sørøst. Vannet har et samlet areal på nær 5,0 km2 og er nedbørfeltets nest største innsjø. Det er regulert. Grøsse (4,2 km2) er en annen innsjø som ligger i samme område og tilhører en sidegren til Tovdalselva. Tovdalselva har et smalt nedbørfelt, mens den andre greinen, Uldalsåna består av tre hovedgreiner. De tre greinene er; Skjeggedalsåna (Bygland), Hovlandsåna (Evje og Hornnes) og Rettåni (Iveland og Birkenes). Oggevatn er et avlangt innsjøsystem som renner nordover via Rettåni, men som også har et mindre utløp i sør til Dikeelva.
    [Show full text]
  • Birkenes Kommune Enhet Teknisk Forvaltning
    Birkenes kommune Enhet teknisk forvaltning Olje- Og Energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 19/1800 - 3, jp. 2019021848 Birkeland: 27.09.2019 Saksbehandler: MEHB Høringssvar - nasjonal ramme for vindkraft Kommunestyret i Birkenes kommune behandlet saken i møte 29.8.19 og fattet følgende vedtak: Nasjonal ramme for vindkraft på land inneholder et oppdatert kunnskapsgrunnlag for landbasert vindkraft og kart med forslag til de mest egnede områdene for lokalisering av vindkraft. Birkenes kommune er glad for det gode kunnskapsgrunnlaget som NVE har sammenstilt i arbeidet, og kommunen mener at dette kunnskapsgrunnlaget må oppdateres jevnlig som en felles ressursbank. Videre kan den nasjonale ramme for vindkraft skape en mer forutsigbar nasjonal regulering, og være et signal om hvor det er mest fornuftig å utvikle nye prosjekter. Samtidig kan ikke Birkenes kommune støtte en nasjonal ramme for vindkraft slik den foreligger nå. Begrunnelser for dette er: Energiloven, konsesjonsprosessen, utbyggingsplanleggingen og forslaget til nasjonal ramme for vindkraft på land gir ikke grunnlag for et godt system for å ivareta lokalbefolkning og kommunesektorens behov i vindkraftsaker. Lovverket må endres slik at kommuner og fylkeskommuner får en sentral rolle i saksbehandlingen. Hensyn knyttet til demokrati, helhetlig planlegging og fornuftig naturressursforvaltning krever at vi utvikler et nytt og bedre system for behandling av vindkraftsaker. Kommunen må gis vetorett i utbyggingssaker. Den nasjonale rammen må i større grad sikre viktige naturverdier, friluftsområder og verne om de arealene som fremdeles er inngrepsfrie. Det bør i arbeidet med den nasjonale rammen for vindkraft tas initiativ til å utarbeide regionale planer som vil ha et bedre lokalt kunnskapsgrunnlag og være et godt styringsverktøy i kommunene.
    [Show full text]
  • Temaplan KULTURMINNER I BIRKENES KOMMUNE
    Lillesand- Flaksvandsbanen gikk mellom Flaksvann og Lillesand fra 1896 til 1953 og toget fraktet blant annet tømmer fra Flaksvann Temaplan KULTURMINNER I BIRKENES KOMMUNE 2020-2028 1 Forord Riksantikvarens definisjon av et kulturminne sier at «Kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Begrepet omfatter også steder knyttet til historiske hendelser, tro eller tradisjon. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi er kulturminner, eller kan inngå som en del av et kulturminne.» Temaplan for kulturminner er den første kulturminneplan som er laget for Birkenes kommune. Tekstdelen i planen munner ut i en 4-årig tiltaksplan samt en langtidsplan, som må koples til økonomiplanen ved årlig rullering. Både kommuneplan, økonomiplan og regionale og statlige retningslinjer legger føringer for arbeidet med kulturminner. Det er et ønske at man gjennom en vedtatt kulturminneplan får tatt vare på noen av våre viktigste kulturminner. Ordfører Gyro Heia 2 Innhold 1. Innledning ................................................................................................................................................. 5 1.1. Mål for planen.................................................................................................................................. 5 1.2. Plantype, avgrensning av planen ............................................................................................. 5 1.2.1 Verneverdig bebyggelse ....................................................................................................
    [Show full text]
  • Forslag Til Overvåkingsplan for Vannforekomster I Vannregion Agder
    RAPPORT L.NR. 6040-2010 RAPPORT L.NR. 6041-2010 Plan for fullkarakterisering av Forslag til overvåkingsplan for vannforekomster i vannregion vannforekomster i vannregion Agder Rogaland Foto: Mette C. Lie Foto: Frode Kroglund Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 41 Thormøhlensgate 53 D Pirsenteret, Havnegata 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Postboks 1266 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7462 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Forslag til overvåkingsplan for vannforekomster i vannregion 6041-2010 Oktober 2010 Agder Prosjektnr. Undernr. Sider Pris O-29430 79 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Øyvind Kaste, Tone Kroglund, Arve Misund (COWI) Vannressurs- Fri forvaltning Trykket Geografisk område NIVA Agder Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Fylkesmannen i Vest-Agder (koordinator for Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland) Magnus Thomassen Sammendrag Rapporten tar utgangspunkt i eksisterende overvåking samt planlagt basisovervåking innenfor Agder vannregions 7 vannområder og skisserer ytterligere overvåkingsbehov (tiltaksovervåking og problemkartlegging) i henhold til vannforskriften. Målet med den foreslåtte overvåkingen er å få oversikt over miljøstatus i regionen, samt å skaffe grunnlag til å foreslå eller vurdere effekten av miljøforbedrende tiltak. Tiltaksovervåkingen og problemundersøkelsene er ment som et supplement til basisovervåkingen samt andre etablerte eller planlagte overvåkingsprogrammer som gjennomføres i vannområdene.
    [Show full text]
  • Vegliste 2018 TØMMERTRANSPORT Fylkes- Og Kommunale Veger April 2018
    Vegliste 2018 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger April 2018 Aust-Agder www.vegvesen.no/veglister Foto: Jarle Wæhler STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE, AUST-AGDER Innledning Veglistene for fylkes- og kommunale veger i Aust-Agder fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, tillatt totalvekt og vogntoglengde samt veggrupper for spesialtransporter. Fra 1.april 2018 utgis veglistene i seks hefter, inndelt etter kjøretøykategori; Normaltransport, tømmertransport, spesialtransport, modulvogntog, 12/100 spesialtransport og 12/65 mobilkran. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/ lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinter- aksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksel-lasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i tele- løsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen. Modulvogntog Prøveordningen med 25,25 meter lange modulvogntog i Norge er fra 15.
    [Show full text]