Lokal energiutredning 2013 for Birkenes kommune
Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune
FORORD
Agder Energi Nett legger her frem oppdatert ”Lokal energiutredning 2013 for Birkenes kommune”. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra den første i 2004 til denne har det vært et mål at utredningene skal være et nyttig oppslagsverk for private, næringsliv og kommuner. Vi forsøker i år med en kortere utgave, og henviser til 2011-utgaven, samt LEU 2011 Vedleggsdel, for mer detaljert informasjon. Disse ligger tilgjengelig på www.aenett.no. Der ligger også denne utredningen, samt møtereferat og presentasjon fra det offentlige møtet når det er klart.
Det er nettselskapet med konsesjon fra NVE til å levere strøm i kommunen som oppdaterer utredningene (FOR 2001-12-16 nr 1607). Hensikten med lokal energiutredning og det etterfølgende offentlige møtet er å gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og gjennom å øke kunnskapen bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Blant spørsmål utredningen kan gi svar på, nevnes: - Hvilke faktorer påvirker energiforbruket? - Hvordan har fordelingen og utviklingen i energiforbruk vært? - Hva er prognosen for framtidig energiforbruk? - Hvilke lokale energiressurser finnes i kommunen? - Hvordan påvirkes kapasiteten på eksisterende infrastruktur for elektrisitet?
Agder Energi Nett håper at utredningen og tilhørende presentasjonsmøte kan bidra til samarbeid mellom energiaktørene i kommunen. Rejlers har vært engasjert i arbeidet med oppdatering av utredningen, og har vært i kontakt med personer i kommunens administrasjon. Vi tar gjerne imot innspill som kan bidra til å gjøre utredningen bedre og øke nytteverdien. Kontakt eventuelt Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett, [email protected] Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers, [email protected]
Arendal, september 2013
Svein Are Folgerø Adm.dir
2 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune
Innhold FORORD ...... 2 OM BIRKENES KOMMUNE ...... 4 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI ...... 5 ENERGIRESSURSER ...... 6 ELEKTRISITET ...... 7 FJERNVARME ...... 8 EFFEKTUTTAK ...... 10 UTVIKLINGSTREKK EFFEKT ...... 11 SMART STRØM ...... 12 ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER ...... 13 FORBILDEPROSJEKTER ...... 14 PLUSSKUNDE ...... 15 ENERGIFORBRUK KOMMUNALE BYGG ...... 16 KILDER ...... 16 VEDLEGG 1: UTVALGTE TABELLER/GRAFER ...... i VEDLEGG 2: KJENTE UTBYGGINGSPLANER ...... iii
Foto forside (til venstre og i midten): Agder Energi, Anders Martinsen fotografer Foto forside (til høyre): Rejlers Foto side 3: Agder Energi, Arild de Lange Nilsen Foto side 5: Agder Energi, Anders Martinsen fotografer Foto side 6, 13 og 15: Rejlers Foto side 12: Energi Norge
3 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune
OM BIRKENES KOMMUNE
Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Her presenteres de viktigste. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå1.
Befolkningsutvikling: Birkenes kommune hadde 4 936 innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på 1,3 % årlig. Statistisk sentralbyrå forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal øke med gjennomsnittlig 2,1 % årlig i perioden 2014-2030. Det er naturlig at energiforbruket til en viss grad følger befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer.
Bosetningsmønster: Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. Birkenes er en bygdekommune hvor 53 % bor i tettbygd strøk mot 70 % som er gjennomsnitt for Agder. Andelen av boligene som er eneboliger minker, og var i 2012 på 78,7 %. Andelen husholdninger som består av kun en person øker svakt, og var i 2012 på 12,5 %.
Næringsliv: Kakediagrammet over viser at industrinæringen sysselsetter flest personer i kommunen i 2012 med en andel på over 50 %. Tjenesteytende næring er lavt i forhold til resten av Agder- kommunene.
Klima: Birkenes kommune har kystklima med relativt varme somre og milde vintre. Utviklingen går i retning mot et mildere klima. I perioden 2000-2012 er det kun i 2010 at det har vært kaldere enn gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode2.
Energi- og klimaarbeid: Birkenes kommune har utarbeidet en klimaplan i samarbeid med knutepunkt Sørlandet. Dette er et regionalt samarbeid mellom kommunene Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla. Planen ble sluttført i februar 2009, og hovedmålene for regionen var å stabilisere de totale klimagassutslippene innen 2012 og redusere dem med 20 % i forhold til 1991-nivå innen 2020.
Energi- og klimaarbeidet er i stor grad avhengig av samarbeid med kommuner, næringsliv, interesseorganisasjoner og andre offentlige myndigheter; både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Siden 2007 har Aust- og Vest-Agder hatt en felles energiplan utarbeidet av de to fylkeskommunene. Målet med å utarbeide energiplanen er å bedre de regionale myndigheters beslutningsgrunnlag i saker som berører energisituasjonen.
4 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune
INFRASTRUKTUR FOR ENERGI
Infrastruktur for energi er fjernvarmenett, rørnett for gassdistribusjon og elektrisitetsnett.
Elnettet Agder Energi Nett har områdekonsesjon for å bygge og drive fordelingsnett for elektrisitet med spenning opp til 24 kV, på hele Agder. Etter områdekonsesjonen kan nettselskap bygge og drive kabler, luftledninger og andre elektriske anlegg uten å forelegge hver enkelt sak for NVE. Nettselskap med områdekonsesjon har tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder i sitt konsesjonsområde med elektrisk energi. For å ivareta denne plikten og samtidig overholde forskrift om leveringskvalitet må elnettet kontinuerlig utvides og forsterkes for å holde tritt med utviklingen i kommunen.
Figurene over viser antall avbrudd og gjennomsnittlig varighet på avbrudd i kommunen sammenlignet med fylket. Avbruddene skyldes i all hovedsak store snømengder.
Tiltak siste to år: 12,5 km høyspent luftlinje fra Oggevatn mot Dovland er bygd om til belagt line, noe som skal gi færre feil som følge av vegetasjon. Bygging av Vegusdal transformatorstasjon er påbegynt (planlagt ferdig 2014). Stasjonen vil blant annet legge til rette for småkraft og forbedre leveringspåliteligheten i deler av Iveland, Åmli, Froland, Birkenes og Evje og Hornnes kommune. Det er etablert ringforbindelse ved kabel mellom nettstasjonene Hauane og Valstrand. Dette for å gi bedre forsyningssikkerhet.
Kommende tiltak: Høyspentlinjene Dovland-Stemlona, Vegusdal-Stemlona og Myklebostad-Vågsdalsfjorden er planlagt fornyet og forsterket. Dette pga. linjenes alder, utnyttelse av nye Vegusdal TS og småkraftutbygging i området. Fremdriften avhenger av økonomi og ressurstilgang.
Kraftsystemutredningen (KSU) gir en oversikt over tiltak som skal gjøres i regionalnettet i Aust- og Vest-Agder. Tiltakene i regionalnettet styres av tilstand, alder, kapasitet, behov for nye uttakssteder, HMS og leveringskvalitet. Den offentlige delen av KSU-dokumentet ligger tilgjengelig på Agder Energi Nett sine nettsider3.
Fjernvarme Høsten 2010 startet Valstrand varmesentral opp og leverer varme til skoler, barnehager, kulturbygg og ballhall. Fjernvarmenettet har en lengde på 405 meter. Det er også etablert et system med forvarming av grunnvann som ledes ut til kommunale bygg og lokale bedrifter hvor blant annet spillvarme fra 3B Fibreglass Norway A/S benyttes som varmekilde.
5 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune
ENERGIRESSURSER
Vann: Hanefoss er det største kraftverket i kommunen med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 122 GWh. Det eksisterer også to småkraftverk, Mone og Hagestad mikrokraftverk, som til sammen har en produksjon på 0,1 GWh i året. Flateland kraftverk fikk konsesjon høsten 2013. Anlegget vil ha en installert effekt på 18 MW og forventet årsproduksjon på 46 GWh. Kjent småkraftpotensial i kommunen er 12 MW4. Det tilsvarer nærmere 40 GWh i årsproduksjon. I vedlegg 1 finnes liste over disse prosjektene med status og utfordringer med tanke på nettilknytning.
Avfall og biogass: Energimengden i restavfallet blir utnyttet i Returkrafts anlegg i Kristiansand for produksjon av fjernvarme og elektrisitet. Husholdningsavfallet fra Birkenes utgjorde 3,4 GWh i 20125. Biogasspotensialet for kommunen er ca. 1,3 GWh fordelt på våtorganisk avfall fra husholdninger (matavfall) og næring, slam fra avløpsrenseanlegg og oppsamlet gjødsel6. Det er ikke avfallsdeponi i kommunen.
Biobrensel: Energiinnholdet i tilveksten av skog i kommunen er 143 GWh7. Av dette er det beregnet at 33 GWh er egnet for energiformål. Det er stor usikkerhet knyttet til andel som utnyttes, men tilveksten i skogene på Agder er langt større enn hogsten8.
Vind: Selskapet E.ON Vind Sverige AB skal konsekvensutrede en stor vindpark på 200 MW med en beregnet produksjon på 560 GWh. Utredningsprogrammet lå til høring fram til september 2013. Vindkraftverket er fordelt på tre delområder og planlagt med 29 turbiner på Storehei, 18 turbiner på Bjelkeberget og 10-11 turbiner på Oddeheia. Anlegget vil være lokalisert midt i kommunen og nord for kommunesenteret Birkeland. Planområdet vil ha et samlet areal på ca. 25 km2. Anlegget planlegges bygd i to trinn. Første trinn er 80 MW tilkoblet regionalnettet og trinn to vil være en full utbygging, hvor kraftverket vil tilkobles sentralnettet i Vegusdal9.
Sol: Man ser en utvikling i økt bruk av solenergi på Sørlandet de siste årene. Energien fra sola kan utnyttes blant annet som passiv solvarme fra direkte solinnstråling, elektrisitet fra solcellepanel eller vann- og romoppvarming fra solfangere. Solcellepaneler er tradisjonelt brukt i fritidsboliger, men med et økt fokus rundt lavenergi- og passivhus gjør installasjon i boliger mer aktuelt.
Uteluft og grunnvarme: Ved hjelp av varmepumper utnyttes stadig mer av gratisenergien i uteluft og grunnvarme. En høy andel av boliger på Sørlandet har luft-luft varmepumper. Væske-vann varmepumper som utnytter grunnvarme, eller luft-vann varmepumper, er gode alternativer der det er vannbåren gulvvarme. Disse kan erstatte tradisjonelle varmesentraler.
Spillvarme: 3B Fibreglass produserer spillvarme der noe utnyttes ved hjelp av varmepumper til å varme opp et nærliggende sykehjem og serviceboliger.
6 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune
ELEKTRISITET
Grafen over viser hvordan temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i Birkenes kommune fordeler seg på de ulike brukergruppene, og hvordan forbruket har utviklet seg siden 200010.
Fordeling på brukergrupper Prosent- Elforbruk 2012 Totalforbruket av elektrisitet i Birkenes var i 2012 på andel (GWh) ca. 91 GWh. Industrien er den største Husholdninger 33 29,7 brukergruppen med en andel på over 50 %. 3B 11 Tjenesteyting 13 12 Fibreglass bruker alene ca. 40 GWh/år . Landbruk 1 0,5 Husholdninger har også en dominerende andel på Fritidsboliger 1 0,6 over 30 %. Landbruk og fritidsboliger har minimal Industri 53 48,2 andel av forbruket.
Utvikling Forbruket innen industrien viser svingninger fra år til Energi- Forbruks- år. Både husholdningene og tjenesteytende Utvikling effekt- økning næringer hadde en nedgang i forbruket fra år 2000 2000-2012 ivisering* (GWh) til 2003/2004. Siden har det økt opp til 2000-nivå (%) igjen. Husholdninger -0,5 13 Tjenesteyting -0,1 2 Forbruket i husholdninger viser en effektivisering på Landbruk 0,4 -434 13 % mot 6,6 % for Agder totalt. Fritidsboliger har Fritidsboliger -0,5 52 effektivisert med over 50 % per bygg. Landbruket Industri 6,2 -1 har økt forbruket med over 400 % per sysselsatt. * Betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men endring i aktivitet. Beregnet per innbygger for husholdninger, per sysselsatt innen tjenesteytende næringer, industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger.
7 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune
FJERNVARME
Grafen over viser hvilke energibærere som er benyttet til fjernvarme i Birkenes kommune og hvordan forbruket har utviklet seg siden 200012. Det er kun det kommunale anlegget som er tatt med her.
Energi- Fordeling på energibærere Prosent- 2012 forbruk I 2012 ble det produsert 1,2 GWh fjernvarme i andel Birkenes. Anlegget forsyner skoler, barnehager, (GWh) kulturbygg og ballhall. Anlegget består av en Elektrisitet 0 0 biobrenselkjel på 400 kW som benyttes som Gass 50 0,6 grunnlast, og et gassanlegg på 1120 kW der Biobrensel 50 0,5 propan benyttes for spiss- og reservelast.
Utvikling Produksjon og bruk av fjernvarme har siden første år med full drift i 2011 ligget på i overkant av 1 GWh. Det var problemer ved anlegget i 2012 som medførte lav andel biobrensel dette året.
Annen informasjon om fjernvarme Fjernvarme i Birkenes benyttes kun innen tjenesteytende næringer. Fjernvarme utgjorde i 2012 i størrelsesorden 10 % av totalforbruket innen tjenesteytende næringer.
I Vedlegg 1 er fjernvarme per innbygger per kommune vist grafisk. Birkenes har litt under gjennomsnittlig fjernvarmeproduksjon per innbyggere sammenlignet med andre kommuner med fjernvarme.
8 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune
UTVIKLINGSTREKK ENERGIFORBRUK
I årets utredning presenteres kun oppdaterte tall for elektrisitet og fjernvarme. Dette er fordi det ikke finnes statistikk for øvrige energibærere fra årene etter 2009. For å vise totalforbruk, og forholdet mellom disse to og øvrige energibærere, er utviklings- og prognose-grafen som ble utarbeidet for 2011-rapporten tatt med. Se figuren over.
2000-2009 Elektrisitet utgjorde 51 % av det totale stasjonære energiforbruket i 2009, mens bioenergi utgjorde ca. 8 %. Petroleumsforbruket har fordoblet seg i perioden fra 4,5 til 10,2 GWh. Industrien har benyttet i størrelsesorden 50 GWh propan per år gjennom hele perioden. For detaljer om utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk fram til 2009, i form av tabeller og grafer fordelt på energibærere og brukergrupper, henvises det til Lokal energiutredning 201113.
2009-2012 Prognose økning Faktisk økning På landsbasis er salget av fyringsolje 14 Utviklingstrekk 2009-2012 2009-2012 redusert med 26 % fra 2009 til 2012 . (GWh) (GWh) Det er sannsynlig at reduksjonen i El husholdninger 2,4 1,9 Birkenes har vært på samme nivå, innen FV husholdninger 0 0 husholdninger og tjenesteytende næring. El tjenesteyting -0,5 0,5 Propanforbruket ved 3B Fibreglass er rapportert på samme nivå fram til og med FV tjenesteyting 1,3 1,2 201215. Elforbruket i husholdninger har El industri 0 8,1 økt noe mindre enn prognosen fra 2011 FV industri 0 0 tilsa. Det er sannsynlig at det El til FV 0 0 hovedsakelig skyldes effektivisering, i Bio til FV 1,17 0,5 form av økt bruk av varmepumper og Gass til FV 0,13 0,6 bedre isolering av nye boliger. Forbruket Totalt til FV 1,3 1,2 innen industrien har økt.
Utvikling videre Det er ingen tvil om at elektrisitet fortsatt vil stå for hovedandelen av energiforbruket. Forbruket innen husholdninger og tjenesteytende næringer vil øke svakt. Fjernvarmeproduksjon og biobrenselforbruket forventes å holde seg stabilt. Olje og gass vil fortsatt forbrukes hovedsakelig innen industrien.
9 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune
EFFEKTUTTAK
Effekt er energi per tid. For å ha et velfungerende distribusjonssystem for energi er også maksimalt effektuttak viktig. Utfordringen for elektrisitetsnettet kan sammenlignes med rushtidsproblematikk. Man kan ikke dimensjonere en vei kun ut fra gjennomsnittlig årstrafikk; man må også ta hensyn til variasjon over døgn, uke og år. På samme måte kan man ikke dimensjonere elektrisitetsnett kun ut fra årsforbruk av energi. I begge tilfeller er det dyrt å dimensjonere ut fra et maksimalt behov for kapasitet/effekt som kun inntreffer ett par ganger i løpet av et år, og det er mye å spare på å fordele trafikk eller belastning jevnt utover døgnet. Uansett kan man tillate kø på vei, men det går ikke i elektrisitetsnettet - da går sikringen.
Utvikling 2000-2012 Vi har i de siste kapitlene sett på utvikling i energiforbruk i kommunen. Totalt i Agder har elektrisitetsforbruket, utenom forbruket til kraftintensiv industri, økt jevnt hvert år fra 2003 til 2010. Figuren under viser at maksimalt effektbehov i elektrisitetsnettet likevel ikke økte, men holdt seg på samme nivå lenge utover 2000-tallet. Det er antatt at varmepumper og nye fjernvarmesystemer, basert på bioenergi og spillvarme, har bidratt til utflating av effektbehovet. Denne situasjonen endret seg vinteren 2009/10. Perioden var spesielt kald og det ble notert en ny verdi for maksimalt effektbehov langt over det man hadde sett de siste årene.
Det ser ut til at det er utetemperaturen som har størst innvirkning på maksimalt effektbehov. Varmeproduksjonen fra nye energikilder og systemer gir ikke redusert effektuttak når temperaturen synker under -10 o C.
10 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune
UTVIKLINGSTREKK EFFEKT
Det er en rekke nye utviklingstrender som vil kunne komme til å påvirke energiforbruket, og ikke minst effektuttaket i distribusjonsnettet. Det er lite som tyder på at introduksjon av varmepumper, energieffektivisering og overgang til andre energikilder på kort sikt vil medføre en reduksjon av maksimalt effektbehov i nettet på dager med temperaturer under -10 o C.
Utfordringer Både til transport og oppvarming ser vi nå en overgang fra petroleumsforbruk til elektrisitetsforbruk. I tillegg har høyt fokus på energieffektivisering ført til en teknologisk utvikling av utstyr med lavere energibehov, men høyere effektbehov. Det kan gi spenningsproblemer i svake nett. Vi vil her nevne noen viktige faktorer som gir nye utfordring for elektrisitetsnettet.
Elbiler: Det har vært en sterk utvikling i antall elbiler på norske veier de siste årene. Tidlig i 2013 rundet antallet 10 000. Bruk av elbiler betyr økt effektbelastning selv om energiforbruket reduseres. Det bygges ut vanlige ladere, mellomraske ladere og hurtigladere. Effekten varierer fra 2,5 til 140 kW. Hurtiglading er en forutsetning for videre utbredelse av elbiler, men det vil kreve store investeringer i elektrisitetsnettet. Oppvarming av varmtvann: Mens en vanlig varmtvannstank har et effektbehov på typisk 1,5 til 2 kW, kan de nye, moderne gjennomstrømningsvannvarmerne ha et effektbehov på det ti-dobbelte. I Europa benyttes normalt gass til oppvarming i slike vannvarmere, mens i det norske markedet er de beregnet for elektrisitet. Oppvarmingssystemet er energieffektivt fordi det blir mindre tap fra et varmelager, men det har derimot et høyere effektbehov som igjen vil kreve flere og større ledningsnett til boligene. Induksjonskomfyrer: Induksjonsplatene på de populære induksjonsovnene har høyere effektbehov enn de tradisjonelle kokeplatene (også keramiske). Tradisjonelle kokeplater har en effekt på typisk 1 til 2 kW, mens induksjonsplater kan utnytte helt opp til 4 kW under boost-funksjon. Samtidig effektforbruk kan komme opp i hele 7,4 kW. Kraftproduksjon fra ikke-regulerbare fornybare energikilder: Både privatpersoner og kommersielle aktører bidrar til økt produksjon av strøm fra sol, vind og vann. Dette bidrar til mer fornybar kraft på markedet, men samtidig er det viktig å være klar over at disse kildene sjelden vil produsere kraft når effektbehovet er størst på kalde vinterdager.
Løsning Enkelt sagt er det tre løsninger på disse utfordringene; forsterkinger i elektrisitetsnettet, endret bruksmønster eller økt styring av last hos sluttbrukerne.
Den eneste sikre metoden for å styre toppbelastningen i de kaldeste dagene er å redusere strømverdien på dagens overbelastningsvern (hovedsikring) hos kundene. En mer dynamisk løsning er prisinsentiver for å motivere kunden til endring. Det vil kreve effektmåling av strømforbruket i tillegg til dagens energi-måleravlesing. Dette vil de nye Smart strøm- målerne, som omtales på neste side, legge til rette for. I tillegg utvikles Smarthus-løsninger som vil kunne bidra til å unngå effekttopper fordi det gir mulighet for automatisk styring av strømforbruk.
11 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune
SMART STRØM
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vedtatt at innen 1. januar 2019 skal alle strømkundene i Norge ha tatt i bruk smarte strømmålere (AMS - avansert måle- og styresystem).
Energi Norge, kraftbransjens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, har valgt å kalle det nye systemet for smart strøm. Målerne er i seg selv nokså enkle, men åpner for en rekke smarte løsninger som gir kundene bedre styring med forbruket sitt, samfunnet bedre forsyningssikkerhet, og på sikt vil vi også få klimagevinster fordi vi kommer til å bruke energi mer effektivt.
På landsbasis skal rundt 2,5 millioner strømmålere skiftes ut med nye. I Aust- og Vest-Agder skal Agder Energi Nett bytte ut over 180.000 målere. Etter planen begynner Agder Energi Nett utskiftingen av målerne våren 2016.
Enklere for kunden Kunden slipper å lese av strømmåleren sin, de nye målerne registrerer automatisk strømforbruket. Systemet melder målerverdiene inn hver time til nettselskapet, som sender informasjonen videre til kraftleverandøren. Kunden får en mer korrekt strømregning basert på hva strømmen faktisk koster når den brukes. Med enkelt tilleggsutstyr får kunden bedre mulighet til å følge med på og styre forbruket etter prisene.
Bedre forsyningssikkerhet Forsyningssikkerheten blir høyere, fordi kundene i større grad vil reagere på prissvingningene i markedet hvis det blir knapphet på elektrisitet. Energiselskapene kan inngå avtaler med kundene om redusert forbruk visse perioder, som igjen kan gi kundene sparegevinst. Strømforbruket blir mer fleksibelt, som samfunnet vil ha stor nytte av for eksempel i tørre og kalde år.
Klimavennlig Strøm produsert av fornybare energikilder er en del av fremtidens klimavennlige energiløsning. Smarte strømmålere vil legge bedre til rette for at såkalte plusskunder med eget sol-, vind- eller vannkraftanlegg kan mate sitt periodevise overskudd inn på nettet for salg.
12 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune
ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER
Den lokale energiutredningen skal være et bidrag til samfunnsmessig rasjonell utvikling av energibruken i kommunen. Det er tre aspekt som er viktig: redusere energiforbruket redusere effekttoppene benytte fornybare energikilder I tillegg er det et poeng å redusere bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, av to grunner. For det første er elektrisitet energi med høyere kvalitet enn varmekilder som for eksempel biobrensel, og bør derfor prioriteres til annet formål enn oppvarming. For det andre kan man ved hjelp av varmepumper produsere 3-4 ganger mer varme per kWh elektrisitet enn man kan ved bruk av panelovner og varmekabler. Siden vi har rikelig med elektrisitet produsert fra vannkraft i Norge, kan det likevel i mange tilfeller forsvares å bruke direktevirkende elektrisitet til oppvarming, både ut fra et totalt energiregnskap og et miljøregnskap.
Det er hovedsakelig lovkrav, støtteordninger, teknologi og pris som påvirker utviklingen i energibruk. Nedenfor nevnes noen faktorer som vil ha en stor påvirkning på utviklingen fremover.
Skjerpede krav til isolasjon, tetthet, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, andel fornybar energi og redusert varmetap gjennom vinduer i TEK10, og ytterligere skjerping i TEK15. Det er satt krav til passivhusnivå allerede fra 2015. Forbud mot olje som grunnlast fra 2012 og spisslast fra 2020. For offentlige bygg gjelder totalforbudet allerede fra 2018. Forbudet resulterer i økt bruk av biobrensel. Enova-støtte til kartlegging, utredninger og konvertering-/sparetiltak, med spesielt fokus på bygging/renovering til passivhus-standard. Lavere pris på solceller til produksjon av strøm. Kombinert med TEK10-krav om at en viss andel av energiforbruket må være fornybar energi, er solceller nå en mer aktuell løsning i flere tilfeller. Energimerkeordningen som gir karakter på bygget ut fra energibehov og varmeløsning. Dette bidrar til å synliggjøre lavere driftskostnader og dermed øke verdien på energieffektive bygg. Smarte strømmålere som muliggjør effektprising og dermed kan bidra til økt bevissthet og fokus på effektbruk. Forbedret varmepumpeteknologi som nå gjør at væske-vann eller luft-vann varmepumper konkurrerer ut mer tradisjonelle varmesentraler. I tillegg til at luft-luft varmepumper er blitt svært vanlig på eneboliger.
Lokal energiutredning 2011 inneholder nyttig informasjon om energiøkonomisering, konvertering til andre energikilder og systemløsninger, og vurdering av hvordan dette påvirker effektbruk. I tillegg er det mye info om ulike energikilder i den generelle vedleggsdelen fra 201116.
13 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune
FORBILDEPROSJEKTER
I tidligere lokale energiutredninger har det gjerne vært presentert en områdeanalyse, der varme- og effektbehov for et utbyggingsområde eller rehabiliteringsprosjekt i kommunen er beregnet, med anbefalinger om energiløsning. I denne oppdateringen presenteres heller forbildeprosjekter fra regionen som viser at det er mulig å tenke nytt og gjennomføre energieffektive utbygginger.
Enovas resultatrapporter for 2011 og 2012 viser at det er søkt støtte om bioenergianlegg på Aanesland Fabrikker og Birkeland blomsterpark. Det er også søkt støtte til luft-vann varmepumpe av Birkeland Bygg og Anlegg samt om energieffektivisering i kommunale bygg17. Fylkeskommunene og fylkesmennene på Agder har siden 2011 hatt et program for utvikling av bærekraftige bygg i Agder, i samarbeid med Husbanken. Programmet, med fokus på energireduksjon og klimavennlige materialer, heter Agder Wood. Forbildeprosjektene som presenteres her er pilotprosjekter i dette programmet18.
Nullenergihuset i Froland Ved Mårvann i Froland er Norges første nullenergihus tatt i bruk. Den 160 m2 store eneboligen er bygget etter passiv standard og har et anlegg for fornybar energi som sørger for null energiforbruk til oppvarming og elektrisitet gjennom året. Ventilasjonsanlegget har høyeffektiv varmegjenvinning og sørger for god luftkvalitet. Huset holder godt på varmen av seg selv og det benyttes en biopeis og en liten varmeovn til å supplere varme på de kaldeste vinterdagene.
Bygget er utstyrt med: 8,6 m2 termisk solfangeranlegg som produserer inntil 5 500 kWh/år 60 m2 solcelleanlegg som produserer inntil 7 400 kWh/år Gråvanns-varmegjenvinner Vannbåren romvarme
Arkitekt Bengt G. Michalsen har regnet ut de faktiske merkostnadene fra TEK 10 til nullenergi. Merkostnaden på dette huset er 250 000 kroner eller 7,6 % av totalprisen på 3,3 millioner kroner, inkludert Enovas passivhustilskudd på 450 kr/m2.
Industrialiserte passivhus i Grimstad Eierne av Bjarnes Håndverkertjenester vil bygge 11 passivhus med to til fire boenheter på Vestre Grøm. I løpet av høsten 2013 skal de 14 første boenhetene i prosjektet, kalt Bjørnelia, igangsettes. Boligene skal utføres med universell utforming og produseres som ferdigelementer. Trematerialene skal i hovedsak leveres fra lokal produksjon.
Prosjekteier- og utvikler, Energieffektiv Eiendomsutvikling, vil bruke Bjørnelia som et internt kompetansehevings- prosjekt for å lære å planlegge og bygge passivhus.
Bjørnelia blir et lokalt forankret samarbeidsprosjekt med lokale rådgivere, håndverkere og industri.
14 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune
PLUSSKUNDE
Stadig flere er interessert i egenproduksjon av elektrisitet i form av solceller eller små vindmøller tilknyttet private bygg eller boliger. Vanligvis vil ikke slike anlegg produsere mer enn eget effektforbruk i bygget, men i enkelte driftstimer vil det være overskudd av effekt som kan mates inn i distribusjonsnettet.
Dispensasjon Dagens regelverk kan være et hinder for at denne overskuddsproduksjonen blir matet inn i nettet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har derfor gitt en generell dispensasjon som gjør det enklere å bli såkalt plusskunde.
Med plusskunde menes en enkelt sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som unntaksvis kan levere effekt til nettet. Anlegg med større produksjon, faller ikke inn under ordningen, og kapasitet i nettet må avklares med Agder Energi Nett AS.
Kundene må dekke sine egne kostnader Ordningen innebærer at det lokale nettselskapet kan kjøpe kraften. Denne ordningen er frivillig og det må oppnås enighet mellom nettselskapet og de enkelte plusskunder om hvordan overskuddskraften skal bli håndtert.
Plusskunden selv må dekke alle kostnader i egen installasjon, herunder nødvendige kostnader til installatør. Videre må kunden dekke kostnaden med å etablere ny fjernavlest måler som kan måle energiutvekslingen i begge retninger. Det er kundens ansvar, i samarbeid med installatør, å sørge for at anlegget tilfredsstiller de tekniske krav som stilles for å kunne tilknytte produksjonsanlegg til distribusjonsnettet, herunder utstyr som sikrer at produksjonsanlegget kobles ut hvis det lokale nettet blir spenningsløst.
Spotpris Agder Energi Nett AS er normalt ikke en kraftleverandør, men en monopolist med områdekonsesjon gitt av NVE for å bygge og drive nettet i Agder-fylkene. Agder Energi Nett AS må likevel kjøpe kraft for å dekke tap i eget nett. Kjøp av kraft fra plusskunder vil inngå i dette kjøpet for å dekke tap.
Agder Energi Nett AS har valgt å betale kunden den, til en hver tid, gjeldende områdepris på Nord Pool Spot (spotpris) time for time pluss en tilleggsgodtgjørelse for nettleie som for tiden utgjør 4 øre per kWh.
15 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune
ENERGIFORBRUK KOMMUNALE BYGG
Tabellen under viser energiforbruk ved et utvalg kommunale bygg i Birkenes i 2012. Tallene er opplyst fra kommunen19 og temperaturkorrigert av Rejlers. Forbruket er sammenlignet med normtall, som er det forventede forbruket når lønnsomme ENØK-tiltak er gjennomført. Normtallet tar hensyn til byggets formål og alder. Ut fra sammenligningen er det beregnet et potensial for energisparing. Det beregnede sparepotensialet gir en indikasjon på om bygget driftes energieffektivt. Normtallene tar ikke hensyn til brukstider utover det som er definert som normalt for et bygg med et gitt formål.
Samlet er sparepotensialet på 8 %, som tilsvarer et økonomisk sparepotensial på ca. 400 000 kroner i året.
Det er omsorgsbolig 2 Nord og Teknisk sektor på Tollenes som har størst sparepotensial. Teknisk sektor har stort energiforbruk i forhold til areal og det tas forbehold om feil i grunnlagsdata.
Sp.temp. Temperatur- Temperatur- Temperatur- Brutto korr. ENØK Byggeår korrigert korrigert korrigert Potensial Potensial ** Birkenes kommune areal forbruk Normtall* forbruk 2010 forbruk 2011 forbruk 2012 2012
Type bygg/ Navn på anlegg (m2) (kWh) (kWh) (kWh) (kWh/m2) (kWh/m2) (kWh/år) % Helsebygg: Birkenes sykehjem 2002 6 030 1 518 614 1 213 395 1 280 271 212 219 0 0 % Serviceboliger 1994 1 504 383 065 302 746 327 610 218 278 0 0 % Omsorgsbolig 2 Nord (Birkeland) 1998 48 13 401 19 047 21 008 438 219 10 496 50 % Omsorgsbolig 1 Syd (Birkeland) 1998 48 6 818 10 995 8 326 173 219 0 0 % Herefoss Aldersboliger 1970 370 71 221 85 472 83 416 225 284 0 0 % Skolebygg: Valstrand skole 1970/2010 7 049 492 549 412 413 609 856 87 134 0 0 % Engesland skole 1976 2 118 291 472 304 610 311 604 147 175 0 0 % Birkeland skole 1976/2010 3 664 625 141 611 877 854 987 233 154 290 731 34 % Herefoss skole 1958/1993 1 424 202 187 185 180 177 568 125 154 0 0 % Skole (Oggevatn) 1954 331 11 698 12 557 12 161 37 175 0 0 % Gamle Valstrand Skole 1988 774 83 338 100 198 158 289 205 154 39 093 25 % Administrasjonsbygg: Kommunehuset 1992 3 697 883 542 405 435 406 768 110 174 0 0 % Teknisk Sektor Tollenes 1987 121 100 021 105 525 95 094 786 286 60 488 64 % Birkenes kirkekontor 1986 270 31 774 31 581 30 064 111 198 0 0 % Kultur-/idrettsbygg: Birkeneshallen 1986 2 451 334 643 353 004 364 504 149 208 0 0 % Andre bygg: Kirke (Vegusdal) 1867 130 5 069 5 830 5 099 39 268 0 0 % Kirke (Birkeland) 1858 440 148 030 141 029 126 010 286 268 8 090 6 % Kirke (Herefoss) 1865 161 39 999 35 139 34 333 213 268 0 0 % Totalt 30 630 5 242 584 4 336 033 4 906 968 408 898 8 %
*Hentet fra "Manual for Enøk Normtall" og "Byggstatistikk 2011" (Enova) **Beregnet ut fra temperaturkorrigert 2012-forbruk
16 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune
KILDER
1 Statistikkbanken, http://www.ssb.no, Høst 2013 2 Basert på graddagstall sammenlignet med normal for 1971-2000, som forklart i Lokal energiutredning 2011. Kilde: Enova, http://www.enova.no, Vår 2013 3 Agder Energi Nett, http://www.aenett.no 4 Småkraftpotensialet er beregnet ut fra kjente anlegg under planlegging, samt potensialer fra NVEs småkraftkartlegging som AEN vurderer som mulige. 5 Statistikkbanken, http://www.ssb.no, Høst 2013 6 Aust-Agder Fylkeskommune, Biogass i Aust-Agder, rapport utarbeidet av Asplan Viak Høst 2012 7 Informasjon om tilvekst oversendt fra Fylkesmannen i Aust-Agder, Høst 2011 8 Sluttrapport for prosjektet Grønn varme på Agder 2006-2010, tilgjengelig på http://www.austagderfk.no 9 NVE, http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Konsesjonssaker/Vindkraft/?soknad=2304&type=56, 2013 10 Forbrukstall for 2003-2012 er hentet fra Agder Energi Nett sin årlige rapportering til NVE. For 2000-2002 er tallene bearbeidet fra fylkestall i forbindelse med utarbeidelse av den første Lokale energiutredningen.. 11 Miljødirektoratet, http://www.norskeutslipp.no/ 12 Tallene er innhentet fra kommunen, sist v/ Merete Holtan Birknes høst 2013. 13 Lokal energiutredning 2011, http://www.aenett.no/nett/informasjon/utredninger/article50050.ece 14 Statistisk sentralbyrå, http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/petroleumsalg/aar/2013-04-05, Høst 2013 15 Miljødirektoratet, http://www.norskeutslipp.no/ 16 Vedlegg til Lokal energiutredning 2011, http://www.aenett.no/nett/informasjon/utredninger/article50050.ece 17 Enovas sluttrapporter for 2011 og 2012, http://www.enova.no/ 18 Prosjektbeskrivelse på Agder Wood, http://www.agderwood.no/. Foto: Agder Wood. Skisse: Arkitektkontoret Sverre Halvorsen v/Morten Birkedal 19 Oversendt fra Merete Holtan Birknes, Birkenes kommune, august 2013
17 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune
VEDLEGG 1: UTVALGTE TABELLER/GRAFER
Elektrisitetsforbruk, Birkenes kommune
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Husholdninger 30,2 30,5 28,9 26,2 24,6 25,6 26,1 26,7 27,6 27,8 28,3 29,5 29,7 Tjenesteyting 12,1 12,2 12,1 9,9 10,4 10,5 10,4 11,1 12,3 11,5 11,8 12,5 12,0 Landbruk 0,1 0,3 0,3 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,4 0,4 0,5 0,4 0,5 Fritidsboliger 1,1 1,1 1,2 1,1 0,3 0,4 0,4 0,4 0,5 0,5 0,6 0,7 0,6 Industri 42,0 51,6 47,7 41,6 46,4 46,2 48,5 41,8 50,7 40,1 45,9 48,5 48,2 Totalt 85,5 95,7 90,2 79,1 81,8 82,9 85,6 80,2 91,5 80,4 87,0 91,7 91,1
Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte.
Fjernvarmeproduksjon, Birkenes kommune
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Elektrisitet 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,3 0,6 Biobrensel 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,8 0,5 Totalt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 1,0 1,2
Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte.
Fjernvarmeproduksjon per innbygger per kommune, Aust-Agder
i Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune
Eksisterende og potensielle småkraftverk, Birkenes kommune Installert effekt Navn på kraftverk Anleggsadresse (MW) Utbygger Drift, status Planstatus Nettløsning * Mollestad 0,1 Mone mikrokraftverk 4760 Birkeland Monekraft DA Permanent tilknyttet Hagestad 0,0 Hagestad mikrokraftverk 4760 Birkeland Stein Svendsen Permanent tilknyttet Brufossen Fidje 2,4 Bekk og Strøm AS Under behandling Søknad i kø 22 kV Vedtatt Dovland 0,6 konsesjonspliktig Dovland Minikraftverk 4768 Engesland Gunnar Dovland Under behandling 2013 OK Bekreftet kapasitet 1,5 Herefoss Herefossen Ukjent Under behandling 2013 OK Skjersfossen Fidje 1,3 Bekk og Strøm AS Under behandling 22 kV Storfossen 2,7 Halvor Åmli Potensial Furholt 4760 2,5 Rettåna Birkenes Bekk og Strøm AS Potensial 020.z_163 0,8 NVE-potensiale * 22 kV: Det er ledig kapasitet i overliggende trafo/regionalnett/sentralnett men krever forsterking av radielt 22 kV-nett mot anleggsbidrag.
ii Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune
VEDLEGG 2: KJENTE UTBYGGINGSPLANER
Videre følger lister over kjente utbyggingsplaner i kommunen, som Agder Energi Nett har utarbeidet og benytter i sitt planleggingsarbeid.
iii
Utarbeidet av: Gunn Spikkeland Hansen Eirik Lundevold