Tovdalsvassdraget Koordinator: Trygve Hesthagen – NINA 1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i vassdraget er utdødd 1.1 Nøkkeldata pga forsuring. Kalkingsplan: Hindar 1991 Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for Vassdragsnr, fylke: 020, Telemark, Aust-Agder og reproduksjon av laks i elva. Dette vil Vest-Agder samtidig sikre livsmiljøet for de fleste Kartreferanse, utløp: 4472-64525, kartblad 1511 II andre forsuringsfølsomme vannorga- Areal, nedbørfelt: 1885 km2 nismer. Kalking høyt oppe i vassdraget Spesifikk avrenning: 34.5 l/s/km2 skal også sikre innlandsbestander. Middelvannføring: 65 m3/s Vannkvalitetsmål: Vannkvalitetsmålet på anadrom strekning Regulering: Uldalsgreina i vest er regulert er pH 6,2 i perioden 15. februar til 31. (Hanefossen kraftverk). mai og pH 6,0 resten av året. Boenfossen er regulert til kraft- Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved en kombinasjon produksjon for Boen Bruk. av innsjøkalking (Ogge) og doserer- Lakseførende strekning: Ca. 35 km til Herefossfjorden kalking (5 store doserere + en mindre i Kalking: Hovedprosjektet med doserere Kateråsåna ved Ogge). ble satt igang 24. oktober 1996. Ogge (areal 11.6 km2) ble kalket i juli 1996, september 1997 og september 1999. 1.3 Kalking i 2001 Tovdalsvasssdraget består av to hovedgreiner i øvre del; Tov- dalselva og Uldalsgreina. Tovdalselva har sitt utspring i grense- Av: Atle Hindar og Mette C. Lie, NIVA traktene mellom Straume og Setesdal og Fyresdal, og renner ut i havet ved Topdalsfjorden nær Kristiansand (figur 1.1). Vass- I 2001 ble 8 innsjøer kalket med tilsammen 1103 tonn NK3 kalk dragets lengde er ca. 12 mil. Tovdalselvas nedbørfelt er relativt (89 % CaCO3) hvorav Ogge ble kalket med 850 tonn. smalt ned til Herefossfjorden. Like ved Tovdalselvens utløp i Herefossfjorden munner også Uldalsåna ut. De to elvene bidrar Dosererkalking (2000-mengder i parentes) med henholdsvis 42 og 58 % av vassføringen i vassdraget Bås: 1676 tonn (3580) (Samlet Plan 1984). Uldalsvassdraget består av tre hoved- Skjeggedal: 689 tonn (502) greiner, Skjeggedalsåna, Hovlandsåna og avrenning fra Ogge- Vatnedalsheia: 119 tonn (125) området. Klepslandsåna: 478 tonn (1025) Søre Herefoss: 1535 tonn (3439) Tovdalsvassdraget er karakterisert ved et stort spekter av natur- Kateråsåna: 70 tonn (131) typer, fra naken fjell-land i nord (800-1000 m o.h.) til små- kupert Sørlandsnatur i sør. Det vises til Samlet plan-rapport for Total kalkmengde ved de fem hoveddosererne var 4493 tonn, Tovdalsvassdraget (Samlet Plan 1984) for en oversikt over vass- mot 8671 tonn i 2000. Reduksjonen skyldes at året 2001 var nær dragets naturkvaliteter. Vassdraget har i dag stor betydning som et normalår, om en ser på årsnedbøren, mens det i 2000 var rekreasjonsområde for regionen. 148% av normal årsnedbør. En bør merke seg at doseringen i Skjeggedal i 2001 var større enn året før. Dette bærer også de vannkjemiske data preg av. Liten dosering i Vatnedalen i både 2000 (125 tonn) og 2001 (119 tonn) må skyldes problemer med drift eller utilstrekkelig påfylling av silo. Forbruket var 238, 267 og 200 i årene 1997-1999. 58 1.4 Hydrologi i 2001 Av: Atle Hindar og Mette C. Lie, NIVA Meteorologisk stasjon: 38450 Herefoss. Årsnedbør 2001: 1360 mm Normalt: 1293 mm % av normalen: 105 500 Tovdalsvassdraget HEREFOSS Norm 61-90 400 300 200 mm nedbør 100 0 JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2001 ved meteorologisk stasjon Herefoss. Normal månedsnedbør for perioden 1961-1990 er angitt (DNMI 2002). Tveit- vatn Skjegge- dalsåna Dølemo V at Mjåvass- Vatndalsåna nd alsån a fjorden Vågdals- fjorden Hovlandsåna Gauslå- fjorden Herefoss- fjorden Ogge Tovdalselva Flakksvatn Tovdalsvassdraget N 10 km Figur 1.1. Kart over Tovdalsvassdragets nedbørsfelt. 59 1.5 Stasjonsoversikt Tveitvatn 4 Vannkjemistasjoner Kalkdoserer El-fiskestasjoner 7 Skjegge- dalsåna Dølemo 6 11 Vatndalsåna Lislevann Hovlandsåna Gauslå- 5 fjorden 12 3 Herefoss- fjorden 25 2 24 2 1 Ogge 3 20-23 10 4 5 6 Flakksvatn 7 8 10 9 11 12 1 13 14 10 km N 10 km N Innlandsfiskestasjoner Bunndyrstasjoner Vannvegetasjon og begroing Tveitvatn 1 2SKØ SKM 3 SKN ÅPÅ 4 BÅS AUS 9 12 HOM 13 10 15 VÅG 11 5 GAU 14 Herefoss- fjorden FIN HER MÅR 6 SUN 16 17 Flakks- MOL vatn 10 km N 10 km N 10 km N Figur 1.3. Prøvetakingsstasjoner for vannkjemi, med plassering av kalkdosere, samt stasjoner for el-fiske, innlandsfiske, bunndyr, samt vannvegetasjon og begroing. 60 7,0 2 Vannkjemi 6,5 6,0 Av: A. Hindar & L. B. Skancke, NIVA pH 5,5 Medarbeidere: R. Høgberget & J. Håvardstun, NIVA 5,0 Prøvetaker: Nils Bjelland, Birkeland 4,5 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 3,0 2,5 2.1 Innledning 2,0 1,5 Den vannkjemiske overvåkingen av Tovdalsvassdraget i forbin- Ca, mg/L 1,0 0,5 delse med kalking ble igangsatt høsten 1995. Tovdalsvassdraget 0,0 hadde før kalking variasjoner i vannkvalitet i ulike deler av fel- 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 tet pga. geologiske forhold og ulik svoveldeposisjon. Skjegge- dalsgreina er den sureste, mens Tovdalsgreina i øst er mindre 250 200 g/L sur. I nedre deler er det områder med mer gunstig vannkvalitet. µ 150 100 LAl, 50 2.2 Resultater 0 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 Ukalkede referansestasjoner Figur 2.1. Utvikling i pH, kalsium og labilt aluminium i perioden før kal- pH-verdiene på referansestasjonene Tveitvatn og Skjeggedal king (fram til okt.-96) og i perioden etter kalking ved Boen bruk. Legg ukalket varierte omkring hhv. 5.1-5.5 og 4.9-5.3 i perioden merke til vannkvalitetsforbedringen forut for kalking. (tabell 2.1, figur 2.2 og vedlegg A). Høsten 2000 (okt., nov. og des.) var pH-verdiene lavere enn ved tilsvarende tidspunkt tid- ligere år, og blant de laveste som er målt. pH-målinger i 2001 Herefossfj.ut Herefossfj.inn Tveitvatn ut viste imidlertid at nivået igjen var noe mindre surt, og middel- 7.0 verdi for pH for disse to referansestasjonene lå på hhv. 5.29 og 4.99. 6.0 pH Labilt aluminium avspeilte forskjellen i vannkvalitet mellom de 5.0 to referansestasjonene, og både middelverdi og maksimalkon- 4.0 sentrasjon var størst i Skjeggedal. Konsentrasjonen av labilt Al jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan-00 jan-01 jan-02 ved Tveitvatn lå over 40 µg/L i perioden januar-mai, deretter under 50 µg/L, mens alle prøvene fra 2001 fra Skjeggedal ukalka ga verdier over 50 µg/L. Figur 2.3 viser at tendensen til redu- Uldal Skjeggedal kalka Skjeggedal ukalka sert labilt Al fortsetter både Skjeggedal og i øvre Tovdal. Selv 8.0 om dette og det generelle bildet av forsuringssituasjonen viser 7.0 bedring, er det klart at vannkvaliteten på disse to referansesta- 6.0 sjonene, særlig Skjeggedal, er for dårlig for mange forsurings- pH følsomme organismer. 5.0 4.0 Anadrom strekning jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan-00 jan-01 jan-02 På den anadrome strekningen (data for stasjonen ved Boen Bruk) har det vært en generell vannkvalitets-forbedring fra Figur 2.2. pH ved referansestasjonene Tveitvann-ut i østre del og 1990, dvs. før kalking, men bedringen har naturlig nok skutt fart Skjeggedal-ukalka i vestre del, samt Herefossfjorden-ut (tilløpet fra etter kalking (figur 2.1). pH i de manuelt innsamlede prøvene nordøst), utløpet av Herefossfjorden, Skjeggedal etter kalking og ved Boenfossen svingte mellom 6.15 og 6.64 i 2001. Hoved- Uldalsgreina før samløpet med Rettåna fra Ogge. mengden av prøvene hadde verdier godt over vannkvalitets- målet for kalkingen. Resultatene fra den kontinuerlige pH- Kalsiumkonsentrasjonen var svært stabil omkring 1.6 mg/L ved målingen ved Boen er vist i figur 2.4. Boen i 2001, noe som klart er et uttrykk for at en har kontroll med kalkingen. Den nedre delen av vassdraget hadde høyere Høyeste konsentrasjon av labilt aluminium (LAl) ved Boen var konsentrasjon av løst organisk stoff (4.3 mg TOC/L i middel 20 µg/L, og de høyeste LAl-verdiene sammenfalt med de laves- ved Boen) enn øvre deler (3.9 i Uldal og 3.4 mg/L ved innløp te pH-verdiene i de manuelt innsamlede prøvene. Ved utløp Herefossfjorden fra øvre Tovdal). Alle stasjonene synes å ha en Herefossfjorden var konsentrasjonen av labilt Al 10-31 µg/L i liten økning i middelverdi av TOC i forhold til fjoråret. perioden januar-mai, i samme periode som pH ble registrert til 5.7-6.4 ut av innsjøen. Det synes å være en bedring de siste pH-forløpet ved Boenfossen (figur 2.4) viste lavere verdier enn årene, og det er bra, for når vannkvaliteten stabiliseres ved målet to ganger vinteren 2001 og ved noen anledninger om omlag 6.0 eller noe høyere i Herefossfjorden kan pH-drop høsten. Mens pH nedstrøms Søre Herefoss kalkdoseringsanlegg under 6.0 på anadrom strekning lettere unngås. var 6.1, dvs. en tidel over pH-målet, ble det tilført så mye surt vann fra lokalfeltet ned mot Boenfossen i forbindelse med flom at pH sank til under målet for anadrom strekning. Takket være 61 Tabell 2.1. Sammendrag av vannkvalitet i 2001. Nr. Stasjon pH Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/L µekv/L µg/L mg/L µekv/L 7.1 Boen Bruk Mid 6.38 1.60 42 9 4.3 54 Min 6.15 1.44 30 0 3.2 29 Max 6.64 1.84 52 20 6.2 74 N101010101010 7.2 Herefossfjord, utløp Mid 6.03 1.47 29 19 3.8 45 Min 5.72 1.11 11 6 2.8 24 Max 6.49 3.33 79 31 5.2 107 N111111111111 7.3 Herefossfjord, innløp N Mid 6.37 1.52 44 11 3.4 Min 6.13 1.14 23 4 2.5 Max 6.76 1.93 62 17 4.8 N1111111111 7.4 Tveitvatn, utløp Mid 5.29 0.56 1 48 3.0 6 Min 5.12 0.44 -5 30 2.4 0 Max 5.54 0.74 10 70 3.8 18 N111111111111 7.5 Uldal Mid 5.71 1.08 18 22 3.9 Min 5.20 0.86 -1 5 3.0 Max 6.40 1.37 30 53 5.9 N1111111111 7.6 Skjeggedalsåna nedstr.