DOCSLIB.ORG

Gamla Strand- Och Önamn I Bråviksbygden

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Gamla Strand- Och Önamn I Bråviksbygden 1 2 3 Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur är en riks- 120 ACTA ACADEMIAE REGIAE GUSTAVI ADOLPHI CXX akademi med säte i Uppsala. Sin uppgift att främja forskning rörande svensk folklig kultur, begreppet taget i vid mening, skall Akademien THORSTEN ANDERSSON • Gamla strand- och önamn i Bråviksbygden enligt sina stadgar bland annat fullgöra genom att i sina skriftserier THORSTEN ANDERSSON • Gamla strand- och önamn i Bråviksbygden offentliggöra forskningsrön inom ämnesområden som den har till upp- gift att vårda sig om. Huvudserien är Acta Academiae Regiae Gustavi Adolphi, vars första nummer utkom 1933. Bland övriga serier kan nämnas Folklivsskildringar och bygdestudier, Kungl. Gustav Adolfs Akademiens småskrifter och Svenska sagor och sägner. THORSTEN ANDERSSON Detta nummer innehåller en etymologisk undersökning av strand- och önamn i Bråviksbygden i Östergötland vid en tid då vattnet gick högre än i dag. Till grund för studien ligger kartor över strandlinjen vid Kr. f. Gamla strand- och önamn och omkring år 1000 e. Kr. De analyserade ortnamnen, som i stort Gamla strand- och önamn speglar det första årtusendet av vår tideräkning, sätts avslutningsvis in i Bråviksbygden i ett övergripande namnstrukturellt sammanhang, avseende både deras internt språkliga ställning och deras interdisciplinära förankring. Redaktör för skriftserierna är Akademiens sekreterare, docent Maj Reinhammar, [email protected]. Distribution: Swedish Science Press Box 118 SE-751 04 Uppsala ISSN 0065-0897 E-post: [email protected] ISBN 978-91-85352-96-9 UPPSALA 2012 1 ACTA ACADEMIAE REGIAE GUSTAVI ADOLPHI 120 2 sid2 3 ACTA ACADEMIAE REGIAE GUSTAVI ADOLPHI CXX THORSTEN ANDERSSON Gamla strand- och önamn i Bråviksbygden Deutsche Zusammenfassung Alte Küsten- und Inselnamen in und an der Meeresbucht Bråviken in Östergötland UPPSALA 2012 Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur 4 Abstract Andersson, Thorsten, 2012: Gamla strand- och önamn i Bråviksbygden. (Old coastal and island names in the Bråviken area.) Acta Academiae Regiae Gustavi Adolphi 120. Uppsala. 148 pp. ISBN 978-91-85352-96-9. This study explores the etymology of old coastal (shore) and island names in and on Bråviken, a coastal inlet in the Swedish province of Östergötland. It is based on two maps, showing the coast- line around AD 1000 (Viking Age) and at the time of the birth of Christ. Because of shore dis- placement (post-glacial uplift of the land), a significant part of the largely flat landscape to the west and south of Bråviken consists of areas that were once under water. Old shore and island names in the earlier coastal landscape of this area are examined in two separate chapters (chapters 3 and 4, respectively). Each begins with an overview (3.1 and 4.1), followed by a detailed discussion of the names whose etymology requires it: Trönäs (3.2), Esterön (4.2), Händelö (4.3), Järkneön (4.4), Lönö (4.5), Mölsön (4.6), Olö (4.7) and Svindra (4.8). In a concluding summary (chapter 5), light is shed on the structure of the place-nomen- clature (toponymy) investigated. Keywords: place-names, island names, coastal names (shore names), etymology, place-name formation, suffixes, place-name chronology, Germanic, Proto-Scandinavian, Old Scandinavian, Old Swedish, shore displacement, land uplift, Sweden, Östergötland, Bråviken. © Thorsten Andersson och Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur 2012 ISSN 0065-0897 ISBN 978-91-85352-96-9 Printed in Sweden 2012 Textgruppen i Uppsala AB 5 Till minne av Lennart Moberg 6 7 Innehåll Förord . 11 1. Inledning . 15 2. Bråvikens namn . 20 3. Gamla strandnamn . 28 3.1. Översikt . 28 3.2. Trönäs . 41 4. Gamla önamn . 44 4.1. Översikt . 44 4.2. Esterön . 49 4.3. Händelö . 65 4.4. Järkneön . 78 4.5. Lönö . 83 4.6. Mölsön . 95 4.7. Olö . 99 4.8. Svindra . 104 5. Utvärderande sammanfattning . 114 Deutsche Zusammenfassung . 122 Källor och litteratur . 129 Arkiv, bibliotek och samlingar . 129 Otryckt material . 129 Tryckt material . 130 Internetkällor . 143 Förkortningar . 144 Ortnamnsregister . 145 Figurer Fig. 1. Bråvikens läge i Sverige. Fig. 2. Del av Lösings härad på Vikbolandet, med den sydligaste socknen, Tingstad, och södra delen av Styrstads socken. Fig. 3. Det öppna landskapet vid Tingstad, sett söderifrån. 8 Fig. 4. Den innersta delen av Bråviken med de två stora halvöarna, den norra med Björnsnäs, Trönäs och Malmö, den södra med Händelö och Lindö, samt längst i söder med det forna svämängsområdet Sylten. Fig. 5. Marby vid 5 och 10 m högre vattenstånd. Fig. 6. Ett parti av Bråvikens strand i Marby. Fig. 7. Vikbolandet söder om Svensksundsviken. Fig. 8. Del av Vikbolandet vid Bråviken med den halvö där Bråborg, det gamla Brånäs, och Lilla Sidus ligger. Fig. 9. Del av Vikbolandet vid Bråviken med Ållonö och Olö, Skenäs och Ön (= Mölsön) samt Rotenberg (= Torsnäs och Torslund). Fig. 10. Gyllinge i Östra Husby socken. Fig. 11. Trönäs och Malmö med omgivning på 1960-talet. Fig. 12. Dagens landskap med den flacka slätten, nu åker, norr om det forna nä- set i Trönäs, sett från söder. Fig. 13. Lindö omkring 1000 e. Kr. (1 000 år före 1950) i skala 1:20 000. Fig. 14. Lindö omkring Kr. f. (2 000 år före 1950) i skala 1:20 000. Fig. 15. Esterön. Fig. 16. Strandparti av Esterön i väster. Fig. 17. Strandparti av Esterön i norr. Fig. 18. Esterön omkring Kr. f. (2 000 år före 1950) i skala 1:20 000. Fig. 19. Esterön omkring 1000 e. Kr. (1 000 år före 1950) i skala 1:20 000. Fig. 20. Händelö omkring Kr. f. (2 000 år före 1950) i skala 1:20 000. Fig. 21. Händelö omkring 1000 e. Kr. (1 000 år före 1950) i skala 1:20 000. Fig. 22. Del av Händelö vid 5 och 10 m högre vattenstånd. Fig. 23. Detalj av den forna Händelös nordvästra uddde. Fig. 24. Händelöp vid farleden mellan ön och Stomsö. Fig. 25. Händelöp omkring 1000 e. Kr. (1 000 år före 1950) i skala 1:20 000. Fig. 26. Detalj av den tidigare viken längst i norr på Händelöp. Fig. 27. Händelöps norra strand, sedd mot öster från Hampdalsbergen (se ek 8H 9a) väster om Händelöps hamn. Fig. 28. Landskapet vid Händelöp omkring Kr. f. (2 000 år före 1950) i skala 1:20 000. Fig. 29. Ortnamn med Händel- (fsv. Hændil-) som förled i Östergötland och Småland samt simplexnamnet Händeln i Bohuslän. Fig. 30. Fingerkulla gård sedd från Kummelberget sydväst om gården. Fig. 31. Del av Vikbolandet vid Bråviken med den halvö där Lönö och Yxnö ligger samt väster därom Linnäs, Stensö och Sjögesätter. Fig. 32. Dragsviken med Dulsviken och gården Dulsvik innanför Trännöfjär- den. Fig. 33. Lönö och Yxnö omkring 1000 e. Kr. (1 000 år före 1950) i skala 1:20 000. Fig. 34. Lönö och Yxnö vid 5 m högre vattenstånd. Fig. 35. Den forna skyddade fjärden vid Lönö. Fig. 36. Mölsön omkring 1000 e. Kr. (1 000 år före 1950) i skala 1:20 000. 9 Fig. 37. Mölsön omkring Kr. f. (2 000 år före 1950) i skala 1:20 000. Fig. 38. Dagens strand av den f.d. ön Mölsön i nordväst ut mot Bråviken. Fig. 39. Den forna stranden av den f.d. ön Mölsön i söder, väster om bebyggel- sen Ön på G 56 (se fig. 9 i kap. 3.1). Fig. 40. Ållonö med Olö och Rotenberg med Torsnäs. Fig. 41. Byn Ola med omgivning. Fig. 42. Del av byn Ola på åsen, sedd från slätten i väster nedanför byn. Fig. 43. Svindra. Fig. 44. Svindra omkring 1000 e. Kr. (1 000 år före 1950) i skala 1:20 000. Fig. 45. Svindra omkring Kr. f. (2 000 år före 1950) i skala 1:20 000. Utvikskarta 1. Bråviksbygden omkring 1000 e. Kr. (1 000 år före 1950) i skala 1:100 000. Utvikskarta 2. Bråviksbygden omkring Kr. f. (2 000 år före 1950) i skala 1:100 000. Publiceringstillstånd för fig. 2, 7, 8, 15, 40, 43 (T 581), fig. 11 (T 9G SV + T 9G SO), fig. 24 (T 6H NV), fig. 31 (T 582), fig. 32 (T 8H SV), fig. 41 (T 12I SO): © Lantmäteriet Medgivande I2012/0280. 10 11 Förord Den undersökning om gamla strand- och önamn i Bråviksbygden som här framläggs har vuxit fram ur ett kongressföredrag. För den femte nordiska namnforskarkongressen i Göteborg i augusti 1967 hade valts temat »Natur- namn utefter våra kuster». Min tanke var från början att på denna kongress med ett konkret exempel belysa, hur värdefull den då relativt nya topografiska kar- tan i skala 1:50 000 med nivåkurvor med fem meters ekvidistans kan vara för ortnamnsforskningen. Just för studiet av namn, som har anknytning till en gam- mal havsnivå, dvs. önamn och strandnamn (namn på näs, vikar, åmynningar etc., se närmare kap. 3.1, början), möjliggör den topografiska kartan undersök- ning på bred bas inom de delar av landet där strandförskjutningen (landhöj- ningen) spelar en roll för landskapets förändrade utseende. Nyhetsvärdet har sedan länge försvunnit; nivåkurvorna utgör i dag ett standardhjälpmedel vid studiet av namn med gammal havsanknytning. För min tänkta demonstration valde jag ett område, som jag redan kände till och där strandförskjutningen varit viktig, Bråviksbygden i Östergötland. I mitt föredrag presenterade jag en översikt och uppehöll mig därefter vid tre gamla önamn, nämligen Esterön och Svindra, som fortfarande är önamn, och Olö, känt som bynamn och sedermera ersatt av herrgårdsnamnet Ållonö. Eftersom föredraget, som förblivit otryckt, huvudsakligen handlade om önamn, gav jag det titeln »Gamla önamn i Bråviken». Särskilt önamnen visade sig under arbe- tets gång rymma så mycket av intresse att det föll sig naturligt att fortsätta stu- dien. En första version av Bråviksundersökningen ingick i min speciminering 1970 för professuren i nordiska språk, särskilt ortnamnsforskning, vid Uppsala universitet, den tjänst som jag sedan innehade 1971–94.
Load more

Recommended publications
  • Naturopplevelser I Lindesnes Kommune LINDESNES Kommunen Med De Gode Naturopplevelsene
    Naturopplevelser i Lindesnes kommune LINDESNES Kommunen med de gode naturopplevelsene De fleste vet at Lindesnes ligger aller sydligst i Norge, Kulturtorvet, som en spennende framvisningsarena. De og det er skjærgården og kystlinjen som gjør at folk historisk interesserte kan oppleve Spangereidområdet trekkes hit. Mange kjenner til Norges eldste fyrsted, med fornminner og gravhauger fra svunnen tid. Lokal Lindesnes fyr, som ble bygget i 1656 – men kommunen mat og drikke står også sentralt i Lindesnes – her har vi vår har et rikt utvalg av små og store kultur- og natur- unike smaker å by på! Hos oss får du full pakke. Og det opplevelser som bare venter på å bli oppdaget. er bare å begynne og åpne gaven. Kommunen er fylt av flotte turstier, fiskemuligheter og unike badeplasser. Her kan du oppleve fredelige fiske- SPANGEREIDKANALEN turer i heivann, laksefiske i Audna-elva og utfordrende Den 930 meter lange Spangereidkanalen går tvers havfiske, og strender og badesteder er fulle av liv. Langs gjennom Lindesneshalvøya i Spangereid, fra Båly til kysten østover mot Mandal er det en fin skjærgård med Lenefjorden. Kanalens historie går tilbake til 700- tallet, friluftsområder av nasjonal verdi og flere fredede fugle- og den er enestående i sitt slag i Norge. Kanalen ble reservater. Med 2000 hytter i kommunen, øker folketallet åpnet 5. juli 2007, og i dag er det småbåttrafikken som kraftig i sommer sesongen, og både fastboende og benytter muligheten til å passere Lindesnes innaskjærs. hytteeiere nyter sommertiden i felleskap. Det er gangveier på begge sider, og kanalen er et nydelig sted for en kort tur som passer for alle.
    [Show full text]
  • Implications for Ice Extent and Volume
    RESEARCH ARTICLE GEOLOGICAL NOTE A buried late MIS 3 shoreline in northern Norway — implications for ice extent and volume Lars Olsen Geological Survey of Norway, 7491 Trondheim, Norway. [email protected] Buried beach gravel in northern Norway represents a late Middle Weichselian/Marine Isotope Stage (MIS) 3 shoreline and indicates a significant late MIS 3 ice retreat. An age of c. 50–31 cal ka BP, or most likely c. 35–33 cal ka BP, obtained on shells, stratigraphical evidence and comparisons between local and global sea-level data, indicate a local/regional glacioisostatic depression which was about 50–70% of that of the Younger Dryas interval. This suggests a late MIS 3 ice thickness/ volume similar to or less than during the last part of the Preboreal, during which only minor or isolated remnants of the inland ice remained. Keywords: northern Norway, MIS 3, Scandinavian ice sheet, glacioisostacy Introduction maximum ice margin (Figure 1). Additional data, including sedimentary stratigraphy and dates from both coastal and inland The extension of the glaciers in the western part of the locations, indicate a much more extensive late MIS 3 ice retreat Scandinavian Ice Sheet during the Marine Isotope Stage (MIS) in most parts of Norway (e.g., Olsen et al. 2001a, b). However, 3 ice advance at c. 45 cal ka BP reached beyond the coastline the stratigraphic correlations between sites and between regions in SW Norway (e.g., Larsen et al. 1987). The subsequent ice are often hampered by dates of low precision and accuracy, which retreat, prior to the Last Glacial Maximum (LGM), has been imply an uncertain location of the ice margin at each step in time discussed based on the distribution of sites which indicate ice- and therefore also an uncertain minimum ice extension.
    [Show full text]
  • Informasjonsavis Fra Rosfjord-Gruppen, Juni 2013 - Nr
    www.kvavikposten.no SIDE • 1 InformaSjonSavIS fra roSfjorD-GruppEn, junI 2013 - nr. 1 - 31. årGanG SIDE 8 Svart og hvitt – ytterpunktene på skalaen – kan de sammen danne behagelige konstraster. Svaret er ja, og beviset ligger hos Kari og Odd Olsen i Farsund. SIDE 3 Skal du bygge bolig eller hytte? Liker du å ha en katalog med hustyper som inspirasjon? Stikk innom et av våre byggevarehus og få den nye katalogen med Vestlandshusmodeller. SIDE 34 Huset er diskret og nesten usynlig fra veien som går forbi, men fra hagesiden er det et syn i glass, betong og runde linjer. Bli med til Jølle. SIDE 7 Redd for at ”boligbobla” skal sprekke og at byggemarkedet skal stoppe opp? Se hva som skjer i Lyngdal. SIDE 26 SIDE 22 SIDE 13 SIDE 31 Enten du nyter sommeren fra båt Lyngdal Ungdomsskole åpner dørene Noen liker å sitte bom stille, uansett I et nytt leilighetsbygg ved havna i Borhaug eller fra en av våre mange perler i disse dager. Kvavikposten har fått en vær, med øyet festet til teleskopet og på Lista, er det noen gode naboer og ei langs kysten har du nå fått omvisning i de flotte lokalene. horisonten. Fuglekikkerne har fått et velforening som har blitt sams og vel forente oppgraderte brygger og fasiliteter veldig spesielt krypinn ved Lista fyr. om at de vil ha et ensartet uttrykk på langs hele Skjærgårdsparken Lister. fellesarealet på toppterrassen. www.kvavIkpoStEn.no SIDE • 2 www.kvavikposten.no UTGIVER Rosfjord-Gruppen Postboks 130 Kjære leser! Kvavik, 4575 Lyngdal Tlf.: 38 33 08 50 Endelig er det sommer! En lang vinter Vedlikeholdsfritt er et stikkord for og kald vår er over.
    [Show full text]
  • Vedlegg 3: Forslag Til Strategi for Anbud Buss Trøndelag Region 2021
    Vedlegg 3: Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 (Regionanbud 2021) Vedlegg 3 – Utvikling i Trøndelags kommuner Endelig leveranse AtB AS Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 Vedlegg 3 – Utvikling i Trøndelags kommuner Dato: 2018-07-02 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Trøndelag fylkeskommune Grunnlag Mandat for anbud på kollektivtrafikk i Trøndelag utenom Stor-Trondheim fra 2021. Vedtatt i Fylkestinget den 28.2.2018. Rapportnavn: Forslag til strategi for Anbud buss Trøndelag region 2021 (Regionanbud 2021) Vedlegg 3 – Utvikling i Trøndelags kommuner Arkivreferanse: Klikk her for å skrive inn tekst. Oppdrag: Prosjektbeskrivelse: Prosjekteier: Janne Sollie Fag: Kollektivtrafikk Tema Anbudsstrategi Leveranse: Rapport til Trøndelag fylkeskommune den xx. oktober 2018 Skrevet av: AtB AS Kvalitetskontroll: AtB AS 2 FORORD Astrid 3 SAMMENDRAG … 4 Innholdsfortegnelse 1 Regioner i Trøndelag ____________________________________________________________ 7 2 Befolkning og utvikling i Trøndelag _________________________________________________ 9 Befolkningsutvikling _________________________________________________________ 9 Arbeids- og studieplasser ____________________________________________________ 11 Arbeidspendling ___________________________________________________________ 11 3 Befolkning og utvikling Namdalsregionen ___________________________________________ 14 Befolkningsutvikling ________________________________________________________ 14 Aldersutvikling ____________________________________________________________
    [Show full text]
  • Søknad Om Utfylling På Gnr/Bnr 11/14 Ved Vellvika På Hausvik I Lyngdal Kommune
    Vår dato: Vår ref.: 10.03.2021 2021/1325 Deres dato: Deres ref.: Se adresseliste Saksbehandler, innvalgstelefon Bjørn Stokke, 37 01 75 42 Forespørsel om uttalelse til søknad om utfylling på gnr/bnr 11/14 ved Vellvika på Hausvik i Lyngdal kommune Statsforvalterens miljøvernavdeling har mottatt søknad om utfylling i Vellvika i Lyngdal kommune. Vi ber om uttalelse til søknaden innen 09.04.2021. Vi viser til vedlagt søknad av 05.02.2021 om utfylling på gnr./bnr. 11/14 i Vellvika. Sakens bakgrunn COWI AS søker på vegne av Lindland maskin Statsforvalteren i Agder om utfylling i Vellvika på gnr./bnr. 11/14. Formålet med utfyllingen er å vinne land i tråd med vedtatt reguleringsplan for området. Det skal fylles ut et areal på ca. 10 000 m2 i sjø, hvorav det allerede er fylt ut et areal på ca. 7 500 m2. Det som nå omsøkes er dermed å fylle ut et areal på anslagsvis 3 500 m2. Det er estimert at det er behov for å fylle ut ca. 18 000 m3 masse til utfyllingen. Masse som benyttes oppgis å være ren sprengstein fra området. Sedimentundersøkelsen gjennomført i forbindelse med det omsøkte tiltaket, viser at sedimentene i deler av tiltaksområdet har noe forhøyet innhold av sink (tilstandsklasse III), jf. veileder M-608/2016, grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota, revidert 30.10.2020 (revidert i tråd med revisjon av veileder 02:2018, klassifisering av miljøtilstand i vann). For kobber og noen polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) er sedimentene i tilstandsklasse II. For en del av PAH-ene er deteksjonsgrensen høyere enn øvre grense for tilstandsklasse I, og de kan dermed ikke fastslås om sedimentene ligger i klasse I eller II for disse parametrene.
    [Show full text]
  • Press Release
    PRESS RELEASE SAL Heavy Lift delivers bridge sections from China to Norway Hamburg, 22 January 2019 – SAL Heavy Lift delivers 12 bridge sections for the Beitstadsundbrua bridge from China to Norway. The final bridge is part of the largest road construction project in northern Trøndelag, will measure 580 m in length and will connect the municipalities of Steinkjer and Malm, crossing the Beitstadfjorden. The bridge will make travelling between northern parts of Trøndelag county considerably safer, as well as reduce travelling time signifi- cantly. In a mountainous country like Norway, which is cut apart by deep fjords, bridge build- ing is a virtue of necessity. Today there are over 18.000 bridges, summing up to 446 km and each with an average length of 250 m, spread across Norway. The latest ad- dition will be the 580 m long “Beitstadsundbrua”. Connecting the municipalities of Steinkjer and Malm, whilst crossing the Beitstadfjor- den, the Beitstadsundbrua will not only be longer than the average bridge in Norway, but also ensure increased road safety and accessibility. All whilst helping locals to cut down travel times and benefiting the local economy and environment. «The new County Road (FV 17 and 720) including Beitstadsundet Bridge, will elimi- nate the distance challenges the region has. The new road and bridge significant in- creases the municipality of Verran’s opportunities to further develop existing indus- tries and attract new industry. The municipality is now, due to the new road and bridge, in dialogue with industrial companies exploiting establishment of industry in Verran”, states Jacob Almlid, Special Advisor Industry & Commerce at Verran Kom- mune.
    [Show full text]
  • Kulturarven I Steinkjer
    KULTURMINNEPLAN FOR STEINKJER KOMMUNE 2014-2018 KULTURARVEN I STEINKJER 1 2 FORORD Kvart enkelt kulturminne er ein ikkje-fornybar ressurs. Det representerer ein verdfull historisk miljøverdi og inngår som eit viktig element i den heilskaplege samfunnsutviklinga. Samtidig blir det stadig skapt nye kultur- minne. Hovudmålsettinga med ein kulturminneplan for Steinkjer kommune er å auke kunnskapen om vår historie og styrke Steinkjer sin identitet og attraktivitet. Planen skal understøtte satsinga på kulturbasert næring og rei- seutvikling. Historia til Steinkjer skal vere ein ressurs i den vidare samfunnsutviklinga. Det er viktig å finne eit representativt utval av kulturminne vi skal ta vare på, slik at vi kan gi oss sjølve og dei som kjem etter, eit mest mogleg samla bilete av kulturarven til Steinkjer. Eit viktig poeng her er vern gjennom bruk, sjølv om bruken i dag kan vere annleis enn den opphavlege. Kulturminneplanen skal omhandle alle kulturminne, både automatisk freda fornminne eldre enn 1537 og nyare tids kulturminne. Alle objekt finst i databasen www.mittkulturminne.no. Immaterielle kulturminne er knytta til mange av kulturminna. Lause gjenstandar er ikkje tatt med i planen. Det er lagt vekt på at planen skal vere lett å lese og framstå som interessant for dei som bur i Steinkjer. Både skular og historieinteresserte skal ha nytte av planen. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Riksantikvaren Planen er vedtatt i kommunestyret 25. mars 2015. 3 4 INNHALDSFORTEIKNING DEL 1: INNLEIING 13 1.1 Bakgrunn 13 1.2 Kva er eit kulturminne?
    [Show full text]
  • Overvåking Av Salinitet I Beitstadfjorden
    Overvåking av salinitet i Beitstadfjorden Rapport nr 3 - 2006 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag miljøvernavdelingen R A P P O R T 3 - 2006 TITTEL DATO: Overvåking av salinitet i Beitstadfjorden 9. mars 2006 FORFATTER ANT. SIDER: Lars Ove Lehn 21 Kristian Julien Kristian Gording Anton Rikstad AVDELING/ENHET ANSV. SIGN: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Bjørnar Wiseth Miljøvernavdelingen EKSTRAKT Rapporten gir oversikt over salinitet- og til dels temperaturmålinger i Beitstadfjorden, Skarnsundet, havneområdet og nærliggende områder til Steinkjer havn. Salinitetmålingene har blitt utført i 1998, 1999, 2000 og 2006. Etter flomperioder kan Beitstadfjorden og Skarnsundet ha lav salinitet i overflata. Skarnsundet er ingen saltvannssperre for spredning av Gyrodactylus salaris fra Steinkjervassdraget/Figga til andre deler av Trondheimsfjorden. STIKKORD Salinitet, Gyrodactylus salaris, salinitetstoleranse Forord Direktoratet for naturforvaltning (DN) har bedt fylkesmannen utarbeide en oversikt over salinitetsmålinger som er blitt utført i Beitstadfjorden. Salinitetsmålingene i januar og februar 1998 ble foretatt av Even Bjørnes og Leif Inge Paulsen fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (FMNTMI). Målingene tatt sommer og høst 1998 ble tatt av konsulent Knut Kinderås som var engasjert hos FMNTMI sommeren 1998, og student Pål Pedersen. Målingene fra 1999 og 2000 ble tatt av hydrolog Gisle Bakkeli fra Veterimedisinsk Oppdragssenter AS (VESO). Vannprøvene ble også analyserte av VESO. Målingene fra februar 2006 er tatt av Kristian Julien og Lars Ove Lehn. Rapportskrivingen er hovedsakelig gjort av Lars Ove Lehn i samarbeid med Anton Rikstad. Sammendrag Målet med salinitetsmålingene var å kartlegge mulig migrasjonsmuligheter for parasitten Gyrodactylus salaris i indre Trondheimsfjord. Lakseparasitten G. salaris tåler ikke sjøvann med normal salinitet (30-35 ‰), men den kan spres i brakkvann (0-20 ‰) mellom elver.
    [Show full text]
  • The Deglaciation History of Trondheimsfjorden and Trondheimsleia 415
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY The deglaciation history of Trondheimsfjorden and Trondheimsleia 415 The deglaciation history of Trondheimsfjorden and Trondheimsleia, Central Norway Leif Rise, Reidulv Bøe, Harald Sveian, Astrid Lyså & Heidi A. Olsen Rise, L., Bøe, R., Sveian, H., Lyså, A. & Olsen, H.A.: The deglaciation history of Trondheimsfjorden and Trondheimsleia, Central Norway. Norwegian Journal of Geology, Vol. 86, pp. 419-438. Trondheim 2006. ISSN 029-196X. A dense grid of seismic data and core data from several boreholes up to 70 m deep, have been studied to determine the Quaternary stratigraphy in Trondheimsfjorden and Trondheimsleia. In the outer part of Trondheimsfjorden with water depths of 600 m, the basement rocks were glacially eroded to nearly 1300 m below sea level, and up to 750 m of sediments are present. Most of the sedimentary succession is acoustically stratified and was deposited during the last deglaciation when ice and water from a large sector of the Scandinavian ice sheet drained into the fjord. Chaotic seismic reflection patterns show that mass-wasting processes were common in some areas. At 13-12.5 ka 14C BP, the ice margin was located near the coastline west of Trondheimsfjorden, and up to 360 m of stratified sediments were deposited in the northern part of Trondheimsleia. The ice calved and receded rapidly in the deepest part of Trondheimsfjorden, and glaciomarine conditions were established near Trondheim around 12 ka 14C BP. The maximum sedimentation rate was probably 0.5-1 m/year both in Trondheimsleia and between Trondheim and Agdenes. During Allerød time the ice recession continued east- and southwards from Trondheim, and glaciomarine sediments were also trapped in the inner basin west of Skogn.
    [Show full text]
  • Møteinnkalling
    MØTEINNKALLING Utvalg: Utvalg for miljø plan og teknisk Møtested: - Digitalt møte via TEAMS. Dato: 23.03.2021 Tidspunkt: 16:00 Forfall meldes til politisk sekretariat på epost [email protected] eller telefon 960 93 458. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Tilleggsinformasjon: Kl. 15.00: BEFARING - mindre endring av plan «del av Romsletta»: I stedet for fysisk befaring arrangeres et Teams-møte fra kl. 1500 hvor søker og naboer kan delta. Teamslink sendes ut før møtet. Kl. 16.00: Formell møtestart for UMPT via Teams. Orientering ved Zvezdana Malbasa angående lekeplasser. Møtet overføres via Lyngdal kommunes Nett-TV fra kl 16.00. Dette dokumentet er elektronisk godkjent og trenger ikke signatur 1 Saksliste UOFF Utvalgssaksnr. Tittel (Lukket) PS 16/2021 Godkjenning av innkalling og saksliste RS 183/2021 Referatsak: Lekeplasser på kommunal grunn RS 184/2021 Pålegg om rapportering med hjemmel i jordlovens § 3 PS 17/2021 Behandling av søknad om mindre endring av reguleringsplan for del av Romsletta PlanID 198504 PS 18/2021 Behandling av dispensasjon for bygging av tilbygg til enebolig med ny bruksenhet og garasje - gbnr. 162/319 - Romsleiren. PS 19/2021 Fastsetting av forskrift om åpning av jakt og minsteareal for elg, hjort, rådyr i Lyngdal kommune 2 PS 16/2021 Godkjenning av innkalling og saksliste 3 SAKSFRAMLEGG Arkivreferanse: 2021/1811-1 Arkivkode: Saksbehandler: Zvezdana Malbasa Adm.enhet: Tekniske tjenester Dato: 16.03.2021 Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for miljø plan og 23.03.2021 183/2021 teknisk Referatsak: Lekeplasser
    [Show full text]
  • Med Kommunestyrets Vedtak
    Kommunestyrets Vedtak 17.12.2020: • Kommunestyret vedtar Kommunedirektørens forslag til Økonomiplan 2021-2024 og budsjett 2021. • Kommunestyret vedtar Gebyrregulativ 2021 for Lyngdal kommune med følgende endringer: Vedlegg nr 7: Lokal forskrift for plan byggesak oppmåling og eierseksjonering for Lyngdal kommune under Kapittel 3 – Byggesak: § 3-8. Søknadspliktig tiltak uten krav til ansvarlig foretak, jf. Pbl. § 20-4: Det skal ikke betales behandlingsgebyr for tiltak som søkes gjennom Velforeninger, frivillige organisasjoner som lag/foreninger og stiftelser, samt tiltak gjennom Lister Friluftsråd som skal kunne benyttes til fri bruk for allmenheten (eks. dagsturhytter, gapahuk, badebrygger, lekestativ, grillplasser etc.). § 3-9. Søknader om dispensasjon, jf. pbl.Kap. 19: Det skal ikke betales dispensasjonsgebyr for tiltak som søkes gjennom Velforeninger, frivillige organisasjoner som lag/foreninger og stiftelser, samt tiltak gjennom Lister Friluftsråd som skal kunne benyttes til fri bruk for allmenheten (eks. dagsturhytter, gapahuk, badebrygger, lekestativ, grillplasser etc.). • Gebyrer, avgifter og brukerbetalinger fastsettes ellers ut fra de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. • Kommunestyret vedtar å overføre kr 7,9 mill. til Lyngdal kirkelige fellesråd i tillegg til tjenesteytingsavtale på kr 193 000,-. • Kommunestyret vedtar budsjett for tilsyn og kontroll med kr 1 450 000,-. • Kommunedirektøren gis fullmakt til å fordele budsjettposten lønnsreserve fra fellesområdet. • Kommunedirektøren gis fullmakt til å foreta tekniske justeringer mellom rammeområdene for budsjettåret 2021. • Kommunestyret vedtar følgende forslag til årsbudsjettets driftsramme, disponeringer og samlet beløp til drift kr 671,145 mill. Dette innebærer følgende endringer fra Kommunedirektørens forslag (disse er innarbeidet i tabellene nedenfor): o Stab støtte: Innbyggertorg og bibliotek samlokalisere fra 2021. Det reduseres med ytterligere 1 årsverk i rammeområdet.
    [Show full text]
  • Møte Mellom Statens Vegvesen Og Lyngdal Kommune Om Innsigelser Til Ny Kommuneplan for Lyngdal 2015-2025
    Møte mellom Statens vegvesen og Lyngdal kommune om innsigelser til ny kommuneplan for Lyngdal 2015-2025 Statens vegvesen, Kristiansand, Rige, fredag den 12.06.2015: Til stede: Statens vevesen (SVV): Johan Mjåland, vegsjef Lasse Moen Søresen, Vest-Agder fylkeskommune, samferdselsavdelingen Steinar Ånesland, plan og forvaltning Lyngdal kommune (LK): Jan Kristensen, ordfører Norman Udland, rådmann Stein Erik Watne, plansjef Statens vegvesen har hatt innsigelse til ordlyden i bestemmelsene § 2.9 til ny kommuneplan for Lyngdal, 2015 – 2025. Det er Lyngdal kommune som har tatt initiativ til møtet, med hensikt å finne en løsning for en ordlyd i bestemmelsene som ivaretar trafikksikkerhets hensyn på en tilstrekkelig god måte. Innsigelse: Innsigelsen gjelder ordlyden i rekkefølgebestemmelsene for veier, § 2.9.3. (Uttdrag av bestemmelsene) § 2.9 Rekkefølgekrav (§ 11-9 nr. 4): Det kan tas initiativ til forhandling om en utbyggingsavtale som avklarer gjennomføring og bidrag, som løser rekkefølgekravene. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner og behandling av enkelttiltak gjelder følgende rekkefølgekrav: 2.9.1 For områder avsatt til utbyggingsformål kan utbygging ikke finne sted før tekniske anlegg og samfunnsservice, herunder tekniske anlegg som vann, renovasjon, energiforsyning og avløp, gang- og sykkelveinett og veg for øvrig, uteoppholdsarealer for lek, idrett og rekreasjon, er etablert eller oppgradert. Dette gjelder også nødvendige sikringstiltak ved flom- og rasfare. 2.9.2 Teknisk plan og utomhusplan skal være godkjent før det gis rammetillatelse for et gitt antall bygg fastsatt i reguleringsplan. 2.9.3 Rekkefølgekrav for veier: Krysset mellom Fv 410 og Fv 553 må være ombygd før nye boligområder i Bergeheia – Bergsakerheia tas i bruk. 1 Før videre utbygging innenfor områdene Hundingsland, Kåveland og Erikstad må det gjøres siktutbedring i kryss mellom Fv 552 og kommunal vei til området.
    [Show full text]