EKTESKAPSALLIANSER MELLOM ALLIERTE En studie om de britiske krigsbrudene som kom til Norge etter andre verdenskrig Hovedfagsoppgave i historie av Grete Müller Universitetet i Oslo Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier Våren 2006 Forord Studiens tittel er inspirert av alliansesamarbeidet som ble inngått mellom den norske og britiske regjering under andre verdenskrig. Omkring 25 000 norske sjømenn i handelsflåten og rundt om 5000 norske soldater i de militære styrkene tok del i alliansen med britene.1 Historikeren Olav Riste har brukt uttrykket om at den britiske og norske regjering ”fann kvarandre” i forordet til boka si om Londonregjeringa.2 På samme måte som regjeringene fant hverandre og underskrev allianseavtaler, inngikk mer enn 2000 nordmenn romantiske allianser med britiske kvinner som førte til ekteskap. Ordet allianse, som er brukt i tittelen til denne studien, er avledet fra det latinske verbet alligare, som betyr å binde sammen metaller til en legering. Hensikten med en slik legering er å gjøre metallredskaper eller våpen sterkere, for derved å gi dem større slagkraft enn om de kun var laget av det ene metallet i legeringen. Overført til en politisk eller militærstrategisk betydning av ordet snakker vi om en allianse mellom selvstendige stater som inngår en gjensidig avtale. Den forplikter statene til å stå sammen mot en felles trussel, i den hensikt å opptre med større politisk tyngde og militær makt enn de ville oppnådd hver for seg. Under andre verdenskrig ble betegnelsen de allierte et synonymt begrep om de statene som bekjempet Hitler-Tyskland og landets forbundsfeller. På samme måte som stater inngår forpliktelser om samarbeid på et makronivå, finnes en klar parallell på individnivået: Ekteskapet mellom mann og kvinne. Det er en sosial, seksuell og økonomisk motivert forening, der formålet er å sikre alliansepartnerne større mulighet for eksistens enn om de sto alene. De ekteskapsalliansene som norske menn i Storbritannia inngikk med britiske kvinner under andre verdenskrig kan ha hatt et lignende motiv, derfor oppgavens tittel. Arbeidet med denne oppgaven hadde ikke vært mulig for meg å gjennomføre uten all den gode hjelp, oppmuntring og støtte som jeg har fått fra min spesielle venn og rådgiver, pensjonert universitetslektor, fru Elizabeth Rokkan. Likeså vil jeg benytte anledningen til å takke alle de 16 informantene som tok vennlig imot meg og lot meg få gjøre intervjuer med dem. Takk også til alle som satte meg på sporet og hjalp meg til å finne frem til informantene, som har gitt meg gode råd og svart på mine henvendelser - pastor Trevor Park ved St. Edmund’s menighet i Oslo, biskopen i Bjørgvin, Ole Hagesæther, sjømannspresten i London, 1 Se kapittel 2 for nærmere redegjørelse. 2 Riste, Olav 1995, Londonregjeringa, 2. utgåva, s. 95. 2 Helge Petterson, ansatte og pensjonister ved sjømannskirken i Liverpool, historiker Guri Hjeltnes, Jo-Ann Mietle i Bergen, Merete Kildal ved NRK-Østfold, min positive og hjelpsomme arbeidskollega Paul Phillips, ansatte ved Riksarkivet, Statsarkivet i Stavanger og Deichmanske Bibliotek, bibliotekansatte i Drammen og Haugesund, i tillegg til oppmuntring og nyttig drahjelp fra medlemmer av Migrasjonsforum i Rogaland. En spesiell takk til min uslitelige og alltid like imøtekommende veileder gjennom dette prosjektet, professor Knut Kjeldstadli, som ga meg inspirasjon og tro på at oppgaven kunne gjennomføres. Til slutt, men ikke minst vil jeg uttrykke min takknemlighet for all omtanke, varme og støtte som ektemann og diskusjonspartner, Jon, som sammen med familien for øvrig har hjulpet meg med å holde fokus på oppgaven. Hjertelig takk! Grete Müller 3 INNHOLDFORTEGNELSE Forord…………………………………………………………………………… s. 2 Innholdsfortegnelse……………………………………………………………….. s. 4 Tabeller i oppgaven………………………………………………………………..s. 6 Tegnforklaringer………………………………………………………………….. s. 6 Kapittel 1: Innledning…………………………………………………………….. s. 7 1.1 Temaer………………………………………………………………... s. 8 1.2 Teori og metode……………………………………………………….s. 12 1.3 Tidligere forskning og litteratur……………………………………….s. 17 1.4 Disposisjon…………………………………………………………….s. 20 Kapittel 2: Krigsdeltakelse og ekteskap …………………………………………..s. 23 2.1 Sally og Sarah………………………………………………………… s. 24 2.2 Kvinnene tar krigsarbeid……………………………………………… s. 27 2.3 Med livet som innsats………………………………………………….s. 29 2.4 Frivillig fritid…………………………………………………………. s. 34 2.5 Krigens virkninger……………………………………………………. s. 38 2.6 ”Vi tok moroa mer alvorlig”………………………………………….. s. 40 2.7 Myndighetenes holdninger til ekteskap………………………………. s. 44 Kapittel 3: Krigsbruder…………………………………………………………… s. 51 3.1 Britiske koner eller krigsbruder………………………………………. s. 52 3.2 Britisk/ norske ektepar…………………………………………………s. 57 3.3 Statsborgerskap……………………………………………………….. s. 63 3.4. Bigamiloven………………………………………………………….. s. 65 Kapittel 4: Røtter i ny jord……………………………………………….............. s. 71 4.1 Land i sikte……………………………………………………………. s. 73 4.2 Velkommen til oss……………………………………………………..s. 77 4.3 Språket skal læres…………………………………………………….. s. 84 4.4 Klubber og nettverk……………………………………………………s. 89 4.5 Om å bli norsk………………………………………………………… s. 101 4 Kapittel 5: Folk i hus og hytte……………………………………………………. s. 109 5.1 Boligetablering i Norge før og etter krigen…………………………… s. 110 5.2 Rekvirerte leiligheter…………………………………………………..s. 118 5.3 Brakkeleirene…………………………………………………………..s. 121 5.4 Rettleiingskontoret som boligkontakt…………………………………s. 124 Kapittel 6: Tilbakeflytting…………………………………………………………s. 130 6.1 Informanter som dro tilbake…………………………………………...s. 131 6.2 Tilbakeflytting i annet kildemateriale…………………………………s. 134 6.3 Skifte av statsborgerrettslig status enda en gang……………………... s. 137 6.4 Økonomiske konsekvenser…………………………………………….s. 139 Kapittel 7: Identitet og tilpasning……………………………………………….....s. 144 7.1 Krigsbruder i andre studier…………………………………………… s. 145 7.2 Klimaets betydning…………………………………………………….s. 152 7.3 Kostholdets betydning………………………………………................s. 154 7.4 Språkets betydning…………………………………………………….s. 154 7.5 Miljøets betydning……………………………………………………. s. 159 7.6 Ulike kulturmønstre……………………………………………………s. 160 7.7 Tilpasning til det norske……………………………………………….s. 162 7.8 Assimilasjon og personlig identitet……………………………………s. 165 Kapittel 8: Oppsummering og konklusjon………………………………………...s. 169 8.1 Materielle faktorer……………………………………………………..s. 170 8.2 Relasjonelle faktorer………………………………………………….. s. 173 8.3 Individuelle faktorer…………………………………………………...s. 175 8.4 Avslutning…………………………………………………………......s. 179 Kildeliste ………………………………………………………………………….s. 180 Litteraturliste …………………………………………………………………….. s. 181 Vedlegg 1: Spørmål til informantene………………………………………….......s. 184 Vedlegg 2: Individuelle karaktertrekk………………………………………….....s. 186 Vedlegg 3: Melding om inngåelse av ekteskap……………………..…………….s. 187 Vedlegg 4: Utredning og forslag til norsk jurisdiksjon m.h.t. ekteskap……...…...s. 189 5 Tabeller i oppgaven 2.1 Intervjuanalyser ………………………………………………………….s. 24 3.1 Oppgave over norske menn i Storbritannia pr. 1/1-1942…………………s. 57 3.2 Fylkenes andel av landets befolkning og andel av britisk fødte kvinner…s. 63 5.1 Inngåtte ekteskap i Norge ……………...………………………………...s.111 6.1 Brev til Rettleiingskontoret fra britiske krigsbruder……………………..s.135 Tegnforklaringer ATS Auxiliary Territorial Service FO Forein Office GI General Infantry, populærbetegnelse på amerikanske soldater HO Home Office HOK Hærens overkommando (norsk) NOS Norges Offentlige Statistikk PRO Public Records Office TNT Trinitrotoluene WAAF Women’s Auxiliary Air Force WLA Women’s Land Army WRNS Women’s Royal Navy Service WVS Women’s Volonteer Service 6 Kapittel 1: Innledning Under og like etter andre verdenskrig giftet mellom 2000 og 3000 britiske kvinner seg med nordmenn som gjorde tjeneste i de norske militære styrkene eller den norske handelsflåten. Etter krigen valgte omkring 2300 av dem å bosette seg i Norge – et land som på denne tiden var sterkt preget av fem år med tysk okkupasjon.3 Vanskelige leveforhold, som mange av de britisk fødte kvinnene møtte flere steder i landet, bød derfor på en rekke utfordringer. Boligmangel synes å ha vært et generelt problem for unge par i etableringsfasen like etter krigen, og rammet kanskje de nyankomne krigsbrudene i særlig stor grad. Spesielt vanskelig var det å skaffe seg en bolig med moderne sanitære bekvemmeligheter. Dessuten var den strenge rasjoneringen av helt ordinære forbruksvarer med på å skape et inntrykk av at levestandarden her i landet lå minst et tiår tilbake, i forhold til det de britiske kvinnene var vant med fra sitt hjemland. At størsteparten av kvinnene ikke snakket særlig godt norsk i førstningen, hadde sannsynligvis også konsekvenser for hvor raskt de klarte å leve seg inn i norske forhold. Studien vil forsøke å gi en oversikt over hvordan de britisk fødte kvinnene opplevde omstillingen fra en hjemmearena i krig til gjenoppbygging i Norge. Hovedmålet er å peke ut hvilke faktorer som hadde størst betydning for at de fant seg til rette i sitt nye hjemland – til tross for alle vanskelighetene som de møtte den første tiden. Var det de materielle vilkårene som ble tilbudt, som hadde mest å si for at tilpasningen skulle bli vellykket, eller var det kjærlighetsbåndene til ektefelle og en omsorgsfull familie? Kan kvinnenes sosiale bakgrunn – oppvekst, oppdragelse eller utdannelse før krigsutbruddet ha hatt noen betydning for hvor lett eller vanskelig det var å finne seg til rette? Eller kan evnen til tilpasning spores til opplevelser eller yrkeserfaring som kvinnene hadde ervervet seg under krigen? Vi vet at noen av de britiske kvinnene som