Forsvarsbyggs Årsrapport for 2011

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Forsvarsbyggs Årsrapport for 2011 åRsRAPPoRt 2011 På oppdrag for samfunnet På oppdrag for samfunnet Våre tenester skal kome både Forsvaret og heile landet til gode. Forsvarsbygg sitt hovudoppdrag er å medverke til den vidare moderniseringa Vi skal løysa oppgåver for av Forsvaret. ut frå denne rolla spring Forsvaret slik at det òg tener heile sam funnet, det mange oppgåver som òg kjem heile seier administrerande samfunnet til gode. Vi skal ta vare på og direktør Frode Sjursen. utvikle den største eigedomsporteføljen (Sjå side 9) i landet. Vi skal syta for avhending og Forsvarsbygg er sentral tenleg etterbruk av eigedom Forsvaret i vitaliseringa av akershus ikkje lenger treng. og vi skal utvikle festning. (Sjå side 12) leiande kunnskap på særskilde fag- område, til dømes samfunnstryggleik. i denne års rapporten kan du lese meir om korleis vi arbeider for å løyse viktige oppgåver til beste både for Forsvaret og samfunnet elles. Innhold side 04–08 Verksemdoversikt samfunnsoppdraget dette er forsvarsbygg På mange område kjem Forsvarsbygg sine løysingar og kunnskap heile samfunnet til side 09 gode, ikkje berre Forsvaret. Administrerande direktør Frode Sjursen: side 10–20 samfunnsoppdraget spring ut av rolla vår side 12–13 Akershus festning byutvikling for heile nasjonen side 14–15 Frå slott til skytebanar korleis ta vare på 13 000 bygg og anlegg? side 16–17 Tryggingsfaget etter 22. juli saman om eit tryggare noreg side 18–20 Arena Forsvaret treng mindre eigedom eit gjennomgripande tankesett skal setje frå rakettar til rekreasjon retninga for korleis Forsvarsbygg skal byggje og utvikle eigedom og yte tenester side 21–23 til brukarane. Arena-konseptet side 21–25 ein standard for alt vi leverer side 24–25 «arena jørstadmoen» side 26–27 BIM/BuildingSMART alt heng saman med alt side 28–29 Målretta energisatsing smarte grep gjev store kutt side 30–31 leiinga sin gjennomgang Kampen om talenta 2011 viste at Forsvarsbygg held fram forsvarsbygg freistar fl eire med å yte viktige bidrag til moderniseringa av Forsvaret. side 34–38 side 32–38 leiinga sin gjennomgang side 39 mål for 2011 side 40–41 høgdepunkt 2011 side 42–50 rekneskap og notar dette er Forsvarsbygg Forsvarsbygg er ein profesjonell, offentleg eigedomsaktør som byggjer, driftar og sel eigedom for Forsvaret. etaten 4 16 500 har ein eigedomsportefølje på 4,3 millionar kvadratmeter bygningsmasse fordelt på om lag 13 000 bygg og anlegg kvm areal over heile landet. i 2011 vart det investert om lag 1,8 milliardar i eigeDomsPoRteFølJen ved utgangen av 2011 var Forsvarsbygg sin eige- kroner i nye bygg. Forsvarsbygg har 1 647 tilsette og omset domsportefølje på om lag 4,3 millionar kvadrat- for omlag 6,2 milliardar kroner i året. meter, fordelt på om lag 13 000 bygg og anlegg. 3,5 % 13,7 % Andre Administrasjons- og bygnIngsmasse stabsanlegg PeR kAtegoRi (PRosent) 19,1 % 3,2 % strids- og velferds- og forsvarsanlegg fritidsanlegg 5,3 % Utdannings- og øvingsanlegg 1,6 % Basisanlegg* 17,8 % Forlegningar og messer 28,1 % Lager- og 7,8 % vedlikehaldsanlegg Bustader * medrekna m.a. veg, bruer, vatn, avlaup og annan infrastruktur sIde 4 Verksemdoversikt FORSVARSBYGG organisert for spesialisering og heilskap Forsvarsbygg sin organisasjon speglar behovet for spesialisering, samstundes som ein tek vare på heilskap og livsløp. STAB FORSVARSBYGG FORSVARSBYGG FORSVARSBYGG FORSVARSBYGG SKIFTE FORSVARSBYGG UTVIKLING UTLEIGE NASJONALE FUTURA EIGEDOM FELLESTENESTER FESTNINGSVERK forsvarsbygg forsvarsbygg forsvarsbygg forsvarsbygg skIfte forsvarsbygg utvIklIng utleIge nasjonale futura eIgedom fellestenester festnIngsverk Forsvarsbygg utvikling Forsvarsbygg Forsvarsbygg nasjo- Forsvarsbygg futura skifte eigedom er Forsvarsbygg felles- byggjer funksjonelle utleige tek seg av nale festningsverk har er eit leiande rådgje- eit forretningsområde tenester leverer admi- og rasjonelle eige- alle opp gåver innanfor i oppgåve å forvalte, varmiljø innanfor vern i Forsvarsbygg som sel, nistrative støttetenes- domar, bygg og anlegg utleige, drift, vedlike- ta vare på og utvikle og sikring av bygg, rydder og miljø sanerer ter til alle avdelingane for Forsvaret, og tek hald, reinhald og festningsverk som verdiar, menneske og offentleg eigedom. internt i Forsvarsbygg. hand om oppgåver utvikling av Forsvaret Forsvaret ikkje lenger miljø, samt juridisk råd- innanfor heilskapleg sine eige domar, bygg skal nytte. gjeving. Forsvarsbygg planlegging, tidleg- og anlegg. futura driv òg med fasevurderingar, forsking og utvikling. anskaffi ng, byggjing, innkjøp, leige og overtaking. Verksemdoversikt sIde 5 nøkkeltal 2011 2011 2010 2009 Resultatet grunneigedom forvalta 1 441 072 daa 1 377 855 daa 1 368 619 daa – hovudmål Areal bygningsmasse forvalta 4 316 500 kvm 4 418 830 kvm 4 483 315 kvm Areal avhenda 157 000 kvm 126 000 kvm 102 000 kvm Forsvarsbygg skal levere resultat Forsvarseigedom seld for 378 mill. kr 303 mill. kr 301 mill. kr innanfor eit stort spekter av område. tal på bygg 10 664 11 102 11 670 Hovudmåla er definerte av eigaren, tal på bygg og anlegg 12 859 13 410 14 510 Forsvars departementet. måla og vårt investering i eigne bygg og anlegg 1 810 mill. kr 2 159 mill. kr 2 115 mill. kr arbeid for å nå dei, speglar vår breie Driftsresultat overførd til Forsvars - tilnærming til omgrepet verdiskaping. departementet* (eks. sal av eigedom) 842 mill. kr 868 mill. kr 1 040 mill. kr tal på årsverk 1 400 1 375 1 358 * Avskrivingar på verdien av eigedomen mIll. kroner totalt oVeRFøRt til eigAR Total overføring frå Forsvarsbygg til Forsvars departementet i 2011 var på kr 842 millionar. I tillegg kjem 842 135 millionar frå sal av eigedom. 40 % 157 000 6,2 kvInner kvm areal mrd. kroner Av totalt 1 647 tilsette i Forsvars- bygg er 40 prosent kvinner. AVHenDA i omsetning I løpet av 2011 avhenda Forsvarsbygg I løpet av 2011 omsette Forsvarsbygg 157 000 kvadratmeter bygningsmasse. for 6,2 milliardar kroner. sIde 6 Verksemdoversikt Husleigemodell Husleigemodellen er ein sentral reiskap og inntekts- i den oppgåva Forsvarsbygg er sett til å straumar 2011 løyse. gjennom den vert utgiftene til eige- dom, bygg og anlegg i forsvarssektoren 2 110 gjort synlege, slik at ein får eit betre grunn- lag for avgjerder. mIll. kroner I samla Om lag halve husleigeinntekta går direkte attende Husleigeinntekt til drift og vedlikehald. den andre halv parten vert Husleigeinntekta for 2011 nådde drygt disponert av Forsvarsdepartementet til moderni- 2 milliardar kroner. Over halvparten går sering og nybygg. Tala i modellen er for 2011. attende til drift og vedlikehald. 1 139 2 110 971 mill. mill. mill. FORVALTING SAMLA KAPITALELEMENTET DRIFT HUSLEIGEINNTEKT I LEIGEINNTEKTA VEDLIKEHALD 1 441 mill. (VERT DISPONERT AV FORSVARS- 308 DEPARTEMENTET) mill. MODERNISERING INVESTERINGS- OG NYBYGG TILSKOT OVER STATSBUDSJETTET 135 mill. SAL AV EIGEDOM Verksemdoversikt sIde 7 Forsvarsbygg i heile noreg Forsvaret har anlegg og eigedom i over 350 norske kommunar. Når Forsvarsbygg har som ambisjon å vere der Forsvaret er, tyder det at vi er til stades i store deler av landet. det gjev fagleg forankring, naud- synt nærleik til kunden vår og god kunn- skap om lokale tilhøve. fInnmark 198 156 kvm troms 752 586 kvm nordland 717 158 kvm nord-trøndelag 169 153 kvm sør-trøndelag 240 418 kvm møre og romsdal 21 551 kvm sogn og fjordane 14 631 kvm buskerud oppland 52 916 kvm 106 603 kvm hordaland 376 187 kvm vestfold hedmark 144 397 kvm 332 359 kvm telemark oslo rogaland 7 267 kvm 291 504 kvm 168 335 kvm aust-agder akershus 8 436 kvm 453 679 kvm vest-agder østfold 65 913 kvm 195 295 kvm sIde 8 Verksemdoversikt ADministReRAnDe DiRektøR FRoDe sJuRsen: – Samfunnsoppdraget spring ut av rolla vår – målet er å skape fl est aktuelt døme er den unike fagkunnskapen vi denne ekspertisen når dei står overfor mogeleg vinn-vinn situa- sit på innan trygging av bygningar og infra- l iknande oppgåver. Eit anna døme er kultur- sjonar: at vi løyser opp- struktur. Her har det skjedd ei kraftsamling minnevern, der Forsvarsbygg nasjonale fest- av det norske fagmiljøet etter 22. juli, med ningsverk merkar aukande etterspurnad etter gåvene for Forsvaret på Forsvarsbygg som sentral aktør. Mange har sin fagkunnskap. Eg trur dette er ei utvikling ein slik måte at det òg kjem òg festa seg ved effektane vi har fått ut av den som vil halde fram, og ser det som prov på at heile samfunnet til gode. målretta energisatsinga. Når vi har klart å få Forsvarsbygg som leiande fagmiljø har god ned energibruken med 15 prosent i året, og fart og retning. Å dele denne opp arbeidde samstundes er den største eigedomsforvalta- kompetansen er òg ei viktig samfunns- Slik forklarer administrerande direktør Frode ren i landet, er det mange som spør korleis oppgåve, avsluttar Frode Sjursen. Sjursen tilnærminga Forsvarsbygg har til sitt vi har gjort det. Ikkje minst sidan energi og samfunnsoppdrag. Som øvste leiar gjer han det miljø er eit område der styresmaktene stiller klart at dette er ei forplikting som vert teken på stadig høgare krav. største alvor. Han opplever samstundes at dette er noko eigarane òg er opptekne av. Sjursen ser òg andre prov på at Forsvarsbygg sin kompetanse er etterspurd. – Eg merkar stor og aukande interesse for arbeidet vi held på med i Forsvarsbygg, både – Vi har etter kvart bygd opp rådgjevings- i embetsverket og det politiske miljøet, fortel miljø på fl eire felt som andre organisasjonar Sjursen. – Og det gjeld ikkje berre korleis vi enn Forsvaret gjer seg nytte av. Forretnings- støttar Forsvaret i moderniseringa deira. området Skifte eigedom kan meir enn dei Mange har fått med seg at vi representerer fl este om korleis ein avhendar offentleg høgt utvikla fagleg kompetanse på fl eire eigedom og legg til rette for sivil bruk. område som samfunnet har nytte av. Eit Mange offentlege etatar nyttar seg no av Administrerande direktør sIde 9 lyskunst på Fredriksten festning. kunstnaren er Viel Bjerkeset ­Andersen. sIde 10 Samfunns- oppdraget Forsvarsbygg skal tene side 12–13 Akershus festning Forsvaret, men oppdraget byutvikling for heile nasjonen femner vidare.
Recommended publications
  • Vestfold Hele Året
    SVELVIK E18 24 EIDSFOSS SANDE SELVIK PADLELED GJENNOM HELE VESTFOLD 12 VESTFOLD 24 EIDSFOSS 35 BERGER HELE ÅRET 12 MUSEUM 40 312 E18 11 HOLMESTRAND KARLJOHANS­ 22 VERN 35 22 KJÆRRA 17 FOSSEPARK 28 GEA NORVEGICA UNESCO 18 19 GLOBAL GEOPARK 310 Nykirke Horten – Moss LOKALHISTORISK 40 ALUMINIUMS­ 17 SENTER 18 MARINEMUSEET 19 PREUS MUSEUM 11 MUSEET HORTEN Svarstad 19 19 13 Revetal 28 Høyjord 311 Ramnes 35 312 325 ÅSGÅRDSTRAND HAUGAR AMIGOS 14 VESTFOLD 6 PLAYLAND E18 KUNSTMUSEUM Barkåker PILEGRIMSLED GJENNOM HELE Andebu VESTFOLD 308 6 Eik MIDGARD Sem 300 311 13 32 5 VIKINGSENTER 2 20 14 Ringshaug Vear TØNSBERG SLOTTSFJELLS 7 20 MUSEET 32 STI FOR ØYE 303 11 Husvik 5 HØYT UNDER TAKET 308 KYSTSTIER 303 Borgheim I HELE FYLKET STOKKE Kodal Melsom 305 NØTTERØY SCANDIC 10 HAVNA 7 ACTIVE FAMILY METRO DREAMPORT 305 4 SANDEFJORD 3 Råstad 303 Veierland 4 30 31 SANDEFJORD 308 3 16 TJØME OG GRAVITY SPORTS 40 9 1 2 TRAMPOLINEPARK HVALFANGST­ MIDTÅSEN BESØKSSENTER E18 Sandeo 16 30 21 FÆRDER 25 MUSEET SKULPTURPARK NASJONALPARK 15 LARVIK Verningen 10 MUSEUM rd – Str 21 Hvasser LARVIK 303 ømst 1 Tjøllingvollen ad Verdens 26 15 Ende 27 303 29302 8 Kjerringvik 301 Færder fyr Rekkevik Ula POESIPARKEN PARKBADET 29 9 SCANDIC PARK BØKESKOGEN302 GEA NORVEGICA UNESCO 26 GLOBAL GEOPARK STAVERN 23 Larvik – Hirtshal 301 HELGEROA 33 27 VERDENS ENDE Nevlunghavn s FREDRIKSVERN SPA PÅ MØLEN 23 8 25 ISTREHÅGAN 33 GEA NORVEGICA UNESCO 31 ART FOR ALL 01-bussen mellom Horten og Stavern. Se VERFT FARRIS BAD GLOBAL GEOPARK ruteplanlegger til VKT for buss i hele Vestfold.
    [Show full text]
  • Bergets-Beseirere-20201117
    Bergets beseirere Bergets «Bergets beseirere» Bergets beseirere er utgitt av Norsk forening for fjellsprengningsteknikk Vanligvis er foreningens skrifter tekniske rapporter, håndbøker, eller skriftlig materiale for de mange konferanser og kurs som arrangeres hvert år. Denne gangen er det en bok med en samling artikler om virksomhet knyttet til bergarbeid, fortrinnsvis i Norge, men også drypp fra aktivitet utenfor landets grenser der våre medlemmer eller venner tok del. Flere av artiklene tar for seg enkeltprosjekter som var og er viktige for samfunnsutviklingen. Foreningen ble etablert i 1963. Dette var i en hektisk periode for Norge med gjenoppbygging etter andre verdenskrig, industrireising i stort omfang, ny teknologi innen bygge- og anleggsteknikk med fagfolk i sentrale posisjoner og med yrkeserfaring fra tider med arbeidsløshet, senere krig og begynnende kald krig. Samhold, samarbeid med utveksling av kunnskap og erfaringer sto sterkt og preger fortsatt miljøet. Boken inneholder en samling artikler som behandler gruveindustri og anleggs- virksomhet. Som boktittelen antyder, står det om menneskelig innsats i alle faser av oppgavene. Våre over 1000 medlemmer og andre i eller nær bransjen bør finne nytt og interessant stoff. ISBN 978-82-92641- 48 - 4 9 788292 641484 Bergets beseirere ©Norsk forening for fjellsprengningsteknikk ISBN 978-82-92641- 48 - 4 Forsidebildet tatt av Einar Gjærevold, vinner av foreningens fotokonkurranse november 2019. Design og trykk: Merkurgrafisk AS Bokens formål er formidling av informasjon om historie knyttet til bergteknisk aktivitet. Opplysninger og illustrasjonsmateriale kommer fra de ulike forfatterne, gjerne basert på spesiell kunn- skap og tilknytning til tema som behandles. Fotograf er angitt i den grad dette kan fastslås. For eventuell bruk av åpne kilder på internett eller litteratur angis referanser.
    [Show full text]
  • KARLJOHANSVERN 1818–2018 Verft-Våpen-Base-Festning-Skole-Fly-Distrikt-Garnison-Samfunn
    KARLJOHANSVERN 1818–2018 Verft-Våpen-Base-Festning-Skole-Fly-Distrikt-Garnison-Samfunn 1 Innhold Forord Innhold Forord .......................................................................................................................................................................................... 3 Bakgrunn og opptakt ................................................................................................................................................................ 4 Kongelige ambisjoner om en stor marine, Billes kjørepisk – Horten valgt ved en tilfeldighet, Oppstart Verft og verksted.... .................................................................................................................................................................... 6 Den første protest, Verftet er første prioritet, Faskinering, Byggenummer 1 – Freia, En ny plan gir oppgang, 1841 – Marinefallitten, Det Mekaniske Verksted, Gullalderen 1848-1862, Reparasjoner - Steindokken, 1860-1880: Ny teknologi – usikkerhet og skepsis, Økende aktivitet – under sentral kontroll, 1901: Verft og verksted skilles ut og underlegges sivil ledelse, Weidemann, Utviklingen før 1940, Okkupasjonstiden, Gjenoppbygging, Flåteplanen, Horten verft Våpnenes rolle ........................................................................................................................................................................... 20 Tillegg for krigsfartøy, Hånd- og blankvåpen, Artilleri, Torpedo og mine, Etter krigen, Terne-raketter Utvalgte bygg for Marinen .....................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Garnisonssykehuset I Stavern Dokumentasjon
    VESTFOLD iJ FYLKESKOMMUNE huiturari Kilden til Vestfolds historie Garnisonssykehuset Johan Ohlsens gate 8A og 8B gbnr 5001/688, Stavem, Larvik kommune • Forslag om fredning med hjemmel i kulturminneloven §§ 15, 19 og 20, jfr § 20. Forsidebilde: Fasaden på garnisonssykehuset, fotografert mot nordøst. Foto: Kulturarv, Vestfold fylkeskommune i N,I!Nrary' Innholdsfortegnelse Omfang av fredningen 6 Lokalisering, regulerings- og eiendomsmessige forhold 6 Beliggenhet 6 Eiendomsforhold 6 Reguleringsstatus 6 Beskrivelse av anlegget 6 Formålet med fredningen 6 Forslag til fredningsbestemmelser 8 Følger av fredningen 8 Bakgrunn for fredningssaken 8 Historikk 9 Fredriksvern verft 9 Sykehus på Fredriksvern 10 Garnisonssykehusets kulturhistoriske betydning 11 Kulturmiljøet Fredriksvern 13 Beskrivelse av bygningen 14 Eksteriør 14 Interiør 16 Første etasje 16 Felles 16 Endring i planiøsningen 17 Stort biblioteksrom 17 Rom 101 - gang 17 Rom 102 - soverom - tidligere kjøkken 18 Rom 103 - stue 18 Rom 104 soverom og 105 strykerom 19 Rom 106 - vaskerom 19 Rom 107 og 108 - opprinnelig kjøkken 19 Rom 109 - kjøkken 20 Rom 114 - kott 20 Rom 116 - gang 20 Rom 118 - kjøkken 21 Annen etasje 22 Rom 201a - gang 22 Rom 201b - gang søndre del 22 Rom 202 - kjøkken 23 Rom 204 - stue 24 Rom 205 - kjøkken 24 Rom 206 - kjøkken 24 Rom 207 - kjøkken 25 Rom 208 - stue 26 Rom 209 - stue 26 Rom 210 - stue 27 Rom 211 - stue 27 Rom 212 - kjøkken 28 Rom 214 - gang nordre del 28 Rom 215 - gang søndre del 29 Rom 217 - kjøkken 29 Rom 218 - stue 30 Kjeller 30 Loft 31 Garnisonssykehuset Johan Ohlsens gate 8A og 8B gnr 5001/688. Stavern. Larvik kommune.
    [Show full text]
  • Biologisk Mangfold På Nasjonale Festningsverk.Pdf
    Biologisk mangfold på nasjonale festningsverk i Norge BM-rapport nr 45-2003 Rapport Dato: 01.12.2006 Tittel: Emneord: BM-rapport nr. 45 (2003). Biologisk mangfold Naturtyper, vilt Samlerapport om biologisk mangfold på Rødlistearter nasjonale festningsverk i Norge Nasjonale festningsverk Prosjektansvarlig: Rune Solvang (Asplan Dato: 1. desember 2006 Viak AS) og Karl-Birger Strann (NINA) Asplan Viak AS, Pb 24, 1300 Sandvika NINA, Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø Oppdragsgiver: Oppdragsreferanse Forsvarsbygg: Forsvarsbygg, Forretningsområde Rådgivning Bjørn Arne Rukke Tlf: 90 68 95 71 Kompetansesenter Miljø Line Stabell Selvaag Tlf: 23 09 33 54 / (0510) Prosjektnummer 2NM7000807 Sammendrag: Denne samlerapporten oppsummerer resultatene av kartlegging av biologisk mangfold på 13 nasjonale festinger i 2003. Formålet med samlerapporten er å gi et sammendrag av naturverdi- ene og foreslåtte forvaltningsråd for å ivareta naturverdiene på de nasjonale festningsverkene i Norge. Det er utarbeidet separate rapporter for hvert festningsverk som må brukes i den daglige forvaltningen av festningsverket. Kartleggingen er en del av oppfølgningen av Forsvarets sektorhandlingsplan for biologisk mangfold, som er kapittel 5 i Stortingsmelding nr 42 (2000-2001) om biologisk mangfold, og Forsvarets handlingsplan for miljøvern (2002). Arbeidet skal danne et grunnlag for en framtidig bærekraftig forvaltning av biologisk mangfold på festningsverkene. Kartleggingen bygger på metodikk i håndbøker fra Direktoratet for naturforvaltning. Følgende tema er kartlagt: naturty- per, ferskvannslokaliteter, viltområder og rødlistearter. Forsvarsbygg har utarbeidet en kravspe- sifikasjon som gir nærmere retningslinjer for kartleggingen. Basert på feltarbeid og gjennom- gang av eksisterende dokumentasjon er det identifisert og beskrevet i alt 84 naturtypelokaliteter og 21 prioriterte viltområder på de 13 nasjonale festningsverkene. Totalt 160 rødlistearter er påvist.
    [Show full text]
  • SØRLANDET 22. JUNE – 3. JULY 2011 We Were Going to Visit Kjell's
    SØRLANDET 22. JUNE – 3. JULY 2011 We were going to visit Kjell's family in Sandnes. We found out that the weather prognoses was good, so we decided to take it easy with short daily legs. Then we could stop by all the small towns where we had not been yet. We set out at Wednesday 22. June. Now it is Friday 24. June, and we have reached Larvik. Here we are at the entrance to Larvik. We can see Fritzøe Farris is the name of Norway's oldest commercially Verk, which was an iron works in operation from the produced mineral water, at first tapped in 1907. The trade 1640s until it it was closed down in 1868. For longer mark is owned and is distributed by “Ringnes bryggerier” periods it was Norway's largest iron works and a key (breweries), and is a marked leader in Norway. Farris has operation among the Fritzøe companies along the Farris since the start been produced in Larvik. river in Larvik. This building is remaining and is now a museum. The Farris factory in Larvik, started in 1912. A street picture from Larvik. The seaside municipality Larvik grew up innermost in the Larvik fjord; it is known that a sawmill was started at the Farris river in 1539. Two of the most important conditions for a town was then present, the harbor and the power from the Farris river. About year 1600 an iron works, Fritzøe verk, was started and it was for a long period of time was dominating, with connwctions directly to the government in Copenhagen.
    [Show full text]
  • Og Formidlingskonsept for Historien Om Den Kalde Krigen
    Rapport: Utredning om dokumentasjons- og formidlingskonsept for historien om den kalde krigen Til: Kulturdepartementet Dato: 22.12.2015 Utredning om dokumentasjons- og formidlingskonsept for historien om den kalde krigen Forord Utredningen om dokumentasjons- og formidlingskonsept for historien om den kalde krigen er utarbeidet for oppdragsgiver Kulturdepartementet. Oppdraget har vært å gjennomføre en utredning for å vurdere hvordan den kalde krigen best kan dokumenteres og formidles. OPAK AS har, sammen med Expology AS, gjennomført utredningen. Oslo, 22. desember 2015 2 Utredning om dokumentasjons- og formidlingskonsept for historien om den kalde krigen Innhold Forord ...................................................................................................................................................... 2 Innhold .................................................................................................................................................... 3 Sammendrag ........................................................................................................................................... 6 1 Problemstilling/mandat ................................................................................................................... 8 1.1 Tolkning av mandatet .............................................................................................................. 9 2 Behovsanalyse ..............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Kjeller Trandum Sessvollmoen Akershus Festning Huseby Linderud
    signatur.no Årsrapport 2002 Fredriksten Rauøy Rygge Oscarsborg Kolsås Kjeller Trandum Sessvollmoen Akershus festning Huseby Linderud Lutvann Kongsvinger festning Haslemoen Terningmoen Rena leir Jørstadmoen Hovemoen Heistadmoen Hvalsmoen Helgelandsmoen Karljohansvern Mågerø Marvika Kjevik Madlaleiren Bergenhus Sverresborg Haakonsvern Ørland Steinkjersannan Værnes Rinnleiret Bodø Bodin Reitan Ramsund Evenes Sortland Andøya Trondenes Olavsvern Setermoen Elvenes Bardufoss Heggelia Skjold Sørreisa Høggumpen Skibotn Altagård Porsangmoen Banak Høybuktmoen Foto: Hans Brox Forsvarsministerens hilsen Forsvarsbygg – en nøkkelaktør Forsvarsbygg kan se tilbake på et Singapore. Her høstet Forsvarsbyggs kompetanse fra private og offentlige svært spennende første år. Kompe- løsninger for underjordiske installa- entreprenør-miljøer. Dette samspillet tanseutvikling, profesjonalisering og sjoner stor internasjonal anerkjennelse. mellom private og offentlige aktører konsolidering av virksomheten, samt Gjennom etableringen av husleie- kan vi dra nyttig lærdom fra. utvikling av rollen som leverandør av ordningen har Forsvarsbygg lagt tjenester innen eiendom, bygg og grunnlaget for en effektiv horisontal Jeg ønsker å uttrykke stor anerkjen- anlegg, har stått i fokus. Entusiasme samhandel og etablering av nelse for den jobben Forsvarsbygg og optimisme har gitt resultater. kunde-/leverandørforhold mellom gjør. I arbeidet med å utvikle et mer Å etablere en ny organisasjon av Forsvarsbygg og Forsvaret. tidsriktig forsvar er Forsvarsbygg en Forsvarsbyggs størrelse,
    [Show full text]
  • Rekruttering for Den Norske Hær 1917
    OGES OISIEE SAISIKK 11 7 REKRUTTERING FOR DEN NORSKE HÆR 1917 (Statistique du recrutement pour l'année 1917.) UTGITT AV 0 DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. KRISTIANIA I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1921 For årene 1884-1889 se Norges Offisielle Statistikk, rakke III. For årene 1900-1904 se Norges O ffisielle Statistikk, rekke IV, senest nr. 119. For årene 1905-1912 se Norges Offisielle Statistikk, rekke V, senest nr. 217. For årene 1913 og 1914 se Norges Offisielle Statistikk, rekke VI, nr. 36 og 146. For årene 1915 og 1916 se Norges Offisielle Statistikk, rekke VI, nr. 168 og 193. RAADHUSTRYKKERIET A/S Innhold. Table des matières. Side Pages Forord 1* Préface ... 1* Tabell 1 a. Antall vernepliktige efter re- Tableau la. 8tat numérique des jeunes sultatene av utskrivningsmøter gens astreints au service mili- avholdt i 1916. Opgave over taire d'après les résultats des antall menn i utskrivnings- conseils de recrutement tenus listene og deres fordeling . 2 en 1916. Donnée sur le nombre d'hommes dans les listes de recrutement et leur réparti- tion — 1 b. Antall vernepliktige efter re- — 1 b. État numérique des jeunes sultatene av utskrivningsmoter gens astreints au service mili- avholdt i 1916. Opgave over taire d'après les résultats des stridsdyktige og hjelpedyktige, conseils de recrutement tenus fordelt på de forskjellige en 1916. Donnée sur les våbenarter 12 jeunes gens classés dans le service combattant et dans le service auxiliaire, dans les divers corps de troupe . 12 2. Oversikt over tjenstdyktighe- 2. Aperçu de l'aptitude au service ten hos de mannskaper som chez les jeunes gens soumis var utskrivningspliktige eller la conscription ou appelés blev utskrevet fra 1_ januar sous les drapeaux, à partir du 1917 22 ler janvier 1917 22 - 3.
    [Show full text]
  • Tilstandsanalyse Av Nasjonale Festningsverk 2007
    Tilstandsanalyse av nasjonale festningsverk 2007 Sluttrapport Forretningsområde NFV Nasjonale Festningsverk – Tilstandsanalyse 2007 Nasjonale Festningsverk (NFV), seksjon Bygningsvern Prosjektansvarlig: Christian Borhaven Rapport utarbeidet av prosjektleder Håvard Christiansen og Elisabeth Høvås Nasjonale Festningsverk – Tilstandsanalyse 2007 Forord Nasjonale Festningsverk legger med dette frem sluttrapport for arbeidet med tilstandsanalyse av alle de nasjonale festningsverkene som er forvaltet av Forsvaret. Arbeidet ble utført på oppdrag fra Forsvarsdepartementet og skulle gjennomføres i løpet av 2007. Formålet med tilstandsanalysen var å kartlegge tilstanden og beskrive og kostnadsberegne nødvendige tiltak for å bringe festningene opp på et ordinært vedlikeholdsnivå. Ambisjonsnivået er å nå et slikt nivå innen 2020, som er sammenfallende med ambisjonsnivået i St.meld.nr. 16 ”Leve med kulturminner”. Tilstandsanalysen skal danne grunnlag for måling av fremtidig tilstandsutvikling og et systematisk, tilstandsbasert vedlikehold. Analysen har avdekket et betydelig vedlikeholdsetterslep på festningene. Særlig murbygninger og festningsmurer er i dårlig stand, noe som i stor grad skyldes feil materialbruk og metoder gjennom hele 1900-tallet. Istandsetting krever derfor i de fleste tilfeller omfattende og kostbar rehabilitering før et ordinært vedlikehold kan gjenopptas. Kostnadene forbundet med dette er større enn det som er mulig med nåværende inntektsnivå for Nasjonale Festningsverk. Det vil derfor være mange utfordringer i oppfølgingsarbeidet
    [Show full text]
  • Sjøforsvaret 1814–2014
    SJØFORSVARET 1814–2014 Et sikkerhetspolitisk verktøy, men også til nytte for hele nasjonen Et hefte fra Marinemuseet i anledning Sjøforsvarets 200 års jubileum INNHOLD/FORORD OM DENNE BROSJYREN 4 FORLØPET – OG ÅRET 1814 28 I ALLIERT KRIGSTJENESTE (1940–1945) Det sentrale element i ethvert museums formidling er utstillinger, faste og temporære. faktorer, har også fått noe plass. Vi prøver også å knytte fartøysutviklingen opp til Leidangen – Den dansk-norske flåte – Fredriksvern – Slaget på Reden Organisasjon og omfang – Operasjoner i Kanalen – Slaget om Atlanterhavet Utstillingene, ofte med relevante gjenstander, gir publikum kulturopplevelser samtidig overordnede faktorer. Fremtredende begivenheter som situasjonen rundt 1905, første som de øker publikums bevissthet om museets tema. Marinemuseet erkjenner også at verdenskrig, kald krig og internasjonale operasjoner har fått noe, men begrenset plass. – Flåteranet – Krigen i Norge – Adskillelsen – Marinen på Eidsvoll – D-dagen – Minesveiping – Shetlandstrafikken – MTB`ene på Shetland ingen andre medier kan erstatte utstillingen når det gjelder å gi publikum et realistisk Heller ikke annen verdenskrig, som den klart viktigste hendelsen, er gitt mer enn en – Ubåtoperasjonene og varig inntrykk av norsk marinehistorie. Til Sjøforsvarets 200-årsjubileum har Mari- sterkt forkortet presentasjon. Vi har heller ikke glemt at Kystartilleriet og Kystvakten 6 DEN SPEDE BEGYNNELSE (1815–1840) nemuseets primære mål derfor vært å komplettere vår faste utstilling med en ny avde- har vært og er en viktig del av Sjøforsvaret. Korpset bygges opp – Sjøkrigsskolen – Den første sjøtjenesten – 30 OPPBYGGINGEN ETTER ANDRE VERDENSKRIG ling om ”Det nye Sjøforsvaret”. Denne utstillingen vil ta utgangspunkt i vårt stående og Flytting til Horten (1946–1960) mobiliseringsbaserte sjøforsvar på 1980-tallet. Den vil redegjøre for nedskjæringer og Det er mange kilder til stoffet i denne korte fremstilling.
    [Show full text]