Vi Kan Visma! Og Beholde Kunder

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Vi Kan Visma! Og Beholde Kunder APOSTABONNEMENT Nr. 17 fredag 3. mai 2013 » 26. årgang » Kr 50 » www.ukeavisenledelse.no Enklere å finne, vinne og beholde kunder. Enklere å finne, vinne Vi kan Visma! og beholde kunder. Vega CRM - alt på ett sted CRM – alt på ett sted 815 48 333 815 48 333 – www.vegasmb.no www.proplan.no/visma www.vegasmb.no Agenda Lederverktøy: Lær ledelse av Skattene sjimpanser øker i EU: Ny LO- Desperat jakt på nye leder blir inntekter 32 mellom løsning Privat mot oentlig sektor, høy mot lav utdanning og graden av støtte til Arbeiderpartiet er latente stridsspørsmål LO-ledelsen kvier seg for å ta tak i. Nå skal LO velge ny leder, men kun for re år. Fortsatt Det er blant de mange nye i sekretariatet i krise- fremtidens LO-boss blir å nne. 26 modus: Politidirektør Odd Reidar Humle- gård 18 FOTO: ANITA MYKLEMYR • Fly businessklasse Oslo–Bangkok t/r med Finnair • 8 netter på Let’s Sea Hua Hin Al Fresco Resort • 5 netter på LIT! Bangkok Hotel Thailand High Class • Frokost alle dager • 1 lunsj • 1 utukt i Bangkok • Velkomstmiddag Avreise 18. oktober 2013. Pris pr person kr 23975,- Enkeltromstillegg kr 5000,-. Vår høye kunnskap og personlige service gir deg den beste ferieopplevelsen. Aumliveien 4 C, 2500 Tynset. Tlf. 62 48 28 88 Avd. Bergen: Strandgaten 15, Vi ble kåret til 6. etg., 5013 Bergen. Tlf. 55 30 13 99 Norges beste arrangør E-post: [email protected] www.orkide.no av spesialreiser 2012! 2 Nr. 17 fredag 3. mai 2013 Ukeavisen Ledelse Leder Ved redaktør Magne Lerø økende forskjellene mellom rike og fattige skaper grobunn for sosial uro. Advarer Det tredje største landet i EU, Frankrike, Globaliserings har gått lengst i å advare mot videre glo- balisering og frihandel. De gjør det de kan for å beskytte fransk industri mot konkur- ranse fra lavprisland. I dagens økonomiske klima er en blitt mer opptatt av å beskytte egne interesser minussider enn å kaste seg på globaliseringens mulig- heter. EU kan ikke godta at stadig mer pro- Det er ikke klima for å drive globaliseringen videre før duksjon yttes fra Europa til lavkostnads- land. Velgerne forlanger at politikerne politikerne nner løsninger for å hindre at de rike blir stadig sørger for å få arbeidsledigheten ned. EU vil ikke tåle dagens situasjon i mange år rikere samtidig som fattigdom brer om seg i land etter land. framover. Noe må skje. Løsningen er de- nitivt ikke at ere bedrifter agger ut. En rekke utviklingsland og land som lite sannsynlig at det skjer. Finanskrisen Kina, India, Brasil, for å nevne noen, har Av Magne Lerø [email protected] har skapt et annet klima. Verdens land er hatt store fordeler av globaliseringen. mer på vakt mot globaliseringens farer sett Også i disse landene øker forskjellene på i forhold til egne interesser. Det er blitt mer en måte som skaper sosial uro blant annet fokus på farene enn på mulighetene - og som følge av den økende forskjellen mel- egjeringene kan ikke vi ser tendenser til en mer proteksjonistisk lom rike og lutfattige. ignorere globaliserin- tenkning. Grunnen er at man er blitt mer Siden 1990 er det blitt en halv milliard gens «tapere», de som opptatt av skadevirkningene av globali- færre mennesker som må klare seg på svekkes av internasjonal seringen som OECD nå begynner å sette under en dollar dagen samtidig som ver- –Rkonkurranse, skriver OECD i rapporten ord på. dens befolkning har økt med 1,5 milliarder. «Economic Globalisation: Origins and I 1990 levde tre av ti i ekstrem fattigdom. I Consequenses» som Vårt Land omtalte Konkurransefortrinn dag er det to av ti. Med en viss rett kan en denne uken. Tanken bak globaliseringen er at alle land altså si at både rike og fattige land har hatt Det er å ta for hardt i at en organisa- skal utnytte sine egne konkurransefor- fordeler av globaliseringen. Problemet er sjon med 34 medlemsland – og noen blant trinn. Konkurransen landene imellom skal at forskjellene mellom rike og fattige i de disse er verdens rikeste – legger seg på en drive fram eektivitet, kostnadseektive enkelte landene har økt. Eiere av bedrifter ny linje i synet på globaliseringen. Men det løsninger og innovasjon. Tanken er at alle som lykkes i det globale markedet, tjener er verd å merke seg at OECD er begynt å skal ha fordeler av globaliseringen. ustyrtelig mye mer enn tidligere. De globale bli opptatt av globaliseringens skadevirk- De som vitterlig ikke har fordeler av glo- selskapene er blitt en politisk maktfaktor. ninger. OECDs varemerke er liberalisering baliseringen, er de som blir arbeidsløse i I USA, hvor en er tilbakeholdne med å av produksjon og handel. De har sett for Vesten fordi man ikke klarer å konkurrere beskatte de med høye inntekter, har vi fått seg verden som et eneste stort EU der med billigere arbeidskraft i Asia, Afrika en situasjon hvor én prosent av befolknin- alle handler med alle, en frihandelsver- eller Sør-Amerika. For å kunne stå i mot gen er blitt superrike, mens fattigdommen den uten toll og restriksjoner. EU har tatt konkurransen, må lønningene ned. Det brer seg først og fremst blant de som ikke skrittet ut og Norge har sluttet seg til via betyr økte forskjeller mellom rik og fattig. får arbeid. EØS-avtalen. Det er dette vi ser i Europa i dag. Det er oppnådd mye på internasjonalt Tyskland er av de landene som har tatt Bærekra plan gjennom arbeidet i Verdens han- tøe grep for å tilpasse seg. Der har avstan- OECD-rapporten peker på at full frihandel delsorganisasjon (WTO) som ble etablert den mellom de som tjener lite og mye ikke er den beste metoden for å skape en i 1995 på grunnlag av en revisjon av den økt betraktelig. Tyskland har et gedigent sunn økonomisk utvikling i et land med såkalte «GATT-avtalen». Globaliseringen lavtlønnsproblem sett med norske briller. svak økonomi. har økt gradvis de siste tiårene ettersom Samtidig har Tyskland en god økonomi. – Globaliseringen kan bare fremme nye avtaler om å nedbygge handelsres- Den sterke eksportindustrien gjør at de utvikling under visse politiske forutsetnin- triksjoner har kommet på plass. Arbeidet har store fordeler av globaliseringen. ger. Ingen kan utvikle bærekraft ved å åpne med å få på plass en ny og mer omfattende I Storbritannia forfekter David seg for handel fra én dag til den neste. handelsavtale har pågått i over 10 år. Det Cameron en sterk tro på frihandel og glo- Land som åpner for handel uten først å brøt sammen for to år siden. Innimellom balisering. Selv om de ikke er med i euroen ha lagt et sterkt økonomisk grunnlag på forsøker generalsekretær Pascal Lamy å har de store problemer med å få vekst i hjemmebane, gjør det som regel dårligere få prosessen på skinner igjen, men det er økonomien. Arbeidsledigheten øker, og de i det lange løp, skriver OECD. «Velgerne forlanger at politikerne sør- ger for å få arbeids- ledigheten ned. EU vil ikke tåle dagens situasjon i mange år framover.» Ikke lett å komme frem til en enighet. Her fra åpningen av en runde med forhandlinger i WTO i juli 2008. FOTO: NTB SCANPIX Ukeavisen Ledelse fredag 3. mai 2013 Nr. 17 3 Dette kan ikke tolkes på annen måte nattet under Sinsenkrysset i Oslo. Med Norge er Europas rikeste land. Da er det enn som en advarsel til rike land om å loven i hånd kunne politiet bedt de om ikke til å unngå at noen prøver å livnære presse frihandel på fattige land. De må få å fjerne seg, men hvor skulle de gjort av seg ved å komme hit noen måneder mens tid til å bygge seg opp, beskytte den indus- dem? Skulle de kjørt de til Svinesund og temperaturen er levelig selv for den som trien de har mot konkurranse fra andre latt svenskene tatt seg av dem? Satt dem ikke nner tak over hodet. Politiet venter land og skape en viss stabilitet før de kan i fengsel? Det hadde de neppe hatt mye langt ere tiggere til de store byene i som- fjerne egne beskyttelsestiltak. imot. Der ville det vært varmere, og maten mer. Vi får se hvordan det vil gå. De skaper Det er tragisk å se hvor lite glede et land ville vært mye bedre. en del problemer som det sannsynligvis er som Bangladesh har av globaliseringen. Oslo kommune har ikke steder der mulig å leve med. Her produserer de ere hundre millioner romfolk og andre uten fast bosted kan ta Med mindre tiggerne gjør seg skyld i klesplagg i løpet av et år. Men arbeiderne inn. Kommunen ønsker heller ikke å gi et lovbrudd kan ikke politiet bruke mye res- får så elendig betalt at det kun dekker det slikt tilbud. De vegrer seg endatil mot å surser på å gjete dem. Det er ingen grunn som trengs for å overleve. Arbeiderne blir sette opp toaletter og dusjer som byens til å gjøre tigging til et større problem enn utnyttet for å skae billigst mulige klær til mange husløse kan benytte seg av. De det er. Det fulle folk foretar seg på nattetid de rike landene. De våger ikke sette opp henviser dem til campingplasser og andre er et langt større samfunnsproblem. Vi kla- lønningene i frykt for at leverandørene rimelige overnattingssteder. Problemet er rer ikke sette inn nok ressurser for å hindre skal vende seg til fattige i andre land som at de ikke en gang har penger til å betale at mennesker blir utsatt for vold og pådrar tar til takke med en lavere lønn. Dette er det det koster å bo på en campingplass. seg alvorlige helseskader på byen.
Recommended publications
  • Martin Tranmæl, Sentral Person I Jorunn Bjørgums Tanker Rundt Oppgaven Å Skrive Arbeider- Bevegelsens Historie
    Martin Tranmæl, sentral person i Jorunn Bjørgums tanker rundt oppgaven å skrive arbeider- bevegelsens historie. 146 JORUNN BJØRGUM Forskning i arbeiderbevegelsens historie Et tilbakeblikk og et framtidsperspektiv Hvordan tenker jeg arbeiderbevegelsens historie bør skrives framover. Hva er gjort, hva må gjøres? Slik lød den første formuleringen av oppgaven. Lenin salig ihukommelse. Avgrensningen til hva jeg mener bør gjøres, er nok fornuftig. For noen ordentlig redegjørelse for hva som er gjort, ville selvsagt sprengt rammen fullstendig. Men uansett må jeg jo ta utgangspunkt i hvor vi kommer fra for å kunne tenke omkring hvor vi skal videre. Derfor starter jeg likevel med historien, eller rettere med historiografien – det vil si med min egen del av den, med min egen utvik- ling som forsker. Jeg fortolker altså oppgaven jeg har fått til «hva har jeg gjort og hva synes jeg bør gjøres» i forlengelsen av det. Som stikkord for det jeg skal si, vil jeg bruke Martin Kolbergs plagiat av Martin Tranmæl: fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen. Først og fremst er det på fagbevegelsens historie jeg vil mene kreftene bør settes inn i tiden framover. En grunn til dette er min egen faglige, det vil si historiefaglige, inter- esse. Det var jo med fagbevegelsen jeg i sin tid startet som forsker, ble tent og bevarte interessen videre. Etter historie hovedfagseksamen høsten 1968, begynte jeg som oppdragsforsker, engasjert av et av LO-forbundene, Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, til å skrive en historisk framstilling i anledning forbundets forestående 50-årsjubileum i 1973. Kjemisk var stiftet i 1923 som resultat av at LO-kongressen samme år hadde vedtatt omlegging av organisasjonsformen fra fagforbund til industriforbund.
    [Show full text]
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Beretning 1989-1990 Beretning for Perioden 01.01.1989
    eretnin 01.01.1989 - 30.06.1990 Arbeiderpartiet Det norskeArbeiderparti ' Det norske Arbeiderparti BERETNING 01.01. 1989 - 30.06. 1990 utarbeidet av partikontoret Grafiskproduksjon: Gjerholm Grafiska.s, Oslo ' Innhold. INNLEDNING ................... 1 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTEKOMITE 37 LANDSMØTET 1989 .............. 2 DNA.S STORTINGSGRUPPE ...... 38 SENTRALSTYRET ................ 4 REGJERINGENS VIRKSOMHET ..... 44 LANDSSTYRET .................. 6 AKTUELT PERSPEKTIV .......... 45 Revisjonsnemda . .... ......... 7 Landsstyrets møter ........... 7 KVINNEBEVEGELSEN ........... 46 SAMARBEIDSKOMITEEN ARBEIDERNES UNGDOMSFYLKNING . 61 MELLOM LO OG DNA .... ...... 13 ARBEIDERBLADET A/S ....... .. 65 PARTIETS REPRESENTASJON I STYRER OG KOMITEER . ....... 14 A-PRESSEN I 1989 OG 1990 ... 67 ARBEI DERBEVEGELSENS PARTIKONTORET .... ............ 16 ARKIV OG BIBLIOTEK . ....... 70 PARTIETS FYLKESSEKRETÆRER 16 ÅRSMØTER I FYLKESPARTIENE 17 ORGANISASJONSARBEIDET ........ 18 Medlemsutviklingen ........... 18 Fra prat til praksis ...... ... 21 Planleggingsheftet . .... .... 21 Sekretærkonferansene ... ...... 21 Studiearbeidet ............... 23 Valgkampen 1989 .............. 24 INFORMASJONSVI RKSOMHETEN ..... 26 LANDSKOMMUNALUTVALGET ........ 27 Lokalpo litisk manifest ..... .. 27 Kommunenes Sentralforbund .... 28 Kommunalt samarbeid i Norden . 30 Kommunalkontoret . .......... .. 30 SAMETI NGSGRUPPA .............. 31 FAGLIG/POLITISK UTVALG ....... 32 1. MAI 1989 OG 1990 .......... 33 NORDISK SAMARBEID ............ 34 EUROPEISK SAMARBEID .........
    [Show full text]
  • Finn Moe - En Utenrikspolitisk Biografi
    1 Finn Moe - en utenrikspolitisk biografi Vebjørn Kristen Elvebakk Hovedfagsoppgave i historie Universitetet i Oslo, Historisk institutt Høsten 2004 2 Forord Først og fremst vil jeg takke Knut Einar Eriksen for konstruktiv og hyggelig veiledning gjennom hele dette arbeidet. Takk fortjener også alle ved NUPI, herunder spesielt Erik Nord, Andreas Selliaas, John Kristen Skogan og personalet ved biblioteket. Sven Holtsmark ved IFS har sjenerøst stilt sitt private arkiv til disposisjon og vært en god rådgiver og samtalepartner. Min medstudent Nils August Andresen har kyndig foretatt nødvendige oversettelser fra russisk til norsk. Takk også til Guri Hjeltnes, Finn Olstad og Even Lange som har kommet med gode faglige råd og interessant informasjon. Halvard Fossheim ved Filosofisk institutt, UiO har bistått meg med oversettelse fra fransk og fortolkning av Finn Moes gullmedaljeoppgave. Beate Elvebakk har foreslått språklige forbedringer og ellers gitt mange nyttige tips og vink. Takk også til alle som i sin travle hverdag har latt seg intervjue. Endelig må jeg fremheve imøtekommenheten fra personalet ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Stortingsarkivet og Utenriksdepartementets arkiv. Aller mest takk til Elen. Oslo, 16.10.2004. Vebjørn Elvebakk 3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Oppgavens bakgrunn og problemstilling 4 Kapittel 5: Avgrensning og struktur 6 Tøvær og tro på forandring (1955-1964) 90 Betraktninger rundt metode og sjanger 8 Nye premisser 91 Litteratur 10 Konvergens og atomtrusselens perspektiver
    [Show full text]
  • Power, Communication, and Politics in the Nordic Countries
    POWER, COMMUNICATION, AND POLITICS IN THE NORDIC COUNTRIES POWER, COMMUNICATION, POWER, COMMUNICATION, AND POLITICS IN THE NORDIC COUNTRIES The Nordic countries are stable democracies with solid infrastructures for political dia- logue and negotiations. However, both the “Nordic model” and Nordic media systems are under pressure as the conditions for political communication change – not least due to weakened political parties and the widespread use of digital communication media. In this anthology, the similarities and differences in political communication across the Nordic countries are studied. Traditional corporatist mechanisms in the Nordic countries are increasingly challenged by professionals, such as lobbyists, a development that has consequences for the processes and forms of political communication. Populist polit- ical parties have increased their media presence and political influence, whereas the news media have lost readers, viewers, listeners, and advertisers. These developments influence societal power relations and restructure the ways in which political actors • Edited by: Eli Skogerbø, Øyvind Ihlen, Nete Nørgaard Kristensen, & Lars Nord • Edited by: Eli Skogerbø, Øyvind Ihlen, Nete Nørgaard communicate about political issues. This book is a key reference for all who are interested in current trends and develop- ments in the Nordic countries. The editors, Eli Skogerbø, Øyvind Ihlen, Nete Nørgaard Kristensen, and Lars Nord, have published extensively on political communication, and the authors are all scholars based in the Nordic countries with specialist knowledge in their fields. Power, Communication, and Politics in the Nordic Nordicom is a centre for Nordic media research at the University of Gothenburg, Nordicomsupported is a bycentre the Nordic for CouncilNordic of mediaMinisters. research at the University of Gothenburg, supported by the Nordic Council of Ministers.
    [Show full text]
  • Switching Relations: the Rise and Fall of the Norwegian Telecom Industry
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Switching Relations The rise and fall of the Norwegian telecom industry by Sverre A. Christensen A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the Degree of Dr.Oecon Series of Dissertations 2/2006 BI Norwegian School of Management Department of Innovation and Economic Organization Sverre A. Christensen: Switching Relations: The rise and fall of the Norwegian telecom industry © Sverre A. Christensen 2006 Series of Dissertations 2/2006 ISBN: 82 7042 746 2 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research - Research Publications) ii Acknowledgements I would like to thank my supervisor Knut Sogner, who has played a crucial role throughout the entire process. Thanks for having confidence and patience with me. A special thanks also to Mats Fridlund, who has been so gracious as to let me use one of his titles for this dissertation, Switching relations. My thanks go also to the staff at the Centre of Business History at the Norwegian School of Management, most particularly Gunhild Ecklund and Dag Ove Skjold who have been of great support during turbulent years. Also in need of mentioning are Harald Rinde, Harald Espeli and Lars Thue for inspiring discussion and com- ments on earlier drafts. The rest at the centre: no one mentioned, no one forgotten. My thanks also go to the Department of Innovation and Economic Organization at the Norwegian School of Management, and Per Ingvar Olsen.
    [Show full text]
  • Kommunismens Medløparar?
    Kommunismens medløparar? Fem norske venstreintellektuelle og haldningane deira til Sovjetunionen i perioden 1945-1948. Mari Torsdotter Hauge Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2014 II Gud bevare meg fra noengang å fullføre noe. Hele denne boken er bare et utkast - nei, bare utkastet til et utkast. Å, tid, styrke, kontanter og tålmot! Herman Melville, Moby Dick (1851) III IV Føreord «Det verkar som du har trivst med skrivinga,» sa rettleiaren min, Øystein Sørensen, på den siste store manusgjennomgangen av denne masteroppgåva for nokre veker sidan, og han hadde heilt rett. Sidan eg starta på masterprogrammet i fjor vinter og famla meg fram i ukjende arkiv, har det vore ein fest og eit privilegium å få bruka såpass mykje tid på å fordjupa meg i ein organisasjon og ei gruppe fascinerande menneske som på mange måtar er gløymde i Noreg i dag, og det er mange som skal ha takk for at arbeidet har glidd framover og skrivinga har vore noko eg (for det meste) har trivst med. Først og fremst ein stor takk til rettleiar Øystein som fekk meg interessert i dette temaet, og som har ført meg inn på rett spor kvar gong eg har vingla litt ut av kurs. Eg skuldar også ein stor takk til det venlege personalet på Spesiallesesalen på Nasjonalbiblioteket, som har vist veg i arkivesker og kartotekkort. Å skriva master i historie hadde neppe vore like lett utan gode vener og humørspreiarar på pauserommet i 3. etasje på Niels Treschows hus. Takk til alle som har drukke kaffi i tide og utide dei to siste åra, og ein særleg takk til Ingrid, Maria og resten av Kvinnegruppa Ottar Dahl for å vera gode forbundsfeller i kampen for eit mindre mannsdominert historiefag.
    [Show full text]
  • The Trust Factor an EJN Review of Journalism and Self-Regulation
    Ethical EJN Journalism Network The Trust Factor An EJN Review of Journalism and Self-regulation EDITED BY AIDAN WHITE The Trust Factor Published in London by the Ethical Journalism Network © Ethical Journalism Network 11 Vicarage Road, London, E15 4HD United Kingdom No part of this publication may be reproduced in any form without the written permission of the publisher. The contents of this book are covered by authors’ rights and the right to use of contributions with the Editor and the authors themselves. Designed by Mary Schrider [email protected] PHOTO CREDITS Page 30: “Amsterdam Airport: Flight MH17 Memorial (Explored)” by Roman Boed (https://flic.kr/p/omR2y3) is licensed under CC BY 2.0 Cover: “Reading the newspaper” by James Cridland (https://flic. Page 32: “Private News” by Michael Coghlan (https://flic.kr/p/ kr/p/NpdZw) is licensed under CC BY 2.0 pFJ1ou) is licensed under CC BY 2.0 Page iv: “The Devil Changes his Clothes by Surian Soosay (https:// Page 34: “NVJ Nacht van de Journalistiek” by Sebastiaan ter Burg flic.kr/p/a1sHKz) is licensed under CC BY 2.0 (https://flic.kr/p/pqzB2G) is licensed under CC BY 2.0 Page vi: “Mostar, Bosnia and Herzegovina” by gardnergp (https:// Page 36: “Reading the newspaper” by James Cridland (https://flic. flic.kr/p/4gJESU) is licensed under CC BY 2.0 kr/p/NpdZw) is licensed under CC BY 2.0 Page 5: “Participants writing on their new blogs” by David Brewer Page 44: “Karachi Street” by Mishari Muqbil (https://flic.kr/p/ (https://flic.kr/p/bBoixK) is licensed under CC BY 2.0 a98TgZ) is licensed under CC BY 2.0 Page 7: “Kosovo Basic Education Program” by Stephen Luke Page 46: “TEDxKarachi” by Nadir Siddiqui (https://flic.kr/p/8bJFGN) (https://flic.kr/p/fYgBaB) is licensed under CC BY 2.0 is licensed under CC BY 2.0 Page 8: “Riocinha Favela” by David Berkowitz (https://flic.
    [Show full text]
  • Representantskapet LO 17. Januar 1984
    u o o 2 U o cc < GC < o ot f GC Q <3 PROTOKOLL Ekstraordinært representantskapsmøte 17. januar 1984 LANDSORGANISASJONEN I NORGE PROTOKOLL Ekstraordinært representantskapsmøte 17. januar 1984 AKTIETRYKKERIET - OSLO 1984 i- • ■ -V INNHOLDSFORTE GNELSE Side Åpning og konstituering............................................................................. 5 Sakiistas punkt 1 — Suppleringsvaig til Sekretariatet......................... 6 Saklistas punkt 2 — Ansettelse av distriktssekretær i Bergen 6 Sakiistas punkt 3 — Ansettelse av revisor.................................... 8 Saklistas punkt 4 — Tariffrevisjonen............................................. 1984 9 D ebatten........................................................................................................... 28 V otering........................................................................................................... 66 A vslutning....................................................................................................... 71 N avneliste....................................................................................................... 73 TALERLISTE Landsorganisasjonen I Norge Side: holdt ekstraordinært representantskapsmøtetirsdag 17. ja­ Ask, E r lin g........................................................ 52 nuar 198Jt i Folkets Hus’ store sal i Oslo. Bach, Odd............................................................ 30 Møtet ble åpnetkl. 10.00 av LOs formann,Tor Halvorsen, Bauck, Sidsel....................................................
    [Show full text]
  • Beretning 2012 Beretning 2012
    Lands- Beretning organisasjonen 2012 i Norge Beretning 2012 Produsert i mars 2013 Layout: Landsorganisasjonen i Norge Trykk: LO Media, Oslo Opplag: 400 Lands- Beretning organisasjonen 2012 i Norge Beretning 2012.indd 1 130315.. 08.19 Beretning 2012.indd 2 130315.. 08.19 INNHOLD TARIFFPOLITIKK 9 Tariffrevisjonen 9 Tariffrevisjonen – andre områder 19 Arbeidstidsordninger 21 Bemanningsforetak. Vikarbyrådirektivet 22 Inntektsregulering for pensjonistene 23 Avtalefestet pensjon (AFP) 24 Sluttvederlagsordningen 24 LOV- OG AVTALEVERK 25 Arbeidsrett 25 Den faste tvistenemnd 28 Tariffnemnda/allmenngjøring 29 Sivil rett 30 HOVEDORGANISASJONENES FELLESTILTAK (HF) 33 FELLESTILTAKENE LO–VIRKE 35 FELLESTILTAKENE LO–SAMFO 37 DEMOKRATI 39 Bedriftsdemokrati og konsernfaglig samarbeid 39 ARBEIDSMARKED, NÆRINGS- OG SYSSELSETTINGS- POLITIKK 41 Norsk økonomi i 2012 41 Næringspolitikk 46 Næringspolitiske virkemidler 50 Regional utvikling 50 Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) 50 Bistand ved omstilling 51 NAV-reformen 52 Sosial dumping og useriøsitet i arbeidslivet 53 3 Beretning 2012.indd 3 130315.. 08.19 MILJØ OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING 55 Klima, miljø og bærekraftig utvikling 55 ARBEIDSMILJØ 57 Hovedorganisasjonenes fellestiltak – sykefravær (HF-S) 57 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv – 2012 57 St.meld. 29 (2010-2011) Felles ansvar for et godt og anstendig arbeidsliv – arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet 58 Regelverksutvikling 59 Psykososialt arbeidsmiljø 59 Personvern 59 Kjemisk-fysisk arbeidsmiljø 60 Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmedisin
    [Show full text]
  • LO Og ”De Nye Gruppene”
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives LO og ”de nye gruppene”. Konseptualisering av arbeidstakerne 1975–1989 Jan Messel Avhandling for ph.d.-graden Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo 2009 i ii Forord Denne avhandling er i hovedsak blitt til mens jeg har vært stipendiat ved det som nå heter Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH). Stipendet har vært finansiert gjennom Forum for samtidshistorie (FoSam), og avhandlingsprosjektet har vært en del av et prosjekt om kollektive bevegelser som er ledet av professor Knut Kjeldstadli. Kjeldstadli har også vært min veileder og den som i størst grad skal takkes for at avhandlingen er ferdig. Vi har ikke alltid vært enige, men diskusjonene har vært konstruktive og nyttige. Veiledningsoppgaven har nok krevd en god porsjon tålmodighet, på flere måter. I første del av avhandlingsarbeidet var også seminarene om kollektive bevegelser et viktig forum for diskusjon og tilbakespill. Stipendiatmiljøet ved instituttet har spilt en viktig rolle både faglig og sosialt. De mange seminarene organisert av fakultetets ph.d.-program har gitt vesentlige innspill. De mer uformelle diskusjonene og samtalene blant stipendiater og kolleger ved instituttet har også gitt god inspirasjon. Enkelte har betydd mye. Hege Roll-Hansen har delt lidelser og gleder gjennom stor deler av avhandlingsarbeidet. I den siste perioden har et samarbeid med henne og Kerstin Bornholdt om kjønn og arbeidsbegrepet betydd mye for å klarlegge mine egne konklusjoner. Mine to nærmeste ”kontornaboer”, Marlen Ferrer og Mona Ringvej, har også vært gode å ha som samtalepartnere.
    [Show full text]
  • Beretning 1983
    Lands­ BERETNING organisasjonen 1983 i Norge Lands­ BERETNING organisasjonen i Norge 1983 INNHOLDSFORTEGNELSE Side l. TARIFFREVISJONER - ØKONOMISK POLITIKK......................... 7 Denøkonomiske utviklingen i 1983 ............................................................. 7 Tariffrevisjonen 1983........................................................................................ 9 Lavlønnsfondet .................................................................................................. 17 2. ARBEIDS- OG NÆRINGSLIVET.............................................................. 19 Hovedavtalensbedriftsutviklingstiltak .................................................... 19 Industrifondet..................................................................................................... 20 Distriktenes utbyggingsfond......................................................................... 22 Samarbeidsrådet LO/N.A.F. ......................................................................... 26 Samarbeidsrådet DKT-LO ............................................................................ 27 Bransjerådene .................................................................................................... 30 3. SOSIALPOLITIKKAMILIE- -F OG FORBRUKERSAKER... ...... 32 Inntektsregulering for pensjonistene......................................................... 32 Sykelønnsordningen mellom LO og N.A.F. .............................................. 42 Forbrukerrådet .................................................................................................
    [Show full text]