A POSTABONNEMENT Nr. 17 fredag 3. mai 2013 » 26. årgang » Kr 50 » www.ukeavisenledelse.no

Enklere å finne, vinne og beholde kunder. Enklere å finne, vinne Vi kan Visma! og beholde kunder.

Vega CRM - alt på ett sted CRM – alt på ett sted 815 48 333 815 48 333 – www.vegasmb.no www.proplan.no/visma www.vegasmb.no

Agenda Lederverktøy: Lær ledelse av Skattene sjimpanser øker i EU: Ny LO- Desperat jakt på nye leder blir inntekter 32 mellom løsning Privat mot o entlig sektor, høy mot lav utdanning og graden av støtte til Arbeiderpartiet er latente stridsspørsmål LO-ledelsen kvier seg for å ta tak i. Nå skal LO velge ny leder, men kun for re år. Fortsatt Det er blant de mange nye i sekretariatet i krise- fremtidens LO-boss blir å nne. 26 modus: Politidirektør Odd Reidar Humle- gård 18

FOTO: ANITA MYKLEMYR

• Fly businessklasse Oslo–Bangkok t/r med Finnair • 8 netter på Let’s Sea Hua Hin Al Fresco Resort • 5 netter på LIT! Bangkok Hotel Thailand High Class • Frokost alle dager • 1 lunsj • 1 ut€ukt i Bangkok • Velkomstmiddag Avreise 18. oktober 2013. Pris pr person kr 23975,- Enkeltromstillegg kr 5000,-. Vår høye kunnskap og personlige service gir deg den beste ferieopplevelsen.

Aumliveien 4 C, 2500 Tynset. Tlf. 62 48 28 88 Avd. Bergen: Strandgaten 15, Vi ble kåret til 6. etg., 5013 Bergen. Tlf. 55 30 13 99 Norges beste arrangør E-post: [email protected] www.orkide.no av spesialreiser 2012! 2 Nr. 17 fredag 3. mai 2013 Ukeavisen Ledelse Leder

Ved redaktør Magne Lerø

økende forskjellene mellom rike og fattige skaper grobunn for sosial uro.

Advarer Det tredje største landet i EU, Frankrike, Globaliserings har gått lengst i å advare mot videre glo- balisering og frihandel. De gjør det de kan for å beskytte fransk industri mot konkur- ranse fra lavprisland. I dagens økonomiske klima er en blitt mer opptatt av å beskytte egne interesser minussider enn å kaste seg på globaliseringens mulig- heter. EU kan ikke godta at stadig mer pro- Det er ikke klima for å drive globaliseringen videre før duksjon yttes fra Europa til lavkostnads- land. Velgerne forlanger at politikerne politikerne nner løsninger for å hindre at de rike blir stadig sørger for å få arbeidsledigheten ned. EU vil ikke tåle dagens situasjon i mange år rikere samtidig som fattigdom brer om seg i land etter land. framover. Noe må skje. Løsningen er de- nitivt ikke at ere bedrifter agger ut. En rekke utviklingsland og land som lite sannsynlig at det skjer. Finanskrisen Kina, India, Brasil, for å nevne noen, har Av Magne Lerø [email protected] har skapt et annet klima. Verdens land er hatt store fordeler av globaliseringen. mer på vakt mot globaliseringens farer sett Også i disse landene øker forskjellene på i forhold til egne interesser. Det er blitt mer en måte som skaper sosial uro blant annet fokus på farene enn på mulighetene - og som følge av den økende forskjellen mel- egjeringene kan ikke vi ser tendenser til en mer proteksjonistisk lom rike og lutfattige. ignorere globaliserin- tenkning. Grunnen er at man er blitt mer Siden 1990 er det blitt en halv milliard gens «tapere», de som opptatt av skadevirkningene av globali- færre mennesker som må klare seg på svekkes av internasjonal seringen som OECD nå begynner å sette under en dollar dagen samtidig som ver- –Rkonkurranse, skriver OECD i rapporten ord på. dens befolkning har økt med 1,5 milliarder. «Economic Globalisation: Origins and I 1990 levde tre av ti i ekstrem fattigdom. I Consequenses» som Vårt Land omtalte Konkurransefortrinn dag er det to av ti. Med en viss rett kan en denne uken. Tanken bak globaliseringen er at alle land altså si at både rike og fattige land har hatt Det er å ta for hardt i at en organisa- skal utnytte sine egne konkurransefor- fordeler av globaliseringen. Problemet er sjon med 34 medlemsland – og noen blant trinn. Konkurransen landene imellom skal at forskjellene mellom rike og fattige i de disse er verdens rikeste – legger seg på en drive fram e ektivitet, kostnadse ektive enkelte landene har økt. Eiere av bedrifter ny linje i synet på globaliseringen. Men det løsninger og innovasjon. Tanken er at alle som lykkes i det globale markedet, tjener er verd å merke seg at OECD er begynt å skal ha fordeler av globaliseringen. ustyrtelig mye mer enn tidligere. De globale bli opptatt av globaliseringens skadevirk- De som vitterlig ikke har fordeler av glo- selskapene er blitt en politisk maktfaktor. ninger. OECDs varemerke er liberalisering baliseringen, er de som blir arbeidsløse i I USA, hvor en er tilbakeholdne med å av produksjon og handel. De har sett for Vesten fordi man ikke klarer å konkurrere beskatte de med høye inntekter, har vi fått seg verden som et eneste stort EU der med billigere arbeidskraft i Asia, Afrika en situasjon hvor én prosent av befolknin- alle handler med alle, en frihandelsver- eller Sør-Amerika. For å kunne stå i mot gen er blitt superrike, mens fattigdommen den uten toll og restriksjoner. EU har tatt konkurransen, må lønningene ned. Det brer seg først og fremst blant de som ikke skrittet ut og Norge har sluttet seg til via betyr økte forskjeller mellom rik og fattig. får arbeid. EØS-avtalen. Det er dette vi ser i Europa i dag. Det er oppnådd mye på internasjonalt Tyskland er av de landene som har tatt Bærekra plan gjennom arbeidet i Verdens han- tø e grep for å tilpasse seg. Der har avstan- OECD-rapporten peker på at full frihandel delsorganisasjon (WTO) som ble etablert den mellom de som tjener lite og mye ikke er den beste metoden for å skape en i 1995 på grunnlag av en revisjon av den økt betraktelig. Tyskland har et gedigent sunn økonomisk utvikling i et land med såkalte «GATT-avtalen». Globaliseringen lavtlønnsproblem sett med norske briller. svak økonomi. har økt gradvis de siste tiårene ettersom Samtidig har Tyskland en god økonomi. – Globaliseringen kan bare fremme nye avtaler om å nedbygge handelsres- Den sterke eksportindustrien gjør at de utvikling under visse politiske forutsetnin- triksjoner har kommet på plass. Arbeidet har store fordeler av globaliseringen. ger. Ingen kan utvikle bærekraft ved å åpne med å få på plass en ny og mer omfattende I Storbritannia forfekter David seg for handel fra én dag til den neste. handelsavtale har pågått i over 10 år. Det Cameron en sterk tro på frihandel og glo- Land som åpner for handel uten først å brøt sammen for to år siden. Innimellom balisering. Selv om de ikke er med i euroen ha lagt et sterkt økonomisk grunnlag på forsøker generalsekretær Pascal Lamy å har de store problemer med å få vekst i hjemmebane, gjør det som regel dårligere få prosessen på skinner igjen, men det er økonomien. Arbeidsledigheten øker, og de i det lange løp, skriver OECD.

«Velgerne forlanger at politikerne sør- ger for å få arbeids- ledigheten ned. EU vil ikke tåle dagens situasjon i mange

år framover.» Ikke lett å komme frem til en enighet. Her fra åpningen av en runde med forhandlinger i WTO i juli 2008. FOTO: NTB SCANPIX Ukeavisen Ledelse fredag 3. mai 2013 Nr. 17 3

Dette kan ikke tolkes på annen måte nattet under Sinsenkrysset i Oslo. Med Norge er Europas rikeste land. Da er det enn som en advarsel til rike land om å loven i hånd kunne politiet bedt de om ikke til å unngå at noen prøver å livnære presse frihandel på fattige land. De må få å fjerne seg, men hvor skulle de gjort av seg ved å komme hit noen måneder mens tid til å bygge seg opp, beskytte den indus- dem? Skulle de kjørt de til Svinesund og temperaturen er levelig selv for den som trien de har mot konkurranse fra andre latt svenskene tatt seg av dem? Satt dem ikke nner tak over hodet. Politiet venter land og skape en viss stabilitet før de kan i fengsel? Det hadde de neppe hatt mye langt ere tiggere til de store byene i som- fjerne egne beskyttelsestiltak. imot. Der ville det vært varmere, og maten mer. Vi får se hvordan det vil gå. De skaper Det er tragisk å se hvor lite glede et land ville vært mye bedre. en del problemer som det sannsynligvis er som Bangladesh har av globaliseringen. Oslo kommune har ikke steder der mulig å leve med. Her produserer de ere hundre millioner romfolk og andre uten fast bosted kan ta Med mindre tiggerne gjør seg skyld i klesplagg i løpet av et år. Men arbeiderne inn. Kommunen ønsker heller ikke å gi et lovbrudd kan ikke politiet bruke mye res- får så elendig betalt at det kun dekker det slikt tilbud. De vegrer seg endatil mot å surser på å gjete dem. Det er ingen grunn som trengs for å overleve. Arbeiderne blir sette opp toaletter og dusjer som byens til å gjøre tigging til et større problem enn utnyttet for å skae billigst mulige klær til mange husløse kan benytte seg av. De det er. Det fulle folk foretar seg på nattetid de rike landene. De våger ikke sette opp henviser dem til campingplasser og andre er et langt større samfunnsproblem. Vi kla- lønningene i frykt for at leverandørene rimelige overnattingssteder. Problemet er rer ikke sette inn nok ressurser for å hindre skal vende seg til fattige i andre land som at de ikke en gang har penger til å betale at mennesker blir utsatt for vold og pådrar tar til takke med en lavere lønn. Dette er det det koster å bo på en campingplass. seg alvorlige helseskader på byen. den groteske siden av globaliseringen. Det internasjonale samfunnet bør snart nne Flere til Oslo Solbergs forbud en måte å gripe inn mot denne formen for I Oslo kommune er de overbevist om at Erna Solberg sier hun vil innføre et forbud utnytting. det vil komme enda ere tiggere og hus- mot tigging. Spørsmålet er hvordan hun løse om kommunen begynner å bygge har tenkt å håndheve det. Det nytter ikke opp botilbud til denne gruppen. Derfor å gi bot. Tiggerne må i tilfelle interneres «I Oslo kommune er deres løsning å innføre et forbud mot eller fengsles. De kan ikke sendes hjem, i Tigging til tigging. alle fall ikke dersom de hører til romfolket. er de overbe- Det blir ikke noe forbud denne somme- De hører ikke til noe sted. å leve med ren, har regjeringen bestemt. Men loven Blir det for ille i sommer, får vi vurdere vist om at det vil skal endres slik at politiet kan forby tigging å innføre et forbud mot tigging igjen. Et et spørs om ikke tigging repre- på bestemte steder til bestemte tider. Det forbud kan føre til at den tiggingen som er komme enda ere senterer en virkelighet vi må er greit nok. Det gir politiet anledning til styrt av kriminelle bakmenn vil avta. Hvis leve med. Det kan være fris- å regulere tiggingen slik at de ikke samler de som skal tigge blir forhindret fra å gjøre tiggere og husløse tende å forsøke seg på forbuds- seg for mange tiggere på et sted. det, blir det ingen inntekter til bakmen- om kommunen Dmetoden, men for mennesker som lever Tiggerne utgjør et lite problem for folk nene. Noe positive virkninger kan altså et på et eksistensminimum, fungerer neppe est. Folk kan gi eller gå forbi. Det at noen forbud få. Men et forbud løser neppe de begynner å bygge forbud som tiltenkt. irriterer seg, betyr ikke at det er et problem problemene vi står overfor når grensene I Norge er det ikke tillatt å slå leir eller samfunnet skal påta seg å løse. Tigging er er åpne og det er fritt fram for Europas opp botilbud til opprette et bosted der en selv ønsker det. en virkelighet en må forholde seg til i de arbeidsløse og fattige å søke lykken her i I vinter har en gruppe av romfolket over- este land og store byer i verden. landet. denne gruppen»

Sykefraværsoppfølging  Fraværsoversikt  Personalhåndbok  HMS-verktøy 

Sticos Personal er et komplett HMS- og personalverktøy som hjelper deg å oppfylle alle lovpålagte krav. Nå får du også sykefraværsoppfølging med direkte elektronisk rapportering, fullstendig fraværsoversikt og et personalregister med kompetansearkiv. Alle abonnenter har fri support fra fagavdelingen i landets ledende kompetansesenter innen regnskap, lønn og personal.

Se www.sticos.no eller ring 07356 for mer informasjon.

KOMPETANSESENTERET FOR REGNSKAP, LØNN OG PERSONAL gjør jobben lettere 4 Nr. 17 fredag 3. mai 2013 Ukeavisen Ledelse

FOTO: MORTEN HOLM / SCANPIX

Om Unio og LO står opp for den norske modellen eller lar seg presse mer i retning den innstrammingspolitikken som nå gjør vondt verre over hele Europa, vil bli et avgjørende punkt for Norge, sier Magnus E. Marsdal, journalist og styreleder i Manifest senter for samfunnsanalyse. Bildet er fra en markering mot vikarbyrådirektivet foran Stortinget i or. Arbeiderbevegelsen i kne i EU. Hva med Norge? Av Einar Stamnes Man står på mange måter i et fangens dilemma. «Fag- Krisen gir også grunn til å regne med fortsatt [email protected] De landene som er i krise har ikke virkemidler til høy arbeidsinnvandring og kamp om jobbene. å stimulere økonomien. Noen må dermed ta sjan- bevegelsen Strid om virkningene av EU/EØS-regler når det enne uka har 1. mai blitt markert på ymse sen og gå foran. Men landene vil ikke betale for må avvise gjelder tiltak mot sosial dumping, vil neppe opp- vis over det ganske land. I helga holder LO hverandres kriser og ende opp med svarteper. Det høre med et kompromiss på LO-kongressen. For Dkongress. Spørsmålet er hvordan det står er imidlertid krefter i EU-Kommisjonen som nå myten om at eksempel kan forslaget til direktiv om håndheving til med arbeidernes kår og hvilke utfordringer fag- begynner å diskutere kuttpolitikkens begrensnin- vi ikke har av utstasjoneringsreglene komme til å utfordre foreninger som LO står overfor fremover. ger. Dersom alle landene kutter, kan man risikere å norske regler, og det er ikke sikkert en ny regjering grave seg lenger og lenger ned i hengemyra. Men råd til felles vil utnytte handlingsrommet eller reservasjonsret- Skarp sparekniv i EU igjen, den grunnleggende skjevheten er at man velferd i ten slik LO ønsker, avslutter Dølvik. Innsparinger og innstramminger har blitt sett på ikke har tilstrekkelige virkemidler til å drive en som medisinen for å begrense virkningene av samordnet nanspolitikk i EU, sier Jon Erik Døl- framtida» Kampen for velferdsmodellen nanskrisen i EU og USA. vik, seniorforsker ved Fafo, til Ukeavisen Ledelse. Magnus Magnus E. Marsdal mener LO fremover har en stor Konservative økonomer og politikere har E. Marsdal oppgave i å forsvare den norske velferdsmodellen. hevdet at høy statsgjeld vil føre til svakere vekst Presset mot fagforeningene – Siden dette er Norges sterkeste folkebeve- i økonomien, i motsetning til stimuleringspoli- – Den økonomiske krisen i Europa presser EUs gelse, har det åpenbart mye å si hvordan fagbe- tikken som ble fremmet av Keynes og praktisert sosiale prosjekt, kommenterer Dølvik videre. Kri- vegelsen agerer under en eventuell mørkeblå etter den store krisen i 30-årene. Nå har imidlertid setiltak setter folks rettigheter på spill og dytter regjering, sier Marsdal til Ukeavisen Ledelse. doktorgradsstudent omas Herndon (28) fun- arbeidstakerorganisasjonene ut i skyggen, skriver – Et avgjørende punkt blir om Unio og LO står net mangler i en toneangivende Harvard-studie. Dagsavisen 30. april. Dette fører til store utfordrin- opp for den norske modellen eller lar seg presse Det melder Dagens Næringsliv. Det kan vise seg ger for vanlige arbeidere og fagforeninger. mer i retning den innstrammingspolitikken som at stimuleringspolitikk allikevel kan ha en god del – I anledning 1. mai og arbeideres rettigheter: nå gjør vondt verre over hele Europa. for seg for å få fart i økonomien. Det var tross alt hvordan vil disse trendene påvirke fagforeninger i Fagbevegelsen må avvise myten om at vi ikke store tiltak som ble iverksatt for å redde banker og Norge. Hvilke utfordringer står LO overfor? har råd til felles velferd i framtida. Vi har skapt ver- nansinstitusjoner under nanskrisen. Hvorfor – Vi har olja, vi har en råvareøkonomi som er dens høyeste sysselsetting og produktivitet fordi skulle ikke dette gjelde også tiltak som går direkte globalt orientert, vi står utenfor euroen og har vi har valgt eektive fellesløsninger, og det er lan- på folks arbeid og økonomi, og ikke bare gjennom råsterk oentlig økonomi. Norge er i en utrolig dene som mangler velferdsstat som sliter mest nå. tiltak for bankene? privilegert situasjon, men siden EU-landene står LO og Unio bør avvise Høyres slagord om at Men, enn så lenge er det innstramming som for rundt 60 prosent av norsk eksport, utenom olja, «det må lønne seg å jobbe». Det høres tilforlatelig gjelder, i USA og i EU. vil tradisjonell industri påvirkes over tid dersom ut, men insinuerer at mange går på lange sykemel- – EUs strukturelle problem er at man ikke har EU-landene ikke kommer ut av lavvekst-fella. Med dinger eller uføretrygd fordi «det lønner seg». Vi virkemidler til å drive keynesiansk økonomisk 69 prosent høyere arbeidskostnader enn handels- ser fra Sverige at slagordet i praktisk politikk bare politikk. Man er avhengig av medlemslandene, partnerne vil det gjøre det vanskeligere for partene betyr at «det skal strae seg å være syk», avslutter og de er veldig uenige i hvordan dette skal takles. i arbeidslivet å komme til enighet i fremtiden. Marsdal. . ENDELIG POSITIV. T A V RE HELT GR NN PA JOBBEN

Post-it® Green Line Scotch® Magic™ Scotch® Pakketape Scotch® limstift og limtube • Laget av 100% resirkulert A greener choice A greener choice • Limstift laget av 60% naturlige husholdningsavfall • Tapefilm laget av naturfibre • Brun tapefilm laget av ingredienser (inkl. vann) • Blå engel merket • Plantebasert limstoff 90% resirkulert plast • Limtube laget av 99,7% • 100% resirkulert innpakning • Ingen løsemidler • Klar tapefilm laget av naturlige ingredienser, • Uten bruk av plastemballasje • 100% resirkulert tapekjerne 100% resirkulert plast (inkl. vann) • Ingen løsemidler • Ingen løsemidler

SAMME KVALITET, BARE * *sammenlignet med tilsvarende produkter fra Post-it® og Scotch®

Les om våre grønne kontorprodukter på www.gr nnere.no 6 Nr. 17 fredag 3. mai 2013 Ukeavisen Ledelse Ukens aktører

Observert av Magne Lerø

Siv mot LO Flåthen Kjos på handletur I Ap og LO har de fryktelig lyst, men de forstår at de ikke kan innføre Bjørn Kjos har vært på besøk hos regjeringen i Warszawa. De vil visst at taleforbud for Siv Jensen og andre Frp-ere på 1.mai. Det er lenge siden han skal ta over det statlige yselskapet LOT, skriver Dagens Næringsliv. Frp begynte å late som om de er et arbeiderparti og markerte 1. mai med Selskapet er i store økonomiske problemer, så Norwegian kan nok å kritisere LO. få det billig, men før Norwegian bestemmer seg, må de gå noen runder Frp-leder Siv Jensen holdt 1. mai-tale på Minnesund og i Drammen med kalkulatoren. hvor hun benyttet anledningen til å ta et generaloppgjør med de tette Det polske yselskapet har allerede to y av typen Boeing 787 båndene mellom LO og Arbeiderpartiet. Dreamliner, og har bestilt ytterligere seks. Dette er ytypen som – LOs ledelse av i dag, tjener mer Arbeiderpartiet, enn de tjener LOs med- Norwegian ønsker seg ere av. lemmer. De ser suverent bort fra at det er svært mange medlemmer i LO som tvinges til å gi penger til et Arbeiderparti de ikke stemmer på, og en politikk de er uenig i. For det er kontingentpenger fra van- lige LO-medlemmer som går til å smøre Orkla gir opp sola Aps valgkampmaskineri, sier Jensen, og Det nnes grenser for alt, herunder hvor mange milliarder man legger til at LO er mer opptatt av å tjene skal tape på å kjøpe aksjer i et selskap. I 2007 var selskapet verd 49 Ap enn sine medlemmer. - I pensjons- milliarder koner og Orklas eierandel i solenergiselskapet var verd saken har Ap kjørt tospann med LO 60 milliarder kroner. Siden den tid har Orkla solgt seg ned med og de står sammen bak et omfattende milliardtap. Vi snakker om et tap på 12 milliarder. pensjons ran av store deler av det norske Orkla har de siste årene eid rundt 15 prosent av selskapet, men

folk, sier hun. SCANPIX B har sagt for lenge siden at de vil selge seg ut. Nå skjer det. Tapet Her er det nok noen LO-medlemmer som er hjer- på aksjeposten har de alt tatt, så salget gir et regnskapsmessig pluss Y / NT tens enig. Men LO-leder Roar Flåthen tar kritikken med B faktisk. Rec er nå verd vel 3,3 milliarder kroner. Orkla-eier Stein knusende ro. Han hevder Frp daler såpass på meningsmå- Erik Hagens investeringsselskap Canica eier fortsatt 76,6 millioner lingene at Siv Jensen begynner å bli desperat. Det virker aksjer i Rec. Hagen blir nok værende i håp om at solen skal begynne ERJE BENDIKS ERJE T som om noe av det mest fornuftige LO kan bruke penger : å skinne igjen over Rec.

på, er å støtte Ap i håp om å hindre at Frp får regjeringsmakt. OTO F Advokater mot Halleraker Lippestad gir seg Taushetsplikten overfor klienter er hellig for advoka- – Jeg sviktet velgerne, konkluderte Øyvind Halleraker tirsdag ter. Boken Geir Lippestad har skrevet om seg selv om og trakk seg som samferdselspolitisk talsmann for Høyre. arbeidet med rettsaken mot Anders Behring Breivik, – Jeg vil beklage hele denne saken overfor velgerne og par- var knapt ute i butikkene før advokatkollegaer, med tiet. Mitt navn var brukt i et anbud for et selskap min kone eier Carl Bore i første rekke, langet ut mot Lippestad for at og det var galt. Jeg skulle også registeret mine verv i Stortingets han hadde brutt taushetsplikten. register. – Jeg har selvsagt kommunisert med Breivik før jeg Han satser på at velgerne i Hordaland, i alle fall de som skrev boken. Jeg har fått hans godkjennelse til å skrive stemmer Høyre, tilgir ham, for han akter ikke å trekke seg fra en bok. Han har også gitt meg fritak fra taushetsplikten sikker pass på Høyres Stortingsliste. min som advokat, sier Lippestad. Erna Solberg sier hun er skuet, men tror ikke Så da så. Ellers undrer Lippestad seg over at ere saken vil «rokke ved vår troverdighet i forhold jurister uttaler seg uten å ha lest boka. Det bør han ikke til å bygge veier både raskere og bedre i undre seg over. Når mediene ringer, snakker juristen årene fremover». De klarer nok å bygge uansett. De legger bare til en hypotetisk bisetning: veier uten Halleraker. I alle fall står kona «Dersom det er slik og slik, så … og så drar de til». til Halleraker klar til å bidra slik at moroa

FOTO: TERJE BENDIKSBY / NTB SCANPIX kan nansieres med bompenger. Moldes sønner Fredriksen sliter vil kjøpe Moldes store sønner sliter for tiden. Aksjekursen i Aker Solutions som kontrolleres av Kjell Inge Det er ikke noe nytt at John Fredriksen Røkke faller som en stein denne uken. De mister gjerne jafser i seg de som er mindre enn kontrakter og plages av kostnadsoverskridelsene på de selskapene han kontrollerer. Nå vil han /HØYRE O en del av prosjektene sine. Om Røkke taper noen O at Marine Harvest som har en markeds- papirpenger, betyr ikke så mye. Han tok nettopp ut en andel på 22 prosent skal sluke Cermaq

rekordutbytte og klarer seg uansett hva som skjer. MAS ICU.N som har åtte prosent av markedet og O : T

Det gjør nok også Kjell Magne Bondevik som O der staten har en kontrollerende eier- T O sliter med økonomien i Oslosenteret som han FOTO F post. Cermaq sendte nattet etter det ble startet opp etter at han ga seg som statsmi- kjent ut en melding om at budet ikke på nister. FOTO: CFWESENBERG KOLONIHAVEN.NO/HØYRElangt nær re ekterer selskapets verdi. Det er Ole Gunnar Solskjær det virke- Høyre har alt sagt at det er en god ide lig er ille for. Molde har helt glemt hvor- at staten selger seg ut av Cermaq. dan de vinner en fotballkamp. Solskjær Fisk og den slags er strengt tatt strever med å huske hvordan han gjorde B SCANPIX noe staten trenger å drive på det. Han har jo klart det så mange gan- NT med. Nå kan Fredriksen ger før. Nå begynner mediene å skrive øke budet eller han

RNESVÅG / om at Molde kan rykke ned. Det vil O venter på et en K være et så hardt slag for Molden- E regjering som er serne at det garantert vil gå ut mer på selgeren

VEIN OVE S over folkehelsen. Det er like før : enn de rød- O T O Jonas Gahr Støre griper inn. FOTO:F SVEIN OVE EKORNESVÅG / NTB SCANPIX grønne. Rekruttere fra Europa? NAV EURES kan hjelpe deg!

// Raskt bistå med informasjon om regelverk og mulige samarbeidspartnere i EU/EØS-landene. // Utlyse og følge opp stillinger i hele EU/EØS-området via ulike kanaler. // Jobbmesser // Rekrutteringsveiledning. // Søk også på http://eures.europa.eu, der arbeidssøkere fra hele Europa har lagt ut sine CV-er. Finn din nærmeste EURES-rådgiver på www.nav.no/eures www.nav.no/englisheures

Telefon 75 42 64 04 Mail: [email protected] 8 Nr. 17 fredag 3. mai 2013 Ukeavisen Ledelse Ledelse Om ledere, leder verktøy og leder- utford ringer Ukeavisen Ledelse fredag 3. mai 2013 Nr. 17 9

Anonyme arbeidsmiljøundersøkelser: – Stå frem ved fullt navn eller slutt å klage ● Anonyme arbeidsmiljøundersøkelser er i beste fall unyttige, i verste fall skitten ryktespredning, mener psykolog Jan Atle Andersen. ● Andersen mener ansatte selv må ta ansvar ved å ikke la jobbkon ikter gå inn på seg. - Dette strider mot prinsippene i arbeidsmiljøloven, sier psykologiprofessor Ståle Einarsen. Av Nina Kra ninakra @live.no 10 Ledelse Nr. 17 fredag 3. mai 2013 Ukeavisen Ledelse Anonyme arbeidsmiljøundersøkelser

sykolog Jan Atle Andersen har jobbet med kon iktbehandling på arbeidsplasser i 29 Pår og er forfatter av boken Folkeskikk og uskikk på jobben. Han bruker utradisjonelle meto- der, jobber ut fra en overbevisning om at kon ikter kan løses og mener at kon ikter dypest sett hand- ler om ansvarsfraskrivelse. Anonyme arbeidsmil- jøundersøkelser har han imidlertid lite til overs for. – Anonyme arbeidsmiljøundersøkelser kan inneholde løgn, misforståelser, halvsannheter og havløgner. Ofte er det projeksjoner, det vi si at hvis ansatte kommer med negative påstander, sier de egentlig noe om seg selv, sier Jan Atle Andersen. – Jeg kan for eksempel påstå at du er sur, mens det egentlig er jeg som er sur. Jeg kan påstå at sje- fen ikke hilser, mens det er jeg som ikke hilser. Jeg kan påstå at du irriterer meg, men så er det egent- lig jeg som irriterer meg selv. Jeg kan si at sjefen mobber, mens jeg selv er mobberen.

U nt og bedrevitende – Kan ikke kritikk ha en kjerne av sannhet i seg? Mener du arbeidstakere er dårlige til å bedømme seg selv og sine reaksjoner? – Projeksjoner er ubevisste. Når jeg projiserer, lider jeg av en virkelighetsforvrengning på 180 gra- der. Jeg skal ikke påstå at du krenker meg, når det er jeg som lar meg krenke. – Men selv om en undersøkelse er anonym, kan den ikke være et nyttig korrektiv på en arbeidsplass hvis mye misnøye går i samme retning? Eksempel- vis hvis mange medarbeider oppfatter sjefen som arrogant? – Å påstå at noen er arrogant er unt og bedrevi- tende. Når vi karakteriserer et annet menneske, er vi ikke objektive. Vi røper mye om oss selv med en gang vi åpner munnen. Hvis du sier om meg at «du er klok», røper du at du selv er klok fordi du kan se at jeg er klok. Hvis du sier «du er en egoist», får jeg Psykolog Jan Atle Andersen er forfatter av boken Folkeskikk og uskikk på jobben, og har jobbet med kon iktbehandling på arbeidsplasser i 29 år. vite noe om deg. Det du egentlig mener er: «Jeg får ikke lov til å bestemme over deg.» Den som sier «du Vi bidrar alltid til de kon iktene vi er oppe i. – Da er det ingen som står for hva de har ment i er manipulerende», viser at han har en slik side selv. Dessuten er tilbakemeldinger ofte ulike fordi de den anonyme undersøkelsen, forteller han. som kommer med dem er ulike. Når beskyldnin- – Kan det være fordi medarbeiderne er redde Kan ikke endre andre gene fremsettes anonymt, vet ledelsen heller ikke for at de skal få det utrivelig på jobben, bli fratatt Intensjonen med en anonym arbeidsmiljøunder- hvem som har sagt det, og kan ikke bedømme arbeidsoppgaver, ikke bli forfremmet og kanskje søkelse kan være å samle inn tilbakemeldinger utsagnets tresikkerhet. Undersøkelsene lages etter hvert miste jobben? som er ment å være til nytte for sjefen. Herunder også ofte slik at bedriften ikke vet hvem i ledelsen – Jeg tror på det folk sier til meg, jeg. tilbakemeldinger som lede til at lederen forbedrer som anklages. Ledelsen får bare høre at «ledel- seg som leder. Jan Atle Andersen avviser dette per- sen» er slik eller sånn, sier psykologen, som for- Si det pent spektivet, og mener det samme gjelder om man teller at han i sitt arbeid med kon iktløsing har Andersen hevder at det sjelden eller aldri er farlig er sjef eller underordnet: Vi skal arbeide med oss fått mange anonyme undersøkelser i fanget. å si sin mening på jobben med fullt navn dersom selv og ikke prøve å endre på andre. I kjølvannet av undersøkelsene har han jobbet man sier det på en pen måte. – Etter mange år som kon iktbehandler har med ledelsen og de ansatte på samlinger som går – Du skal si det du mener til lederen din med jeg bare hørt ett menneske si: «Det er min skyld.» over tre dager. respekt og vennlighet, da er det ikke farlig å si

– I strid med arbeidsmiljøloven – Når Jan Atle Andersen sier at ansatte i en jobbkon ikt selv må ta ansvar ved å ikke la kon ikten gå inn på seg, strider det med de grunnleggende prinsippene i arbeidsmiljøloven, sier psykologiprofessor Ståle Einarsen ved Universitetet i Bergen.

rbeidsmiljøloven skal gi alle ansatte Han holder også kurs i håndtering av person- - Ord sårer trygghet fra å bli trakassert, eller på kon ikter i arbeidslivet. – Andersen hevder at alle krenkelser bare foregår -A annen måte bli utsatt for utilbørlig Einarsen påpeker at arbeidsmiljøloven ikke inne vedkommendes hode, at ord aldri kan såre? opptreden eller krenkelser. Det har arbeidsgiver bare skal forhindre trakassering og mobbing, men – Det er vrøvl. Andersen har ment lignende ting juridisk plikt til å sørge for. Det skal ikke være også enkeltstående tilfeller av utilbørlig opptreden i oentligheten før. Han har også uttalt til Bergens opp til den enkelte å tenke seg bort fra det eller eller situasjoner som skaper uheldige psykiske Tidende at ord ikke kan krenke og såre. Den gang bedrive psykologiske øvelser for ikke å ta seg nær belastninger. Han mener at Andersen tar feil når knyttet til mobbing blant barn. Da skrev en tenår- av sårende ord, sier Ståle Einarsen, som til daglig han impliserer at mobbing kun foregår verbalt. ing et leserbrev hvor han eller hun sa at hvis ikke er leder for en forskningsgruppe ved Universitetet – Blir man urettmessig fratatt arbeidsoppga- negative ord kan såre, så kan heller ikke positive i Bergen som har spesialisert seg på mobbing og vene sine, får man ikke de godene andre får. Man ord ha noen virkning. Da har ord ingen mening, destruktiv adferd i arbeidslivet. blir dessuten oversett, utfrosset og isolert. Det ikke og da har vi et problem. Det synes jeg var mulig å ikke la seg påvirke. godt sagt. Ukeavisen Ledelse fredag 3. mai 2013 Nr. 17 Ledelse 11

FOTO: NTB SCANPIX din mening på jobben. Du bør ikke være ironisk, bli angrepet fysisk. Den som er «såret» er egentlig sarkastisk, sint, oppfarende eller nedlatende. Si sint. Dette vet alle mennesker, det opplever jeg ikke: «Du er en dårlig leder som aldri gir ros.» Si hver dag. Mennesker som ikke har lært å ta ansvar heller: «Du er min leder, og jeg har behov for ros i for egne følelser lar seg mye raskere krenke enn de blant.» Hvis du behandler andre med vennlighet som har lært å ta ansvar for egne følelser. og respekt, høster du vennlighet og respekt. Venn- – Det må vel også gjelde ledere? Da bør de ikke lige mennesker får venner. Uvennlige mennesker bli såret av negative rapporter om dem selv, de kan får uvenner. jo bare blåse av dem? – Er alle ledere så kloke at de tar kritikk med – Jeg tror ikke anonyme undersøkelser er far- besinnelse og bruker den konstruktivt? lige fordi de sårer ledere. Anonyme undersøkelser – Jeg har ikke opplevd at ledere blir sinte hvis er unøyaktige, kan fungere som ryktespredning, en underordnet sier sin mening på en ordentlig kan være løgnaktige og er ikke nyttige. De skaper måte. Derimot har jeg opplevd at mange ledere misforståelser og dermed mistillit i hele organisa- innkaller til informasjons- og dialogmøter, og det sjonen. Medarbeiderne får inntrykk av at undersø- er helt stille. Men etterpå summer det av rykter og kelsen er anonym fordi det er farlig å si sin mening snakk, og lederne blir frustrerte. på arbeidsplassen, og det skaper mistillit. Jeg tror Psykologen advarer for øvrig mot sykmeldinger at anonymitet skaper uttrygghet, ikke trygghet. i kon iktsituasjoner, og viser til at det hemmer dialog. Ledere mobbes – Når en part er sykmeldt, øker avstanden mel- «Anonyme – Du har tidligere sagt at det nesten ikke nnes lom partene. En sykmelding har aldri i menneske- arbeidsmil- mobbing på norske arbeidsplasser, og hvis noen hetens historie løst en kon ikt. Den blir bare verre, mobbes, så er det nesten alltid lederne. Det mener og kan bli starten på en uførekarriere. Kon ikter jøundersø- du fortsatt? løses ansikt til ansikt. kelser kan – Det er min erfaring etter 29 år som kon iktløser. inneholde – Er ikke dette også et spørsmål om hvem som Voodoo har mest makt av lederne og medarbeiderne? – Du har tidligere sagt at ord kan ikke såre, at det løgn, mis- – Her vil jeg snakke om makt og avmakt. I er «voodoo». Man bestemmer selv om man vil bli forståelser, kon ikter føler mange ledere avmakt. I møtet såret av andre ord, man behøver ikke å la det gå med anonyme undersøkelser føler mange ledere inn på seg … halvsannhe- avmakt. Jeg har møtt ledere som ikke har greid å – Ord kan ikke såre, de kan bare «såre» i anfør- ter og hav- spise frokosten sin om morgenen fordi de har så selstegntegn, og det er noe helt annet, sier Ander- vondt i magen. Den formelle og den uformelle sen, som viser til at ord bare er ord. løgner. » makten er ikke alltid på samme sted. – Man kan selv avgjøre hvordan andres ord skal Jan Atle Ander- – Så du lar ikke ledere som lar seg såre gå fri virke på en. Andres ord har bare den makt jeg til- sen, psykolog og heller? later. Når man blir såret av andres utsagn får man forfatter av boken – Absolutt ikke. Hvis ledere lar seg påvirke av ikke et faktisk sår på kroppen. Man velger om man Folkeskikk og andres ord, tar de ikke ansvar over eget liv, de tar vil ta det til seg. Det kan ikke sammenlignes med å uskikk på jobben. ikke makten. Psykolog Jan Atle Andersen er forfatter av boken Folkeskikk og uskikk på jobben, og har jobbet med kon iktbehandling på arbeidsplasser i 29 år.

NKI og Virke tilbyr nettstudier som gir deg fagutdannelsen du trenger!

RING 08999 -10% VED BESTILLING Oppgi kampanjekode: VIRKE

DU ER IKKE UTLÆRT! - Studer når og hvor du vil på www.virkepluss.no 12 Ledelse Nr. 17 fredag 3. mai 2013 Ukeavisen Ledelse Anonyme arbeidsmiljøundersøkelser

FOTO: NTB SCANPIX – Men kan det ikke være klokt for en arbeidstaker å trene seg i å være mindre sår- bar og ikke la seg krenke så lett? – Selvsagt kan det være nyttig for enkelte, men det er i så fall en situasjon som hører hjemme i terapirommet, ikke på arbeidsplassen. Når du er på arbeidsplassen, har du rett til ikke å bli krenket. Om du vil trene deg på å ikke bli så lett krenket, er det et valg du kan gjøre og ikke noe en arbeidsgi- ver skal tvinge deg til. Den som betales av arbeids- giver, skal ikke fortelle deg at du bør jobbe med deg selv istedenfor å se på dine lederes mulige krenkende eller utilbørlig atferd.

Rett om anonymitet Einarsen viser til at arbeidsmiljøloven har to hovedformål. Det ene er å forbygge og tilrette- legge slik at arbeidet er helsefremmende og ikke utgjør noen risiko for skade. Det andre er å sikre at dårlige og potensielt helseskadelige forhold gjen- opprettes og ryddes opp i. Når det gjelder det førstnevnte, forebygging, mener Einarsen at Andersen har et poeng. – På norske arbeidsplasser blir det ofte satt i gang anonyme undersøkelser som ikke burde vært igangsatt, som både kan forverre situasjonen og sette ledere i en veldig vanskelig situasjon. Einarsen viser til at arbeidsmiljøkartlegginger hører sammen med forebygging. De skal forbedre arbeidsforholdene i virksomheter hvor det ikke er oppstått synlige problemer. I slike situasjoner er sjelden «skittkasting» problemet, og da er det hel- ler ikke viktig om en undersøkelse er anonym eller ikke. Dermed kan arbeidsmetoden som Andersen beskriver, en sesjon i plenum hvor alle diskuterer åpent, være akseptabel.

Arbeidsgivers ansvar I den andre situasjonen, hvor noen opplever seg utsatt for uheldig psykisk belastning eller kren- kelse av integritet og verdighet - som følge av kon- takt med andre, utilbørlig opptreden eller trakas- sering, er utgangspunktet et annet. Einarsen sier at hvis noen klager på at de blir dårlig behandlet, plikter arbeidsgiver å under- søke det i en «Faktaundersøkelse», et verktøy for å sikre en rettferdig og upartisk kartlegging av forhold i saken sett opp mot arbeidsmiljølovens – Undersøkelser som jeg selv og andre har gjort teknikker for å bli mindre påvirket av en situasjon. krav. Arbeidsgiver undersøker da helt spesi kke viser at i snitt er det bare ti prosent av alle mob- I terapirommet, ikke ved at alle andre må sitte og påstander med vitner eller annen dokumenta- bingssaker som handler om at ledere føler seg høre på i tre dager på en samling på et hotell, slik sjon og lar de anklagede få forsvare seg. Dette mobbet. Ledere mobber underordnede i halvpar- Andersen skisserer. kan ikke skje anonymt, men bør om mulig være ten av sakene. I resten av sakene skjer mobbingen – Det kan være utilbørlig og krenkende overfor kon densielt. horisontalt. Andersen har dermed rett i at sjefer både den ansatt som faktisk mener å ha opplevd En slik faktaundersøkelse kan konkludere med også mobbes. Men i 70 prosent av de alvorlige noe som bryter med arbeidsmiljøloven, men også om mobbing eller utilbørlig opptreden forkom- sakene er det ledere som anklages for å mobbe ovenfor den lederen som er anklaget for noe som mer eller ikke. Ansatte kan innklage rapporten sine medarbeidere. Når man vet at ledere utgjør kanskje ikke har skjedd, sier Einarsen. Arbeidstilsynet eller rettsapparatet. Om mobbing ti til femten prosent av arbeidsstyrken, ser vi en – Hva synes du om hans syn på sykemeldinger forkommer, skal mobberen kunne få en instruks, stor overhyppighet blant ledere som mobber og og kon ikter? en advarsel eller i verst fall avskjediges. Så langt «Når du er på trakasserer. – Sykmeldinger skal bare brukes når folk er som mulig skal håndteringen skje kon densielt, reelt syke. Konikt er ikke i seg selv gyldig syke- men ikke anonymt. arbeidsplas- - Terapi må være valgfritt meldingsgrunn. Det er ikke sikkert det hjelper å sen, har du Einarsen mener at Andersens form for terapi kan være borte heller. På den annen side har vi god Sjefer mobber mest være et godt ekstratilbud overfor medarbeidere dokumentasjon på at det å bli trakassert og utfros- – Har Andersen rett i at det nesten bare er ledere rett til ikke å eller ledere som har bruk for det. Men kun dersom set på jobben gjør folk syke. som blir mobbet? bli krenket.» de ønsker det selv. En psykolog kan lære bort noen

Trenger du en møte –eller debattleder? Ta kontakt med Esben Ho på [email protected], 90 88 94 94 Den neste ulykken kan skje i din bedrift!

Ulykker skjer overalt og i alle sammenhenger. Dersom du kan førstehjelp vil du bidra til å minimere skadene, fordi de første minuttene som regel er de mest kritiske.

Røde Kors Førstehjelp er Norges største leverandør av første- hjelpskurs til bedrifter i det offentlige og det private næringsliv. Vi tilbyr tilpassede kurs av høy kvalitet, slik at du kan ta tak i situasjonen om ulykken oppstår.

Ring oss i dag på 05003 eller se RødeKorsFørstehjelp.no

Du kan også sende KURS til 2221 så kontakter vi deg.

FØRSTEHJELP 14 Ledelse Nr. 17 fredag 3. mai 2013 Ukeavisen Ledelse Observert

Anita Myklemyr følger utenlandske og norske nettsider, blogger og papirmedier som skriver om ledelse. Tips til sårbare samtaler Når livet er vanskelig kan medarbeidere være for sårbare til å tåle det vanlige trykket på jobben.

Skilsmisse, sykdom, sorg og andre personlige forstå hvorfor medarbeideren føler seg så problemer. Det er noen situasjoner her i livet presset. Folk har ulik bagasje her i livet og som gjør folk ekstra sårbare og ute av stand til ulike mennesker vil oppfatte og håndtere å levere for fullt på jobben. tilspissede situasjoner ulikt. Vis medfølelse, Ledere kan være til en god støtte i slike vær tålmodig og gjør det klart at du ønsker faser, og kanskje kan de bidra til løsninger som å hjelpe. gjør at medarbeideren klarer å opprettholde en viss produktivitet. Istedenfor å bli sykmeldt. Ta ansvar. Det kan virke som en god løs- Det skriver forskeren Jean Vennestrøm i et ning å be medarbeideren foreslå løsninger. innlegg hos lederweb.dk. Intensjonen kan være god. Du gir medar- Å skulle snakke med sårbare medarbeidere beideren frihet til å navigere. Vennestrøm kan være samtaler ledere gruer seg til. Det er minner imidlertid om at dette ikke nødven- ikke dette som står øverst på pensumlisten ved digvis er noen god løsning for en person handelshøyskolene. Vennestrøm gir i artikke- som strever med å se fremover og se mulig- len ere råd på veien. Dette er to av dem: hetene i en situasjon. Hans råd er at du som leder tar ansvar for organiseringen av Du skal ikke først og fremst forstå, arbeidssituasjonen og at du derigjennom men hjelpe. Du trenger ikke nødvendigvis viser at medarbeideren ikke står alene.

Mye Tid for generalist- CV-juks Firma som bakgrunns-bakgrunns enes comeback? sjekker jobbsøkere Skal ledere være spesialister eller generalister? avdekker snusk i

Diskusjonen er gammel. Er det generalisten eller av ulike områder. Ifølge Mans- re av ti tilfeller. spesialisten som er den beste sjefen? I en artik- haramani har generalistene kel i Korn Ferry Briengs Q1 2013, magasinet til også en styrke når det Statistikk fra selskapet Semac, som gjennomfører hodejegerselskapet Korn Ferry, bringes debat- kommer til å jobbe bakgrunnssjekk av jobbsøkere for kunder, viser ten til torgs nok en gang. De stiller spørsmål med problemer hvor at løgn og juks i CV og dokumenter forekommer ved om det er tid for generalistenes comeback. parametrene ikke er klart ofte. Av 1120 kontrollerte jobbsøkere i 2012, Debatten de refererer fra, kan i korthet oppsum- denert. fant selskapet anmerkninger – kritikkverdige meres som følger: I dagens usikre omgivelser er bredde- forhold – hos 40 prosent av dem, skriver Aften- perspektivet mer verdifullt enn dyb- posten. – Hyperspesialisering dekunnskap, skriver han i et innlegg – Feil informasjon i CV-en og vedlegg Økt kompleksitet og folk som jobber i team og hos Bloomberg. utgjør størsteparten og over halvparten nettverk på tvers av de formelle organisasjons- av disse anmerkningene. Men også unn- grensene, har vært et argument for spesialise- – Balanse latelse av grove overtramp begått i tidligere ring. omas Malone, professor ved MIT Sloan Dipesh Lall, direktør for informasjon jobber, at kandidaten skjuler begåtte stra - School of Management, er en av dem som har og analyse hos PricewaterhouseCoopers bare handlinger og økonomisk rot er noe tatt til orde for mer spesialisering. Eller hyper- LLP, sier til Korn Ferry Briengs at det vi ofte nner, sier Hans Erling Stausland, spesialisering, som han kaller det i et blogginn- nnes en del yrker hvor dyp spesialisering daglig leder i Semac til avisen. legg hos Harvard Business Review (HBR). er høyst nødvendig. Det være seg kirurgi I halvparten av tilfellene var feilene selska-selska eller brobygging, men at det meste av det vi pet fant så alvorlige at arbeidsgiver –Tid for bredde holder på med krever det vide perspektivet til valgte å ikke ansette jobbsøkeren. En annen blogger hos HBR, Vikram Mansha- en generalist. Ifølge undersøkelser gjort av ramani fra Yale, mener imidlertid at spesiali- Risikoen med for mye spesialisering Næringslivets Sikkerhetsråd sering har sine begrensninger. Han mener at er at vi blir sittende fast i hver vår silo, er det bare 26 prosent av det kan argumenteres for at fremtiden tilhører ute av stand til å få øye på de brede de norske bedriftene som generalistene. Han mener at mens spesialistene perspektivene. Men konklusjonen sjekker bakgrunnen og er inke til å jobbe med veldenerte problemer på artikkelen er som så ofte ellers identiteten til de men-men innenfor begrensede områder, er generalistene her i livet: Det gjelder å nne den neskene de ansetter. inkere til å nne nyttige koblinger på tvers vanskelige, men gode balansen.

Siden nyttår er nærmere 200 mellomlederstillinger av 1200 i DnB, landets største bank, visket bort, skriver Dagens Næringsliv. Omorganisering, sluttpakker og interne søkeprosesser har etter det avisen forstår preget 200 banken de siste månedene. Ukeavisen Ledelse fredag 3. mai 2013 Nr. 17 Ledelse 15

Slik skaper Google de fancy kontorene Googles designdirektør Christhopher Coleman har klare meninger om hvordan man skaper gode arbeidsplassløsninger.

Google er kjent for sine utradisjonelle kontorer Trikset er etter sigende å designe rom med med mange og ulike goder for de ansatte. ulik størrelse, ulikt lys og ulikt temperament. For å skape en arbeidsplass der folk ønsker å Coleman sier det er vanskelig, og at det utenfra bli værende, er første bud er å lytte til medarbei- ser ut som om de bare har laget en masse sprø dernes behov, sier designdirektøren Christhoper kontorløsninger. Coleman til magasinet Businessweek. Og du må lytte nøye. Fakta styrer Ifølge direktøren ligger det imidlertid fakta bak Ulike behov løsningene. De har gjort undersøkelser blant Erfaringen er at behovene er mange og forskjel- Googles medarbeidere for å nne ut hva som lige. Noen ønsker å jobbe i team. Andre ønsker virker og hva som ikke virker.

å jobbe alene. Noen av medarbeiderne er intro- De observerer. De spør. Og de lytter nøye. FOTO: WWW.WIT.EDU verte. Andre er utadvendte og sosiale. Ofte tegner de ere løsninger og ber om reaksjo- Googles løsning på dette er å lage ulike steder ner fra de ansatte før de velger. hvor det går an å jobbe produktivt. De har for- Dermed er de ansatte i praksis melle og uformelle møterom – og kontorland- selv med på å designe arbeids- Googles designdirektør skap. De har områder for yoga, og treningsrom. plassen. Christhopher Coleman

3 måter å stresse ned Ber de ny- på i kontorlandskap I kontorlandskap lever og jobber man tettere på ansatte ta ferie kollegene sine, på godt og vondt. Heidi Hanna fra the American Institute of Stress gir i et intervju i Businessweek noen råd om hvordan man kan Lederen Jason Freedman ber de stresse ned i åpne landskap. Dette er tre av dem: nyansatte starte sitt nye arbeidsfor-arbeidsfor- Blir du stresset av at kollegene dine overhører samtalene dine med fotpleieren og andre mer hold med 14 dager betalt fri. Fra dag én. personlige samtaler? Råd: Saml opp private samtaler til et bestemt I selskapet 42 oor, et selskap som formidler kontorlokaler til bedrifter i New tidspunkt på dagen. Finn deg et stillerom, møte- York og San Fransisco, får de nyansatte en litt uvanlig start. Den nye sjefen ber rom eller lignende hvor du kan ta alle samtalene dem om å ta to uker fri fra dag én, og det på den nye arbeidsgiverens regning. på en gang. Mindre stress for deg, og mindre Sjefen Jason Freedman skriver et innlegg hos Business Insider at de gjør dette stress fra kollegene som blir forskånet fra å måtte fordi de vil at folk skal bruke tiden på å komme seg ut av et kapittel i livet og vite “alt” om deg. over til det neste. Hvis selskapet du drev har gått på dunken eller du mislikte Stresset fordi du ikke tar pauser? Føler du at din forrige jobb, får du to uker til å hente deg inn igjen mental og fysisk, du må være produktiv hele tiden fordi alle ser forklarer han. på deg hele tiden? Råd: Ta pauser av og til. For å være produktiv, Unik frihet trenger du noen avbrekk. Når det gjelder hva Freedman mener at denne formen for fri gir en unik frihet og mulighet til å andre tenker, så er de sannsynligvis langt mer koble helt av. Å ha fri mens du søker jobb er ikke det samme. Da føler du på opptatt av sine egne gjøremål enn av å følge med presset etter å nne en jobb. Det kan også være vanskelig å koble helt av når på om du tar noen pauser fra datamaskinen du midt inne i et arbeidsforhold. En ferie mellom to jobber, når du har kontrak- eller ei. ten i hånden og startdatoen klar, er noe annet. Da har du an annen frihet, og det er denne formen for ferie som er den aller beste, hevder Freedman. Er problemet at du faktisk liker det stresset Å starte et arbeidsforhold på denne måten løser ikke alt det som som kan oppstå i landskapet? kan komme av problemer, men Jason Freedman har tro på at Råd: Ifølge Heidi Hanna kan noen bli urolige av ro. dette gir en god start. Når folk kommer tilbake fra friu- De vender heller tilbake til stresset. Det kan føles kene, starter de med blanke ark og en positiv innstilling. mer komfortabelt der og da. Forsøk å venne deg av med denne uvanen. Konstant stress reduserer produktiviteten, og er heller ikke bra for deg på sikt. Planlegg noen pauser.

«Her sitter det en portvokter og sorterer ut hvem som skal komme i loopen. FOTO: Et veldig foreldet syn» F ALCK NUTEC Eli Sætersmoen, adm.dir i Falck Nutec, forteller i Bergens Tidende om møtet med rekruttereren som sa: «Når jeg tenker på en leder, ser jeg for meg en mann.» 16 Ledelse Nr. 17 fredag 3. mai 2013 Ukeavisen Ledelse Pensjonsreformen Roter med aldersgrenser Utydelighet om bedri ens interne alders- grense kan skape konikter. Bestemmelsene i den nye pensjonsreformen kan gjøre at ere saker kan bli satt på spissen.

Av Hanne Borgen Vassnes [email protected]

tter at den nye pensjonsreformen ble inn- ført i 2011 er det ere arbeidstakere som Eønsker å jobbe lenger, fordi det lønner seg. For arbeidsgivere betyr dette at det nå er viktig å være tydelig i sin kommunikasjon om sin interne aldersgrense, hvis man ønsker å unngå kon ikter, og skuede ansatte. – Mitt inntrykk er at mange bedrifter ikke har et bevisst forhold til hvordan de praktiserer alders- grensene. Tidligere har de este ansatte ønsket å gå av med pensjon når de har hatt muligheten. Nå vil mange bedrifter oppleve at de ansatte ønsker å jobbe lenger. Da er det viktig å ha tenkt igjennom hva bedriften ønsker, før de havner i en situasjon hvor dette kan bli satt på spissen, sier Tron Dal- heim i advokatrmaet Arntzen de Besche.

Tapte Tidligere i år tapte Kongsberg Maritime i Nordre Vestfold tingrett etter å ha sagt opp to ansatte fordi de mente de var for gamle. Retten slo fast at bedrif- ten ikke hadde informert godt nok om hva som var aldersgrensen i bedriften, og at de ikke prak- tiserte denne konsekvent. I fagforeningen til de to ansatte ingeniørene, Norsk Ingeniørorganisasjon, NITO, har de grunn til å tro at det kan komme ere liknende saker i framtiden. En undersøkelse NITO har gjort blant ere store norske bedrifter, viser at ordningen med bedriftsinterne aldersgrenser praktiseres svært ulikt fra bedrift til bedrift. I noen bedrifter brukes den interne aldersgrenser til å skyve ut arbeidstakere de ikke vil ha. Innleie via eksterne konsulentselskap, med dårligere lønn og midlertidige kontrakter, er også blitt vanlig praksis.

Urettferdig – I tillegg til hva de største bedriftene har svart oss,

Dette sier loven: ●● En dom i Høyesterett fra 2011, den såkalte «Gjensidigedommen» slår fast at bedri er kan fastsette interne aldersgrenser for når ansatte må slutte. Det stilles tre krav for å kunne ha en slik grense. Den ene er at aldersgrensen må være tydelig kjent blant alle ansatte i bedri en. Den kan være befestet i personalhåndboken, eller i arbeidskontrakten. ●● Aldersgrensen må praktiseres konsekvent. Det skal ikke være slik at noen skal få fortsette og andre ikke. ●● Aldersgrensen skal være koblet opp mot en tilfredsstillende pensjonsordning. ●● Aldersgrense er ikke det samme som pensjonsalder. En bedri kan ha en gjeldende pensjonsalder, uten at det betyr Ingeniørene Jan Ingar Jacobsen og Kai Moholt gikk at alle som når denne alderen må slutte. rettens vei for å få tilbake jobben de hadde hatt i over Aldersgrensen bestemmer når en ansatt må 40 år. Kunnskapsmangel og rot med bedri sinterne aldersgrenser fra ledelsens side kan gjøre at ere saker slutte, mens pensjonsalder bestemmer når blir satt på spissen i årene som kommer. en ansatt kan slutte.

FOTO: BJØRG HEXEBERG Ukeavisen Ledelse fredag 3. mai 2013 Nr. 17 Ledelse 17 Roter med aldersgrenser

har vi også fått en del henvendelser fra medlem- lende tjenestepensjon. fra personalkontoret. De ble varslet om fratredelse mer som opplever praksisen der de jobber som 2. Den bedriftsinterne aldersgrensen må være fordi de hadde fylt 67 år. Det var alt. urettferdig. Praksisen innebærer at de ansatte allmenn kjent blant de ansatte. – Etter 42,5 år i bedriften følte jeg at jeg ble sagt over 67 år som ønsker å jobbe, ikke får det, fordi 3. Den bedriftsinterne aldersgrensen må bli prak- opp fordi jeg var for gammel. Det har vært en tø bedriften på ulike måter velger ut hvem de vil ha, tisert konsekvent. kamp, og vi håper vår sak kan gjøre at andre slip- forteller Marianne Kjellsen som førte saken i Nor- per å oppleve det samme som vi har gjort, sier dre Vestfold tingrett for de to NITO-medlemmene – For å unngå kon ikter er det viktig å være vel- Jacobsen. sammen med kollega Steinar Andersen. dig tydelig gjerne både i personalhåndbok og i I Kongsberg Maritime, var det mange i andre Denne «silingen» foregår på ulike måter. I noen arbeidskontrakter hvis man velger å ha en alders- avdelinger som kk fortsette å jobbe selv om de bedrifter må 67 åringene søke seg tilbake til sin grense for når en ansatt må slutte på grunn av nådde pensjonsalderen på 67 år. Jacobsen og egen jobb, men på kortere kontrakter og ofte til «Mitt inn- alder. Den må også praktiseres konsekvent for å Moholt trodde derfor at de også kunne fortsette, lavere lønn. Andre bedrifter sier opp alle ansatte unngå å bryte loven.Mitt råd er å gjøre en grun- selv om de nærmet seg 67 år. Etter et tøft år med når de fyller 67 år og leier alle, eller noen, tilbake trykk er dig vurdering om hvorvidt bedriften skal ha en utrygghet og forberedelser til rettsforhandlin- som konsulenter via eksterne konsulentselskap. at mange aldersgrense, eller om de vil la alle få jobbe fram til ger, var de svært glade da de vant i retten og kk de er 70 år. Hvis det nnes en intern aldersgrense bekreftet at bedriften hadde behandlet dem galt. Uvitenhet bedrier må det sikres at regelverket rundt er ivaretatt, sier Dommen ga dem full erstatning for økonomisk Disse ulike praksisene, som alle vil være lovstridig ikke har Dalheim. tap og rett til å få jobbene tilbake. praktisering av bedriftsinterne aldersgrenser, kan Dommen i Nordre Vestfold tingrett slo fast skyldes uvitenhet hos arbeidsgiverne. Nordmenn et bevisst Sku et at Kongsberg Maritime ikke praktiserte alders- lever stadig lenger og arbeidstakere ønsker å jobbe forhold til Jan Ingar Jacobsen kan ennå huske sin første grensen konsekvent, og at aldersgrensen ikke lenger enn før. Tidligere ble du trukket i pensjon hvordan de arbeidsdag en januardag i 1970. Han var nyutdan- var tydelig kommunisert. Bedriften hadde i len- fra folketrygden hvis du fortsatte å jobbe etter at du net elektronikkingeniør og kk sin første kontor- gre tid hatt en praksis hvor omtrent halvparten fylte 67 år. Slik er det ikke lenger. Nå fortsetter du å praktiserer pult i bedriften han skulle være ansatt i de neste av alle over 67 år hadde blitt leid tilbake etter tjene opp pensjonspoeng så lenge du er i arbeid, aldersgren- 40 årene. pensjonsalder. Rettens vurdering var at dette helt fram til du er 75 år. Derfor vil det lønne seg å – Jeg var veldig stolt. Jeg følte jeg var en del av antallet var så stort at det ikke lenger var snakk jobbe så lenge som mulig. Det var jo også noe av sene.» noe stort. Jeg kk mye ansvar og tillit fra første om enkeltstående tilfeller og spesielle situasjo- hensikten med pensjonsreformen som ble innført Tron Dalheim i stund, forteller han ner. Dommen slår fast at bedriften har prakti- i 2011. Bedrifter kan selv bestemme sin interne advokatrmaet Etter over 40 år i bedriften, så det ut til å være sert en forskjellsbehandling, noe som altså er aldersgrense, men tre kriterier må være oppfylt: Arntzen de slutt, både for han og kollega Kai Moholt. Seks lovstridig. 1. Arbeidstakerne skal være sikret en tilfredsstil- Besche. måneder før de fylte 67 år, kk begge et kort brev

Kunsten å coache

Trinn 1 Kunsten å coache Oppstart 4.-6. Juni Fremtidens Ledelse Oppstart 5.-7. November

Utdanning i coaching i henhold til internasjonal standard - ICF - for deg som ønsker å tilegne deg en coachende lederstil, væremåte eller utvikle deg til coach.

Efwa or-Andrè Kari Anne Hagstrøm Aresvik Ulset

Utdannelsen til coach Jeg har jeg lært det Det var interessant å på Norsk Coach grunnleggende rundt merke hvor entusiastisk Akademi har vist coaching. Jeg har jeg ble etter Modul 1. seg være uvurderlig. Den har gitt et møtt fantastiske mennesker og fått Jeg fikk masse energi og iver etter å lære solid grunnlag for å bruke mine evner økt selvinnsikt. Som prosjekt- og mer om coaching. Det at kursleder vår og kunnskaper fullt ut for å hjelpe personalleder benytter jeg coaching åpen, ærlig og oppmuntrende førte til at dyktige mennesker bli enda dyktigere. teknikkene jeg har tilegnet meg daglig. vi deltakere også følte det var greit å gi Jeg er ikke i tvil om at kurset har gjort meg av oss selv og dele. til en bedre leder og et bedre menneske.

Kontakt: Kristin Schage l 936 46 302 l [email protected] l www.norskcoachakademi.no 18 Ledelse Nr. 17 fredag 3. mai 2013 Ukeavisen Ledelse Lederspeilet Politi- direktør i krisemodus

I august ble Odd Reidar Humlegård satt på som politidirektør over natten. Fremdeles er jobben en tilstand preget av kriseledelse.

Av Anita Myklemyr derne føler at det de gjør er meningsfylt. [email protected] Politifremtiden olitidirektør Odd Reidar Humlegård sitter Politiet er inne i det som er blitt beskrevet som tilbakelent så godt det lar seg gjøre på en av den alvorligste krisen etter krigen. Håndteringen Mini-CV Pdirektørkontorets møtestoler ved korten- av terroren den 22. juli 2011 avdekket alvorlige den av et stort møtebord. Han har trukket stolen svakheter i politiet og i systemene rundt dem. Nå godt ut fra bordet, skråstilt den. Det gir plass til å skal politi og systemer forbedres. strekke ut beina. I politidirektoratet betyr dette i disse dager Han har hvit skjorte, slips og grå dress – ikke intens jobbing med en politianalyse som skal politiuniform. Han er klar for denne dagens møte- danne faktagrunnlag for videre politiske disku- Odd Reidar rekke, deriblant et møte med Riksadvokaten. I åre- sjoner og langsiktige beslutninger. Analysen, som Humlegård (52) nes løp har Humlegård hatt mange lederjobber, skal være ferdig i juni, skal ta for seg oppgavene, Stilling: Politidirektør nå sist som Kripos-sjef, men å være politidirektør ressursbruken, kompetansen, ledelse, organise- Sivil status: Gi , to i dagens situasjon er en lederrolle som er anner- ringen. Selve politifremtiden. døtre. ledes enn alt annet han har drevet med. Konklusjonene er ikke trukket, men Humle- Oppvekst og bosted: gård har agget at han ønsker seg et mer spisset Porsgrunn 12 15 timer om dagen politi med færre politidistrikter, færre av de opp- Utdanning: Befal- – Jeg føler at jeg drevet med kriseledelse helt siden gavene som ikke er kjerneoppgaver, mer eektiv skole, politiskole, juri- jeg kom hit i august. Jeg jobber 12–15 timer om organisering og mer spesialiserte miljøer. Her- disk embetseksamen dagen, og helgene går som regel med også. Og slik under etterforskningsmiljøer. fra Universitetet i Oslo, er det for mange andre her også. Vi har mye som mastergrad i ledelse skal gjøres på kort tid, sier Odd Reidar Humlegård. Telefonen fra Faremo fra BI, topplederpro- Helgependling hjem til Porsgrunn var det bare Mannen som leder dette fremtidsarbeidet, er grammet Strategic å glemme. Løsningen er blitt et ambulerende paradoksalt nok en mann som ikke hadde noe Command Course ved Det er kunst på veggene på politidirektørens kontor, men Odd Reidar Humlegård løper ikke ned gallerier på fritiden. – Jeg liker best kunst på re hjul, sier Humlegård, som har en forkjærlighet for gamle, engelske biler. familieliv hvor han selv og den eldste datteren ønske om å bli politidirektør. Men etter at Gjørv- Leaderships Academy på 21 bor i en pendlerleilighet i Oslo, mens kona kommisjonens rapport om 22. juli ble lagt frem 13. for Policing i England. og den yngste datteren bor i hjembyen. Omtrent august skulle det hele komme til å gå slag i slag. Karriere glimt: politi- – Mange ville tenke at når du har jobbet deg hver tredje helg samles de enten i Oslo eller i Pors- Den 16. august var i Humlegård på et politi- konstabel og overkon- oppover i politihierarkiet så er dette drømmejob- grunn. ledermøte på Gardermoen i regi av daværende stabel i Telemark og ben, men det har aldri vært min plan. politidirektør Øystein Mæland. Etter møtet for- Oslo, politiinspektør Medarbeidere på vent talte politimesteren i Agder at justisminister Grete og leder for retts- og Ikke lett å gå tilbake Politidirektoratet er bindeleddet mellom regjerin- Faremo skulle delta i en direktesendt NRK-debatt påtaleenheten, assiste- I løpet av høsten 2012 modnet prosessen. Han gen og politiet. De skal lede og samordne politiet. om politiet samme kveld. Humlegård satt i sofaen rende sysselmann på satte seg inn i situasjonen. Det ble viktig for ham Så langt har imidlertid ikke Humlegård vært mye hjemme, klar til å se debatten, da telefonen fra Svalbard, sjefskonsu- å videreføre det arbeidet som var påbegynt. Han å se ute i politidistriktene. Han har etter sigende departementet kom. lent i Det Norske Veri- ble oppmuntret til å fortsette. Han hadde dessuten knapt nok småpratet med medarbeiderne i gan- Han var intetanende om at Faremo, som kort tas, UP-sjef, Kripos-sjef, det han omtaler som en veldig god og tillitsfull gene i sitt eget direktorat i Oslo sentrum. tid før hadde erklært seg inhabil i vurderingen av fungerende politidi- dialog med departementet. – Politiet og politidirektoratet har 14 000 med- Mæland, i debatten skulle fortelle at Mæland gikk rektør fra midten av – Vi og departementet hadde en felles forstå- arbeidere. De utgjør cirka 70 prosent av politi- av. august til november else av situasjonen. Det var viktig for meg. Og for budsjettet. I en normaltilstand hadde det vært en 2012, ble da ansatt å være åpen om det: Det ble ikke så lett å gå til- selvfølge at medarbeiderne var det viktigste for Dugnadsjobben som politidirektør i et bake til Kripos heller. Det var ikke slik at det var meg som leder. – Hva tenkte du da telefonen kom? åremål på seks år. en kø av etterfølgere etter meg til denne jobben. I løpet av det drøye halvåret som politidirektør – Jeg ble overrasket. Jeg var ikke foreberedt eller Det ble til at jeg følte et ansvar for å gi mitt bidrag. har han imidlertid erfart at hvis man skal gi med- mentalt innstilt på dette i det hele tatt. Mæland Men søknaden ble altså ikke sendt før dagen før arbeiderne førsteprioritet, så krever det at rammer, var jo så vidt kommet i gang som politidirektør. fristen gikk ut. organisasjon og struktur er på plass. I løpet av et møte i departementet dagen etter Det var en siste samtale med departementet – Tidligere, både i Utrykningspolitiet og i Kri- ble avgjørelsen tatt: Humlegård skulle inn som som var det avgjørende. pos, har jeg hatt mer kontroll på rammene, kan fungerende politidirektør. du si. Her er det annerledes. Her er det rammene, – I løpet av møtet kk jeg en forståelse av at vi Ville ha handlingsrom strukturene og organiseringen vi jobber for å få på måtte gå inn. Gjøre en dugnad. – Hvilke krav stilte du der for å ta jobben? plass. Men selv om det kanskje ikke virker slik nå, Han sa at han ville tilbake til Kripos, men slik – Jeg måtte få avklart hvilket mulighetsrom jeg så er jeg opptatt av mennesker, stolt av kollegaene skulle det ikke gå. hadde. Hvilke muligheter hadde vi for å lykkes? mine og mener at det er superviktig at medarbei- – Hvorfor ombestemte du deg? Det handlet ikke først og fremst om ressurser, Ukeavisen Ledelse fredag 3. mai 2013 Nr. 17 Ledelse 19

FOTO: ANITA MYKLEMYR

Det er kunst på veggene på politidirektørens kontor, men Odd Reidar Humlegård løper ikke ned gallerier på fritiden. – Jeg liker best kunst på re hjul, sier Humlegård, som har en forkjærlighet for gamle, engelske biler.

men om ambisjonsnivået. Hva ville de med poli- «Jeg hadde dessuten tidligere ledet en stor etat, NAV, under situasjon. Nå er det vilje til å snu hver stein. tidirektoratet? Hvordan kunne vi profesjonalisere en reform. Det er en god erfaring. Han har hatt forholdet mellom direktoratet og departementet? ikke jobbet skoa på. Applaus for endring Jeg hadde ikke jobbet i direktoratet, men jeg hadde 12 15 timer Omorganiseringen av politidirektoratet er i gang. sittet tett på. Jeg visste litt om hvilke utfordringer På Killengreens kontor Nye ledere er kommet inn. To nye avdelinger er de hadde hatt, blant annet opp mot departemen- om dagen Rollefordelingen mellom departement og direk- opprettet. En for beredskap og en for IKT. Det tet. Større handlingsrom og mindre detaljstyring hvis jeg ikke torat er ikke klar, men det er ingen hemmelighet neste er en ny HR-avdeling, som blant annet skal var viktig for meg. Jeg så også konturene av hva hadde hatt at detaljstyring har vært et problem. I Ukeavisen jobbe med rekruttering, kompetanse- og leder- politianalysen skulle ta for seg i et langsiktig per- Ledelse i begynnelsen av 2011 fortalte daværende utvikling i politiet. Politidirektøren opplever stor spektiv. Det var også viktig for meg. tro på at vi politidirektør Ingelin Killengreen om krysspress i endringsvilje internt. Han til og med kk applaus skal få det o entlig sektor og detaljstyring. Vi har ansvaret i da han presterte hovedlinjene i et nytt organisa- – Hatt skoa på navnet, men i gavnet får vi ikke ta det, sa Killen- sjonskart på et møte for politiledere. Politidirektøren tenker litt før han fortsetter å til.» green. Humlegård sier at han ikke har noe pro- – Det rørte meg, sier politidirektøren. snakke om forholdet til departement og statsråd. blem med å skjønne at hun sa dette. Nå er det Hva som utløste applausen, vites ikke, men – Statsråden, ekspedisjonssjefen, departe- mindre detaljstyring, men Humlegård sier det Humlegård har en fordel i det endringsarbeidet mentsråden og jeg – vi er alle nye. Jeg opplever at fremdeles er en vei å gå han nå bedriver. Han har gått gradene i politiet vi alle arbeider mot et felles mål hvor vi ønsker å – Nå skal det sies at det også vært påpekt at og etter så mange år i uniform kjenner han både gjøre noe med både organiseringen av politidirek- direktoratet i for liten grad utnyttet det handlings- politikulturen og folkene. En kompis fra forsvaret toratet og forholdet mellom direktorat og depar- rommet vi hadde. Målet framover er at departe- som overtalte Humlegård til å søke politiskolen tement. Det at jeg følte at jeg hadde oppbakking mentet skal forbedre ledelsen av oss, mens vi skal er eksempelvis sjef for politiets hundepatrulje i var det som var det som vippet meg over i retning forbedre ledelsen av politiet. Bergen. Politimesteren han hadde som jusslærer? søknad. Politidirektøren ser seg rundt i rommet som er sjef for UP. – Hvor viktig er den personlige kjemien? tidligere var Killengreens kontor. – Vi er profesjonelle. Personlig kjemi er hygge- – Men jeg sitter her på hennes gamle kon- Utvidet ledergruppe lig, men det er viktigere at vi har tillit til hverandre tor, og noen ganger føler jeg at sakene det nå Når det gjelder toppledelsen av politidirektoratet, og en felles forståelse av situasjonen, oppgavene tas tak er ting Ingelin tok opp som det ikke ble så har Humlegård endret på strukturen og og ansvaret. Departementsråden, Tor Saglie, har tatt ordentlig tak i. Jeg benner meg i en annen fått inn en del nye folk. Han har også satt 20 Ledelse Nr. 17 fredag 3. mai 2013 Ukeavisen Ledelse Lederspeilet

FOTO: TERJE BENDIKSBY / NTB SCANPIX sammen en referansegruppe på fem per- soner bestående av politimestre og en sær- organsjef. Hvordan den strategiske ledelsen skal organiseres framover, vil avhenge av hvor mange politidistrikt det blir. Dette er et av de viktigste spørsmålene politianalysen skal gi anbefalninger på. Humle- gård er imidlertid klar på at han ønsker seg en modell der de operative lederne knyttes tettere opp mot direktoratet. – I dag klarer vi ikke å koble sammen den ope- rative delen av politiet og direktoratet godt nok. Det ligger betydelig kraft i å samle toppledelsen i direktoratet og de operative sjefene, sier politidi- rektøren, som mener at dette grepet vil gi bedre beslutningsprosesser og prioriteringer. – Jeg følte veldig på det da jeg selv jobbet ute. Jeg følte jeg hadde mye å bidra med når det gjaldt ledelse og utvikling av politiet.

Den vanskelige kritikken Humlegård var en av de politilederne som kk kritikk etter 22. juli. Han var sjef for Kripos da det smalt, og har i en høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité innrømmet et ansvar for bemanningssituasjonen og den forsinkede Rik- salarmen. Totalt sett har kritikken mot politiet, systemene og beredskapen etter 22. juli har vært hard. Kunne ere menneskeliv vært reddet? Hum- legård beskriver kritikken som relevant, men tung. – Vi erkjenner kritikken og har ikke sett noen grunn til å ta til motmæle, men det er vanskelig, altså. Det hender at norsk politi framstilles som dysfunksjonelt og inkompetent, og slik er det vir- kelig ikke. Det norske politiet er godt sammenlig- net med ganske mange andre land. – Hvordan var stemningen i politiet og POD da du kom inn som politidirektør? – Mange jobber i politiet fordi de ønsker å være til nytte for samfunnet. Når du da opplever at det ender med kritikk, og nesten bare er kritikk, er det klart det er krevende. Det er ikke så moro å være politi og gå i familieselskaper nå, og selv politifolk som be nner seg milevis fra saken føler på kritik- ken. Politifolk i Sogn og Fjordane og Hammerfest. Det handler om egenfølelse, ære og identitet, sier Humlegård, før han legger til at de må se på situa- sjonen som et mulighetsrom til å ta tak i det som Politidirektør Odd Reidar Humlegård på vei inn på Stortinget under 22. juli redegjørelsen. ikke fungerte som det skulle 22. juli.. En mulighet til å se på ting på nytt og til å iverksette tiltak det har vært behov for i lang tid. kelig virkelig strukket seg. Men det er de samme en person som ikke er norsk statsborger som er menneskene som har sett de brutale konsekven- på full fart ut av landet. Vi må utvikle oss innenfor Rask identi sering sene av terrorhandlingen. De har sett sorgen og organisasjon, kompetanse, ledelse og teknologi. Selv var han på vei hjem til Porsgrunn den freda- lidelsene på nært hold og aksepterer kritikken av Ellers råtner vi på rot. gen da bomben smalt. Han snudde bilen i Lar- politiet for det som ikke fungerte som det skulle. – Er det en fare for at den sterkt etterspurte bered- vik og kjørte nordover igjen. Deretter fulgte uker En del pårørende har vært sterkt kritiske til skapen blir prioritert i et slikt omfang at det går med intens jobbing. Mange Kripos-medarbeidere, politiet. Andre har takket politiet for innsatsen. utover andre politioppgaver? deriblant Humlegård, sov på Kripos. Noen av dem har sittet på Humlegårds kontor og – Vi må passe på at vi ikke går fra den ene grøfta – Det gikk døgnet rundt, og i disse ukene gjorde fortalt om hvordan de opplevde politiet etter de til den andre. Det er viktig med beredskap, men det mange medarbeidere en solid innsats. Og de så siste skuddene falt. er også viktig med forebygging og etterforskning. De det som en selvfølge. – Det er også kommet julekort til Kripos fra må styrkes. Jeg er fornøyd med regjeringen i terror- Humlegård satt i stabsrommet og ledet arbei- familie og pårørende. Det er sterk kost. meldingen har lagt vekt på at det må være balanse i det. Han jobbet tett på de ansatte og forteller om prioriteringene. Her føler jeg at da har lyttet til oss. arbeid som ikke har vært så synlig. Om 10-15 Fremtidsbehovet ingeniører som jobbet på spreng for å sikre elek- – Hva snakker du om når du møter medarbeiderne Drivkraen troniske spor. Om bistand til Nordre Buskerud dine? – Det er store forventninger til både deg og politiet? politidistrikt i oppfølgingen pårørende. Om nitid – Nå har det jo ikke vært så mye av det, da, men – Ja, men dette er også mulighetenes tid. Det etterforskning og identi sering. Tilsammen hadde jeg snakker om mulighetene til å ta tak i det som mener jeg virkelig. Jeg har virkelig tro på at vi skal Kripos 146 personer i arbeid med saken, noen helt er kommet opp av forbedringsområder. Jeg har få til endringer som gjør at vi får et bedre politi. frem til og til og med rettssaken. ambisjoner om at folk skal være stolte av jobben sin. Det skaper et betydelig engasjement hos meg. Jeg – Jeg så hvordan ansatte jobbet natt og dag med – Har medarbeiderne behov for det? hadde ikke jobbet 12–15 timer om dagen og i hel- etterforskning, sikring av spor og identi sering – Jeg tror det, og jeg trenger det selv også. Vi må gene her hvis jeg ikke hadde hatt tro på at vi skal få av de døde. Kripos identi serte de 77 drepte på ikke bli motløse. Vi har havnet i en alvorlig situa- det til. Og det samme gjør andre folk i huset her. rekordtid og gjorde i den forbindelse over 700 sjon, men nå er det tid for å snakke om fremtiden. Det lyser i vindene her til sene kvelden. De jobber avhør med pårørende. Dette er et arbeid Kripos nå I juni skal politianalysen være klar. Til høsten som bare rakker’n og det er med på å gi meg kraft inviteres til politiet i andre land for å fortelle om. er det stortingsvalg. Deretter kommer vedtakene til å stå på også. som vil forme politifremtiden. Og det er ere lyspunkter, ifølge politidirektø- Sov på Kripos ren. Han er ivrig nå. Ordene strømmer: I disse ukene sov de to-tre timer i snitt per natt. Spissing og prioriteringer – Når jeg ser at vi har over 70 søknader til stillin- Flere medarbeiderne gikk ned ere kilo. Det van- Utfordringen for Humlegård blir å få gehør for sine gen som IKT-direktør, da kjenner jeg at blir nesten skelige for sjefen er når også de som arbeider og meninger om at det blir mer politikraft av færre og «Vi erkjen- litt over meg engasjert. Det er superviktig at inke leverer en innsats han mener er av ypperste klasse større enheter. folk vil hit, ser kjempeutfordringen og utviklings- føler seg rammet av kritikken. – At du har en lensmann i bygda betyr ikke at ner kritik- mulighetene og vil være med på laget. Det er ingen – Mange jobbet langt mer enn man kunne for- du har god politiberedskap. Kriminalitetsbildet ken, men det selvfølge at så inke folk søker seg til oss i en tid vente. Det var en slik vilje til å levere. Når du har er et annet enn før. Da jeg var politimann i Pors- med så mye kritikk og fokus på det negative. Jeg sett alt dette på nært hold, og så leser all kritikken, grunn var det eksotisk hvis det kom inn en røver er vanskelig, har en visshet og en tro på at vi skal klare dette. Og så blir det en krevende balansegang. Folk har vir- fra Arendal. Nå er det ikke uvanlig at røveren er altså» det er troen på et bedre politi som driver meg. Prøv Ukeavisen Ledelse gratis i 4 uker! Har du ikke eget abonnement på Ukeavisen Ledelse? Prøv avisen gratis i 4 uker da vel! Send SMS

Nr. 10 med ordene fredag 8. mars 2013 » 26. årgang » Kr 50 » LEDELSE UL www.ukeavisenledelse.no E En nklereklere å finne, til 2425 og og beholdeå vinnefinne, kunder. beholde Enklere kunder.En vinne å finne,nklere CRM og beholde – alt påog ett kunder. sted å finne, beholdevinne kunder.vinne CRM – 815 alt på 48 ett 333 sted – www.vegasmb.no vinne CRM – alt på CRMett sted – alt på ett sted 815 48 815 333 48– www.vegasmb.no 333 – www.vegasmb.no 815 48 333 – www.vegasmb.no A-post Abonnement

Agenda Lederverktøy: Trøbbel Slik skriver i norsk gode stillingsdu industri: Flere - Den norske annonser modellen unge utfordres kvinner

34 blir Fra 2002 til 2011sjefer økte kvinneandelen blant Data­tilsyn-­Data­tilsyn- norske ledere fra 21,5 til direktør­direktør 31,4 prosent. kvinner under 40 blir Bjørn­Erik­Bjørn stadig flere Erik ledere. Thon: – Dette er en generasjon vaktbikkje Data- vil ha åpen- het 14

F 18

Sparer du der pengene dine vokser raskest?

Aksjefonds- NM Danske Bank sin forvalter er kåret til norgesmester i 2012. Les mer på danskebank.no/norgesmester 22 Ledelse Nr. 17 fredag 3. mai 2013 Ukeavisen Ledelse Lederverktøy

Flere av våre lederverktøy nner du på ukeavisenledelse.no/ nyttig/lederverktoy/

Sjimpanser kan lære deg ledelse

Ved å observere sjimpansers aktivitet over bekreftet, og at man føler at man behandles som et individ. tid, har svenske eksperter funnet ut at apene – Når apene blir sett og får oppmerksomhet som individer, fungerer de bedre som gruppe. Det trenger den samme anerkjennelsen for å moti- er morsomt at nyere økonomisk forskning viser det samme når det gjelder mennesker. Å oppnå veres, som vi mennesker søker fra våre sjefer. dette blant sine ansatte blir betraktet som de vik- tigste faktorene for en gruppes prestasjonsnivå, – Vi er irrasjonelle sier han. Av Bård Andersson Tommy Lundberg mener den viktigste lærdom- [email protected] men av studien har vært at mennesker ikke er så Glemmer å tenke rasjonelle og intellektuelle som vi tror. Ledere vet at ansatte skal behandles som enkeltin- a, du leser riktig. Kommunikasjonsekspert – Vi styres av våre følelser, og reagerer på irrasjo- «Aper og divider. Likevel klarer de ikke å gjennomføre det. Tommy Lundberg og atferdsterapeut Ola nelle måter. Det er viktig at ledere både anerkjen- mennesker Årsaken er at de har det for travelt, og ikke klarer JBerggren har sett nærmere på hva våre nære ner og aksepterer dette. Det går ikke an å behandle å stoppe opp og tenke, mener Lundberg. slektninger blant dyrene kan lære oss for at vi skal mennesker som maskiner, understreker han. liker det – Menneskehjernen har samme form som bli bedre ledere. Behovene til sjimpansene er like Han forteller at det ikke er penger som driver sjimpansens, men den menneskelige hjernen er de vi nner hos mennesker, mener de. oss, selv om vi vil ha like store, eller større, bonuser samme – tre ganger så stor. Til tross for vår overlegne intel- – Aper og mennesker liker det samme – enten enn andre ledere. Det vi ønsker er rettferdighet. enten det er lektuelle kapasitet, bruker vi den ikke. Vi tar oss det er et klapp på skulderen, å bli klødd på magen, – Vi ønsker å få den belønningen vi mener vårt et klapp på ikke tid, hevder han. bonuser eller bananer. En sjef som vet dette, kan arbeid er verdt. I boken forteller vi om et eksperi- Under arbeidet med boken begynte Lundberg gjøre arbeidsplassen mer menneskelig, øke trivse- ment der man ga sjimpansene agurkbiter i beløn- skulderen, og medforfatter Berggren å studere mennesker len og dermed også selskapets verdi, sier Tommy ning. Det syntes de var nt – en stund. Da man å bli klødd som om de skulle vært sjimpanser. Lundberg til Ukeavisen Ledelse. senere begynte å gi vindruer – en favoritt – til én – Vi observerte ledergrupper, og kategoriserte I boken Ledelse på apestadiet. Evolusjon for sje- av sjimpansene, la de andre vekk agurkbitene og på magen, ulike typer karakterer. Det var bare én type som fer og ledere ser forfatterne på hvordan våre bio- nektet å utføre arbeidsoppgavene. De fokuserte på bonuser eller ikke passet inn i sjimpansekategorien. Han var logiske reaksjonsmønstre og de behovene som rettferdighet, som vi gjør, eksempli serer Lund- annerledes, og virket mer som en silkeape (utryd- ligger dypt rotfestet i oss, påvirker oss i arbeidslivet berg. bananer» ningstruet dyreart, red. anm.). Likevel skled han og i livet for øvrig. Primatforskningen blandes med Kommunikasjons- inn i ledergruppen og hadde stor innytelse. Det kognitive studier og økonomisk forskning, egne Motivasjon og drivkra ekspert Tommy viser at individer har påvirkningskraft ut i fra sine erfaringer, tanker, ideer og slutninger. Lundberg peker på viktigheten av å bli sett og Lundberg særegenheter, sier Lundberg. Ukeavisen Ledelse fredag 3. mai 2013 Nr. 17 Ledelse 23 Forretningsjuss

Lederverktøy Spør juristene Slik kan du gjøre arbeids plassen Spør noen av landets toppjurister innen forretningsjuss. Advokatene til FØYEN Advokat rma DA svarer. mer menneskelig, Send spørsmål om næringsliv til: [email protected]. Av advokat Arve Føyen, advokatfullmektig øke trivselen og Mårten Brandsnes Faret, og skape bedre verdier advokatfullmektig Siv Owing Maanum. for selskapet Bekreftelser: ✔✔ Vis at du legger merke til Arbeidstakere medarbeidernes tilstedeværelse og innsatsen de legger ned i jobben ✔✔ Vær oppmerksom på under den medarbeidernes behov Nærvær: digitale lupen! ✔✔ Vær deltakende, synlig og tilgjengelig for medarbeiderne Skjerpede krav til arbeidsgivers bruk Refleksjon: av opplysninger om ansatte. ✔✔ Bruk tid for deg selv til å reflektere, fremfor bare å fokusere rbeidsgivers kontrollmuligheter overfor legitimt behov for å avdekke konkrete mistanker på alt som skulle vært gjort sine ansatte er i dag svært omfattende. om at arbeidstakeren misligholdt sin arbeids- ✔✔ Bruk tid til det samme sammen ANy dom fra Høyesterett innebærer en plikt. Dette ble ikke ansett som tilstrekkelig til å med dine medarbeidere skjerping i forståelsen av reglene om gjenbruk oppveie for den ulempen bruken av opplysnin- av allerede innhentede opplysninger. gene innebar overfor arbeidstakeren. Trening og forberedelser: Svært mange arbeidstakere bruker elektro- Normalt kan en arbeidsgiver innhente slik ✔✔ Ta vare på hverandre, og sett av tid til det nisk utstyr og tekniske hjelpemidler, som, over informasjon, så lenge arbeidstaker har sam- kort eller lang tid, kan samle opp en enorm tykket til det. Problemet i denne saken var at ✔✔ Skap et sosialt miljø, der det faglige mengde informasjon om dem og hva de gjør til arbeidstaker kun hadde samtykket til loggførin- er en naturlig del av samværet enhver tid. Ukritisk bruk av tilgjengelig informa- gen av tømming av søppeldunker, for det formål ✔✔ Arbeidsklimaet bør være slik at alle blir sjon kan få alvorlige konsekvenser. Særlig gjelder å eektivisere driften. Arbeidstaker hadde ikke kjent med hverandres styrker og svakheter dette når arbeidsgiveren ønsker å få bekreftet blitt informert om at opplysningene skulle bru- ✔✔ Bedrifter som tar seg tid til trening, sosialt eventuelle mistanker om at arbeidstakeren ikke kes til andre formål enn dette. gjør det han eller hun skal. Høyesterett kom frem til at formålet med å samvær og faste pauser er 15 prosent mer Et slikt eksempel fra arbeidslivet er behandlet kontrollere om arbeidstakeren hadde mislig- lønnsomme enn bedrifter som ikke gjør det av Høyesterett i januar i år. Et renovasjonsselskap holdt sin arbeidsplikt var et annet og uforenlig KILDE: TOMMY LUNDBERG/OLA BERGGREN: «LEDELSE PÅ APESTADIET. hadde installert et GPS-system i sine søppelbiler. formål, og dermed i strid med regelverket. EVOLUSJON FOR SJEFER OG LEDERE», ASCHEHOUG, 2013 Formålet med systemet var å bedre administra- Høyesteretts dom representerer en skjer- sjonen og driften av selskapets oppgaver. Syste- pet forståelse av reglene knyttet til gjenbruk met innebar også en loggføring over tømmingen av innhentede personopplysninger, i forhold S av søppeldunker. til tidligere praksis. Tilsynsmyndighetene må

WORD Etter noe tid viste det seg at søppelbilene i lange nå gjennomgå og muligens endre sin praksis. AT perioder stod parkert til tross for at de normalt Tidligere har man vurdert om den nye bruken

O: GRE skulle ha vært i aktivitet. I tillegg ble det registrert var forenlig med det opprinnelige formålet, T

FO at en ansatt hadde påfallende mye overtid. Ledel- eller ikke. Dersom det ikke var forenlig, måtte sen sammenlignet da den ansattes timeliste med arbeidsgiver ha grunnlag i et av vilkårene i per- den elektroniske tømmingsloggen for den aktuelle sonopplysningsloven § 8, for eksempel hjemmel bilen. Det ble oppdaget et uakseptabelt avvik, og i lov (jf. arbeidsmiljøloven kapittel 9). Høyeste- arbeidstakeren ble sagt opp fra sin stilling. Høyes- rett har nå konstatert at den nye bruken ikke må terett konkluderte med at bruk av tømmingsloggen være uforenlig med det opprinnelige formålet og timelistene til å kontrollere om arbeidstakeren for innsamlingen av opplysningene og det må hadde misligholdt sin arbeidsplikt, var ulovlig. innhentes nytt samtykke. Det er ikke tilstrekkelig at et av de andre vilkårene i personopplysnings- Spørsmål: I hvilke tilfeller kan arbeidsgiver loven § 8 er oppfylt. innføre et kontrolltiltak i virksomheten? Konsekvensen av dette er at arbeidsgiveren må sørge for å være konsekvent og formålsrettet Svar: Hovedregelen er at et kontrolltiltak må ha i bruken av opplysningene. Eventuelt må man en saklig begrunnelse, som er knyttet til virksom- allerede ved innføringen av kontrolltiltak de- hetens forhold. Kontrolltiltaket kan ikke være nere og informere om formålet, på en slik måte en uforholdsmessig ulempe for arbeidstakeren. at en senere bruk vil falle innenfor rammene Det gjelder også krav om informasjon overfor for det opprinnelige formålet. En slik endring Forfatterne Tommy Lundberg (til venstre) arbeidstakerne om kontrolltiltaket, dets formål kan imidlertid oppleves som en større belast- Inspirasjon og Ola Berggren har og varighet mv. Reglene er hjemlet i arbeidsmil- ning for arbeidstaker, ettersom dette kan føre til Tommy Lundberg forteller om inspirasjonen til studert sjimpanser, jøloven kapittel 9. at arbeidsgivere utvider formålet ved kontroll- boka, sjimpansen Santino. og mener dyrenes Innhenting av informasjon om arbeidstakere tiltak. Dette kan føre til at arbeidstaker i større – Han er i mer enn 25 år vært leder for sjim- atferd kan lære oss å innebærer som oftest også en behandling av grad vil føle seg overvåket i sitt daglige arbeid panse okken i Furuviksparken i Gävle. Han er bli bedre ledere. personopplysninger, som gjør at spesialreglene og innebære et overtramp mot den personlige internasjonalt kjent for sitt intellekt og ikke minst i personopplysningsloven regulerer adgangen integritet. sin planleggingsevne. I arbeidet med boken har til dette ytterligere. han vært en inspirator, smiler han. Innføringen av GPS-systemet i renovasjons- Ifølge forfatterne handler bedriftsledelse til selskapets søppelbiler var et slikt saklig og lovlig syvende og sist om en enste ting: energi. kontrolltiltak i virksomheten. «Ukritisk bruk av – Å nne, fange og lede de energiene som n- nes, i blant kanskje nokså skjult, hos medarbei- Spørsmål: Hvorfor var renovasjonsselskapets tilgjengelig informasjon derne i en gruppe. Den beste energien i en bedrift gjenbruk av den innhentede informasjonen er den som utløser, og utløses, av latter. Du må ulovlig? kan få alvorlige være forberedt på å le, og til å ta i mot den latteren som tilværelsen byr på, avslutter Lundberg. Svar: Arbeidsgiveren handlet på bakgrunn av et konsekvenser» 24 Ledelse Nr. 17 fredag 3. mai 2013 Ukeavisen Ledelse Arbeidsrett

Spør juristene Advokatfullmektig Kaja Goplen, advokat og partner Advokatguiden Arvid R. Ødegård og advokatfullmektig Iuliana Pedersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Adresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo. E-post: [email protected], arvid.odegard@sbdl. no, [email protected], [email protected] Feriepenger Tidligere eier krever feriepenger etter virksomhetsovertakelse. Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no Spørsmål: Hei, Jeg har kjøpt/tatt over et AS i en seg selv? Hvis ikke forrige eier fortsatt jobber som barnebutikk i november i 2012. Forrige eier kre- ansatt i butikken, har han åpenbart ikke noe slikt ver meg nå for feriepenger. Har forrige eier rett til krav. Hvis han etter salget har fortsatt som ansatt, dette? Det ble ikke nevnt/skrevet noe om dette i kan han imidlertid ha krav på opparbeidede kjøpekontrakten. feriepenger på samme måte som andre ansatte. OSLO TRONDHEIM Ny eier Her bør du få kontrakten og jussen vurdert av en STAVANGER advokat. Svar: Hei, Vi forstår deg slik at forrige eier har job- SBDL v/Kari Bergeius Andersen bet som ansatt i butikken og krever feriepenger til Løsningsorienterte og verdiskapende råd Norges ledende advokater innen arbeidsliv Sluttavtale www.adeb.no En sluttavtale – to tolkninger. Hvem har rett?

Spørsmål: Hei. Rett før påske inngikk jeg en jobb. Kan dette være riktig? Slik jeg ser det, er en sluttavtale, da jeg i forbindelse med omorganise- skriftlig avtale bindende for begge parter. ring ble tilbudt en lederstilling i en avdeling som Fratrådt leder jeg ikke ønsket å jobbe i. Avtalen ble inngått skrift- lig og sier at jeg kan gå på dagen mot at jeg sier fra Svar: Hei. Slik jeg forstår dette har du inngått en meg 1 av 3 mnd av oppsigelsestiden. Dette aksep- skriftlig sluttavtale som har en klausul som gir deg terte jeg. Avtalen sier også at siste lønnsutbetaling muligheten til å beholde lønn i to måneder av oppsi- vil være 20. mai. Jeg klarte å få meg ny jobb og star- gelsestiden selv om du slutter på dagen. Med forbe- tet opp i denne 1. april. Når jeg nå henvendte meg hold for at jeg ikke kjenner til innholdet i avtalen og til tidligere arbeidsgiver for å etterspørre lønn for om den regulerer dette ytterligere, vil jeg si at du har april, kk jeg tilbakemelding om at jeg ikke kom rett til å motta lønn i to måneder av oppsigelsestiden. til å motta noe, da jeg hadde klart å ordne meg ny SBDL v/Iuliana Pedersen Den beste måten å løse rettslige Sykepenger problemer på, er å unngå dem.

Har man rett til sykepenger når mottar lønn T 23 01 01 01 under oppsigelse uten å utføre arbeid? E [email protected] www.bullco.no Spørsmål: Hei. Jeg har inngått en sluttavtale kommer i utgangspunktet til anvendelse for perso- med min arbeidsgiver i februar 2013. Jeg har 3 ner som har vært ute av inntektsgivende arbeid i måneder oppsigelsestid. Avtalen går ut på at jeg mindre enn en måned. I ditt tilfelle når du mottar/ beholder lønn i oppsigelsestiden, men har ingen eller har mottatt sluttvederlag eller etterlønn i for- - Din- Din advokat advokat for Oslofor Oslo og Akershus! og Akershus! rett til å være i arbeid frem til oppsigelsestidens bindelse med opphør av et arbeidsforhold, utvides utløp, det vil si frem til 1. juni. Jeg har ingen ny derimot fristen til seks måneder. Det er også et jobb og vurderer nå å ta en operasjon så raskt som vilkår for rett til sykepenger, at du kan godtgjøre mulig før jeg går inn i et nytt arbeidsforhold. Har inntektstap og har et sykepengegrunnlag som jeg med en sykemelding rett på sykepenger fra minst svarer til grunnbeløpet, jf. folketrygdloven Olavsgaard Kontorsenter - Skedsmo Bekkestua - Bærum Jessheim - Ullensaker Olavsgaard Kontorsenter - Skedsmo Bekkestua - Bærum Jessheim - Ullensaker NAV fra første arbeidsdag etter endt oppsigelse? § 8-47 femte ledd. OlavsgaardHvamstubben Kontorsenter 17 - 2013 -Skjetten Skedsmo BekkestuaBærumsveien - Bærum 205-207 JessheimGotaasgården, - Ullensaker Gotaasalléen 9 Hvamstubben 17 - 2013 Skjetten BekkestuaBærumsveien - Bærum 205-207 Gotaasgården, Gotaasalléen 9 OlavsgaardHvamstubben Kontorsenter 17 - 2013 - SkjettenSkedsmo Bærumsveien 205-207 Gotaasgarden, Jessheim Gotaasallèen - Ullensaker 9 Sluttet SBDL v/Iuliana Pedersen AdvokatfirmaetHvamstubben Nicolaisen17 - 2013 Skjetten & Co ANS er med sine 20 medarbeidereBærumsveien Romerike 205-207 og Akershus største advokatfirma. FraGotaasgarden, våre kontorer Gotaasallèen på Olavsgaard, 9 AdvokatfirmaetJessheim og Nicolaisen Bekkestua &yter Co vi ANS juridisk er med bistand sine primært 20 medarbeidere til næringsliv Romerike og privatpersoner og Akershus fra Øvre- største og Nedre advokatfirma. Romerike, Asker Fra våre og Bærum kontorer og Oslo.på Olavsgaard, AdvokatfirmaetJessheimAkershus og Bekkestua Nicolaisen yter&største CO vi ANSjuridisk ble etablertbistand advokatfirma. 1988.primært Vi er til i dag næringsliv 19 medarbeidere og privatpersoner hvorav 14Vi advokater. frakan Øvre- Fra og våre Nedrearbeidsrett! kontorer Romerike, i Skedsmo, Asker og Bærum og Oslo. AdvokatfirmaetBærumAdvokatfirmaet og Ullensaker Nicolaisen Nicolaisen yter & vi CO forr ANSetningsjuridisk& Co ble etablertANS bistand 1988.VI til SØKERVi kliente er i dagr fra1–2 19 Oslo,medarbeidere ADVOKATER/ADVOKATFULLMEKTIGER Romerike, hvorav Lillestrøm, 14 advokater. Asker og FraBærum. våre kontorer i Skedsmo, BærumAdvokatfirmaet og Ullensaker Nicolaisen yter vi forr etningsjuridisk& Co ANS bistand til klienter fra Oslo, Romerike, Lillestrøm, Asker og Bærum. Svar: Nei, du vil dessverre ikke få sykepenger fra ble stiftet i 1988. Vi erAdvokatfirmaet det største Nicolaisen Vi VI& legger Co SØKER ANS vekt sin påarbeids 1–2 fagligerettsgruppe ADVOKATER/ADVOKATFULLMEKTIGER kvalifikasjoner, har god storkompetanse arbeidskapasitet på arbeids samtrett ogevne bistå tilr å i arbeidestor utstrekning selv stendig, ble advokatfirmaetwww.advonico.nostiftet i 1988. i Akershus Vi erAdvokatfirmaet med meddet følgende: 20største med- Nicolaisen 67praktiskVi & legger 15Co ogANS resultatorientert.vekt00 sin påarbeids 00fagligerettsgruppe kvalifikasjoner,Den vi sø[email protected] har mågod være storkompetanse arbeids fleksibel,kapasitet på ha arbeids godt humør samtrett og evneog bistå positiv tilr å i arbeidestorinnstilling. utstrekning selv stendig, NAV fra første sykedag i dette tilfelle. Når du mot- advokatfirmaetarbeidere, herav i Akershus 15 advokater. medmed følgende:Våre 20 hoved- med- Vipraktisk tilbyr utfordrende og resultatorientert. og varierte arbeidsoppgaverDen vi søker må i etvære aktivt, fleksibel, godt og ha engasjert godt humør miljø. og positiv innstilling. «Når du mottar lønn, • Rådgivning Våre kontorer på Bekkestua og Olavsgaard er bare en arbeidere,områder herav er forretningsjus,15 advokater.• Våre arbeidsrett,Ansettelsesavtaler hoved- NærmereVi tilbyr opplysninger utfordrende vedog variertehenvendelse kort arbeidsoppgaver kjøreturtil advokat fra Oslo Terje sentrumi et Skålandaktivt, og vi godt kaneller tilby ogadvokat engasjertgode Lars miljø. Baklund tar lønn, under oppsigelse, uten å utføre arbeid, • Rådgivning på telefon 67 15 00 00. Våre kontorer på Bekkestua og Olavsgaard er bare en gjeldsforhandlinger og konkurs,• Oppsigelse bygg- ogog avskjed Nærmere opplysninger ved henvendelseparkeringsforhold. til advokat Terje Skåland eller advokat Lars Baklund områder er forretningsjus,• • arbeidsrett,AnsettelsesavtalerPensjonsspørsmål kort kjøretur fra Oslo sentrum og vi kan tilby gode mister du retten til sykepenger som arbeidstaker gjeldsforhandlinger entrepriserett, fast ogeiendom, konkurs,• • arv,OppsigelseKonkurranseklausuler bygg- dødsbo, ogog avskjed på telefon 67 15 00 00. Vårt kontorparkeringsforhold.Skriftlig på Jessheim søknad er i kort avstandmed fraCV Oslo sendes lufthavn, til: under oppsigelse uten skifte samt erstatningsrett.• Hovedkontoret• PensjonsspørsmålVirksomhetsoverdragelse Gardermoen. entrepriserett, fast eiendom, arv, dødsbo, Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS etter 14 dager. Du vil da ha rett til sykepenger etter er på Olavsgaard kontorsenter• • KonkurranseklausulervedOmstilling E6 nær og nedbemanning Vårt kontorSkriftlig på Jessheim søknad er i kort avstandmed fraCV Oslo sendes lufthavn, til: skifte samt erstatningsrett. Hovedkontoret• • VirksomhetsoverdragelsePermittering AdvokatfirmaetGardermoen.Hvamstubben Nicolaisen & Co, 17,din samarbeidspartner 2013 Skjetten i Oslo, Lillestrøm, og vi har avdelingskontor• • OmstillingGranskning påog nedbemanning Romerike,Advokatfirmaet Lillestrøm, Asker og Bærum Nicolaisen & Co ANS folketrygdloven § 8-47 fra den femtende dag etter er på Olavsgaard kontorsenter• vedVarsling E6 nær eller på e-post: fi[email protected] å utføre arbeid, mister TaJessheim kontakt med og advokat/partner Bekkestua i Bærum.• Permittering Advokatfirmaet Nicolaisen & Co, din samarbeidspartner i Oslo, • Forhandlinger og prosedyre Vi yter også generellHvamstubben forretningsjuridisk bistand. 17, 2013 Skjetten Lillestrøm,Terje Skåland ogdersom vi Dere har har behov avdelingskontor • Granskning på Romerike, Lillestrøm,www.advonico.no Asker og Bærum sykmeldingstidspunktet. Sykepengene vil også for bistand på det arbeidsrettslige felt. • Varsling eller på e-post: fi[email protected] TaJessheim kontakt med og advokat/partner Bekkestua i Bærum. • Forhandlinger og prosedyre Vi yter også generell forretningsjuridisk bistand. kun utgjøre 65 prosent av sykepengegrunnlaget, Terje Skåland dersom Dere har behov www.advonico.no du retten til sykepen- for bistand på www.advonico.nodet arbeidsrettslige felt. 67 15 00 00 fi[email protected] jf. folketrygdloven § 8-47 sjette ledd. Annonserewww.advonico.no 67 her?15 00 00 fi[email protected] www.advonico.no 67 15 00 00 fi[email protected] Ovennevnte bestemmelse gir rett til sykepenger ger som arbeidstaker Ringwww.advonico.no Bård S. Eriksen på telefon 67 15 00 00 22 310 233fi[email protected] til yrkesaktive personer som blir syke mens de E-post: [email protected] midlertidig er ute av inntektsgivende arbeid. Den etter 14 dager.» Kreative næringer i søkelyset

KULTmag gir deg kunnskapen og påfyllet du trenger for å gjøre kultur til næring. Vi tilbyr den mest komplette verktøykassen og dekker feltet med nyheter, analyser og kommentarer fra kjente skribenter. Hold deg oppdatert gjennom Kultmag når kultur er med og former fremtiden.

Næringsdrevet nyskaping i Salzburg EU vil redde opphavs- retten med reform Leieøkning skaper rift om musikkbinger Novellesalongen lever i Hamar Kultur og kreative næringer Nr 9 2012 ÅRGANG 34 Kultur og kreative næringer Nr 10 2012 ÅRGANG 34 Festivalstøtte gir Kultur og kreative næringer Nr 1 2013 ÅRGANG 35 Risør satser på gata vår revisorrefs Operabygging i Putins rike Gründeren i Stiftelser gir mangfold og kvalitet Det nye Mariinskij-teatret vil ha Taper ansikt på esboka Kalkmølla Kulturledelse som trehodet troll hele sju scener og ett konserthus Norske kunstmuseer og kulturinstitusjoner vil Musikeren Merete Markussen Tidligmusikk til Trondheim og plasserer St. Petersburg i så gjerne men får det ikke helt til. Deres selvbilde verdenseliten når det gjelder står alltid i døra når hun utfordres av sosiale mediers krav til brukerdialog arrangerer konserter i Kalkmølla kulturell infrastruktur. Da hjelper og -involvering. det å være venn med Putin. Kulturstasjon i Sandvika. Nærhet til publikum er for henne alfa og omega. Entreprenørlivet er fullt av gleder, lite penger Avskalling og mange søknader. Hun er første person i vår nye serie om for fremtiden kulturentreprenører. 40 småfag står nå i fare for å bli utryddet i Norge og Norden. Et felles, nordisk prosjekt for å redde fagene er en fi asko. Og i mens smuldrer deler av vår felles kulturarv sakte, men sikkert bort. Vinner på Frem fra glattisen helvete Ingen annen nordisk storby Black-metal bandet Dimmu Borgir er en av har satset så bevisst og syste- Norges største musikalske eksportsuksesser, matisk på kultur, kreative men til tross for noen triumfer er tilliten TERJE HALVORSEN: «Et kraft- næringer og opplevelser som til eksport-kompetansen på et lavmål. Nå JAN GRUND: STEINAR SØRLI: senter for Göteborg. Og vunnet både i forventer en samlet musikkbransje handling «Kulturens «Kunsten fra nyskapningen Music Norway. Nytilsatt sjef, hele Inn- lange arm» inntekter og arbeidsplasser. å senke Katrine Synnes Finnskog, er klar til å møte landet» Nå kommer hver erde turist terskelen» utfordringene. for å oppleve Julstaden.

nr. 10 2012 KULTmag 1 nr. 1 2013 KULTmag 1 Prøv 2 utgaver gratis: Send SMS: Kultmag UL til 2425 26 Nr. 17 fredag 3. mai 2013 Ukeavisen Ledelse

Agenda Analyser, trender og perspektiver fra Mandag Morgens Arbeidsliv mot 2020 redaksjon

Tor Aspengren Tor Halvorsen 19691977 19771987 Konrad Nordahl Parelius Mentsen 19391965 19651969

Historisk stor utskifting av LO-topper fremover, sier FAFO-forsker Kristin Nergaard til I helgen skal en av Norges mektigste lederstil- Agenda Mandag Morgen. linger fylles, antakelig ved kampvotering. Potensielle kon ikter Likevel er det få som bryr seg om hvem som blir LO står overfor ere tunge utfordringer i årene fremover, som den nye sjefen må forholde seg til ny leder i LO. Summen av lederutski ingene på ett eller annet tidspunkt: LO mister tyngde: En fallende andel av de fag- på årets LO-kongress kan imidlertid få store organiserte er LO-medlemmer, særlig privat sektor svikter LO. konsekvenser for fremtiden til norsk arbeidsliv. Utdanningsstrid: En kon iktlinje mellom høyt utdannede og fagutdannede yrkesgrupper bobler inder over aten. Privat vs. o entlig: Forbundene som organise- Av Henrik Pryser Libell år. Hans to nestledere, Gerd Kristiansen og Tor- rer ansatte i oentlig sektor blir stadig sterkere i for- [email protected] Arne Solbakken, stiller begge til kamp for å overta. hold til de som organiserer ansatte i privat sektor. I tillegg tar hverken Ellen Stensrud, Trine Lise Politikk vs. lønnspørsmål: Mens LOs brede uligens har det aldri i LOs historie vært Sundnes eller Kristian Tangen i dagens ledelse medlemsmasse er mest opptatt av arbeidsstids- forberedt så mange endringer i topple- gjenvalg og Bente Halvorsen døde i kongresspe- spørsmål og lønn, ønsker særlig de tillitsvalgte i Mdelsen samtidig som på årets LO-kon- rioden uten å bli erstattet. Dermed er minst fem de ulike forbundene å fronte spesielle politiske gress. Fem eller seks plasser i LOs toppledelse skal plasser «åpne» for maktkamp foran årets LO-kon- saker – gjerne i opposisjon til LOs toppledelse og fylles med nytt blod – de såkalte LO-sekretærene gress på Folkets Hus fra 3. til 7. mai. Arbeiderpartiet (se tekstboks). er på valg. Til sammenlikning var det i 2009 bare to – Det blir et spennende valg. De ulike forbun- Skjebnefellesskapet med Ap: Enkelte forbund som ble skiftet ut, og siden andre verdenskrig er det dene vil kjempe om å få valgt inn sine folk. Hvilken er prinsipielt i mot å gi økonomisk og politisk støtte kun 35 personer totalt som har sittet i LOs ledelse. ledelse LO velger på denne kongressen kan være til Arbeiderpartiet - nesten som SVs motstand mot Aller viktigst av de nye vervene som skal fylles bestemmende for hvem som blir sittende i ledel- monarkiet. I år vil pengestøtten nå nye rekorder, er toppledervervet. LOs leder siden 2007, Roar sen også i ere kommende kongressperioder, og og det skaper murring blant mange medlemmer. Flåthen, må gå av på grunn av aldersgrensa på 60 dermed viktig for hvor organisasjonen går i tiden Ukeavisen Ledelse fredag 3. mai 2013 Nr. 17 Agenda 27

FOTO: ØRNELUND, LEIF / OSLO MUSEUM, ARBARK, DIGITALTMUSEUM, JARLE VINES, SCANPIX

Roar Flaathen Gerd-Liv Valla 2007-d.d. Leif Haraldseth Yngve Hågensen 20012007 19871989 19892001

Historisk stor utskifting av LO-topper Posisjonerer seg for fremtiden «Hvilken Mellomvalg uansett LO-kjempen Konrad Nordahl, som styrte LO fra Mange av LOs 22 forbund har kastet inn sine for- Da Yngve Hågensen ble valgt til LO-leder i 1989 1939 til 1965. slag til kandidater de mener bør sitte i LO-ledelsen ledelse LO skjedde det etter kampvotering mot Statstjeneste- gjennom årets valgkamp og inn i fremtiden. Han- velger på mannkartellets leder Nils Totland. Det var første Privat vs o entlig interesser del og Kontor har for eksempel lansert sin nestle- gang siden krigen det ble kampvotering om LOs Roar Flåthen overtok roret etter en krise – da Valla der, Peggy Hessen Følsvik, mens «oljearbeider- denne kon- øverste verv. Denne helgen kan bli andre gang, måtte gå i 2007 på grunn av striden med Ingunn forbundet» Industri Energi har lansert sin Frode gressen men likevel er årets ledervalg ifølge politisk kom- Yssen og Vallas lederstil. Han ble gjenvalgt uten Alfheim. «Montørforbundet» EL & IT har lansert kan være mentator i NRK, Magnus Takvam, «bare et mel- vansker på kongressen i 2009, men i 2013 er første hovedkasserer Terje O. Olsson, mens de høysko- lomvalg uansett hvem som velges». – Begge kan- gang lokket igjen tas av for de mange interessekon- leutdannede forbundene i LO har foreslått Ingunn bestem- didatene må uansett gå av for aldersgrensen på 60 ikter som bobler innad i LO, blant annet mellom Strand Johansen fra «barnevernspedagog-for- mende for år ved neste kongress, sier Takvam. ulike forbund og mellom privat og oentlig sektor. bundet» Fellesorganisasjonen. LOs nest største Den manglende «thriller-stemningen» bekref- Tor-Arne Solbakken regnes i denne sammen- forbund, «industriforbundet» Fellesforbundet, hvem som tes av mange LO-tillitsvalgte Agenda Mandag heng som «privat sektors mann». Han støttes blant har lansert sin forbundssekretær, Hans Christian blir sittende Morgen har snakket med. Blant andre Ørjan Myr- annet av «funksjonærforbundene» Norsk Tjenes- Gabrielsen. mel, leder av Bergen og omegn LO. temannslag, som han kommer fra, og Handel og Kampen om ledervervet står mellom to nokså i ledelsen – Her hos oss i Bergen er det faktisk veldig lite Kontor. Solbakken har erfaring fra industrien og samstemte kandidater. Det er blant de nye i sekre- også i ere snakk om dette med lederkampen, sier han. mange tror han er best på å holde kontakt med de tariatet vi muligens vil nne fremtidens LO-boss. Flere andre fagorganiserte og tillitsvalgte borgerlige om det blir regjeringsskifte i høst. Gerd Ifølge LO-historiker, Trond Bergh ved Senter kommende Agenda har snakket med, sier det samme og avi- Kristiansen er derimot «oentlig sektors dame», og for næringslivshistorie på Bl, er Gabrielsen mulig kongresspe- sen Morgenbladet omtalte nylig kandidatene som støttes spesielt av LOs største forbund, Fagforbun- kandidat som ny toppleder i 2017. «henholdsvis Hipp og Happ». Begge støtter LOs det, som ledes av Jan Davidsen og som organiserer – Det skal være inngått en taktisk allianse mel- rioder» nåværende politiske linje i nesten alle spørsmål oentlige ansatte, spesielt i kommunene. lom Fellesforbundet og Fagforbundet. Om Fag- Kristin Nergaard, og i likhet med alle som noen gang har vært i LO- Det var denne koniktlinjen, mellom privat forbundet får sin Gerd Kristiansen nå, så får Fel- FAFO ledelsen, er de medlemmer av Arbeiderpartiet. og oentlig sektor, valgforskeren Frank Aarebrot lesforbundet Gabriselsen som LO-leder fra neste En «reårskandidat» er dessuten ikke mye i mente kom frem i 2009, da LO stemte over forlag kongress. Det er i så fall typisk for det uformelle LO-sammenheng. Yngve Hågensen satt i tolv år, om endringer i EØS-avtalen: «Forbund i oentlig spillet i kulissene før kongressene, har Bergh uttalt og før ham satt Tor Halvorsen i ti år, og Gerd Liv sektor var pådrivere for dette vedtaket, mens til Morgenbladet. Valla skulle sittet minst åtte. Ingen slår imidlertid eksportnæringene er i dyp krise og er irritert 28 Agenda Nr. 17 fredag 3. mai 2013 Ukeavisen Ledelse Arbeidsliv mot 2020

på folkene fra o entlig sektor som blander seg borti dette,» sa Aarebrot til LO Aktuelt. Gerd Et forslag om å ta arbeidslivet ut av EØS er fore- Kristiansen Leder kandidatene slått også i år. Men blant annet fordi norsk fagbeve- (57) gelse vant den såkalte verftsstriden mot NHO om Nordland Begge kandidatene til posisjonen som at også verftsarbeidere fra Øst-Europa må betales Fra: med norsk tari , er ikke saken like splittende som Yrkesutdanning: ny LO-leder er i dag nestledere i LO. forrige gang – et nei får neppe ertall. Hjelpepleier. EØS-saken er et tegn på at den økende «o ent- Vei til LO-toppen: lig-sektoriseringen» av LO ligger som en latent Fagorganisert i konikt i sammenslutningen. LO taper nemlig ter- psykiatrien på Åsgård reng generelt, men i privat sektor spesielt. I o ent- sykehus, som i dag er i lig sektor er utviklingen nesten motsatt. Universitetssykehuset – LO har fått mange nye medlemmer i o entlig i Nord Norge (UNN), sektor. Det er med å endre styrkeforholdet internt hovedtillitsvalgt for Helse- mellom de o entlig LO-ansatte og de private. For og sosialforbundet i Troms noen år tilbake ble det spådd at det kunne under- og nestleder i Fagforbundet grave LOs støtte til frontfagsmodellen i lønnset- da hun ble valgt inn i tingen, der konkurranseutsatt privat sektor setter LO-ledelsen i 2009. rammen for oppgjørene før andre sektorer for- Uttalelser om handler. Men modellen har ikke mistet oppslut- hjertesaker: – Jeg er ning, sier Nergaard i FAFO. opptatt av deltidssaka. Frontfagsmodellen ble historisk utformet i et Det er viktig å skape en internt kompromiss i LO i 1935 – mellom industri- heltidskultur, spesielt arbeiderne, som måtte konkurrere mot utenland- i kvinnedominerende ske industriarbeiderlønninger, og byggarbeiderne yrker. Det har vært som ikke måtte. liten forandring i LOs – Veksten i o entlig sektor har ført til at man organisasjon. Derfor har fått store og sterke forbund som har bidratt til mener jeg at det er behov en litt endret forståelse av hvordan resultatene har for en total gjennomgang skal overføres til andre bransjer, mener Nerggard. av LOs organisasjon fra bunn til topp. LO har alle Fall i fagforening muligheter til å vokse Enighet om frontfag til tross, LOs innytelse trues videre blant de med likevel på ere felt. Den «LO-tunge» industrien tap- høyskoleutdanning. pes for arbeidere, samtidig som den typisk uorga- niserte tjenestesektoren øker i antall sysselsatte. Men LO taper ikke bare styrke i forhold til alle dem uten organisering. Mange nye lønnstakere, særlig de med utdanning, melder seg heller inn i paraply- fagorganiseringsgraden i Norge lenge har ligget fast Det kan bety at det på sikt vil bli konikt både ene Unio og Akademikerne. på 50 prosent av alle yrkesaktive. mellom ledelsen i LO, som er tilnyttet ledelsen i Derfor hjelper det ikke at LOs medlemstall har Den er imidlertid under press, ikke minst på Arbeiderpartiet, de tillitsvalgte, som i mange tilfel- gått opp fra vel 800.000 i 2000 til snart 900.000. grunn av arbeidsinnvandringen og innvandrerbe- ler tilhører venstresiden i Ap eller SV og de mange i Arbeidstyrken har vokst mer i samme periode, og folkningen, der organisasjonsgraden er om lag 15 medlemsmassen, som er fordelt på hele den poli- denne veksten går til andre enn LO. LO organise- prosent lavere enn for befolkningen ellers. tiske skalaen. En ytterligere forsterking av venstre- rer ifølge LO Aktuelt nå bare 26,2 prosent av alle siden er at de regionale grupper av LO i Bergen, lønnstakere i Norge. I 1980 var tallet 38 prosent, Medlemsmasse til høyre Trondheim og Oslo, tidligere kalt Sam-orgene, har og i 1990 33 prosent. – Kombinert med vekst i servicesektoren og en hatt egne delegater til Kongressene. – Disse delene – Den relative tilbakegangen for LO skyldes krympende industri, vokser o entlig sektors makt av LO har ofte de mest aktivistiske tillitsvalgte, som først og fremst endringen i arbeidslivet, sier Ner- i LO, påpeker NRKs Magnus Takvam. for eksempel Roy Pedersen i Oslo, sier Takvam. gaard, men minner om at norsk LO, i motsetning til Mange mener det fører til at LOs mange tillits- – Fylkesorganisasjonene er dessuten nansiertav svensk og dansk, har klart å samle både «arbeidere valgte langsomt beveger seg politisk mot venstre, Fagforbundet, ikke av LO selv. og funksjonærer» i samme organisasjon. samtidig som mange av medlemmene personlig Misnøye med «hybriden» av de fagforbund- I 2012 ble det vervet over 67.000 nye medlem- stemmer Høyre og Frp. En meningsmåling NTB betalte fylkeslagene er bakgrunnen for et forslag mer til LO. Samtidig var det mer enn 52.000 med- publiserte i januar viste at selv om 40 prosent av fra Fellesforbundet til årets kongress om sterkt å lemmer som meldte seg ut eller gikk bort. LOs rela- LOs medlemmer stemmer Ap, svarte 25 prosent svekke fylkesorganisasjonene. tive del av fagorganiseringen har altså falt, selv om at de ville stemme Høyre til høsten. Folkedebatten Pen vekst siste 10 år En mulig konikt i LO er at ledelsen har politikk i fokus, men grasrota har fagforeningssakene i fokus. Årslønnsvekst fra året før i prosent for tre hovedsektorer i økonomien, samt for alle – Fagbevegelsen som sådan er blitt mer og mer (nasjonalregnskapet). politisk. LOs styrke er at de kan levere modera- sjon i bytte mot å få reformer. Men de mest aktive tillitsvalgte i fagbevegelsen er tradisjonalister som kjemper på sine felt. Du vil over tid kunne få spenning mellom aktivistene i grasrota og den 6 % pragmatiske toppen, mener Takvam, som ser en fremtidig koniktlinje i LO hvis avstanden mellom hva ledelsen ønsker og hva de tillitsvalgte er opptatt av blir for stor. 4 % Hva de tillitsvalgte er opptatt av blir tydelig i den store medlemsdebatten på nettstedet debatt.lo.no, et prosjekt LO har kjørt i forkant av Kongressen for tredje gang på rad. Her skriver for eksempel Bjørn Inge J. Ekaas i 2 % Industri Energi at han vil «ha en tidligere pensjon for skiftarbeidere. Livslangt skiftarbeid gir kortere levealder. Pensjonsalderen burde senkes med 1 år for for eksempel hvert tiende år man jobber fulltids skiftarbeid,» skriver han. Eli Kristine Ekeren i Fag- 0 % 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 forbundet vil at «Det bør være forskjell på kvelds Industri Varehandel O . sektor Nasjonalregnskapet og natttillegg. Det er ikke det samme å jobbe en senvakt som en nattevakt, og på nattevakten får du Reallønnen har økt jevnt og trutt for de este i Norge de siste 10 årene. Det er et argument LOs ikke tillegg for de siste 90 minuttene». LOs grasrot- ledelse vet å bruke når de forsvarer blant annet trepartssamarbeidet og deres tilknytning til medlemmer er opptatt av lønns- og arbeidsforhold Arbeiderpartiet. KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ OG BEREGNINGSUTVALGET. – ikke så mye EØS og andre politiske saker. 27.000 debattanter deltok med 160.000 forslag Ukeavisen Ledelse fredag 3. mai 2013 Nr. 17 Agenda 29

Tor-Arne Solbakken Dette er LO (59) Fra: Østfold ●● LO er Norges største hovedsammenslutning av fagforeninger og representerer til Yrkesbakgrunn: Fagbrev sammen rundt 900.000 fagorganiserte. som landbruksmekaniker. Meldte seg inn i Jern- og ●● De tre andre hovedsammenslutningene er metallarbeiderforbundet Unio, YS og Akademikerne. ved Fredrikstad ●● LO består av 22 forbund, det største Mekaniske Verksted i 1973. er Fagforbundet med drøyt 300.000 Vei til LO-toppen: Ledet medlemmer. Nest størst er Fellesforbundet Landsforeningen for med 156.000 medlemmer. De re Forsvarets Personell. mellomstore er EL & IT, Handel og Kontor, Nestleder i Norsk Industri Energi og Norsk Tjenestemann- Tjenestemannslag og forbund. valgt inn i LO-ledelsen i ●● Fellesforbundet inkluderer det som tidligere 2005. het Jern og Metall. Uttalelser om ●● Fagforbundet inkluderer det tidligere hjertesaker: – Arbeid Kommuneforbundet og Helse- og til alle er jobb nummer Sosialforbundet. én. Et seriøst arbeidsliv LO-kongressen er viktig, og forutsetter en videreutvikling av ●● Avholdes 3. til 7. mai i Oslo. LO-kongressen er velferdsstaten. Vi må LOs øverste organ, og arrangeres i mai hvert få tettet gapet som gjør erde år. Kongressen velger LOs leder og at så mange slutter på øverste ledelse, samt vedtar handlingsplan. videregående utdanning. ●● Årets kongress er den 33. siden LO ble LO-fellesskapet må bruke stiet i 1899. store ressurser for å få til ●● Kongressen stemmer over forslag fra en bedre organisering her. forbund og fylkeskontor og vedtar en Flere forbund utenfor LO del politiske uttalelser. 315 delegater har hører naturlig hjemme i stemmerett på Kongressen, 260 delegater LOs rekker. velges av forbundene. Fagforbundet er

KILDER: LO AKTUELT/ største deltaker med 88 delegater. FRIFAGBEVEGELSE.NO på nettdebatten og knapt noen snakker om leder- «Kombinert hjertesaker for Fellesorganisasjonen, herunder for- om vertikale eller horisontale tariavtaler, det vil si valget. Pensjon og konkrete fagforeningsforslag slag om en bemanningsreform i barnevernet slik om man skal støtte tariavtaler som omfatter både dominerer - og den rødgrønne partistøtten blir med vekst i regjeringen nå har lovet for barnehagene, en mer arbeidere og funksjonærer på samme arbeidsplass, gjenstand for de hardeste ordangrepene. LO skal servicesek- sosial boligregulering og et senter for papirløse slik man har hatt i oljesektoren, eller om man skal nemlig i årets valgkamp gi seks millioner kroner til asylsøkere. ha forbundsvise avtaler. Spesielt de som organi- Ap, 1,6 millioner kroner til SV og 550.000 kroner til toren og en Fall i fagforeningsgrad, og fall for venstrepar- serer funksjonærer i privat sektor, er i mot en slik Senterpartiet, ifølge Dagsavisen. Det er 1,15 milli- krympende tier på meningsmåler til tross, LO-ledelsen kan gå modell med felles avtaler mellom funksjonærer oner mer enn for re år siden, og det dobbelt av hva til årets kongress med ett kraftig argument for at og arbeidere. Årets kongress «nøyer seg med» et LO-kongressen gav i 2001. I tillegg til engangsstøt- industri, dagens ordning virker: Reallønnsveksten de siste forslag om å teste prøveordninger på bedriftsnivå ten kommer fem millioner årlige kroner fra LO som vokser ti år. Ifølge tekniske beregningsutvalg har den vært med felles forhandlingsorganisasjon. del av det fagligpolitiske samarbeidet. o entlig på hele 52 prosent det siste tiåret. Utsatt er også både debatten om konkurran- På nettdebatten har kritikken haglet mot denne – Dette vil LO-ledelsen tilskrive tre-partsmo- sen mellom LO og rene profesjonsorganisasjoner, Ap-støtten. Aase Fintland i Schlumberger sier sektors makt dellen, og trekke frem at den er mer eektiv enn debatten om frontfaget og kravet om mer lønn for hennes forbund har konkludert med at «medlems- i LO» streik, slik man ser ofte ellers i Europa, sier Takvam. lenger utdanning, og den stadig økende dieran- massen er delt. Ikke alle er røde», og at derfor er Samtidig vil den økende makten til oentlig sen mellom lønnsveksten i oljenæringen, konkur- «korrupt at LO gir til AP». Magnus Takvam, sektor og det økende kravet fra de høyskoleutdan- ranseutsatt industri og den oentlige sektoren. LO-støtten antas å utgjøre vel en fjerdedel av politisk kommen- nede LO-medlemmene om å få uttelling i lønn Om ikke den nye ledelsen tar tak i disse spørs- Aps valgkampbudsjett i år, beregner Dagsavisen. tator NRK for utdanningen, kanskje på bekostning av andre målene i løpet av de neste re årene, kan kongres- På toppen av LOs støtte kommer dessuten pen- grupper, gjøre det vanskelig å holde LO-skuta sam- sen i 2017 bli mye mer dramatisk enn årets tegner gestøtte fra enkeltforbund i LO. Fellesforbundet let i årene som kommer. å bli. har for eksempel vedtatt å støtte Ap-valgkampen En av mange konikter som er utsatt i årets med 1,6 millioner av sine egne kroner, mens SV får «mellomvalg,» er hvor LO skal lande på spørsmålet 240.000 kroner. Også Nærings- og Nytelsesmid- delarbeiderforbundet, Arbeidsmandsforbundet og Forbundet for ledelse og teknikk har bevilget pen- ger til Ap, og ennå gjenstår eventuelle nye kroner Venstresidens øyeblikk i LO fra LOs store Fagforbund til sommeren. Den politiske kommentatoren Aslak Bonde Nei til Israel og ja til boligregulering. av feriepenger under sykdom og LOOslo krever sier pengestøtten til Ap er den sak LO-kongressen LOs kongressdelegater ligger til venstre både for rett til dagpenger under permitteringer. behandler som betyr mest for årets valg, siden LOs ledelsen, Ap og LOs brede medlemsmasse. Andre krav er mer rendyrket politiske. EØS-saken ser ut til å være lagt død, blant annet på Det fører til at mange radikale forslag kommer Fellesforbundet har for eksempel foreslått grunn av verftsdommen i år, og Sp og SVs nølende høyt på agendaen. at «Norge tar et tydelig oentlig standpunkt løfte om ikke kjøre saken for hardt. Mange LO-grupperinger bruker vedrørende Marokkos okkupasjon av Vest- – Hvis LO droppet all partistøtte, ville høyre- LO-kongressen til fremme sine hjertesaker. Sahara,» mens LO Telemark vil at LO skal si at siden, og ikke minst Venstre, ha mistet et viktig I år er det sendt inn over 1800 forslag fra forbund «Krisa har sin bakgrunn i den kapitalistiske argument mot Ap-LO samrøre. Samtidig ville og organisasjonsledd, som er bearbeidet av produksjonsmåten.» Skolenes Landsforbund Arbeiderpartiet ha mistet muskler i valgkampen, LO-sekretariatet. Blant dem er en rekke forslag (SL) vil at Oljefondet må ut av Israel, LO Rogaland sier Bonde. Men i likhet med mange som følger som handler om tradisjonelle fagforeningssaker. foreslår Tobin-skatt og LO Oslo krever at «store debatten, tror han ikke partistøtten er i fare. for eksempel et forslag fra LO Finnmark om deler av boligmarkedet må reguleres av det Selv Fellesorganisasjonen, som foreslår å å dele ere LO-penger på lokalt plan, mens oentlige og ikke av markedskreene,» mens droppe støtten, tror den vedtas: – Vi ønsker av LO Nordland vil ha ere arbeidsplasser i LO Buskerud vil ha en «streng, men rettferdig prinsipp en fri og uavhengig fagbevegelse og er distriktene. Norsk Sjømannsforbund vil at det asylpolitikk.» kritisk til det formaliserte faglig-politiske samarbei- stilles krav om lærlingplasser og kadettplasser Fagforbundet har foreslått at «arbeid til alle» det med Ap, men det er dessverre realpolitisk ikke i forbindelse med anbudsutlysning i ferge- og også må bety asylsøkere som venter på vedtak sannsynlig at vi får gjennomslag for denne linja, og hurtigbåtsambandet, mens EL & IT Forbundet om utkastelse etter et avslag på asyl og også for vi vil derfor ikke bruke mye taletid på dette, sier mener at opplæring i praktiske fag må styrkes i andre papirløse. leder av Fellesorganisasjonen, Mimmi Kvisvik. grunnskolen. LO Buskerud vil ha full opptjening Hennes organisasjon vil heller fremme viktigere 30 Agenda Nr. 17 fredag 3. mai 2013 Ukeavisen Ledelse Fremtidens helsevesen

Velferd 2.0 Sykehjemkrise, sykehuskaos, ungdomsledighet og eldrebølge. Hvor lenge kan Norge fort- sette å smykke seg med tittelen «verdens beste land?» Og hvordan skal vi klare å holde oss på toppen, når produktiviteten synker og antallet som jobber relativt sett blir færre? Agenda Mandag Morgen vil gjennom en serie artikler frem mot stortingsvalget sette søke- lys på fremtidens velferdssamfunn– identisere utfordringene og diskutere løsningene. Hvor mener DU skoen trykker? Og hvilken medisin bør i så fall foreskrives?Tips oss gjerne! Send epost til: [email protected] eller bidra i debatten på vår blogg og våre nettsider www.madagmorgen.no Nettskyen kan løse e-helse- problemer Fremtidens omsorg skal bli teknologisk. Det skal fantasien som setter grenser for hva som regis- vedtas felles standarder, og kommunene skal treres, og for hvilke velferdsteknologier som kan være pådriver for innkjøp. Den internasjonalt kobles til. Hvem som har hatt tilgang til dataene kan logges, det kan også antallet falske alarmer, og anerkjente eksperten på helseteknologi, Enrico når hjelpepleieren var innom, eller ikke innom. En datastyrt helse- og omsorgssektor har vært Coiera, advarer mot strategien. Standardisering helsepolitikernes drøm siden harddiskens barn- dom. Likevel har drømmen aldri blitt realisert. går for tregt og skaper o e nye problemer. Dagens underskog av IT-systemer kommunise- rer for dårlig sammen. Overføring av henvisnin- Slipp omsorgen løs i nettskyen, er hans råd. ger og epikriser fungerer ikke. Pasientjournalen i systemet til Visma og Telenor er koblet opp til halvparten av kommunene, men ikke til spesialist- helsetjenesten. E-resept brukes av fastleger og Av Joakim Birkeli Jacobsen ett år vist interesserte kommuner og andre kunder apoteker med hell, men heller ikke dette syste- [email protected] hvordan sensorer og alarmer kan kobles opp til en met kommuniserer med sykehusene. For å unngå digital plattformsom ittig registrerer når pasien- utvikling av systemer som ikke kommuniserer et er mange som ønsker å posisjo- ten faller, eller opplever et illebennende, slik at jobbes det med koordinering. nere seg i det voksende markedet for hele teamet av pleiepersonell umiddelbart kan se – Det viktigste er å få på plass journalen, som velferdsteknologi. Visma og Telenors hva som er skjedd på sine skjermer. blir hjertet i systemet. Vi må avgjøre hvilke data prosjekt «Bo lenger hjemme» har i over I et integrert e-helsesystem er det egentlig bare som skal med, og hvilke som ikke skal være med D i journalen, sier i IKT-Norge. Fredrik Syversen Han bruker videokonferanse som eksempel. – Vi ser at bruk av videokonferanser blir mer og mer brukt i helsesektoren, det er bra. Men vi må bli enige om hvor video skal lagres, hvem som eier Velferdsteknologi den og hvordan video skal knyttes til journalen. Da blir dette også et kostnadsspørsmål som bør Regjeringens satsing på velferdsteknologi sentrene for omsorgsforskning får et ansvar «Spør ikke avklares, sier han. inneholder følgendehovedpunkter: som dokumentasjonsenhet for innovasjon, hvilke data med følgeforskning og formidling. Innovativ vranglære ●● Etablering av standarder for velferdsteknologi. som bør Standarder skal bidra til at brukere kan motta ●● Utvikling av gode modeller for innføring og Enrico Coiera, direktør ved Australian Institute of de samme velferdsteknologiske løsninger på bruk av velferdsteknologi. Blant annet skal være en del Health Innovation ved universitetet i New South tvers av virksomheter og enheter. InnoMed, som er et kompetansenettverk for av helse- Wales (UNSW), er opptatt av hvordan vi best kan innovasjon i helsesektoren, bygges ut. innføre moderne velferdsteknologi i dagens kom- ●● Utvikling og utprøving av velferdsteknologiske systemet, plekse helsevesen. løsninger. Det skal først utvikles trygghetspak- ●● Kompetanseheving på innføring og bruk av spør heller Under innlegget sitt på konferansen Quality & ker, med selvutløsende alarm, fallsensor, røyk- velferdsteknologi. Det skal blant annet skje Safety in Healthcare 2013 i London i forrige uke detektor, elektronisk døråpner, mobiltelefon og gjennom opplæringsprogrammet «Velferds- hvilke man la Coiera frem det han mener er seks vranglære- sporingsløsning. teknologiens ABC» og ved å øke kunnskapen kan klare seg setninger om e-helse som er utbredt blant helse- om velferdsteknologi i utdanningene. ●● Kunnskapsgenerering og spredning av innovatører. uten» 1: «E-helse kan enkelt løse problemene i hel- velferdsteknologiske løsninger. De regionale KILDE: STORTINGSMELDING 29 (2012 2013) «MORGENDAGENS OMSORG», NOU 2011:11 INNOVASJON I OMSORG OG HELSEDIREKTORATET Enrico Coiera, sevesenet». Sannheten er at teknologien er van- UNSW skelig å innføre, som ofte fører til nye problemer. Ukeavisen Ledelse fredag 3. mai 2013 Nr. 17 Agenda 31

stortingsmelding «Morgendagens omsorg» for to uker siden (se Agenda nr. 15, 2013). Coiera tror ikke strategien med å starte med innføring av felles standarder er veien å gå. – Dette er helt galt. Moderne systemer kan ikke bygges ut lineært, sier han, og viser til det han kal- ler den «hellige pyramiden for utsatt tilfredstil- lelse» som myndigheter verden over tar i bruk når de skal innføre e-helse (se gur). I pyramidens før- ste trinn skal man få på plass felles standarder, før man etter hvert utvikler applikasjoner og løsninger som kan brukes til helsefremmende formål. – Det er ingen vits å utsette utviklingen til visse byggeklosser er på plass. Vår erfaring med skyt- jenester har vist at velferdsteknologi kan få en positiv e ekt selv om leddene bygges ut parallelt, og ikke trinnvis, som tar mye lenger tid, sier han.

Gamle løsninger må skrotes Et annet problem er endringsvegringen i helse- vesenet. Coiera tar i bruk det biologiske uttrykket «apoptose» for å beskrive problemet. Apoptose er når cellene aktivt dør for å la resten av organismen vokse videre, som når rumpetrollet mister halen. – I alle tilfellene av helseteknologiske løsninger vi har undersøkt, ser vi en tendens til at de allerede innførte systemene får bli. Det ses på som et nød- vendig onde for ikke å gjøre overgangen for brå, eller for ikke å skape for mange mektige ender på sykehusene, sier han. Tendensen til å gjøre ting på gamlemåten, selv når nye metoder beviselig er bedre, går igjen i de este helsesystemer på grunn av kompleksiteten i systemene, ifølge Coiera. Han tror forenkling er den eneste løsningen. – Spør ikke hvilke data som bør være en del av helsesystemet, spør heller hvilke man kan klare seg uten, sier han. Et sentralt spørsmål, og en evig brems på den teknologiske utviklingen innen e-helse er, og har vært, kravet til personvern. Risiko for at uvedkom- mende kan få tilgang til pasientopplysninger gjør at det tar tid å innføre nye, digitale løsninger. Coi- 2: «E-helse vil styrke kvaliteten på helse- Helsepolitikerne sumers e-health alliance, en lobbygruppe som era mener denne frykten for et svekket personvern tjenestene.» Sannheten er at systemer som har drømmer om en samarbeider med både den australske legefore- ikke nnes hos morgendagens pasienter. Hold- svak design kan gjøre mer skade enn nytte. datastyrt helse- og ningen og foreningen for medisinsk programvare i ningen til privatliv vil bli sett på som gammeldags omsorgssektor, men 3: «E-helse må implementeres trinnvist, eller IT-systemer som ikke Australia, uttalte til avisen e Australian at inter- blant fremtidige generasjoner, mener Coiera. Som lineært». Sannheten er skytjenester gjør det mulig snakker sammen nasjonale e-helseprosjekter i stor grad har mislyk- eksempel viser han til nettsiden «Patients like me» å implementere teknologiens byggesteiner paral- stikker kjepper i hjulene kets fordi fokuset på medisinsk og designmessig der pasienter møtes åpent med navn, bilde og lelt, og raskere. for at drømmen skal bli utforming har gått på bekostning av behovet for å diagnose, og diskuterer sykdommen sin. 4: «Min medisinske informasjon skal ikke ses en realitet. få på plass en metode for å overføre data mellom – Holdningen er ikke lenger at privatlivet må av andre enn meg og legen min». Sannheten er at forskjellige datasystemer. vernes for enhver pris. Stadig ere sier: «Jeg deler holdningen til privatliv endres av sosiale medier, Helseminister Jonas Gahr Støre påpekte at informasjonen om jeg har noe å tjene på det.» også for medisinske data og særlig blant yngre. det er viktig å få på plass standardiserte løsninger Sammen med andre forskere og medisinsk 5: «E-helse handler bare om data, og jour- for velferdsteknologi da han la frem regjeringens ekspertise på UNSW har Coiera utviklet en egen nalen er viktig». Sannheten er at det er helsetje- nettside som samler en rekke forskjellige data på 742 nestene som driver behovet for data, og ikke data Ikke sånn , please... forsøkspasienter som har meldt seg frivillig til pro- som skaper behov for helsetjenester. sjektet «Healthy.me» – en nettbank for medisinsk 6: «Det gamle må vernes». Sannheten er at De vanlige trinnene ved nasjonal innføring av e-helse. data der pasientene kan overvåke egen helse.For- kompleksiteten i helsevesenet gjør det nødvendig skerne ble svært overrasket over hvor åpne voksne å kaste ut det gamle og gjøre plass for det nye. mennesker var på nettet. Særlig bevisstheten rundt – I konsulentrapporter og fancy magasiner ser egen helse så ut til å endres, og deltakerne i pro- man ofte artikler om hvordan teknologien skal 4: Innføring av sjektet handlet raskere i forhold til helserelaterte komme inn på sykehjemmet og gjøre alt bedre, problemer enn hva som er vanlig «i virkeligheten». tryggere og mer bærekraftig. Dette er en utdatert beslutningssystemer Så langt har prosjektet ført til en dobling av versjon av teknologiens rolle. Sannheten er at antallet deltagere som har bedt om inuensa- e-helse er en god teknologi, men som alle teknolo- vaksine (fra 4,9 prosent til 11,6 prosent), og antall gier er den vanskelig å innføre, sier Enrico Coiera. 3: Innføring av besøk til fastlegen har økt med 64 prosent (fra 17,9 kliniske applikasjoner prosent til 29,5 prosent). Mange sliter med e-helsa Mental helse ble også undersøkt. Antallet som Han viser til blant annet til eksempler i Canada og søkte hjelp til å mestre psykiske plager økte fra Australia der nasjonale satsinger på velferdstekno- 32 prosent til 54 prosent. Prosjektet viste at folk logi førte til store skandaler. I 2009 leverte Auditor 2: Innføring av felles med svært alvorlige depresjoner har lettere for å General i Canada – tilsvarende den norske Riks- elektroniske pasientjournaler si ifra om selvmordstanker over nettet, og minst revisjonen – en svært negativ rapport om mangel- ett selvmord er antagelig forhindret på grunn av full styring og overforbuk av eksterne konsulenter i rask inngripen fra helsepersonell etter at en av den o entlige satsingen på e-helse. I rapporten ble deltagerne skrev om tankene sine på nettsiden. det anslått at minst en milliard canadiske dollar, Flere områder vil bli undersøkt fremover, for- rundt 5,8 milliarder kroner, var gått med på ren 1: Innføring av felles standarder teller Coiera. For tiden testes astmapasienter og sløsing. E-helseprosjektet hadde 30 ansatte, men pasienter med brystkreft på hvordan de kan gis antallet tilknyttede konsulenter var over 300, og bedre behandling gjennom systemet. ere av konsulentene overfakturerte for oppdrag «Den hellige e-helse-pyramiden». Nasjonal innføring av e-helse Poenget er at deling av erfaringer og tett kom- som aldri gikk ut på anbud. I 2012 skjedde noe startet som regel med innføring av felles standarder før man til slutt munikasjon med både helsepersonell og andre lignende i Australia, der det kom frem at minst 2 kan utvikle gode beslutningsverktøy for medisinsk personell. Denne med lignende helseutfordringer som en selv, milliarder australske dollar, rundt 12 milliarder tilnærmingen er gammeldags og fører til for treg innføring, ifølge driver frem handling og forebygging, og på den kroner, hadde gått med til utvikling av fullstendig Enrico Coiera ved senter for helseinnovasjon på UNSW. KILDE: ENRICO COIERA måten også raskere behandling og bedre helse utdaterte e-helseprosjekter de siste ti årene. Con- for den enkelte. 32 Agenda Nr. 17 fredag 3. mai 2013 Ukeavisen Ledelse Vår globale verden EU på skattejakt EU trenger penger. Skattene øker før første gang siden nanskrisen og jakten på EU-borgernes skjulte formuer skjerpes. Europas rikinger skal ha nærmere 6000 milliarder kroner på kontoer bare i Sveits. Sentrale politikere og kjendiser fra sport og showbiss blir nå avslørt for skattesnusk eller de står frem som angrende syndere.

Av Dag Yngland parti. Han beklaget og måtte betale en klekkelig [email protected] kausjon for å kunne følge laget sitt på hjemmebane mot Barcelona forrige uke. Sjokket satt likevel dypt. U omstridte sparepolitikk og den euro- I Frankrike detonerte en lignende skandale i peiske sentralbankens rentekutt har ikke april da ere av president Francois Hollandes nær- gitt det økonomiske løftet EU-landene meste medarbeidere ble avslørt med hemmelige håpet på. Nå vil EU-lederne på skattejakt konti i skatteparadiser. Hollande gikk i fjor til valg Uli Hoeness, president og legende i FC Bayern Munchen, har stor suksess på fotballbanen, men sliter moralsk etter avsløringer om skjulte formuer i skatteparadis. Efor å komme ut av den økonomiske krisen. på kampen mot skattesnusk og svarte konti, men EUs årlige skatterapport ble lagt frem denne skandalen rundt hans budsjettminister Jerome uken. Den viser at skattenivået i EU øker igjen for Cahuzac har nå bidratt til at Hollands oppslutning digheten, som nå er på over 20 prosent i land som første gang etter at nanskrisen rammet i 2008 (se er sunket til et historisk lavmål selv for franske pre- Spania og Hellas. Frykten for ytterligere forverring gur 1). sidenter – 22 prosent. Skandalen har utløst ny og demper nå veksten i hele EU. Men det er ikke bare statistiske skattenyheter styrket mistro til den styrende eliten. Flere rentekutt fra den europeiske sentralban- som preger Europa om dagen. ken har sendt styringsrenten ned under en prosent, Forleden slo en helt annen type skattesak ned Satser på skatt men de billige kredittene kommer i mange land som en bombe i et Tyskland i fotballfeber. Bayern- Bank- og gjeldskrisen i eurolandene har satt kraftige ikke videre ut til småbedriftene. Bankene skyr risiko München-bossen Uli Hoeness skulle ha meldt seg spor etter seg i europeisk økonomi, og fortsatt øker og konsekvensen er at de dermed sender bedriftene for myndighetene og tilstått at han hadde hadde statsgjelden i mange EU-land (se gur 2). Krise- ut i konkurs. Økonomien er inne i en ond sirkel. hemmelige konti i Sveits. Nyheten lagde mer bøl- landenes manglende tillit i nansmarkedene har – De to store problemene i EUs økonomi akkurat ger enn de tyske topplagene Bayern og Dortmunds imidlertid gjort det dyrt for regjeringene å låne pen- nå er at rentekuttene ikke blir gitt videre til bedrif- prestasjoner i Champions League. Uli Hoeness er et ger. Så dyrt at landene måtte iverksette omfattende tene og veksten bremses. Utenlandske investorer stort forbilde for mange tyskere og har gode kontak- sparetiltak for å gjøre seg mer kredittverdige. Men skyr samtidig europeiske statsobligasjoner og lan- ter i kansler Angela Merkels kristeligdemokratiske sparingen har også bidratt til den høye arbeidsle- dene får ikke nansiert oentlige tiltak mot ledighe- ten. Derfor øker statene skattene for å få mer hand- lekraft, sier Marcel Fratzscher, president ved det På desperat jakt etter mer penger i kassa Figur 1 anerkjente, tyske økonomiinstituttet DIW i Berlin. Skattenivået i EU øker da også for første gang Totale skatteinntekter i prosent av BNP. i EU totalt (EU27) og i eurolandene (EU17). etter at nanskrisen rammet i 2008. Inntektsskatt, 41 moms og avgifter på konsum og energi øker, mens bedriftsbeskatningen – som de seneste årene er blitt kraftig redusert i de este land – ater ut, viser EUs årlige skatterapport som kom denne uken (se gur 3). Det er også tegn til at skatteinntektene blir EU-17 bedre, men helst i de landene som går godt fra før, 40 som Tyskland. Fortsatt varierer det totale, samlede skattenivået enormt mellom medlemslandene – fra Danmark med 47,5 prosent og Sverige med 44,5 prosent til Litauen og Bulgaria med 26 prosent. Den gjennom- EU-27 snittlige skattebyrden i EU lå i 2011 på 38,8 prosent. 39 De rikeste landene har også den høyeste inn- tektsskatten. Sverige topper listen med 56 prosent foran Spania og Nederland med 52 prosent, mens Litauen har 15 prosent og Bulgaria ligger lavest med 10 prosent. Momsen er den avgiften regjeringene raskest 38 griper til for å bedre budsjettene. 17 av EUs 27 2000 2005 2010 medlemsland har økt momsen siden nanskrisen EU har økt skatteinntektene fra rundt 4300 milliarder euro i 2009 til ca 4600 milliarder i 2011, begynte i 2008. Her ligger Ungarn høyest med 27 og skattetrykket er økende. Etter en kra ig nedgang i skattene etter nanskrisen i 2008, er prosent, etter en økning på sju prosent de siste årene. skatteinntektene nå på vei oppover i de aller este EU-landene. Kriseland som Hellas, Spania og Portugal har alle økt KILDE: EUKOMMISJONEN, «TAXATION TRENDS REPORT 2013» momsen med 3-4 prosent. Lavest ligger Luxembourg med moms på 15 prosent. Gjennomsnitt for hele Ukeavisen Ledelse fredag 3. mai 2013 Nr. 17 Agenda 33

FOTO: NTB SCANPIX Ser ikke pipa for bare gjeld Figur 2

Andel statsgjeld i ulike EU-land. I prosent av BNP.

200 %

Hellas 150 %

Hellas Italia Portugal Italia Irland

100 % Frankrike Portugal Storbritannia Frankrike Spania Tyskland Tyskland Storbritannia Irland Spania 50 %

0 % 2009 2010 2011 2012

66 prosent gjeld i forhold til BNP er «regelen» i EU etter Lisboatraktaten. Svært mange land er milevis unna å klare det. De este landene som har slitt med høy statsgjeld, sliter ennå, selv om Hellas har klart å redusere gjelden sin noe. KILDE: EUROSTAT, APRIL 2013

Slutt på skattelette for bedri ene? Figur 3

Gjennomsnittlig bedri sbeskatning i EU. Næringslivet totalt og ikke-nansiellsektor spesielt.

36 %

32 %

Uli Hoeness, president og legende i FC Bayern Munchen, har stor suksess på fotballbanen, men sliter moralsk etter avsløringer om skjulte formuer i skatteparadis.

28 % EU er på 21,3 prosent. Momsen gir raske inntekter, men kritikerne mener at den i for stor grad rammer Næringslivet totalt de fattigste, som har en forholdsvis større del av sine konsumutgifter til mat og energi. 24 %

Ta fra de rike Ikke- nansiell sektor At innstramningene rammer de som har minst fra før i såpass stor grad, har fått stadig ere regjeringer til å se mer i retning av mer vekstvennlige skatte- 20 % 1995 2000 2005 2010 former – som eiendomsskatt, miljøavgifter og skatt på nanstransaksjoner. Men forsøk på å innføre Etter mange år med lettelser i bedrisbeskatningen, har denne nå atet ut i både EU totalt og i eiendomsskatt kan slå hardt tilbake på politikerne. eurolandene . KILDE: EUKOMMISJONEN, «TAXATION TRENDS REPORT 2013» I Italia var den nye eiendomsskaten til eks-statsmi- nister Mario Monti en viktig grunn til at han måtte gå som statsminister etter valget tidligere i år. Luxembourg har allerede tatt de første forsiktige fra USA, Asia og Europa og hatt ledende posisjoner I jakten på nye skatteinntekter setter EUs med- skritt vekk fra sin status som skatteoase. Landet har i både Verdensbanken og Den europeiske sentral- lemsland nå et skarpere søkelys på EU-borgernes lovet å informere andre EU-land om deres borgeres banken ESB. svarte konti i Sveits og i ulike skatteparadis. bankaktiviteter i Luxembourg. Finansminister Luc – Det snakkes mye om eurokrise, men det stør- Ifølge en undersøkelse fra rådgivningsselskapet Frieden har sågar antydet at også internasjonale ste problemet vi har er en annen krise. Euroen er ZEB forvalter sveitsiske banker 2,3 billioner euro selskap som er registrert i landet kan bli omfattet stabil mot in asjon og andre valutaer. Man kan for utenlandske kunder. 660 milliarder euro eller av informasjonsplikten. si at euroen ga dagens kriseland for gode tider nærmere 5000 milliarder kroner kommer fra EU- det siste tiåret, og dermed forsterket eiendoms borgere – hovedsaklig fra Tyskland, Frankrike, Stor- De rike er de andre og gjeldskrisen. Men hovedproblemet i Europa britannia og Italia. Ifølge ZEB kan den intensiverte Men hvem er egentlig de rike i Europa? En under- i er at det skjer alt for lite nyskapning i vår del av skattejakten i EU føre til at europeiske sparere velger søkelse fra EU-kommisjonen som kom i april ga et verden i forhold til USA og de nye vekstøkonomi- å ytte så mye som 100 milliarder euro (770 milli- overraskende resultat. Når nettoformuen (spare- ene. I stedet for å krangle om hvem som er rikest, arder kroner) fra alperepublikken de neste årene. konti, livsforsikring og eiendom) målt per innbyg- burde vi utarbeide en visjon for hvordan Europa Men om pengene går tilbake til hjemlandet eller til ger ble lagt til grunn, var kriselandene Italia, Spania kan få ny vekst, og dermed også ny velstand, sier utenomeuropeiske skattehavner er uklart. og Frankrike rikere enn såkalte sterke euroland som Fratscher. EUs egne skattehull er under kraftig press som Tyskland, Nederland og Finland. Men Europa mangler gründere. Bare 11 følge av Kypros-krisen. Etter at kypriotene måtte gi Målingen har feilkilder både i overvurderte prosent av europeiske borgere har startet egen etter for de andre EU-landenes krav, og la skatte- «Hoved- boligpriser (Spania) og mindre selveiere av eien- bedrift. Men 45 prosent sier i meningsmålinger øyas utenlandske investorer ta en solid del av støy- problemet i dom (Tyskland) og at den ble gjennomført i perio- at de gjerne vil være sin egen herre. I USA ønsker ten for euro-hjelpepakken i april, er presset økt på Europa i er den 2008-2010 – før nanskrisen slo ut for alvor i 55 prosent av befolkningen å være gründere og å tørke ut også andre europeiske skatteoaser som disse landene. langt ere klarer det «over there» enn i Euorpa. Luxembourg og Malta. at det skjer Undersøkelsen vakte stor oppsikt og utløste på Ifølge EU-kommisjonens rundspørringer er de De tre minste eurostatene ble nylig kåret til EUs alt for lite ny en debatt om hvilke land som bør betale for største hindrene for europeiske gründere ikke rikeste land, målt i formue per innbygger. En plas- hvem i eurosamarbeidet. Nasjonale sammenlig- penger eller ideer, men barrierer i form av regler, sering som ikke minst skyldes landenes banker som nyskapning ninger ser fortsatt ut til å være en besettelse i gamle handelshindringer eller kulturelle faktorer. i mange år har år har levd godt av å skjule penger i vår del av Europa. Men med slunkne statskasser og økende for andre EU-stater. Men de store EU-landene, som – Det virkelige problemet i Europa er et annet. køer av ledige ungdommer, ser ikke fremtiden er de som lider mest under skatte ukten, vil ikke verden» Ikke hva vi har, men hva vi skaper. Eller rettere sagt så lys ut. Økt skatt er en start, men den virke- lenger akseptere denne skatte ørtingen og setter Marcel Fratzscher, – ikke skaper, mener Marcel Fratzscher ved DIW i lige veien er å skape nye verdier, mener Marcel nå skattestatene under et hardt press. tenketanken DIW Berlin. Han har lang internasjonal økonomerfaring Fratzscher. 34 Agenda Nr. 17 fredag 3. mai 2013 Ukeavisen Ledelse Etterretninger

Nyheter, smådrypp og nye tanker fra verden omkring oss.

Italias nye statsminister Enrico Letta. Skeptisk håp til ny regjering

Italias nye venstre-høyre-regjering, som ble Berlusconi vil nok forsøke å trekke i så mange tatt i ed søndag, er yngre enn tidligere regjerin- tråder han kan fra kulissene. Heller ikke pro- ger i støvellandet, har ere kvinner og innehol- testbevegelsen Fem stjerner, med klovnen og der en blanding av teknokrater og politikere. komikeren Beppe Grillo i spissen er repre- Det er en lovende start, skriver europeiske sentert i regjeringen. Grillo & co kk over 20 kommentatorer. Men de understreker at den prosent av stemmene ved valget, og er et tegn ferske regjeringen står overfor et enormt press, på den enorme mistilliten italienske politikere og at den må levere resultater raskt. fra venstre til høyre har blant innbyggerne. Mer enn to måneder etter parlamentsvalget, Valget av Letta som statsminister kom ende- har Italia fått en ny regjering. Den represente- lig i stand etter at den 87 år gamle presiden- rer en maktbalanse mellom sentrum-venstre ten – Giorgio Napolitano – som parlamentet og sentrum-høyre, og inkluderer sju kvinner nærmest bønnfalt om å bli sittende – skjelte – ny italiensk rekord. Dessuten har regjeringen ut sitt parlament for sin «uansvarlighet» og også en minister av afrikansk opprinnelse, og «udugelighet.» den er i gjennomsnitt betydelig mye yngre enn Selv om den brede koalisjonen består av tidligere italienske regjeringer. ere nye fjes, er det mange som tviler på at det Italias nye statsminister Enrico Letta i det ikke er nok til å forandre Italia. «Det er som å sentrum-venstre demokratiske partiet (PD) vente på Jimi Hendrix under Woodstock-festi- trenger imidlertid å innkassere politiske sukses- valen i 1967, og så kommer Engelbert Hum- ser i de kommende månedene. Han trenger å perdinck ut på scenen», skriver en av Italias tilfredsstille velgere som er frustrerte av øko- mest kjente bloggere. nomisk stagnasjon og nedskjæringer, samtidig Politiske kommentatorer i resten av Europa som han må møte kravene fra investorer og fra mener den nye regjeringen er et skritt i riktig Brussel om smertefulle strukturelle reformer. I retning for Italia, og øyner et håp, men et tillegg skal han altså forsøke å holde de rivalise- skeptisk sådant. Om regjeringen klarer å bli rende partiene i koalisjonen rimelig fornøyde. sittende i hele valgperioden på fem år, mener Sivio Berlusconi er ikke er med i regjerin- de este er heller tvilsomt. REFERANSE: DER SPIEGEL gen, men hans Frihetspart (PDL) er det - og

Skatten På sjarmo ensiv opp i røyk? For seks måneder siden bestemte de amerikanske i Afrika statene Colorado og Washington at cannabis skulle gjøres lovlig. Nå er problemet hvordan cannabis skal skattelegges. Ifølge Denver Post så vil ikke skattleg- Kina har forpliktet seg til å gi milliarder i bistand til – Det er 54 ging av cannabis nå målet på 40 millioner dollar Afrika som en del av årelang sjarmoffensiv - og nye land i Afrika. inn i statskassen. En studie viser at den andelen av analyser viser at kineserne er opptatt av langt mer Kina er inne i cannabisen skattemyndighetene får kloa i, ikke en enn naturressurser. de fleste av dem – gang dekker kostnadene ved legalisering. REFERANSE: DENVER POST Amerikanske forskere har gjennomgått data- bortsett fra de få som baser og annen tilgjengelig informasjon omkring har diplomatiske kinesiske bistandsprosjekter i Afrika. Kineserne selv forbindelser med er svært tilbakeholdende med å gi helhetlig informa- Taiwan. Det er naivt sjon om sine engasjement. Forskernes analyser å tro at Kina har en avslører at den kinesiske regjeringen har støttet felles agenda overfor 1.700 ulike prosjekter på det afrikanske kontinentet alle de 54 landene, sier profes- siden 2000. Landets økonomiske forpliktelser er sor Stephen Chan ved Universi- betydelig større enn tidligere estimater har vist – 75 tetet for Orientalske og afrikanske milliarder dollar ifølge forskerne. Til sammenlig- studier i London. De fleste land gir ning har USA investert 90 milliarder dollar i Afrika i bistand og investerer i fattige land av ulike grunner. samme periode. Så også med Kina. En overraskelse for forskerne var å oppdage hvor Men på et område vil kineserne slite med sin mange ulike prosjekter kineserne involverer seg i. afrikanske sjarmoffensiv, mener forskerne. Kina er Gruvedrift og utvinning av naturressurser utgjør dårlige på såkalt «soft power». Landet er lukket og gir en mindre andel av totalen enn man gjerne får lite informasjon. Deres kultur og politiske styrings- inntrykk av når man leser om «Kina i Afrika», heter modell fremstår ikke som et forbilde for andre det. Logistikk, varehandel, infrastruktur, energi og land, og akkurat den posisjonen kan ikke kjøpes for ikke minst og fornybare energiprosjekter noen av penger, mener forskerne. REFERANSE: THE GUARDIAN stikkordene for Kinas afrikanske eventyr.

Varmere Nye røykevaner Tobakksindustrien har et stort problem: Folk røyker mindre enn før. enn antatt Dette skyldes endrede røykevaner over hele verden, der srælig stadig Jordens kjerne er 1000 grader varmere enn det forskerne hittil færre yngre røyker. har trodd. Jordens kjerne er under testing i et felleseuropeisk Men også e-sigaretten er en trussel mot de store tobakkselskapene. laboratorium målt til å være 6000 grader, altså like varmt som Selv om de fortsatt utgjør en liten andel av de røykende, beregnet til én på solas overflate. Dette er viktig fordi det forklarer styrken på prosent i 2013, tilsvarer dette 1,5 milliarder sigaretter, ifølge Businessinsider. magnetfeltene på jorda. I fjor tilsvarte e-sigg-forbruket 600 millioner sigaretter. REFERANSE: HUFFINGTON POST. REFERANSE: BUSINESSINSIDER Ukeavisen Ledelse fredag 3. mai 2013 Nr. 17 Agenda 35 På agendaen

Knut Petter Rønne er redaktør i Ukeavisen Ledelse / Mandag Morgen Danske EU-regler strenger enn i resten av EU Nå skjerpes Danmarks næringsliv lider av at politikere og embetsverk er mer opptatt av å være populære i Brussel enn i å sikre dansk konkurranseevne, hevder ere av Danmarks største næringslivsorganisasjoner. Reglene i EU er altfor ofte overtolket når myndighetene skal implementere dem til dansk lov. Og selv om det er umulig å nettopp nne ut hva denne «overtolkningen» koster landets bedrifter, sier greiene organisasjonene at det i hvert fall handler omtitalls milliarder i året. Vurderingen er basert på en rekke eksempler på implementering av EU-regler og -loverde siste Etter Arbeiderpartiets landsmøte og 1. årene. For eksempel mener bransjeorganisasjonen for landbruket at de danske myndighetenes strenge tolkning av EU nitratdirektiv alene koster danske bønder 3.3 milliarder kroner mer i året enn mai-feiring raser norsk politikk videre om man hadde tolket direktivet som de gjør i Tyskland. med LO-kongress og landsmøte i Høyre Et annet eksempel er at danske selskaper betaler åtte milliarder dollar mer per år i avgifter på denne helgen. Retorikken skjerpes, tonen elektrisitet og drivsto enn hvis skattesatsene hadde vært som gjennomsnittet i EU, ifølge bransjeor- ganisasjonen Dansk Industri. blir tø ere – snart er det valg. Men for Landbruks- og matdepartementet peker i et notat til Finansdepartemen- Arbeiderpartiet kan det være for sent. De tet på åtte direktiver som de mener at danske myndigheter har tolket strengere enn andre EU-land. Dansk Industri trek- har talt med «Høyre light»-tunge for lenge. ker frem hele tolv andre direktiver som angivelig går spesielt hardt utover konkurranseevnen til danske selskaper fordi sosialdemokrater i både England, staten har høyere krav enn sine kolleger i unionen. Av Knut Petter Tyskland, Sverige og Danmark. Og Rønne her hjemme kan vel verken Aps Sinne Backs Conan i Dansk Industri kaller tolkningene et knut.petter.ronne@ alvorlig problem i en tid da danske bedrifters produktivitet og mandagmorgen.no innvandringspolitikk, oljepolitikk konkurranseevne blir erodert: eller generelle økonomiske politikk – Når danske bedrifter har forskjellig eller strengere vilkår enn rofessor i lingvistikk anklages for å være særlig radikal. sine europeiske konkurrenter, er det klart at det er en George Lako vedUniver- Det er mulig Jens Stoltenbergs konkurransemessig ulempe. Den grunnleg- Psity of California, Berkeley, disipler har skjønt tegninga, når gende ideen om det indre marked er at det er en av verdens fremste eksper- de nå spiller ut poenget med at må være ett marked. Tanken er at danske ter på politisk kommunikasjon vi risikerer å få den mest høyre- bedrifter må ha et marked på 500 millioner og retorikk. Under en forelesning vridde regjeringen i Europa der- europeere, men nasjonale regelverk kan i København denne uken, hevdet som Høyre og Fremskrittspartiet bety at de i stedet bare har et marked på 5,5 han at amerikanske demokrater og vinner valget. millioner dansker. Og hver gang Danmark europeiske sosialdemokrater sliter Det har vært dårlig med pola- introduserer en bestemt regel eller tolker med å sette den politiske dagsor- risering i norsk politikk de siste EU-reglene forskjellig fra resten av EU, blir den fordi de misforstår hvordan årtiene. Den jevne velger har nok barrierene for danske selskapers adgang til den menneskelige hjernen funge- ikke følt på kroppen de store for- EUs markeder høyere, sier hun. rer. Lako s poeng er at sosialdemo- skjellene mellom Bondevik- og REFERANSE: MANDAG MORGEN DANMARK kratene i alt for lang tid har forsøkt Stolenberg-ledede regjeringer. å kapre velgere fra høyresiden ved Muligheten for en blå-blå regje- å bruke høyreretorikk og omfavne ring med kun Høyre og Frp kan Økende arabisk motstand mot Assad deler av den politikken høyresiden være den saken som skaper den vanligvis fremmer. Dette blir helt store forskjellen i årets valg. feil for velgerne, mener han. Ifølge I dag, under Høyres landsmøte, Andel i ulike land som svarer «ja» på spørsmålene. I prosent. Lako har de aller este mennesker holder Erna Solberg det som kal- ett sett av verdier som samsvarer les hennes viktigste tale noen- Tunisia Libanon med høyrepolitikk og ett sett som sinne. Der kommer hun sikkert Bør Syrias president Bashar al-Assad trekke seg nå? Jordan samsvarer med venstreorientert til å hevde – som professor Lako Egypt politikk. Eksponering for høyreo- – at Arbeiderpartiet har «stjålet» Tyrkia rientert retorikk skaper dermed Høyres politikk – og da i mangel Tunisia mer høyreorienterte velgere – og på egne løsninger, ifølge Solberg. Støtter du tø ere Libanon omvendt. Du hanker altså ikke inn Følelses- og verdiladede ord som internasjonale økonomiske Jordan sanksjoner mot Assads regime? Egypt dem som er på vei til høyre ved å gi «valgfrihet» og «verdighet» vil sik- Tyrkia dem litt høyreretorikk, du gir dem kert krydre talen. bare et ekstra pu . Samtidig gjør Frp så godt de Tunisia Høyresiden har for lengst har for å gire opp stemningen. Støtter du en arabisk- Libanon kan ledet intervensjon Jordan forstått at de må spille på følelser og De går rett i strupen på LO 1. mai, i Syria for å kaste Assad? Egypt ikke bare fornuft i sin politiske kom- og løfter Jens Stoltenberg og Roar Tyrkia munikasjon, mener Lako . Høy- Flåthen frem som sine viktigste Tunisia refolk er gjerne bedriftsøkonomer politiske ender. Ifølge seg selv, Støtter du en vestlig- Libanon som også har fått med seg noen er Frp det «ekte» arbeiderpartiet. ledet intervensjon Jordan kurs i markedsføring og reklame. Regjeringens eneste formål er å i Syria for å kaste Assad? Egypt Tyrkia Sosialdemokratene derimot – der «sørge for Jens Stoltenberg og Gro alle lederne har studert statsviten- Harlem Brundtlands rykte i utlan- 0 50 100 skap – skal kun forklare sine argu- det,» som nestleder Per Sandberg Flere internasjonale undersøkelser viser en økende støtte i opinionen i en rekke land til at det menter ut fra fornuft. Det klarer de så velformulert skrev i en kronikk internasjonale samfunnet kjører en tø ere linje overfor president Bashar al-Assads regime i ikke, mener altså Lako . Særlig ikke i Dagsavisen i går. Gro får fortsatt Syria. I USA sier 58 prosent at de er positive til opprettelsen av en yforbudssone over Syria. I når de i tillegg har adoptert mye av skylda, altså. Godt jobba, nå snak- Storbritannia sier 60 prosent det samme, mens 51 prosent i Frankrike støtter en FN-ledet militær høyresidens politikk de seneste ker vi følelser. intervensjon. I de arabiske landene ser vi at støtten til en militær intervensjon er mindre enn i de årene. Dette har vært et problem for Det spørs om strategene i Høyre vestlige landene, men også i arabiske land mener et solid ertall at Assad nå må gå av. er like glade for Frps aggressive KILDE: WORLD PUBLIC OPINION valgkamp kick-o . Selv om de «Eksponering nok skjerper tonen under helgens landsmøte, er Høyrefolk mer dan- for høyreori- net enn som så – og å bruke valg- entert retorikk kampen til krigføring med fagfo- reningene har ikke førsteprioritet kandidater fra det islandske Piratpartiet – inklu- skaper dermed i Høyres hus. sive partileder Birgitta Jónsdóttir – ble valgt inn i Uansett, det virker ikke som vi det islandske Allting denne uken. Islandske Pirata mer høyreori- får en skjønn og mild mai i poli- er det første piratpartiet i verden som får medlem- tisk forstand i år heller. Nå skjerpes mer valgt inn i et nasjonalt parlament. enterte velgere greiene. Politikerne tar professor REFERANSE: PIRATPARTIET.NO Lako på ordet – mindre fornuft 3 – og omvendt» og desto ere følelser. 36 Nr. 17 fredag 3. mai 2013 Ukeavisen Ledelse Synspunkt Skriv til Synspunkt Ukeforum Send en e-post til Skribenter: Tom Bolstad Econa, Anne-Kari Bratten Spekter, Arvid Hallén Norges Forskningsråd, [email protected] Stein Lier-Hansen Norsk Industri, Per Morten Ho IKT Norge, Vibeke H. Madsen Virke, Sigrun Vågeng KS

«fremdeles er det bedri er som driver med forskning og utvikling uten å være klar over at de kan få skattefra- drag for aktivi- tetene» Penger å spare: SkatteFUNN-ordningen gir bedri er som driver skattepliktig virksomhet i Norge, mulighet for skattefradrag på inntil 20 prosent av kostnadene til forsknings- og utviklingsprosjekter.

andre støtteordninger som bidrar knyttet til andre temaer og pro- til økt forskning og innovasjon i blemstillinger enn de tidligere norsk næringsliv. har gjort. Søknad nr 30.000 Bedriftene rapporterer om svært positive resultater. Mer Økende interesse enn åtte av ti rapporterer at målet Forskningsrådet merker en for prosjektet ble nådd. Syv av ti økende interesse for ordningen, mener prosjektet har gitt påvise- men fremdeles er det bedrifter lig økonomisk gevinst. I seks av ti som driver med forskning og til SkatteFUNN tilfeller har prosjektet gitt opphav utvikling uten å være klar over at til nye utviklingsprosjekt og like de kan få skattefradrag for aktivi- Mandag 22. april tikket SkatteFUNN-søknad nummer 30 000 inn mange mener de har forbedret tetene. Det mange bedrifter ikke til Forskningsrådet. I mer en ti år har norske bedrier benyttet tjenester eller produkter gjennom er klar over, er at de kan få støtte prosjektet. Nesten samtlige mener til å forbedre det som allerede n- SkatteFUNN for å sikre sin vekst og konkurranseevne. At det prosjektarbeidet har gitt kompe- nes på markedet. Mange er heller nå er mottatt 30 000 ideer til vekstfremmende forskning og tanseheving. ikke klar over at de kan få støtte til å anvende eksisterende kunn- utvikling vitner om initiativ og pågangsmot i næringslivet. Vil ha ere søkere skap på nye måter eller i andre Norsk næringsliv må utvikle seg sammenhenger enn det som er der til forsknings- eller utviklings- Øvre grense for kostnader til slik at det blir enda mer kunn- kjent. Av Arvid Hallén [email protected] prosjekter. Ordningen gjelder for egenutførte prosjekter som kan skapsintensivt. Det er gjennom SkatteFUNN-ordningen ble alle næringer og selskapsformer, inngå i fradragsgrunnlaget er 5,5 å bygge mer kunnskap inn i pro- etablert i 2002. Den gir bedrifter og det er bedriften selv som vel- millioner kroner per bedrift per sesser, produkter og forretnings- som driver skattepliktig virksom- ger tema for prosjektet. Bedriftene inntektsår. Hvis prosjektet utfø- modeller at de kan styrke sin het i Norge, mulighet for skat- e aller este bedriftene søker i forkant Forskningsrådet res i samarbeid med godkjente markedsposisjon og sikre vekst. tefradrag på inntil 20 prosent melder om at prosjektene om godkjenning av prosjektet forskningsinstitusjoner dobles Det er i dette bildet SkatteFUNN av kostnadene til forsknings- og D når målet, og at Skatte- og Forskningsrådet samarbeider den øvre grensen til 11 millioner er en viktig ordning og det er dette utviklingsprosjekter. Både indus- FUNN bidrar til å skape positive med Innovasjon Norge i forvalt- kroner per bedrift per inntektsår. som begrunner innsatsen for å triell forskning og eksperimentell eekter i form av økt verdiskaping, ningen av ordningen. motivere bedrifter til å øke sine utvikling kan godkjennes i Skat- økt kompetanse, internasjonalise- Ved årsskiftet var over 22 600 SkatteFUNN stimulerer ambisjoner for forskning og utvik- teFUNN. Hele 80 prosent av pro- ring og nettverksbygging. Sammen prosjekter, fra mer enn 9600 til innovasjon ling som verktøy i innovasjonsar- sjektene er utviklingsprosjekter med andre ordninger som stimu- bedrifter godkjent i SkatteFUNN. SkatteFUNN gir bedriften øko- beidet. Forskningsrådet arbeider som alltid handler om å utvikle lerer til forskning og utvikling i Prosjektene har innrapporterte nomisk avlastning i utviklings- derfor for at enda ere bedrifter nye eller bedre varer, tjenester næringslivet, bidrar SkatteFUNN kostnader på til sammen 56 mil- arbeidet, og bidrar til større skal benytte seg av mulighetene eller produksjonsprosesser. Målet til å gjøre norsk næringsliv mer liarder kroner ordningen har sam- bevissthet om hva som må til SkatteFUNN gir. SkatteFUNNs med prosjektet må være ny inn- kunnskapsbasert og dermed mer let gitt et skattefradrag på 10,7 mil- for å skape utvikling i bedriften. målgruppe er hele næringslivet, sikt som er nødvendig for å løse konkurransedyktig. liarder kroner. Bedriftene bruker Bedriftene forteller at erfaringene og spenner fra bedriften som aldri problemstillinger knyttet til nye SkatteFUNN for å få redusere den gir mestring, slik at de øker sine har gjennomført et FoU-prosjekt, eller bedre varer, tjenester eller Nær 10.000 SkatteFUNN- økonomiske risikoen det er å sette ambisjoner for videre vekst. For til den forskningsintensive bedrif- produksjonsprosesser. bedri er i gang et arbeid for å utvikle noe mange bedrifter er dette også et ten, som ønsker å gjøre mer enn SkatteFUNN er en rettighetsbasert nytt og for å sikre bedre resultater første steg til videre forsknings- og de allerede gjør, eller som ønsker Arvid Hallén er administrerende skattefradragsordning for kostna- av utviklingsarbeidet. utviklingsarbeid, og en vei inn til å drive med innovasjonsarbeid direktør i Norges forskningsråd. Ukeavisen Ledelse fredag 3. mai 2013 Nr. 17 37

Politisk analyse Man trenger ikke å være OL-vinner eller general Høyre-rusen for å bli hedret Suksessforklaringene av dagens Høyre er like unyanserte som katastrofebeskrivelsene for re, seks og åtte år siden. Virkningen er også den samme: Selvforsterkende.

Aslak Bonde Solberg som statsministerkan- budsjettet går ned. Det igjen aslakbonde@ didat. Det er illustrerende at gjør at Erna Solberg får færre politiskanalyse.no Frp-leder Siv Jensen på 1. mai muligheter til å bruke penger på oppfordret Solberg til å være litt bedre sykebehandling – bare for tøere mot mellompartiene slik å nevne noe. G har gjort en god jobb at det ikke igjen oppsto tvil om I torsdagens VG varslet Erna for Høyre de siste ukene. deres samarbeidsvilje. Jensens Solberg at hun uansett regje- VVed å følge opp Ber- mening var nok å presse Høyre ringskoalisjon vil legge stor gensavisens oppslag om Øyvind litt i forkant av landsmøtet, men vekt på å holde seg inne med Halleraker på en systematisk og hun viste samtidig hvordan også alle de tre andre opposisjons- hardtslående måte, har avisen hun nå ser på Solberg som den partiene. Hun viste blant annet minnet Høyre-folk om at det naturlige lederen for de re til lokalpartiet i Drammen som vil komme tider der de blir like opposisjonspartiene. Det på i en lang periode styrte sammen grundig gransket som dagens tross av at Siv Jensen ifølge Frps med Frp, men som likevel la stor regjeringspartier. Halleraker osielle retorikk fortsatt er vekt på å ha mellompartiene har nå trukket seg fra posisjo- statsministerkandidat. som venner. Da det Høyre/Frp- nen som samferdselspolitisk Når Solberg er en så opplagt koalisjonen brøt sammen, kk talsmann, etter at det ble kjent kommende statsminister, blir Drammen Høyre betalt ved at Også hverdagshelter at han har hatt litt for tette og mange problemstillinger små. mellompartiene holdt seg på dårlig kunngjorte bånd til ulike Litt snusk i partirekkene, indre riktig side av den politiske skil- fortjener heder og ære bompengeaktører. uenighet om abort og karakterer lelinjen. og skatt, og en fortsatt mangel Medaljen for lang og tro tjeneste tildeles Håpet borte på medrivende talegaver – alt Fornu ig ansatte med minst 30 år hos samme arbeidsgiver. For Halleraker, som helt sikkert dette blir underordnet i forhold Dette er fornuftig tenkt av en Les mer om hvordan du kan hedre dine ansatte hadde et lite håp om å bli frem- til det store spørsmålet om Erna statsministerkandidat som har på norgesvel.no/heder. tidig samferdselsminister, har Solberg vil være en trygg og god satt seg som mål å styre i minst denne saken vært fullstendig leder for landet og regjeringen. to stortingsperioder (åtte år). ødeleggende, men det er lite Men det fører samtidig til at som tyder på at Høyre blir ska- Jern-Erna det politiske handlingsrommet Telefon: 947 91 970 delidende. Selv om Erna Solberg Det vet oentligheten nt lite begrenses. Ikke bare skal man la www.norgesvel.no/heder og hennes rådgivere var alt for om. I sin re-årige karriere som være å virke «kynisk og hjerterå» e-post: [email protected] trege med å reagere da de første statsråd kk hun oppnavnet overfor enkeltgrupper, man skal meldingene om uregelmessig- jern-Erna, fordi hun forsvarte også opptre slik at både Trine heter kom, så har reaksjonen de en stram kommuneøkonomi Skei Grande, Knut Arild Hareide siste ukene vært resolutt. Det ser og fremsto som en konsekvent og Siv Jensen er rimelig fornøyd. ut til at statsministerkandidaten og rimelig prinsipiell innvan- Oppgaven er så formidabel at kan håndtere kriser også. dringsminister. Dersom hun blir det er grunn til å tro at høstens I hvert fall ser det slik ut når statsminister, er det en annen varslede regimeskifte i større Erna Solberg og Høyre er i yt- rolle hun skal spille. Hun skal grad blir et personskifte enn et sonen. Da kan selv tapersaker få regjeringskollegiet til å jobbe brudd med dagens politikk. bli gjort om til vinnersaker. I tett og godt sammen, og hun forkant av denne helgens lands- skal få publikum til å se – eller Det velgerne vil ha møte var det ingen som snakket tro – at den nye regjeringen Mye kan tyde på at det er akku- UA_Ledelse 96_218.indd 1 04.01.13 10:50 om at eks-samferdselspolitike- virkelig evner å få de riktige tin- rat en slik endring velgerne ren fra Hordaland ville ødelegge gene til å skje her i landet. ønsker seg. De er ikke så uenige noe særlig for jubelstemningen. Aller mest spenning knytter i politikken, men de er dønn lei Det skal mer til for å knekke et det seg til hennes gjennomfø- rødgrønne politikere og uenig- Prøv Ukeavisen parti som har stabilisert seg på ringskraft. Hvor eektiv kom- hetene dem i mellom. I så fall et meningsmålingsnivå rundt 30 mer hun til å bli, når hun har er det all grunn til å berømme prosent. slagordet «menneskene først»? Erna Solberg for arbeidet som Ledelse gratis Hver gang regjeringen skal har vært gjort frem til nå. Hun Statsministerkandidat skjære igjennom i en sak, er har manøvrert seg selv og partiet Minst like viktig for Høyres selv- det en interessegruppe, repre- inn i en posisjon der de svarer i 4 uker! tillit er det at alle opposisjons- sentert av mennesker, som på velgernes ønsker. partiene nå anerkjenner Erna blir skuet. Dette er aller best Kanskje bejublingen av Har du ikke eget abonnement på illustrert i Høyres arbeidslivs- henne nå har et bedre grunnlag politikk. Partiet har i løpet av de enn tidligere tiders nedrakking. Ukeavisen Ledelse? siste re årene beveget seg mot Prøv avisen gratis i 4 uker da vel! «Det ser ut til at sentrum og vil i praksis ikke for- andre mye på dagens politikk. Send SMS med ordene statsminister- Det betyr blant annet at det ikke blir gjort noe substansielt med LEDELSE UL til 2425 kandidaten sykelønnsordningen. Når man Aslak Bonde er frittstående ikke forsøker dette virkemidlet analytiker. Han er utdannet kan håndtere for å få ned sykepengeutgiftene, cand.philol. og har arbeidet kan man heller ikke regne med som politisk journalist i LEDELSE UL til 2425 kriser også.» at denne utgiftsposten på stats- Aftenposten i 11 år. 38 Stillingsannonser Nr. 17 fredag 3. mai 2013 Ukeavisen Ledelse

Verdal og Levanger kommuner samarbeider tett med hverandre gjennom Innherred samkommune som fra 1.1.2013 er en varig organisasjon med hjemmel i kommuneloven. Verdal kommune er en industri- og landbrukskommune med i overkant av 14.000 innbyggere. Levanger kommune er regionens Forsvarsdepartementet er et regjeringskontor med ansvar for utforming og iverksetting av norsk handels- og servicesenter med et innbyggertall på sikkerhets- og forsvarspolitikk. Departementet er ansvarlig for overordnet styring og kontroll av ca. 19.000. Begge kommuner har et rikt kulturliv og underlagte etaters virksomhet. Som UNDERDIREKTØRen del av den utøvende statsmakt I fører Forsvarsdepartementet framstår som attraktive lokalsamfunn. tilsyn med etatenes virksomhet. FORSVARSDEPARTEMENTET Personal- og organisasjonssjef Stillingen som personal- og organisasjonssjef i Innherred samkommune er en utfordrende Ved AvdelingAdministrerende for personell og fellestenester, Seksjon for direktør administrasjon og dokumentasjon er det ledig stilling som underdirektør. Stillinga har både ansvar for eigen lederstilling med gode muligheter for Det er ledigsaksportefølje en nyopprettet og forstilling å vere som seksjonens administrerende nestleiar. Som direktør nestleiar for skal statsforetak den som blir (SF) tilsett under videreutvikling i en organisasjon i utvikling. etablering (forutsattstøtte seksjonsleiaren, vedtak i Stortinget). fungere som Virksomheten sjef når seksjonsleiaren har frem er til fråverande nå vært kjentog ved som behov vere ein ressursperson for seksjonen sitt samla ansvarsområde. Stillingen rapporterer til administrasjonssjefen Luftforsvarets hovedverksted Kjeller (LHK). i samkommunen og vil inngå i ledergruppa i Seksjonen sine fagområde er intern administrasjon, intern økonomistyring, intern samkommunen og de to deltakerkommunene. LHK er i daglønnsutbetaling, del av Forsvarets anskaffingar, logistikkorganisasjon. drift og utvikling av Hovedvekten Forsvarets leiingsbygg, av arbeidet samt er åtilknyttet utvikle oppgraderinger-/modifikasjoner,og forvalte Forsvarsdepartementet komponentgjenvinning, si arkivteneste og samt dokumentsenter. overhaling og tunge ettersyn For full utlysningstekst, knyttet til F-16Nærare og Sea opplysningar King. Som kan statsforetak bli gitt ved å kontaktevil virksomheten seksjonsleiar konkurrere Wenche Bergli om oppdragpå tlf. 23 09 og ha se http://www.innherred-samkommune.no/ spesielt fokus61 83.på luftmilitæreSe full utlysing vedlikeholdsoppgaver. på www.jobb.dep.no/fd En sentral arbeidsoppgave vil være å posisjonere statsforetaket i forhold til fremtidige vedlikeholdsoppgaver på kampflyene F-35 og Spørsmål om stillingen kan rettes til NH 90 helikoptre.Søknadsfrist: Statsforetaket 14. mai 2013vil ha ca. 400 ansatte på omdanningstidspunktet. adminstrasjonssjef Ola Stene, tlf.: 913 66 726. Søknadsfrist: 13. mai 2013 Administrerende direktør må ha erfaring fra internasjonal virksomhet/forhandlinger. Det er ønskelig med erfaring fra tilsvarende virksomhet, og god kjennskap til prosjektgjennomføring.

LHK vil etterHelse Møreomdanning og Romsdal tilHF erstatsforetak eit helseføretak fortsattunder Helse ha Midt en Norge viktig RHF rolle i vedlikehold av sentralt luftforsvarsmateriellog har ansvaret fori Norge, den offentlege samtidig spesialisthelsetenesta som statsforetaket i Møre og Romsdal. vil delta aktivt i konkurranse om ytterligereVerksemda oppdrag omfattar nasjonalt sjukehusa og i Volda, internasjonalt. Ålesund, Molde og Kristiansund samt leire omliggande institusjonar. Helseføretaket har omlag 4200 årsverk fordelt på 6500 tilsette, og gir eit differensiert tilbod innan dei leste fagfelta Administrerendei somatikk ogdirektør psykisk helsevern. bør ha/være: Vår visjon er å vere «På lag med deg for • Sterke lederegenskaperhelsa di». Les meir om oss og på www.helse-mr.noerfaring fra endringsprosesser • Dokumentert evne til resultatoppnåelse, samt bred forhandlingserfaring • God relasjonsbyggerÅlesund sjukehus • Gjennomføringskraft • Svært god skriftlig og muntlig fremstillingsevne, både på norsk og engelsk Avd. for drifts‐ og eigedomsservice Aftenposten I tillegg forventesAvdelingssjef en god forståelse for Forsvaret som sentral kunde og staten som eier. Det stilles DN krav om at administrerende direktør blir sikkerhetsklarert. Lønn og tiltredelse etter avtale. 146x218 mm (M33, Tekst) OmdanningSt.nr.: av 154/2013.LHK til statsforetak 100 % fast st. forventes å skje pr. 15. desember 2011. 4F Kvinner ogStillinga personer som avdelingssjefmed ulik etnisk for Drift‐ bakgrunn og eigedomsavdelinga oppfordres til i å søke. Helse Møre og Romsdal HF blir ledig frå 01.08.2013. 10 FD Det vil bliAvdelinga utarbeidet har offentlig einingar ved søkerliste, alle dei 4 ogsjukehusa eventuelle i Møre søkere og må være oppmerksomme på at 1 korr EK opplysningerRomsdal. om dem Avdelinga kan blisine offentliggjort, ansvarsområde selver medisinsk om søkerne ber om ikke å bli oppført på den 3. korr. Betsy offentligeteknisk søkerlisten. utstyr, eigendomsforvaltning/teknisk drift, kjøkkendrift, kontor/logistikk/husøkonom. NærmereArbeidsstad opplysninger for stillingaeller uforpliktende er Ålesund. samtale om stillingen fås vedTrenger kontakt med interimsstyretsAvdelingssjefen leder, Inge vil saman K. Hansen med administrerande (905 07 295). direktør og klinikksjefar ved andre klinikkar utgjere leiinga ved Søknad medsjukehuset, oppdatert og vil CV gjennom sendes deltaking Forsvarsdepartementet i leiargruppa ha eit v/ seniorrådgiver Cathrine Throne-Holst,heilskapleg ansvar Postboks for det samla 8126 tilbodet Dep, 0032 i helseføretaket. Oslo innen 13. oktober 2011. Avdelingssjefen skal sikre at avdelinga vert drive i tråd med du ny leder? faglege krav og innan tildelte økonomiske rammer. Dette betyr Kontaktinformasjon: eit høgt fokus på optimalisering av tilgjengelege ressursar. Prøv en stillingsannonse i Søknadsfrist: 05.05.2013 Svein Arne Jensen, avdelingssjef, tlf. 70 10 53 26. Ukeavisen Ledelse og på lederjobb.no! Søknad blir sendt elektronisk via www.helse-mr.no - der du òg inn fullstendig utlysningstekst. Her nner du bare annonser for lederstillinger og Kopi av attestar og vitnemål vil bli etterspurt ved intervju. frantz.no Vi ønskjer ikke kontakt med annonseseljarar. du treer de søkerene du trenger. Ring 970 07 168 eller send en e-post til [email protected]

Amedia Møre og Romsdal by 6. aprilSykehuset Telemark HF (STHF), har et sørge- for ansvar innen spesialisthelsetjeneste for befolkningen i Telemark og består av alle Teknisk Ukeblad 11. aprilsykehus i Telemark. Helseforetaket har både somatisk og psykiatrisk virksomhet med alle vanlige spesialiteter. Sykehuset består av i alt åtte klinikker med ca 3100 årsverk fordelt på 4500 ansatte. I tillegg til pasientbehandling med undersøkelser, behandling og 2x144mm - modul 22 - farger oppfølging som kjerneaktivitet, satser sykehuset på forskning og kompetanseutvikling. Sykehuset har et årlig budsjett på kr 3,5 mrd og en ordnet økonomi. STHF er i sykehusområde med Sykehuset i Vestfold og inngår som ett av 10 helseforetak i Helse Sør-Øst RHF. HMRfelles_avdsjef0604

Bestiller: Lisbeth Honningdal Faktura: somatikk Økonomidirektør Utfordrende og spennende lederstilling - Skien LCA Økonomidirektøren har det overordnede ansvaret for økonomistyring og rapportering Ønskede kvalifikasjoner: internt og til eier. Vi søker en dyktig leder som vil få en helt sentral rolle i å bidra til videre x Høyere universitets- eller høyskoleutdanning utvikling av organisasjonen og til effektiv drift med høy kvalitet i alle ledd. x Ledererfaring fra større virksomhet x Gode lederegenskaper og evne til å gjennomføre komplekse prosesser Ansvarsområder: x Dokumenterte resultater av omstillinger og forbedringsarbeid x x Gode pedagogiske- og kommunikasjonsevner Overordnet ansvar for helseforetakets økonomifunksjon x Lede og utvikle medarbeiderne i økonomiavdelingen Vi tilbyr: x Lede og bidra til gjennomføring av forbedringsprosesser x En spennende lederutfordring i et krevende og givende miljø x Delta i ledergruppen og være en nær rådgiver for adm. direktør x Å ta del i et kompetent og utviklingsorientert lederteam x Bidra til å skape kultur for god kvalitets- og ressursstyring x Konkurransedyktige betingelser Spørsmål om stillingene kan rettes til Skagerak Consulting AS ved Erik Aasmundtveit, tlf. 414 31 938 eller adm. direktør på Sykehuset Telemark, Bess Frøyshov, tlf. 922 39 258. Du kan også se mer på www.sthf.no. Søknad med CV sendes innen 6. mai pr e-post til: [email protected] www.skc.no Ukeavisen Ledelse fredag 3. mai 2013 Nr. 17 Stillingsannonser 39

Helse Førde HF yter spesialisthelsetenester til dei 108 500 innbyggjarane i Sogn og Fjordane. Føretaket er i stadig utvikling for å gjere tilbodet best mogeleg innanfor dei rammene styresmaktene set og brukarane forventar. Helse Førde har sjukehus og psykiatriske institusjonar i seks kommunar og ansvar for ambulanseteneste. Tal på tilsette er omlag 2500, og budsjettet er på 2,4 milliardar kroner. Føretaket er organisert i 4 klinikkar. Det er det statlege Helse Vest RHF som eig Helse Førde. Helse Førde skal så langt som råd avspegle mangfaldet i befolkninga. Det er difor eit personalpolitisk mål å oppnå ein balansert alders- og kjønnssamansetnad, og å rekruttere kvalifiserte personar med innvandrarbakgrunn.

Økonomidirektør Økonomidirektøren har det overordna ansvaret for økonomistyring og rapportering internt og til eigar. Vi søkjer ein dyktig leiar som vil få ei heilt sentral rolle i å medverke til vidare utvikling av organisasjonen og til effektiv drift med høg kvalitet i alle ledd.

Arbeidsoppgåver: • Strategiske og operasjonelle vurderingar knytt til gjennomføring av naudsynt tilpassing av driftsnivå til økonomiske rammer • Vedlikehald og vidareutvikling av etablerte prosessar, rutinar og prosedyrar innan fagområdet økonomi i føretaket • Vidareutvikle system og rutinar for god styrings- og leiingsinformasjon for linjeorganisasjonen • Koordinere og leie budsjettprosessar og andre prosessar mellom anna knytt til vidareutvikling av økonomifunksjonen i føretaket • Deltaking på samordningsarenaer i konsernet innanfor økonomiområdet • Månadleg rapportering til styret og eigar • Gi råd og støtte til føretaksleiinga Referansenummer: 1764640031 Kontaktperson: Viseadministrerende direktør Vidar Vie (+47) 48077586 Derfor slutter Søknadsfrist: 11.05.2013

For å lese meir og å søkje på stillinga, sjå: www.helse-forde.no ansatte Begrensede utviklingsmuligheter er den ene hovedårsaken. angel på karrieremuligheter er den andre, skriver det svenske bladet Personal och Ledarskap i en omtale av en undersøkelse Stepstone har gjort blant drøyt M21 000 arbeidssøkere fra Sverige, Danmark, Frankrike, Nederland, Belgia og Tyskland. Etter de to hovedårsakene følger manglende verdsettelse av innsats, misnøye med lønn og goder og misnøyde med egne ansvarsområder. De faktorene som får folk til å bli på nåværende arbeidsplass er interessant arbeids- Mal for innhold, at de trives med kollegene og at balansen mellom jobb og fritid fungerer godt. oppsigelse? På Ukeavisen Ledelse nner du maler for blant annet oppsigelse, cv og jobbsøknad. Besøk vårt nettsted for å laste ned maler som er aktuelle for deg. www.ukeavisenledelse.no /nyttig/maler

Ledere nner ny jobb på nettet Ledernettverkene har har fått en solid konkurrent: Internett. år ledere se seg om etter ny jobb, foregår det først og fremst på nettet, viser en ny dansk undersøkelse fra organisasjonen Lederne. N 42 prosent av lederne i undersøkelsen forteller at de ble oppmerksomme på sin nåværende jobb via en internettbasert jobbportal. 26 prosent hadde sett stillingen i trykte blader og magasiner. Lenger ned på listen kommer private og profesjonelle nettverk, som tilsammen står for 21 prosent av jobbformidlingen til ledere. Selv om nettverkene kommer et stykke ned på listen for hvor lederne hører om jobbene, viser imidlertid undersøkelsen at nettverk spiller en stadig viktigere rolle når Flere stillingsannonser lederjobbene skal besettes, skriver danske Lederne i sitt nyhetsbrev. 40 Stillingsannonser Nr. 17 fredag 3. mai 2013 Ukeavisen Ledelse

42 Kalender

Pause Nr. 17 fredag 3. mai 2013 Prosjekt Forum Ukeavisen Ledelse Når kvalitet gjelder i opplæring, rådgiving og prosjektledels

www.prosjektforum.noe Quiz om ledere, Hva skjer? sport, natur og 1. Hvem overtar tronen når politikk, Utvalgte kurs, konferanser, Dronning Beatrix (75) abdiserer seminarer og events etter 33 år som monark? 2. Hva heter Italias statsminister? samfunn 3. Hvilken restaurant troner Mai øverst på listen som utarbei des av Restaurant 6–7 over verdens besteMagazine, HR-lederens 28 restauranter? Sted: HR Norgesstrategiske lo Frokostseminar 4. Hvilket album slo Bruce HR-funksjonen har i de fokus Sted: Ålesund. Prosjekt so kaler, Oslo arbeidsform. Prosjektforum Springsteen gjennom med? siste årene gjennomgått stor X I P forandring internasjonalt så vel inviterer til en prosjektfagligm 5. Hvilket landslag trener

som i Norge. Dette innebærer start på dagen. Roy Johansen? SCAN større fokus www.prosj 6. Hvilket år FOTO: på HR som en ektforum.no strategisk viktig funksj 29–30 7. døde Edvard Munch? krav til HR-funksjonen Kompetansedage Hvilken tennisspiller ble 30. april 1993 synliggjøre sin verdiskapendeon og Bjørvika konferans knivstukket under en tenniskamp? om å Oslo. Jobber du med områderne2013 8. rolle i virksomheten. esenter, Hva er brannvesenets nødnummer som kompetanseutvikling, www.hrnorge.no 9. Når lanseres Jo Nesbøs talent management, 7 Harry Arbeidsretts ressursplanlegging, eller har Hole-bok? tiende ?

interesse for medarbei 10. Little Steven er kjent i seg selv, men han

Bruce Springsteen Bruce

konferansen- og læring på arbeidsp spiller også i bandet til en som er enda 10.

derskap juni 6. er Kompetansedagen mer kjent. Hvem? 9.

Sted: Felix konferanse2013 lassen

arenaen for deg. 110

Arbeidsrett er en grunnbjelk e 2013 8.

senter www.hrnorge.no. Seles Monica

7. HR-faget. Partene i arbe herrer for g

setter fokus på nye temaer som 1944 e i 6.

idslivet

får mer oppmerksomhet. Ishockeylandsla Norges 5.

www.hrnorge.no Juni run» to «Born

13 4.

Frokostseminar Roca Can de Celler El

Sudoku 3.

Sted: Oslo. Frokostseminar om 3–5 Letta Enrico

gevinstrealisering er myntet 4MAT 2.

Mastering Willem-Alexander Design, Lett 1. på deg som har g Tr Kurset avholdessertifiseringskurs i CoachTeamaining kunnskap i prosjektledelserunnleggende ønsker mer oppmerksomhet på as – House of Leadership sine lokaler i uttak av gevinster fra prosjektet.og Josefinesgt 12 Oslo. www.prosjektforu www.coachteam.no www. coachakademiet.no info@ 13–15 m.no coachteam.no tlf 40004500 Praktisk Grunnkurs,prosjektledelse se www. 3–4 prosjektforum.no eller ring NyiHR-rollen Oddbjørn Bergen.Radisson Blu Royal Kurssted: Konferansesenteret Rønning – 469 44 113 i Hotel SpareBank 1 SMN, Trondheim Dette er kurset for deg som er ny Påmeldingsfrist: 26. april i HR-rollen, og som tre helhetlig oversikt over HR-faget. 23 www.hrnorge.no nger en Lunsj seminar Gratis lunsjmøte om vår 11–13 uke Praktisk leder- og coachutdanning mot prosjektledelse Executive Co Grunnkurs CoachTeam asach – Ho Se www.prosjektforum.no Leadership i Josefinesgate 12 ring Arnstein Moe – 975 43 235 use of Oslo www.coachakademiet. Kurssted: Bjørvika eller no www.coachtea konferansesenter, Oslo Påmeldingsfrist: 27. mai Løsning coachteam.no tlf 4000m.no 4500 info@ 27–28 Strategic Sted: ThonHR HotellWorkshop Opera, August Dronning Eufemias gate 4 2013 Ikke fullt så lett Påmelding i 26 www.hrnorge.nonnen: 13. mai Frokostsemi Sted: Oslo. Prosjektnar so 27–28 arbeidsform. Prosjektforum Rekruttering inviterer til en prosjektfagligm bemanni –Fra start på ansettelsengsplan til www.prosjektforumdagen. Clarion Hotel Stavanger Gir deg kunnskap, trening, 29–30 .no verktøy og teknikker til å Nyilederrollen 5 tips om gode rekrutteringsprosesser. HR Norges lokaler, www.hrnorge.no utføre Jernbanetorget 2, Oslo Dette kurset deltakerne på bevisstgjør de mome som er viktige og annerledes som leder enn som en ntene fagorientert medarbeider. www.hrnorge.no Løsning mentorskap Slik får du mer ut av samta- lene med mentoren din.

Hva skjer? gresk mytologi var Mentor vennen og ●● Vær aktiv. Halve fremgangen i et sam- rådgiveren til Kong Odysseus. I dag arbeid er avhengig av at du som adept På side 54 nner du utvalgte kurs, Ibrukes begrepet mentor gjerne om en er aktiv. Forbered deg med spørsmål erfaren person som er rådgiver og sam- før hvert møte. konferanser, seminarer og events. talepartner for en med mindre erfaring, adepten. Relasjonen dreier seg gjerne ●● Det kan ta tid å lære hverandre å om adeptens karriereutvikling, men det kjenne og få relasjonen inn på rett Oversikten er kun for våre er ikke gitt en slik relasjon fungerer etter spor. Er du usikker på om mentoren hensikten. er den rette for deg? Arhén anbefaler annonsører. Gunilla Arhén, leder og gründer av at dere gjennomfører tre møter for å et lederutviklings- og mentorprogram i bli kjent før dere eventuelt bryter opp. Vil du annonsere og avertere kurset Sverige som heter Ruter Dam, gir i det svenske bladet Entreprenör råd om hva ●● Vær tydelig på hva du vil ha ut av ditt i vår kalender, ta kontakt med som kan gjøre mentorskap til en vellykket mentorskapet. Sett opp noen mål Bård S. Eriksen på telefon 22 310 233 a ære. Her er noen av tipsene hennes: dere skal nå i fellesskap. ●● Vær målrettet når du velger mentor. ●● Innled hvert møte med å se tilbake E-post: Velg rådgiver ut fra hva vil du oppnå. på det dere diskuterte forrige gang. Vil du forbedre beslutningsproses- Har du gått videre med det dere [email protected] sene dine? Ønsker du å vokse i nye diskuterte? Er det kommet opp noen markeder? Vil du bli en bedre selger? nye spørsmål?

Høgskolen i Telemark har om lag 6500 studenter og 680 tilsatte. Høgskolen er organisert i  re fakulteter og har undervisnings- og FoU-virksomhet i Bø, Notodden, Rauland, Porsgrunn og Drammen. Fellesadministrasjonen er plassert i Porsgrunn.

Høgskolen i Telemark søker

Jobbdirekte AS/CASKEL Design Instituttleder ved Institutt for pedagogikk

Stilling som instituttleder ved Institutt for pedagogikk er ledig fra 01.08.13 (åremål for
re år).

Instituttleder har ansvaret for den daglige ledelsen av virksomheten ved instituttet både faglig og administrativt.

Nærmere opplysninger ved dekan Arild Hovland tlf. 35 02 63 05/906 70 231 eller Myter om sjefens personal- og organisasjonsdirektør Kjetil Horgmo, tlf. 35 57 50 09/950 41 422. Søknadsfrist: 12.05.13 første 100 dager Se www.hit.no for fullstendig utlysning Bør en ny sjef bruke all sin energi på å endre på nåværende måter å jobbe på? Vi skaper - sammen et eksisterer hel en del myter om sjefen har gjort. Risikoen er imidlertid at hvordan en ny toppsjef bør opp- de endrer bare for å endre. Uten å ha noen Dføre seg de første 100 dagene i ny underliggende strategi og mening med jobb, hevder Boston Consulting Group i det hele. sitt magasin BCG Perspectives. Boston Consulting Group mener at En myte er at den nye sjefen bør sette en ny sjef i tillegg til å vende blikket Fylkesopplæringssjef tø e standarder fra dag én. utover bør vende blikket innover. Han En annen myte er etter sigende at eller hun bør se på sine egne preferan- Vi søker en faglig trygg og samlende leder med evne til å tenke helhetlig og strategisk. nye sjefer bør kunne vise til noen seire ser og motivasjon når de nye planene Du må framstå som troverdig, målrettet og utviklingsorientert og har stor gjennomføringsevne. veldig raskt. skal legges. Sjefer som jobber på denne Jobbdirekte AS/Caskel Design Du må ha høyere utdanning fra høyskole/universitet, helst på masternivå. En tredje myte er ifølge konsulen- måten tar et skritt tilbake og tenker I tillegg til pedagogisk kompetanse, ønsker vi at du har utdanning innenfor skoleledelse. tene at den nye sjefen bør starte med å igjennom hvordan de selv ønsker å Søknadsfrist: torsdag 23. mai 2013 vende blikket utover for å sette seg inn den lede, hva de ønsker å oppnå og hvordan gamle måten ting er blitt gjort på. Dette de ønsker å prege organisasjonen. De Fullstendig utlysning  nner du på vår hjemmeside: for å i neste omgang kunne bestemme hva gjør dette klart for seg selv, men også for www.telemark.no eller www.jobbdirekte.no/telemarkfyk han ønsker å beholde og hva han ønsker å kollegene. Da blir det lettere samsvar Henvendelse: forandre. Mange nye ledere bruker veldig mellom lederstil og substans. I dette Fylkesrådmann Evy-Anni Evensen, 35 91 72 25 eller mobil 95 92 75 14 mye energi på dette i starten, og noen av perspektivet kan en ny lederstil bli den Personal- og organisasjonssjef Terje Hærås, 35 91 73 35 eller mobil 90 17 77 56 dem velger å endre på mye av den forrige største forandringen. Ukeavisen Ledelse fredag 3. mai 2013 Nr. 17 41 Egenmeldingen

21 spørsmål som gjør deg bedre kjent med Cecilie Vanem norske ledere Alder 46 Bosted Oslo Sivilstand Separert Stilling Daglig leder, Dipper AS Utdannelse Siv. øk Antall dager trim i uka 1

6 om deg som 5 om 4 om med- 3 om aktuelle 2 om tiden 1 om Jens menneske ledelse arbeidere saker vi lever i Stoltenberg Er det noe du drømmer Når kk du din første Tre stikkord som Bør vi åpne for Bekymrer noe Hva synes du om om å gjøre en gang? lederoppgave? kjennetegner en oljeboring i Lofoten utviklings trekk deg? Jens Stoltenberg Akkurat nå er største drøm- I Jakarta i Indonesia hvor god medarbeider? og Vesterålen? Klimaendringene og som statsminister? men å skape et nytt fargerikt jeg jobbet for et eiendoms- Samme grunnverdier som Overordnet er jeg åpen for mangel på repspekt for vårt Stoltenberg har gjort en hjem med flott hage for barna selskap og var leder for bedriften; ærlig; holdninger endringer og har forståelse miljø verden over. god jobb frem til nå. Skulle mine og meg. Ellers drømmer Publishing med ansvaret for som passer inn i bedriften. for at verden går videre, ønske han hadde vært jeg om å skape en endring i 8 kollegaer og var 27 år. men vi må ha respekt for at Bør det være enda bedre på å ansvar- bedriftsmarkedet for mobil Er det en fordel at est natur og miljø. et mål å få økt liggjøre personer i vårt – ingen binding og like lave Hva er mest viktig mulig av de ansatte er gjennomsnittlig store byråkrati. Vi er et rikt priser til alle uansett størrelse! for deg som leder? med i en fagforening? Bør vi bruke materiell land som har hatt råd til Tydelighet rundt hva vi Nei, nå er det viktigere at mindre penger på levestandard i Norge? et sort byråkrati, etter 22. Er det en bok du har skal, hvordan og hvorfor. man står sammen for å landbrukssubsidier? Ja vi må fortsatt ha som mål juli har det kommet frem lest eller en lm du har Skape et miljø hvor det er trygge hverandres arbeids- Eller skal vi åpne opp økt økonomisk vekst og dystre fakta, som jeg håper sett som har gjort et lov til å si i fra og ikke minst plasser og sikre konkur- grensene for mer import levestandard. Tror allikevel vår neste statsminister sterkt inntrykk på deg? ha det gøy og inspirerende. ransefordelene. Mange av landbruksvarer? Vi bør vi må jobbe anderledes evner å forbedre og å vise The Fountainhead, skrevet bransjer trenger dog fortsatt subsidiere landbruket noe, fremover for å få hjulpet de større handlingsevne enn av Ayn Rand i 1943 og er Er makt et begrep fag foreninger – som helse, men sam tidig stille krav og som trenger det på en bedre Stoltenberg. like god i dag. Leste den for du bruker for å politi, skole etc. inspirere til fornyelse. måte. Mye har gått galt når mange år siden og ble inspi- beskrive ledelse? man har akseptert uttrykket rert på de fleste områder! Makt har blitt et negativt Bør ansatte få bonus Bør det kuttes i «å nave». begrep for mange fordi den hvis sjefene får det? pressestøtten? Hva gjør du i fritiden? har blitt misbrukt. En god Bonus er ingenting man Vet ikke. Vi må beholde Er sammen med barna leder får mennesker med seg får. Bonus er en del av hele mangfoldet, men samtidig og hundene mine. I tillegg frivillig og ikke med tvang. ansettelsespakken og er bør det være noen mini- jobber jeg litt i gave- og inte- noe man kan opptjene ved mumskrav til antall riør butikken min Briskeby Bør en leder snakke oppnåelse av noen mål. lesere. Gods på Frogner. Prøver å åpent om sine være med venner, men ofte svake sider? Skal ansatte selv strekker ikke tiden helt til. Ja. Alle har svake sider og passe på at de jobber gjør feil. Blankpolerte, selv- riktig antall timer? Hvor mange timer høytidlige ledere gikk ut på Det kommer an på stil- jobber du hver uke? dato ved årtusenskiftet. ling og bedrift. Jeg er Under oppbyggingen av mest opptatt av at Dipper før lanseringen tør Bør en ha den resultatene som jeg ikke regne på antallet, samme lederjobben er satt til hver men nå når vi er i drift så blir i mer enn 10 år? enkelt det ca 50 timer. Tiden jeg Nei – man blir blind på leveres. bruker på Briskeby Gods ser egen kompetanse og jeg mer på som en hobby og handlemåte. Både organi- regner ikke med. sasjonen og lederen trenger endringer for å skape god Er det noe du dynamikk. skulle ønske du var inkere til? Jeg blir veldig lett engasjert og blir kanskje vel fokusert på å oppnå mye på kort tid noen ganger. Det kan være Hvis du først slitsomt for de rundt meg. må velge Har du vært aktivt ✔ Vann Vin Helsestudio Solseng ✔ med i noen frivillige ✔ organisasjoner? Golf Svømme Rolling Stones The Beatles ✔ Nei. ✔ Dagbladet VG ✔ NRK TV2 På ellet Ved sjøen ✔ ✔ Slalåm Langrenn ✔ Bok Avis Katt Hund ✔ ✔ Bonde Journalist MP3 Motorsag ✔

FOTO: ANITA MYKLEMYR 42 Nr. 17 fredag 3. mai 2013 Ukeavisen Ledelse Kalender Pause

Når kvalitet gjelder i opplæring, Quiz om ledere, politikk, Prosjekt Forum rådgiving og prosjektledelse sport, natur og samfunn www.prosjektforum.no

1. Hvem overtar tronen når Dronning Beatrix (75) abdiserer etter 33 år som monark? 2. Hva heter Italias statsminister? 3. Hvilken restaurant troner

øverst på listen som utarbei PIX

Hva skjer? des av Restaurant Magazine, SCAN over verdens beste

Utvalgte kurs, konferanser, FOTO: restauranter? seminarer og events 4. Hvilket album slo Bruce Springsteen gjennom med? Hvilket landslag trener 28 Frokostseminar 5. Mai Sted: Ålesund. Prosjekt som Roy Johansen? arbeidsform. Prosjektforum 6. Hvilket år døde Edvard Munch? 6–7 HR-lederensstrategiskefokus inviterer til en prosjektfaglig

Sted: HR Norges lokaler, Oslo 7. Hvilken tennisspiller ble 30. april 1993 10. start på dagen. Springsteen Bruce

HR-funksjonen har i de knivstukket under en tenniskamp? 9. www.prosjektforum.no juni 6.

siste årene gjennomgått stor 8. Hva er brannvesenets nødnummer? 8.

forandring internasjonalt så vel 9. Når lanseres Jo Nesbøs tiende 110 7. Kompetansedagene2013 Seles Monica

som i Norge. Dette innebærer 29–30

Bjørvika konferansesenter, Harry Hole-bok? 6.

større fokus på HR som en 1944

Oslo. Jobber du med områder 5.

strategisk viktig funksjon og 10. Little Steven er kjent i seg selv, men han herrer for Ishockeylandslag Norges

som kompetanseutvikling,

4. 4.

krav til HR-funksjonen om å spiller også i bandet til en som er enda run» to «Born

talent management,

3.

synliggjøre sin verdiskapende mer kjent. Hvem? Roca Can de Celler El

ressursplanlegging, eller har

2. rolle i virksomheten. Letta Enrico

interesse for medarbeiderskap

www.hrnorge.no 1. og læring på arbeidsplassen Willem-Alexander er Kompetansedagene 2013 7 Arbeidsretts- arenaen for deg. konferansen2013 www.hrnorge.no. Sted: Felix konferansesenter Arbeidsrett er en grunnbjelke i Sudoku HR-faget. Partene i arbeidslivet setter fokus på nye temaer som Juni Lett får mer oppmerksomhet. www.hrnorge.no 3–5 4MAT MasteringTraining Design,sertifiseringskurs 13 Frokostseminar Kurset avholdes i CoachTeam Sted: Oslo. Frokostseminar om as – House of Leadership sine gevinstrealisering er myntet lokaler i Josefinesgt 12 Oslo. på deg som har grunnleggende www.coachteam.no www. kunnskap i prosjektledelse og coachakademiet.no info@ ønsker mer oppmerksomhet på coachteam.no tlf 40004500 uttak av gevinster fra prosjektet. www.prosjektforum.no 3–4 NyiHR-rollen Bergen.Radisson Blu Royal 13–15 Praktiskprosjektledelse Hotel Grunnkurs, se www. Dette er kurset for deg som er ny prosjektforum.no eller ring i HR-rollen, og som trenger en Oddbjørn Rønning – 469 44 113 helhetlig oversikt over HR-faget. Løsning Kurssted: Konferansesenteret i www.hrnorge.no SpareBank 1 SMN, Trondheim Påmeldingsfrist: 26. april 11–13 Praktiskprosjektledelse Grunnkurs 23 Lunsjseminaruke Se www.prosjektforum.no eller Gratis lunsjmøte om vår ring Arnstein Moe – 975 43 235 leder- og coachutdanning mot Kurssted: Bjørvika Executive Coach konferansesenter, Oslo CoachTeam as – House of Påmeldingsfrist: 27. mai Leadership i Josefinesgate 12 Oslo www.coachakademiet. Ikke fullt så lett no www.coachteam.no info@ coachteam.no tlf 4000 4500 August

27–28 StrategicHRWorkshop 2013 26 Frokostseminar Sted: Thon Hotell Opera, Sted: Oslo. Prosjekt som Dronning Eufemias gate 4 arbeidsform. Prosjektforum Påmelding innen: 13. mai inviterer til en prosjektfaglig www.hrnorge.no start på dagen. www.prosjektforum.no 27–28 Rekruttering–Fra bemanningsplantil 29–30 Nyilederrollen ansettelse HR Norges lokaler, Clarion Hotel Stavanger Jernbanetorget 2, Oslo Gir deg kunnskap, trening, Dette kurset bevisstgjør verktøy og teknikker til å utføre deltakerne på de momentene gode rekrutteringsprosesser. som er viktige og annerledes Løsning www.hrnorge.no som leder enn som en fagorientert medarbeider. www.hrnorge.no Ukeavisen Ledelse fredag 3. mai 2013 Nr. 17 43 Bevegelser

Ny jobb og nye utfordringer Tips Redaksjon: oss 22 31 02 10 Byttet jobb? Andre [email protected] tips? Send en e-post til Abonnement: [email protected] 22 31 03 40 (kl. 8 16) Adresse: Rykker opp Ny statsse- Medier og Ledelse AS TV3/Viasat 4 styrker seg på kommunikasjon Utgiver: Postadresse: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo og utnevner Jakob Schjerven til kommunika- kretær Besøksadresse: Grubbegata 6, Oslo sjonsdirektør, skriver Kampanje.com. Dermed Dommerfullmektig Pål Trykkeri: Nr1Trykk AS blir Schjerven sjef for markedsavdelingen, Martin Sand (36), fra Hamar, er utnevnt til informasjonsavdelingen og researchavdelin- statssekretær for statsråd Grete Faremo i Ansvarlig redaktør

: LINKEDIN gen, og har med dette ansvaret for den totale Justis- og beredskapsdepartementet fra 2. mai og administrerende direktør:

OTO Magne Lerø

F kommunikasjonen i selskapet. 2013. Samtidig har statssekretær Astri Aas- 22 31 03 22 — 905 37 613 — [email protected] – Jakob har gjort en fantastisk jobb hos oss Hansen fått avskjed i nåde fra samme stilling. siden han startet i fjor høst, og nå får han enda Pål Martin Sand kommer fra en stilling som Redaktør: større oppgaver og utfordringer. Dette vil styrke dommarfullmektig ved Hedmarken tingrett. Knut Petter Rønne — redaktør Agenda oss ytterligere i kampen om andelene, de 97012837 — [email protected] riktige seerne og de viktigste annonsørene, sier Desk: konstituert administrerende direktør Jesper Overtar Per Chr. Dæhlin — desksjef Grønholdt i TV3/Viasat 4. Trond Helleland overtar som Høyres trans- 22 31 02 45 — 98 88 17 88 — [email protected] RE

portpolitiske talsmann etter Øyvind Halleraker Y Siv Kristiansen 22 31 02 07 — [email protected] som trakk seg fra vervet tirsdag. : HØ

OTO Jørn Støylen NHH-rektor F 22 31 02 06 — 924 38 051 — [email protected] Frøystein Gjesdal blir ny rektor og Sunniva Mariann Freij Whittaker blir ny prorektor ved NHH. Ny kabal 959 15 048 — [email protected] Kandidatteamet Gjesdal/Whittaker vant Ica Norge foretar utskiftninger i toppledelsen. Tim Harding med 66,5 prosent av stemmene. Elisabet Mæland Fosse og Christian Hoel [email protected] Satsingsområdene til kandidatene skal forsyne Ica som nye kjededirektører for Journalister: : GJESDAL omhandler blant annet organisasjonsstruktur, henholdsvis ICA Supermarked og Rimi. Etter Anita Myklemyr — seksjonsansvarlig ledelse OTO F masterutdanning, internasjonalisering og fors- flere omstruktureringer skal Ica Norge ren- 22 31 02 19 — [email protected] kning. I tillegg til dette skal kandidatene opp- dyrke Rimi-konseptet og Ica Super. Elisabeth Lund (permisjon) rette to viserektorstillinger. Disse blir viserektor Videre strategi for kjedene er i ferd med å 22 31 02 37 — [email protected] for forskning/dekan for doktorgradsutdanning utarbeides, og de nye kjededirektørenes første Bård Andersson Helge Thorbjørnsen og viserektor for fagres- oppgave blir å lede og fullføre dette arbeidet, 22 31 02 16 — [email protected] surser Gunnar E. Christensen. heter det i pressemeldingen. Dag Håkon Hellevik – Jeg er utrolig glad for å ha blitt valgt til NHHs – Vi gleder oss over å ha fått inn to så dyktige [email protected] rektor for den neste fireårs-perioden. Det er helt og motiverte personer til å videreutvikle Faste bidragsytere: spesielt å få en slik tillitserklæring fra sine kolle- grunnlaget som er lagt for ICA Supermarked Esben Hoff — Spaltist kultur og kreative næringer gaer og studenter. Sunniva og jeg sammen med og Rimi. De vil tilføre nye friske ideer og krefter, 22 31 04 72 — [email protected] Helge Thorbjørnsen og Gunnar E. Christensen og vi er ikke i tvil om at de vil ta kjedene våre Aslak Bonde — Politisk analyse [email protected] er klar til å overta ledelsen av høyskolen, og vi et viktig skritt videre, sier administrerende vil gjøre alt vi kan for å vise oss tilliten verdig. direktør for ICA Norge, Thorbjørn Theie. Opplag: Vårt team vil bygge på alt det som fungerer godt Siv Kristiansen i dag, og i fellesskap skal vi alle ta NHH til nye 22 31 02 07 — 930 30 361 [email protected] høyder, steg for steg, uttaler Gjesdal. Ny ledelse i Rieber Annonser: & Søn Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 Krisehåndtering Det ble 29. april 2013 avholdt styremøte i Rieber [email protected] Odd Kristian Dahle starter 1. juni i ny jobb hos & Søn der styret valgte Åge Korsvold til ny sty- : ORKLA Dag Landfald – Markedssjef

OTO 22 310 231 — 908 63 222 — [email protected]

Tibe PR, der han skal lede selskapets satsings- releder og Terje Andersen til nestleder i styret. F område innen krisehåndtering. Dahle kommer Åge Korsvold er konsernsjef i Orkla ASA, mens Paal Tidemand 22 310 232 — 408 43 408 fra stilling som programleder i NRK Dagsnytt. Terje Andersen er konserndirektør i Orkla ASA. [email protected] Som journalist har Dahle jobbet tett på og Styret er blitt enige med Frank Mohn om at Bård S. Eriksen

: NRK dekket store kriser som gisseldramaet i Algerie, han fratrer som konsernsjef og daglig leder i RIE 22 310 233 — 924 06 104 — [email protected] OTO

F Bourbon Dolphin-ulykken i 2007 og Fjelltun- 29. april. Atle Vidar Johansen er utnevnt til ny Frode Vatland — Salgskonsulent stillingsannonser ulykken i 2008. konsernsjef og daglig leder i RIE med virkning 970 07 168 — [email protected]

fra 30. april. Johansen vil samtidig fortsette i Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i stillingen som konserndirektør i Orkla ASA og Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Tekstre- Ny nansdirektør leder av forretningsområdet Orkla Foods. klameplakaten. Kitron har ansatt Cathrin Nylander som Utgivelse av stoff i Ukeavisen Ledelse skjer bare i selskapets nye finansdirektør. Hun tiltrer i stil- henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres SHELL

lingen 9. august i år. Nylander kommer fra stil- / Varsler sin avgang og som ikke honoreres. Innkjøp av stoff gjøres av lingen som finansdirektør i Diplom-Is AS i Oslo. Shells toppsjef varsler sin avgang. Peter Voser utgiverselskapet Medier og Ledelse AS, slik at de Hun har i tillegg erfaring fra kabelproduksjon, Det til tross for at oljekonsernets justerte net- saker vi kjøper inn skal kunne publiseres i alle våre : TWITTER IT og bank og har en bachelor i samfunnsviten- tofortjeneste i første kvartal i år ble større enn : WIKIPEDIA titler uten nærmere avtale. Vilkårene innebærer at OTO OTO

F Medier og Ledelses publikasjoner betinger seg rett til skap fra universitetet i Lund. markedet hadde ventet. F å arkivere og utgi stoff i elektronisk form fra selskapets elektroniske stoffarkiv og andre databaser selskapet har avtaler med, herunder å utgi stoffet via internett. Innsendere av stoff kan, etter spesiell avtale med den aktuelle publikasjonen, i hvert enkelt tilfelle, reservere seg mot at deres stoff distribueres til bladets kunder Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev fra det elektroniske arkivet. For tiden gir Medier og Ledelse ut Ukeavisen Ledelse holder deg oppdatert på ledelse, og Kultmag, pluss nettutgaver med utspring fra disse arbeidsliv og nyhetsbildet generelt. publikasjonene. Red. Gratis nyhetsbrev Støttet av: PFU er et klage organ oppnevnt av Norsk Presse forbund. Organet, på e-post mandag – lørdag som har medlemmer fra press e - organisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt Meld deg på her: presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] Returadresse: Mediaconnect AS, postboks 265 Økern, 0510 Oslo

Neste uke: - Jeg maler fordi MUNDSEN A jeg ikke er så veldig god til det LL E

KI Ola Furu, administrerende direktør i Capgemini er ikke sikker på om det S

ON er sunt å være toppleder og lykkes med alt. : J OTO www.ukeavisenledelse.no F

Siden sist

Drone framfor Ukens bonde «Jeg lærte tidlig sitater Med droner er det blitt mer praktisk av min beste- å føre krig. It-folk kan sitte i USA og styre dronene framfor å sende fly- far at det bare gere avgårde på farefulle oppdrag. Dronesuksessen stopper ikke her. er én måte å Nå er de på vei inn i landbruket. komme seg Et av argumentene for de store overføringene til bøndene, er at opp og frem på, de skal holde kulturlandskapet i orden. Alt vil jo gro igjen uten og det er å stå opp bøndene. PIX Ikke nå lenger. Dronene kan om morgenen, fikse det meste. Traktordroner kan kjøres ut i hele landet og styres fra : NTB SCAN og det gjør jeg» OTO et kontor. Å slå gresset og sette pote- F Rikke Lind, generalsekretær ter er kurant. De bør også kunne Kristine Koth deler gjerne ut puppeklemmer i KrF. i Redningsselskapet til Kapital. programmeres til å melke dersom de ser ei ku. gen». Så ille er det altså blitt. Ulven Bare for å gjøre det helt klart; De vil nok koste en del, men så lusker ikke rundt for å angripe Bjerke vil heller ikke «grine tårene «Jeg er stort sett alltid holder de på dag og natt uten å stille voksne. Nå er det barnehagebarna for de ansatte», de må grine se selv. i valgkampmodus» et eneste krav i landbruksoppgjøret. den skal prøve seg på. Videre ser han at de ansatte er Statsminister Jens Stoltenberg redde, men som Eidsvåg synger: «Eg kan ikkje gå i døden for deg». Ulv på veien Bjerke ser, Noen må være på toppen og passe «Som et lite parti er det klokt I VG kunne vi lese følgende over- på milliardene. skrift: «Filmet ulv på vei til barneha- men du må gå av KrF å prate med alle» Siden nyttår har om lag 200 mel- Eks-statsminister Kjell Magne Bondevik lomlederstillinger i DNB blitt borte. Puppe- Konsernsjef Rune Bjerke vil gjerne være en nær og forståelsesfull leder klemmer i KrF «Ikke forvent at jeg skal midt oppe i all elendigheten. Han Det skjer mye merkelig i KrF for være morsom» skriver i en intern blogg: «Noe av tiden. De har en leder som heller vil det vi har drevet med, skal vi ikke være hjemme med sin nyfødte dat- Sp-leder Liv Signe Navarsete til lenger fortsette å drive med. Men ter enn å bli statsråd. Under festkvel- Dagbladet Magasinet jeg ser. Og jeg vet at det kan være den på landsmøtet dukket Kristine tøft. Jeg kan skrive om skrittene du Koht opp. Hun fartet rundt i salen går. Og gjør det også. Men du må gå og delte ut saftige «puppeklem- «På Skavlan kan du bare se selv. Men det er mange som går mer», som hun kalte det. Hun viste komme om du har hinket til de med deg. (Takk for inspirasjonen også fram trusen og oppfordret de i PIX Bjørn Eidsvåg)» forsamlingen som hadde vært utro Himalaya på ett ben» CAN

: S Eidsvåg er sikkert begeistret for å om å rekke opp hånden. Noen var Leder i Litteraturhuset, Aslak Sira Myhre på

OTO konferanse i Stjørdal F kunne inspirere banksjefen i avvik- elleville av begeistring, andre forlot Rune Bjerke foretrekker at de lingen av ansatte slik at overskud- salen. Det er gjerne slik i KrF – noen ansatte går selv. det kan bli større. vil gå til høyre, andre til venstre.

Det handler om spilleregler

Spilleregler gjelder også på jobben. Gjennom kurs og nettbaserte oppslagsverk, håndbøker og systemer hjelper vi tusenvis av bedrifter hver dag med å tolke og følge regler rundt personal, ledelse, HMS, lønn og regnskap. Når alle kjenner sine rettigheter og plikter i arbeidsforholdet kan man i stedet fokusere på å skape resultater sammen. Det er jo det som er moro.

Se hva vi kan hjelpe med på www.infotjenester.no.

infotjenester.no • tlf 07505