Bistandsaktuelt 8-2000

MIDT-ØSTEN : PAKISTAN : Utgitt av NORAD – Få palestinere i egen stat Givere på gli o Fredsprosessen i Midt-Østen har kjørt seg fast. Dermed For to et halvt år siden vedtok en serie vestlige land å

k vil det gå enda lengre tid inntil det eventuelt blir funnet gå til bistandssanksjoner overfor Pakistan. Årsaken var varige løsninger for de millioner av palestinere i diaspo- prøvesprengning av atombombe. For et år siden var t ra. – Men bare få vil kunne vende hjem, de fleste vil det militært kupp i Pakistan ledet av general Pervez . måtte leve utenfor det som eventuelt kan bli en pales- Musharraf (bildet). Han har nettopp gjort det klart at tinsk stat, sier Jon Hanssen-Bauer leder for FAFOs inter- det ikke blir aktuelt å gi fra seg noe makt før tidligst nasjonale avdeling. om to år. Tross dette er givere nå på gli for å heve sanksjonene. Norge er blant dem. 2000 Side 4-5 Side 15

bistandsaktueltfagblad om utviklingssamarbeid . nr. 8 . 2000 1,5 mrd kr mer til bistand Norsk økonomi går så det suser. BNI-et vokser som aldri før og dermed blir det flust med nye penger til bistand i 2001. Konkret foreslår Ap-regjeringa en økning på 1,5 milliarder kroner. Derimot blir det ingen vekst i forhold til målet om at bistanden skal utgjøre 1,0 prosent av BNI. Utviklings- minister Anne Kristin Sydnes er fornøyd. Statsbudsjettet presenteres på sidene 11-14

Kvinner og musikk Kvinnelig utø- vere står i fokus når Verden i Norden-festivalen åpner i Oslo 31. oktober. De fleste av demonstrantene under IMF/Verdensbankens årsmøte i Praha mener at det er best med full gjeldsslette for alle de fattige land i verden. FOTO: ODD IGLEBÆK Rokia Traore fra Mali er blant kunstnerne som medvirker. Med sin spesielle stemme er hun en representant Strid om gjeldslette for en ny gene- rasjon afrikan- IMF/Verdensbanken sier betal først og få gjeldslette etterpå ske musikere. Se baksida I Utad sier IMF/Verdens- betale renter og avdrag. At vilkår. Også Norge er medlem 26.-28. september. Mens det banken at det viktigste for å dette er tilfellet innrømmer av Paris-klubben. inne på møte var lite debatt, få gjeldslette, er at de fattige også, om enn noe motvillig, var det heftig diskusjon når Bistands- land i sør lager såkalte strate- Verdensbankens HIPC-direk- I Å få gjeldslette via HIPC IMF/Verdensbanken en sjel- kutt mot gier for å redusere fattigdom: tør, Axel van Trotsenburg. tar flere år. For de land som den gang møte vanlige folk. Zimbabwe Disse er ofte kalt PSRP velges ut til å delta, stilles Vi rapporterer fra et slikt (Poverty Reduction Strategy I HIPC står for Heavily det strenge og til dels meget treff. side 11 Papers). Indebted Poor Contries – fat- detaljerte krav. Vi gir en sys- tige land med stor gjeldsbe- tematiske gjennomgang av I Vi utfordrer også Alejandro I Innad i to pengeinstitusjo- lastning. Kreditorene, som er de kravene som er stilt til de Bendana, leder av Senter for

, t

l nene er de derimot ikke så samlet i den såkalte Paris- ti første land, som er god- Internasjonale Studier i e . u t o l

k opptatt av en slik plan-pro- klubben, har gitt IMF/ kjent for HIPC-behandling. Managua, Nicaragua, om s a O s

0 duksjon. Der sier de heller: Verdensbanken i oppdrag å hvorfor han vil ha 100 pro- n 3 a t 0

s I d i 0 – Viktigste for å få gjeldslet- velge hvilke land som skal få Bistandsaktuelt var til ste- sent gjeldsslette.

, B

. : p a E te, er hvor flink du har vært gjeldslette, når de skal få, de under årsmøtet til e S l D S

4 til å betjene din gjeld, til å i hvilket omfang og på hvilke IMF/Verdensbanken i Praha Side 3 og 15-18 R 3 D b 0 A 8 R -

U s T k E o b A R Prøv Bistandsaktuelt på nett: www.bistandsaktuelt.com 2 . MENINGER 8/2000 • bistandsaktuelt – Haydom hospitalet friskt bistands AV OLE HALGRIM EVJEN OLSEN ca 30 prosent av Tanzanias statsbudsjett til å betale renter til våre rike aktuelt ODDVAR ESPEGREN har i et debat- land. Skulle Norge ha betalt 30 pro- P Fagblad om utviklingssamarbeid

L tinnlegg, gjengitt i Vårt Land 11. sep- sent av sitt budsjett for Marshallhjel-

E nr. 8/00 – 3. årgang J tember og i Bistandsaktuelt nr. 7-00. pen, hadde det nok virket betydelig

H koblet nødssituasjonen i Tanzania inn på vårt helsestell og matvare- D sammen med Haydom Hospital. situasjon. Ansvarlig redaktør: Ø Astrid Versto

N Hans spørsmål er hvorfor det Det må også være nokså uvi- trengs nødhjelp etter 30 års utviklingsar- tende om en skal prøve å skylde på Redaktør: beid i området. Spørsmålet er i seg forandring i kosten. Det er lenge si- Gunnar Zachrisen selv underlig. Det er vanskelig å for- den folket her ernærte seg på ville [email protected] stå at et utviklingsarbeid skal kunne frukter. Forresten så er det heller Redaksjonssekretærer: hindre en naturkatastrofe. ikke mye ville frukter å finne i en Arve Norheim Det må også være en betydelig tørke. I tillegg er også folketallet i Tone Linn Sørensen overvurdering av Haydom Hospital Tanzania øket fra 9 til over 30 millio- Journalister: hvis han tror hospitalet som sådan ner siden 1961. Camilla Solheim skal kunne forandre folkets økono- [email protected] mi. Det er ganske umulig for et hos- ANGREPET PÅ HAYDOM om langsik- Odd Iglebæk pital. Vi har så langt vi har greid det tighet og planlegging kan umulig [email protected] hjulpet til å bygge veier, sikre en god ha noe med hungersnød å gjøre. Vi Bibiana Dahle Piene vannforsyning, hjelpe folk med har bygget opp et sykehus som er vel [email protected] jordbruk, gode hus, bedre skoler og anerkjent og som fungerer i motset- Redaksjonsråd: fremfor alt prøvd å forbedre helsen i ning til mange andre prosjekt gått Kristin Havgar vårt lille område. Men det sier seg ut fra Norge. Vi har bygget opp og ut- Nils Haugstveit selv at et hospital kan ikke forandre dannet lokale folk som ellers ikke Helge Rønning folkets generelle økonomi eller ha hadde noen sjanser slik at vi i dag Benedicte Bull noen sjanse til å hindre tørke som har leger, høyt utdannete syke- forårsaker hungersnød. Jeg tror vi pleiere, regnskapsfolk med høy ut- Internett: har gode eksempler på mange store dannelse, teknikere og til og med en www.norad.no/bistandsaktuelt www.bistandsaktuelt.com prosjekter som har greid mindre dataekspert fra universitetet. Vi hol- enn Haydom har greid. der også på med langsiktige tiltak Postadresse: Boks 8034 Dep., Dessverre synes ikke Oddvar Es- som vil gjøre oss økonomisk i stand 0030 Oslo pegren å være orientert, selv om til å greie oss selv. han sier han kjenner området godt. Haydom har vel hatt flere utvik- Kontoradresse: Undertegnede har levd her i 40 år, lingsprosjekter på grasrota og infra- Ruseløkkv. 26 (6. etg.) og så vidt jeg vet har vi aldri opplevd struktur-nivå enn de fleste; veier, Telefon sentralbord: noe liknende. Det har heller aldri vannforsyning, jordbruk, bedre hus. 22 24 20 30 blitt bedt om nødhjelp før i 1999. I Vi har bygget opp et ambulanse- Telefon redaksjon: 1997 var det et dårlig år og i 1998 var Tørken og hungersnøden som nå har rammet Nord-Tanzania system som forskere mener har vært 22 24 20 40 - 22 24 20 64 det så mye regn at de færreste greide er helt spesiell – «den verste på 40 år», skriver overlege ved sterkt medvirkende til å redusere å få en avling. Dette kjenner vi jo Haydom-sykehuset Ole Halgrim Evjen Olsen. mødredødeligheten i området. Det Telefon annonser: også til fra Norge når det blir for FOTO: OLAV A. SALTBONES synes faktisk som vårt område har 22 24 20 40 - 22 24 20 71 mye regn. Men folket greide seg lavere mødredødelighet enn andre gjennom disse to årene med store debatt steder vi kan sammenlikne oss med Fax: vanskeligheter, og ingen søkte eller i Tanzania. Vi har også bygget folke- 22 24 20 66 ba om nødhjelp. ge, var dette ikke noe spesielt for oss skoler og videregående skole for å At denne Design / produksjon: I det tredje året med meget dår- her rundt Haydom. Derimot er dette bedre utdannelsesnivået. Det virker tørken har ok design as, Larvik #2545 lig avling var det plutselig ikke mer en hungersnød som rammer store derfor mer som klisjétenking når mat. Vi var heldige som fikk penger deler av Nord-Tanzania, og også Ke- noe som man slår om seg med fraser om be- Trykk: fra den daværende norske regjering nya. Dette er godt dokumentert. helst å gjøre kymring for langsiktig tenkning og Media Øst Trykk AS, og vi kunne gi mat til 150 000 men- Utenriksdepartementet har fått rap- med en bak- bistandstenkning. Lillestrøm nesker i tre-fire måneder. Vi forhin- port fra sin ambassade i Tanzania terie som At denne tørken har noe som Abonnement: dret sultedød, og det er mange som om dette. Vi har nylig hatt besøk av heter helst å gjøre med en bakterie som Bistandsaktuelt, har takket oss for at de overlevde. biskopen i Nord-Tanzania som sier bistands- heter bistandsavhengighet, er jeg NORAD, Du kan ikke holde tårene tilbake at han aldri har opplevd maken. heller ikke i stand til å forstå. Der- avhengighet, boks 8034 Dep., når en fattig mor kommer med ti Han fortalte at i enkelte områder imot synes det nok kanskje mer 0030 Oslo. øre i gave og sier takk for livet. Når må de kjøre vann til skolene, noe er jeg ikke i sannsynlig at det er andre bakterier stand til å Telefon: 22 24 20 59. det så igjen det fjerde året ble min- som aldri har hendt før. Det er ikke ute og går. Slike som egotenkning, Fax: 22 24 20 66. dre eller ingen avling for mange, må snakk om vann til å vaske seg i. Det forstå. liten interesse for andres liv og noe E-post: vi se i øynene at det er virkelig nød. er kun at de får nok vann til mat og som kalles bistandstretthet. Dette er [email protected] Folkets økonomiske evne er totalt drikke. Fylkesmannen i regionen selvfølgelig noe som rammer folk i svekket Mange har solgt det de har har jeg snakket med, og han sier det andre deler av verden mer enn her i Abonnement kan også tegnes for tidligere å berge livet. I tillegg vil samme. Afrika. via internett: tørken også svekke eller drepe det Landets statsminister har selv www.bistandsaktuelt.com de har igjen av kuer og dyr som er formanet folk sterkt til å forberede DESSVERRE MÅ JEG SI at Espegrens Abonnementet er gratis. deres økonomiske grunnlag. seg på hunger – og oppfordret alle til syn her er meget skremmende. Han Artikler i Bistandsaktuelt å gjøre sitt beste for ikke å be om skriver at det er kanskje godt at nød- uttrykker ikke nødvendigvis SOM JEG STERKT understreket i Nor- hjelp. Til slutt innså han at det var hjelp blir avslått. Jeg står utenfor et offisielt syn. umulig, og ba oss om hjelp i et brev mitt hus og en stakkars, mager som Utenriksdepartementet har kvinne ber om mat for sine seks Utgiver: fått. Det må nærmest sies å være en barn, hvorav den minste ennå er die- Bistandsaktuelt forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt stoff hån mot et annet lands statsminis- barn. Hun tar seg til brystene og sier i fagbladet i elektronisk form. ter slik Espegren skriver. Eldre folk «jeg produserer ikke noe melk, for kan ikke huske maken til tørke. Det jeg har ikke spist selv. Hva skal jeg Redaksjonen forbeholder seg er også bevist med regnmålinger at gjøre for mitt barn?» Da nytter det ISSN 1501-0201 også retten til å forkorte inn- det i lengre tid nå har vært mindre lite at jeg siterer Espegren som sier sendte manuskripter. regn enn i 1960-årene da Espegren at det er godt de ikke har fått nød- Redaksjonen avsluttet: På grunn av stor pågang av var her som ung. hjelp. Dette er et syn vi må håpe vi Mandag 16. oktober 2000 debattinnlegg, kronikker, Det kan derfor bare begrunnes kan fri oss fra. Vi har ansvar for våre reisebrev, og lignende vil mange med uvitenhet når Espegren utpe- medmennesker, og vi har et godt do- artikler ikke komme på trykk. ker Haydom som det eneste sultom- kumentert behov for det. Det er nok MÅNEDENS SITAT: Debattinnlegg honoreres ikke. rådet og vil legge skylden på Hay- et faktum at både bistand og nød- dom Hospital for dette. Det virker hjelp kan «kokes ned til» å hjelpe helt urimelig. Jeg kan overhodet mennesker i nød. «Vi bør prioritere kjøp av ikke se at det har noe med virkelig- Vi må nå bare håpe at vår regje- maskiner og utstyr i ut- heten å gjøre når Espegren nevner ring ser sitt ansvar og søker Storting- landet, og mer penger til Prøv et søk i vårt at folk har sluttet å tenke på fremti- et om betydelige den på grunn av Haydom Hospital. beløp for hjelp og fattige land (u-hjelp) internett-arkiv. Hvordan kan Haydom påvirke hele bistand. vil ikke skade noen, men Her finner du over 900 Nord-Tanzania og Kenya? (Innlegget er sikkert irritere Hagen. Å beskylde folk for ikke å kreve forkortet, red.) artikler om bistands- Penger har vi nok av.» sin rett fra landets myndigheter, er Ole Halgrim Evjen og utviklingsspørsmål. heller ikke riktig. De har orientert Olsen er administre- Trygve Hegnar i forhåndskommentar www.bistandsaktuelt.com myndighetene, og myndighetene rende overlege ved til forventet kjempeoverskudd prøver å få hjelp der de kan. Landet Haydom Hospital på statsbudsjettet.» har lite penger – og i tillegg går i dag i Mbulu, Tanzania bistandsaktuelt • 8/2000 MENINGER . 3

Noreg i Tryggings- rådet – og kva så?

Spenninga blei større enn nokon kunne tenk- R A

I je seg på førehand. Men den målretta og E

L langvarige norske innsatsen blei til slutt krona med hell: Noreg fekk sete i FN`s Tryg- gingsråd.

Ein prestisjefyllt siger for landet, men også ein krevjande posisjon å ivareta.

Tryggingsrådet i FN har som hovudoppgåve å vakta over freden i verda og setje i verk dei til- taka som er nødvendige for å stanse aggre- Alejandro Bendana møtte kollegaer fra Europa under IMF/Verdensbankens årsmøte i Praha. sjon og hindre krig. FOTO: ODD IGLEBÆK

Eit forum som gjer Noreg meir interessant i den internasjonale politikken, men som – Fattige vil ha også stiller krav om at me veit kva me vil med plassen blant FNs 15 utvalde. full gjeldsslette Sjølv om det ikkje avspeglar seg i norske media, dreiar store delar av Tryggingsrådet sitt arbeid seg om kriser og konfliktar i Afrika. rett på sak – Som også Nicaragua har sagt ja til? – Riktig, vår regjering har gjort det. Men Sju av ti sanksjonskomitear jobbar med afri- – På hvilken måte er innspill fra sør ærlig talt, så blir ikke HIPC mye til nytte for kanske land. Lite tyder på at fokuset på den- HVEM: folk flest. Nicaraguas utgifter til gjeldsbetje- ne verdsdelen blir mindre dei to neste åra. Alejandro ulike de som kommer fra nord? ning under de tre første HIPC-årene, vil inne- Bendana – Først og fremst ved at vi snakker bære at vi må ut med større summer til gjelds- om en 100 prosent slette av all betjening, enn det vi bidrar med i dag. Med Ein av dei viktigaste grunnane til kriser og andre ord, så er det kreditorene og ikke folket HVA: utenlandsgjeld for fattige land. konfliktar, ikkje minst i Afrika, er fattigdom. Representerte i Nicaragua, som ville komme best ut av en Jubilee South Organisasjonene i nord snakker mer slik kur. Og eitt av dei viktigaste hindra for å gjera i Praha om reduksjoner, og om ulike beting- – Hva burde regjeringen ha gjort istedenfor? – Primært skulle den ha diskutert hva det noko med fattigdommen er konfliktar i og elser som skal til for å oppnå delvis mellom fattige land og folk. Kriser og kon- HVORFOR: ville innebære å ikke betjene vår utenlands- Mener at de nedskrivninger – for eksempel via gjeld i det hele tatt. fliktar er med andre ord både årsak og verk- fleste i Nicara- den såkalte HIPC-mekanismen. – Ville Nicaraguas befolk- nad av fattigdom og omvendt. gua vil være ning ha støttet en slik poli- for 100 pro- • ODD IGLEBÆK tikk? sent gjelds- Alejandro Bendana er grunnlegger og leder – Kanskje den ikke ville Det langsiktige bilaterale utviklingssam- av Senter for Internasjonale Studier i Nicara- ha fått oppslutning i forret- slette Det er kredi- arbeidet Noreg driv dreiar seg i stor grad om gua. Under Sandinist-regjeringen (1979-90) ningsverdenen eller hos de torene og førebygging av konfliktar og kriser. Og om var han blant annet FN-ambassadør, ekspedi- sentrale politiske partiene. sjonssjef i Utenriksdepartementet med an- ’’ikke folk Heller ikke ville nok utvik- gjenoppbygging etter konfliktar og kriser. svar for multilaterale saker. Han var også eks- flest som lingsorganisasjoner som Me er sjølvsagt ikkje aleine om å drive dette, tern talsmann for departementet. I dag er kommer best SIDA og NORAD bli direkte Alejandro Bendana en av de sentrale perso- lykkelig. Men folk flest, men den lange erfaringa vår kan vera nyttig å ut av HIPC- nene i ISGN - International South Group Net- kuren. særlig de fattige, ville nok trekkje på i det viktige Tryggingsråds-arbei- work – som har avdelinger i Manila, Mana- synes det var en bra poli- det Noreg no står framfor. gua, Ouagadougou og Harare. Alejandro Ben- Alejandro Bendana, tikk. dana kjenner godt til nordisk bistandspoli- leder av Senter for – Trevor Manuel, Sør-Afri- tikk, og han har flere ganger besøkt de nor- Internasjonale Stu- kas finansminister og den sen- Gjennom Tryggingsrådet kan Noreg trekkje diske land. dier i Nicaragua. trale talsmannen for sør på bistand sterkare inn som eit virkemiddel i – Hva var bakgrunnen for at du reiste til Pra- årsmøtet, sa sparing og inves- ha? teringer er vel så viktig som utanrikspolitikken og dermed sjå det bilate- – Jeg dro som representant for Jubilee gjeldslette for land i utvikling. Kommentar? rale utviklings-samarbeidet i ein større South og American Ecological Network. Vi var – Prinsippielt er jeg ikke uenig. Problemet samanheng. inviterte til den tsjekkiske hovedstaden for å er at om vi sparer i dag så vil disse pengene i fortelle om arbeidet vi driver i vår del av ver- stor grad ender opp i nord, som renter og av- den. drag på lån. For øvrig; til og med under det Bistand er eitt av virkemidla det internasjo- – Hvem inviterte dere? brutale Somosa-regimet på 1960-tallet hadde nale samfunnet rår over i det konfliktbyg- – Det var ulike NGO-er. Nicaragua banker som gav subsidierte lån til – Deltok du på selve IMF/Verdensbank-møtet? fattige bønder. Men med dagens liberale gjande arbeidet. Både bistand direkte inn i – Nei, vi hadde først tenkte vi å søke om ak- internasjonale pengeregimer er ikke det leng- forsoningsprosessar, som i Guatemala og Sri kreditering, men da det viste seg at vi kunne er mulig. Fører vi en slik politikk møter vi Lanka, og i kampen mot fattigdom, som i få visum uten å være registrert, lot vi det hard motstand fra IMF og Verdensbanken og være. antagelig også fra de nordiske bistandsmyn- Afrika. – Så du ikke et behov for å møte de offisielle re- digheter. presentantene? – En av dine medinnledere under møtet i Oslo, Samarbeidet med Sri Lanka, Angola, Etiopia – Snarere var det et spørsmål om hva vi Reidun Heiene fra Praha 2000, sa at formålet med skulle prioritere under de få dagene vi var der. demonstrasjonene i den tsjekkiske hovedstaden var og Eritrea er nokre døme på langsiktig utvik- For oss hadde det større betydning å møte til- å ødelegge Verdensbanken, IMF-Pengefondet og lingssamarbeid der fred, forsoning og men- svarende organisasjoner som vår egne - fra WTO-Handelsorganisasjonen. Dine kommentarer? neskerettar er berande element. Vest- og Øst-Europa. Vi kunne bidra med å gi – I sin nåværende form er disse institusjo- et perspektiv fra sør til deres diskusjoner. nene ikke bra og derfor bør de legges ned. – På hvilken måte er innspill fra sør ulike de Samtidig trenger vi verdensomspennende ut- Dette er viktige erfaringar Noreg må ta med som kommer fra nord? viklingsorganisasjoner med formål å bidra til seg inn i arbeidet i Tryggingsrådet. – Først og fremst ved at vi snakker om en omfordeling av verdens penger. Men disse må 100 prosent slette av all utenlandsgjeld for fat- være underlagt FN, og deres oppgave må være tige land. Organisasjonene i nord snakker å yte banktjenester til folkets og ikke til pro- AV mer om reduksjoner, og om ulike betingelser fittens beste. Det er det vi arbeider for, sier som skal til for å oppnå delvis nedskrivninger Alejandro Bendana. – for eksempel via den såkalte HIPC-mekanis- For mer om HIPC og IMF/Verdensbankens års- men. møte, se s. 16-18. SIKKERHET PALESTINA-BISTAND for de lokalthar ansatte, ikke sier denoe samme Hammer. med gjøre å ønsker deres og dette, på instrumentene situasjon.merksom Men man organisasjoner. petansemiljøstandstorget for frivilligetorget er bistands-sekretær et ressurs- som personale. og Turi utenlandsk for kom- enn re arrangerte Hammerkalt ansatte i medarbeidernene kunne Bistands- ikke si om risikoen for lo- erkalt ansatte stør- som døde, men forsker- kelsen dagen. viste ogsåvillige at det var flestøkende grad rettes mot ansatte i fri- lo- Bi-stand oggere at våpnene åkelse jobbe som i konflikter vistemer 6/2000 en amerikansk undersø- med at det nødhjelp er organisasjoner blitt i sikkerhet. farli-deres og bi-møttes til sto som i seminar fokus personale norsk til da bistandsorganisasjonene omkerheten hjelpearbei- sik- fremst og først det var personale utenlandsk enn dør standsarbeidere bi- ansatte lokalt flere at for tross Til sikkerhetsrutinerfor lokalansatte Færre . U ndersø- FAFO-leder vilhamerregional bistand tildepalestinske flytningene – Størreusikkertforflyktninger 4 prosessen startet i 1993. Det er i det- lig enn denhar vi nå en noen krise som er mer alvor- gangmiste siden Oslo-blir at begge tålmodigheten, sider er i ferd med å og dermed Tålmodigheten er slutt.mye. målet og at palestinerneBarak gir for mye i Jerusalem-spørs-synes selv krever fredsinnstilte israelere, at for er for ettergiven.israelske På den andre sidagerer våpenbruken rea- siden ene den På fred. ha vil palestinereden og tror lenger ikke at og langt for Arafat gått har påprosessen, den ekstremetidligere som de selv at er har sammenhengen ne vært positive nå synes til freds- israelere. andre atbredden. motpartenmed Dette dem som er bor skremmendebiske i Gaza og i ara- den Vest- forene å til bidrar som krig, for konflikter, befolkningente er Det- innbyggere. egne mot ild åpner en radikaliseringlestinerne og israelske myndigheter somsettlere lignergrunnlagt i sammen selve avfred. med For første mot sider gang interne en begge siden israelske på Israel ble polarisering iklar borger- 1948, Israel pa-halvdel støterusikkert. av israelske– Hva som oktober vil skje framover er svært har ført Sammenstøtenevirksomhet. til en der avFAFOs internasjonale sier JonHanssen-Bauer, le- topp overfor dennegruppa, i førstes Derfor mådetnåkomme til åfådetvanskeligere. f en løsningfordepalestinske kert atdeterlangtframtil ler stillstand,synesdetsik- Vestbredden gårmotkrigel- t – Uansettomdenspentesi- lyktningene sombare serut uasjonen iGazaogpå tørre bistandsinnsatsernet- . – Men organisasjonene er opp- – Dagen strakk ikke til, forklarer Bistandsaktuelt omtalte i num- – Men kanskje vel så viktig i den- i viktig så vel kanskje Men – AKTUELT • CAMILLA SOLHEIM SOLHEIM CAMILLA • • ODDIGLEBÆK – Summen F med utenlandsk personale. utenlandsk med kritiskesjeldentDet innebærer evakuerer situasjoner blant annet lokalt at man ansatte når i det skjer Skape farlig situasjon. situasjon. farlig Skape slutningErichsen. Han menerblir uansett igjen i en at tiltakende om be- ke helvete, evakuering bånd sa samtidig som til man har knyttet sivilbefolkningen ster- Erichsen. sa rolle, en avnisasjonens egne uten- ansattes sikkerhet plutselig hensynetdres som til bistandsorga-når områdene blir konfliktfylte, en- mennesker forutsetningene.av å bedre levevilkårene lokalbefolkningen. minst i utviklingsland, for fattigesikkerheten for de ansatteden – og ikke andremillioner siden erden spørsmålet eneholder om men siden seg iganisasjoner Da utviklingshjelp i kommer et bistandsor- i, dilemmaet når konfliktområde. moralske dedet opp- har spiller manminaret investert se- oppsummere skulle Erichsen Jan og På var nettoppneralsekretær opptatt og på av i Kirkens Nødhjelp begge parter kontrollbeidet med løsninger som kunne over gi sinelem til hel- egen hovedstad,nerne skulleledere og man få ar- deleren i Vestbredden, Israel av og fordobling Øst-Jerusa- Gaza på dområdene har antydet. av lan- av prosent 90 kontrollere skulle det sombordet Palesti- tidligere gikkgrenser. ut påkonflikten, at palestinernedere i forholdmer kom parteneCamp et til langt David skritt tosom forhandlingene av vi- kjernene nemlig stårlem og i som- flyktningene.lene; på i dagsorden.satte Grenser, Jerusalem Nå å er løse det de de bosetninger, fire Gjennom hovedspørsmå- og Jerusa- både i og mellom befolkningene. mellom og i både å bygge for tilliten behovet undervurdert har parter til at fred er mulig,tinske statsinstitusjoner. Men begge forhold til å byggeDet grensene. opp av har tvers egne, på skjedd tillit bygge å pales-til viktigegen ting, en til stat. rett med folk Den særlig eget et ga som ogsånere, en mulighet i internasjonal ga den at var Oslo-avtalen med anerkjennelse Hanssen-Bauer. Jon sier ningene, te lyset for jeg ser spørsmålet palesti- om flykt- Fire uløste spørsmål. ra Chatilla,palestinskflyktningeleiriBeirut. – Man ønsker å sikre seg selv, – En bistandsarbeider er opptatt – Forslaget som israelerne la på Han fortsetter: – Det som var bra var som Det – fortsetter: Han – Avtalen ut- Tidligere ge- sikkerhetssituasjonen i landet. landet. i sikkerhetssituasjonen betydelig lokalsamfunnet påføre kan nisasjon risikodet blotte og nærvær kan at enSamtidig hjelpeorga- endre helele understreket lederenshjemmekontoret. hanlandsk at domene, personale kun til slutt må tas av sa Erichsen. Ressursspørsmål. ge rapporter,langt fra det og til Røde Kors’mulighet dagli- gende sier til landmende å ringe Hammer og var hadde utsendt hjem. ressurser. om grunn og ikkehandler bunn i til det at og engang Det tilsasjonene, Bi- et er fjerntlig-det er stor forskjellbeideres sikkerhet mellom viste organi-ner. i alle organisasjo- fall norske Men at alle for seminaret gjengs er dette at si å for grunnlag har om at ikke de bistandsar- Bistandstorget i Hammer Turi tær helt. utilstrek- er kelige Samtidig sikkerhet eller i noenpearbeidernes tilfeller manglerdarder understreker og rutiner forstandsorganisasjoner å ivareta hjel- standstorget sekre- viser har fått at stan- fra ulike bi- deren. tiske framtid, understreker poli- sin for desperat kjemper Arafat FAFO-le- demonstrasjoner.den andre siden heftige palestinske Tempel-høyden, på på og besøk rons ri frie- til Baraks se må vi lys dette i er Likud-alliansenDet og det ble brudd i forhandlingene. politikken. og dominerte ter Arielsine Både Sha- hellige si- begge der På Barak. mobiliserte felle å til steder,forslaget Barak ut- religiøse et man det bredt var til Knesset ønske I forsvar ettergiven. omfor å bruke aspek- Jerusalem- og forArabiske staterhold mente til at Arafatbåde spørsmålet var Arafatdisse forslagene store problemer for og Barak, om Jerusalem. Gamlebyen. i ligdommer særlig i for- tillatelse til å flytte til Israel over en og 100 tusenobservatører flyktningernåværende at kanskje krisennoen kunne antydet mellom oversiktelig israelske få listisk 50 ikke for vært, og vil mer heller framtid. ikkefl enn bli, rea- et mindretall yfinne Før k den tdet løsninger i n om mulig ilings-prosessen n enda g for vanskeligere e n de e palestinske . å T i l nå b har a k stanset, e v e n er d i n g h a r Få vil vende tilbake. tilbake. vende vil Få – Det bør ligge utenfor den loka- – En fortalte meg at vedkom- – En avtale ble dermed umulig, Men på hjemmeplanet utløste Informasjon Bi- – Når forhand- Når – ’’ ’’ i Kirkens Nødhjelp Kirkens i generalsekretær gere Erichsen Jan lig risiko. net betyde- lokalsamfun- kan påføre organisasjon en hjelpe- nærværet av Det blotte het virksom- nasjonale FAFOsinter- av leder Bauer Hanssen Jon ene. flyktning- Jerusalem og bosetninger, Grenser, målene; hovedspørs- løse defire utsatte å i atavtalen og fremst ligger først Problemene FOTO: SCANPIX , tidli- , , kan bli en palestinsk stat. palestinsk en bli kan ske nasjonenhjem vil et flertallhvor av den bofølge palestin- utenfor mangede velger seg av nye steder å bo som en ender avtale. det fordii vertslandene, som enten deblir boende innbyggere spørsmålet som andre med Nesten linje på heter faktisk er uløst,arbeid uansett og inntekter ellermå og andre rettig- flyktningene levekår.nernes Etter eksil, i femti år venderfunnet for fågivere å sikre muligheter ogfor bedre langvarig palesti- ogdan vi og snur og økende vender det på det, til behov innsats internasjonale fra Midtøsten. i dene vertslan- forlate å ønsker som ninger grenser for sine åpne grad vil noen i land andre å gi sam- nye hjemet veldig for repatriere flykt- å stort mulig økonomisk er det antall. Mange trorsom tror, at selv få er det blant men partene, palestinerne, mellom talen at grensninger motikke hjemvendingden i av- er nødvendigvis det alminneligtiårsperiode. antatt at det For Gaza vil og Vestbred- bli lagt be- sier Jon Hanssen-Bauer. Hanssen-Bauer. Jon sier i n nmå v det gis rom for a større i palestinsk Både nregionen d stimuleres. bør r i ogbeidsvandring i n de rike g o landsom g arbeider i a Vesten roverføringer b fra i e familiemedlemmer andre ipalestinske d land. s m Slik i øker. ar- g nå Jordan sempel r a sdet j gledelig o er Derfor statsbygging. n palestinsk til , at bistanden økonomienmå målet til være bredere forgangspunkt, ek- enn å bidra Politikken fjer- ning er inklusiv landene, i generelt ling penge- og av for mårene vilkå- vestlige bedre ha å mot for norsk rettes bør vekst etstanden regionalt og økonomisk bistandDette krever mer bistand. utvik- Dennefolkningene handelsbarrierer. bi- ut-ne motsetningene inter- de vil Ellers Midt-Østen. i dene for mellom andrestørre og fattige grad vertsbe- bidra flyktningene til å bedre levekår i de aktuelle lan- øke. kerhet. jobbsik- FN-ansattes sivile om lingen for Generalforsam- rapport detaljert nan vil An- senere Kofi tid. samme på fjor i siden te i høst tjenes- i drept legge er personer 20 at satte frem en ansatte. nalt på Taiwan i fjor bisto de også nasjo-de være på vei ut. Etternummer, og jordskjelvet i løpet av 24 timer skal organisasjonen kan ringe et telefon- psykiater og lege. Utsendte fra dissefaglig kriseteam tverr- et er bestående Det Modum. fra ut avjobber prest, som beredskapsteam» og «ressurs- et om sammen gått allerede har sjoner Nødhjelp«små» og flere misjonsorganisa-om samarbeide å for Barna Redd og Kors sikkerhetsspørsmål Kors. Røde i hjelm organisasjonene.vakt heledagstur i tiden, skogen.nødhjelpsarbeider. Man sa må være Bentedet på kalkulertat Knagen- uansett risikotantene å reises på sikkerhetsrutiner t seminaret ut a som n d med understreket s a k t u de e l t . så R ø er d e K o r Kirkens s - r e p r e s e n - R egional politikk. politikk. egional – Dermed blir det, uansett hvor- – En spesielt, viktig faktor i den 25. september markerte FN-an- På seminaret åpnet både– Det er stor Røde forskjell fra en søn- 8 /2000 • bistandsaktuelt – Men vi må også i også må vi Men – PALESTINA-BISTAND tilF denne o r s k osv? n typenarbeidslivet, i n i deltakelse g utdannelse, med hva Og s s arbeid. tmange i har innlagt f hvor de, bor vann trangt e Hvor og toalett?befolkning. l s eutenfor n Undersø- – v og i forhold æde til r som den øvrige bor t i leirene ening? Hvordan er deres og n levekår – for de som g de bor a utgjør i andel s forhold stor j Hvor land? eulike r t tilHvor mange palestinere landets finnes det i øvrigeFAFO palestineres kartlegger levekår befolk- så Israel, i arbeide eller handel drive områdene,el slik hermetisk at de blir umulig lukker Johansen. sier 1948, 1967 og fra både å de palestinskeLibanonningene måspørsmålet løses. om de palestinske Jordan,Dette flykt- har Syria region. som er og Midtøsten i opptrapping en mange regional45 millioner,standen samtidig til det palestinske området flyktninger, med som konflikt, der skjer en pen, sierJohansen. l og eden d e Midt- norske I østen er vi også i den områdene. situasjonen r at disse i er vi volvert a v utenriksministeren g iMidtøsten. vken e overfor ri k Etiopia k okrigshandlinger, k og Eritrea o e av grunn på land noen er til bistanden s r med frosset år i a d tidligere har Regjeringen m i m n men e Johansen e n r l i i vil g n n g edepartementet. s « g f r rJohansen iUtenriks- y u s pstatssekretær Raymond e - » -lestinske områdene,sier p o avbistandtildepa- noe frys l i t–Nei, deterikkeaktueltmed i k - – Fravær av krigerenforutsetning for atbistand skalvirke forMidtøsten Ingen bistandsfrys bistandsaktuelt redlse a redsykn 7%1 0%1 8%1 3%9%1 0%17 27% 20% 35% 39% - 17% 35% 26% 22,6 38% 39% 8,0 9% 8,6% 19% 33% 24 13% 44% 8% 7,5 34% 32% 30,5 19,9% 35% 94,9% 26,2 43% 10 % - 26% 9% 19% 7,7 97,0% 23% 34,9 23% 96,4% 31,3% 96,1% 43% 24,4 21,3% 98,8% 18% 30,7% 19% 8,3% 33,9 5,4 76,4% 97,6% 34% 15,2 22,8% 72% 9,3% 13% 15% 31% 94,4% 22,7% 78,0% 28,7 34 % 5,7 22,6 8,6% 73,2% 69% 10% 25 % 28% 98,9% 24,7 % % 37,2 31,4 - 76,4% 92,2 % 31,6% 73% 5,8 8% 19% 17% 27 20% 77,0% 28,2 98,7% Anslag overantall flyktningergjelderantall somboddepåstedettidspunktet forundersøkelsen.UNRWA fordidegjelderantall medrettigheter. taller høyere 31% 21% 26% 67% 12% vanskelighetermedenslikoversikt fordiDet erenrekke dataofteerfralittulikeår, 17% 84,6% (for eksempelavhvaenflyktninger) ogdeterogsånoenulikedefinisjoneribruk 99,6% 32% 4,8 23,2 40% 29,2 8% prrom) (3 personerellerflere 325424 97,7% 71% 24% 65,7% 11% 9% 22,5% Andel trangbodde 426918 27 1155670 5,3 65,1% 22% 26,6 77% 68,8 % Arbeidsløshet (avarbeidsstyrken) 392388 31% 26% 12% 50% 143402 69,3% Menn 4,9 2021 847 29,2 54% 36% Arbeidsstyrkedeltagelse 30% 73,6% 17% 62% 1882656 281316 60 % Andel medinnlagtvannogtoalett 4918118 22% 9% Andel medinnlagtdrikkevann - 60000(?) Kvinner 23,3 120000(?) Menn og skrive(15årover) Andel somikkekanlese Kvinner 39,7‰ 3,9 Menn utdanning (18-30år) grunn- Andel utenfullført Jenter 2,5 per dagcapita) Andel fattige(2$ellermindre Gutter (<1år, ipromille) Spebarnsdødelighet Total fruktbarhetsrate Folketall FAKTA OMBEFOLKNING,LEVEKÅROGFATTIGDOM Siden 1993 har norske FAFO- Isra- lenge så at han ser Samtidig – Dette er ganske udramatisk.– I årets statsbudsjett reduseres bi- – Det er stor forskjell på hvor in- • • 8/2000 GUNNAR ZACHRISEN ZACHRISEN GUNNAR CAMILLA SOLHEIM, SOLHEIM, CAMILLA { { { { vne 2%1 8%1 3%14% 13 % 16% 18% 17 % 22% Kvinner leFytigrAl lknne leFytigrAl Flyktninger Alle Flyktninger Alle Flyktninger Alle Flyktninger Alle Johansen. – svarende undersøkelser for de pales- de for undersøkelser svarende inneværendetil år er alle detogså planlagt gjort palestinereomfattet til- bare leirene. Jor- i I 1999 ble undersøkelser det dan og undersøkelser på nytt igjen i 1999. tilsvarende Degjort siste itistisk Libanon. i forholdget for å opprettei sentralbyrå. 1994 For et opp fulgt og ble palestinsk Den området. gang dannet dette for noen første den var og deretter sta-bredden grunnla-kelsen i 1993 omfattet I Gaza og Vest- 1996 ble det offi- på Norge om vært har diskutert Johansen. maskineriet» smøre «å for – minst ikke – og flikter, kon- i forebygge å en for fredsprosess, effek- et virkemiddel være tivt kan bistand mens ling, sier utvik- til bidra og fungere skal stand flikt er ener. forutsetninghjelper det ikke å pumpe inn peng- for at bi- Mindre bistand til palestinerne, menmertilMidtøstenerudramatisk,sierstatssekretærRaymond Mindrebistandtilpalestinerne, Et spørsmål som har været mye – Fravær av krig og væpnet kon- iao odnVsbednGazastripen Vestbredden Jordan Libanon erUefrLi erUefrLi erUefrLi erUtenforLeir Ileir UtenforLeir Ileir UtenforLeir Ileir UtenforLeir I leir søkelsene. av de sentrale fund frastore FAFO-under- tabellener), under sier gjengisorganisasjon for palestinaflyktning- en Jon del Hanssen-Bauer.densbanken ogUNWRA(FNshjelpe- multilaterale institusjoner som Ver- strategier, I denbrukesper også om sinlestinerne til egen å både utvikle livssituasjon. Syria. i mer leirer i bor som tinere for detaljerte bistands- Norge Det kunnska- og for regjering- at på vekt store legger sen han. sier voldsbruk, solusjon andre: den enn mer part re- at gjeringen ikke har kritisert Bistandsaktuelt den ene overfor somavviser Jagland Thorbjørn Utenriksminister fordømmersammenstøteneforholdsielt plan til har vært for unnvikende i Israels voldsbruk Israels under tidlig i oktober. - Materialet gir for det første pa- Statssekretær Raymond Johan- – Vi støtter Sikkerhetsrådets re- Vestbredden ogGaza FOTO: SCANPIX å snakke om Midtøsten. Midtøsten. om snakke å for det var Oslo til veien fant Clinton også omnester, at da USAsland har president sier værtindere interessert og Johansen. russere amerikanere, dem blant – – samtidig Bill i våreland som tje- vil snakke med oss er lang som Hansom mange minner en små samtalepartner.prosessenesynspunkter. at Norge Rekkenblant er er Udgaard Morten Nils interessantriksredaktør av dem somn æ har rpå stått o å pleie mfjerne r for utviklingsland, å Norgesbrukt for slike d mye tid på å mekle i fred e i kritikere n egeninteresser og e for . lite A til noen. ønsker ikke som som f sider ge t mener emen at det finnes elementer n på beg- i at p NorgeArafat o s harde t og gjorde. Ehud eha n presset – Barak Jeg s kunne amerikanere at tror mener u han at noe ønsker at t hardere likevel både sier men noen, e påtvinges kan Yasser n på fred, enn - hva Johansen. sier situasjoner, ke tiv om hvordan vi ordlegger oss i sli- og ikke fra palestinerne. Norge, fra kritikken denne hørt bare Vi er sensi- har vi Men tilliten. denne svekket ha vi kunne ut hardt gått vi Hadde – ter: en har en unik tillit hos begge par- Amerika 0,2 millioner 0,2 Statistics. of Bureau millioner 0,5 millioner 0,5 millioner 0,3 Central Palestinian FAFO, Kilder: millioner 2,2 Amerika millioner 1,2 Saudi-Arabia Libanon millioner 1,1 Syria millioner 2,0 Jordan Gaza Vestbredden Israel måten: denne på fordelt er gruppene største De palestinere. millioner 8,6 nes fin- det at anslått det er Samlet PALESTINERE IDIASPORA – Det er gjennom å delta i disse Johansen slår også tilbake mot Han understreker at fred ikke REPORTASJE % . 5 6 . REPORTASJE 8/2000 • bistandsaktuelt – Nå trenger vi vannet til kraft Tørke og gode kraftpriser stenger for miljøbevaring

DAR ES SALAAM (b-a): – Vi vil gjøre svært mye for å redde de sjeldne paddene – Ki- hansi Spray Toad. Vi tar saken svært alvorlig, men vi kan ennå ikke se for oss muligheten av at det nye kraftverket må stenge, sier Baruani Luhanga, talsmann for TA- NESCO, selskapet som eier kraftverket i Lower Kihansi.

• I TANZANIA: AHMED MERERE Men dette avviser TANESCO dermed A I alternativet som er sikrest og dyrest N i forhold til å kunne bevare det me- A

Z get særegne biomiljøet i Kihansi-

N kløfta. A

T TANESCO-talsmannen fortsetter: – Vi arbeider nå etter to strategier. Den ene er å sprinkle ut vann med store spredere i landskapet. Den andre er å prøve og få til en vannutstrømningen fra demningen på to kubikkmeter per sekund. Det- te vil eventuelt svare til 15 megawatt minus i produksjonen, men dette kan vi leve med. – Men vi kan ikke få til dette under tørkeperioden av den type For at Kihansi Spray Toad paddene skal kunne overleve og formere seg trenger de vann. Dette vannet er nå demmet opp i denne dammen. som det vi har i år. Den er så alvorlig FOTO: NORPLAN at vår vanntilførsel er bare åtte kubikkmeter, mens helst ville vi ha gere kraft. Uten dette har den få mu- Kan levere 40 prosent. To av tre Fallhøyden i Kihanzi er på 853 minst ti. Dermed kan vi heller ikke ligheter til å konkurrere med im- planlagte turbinene ved kraftverket meter, og både rør og selve kraftsta- kan avse to kubikkmeter til pad- port. For alle, men særlig hushold- er nå i kommersiell drift. Fullt ut- sjonen ligger i fjell. Utbyggingen dene. Det kan vi først gjøre når vi får ningene, er problemet også stadig bygd vil det kraftverket kunne dek- omfatter også en 25 meter høy og mer vann, sier Baruni Luhanga. rasjonering og strømbrudd. ke rundt 40 prosent av strømforsy- 200 meter lang dam som skaper et For øvrig er det svært tvilsomt at ningen i Tanzania, med en kapasitet vannreservoar på inntil en million to kubikkmeter vil ha særlig betyd- Avgjørende halve året. Lower Ki- på 180 megawatt. Det vil kunne gi kubikkmeter vann. ning i forhold til å redde paddene og hanzi ble i juli i år offisielt åpnet av Strømprisene en samlet kraftproduksjon på 935 miljøet. Til det trengs det minst sju Tanzanias president Benkamin W. er skyhøye og gigawattimer (GWh) per år, noe som Sju prosent har strøm. Bare sju pro- kubikkmetre, i følge Verdensbanken Mkapa. Opprinnelig var kraftverket sånn sett god utgjør rundt 40 prosent av Tanzani- sent av befolkningen i Tanzania har og miljømyndighetene i Tanzania. planlagt, slik at det først og fremst as nåværende årsproduksjon. tilgang til elektrisitet. I hushold- (Se Bistandsaktuelt nr. 7/2000.) skulle skulle levere elektrisitet butikk. Vel Norge hadde for øvrig i august ninger brukes strøm normalt bare under perioder med ekstra stor 80 øre per en kraftproduksjon på nær 11 000 til lys, radio og eventuelt tv og kjøle- Gode strømpriser Tanzania er nå etterspørsel – såkalte «peak periods» kilowattime GWh og et forbruk på ved 8600 skap, for de få som har råd til det. inne i sitt fjerde år med omfattende Nå går det derimot for fullt døg- (KWh) koster GWh, altså ti ganger Lower Kihansis I Dar es Salaam er folk likevel strømrasjonering. Landet har store net rundt, og siden september i år elektrisiteten årskapasitet. klare på at de gjerne vil ha en bedre ressurser i forhold til vannkraft, har Lower Kihanzi stått for 20 pro- i Tanzania. Utbyggingen av Lower Kihansi og mer stabil strømforsyning. – Nå men har samtidig svært dyre strøm- sent av den samlede el-forsyningen i har kostet over to milliarder kroner. har vi hatt strømrasjonering i fire år priser. Mangelfull planlegging gjør Tanzania. Verdensbanken har finansiert om på rad. Stadig mister vi strømmen og at omstridte Lower Kihansi har fått Det er også klart at få, om noen lag halvparten, mens NORAD har bi- vi blir sittende i stummende mørke, en nøkkelrolle i landets strømforsy- av dem involvert i kraftutbygging- dratt med 380 millioner kroner. Det Utbyggingen av Lower Kihanzi ga oss ning en, ønsker en endring på dette. Både norske konsulentfirmaet Norplan håp om mer stabil og billigere Strømprisene er skyhøye og politisk og økonomisk ville det har kontrakter for nærmere 250 mil- strøm, sier de, og svarer når vi spør: – sånn sett god butikk. Vel 80 øre per svært vanskelig å gjennomføre. Skal lioner kroner knyttet til utbygging- Ja, paddene, ja de får vel finne seg et kilowattime (KWh) koster elektri- kraftforsyningen opprettholdes en. annet sted å være. siteten i Tanzania. Til sammenlik- uten energikjøp fra utlandet, må Lower Kihansi ligger i øvre del av ning koster den 60 øre i Kenya og 70 turbinene svive, særlig i tørketiden, Rufiji Basin, et fjellområde sørøst i Ahmed Merere er journalist og redaktør i IPP øre i Uganda, to viktige nabostater. I da andre vannkraftverk har dårlig Tanzania, og ble identifisert av en Media Group i Tanzania. Han er med i det Norge er prisen det halve av hva den tilgang på nettopp vann. norskfinansiert studie i 1984-86 og internasjonale journalistnettverket til Sørvis er i Tanzania, eller billigere. Tørketiden i Tanzania strekker et forprosjekt fra 1992. Et kinesisk Presse & Informasjon. Situasjonen er også at særlig in- seg for øvrig over mer enn halve selskap (SIETCO) startet anleggsar- dustrien i Tanzania roper på billi- året, fra mai til november. beidet i 1994. Møte skal løse «padde-krise» TANESCO er et statseid selskap, og er biologiske miljøet som inkluderer både kraftutbygger og kraftforsyner paddearten Kihnasi Spray Toad, en i Tanzania. I forhold til Kihansi sit- padde type som høyst sannsynlig ter det nå i klemma om det skal til- ikke finnes andre steder i verden. At fredsstille både utålmodige kunder det fantes en slik unik padde samt to så vel som bistandsgiverne og miljø- meget sjeldne plantearter, var ikke vernere. Selskapet håper likevel å kjent da kraftverket ble prosjektert kunne gjøre dette, og innkaller 25. eller da byggingen tok til. Bistands- oktober representanter for disse giverne støtte helhjertet opp om ut- samt regjeringsmedlemmer til et byggingen, møte for å prøve å kunne løse den så- Tanzania har pådratt seg forplik- kalte «padde-saken». telser for å bevare verdens biodiver- Møtet vil finne sted i Dar es Sa- sitet (mangfold av planter og dyr) lam, og spesialister fra Tanzania, både ved Rio-konferansen i 1992 og USA og Europa vil delta. Tanesco hå- andre senere resolusjoner. Om Tan- per med møtet også å utfordre bi- zania selv skulle føle at kraft er vikti- standsgiverne, inklusiv Verdensban- gere enn padder, kan Verdensban- ken, som vanligvis stiller de streng- ken, NORAD og andre givere overse este kravene til miljøvern. hensynet til utryddingstruede arter. Problemet ved Lower Kihanzi Eventuelt kan de dele på utgiftene

Turbinene går for fullt i Lower Kihansi. Om ikke lenge skal en tredje settes i drift. FOTO: NORPLAN vannkraftverk er å bevare det unike for å bevare disse. bistandsaktuelt • 8/2000 AKTUELT . 7 Status quo etter blodig valgkamp Omfattende valgfusk på Sri Lanka

COLOMBO (b -a):Det forelig- ger flere rapporter om valgfusk under parlamentsvalget i Sri Lanka, men dette har neppe hatt avgjørende innvirkning på valgresultatet. I løpet av en fem uker lang valgkamp ble minst 71 mennesker drept.

• I SRI LANKA: SHAHIDUL ALAM Sri Lankas president Chandrika Ku- A

K maratunga danner ny regjering byg-

N get på et samarbeid mellom koalisjo- A

L nen People’s Alliance og to små par-

I tier. People’s Alliance fikk flest stem- R mer i parlamentsvalget i oktober, S men manglet seks seter for å få rent flertall. Generelt har parlamentet stadig mistet makt på bekostning av presidenten. De to støttepartiene er The Ee- lam People’s Democratic Party, en tidligere tamilsk opprørsgruppe som fikk fem seter i parlamentet, og det hovedsakelig muslimske Natio- nal Unity Alliance som fikk ti seter. People’s Alliances leder Chandrika Kumaratunga ble valgt til president i desember i fjor. Parlamentet i Sri Lanka har 225 plasser, og People’s Alliance fikk 107 av dem. Det nest største United Nati- onal Party fikk 89 representanter. Streng militærbevokning ved valgkampens siste dager hindret ikke at minst 71 mennesker ble drept i løpet av valgkampen i Sri Lanka. Resten av setene ble delt av venstre- FOTO: SHAHIDUL ALAM/DRIK. partiet JVP og små tamilske og muslimske partier. unødvendig, og virket mer som en måte å vise muskler på, enn et virke- Uregelmessigheter. Det er kommet lig forsøk på å påvirke resultatet. mange rapporter om uregelmessig- Ved et valg- Som en motvekt mot vold og heter og valgfusk. Ved et valglokale i lokale i ikke-demokratiske metoder, ble det Kandy skal 50 unge menn ha stor- Kandy skal opprettet en «gult band-kampanje», met inn og fylt valgurnene med fal- 50 unge som forlangte et rettferdig og fritt ske stemmesedler, uten at politiet menn ha valg. Denne kampanjen fikk bred grep inn. Valgresultatene fra 23 valg- stormet inn oppslutning. Sri Lankas bronseme- lokaler ble annullert på grunn av lig- daljevinner på 200-meter i OL, Su- nende hendelser. Det ble påstått at og fylt valg- santhika Jayasinghe, var blant dem regjeringen hadde lovet å sette opp urnene med som brukte det gule bandet i sitt busser for å frakte folk til stemmelo- falske stem- medaljeløp, til tross for protester. kalene, men at det ikke skjedde. I mesedler, noen deler av landet ble folk skremt uten at poli- Desillusjonerte folk. Et av valgkam- fra å møte opp, fordi lokalene ble tiet grep pens hovedtemaer var tamilenes voktet av bevæpnede vakter. Men på inn. kamp for en selvstendig stat, og pre- tross av uroligheter ble valgdelta- sident Kumaratungas ønske om å kelsen rapportert å være hele 75 pro- endre grunnloven slik at tamilene sent, noe som tyder på at folk ønsker kan få økt selvstyre i deler av landet. å være med på den demokratiske Hun håpet at det kunne være en prosessen. måte å unngå en deling av landet Offentliggjøringen av valgresul- på. tatene ble utsatt et døgn på grunn av Det er etter hvert blitt mange ulike typer uregelmessigheter. I føl- som er kritiske til Chandrika Kuma- ge det uavhengige «Centre for Moni- ratungas måte å styre Sri Lanka på. Valgkampen har gitt seg utslag i dramatisk plakatkunst i Colombos gater. toring Election Violence» ble minst Historiene om korrupsjon, nepo- FOTO: SHAHIDUL ALAM/DRIK. 71 mennesker drept i løpet av den tisme (det å begunstige slekt og ven- fem uker lange valgkampen. ner) og generelt vanstyre har gjort har Chandrika forsterket sin posi- nes regime kan greie å holde en viss folk desillusjonert. Det sies at hun sjon ved å omgi seg med venner. kontroll over de menneskene Kuma- Stort sett rettferdig. Uavhengige ob- er den dyreste presidenten Sri Lanka Presidenten i Sri Lanka har ratunga omgir seg med. servatører har konkludert med at på noen gang har hatt. I en land som svært vide fullmakter, og det nye tross av uregelmessigheter, kan val- strever med indre uroligheter og der parlamentet blir neppe i stand til å Shahidul Alam er daglig leder av mediebyrået get stort sett karakteriseres som rett- folk flest rammes av en stadig holde presidenten i tømme. Men det Drik i Dhaka, Bangladesh. Han er en del av ferdig og fritt. Men det er også hevet økende inflasjon, teller slike ting. er mulig at de på grunn av folkets et- det internasjonale journalistnettverket til Sør- over tvil at statsråder og deres støtte- Etter å ha overlevd flere mordforsøk ter hvert stigende misnøye med hen- vis Presse & Informasjon. spillere satte seg ut over valgregle- mentet. Valgfusk, ydmykelser, trus- ler, eksplosjoner og brannstiftelser og drap ble gjort åpenlyst, delvis under beskyttelse fra høyt politisk UNHCR mangler økonomisk styring hold. Valgkort var blitt inndratt før FNs flyktningkommissær, UNHCR, er i sør og mye mumling om at orga- ter i egen stab, pluss foretatt ned- valget. De viktigste irregulære ting- er i alvorlig pengetrøbbel. Kontro- nisasjonene utgjorde «billig arbeids- skjæring i avtaler som har vært fer- ene skjedde i områder som Kandy og verser om framtidig ledelse og dår- kraft» for FN-organisasjonen. digforhandlet.. Nureliya. lig økonomisk styring preger organi- Bedre er ikke situasjonen ved at Stadig flere giverne går utenom Dr. Godfrey Gunatilake, daglig sasjonen hevderder er et hull på mer enn 150 milli- UNHCR og bruker heller penger bi- leder for MARGA – en organisasjon AlertNet/Reuters.Foundation. on dollar i UNHCRs drift. Høykom- lateralt. En uavhengig apport om for menneskerettigheter og valg- I det nylig avholdte årlige part- missæren har budsjettert med 965 Kosovo, viste at så lite som 3,5 pro- overvåkning – sier det slik: – Visst nermøtet, var det en anstrengt stem- millioner dollar, men på grunn av sent av de 279 million dollarene i skjedde irregulære ting. Men ser du ning mellom UNHCR og de frivillige for sene betalinger, risiko for ubetal- flyktningehjelp, gitt av de seks stør- det hele i perspektiv, tror jeg ikke organisasjonene. En rekke klager te forpliktelser og manglende garan- ste giverne i EU, gikk direkte til FNs det spilte noen viktig rolle for valgre- framkom, særlig omfattet de kritikk tier har UNHCR kuttet i egen admi- høykommissær for flyktninger. sultatet. Det som skjedde var nesten av begrensede investeringene i NGO- nistrasjon, dvs. ikke fornye kontrak- 8 . AKTUELT 8/2000 • bistandsaktuelt I Tanzania prøver de seg på bistandskoordinering Men fortsatt vaier giverflaggene over de fleste prosjektene

DAR ES SALAAM (b-a): res svøpe og donorene har fullsten- Tanzania er givernes favoritt- dig overtatt føringen, mener nestleder Oddvar Jakobsen ved UNDPs land, og nå har en del av kontor i Tanzania. dem slått seg sammen for å bedre koordineringen. Et vik- Styre selv. I tett samarbeid med flere givere er nå Tanzania i ferd tig formål er at det skal bli med å ta noe av styringen tilbake. De bedre tid til myndigheter til har gått tilbake til en «gammel» tan- å utvikle landet. Likens skal ke – nemlig at tanzanianerne selv de bruke mindre ressurser på skal bestemme hva de trenger, og så få støtte for det. Rett etter frigjøring- å snakke med giverne. Men en hadde nemlig president Julius hvordan går det? Nyerere en idé. Han kontaktet de Bistandsaktuelt har prøvd å nordiske landene og fikk støtte til Kibaha-senteret. I 1965 åpnet sente- ta temperaturen på den nye ret, som består av sykehus, skole og bistandsoffensiven. jordbruksopplæring. De første årene ble det drevet av de nordiske • I TANZANIA: CAMILLA SOLHEIM landene, men siden 1970 har tanza- Norske skattebetalere bekymrer seg nianske myndigheter styrt. G

N over «om pengene kommer frem» – – Det er tanzanianerne selv som I

R om det blir noe utvikling av de nor- vet hva som er best for landet, og

E ske skattekronene. Og for å vite om ikke noen i Norge, sier direktør Jo- N

I bistanden er bra, kontrollerer og seph Sembodja ved den uavhengige

D rapporterer giverne. Greit nok. Pro- institusjonen Research on poverty R blemet er at alle givere har sitt eget alleviation (REPOA). Med støtte fra O

O system, sine egne regler og rutiner. I blant andre UNDP har REPOA de sis- K et fattig land som Tanzania skaper te tre årene jobbet nært sammen R

E det voldsomt trykk på administra- med myndighetene for å utvikle

V sjonen. Det er så mange delegasjo- blant annet Tanzania Assistance I

G ner og så få gode folk. Så liten tid til Strategy (TAS). TAS er en nasjonal ut- å tenke og planlegge. viklingsstrategi som forteller hva som skal gjøres i det østafrikanske Lite kunnskap. – Myndighetene bru- landet de neste årene. ker mye tid på å møte givernes dele- – Bistanden var svært fragmen- gasjoner. Alle vil møte toppledelsen tert. Vi ønsket å koordinere alle dis- i det enkelte departement, som i se tiltakene innenfor et rammeverk, bunn og grunn forteller alle akkurat slik av vi kan se på totaliteten, sier det samme. Hver enkelt saksbe- fungerende departementsråd Peniel For eller imot giverkoordinering? Tre tanzanianske masaier er på vei til markedet for å selge kyllinger. handler sitter inne med ekspertise Lyimo i Finansdepartementet. Der FOTO: SCANPIX på det norske, tyske eller det ameri- har han hatt det øverste ansvaret for kanske rapporterings- og regnskaps- TAS. Enkelt sagt betyr det at myndigheter systemet. De er bekymret for både systemet – mens ingen vet hvordan – Alle giverne har innsett beho- og givere skal se en sektor under ett. svindel og dårlig styring. Og man man bruker det tanzanianske, sier vet for å koordinere. De ligger store Det siste året har flere av giverne må vedkjenne seg at dette er en risi- forsker Graham Hobbs ved den uav- besparelser i det. I prinsippet er det gitt noe av sektorbistanden via en ko ved kurvstøtten, sier Hobbs. hengige institusjonen Economic mottakerens ansvar å koordinere bi- «basket» – en kurv der pengene leg- and Social Research Foundation. standen. Landet er et suverent land, ges og myndighetene kan bruke som Halvparten utenfor. Hvem er så vil- Bare Norges bistand i fireårsperi- og myndighetene har plikt til å styre de vil innenfor den spesifikke sekto- lig til å ta den risikoen? Nederland, oden 1994-97 fordelte seg over 150 landets utvikling, sier Jakobsen i ren. Storbritannia, Danmark, Norge, aktiviteter i snitt hvert år og til sam- UNDP. Ambassadesekretær Lornts Fi- Sveits, Irland og Tyskland. (I prinsip- men 300 prosjekter i hele perioden, nanger mener at mottakeren på den pet er Verdensbanken blitt med, ifølge en ECON-rapport. 70 prosent Kurvstøtte. FN-organisasjonen spil- måten slipper å forholde seg til men de har ennå ikke utbetalt noen av Tanzanias investerings- og utvik- ler en sentral rolle i denne proses- mange givere og mange ulike krav. penger). Frankrike, Italia, Canada, lingsbudsjett dekkes av utenlandske sen, både fordi de oppfattes som en Dr. Helmut – Når man forholder seg til en USA, Japan, Spania og Belgia er ikke givere. «nøytral» organisasjon og fordi de Goergen i det sektor, lager man en helhetlig plan i med, opplyser Hobbs. – Tanzania er veldig donorav- allerede koordinerer alle FN-organi- tyske utviklings- stedet for mange fragmenter. Så la- Tyskland hadde lenge motfore- hengig, og de er så snille og sier ja, sasjonene i landet. Sektortilnær- byrået GTZ. ger man seg en prioriteringsliste. stillinger mot å delta, men i forbin- ja, ja til alt som kommer fra andre ming er bare et av de mange koordi- – Tidligere har ikke myndighe- delse med en Utstein-gruppens reise land. Denne høflighetene er blitt de- neringstiltakene som er satt i gang. tene kunne være sikker på at alle til Tanzania i vår, uttalte den tyske komponentene ble finansiert. Det er utviklingsministeren at de også slut- rett og slett noen biter innenfor en te seg til. sektor som ikke er «sexy» nok for gi- – Det er åpenbart at det er store verne. Myndighetene mister mulig- fordeler å arbeide sammen. heten til å drive økonomisk helhet- Myndighetene må nå få ansvaret lig, sier Finanger ved den norske am- for å planlegge. Vi kan gi gode råde, bassaden i Dar es Salaam. men må ikke blande oss for mye. Vi Forsker Graham Hobbs jobber må lære oss å stole på dem og å ak- for tiden på oppdrag fra UNDP for å septere de valgene de gjør, sier Dr. se på hvilke holdninger giverlan- Helmut Goergen, koordinator på dene har til basketstøtten. helsesektoren i det tyske utviklings- – Kurvstøtten passer inn i den byrået GTZ. trenden blant giverne som sier at Japan er det eneste landet som tanzanianske myndigheter skal ha har gått ut offentlig og uttrykt be- eierskap til utviklingen og at prose- kymring og sagt at de ikke vil delta. dyrene må harmoniseres. Bistandsaktuelt ønsket et intervju – Det store spørsmålet blant gi- med en representant fra den japan- verne har vært hvordan man skal ske ambassaden. De ønsket ikke å ut- gjøre regnskap for midlene og deres tale seg. vilje til å ta i bruk det tanzanianske Forsker Graham Hobbs har derimot snakket med japanerne: – Det er fortsatt viktig for Japan å holde sitt eget flagget høyt, og dermed TANZANIA mest drive bilateralt. Men de har – Tall fra FNs utviklingsprogram, også sagt at de ikke er fullstendig UNDP, viser at Tanzania mottok imot kurv, og at de vil overveie å 911,7 millioner dollar (over åtte slutte seg til. milliarder kroner) i utviklingshjelp i 1998. Det utgjorde 12 Strider mot bunden bistand. For prosent av brutto nasjonal pro- mange land har fortsatt en bistands- dukt. politikk som innebærer omfattende Norge gir i dag bare 15 prosent av helsebistanden via «koordinerings-kurven». FOTO: CAMILLA SOLHEIM bruk av bunden bistand. Når man bistandsaktuelt • 8/2000 REPORTASJE . 9 ndskoordinering notiser Skolepenger til Aserbajdsjan Tett oppunder 500.000 kroner gir til en kurv, er det umulig å kreve elts besøk, skal de møte en delega- for eksempel helsesituasjonen i lan- fikk de 750 elevene ved Kristelig binding eller heise flagg. sjon fra Danmark og uken etter er det er blitt bedre. Gymnasium (KG) i bøssene sine Derfor er fungerende departe- det møte med Tyskland. – Det er en stor utfordring å ved skolens innsamlingsaksjon mentsråd Ewu Manumbu i Helsede- måle effekten. Vi holder fortsatt på 19. september. Pengene skal gå partementet opptatt av å skape et Må måles. Både givere og myndig- med å finne metoder for å måle re- til Santalmisjonens skolearbeid miljø der alle givere drar i samme heter er opptatt av å lage gode indi- sultatene. Men mye av dette er rent blant det kristne Udin-folket i retning, og at de som ikke er med i katorer for å kunne følge med skik- politiske reformer som går på insti- Aserbajdsjan. kurv-gruppen likevel følger de prio- kelig. Flere givere mener at man om tusjonsendring og kapasitetsbyg- – Det er et NORAD-støttet riteringene som myndighetene leg- fem år bør kunne se i statistikken at ging, sier Finanger. prosjekt, og dermed femdobles ger opp til. Ewu Manumbu i beløpet, sier en meget fornøyd – Vi er glad for det de gjør, men Helsedepartemen rektor Tjostolv Berget til Bi- forsøker å oppmuntre dem til å ar- tet. standsaktuelt. Pengene skal gå beide innenfor vår visjon og det vi til å sette forfalne skolebygning- mener må gjøres, sier Manumbu. Vil ha gulrot og pisk er i landsbyen Nich i stand og Han har stor tro på at når de andre Joseph Sembodja fra REPOA – som Landdirektør James W. Adams i utruste skolene med blant an- giverne ser hvor bra kurven funge- driver uavhengige forskning på ut- Verdensbanken mener giverne nå net skolebøker. rer, så vil de henge seg på. vikling av fattigdom – vil ha konkre- må gi myndigheter rom – også til å KG deltar ikke i den lands- – Dette er et nytt system, og de te mål i kurvbistanden. – Bare på den gjøre feilgrep. dekkende skoleaksjonen Opera- første signalene er gode. Hvis det måten kan at alle parter vite hva sjon Dagsverk (OD), men har blir enda bedre og vi kan bygge opp som kreves, sier han. –Bør komme sjekker. – Sluttpunktet valgt å holde sin egen innsam- mer tillit, så vil det nok trekke til seg – Vi ønsker at det blir lagt fram for denne prosessen er den dagen lingsdag der pengene går til et flere givere etter hvert, tror Manum- gulrot og pisk. Hva skjer dersom tan- man gir pengene direkte til myndig- eget valgt prosjekt. bu. zanianerne gjør det bra? Det er klart hetene. Da skriver man ut en sjekk – Hovedgrunnen til at vi – Koordineringen fungerer bra i at dersom det oppstår ekstreme situ- og mener at myndighetene vil bruke ikke er med på OD er at vår sko- helsesektoren, i kontrast til under- asjoner som gjør at innsatsen er dår- den rett, sier forskeren Hobbs på le er privat. Den er eid av fire or- visningssektoren der det er mye lig, for eksempel flom eller tørke, så oppdrag for UNDP. Han er likevel i ganisasjoner, og der tre er ytre- mindre enighet om den underlig- er det greit. Men hvis for eksempel tvil om resultatet av reformene, ko- misjonsorganisasjoner. gende politikken. Der er man ver- det viser seg at myndighetene har ordineringen og strategiene. Gjennom elevaksjonen ønsker ken enig om målet eller metodene, brukt pengene på helt andre ting, så – Det er så mange forandringer vi å synliggjøre eierne og det de sier Hobbs. er det greit å bli straffet. Det betyr og så mange prosesser på gang på gjør, sier Berget. mindre penger. samme tid. Det skal godt gjøres at – Det er i tillegg mye enklere For mye på kurs. Helmut Goergen – Vi forventer ikke at giverne skal alle drar i samme retning. å motivere elevene når det er fra tyske GTZ mener at givene like- ta skylden dersom det mislykkes, skolen selv som har valgt pro- vel må følge godt med. For tiden er men da skal de heller ikke kunne Mer sagt enn gjort. Fortsatt er det sjektet, og ikke fått det stukket i han bekymret for at for mye av peng- skryte dersom det blir en suksess, mye mer som er sagt enn gjort. For hånden av noen utenfra, sier ene bruker på videreutdanning og sier Sembodja. til tross for mange flotte ord og ut- han. kursing av helsepersonell. Kost og Departementsråden i Helse- viklingsministrer på løpende bånd, losjipengene er satt kraftig opp, og departementet har en litt annen så mener UNDPs Jakobsen har det dermed «lønner» det seg for ansatte oppfatning. – Dette er jo noe vi gjøre fortsatt er langt igjen. – Tøffere Bank! å reise på kurs. sammen, og vi skjuler ingenting for – Tanzania er et eksperiment. WASHINGTON: Det uavhengige – Jeg er redd for at det blir en del giverne. Dersom vi mislykkes, så Kurv-støtten gjelder foreløpig en li- overvåkingsorganet Transpa- «overutdanning» som følge av dette. mislykkes vi sammen, og dersom vi ten del av bistanden, og det er en rency International (TI) har i en Mange kan tjene mer enn en må- lykkes, så lykkes vi sammen, sier måte å fortsatt ha en viss kontroll erklæring foreslått at Verdens- nedslønn på en ukes kurs, sier han. Ewu Manumbu. uten å ta skrittet helt ut til budsjett- banken iverksetter en ti-punkts – Det er uheldig at det er uenig- I Finansdepartementet er de støtte. Behovet for kontroll ligger plan som omfatter revurdering het innenfor giversamfunnet om enig i det: – Giverne har noe de skul- fortsatt under, og det betyr at man av lån til land som mangler man skal reagere på dette eller ikke. le ha sagt hele tiden, så det er ikke ikke har full tillit til de tanzanianske overbevisende strategier mot Jeg tviler på om dette er utdanning noe som vil komme overraskende på myndighetene. korrupsjon. TI mener Verdens- som de virkelig trenger, men de nor- dem, tilføyes det fra den kanten. banken kan gjøre langt mer for ske, danske og britiske giverne vil å hjelpe utviklingslandene til å ikke ha noen diskusjon om dette, og bremse den omfattende korrup- mener at tanzanianerne må bestem- sjonen som hindrer framskritt. me det, sier Goergen. – Det er klart Mer korrupsjon eller ei? Blant annet oppfordres Ver- altfor tidlig å overlate alt ansvaret densbanken til å samarbeide til tanzanianerne, vi har da også alt Tanzania er det sjette mest korrupte å planlegge og legge fram et bud- med frittstående organisasjo- for lite erfaring med dette ennå landet i Afrika, ifølge en ny ranking sjett. – Vi har gitt fra oss kontrollen ner, samt at det utarbeides en fra anti-korrupsjonsorganisasjonen over pengene for lenge siden. Dette svarteliste over personer og or- Mer arbeid allikevel? Foreløpig Transparency International. «This is setter mer fokus på deres eget fi- ganisasjoner som er fratatt ret- fortsetter alle «basket-givere» også a corruption free zone» varsler en nanssystem. Nå kan vi se svakheter i ten til bistandsfinansiert forret- bilaterale prosjekter ved siden av plakat på inngangsdøren i Finansde- deres system, og bidra med faglig bi- ningsvirksomhet på grunn av dem som går via kurven. Norge gir partementet. I hvor stor grad kan gi- stand for å styrke det. Det er tross alt korrupsjon. TI mener det er for eksempel i dag bare 15 prosent verne stole på tanzanianske myndig- det tanzanianske systemet som skal nødvendig at Verdensbanken av sin helsebistand via kurven, og heter? fortsette, sier Finanger. prioriterer bekjempelse av kor- planlegger en økning de neste Alle giverne er enig i at det er de – Dette er en risiko vi er aksepte- rupsjon i sin reformprosess og årene. nødt til å gjøre. rer å ta. Vi er ikke naive, for vi vet at Ambassade- presser fram langt tøffere refor- – Dette må da bety mer arbeid for – Det er en illusjon at vi har så systemene er svake, sier han. sekretær Lornts mer i de offentlige tjenestene i myndighetene? mye bedre kontroll selv om vi har Finanger ved den utviklingsland. Dette for å sikre – Ja, i en overgangsfase er det hånden på pengesekken. Problemet Enslig protest. Økonomijournalist norske ambas- at funksjonærer i fattige land mer kontakt, og belastningen er er ikke at pengene ikke blir rappor- Finnigan Wa Simbeye i den uav- saden. får lønninger de kan leve av, noe større enn noen gang. I tillegg til ko- tert riktig, de har relativt ryddige hengige avisen The Guardian er en som igjen vil redusere korrup- ordineringstiltakene har vi også to- budsjett og regnskaper. Problemet av de få som er meget kritisk til sjon. (IPS) sidige prosjekter gående. Dermed er å vite om pengene faktisk går til kurv-støtte. har også har myndighetene fått dob- det de skal, og at det gir faktiske re- – Jeg ville aldri ha gitt noen belt opp. Men det er forhåpentligvis sultater, sier ambassadesekretær penger til tanzanianske myndighe- Flere gatebarn en annen type kontakt, sier Finang- Lornts Finanger ved den norske am- ter. De har sviktet fullstendig. Jeg SAN JOSÉ: Anslagsvis 17.000 ga- er ved den norske ambassaden. bassaden. UNDPs Oddvar Jakobsen kan heller ikke se noen tegn til for- tebarn i mellomamerikanske Koordinering koster, og kanskje mener det blir bedre kontroll, der- bedringer de siste årene, sier Finni- byer i dag er ofre for likegyldig- spesielt i starten. Myndigheter og gi- som alle giverne følger samme rap- gan. het, sier Kommisjonen for en- vere skal bli enig om mål og metode, porteringsprosedyre. Han synes ideen om en kurv er neskerettigheter i Mellom-Ame- om regler for samarbeidet og hvor- – Spørsmålet er også hvor mye god, men mener den bør være kon- rika. Tallet på gatebarn øker dan pengene skal kontrolleres. det koster å mikrostyre pengene. trollert av uavhengige og drevet av med en alarmerende hurtighet. Innenfor kurv-gruppen er det uenig- profesjonelle folk. Journalist Orkanen Mitch i oktober 1998 het om hvor langt man skal gå og Må ha kontroll. Ikke alle tanzania- – Myndighetene er ikke kapable, Finnigan Wa alene forårsaket 20 prosent hvilke områder man fortsatt ønsker nere er korrupte, mener Helmut Go- og har mislyktes. Ofte er det penger Simbeye. flere gatebarn. Situasjonen for å ha en finger eller to med i spillet. ergen fra det tyske byrået GTZ, men som ingen vet hvor er blitt av, sier gatebarna er verst i Guatemala – Om det blir mindre arbeid for advarer mot å være for blåøyd: – Det Wa Simbeye. Han håper likevel at ko- og Nicaragua. Økonomisk vold myndighetene kommer an på hvor er klart at vi argumenterer også for ordineringen kan føre til noe posi- og mangel på inntekt har pres- mye giverne involverer seg fram- at vi skal ha en tett kontroll, nettopp tivt. set barna ut på gatene. De siste over, sier Hobbs fra UNDP. Og forelø- fordi vi er ansvarlig overfor innbyg- – I dag bruker myndighetene to årene har 338 gatebarn blitt pig involverer de seg; Smilende be- gernes skattepenger, sier han. mer tid på å møte donorer, enn det myrdet i Honduras. (IPS) krefter toppledelsen i Helsedeparte- Den norske ambassaden påpe- de egentlig skal gjøre. mentet at dagen etter Bistandsaktu- ker at det er myndighetenes ansvar 10 . REPORTASJE 8/2000 • bistandsaktuelt Ille å vokse opp utenlands? Barnedepartementet vil bedre oppvekstvilkår

Oppvekst i utlandet? blant norske ungdommer, ikke kan Spennende og eksotisk? Ja, man navnet på de hippeste popban- men det kan også være van- dene og ikke kan man «norske» akti- skelig. Nå vil Barne- og viteter, som å gå på ski… – Foreldrene er norske, og de er Familiedepartementet finne oppsatt på og gleder seg til å komme ut om hvordan det er å være hjem. Men for ungene som har bodd norsk barn i utlandet – og en større del av barndommen i et annet land, så er ikke Norge hjem- hvordan det er å komme me, understreker Heidi. Både hun hjem. og Eldrid er opptatt av at det i ut- • CAMILLA SOLHEIM gangspunktet er veldig spennende Etter langvarig press fra Interesseor- og lærerikt å vokse opp utenlands, T

E ganisasjonen for barn av nordmenn og at ved å være litt mer bevisst, kan

D i utlandet (IBAN) er Barne- og Famili- både oppholdet ute og hjemkom- N edepartementet nå i gang med å sten bli enda bedre. Begge tror at A

L kartlegge situasjonen for norske flere utsendere, både departemen- T barn i utlandet. Sosionom Berit ter, bedrifter og organisasjoner, et- U

Dahl er misjonærbarn, aktiv i IBAN ter hvert blir nødt til å ta mer hen- I og skrevet bok om temaet. Hun er syn til barna for å opprettholde re- N svært glad for at myndighetene nå krutteringen. R

A tar tak i oppvekstvilkårene til nor- For til tross for vonde år på inter- B

ske barn i utlandet. natskoler og krise ved hjemkomst,

E – Det blir stadig mer vanlig å få er ikke Eldrid Brekke i tvil: K

S en oppvekst på flyttefot. Det er utvil- – Jeg kunne aldri tenkt meg å

R somt mange positive erfaringer ikke vokse opp i utlandet. O knyttet til det, men det er slettes N ingen selvfølge, sier Berit Dahl. Den forrige barneministeren, Valgerd Svarstad Haugland reagerte etter at FORSLAG FRA IBAN OM misjonærbarna fortalte historier HVA SOM MÅ GJØRES: Eldrid Brekke (t.v.) og Heidi Westborg Steel i Interesseorganisasjonen for barn av nordmenn i utlandet om seksuelle overgrep og lange peri- I Pedagogisk-psykologisk-tje- oder borte fra foreldrene. (IBAN) vil at norske barn i utlandet skal ha flere rettigheter. FOTO: GØRIL TRONDSEN neste (PPT) må bli et permanent – De hadde hatt det stusslig og tilbud. ille, og hadde ikke en god oppvekst kan sikres. Per i dag har ikke BFD beidsgiverne. – Mange av dem er nok I på internatskolen. De hadde rett og slik informasjon. klar over hvilke utfordringer famili- Norsk Nettskole må bli en slett traumatiske opplevelser, sier – Vi vet ikke hvorvidt det finnes en møter, men ønsker ikke å ta det permanent ordning. informasjonsrådgiver Leif Gjerland spesielle regler som regulerer for- ansvaret. Dermed blir det skjøvet ut I Rett til morsmålsundervisning i Barne- og Familiedepartementet holdene for norske barn i utlandet. i privatsfæren og alle må gjøre sine når barna kommer tilbake til (BFD) til Bistandsaktuelt. Departe- Det er noe av hva høstens kartleg- egne erfaringer, mener hun. Norge, og rett til fritak fra side- mentet ber nå seks andre departe- ging forhåpentligvis vil gi svar på, Vi vet ikke målsundervisning. ment om å komme med informa- opplyser Gjerland. Først da skal de- hvorvidt det Komme hjem? 30-åringene Heidi I Norske internatskoler: ingen sjon. partementet vurdere å sette i gang ’’finnes spesi- Westborg Steel og Eldrid Brekke har rettssikkerhet for barna. Finnes politiske tiltak for å bedre situasjo- elle regler bodd en tredel av livet sitt uten- ordensregler for barna, men ing- Sikre rettighetene. De seks er: Ar- nen. som regule- lands. Eldrid Brekke bodde i Nepal i en plikter for personalet. Krav beid- og administrasjons-; Justis-; IBAN er spesielt opptatt av at rer forhol- ti år, mens Heidi Westborg Steel har om vandelsattest for personalet. Kirke-, utdanning- og forsknings-; barnevernsloven ikke gjelder for bodd i Bangladesh, Nepal, Zambia dene for nor- I Utvikle forberedelses- og inn- Sosial- og helse-; Utenriks-; og For- norske barn som er bosatt uten- og Sri Lanka i til sammen ti år. El- slusingsprogrammer for voksne svarsdepartementet. Nå blir de bedt lands. Det innebærer at de ikke har ske barn i drid som misjonærbarn og Heidi og barn. om å opplyse om hvorfor foreldre de samme rettighetene ved om- utlandet. som NORAD- og Redd Barna-barn. oppholder seg i utlandet, omfanget sorgssvikt som barn i Norge har. Leif Som aktive IBAN-medlemmer er de I Ulike integrerings-/tilbakeven- av oppholdet, hvilke problemer bar- Henvendelser IBAN har gjort til de Gjerland, svært opptatt av å bedre situasjonen dingstiltak for flerkulturelle barn na møter, om det er registrert pro- største utsenderorganisasjonene, vi- Barne- og for norske barn som vokser opp i ut- og ungdommer med norske foreldre. blemer for barna som følge av forel- ser at det bor rundt 4.000 norske Familiedepar landet – både mens de er utenlands drenes opphold, om det er noen or- barn i utlandet. og når de kommer til Norge. I Skape fagmiljøer for norske tementet. ganisert oppfølging av barna fra Berit Dahl er opptatt av at barna – Det var et sjokk å komme tilba- lærere i utlandet (flerkulturell norske myndigheters side, lov- skal ha konkrete rettigheter fra ke til Norge, sier Heidi Westborg pedagogikk, bruk av lokalmiljøet grunnlaget for slik oppfølging og myndighetenes side, men etterlyser Steel. Hun kom til Norge tidlig i ten- i undervisningen osv). forslag til hvordan barns rettigheter også en mer bevisst holdning fra ar- årene. Ikke kan man sjargongen Tårer på internat • CAMILLA SOLHEIM mellomtrinnet (4-6 klasse) er det og det er ofte dette som skiller mi- grad trenger informasjon om dette Det er ti år siden tidligere misjonær- mer opptil hva foreldrene ønsker for sjonærbarn fra barn til diplomater, temaet, sier Gjøra. barn fortalte om lange fravær fra barnet. Men uansett forlenger vi alle bistandsarbeidere og forretnings- Misjonsorganisasjonene har de foreldrene og seksuelle overgrep på ferier med to-tre uker i tillegg til at folk. Disse gruppene har ofte ar- siste ti årene måttet jobbe for å for- de kristne internatskolene. Norsk de oftere får besøk av foreldrene, beidsplassen i byen, dermed kan bedre ungenes situasjon, og Gjøra er Luthersk Misjonssamband (NLM) sier Gjøra. Det er foreldre og lærere barna bo hjemme og gå på interna- glad for at myndighetene ser på sa- har i dag i overkant av hundre elever som har ansvar for å følge med hvor- sjonal skole. Misjonærene jobber ken. Hun påpeker at misjonsorgani- ved sine skoler i utlandet. dan barnet har det. Det er nett- ofte i «bushen», og dersom man ikke sasjonene har gjort mange nyttige – Er situasjonen blitt bedre? opp den ønsker at barna skal gå på den loka- erfaringer. – Vi gjør så godt vi kan. Mye har Tar raskere affære. – Hvis det er noe lange atskil- le skolen, så er internatskole det – Vi er ikke kontaktet i denne sa- forandret seg de siste ti årene etter galt er det i hovedsak foreldrene vi lelsen fra eneste alternativet. ken, men vil gjerne komme med at «misjonærbarn-saken» kom opp får tilbakemelding fra. Men først og foreldrene – Et av de største problemene er innspill. Vi har mest kontakt med på slutten av 80-tallet, sier Eli Gjøra i fremst er det lærerne som følger som har vært nettopp atskillelse fra foreldrene. skolemyndighetene, og de har vært Norsk Luthersk Misjonssamband med og tar affære. Vi er mye raskere Men flytting er også et stort pro- lite fleksible i forhold til vårt ønske (NLM). Hun er saksbehandler for til å handle og til å finne løsninger det store blem, og det gjelder alle typer utenom hjemmeskole og alternative utenlandsskolene i misjonsorgani- nå enn tidligere. Foreldrene er flin- problemet landsarbeidere. Familien er mye på undervisningsmåter. sasjonen. NLM har skoler i Etiopia, ke til å si i fra, men hvis ungene har for mange flyttefot, og det er også andre famili- Det er nemlig svært vanskelig å Kenya, Elfenbenskysten, Peru, Boli- problemer så viser det seg ofte i er. Det fører til store utskiftinger i få økonomisk støtte til andre under- via, Japan og Mongolia. ettertid. Men jeg tror at i våre dager nærmiljøet. Diplomatbarn er jo ofte visningsmetoder enn vanlig skole. – Vi forsøker og begrense bruken er vi bedre til å ta signaler og for ek- tre til fem år i et land, før de reiser Private skoler i utlandet får ellers 85 av internatet, og prøver heller andre sempel tilkalle foreldrene. Vi er ras- videre til et nytt land, sier Gjøra. prosent støtte fra den norske staten. alternativer. De stedene vi fortsatt kere til å legge om, og i noen tilfeller – Tar dere opp ungenes situasjon spe- En alternativ undervisningsmetode har internat, ønsker vi ikke at de anbefaler vi misjonærene å reise sielt i deres misjonærforberedelser? er via internett, men det kan være yngste elevene skal bo der. Flere ste- hjem, hvis vi ser at det er til det bes- – Nei, men det kommer. Vi har problematisk på grunn av upålitelig der har vi hjemmeskole kombinert te for barna, sier Eli Gjøra. blant annet tenkt på kurs for barna, strømtilførsel og dårlig utbygd tele- med at lærerne reiser rundt og hjel- For det er nettopp den lange at- men det passer ikke for de minste. Jo nett. per både elever og foreldre som har skillelsen fra foreldrene som har eldre barna er, jo mer aktuelt er det. fått mer ansvar for undervisning. På vært det store problemet for mange, Men det er foreldrene som i størst bistandsaktuelt • 8/2000 REPORTASJE . 11 Givere slår hardt mot Zimbabwe Norge er blant de første på banen

HARARE (b-a): Zimbabwe er gressen. USA planlegger å kutte midt oppi en gigantisk øko- både i bistand og i planlagte tiltak for gjeldslette. Forslaget pålegger nomisk, sosial og helsemes- også amerikanske representanter i sig krise. Samtidig vil norske Verdensbanken og IMF-Pengefondet myndigheter vil redusere bi- å stemme mot nye kreditter til Zim- babwe. standen dramatisk. Land et- Det amerikanske forslaget er ter land etter land snur ryg- «gulrot og pisk» på en gang, fordi gen til Zimbabwe. det også inneholder en bevilgning Handelsminister Nkosana på 16 millioner US-dollar til landre- former, så snart den amerikanske Moya er lei for den norske presidenten og kongressen er over- holdningen. Opposisjonen er bevist om at demokratiet er gjen- ikke overrasket. opprettet i landet.

• I ZIMBABWE: WILSON JOHWA Danmark og Sverige vurderer. Før-

E Regjeringen Stoltenberg foreslår i stesekretær Wenche Gulnes ved den

W statsbudsjettet at Zimbabwe mister norske ambassaden i Harare sier at

B sin status som hovedsamarbeids- også de andre nordiske landene kan A land for norsk bistand. Om forslaget komme til å kutte ned på bistand. B får flertall i Stortinget vil det bety at Danmarks ambassadør Erik Fiil for- M I årlige bevilgninger på rundt 45 mil- teller at hans regjeringen har ikke Z lioner kroner vil falle bort. Begrun- foreslått dette ennå, men at også nelsen er at myndighetene i Zim- den er bekymret over landokkupa- babwe har gjort for lite for å snu lan- sjonene, den økonomiske utvikling- dets katastrofale økonomiske utvik- en og den lovløse tilstanden. Stadig mindre i kyllingburene under Zimbabwes økonomiske krise. FOTO: KAREL PRINSLOO/SCANPIX ling landet, det kontroversielle en- – Norske myndigheter ligger et gasjementet i krigen i DR Kongo og skritt foran oss, og jeg håper vi ikke har nå nedklassifisert Zimbabwe til landet. Det vil si at et av seks barn den stadig forverrede situasjonen blir nødt til å følge opp, sier Erik Fiil. et lavinntektsland, og Bankens re- under 18 år har mistet begge forel- for menneskerettighetene. Hvordan Han forteller at den danske ut- presentant i Zimbabwe, Rogier van drene sine. stiller myndigheter og opposisjon viklingsministeren, Bjørn Trøjborg, den Brink, mener at landet står fo- seg til de norske utspillene? har planer om å besøke Zimbabwe i ran tre katastrofer: en makroøkono- Retning: nedover. Midt i denne trip- – De nordiske landene er blant november. Formålet er å diskutere misk, en sosial og en HIV-katastrofe. pelkrisen er det ikke bare i Norden de viktigste finansieringskildene for landets bistandsbehov i lys av de nye At landet er midt i en prosess fra ett- bistandsskepsisen mot Zimbabwe Zimbabwes utviklingsprosjekter. De sosioøkonomiske problemene. partistat til en demokratisk flerpar- øker. EU truer med å bryte den poli- har støttet oss helt fra før landet ble Erik Fiil opplyser også at Dan- tistat kompliserer bildet ytterligere. tiske kontakten med Zimbabwe. uavhengig i 1980, og de er naturlige mark hadde planer om å øke bistan- Et uttrykk for den makroøkono- Ingen i Dette skulle gjelde generelt for land samarbeidspartnere for oss. Derfor den til infrastruktur i Zimbabwe, miske krisen er at BNP-et forventes å Zimbabwe der bistand trekkes tilbake. Også setter de oss i en stygg klemme, hvis men at disse ble lagt på is i mars synke med fem prosent i år. Dessu- har noen den Brüssel-baserte International de nå stopper bistanden til Zimbab- som følge av at landet ikke lenger ten sank verdien av Zimbabwe dol- ’’ Crisis Group (ICG) har anbefalt en we, sier handelsminister Nkosana fulgte sin egen grunnlov. lar fra 12 zim-dollar for en US-dollar følelse av begrensning av diplomatiske bånd Moyo. Sveriges ambassadør i Zimbab- i oktober 1997 til 53 nå nylig. Mang- hvilken ret- med Zimbabwe, inntil regjeringen Learnmore Jongwe, talsmann we, Lennarth Hjelmaker, sier at Sve- el på utenlandsk valuta har i sin tur ning landet igjen respekterer grunnloven, men- for opposisjonspartiet Movement rige ikke vil undertegne noen ny bi- ført til oljekrise og strømrasjone- går bortsett neskerettighetene og går inn for et for Democratic Change (MDC), kom- standsavtale med Zimbabwe før lov ring i landet. fra nedover. godt styresett. menterer: – Dette kommer ikke som og orden er gjeninnført, landet har Den sosiale krisen ser en ved at I en rapport med tittelen «Tre noen overraskelse for noen rettskaf- fått et godt styresett og en sunn øko- fattigdom og økonomiske forskjel- International Crisis måneder etter valget» skriver ICG: ne zimbabwere. På grunn av det nomisk politikk. ler øker, arbeidsledigheten øker, og Group «I slutten av september er befolk- anarkiet vi har i dag, er det svært få – Disse områdene er nøkkelen til sosiale ytelser blir færre og mindre. I ningen preget av ustabilitet, frustra- land som er villige til å handle med om vi fortsetter bistandssamarbei- dag bruker Zimbabwe mindre på sjon og sinne. Det finnes ikke noe oss eller å støtte oss. det eller ikke, og vi følger nøye den helse per innbygger enn i 1980. positivt lederskap, ingen har noen politiske og økonomiske utvikling- 25 prosent av alle voksne i Zim- følelse av hvilken retning landet går Gulrot og pisk fra USA. Endringene en. sier Hjelmaker. Sverige har gitt babwe er HIV-positive. Det gjør lan- – bortsett fra nedover.» i den norske bistandspolitikken rundt 270 millioner kroner i bistand det til et av de hardest hiv-rammede kommer i kjølvannet til en et lik- til Zimbabwe årlig siden 1980-tallet. i verden. Rundt 1 200 mennesker Wilson Johwa er redaktør i The Zimbabwe nende amerikansk forslag, som for dør av aids hver uke, og det er an- Mirror. Han er en del av det internasjonale øyeblikket er til behandling i kon- Trippel katastrofe. Verdensbanken slagsvis 670 000 foreldreløse barn i journalistnettverket til Sørvis. Norge vil stoppe stat-til-stat til Zimbabwe Det har lenge ligget i kor- tene rundt valget tidligere i år, og de understreker regjeringen at man til – Det er en komplisert balanse- tene, og i forslaget til neste voksende problemene rundt den tross for den vanskelige situasjonen gang man begir seg innpå. Det er vik- års statsbudsjett blir det lenge bebudede landreformen som ikke må undervurdere den betyd- tig å huske at Zimbabwe har en vel- har fått det til å toppe seg for norske ningen Zimbabwe har innenfor ut- dig sentral posisjon i alt som foregår slått fast: Zimbabwe mister myndigheter. Mugaber er blitt viklingen av SADC-regionen. Derfor i det sørlige Afrika. Vi må ikke miste statusen som prioritert sam- skarpt kritisert for sin unnfallenhet vil man beholde en begrenset bi- det perspektivet. Norge ønsker jo å arbeidsland. Stat- til-stat-bi- overfor kriminelle bander og såkalte stand der spesielt fattige grupper styrke samarbeidet med SADC, og krigsveteraner som har okkupert skal prioriteres. der har Zimbabwe stor innflytelse. standen kuttes helt. «hvite» farmer ulovlig. Man kan nesten kalle det en dobbelt- • BIBIANA DAHLE PIENE Samtidig innrømmer Sydnes at Ambassaden består. Foreløpig får manøvrering, et eksperiment med å Ved å skrive null kroner i stat til stat- regjeringen innerst inne ønsker å bistandskuttet ingen konsekvenser ri to diplomatiske hester samtidig, E overføringene til Zimbabwe, sender fortsette samarbeidet, som har røt- for den norske ambassaden i Harare. sier Rønning. W

B norske myndigheter et kraftig sig- ter langt tilbake i tid. Dersom situa- – Vi har ikke lagt opp til noen en- I tillegg vil det bli vanskelig å

A nal til president Robert Mugabes re- sjonen skulle endre seg, vil regje- dring i størrelsen på ambassaden, opprettholde relasjonene til zim- B gime. ringen derfor ta opp saken med Stor- opplyser informasjonssjef i UD Jon babwiske myndigheter når man M

I – Forutsetningene for bistand til tinget på nytt. Mørland. opprettholder støtten til organisa- Z Zimbabwe er ikke lenger til stede, I fjor fikk Zimbabwe til sammen Ambassaden er i stedet tiltenkt sjoner som oppfattes som fiendtligs- slår utviklingsminister Anne Kristin 105 millioner kroner i bistand. Av en større rolle i utviklingen av et innede – det vil si omtrent alle orga- Sydnes fast. dette utgjorde stat til stat-bistanden bredere samarbeid med SADC-regio- nisasjoner som Mugabe ikke kon- – Vi har lært enormt mye om bi- om lag 40 millioner kroner. Den res- nen. trollerer. stand de siste årene. Blant annet vet terende støtten på rundt 60 millio- – Man kan ikke være tilstede i et vi nå at en av de viktigste forutset- ner, som tas fra regionbevilgningen, Problematisk dobbeltmanøver. Å gi land som bistandsgiver uten å ha en ningene for at bistanden skal lykkes potten til næringsutvikling og støt- Mugabes regime klar beskjed om at viss relasjon til myndighetene der, er at landet har et godt styresett. Når ten via de frivillige organisasjonene, man ikke lenger vil støtte dem er mener Rønning. vi ser et fravær av dette, eller når si- vil opprettholdes til en viss grad, ikke uproblematisk. Det påpeker – Samtidig er det veldig viktig å tuasjonen i et land blir håpløs, må men også her vil det bli kuttet noe. medieprofessor Helge Rønning, som opprettholde kontaktene med de dedet få konsekvenser, sier hun. – Vi vil revidere hele porteføljen er godt kjent med forholdene i Zim- lene av samfunnet som represente- til Zimbabwe, sier Sydnes. babwe, og som var til stede som valg- rer et alternativ til den autoritære Får noe støtte. Det var voldelighe- I forslaget til statsbudsjett observatør under valget i juli. staten. BISTANDSBUDSJETTET 2001 12 standspott på én prosent 2000). (saldert av bruttosammenlignetdermilliarder kronerøker 2001-budsjettet nesten med 1,5 med kroner åretsøkte bistandsmidler. – tilkom eller budsjett til 12,35H makta e milliar- l t i vår s 14 Målt i har d i e den prosent kroner n lovet S t o l tøkonomi. e n b – eliten innvirkningpånorsk r g - r ei bistandenmedatdenhar g j e rforsvarer volumveksten i n g eminister AnneKristinSydnes n kampanjen. Utviklings- vaksinerings-internasjonale disse skalgåtilGAVI –den med 300millioner. 200av mye. Helsetiltakøkersamlet penger vokserbudsjettet bistandsbudsjettet. Målti denstørstei i Norge posten mottakavflyktninger organisasjoner. er Fortsatt penger gåviainternasjonale til-stat bistandoglarmer kutteristat- Ap-regjeringen Målet om1,0 prosent erfjernere enni1999 kroner1,5 milliarder meribistandsbudsjettet i2001 2001: 25,4 prosent prosent 25,4 2001: prosent 24,2 2000: prosent 27 1999: prosent 23,4 1998: demokrati: og fred menneskerettigheter, Nødhjelp, prosent 33 2001: prosent 30 2000: prosent 27,9 1999: prosent 31,2 1998: organisasjoner: internasjonale via Bistand prosent 18,9 2001: prosent 19,7 2000: prosent 19,6 1999: prosent 21 1998: etc): forskning næringsliv, (friv.org., samarbeid Utvidet prosent 17,7 2001: prosent 21,2 2000: prosent 20,5 1999: prosent 20 1998: regioner: og land Prioriterte prosent 4,6 2001: prosent 4,9 2000: prosent 4,8 1999: prosent 4,4 1998: hjelp: utviklings- av Administrasjon sjett. bud- foreslått det er 2001 for mens budsjett, saldert er 2000 Tall for regnskapstall. er 1999 og 1998 Tall for områdene. ulike de for hovedtall viser under år. Tabellen seinere i stand bi- norsk av fordelingene i trekk hoved- noen er Dette nisasjoner. orga- internasjonale via andeler større det blir siden andre den til såkaltutvidetsamarbeid.På mindre også delvis men gioner, re- og land prioriterte til mindre 2001 i det blir fremst og Først OPP OGNEDMEDBISTAND Men til tross for målet om en bi- . REPORTASJE • CAMILLA SOLHEIM CAMILLA millioner kroner. kroner. millioner tra og vil da mottaforslaget til sammen 561ner 141 kroner.ner millioner kroner – til etget totalt til kroner For 650 UNDP millio- med rundt Verdensbanken eks- 60 millio- Sydnes. framhever met, mellom Verdensbanken og FN-syste- et alt solid framfor er trenger Vi sterk. for alt lokalt forankret, svekke ikke FN-organisasjonene, kan for Vi – da blir landene: Bankensamme de i rolle Verdensbankens med samarbeidheng ministeren. på som landnivå,som er jeg ønsker å styrke sterkt FNs innsatsvikling poentererhensyn. ut underordnet av et vært dette hver har nister Jeg krone, ønskerøkonomi, utviklings- samtidig mest pånene mulig har ut- men mindre landnivåganisasjoner. somav økningen effekt utviklingsmi- mesteparten gå lar til regjeringen hvorfor flernasjonale or-krona på norsksier har hun.å prioritere også Hensynet spiltpengene. hvor til en pengene denNorge har stor innflytelse over disse rolle norskesasjoner skal for gå,penger går via flernasjonale organi- veldig høyt. Selv om en større andel somsystemet, vanligvis understreker FN- til bidrag deres øke vil land flere forklarer koordinering, mer for behov stort et holdernasjonalt Sydnes. samarbeid blant «trikoloren» penger. og mer få det skal som ersjonene også Hun Sydnesdet viser Verdensbanken annet til 33 2000 i prosent prosent 30 til 2001. fra opp – Førstforslag og og fremst at FN-organisa- at er utgjør Frankrikenene en organisasjo- disse med via tredel 866 bistanden øker millioner avSammenlignet kroner årets med 2000-budsjettet og multilaterale budsjett-på 1,5 milliarder kroner går til organisasjoner. dette området, fortsetter Sydnes. Sydnes. fortsetter området, dette vi tillate oss å bruke mer pengerbortimot nullvirkning. på Dermed kan poster, og på noen områder har den budsjett- andre enn innvirkning dre lingshjelpen har BNI. av prosent enén betydeligambisjonen min- omnomien. øko- av å øke bistanden overoppheting såkalt for fare til fleresiste Bakgrunnen oljepenger standsaktuelt. månedeneminister kan Anne Kristinp i enn kroner i brukes r Sydnes er budsjettet øke å o tiltigere Bi- s nettopp vik- e det er alt tross Men til. få utredetkunne n uten t ,veksten k vi har o hatt,tandelen, m var dette m det e vi men hvordan n med 2000. for forbruk t den beregnet som raske e r BNI-sent. e I prosent r av BNI er det samme usvarer t vbruket i 1999 i svarte til 0,91 prosent, 2001-forslaget k l2001-forslaget i nnasjonal g s - inntekt til (BNI) 0,89 reprsenterer pro- stilstand. Mens for- s Øker mest: Internasjonale organi- kjennes som offisiell bistand (ODA).til mottak godkjent brukes som pengene, av de del en at av 90-tallet på flyktninger, tidlig siden har kanNorge: god- Fortsatt økt støtte til flyktninger i asjoner: I budsjett-forslaget økes bidra- sammen- i spesielt dette ser Hun – Pengene til disse organisasjo- – Vi sitter i styrene og er med på mye et ønsker Vi – sterkere inter- – Situasjonen er den at utvik- Utenriksdepartementet har prosen- økt ha gjerne skulle Jeg – de ECDs utviklingskomité (DAC) utviklingskomité ECDs Størstedelen av økningen ’’ utviklingsminister Sydnes Kristin Anne barn. for verdens etløft rer represente- Budsjettet Det store behovetformerpengertilbedreibudsjett-forslaget.BildetvisernormaltDet store helsetilbudiutviklingslandreflekteres beleggpåmor-barn avdelingenpåNtawi-distriktsykehusiMalawi. , kunnskap og politikk. politikk. og kunnskap fag- penger, med bidra vil som GAVI, ønsker at Norge skali gå aktivt m og inn m vaksinering for i alliansen uGlobale n i smillioner e r igjeringens n kroner g (serer G er A satt utviklingsminister V«Et løft I budsjettforslag av for ) til verdens .sent den barn» R e karakteri- gtingets av j side e er bistandsmidlene målet Sydnes r å brukesom i ti pro- tilsvarer n der re- gkroner e 200 n 9,7tak prosent. med – til tilen øker sammen støtten Fra til 1,2 til 300 helserelaterte Stor-S a millioner helse. t milliarder s til- i n g s o ministeren. tilføyer m land, r ulike i å d e : Hfra praktiseres den veldig forskjellig e kroner l s e .tere over en slik bruk, ikke minst ut dette, og det kan grunn til å reflek- utviklingshjelp. som O D Askal - g o regnskapsføreregjeringen Bondevik- d var det at k jsammenhengen e n som t la e opp f formålene. disse til til lkroner 100 y at k man prosent tget n er det i øremerket665 n g av millioner kat 827 o millioner regjeringen etter s kroner, milliard kroner. én trekordhøye n a d Iårets 2001-forsla- e r reviderte førsttall hadde budsjett flyktningernedene. må- tolv satt første de justeres språkopplæring og av tilInkludert fra er utgifter Kosovo til mat, måtte bolig Sydnes nevnerPå grunn av et uventet stort an- i dennes – Jeg er ikke ubetinget glad for Regjering- viklingsministeren. viklingsministeren. ut- ifølge 7,5 med øke prosent, totalt slette vil støttenninger til til afrikanske FN ogland, økt støtte land sier tillenger gjeld- hun. knyttes På grunnnalt tett opp av samarbeid, til bevilget enkelt er. og støtten organisasjoner flernasjonale vil via den gir ikkeheller regjeringen og at men regionale sådan, som seres bevilgning-ikke betyr at støtten til Afrikakroner. redu- Sydnesregioner» understrekerten «bistand kuttesgang. at med Bistand det tilbeidslandene 60 prioriterte millioner til Afrika land14). under og pos-Eritrea reduseres som kraftigbeidsland, (se s. 11 vil og babwe og merke kuttes støtten somnet med prioritert saldert til 2000-budsjett. ned- Etiopia kroner samar- – eller millioner Zim- 4,6 100 prosent rundt på – og sammenlig-nedgang 2001-forslagetkalles prioritertesette av mindredringene fra denne regjeringen penger er å land til og det regioner. som innebærer her en rets budsjett. budsjett. rets fjorå- enn mer millioner 65 av setter kere på bekjempelse av hiv/aids, og På stedet hvil. Mindre til stat-til-stat. øker ikke regjeringen tilskuddet til – Vi legger større vekt på regio- Særlig er de afrikanske samar- Regjeringen vil også satse ster- 8 20 • /2000 For tredje år på rad bistandsaktuelt En av en- F

bistandsaktuelt • 8/2000 REPORTASJE . 13 sbudsjettet i 2001

For og imot på Stortinget

Fremskrittspartiet vil halvere Høyre er ikke imponert. – Vi er lite delen av BNI ikke er økt, sier Einar bistandsbudsjettet. Høyre vil imponert over det regjeringen har Steensnæs, talsmann for Kristelig lagt frem. Det er veldig tradisjonelt, Folkeparti. ha mer i nærområdene, mens og man fortsetter å smøre penger ut Han vil i tiden framover spesielt SV og Kristelig Folkeparti vil over, og vil hjelpe alt og alle – frem- se på hvordan budsjettet slår ut for ha volumøkning. Slik er ho- for å konsentrere bistanden ster- de norske frivillige organisasjonene: kere, sier Høyres Siri Frost Sterri, – – Det er fremdeles usikkert hvor stor vedtrekkene i reaksjonene fra Særlig i synes vi det er litt grotesk andel av veksten som de frivillige or- opposisjonen på Stortinget. når et land som Zimbabwe kuttes ganisasjonene får. Jeg mener det er fra land-bevilgningene, men forset- klare fordeler å fordele bistand via • CAMILLA SOLHEIM ter å få støtte gjennom regionbevilg- dem. De gjør en viktig jobb for å ska- – Vi er motstander av tvunget statlig ningene. pe en bred folkelig forståelse og ak- u-hjelp, bortsett fra katastrofe- og – Det er også en skuffelse at for- sept for den høye bistanden, sier Ste- nødhjelp, sier Fridtjof Frank Gun- håndsvarselet om økt bevilgning til ensnæs. dersen, FrP: – Vi er også tilhengere av det sentrale Øst-Europa og Russland å hjelpe flyktninger i utlandet. Vi ikke er riktig. Der ligger en tilsynela- SV rimelig fornøyd. – Vi er fornøyd ønsker å overføre penger til Høy- tende økning på rundt 150 millio- med den solide veksten, samtidig sy- kommisæren og ferdig med det. Det ner kroner, men de som har hukom- nes vi at når målet er én prosent av er vårt utgangspunkt. Vi er ikke be- melse vil huske at det ikke en gang BNI, så er det sørgelig at de aldri geistret for økt tradisjonell u-hjelp. er nok til å dekke opp for årets til- kommer nærmere. Det er dumt å Vi ønsker å redusere halvparten av sagnsfullmakt, som var på 200 milli- snakke om dette målet, når det aldri budsjettet, og hvorfor ikke mer? oner. I realiteten betyr det at det blir skjer. Vi tror det er mulig å øke bud- Resten skal gå til flyktninger og til mindre «friske» penger, og at man sjettet, og det er nok å bruke peng- humanitær- og nødhjelp. skyver problemene foran seg. ene på, kommenterer SVs Lisbet – Med hensyn til dette budsjettet – Vi er glad for støtten til gjeld- Rugtvedt. er vi glad for at u-hjelpen til Zimbab- slette, så lenge det stilles strenge – Vi er misfornøyd med at peng- we kuttes. Vi er spesielt imot hjelp krav til de landene som mottar den, er til flyktninger i Norge stadig vekk til Palestina – Arafats stat. Vi mener sier Høyres representant. hentes fra bistandsbudsjettet. Vi er det er et korrupt samfunn som kren- ikke i mot at det brukes penger på ker menneskerettigheter, og mener KrF vil ha mer. – Bistandsministeren dette, men det hører hjemme hos at det er naturlig at de rike araber- har gjort en god jobb med å slåss for Kommunaldepartementet, tilføyer landene i Midtøsten trår til med en skikkelig pluss på bistandsbud- hun. støtte, slutter Gundersen. sjettet. Men jeg er skuffet over at an-

– Regjeringen motsier seg selv – Regjeringen sier på den ene siden nomisk forstand, vil deres egen vilje at man vil belønne land som driver til å satse bli mindre. De vil overføre HER KOMMER DET MER en fornuftig økonomisk politikk og midler og bestrebelser til andre om- PENGER som har godt styresett. Samtidig råder. sier den også at man vil oppretthol- Hvem og til hva blir det mer bi- de bistanden til Afrika. Det blir ikke – Ikke mer til organisasjonene. Karl standspenger i 2001 sammen- troverdig, sier førsteamanuensis Rolf Pedersen sier han er skeptisk til lignet i år (det saldert 2000- Karl Rolf Pedersen ved Norges Han- at de frivillige organisasjonene øn- budsjett). Under følger en ormalt belegg på mor-barn avdelingen på Ntawi-distriktsykehus i Malawi. delshøyskole. sker at mer midler skal gå via dem:– gjennomgang av hovedpostene, FOTO: ODD IGLEBÆK Pedersen, som er spesialist på u- Disse organisasjonene bruker argu- rangert i forhold til volumvekst: hjelpsøkonomi er kritisk til flere si- mentet at de jobber utenfor de of- Fred, forsoning norske frivillige organisasjoner. I en der ved det budsjettet den nåvæ- fentlige kanalene. Når de får mer og demokrati pressemelding kritiserer Redd Bar- rende Ap-regjeringa har lagt fram: penger og blir store, kan de ikke (primært Balkan): 273 nas generalsekretær Gro Brækken – Der er mange gode intensjo- lenger jobbe usynlig. Igjen kommer GAVI: (Globale alliansen regjeringen for ikke å øke andelen. ner, men tendensen er at proble- argumentet, om at dersom myndig- for vaksinering og Denne kritikken tilbakeviser Syd- mene skyves under teppet. For ek- hetene vet at disse bruker penger på immunisering): 200 nes. sempel er heller ikke denne regje- skole eller helse, så kan dette for- Mottak av flyktninger – Det er en stor andel som går ringen er villig til å diskutere hva trenge egen satsing. i Norge: 198 gjennom de frivillige organisasjone- som er god og dårlig bistand. Det er – Noe av det mest positive med Verdensbanken: 141 ne, og de vil fortsatt spille en betyde- synd, for der et akutt behov for budsjettet er at regjeringen legger – Noe av det Multilaterale giverfond: 125 lig rolle. Det er det ingen tvil om. mest positi- grundige evalueringer. Nettopp opp til å gi mer penger via multilate- Men vi håper at de i økende grad vil gjennom slike kan vi bygge opp en rale organisasjoner. Dette er bra ut- Fondet for internasjonale samarbeide med de multilaterale ’’ve med bud- kollektiv hukommelse, og vi kan fra at disse kan bidra til å senke gi- gjeldsoperasjoner: 100 organisasjonene, sier Sydnes. Hun sjettet er at lære av våre feil. vernasjonens egeninteresse. I tillegg HIV/Aids-tiltak: 65 varsler en stor gjennomgang av de regjeringen er Verdensbanken mer profesjonell, Naturkatastrofer: 60 frivillige organisasjonenes rolle i legger opp – Premierer vanstyre. En stadig og dermed bedre på flere måter, sier norsk bistand i løpet av det kommer utbredt oppfatning i norsk bi- Karl Rolf Pedersen. FNs utviklingsprogram, til å gi mer UNDP: 61 mende budsjettåret. penger via standspolitikk er at bistand bør gis Han ser ingen grunn til at regje- Sydnes avviser også Gro Bræk- til land, som har demonstrert at de ringen ikke allerede i år kunne ha Administrasjon multilaterale kens uttalelser om at det blir min- er på rett vei i forhold til økonomisk økt bistandsbudsjettet til én prosent av utviklingshjelpen: 36 dre penger til flyktninger uten- organisasjo- vekst og bedre levevilkår. De fleste av BNI. – Nei, hvorfor ikke? Det er FNs barnefond, UNICEF: 30 ner. lands. av Norges hovedsamarbeidsland, bare snakk om et politisk vedtak. Andre FN-organisasjoner: 27 – Vi har ryddet opp i denne pos- som primært ligger i Afrika, kan van- Det er bare å ta tilsvarende beløp fra ten, og overført tiltak for 70 millio- skelig sies å tilhøre en slik gruppe. petroleumsfondet. Dersom det går Verdens ner kroner som tidligere har stått på – I budsjettet legges det opp et via multinasjonale organisasjoner Matvareprogram, WFP: 25 denne posten til langsiktige tiltak. prinsipp, hvor vi gir mest der beho- fører det heller ikke til mer press på Bistand til Midtøsten: 25 Dermed frigis disse midlene på pos- vene er størst, og dermed kan vi lett den norske økonomien. FNs befolkningsfond, ten for flyktningetiltak, menneske- ende opp med å premiere vanstyre – Men samtidig vil jeg ikke uten UNFPA: 20 rettigheter og humanitær bistand, og fiasko. Vi kan til og med under- videre anbefale at det brukes så mye Asiatiske utviklingsbanken: 14 sier Sydnes. minere nasjonale bestrebelser som penger til bistand, nettopp fordi vi Finanskomiteen avgir sin inn- trekker i retning av å redusere hjel- er så usikre på kvaliteten og effek- Forskning i utviklingsland: 12 stilling til budsjettet 20 .november. pebehovene, sier Karl Rolf Pedersen. ten. Nordisk utviklingsfond: 10 Partiene har frist til 7. november Karl Rolf Pedersen, – Regjeringen signaliserer at sat- – Det som politikerne er interes- Fredskorpset: 9 med å avgi sine primærstandpunkt. førsteamanuensis singen på bedre helsetjenester skal sert i, er først og fremst symbolverdi- Forskning om Vil du lese hele budsjettet? ved Norges Handels- videreføres og trappes opp. Hvordan en. Dersom bistanden øker er vi utviklingsspørsmål: 8 http://www.odin.dep.no/bud2001/ høyskole. virker et slikt signal i mottakerland gode mennesker, og dersom vi redu- av norsk bistand, spør han. – Vil na- serer er vi dårlige mennesker. Dess- Interamerikanske sjonale myndigheter øke eller redu- verre er liten interesse blant politi- utviklingsbank: 4 sere sin egen satsing i helsesekto- kerne å se på om bistanden virkelig Tall i millioner kroner. ren? Dersom de er rasjonelle i øko- virker, slutter Karl Rolf Pedersen. 14 . AKTUELT 8/2000 • bistandsaktuelt Vil ha plan for å nå én prosent Men organisasjonene har ulikt syn på egenandeler

De frivillige organisasjonene sent i løpet av neste stortingsperio- Brækken. – Ja, det er kritikkverdig, endringer i regelen om 20 prosent reagerer både positivt og ne- de, Jørn Hanssen. særlig ut i fra i de siste årene har de egenandel. frivillige organisasjonene utviklet –Det er bra at dette ikke endres gativt på årets statsbudsjett. Mer til flyktninger. Også når det seg mye i forhold til å forvalte bi- på ennå. Det ligger komponenter i Felles for alle er skuffelsen gjelder økningen av potten til å dek- stand. Dette blir ikke utnyttet opti- budsjettet og diskusjonen som kan over at prosentandelen av ke utgiftene til flyktninger i Norge, malt, legger Halle Jørn Hanssen til. tyde på myndighetene vil styre de er organisasjonene samstemte i kri- frivillige organisasjonene mer enn i BNI ikke har økt. Norsk tikken. Øremerking. Når det gjelder økning- dag. Tar vi bort egenandelen selger Folkehjelp vil be Stortinget –Dette er det klart mest uheldige en av bevilgningene til FN-systemet, vi samtidig vår uavhengighet, me- om å gjøre et forpliktende i budsjettet. Et dårlig signal. Dette er representantene for organisasjoner Atle Sommerfelt. burde ha gått over kommunaldepar- nene enige om at dette er en fornuf- Norsk Folkehjelp skulle på sin prosent-vedtak. tementets budsjetter, mener gene- tig vei å gå. Men de peker samtidig side gjerne sett at kravet om egenan- I forhold til kravet om 20 ralsekretær Steinar Sørli i Flyktning- på, at dersom myndighetene ønsker del faller bort så fort som mulig: prosent egenandel opprett- erådet. Myndighet- at norske organisasjoner skal kunne – Budsjettet gir i alle fall signa- holdes, står de derimot split- – Denne posten foreslås økt med ene må bane hente mer av sine midler fra FN-or- ler som går i riktig retning, sier nesten 200 millioner i forhold til ganisasjonene, så må ting legges Hanssen. Han peker på at myndighe- tet. ’’vei for oss inneværende år, mens bevilgningen i FN. For bedre til rette. tene gir rom for at også dugnadsar- til menneskerettigheter, humani- eksempel – Myndighetene må bane vei for beid kan telle med. Norsk Folkehjelp tær bistand og flyktningtiltak ute i oss i FN. For eksempel kan deler av har i seinere tid argumentert net- kan deler av • BIBIANA DAHLE PIENE verden faktisk reduseres. Dette ram- de norske midlene øremerkes nor- topp for at dette må regnes på linje OG CAMILLA SOLHEIM mer en stadig økende andel kvinner de norske ske organisasjoner eller prosjekter, med innsamlede midler. midlene 1 Til tross for glede over at bistands- og barn på flukt i verden, framhever sier Alte Sommerfelt, generalsekre- Atlasalliansen – der de funk-

0 budsjettet øker med halvannen mil- Gro Brækken, leder i Redd Barna. øremerkes tær i Kirkens Nødhjelp. sjonshemmedes bistandsarbeid er 0 liard kroner, kommer alle de største samlet – har tidligere uttalt at de vil

2 norske orga- organisasjonene med kraftig kritikk For lite til organisasjoene. Organi- Fortsatt 20 prosent egenandel Fra få store problemer med økonomien T nisasjoner E over at regjeringen ikke følger opp- sasjonene kritiserer også det fak- eller budsjettet framgår det at regjering- dersom egenandelen beholdes som i T trappingsplanen. Lengst går gene- tum at et budsjett som øker med 14 en beholder egenandelen på 20 pro- dag. T prosjekter.

E ralsekretær Halle Jørn Hanssen i prosent i rene penger, ikke finner sent for de frivillige organisasjo- – Per i dag gis det ikke rom for J Norsk Folkehjelp, som håper å få de rom for å gi mer til de frivillige orga- nenes bistandsarbeid. Forslaget om unntak fra egenandelen i forhold til

S Alte Sommerfelt,

D øvrige «fem store» organisasjonene nisasjonene. For tredje år på rad står generalsekretær redusert andel eller at den kuttes langsiktig utviklingsprosjekter, sier U med seg, i å legge press på politiker- bevilgningene til disse på stedet i Kirkens Nødhjelp. helt, har vakt ulike reaksjoner blant avdelingsdirektør Kjetil Paulsen i B ne før budsjettet skal vedtas: hvil. de frivillige organisasjonene. UD. Han opplyser at også at Uten- S

B – Jeg vil foreslå for Stortingets – Dette betyr en reell nedgang, På den ene siden står Kirkens riksdepartementet vil utrede mulig-

N utenrikskomité at de legger opp til og rammer bistandsarbeid som er Nødhjelp. Denne organisasjonen er heten for å tillegge frivillig innsats A

T et forpliktende vedtak i Stortinget godt etablert på grasrota i mange av svært fornøyd med at regjeringen hjemme og ute som del av egenan-

S om å øke prosentandelen til én pro- våre viktigste samarbeidsland, sier ikke har forhastet seg med å innføre delen. I B Etiopia og Eritrea er bistands-tapere

• BIBIANA DAHLE PIENE Nedtrappingen av den norske Både Etiopia og Eritrea må tåle et stat-til-stat bistand til Etiopia og Er- kutt i bistanden på 30 millioner kro- itrea startet for et par år siden. For ner hver. – Vi kan ikke bruke penger inneværende år ble den også nær- på land som velger å prioritere vå- mest halvert til et nivå på linje med pen og soldater, sier utviklingsmi- hva som er foreslått for 2001. Samti- nisteren. dig har der vært en opptrapping i Mens bistanden til de gjenvæ- forhold til humanitær bistand. På rende, prioriterte samarbeidslan- dette området blir der ikke endring- dene i Afrika opprettholdes på nivå er: med i fjor, kuttes over halvparten av – Det disse landene trenger nå er stat til stat-bistanden til Etiopia og akutt hjelp til flyktninger, tørke- og Eritrea, fra henholdsvis 55 og 50 krigsrammede, fremholder utvik- millioner kroner til 25 og 20 millio- lingsministeren. ner. Det er først og fremst de stadige – Er utviklingen i norsk bistandspo- krigsutbruddene mellom de to lan- litikk i forhold til Etiopia og Eritrea, et dene som er årsaken til kuttet: generelt skritt i retning av et prinsipp – Vi har ønsket å legge press på om å begrense bistanden til land som er i regjeringene i Etiopia og Eritrea, å si krig? tydelig i fra at vi synes det er uan- – Dette er et vanskelig område svarlig å bruke penger på våpen og som vi må ta sak for sak. Vi må ha et krigshandlinger når befolkningen pragmatisk forhold til hva slags bi- lider. Det har vært en viktig faktor i stand som skal gis, slik at vi i størst dette bildet, sier utviklingsminister mulig grad når de fattigste, svarer Anne Kristin Sydnes. Anne Kristin Sydnes. Krigen gir nedtrapping i norsk bistand til Etiopia og Eritrea. FOTO: JIMMY GOLEN, SCANPIX

UNDP er på plass i Jugoslavia Verdensbanken er beredt Jugoslavias nye president Vojislav landet, inkludert flyktninger fra na- Etter valget av ny president i Serbia, omforent plan for betaling av gjeld. Kostunica får nå støtte fra UNDP, bolandene. er Verdensbanken nå hissig etter å Forberedelsene til Jugoslavias FNs utviklingsprogram, som vil bi- I første omgang vil UNDP forbe- komme inn på bistand-banen i Den medlemsskap vil ta noe tid, og ing- stå det nye styret med den demokra- rede en strategi i samarbeid med re- føderale Republikken Jugoslavia. en regulære lån vil bli gitt til Jugo- tiske utviklingen i landet, heter det i presentanter fra det nye styret, det Det framgår av en nylig utsendt slavia i denne fasen. Banken vil også en pressemelding. sivile samfunn, privat sektor, medi- pressemelding. Under følger et undersøke muligheten for å oppret- UNDP utvider sitt kontor i Jugo- er, øvrige FN-organisasjoner og do- sammendrag. te giverbaserte gavefond som en mu- slavias hovedstad Beograd for å hjel- norer, som skal støtte nasjonale til- Verdensbanken ønsker å enga- lig finansiering av støtten til landet pe det nye styret med å bygge opp tak for demokrati. sjere seg tidlig i gjenoppbyggings- i forkant av medlemsskapet. demokratiske institusjoner. På kort sikt skal man øke innsat- prosessen i samarbeid det interna- Så snart Jugoslavia har blitt tatt – Det jugoslaviske folk har tatt et sen innenfor rehabilitering og sys- sjonale samfunnet. opp som medlem i Verdensbanken avgjørende skritt i retning av demo- selsetting av de mest utsatte grup- Så snart den nye regjeringen og gjelden er betalt, vil banken fort- krati, men står samtidig ovenfor en pene i lokalsamfunnene. UNDP til- melder sin interesse, vil Verdens- sette i rådgiver- og koordineringsrol- voldsom sosial og økonomisk nød, byr også å hjelpe med å styrke de banken påbegynne forberedelsene len, i tillegg til å administrere gave- sier Frank O’Donnell som står i spis- kommunale institusjoner for å gjø- til et medlemsskap med en gjen- fond. Når gjelden er betalt vil ban- sen for UNDPs utvidede stab i Beo- re dem i stand til å håndtere den hu- nomgang av den økonomiske situa- ken være behjelpelig med ny finan- grad. manitære utfordring som flyktning- sjonen. Videre vil man undersøke siering. Det vil være et stort behov Arbeidsløsheten i Jugoslavia er ene og de internt fordrevne persone- mulighetene for oppgjøret for de 1,7 for fysisk gjenoppbygging av landet, på 26 prosent. 2,8 millioner mennes- ne innebærer. milliarder dollar i gjeld som Jugo- men banken forventer også å spille ker lever under fattigdoms-grensen. slavia har til Verdensbanken (IBRD). en nøkkelrolle. Det er en million internt fordrevne i Medlemsskap er bare mulig etter en bistandsaktuelt • 8/2000 REPORTASJE . 15 Bistandsåpning for Pakistan Generalene vil sitte med makten i minst to år til

ISLAMABAD (b-a):To og et under feiringen av ettårsdagen for Givere på gli. Det internasjonale halvt år er gått siden vestlige kuppet. pengefondet IMF vil trolig begynne Ifølge den pakistanske avisen å gi landet nye kreditter senere i år. givere, inklusiv Norge, ved- «Dawn» uttalte general Musharaf at Det norske Utenriksdepartementet, tok kutt i bistand til Paki- tidligere presidenter, statsministere som innførte en bistandsfrys mot Pa- stan. Bakgrunnen var prøve- og militære hadde begått feil, og at kistan etter atomprøvesprengning- man nå måtte bygge opp et system ene for to og et halvt år siden, har sprenging av atombombe. som motvirket slike feiltrinn. Samti- landet under kontinuerlig vurde- Et år er gått siden militær- dig understreket han på ny, at han ring. kuppet. Nå lover generalene selv ikke hadde til hensikt å etablere Gjennomføringen av de kom- noe nytt politisk parti. mende lokalvalgene kan bli viktige i demokratiske valg om to år. vurderingen av om bistandssanksjo- • I PAKISTAN: Korrupsjons-undersøkelser. Pakis- nene mot landet skal oppheves, me- GUNNAR ZACHRISEN tans sterke mann understreket sam- ner representanter for den norske Pakistans regjeringssjef, general tidig sin vilje til en fortsatt hard ambassaden her i Islamabad. Det N Pervez Musharaf, fastholdt på en kamp mot korrupsjonen i landet. I norske frysvedtaket overfor India ble A

T pressekonferanse 10. oktober mili- forhold til regimets undersøkelser nylig opphevet, mens det bare ble S

I tærregimets løfte om å avholde na- av påstander om omfattende snusk I gitt en åpning for økt stipend- og

K sjonale valg innen oktober 2002. forbindelse med tidligere store for- Gjennom- kultursamarbeid overfor Pakistan. A

P Fristen faller sammen med tre års svarskontrakter, sa han at det så føring av de Ingen av landene, har villet under- unntakstilstand landets høyesterett langt ikke var funnet indikasjoner ’’kommende skrive en prøvestansavtale for atom- har innvilget den ett år gamle mili- på mislighold. IMF ser nå ut til å være på gli i forhold lokalvalgene våpen. tærregjeringen. Sistnevnte begikk Musharaf innrømmet at tempo- til nye lån til Pakistan. Bildet er fra en vil bli viktig kupp mot den nå fengslede og kor- et i regimets anti- korrupsjonskam- protest mot høyere lånerenter i Mest til gjeld og militære. Mens re- rupsjonsdømte statsminister Nawaz panje var langsomt, men viste til at Islamabad den 6.oktober. for eventuell presentanter for vestlige bistandsgi- Sharif for å gjenopprette tilliten til korrupsjonsjegerne i National Ac- FOTO: B.K.BANGASH, SCANPIX opphevelse vere gir regimet tilfredsstillende ka- landets politiske og økonomiske sys- countability Bureau så langt hadde av bistands- rakterer for sin vilje til å reformere tem. avdekket 25,5 milliarder pakistan- sanksjoner. økonomiske og politiske strukturer, Generalen sa på pressekonferan- ske rupi, og at saker knyttet til ytter- imidlertid skattekampanjen møtt er representanter for landets frivilli- sen at han ville ta skritt for å sikre at ligere 35-40 milliarder rupi var sterk motvilje fra handelsstanden, Tjenestemenn ved ge organisasjone mer utålmodige. «hæren ikke måtte intervenere under granskning. Ifølge generalen særlig fordi en ny merverdiavgift er den norske ambas- - Regimet er flinke til å bruke en re- igjen, og at ingen framtidige regje- er det forberedt rettssaker mot 161 innført. saden i Islamabad. torikk som bistandsgiverne liker, og ringer kunne rive ned det nye syste- politikere, 132 statstjenestemenn og Samtidig sliter regimet med å viljen til reformer er også der, men met» som den sittende regjeringen seks militære. gjenopprette tilliten til økonomien det skorter på evnen, sier lederen av var i ferd med å bygge opp. overfor internasjonale investorer og barnerettighetsorganisasjonen Nei til skatter. Kampen for å øke givere. Fortsatt høye budsjettunder- SPARC, advokaten Anees Jillani. Opposisjonen internert. Dagen etter skatteinntektene i det økonomisk skudd, økende inflasjon og mang- Han viser til at omlag 35 prosent at generalen holdt sin pressekonfe- skakkjørte landet, samt motvirke lende investeringslyst er blant pro- av landets statsbudsjett går til mili- ranse ble et hundretalls opposi- korrupsjon og omfattendesmug- blemene. Gode priser og avlinger for tære formål, mens en enda større sjonspolitikere midlertidig inter- ling er blant de saker det nye regi- bomull i år virker derimot i positiv andel brukes på nedbetaling av lan- nert for å hindre protestaksjoner met har prioritert. Så langt har retning. dets skyhøye utenlandsgjeld.

– Nå går det bedre for Afrikabanken – Jo, vi er fornøyd. hasardiøse utlånspolitikken. mer enn 40 prosent av varekjøps-sa- Banken har avsluttet sine avtaler – Men det er fortsatt et stykke kerne. Jeg er derfor glad for å kunne med 90 prosent av konsulentene de Fortjenesten er jevn og god igjen til å få til en sunn økonomisk si at siste året var det ingen. tidligere brukte. 300 ansatte har og vi har en sikker finansie- drift. Særlig gjelder dette i forhold Omar Kabbaj sier at banken har også sluttet. ring for framtidig drift. til land som rett og slett ikke betaler svartelistet til sammen syv selskaper Korrupsjonen er redusert og forfalte renter og avdrag, sier Omar på grunn av korrupsjonsproblemer. Større makt til givere. Også fra gi- Kabbaj. vernes side har det vært en tatt vikti- antallet stater som ikke beta- – På det meste var det 26 land ge initiativer for å få mer kontroll ler på sine lån er blitt langt som ikke betjente sin gjeld, mens i over Afrikabanken. Særlig gjelder færre, oppsummerer Omar dag er det ti, så det er framgang. dette i forhold til stemmereglene. I Åtte land; Angola, Kongo, DR Kongo, dag har de ikke-regionale medlem- Kabbaj, president i Den afri- Liberia, Somalia, Komorene og Den mene, det vil si giverne, 40 prosent kanske utviklingsbanken. sentralafrikanske republikk, er de av stemmene. Tilsvarende tall var verste i denne sammenhengen. tidligere 33 prosent. Det er også inn- • ODD IGLEBÆK ført prosedyrer som gjør at viktige Omar Kabbaj tiltrådte som øverste Forfalte beløp øker. – I sum øker li- avgjørelser krever 70 prosent fler- N

E leder av Afrikabanken i 1995. På det- kevel forfalte beløp, men uten at det tall. Med andre ord blir det umulig

K te tidspunktet var tilliten til banken er faretruende. Vi er godt dekket av for de afrikanske medlemmene alei- N på et absolutt lavmål. En viktig år- våre reserver, sier Afrikabankens ne å stemme igjennom kontroversi- A

B sak til dette verre var en spesiell kul- president. Han forteller at banken elle prosjekter.

A tur i banken. Den gikk ut på å innvil- samlet har til gode om lag ti milliar- – På sikt må likevel Afrika kom- K

I ge «harde» lån til prosjekter, som der kroner utestående i såkalte «ar- me i Afrikabankens førersete. Det er R hadde fått avslag på «myke» lån, ut rears», det vil si hos land som ikke den eneste rette veien framover, til- F

A fra at prosjektene var for økonomisk betaler. føyer Omar Kabbaj. Han er rimelig usikre. Det var nesten som å gi bort – Også korrupsjon har vært et optimistisk at ikke det ligger for penger, og i realiteten var banken på stort problem, fortsetter Omar Kab- langt fram i tid. konkursens rand. Særlig Zaire, nå- baj. – Særlig har problemet vært Afrikabankens samlede utlån i værende Demokratiske Republik- knyttet til innkjøp av varer. Tidli- – Vi er på rett vei, sier Omar Kabbai. president i Den afrikan- 1999 var 15 milliarder kroner, og for- ken Kongo, nøt godt av denne gere hadde vi slike klager knyttet til ske utviklingsbanken. FOTO: SCANPIX tjenesten 1,6 milliarder.

Zambia krever gjeldslette

LUSAKA: Nedbetaling på gjeld hin- mien til å bli hardt rammet fram- Zambia bruker en tredel av sitt både under den sittende regjering- A I drer økonomisk vekst, bedyrer Zam- over, advarer han. statsbudsjett til å betjene uten- en til president Frederick Chiluba B bia. Landet forlanger at utenlandske – Hvis vi ikke møter godvilje fra landsgjelden. Disse utgiftene går på og den forrige regjeringen til Ken- M kreditorer trekker tilbake gjelds- våre kreditorer snart, betyr dette at bekostning av blant annet helse og neth Kaunda. Det siste tiåret har A

Z krav. Zambia må betale minst 2,3 milliar- utdanning. Hele 73 prosent av be- Zambia også lånt «friske» penger for Zambia er et av de mest gjeld- der kroner pluss renter neste år til folkningen lever under fattigdoms- å kunne betjene sine lån. styngede landene i Afrika. Finans- Det internasjonale pengefondet grensen, ifølge offisielle tall. (IPS-Anthony Mukwita) minister Katele Kalumba mener at (IMF) alene. Renter og avdrag til sam- Samlet skylder Zambia uten- en nedskriving bør begynne senest men på alle våre lån beløper seg til landske kreditorer nær 60 milliar- neste år. – Hvis ikke kommer økono- en langt større sum, sier Kalumba. der kroner. Gjelden er blitt bygd opp 16 . REPORTASJE 8/2000 • bistandsaktuelt HIPC-kuren – land for land IMF og Banken krever privatisering, liberalisering og fattigdomstrategier

PRAHA (b-a): Privatisér banker og flyselskaper, liberali- sér energisektoren, bygg flere skoler og lag et bedre helsestell, og lag PRSP – strategiske planer for å redusere fattigdom. Slik er de sentrale kravene som IMF og Verdensbanken stiller til sine pasienter – utviklingsland som ønsker HIPC-behandling.

• I TSJEKKIA: ODD IGLEBÆK Kravene fra de to mektige finansin- C

P stitusjonene framkommer i deres I nye fellesdokument for gjeldslette H «The Enhanced Initiative for Heavily Indebted Poor Countries – Review of Implementation», som ble offentlig- gjort under Praha-årsmøtene. Rekken av krav er lang og til dels detaljert. Her er det krav som både vil ergre og glede i mottakerlandene – alt etter som hvilket politisk og økonomisk ståsted man har. Noen vil kunne hevde at institusjonene beveger seg tett opp til grensen for innblanding i «landenes indre anlig- gender». Andre, for eksempel oppo- sisjonelle og underprivilegerte, vil til tider ønske seg enda strengere krav – for eksempel om omfordeling – fra giversamfunnet. Under følger hovedpunktene fra krav-lista for de ni landene som står først i køen på HIPC-lista. Felles for Utarbeidelse av egne strategier for å bekjempe fattigdom er et generelt krav til land som ønsker å nyte godt av gjeldslette gjennom HIPC-systemet. dem alle er at deres finansministre FOTO: ISSOUF SANOGO/SCANPIX må oppføre seg pent og sørge for «fortsatt implementering av pro- Mauretania må privatisere og vak- sefronten er det krav om at 70 pro- grammer støttet av Verdensban- HVA ER PRSP? sinere. Privatisering av Air Maurita- sent av alle barn skal vaksineres. An- ken/Pengefondet». (Uganda, det nia og andre statsselskaper står tallet hiv-tilfeller må ned til 1998- eneste landet som til nå har avslut- Poverty Reduction Strategy Pa- øverst på strukturreformene. Et an- nivå. Det må dessuten opprettes en tet HIPC-kur, er ikke tatt med i over- pers – PRSP – en strategi for net krav er å øke risikokapitalen hos sentral, statlig innkjøpsordning for sikten). fattigdomsbekjempelse. I teorien private banker. Restriksjoner på va- medisiner. – utfra prinsippet om mottaker- lutaveksling må fjernes, og det må Fortsatt im- Mye for Benin. IMF og Verdensban- orientering – er det landet selv skje en utjevning av merverdiavgif- Bedre budsjett og domstoler i Mo- ken krever at det vestafrikanske lan- plemente- som skal utarbeide strategidoku- ter. sambik. Mosambik må utarbeide en det Benin må lage en strategi for å ring av pro- mentet. For fattigdomsreduksjoner er strategisk plan for domstolene, og privatisere selskapet SONAPRA. Lan- grammer det krav om å gjennomføre PRSP i det må lages et utkast til en ny lov det må sørge for en månedlig over- støttet av minst ett år. Målet er at andelen av for næringsvirksomhet, samt regler sikt over tilstanden i statskassa. Verdensbank befolkningen under fattigdoms- for privat deltakelse i tele- og energi- Hver tredje måned må det utarbei- en/Pengefon lærere må settes ut i livet før 31. grensa skal ned til under 40 prosent. sektoren. Hvert kvartal må staten des oversikter for hvordan statens mars 2000. Grunnskolen må bli mer Det er dessuten krav om at langt lage budsjettprognoser, samt over- penger skal brukes til i den nærmes- det, er et effektiv. DPT3 vaksinering for barn flere barn skal innskrives i grunn- sikter over landets toll- og skatteinn- te framtida. felles krav. mellom 12 og 24 måneder må økes skolen. IMF/Banken sier generelt en tekter. Det kreves også at Benin må utfra 42 prosent i desember 1999 til 50 økning til 99 prosent og spesifikt en Tilfredsstillende framgang må arbeide en strategi for å bekjempe prosent i desember 2000. Konkrete økning for jenter til 49 prosent. Kra- kunne dokumenteres i bruk av res- fattigdom – en såkalt PSRP – Poverty krav er også formulert for antallet vene er også at 67 prosent av elevene surser til reduksjon av fattigdom. Vi- Reduction Strategy Paper. Staten må helsekontorer og for medisinbered- må fortsette til femte klasse. På hel- dere må det utvikles strategier og av- lage en strategi mot korrupsjon. Hel- skap. sebevilgningene må økes og ekstra 500 millioner CFAF (lokal valuta, Mer penger i Honduras-kassa. «DECISION POINT» OG «COMPLETION POINT» red. anm.) til helseformål må øre- Strukturreformer: Viktigst er at det I Starten på HIPC-perioden kalles «decision point». Det er den datoen merkes i 2001. 85 prosent av alle skjer endringer av trygdesystemet som kreditorer og debitorer har avtalt at HIPC-kuren skal begynne. Fra barn under ett år må få vaksiner. På og at det blir større kapitalbehold- denne dagen gis det noe gjeldslette, primært reduksjoner i den løpende landsbygda må skolene bli gratis for ning i statskassa. Å utarbeide en gjeldsbetjeningen (betaling av renter og avdrag). alle. Staten må også sørge for å bevil- strategi mot korrupsjon står også I ge penger til å fylle tomme lærerpos- høyt. For fattigdomsreduksjoner er Det viktigste i forhold til gjeldslette via HIPC er å nå fram til det som ter. det viktigste at PRSP gjennomføres kalles «completion point». Først da får man reduksjoner som virkelig mon- tilfredsstillende i minst ett år. Kva- ner og som varer ved. Vanligvis skjer dette i form av nedskriving eller etter- givelse av selve hovedgjelden (stock). Lite for Bolivia. For Bolivia stilles liteten på undervisning må forbe- det ikke krav til strukturreformer og dres ved at antallet offentlige skoler I Da HIPC ble lansert var opplegget at det skulle ta tre år å nå fram til i forhold til å redusere fattigdom økes til 1350. Et annet krav er å sørge «decision point» og ytterligere tre år å nå «completion point». Dette førte stilles det ikke målbare krav. Men, Innsyn i toll- og for at grunnleggende helsetjenester til en enorm treghet i systemet, og etter de store demonstrasjonene under kravet om at PSRP må utarbeides, er skatteinntekter for mor/barn gjennomføres for G-7 møtet i Köln 1999 ble tidsfristene endret. på plass. og utarbeidelse minst 100.000 enheter. I I teorien kan derfor tiden fram til «decision point» nå være så kort som av en ny lov for bare det. I praksis kan den likevel bli ganske lang, gjerne flere år. Årsaken Spesifisert for Burkina Faso. Hoved- næringsvirksom- Reformer i bomull i Mali. For struk- til dette er at hovedkravet for å få til en HIPC-avtale, fortsatt er god orden i kravet til strukturreformer er at het, er blant de turreformer er kravene privatise- nasjonaløkonomien. krav Mosambiks Burkina Faso avleverer en rapport ring av offentlige banker og institu- I Av de 40-50 stater som trenger gjeldslette, er det mer enn halvparten om hvordan pengene fra statsbud- næringsminister sjoner, og å fortsette reformene Carlos Morgado som ikke tilfredsstiller de krav IMF/Verdensbanken stiller i denne sjettet er blitt brukt de tre siste innenfor bomulls-sektoren. For fat- sammenhengen. I realiteten er de derfor på en meget usikker venteliste. årene. Denne rapporten skal over- må oppfylle. tigdomsreduksjoner er det at refor- I sendes til Riksrevisjonen. En nasjo- FOTO: CAMILLA SOLHEIM mene i helse og i undervisning skal Kurperioden fram til «completion point» ble også endret etter Köln nal plan for «godt styringssett» må gjennomføres. Her er ingen tidfris- 1999. Den skal nå vanligvis utgjøre 12-15 måneder. Samtidig er den også iverksettes før 31. mars 2000. ter. Det er det heller ikke for kravet blitt gjort «flytende». Dermed kan behandlingen også måtte vare mye leng- For reduksjon av fattigdom er et om at det skal utarbeides PRSP. re. Hvor lenge er det kreditorene som bestemmer. krav at planen for å rekruttere flere bistandsaktuelt • 8/2000 AKTUELT . 17 settes budsjettmidler til helse, ut- rere. Elevdeltakelsen i grunnskolen HIPC-GJELDSLETTE danning og nasjonale aids-program- må opp til 44 prosent. mer. Ved kontroll av PRSP-gjennom- Under følger en liste IMF/Verdensbanken har utarbeidet i forhold til hvem føring må man ta de nødvendige Lavere toppskatt i Tanzania. Tanza- som kan få HIPC-gjeldslette og når. Lista er oppdatert per 7. sept. i år. hensyn til følgene av oversvøm- nia må redusere toppskatten fra 52 melsene. til 6 prosent, samt innføre lavere 1. «GODKJENTE LAND» – DE SOM HAR AVTALE skatt på varer og tjenester, men også Dette er land som har relativt god orden i statsfinansene og som er mest Senegal må identifisere skattebeta- innføre merverdiavgift på drivstoff. positive til HIPC-kur. Ofte kalles de for «strong performers». Alle disse lan- lere. Øverst på krav-lista for struk- Effektiviteten i landbruket og i of- dene har nå passert «decision point» og er på vei mot «completion point». turreformer står privatisering av 11 fentlig finanser og statlig revisjon Et av landene, Uganda, har alt nådd til endepunktet. 10 land er i denne offentlige virksomheter. Det neste må forbedres. gruppa for øyeblikket er å forbedre offentlig sparing til 1,0 Landet må lage og implemen- prosent av BNI i 2000 og 2,2 prosent tere PRSP i minst ett år. Videre må Benin Bolivia Burkina Faso Honduras i 2001. Videre må visse hindringer i man forbedre databasen for infor- Mali Mauritania Mosambik Senegal energisektoren fjernes, og det må masjon om fattigdom, og å forbedre Tanzania Uganda etableres et system for identifise- budsjettering slik at man mer effek- ring av skattebetalere. tivt klarer å redusere fattigdom. Det Det må utarbeides en PRSP. Sta- kreves et nivå på minst 75 prosent 2. «UNDER FORBEREDELSE»-LANDENE ten må også aktivt støtte Verdens- vaksinering av barn under to år. Dette er land som har delvis orden i finansene, og som også er positive til bankens program for utdanning, in- IMF/Banken krever også tiltak mot HIPC. De er mer «medium» enn «strong performers». IMF/Verdensbankens kludert bedre rekruttering av læ- hiv/aids og om bedre skoletilbud. planer er at disse land skal nå «decision point» i løpet av inneværende år. Samlet er det nå også ti land i denne gruppa; Kamerun Gambia Guinea Guinea-Bissau ... men det viktigste er fortsatt å betale Guyana Malawi Nicaragua Rwanda sine avdrag, sier Verdensbanken Tsjad Zambia PRAHA (b-a): Det viktigste ulike grunner ikke ønkser noen HIPC- gjeldslette. 3. «DE KOMPLISERTE» – LAND SOM KAN OPPNÅ AVTALE I 2001 for å få rett til gjeldslette et- Dette er land som IMF/Verdensbanken omtaler som «vanskelige» i forhold ter HIPC-systemet er ikke å Grunnlaget for oppdelingen? Men til å få utarbeidet HIPC-avtaler. Derfor heter det også at disse landene vil ha utarbeidet planer for å re- hva er selve grunnlaget for denne komme til «decision point» en eller annen gang etter 2000. For øyeblikket oppdelingen? Og særlig, hva er det dusere fattigdom. Det er hel- er det fem land som avgjør om et land havner i den Elfenbenskysten Etiopia Madagaskar Niger ler ikke hvor stor gjeldsbe- ene eller den andre kategorien? lastning et land har. Derimot Spørsmålet går til Axel van Trotsen- Sâo Tome og Principe burg, mannen som framfor noen er det å ha orden i finansene steller med HIPC-gjeldslette i Ver- 4. «LAND I KONFLIKT» – og særlig å ha vist evne og densbanken. NÅR DISSE KAN FÅ AVTALE ER UKLART vilje til å betjene sin gjeld. – Jo, viktigst er om man betjener Etter avtalen om våpenhvile med Eritrea den 18. juni forlot Etiopia denne sin gjeld, eller mer spesifikt i hvil- kategorien. For tiden omfatter gruppa ni stater. ken grad man gjør det, sier han. Burundi DR Kongo Kongo Rep. Liberia • ODD IGLEBÆK Noe særlig lyst til å gå inn på Dette bekreftes overfor Bistandsak- denne diskusjonen om prioritering Myanmar Sentral Afrikanske Republikk Sierra Leone tuelt av Axel van Trotsenburg, sjef av gjeldstyngede land har han ikke. Somalia Sudan for Verdensbankens HIPC-program. Helst vil Bankens «gjeldssjef» snakke Nylig utarbeidet IMF/Verdens- om reduksjon av fattigdom. banken en prioriteringsliste for de Så langt er det 12 land som har 5. «DE BÆREKRAFTIGE» – 41 landene man har identifisert fått HIPC-avtale. Da er Uganda, som LAND SOM IKKE TRENGER HIPC-GJELDSLETTE som særlig «gjeldslette-trengende». har nådd «completion point», også Dette er land som etter oppfatningen til IMF/Verdensbanken ikke trenger Dokumentet heter «The Enhanced inkludert. IMF/Verdensbanken sier HIPC-gjeldslette. Årsaken kan være at gjelda er for liten, den er såkalt bæ- Initiative for Heavily Indebted Poor offisielt at 20 land vil få HIPC-avtale rekraftig. Det kan også være at landene har andre, såkalte «tradisjonelle» Countries – Review of Implementati- innen utgangen av 2000. Sentrale re- avtaler om gjeldslette. Gruppa har fem medlemmer. on». Under årsmøtet i Praha var do- presentanter for kreditorene sier Angola Kenya Togo Vietnam kumentet tilgjengelig for media. uoffisielt, at de tror at det blir 17. Først og fremst har dokumentet Yemen en oppdeling av de 41 landene i uli- Halverer gjeldsbetjening. Axel van ke grupper. Det har vært noe uklar- Trotsenburg sier at fattige land som 6. «SØKER IKKE GJELDSLETTE» het om hvem som kommer i de uli- betjener sine lån for tida i gjennom- På et tidspunkt var det også snakk om at Nicaragua ikke ville be om HIPC- ke gruppene, men i hovedtrekk ser snitt betaler 40-45 prosent av hva de reduksjoner. Seinere har de bestemt seg for å gjøre det. Bare to land tilhø- de slik ut. Særlig gruppene 1 og 2 sy- egentlig skal. På årsbasis betaler de rer nå denne gruppa. nes ganske fastlåste. samlet 1,8 milliarder dollar. Etter at HIPC-kurene er fullført vil de samlet Ghana Laos 1. Land som har får fått avtale om gjeld- betale 1,0 milliard. Den reelle gjeldsslette. betjening vil dermed minke med ca. TILLEGGSLAND HOS JUBILEE 2000 2. Land som vil få avtale om gjeldslette 45 prosent i forhold til hva den er i Oppdelingen ovenfor skulle til sammen gi 41 land. Det har til en hver tid innen utgangen av året. dag. For ulike land vil det variere variert noe hvilke land som har vært innenfor HIPC og hvilke som har vært 3. Land som vil få en avtale i løpet av mellom 6 og 73 prosent. utenfor. Likens har det variert noe i forhold til hvilken kategori de har blitt 2001. Van Trotsenburg sier også at plassert i. Den internasjonale kampanjen for gjeldslette «Jubilee 2000» 4. Land som står for tur en gang etter gjeldsbetjeningen etter «completion mener IMF/Verdensbanken og Parisklubben ikke har tatt med alle fattige 2001. point» vil utgjøre i gjennomsnitt 1,5 land som trenger gjeldslette. De har derfor utarbeidet egne lister. Under 5. Land som har en håndterbar gjeld og prosent av landenes brutto nasjo- har vi gjengitt de ti sentrale landene som ikke er inkludert i HIPC-gruppa; som ikke får HIPC-gjeldslette. nalinntekt. Til sammenlikning bru- Bangladesh Haiti Jamaica Kambodsja 6. Land i konf likt/Land som ikke betjener kes det i dag vanligvis 4 prosent til sin gjeld utdanning og 2 prosent til helsefor- Marokko Nepal Nigeria Peru 7. Land som er kvalifisert, men som av mål. Filippinene Zimbabwe Under G-7 møtet i Köln ble det lovet en samlet gjeldslette på 100 milliarder dollar. Denne vil fordele av gjeldsfordringene overfor utvik- rige – skal ha sagt ja til 100 prosent MED BEGGE BEIN seg med 30 milliarder på tradisjo- lingslandene i HIPC. Tilsammen er avskriving av HIPC-gjeld. I praksis er I GJELDENS GJØRME nell gjeldslette, 20 milliarder på re- dermed 69 prosent for denne typen det likevel langt fram til at disse løf- Land med størst gjeldsbelast- duksjon av ODA-godkjente utvik- gjeld bilateral. IMF, Verdensbanken tene gjennomføres. Forklaringen er ning. Målt i prosent i forhold til lingslån og 50 milliarder i HIPC-til- og andre multilaterale finansistitu- at avskrivninger i beste fall skjer ved BNP. tak, opplyserVerdensbankens gjeld- sjoner står for 21 prosent, og de pri- «decision point». I verste fall kan de slette-direktør. vate bankene for 10 prosent. komme ved «completion point». For DR Kongo 720 En HIPC-avtale innebærer at alle land som ikke inngår HIPC-avtaler, er St. Thomas og Prince øyene 640 Halve gjelda er til G-7. De store, kreditorene deltar på lik linje. Alle det logisk nok ikke planlagt tilsva- Guinea-Bissau 415 rike industrilandene (G-7) står for 50 de store industrinasjonene og flere rende reduksjoner eller sletting av Nicaragua 357 prosent og andre land for 19 prosent andre land – deriblant Norge og Sve- gjeld. Angola 292 Mauritania 256 Mosambik 256 Japan har mest til gode Guyana 249 Japan er den største kreditoren over- tre, er beløpet 110 milliarder. Norge Filippinene har størst tredje ver- for utviklingslandene. Samlet har har til sammenlikning 4 milliarder. den-debet til Japan. Pålydende er Sudan 207 landet uteståede 31,4 milliarder US- Alt i alt har 46 fattige land gjeld 100 milliarder kroner. Bangladesh Zambia 207 dollar, tilsvarende 270 milliarder til Japan. 36 av disse er HIPC-land. har nest størst. Pålydende er 30 mil- (Kilde: Prague 2000 kroner. Frankrike, som er den nest Tilsammen betaler HIPC-landene liarder. Daily/Verdensbanken) største, har en kredit pålydende 170 hvert år 2,7 milliarder kroner i ren- milliarder. For USA, som er nummer ter og avdrag til Japan. 18 . BAKGRUNN 8/2000 • bistandsaktuelt Et historisk vendepunkt? Verdensbankens årsmøte i Praha gav nærmest null og niks til de fattige

PRAHA (b-a): – Men hvorfor kritiserer dere ikke regjeringene, spør Verdensbanksjefen James Wolfensohn. Han retter spørsmålet til sentrale representanter for den internasjonale gjelds(s)lettekampan- jen Jubilee 2000, og tilføyer så: – Det er de som bestemmer. Vi er bare tjenestemenn.

• I TSJEKKIA: ODD IGLEBÆK Sammen med Horst Köhler, sjef for E

T Det internasjonale Pengefondet

Ø (IMF), har Wolfensohn nettopp fått

M overrakt 22 millioner underskrifter. S Alle krever at de fattige lands gjeld R

Å må slettes nå. De to pengesjefene tar

S oppmuntrende i mot underskrif-

N tene. De understreker at også de er Læremestre i Praha. Fra venstre; Trevor Manuel fra Sør Afrika, Horst Köhler fra IMF og James D. Wolfensohn fra Verdensbanken. FOTO: ODD IGLEBÆK E for å redusere gjeld. Spørsmålet er K

N bare hvor mye og hvor fort. Samtidig På forhånd var forventningene Ja og nei til voksende Verdensbank. de mer splittet enn deltakerne inne i

A lover utsendingene fra Jubilee 2000, mest knyttet til gjeldslette. Selv om Internasjonale organisasjoner salen. Noen av dem ville knuse hele B at jo, heretter vil de også kritisere re- IMF/Verdensbankens årsmøter van- vil gjerne vokse. Særlig har Verdens- kapitalismen. Noen ville (bare) ha S

N gjeringer. Underforstått, det er ikke ligvis ikke er stedet for de store inter- banken i seinere år endret seg til 100 prosent gjeldslette, mens andre

E bare IMF/Verdensbanken som skal få nasjonale, politiske utspillene, had- mer og mer bli en utviklingsorgani- igjen kunne nøye seg med enda min- D gjennomgå. de mange forhåpninger om noe sasjon. Det siste av aktiviteter på dre. Religiøse ledere eller fagbeve- R

E Scenen ovenfor er fra en liten se- slikt. Det faktumet at et par tusen denne lista er «Global Public Goods». gelsen, som ellers spiller en viktig V

/ remoni, som på mange måter mar- mediafolk var på plass, gav også yp- Storbritannias utviklingsminister rolle i folkelige bevegelser, var i liten F kerte den egentlige avslutning for Et ønske om perlige muligheter for dem som vil- Clare Short kom her med klare ad- grad til stede. Med nesten 500 delta-

M større stem-

I 2000-årsmøtet til IMF og Verdens- le markere seg. varsler, og sa at det skulle være kere hadde Norge, blant de tilrei- banken. Den fant sted om kvelden merett var Italia, Belgia og Island benyttet UNDP (og ikke Banken, reds.anm.) sende, flest protesterende målt i for- onsdag 27. september, den såkalte det mest anledningen og meldte om nye som eventuelt skulle sette «GPG» ut i hold til folketall. dagen derpå. Men hva er status sånn konkrete de penger til det multilaterale HIPC- livet. Mange er av den oppfatning at i ettertid. Hva kom ut av det hele? Av fattige land fondet. Ingen av de store kredito- I direkte motstrid til dette var Praha og Seattle er historiske vende- molotov-cocktailene, av møtene og ba om. rene; Japan, USA, Frankrike, eller USAs forslag om at Verdensbanken punkter. Ettertiden vil dømme om kanapeene? Storbritannia hadde tilsvarende ut- nå også skal begynne med rein gave- det. For vår del vil vi tilføye at det var spill. Vel så oppsiktsvekkende var bistand (via IDA). – Dette er nødven- 50 000 som demonstrerte under Lite håndfast. Svaret er nærmest det kanskje, at til tross for at G-7 stadig, for å kunne nå fram via andre IMF/Verdensbankens årsmøte i Ber- null og niks, i alle fall om man måler tene tidligere og særlig i Köln i 1999, kanaler enn myndighetene, når det lin 1988. Også under Bretton Woods- det i penger og ser det fra de fattiges ble utpekt som demonstrantenes er- er behov for det, og for å slåss mot organisasjonenes møte i København synsvinkel. Tar man for de seg de kefiender, fikk nå deres ambassader HIV/AIDS, begrunnet Larry Sum- i 1972, var det store demonstrasjo- sentrale sakene på dagsorden, må være i fred. Ikke en stein ble kastet mers, den amerikanske finansmi- ner. Blant annet ble Kongens Nytorv man oppsummere: De fattige fikk og ikke et hus ble omringet, slik som nisteren. totalt ramponert, fortalte et øyenvit- ikke noe ny gjeldslette av betydning, tilfellet ble for den norske utposten. Demonstrantene i Praha var ikke ne oss. Nå var han i Praha som repre- ikke noen løfter om mer bistand el- samlet om entydig krav. Snarere var sentant for en stor dansk bank. ler noe håndfast om lavere oljepri- ser. Ei heller fikk de noe konkret om større utenlandsinvesteringer – eller Konfrontasjon med IMF og Verdensbanken om å få bedre adgang til markedene i den rikere del av verden. PRAHA (b-a): - Så vil jeg be Han hadde ikke ventet dette. Men slik at det finnes tusener av mennes- Og i den sammenhengen snak- om at de av dere, som har den tidligere fagforeningsmannen ker rundt i den tredje verden som la- ker vi ikke om småpenger. Bereg- og sosialdemokratiske politikeren ger T-skjorter og sko, men som ikke ninger fra IMF/Verdensbanken sier lest talene til Wolfensohn og fra Solna og Stockholm ror seg raskt kan fortsette med dette. De får ikke at 50 prosent markedsåpning i nord, Köhler, og som vet hva vi vir- inn igjen: – Jeg er den første til å be- solgt varene. Der er ikke noe sted å kan bety økte inntekter for land i sør kelig sier, nå rekker en hånd klage at ikke flere utenfra kunne eksporter dem for den rike verden er i størrelsen 100 milliarder dollar år- komme inn på møtet. Men det er full av handelsbarrierer. Får vi bare lig. Beregningene sier også at hadde i været, sier Verdensbankens plassproblemer, og ... bort disse, så kan den fattige verden landene i nord gjennomført FNs visedirektør Mats Karlsson og Jenta griper ordet igjen: – Men tjene masser av penger. Vi snakker krav 0,7 prosent av BNP i bistand, så ser ut over forsamlingen. hva med at dere inviterte 3 800 ut- om summer i størrelsen 100 milliar- ville det ha betydd ytterlige 100 mil- sendinger fra de private bankene og der dollar hvert år, eller mer enn liarder dollar årlig. Samlet dermed bare 400 fra NGO-ene til årsmøtet, er dobbelte hva hele HIPC-gjeldsletten 200 milliarder dollar eller et beløp • ODD IGLEBÆK det rettferdig? vil utgjøre på mange år. fire ganger så stort som de rike Vi er i Vår Frelsers kirke (den protes- Karlsson blir svar skyldig. Enda Heller ikke dette svaret viser seg lands nåværende gavebistand. tantiske) i Prahas Gamleby. Her fem mindre har han å si etter at Tomasz helt uangripelig. Nå er det ei finsk Verst er situasjonen for Afrika. kilometer unna Kongress-senteret, Terelecki fra Polen som også sitter i jente som tar ordet: –Hva er det Selv om kapitaloverføringer fra pågår møtet hvor de ikke-akreditter- panelet, og som for anledningen er som fint med å sitte hele dagen på nord til sør det siste tiåret har sjudo- te NGO-medlemmer, studenter, bor- plassert på alteret, tar ordet. – Vi har en fabrikk å lage T-skjorter for en blet seg til 270 milliarder dollar år- gere, demonstranter og andre kan invitert hit og har betalt for fire dollar om dagen? Spør hun. lig, er det bare en prosent av disse møte IMF, Verdensbanken og de mer NGO-representanter fra Georgia, tre – Nei, det var ikke det jeg mente. pengene som kommer til Afrika sør offisielle NGO-ene . fra Ukraina og fem fra Russland. Ing- Mitt poeng er at det er bedre å ha for Sahara. Det var Sør-Afrikas fi- Mer enn 400 mennesker har en av dem fikk akkreditering. Derfor noe arbeid enn ikke å ha noe. For of- nansminister Trevor Manuel som kommet til den kalde og trekkfulle spør jeg, hvem er det dere egentlig test er det det som er alternativet, presiserte dette. kirka. Bare noen få er mørkhudet. ønsker dialog med? svarer IMFs Mashood Ahmood. Den samme Manuel var det som De frammøte er i alle aldre. De re- Den tyske deltakeren i panelet, Og slik fortsetter det. I det hele på vegne av Gruppe 10, bestående av presenterer solid folkelig bredde. Jürgen Kaiser fra Jubilee 2000, tar tatt er det en lærerik seanse. To ver- 22 afrikanske land, framførte et Samlet er det 10-15 som rekker hån- opp gjeldslette: – Etter krigen måtte dener møtes; på den ene sida Ver- klart ønske om større stemmerett da i været etter Karlssons invitt. Han Tyskland bare bruke 3,5 prosent av densbanken og IMF, som stadig sier, for de fattige land i de to pengeorga- virker tilfreds. sine eksportinntekter til renter og at jo, institusjonene er nå mye bedre nisasjonene. Dette var på mange Men så er det at ei ung fransk avdrag på utenlandslånene. De fatti- enn før. Samtidig som de understre- måter det mest konkrete landene i jente hopper opp: – Hva er det for ge land i den tredje verden må bruke ker: – Og det vil dere forstå, bare dere sør ba om under møtet. Ønsket ble slags spørsmål? Hvordan skal vi få 10-15 prosent. Hvorfor skal de betale får satt dere ordentlig inn i hva vi ar- for øvrig avvist av IMF-sjefen Horst tak på disse talene? Ikke får vi kom- så mye mer? beider med. På den andre sida stadig Köhler. Han viste til at han ikke me inn på årsmøte, og ikke har vi Det blir visedirektør Mashood uttalelser om at vi stoler ikke på trodde det var noen stemning for å internet. Du må huske på at de fles- Ahmood fra IMF som svarer: – Klart dere, at dere vil sette profitt foran endre på grunnreglene om at inn- te i verden har ikke det, understre- at gjeldslette er viktig, men det er mennesket, og at egentlig vil dere at skutt kapital skal bestemme stem- ker hun. ikke bare det som teller. Mer bistand vi skal delta i vår egen utbytting. metyngde. Karlsson blir litt lang i maska. må også til, og handel. I dag er det bistandsaktuelt • 8/2000 FASTE SPALTER . 19 Kirkeledere i kondom-strid

AV NEWTON SIBANDA, ZAMBIA sett fra sør Zambia vet «alle» hvordan de I spalten Sett fra Sør vil du møte skal unngå aids. Men de gjør det korrespondenter fra afrikanske land. I ikke. Aids fortsetter å kreve tusenvis av liv. På tross av at sikker sex er blitt livsviktig, er kirken sterkt Newton Sibanda er imot kondombruk. La meg presen- journalist i Times of tere noen kommentarer til den på- Zambia. Her er en del gående aids-debatten i Zambia. av det internasjonale Kirken, særlig den katolske, får journalistnettverket til stadig mer høylydt kritikk fra de Sørvis Presse & Infor- som jobber i anti hiv- og aidskam- masjon. panjer. De mener at kirken ikke tjener samfunnet ved å preke moral mot aidsepidemien, fordi virkeligheten viser at moralprekenene ikke endrer folks adferd. De viser til at tusenvis av mennesker dør av aids – også prester – mens kirken fortsetter som om moral er et svar på hiv- og katastrofen er en moralsk endring. aidstrusselen. Han mener at kondombruk tvert Det er gjort beregninger som an- imot øker utbredelsen av hiv og slår at hver fjerde innbygger i hoved- aids, fordi folks seksualliv blir mer staden Lusaka er hivpositiv. Og selv Syndefull gummi? Enkelte kirkeledere mener kondombruk øker utbredelsen av hiv og aids, fordi folks utsvevende. om folk flest vet mye om hiv og aids, seksualliv blir mer utsvevende. FOTO: SØRVIS – Vi står sammen med katolik- er det ikke samsvar mellom det de kene i vår motstand mot kondomer. vet og det de faktisk gjør. – Vi krever ikke støtte fra kirken kirken bør ta høyde for at ikke alle Det viser seg at etter at kondomer er Rådgiver Kenneth Ofosu-Barko i til dette programmet. Det vi ber om, familier består av én mann og én blitt handelsvare, har aids-epidemi- FNs aidsprogram i Zambia talte ny- er at kirken ikke motarbeider det. Vi kvinne. en skutt fart, sier Mambo. lig på et møte i United Church of kjemper for at folk skal bruke kon- – Kirken har ingen kontroll over Generalsekretær Ignatius Mwe- Zambia over temaet «Å bryte taushe- domer. Innerst inne vet vi at det kan det som skjer om nettene, og bør Kondomer be i Zambia Episcopal Conference ten». Han sa at kirkens sterke moral- beskytte dem, slik at de får sjansen derfor ikke nekte sine medlemmer å spres der mener at kirkens viktigste oppgave standpunkt i denne saken har van- til å leve lenge nok til å høre og ta bruke kondom, sier hun. er å forkynne og opprettholde mora- skeliggjort grunnleggende tiltak imot Guds ord, sier han. – Det som er viktig for meg, er at folk møtes, len blant Guds barn. som kan beskytte unge kvinner og Kenneth Ofosu-Barko påpeker at kirken bør formane til troskap. Men men noen – Det er naturlig at kirkens bi- menn som «står utenfor og ennå kirken har vært øredøvende taus om samtidig må vi ikke lukke øynene mener at alt drag i aidskampen er en moralsk for- ikke er frelst». en epidemi som det faktisk ville for den verden vi lever i, sier hun. opplysnings- kynnelse. Det er på ingen måte reak- – Kirken kan ikke lenger late som være mulig å forhindre. Hun mener at kondomer kan- arbeidet om sjonært eller gammeldags – å preke den ikke vet hva som skjer rundt skje ikke er løsningen, men at kon- økt bruk av moral er kirkens oppgave. Andre yr- den. Det at våre tenåringsjenter blir elv om det zambiske kirkerådet domer like fullt er viktig i en despe- kondom også kesgrupper som leger og helsearbei- gravide hvert år, beviser at de har ikke har tatt et felles stand- rat situasjon. dere får bidra i andre deler av aids- usikker sex. Kirken som preker av- S punkt til spørsmålet om kon- – Jeg synes ikke at kirken skulle fører til at kampen med sin kompetanse, påpe- holdenhet og renhet før ekteskapet dombruk, har generalsekretær Vio- sette seg imot et middel som kan folks ker han. velsigner også ekteskap der bruden let Sampa-Bredt uttalt at kirken ikke hjelpe samfunnet mot aids, sier seksualliv Mwebe mener at med kirkens går rett fra alteret til fødestua. bør nekte medlemmene å bruke hun. også blir enorme moralske innflytelse ville Ofosu-Barko understreker at re- kondomer. Hun mener det er en av- med utsve- det være uanstendig å åpent støtte gjeringens hiv/aidsprogram støtter gjørelse som bør tas av det enkelte en John Mambo, oppsyns- vende. kondombruk, med alle de ulemper kirken i dens budskap om avholden- par. Pastor Sampa-Bredt ser dette mann i Church of God in og farer det medfører. het for ugifte og gjensidig troskap også i sammenheng med et feno- M Central Africa holder fast – Målet helliger ikke middelet, mellom par. men som flerkoneri, og mener at på at den eneste løsningen på aids- sier han. Gados verden

Tanzanianeren Godfrey Mwam- pembwa, bedre kjent som «Gado», er en av Afrikas mest profilerte karikaturtegnere. Han tegner blant annet for den uavhengige kenyanske avisen Daily Nation. 20 . BAKGRUNN 8/2000 • bistandsaktuelt «Etiske aksjer» til lettlurte ferskinger

AV TARJEI LEER-SALVESEN, NOR- til de formål de selv måtte ønske. WATCH, FRAMTIDEN I VÅRE HENDER Det nye er simpelthen at organisasjonene binder seg opp mot fondet istandsaktuelt brakte i nr. og dermed assosieres med porteføl- D 6/2000 en artikkel om såkalte jen. N

O B «etiske» og «ideelle» aksjefond. Ovenfor har jeg stilt spørsmåls- F Artikkelen omhandlet Banco Fonds- tegn ved de retningslinjene Banco E

J forvaltning og Storebrand Røde Kors har satt for sine norske aksjefond. S Global, to aksjefond som på ulike Banco i Sverige har flere typer fond K

A måter gir økonomisk støtte til ideel- med ulike slags retningslinjer bak. le organisasjoner. Artikkelen føyer Også her i Norge har vi en forholds- seg inn i rekken av skriverier som vis rik flora av fond med vidt for- gir inntrykk av at aksjemarkedet skjellige retningslinjer. Men selv om florerer med alternativer for den et fond skulle ha gode retningslin- som ønsker seg masse penger, helst jer i utgangspunktet, er det opp til nå med en gang, og uten å få dårlig den enkelte analytiker å vurdere samvittighet. Så enkelt er det dess- subjektivt hvor vidt investeringsob- verre ikke. jektet oppfyller disse. Vår erfaring er Gjennom Framtiden i våre hen- at analytikerne i svært stor grad for- ders NorWatch-prosjekt har jeg fått holder seg til selskapenes egeninfor- anledning til å se nærmere på de masjon. Dette kan være en uvane de ulike tilbudene som finnes av «grøn- har fått med seg fra økonomiske ne» eller «etiske» aksjefond i Norge. analyser, der man får håpe at de re- De ulike tilbyderne har forskjellige visorbekreftede regnskapene inne- metoder for å skille de «snille» inves- holder korrekte opplysninger. Miljø- teringsobjektene fra de «slemme». messige og ikke minst sosiale pro- Banco, som er hovedfokus i blemstillinger er dessverre mer Bistandsaktuelt sin artikkel, har et kompliserte enn selv det lengste og konsept som etter min oppfatning mest omfattende revisorbekreftede utnytter den naiviteten som finnes regnskap. hos kundene og organisasjonene Enkle gjennomganger fra vår som interesserer seg for «etiske» in- side viser ofte at det finnes mye kon- vesteringer. fliktstoff knyttet til investeringsob- jektenes aktiviteter, som analyti- et er nemlig ikke de etablerte kere for norske fond, og ikke minst superinvestorene slike fond andelshaverne i disse fondene, ikke D er tiltenkt. Disse fondene la- kjenner til. ter til å være laget for de miljøakti- For å sette det på spissen, så sel- vistene, barnevernspedagogene og ger en del av aktørene i dette nye steinerskolelærerne som for første markedet produkter de ikke har. gang skal begi seg ut på aksjemarke- Storebrands Miljøfond reklamerte det. Der har mange av dem aldri med at de «bare investerer i selskap vært før, fordi de har ment at selska- som tar hensyn til natur og miljø». pene som er notert på Børsen driver Porteføljen de tilbyr er imidlertid

med mye galt. Med disse nye fon- Banco Fondsforvaltning har satt i gang en massiv reklamekampanje FAKSIMILE slett ikke fri for miljøsyndere. Der- dene kan man muligens klare å få med blir reklamen misvisende. Sto- slike nye grupper med på aksjekaru- rebrands miljøfond (EVF) skal imid- sellen. I dag er vi flere aksjeeiere enn kronikk En rekke indianere har blitt drept i lertid ha honnør for å forsøke å lage fagorganiserte i Norge. Disse «fer- forsøk på å stanse BP Amoco og ka- håndfaste kriterier som skal kunne skingene» utgjør et lettlurt marked. nadiske Occidentals Petroleums måle «miljøeffektivitet» i den enkel- Banco Fondsforvaltning i Norge Hos Storebrand kan du putte spare- miljørasering. Storebrand Røde Kors te bedrift. Det er mer enn Banco el- lover å holde seg unna tobakk, alko- pengene i Røde Kors Global. Store- Global sitter investert i BP Amoco. ler Delphi tilstreber, når de deler ut hol og våpen. Dette er ikke de enes- brand Røde Kors Global har for ek- Nok et tankekors for Røde Kors smuler av overskuddet fra moralsk te, kanskje heller ikke de viktigste sempel investert Total Fina. Total er er fondets investering i Nestlé, den forkastelig virksomhet til bistands- områdene som et «ideelt» fond bør beryktet for sitt engasjement i Bur- beryktede produsenten av morsmel- formål eller kreftforskning. holde seg unna. Hva med notorisk ma, der de i samarbeid med militær- kerstatning som gjentatte ganger er Innvendingen min mot Banco er miljøkriminelle selskaper? Hva med juntaen har tvangsflyttet urfolk, kritisert for uetisk markedsføring av først og fremst mangelfulle ret- selskap som ødelegger livsgrunnla- brukt tvangsarbeidere, brukt vold sine produkter. Særlig i fattige land ningslinjer. Storebrand Røde Kors get for urfolk, som raserer regn- og tortur mot motstandere av sine utgjør Nestlés kyniske markedsfø- Global later ikke til å ha noen ret- skog? Hva med dem som bygger aktiviteter. Vi har fortsatt mulighe- ring av sine produkter en trussel ningslinjer. Generelt er mitt inn- kjernekraftverk? Selv er jeg overras- ten til å støtte en frivillig organisa- mot barns helse, og truer nettopp trykk at selv med gode retningslin- ket over at så mange «etiske fond» sjon med penger gjennom å sende En liten del den samme gruppen som Røde Kors jer er det lett å gjøre feil. Man vil har en klar regel mot alkohol. Øl- dem en gave. Hos Storebrand tilbys av overskud- driver et viktig bistandsarbeid for å trenge velskolerte analytikere til å drikking er langt mer akseptert i de du imidlertid å sende pengene via hjelpe. håndheve prinsippene midt oppi ut- brede lag av samfunnet vårt enn for dem, via Total, via Burma, og der- det i Bancos Bancos fond skiller seg fra Store- velgelsen av investeringsobjekter. eksempel rasering av regnskog. Kan- som militærjuntaens planer lykkes ulike fond brands konsept ved at organisasjo- Klarer man det, vil det bli spen- skje har dette sammenheng med at så tjener Total Fina litt penger som kanaliseres nene foreløpig ikke får fastinntekt. I nende å se hvor store merkostna- kirkelige miljøer utgjør et stadig går tilbake til Storebrand og tilbake til frivillige stedet knyttes inntektene knyttes dene ved å håndheve slike kriterier i viktigere vekstmarked for fondsfor- til deg. Underveis har Røde Kors organisasjo- opp mot fondets avkastning. Dette virkeligheten blir. Kanskje lar det valterne? også tjent litt, så de kan forsøke å ner. Vel og øker både risiko og muligheter, men seg gjøre med god fortjeneste, men En liten del av overskuddet i gjøre noe godt mot all ondskapen i bra. Men at for å si det litt stygt, så knyttes øko- det er også mulig at merkostnadene Bancos ulike fond kanaliseres til fri- verden. nomien i de involverte organisasjo- ved et virkelig strengt og godt forval- villige organisasjoner. Slik kan Kir- en liten del nene enda tettere opp mot virksom- tet «etisk» fond blir så store at profit- kens Nødhjelp, Kreftforeningen el- ksemplene er dessverre mange av overskud- heten til selskap som de ovennevn- ten blir spist opp. ler Care Norge få finansiert sine vik- flere. En gjennomgang Nor- det går til et te. Når også Storebrand legger om Jeg tror ikke aksjemarkedet med tige aktiviteter. Vel og bra. Men at en E Watch gjorde av Pandafondet godt formål, systemet sitt, vil det kunne gi utslag ett blitt fullt av idealister. Kanskje er liten del av overskuddet går til et (Delphi/WWF) i vår viste at dette så- gjør ikke som: jo mer Total tjener i Burma, det heller slik at verdidebatten og godt formål, gjør ikke selve investe- kalt ideelle fondet hadde investert i selve inves- desto mer penger til Røde Kors. Om miljøbevegelsen simpelthen har ringen «etisk». Det bør derfor ikke våpenprodusenten Kongsberg, sam- teringen Delphi legger om til samme system skapt et nytt marked som profesjo- kalles et «etisk» eller «ideelt» fond. tidig som bedriftens våpensalg til vil WWF indirekte tjene mer penger nelle meglere forsøker å tjene peng- Hensikten med å koble disse organi- Tyrkia pågikk for fullt. Støtter man «etisk». når indonesiske tømmerselskaper er på? sasjonene opp mot et aksjefond er å WWF gjennom Pandafondet blir ødelegger enda mer regnskog og El- lokke flere kunder til å investere i man også medeier i Elkem. Elkem er kem får kjøpt opp de forkullede Tarjei Leer-Salvesen har siden 1996 vært fondsandeler. Hva er det kunden storimportør av trekull fra ødelagte restene til bruk i sin metallproduk- med i redaksjonen for NorWatch nyhetsbrev, kjøper i disse fondene, som konven- regnskogsområder på den indone- sjon i Norge. Dette paradokset har som har et kritisk søkelys på norske bedrifters sjonelle aksjefond ikke tilbyr? God siske øya Sumatra. På den samme jeg foreløpig ikke registrert en seri- virksomheter i Afrika, samvittighet, tror jeg er en god gjet- øya driver WWF et prosjekt for å red- øs debatt omkring i de frivillige or- Asia og Latin-Ameri- ning. Organisasjonene blir med på å de den gjenværende regnskogen… ganisasjonene som knytter seg opp ka. I dette arbeidet legitimere porteføljen i det aktuelle BP Amoco er involvert i virkelig mot slike aksjefond. har han også under- fondet. grove menneskerettighetsbrudd søkt ulike norske in- gjennom sitt engasjement i landba- g hva er egentlig nytt med det- vesteringsfond sine ancos idé er ikke unik. Investe- sert oljeutvinning i Colombia. Her te? Så lenge vi har hatt aksjer profiler i forhold til rer du penger i «Pandafondet» er det U’wa-indianerne som betaler O har investorer som ønsker miljømessige og sosi- B til Delphi Norge støtter du de miljømessige og sosiale kostna- det hatt mulighet til å sende litt av ale spørsmål. WWF Norge (Verdens Naturfond). dene ved selskapenes jungeleventyr. pengene de tjener i aksjemarkedet bistandsaktuelt • 8/2000 FASTE SPALTER . 21

hvem? hvor? Solid bokblanding hva i all verden?

Norge i afrikansk som bærekraftig og helsefrem- bokanmeldelser mende, men andre anser spesielt frigjøringshistorie bruken av patentering som reneste Fredarbeid, Norges innsats i forhold til frigjø- piratvirksomheten. Bidragsytere til ringen av Sør-Afrika, Timbuktu, biologisk Norske aktivite- boken representerer både prospek- skattejakt og Bysants. Dette er temaene i ter i og overfor tørene og motstanderne, og boken landene i det sør- skulle derfor gi et nyansert innblikk. denne utgaven av «Nye bøker.» Presentasjon lige Afrika og be- er gjort av Tone Linn Sørensen. givenhetene i re- «Responding to Bioprospecting» gionen i siste Redaktører: Hanne Svarstad og Shiv- halvdel av det for- charn S. Dhillion rige århundre Fredshåp som bok Utgiver: Spartacus forlag FOTO: SCANPIX blir grundig 1. Hvem er dette? Antall sider: Listen over bidragsytere til gjennomgått av 2. Hva er hovedmål for denne boken er lang og im- redaktør Tore Linné Eriksen og seks Stabilitetspakten for Sørøst- ponerende. Fremtredende andre bidragsytere. Disse er Eva He- Europa? personligheter og politikere lene Østbye, Wolf Lorenz, Anita Kris- bidrar, fra Knut Vollebæk og tensen Krokan, Nina Drolsum, Berit Reisefølge- 3. Hvilken status har Norge i Jostein Gaarder via freds- Hagen Agøy og Vesla Vetlesen. Stabilitetspakten for Sørøst- Europa? prisvinnere som Jody Willi- Den nasjonale frigjøringen av føljetong ams, Mikhail Gorbatsjov og statene Sør-Afrika, Zimbabwe, Na- 4. Hva heter lederen for OAU - Dalai Lama til Nelson Man- mibia, Angola og Mosambik, som Reiseskildringer Organisasjonen for Afrikansk dela – for å nevne noen. Bo- det fokuseres spesielt på i boken, lø- er ofte kjærkom- enhet? ken som innledes med et per parallelt med norsk bistand- men lesning, der 5. Hva kalles opposisjonen i forord av biskop Gunnar sengasjement. I tillegg til å omhand- leseren henføres, Mosambik? Stålsett, trekker opp de stole den offisielle norske politikken gjerne til fjerne, 6. I hvilket år kom Oslo-avtalen re linjene mellom fred og overfor landene inkludert bistands- eksotiske him- mellom israelerne og palesti- ufred og setter enkeltmen- samarbeidet, retter boken i stor grad melstrøk, og kan nerne i stand? nesket, leseren, inn i søkelyset mot rollen som solida- drømme seg bort 7. Hvilket land var først ute med sammenhengen. Hver av de ritets- og frigjøringsbevegelsene på fra en grå hver- å love mer bistand, dersom 29 artiklene er tuftet på forfatternes grasrota spilte. Deler av boken byg- dag. Aschehougs opposisjonen vant valget i ulike utgangspunkt. Stoffet er per- ger sin dokumentasjon på opplys- bokserie «Spor deg bort» er nettopp Jugoslavia? sonlig og nært behandlet, og forfat- ninger fra Utenriksdepartementets en serie der mange, ulike forfattere terne deler generøst på egne opple- arkiver, og forfatterne bringer begi- har tatt turen ut i verden med hvert 8. Hvilke to afrikanere var velser og refleksjoner med leserne venhetene fram i lyset gjennom sin sitt kompass, og reist seg litt vekk og kandidater til årets Nobelpris på en lettlest og engasjerende måte. bearbeiding og presenterer flere fa- vill, og tar villig vekk leserne med på i litteratur? Ønsket om å skape håp om fred setter av en større prosess. turen. En av seriens bøker, «I skyg- 9. Hvem er rastafari-bevegelsen og forandring, er redaktør Fredrik S. Områder som også blir omtalt er gen av Bysants» av skotten William oppkalt etter og hvilket land i Heffermehls bakgrunn for utgi- forholdet til kirka og fagforening- Dalrymple, følger i fotsporene til Afrika er deres «lovede velsen. Målet er å nå fram til så ene, samt bruken av sanksjoner som munken Johannes Moscho som la ut land»? mange som mulig, uansett forkunn- virkemiddel. Boken åpner for en hel- på en reise gjennom hele det bysan- 10. Hvilket afrikansk land vant skaper, med budskapet om å tro på hetlig forståelse av de historiske tiske riket i år 578. Over de 472 si- først gull i OL i Sydney? egne krefter og at det nytter å gjøre hendelsene, og innholdet reflekte- dene i boken går ferden i moderne 11. Ligger Nasaret og Betlehem i noe for fred i verden. rer den tradisjonen som etter hvert tid gjennom Hellas, via Tyrkia, Syria Israel eller på Vestbredden? har etablert seg der Norge spiller en og Libanon til Egypt, og på reisen 12. Hvor er Bujumbura hoved- «Hvem sa at fred er umulig?» rolle i internasjonal sammenheng, innvier fortellingen oss i den histo- stad? Redaktør: Fredrik S. Heffermehl og ikke minst bakgrunnen for ut- riske og religiøse utviklingen – og viklingssamarbeidet i dag. ikke minst bakgrunnen for vår tids 13. Hva heter verdens tre lengste Utgiver: Genesis forlag dramatiske konflikter i Midt-Østen. elver? Antall sider: 174 «Norway and national liberation in Boken er illustrert med fotografier 14. Hvilket øst-afrikansk land har Pris: kr. 228 Southern Africa» fra reisen, og bakerst finner man en planer om å starte med olje- Redaktør: Tore Linné Eriksen ordliste. produksjon? I samme bokserie finnes også en Utgiver: Nordiska Afrikainstitutet 15. Hvor er Hosni Mubarak presi- bok som tar oss med til Kongos in- dent? Antall sider: 416 Ørkensus dre, og planlagte utgivelser kom- 16. Hva heter de nye statene på Pris : kr. 390,- mende år legger reisene til Øst-Euro- Balkan, som før 1990-tallet og andre myter pa og Kina. utgjorde Jugoslavia? 17. Hva skal årets Operasjon Myter om Timbuktu fra «I skyggen av Bysants» Dagsverk gi sin støtte til? 1100-tallet til i dag og histo- Biologisk Forfatter: William Dalrymple rien om denne sagnomsus- 18. Hvilken befolkningsgruppe er Bokserie: «Spor deg bort» te byen i Saharaørkenen er skattejakt størst på Sri Lanka? denne bokens hovedtema. Utgiver: Aschehoug forlag 19. Hva er ICEIDA? Boka er delt i tre. Den første Prospecting be- Antall sider: 472 20. I hvilket afrikansk land finnes delen forteller historien om tyr ifølge forfat- 220 «Bunad og stakkestova» som europeernes myter om terne å lete etter syr norske bunader? byen, og de oppdagelsesrei- noe verdifullt. Pris: kr. 248,- sendes mange forsøk på å Noen leter etter nå den. Den andre delen edelstener, men i Svarene finner du på side 23. skildrer Timbuktus indre denne sammen- liv, byens historiske rolle hengen er det Spørrekonkurransen er laget av som knutepunkt og lærested, og det jakten på og ut- Tone Linn Sørensen. komplekse forholdet mellom det forskingen av de blå folket, tuareg-nomadene, og an- enorme rikdom- dre folkegrupper i Mali. Den siste de- mene som finnes delvis skjult i na- len omhandler Timbuktu i bistan- turens biologiske mangfold som er i dens tidsalder. Her møter vi byen fokus. Rikdommer i form av gene- som «utkantenes utkant» i forhold tisk materiale og til nå ukjente bio- til dagens globaliserte økonomi. For- kjemiske former, som blir grunnla- global.no fatterne framstiller ørkenspredning get for utviklingen av moderne me- 23. oktober i år lanseres en ny web-portal for alle som er interessert i som en av dagens mest hardnakke- disiner og som derfor kan komme nord-sør-spørsmål. Web-prosjektet er et samarbeid mellom Utenriksde- de myter blant de mange som er menneskene til gode. Men jakten partementet, NORAD og en rekke organisasjoner og forskningsinstitu- knyttet til denne gåtefulle ørkenby- omfatter i større grad den kommer- sjoner, forteller tjenestens redaktør og daglig leder Margaretha Görans- en. Boken er gjennomillustrert med sielle gevinsten til dem som finner son i global.no. Randi Eilertsens vakre grafiske dette materialet, har kapital og De fem store hjelpeorganisasjonene har også vært sentrale i prosjek- trykk og fotografier, samt historiske kompetanse til å ta patent på det og tet. Hovedmålgruppen er skoleverket, spesielt interesserte og journalis- bilder og kart. videreutvikle det. Denne jakten er ter. Den nye web-portalen vil både være en kjempesentral for webtjenes- ikke uproblematisk, og det er konse- ter om nord-sør-spørsmål. Den vil ha gode søkemuligheter. For lærere vil «Timbuktu» kvensene som blir drøftet i denne det også bli mulig å bestille materiell direkte. Web-sidene vil også ha ar- Forfattere: Tor Arve Benjaminsen og boken. Det er fattige land i tropene rangementskalender, plass til stillingsannonser og nyheter. Sistnevnte Gunnvor Berge som er mest attraktive for prospek- vil være basert på at de ulike webredaktørene melder inn sine saker. I før- tørene på grunn av stort biologisk ste omgang blir global.no på norsk. Telenor blir den eneste kommersiel- Utgiver: Spartacus forlag mangfold og utstrakt lokal kunn- le partneren. Dermed vil «globals» nyheter komme på wap – dvs. inter- Antall sider: 132 skap om medisinske planter. Noen nett via mobil-telefon. Pris: kr. 295,- vurderer aktiviteten positivt, både 22 . FASTE SPALTER 8/2000 • bistandsaktuelt 5 millioner til grasrot-vennskap

Alle norske kommuner, insti- kal økonomisk bærekraftig utvikling, tusjoner, lokale grupper, lag, NORAD informerer skape demokratiske holdninger, verne foreninger eller andre om menneskerettigheter samt bidra til å sammenslutninger kan nå tene i det tidligere Jugoslavia. Dersom del av prosjektet, for eksempel brukt forebygge konflikter og styrke multi-et- søke NORAD om tilskudd til ulike tiltak prøveordningen blir vellykket, vil vi øke landbruks- og datautstyr. nisk samarbeid. Tiltakene er geografisk K I som fremmer utvikling i de Sørøst-euro- innsatsen til neste år, sier avdelingsdirek- – Initiativet til prosjektet skal komme avgrenset til Føderalrepublikken Jugosla- B peiske landene. Den nye ordningen skal tør Else Berit Eikeland i avdeling for sivilt fra den sørøst-europeiske samarbeids- via (Serbia, Montenegro og Kosovo-pro- M fungere som brobygger på grasrotplan samfunn i NORAD. partneren for å sikre at prosjektet igang- vinsen), Bosnia-Hercegovina, Kroatia, FY- A

S mellom folk og lokalsamfunn i Norge og NORAD vil gi støtte til tidsbegrensede settes som et resultat av et ektefølt behov ROM (Makedonia) og Albania. O tilsvarende i landene i Sørøst-Europa. To- prosjekter innenfor sosiale tiltak, gjen- hos mottakerene. Det er også viktig at det Ønsker du ytterligere informasjon el- M talt er bevilgningen på NOK 5 millioner oppbygging og rehabilitering, utvikling er et reelt samarbeid, hvor begge parter ler intervju ta kontakt med: for år 2000. av jordbruk eller annen næringsvirksom- bidrar konkret i prosjektet, enten økono- Avdelingsdirektør Else Berit Eikeland – Vi håper å kunne videreføre den so- het, styrking av det sivile samfunn, kul- misk, administrativt eller med arbeids- tlf 22 24 20 46. Eventuelt Mona Bergstøl lidariteten og det engasjementet det nor- tursamarbeid, kapasitetsbygging og kraft, sier Else Berit Eikeland. eller Marianne Rønnevig i NORADs pres- ske folk har vist i kjølvannet av stridighe- transport av utstyr som inngår som en Prosjektene skal bidra til å trygge lo- setjenste 22 24 20 43 / 52 eller 977 14 966. Ny giv i norsk HIV/AIDS-satsing Som en følge av regjeringens opptrapping av Utenriksdepartementet som skal være direkte innsatsen mot HIV/AIDS, setter nå NORAD be- rådgivene ovenfor utviklingsminister Anne kjempelse av HIV/AIDS høyt på agendaen. Kristin Sydnes. HIV/AIDS tiltak skal integreres i all norsk bi- AIDS har nå rammet 53 millioner mennes- stand, fra helsesektoren til menneskerettighe- ker over hele verden, hvorav ca. 19 millioner er ter og institusjonsutvikling. NORAD har iden- døde. Av de 34 millioner som man regner med Daglig leder tifisert fire pilotland i denne sammenheng: lever med HIV, bor 95% i den tredje verden, og For å sikre videreføring av Aksjon Slett U-landsgjelda (SLUG), er det ledig Mosambik, Malawi, Zambia og Uganda. det store flertall av disse vet ikke at de er smit- stilling som koordinator, knyttet opp mot ForUMs sekretariat og arbeids- En egen prosjektgruppe er opprettet, som tet. Daglig regner man med at 1500 personer gruppe om gjeld og utvikling. skal legge til rette for HIV/AIDS relaterte akti- smittes, de fleste før fylte 25 år, og flertallet av viteter i hele organisasjonen og identifisere de som er smittet, dør før de er 35. Afrika sør Aksjons Slett U-landsgjelda (SLUG) er en av de største norske nettverkene samarbeidspartnere blant givere og andre eks- for Sahara er spesielt hardt rammet og tall vi- for større rettferdighet mellom rike og fattige land. SLUG har til nå fått til- terne kompetansemiljøer. Gruppen ledes av Si- ser at 70 % av hiv-smitten har skjedd her, Regi- slutning fra 56 ulike organisasjoner, og arbeider for å spre informasjon i mon Rye, rådgiver på Fagavdelingen i NORAD. onen har 10 % av verdens befolkning, men mer opinionen og påvirke politiske beslutningstakere. I tillegg er det opprettet et eget AIDS team i enn 80% av verdens AIDS-dødsfall. Virksomheten finansieres med bidrag fra Utenriksdepartementet og de frivillige organisasjonene. Siden de økonomiske rammene ikke er endelig lagt, kan vi i første omgang tilby en 80 % stilling, med en økt stillingsbrøk der- NORAD ved HANPU som finansiering går i orden. NORAD ved HANPU – kontoret for handel og samarbeidsinstitusjoner. ITC ble opprettet i Ved ansettelsen blir det lagt stor vekt på tidligere erfaring med påvirknings- produktutvikling har bevilget NOK 4,65 mill. 1964 og har hovedkontor i Genève. Organisa- arbeid, informasjonsfaglig kompetanse og samarbeidsevner. Det legges opp til et prosjekt kalt «Trade-related Human Re- sjonen er i dag underlagt World Trade Organi- til at daglig leder kan arbeide selvstendig, med tett kontakt med enkeltper- sources and Enterprise Development for Fore- zation (WTO) og UNCTAD, FN. soner og organisasjoner. Stillingen vil lønnes som konsulent (i dag plassert i ign Trade in Central America». Prosjektet er et ExportPyme-programmet ble gjennomført lønnstrinn 30). Det er ønskelig med høyere utdanning. praktisk rettet utviklingsprogram for små og som et pilotprosjekt i 1997-2000 i Guatemala mellomstore bedrifter i første rekke innen ut- og Costa Rica. Denne fasen ble finansiert 100% Tiltredelse fra 1. januar 2001. radisjonelle sektorer beregnet på å bedre be- av Sida. Prosjektet som nå er blitt godkjent i Spørsmål knyttet til stillingen kan rettes til Hans Morten Haugen: driftenes eksportpotensial. Programmet kal- KU (Kredittutvalget) representerer en viderefø- 22 93 27 50/28 86, e-post: [email protected]. les i utgangspunktet «ExportPyme» og vil gå ring av programmet til Nicaragua, Honduras over en tre-års periode. og El Salvador samt en konsolidering i Guate- Søknadsfrist: 6. november. Prosjektet finansieres sammen med SIDA mala. Costa Rica er i prinsippet tatt ut av pro- som har bevilget et tilsvarende beløp. grammet men en liten sum er satt av til nett- Send søknad til ForUM, Storgata 11, 0155 Oslo; International Trade Center (ITC) skal stå verksarbeid med de andre deltakerlandene. merk konvolutten «koordinator». for gjennomføringen sammen med nasjonale

FOKUS er et kompetanse- og ressurssenter på internasjonale kvinnespørsmål. FOKUS er et samarbeidsorgan for 55 kvinne-organisasjoner og kvinneutvalg i Norge i deres internasjonale engasjement. FOKUS skal gjennom bistands- og prosjektarbeid medvirke til å bedre kvinners sosiale, økonomiske og politiske situasjon internasjonalt, med hovedvekt på landene i sør. Gjennom informasjonsvirksomhet skal FOKUS medvirke til økt kunnskap om og forståelse i det norske samfunnet for kvinners situasjon og rolle i et utviklingsperspektiv. FOKUS utgir et kvartalstidsskrift og et månedlig nyhetsbrev, arrangerer konferanser og kampanjer. Faglig medarbeider

Vi søker en person som skal arbeide med forvaltning av prosjekter og videreutvikling av FOKUS sin faglige virksomhet. Søkere bør ha: I høyere utdanning med vekt på kvinner og utviklingsspørsmål I gode evner til skriftlig dokumentasjon og analyse på området I erfaring med prosjektarbeid I kjennskap til kvinneorganisasjoner nasjonalt og internasjonalt Stillingen er et toårig engasjement. Ønsket tiltredelse 1. januar 2001. Lønn etter avtale i henhold til vårt lønnssystem. Personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Søknadsfrist 3. november, 2000. Søknad med CV og attester sendes FOKUS, Storgaten 11 , 0155 Oslo. Nærmere informasjon om stillingen kan fås hos daglig leder, Bjørg Skotnes, eller faglig rådgiver Vibeke Hermandrud, tlf. 23 01 03 00. bistandsaktuelt • 8/2000 FASTE SPALTER . 23

nytt om navn? Har du skiftet jobb? Kontakt redaksjonens Nytt om navn-medar- Svar beider på e-post: [email protected] eller på telefon 37 14 98 95. hvem? hvor? hva i all verden?

Morten Rostrup (42) er på et møte i Pa- Forum for Utvikling og Miljø (ForUM), ske Republikk. forsoning og demokrati. 1. Sri Lankas president Chandrika ris blitt valgt til ny president i Med- etter ett og et halvt år i denne stilling- Kumaratunga. Steinar Hagen, avdelingsdirektør i NO- Tom Hunstad har begynt som attache ecins Sans Frontieres’ (MSFs) interna- en. Jan-Gustav Strandenæs går tilbake RAD, er utnevnt til spesialutsending ved ambassaden i Dhaka, Bangladesh. sjonale råd. Han tar til sin gamle jobb som informasjonsle- 2. At landene i Sørøst-Europa kan ved ambassaden i Pretoria, Sør Afrika. over etter den kana- der, etter å fungert som daglig leder i Anne Asker har begynt som saksbe- bli fullverdige medlemmer av diske legen James ForUM i den samme perioden. Hans Venvik, har tiltrådt som første am- handler ved ambassaden i Dar es Sa- EU og NATO. Orbinski som mottok bassadesekretær ved ambassaden i laam, Tanzania. Torunn Seberg er 3. Norge er observatør Nobels fredspris på Kampala, Uganda valgt til nestleder i vegne av organisa- Elisabeth Striholt har beynt som første PRESS Redd Barna 4. Salim Ahmed Salim sjonen i fjor. Ros- Magne E. Grøva, er tilsatt som første ambassadesekretær ved ambassaden i ungdom. Hun er 20 trup begynner i sin ambassadesekretær ved ambassaden i Kampala, Uganda. 5.Renamo år og kommer fra nye jobb i desember Lusaka, Zambia. Oslo. 6. I 1993 og vil ha sin base ved det internasjona- Rolf Berg, spesialrådgiver, er utnevnt til le kontoret i Brussel. Morten Rostrup er ambassadør ved ambassaden i Guate- 7. Norge oppvokst i Oslo. Han tok medisinsk em- mala. betseksamen i 1983, og den medisin- Miljø-støtte 8. Nigerianske Ben Okri og soma- Kristian Dobloug, førstekonsulent, har ske doktorgraden ved Universitetet i Erlend Skårsmoen liske Narrudin Farah tiltrådt som førstekansellist ved ambas- Oslo i 1994. Rostrup er spesialist i in- er nylig valgt leder til Sør Afrika saden i Santiago, Chile. dremedisin og arbeider til daglig som for PRESS Redd 9. Ras («prins») Tafari, senere NORAD har bevilget 60 millio- overlege ved overvåkningsavdelingen på Barna ungdom. Han Marte Gerhardsen har begynt som aspi- keiser Haile Selassie, Etiopia Ullevål sykehus. Han har vært styrele- er 22 år, kommer fra ner kroner til miljøprosjekter i rantpraktikant i UDs ressurs og miljøav- 10. Mosambik, Maria Mutola vant der for MSF Norge siden 1996, da den Trondheim, men har deling. Sør-Afrika over en femårsperio- norske avdelingen ble stiftet. Rostrup nå flyttet til Oslo. de. Støtten gjelder tiltak innen kvinnenes 800 m har vært visepresident i MSFs interna- Jørn Gjelstad har tiltrådt som annen miljøsektoren. sjonale råd siden 1998. Han har arbei- ambassadesekretær ved ambassaden i 11. Nasaret er i Israel, Betlehem New Dehli, India. Målet er at Department of på Vestbredden det for MSF i Rwanda, Congo, Tanza- Birger Baug (31) er ansatt i en nyopp- nia, Sudan, Angola, Kosovo og Liberia. Environment and Tourism rettet stilling som informasjonssjef i Marit Gjelten har som rådgiver i avde- (DEAT), som har gjennomfø- 12. I Burundi Jan-Egil Mosand (40) er ansatt i et en- PLAN Norge. Foruten å være presse- ling for menneskerettigheter, demokrati ringsansvar, skal kunne nå sine kontakt, skal han blant annet ha ansva- 13. Nilen, Amazonas og Chang gasjement i Flyktningerådet som pro- og humanitær bistand. mål i perioden. Det vil si at de sjektkoordinator for nødhjelpsopplæring ret for PLAN Norges internettsider og Jiang PLAN-Posten. Baug har de siste tre Unni Gjønnes, har tiltrådt som første- innen 2004 skal ha en samlet i Kaukasus (CIS-området). 14. Uganda årene vært vaktsjef i Dagsavisen. kansellist ved generalkonsulatet i miljøpolicy og et sett lover, ret- Shanghai, Kina. Anne Seland er ny administrasjonssjef i ningslinjer og forvaltnings- 15. I Egypt Kirkens Nødhjelp. Hun har vært konsti- Jon Bech, ekspedisjonssjef i UD, har Stian Holen, har tiltrådt som første am- verktøy som er i tråd med den tuert administrasjonssjef siden august i overtatt som Midtøsten-koordinator 16. Jugoslavia, Slovenia, Kroatia, med stilling som spesialrådgiver og bassadesekretær ved ambassaden i nye Grunnloven og de politiske fjor, og kom da fra stillingen som regn- Bosnia-Herzegovina og ambassadør. Bangkok, Thailand. rammebetingelsene. Tiltakene skapsleder i Kirkens Nødhjelp. Makedonia Gunnar Holm, har tiltrådt som annen skal bidra til å sette nasjonale Sophie Gabbe Nygaard er ansatt som Martin Bjørndal, ambassadør, er ut- ambassadesekretær ved ambassaden i og lokale myndigheter i stand 17. Kampen mot HIV/AIDS spesialrådgiver i beredskapsenheten i nevnt til avdelingsdirektør for mennes- Addis Abeba, Etiopia. til å gjennomføre mandater Kirkens Nødhjelp i et to- års vikariat. kerettigheter, demokrati og humanitær 18. Singaleserne utgjør 74 % bistand. innen miljøforvaltning og tu- Hun kommer fra stillingen som regio- Eivind S. Homme, er tilbake som rådgi- risme. Programmet vil også re- nalkoordinator i Redd Barna. Mona Brøther, avdelingsdirektør, skal ver i bilateral avdeling, Asia-desken. 19. Det offentlige bistandsorganet sultere i en styrket kompetanse på Island Malin Stensønes (32) er ansatt av Kir- tiltre som ambassadør i Santiago,Chile, Lasse Bjørn Johannessen er tilbake innen miljøforvaltning. kens Nødhjelps styre som leder av TV- fra januar 2001. som rådgiver i bilateral avdeling, Midt- 20. Ghana aksjonen 2001. Hun kommer fra stil- Hans Jacob Frydenlund, UD, har til- østen-desken. lingen som direktør i Norges Rederifor- Karakterboka – fra null til 20: trådt som spesialrådgiver for konflikt- Kristin Kathrine Johansen har tiltrådt bund med ansvar for informasjon. løsning og forsoningsprosesser i Afrika. som annen ambassadesekretær ved Alt riktig: Les spørsmålene før Ragnhild Imerslund (29) er ansatt som Pål Moe, har overtatt som ambassadør i ambassaden i Beijing, Kina. svarene – ikke omvendt! informasjonskonsulent ved UNDPs nor- Manila, Filippinene. Øivind Udland Johansen, aspirant, har 15-19: Verden trenger deg. diske kontor i København. Ragnhild tiltrådt som attache ved ambassaden i Imerslund har det siste året vært rådgi- Ingrid Ofstad, har tiltrådt som ambas- 10-14: Du kan se framtiden Maputo, Mosambik fra august. ver i mine og våpenenheten til ICRC sadør i Katmandu., Nepal. lyst i møte. (Internasjonale Røde Kors komiteen) i Neste Tomas Stangeland, har begynt som at- Torleif Kveim har tiltrådt som rådgiver i 5-9: Ikke så verst. Genève. tache ved ambassaden i Colombo, Sri bilateral avdeling på Latin-Amerika- 1-4: Din interesse for globale desken. Peeter Hveem (31) tiltrer 16. oktober Lanka. bistandsaktuelt spørsmål er kanskje av ny stillingen som informasjonsansvarlig i Sølve Steinhovden, har begynt som før- Kjersti Sommerset er tilbake som råd- utkommer dato? Leger Uten Grenser. Hveem kommer fra ste ambassadesekretær ved ambassa- giver i bilateral avdeling, Latin-Ameri- 0: Utenriksdepartementets Aksjon Slett U-landsgjelda (SLUG). den i Sarajevo, Bosnia og Hercegovina.. ka-desken. ca. 17. nov. aspirantkurs er kanskje ikke Dag Høiland (40) begynte i august som Henning Stirø, har tiltrådt som ambas- Per G. Stavnum er utnevnt til ambassa- det du burde søke på i år? ny stedlig representant for Norsk Folke- sadør i Maputo, Mosambik. dør i Hanoi, Vietnam. Han tiltrer første hjelp i Angola. Han kommer fra IBM. februar 2001. Dag Mork Ulnes er utnevnt til ambassa- Øystein L. Pedersen har avsluttet sitt dør i Santo Domingo, Den Dominikan- Margrethe Tørnquist har tiltrådt som engasjement som informasjonsleder i konsulent hos spesialrådgivere for fred,

FOTO: INGER A. HELDAL FOTO: PER KR. LUNDEN FOTO: INGER A. HELDAL Litt mer enn krig og katastrofer… Er du opptatt av 3. verdenspørsmål? Er du interessert i å lese om den økonomiske og politiske utvikling, om de mange små skritt for å unngå sultkatastrofer og krig, om vanlige mennesker som gjenvinner troen på fremtiden? Vil du gjerne følge med i de bistandspolitiske og bistands- faglige debattene? Nå har du muligheten. ... JA, jeg vil ha et gratis-abonnement på Bistandsaktuelt. Navn:...... Adresse: ...... Postnr./sted:...... SENDES TIL: bistandsaktuelt , NORAD, boks 8034 Dep., 0030 Oslo. Du kan også tegne abonnement direkte på www.bistandsaktuelt.com e VISSTE DU AT... «Hvis du møter en gammel t Mens forventet levealder i Norge er 78 år, mann og han har stokk, så unn- s ligger den på 35 år i Sierra Leone, 41 år gå å spørre om hans alder.»

i i Etiopia og 42,5 år i Mosambik. Kilde: Human Development Report 2000 (UNDP) Ordtak fra Uganda s Rakio Traore – ny Mali-stemme Afrikas nye musikkgenerasjon trer fram

Rokia Traore er et av høyde- disjonene går tilbake til 1400-tallet. datter, kommer fra en liten slekt av ført av Toumani Diabate. Den gang var byen beskyttet av hof- bamanere. Denne gruppa kommer Rokia Traores tekster er hennes punktene på årets Verden i fet til prins Sunjata Keita, som også fra et område like nord for Bamako. egne, like enkle og unge som musik- Norden-festival. Hun tilhører grunnla den. Prinsen sørget for at Typisk for bamanere er at det er ken og arrangementene. Hun fram- den nye generasjonen afri- musikk-kasten, griotene (jaliene), kvinner som rår grunnen, når det fører dem med en litt ru og mezzo- kanske musikere og har alltid var sysselsatt. For øvrig; etter- bys på sang og underholdning ved dyp stemme. Definitivt et viseaktig kommerne etter hoffmusikerne brylluper og dåp. En griot brukes konsept, helt ulikt hennes mer ek- vokst opp samtidig med den gjør seg fremdeles gjeldende i bare når gaver skal overrekkes til spressive søstre fra Wassoulou. eventyrlige blomstringen i Rokia mange afrikanske slekter over hele brudgommen. afrikansk musikkliv. Her har Traores det store ørkenlandet Sahel. De er Før Rokia Traore begynte som Gjennombrudd. I 1997 var Rokia Tra- tekster er Maninka og Mandinka, som hver musiker studerte hun samfunnsfag ore en deltakerne i den årlige mu- hun fått med seg et bredt især representerer sin egen musikk- og historie. Som artist ble det ingen sikkonkurransen, Les Decouvertes spekter, fra den tradisjonelle hennes tradisjon. ringere enn Ali Farka Toure som ble de RFI. Konkurransen arrangeres av griot-kulturen til den urbane egne, like Bamako er et smeltepunkt for hennes faglige mentor. Familien Radio France og omfatter hele Vest- enkle og popmusikken. gammelt og nytt. Det er en by som hennes har lenge gitt økonomisk Afrika. Rokia Traore vant konkur- unge som svingte seg elegant inn i den postko- støtte til talentfulle musikere. ransen, og hun laget sin første solo musikken og loniale æra på 1960 tallet, da radio Under oppveksten hadde Rokia der- CD «Mouneissa». Den ble utgitt på • MARIT CHRISTINA LIE arrangemen- og fjernsyn ble introdusert, og jazz med muligheten til å være tett inn det franske selskapet Label Bleu og Rokia Traore er 25 år og kommer og popmusikk strømmet ut av ete- på mange av de fremste griotene fra har solgt i 40.000 eksemplarer bare i K tene.

K opprinnelig fra Bamako i Mali, en ren. Forandringen gjorde byen til et Mali. Europa. I vår kom CD-en «Wanita», I

S støvete by langs elva Niger, som er senter for ung, afrikansk populær- som trolig vil sikre Rokia Traore en

U karakterisert av sin ny-sudanske ar- kultur. I dag er den et fokus for en En ny stil. Rokia Traore føyer en ny framtredende plass blant Malis

M kitektur og alltid smårykende ildste- sulten musikkindustri. vokal stil til tradisjonen. Det er kjente stjerner pålinje med Ali Far- der – i tilfelle kjelen skal settes over. stemmen og sangen som står i fo- ka Toure, Salif Keita, Oumou Sang- Vest-Afrikas mest spennende Ikke av griot-slekt.I lang tid het det kus, og det tunge rytmeakkompag- are, Kandia Kouyate m.fl. musikkby, sies det om Bamako. Tra- seg, i alle fall i vesten, at man ikke nementet fra trommer og gitarer er Rokia Traore er nytt og attraktivt ble musiker i Vest-Afrika uten å være vesentlig duset ned til fordel for en tilbud på årets World Music-scener. av jali-slekt – en griot. Det stemmer intim og sjelfull atmosfære. Etter konsert i Oslo 1. november, rei- ikke helt, og i hvert fall ikke for de Støttepunktene kommer fra ser hun på turné til Tromsø (3. no- unge i dag. akustiske instrumenter – balafon, vember) og Trondheim (4. novem- Rokia Traore, som er diplomat- n’goni og kora. Sistnevnte er fram- ber). Global Queens– Women in World Music Kvinner og musikk – det er de på seminaret og sette fokus på kultur og geografi, men også musi- fokus når Verden i Norden- kvinnelige utøvere og deres roller. kalsk fra tradisjonell folkemusikk Høylydt kan en regne med at debat- til eksperimentell, resirkulert festivalen slår ut håret den tene vil bli, når personer som Barba- sound. «Barnas verdensdag» lokker første uka i november. Flere ra Jahn fra P3, musikkjournalist Bea- med aktiviteter som blant annet sir- av Oslos kjente konsertloka- te Nossum og RadiOrakels Siri Nar- kus- og filmverksted, kafé og famili- verud Moen blant mange andre da- ekonsert. ler blir arena når 200 artister mer i musikken, møtes til debatt. Verden i Norden-festivalen er en og musikere fra 25 ulike Den svarte, norske jentegruppa årlig begivenhet, med et budsjett på land og kulturer inntar byen Queendom har planer om å komme 2,6 millioner kroner. Inntektene er busende inn på seminaret på de stort sett billettsalg, men arrange- og møtes til en fargespra- mest uventede tidspunkt. De vil mentet støttes også av NORAD, Nor- kende festival. underholde med korte gags før de disk kulturfond, det britiske og det forsvinner like brått igjen. italienske konsulatet. Arrangøren, • TONE LINN SØRENSEN – Gjennom seminaret ønsker vi som er Rikskonsertene, har også en I år er det første gang festivalen sam- å gå litt dypere inn i problematik- spesialavtale med Air France. Noe ler seg om et tema. Global Queens – ken. Kvinnelige artister møter kan- stort overskudd tror ikke prosjektle- Women in World Music heter det skje de samme hindringene uansett der Anne Moberg at det blir. stolte festivalkonseptet. – Vi ønsker kullturbakgrunn, og dette og andre å fokusere på kvinner i musikkbran- interessante spørsmål vil bli belyst sjen, fordi det nå er på tide, sier pro- fra ulike ståsteder. Vi vil også finne sjektleder ved festivalen, Anne Mo- ut hvordan kvinner blir profilert, berg. Hun fortsetter: – Det er så forklarer Anne Moberg. mange flotte kvinner. Kvinner er ofte rike tradisjonsbærere, men har Konsertmaraton. Konsertmarato- ikke de samme mulighetene som nen åpner 31. oktober med forestil- menn til å eksponere seg. Vi vil gjer- lingen «Stemmenes skygge» i Kultur- ne være med på å synliggjøre kirken Jacob. Under forestllingen vil kvinnelige musikere. Vi ønsker også musikere med bakgrunn fra folke- å profilere arrangementet bedre, og musikk, jazz og world music sam- ved å bygge rundt et tema vil festiva- men med to av Skandinavias frem- len bli strammere. ste ballettdansere vil skape musikal- ske middelalderbilder. Høylydt diskusjon? Stram er vel nep- Afrikansk soul/funk fra Malis pe det første en tenker på, når en le- mest kjente stjerne, algerisk raï-mu- ser det omfattende programmet. I sikk, orientalsk nattklubb, og ja- løpet av seks hektiske festivaldøgn pansk ho-gaku er blant det en kan få skal over tjue forestillinger avvikles. oppleve i løpet av festivalen. Svinge I tillegg kommer et heldagsseminar vil det sikkert også gjøre når arabis- og ulike work-shoper i DJ-ing, perku- ke rytmer, flamencosang, cubansk sjon og internett. salsa og ikke minst, indisk DJ inntar En rekke kjente kvinner fra kul- podiet. turlivet i og utenfor Norge vil innle- Festivalen har et spenn både i

BISTANDSAKTUELT, BOKS 8034 DEP., 0030 OSLO. TLF.22 24 20 40 / 22 24 20 64. FAX: 22 24 20 66.