Kraftsystemutgreiing for Sunnhordland Og Nord-Rogaland 2020

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kraftsystemutgreiing for Sunnhordland Og Nord-Rogaland 2020 Regional kraftsystemutgreiing for Sunnhordland og Nord-Rogaland 66 kV Ølen – Våg Regional Kraftsystemutgreiing Hovudrapport for Sunnhordland og Nord-Rogaland 2020-2040 13. utgåve 19. juni 2020 Haugaland Kraft Side 1 Regional kraftsystemutgreiing for Sunnhordland og Nord-Rogaland 1. Samandrag Straumforsyninga er ein føresetnad for Kraftsystemutgreeinga inneheld eit moderne, velfungerende samfunn. prognosar og analysar av behov for God planlegging av regionalnettet er overføring på lang sikt. Prognosane er derfor naudsynt av omsyn til leverings- ein viktig føresetnad for overførings- kvalitet, persontryggleik og behovet. På produksjonssida er fleire verdiskaping i regionen. kraftverk under bygging, både vasskraft og vindkraft. Forbruksprognosane viser Haugaland Kraft Nett har ansvaret for å ein framtidig auke i maksimalt koordinera planlegginga av regional- effektuttak og energiforbruk av straum. nettet i utgreiingsområdet som Forbruket til kraftintensive industri- geografisk er avgrensa av nettet mellom bedrifter innanfor utgreiingsområdet Bjørnafjorden i nord og Boknafjorden i kjem til å auka vesentleg, men det er sør. Kvart andre år blir kraftsystem- stor uvisse knytta til fleire store utgreeinga oppdatert med ein offentleg næringsprosjekt. Forbruksprognosane hovudrapport og ein grunnlagsrapport for heile utgreiingsområdet er vist i som er underlagt teieplikt. Det er eit figurane under. overordna mål at kraftsystemutgreiinga skal gje god oversikt over dagens Elektrifiseringa av samfunnet kjem til å kraftforsyningssituasjon, og legga til gå raskt, og dette er hovudårsaka til rette for framtidsretta og kostnads- auka forbruk i alminneleg forsyning. effektiv utbygging av kraftnettet i Mange av ferjestrekningane i utgreiings- regionen. området blir elektriske i 2020 og ei rekke fiskeoppdrettsanlegg krev meir I kapittel 3 vert det eksisterande effekt. Elektrifiseringa av bilparken og kraftsystemet skildra. Som vist under andre transportmiddel er andre døme. har det temperaturkorrigerte forbruket auka forholdsvis jamnt dei siste åra. Figur 1.1 Historisk utvikling av årleg alminnelig forbruk (GWh) og maksimalt effektuttak (MW) Haugaland Kraft Side 2 Regional kraftsystemutgreiing for Sunnhordland og Nord-Rogaland Rapporten skildrar ein plan for Investeringsbehovet for regionalnettet i videreutvikling av regionalnettet og eit Sunnhordland og Nord-Rogaland er forslag til korleis nettbehova skal spesielt høgt no. Dei næraste åra vil løysast. Framtida er usikker og tilknyting av nytt forbruk og ny føresetnadene kan endra seg, og då kan produksjon vera ei viktig årsak til òg planane endra seg. Hovudstrategien investeringar i regionalnettet. I tillegg er ligg likevel klar. Mellom anna bør nye det ei stor oppgåve å få skifta ut eit anlegg vera dimensjonert tilstrekkeleg aldrande nett. Investeringane i nytt nett for å kunna handtera auka forbruk og vil ha fleire andre fordeler, mellom anna produksjon på lang sikt. I mange tilfelle styrka forsyningstryggleik i regionen og bør derfor nye regionalnettanlegg vera tilrettelegging for framtidige kundar. klargjort for ein overgang frå 66 til 132 Investeringar i transmisjonsnettet er òg kV spenningsnivå. svært naudsynt. Statnett har derfor fleire planar om tiltak i regionen vår. Figur 1.2 Prognosar for maksimaleffekt for alminnelig forbruk og totalt forbruk (inkl. kraftintensiv forbruk). Haugaland Kraft Side 3 Regional kraftsystemutgreiing for Sunnhordland og Nord-Rogaland Innhald: 1. Samandrag ........................................................................................... 2 2. Innleiing................................................................................................ 5 3. Dagens kraftsystem .............................................................................. 5 3.1. Transmisjonsnettet .................................................................................. 5 3.2. Regionalnettet......................................................................................... 6 3.3. Transmisjonsnettet og regionalnettet ...................................................... 8 3.4. Leveringskvalitet og leveringstryggleik ..................................................... 8 4. Kraftproduksjon og energikjelder .......................................................... 9 4.1. Mini og småkraft ..................................................................................... 9 4.2. Vindkraft ............................................................................................... 10 4.3. Nettkapasitet for ny produksjon og nytt forbruk..................................... 11 4.4. Kraftforbruk og påverknader.................................................................. 12 5. Leveringstryggleiken i utgreiingsområdet ............................................ 14 5.1. ROS-analyse av leveringstryggleik i Stord ............................................... 14 5.2. ROS-analyse av leveringstryggleik i Suldal .............................................. 14 5.3. ROS-analyse av leverings-tryggleik på Haugalandet ................................ 14 6. Prognosar ........................................................................................... 15 6.1. Elektrifisering av transportsektoren ....................................................... 15 6.2. Energiprognose ..................................................................................... 16 6.3. Effektprognose ...................................................................................... 17 7. Nettutviklingsplanar ........................................................................... 18 7.1. Gjennomførte endringar ........................................................................ 18 7.2. Nettutvikling regionalnett ...................................................................... 18 Haugaland Kraft Side 4 Regional kraftsystemutgreiing for Sunnhordland og Nord-Rogaland 2. Innleiing NVE etablerte i 1988 ordninga med Kraftsystemutgreiinga er sett samen av regional kraftsystemutgreiing for å denne hovudrapporten, som er offentleg systematisera energiplanlegginga på tilgjengeleg, og ein grunnlagsrapport fylkesnivå. Føremålet var å fastsetja som er underlagt teieplikt iht. langsiktige mål og klarare retningslinjer Beredskapsforskrifta § 6-2, jfr for utviklinga av kraftsystemet. Offentlighetslova §13, og er tilgjengeleg bare for dei som er godkjendte av NVE til å få dokumentet. 3. Dagens kraftsystem 3.1. Transmisjonsnettet Transmisjonsnettet kan ein sjå på som eventuelt Hydro Karmøy, elektrifisering dei store motorvegane i kraftsystemet. av gassprosesseringsanlegget på Kårstø Det er dimensjonert for overføring av og ny industri i Haugaland Næringspark, store energimengder over lange er det venta at industrilasta kan auka avstandar. med inntil 900 MW. Dette er ikkje nettet dimensjonert for. Sjølv om transmisjonsnettet er tilstrekkeleg dimensjonert i Statnett har planar om å bygga ny 420 utgangspunktet, kan det trengast kV leidning Blåfalli - Gismarvik. forsterkningar for at det skal kunna takla Konsesjonssøknad vart sendt i april framtidige endringar i forbruk og 2020. Også i Odda trengst det produksjon. I samband med forsterkningar av transmisjonsnettet for elektrifisering av Utsira-høgda (2020) og å legga til rette for utviding i mogleg utviding av aluminiums- kraftintensiv industri. produksjonen ved Hydro Husnes og Tabell 3.1: Nokre nøkkeltal om 300 kV transmisjonsnett 300 kV leidning Transf. Utveksl. Sluttkundar Eigarselskap Luftl. (km) Kabel (km) punkt Haugaland Kraft 91,8 10,1 7 5 0 Statnett 385 4 12 15 Haugaland Kraft Side 5 Regional kraftsystemutgreiing for Sunnhordland og Nord-Rogaland 3.2. Regionalnettet Sett under eitt kan ein seia at regionalnettet i Sunnhordland og Nord- Området mellom Bjørnefjorden og Rogaland fram til 2008 har vore Boknafjorden og Sauda/Suldal er ei relativt moderat lasta i normal drift, naturleg geografisk eining når det gjeld sjølv i tunglast. Ein ser no at kraftsystemutgreiing. Regionalnettet i kapasiteten fleire stader i nettet i stadig området er eigd av Haugaland Kraft aukande grad vert nytta fullt ut, særleg Nett (HKN) og Odda Energi. SKL- i Haugesund-området der kapasiteten ringen (ein del av transmisjonnettet), til tider har lagt visse restriksjonar på regionalnettet og distribusjonsnett, drifta. Ein går difor no inn i ein ny tidligere eigd av Sunnhordaland periode der det trengst større Kraftlag (SKL) er gjennom ei investeringar i nettet. verksemdoverdraging overført til Haugaland Kraft Nett (HKN) frå 1. I Odda Energi sitt delområde er det ved januar 2016. Det er ikkje noko direkte normalt forbruk ingen flaskehals mot samband frå området mot nord/sør til transmisjonsnettet i dag. Dette vil bli andre nettselskap i fylka på eit problemet ved tilkobling av meir regionalnettsnivå. Detaljert oppgåve produksjon og meir kraftintensiv over dei elektriske anlegga i regionen, industri. Røldal har i dag produksjons- og kven som er eigar, er å finna i avgrensning som følgje av Hydro sine grunnlagsrapporten. transformatorar i Novle. Alderssamansetjing for linjer og kablar Som nemnt tidlegare er linjene i i regionalnett og transmisjonsnett er hovudsak dimensjonert for 50 ⁰C vist i figur 3.3 og 3.4. Tilsvarande viser linetemperatur. Etter kvart som lasta figur 3.5 alderssamansetjing for aukar, kan det verta aktuelt å transformatorane i regional- og oppgradere nokre leidningar til ein transmisjonsnettet. Gjennomsnitts- høgare linetemperatur. alderen her er om lag 30 år. Tabell 3.2: Nokre nøkkeltal om 66 kV regionalnett 66 kV leidning Trafo Utveksl.punkt
Recommended publications
  • Planprogram Kom M Un Eplan En Sin Areald El
    Planprogram Kom m un eplan en sin areald el Vedteke i råd/utval/leiargruppa ol.xx.xx.x Plan prog ram KPA Kom m un eplan en sin arealdel 0 Førem ål m ed p lan arbeid et 3 Ram m er og føring ar 4 Nasjonale føringar 4 Nasjonale forvent ninger til regional og kom m unal planleg ging 2019-2023 4 Stat leg e planretningslinjer (SPR) 4 Reg ionale føring ar 4 Ut viklingsplan for Vest land 2020-2024 - Regional planst rat egi 4 Reg ional plan for folkehelse 2014-2025 5 Reg ional plan for att raktive sent er i Hordaland 2015-2026 5 Klim aplan for Hordaland 2014-2030 5 Reg ional kyst soneplan for Sunnhordland og ytre Hardang er 5 Reg ional plan for kom pet anse og arbeidskraft 6 Reg ional t ransport plan Hordaland 2018-2029 6 Fylkesd elplan for sm å vasskraft verk i Hordaland 2009-2021 6 Reg ional plan for vassreg ion Hordaland 2016-2021 7 Reg ional plan for Set esdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Set esdal Aust hei 7 Reg ional plan for Hardang ervidda 2011-2025 7 Kom m unale føring ar 7 Kom m uneplanen sin sam funnsdel 7 Kom m un eplan en sin arealdel 8 Utg reiingar 8 Bust ad, næring og fritidsbustad 8 Viktig e kult ur-, nat ur-, og friluftsverdiar 8 Strandsona 8 Kjerneom råde landbruk 8 Friluft som råde 9 Sentrum som råda 9 Fare og andre om synsoner 9 Tem a i konsekvensut greiing av arealinnspel 9 Nat ur-, land bruk-, kult ur- og friluftsverdiar 9 Funksjonell strandsone 9 Klim a 9 Miljø 10 Barn og unge sine oppvekstvilkår 10 In frast rukt ur 10 Helsekonsekvensar 10 Økonom iske konsekvensar 10 Sam svar m ed kom m unale arealst rat eg iar 10 Revidert xx.xx.xx | s.
    [Show full text]
  • Regional Kystsoneplan for Sunnhordland Og Ytre Hardanger
    Rapporttittel 1 Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Planforslag 25.08.2017 – vedlegg til Fylkestinget oktober 2017 Førstesidebilete: Svein Andersland, Multiconsult AS – 2 – Innhald 1 Innleiing ......................................................................................................................................................... 5 2 Hovudmål ...................................................................................................................................................... 9 3 Berekraftig kystsoneplanlegging .................................................................................................................10 Delmål berekraftig kystsoneforvaltning ...................................................................................................10 Marint naturgrunnlag ...............................................................................................................................11 Fiskeri ......................................................................................................................................................16 Andre bruksinteresser .............................................................................................................................18 Friluftsliv...................................................................................................................................................19 Landskap og kulturminne ........................................................................................................................20
    [Show full text]
  • 2020 Protokoll Regionrådet for Haugalandet
    Protokoll VELG ET ELEMENT. 4/20 DATO: fredag 28. august 2020 TID: kl. 12.30-15.00 STED: Teams TILSTEDE Karmøy kommune: Jarle Nilsen og Vibeke Vikse Johnsen Haugesund kommune: Arne Christian Mohn og Ole Bernt Thorbjørnsen Tysvær kommune: Sigmund Lier og Sigurd Eikje Utsira kommune: Marte Eide Klovning og Bjørn Aadnesen Bokn kommune: Ingeborg Skjøllingstad og Osmund Våga Sveio kommune: Linn Therese Erve og Jostein Førre Vindafjord kommune: Ole Johan Vierdal, varaordfører Tove Elise Madland og Yngve Bergesen Suldal kommune: Øyvind Lovra Tveitane (varaordfører) og Øyvind Valen Sauda kommune: Rune Kloster Tvedt og Sigrid Bojesen Fatnes (varaordfører) Etne kommune: Mette Heidi Ekrheim og Bjørn Tollefsen Rogaland fylkeskommune: Marianne Chezak, og Arne Bergsvåg Administrasjonen: Tormod Karlsen, Inger K. Haavik og Silje Rødeseike Stortingpolitikere: Sveinung Stensland, Hege Haukeland Liadal, Liv Kari Eskeland, Aase Simonsen Andre: Alf Wold, Martin Laurhammer, Tore Gautesen, Olav Linga, Bernt Jæger SAKSLISTE Sak 26-20 Godkjenning av innkalling Vedtak: Godkjent Sak 27-20 Godkjenning av protokoll fra forrige regionrådsmøte 05.06.20 Vedtak: Godkjent Sak 28-20 Haugesund lufthavn Karmøy, status og veien videre v/ Martin Laurhammer, Lufthavndrift AS Med godkjenning fra ESA mistet vi 13-14 mill. kroner og fikk 53 mill. Resten av året er vanskelig i forhold til likviditet. Lånet fra HK er forlenget ut året. Hadde prognose i 2020 på 630’ passasjerer, ender på ca 250’ og utgiftene er nesten de samme som ved full drift. Mye faste kostnader. Halvåpen flyplass koster nesten det samme som fullåpen. Dette året går greit med lånet fra Haugaland Kraft, men er usikker på neste år. Forventer 350-400’ passasjerer i 2021.
    [Show full text]
  • Ville Vekster I Sunnhordland
    Sabima kartleggingsnotat 2- 2017 Ville vekster i Sunnhordland Rapport fra kartlegging på Botanikkdagene i Sunnhordland 7.-11. juni 2017 Av Alf Harry Øygarden og Asbjørn Erdal (foto) Botanisering på Berge, sør på Bømlo. Kartleggingsnotat 2, 2017 – Botanikkdagene Sunnhordland 2017 1 av 20 Sammendrag Rapporten beskriver funn som ble gjort på Botanikkdagene i Sunnhorland 7.-11. juni 2017. 386 karplanter ble funnet. Blant dem var 15 rødlistede og 22 svartlistede. I tillegg ble 29 mose-, 23 lav- og 7 sopparter registrert. Emneord: artsregistrering, karplanter, Bømlo, Stord, Hordaland Innledning Annethvert år arrangerer Norsk Botanisk Forening Botanikkdagene for at interesserte fra hele landet kan ble kjent med floraen i et nytt området. I 2017 ble arrangementet lagt til Sunnhordland, og Sunnhordland Botaniske Forening var arrangør. Her er det et oseanisk klima og en del kalkrike områder med mange sjeldne arter. Karplanter ble viet størst oppmerksomhet på ekskursjonene, men noen moser, lav og sopp ble også vist fram til deltakerne og notert ned. Ca 40 personer deltok på Botanikkdagene, og alle var med i kartleggingen. Deltakerne ble delt i tre grupper som hver for seg registrerte arter. Asbjørn Erdal, Odd Winge, Torunn Øwre og Sigrun V. Nilsen var sekretærer for gruppene. I tillegg har Bård Haugsrud, Solveig Vatne Gustavsen og Ove Førland deltatt aktivt i registreringen. De observerte artene er lagt inn i Artsobservasjoner. Bilde 1. Klar for botanisering på Spyssøya. Kartleggingsnotat 2, 2017 – Botanikkdagene Sunnhordland 2017 2 av 20 Besøkte lokaliteter Åtte hovedsteder ble plukket ut av foreningens lokale kjentmenn. På Bømlo besøkte vi: Moster, Berge, Holmesjøen, Lykling og Spyssøya. I Stord kommune, ble Huglo, Storsøy og Hystadmarkjo besøkt.
    [Show full text]
  • Bicycle Trips in Sunnhordland
    ENGLISH Bicycle trips in Sunnhordland visitsunnhordland.no 2 The Barony Rosendal, Kvinnherad Cycling in SunnhordlandE16 E39 Trondheim Hardanger Cascading waterfalls, flocks of sheep along the Kvanndal roadside and the smell of the sea. Experiences are Utne closer and more intense from the seat of a bike. Enjoy Samnanger 7 Bergen Norheimsund Kinsarvik local home-made food and drink en route, as cycling certainly uses up a lot of energy! Imagine returning Tørvikbygd E39 Jondal 550 from a holiday in better shape than when you left. It’s 48 a great feeling! Hatvik 49 Venjaneset Fusa 13 Sunnhordland is a region of contrast and variety. Halhjem You can experience islands and skerries one day Hufthamar Varaldsøy Sundal 48 and fjords and mountains the next. Several cycling AUSTE VOLL Gjermundshavn Odda 546 Våge Årsnes routes have been developed in Sunnhordland. Some n Husavik e T YS NES d Løfallstrand Bekkjarvik or Folgefonna of the cycling routes have been broken down into rfj ge 13 Sandvikvåg 49 an Rosendal rd appropriate daily stages, with pleasant breaks on an a H FITJ A R E39 K VINNHER A D express boat or ferry and lots of great experiences Hodnanes Jektavik E134 545 SUNNHORDLAND along the way. Nordhuglo Rubbestad- Sunde Oslo neset S TO R D Ranavik In Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Svortland Utåker Leirvik Halsnøy Matre E T N E Sveio and Tysnes, you can choose between long or Skjershlm. B ØMLO Sydnes 48 Moster- Fjellberg Skånevik short day trips. These trips start and end in the same hamn E134 place, so you don’t have to bring your luggage.
    [Show full text]
  • Annual Report 2004 Page 6
    Annual Report IN 2004 WE DID IT WITH PURPOSE WILLP OWER What separates one bank from another? Interest rates, fees and products are often the same. But have you ever asked your bank what they want? Or what role they want to play? Our answer is simple. The objective of SpareBank 1 SR-Bank is to help create values for the region we are part of. Building a society is a everybody’s responsibility. In our region there are plenty of people that want to shoulder their share of work. The community spirit is more than a grand word. It is our philosophy. Everything we build, we build with a purpose. In January the moulds were ready page 12 In February they were picked as the country’s best youth-run business page 14 In March, RPT Production started bending page 16 In April, the network grew page 70 In May, Stavanger got a new stadium page 72 I J h t t d th ti hi Table of contents Page Page The SpareBank 1 SR-Bank Group 6 Primary capital certificates 63 Highlights 8 Key figures from the past five years 66 Principal figures 9 Value added statement 68 Key figures 9 Corporate governance 76 The Managing Director’s article 10 Risk and funds management The Annual Report 2004 18 in SpareBank 1 SR-Bank 81 Annual Accounts, table of contents 29 Overview of our offices 85 Profit and loss account 30 The business market division 90 Balance sheet 31 The private market division 93 Cash flow analysis 32 Our subsidiaries 100 Accounting principles 33 Human capital 102 Notes to the accounts 36 Organisational chart 108 The Auditor’s Report for 2004 62 Governing bodies
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • Rennesøy Finnøy Bokn Utsira Karmøy Tysvær Haugesund Vindafjord
    227227 ValevValevåg Breiborg 336 239239 Ekkje HellandsbygHellandsbygd 236236 Hellandsbygda Utbjoa SaudaSauda 335 Etne Sauda Bratland 226226 Espeland VihovdaVihovda Åbødalen Brekke Sandvikdal Roaldkvam 240240 241241 Kastfosskrys 334 Egne Hjem UtbjoaUtbjoa Saunes 236 Skartland sør EtneEtne en TTråsavikikaaNærsonersone set 225225 Saua Førderde Gard Kvame Berge vest Ølen kirke Ølen Ørland Hytlingetong Gjerdevik ø EiodalenØlen skule den 332 SveioSveio 222222 Ølensvåg 235235 333 st Hamrabø Bråtveit Saudafjor 237237 224224 Øvrevre VatsVats SvandalSvandal MaldalMaldal 223223 Vindafjord SandeidSandeid Ulvevne Øvre Vats Skole Bjordalsveien Sandeid Fjellgardsvatnet Hylen Landa Løland Tengesdal 223 331 Knapphus Hordaland Østbø Hylen Blikrabygd 238238 Sandvik VanvikVanvik 328328 Vindafjord Hylsfjorden Skrunes SuldalseidSuldalseid Skjold 216216 218218 Sandeidfjorden 230230 Suldal NordreNordre VikseVikse Ørnes 228228 RopeidRopeid Isvik SkjoldSkjold Hustoft VikedalVikedal 217217 Slettafjellet Nesheim Vikedal Helganes 228 330330 Vikse kryss VestreVestre Skjoldafjo Eskedalen 221221 Suldalseid SuldalsosenSuldalsosen Haugesund Stølekrossen Førland Åmsoskrysset Åmsosen IlsvIlsvåg Stole Ølmedal Kvaløy Ropeid Skipavåg Sand Suldalsosen rden 230 Byheiene 229229 Roopeid 327 327327 Stakkestad SkipevSkipevåg kryss SandSand Kariås Røvær kai Nesheim Eikanes kryss Lindum Årek 329329 camping 602 VasshusVasshus Røvær 200200 220220 Suldalsl HaugesundHaugesund ågen Haraldshaugen 205205 Kvitanes Grindefjorden NedreNedre VatsVats Vindafjorden Kvamen Haugesund Gard skole
    [Show full text]
  • 210 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    210 buss rutetabell & linjekart 210 Skudeneshavn kai - Haugesund bussterminal Vis I Nettsidemodus 210 buss Linjen Skudeneshavn kai - Haugesund bussterminal har 2 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Haugesund Via Veavågen Og Koperv 05:24 - 22:54 2 Skudeneshavn Via Kopervik Og Vea 06:25 - 23:25 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 210 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 210 buss ankommer. Retning: Haugesund Via Veavågen Og Koperv 210 buss Rutetabell 87 stopp Haugesund Via Veavågen Og Koperv Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 05:24 - 22:54 tirsdag 05:24 - 22:54 Skudeneshavn Kai Kaigata 98, Skudeneshamn onsdag 05:24 - 22:54 Skudeneshavn torsdag 05:24 - 22:54 Skolefjellet 2, Skudeneshamn fredag 05:24 - 22:54 Nessagadå lørdag 07:54 - 22:54 Postvegen 64, Skudeneshamn søndag 11:54 - 22:54 Breidablikk Vektarvegen 1, Skudeneshamn Syrevegen 210 buss Info Risdal Retning: Haugesund Via Veavågen Og Koperv Stopp: 87 Kirkeleite Reisevarighet: 110 min Linjeoppsummering: Skudeneshavn Kai, Sandve Sør Skudeneshavn, Nessagadå, Breidablikk, Syrevegen, Løkabergvegen 2, Norway Risdal, Kirkeleite, Sandve Sør, Sandve Nord, Lyng, Vikra, Haga, Sandhåland Sør, Sandhåland Nord, Sandve Nord Dyrland, Kvilhaug, Langåker Sør, Langåker Nord, Vestre Karmøyveg 817, Norway Stol, Stava, Liknes, Ådland, Medhaug, Åkrehamn, Åkrakrossen, Coop Åkrehamn, Tjøsvoll, Lyng Sævelandsvik, Hansadalen, Solheim, Hapaløk, Lyngbakken 2, Norway Munkajord, Vedavågen Kirke, Veavågen, Vedavågen Kirke, Båshus, Slettavegen, Veamyr, Bleikmyrvegen, Vikra Brekke,
    [Show full text]
  • Experience Karmøy
    E39 E134 Experience BUS SERVICE TO E134 VANDVIK ØRJAN B. IVERSEN, CAMILLA APPEX.NO / PHOTOS: OSLO, BERGEN, AKSDAL STAVANGER HAUGESUND DYRAFJELLET 172 M.A.S.L Karmøy FAST FERRY: N HAUGESUND - FEØY 20 MIN 9-HOLES HAUSKE GÅRD MINIGOLF 18-HOLES E134 VIKING FARM VISNES MINE AREA KVEITEVIKEN THE FIVE POOR MAIDENS E39 FV47 OLAV’S CHURCH E134 STATUE OF LIBERTY HAUGESUND AIRPORT, E134 KARMØY FV47 HÅVIK HØYEVARDE BUS SERVICE 19 KM K AR TO STAVANGER MØYTUNNELEN AND BERGEN NORDVEGEN HISTORY CENTRE FV47 16 KM Haugalands- KARMØY FISHERY MUSEUM vatnet VEAVÅGEN 12 KM FV47 KOPERVIK ÅKREHAMN COASTAL MUSEUM FV511 ÅKREHAMN 4 KM BEAUTIFUL SILKY BEACHES B SÅLEFJELL PEAK UR MA VE GE BOATHOUSES N AT HOP 8 KM E39 13 KM 8 KM 9-HOLES GREAT SURFING BEACHES FERRY: ARSVÅGEN - MORTAVIKA 20 MIN SKUDENESHAVN JUNGLE PARK STAVANGER HISTORIC SKUDENESHAVN SYRENESET FORT THE MUSEUM IN MÆLANDSGÅRDEN SKUDENESHAVN VIKEHOLMEN GEITUNGEN SIGHTSEEING HIKING AND BIKING TRAILS ACCOMMODATION COMMUNICATIONS Avaldsnes Viking Farm. Follow in the foot- The Karmøy countryside is attractive and diverse Park Inn, Haugesund Airport Hotel Airlines steps of the ancient kings through the historic with many opportunities to get outdoors and Helganesveien 24, 4262 Avaldsnes RyanAir: T: +47 52 85 78 00, www.ryanair.com landscape at Avaldsnes. Bukkøy island features be active or simply relax: T: +47 52 86 10 90 Norwegian: T: +47 815 21 815, www.norwegian.no many reconstructed Viking buildings. Meet www.haugalandet.friskifriluft.no E-mail: [email protected] SAS: T: +47 05400, www.sas.no Vikings for activities and tours in the summer www.parkinnhotell.no/hotell-haugesund Widerøe: T: +47 810 01 200, www.wideroe.no season.
    [Show full text]
  • Rural Infant Mortality in Nineteenth Century Norway1
    Rural Infant Mortality in Nineteenth Century Norway1 Gunnar Thorvaldsen uch previous research on the Norwegian mortality decline has focused on specific localities, employing databases with linked microdata. One Mgood choice is Rendalen, a parish on the Swedish border, representative of the world record low Norwegian mortality rates. The focus on the role of women, given their access to more abundant material resources towards the end of the eighteenth century, is a most interesting explanation for the declining level of infant mortality.2 Another well-researched locality is the fjord-parish Etne, south of Bergen, where infant mortality was significantly higher – also an area where the role of women is highlighted. More recent studies have been done on Asker and Bærum, south of Oslo, with infant mortality levels closer to the national average. The present article will not attempt to match these penetrating studies of well- researched rural localities, nor William Hubbard’s insights into many aspects of urban mortality.3 Rather it broadens the scope to include the whole country. My study is limited primarily to Norway’s sparsely populated rural areas, where 90 percent of the population lived in 1801, a figure that was declining towards 60 percent by 1900, when the national infant mortality rate (IMR) had fallen below ten percent.4 My basic aim is to track the development of infant mortality rates in Norway over time, and, where possible, to say something about regional differences in the proportion of children who died before they reached their first birthday. The 1 Another version of this article will also be published inStudies in Mortality Decline.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2016
    INNHOLD LEDER 3 NØKKELTALL 4 ENGLISH SUMMARY 5 DETTE ER HAUGALAND KRAFT 6 ÅRSBERETNING 2016 7 STYRET 2016 10 AKTIVITETER 2016 11 RESULTATREGNSKAP 16 BALANSE 17 KONTANTSTRØMOPPSTILLING 19 NOTER 20 NOTE 1 Regnskapsprinsipper 20 NOTE 2 Salgsinntekter/segmenter 22 NOTE 3 Mer-mindreinntekt 23 NOTE 4 Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, m.v 24 NOTE 5 Andre driftskostnader 24 NOTE 6 Varige driftsmidler 25 NOTE 7 Datterselskap, tilknyttede selskaper m.m. 26 NOTE 8 Poster som er sammenslått 28 NOTE 9 Aksjer og andeler i andre foretak m. m. 28 NOTE 10 Bankinnskudd, kontanter og kontantekvivalenter 29 NOTE 11 Fordringer 29 NOTE 12 Aksjekapital, aksjonærinformasjon 30 NOTE 13 Egenkapital 31 NOTE 14 Pensjoner 32 NOTE 15 Ansvarlig lån 33 NOTE 16 Skattekostnad 33 REVISORS BERETNING 35 Foto av styret og Olav Linga : Haakon Nordvik Design, illustrasjoner, layout: Kjell Jakobsen, [email protected] 2 FREMTIDEN KOMMER! Strategien baserer seg på eierstrategien, og omtaler hva en ønsker å Haugaland Kraft har lagt bak seg et nytt godt driftsår. Aktiviteten har oppnå på de ulike områder – hvor selskapet sikter mot å være i 2030. vært stor, og alle våre forretningsområder har utviklet seg i en positiv retning og bidratt til det gode resultatet. På slutten av 2016 inngikk vi en intensjonsavtale med Skånevik og Ølen Kraftlag om at de skal fusjoneres inn i Haugaland Kraft AS. Prosessen Det gode økonomiske resultatet kommer av følgende elementer: er kommet godt i gang, og vi forventer en avgjørelse i løpet av 2017. I tråd med eierstrategien vil Haugaland Kraft vurdere flere slik mulig- • Gevinst av restruktureringen mot Sunnhordland Kraftlag heter framover.
    [Show full text]