Ancestors of Carl Nordahl Hystad
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Hetland 1957 – 1958
'46 HESKESTAD HERRED (Heskestad p.A.-Ualandf) HESKESTAD HERRED (Uala.nd) -HETLAND HERRED '" Hesk.estBd Handelslag, 12,000, O, best P Randa BllstBd, Om. T O, gbr., 18,000, 7700 Svale, gbr., 36,000, 11,700 Ueland, Jonas J, gbr., bankkass., lIgn.sjef, RefsIand, - Jacob, hj.lærer, 0, 4000 . - Ommund Th., gbr. 40,000, 14,200 - TorvaJl, gbr., 16,000, 0100 33,000, 9200 Reinertsen, Ablgal, gbr., Ollesl.ad, 17,000, 54,000, - Johs" gbr.• 39,000. 14,200 - ottar, gbr., 24,000, 8700 -Kjell, gbr., 13,400 1000 - Margit, gbr., 26,000, 2200 _ Sigmund, gbr., 109,000, 14,600 - Kristine P, hush., 15,000, 1200 - Bjame, baneform. 19,000, 10,600 , - Olav, lærer, Elde, 6000, 13,300 - Sigvart, aru.arb., 6000 14,100 - MartheG J, 5000 5600 , Magne, hdls.best.. 2000, 14,200 pens.,. 11,000, O - William, gbr., lærer 8000, 14,200 - Børen, gbr., 20,000, 14,000 - Martha pens RiSa, Hæver, Peder, banev., ,Mona, 1000, 8500 - TOTbJølll", butlkkd., O, 4300 Sirevlg, Alf, gbr., Tekse, 28,000, 6500 - OG S, gbr.,O, Hetland,. 26,000, 5200 Kristensen, Arne, anl.arb., Eide, 32,000, 12,700 BIrkemo, Konrad, 27,000, 2400 Sklpsæ,d, Tenny, anl.arb., BUstad, 12,000, - Olav, gbr., 68,000, 9800 Kvfnen, Arne, banev., Elde, O, 92(10 - NII's, gbr., 32,000,gbr., 2400 16,000 -Skole l.4Lnghus, Inga gbr., 20,000, 3100 - Qmmund, gbr .. 31,000, 9000 - n-ygve, arb., BUstad, 14,000, 5300 -Svein J, gbr., Ollestad, 50,000, 9400 -Trygve, gbr", 28,000, 3200 Bjuland, Knut, gbr., 51,000, 25,800 Skjerpe, Martine, kArm., 15,000, O - Sven A, gbr., 42,000, 16,500 , Mol, gbr., Eide, 18,000, 530{) BjØrnemo, Tønnes S, gbr., 30,000, 8000 - Peder, gbr., 34.000, 11,800 -Øyvind, gbl·., Het.hlnd, 19,000, 12,800 3000 SlettebØ,Arthur, banev.,Refsland, O, 9500 VassbØ, Ingvald, sjåfØr, Olle8tad, 16,000, 2400 . -
Regional Transportplan Hordaland 2018-2029
Vedtatt i fylkestinget juni 2017 Regional transportplan Hordaland 2018-2029 Forord Hordaland fylkeskommune har vedteke sin andre regionale transportplan (RTP). RTP er eit politisk styringsdokument og verktøy som skal sikre ein føreseieleg og heilskapleg samferdselspolitikk. Planen tek utgangspunkt i nasjonale og regionale føringar. Denne nye utgåva av RTP 2018 - 2029 har ein målstruktur med vekt på korleis klimagassutslepp frå transportsektoren kan reduserast. Dette samsvarer med fokusområda i «Areal- og Transportplan for Bergensområdet 2017-2028» (ATP) og målsettinga med «Byvekstavtalen for Bergen» som vart forhandla fram i mai 2017. Byvekstavtalen og Regional areal- og transportplan for Bergensområdet, er saman med RTP sentrale styringsdokument i arbeidet med miljøvennleg utvikling av Bergen og omliggande tettstader. For å lukkast må sentrale planer og avtaler stø opp om kvarandre og ta utgangspunkt i ei felles målsetting om nullvekst i biltrafikken. RTP sine strategiar og tiltak viser at Hordaland fylkeskommune tek klima- utfordringane på alvor og viser vilje til målretta satsing for utsleppskutt i transportsektoren i fylket. Det er ressurskrevjande å gje vegvedlikehald tilstrekkeleg prioritet, og difor er utbetring av fylkesvegnettet via stor merk- semd i RTP. Hordaland har eit ca 3000 km langt fylkesvegnett som mellom anna består av ei rekke eldre bruer og tunellar, samt ferjekaier. Fleire vegstrekningar har i dag ein standard som skapar utfordringar for trafikkavviklinga i dag og i tida framover. I tillegg er krava til trafikktryggleik skjerpa. Difor er det eit viktige prinsipp i RTP at utbetringar av eksisterande vegnett skal prioriterast framfor nye vegprosjekt, og at det ved utbetringar vert lagt opp til nøktern standard. For å styre prioriteringane på ein god måte vert det utarbeid eit investeringsprogram for fylkesvegnettet som skal ha tett kopling til årlege budsjett og fireårig økonomiplan. -
Uden Haugianernes Assistance Kan Ikke En Præst Udrette De Stor Ting"
SHP, Høgskulen i Volda: Kulturperspektiv på møte mellom bønder og embetsmenn. Prosjektseminar 3.–4. september 2008 Svein Ivar Langhelle: "Uden Haugianernes Assistance kan ikke en Præst udrette de stor Ting" I perioden 1820 til 1850 skjedde relativt dramatiske endringar av livsførselen på Sørvestlandet parallelt med at haugianismen vann stort innpass gjennom omfattande religiøse vekkingar. Dette galdt også blant dei som stod utanfor vekkingane. Noko av det som elles var lettast å få auge på, var nye skikkar kring fest og samkomer, arbeid på heilagdagar, deltaking i hussamlingar og andre religiøse møte, samt bruk av religiøs litteratur.1 Eg går berre ganske kort inn på dette nå og lar det stå som eit bakteppe til det eg skal leggja fram. Eg vil her særleg sjå på noko av det som skjedde i Nord-Rogaland. I 1854 summerte presten Johan Peter Berg opp forholda i Skjold prestegjeld. Sjølv om talet på haugianarar i prestegjeldet ikkje var “meget stort” og dei “vakte” var i mindretal, var stemninga sterkt påverka av haugiansk pietisme. Omgangstonen mellom folk var prega av alvor og stille framferd, dei snakka og lo ikkje høgt. Folk gjekk og rei fort berre i nødsfall. Plystring, moroskap, utbrot av glede, sinne eller iver var teikn på at ein var eit “Verdensbarn” og gjorde at vedkomande ble “udsat for Mistanke og Omtale”.2 Avaldsnes var, ved sida av Vikedal, det prestegjeldet i Nord-Rogaland som då var minst prega av haugianismen. Likevel ser me at prost Sinding i Avaldsnes i 1853 skriv at ”Enkelte Mænd… have haft en Slags Fuldmagt til at fungere som Paamindere og Raadgivere i aandelige Ting… Almuens Skikke og Tankemaade i det Hele taget er ikke lidet paavirket af Haugianismen”, og at det derfor var vanskelig å ”afgive noget brugbart Skjelnemærke mellem Haugianere og Ikke-Haugianere”.3 Hans Nielsen Hauge var sjølvsagt svært viktig som ideologisk kraft og førebilde for dei lokale haugianarane, men på det lokale planet var det John Haugvaldstad frå Rennesøy og Stavanger som var høvdingen og den absolutt mest sentrale haugianaren. -
Ritual Landscapes and Borders Within Rock Art Research Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (Eds)
Stebergløkken, Berge, Lindgaard and Vangen Stuedal (eds) and Vangen Lindgaard Berge, Stebergløkken, Art Research within Rock and Borders Ritual Landscapes Ritual Landscapes and Ritual landscapes and borders are recurring themes running through Professor Kalle Sognnes' Borders within long research career. This anthology contains 13 articles written by colleagues from his broad network in appreciation of his many contributions to the field of rock art research. The contributions discuss many different kinds of borders: those between landscapes, cultures, Rock Art Research traditions, settlements, power relations, symbolism, research traditions, theory and methods. We are grateful to the Department of Historical studies, NTNU; the Faculty of Humanities; NTNU, Papers in Honour of The Royal Norwegian Society of Sciences and Letters and The Norwegian Archaeological Society (Norsk arkeologisk selskap) for funding this volume that will add new knowledge to the field and Professor Kalle Sognnes will be of importance to researchers and students of rock art in Scandinavia and abroad. edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology www.archaeopress.com Steberglokken cover.indd 1 03/09/2015 17:30:19 Ritual Landscapes and Borders within Rock Art Research Papers in Honour of Professor Kalle Sognnes edited by Heidrun Stebergløkken, Ragnhild Berge, Eva Lindgaard and Helle Vangen Stuedal Archaeopress Archaeology Archaeopress Publishing Ltd Gordon House 276 Banbury Road Oxford OX2 7ED www.archaeopress.com ISBN 9781784911584 ISBN 978 1 78491 159 1 (e-Pdf) © Archaeopress and the individual authors 2015 Cover image: Crossing borders. Leirfall in Stjørdal, central Norway. Photo: Helle Vangen Stuedal All rights reserved. No part of this book may be reproduced, or transmitted, in any form or by any means, electronic, mechanical, photocopying or otherwise, without the prior written permission of the copyright owners. -
Fjn 2007 SPA 01 038:Fjn 2007-SPA 01-038
Explore Fjord Norway 39 Páginas amarillas – contenido Transporte 41 Mapa ______________________ 40 Barcos rápidos ________________ 42 Ferrocarriles __________________ 44 Comunicaciones aéreas __________ 41 La Línea Costera Hurtigruten ______ 42 Carreteras de peaje ____________ 44 Transbordadores del Continente Transbordadores________________ 42 y de Gran Bretaña ______________ 41 Autobuses expresos ____________ 44 Información de viajes 45 Algunas ideas para la Noruega Lugares para vaciar caravanas Cámpings ____________________46 de los Fiordos ________________ 45 y autocaravanas ________________45 Información práctica ____________46 En coche por la Noruega Carreteras cerrados en invierno ____46 Temperaturas __________________47 de los Fiordos __________________45 Rutas donde se pueden dar tramos Impuesto del pescador __________47 El estándar de las carreteras ______ 45 de carretera estrecha y sinuosa ____46 Albergues juveniles Leyes y reglas ________________ 45 Alojamiento __________________46 en la Noruega de los Fiordos ______48 Límites de velocidad ____________45 Tarjeta de cliente de hoteles ______46 Casas de vacaciones ____________48 Vacaciones en cabañas __________46 Møre & Romsdal 49 Información general de la provincia 49 Kristiansund - Nordmøre ________ 51 Geirangerfjord - Trollstigen ______ 53 Molde & Romsdal - Trollstigen - La Ålesund - Sunnmøre ____________ 52 Carretera del Atlántico __________ 50 Sogn & Fjordane 55 Información general de la provincia 55 Balestrand ____________________ 62 Fjærland ______________________64 Stryn -
Bicycle Trips in Sunnhordland
ENGLISH Bicycle trips in Sunnhordland visitsunnhordland.no 2 The Barony Rosendal, Kvinnherad Cycling in SunnhordlandE16 E39 Trondheim Hardanger Cascading waterfalls, flocks of sheep along the Kvanndal roadside and the smell of the sea. Experiences are Utne closer and more intense from the seat of a bike. Enjoy Samnanger 7 Bergen Norheimsund Kinsarvik local home-made food and drink en route, as cycling certainly uses up a lot of energy! Imagine returning Tørvikbygd E39 Jondal 550 from a holiday in better shape than when you left. It’s 48 a great feeling! Hatvik 49 Venjaneset Fusa 13 Sunnhordland is a region of contrast and variety. Halhjem You can experience islands and skerries one day Hufthamar Varaldsøy Sundal 48 and fjords and mountains the next. Several cycling AUSTE VOLL Gjermundshavn Odda 546 Våge Årsnes routes have been developed in Sunnhordland. Some n Husavik e T YS NES d Løfallstrand Bekkjarvik or Folgefonna of the cycling routes have been broken down into rfj ge 13 Sandvikvåg 49 an Rosendal rd appropriate daily stages, with pleasant breaks on an a H FITJ A R E39 K VINNHER A D express boat or ferry and lots of great experiences Hodnanes Jektavik E134 545 SUNNHORDLAND along the way. Nordhuglo Rubbestad- Sunde Oslo neset S TO R D Ranavik In Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Svortland Utåker Leirvik Halsnøy Matre E T N E Sveio and Tysnes, you can choose between long or Skjershlm. B ØMLO Sydnes 48 Moster- Fjellberg Skånevik short day trips. These trips start and end in the same hamn E134 place, so you don’t have to bring your luggage. -
Tysnes Fitjar Austevoll Kvinnherad Stord Etne
NORSK 2016 Tysnes fitjar austevoll kvinnherad stord etne Sveio bømlo www.visitsunnhordland.no Krokeide Bergen JONDAL J OS O Osøyro N Fusa D A L S T U N N E L E Halhjem N Hufthamar FOLG EFO Storebø NN Sundal TU NN Varaldsøy EL AUSTEVOLL EN en d r o Husavik Lunde j Våge Gjermundshamn f Reksteren r Fonnabu e Hatlestrand g Årsnes Odda n Stolmen Bekkjarvik Uggdal a d r Årbakka a Løfallstrand Ølve H TYSNES FOLGEFONNA ODDA Sandvikvåg Rosendal NASJONALPARK Fitjar Brandasund Møsevatnet Uskedalen Dimmelsvik FITJAR Hodnanes Jektavik Herøysund KVINNHERAD Husnes Huglo Fjæra Rubbestadneset Sunde STORD Ranavik Svortland Valen Sørstokken n de BØMLO or Sagvåg Leirvik Utåker fj ra k Matre Åkra Å Halsnøy Røldal Finnås Fjelberg Sydnes Mosterhamn Valevåg Skånevik Etnefjella Utbjoa ETNE Bjoa Etne Førde Sauda Espevær Langevåg Buavåg Vikebygd Ølen SVEIO Haukås Sandeid Sveio Knapphus Haugesund/Stavanger 3 Om denne guiden Innhald innhald Reisetips 8 – 12 04 Sunnhordland – frå hav til bre På desse sidene finn du tips til dei beste opplevingane og aktivitetar i Sunnhordland. 06 Folgefonna – den sørlegaste isbreen i Noreg Kva kan du gjera i Sunnhordland? 14 – 29 I Sunnhordland finn du lette og avanserte natur 08 Rundturar med bil aktivitetar. Om sommaren kan du oppleve festivalar 13 Transport og kulturelle events. Presentasjon av kommunane 30 - 79 14 Vandring Regionen Sunnhordland omfattar åtte kommunar. Kvar kommune er presentert med 18 På sykkeltur kontaktinformasjon til turistinformasjon, kart over 22 Båtliv og fisking kommunen, aktivitetar, attraksjonar og båthamner. Oversikt reiselivsverksemder 80-85 25 Padling Bak i guiden finn du kontaktinformasjon til dei ulike 26 Festivalar og events reiselivsverksemdene i Sunnhordland. -
NR. 4 September 2020 ÅRGANG 62 Kyrkjeblad for Bjoa, Imsland, Sandeid, Skjold, Vats, Vikebygd, Vikedal Og Ølen
OFFENTLEG INFORMASJON NR. 4 September 2020 ÅRGANG 62 Kyrkjeblad for Bjoa, Imsland, Sandeid, Skjold, Vats, Vikebygd, Vikedal og Ølen Gudsteneste på Romsa, sjå side 6 Kateketen har ordet 2 Springing gjev pusterom! 4 Framleis rom i kyrkja 8 Hausten 2020 2 Bjoa kyrkje 125 år 5 Frå kyrkjeboka 8 Redaksjonspennen 3 Oppgradering av Bjoa kyrkje 5 Gundstenester 10 Tradisjon i 120 år 3 Gudsteneste på Romsa 6 Møte og arrangement 11 Orgelet i Vats kyrkje 100 år 3 Kva er kyrkja? 7 Inspirasjonssamling 12 Konfirmantar Bjoa og Ølen 5 Endeleg søndag på Kårhus 7 1 Redaksjons- Kateketen har ordet Britt Karstensen, kateket. PENNEN Av Steinar Skartland HYRDINGEN: Kyrkjeleg fellesråd har gjennom fleire Ansvarleg: Steinar Skartland år fått ekstra midlar av kommunen Tlf. 908 73 170 Ikkje som planlagt til oppgradering av kyrkjene. Den 8. Epost: [email protected] kyrkja som får gleda av dette er på Bjoa. Bladpengar/gåver til Hyrdingen Det blei plutseleg travelt med haust- Å konfirmera tyder å stadfesta. I Ekstra midlane er redusert vesentleg på konto: 3240.11.17937 og konfirmasjonar i år. Sånn blir det, når konfirmasjonen stadfester Gud gåva i nå, men fellesråd og kyrkjeverje VIPPS nr 53 14 72 ting ikkje går som planlagt. Kanskje dåpen, at me får vera Hans born, at prioriterer bygg og kyrkjegardar så Adr. Skjold kyrkje var det like greitt for nokon, kanskje Han framleis vil vera nær. Sånt sett godt det let seg gjera for å sikra at Kleivavegen 2, 5574 Skjold blei det litt mykje stress for andre, men kan ein nesten seie at me ALLE «blir kyrkjene òg i framtida skal vera tenlege Hans Asbjørn Aasbø talar på ettermiddagsmøtet. -
Mcarthur, D. P., Kleppe, G., Thorsen, I., and Jan, U
McArthur, D. P., Kleppe, G., Thorsen, I., and Jan, U. (2011) The spatial transferability of parameters in a gravity model of commuting flows. Journal of Transport Geography, 19 (4). pp. 596-605. ISSN 0966-6923 Copyright © 2011 Elsevier Ltd. A copy can be downloaded for personal non-commercial research or study, without prior permission or charge Content must not be changed in any way or reproduced in any format or medium without the formal permission of the copyright holder(s) When referring to this work, full bibliographic details must be given http://eprints.gla.ac.uk/99526 Deposited on: 25 November 2014 Enlighten – Research publications by members of the University of Glasgow http://eprints.gla.ac.uk The spatial transferability of parameters in a gravity model of commuting flows ∗ David Philip McArthur,y Gisle Kleppe,z Inge Thorsenxand Jan Ubøe{ Abstract This paper studies whether gravity model parameters estimated in one geographic area can give reasonable predictions of commuting flows in another. To do this, three sets of parameters are estimated for geographically proximate yet separate regions in south-west Norway. All possible combinations of data and parameters are considered, giving a total of nine cases. Of particular importance is the distinction between statistical equality of parameters and `practical' equality i.e. are the differences in predictions big enough to matter. A new type test based on the Standardised Root Mean Square Error (SRMSE) and Monte Carlo simulation is proposed and utilised. Keywords: Spatial parameter stability; Transferability tests; Commuting; Spatial transfer- ability 1 Introduction Models of commuting flows have become an increasingly important topic within regional science (Gorman et al., 2007; Rouwendal and Nijkamp, 2004). -
Kulturbygda Valestrand
Foto: Ida K. Vollum, Ellen Tveit Kulturbygda Valestrand Valestrand, lengst nord i Sveio kommune, Valenheimen (1) Foreldra til Fartein Valen, Arne og Dorthea, bygde huset i er eit område rikt på levande kultur og Valevåg i 1903. Komponisten sjølv budde der i to periodar, kulturminne. 1915-23 og 1938-52. I dag inneheld huset ein museumsdel og Komponisten Fartein Valen (1887-1952) ein bustaddel. Huset blir brukt til konsertar og føredrag, og har ei sentral rolle under Fartein Valen-festivalen. budde i Valevåg store delar av livet. Han Omvisning etter avtale på tlf. 41519924. var svært knytt til heimbyda og www.farteinvalen.no. landskapet der, og det har sett sitt preg på komposisjonane hans. Valen kapell (2) Valen har truleg vore kyrkjestad frå før svartedauden. Det noverande kapellet frå 1707 erstatta ei gammal stavkyrkje som sto på staden. Fartein Valen ligg gravlagt i det nordvestre hjørnet av gravplassen ved kapellet, saman med foreldra. Min- nesteinen over han er reist av Den norske komponistforening. Bilethoggaren Ottar Espeland har laga relieffet. Einstadbøvoll gard (3) Gamalt tun med flotte steingardar og 17 hus som alle har helletak. Tunet blei freda i 1923. Privat eige, omvisning etter avtale på tlf. 476 55 578. Leirvåg friluftsområde (4) Valestrand kulturkyrkje (5) Leirvåg er eitt av dei regionale friluftsområda til Friluftrådet Valestrand kulturkyrkje ligg på Ulveraker, like ved E39. Kyrkja er teikna Vest. Her ligg ein gamal kolerakyrkjegard, sjå (7). Badeplass og av arkitekt O. Wangberg, og er ei tradisjonell trekyrkje bygt i 1872. toalett, tilkomst med båt eller til fots. Stien startar ved Nappa- Sidan 2004 har ho hatt status som kulturkyrkje. -
Dalbygda Vindkraftverk I Tysvær Kommune, Rogaland Fylke
Dalbygda vindkraftverk i Tysvær kommune, Rogaland fylke. Konsekvensutredning. Tema Landskap Indre deler av Vatsfjorden. Foto: Morten W. Melby Melby, M. W. 2012. Dalbygda vindkraftverk i Tysvær kommune, Rogaland fylke. Konsekvensutredning. Tema Landskap. Miljøfaglig Utredning rapport 2012-36, ISBN 978-82-8138-609-9. Dalbygda vindkraftverk i Tysvær kommune, Rogaland fylke K ONSEKVENSUTREDNING . T E M A L ANDSKAP Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:36 Prosjektansvarlig: Morten Wewer Melby Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Dalbygda Kraftsenter AS Øyvind Hellerslien Referanse: Melby, M. W. 2012. Dalbygda vindkraftverk i Tysvær kommune, Rogaland fylke. Konsekvensutredning. Tema Landskap. Miljøfaglig Utredning rapport 2012-36, ISBN 978- 82-8138-609-9. Referat: Miljøfaglig Utredning AS har bistått Dalbygda Kraftsenter AS med å utarbeide tematisk konsekvensutredning i forbindelse med deres planer om bygging av et vindkraftverk nordøst for Dalbygda i Skjoldastraumen i Tysvær kommune, Rogaland. Denne rapporten omhandler tema Landskap, peker på viktige kvaliteter innenfor tiltakets influensområde (utredningsområdet), vurderer konsekvenser av tiltaket og anbefaler avbøtende tiltak. Planene opererer med ett utbyggingsalternativ, hvor 13 vindturbiner (2,0-3,0 MW) med navhøyde 60-80 m, rotordiameter 90 m og med en innbyrdes avstand på 5-600 m, plasseres på et sammenhengende høydedrag øst for Dalbygda i høydelaget 300-420 m oh. Et stort antall av vindturbinene vil være særlig godt synlige fra vest, men også fra enkelte høyereliggende partier i nord, øst og sør. Utredningsområdet er delt inn i 7 enhetlige landskapsområder som er beskrevet i henhold til anbefalt metode. Beskrivelsene og andre registreringer begrunner fastsettelsen av en landskapskarakter og verdisettingen for hvert enkelt delområde. -
The Goddess: Myths of the Great Mother Christopher R
Gettysburg College Faculty Books 2-2016 The Goddess: Myths of the Great Mother Christopher R. Fee Gettysburg College David Leeming University of Connecticut Follow this and additional works at: https://cupola.gettysburg.edu/books Part of the English Language and Literature Commons, Folklore Commons, and the Religion Commons Share feedback about the accessibility of this item. Fee, Christopher R., and David Leeming. The Goddess: Myths of the Great Mother. London, England: Reaktion Press, 2016. This is the publisher's version of the work. This publication appears in Gettysburg College's institutional repository by permission of the copyright owner for personal use, not for redistribution. Cupola permanent link: https://cupola.gettysburg.edu/books/95 This open access book is brought to you by The uC pola: Scholarship at Gettysburg College. It has been accepted for inclusion by an authorized administrator of The uC pola. For more information, please contact [email protected]. The Goddess: Myths of the Great Mother Description The Goddess is all around us: Her face is reflected in the burgeoning new growth of every ensuing spring; her power is evident in the miracle of conception and childbirth and in the newborn’s cry as it searches for the nurturing breast; we glimpse her in the alluring beauty of youth, in the incredible power of sexual attraction, in the affection of family gatherings, and in the gentle caring of loved ones as they leave the mortal world. The Goddess is with us in the everyday miracles of life, growth, and death which always have surrounded us and always will, and this ubiquity speaks to the enduring presence and changing masks of the universal power people have always recognized in their lives.