Tfk 2-2004 Ombrukket3.Qxd
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Fra Dybbøl til trøbbel Christopher Bruun som biografisk utfordring Knut Aukrust Institutt for kulturstudier, Universitetet i Oslo E-post: [email protected] Abstract: Nøkkelord: Christopher Bruun (1839–1920) was one of the main figures within the Folk High Biografi, School movement in Norway. This article has two main goals: First: to show how this folkehøyskole, movement has created Bruun both as a hero and as the opposite. Second: To launch an Christopher Bruun, alternative and a much broader approach to the biographical construction of Christopher sosialisme, Bruun. By doing this, the article will deal with two opposite positions: the ideological one, kristendom which has promoted one specific picture of Bruun at the expense of other possible perspectives – and the more critical one, which rejected the character that the ideological interpretation had cultivated. Biografien som genre er aktuell som aldri at hver ny generasjon skriver seg inn som før, og avsløringer avløser hverandre: en direkte forlengelse og arvtaker av den Munchfamiliens hemmelige pakt, den foregående generasjon. Det dannes et folkekjære Prøysens seksuelle legning, folkeopplysningens anegalleri hvor for - Sandemose-familiens private helvete sett gjengerne gis rollen som inspirasjon og legi - igjennom en sønns blikk, bare for å nevne timering. Her gjelder det å være på parti noen. Menneskenes liv og konstruksjonen med historien. De biografiske fortellingene av fortellingene om dem har lenge hatt en beveger seg over i hagoi grafiens eller le - selvfølgelig plass innenfor det kulturhistor - gendehistoriens verden, hvor brysomme iske fagfeltet. I avhandlingen Folket og eli ten momenter holdes langt utenfor synsran - har Ole Marius Hylland et interessante den. avsnitt om historie- og biografiskriving I etableringen av folkeopplysningens som et selvrefererende prosjekt (Hylland kanon har det vært mange skikkelser å ta av. 2002: 27f). Et påfallende trekk ved norsk En av de store aktørene var Christopher folkeopplysning og litteraturen om den, er Bruun (1839-1920), legendeomspunnet og ifølge Hylland at den i så stor grad er skre - beundret i levende live som i ettertid. Jostein vet av personer og miljøer som er en del av Gripsrud viser hvordan en annen sentral folkeopplysningsbevegelsen eller definerer skikkelse, Ivar Aasen, ble dyrket fram til å seg som dens arvtagere. Selvreferering betyr ”bli ein mytisk figur dei (bygde-intelektulle Tidsskrift for kulturforskning. Volum 3, nr. 2 • 2004, s. 29-47 29 aktivistane i norskdomsrørsla) kunne nytta enkle og direkte midler. Han spiste simpel som identitetsskapande identifikasjonsob - bondekost og gikk demonstrativt kledd i jekt med svært tilfredsstillande resultat for vadmel og rød nasjonal topplue. ”Kri sti - sjølvkjensla” (Gripsrud 1990: 47). Det ania-dannelsen” lot seg provosere, mens samme kan i høyeste grad sies om hans egne elever følte både varme og Christopher Bruun. Koblingen mellom entusiasme. Det er mange vitnesbyrd om opphøyet idol og egen selvbevissthet kan hvordan bondesønner og -døtre etter endt fort føre til vansker. For hva om den kano - vinterkurs på Vonheim så på Bruun ”som niserte ikke er slik vi gjerne skulle ha sett den største av alt stort, – som den store ham? Da kan det lett bli trøbbel – på flere høvdingen som hadde kalla, og som Noreg plan. Denne artikkelen har to formål. For skulde samle seg om”, som Stefan Frich, en det første vil jeg vise hvordan norskdomsbe - av hans fremste elever, skriver i sine vegelsen i sitt mytologiserende prosjekt har memoarer (Frich 1922: 131). Og tilsva - tegnet Christopher Bruun både som helt og rende heter det hos hans store beundrer skurk. For det andre vil jeg lansere en utfyll - Torstein Høverstad: Bruun var ”profeten ende og bredere tilnærming til den biograf - som Gud sende Norig i ei tung stund” iske konstruksjonen av Christopher Bruun. (Høverstad 1919: 152). I denne sammenhengen vil jeg forholde meg Men profetskikkelsen fra Vonheim var til to ulike posisjoner: Den ideologiske, som ikke helt uten problemer. I 1893 forlot har dyrket fram ett bestemt bilde av Bruun Bruun bygda for å bli prest i byen – i på bekostning av andre mulige perspektiver Kristiania, i kvartalene mellom Pipervika og – og den ideologi-kri tiske, som har avvist Ruseløkka – fram til 1918. Her begynner den skikkelsen som den ideologiserende det første trøbbelet. For hvordan kunne han lesemåten har framelsket. forlate det som skulle være hans livs gjerning? ”En merkelig parentes”, skriver professor Sigmund Skard om Bruuns 25 år i Profet halve livet hovedstaden, noe ikke bare han, men oss alle Det var høsten 1867 at den 28 år gamle kunne vært foruten (Skard 1972: 204). Og akademikeren og bygutten kom til Sel i hva heter det ikke hos Rasmus Stauri, en av Nord-Gudbrandsdal for å starte høyskole de fremste bidragsytere til folkehøyskolens på Romundgard. Bare noen år tidligere historieskriving, i hans bok om høyskolens hadde han kjempet sammen med 140 pionerer: ”At han måtte slutta i sine beste år, andre norske frivillige ved Dybbøls Skanse kastar liksom ein skugge over siste helvta av på dansk side i krigen mot Preussen. I 1871 livet hans, noko han burde vore spard for” ble skolen flyttet til Gausdal, først til går - (Stauri 1930: 103). Vonheim i 1893; ”vann - den Fykse og i 1875 fikk den sitt eget bygg skillet i hans liv”, kaller biskop Eivind og sitt egen navn: Vonheim. Med sine Berggrav det (Berggrav 1946: 33). Berggravs Folkelige Grundtanker utgitt første gang i klare konklusjon er at det er i den første peri - 1878 framsto han som høyskolebevegelsens oden historien må oppsøke ham for å forstå fremste talsmann i Norge. Boka ble folke - hans stilling i norsk og dansk åndsliv. Den høyskolens ideologiske kampskrift, kort samme Berggrav erstattet Bruun i redak - oppsummert i det programmatiske ut - tørstolen i tidsskriftet For kirke og kultur i trykket ”Kristendom og norskdom”. Bruun 1908, etter at Bruun ble uakseptabel på behersket kunsten å kommunisere med grunn av sitt standpunkt i 1905. 30 Knut Aukrust Hvordan skal vi forstå det som skjedde realismen spiller portrettet av Christopher i 1893, dette skiftet fra bonde og bygd, til Bruun en viktig rolle i bokas episke by og arbeider? Var det slik at tida var gått struktur. Portrettet henger i finstua til en av fra Bruun og hans tankegods? Jeg har brukt romanens nøkkelpersoner, bygdas tidligere litt tid på å fundere over denne overgangen postmann, gammel venn av folkehøyskolen fra Vonheim til Vika. Vonheim – bare og tilhenger av Venstre. Vi er i folkeopplys - navnet i seg selv samler og binder fortid og ningens kjerneområde, og Bruun henger framtid. Et fikserpunkt med betydning som den fremste representanten fra anegall - langt utover Gausdal og Gudbrandsdalen. eriet på veggen. Hans gamle disippel ser med undring og forferdelse på ”det sosial - demokratiske helvete” som har nådd helt Bildet på veggen fram til Eikøya og tettstedet Ramvik. Det Bildet av Bruun har blitt formidlet av er bildet av Bruun som utløser uroen: mange diktere. Mest kjent er nok koplin - gen mellom Bruun, Brand og Henrik Kven han nå var, han som let seg foto - Ibsen. Ibsen gikk og tumlet med livets grafere så alvorlig i sin beste manndom. mystikk og kallets krav under Peterskirkens La det vere, nå lever hans indre liv i fø - mektige kuppel på begynnelsen av 1860- tene på ein eldre mann som går ned mot tallet og nærmest snublet borti Bruun som ferjeleiet i kulingen, ein mann som heit - nyss hadde ankommet Roma til fots med er Karl Magnus Skogmann, for folke - sin militære sekk direkte fra Dybbøl. høgskolen, ungdommen og Venstre Bjørn stjerne Bjørnson irriterte seg etter […] Karl Magnus Skogmann, den hvert grenseløst over det han oppfattet som gamle postmeistermannen, han som nå Bruuns kristendom ”over ævne”. Mang en tenker på eit lite ord frå Christopher poet hadde vært i nærheten av suset fra Bruun: Det er i ungdommen dei Vonheim; Anders Hovden, Lars Eskeland, draumar skal drøymast som i mann - Olav Aukrust bare for å nevne noen som dommen skal bli verkeleggjort (Hoem har etterlatt seg panegyrisk lyrikk og prosa 1974: 129). om den store åndsatlet (Høverstad 1919). Men også i nyere tid dukker han opp, som Romanen kan leses som en konfrontasjon i Alfred Hauges skuespill Morten Kruse fra mellom den romantiske idealisme og 1975, hvor han fremstilles både kritisk og moderne realisme. Og da blir ”den ung - karikert. domstid som etter herr Bruun skal vere En langt mer sentral rolle spiller Bruun draumelivets alder” langsomt, men dra - i Edvard Hoems gjennombruddsroman matisk ”fortært i ein himmelstormande Kjærleikens ferjereiser . Dette er en roman konstruksjon i hamneområdet på Eikøy”. ”frå norsk kvardag” heter det på vaske - Bruuns naive idealisme i Folkelige seddelen om boka i 1974. Om ”norsk kvar - Grundtanker viser seg å være hjelpeløse dag frå ei øy ein stad på Mørekysten. Her er tankeverktøy i det nye ”kvardags-Noreg”. skuleungdom, ferjereiser og alkohol, her er Bruuns ord fra Vonheim blir med andre fråflytting, karriere og halvkalde ekteskap, ord svar skyldig, skal vi følge Hoems her er abortsøknader og marxist-leninistar, resonnement. eit stykke Kvardags-Noreg slik mange Vi er tilbake til min undring. Hvorfor kjenner det”. Midt opp i denne hverdags - forlot han Vonheim i 1893? Hva er nøkke - Fra Dybbøl til trøbbel 31 len til det som noen har kalt mysteriet avgjort kritisk til den pietistiske tradisjonen Bruun? Det Bruun gjør er å flytte til som i første rekke professor Gisle Johnson Johannes menighet, midt i det urbane og målbar. I stedet fikk han teologisk amm - industrialiserte Norge, med arbeiderkaser - unisjon fra Søren Kierkegaard: ”For mig ner og industriarbeidsplasser. Men var det den rene vellyst at tumle med Johannes menighet huset også borgerskap Kierkegaards paradox mod at skulle svælge og overklasse, som i prestisjeprosjektet den Johnsonske kavringgrød” skrev han Viktoria Terrasse med bl.a. Henrik Ibsen senere (Bruun 1896: 135). Han deltok også som fornem leieboer og sognebarn.