Residential Concentration Among Immigrants in Oslo1
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
De Fleste Ulikhetene Består
Utdanning og ulikhet Samfunnsspeilet 6/2000 Utdanningsnivået i Oslos bydeler: De fleste ulikhetene består Tor Jørgensen Forskjellene mellom utdanningsnivået i de vestlige og øst- lige bydelene i Oslo har holdt seg forholdsvis stabile det siste tiåret, men i bydelene i Oslo indre øst har utdanningsnivået blant de yngste økt markant. I disse bydelene er forskjellene i utdanningsnivået mellom ulike aldersgrupper størst. Vinderen er den bydelen som har høyest andel av befolkningen med universitets- eller høg- skoleutdanning, mens Romsås er bydelen med den laveste andelen. Utdanningsnivået er kanskje den på å beskrive forskjeller i utdan- og hvordan har utviklingen vært enkeltindikator som i dag er det ningsnivå og hvordan disse har det siste tiåret? beste uttrykket for å beskrive en endret seg det siste tiåret. Også for- persons "sosiale bakgrunn". Andre skjeller i utdanningsnivå mellom Det er markante forskjeller i befolk- indikatorer som for eksempel inn- menn og kvinner og mellom ulike ningens utdanningsnivå i Oslos uli- tektsnivå er selvfølgelig også viktig, aldersgrupper vil bli belyst. I artik- ke bydeler. Grovt sett går skillet ho- og det er gjerne en klar sammen- kelen "Bydelene i Oslo: Utdannings- vedsakelig mellom de vestlige og heng mellom disse to indikatorene nivå og inntektsnivå henger ikke østlige bydelene. Vinderen hadde og andre indikatorer. En person alltid sammen" i dette nummeret av det høyeste utdanningsnivået i 16 med høyt utdanningsnivå har gjer- Samfunnsspeilet, studerer vi inn- 1998, fulgt av Sogn og Ullern. Ut- ne også høy inntekt, god boligstan- tektsnivå og andelen sosialhjelps- danningsnivået var også meget høyt dard, er mindre plaget av arbeidsle- mottakere i bydeler med ulikt ut- i bydelene Røa, Bygdøy-Frogner, dighet, har bedre helse enn andre danningsnivå. -
Opplevelseskartgrorud
OPPLEVELSESKART GRORUD–ellingsrUD Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø 1 Spesielle natur- og kulturmiljøer ALNA, HØLALØKKA OG ALNAPARKEN Alna er en del av Alnavassdraget, som er 17 km langt og et av Oslos 10 vassdrag. Vassdraget er omkranset av frodig og rik vegetasjon, med gode leveområder for dyr, fugler og planter. Langs vassdraget har man funnet 10 patte- dyrarter, 57 fuglearter, 2 amfibiearter, 370 kar- planter og 400 sopparter. Alnas hovedkilde er Alnsjøen i Lillomarka. Hølaløkka ble opparbeidet i 2004 med gjenåpning av Alnaelva og en dam. Økologiske prinsipper er lagt til grunn for utforming av prosjektet med stedegne arter, oppbygning av kantsoner og rensing av overvann. Alnaparken ble etablert i 1998 og er utviklet med mange aktivitetsmuligheter. GRORUDDAMMEN OG TIDLIG Området inneholder bl.a. turveier, to fotball- INDUSTRIVIRKSOMHET baner, sandvolleyballbane, frisbeegolfbane, Alnavassdraget var avgjørende for industri- ridesenter og en dam med amfibier. Området utviklingen på Grorud. I 1867 ble Lerfossen har mange forskjellige vegetasjonstyper, blant Klædefabrikk anlagt ved fossen av samme navn. annet en del gråor- og heggeskog. Enkelte Virksomheten skiftet siden navn til Grorud sjeldne sopparter er funnet i området. Klædefabrikk, og deretter Grorud Textilfabrikker. Groruddammen ble anlagt i 1870-årene som en del av industrianlegget. Like ved demningen ligger en tidligere shoddyfabrikk som drev gjen- vinning av ullmateriale fra opprevne ullfiller. Fabrikkbygningen står fremdeles, men har fått et nyere tilbygg mot turveien. Groruddammen er i dag et viktig friluftsområde som skal oppgraderes gjennom Groruddalssatsingen. 2 GAMLE GRORUD Fra 1830–40 årene startet uttak av Nordmarkitten, best kjent som Grorudgranitt. Fra 1870-årene ble dette en vesentlig arbeidsplass i Groruddalen, og ga sammen med annen industrivirksomhet og nærheten til jernbanestasjonen, grunnlag for lokalsamfunnet Grorud. -
10 Grorud Navn Sted Informasjon Løpenr Gnr./Bnr
10 Grorud Navn Sted Informasjon Løpenr Gnr./Bnr. UTM 33 UTM 33 Vassdrag Reginenr. Lengde Areal Demning Høyde Perm i bydel Øst Nord dam m felt km2 moh. Temp Dammer i steinbruddet i Hukenveien/Ammerudveien Flere rensedammer i tilknytning til virksomheten 94/7 269853 6655642 Alna 006.2CA 30 <1 Løsmassevoll ca. 230 P ved Huken pukk og asfaltverk. 95/117 Dam i Bergensveien 39 94/692 270293 6654880 Alna 006.2B0 18 <1 209 Svarttjern, Romsås Naturlig. Rekreasjon, rehabilitert 2009, bad for BGR 02 96/36 271115 6655002 Alna 006.2B0 109 <1 Naturlig 266 P Romsås. Utløp gjennom tunnel. Østre og vestre dam ved Rommiskogen Naturlige dammer. Sannsynlig naturlig utløp for BGR 01 97/76 271426 6654860 Alna 006.2B0 29 <1 Naturlig 232 P Sveivabekken. Friluftsetaten. 271374 6654827 21 <1 232 Groruddammen, ved Trondheimsveien Parkdam i Alna. Demning bygget i 1870 for BGR 09 93/8 269796 6653919 Alna 006.2B0 60 15,5 169 P kraftproduksjon til industri. Rehabilitert i 2013. 94/471 Dam nedenfor Kalbakkbrua, Kalbakkveien 149 Parkdam i Alna. Steinsatt elvedam. BGR 04 92/2 269824 6653511 Alna 006.2B0 20 15,8 Steinterskel 151 P Dam ved Sagstukroken Parkdam i Alna. Steinsatt elvedam. 92/2,90 269952 6653431 Alna 006.2B0 80 15,9 Steinterskel 144 P 94/6 Dam ved bru mellom Gangstuveien og Grorudveien; Parkdam i Alna. Steinsatt elvedam. 92/2 94/6 270029 6653376 Alna 006.2B0 42 16,0 Betong 143 P ovenfor Leirfossen 999/637 Dam nedenfor Leirfossen Dam i Alna med to utløp. Mesteparten av vannet 92/2 270076 6653306 Alna 006.2B0 19 16,0 Betong 128 P går i tunnel direkte til Alna nedenfor 94/503 Brubakkveien. -
Arguments for Basic Income, Universal Pensions and Universal
Money for nothing? Arguments for basic income, universal pensions and universal child benefits in Norway Christian Petersen Master thesis Department of Comparative Politics University of Bergen June 2014 Abstract Basic income is a radical idea which has gained more attention in many countries in recent years, as traditional welfare states are having trouble solving the problems they were created to solve. Basic income promises to solve many of these problems in an effective and simple way. The purpose of this thesis is to study basic income in a way which can supplement the existing literature, and make it relevant in a Norwegian perspective. Hopefully this can contribute towards placing basic income on the political agenda and in the public debate. A large amount of literature is written on basic income, but by comparing the arguments used to promote a basic income with empirical data from previously implemented social policy in Norway, I hope to contribute towards an area which is not well covered. To do this I identify the arguments used to promote a basic income, and compare them to the arguments used to promote other universal social policy in Norway at the time they were introduced. The empirical cases of the universal child benefit and the universal old age pension in Norway has been chosen, because they resemble a basic income in many ways. The study is of a qualitative nature, and the method of document analysis is used to conduct the study. The data material for basic income is mainly scholarly literature. The data materials used for the analysis of the child benefit scheme and the old age pension are government documents, mainly preparatory work for new laws, legal propositions put forward in parliament, white papers, and transcripts of debates in parliament. -
Best Practices Report for Volunteers Working with Children Motivate. Support. Strengthen
Best Practices Report for Volunteers Working with Children Motivate. Support. Strengthen Project Title: Motivate. Support. Strengthen. Educational Programme for Volunteers Working with Children Working together for a green, competitive and inclusive Europe Working together for a green, competitive and inclusive Europe Index Abbreviations .......................................................................................................................................... 3 1. Backgroud: from the project ........................................................................................................... 4 2. Context: Norwegian NGO and Sagene Municipality ....................................................................... 4 2.1 Voluntary work in Norway: (From Norwegian Helsinki Committee) .......................................... 4 2.2 Introduction to the Municipality of Sagene ............................................................................... 5 3. Best Practice Research Methodology ............................................................................................. 6 4. Overview of the sample .................................................................................................................. 7 5. Presentation of best practices ........................................................................................................ 8 5.1 Neighborhood improvement on Drøbakgata Street .................................................................. 8 5.2 Sagene Club – Torshov ............................................................................................................ -
Barneverntjenesten Øst I Agder
70242_Rapport_13_2006.qxp 27.04.2006 12:06 Side 4D Oslo kommune Kommunerevisjonen Rapport 13/2006 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune 2006 En undersøkelse av påstandene om at det tas utilbørlig hensyn til økonomi i bydelsbarnevernet Oslo kommune Kommunerevisjonen Fredrik Selmers vei 2, 0663 Oslo Telefonnummer: 23 48 68 00 Telefaksnummer: 23 48 68 01 www.krv.oslo.kommune.no [email protected] produksjon:Grafisk Mediehuset GAN 04.06 Kommunerevisjonen – integritet og verdiskaping Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Kommunerevisjonen 1 Forvaltningsrevisjonsrapport 13/2006 2 Kommunerevisjonen Bydelsbarnevernet i Oslo kommune Innhold Hovedbudskap ....................................................... 5 6.15 Bydel Søndre Nordstrand .........................79 6.16 Revisjonens samlede oppsummering Sammendrag .......................................................... 5 og vurderinger .......................................... 81 1. Innledning ........................................................ 9 7. Avsluttende betraktninger .............................. 84 1.1 Revisjonens oppdrag ................................9 1.2 Undersøkelsens fokus ............................. 10 8. Høringsuttalelser – revisjonens 1.3 Metode og avgrensninger ........................ 10 gjennomgang og vurdering ............................. 85 1.4 Bydelsbarnevernets oppgaver ..................11 8.1 Revisjonens gjennomgang av mottatte 1.5 Sentrale føringer for bydelsbarnevernet ... 12 uttalelser .................................................85 1.6 Framstillingen -
Siri Seterelv 5
Helsehus – informasjon, erfaringer hittil? v/Sykehjemsetaten Etatsoverlege Siri Seterelv 5. november 2016 Fakta om Sykehjemsetaten Landets største drifter av sykehjem og Oslo kommunes nest største etat 4 helsehus 44 langtidssykehjem Senter for fagutvikling og forskning Opplæringskontor for helse- og oppvekstfag • Behandler årlig 9.000 pasienter • Pasientene har årlig 1,6 millioner liggedøgn • 12.000 ansatte • Gir årlig helsetjenester for 5 milliarder Ett todelt prosjekt SYKEHJEMSETATEN MITT HJEM HELSEHUS For å sikre at eldre kan bli boende lengst mulig i eget hjem må vi se på samspillet mellom alle omsorgstjenestene under ett Hjemme- Bydel Dagtilbud sykepleie Helsehus Frivillige Hjemme Hjemmehjelp Fastlege KAD Sykehus rehabiliterin g I dette samspillet er Helsehus i 2025 et viktig og effektfullt verktøy for måloppnåelse Livew ork © Helsehusets rolle • Gi medisinsk behandling, pleie og oppfølging etter opphold på sykehus. • Gi en vurdering av helsesituasjon og fremtidig livssituasjon for uavklarte pasienter. • Gjennomføre treffsikker rehabilitering, opptrening og veiledning for å kunne fortsette å bo hjemme. • Potensielle oppgaver for Helsehus: • Gi trygghet og motivasjon på vei tilbake • Være en aktør for å bidra til forebygging til hjemmet. gjennom for eksempel kursvirksomhet for • Være et godt sted å dø. både pasient, pårørende og ansatte • Tilby dagrehabilitering til pasienter som har behov for mer tilrettelagt tilbud • En lokal døgnåpen hjelpemiddelsentral Livew 6 ork © Organisering av plasser • 15 bydeler • 4 helsehus • Geografisk fordeling • Bydelene bestiller plasser en bloc 2 ganger i året – kan medføre relativt stor omstilling på helsehusene i forhold til å tilpasse driften til eventuelle endringer i bestilling • Har også noen plasser utover det bydelene «forhåndsbestiller». Status helsehus • Ryen helsehus: 146 plasser – Bydel Nordstrand, Søndre Nordstrand og Østensjø. -
25 Millioner Til Barn Og Unge I Oslo
25 millioner til barn og unge i Oslo Oslo kommune får 25 millioner kroner til prosjekter som skal bidra til å bedre levekår blant barn og unge. Storbymidlene tildeles av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og er på 49 millioner kroner i 2011. Midlene skal bidra til å bedre oppvekst- og levekår i større bysamfunn for barn og unge, og særlig rettet mot ungdom i alderen 12 til 25 år. Storbymidlene består av fattigdomstiltak (31,5 millioner) og tiltak som er rettet mot ungdom(17,5 millioner). - Storbymidlene er et viktig bidrag til barn og unge i storbyene som ikke har økonomi til å benytte seg av eksisterende kultur- og fritidstilbud. Tiltakene gjør at flere unge kan være med og at de får positive erfaringer som de kan ta med seg videre i livet, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. Følgende tiltak i Oslo kommune mottar støtte gjennom tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn: Bykommuner Ungdomstiltak 2011 Fattigdomstiltak 2011 Totalt til disposisjon 2011 Oslo kommune 2500000 3 775 000 6 275 000 sentralt Bydel Grorud 900 000 1 700 000 2 600 000 Bydel Alna 900 000 1 600 000 2 500 000 Bydel Stovner 900 000 1 645 000 2 545 000 Bydel S. Nordstrand 900 000 1 850 000 2 750 000 Bydel Gamle Oslo 900 000 1 650 000 2 550 000 Bydel Grünerløkka 900 000 2 050 000 2 950 000 Bydel Sagene 900 000 1 700 000 2 600 000 Sum 8800000 15 970 000 24 770 000 Detaljert oversikt over tiltak og prosjekter som tildeles støtte i Oslo 2011 – Tiltak mot fattigdom Oslo kommune sentralt Fattigdomstiltak Tilskudd Jobb X – jobbsøkerkurs - Antirasistisk senter 400 000 Leirvirksomhet - stiftelsen Hudøy 300 000 Alle skal med – Bydel Bjerke 200 000 Aktivitetsgruppa Nedre Ullevål - Bydel St. -
Does Rehabilitation Setting Influence Risk of Institutionalization? a Register-Based Study of Hip Fracture Patients in Oslo
Fosse et al. BMC Health Services Research (2021) 21:678 https://doi.org/10.1186/s12913-021-06703-x RESEARCH ARTICLE Open Access Does rehabilitation setting influence risk of institutionalization? A register-based study of hip fracture patients in Oslo, Norway Rina Moe Fosse1*, Eliva Atieno Ambugo2, Tron Anders Moger1, Terje P. Hagen1 and Trond Tjerbo1 Abstract Background: Reducing the economic impact of hip fractures (HF) is a global issue. Some efforts aimed at curtailing costs associated with HF include rehabilitating patients within primary care. Little, however, is known about how different rehabilitation settings within primary care influence patients’ subsequent risk of institutionalization for long-term care (LTC). This study examines the association between rehabilitation setting (outside an institution versus short-term rehabilitation stay in an institution, both during 30 days post-discharge for HF) and risk of institutionalization in a nursing home (at 6–12 months from the index admission). Methods: Data were for 612 HF incidents across 611 patients aged 50 years and older, who were hospitalized between 2008 and 2013 in Oslo, Norway, and who lived at home prior to the incidence. We used logistic regression to examine the effect of rehabilitation setting on risk of institutionalization, and adjusted for patients’ age, gender, health characteristics, functional level, use of healthcare services, and socioeconomic characteristics. The models also included fixed-effects for Oslo’s boroughs to control for supply-side and unobserved effects. Results: The sample of HF patients had a mean age of 82.4 years, and 78.9 % were women. Within 30 days after hospital discharge, 49.0 % of patients received rehabilitation outside an institution, while the remaining 51.0 % received a short-term rehabilitation stay in an institution. -
Population Dynamics and Ethnic Geographies in Oslo
Population dynamics and ethnic geographies in Oslo: the impact of migration and natural demographic change on ethnic composition and segregation Terje Wessel1 , Lena Magnusson Turner2 and Viggo Nordvik2 Abstract This paper explores demographic processes behind ethnic geographies in Oslo. We compare data for census tracts in 2001 and 2011, and decompose ethnic composition and segregation on local mobility, national migration, international migration and natural demographic change. The study comprises five national groups: Poles, Somalis, Sri Lankans, Iraqis and Pakistanis, plus aggregates for Nordic and non-Nordic residents. A key observation is that local mobility weakens the status of original settlements without a corresponding effect on levels of ethnic segregation. For several groups, local mobility increases both own-group exposure and separation from the Nordic majority. International migration, in contrast, increases spatial integration between Nordic and non-Nordic residents. Natural change accords with our expectation and strengthens both minority representation in established eastern settlements and ethnic segregation in Oslo at large. Certain features of the Oslo context, e.g. lack of multi-ethic experiences, domination of owner-occupied dwellings and redistributive policies, may explain the surprising results. Key words: demographic events, ethnic geographies, Norway, segregation measures Terje Wessel [email protected] Lena Magnusson Turner [email protected] Viggo Nordvik [email protected] 1University of Oslo, Department of Sociology and Human Geography, Oslo, Norway 2Oslo and Akershus University College of Applied Sciences, Norwegian Social Research, Oslo, Norway 1 Population dynamics and ethnic geographies in Oslo: the impact of migration and natural demographic change on ethnic composition and segregation 1 Introduction The study of ethnic residential segregation in Europe has evolved through distinct stages of refinement. -
Kristiania 1905 TOBIAS 1-2/2005
TTidsskriftO for arkiv og oslohistorieBIAS 1-2/2005 Oslo byarkiv Kristiania 1905 TOBIAS 1-2/2005 Forsidefoto Industrien langs Akerselva hadde virket som en magnet på folk fra landsbygda som TOBIAS ønsket arbeid, særlig i østlandsområdet og Tidsskrift for arkiv og oslohistorie grensestrøkene i Sverige. I løpet av de to siste tiårene før århundreskiftet ble byens befolkning fordoblet. Etter en liten knekk i årene etter krakket i 1899, opplevde byen igjen en befolkningsvekst. Bildet viser et utsnitt av arbeidsstokken ved Nydalens Compagnie rundt forrige århundreskifte. OBA/Nydalens Compagnie A-10093/U001/003 Oslo kommune 4 HOVEDSTADEN 1905 Kultur- og idrettsetaten Bård Alsvik Byarkivet 6 KONGEINNTOG I RØDT, HVITT OG BLÅTT Bård Alsvik 10 FOLKET FEIRER Gro Røde Adresse Besøksadresse: Maridalsveien 3 12 MANN AV HUSE! FOLKEAVSTEMNINGENE I KRISTIANIA 1905 Postadresse: Kultur- og idrettsetaten (KIE), Gro Røde Byarkivet, Pb 1453 Vika, 0116 Oslo Telefon: 02 180 14 KVINNER VED SIN LEST Telefaks: 23 46 03 01 Gro Røde E-post: [email protected] Internett: www.byarkivet.oslo.kommune.no 16 NYE TIDER Torgrim Hegdal Lesesal Åpningstider: 22 TORGET - BYENS HJERTE mandager 12-16 Bård Alsvik tirsdager 10-16 onsdager 10-18 (10-16 fra 1. mai til 31. august) 26 TIVOLI OG SØTE FORLYSTELSER torsdager 10-16 Gro Røde fredager 10-15 (20. juni - 22. august stenger vi kl 14.45) 28 NY NASJON - DITTO GESANDTSKAP Line Monica Grønvold Redaksjon Bård Alsvik (redaktør) 32 SKOLEN PÅ TVERS Anne Marit Noraker (layout) Bård Alsvik Morten Brøten Torgrim Hegdal 37 PULSEN PÅ HELSEN Ole Myhre Hansen Anette Walmann Gro Røde Anette Walmann 40 GOKSTADSKIPET? SPØR VAKTMESTER'N! TURISTER I KRISTIANIA ANNO 1905 Morten Brøten 45 INNBYGGERE FRA ALLE KANTER. -
Kreftkoordinator/Kontakt for Alvorlig Syke I Oslo
Kreftkoordinator/kontakt for alvorlig syke i Oslo Tlf. til Oslo kommune 21 80 21 80 Bydel Kontaktperson Telefon Lovisenberg sektor: Gamle Oslo (1) Kreftkoordinator Liv Inger Stokvold 416 76 217 [email protected] Grünerløkka (2) Veronica Richardsen Johansen 913 01 842 [email protected] Sagene (3) Kreftkoordinator Grethe Sprone 469 07 623 [email protected] St.Hanshaugen (4) Kreftkoordinator Johanna Kvisle 918 32 665 [email protected] Diakonhjemmet sektor: Frogner (5) Bydelskoordinator Helle Christensen, pall.spl 404 52 326 [email protected] Kreftkoordinator Oddfrid Nesse 994 41 287 [email protected] Ullern (6) Sykepleier Trude Stensholt 915 30 823 [email protected] Vestre Aker (7) Malgorzata Zygewicz (Gosia) 994 83 284 [email protected] Cathrine Stokke 415 28 949 [email protected] Revidert juni 2019 Oslo Universitetssykehus sektor: Bjerke (9) Bydelskoordinator Bjørn Ulsaker 417 54 691 [email protected] 23 43 97 00 Østensjø (13) Bydelskoordinator Tor Arne Henningsen 932 30 170 [email protected] Nordre Aker Bydelskoordinator Ida Smith Hald 917 80 848 (8) [email protected] Nordstrand Kreftkoordinator Lisbeth Klemetsen 992 85 124 (14) [email protected] Søndre Nordstrand: Kreftkoordinator Marte Kvamme 476 81 466 (15) [email protected] A-hus sektor: Alna (12) Kreftkoordinator Siri Vimo Garner