Oppdragsgiver Kristiansand Eiendom Repstad Utvikling AS
Rapporttype Regulering KU
2012-06-06 Revidert 2013-06-05 KROODDDEN OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
2 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
Oppdragsnr.: 110136 Oppdragsnavn: Kroodden Dokument nr.: - Filnavn: 13-06-05_Planbeskrivelse med KU Kroodden_foreløpig.docx
Revisjon A Dato 6.6.12 05.06.13 Utarbeidet av FVI HAN/LJS HAL Kontrollert av HAN HAN Godkjent av Krs kommune Beskrivelse Planbeskrivelse med Revisjon etter konsekvensutredning offentlig ettersyn
Revisjonsoversikt
Revisjon Dato Revisjonen gjelder
A 05.06.13 Revisjon etter offentlig ettersyn sommer 2012 og bearbeiding av prosjektet
Rambøll Henrik Wergelandsgt. 29 Postboks 116 NO-4662 KRISTIANSAND T +47 99 42 81 00 F www.ramboll.no
Rambøll
OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 3 (78)
SAMMENDRAG Planområdet ligger på Kroodden i Kristiansand. I 2005 vedtok Bystyret at Kroodden - Møvik måtte vurderes gjennom en reguleringsplan, og i henhold til ny PBL måtte området avklares i en områdereguleringsplan. Dette er forankret i plan- og utredningsprogrammet 2011-2014. Administrativt er ansvaret for utarbeidelsen plassert hos Kristiansand Eiendom og Torleif Repstad besitter prosjektlederansvaret.
Området er i kommuneplanen for perioden 2011-2022 avsatt til bolig, tjenesteyting, sjørettet næring, grønnstruktur, med mer. Her heter det at utbygging av området vil ha en del negative konsekvenser med hensyn til landskapstilpassing, friluftsliv, grønnstruktur, barn og unges/skolenes bruk av området og kulturminneverninteresser. Det har positive konsekvenser for bussgrunnlaget for metrolinje M1. Planarbeidet skal avklare de ulike interessene nærmere. Utbyggingen bør kunne aksepteres. I den videre planleggingen av Kroodden-området må hensynet til grønnkorridor og friluftsinteressene ivaretas i detalj. Dette hensynet anses som ivaretatt i områdereguleringen for Kroodden.
Parallelt med planprosessen er det utarbeidet en konsekvensutredning i henhold til planprogram vedtatt 18.4.11. Negative konsekvenser er identifisert og tatt hensyn til for å eliminere eller reduserer mulige konflikter. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for en utvikling til boligformål, museumsformål, grønnstruktur, eventuelt offentlig eller privat tjenesteyting og småbåthavn. Områdereguleringen skal klargjøre arealbruken slik at utviklingen av detaljplaner innenfor områder har klare rammer å forholde seg til. Utviklingen av området vil bidra med økonomiske midler til en oppgradering av kanonmuseet med nytt publikumsbygg, vedlikehold av kanonen, kanonstillinger, kasematten og bygningsrester. Kanonmuseet i Kristiansand kan på denne måten bli en europeisk museumsattraksjon. Området skal bli attraktivt i friluftssammenheng, i historisk sammenheng og som boligområde.
Området er på ca 1000 daa og omfatter Kroodden og Møvik fort, fra sjøen og opp til eksisterende bebyggelse i Voiebyen. Det har vært bosetting på Møvik siden 200-400 e.kr., det var en trygg havn med kroer i seilskutetiden og det finnes kulturminner fra flere perioder. Møvik fort som i dag er et museum, ble anlagt av tyskerne under 2. verdenskrig og består av bygninger og bygningsrester, bunkerser, kasematt, kanonstillinger og ikke minst selve kanonen. Ellers er området dominert av skogkledt naturmark, det er svaberg og bukter langs sjøen, boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sjøbuer, en kennel og et tankanlegg. Det er flere større grunneiere innenfor planområdet; Forsvaret, Kristiansand kommune, BRS (Brødrene Stray) og YX Kroodden Eiendom. I tillegg er det noen mindre grunneiere. Arbeidet med regulering av Kroodden har pågått siden 2005. Det har vært utarbeidet landskapsanalyse og flere mulighetsstudier for ulike delområder, og det har vært avholdt arkitektkonkurranse for å belyse forskjellige løsningsalternativer for utvalgte deler av planområdet.
Planforslaget viser grundige terrengvurderinger for å lokalisere bebyggelse, veier og friområder. Boligfeltene er plassert slik at de skal medføre en best mulig terrengtilpasning og eksponering i omgivelsene. Veiene skal medføre minst mulig terrenginngrep. Underveis i planprosessen fikk Museumsområdet status som verneområde. Planforslaget ivaretar dette forholdet, og åpner for at det kan utvikles videre med nye museumsbygg og tilretteleggingstiltak. Det tilrettelegges for elleve nye større eller mindre boligfelt med ulik type bebyggelse. Planen ivaretar både eneboliger, tomannsboliger og leilighetsbygg og skal sikre et variert boligtilbud slik at beboerne fortsatt kan bo i området selv om familiestatusen endres. Det legges til rette for et
Ramboll
4 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
forretnings- og boligbygg med tanke på nærbutikk i planområdet. En offentlig barnehage reguleres sentralt i forhold til boligbebyggelsen.
Hovedatkomst skjer fra ny rundkjøring i Vågsbygdveien ved Flekkerøytunnelen og fordeler trafikken mot Krooddveien og Kapelldalen og videre mot Voie. Det tilrettelegges med to større parkeringsplasser for museet og friområdene.
I tråd med kommuneplanen er det redegjort og lagt til rette for en god grønnstruktur. Den ivaretar trafikksikre snarveier og turmuligheter i nærområdet og sikrer muligheten for å ferdes fra nord til sør og øst til vest uten å gå langs kjøreveier. Friområdene skaper skjerming mellom delfeltene og demper eksponeringen av byggeområder fra omgivelsene. Det er regulert to kvartalslekeplasser som ligger sentralt plassert i forhold til boligfeltene, og ett friområde som ligger i tilknytning til idrettsaktiviteter nær museumsområdet. Alle disse sikrer et godt tilbud til utendørs aktiviteter . De sjønære arealene som reguleres til friområder sikrer eksisterende badeplasser og friluftsinteressene blir godt ivaretatt. Arealer regulert til vern av kulturmiljø eller kulturminne som dekker en større del av museumsområdet ivaretar også grønnstrukturinteressene.
I samsvar med kommuneplanen har planleggingen av Kroodden-området ivaretatt hensynet til grønnkorridorer og friluftsinteresser og føringer er lagt for videre detaljregulering.
Konsekvensene av planforslaget slik de er vurdert er oppsummert som følger:
TEMA KONSEKVENS AVBØTENDE TILTAK
Landskap Middels negativ Grønnstruktur, buffersoner, bevare vegetasjon. Lokale tilpasninger for å gjøre minst mulig terrenginngrep. Infrastruktur/trafikk Positiv Kollektivtransport Positiv Gang og sykkelveitilbud Positiv Tekniske anlegg Positiv Offentlig tjenestetilbud Positiv Grunnforhold Middels negativ Sikring med bolter, nett osv. Barn og unge Middels negativ Gode møteplasser. Trafikksikre løsninger. Belysning. Erstatningsarealer. Opplevelsesverdi. Gangbro Hellevikdalen. Kulturminner og kulturmiljø Middels negativ Skånsom justering av byggetiltak. Naturmiljø Ubetydelig Friluftsliv Middels negativ Grønnkorridorer. Omlegging av eksist. turstier. Utvikling og bevaring av kvalitetene på Møvik fort. Universell utforming Positiv Bokvalitet Positiv Sikre utsikt fra eksisterende boligbebyggelse. Buffer mot eksist. bebyggelse Næring Stor negativ Ingen Energi Positiv
Rambøll
OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 5 (78)
INNHOLD
1. BAKGRUNN OG FORMÅL ...... 8 1.1 Forslagsstiller ...... 8 1.2 Bakgrunn ...... 8 1.3 Overordnede planer ...... 8 1.4 Mål med planen ...... 10 1.5 Krav om konsekvensutredning ...... 10 1.6 Arbeidsopplegg ...... 11 2. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET ...... 12 2.1 Planområdet ...... 12 2.2 Dagens situasjon ...... 12 2.3 Historie ...... 13 2.4 Eierforhold ...... 13 2.5 Nullalternativ ...... 14 3. MULIGHETSVURDERINGER ...... 15 3.1 Tankanlegget og småbåthavn ...... 15 3.2 Kroodden Kennel...... 16 3.3 Arkitektkonkurranse ...... 16 3.4 Verneområdet ...... 20 4. PLANFORSLAG ...... 22 4.1 Hovedgrep ...... 22 4.2 Arealbruk ...... 22 4.3 Bebyggelse ...... 22 4.4 Reguleringsformål ...... 23 4.5 Utbyggingstakt ...... 36 5. KONSEKVENSER ...... 37 5.1 Landskap/Grønnstruktur ...... 37 5.2 Infrastruktur og Trafikk ...... 41 5.3 Kollektivtransport ...... 47 5.4 Gang og Sykkelvegtilbud ...... 49 5.5 Tekniske anlegg ...... 49 5.6 Offentlig tjenestetilbud ...... 51 5.7 Grunnforhold ...... 52 5.8 Barn og unge ...... 54 5.9 Kulturminner ...... 57 5.10 Naturmiljø ...... 62 5.11 Friluftsliv ...... 67 5.12 Universell utforming ...... 70 5.13 Bokvaliteter ...... 71 5.14 Næring ...... 72 5.15 Energi...... 73 5.16 Risiko og sårbarhet (ROS) ...... 74 5.17 Sammenstilling av konsekvenser og avbøtende tiltak ...... 74 6. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING ...... 75 7. VEDLEGG ...... 76 Utrykkede vedlegg ...... 76 8. BIBLIOGRAFI ...... 78
Ramboll
6 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
FIGUROVERSIKT
Figur 1; - Planområdets avgrensning...... 12 Figur 2; Kanonmuseet på Møvik, kanonen til venstre og kasematten til høyre 13 Figur 3; Eierforhold til arealene innenfor planområdet fordeler seg slik: ...... 14 Figur 4; Mulighetsstudie av området ved tankanlegget (Tegnestuen Vandkunsten). 15 Figur 5; Snitt av bebyggelsen ved tankanlegget (Tegnestuen Vandkunsten). . 15 Figur 6; Mulighetsstudie området Kroodden Kennel (Tegnestuen Vandkunsten).16 Figur 7; Forslag fra Svensson Arkitekter AS...... 17 Figur 8; Terrengsnitt med bebyggelse (KAP AS)...... 17 Figur 9; Planen er bygget opp rundt fire enkle prinsipper (KAP AS)...... 18 Figur 10; Tun tre boliggrupper plassert rundt et indre gårdsrom (Vandkunsten)19 Figur 11; Prinsipiell skisse (Tegnestuen Vandkunsten)...... 19 Figur 12; Nytt museumsbygg delvis under og over jorden. Sett fra bro over Hellevikdalen (Tegnestuen Vandkunsten)...... 21 Figur 13; Utstrekningen av felt B1 og et snitt gjennom terrenget...... 23 Figur 14; Viser utstrekningen av felt B2 og et typisk snitt gjennom terrenget.24 Figur 15; Viser utstrekningen av felt B3 og et typisk snitt gjennom terrenget.25 Figur 16; Viser utstrekningen av felt B4 og et typisk snitt gjennom terrenget.26 Figur 17; Viser utstrekningen av felt B10 og et typisk snitt gjennom terrenget.27 Figur 18; Viser utstrekningen av felt B16 og et typisk snitt gjennom terrenget.28 Figur 19; Viser utstrekningen av felt B11 og et typisk snitt gjennom terrenget.29 Figur 20; Viser utstrekningen av felt B12 og et typisk snitt gjennom terrenget.30 Figur 21; Viser utstrekningen av felt B13 og et typisk snitt gjennom terrenget.30 Figur 22; Viser utstrekningen av felt B14-B15 og et typisk snitt gjennom terrenget. 31 Figur 23. Barnehagetomta er vist med rød avgrensning. Arealer slakere enn 1:3 er markert med grønn skravur og utgjør 3470 m2...... 32 Figur 24. To typiske snitt gjennom barnehagetomta...... 32 Figur 27; Viser utstrekningen av o_P1 – o_P2 og et typisk snitt gjennom terrenget. 33 Figur 28; Skisse av kvartalslekeplass i o_FRI1. Kapelldalen i sørvestre hjørne. Kort avstand for boligfeltene B1, B2 og B4...... 35 Figur 29; Skisse av kvartalslekeplass i o_FRI6 med nærhet til alle boligområdene på Kroodden...... 35 Figur 32; Temakart Høydelag...... 38 Figur 33; Temakart Landskap vedlegg 6b...... 38 Figur 34; Temakart Friluftsliv ...... 39 Figur 35; Temakart Kulturmiljø ...... 40 Figur 36; Trafikkmengder og ÅDT fra 2011. Nye veier i planområdet er markert med rødt...... 42 Figur 37; Avstander og reisetid for ulike alternative reiseruter fra planområdet mot Vågsbygd til Voie...... 44 Figur 38; tilleggsbelastning på veinettet for de fire ulike veinett/situasjoner. . 46 Figur 39; Løsninger for kollektivtransport ...... 48 Figur 40; Planlagt fjellskjæring på atkomst fra hytte ...... 53 Figur 41; Område hvor det vil bli skjæring ved profil 900 ...... 53 Figur 42; Rød markering ved rasutsatte vegstrekninger ...... 54 Figur 43; Temakart Friluftsliv, barn og unge...... 55 Figur 44; Figuren viser delområdenes verdi for kulturmiljø...... 59 Figur 45: En arkeologisk undersøkelse fra 2008 avdekket mange funn i Sandvikheia. 60 Figur 46; Berggrunnstyper i planområdet: ...... 62 Figur 47; Løsmasser i planområdet: ...... 62 Figur 48; Temakart Naturmiljø...... 65
Rambøll
OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 7 (78)
Figur 49; Verdier av biologiske mangfold i planområdet...... 66 Figur 50; Figuren viser delområdenes verdi som friluftsområder...... 69 Figur 51; i kommuneplanen tv er et område på Kroodden regulert til næring (NS5). P 73
TABELLOVERSIKT
Tabell 1; Oversikt over areal for reguleringsformål ...... 22 Tabell 3 Vurderinger kulturminner for de enkelte områder...... 58 Tabell 4Oppsummering av konsekvens for kulturminner for enkeltområder.... 61 Tabell 5; Oppsummering av verdisetting av tema naturmiljø...... 65 Tabell 6; Vurdering av planens virkning for naturmiljøet...... 66 Tabell 7; Ulike områders verdi for friluftslivet...... 68 Tabell 8; Virkninger for friluftslivet i de ulike områdene...... 69
Ramboll
8 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
1. BAKGRUNN OG FORMÅL
1.1 Forslagsstiller
Rambøll Norge er engasjert av Kristiansand Eiendom og Repstad Utvikling AS til å utarbeide områderegulering med konsekvensutredning (KU) for Kroodden i Kristiansand kommune.
1.2 Bakgrunn
Den 12. september 2005, i forbindelse med behandling av kommuneplan, fattet Bystyret følgende enstemmige vedtak: ”Det forutsettes at arealbruken i området Kroodden – Møvik vurderes nærmere gjennom utarbeidelse av reguleringsplan. Området avgrenses som vist på utsnitt av kommuneplankartet, datert 07.09.2005 og tas ut av planen.”
Plan- og bygningsloven (2008) sier at en områdereguleringsplan etter § 12-2 skal brukes av kommunen der det er krav om det i kommuneplan, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. Områderegulering skal utarbeides av kommunen, men arbeidet kan overlates til andre myndigheter eller private.
Etter at ny planlov trådte i kraft ble det bestemt at arealbruken i Kroodden-området måtte avklares i en områdereguleringsplan. Dette er forankret i plan- og utredningsprogrammet 2011- 2014. Administrativt er ansvaret for utarbeidelsen plassert hos Kristiansand Eiendom.
Den 25.4.2007 fattet Kristiansand bystyre et vedtak om at kommunen i fremtiden skal engasjere seg i boligprosjekter for i større grad å tilrettelegge for økt boligtilbud. Som en følge av dette fattet kommunalutvalget den 21.9.2007 enstemmig en samarbeidsavtale mellom Kristiansand kommune og Byggmo Eiendom AS, Repstad Utvikling AS, SAG Utvikling AS (BRS) om utvikling av Krooddenområdet. BRS skal i følge avtale besitte prosjektlederansvaret, noe som er ivaretatt av Torleif Repstad.
1.3 Overordnede planer
Kommunale planer Kommuneplan for Kristiansand periode 2011-2022, vedtatt 22.6.2012 Området er avsatt til bolig, tjenesteyting, sjørettet næring, grønnstruktur, med mer. Målsetninger fra kommuneplan.
Følgende er sagt i kommuneplanen:
«Kroodden (B1) Utbygging av området vil ha en del negative konsekvenser med hensyn til landskapstilpassing, friluftsliv, grønnstruktur og barn og unges/skolenes bruk av området. Hensynet til viktige kulturminneverninteresser må løses i detaljplanleggingen og verneplanprosessen som pågår. I sammenheng med næringsutvikling i vest kan det også bidra til redusert transportskaping. Området vil være med på å bygge opp om bussgrunnlaget for metrolinje M1. Arbeidet med områdereguleringsplan har startet opp og bør kunne avklare de ulike interessene nærmere. Utbyggingen bør kunne aksepteres. Konflikter i forhold til friluftsinteresser er en klassisk situasjon som oppstår når hensynet til byvekst skaper større avstand fra eksisterende bomiljø, skoler med mer ut til markaområdet. Det ligger egnede aktivitetsområder lenger ute. I den videre planleggingen av Kroodden-området må hensynet til grønnkorridor og friluftsinteressene ivaretas i detalj.»
Rambøll
Innenfor planområdet er det følgende eksisterende reguleringsplaner: Reguleringsplan for Gunnersnesbukta friområde, vedtatt 25.11.1987. Formål: bolig, kjørevei, parkering. Reguleringsplan Flekkerøy fastlandsforbindelse, vedtatt 18.061987. Formål: veiareal. Reguleringsplan for Del av Krooddveien masseuttak, vedtatt 24.04.1985. Formål: masseuttak. Reguleringsplan for Kjerregårdsbukta nytt ferjeleie, vedtatt 13.01.1985 Reguleringsplan for Voie kirkegård, vedtatt 24.03.2010. Det skal tas stilling til om noen av disse planene kan oppheves.
Nasjonalt nivå
Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging, rundskriv T-5/93 SATP legger bla. vekt på at utbygging og transport samordnes for å begrense transportbehovet, og løsninger som kan gi korte avstander til daglige gjøremål. Hovedpunkter for planarbeidet:
- Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter.
- Det bør tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks natur og friluftsområder. En bør søke å samle naturinngrepene mest mulig. Langs eksisterende hovedveg og banenett skal det legges vekt på hensynet til å opprettholde et differensiert transportsystem og fremtidig behov for utvidelser av veg og banenettet.
- Det skal legges vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonene i by og tettstedsområder. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder.
Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge T-1/95 Hovedpunkter for planarbeidet: - Pålegger kommunen blant annet å sikre krav til arealer og anlegg av betydning for barn og unge, og at barns synspunkter kommer fram i planprosesser hvor deres interesser er berørt.
- Sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov.
- Ivareta det offentlige ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn.
Riks- og fylkesveger T-1057 Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger etter plan- og bygningsloven stiller krav om blant annet innhold i reguleringsplan og utforming av veg i henhold til Vegnormalen.
St.meld. nr. 54 (1992–1993) Nasjonale festningsverk definerer ti store festninger og fire mindre anlegg til å være av nasjonal betydning, blant dem er Møvik fort.
Stortingsmelding nr. 16 (2004-05) ”Leve med kulturminner” (Kulturminnemeldingen) formulerer tre nasjonale resultatmål. Resultatmål nummer 2 lyder slik: ”Fredete og fredingsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020.”
Ramboll
10 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
Den europeiske landskapskonvensjonen, T-1475 har som mål å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap, og å organisere europeisk samarbeid på disse områdene.
St. meld 26 (2006-07), Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand viser til landskapskonvensjonen og dens formål.
Landsverneplan for Møvik, Austrått og Trondenes Møvik, Austrått og Trondenes fort er i St.meld. nr. 54 (1992–1993) Nasjonale festningsverk omtalt som anlegg av nasjonal betydning. De tre fortene er inkludert i Landsverneplan for Forsvaret som meget bevaringsverdige på grunn av kanonenes sjeldenhet sammen med godt bevarte miljøer. Forsvaret ved Nasjonale Festningsverk har utarbeidet en landsverneplan som blant annet omfatter kystfortet på Møvik. Planen gir en samlet oversikt over verneverdige bygninger og anlegg, samt forslag til vernekategori. Formålet med vernet er å ta vare på de eks-tyske fortene slik at de også for ettertiden kan være en kilde til dokumentasjon og opplevelse av okkupasjonstidens utbygging, dets omfang og hvilke følger det fikk for lokalbefolkning, arbeidere og krigsfanger. Riksantikvaren har forutsatt å frede alle de nasjonale festningsverkene etter kulturminneloven. Verneplanen vil da være hovedgrunnlaget for fredning, derfor er verneplanens kategorisering og bestemmelser utformet for å kunne benyttes i fredningsarbeidet. Riksantikvaren vedtok fredning av Møvik fort 28.3.2012. Fredningen følger opp verneplanen, og gir føringer for bruk av området.
1.4 Mål med planen
Formålet med planarbeidet er å legge til rette for en utvikling til boligformål, museumsformål, grønnstruktur, eventuelt offentlig eller privat tjenesteyting og småbåthavn. Området har gode forutsetninger for å bli et godt boligområde med sin lokalisering i forhold til kvaliteter som solforhold, utsikt og nærhet til sjø. Området skal gi et variert boligtilbud.
Områdereguleringen skal klargjøre arealbruken slik at utviklingen av detaljplaner innenfor områder har klare rammer å forholde seg til.
Utviklingen av området vil kunne bidra med økonomiske midler til en oppgradering av kanonmuseet med nytt publikumsbygg, vedlikehold av kanonen, kanonstillinger, kasematten og bygningsrester. Kanonmuseet i Kristiansand skal bli en europeisk museumsattraksjon.
Området skal bli attraktivt i friluftssammenheng, i historisk sammenheng og som boligområde. Dette skal gjøres gjennom formidling av områdets historiske kvaliteter, både i og utenfor planområdets avgrensning.
Havnehistorien skal framvises Kanonmuseet skal utvikles til å bli en europeisk attraksjon Den nye bebyggelsen skal få moderne arkitektur
1.5 Krav om konsekvensutredning
Områderegulering for Kroodden utløser krav om konsekvensutredning (KU). Kravet om konsekvensutredning følger av § 2 i kommuneplanen og videre forskrift om konsekvensutredninger (FOR 2009-06-26 nr. 855).
Planprogram vedtatt 18.4.11, ligger til grunn for plan- og utredningsarbeidet.
Rambøll
1.6 Arbeidsopplegg
Reguleringsplan med konsekvensutredning er utarbeidet i en parallell prosess. Utredningsteamene er angitt i planprogrammet. Konflikter er identifisert og tatt hensyn til for å eliminere eller reduserer mulige konflikter.
Kapittel 4 inneholder utredninger av temaer angitt i planprogrammet. De mest omfattende temaene er vurdert ut fra en beskrivelse av de aktuelle områdenes verdi for hvert tema og på hvilken måte plangrepet påvirker temaet (omfang) for til slutt å angi en konsekvens. Øvrige temaer er vurdert på samme måte, men uten å angi konkret skala for verdi og omfang. For disse temaene er det kun gjort gitt skala for konsekvensgrad. Enkelte temaer er vurdert med utgangspunkt i delområder med en samlet vurdering til slutt, for resterende temaer er vurderingene gjort med utgangspunkt i hele planområdet.
Ved beskrivelse av verdi er dagens situasjon, kvaliteter og status for temaet i det aktuelle området (hele eller deler av planområdet) utgangspunktet. Verdi blir angitt etter en tredelt skala A, B og C, med følgende generelle inndeling. A – Området er spesielt viktig for temaet og/eller innehar spesielt viktige elementer for temaet. B – Området har viktige verdier og/eller elementer av betydning for temaet C – Det er ingen spesielle verdier for det aktuelle temaet i det aktuelle området
Oppsummering av verdi vises med følgende skala:
A B C
Planens virkning på de beskrevne verdiene for det aktuelle området vurderes med utgangspunkt i følgende tredelte skala:
1 – plangrepet har ubetydelig eller positiv virkning for temaet 2 – plangrepet forringer de beskrevne kvalitetenes og/eller verdier for temaet, men disse ødelegges ikke, eller kan opprettholdes med avbøtende tiltak. 3 – Plangrepet medfører at beskrevet kvalitet/verdi forsvinner eller ødelegges helt.
1 2 3
På bakgrunn av beskrivelser av verdi for aktuelle områder og planens virkninger på disse, vurderes konsekvens for temaet etter følgende inndeling:
Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv
Klassifisering av konsekvens skal vurderes i forhold til følgende beskrivelse.
Verdi/påvirkning 1 2 3 A B C
For de utredningsteamene det er relevant for, blir det beskrevet avbøtende tiltak og eventuelt hvilke av disse som er innarbeidet i planforslaget. Til slutt i kapitlet blir det gitt en oppsummering av konsekvenser og avbøtende tiltak. Kapittel 6 inneholder en gjennomgang av planprosess og medvirkning.
Ramboll
12 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
2. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET
2.1 Planområdet
Området er på ca. 1000 daa og omfatter Kroodden og Møvik fort, fra sjøen og opp til eksisterende bebyggelse i Voiebyen. I vest går området til Hellevikdalen/Svarttjønn. Planavgrensningen er vist i figur 1.
Figur 1; - Planområdets avgrensning.
2.2 Dagens situasjon
Anlegget fra 2. verdenskrig, Møvik fort, er et dominerende element i planområdet. Det eksisterer et kanonmuseum her i dag. Det militærhistoriske landskapet som består av militærbrakker og bunkerser, kanonstillinger, kasematt, beredskapsbygning, mm, preger området i stor grad.
Det er noe boligbebyggelse og enkelte hytter i den østre delen av området langs Vågsbygdveien og Kroodden. Langs sjøen ligger det hvite sørlandshus, og rødmalte sjøbuer i forbindelse med småbåthavna ved Kjerregårdsbukta. Litt lenger øst ligger et tankanlegg med utskipingskai, som i dag er inngjerdet. Med sjønær beliggenhet ligger også Kroodden kennel, en privat kennel med bolighus og flere uthus. Store deler av området er ubebygd naturområde og brukes i dag som turområder. Hellevikodden og områdene rundt Gunnersnesbukta er friområder og opparbeidet med turvei og badeplasser.
Rambøll
2.3 Historie
Den eldste historien starter trolig med bosetting på Møvig i yngre romertid (200-400 e Kr). Kroodden, selve navnet, er en del av stedets historie. Hit kom sjøfarerne, her ble båtene loset inn til havna og her lå kroene. En kan lett forestille seg et yrende liv på odden hvor sjømenn og handelsreisende stoppet på reisen. En liten kulturhistorisk loggbok for Flekkerøy Havn som utkom i sommer angir aktivitet i havna helt tilbake til 1400-tallet og sannsynligvis før det. Det er spor etter denne bosettingen i området.
Under 2. verdenskrig anla den tyske okkupasjonsmakten et fort på Møvik. Fortet var en del av Atlanterhavsvollen, som var den tyske okkupasjonsmaktens forsvarslinje langs kysten av Frankrike, Belgia, Nederland, Tyskland, Danmark og Norge. Trondenes Fort og Austrått Fort er en del det samme systemet. Fortene i Norge står i en særklasse som minner om vår nære fortid og hendelsene under okkupasjonstiden. Fortene har stor nasjonal og europeisk verdi, ikke minst fordi de har noen av de største kanonene som ble brukt under krigen bevart i sine stillinger.
Figur 2; Kanonmuseet på Møvik, kanonen til venstre og kasematten til høyre
Prosjektet fikk utarbeidet en film som viser de historiske hendelsene «Seil og kanoner Kroodden i historisk lys». Filmen er tilgjengelig på www.visualisering.ramboll.no
2.4 Eierforhold
Det er flere større grunneiere i området som illustrert i figur 3. Størst er Forsvaret som eier hele området med Møvik fort, helt ned til sjøen i sør og opp til Kapelldalen i nord. Kristiansand kommune eier både store deler av Sandviksheia og friområder ved sjøen i sør. BRS (Brødrene Stray) eier to områder på østsiden av Kapelldalen, og YX Kroodden Eiendom AS (YX Eiendom Norge AS) eier området ved tankanlegget. Områdene som ikke har fargemarkering består av flere mindre eiendommer.
Ramboll
14 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
Figur 3; Eierforhold til arealene innenfor planområdet fordeler seg slik:
2.5 Nullalternativ
Konsekvensutredningene tar utgangspunkt i et null-alternativ som vil være å la området ligge som i dag med utvikling i tråd med eksisterende planer. Dette er ikke et ventet scenario, men vil fungere som et referansealternativ for vurdering av konsekvenser for enkelte av utredningsteamene.
Rambøll
3. MULIGHETSVURDERINGER
Det har vært gjennomført ulike mulighetsstudier og en arkitektkonkurranse for å se på mulig utnyttelse av flere av de områdene som ansees aktuelle til utbyggingsformål. Disse arbeidene danner et viktig grunnlag for utforming av selve planforslaget og føringer for utforming av de aktuelle boligområdene med hensyn til å ivareta viktige kvaliteter og helhet i planforslaget. Mange av elementene fra mulighetsstudiene er innarbeidet i planen, mens andre er tatt ut enten som følge av prosjektrelaterte avklaringer eller etter innspill bl.a. i høringsrunder.
Det er likevel valgt å presentere de gjennomførte mulighetsstudiene og arkitektkonkurransen for å gi kjennskap til det grunnlaget som reguleringen er blitt utarbeidet i fra.
3.1 Tankanlegget og småbåthavn
I forbindelse med områdereguleringen, har Tegnestuen Vandkunsten laget en mulighetsstudie for tankanlegget som vist i figur 4 og 5. I forslaget er det vist en utvidelse av dagens småbåthavn med ny bebyggelse mellom havna og veien Kroodden. Det er gjort en inndeling av området i 5 kategorier: eksisterende bebyggelse, småbåthavn, ny bebyggelse ved kaia, ny bebyggelse opp i terrenget og et større grøntområde på vestsiden. Mulighetsstudiet inneholder flere brygger til småbåter samt plass for noen større fartøy og gjesteplasser. Det er til sammen foreslått 500 båtplasser. Kaia fungerer som ny havnepromenade og forbindende ledd til de tilgrensende naturområdene. Her huses også de nødvendige funksjonene for drift av havnen. Det er i tillegg foreslått kiosk, kafé, roklubb og restaurant.
Figur 4; Mulighetsstudie av området ved tankanlegget (Tegnestuen Vandkunsten).
Figur 5; Snitt av bebyggelsen ved tankanlegget (Tegnestuen Vandkunsten).
Boligene ved kaia er foreslått som terrassert bebyggelse i 4 etasjer. Bebyggelsen er nøye plassert, både i terrenget og i forhold til hverandre for å skape åpne rom mellom kaipartiet og den bakenforliggende bebyggelsen. Dette ivaretar mulighet for utsikt, gir mulighet til passering og frigjør areal til fellesområder som lekeplasser og hager. I det bakenforliggende feltet viser mulighetsstudiet hustyper i fra 2 til 4 etasjer. Ved hjelp grupperinger av boliger er det tatt hensyn til utsikt, felles grøntarealer og det er god balanse mellom foreslått bebygd areal og byggefelt.
Mulighetsstudiet presiserer behovet for å ivareta allmenn ferdsel langs strandlinjen og holde friluftsområdene tilgjengelig bevares et større naturområde på vestsiden av kaia..
Ramboll
16 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
3.2 Kroodden Kennel
Tegnestuen Vandkunsten har laget en mulighetsstudie for utviklingen av dagens kennelområde og tilliggende arealer til boligutvikling. I studiet er det foreslått boliggrupper som er sammensatt av 3 bebyggelsesenheter. Disse varier fra 2 til 4 etasjer og benytter seg av et fellesareal i midten av gruppen som samler funksjoner som parkering, rekreasjon og adkomst. Det er tenkt 4 bebyggelsesfelt/grupper i området som gir omlag 65 boenheter på 100 m2 som vist på figur 6. Denne type gruppering gir en myk og fleksibel overgang til den omkringliggende naturen. Både badeplass og brygge med plass til småbåter er foreslått i området. I den grønne buffersone mellom bebyggelsen og sjøen foreslås det en tursti for å opprettholde allmenn ferdsel langs strandlinjen.
Figur 6; Mulighetsstudie området Kroodden Kennel (Tegnestuen Vandkunsten).
3.3 Arkitektkonkurranse
Gjennom en arkitektkonkurranse for et område på Sandvikheia ønsket man å illustrere alternative utbyggingsmønstre og arkitektoniske uttrykk for et boligfelt. Området som er på ca. 20 daa, består av fjellmasser og er tilknyttet Kapelldalen via en adkomstvei.
Det var i særlig grad ønske å få belyst: - Bygningsstruktur – prinsipper for volumoppbygging, bredder og høyder - Arkitektonisk uttrykk – formspråk - Materialbruk - Funksjonalitet - Tett/lav bebyggelse i trekonstruksjoner - Energi
De tre arkitektkontorene som ble invitert var Svensson Arkitekter AS, KAP Kontor for Arkitektur & Plan og ALT Arkitektur AS, og Tegnestuen Vandkunsten.
3.3.1 FF=fortissimo, Svensson Arkitekter AS Området skal uttrykke en kobling mot dagens landskap og mot de mer urbane sosiale rom som skapes mellom boligene. Man ønsker å tydeliggjøre landskapets form, og skape en balanse mellom det grønne frie rom og bruksrommene mellom husene. Dette blir laget og brukt av
Rambøll
beboerne. Det grønne landskapet skal være eksisterende trær og grøntområder som kobles opp mot øvrige ikke utbygde områder på Kroodden.
Figur 7; Forslag fra Svensson Arkitekter AS. Det er lagt til rette for flere boligtyper. Alle boligene får egne hager eller terrasser. Kontakten til bakkenivået er maks tre etasjer, for direkte kontakt mellom boligene og utearealene.
Bidraget mener at tett-lav fremdeles er en boform som er best for barnefamilier. Nå er den gjennomsnittlige barnefamilien redusert i størrelse. Tett-lav boformen bør derfor også tilgodese boliger med varierende størrelse slik at de kan passe alle familier. Og de bør kunne bygges til en rimelig kostnad. Det foreslås derfor boliger som inneholder ett soverom, to soverom og tre soverom, samt eneboliger/rekkehus. Alle de større boligene får utearealer med hage mens de små får balkong. Det er også lagt til rette for takterrasser som del av en tredje etasje.
Et mål har vært å lage en samlet plan som gagner de fleste familiestørrelser. Her skal være trygge uteområder med rullestoladkomst til boligene. Det er flere uterom, noen store med leke- og ballspill og noen små, sosiale med urban karakter og intime hvor voksne og barn kan møblere rommene sammen. Boligene er lagt naturlig i terrenget med en under/sokkeletasje, som også går rett ut på terrenget. Hovedetasjen går rett ut på terrenget mot nord. Det har vært et mål å legge til rette for universell utforming også av utearealer med tilgang til de fleste nivåer med rullestol. Boliger som har to etasjer får alle hovedfunksjoner i adkomstetasjen. Etasjen får stue/kjøkken samt bad og soverom tilpasset rullestolbruker. I under /overetasje er flere soverom, bad og fellesrom. Boliger kan også utvides til 3 etasjer.
3.3.2 Boliger på Kroodden, KAP Kontor for Arkitektur & Plan og ALT Arkitektur AS
Figur 8; Terrengsnitt med bebyggelse (KAP AS).
Området er utformet slik at store terrenginngrep unngås. Mye av eksisterende vegetasjon og trær kan bevares, slik at området har kvaliteter fra første innflytting. Planen er bygget opp rundt 4 enkle prinsipper som det går frem av figur 9:
Ramboll
18 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
Figur 9; Planen er bygget opp rundt fire enkle prinsipper (KAP AS).
Adkomst Veien følger hovedsakelig gitt trase, men noen justeringer er gjort for å redusere terrenginngrep. Området har vanlig kjørevei som slynge opp med en gren. Ut fra slyngen er gangveien (kjørbar for utrykning og flytting). Veiene knytter seg på gangforbindelser videre opp. Det er mulig å vurdere å føre veien videre opp. Dette må avveies mot ønsket om redusert bilbruk i området, som igjen avhenger av valgt parkeringsløsning.
Boligtyper Området består av 4 boligtyper med flere ulike størrelser og varianter. Boligtypene er OLLE KOLLE; oldings kollektiv, FLEXITUN; gruppe av leiligheter med mulig fellesskap, SUPER-, SEMI- og SINGELFAMILIE; hus med hage for familiens mange formasjoner, PIONÉR 1 og PIONÉR 2; etablererboliger i det grønne og i definert romlighet.
De nye boligområdene på Kroodden skal være fremtidsrettede og miljøvennlige. Prosjektet er derfor utviklet etter prinsippene i Framtidens byer og Framtidens bygg. Det betyr en gjennomført miljøprofil i boligområdet, bebyggelsen, transportsystem og avfallsløsning. Uteområder og bebyggelse er utformet etter prinsippene for universell utforming. Mellom bakker og berg handler også om en bærekraftig boform. Framtidens boliger vil kreve andre ytelser enn dagens. Derfor består prosjektet av 4 ulike boligtyper som svarer på ulike utfordringer vi står overfor.
Boligene er hovedsakelig bygget i tre i kombinasjon av prefabrikkerte massive treelementer og stenderverksmoduler. Stedbygde bygninger der det er mest gunstig. Tre har stort miljøpotensial og skal benyttes i utstrakt grad, for å unngå miljøbelastende og helseskadelige materialer.
Uterom Uterommene er viktige identitetsbærere for området. Kapelldalen har en portalfunksjon med aktivitets- og lekeflater. Allmenningen er områdets fellesrom og binder sammen de ulike delområdene og har en romlig forbindelse mot Kapelldalen. I tillegg kopler den seg på omkringliggende grønne områder. Allmenningen rommer lekeområder, fellesterrasser og sitteplasser, grillsteder og et sted for felles flaggstang. Alle uterom er universelt utformet.
Parkering Hovedvekten av parkering er i kjellergarasje under PIONÉR 1 med innkjørsel direkte fra adkomstveien. I tillegg er det parkeringskjellere i forbindelse med OLLE KOLLE og FLEXITUN. De fleste familieboligene har individuell parkering, noen har bilfri adkomst, som PIONÉR 2. Disse parkerer i den store fellesgarasjen.
Rambøll
3.3.3 Klyngetun Kroodden, Tegnestuen Vandkunsten
Figur 10; Tun tre boliggrupper plassert rundt et indre gårdsrom (Vandkunsten)
Det danske bidraget mener at man ikke bygger hvor som helst og hva som helst i dette landskapet. De har søkt etter inspirasjon i tradisjonen og funnet fram til «tunet». Hus i forskjellige størrelse og utstrekning plasseres omkring et indre gårdsrom – bygningene plasseres hensynsfullt på en naturlig kote som illustreres i figur 10. Tre boliggrupper er plassert rundt et indre gårdsrom, oppdelt på to platåer. Gruppene legges ut i landskapet som perler på en snor, bundet sammen langs en felles adkomstvei. Løsningen er opptatt av å anvise en strategi for å bebygge landskapet med utgangspunkt i en tett-lav skala. Under den indre gårdsplassen plasseres en parkeringskjeller. Gårdsplassen danner et platå som samler alle husene og skaper et indre rom med plass til lek og opphold – trygt og med mulighet for le, skygge og solfylte hjørner. Alle hus orienteres prinsipielt med inngang fra gårdsrommet og oppholdsrom mot landskapet rundt. Alle boliger vil få del i både storslått utsikt og mulighet for å delta i fellesskapet rundt tunet. Tre bygningstyper kan hver for seg tilgodese forskjellige boligbehov. Det kan utvikles flere varianter med utgangspunkt i et eget boligprogram. Prosjektet inneholder som det er vist 63 boenheter, uten å bygge ut hele feltet og tenker at den store planen har potensielt uante muligheter i videre utvikling. Strukturelt er ideen tydelig; husene ligger som enkeltbygg tilpasset den lokale situasjon, men inngår samtidig i en større helhet som fremstår visuelt og funksjonelt som et samlet gårdsanlegg. Landskapet utenfor tunet skal fremstå så uberørt og upleiet som mulig. Det skal tynnes, men ikke pleies. Det er også essensielt at det i mellomrommene mellom de enkelte gårdsenhetene er en kile med uberørt natur så de enkelte byggefelt fremstår som «øyer» i landskapet som vist i figur 11.
Figur 11; Prinsipiell skisse (Tegnestuen Vandkunsten).
Ramboll
20 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
Energi Trekonstruksjoner, gjerne massiv tre eller tradisjonelt med plateelementer, isolert med 300 mm. Utvendig kledning med «superwood» (`sukkerbehandlet´ tre). Vinduer i tre – alu, alu utvendig , u-verdi<1,0. Varmekilde en sentralt plassert pelletsovn som dekker hvert sitt gårdstun, det vil si 20-22 enheter. Ovn som nødvarme. Det installeres en ventilasjonsenhet i hver bolig for gjenvinning, og forberedes for plassering av solceller på de skrå sør- og vestvendte takflater. Glassareal er på 25-30 %, hvilket prioriterer både lavenergi og godt lysinnfall.
Arkitektonisk uttrykk Arkitekten har tilstrebet et relativt upretensiøst uttrykk. Knappe hus bekledd med tre og med saltak av varierende profil. Husene har må nisjer ved inngangen og terrassen for å gi en lokal beskyttelse mot vær og vind. Nisjene bekles med plater i klare jordfarger. De store rommene får et karnapp som vris ut av bygningen og gir mulighet for fine gløtt ned langs huset. De store vinduspartiene trekkes tilbake i falsen som gjør at det gir en fin skyggevirkning. Som i de tradisjonelle husene plasseres trehuset på en tung plate, i dette tilfelle betong som blir til trapper og gangveier til de nedre plan. Kombinasjonen av betong som `vokser´ ut av landskapet og grånende fasadekledning er et markant utsagn som ligger i forlengelsen av den norske byggetradisjonen. Trehus som de vi har bygget dem i århundrer, men forhåpentligvis med et moderne uttrykk og nye og annerledes romlige og lysmessige kvaliteter.
Typologiene Løsningen består av tre typologier: et rekkehus, en form for langhus og et punkthus med leiligheter. Sammensetningen tilgodeser både forskjellige aldersgrupper og forskjellige bobehov. Det er tanken at man kan sette sammen typologier og størrelser etter behov og dermed skape en lokal tilpasning til markedet. Tunet skal kunne bebygges på mange forskjellige måter, men det skal skje på en rekke anvisninger som sikrer at de grunnleggende kvaliteter fastholdes. Rekkehusene har mange kvaliteter som passer for familier. Punkthusenes leiligheter kan være et tilbud til middelaldrende eneboligfraflyttere – de har heis med direkte adgang fra P-kjelleren. Lengdehuset kan bestå av så vel to-plans som ett-plans boliger, men også være attraktiv for «luksusegoisten». Kjennetegnene for alle boligene er en grunnleggende enkel planløsning orientert mot å understøtte stedets helt særegne utsiktskvaliteter.
3.4 Verneområdet
Kanonmuseet som vist på figur 12 ligger sentralt i planområdet er en viktig premissleverandør for utviklingen av området. Den store kasematten og den bevarte kanonstillingen utgjør sammen med de øvrige deler av den militære krigshistorie en serie fantastiske byggverk som bør bevares for ettertiden. Dette både av historiske grunner, men også fordi de store betongkonstruksjonene har romlige og materielle kvaliteter som er unike for deres tid.
Ideen med planforslaget til Tegnestuen Vandkunsten er å understreke museumsområdets spesielle betydning i landskapet og stedets historiske verdi. Ved å reetablere den gamle forbindelsen over Hellevikdalen ønskes det å gjenskape kontakten til den vestlige delen av området. Dette vil gi muligheten for en helt ny opplevelse av det naturskjønne området, men også i forhold til den historiske forståelsen av elementene som er illustrert i figur 12. Vandkunsten ser for seg at i tilknytning til broen bygges det nye museumsfasiliteter, som er delvis nedgravde og forbundet med kasemattens fantastiske og «hemmelige» underverden av bunkersrom. Besøkssenteret ligger som en del av terrenget med lys og utsiktsåpninger.
Rambøll
Det legges opp til et besøkssenter hvor de tilreisende kan få et innblikk i historien og forstå hvordan det var å oppholde seg i en bunker.
Det gamle jernbanesporet som ble brukt til å frakte ammunisjon reetableres og føres opp til det opprinnelige ammunisjonslageret. Jernbanen fungerer også som en forbinder mellom fasilitetene i museumsområdet og er med på å styrke anleggets helhetlige inntrykk.
Adkomsten til området skjer sydfra og all biltrafikk avvikles der. Ved parkeringsplassen møter man billettsalget og fra der beveger man seg opp til museumsdelen. Kanonstillingen og kasematten er de viktigste elementene sett i den historiske konteksten. Sammen med det nye besøkssenteret og broen utgjør disse elementene områdets kjerne. På den sydlige enden av området anlegges det en kafé/ restaurant med flott utsikt til havet. Visjonen er at kanonmuseet skal utvikles til å bli en europeisk attraksjon.
Figur 12; Nytt museumsbygg delvis under og over jorden. Sett fra bro over Hellevikdalen (Tegnestuen Vandkunsten).
Ramboll
22 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
4. PLANFORSLAG
4.1 Hovedgrep
Planens hovedgrep: - Byggeområder boligformål. - Område for vern av kulturmiljø. - Arealer til offentlig barnehage. - Ny atkomst fra Vågsbygdvegen, og til Kroodden. - Hovedvegstruktur til Kroodden og i Kapelldalen med kobling til Steindalen. - Kollektiv og gang/sykkelveg. - Grøntarealer/ friområder / lekearealer. - Sjønære fri- og friluftsområder. - Ivaretagelse av Møvik fort/Kanonmuseet.
4.2 Arealbruk
Oversikt over alle formål det er regulert til med areal i daa.
Tabell 1; Oversikt over areal for reguleringsformål
områdenavn Størrelse m2 1110 Boligbebyggelse 200 130 1111 Spredt boligbebyggelse 19 069 1161 Barnehage 5 871 1700 Grav- og urnelund 2 337 1801 Bolig/forretning 3 642 2011 Kjøreveg 31 536 2012 Fortau 6 165 2015 Gang-/sykkelveg 4 335 2018 Annen veigrunn - tekniske anlegg 9 309 2019 Annen veigrunn - grøntareal 30 387 2025 Holdeplass/plattform 865 2026 Leskur/plattformtak 70 2080 Parkering 2 260 3001 Grønnstruktur 418 3020 Naturområde - grønnstruktur 11 835 3031 Turvei 10 720 3040 Friområde 202 984 3900 Friområde/Kaianlegg/Småbåtanlegg 6 183 5600 Vern av kulturmiljø eller kulturminne 345 002 6720 Friluftsområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone 165 852
4.3 Bebyggelse
4.3.1 Prinsipper for utforming av nye bygg
Ny boligbebyggelse skal fremstå enhetlig i hvert delfelt og med et moderne uttrykk. Bebyggelsen skal ikke overstige landskapets tålegrense, det vil si at den ikke skal bryte silhuettlinjen og hvert bygg skal tilpasses topografien på hver tomt. Nye bygg skal i størst mulig grad ivareta utsiktmuligheter mot sjøen fra bakenforliggende bebyggelse, både ny og eksisterende. Utformingen av nye bygg skal ivareta gode og solrike uteoppholdsplasser og sikre god bokvalitet. Formingsveileder for Kroodden skal utarbeides før igangsetting av detaljregulering og skal sikre en helhetlig utforming av bygningsmasse og utomhusarealer i hvert område.
Rambøll
4.4 Reguleringsformål
4.4.1 Bebyggelse og anlegg
I alle boligfelt skal det opparbeides sandlekeplasser og interne turveier som plasseres i tilknytning til den overordnete grønnstrukturen.
Bolig B1 Det legges opp til en tett-lavstruktur med tunløsninger som bygger på Tegnestuen Vandkunstens bidrag i arkitektkonkurransen for Kroodden. Prinsippet består av rekkehus, langhus og punkthus der leiligheter legges rundt et felles gårdsrom. Parkeringskjeller under gårdsrommet med heis til punkthuset. Rekkehus og langhus har to etasjer, eventuelt med underetasje (vurderes i forhold til topografi). Punkthus har flere etasjer med heis. Byggene blir liggende slik i terrenget at de blir eksponert fra sjøen og omgivelsene. De skal derfor utformes med tanke på at de ikke skal overstiger landskapets tålegrense. Figur 13 viser snitt gjennom terrenget i B1. Feltet får solrik beliggenhet og gode utsiktsforhold som ivaretas mellom bygningsvolumene. Gårdsrommet blir fellesareal og møteplass for beboerne og naturområder trekkes inn mellom bygningene. Feltet er avgrenset i vest i forhold til at grønnstrukturinteressene og turveinettet i o_FRI9 skal få best mulig vilkår. Det er etter innspill til høringsperioden sommeren 2012 gjort en vurdering av avgrensingen mot o_TV2. Dette har resultert i at B1 er blitt trukket noe lengre mot øst.
Figur 13; Utstrekningen av felt B1 og et snitt gjennom terrenget.
Bolig B2 Det legges opp til en tett-lavstruktur med en utnyttelse som ligger noe høyere enn felt B1. B2 får en noe mere tradisjonell utforming med eneboliger og kjedede boliger organisert langs atkomstveier og eventuelt i mindre tette tundannelser. Eneboliger i opptil 2,5 etasjer og kjedete
Ramboll
24 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
boliger i opptil 4 etasjer. Parkering skjer i garasjer og/eller carport som hovedsakelig plasseres mellom boligene. Byggene blir liggende slik i terrenget at de blir eksponert fra sjøen og omgivelsene som figur 14 viser. De skal derfor utformes med tanke på at de ikke skal overstiger landskapets tålegrense. Feltet får solrik beliggenhet og gode utsiktsforhold som ivaretas mellom bygningsvolumene.
Figur 14; Viser utstrekningen av felt B2 og et typisk snitt gjennom terrenget.
Bolig B3 Terrenget krever her en bebyggelse som er tilpasset topografien, og som figur er 15 viser det mer kupert terreng i sørvest. Byggene legges inn mot skråningene i sør og vest slik at utsiktmulighetene ivaretas. Bygningene blir fra tre til fire etasjer i en kombinasjon av lette og tunge materialer. Det er etter innspill til høringsperioden sommeren 2012 gjort en ny vurdering av avgrensingen. Dette har resultert i at B3 er trukket helt ned til veien i Kapelldalen og Vårgsbrgdveien.
Rambøll
Figur 15; Viser utstrekningen av felt B3 og et typisk snitt gjennom terrenget.
Bolig B4 Stedlig topografi gjør at området egner seg for terrassert bebyggelse. Bratte dalsider reduser behovet for større horisontal forskyvninger. 5-8m for hver etasje vil være tilstrekkelig. Videre vil en kombinasjon der den horisontale forskyvningen tas for hver 2. etasje, bidra til variasjon og spenst i uttrykket. Bygningsmassen oppføres med en kombinasjon av materialer med visuelt lett og tungt utrykk. Omkringliggende terreng ligger høyere enn dalbunnen, der byggene plasseres. Parkeringskjellere benyttes derfor til å løfte leilighetene til et nivå som vil gjøre leilighetene i de nederste etasjene attraktive med tanke på å bringe tilstrekkelig lys og luft til den enkelte. Tilførte masser og god terrengbearbeidelse i dalbunnen mellom leilighetene, er nødvendig for å gjøre uteområdene attraktive og tilgjengelig for alle som vist i figur 16.
Ramboll
26 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
Det er valgt ikke å bygge i mer enn maks seks - syv etasjer der de to øverste er inntrukket for å unngå å overstige landskapets tålegrense. Bebyggelsen begrenses i høyde, også ved valg av takform.
Figur 16; Viser utstrekningen av felt B4 og et typisk snitt gjennom terrenget.
Bolig B6 Består av to eksisterende eneboligtomter.
Bolig B8 Består av en eksisterende enebolig. Eiendommen kan fortettes med en enebolig.
Bolig B9 Består av syv eksisterende eneboligtomter og private bryggeanlegg med sjøboder. Husene er fra ulike tidsepoker, har romslige hager, men i bratt terreng.
Bolig B10 og B16 Slik det går frem av figur 17 og 18 og områdets terreng skal det her være sjønære leilighetsbygg i opptil tre etasjer som bygger på Tegnestuen Vandkunstens mulighetsstudier. Parkeringsanlegg i kjeller. Byggene oppføres som lameller som slipper inn lys mellom bygningsvolumene for å skape
Rambøll
gode solforhold i leilighetene og på uteoppholdsarealene. Utformingen skal ivareta utsiktsmuligheter fra bebyggelsen i B11, og bygges derfor med pulttak eller flate tak. Byggenes utforming skal tilpasses et sjønært miljø. Leilighetene får gode utsikts- og solforhold. Det er foreslått en stiforbindelse som knytter seg til eksisterende stier videre langs sjøen.
Figur 17; Viser utstrekningen av felt B10 og et typisk snitt gjennom terrenget.
Ramboll
28 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
Fjerning av eksisterende tankanlegg innebærer blant annet behov for opprensing i eventuelle forurensede masser.
Figur 18; Viser utstrekningen av felt B16 og et typisk snitt gjennom terrenget.
Bolig B11, B12 og B13 I disse feltene blir det oppført punkthus i to til fire etasjer og eneboliger i kjede som bygger på Tegnestuen Vandkunstens mulighetsstudier. Byggene grupperes i lameller eller tun som gjør at alle leilighetene får fellesareal og leilighetene i 1. etasje får et privat hageareal. Parkering på bakkenivå eller integrert i byggenes underetasje, avhengig av topografien. Figur 19, 20 og 21 viser snitt over terrenget i boligområdene B11, B12 og B13. Det blir gode utsikts- og solforhold fra alle boligene og god tilgang til sjøen og nærliggende turområder. Nordre adkomstvei til B12 knyttes mot turvei til museumsområdet og nærliggende friområder, og det er god tilgjengelighet til sjøen.
Rambøll
Figur 19; Viser utstrekningen av felt B11 og et typisk snitt gjennom terrenget.
Ramboll
30 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
Figur 20; Viser utstrekningen av felt B12 og et typisk snitt gjennom terrenget.
Figur 21; Viser utstrekningen av felt B13 og et typisk snitt gjennom terrenget.
Bolig B14 og B15 Feltet kan bebygges med leilighetsbygg med opptil fire etasjer og parkering integrert i byggets underetasje. Feltet ligger i bratt terreng og krever en god terrengtilpasning noe som illustreres av figur 22. Byggene trappes oppover i terrenget mot vest, hvilket sikrer at de øverste
Rambøll
leilighetene får gode utsiktsforhold. Adkomstvei til B14 knyttes mot nærliggende friområder, og det er god tilgjengelighet til sjøen.
Figur 22; Viser utstrekningen av felt B14-B15 og et typisk snitt gjennom terrenget.
Barnehage, o_BHG Barnehagen bygges som en normalbarnehage for ca. 100 barn der det skal avsettes minimum 2,8 dekar til uteoppholdsareal. Barnehagen får adkomst fra Kapelldalen og parkering vest for barnehagetomta. Tomta ligger i en skråning mot nord, og får solrik beliggenhet og utsikt mot sjøen. Bebyggelsen må få god terrengtilpasning på den skrånende tomta, og utearealene vil bli spennende ved å spille på terrengformene. Det er beregnet tilstrekkelig med velegnete arealer for uteopphold og bygg som det går frem av figur 23 og 24. Arealer slakere enn 1:3 utgjør 3470 m2. Fra barnehagetomta er det god tilgjengelighet til tilgrensende friområder med blant annet et etablert uteområde.
Ramboll
32 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
Figur 23. Barnehagetomta er vist med rød avgrensning. Arealer slakere enn 1:3 er markert med grønn skravur og utgjør 3470 m2.
Figur 24. To typiske snitt gjennom barnehagetomta.
Det er utarbeidet flere snitt for å vise terrenget på barnehagetomta.
Bolig/forretning, B/F Det kan oppføres et bygg for boliger og forretning. Bygget skal framstå med samme uttrykk som B4, eventuelt være en del av bygningsvolumet i B4. Maks areal for forretning er 1300 m2. Parkeringsbehovet for forretning dekkes på egen tomt, enten på bakkeplan eller i kjeller.
4.4.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Hovedatkomst Det er lagt til rette for hovedatkomst fra Vågsbygdveien ved Flekkerøytunnelen. Det er også lagt til rette for atkomst fra andre enden av Kapelldalen via Steindalen og Voie ned til Vågsbygdveien. Det er gjort flere vurderinger av veisystemet, dette fremgår av kapittel 5.2. Det er valgt en løsning der atkomst til første utbyggingstrinn som er Sandvikheia går over Steindalen og til Kjoskrysset. Det er lagt inn krav i bestemmelsene som sikrer tilstrekkelig kapasitet i Kjoskrysset. Denne løsningen er avklart med Statens vegvesen. Atkomst til Kroodden vil skje fra rundkjøring på Vågsbygdvegen ved dagens atkomst til området Når denne etableres er det naturlig at også trafikk til Sandvikåsen løses fra rundkjøringen.
Rambøll
Hovedvegsystem Det er lagt til rette for samleveg gjennom hele Kapelldalen og veg med vegstandard S2 mot Kroodden over tunnelåpningen. Fra samleveien er det atkomst til fortområdet, boligområder på Sandvikheia og barnehage og boligområde i Kapelldalen.
Parkering Parkering o_P1 er tilrettelagt for parkering til Kanonmuseet. Parkeringen har direkte atkomst fra veg til museumsområdet.
Parkering o_P2 erstatter dagens parkering som ligger på vestsiden av vegen til kanonmuseet noe innenfor Kroodden kennel. Ny parkeringsplass har atkomst fra veg til Gunnersnesbukta, og er ment for de som benytter friområder og turløypenett i området. Den kan også benyttes som parkering ved mye besøk til museet. Det legges til rette for gangatkomst mellom o_P1 og o_P2.
Utformingen av parkeringsplassene er gjort med tanke på terrengtilpasning. Én stor parkeringsplass har vært vurdert, men to mindre er lettere å tilpasse i terrenget. Av praktiske hensyn er det regulert en gangvei mellom parkeringsplassene som vist i figur 27.
Figur 25; Viser utstrekningen av o_P1 – o_P2 og et typisk snitt gjennom terrenget.
Ramboll
34 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
Kollektivbetjening Vei gjennom Kapelldalen til Voie kirke gir mulighet for gjennomkjøring for kollektivtrafikk både fra syd via kryss til Vågsbygdveien, og fra nord via Steindalen. Det legges til rette for tre busstopp på hver side av veien i Kapelldalen. Det er også hensyntatt mulighet for kollektivbetjening mot Kroodden.
4.4.3 Grønnstruktur
Det blir sammenhengende forbindelser fra de eksisterende boligområdene i Voiebyen (som grenser til planområdet i nord) til sjøen. Grøntdrag er bevart gjennom de ulike utbyggingsområdene enten det gjelder boligområder, områder for tjenesteyting/ museumsområdet og barnehage. Den gode grønnstrukturen gjør det mulig å bevege seg på kryss og tvers i planområdet og nå fram til viktige målområder, stort sett utenom trafikkerte arealer. Det er sikret grønnkorridorer som skilles mellom hovedkorridorer, buffersoner, lekearealer og snarveier. Hovedkorridorene er tenkt som nærrekreasjonsområder for beboere i området og for beboere i tilgrensende boligfelt. Her kan det opparbeides turstier. I hovedkorridorene er topper i terrenget spart for å sikre turmål og utsiktspunkter. Man kan ferdes fra Voie og helt ned til sjøen i hovedkorridorene, kun avbrutt av noen få krysningspunkter med vei. Her ivaretas muligheter for trekkveier og leveområde for fugler og dyr, og de sikrer det biologiske mangfoldet, selv om forholdene blir redusert i forhold til et ubebygd område. Vegetasjon og vann bevares i korridorene. Mellom delfeltene i boligområdet er det lagt buffersoner der trær og kraftig vegetasjon bevares. Disse buffersonene ligger ofte i bratte skråninger som ikke nødvendigvis er egnet til å ferdes i, men de demper bebyggelsens eksponering i omgivelsene. De har samtidig en vinddempende effekt og en ønsket barrierevirkning. Sandlekeplassene skal integreres i boligområdene og bør ligge i tilknytning til friområder eller friluftsområder slik at det også er mulighet for lek i naturen. Snarveier ivaretas i hovedkorridorene, og buffersonene der terrenget gjør det mulig. Dette sikrer trygge og trafikksikre forhold for barn og unge. Kvartalslekeplass er beskrevet i et eget punkt.
Turvei, o_TV1 – o_TV21 Alle turveier skal være offentlige. Turveier er sikret gjennom et sammenhengende nett av stier, grusete veier og adkomstveier i grønnstrukturområdene. Dette sikrer at man kan ferdes trygt gjennom planområdet fra Voie til sjøen. Turveier med varierende standard opparbeides gjennom friområdene eller verneområdet for kulturmiljø/minner. De vil framstå med ulik opparbeidelsesgrad; som tråkk etablert av folks ferdsel eller de opparbeides med grusdekke. Turveier og stier må nødvendigvis kunne justeres i forhold til slik de er vist på plankartet, for å oppnå en best mulig terrengtilpasning.
Turveinettet gjennom boligfeltene skal kobles mot nettet i friområdene. Detaljregulering av boligfeltene skal sikre turveier gjennom hvert felt slik at de kobles mot turområder rundt boligfeltene. Der det er hensiktsmessig, vil adkomstveier som er lite trafikkert kunne ivareta funksjonen som turvei, for eksempel o_V4. Dagens turveier legges om i forhold til boligfeltene, men et sammenhengende nett fra øst mot vest vil bli ivaretatt (jfr. temakart for friluftsliv). Der topografien tilsier at det ikke er mulig å framføre turveier uten svært store terrenginngrep, tillates det å fravike kravet til stigning for å oppnå universell utforming. Det må imidlertid sikres alternative muligheter.
I o_TV10 kan det oppføres en gangbro for å sikre tilgjengelighet mot de store tur- og naturområdene vest for planområdet.
Rambøll
Friområder, o_FRI1, o_FRI4 – o_FRI18 Friområder har vært vurdert i forhold til utbyggingspresset. Det er ivaretatt store friområder i nordvest og langs sjøen i sørøst i tillegg til et nett gjennom hele planområdet. Alle friområder skal være offentlige, og i friområdene skal vegetasjonen bevares for å sikre en grønn buffer og for å begrense graden av eksponering av boligbebyggelsen fra omgivelsene. Vegetasjon kan fjernes for framføring av stier og turveier og tiltak som fremmer allmenhetens friluftsinteresser.
Områdene o_FRI1 og o_FRI6 skal opparbeides som kvartalslekeplasser tilpasset barn mellom 6 og 12 år. O_FRI1 bør opparbeides med en flerbruksbane, fotballøkke, lekeapparater og en akebakke. Den ligger i kontakt med øvrige friområder og får god tilgjengelighet fra boligfeltene B1 og B2. O_FRI6 vil få område for lek, sitteplasser og balløkke. Området ligger sentralt plassert i forhold til boligområdet langs Kroodden, det ligger langs turvei til badeplassene i Gunnersnesbukta og Hellevika, og nær parkeringsplasser som er beregnet på museumsområdet og turområder. Kvartalslekeplassene vil få gode sol- og utsiktsforhold og vil bli attraktive lekeplasser. Skisseforslag til utforming av o_FRI1 og o_FRI6 er illustrert i figur 28 og 29, og en A3 versjon av disse forslagene kan ses i vedlegg 5a og 5b.
Figur 26; Skisse av kvartalslekeplass i o_FRI1. Kapelldalen i sørvestre hjørne. Kort avstand for boligfeltene B1, B2 og B4.
Figur 27; Skisse av kvartalslekeplass i o_FRI6 med nærhet til alle boligområdene på Kroodden.
Ramboll
36 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
Områdene langs sjøen o_FRI5 og o_FRI7 er avsatt for å ivareta viktige eksisterende rekreasjons og badeområder. Det vil være nødvendig å tillate med mindre tiltak og tilrettelegging i disse områdene som fremmer friluftsinteressene. Fremføring av turveier tillates. Disse to friområdene og ev. tiltak må nødvendigvis ses i sammenheng med o_FLV3 og o_FLV2.
Naturområde, o_ NAG1- o_NAG4 Disse arealene ligger som rest/buffersoner mellom ulike formål. Dette er arealer hvor det ikke bør gjennomføres tiltak i terreng eller vegetasjon.
4.4.4 Landbruks- natur og friluftsområder, LNF
Vern av kulturmiljø eller kulturminner, o_KUL1 – o_KUL18 Området skal ivareta og videreføre dagens bruk i tråd med vedtatt verneplan for Møvik fort. Nødvendig ivaretagelse av eksisterende bygningsmasse som bruker i forbindelse med Kanonmuseet må nødvendigvis tillates. Det tillates også etablering av nye bygg eller tiltak i forbindelse med museumsdriften, men dette forutsetter tillatelse fra fredningsplanen og/eller vernemyndigheter i tråd med fredningsforskrift.
4.4.5 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone
Friluftsområde i sjø og vassdrag, o_FLV1 og o_FLV3 Det tillates opparbeidelse av badeplasser og andre tiltak dersom det fremmer og ivaretar allmennhetens bruk av området.
Friluftsområde i sjø og vassdrag, o_FLV2 Det skal ikke gjøres tiltak i dette området utover enkle inngrep som følger opp bruken av landarealet.
4.5 Utbyggingstakt
Det er naturlig å starte utbyggingen på Sandviksheia. Det regnes med en utbyggingstakt på ca. 50 enheter i året. Ved byggestart i 2015 vil da Sandviksheia antas å være ferdig utbygd i 2025. Fordeling av antall enheter pr delområde vil være slik:
B1 100 enheter B2 175 enheter B3 65 enheter B4 175 enheter Til sammen 515 enheter
Når utbygging av Sandvikheia nærmer seg fullført kan utbyggingen på Kroodden starte. Det legges til grunn samme utbyggingstakt på 50 enheter. Ferdigstillelse av hele planområdetanslås å bli rundt 2030. Fordelingen av antall enheter pr. delområde vil være slik:
B8 10 enheter B10 25 enheter B11 70 enheter B12 83 enheter B13 50 enheter B14 18 enheter B15 8 enheter B16 6 enheter Til sammen 278 enheter
Rambøll
5. KONSEKVENSER
Kapitlet inneholder vurdering av temaer i henhold til gjeldende planprogram. Vurderingene er gjort med utgangspunkt i beskrivelsen i kapittel 1.6.
Når det gjelder forholdet til støy er det gitt bestemmelse, § 1.2.1, om at dette skal gjøres støyutredninger ved utarbeidelse av detaljreguleringene. Støy er derfor ikke beskrevet som eget tema i den påfølgende konsekvensutredningen. For å ha tilstrekkelig grunnlag for sette en slik bestemmelse er det likevel gjennomført to støyvurderinger, av arealene rundt innkjøringen til Flekkerøytunellen og Voie Kirkegård. Vurderingene viser at støysituasjonen kan ivaretas med detaljerte tilpasninger innenfor det enkelte felt. Utførte støyvurderinger følger som vedlegg til områdereguleringen.
5.1 Landskap/Grønnstruktur
5.1.1 Dagens situasjon - Landskap
Høydelag Planområdet ligger i et typisk småkupert sørlandslandskap med mindre koller og daldrag som vist i figur 32 og vedlegg 6d Høydelag. Det er mange bratte skrenter og stup, men også flatere partier. Området har strandlinje i øst og stiger vestover mot kote 60. Sandvikheiene ligger mellom 82-95 moh., sentralt i planområdet ligger det flate partier på rundt 50 moh.
To karakteristiske daler strekker seg fra sjøen mot nordvest. Kapelldalen deler planområdet i to og Hellevikdalen avgrenser planområdet i vest. De bratte dalsidene danner barrierer for framkommeligheten som det går frem av figur 33 og vedlegg 6b Landskap. Nord for Kapelldalen er det topper på opp mot 95 moh. og toppene lengst i øst er ca. 55 moh. Fra toppene og store deler av planområdet er det en fantastisk utsikt mot Vestergabet, Fredriksten festning, Flekkerøya og Randesund.
Terrengformer og vegetasjon danner siktlinjer og landskapsrom. Det er langstrakte landskapsrom i Kapelldalen og Hellevikdalen. Gunnersnesbukta er et lunt og avskjermet landskapsrom, og det er flere mindre rom; ved bebyggelsen øverst i Kapelldalen, ved parkeringsplassen til museet og ved tunnelportalen til Flekkerøytunnelen. Områdets helning mot sjøen og det kuperte terrenget gjør at det skapes siktlinjer langt til havs som vist i vedlegg 6c Helning.
Kasematten og kanonstillingene ligger delvis i horisont, men det er stort sett vegetasjonen som danner silhuett sett fra sjøen.
Ramboll
38 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
Figur 28; Temakart Høydelag.
Figur 29; Temakart Landskap vedlegg 6b.
Rambøll
Vegetasjon Området er skogkledd med blandingsskog, dominert av bjørk, eik og furu. Det er furuskog på de tørre kollene og blandingsskog på de flatere partiene. Silhuettlinjene består stort sett av skog. Midt i planområdet er det et parti med myr, og langs sjøen er det partier med grunnlendt mark. (Se nærmere beskrivelse under kapittelet 5.10 Naturmiljø)
Grønnstruktur Grønnstrukturen skal være en premissleverandør for utviklingen av området. Det er i denne rapporten vurdert hvor det er viktig å bevare grøntområder og ferdselsårer i utbyggingsområdene
Grønnstrukturen i dag er naturgitt med et vei- og stisystem som ligger i skogsterreng. Stiene opprettholdes av vanlig slitasje ved ferdsel. Grusveier som benyttes til friluftsliv og de som ligger på museumsområdet har også lite vedlikehold og er preget av gjengroing. Det er åpne arealer rundt kanonen der det er noe tilrettelagt for opphold med gressplener, ellers er det få arealer som egner seg for lek og opphold. De sjønære arealene benyttes til bading, soling og strandhugg.
Blåstruktur Planområdet har kystlinje mot Vestergapet slik det er vist i figur 34 og vedlegg 6g Friluftsliv, barn og unge. Langs sjøen ligger brygger og sjøboder, et tankanlegg og bukter og viker som brukes som badeplasser og i annen friluftsammenheng. Det er en småbåthavn i Kjerregårdsbukta.
100-metersbeltet strekker seg inn i planområdet, både på innsiden og utsiden av hovedveien. Sjølinjen er delvis utilgjengelig på grunn av inngjerdinger og ulendt terreng.
Inne i planområdet ligger Svarttjønn, et langt og smalt tjern i Hellevikdalen. Det er noen tjern vest for planområdet.
Det er flere myrlendte partier med gress og delvis åpent vann på de flateste partiene. Det er ikke gjort målinger av dybdeforhold i myrene, men terrenget tilsier at de ikke er dype. Et lite tjern som ligger ved en stor myr på museumsområdet er verdifull i forbindelse med biologisk mangfold, men også som et landskapselement.
Figur 30; Temakart Friluftsliv
Ramboll
40 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
Landemerker Kanonen og kassematten er landemerker i området. De er karaktergivende og lette å orientere seg etter. Disse merkene er vist i figur 35 og i A3 format i vedlegg 6e.
Figur 31; Temakart Kulturmiljø
Beskrivelse av landskapets verdi Landskapets kvaliteter ligger i den store variasjonen av kupert terreng, natur, vann, kystlinje, militærhistorie og bebyggelse. Landskapet har stor opplevelsesverdi og mange bruksmuligheter som er viktige verdier for denne bydelen. Bortsett fra den militærhistoriske delen av området er ikke landskapet unikt for Kristiansand.
På bakgrunn av dette verdisettes landskapet til B - A.
Oppsummering av verdi vises med følgende skala:
A B C
5.1.2 Planens virkninger på landskapet Med den utviklingen av Kroodden som foreslås, er det snakk om store terrenginngrep. Både bebyggelse, veier og annen infrastruktur medfører at terrenget i stor grad forandres. Det er derfor viktig å ikke gjøre inngrep i de ubebygde områdene, slik at de kan dempe de øvrige inngrepene. Bebyggelsen som planlegges tar i stor grad hensyn til områdets topografi ved å legge terrassert og avtrappet bebyggelse mot bratt terreng og eneboliger /tett-lavstruktur på de mindre bratte partiene. Nye veier er plassert på en slik måte at de forankres best mulig i terrenget, men det er ikke til å unngå at det blir terrenginngrep i et så kupert landskap. Barrierevirkningen som Hellevikdalen utgjør blir bedre når det bygges bro over dalen.
Det er et mål i planarbeidet å åpne opp for allmenn ferdsel langs strandlinjen og holde friluftsområdene tilgjengelig. Svarttjønn i Hellevikdalen vil ikke bli påvirket av bebyggelse, men
Rambøll
det kan gjøres tiltak som bedrer friluftsforholdene, f. eks. flytebrygge, grillplass, med mer. Et lite tjern på museumsområdet vil sikres mot utbygging ved at det reguleres til naturformål.
På bakgrunn av dette blir omfang for landskapet satt til 2.
Oppsummering av omfang vises med følgende skala:
1 2 3
5.1.3 Konsekvenser for landskapet Landskapet i et område som skal utvikles til boligområde vil alltid få store endringer. Samlet sett vil utbyggingen i planområdet være irreversibel og endre landskapets karakter helt. Det er først og fremst området nord for Kapelldalen og ved Kroodden Kennel og tankanlegget at hovedtyngden av bebyggelse vil komme. Fredningen av forsvarets eiendom vil begrense utbyggingen på store deler av planområdet. Kvaliteter vil gå tapt, men toppene i landskapet blir bevart, og området rundt Svarttjønn og Hellevikdalen blir ikke berørt.
På bakgrunn av en sammenstilling av verdi og omfang får landskapet middels negativ konsekvens.
Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv
5.1.4 Avbøtende tiltak for landskapet Det er viktig å bevare grøntdrag gjennom de potensielle utbyggingsområdene enten det gjelder boligområder, museumsområdet eller områder for tjenesteyting. En god grønnstruktur gjør det mulig å bevege seg på kryss og tvers i planområdet og nå fram til viktige målområder utenom trafikkerte arealer. Ikke minst er det viktig å opprettholde og styrke forbindelseslinjene til strandlinjen. Det må sikres brede korridorer i en tidlig planfase. Det kan skilles mellom hovedkorridorer, buffersoner, lekearealer og snarveier.
Følgende forhold må ivaretas: Hovedkorridorer; må ivaretas i tidlig fase. Her kan det ligge turveier og stier hvor man får inntrykk av å bevege seg i naturen. Kan ivareta trekkveier og leveområde for fugler og dyr, og sikrer biologisk mangfold. Vegetasjon og vann må bevares i korridorene. Bør være 30-50 m brede. Må sikre kontakten mellom friluftsområder i heia og sjønære arealer. Buffersoner; Styrker skillet mellom områder av ulik karakter og er romdannende. Naturlig vegetasjon bevares for vinddempende effekt og for å oppnå ønsket barriereeffekt. Utsiktspunkter bør ligge i grønnkorridorer eller buffersoner.
Det er viktig at artsmangfoldet i vegetasjonen ivaretas.
5.2 Infrastruktur og Trafikk
Vurderinger av temaet er gjort på bakgrunn av notat utarbeidet av Siv. Ing. A. Reinertsen som har vært ansvarlig for veg og trafikkløsninger i forbindelse med områdereguleringen. Det er ikke benyttet skala for verdi og planen virkninger. Planens virkninger er vurdert i forhold til tabell for fastsetting av konsekvens. Denne vurderingen er kvalitativ.
5.2.1 Dagens situasjon
Trafikkmengde i Kjoskrysset er høy, vi ser av figur 36 at det kommer inn kraftige strømmer både fra Steindalen og Andøyveien, i tillegg til Vågsbygdveien syd og Holskogveien.
Ramboll
42 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
Hovedveinettet i Voiebyen er ikke spesielt høyt belastet, mest trafikk er det i Steindalen mellom Voie senter og Vågsbygdveien, en strekning som har blitt betydelig oppgradert, men fortsatt er bratt. Atkomst til Kroodden skjer i dag fra kryss på Vågsbygdveien. Dagens kryss er fysisk et 4-armet kryss, med avstand til tunnelinnslag for Flekkerøytunnelen på ca. 60 meter. Armen som peker mot nord er lite belastet, den betjener kun parkering ved vegvesenets styringssentral for tunnelen, samt den lille aktiviteten det er i dag opp i Kapelldalen. Den 4. armen, mot syd, betjener tankanlegget på Kroodden, eksisterende boliger/fritidsboliger samt Kanonmuseet.
Dagens gang- og sykkelveitilbud er brukbart mellom planområdet og sentrum i Kr. sand, samt vestover til Flekkerøy og mot Langenes/Søgne. Det er gang/sykkelvei langs Vågsbygdveien/Krooddveien samt Holskogveien. Dagens plankryssinger mellom gang- og sykkelveitrafikk og biltrafikk i viktige kryss vil bli bygget om til planskilte kryssinger.
Figur 32; Trafikkmengder og ÅDT fra 2011. Nye veier i planområdet er markert med rødt.
5.2.2 Fremtidig trafikkmengder
Trafikkmengder som følge av planforslaget.
Rambøll
Vurdering av trafikkmengder tar utgangspunkt i beregning utført av ViaNova Kristiansand fra 2002. Det ble benyttet en beregningsmodell som var utviklet i samarbeid med Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune. Det var en regnearkmodell som var bygget opp rundt data innhentet fra nasjonal reisevaneundersøkelse, RVU1992. (ViaNova – Arealbruk/transportbehov, 1994 og 1995). Opprinnelige resultater er justert med tall fra den nyeste reisevaneundersøkelsen (RVU2005) for å fange opp endringer i reisemønster.
Det er i foreliggende vurderinger tatt utgangspunkt i ca. 1000 boenheter, dette tallet var noe høyere i tidligere beregninger. Det benyttes et gjennomsnitt på 2,5 bosatte pr boenhet (høyere enn anslag i 2002), grunnet stor andel konsentrert småhusbebyggelse og lavblokk og antakelse om bosetting av mange forholdsvis store familier.
Det er tatt inn anslag om arbeidsreisetrafikk til ny aktivitet, til besøksreiser ”utenfra” samt til varelevering/service. Korrigerte beregninger gir dette resultat; Reiser innen Voie; Gang/sykkelreiser 1333 Kollektivreiser 124 Bilturer (ÅDT) 1037 ca. 22 % av bilturene. Reiser mot Vågsbygdsenter; Gang/sykkelreiser 391 Kollektivreiser 173 Bilturer (ÅDT) 806 ca. 17 % av bilturene Eksterne reiser, alt overveiende mot Hannevika/sentrum; Gang/sykkelreiser 337 Kollektivreiser 737 Bilturer (ÅDT) 2884 ca. 61 % av bilturene
Sum beregnede bilreiser innen og inn/ut av området er 4727, altså ca. 4,7 turer pr. boenhet. Beregningene bygger på forutsetningen om at forbindelse til Steindalen/Voie Ringvei ved Voie kirke er åpen for all trafikk.
5.2.3 Nye vegløsninger
Hovedatkomst Det er lagt opp til at hovedatkomst for første etappe av utbyggingen (Sandviksheia) skal være via Voie over Steindalen, og kobles til Kjoskrysset. Det er også planlagt ny rundkjøring på Vågsbygdvegen som vil tjenes som fremtidig hovedatkomst både til boligområder både på Kroodden, i Kapelldalen og Sandvikheia.
Det legges opp til å etablere en 3-armet rundkjøring før Flekkerøytunnelen som skal betjene både områder nord og syd for fylkesveien mot Flekkerøy. Avstand mellom rundkjøring og tunnelmunning for Flekkerøytunnelen er noe mindre enn det nye veinormaler tilsier. Dagens utforming er imidlertid langt fra tilfredsstillende, og foreslått løsning vil gi en betydelig standardheving og sikrere trafikkavvikling. Statens vegvesen lokalt anbefaler foreslått løsning, og lager en søknad om fravik fra normalkrav.
Veg til Kroodden Forbindelsen mellom dagens virksomhet på Krooddveien og nye boligområder opp i Kapelldalen legges i vei over tunnelportalen til Flekkerøytunnelen. Deler av Flekkerøytunnelen må forsterkes/støpes ut. I en mellomperiode, før aktiviteten på dagens tankanlegg kan legges ned, kan det være aktuelt å anlegge en midlertidig adkomstløsning, med en 4. arm i rundkjøringen for å betjene tankanlegg samt eksisterende boliger/fritidsboliger og Kanonmuseet.
Kobling til veg i Voie Veg i Kapelldalen føres videre opp langs ny kirkegård for Voie kirke til kryss i form av rundkjøring med Steindalen.
I trafikkberegninger som er beskrevet i forrige avsnitt var veinett samt definisjon av lokalområde basert på nevnte nye hovedveiforbindelse, og at denne forbindelsen er åpen både for buss og privatbil, samt gang/sykkeltrafikk. Planarbeidet til Statens vegvesen har kommet videre, og avklart en del forhold som var usikre tidligere i planprosessen.
Ramboll
44 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
Det er i prosessen reist spørsmål om forbindelsen bør være åpen for personbiltrafikk helt opp til Steindalen. Buss og gang/sykkeltrafikk bør føres opp for å gi gode forbindelser til øvrig nett og for å kunne oppmuntre til bruk av disse reisemidler.
Det er avklart fra Statens vegvesen at Steindalen føres direkte ut i nytt kryss (rundkjøring) i Kjosbukta.
Ny trafikk fra boligdelen av utbyggingsområdet på Kroodden kan fordele seg på ulike hovedforbindelser på strekningen inn mot Vågsbygd til Voie. Forutsatt at forbindelsen opp Kapelldalen til eksisterende veinett i Voie er åpent for bruk av personbiler kan Vågsbygdveien, Voie Ringvei/Holskogveien samt Steindalen benyttes som reiseruter mot Vågsbygdsenter og bysentrum. For de lokale reisene vil ny forbindelse opp Kapelldalen samt Steindalen, eventuelt Voie Ringvei bli benyttet
Der det kan velges mellom ulike veivalg er avstand og ikke minst tidsforbruk viktig ved valg av reiserute. I Figur 33 er det vist avstand og beregnet tidsforbruk langs ulike kjøreruter. Som utgangspunkt er det benyttet kjøretid med skiltet hastighet og litt forsinkelse i belastede kryss. For kjøreruter langs Vågsbygdveien er det benyttet skiltet hastighet, for veivalg over Voie Ringvei/Holskogveien er det lagt til 20 % i kjøretid for å ta hensyn til ubehag/uvilje mot å store høydeforskjeller opp/ned til Voieplatået, samt større tidsforbruk og mindre komfortabel kjøring på veier uten forkjørsrett. For kjøring over Steindalen er tillegg i kjøretid satt til 30 %. Vågsbygdveien samt Holskogveien har forkjørsrett, øvrige veier har ordinær vikeplikt for trafikk fra høyre.
Kapelldalen, øvre Kapelldalen, midt Krooddveien Vågsb.vei, avst. 3250m 2890m 2610m Vågsb.vei, tid 254s 228s 208s Steindalen, avst. 2050m 2410m 2690m Steindalen, tid 190s 221s 257s Voie Ringv., avst. 2890m 3250m 3530m Voie Ringv., tid 271s 302s 326s
Figur 33; Avstander og reisetid for ulike alternative reiseruter fra planområdet mot Vågsbygd til Voie.
Dersom forbindelsen ved Voie stenges for personbiltrafikk er beregningsforutsetningene endret. Personbilreiser til lokale reisemål i Voie vil bli betydelig lengre og mindre tillokkende. Personbilturer vil bli presset ut på Vågsbygdveien. Der det finnes konkurrerende aktivitet som reisemål i Vågsbygdsenter, vil en stor del av personbilturene få Vågsbygd senter som reisemål i stedet for lokale mål i Voie. Trafikkbelastning på Vågsbygdveien vil øke med deler av trafikk beregnet som personbilturer til lokalområdet i Voie.
5.2.4 Fordeling av trafikk på veinett
Anslag for valg av kjørerute er vanskelig. Vi vet at kjøreavstand og ikke minst tid er meget viktig. Forsinkelser i veinettet, typisk i kryssområder oppfattes som irriterende, og det kan aksepteres lengre kjøreruter for å unngå det. Videre er veistandard, herunder kryssregulering viktig (forkjørsrett/høyreregulering). Høydeforskjeller langs reiserute samt bilisters oppfatning av et bekvemt veisystem med hyggelige omgivelser spiller inn. Forsinkelser i veinettet lar seg beregne i trafikkberegningsmodeller som omfatter større veinett, men øvrige faktorer som spiller inn ved valg av reiserute er vanskelige å beskrive og beregne. I de etterfølgende anslag tas det kun hensyn til beregnet kjøretid som beskrevet, samt at det er lagt inn en faktor for redusert attraktivitet for kjøreruter over Steindalen og Voie Ringvei til Kjos. Steindalen har dårlige stigningsforhold og dårligere veistandard i forhold til både Vågsbygdveien og Voie
Rambøll
Ringvei/Holskogveien. Kommunen har foretatt en betydelig oppgradering av Steindalen, dette skal gi økt fremkommelighet for gående og syklende, samt gjøre veien mer trafikksikker. Lokale reiser innen Voie vil påvirkes av hvor ulike tilbud finnes eller blir etablert. Det antas at det blir lokalt tilbud av skole/barnehage, enten ved utvidelse av eksisterende tilbud eller etablering av nye.
Fordeling av personbilreiser med åpen forbindelse Kapelldalen Voie Lokale reiser benytter Kapelldalen opp til lokale mål på Voie om forbindelsen er åpen for personbiler. Fra dette punkt er turene fordelt fra angitte reisemål og over de aktuelle tre reiseruter etter invers verdi av reisetid i 4. potens. Det er en enkel og ofte benyttet fordeling når dette skal gjøres forenklet, uten noen oppbygd trafikkberegningsmodell.
Fordeling av personbilreiser med stengt forbindelse Kapelldalen Voie Dersom forbindelsen mellom Kapelldalen og veinett på Voie er stengt for personbiler halveres lokale personbilreiser, halvparten får Vågsbygd senter som reisemål (langs Vågsbygdveien til Kjos). Lokale bilturer følger Vågsbygdveien mellom utbyggingsområdet og Skonnertveien, så Skonnertveien opp til lokale mål i Voie.
Basert på foretatte vurderinger og beregninger blir tilleggsbelastning på veinettet for de fire ulike veinett/situasjoner blir som vist i Figur 34. Det er en meget forenklet beregning, tallverdier må kun anses som indikasjon på nivå.
Stengning av ny forbindelse ved Voie kirke vil gi mer trafikk på Vågsbygdveien, overføring av noe lokaltrafikk til Vågsbygd senter, samt større transportarbeid. Tilknytning av Steindalen til ny rundkjøring på Vågsbygdveien ved Kjosbukta vil gjøre Steindalen mellom Voie senter og Vågsbygdveien til er mer attraktiv reiserute.
Statens vegvesen er i gang med en utbygging av Vågsbygdveien fra Kolsdalen til Lumberkrysset som 4felts vei med planskilte kryss og et kraftig sideveinett. Vegvesenet har vurdert hvilken effekt utbygging i ytre deler av Vågsbygd, herunder utbygging på Kroodden, har på trafikkavvikling.
Konklusjon fra vegvesenet er at trafikkavvikling på Vågsbygdveien vil være tjent med en løsning der Kapelldalen knyttes til Steindalen for alle trafikantgrupper, også ”vanlig” personbiltrafikk.
Ramboll
46 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
Figur 34; tilleggsbelastning på veinettet for de fire ulike veinett/situasjoner.
5.2.5 Konsekvenser for infrastruktur og trafikk
Steindalen vil få større trafikkbelastning med åpen forbindelse fra utbyggingsområdet til Steindalen, forbi Voie kirke. Steindalen har hatt svært dårlig standard på strekingen fra Voie senter til Kjos, men nylig gjennomførte utbedringstiltak i Steindalen fra kommunens gjør reiseruten mer akseptabel trafikksikkerhetsmessig. I tillegg vil Steindalen som ledd i et fordelingsnett bidra til mindre transportarbeid, ressursbruk og forurensing. Valg av veiløsninger som gir øket trafikk i Steindalen bør eventuelt følges opp med ytterligere standardheving av veiforbindelsen.
Voie Ringvei får trolig lite tilleggs trafikk ved utbygging av områdene Kroodden og Voie. Veistandard for Voie Ringvei synes å være god.
Vågsbygdveien har langsgående gang- /sykkel vei på hele strekningen fra Kroodden til Voie, samt videre på hovedveinett for gående og syklende. Strekningen mellom Kjos og Ærfuglveien vil bli oppgradert i forbindelse med kollektivprioritering av Kjoskrysset / Andøyveien.
Vågsbygdveien vil få øket trafikkbelastning fra utbyggingsområdet. Ved fullføring av utbyggingen og tilknytning til eksisterende veinett i Voie, er det ønskelig at mesteparten av trafikk mot Vågsbygd / sentrum velger Vågsbygdveien framfor Steindalen.
Standarden på Vågsbygdveien er generelt god, men det er ønskelig å plandele kryssing gang- og sykkel trafikk på Vågsbygdveien ved Skonnertveien (eks. g/s-veikryssing i plan) samt vurdere eventuelt planskilt gang- /sykkelvegkryssing ved Møvik skole hvor det er signalregulering nå.
Rambøll
Ny veiforbindelse opp Kapelldalen vil passere forholdsvis tett inn mot ny kirkegård ved Voie Kirke. Det må her legges vekt på god skjerming mellom kirkegård og kjørevei, visuelt og i forhold til trafikkstøy. Det synes å ligge til rette for å kunne oppfylle en slik målsetting.
Planforslaget vil bidra til økt trafikk og belastning på vegstrekninger hvor det arbeides med løsninger for å bedre kapasiteten i forhold til dagens og fremtidig trafikkmengde. Planforslag bidrar til forbedring av atkomst fra Vågsbygdvegen med ny rundkjøring. Denne vil erstatte eksisterende kryss til Kroodden. Det interne vegsystemet har gode løsninger for de nye utbyggingsfeltene. Det legges også opp til mulighet for å ivareta kobling mellom Kapelldalen og Steindalen i rundkjøring ved Voie kirke. Dette kan gi positiv effekt for trafikkavviklingen på Vågsbygdvegen hvis atkomst fra planområdet legges om Steindalen. Totalt vurderes planen å ivareta løsninger som gjør at konsekvensene settes som positive.
Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv
5.3 Kollektivtransport
5.3.1 Løsninger for kollektivtransport
Planområdet genererer et betydelig antall kollektivreiser. Det er opplyst med utgangspunkt i notat fra ViaNova Kristiansand AS og videreført av Siv.ing. A. Reinertsen at det vil være ca. 1000 kollektivreiser pr virkedag fra planområdet, noe som tilsvarer ca. 250 000 reiser. Det er videre kommet notat fra Agder Kollektivtrafikk, AKT, med et anslag på antall kollektivreiser med utgangspunkt i erfaringstall fra Flekkerøya. Flekkerøya har ca. 3.100 bosatte og ca. 55.000 påstigninger i 2009, det vil si ca. 110.000 tur/retur reiser. Dette gir 35 kollektivreiser pr. innbygger pr. år, og hvis nivået blir det samme på Kroodden, får vi i underkant av 90.000 reiser pr. år fra planområdet. Flekkerøya er stor i utstrekning og har tradisjoner og næringsstruktur som avviker fra andre områder i Kristiansand. Det er neppe det beste området for overføring av erfaringstall til nye utbyggingsområder. Det eksakte tallet må vurderes på et senere tidspunkt, men området har ikke et tilstrekkelig antall boenheter til at det er grunnlag for å etablere egen rute. Det betyr at området dekkes av eksisterende linjer. Løsningen vil da være endringer og tilpasninger av M1 og/eller M2 – alternativt betjening med lokalrute på linje med Andøya og Bråvann.
M1 (Flekkerøy – Sørlandsparken) følger Flekkerøyveien - Krooddveien i begge retninger forbi planområdet. Grunnrutetilbudet mandag til fredag mellom kl. 06 og 17 er buss hver halvtime. For M2 (Hånes – Voiebyen)er tilsvarende tilbud en buss hvert 20. minutt. M2 kjører Vågsbygdveien ut fra sentrum til Kjos, Så Holskogveien, Voie Ringvei, Steindalen, Skonnertveien og så Vågsbygdveien mot byen. Lokalrutene til Andøya og Bråvann har et meget beskjedent tilbud, Andøya har kun 11 avganger i løpet av en virkedag, Bråvann har 15. Det synes mest aktuelt med endring og tilpasning til M2 og kanskje spesielt M1 i oppstartsfase av utbyggingen.
I henhold til innspill fra AKT vurderes gangavstand til bussholdeplass er som følger: 1. Godt tilbud: Maksimum 300 meter gangavstand. Minimum 4 busser pr. time mellom kl. 07-18, deretter 2 pr. time. I rushtidene 6 avganger pr. time. 2. Middels tilbud: Mellom 300 og 500 meter gangavstand, gangavstand eller mindre enn 2-3 busser pr. time mellom kl. 07-18, deretter reduksjon til det halve. I rushtidene 3-4 avganger pr. time. 3. Dårlig tilbud: Over 500 meter gangavstand eller mindre enn 2 busser pr. time.
Det er lagt opp til tosidig busstilbud opp Kapelldalen, for å holde oppe muligheten for et system med toveisbusstrafikk mellom Kroodden og dagens veinett i Voie ved Voie kirke. Videre er det lagt opp til busstopp i forbindelse med ny rundkjøring på Vågsbygdveien. Denne vil kunne betjene hele Krooddenområdet innenfor en avstand på 500 meter. Det er også lagt opp til
Ramboll
48 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
mulighet for kollektivtransport inn på Krooddenvegen med rundkjøring ved dagens museumsområde som endepunkt.
I Kapelldalen er det lagt opp til tosidig tilbud for bussholdeplasser tre steder. Disse gir mulighet for dekning til alle områder i Kapelldalen innenfor en avstand på 300 meter. Det er lagt opp til rundkjøring ved Voie Kirke. Dette kan fungere som endesnuplass for en busslinje avhengig av hvilke løsninger som blir valgt.
Figur 35; Løsninger for kollektivtransport
Ved oppstart av feltutbygging, og betjening kun fra Vågsbygdveien, kan det etableres ”anleggssnuplass” for buss i Kapelldalen.
Rambøll
5.3.2 Konsekvenser
Planforslaget legger til rette for god kollektivbetjening og vegnettet gir mulighet for fleksibilitet ift hvilke løsninger for kollektivdekning som skal benyttes. Det er den totale plan for busslinjer som vil styre det endelige valg med utgangspunkt i dagens linjer i område. Dagens ruter har en tilstrekkelig frekvens for å tilfredsstille kravet til god kollektivdekning. Konsekvensen for temaet vurderes som positiv.
Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv
5.4 Gang og Sykkelvegtilbud
5.4.1 Gang- og sykkeltilbud
Det er i dag sammenhengende sykkelvegforbindelse fra Kristiansand sentrum til kryss ved Kroodden. Det er også gang og sykkelvegforbindelser fra Voie kirke mot Vågsbygd. Planen vil forholde seg til det overordende gang- og sykkelvegnettet.
Det er etablert atskilt gang- /sykkelveg fra kryss ved Vågsbygdveien langs hele hovedatkomst vei gjennom Kapelldalen og videre til rundkjøring ved Voie kirke samt til atkomster til feltene B1-B4. Gangs og sykkelvegen skifter side langs vegen i Kapelldalen ved kryss til B1. Her er det lagt inn planfri kryssing.
Langs Krooddveien, o_V6 er det lagt inn fortausløsning. Dette er begrunnet i total tilgjengelig bredde for etablering av ny veg.
Innerst i Kjerregårdsbukta er det lagt til rette for gangveg som ikke er universelt utformet. Universell utformet løsning vil være gang- /sykkelveg som går fra rundkjøring på Vågsbygdvegen og opp til Krooddvegen over tunneltaket og videre ut på Kroodden.
5.4.2 Konsekvenser
Planforslaget ivaretar sammenhengende gang- og sykkelvegtraseer til alle aktuelle utbyggingsområder og god kobling til overordnet gang- og sykkelvegnett langs Vågsbygdvegen og i Steindalen. Det er god kobling til friområder og aktivitetsområder samt til festningsområdet. Planens løsninger vurderes som positive for gang- og sykkelvegtilbud.
Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv
5.5 Tekniske anlegg
Vurderingen er gjort etter innspill fra teknisk etat i Kristiansand kommune. For å ta høyde for planlagt bebyggelse samt noe reservekapasitet er det lagt til grunn 1300 boenheter som dimensjonerende for vann og avløp. Deler av vurderingen er gjengitt under.
Ramboll
50 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
5.5.1 Avløp
Dimensjonerende avløpsmengder VA-norm for Kristiansand kommune tilsier at følgende skal oppfylles for planområdet på Kroodden; 4500 Pe Qmaks, dag= 4500Pe x 280l/pers, dag x 3 = 43,75 l/s Qmaks, time= 43,75 x 1,5 = 65,6 l/s
Beregningen tar høyde for feilkoblinger og lekkasjer på ledninger og har relativt stor sikkerhetsfaktor inkludert. Den stemmer rimelig bra i eldre strøk i kommunen med 30 til 40 år gamle betongledninger. For et nytt boligområde legges det til grunn noe mindre konservative beregninger, til å sammenligne resultater og vurdere dette mot mulige varianter for transport av avløpsvannet til renseanlegget; Qmaks, dag= 4500Pe x 225l/pers, dag x 2 = 23,43 l/s Qmaks, time= 23,43 x 2 = 46,87 l/s
Mulige transportvarianter Det aktuelle området kan kobles til eksisterende avløpsnett på tre steder; 1. Mot Voie Ringvei, kum 155555, høyde ca. 47 m o.h. Vannmengde som kan transporteres i den retningen er betydelig begrenset, ledningsnettet er for det meste betongledninger fra 70-tallet, 200 og 250 mm dimensjoner. Nettet er belastet med betydelige mengder fremmed vann og overføringskapasitet er brukt opp. Også hovedoverføringsledningen i Langenesveien er ikke dimensjonert til de vannmengdene. Vannet må løftes på høyde ca 50 m o.h. Konklusjon: bare eventuelt mindre nærliggende området kan kobles til dette punktet. 2. Til Møvik pumpestasjon. Også denne løsningen krever relativt kostbare tiltak i form av utskifting av ledninger på land – graving eller utblokking, samtidig ombygging av pumpestasjon på Møvig. Forutsetningen er at en bygger en felles pumpestasjon for Kroodden (plasseres lavest i området) med utjevningsvolum for dagutjevning. Videre pumpes vann over til Møvig pumpestasjon gjennom sjøledning. 3. Til hovedledningen i nærheten av Kyresundet avløpspumpestasjon. Denne er gjennomførbar uten kapasitetsvurderinger på eksisterende systemet.
Det er gjort noe nærmere vurderinger av de ulike alternativene og behov for tiltak for å ta imot forventede avløpsmengder fra Kroodden. Dette gjelder bl.a. behov for utskiftning av ledninger ved bruk av eksisterende pumpestasjoner, høyere trykk pga. større løftehøyde, kapasitet med mer.
Konklusjon avløp Det er fullt mulig å transportere avløpsvannet fra Kroodden feltet via Møvig pumpestasjon. Tiltaket forutsetter grundig ombygging med utskifting av pumper og ny tank i Møvig pumpestasjon, samt utskifting av gravitasjonsledningen mellom kum 75932 og 72620, lengde på 360 m. Kapasitet på ny ledning bør være 400 mm PVC, noe som åpner for mulighet til å skifte pumpeledningen en gang i framtid for å øke kapasitet ytterligere. Det er også nødvendig med døgnutjevning (utjevningsvolum) ved Kroodden pumpestasjon på grunn av trykklasse på pumpeledningen og pumpekostnader (stor løftehøyde og trykktap på ledningen).
Det anbefales for vurdering av endelig løsning at pumping via Møvig pumpestasjon sammenlignes med varianten 3, hvor en pumper direkte via sjøledningen fra Kroodden pumpestasjon til Kyresundet pumpestasjon. Dette alternativet krever også dagutjevning (utjevningsvolum) ved Kroodden pumpestasjon. Med tanke på at sjøledninger legges relativt billig med dagens teknologi og ikke involverer inngrep på eksisterende nett virker dette alternativet både enklere og kanskje også billigere.
Rambøll
Det vil bli opp til den videre detaljplanlegging av avløpssystemet til området å avgjøre hvilket alternativ som velges ut fra hvilket som er mest økonomisk fordelaktig.
5.5.2 Vann
Det er i utgangspunktet bare ett alternativ til løsning for vannforsyning til området ved hjelp av lavtrykksforsyning.
Påkobling på lavtrykksnettet vil skje fra kum 156506 (KIV kartverket, ved Voie grendehus) Herfra må det legges ø 400 mm vannledning i en lengde på elleve hundre (1100) meter til dimensjonsskille. Derifra legges det ø 300 til kum 5501 (KIV kartverket, Krooddveien ved Trompetarodden) i en lengde på ca 670 m. Nesten hele feltet ligger relativt høyt, over kote 45 m o.h. For hele dette feltet må vannet pumpes til høyere trykk og det må bygges separat forsyningsnett. Den aktuelle sona overlapper eksisterende bebyggelse i Voiebyen. Det er en trykkøkningsstasjon for dette området som er i drift (men denne har ikke mer kapasitet enn det som er nødvendig for dagens belastning). Vi mener at det er fornuftig å tenke en felles løsning for eksisterende og nye boliger. Dette kan løses ved at en bygger en ny pumpestasjon i området.
En liten del av området ligger over kote 80 m. Her kan det være aktuelt med lokalt trykkøkningsstasjon.
Det forutsettes at vann og avløpsledninger legges i vegtraseer. Videreføring av vannledninger fra den beskrevne hovedstrukturen over vil møtte tilpasses den videre planlegging av områdene med tilhørende vegfremføring.
5.5.3 Konsekvensvurdering
Det kan etableres løsninger for vann og avløp med utgangspunkt i dagens system., Det er behov for noen oppgraderinger. Gitt aktuelle oppgraderinger vil løsningene ha god kapasitet til å ivareta det aktuelle utbyggingsvolumet i planområdet. Planforslaget vurderes om å ikke ha negative konsekvenser for teamet.
Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv
5.6 Offentlig tjenestetilbud
5.6.1 Dagens situasjon - Offentlig tjenestetilbud
Innenfor planområdet er det i dag verken skole, barnehage, idrettsanlegg eller andre offentlige tjenestetilbud.
Det har vært vurdert om det skal reguleres skoletomt innenfor planområdet, men etter en samlet vurdering av skoletilbudet i bydelen er det funnet at kapasiteten er tilstrekkelig, også etter at Kroodden blir utbygd. De nærmeste skolene er Sjøstrand, Torkelsmyra og Voie barneskoler, Møvig ungdomsskole samt Vågsbygd videregående skole.
Barnehagedekningen i bydelen er god, men utbyggingen på Kroodden vil på sikt utløse behov for en ny barnehage.
Ramboll
52 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
I dag forefinnes flerbrukshall på Flekkerøy og ved Møvik skole, samt 1stk. 7’er bane ved Torkelsmyra, 2stk. 11’er fotballbaner på Flekkerøy og 1 stk. 11’er bane ved Vågsbygd idrettsplass.
I Vågsbygd er det to sykehjem; Vågsbygdtunet og Ternevig sykehjem hvor det også er omsorgsleiligheter. Det er omsorgsboliger på Hovedgårdstunet nær Vågsbygd senter.
5.6.2 Planens virkning på offentlig tjenestetilbud
Utbyggingen utløser behov for barnehage, og det er sikret areal til ny barnehage i planområdet. Økt sykehjems kapasitet er bestemt på overordnet nivå at skal etableres på et annet sted i Vågsbygd, altså utenfor planområdet.
Utbyggingen utløser krav til nærmiljøanlegg ved etablering av 400 boliger. Dette vil løses med opparbeidelse av 11-bane på Torkelsmyra som ligger utenfor planområdet. Utover dette er det lag inn arealer til to kvartalslekeplasser, mens sandlekeplasser løses i detaljreguleringene. Gode kommunikasjoner mellom grønnstrukturen og bebyggelsen er vektlagt for å ivareta ferdsel mellom etableringene.
Området som avsettes rundt det eksisterende Kanonmuseet kan ev. videreutvikles til et større konsept. Dette forutsetter avklaringer og godkjenninger av aktuell vernemyndighet.
5.6.3 Konsekvens for offentlig tjenestetilbud
Planen innebærer at det blir et nytt barnehagetilbud til bydelen. Løsninger for sykehjem og omsorgsboliger må løses utenfor planområdet.
Det er videre lagt til rette for aktivitets og rekreasjonsarealer. Det er videre sikret gjennom bestemmelsene utvidelser og oppgraderinger av eksisterende idrettsanlegg i tilliggende områder slik som Torkelsmyra skole. Dette er en god totalløsning som er positiv både for planområdet og eksisterende boligområder i ytre Vågsbygd.
Tilrettelegging av museumsområdet må avklares med vernemyndighetene, men området har et potensial for videreutvikling for å kunne bidra med ytterligere attraktivitet til Kroodden. Samlet vurderes planen å ha positiv konsekvens for offentlig tjenestetilbud.
Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv
5.7 Grunnforhold
Vurderinger er utført av Agder Bergkonsulent v/ Egil Tveide. Det er vurdert rasfare/fjellsikring i forbindelse med bygging av hovedvei fra Kroodden til syd for Voie kirke. (Profil ca. 1400–300). På strekningen fra rundkjøring i kryss med Steindalen til profil ca. 300 er det tidligere gjort en vurdering. Notat datert 07.02.2012.
5.7.1 Dagens situasjon
Bergarten i området er en amfibolittisk gneis med oppsprekking etter gneisens struktur. Oppsprekkingen er svært utpreget nær Kroodden og blir mindre tydelig nærmere Voie kirke. Sprekkeretningen varierer en del fra sted til sted og vil gi mer eller mindre behov for fjellsikring i fremtidige vegskjæringer. Generelt vurderes behovet for sikring i fjellskjæringene som normalt, og det vil være mulig å bygge vegen uten spesielle vanskeligheter. I noen områder ligger vegen
Rambøll
nær inntil bratt sideterreng med løse steinblokker eller fjellskrenter der det kan være fare for nedfall av fjellblokker. Nedenfor foreslås enkelte tiltak for å sikre fjellskjæringer og for å sikre vegen mot ras fra sideterrenget.
5.7.2 Planens virkninger
Figur 36; Planlagt fjellskjæring på atkomst fra hytte
Utsnittet av planen og bildet i figur 40 viser planlagt fjellskjæring mot rundkjøringen ved Kroodden. Skjæringen vil bli i bakkant av der hytta på bildet er i dag. Den røde pilen viser hvor bildet er tatt. Fjellet er helt oppdelt langs sprekkene slik at det lett vil falle ut fjell bakenfor konturhullene. Her er det derfor helt nødvendig å sikre med forbolting før det sprenges. Sprengningen må planlegges og utføres med tanke på minst mulig overfjell. Skjæringen over Flekkerøytunnelen må planlegges og utføres i samråd med Statens vegvesen. Fjellforholdene er imidlertid gunstige her.
Figur 37; Område hvor det vil bli skjæring ved profil 900 Ved profil 900 skal det sprenges inn i en 10–12 meter høy fjellskjæring som vist på figur 41 og det må tas bort en vaktpoststilling fra 2. verdenskrig. Fjellet har her stort sett en gunstig oppsprekking, men det er mye løs stein i overflaten slik at det må renskes til fjell i god avstand bak konturlinjen (2,0 m). Det kan dessuten bli nødvendig å stabilisere løse steinblokker i terrenget bakenfor.
Ramboll
54 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
Figur 38; Rød markering ved rasutsatte vegstrekninger
På utsnittet til venstre viser den røde markeringen vegstrekninger som kan være utsatt for ras fra steile fjellvegger eller bratt sideterreng som vist i figur 42. Mellom profil ca 500 og 550 anbefales at det planlegges med en 5–6 meter bred fanggrøft på nordøstsiden av vegen. Her er det også en bekk som vil kunne legges inn i denne grøfta. Mellom ca. 250 og 380 anbefales også at det etableres en fanggrøft på vegens innside. Det ville også være en fordel om vegen ble flyttet 2-3 meter mot sydvest ved profil ca. 240. Dette er også nevnt i notat av 07.02.2012.
5.7.3 Konsekvenser grunnforhold
Hovedveien vil ikke få store problemer med fjellstabilitet eller ras. Det anbefales likevel at man planlegger noen sikringstiltak. Det er lagt inn tilstrekkelige arealer med annen veggrunn i planen for å kunne gjøre de beskrevne sikringstiltak. Ut fra overstående vurderes konsekvens som middels negativ, men dette vil kunne ivaretas med avbøtende tiltak.
Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv
5.8 Barn og unge
5.8.1 Dagens situasjon
Innenfor planområdet er det flere områder som benyttes av barn og unge. Gunnersnesbukta og Hellevika blir benyttet til friluftsliv, bading og soling og strandhugg. Nordøst i planområdet blir et naturområde benyttet av Sjøstrand og Møvik skole. Her er det satt opp en gapahuk og dette stedet er mye brukt.
Rambøll
Museumsområdet blir brukt av barn og unge i alle aldre så vel som voksne. Anlegget er viktig for å formidle Norge sin historie fra 2. verdenskrig.
Vest for planområdet er det et større sammenhengende friluftsområde med lysløype og turstier. Området er tilgjengelig fra nord, men dalsiden i Hellevikdalen er bratt og vanskeliggjør tilgangen fra planområdet.
Det er skjærgårdspark i de sjønære områdene. I skjærgården utenfor Kroodden er det gode muligheter for friluftsliv på sjøen. Oversikten ses ut fra figur 43 og er også å finne i A3 format i vedlegg 6g.
Figur 39; Temakart Friluftsliv, barn og unge.
Det er lekeplasser i Voiebyen og på Møvik. Det er ingen opparbeidete lekeplasser i planområdet.
Torkelsmyra og Voie skoler er to barneskoler som| ligger ca. 3 km fra planområdet langs kjørevei. Sjøstrand skole er barneskole og ligger ca. 1,2 km fra planområdet. Møvig skole er ungdomskole og ligger ca. 1,4 km fra planområdet. Det er uteområder på skolene som også benyttes på ettermiddags-/kveldstid.
Skoledekningen i området er tilfredsstillende.
Det er flere barnehager på Møvig/Voie: Voie barnehage, Ternevig barnehage, Andøysløyfen barnehage, Kanutten familiebarnehage, Rådyrveien familiebarnehage, Andungen barnehage, Mummidalen barnehage, Ravneheia barnehage, Voietun barnehage, Vågsbygd Fus barnehage, avdeling Voie, Lurifax familiebarnehage og Bråvannåsen barnehage.
Barnehagedekningen i området er tilfredsstillende.
Karuss er et idrettsanlegg som ligger ca. 5 km unna. Her er det flere kunstgressbaner. Ved Vågsbygd senter er det skateanlegg, kunstgressbaner og samfunnshus med svømmehall og gymsaler, med mer.
Ramboll
56 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
Det er separat gang-/sykkelvei fra Kroodden til Kristiansand sentrum.
Kvalitetene for barn og unge i området er de store urørte naturarealene, badeplassene og turområdene.
På bakgrunn av dette verdisettes barn og unges interesser til B - A.
A B C
5.8.2 Planens virkning for barn og unge
I planen reguleres det en barnehagetomt. Det planlegges ikke skoletomt fordi skolekapasiteten dekkes ved utvidelse av eksisterende skoler.
I et friområde sentralt i boligfeltet nord for Kapelldalen blir det opparbeidet kvartalslekeplass. En kvartalslekeplass blir også lagt langs veien Kroodden med kontakt mot vei til Gunnersnesbukta og større friluftsområder samt boligfelt. Begge blir sentralt plassert i forhold til boligfelt og grønnstruktur.
Gjennom boligfeltene blir det sikret grønnkorridorer for blant annet å gi barn og unge mulighet for trafikksikre snarveier i nabolaget. Det gjelder både internt i feltet og ut mot eksisterende boligfelt på Kroodden og i Voie og til nærliggende naturområder.
Eksisterende uteskoleområde/utebarnehageområde reguleres til friområde, men utstrekningen av arealet og tilgjengeligheten vil bli endret. Det er muligheter for erstatningsarealer både i o_FRI8 og o_FRI9 eller i Ternevig, utenfor planområdet. Førstnevnte vil gi lengre avstand fra Sjøstrand og Møvig skoler, mens sistnevnte vil gi kortere avstand.
Fra alle boligfeltene vil det bli trafikksikker skolevei. Skoleveien til Torkelsmyra skole kan følge fortau langs Kapelldalen og Steindalen eller barna kan gå langs turvei gjennom o_FRI11 og videre på stier og komme inn på lysløypa fram til skolen. Skoleveien til Voie skole kan også følge Kapelldalen og Steindalen på sammenhengende gang-/sykkelvei. Alternativt kan de gå via turveier gjennom boligområdene i Kutterveien, Fregattveien og Sjekteveien fram til skolen. Skoleveien til Sjøstrand og Møvik skoler følger Vågsbygdveien på gangs-/sykkelvei. Når det blir bygd gjennomgående vei med gang/sykkelveg gjennom Kapelldalen blir avstanden til Torkelsmyra skole ca. 1 km.
1 2 3
5.8.3 Konsekvenser for barn og unge
Konsekvensene for barn og unge knytter seg til barn og unges bruk av området i dag i forhold til hvordan de samme barnas bruk av området vil bli i fremtiden. Barn og unge vil miste tilgangen til store sammenhengende naturområder innenfor planområdet. Et område som er opparbeidet med blant annet gapahuk vil fremdeles bestå i et friområde o_FRI18. Gapahuken får fremdeles god tilgjengelighet, men omgivelsene får begrenset verdi fordi de blir redusert og bebyggelsen kommer tettere innpå. Et alternativ til erstatningsareal er Ternevig, som ligger nærmere skolene.
Rambøll
Det blir et økt press på de badeplassene og turområdene som finnes. Samtidig som at arealene med turområder blir begrenset, øker presset. Men samtidig vil det bli opparbeidet nye turområder med bedre teknisk kvalitet enn det er i dag.
På bakgrunn av en sammenstilling av verdi og omfang får barn og unges interesser middels negativ konsekvens.
Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv
Avbøtende tiltak for barn og unges interesser Det er viktig å sikre gode forhold for barn og unge, både med tanke på trivsel og sikkerhet. Det innebærer blant annet at det skal være gode møteplasser og trafikksikre veiløsninger. Planområdet er omgitt av natur på flere kanter og det er viktig at det blir opprettholdt gode forbindelsesmuligheter ut til disse områdene. Gode møteplasser; Belysning for å redusere mulighet for uønsket adferd som vold, mobbing, kriminalitet. Aktiviteter for å sysselsette barn og unge utenom organiserte aktiviteter, som for eksempel lekeplasser, ungdomsparker, bord og benker, trimtilbud, etc. Trafikksikre løsninger; separat gang-/sykkelveier eller fortau, snarveier mellom boligfeltene, belysning, god kryssingsforhold for gående Erstatningsarealer for områder som i dag blir brukt av skoler og barnehager og som blir bygd ned skaffes til veie. Uteskoleområdet med gapahuk kan gis erstatningsarealer i område o_FRI8 eller o_FRI9 ved Sandviksheia. Avstanden fra Sjøstrand og Møvik skoler blir lengre. Eventuelt ved Ternevig som gir kortere avstand fra skolene. Opplevelsesverdi; sikre kvaliteter i friområdene som ivaretar stedets identitet. For eksempel å fremheve enkelte bygninger, bunkere, løpeganger eller lignende som kan benyttes til lek. Sikre spesielt fine trær, steiner eller andre elementer som gir en god opplevelse der man ferdes. Oppruste badeplasser og gjøre strandkanten tilgjengelig. Opparbeide bro over Hellevikdalen som forbedrer kontakten mot naturområdene vest for planområdet.
5.9 Kulturminner
Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av visuell overflateregistrering. Dette innebærer at man registrerer kulturminner som kan sees med det blotte øye. Eksempler på slike kulturminner er; rydningsrøyser, fangstgroper, steingjerder, hustufter, bautasteiner, gravhauger, kullmiler, tjæremiler, rester etter jernvinner etc. Prøvestikking innebærer at det graves mindre prøveruter på ca. 40x40 cm. Rutene har varierende dybde og det graves ned til berg eller steril undergrunnsmasse. Massen blir tørrsoldet. På grunn av begrenset tid ble bare deler av planområdet undersøkt, markert med gult på kartet.
5.9.1 Dagens situasjon
Møvik kommer fra gno. miðvík, den midterste vika. Bøndene her var knyttet til havet, og var fiskere, loser og skippere. Losene hadde utsiktssted på Husefjell, som også fungerte som samlingssted. Møvik hadde en god havn og bøndene solgte mat og drikke og andre nødvendigheter til mannskapet på skipene. I 1635 er det nevnt ”trende kroermenns plasser i Flekkerøen” hvorav i hvert fall én av disse var på Kroodden (Rudjord, Kåre 1968: 142). Under 2. verdenskrig ble Møvik tatt i bruk av den tyske okkupasjonsmakten som én av til sammen fire marinekystbatterier kalt Batterie Vara. Fortet ble anlagt i perioden 1941-44 og var sammen med Hanstholm i Danmark med på å sperre Skagerrak for allierte stridskrefter. Fortet ble etter krigen overtatt av Forsvaret og drevet til det ble nedlagt i 1958. I dag er den gjenværende kanonen restaurert og den, sammen med kasematten (kanon 1) drives som museum. Det er i dag mange synlige og mindre synlige spor etter aktivitetene under 2.
Ramboll
58 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
verdenskrig i hele planområdet og også utover planområdet. Det dreier seg om bunkere, kanoner, skytestillinger, løpegraver og grunnmurer samt noen få bygninger. Møvik fort er sammen med Austrått og Trondenes inkludert i Landsvernplan for Forsvaret som meget bevaringsverdig. De nasjonale festningsverkene inkludert Møvik er vernet etter kulturminneloven. I figur 44 deles området inn i deler som er beskrevet under delområder i tabell 3, mens i figur 45 finner vi plassering av de avdekkede funnene i området etter arkeologiske undersøkelser.
Tabell 2 Vurderinger kulturminner for de enkelte områder.
Delområde Vurdering Verdi K1 Området inneholder ingen registreringer. Voie kirke er C Voie kirke sentral i området og er en arbeidskirke bygget i 1990. Den har ingen fredningsstatus.
K2 Arkeologiske undersøkelser fra 2008 bekrefter at det er B Sandvikheia mange spor fra 2. verdenskrig. Det omfatter blant annet løpeganger, tuneller, bunkere og skytestillinger. Der er registrert funn av bergkunst, dagbrudd, hellere, hule og steingjerder. Nederst i Kapelldalen er det registrert et kirkegårdssted fra førreformatorisk tid. Dette ble ødelagt under byggingen av vei til Flekkerøytunnelen. I samme område er det to hellere hvor det er gjort funn som kan relatere bruk tilbake til steinalder. Begge funn er automatisk fredet. K3 Området utgjør selve kjernen i festningsverket fra 2. A Møvik fort verdenskrig. Her er de fire store kanonstillingene lokalisert, inkludert kanonmuseet. Mellom disse løper den gamle jernbanen for ammunisjonsforsyning til kanonene. Området inneholder rester etter tallrike bygninger og installasjoner knyttet til festningsverket. På Loshøyden rett sydøst for kanon 2 finnes «Kompassrosen» som er en gammel rissning i berget som stammer fra middelalderen og er automatisk fredet. Bosetning-aktivitetsområde fra steinalder, automatisk fredet. K4 Området har flere skytestillinger og andre rester fra 2. A Kroodden verdenskrig. Det er også gjort andre viktige arkeologiske registreringer i området, blant annet et skipsfunn i sjøen rett utenfor Kroodden. Kompassrose fra etterreformatorisk tid (ikke fredet) Flere marine lokaliteter.
K5 Området har flere skytestillinger og andre rester fra 2. B Gunnersnesbukta- verdenskrig. Hellevika Bosetning-aktivitetsområde fra steinalder, automatisk fredet.
Rambøll
Figur 40; Figuren viser delområdenes verdi for kulturmiljø.
Ramboll
60 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
Figur 41: En arkeologisk undersøkelse fra 2008 avdekket mange funn i Sandvikheia.
5.9.2 Planens virkninger
Delområde Vurdering Omfang K1 Området endres betydelig med gjennomførsel av ny vei, 1 Voie kirke men det finnes ingen kulturregistreringer i området.
K2 Den mest intensive boligutbyggingen er planlagt til dette 2 Sandvikheia området. Området vil på grunn av dette endre karakter og det vil bli store terrenginngrep. Det ble i 2008 registrert mange kulturobjekter i området. En liten andel av disse blir direkte berørt av boligformål. Registreringene som berøres direkte, er hauger med sprengt stein samt ett tilfelle av en delvis oppbygd vei. En heller kan bli berørt av ny vei i Kapelldalen, avhengig av veiens utstrekning. Flere registr- eringer ligger i randsonen mellom boligformål og frilufts- formål. Disse kan bevares dersom det tas hensyn under og etter utbygging. En større skytestilling, muligens luftvern- stilling, ligger i et område der det er planlagt friområde Denne kan bevares ved hensynsfull utvikling av friområdet.
Rambøll
K3 Planen vil i all hovedsak forsterke områdets kvaliteter som 1 Møvik fort kulturmiljø gjennom å avsette store områder som verne- formål. Det planlegges utbygging til boligformål lengst mot øst, nederst i lia mot veien Kroodden, og i Kapelldalen helt i nord. Dette vil i svært beskjeden grad påvirke registrerte funn. Det legges til rette for bygging av bru mellom kanonmuseet og Møvikknatten som det var fram til 1960 tallet.
K4 Flere funn relatert til Møvik fort er gjort på søndre del av 1 Kroodden Kroodden. Ved at det reguleres til friområde blir det ikke gjort inngrep i disse. Nordre del av Kroodden er tenkt utnyttet til boligformål. Det er gitt hensynssone kulturmiljø for å ivareta kompassrose og skipsvrak. Det er også gitt ytterligere bestemmelser til undersøkelser og hensyn til kulturminne ved evt tiltak i kaifront i forbindelse med eventiuelle etablering av småbåthavn. Planen hensyntar de aktuelle kulturminnene i dette området slik at de ikke blir forringet. K5 Det legges opp til boligformål nord i området, men dette vil 1 Gunnersnesbukta- ikke påvirke registrerte funn. I området som er regulert Hellevika som friområder forutsettes det at det ikke gjøres inngrep som forringer registrerte funn.
5.9.3 Konsekvenser for kulturmiljø
Oppsummering av konsekvenser for de ulike områdene fremgår av tabell
Tabell 3Oppsummering av konsekvens for kulturminner for enkeltområder.
Oppsummering Konsekvens K1 Voie kirke 1 K2 Sandvikheia 2 K3 Møvik fort 2 K4 Kroodden 2 K5 Gunnersnesbukta-Hellevika 1
Høy utnyttelse av Sandvikheia og Kroodden vil forringe kulturmiljøkvaliteter både i form av at noe fysisk fjernes, men også i form av store inngrep som endrer nåværende miljø. Samtidig vil planen legge opp til å verne hele kjerneområdet på Møvik fort og framheve viktige installasjoner i dette området. Med skånsom planlegging og utbygging, vil det være mulig å bevare de fleste av kulturlokalitetene uten at de ødelegges. Samlet vurdering av kulturmiljøet er middels negativ konsekvens.
Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv
5.9.4 Avbøtende tiltak
Kulturminner som ligger i randsonen mellom utbyggingsområder eller vei, kan ved skånsom justering av formålsgrenser og byggetiltak spares for inngrep. Funn av skipsvrak og andre kulturminner tas hensyn til ved en detaljregulering av småbåthavn.
Ramboll
62 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
5.10 Naturmiljø
5.10.1 Dagens situasjon Berggrunn og løsmasser Planområdet ligger innenfor Agderkomplekset med sure bergarter fra prekambrisk tid, hovedsakelig øyegneis. Berggrunnstypene er vist i figur 46; amfibolit og glimmerskifer (grønn), diorittisk til granittisk gneis, migmatitt(lys rosa) og amfibolitt, hornblendegneis, glimmergneis, stedvis migmatittisk (rød). Oversikt over løsmasser kan ses på figur 47; Usammenhengende eller tynt morenedekke (grønn) og bart fjell (rosa).
Figur 42; Berggrunnstyper i planområdet:
Figur 43; Løsmasser i planområdet:
Rambøll
I planområdet er det stort sett usammenhengende eller et tynt lag med morenedekke, normalt opp til 50 cm. Innholdet kan være fra leir til stein og blokk. Torv og myr av en viss utbredelse finnes ved Russemyr og i dalsøkket nord og syd for Svarttjern.
Generelle naturforhold Planområdet ligger i nemoral sone i klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Gjennomsnittlig årstemperatur 6 - 8°C, årsnedbør 1500 og 2000 mm. Området faller fra ca. 90 moh. til havoverflaten. Mye av området skråner nedover mot sørøst. Landskapet framstår som småkollete og med to større daldrag i nordvest- sørøst retning. Det finnes tre mindre vann. Området er stort sett skogdekket, med unntak av kulturmark og skrotemark ved til de militære anleggene. Det er langs kysten og på oddene en stripe med svaberg. Området består av blandingsskog med eik og furu som dominerende treslag, samt selje, osp og bjørk. I rikere partier finnes lind, og svartor i fuktige drag. Kristtorn forekommer. Vegetasjonen er fattig med store arealer med knausskog og røsslyng-blokkebærskog. Området er sterkt menneskepåvirket. Spesielt i området mellom Kapelldalen og Hellevikdalen hvor størstedelen av de militære anleggene er lokalisert. Det er et rikt sti- og veinett og dermed stor ferdsel i hele området. Kun deler av Sandvikheia og Hellevikdalen mellom Svarttjønn og Hellevika er mindre menneskepåvirket.
Naturtyper Det er ikke registrert utvalgte naturtyper (jfr. forskrift i naturmangfoldloven) i planområdet. I Direktoratet for naturforvaltning (DN) sin Naturbase er det beskrevet èn naturtypelokalitet innenfor planområdet: Kanonmuseet (DN-referanse: BN00005329). Naturtypen er skrotemark. Området har en interessant tørrbakkeflora med blant annet byreseda som er svært sjelden i Kristiansand. Ellers er det registrert blant annet engnellik, vill gulrot og flatrapp. Verdisetting Lokaliteten er verdisatt til lokalt viktig. Skrotemark er generelt utsatt for gjengroing og endring/forskjønning. I Forsvarsbygg sin rapport om biologisk mangfold ved Møvik festning (2003), er det registrert fire naturtypelokaliteter:
1) Hellevikdalen. Naturtype: Rik sumpskog Lokaliteten ligger i en sprekkedal som går fra Hellevika i retning Svarttjern. I sør fins det rik sumpskog med dominans av svartor og innslag av bjørk og hassel. En bekk med krokete forløp og flere flomdammer renner gjennom sumpskogen. Dette området er spesielt rikt og sannsynligvis påvirket av skjellsand. Nordover er dominerende tresorter osp, selje, rogn, kristtorn og eik. Helt i nord finnes et parti med edelløvskog med lind og eik. Skogen er kortvokst, og inneholder mye liggende og stående død ved. Ramsløk dominerer på et parti. Kristtorn forekommer. Feltsjikt domineres av hvitveis, maiblom, hengevinge, skogburkne med mer. Det ble under feltundersøkelsene observert syngende bøksanger og hvitryggspett. Lokaliteten kan være hekkeområde for bøksanger og leveområde for hvitryggspett, men det er ikke bekreftet. Verdisetting Lokaliteten vurderes som en viktig naturtypelokalitet (verdi B) fordi ugrøftede sumpskoger er en naturtype som har vært og er i tilbakegang og denne lokaliteten vurderes som godt utformet.
2)Hellevika N. Naturtype: Rik edelløvskog Lokaliteten består av en liten dalsenkning øst for Hellevikdalen. Vegetasjonen er preget av urterike typer med edelløvskogsvegetasjon. Floraen er rik med innslag av sanikel, lundhengaks og korsved og lind i tresjikt. Kristtorn forekommer. Den tidligere rødlistede arten eikelidkjuke ble funnet på levende eik. Kvaekjuke er også funnet. I øvre del av biotopen finnes enkelttrær med kraftig stamme. Dødt trevirke av osp forekommer hyppig. I tillegg litt død ved av bjørk og hassel. Verdisetting Lokaliteten inneholder rik utforming av kystnær edelløvskog med litt rik flora og uryddig
Ramboll
64 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
skogtilstand med forekomst av nøkkelelementer. Lokaliteten ble i Forsvarsbygg sin rapport verdisatt til B-Viktig, på grunn av funn av en rødlistet art. Denne arten er ikke lenger rødlistet, og senkes til C-Lokalt viktig.
3) Kanonmuseet. Naturtype: Skrotemark. Lokaliteten ligger ved kanon I og kanon II, og består av åpne plasser, skrotemark og veikanter og vegetasjon på et av bunkerstakene. Området er åpent, men med furu og småvokste løvtrær i partier. Floraen er preget av arter fra natureng, tørrbakke og veikant. Noen karakteristiske arter er føllblom, gjeldkarve, smalkjempe, engknoppurt, tepperot, harekløver, byreseda, vill-gulrot og engnellik. Den rødlistede arten vårvikke er funnet. Rødlistekategori «Sterkt truet». Verdisetting Lokaliteten har et stort areal og huser sjeldne arter og vurderes som viktig naturtype (verdi B).
4) Russemyra. Naturtype: Dammer Lokaliteten ligger sentralt i Møvik fort. Den består av en myr med et mindre vannspeil i nordvestre hjørne. Tjernet har vært gjengrodd som resten av myra, men ble åpnet etter masseuttak i forbindelse med gjenfyllinger i området. Russemyr er en fattigmyr med dominans av takrør. I dammen finns tjønnaks, nøkkerose og bred dunkjevle. Dammen har potensial som levested for amfibiearter som småsalamander. Den er interessant for våtmarksfugl. Sivspurv hekker trolig i takrørskogen, og området er brukt som rasteplass for andefugl. Verdisetting På tross av sterk påvirkning av menneskelig aktivitet er lokaliteten satt til lokalt viktig (verdi C) på grunn av at dette er et stort kystnært, intakt myrområde innenfor nemoral vegetasjonssone.
Arter Det er ikke registrert prioriterte arter (jfr. forskrift i NML) i planområdet. I DNs Naturbase er det beskrevet èn artslokalitet innenfor planområdet: 1. Blandtjønn (DN- referanse: BA00059796). Første Blandtjønn er et eutrofiert myrtjern med forekomst av karuss, småsalamander (rødlistekategori: Nær truet) og er et godt jaktområde for flaggermus. Det er registrert store mengder padde i denne lokaliteten og også i 2. Blandtjønn. I rapport fra Forsvarsbygg er det beskrevet funn av vårvikke i naturtypelokaliteten ved kanonmuseet. Den har rødlistestatus «Sterkt truet». Det er nevnt funn av to andre rødlistede arter; eikeildkjuke som ble funnet i naturtypelokaliteten Hellevika Nord og hvitryggspett som ble observert i Hellevikdalen. I rødlista av 2010, er disse artene ikke lenger regnet som truet. I Artskart er det registrert 17 ulike rødlistearter knyttet til 6 lokaliteter. De fleste av disse funnene er observasjoner av fugl i flukt, og er dermed ikke lokalitetens senterpunkt altsigende. Naturmiljøet kan ses i figur 48, og i A3 format i vedlegg 6f Naturmiljø hvor det befinner seg viktig naturtyper. I figur 49 deles det inn i områder, og videre vurderes de ulike verdiene i forhold til det biologiske mangfoldet.
Rambøll
Figur 44; Temakart Naturmiljø.
Oppsummering verdisetting Verdisetting av ulike områder for naturmiljøet er vist i tabell 5.
Tabell 4; Oppsummering av verdisetting av tema naturmiljø.
Delområde Vurdering Verdi N1 Eutrofiert myrtjern med forekomst av småsalamander, B Første Blandtjønn padde, karuss og flaggermus. N2 Ingen spesielle naturverdier er registrert. C Voie kirke N3 Lite menneskepåvirket. Ingen registrerte naturverdier C Sandvikheia 1 N4 Registrert funn fra 2005 av den rødlistede orkideen hvit B Sandvikheia 2 skogfrue. Ca. 15 eksemplarer. N5 Ingen spesielle naturverdier registrert C Møvik fort N6 Betydelig potensial som levested for amfibiearter og B Russemyra våtmarksfugl N7 Innslag av den viktige naturtypen skrotemark. Sjeldne arter B Kanonmuseet tilknyttet naturtypen er registrert. N8 Naturtypene rik edelløvskog og sumpskog er registrert. B Hellevikdalen Området er lite påvirket av mennesker. N9 Ingen spesielle naturverdier er registrert. C Kroodden N10 Ingen spesielle naturverdier er registrert. C Gunnersnesbukta
Ramboll
66 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
Figur 45; Verdier av biologiske mangfold i planområdet.
5.10.2 Planens virkninger
Planens virkninger for naturmiljøet fremkommer gjennom vurderinger i tabell 6.
Tabell 5; Vurdering av planens virkning for naturmiljøet.
Delområde Vurdering Omfang N1 Ivaretas som naturvernområde i gjeldende reguleringsplan. 1 Første Blandtjønn Ny vei som planlegges gjennom Kapelldalen vil langs Blandtjønn følge forløpet til dagens vei inn til Voie kirke. I veibyggingsperioden er det utbyggers ansvar å ta hensyn slik at ikke området påvirkes negativt, jfr. Naturmangfoldlovens §11 og 12. N2 Fra parkeringsplass for Voie kirke vil planlagt vei mot 1 Voie kirke Kapelldalen gå hvor det i dag er skog. Men ingen naturverdier er registrert i traseen. N3 Planen vil medføre store inngrep, men det er ingen 1 Sandvikheia 1 registrerte naturverdier som går tapt. N4 Lokaliteten hvor den rødlistede orkideen hvit skogfrue 2 Sandvikheia 2 vokser, er planlagt utnyttet til boligformål. Det vil true forekomsten. Det bør i detaljregulering av området komme fram hvordan forekomsten kan sikres.
Rambøll
N5 Planen legger opp til noen nye tiltak i området, men det vil 1 Møvik fort ikke berøre viktige naturverdier N6 Området bevares gjennom avsetting av hensynssone. Et 1 Russemyra nærmiljøanlegg vil tilstøte området fra nord og vil kunne påvirke kantsonene i beskjeden grad. N7 Museumsområdet med viktige forekomster av skrotemark 1 Kanonmuseet og- arter, tas i planen vare på gjennom at området gis en hensynssone for naturmiljø. Et stort antall andre gamle militære installasjoner hvor det vil kunne forekomme innslag av skrotemark, er nå fredet gjennom landsverneplanen for nasjonale festningsverk. Det vil være en større trussel for naturverdiene knyttet til skrotemarken at gjengroingen som preger området, får fortsette. N8 De to registrerte naturtypene i Hellevikdalen tas vare på 1 Hellevikdalen gjennom avsetting av hensynssoner. N9 Ingen spesielle naturverdier er registrert i områdene hvor 1 Kroodden det planlegges utbygging. N10 Det er ikke planlagt tiltak i området. 1 Gunnersnesbukta
5.10.3 Konsekvenser for naturmiljø
De biologisk viktigste verdiene i planområdet finnes i tilknytning til 1. Blandtjønn, på grunn av sin forekomst av småsalamander, museumsområdet sentralt, pga forekomst av skrotemark og floraelementer, Russemyr pga sitt potensiale for ambifier og våtmarksfugl, Hellevikdalen med parallelldrag pga innslag av edelløvskog og sumpskog. Også kystlandskapet fra Kroodden til Hellevika har verdi, blant annet fordi området er forskånet for massive menneskelige inngrep som ellers preger kystlinja østover mot Kristiansand. De viktige registrerte naturtypene sikres i form av hensynssoner for naturmiljø. De tiltak som foreslås i planen og som krever størst inngrep i naturen, er boligbygging, formål til tjenesteyting samt ny vei gjennom Kapelldalen. Ingen av disse tiltakene berører viktige registrerte naturverdier (med unntak av lokaliteten med hvit skogfrue). Sandviksåsen endrer totalt karakter, men Hellevikdalen som har høyere verdi som uberørt natur, bevares i sin helhet. Nord for Sandvikheia, utenfor planområdet, er allerede høyt utnyttet til boligformål, slik at videre utnyttelse av Sandvikheia er en naturlig retning å planlegge til bebyggelse. Planen oppfyller kravene i naturmangfoldlovens §§ 4 og 5 om forvaltningsmål for naturtyper og arter. Planen vurderes på dette grunnlaget å ha ubetydelig negativ konsekvens for naturmiljøet.
Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv
5.11 Friluftsliv
5.11.1 Dagens situasjon
Hele planområdet blir aktivt benyttet til friluftsliv. Området er lite bebygd og enkelt tilgjengelig både fra nærliggende boligområder og for de som kommer med bil. Flere parkeringsplasser er godt egnet som utgangspunkt for friluftsliv. Planområdet omfatter to offentlig sikrede friområder langs kyststripa syd for Kroodden. Det største og mest benyttede området omkranser Gunnersnesbukta, der det er badeplass og toalett. Planområdet berører en liten del av skjærgårdsparken rundt Buvannet. Området benyttes til flere typer friluftsliv; turgåing på barmark langs stier og grusede veier, sjøfiske, orientering, turorientering og bading i sjø. I vintersesongen er det preparerte skiløyper i
Ramboll
68 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
lysløypa som starter nord for Voie kirke og går vestover ut av planområdet. I tabell 7 og figur 50 går det frem hvilke verdier de ulike delområdene har som friluftsområder.
Tabell 6; Ulike områders verdi for friluftslivet.
Delområde Vurdering Verdi F1 I delområdet ligger en parkeringsplass som er B Voie kirke utgangspunkt for lysløypa som går mot vest ut av planområdet. Lysløypa er mye brukt til turgåing på barmark og til skigåing vinterstid. Løypa blir preparert hyppig og det skal lite snø til før den kan prepareres. Det går to mye brukte stier sydover fra parkeringsplassen. Fra boligområdet i nord går det to stier som er viktig for lokalbefolkningen for å forbinde boligområde med turområdene på Møvik fort og skjærgårdsparken rundt Buvannet. En større del av området er randsone til boligfeltene i nord, men er bratt og ikke viktig i friluftssammenheng. F2 I Sandvikheia er det ingen opparbeidede turveier, men et B Sandvikheia stinett. Det knytter sammen boligområdene med turområdene og er viktig for lokalbefolkningen. To stier løper ut fra boligområdene i nord, én går fra bebyggelsen nede i Sandvika og opp forbi en leirplass med gapahuk, videre til Kapelldalen der den møter veien til Møvik fort. Det er flere flotte utsiktspunkter i Sandvikheia. Fra toppene av Sandvikheia og fra terrengkanten i nord er det flott utsikt til Kristiansand. Denne delen av området er viktig for orientering og turorientering. F3 Innenfor det gamle festningsområdet på Møvik fort er det A Møvik fort svært viktige verdier for friluftsliv. Festningsløypa er en tilrettelagt tur- og kulturløype som stort sett følger jernbanetraséene, men som har avstikkere til andre objekter. Det er en brosjyre om løypa og severdighetene. Løypa er egnet for svaksynte og rullestolbrukere med ledsager. Mange av de militære installasjonene byr på flott utsikt, spesielt kanonstillingene. På kassematten er det trapp til taket. Det går en viktig sti fra festningsområdet i nord og inn i skjærgårdsparken og lysløypa. Parkeringsplassen øst for kanon 1 er et svært sentralt utgangspunkt. Denne delen av planområdet er viktig for orientering og turorientering. Området er noe brukt til geocaching. F4 Kyststripa fra Kroodden og sørvestover er lite privatisert og A Kroodden- svært viktig for friluftsliv. Her er mange fine svaberg som Gunnersnesbukta- benyttes til bading, strandhogg og fiske. Området fra Hellevika Gunnersnesbukta til Hellevika er mye brukt til stangfiske, blant annet fiske etter sjøørret. I Gunnersnesbukta er det offentlig friluftsområde med badestrand og toalett. I Hellevika og Hellevikodden er det gode badeplasser. Fra en parkeringsplass ved Kroodden Kennel går kyststien på asfalt og grusvei forbi Gunnersnesbukta og Hellevika i retning Fossevika. Det er en mye brukt ferdselsåre for turgåere og er velegnet for rullestolbrukere.
Rambøll
Figur 46; Figuren viser delområdenes verdi som friluftsområder.
5.11.2 Planens virkninger
Planens virkninger for friluftslivet for de ulike områdene er vist i tabell 8.
Tabell 7; Virkninger for friluftslivet i de ulike områdene.
Delområde Vurdering Omfang F1 Området vil bli vesentlig forandret fordi det legges en ny 1 Voie kirke vei fra nord til sør. Fra parkeringsplassen ved Voie kirke vil veien gå gjennom skogsterreng. Veien legges i bebyggelsens randsone og i det minst viktige området for friluftsliv og både stier og lysløype vil kunne brukes som før. F2 Sandvikheia er delområdet i planen som blir klart mest 3 Sandvikheia berørt av utbygging. Forløpet til mange av stiene som ligger der i dag, vil havne innenfor områder avsatt til boligformål. Det vil føre til at flere forsvinner og andre må legges om. Det er avsatt areal til friområder som det vil kunne legges stier i. Rekreasjonsverdien langs stiene vil uansett bli redusert fordi de nå vil ligge mye nærmere bebyggelse. Utsiktspunkter og område for leirplass og gapahuk er alle planlagt bevart ved at de blir liggende i friområder. Dermed vil disse beholde mye av sin verdi, selv om bebyggelsen vil komme mye tettere innpå og ta bort mye av skogspreget. Orienteringsterrenget vil miste mesteparten av sin verdi. F3 Både turstier og «Festningsløypa» vil beholdes som de er 1
Ramboll
70 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
Møvik fort for hele området. Området for øvrig vil ikke endres og friluftsverdiene beholdes. Det legges opp til en forbedret parkeringsløsning der hvor kyststien tar av veien i retning Gunnersnesbukta, og dette vil være til fordel for turgåere.
F4 De kystnære områdene i sør vil ikke påvirkes av utbygging 1 Kroodden- og dermed beholde sin høye verdi som friluftsområde. Det Gunnersnesbukta- legges opp til å utvide med boliger i området rundt Hellevika Kroodden og dette vil beslaglegge noe skog og også en liten del av de offentlige friluftsområdene. Dette er imidlertid områder som er lite i bruk i friluftssammenheng.
5.11.3 Konsekvenser for friluftslivet
Utbygging av vei og høy utnyttelse av Sandvikheia og Kroodden vil forringe friluftskvaliteter først og fremst på grunn av bortfall av betydelige områder som nå er skogkledt utmark. Planen legger imidlertid opp til grønnkorridorer, ivaretagelse av viktige utsiktspunkt og omlegging av stier vil redusere den negative effekten for friluftsliv. Det er lagt til rette for en utvikling av viktige kvaliteter for friluftslivet på Kroodden og Gunnersnesbukta. I tillegg vil også fokus på utvikling og bevaring av kvalitetene på Møvik fort bidra til å forsterke områdets kvalitet for friluftsliv. Her vil det være positiv konsekvens for temaet. Samlet vurderes konsekvens som middels negativ.
Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv
5.12 Universell utforming
5.12.1 Dagens situasjon
I områder hvor det ferdes folk blir dagens situasjon beskrevet, ellers ikke.
Grusveier og stier som benyttes i friluftsammenheng er ikke universelt utformet i dag, men sti fra Kroodden til Gunnersenesbukta har godt grusdekke og stigningsforhold som gjør området tilgjengelig for rullestolbrukere med ledsager. Museumsområdet er ikke universelt utformet, det er bratt og har flere trapper. Men inne på området er det større partier som er flatere . Det er ikke spesielt tilrettelagt med ledelinjer, stigningsforhold, dekke på veier og stier eller skilting for funksjonshemmede. På bakgrunn av dette verdisettes forholdene for universell utforming til C.
A B C
Rambøll
5.12.2 Planens virkninger
Området vil framstå med en helt ny karakter etter utbygging. All planlegging vil skje i henhold til TEK 10 og Plan & bygningsloven som ivaretar universell utforming. Dette gjelder både bygninger og utendørs arealer. Store nye områder blir tilgjengelig for funksjonshemmede. På bakgrunn av dette blir omfang av universell utforming satt til 1.
1 2 3
5.12.3 Konsekvenser
På bakgrunn av en sammenstilling av verdi og omfang får forholdene for universell utforming positiv konsekvens.
Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv
5.13 Bokvaliteter
5.13.1 Dagens situasjon
Bokvaliteten for eksisterende boliger er i dag svært god. Det er store solrike tomter med gode utsiktsforhold ut over sjøen. Det er god tilgang til nærrekreasjonsarealer både på land og ved sjøen. Et negativt forhold er støysituasjonen fra Vågsbygdveien for enkelte boliger, og potensielle faremomenter i forbindelse med naboskapet til XY-tankanlegget på Kroodden.
Nord for planområdet er det boligfelt med eneboliger. Feltet er omgitt av naturområder og det er gode utsiktsforhold fra mange av boligene.
Verdiene ligger i store tomter, solrik beliggenhet, god utsikt, usjenert plassering. Totalt vurderes eksisterende boliger å ha høy bokvalitet.
5.13.2 Planens virkninger
Området på østsiden av veien Kroodden blir fortettet med boliger. Tankanlegget skal på sikt fjernes. Det blir et variert boligtilbud som gjør at folk fortsatt kan bli boende i det samme området selv om familiestatusen skulle forandrer seg.
De nye boligene vil få tilgang til gode nærrekreasjonsområder. Innenfor boligfeltene etableres det gode felles utearealer for leilighetsbygg og private hager for eneboliger. Arealkravene tilfredsstiller kravene i kommuneplanen. I tillegg blir det etablert sosiale møteplasser i form av sandlekeplasser og kvartalslekeplasser. Friområder får større eller mindre grad av opparbeiding.
Topografien og helningen mot sjøen gjør at Kroodden ligger svært solrikt til. Det søkes opparbeidet utearealer som ligger gunstig i forhold til sol og vind. Mesteparten av boligbebyggelsen vil få gode utsiktsforhold.
Det legges opp til at det blir bygd boligtyper som er tilpasset topografi og landskap. Dette innebærer at bebyggelsen tilpasses med høyere bygg i og mot de bratte områdene, og tett-lav- bebyggelse og eneboliger på de flatere partiene. Boligtypene baserer seg på en arkitektkonkurranse som ble avholdt høsten 2011, og typologien i hvert delfelt blir ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelsene. Bestemmelsene sikrer at alle boligfelt skal ha gode estetiske løsninger, høy arkitektonisk kvalitet og god terrengtilpasning.
Ramboll
72 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
Dette er svært viktig å ivareta, spesielt i forhold til eksisterende boligbebyggelse på Kroodden. Her må det tas hensyn til at utsiktsforhold og utearealer ikke blir vesentlig forringet.
5.13.3 Konsekvenser
Eksisterende boliger kan få forringet bokvaliteten ved at det blir økt biltrafikk i området som genererer mer trafikk, støy, forurensning, etc. Småbåthavna vil medføre mer båttrafikk og støy. Eiendommene ligger i dag i relativt usjenerte omgivelser. Denne situasjonen vil endres i stor grad når Kroodden bygges ut. Tankanlegget skal på sikt avvikles og støy, trafikk og risikoen for fare i forbindelse med dette anlegget forsvinner. Dette ansees som en betydelig forbedring av kvalitet for eksisterende boliger. Planforslaget gir føringer for en utbygging som skal sikre god bokvalitet, bla a gjennom krav til høyder som sikrer at utsikt blir ivaretatt for flest mulig og en utnyttelse som gir rom for god ute og fellesområder. Det gis også føring for opparbeiding av friområder og turveger som vil bidra positivt til bokvalitet både for eksisterende og nye boliger. Totalt vurderes bokvalitet ut fra planforslaget som positivt.
Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv
5.13.4 Avbøtende tiltak
Det må tas hensyn til at utsiktsforhold og utearealer ikke blir vesentlig forringet for de eksisterende boligene. Det må også ivaretas gode buffersoner/skjerminger mot de eksisterende boligene slik at nye tiltak blir til minst mulig sjenanse.
5.14 Næring
I forbindelse med områdereguleringen er utnyttelsen av Kroodden vurdert med tanke på næring kontra boligformål. I planforslaget er det foreslått å omregulere området fra næring til boligformål.
Verdiene for næring ligger i at det er en god utskipingskai og området ligger i sjøkanten, nær Kristiansand. Det er dårlige adkomstforhold for tunge kjøretøyer. Områdets kvalitet for næring vurderes som middels god.
5.14.1 Dagens situasjon
I kommuneplanen er et område på Kroodden regulert til næring som vist i figur 51. Området har et tankanlegg for olje/bensin. Det er en smal og bratt adkomstvei, og en kai i tilknytning til anlegget. Virksomheten er støyskapende og er en forurensningskilde. Den genererer trafikk av tunge kjøretøyer.
Rambøll
Figur 47; i kommuneplanen tv er et område på Kroodden regulert til næring (NS5). P
5.14.2 Planens virkninger (omfang)
Begrunnelsen for at arealet omreguleres fra næring til boligformål og kombinert formål friområde/kai og småbåthavn, er at det anses som konfliktfylt å ha formålene bolig og næring så tett. Situasjonen kan medføre en utrygghet for naboer med tanke på eksplosjonsfare, gasslekkasje og oljeutslipp. Tomten har også et vanskelig utviklingspotensial pga. begrenset arealtilgang. Næringsvirksomhet, spesielt som den ligger i dag med inngjerding, vil begrense allmennhetens tilgjengelighet langs sjøen. En næringsvirksomhet vil beslaglegge et område som er særdeles attraktivt for både boligformål og friluftsliv, og bør av den grunn ikke reguleres til næringsvirksomhet.
5.14.3 Konsekvenser
Arealet omreguleres fra næring til bolig og kombinert formål friområde/kai og småbåthavn for å unngå konflikter som trafikkstøy, forurensning og utrygghet i forbindelse med utslipp etc. Dette innebærer at eksisterende virksomhet ikke kan videreføres og hindrer andre virksomheter i å etablere seg. Foreslått plangrep har stor negativ konsekvens for næring.
Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv
5.15 Energi
I forbindelse med områdereguleringen er det gjort vurderinger av mulig energiforsyning til området. Nettkonsult har utarbeidet et forprosjekt for fremtidige energiløsninger (Nettconsult, 2011). Hovedkonklusjonene er gjengitt i det følgende.
5.15.1 Dagens situasjon
Energibehovet i bygningsmassen er lite, og det finnes ingen fellessystemer med tanke på oppvarming i dag. Fjernvarme er bygget i Kristiansand, men denne er ikke ført ut til Møvik og Kroodden. Konsesjonsområdet til Agder Energi Varme avsluttes ved Møvik.
Området ligger utenfor konsesjonsområde for fjernvarme i Kristiansand og det er derfor av interesse å se på utnyttelse av lokale energiressurser som sol, bergvarme og bioenergi for å dekke oppvarmingsbehovet til nye boenheter og arealer for tjenesteyting.
5.15.2 Fremtidige energiløsninger
Rapporten fra Nettkonsult er utarbeidet med utgangspunkt i arkitektkonkurranseforslagene ff=fortissimo fra arkitekt Svensson og Klyngetun fra Tegnestuen Vandkunsten. Det er sett på løsninger for på utnyttelse av lokale energiressurser som sol, bergvarme og bioenergi for å dekke oppvarmingsbehovet til nye boenheter og andre formål. Det er gjort en teknisk og økonomisk vurdering av aktuelle energisystemer for lokal dekning av elektrisitetsbehov og varmebehov. Studien er basert på et representativt utvalg av boligmassen, totalt 2136 m2 BRA, i et av feltene.
Ramboll
74 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
Det er i vurderingen til Nettconsult lagt til grunn at boligene skal være selvforsynte med energi i størst mulig grad. Dette gjelder elektrisitet og varme, og derfor vil en kombinasjon av biokjeler, solfangere og solceller dekke energibehovet på best mulig måte. Selv om kostnaden per kWh virker høye vil levetiden være lenger enn de 15 årene som det er beregnet ut i fra. Etter de 15 første årene vil energiprisen være lavere enn de første 15 årene. Energibehovet i området anses for lite siden det ikke skal bygges ut større offentlige bygg. Kroodden kan bli energinøytralt dersom de resterende 15 % av energibehovet optimaliseres og utreder andre energitiltak som kan dekke dette som mindre vindmøller eller geovarme. Konsekvens vurderes som positiv
Ubetydelig Middels Stor eller negativ negativ positiv
5.16 Risiko og sårbarhet (ROS)
I vedlegg 3 finner vi ROS analysen hvor aktuelle risikomomenter er kommentert i forhold til hvilke vurderinger som ligger til grunn og/eller hvordan forholdet er ivaretatt i bestemmelsene. Enkelte momenter som eks steinsprang/utglidning er ivaretatt gjennom at det er satt krav i bestemmelsene til vurderinger på et senere tidspunkt.
5.17 Sammenstilling av konsekvenser og avbøtende tiltak
TEMA KONSEKVENS AVBØTENDE TILTAK
Landskap Middels negativ Grønnstruktur, buffersoner, bevare vegetasjon. Lokale tilpasninger for å gjøre minst mulig terrenginngrep. Infrastruktur/trafikk Positiv Kollektivtransport Positiv Gang og sykkelveitilbud Positiv Tekniske anlegg Positiv Offentlig tjenestetilbud Positiv Grunnforhold Middels negativ Sikring med bolter, nett osv. Barn og unge Middels negativ Gode møteplasser. Trafikksikre løsninger. Belysning. Erstatningsarealer. Opplevelsesverdi. Gangbro Hellevikdalen. Kulturminner og kulturmiljø Middels negativ Skånsom justering av byggetiltak. Naturmiljø Ubetydelig Friluftsliv Middels negativ Grønnkorridorer. Omlegging av eksist. turstier. Utvikling og bevaring av kvalitetene på Møvik fort. Universell utforming Positiv Bokvalitet Positiv Sikre utsikt fra eksisterende boligbebyggelse. Buffer mot eksist. bebyggelse Næring Stor negativ Ingen Energi Positiv
Rambøll
6. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING
Den formelle saksgangen sikrer medvirkning gjennom lovfestede høringer og offentlig ettersyn. Alle innkomne uttalelser er tatt med videre i planprosessen. Spesielt berørte grupper som grunneiere, rettighetshavere, interesseorganisasjoner, faginstanser og myndigheter på kommunalt, regionalt og statlig nivå vil få tilsendt plandokumenter for uttalelse. Alle dokumenter vil være tilgjengelig for andre interesserte på annonserte steder.
Etter behandling i kommunene, vil reguleringsplan med konsekvensutredning bli sendt til de berørte parter til uttalelse med en frist på 6 uker etter at forslaget er sendt ut. Innkomne uttalelser blir behandlet og vurdert før endelig plan blir vedtatt av bystyret.
Melding om oppstart ble sendt til berørte parter og annonsert i Fædrelandsvennen 14.09.2010 med høringsfrist 01.11.2010. Mottatte uttalelser er vedlagt saken.
Det er i forbindelse med oppstart og i prosessen med utarbeidelse av planen avholdt møter med berørte følgende datoer: 10.november 2010 - Åpent møte angående områdeplanen Kroodden. 18. oktober 2011 - Møte med velforeninger
Planen sendes ut på høring i juni med forslag til høringsfrist i september/oktober.
Planen er endret våren 2013 etter avklaringer fra høringsperioden sommeren 2012. Aktuelle endringer medfører at planen sendes på ny høring.
Ramboll
76 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
7. VEDLEGG
1. Plankart, sist revidert 5.6.2013 2. Reguleringsbestemmelser, datert 5.6.2013 3. Skjema for risiko- og sårbarhetsvurdering 4. Uttalelser til melding om oppstart 5. Illustrasjoner 6. Temakart
Utrykkede vedlegg
Kroodden beskrivelse arkitektur og landskap. 24.08.2011 Tegnestuen vandkunsten/ Rambøll
Skitser til museumsområdet Kroodden Kristiansand. 22.06.2011 Tegnestuen vandkunsten
Reguleringsplan og konsekvenutredning plan nr. 1048 Voie Kirkegård.
01.12.2008 Asplan Viak
Illustrasjonsplan / snitt mulighetsstudie Kroodden. 16.06.2010 Lpo arkitekter
Notat fra forberfaring med ROV Kroodden Møvig Havn. 19.02.2008 Norsk Maritimt Museum
Utbygging av Kroodden Marinaanlegg. 10.03.2008 Notat Sintef
Arkeologiske registreringer Møvik. 04.09.2008 Kristiansand kommune
Møvik Fredningskart. 07.07.2011 Forsvarsbygg
Forslag til forskrift om freding. 12.07.2011 Riksantikvaren
Rapport Biologisk mangfold, Møvik festning. 01.12.2004 Forsvarsbygg
Rambøll
Kroodden boligområde, Fremtidens energiløsninger, Forprosjektrapport. 03.11.2011 Nettkonsult
Vurdering av kostnader ved utbygging av veger. 06.12.2011 Agder bergkonsulent
Boliger på Kroodden, Kristiansand. Ark. konkurranse. 02.09.2011 KAP & ALT Arkitektur AS
Klyngetun kroodden. Ark. konkurranse. 02.09.2011 Tegnestuen vandkunsten
ff= fortissimov. Ark. konkurranse 02.09.2011 Svensson Arkitekter
Skitse til udviklingsplan, Kroodden Kenel 01.09.2011 Tegnestuen vandkunsten
Mulighetsstudie, Kroodden bådehavn 27.05.2010 Tegnestuen vandkunsten
Bådpladsoptælling,Kroodden bådehavn 09.09.2011 Tegnestuen vandkunsten
Terrengsnitt Kroodden 01.06.2012 Rambøll
Trafikkstøyvurderinger - Sinus - 27.10.2011 Kroodden, Voiebyen- Trafikkstøyvurdering av ny vet i forbindelse med kirkegård - 05.02.2013 Innledende vurderinger Kroodden - 08.05.13 Kapelldalen, Felt B1, b2, B4, B/F, BHG og B6 – Innledende trafikkstøyvurderinger
Ramboll
78 (78) OMRÅDEPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING
8. BIBLIOGRAFI
Artsdatabanken, 2011. (u.d.). Artskart 1.5. Hentet fra http://artskart.artsdatabanken.no/FaneArtSok.aspx Askeladden, 2011. (u.d.). Riksantikvaren. Hentet fra Database for kulturminner: http://askeladden.ra.no/sok/ Grunnforurensing, 2011. (u.d.). Klima- og forurensningsdirektoratet. Hentet fra http://www.klif.no/grunn/ Kulturminnesøk, 2011. (u.d.). Riksantikvaren. Hentet fra http://www.kulturminnesok.no/ Miljøverndepartementet, K. o. (2007). Veilder Grad av utnytting. Nasjonal vegdatabank, 2011. (u.d.). Statens vegvesen. Hentet fra http://svvgw.vegvesen.no/http:/svvnvdbappp.vegvesen.no:7778/webinnsyn/anon/index Naturbasen, 2011. (u.d.). Direktoratet for naturforvaltning. Hentet fra http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ NGU, 2011. (u.d.). Norges geologiske undersøkelse. Hentet fra Arealisdata på nett: http://www.ngu.no/kart/arealis/ Norkart, 2011. (u.d.). Norge i 3D med virtual globe. Hentet fra http://www.norgei3d.no/ NVE atlas, 2011. (u.d.). Norges vassdrags- og energidirektorat. Hentet fra http://atlas.nve.no/ge/Viewer.aspx?Site=NVEAtlas Skog og landskap, 2011. (u.d.). Kilden - til arealinformasjon. Hentet fra http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp?theme=corine/ Skrednett, 2011. (u.d.). Norges vassdrags- og energidirektorat. Hentet fra Nasjonal skreddatabase på nett: http://www.skrednett.no/ Støykart, 2011. (u.d.). Statens vegvesen. Hentet fra http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Miljo+og+omgivelser/Stoy/Stoykart;jsessio nid=9202be1630d51ea7956c740740caad64c897496eb76b.e34LaxuRch8Lbi0Pbhf0
Rambøll