NORSKE MILJØKAMPER Hundre års historie og dagens frontlinjer Bredo Berntsen og Sigmund Hågvar (red.) NORSKE MILJØKAMPER Hundre års historie og dagens frontlinjer Bredo Berntsen og Sigmund Hågvar (red.) TILEGNELSE Denne boka tilegnes Jørgen Randers, professor emeritus i klimatstrategi ved BI. Han er velkjent i Norge, såvel som internasjonalt, for sitt mangeårige og sterke miljøengasjement. Dette startet i 1972 da han var medarbeider i pionérarbeidet Limits to Growth (Hvor går grensen?). I en rekke liknende arbeider har han vært medarbeider gjennom årene. Miljøpionéren Jørgen Randers’ seneste større arbeid er fra 2012: 2052. A Global Forecast for the Next Forty Years. A Report to the Club of Rome Commemorating the 40th Anniversary of the Limits to Growth. Randers ledet også Lavutslippsutvalget, oppnevnt i 2005 for å utrede hvordan Norge kan oppnå betydelige reduksjoner i de nasjonale utslippene av klimagasser på lengre sikt. I sin rapport Et klimavennlig Norge (NOU 2006:18) konkluderte utvalget slik: «Det er nødvendig, gjørbart og ikke umulig dyrt å redusere Norges klimagassutslipp med to tredjedeler innen 2050.» Men hovedanbefalingene er siden ikke blitt fulgt opp av norske myndigheter. ISBN: 978-82-303-3131-6 Forsidebilde: Tre av lokalbefolkningen som protesterte mot «monstermastene» i Hardanger. Foto: Bergens Tidende. INNHOLD Forord ...............................................................................11 Vandrefalken – verdens raskeste fugl vender tilbake........................... 54 ODD FRYDENLUND STEEN Eventyret om beveren ..................................................58 KAPITTEL 1 BREDO BERNTSEN Miljøbevegelsens «oldemor» Korallrev - Norges Naturvernforbund – er hundre år. – en truet naturtype til havs og ved kysten ............60 Hovedtrekk ved natur- og miljøvernet i PÅL BUHL-MORTENSEN Norge i et hundreårsperspektiv ................................12 BREDO BERNTSEN Et blikk på norsk havforvaltning – naturvern i havet ........................................................64 MAREN ESMARK KAPITTEL 2 Sur nedbør og fiskedød ................................................68 BJØRN OLAV ROSSELAND Dagens frontlinjer i natur- og miljøvernarbeidet .......................................28 Skadelig flytting av ferskvannsfisk: Et eksempel på miljøkriminalitet ..............................71 JENS PETTER NILSSEN TEMA 1 KAN VI REDDE NATURENS RIKE MANGFOLD? Artene vi ikke ønsker i Norge......................................75 CHRISTIAN STEEL Innledning .......................................................................28 SIGMUND HÅGVAR Geologisk vernearbeid: Viktig – men vanskelig? ...............................................82 Skogvern i sneglefart....................................................32 LARS ERIKSTAD TRUDE MYHRE Nødhjelp for fjellreven .................................................37 TEMA 2 NINA E. EIDE, ARILD LANDA OG ØYSTEIN FLAGSTAD KLIMATRUSSELEN: VARMERE, VÅTERE, VILLERE La villreinen leve! Om den norske villreinbestanden Innledning .......................................................................86 – særlig på Dovre og Hardangervidda .....................42 SIGMUND HÅGVAR PER JORDHØY Folkemakt mot oljemakt: Kampen om et oljefritt Den magiske laksen – den ville ..................................45 Lofoten, Vesterålen og Senja ......................................88 TORFINN EVENSEN SILJE LUNDBERG Fuglefjellenes status og fremtid ...............................50 Fire klimapolitiske paradokser ...................................91 ROB BARRETT BJART HOLTSMARK TEMA 3 TEMA 5 DE SISTE VILLMARKENE TRYGG MAT? GOD HELSE? Innledning ...................................................................94 Innledning ..................................................................143 SIGMUND HÅGVAR SIGMUND HÅGVAR Verneverdier i villmarkspreget skog .....................98 Jordbruksareal i fare ............................................... 144 ANNE SVERDRUP-THYGESON SVENN ARNE LIE Holmvassdalen i Nordland Antibiotikaresistens .................................................147 – kamp om fakta og holdninger .......................... 102 JESSICA LÖNN-STENSRUD JOSTEIN LORÅS Sunn skepsis til genmodifisert mat ......................151 Vern av Trillemarka-Rollagsfjell ........................... 107 MARTE ROSTVÅG ULLTVEIT-MOE TOM HELLIK HOFTON Uspiselig fisk ..............................................................153 Kampen for å redde Oslomarkas BJØRN OLAV ROSSELAND siste ”eventyrskoger” ...............................................116 GJERMUND ANDERSEN OG SIGMUND HÅGVAR Grønn resept mot livsstilsykdommene: Ut på tur! ....................................................................157 SIGMUND HÅGVAR TEMA 4 LANDSKAPET ENDRES TEMA 6 Innledning ..................................................................122 BEFOLKNINGSPRESSET SIGMUND HÅGVAR Innledning .................................................................160 Kampen mot monstermastene i Hardanger .....125 BREDO BERNTSEN SYNNØVE KVAMME Urbanisering med måte ........................................ 163 Vindkraften som trussel mot våre landskap .... 129 EIVIND BØDTKER HANS ANTON GRØNSKAG Mange småkraftverk, omfemnande inngrep – ukjende konsekvensar .........................................133 KAPITTEL 3 ERIK SOLHEIM Mentale frontlinjer: Miljøfiendtlige gruveutslipp i norske fjorder ... 136 Framtiden formes av hvordan vi tenker. .............167 LARS HALTBREKKEN OG JORUNN VALLESTAD SIGMUND HÅGVAR Kulturlandskapet gror igjen ................................. 139 ANN NORDERHAUG OM FORFATTERNE ............................................ 182 10 NORSKE MILJØKAMPER FORORD I denne boka forsøker vi å definere frontlinjene i den norske miljøkampen: Hvordan står det til – hva er trusselbildet – og hva er mulighetene? Tar vi klimatrusselen på alvor? Bør oljeriggene få lov til å innta Lofotens rike fiskebanker, og skal viktige laksefjorder fylles med gruveslam? Er naturødeleggende vindkraft en god idé når vi allerede har overskudd av strøm? Hvem forsvarer landskapsverdiene? Skal nedbyggingen av kystnaturen fortsette? Hvorfor hogger vi de siste urskogene og gjennomskjærer de siste villmarkene? Klarer vi å ta naturens myldrende mangfold med oss inn i fremtiden? Vil matjord omsider bli respektert og bevart? Tør du spise fisk med miljøgifter? Tar vi livsstilsykdommene på alvor? Og mye annet. Som det sies i det første kapitlet har natur- og miljøvernproblemene i løpet av hundre år utviklet seg «fra nesten ingenting til nesten alt». Den historiske gjennomgangen i dette kapitlet er fortellingen om hvorfor dagens situasjon er blitt som den er. Det er et bakteppe vi må ha med oss når vi skal kjempe for en alternativ samfunnsutvikling. I det andre kapitlet beskriver vi en rekke frontlinjer i dagens miljøkamp – uten at listen er fullstendig. Oppgavene vi omtaler er sortert i 6 hovedtemaer: 1. Kan vi redde naturens rike mangfold? 2. Klimatrusselen: Varmere, våtere, villere. 3. De siste villmarkene. 4. Landskapet endres. 5. Trygg mat? God helse? 6. Befolkningspresset. Det tredje kapitlet tar for seg enda en frontlinje, nemlig hvordan vi tenker! Hvis «business as usual» er en farlig kurs videre, hva finnes av alternative veivalg? Hvilken fremtid ønsker vi, og hvordan kommer vi dit? Her pågår det en kamp mellom gammel og ny tenkning. Vi tror at en økologisk tenkemåte er en viktig nøkkel til en god fremtid. Det betyr at vi må samarbeide med naturen i stedet for å motarbeide den. Det betyr at naturens tålegrenser må respekteres. Og det betyr at ingen lenger bør kunne bli konge på børsen gjennom miljøfiendtlig virksomhet! Et hovedbudskap i boka er at vi må bry oss. Dersom mange nok bryr seg, skjer det endring. Et godt eksempel er redningen av Mjøsas vannkvalitet på 1970-tallet. Bøndene gjorde gjødselkjellerne tette, og folket omkring sjøen gikk over til fosfatfrie vaskemidler. Man fulgte prinsippet «Er du en del av problemet, er du en del av løsningen». For å kunne dekke et så stort spekter av aktuelle temaer, har vi vært avhengig av bidrag fra mange personer og fagmiljøer. Alle bidragsyterne takkes herved for – ut fra sine fagkunnskaper og sin entusiasme – å presentere sine personlige miljøsynspunkter. Vi takker også Fritt Ord og Konsul Haldor Viriks legat, som gjorde det mulig å sammenstille stoffet til en e-bok. Vi håper særlig at unge mennesker finner interesse for å laste ned og lese den- ne samlingen med facts, synspunkter og debatt-temaer. Boka er inspirert av Naturvernforbundets hundreårs- jubileum i 2014, og Naturvernforbundet har velvilligst stilt sin server til disposisjon for denne e-boka. Det kan finnes ulike veier inn i en bedre fremtid. Uenighet kan være et godt grunnlag for saklig debatt. Men likegyldighet fører oss ingen steder. Oslo, august 2015 Bredo Berntsen Sigmund Hågvar NORSKE MILJØKAMPER 11 KAPITTEL 1 Miljøbevegelsens «oldemor» - Norges Naturvernforbund – er hundre år. Hovedtrekk ved natur- og miljøvernet i Norge i et hundreårsperspektiv. BREDO BERNTSEN Når nå Norges Naturvernforbund har fylt hundre PIONERENE år, kan det være interessant å se hvordan natur- og Det hele startet med at en gruppe menn på Uni- miljøvernproblemene fra starten av og til i dag har versitetet i Kristiania opprettet Landsforening for utviklet seg «fra nesten ingenting ting til nesten Naturfredning i Norge 18. februar 1914, bygget opp alt». I de første femti årene spilte natur- og miljø- på kretsforeninger. Hva var bakgrunnen for å star- vernet langt fra noen førstefiolin i samfunnsut- te organisatorisk arbeid for å verne naturen mot viklingen – det