Hårete Mål Pensjonsfella

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Hårete Mål Pensjonsfella Nr. 12 — 23. mars 2012 — www.ukeavisenledelse.no — 25. årgang — Løssalg kr 35 A-PostAbonnement Gir deg oversikten til å finne, vinne og beholde kunder. CRM – alt på ett sted 815 48 333 – www.vegasmb.no Foto: oLe GuNNar HeNrikseN NordLi, Forsvarets MedieseNter Psykolog Thomas Geuken inviterer: ROCK’N ROLL-LEDELSE Side 32 Admiralens vanskelige dager: Ekstreme leder egenskaper: Går til Inger-marie Haaland kjenner lykke og styrke. Hun vant Finnmarksløpet. Side 24 psykolog Pensjonsfella offentlig ansatte mister pensjon hvis de begynner i næringslivet. og prest Side 11 – Heldigvis har Forsvaret en god organisasjon med psykologer og prester som også jeg kan bruke, sier viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen. Hårete mål Han forteller hvordan han har ivaretatt sine Kunstneren mikael Genberg oppgaver som ansvarlig for militærøvelsen «Cold fortalte ledere i bergen hvordan response» etter den tragiske flyulykken. Side 11 han skal klare å bygge en hytte på månen. Side 28 Lederverktøy: Pøbel prosjektet Side 26 mentor medier 2 NR. 12 – FREDAG 23. mARs 2012 – UKEAVISEN LEDELSE Ved redaktør Magne Lerø LEDERPLASS [email protected] I kontrollørenes klør Foto: Scanpix Martin Kolberg er i ferd med å oppdage faren for at han ender som en nyttig idiot i opposisjonens kjør mot regjeringen, under dekke av å drive berettiget kontroll. rofessor Jan Fridtjov Bernt ved Universitetet i Bergen sier til flere medier at UDs støtte til Pstiftelsen hvor Jonas Gahr Støres venn, Felix Tschudi, er styreleder er uproblematisk. – Det er ingen ting i Dagbladets beskrivelse av samarbeidet mellom stiftelsen og det offent- lige som tilsier at det skulle foreligge inhabilitet, sier Bernt og minner om at det kun er nært vennskap som faller inn under bestemmelsene om inhabilitet. Professor Eivind Smith heller i samme retning. Både han og professor Hans Petter Graver mener Støre burde fått sin habilitet vurdert. Man trenger ikke være professor for å synse slik i etterpåklokskap. Kontroll- og konstitusjonskomiteen burde Jonas Gahr Støre sier han har fulgt regelverket til punkt og prikke. Han var ikke i tvil om sin habilitet slik at han nøyd seg med å si at de ville bli orientert om har vært det to ganger tidligere og ba derfor ikke om at hans habilitet ble vurdert. saken og deretter ta stilling til om det hadde skjedd noe kritikkverdig. Men neida. Opposisjo- fulgte med i kontrollsporet. På Dagsnytt 18 tirs- aktører til del. Dette prosjektet er mitt i blinken i nen kunne ikke motstå fristelsen for å gi Jonas dag, sporet Kolberg av. Han sa kraftig i fra at han forhold til regjeringens satsing i Nordområdene. Gahr Støre en nesestyver. ikke ville være med på det løpet Anders Anund- Felix Tschudi har lagt seks millioner på bordet Komiteens leder, Anders Anundsen (Frp) sen legger opp til i forhold til Støre. I denne til en stiftelse som han ikke kontrollerer. Hen kritiserer Støre for ikke å ha fått avklart sin habi- saken har ikke Martin Kolberg noe annet valg er en av flere støttespillere. Derfor er det direkte litet. Den saksbehandlingen han la til grunn var enn å tre fram som Støres “forsvarsadvokat”. Det misvisende å snakke om støtte til «vennens oppslaget i Dagbladet. må han gjøre med samme fynd og klem som stiftelse». – Støre-saken viser igjen at det er urovek- Foss og Anundsen kritiserer Støre. Hvis ikke Per Kristian Foss har også uttalt seg skråsik- kende liten bevissthet i departementet omkring ender han opp som en nyttig idiot i deres forsøk kert om hvordan statens økonomireglement er å statsråders habilitet ved tildeling av penger, på å ramme utenriksministeren. forstå. Det er grunn til å stille spørsmål om Foss synser Anundsen til VG Nett. En komité som trekker konklusjoner med også i dette tilfelle er ute i et politisk ærend. En Per Kristian Foss (H) gikk enda hensyn til forvaltningspraksis etter at de har lest statsråds handlefrihet til å gi støtte til prosjekter lenger og hevdet Støres opptreden en avisartikkel, svekker sin autoritet. De er mer er ikke avklart. Da må ikke komiteen late som var egnet til å så tvil om tilliten til aktører enn kontrollører. om reglene er klare. forvaltningen. Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal – Vi har sett et mønster av venn- kontrollere om regler er brutt. Det gjør de ikke Riksrevisjonen skapsvurderinger den siste tiden, i Støres tilfelle. Hvis en statsråd er i tvil, skal Det kan være reglene er like uklare som reglene med tanke på Lysbakken, Aasland han få sin habilitet vurdert. Det har Støre gjort i for pensjon til stortingsrepresentanter i sin tid og nå Gahr Støre. Man skal ikke tro to tilfeller. Når det gjaldt støtten på seks milli- var. Det endte med av et titalls politiker ble hengt man er trygg i en flertallsregjering, oner til en søknad fra ut som trygdemisbrukere. sier Foss til Dagbladet. Norges Rederiforbund Her tok Riksrevisjonen til et prosjekt finansiert «Kontrollører og de som pinlig feil. Ennå foreligger Politikk eller kontroll av vennen Felix Tschudi, det ingen rettskraftig dom Kontroll- og konstitusjonskomiteen forsø- var han ikke i tvil. Det er anklager bestiger gjerne for noen av dem. Magnus ker å gi inntrykk av at de driver objektiv ikke kontroll- og konsti- sin høye hest og vil at vi Stangeland er frikjent, men kontroll. I Støres tilfelle ble det tydelig at tusjonskomiteens rolle saken er anket til Høyeste- det ikke stemmer. Komiteen opptrer både å mene noe om at han alle skal klappe for den rett. som anklager og dommer. De driver poli- burde få sin habilitet sjek- Det er også grunn til å tikk. Under skinn av at de er fryktelig nøye ket. Det er synsing. Støre kontroll-iver de viser» minne om at daværende for- på regler, gjør Foss og Anundsen det de kan har rett til å behandle svarsminister Anne-Grete for å ramme sin politiske motstander, Jonas saker hvor han er sikker Strøm-Erichsen tok skam- Gahr Støre. Det er lov, men de bør gjøre det på på at han ikke er inhabil. Støre opptrer i henhold melig feil da et titalls offiserer ble anklaget for avklarte og tydelige premisser. til regelverket. korrupsjon. Flere av dem fikk karrieren ødelagt. I Audun Lysbakkens tilfelle beflittet Anund- Om Støre hadde fått vurdert sin habilitet Kontrollører og de som anklager bestiger sen seg på å opptre korrekt og samlende, mens og fått ok, ville det også ha blitt bråk. Han fikk gjerne sin høye hest og vil at vi alle skal klappe Per Kristian Foss slengte rundt seg med påstan- klarert at han ikke var inhabil før han ansatte en for den kontrolliver de viser. Men noen ganger der om at Lysbakken serverte løgner. Anund- annen av sine venner, Morten Wetland, som FN- er det regelrette maktkamper som ligger bak, og sens saklige rolle, der han blant annet kontant ambassadør. Da fikk han en saftig dose kritikk i andre tilfeller er man ute i et politisk ærend. I avviste at saken dreide seg om korrupsjon, førte fra Siv Jensen. forhold til Jonas Gahr Støre er det politikk det til at de andre medlemmene i komitéen, blant I denne saken Støre nå jages for, er det snakk handler om, politisk motstand legitimert som dem Martin Kolberg og Hallgeir Langeland om å innhente kunnskap som kan komme alle kontroll. Magne Lerø er redaktør Les flere av Magne Lerøs ledere på www.ukeavisenledelse.no/meninger/redaktorens_mening/ i Ukeavisen Ledelse. Ukeavisen ledelse er en avis for ledere og ressurs- ansvarlig redaKtør og Kst. adM. direKtør: Terje Aurdal personer som er opptatt av verdi skaping, samfunns- redaKtør: ansvar og faglig utvikling. vi fokuserer på det viktigste Magne Lerø som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv. Utgiver: Fora Medier AS Ukeavisen ledelse er uavhengig Postadresse: Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo Besøksadresse: Grubbegata 6, Oslo www.ukeavisenledelse.no og ikke et talerør for noen organisasjoner. ISSN: 1503-6200 (trykt utgave) 1891-2028 (online) UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 23. mARs 2012 3 Utsendelse av asylbarn Det er ingen løsning å stille tvangsutsendelse området. Både statsminister Jens Stoltenberg beskyttelsesbehov og de kan sendes til land der det og justisminister Grete Faremo sier mer eller er trygge forhold. For disse er det ikke andre grun- av barn i bero i påvente av en stortingsmelding mindre rett ut at det er helt uaktuelt å innføre en ner enn at de har vært her tre år til at de skulle få regel som sier at barn som ha vært her tre år skal bli. Det kan ikke i seg selv være et kriterium. som ikke vil varsle en ny politikk, men i en få bli. Innføres en slik regel, kan en være ganske Det hjelper ikke å la saken stilles i bero til rettsstat skiller en ikke foreldre fra barn eller sikker på at mange som søker opphold i Norge regjeringen legger fram en stortingsmelding vil sette alt inn på å nå tre års-grensen. som ikke vil forandre noe som helst. Det vil hel- tvangsutsender seksåringer som er født her. Regjeringen ønsker å gjøre det tindrende ler ikke være rettferdig å gi alle de 460 asylbarna klart at det ikke er noen løsning å bli i landet amnesti. Vi tror regjeringen har rett i at et et enkleste på kort sikt vil være at regjerin- etter at en har fått avslag. Et amnesti til alle de 460 vil gen lar de 463 barna som har bodd i Norge land kan ikke ha som poli- føre til at flere vil komme Dmer enn tre år og som har fått avslag tikk at det skal lønne seg å «Til slutt vil vi sitte til Norge. Om noen år er vi på asyl, får bli i landet. Selv folk fra Frp som oppholde seg ulovlig lengst like langt.
Recommended publications
  • Høyre Og Klimapolitikken 1985-1992
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Høyre og klimapolitikken 1985-1992 Mål og virkemidler Sebastian Owe Masteroppgave i historie Høsten 2011 Institutt for arkeologi, konservering og historie, IAKH Humanistisk fakultet UNIVERSITETET I OSLO 11.11.2011 i Forord. Arbeidet med denne oppgaven har vært både utfordrende og lærerikt. Spesielt har arbeidet med arkivmaterialet vært interessant og bydd på flere utfordringer. Veien fra arkivmaterialet til den ferdige oppgaven har vært lang og krevende, og i den forbindelse er det flere personer jeg ønsker å takke. Først og fremst vil jeg takke veileder Even Lange for hjelp til strukturering av oppgaven og for gode råd og tilbakemeldinger på kapittelutkastene. Dette har vært spesielt viktige i den hektiske sluttfasen av arbeidet med oppgaven. Min oppgave har også vært skrevet i tilknytning til Forum for samtidshistories prosjekt "Høyres historie 1975-2005", og en stor takk rettes i den forbindelse til Hallvard Notaker. Han har vært til uvurderlig hjelp, både i skrivearbeidet og arbeidet med arkivmaterialet. Veiledningen har tidvis gått langt ut over vanlig kontortid, og jeg vil takke Notaker for hans tålmodighet i denne forbindelse. En stor takk rettes også til Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet for innsyn i deres arkivmateriale. Videre rettes en takk til Høyres stortingsgruppe som har latt meg få komme og se på møtereferater, og til Riksarkivet og Stortingsarkivet for hjelp med å finne frem i arkivmaterialet. Til slutt vil jeg også takke venner og familie for støtte i de periodene hvor arbeidet med oppgaven har vært ekstra tungt.
    [Show full text]
  • «Prinsesse Märtha Louise I Farta
    MUSKELTidsskrift for Foreningen for Muskelsyke NYTT: Nr. 4 – 2010 «Prinsesse Märtha Louise i farta Side 12 Alt fra Landsmøtet Side 12 Mobil hytte Bedre studiefinansiering gir Asbjørn frihet – økt støtte til funksjonshemmede Side 21 Side 23 MUSKELNYTT nr. 4 – 2010 1 Leder: Et godt landsmøte Foreningen for Muskelsyke Som nyvalgt leder i foreningen vil jeg gjerne starte med en kort presentasjon av meg (FFM) er interesseorganisa- selv. Jeg er 52 år, skilt, og bor i Asker. Jeg har vært medlem i FFM i mange år, hvorav sjonen for muskelsyke i Norge. de siste årene i forskjellige verv i Sentralstyret. Gjennom 13 fylkesforeninger Det er en utfordring å ta over som leder, men med et bredt sammensatt sentralstyre informerer og hjelper bestående av både unge medlemmer fra FFMU og medlemmer med bred styreerfar- vi muskelsyke og deres ing tror jeg vi vil få til et godt samarbeid. pårørende, og arbeider for Vi har gjennomført et godt Landsmøte, med mange viktige saker på agendaen, vi har muskelsykes rettigheter vedtatt nye vedtekter og ny handlingsplan for 2011. og interesser. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke alle som deltok på landsmøtet for en kjempefi n helg, stor takk også til Line og Unni, som holdt orden på alt det prak- Foreningen sprer kunnskap tiske. Takket være en fi n jobb fra Haldis Th une og Bjørn Nordhøy fi kk vi avholdt en om muskelsykdommer og muskel- minimesse med hjelpemidler, og her var det mange spennende ting, både nyheter og sykes livssituasjon, medvirker til ordinære hjelpemidler. bedre behandlingsmuligheter og støtter forskning omkring muskel- Vi er nå inne i julemåneden, og dermed siste innspurt før vi kan skrive 2011.
    [Show full text]
  • Spesialpedagogikkens Plass I Allmennlærerutdanningen
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Spesialpedagogikkens plass i allmennlærerutdanningen Politiske føringer i tidsperioden 1961 til 2009 Astrid Gillespie Masteroppgave i spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk UNIVERSITETET I OSLO 22.05.09 2 SAMMENDRAG Temaet for denne oppgaven er spesialpedagogikkens plass i allmennlærerutdanningen, og hovedspørsmålet jeg stiller er: Hvilke politiske føringer er lagt når det gjelder spesialpedagogikkens omfang og innhold i den teoretiske delen av allmennlærerutdanningens obligatoriske fag ”Pedagogisk teori og praksis” fra 1961-2009? Bakgrunnen for problemstillingen er at den norske stat i 1961 etablerte Statens spesiallærerskole som en imøtegåelse av et uttalt behov i skolen for lærere med spesialpedagogisk kompetanse. Også verdenssamfunnet, representert ved FN, har vedtatt at målet om en inkluderende skole også fordrer lærere med spesialpedagogisk kompetanse. Norge signerte UNESCOs Salamaca-erklæring i 1994 og forpliktet seg dermed til å gi norske lærere utdanning innfor dette fagområdet. Formålet med oppgaven har vært å kaste lys over hvilken spesialpedagogisk kompetanse myndighetene mener det er viktig at nyutdannede lærere som skal undervise i en skole for alle har for å kunne mestre sitt yrke. I første del av denne oppgaven støtter jeg meg til relevant forskning fra Norge hovedsakelig gjort av Professor Peder Haug. Ved hjelp av en dokumentanalyse av sentrale skolepolitiske dokumenter fra gitte tidsperiode har jeg belyst hvilke føringer som er lagt fra politisk hold hva gjelder det spesialpedagogiske innholdet i allmennlærerutdanningen. Jeg har konkludert med at skolepolitikerne omgås innholdet i pedagogikkfaget i svært vide og til dels vage termer.
    [Show full text]
  • Spesialpedagogikkens Plass I Allmennlærerutdanningen
    Spesialpedagogikkens plass i allmennlærerutdanningen Politiske føringer i tidsperioden 1961 til 2009 Astrid Gillespie Masteroppgave i spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk UNIVERSITETET I OSLO 22.05.09 2 SAMMENDRAG Temaet for denne oppgaven er spesialpedagogikkens plass i allmennlærerutdanningen, og hovedspørsmålet jeg stiller er: Hvilke politiske føringer er lagt når det gjelder spesialpedagogikkens omfang og innhold i den teoretiske delen av allmennlærerutdanningens obligatoriske fag ”Pedagogisk teori og praksis” fra 1961-2009? Bakgrunnen for problemstillingen er at den norske stat i 1961 etablerte Statens spesiallærerskole som en imøtegåelse av et uttalt behov i skolen for lærere med spesialpedagogisk kompetanse. Også verdenssamfunnet, representert ved FN, har vedtatt at målet om en inkluderende skole også fordrer lærere med spesialpedagogisk kompetanse. Norge signerte UNESCOs Salamaca-erklæring i 1994 og forpliktet seg dermed til å gi norske lærere utdanning innfor dette fagområdet. Formålet med oppgaven har vært å kaste lys over hvilken spesialpedagogisk kompetanse myndighetene mener det er viktig at nyutdannede lærere som skal undervise i en skole for alle har for å kunne mestre sitt yrke. I første del av denne oppgaven støtter jeg meg til relevant forskning fra Norge hovedsakelig gjort av Professor Peder Haug. Ved hjelp av en dokumentanalyse av sentrale skolepolitiske dokumenter fra gitte tidsperiode har jeg belyst hvilke føringer som er lagt fra politisk hold hva gjelder det spesialpedagogiske innholdet i allmennlærerutdanningen. Jeg har konkludert med at skolepolitikerne omgås innholdet i pedagogikkfaget i svært vide og til dels vage termer. Departementet, som til en hver tid er ansvarlig for høyere utdanning har i oppgave å utarbeide rammeplaner for utdanningen, som igjen forvaltes av de enkelte lærerhøgskolene.
    [Show full text]
  • Natur & Miljø 5-2014
    FOTO: EVY ANDERSEN Klima før Lima 6-7 Myras mysterier 8-9 5-2014 • ET MAGASIN FRA NATURVERNFORBUNDET Strikk en hubro 30 Ny bok presenterer Europas naturvernere: Natur- vokterne Naturkalenderen 2015 175,- medlem 205,- ikke medlem www.naturvernbutikken.no kalenderannonse.indd 1 11/10/2014 10:47:25 AM Innhold 6 Økende klimapress FNs klimapanel er sikrere enn noensinne, og anbefaler kraftige utslippskutt i sin siste rapport. I september var det klimaaksjoner i mer enn 150 land. EU, USA og Kina har lansert sine klimamål. Men er alt klart for en ambisiøs avtale neste år? 8 Klimamyra Torvbryting frigjør store mengder klimagasser, og ødelegger viktige leveområder for truede arter. Likevel har politikerne frasagt seg alt ansvar. 10 Små partikler, store problemer Ørsmå plastpartikler, som først og fremst brukes i kosmetikk, fanges ikke opp i renseanlegg. Nå truer de livet i havet. 14 Ber om kullhjelp Kullutvinningen på Svalbard sliter med lave kull- priser. Nå ønsker Store Norske statlig hjelp for å opprettholde kullutvinningen. Kullet selges til de Utgiver av Natur & miljø: kraftverkene i Europa som vi vil legge ned. Naturvernforbundet Mariboes gate 8, 0183 Oslo, Norge. Telefon 23 10 96 10 20 Naturens voktere Telefaks 23 10 96 11 To norske miljøaktivister fronter Friends of the E-post: Earths ambisiøse fotobokprosjekt «Keepers». [email protected] 34 Kongelig jubileum Redaktør: Kristian Skjellum Aas [email protected] Naturvernforbundets jubileumsår ble toppet med store feiringer i Bergen, Trondheim og Tromsø. Journalister:
    [Show full text]
  • KVINNLIGA MAKTHAVARE 1970-2012 Rött – De Som Har Makt I Dag
    DANMARK – KVINNLIGA MAKTHAVARE 1970-2012 Rött – de som har makt i dag Statsöverhuvud Dronning Margrethe 4 jan 1972 – Statsminister Helle Thorning-Schmidt 3 okt 2011 – Utrikesminister Lene Espersen 23 feb 2010 – 3 okt 2011 Finansminister Pia Gjellerup 21 dec 2000 – 27 nov 2001 Socialminister Nathalie Lind – 11 okt 1970 Eva Gredal 11 okt 1970 – 19 dec 1973 Eva Gredal 13 okt 1975 – 30 aug 1978 Ritt Bjerregaard 26 okt 1979 – 30 dec 1981 Elsebeth Kock-Petersen 23 jul 1984 -12 mar 1986 Mimi Stiling Jakobsen 12 mar 1986 – 3 jun 1988 Aase Olesen 3 jun 1988 – 18 dec 1990 Else Winther Andersen 18 dec 1990 – 21 jan 1993 Karen Jespersen 21 jan 1993 – 28 jan 1994 Bente Juncker 28 jan 1994 – 11 feb 1994 Yvonne Andersen 11 feb 1994 – 27 sep 1994 Karen Jespersen 27 sep 1994 – 23 feb 2000 Henriette Kjær 27 nov 2001 – 2 aug 2004 Eva Kjer Hansen 2 aug 2004 – 12 sep 2007 Karen Jespersen 12 sep 2007 – 23 nov 2007 Karen Elleman 7 apr 2009 – 23 feb 2010 Benedikte Kjær 23 feb 2010 – 3 okt 2011 Karen Hækkerup 3 okt 2011 – Arbetsminister Grethe Fenger Møller 10 sep 1982 – 12 mar 1986 Jytte Andersen 25 jan 1993 – 23 mar 1998 Inger Støjberg 1) 7 apr 2009 – 3 okt 2011 Mette Fredriksen 3 okt 2011 Industri/näringsminister Anne Birgitte Lundholt 2 dec 1989 – 21 jan 1993 Pia Gjellerup 23 mar 1998 – 21 dec 1998 Lene Espersen 10 sep 2008 – 23 feb 2010 Justitieminister Nathalie Lind 19 dec – 1973 - 29 jan 1975 Nathalie Lind 30 aug 1978 – 26 okt 1979 Pia Gjellerup 23 mar 1998 – 21 dec 2000 Lene Espersen 10 sep 2008 – 23 feb 2010 Försvarsminister Gitte Lillelund Bech 23 feb
    [Show full text]
  • Norske Miljøkamper
    NORSKE MILJØKAMPER Hundre års historie og dagens frontlinjer Bredo Berntsen og Sigmund Hågvar (red.) NORSKE MILJØKAMPER Hundre års historie og dagens frontlinjer Bredo Berntsen og Sigmund Hågvar (red.) TILEGNELSE Denne boka tilegnes Jørgen Randers, professor emeritus i klimatstrategi ved BI. Han er velkjent i Norge, såvel som internasjonalt, for sitt mangeårige og sterke miljøengasjement. Dette startet i 1972 da han var medarbeider i pionérarbeidet Limits to Growth (Hvor går grensen?). I en rekke liknende arbeider har han vært medarbeider gjennom årene. Miljøpionéren Jørgen Randers’ seneste større arbeid er fra 2012: 2052. A Global Forecast for the Next Forty Years. A Report to the Club of Rome Commemorating the 40th Anniversary of the Limits to Growth. Randers ledet også Lavutslippsutvalget, oppnevnt i 2005 for å utrede hvordan Norge kan oppnå betydelige reduksjoner i de nasjonale utslippene av klimagasser på lengre sikt. I sin rapport Et klimavennlig Norge (NOU 2006:18) konkluderte utvalget slik: «Det er nødvendig, gjørbart og ikke umulig dyrt å redusere Norges klimagassutslipp med to tredjedeler innen 2050.» Men hovedanbefalingene er siden ikke blitt fulgt opp av norske myndigheter. ISBN: 978-82-303-3131-6 Forsidebilde: Tre av lokalbefolkningen som protesterte mot «monstermastene» i Hardanger. Foto: Bergens Tidende. INNHOLD Forord ...............................................................................11 Vandrefalken – verdens raskeste fugl vender tilbake........................... 54 ODD FRYDENLUND STEEN Eventyret om beveren
    [Show full text]
  • Kvinnliga Makthavare 1970-2012
    DANMARK – KVINNLIGA MAKTHAVARE 8 mars 1970-2018 Rött – de som har makt i dag Statsöverhuvud Dronning Margrethe 4 jan 1972 – Statsminister Helle Thorning-Schmidt 3 okt 2011 – 28 juni 2015 Utrikesminister Lene Espersen 23 feb 2010 – 3 okt 2011 Finansminister Pia Gjellerup 21 dec 2000 – 27 nov 2001 Socialminister Nathalie Lind 2 feb 1968 – 11 okt 1971 Eva Gredal 11 okt 1971 – 19 dec 1973 Eva Gredal 13 okt 1975 – 30 aug 1978 Ritt Bjerregaard 26 okt 1979 – 30 dec 1981 Elsebeth Kock-Petersen 23 jul 1984 -12 mar 1986 Mimi Stiling Jakobsen 12 mar 1986 – 3 jun 1988 Aase Olesen 3 jun 1988 – 18 dec 1990 Else Winther Andersen 18 dec 1990 – 21 jan 1993 Karen Jespersen 21 jan 1993 – 28 jan 1994 Bente Juncker 28 jan 1994 – 11 feb 1994 Yvonne Andersen 11 feb 1994 – 27 sep 1994 Karen Jespersen 27 sep 1994 – 23 feb 2000 Henriette Kjær 27 nov 2001 – 2 aug 2004 Eva Kjer Hansen 2 aug 2004 – 12 sep 2007 Karen Jespersen 12 sep 2007 – 23 nov 2007 Karen Elleman 7 apr 2009 – 23 feb 2010 Benedikte Kjær 23 feb 2010 – 3 okt 2011 Karen Hækkerup 3 okt 2011 – 8 sep 2013 Annette Vilhelmsen 9 aug 2013 – 3 feb 2014 Karen Elleman 28 juni 2015 – 28 nov 2016 Mai Mercado 28 nov 2016 - Arbetsminister Grethe Fenger Møller 10 sep 1982 – 12 mar 1986 Jytte Andersen 25 jan 1993 – 23 mar 1998 Inger Støjberg 1) 7 apr 2009 – 3 okt 2011 Mette Frederiksen 3 okt 2011 – 10 okt 2014 Industri/erhvervsminister Anne Birgitte Lundholt 2 dec 1989 – 21 jan 1993 Mimi Jakobsen 2) 28 jan 1994 – 27 sep 1994 Mimi Jakobsen 27 sep 1994 – 30 dec 1996 Pia Gjellerup 23 mar 1998 – 21 dec 2000 Lene Espersen
    [Show full text]
  • Utsetting Av Ulv I Norge Og Sverige»
    876(77,1*$98/9 , 125*(2*69(5,*( (WnUVMXELOHXP Lars I. Toverud )RURUG Dette arbeidet startet opp i 1997 da jeg fant en rekke ulvedrepte elger i skogen min i Aurskog. I årene som har gått frem til i dag, har jeg opplevd at trivselen og gleden ved å ferdes i skogen, enten med eller uten Fara, enten det er sommer eller vinter, vår eller høst, har blitt borte. Dette skyldes ene og alene ulvens styrte tilbakekomst i våre skogsområder. Slik vil jeg ikke ha det, slik vil ingen av de som holder Bygde-Norges verdier høyt, ha det. Det foreløpige klimaks kom da dreveren Liba ble drept av ulver bare noen hundre meter unna meg på rådyrjakt sammen med gode venner den 15. november 1998. Det markerte slutten på rådyrjakta. Siden har det ikke vært sluppet hunder hos meg. Det siste året har all fritid gått med til å avdekke hvordan myndigheter og forskningsmiljøer har løyet, manipulert og fordreid sannheten om hvordan ulvestammen i Norge og Sverige har økt fra en enkelt hanulv i Värmland vinteren 1981 til over 90 ulver vinteren 2000. Dette har bare kunne skje gjennom et bevisst utsettingsarbeid fra hegn, fortrinnsvis i Sverige, eller direkte fra Estland. Det overordnete politiske mål har vært å få innført ulven i norsk og svensk fauna igjen. Ulike aktører har vært innvolvert, og det kan til tider virke forvirrende, men målet har vært å få ulven på plass, slik at Norge og Sverige igjen kan bli Europas villmark, samtidig som man kan knekke beiteretten og derigjennom eiendomsretten. Det styrende elementet som har ligget i bunnen hele tiden har vært Projekt Varg, et prosjekt som ble startet opp i Sverige i 1971, med sterk støtte blant annet fra WWF.
    [Show full text]
  • Fra Forkynner Til Forvalter: Sfts Historie Fram Til 1994
    Øyvind Nøttestad Fra forkynner til forvalter SFTs historie fram til 1994 Innhold SFT-direktørens forord 3 Forfatterens forord 4 Sammendrag 5 Kapittel 1: Hvorfor ble SFT opprettet? 10 Drivkreftene bak opprettelsen av SFT 14 Pionertiden – forløperne for SFT 26 Kapittel 2: Etableringsår og grotid (1974-79) 54 Den nye etaten vokser fram 58 Oppryddingen i industrien skyter fart 70 Beredskapen mot akutt forurensning bygges opp 83 Produktkontroll inn i SFT 96 Kommunale avløpsanlegg: Milliardoppryddingene settes i gang 104 Det besværlige avfallet 116 Med kurs for 1980-årene 124 Kapittel 3: Miljøvern i motvind (1980 –85) 126 Ny forurensningslov mens miljøvernbølgen synker 129 Industrisakene i stampesjø 131 De uløste avfallsproblemene 140 Produktkontrollen føres videre 150 Hva skjer i landbruket? 155 Problemene fra samferdsel tas opp 163 SFT kvesser klørne 171 Tiltykning til storm 190 1 Kapittel 4: Ny miljøvernbølge – nytt SFT (1986-94) 192 Miljøvern på den politiske dagsorden igjen 197 SFT forsterkes 201 Industrien drives framover 210 Sterkere søkelys på samferdsel 222 Landbruksnæringen tar ansvar 230 Ny fart i de kommunale oppryddingene 232 Avfallsproblemene tas på alvor 240 Produktkontroll i forandring 255 Beredskapen mot akutt forurensning utvikles 260 Miljøvernbølgen kulminerer – SFT profesjonaliseres 270 Hva har SFT oppnådd? 289 Kapittel 5: SFT i framtida: Kan vi lære noe av historien? 294 Vedlegg 313 1. SFTs direktører 1974–2000 314 2. Medarbeidere i forløperne for SFT og i SFT fram til år 2000 316 3. SFTs organisering 1974–94 325 4. Kilder 335 2 SFT-direktørens forord Kunnskap om vår egen historie er viktig både for den daglige virksomheten og for å planlegge framover.
    [Show full text]
  • Kvinnliga Makthavare 1970-2012
    DANMARK – KVINNLIGA MAKTHAVARE 8 mars 1970-2014 Rött – de som har makt i dag Statsöverhuvud Dronning Margrethe 4 jan 1972 – Statsminister Helle Thorning-Schmidt 3 okt 2011 – Utrikesminister Lene Espersen 23 feb 2010 – 3 okt 2011 Finansminister Pia Gjellerup 21 dec 2000 – 27 nov 2001 Socialminister Nathalie Lind 2 feb 1968 – 11 okt 1971 Eva Gredal 11 okt 1971 – 19 dec 1973 Eva Gredal 13 okt 1975 – 30 aug 1978 Ritt Bjerregaard 26 okt 1979 – 30 dec 1981 Elsebeth Kock-Petersen 23 jul 1984 -12 mar 1986 Mimi Stiling Jakobsen 12 mar 1986 – 3 jun 1988 Aase Olesen 3 jun 1988 – 18 dec 1990 Else Winther Andersen 18 dec 1990 – 21 jan 1993 Karen Jespersen 21 jan 1993 – 28 jan 1994 Bente Juncker 28 jan 1994 – 11 feb 1994 Yvonne Andersen 11 feb 1994 – 27 sep 1994 Karen Jespersen 27 sep 1994 – 23 feb 2000 Henriette Kjær 27 nov 2001 – 2 aug 2004 Eva Kjer Hansen 2 aug 2004 – 12 sep 2007 Karen Jespersen 12 sep 2007 – 23 nov 2007 Karen Elleman 7 apr 2009 – 23 feb 2010 Benedikte Kjær 23 feb 2010 – 3 okt 2011 Karen Hækkerup 3 okt 2011 – 8 sep 2013 Anette Vilhelmsen 8 sep 2013 – Arbetsminister Grethe Fenger Møller 10 sep 1982 – 12 mar 1986 Jytte Andersen 25 jan 1993 – 23 mar 1998 Inger Støjberg 1) 7 apr 2009 – 3 okt 2011 Mette Fredriksen 3 okt 2011 - Industri/erhvervsminister Anne Birgitte Lundholt 2 dec 1989 – 21 jan 1993 Mimi Jakobsen 2) 28 jan 1994 - 27 sep 1994 Mimi Jakobsen 27 sep 1994 – 30 dec 1996 Pia Gjellerup 23 mar 1998 – 21 dec 2000 Lene Espersen 10 sep 2008 – 23 feb 2010 Anette Vilhelmsen 16 okt 2012 - Justitieminister Nathalie Lind 19 dec 1973 -
    [Show full text]