Natur & Miljø 5-2014

FOTO: EVY ANDERSEN Klima før Lima 6-7 Myras mysterier 8-9 5-2014 • ET MAGASIN FRA NATURVERNFORBUNDET Strikk en hubro 30

Ny bok presenterer Europas naturvernere: Natur- vokterne Naturkalenderen 2015

175,- medlem 205,- ikke medlem www.naturvernbutikken.no

kalenderannonse.indd 1 11/10/2014 10:47:25 AM Innhold 6 Økende klimapress FNs klimapanel er sikrere enn noensinne, og anbefaler kraftige utslippskutt i sin siste rapport. I september var det klimaaksjoner i mer enn 150 land. EU, USA og Kina har lansert sine klimamål. Men er alt klart for en ambisiøs avtale neste år? 8 Klimamyra Torvbryting frigjør store mengder klimagasser, og ødelegger viktige leveområder for truede arter. Likevel har politikerne frasagt seg alt ansvar. 10 Små partikler, store problemer Ørsmå plastpartikler, som først og fremst brukes i kosmetikk, fanges ikke opp i renseanlegg. Nå truer de livet i havet. 14 Ber om kullhjelp Kullutvinningen på Svalbard sliter med lave kullpriser. Nå ønsker Store Norske statlig hjelp for å opprettholde kullutvinningen. Kullet selges til de Utgiver av Natur & miljø: kraftverkene i Europa som vi vil legge ned. Naturvernforbundet Mariboes gate 8, 0183 Oslo, Norge. Telefon 23 10 96 10 20 Naturens voktere Telefaks 23 10 96 11 To norske miljøaktivister fronter Friends of the E-post: Earths ambisiøse fotobokprosjekt «Keepers». [email protected] 34 Kongelig jubileum Redaktør: Kristian Skjellum Aas [email protected] Naturvernforbundets jubileumsår ble toppet med store feiringer i Bergen, Trondheim og Tromsø. Journalister: FOTO: NATURVERNFORBUNDET Ole Gunnar Onsøien [email protected] Tor Bjarne Christensen Faste sider [email protected] Faste sider Annonser: GMK, tlf 55 10 10 97 I korthet 5, 12, 14 6 Fotokonkurranse 22 Layout: Ketill Berger, Film & Form Trykk: Ecoprint Nytt fra Naturvernforbundet 34 Miljøagentene 42 Abonnement: Første år: 195,- Bedrifter/institusjoner: 700,- Enkeltpersoner: 360,- Bestilles hos [email protected] 8 Naturvernforbundet innestår ikke for miljøvennligheten til de bedrifter, tjenester eller produkter som det

annonseres for i Natur & miljø. FOTO: SABIMA

Forside: Fjordfiskerens festbord, Vevring, Sunnfjord. Foto: Luka Tomac, fra boka Keepers Det er ganske spesielt at et slikt tiltak godkjennes av kommunene, når utslipp i den størrel-

ØMERK ILJ E M T sesordenen diskuteres ganske

4 0 4 heftig ellers. Regjeringa må 2 1 8

Trykksak rydde opp slik at en lignende skandale ikke skjer igjen. OPPLAGSKONTROLLERT Generalsekretær Christian Steel i SABIMA reagerer på torvbryting på Romerike. / 3 Leder Sitater

- Vi snakker om å utfase petroleumsindus- trien, ikke å flytte den andre steder. Hilde Opoku (MDG) er ikke med på at redusert norsk utvinning erstattes av utvin- Si stopp nå! ning andre steder. (NRK Politisk Kvarter 17. september 2014)

Klima- og miljødepartementet skal snart ta stilling til om Førdefjorden skal for- – Det hjelper veldig lite at vi stenger ned andres fra laksefjord til søppelplass. Gruveselskapet Nordic Mining later til å norsk olje- og gassproduksjon, som står være seriøse når de sier at «konsekvensene for livet i fjorden er midlertidige og for to prosent av verdensproduksjonen. begrensende, og vil ikke skade det biologiske mangfoldet i Førdefjorden». De har Det betyr mye mer hva vi bidrar med i det bestilt en rapport fra DNV GL (gamle Veritas), som konkluderer med begrensede internasjonale klimaarbeidet. skadevirkninger. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) spiller ned betydningen av norsk olje- og Havforskningsinstituttet (HI) raljerer imidlertid med de nye utredningene gassvirksomhet. (NRK Politisk Kvarter 17. fra DNV GL, med en språkbruk som ikke er dagligdags i de kretser. Ifølge avisen september 2014) Firda blir utredningene og forskerne bak disse «nærast latterleg- gjort», og ord som «amatørmessig», «full av feil» og «over 100 prosent feilmargin» blir brukt. – Jeg er kjempefornøyd med miljøminis- DNV GL konkluderer blant annet med at det ikke er torske- teren. Hun gjør jobben på en god måte. gyting i området, etter å ha gjort undersøkelser på et tidspunkt Denne regjeringen og denne miljøministe- ren er den beste vi har hatt noensinne. torsken ikke gyter. Det blir som å dra til Sverige i oktober, og Gjermund Hagesæther (Frp) har nok andre konkludere med at svenskene ikke feirer påske. HI har imidlertid krav til klimapolitikken enn miljøbevegelsen rapporter fra både 2010, 2011 og 2014 som påviser stor torskegy- har. (VG) Kristian Skjellum Aas ting i området. Redaktør, Natur & miljø «Det er en rekke feil og mangler med observasjonene fra vi- deoene som for eksempel feil artsbestemmelser og manglende – Miljøpartiet De Grønne krever at kli- maminister Tine Sundtoft skal gå av. Det registreringer av fisk som faktisk er tilstede på vi- er kanskje mer på sin plass å kreve at hun deoene», skriver HI videre. Rapporten fra DNV GL Rapporten fra snart tiltrer. ser ut til å bevisst fordreie virkeligheten for at myn- DNV GL ser ut til Politisk redaktør Kjetil Bragli Alstadheim i dighetene skal tillate gruvedumping i Førdefjorden, Dagens Næringsliv. en nasjonal laksefjord med rikt liv. Ett lastebillass i å bevisst fordreie minuttet, i 50 år. virkeligheten for at – Det er tøffere å stå på for klimaet i en re- Heldigvis har de fleste lært at om man dumper myndighetene skal gjering hvor noen ikke er så opptatt av det. noe i sjøen, blir det ikke vekke. Det som dumpes på- tillate gruvedum- Statsminister Erna Solberg (H) gjør et mildt virker marine økosystemer og ødelegger natur. En ping i Førdefjorden klønete forsøk på å forklare kritikken mot natur vi ikke ser til daglig, men som like fullt er der, klima- og miljøminister Tine Sundtoft. og som er viktig for oss. Ja, det er sågar en av våre aller viktigste eksportnæringer. Norge bygger seg et image internasjonalt som – Sirkusaktige bilder fra klimaforhandlin- en leverandør av urørte naturopplevelser og ren sjømat. Å bruke flotte fjorder til gene i København ødela den folkelige støt- gruveavfall vil gi en solid ripe i denne lakken. Det gjelder i Førdefjorden så vel ten til å innføre karbonprising. som i Repparfjorden i Finnmark. Australias tidligere statsminister Julia Gil- Planene om fjorddeponi skulle ha vært kvalt ved fødselen. Myndighetene må lard skylder på FN når hun skal forklare hvorfor Australia har blitt en bremsekloss gi klar beskjed om at det er uaktuelt å bruke våre flotteste fjorder til søppelplass. innen klima. (RTCC) En utsettelse og nye utredninger vil kun tjene konsulentselskaper og utredere. Sannheten er at vi vet mer enn nok til å si nei til å fylle Førdefjorden med gru-

veavfall. Norske miljøvernere bør slippe den belastningen det er å måtte kjempe – Det har jeg ikke belegg for å si noe om. mot såpass tullete prosjekter. Vi har andre ting å gjøre. Sånne tall har ikke jeg. Produktansvarlig Morten Sandbeklien i Nittedal Torvindustri har ingen aning om

CO2-utslippet torvbryting fører til. (NRK)

4 / I korthet FOTO: PABLO MARTINEZ MONSIVAIS/AP PHOTO Kinas president Xi Jinping og USAs president Barack Obama presenterte landenes klimamål på en felles pressekonferanse. Mulig klimagjennombrudd

USA og Kina er enige om sine målset- ses på som et gjennombrudd, som gjør sa FNs klimasjef Christiana Figueres i ninger når det gjelder klimagassut- det mer sannsynlig å enes om en klima- en kommentar. slipp. Kina skal stabilisere sine utslipp avtale i Paris i desember 2015. Naturvernforbundets Ola Skaalvik innen 2030 eller tidligere, mens USA – Sannsynligvis er dette større enn Elvevold er positiv, men tilbakeholden. skal redusere sine utslipp med 26-28 Kyoto-avtalen. Men det vil ettertiden – Det er bra at de nærmer seg hver- prosent fra 2005 til 2025. For USAs del vise, sier Bellonas Frederic Hauge til andre og snakker sammen. Men måle- er dette en mild skjerping av landets NTB. ne er alt for svake, og må skjerpes. Det gjeldende klimamål, mens det er første – Disse to avgjørende landene har i blir ikke en ambisiøs avtale i Paris hvis gang Kina tar på seg klimaforpliktelser dag annonsert viktige mål mot en bedre andre land bruker dette som målestokk, på den internasjonale arenaen. Dette og sikrere fremtid for menneskeheten, sier Elvevold.

Mexico for hans arbeid med ozonnedbry- Susilo Bambang Miljøhelter tende gasser, et arbeid han tidligere har Yudhoyono, nylig avgått president mottatt Nobels kjemipris for. Ærespris i Indonesia, er en utpekt av FN gikk også til Sylvia Earle, en havforsker av FNs «Champi- som utvikler marine verneområder for å ons of the Earth». Prisvinnerne i FNs miljøprograms pris ta vare på mangfoldet.

«Champions of the Earth» ble annon- FOTO: MARCELLO CASAL JR/AGENCIA BRASIL sert i november. Årets politikkpris går til Hurtigruten gratulerer med 100-års jubileum. Norsk, urørt, president Tommy Remengesau i Palau sunn og bærekraftig natur er en av de viktigste ressur- for hans politikk for å bevare biologisk sene for Hurtigruten. Turister fra hele verden kommer mangfold, og Susilo Bambang Yudhoy- for å oppleve den. Naturvernforbundet har vært norsk ono, tidligere president i Indonesia, for naturs forkjemper i 100 år og det er vi veldig takknemlige å bli den første presidenten fra et stort for. I 2010 arrangerte Hurtigruten sin første klimareise utviklingsland som påtok seg utslipps fra Island til Svalbard – da var vi heldige og hadde flere reduksjoner for klimagasser. medlemmer fra Naturvernforbundet med på reisen. Prisen for forskning og utvikling går Gratulerer med dagen! til den amerikanske forskeren Robert Jørn Henriksen Watson, tidligere leder for FNs klimapa- Hurtigruten nel. Æresprisen gikk til Mario Molina fra

/ 5 KLIMA

Klimapresset vokser 310 000 mennesker marsjerte for klimatiltak og utslippskutt i New York i september. FNs klimapanels sluttrapport, som ble lagt fram i november, levner ingen tvil: Klimaendringene er her, de er menneskeskapte, og de er farlige. Men forhandlerne, som møttes i Bonn i oktober, gjorde fint lite.

Tekst: KRISTIAN SKJELLUM AAS [email protected]

I desember neste år skal en ny, internasjonal klimaavtale vedtas i Paris. Denne skal gi føringer for hvordan alle land skal agere for å takle klimaproblemet. Utslipp- skutt, tilpasning til klimaendringer og finansiering av klimatiltak er blant temaene avtalen skal omhandle.

SKREMMENDE FUNN Det faglige grunnlaget for avtalen kommer fra FNs klimapanel, et av verdens mest omfattende forskningssamarbei- der. Mer enn 800 frivillige forskere har gått gjennom all klimaforskning som har kommet siden klimapanelets forrige rapport i 2007, og sammenstilt resultatene for å vise hva vi faktisk vet. Og funnene er 310 000 mennesker deltok i Folkets klimamarsj i New York City i september. Det var også skremmende: CO2-nivået i atmosfæren er flere markeringer i Norge. det høyeste på minst 800 000 år. Øknin- FOTO: ROBERT VAN WAARDEN/SURVIVAL MEDIA gen i ekstremvær, temperatur og havnivå som vi ser, er menneskeskapt. Forskerne er så sikre som de kan få blitt. Hendel- ser som høstens flom på Vestlandet vil bli større, hyppigere og mer alvorlig.

KREVER HANDLING Mer enn 310 000 mennesker marsjerte i New York på den globale aksjonsda- gen for klima i september. De krever en ambisiøs, rettferdig og global klimaavtale. Aksjonen ble støttet av lokale markeringer i mer enn 150 land verden over, noe som gjorde dette til den største aksjons- dagen for klima noensinne. Flere aksjoner og markeringer ble holdt i Norge, Hendelser som flommen på Vestlandet i høst vil bli hyppigere og kraftigere i en oppvarmet blant annet ble folk oppfordret til å sette verden, sier FNs klimapanel. ned foten for klimaet på Youngstorget. FOTO: TERJE NESTHUS/FLICKR.COM – Dette er den viktigste dagen til nå for klimabevegelsen. Verden rundt har TOPPMØTE MED SKJERPEDE MÅL å pynte på sine målsettinger når det gjel- folk sagt «nok er nok», vi krever seriøs Aksjonene var timet med FNs general der klima, blant annet varslet Erna Sol- handling nå, sa initiativtaker og Sofiepris- sekretær Ban Ki-Moons toppmøte om berg at Norge vil inngå skogpartnerskap vinner Bill McKibben i en kommentar til klima, som ble holdt to dager senere i med Peru og Liberia, og gi 33 millioner aksjonene. New York. Flere land benyttet sjansen til dollar til FNs klimafond. Likevel ble vi

6 / kraftig slått av våre naboland: Danmarks mål er å bli kvitt all fossil energi innen 2050, mens Sverige skal bidra med 500 Hva sier egentlig FNs klimapanel? millioner dollar til klimafondet. Norge vil komme med sine klimamål for 2030 i første kvartal av 2015. Utslippene er de høyeste Tekst: KRISTIAN S. AAS [email protected] noensinne. Klimaendringer har NORGE KJEMPET MOT EUROPEISK allerede endret levekårene for ENERGISPARING Klimaforsker Piers Forster fra Universi- livet på jorda, inkludert men- EU har allerede forhandlet ferdig sine tetet i Leeds er en av hovedforfatterne neskene. Her er de 5622 sidene til FNs klimapanels femte hovedrapport. mål for 2030. De vil kutte sine utslipp av FNs klimapanels femte Han har oppsummert konklusjonene fra med 40 prosent. Samtidig vil de sikre at hovedrapport, destillert ned til den nye hovedrapporten, som i sin helhet 27 prosent av energien kommer fra for- 19 korte punkter. er på 5622 sider, i 19 punkter: nybare kilder, og bruke 27 prosent mindre energi enn i dag. Norge kjempet lenge mot at EU skulle videreføre og skjerpe ■■ Vår påvirkning på klimaet er bevist. Utslippene av drivhusgasser er de høyeste sitt mål om energisparing. Regjeringen noensinne. Klimaendringer har hatt vidstrakt innvirkning på mennesker og natur. vil heller at EU skal bruke norsk gass som ■■ Oppvarmingen er udiskutabel, de observerte endringene er større enn noensinne. erstatning for kull for å oppnå sine klima- Atmosfære og hav er varmet opp, snø og is er redusert og havnivået har steget. mål, og olje- og energiminister Tord Lien ■■ Klimaendringene har påvirket natur og mennesker på alle kontinenter og i alle hav. var i Brüssel for å lobbe mot energispa- Jorda er sensitiv til klimaendringer. ringsmålet. ■■ Forandringer i ekstremvær skjer nå. Vi har forårsaket færre kalde dager, flere varme – De argumenterer mot at polske dager, flere dager med springflo og mer regn. familier skal etterisolere husene sine, fordi de har sett tallene og frykter mer for ■■ Fortsatte utslipp gir muligheter for alvorlige, gripende og irreversible konsekvenser. For å minske risikoen trengs kraftige utslippskutt og tilpasning. norsk gasseksport enn for verdens klima- ■ endringer, sa Naturvernforbundets le- ■ Historisk akkumulerte CO2-utslipp bestemmer den fremtidige oppvarmingen. Veien der Lars Haltbrekken i en kommentar til inn i fremtiden bestemmes av sosial og økonomisk utvikling og klimapolitikk. regjeringens gass-offensiv. ■■ Uansett hva vi gjør vil temperaturen stige noe. Med stor sannsynlighet vil det bli flere hetebølger og kraftigere regn. Havet vil stige, og bli surere og varmere. BÅNN I BONN, PRIMA KLIMA I LIMA? ■■ Klimaendringene vil øke risikoen for mennesker og natur. Risikoen er størst for Men tross skjerpede mål, faglige oppda- vanskeligstilte folk i alle land. teringer og store aksjoner går forhandlin- ■■ Mange av påvirkningene av klimaendringer vil fortsette i århundrer, selv om utslip- gene om en ny avtale trått. Diskusjonen pene stanses. Risikoen for irreversible endringer øker med oppvarmingen. på møtet i Bonn i oktober gikk mest på ■■ Tilpasning og utslippskutt hjelper til med å styre risikoen. Utslippskutt reduserer hvordan et mål om utslippskutt skal se risikoen og de langsiktige kostnadene. Kuttene bygger klimamotstandskraft. ut, hva målene skal relateres til, og om ■■ Det trengs kraftigere utslippskutt for å unngå alvorlige, omfattende og irreversible målene også skal inkludere klimatilpas- konsekvenser. Fordelene ved utslippskutt øker. ning, finansiering og andre aspekter rela- ■■ Tilpasning kan hjelpe, men det er grenser. Umiddelbare tilpasningstiltak kan øke tert til klimaendringer. I tillegg virker det fremtidige valgmuligheter og beredskap. som om flere land motsetter seg meka- ■■ Vi kan sannsynligvis begrense oppvarmingen til 2 grader ved å kutte betydelig nå, nismer som skal kontrollere at utslipps- og bevege ned mot nullutslipp i 2100. Utfordringen øker med utsettelser. målene til sammen er sterke nok, og at ■■ Det finnes ikke enkelttiltak som er tilstrekkelige. Det trengs samarbeid på alle landene oppfyller sine mål. nivåer, integrert med andre samfunnsoppgaver. Møtet i Bonn førte ikke til noen av- klaring på disse spørsmålene. Disse går ■■ Tilpasning og utslippskutt hjelpes av effektive institusjoner, styring og investeringer dermed til toppmøtet i Lima i Peru i de- som tar hensyn til adferds- og livsstilsvalg. sember, som skal rydde veien for at en ■■ Mulighetene for tilpasning, og deres potensial, varierer mellom regioner og sekto- avtale skal kunne vedtas i Paris neste år. rer. Noen har tilleggsfordeler, andre bivirkninger. Utfordringen øker med økt oppvar- – Når delegatene reiser fra Lima, bør ming. et utkast til den nye klimaavtalen være ■■ Utslippskutt blir gjort billigere av å integrere energisparing med avkarbonisering av klart. Og i de første månedene av 2015 energikjeden, og reduserte utslipp fra landmassene. må landene begynne å vise kortene – ■■ All politikk som støtter teknologiutvikling, -spredning og -overføring, samt finansier- hvor mye utslipp de planlegger å kutte ing, kan hjelpe. fra 2020, sier Ola Skaalvik Elvevold i Na- ■■ Klimaendringer er en trussel mot bærekraftig utvikling, men gir også muligheter. Vi turvernforbundet, som følger forhandlin- trenger tilpassede styringssystemer. gene tett.

/ 7 Vil slippe løs 1700 tonn CO2 i året Felleskjøpet har fått klarsignal til å ta ut torv fra myra på Jødahlsmåsan i Akershus. I myra

ligger 283 000 tonn CO2 lagret. – Regelverket er for dårlig og regjeringa må rydde opp, sier SABIMA-generalsekretær.

Tekst og foto: OLE GUNNAR ONSØIEN forsvinner slik at en kan ta opp torven, res i rett tempo. Naturvernforbundet i [email protected] frigjøres CO2. Nannestad/Gjerdrum, Norsk Ornitolo- gisk Forening og flere lokale politiske – Jeg tror det er dårlig kjent hva som STORT UTTAK partier har engasjert seg for å få uttaket egentlig skjer i ei myr. Hvordan torv, år Degernes Torvstrøfabrikk AS, et heleid stoppet. etter år, bygger seg opp noen millimeter, datterselskap av Felleskjøpet-eide Grønt og den gamle torva presses ned og ligger AS, planlegger å ta ut mellom 10 000 INDUSTRIELL DRIFT luftfritt, sier generalsekretær i SABIMA, og 12 000 kubikkmeter torv per år fra – Det har nok vært drift på myra her i Christian Steel. Jødahlsmåsan på grensa mellom Ullensa- minst hundre år. Men det har bestandig Prosessen binder opp karbon. Til ker kommune og Nes kommune. Det til- vært snakk om i liten skala og til lokalt Dagsavisen sier Arne Granlund ved Bio- svarer opp mot 1700 tonn CO2 i året. forbruk, sier Kåre Homble. forsk at én kubikkmeter torv inneholder Torv brukes i landbruket som ei til- Han er leder i Naturvernforbundet i rundt 40 kilo karbon, som tilsvarer 147 setting til jord, hvor den gir jorda bedre Nannestad/Gjerdrum og er selv gårdbru- kilo CO2. Når myrene grøftes og vannet struktur og sørger for at vannet drene- ker. På hans jorder brukes det ikke torv,

8 / NYHETER

Vil slippe løs 1700 tonn CO2 i året Felleskjøpet har fått klarsignal til å ta ut torv fra myra på Jødahlsmåsan i Akershus. I myra – Degernes Torvstrøfabrikk sier de bare – Det finnes ingen gode alternativer til har rustet opp de eksisterende anleggene, torv til matproduksjon. Torva brukes til å ligger 283 000 tonn CO2 lagret. – Regelverket er for dårlig og regjeringa må rydde opp, men grøftene er blitt flere meter dypere et- dyrke nye planter som igjen binder CO2, sier SABIMA-generalsekretær. ter at de begynte sin virk- sier direktøren. somhet her, sier Homble. Han mener alternativet er å importere Han peker ned i grøfta og torv fra andre land. sier den før aldri var så – Den torva vi tar ut i Norge erstat- dyp at en kunne se leirla- ter torv som kommer fra Baltikum eller get under myra. Sverige. Vi er klare over at vi har et CO2- – Her ute i kantene utslipp på myra, men vi gjør det så skån- er myrlaget omtrent en Kåre Homble somt som mulig. meter tykt, men midt på Grønt AS ser dog også etter alternati- myra er det nok et par meter, sier han. ver til torv. Både Naturvernforbundet i Oslo og – Kokosmasse eller flis kan dyrkes og Akershus og Norsk Ornitologisk Forening gir stabil og god kvalitet. Men kokos fin- har sendt klager til Fylkesmannen i Oslo nes i all hovedsak på Sri Lanka, så det får og Akershus på grunnlag av at industriell vi ikke helt til å gå opp miljømessig hel- drift vil gå ut over rødlistede arter, samt ler, sier han. frigjøre store mengder CO2. Begge klage- Direktøren er også uenig i utregninge- ne har blitt avvist. ne til SABIMA. – Vi er uenige med SABIMA når det VERDIFULL NATURTYPE gjelder deres utregningsmetode og jobber Degernes Torvstrøfabrikk planlegger å nå med Bioforsk for å finne en bedre må- ta ut all torven fra Jødahlsmåsan over en te å gjøre det på, avslutter Bonnegolt. 30-årsperiode. Ifølge tall fra SABIMA vil det slippe fri over 283 000 tonn CO2 – el- ULOVLIG Å STOPPE ler omtrent en tredjedel av det Mongstad- Plan- og bygningsloven regulerer våt- prosjektet skulle rense i løpet av ett år. mark. I fylkesmannens svar på klagen – Det er ganske spesielt at et slikt til- står det at konsesjon må gis, med mindre tak godkjennes av kommunene, når ut- det er en saklig grunn til å avslå. slipp i den størrelsesordenen diskuteres – Det er ikke lovlig å stoppe torvutta- ganske heftig ellers, sier Christian Steel i ket slik loven er nå. Plan- og bygnings- SABIMA. loven tar hensyn til miljø, men ikke SABIMA jobber nå for å få regjeringa klimabiten. Den teller ikke med antall til å endre regelverket slik at det skal bli kilo CO2 fra torvmyren, sier Jens Frølich lettere å verne myr. Holte (H), politisk rådgiver i Klima- og – Det må jo bli lovregulert. Regjeringa miljødepartementet. må rydde opp slik at en lignende skanda- – Det er relativt ny kunnskap at torv- le ikke skjer igjen, sier generalsekretæren. myr er skadelig for klimaet. Det er noe vi Han mener at myras funksjon som må se på videre, forsetter rådgiveren. CO2-lager bare er en av grunnene til at I regjeringas forslag til statsbudsjett den må vernes. for 2015 vil departementet bevilge tre – Myra gir flere økosystemtjenester. millioner til restaurering av myr i Norge. – Tidligere har det vært drift i liten skala til Den fungerer som flomdempning, ved Til sammenligning ble det utbetalt 53 lokalt forbruk, forklarer Kåre Homble, leder i at den langsomt slipper ut vann. Hortu- millioner kroner fra departementet til Naturvernforbundet i Nannestad/Gjerdrum. Nå vil de spa opp hele Jødahlsmåsan, med lan, en av de mest sjeldne spurveartene i Indonesia i 2013 til vern av myr og regn- naturødeleggelse og klimautslipp som resultat. Norge, har tidligere vært på Jødahlsmå- skog. san. Totalt er det 15 rødlista fuglearter på – Vi må bruke forskjellige mekanismer og han forteller at det ikke er noe problem. myra, sier Steel. for å folk til å forstå verdien av natur- og I jubileumsboka for Ullensaker allmen- Han påpeker også at det ligger et klimahensyn. I Norge er det mer regel- ning, som eier myra, står det at det har naturreservat med sumpskog tett inn- verkstyrt, mens i Indonesia er det mer blitt drevet torvuttak der siden 1943. Kon- til Jødahlsmåsan. Den vil kunne tørke ut pengestyrt, sier Frølich Holte. sesjonen har blitt overført til Degernes hvis myra grøftes. Han forteller at han etter ett år som Torvstrøfabrikk av landbrukskontorene i politisk rådgiver tenker mer på myra når kommunene, uten politisk behandling. I –FINNES IKKE ALTERNATIVER han går på tur i skogen. senere tid har Venstre og Miljøpartiet de Roy Bonnegolt, direktør i Grønt AS, me- – Flere bør vite om myra, det går nok Grønne engasjert seg i saken. ner derimot det ikke er riktig. mange hus forbi, avslutter Frølich Holte.

/ 9 NYHETER

Plasten du ikke ser Når du pusser tennene dine, er det en sjanse for at mikroskopiske plastkuler, som kan være så små som en tidel av et hårstrå, skylles ned i vasken og ut i kloakken.

Tekst: OLE GUNNAR ONSØIEN ned til mindre biter, og bidrar på den må- [email protected] ten også til mer mikroplast i havet. Vannrenseanleggene greier ikke å skille ut denne mikroplasten. SJØDYR TAR OPP MIKROPLAST – Alle kjenner til at det er mye Enkelte plasttyper kan bruke så mye som plastsøppel i havet, men så oppdaget for- 500 år på å bli brutt ned. 20 prosent av skere bittesmå plastbiter som kan være plasten er tyngre enn vann og synker til bare noen få mikrometer store. Per de- bunnen, mens resten kan synke etter finisjon er alle plastbiter under fem mil- hvert på grunn av begroing av organisk limeter mikroplast, forteller marinbiolog materiale. Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet. – Generelt sett vil flytende plast være På begynnelsen av syttitallet begynte mer tilgjengelig for organismer som lever kosmetikkindustrien å bruke plasttypen og spiser i vannsøylen, som for eksempel polyetylen som et slags slipemiddel i pro- fisk og fugl. Mange fuglearter spiser fly- duktene sine. Fordelen med mikroplasten tende objekter på havoverflaten, og tror fremfor sand og lignende som ble brukt det er for eksempel fiskeegg, forteller In- før er at den går rett gjennom rørene, slik ger Lise Nerland, doktorstipendiat ved at det ikke samler seg i sluken. - Man vet at plast brytes sakte ned, og ak- Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) Mikroplasten går også rett gjennom kumuleres i naturen. Da bør man ikke pøse ut I begynnelsen av 2015 vil NIVA pre- mikroplast, sier marinbiolog Per-Erik Schulze renseanleggene og ut i sjøen. I havet fly- sentere en rapport til Miljødirektoratet i Naturvernforbundet. ter de små partiklene rundt og blir spist FOTO: ERIK BRENNA om mikroplast i havet. av sjødyr. Mikroplasten finnes i dag i alt – Plast som synker kan være veldig fra sjampo til rensekremer og tannkrem. Ti mikrometer er omtrent like smått skadelig for dyr som lever i tilknytning til – I tillegg til skureprodukter som gjer- som en tiendedel av et hårstrås tykkelse. havbunnen. I laboratoriestudier har man ne har polyetylen i seg finnes det mer I 2012 ble det produsert 288 millioner sett at dersom det er mikroplast i sedi- spesialiserte produkter som barberskum, tonn med plast. Nesten 29 millioner tonn mentene kan for eksempel fjæremarken som kan inneholde ti mikrometer små te- av dette vil havne i havet. Større plastpro- få i seg mikroplast på bekostning av nok flonkuler, forteller Schulze. dukter som flasker, isopor og poser brytes næring, fortsetter hun. Slik tester du tannkremen

Den internasjonale kampanjen Les mer om den på nettsiden beatthemi- holdsfortegnelsen på produktet, inne- Beat the micro bead har lansert crobead.org holder det mikroplast, forteller Per-Erik en app som hjelper med å sjekke 2) Åpne appen og scann strekkodene til Schulze i Naturvernforbundet. produktene du har, eller skal kjøpe. Ap- Han er den som moderer den norske om produkter inneholder mikro- pen vil gi grønt, gult eller rødt lys for pro- databasen over mikroplast-produkter. plast. Forbrukere kan hjelpe med duktet. Når du har funnet et nytt produkt som å oppdatere databasen, som drif- 3) Dersom den ikke finner produktet, kan ikke er registrert fra før, kan du velge å tes av Naturvernforbundet. du via appen sende inn bilde av produk- sende inn bilder av både forside og bak- tet. Produktet vil bli oppdatert i løpet av side med innholdsfortegnelse. Du kan få dager. også huke av for at produktet innehol- Tekst: OLE GUNNAR ONSØIEN der mikroplast, dersom du ser at det står [email protected] Dersom produktet ikke finnes i appen, polyetylen i innholdsfortegnelsen. På den Slik sjekker du kosmetikken din: kan du selv sjekke om den inneholder mi- måten bidrar du til å oppdatere listen 1) Last ned appen «Plastics!» fra App Sto- kroplast. over hvilke produkter i norske butikker re eller Google Play til din smarttelefon. – Dersom det står polyetylen i inn- som inneholder mikroplast.

10 / Fjæremarken (Arenicola marina) er viktig for den marine næringskjeden siden mange andre organismer spiser denne. I naturen er det funnet mikroplast i blant annet krepsdyr, østers, fisk, fugl og marine pattedyr, ifølge Nerland. – Fra laboratoriestudier vet man at blåskjell tar opp mikroplast i fordøyel- sessystemet, men det er debattert om det går videre inn i blåskjellet, altså om det tas opp over magesekken og inn i sirku- lasjonssystemet. Mye kan tyde på at det gjør det. En studie fant mikroplast i blå- skjellet hele 48 dager etter endt forsøk, forteller forskeren.

OLIVEN SOM ALTERNATIV Selv om mange kosmetikkprodusenter nå har sluttet - eller har en plan om å slutte med - mikroplast i produktene sine, er det fortsatt mange produsenter som bruker mikroplasten. Det Naturvernforbund-støttede prosjektet beathemicrobead.org forsøker å kartlegge produkter som inneholder mikroplast, slik at forbrukere aktivt kan unngå dem. – Olivensteiner og en del mineralpar- tikler kan være gode alternativer til mi- Alle plastbiter under fem kroplast, som enten synker til havbunnen millimeter i eller brytes opp raskere, forteller Per-Erik diameter regnes Schulze. som mikroplast. Det finnes renseanlegg som kan filtrere Det er funnet mikroplastparti- ut mikroplast, men ifølge Schulze er det kler i blant annet en dårlig løsning. krepsdyr, østers, – Skal en oppgradere alle renseanlegg fisk, fugl og marine pattedyr. i Norge, vil det koste flere hundre milli- FOTO: BEAT arder. Da kan en heller betale forbruker- THE MICROBEAD/ ne tusenlapper for å velge mikroplast-frie FLICKR.COM alternativer, sier han.

SKADEOMFAGET ER UKJENT – Nå skal man ikke få plaststøv på hjer- nen heller, men det er jo noe med at man vet at plast brytes sakte ned, og akkumu- leres i naturen. Da bør en kanskje ikke Gratulerer med 100 energirike år! Naturvernforbundet har helt pøse ut mikroplast, sier Schulze. fra starten vært en viktig stemme på flere av NVEs arbeids- Nerland sier seg enig, og mener for- områder. Fra hvert vårt ståsted arbeider vi begge for å finne brukerartikler med mikroplast bør forbys. en god balanse mellom å bevare og bruke naturressursene på - Små fibre fra vaksemaskiner et- en bærekraftig måte. Samarbeidet, og konfliktene, har endret ter vask av syntetisk materiale bør og- seg gjennom disse hundre årene. I dag er det særlig beho- så hindres i å slippe ut i avløpet. Det er vet for klimavennlig fornybar energi veid opp mot natur- og vanskelig å si hvor alvorlig mikroplast er landskapsvern som skaper debatt. NVE ser fram til fortsatt i forhold til andre miljøgifter. Det bes- konstruktiv dialog med Naturvernforbundet! te svaret er vel at vi ikke vet helt enda, Vennlig hilsen avslutter doktorgradsstipendiaten. Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud FOTO: HILDE TOTLAND HARKET

/ 11 I korthet

Nattog legges ned

Europas nattog holder på å for- svinne. Fra 2. november ble alle nattog fra København og sørover lagt ned. 14. desember forsvinner i tillegg nattogene fra Berlin, Ham- burg og München til Paris. Alle Trillemarka er Norges største skogvernområde. Det blir ikke flere slike med regjeringens budsjettforslag, som kutter bevilgningene til skogvern med to tredeler. nattog til og fra Amsterdam for- FOTO: MARTIN BEKKELIND/FLICKR.COM kortes, så de nå stanser i Köln. - En togtur gir mindre enn ti prosent av utslippene som en fly- tur gir på samme strekning. Nat- togene forkorter reisetiden, og binder Europa sammen, skriver det svenske miljøforbundet Jor- – Ikke et dens Vänner i en kampanje for å redde togforbindelsene. miljøbudsjett Regjeringens forslag til statsbudsjett gjør det billigere å for- urense, legger til rette for mer privatbilisme gjennom kraftig satsing på nye motorveier, gjør det mer lønnsomt å bygge ned naturen og kutter samtidig bevilgningene til naturvernarbeid, tordner Naturvernforbundet. De har levert et fullsten- dig endringsforslag.

Tekst: KRISTIAN SKJELLUM AAS te Erna Solberg i Natur & miljø at «vi må [email protected] trappe opp skogvernet gjennom flere avtaler med skogeierne om frivillig vern». Det er nok ikke slik prosjektle- der Silje Salomonsen skal rydde i Naturvernforbundet er svært misfornøyd Likevel kuttes bevilgningene til skogvern Trondheim havn. Men fotomontasjen med mange av grepene Regjeringen vil til en tredel av nivået i 2014. fra Prosjekt Renere Fjord er uansett gjøre i statsbudsjettet for 2015. Det ende- – Det er helt uforståelig at regjeringen meget kreativ. lige resultatet av budsjettforhandlinge- foreslår å kutte bevilgningene drastisk. ne var ikke kjent da Natur & miljø gikk i Naturvernforbundet ber om at det set- Rydder trykken. Det var imidlertid Naturvernfor- tes av en skogvernmilliard på budsjettet opp i havna bundets forslag til endringer. Og de var for 2015. I dag er bare 2,7 prosent av den ikke små. produktive skogen verna, mens forskerne Miljødirektoratet har gitt grønt mener vi trenger å verne minst 10 pro- lys for opprydding i Trondheim KUTTER I SKOGVERN sent, sier Haltbrekken. havn. Arbeidene starter på nyåret, – Naturvernforbundet ønsker kraftig sat- og omfatter mudring i Kanalen, sing på naturvern, klimautslippskutt i GRØNN SKATT Brattørbassenget og Nyhavna. mange sektorer og redusert oljeavhengig- De ønsker også en vridning av skatte- og Massene skal deponeres i sjø- het. Regjeringens budsjettforslag gjør det avgiftssystemet i grønn retning. Økt vei- bunnsdeponi og strandkantdepo- motsatte, og er ikke et miljøbudsjett, sier bruksavgift på drivstoff, økt avgift på elek- ni i Nyhavna. Tillatelsen gjelder leder Lars Haltbrekken i Naturvernfor- trisk kraft, økt grunnavgift på mineralolje, også tildekking av forurenset sjø- bundet. økt CO2-avgift, seteavgift på fly og bortfall bunn i Ilsvika. Skogvern trekkes frem som et av av taxfree-ordningen skal finansiere skog- hovedeksemplene. Før valget annonser- vern, gang- og sykkelveier, bymiljøavtaler,

12 / STATSBUDSJETTET

Naturvernforbundet ønsker økt veibruksavgift på drivstoff og økt CO2-avgift. Kollektivtrafikk og jernbane skal imidlertid støttes mer. FOTO: KNUT OPEIDE, STATENS VEGVESEN

økt vedlikehold på jernbanen, økt mil- FORHANDLINGER AVGJØR som ligger nær Naturvernforbundets krav. jøovervåkning, styrking av Enova, arbeid Resultatet av budsjettforhandlingene mel- – Venstre ønsker en ambisiøs miljø- med vannforskriften, nye verneplaner og lom Regjeringen på den ene siden og de politikk med mål om å sikre livsgrunnla- nasjonalparker og mange flere miljøtiltak. foretrukne budsjettpartnerne Kristelig get for kommende generasjoner og skape I tillegg vil forbundet fjerne Regjeringens Folkeparti og Venstre på den andre, vil av- likeverdige muligheter for alle. Det er et foreslåtte økning på åtte milliarder kroner gjøre hvor mange av sine krav Naturvern- grunnleggende liberalt verdisyn å skape et til SDØE, statens direkte engasjement i forbundet kan få gjennom. Venstre foreslår økologisk likt utgangspunkt for alle gene- petroleumsvirksomheten. en rekke økte miljøavgifter som direkte rasjoner og i alle land, sier partiets finans- kolliderer med Frps avgiftspolitikk, men politiske talsperson Terje Breivik. ØKTE INNTEKTER, REDUSERTE UTGIFTER RENAS gratulerer Norges Naturvernforbund med 100-års- Naturvernforbundets helhetlige budsjett- jubileet. Naturvernforbundet er en sprek og kunnskapsrik innspill gir 20,1 milliarder kroner i økte 100-åring som kan se tilbake på mange viktige seire i inntekter, 9,5 milliarder kroner i reduser- kampen for naturen. Forbundet er en viktig samarbeids- te utgifter og 3,3 milliarder kroner i økte partner for RENAS i arbeidet med å øke kunnskapen om utgifter. konsekvensene for miljøet ved feil håndtering av kasserte – Vi kan dermed ikke beskyldes for å elektriske og elektroniske produkter og om returordningen. fremme forslag uten økonomisk inndek- Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid i årene som kom- ning. Vi øker overskuddet, som Stortin- mer! get kan bruke på andre gode formål eller Gunnar Murvold sette av til framtidige generasjoner, sier Administrerende direktør Haltbrekken. FOTO: HILDE TOTLAND HARKET

/ 13 I korthet Vurderer å be om statlig hjelp:

Advarer Svalbard-kull- kvotemarked Den britiske organisasjonen Sand- selskap i krise bag mener EUs kvotehandelssys- tem gir fordeler til bedrifter de Norge selger kull til de samme kraftverkene i Europa som vi kaller «Carbon Fatcats». Ti be- ønsker å legge ned. Lave kullpriser og høye kostnader gjør drifter har hånd om en femdel av alle overskuddskvotene, som pres- imidlertid driften ulønnsom. Nå vurderer kullselskapet Store ser prisene i kvotemarkedet ned Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) å be om statlig hjelp. og gjør at incentivene for å kutte Naturvernforbundet vil legge ned kulldriften. utslippene minsker. Organisasjo- nen anbefaler å stramme inn til- delingene av kvoter umiddelbart, eller skrote hele kvotesystemet og Tekst: KRISTIAN SKJELLUM AAS gjøre noe som faktisk får utslip- [email protected] pene ned isteden. I fjor åpnet SNSKs nye gruve i Lunckefjell – De fleste sektorene innen på Svalbard. Denne ble planlagt i 2005, prosessindustri får ingen kostna- og i 2008 besluttet selskapet å starte ut- der med kvotesystemet frem til vinning. Da vaket kullprisen rundt 100 2020, og har blitt subsidiert med dollar per tonn. I månedene etter beslut- kvoter til en verdi av 4,3 milliar- ningen økte kullprisen opp mot rekord- der euro i perioden. Dette er ikke artede 150 dollar per tonn. Dette gjorde en kostnadseffektiv vei til en lav- SNSK til en pengemaskin, og i 2008 gikk utslippsøkonomi, sier Damien selskapet med milliardoverskudd. Men Morris, forfatter av Sandbags rap- finanskrise, skifergass, oljesand, klimabe- Næringsminister Monica Mæland var på port. vissthet og andre faktorer har gjort kål på befaring i den nyåpnede Lunckefjell-gruva i SNSKs lønnsomhet. For 2014 ligger snitt- september. Den er forventet å gi mellom 1,5 kullprisen på rundt 66 dollar, og de siste og 2 millioner tonn kull per år frem til 2019. FOTO: TROND VIKEN, NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTE- En halv meter månedene har prisen falt ytterligere. MENTET – Prisen har vært på vei nedover, og klimautredninger det har nå akselerert i forbindelse med fall i olje- og råstoffpriser, sier Annette prosent, sa klima- og miljøminister Tine Siden 1990 har forskjellige regje- Malm Justad, styreleder i SNSK, til Sval- Sundtoft i sommer. ringer laget klimautredninger som bardposten. tar en halv meter i bokhylla, ifølge VIL STATEN HJELPE SNSK? ABC Nyheter. Likevel har utslip- DIALOG MED STATEN, ANSATTE OG Natur & miljø har spurt både Klima- og pene økt med rundt 5 prosent i BANKER miljødepartementet, Olje- og energide- denne perioden. Styret i SNSK vedtok i oktober denne for- partementet og Nærings- og fiskeridepar- – Norsk klimapolitikk innebæ- muleringen: «Styret vil gå i dialog med tementet om Sundtofts utsagn betyr at rer at vi utreder oss i hjel. Rappor- Store Norskes eier, de ansatte og selska- det er uaktuelt å gi støtte til SNSK. Trond tene har blitt tykkere i takt med at pets bankforbindelse for å sikre videre Viken, kommunikasjonsdirektør i Næ- utslippene har blitt større. Hadde drift i 2015 og framover». Staten eier 99,9 rings- og fiskeridepartementet, svarer: vi brukt en brøkdel av arbeids- prosent av bedriften, en post verdsatt til – Som eier i Store Norske forholder mengden vi har brukt på å utrede, nær 1,5 milliarder kroner. De kuttet de staten seg til selskapets styre og ledelse. på faktisk å kutte utslipp, hadde direkte overføringene til selskapet i 2001. Det er styret og ledelsen som er ansvarlig vi ligget bedre an, sier Lars Halt- – Subsidier til fossilt brensel er det for driften, det gjelder også vurdering av

brekken, leder i Naturvernforbun- motsatte av en pris på utslipp av CO2. Tall nødvendige tiltak i tider med lav kullpris. det, til nyhetsnettstedet. fra Det internasjonale pengefondet vi- Dersom styret legger fram forslag til til- ser at vi ved å fjerne slike subsidier kan tak som krever eiers medvirkning vil sta- redusere verdens utslipp med inntil 13 ten på vanlig måte ta stilling til dette.

14 / NYHETER

Kulldriften på Svalbard sikrer også strøm til befolkningen. Longyear energiverk er en av de Kullsalg fra SNSK, 2013: to kullkraftverkene på øygruppen, det andre ligger i Barentsburg. 2,1 millioner tonn kull ble utvunnet på Svalbard i 2013, av disse brukte dette kraftverket rundt 25 000 tonn. Resten går til eksport. Prosent FOTO: TOR BJARNE CHRISTENSEN Tyskland 37

Nederland 15

MOT SUBSIDIER INTERNASJONALT øynene på miljøbevegelsen. Danmark 11 Regjeringen har lovt å jobbe internasjo- – Vi kan ikke leve av å pushe kull på nalt mot subsidier til fossil energi, men verden, når vi argumenterer så sterkt mot Frankrike 10 det gjenstår å se hva de gjør om de fal- å bruke kull i Europa som det Regjerin- Storbritannia 7 lende kullprisene truer SNSKs eksistens. gen gjør. Det er så ulogisk som det kan SNSK eier store eiendommer, driver sko- få blitt. Norge bør avvikle kulldriften på Tyrkia 7 ler, har bygd dypvannskai og støtter opp Svalbard, sier Lars Haltbrekken, leder i om lokalt kulturliv. I tillegg ses deres Naturvernforbundet. Polen 6 virksomhet på som en sikring av norsk Kullet fra Svalbard selges i stor grad til Spania 4 suverenitet over øygruppen. Disse hen- energiproduksjon i EU. De brennes i ak- synene kan være argumenter for å gi et kurat de samme kullkraftverkene som vi Norge 3 kriserammet SNSK støtte. Men finansiell ønsker å redusere utslippene fra ved hjelp støtte til kulldrift vil være en rød klut for av norsk gass. Kilde: SNSKs årsberetning 2013

/ 15 NYHETER

Stanser ikke artstapet Samtidig som FN-toppmøtet for biologisk mangfold finner sted i Pyeongchang i Sør-Korea, hugges 78 hektar med verna skog på Gariwang-fjellet like ved.

Tekst: OLE GUNNAR ONSØIEN [email protected] Over 3000 mennesker fra 140 forskjellige land var samlet på toppmøtet i Pyeong- chang i Sør-Korea, byen som skal arran- gere vinter-OL i 2018, I åpningstalen til høynivå-delen av møtet, som var de siste dagene av topp- møtet, minnet Sør-Koreas statsminister, Hongwon Chung delegatene om viktig- heten av å ta klare og effektive valg for å stoppe tilbakegangen av biomangfold. Tilstede var også statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Lars Andreas Lunde (H). – Vi har nok fortsatt et stykke igjen FOTO: NATURVERNFORBUNDET til å nå målene vi har satt oss i Norge. Under toppmøtet i Konvensjonen for biologisk mangfold protesterte aksjonister mot utbyggin- Til neste år vil regjeringen legge fram en gen av alpinbakke på Gariwang-fjellet i Sør-Korea. Skogen her har stått urørt i over 500 år. handlingsplan for å stanse utryddelse av arter i Norge, sa statssekretæren til NRK Fakta: retning. Det kreves kraftig innsats om vi noen dager etter høynivå-møtet. skal nå Aichi-målene innen 2020, konsta- Den norske delegasjonen til FN-topp- Konvensjonen for terer Vallestad. møtet ble ledet av Tone Solhaug fra Kli- biologisk mangfold Forhandlingene på møtet ble delt opp i ma- og miljødepartementet, og besto også to arbeidsgrupper, med forskjellige områ- av folk fra Utenriksdepartementet, Næ- der. Vallestad jobbet mest med finansier- ■■ Konvensjonen for biologisk mang- rings- og fiskeridepartementet, Norad, ing av miljøtiltak og syntetisk biologi. fold ble vedtatt på FNs miljø- og Miljødirektoratet og Naturvernforbundet. – Når liv skapes fra døde celler, kan utviklingskonferanse i Rio de Janeiro i juni 1992. Den har tre hovedmål: det være skummelt å slippe det ut i natu- HUGGER VERNA SKOG Bevaring av biologisk mangfold, bæ- ren. Så en del av det vi jobbet med er å få Mens toppmøtet pågår i Pyeongchang rekraftig bruk av biologiske ressurser på plass et regelverk rundt dette, da det gjøres byen klar til vinter-OL. Den eksis- og rettferdig fordeling av genetiske er ganske uregulert i dag, forteller hun. terende alpinbakken mangler 50 høyde- ressurser. I Klima- og miljødepartementets for- meter for å være god nok for IOC. ■■ 193 land og EU har signert avtalen. slag til budsjett for 2015 foreslår Regje- – I stedet for å gjøre et unntak skal det Landene har forpliktet seg til å lage ringen å gi tre milliarder kroner til å ta bygges et helt nytt anlegg på Gariwang- nasjonale strategier for å bevare det vare på tropisk regnskog. På toppmø- fjellet, forteller Jorunn Vallestad. Hun biologiske mangfoldet, med særlig tet ble partene enige om å doble finan- fokus på å opprette verneområder, representerte Naturvernforbundet på sieringshjelpen til utviklingsland. bekjempe fremmede arter, bevare FN-toppmøtet, og har sammen med re- – Samtidig kom det klart fram at de truede arter og fremme internasjonalt presentanter fra andre miljøvernorgani- samarbeid om biomangfold. viktigste tiltakene må skje nasjonalt, og sasjoner tatt turen til området hvor det derfor må alle land jobbe for å redusere nye anlegget skal stå klart i 2018. gapet mellom finansiering og hvor mye – Dette er et av få fjellområder som 1 AV 20 MÅL som kreves for å nå Aichi-målene. Der overlevde raseringen under Koreakri- På toppmøtet gjennomgikk man målene har den norske regjeringen en lang vei å gen. Skogen har stått urørt i over 500 år. som konvensjonen vedtok i 2010. gå. På toppmøtet kan det virke som om Området har Sør-Koreas sterkeste verne- – Vi er ganske langt unna å nå de vi beveger oss med museskritt, når 130 form, men regjeringa har løst det ved å målene. Vi er bare i rute til å nå ett av land skal bli enige om flytting av et kom- vedta en ny lov som tillater inngrep i for- målene før 2020. De andre krever mer ma i en rapport. Men det går i det minste bindelse med OL, forteller Vallestad. innsats, og er i noen tilfeller gått i motsatt framover, avslutter Vallestad.

16 / FOTO: NABU FOTO: NATURVERNFORBUNDET I HORDALAND Miljøorganisasjonen NABU målte ekstreme Cruiseskip går ofte på tungolje, noe som gir store sotutslipp. partikkelverdier i lufta i Bergen havn. Skadelige partikler fra skip Da den tyske miljøorganisasjonen NABU målte partikkelutslippet ved hurtigruteterminalen i Bergen, fikk de en overraskelse. Verdiene var de høyeste de noensinne har målt.

Tekst: KRISTIAN S. AAS NABU, at partiklene kommer fra Hurtig- 2020, som ledes av Katrin Blomvik. [email protected] ruten og andre skip. – For oss gjelder det å finne de gode løsningene som både ivaretar verdiskap- – Resultatene for luftforurensingen i Ber- KAN GI SYKDOMMER ningen og reduserer eller aller helst eli- gen er virkelig slående. Selv i Berlin og Partikkelforurensningen er svært helse- minerer forurensningen. Cruiseskipene andre europeiske storbyer har vi aldri skadelig. Danske undersøkelser tyder på seiler langs hele norskekysten, noe som målt så høye konsentrasjoner av foru- at forurensning fra skip kan være ansvar- gjør dette til en nasjonal og internasjonal rensende partikler som her i Bergen, sier lig for rundt 50 000 dødsfall i Europa sak mer enn en lokal sak, sier Blomvik. Dietmar Oeliger fra NABU til Bergens Ti- hvert år. De kan være en faktor når det dende. gjelder allergi, demens og hjerteproble- INGEN ETTERSPØRSEL ETTER mer. LANDSTRØM EKSTREM – Om all denne forurensningen i Ber- Mange cruiseskip er store som en liten PARTIKKELFORURENSNING gen hadde stammet fra fabrikker, ville by, med alle fasiliteter. Energiforbruket Som en del av prosjektet «Soot-free for innbyggerne ikke ha funnet seg i det. er enormt, og dekkes av tungolje. Dette the Climate» (Sotfritt for klima) har den Hvorfor skal man da godta at skip som gir store utslipp av partikler, aske, tung- tyske miljøorganisasjonen NABU gjort ligger til havn skal bidra med minst like metaller og svovel. Strømtilførsel fra land målinger av partikkelforurensning fra mye forurensning som fabrikker ville mens skipet ligger til kai fremholdes som skip. Og Bergen innehar rekorden. Da de gjort? spør Oeliger i Bergens Tidende. en mulig løsning på de lokale luftforu- målte på hurtigruteterminalen mens hur- rensningsproblemene. Oslo har et slikt tigruten «Vesterålen» lå til kai, målte de CRUISE-TETT I GEIRANGER anlegg ved Filipstadkaia, der Color Lines 466 000 partikler per kubikkcentimeter Cruisetrafikken overvåkes spesielt av Kiel-ferger legger til. Planene om å tilby luft. Dette er svevestøv med diameter fra NABU og de andre organisasjonene i pro- landstrøm på cruisehavna har møtt pro- 0,1 til 7 mikrometer. Ifølge Oeliger lig- sjektet Sotfritt for klima. Geiranger er en blemer, siden svært få cruiseskip er ut- ger grensen for god luftkvalitet på 5000 av havnene i Norge med hyppigst cruise- rustet for å kunne motta strøm fra land. partikler per kubikkcentimeter. I andre trafikk, og på den travleste dagen i som- – Foreløpig er det ingen etterspørsel. områder i Bergen sentrum, der organi- mer var hele seks båter innom den lille Vi ser på hvilke andre tiltak som vi kan sasjonen målte for å få referansetall, var bygda i Stranda kommune på Sunnmøre. bidra til bedre miljø i havnen, sier Siw partikkelkonsentrasjonen på mellom Allerede i 2006 ble det rapportert at Geir- Hauge, direktør for marked, kommunika- 1500 og 2000 partikler per kubikkcenti- anger var «forurenset som en storby». sjon og miljø ved Oslo Havn til Teknisk meter luft. Det er derfor sannsynlig, ifølge Dette har gitt liv til prosjektet Grøn Fjord Ukeblad.

/ 17 Det nærmeste du kommer tungmetaller i dagens biler, er blyanten som blir brukt på tegnebordet

Stadig mer avansert elektronikk i biler fører til stadig mer 99,99 % reduksjon, mens det tilsvarende for kadmium er hele tvil at vrakpanten er et svært effektivt virkemiddel for å få Autoretur har siden år 2007 hatt ansvaret for innsamling og gjen- omfattende bruk av kretskort. Til tross for det, har bruken av 96 %. Et eksempel: De nyere bilene produsert etter 2008 har ca. gamle, forurensende og usikre biler ut av trafi kken og naturen. vinning av kasserte kjøretøyer. Autoretur drives på non-profi t- tungmetaller i biler blitt radikalt redusert i perioden år 2000 4 kilo «rene» kretskort i snitt, mens de eldre bilene produsert Vi anbefaler en ytterligere økning i vrakpanten, til minst kr 5.000,- basis for at ikke kommersielle og økonomiske hensyn kommer til år 2008. Komponenter, som tidligere inneholdt høye verdier før år 2000 har cirka 1 kilo «skitne» kretskort i snitt. Det betyr at for å forsere denne utviklingen. i veien for målet om innsamling og gjenvinning av utrangerte biler, av tungmetaller som bly, krom og kadmium, er i dag en saga vi for én gangs skyld opplever et problem som med tiden til bransjens og miljøets beste. blott i bilindustrien. løser seg selv. Unngå særnorske regler Autoretur med samarbeidspartnere er svært opptatt av at det ikke innføres særnorske regler for Cirka 85 % av bilene som vrakes i 2014 vil ha en alder på mellom 11 Økt vrakpant har gitt gitt voldsom økning i innlevering av vrakede gjenvinning av vrakede kjøretøyer. Tunge aktører i Europa leder og 25 år. Det betyr at de bilene som er farligst for miljøet forsvinner biler. Fra 1.januar år 2013 økte vrakpanten til kr 2.500,-, som i revidert den teknologiske utviklingen innen dette feltet og legger pre- fra trafi kken og naturen. Reduksjonen i bruk av tungmetaller til statsbudsjett ble oppjustert til kr 3.000,- fra 1. juli 2013. Det ble totalt misser for både teknikk og metodikk. Gjenvinning er en inter- er ikke til å kimse av. Bruken av bly er praktisk talt eliminert med innlevert 156.591 bilvrak i år 2013 mot 121.609 i år 2012. Det innebærer nasjonal virksomhet. en reduksjon på hele 99,7 %. For Krom VI er tallet imponerende en økning på nesten 29 % år over år. Det er derfor hevet over enhver Siste stopp - Ny start.

www.autoretur.no Kilder: ELV Direktiv 2000/53/EC, Risk Assessment Report (EU –RAR-HH 2006, EU-RAR-EV 2008) – Bilbransjens eget returselskap COWI-rapport, februar 2013; Utrangerte kjøretøy og miljøgifter i materialstrømmer ved fragmenteringsverk Det nærmeste du kommer tungmetaller i dagens biler, er blyanten som blir brukt på tegnebordet

www.autoretur.no Kilder: ELV Direktiv 2000/53/EC, Risk Assessment Report (EU –RAR-HH 2006, EU-RAR-EV 2008) – Bilbransjens eget returselskap COWI-rapport, februar 2013; Utrangerte kjøretøy og miljøgifter i materialstrømmer ved fragmenteringsverk Anne-Line Thingnes Førsund er profilert fjordforkjemper i Friends of the Earths bokprosjekt Keepers. Naturvokterne

To norske «naturvoktere» portret- Nå har de to, sammen med 20 andre eu- Anne-Line Thingnes Førsund, og hen- teres av fotograf Luka Tomac ropeiske natur- og miljøvernere, blitt del nes sak med bevaring av Førdefjorden, er i bok- og utstillingsprosjektet av boken og utstillingen Keepers. Natur- valgt ut til å pryde bokas førsteside. vernforbundets internasjonale nettverk, – Boka gir oss et internasjonalt fokus. Keepers. Anne-Line Thingnes Friends of the Earth, er utgiver av boken, Kampen for Førdefjorden fronter Euro- Førsund og Silje Lundberg er som forsøker å vise hva de som kjemper pas miljøkamper. Det sier mye om hvor begge aktive i Naturvernforbun- for natur og miljø har til felles, over lande- sterkt fjordene står internasjonalt. De er det, og kjemper mot henholdsvis grenser og hav. «Ikke-bærekraftig utvik- verdenskjente, og det beste salgsargu- gruveavfallsdumping i Førde- ling og gruveindustriens rush sveiper over mentet som finnes for norsk sjømat. Der- fjorden og oljeutvinning utenfor kontinentet, og naturen og lokalsamfun- for må de ikke ødelegges. I Førdefjorden nene er de første som taper på denne ut- skal det dumpes minst seks millioner Lofoten. viklingen», heter det i bokas presseskriv. tonn masse i året i 50 år, blandet med – Den forfeilede logikken med ube- kjemikalier og tungmetaller, rett ut i en Tekst: KRISTIAN SKJELLUM AAS grenset vekst på en begrenset planet har nasjonal laksefjord. Det er så stor sam- [email protected] herjet med naturen, noe som har ført lo- funnsnytte i å bevare disse fjordene at vi Foto: LUKA TOMAC kalsamfunn og urfolk inn i en prekær si- kommer til å kjempe til siste krabbe er tuasjon, sier direktør Magda Stoczkiewicz død, sier Førsund. i Friends of the Earth.

20 / REPORTASJE

«Det er så stor samfunnsnytte i å bevare disse fjordene at vi kommer til å kjempe Natur og Ungdoms tidligere leder Silje Lundberg har til siste krabbe er død», sier Anne-Line Thingnes Førsund. snakket for store forsamlinger mot oljeutvinning utenfor Lofoten.

Silje Lundberg foran kampanjeveggen, som dokumenterer den store innsatsen mot oljeboring.

/ 21 Torgeir Strandhagen: KJØSTERUDJUBEL

Her er en gjeng på tur i Kjøsterudju- vet, en 1,3 kilometer lang kløft med 250 meter stigning, som ligger vest for Drammen. Gleden ved å komme opp er påtakelig. Bildet gir god romfølelse, og gir i hvert fall juryen lyst til å dra på tur.

22 / FOTOKONKURRANSEN TEMA: NATURGLEDE-HØST

Jubileumsfotokonkurransen til Naturvernforbundet og Norsk selskap for fotografi (NSFF) har sin siste runde. Med nesten 150 innsendte bidrag har juryen hatt vanskelige valg, og det var mange flotte motiver og løsninger blant de innsendte bildene. De tre vinnerne denne gangen får hvert sitt etui til nettbrett eller PC fra Moods of Norway. Er du nysgjerrig på hvem som vant den gjeveste prisen, hovedpremien i jubileumsfotokonkurransen? Den finner du på neste side.

David Wrangborg: Pernille Nygård: HØSTVY EN LITEN SPIRE BLANT FALNE LØV

En praktfull høstutsikt fra Lind- Tenk deg å være så liten, og oppleve naturens holmhøgda over Adventdalen på undere for første gang! Fallende løv kan være det Svalbard. Bildet fanger godt dyb- mest fascinerende i verden. Et nydelig øyeblikk den, suget i magen ved å stå der og med et nydelig barn, stor høststemning og et gleden ved majestetisk natur. teknisk godt foto.

Bli med i foto Jubileumsfotokonkurransen er over, SLIK KAN DU DELTA: Skriv «fotokonkurranse» i emne- og i neste nummer gjenopptas Natur Send maksimum tre bilder i jpg- feltet. konkurransen! & miljøs ordinære fotokonkurranse. format til Skriv gjerne et par ord om hvor Neste tema: Alle premierte får et gavekort fra [email protected]. bildet/bildene er tatt, sammen med Naturvernforbundets butikk på 200 Hvis størrelsen på den samlede navn og adresse. På fuglebrettet kroner. e-posten overstiger 10 mb kan det Bildet/bildene må være oss i hende Vinneren får i tillegg et bokgave- være at den ikke kommer frem. innen 23. januar 2015. kort på 500 kroner. Del gjerne opp forsendelsen i flere Av praktiske årsaker tar vi kun e-poster. imot digitale bilder sendt på e-post.

/ 23 FOTOKONKURRANSEN

HOVEDVINNER: Atle Helland FULL FRES

Dette bildet ble en delvinner i vår første delkonkurranse, «Naturglede-vinter», presentert i Natur & miljø 2-2014. Det oser ren naturglede, og viser stor glød både hos hunder og skiløper. Lys, utsnitt og balanse er ypperlig, og man føler den kalde, blå vinterstemningen i bakgrunnen. Vi gratulerer Atle Helland med hovedpremien i Naturvernforbundet og Norsk selskap for fotografis jubileumsfotokonkurranse!

Vinneren får en pokal fra NSFF, weekendtur for 2 personer til høyfjellshotellet Finse 1222 og gavekort på 1000,- fra NSB. I tillegg vil det bli del av en utstilling produsert av Japan Photo, der alle vinnerbildene fra delkonkurransene vil bli presentert.

24 /

Foto: Håkon Sønderland. Lundefulg på Runde i More og Romsdal - Detkandugjørenoemed Lundefuglen ertruet Som fastgiverbidradutillangsiktigarbeidfornaturogklima Naturvernforbundet, Mariboesgate 8,0183OSLO Fyll utskjemanedenforforåbliNaturvenn(fastgiver) Riv av, brettogstiftsammensendinn.Portoeralleredebetalt. Naturvernforbundet, Mariboesgate 8,0183 OSLO farlige klimagasser. på naturenogredusereutslippetav Som fastgiverbidrardutilåtavare større ogløsningenelengreunna. tørrere, skogenemindre,forurensningen hadde naturenværtfattigere,elvene vist atnaturvernnytter. Utendinstøtte I hundreårharNaturvernforbundet Lundefuglen ertruetavutryddelse. det blirstadigfærresjøfugl. redusert tilgangpåmatharførttilat sjøpapegøya. Klimaendringerog Lundefuglen erogsåkjentsom 26 / En anerkjentogeffektiv oljevernorganisasjon Norsk Oljevernforening For Operatørselskap OljevernforeningFor Norsk teknologiutvikling og pådriverinnen kompetanse og

Naturvernforbundet www.nofo.no Svarsending 0362 0090 Oslo stofer forekmnd dyrket Brensljuic samtidg. godt efktn det Prøv V naturimpo. hel andt,rpå helskotbuir v fra Slusådkjøpti Økolgise pantfr reduk for avlste. og renskp o g

Riv av, brett og stift sammen og send inn. Porto er allerede betalt. ondt ile? blærefunksjo GODT FRLEN! GODT FRLEN! er Brensljuic, mkfo.Et for sjon, den OleDviks18,06o•Tf.2374Fa59 OleDviks18,06o•Tf.2374Fa59 og med elr ledn Juicen sporelmnt. utrenskd e f facebok sidr Se vår f E-mail: post@nur.•w E-mail: post@nur.•w e den optimal k t aktive i i v gode flytend i kan og s e r e aktivser stofer r også efktn inhold og

n y Brensljuic r let dagli noeukr dagli noeukr e form, brensljuic brensljuic bidra som vandrie spiekjr forskjeln! spiekjr - ogplev forskjeln! - ogplev på av Prøv 1-2 Prøv 1-2 stofkie økolgis ledn. mineral- til naturlig vekt- er

k o O n s B m erv S i d !

l e n Ute e r r i ! n

g s -

NYTT FRA NATURVERNFORBUNDET

Krafttak for klimajobber Omstillingen av norsk økonomi må begynne nå, mener miljøbevegelsen, kirken og deler av fagbevegelsen. De krever satsing på klimajobber og brems i oljeutvinningen.

Audun Randen Johnsen oppfordrer alle til å skrive under for satsing på miljøvennlige arbeidsplasser.

Tekst og foto: KRISTIAN SKJELLUM AAS Broen til framtiden «Nordkloden: Verdiskaping og ressurser. [email protected] Klimaendringer og kunnskap». Denne har Organisasjonene bak initiativet er blitt kraftig kritisert av miljøbevegelsen for For å oppnå dette målet skal organisasjo- Fagforbundet, Norsk Tjeneste- å dreie hele diskusjonen om fremtiden i mannslag, LO i Oslo, Naturvernfor- nene samle inn 100 000 underskrifter, arktiske strøk om olje, gass og mineralut- bundet, Framtiden i våre hender, som skal overrekkes myndighetene under vinning, og å ikke bry seg med det de mener Greenpeace, Kirkelig nettverk for konferansen «Broen til fremtiden» i mars. skaperverk og bærekraft, Concerned er fremtidens næringer: fornybar energi, Scientists Norway, Parat, Natur og fiske, turisme og naturbaserte næringer. KIRKE, FAGBEVEGELSE OG Ungdom, Besteforeldrenes klimaak- – Rapporten er et eksempel på at Re- MILJØBEVEGELSE sjon og Klimavalgalliansen. gjeringen henger igjen i det fossile. Vi – Dette er en allianse som ligner den vi behøver nye satsinger som dreier norsk hadde i kampen mot gasskraftverkene på verdiskapning bort fra fossile næringer, 1990-tallet. Da gikk også deler av kirken – Vi ønsker å vise at mange mener og inn i grønne. Da må vi legge til rette og fagbevegelsen ut og støttet miljøbeve- man må bremse oljeutvinningen, og legge for at de kloke hodene som i dag arbeider gelsens kamp for å stanse store klimag- til rette for fremtidens arbeidsplasser. En med olje og gass fortsatt skal ha jobb. Vi assutslipp. Denne gangen vil vi bygge det videre satsing på olje og gass er ikke bæ- trenger nye arbeidsplasser i bærekraftige fremtidige samfunnet, det som ikke er rekraftig, hverken med hensyn til klima, næringer, og vi trenger å gjøre eksisteren- avhengig av fossile energikilder og klima arbeidsliv eller økonomi, sier Johnson. de arbeidsplasser grønnere, sier Johnson. gassutslipp, sier Audun Randen John- Mer informasjon om konferansen og son, som er ansvarlig for kampanjen fra FOSSIL NORDKLODE kampanjen, og mulighet til å undertegne, Naturvernforbundets side. Regjeringen la nylig frem sin rapport finnes på www.broentilframtiden.no.

/ 27 BØKER Gjermund Andersen: De siste eventyrskogene-en veiviser til Oslomarka Cappelen Damm forlag Eventyrlig bok

Dette er en bok som både gir lese- skrevet av et forfatter med inngående kjenn- ren en reise i sted og sinn ved at skap til de enkelte områdene som beskrives. den tar oss med på reiser til de Dette gjør at de enkelte områdebeskrivelse- ne blir spennende og interessante, selv om siste områdene med gammelskog i man ikke selv skulle ha anledning å besøke Oslomarka, og for at den setter ord området. For boka gir gjenklang i sinns- spisere en ny generasjon til å søke spennin- på de sinnsstemninger opplevelser i stemninger man selv har opplevd ved besøk gen og mystikken i de opprinnelige varierte eldre og variert skog gir. i andre gamle skoger, noe som gjør boka eventyrskogene. egnet for de som ikke bor nær Oslomarka. Boka kan kjøpes på din lokale bokhand- Tekst: REIN MIDTENG Som æresmedlem i Naturvernforbundet Nils ler i Markaområdet og kan også bestilles på [email protected] Borchgrevink sa det så treffende: «Vi er ikke www.noa.no. Forfatterhonoraret går i sin Boka beskriver med tekst, bilder og kart de i Marka bare når vi er der, men like meget helhet til NOAs videre arbeid med vern av siste eventyrskogene i Oslomarka, skoger når vi ikke er der.» Dette er dermed en bok eventyrskogene, og ved kjøp gjennom noa. hvor man kan oppleve de samme eventyrlige som både vil glede erfarne turgåere til turer no går også salgsfortjenesten til markaar- stemninger som Kittelsen og Fønhus skil- i kanskje nye områder, og som vil kunne in- beidet. dret så treffende.

OPPLEVELSEN AV URØRT NATUR Gjermund Andersen har skrevet en 224 Gavetips siders bok fullspekket av vakre naturbil- Jula står for døren, og hva er ekspedisjonenes tid er over, nå er det de der tatt av landets beste naturfotografer fra bedre å gi i gave enn en enga- små som gjelder», proklamerer forfatteren. eventyrskogene som beskrives. Naturvern- sjerende bok om et engasje- forbundet i Oslo og Akershus (NOA) har rende emne? Her er noen flere Bredo Berntsen, Sigmund Hågvar, Gjer- utført et imponerende arbeid gjennom å tips til bøker med miljøtema mund Andersen, Jens Gram: Naturglede kartlegge de siste gamle skogene som fin- som kan være fine under treet og kamp i hundre år: Naturvernforbun- nes i Oslomarka. Disse er presentert på et i år. det i Oslo og Akershus 1914-2014 spesialtrykt kart i 1:50 000 hvor eventyr- n Et fyldig festskriv om hva Norges skogene vises, i tillegg til vanlig kartinfor- viktigste natur- og miljøvernorganisasjon Lars Verket: Padlepilgrim – en reise fra masjon. Boka beskriver områder i alle deler har gjort i og rundt vår hovedstad de siste Tønsberg til Nidaros. av Marka, både områder nær større befolk- hundre år. n I sommer skulle Lars Verket padle fra ningskonsentrasjoner, og de du helst når på Tønsberg til Nidaros, og komme frem til en helgetur. Vern av gammelskog har inntil Olavsfestdagene. Nå kommer boka om Siri Helle: Handle rett – lure val i ein Markaloven ble vedtatt, utelukkende vært hva som gikk bra, hva som ble annerledes, matbransje full av juks (Samlaget) mulig basert på biologiske kriterier. Dette og hva som gjorde at det likevel ble en fin n Agronom og miljøverner Siri Helle har i på tross av at selve opplevelsen av uberørt tur. Boka bestilles fra www.padlepilgrim. en årrekke engasjert seg i ærlighet, bæ- natur er en viktig årsak til at man søker seg no. rekraft og markedsføring av mat. I denne til gammelskogen. Dette paradokset ledet boken sammenfatter hun sin kunnskap fram til NOAs arbeid med å systematisk be- på en enkel og engasjerende måte, for Erik Dammann: Verdirevolusjon (Flux) skrive verdiene disse skogene har for den deg som vil vite litt mer om hva du putter n Ved å se tilbake på vår tid fra en tenkt allmenne turgåer. Resultatet av arbeidet er i munnen. fremtid, viser Erik Dammann behovet nedfelt i denne boka. for en omlegging av vår ressurspolitikk, og hvilken risiko vi løper ved å fortsette i Honoria Bjerknes Hamre: Naturvernfor- TURGUIDE MED BRED APPELL samme spor. Denne er helt annerledes enn alle de an- bundet Hordaland – på lag med naturen dre bøkene om Oslomarka. Den setter sys- i 100 år tematisk ord på det man føler og opplever Torbjørn Ekelund: Året i skogen Fra småkraftverk til atomkraftverk, fra når man går turer i eldre skog. Videre er det (Cappelen Damm) Beffen via bybanen til Bergensbanen. n Historien til Naturvernforbundet Hordaland uvanlig at boka illustreres av bilder som fak- Tolv år gamle Torbjørn Ekelund ville på ekspedisjon, og oppdage upløyd mark. 42 er mangslungen og fascinerende, og er tisk er tatt i skogene som beskrives. Boka og år gamle Ekelund innså at det ikke ble noe ført i pennen av forbundets grand old lady, kartet blir dermed også en turguide som le- av det. Da laget han sin egen mikroek- æresmedlem Honoria Bjerknes Hamre. seren kan bruke i planleggingen av sin neste spedisjon: tolv overnattinger i skogen, en Boken kan kjøpes fra www.naturvernfor- tur, turforslag til områder som ingen andre hver måned, gjennom et helt år. «De store bundet.no/hordaland. bøker gir. Boka har et godt og variert språk

28 / Naturen svikter aldri En bok om kjærlighet til naturen Dinamo forlag 2014 Kan kjøpes hos www.naturvernbutikken.no eller i andre bokhandler. Naturen svikter aldri

Naturvernforbundets jubileums- rundt hvordan friluftsmannen ble natur- bok Naturen svikter aldri er en bok verner i løpet av årene på Grini, og hans for oss som både liker litteratur jobb for å få Oslomarka vernet. For en og natur. Med et vell av kjente som er vokst opp hver eneste søndag i forfattere som alle har skrevet denne i skogen, gjør det inntrykk. Dette om natur på sin helt egen måte er er det eneste intervjuet i boka, og resten det blitt en bok med mange ulike av tekstene er essays, noveller, romanut- stemmer. drag eller dikt. Til sammen har 33 forfattere og 15 de sitter/ i sola, i regnet, i vinden i snøen) Tekst: WANDA VOLDNER fotografer bidratt. Enkelte av dem er re- til det samiske ved poeter som Nils-Aslak [email protected] presentert med bare et dikt, eller et kort Valkeapää (Nordlyset spraker/ isperler utdrag, noen av dem flere. Enkelte av ut- tennes) Det er mange svært kjente navn, Det er litt vanskelig å få grep på hva slags dragene kunne med fordel vært lengre, og alle norske. bok den skal være. Den er mindre enn en noen diktere, som for eksempel Øyvind Redaktørene har også løftet fram flere coffee table-bok, men like rikt illustrert Rimbereid kunne vært representert med forfattere og skribenter som ikke er like og med et pent design. Samtidig har den flere dikt, men som en døråpner til svært etablerte, og de fleste vil finne navn de undertittelen «en antologi» og har både mange forfatterskap med svært ulik til- ikke kjente til fra før av. For min del var nyskrevne tekster og et intervju, i tillegg nærming til naturen fungerer boka godt. et eksempel på det Sigri Sandberg som til et bredt spekter av skjønnlitterære tek- Alle forfatterne er også godt presentert, har skrevet en av de få tekstene skrevet ster skrevet uavhengig av boka. I forordet med en liten bibliografi på egen side. Bil- eksklusivt for jubileumsboka: «Den nor- signaliseres det at man kanskje ønsket en dene som er i fullformat og på hver an- ske turen», der hun skriver om spennet helt annen bok: «vi ønsket en bok som dre eller tredje side er ikke tillagt like stor mellom forventningen til turen og den kunne formidle noe vesentlig om virksom- vekt, men gir boka et tydelig og visuelt faktiske opplevelsen. heten vår.» Det er imidlertid, med et lite preg. unntak av intervjuet med «Markagrensas NATURLIG ALVOR far», det eneste som sies om Naturvern- GOD BREDDE Mengden tekster skrevet uavhengig av at forbundet i hele boka. Bildene og tekstene Det kan ikke ha vært vanskelig å finne de skal med i en jubileumstekst, kan ha er i sin helhet viet et forsøk på å si noe om gode tekster å ta med, tvert i mot må det bidratt til et befriende fravær av tekster naturen eller det å være i naturen. ha vært en betydelig redigeringsjobb å der forfatteren ønsker å fortelle oss hvor velge bort. Bredden er godt ivaretatt, fra viktig det er å ta vare på naturen. Det al- VARIERT UTVALG bynaturverneren representert blant an- voret naturen beskrives med oppleves bå- Åpningskapittelet er et intervju med net ved Lars Saabye Christensen (marka de relevant og nært mine egne erfaringer. 100-åringen Erik Sturre Larre og kretser begynner på Majorstutrappa/ det er der Dette er forfattere som ikke bare beskriver naturen fordi den er viktig, de skriver om natur fordi det er noe de ikke kommer Morten Gåsvand: fint inn de vakre bildene. I slutten av boka utenom. Eller som Hans Børli skriver i et Furukjempene i er de 15 største furutrærne i Norge pre- av diktene i boka: Tro meg, uten kråker/ Trollheimen – leting sentert med bilde, kubikk (inkl. greiner!), ville ikke livet vært det samme. etter Norges største høyde, og sted. Furu og eik er det tresla- Det er en bok å bla i, og få inspirasjon furutrær get i Norge som har vært hardest utsatt i. Vel så mye som å inspirere til komme for dimensjonshogster, slik at få områder seg til skogs eller opp på nærmeste fjell- med furukjemper fortsatt finnes. Boka vil topp, gir den en pekepinn til forfattere forhåpentligvis bidra til at disse skogene unntas hogst og hyttebygging. som kanskje kan sette ord på en opplevel- Tekst: REIN MIDTENG. De virkelig gamle furutrærne er indivi- se vi har hatt ute, i naturen. der hvor alle har forskjellig form, farge, Artikkelforfatter: Fotograf Morten Gåsvand har utarbeidet greinsetting og historie. Mange har en ei bok som presenterer Norges største naturlig dragning til gamle og store trær. furutrær i lekre bilder, tatt i maleriske Sammen med mer enn 200 vakre fotogra- Wanda Voldner omgivelser i Trollheimen. Og det er et fier gjør det at denne boka er av interesse sjeldent praktverk av ei bok han har laget. for alle nordmenn som elsker natur. Daglig leder i Forenin- Boka er trykket i et stort høydeformat Boka bestilles på gen Les som gir trærne rettmessig plass og rom [email protected] Medlem i Natur & på sidene. En rekke tekstsnutter rammer eller via telefon 977 54 858. miljøs redaksjonsråd FOTO: JULIA NAGLESTAD/B13.NO

/ 29 BØKER

Hubro i veien: Barneskjerf og lue

Tekst: JENNY OG MARKUS KELLER, fra boka Strikk i strid Hubrolua inngår i «rødlistekolleksjonen» i boka «Strikk i strid». Det finnes mange klassikere i sjangeren «de svake mot overmakta». David mot Goliat, Norge mot Brasil, og ikke minst naturmangfoldet mot kapitalkreftene. Vi har derfor laget en form for rødliste-kol- leksjon, som en hyllest til Norges truede arter. Et eksempel fra kolleksjonen er den rødlista ugla hubroen. Ved flere anledninger har Erna Sol- berg tydeliggjort at hun mener veiutbyg- ging og nye boligfelter er viktigere enn naturmangfold. Spesielt har hubroen fått gjennomgå, noe som har resultert i øke- navnet «Hubro-Erna» blant miljøver- nere. Hubrolua strikkes raskt, og gjør med sine refleks-øyne barnet tryggere i trafik- ken på mørke vinterkvelder.

MATERIALER Lue: ■■ Gjestal Cortina (eller tilsvarende), 50 g lysebrun ■■ Gjestal Silja (eller tilsvarende), ca. 50 g mørkebrun ■■ Gjestal Silja (eller tilsvarende), ca. 10 g gult ■■ Refleksgarn og en liten rest svart garn til øynene Denne lua egner seg ypperlig til å bruke opp restegarn i ulike brunfarger, da hubroen er spettet brun.

Strikkefasthet 12 m = 10 cm i glattstrikk på p 7 FOTO: EVY ANDERSEN

Størrelse totalt 20 cm, fell deretter rett av. Barn 5–7 år, men størrelsen er fleksibel Lag «ørefjær»: Ta noen biter mørkt n Jenny og Markus Keller er tidligere garn, brett dem i 2 og tvinn dem sammen aktivister i Natur og Ungdom, og har OPPSKRIFT i den ene enden. Legg lua flatt, legg en i høst gitt ut den politiske strikkeboka Lue: «dusk» i hver side og sy igjen åpningen så Strikk i strid på Manifest forlag. Etter Legg opp 48 m med lysebrunt og mørke- lua får en firkantet form. avtale med forlaget og forfatterne har Natur & miljø fått lov til å trykke opp- brunt garn sammen på liten rundpinne Øynene lages ved å fingerhekle en lang skriften til deres utrolig søte hubro-lue. nr. 6. Strikk vrangbord (2 r/2 vr) i 5 cm remse i gult garn og refleksgarn. Sy rem- Boka kan kjøpes på nettsiden (ca. 12 omg). Bytt til p 7, strikk videre i sen på lua i en spiral så det likner et øye. www.manifest.no. glattstrikk. Øk 4 m jevnt fordelt (totalt 52 Brodér en liten pupill i midten med svart m) på neste omg. Strikk til arbeidet måler garn.

30 / Brems norsk oljeutvinning:

100klimajobber 000 nå! Den brede alliansen av fagbevegelse, miljøbevegelse og kirkeSkriv har gått under sammen på kampanjen for å fremme for klimajobber en strategi for å omstille Norge:og meld Vi vil deg bremse på konferansen:norsk oljeutvinning ved å kreve 100 000 klimajobber nå! 100Broen 000 underskriftertil framtiden, for Oslo, 100 000fredag klimajobber 13. mars skal overrekkes sentrale myndigheter på konferansen «Broen til framtiden» 13. mars 2015 på Folkets Hus i Oslo, og du www.broentilframtiden.noer invitert til å være med på dette skiftet! Underskriftslister og materiell til kampanjen finnes på broentilframtiden.no Naturvernforbundet følger opp med seminaret: Påmelding, materiell og mer informasjon på broentilframtiden.no Klima lokalt, lørdag 14. mars, Miljøhuset Oslo www.naturvernforbundet.no Medlemsbutikken www.naturvernbutikken.no

Du får rabatt ved kjøp av varer Medlem i medlemsbutikken og støtter Naturvernforbundet! 198,-

Bergans Humle jakke Jubileumsboka er klar! Ikke-medlem 348,25 Humle Jacket sørger for topp Sammen med Dinamo forlag har Naturvernforbundet komfort når du er ute i kaldt vær. laget en annerledes jubileumsbok til forbundets Den er designet for bruk alene, 100-årsjubileum. Vi har gått til noen av Norges mest eller som et mellomlag under en anerkjente forfattere og skribenter for å vise hvordan skalljakke. Den viser virkelig hva de bruker naturen som motiv, bakgrunnsteppe og teknisk ull er god for. inspirasjonskilde. Samtidig har vi fått bilder fra noen av Ullblandingen gir svært god Norges mest kjente naturfotografer, bilder som direkte varme, også når den er våt. og indirekte står i samspill med tekstene. Alle har de sin Marineblå damemodell i str. S-XL spesielle tilnærming til norsk natur, til ettertanke, eller grå herremodell i str. S-XXL. undring, gjenkjennelse og glede over hva naturen kan Leveres med Naturvernforbundets gi og betyr for oss. logo. Sikre deg ditt eksemplarer av boken nå!

Medlem Snøgg Explore 1001,- førstehjelpspakke

Ikke-medlem 1165,- Dette er førstehjelps- pakken for den aktive. Vesken er sydd i et Medlem Bergans Fjellwrap vannavstøtende 150,- Varm og god hals i ren merinoull. materiale, som gjør Fjellrapp Neck Warmer er laget den praktisk å ha med Ikke-medlem 175,- i 100 % merinoull, utviklet for på tur. Inneholder: Plaster, kompresser, enhver aktivitet. gasbind, gnagsårplaster, trekanttørkle til stabilisering av arm og skulderskader,

Medlem sportstape samt førstehjelpsfolder. 29,5 x 16 cm. 280,-

Ikke-medlem 325,-

Medlem Parka 208,- Vannavstøtende og robust parkas, fylt med kunstfi- ber som gir en deilig dunfølelse. Avtakbar hette og Ikke-medlem 240,- kunstpels krage, samt utskiftbare refleks-merker. To innvendige lommer og 8 ytterlommer i front, hvorav Snøgg Auto førstehjelpspakke nedre lommer inneholder egen fleece-lomme for å Passer godt til bil, og ellers der uforutsette skader kan varme hendene på kalde dager. Passer like godt for oppstå. Inneholder: Plaster, kompresser og gasbind, menn som til damer. enkeltmannspakke, tape og sikkerhetsnåler, trekanttørkle til stabilisering av arm og skulderskader, munn til munn Medlem maske, hansker og desinfiserende servietter, pinsett, 1277,- kraftig saks for oppklipping av klær og bandasjer, refleksbandolær, redningsfolie og førstehjelpsfolder. Ikke-medlem 1485,-

Se flere flotte produkter på vår medlemsbutikk: www.naturvernbutikken.no Exentri kortlommebok DAB Radio Elegant kortlommebok i skinn DAB Radio med en robust med lås i rustfritt stål. utforming og en gummibelagt Kortholderen er liten i Medlem Eva Solo Orkidépotte Medlem overflate, samtidig som den er liten Medlem størrelsen, og gir adgang til 285,- 300,- og kompakt. Størrelse: 130 x 130 x 550,- Selvvannende orkidépotte i dine to mest brukte kort uten 50 mm. Kan brukes både med Ikke-medlem 332,- glasert fajanse, 17 cm høy. Ikke-medlem 349,- Ikke-medlem 650,- å måtte åpne kortholderen. batteri og strømledning. Velg mellom rød eller svart radio.

Cemo Gourmet Pizzasett Rosendahl vann- og Rosendahl oppbevaringsglass Pizzakutter og pizzasaks/spade og vinkaraffel Praktiske og elegante oppbevaringsglass til for eksempel ris, pasta, mel, sukker, kaffe, syltetøy. Sort skrulokk i plast i flott gaveeske. I tillegg følger Velg mellom Medlem gir lufttett oppbevaring. Fremstilt i blyfritt glass. det med 2 bokser krydder; Medlem vannkaraffel, 90 cl 185,- 0,5 l. medlem: 102,- 0,5 l. ikke-medlem: 118 Cemo Gourmet pizzakrydder 237,- og vinkaraffel, 75 cl. og oregano. 0,75 l. medlem: 118,- 0,75 l. ikke-medlem: 149 Ikke-medlem 215,- 1 liter medlem: 142,- 1 liter ikke-medlem: 165,- Ikke-medlem 275,-

BESTILLING Porto ogGrønn ekspedisjonsgebyer pms 362 95,- ved kupongbestilling. Vennligst bruk blokkbokstaver.

VENNLIGST OPPGI TELEFONNUMMER FOR POSTENS SPORING AV PAKKEN.

FORNAVN ETTERNAVN Cemo Gourmet skalldyrsett ADRESSE

Flott skalldyrbestikk til 6 Medlem POSTNR POSTSTED personer med knekker, Cemo 375,- E-POST(valgfritt) / TLF Gourmet skalldyrkrydder og MEDLEM JA NEI sitronpepper. Ikke-medlem 436,- Ønsker å bli medlem (Hovedmedlemskap er kr 200,- første år og kr 390,- de resterende år.)

ANTALL VARENAVN FARGE STR

ANTALL VARENAVN FARGE STR Medlem 100,- Trekopp Ønsker ikke jubileumslogo. (Varene leveres med vanlig logo.) Turkopp, produsert i gummitre, Sendes til Aksess & Daylight AS, Verpetveien 30, 1540 Vestby. Ikke-medlem 116,- 0,15 liter. Kundetelefon: 940 02 300. Nettbutikk: www.naturvernbutikken.no

Se flere flotte produkter på vår medlemsbutikk: www.naturvernbutikken.no NYTT FRA NATURVERNFORBUNDET Hundre år med stil

I oktober feiret Natur- vernforbundet hundre- årsdag i Bergen, med prominente gjester, underholdning, debatt, god mat og stor stem- ning. Fotograf Ole Gun- nar Onsøien var til stede.

Tekst og foto: OLE GUNNAR ONSØIEN [email protected]

Kong Harald V ankommer Naturvernforbundets 100-årsmarkering i hybridbilen Mitsubishi Outlander PHEV.

Kong Harald V på plass på første rad. På samme rad sitter fylkesordfører i Hordaland, Tom-Christer Nilsen (H) (t.v.), leder i Naturvernforbundet Hordaland, Synnøve Kvamme, miljøvern- minister Tine Sundtoft (H), leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken og ordfører i Bergen, Trude Drevland (H).

– Kan du gi et hemmelig oppdrag til Ingrid Alexandra og Sverre Magnus, spør Annika Haugland (13) fra Miljøagentene. Hun og agentene vil at bar- nebarna til kongen skal lage en økologisk middag til sin bestefar.

– Vi må begynne å tenke på at framtiden ikke er fossil. Vi vet at olje og kull er det aller verste, men norsk gass kan være en inngang til lavutslippssamfun- Prosjektkoordinator i prøvekjøre.no Jørgen Hovind får innfø- net, sier miljøvernminister Tine ring i artene Frida Helland (12), Mille Svendsen (12) og Bettina Sundtoft (H) i samtale med Vården (12) har funnet med klassen sin. Sammen med resten leder i Naturvernforbundet, Lars av elevene på Søreide skoles syvende trinn har jentene samlet Haltbrekken. inn forskjellige arter fra sjøen ved Melkeviken, gjennom Den naturlige skolesekken.

34 / Kong Harald V blir tatt imot av leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken (t.v), leder i Naturvernforbundet Hordaland, Synnøve Kvamme og daglig leder i Naturvernforbundet Hordaland, Nils Tore Skogland

Katarina Myhre Jensen (12) fra Søreide skole har sammen med resten av syvende trinn vært ute og sanket inn tang gjennom Den naturlige skolesekken. Kjersti Follesøy fra Statens naturoppsyn lager tangchips som blir servert til publikum.

Gratulerer med jubileet. Dere har lagt et uvurderlig – Vet dere hvor arbeid bak dere og har mange bragder igjen å utføre. mye vann vi bruker i Norden Transportsektoren står overfor store utfordringer fram- hver dag? Om vi ser på hva FN anbefaler, så over. Befolkningen og byene vokser. Trafikkveksten blir er det snakk om 30 liter per dag. I Barcelona stor og veksten må tas med kollektivtrafikk. Jernbane er er vi på 105 liter per dag. I Sverige er vi på et effektivt transportmiddel og kan spille en hovedrolle. 185 liter per dag. Så drar vi til Norge da (glas- set renner over)… 210 liter per dag. Så skal vi Skal det lykkes, må alle gode krefter holde trykket oppe bo på hotell – nå vil jeg ikke fortsette å helle slik at vi velger de løsninger som er best for miljøet. – vil du bruke 230 liter per dag. Det er et av våre store problemer, sier Gustav Stenbeck, Elisabeth Enger leder for bærekraft og sikkerhetsarbeid i Jernbanedirektør Choice-kjeden.

FOTO: HILDELILLEJORD

/ 35 NYTT FRA NATURVERNFORBUNDET

Jubileum i Trondheim Naturvernforbundtes jubileum ble feiret i Trondheim med medlems-

Fylkesstyret feiret dagen. Fylkesleder Ragnhild Sandøy til venstre. samling og jubileumskonferanse. Det dreide seg om humler, klima, bynatur og fremtidens natur- og Miljømaraton i Tromsø miljøvern. På den eksakte hundreårs- dagen for dannelsen av Den nordnorske kretsforening av Samarbeidsdebatt: Leder i Norges Bonde- Landsforeningen for Naturf- lag, Lars Petter Bartnes (tv), leder i Norske redning ble dagen feiret med Reindriftssamers Landsforbund, Ellinor kor, kåseri, teater, sang, ap- Marita Jåma, og leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken diskuterer muligheten for peller, kake og inspirerende bedre samarbeid mellom organisasjonene. foredrag om hva man vil jobbe Kari Gåsvatn (th), kommentator i Nationen, med de neste hundre årene. leder debatten og konkluderer med at alle tre organisasjonene kan dra nytte av hverandre. Therese Hugst- myr Woie fra Na- tur og Ungdom holdt innlegg om den planlagte gruveavfalls- dumpingen i Teatergruppa Sadio Nor fremførte et tankevek- Repparfjorden. kende stykke om miljøgifter.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag gratulerer Norges Naturvernforbund med de første 100 år. Naturvernforbundet har utviklet seg fra å være en organisasjon med klassisk naturvern som viktigste aktivitet til å utgjøre en svært viktig og kompetent aktør innenfor mange felter som har med både vern, forvaltning og utnytting av de rike naturressursene i Norge å gjøre. I tillegg har Naturvernforbundet et internasjonalt fokus i sitt arbeid som er svært viktig. Norsk Bonde- og Småbrukarlag takker for godt samarbeid i saker av felles interesse og ser fram til et fortsatt godt samarbeid i framtida!

Olaf Godli Generalsekretær, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

36 / Publikum konsentrerer seg dypt om å få med seg fore- dragene under 100-årsmar- keringa til Naturvernforbundet i Statens hus i Trondheim.

Otto Frengen (på bildet) og Anders Todal Jensen fra Biofoto viste fram bilder fra bynære naturopplevelser i trondheimsregio- nen.

Jubileum i Trondheim Heidi Sørensen, tidligere statssekretær i Miljøvern- departementet og leder i Naturvernforbundet, nå rådgiver i WWF, forteller om økosystemer i vann og hvorfor klimapolitikk ikke må gå på bekostning av klimamangfold.

Tor Bollingmo prater om humler og viser fram hum- leskolen.no, som brukes i undervis- ningssammenheng.

Varaordfører Knut Ring tok imot Trøndersk miljøpris på vegne av Ørland kommune. Gunn Kristin Ørsleie (tv) fra Ørland kultursenter har drevet fram prosjektet med rehabilitering av Rustadvatnet, som var en av grunnene til at kommunene mottok prisen. Til høyre Naturvern- forbundets leder, Lars Haltbrekken.

Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja gratu- N SJO EN K lerer NNV med 100 år! Vi har stor respekt og ærefrykt for

A E A en 100-åring som viser få tegn på alderdom, men som

K J N L

E tvert om viser en kampstyrke og et pågangsmot som er S

G F

nødvendig i kampen for oljefrie områder utenfor Lofoten,

N E Vesterålen og Senja. Folkeaksjonen fyller selv fem år i L O Å L R J E 2014 og vil takke NNV for samarbeidet i årene som har E T F S R E ITT , V vært. Det er ingen overdrivelse å påstå at Folkeaksjonen LOFOTEN ikke hadde vært det samme uten deres gode samarbeid!

Bente Kristine Lorentzen Leder, Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

/ 37 NYTT FRA NATURVERNFORBUNDET

Plastfiber fra Ryfast-utbyggingen forsøpler fjorder over store deler av Rogaland. Tidligere stats FOTO: ERIK THORING råder sier nei til scooter Seks tidligere miljøvernminis- tre, fra seks ulike partier, har gått sammen om en kronikk som sier nei til Regjeringens frislipp for snø- scooter. Wenche Frogn Sellæg (H), Rakel Surlien (SP), Guro Fjellan- ger (V), Knut Arild Hareide (KrF), Thorbjørn Berntsen (AP) og Bård Vegard Solhjell (SV) har under- skrevet kronikken sammen med Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken. «Vi stiller oss i det hele tatt ufor- stående til at regjeringen vil med- virke til et så radikalt regimeskifte for forvaltningen av norsk natur. Endatil uten å utrede virkningene for folkehelse, friluftsliv, na- Plastsøppel i fjorden turmangfold og klima», skriver de tidligere statsrådene i kronikken. Regjeringen ønsker å åpne for nær- Plastarmering fra byggingen av Ryfast- mat, og spise det, sier daglig leder Håkon mest fri scooterkjøring, og forsøkte tunnelen mellom Stavanger og Ryfylke Fossmark i Naturvernforbundet i Roga- opprinnelig å få dette gjennom som flyter i fjordene i Rogaland. Plastfiber land til Stavanger Aftenblad. et «prøveprosjekt» i 108 kommu- brukes som armering i undersjøiske tun- ner. Dette ble stoppet, og de vil nå neler for å hindre korrosjon, men noe komme tilbake til Stortinget med av plastfiberen faller ned på bakken og et lovforslag som vil åpne for friere havner i massen som blir sprengt. Den- motorferdsel i norsk utmark. ne massen blir senere dumpet i sjøen Miljøpris til Naturvernforbundet «Vi ønsker ikke mer snøskuter- sammen med resten av steinen. Statens kjøring i naturen, men det pålig- vegvesen har tillatelse fra Fylkesmannen Naturvernforbundet i Møre og ger uansett regjeringen et soleklart til å dumpe plasten i sjøen, mot at den Romsdal får fylkeskommunens mil- ansvar for å innhente relevant blir samlet opp. Det har vegvesenet altså jøpris for 2014. «Naturvernforbun- kunnskap som kan belyse konse- ikke klart, og nå flyter det med Ryfast- det er 100 år i 2014 og har i Møre kvensene av forslaget», sies det i plast i hele Rogaland. og Romsdal uredd delteke i debat- kronikken. – Fuglene vil nok oppfatte dette som ten og sett dagsorden i store og små miljøspørsmål knytt til bærekraftig utvikling, energi, forureining, rov- vilt, artsmangfald og klimaspørs- mål. Fylkeslaget blei stifta i 1969 og For oss i Norges Jeger- og Fiskerforbund er Naturvernforbundet sentralt har stått ei rekkje vernesa- en god og nyttig samarbeidspartner i mange saker av betydning for norsk natur; kampen for de frie vannmassene, de ville lakse- ker som Mardøla, Rauma og Ulvåa, fiskene og ivaretagelse av det biologiske mangfoldet for å nev- Sunndalsfjella og Reinheimen. Av ne noe. Vi har selvsagt også hatt våre uenigheter, for eksempel saker som no blir prioritert er utfor- den praktiske forvaltningen av rovviltet. Uenighet i enkelte saker dringar innan fiskeoppdrett, ulovlege overskygger ikke det faktum at dere har spilt og fortsatt spiller søppelfyllingar, vass- og vindkraft og en viktig rolle i samfunnsdebatten rundt norsk naturforvaltning. energisparing», heiter det i grunngje- Gratulerer så mye med 100 år i naturens tjeneste! vinga. Tidlegare vinnarar av prisen er Standal knuseverk, Alv Ottar Folkestad, Espen Søilen NORSØK, Olav Bye og Runde Miljøsenter. Norges Jeger- og Fiskerforbund

38 / Leders hjørne Flere trusler mot fjorden Nature’s Keepers Naturvernforbundet krever at Havfors- kningsinstituttet foretar nye målinger av spredning av partikler ved gruveavfalls- På en stein, på toppen av et fjell, skuende utover den vesle bygda Vevring og Før- dumping i Repparfjord. Lokale erfaringer fra sist det var gruvedrift i området, vi- defjorden, står Anne-Line Thingnes Førsund. Hun ser utover fjorden som har ser at massene sprer seg utover et stort fødd folk i uminnelige tider. En fiskerik fjord som trues av gruveselskapenes pla- område. Hvis driften gjenopptas, med ner om å bruke den som avfallsplass. dumping av overskuddsmasse i fjorden, Anne-Line er en av de mange «Nature’s Keepers» som er profilert i boka Kee- frykter forbundet at store, fiskerike om- råder vil bli ødelagt. Repparfjord er i dag pers fra Friends of the Earth Europa. En av de mange som står på for naturen nasjonal laksefjord. der de bor, og som til sammen har enorm betydning for om vi klarer å ta vare på Samtidig er det observert avsig av si- livsgrunnlaget vårt eller ikke. Anne-Line vokste opp i fjordkanten, devann fra et deponi for borekaks som hun lærte tidlig å høste av rikdommen naturen ga. I dag er denne ligger ved Repparfjord. Miljødirektoratet har nå bedt Finnmark Gjenvinning, som kunnskapen hennes viktigste våpen i kampen for å bevare fjordens eier deponiet, om å undersøke årsaken til rikdom mot kortsiktige ønsker om raske penger med en nedslam- at dette siger ut i fjorden. I august 2009 met fjord som resultat. ble det avdekket store konsentrasjoner Ei annen som er med i boka er Silje Lundberg. Tidligere leder av tungmetaller, blant annet barium, ved anlegget. av Natur og Ungdom, nå aktiv i Naturvernforbundet. Hun forteller – Vi har gitt dette pålegget, de har fått om den lange kampen for å holde oljeriggene unna områdene uten- Lars Haltbrekken frist til å utføre tiltak og så vil vi følge opp for Lofoten, Vesterålen og Senja. En kamp som så langt har vært leder i Naturvernforbundet når vi får rapportering tilbake på de tilta- suksessfull. En kamp som er et veiskille – hvilken vei velger vi for kene som skal på plass, sier Signe Nåm- dal i Miljødirektoratet til NRK. framtids-Norge? Veien hvor vi tømmer havbunnens ressurser og setter verdens største fiskestamme i fare, eller veien hvor vi fortsetter å høste av det overskudd naturen gir oss? Fra Malta i sør til Fra Malta i sør til Lofoten i nord, fra Georgia Miljøpris til Naturvernforbundet Lofoten i nord, fra i øst til Vevring i vest får vi historier fra folk som Georgia i øst til bruker tida si på å ta vare på naturen. På å sikre at Vevring i vest får naturen også i framtiden skal være i stand til å yte vi historier fra folk oss de tjenestene den gjør, hver eneste dag, helt som bruker tida gratis. Naturvernforbundet er fullt av keepere. Vi vok- si på å ta vare på ter målet, naturen, mot tap. Gjennom 100 år har naturen. vi gjort det. Et utall mennesker har stått på, noen ganger har motstanderne scoret, men det har jaggu vi også. 46 nasjonalparker, tett opp mot 400 elver vernet mot kraftutbygging, flere busser og trikker. Våre seire er mange, de fleste usynlige. Du ser ikke atom- kraftverkene som ikke ble bygget, demningene som ikke ble reist. I år har vi feira våre første 100 år. Rundt om i landet har dere vist fram hva vi har vunnet, hvilke mål vi har redda! Utfordringene framover er ikke mindre. Ta- pet av planter og dyr skjer i et tempo vi ikke har sett maken til. Vår fremste opp- gave er å dyrke fram flere keepere. Flere som Anne-Line og Silje. Flere som vil Fylkesleiar Øystein Folden i Naturvernforbundet være med på å ta vare på det skjønneste og viktigste vi har – vårt felles livsgrunn- i Møre og Romsdal er glad for prisen. lag – naturen.

/ 39 GOD JUL!

Årets opplagte julegavebok for naturvenner I 2014 feirer Naturvernforbundet 100 år. Nå foreligger jubileumsboka.

Hundreårsmøtet Andre bidragsytere «På serveringsfatet: sterke «Dinamo forlag kom til Naturvernforbundet og levende skildringer om i fjor med ønske om å lage bok til hundreårs- Vi ble kjent med Erik Sture Larre våren Tekst og bilder: mennesket i dialog med jubileet vårt, i tett samarbeid med oss. Ambi- 2014, det året han og Naturvernforbundet Roy Jacobsen, Cecilie Skog, Per Petterson, naturen. Nært. Og det sjonen var å lage den vakreste boka de noen fylte et hundre år. Det ble også det året Lars Saabye Christensen, Marit Opeide, funker.» sinne hadde laget, som en hyllest til arbeidet han gikk bort. Men før han døde fortalte Niels Chr. Geelmuyden, Hege Siri, Harald Sverdrup, Nils-Aslak Valkeapää. «Byr på penner av klasse, vårt med å ta vare på det viktigste vi har, han oss sin helt utrolige historie om hvor- Baard Løken, Jørn Bøhmer Olsen, spreke illustrasjoner og vår unike naturarv, som samtidig er livs- dan han i mai 1945 kom ut av Gestapos Ingrid Harboe, Johan Brun, Orsolya poetiske tankesprang.» grunnlaget vårt. En slik bok er det blitt.» torturkamre - som nydedikert naturverner. Deretter fulgte 70 like dedikerte år. Haarberg, Arnt Kvinnesland med flere. Maren Esmark, «Naturvernforbundets Den nå lovfestede Markagrensen rundt generalsekretær i Naturvernforbundet Naturvernforbundets medlemmer jubileumsbok (..) skyter kan kjøpe boka i Naturvernforbundets Oslomarka står igjen som ett mektig blink» nettbutikk for kun kr 198,- + frakt. monument over noe av det han fikk til. «Jeg ble rørt da jeg åpnet boka.» Gå inn på [email protected] Tine Andrea Prøitz, Lars Haltbrekken, Larre sviktet aldri naturen. Mer om det Nettmagasinet Harvest leder i Naturvernforbundet Bokhandelpris: kr 398,- i bokas åpningskapittel. GOD JUL!

Årets opplagte julegavebok for naturvenner I 2014 feirer Naturvernforbundet 100 år. Nå foreligger jubileumsboka.

Spesialagenter klar for øko-lunsj på Geit- myra matkultursenter for barn i Oslo. FOTO: ANNE BLEIKLIE Spesialagenter på kurs En stor gjeng aktive miljøagenter ville gjerne lære mer om miljøpolitikk, miljøhandling og om å kommunisere miljøutfordringene. Da passet det bra å dra på spesialagentskole!

Tekst: KRISTIAN SKJELLUM AAS ganiserer de litt større miljøaktivistene, – Vi håper at de vil være ressursperso- [email protected] fortalte om aksjonisme og aktivisme i mil- ner i sine lokallag og nærområder, samt jøkampen. Det ble også tid til en del gøy. hjelpe oss med å starte nye lokallag, for- I sommer søkte Miljøagentene etter spesi- – Vi trenger ofte miljøagenter til å re- teller Bleiklie. alagenter, de som vil lære litt mer og være presentere organisasjonen. Samtidig had- Etter endt kurs dro agentene til Geit- ekstra engasjerte i miljøspørsmål. I no- de vi denne gruppen med barn som var myra matkultursenter i Oslo, der de laget vember var 26 av de som ble plukket ut på sultne på å lære mer, og ville bli flinkere. økologisk lunsj selv, og lærte om mat og kurs på Kråkstad ved Ski i Akershus. Spesialagentskolen blir dermed en vinn- miljø. vinn-situasjon for oss og dem: de lærer SULTNE PÅ Å LÆRE mer, mens vi får flinke miljøagenter, for- – De lærte masse om en hel del miljøte- klarer Bleiklie. maer. Marin forsøpling, dyrevern, regn- Lunsjen er snart klar! skog, forurensning og mat var blant HJELPE ANDRE temaene som ble tatt opp, forteller Anne Barna var selv med på å plukke ut tema- Bleiklie, informasjonsansvarlig i Miljøa- er og foredragsholdere på spesialagent- gentene. skolen. De er i alderen fra 9 til 14 år, og Det ble også holdt verksteder i tale- og kommer fra hele landet. Tanken er at de debatteknikk, skriving, fotografering og skal hjelpe andre som vil bli miljøagenter bannermaling. Natur og Ungdom, som or- fremover.

42 / FOTO: ANNE BLEIKLIE ANNE FOTO: MILJØAGENTENES SIDER

Miljøaktiviteten

Her vil vi presentere forskjellige miljøaktivite- ter som voksne og barn kan gjøre sammen. Bygg en eventyrhule! Det var godt oppmøte til Gå til skolen-aksjonen ved Lakkegata skole i Oslo. FOTO: MILJØAGENTENE Tusener gikk til skolen

Årets utgave av Gå til skolen- med barna. Foreldrene kan gjerne orga- aksjonen samlet flere tusen nisere følgegrupper sånn at også de min- elever. ste kan gå til skolen uten at det blir veldig FOTO: MCSKELETOR/FLICKR.COM Man trenger ikke så stor snøhaug for tidkrevende for foreldrene, foreslår daglig å lage snøhule. Men pass på at den Tre av fire skoleelever i Norge går til sko- leder i Miljøagentene Are Shaw Waage. er solid før du går inn. len. Mange av de andre bor langt unna, HVORFOR: og bruker buss. Men de yngste Fordi alle eventyr og fortellinger blir elevene blir oftest mye mer spennende inne i en snøhule kjørt, blant 6-årin- med stearinlys. gene er det hele 40 prosent som blir HVORDAN: kjørt til skolen. År- Først må man vente til det kommer lig arrangerer Mil- snø. Når snøskavlene begynner å bli jøagentene Gå til store og solide, tar man en spade og skolen-aksjonen, som graver en hule, stor nok til en eventyr- forteller og det antall barn man vil ha fokuserer på behovet med. Man kan spa ut benker, legge for trygg skolevei, frisk på sitteunderlag eller kvister og lage luft, mindre biltrafikk plass til stearinlys i midten. Pass på å og mindre utslipp. Å gå få en stor snøblokk som kan brukes til skolen er miljøvenn- som dør. lig, sosialt og sunt. – Vi oppfordrer fore- ELLERS: satte til å la barna gå. Hvis vinterværet er stabilt, kan man Der skoleveien er utrygg, ved å vedlikeholde hula få et ekstra FOTO: MILJØAGENTENE kan voksne gå sammen Flere medier intervjuet barn som gikk til skolen. rom hele vinteren igjennom.

VI ER MILJØAGENTENE! Miljøagentene er barnas miljøvernorganisasjon. Vi vil skape et varig og løsningsorientert engasjement for natur og miljøvern hos flest mulig barn på barns premisser. Vi arbeider for å gi barn troen på seg selv, framtiden og at det nytter å gjøre noe. Alle barn i Norge kan bli miljøagenter og jobbe sammen for at alle skal bli flinkere til å ta vare på jordkloden vår. Alle miljøagenter har rett til å si ifra. Mer info: www.miljoagentene.no

/ 43 DEBATT

Naturvernforbun- det aksjonerer for Mariboes gate 8, 0183 Oslo, Norge ren Repparfjord.  23 10 96 10 Nå krever de  [email protected] bedre målinger Nett: www.naturvernforbundet.no før søknaden om å dumpe gruveavfall blir vurdert. Kontingent: Hovedmedlem 200,- første år, så 390,- Familiemedlemskap: 300,- første år, så 450,- Se www.naturvernforbundet.no/medlem for mer informasjon om medlemskap FOTO: NATURVERNFORBUNDET

ØSTFOLD:  [email protected]. Leder: Øyvind Enger,  951 50 715 Ingen alternativ i Repparfjorden? OSLO OG AKERSHUS:  [email protected]  22 38 35 20. Nussir ASAs planer om å slippe ut 2 mil- Det finnes gode eksempler fra utlandet Leder: Gjermund Andersen lioner tonn gruveavgang i Repparfjorden på tilbakefylling av avgang til gruva un- HEDMARK:  [email protected]. årlig i kanskje 50 år framover, har møtt der drift, nettopp i gruver med den drifts- Leder: Hege Sjølie. 900 52 002 stor motstand fra mange hold. Miljø måten som er planlagt i Nussir. Selska- OPPLAND:  [email protected]. direktoratet har derfor krevd at gruve pet sier at det kan produseres murstein Leder: Paul Lindviksmoen.  995 50 886 selskapet kommer opp med alternativer av avgangen, men avviser dette med at BUSKERUD:  [email protected]. til sjødumping. I oppdraget står det: det brukes lite murstein i Norge i dag. Fylkessekretær: Per Øystein Klunderud.  32 75 05 04 «Miljødirektoratet er opptatt av at Her har man verken vurdert eksport el- VESTFOLD:  [email protected]. behovet for å legge masser i deponi re- ler murstein som alternativ til betong. I Fylkessekretær: Hans I. Nesse.  33 31 33 42 duseres så mye som mulig.» Miljømyn- tillegg til de nevnte alternativa savner vi TELEMARK:  [email protected]. dighetene etterlyser spesielt en plan for utredning av andre forslag som har vært Leder: Tormod Svartdal.  481 47 322 avfallsreduksjon, gjenbruk og tilbakefyl- lansert, som flyplass ved Kvaløya og inne- AUST-AGDER:  [email protected] ling. Men det Nussir har levert er for det lukka strandkantdeponi i Repparfjorden. VEST-AGDER:  [email protected]. meste en vurdering av et landdeponi som Det kan virke som Nussir ASA her prøver Fylkesleder: Peder Johan Pedersen.  456 05 646 ingen egentlig ønsker, som vil rasere sto- å unnlate å lage ei reell vurdering av al- ROGALAND:  51 52 88 11. Daglig leder: Erik Thoring. re områder for friluftsliv og reindrift, og ternativer, i trua på at regjeringa vil gi til-  [email protected] også er svært usikkert med tanke på av- latelse til sjødumping. HORDALAND:  55 30 06 60, renning og dambrudd. Da direktoratet ønska ei vurdering av  [email protected]. Tiltak for å redusere avgangen, som strømmålingene i Repparfjorden, blei det Daglig leder: Nils Tore Skogland tilbakefylling i gruva, produksjon av mur- henta inn vurderinger fra eksterne insti- SOGN OG FJORDANE: stein, glass, steinull, asfalt og betong av- tusjoner. Naturvernforbundet i Finnmark  [email protected]. Leder: Marit Vøien Nes.  975 88 502 spises med noen få avsnitt i Nussirs ut- krever at det må foretas en ekstern vurde- redning. Alle alternativer til gjenbruk el- ring også av alternativer til sjødumping. MØRE OG ROMSDAL:  [email protected]. ler annen avfallshåndtering blir raskt av- Leder: Øystein Folden,  71 53 33 31, 918 12 542 vist som urealistiske eller lite aktuelle. Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Finnmark TRØNDELAG:  73 51 52 24 Regionssekretær: Etter Naturvernforbundets mening er Anne Kolstad,  [email protected], de nevnte alternativa alt for lett avvist.  924 93 809 Leder Sør-Trøndelag: Steinar Nygaard.  976 13 429 Leder Nord-Trøndelag: Rune Logstein.  938 04 339 Som miljøvernminister ble jeg for alvor NORDLAND:  [email protected] kjent med engasjementet og kvaliteten Leder: Erling Solvang.  952 54 075 på arbeidet til Naturvernforbundet. TROMS:  [email protected]. Organisasjonen var alltid godt forbe- Leder: Ragnhild Sandøy,  959 91 410 redt til møtene med statsråden, noe FINNMARK:  [email protected] som bidro til krevende samtaler – og Leder: Gunnar Reinholdtsen,  474 63 425 historisk sett; gode samtaler. KOORDINATOR NORD-NORGE: Geir Jørgensen, Dere skulle i 1914 «vække og vedlikeholde sansen og interessen  [email protected].  940 15 235. hos vort folk for at verne landets natur». Det har dere sannelig gjort – og gjør fortsatt. Naturvernforbundet er en klar stemme på NATUR OG UNGDOM:  [email protected]  23 32 74 00. Web: www.nu.no. Leder: Arnstein Vestre naturens vegne. Spissformuleringene fra forbundet skaper reflek- sjoner i et sammensatt samfunn som blir mer og mer krevende. Ta kontakt med organisasjonsavdelingen dersom Slik frivillig engasjement vil alltid være viktig. listen skal endres.  23 10 96 33. Gratulerer med 100-årsjubiléet!  [email protected]

Kristin Hille Valla Miljøvernminister 1989 – 1990. Fylkesmann i Oppland

44 / MINNEORD

Erik Sture Larre (1914-2014)

NOAs æresmedlem, Erik Sture Larre, døde 11. november, 100 år gammel. Gjennom 68 år var Erik den ledende kraf- ten i arbeidet for bevaring av Oslomarka. Arbeidet for en samlet og helhetlig forvaltning av Marka har lidd et gedigent tap, men vi som står igjen i forsvarernes rekker må prøve å videreføre arbeidet i Eriks ånd, selv om det blir vanskelig uten vår felles hærfører. Det er få mennesker forunt å forme utviklingen innen sine felt. Erik var en av disse. Forvaltningen av Marka hadde ikke vært den samme uten Erik. Sittende i tysk fangenskap med en dødsdom over hodet, var det drømmene om Marka som holdt ham oppe. Og som førte til en beslutning om at dersom han overlevde, skulle han gjøre noe for Marka. 68 års innsats ble resultatet, hele tiden knyttet til Oslo og Omland Friluftsråd, som sekretær, styreleder og til slutt rådsordfører, et verv han innehadde til sin død. Erik er mest kjent som «Markagrensas far» – eller riktigere: en av de to fedrene.

Nils Houge unnfanget idéen og publiserte FOTO: TOR BJARNE CHRISTENSEN den, Erik effektuerte den. Erik sto også *** også. Men jeg orker ikke bøker om meg i første rekke mot utparsellering av hyt- selv som heltefigur. Motstandsbevegel- tetomter, motstand mot monsterdam- Vi ble kjent med Erik Sture Larre det året sen handlet om mye mer. Jeg forteller mer for drikkevannsforsyning og mot han fylte hundre. Det samme året som gjerne, men da måtte min historie forstås skogbrukets herjinger. Erik har vært et han døde. og underordnes det jeg tross alt bare var forbilde for en viktig kjensgjerning i alt Larre fylte hundre år samtidig med en del av. naturvernarbeid: Det nytter ikke å gi opp, Naturvernforbundet. Vi visste han hadde Og likevel fikk vi Larres historie der og ingen tap er uten muligheter for videre en merittliste som naturverner, var æres- og da, til bruk i Natur & miljø og i Natur- arbeid og framgang. Han var klarsynt og medlem av Naturvernforbundet i Oslo vernforbundets jubileumsbok Naturen en meget god strateg, med kontaktnett og Akershus og hadde sittet i enecelle på svikter aldri. «Overlever jeg dette, skal i alle retninger. Hans virkelige mester- Grini i to år. Vi visste det var en sammen- jeg bruke resten av mitt liv til å sloss for stykke har vært å få alle Markaorgani- heng mellom naturvernengasjementet friluftslivet, ved å ta vare på naturen», sasjonene til å stå sammen i kampen for og oppholdet på Grini. Men historien han lovte Larre seg selv på cella. bevaring. delte med oss var hinsides noe vi kunne Larre gikk mentale turer på cella, til For oss i NOA var Erik en meget sen- ha forestilt oss. de fineste stedene han hadde vært. Fle- tral støttespiller gjennom de 40 årene Vi satt. Mens en tindrende klar hun- re ganger hver dag. Det gikk opp for denne saken har stått på topp i arbeids- dreåring gikk. I tre timer var han på ham at intakt natur var uendelig dyre- programmet. Marka har mistet sin ster- beina, mens vi spurte og han fortalte. bart selv når han var sperret ute fra den. keste forkjemper. NOA har mistet et Hvordan var det mulig at vi knapt hadde Det reddet trolig livet hans. Markaloven æresmedlem og en god støttespiller. Og hørt om Larre tidligere? Hvor var bøkene fra 2008 er bare én av bautaene som står mange av oss har mistet en god venn. om alt han hadde vært gjennom? Mot- igjen etter ham. Vi lover å holde Markasakens fane høyt standskampen, torturen, naturvernenga- Naturen sviktet aldri Larre. Larre svik- hevet, i Eriks gode ånd. Fred over hans sjementet? tet aldri naturen. minne! – Det er viktig at det er blitt bøker av historiene til Kjakan, Max og de andre, Christian Børs Lind Jens Gram og Gjermund Andersen svarte Larre. Tor Bjarne Christensen Naturvernforbundet i Oslo og Akershus – Og flere har villet skrive om meg Naturvernforbundet

/ 45 MINNEORD

Gunnar Album (1965 – 2014)

Lørdag 13. september døde Gunnar Al- bum. Naturvernforbundet samt norsk og internasjonal miljøbevegelse har mistet en gigant. En som satte varige spor etter seg og som gjorde verden til et bedre sted. jobbet i Naturvernforbundet fra 1992. Før det var han aktiv i Natur og Ungdom, blant annet som daglig leder. Han var med på å bygge opp og lede vårt fiskeri- og kystarbeid. I de senere årene jobbet Gunnar mot ulovlig fiske, en kriminell milliardindustri som truer vårt felles matfat og naturen. Gjennom sitt store nettverk verden over ble han internasjonalt svært viktig i dette arbeidet. Hans kunnskap og engasjement hadde stor betydning, særlig i kampen mot ulovlig fiske i Sørishavet, langs Afri- kas kyst og ikke minst i Barentshavet. I 2009 kartla han bakmennene til det omfattende tjuvfisket i Barentsha- vet. Funnene førte til handling fra norske myndigheter, og tjuvfiske i området ble redusert med over 80 prosent. Gunnar sørget for at lofottorsken kom tilbake. Jula 2004 rammet tsunamien Sri Lankas kyst. Mange ble drept, og flere ble husløse. Gunnar tok initiativ til og var ho- veddrivkraften i Kystaksjonen for tsuna- miofrene, der flere miljø-, utviklings- og fiskeriorganisasjoner bidro. Kystaksjo- nen fikk reparert over 3500 båter og ka- noer og delt ut mange tusen garn. Gunnar bodde selv på Sri Lanka i flere perioder og hadde nær kontakt med fiskere, båt-

byggere, myndigheter og andre hjelpear- FOTO: JO STRAUBE beidere. Kystaksjonen ble av den norske Naturvernforbundet har mistet en ru- om verden. Våre tanker går til hans dat- regjeringen karakterisert å være en av de vende, kjær, kunnskapsrik og inspireren- ter, kone og familien. hjelpeaksjonene som lyktes best etter tsu- de kollega og venn. Vi vil savne Gunnars namien. smil, latter og hans kloke betraktninger Lars Haltbrekken, Naturvernforbundet

46 / Dinamo Foto | Sigve Aspelund / Tinagent

o j f

n e

R FACEBOOK.COM/OSLOHAVN

OSLO HAVN. MER ENN EI BRYGGE. OSLO HAVN.

Hummeren trives både under Rådhusbrygga og på Tjuvholmen. Prosjekt Ren Oslofjord har gjort at fjorden er renere enn på år 100 og bidratt til plante- at og dyrelivet har tilbake. vendt

REN FJORD FOR HUMMEREN FOR EKSEMPEL FOR HUMMEREN FOR FJORD REN OSLO HAVN SATSER SATSER HAVN PÅ OSLO MILJØET Veien videre er et felles ansvar

- vi gjenvinner batterier Nygren Design as