Utsetting Av Ulv I Norge Og Sverige»
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Hårete Mål Pensjonsfella
Nr. 12 — 23. mars 2012 — www.ukeavisenledelse.no — 25. årgang — Løssalg kr 35 A-PostAbonnement Gir deg oversikten til å finne, vinne og beholde kunder. CRM – alt på ett sted 815 48 333 – www.vegasmb.no Foto: oLe GuNNar HeNrikseN NordLi, Forsvarets MedieseNter Psykolog Thomas Geuken inviterer: ROCK’N ROLL-LEDELSE Side 32 Admiralens vanskelige dager: Ekstreme leder egenskaper: Går til Inger-marie Haaland kjenner lykke og styrke. Hun vant Finnmarksløpet. Side 24 psykolog Pensjonsfella offentlig ansatte mister pensjon hvis de begynner i næringslivet. og prest Side 11 – Heldigvis har Forsvaret en god organisasjon med psykologer og prester som også jeg kan bruke, sier viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen. Hårete mål Han forteller hvordan han har ivaretatt sine Kunstneren mikael Genberg oppgaver som ansvarlig for militærøvelsen «Cold fortalte ledere i bergen hvordan response» etter den tragiske flyulykken. Side 11 han skal klare å bygge en hytte på månen. Side 28 Lederverktøy: Pøbel prosjektet Side 26 mentor medier 2 NR. 12 – FREDAG 23. mARs 2012 – UKEAVISEN LEDELSE Ved redaktør Magne Lerø LEDERPLASS [email protected] I kontrollørenes klør Foto: Scanpix Martin Kolberg er i ferd med å oppdage faren for at han ender som en nyttig idiot i opposisjonens kjør mot regjeringen, under dekke av å drive berettiget kontroll. rofessor Jan Fridtjov Bernt ved Universitetet i Bergen sier til flere medier at UDs støtte til Pstiftelsen hvor Jonas Gahr Støres venn, Felix Tschudi, er styreleder er uproblematisk. – Det er ingen ting i Dagbladets beskrivelse av samarbeidet mellom stiftelsen og det offent- lige som tilsier at det skulle foreligge inhabilitet, sier Bernt og minner om at det kun er nært vennskap som faller inn under bestemmelsene om inhabilitet. -
Høyre Og Klimapolitikken 1985-1992
View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Høyre og klimapolitikken 1985-1992 Mål og virkemidler Sebastian Owe Masteroppgave i historie Høsten 2011 Institutt for arkeologi, konservering og historie, IAKH Humanistisk fakultet UNIVERSITETET I OSLO 11.11.2011 i Forord. Arbeidet med denne oppgaven har vært både utfordrende og lærerikt. Spesielt har arbeidet med arkivmaterialet vært interessant og bydd på flere utfordringer. Veien fra arkivmaterialet til den ferdige oppgaven har vært lang og krevende, og i den forbindelse er det flere personer jeg ønsker å takke. Først og fremst vil jeg takke veileder Even Lange for hjelp til strukturering av oppgaven og for gode råd og tilbakemeldinger på kapittelutkastene. Dette har vært spesielt viktige i den hektiske sluttfasen av arbeidet med oppgaven. Min oppgave har også vært skrevet i tilknytning til Forum for samtidshistories prosjekt "Høyres historie 1975-2005", og en stor takk rettes i den forbindelse til Hallvard Notaker. Han har vært til uvurderlig hjelp, både i skrivearbeidet og arbeidet med arkivmaterialet. Veiledningen har tidvis gått langt ut over vanlig kontortid, og jeg vil takke Notaker for hans tålmodighet i denne forbindelse. En stor takk rettes også til Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet for innsyn i deres arkivmateriale. Videre rettes en takk til Høyres stortingsgruppe som har latt meg få komme og se på møtereferater, og til Riksarkivet og Stortingsarkivet for hjelp med å finne frem i arkivmaterialet. Til slutt vil jeg også takke venner og familie for støtte i de periodene hvor arbeidet med oppgaven har vært ekstra tungt. -
«Prinsesse Märtha Louise I Farta
MUSKELTidsskrift for Foreningen for Muskelsyke NYTT: Nr. 4 – 2010 «Prinsesse Märtha Louise i farta Side 12 Alt fra Landsmøtet Side 12 Mobil hytte Bedre studiefinansiering gir Asbjørn frihet – økt støtte til funksjonshemmede Side 21 Side 23 MUSKELNYTT nr. 4 – 2010 1 Leder: Et godt landsmøte Foreningen for Muskelsyke Som nyvalgt leder i foreningen vil jeg gjerne starte med en kort presentasjon av meg (FFM) er interesseorganisa- selv. Jeg er 52 år, skilt, og bor i Asker. Jeg har vært medlem i FFM i mange år, hvorav sjonen for muskelsyke i Norge. de siste årene i forskjellige verv i Sentralstyret. Gjennom 13 fylkesforeninger Det er en utfordring å ta over som leder, men med et bredt sammensatt sentralstyre informerer og hjelper bestående av både unge medlemmer fra FFMU og medlemmer med bred styreerfar- vi muskelsyke og deres ing tror jeg vi vil få til et godt samarbeid. pårørende, og arbeider for Vi har gjennomført et godt Landsmøte, med mange viktige saker på agendaen, vi har muskelsykes rettigheter vedtatt nye vedtekter og ny handlingsplan for 2011. og interesser. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke alle som deltok på landsmøtet for en kjempefi n helg, stor takk også til Line og Unni, som holdt orden på alt det prak- Foreningen sprer kunnskap tiske. Takket være en fi n jobb fra Haldis Th une og Bjørn Nordhøy fi kk vi avholdt en om muskelsykdommer og muskel- minimesse med hjelpemidler, og her var det mange spennende ting, både nyheter og sykes livssituasjon, medvirker til ordinære hjelpemidler. bedre behandlingsmuligheter og støtter forskning omkring muskel- Vi er nå inne i julemåneden, og dermed siste innspurt før vi kan skrive 2011. -
Spesialpedagogikkens Plass I Allmennlærerutdanningen
View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Spesialpedagogikkens plass i allmennlærerutdanningen Politiske føringer i tidsperioden 1961 til 2009 Astrid Gillespie Masteroppgave i spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk UNIVERSITETET I OSLO 22.05.09 2 SAMMENDRAG Temaet for denne oppgaven er spesialpedagogikkens plass i allmennlærerutdanningen, og hovedspørsmålet jeg stiller er: Hvilke politiske føringer er lagt når det gjelder spesialpedagogikkens omfang og innhold i den teoretiske delen av allmennlærerutdanningens obligatoriske fag ”Pedagogisk teori og praksis” fra 1961-2009? Bakgrunnen for problemstillingen er at den norske stat i 1961 etablerte Statens spesiallærerskole som en imøtegåelse av et uttalt behov i skolen for lærere med spesialpedagogisk kompetanse. Også verdenssamfunnet, representert ved FN, har vedtatt at målet om en inkluderende skole også fordrer lærere med spesialpedagogisk kompetanse. Norge signerte UNESCOs Salamaca-erklæring i 1994 og forpliktet seg dermed til å gi norske lærere utdanning innfor dette fagområdet. Formålet med oppgaven har vært å kaste lys over hvilken spesialpedagogisk kompetanse myndighetene mener det er viktig at nyutdannede lærere som skal undervise i en skole for alle har for å kunne mestre sitt yrke. I første del av denne oppgaven støtter jeg meg til relevant forskning fra Norge hovedsakelig gjort av Professor Peder Haug. Ved hjelp av en dokumentanalyse av sentrale skolepolitiske dokumenter fra gitte tidsperiode har jeg belyst hvilke føringer som er lagt fra politisk hold hva gjelder det spesialpedagogiske innholdet i allmennlærerutdanningen. Jeg har konkludert med at skolepolitikerne omgås innholdet i pedagogikkfaget i svært vide og til dels vage termer. -
Spesialpedagogikkens Plass I Allmennlærerutdanningen
Spesialpedagogikkens plass i allmennlærerutdanningen Politiske føringer i tidsperioden 1961 til 2009 Astrid Gillespie Masteroppgave i spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk UNIVERSITETET I OSLO 22.05.09 2 SAMMENDRAG Temaet for denne oppgaven er spesialpedagogikkens plass i allmennlærerutdanningen, og hovedspørsmålet jeg stiller er: Hvilke politiske føringer er lagt når det gjelder spesialpedagogikkens omfang og innhold i den teoretiske delen av allmennlærerutdanningens obligatoriske fag ”Pedagogisk teori og praksis” fra 1961-2009? Bakgrunnen for problemstillingen er at den norske stat i 1961 etablerte Statens spesiallærerskole som en imøtegåelse av et uttalt behov i skolen for lærere med spesialpedagogisk kompetanse. Også verdenssamfunnet, representert ved FN, har vedtatt at målet om en inkluderende skole også fordrer lærere med spesialpedagogisk kompetanse. Norge signerte UNESCOs Salamaca-erklæring i 1994 og forpliktet seg dermed til å gi norske lærere utdanning innfor dette fagområdet. Formålet med oppgaven har vært å kaste lys over hvilken spesialpedagogisk kompetanse myndighetene mener det er viktig at nyutdannede lærere som skal undervise i en skole for alle har for å kunne mestre sitt yrke. I første del av denne oppgaven støtter jeg meg til relevant forskning fra Norge hovedsakelig gjort av Professor Peder Haug. Ved hjelp av en dokumentanalyse av sentrale skolepolitiske dokumenter fra gitte tidsperiode har jeg belyst hvilke føringer som er lagt fra politisk hold hva gjelder det spesialpedagogiske innholdet i allmennlærerutdanningen. Jeg har konkludert med at skolepolitikerne omgås innholdet i pedagogikkfaget i svært vide og til dels vage termer. Departementet, som til en hver tid er ansvarlig for høyere utdanning har i oppgave å utarbeide rammeplaner for utdanningen, som igjen forvaltes av de enkelte lærerhøgskolene. -
Natur & Miljø 5-2014
FOTO: EVY ANDERSEN Klima før Lima 6-7 Myras mysterier 8-9 5-2014 • ET MAGASIN FRA NATURVERNFORBUNDET Strikk en hubro 30 Ny bok presenterer Europas naturvernere: Natur- vokterne Naturkalenderen 2015 175,- medlem 205,- ikke medlem www.naturvernbutikken.no kalenderannonse.indd 1 11/10/2014 10:47:25 AM Innhold 6 Økende klimapress FNs klimapanel er sikrere enn noensinne, og anbefaler kraftige utslippskutt i sin siste rapport. I september var det klimaaksjoner i mer enn 150 land. EU, USA og Kina har lansert sine klimamål. Men er alt klart for en ambisiøs avtale neste år? 8 Klimamyra Torvbryting frigjør store mengder klimagasser, og ødelegger viktige leveområder for truede arter. Likevel har politikerne frasagt seg alt ansvar. 10 Små partikler, store problemer Ørsmå plastpartikler, som først og fremst brukes i kosmetikk, fanges ikke opp i renseanlegg. Nå truer de livet i havet. 14 Ber om kullhjelp Kullutvinningen på Svalbard sliter med lave kull- priser. Nå ønsker Store Norske statlig hjelp for å opprettholde kullutvinningen. Kullet selges til de Utgiver av Natur & miljø: kraftverkene i Europa som vi vil legge ned. Naturvernforbundet Mariboes gate 8, 0183 Oslo, Norge. Telefon 23 10 96 10 20 Naturens voktere Telefaks 23 10 96 11 To norske miljøaktivister fronter Friends of the E-post: Earths ambisiøse fotobokprosjekt «Keepers». [email protected] 34 Kongelig jubileum Redaktør: Kristian Skjellum Aas [email protected] Naturvernforbundets jubileumsår ble toppet med store feiringer i Bergen, Trondheim og Tromsø. Journalister: -
KVINNLIGA MAKTHAVARE 1970-2012 Rött – De Som Har Makt I Dag
DANMARK – KVINNLIGA MAKTHAVARE 1970-2012 Rött – de som har makt i dag Statsöverhuvud Dronning Margrethe 4 jan 1972 – Statsminister Helle Thorning-Schmidt 3 okt 2011 – Utrikesminister Lene Espersen 23 feb 2010 – 3 okt 2011 Finansminister Pia Gjellerup 21 dec 2000 – 27 nov 2001 Socialminister Nathalie Lind – 11 okt 1970 Eva Gredal 11 okt 1970 – 19 dec 1973 Eva Gredal 13 okt 1975 – 30 aug 1978 Ritt Bjerregaard 26 okt 1979 – 30 dec 1981 Elsebeth Kock-Petersen 23 jul 1984 -12 mar 1986 Mimi Stiling Jakobsen 12 mar 1986 – 3 jun 1988 Aase Olesen 3 jun 1988 – 18 dec 1990 Else Winther Andersen 18 dec 1990 – 21 jan 1993 Karen Jespersen 21 jan 1993 – 28 jan 1994 Bente Juncker 28 jan 1994 – 11 feb 1994 Yvonne Andersen 11 feb 1994 – 27 sep 1994 Karen Jespersen 27 sep 1994 – 23 feb 2000 Henriette Kjær 27 nov 2001 – 2 aug 2004 Eva Kjer Hansen 2 aug 2004 – 12 sep 2007 Karen Jespersen 12 sep 2007 – 23 nov 2007 Karen Elleman 7 apr 2009 – 23 feb 2010 Benedikte Kjær 23 feb 2010 – 3 okt 2011 Karen Hækkerup 3 okt 2011 – Arbetsminister Grethe Fenger Møller 10 sep 1982 – 12 mar 1986 Jytte Andersen 25 jan 1993 – 23 mar 1998 Inger Støjberg 1) 7 apr 2009 – 3 okt 2011 Mette Fredriksen 3 okt 2011 Industri/näringsminister Anne Birgitte Lundholt 2 dec 1989 – 21 jan 1993 Pia Gjellerup 23 mar 1998 – 21 dec 1998 Lene Espersen 10 sep 2008 – 23 feb 2010 Justitieminister Nathalie Lind 19 dec – 1973 - 29 jan 1975 Nathalie Lind 30 aug 1978 – 26 okt 1979 Pia Gjellerup 23 mar 1998 – 21 dec 2000 Lene Espersen 10 sep 2008 – 23 feb 2010 Försvarsminister Gitte Lillelund Bech 23 feb -
Norske Miljøkamper
NORSKE MILJØKAMPER Hundre års historie og dagens frontlinjer Bredo Berntsen og Sigmund Hågvar (red.) NORSKE MILJØKAMPER Hundre års historie og dagens frontlinjer Bredo Berntsen og Sigmund Hågvar (red.) TILEGNELSE Denne boka tilegnes Jørgen Randers, professor emeritus i klimatstrategi ved BI. Han er velkjent i Norge, såvel som internasjonalt, for sitt mangeårige og sterke miljøengasjement. Dette startet i 1972 da han var medarbeider i pionérarbeidet Limits to Growth (Hvor går grensen?). I en rekke liknende arbeider har han vært medarbeider gjennom årene. Miljøpionéren Jørgen Randers’ seneste større arbeid er fra 2012: 2052. A Global Forecast for the Next Forty Years. A Report to the Club of Rome Commemorating the 40th Anniversary of the Limits to Growth. Randers ledet også Lavutslippsutvalget, oppnevnt i 2005 for å utrede hvordan Norge kan oppnå betydelige reduksjoner i de nasjonale utslippene av klimagasser på lengre sikt. I sin rapport Et klimavennlig Norge (NOU 2006:18) konkluderte utvalget slik: «Det er nødvendig, gjørbart og ikke umulig dyrt å redusere Norges klimagassutslipp med to tredjedeler innen 2050.» Men hovedanbefalingene er siden ikke blitt fulgt opp av norske myndigheter. ISBN: 978-82-303-3131-6 Forsidebilde: Tre av lokalbefolkningen som protesterte mot «monstermastene» i Hardanger. Foto: Bergens Tidende. INNHOLD Forord ...............................................................................11 Vandrefalken – verdens raskeste fugl vender tilbake........................... 54 ODD FRYDENLUND STEEN Eventyret om beveren -
Kvinnliga Makthavare 1970-2012
DANMARK – KVINNLIGA MAKTHAVARE 8 mars 1970-2018 Rött – de som har makt i dag Statsöverhuvud Dronning Margrethe 4 jan 1972 – Statsminister Helle Thorning-Schmidt 3 okt 2011 – 28 juni 2015 Utrikesminister Lene Espersen 23 feb 2010 – 3 okt 2011 Finansminister Pia Gjellerup 21 dec 2000 – 27 nov 2001 Socialminister Nathalie Lind 2 feb 1968 – 11 okt 1971 Eva Gredal 11 okt 1971 – 19 dec 1973 Eva Gredal 13 okt 1975 – 30 aug 1978 Ritt Bjerregaard 26 okt 1979 – 30 dec 1981 Elsebeth Kock-Petersen 23 jul 1984 -12 mar 1986 Mimi Stiling Jakobsen 12 mar 1986 – 3 jun 1988 Aase Olesen 3 jun 1988 – 18 dec 1990 Else Winther Andersen 18 dec 1990 – 21 jan 1993 Karen Jespersen 21 jan 1993 – 28 jan 1994 Bente Juncker 28 jan 1994 – 11 feb 1994 Yvonne Andersen 11 feb 1994 – 27 sep 1994 Karen Jespersen 27 sep 1994 – 23 feb 2000 Henriette Kjær 27 nov 2001 – 2 aug 2004 Eva Kjer Hansen 2 aug 2004 – 12 sep 2007 Karen Jespersen 12 sep 2007 – 23 nov 2007 Karen Elleman 7 apr 2009 – 23 feb 2010 Benedikte Kjær 23 feb 2010 – 3 okt 2011 Karen Hækkerup 3 okt 2011 – 8 sep 2013 Annette Vilhelmsen 9 aug 2013 – 3 feb 2014 Karen Elleman 28 juni 2015 – 28 nov 2016 Mai Mercado 28 nov 2016 - Arbetsminister Grethe Fenger Møller 10 sep 1982 – 12 mar 1986 Jytte Andersen 25 jan 1993 – 23 mar 1998 Inger Støjberg 1) 7 apr 2009 – 3 okt 2011 Mette Frederiksen 3 okt 2011 – 10 okt 2014 Industri/erhvervsminister Anne Birgitte Lundholt 2 dec 1989 – 21 jan 1993 Mimi Jakobsen 2) 28 jan 1994 – 27 sep 1994 Mimi Jakobsen 27 sep 1994 – 30 dec 1996 Pia Gjellerup 23 mar 1998 – 21 dec 2000 Lene Espersen -
Fra Forkynner Til Forvalter: Sfts Historie Fram Til 1994
Øyvind Nøttestad Fra forkynner til forvalter SFTs historie fram til 1994 Innhold SFT-direktørens forord 3 Forfatterens forord 4 Sammendrag 5 Kapittel 1: Hvorfor ble SFT opprettet? 10 Drivkreftene bak opprettelsen av SFT 14 Pionertiden – forløperne for SFT 26 Kapittel 2: Etableringsår og grotid (1974-79) 54 Den nye etaten vokser fram 58 Oppryddingen i industrien skyter fart 70 Beredskapen mot akutt forurensning bygges opp 83 Produktkontroll inn i SFT 96 Kommunale avløpsanlegg: Milliardoppryddingene settes i gang 104 Det besværlige avfallet 116 Med kurs for 1980-årene 124 Kapittel 3: Miljøvern i motvind (1980 –85) 126 Ny forurensningslov mens miljøvernbølgen synker 129 Industrisakene i stampesjø 131 De uløste avfallsproblemene 140 Produktkontrollen føres videre 150 Hva skjer i landbruket? 155 Problemene fra samferdsel tas opp 163 SFT kvesser klørne 171 Tiltykning til storm 190 1 Kapittel 4: Ny miljøvernbølge – nytt SFT (1986-94) 192 Miljøvern på den politiske dagsorden igjen 197 SFT forsterkes 201 Industrien drives framover 210 Sterkere søkelys på samferdsel 222 Landbruksnæringen tar ansvar 230 Ny fart i de kommunale oppryddingene 232 Avfallsproblemene tas på alvor 240 Produktkontroll i forandring 255 Beredskapen mot akutt forurensning utvikles 260 Miljøvernbølgen kulminerer – SFT profesjonaliseres 270 Hva har SFT oppnådd? 289 Kapittel 5: SFT i framtida: Kan vi lære noe av historien? 294 Vedlegg 313 1. SFTs direktører 1974–2000 314 2. Medarbeidere i forløperne for SFT og i SFT fram til år 2000 316 3. SFTs organisering 1974–94 325 4. Kilder 335 2 SFT-direktørens forord Kunnskap om vår egen historie er viktig både for den daglige virksomheten og for å planlegge framover. -
Kvinnliga Makthavare 1970-2012
DANMARK – KVINNLIGA MAKTHAVARE 8 mars 1970-2014 Rött – de som har makt i dag Statsöverhuvud Dronning Margrethe 4 jan 1972 – Statsminister Helle Thorning-Schmidt 3 okt 2011 – Utrikesminister Lene Espersen 23 feb 2010 – 3 okt 2011 Finansminister Pia Gjellerup 21 dec 2000 – 27 nov 2001 Socialminister Nathalie Lind 2 feb 1968 – 11 okt 1971 Eva Gredal 11 okt 1971 – 19 dec 1973 Eva Gredal 13 okt 1975 – 30 aug 1978 Ritt Bjerregaard 26 okt 1979 – 30 dec 1981 Elsebeth Kock-Petersen 23 jul 1984 -12 mar 1986 Mimi Stiling Jakobsen 12 mar 1986 – 3 jun 1988 Aase Olesen 3 jun 1988 – 18 dec 1990 Else Winther Andersen 18 dec 1990 – 21 jan 1993 Karen Jespersen 21 jan 1993 – 28 jan 1994 Bente Juncker 28 jan 1994 – 11 feb 1994 Yvonne Andersen 11 feb 1994 – 27 sep 1994 Karen Jespersen 27 sep 1994 – 23 feb 2000 Henriette Kjær 27 nov 2001 – 2 aug 2004 Eva Kjer Hansen 2 aug 2004 – 12 sep 2007 Karen Jespersen 12 sep 2007 – 23 nov 2007 Karen Elleman 7 apr 2009 – 23 feb 2010 Benedikte Kjær 23 feb 2010 – 3 okt 2011 Karen Hækkerup 3 okt 2011 – 8 sep 2013 Anette Vilhelmsen 8 sep 2013 – Arbetsminister Grethe Fenger Møller 10 sep 1982 – 12 mar 1986 Jytte Andersen 25 jan 1993 – 23 mar 1998 Inger Støjberg 1) 7 apr 2009 – 3 okt 2011 Mette Fredriksen 3 okt 2011 - Industri/erhvervsminister Anne Birgitte Lundholt 2 dec 1989 – 21 jan 1993 Mimi Jakobsen 2) 28 jan 1994 - 27 sep 1994 Mimi Jakobsen 27 sep 1994 – 30 dec 1996 Pia Gjellerup 23 mar 1998 – 21 dec 2000 Lene Espersen 10 sep 2008 – 23 feb 2010 Anette Vilhelmsen 16 okt 2012 - Justitieminister Nathalie Lind 19 dec 1973 -