Møteinnkalling RENNEBU KOMMUNE
Utvalg: Formannskapet Møtested: Vinstra (møte i forbindelse befaring) Dato: 15.01.2019 Tidspunkt: Oppmøte kl. 08.00 parkeringsplassen Kommunehuset
Eventuelt forfall må meldes snarest til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller epost [email protected].
Varamedlemmer møter etter nærmere beskjed.
10. jan. 2019
Ola Øie Karl Petter Gustafsson Ordfører Formannskapssekretær
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur
1 Saksliste
Utvalgs- UOFF saksnr. Tittel (Lukket) Politiske saker PS 1/2019 Søknad om støtte til Forskerfabrikkens sommerskole PS 2/2019 Støtte til bokprosjekt PS 3/2019 Søknad om finansiering Vannområde Orkla PS 4/2019 Planprogram - Områdeplan Berkåk sentrum PlanId 2015005 PS 5/2019 61/43: Søknad om delvis fritak for eiendomsskatt
2 RENNEBU KOMMUNE
Saksutredning
Arkivreferanse: 2019/71
Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson
Saksnummer Møtedato Utvalg
1/2019 15.01.2019 Formannskapet
Søknad om støtte til Forskerfabrikken sommerskole
Rådmannens innstilling Rennebu kommune bidrar med støtte på kr. 13.000 til gjennomføring av Forskerfabrikkens sommerskole sommeren 2019. Bevilgningen dekkes av tilleggsbevilgningsposten. Rennebu kommune ønsker ikke å binde seg til å bidra med støtte i årene etter 2019.
Vedlegg 1 Søknad om støtte til Forskerfabrikkens sommerskole 2 Evaluering
Bakgrunn for saken Forskerfabrikkens sommerskole i samarbeid med Nasjonalparken næringshage søker om støtte på 78.000 kroner til gjennomføring av sommerskole i årene 2019-2021. Søknadsbeløpet utgjør 26.000 kroner pr. år. Forskerfabrikken tilbyr skoleelever fritidskurs om forskning. Det tas sikte på å vekke barn og unges interesse for real- og teknologifag. Det ble gjennomført to sommerskoler i Oppdal og Rennebu i 2018 – en i hver av kommunene. Hver av sommerskolene hadde 26 deltakere. Det var venteliste i begge kommunene. Rennebu kommune bidro med støtte på 13.000 kroner i 2018 – kr. 6.500 pr. sommerskole. Det tas sikte på å gjennomføre sommerskole i begge kommunene også i 2019. Arrangøren søker om støtte for 3 år slik at de har mer forutsigbarhet når de planlegger sommerskolen i årene framover. To sommerskoler a en ukes varighet koster til sammen 156.000 kroner. For å redusere egenandelen søkes Oppdal og Rennebu kommuner + lokalt næringsliv om støtte. Rennebu kommune søkes om kr. 26.000 pr.år.
4 Side 1 av 2 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 2
Vurdering Rennebu kommune har bidratt med støtte til sommerskolen i 2017 og 2018. Det har vært stor interesse for å delta på sommerskolen. Tiltaket vil kunne bidra til større interesse for realfag. Og det er noe samfunnet etterspør. Rådmannen foreslår at Rennebu kommune bidrar med støtte på kr. 13.000,- til sommerskolen i 2019 – samme beløp som i 2018. Rådmannen foreslår at kommunen ikke binder seg til flere år. Rådmannen foreslår at tilskuddet tas fra tilleggsbevilgningsposten. Formannskapets reserveposter beløper seg til sammen til kr. 250.000,-.
5 6 7 8 9 Sommerskole 2018
Q1 Hvor hørte dere først om Forskerfabrikkens sommerskole?
Answered: 18 Skipped: 0
100%
80%
60% 38,9% 40% 38,9% 22,2% 16,7%16,7% 20% 22,2% 5,6% 5,6% 5,6% 5,6% 16,7%
0% 5,6% 5,6% 5,6% 5,6% Via Via Facebo Tekna Annons Nyhets Google TV/Rad Avisop Via Annet venner skolen ok e brev io pslag jobben /bekje nte
SVARVALG SVAR
Via venner/bekjente 38,9% 7
Via skolen 22,2% 4
Facebook 16,7% 3
Tekna 5,6% 1
Annonse 5,6% 1
Nyhetsbrev 5,6% 1
Google 5,6% 1
TV/Radio 0,0% 0
Avisoppslag 0,0% 0
Via jobben 0,0% 0
Annet 0,0% 0 TOTALT 18
# ANNET (VENNLIGST SPESIFISER) DATO Det finnes ingen svar.
1 / 14 10 Sommerskole 2018
Q2 I hvilken grad opplever du at deltageren på Forskerfabrikkens sommerskole er fornøyd med kurset?
Answered: 18 Skipped: 0
100% 83,,3%
80% 83,3%
60%
40%
116,,7% 20% 16,7%
0% Meget fornøyd Fornøyd Lite fornøyd
SVARVALG SVAR
Meget fornøyd 83,3% 15
Fornøyd 16,7% 3
Lite fornøyd 0,0% 0 TOTALT 18
# HAR DU ANDRE KOMMENTARER? DATO 1 Hadde mye å fortelle når hun kom hjem igjen. 11.08.2018 19:23
2 / 14 11 Sommerskole 2018
Q3 I hvilken grad opplever du at deltageren på Forskerfabrikkens sommerskole har lært noe om naturfag på kurset?
Answered: 18 Skipped: 0
100% 83,3%
80% 83,3%
60%
40%
16,7%16,7% 20% 16,7%
0% Har lært mye Har lært noe Har ikke lært noe
SVARVALG SVAR
Har lært mye 83,3% 15
Har lært noe 16,7% 3
Har ikke lært noe 0,0% 0 TOTALT 18
# HAR DU ØVRIGE KOMMENTARER? DATO Det finnes ingen svar.
3 / 14 12 Sommerskole 2018
Q4 Hvilken klasse skal kursdeltageren begynne i til høsten?
Answered: 18 Skipped: 0
100%
80%
60% 44,4% 33,3% 40% 44,4% 33,3% 16,7%16,7% 20% 5,6% 16,7%
0% 5,6% 5. klasse 6. klasse 7. klasse 8. klasse Annet (vennligst spesifiser)
SVARVALG SVAR
5. klasse 44,4% 8
6. klasse 33,3% 6
7. klasse 16,7% 3
8. klasse 0,0% 0
Annet (vennligst spesifiser) 5,6% 1 TOTALT 18
# ANNET (VENNLIGST SPESIFISER) DATO 1 Vi hadde to deltagere, en kommende 5. klassing og en 7. 17.08.2018 14:46
4 / 14 13 Sommerskole 2018
Q5 Har kursdeltageren deltatt på Forskerfabrikkens sommerskole før?
Answered: 18 Skipped: 0
100%
72,,2% 80% 72,2% 60%
40% 27,,8%
27,8% 20%
0% Ja, en gang før Ja, to ganger Ja, flere enn Nei, dette var før to ganger første gang
SVARVALG SVAR
Ja, en gang før 27,8% 5
Ja, to ganger før 0,0% 0
Ja, flere enn to ganger 0,0% 0
Nei, dette var første gang 72,2% 13 TOTALT 18
5 / 14 14 Sommerskole 2018
Q6 Ville du ha meldt kursdeltageren på Forskerfabrikkens sommerskole igjen med nytt tema?
Answered: 18 Skipped: 0
100% 1100,,0%
80% 100,0%
60%
40%
20%
0% Ja Nei For gammel Vet ikke
SVARVALG SVAR
Ja 100,0% 18
Nei 0,0% 0
For gammel 0,0% 0
Vet ikke 0,0% 0 TOTALT 18
6 / 14 15 Sommerskole 2018
Q7 Hvis nei eller vet ikke, hvorfor?
Answered: 0 Skipped: 18
# SVAR DATO Det finnes ingen svar.
7 / 14 16 Sommerskole 2018
Q8 Hvilken uke i sommerferien passer best for sommerskole?
Answered: 18 Skipped: 0
100%
80%
60% 44,4% 38,9% 40% 44,4% 38,9% 22,2% 11,1%11,1% 20% 5,6% 22,2% 11,1% 0% 5,6% Første uken Andre uken Nest siste Siste uken Når som helst av av uke av av skoleferien skoleferien skoleferien skoleferien
SVARVALG SVAR
Første uken av skoleferien 44,4% 8
Andre uken av skoleferien 5,6% 1
Nest siste uke av skoleferien 38,9% 7
Siste uken av skoleferien 22,2% 4
Når som helst 11,1% 2 Totalt antall respondenter: 18
# ANNET (VENNLIGST SPESIFISER) DATO Det finnes ingen svar.
8 / 14 17 Sommerskole 2018
Q9 Har du forslag til forbedringer/kommentarer til sommerskolen? F.eks. påmelding, informasjon, selve kurset osv.
Answered: 2 Skipped: 16
# SVAR DATO 1 Generelt veldig bra som det var. 17.08.2018 14:46
2 Vært fint hvis de hadde fått samlet alt i et hefte hva, hvordan de hadde gjort forsøkene 30.06.2018 19:04
9 / 14 18 Sommerskole 2018
Q10 Forskerfabrikken ønsker å nå ut til så mange barn og foreldre som mulig i ditt lokalmiljø. Hvor finner dere informasjon og tilbud om fritidsaktiviteter hos dere?
Answered: 14 Skipped: 4
# SVAR DATO 1 Alle kanaler - sosiale media, skolen, alle lag og organisasjoner og kommunen sine nettsider. 17.08.2018 14:46
2 Facebook 13.08.2018 23:59 3 Lokalavisa på nett og i papirutgave. 13.08.2018 13:04
4 Skolen, gjennom andre «jungeltelegrafen» 12.08.2018 20:29 5 Får info.brev ifra skolen. 11.08.2018 19:23
6 Kulturskolen, idrettslag, via skolen, oppslagstavler etc 11.08.2018 08:31
7 Info delt ut på skolene Lokalavisene - papir og nett Arrangementer delt på Facebook 10.08.2018 23:52 8 Facebook og lokalavisa. 10.08.2018 16:52
9 Drivdalen.no, oppslagstavla på opdalingen å opp avisa. 10.08.2018 15:47
10 Kommunens Facebook side, skolen og venner 08.08.2018 16:45 11 Fint å dele det ut på skolen samt Rennebunytt. 08.08.2018 13:14
12 Nett og info fra skolen 30.06.2018 19:04
13 Rennebu kommune.no Facebooksider tilknyttet skolen/klassene 29.06.2018 21:30 14 I Opdalingen, RennebuNytt, facebook 29.06.2018 17:46
10 / 14 19 Sommerskole 2018
Q11 Vi får ofte spørsmål om hva slags bakgrunn kursdeltagerne har. Vi håper derfor dere vil svare på følgende: Hva er høyeste utdanningsnivå i familien?
Answered: 18 Skipped: 0
100% 77,,8% 80% 77,8%
60%
40% 22,,2%
20% 22,2%
0% Grunnskole Videregående skole Høyskole/Universitet
SVARVALG SVAR
Grunnskole 0,0% 0
Videregående skole 22,2% 4
Høyskole/Universitet 77,8% 14 Totalt antall respondenter: 18
# ANNET (VENNLIGST SPESIFISER) DATO Det finnes ingen svar.
11 / 14 20 Sommerskole 2018
Q12 Har en eller flere av de foresatte realfaglig bakgrunn?
Answered: 18 Skipped: 0
100%
80%
60% 44,,4%
44,4% 40% 27,,8% 27,,8%
27,8% 27,8% 20%
0% Ja - begge Ja - en av oss Nei
SVARVALG SVAR
Ja - begge 27,8% 5
Ja - en av oss 27,8% 5
Nei 44,4% 8 Totalt antall respondenter: 18
12 / 14 21 Sommerskole 2018
Q13 Er noen av de foresatte medlemmer av en interesseorganisasjon?
Answered: 18 Skipped: 0
100%
72,,2% 80% 72,,2% 72,2% 60%
40%
116,,7% 20% 1111,,11% 16,7% 11,1% 0% Ja - begge Ja - en av oss Nei
SVARVALG SVAR
Ja - begge 16,7% 3
Ja - en av oss 11,1% 2
Nei 72,2% 13 TOTALT 18
13 / 14 22 Sommerskole 2018
Q14 Hvis ja, hvilke interesseorganisasjoner?
Answered: 5 Skipped: 13
100% 1100,,0%
80% 100,0%
60%
40% 20,,0%
20% 20,0%
0% Tekna Nito Andre
SVARVALG SVAR
Tekna 20,0% 1
Nito 0,0% 0
Andre 100,0% 5 Totalt antall respondenter: 5
# ANNET (VENNLIGST SPESIFISER) DATO 1 Delta 10.08.2018 16:52
14 / 14 23 RENNEBU KOMMUNE
Saksutredning
Arkivreferanse: 2019/33
Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson
Saksnummer Møtedato Utvalg
2/2019 15.01.2019 Formannskapet
Støtte til bokprosjekt
Rådmannens innstilling Formannskapet er forelagt en søknad fra ungdomsbedriften Trøndersnadder UB om støtte til et bokprosjekt. Søknaden imøtekommes ikke. Vedtaket begrunnes med kommunens økonomiske situasjon. Formannskapets reserveposter er kraftig redusert fra 2018 til 2019.
Vedlegg 1 Samarbeidssøknad 2 Fra Oppdal Lady Dala
Bakgrunn for saken 9 jenter ved Gauldal videregående skole har etablert ungdomsbedriften Trøndersnadder UB. De skal lage ei bok med matoppskrifter og gode mathistorier fra alle kommunene i Trøndelag. Det planlegges ei bok på ca. 100 sider med et førsteopplag på 500 eksemplarer. Rennebu kommune søkes om støtte til bokprosjektet. Formannskapets reservepost er betydelig mindre enn tidligere år i 2019 – to tilleggsposter er på til sammen 250.000 kroner.
Vurdering Rådmannen tilrår at søknaden avslås pga den budsjettmessige situasjonen.
24 Side 1 av 1 Fra: Trøndersnadder UB [[email protected]] Til: Kopi: Sendt: 29.11.2018 10:36:57 Emne: Samarbeidssøknad Vedlegg: Oppdal og Klæbu sitt bidrag.pdf
Samarbeidssøknad
Vi er 9 jenter fra Gauldal Videregående skole som driver ungdomsbedriften Trøndersnadder UB. Vi skal lage en inspirerende bok med matoppskrifter og gode mathistorier fra alle de 47 kommunene i hele Trøndelag.
I vedlegget ser dere hva som vil stå i boka om kommunene Oppdal og Klæbu. Boka blir på ca 100 sider og vi har et mål om et førsteopplag på 500 eksemplar. På grunn av store trykkekostnader er vi avhengige av sponsormidler for å kunne gjennomføre bokprosjektet vårt.
Vi henvender oss derfor til dere for å høre om dere kan hjelpe oss. Vi setter stor pris på alle bidrag, ingen for store, ingen for små. Om ønskelig kan dere bli omtalt som sponsor i vår bok.
Håper på raskt og positivt svar.
Med vennlig hilsen
Lone Westrum, daglig leder Trøndersnadder UB Tlf 92457674
Virusfri. www.avast.com
25 FRA OPPDAL Lady Dala
«Der ingen skulle tru at nokon kunne drive pizzeria» er det nok mange som tenker når de kommer til oss. Bare tilfeldighetene gjorde at Lady Dala Pizzeria ble en realitet. Vi bor på en fjellgård 17 km sør for Oppdal, i Åmotsdalen som er en sidedal av Drivdalen, retning Dovrefjell. Gården består av mange gamle tømmerhus fra først på 1800-tallet. Her på Støljære(gårdsnavnet) er vi veldig ydmyk og takknemlig for de som har drevet gården før oss. Det meste er tatt godt vare på av litteratur og ellers gamle ting. Marit Stølen (1886 – 1972) var eier av gården fram til slutten av 1950-tallet. Hun har skrevet dagbøker og mye memoarer opp gjennom tidene. Noe av dette leser vi for gjestene våre.
Vi har i mange år besøkt landsbyen La Morra som ligger i Piemonte, Italia. Der har vi blitt kjent med pizzabakeren Domenico Martuzzi. De er forskjellig fra oss med at de er raus på å lære bort sine kokkekunster. John har flere ganger fått være med som baker sammen med Domenico på restauranten Per Bacco. Der har vi funnet ideer og inspirasjon til pizza og til matlaging generelt. Vi har gått omkring i vinmarkene og kost oss med fantastiske smaksopplevelser. Bruk få og rene smaker er hans råd! Domenico er en av dem som har lært oss å eksperimentere med smaker, og å forklare hvordan man skal lære seg nettopp å smake. Det må faktisk læres for å bli bevisst sin egen lykkesmak! Det høres kanskje litt hovmodig ut, men sånn tror vi det er! Det kan vel forklares med at man kan sette seg ned med en «generell» rødvin, og konstatere at, ja den er god. Men etter å ha lært seg sin lykkesmak og smakt seg gjennom et utvalg, gjerne gjennom kanskje flere år, så er det jo den ene vinen man vil ha, aller helst den!
Konseptet vårt er at alle gjestene våre får smake alle pizzatypene våre, og da er det artig å ha så mange forskjellige smaker. Vi prøver å si i en spøkefull tone at på Lady Dala får dere spise det vi har, fordi her er det ingen meny! Noen gjester blir overrasket over smakssammensetningene og det er også artig! I gammelstuggu får gjestene sitte rundt lagbordet og får bragt inn mat sånn smått om senn, slik at de får god tid til å kjenne på smakene. Det som skjer samtidig er jo at man får god tid til å prate med hverandre. Vi håper folk kan tenke seg litt tilbake i tid å minnes den tiden da verden gikk litt saktere. Lady Dala bringer historien på bane til gjestene ved å fortelle fra gamle dager her på Støljære. Dagbøkene til Marit er fascinerende lesning!
Vi har mye artighet på lady Dala. Det viktigste for oss er at gjestene føler seg som hjemme, får skrattet og at blir positivt overasket over nye smaker. På Oppdaleng så sie åss at åss ha beè på åss frammon i kvæl. «Frammonet» skal føle seg velkommen. Det tenker vi er veldig viktig å være bevisst på.
Vi er også veldig glad i musikk. Henning Sommerro, dattera Karianna og Jon Pål Inderberg har holdt konserter på låven flere ganger. Henning sier nå at det er blitt en tradisjon, og det liker vi godt. Vi er glad i både den lokale og den Italienske mat og musikk-kulturen. Italienske arier er det John som bidrar med. Vi er to som ikke tar oss selv så veldig høytidelig.
26 Vi har utviklet mange forskjellige pizzavarianter her på Lady Dala. Den ene som vi ønsker å presentere her er den som vi kaller Marit Støljære.
Pizzadeig:
Vann, Bittelitt gjær, Pizzamel type 00, Salt (så lite som mulig)
Kaldheves i to døgn.
Marit Støljære topping
Rømme
Due cucchiai segreti
Løk
Geitost
Mandelpoteter
Fenalår
Rosmarin
27 FRA KLÆBU
Historie fra Klæbu fra Anne Huitfeldt
Jeg er oppvokst i Hammerfest, men foreldrene mine er fra
Trondheim, de flyttet opp til Hammerfest på 50-tallet og Pappa var med å bygde opp fiskeindustrien etter krigen. Så hjemme snakket foreldrene mine trøndersk, så jeg var ikke ukjent med trønderdialekt når jeg flyttet til Trondheim for å gå på sykepleierhøgskolen, men Klæbudialekt var jeg ikke kjent med.
I klassen min fikk jeg ei venninne fra Klæbu og ei helg skulle vi dra til foreldrene hennes og overnatte der, de kom fra gård og hadde god plass. Jeg synes det var veldig trivelig . Neste dag var det spørsmål om frokost og frua i huset lurte på om jeg ville ha kak ? Og jeg tenkte kake til frokost, det var merkelig, nei det hadde jeg ikke lyst på , så jeg takket høflig nei. Det jeg ikke skjønte var at de i Klæbu sier kak til brødskive ! Da de senere på dagen inviterte til kaffe og frua i huset lurte på om jeg ville ha brød ? Ja da lurte jeg ordentlig, kake til frokost og brødskive til kaffen ? Det jeg ikke viste var at de i Klæbu sier brød istedenfor kake !
Så det ble en smal frokost og formiddagskaffe i Klæbu, sånn går det når man ikke kan dialekt-ordene !
Elggryterett med rødvin
Det drives mye elgjakt i Klæbu, det er et godt og variert terreng og elgstammen har vært stor og stabil i mange år.
På Moen Gård har vi eget elg-slakteri og vi driver servering av elgkjøtt i vertshuset vårt Vaaganhuset. En fast rett på menyen vår er Elg i solnedgang, en gryterett med rødvinssaus og grønnsaker. Den er enkel og lage, og kan varieres etter type grønnsaker man har i. Personlig synes jeg det smaker best med gulrøtter og løk , men det er en smakssak.
Godt tilbehør er mandelpoteter, en frisk grønn salat , Rørosrømme og selvfølgelig tyttebær. Og ekstra godt er det med flatbrød og smør da !
28 4 personer
800 gram elg grytekjøtt
4 dl elg-kraft eller buljong
4 dl matrødvin ( matrødvin er krydret lavalkoholvin, får du ikke tak i det bruk vanlig rødvin)
4 gulrøtter
2 løk salt og pepper etter smak
Har du kantarell eller annen skogsopp er det også godt å ha i gryte
Vil du gjøre det veldig enkelt kan du skjære poteter i biter og koke sammen i gryta istedenfor ved siden av
Skjær kjøttet i passende biter, stek det i smør ( eller olje hvis du vil ha gryta laktosefri ) krydre med salt og pepper, kok opp kraft/ buljong og rødvin, ha i kjøttet og la kjøttet putre en halv times tid.
Ha i skivede gulrøtter, løk og evt sopp ( løk og sopp stekes lett først ) mot slutten av koketiden, så de blir knapt møre.
Forslag til drikke er økologisk blåbærdrikk fra Rotvill safteri
29 RENNEBU KOMMUNE
Saksutredning
Arkivreferanse: 2019/38
Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson
Saksnummer Møtedato Utvalg
3/2019 15.01.2019 Formannskapet
Søknad om finansiering Vannområde Orkla
Rådmannens innstilling Kommunestyrets avslag på søknaden om støtte til finansiering av sekretariat for vannområdeutvalget for Orkla opprettholdes. Grunnlaget for søknaden er ikke vesentlig endret siden kommunestyret behandlet budsjettet for 2019.
Vedlegg 1 Ny fremming av sak 2 Forespørsel om ny finansieringpsperiode
Bakgrunn for saken Rennebu kommune har bidratt med årlig støtte på 60.000 kroner til finansiering av sekretariat for vannområdeutvalget for Orkla i årene 2016, 2017 og 2018. Rennebu kommune søkes om støtte på 100.000 kroner for hvert av årene 2019, 2020 og 2021. Søknaden ble vurdert i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2019. Søknaden ble forelagt kommunestyret – og søknaden ble kommentert slik i rådmannens budsjettframlegg: «Vannområde Orkla Iht formannskapets vedtak under sak 70/15 har Rennebu kommune gitt et årlig tilskudd på kr. 60.000 til med- finansiering av et sekretariat for vannområdeutvalget for Orkla i årene 2016, 2017 og 2018. Bidrag fra kommunene langs Orkla + Trøndelag fylkeskommune har finansiert en 50 % stilling. Vannområdestyret søker om kommunalt tilskudd til en ny treårsperiode. Det søkes om at kommunene deltar i finansieringen av en 80 % stilling. Rennebu kommune søkes om et tilskudd på kr. 100.000 for årene 2019, 2020 og 2021. Rådmannen har ikke prioritert støtte til en ny treårsperiode i sitt forslag til budsjett og økonomiplan.» Kommunestyret sluttet seg til rådmannens forslag. Kommunestyret ble gitt en orientering om vannområdeutvalgets arbeid i møte den 18.10.2018. Per Arild Torsen (som er kommunens representant i vannområdeutvalget for Orkla) ber om at saken tas opp på nytt. Torsen orienterer om at de andre kommunene i vannområdeutvalget har signalisert at de bevilger samme beløp som i årene 2016-2018, dvs. kr. 60.000 pr. år.
30 Side 1 av 2 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 2
Vurdering Tiltaket er vurdert i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2019. Grunnlaget for søknaden er ikke vesentlig endret siden da. Rådmannen ser derfor ingen grunn til å fravike vedtatt budsjett og økonomiplan. Rådmannen tilrår at kommunestyrets vedtak blir opprettholdt – dvs at det ikke gis støtte til finansiering av sekretariat for vannområdeutvalget for Orkla.
31 enne6u et godt sted å være!
Formannskap Rennebu kommune
Dato. 08.01. 2019
Ny fremming av sak 18/337-2 Finansiering av vannområde Orkla. For periode 2019-2021.
Ved årets budsjettbehandling ble videre finansiering til drift av vannområde Orkla tatt bort.
Som politisk representant frå Rennebu kommune i vannområde Orkla, har undertegnede fulgt arbeidet tett de siste årene. Arbeidet som vannområde koordinatoren i praksis utfører på vegne av alle kommuner i nedslagsfeltet, gir mye mer tilbake til kommunene en det de bidrar med. Konkrete tiltak som vises, ikke bare «papirarbeid»
Det kan nevnes:
Tiltak mot gruveforurensing. Gytegms utlegging biotopforbedringer i vassdraget. Info arbeid ang påvirkning av vamuniljø frå eks landbruk og utbygging ( eks E6) Forbyggingsarbeidav vannskadergrunnet klimaendring. Faglig støtte til saksbehandling i alle kommuner (byggesak, landbruk m.m) Kontakt mot fagmiljø ( eks NVE- NINA osv) Følgermed konsesjoner og reguleringsforhold til kraftprodusenter. ( se for øvrig vedlegg)
Og ikke minst utførerdet lovpålagte arbeidmed vannforvalting og vannforskrift. Dette må Rennebukommune utføreuansett, og har vel ingenbedre muligheter en å bruke samme fagperson som resten av kommunen i nedslagsfeltet til Orkla.
Fremmer forslag om å støttevannområde med kr 60.000 pr år i perioden 2019-2021 Sammebeløp som i perioden 2016-2018. (omsøkterkr 100.000) De andre kommunene har signalisert det samme.
A l//\ltl Fer Arild Torsen'
Rennebu kommune, Myrreien l, 7391 Rennebu Tlf. 72 42 81 00 - Faks 72 42 81 01 - postmottak@rennebu. kommune, no -www.rennebu. komraune. no Banltgiro 4260 70 73915 - Konto for skatt 6345 06 16356 - Org. nr: 940 083 672 32 Til kommunene i Vannområde Orkla
Fores rsel om n finansierin s eriodeforVannområde Orkla
Finansieringsperioden for lokalt ansatt koordinator for Vannområde Orkla løperutZOlS, og det er på tide å tenke på om en ønskeré videreføre ordningen. Her kommer en oppdatering på arbeidet i vannområdet, samt en forespørsel om å bidra til finansieringen av en ny prosjektperiode.
Vannforskriftsarbeidet
Gjennom EØShar Norge forpliktet seg til é følge opp EU's vannrammedirektiv. l Norge er dette implementert gjennom vannforskriften, som legger opp til en nedbørsfeltbasert forvaltning på tvers av sektorer, fylkes- og kommunegrenser. Vannområde Orkla er den lokale forvaltningsenheten for nedbørsfeltet til Orkla.
Vannområdene skal jobbe for å névannforskriftens krav om at alt vann skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021. Dette skal kommunene gjøre ved
Kartlegging og registrering av avløp i spredt bebyggelse Tilsyn og kontroll med små avløpsanlegg Utbedring av utilstrekkelige renseanlegg Sørgefortilstrekkelig med kantvegetasjon langs vassdrag Sørgefor at rundballer lagres på forsvarlig måte Følge opp gjedselplaner Gjennomføre biotoptiltakforanadrom laksefisk Overvake vassdrag Informasjonstiltak l tillegg harvannomrédet som oppgave å delta i planarbeidet med «regional plan for vannforvaltning» styrt av vannregion Trøndelag (v/Trøndelag Fylkeskommune). Vannområdet har også en koordineringsrolle for andre sektorer og etater som driver aktivitet innenfor nedbørsfeltet. Denne rollen er også viktig for å bidra til en helhetlig og tverrsektoriell forvaltning slik at vi sammen kan arbeide for i nå miljømålenesom er vedtatt i den regionale planen, l tillegg harvannomride Orkla gjennomført egne prosjekter som et ledd i arbeidet med é bedre vannmiljøet og nå miljømålene.
Vannområde Orkla
Vannomréde Orkla består i hovedsak av kommunene Tynset, Oppdal, Rennebu, Meldal og Orkdal. l starten ble det ved hjelp av regionale midlerleid inntjenesterfra Plankontoret pé Berkéktil å koordinere de nødvendigste oppgåvene. Siden 2015 fikk Orkla som ett av de første vannomréde i regionen på plassen midlertidig stilling som koordinator til og med 2018. Koordinator for Vannområde Orkla har hatt kontor ved Landbrukssenteret Midt i Meldal, og Meldal kommune ved Orkla landbruk har hatt arbeidsgiveransvaret. Stillingen var i utgangspunktet 50%, og med følgende finansieringsplan og utgifter:
33 Finansiering 2015 2016 2017 2D1S Tilskudd STFK 50000 100000 100000 100000 Meldal kommune 45 000 90000 90000 90000 Orkdal kommune 45 000 90000 90000 90000 Rennebu kommune 30000 60000 60000 60000 Tynset kommune i5 mo 30000 30000 30000 Oppdal kommune 15 000 30000 30000 30000 Egeninnsats! kommunene 62500 125 000 125000 125 000 262500 525000 S25000 525000
Utgifter Lønn prosjektleder 50 % stilling 175 000 350000 350000 350000 Konto rutgifter 2500 5000 5000 5000 Kostnader reise/kost 10000 10000 10000 10000 Kurs/konferanse 10000 10000 10000 Bevertning på møter 5000 10000 10000 10000 Div. prosjekter/utgifter 7500 15000 15000 15000 Egeninnsats) kommunene 62500 125000 125000 125 000 Tote! 262 500 525000 525 000 525000
Stillingen er i dag kombinert med 20% fast stilling som rådgiverved Orkla landbruk. Noe mer tilskudd enn forutsatt frå fylkeskommunen, sammen med aktiv søking på prosjekter for å få dekt resterende lønnskostnader har gjort det mulig å tilby en attraktiv 100% stilling. Dette har gjort det mulig å ta en aktiv pådriverrolle og arbeide med konkrete prosjekter, mens ordningen før 2015 var begrenset til å arbeide med rent prosessuelle oppgåver.
Vannområdet er ellers organisert med et politisk styre (vannområdeutvalget) som består av en politisk representant frå hver kommune. Koordinator legger fram saker for utvalget etter en møteplan med fire møter i året.
Hvorervi i arbeidet?
Vi er nå i første planfase (2016-2021), og skal til høsten gjennomføre en «midtveis-rapportering» på tiltaksgjennomføringen til ESA. Dette innebærer at alle tiltakene som er registrert i databasen «vann- nett» skal gjennomgås, og status på tiltakene skal raporteres (status: påbegynt, gjennomført, utsalt, avlyst). Vannområde Orkla v/ vannkoordinator skal i samarbeid med kommunene rapportere på tiltakene registrert for kommunal sektor. l første del av planperioden vi nå er inne i har arbeidet i vannområdet dreid seg mye om kunnskapsinnhenting. Ne er signalene frå Miljødirektoratet at fokuset skal dreies over på tiltaksgjennomføring og forberedelse til neste planperiode (2022-2027). l vår har vi jabbet med å kvalitetssikre kunnskapsgrunnlaget i vann-nett, som en forberedelse til revidering av planen. Vi ser at det kommer en del arbeidsoppgåver knyttet til vann-nett og deltagelse i prosessen med revidering av regional forvaltningsplan fremover. Det vil nok derfor bli noe mindre tid til é gjennomføre egne prosjekter på samme måte som tidligere har blitt gjort i Vannområde Orkla.
34 Stillingen som prosjektleder i Vannområde Orkla er finansiert 50% frå kommuneneog30% med prosjektmidler. Stillineen er i dåe finansiert av kommunene Tynset. Rennebu. Meldal oe Orkdal. Grunnetendretarbeidstrykkfremoversomfølgeav hvorvi er i planfasen ser vi at det kan bli behov fora utvide den kommunalt finansierte delen til 80%. Slik kan prosjektleder få bedretidtil åfølge opp kommunene i arbeidet med tiltaksgjennomføringen, i tillegg til oppfølgingen av revidering av regional plan for vannforvaltning, i stedetforå bruke mye av tida til å søke midler og arbeide med prosjekter for å få finansiert stillingen. Det betyr ikke at den gode tradisjonen med å søke prosjektmidler og skape aktivitet rundt om i vannområdet blir borte, men at det i større grad løses ved atselve prosjektetarbeidet blir gjennomført ved kjøp avtjenester. Koordinator kan bidra med egeninnsats, som ofte forutsettes, og ikke væreavhengig av prosjektmidler for å dekke egne lønnsutgifter.
Pros'ekter 'ennomf rtiVannomrédeOrkla
Vannområde Orkla har siden projektleder ble ansatt høsten 2015 sått i gang og gjennomført flere prosjekter. Ved en enkel oppsummeringser vi at vannområdetsiden den gang til sammen har fått rundt 2. 5 mill til diverse prosjektarbeid og kartlegging. Dette skaper mye aktivitet i vannområdet, og engasjement også hos lokalbefolkningen.
RotenonbehandlingavSika-vassdraget Kartlegging av elvemusling Bekkerestaureringsprosjekt Tungmetall i ferskvannsfisk Seminar om klimatilpasning i landbruket Våtmarksrestaurering (med forbehold) Kartlegging av kroksjøer langs Orkla 2017 Bekjempelse av svartelista arter langs Orkla Tiltaksplan for restaurering av kroksjø i Meldal Temakveld vannmiljø og landbruk (pilot-prosjekt i Rennebu høsten 2018, skal videreføres til de andre kommunene etter hvert). Kartlegging avkunstgrassbanerog utslipp av gummigranulat til vassdrag Ulike kartleggingingsundersøkelser (vannøkologiske undersøkelser for å si noe om tilstanden til vannet, kartlegging av sjøaurevassdrag for å si noe om tilstanden samt foreslå tiltak for restaurering).
N finansierin s eriodeforVannområde Orkla
Vannforskriftsarbeidet går inn i en ny periode med store oppgåver de kommende årene. En har i stor grad lyktes med organiseringen og arbeidet si langt, og håper kommunene ser nytten av å fortsatt bidra til koordinatorstillingen!
Som nevnt over er det nå ønskelig å få økt finansierjngen til 80% stilling, som kan kombineres med 20% stilling som rådgiver ved Orkla landbruk, og dermed bli mindre avhengig av prosjektfinansiering. Trøndelag fylkeskommune har signalisert at det regionale bidraget vil økes forholdsmessig dersom stillingsprosenten øker. Sammen med noe generell utgiftsøkning siden 2015 innebærerdet likevel noe økte bidrag frå kommunene.
Finansieringsplan;
35 Finansiering 2019 2020 2021 TilskuddTFK 300 000 300 000 300 000 Meldal kommune 150 000 150 000 150 000 Orkdal kommune 150 000 150 000 150 000 Rennebu kommune 100 000 100 000 100 000 Tynset kommune 50000 50000 50000 Oppdal kommune 50000 50000 50000 Egeninnsats i kommunene 150000 150 000 150 000 Total 950 000 950 000 950 000
Utgifter Personalkostnader 80 % stilling 550 000 550 000 550 000 Kontor/strøm/rekvisita 30000 30000 30000 Reise/ kost 20000 20000 20000 Kurs/konferanse 15000 15000 15000 Bevertning på møter 15000 15000 15000 Div. prosjekter/utgifter 20000 20000 20000 Egenandel vannovervåkning 150 000 150 000 150 000 Egeninnsats i kommunene 150000 150 000 150 000 Total 950 000 950000 950 000
Som vist i planen over foreslås, og søkes det nå om en ny treårig prosjektperiode. En ønsker samtidig å benytte anledningen til å understreke at arbeidet med vannforvaltning og vannforskriften ikke vil ta slutt i 2021. Vi oppfordrer derfor kommunene om innarbeide dette som faste bidrag i sine økonomiplaner i årene som kommer
36 RENNEBU KOMMUNE
Saksutredning
Arkivreferanse: 2019/69
Saksbehandler: Anita Meland Samuelsen
Saksnummer Møtedato Utvalg
4/2019 15.01.2019 Formannskapet
Planprogram - Områdeplan Berkåk sentrum PlanId 2015005
Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar at planprogram for områderegulering Berkåk sentrum legges ut til høring/offentlig ettersyn med høringsfrist 6 uker.
Vedlegg 1 Planprogram 2018
Bakgrunn for saken/Vurdering Oppstart av områderegulering Berkåk sentrum ble vedtatt av kommunestyret 07.05.15 sak 13/15. Det pågikk den gangen reguleringsarbeid som innebar at E6 skulle gå i tunnel under sentrum. Planene for E6 er etter dette endret til å gå øst for Berkåk, uten tunnel. Et (for sentrumsplanen) viktig punkt i ny reguleringsplan er hvilken trase en velger for tilknytning av Fv 700 til ny E6. Arbeidet med sentrumsplanen ble derfor utsatt 28.11.17 sak 81/17, i påvente av avklaring av trase for Fv 700. Kommunestyret behandlet i oktober 2018 en silingsrapport som omhandlet tilknytning av fylkesveg 700 til ny E6, og vedtok at to traseer skulle være med i det videre arbeidet med ny reguleringsplan for E6. Ny reguleringsplan for E6 planlegges 1. gangsbehandlet i januar 2019, og planlegges å være klar til sluttbehandling sommeren 2019. Endelig plassering av trase for Fv700 vil da være avklart, og arbeidet med reguleringsplan for Berkåk sentrum kan starte opp igjen. Områderegulering for Berkåk sentrum legger premisser for fremtidig bruk av arealene i sentrum, og det er av stor betydning at planarbeidet kommer i gang. I dag gjelder kommuneplanens arealdel foran reguleringsplanene i store deler av sentrum. Utbygging og utnytting av arealene vanskeliggjøres når det ikke foreligger en mer detaljert arealplan. Enkelte arealer innenfor områdeplan Berkåk sentrum vil få krav om utarbeidelse av detaljplaner før utbygging. Det er utarbeidet nytt planprogram for områderegulering Berkåk sentrum, siden det er endringer i arealbruken som følge av at E6 blir lagt i ny trase. Planavgrensningen er også endret.
37 Side 1 av 3 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 3
Planprogrammet klarlegger innholdet og viktige spørsmål i planarbeidet, og avklarer planområde, utredningsbehov, organisering av planarbeidet med beskrivelse av prosessen, medvirkning og fremdrift. Det er ikke krevd konsekvensutredning for tiltak som fra før er utredet i forbindelse med kommuneplanens arealdel. Ny/endret arealbruk som vil få konsekvenser for miljø og samfunn vil bli utredet. Fremdriftsplanen er laget med
38 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 3
henvisning til fremdriften til ny reguleringsplan for E6. Fremdriften til områdeplan for Berkåk sentrum forutsetter at en får en tidlig avklaring på traseen til Fv 700 gjennom sentrum. Følgende problemstillinger står sentralt i arbeidet med planen: - Hvordan kan vi videreutvikle sentrumsområdet med møteplasser, grøntstrukturer og sentrumsfunksjoner etter at det meste av gjennomgangstrafikken flyttet over på ny E6? - Hvordan kan vi legge til rette for varierte og attraktive boløsninger i sentrumsområdet? - Hvordan balanserer vi framtidige muligheter for næringsetablering ved det nye Berkåkskrysset ved fram tidig E6 opp mot eksisterende næringsliv i sentrum? - Hvordan kan vi bevare og videreutvikle grøntstrukturen i sentrum og den gode tilgangen til aktivitets- o g rekreasjonsområder som Berkåk har i dag? - Hvordan kan vi utvikle Berkåk i ei mer bærekraftig og trafikksikker retning, både med tanke på utbyggin gsmønster, gang- og sykkelforbindelser og kollektivtrafikk? - Hvordan planlegger vi slik at Berkåk blir et robust sted i framtidas klima?
Det tas sikte på å starte arbeidet med planprogram og planforslag parallelt med behandlingen av reguleringsplan for E6, med varsling om planarbeidet, utlegging av planprogram til høring og offentlig ettersyn samt starte med utarbeiding av planforslag før sluttbehandlingen av reguleringsplanen for ny E6. En tar sikte på å avvente 1. gangs behandling av områdeplan for Berkåk sentrum til ny reguleringsplan for E6 er sluttbehandlet.
39 PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING BERKÅK SENTRUM
Rådmannens forslag
40 OMRÅDEREGULERING BERKÅK, RENNEBU KOMMUNE, PLANPROGRAM
Oppdragsnavn: Områderegulering Berkåk Oppdragsgiver: Rennebu kommune v/ Rådmannen
Dato utarbeidet 7.1.19
Utarbeidet av Leif Conradi Skorem og Stine Mari Måren Elverhøi
Kontrollert av
Revisjon Dato Revisjonen gjelder
001
002
Politisk behandling
Dato Utvalg Vedtak
Framsidebilde:
Ståle Gerhardsen malte veggmaleriet «På samme lag noe sammen» på en gavlvegg på Rebustorget, som ligger inntil Torget på Berkåk. Kunstverket ble laget i forbindelse med Rennebumartnan 2018, som hadde temaet «rampestreker». Foto: Rennebumartnan.
2
41 INNHOLD
1. INNLEDNING ...... 4 1.1 Bakgrunn og forhold til kommuneplanens arealdel og gjeldende reguleringsplaner ...... 4 1.2 Om planprosessen og planprogram ...... 5 1.3 Planformen områderegulering ...... 5 2. FORMÅL MED PLANARBEIDET ...... 6 2.1 Berkåk ‐ kort om dagens situasjon ...... 6 2.2 Hva skal løses? ...... 8 2.3 Byggeområder ...... 9 2.4 Avgrensning av planområdet ...... 10 3. OVERORDNEDE RAMMER FOR PLANARBEIDET ...... 12 3.1 Plan‐ og bygningsloven ...... 12 3.2 Nasjonale forventninger, statlige planbestemmelse og statlige planretningslinjer ...... 12 3.3 Kommuneplanens samfunnsdel ...... 13 4. UTREDNINGSBEHOV ...... 13 5. PLANPROSESS, MEDVIRKNING OG FREMDRIFT ...... 19 5.1 Politisk behandling ...... 19 5.2 Organisering av planarbeidet ...... 19 5.3 Medvirkning og deltakelse ...... 19 5.4 Framdrift ...... 20
3
42 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og forhold til kommuneplanens arealdel og gjeldende reguleringsplaner
Det ble igangsatt arbeid med ny sentrumsplan for Berkåk i 2015, parallelt med reguleringsplanprosessen for E6 fra Ulsberg til Vindåsliene, vedtatt i 2016. Dette arbeidet ble satt i bero da Nye Veier i 2017 begynte arbeidet med endring av trasé for E6.
Nye Veier arbeider nå med reguleringsplan for E6 gjennom Rennebu, fra Ulsberg til kommunegrensa mot Midtre Gauldal ved Stenlia. Traseen som ligger til grunn for reguleringsarbeidet ligger øst for sentrumsområdet på Berkåk, og foreslås koblet til dagens vegsystem via et planskilt kryss om lag 350 meter øst for sørenden av Buvatnet.
Rennebu kommune ønsker nå å ta opp igjen arbeidet med sentrumsplan for Berkåk, med E6‐traseen som nå planlegges som et sentralt premiss. Eksisterende E6 gjennom sentrum avlastes for gjennomgangstrafikk, noe som åpner nye muligheter for utvikling av Berkåk som tettsted. Samtidig gir bortfallet av denne trafikken utfordringer for den delen av næringslivet som retter seg mot vegfarende.
Planarbeidet utføres av Plankontoret på oppdrag fra Rennebu kommune, med Leif Conradi Skorem og Stine Mari Måren Elverhøi som hovedansvarlige.
4
43 1.2 Om planprosessen og planprogram
Planprosessen gjennomføres som en områdereguleringsplan i samsvar med kravene i plan‐ og bygningsloven (pbl).
Rennebu kommune har ikke satt krav om konsekvensutredning av tiltak som er i tråd med avklaringer i kommuneplanens arealdel. Endret vegstruktur i og ved Berkåk sentrum gjør likevel at det kan være aktuelt å vurdere andre formål enn kommuneplanen angir i enkelte deler av sentrum. Dersom det legges opp til endringer fra kommuneplanens arealdel som medfører vesentlige virkninger for miljø og samfunn, vil det bli gjennomført konsekvensutredning. Planprogrammet er utarbeidet for å klarlegge innhold og problemstillinger i planarbeidet, avklare planområdet, organisering og tidsplan, samt å åpne opp for tidlig involvering og medvirkning.
Første fase i planarbeidet er utarbeidelse av planprogram. Planprogrammet skal i henhold til § 4‐1 i pbl, redegjøre for:
1. Formålet med planarbeidet. 2. Behov for utredninger: virkninger av planen for miljø og samfunn. 3. Eventuelle alternativer. 4. Planprosessen med frister, deltakere og opplegg for medvirkning.
Formannskapet behandler forslag til planprogram og vedtar å sende forslaget til høring og offentlig ettersyn og tar etter høringen stilling til merknader og fastsetter planprogrammet. Gjennom den påfølgende planprosessen vil det bli åpnet for innspill om ny arealbruk fra næringsliv, grunneiere og rettighetshavere, lag og foreninger, osv.
1.3 Planformen områderegulering
En reguleringsplan er et detaljert plankart med planbestemmelser, planbeskrivelse og risiko‐ og sårbarhetsanalyse (ROS). Plan‐ og bygningsloven deler reguleringsplaner i to kategorier: områderegulering og detaljregulering. Denne planen er en områderegulering, som er kommunens planredskap for detaljerte avklaringer av arealbruken over et større og mer komplekst område. Det tas sikte på å differensiere detaljeringsgraden mellom ulike delområder av sentrum, og at det settes krav om detaljregulering i områder der sentrumsplanen ikke avklarer detaljerte rammer for utbygging.
5 44 2. FORMÅL MED PLANARBEIDET
2.1 Dagens situasjon
Tettstedet Berkåk er administrasjonssenteret i Rennebu kommune, og ligger sentralt plassert ved Dovrebanen, E6 og Fylkesveg 700. På Berkåk bor om lag 1300 av kommunens 2561 innbyggere.
Illustrasjon: dagens arealbruk på Berkåk
6 45
Veg og jernbane har hatt stor betydning for framveksten av Berkåk som tettsted. I 1859 ble gjennomfartsvegen nord/sør lagt om fra Gamle kongeveg på vestsida av dalen og til nåværende trase for E6 på østsida. Vegen fra Berkåk og ned mot Orkdalen ble også ferdigstilt omtrent på denne tida. Det ble etablert skysstasjon på Berkåk, som på den måten ble et knutepunkt for ferdsel langs vegen. Dovrebanen åpnet i 1921, og Berkåks posisjon som stasjonssted førte til ytterligere vekst og at kommunesenteret i Rennebu ble lagt hit. Sentrumsfunksjoner som forretninger, skole, kommunehus og idrettsanlegg kom til etter hvert, og ble etablert i området rundt krysset mellom E6 og fylkesveg 700.
Service til vegfarende har vært ei viktig næring på Berkåk, fra skysstasjon til dagens bensinstasjoner, vegkro og forretninger. Kraftutbygginga i Orkla‐ og Granavassdraget rundt 1980 betydde også mye for Berkåk, med økt tilflytting og aktivitet i utbyggingsperioden og gjennom varige arbeidsplasser knyttet til administrasjon, styring og vedlikehold av kraftverk.
En sentral kvalitet ved Berkåk som sted, er god tilgang til attraktive friluftsområder. Buvatnet ligger like nord for sentrum og er et statlig sikret friluftsområde som er mye brukt av bygdas innbyggere. Det er i tillegg god tilgang på turstier sommerstid og skiløyper vinterstid, med utgangspunkt i boligområdene på begge sider av E6.
Rennebu barne‐ og ungdomsskole ligger i nær tilknytning til Rennebuhallen, med både idrettshall og kultursal med sitteplass til 200 personer. Denne delen av sentrum har stor betydning for barn og unge, både på dagtid og på fritida. Hver sommer siden 1986 har Rennebumartnan blitt arrangert her. Martnan har etablert seg som en nasjonal arena for salg av håndverksprodukter og formidling av håndverkstradisjoner, og har dessuten betydd mye for identiteten til Rennebu.
I 2019 starter utbygging av en aktivitetspark som ligger sentralt plassert i tilknytning til skoleområdet og Rennebuhallen. Aktivitetsområdet er tenkt som et nærmiljøanlegg med aktiviteter tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet. Målet er å gi et bredt tilbud til alle, også de som ikke deltar i ballaktiviteter. I tillegg er det et ønske å øke aktiviteten i dette området generelt. Ønsket er at alle brukergrupper skal ta i bruk dette området. Enten som et rekreasjonssted eller som et møtested for fysisk aktivitet.
Torget i Rennebu ble rusta opp i 2009, og har blitt en trivelig møteplass i tilknytning til forretningsbebyggelsen i sentrum. Det er brukt lokale materialer som Rennebugranitt og tre, og kraftproduksjonen i kommunen er synliggjort med et turbinhjul. Opprustinga av torget har også bidratt til at forretningslokalene rundt har blitt mer attraktive for næringsetablering, og har bidratt til å tydeliggjøre en sentrumskjerne på Berkåk.
7 46 Bakkan og Berkåk kirke, 1892 (Lindahl) Berkåk stasjon
Konsert på Torget Torget
Larsrennet, tradisjonsrikt barneskirenn Buvatnet
Rennebumartnan Rennebuhallen
8 47 2.2 Hva skal løses?
Formålet med planarbeidet er å gi en oppdatert og hensiktsmessig plan for utvikling av Berkåk som et attraktivt og kompakt bygdesenter.
Fylkesveg 700 må føres fra det nye Berkåkkrysset på E6‐traseen som er under planlegging og ned til dagens sentrumsområde. Vurdering av traseer for fylkesvegen blir gjort som del av reguleringsplanen for E6, som utarbeides av Nye Veier AS. I forbindelse med reguleringsplanen for E6 vurderes det også etablering av næringsarealer ved Berkåkkrysset, som erstatning for næringsarealer som lå i tilknytning til den regulerte E6‐traseen på Børslettet.
Valg av trasé for fylkesvegen og tilrettelegging av næringsarealer ved ny E6 har stor betydning for framtidig utvikling av Berkåk som tettsted, og Rennebu kommune ønsker derfor å gå i gang med planprosessen for områdereguleringa av sentrum parallelt med reguleringsprosessen for E6.
Vi lever i ei tid prega av klimaendringer, noe vi også må ta inn over oss når vi planlegger mindre tettsteder som Berkåk. Mange er avhengige av bil til og fra daglige gjøremål, men vi kan likevel legge til rette for at flere kan gå og sykle i hverdagen. God tilrettelegging for kollektivtransport kan gjøre det mer attraktivt for flere å reise med buss eller tog. Vi må også ta høyde for et endret klima med mer ekstremvær når vi planlegger de fysiske omgivelsene våre.
Følgende problemstillinger står sentralt i arbeidet med planen:
Hvordan kan vi videreutvikle sentrumsområdet med møteplasser, grøntstrukturer og sentrumsfunksjoner etter at det meste av gjennomgangstrafikken flyttet over på ny E6? Hvordan kan vi legge til rette for varierte og attraktive boløsninger i sentrumsområdet? Hvordan balanserer vi framtidige muligheter for næringsetablering ved det nye Berkåkskrysset ved framtidig E6 opp mot eksisterende næringsliv i sentrum? Hvordan kan vi bevare og videreutvikle grøntstrukturen i sentrum og den gode tilgangen til aktivitets‐ og rekreasjonsområder som Berkåk har i dag? Hvordan kan vi utvikle Berkåk i ei mer bærekraftig og trafikksikker retning, både med tanke på utbyggingsmønster, gang‐ og sykkelforbindelser og kollektivtrafikk? Hvordan planlegger vi slik at Berkåk blir et robust sted i framtidas klima?
9 48 2.3 Arealbruk Under følger en liste over aktuelle utbyggingsformål etter plan‐ og bygningsloven § 11‐7. Det kan også være aktuelt med kombinasjoner av formål.
Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse o Sentrumsnær boligbebyggelse (Legge til rette for attraktive og varierte boløsninger). Sentrumsformål o Innbefatter forretninger, tjenesteyting, boligbebyggelse, kontor, hotell/overnatting og bevertning med nødvendige grøntareal til bebyggelsen Forretning og næringsbebyggelse Offentlig og privat tjenesteyting Idrettsanlegg o Området ved grusbanen og kunstgressbanen er planlagt utviklet til en aktivitetspark, med spesiell vekt på å tilrettelegge for uorganisert aktivitet.
Grønnstruktur o Kartlegge og sikre overordnet grønnstruktur i sentrum.
Samferdsel og teknisk infrastruktur. o Vurdere struktur på sideveger til dagens E6 for å bedre mulighetene til å ferdes på tvers. o Fastsette rammer for videre arbeid med detaljplan for stasjonsområdet i samarbeid med Sør‐ Trøndelag fylkeskommune og Jernbaneverket. o Se på muligheter for å (videre‐)utvikle trafikksikker og enkel tilgang for gående og syklende fra sentrum til de sentrumsnære friluftsområdene
Hensynssoner o Sone med særlig hensyn til friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse o Støysoner.
10 49 2.4 Avgrensning av planområdet
11 50 Planområdet omfatter hovedsakelig det som funksjonelt utgjør sentrumsområdet på Berkåk. I tillegg er det tatt inn et ubebygd område nord for Krovegen som i kommuneplanens arealdel er avsatt til boligformål, med tanke på å avklare sentrale forhold som atkomst i sentrumsplanen.
Regulering av ny trasé for fylkesveg 700 gjennom sentrum og opp mot framtidig E6 inngår i det pågående planarbeidet for E6 Ulsberg – Vindåsliene. Det vurderes to alternative traseer for denne vegen, og arealene som er berørt av disse vurderingene er skravert i illustrasjonen over. Når reguleringsplan for E6 blir sluttbehandlet, vil den valgte traseen for fylkesveg 700 inngå i E6‐planen, og sentrumsplanen vil legge seg inntil denne.
3. RAMMER OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET
3.1 Plan‐ og bygningsloven Områdereguleringsplan er hjemlet i plan‐ og bygningsloven. Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.
Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.
3.2 Nasjonale forventninger, statlige planbestemmelse og statlige planretningslinjer
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015 skal legges til grunn for planleggingen. Det fokuseres her på gode og effektive planprosesser, bærekraftig areal‐ og samfunnsutvikling generelt og attraktive og klimavennlige by og tettstedsområder spesielt.
Statlig planretningslinje (§ 6‐2) og statlige planbestemmelser (§ 6‐3) brukes for å konkretisere de nasjonale forventningene til planleggingen og markere nasjonal politikk på viktige områder i planleggingen. Disse skal legges til grunn for planlegging etter plan‐ og bygningsloven. Aktuelle statlige planretningslinjer/‐bestemmelse:
Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, jf. rundskriv T – 2/08 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig‐, areal‐ og transportplanlegging. Statlig planbestemmelse/Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre.
I tillegg nevnes retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, rundskriv T – 1442 som et viktig grunnlag for planleggingen. Det vises til kap. 4. utredningsbehov for behandling av øvrige nasjonale mål i planleggingen.
12 51 3.3 Kommuneplan 2013 ‐ 2025 Kommuneplanens samfunnsdel setter følgende mål for områdene næringsutvikling og bolyst, som vil være retningsgivende for arbeidet med områdereguleringa:
Næringsutvikling • Berkåk videreutvikles som et attraktivt sted for næringsetablering • Det skal tilrettelegges for økt handel og forretningsvirksomhet i sentrum rundt Torget i Rennebu • I samarbeid med næringen legge til rette for økt varehandel og større vareutvalg for å redusere handelslekkasje
Bolyst • Berkåk skal utvikles som et attraktivt kommunesenter med et godt tilbud innen detaljhandel og tjenesteproduksjon • Det skal tilbys varierte og attraktive boløsninger på Berkåk • Torget i Rennebu skal videreutvikles som en attraktiv kulturarena • Buvatnet skal ivaretas og utvikles som et viktig aktivitetsområde • Tilbudene på Berkåk skal bindes sammen med gode og trygge trafikkløsninger for myke trafikanter
Kommuneplanens arealdel viderefører samfunnsdelens satsning på bolyst og næringsutvikling, og det er lagt stor vekt på attraktivitet for bolig‐, fritids‐ og næringsbebyggelse i planen. Planen legger opp til fortetting med boligbebyggelse i Berkåk sentrum, både ved avsetting av et nytt område til boligformål og ved å legge opp til blanda arealbruk (sentrumsformål) på begge sider av dagens E6 i sentrum. Planen la opp til etablering av et større næringsområde på Børslettet, i tilknytning til et planlagt kryss på E6.
Boligområde B2, mellom Krovegen og Bakkan Området ligger midt i Berkåk sentrum med gåavstand til alle sentrumsfunksjoner. Det er opparbeidet gang‐/sykkelveg langs E6 mellom området og disse sentrumsfunksjonene. I tillegg er høydeforskjellen liten, noe som er positivt med tanke på god framkommelighet for alle. Området ble vurdert som svært attraktivt etter flytting av E6.
13 52 Sentrumsformål langs dagens E6 Sentrumsformålet er i kommuneplanens arealdel brukt på de områdene som ligger langs dagens E6 og som hovedsakelig rommer forretningsvirksomhet og bensinstasjoner i dag (100 daa). Det beskrives at det settes krav om utarbeidelse av en ny sentrumsplan i dette området (se beskrivelse av bestemmelsesområde under), og at sentral bosetting, videreutvikling av forretningene og parkeringsløsninger blir et viktig tema i dette arbeidet.
Bestemmelsesområde i Sentrum Fordi trasespørsmålet for E6 var uavklart da kommuneplanens arealdel ble utarbeidet, ble det avgrenset et område av sentrumskjernen på Berkåk (svart stiplet strek i illustrasjonen til venstre) der planen angir at formålet i kommuneplanen gjelder foran vedtatte reguleringsplaner. Det kreves reguleringsplan for byggetiltak i dette området.
Hele det nevnte bestemmelsesområdet inngår i planavgrensninga som følger oppstartsvarselet for planarbeidet. Ny sentrumsplan vil dermed gi et planmessig grunnlag for utbygging i disse områdene.
Næringsarealer Børslettet Arealdelen slår fast et behov for mer næringsareal med nærhet til Berkåk. Ved siste revisjon ble et større område ved Træthaugvegen tatt ut av planen på grunn av tilgjengelighet og trafikksikkerhet for boligområdet Trondskogen. Som erstatning for dette arealet, ble det avsatt et nytt næringsareal på Børslettet. Området er om lag 300 daa, og ligger i tilknytning til et kryss på E6‐traseen som ble vedtatt i 2016.
3.4 Reguleringsplan for E6 Ulsberg – Vindåsliene, 4‐feltsveg
Nye Veier AS er i ferd med å utarbeide reguleringsplan for E6 i østlig trasé gjennom Rennebu, jf. planprogram fastsatt av kommunestyret 28.06.2018. E6 planlegges etablert med fire kjørefelt, fartsgrense 110 km/t og med planskilt kryss ved Berkåk, ca 1,5 km fra sentrum øst for sørenden av Buvatnet. Når det gjelder forholdet til Berkåk sentrum, er det særlig to forhold ved planarbeidet for E6 som er sentrale; påkobling av fylkesveg 700 og regulering av næringsarealer i tilknytning til framtidig E6.
14 53 Fylkesveg fra sentrum til framtidig E6 Det må etableres en forlenging av fylkesveg 700 fram til nytt kryss på E6, både med tanke på å koble på gjennomfartstrafikk på fylkesvegen og for å føre lokaltrafikken inn på E6. Formannskapet gjorde høsten 2017 vedtak om at traséspørsmålet for fylkesveg 700 skulle avklares som del av reguleringsplanen for E6. Dette medfører at planområdet for E6‐planen er avgrenset slik at en stor del av sentrumsområdet øst for dagens E6 inngår, med tanke på å kunne vurdere ulike traseer for fylkesveg 700.
I fastsatt planprogram for dette planarbeidet, er vurderingen om alternative traseer for fylkesvegen beskrevet slik:
I forbindelse med etablering av nytt toplanskryss ved Berkåk skal det etableres ny tverrforbindelse mot dagens E6 i Berkåk sentrum og påkobling mot fv. 700. I innledende fase av planarbeidet gjennomføres det en egen forstudie som avklarer mulige traseer og påkoblingspunkt for den nye tverrforbindelsen. De ulike alternativene vektes innbyrdes mot hverandre ut fra gitte kriterier og mål som avklares med Rennebu kommune. Valgt alternativ fra silingsprosessen inngår i konsekvensutredningen og bakgrunnen for valg av alternativ framgår av planbeskrivelsen.
En slik forstudie, i form av tre grovprosjekterte vegalternativer og en tilhørende silingsrapport, er utarbeidet av Sweco på oppdrag fra Nye Veier. Dette materialet ble lagt fram for kommunestyret i oktober 2018, der det ble gjort følgende vedtak:
Kommunestyret i Rennebu kommune tar innholdet i silingsrapporten til etterretning.
Kommunestyret rår Nye Veier til følgende:
Videre arbeid med alternativ 2 forkastes ut fra at alternativet ikke har klare fordeler som tilsier at det bør arbeides videre med det.
Arbeid med alternativ 1 og 3 videreføres i den pågående planprosessen for reguleringsplan for ny E6. Aktuelle alternativ legges ut til høring og offentlig ettersyn. Endelig valg av løsning foretas av kommunestyret i forbindelse med sluttbehandling av reguleringsplan for ny E6 våren 2019.
Omleggingen av E6 vil medføre betydelige tapte inntekter for næringslivet i Berkåk sentrum. Selv om dette på ingen måte kan oppveies gjennom en gunstig trasévalg for fv 700, mener kommunestyret at alternativ 1 av de foreliggende, er det som i størst mulig grad ivaretar dette hensynet.
Alternativet kommer best ut i forhold til næringsliv, landskapsbilde, investeringskostnader og arealbeslag/grunnerverv. Dette alternativet vil også hindre dobbeltrafikk i sentrum og i liten grad berøre eksisterende boligbebyggelse.
Dette medfører at høringsforslaget til reguleringsplan for E6 fra Ulsberg til Vindåsliene vil omfatte to
15 54 alternative traseer for fylkesveg 700, og at valg av trasé skjer ved sluttbehandling av denne reguleringsplanen. Trasévalget har stor betydning for muligheter og begrensninger når det gjelder arealbruk og sentrumsutvikling, og Rennebu kommune ønsker å se dette spørsmålet i sammenheng med arbeidet med områderegulering Berkåk sentrum. Disse to prosessene blir koordinert ved å arbeide med områdereguleringa samtidig som planprosessen for E6 pågår.
Næringsarealer ved framtidig E6 Nye Veiers planarbeid for endring av trasé for E6 gjennom Rennebu medfører at næringsarealene som er avsatt ved Børslettet i kommuneplanens arealdel ikke lenger ligger i nærheten av framtidig hovedveg, og området er ikke like relevant for næringsetablering. Ut fra dette ble planområdet for detaljregulering av E6 avgrenset slik at det kan vurderes etablering av næringsarealer i tilknytning til kryssområdet som planlegges nordøst for Berkåk sentrum. Planområdet ble opprinnelig avgrenset ut fra ei øvre grense på 400 daa. Det pågår imidlertid vurderinger av landskapstilpasning og atkomstløsninger, og mye tyder på at omfanget etter disse vurderingene blir nærmere 300 daa.
Omfang av næringsareal ved framtidig E6 og rammer for hva slags næringsvirksomhet som tillates i disse områdene er et sentralt spørsmål for utvikling av Berkåk som tettsted. Problemstillingen vil derfor være en del av det videre planarbeidet for Berkåk sentrum, selv om det aktuelle området ligger i planområdet for reguleringsplanen for E6.
3.5 Gjeldende reguleringsplaner
Reguleringsplaner som vil bli fullstendig overlappet og erstattet av ny sentrumsplan: Postmyran Industriområde, vedtatt 16.11.1981 Berkåk sentrum, vedtatt 23.5.1985 Postmyran industriområde, vedtatt 19.9.1993 Berkåk sentrum vest, vedtatt 25.11.1993 Berkåk sentrum vest 2, vedtatt 30.9.2004 Berkåk nord, vedtatt 30.3.2006 Bakkan, vedtatt 14.9.2006 Berkåk sentrum vest 2, vedtatt 17.2.2011
Gjeldende reguleringsplaner som vil bli berørt av og delvis erstattet av ny sentrumsplan Berkåk sentrum, vedtatt 22.2.1982 Buvatnet, vedtatt 19.6.2014 E6 Ulsberg – Vindåsliene, vedtatt 19.5.2016
16 55 4. KUNNSKAPSGRUNNLAG OG UTREDNINGSBEHOV
Rennebu kommune har ikke satt krav om konsekvensutredning av tiltak som er i tråd med avklaringer i kommuneplanens arealdel. Endret vegstruktur i og ved Berkåk sentrum gjør likevel at det kan være aktuelt å vurdere andre formål enn kommuneplanen angir i enkelte deler av sentrum. Dersom det legges opp til endringer fra kommuneplanens arealdel som medfører vesentlige virkninger for miljø og samfunn, vil det bli gjennomført konsekvensutredning.
Følgende kunnskapsgrunnlag legges til grunn for vurdering av planforslagets virkninger i planbeskrivelsen og i konsekvensutredningen.
Tema Kommentar Kunnskapsgrunnlag Forurensning/ Redegjøring av hvordan kjente Nye Veier AS utarbeider luftkvalitet forurensningskilder (støy, støv og støyutredning for ny E6, inkludert grunnforurensning) påvirker tiltak to alternative traseer for fylkesveg innenfor planområdet. Utredningen skal 700. Det må vurderes om det er om mulig identifisere tiltak for å minske behov for å supplere dette skadevirkninger. materialet for å vurdere etablering av ny støyfølsom bebyggelse.
Kulturminner I hvilken grad tiltak i medhold av planen Vurderingene blir basert på påvirker kulturminner og kulturmiljø. opplysninger i databasen Askeladden.
Barn og unges Hvordan planen ivaretar barn og unges Barnetråkkregistreringer oppvekstvilkår interesser, herunder tilgang til leke‐ gjennomført i forbindelse med områder, tilrettelegging for trafikksikkerhetsplan vedtatt 2018. fritidsaktiviteter og trafikksikker veg til skole og fritidsaktiviteter. Folkehelse I hvilken grad tiltakene påvirker Målsettinger i folkehelseplan? befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen.
I hvilken grad tiltaket ivaretar Kartlegging og verdsetting av muligheter for friluftsliv og rekreasjon i friluftsområder Rennebu kommune nærområdet, og direkte fra bolig. I 2017 hvilken grad utbyggingen påvirker muligheten folk har til å gå til og fra skole, jobb og andre daglige gjøremål.
Trafikksikkerhet Vurdere konsekvenser av planforslaget i Kommunedelplan for et trafikksikkerhetsperspektiv. trafikksikkerhet 2018 – 2022.
Aktuelle datasett fra Statens vegvesen
Samfunnsliv, Effekten på folketallsutvikling, Egne vurderinger
17 56 kulturliv, og arbeidsplasser og generelt næringsliv aktivitetsnivå. Tettstedskarakter Hvordan bidrar tiltaket til Berkåks Stedsanalyse Berkåk karakter som tettsted? Estetikk Byggeskikkveileder Rennebu Landskap: Nær‐ og fjernvirkning kommune av tiltak
Risiko‐ og sårbarhetsanalyse Planen vil legge opp til utbygging, og utløser dermed krav til risiko‐ og sårbarhetsanalyse jf. plan‐ og bygningslovens § 4‐3. Analysen skal vise alle risiko‐ og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål og eventuelle endringer i slike forhold som følge av utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone. Der risiko‐ og sårbarhetsanalysen avdekker behov for avbøtende tiltak, skal disse sikres gjennom plankart og bestemmelser.
18 57 5. PLANPROSESS, MEDVIRKNING OG FREMDRIFT
5.1 Politisk behandling Kommunestyret har vedtatt at Formannskapet har myndighet som planutvalg for reguleringsplanene for E6 og Berkåk sentrum. Formannskapet vedtar å legge planprogrammet ut på høring og offentlig ettersyn samtidig som de ber om innspill til planarbeidet. Formannskapet fastsetter planprogrammet. Kommunestyret legger forslag til reguleringsplan ut på høring og offentlig ettersyn, etter innstilling fra Formannskapet. Formannskapet behandler merknader til planforslaget og innstiller til kommunestyret. Kommunestyret vedtar og godkjenner reguleringsplanen.
5.2 Organisering av planarbeidet Plankontoret har hovedansvar for gjennomføringen av planarbeidet og utarbeider plandokumen‐ ter, gjennomfører planprosessen og er sekretær i styringsgruppa. Styringsgruppa for planarbeidet består av ordfører, rådmann, assisterende rådmann og strategisk rådgiver. Formannskapet holdes løpende orientert om arbeidet med planen. Rådmannen fremmer planforslag og innstiller til politisk behandling.
5.3 Medvirkning Planarbeidet organiseres slik at alle interesserte og berørte får anledning til å gjøre seg kjent med innholdet i planen og komme med innspill.
Høring av planprogram og varsling av oppstart Dette planprogrammet sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med at det varsles oppstart av planarbeidet. Alle kan komme med innspill til planprogrammet og til oppstartsvarselet.
Planutarbeidelse I arbeidet med utforming av planforslaget ønsker vi å ha dialog med interesserte og berørte. Vi vil prøve ut metoden gjestebud, der lag og organisasjoner eller enkeltpersoner inviteres til å avholde egne møter der de arbeider med problemstillinger knyttet til planen og kommer med innspill til planarbeidet ut fra dette.
Høring og offentlig ettersyn Plandokumenter og informasjon om planarbeidet vil bli lagt ut på kommunens hjemmesider i for‐ bindelse med høring og offentlig ettersyn. Her vil eventuelle oppdateringer av framdriftsplanen, med datoer og tidspunkter, gjøres fortløpende. Oppstart av planarbeidet blir annonsert samtidig med høring av planprogram. Det settes en frist på 6 uker for å komme med merknader til planprogrammet og komme med innspill til planarbeidet. Det arrangeres folkemøte i løpet av perioden planprogrammet er på høring. I høringsperioden vil planforslaget bli presentert i et åpent møte og i møte med særskilte grupper, herunder ungdomsråd.
19 58 5.4 Framdrift Arbeidet med sentrumsplanen er omfattende, og ulike faktorer kan påvirke framdrifta til planprosessen. Tabellen under viser en foreløpig framdriftsplan for sentrumsplanarbeidet sammenstilt med framdriftsplanen for den pågående planprosessen for detaljregulering E6 Ulsberg – Vindåsliene, jf. fastsatt planprogram.
Områderegulering Berkåk sentrum Detaljregulering E6 – Ulsberg ‐ Vindåsliene 2018 Mai Varsel om oppstart av planarbeid, utlegging av Planprogram til høring og offentlig ettersyn Juni Fastsetting av planprogram Juli August September Utarbeidelse av planforslag Oktober November Desember 2019 Varsel om oppstart av planarbeid, Januar Politisk 1. gangsbehandling utlegging av Planprogram til høring og offentlig ettersyn Fastsetting av planprogram, Februar Høring og offentlig ettersyn utarbeidelse av planforslag Mars April Politisk sluttbehandling Politisk 1. gangsbehandling Mai Juni Høring og offentlig ettersyn Juli August September Oktober Politisk sluttbehandling i løpet av November høsten 2019. Desember
20 59 RENNEBU KOMMUNE
Saksutredning
Arkivreferanse: 2019/70
Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson
Saksnummer Møtedato Utvalg
5/2019 15.01.2019 Formannskapet Kommunestyret
61/43: Søknad om delvis fritak for eiendomsskatt
Rådmannens innstilling Søknaden imøtekommes. Mjuklia Leirsted og Gjestegård gis 63,9 % reduksjon i eiendomsskatten for eiendommen gnr. 61, bnr. 43 for skatteårene 2018 og 2019. Vedtaket er hjemlet i eiendomsskattelovens § 7 A. Vedlegg 1 Søknad om delvis fritak av eiendomsskatt
Bakgrunn for saken Mjuklia Leirsted og Gjestegård søker om delvis fritak (63,9 % reduksjon) for eiendomsskatt for 2018 og senere år. Det Norske Misjonsselskap eier leirstedet. Søkeren fikk i 2017 69,5 % reduksjon i eiendomsskatten for eiendommen gnr. 61, bnr. 43. Vedtaket ble fattet på bakgrunn av opplysninger fra søker om hvor stor andel av omsetningen som var ideell virksomhet. Mjuklia Leirsted består av to eiendommer. Eiendommen 61/43 utgjør selve leirstedet. Eiendommen 61/106 består av to boliger. Vedtaket om delvis fritak har vært knyttet til eiendommen 61/43. Det ble skrevet ut eiendomsskatt på 36.477,- kroner på eiendommen 61/43 i 2018. Samme beløp som tidligere år. 63,9 % reduksjon vil gi en reduksjon på kr. 23.309,-. Søknaden er begrunnet med at Mjuklia leirsted i stor grad benyttes til ideell virksomhet. Den ideelle virksomheten utgjør 63,9 % av virksomhetens omsetning i 2017. Søknaden inneholder opplysninger om hvordan omsetningen fordeler seg på ideell virksomhet (fordelt på omsetning til eierorganisasjonens egne aktiviteter og andre ideelle arrangement) og forretningsmessig virksomhet. Kommunestyret kan gi fritak etter eiendomsskattelovens § 7. Følgende: Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a. Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b. Bygning som har historisk verde.
Side 1 av 2 60 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 2
c. Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven § 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d. Bygning og grunn i visse luter av kommunen. e. Fritidsbustader Kommunestyret har gitt fritak for: - Boliger som er tatt i bruk etter 01.01.2014 - Bygninger som er fredet i medhold av kulturminneloven - Eiendommer som tilhører stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne en kommune, et fylke eller staten (kommunestyret har vedtatt hvilke eiendommer som omfattes av dette fritaket. Eiendommer som ikke har fritak kan søke om fritak)
Vurdering Mjuklia leirsted har fått delvis fritak i årene 2015 – 2017. Det framgår av søknaden at storparten av virksomhetens omsetning kan tilskrives ideell virksomhet. Rådmannen tolker loven slik at det kan gis delvis fritak når ideell virksomhet er hovedformålet med leirstedet. Det er imidlertid kommunestyret som avgjør om det skal gis fritak. På bakgrunn av praksisen fra tidligere år tilrår rådmannen at søknaden imøtekommes. Foreliggende søknad gjelder skatteåret 2018. Søknaden kommer sent. Men det gjelder ingen søknadsfrist for denne typen søknader. Rådmannen finner det hensiktsmessig å innvilge delvis fritak for 2019 samtidig. Det er mulig at «den ideelle andelen» endres fra 2017 til 2018, men det er lite sannsynlig at endringen blir vesentlig. Rådmannen foreslår derfor at delvis fritak med 63,9 % i 2018 og 2019.
61 Besøksadresse: MS) ISia, IVIjukliveien 15 Lejrsted og Cjestegård 7391 Rennebu ftflOTTATT post@mjuklia, no
1 8 DES 2018 Tlf 72 42 82 30 www. mjuklia. no RENNEBU KOMMUNE
Rennebu Kommune v/ Per ØivindSundeil Myrveien 1 7391 Rennebu
SØKNADGNI DELVIS FRITAK AV EIENDOMSSKATT
Mjuklia Leirstedog Gjestegård søker meddette om å få eiendomsskatten redusert for 2017 og senere er. Vi viser til § 7 a i eiendomsskatteloven som épnerfor fritak eller redusert eiendomsskatt til eiendommer som eies av institusjoner" og driver samfunnsnyttig virksomhet. Vi er kjent med at kommunen har gitt helt fritak for eiendomsskattfor en del slike eiendommer.
Siden Mjuklia driver en kombinert virksomhet der bare en del er ordinærnæringsvirksomhet i konkurranse med andre firmaer i kommunen, tillater vi oss å søkeom at eiendomsskatten blir redusert med 63, 9% for hovedeiendommen.
Vedlagt ligger regnskapstall for 2017
Mjuklia06. 12. 2018. Med vennlig hilsen
Kari Hyttebakk Øye, daglig leder.
62 Regnskapstall 2017
Mjuklia - Fordeling av overnatting og serveringsinntekter for 2017
Kategori Sum prosent Ekstern overnatting 382 060 8, 8 % Ekstern servering 1189 365 27, 3 % Ideell overnatting l 220 642 28, 0 % Ideell servering 1051526 24, 1% Ideell NMS overnatting 151 771 3, 5 % Ideell NMS servering 95 014 2. 2 % Ideell NMSU overnatting 152 602 3, 5 % Ideell NMSU servering 117789 2, 7% Totalsum 4 360 768
Ekstern omsetning utgjør 36, 1 % av omsetning Ideel omsetning utgjør 63, 9% av omsetning
63 100. Resultat denne periode og hittil i år, mot fjorår NMS Drift AS
Periode: 201701 - 201712
Koststed 18700, 18750, 18760. 18790 Alle Prosjekt Alle Alle Sted Alle Alle
Salgsinntekt, avgiftspliktig 3 900 713 Salgsinntekt, avgiftsfri -820 Salgsinntekt, utenfor merverdiavgiftsloven 736 231 Salgsinntekter 4 636 124 Leieinntekt 137 000 Annen driftsrelatert inntekt 19411 Andre driftsinntekter 156 411 SUM INNTEKTER 4 792 535
Innkjøp mat og kjøkkenutstyr 898 823 Innkjøp transport og opplevelser for videresalg 58686 Lelrstedsdrift 512411 Drift og vedlikehald bygninger 80505 Leiekostnader 481 337 Varekostnader 2 031 762 Lønn til ansatte 2 294 388 Annen oppgavepliktiggodtgjerelse o Arbeidsgiveravgift 152 608 Pensjonskostnad 96047 Annen personalkostnad 24623 Lønnskostnader 2 567 667 Av- og nedskrivning 16048 Fremmed tjeneste 5848 Kontorkostnad 54227 Kostnad transportmidler 24294 Administrasjon, reiseutgifter m.m 50427 Andre driftskostnader 150 846 SUM KOSTNADER 4 750 274
Finansinntekt 1022 Finansinntekt 1022 RESULTAT FINANSPOSTER 1022
es knlf Regnskap - Bestpå papirløst regnskap for kristne ogideelle organisasjoner
Side l av l
64