DOCSLIB.ORG

Hele Troms Og Finnmark Hele Lavangen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Hele Troms Og Finnmark Hele Lavangen Fylkestingskandidater Kommunestyrekandidater 1 2 3 1 2 Ivar B. Prestbakmo Anne Toril E. Balto Irene Lange Nordahl Berhardt K. Halvorsen Cathrine M. Jørgensen Salangen Karasjok Sørreisa Tennevoll Hesjevika 4 5 6 3 4 Fred Johnsen Rikke Håkstad Kurt Wikan Milena Szydelko Thomas J. Røkenes Tana Bardu Sør-Varanger Hele Hele Tennevoll Røkenes 7. Marlene Bråthen, 10. Hugo Salamonsen, 13. Kurt Michalsen, 5. Sissel E. Danielsen Wiik, 8. Tove Nordheim, 11. Svenn Ole Wiik, Tromsø Nordkapp Skjervøy Rød Tennevoll Rød 8. Jan Martin Rishaug, 11. Linn-Charlotte 14. Grethe Liv Olaussen, Troms og Finnmark Lavangen 6. Jan-Kåre Berglund, 9. Håkon Nygård, 12. Heidi Maria Karlsson, Alta Nordahl, Sørreisa Porsanger Tennevoll Soløy Tennevoll 9. Karin Eriksen, 12. Klemet Klemetsen, 15. Gunnleif Alfredsen, 7. Ruben Bjerkmo, 10. Marcus Nygård, 13. Bodil M.N. Halvorsen, Kvæfjord Kautokeino Senja senterpartiet.no/troms senterpartiet.no/lavangen Soløy Soløy Tennevoll VÅR POLITIKK VÅR POLITIKK Fullstendig program finner du på Fullstendig program finner du på For hele Lavangen senterpartiet.no/lavangen for hele Troms og Finnmark senterpartiet.no/troms Fremtiden for vår samiske tilhørig- som både vil gi økt trygghet for En god og rimelig bokommune Fortsatt satsing på skolen Mulighetenes landsdel Helse og beredskap • Øke antallet lærlingeplasser. nord, for å styrke vår identitet og Lavangen skal være en trygg, god het skal sikres gjennom politikken demente og beboere ved om- • Varmt måltid ved Lavangen skole Senterpartiet vil: Senterpartiet vil: • Utvide borteboerstipendet, øke stolthet. og billig kommune å bo i. VG kåret i vi står for i Senterpartiet. sorgsboligene. 1 gang i uka.. Kommunen vil • Arbeide for å få opphevet sam- • Etablere en ny redningshelikop- lærlingetilskuddet og beholde • Styrke folk til folk samarbeid mel- 2018 Lavangen som Norges billigste • Videreutvikle Lavangen kommune • Etablere omsorgsbofellesskap. samarbeide med NAV, Frivillig- menslåingen av Troms og Finn- terbase på Bardufoss. nedskrivingsordning for studielån. lom landene i nord. kommune å bo i. Det er vi stolte av- som et samisk språkområde • Styrke fysioterapitilbudet til alle hetssentralen og næringslivet i mark etter stortingsvalget i 2021. • Opprette føde og akuttilbud i • Utvikle ordninger for kollektiv- og og vi ønsker å opprettholde Lavan- • Opprettholde samepolitisk utvalg. aldersgrupper. Lavangen og Salangen. • Videreutvikle et godt, likeverdig Alta. kulturkort til unge. gen kommunes plassering. Dette • Opprette et samisk språk- og opp- • Foreta brukerundersøkelser for å • Opprettholde ei fulldelt skole Samferdsel og infrastruktur og offentlig desentralisert tjenes- • Lovfeste responstid for ambulan- • At borteboere skal sikres et godt Senterpartiet vil: skjer gjennom: vekstsenter. Tomt er alt kjøpt inn. finne ut hva kommunens innbyg- (ikke sammenslåtte klassetrinn) tetilbud, uavhengig av hvor den se og politi i hele regionen og sikkert tilbud ved hjelp av elev- • Jobbe for en helhetlig og funk- • Ingen eiendomsskatt • Lavangen har en samisk historie vi gere er opptatt av og hvordan • Fjerne oljefyren i skolen enkelte bor. • Etablere legehelikopter i Finn- hybler eller vertsfamilier sjonell infrastruktur, slik at lokal- • Rimelige kommunale tjenester skal ta vare på. Samisk kultur, næ- kommunen kan tilby enda bedre • Renovering av spesialromfløya mark. samfunn og næringsliv gis gode • Ferdigstille arealplanen med vekt ring og samfunnsliv skal ivaretas. tjenester. (husstell og sløyd) utviklingsmuligheter. på å skaffe nye næringsarealer og Fremtiden for vår samiske tilhørig- Regional utvikling og sjømat Språk og kultur Senterpartiet vil: • Jobbe for å få på plass et nasjo- tomte arealer for fremtidig utbygging. het skal sikres gjennom politikken Senterpartiet vil: Arktisk landbasert • Bidra til å videreutvikle vår flerkul- nalt etterslepsprogram for fylkes- • Opprettholde nydyrkingstilskudd vi står for i Senterpartiet. • Bidra til videre utvikling av et livs- matproduksjon turelle og flerspråklige samfunn i vegene. fra næringsfondet kraftig næringsliv i nord. Senterpartiet vil: • Føre en aktiv rovdyrforvaltning En god og varm eldreomsorg • Støtte opp om verdiskaping og • Styrke landbruket, reindriften og aktivitet langs kysten gjennom med prioritering av beitenæringa • Opprette stilling(er) som aktivitør utmarksnæringen, som bidrar videreutvikling av en bærekraftig • Legge til rette for «Inn på tunet» ved Lavangsheimen som skal iva- til bosetning og arbeidsplasser i fiskerinæring og havbruksnæring. prosjekt, grønn omsorg og andre reta beboernes behov for aktivitet distriktene, økt selvforsyning og gårdstilknytta næringer og sosialt felleskap. Tilbudet bør ren matproduksjon. også kunne gjelde beboerne ved Forsvar i nord • Bevare vårt kulturlandskap, og Styrke Lavangen kommune omsorgsboligene og andre som Senterpartiet vil: jobbe for at arktisk matproduk- har behov for sosialt fellesskap. • Sikre et sterkt Forsvar. Opprett- sjon blir en del av nordområde- som en samisk språkområde holde baser i nord jf våre priorite- satsingen. kommune • Sikre tilstrekkelig kapasitet ved Lavangsheimen for å møte beho- ringer i Langtidsplanen for Forsva- • Lavangen har en samisk historie vi vet for institusjonsplasser. ret 2017-2021. Kompetanse og opplæring skal ta vare på. Samisk kultur, næ- • Aktivt satse på velferdsteknologi • Øke bevilgningene til Forsvaret til Senterpartiet vil: ring og samfunnsliv skal ivaretas. minimum 2 % av BNP innen 2024. • Arbeide for desentraliserte skole- og utdanningstilbud. .
Load more

Recommended publications
  • Kiruna Ice Guide
    Ice climbing in Lapland A guide by Rick1 McGregor Copyright: Rick McGregor and the photographers, 2014. First edition: 2005 Revised edition: 2014. Acknowledgements: Thanks to the photographers for the use of their photos, and to Peter Engström, Dick Johansson, Børge Soleng, Henrik Lindgren, Rafael Jensen, Peter Sundvall and many others for information about the climbs. Cover photo: Henrik Lindgren climbing on Kaisepakte (photo: Rick McGregor) 2 Ice climbing in Lapland A guide to ice climbs in the Kiruna area, Northern Scandinavia by Rick McGregor The Rock Falcon Press Kiruna, Sweden Revised Edition, March 2014 3 Contents Introduction................................................................................................................................ 5 Kiruna......................................................................................................................................... 6 West of Kiruna........................................................................................................................... 6 Torneträsk........................................................................................................................... 6 Kaisepakte/Gaisebakti........................................................................................................ 7 Hidden Valley/Gömda dalen.............................................................................................. 9 Lillpakte...........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Lyngen Bygdebok
    LYNGEN BYGDEBOK 948.452/L1 H2l v.2 This is an index of farm names. All the main farm names are printed in bold letters. Any property that has split off from a farm, rented, leased or bought will be listed u/ the farm it was split from. The letters Ææ, Øø and Åå are filed after Zz as they appear in the Norwegian alphabet. A Bakkehaug u/ Lyngmo 114 Akerbakken u/ Storvollen 197 Bakkehaug u/ Mellemjord 336 Akervoll u/ Mandalen 192 Bakkehaug u/ Rastebynes 293 Alfheim u/ Straumsnes 480 Bakkehaug u/ Skattvoll 166,282 Alfredsholmen u/ Skibotn 227 Bakkehaug u/ Sørlenangen 434 Alfredteigen u/ Reiervik 530 Bakkeheim u/ Ørnes 321 Alm u/ Kviteberg 382 BAKKEJORD 144 Alminding Mandalens u/ Dalen 200 Bakkejord Indre u/ Bakkejord 144 Alskog u/ Kroken 137 Bakkeli u/ Karnes Ytre 351 Alstad u/ Kåfjorddal 181 Bakkeli u/ Kopangen 398 Alveland u/ Ysteby 124 Bakkeli u/ Kåfjorddal 180 Andberg u/ Storslett 134 Bakkeli u/ Sjøvassbotn 505 Andersnes u/ Lenangen Nordre 411 Bakkeli u/ Skattvoll 167 Ankerli u/ Russelv 406 Bakkeli u/ Tyttebærvik 367 Ankerlien u/ Holmen 170 Bakkelund u/ Jægervatnet 455 Ankerlien u/ Skattvoll 163,164 Bakkelund u/ Kåfjorddal 179,181 Ankerlien Øvre u/ Holmen 170 Bakkelund u/ Neset 543 Areneng u/ Futnes 415 Bakkelund u/ Reiervik 532 Arnesand u/ Hundberget 490 Bakkelund u/ Ørnes 321 Arnesandskilen u/ Hundberget 490 Bakkely u/ Kitdalen 251 Arveli u/ Skardal 185 BAKKEMO 150 Aspebukt u/ Røykenes 300 Bakkemoen u/ Bakkemo 150 Aspeli u/ Elgsnes 234 Bakken u/ Jægervatnet 456 Aspeli u/ Nyvoll 161 Bakken u/ Kroken 138 Aspelund u/ Olderdalen 127 Bakken
    [Show full text]
  • LAVANGEN KOMMUNE Dato: 06.04.2009 Vår Ref.: 08/1160-1485/09 Deres Ref.: Arkivkode: K00 Saksbeh .: Gun-Britt Johnsen
    LAVANGEN KOMMUNE Dato: 06.04.2009 Vår ref.: 08/1160-1485/09 Deres ref.: Arkivkode: K00 Saksbeh .: Gun-Britt Johnsen. tlf.: 77176508 Telefax : 771176595 E-post: gun-britLjobnsen(c) avangcn.kormnune.no Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO \8S UTTALELSE : SAMERETTSUTVALGETS INNSTILLING NOU 2007:13 Kommunestyret behandlet saken i møte 02.04.09, saksnr. 20/09. Følgende ble vedtatt som uttalelse fra Lavangen kommunestyre: I forbindelse med ny organisering og forvaltning av statens grunn i Troms og Finnmark, er Lavangen kommunestyre av den oppfatning at det er viktig med en størst mulig grad av lokal selvråderett og folkevalgt styringsrett over statens grunn. Kommunen vil gi sin tilslutning til samerettsutvalgets flertallsinnstilling, om at statens grunn i Troms og Nordland overføres til Hålogalandsallmenningen, som blir et nytt rettssubjekt og eierorgan i forhold til tidligere modell. Med dette mener kommunen at de folkerettslige forpliktelser staten har vil bli oppfylt. Kommunestyret vil fremheve viktigheten av at allmennhetens bruk av utmarken må ivaretas fullt ut gjennom den modell som velges. Retten til jakt og fiske for allmennheten må bli best mulig ivaretatt i det nye eierorganet. Kommunestyret vil se seg tilfreds med, samt slutter seg derfor også til at denne retten til samerettsutvalgets forslag blir foreslått lovfestet. Kommunen ønsker ikke å gi sin tilslutning til at reindriften og jordbruket skal ha flertall i utmarksstyrene. Lavangen kommune vil derimot at folkevalgte representanter skal ha flertall i utmarksstyrene. Det bør være minst 6 utmarksstyrer i Troms og Nordland. Med dette sikres lokalsamfunnets styring og et mest mulig demokratisk organ med legitimitet i befolkningen. Lavangen legger til grunn de verdier som skapes i Hålogalandsallmenningen skal tilbakeføres de lokalsamfunn og bygder der verdiskapningen skjer.
    [Show full text]
  • This Paper Not to Be Cited Without Prior Reference to the Author
    This paper not to be cited without prior reference to the author International Council for C.M.1980jH: 62 Exploration of the Sea Pelagic Fish Cornmittee INDICATION OF HIGH NATURAL MORTALITY FOR JUVENILE HERRING FROM ACOUSTIC AND TAGGING DATA by Ingolf R~ttingen Institute of Marine Research Bergen, Norway ABSTRACT Natural mortality for juvenile herring (Norwegian Spring spawners) • is discussed on the basis of following data: 1. Acoustic estimates of the 1975 and 1976 yearclasses of herring as O-group and estimatesfrom tagging data of these yearclasses as 4 year old fish. 2. Acoustic abundance estimatesof the 1978 herring yearclass in Lavangen fjord, Northern Norway. These data indicate a high natural mortality for juvenile herring. -------1 - 2 - , .- ~. -. ... INTRODUCTION Values on natural mortality for adult fish are often utilized when making prognosis which have abundance estirnates of juvenile fish as starting points. This is, of course, due to lack of information on naturalmortality of juvenile fish. In 1977, the Working Group on Atlanto-Scandian herring made a prognosis of the 1975 and 1976 yearclasses of the Norwegian Spring i ' , -' , spawners when entering the spawning stock as 4 year,old herring (ANON. 1977). The Working Group assumed an adult instantaneous ~ natural rnortality coefficient (M= 0.16) for all juvenile age groups. The natural mortality of M= 0.16 was estimated by the Working Group on Atlanto-Scandian herring in 1969 on the basis of various data (ANON. 1970). However, the d~ta included only adult herring which had recruited to the spawning stock The 1975 and 1976 yearclasses have now recruited to the spawning stock, and abundance data of these yearclasses as 4 year old fish are available from the present tagging prosject.
    [Show full text]
  • Vegliste April 2021
    Vegliste 2021 SPESIALTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger April 2021 Troms og Finnmark www.vegvesen.no/veglister Foto: Knut Opeide Statens vegvesen - Vegliste for spesialtransport Bruksklasse, tillatt last og vogntoglengde Troms og Finnmark fylke Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Troms og Finnmark fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, tillatt totalvekt veggruppe og vogntoglengde. Veggruppe for spesialtransport Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med de øvrige bruer med ett kjørefelt. IKKE: Veger som ikke er egnet for spesialtransport. Disse vegene kan ikke brukes av kjøretøy som har dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen starter. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf.
    [Show full text]
  • Status for Interkommunalt Samarbeid I Troms Og Finnmark
    NIVI Rapport 2019:4 Status for interkommunalt samarbeid i Troms og Finnmark Utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen Notat 2020- Av Geir Vinsand - NIVI Analyse AS FORORD På oppdrag fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark har NIVI Analyse gjennomført en kartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet i alle fylkets 43 kommuner. Kartleggingen har form av en kommunevis totalkartlegging og bygger på NIVIs kartleggingsmetodikk som er brukt i flere andre fylker. Prosjektet er gjennomført i nær dialog med Fylkesmannen og rådmennene i kommunene. Prosjektet ble startet opp i august 2019. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært fagdirektør Jan-Peder Andreassen. NIVI er ansvarlig for alle analyser av innsamlet materiale, inkludert løpende problematiseringer og anbefalinger. Ansvarlig konsulent i NIVI Analyse har vært Geir Vinsand. Sandefjord, 20. desember 2019 1 - NIVI Analyse AS INNHOLD HOVEDPUNKTER ................................................................................................. 3 1 METODISK TILNÆRMING ........................................................................ 6 1.1 Bakgrunn og formål ............................................................................. 6 1.2 Problemstillinger .................................................................................. 6 1.3 Definisjon av interkommunalt samarbeid ............................................ 7 1.4 Gjennomføring og erfaringer ............................................................... 8 1.5 Rapportering .......................................................................................
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Regionalt Planforum 01.12.2020 Sak 1: Lavangen Kommune
    Regionalt planforum 01.12.2020 Sak 1: Lavangen kommune – planprogram kommuneplanens samfunnsdel og planstrategi Sted: Digitalt på teams Tid: 01.12.2020, 10.00 Møteleder: Anne Øvrejorde Rødven Referent: Karoline Jacobsen Kvalvik Deltakerliste Anne Øvrejorde [email protected] Arealplanlegger, Troms og Finnmark Rødven fylkeskommune Karoline [email protected] Samfunnsplanlegger, Troms og Jakobsen Kvalvik Finnmark fylkeskommune Lone Alien [email protected] Seniorrådgiver plan, Fylkesmannen i Høgda Troms og Finnmark Markus Torstad [email protected] Kartverket Astrid Lende [email protected] Mattilsynet, region Nord, avdeling Einevoll Finnmark Anita [email protected] Senioringeniør, Norges vassdrags- og Andreassen energidirektorat (NVE) Ole Remi [email protected] Rådgiver, samferdsel, Troms og Hausner Finnmark fylkeskommune Mariann Lisbeth [email protected] Statens vegvesen Larsen Randi Ødegård [email protected] Kulturarv, Troms og Finnmark fylkeskommune Silje Hovdenak [email protected] Sametinget Lavangen Hege Rollmoen [email protected] Ordfører kommune une.no Erling Hanssen [email protected] Kommunedirektør une.no Ingrid Hammer [email protected] Personalsjef/assisterende une.no kommunedirektør Christian [email protected] Prosjektleder for plan og næring Ekeland mmune.no Bror Myrvang [email protected] Bedriftskompetanse 1 Møtereferat • Møteleder ønsket velkommen • Praktisk info • Opprop og presentasjon av de enkelte deltakerne Innledning v/Lavangen kommune Ordfører - Glad for at vi har fått tid i regionalt planforum. Det er viktig for Lavangen kommune å hente innspill til innhold og prosess. Vi har sendt fra oss et dokument som er uten tung prestisje. Men vi (politikerne), har vært involvert i prosessen gjennom et politisk verksted. Politikerne setter pris på å få være med i prosessen, - Det er viktig for oss å få innspill, på både det som butter imot og det vi kan gjøre bedre.
    [Show full text]
  • Sommersnadder
    SommerSnadder | Mat | Opplevelser | Natur | Opplevelser | Mat Foto: Christer Møller Sommer i Salangen 2021 2 Sommer i Salangen Sommer i Salangen Salangen er et paradis om du vil nyte eller utfordre naturen. Med plassering midt mellom innland og kyst, har Salangen en spennende og variert natur. Høye luftige tinder, fjord- fiske med alle mulige fiskeslag, vassdrag med eventyrlig sjøørretfiske, grotter som kan utforskes, og kilometervis med sykkel- og turstier. Salangsværinger liker seg på kafe. Her finner du koselige plasser for en kopp kaffe, litt søtt å bite i, og en hyggelig prat. Gode matopplevelser kan nytes på en håndfull restauranter og serverings­ steder. Det skal godt gjøres å bli matlei når du kan velge mellom gourmet­ opplevelser, skikkelig husmannskost og smakfull Thailandsk takeaway. Alt du ellers trenger å få tak i, finner du i et variert butikk­ og servicetilbud. Velkommen til Sommer i Salangen! Aktivitetspark i sentrum Strandparken ligger i nær tilknyt­ ning til bobil­ og campingvogn­ oppstillingsplassen i Sjøvegan sentrum. Det betyr at gjester har lett tilgang til apparatene som innbyr til fysisk aktivitet. Anlegget er utviklet til en aktivi­ tetspark med mange muligheter for de som ønsker å drive uorganisert aktivitet. Anlegget er mye brukt av kommunens innbyggere, skolen og barnehagen, lag og foreninger, og ikke minst de mange besøkende. Strandparken er en del av Salangen kommunes nærfrilufts ­ livsanlegg, og tilrettelagt med gapahuk og grillmulighet midt inne i parken. Foto: Salangen kommune Utgiver: Salangen Næringsforening Redaksjonelt innhold: Nordnorsk Kommunikasjon Layout og trykk: Lundblad Media AS Sommer i Salangen 3 Trollstien – ei eventyrlig vandring for store og små Langs Trollstien møter du fantastiske tusser og troll overalt – og de dukker opp der du minst venter det.
    [Show full text]
  • Trapp 1992 4.11-12.12.Pdf (1.616Mb)
    IT 10/93 HAVFORSKNINGSINSTITUTIET SENTER FOR MARINE RESSURSER INTERN TOKTRAPPORT Fartøy: F/F "Michael Sars" Avgang: Tromsø 04.11.92 Ankomst: Bergen 12.12.92 Område: Fjordområder Finnmark-Ryfylke Formål: Kartlegge utbredelse og mengde av brisling og sild Akustiske undersøkelser av sild i Ofotfjorden Miljøovervåking i utvalgte fjordsystemer Deltagere: 4.11-30.11: 30.11-12.12: I. Huse (12.11-17.11) O. Dahl J.H. Nilsen E. Hermansen A. Nødtvedt (4.11-17-11) A.L. Johnsen R. Pettersen O.l. Paulsen I. Røttingen R. Pettersen J. Røttingen Ø. Tangen O.l Paulsen (fra 28.11) Instr.pers: J .E. Nygaard, E. Øvre tveit Gjesteforsker: B. Johanneson (Univ. i Tromsø, hvalobservatør) GJENNO:MFØRING Til biologisk prøvetaking ble det brukt en "Harstad"-trål (16 x 16 fv) med Lindholmen kulekalott-tråldører. Lokalisering av trålstasjoner er vist på Fig l. Følgende mAJ.styrke - lengde relasjon ble benyttet til bestandsberegninger av O-gruppe sild: TS = 20 logL - 71.9 dB (L er lengde på silda). Langs norskekysten forekommer det i tillegg til O-gruppe norsk vårgytende sild også O­ gruppe sild av en del lokale sildebestander. Følgende metodikk er nyttet for å skille O­ gruppe norsk vårgytende sild fra O-gruppen til de andre bestandene: l) Genetiske undersøkelser 2) Ryggvirveltellinger 3) Analyse av otolittkjemer RESULTATER Miljøovervåking av norske fjorder Miljøovervåking av 27 utvalgte fjordområder ble utført etter et standardopplegg som er fulgt siden 1975. På hver stasjon tas det prøve for å få verdier for oksygen, nitrat, nitrit, fosfat og silikat. Det måles også salt og temperatur med CTD-sonde. Stasjonene er vist på Fig 2.
    [Show full text]
  • Vegliste April 2021
    Vegliste 2021 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger April 2021 Troms og Finnmark www.vegvesen.no/veglister Foto: Knut Opeide Statens vegvesen - Vegliste for tømmertransport Bruksklasse, tillatt last og vogntoglengde Troms og Finnmark fylke Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Troms og Finnmark fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, tillatt totalvekt veggruppe og vogntoglengde. Det er åpnet for at modulvogntog type 1 og 2 og 24-metersvogntog kan kjøre på deler av vegnettet som er tillatt for 24 m tømmervogntog. Hvilke veger dette gjelder, står i kolonnen «Tillatt for modulvogntog 1og 2 med sporingskrav», hvor «Ja» betyr at vegen også er tillatt å kjøre med modulvogntog type 1 og 2 og 24-metersvogntog. Tillatt aksellast og totalvekt i kolonnen «Bk/totalvekt» gjelder også for modulvogntog og 24-metersvogntog. Modulvogntog type 1 og 2 skal oppfylle samme sporingskrav som tømmervogntogene. Modulvogntog type 1 og 2 som ikke oppfyller dette kravet, og modulvogntog type 3, kan kun kjøre på vegene som står i vegliste for modulvogntog. Reglene om tømmervogntog, modulvogntog og 24-metersvogntog finnes i forskrift om bruk av kjøretøy § 5-5 nr. 1,2 3 og 7. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen starter.
    [Show full text]
  • 2021-01-21+22 Ekstremværet Frank
    NO. 15/2021 METEOROLOGI Tromsø, 22.04.2021 METinfo ISSN 1894-759X Hendelserapport Ekstremværet Frank 21. og 22. januar 2021 Forfattere: Eirik Mikal Samuelsen, Ola Bakke Aashamar, Gjermund Haugen, Jostein Mamen, Anniken Celine Berger, Trond Lien Innhold Sammendrag 2 Kort beskrivelse 3 Lang beskrivelse 4 Farevarsler 9 Vindkast 10 Kraftige vindkast, gult nivå, Helgeland til Troms, utstedt tirsdag 10 Kraftige vindkast, gult nivå, Nord-Trøndelag, utstedt tirsdag 11 Svært kraftige vindkast, oransje nivå, Namdalen og Sør-Helgeland, oppdatert onsdag 12 Ekstremværet Frank: Ekstremt kraftige vindkast, rødt nivå, Nord-Helgeland til Troms 13 Ekstremværet Frank, rødt nivå, oppdatert sent onsdag og tidlig torsdag 14 Ekstremværet Frank, rødt nivå, oppdatert midt på torsdag 15 Ekstremværet Frank, rødt nivå, oppdatert fredag morgen 16 Svært kraftige vindkast pågår, oransje nivå, nedgradert midt på fredag 17 Ising på skip 18 Moderat ising på skip, gult nivå, Troms, utstedt mandag 18 Sterk ising på skip, oransje nivå, Troms, oppdatert onsdag 19 Observasjoner fra det aktuelle området 20 Fjellstasjoner 22 Sjeldenhet 23 Konsekvenser/Skader/Mediaklipp 24 Konsekvenser i Trøndelag og Nordland 25 Konsekvenser i Troms 27 Oppsummering/konklusjon 31 1 Meteorologisk institutt Oslo Bergen Tromsø Org.nr 971274042 Pb 43, Blindern Allégaten 70 Pb 6314, Langnes [email protected] 0313 Oslo 5007 Bergen 9293 Tromsø www.met.no / www.yr.no T. 480 72 536 T. 480 68 406 T. 480 68 191 Sammendrag Torsdag 21. januar og fredag 22. januar skapte store trykkforskjeller mellom et høytrykk nordøst for Svalbard og et lavtrykk i Nordsjøen et kraftig øst-sørøstlig vindfelt over deler av Trøndelag og Nord-Norge.
    [Show full text]