Sammendrag Av Tomtealternativer I Rana
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen
GUIDE 2017 – magic and real www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA Sarnes I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Gunnarnes Hopseidet Hops orden Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N o E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T R PORSANGER- Store Veidnes Akkar ord U VARANGER- H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a l e Vestertana lv Nordmannset Iordellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falkeellet Rype ord Smør ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden Porsanger orden e Kjerringholmen Akkar ord B Stuorra Gæssejavri Masjokmoen Sørvær Lille -
Serie B 1995 Vo!. 42 No. 2 Norwegian Journal of Entomology
Serie B 1995 Vo!. 42 No. 2 Norwegian Journal of Entomology Publ ished by Foundation for Nature Research and Cultural Heritage Research Trondheim Fauna norvegica Ser. B Organ for Norsk Entomologisk Forening Appears with one volume (two issues) annually. also welcome. Appropriate topics include general and 1Jtkommer med to hefter pr. ar. applied (e.g. conservation) ecology, morphology, Editor in chief (Ansvarlig redakt0r) behaviour, zoogeography as well as methodological development. All papers in Fauna norvegica are Dr. John O. Solem, University of Trondheim, The reviewed by at least two referees. Museum, N-7004 Trondheiln. Editorial committee (Redaksjonskomite) FAUNA NORVEGICA Ser. B publishes original new information generally relevant to Norwegian entomol Arne C. Nilssen, Department of Zoology, Troms0 ogy. The journal emphasizes papers which are mainly Museum, N-9006 Troms0, Ole A. Scether, Museum of faunal or zoogeographical in scope or content, includ Zoology, Musepl. 3, N-5007 Bergen. Reidar Mehl, ing check lists, faunal lists, type catalogues, regional National Institute of Public Health, Geitmyrsveien 75, keys, and fundalnental papers having a conservation N-0462 Oslo. aspect. Subnlissions must not have been previously Abonnement 1996 published or copyrighted and must not be published Medlemmer av Norsk Entomologisk Forening (NEF) subsequently except in abstract form or by written con far tidsskriftet fritt tilsendt. Medlemlner av Norsk sent of the Managing Editor. Ornitologisk Forening (NOF) mottar tidsskriftet ved a Subscription 1996 betale kr. 90. Andre ma betale kr. 120. Disse innbeta Members of the Norw. Ent. Soc. (NEF) will receive the lingene sendes Stiftelsen for naturforskning og kuItur journal free. The membership fee of NOK 150 should be minneforskning (NINA-NIKU), Tungasletta 2, N-7005 paid to the treasurer of NEF, Preben Ottesen, Gustav Trondheim. -
What Can We Learn from Previous Attempts at Master Planning in Norwegian Rural Municipalities?
The European Journal of Spatial Development is published by Nordregio, Nordic Centre for Spatial Development and OTB Research Institute, Delft University of Technology ISSN 1650-9544 Publication details, including instructions for authors: www.nordregio.se/EJSD What can we learn from previous attempts at Master Planning in Norwegian Rural Municipalities? Online Publication Date: 2009-03-11 To cite this article: Helge Fiskaa, ‘What can we learn from previous attempts at Master Planning in Norwegian Rural Municipalities?’, Refereed articles, March 2009, No. 33, European Journal of Spatial Development. URL: www.nordregio.se/EJSD/refereed33.pdf PLEASE SCROLL DOWN FOR ARTICLE 1 What can we learn from previous attempts at Master Planning in Norwegian Rural Municipalities? Abstract This article provides an account of Norwegian master planning in rural municipalities and discusses some of the experiences gained in relation to prevailing and future planning. Examinations of master planning in five rural municipalities conclude – contrary to criticism raised – that such planning was useful for local political practice and development and introduced a long-term strategic element into the thinking of these municipalities. The master plans seem to have balanced broad co-ordination with manageability and the need for both control and flexibility. The municipalities played a leading role in the planning work, and even if cooperation with private actors was limited the plans satisfied private interests. Further examination of these processes indicates -
REVISJONSDOKUMENT Langvatnreguleringen Statkraft
REVISJONSDOKUMENT Langvatnreguleringen Statkraft Energi AS OKTOBER 2016 á $+M1G5?>G*?7L;+>H+HT,?BTB+/L8+B2>/+>T(MT(>/M(H>T+BTLH(B)+2*+HTAQT)(7/BL>>T(MT+HT,+98+GT7B(M*?7L;+>HT,B(T$(>(T ?/T+;>+GT7?;;L>+BT*(H+FTT<(BGT T?/T!'GT / :@=T&1." : 1:" .." .17&:"&: ./ /.&0& : 1: 1 / /:":"1+9& : 1: 1:/: 1 / /:: :"0 :: "& :*(H+BHT T ;(2T T?;;L>+>+GT7B(MT/5(8*HT)Q*+TM187QB+>+T1T7?>G+G5?>+>T,?BT(>/M(H>T?/T2T7?>G+G6?>+>T,?BT5+B7(#9LB(T ;+>GT!'GT)+G8LH>2>/T2>>+)RB+BT(HT*+HTG7(8T/6+>>?;,SB+GTG+A(B(H+TM287QBGB+M1G5?>GAB?G+GG+BT,?BT*+TH?T 7?>G+G6?>+>+ T%H(H7B(,HT0(BT*+E?BTLH(B)+2*+HTH?TG+A(B(H+TB+M2G6?>G*?7L;+>H+BT !'TM28T)+0(>*8+T*+TH?T B+M2G5?>GG(7+>+TA(B(89+8HT T*(/TGHQBT!?B/+T?/TM+B*+>T?M+B,?BTGH?B+TLH,?B*B2>/+BT7>NHH+HTH28T782;(+>*B2>/+BT T>+B/2;+9*1>/+>T +9* %H TT TG?;T)8+T8(/HT,B(<T1T(AB28T T)82BT*+HTG9QHHT,(GHT(HT4 :./"(:*0& &:1 ) :1:"-. //: 18&:(3& :: &.2.//:17'/6:?/T(HT5 "&: &:/:"/:0/ .$0 /::9/::0/"&& :": 0/ 6:,?B*1TOM3T &: : &"&.2 :: 1: 0/.$$: !?BG7T+>+B/1,?BGN>2>/T*?;2>+B+GT(MT ,?B>N)(BT?/T,8+7G2)+8TM(>>7B(,HT;+*TB+/L8+B1>/G(>9+//TG?;T?/GQT)+/B+>G+BTG(<,L>>+HGTGQB)(B0+HT,?BT +7GHB+;MRBT +>>+TB+/L8+B2>/G+M>+>T/5SBTM(>>7B(,HTH29T*+>TG;(BH+T8SG>2>/+>T,?BT,B+;H2*+>GT+>+B/1GNGH+;TG?;T M28T2>>+0?9*+T;+BTLB+/L9+B)(BT7B(,HT,B(TG?8T?/TM2>* T>+B/2<+8*1>/+>T,B+<0+M+BTM1*+B+T(HOT & %,0." :&: 1/::/:0&#$.: $&.$/1:":9&: /:1:"$$&//"&:"&.2 ..&/ ::/: "&.:": "&.: & .2.//: "1/:"&:&0& .1 :":.//:"'1 /.:7:9::7 :.":"!:$+/5+B2>/+>T 8S,H+BT*+B,?BT,B(;T /2&/:&.2 ..&/:G?;T+HHT(MT,2B+TAB2?B2H+B+T0?M+*?<BQ*+BT,?BT+>+B/1A?91H177+>T;?HT T $(>(T7?;<L>+T0(BT,B+;<+HT7B(MTG?<TM28T/2TAB?*L7G5?>GH(AT;2>*B+TG277+BT+>+C/1,?BGN>1>/TB+*LG+BHTM+B*2G7(A2>/T -
Ranavassdraget Etter Fjerning Av Lakseparasitten Gyrodactylus Salaris I 2014 - 2015
Plan for reetablering av lokale fiskebestander i Ranavassdraget etter fjerning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i 2014 - 2015 Fylkesmannen i Nordland 28. juni 2016 Planen beskriver beholdning i genbank av laks- og sjøørretmateriale, produksjons- og utsettingsplan for fiskematerialet og metode for reetablering i Ranavassdraget fram til friskmelding av vassdraget, forhåpentligvis i 2020. Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Veterinærinstituttet, Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Nordland, og i kontakt med koordineringsgruppa for bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris på Helgeland. Innledning Lakseparasitten Gyrodactylus salaris (gyro) ble første gang påvist i Ranaelva i 1975, og i Røssåga og Bjerkaelva i 1980. I 1989 ble det påvist gyro også i Bardalselva og Sannaelva lenger ut i fjordsystemet. I 1993 ble parasitten også funnet i Busteråga (Slettenelva). Etter påvisningene i vassdragene ble det satt i gang bevaringstiltak for å sikre den genetiske variasjonen hos laks i Ranaelva og Røssåga. Genetikk fra stammene ble samlet inn og lagt inn i Statkrafts levende genbank på Bjerka i Hemnes. Det er frosset inn melke av Ranastammen fra 1986. De første familiegruppene av Ranastammen ble tatt inn i 1991, og det er tatt inn materiale i totalt 10 år fra 1991 til 2013. Ranaregionen ble behandlet med rotenon i 2003 og 2004. Det ble startet et reetableringsprogram for regionen i 2005. Strategien i reetableringsarbeidet var først å fortrenge og minimalisere effektene av fremmed fisk i vassdragene, og deretter å etablere flere påfølgende sterke årsklasser basert på store utsettinger av øyerogn med god genetisk bredde. De to første årene ble det derfor satt ut smolt og 1-årig settefisk for å minimalisere effekter av fremmed fisk, mens de store utsettingene besto av øyerogn tilbakeført gjennom årlige utsettinger i Ranaelva nedstrøms Reinforsen i årene 2006-2010 (Moen et al. -
TRULS ØSTBYE (OSTBYE/ OESTBYE) Degrees: MD, MPH, MBA, Phd
DUKE UNIVERSITY MEDICAL CENTER CURRICULUM VITAE Name: TRULS ØSTBYE (OSTBYE/ OESTBYE) Degrees: MD, MPH, MBA, PhD, FFPH (UK) Primary academic department: Department of Community & Family Medicine 2200 West Main Street, Room 622 DUMC 1004006 Durham, North Carolina 27710 Telephone (919) 660-0331; Fax: (919) 684-5108 [email protected] Present academic rank and title: Professor (with Tenure) CFM Director of Global Health Medical Licensure: 1981, Ministry of Health, Norway: general license to practice medicine (1979: passed the US Educational Commission for Foreign Medical Graduates (ECFMG) Examination) Specialty Certification: 1999, FFPH (Fellow, The Faculty of Public Health of The Royal Colleges of Physicians of The United Kingdom) Citizen of: Norway Visa status USA: Permanent Resident Langhaugen Gymnasium 1970-1973 Junior College (Examen Artium) BERGEN, NORWAY Science/ Mathematics Concentration. University of Bergen 1973-1979 Candidatus Medicinae (M.D. equivalent) BERGEN, NORWAY Laudabilis, June 1979 Rana Hospital 1979-1980 Intern (Turnuskandidat) MO I RANA, NORWAY General medicine and surgery Harvard University 1982-1983 Master of Public Health (M.P.H.) BOSTON, MA June 1983 Edinburgh Business School, Heriot-Watt University 1998-2000 Master of Business Adm. (M.B.A.) 1 EDINBURGH, UK June 2000 University of Bergen 1993-2000 Doctor Medicinae (Ph.D. equivalent) BERGEN, NORWAY October 2000 Thesis: The Canadian Study of Health and Aging. Epidemiological investigations with special emphasis on dementia and related factors. Professional training -
Heavily Modified Water Bodies (HMWB)
Report [31/12/2001] Heavily Modified Waters in Europe Case Study on the Beiarelva watercourse Sigurd K. Bjørtuft & Jan-Petter Magnell Statkraft Grøner as, P.O. Box 400, N-1327 Lysaker, Norway Jan Ivar Koksvik Norwegian University of Science and Technology (NTNU), Museum of Natural History and Archaeology, Dept. of Natural History, N- 7491 Trondheim, Norway [contact email: [email protected]] Table of Contents page 1 Preface 4 2 Summary Table 5 3 Introduction 7 3.1 Choice of Case Study 7 3.2 General Remarks 7 4 Description of Case Study Area 8 4.1 Geology, Topography and Hydrology 8 4.2 Socio-Economic Geography and Human Activities in the Catchment 9 4.3 Identification of Water Bodies 10 4.4 Discussion and Conclusions 11 5 Physical Alterations 13 5.1 Pressures and Uses 13 5.2 Physical Alterations 13 5.3 Changes in the Hydromorphological Characteristics of the Water Bodies and Assessment of Resulting Impacts 13 5.4 Discussion and Conclusions 18 6 Ecological Status 20 6.1 Biological Quality Elements 20 6.2 Physico-Chemical Elements 25 6.3 Definition of Current Ecological Status 26 6.4 Discussion and Conclusions 28 7 Identification and Designation of Water Bodies as Heavily Modified 30 7.1 Necessary Hydromorphological Changes to Achieve Good Ecological Status 30 7.2 Assessment of Other Environmental Options 31 7.3 Designation of Heavily Modified Water Bodies 32 7.4 Discussion and Conclusions 33 8 Definition of Maximum Ecological Potential 34 8.1 Determining Maximum Ecological Potential 34 8.2 Measures for Achieving MEP 35 8.3 Comparison -
Environmental Assessment of Ranfjorden, Northern Norway, 2003 Resipientundersøkelse I Ranfjorden 2003
REPORT SNO 4839-2004 Environmental assessment of Ranfjorden, northern Norway, 2003 Resipientundersøkelse i Ranfjorden 2003 Environmental assessment of Ranfjorden, northern Norway, 2003 Resipientundersøkelse i Ranfjorden 2003 NIVA 4839-2004 Preface The present report is produced by the Norwegian Institute for Water Research (NIVA) on behalf of Rana kommune. The main purpose of the study was to document the environmental quality of Ranfjorden, primarily according to eutrophication, so that local authorities of Rana obtained necessary decision basis on whether they should apply for exception from the EU-requirement of secondary treatment of sewage or not. A contract regulating the task was signed between NIVA and Rana kommune in January 2003 (document ref. 02/00360 – 034). Elisabeth Skei has been representing Rana kommune during the work. Roger Velvin at Akvaplan-niva was responsible for the sediment- sampling. Mona Gilstad Hials at Hydra-Vega performed the sampling in cooperation with Akvaplan-niva. She did also all the water-sampling. Thermotolerant coliform bacteria in seawater was analysed by the local food control authorities in Mo i Rana. Arild Sundfjord NIVA was responsible for the Hydrographical and hydrochemical part of the survey, assisted by Tone Kroglund NIVA. Jan Magnusson NIVA is author of the chapter on Hydrograpy and hydrochemistry. Analysis of water samples were done at NIVAs laboratory in Oslo. Brage Rygg NIVA is author of, and responsible for the soft-bottom fauna investigations. Pirkko Rygg, NIVA assisted in the taxa identification. Mats Walday NIVA is author of, and responsible for the investigations of hard bottom communities. He was assisted by Frithjof Moy (co-author) and Lise Tveiten, both NIVA. -
2019 Annual Report | 2019
Annual Report | 2019 1 A word from the CEO | This is Norconsult | Heads for tomorrow u #headsforcareer | #headsforrecruitment | #headsforenvironment | #headsforresponsibility | Selected projects | Our market areas | World-class hospital expertise | Board of Directors’ Report 2019 | Consolidated Financial statements Contents 6,289 4 300 A word from the CEO . 4 Revenues (MNOK) Employees This is Norconsult . 6 MNOK 2019 7 000 4,300 2018 Heads for tomorrow 6 000 3,800 2017 #headsforcareer . 11 3,200 5 000 2016 3,050 #headsforrecruitment . 14 4 000 2015 2,970 #headsforenvironment . 16 3 000 #headsforresponsibility . 22 2 000 1 000 The little big differences 2015 2016 2017 2018 2019 Selected projects . 26 Our market areas . 36 461 World-class hospital expertise . 44 Operating profit (MNOK) Board of Directors’ Report for 2019 . 46 MNOK 500 Consolidated financial statements . 62 400 300 200 Image text front page: Norconsult has provided the engineering design for virtually all disciplines for the renovation of the MAX building in Trondheim, 100 which has achieved the highest possible environmental certification with the design certificate BREEAM Outstanding. Image: Visualis The new E18 motorway between Tvedestrand and Arendal is 22 kilometres long and has four road tunnels, 24 bridges and nine culverts and service tunnels. The new road has saved several minutes’ travelling time and opened several months ahead of schedule. Norconsult has provided the 2015 2016 2017 2018 2019 engineering design for the entire road section, which sets new standards for BIM and digitalisation. Image caption to left: The New Bodø Airport project is one of largest transport contracts ever awarded in Norway. -
Kultiveringsplan for Ferskvannsfisk I Nordland
6-95 ' KULTIVERINGSPLAN FOR FERSKVANNSFISK I NORDLAND Fylkesmannen i Nordland Milj,tvemavdelingen Forsidefoto: Jo Halvard Halleraker Miljøvernavdelingen er den ytre etat for Miljøverndepartementet og dets to direktorat, Direktoratet for naturfor valtning (DN) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Hovedmål for miljøvernvadelingens virksomhet er: 1. Bevaring av truet Nordlandsnatur 2. Bærekraftig utnyttelse av fylkets areal- og naturresurser 3. Helsebringende friluftsliv for alle 4. Rene vassdrag og sjøområder 5. Forsvarlig avfallsbehandling og økt gjennvinning Miljøvernavdelingens virksomhet omfatter bl.a. ulike former for miljøovervåkning og utrednings arbeid. Den utøver myndighet etter en rekke miljøvernlover - som forurensningsloven, natur vernloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven samt lov om motorferdsel i utmark. Miljøvern avdelingen skal også gi råd og informasjon til andre myndigheter samt til publikum og på denne måten være pådriver i miljøvernet i Nordland. FYLKESMANNEN I NORDLAND MILJØVERNAVDELINGEN Adresse: Moloveien 10, 8002 BODØ Rapport nr.: Telefon: 75 53 15 80 6 -1995 Telefax: 75 52 09 77 Rapportens tittel: KUL TIVERINGSPLAN FOR 12.07.1995 FERSKVANNSFISK I NORDLAND Fagområde: Fiskeforvaltning Forfatter( e): Kommune(r): John Haakon Stensli Knut Fossum Kort sammendrag av rapporten: Kultiveringsplanen inneholder en gjennomgang av bestandsstatus og utnyttelse av laks, sjøørret, sjørøye og innlandsfisk i Nordland. Den inneholder også en regionvis gjennomgang av tidligere og eksisterende fiskekultivering, samt pålagte fiskeutsettinger. Planen fastlegger retningslinjer og prinsipper for framtidig kultiveringsvirksomhet. Utvalgte satsingsområder omfatter tiltak som ikke medfører fare for sykdoms spredning og som tar vare på de genetiske ressursene i fiskestammene. Av samme hensyn blir Nordland fylke inndelt i 11 kultiveringssoner, der flytting av fisk ikke vil bli tillatt over sonegrensene. Emneord: 1. Kultivering Ansvarlig signatur: 2. -
Folketelling 1960 Hefte I
NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 108 FOLKETELLING 1960 HEFTE I Folkemengde og areal etter administrative inndelinger Tettbygde strøk i herredene Bebodde øyer Population Census 1960 Volume I Population and Area by Administrative Divisions Densely Populated Areas in Rural Municipalities Inhabited Islands STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1963 Tidligere utkommet Folketellingen 1960: Markedstall. Folketellingen 1950: Første hefte. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hus- samlinger i herredene. Annet » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Kiket, fylkene og de enkelte herreder og byer. Tredje Folkemengden etter hovedyrket i de enkelte kommuner og fylker. Fjerde Oversikt over yrkesstatistikken. Detalj oppgaver for riket. Femte Barnetallet i norske ekteskap. Sjette Personer 15 år og mer etter utdanning. Sjuende Trossamfunn. Åttende Personer født i utlandet. — Fremmede statsborgere. — Bruken av samisk og kvensk. Niende » Husholdningenes sammensetning. Tiende » Boligstatistikk. Population census 1960: Market data. Population census 1950: First volume. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. Second » Population by sex, age and marital status. The whole country, counties, rural municipalities and towns. Third » Population by principal occupation in the rural and town municipalities and counties. Fourth » A survey of statistics on occupation. Detailed figures for the whole country. Fifth » Fertility of marriages. Sixth » Persons 15 years of age or more by education. Seventh » Religious denominations. Eighth » Persons born abroad. — Aliens living in Norway. — Use of Lappish and Quainish. Ninth » Composition of households. Tenth » Housing statistics. Forord Statistisk Sentralbyrå sender med dette ut hefte I med resultater fra Folke- tellingen 1. november 1960. -
Flomsonekart Delprosjekt Røssvoll
Flomsonekart Delprosjekt Røssvoll Ingebrigt Bævre Christine K. Larsen 8 2003 FLOMSONEKART Rapport nr 8/2003 Flomsonekart, Delprosjekt Røssvoll Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfattere: Ingebrigt Bævre, Christine K. Larsen Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 70 Forsidefoto: Utsnitt av kartet for 100-årsflommen Emneord: Ranelva, Røssvoll, flom, flomberegning, vannlinjeberegning, flomsonekart Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no/flomsonekart Desember 2003 Forord Det skal etableres et nasjonalt kartgrunnlag – flomsonekart – for de vassdrag i Norge som har størst skadepotensial. Hovedmålet med kartleggingen er forbedret arealplanlegging og byggesaksbehandling i vassdragsnære områder, samt bedre beredskap mot flom. Denne rapporten presenterer resultatene fra kartleggingen av Ranelva fra Reinforsen til oppstrøms boligområdet på Skonsenghagen, ca 3 km. Grunnlaget for flomsonekartene er flomberegninger og vannlinjeberegninger. En særlig takk til Arnljot Skogheim i Rana kommune, som alltid har stilt velvillig opp for å bidra til å gjennomføre prosjektet. Oslo, desember 2003 Are Mobæk avdelingsdirektør Eli K. Øydvin fung. prosjektleder Sammendrag Det er utarbeidet flomsonekart for 10, 100, 200 og 500-årsflommen i Ranelva fra Reinforsen til oppstrøms boligområdet på Skonsenghagen, en strekning på ca 3 km, samt nedre del av Langvassåga. Området ligger i Rana kommune i Nordland. Grunnlaget for flomsonekartene er flomberegninger og vannlinjeberegninger. Det er foretatt gjennomgang av vannføringskurven på Reinforsen dam. Forholdene ved dammen har stor innvirkning på flomvannstandene i området. Det er beregnet maksimale flomvannføringer og vannstander for 10, 20, 50, 100, 200 og 500- årsflommen. De beregnede flomverdiene gjelder for uregulerte forhold. Det betyr at flomberegningen er utført med forutsetningen om at det ikke overføres vann til Kaldvatnet fra de øvre delene av nedbørfeltet.